Grip 3 Geografi Grunnbok BM (9788211024275)

INGRID VÆRUM LARSEN

GRIP er et læreverk for voksne innvandrere som får opplæring i samfunnsfag,

GRIP 1 Samfunnsfag og naturfag

naturfag og matematikk på grunnleggende nivå. Verket dekker kompetanse-

GRIP 1 Matematikk

målene etter 2., 4., 7. og 10. trinn i læreplanene etter Kunnskapsløftet.

GRIP Innføring i matematikk (Grip 1 og 2 Matematikk for ungdomstrinnet)

GRIP basisfagene!

INGRID VÆRUM LARSEN

GRIP fokuserer på å presentere fagstoff på en enkel måte. Språket er tilpasset voksne deltakere med lite skolebakgrunn fra hjemlandet. Det visuelle uttrykket er ryddig og enkelt, med variert bruk av foto og tegninger. GRIP 3 Geografi gir

GRIP 2 Matematikk

deltakerne basiskunnskaper i geografi og dekker kompetansemålene etter 10.

GRIP 3 Geografi

krefter, klimaendringer, naturressurser, energikilder, befolkningstall, mennesker

GRIP 3 Historie

på flukt og fattigdom.

GRIP 3 Samfunnskunnskap GRIP 3 Naturfag GRIP 3 Matematikk

GRIP digitale ressurser

GRIP 3

GEOGRAFI HISTORIE

Geografi

SAMFUNNSKUNNSKAP

På verkets nettsted finner du GRIP 3 Geografi som digital bok, der deltakeren vil finne støtte i lyd og oversettelser til morsmålet. Læreren finner supplerende oppgavemateriell til nedlasting samt tips til undervisningen.

Forfatteren Ingrid Værum Larsen har lang erfaring med undervisning av voksne innvandrere. Hun har jobbet med fagene norsk, samfunnsfag og engelsk på grunnskole for voksne og med norskopplæring for spor 1-elever. Værum Larsen er for tiden tilknyttet Johannes Læringssenter i Stavanger.

Geografi

Fagnettsted med digitale bøker med arbeidsark til eleven, lærerveiledninger og ekstra oppgavemateriell

trinn i læreplanen. Eksempler på emner: kart og målestokk, jordas indre og ytre

GRIP 3

GRIP 2 Samfunnsfag og naturfag

GRIP 3 Samfunnsfag består av tre bøker:

GRIP digital bok PÅ LETT NORSK

MORSMÅL

BOKMÅL

LYD

GRIP

ARBEIDSARK

Digital

ISBN 978-82-11-02427-5

,!7II2B1-acechf!

BOKMÅL

GRIP 1 Matematikk Arbeidsbok

Samfunnsfag

www.fagbokforlaget.no

Copyright © 2017 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved 1. utgave / 2. opplag 2020 ISBN: 978-82-11-02427-5 Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Grafisk design og omslagsdesign: Amund Lie Nitter Omslagsillustrasjon: Alicja Gapińska Illustrasjoner: ILLUTYPE Bilder og illustrasjoner: se side 183 Forfatteren har mottatt støtte fra Det faglitterære fond.

Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 Faks: 55 38 88 01 E-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no Materialet er vernet etter åndsverkloven.

Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

FORORD GRIP 3 Geografi er skrevet for innvandrere med lite skolebakgrunn som tar grunnskole for voksne. Den er én av tre bøker i samfunnsfag, de to andre er GRIP 3 Historie og GRIP 3 Samfunnskunnskap. Alle de tre bøkene følger Læreplan i samfunnsfag, kompetansemål etter 10. trinn. I den digitale ressursen til hver bok finnes arbeidsark, lærerveiledning og PowerPoint-presentasjoner.

Den primære målgruppen er ungdommer over 16 år og voksne som går i grunnskoleopplæring for voksne.

Verket kan også brukes i ordinær ungdomsskole. Gjennom mitt arbeid som veileder for flerspråklige elever og lærere i ungdomsskolen i Stavanger har jeg møtt mange elever som sliter med språket i lærebøkene sine.

Voksne ønsker og har rett til et komprimert skoleløp. Det har vært en stor utfordring å komprimere stoffet slik at elevene kan komme i mål etter to til tre år i voksenopplæringen. Mitt mål har vært at elevene som arbeider med stoffet i bøkene, skal ha like gode kunnskaper og en like god forståelse som elever som jobber med det samme stoffet i ordinær grunnskole med flere timer til rådighet. En slik komprimering av stoff må likevel føre til at det blir færre detaljer og mindre «kjøtt på beinet», for eksempel i form av konkrete historier om enkeltpersoner eller hendelser. Det er utarbeidet mange arbeidsark til de tre bøkene, og her vil man blant annet finne utfyllende stoff.

GRIP 3 Geografi passer for elever som er på A2/B1-nivå i norsk (tilsvarende nivå 2–3 i læreplan for grunnleggende norsk). Elever på et A2-nivå vil få mange nye ord å jobbe med, både fagbegreper og såkalte mellomfaglige ord eller gråsoneord. Det er viktig at elevene utvider sitt ordforråd parallelt med at de jobber med fagstoffet. Et større ordforråd og bedre fagkunnskaper er viktige både for videre utdanning og for å bli en aktiv medborger. Jeg har valgt å bruke

mange bilder som kan øke forståelsen både av ord og av fagstoff. I tillegg vil elevene også få jobbe med fagstoffet, studieteknikk, norsk grammatikk og tekstskriving på norsk gjennom arbeidsarkene.

Jeg håper du vil få glede av GRIP 3 Geografi, GRIP 3 Samfunnskunnskap og GRIP 3 Historie. Det har vært en utfordrende og spennende reise å lage dem.

Jeg har heldigvis hatt gode støttespillere underveis. En stor takk til Karine Kjekshus Alstad, Øyvind Okkenhaug og Barbara Wójcik i Fagbokforlaget, samt til språk- og fagkonsulent Torodd Lien: Det har vært lærerikt, nyttig og trygt å ha dere med på laget. Takk også til tålmodige og støttende familiemedlemmer og venner som har måttet leve med meg i dette lange «svangerskapet»!

Ingrid Værum Larsen

INNHOLD KART OG MÅLESTOKK ................................. 8

VANNET – EN LIVSVIKTIG RESSURS ...................................91

KART......................................................................................................9

MAT ....................................................................................................98

MÅLESTOKK ...................................................................................14

FISK ................................................................................................. 106

KARTTEGN OG KARTFARGER ...................................................16

TEKNOLOGI OG MATPRODUKSJON .................................. 110

2

MAT I FRAMTIDEN ................................................................... 111

1

INDRE OG YTRE KREFTER ..................20

LANDSKAPET PÅ JORDA FORANDRER SEG........................21

5

JORDAS INDRE KREFTER ...........................................................22

ENERGIKILDER – HVOR

VULKANER.......................................................................................33

KOMMER ENERGIEN FRA? ..................................................... 115

JORDSKJELV ....................................................................................35

FORNYBARE OG IKKE-FORNYBARE

TSUNAMI.........................................................................................36

ENERGIKILDER ........................................................................... 118

JORDAS YTRE KREFTER ..............................................................38

EN BÆREKRAFTIG BRUK AV ENERGI................................ 119

EROSJON ..........................................................................................39

6

LANDSKAPET I NORGE...............................................................48

3

ENERGIKILDER .................................................114

BEFOLKNING ..................................................... 123

BEFOLKNINGSUTVIKLINGEN I VERDEN ......................... 124

VÆR, KLIMASONER

FRUKTBARHETSTALL .............................................................. 127

OG KLIMAENDRINGER ............................. 55

FØDSELSRATE OG DØDSRATE .............................................. 132

KLIMA OG VÆR .............................................................................56

FORVENTET LEVEALDER......................................................... 134

HVORFOR BLIR DET FORSKJELLIG VÆR? ...........................58

BEFOLKNINGENS ALDER ........................................................ 136

SOLA LAGER VIND .......................................................................59

BEFOLKNINGSTALL I ULIKE TYPER SAMFUNN ............ 138

SKYER OG NEDBØR......................................................................60

EN BÆREKRAFTIG BEFOLKNINGSVEKST ........................ 142

KLIMA ................................................................................................62

MENNESKER FLYTTER OG FLYKTER ................................... 147

KLIMA OG VEGETASJON PÅ JORDA......................................67

MENNESKER PÅ FLUKT ........................................................... 152

BEFOLKNINGEN PÅ JORDA

7

– HVOR BOR MENNESKENE? ..................................................76 KLIMAENDRINGER ......................................................................77 FNS KLIMAPANEL .........................................................................79 HVA FØRER KLIMAENDRINGENE TIL? ................................80

4

RIKE OG FATTIGE I VERDEN ........... 157

RIKDOM OG FATTIGDOM ...................................................... 158 ÅRSAKER TIL FATTIGDOM ..................................................... 168 HVORDAN KAN VI REDUSERE FATTIGDOMMEN I VERDEN? ............................................... 174

NATURRESSURSER ....................................... 84

FORNYBARE OG IKKE-FORNYBARE

STIKKORDREGISTER .............................. 181

NATURRESSURSER ......................................................................85

BILDER OG ILLUSTRASJONER .... 183

GEOGRAFI GRIP 3 Geografi er en samfunnsfagbok. Samfunnsfag i skolen består av flere forskjellige fag. Geografi er ett av dem. Ordet geografi er satt sammen av to greske ord: geo, som betyr jorda, og grafein, som betyr å skrive om noe. I geografifaget skriver vi altså om jorda. I denne boka skal du lære mer om hvordan jorda vår er, og hvordan og hvorfor landskapet på jorda forandrer seg. Menneskene beskriver jorda gjennom kart, og det er viktig å lære å lese forskjellige typer kart. Klima og vær er en del av jorda, og dette skal vi også se nærmere på.

Menneskene er en viktig del av jorda. Jorda gir oss ressurser, det vi trenger for å leve. Dette skal vi se på, men vi skal også lære at menneskene ikke alltid bruker ressursene på jorda på en god måte. Vi skal se på hvor menneskene bor på jorda, og hvordan landskap, klima og ressurser er viktige for hvor menneskene bor. Men mennesker på jorda bor ikke alltid på det samme stedet hele livet. Mange mennesker velger å flytte eller må flykte. Dette skal vi lære mer om i bokas nest siste kapittel. Å studere rikdom og fattigdom blant mennesker er også en del av geografifaget. Bokas siste kapittel handler om dette.

11 KART OG MĂ…LESTOKK

oppdager klimakart

ekspedisjon topografisk kart

karttegn

kartfarger

kart

politisk kart

globus koter

mĂĽlestokk GPS

KART De første kartene vi kjenner, er cirka 2500 år gamle. Det var mange feil på gamle kart fordi menneskene ikke kjente til store deler av verden på den tiden da de laget kartene.

Det er nyttig å lære seg å lese og forstå forskjellige typer kart. I dette kapitlet skal vi se nærmere på disse spørsmålene: • Når kom de første kartene?

• Når og hvorfor begynte kartene å bli bedre?

• Hva er målestokken til en tegning eller et kart?

• Hva betyr de forskjellige tegnene og fargene på et kart?

Dette gamle verdenskartet er laget av en tysker i 1492, men det er laget ut fra en geografibok som grekeren Ptolemaios skrev cirka 200 år før Kristus. Finner du Afrika på kartet? Europa og Asia?

GEOGRAFI

9

Fra 1400-tallet og framover reiste mange oppdagere fra Europa til andre deler av verden, blant annet til Amerika og Asia. Et eksempel på en slik oppdager er portugiseren Ferdinand Magellan (1480–1521). Han dro over Atlanterhavet og sørover langs kysten av Sør-Amerika. I 1520 seilte han rundt sørspissen av Sør-Amerika og inn i Stillehavet og oppdaget nytt land og nye områder. I 1522 ble denne ekspedisjonen den første til å seile rundt hele jorda. På 1800-tallet og tidlig på 1900-tallet dro også europeere til de indre delene av Afrika og til Antarktis. Disse oppdagerne oppdaget og utforsket nye områder og tok med seg den nye informasjonen til karttegnere i Europa. Kartene ble derfor bedre og bedre.

Kristoffer Columbus var en viktig oppdager. I 1492 seilte han over Atlanterhavet med tre skip. Reisene til Columbus og andre oppdagere gjorde at europeiske karttegnere fikk kunnskap om Amerikas geografi.

Denne tegningen viser møtet mellom to av de mest kjente oppdagerne i Afrika: David Livingstone og Henry M. Stanley. Oppdagernes reiser inn i Afrika gjorda at karttegnere kunne lage bedre kart også av Afrikas indre områder.

10

GEOGRAFI

VI HAR ULIKE TYPER KART Det finnes mange ulike typer kart. Et klimakart viser for eksempel hvordan klimaet er i forskjellige områder på jorda. Et politisk kart viser land og landegrenser, og et veikart viser store og små veier i et område. Når vi går på tur i fjellet, bruker vi et topografisk kart. Et slikt kart viser hvordan terrenget er. Det viser høyder, elver, sjøer og vann, veier og vegetasjon. Med vegetasjon mener vi alle plantene som finnes i et område.

En liten del av et bykart for Bangkok

En liten del av et turkart over Nordmarka i Oslo

Dette er et befolkningskart som viser cirka hvor stor befolkning verdens land har.

Landene med den mørkeste blåfargen har en befolkning på over 50 millioner mennesker.

GEOGRAFI

11

Et kart kan vise en liten del av jorda, for eksempel en by, eller det kan vise et helt land eller en verdensdel. Et verdenskart viser hele jorda.

Saudi-Arabia

Sudan

Eritrea Keren

Massawa

Asmara Adi Quala

Dekemhare

Yemen

Etiopia

Dette kartet viser landet Eritrea med de viktigste byene.

Dette kartet viser Europas land.

ALLE KART BLIR LITT FEIL Jorda er rund. En globus er derfor den beste modellen av jorda. På en globus får alle steder på jorda riktig størrelse, og avstanden mellom forskjellige steder blir også riktig.

Jorda er rund, men vi lager kart på flate papirark. Derfor blir kartene litt feil.

12

GEOGRAFI

Siden jorda er rund, blir alle flate kart litt feil. Feilene blir større når vi skal ha et kart over store områder, for eksempel et kart som viser hele jorda. På et kart over et lite område, for eksempel et bykart, blir det ingen store feil.

Dette er et vanlig verdenskart som vi bruker i dag.

På dette verdenskartet er formen på landområdene riktig, men størrelsen på områdene er feil. Landene i nord er mye større på kartet enn i virkeligheten.

Dette kartet viser for eksempel at Nord-Amerika er like stort som Afrika, men i virkeligheten er Afrika tre ganger så stort som Nord-Amerika. Et annet eksempel er Kina og Grønland. På kartet er Grønland større enn Kina.

I virkeligheten er Kina fire ganger så stort som Grønland.

GEOGRAFI

13

MÅLESTOKK Bildet til venstre viser en arkitekt som tegner et nytt hus.

Dette huset skal være 12 meter langt og 8 meter bredt.

Arkitekten kan selvfølgelig ikke lage en tegning som er 12 meter lang og 8 meter bred. Tømrerne som skal bygge huset, kan heller ikke bruke en så stor tegning.

Derfor lager arkitekter tegningene mindre. Det kaller vi å forminske en tegning. «Å forminske» betyr å gjøre mindre. Men det er veldig viktig at arkitektene forminsker tegninger helt riktig, slik at huset blir riktig når tømrerne bygger.

En arkitekt bruker ofte en målestokk på 1 : 50 når han eller hun lager tegningene til tømrerne. Målestokk 1 : 50 betyr at 1 centimeter på tegningen er 50 centimeter i virkeligheten. Når tømreren ser at et rom på tegningen er 12 centimeter langt og 6 centimeter bredt, vet han at rommet skal være 6 meter langt og 3 meter bredt i virkeligheten (12 x 50 = 600 centimeter, 6 x 50 = 300 centimeter).

14

GEOGRAFI

MÅLESTOKK PÅ KART Vi må også forminske kart. Et verdenskart må vi forminske veldig mye.

Et verdenskart av typen vi har i klasserommet, kan ha en målestokk på 1 : 22 000 000. (Vi leser én til 22 millioner.) 1 centimeter på dette kartet er altså 22 millioner centimeter i virkeligheten. Vi sier at dette kartet har veldig liten målestokk. Et kart med liten målestokk viser et stort område på jorda.

Verdenskartet viser ikke mange detaljer. Det har liten målestokk og viser et stort område. Turkartet viser mange detaljer. Det har stor målestokk og viser et lite område.

Hvis du skal gå en fottur i Norge, trenger du et kart med stor målestokk.

Du trenger et kart som viser mange detaljer, for eksempel elver og bekker, vann og små og store fjell.

GEOGRAFI

15

KARTTEGN OG KARTFARGER Kart har mange forskjellige karttegn og kartfarger. Du vil finne en forklaring på hva de forskjellige karttegnene betyr, på nesten alle kart. En tegning av et fly på et kart vil for eksempel bety en flyplass, en rød strek kan for eksempel betyr en grense eller en vei.

Byer og tettsteder. Øvrige karttegn

> 10 000 innb.

Veier. Jernbane Motorvei

2 000–10 000 innb.

Hovedvei

200–2 000 innb.

Annen viktig vei

< 200 innb.

Jernbane

Kirke Grenser Flyplass 1 463

Riksgrense

Høyde over havet i meter

Fylkesgrense

Noen tegnforklaringer for et verdenskart

Et kart kan ha forskjellige farger. Mange

Tegnforklaring turkart

kart har også en forklaring på hva fargene

Skog

på kartet betyr. Blå farge betyr ofte sjø,

Tregruppe Dyrket mark

mens grønn eller brun farge kan bety

Myr

forskjellige ting. På et topografisk kart av

Stor elv

typen vi bruker på tur, betyr grønn farge skog, og gul farge betyr et åpent område, for eksempel en åker.

Mindre elv, bekk 377

Terrengpunkt Kommunal vei Tettbebyggelse Stor bygning Gård Andre bygninger Merket sti, gang-, sykkelvei Kystlinje. Dybdekurver.

10 m dybdeområde

Noen tegnforklaringer for et turkart

16

GEOGRAFI

KOTER VISER HVOR BRATT TERRENGET ER På dette turkartet er målestokken 1 : 50 000. Det er vanlig på mange norske turkart.

Det betyr altså at 1 centimeter på kartet er 50 000 centimeter i virkeligheten. 50 000 centimeter er det samme som 500 meter. Når du skal gå en tur, kan du måle på kartet og se 1000 m

hvor langt det er dit du skal gå.

Når du skal gå en tur i fjellet, er det også veldig viktig at du vet hvor bratt terrenget er. På turkartet over ser du noen brune streker. Disse strekene kaller vi koter. Det er viktig å se på avstanden mellom disse kotene når du går i fjellet.

Hvis kotene ligger veldig tett sammen, er terrenget veldig bratt. Da kan du ikke gå der. Hvis avstanden mellom kotene er ganske stor, er ikke terrenget så bratt, og du kan velge å gå den veien.

250 m 200 m 150 m 100 m 50 m 0m

Avstanden mellom kotene kaller vi ekvidistanse. Ekvidistansen viser høydeforskjellen mellom kotene. På et turkart med målestokk 1 : 50 000 er ekvidistansen vanligvis 50 meter.

GEOGRAFI

17

Hvis du liker å gå i fjellet, er det også viktig at du lærer deg å bruke kompass sammen med kartet. Kompasset hjelper deg å finne riktig retning, også hvis det er dårlig vær og du ser lite.

GPS – GLOBAL POSITIONING SYSTEM En GPS får signaler fra mange satellitter oppe i verdensrommet. Disse signalene gjør at en GPS kan fortelle hvor du er på jorda. I dag har mange mennesker mobiltelefon med GPS, og de bruker for eksempel Google Maps når de skal finne fram til et sted. Mange biler har også GPS. Folk bruker ofte GPS for å finne fram, og folk som går tur i fjellet, kan også bruke GPS for å finne ut nøyaktig hvor de er. Hvis du skal ut på fjelltur, er det ikke smart å ha bare GPS med seg.

En GPS kan gå tom for strøm. Noen steder klarer den heller ikke å få signaler fra nok satellitter. Derfor er det viktig å ha med seg kart og kompass også.

18

GEOGRAFI

OPPSUMMERING • De eldste kartene vi kjenner, er cirka 2500 år gamle. Kartene ble bedre og bedre, spesielt fra 1400-tallet. Da reiste mange oppdagere ut fra Europa og til andre steder. Karttegnere fikk ny informasjon og klarte å tegne bedre og bedre kart.

• Alle kart blir litt feil fordi jorda er rund og kart er flate. Kart som viser store områder på jorda, får mange feil.

• Når vi lager et kart over et område, blir kartet mye mindre enn området er i virkeligheten. Vi må forminske kartet, vi gjør det mindre. Målestokk forteller hvor mye vi forminsker. Et verdenskart kan ha en målestokk på 1 : 20 000 000.

Det betyr at 1 centimeter på kartet er det samme som 20 000 000 centimeter (= 200 000 meter) i virkeligheten.

• Et kart har mange forskjellige farger og tegn. Dette tegnet, , kan bety en liten by eller et hus på to forskjellige kart. Kartet du bruker, skal ha en forklaring som sier hva fargene og tegnene betyr.

• Mange mennesker bruker GPS i dag. En GPS får informasjon fra mange satellitter oppe i verdensrommet. Derfor kan GPS-en fortelle deg hvor du er, eller hvor et sted ligger.

1 Snakk sammen om disse viktige ordene i kapitlet: oppdagere, utforsket, politisk kart, topografisk kart, globus, feil på kart, målestokk, karttegn, kartfarger, koter, ekvidistanse, kompass, GPS.

2 Snakk sammen og forklar hverandre hva dere ser på bildene i dette kapitlet. Snakk sammen og svar på spørsmålene på side 9.

GEOGRAFI

19

2 INDRE OG YTRE KREFTER

landskap

indre krefter

mantel

magma

platebevegelser vulkan forvitring

lava

foldefjell

jordskjelv flyttblokk

ytre krefter

jordskorpe

jordskorpeplater

dyphavsgrop

tsunami morene

kulturlandskap

erosjon

forkastning isbre

naturlandskap

LANDSKAPET PÅ JORDA FORANDRER SEG Det er mange forskjellige landskap på jorda, for eksempel fjellandskap, slettelandskap, ørkenlandskap og øylandskap. Men landskapene på jorda har ikke alltid vært slik de er i dag. Jorda er cirka 4,5 milliarder år gammel, og landskapene har forandret og utviklet seg hele tiden. Det er forskjellige krefter som forandrer landskapet, og noen av forandringene tar veldig lang tid. Vi kan dele kreftene inn i indre og ytre krefter. Jordskjelv og vulkanutbrudd er eksempler på jordas indre krefter. Vann, is og vind er eksempler på jordas ytre krefter.

Jordas indre og ytre krefter forandrer ikke bare landskapene på jorda. De påvirker også livet til mennesker, dyr og planter. Det opplever blant annet mennesker som lever i områder hvor det er vulkaner og jordskjelv.

Hvilke ytre krefter ser du på dette bildet?

I den første delen av kapitlet skal vi finne svar på disse viktige spørsmålene: • Hvilke lag er jorda bygd opp av, og hvordan er disse lagene?

• Hva er jordskorpeplater, og hvordan er disse platene med på å forandre landskapet på jorda?

• Hvordan blir det laget nye fjell?

• Hvorfor kommer det jordskjelv, vulkanutbrudd og tsunamier?

• Hva kan jordskjelv, vulkanutbrudd og tsunamier føre til? Er det mulig å vite når det kommer jordskjelv, vulkanutbrudd og tsunamier?

GEOGRAFI

21

INGRID VÆRUM LARSEN

GRIP er et læreverk for voksne innvandrere som får opplæring i samfunnsfag,

GRIP 1 Samfunnsfag og naturfag

naturfag og matematikk på grunnleggende nivå. Verket dekker kompetanse-

GRIP 1 Matematikk

målene etter 2., 4., 7. og 10. trinn i læreplanene etter Kunnskapsløftet.

GRIP Innføring i matematikk (Grip 1 og 2 Matematikk for ungdomstrinnet)

GRIP basisfagene!

INGRID VÆRUM LARSEN

GRIP fokuserer på å presentere fagstoff på en enkel måte. Språket er tilpasset voksne deltakere med lite skolebakgrunn fra hjemlandet. Det visuelle uttrykket er ryddig og enkelt, med variert bruk av foto og tegninger. GRIP 3 Geografi gir

GRIP 2 Matematikk

deltakerne basiskunnskaper i geografi og dekker kompetansemålene etter 10.

GRIP 3 Geografi

krefter, klimaendringer, naturressurser, energikilder, befolkningstall, mennesker

GRIP 3 Historie

på flukt og fattigdom.

GRIP 3 Samfunnskunnskap GRIP 3 Naturfag GRIP 3 Matematikk

GRIP digitale ressurser

GRIP 3

GEOGRAFI HISTORIE

Geografi

SAMFUNNSKUNNSKAP

På verkets nettsted finner du GRIP 3 Geografi som digital bok, der deltakeren vil finne støtte i lyd og oversettelser til morsmålet. Læreren finner supplerende oppgavemateriell til nedlasting samt tips til undervisningen.

Forfatteren Ingrid Værum Larsen har lang erfaring med undervisning av voksne innvandrere. Hun har jobbet med fagene norsk, samfunnsfag og engelsk på grunnskole for voksne og med norskopplæring for spor 1-elever. Værum Larsen er for tiden tilknyttet Johannes Læringssenter i Stavanger.

Geografi

Fagnettsted med digitale bøker med arbeidsark til eleven, lærerveiledninger og ekstra oppgavemateriell

trinn i læreplanen. Eksempler på emner: kart og målestokk, jordas indre og ytre

GRIP 3

GRIP 2 Samfunnsfag og naturfag

GRIP 3 Samfunnsfag består av tre bøker:

GRIP digital bok PÅ LETT NORSK

MORSMÅL

BOKMÅL

LYD

GRIP

ARBEIDSARK

Digital

ISBN 978-82-11-02427-5

,!7II2B1-acechf!

BOKMÅL

GRIP 1 Matematikk Arbeidsbok

Samfunnsfag

www.fagbokforlaget.no