Jon Bojer Godal
Geitbåten som system
BÅTAR I MØRE OG ROMSDAL BAND 3
DEI GAMLE FORSTO MYKJE 2
Jon Bojer Godal
Geitbåten som system
Båtar i Møre og Romsdal band 3
Dei gamle forsto mykje 2
Copyright © 2021 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved
1.utgåva / 1. opplaget 2021
ISBN: 978-82-450-3505-6
Grafisk produksjon: John Bergen Grieg
Sats: Type-it AS, Trondheim
Omslagsdesign ved forlaget
Bilete på omslag og for- og baksats: Forfattaren
Alle utgjevnadene om båtar i Møre og Romsdal, «Å tenkje geitbåt og byggje ein – Båtar i Møre og Romsdal band 1» og «Tradisjonsbåtar i Møre og Romsdal – Båtar i Møre og Romsdal band 2» og «Geitbåten som system – Båtar i Møre og Romsdal band 3» er gjevne ut i samarbeid med Nordmøre museum. Dette museet og med si avdeling Geitbåtmuseet i Halsa har vore fagleg ramme for mykje av det arbeidet som ligg til grunn. Utan den hadde arbeidet neppe vore mogleg.
Spørsmål om denne boka kan rettast til: Fagbokforlaget
Kanalveien 51 5068 Bergen
Tlf.: 55 38 88 00 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no
Materialet er verna etter åndsverklova. Utan uttrykkjeleg samtykke er eksemplarframstilling berre tillate når det er heimla i lov eller avtale med Kopinor.
Skjasserigg/marinesegl/luggerrigg
Masfjordbåt,
Kapittel
Kapittel 9
Urtype og avleggjarar eller tilpassing til naturvilkår? 167
Variasjonar over eit tema 167
Variant eller type ..................................................... 168
Endring eller mangel på data? ............................... 169
Åfjordsbåten 170
Snidbetningen .......................................................... 170
Er det tilpassing til vêr ............................................ 171
Kapittel 10
Båtar i bruk ................................................................ 173
Stort tema ................................................................. 173
Sikte og prøve nybåt 173
Å kunne bruke er ikkje berre eitt handgrep ........ 178
Å bruke båt krev kunnskap .................................... 178 Å ro 180
Årene er viktige ....................................................... 180
Ulike takter............................................................... 184
Å segle 185
Segleteknikk ............................................................. 186
Lårsegletr – tryggast i kastevind og tullvind 188
Bruksbåtar 189
Å kaste ...................................................................... 190
Å fiske med trøe 191
Å fiske med garn 191
Å rigge garn.............................................................. 193
Å fiske med line 194
Å føre 195
Kapittel 11
Tilpassing til føremål (kategori) ........................ 205
Intensjonar lagt i båt 205
Allsidig bruksbåt 206
Føringsbåt ................................................................
Skauebåten 231
Hovudmål ................................................................ 232
Fyring for sildefiske ................................................. 232
Hovudmål 233
Stifett (stegfatt) 233
Søfjordsgeitbåt 234
Hovudmål ................................................................ 235
Snidbetning .............................................................. 235
Meir saging og mindre hogging i åfjordsbåten ... 236
Hovudmål 238
Ei tid med famling mot enklare byggjemåtar 238
Trerøring, mellomtype, Romsdalsmuseet ............ 238
Hovudmål 238
Mellomtype, trebandsfæring på Åndalsnes 239
Hovudmål ................................................................ 239
Færing frå Hamnes. Eksperiment og mellomtype –på vegen mot lystring? ............................................ 240
Hovudmål 240
Fjølabåt 241
Lysterfæring frå Romsdal ....................................... 244
Hovudmål 244
Saltrøbåt (lystring)
Båt eller? 248 Andre farkostar enn båt i snever forstand 248
Eikje/øykje Stokkebåt frå Orkla ............................ 248 Hovudmål 248
Svar på eit behov 248
Kunte, flatbotning, pram .......................................
Spellkunte, flatbotna pram for orkastnot
Kapittel
likskap og brorskap som vilkår for båt-tradisjon
om vi på nytt gjekk, rodde, segla og tala saman?
Å tenkje båten …
Forord til Jon Godal og Gunnar Eldjarn
Da direktør Svein Molaug ved Norsk Sjøfartsmuseum og Marit Øvrebø i Norsk kulturråd midt på 1980-tallet klarte å skaffe finansiering til Jon Godals og Gunnar Eldjarns serie Åfjordsbåten og Nordlandsbåten, var de også med på å legge grunnlaget for en bokserie som skulle vise seg å bli referanselitteratur i studiet av norske båtbyggertradisjoner. De fire bindene som kom til i løpet av årene 1988–90, har fått stor utbredelse og er blitt sentrale kilder for forståelsen av norske tradisjonelle bruksbåter. Denne boka – som konsentrerer seg om geitbåten – kan sees som en videreføring og foreløpig avslutning av dette viktige arbeidet.
Det er naturlig å se hele denne bokserien som resultatet av en større satsing på dokumentasjon og forskning, rettet mot håndverk og materiell kultur, som ble startet på denne tiden. Sentralt i organiseringen av dette arbeidet sto Håndverksregisteret. Det ble stiftet i 1987 med hovedkontor på Maihaugen, men med dokumentasjonsprosjekter over hele landet og innenfor mange ulike, truede håndverk. Gjennom å kartlegge gjenværende utøvere av utdøende håndverk og å dokumentere håndverksprosessene med foto, film og intervjuer med utøverne skulle man sikre seg best mulig grunnlag for videreføring av kunnskapen. Ved å finansiere stipendiater som ble satt i lære hos dyktige utøvere, skulle selve kunnskapen overføres til nye generasjoner og dermed bevares.
Jon Godal sto hele tiden sentralt i dette arbeidet, og hans arbeidsmåte skulle bli førende for Håndverksregisterets virksomhet. Begrepet han lanserte, handlingsbåren kunnskap, innebar en helt ny tilnærming til bevaringsarbeidet. I bunnen av denne tilnærmingen lå en større åpenhet overfor utøverne enn tidligere forskning hadde vist. Ved bokstavelig talt å rykke nærmere inn på hånd-
verkeren og sette seg bedre inn i den sammenhengen arbeidsprosessen inngikk i, oppnådde man en dypere forståelse enn ved den tradisjonelle avstandsbetraktningen som hadde preget mye av den tidligere dokumentasjonen og forskningen. Bevisst eller ubevisst lå det en høyere grad av respekt for utøveren. Det var ikke lenger den allvitende forskeren som steg ned til folket. Snarere ble rollene byttet om, slik at dokumentatoren ble læregutten som lyttet.
Denne holdningen er selve forutsetningen for den nye innsikten som denne bokserien bringer oss. For den som legger til side sine forutinntatte holdninger og konklusjoner og setter seg ned og lytter, oppdager snart nye problemstillinger og nye forklaringer. Og ut fra denne innsikten trer det etter hvert fram kunnskap som tidligere dokumentatorer har gått glipp av. Kunnskapen omfatter hele prosessen, fra vandring i skog og fjell i jakten på høvelige materialer, med kriterier for valg av emner, til uthenting og forbehandling, ofte med overleverte begrunnelser for materialvalget, eller egne erfaringer, fortellinger om andre båtbyggere og deres arbeidsteknikker. Og de mange og ulike heimelsmennene blir tydelige for oss i likheter og forskjeller. Slik trer også den bakenforliggende tradisjonen etter hvert fram.
Den handlingsbårne kunnskapen viser seg tydelig i arbeidet i båtverkstedet. Arbeidsplassen, verktøyet og ikke minst arbeidsrytmen, de balanserte bevegelsene i håndteringen av øks og høvel, så innøvde at de nærmest flyter av seg selv. En prosess der båtbyggeren hele tiden i møtet med materialene løpende aktiviserer nedarvet kunnskap og egne erfaringer på en måte som gjør ham selv til en levende del av tradisjonen, og arbeidet til en skapelsesprosess, ja, til et ritual.
I båtbyggingen materialiseres denne sammensmeltingen av utøver og båt i de ulike systemene for målsetting, der øyemål blir like viktig som målestaver, og der båtbyggerens egen kropp brukes til avsetning av tommer og favner. Samtidig ligger det logiske og komplekse målesystemer til grunn for konstruksjonene, og disse er også knyttet til kroppsmålene. Redegjørelsen for disse systemene og for deres tilpasning til skiftende tiders «offisielle» standardmål er viktig lærdom. Det er nettopp den komplekse båten som framstilles, med sine målepunkter, formler og brøker. Tall som for oss vanlige lekfolk er vanskelige å tolke, men som umiddelbart framkaller bilder og former i båtbyggerens hode.
Den store styrken ved dette arbeidet er nettopp at det bygger på et samspill mellom dokumentasjon, deltakelse og utprøving, der Gunnar Eldjarn som båtbygger har en viktig rolle, mens Jon Godal fører ordet. Som de selv skriver, har de «famlet seg fram». I den formuleringen ligger
det en ydmykhet og respekt overfor tradisjonsbærerne. Det er denne åpenheten som har gjort dem i stand til å tyde kodene, til å tenke båten.
Å tenkje båten og så blir han til, skriver de. Det ligg ein tanke bak. Den tanken er det vi skal ha tak i. Difor tek vi vare på ting. Dei er i samlingane for å kunne fortelje.
Dermed setter de også et museumsperspektiv på sitt arbeid. Men denne bokserien vil bli grunnleggende litteratur langt utover museenes biblioteker. Med denne boka har Jon og Gunnars arbeidsform fortsatt å være plog som bryter ny mark. Det har brakt forskningen rundt norske båtbyggertradisjoner et langt steg framover. Det vil mange takke dem for i framtiden.
Olav Aaraas
(fhv. direktør Norsk Folkemuseum og Norsk maritimt museum)
Fig. 0.1 Mykje av stoffet i denne boka har utgangspunkt i kontakt med tradisjonsberarar. Bildet syner samsegling med Oskar Rotvær og to eldre sjøulkar. Oskar dreiv havsjøen med geitbåt til i 1950-åra.
Denne boka set geitbåten inn i ulike samanhengar. Geitbåten representerer ein måte å rekne og måle på. Vi kallar det gjerne posisjonsbyggjeri. Geitbåtbyggjaren held seg ikkje til plane projeksjonar, men til koordinatar i ein romleg abstraksjon.
Geitbåten står for eit omfattande system av storleikar. Vi har ikkje tal på kor mange. Det er glidande overgangar frå dei minste til dei største. Hovudstorleikane er trebandsfæring (to par årer), melfæring (to par årer og midtirom = mel), trerøring (tre par årer), fyring (fire par årer), femring (fem par årer), seksring (seks par årer), sjurøring (sju par årer), åttring (åtte par årer) og sambøring, som er ein stor føringsbåt.
Båtane kan vera tilpassa ulike føremål, og det kan vera meir eller mindre tydeleg kva dette er. Vanlege brukstilpassingar er desse: ærendsbåt, allsidig bruksbåt, kastarbåt (for fiske med snøre), skyssbåt, linebåt, sildegarnsbåt, torskegarnsbåt, sildenotbåt, aurenotbåt, føringsbåt, kyrkjebåt og krøtterbåt. Det har jamvel funnest ein særskild slags båt for frakting av lik.
Båtane står også i ein kulturgeografisk samanheng. Ytre vilkår, skog, hav, vêr og tradisjon spelar inn på denne. Jamvel hus og gjenstandar som høyrer saman med båtar og sjøfart, er delar av systemet båt
Ved denne store kompleksiteten blir geitbåten ståande som ein perspektivgjevar som andre båttypar kan sjåast i lys av. Det er neppe nokon andre som er så komplette som geitbåten, men alle har i seg eitt eller fleire element av tilsvarande karakter. Såleis er boka aktuell for alle som interesserer seg for tradisjonsbåtar.
God lesnad!
ISBN 978-82-450-3505-6