Issuu

Per Gunnar Disch Gro Lorentzen Anders Midtsundstad (red.)

AKTIV OMSORG

SAMSPILL MELLOM KULTUR, AKTIVITETER, HELSE OG TRIVSEL

Anders Midtsundstad

AKTIV I EGET LIV MULIGHETER PÅ ULIKE LIVSARENAER FOR MENNESKER MED UTVIKLINGSHEMMING

DELTAKELSE PÅ FRITIDEN PERSPEKTIVER PÅ FRITIDSDELTAKELSE FOR MENNESKER MED UTVIKLINGSHEMMING

Anders Midtsundstad

FRITID MED BISTAND En metode for å støtte sosial inkludering

Anders Midtsundstad Aktiv i eget liv Muligheter på ulike livsarenaer for mennesker med utviklingshemming (2016)

Den store bredden av frivillige organisasjoner spiller en viktig rolle i Norge. Lag og foreninger fremmer gode holdninger og verdier, og kan være brobyggere mellom ulike grupper. Denne boken viser hvordan frivillig og kommunal sektor sammen kan utløse ressurser som har positiv innvirkning for kommunens innbyggere. Det må legges til rette for en aktiv lokal frivillighetspolitikk. Det innebærer å skape møteplasser for dialog, planlegging og samhandling. Forfatterne gir eksempler på hvordan slikt samarbeid kan organiseres, og reflekterer rundt hvordan morgendagens tjenestetilbud kan utformes i samarbeid mellom ansatte i kommunen, enkeltfrivillige og frivillige organisasjoner. Boken retter seg mot studenter i helse-, sosial- og kulturfaglige utdanninger. Den kan også brukes som et verktøy for kommuner og frivillig sektor i deres arbeid med å legge til rette for at mennesker som trenger praktisk bistand, får mulighet til å ha en aktiv tilværelse sammen med andre.

Anders Midtsundstad og Trond Bliksvær (red.) Deltakelse på fritiden Perspektiver på fritidsdeltakelse for mennesker med utviklingshemming (2015)

Anders Midtsundstad Fritid med bistand En metode for å støtte sosial inkludering (2013)

FRIVILLIGHET

Anders Midtsundstad og Trond Bliksvær (red.)

Per Gunnar Disch, Gro Lorentzen og Anders Midtsundstad (red.) Aktiv omsorg Samspill mellom kultur, aktiviteter, helse og trivsel (2017)

Gro Lorentzen og Anders Midtsundstad (red.)

Tidligere utgitt i samme serie

Gro Lorentzen og Anders Midtsundstad (red.)

FRIVILLIGHET NYE FORMER FOR FRIVILLIG ARBEID I NORSKE KOMMUNER

Tidligere utgitt i samme serie

Tove Bergkvist, Berit Gjessing, Anne Merete Kissow og Anders Midtsundstad (red.)

BARN OG UNGE MED FUNKSJONSNEDSETTELSER AKTIVITET OG DELTAKELSE I FELLESSKAP

Anders Midtsundstad

NÅR BARNA VÅRE TRENGER HJELP EN BOK FOR FORELDRE TIL BARN OG UNGE MED FUNKSJONSNEDSETTELSER OG DERES GODE HJELPERE

Kristjana Kristiansen, Anders Midtsundstad og Dag Ofstad (red.)

FRITID SAMMEN MED ANDRE Tilrettelagte fritidstjenester i endring

ISBN 978-82-450-3399-1

,!7II2E5-addjjb!

Jorunn H. Midtsundstad

LOKAL SKOLEUTVIKLING SAMMENHENGEN MELLOM STED, ROLLER OG UNDERVISNING

Tove Bergkvist, Berit Gjessing, Anne Merete Kissow og Anders Midtsundstad (red.) Barn og unge med funksjonsnedsettelser Aktivitet og deltakelse i fellesskap (2020) Anders Midtsundstad Når barna våre trenger hjelp En bok for foreldre til barn og unge med funksjonsnedsettelser og deres gode hjelpere (2019)

Kristjana Kristiansen, Anders Midtsundstad og Dag Ofstad (red.) Fritid sammen med andre Tilrettelagte fritidstjenester i endring (2018)

Jorunn H. Midtsundstad Lokal skoleutvikling Sammenhengen mellom sted, roller og undervisning (2018)

Gro Lorentzen og Anders Midtsundstad (red.)

FRIVILLIGHET NYE FORMER FOR FRIVILLIG ARBEID I NORSKE KOMMUNER

Copyright © 2020 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved 1. utgave / 1. opplag 2020 ISBN: 978-82-450-3399-1 Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Omslagsdesign ved forlaget Omslagsfoto: © Shutterstock/FOTO SALE Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

Forord Hensikten med denne boken er å presentere ulike former for samarbeid mellom kommunen og frivillige. Når vi snakker om frivillige her, gjelder det både organisasjoner og enkeltfrivillige. Vi vil gjerne gi gode eksempler, og håper at dette kan inspirere til lokale initiativ. Vi vil vise mangfold, muligheter og utfordringer. Ingen kommuner, foreninger eller lokalmiljøer er like – så her er det viktig å la seg inspirere, for deretter å sette i gang tiltak med utgangspunkt i lokale forutsetninger, behov og initiativ. Gjennom denne boken ønsker vi også å formidle kunnskap og holdninger til fremtidige yrkesutøvere. Frivillighet spiller en viktig rolle i Norge. Lag og foreninger fremmer og formidler holdninger og verdier, og kan være brobyggere mellom ulike grupper. I tillegg har det å delta i organisasjonsliv og annet frivillig arbeid en gevinst i seg selv. Mennesker er også opptatt av å være noe for andre. Dette gir mening. Det kan også gi mestring gjennom ulike former for aktiviteter. Det er derfor viktig å finne gode virkemidler for å stimulere til økt frivillighet gjennom større forutsigbarhet og bedre rammevilkår, slik at frivillig sektor kan eksistere på et selvstendig grunnlag. I Norge har vi mange gode offentlige tjenester, men ofte er det helt nødvendig for kommuner å samarbeide med frivilligheten for å forbedre og supplere disse. Det er ulike årsaker til dette. Frivillige organisasjoner kan tilby fellesskap for mennesker i alle aldre og på den måten forhindre ensomhet og utenforskap. De kan tilby gode opplevelser og meningsfulle aktiviteter. Vi trenger derfor både en offentlig og en frivillig sektor som kan samarbeide til beste for oss som enkeltpersoner og samfunn. Når denne boken ferdigstilles, fikk vi i Norge en pandemi grunnet Covid-19. Den begrenser vår mulighet til å være i aktivitet og til deltakelse. I denne situasjonen har vi sett at det frivillige mobiliserer raskt og bidrar på ulike måter. De gir praktisk hjelp til mennesker som ikke kan gå ut, og de etablerer digitale møteplasser med ulike tilbud. Vi vil takke alle bokens medforfattere som gjennom sine kapitler beskriver sin praksis om hvordan frivillig og offentlig sektor kan samarbeide 5

for å tilby gode tjenester og tiltak. Vi må også takke forlagsredaktør Ellen Aspelund og Bergit Haugland. De har lest manuset og gitt verdifulle innspill til teksten som har vært av stor betydning. Tusen takk. Boken, som utgis i bokserien «Aktivitet, deltakelse og likeverdige muligheter», er et samarbeidsprosjekt mellom Universitetet i SørøstNorge og Nasjonal kompetansetjeneste for barn og unge med funksjonsnedsettelser i Helse Nord. Porsgrunn/Kristiansand, april 2020 Gro Lorentzen og Anders Midtsundstad

Innhold Kapittel 1: Frivillighet – en viktig ressurs i velferdsstaten .........

Av Gro Lorentzen Framveksten av de frivillige organisasjonene ...................................................................... Hva er frivillig arbeid? ................................................................................................................ Politiske føringer .......................................................................................................................... Omfanget av frivillighet ............................................................................................................. Organisering av samarbeidet mellom kommuner og frivillige ...................................... Frivillighet i Skandinavia ............................................................................................................ Presentasjon av bokas kapitler ................................................................................................

12 14 14 16 18 20 21

Kapittel 2: Frivillighetspolitikk. Hva betyr det i praksis? ............

Av Bjørn Lindstad Hva er frivillighet? ........................................................................................................................ Eksempelet Shilan ....................................................................................................................... Frivillig sektor i Norge ................................................................................................................ Hvorfor trenger kommunene å utvikle en frivillighetspolitikk? ...................................... Samhandling med frivillig sektor – hva er status i kommunene? ................................ Hva er en god frivillighetspolitikk? ......................................................................................... Oppsummering ...........................................................................................................................

29 29 31 34 39 40 45

Kapittel 3: Frivillighet – et viktig bidrag i framtidas eldreomsorg ..........................................................................................................................

Av Per Gunnar Disch En ny måte å samhandle på – en framtidig nødvendighet ............................................. Et demografisk og distriktsperspektiv ................................................................................... Framtidig mangel på helseog sosialpersonell .................................................................. Borte bra, men hjemme best – endrede boformer utfordrer frivilligheten ................ Mer vekt på aktivitet og fellesskap i lokalsamfunnet ........................................................ Frivillig arbeid – eldreressursen .............................................................................................. Medvirkning – en viktig nøkkel til et aldersvennlig samfunn ......................................... La oss samskape for framtida .................................................................................................

50 51 52 53 54 58 59 60

Kapittel 4: Aktive Sammen .....................................................................................

Av Anders Midtsundstad og Jorunn H. Midtsundstad Bakgrunn ........................................................................................................................................ Hva er det behov for? ................................................................................................................. Metoden trinn for trinn .............................................................................................................. Organisering ................................................................................................................................. Prinsipper for arbeidet med metoden ................................................................................... Metodens teoretiske utgangspunkt ....................................................................................... Metoden i en større sammenheng ........................................................................................ Avslutning ......................................................................................................................................

65 65 66 68 70 73 75 78

Kapittel 5: Aktiv på dagtid – et samarbeid mellom kommuner i Agder og Agder idrettskrets.................................................

Av Karoline Midtsundstad Storbukås Bakgrunn ........................................................................................................................................ Samarbeid mellom kommune og frivillig sektor ................................................................ Fysisk aktivitet som løsning ...................................................................................................... Aktiv på dagtid .............................................................................................................................. Utfordringer ved samarbeid mellom kommune og frivillig sektor ............................... Effekten av tiltaket APD .............................................................................................................. Avslutning ......................................................................................................................................

81 82 83 83 85 86 87

Kapittel 6: Samhandling mellom helseog omsorgstjenesten i kommunene og tros- og livssynssamfunnene .......................................................................

En rapport fra Borg bispedømme Av Tor Ivar Torgauten Innledning ...................................................................................................................................... 91 Et stort potensial ......................................................................................................................... 92 Tilhørighet og deltakelse i sitt tros- og livssynssamfunn ................................................. 93 Samarbeid om tilrettelagte tilbud ........................................................................................... 93 En situasjonsbeskrivelse og et historisk bakteppe ............................................................ 95 Vår inkluderende menighet ....................................................................................................... 97 Kommunen og tilrettelegging av god praksis ..................................................................... 99 Individuell rettighet og kommunal forpliktelse ................................................................... 103 Frivilligheten i møte med bistandsbehov ............................................................................. 105 Avslutning ...................................................................................................................................... 106

Kapittel 7: Sørum-modellen – et eksempel på bruk av metoden Fritid med Bistand..........................................................................

109

Av Dag Kjensjord og Ellen Margrete Graarud Innledning ...................................................................................................................................... Bakgrunn for valg av metode i samarbeidet ........................................................................ Metoden Fritid med Bistand .................................................................................................... Sørum-modellen .......................................................................................................................... Sosial profil .................................................................................................................................... Formaliteter i samarbeidet ........................................................................................................ Kriterier ved valg av team .......................................................................................................... Samarbeidet mellom Lions og Bingsfoss ungdomsskole ............................................... Saksgang ved henvendelse om bistand ................................................................................ Evaluering ...................................................................................................................................... Erfaringer med lag og foreninger ............................................................................................ Fritidstilbud som er praktisk rettet ......................................................................................... Erfaring med bruk av Sørum-modellen i flyktningtjenesten ........................................... Utnyttelse av ressurser ............................................................................................................... Noen betraktninger .....................................................................................................................

109 110 110 111 112 112 113 113 113 114 114 115 117 117 118

Kapittel 8: Innvandrere i møte med frivillige.........................................

121

Av Gro Lorentzen Kort tilbakeblikk ............................................................................................................................ 2015 – flyktningene kommer inn over grensene ................................................................ Tilbud i mottakene ...................................................................................................................... Bosetting og integrering ............................................................................................................ Papirløses situasjon .................................................................................................................... Innvandreres deltakelse i frivillig arbeid ............................................................................... Integrering gjennom frivillighet ............................................................................................... Hvordan styrke samarbeidet mellom det frivillige og det offentlige? ..........................

121 122 123 124 124 127 129 131

Kapittel 9: Lokal frivillighet – nye roller underveis...........................

135

Av Lars U. Kobro Fri og villig ...................................................................................................................................... Nye toner ....................................................................................................................................... Ny former for samarbeid ........................................................................................................... Frivillighet i ulike roller ............................................................................................................... Så hva er sosialt entreprenørskap? ........................................................................................ Med mål om å endre – på tre nivåer ..................................................................................... Avslutning med to frampek ......................................................................................................

135 136 137 142 146 150 152

Forfatteromtaler ................................................................................................................

159

Stikkordregister..................................................................................................................

165

Kapittel 1

Frivillighet – en viktig ressurs i velferdsstaten Av Gro Lorentzen Vi lever i et samfunn der det offentlige har et overordna ansvar for å sikre velferd for alle. Det dreier seg blant annet om utdanning, helsetjenester og ulike former for sosiale stønader. Nye behov skaper forventninger, og det offentlige utvikler stadig nye tjenester. I tillegg har frivillige mange ulike tilbud, både i organisasjoner og som enkeltpersoner. Disse tilbudene kan dekke behov som det er vanskelig å se at det offentlige kan dekke. Det handler om innholdet i tilbudet, blant annet ved at de frivillige kan tilby nye møteplasser og nettverk. Reint økonomisk representerer også frivilligheten en stor og viktig ressurs. I tillegg til at frivillighet møter viktige behov i samfunnet, er det å være frivillig positivt for den enkelte, enten det er i eller utafor organisasjonslivet. Ensomhet er et stort problem, og det er stort fokus på ensomhet som et problem som påvirker trivsel, psykisk og fysisk helse. Gjennom å engasjere seg i nærmiljøet og i frivillige organisasjoner, kan en forebygge ensomhet og bygge fellesskap – både for seg sjøl og andre. Fellesskapet gir også mulighet til å integrere mennesker som opplever å være utafor. Mange mennesker trenger organisasjoner, og organisasjonene trenger medlemmer. Gjennom organisasjonene kan mennesker bli en del av et fellesskap, og knytte sosiale bånd. Denne kunnskapen gjør at en benytter organisasjoner til å integrere mennesker som er isolert, eller står i fare for å bli det. Frivillig arbeid forebygger og er helsefremmende. I en rapport ser Loga (2010) på i hvilken grad det er sammenheng mellom frivillig engasjement og livskvalitet. Hun viser til forskning som hevder at det finnes en klar positiv sammenheng her – særlig når det gjelder eldre, men også ungdom 11

ser ut til å ha stort utbytte av det å være frivillig. Når det gjelder ungdom, ser det ut til at det å delta i frivillig arbeid har betydning for utjamning og sosialisering. Effekten for eldre gjør seg gjeldende på to måter. Frivillig arbeid forhindrer ensomhet gjennom å bygge og styrke sosiale bånd. I tillegg føles det meningsfullt å hjelpe andre, noe som igjen bygger både sjøltillit og tillit til andre. I rapporten hevdes det at «… helsegevinsten ved å utøve frivillig arbeid er større enn helsegevinsten for den som mottar støtte fra frivillig arbeid» (Loga, 2012, s. 66). Deltakelse i frivillige organisasjoner styrker muligheten for påvirkning og innflytelse opp mot lokale og sentrale myndigheter, og fungerer internt som en skole i demokrati og allmenndanning. Opplæring i demokrati er tradisjonelt sett på som en viktig del av det å delta i frivillige organisasjoner. Dette skjer gjennom styrearbeid, diskusjoner og møtevirksomhet. Videre kan det gi kunnskap om og mestring i hvordan en kan være med på å endre forhold i samfunnet. Det er viktig at barn får anledning til å delta på fritidsaktiviteter i lag og foreninger. Uten deltakelse er muligheten for sosial eksklusjon stor (Elmhjellen & Fladmoe, 2020). Dette er en utfordring for mange fattige familier. Forskning viser at barn fra lavinntektsfamilier deltar i mindre grad i organiserte aktiviteter enn andre barn, og dette gjelder særlig jenter med ikke-vestlig bakgrunn (Sandbæk & Pedersen, 2010). Innvandrerbefolkninga som helhet er også noe underrepresentert når det gjelder organisasjonsdeltakelse og frivillig engasjement (Elmhjellen, Bentsen & Wollebæk, 2020). Her er det et stort potensial for integrering i det norske samfunnet. Siden frivillig arbeid gir så mange muligheter for enkeltpersoner og grupper, er det viktig at organisasjoner, gjerne i samarbeid med det offentlige, er oppmerksomme på nye grupper med nye behov og ressurser.

Framveksten av de frivillige organisasjonene Rundt 1850-tallet vokste det fram store folkebevegelser i Norge. Lorentzen (2007) skiller mellom fire ideologiske retninger: de religiøse og kirkelige sammenslutningene, de humanistiske organisasjonene som framfor alt var opptatt av helseopplysning, kulturelle bevegelser knytta til målsak og ulik nasjonal og lokal kultur, samt arbeiderbevegelsen.

Kapittel 1

Etter hvert gjorde idrettsbevegelsen seg sterkt gjeldende, og vi fikk sang- og musikkorganisasjoner og ulike hobbyorganisasjoner. Det ble også etablert velforeninger og beboerorganisasjoner med et stort lokalt engasjement. Frivillighet har endra seg gjennom historien, fra noen store folkebevegelser til et mangfold av lag og foreninger. Mange av de frivillige organisasjonene har løfta fram viktige behov i befolkninga, og fungert som pionerer på sine områder. Disse behovene har ved en rekke anledninger ført til krav til det offentlige om å utvide ulike velferdsordninger, som for eksempel offentlig drift av sjukehjem og etablering av krisesenter. Det er også en del institusjoner som sjukehjem og barnehager i privat eie, men med finansiering fra det offentlige. Det finnes en rekke adhocorganisasjoner som tar opp lokale spørsmål av politisk karakter. Vi ser eksempelvis økt organisering og engasjement ved endringer i lokalsamfunnet som nedlegging av skoler, sjukehus og liknende institusjoner. Det er også en stadig økende flora av bruker- og pasientorganisasjoner som skal ivareta interessene til ulike mennesker med spesielle diagnoser (Lorentzen, 2007). Disse kan også fungere som sjølhjelpsgrupper, gjennom at medlemmene støtter og hjelper hverandre, og er en del av det frivillige feltet. Nye tiltak trenger nye typer frivillige. Omfanget av store arrangement har økt. Sjøl om frivilligheten i lang tid har håndtert store idrettsarrangement, har vi nå fått en rekke lokale og nasjonale festivaler. Det er ofte frivillige som står bak, gjerne i samarbeid med kommuner og lokalt næringsliv. Mange unge bidrar med sin tid på festivalene – og får til gjengjeld gratis inngang på konserter og et punkt på CV-en. Dette er arenaer som også kan brukes aktivt til å inkludere grupper som vanligvis er lite aktive i det frivillige. Omfanget av frivillighet er stabilt høyt, og til dels stigende. Måten frivillighet utføres på, ser ut til å være i stadig endring. De etablerte organisasjonenes betydning er mindre enn tidligere, noe som blant annet synliggjøres ved at antallet organisasjonsmedlemskap går ned. De som utfører frivillig arbeid er ikke nødvendigvis medlem i den organisasjonen de jobber for, og flere er frivillige utafor lag og foreninger. Noen organisasjoner oppstår raskt for å løse aktuelle problemer, for deretter å bli lagt Frivillighet – en viktig ressurs i velferdsstaten

ned (Folkestad mfl., 2015). Dette tyder på at de som yter frivillig arbeid, er mer fristilt fra organisasjonene enn tidligere. Samskaping, sosial innovasjon, sosialt entreprenørskap og empowerment kan innebære nye måter å samarbeide på som involverer flere typer aktører som offentlig ansatte, frivillige, ulike innbyggergrupper, enkeltindivider og næringsliv. Hensikten er å komme fram til nye løsninger gjennom at mennesker med ulike ressurser og erfaringer og ulik kunnskap inngår i relasjoner som er preget av dialog og likeverd (Kobro, 2018). Dette vil det bli gitt flere praktiske eksempler på i boka.

Hva er frivillig arbeid? Det er ulike definisjoner på hva som anses som frivillig arbeid. Det som går igjen, er at det dreier seg om ubetalt tjeneste eller aktivitet. I tillegg må tjenesten eller aktiviteten være til fordel for samfunnet, miljøet eller andre enn nære slektninger eller personer som kan regnes til egen husholdning. International Labor Organization (ILO) definerer frivillig arbeid som ikke-obligatorisk arbeid, det vil si den tiden en person bruker på å utføre en eller flere aktiviteter – enten gjennom en organisasjon eller direkte overfor andre utenfor egen husholdning – uten å ta betalt (ILO, 2011).

Håkon Lorentzen (1994) skiller mellom frivillige organisasjoner, frivillige tiltak og frivillig arbeid. Frivillige organisasjoner er medlemsorganisasjoner med frivillig medlemskap frikoplet fra det offentlige. Et frivillig tiltak er et avgrensa, organisert tilbud i regi av en frivillig organisasjon. Dette sier ikke noe om finansiering – eller arbeidsgrunnlaget. Frivillig arbeid er ubetalt arbeidsinnsats innafor arbeidsområdet til en frivillig organisasjon eller enkeltpersoners frivillige innsats.

Politiske føringer Frivillighet tas opp i en rekke politiske dokumenter. St.meld. 39 (2006– 2007) Frivillighet for alle tar opp hvordan en kan sikre en helhetlig frivillighetspolitikk gjennom å legge til rette for dette på ulike måter. Mye har skjedd siden denne meldinga ble lagt fram. Kulturdepartementet har derfor lagt fram en ny frivillighetsmelding, Meld. St. 10 (2018–2019) Frivilligheita – sterk, sjølvstendig, mangfaldig. Denne meldinga legger vekt på å 14

Kapittel 1

gjøre den statlige frivillighetspolitikken mer koordinert, og ser på hvordan forholdet mellom offentlige myndigheter og frivilligheten kan forenkles. Videre vil regjeringa legge opp til en brei deltakelse og tilrettelegge for at sektoren skal være sterk og uavhengig. Innafor helseog omsorgsfeltet er det en rekke meldinger som tar opp frivillighet. St.meld. nr. 25 (2005–2006) Mestring, muligheter og mening anbefaler kommunene å samarbeide med brukerorganisasjoner og frivillige organisasjoner for å tilrettelegge for et best mulig tjenestetilbud. Meldinga peker også på at frivilligsentraler, eldresentre, dagtilbud og andre forebyggende tiltak kan utløse frivillig innsats. Behovet for frivillighet følges opp i Meld. St. 29 (2012–2013) Morgendagens omsorg. Meldinga viser til en avtale mellom Regjeringa og KS om utvikling av kvalitet i de kommunale helseog omsorgstjenestene 2012–2015, der KS, kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon, skal arbeide for at kommunene utvikler lokal frivillighetspolitikk. Meldinga tar til orde for å mobilisere samfunnets samlede omsorgsressurser for å kunne møte morgendagens omsorgsutfordringer. Her pekes det på muligheter til å engasjere flere i frivillig omsorgsarbeid gjennom å rekruttere, organisere, koordinere, gi opplæring, motivasjon og veiledning. Et viktig område for kommunene er å videreutvikle satsinga på opplæring av frivillighetskoordinatorer innafor helsetjenesten. Det gis mange eksempler på hvordan frivillige enkeltpersoner og lag og foreninger kan benyttes innafor eldreomsorgen i Meld. St. 15 (2017–2018) Leve hele livet. En kvalitetsreform for eldre. St.meld. nr. 47 (2008–2009) Samhandlingsreformen. Rett behandling – på rett sted – til rett tid ser på samhandling mellom første- og andrelinjetjenesten, altså forholdet mellom kommunale tjenester og spesialisthelsetjenester. Meldinga tar også opp behovet for forebygging og frivillighet i kommunene, og sier at det bør fokuseres på hva som er aktuelle samarbeidsområder og samarbeidsmønster mellom det offentlige og frivillige organisasjoner. Her kan frivillige organisasjoner bidra til å forebygge helseproblemer. I Meld. St. 34 (2012–2013) Folkehelsemeldingen. God helse – felles ansvar blir frivillig sektor løfta fram som en sentral aktør i folkehelsearbeidet. Meldinga er opptatt av trivsel og aktivitet i nærmiljøene, noe som kan skapes gjennom engasjement i frivillig virksomhet. Meldinga slår Frivillighet – en viktig ressurs i velferdsstaten

fast at «Deltakelse i frivillige organisasjoner skaper muligheter for felles opplevelser, vennskap, identitet og tilhørighet.» Meld. St.10 (2011–2012) Kultur, inkludering og deltaking gir en rekke eksempler på mangfolds- og inkluderingsarbeidet i frivillig sektor og samarbeidet mellom organisasjoner og det offentlig. Inkludering gjelder særlig det flerkulturelle Norge, men hensikten med meldinga er også å inkludere andre grupper som faller utafor det tradisjonelle organisasjonssamfunnet, gjennom deltakelse i frivillig kultursektor. Det er altså politiske føringer som peker på viktigheten av å etablere og videreutvikle frivillig arbeid, gjerne i samarbeid med det offentlige.

Omfanget av frivillighet Ifølge Statistisk sentralbyrå utgjorde ulønna frivillig arbeid 75 milliarder kroner i 2015. Dette tilsvarer 142 000 årsverk. Ideelle og frivillige organisasjoner har i tillegg i overkant av 91 600 lønna årsverk (SSB, 2017). Dette utgjør store ressurser, og frivillig organisasjoner ivaretar en rekke oppgaver. Pengegaver til frivillige organisasjoner øker, men frivillig arbeid, medlemskap og andre former for økonomiske bidrag er fremdeles den viktigste innsatsen befolkninga gir til frivillige organisasjoner (Fladmo mfl., 2018). I tillegg dekker husholdningene 44 prosent av organisasjonenes driftsinntekter. Dette er bidrag som i stor grad går til organisasjoner innafor kultur og fritid og lokalmiljø og bolig (SSB, 2017). Det finnes i alt 115 000 frivillige organisasjoner i Norge, med i alt om lag 10 millioner medlemskap. Dette innebærer at mange har medlemskap i en eller flere organisasjoner. Mer enn halvparten av alle voksne gjør frivillig innsats gjennom organisasjoner. I tillegg kommer frivillighet utafor organisasjonene (St.meld. nr. 39 (2006–2007)). De frivillige organisasjonene dekker et vidt område. En oversikt fra 2017 viser andel ulønna frivillige årsverk fordelt på organisasjonskategori (Fladmo mfl., 2018):

Kapittel 1

Tabell 1.1

Frivillige årsverk fordelt på organisasjonskategori

Kultur og fritid

53 %

Velferd

14 %

Samfunnsrettede

9 %

Bolig og økonomi

15 %

Tro og livssyn

7 %

Andre

5 %

Innafor kategorien kultur og fritid finner vi kunst, idrett, hobby- og fritidsaktiviteter. Velferd dekker utdanning og forskning, helse, redningsarbeid og sosiale tjenester. Miljøvern, rettighets- og støttearbeid samt internasjonale organisasjoner går inn under samfunnsrettede organisasjoner. Bolig og økonomi omfatter velforeninger, grendelag, borettslag og arbeidslivsforeninger. Tro og livssyn har en tydelig tilbakegang siden 1997, mens det i de øvrige kategoriene bare er mindre endringer. I en rapport som ser på frivillig innsats i Norge i tidsrommet 1998 til 2014, konkluderes det med at grunnfjellet i frivillig sektor står støtt (Folkestad mfl., 2015). Dette begrunnes med at nivået på frivillig innsats i Norge er stabilt høyt og til dels stigende. Rapporten sier også noe om hvem det er som er frivillige. Det er flere menn enn kvinner som deltar, og aldersgruppa mellom 35 og 49 år er de mest aktive. Dette er interessant, siden det rapporteres at sammenhengen mellom frivillig engasjement og livskvalitet er minst i denne aldersgruppa (Loga, 2010). At engasjementet allikevel er høyt hos menn, har nok sammenheng med hjemmeboende unger som blir fulgt opp på ulike fritidsarenaer, spesielt innafor idretten. Enslige deltar mindre enn personer som har barn eller som er gifte eller samboende. Mennesker med høyere utdanning deltar i større grad enn de med lavere utdanning. Lokalt, i kommunene, finnes det et mangfold av lag og foreninger. Mange er en del av de store nasjonale organisasjonene, som Norges Frivillighet – en viktig ressurs i velferdsstaten

idrettsforbund eller Røde Kors. Det finnes også lokale organisasjoner, som for eksempel er etablert for å støtte initiativ i kommunen, eller det kan være mennesker som organiserer seg for å gå imot ting som skjer. Gjennom sosiale medier er det blitt enkelt å mobilisere mange på kort tid, enten det gjelder demonstrasjoner eller pengeinnsamlinger.

Organisering av samarbeidet mellom kommuner og frivillige Det finnes mange ulike former for samarbeid mellom kommuner og frivillige. Den enkleste formen for samarbeid kan være at kommuner stiller sine lokaler til disposisjon. Sykehjem kan for eksempel gi kor og korps gratis øvingslokaler, mot at de påtar seg å holde konsert for beboere. Kommuner har også ordninger der de gir ulike former for tilskudd til lag og foreninger. Andre former for samarbeid kan innebære komplisert interaksjon mellom flere etater, organisasjoner og lokalmiljø – og også private initiativ. Samarbeid organiseres ofte gjennom råd og paraplyorganisasjoner, der berørte organisasjoner ofte er høringsinstanser. Dette kan for eksempel dreie seg om kommunale idrettsråd og musikkråd. Frivillige organisasjoner har tradisjonelt bidratt med ulike tjenester retta mot helseog omsorgssektoren, og gjør det fortsatt. De arrangerer hyggekvelder, drar på turer og er besøksvenner. Dette ser vi særlig innafor eldreomsorgen. Denne typen aktiviteter er avhengig av et visst samarbeid mellom frivillige og det offentlige. Noen kommuner har ansatt frivillighetskoordinatorer, enten innafor en virksomhet eller for flere ulike virksomheter. Vedkommende kan ha ansvar for rekruttering, tilrettelegging og oppfølging av frivillige – både organisasjoner og enkeltpersoner. Utgangspunktet er å kartlegge behov som frivillige kan dekke, og også hva de frivillige ønsker å bidra med. Tidlig på 1990-tallet ble de første frivilligsentralene i Norge etablert. Frivilligsentralene står for et mangfold av aktiviteter. Fra å mobilisere til frivillighet på det helseog sosialpolitiske feltet, engasjerer sentralene seg også i kultur- og fritidstiltak, og som viktige møteplasser i lokalsamfunnet (Lorentzen, 2010). I St.meld. 39 (2006–2007) Frivillighet for alle sies det at Regjeringas mål er å utvikle sektorovergripende nærmiljøsentraler, og at 18

Kapittel 1

frivillighetssentralene «bør se sin rolle som et koordinerende ledd mellom frivillige lag og organisasjoner og mellom det frivillige og det offentlige». Fra oppstarten ble sentralene finansiert av staten, men etter kort tid ble kommunene trukket inn som medfinansiører (Lorentzen, 2010). Fra 1. januar 2017 er ansvaret for tildeling av midler til frivilligsentralene overført til kommunene gjennom tildelte rammetilskuddsmidler. På sin hjemmeside oppgir frivilligsentral.no at det høsten 2018 er 448 frivilligsentraler i drift. Sentralene har ulik eierform. Opprinnelig var andelen sentraler fordelt på organisasjoner, kommuner og andre sivile eierformer nokså likt. Etter hvert har kommunene eierskap i omtrent halvparten av frivilligsentralene, og det er særlig andelen fra frivillig sektor som er blitt mindre, ved at organisasjoner som eksempelvis Norsk Folkehjelp har trukket seg ut (Lorentzen, 2014). Som det går fram i tabell 1.1, er det særlig innafor ulike organisasjoner på kulturfeltet at aktiviteten er stor, og til dels har vært økende. Velferdsorganisasjonene er der fremdeles, men har en forholdsvis liten plass i mangfoldet. Ulike kulturorganisasjoner bidrar også overfor mennesker som trenger spesiell tilrettelegging. Fritid med Bistand er et eksempel på samarbeid mellom det offentlige og frivillige organisasjoner (Midtsundstad, 2013). Dette er en arbeidsmåte som benyttes i en rekke kommuner. Målet er at mennesker inkluderes i sjølvalgte kultur- og fritidsorganisasjoner. I 2015 underskrev Frivillighet Norge og KS Plattform for samspill og samarbeid mellom frivillig og kommunal sektor 2015–2016. Frivillighet Norge representerer frivillige organisasjoner på alle områder, og KS representerer alle kommuner og fylkeskommuner. Plattformen har overordna prinsipper som understreker at samarbeid mellom offentlig og frivillig sektor skal baseres på likeverdighet og gjensidig respekt for hverandres roller. KS sin frivillighetspolitikk peker på en rekke forhold som må være til stede for at samarbeidet skal lykkes. Tillit er et viktig begrep når det gjelder samarbeid mellom offentlig og frivillig sektor. Videre vises det til frivillig sektors rolle som demokratibygger, en arena for å øke samfunnets sosiale kapital, og som en sektor som har en verdi i seg sjøl gjennom mangfoldighet og deltakelse. Det pekes også på at det

Frivillighet – en viktig ressurs i velferdsstaten

offentlige og frivillige har komplementære roller, og at frivillig sektor skal supplere og ikke erstatte offentlige tjenester (Frivillighet Norge, 2015). Behovet for forutsigbare rammebetingelser for frivillig sektor ses på som viktig, blant annet når det gjelder økonomiske overføringer. Frivillig sektor bør også få anledning til å bidra som høringsinstans i relevante saker (ibid.). I plattformen heter det at kommunene må legge til rette for frivillig sektor, og at kommunene bør utvikle en egen lokal frivillighetspolitikk. Dette bør gjøres gjennom dialog mellom kommunen og den lokale frivilligheten. En av grunnene til at frivillighet er populært blant politikere, er tanken om at dette er gratis. Det er ikke gratis. Det er nødvendig med tilrettelegging, en må sørge for å ta vare på de frivillige, og det kan være nødvendig med opplæring og veiledning. Det kommer ikke av seg sjøl. Det må både organiseres og finansieres. Samarbeidet mellom det offentlige og frivillige byr på en del utfordringer. Dette kan handle om ulike forventninger til hvilke bidrag de frivillige kan gi, og hva slags hjelp de ansatte ønsker seg. Det offentlige må ofte tilrettelegge for de frivillige, noe som tidvis kan medføre ekstraarbeid for kommunalt ansatte i en travel hverdag. Det er viktig at samarbeidet mellom offentlige tilsatte og frivillige drøftes før gjennomføring. En må være tydelig på hva de frivillige kan gjøre, samtidig som de frivillige skal få lov til å være nettopp det – frivillige. De skal ikke være en forlenga arm av det offentlige, men jobbe ut fra egne interesser. Det skal være et supplement, de skal ikke gjøre det som er de ansattes arbeidsoppgaver. Dette krever kunnskap om, og respekt for, hverandres roller (ibid.).

Frivillighet i Skandinavia I en skandinavisk studie (Folkestad mfl., 2017) presenteres ulike forhold knytta til frivillig innsats i Norge, Sverige og Danmark. Rapporten tar for seg utviklinga av frivilligheten, hvorvidt den sosiale ulikheten blant deltakerne i frivillig arbeid er økende, og om utviklinga av frivillig arbeid er uttrykk for mer refleksive tilknytningsformer. Refleksive former for frivillighet innebærer løsere bånd mellom frivillige og organisasjoner, som eksempelvis tidsavgrensa og fleksibelt engasjement. 20

Kapittel 1

Rapporten viser at omfanget av frivillig arbeid er betydelig større i Norge og Sverige enn i Danmark. Hobby- og fritidsfrivillighet er dominerende i alle landa, og det er en økning av antallet frivillige på velferdsfeltet. Det siste kan ha sammenheng med større oppmerksomhet på samarbeid mellom kommuner og frivillige organisasjoner. I Norge er det en tendens til at frivillige er aktive i flere organisasjoner enn tidligere, noe som ikke er tilfellet i Skandinavia for øvrig (ibid.). Når det gjelder sosiale ulikheter, er tendensen i Skandinavia på mange måter nokså lik. Det er de middelaldrende som er mest aktive, men i samtlige land er det en økning av yngre og eldre frivillige. Menn deltar mer enn kvinner, dette skyldes først og fremst en overrepresentasjon av menn i idretten, ofte fordi de er aktive i lag der deres barn er med. Personer med høy utdanning er mer aktive enn mennesker med lav utdanning. Dette er tilfellet i alle tre landa. Yrkesstatus er av betydning i Norge, men har mindre å si i Danmark og Sverige. Det å ha barn er svært viktig for engasjement i frivillig arbeid i hele Skandinavia, og også er det å ha et stort sosialt nettverk av betydning for deltakelse (ibid.). Norge ser ut til å være det landet som har endra seg mest når det gjelder refleksive uttrykksformer. Nordmenn er tilknytta ulike organisasjoner, vandrer mellom organisasjoner, men er i mindre grad medlemmer av de organisasjonene der de er frivillige. Medlemstilknytninga er sterkere i de andre landa, spesielt i Sverige. Skandinavia har mange frivillige innafor kultur- og fritidsorganisasjoner. For øvrig er det mindre forskjeller på hva slags organisasjonstyper som er i endring (ibid.).

Presentasjon av bokas kapitler Kapittel 2 viser nødvendigheten av en aktiv lokal frivillighetspolitikk for å etablere et godt samarbeid mellom det offentlige og frivillige. Dette innebærer møteplasser, dialog, planlegging og samhandling. Vi møter 8-årige Shilan, som er kommet til Norge som flyktning. Hun lider av posttraumatisk stresssyndrom. Vi ser hvordan hun gis mulighet til fellesskap, mestring og mening gjennom deltakelse i en frivillig forening, der kommunen, pårørende og foreningen samarbeider. Også kapittel 3 tar for seg nødvendigheten av en lokal frivillighetspolitikk, og viser til at nasjonale styringsdokumenter viser en dreining Frivillighet – en viktig ressurs i velferdsstaten

fra reine offentlige løsninger til fokus på fellesskapsløsninger. Her er utgangspunktet at familienes omsorgsevne ser ut til å svekkes på grunn av endringer i befolkningas alderssammensetning, familieforhold og bosettingsstrukturer. For at eldre skal kunne leve meningsfulle liv i fellesskap med andre, er det behov for en økt involvering av frivillige for å imøtekomme behovet for ulike former for aktiviteter og møteplasser. I kapittel 4 presenteres metoden Aktive Sammen som viser hvordan en kommune og frivillige organisasjoner sammen kan støtte enkeltpersoner i å opprettholde og skape tilhørighet i sosiale nettverk. Metoden viser hvordan man systematisk går fram, og gir et eksempel på dette. Metoden krever en tydelig ansvarsdeling mellom ansatte i kommunen og frivillige, og viser til at de har ulike roller som koordinator, frivillige og kontaktpersoner. Sentrale prinsipper for å anvende metoden presenteres. Det dreier seg blant annet om respekt for ulike ønsker og behov, tilpasning av tilbud og ivaretakelse av taushetsplikt og verdighet. Metodens teoretiske utgangspunkt og anvendelighet tas opp avslutningsvis i kapitlet. I kapittel 5 Aktiv på dagtid – et samarbeid mellom kommunen og frivilligheten presenteres forskningsbasert kunnskap om tiltaket Aktiv på dagtid. Tiltaket tilbyr personer som står helt eller delvis utafor arbeidslivet en sosial arena gjennom fysiske aktiviteter, med et mål om å hjelpe medlemmene tilbake til arbeidslivet. Eksemplet i kapittel 5 representerer et samarbeid mellom den frivillige organisasjonen Agder Idrettskrets og flere kommuner i Agder. Kapitlet belyser hvordan samskaping kan påvirke tjenestetilbudet, og hva man bør ta hensyn til for å lykkes i et slikt samarbeid. Kapittel 6 tar for seg samhandling mellom helseog omsorgstjenesten i kommunene og lokale tros- og livssynssamfunn. Det vises til at det er behov for at mennesker med bistandsbehov gis muligheter for å bli inkludert i slike samfunn. Det pekes på at kommuner er svært ulike når det gjelder tilrettelegging for deltakelse, til tross for at tjenestemottakere har rett til å praktisere sin tro eller sitt livssyn. Kapitlet presenterer et utviklingsarbeid mellom Borg bispedømme og Fredrikstad kommune. I samarbeid ble det laget en prosedyre for å ivareta tjenestemottakeres åndelige interesser. Det ble også laget et arbeidsredskap for inkluderende menigheter.

Kapittel 1

I kapittel 7 presenteres Sørum-modellen, som er et eksempel på lokal tilpasning av metoden Fritid med Bistand, og det vises også til metoden Aktive Sammen som presenteres i kapittel 4. Sørum-modellen har som mål å gi ungdom bistand til en sjølvalgt fritidsaktivitet. Her samarbeider Lions med kulturetat og ungdomsskole. Kapitlet gir en detaljert beskrivelse av framgangsmåte og ansvars- og arbeidsdeling mellom de samarbeidende parter, og viser til gode resultater for ungdommene som er med. Kapittel 8 tar for seg hvordan frivillige har tatt imot flyktninger og bidratt med sosiale og kulturelle aktiviteter, språkopplæring, fadderordninger og mye annet – både i mottak og ved bosetting. Situasjonen høsten 2015 tas opp spesielt, fordi frivillige var svært viktige da mange flyktninger ankom Norge i løpet av kort tid. Både organisasjoner og enkeltfrivillige har hjulpet – og hjelper – flyktninger. Det dreier seg om bolig, arbeid, helsehjelp og juridisk bistand. Innvandrere er også med i frivillig arbeid og organisasjonsdeltakelse, både i egne organisasjoner og i det vanlige organisasjonslivet. Avslutningsvis drøftes hvordan frivilligheten kan benyttes som en arena for integrering. Bokas avslutningskapittel tar utgangspunkt i at frivilligheten er i stadig endring. De tradisjonelle, medlemsbaserte organisasjonene er på retur, og nye former for samarbeid dukker opp. Det kan dreie seg om aksjonsgrupper som jobber på tvers av alle sektorer i forbindelse med lokale saker. Sosialt entreprenørskap, innovasjon og samskaping beskrives gjennom ulike eksempler, og viser til at nye roller kan oppstå underveis. Forfatteren legger vekt på at resultatet av de forestående endringene er uvisst, men peker på effektivitet og demokratisering som en mulighet.

Litteratur Elmhjellen, I. & Fladmoe, A. (2020). Frivillighet, klasse og sosial ulikhet. Norsk frivillighet i et klasseperspektiv. Bergen/Oslo: Senter for forskning på sivilsamfunn & frivillig sektor, Rapport 2020:1. Elmhjellen, I., Bentsen, H.L. & Wollebæk, D. (2020). Sivilsamfunnsdeltaking blant innvandrarar i Noreg. Bergen/Oslo: Senter for forskning på sivilsamfunn & frivillig sektor, Rapport 2020:2. Fladmoe, A., Sivesind, K.H. & Arnesen. D. (2018). Oppdaterte tall om frivillig innsats i Norge, 1998–2017. Bergen/Oslo: Senter for forskning på sivilsamfunn & frivillig sektor, Rapport 2018:2.

Frivillighet – en viktig ressurs i velferdsstaten

Folkestad, B., Christensen, D.A., Strømsnes, K. & Selle, P. (2015). Frivillig innsats i Noreg 1998–2014. Kva kjennetekner dei frivillige og kva har endra seg? Bergen/Oslo: Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. Folkestad, B., Fladmoe, A., Sivesind, K.H. & Eimhjellen, I. (2017): Endringer i frivillig innsats: Norge i et skandinavisk perspektiv. Bergen/Oslo: Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. Frivillighet Norge; https://www.frivillighetnorge.no/nyheter/nyttige-linker-fratopplederkonferansen-2015 Helse- og omsorgsdepartementet (2006). Mestring, muligheter og mening (St. meld. nr. 25 (2005–2006)). Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet. Helse- og omsorgsdepartementet (2009). Samhandlingsreformen. Rett behandling – på rett sted – til rett tid (St.meld. nr. 47 (2008–2009)). Oslo: Helseog omsorgsdepartementet. Helse- og omsorgsdepartementet (2013). Folkehelsemeldingen. God helse – felle ansvar (Meld. St. 34 (2012–2013)). Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet. Helse- og omsorgsdepartementet (2013). Morgendagens omsorg (Meld. St. 29 (2012–2013)). Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet. Helse- og omsorgsdepartementet (2018). Leve hele livet. En kvalitetsreform for eldre (Meld. St. 15 (2017–2018)). Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet. ILO (2011). Manual on the Measurement of Volunteer Work. Geneva: International Labour Office. Kobro, L.U. (red.) (2018). La oss gjøre det sammen! Håndbok i lokal samskapende sosial innovasjon. Høgskolen i Sørøst-Norge / Senter for sosialt entreprenørskap og samskapende sosial innovasjon. Kulturdepartementet (2007). Frivillighet for alle (St.meld. nr. 39 (2006–2007)). Oslo: Kulturdepartementet. Kulturdepartementet (2012). Kultur, inkludering og deltaking (Meld. St. 10 (2011–2012)). Oslo: Kulturdepartementet. Kulturdepartementet (2019). Frivilligheita – sterk, sjølvstendig, mangfaldig. Den statlege frivilighetspolitikken (Meld. St. 10 (2018–2019)). Oslo: Kulturdepartementet. Loga, J. (2010). Livskvalitet. Betydning av kultur og frivillighet for helse, trivsel og lykke. En kunnskapsoversikt. Oslo/Bergen: Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. Lorentzen, H. (1994). Frivillighetens integrasjon. Oslo: Universitetsforlaget. Lorentzen, H. (2007). Moraldannende kretsløp. Stat samfunn og sivilt engasjement. Oslo: Abstrakt forlag. Lorentzen, H. (2010). Frivilligsentralen mellom stat, kommune og sivilsamfunn. Oslo: Institutt for samfunnsforskning, Rapport 2010:13. Lorentzen, H. (2014). Frivilligsentralene og framtiden. Notat til KS, august 2014.

Kapittel 1

Midtsundstad. A. (2013). Fritid med bistand. En metode for å støtte sosial inkludering. Bergen: Fagbokforlaget. Sanbæk, M. & Pedersen, A.W. (red.) (2010). Barn og unges levekår i lavinntektsfamilier. En panelstudie 2000–2009. Oslo: NOVA, Rapport 10/10. Sivesind, K.H. (2007). Frivillig sektor i Norge 1997–2004. Bergen/Oslo: Institutt for samfunnsforskning, Rapport 2007:10. SSB (2017). Frivillig innsats tilsvarende 74 miliarder. Hentet fra https://www. ssb.no/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/artikler-og-publikasjoner/frivillig-innsats-tilsvarende-74-milliarder

Frivillighet – en viktig ressurs i velferdsstaten

Per Gunnar Disch Gro Lorentzen Anders Midtsundstad (red.)

AKTIV OMSORG

SAMSPILL MELLOM KULTUR, AKTIVITETER, HELSE OG TRIVSEL

Anders Midtsundstad

AKTIV I EGET LIV MULIGHETER PÅ ULIKE LIVSARENAER FOR MENNESKER MED UTVIKLINGSHEMMING

DELTAKELSE PÅ FRITIDEN PERSPEKTIVER PÅ FRITIDSDELTAKELSE FOR MENNESKER MED UTVIKLINGSHEMMING

Anders Midtsundstad

FRITID MED BISTAND En metode for å støtte sosial inkludering

Anders Midtsundstad Aktiv i eget liv Muligheter på ulike livsarenaer for mennesker med utviklingshemming (2016)

Anders Midtsundstad og Trond Bliksvær (red.) Deltakelse på fritiden Perspektiver på fritidsdeltakelse for mennesker med utviklingshemming (2015)

Anders Midtsundstad Fritid med bistand En metode for å støtte sosial inkludering (2013)

FRIVILLIGHET

Anders Midtsundstad og Trond Bliksvær (red.)

Per Gunnar Disch, Gro Lorentzen og Anders Midtsundstad (red.) Aktiv omsorg Samspill mellom kultur, aktiviteter, helse og trivsel (2017)

Gro Lorentzen og Anders Midtsundstad (red.)

Tidligere utgitt i samme serie

Gro Lorentzen og Anders Midtsundstad (red.)

FRIVILLIGHET NYE FORMER FOR FRIVILLIG ARBEID I NORSKE KOMMUNER

Tidligere utgitt i samme serie

Tove Bergkvist, Berit Gjessing, Anne Merete Kissow og Anders Midtsundstad (red.)

BARN OG UNGE MED FUNKSJONSNEDSETTELSER AKTIVITET OG DELTAKELSE I FELLESSKAP

Anders Midtsundstad

NÅR BARNA VÅRE TRENGER HJELP EN BOK FOR FORELDRE TIL BARN OG UNGE MED FUNKSJONSNEDSETTELSER OG DERES GODE HJELPERE

Kristjana Kristiansen, Anders Midtsundstad og Dag Ofstad (red.)

FRITID SAMMEN MED ANDRE Tilrettelagte fritidstjenester i endring

ISBN 978-82-450-3399-1

,!7II2E5-addjjb!

Jorunn H. Midtsundstad

LOKAL SKOLEUTVIKLING SAMMENHENGEN MELLOM STED, ROLLER OG UNDERVISNING

Kristjana Kristiansen, Anders Midtsundstad og Dag Ofstad (red.) Fritid sammen med andre Tilrettelagte fritidstjenester i endring (2018)

Jorunn H. Midtsundstad Lokal skoleutvikling Sammenhengen mellom sted, roller og undervisning (2018)