Issuu

Hvert kapittel er en fagfellevurdert forskningsartikkel. Ulike fagfelt er representert. Målet er å utvikle bevisstheten rundt mat og måltider gjennom en vitenskapelig antologi som utforsker hvordan et utgangspunkt i barnelitteratur kan bidra til refleksjon over gode praksiser i arbeid med barn.

Eivind Karlsson er førstelektor i norsk ved barnehagelærerutdanningen på OsloMet. Hans forskningsinteresser dreier seg særlig om barnekultur og barnelitteratur, og han har vært aktiv som forskningsformidler i inn- og utland.

ISBN 978-82-450-3202-4

,!7II2E5-adcace!

FOTO: ELENA TKACHENKO

bordvers til bildebøker

Hilde Dybvik er førstelektor i norsk ved barnehagelærerutdanningen på OsloMet. Hennes forskningsinteresser dreier seg særlig om barnelitteraturens plass i barnehagen. Hun er også barnelitteraturkritiker gjennom mange år.

Fra

Boka gir kunnskap om mat og måltider i barnelitteraturen og inspirerende eksempler. Den henvender seg til forskere og undervisere på universiteter og høgskoler, studenter i lærerutdanningene og andre som er opptatt av utdanning, barnelitteratur og barnehagekultur.

H I L D E DYBVI K OG EI VI N D K A R L SSON (R ED.)

Denne boka kobler mat og måltider til barnelitteratur. Gjennom nye analyser av tekster og mange nye problemstillinger bringer boka ny innsikt. Bakteppet er norsk barnehagevirkelighet, men mye av stoffet er like relevant for skolen.

H I LD E DY BVI K OG EI VI ND K ARLSSON (RED.)

bordvers til bildebøker Fra

Mat og måltider i barnelitteraturen

Hilde Dybvik og Eivind Karlsson (red.)

Fra bordvers til bildebĂ¸ker Mat og mĂĽltider iÂ barnelitteraturen

Copyright © 2020 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved 1. utgave / 1. opplag 2020 ISBN: 978-82-450-3202-4 Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Omslagsdesign ved forlaget Omslagsillustrasjon: Hilde Hodnefjeld Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

Innhold Kapittel 1

Måltidet som kulturarena for barn og voksne .........................................

Hilde Dybvik Eivind Karlsson

DEL I LINJER Kapittel 2

Bordvers for barn .................................................................................

Eivind Karlsson

Kapittel 3

Munthe og maten ................................................................................. Maten og måltidet som arena for korrigering og moralisering i Margrethe Munthes barnelyrikk

Pål Dingstad

Kapittel 4

Det groteske og humor i litteratur for barn og unge................................. – med særlig henblikk på mat og måltider

Torgeir Haugen

Kapittel 5

Winnie, Tigli og Basia ........................................................................... Apollinsk/dionysisk diskurs i tre europeiske barnebøker om svært søte ting

Iwona Czyżak Eivind Karlsson

DEL II LESNINGER Kapittel 6

Skam, kropp og mat i bildeboka Mor ...................................................... 111 Elisabeth Hovde Johannesen Julie Nordahl

Fra bordvers til bildebøker

Kapittel 7

Snille jenter spiser ikke ......................................................................... 133 Jenter, mat og spising i bildebøkene Snill og Lille Ting spiser ABC Hilde Dybvik

Kapittel 8

Føden og døden ................................................................................... 149 Om hvordan en bildebok med spisende skjeletter kan utfordre anatomisk kunnskapsformidling for barn Ingvild Alfheim

DEL III TEKSTER I BRUK Kapittel 9

Dine pepperkaker har vi nok av! ............................................................ 173 En analyse av Hakkebakkeskogens bakebok Kaja Bjølgerud Grimsgaard

Kapittel 10

Å spise eller bli spist .............................................................................. 185 Om høytlesning i en barnehagegruppe Marit Vik

Kapittel 11

Mat(rester), estetikk og etikk ................................................................ 199 Kunsten å bringe store bærekraftperspektiver og miljøspørsmål inn i barnas lokale kontekster Samira Jamouchi

Kapittel 12

Appetitt i apper .................................................................................... 213 Mat og måltider i Toca Kitchen Margareth Sandvik

Foto og andre illustrasjoner ................................................................... 233 Stikkordregister ................................................................................... 235

Kapittel 1

Måltidet som kulturarena for barn og voksne Hilde Dybvik førstelektor i norsk, Institutt for barnehagelærerutdanning, OsloMet – Storbyuniversitetet

Eivind Karlsson førstelektor i norsk, Institutt for barnehagelærerutdanning, OsloMet – Storbyuniversitetet

Innledning Uten mat og drikke duger helten ikke. Men mennesket lever ikke av brød alene. Disse to munnhellene illustrerer poenget med denne boka: Mat er en kroppslig erfaring, men også et stort og utfordrende kulturelt landskap, som vi skal være med barna inn i. Denne boka har norsk barnehagevirkelighet som bakteppe, men mye av stoffet er like relevant for skolen. Barn skal møte maten og måltidet ikke bare som næring, men også som viktige elementer i kulturen. Fremstillinger av nytelse, fristelse, fråtsing og vemmelse møter de gjennom historier, filmer, reklamer og spill. I kirken kan måltidet stå for undergjerning eller forsoning, på trening kan mat være del av en prestasjon. Forbud og påbud finnes overalt, og mange skaper seg også slike selv. Noen ganger har man ikke noe valg, fordi det er mat man ikke tåler. Mat og måltider rommer både glede og bekymring. Mat er en kime til frustrasjon i mange familier: Spiser barnet nok? Eller spiser det kanskje for mye? Styrer maten for mye av livet? Det er en klar sammenheng mellom mat og følelser: Å spise noe godt kan få oss til å føle oss bra i øyeblikket – vi opplever velvære. Mat er en tydelig markør for hvordan man har det med seg selv og andre, og at maten og måltidet dessuten er så nært knyttet til feiringer og festlige lag, viser at måltidet er en måte å være sammen på. Mat uttrykker en konkret forbindelse mellom kroppen, det ytre – og sjelslivet, det indre. Å spise kan være en måte å trøste seg selv

Fra bordvers til bildebøker

eller hverandre på som gir en umiddelbar lettelse når noe tynger. Andre ganger kan noe vi opplever, tvert imot gjøre at vi mister matlysten. Noen opplever skam knyttet til mat. Måltidet i pedagogiske institusjoner, som barnehager og skoler, kan dessuten være en sårbar situasjon der økonomiske forskjeller synliggjøres, sykdommer og allergier blir fremtredende og tilstanden i hvert enkelt hjem får et konkret, målbart og sansbart uttrykk. Mat og måltider kan altså være krevende. Gode rammer rundt maten og måltidene kan være en hjelp til å håndtere alle utfordringene og følelsene som kan være med på å prege bordfellesskapet. En større bevissthet om måltidet som en kulturarena kan ha stor betydning for enkeltmennesket og for fellesskapet, og bidra til at måltidet ikke bare handler om hva man spiser, men også hvordan man har det med seg selv og andre. Måltidet må ikke betraktes som en ren rutinesituasjon. Per Henning Uppstad (2018) ved Lesesenteret i Stavanger vektlegger i sin kronikk «Kva har spisefri med framtida å gjere?» at måltidet gir anledning til å være sammen på andre måter enn ellers. Han poengterer at å danne barna er minst like viktig som å utdanne dem, og skriver: «I danninga ligg sosialisering og kommunikasjon, men også evna til rekreasjon og nyting, til dømes å nyte kulturelle og sosiale goder som mat og fellesskap» (Uppstad, 2018). I en undersøkelse laget av Aftenposten Junior (5. feb. 2020) kommer det fram at over halvparten av skolene i Norge ser på TV i matpausen. Dette har vakt stort engasjement blant foreldre, blant annet i sosiale medier, som bekymrer seg over at det blir for mye total skjermtid, at barna glemmer å spise maten sin, og til sist at barna ikke får anledning til å snakke sammen under spisepausen. Uppstads poeng er relevant også her. Han skriver at det ikke nødvendigvis er skjermen i seg selv som er problematisk når den så lett blir brukt under spisingen, men det at man ikke griper en mulighet til å søke sammen i et fellesskap: I friminuttet og i leken etterpå går barna hver til sitt og til hver sine venner. Mange uttrykker altså uro for at ikke måltidets muligheter utnyttes i større grad. Ellen Margrethe Carlsen i Helsedirektoratet uttaler til Aftenposten Junior at måltidene er et viktig sted for samtaler, og at de kan bidra til å bygge sosiale relasjoner (Drageset, 2020). I et avisinnlegg fra 2018 løfter lederen av Landsgruppen av helsesøstre, Kristin Sofie Waldum-Grevbo, opp diskusjonen om måltidets innhold på skolen, og spør: «Hvordan henger praksisen med matpakkespising foran TV-en sammen med økt satsning på sosial kompetanse, livsmestring som fag og stadige påminnelser om negativ utvikling når det gjelder psykisk helse blant barn og unge?» (Waldum-Grevbo, 2018). Hun slår fast at det å sette

kapittel 1: Måltidet soM kulturarena For barn og voksne 9

likhetstegn mellom spisetid og skjerm er vanlig helt ned i småbarnsalderen, «der foreldre […] mater barnehagebarna sine foran TV-en, fordi de da sitter stille og ikke protesterer på noe – fordi de knapt merker hva som foregår.»

Barnelitteratur som utgangspunkt Denne boka knytter mat og måltider til barnelitteratur. Vi mener at det er mulig å snakke om måltidet på nye måter, og vi vil gå i dialog med barnelitteraturen for å gripe fatt i sider ved matkulturen som både barn og voksne er en del av. Barnelitteraturens bredde og dybde er egnet til å fremme måltidet som kulturarena, der barn kan lære, oppleve og delta i et fellesskap. Medvirkning er sentralt i norsk barnehage i dag, og vi tror barna trenger et språk som kan tilrettelegge for medvirkning når de skal delta i måltider i barnehagen. Barnelitteraturen kan romme de fortellingene som gir barna muligheter og språk til å takle situasjoner, bearbeide inntrykk, utforske ytterligheter, foreta identifikasjoner og gjøre valg. De trenger ord for mat og for sitt forhold til mat, og tanker som kan hjelpe dem til å se sin plass og bidra på sin måte. Mat er sentralt i et menneskes liv, fordi den bokstavelig talt holder oss i live, og er derfor «et dramatisk og yndet materiale for skjønnlitteraturen», som en av kapittelforfatterne skriver. Litteratur utforsker erfaringer og kan berøre noe felles menneskelig. Mye barnelitteratur er kulturelt fellesgods og kan aktivere ulike diskurser på nye måter. Barnelitteratur kan dessuten være et møtepunkt mellom barn og voksne på grunn av sin ambivalente natur (med flere mulige mottakergrupper). Barnelitteraturen gjenspeiler samfunnets syn på barn: Hvordan framstilles barnet – og de voksne – i denne litteraturen? Ved at alle artiklene tar utgangspunkt i barnelitterære tekster, kobles barnelitteratur og utvikling av barnehagens innhold sammen. Svært mye barnelitteratur handler om mat eller har mat som et sentralt og naturlig element, enten implisitt eller eksplisitt. Faktisk inneholder de fleste fortellinger for barn mat som motiv på en eller annen måte. Eventyr er notoriske: Perraults ulv spiser lille Rødhette, brødrene Grimms Snehvit spiser et fatalt eple. Hans og Grete spiser et hus – og blir nesten selv spist av husets eier. I Æsops fabler blir visdommen ofte tydeliggjort gjennom fortellinger om dyr og mennesker i sitt strev for det daglige brød. Bibelfortellinger for barn starter med fortellingen om forbuden frukt og fortsetter med fortellinger om manna fra himmelen, brødunder, surdeig,

Fra bordvers til bildebøker

fiskefangst og påskemåltid. Klassisk barnelitteratur er moraliserende og didaktisk og forener det «gavnlige og morende». Hoffmanns uoppdragne gutt i Struwwelpeter (1844) dør av sult når han nekter å spise suppe. Carrolls Alice in Wonderland (1865) innbefatter et berømt teselskap, der surrealistiske elementer kontrasteres med svært formelle og siviliserte seremonier rundt inntak av te. Barnet besitter her den fornuftige og ansvarlige stemmen, der hun prøver å ivareta matroen rundt bordet.

Figur 1

Teselskapet i Alice i eventyrland (1865). Illustrasjon av John Tenniel i førsteutgaven.

Det store mangfoldet i barnelitteraturen gjør mange ulike tilnærminger mulig. Barnelitteraturen gir et utgangspunkt for betraktning, analyse og diskusjon, og kan både være et uttrykk for og gi innspill til barnehagens kultur. Den litterære opplevelsen kan være ettertankens mulighet, nysgjerrighetens fristed – og noen ganger bekreftelsens salighet. Men barnelitteraturen kan også være et artig apropos, grunnen til en protest, støtet til en idé eller bakteppet for helt andre faglige refleksjoner og aktiviteter, på vei mot økt bevissthet og gode praksiser. Bokas mål er å utvikle bevisstheten rundt mat og måltider i barnehagen gjennom en vitenskapelig antologi som utforsker hvordan et utgangspunkt i barnelitteratur kan bidra til gode praksiser i barnehagen. Gjennom nye analyser av tekster, med nye problemstillinger og nye teoretiske innfallsvinkler, har vi søkt å skaffe ny innsikt.

kapittel 1: Måltidet soM kulturarena For barn og voksne 11

Styringstekster om mat og måltider Mat og måltider er gitt en sentral plass i Rammeplan for barnehagen (Udir, 2017), særlig i kraft av å være nevnt under det overordnede punktet «Livsmestring og helse»: «Måltider og matlaging i barnehagen skal gi barna et grunnlag for å utvikle matglede og sunne helsevaner» (s. 13). At mat og måltider er plassert under dette punktet, gir tydelige signaler om at maten og måltidene knyttes til hele barnets utvikling og betraktes som både et fysisk og et mentalt fenomen med betydning for barnets danning. Rammeplanen deler barnehagens arbeid inn i sju ulike fagområder,1 og «Kropp, bevegelse, mat og helse» (s. 49–50) er det fagområdet som omtaler mat og måltider mest eksplisitt: Fagområdet legger vekt på at gode mat- og måltidsvaner starter tidlig, og at barnehagen skal tilrettelegge for at «alle barn kan oppleve […] matglede og matkultur». Gjennom arbeid med fagområdet skal barnehagen dessuten bidra til at barna «får innsikt i matens opprinnelse, produksjon av matvarer og veien fra mat til måltid», og at de tilegner seg «gode vaner, holdninger og kunnskaper om kost, hygiene, aktivitet og hvile». Vi ser at fagområdet vektlegger mulighetene mat og måltider gir for deltakelse og medvirkning: «Gjennom medvirkning i mat- og måltidsaktiviteter skal barna motiveres til å spise sunn mat og få grunnleggende forståelse for hvordan sunn mat kan bidra til god helse», og personalet skal legge til rette for at «måltider og matlaging bidrar til måltidsglede, deltakelse, samtaler og fellesskapsfølelse hos barna». Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet (MFHA) trekker fram de mulighetene som ligger i å være bevisst rundt måltidet som en sosial arena og som en læringsarena. MFHA arbeider aktivt for å fremme bevisstheten om måltidets betydning i barnehagen, ikke bare når det gjelder det ernæringsmessige, men også når det gjelder pedagogisk innhold og utvikling av sosial kompetanse. Senteret legger vekt på at måltidet nettopp kan knyttes til alle rammeplanens fagområder, ikke bare «Kropp, bevegelse, mat og helse». Mat og måltider kan også være sentralt i arbeidet med «Kommunikasjon, språk og tekst», blant annet når det gjelder mulighetene for språklig interaksjon rundt bordet. I «Kunst, kultur og

1 De sju fagområdene er «Kommunikasjon, språk og tekst», «Kropp, bevegelse, mat og helse», «Kunst, kultur og kreativitet», «Natur, miljø og teknologi», «Antall, rom og form», «Etikk, religion og filosofi» og «Nærmiljø og samfunn».

Fra bordvers til bildebøker

kreativitet» kan måltidssituasjonen brukes som en estetisk og sansemessig erfaring, og i «Antall, rom og form» gir blant annet pådekking, planlegging av måltidet og selve matlagingen rom for matematisk utforskning i naturlige situasjoner. Mat og måltider er også en viktig del av et barns kulturelle identitet, og «Etikk, religion og filosofi» legger vekt på barnehagens rolle i et samfunn preget av livssynsmangfold, og måltidene kan nettopp være med på å synliggjøre mangfoldet i barnegruppa. I «Nærmiljø og samfunn» kan maten og måltidet handle om å få delta, og barnehagen skal bidra til at barna ser seg selv som en del av et nærmiljø, et samfunn og verden. Maten er i denne sammenhengen å forstå som en type kulturell markør. Det er mange fagmiljø som har tatt for seg mat og måltider i barnehagen. Britt Unni Wilhelmsens (red.) Mat- og måltidsaktiviteter i barnehagen (2016) fremhever mat og måltider som arena for barns fysiske, psykiske og sosiale helse. Guri Langholm og Elly Tusets (red.) Matglede i barnehagen (2013) gir et innblikk i barns spise- og smaksutvikling og teori om ernæring og kosthold. Gunnar Neegaards (red.) Når Gud bestemmer menyen: Regler om mat og drikke i verdensreligionene (2004) gir innblikk i mat og måltider i ulike livssyn. Ellen Os (2019) har undersøkt hvordan de ansatte under måltidet samhandler med de yngste barna i barnehagen for å oppnå felles oppmerksomhet i barnegruppa, og viser at kvaliteten rundt måltidet varierer: Noen barnehager legger til rette for lengre samtaler med variert innhold, mens andre har korte språklige interaksjoner som stort sett preges av regler.

Koblinger mellom teori og praksis Vår bok knytter seg til diskusjonen om kunnskapsformenes status i norsk utdanning. Evidensbasert kunnskap blir ofte trukket frem i politiske diskusjoner om hva som skorter, og hvilke tiltak som nytter. Denne kunnskapen skal være målbar og etterprøvbar og helst fremskaffe målrettede verktøy for forbedring. Utdanningsfeltet består imidlertid av mennesker, og humanvitenskapenes metoder trengs for å få dypere forståelse av mekanismene som virker i kulturen. Samspillet mellom utdanning og danning må også verdsettes av et samfunn som vil gi sine borgere meningsfulle utdanningsforløp. Kunnskapsformene vi dyrker, kan uttrykke hvordan vi ser på utdanningsdiskursen. En annen kunnskapsform enn den evidensbaserte har vi i den erfaringsbaserte kunnskapen, som både er tradisjonell kunnskap og lokal

kapittel 1: Måltidet soM kulturarena For barn og voksne 13

kunnskap.2 Slike systemer er viktige også som utgangspunkt for evidensbasert kunnskap. Når personalet i barnehagen gjør valg rundt måltidene, kan de på den ene siden bygge på kilder som Helsedirektoratets nasjonale faglige retningslinjer, som gir følgende anbefalinger for måltider:3 tre faste måltider om dagen, god tid til å spise, variert kost, frukt og grønt hver dag, og melk eller vann til alle, som er de fem sterkt anbefalte rådene (evidensbasert kunnskap). Til grunn for måltidene ligger også norsk tradisjon: Brun og gul ost er alltid på bordet, og oppfattes som relativt sunn mat (tradisjonell kunnskap). I tillegg har den enkelte barnehage sin egen kultur knyttet til mat. Kanskje én av de voksne brenner for hjemmebakt brød. Lokale forhold kan gjøre at barna deltar i reinslakting og spiser innmat og kjøtt på bestemte tider av året. I tillegg gjøres en del grep rundt måltidet: Barna synger vaskesang før de vasker hendene, og det synges bordvers før alle begynner å spise, og slik markerer man at måltidet er startet – og unngår dessuten søl ved at noen barn forsyner seg mens andre setter seg (lokal kunnskap). Litteraturen representerer ytterligere en kunnskapsform, som inkorporerer de andre kunnskapsformene: Litteraturen kommer fra erfaringer, er bærer av tradisjoner og brukes lokalt. Barnelitteratur om mat og måltider skildrer mange forhold knyttet til mat og gir innspill til refleksjon rundt matvalg og samværsformer. Variert litteratur lar mange stemmer komme til orde. I sangen om Blåmann hører vi at bjørnen også må ha mat, i Georgs magiske medisin leser vi at mat kan ha ulike virkninger på kroppen, i bordverset «O du som metter liten fugl» aner vi et glimt av det hellige, og i Hakkebakkeskogens «Grønnsakspisevise» hører vi om gulrøtter, knekkebrød og peppernøtter, tyttebær og bjørnebær og kålrot og persille – og at man ikke skal spise sine venner. Barnelitteratur kan gi innspill til nye forståelser av maten: Osten kan klemmes som en stein, slik Askeladden gjør. Grøt kan være et middel for å lure troll. Geitosten har kanskje vært på Bukkene Bruses seter og blitt ystet! Litteraturen omtaler ulike sider ved mat og måltider og setter det inn i en sammenheng. Vi ønsker at denne meningsfylden skal berike barnehagenes praksiser, ved at barnelitteraturen får levere innspill til refleksjon og valg som barn og voksne gjør sammen rundt mat og måltider. 2 Fra Forskningsetiske retningslinjer for naturvitenskap og teknologi. Utgitt av De nasjonale forskningsetiske komiteene, 2016 (2. utgave), s. 15. https://www.etikkom.no/forskningsetiske-retningslinjer/naturvitenskap-og-teknologi/forholdetmellom-forskning-og-andre-kunnskapsbarere-og-kunnskapsformer/ 3 https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/mat-og-maltider-i-barnehagen

Fra bordvers til bildebøker

Vi tror at barnelitteraturen gir gode muligheter til å bygge bro mellom på den ene siden en akademisk kunnskapskultur som kan ha begrenset nedslag i barnehagen, og på den andre siden en personalkultur basert på taus kunnskap og kanskje også med en viss skepsis til akademiske tilnærminger til feltet. Boka vil utfordre de ulike fagfolkenes kunnskapshegemoni på hvert sitt felt. Parallelle subkulturer er ikke i barnehagens interesse. Barnelitteraturen kan være med på å skape en fellesarena for alle aktørene i barnehagefeltet.

Tverrfaglig Prosjektet vårt er tverrfaglig på flere måter. For det første har vi invitert folk med ulik faglig bakgrunn til å møte barnelitteratur. En bildende kunstner eller en sosiolog får andre impulser i møte med barnelitteratur enn en litteraturviter eller en barnekulturforsker. Folk fra ulike fag bruker ulike teorier når de skal tolke materialet, ulik terminologi i diskusjonene og er opptatt av ulike sider ved tekstene. Tverrfaglighet kan bety at hvert fag bruker sine spesifikke metoder til å nærme seg en tekst og fremskaffe ny innsikt. Diskusjonen mellom fagene kan utfordre gjengse synsmåter innenfor hvert felt. Men tverrfaglighet kan også være arbeid som integrerer de ulike fagene og gir dem en felles identitet, et felles språk og felles analyseredskap. Litteraturviteren blir informert av sosiologens tilnærming, og det blir naturlig å inkludere flere perspektiv i nye lesninger, gjerne i samarbeid med folk fra andre fag. Studieobjektet, altså barnelitteraturen, endrer karakter i et slikt tverrfaglig perspektiv: Den blir mer omfattende, og den blir nytolket i lys av den tverrfaglige tilnærmingen som utvikles i prosjektet. Slike effekter ser vi hos kapittelforfatterne, som gjennom prosjektet har diskutert stoffet seg imellom og prøvd å forstå hvordan ens egen analyse leses av folk som bruker andre briller. Gjennom slike samtaler blir det tydelig for fagfolkene at man også innenfor eget fagfelt kan se forskjellig på ting og lese samme stoff på ulike måter. Et slikt mangfold er i tråd med litteraturens vesen.

Barn og mat i kulturhistorien Et kulturhistorisk blikk på vår tematikk kan klargjøre bakgrunnen vi leser bøkene i relieff mot. To eksempler på fremstillinger av måltider i kunsten kan illustrere

kapittel 1: Måltidet soM kulturarena For barn og voksne 15

at tematikken berører dype og eksistensielle spørsmål om posisjoner mellom barn og voksne. Barn har alltid vært barn, men det er ikke alltid de har vært interessante som barnlige vesener for de voksne. Når kunsten avbildet barna, kunne det like gjerne være i kraft av deres posisjon som arving, forsørger, slektning eller guddom – ikke først og fremst som barn. Et eksempel er Jesusbarnet som dier sin mor, et vanlig motiv i kirkekunsten. Frem til høyrenessansen var det en konvensjon å fremstille Jesusbarnet med spedbarnets føtter (menneskelig natur) og den voksne mannens ansikt (guddommelig natur). Et motiv fra nederlandsk renessanse representerer en fordeling av makt: Moren Maria er himmeldronningen med blå kappe, som gir menneskesønnen liv. Samtidig er hun både hans tjener og omsorgsperson. Her kan vi finne en parallell til ulike barnebøker, for eksempel Tigli (2003), som fremstår som himmeldronning (se kapittel 5). Grensene mellom barn og voksne er flytende i barnelitteraturen (Ommundsen, 2010), og våre kapitler viser at barn og voksne kan ha ulike posisjoner, både når det gjelder bøkenes motiver og adressatene.

##F

Figur 2

Madonna ammer barnet. Ukjent maler, Nederland, ca. 1510.

Fra bordvers til bildebøker

Remus og Romulus dier også sin mor, en ulvinne. Fortellingen sier at disse barna er foreldreløse, forlatt i skogen. De vender seg til ville dyr for å overleve. Når de vokser opp, dreper en av brødrene den andre i maktkampen som oppstår, og grunnlegger etter hvert byen Roma. Den kjente skulpturen med ulvemoren og de to diende guttene gir et foruroligende signal. Slik villskap finner vi igjen i Ole Brumm, der den lille bjørnen ikke skyr noen midler for å få tak i honning, selv om han nødig går voldelig til verks. Men påtrengende kan han være, han går avgjort over grenser, og dette får virkelige konsekvenser i hans verden. Petter Sprett blir for eksempel offer for en beleiring i to hele uker, i sitt eget hjem. Våre analyser viser hvordan barnelitteraturen kan få frem hele mennesket, på godt og vondt.

Figur 3

Ulvinnen på Capitol, 1200-tallet eller eldre. Tvillingene ble tilføyet senere.

Kapitlene i boka Vi har delt boka inn i tre deler: Kapitlene i den første delen har et historisk perspektiv, kapitlene i den andre delen er lesninger av noen utvalgte bildebøker der mat og måltider berøres på ulike måter, mens kapitlene i den tredje delen tar for seg tekster i bruk og handler om aktivitet mellom barn og voksne, litterære samtaler, et kunstprosjekt med inspirasjon fra en bildebok, og til slutt barns bruk av en app.

kapittel 1: Måltidet soM kulturarena For barn og voksne 17

På samme måte som bordverset introduserer måltidets start i mange barnehager, er Eivind Karlssons kapittel om bordvers og bordversenes kulturhistorie denne bokas åpningskapittel. Her analyseres motiv og elementer som går igjen i ulike bordvers til ulike tider. Gérard Genettes typologi for intertekstualitet er en hjelp til å klargjøre forbindelsene. I barns egen tradisjonskultur bearbeides stoffet, og det blir tydelig hvilken rolle disse tekstene og ritualene spiller i barns liv. Margrethe Munthe er kjent som en dikter som med sine tekster skulle oppdra samtidens barn, og Pål Dingstads kapittel viser hvordan Munthe skriver seg inn i en tradisjon der nettopp oppdragelse og moralisering står sentralt. Dingstad analyserer fire tekster av Munthe som alle kan knyttes til moralisering rundt mat og måltider. I kontrast til denne moraliseringen tar Torgeir Haugens kapittel for seg det groteske og humor i barnelitteraturen med særlig vekt på folkeeventyret «Smørbukk» og Roald Dahls roman Georgs magiske medisin (1981). Han trekker også linjer bakover til Den store Bastian (1845) og viser hvordan det groteske kan tematisere mat og måltider på måter som overskrider det man vanligvis ville betrakte som akseptabelt. Iwona Czyżak og Eivind Karlsson skriver om det apollinske og det dionysiske som motiv i tre bildebøker: Ole Brumm (1926), Tigli (2003) og Basia i słodycze (2008). Både fristelse og selvkontroll er viktig for barn som skal være seg selv og finne sin plass i fellesskapet, men analysene av disse bøkene viser at barnelitteraturen kan behandle temaet på mange ulike måter. Bokas andre del inneholder nærlesninger og analyser av noen utvalgte bildebøker. Elisabeth Hovde Johannesen og Julie Nordahl skriver med utgangspunkt i en dansk barnebok som har fått mye oppmerksomhet: Kim Fupz Aakeson og Mette-Kirstine Baks Mor (1998). Denne boka viser morsrollen fra et barneperspektiv, og barnets skam over mors forhold til mat dominerer. Forfatterne nærleser boka og diskuterer kropp og mat særlig opp mot Martin Heideggers teori om egentlige og uegentlige valg. Kapittelet viser hvordan bildebokas behandling av skam, kropp og mat er relevant i vårt moderne samfunn der kroppsideal og mat vies stor oppmerksomhet. Hilde Dybvik tar for seg to bildebøkers framstilling av jenter som spiser, nemlig Gro Dahle og Svein Nyhus’ Snill (2002) og Nhu Dieps Lille Ting spiser ABC (2011). Bøkene analyseres tematisk, og kapittelet diskuterer på hvilken måte de litterære jenteskikkelsenes spising er en viktig del av deres opprør mot og frigjøring fra tradisjonelle kjønnsforventninger. Slik ses mat og kjønnsframstilling i sammenheng. Begge disse kapitlene viser gjennom sine analyser at bøkene kan ha betydning i en barnehagesammenheng der man

Fra bordvers til bildebøker

nettopp skal legge grunnlaget for et naturlig forhold til mat, spising, kropp og kjønn. Ingvild Alfheims semiotiske tilnærming til bildeboka Samira og skjelettene (Camilla Kuhn, 2014) peker på barns opplevelse av kroppen når kroppens anatomi går opp for dem. Alfheim har også et kulturhistorisk blikk på kroppen og peker på retoriske grep i anatomiske atlas, som også er en barneboksjanger. Kapitlene i bokas tredje del retter seg mot praksisfeltet og diskuterer ulike muligheter for deltakelse, medvirkning og videre arbeid med barnelitterære tekster. Kaja Bjølgerud Grimsgaards kapittel analyserer Hakkebakkeskogens bakebok (2016) ved hjelp av Barbara Walls begreper om dobbel og likeverdig adressat. Grimsgaard gjør en kritisk undersøkelse av hvordan bakeboka henvender seg til barnet og den voksne som leser, og diskuterer om og i hvilken grad den legger til rette for felles aktivitet mellom barn og voksne. Marit Viks kapittel tar for seg høytlesning av en bildebok i barnehagen, Dette er ikke min hatt (Klassen, 2013), og diskuterer barnas ulike tolkninger av hva som kan ha skjedd. Kapittelet omhandler selve lesesituasjonen i barnehagen og diskuterer hvordan man kan utvikle barns tekstforståelse gjennom høytlesning av en bildebok. Samira Jamouchi skriver om Den lille larven Aldrimett (Carle, 1969), som i hennes prosjekt danner utgangspunktet for en kunstbasert tilnærming til gjenbruk av materialer. Sammen med barn i en kreativ prosess undersøker hun hvordan matrester forvandler og farger hvite tekstiler, og prosjektet ses i lys av den relasjonelle estetikken i samtidskunstens uttrykksformer. Margareth Sandviks kapittel diskuterer barnets muligheter for deltakelse og valg i mat- og måltidsappen Toca Kitchen 2 og viser hvordan barnet som bruker av appen bestemmer hva som blir servert, men at valgene likevel er begrenset av appens innebygde normsett. Kapittelet diskuterer også skillet mellom spill og litteratur, og utfordrer barnehagelæreren til å reflektere rundt bruk av apper i barnehagens arbeid med mat og måltider.

Litteratur Carroll, L. (1865). Alice in Wonderland. London: Macmillan. Drageset, S.S. (2020, 5. februar). Mange elever får ikke snakke når de spiser. Aftenposten Junior. Hentet 12.2.2020 fra https://www.aftenposten.no/norge/i/ LAgzeQ/mange-elever-faar-ikke-snakke-naar-de-spiser

kapittel 1: Måltidet soM kulturarena For barn og voksne 19

Langholm, G. & Tuset, E. (red.) (2013). Matglede i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget. Neegaard, G. (red.) (2004). Når Gud bestemmer menyen. Regler om mat og drikke i verdensreligionene. Oslo: Yrkeslitteratur. Ommundsen, Å.M. (2010). Litterære grenseoverskridelser (ph.d-avhandling). Oslo: Universitetet i Oslo. Os, E. (2019). Engaging toddlers in interaction during meals. Group-related joint attention. Tidsskrift for Nordisk barnehageforskning, 18, 1–17. Utdanningsdirektoratet. (2017). Rammeplan for barnehagen. Innhold og oppgaver. Hentet fra https://www.udir.no/laring-og-trivsel/rammeplan/ Uppstad, P.H. (2018, 20. mars). Kva har spisefri med framtida å gjere? Utdanningsforskning.no. Hentet 12.2.20 fra https://utdanningsforskning.no/ artikler/kva-har-spisefri-med-framtida-a-gjere/?fbclid=IwAR3Ds5w7efxIN_ P6pZwHmCi5yuOaOD7EsKaiMBhQvlWyx1uTXAUE7fACFtc) Waldum-Grevbo, K.S. (2018, 9. februar). Matpakka foran TV-skjermen på skolen. Dagsavisen. Hentet 12.2.20 fra https://www.dagsavisen.no/debatt/matpakkaforan-tv-skjermen-pa-skolen-1.1098383?fbclid=IwAR0wQGDCggyXa1v-wv6Ul GWPctBeQ11tSQNg0GIvGfZH2hPfsSO8BPp1y3k) Wilhelmsen, B.U. (red.) (2016). Mat- og måltidsaktiviter i barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget.

ISBN 978-82-450-3202-4

,!7II2E5-adcace!

FOTO: ELENA TKACHENKO

bordvers til bildebøker

Fra

H I L D E DYBVI K OG EI VI N D K A R L SSON (R ED.)

H I LD E DY BVI K OG EI VI ND K ARLSSON (RED.)

bordvers til bildebøker Fra

Mat og måltider i barnelitteraturen