Fotballens etikk (9788245036879)

Foto: Ragnhild Woldseth

ISBN 978-82-450-3687-9

Idealer og realiteter

Ove Olsen Sæle er dosent i idrett og arbeider ved Høgskulen på Vestlandet. Han har tidligere utgitt bl.a. Fair play. Et dydsetisk perspektiv på idretten (2013), Kroppsøving i et danningsperspektiv (2017) og Kroppssyn gjennom historien (2021).

FOT B A L L EN S ET I K K

Boken er skrevet primært for høyere grads studenter innen idrettsvitenskap, men kan også passe for bachelorstudenten, trenere og ledere i topp- og breddeidrett og den fotball- og idrettsinteresserte dypdykkeren.

OV E O LSE N SÆ L E

Fotballens etikk. Idealer og realiteter tar for seg fotball som etisk felt. Forfatteren tar utgangspunkt i grunnlagsetikken og drøfter det som skjer i fotballspillet, i lys av de etiske konseptene dydsetikk, pliktetikk, konsekvensetikk og ontologisk etikk. Han tar også opp aktuelle temaer som supporterkultur, kampfiksing, fair play, fotballens historiske utvikling, VAR-dømming, trenervett og e-sport.

OV E OLS E N SÆ LE

F OT BA LLE N S E T I KK Idealer og realiteter

OVE OLS E N SÆ L E

F OT B A L L ENS ETIKK Idealer og realiteter

Copyright © 2021 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved 1. utgave / 1. opplag 2021 ISBN: 978-82-450-3687-9 Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Omslagsdesign ved forlaget Forside: Skulptur: «Coup de tête» Adel Abdessemed. © Adel Abdessemed / BONO 2021. Foto: cirtinaclaudiu/Shutterstock.com Boken er utgitt med støtte fra Kunnskapsdepartementet ved Lærebokutvalget for høyere utdanning.

Forfatteren har mottatt støtte fra Det faglitterære fond.

Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no Materialet er vernet etter åndsverkloven.

Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

Innhold Forord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .9 Forord av Vegard Fusche Moe . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11 Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .13 DEL 1 PRINSIPIELL ETIKK . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .19 Kapittel 1 Generelt om etikk og idrettsetikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .21 Moral og etikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .22 Noen etiske begreper . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .24 Meta-etikk – ulike måter å strukturere og forstå idrettsetikk på . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .27 Fotball som idrett – flere idrettsformuleringer med ulik vekting av moral . . . . . . . . . . . . . .28 Kapittel 2 Dydsetikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .35 Dyden – arete – mennesker med karakter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .36 Begrepet arete – moralsk selvrealisering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .37 Det gode og lykkelige liv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .40 Klokskap – praktisk dømmekraft . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .42 MacIntyre – etikken blir til i praksisfellesskapet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .46 Kritikk av dydsetikken . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .48 I møte med idretten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .49 Kapittel 3 Pliktetikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 51 Kants etiske tenkning – utgangspunkt i menneskets fornuft . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .52 Det kategorisk imperativ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .52 Universaliseringsprinsippet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .53 Mennesket – formål i seg selv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .58 Autonomiprinsippet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .59 Rawls’ rettferdighetsetikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .60 I møte med idretten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .61 Kapittel 4 Konsekvensetikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .63 Bentham og utilitarismen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .63 Egoistisk eller kollektivistisk utilitarisme? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .66 Mills forsvar for utilitarismen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .66

6

FOTBALLENS ETIKK

Handlinger som gir lykke . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .67 Ulike former for og nivåer av lykke . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .68 Rorty – strong poets . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .72 I møte med idretten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .73 Kapittel 5 Ontologisk etikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .75 Løgstrup – vi er utlevert til hverandre . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .76 Den tause og tillitsbaserte etikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .77 Suverene livsytringer – tillit som eksempel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .78 Buber – jeg–du- og jeg–det-forholdet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .80 I møte med fotballen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .82 DEL 2 FOTBALLENS ETIKK . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .85 Kapittel 6 Fotballens historiske utvikling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .87 Fotballspillets førmoderne røtter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .88 Det moderne fotballspillets utvikling i Storbritannia . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .90 Planen om en superliga som forble en amerikansk drøm . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .98 Fotballreglenes historiske endringer og VAR-dømming . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 101 Fotballens utvikling i Norge . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .107 Kvinnefotballen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 111 Økt kvinneandel i toppfotballen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .125 Kapittel 7 Etiske utfordringer i dagens toppfotball . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .129 Fotballens maskuline preg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .129 Rasisme i toppfotballen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 131 Rasisme og diskriminering i norsk fotball . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .132 Fargeblindhet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .134 Toppfotball som spetakkel og krigsmetafor . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .136 Fotball og doping . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .140 Toppidrettens omfattende ekspertbyrå . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .144 Kampfiksing . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .145 Fotball som politisk pressmiddel – boikott av fotball-VM i Qatar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .147 Dagens supporterkulturer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .149 Dommerfeil . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .155 NFFs etiske komité . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .157 Fotballens verdidiagram . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .159 Kapittel 8 Fotballspillet som etisk modell . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .163 En etisk modell for spillet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .163 Fotballkampen – en liminal sone med ulike grensemarkeringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .164 Spill som uttrykk for overskridelse og moralsk dannelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .167 Spillets tuché og kontingens . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .170 Fotball som lagspill . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .171 Publikums- og supporterarenaen som liminalt rom . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .171

INNHOLD

Fotballspillets frivillighet og etos . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .175 Etiske retningslinjer som spillere og dommer er underlagt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .178 Fotballspillets regler og brudd på disse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .179 Kapittel 9 En etisk drøftelse av noen caser og aspekter fra fotballen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .197 En dydsetisk fortolkning av fotballspillet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .197 En kantiansk fortolkning av fotballspillet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .205 En utilitaristisk fortolkning av fotballspillet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 211 En ontologisk fortolkning av fotballspillet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .224 Kapittel 10 Noen aspekter fra breddefotballen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .237 Generelt om breddefotball . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .237 Fair play i breddefotballen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .238 Vold i breddefotballen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .240 Å ikke ha respekt for spillet, spillerne og dommerne . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .243 Topping av lag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .245 Pengegaloppen i barne- og ungdomsfotballen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .249 Et lags moral og motivasjonsklima . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .251 Fotball og fair play i skolen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .253 Kapittel 11 Noen avsluttende bemerkninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .257 Å gjøre unge spillere moralsk autonome . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .257 Reflekterte praktikere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .260 Forbilledlige trenere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .261 Sport Education og Space-pedagogikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .262 Siste spilleminutt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .264 Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .267 Personregister . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .285

7

Forord Det første man ser med denne boken, er forsiden, da Zinedine Zidane skallet ned Marco Materazzi i VM-finalen i 2006. Det er et øyeblikk som har brent seg fast i mangt et sinn rundt om i verden. Et øyeblikk da en av verdens største og mest aktede fotballkunstnere mister besinnelsen. Han som bare skulle krone sitt livsverk med et VM-gull, må forlate Olympiastadion i Berlin i skam. Denne 5 meter høye bronsestatuen, kalt «Coup de tête» (hodestøt) av kunstneren Adel Abdessemed, og som står utenfor Pompidou-senteret i Paris, kan tjene som et hovedmotiv for denne bokens tematikk: det etiske feltet innenfor fotballen. Fotball er verdens største idrett både i antall aktive og antall tilskuere. Dette enkle spillet med en lærkule som forflytter seg frem og tilbake mellom to lag, hvert med 11 spillere, på en avgrenset bane i 2 x 45 minutter, oppleves av mange som magiske øyeblikk, som engasjerer og setter våre tanker og følelser i sving. Det kan gjelde både fotballens tekniske, taktiske og moralske aspekter. Denne boken ser nærmere på det siste: det moralske. Det er en lærebok for dem som studerer idrettsfag i grunnutdanningen og på masternivå, og en fagbok for ulike aktører innenfor organisert fotballidrett (spillere, ledere, trenere, foreldre, dommere, supportere osv.), både på topp- og breddenivå. Den vil også kunne leses av folk flest som interesser seg for fotball og/eller etikk.

Boken er en videreføring av mitt tidligere bokprosjekt Fair play, et dydsetisk perspektiv på idretten (Sæle, 2013). Der drøftet jeg idretten i lys av aristotelisk dydsetikk.

Nå ønsker jeg å ha en bredere etisk tilnærming til idretten ved å ta inn også andre etiske teorier i drøftelsen. Samtidig har boken en smalere inngang til idretten, siden den konsentrerer seg om fotballidretten. Aktuelle idrettsetiske caser og dilemmaer fra toppfotballen og delvis fra breddeidrett vil bli drøftet. Å drøfte etisk teori opp mot ulike praksiser i fotballen vil forhåpentligvis gi farge og liv til det noen vil hevde er idrettsetikkens «svevende» prinsipper og teorier.

Jeg ønsker med denne boken å drøfte de mer prinsipielle, etiske sidene ved fotballen. Det finnes ingen entydige svar på hva som er etisk og moralsk akseptabelt innenfor fotballen, fordi det vil være avhengig av hvilke etiske teorikonsepter man lener seg mot. Å sette en klar og absolutt grenseoppgang mellom moralske og umoralske handlinger innenfor fotballen er krevende, og kanskje umulig, fordi man her stadig blir konfrontert med krevende etiske dilemmaer og gråsoner. Etikk, skal vi se,

10

FOTBALLENS ETIKK

dreier seg nettopp om et tilfang av ulike standpunkter, meninger og refleksjoner, fordi det fotballetiske feltet alltid vil stå i spennet mellom ideal og virkelighet, teori og praksis, jf. bokens undertittel: idealer og realiteter. Min kone sa til meg en dag vi diskuterte noe av innholdet i boken: «Fotball er ikke en kamp om etikk!» Det er viktig å være seg bevisst dette, at fotball handler om noe langt mer enn bare etikk, og at man i enhver fotballetisk drøftelse kan stå i fare for å ende med en urealistisk, karikert og endimensjonal fremstilling.

Internasjonalt er idrettsetikk et stort fagfelt, i Norge marginalt (Loland, 2015).

I norsk sammenheng er det bare utgitt et fåtall fagbøker som omhandler idrettsetiske drøftelser (Thorbjørnsen, 2011; Sæle, 2013; Loland, 2015). Forhåpentligvis vil denne boken, med sitt vide etiske perspektiv på fotballfeltet, utgjøre et fruktbart bidrag til den pågående fotballfaglige og idrettsetiske samfunnsdebatten og bli sett som et bidrag til en kontinuerlig «åpen debatt om faglige og etiske spørsmål i norsk idrett» (Kulturdepartementet, 2017, s. 22).

Arbeidet med denne boken har vært lærerikt og lystbetont. Å skrive bok er et møysommelig arbeid og et langtidsprosjekt. Men tematikken har vært såpass interessant at skrivelysten har vært der hele tiden, et nødvendig driv for å få prosjektet i havn.

Jeg arbeider daglig med idrettsetikk ved Høgskulen på Vestlandet, Bergen (HVL).

Her har jeg hatt mange fine samtaler med fagkolleger og studenter om idrettsetiske dilemmaer og problemstillinger, refleksjoner som har vært viktige med tanke på skrivingen av denne boken.

Jeg vil takke redaktør Heidi Nordli i Fagbokforlaget som i sin tid fattet interesse for bokprosjektet, og for hennes konstruktive støtte og oppfølging videre frem til utgivelse. Jeg vil også takke fagkolleger og studenter som har bidratt inn i de mange idrettsetiske diskusjoner i de årene jeg har jobbet ved Høgskulen på Vestlandet. Jeg vil også takke medlemmene i forskergruppen Religion og livstolkning for konstruktive innspill til første kapittel, samt fagkollega og 1. amanuensis Jon Vegard Hugaas for hans kritiske gjennomlesning av kapittelet om Kant og pliktetikken. Takksigelse går også til fagkollega og professor Vegard Fusche Moe som har skrevet forord til boken.

Og sist, men ikke minst: en stor takk til alle de engasjerte trenere jeg har hatt opp igjennom, fra lilleputt- til seniornivå. Jeg nådde aldri lenger enn til 4. divisjonsspill.

Men det viktigste med fotballen fikk jeg uansett med meg: den gode følelsen det er å bli spilt med av spillet selv innenfor en kameratslig ramme. Hadde opplevelsen vært annerledes dersom jeg hadde spilt fotball på elitenivå? Det vil forbli et åpent spørsmål, men denne boken vil vise at det finnes flere svar på et slikt spørsmål.

Bergen, april 2021 Ove Olsen Sæle

Forord av Vegard Fusche Moe Fotball er verdas største idrett. Det er eit spel som betyr mykje for svært mange. Fotball er eit vakkert spel, og det er eit spel på «blodig» alvor. Fotball kan verka enkelt, men det er også samansett. Sjølv om det berre er tre moglege utfall av ein fotballkamp: vinn, tap eller uavgjort, er det uendeleg mange måtar å trena og spela fotball på. Kanskje ligg noko av fascinasjonen for fotballspelet akkurat her? Det er eit spel ein kan gå opp i, bli absorbert. Så er det eit spel det kan vera vanskeleg å forstå eller å meistra godt, men som likevel inviterer oss til å prøva.

Det er ulike måtar å forstå fotball på. Ein kan delta i spelet ute på bana slik spelarar og dommarar gjer, eller ein kan vera ein nær tilretteleggjar for spelet slik trenarar og leiarar er. Så kan ein sjå på spelet, lytta til det, snakka, skriva eller lesa om det slik me ofte ser at supporterar, journalistar, familie og vener, studentar og forskarar og mange andre som interesserer seg for fotball, gjer.

Du har no opna éi av mange gode bøker om fotball. Boka du har framfor deg, er ei lære- og fagbok om fotball og etikk. Det er ei sjeldan, interessant og viktig bok.

I ein omfattande fotballitteratur er dette den første boka innanfor landegrensene der forfattaren systematisk drøftar mange av fotballens dilemma og utfordringar frå etiske perspektiv.

Forfattaren viser at kampen om ballen er ein kamp som går langt utover det å scora eller hindra mål eller å dribla eller takla ein motstandar. Fotball er eit spel som er innvevd i verdiar, haldningar og kunnskapar om spelet og kulturar, som saman med ulike etiske perspektiv er med på å forma grunnane våre til at noko blir forstått som rett eller gale, godt eller dårleg, rimeleg eller urimeleg i ulike situasjonar.

Sjølv har eg hatt mange ulike rollar innan fotballen og møtt dagleg ulike moralske dilemma og utfordringar som har skapt tvil om kva som kan vera rett eller rimeleg å gjera i ein situasjon. Eg er overtydd om at det er mange med meg som har sakna ei brei og grundig innføring til fotballens etikk som skal hjelpa oss til å avdekka gråsoner i fotball og utvikla ein etisk argumentasjon om spelet som er klar, informert og godt grunngjeven. Det er derfor svært gledeleg at Fotballens etikk er ei slik bok som stimulerer og utfordrar den etiske vurderingsevna vår om fotball.

Sogndal, mai 2021 Vegard Fusche Moe

Innledning Mener usunn kultur har vokst fram i norsk fotball: – Bør absolutt slå hardere ned på det (TV2 sporten.no, 26. oktober 2020) Heller ti gule enn baklengsmål (Rogalandsavis.no 24. august 2019) Spiller slått bevisstløs i 5. divisjonskamp: – vi var livredde (VG, 13. august 2019) NFF tar affære om vold på fotballbanen (VG, 15. november 2019) Filmingen og det kyniske jukset i fotballen irriterer meg stadig mer (Aftenposten, 8. mai 2018) 15-åring stygt kvestet i 5. divisjon (Dagbladet 5. mai 2016) Her er kvinnefotballens svar på Vinnie Jones (VG, 7. november 2009)

Avisoverskriften «Mener usunn kultur har vokst fram i norsk fotball: – Bør absolutt slå hardere ned på det» stammer fra tidligere eliteseriedommer Per Ivar Staberg, som mener det har utviklet seg et for røft språk på fotballbanen. Foranledningen til reportasjen var at Kristiansund-spilleren Flamur Kastrati i en eliteseriekamp kalte Vålerenga-trener Dag-Eilev Fagermo for en «jævla soper», en forseelse som resulterte i fire kampers karantene. Staberg mener at den røffe stilen man ofte forbinder med fotball, har gjort at dommere til dels har sett gjennom fingrene med et røft språk, til tross for at regelverket er tydelig på at grovt språkbruk, hets og trusler kvalifiserer for utvisning. Han mener enkelte banneord, som «faen» bør tillates, mens de «styggeste» ordene, som for eksempel «bitch», bør slås hardt ned på.

Avisoverskriften «Heller ti gule enn baklengsmål» er hentet fra eliteserien og er en uttalelse av Viking-spilleren Zlatko Tripic. Bakgrunnen for reportasjen er at Viking var det eliteserielaget som i august måned i 2019 toppet statistikken med antall gule kort, hele 35 kort. Tripic uttaler videre i intervjuet at han synes det er undervurdert i norsk fotball å ta gule kort, og viser til at det er mer vanlig i utlandet. Man tar et gult

14

FOTBALLENS ETIKK

kort for å stoppe en kontring eller for å forhindre en stor sjanse til motstanderlaget.

Slike taklinger mener han og treneren Bjarne Berntsen er greit, så lenge man ikke skader motspiller eller risikerer rødt kort.

Neste overskrift, «Spiller slått bevisstløs i 5. divisjonskamp: – vi var livredde», stammer fra en fotballkamp mellom Selbak TIF og Torp IF i 2019. Mot slutten av kampen skjer det fatale at en Selbak-spiller slår ned en motspiller. Han fortsetter å slå spilleren, også etter at han har slått ham bevisstløs. Dommeren uttaler i intervjuet at han aldri har sett noe lignende: «Det var grusomt. Spillerne stod og gråt.» Han påpekte også at det var ingen ufinheter som skulle tyde på at noe slikt kunne skje. En lignende sak skjedde i 2011, da en 15-åring ble slått ned i en 3. divisjonskamp mellom Varegg og Eidsvåg. To Varegg-spillere fikk rødt kort i kampen. Mot slutten av kampen, en stund etter at den første Varegg-spilleren ble utvist, oppstod det en ny taklingssituasjon. Det endte med at en ny Varegg-spiller ble utvist etter å ha slått ned en motspiller. På vei ut av banen skallet han også til en Eidsvåg-spiller som hadde kommet med en bemerkning.

Overskriften «NFF tar affære om vold på fotballbanen» viser til at NFF mer systematisk tar tak i problemet med vold på fotballbanen. Det viser seg at mange slike voldssaker ikke blir anmeldt, noe VG i flere tidligere reportasjer har avdekket. Generalsekretæren i NFF blir intervjuet i denne reportasjen, der han er tydelig på at vold på fotballbanen skal anmeldes, og at forbundet nå varsler full gjennomgang av egne rutiner for håndtering av vold og trusler.

Neste overskrift, «Filmingen og det kyniske jukset i fotballen irriterer meg stadig mer», er det den norske fotballeksperten Lars Tjærnås som uttaler. Han har sett seg lei på spillere som legger seg ned og «drar ut tiden». Han har analysert utallige fotballkamper og mener det er en økende tendens, «det er en ‘eksplosjon’ av akutte benkramper, lårhøner og småstrekker hos lag som leder». Han ønsker dette til livs og foreslår ulike tekniske tiltak for å løse noe av problemet, som tidsbegrensning på dødballer, å forby gjentatte behandlinger på banen eller gult kort dersom spillere setter seg ned noen meter fra dødlinjen eller sidelinjen.

Den neste toppteksten, «15-åring stygt kvestet i 5. divisjon», stammer fra en 5. divisjonskamp mellom Aurskog-Høland (FK2) og Aurskog/Finstadbru (AFSK).

En AFSK-spiller (24 år) tar sats og hopper med strake bein inn i en motspiller (15 år) i knehøyde. Den skadede blir sendt til legevakten, 24-åringen blir utvist. Treneren til AFSK uttaler i intervju at han har sett mye i fotball, men denne hendelsen er den verste. Mange husker sikkert en lignende episode i 2001 da Manchester City-spilleren Alf-Inge Håland ble taklet av Manchester United-spilleren Roy Keane. Det viste seg å være en hevnaksjon, fordi Håland fire år tidligere hadde kalt Keane en kylling, at han spilte skadet. Det var også en takling i knehøyde, som resulterte i et ødelagt kne (omfattende korsbåndskade) som aldri ble bra igjen, selv ikke etter operasjon, og som førte til at Håland måtte legge opp.

INNLEdNINg

Avisoverskriften «Her er kvinnefotballens svar på Vinnie Jones» viser til en semifinalekamp mellom det amerikanske universitetslaget New Mexico og Brigham Young University (BYU) der spilleren Elizabeth Lambert (20) dømmes for unfair spill. Du kan se hendelsen på YouTube1. I ingressen står det: «Den amerikanske fotballspilleren Elizabeth Lambert sjokkerer med lugging, slag i ryggtavla og stygge taklinger. Nå er hun utestengt på ubestemt tid.» Hun fikk gult kort for overtredelsen i kampen, en hendelse som gikk verden rundt på YouTube. Hun ble i media i ettertid tillagt stereotype fremstillinger og fremstilt som den styggeste kvinnelige spilleren i historien. Selv har hun beklaget hendelsen og begrunnet det med at hun «mistet hodet».

La meg slå fast med en gang at fotball er som regel en idrett med positivt fortegn.

Det handler om identitet, tradisjon, idrettsglede, engasjement, forbrødring og «forsøstring», vennskap, selvutfoldelse, selvdisiplin og så mye, mye mer. Jeg kunne skrevet en hel bok om fotballens positive og oppbyggende kvaliteter. Denne boken er ikke en slik bok. Når toppfotballen, og delvis breddefotballen, skal diskuteres med en etisk innfallsvinkel, har jeg valgt å se nærmere på fotballens etiske utfordringer, eller det vi kan kalle fotballspillets skyggesider. Men det betyr som sagt ikke at storparten av den fotballen som praktiseres, eller fotballspillet per se (i seg selv), ikke foregår innenfor oppbyggelige rammer. Austad (2004) taler om idrettens Janus-ansikt, der den ene siden av ansiktet viser til de gode og oppbyggende idrettsprestasjoner, og den andre siden til idrettens destruktive sider. Fotball som idrett er med andre ord ikke entydig moralsk eller umoralsk, men kan ha karakter av begge deler. Eksemplene over, hentet fra en knippe norske aviser og nettsider, er et tilfeldig utvalg hendelser som strengt tatt viser at fotballidretten på langt nær er «stueren». Denne boken kunne vært fylt opp med slike eksempler om brudd på normer og regler i fotballen.

Mange har (sterke) meninger om idrett, enten det er på topp- eller breddenivå. Det gjelder blant unge og voksne, idrettsaktive og tilskuere. Det gjelder ikke minst innenfor fotball, som er verdens største idrett, målt i utbredelse, aktivitet, medieinteresse og økonomisk omsetning (Goksøyr, 2014, s. 15). Det har mange forklaringer, blant annet at mange har drevet med fotball, eller kjenner noen som gjør det. Og enda flere følger med på fotball fra tilskuerplass. Episoder og (kontroversielle) avgjørelser på fotballbanen diskuteres i mange ulike settinger. Det skjer ikke bare blant fotballsupportere, spillere og trenere, men engasjerte fotballdiskusjoner skjer også på lunsjrommet på de mange arbeidsplasser, i grunnskolen, på høyskoler og universiteter.

Moralfilosofen Øyvind Kvalnes (2006) skrev en gang: «Fotballspillere deltar i et moralsk drama hvor eldgamle, klassiske spenninger i omgangen mellom mennesker stadig kommer til overflaten. Selv er nok spillerne i liten grad oppmerksomme på dette.» Jeg er ikke så sikker på det siste. De fleste av oss er nok opptatt av fotballspillets 1 https://www.vg.no/sport/fotball/i/lBBae/her-er-kvinnefotballens-svar-paa-vinnie-jones

15

16

FOTBALLENS ETIKK

etiske sider, som skyldes det enkle faktum at vi er moralske vesener. Folk flest er opptatt av hva som rett og galt, om verdier og holdninger, prinsipper om rettferdighet, likeverd og solidaritet. En annen forklaring kan være at spillere, trenere og supportere ikke har utviklet et godt nok nyansert etisk språk for en slik bevisstgjøring. Da vil kanskje denne boken hjelpe. Idrettsetiske meningsytringer kan være grunne eller velbegrunnede, alt etter hvem du spør og hvor mye man har tenkt igjennom saken.

Det finnes et mangfold av etiske forestillinger om, og holdninger til, idrett generelt og fotball spesielt. Det er slik, som ellers i (stor)samfunnet, at i fotballen må man forholde seg til gitte regler og normer, og noen ganger overholdes ikke disse. Som moralske vesener reagerer vi når vi opplever urettferdighet og sviktende dømmekraft, eller motsatt: når vi opplever edle, uselviske handlinger på, eller utenfor, idrettsarenaen.

Denne boken om fotballens etikk handler om etiske anliggender på og utenfor banen, med størst fokus på det som skjer på banen, om dommerens dømming, om spillernes ulike former for regelbrudd og brudd på fotballens etos. Også utenforliggende faktorer som enten på direkte eller indirekte vis har innvirkning på banespillet, vil bli berørt, som kampfiksing, doping, supporteres oppførsel og toppfotball som en markeds- og mediastyrt virksomhet. Ofte blir det moralske aspektet ved idretten plassert innenfor det idrettspsykologiske eller idrettssosiologiske fagfeltet. Med drøftelsen av ulike etiske teorikonsept opp mot fotballidretten gir denne boken etikken en selvstendig plass, samtidig som den også viser til noen psykologiske og sosiale og/ eller samfunnsmessige forklaringer.

Bokens etiske drøftelse på fotballfeltet er viktig i en tid da vi erfarer at fotballkulturen er i endring, med en økende kommersialisering, og noen vil hevde økt kynisme. Flere etiske teorier anvendes i denne diskusjonen, og et sentralt dreiepunkt i diskusjonen er hvorvidt eksternalistiske, pragmatiske verdimotiver skal trumfe internalistiske, iboende verdimotiver.

Boken henter kilder fra både fag- og forskningsfeltet og fra populærkulturen, et bevisst grep for å kunne innta både et nedenfra- og et ovenfra-perspektiv på fotballens etikk. Et slikt grep vil kunne gi boken et faglig «tilsnitt» samtidig som den tar opp i seg aktuelle debatter som berører tematikken. Jeg ønsker med et slikt dobbelt grep å skrive frem en mer systematisk presentasjon, fortolkning og analyse av pågående fotballetiske diskurser og tematikker som rører seg i media og blant folk flest.

Første del av boken behandler det etiske feltet. Kapittel 1 gir en nærmere avklaring av begreper innenfor moral/etikk og fotball/idrett. De neste kapitlene gir en presentasjon av etiske teorier/konsepter: kapittel 2 dydsetikk, kapittel 3 pliktetikk/kantianisme, kapittel 4 konsekvensetikk/utilitarisme og kapittel 5 ontologisk etikk/nærhetsetikk.

I andre del av boken beveger vi oss inn på fotballidrettens arena og tar opp dens etiske anliggender. I kapittel 6 presenteres et historisk riss av fotballspillets utvikling

INNLEdNINg

i England og Norge. Det avsluttes med kvinnefotballens historiske utvikling. Kapittel 7 drøfter noen utfordringer knyttet til dages toppfotball, mens kapittel 8 fremstiller en etisk modell for selve banespillet og viser til de aktuelle aktører (dommere, spillere, trenere, supportere) og etiske aspekter og føringer (spillets regler, etos2 og fair play) som inngår i et slikt spill. Kapittel 9 gir en større etisk drøftelse av fotballen med utgangspunkt i de ulike etikkteoriene presentert i første del av boken. Kapittel 10 ser nærmere på vesentlige etiske aspekter knyttet til breddefotballen. Boken avsluttes med kapittel 11 der det gis noen forslag til nødvendige grep som jeg mener vil være avgjørende for å imøtekomme noen av de etiske utfordringene som bredde- og toppfotballen står overfor.

2 Ordet etos kommer av det greske ordet ehtós (sedvane) og knyttes til en persons moralske holdning eller karaktertrekk (Caprona, 2013, s. 800). Se mer om dette under begrepet etikk s. 22f.

17

Del 1

PRINSIPIELL ETIKK

Kapittel 1

Generelt om etikk og idrettsetikk Vi trenger et fast punkt for å kunne bedømme!

Blaise Pascal

I dette kapittelet vil jeg presentere og ramme inn en del begreper innenfor det etiske og fotballidrettslige fagfeltet. Er moral og etikk synonyme begreper? Og hva menes med begreper som moralsk status eller moralsk aktør? Hva vil det si å være et moralsk vesen, og hvilke rettigheter og plikter har man som menneske og person? Finnes det en allmennmoral, og er den i tråd med idrettens egne verdier og etiske retningslinjer?

Dette er spørsmål som det forsøksvis gis noen kortfattede svar på.

Vi skal også se at moral og etikk kan struktureres på ulike måter. Hvor kommer moralen fra, og finnes det noen felles, objektiv moral? Noen slike meta-etiske avklaringer blir også tatt opp.

I likhet med etikk og moral er idrett og fotball heller ingen entydige størrelser. Noe av utfordringen er at vi bruker så mange ulike betegnelser på idrettslige aktiviteter.

Kanskje skyldes det det enkle faktum at «kjært barn har mange navn». For eksempel kan fotball være alt fra spill på løkka til profesjonell toppfotball. Er for eksempel betegnelser som idrett, lek og spill det samme, eller er de klare motsetninger, eller har de noe som binder dem sammen? Hva er i så tilfelle fellesnevneren, og kan den være av etisk karakter? Og hva med topp- og breddefotball? Er de vesentlig ulike når det kommer til det etiske aspektet, eller bør de ideelt sett fremstå som like når det gjelder å utvise fair play og god oppførsel på banen? Vi skal se at ulike idrettsbegreper også henger sammen med den kulturhistoriske konteksten som de utgår fra, noe som vil bli eksemplifisert med fotballidrettens historiske utvikling, som vi kommer tilbake til i kapittel 6.

Hvilke syn man har på rett og galt i fotball, vil også være styrt av hvilke syn man har på fotball og idretten i seg selv. Ligger det innebygd i fotballen og idrettens vesen et etisk krav, eller bunner den i ren kynisme og egoisme? Det finnes flere forståelser

22

FOTBALLENS ETIKK

av idrett, forståelser som også har ulik vekting av det etiske. Hvordan man forstår og tolker gitte etiske dilemmaer og caser fra fotballen/idretten, kan med andre ord nettopp henge sammen med bestemte fotball- og idrettsforståelser.

Det spørres i kapittelet også om det vil være gunstig å operere med en felles idrettsdefinisjon, og det konkluderes med at hvis formålet er å ta opp til drøftelse noe av det brede spekteret av etiske dilemmaer og caser som finnes i topp- og breddefotballen, så vil det være tjenlig med en mer åpen, dynamisk og bred fotball- og idrettsforståelse.

Moral og etikk Det vil være tjenlig å først definere hva man legger i begreper som moral og etikk.

Ordet moral kommer fra det latinske adjektivet moralis, som omhandler det som har med sed og skikk å gjøre (Sæle, 2013, s. 48), en betegnelse som understreker at moral omhandler våre handlinger eller atferdsvaner, og da hvilke som er akseptable og ikke. Begrepet etikk sees ofte på som moralens teori, dvs. når vi reflekterer over våre moralske handlinger. Selve ordet er utledet av det greske adjektivet ethikós, som svarer til nevnte moralis (ibid.). På norsk brukes som regel begrepene (idretts)moral og (idretts)etikk om hverandre. Generelt blir begrepene også brukt om hverandre i denne boken, med unntak av i eksplisitte sammenhenger der det vil være naturlig å skille dem fra hverandre. Etikk og moral tar utgangspunkt i levd liv og kan derfor ikke gjøres til statiske begreper. Hvorvidt en moralsk praksis er god eller ikke, må i hvert tilfelle drøftes etisk i lys av den konteksten man står i. Og det vil, som denne boken viser, være ulike etiske fortolkninger av hva som er rett moral, avhengig av hvilken etisk teori man tar utgangspunkt i. Etikk er med andre ord et dynamisk begrep og innebærer en drøftelse av de moralske situasjoner og dilemmaer som oppstår, i vårt tilfelle innenfor fotballidretten. Toppidrettssjef Tore Øvrebø (2018) uttrykker det slik: Etikk er et levende begrep, i den forstand at det ikke er noen fasitsvar på mange av utfordringene. Det som er riktig for deg, er kanskje ugreit for andre. Ingen kan si at de forvalter gullstandarden for god etikk, men gode etiske vurderinger kommer gjerne ut av åpenhet om etiske dilemmaer, og vilje til å erkjenne dem og snakke om dem.

Et etos derimot kan utgjøre et samlet og overordnet verdi- og normsett, samtidig som det kommer til uttrykk gjennom en selvstendig, etisk dømmekraft. Det er et viktig poeng, ikke minst innenfor fotballen som praksisfelt, der det stilles krav til at spillere og trenere foretar raske etiske vurderinger og valg. Ifølge Christensen (2008, s. 50) har etos et bredt nedslagsfelt innenfor enhver kultur fordi det er uttrykk for en kulturs delte vaner, konvensjoner og konsensus. I vårt tilfelle gjelder det spesifikt fotballidrettens etos, som igjen kan sees på som underordnet idrettens etos. Det vil da

KApITTEL 1 gENErELT Om ETIKK Og IdrETTSETIKK

romme de praksiser, retningslinjer, normer og regler som gjelder for idretten generelt, og for fotballidretten spesielt. I organisert idrett vil Norges idrettsforbunds ideologier og etiske retningslinjer utgjøre et slikt overordnet idrettsetos, mens Norges Fotballforbunds særegne retningslinjer og regelsett, samt de ideologier, normer og verdier som tilhører fotballkulturen, vil representere fotballidrettens etos.

Lindfelt (1999, s. 120–121) viser til religionsfilosofen Herrmann, som mener at etikkens oppgave ikke er å fastslå regelsystemer, verdihierarkier, absolutte normer, forskrifter eller formaninger, men at etikk er refleksjon over moralske problemer og dilemmaer. Utfordringen med å lese og fortolke moralske handlinger inn i gitte etiske teorikonsept er at man står i fare for å redusere etikk til noe instrumentelt, og at mennesket mister sin evne til å fremstå som et autonomt, fritt og tenkende vesen. Vi skal se at de etiske teoriene som presenteres i denne boken, er systematiske etikkfremstillinger som på ingen måte fullt ut kan forklare den enkelte fotballspillers, treners eller publikums atferd. Teoriene, skal vi se, komplementerer hverandre, og samtlige innehar svakheter. Etikkteoriene er ikke ment å stenge for en autonom, etisk refleksjon. De må heller sees på som et nyttig hjelpemiddel til å bevisstgjøre den enkelte leser på etikkens kompleksitet og nyanser og gi hjelp til å kunne utvikle et bedre språk til den fotballeetiske samtalen. Ingen etikkteori eier sannheten, men har sitt utgangspunkt i gitte prinsipper og i gitte perspektiver på virkeligheten der moralen utfolder seg. Min antagelse er at innenfor idrett generelt, og innenfor topp- og breddefotball spesielt, er det altfor lite faglig funderte, etiske refleksjoner, og derfor også altfor få spillere, ledere og publikummere som fremstår som trygge, autonome etiske agenter.

Enhver etiker vil være enig i at moral og etikk er noe som eksisterer mellom mennesker, og som på ulike måter regulerer dette forholdet. Hygen (1982) understreker at dersom en organisasjon eller et samfunn ikke har et moralsk grunnlag og visse etiske felles begreper om hva som er riktig og galt, vil menneskene heller ikke kunne fungere sammen. Med en slik forståelse av moral og etikk kan vi hevde at de utgjør selve limet i ethvert menneskelig fellesskap og samfunn – det som binder samfunnsmedlemmene sammen, enten det nå gjelder krav til oppførsel i trafikken eller på fotballareaen. For å kunne kjøre trygt på veien forutsettes det at gitte trafikkregler følges. Det samme gjelder på fotballbanen: for å kunne delta kreves det at man innordner seg de regler som gjelder for spillet.

Vi skal se at noen mener at det å overholde gitte regler i en idrettskonkurranse ikke er nok for at en slik virksomhet skal kunne opprettholdes over tid Det vil også kreve at man forholder seg til tidligere nevnte etos i fotball; både de regler som regulerer fotballspillet, og de normer som sier noe om hvordan man skal oppføre seg i spillet.

Innenfor fotball kan limet gjelde det gode (etiske) samarbeidet som er nødvendig for å få til et godt lagspill. Eller det kan gjelde å være lojal mot spillere og trenere og de arbeidsoppgaver man får tildelt. Både i individuelle idretter og i lagidretter er man

23

24

FOTBALLENS ETIKK

avhengig av andre rundt seg, både de på og utenfor banen, å kunne stole på hverandre og ha tillit til hverandre for å kunne prestere idrettslig.

Vi skal se at ikke alle idrettsetikere oppfatter det slik. Noen vil mene at idrettskonkurransen, ikke minst fotball, er en amoralsk kampsone der det er «den sterkestes rett» som gjelder, og der man forholder seg til sine kampfeller som fiender. Andre igjen ser på idrettskonkurransen som en felles samspillsarena der ens kampfeller oppfattes å være ens medspillere, der det også er et ultimalt mål å få til et kvalitativt, godt spill. Det skulle innebære at et slikt fotball-etos ikke bare gjelder overfor deltagerne, men også overfor selve spillet. Et sentralt spørsmål som tvinger seg frem i den sammenheng, og som vil bli nærmere debattert seinere i boken, er hvorvidt etikk og moral er noe som inngår i selve idrettsbegrepet, eller ikke.

Noen etiske begreper Før en idrettsetisk drøftelse kan starte, vil det være fruktbart å avklare nærmere en del etiske begreper som går igjen innenfor etikken. Begrepet moralsk aktør henspiller på at den handlende selv er i stand til å foreta etiske vurderinger, og regnes derfor også som ansvarlig for de vurderinger og handlinger denne foretar. Som moralsk aktør er man med andre ord ansvarlig for sine egne handlinger, fordi man regner seg etisk i stand til å foreta etiske vurderinger og valg. Det kan gjelde både mennesker og dyr.

Syke eller personer som er utsatt for tvang, vil gjerne falle utenfor en slik kategori.

Vi skal se at barn, som ennå ikke har etablert en ferdig utviklet autonomi, og som innehar et begrenset kognitivt modningsnivå, også i begrenset grad vil kunne fremstå som moralske aktører, i den forstand at de evner å foreta selvstendige vurderinger og valg i etisk krevende situasjoner. Det betyr ikke at de prinsipielt ikke må stå til rette for sine handlinger, men at et slikt ansvar må tillegges dem gradvis etter hvert som de modnes til å bli autonome, moralske samfunnsborgere. Som barn står man under en paternalistisk eller parentalistisk beskyttelse, idet de voksne har oppdrageransvaret for dem.3 Jeg kommer tilbake til dette seinere i boken, der den aldersbestemte fotballspilleren må få mulighet til å utvikle moralsk dømmekraft og autonomi gjennom fotballspillet (se kapittel 11).

Generelt oppfatter vi idrettsutøvere som moralske aktører og moralske subjekter. Vi forventer at de har evne til å følge spillets regler og normer. Derfor blir de også straffet når de bryter disse. Fotballspillere foretar hele tiden etiske vurderinger og moralske valg i spillet, selv om det er dommeren som regulerer spillets regler. I hvilken grad 3 Paternalisme (av latin paternus = faderlig, av pater = far). Betyr et personlig maktforhold, eller formynderi, et begrep hentet fra den religiøse verden, og brukes i dag som betegnelse på de prestevidde innenfor Den romersk-katolske kirke. Parentalisme er et mer kjønnsnøytralt begrep som viser til foreldenes formynderi eller oppdragelse av barnet (Hugaas, 2016).

KApITTEL 1 gENErELT Om ETIKK Og IdrETTSETIKK

fotballspillere tenker og handler etisk, er en annen sak, og er noe jeg kommer tilbake til. Det kan også oppstå situasjoner der spillere ikke takler stygt med overlegg, men kommer for seint inn i en takling. Det oppstår til tider uforutsette regelbrudd i fotballen fordi spillet skjer hurtig, og det foretas tette kroppstaklinger. Likevel regner vi spillerne som ansvarlige for sine handlinger, uavhengig av om det var et intensjonalt eller ikke-intensjonalt regelbrudd. Når spillet settes i gang, forutsetter vi at deltagerne forplikter seg til å følge spillets normer og regler, og at de tar konsekvensene dersom disse brytes. I fotball blir man straffet med advarsel, gult eller rødt kort, alt etter forseelsens alvorlighetsgrad. Alvorlige overtramp på banen kan medføre lengre karantene. Blir man tatt i doping, risikerer man å bli utestengt fra idretten i en kortere eller lengre periode. Gjentar det seg, risikerer man utestengelse fra idretten på livstid.

Moralske plikter gjelder generelt normer som foreskriver hvordan vi bør handle.

De er påkrevd, og ikke frivillige. Det skilles mellom ulike typer plikter; spesielle plikter (som kan være plikter vi har til våre nærmeste) og universelle plikter (noe som gjelder for alle mennesker), negative plikter (som gjelder f.eks. at vi ikke skal skade andre) og positive plikter (f.eks. at vi skal hjelpe andre i nød). Fotballspillet, i likhet med annen konkurranseidrett, har sine spesielle plikter i form av normer og regler som man forventer at alle som deltar, følger, og vil selvsagt ikke gjelde de som står utenfor idretten. Fotball er et kulturelt, konstruert spill som skjer «på siden av» livet ellers. Eller mer presist: fotballen har sine egne normer og regler, bygd opp over tid og tilpasset idrettens egenart. En fotballidrettslig norm kan være lojalitetsforpliktelser overfor spillere, motspillere, trenere og dommere. Et fotballag kan til en viss grad sammenlignes med en familie (se s. 33). På samme måte som i en familie etableres det i idretten tette vennskapsbånd. Samtidig, rent juridisk, har likevel ikke en trener den samme forpliktelsen overfor fotballaget som en far eller mor har overfor sine barn.

I fotball kan det noen ganger være vanskelig å holde fra hverandre spesielle og universelle plikter. Faller en spiller om på banen, har vi en etisk plikt til å hjelpe. Det er en positiv, universell plikt som også inngår i fotballidrettens bestemmelser. Forlater du som spiller banen midt i en kamp for å hjelpe en som faller om på sidelinjen, har du en universell plikt til å hjelpe. Å forlate banen midt i en kamp vil være brudd på fotballspillets regler, men i slike tilfeller må spillets regler vike. Når det gjelder negative plikter, at vi ikke skal skade andre, kan fotballen vise til klare regler og retningslinjer som regulerer slike forhold, alt fra mindre forseelser til mer alvorlige.

I innledningen ble det vist til Keane sin «nedsabling» av Inge Håland i 1999. Det var en handling med et klart hevnmotiv, hvis formål var å skade motspiller. Keane gir selv uttrykk for dette i sin selvbiografi (Keane & Dunphy, 2002, s. 281): I’d waited almost 180 minutes for Alfie, three years if you looked at it another way. Now he had the ball on the far touchline. Alfie was taking the piss. I’d waited long enough.

25

Foto: Ragnhild Woldseth

ISBN 978-82-450-3687-9

Idealer og realiteter

Ove Olsen Sæle er dosent i idrett og arbeider ved Høgskulen på Vestlandet. Han har tidligere utgitt bl.a. Fair play. Et dydsetisk perspektiv på idretten (2013), Kroppsøving i et danningsperspektiv (2017) og Kroppssyn gjennom historien (2021).

FOT B A L L EN S ET I K K

Boken er skrevet primært for høyere grads studenter innen idrettsvitenskap, men kan også passe for bachelorstudenten, trenere og ledere i topp- og breddeidrett og den fotball- og idrettsinteresserte dypdykkeren.

OV E O LSE N SÆ L E

Fotballens etikk. Idealer og realiteter tar for seg fotball som etisk felt. Forfatteren tar utgangspunkt i grunnlagsetikken og drøfter det som skjer i fotballspillet, i lys av de etiske konseptene dydsetikk, pliktetikk, konsekvensetikk og ontologisk etikk. Han tar også opp aktuelle temaer som supporterkultur, kampfiksing, fair play, fotballens historiske utvikling, VAR-dømming, trenervett og e-sport.

OV E OLS E N SÆ LE

F OT BA LLE N S E T I KK Idealer og realiteter