Issuu

Etter hvert kapittel anbefaler forfatteren litteratur for videre arbeid med temaene. Bakerst i boka finnes en egen ordliste med forklaring av noen tegnspråklingvistiske ord og uttrykk. Boka er skrevet for studenter i norsk tegnspråk og andre som vil lære seg tegnspråk.

www.fagbokforlaget.no ISBN 978-82-450-3418-9

,!7II2E5-adebij!

Innføring i norsk tegnspråk

Etter å ha fått erfaringer med noen visuelle grunnstrukturer beskriver forfatteren i del 2 meningsdanningsprinsippene bak de forskjellige uttrykkene. Videre utvides repertoaret av språklige uttrykksformer for å kunne forstå og uttrykke seg bedre og mer nyansert på tegnspråk.

FÅ ØYE PÅ TEGN

Rolf Piene Halvorsen er spesialrådgiver ved Nasjonal behandlingstjeneste for hørsel og psykisk helse, Oslo universitetssykehus, og førsteamanuensis ved Seksjon for tegnspråk og tolking ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, NTNU.

Få øye på tegn er en innføringsbok i norsk tegnspråk. Boka er delt i to deler. Del 1 begynner med en avklaring om språksyn; hva som menes med språk. Denne delen inneholder også en kort introduksjon til historien og miljøene som norsk tegnspråk springer ut av, og tar opp visuell oppmerksomhet og hvordan komme i prat på tegnspråk. Del 1 avsluttes med eksempler på noen enkle, visuelle måter å kommunisere på, som utvikles til fortellende ytringer og hvordan man lager spørsmål på tegnspråk.

Rolf Piene Halvorsen

Norsk tegnspråk er et språk som produseres med ansiktet og hendene, og som oppfattes med øynene og synet. Det er helt forskjellig fra norsk talespråk og blir omtalt som et 3D-språk, et språk som bruker rommets tredimensjonale mulighet når mening får form. Norsk tegnspråk er en del av kulturarven som er omtalt i språkmeldingen fra 2007 og i språkloven fra 2020.

Rolf Piene Halvorsen

FÅ ØYE PÅ TEGN Innføring i norsk tegnspråk

Rolf Piene Halvorsen

FÅ ØYE PÅ TEGN Innføring i norsk tegnspråk

Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

FORORD

Dette er en lærebok i norsk tegnspråk1, et norsk språk som produseres med ansiktet og hendene og oppfattes med synet. Det er helt forskjellig fra norsk talespråk og blir omtalt som et 3D-språk, et språk som bruker rommets tredimensjonale mulighet når mening får form. Norsk tegnspråk er en del av kulturarven som er omtalt i språkmeldingen fra 2007 og i språkloven fra 2020. Denne boken gjenspeiler undervisningen i praktisk og teoretisk tegnspråk som Britta Barman Wold og jeg har gitt nye kollegaer ved Nasjonal behandlingstjeneste for hørsel og psykisk helse (NBHP), Oslo universitetssykehus. Britta har hatt ansvar for den praktiske undervisningen, mens jeg har undervist i tegnspråkteori. Siden 2006 har jeg undervist i det samme emnet på tegnspråk- og tolkestudiet ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Boken reflekterer også denne undervisningen og det faglige samarbeidet med kollegaene i Trondheim. Jeg har skrevet om det jeg har hatt nytte av i min praktiske og teoretiske tilegnelse av språket. Boken er skrevet for alle som vil lære norsk tegnspråk, vite mer om det eller ta eksamen i norsk tegnspråk på videregående skoler, høyskoler eller universiteter. Jeg takker Norges Døveforbund (NDF), ExtraStiftelsen/Stiftelsen DAM og ledelsen ved NBHP som har gitt meg muligheten til å utvikle boken som del av undervisningsmateriellet for Tegnspråkfadderprosjektet 2017–2019. Tegnspråkfadderprosjektet kom i stand etter initiativ fra leder ved NBHP, Hege Saltnes. Saltnes ønsket å etablere alternative språkarenaer for norsk tegnspråk i opplæringsøyemed. Målet var å utdanne døve til å bli gode samtalepartnere for hørende som lærer 1

https://www.doveforbundet.no/tegnsprak/hva

6 få øye på tegn

tegnspråk. Manuset gjennomgikk store endringer etter at prosjektet ble avsluttet, til det nå foreligger i bokform. Språkeksemplene er hentet fra opptak av døve som snakker med andre døve og gjengitt som bilder med Trine Våge som språkmodell. I bruk vil tegnene få følge av en mimikk som passer ytringen og situasjonen. Når starten og slutten på et tegn er lik, er det som regel ett bilde. Når tegnet endrer håndform eller bevegelsen er stor, er det to eller tre bilder av tegnet. Underveis anbefaler jeg litteratur for videre arbeid med temaene. Det er en fullstendig litteraturliste bakerst i boken. Der er det også en egen begrepslist der noen tegnspråklingvistiske ord og uttrykk er forklart. Tusen takk til alle som har lest og kommentert deler av eller hele boken. En spesiell takk går til Irene Greftegreff, Camilla Sandrud, Sonja Myhre Holten, Anna-Lena Nilsson, Lindsay Ferrara og Torill Ringsø. Jeg er ansvarlig for de feil og mangler boka måtte ha. Oslo, juli 2020 Rolf Piene Halvorsen

INNHOLD FIGUROVERSIKT .........................................................................................................11 INNLEDNING...............................................................................................................13

DEL 1 KAPITTEL 1 SPRÅK...........................................................................................................................19 Tre kommunikasjonsressurser i ett system ...................................................... 23 KAPITTEL 2 HISTORISKE HENDELSER FOR NORSK TEGNSPRÅK.............................................27 KAPITTEL 3 DET GJELDER Å SE ......................................................................................................33 KAPITTEL 4 TURTAKINGSREGLER .................................................................................................35 Visuell høflighet ............................................................................................... 35 Etablere kontakt .............................................................................................. 37 Oppmerksomhet i en samtale ......................................................................... 39 Turtaking ......................................................................................................... 41 Pauser .............................................................................................................. 42 Avslutte en samtale ......................................................................................... 42 KAPITTEL 5 GESTER OG TEGN.......................................................................................................43 KAPITTEL 6 EN ENKEL VISUELL SAMTALE – PEKE OG AVBILDE................................................45 Peke og vise et omriss ..................................................................................... 45 Peke og håndtere............................................................................................. 46 Peke og erstatte ............................................................................................... 48

8 få øye på tegn

KAPITTEL 7 ET TEGNS MINDRE DELER ........................................................................................51 KAPITTEL 8 MUNNBEVEGELSER ...................................................................................................57 KAPITTEL 9 SAMTALER OM DET SOM IKKE ER TIL STEDE .........................................................59 KAPITTEL 10 TID I NORSK TEGNSPRÅK ..........................................................................................63 Det som skjer nå .............................................................................................. 63 Det som har skjedd .......................................................................................... 64 Det som skal skje ............................................................................................. 66 Andre tidsuttrykk ............................................................................................. 68 Tid og sted ....................................................................................................... 69 KAPITTEL 11 LEDDREKKEFØLGE I NORSK TEGNSPRÅK ..............................................................71 Tema – kommentar .......................................................................................... 71 Tid – sted – aktører – aksjon ............................................................................ 73 KAPITTEL 12 ØVE: PEK, RETNING OG PERSPEKTIV......................................................................77 Flere retningsøvelser ....................................................................................... 79 KAPITTEL 13 SPØRRESETNINGER ..................................................................................................83 Spørsmål med ja-/nei-svar .............................................................................. 83 Spørsmål med spørretegn – hv-spørsmål ....................................................... 84 Retoriske spørsmål .......................................................................................... 85 KAPITTEL 14 TOPIKALISERING ........................................................................................................87 KAPITTEL 15 AVSLUTNING DEL 1 ....................................................................................................89

9 InnHOLD

DEL 2 KAPITTEL 16 RELASJONEN MELLOM FORM OG INNHOLD .........................................................93 Begrep, ramme, domene, skjema og entitet ................................................... 94 KAPITTEL 17 DE TRE STRATEGIENE: PEKE – AVBILDE – BESKRIVE ............................................97 KAPITTEL 18 MENINGSDANNING I STRATEGIENE PEKE OG AVBILDE ......................................99 Peke ................................................................................................................. 99 Avbilde i talespråk ......................................................................................... 101 Avbilde i tegnspråk ........................................................................................ 105 KAPITTEL 19 FRA OPPLEVELSE TIL BESKRIVELSE...................................................................... 123 Innholdstegn og funksjonstegn .................................................................... 125 Strategien beskrive og ikonisitet ................................................................... 126 KAPITTEL 20 KONTINUUM ............................................................................................................ 129 KAPITTEL 21 STÅSTED, PERSPEKTIV OG SYNSVINKEL ............................................................. 133 KAPITTEL 22 BØYER ....................................................................................................................... 137 Fragmentbøye ............................................................................................... 138 Temabøye ...................................................................................................... 139 Listebøye ....................................................................................................... 140 Pekebøye ....................................................................................................... 141 Punktbøye ..................................................................................................... 142 KAPITTEL 23 MER OM DEN ORALE KOMPONENTEN ................................................................ 145 Munnbevegelser og tegn med grunnform .................................................... 146 Munnbevegelser og avbildende tegn............................................................ 148

10 få øye på tegn

KAPITTEL 24 TEKSTANALYSE ........................................................................................................ 153 Kohesjonskjeder ............................................................................................ 154 KAPITTEL 25 LITT OM MAPPING OG BLENDTEORI.................................................................... 161 Blendanalyser og norsk tegnspråk ................................................................ 164 KAPITTEL 26 SPRÅKBRUK, STRATEGIER, TEGNKLASSER OG MENINGSDANNING.............. 175 KAPITTEL 27 AVSLUTNING ............................................................................................................ 179 ANNOTASJONSKONVENSJONER .......................................................................... 181 ORDLISTE ................................................................................................................. 183 TEGNSPRÅKLINGVISTIKK, NOEN ELDRE OG YNGRE FAGUTTRYKK ................ 193 LITTERATUR .............................................................................................................. 195 VIDEOER ................................................................................................................... 203 NETTADRESSER ....................................................................................................... 204 STIKKORDREGISTER ............................................................................................... 205

FIGUROVERSIKT

Figur 1

Skisse av noe firkantet, for eksempel et vindu, bilde, ark eller håndkle .................................................................... 46 Figur 2 DRIKKE ................................................................................... 47 Figur 3 person.gå ................................................................................ 48 Figur 4 Flat hånd rettet frem, vridd ned ............................................. 49 Figur 5a Retning. Retningen finner vi når vi legger en pil på håndbaken. Her er retningen frem ........................................ 53 Figur 5b Vridning. Vridningen finner vi når vi setter en pil vinkelrett på håndflaten. Her er vridningen ned .................................... 53 Figur 6 Tegnets fem manuelle deler ................................................... 53 Figur 7 JENTE ..................................................................................... 54 Figur 8 Annotasjonen av JENTE .......................................................... 54 Figur 9a og b MAM-MA ................................................................................ 61 Figur 10 Retningen venstre og ned i blikk og hender for datteren ...... 61 Figur 11 NETTOPP ............................................................................... 65 Figur 12 FØR ........................................................................................ 65 Figur 13 I-GÅR ...................................................................................... 66 Figur 14 SENERE .................................................................................. 67 Figur 15 I-MORGEN ............................................................................. 67 Figur 16 NESTE-ÅR .............................................................................. 67 Figur 17 Den som ytrer seg, ser denne strukturen for sitt indre blikk ....................................................................................... 80 Figur 18 Den som avleser, ser denne strukturen for sitt indre blikk ..... 80 Figur 19 Språksymbolene har én formside og én innholdsside .......... 94 Figur 20 Banedeskriptor .................................................................... 107 Figur 21a, b, c Erstatter: Finger i været, knyttet hånd, flat hånd ................. 107 Figur 22 Håndterer varianter av gripe/holde ..................................... 109 Figur 23 Mor og datter ....................................................................... 111 Figur 24 Mor ser på datter. ................................................................. 112 Figur 25 Datter ser på mor ................................................................. 112 Figur 26 Forteller viser hvordan reven går ......................................... 113 Figur 27 Forteller viser at revehalen nærmer seg fella ....................... 115 Figur 28 Forteller viser at reven gnager av seg halen......................... 116 Figur 29 SKYTE grunnform................................................................. 118

12 få øye på tegn

Figur 30 skyte.avbildende tegn .......................................................... 118 Figur 31 Den semiotiske trekanten .................................................. 124 Figur 32 HUS .................................................................................... 127 Figur 33 Prototyper og forskjellige modeller for kontinuum............ 130 Figur 34a, b, c, d Håndterere og retning ....................................................... 131 Figur 35 Arbeidsplassen min............................................................ 134 Figur 36 Rådhuset i Oslo .................................................................. 135 Figur 37a, b Fragmentbøye .................................................................... 138 Figur 38a, b Temabøye ........................................................................... 139 Figur 39 Listebøye ............................................................................ 140 Figur 40 Pekebøye ........................................................................... 141 Figur 41 Punktbøye .......................................................................... 142 Figur 42 Kompleks annotasjon......................................................... 154 Figur 43 Steder ................................................................................ 155 Figur 44 Perspektiv og synsvinkel .................................................... 156 Figur 45 Verb, uttrykk for handling og tilstand ................................ 157 Figur 46 Veven av kohesjonskjeder som holder teksten sammen .... 157 Figur 47 Fra fortelling til modell (Fauconnier & Turner, 2000) ......... 162 Figur 48 To strukturer i ett bilde ....................................................... 162 Figur 49 Fauconnier og Turners blendmodell .................................. 164 Figur 50 Blendmodellen på norsk. ................................................... 166 Figur 51 vertikal.firkant ..................................................................... 167 Figur 52 Mulige blendanalyser vertikal.firkant ................................. 167 Figur 53 Den riktige blendanalysen ................................................. 168 Figur 54 Skjematisk form vertikal tredimensjonalt rektangel .......... 169 Figur 55 person.komme.fra.høyre.til.midt ......................................... 170 Figur 56 Person kommer til bordet .................................................. 170 Figur 57 Fullført meningsdanning ................................................... 171 Figur 58a, b tre.tråder.tvunnet.sammen ................................................ 172 Figur 59 Blend tre.parallelle.tråder ................................................... 172 Figur 60 Fullført meningsdanning tretrådet garn ............................ 173 Figur 61 Norsk tegnspråklære, temaoversikt .................................. 177

INNLEDNING Når vi kan et språk, bruker vi det uten å tenke på hvordan vi snakker, men bare på hva vi sier. Vi trenger ikke tenke på annet enn meningen språket gir. Når vi skal lære et nytt språk, må vi lære et helt nytt system av signaler, det vil si et nytt sett med språklige former, hva de betyr, og hvordan og når de brukes. Vi må lære litt om gangen og etter hvert sette formene sammen til større enheter inntil vi snakker det nye språket greit og ubesværet. Når vi lærer et nytt språk, er det godt å ha en som kan språket, som hjelper til med å øve inn de nye formene. En annen god støtte er en lærebok. En bok i språklære plukker helheten fra hverandre og beskriver de enkelte formene og meningen som er knyttet til dem. Slik kan vi tilegne oss språket i passe mengde. Etter hvert settes de enkelte uttrykkene sammen til større fraser og enheter for til sist å bli et helt nytt språk vi bruker uten å tenke på hvordan vi snakker, men bare på hva vi sier. Språklæren gir de språklige formene navn slik at vi kan snakke om språket. En språklære er en oversikt over de språklige redskapene vi har til rådighet, hvordan de brukes og virker. Det er mange måter å bygge opp en språklære på. Denne boken er delt i to. Den første delen er en komme-i-gang-del og handler om grunnleggende ferdigheter i å avlese og ytre seg visuelt. Disse enkle erfaringene med språket blir i bokens andre del forklart med hjelp av modeller fra kognitiv lingvistikk2. Disse forklaringene viser noen av mulighetene de forskjellige språklige konstruksjonene gir, når man skjønner prinsippene de virker etter. Del 1 begynner med en avklaring om språksyn, om hva som menes med språk i denne boken. Det er også en kort introduksjon til historien og miljøene som norsk tegnspråk springer ut av. Etter bakgrunnen for språket fortsetter boken med visuell oppmerksomhet og hvordan 2

http://termwiki.sprakradet.no/wiki/Kognitiv_lingvistikk

14 få øye på tegn

komme i prat på tegnspråk. Den starter med noen enkle, visuelle måter å kommunisere på, som utvikles til fortellende ytringer og hvordan man lager spørsmål. Etter å ha fått erfaringer med noen visuelle grunnstrukturer går boken over i del 2. Del 2 er en fordypning og utvidelse av ferdighetene fra del 1. I del 2 beskriver jeg meningsdanningsprinsippene bak de forskjellige uttrykkene. Det er en innføring i norsk tegnspråkteori fra et kognitivt ståsted. Videre utvides repertoaret av språklige uttrykksformer for å kunne forstå og uttrykke seg bedre og mer nyansert på tegnspråk. Det gis ett eller flere eksempler på det som er beskrevet. Alle som vil lære språket, bør lete etter nye eksempler når de avleser videotekster eller ser andre snakker sammen. Det å oppdage en endring i blikkretningen, en vridning på hodet, en bevegelse i pannen eller av kroppen, små nikk eller hoderistinger, er viktige øvelse av språklige ferdigheter. Det neste er å bruke språklige former selv, prøve dem ut, finne ut hvordan det kjennes fra innsiden å heve øyenbrynene litt eller mye. Hvordan det kjennes ut når tungespissen skal være så vidt synlig mellom tennene i en samtale når man sitter nær hverandre, eller hva som må til når man er ute og lenger fra hverandre. Man kan gå tilbake til boken for å sjekke om man har oppfattet riktig eller har tatt feil. Slik vil det å bruke boken aktivt kunne støtte innlæringen av de praktiske ferdighetene. I boken beskrives språk fra avleserperspektivet. Det betyr hvordan vi som samtalepartnere oppfatter hva andre sier. Når vi ser andre snakke, vet vi ikke hva de mener, bare hva vi selv tenker at det de sier, betyr. Det vi selv ser og tenker, har vi bedre kontroll på enn hva vi kan forestille oss at andre har ment. Derfor tar vi utgangspunkt i det vi mener andre gjør, altså språkformen vi oppfatter at de bruker, og den meningen det gir oss. Beskrivelsen av tegnspråk har et unntak fra dette avleserperspektivet. Det er når vi beskriver bevegelsen i et tegn, en peking eller en blikkretning, for eksempel «mot høyre». Da er retningen beskrevet fra ståstedet til den som snakker. En innvending mot å bruke avleser- eller lytterperspektivet som utgangspunkt har vært at språkforståelsen blir individuell og ensom. Da kan vi huske på at språkbrukere som ytrer seg eller avleser, anvender konvensjoner og regler gitt av språkmiljøet de tilhører. Dette ivaretar det kollektive perspektivet ved språkbruk og måten vi analyserer på.

15 InnLeDnIng

Faget som undersøker og forklarer språk, heter lingvistikk. I lingvistikken er det flere retninger som beskriver språk på forskjellige måter. Kognitiv lingvistikk forklarer språk ved hjelp av modeller for hvordan vi tenker at hjernen tar imot, behandler og lagrer alle sanseinntrykkene, også de språklige, og kobler dem sammen. I boken er det fagord og uttrykk som vi ikke bruker til daglig, men som er praktiske når vi skal forklare og lære norsk tegnspråk. Blendentitet og konstruert handling er eksempler på slike ord og uttrykk. Målet har vært å gi fagord en forklaring første gangen de står i teksten. Bak i boken er de samlet i en ordliste med forklaringer. Norsk tegnspråk har vært gjenstand for forskning fra 1980-årene. Førti år med få forskere er lite forskning sammenliknet med andre språk, særlig når vi tenker på at norsk tegnspråk snakkes av alle generasjoner i alle livets sammenhenger, i mange yrker og med et tilsvarende mangfold av språklige ytringshandlinger, sjangere og stiler som i alle andre språk. Vi har ennå lite, eksakt kunnskap om norsk tegnspråk. Boken presenterer forskningsbasert kunnskap når det er mulig. Der vi ikke har slik kunnskap, støtter fremstillingen seg på egne og andres erfaringer og refleksjoner. Ord som er skrevet med store bokstaver, som for eksempel HUS, er navnet på et tegn med en grunnform som betyr «hus». Når flere ord er skrevet med små bokstaver og punktum mellom, som for eksempel se.oven.fra.ned, viser det til et tegn uten grunnform som betyr «se på noe ovenfra og nedover». Når det er viktig å markere at det er et språklig uttrykks betydning det gjelder, det vi tenker på når vi ser et tegn eller hører et ord, noterer vi det i gåseøyne, som i «hus» og «se på noe ovenfra og nedover». Av og til har tegnet den samme betydningen som det norske ordet det merkes med. HUS betyr «tegnet for hus». Tegnet HUS betyr det samme som det norske ordet hus. De to språklige uttrykkene viser til den samme betydningen. Men det er ikke alltid slik. Tegnet DØV i norsk tegnspråk og ordet døv i norsk talespråk betyr ikke nødvendigvis det samme. Tegnet DØV kan i tillegg bety en som kan tegnspråk, en mening som vanligvis ikke er knyttet til det norske ordet døv. I dag brukes uttrykket tegnspråklig omtrent på samme måten som vi bruker døv. Vi skal likevel huske at ikke alle som hører dårlig og medisinsk

16 få øye på tegn

sett er døve eller tunghørte, kan et tegnspråk. Uttrykket hørende viser til dem som ikke kan eller kjenner til et tegnspråk. Boken gir korte introduksjoner til store og detaljerte teorier. Håpet er at disse i første omgang gir en god forståelse av som skjer i samtaler på norsk tegnspråk, og at de kan fungere som et utgangspunkt og en støtte for å bli bedre kjent med teoriene senere. Til oppgaveskriving om norsk tegnspråk på høyskole- eller universitetsnivå anbefales faglitteraturen som er nevnt i teksten og samlet i litteraturlisten bakerst i boken. Faglitteraturen gir bedre og dypere forståelse av tegnspråkteori enn det denne innføringen gir.

DEL 1

KAPITTEL 1

SPRÅK

Ordet språk bruker vi i forskjellige sammenhenger og med mange betydninger. Vi begynner denne boken med en refleksjon over hva språk er og kan være. Så langt tilbake som vi vet, har mennesker utviklet signalsystem for å påkalle andres oppmerksomhet, ytre et ønske, uttrykke et behov, informere om mat, varsle om farer, spørre om noe og alt annet vi bruker språk til. Hva som kom først, tegnspråk eller talespråk, derom strides de lærde. Mennesket har evnen til å lage et signal, det vil si ta i bruk en form, for eksempel en bestemt bevegelse med hånden eller en bestemt lyd, som i seg selv ikke betyr noe, men som ved gjentatt bruk i konkrete situasjoner får knyttet en bestemt betydning eller mening til seg. Dette er en viktig del av språktilegnelsen i de første leveårene. Språksignalene, tegn, ord, mimikk eller intonasjon oppleves i bestemte situasjoner. De første gangene er det nok ingen sammenheng i opplevelsen av signalets form og noe annet i det samlede sanseinntrykket av tid og sted. Men ved stadige gjentakelser og etter hvert selv å bruke uttrykkene blir sammenhengen klarere. Etter hvert kobles tingene og handlingen sammen med hvert sitt uttrykk, eller samling av mulige uttrykk. Konseptene3 vokser frem som et stort lager av sanseinntrykk. Hjernen sorterer og finner likhetstrekk og forskjeller mellom alle inntrykkene. Det blir indre systemer av grupper og kategorier der alt sorteres og får sin plass sammen med det de likner mest på. Likevel kuttes ikke båndene til det helhetlige, lagrede inntrykket av opplevelsen. Etter hvert ser hjernen hva som er typisk for hver enkelt kategori, hva som er felles for dem, og hva som skiller dem fra andre kategorier. 3

https://stianronvag.wordpress.com/2015/04/20/konsept-hva-er-det/

20 få øye på tegn

Det er ikke alltid klare grenser mellom hver kategori. Det er mange ting vi kaller kopp. Noen kopper er typiske kopper, andre er mer spesielle variasjoner og passer bedre til uttrykket krus. Noen kopper er til melk, noen til kaffe, andre til te. De tegnene og ordene som blir en konvensjonalisert sammenbinding av form og betydning, kan vi samle inn og liste opp i ordbøker og leksikon. Men selv om det vokser frem abstrakte skjemaer av fellestrekk, brytes ikke forbindelsen til de lagrede minnene av opplevelsene de var en del av, eller andre tegn og ord og deres meninger. Sanseinntrykkene av det tilværelsen byr på, henger sammen i store, komplekse nettverk. Sanseinntrykkene knyttes til språklige former. Slik dannes konseptene eller begrepene våre. Inntrykkene av språkform og opplevelse oppfattes som en enhet, men i språklæren skiller vi mellom dem og prøver noen ganger å forklare sammenhengen mellom dem. Vi skal gi noen eksempler på meningsnettverk. I løpet av livet får vi mange sanseinntrykk. En varm sommerdag med alle sine farger og dufter blir del av meningen som ordet sommer fremkaller. Sommer er det motsatte av vinter, og de to motsetningene inngår i et meningssamspill. Sommer og vinter har forskjellig vær og temperaturer, hver årstid er preget av særegne aktiviteter, klær, matretter og høytider. Slik inngår alle sanseinntrykkene vi mottar, i større meningsnettverk og meningsstrukturer i hjernen vår. Når vi bruker tegnet eller ordet med meningen sommer i en bestemt sammenheng, vil forskjellige indre lagrede forestillinger fremkalles og blande seg med de nye alt etter uttrykkene som føyes til. Leser vi setningen «I sommer gikk jeg tur i skogen», fremkaller hvert ord indre bilder. Det første fremkaller årstiden, det neste en aktivitet, en måte å bevege seg på, og det siste et sted. Uttrykkene som kommer etter et annet, blander seg med og justerer det første. Bytter vi ut sommer med vinter og leser «I vinter gikk jeg tur i skogen», får vi andre indre forestillinger, som noe med snø og ski, og dermed andre forventninger til hva som skal følge etter. Leser vi «I påsken gikk jeg tur», tenker noen at de også vet hva som lå i sekken, appelsiner og Kvikk Lunsj. Da er en god slump lagret kulturell erfaring aktivert, kanskje ved ordet påske og i alle fall ved påske og tur i kombinasjon. Når noen sier disse ytringene på tegnspråk eller talespråk, vil ansiktsuttrykket, intonasjonen, måten kroppen uttrykker glede, strev

21 KapItteL 1: SpråK

eller ingenting, knytte seg sammen med retningen vedkommende peker eller ser, være noe den som lytter, tar inn, og som til sammen påvirker meningen lytteren danner seg. I denne sammenhengen er språk mer enn tegn laget med hendene eller lyder laget med munnen, også for språkforskere. Uttrykket språk blir av og til brukt om forskjellige signalsystem som mennesker har utviklet. Signal eller uttrykk er en form vi kan beskrive, og som i en bestemt sammenheng har en bestemt mening. Signalets form kan være tilfeldig med hensyn til hvilken mening eller betydning som kobles til det, eller det kan ha noen likhetstrekk med betydningen. Eksempler på signalsystem er trafikkskilt, sjømerker, flagg, uniformer, piktogram, alfabeter, morse, samt norsk, engelsk og alle andre språk. Slike signalsystem kalles også semiotiske system eller symbolsystem, ressurser vi bruker når vi vil meddele hverandre noe. Hvilket system vi velger, er avhengig av situasjonen vi ytrer oss i. All meningsutveksling blir til i en sosial sammenheng. Det gjør språk til dynamiske og interaktive system som formidler mening i muntlig kommunikasjon knyttet til et sted, en tid, noen personer, en situasjon og en hensikt (Swain, 1985; Mignolo, 1996; Jørgensen, 2008). Måten personene uttrykker seg på, vil gjenspeile nettopp dette – tid, sted, relasjon, situasjon og hensikt. Dynamikken mellom disse faktorene danner et språkøkologisk system (Haugen, 1972; Bø, Ferrara & Halvorsen, 2018). Tenker vi på alle de signalene mennesker tar i bruk for å uttrykke mening, slik som tegn, ord, ansiktsuttrykk, intonasjon, heving og senking av skuldre, peking, nikk, hoderisting og flere til, har fagfolk hatt behov for ord og uttrykk som markerer at det er dette mangfoldet av signaler i muntlig språkbruk som de analyserer og kaller språk, i motsetning til å analysere skriftlige og velformulerte setninger. Slik kom uttrykkene å språke og språking inn i lingvistikken. Vi kunne klart oss med de tradisjonelle uttrykkene å snakke og snakking, men siden mange fort tenker på talte ord, altså lage lyder som det å snakke og snakking, ble å språke og språking tatt i bruk for å omfatte flere av signalene som inngår i meningsutvekslingen. Menneskelig kommunikasjon hviler som regel på et prinsipp om effektivitet, et økonomisk prinsipp. Når vi ser hverandre, men ikke kan høre hverandre, er tegnspråk et effektivt og funksjonelt språk.

22 få øye på tegn

Når vi verken hører eller ser hverandre, men er innenfor rekkevidde av hverandre, er taktilt tegnspråk, det språket som døvblinde personer har utviklet, en suveren måte å snakke sammen på. Når vi hører hverandre, men ikke ser hverandre, er talespråk best, mens skrift er bra når man verken ser eller hører hverandre, men kan lese og skrive. Derfor har menneskeheten utviklet språk i forskjellige modaliteter4. Tegnspråk uttrykkes i en visuell modalitet, taktilt tegnspråk i en taktil modalitet og talespråk i en auditiv modalitet. Språk i alle modaliteter krever det samme, at språket først må læres før man kan bruke det. Språk lærer vi mennesker naturlig de fire–fem første årene i livet, når vi bare får tilgang til dem. Etter 5–7-årsalderen lærer vi ikke flere språklige konstruksjoner, bare flere ord og uttrykk, stiler og sjangere etter hvert som vi tilegner oss mer kunnskap på flere områder. Det er viktig så tidlig som mulig å lære det språket som passer den enkeltes naturgitte forutsetninger best. De fleste menneskene på kloden lærer flere språk de første leveårene. Enspråklige kulturer er det uvanlige. Språkene vi lærer som barn, følger oss gjennom hele livet. De er avgjørende for utviklingen av sosiale og kognitive ferdigheter og preger identiteten vår (Von Tetzchner, Feilberg, Hagtvet, Martinsen & Mjaavatn, 1993; Rohrer-Baumgartner & Urnes, 2018). Kognitiv er det som har med erkjennelse, oppfatning og tenkning å gjøre.5 Språk er først og fremst muntlige former som læres, utvikler seg og endres i kommunikasjon ansikt til ansikt med andre. Når vi snakker sammen og uttrykker meningene våre, gjør vi det ved å peke, etterlikne og bruke etablerte signaler. Disse tre måtene kommer fra tre forskjellige semiotiske ressurser som hjernen bearbeider på tre forskjellige måter. Ressursene finner vi som tre meningsdanningsstrategier. Vi kaller dem peke, avbilde og beskrive (Bø, Ferrara & Halvorsen, 2018). Når vi analyserer språkbruk, kan det være vanskelig å trekke klare skiller mellom de tre måtene å utveksle mening på (Clark & Gerrig, 1990; Clark, 1996; Dingemanse, 2013; Ferrara & Halvorsen, 2017; Ferrara & Hodge, 2018; Bø, Ferrara & Halvorsen, 2018; Hodge, Ferrara & Anible, 2019). Vi bruker de tre måtene samtidig enten vi snakker

4 5

https://snl.no/modalitet https://snl.no/kognitiv

23 KapItteL 1: SpråK

tegnspråk eller talespråk. De er typisk for alle muntlige samtaler som skjer ansikt til ansikt. Med denne kunnskapen om språk og modaliteter skal vi se nærmere på hvordan vi kan beskrive muntlig kommunikasjon på et overordnet nivå.

ANBEFALT LITTERATUR Kjørup, S. (2002). Semiotik. Lund: Studentlitteratur. Wille, N.E. (2007). Fra tegn til tekst. En indføring i teorier om sproglig kommunikation. Fredriksberg: Samfundslitteratur.

TRE KOMMUNIKASJONSRESSURSER I ETT SYSTEM Når vi mennesker snakker sammen ansikt til ansikt, tar vi i bruk forskjellige teknikker og signaltyper for å meddele oss. Vi peker, gestikulerer og prater i vei. Pek, gester og tegn eller ord med en fast betydning er kommunikasjonssignaler som til sammen blir et helt budskap. Hver av de tre kommunikasjonsmåtene blir i øyet og eventuelt øret til tre forskjellige typer nervesignaler som fortsetter inn i hodet. Hjernen behandler de tre signaltypene på forskjellige måter. Det skal vi utdype i del 2. Nå skal vi holde fast ved at det er tre forskjellige strategiske måter å meddele seg på. De fungerer i tett samspill i alle samtaler der partene ser hverandre, uansett hvilket språk de snakker. Samspillet mellom signalene fra hver strategi er så tett at alle delene må være med når vi skal skjønne hva språk, muntlige samtaler og meningsutveksling er.

Peke Når vi peker, bruker vi en retning for å få frem en mening hos dem vi snakker med. Vi får andre til å rette oppmerksomheten sin mot det vi peker på. Vi leder deres bevissthet mot det vi ønsker de skal se og tenke på. Måten vi peker på, er ikke viktig, det viktige er hva vi peker på. Vi kan peke med én eller flere fingre, hele hånden, albuen eller blikket. Andre måter å peke på er å nikke, vende ansiktet eller kroppen mot noe. Vi kan til og med peke diskret med foten, når det er nødvendig.

24 få øye på tegn

Pekingen har ikke mye mening i seg selv. Det er målet for pekingen som er viktig i en samtale. Ståstedet til den som peker, kan av og til være en del av meningen pekingen fremkaller. Meningen må leses ut av sammenhengen, den konteksten pekingen brukes i. Når vi skal omtale pekinger som gir mening, kaller vi dem ofte for et pek. Her betyr derfor et pek et språklig signal, og ikke som til vanlig å narre noen, som i uttrykket «å gjøre noen et pek».

Avbilde Å avbilde er å vise mening, det vi vil formidle. Det språklige uttrykket vi bruker, har en formlikhet med det vi snakker om, og kan oppfattes som en demonstrasjon av form eller bevegelse. En måte å avbilde på er å lage et omriss eller en figur i luften. Da er det den usynlige streken som gir mening for den som ser på. Det er ingen strek i luften, men hjernen oppfatter håndens eller fingerens bevegelse som en strek. En annen måte å avbilde på er å la hånden og håndens form forestille det vi snakker om. Dette er en vanlig strategi når vi for eksempel forklarer veien til noen. Da kan vi la den ene hånden representere et hus, mens den andre hånden peker ut på hvilken side av huset personen skal gå. Den ene hånden er en erstatning for huset, mens den andre hånden avbilder veien eller banen vedkommende skal følge. En tredje måte er å demonstrere eller etterlikne noe vi selv eller andre har gjort eller sagt. Vi kan få frem måten de gjorde det på, om det tok lang eller kort tid, om de ble slitne eller syntes det var moro eller kjedelig. En etterlikning kan derfor være en rik og nyansert måte å meddele seg på, og en rask måte å formidle et detaljert innhold på.

Beskrive Når vi beskriver, bruker vi faste og etablerte språkformer, det vi si uttrykk som alltid betyr det samme, og som bøyes etter bestemte regler. Vi kaller dem også for konvensjonaliserte former. Denne strategien forbinder vi med korrekt språkbruk og grammatikk slik vi lærte å skrive på skolen. Her er det faste regler og unntak. Ord og tegn i denne

25 KapItteL 1: SpråK

strategien kan vi liste opp i tegnordbøker og leksikon. Derfor kalles de også for leksem. Vi sier at de har en leksikalsk betydning. De tre strategiene fletter vi sammen i muntlige ytringer, uansett hvilket språk vi snakker. Mengden vi bruker av hver strategi, påvirkes av når og hvor vi er, hvem vi er sammen med, hva som er temaet, og hvorfor vi snakker sammen. Vi skal senere i boken si mer om hvordan de tre strategiene brukes i norsk tegnspråk. Først skal vi bli kjent med historien til den kulturen som norsk tegnspråk springer ut av.

ANBEFALT LITTERATUR Bø, V., Ferrara, L. & Halvorsen, R.P. (2018). Språkøkologi. I H. Haualand, A.-L. Nilsson. & E. Raanes (Red.), Tolking, språkarbeid og profesjonsutøvelse (s. 61–74). Oslo: Gyldendal. Enfield, N. (2009). The Anatomy of Meaning: Speech, Gesture, and Composite Utterances. Cambridge: Cambridge University Press. Kendon, A. (2004). Gesture, Visible Actions as Utterance. Cambridge: Cambridge University Press. Kjørup, S. (2002). Semiotik. Lund: Studentlitteratur. McNeill, D. (2000). Language & Gesture. Cambridge: Cambridge University Press.

www.fagbokforlaget.no ISBN 978-82-450-3418-9

,!7II2E5-adebij!

Innføring i norsk tegnspråk

FÅ ØYE PÅ TEGN

Rolf Piene Halvorsen

FÅ ØYE PÅ TEGN Innføring i norsk tegnspråk

Få øye på tegn (9788245034189)