Kristina Bakke Åkerblom og Torbjørn Mohn-Haugen (red.)
Funksjoner, roller og involvering
Erfaringskonsulenten
Kristina Bakke Åkerblom og Torbjørn Mohn-Haugen (red.)
Erfaringskonsulenten
Funksjoner, roller og involvering
Copyright © 2023 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved
1. utgave 2023 / 1. opplag 2023
ISBN: 978-82-450-4670-0
Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen
Omslagsdesign ved forlaget Omslagsfoto: © Rawpixel (RF)
Prosjektet er støttet av Stiftelsen Dam gjennom Rådet for psykisk helse. (prosjektnummer: HEL-439668)
Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget
Kanalveien 51
5068 Bergen
Tlf.: 55 38 88 00 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no
Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.
Vigmostad & Bjørke AS er Miljøfyrtårn-sertifisert, og bøkene er produsert i miljøsertifiserte trykkerier.
Takk til
Rådet for psykisk helse og Stiftelsen Dam for prosjektstøtte. Som redaktører har vi også mange å takke, en spesiell takk til alle kapittelforfatterne, og til Ingeborg, Theodor, Solveig, Tobias, Ole Jacob og Caroline for at dere har vært tålmodige med oss som redaktører i denne prosessen. I tillegg vil vi rette en takk til forlagsredaktør Nikolai Fjeld og alle erfaringskonsulentene, fagpersonene og lederne vi har hatt gleden av å prate med de siste årene. Det er deres historier som har inspirert oss.
Vi ønsker også å takke Audun Pedersen og Tove Gundersen for at de har vært villige til å bidra med forord i boken. De har begge vært viktige pionerer i utviklingen av erfaringskonsulentrollen i Norge.
Forord
Endelig har vi fått en bok om hva det innebærer å være erfaringskonsulent og hvordan man kan bruke erfaringskonsulenter bredt i norske helse- og velferdstjenester. Dette er en etterlengtet kunnskapssamling som vil være et løft for feltet fordi den bidrar til å vise spennet i hvordan man kan forbedre tjenestene ved å bruke erfaringskonsulenter på en god måte.
Profesjonaliseringen av brukerstemmer har ikke kommet av seg selv. Vi er mange som har jobbet hardt og målrettet for å markere verdien av å trekke inn egenerfaring i behandlingsapparatet, tjenesteutviklingen og forskningen. Vi er alle eksperter i egne liv, selv om vi noen ganger trenger hjelp. Det er verdi for systemet å bruke både de positive erfaringene og den dyrekjøpte kunnskapen erfaringskonsulentene innehar til det beste for fremtidige tjenestebrukere.
Det å leve i et land som Norge er å leve i et annerledesland. Vi har et lavt befolkningstall og mange særegne ordninger i et samfunn med levekår som ikke er de fleste andre forunt. Våre erfaringer og behov vil derfor skille seg fra mange andres. Vi er ganske unike. Nettopp derfor kan det være vanskelig å kopiere internasjonale praksiser. Et sterkt fagmiljø på erfaringssiden er derfor et bidrag som vil styrke kunnskapsgrunnlaget og gi bedre forutsetninger for å tilpasse internasjonale modeller til norske forhold.
Kvalitetsutvikling er en pågående prosess vi alltid må ha plass til. I denne boken fremmer forfatterne gode eksempler, viser frem utfordringer og opplyser oss med praksisnær tilnærming. Det er en imponerende kunnskapsbredde, noe som vil være viktig i det videre arbeidet med å løfte implementeringsprosessen for feltet slik at kunnskapen erfaringskonsulentene har, kommer flere til gode. Boken bidrar til vesentlig kunnskapsutvikling fordi den er så rik på eksempler og erfaringer innenfor et språk vi skjønner og med en formidlingsform som gjør den til en sann glede å lese. Dette er viktig når vi skal gå nye veier og når nye mennesker skal lære seg å jobbe i tjenestene.
De siste årene har bruken av erfaringskonsulenter økt, men det har vært en del usikkerhet i tjenesten knyttet til hva rollen kan og skal bestå i, og hvordan man best kan nyttiggjøre seg kunnskapen. Denne boken byr på praktiske og konkrete eksempler, tips og råd som vil bidra til å trygge flere ansatte i tjenestene i hvordan erfaringskonsulentrollen skal forstås og brukes i en hektisk arbeidshverdag. Vi må sørge for å fylle rollen med godt innhold, og boken gir kompetanse om hvordan tjenesteapparatet kan dra best mulig nytte av erfaringskompetansen.
Erfaringskonsulentene har en personlig erfaring med det berømte mellomrommet mellom stolene. Derfor kan de også være limet som får sammenheng i tjenestene og fjerner unødvendig støy og problematiske prosedyrer som oppleves svært forskjellig avhengig av hvilken side av bordet du sitter på. Slik vil erfaringskonsulenten bidra til tillit mellom helsetjeneste og pasient/bruker – en svært viktig faktor for bedring og mestring. I tillegg bidrar de til å bygge bro over mistillit mange brukere har til tjenestene. Erfaringskonsulentene trekkes ofte fram i brukermiljøene som en helt uvurderlig bærer av håp. Han eller hun har hatt det like vanskelig og vært like sjuk som meg, og nå kan den erfaringen brukes i en respektabel og verdifull jobb for å hjelpe andre og ved dette heve sjansene for en vellykket behandling. Dette budskapet synes jeg boken formidler til fulle, samtidig som vi ser at potensialet for læringsutbytte er akkurat like stort den andre veien. Andre ansatte i helsevesenet har alt å vinne på å lytte til erfaringskonsulentene, og nå vil de ha bedre forutsetninger for å dra nytte av kunnskapen de har å by på.
Med denne boken vil vi kunne nå et bredere publikum og skape et referansepunkt for hva som forventes av en erfaringskonsulent i vår tid. Vi vil fortsette å utvikle feltet ved å bygge sten på sten, og jeg håper vi kan ha som et felles mål at erfaringskonsulenter i videre arbeid anerkjennes som en uvurderlig ressurs og at det blir utenkelig å utvikle tjenester uten å involvere dem det gjelder, i alle ledd. Boken Erfaringskonsulenten. Funksjoner, roller og involvering er et eksempel på hva man kan få til når folk med egenerfaring samarbeider med tjenesteutøvere, tjenesteutviklere og forskere.
Generalsekretær i Rådet for psykisk helse, Tove Gundersen, 22. juni 2023
Da en gruppe fra Bergen kom entusiastiske tilbake fra en studietur i Århus i 2005, var det ingen av oss som overskuet konsekvensene av det vi hadde bestemt oss for å sette i gang. Gruppen bestod av ansatte i NAV Hordaland, Psykisk helsevern, Bergen kommune og tillitsvalgte i Mental Helse. Studieturen kom i en periode med god lokal samhandling, mye kreativitet og entusiasme og friske økonomiske midler fra den statlige Opptrappingsplanen for psykisk helse 1999–2008. Vi satte i gang umiddelbart med å rigge den norske MB-versjonen, og kull 1 startet opp i januar 2006. Det var kort planleggingstid, rask igangsetting, og de første studentene ble også i stor grad delaktige i å skape programmet, der mye var uferdig. Nå, mer enn 17 år senere, sitter vi med mange flere erfaringer, mye mer kunnskap og ikke minst med et landskap i fagfeltet som er helt forandret. Erfaringsmedarbeidere er i dag helt alminnelig både i psykiatriske sykehus, DPS og i ulike kommunale tjenester. Mange jobber også i frivillige og ideelle organisasjoner. De holder foredrag på konferanser, inviteres til temadager på videregående skoler og de etablerer egne prosjekter. De deltar i alle slags utviklingsarbeid, de er medforskere og sitter i plangrupper. De er ansatt i stab hos direktører og de er rådgivere. De fleste jobber med voksne, men noen jobber med barn og unge. Noen typer nye tjenestemodeller som IPS (Individual Placement and Support) og FACT (Flexible Assertive Community Treatment) forutsetter også å ha denne typen kompetanse i teamet. MB-programmet startet med studenter som primært hadde mottatt behandling i psykisk helsevern, men i dag har 30–40 prosent av studentene primær ruserfaring.
Hva med fagfolkene som skulle bli kollegaer til den nye yrkesgruppen? Hvordan ble de forberedt? I Bergen ble strategien at vi både fant praksisplasser og gjorde ansettelser de første årene, i tilbud og tjenester som var åpne og nysgjerrige på å innlemme denne kompetansen i sine team. Disse fikk noe opplæring og veiledning fra staben som drev MB-programmet.
Når det nå er samlet inn og systematisert kunnskap om erfaringsmedarbeidere i tjenestene, er dette på høy tid. Ideelt sett burde universiteter og høyskoler vært med i utviklingsprosessene og evaluert og beskrevet dem fortløpende, også med tanke på innholdet i bachelor- og masterprogrammene. Dessverre er det ofte slik at veien fra innovasjon og utvikling i praksis til at det tas i bruk av lærestedene, kan ta mange år. Slik også med dette. For det første er det mange steder tilfeldig og personavhengig om erfaringskompetanse inkluderes i utdanningsprogrammene.
For det andre blir kommende fagutdannede innen helse- og sosialfag altfor dårlig forberedt på å møte, ev. å være leder for, medarbeidere ansatt på bakgrunn av sin egen erfaring.
Derfor er denne boken veldig velkommen, nødvendig og etterlengtet. Her samles ikke bare erfaringer gjort ute i tjenestene, men en rekke nye spørsmål reises. Både om mål og mening, og om ulike veier til målet. Det å utforske mer de ulike rollene denne medarbeidergruppen har, og se hva om gir mest nytte for tjenestetilbudene til brukerne, er spennende lesning. Vi er alle relativt nye på denne veien, og alle har vi mer å lære. Tiden er inne for å gjøre spredte erfaringer om til etablert kunnskap, uten at vi på noen måte kan tenke at fasen for utvikling og nyskaping er over.
Min oppsummering er at i omtrent alt som har skjedd de siste årene av innovasjon og ny utvikling i tjenestene i Bergen, har erfaringsmedarbeidere hatt sentrale roller og noen ganger vært helt avgjørende. Takk til dere som har samlet inn og redigert denne kunnskapen. Måtte denne boken bli lest av mange.
Audun Pedersen, Bergen, 21. juni 2023
Innhold
Kapittel 4
Erfaringskonsulenters involvering fører til endring og utvikling i tjenestene
Kapittel 5
Profesjonell utvikling: Prosesser av vekst og stagnasjon i rollen
Kapittel
Kapittel 10
Erfaringskonsulenter på rusfeltet – et særegent fenomen?
rusmisbruker og kriminell – i aktiv rus eller
Kapittel 11
Erfaringskonsulenters krevende roller i recoveryorientert arbeid –en balansegang
av konkurransestaten for erfaringskonsulenters
Kapittel
Kapittel
Dette er den første boken om erfaringskonsulenter i Norge. Den er samskapt et sted mellom fag, forskning og erfaring, og bidragsyterne er fagpersoner, forskere og erfaringskonsulenter.
Formålet med boken er å vise frem bredden i rollene erfaringskonsulenter har i norske helse- og velferdstjenester, samt gi et innblikk i hvordan erfaringskonsulenter kan nyttiggjøres i ulike deler av tjenesteapparatet.
Boken gir også innblikk i hvordan erfaringskonsulenter kan benyttes i praksis, for eksempel i tjenester rettet mot unge, i utdanning og forskning. Sentrale problemstillinger og utfordringer som kan oppstå når erfaringskonsulenter trer inn i tjenestene, løftes også fram.
Boken viser også til det store mangfoldet av internasjonal forskning om effektene og barrierene knyttet til det å benytte erfaringskonsulenter i tjenestene, noe norske lesere kan ha nytte av for å få økt sin forståelse av at dette langt fra er et særnorsk fenomen.
Erfaringskonsulenten.Funksjoner,roller og involvering er rettet mot alle som er nysgjerrig på erfaringskonsulenter og erfaringskompetanse. Den kan gi innspill og innsikt til ledere og ansatte i helse- og velferdstjenester, også erfaringskonsulenter, som er en gruppe i sterk vekst. Boken passer som pensumlitteratur ved de fleste helse- og sosialfaglige utdanninger og kan gi studenter økt innsikt i hvordan erfaringskonsulenter kan støtte utvikling av tjenester som er mer sosialt orientert og bedre tilpasset til behov hos sine målgrupper.
Kristina Bakke Åkerblom tar en doktorgrad ved Høgskulen på Vestlandet i innovasjon ved PhD-programmet RESINNREG. Hun har tidligere jobbet som psykologspesialist og leder.
Torbjørn Mohn-Haugen er generalsekretær i den nasjonale interesseorganisasjonen for erfaringskonsulenter, Erfaringssentrum, og har tidligere jobbet som erfaringskonsulent i Oslo kommune.
ISBN 978-82-450-4670-0