En kort introduksjon til eksistensiell psykologi (9788245034172)

Død – og den innsikten døden gir om livet.

Frihet – og ufrihet. Og ansvar, skyld og mulighet som følger med.

Medværen – et liv sammen, som også alltid er et liv alene.

Mening – vi skaper kontinuerlig mening til hvem vi er, hva som skjer og vår verden.

• Kroppslig og økologisk væren – vi har en kropp som sanser, føler og vil – og som er sårbar. Kroppen er en uløselig del av et fellesskap med naturen – som også er sårbar.

Boken viser hvordan eksistensiell psykologi har røtter i litteratur, kunst og filosofi, og tar for seg hvordan fagfeltet arter seg i dag, med bidragsytere både fra psykoterapi og psykologisk grunnforskning.

Per-Einar Binder er professor i klinisk psykologi ved Universitetet i Bergen. Han er psykoterapeut og forsker på vekst og endringsprosesser, og har skrevet bøker om identitet og eksistensielle temaer.

Per-Einar Binder

ISBN 978-82-450-3417-2

,!7II2E5-adebhc!

En kort introduksjon til

• • • •

eksistensiell psykologi

Serien En kort introduksjon … tar for seg psykologiens grunnleggende emner og disipliner

Eksistensiell psykologi undersøker betydningen det har å være oppmerksom (eller uoppmerksom) på livets eksistensielle grunnanliggender. Hva gjør det med hvordan vi føler, tenker og handler?

Denne boken gir en oversikt og innføring i eksistensiell psykologi gjennom å undersøke betydningen av:

En kort introduksjon til

Er det noen anliggender i livet som er felles for alle mennesker?

I så fall, hvordan påvirker de oss?

eksistensiell psykologi Per-Einar Binder

_EN KORT INTRO TIL EKSISTENSIELL PSYKOLOGI.indb 2

2020-03-30 14:04:59

En kort introduksjon til

eksistensiell psykologi Per-Einar Binder

_EN KORT INTRO TIL EKSISTENSIELL PSYKOLOGI.indb 3

2020-03-30 14:04:59

Copyright © 2020 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved 1. utgave / 1. opplag 2020 ISBN: 978-82-450-3417-2 Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Omslagsdesign ved forlaget Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 Faks: 55 38 88 01 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no Materialet er vernet etter åndsverkloven.

Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

_EN KORT INTRO TIL EKSISTENSIELL PSYKOLOGI.indb 4

2020-03-30 14:04:59

Forord «Eksistensiell» er et av samtidens begreper. Det brukes dessverre ofte med begrepet «trussel» bak. Det handler om liv og død. Som unektelig er eksistensielle grunnanliggender. Men det finnes flere. Vi har en frihet å forvalte. Vi har et liv innvevd i andres. Vi er meningsskapere, på godt og vondt. Og vi er kropper som igjen er del av naturen på denne kloden. Disse sidene ved våre liv trenger også sin refleksjon og sin utforskning. Eksistensiell psykologi tilbyr en slik refleksjon.

Denne boken er ment som et refleksjonsrom hvor eksistensiell tenkning og empirisk utforskning møtes. Boken er relevant for studenter og fagpersoner innen psykologi, helse- og sosialfag og pedagogikk.

Og for alle andre som ønsker å involvere seg i en dialog om menneskets eksistensielle grunnanliggender.

I vår tid har vi en tendens til å dele tilværelsen i to – i det perfekte og det syke. Vi har laget oss et skille mellom det livsperfeksjonistiske livet med positive følelser, selvforbedring og vellykket livsstil på den ene side, og psykiske lidelser på den annen. Mer og mer beskriver vi psykisk smerte og ubehag i diagnostiske kategorier – som angst, depresjon og traumer. Da sitter vi igjen med et manglende språk for det som aldri kan bli perfekt, og som likevel ikke er sykt. Det som i bunn og grunn er livet selv. Vi må ha et språk som lar oss forstå det alminnelige livets psykiske utfordringer og kamper. Et liv hvor den psykiske smerte alltid på noen tidspunkt blir stor, og hvor lidelsen alltid vil være en del – sammen med glede, mestring og samhørighet.

Vi behøver en eksistensiell psykologi.

I globaliseringens tidsalder er vi på den ene side tettere knyttet sammen kommunikativt enn noen gang. På den annen side har vi fått et velutviklet språk for hvor forskjellige vi er. Det er en polarisert tid.

_EN KORT INTRO TIL EKSISTENSIELL PSYKOLOGI.indb 5

2020-03-30 14:04:59

6

En kort introduksjon til eksistensiell psykologi

De ideologiske ytterfløyene har en antakelse felles – de betrakter oss mennesker først og fremst som forskjellige. Eksistensiell psykologi tar utgangspunkt i det fellesmenneskelige. Den er et produkt av en litt annen tid. Selv om den også har enda eldre idéhistoriske røtter, så fikk den for alvor aktualitet i etterkrigstiden. En periode preget både av ettertanke over de totalitære bevegelsenes konformisme. Og en periode for en ny start. En global start. Hvor hensynet til den enkeltes menneskeverd måtte bli ukrenkelig. Hvor menneskerettigheter skulle bli et felles etos.

Vi kan ikke vende tilbake til en annen tidsepoke. Men vi må gjenfinne et språk for det fellesmenneskelige og eksistensielle. Det er et språk som går på tvers, ikke bare av kategorier som vellykket, friskt og sykt, men også av ideologiske tendenser.

Når min egen vei inn i eksistensiell tenkning begynte? Kanskje da jeg i tenårene leste Erich Fromms Om kjærlighet. Og ikke lenge etter gav meg i kast med Sartres Eksistensialisme er humanisme. Men like mye da jeg leste Camus, Milan Kundera og Kurt Vonnegut, hørte Jim Morrison og The Doors, Pink Floyds Dark Side of the Moon, og så filmene til David Lynch og Lars von Trier. Noe var nytt, noe var allerede begynt å bli halvgammelt den gang på 80-tallet. Men jeg fornemmet at det handlet om noe viktig.

Jeg trengte litt tid på valget om å bli psykolog, og var innom filosofi ved Universitetet i Bergen og forfatterstudiet i Bø før beslutningen var endelig. To lærere og veiledere innen eksistensfilosofi ble spesielt viktige for meg: Hans Skjervheim og Bjørn Holgernes. De hjalp meg med å finne min måte å forstå Heidegger, Sartre og Nietzsches tenkning.

Etter noe tid som praktiserende psykolog innså jeg at jeg ville tilbake til den eksistensielle tenkningen. Ethvert større tema i psykoterapi har en eksistensiell side. Den eksistensielle tenkningen kom til å bli det analytiske perspektivet i min doktorgradsavhandling «Individet og den meningsbærende andre». Og de som kjenner mine tidligere bøker, har fått med at det eksistensielle perspektivet på psykologien er en rød tråd. Nå er tiden inne for å la den eksistensielle psykologien få bli tema i seg selv.

_EN KORT INTRO TIL EKSISTENSIELL PSYKOLOGI.indb 6

2020-03-30 14:04:59

Innhold Kapittel 1

Hva er eksistensiell psykologi? ...............................................11 Eksistens og psykologi ................................................................................... 11 Eksistensiell tenkning – filosofi, litteratur, psykoterapi og psykologisk vitenskap .................................................................................................... 14 Oppsummering .............................................................................................. 19 Kapittel 2

Å være i verden ......................................................................21 Eksistens, ikke essens .................................................................................... 21 Eksistens må forstås fra et førstepersonsperspektiv ................................... 25 Fire modus av å være i verden ....................................................................... 26 Mennesker blir forståelige i lys av sin verden............................................... 28 Oppsummering .............................................................................................. 29 Kapittel 3

Hva som angår oss mest .........................................................31 Mennesker har felles eksistensielle grunnanliggender ................................ 31 De eksistensielle grunnanliggender har smertefulle sider – og vi prøver ofte å avverge dem ..................................................................................... 36 Vi blir sterkere og lever livet rikere når vi forholder oss til eksistensielle grunnanliggender ....................................................................................... 39 Oppsummering .............................................................................................. 42 Kapittel 4

Død og liv .............................................................................. 43 Væren til døden .............................................................................................. 43 Døden og den eksistensielle angsten ............................................................ 45 Verdensbilder og selvfølelse kan være buffere mot dødsangst .................... 47 Vi kan bli fundamentalistiske og selvsentrerte av å bli påminnet om døden .................................................................................................... 49

_EN KORT INTRO TIL EKSISTENSIELL PSYKOLOGI.indb 7

2020-03-30 14:04:59

8

En kort introduksjon til eksistensiell psykologi

Dødsbevissthetens positive side ................................................................... 50 Hvem dør? ...................................................................................................... 52 Oppsummering og praktiske implikasjoner ................................................. 55 Kapittel 5

Frihet og ansvar ......................................................................57 Hvor ansvarlige er vi? .................................................................................... 57 Vi er ikke bare dømt til frihet, vi forsvarer oss også .................................... 60 Skyld og eksistensiell skyld............................................................................ 65 Oppsummering og praktiske implikasjoner ................................................. 67 Kapittel 6

Frihet og vilje ......................................................................... 69 Viljens mulighet, og umulighet ..................................................................... 69 Hvordan frihet virker på mennesker ............................................................ 71 Ansvarets grenser........................................................................................... 73 Oppsummering og praktiske implikasjoner ................................................. 81 Kapittel 7

Medværen og alenehet ......................................................... 83 Eksistensiell «alenehet» ................................................................................. 83 Medværen ....................................................................................................... 88 Det sosiale grunnfjellet .................................................................................. 90 Kjærlighet og frigjørende fellesskap ............................................................. 92 Vi har to liv – på godt og vondt ..................................................................... 95 Tilgivelse gjør individualitet i fellesskapet mulig ......................................... 96 Oppsummering og praktiske implikasjoner ................................................. 96 Kapittel 8

Mening og meningsløshet .................................................... 99 Er livet meningsløst? ..................................................................................... 99 Hva er mening? ............................................................................................ 100 Sammenheng ................................................................................................ 102 Mening på ulike nivåer ................................................................................ 103 Å handle med hensikt og betydning ........................................................... 104 Mening blir skapt gjennom engasjement ................................................... 106 Lidelsens mening ......................................................................................... 108 Selvtransendens ........................................................................................... 109 Das Man – konformitetens farer, og nødvendighet ................................... 110 Oppsummering og praktiske implikasjoner ............................................... 112

_EN KORT INTRO TIL EKSISTENSIELL PSYKOLOGI.indb 8

2020-03-30 14:04:59

Innhold

9

Kapittel 9

Kroppslig og økologisk væren .............................................115 Kroppen, livet og døden............................................................................... 116 Naturen som liv og død................................................................................ 119 Kroppens frihet og begrensning ................................................................. 120 Vår frihet i naturen – og naturens egen frihet ........................................... 121 Kroppslig medværen .................................................................................... 122 Væren med naturen ..................................................................................... 124 Den meningsfulle kroppen .......................................................................... 126 Naturens mening ......................................................................................... 128 Oppsummering og praktiske implikasjoner ............................................... 130

Etterord .................................................................................133 Referanser .............................................................................135 Stikkord ................................................................................ 143

_EN KORT INTRO TIL EKSISTENSIELL PSYKOLOGI.indb 9

2020-03-30 14:04:59

_EN KORT INTRO TIL EKSISTENSIELL PSYKOLOGI.indb 10

2020-03-30 14:04:59

Kapittel 1

Hva er eksistensiell psykologi?

Hva vil det dypest sett si å leve et menneskeliv? Er det noen grunnleggende erfaringer som er felles for alle mennesker? Og hvordan er det i så fall disse virker på oss?

I dette kapittelet undersøker vi først hva eksistensiell psykologi er.

Vi skal også se på hvilke kunnskapskilder vi har når vi forsøker å forstå menneskets eksistensielle grunnanliggender. Deretter skal vi ta for oss opphavet til eksistensiell psykologi i et historisk perspektiv. Eksistensiell psykologi har røtter i filosofi, kunst og litteratur. Etter andre verdenskrig begynte eksistensiell tenkning også å bli en egen tradisjon innenfor psykoterapi og psykologi. Tradisjonen var i nær kontakt med filosofene som på denne tiden begynte å utvikle eksistensialisme og andre former for eksistensfilosofi. Til slutt ser vi på hvordan eksistensiell psykologi arter seg som fagfelt i dag, med bidragsytere både fra psykoterapi og psykologisk grunnforskning.

Eksistens og psykologi Hva kjennetegner menneskets eksistens? Noe av svaret ligger allerede i spørsmålet. Vi er dem som stiller denne type spørsmål. Vi mennesker er vesener som undrer oss både om hvem vi er, hvordan vi er, hvorfor vi er til og hva som er riktig å gjøre. På denne måten har vi en annen måte å være til på enn steiner og gasspartikler, planter og trær, hunder og aper. Selv om vi ligner atskillig på både hunder og aper. De har også en bevissthet. De har en verden med mye som engasjerer dem. De har medvesener de bryr seg om og setter pris på. Det som er spesielt med oss, er noe som kommer i tillegg. Vi undrer oss. Vi har språk og snakker sammen om det som undrer oss. Vi skaper hele tiden nye måter å forstå oss selv, hverandre og verden vi lever i.

_EN KORT INTRO TIL EKSISTENSIELL PSYKOLOGI.indb 11

2020-03-30 14:04:59

12

En kort introduksjon til eksistensiell psykologi

Eksistensiell psykologi undersøker hvilken rolle det har for hvordan vi føler, tenker og handler at vi er oppmerksomme (og uoppmerksomme) på livets eksistensielle grunnanliggender.

Det kan være ubehagelig å bli oppmerksom på eksistensielle anliggender. Du får en påminnelse om at det er lidelse i livet; at vi bare er omgitt av en tynn hinne som skiller både oss og dem vi elsker fra døden, at hvert valg vi gjør også er å gi slipp på en mulighet, at det å gi finne nye veier i livet innebærer å gi slipp på trygge mønstre, at vi er fullstendig avhengige av andres vennlighet og kjærlighet for å ikke bli isolert, og samtidig iblant må trosse de andre for å kunne tre frem, og bli oss selv.

Eksistensiell psykologi utforsker således livets tragiske dimensjon.

Men langt fra bare det. Sann menneskelig vekst forutsetter at vi blir oppmerksomme på de eksistensielle grunnanliggendene. Å bli oppmerksom på at du en gang skal dø, forteller deg også noe viktig om hva dødens motsetning – livet – er. Store livsvalg, og brudd med det vante og trygge, kan vekke angst og trang til å trekke deg vekk. Og det kan fylle deg med følelse av handlekraft, styrke og retning.

Eksistensiell psykologi er også en praktisk form psykologi. Den handler om hvordan vi kan både overleve – og til og med vokse, ja, kanskje blomstre – midt i det sammensurium av katastrofe og fest som et menneskeliv er. Eksistensiell psykologi handler om hvordan vi transformeres når vi erkjenner spenningsfeltene vi alltid lever i – mellom fortvilelse og håp, trygghetssøken og mot, fellesskap og selvstendighet. Når vi kan romme og akseptere disse motsetningene og paradoksene i livene våre, blir vi helere og sterkere. Vi lever rikere.

Og da slett ikke alltid behagelige liv. Men det åpner muligheter for meningsfulle liv.

Eksistensiell psykologi bringer med erfaringer, innsikter og begreper fra eksistensiell psykoterapi. I og med at jeg selv arbeider som psykoterapeut, og har gjort det i et kvart århundre, så vil dette nødvendigvis også prege min inngang til tema- og eksempelvalg. Mens eksistensiell psykoterapi først og fremst har til hensikt å hjelpe mennesker med deres livsproblem gjennom en veldig spesifikk form for samtale, så peker eksistensiell psykologi videre.

_EN KORT INTRO TIL EKSISTENSIELL PSYKOLOGI.indb 12

2020-03-30 14:04:59

Kapittel 1: Hva er eksistensiell psykologi?

13

Eksistensiell psykologi er utforskning av menneskelivets eksistensielle anliggender, både i helse og i uhelse. Eksistensiell psykologi har mange anvendelsesområder. Den er relevant for alt arbeid hvor en møter mennesker som strever med eksistensielle dilemma, både som enkeltindivid og som grupper og samfunn. Og den er relevant for alle som er opptatt av å forstå sitt eget liv i dybden.

Eksistensiell psykologi og fenomenologi er uløselig knyttet til hverandre. Fenomenologi er studiet av hvordan fenomener i verden fremtrer for oss. Fenomenologien tar sikte på å utforske og forstå den konkrete, levde erfaringen til mennesker. Eksistensiell psykologi forsøker å forstå det grunnleggende menneskelige med utgangspunkt i førstepersonsperspektiv.

Det er kun gjennom førstepersonsperspektivet at det blir meningsfullt å snakke om eksistensielle grunnanliggender. Rent utenfra betraktet er døden en triviell begivenhet. Et hjerte slutter å slå, energiomsetningen i en hjerne stopper opp, prosessene som gjør tanker, følelser og forestillinger mulig, opphører.

Når vi går inn i førstepersonsperspektivet, og du skal forestille deg din egen død, er det lag på lag av mening som sprenger på. Det er akkurat ditt unike liv som tar slutt. Du skal aldri stå opp om morgenen og møte en ny dag igjen. Menneskene du er glad i, skal ikke se deg igjen. Hele ditt indre bibliotek av minner, den første skoledagen din, den første forelskelsen, høydepunktene og bunnpunktene, alle kapitlene av livet ditt – de skal ikke være der mer.

Dialog med mennesker, enten det er gjennom forskningsintervju, studier av litteratur og kunst, eller terapisamtaler, står i en særstilling når det gjelder å forstå menneskers eksistensielle situasjon i dybden. Førstepersonsperspektivet lar oss forstå fenomeners mening.

Denne innsikten kan vi ta med oss for å forstå hvordan for eksempel grupper av mennesker reagerer når de blir eksponert for inntrykk som har med døden å gjøre. Men forskning på grupper av mennesker, og med eksperimentelle og statistiske metoder, er også svært viktig for utforskning av eksistensielle grunnanliggender. Gjennom dette «tredjepersonsperspektivet» kan vi få systematisk kunnskap om måter å reagere på som vi ikke så lett hadde fått gjennom samtaler

_EN KORT INTRO TIL EKSISTENSIELL PSYKOLOGI.indb 13

2020-03-30 14:04:59

14

En kort introduksjon til eksistensiell psykologi

alene. Vi kan finne mønstre i måter mennesker forholder seg til sine grunnanliggender på som den enkelte oftest ikke har mulighet til å reflektere over og erkjenne.

Eksistensiell tenkning – filosofi, litteratur, psykoterapi og psykologisk vitenskap Opprinnelse i filosofi og litteratur

Eksistensiell psykologi er nært knyttet til deler av filosofien. Det er en gren av psykologien hvor det hyppig refereres til både filosofi og skjønnlitteratur.

Undring over eksistensielle temaer har en like lang historie som menneskearten selv; denne undringen som gjør mennesker forskjellig fra andre arter. Eksistensielle temaer ligger i kjernen av verdensreligionene. Og den har opptatt filosofene fra filosofiens begynnelse. Både hos Sokrates og stoikerne finner vi forløpere til senere eksistensiell tenkning. Hva vi i dag betegner som eksistensiell psykologi, begynner imidlertid å ta form atskillig senere. 1800-tallsfilosofene Friedrich Nietzsche og Søren Kierkegaard er fortsatt referanser i dagens eksistensielle tenkning. De levde begge i en tid da religionens tradisjonsbundne autoritet begynte å slippe festet. Det blir tydeligere at mennesket er fri til selv å skape verdiene som skal lede dem. Mennesket er fri til å utforske livet, og finne nye måter å leve på. Nietzsche brøt med kristendommen. Det gjør ikke Kierkegaard, han vektlegger heller det personlige ved gudsforholdet, og den enkeltes valg og valgfrihet. Flere sentrale skjønnlitterære forfattere fra samme periode var også tydelige utforskere av eksistensielle temaer, slik som Fjodor Dostojevskij og Henrik Ibsen. Det var et samfunn hvor tradisjon og religion ble mindre definerende for menneskers identitet, og hvor et rom for individuelle valg ble større.

«Eksistensialismen» innen filosofi og litteratur har hatt stor betydning for eksistensiell psykologi. Retningen gjorde seg gjeldende fra mellomkrigstiden til noe over midten av forrige århundre. Karl Jaspers, Jean-Paul Sartre, Simone de Beauvoir og Albert Camus var sentrale eksponenter. Det var også Martin Heidegger og Martin Buber, uten at de selv ville kalle seg eksistensialister. For eksistensialistene var

_EN KORT INTRO TIL EKSISTENSIELL PSYKOLOGI.indb 14

2020-03-30 14:04:59

Kapittel 1: Hva er eksistensiell psykologi?

15

menneskets frihet og kapasitet til selv å skape verdier og mening i verden sentrale temaer. I etterkrigsårene var eksistensialisme også en intellektuell moteretning.1 I Europa var den assosiert med frigjøring, individualisme og ikke-konformisme. Eksistensialistene var ikke opptatt av forskjellen på det som da ble regnet som høykultur og lavkultur.

De kunne derfor la seg fascinere av jazz, film noir og amerikanske kriminalromaner like så mye som klassisk kunst. Amerikanerne lot seg raskt fascinere av eksistensialisme både som tenkning og kulturelt uttrykk. Flere av de franske eksistensialistene ble invitert over til USA for å holde foredrag. Det er interessant hvordan da også en rekke kulturelle forskjeller blir tydelig; i Europa ble eksistensialismen først og fremst betraktet som opprørsk, vital og livsbejaende. I USA ble den oppfattet som en mørk og tragisk livsfilosofi. På den annen side ble eksistensialistene som besøkte USA, ofte sjokkert både av hastigheten og den store optimismen i det amerikanske samfunnet.

Og – av at et samfunn med den største selvfølgelighet kunne være nærmest totalt rasesegregert.

De første eksistensielle psykoterapeutene

Parallelt med den eksistensielle filosofien vokste det også frem en eksistensiell psykoterapi. Først ut, i mellomkrigstiden, er den sveitsiske psykiateren Ludwig Binswanger. Han hadde bakgrunn fra psykoanalysen, men fant seg ikke til rette med Sigmund Freuds driftstenkning. I stedet ble han opptatt av hvordan Heidegger og Edmund Husserls mer konkrete utforskning av menneskers erfaringsverden var relevant for psykoterapi. Psykoanalysen hadde på dette tidspunktet ikke et særlig utviklet språk for terapiens mellommenneskelige dimensjon. Binswanger fant god nytte i Bubers tenkning om jeg–du-forholdet. Medard Boss, en annen sveitsisk psykiater og psykoanalytiker, opplevde også Freuds psykoanalyse som reduksjonistisk og begrensende. Først ble han kjent med Carl Gustav Jung og hans dybdepsykologiske tenkning som et alternativ. På 30-tallet ble han kjent med Binswanger, som igjen introduserte ham for Heideggers filosofi. Mot slutten av krigen kontaktet Boss Heidegger personlig.

Heidegger ble en mentor og venn for Boss gjennom de neste 25 årene.

_EN KORT INTRO TIL EKSISTENSIELL PSYKOLOGI.indb 15

2020-03-30 14:04:59

16

En kort introduksjon til eksistensiell psykologi

Boss regnes som den første til å utvikle en systematisk eksistensiell tilnærming til psykoterapi. Han bruker undersøkelsen av menneskers helhetlige erfaringsverden av relasjoner, kroppslighet, følelser og dødsbevissthet som utgangspunkt for sin terapeutiske praksis og tenkning. Og han opplever at samtidens psykologi og medisin også var for reduksjonistisk og teknisk i sin menneskeforståelse – de er disipliner som trenger et eksistensielt fundament.

Gjennom etterkrigstiden fikk den amerikanske psykologen Rollo May stor betydning for utbredelsen av eksistensiell tenkning i USA, etter hvert også blant psykologer over hele verden. Med boken Existence2 introduserte han Binswanger for et engelskspråklig publikum.

Selv skrev han flere bøker som er blitt viktige for både eksistensiell terapi og psykologi, blant annet om kreativitetens betydning i den menneskelige eksistensen. En annen sentral eksistensiell psykolog, som valgte å fortsatt ha sin identitet og tilhørighet innenfor psykoanalysen, var den nymarxistiske tyske immigranten Erich Fromm.

I likhet med de andre eksistensielle tenkere opplevde han Freuds driftstenkning som begrensende og reduserende for å forstå de mest sentrale menneskelige anliggendene. For Fromm var menneskers sosiale behov de mest grunnleggende, og han søkte inspirasjon ikke bare fra Karl Marx og eksistensfilosofen Jaspers, men etter hvert også fra zenbuddhisme og jødisk mystikk. I likhet med May var han opptatt av kreativiteten som en grunnleggende drivkraft hos mennesker – i tillegg til kjærligheten. Fromms3 mest kjente bok er Om kjærlighet, en bok han skrev for allmennmarkedet, og som har solgt i millioner av eksemplarer over hele verden.

Eksistensiell psykoterapi i dag

Den eksistensielle psykoterapien er en høyst levende tradisjon, med mange ulike miljøer og varianter. Det første som slår en når en møter psykoterapi som fagfelt, er mangfoldet av skoleretninger. Og innen de litt større skoleretningene er det som regel flere forgreninger. Slik er det også med eksistensiell psykoterapi. Noen viktige eksponenter for eksistensiell psykoterapi i dag er Irvin Yalom, Kirk Schneider og Emmy van Deurzen.

_EN KORT INTRO TIL EKSISTENSIELL PSYKOLOGI.indb 16

2020-03-30 14:04:59

Kapittel 1: Hva er eksistensiell psykologi?

17

Irvin Yalom er kjent både som terapeut, faglitterær og skjønnlitterær forfatter. Boken hans fra 1980, Existential Psychotherapy,4 er en introduksjon til både eksistensiell psykoterapi og eksistensiell psykologi. Han tar for seg det han regner som menneskets viktigste eksistensielle grunnanliggender – død, frihet, isolasjon og meningsløshet. Han viser betydningen av å adressere disse i dyptgående psykoterapeutiske prosesser. Samtidig sammenfatter han den psykologiske forskningen som var gjort på disse temaene. For Yalom er eksistensiell psykoterapi og psykologi et åpent felt. Det utvikler seg ved å integrere tilnærminger også fra andre terapiretninger, og fra empirisk forskning. Den danske psykologen Bo Jacobsen5 og den amerikanske psykologen Kirk Schneider6 har lignende utgangspunkt. Schneider inviterer terapeuter både fra kognitiv atferdsterapi og relasjonell og intersubjektiv psykoanalyse med seg for å utforske eksistensielle temaer, og ser på mangfoldet i hvordan disse kan adresseres.

Emmy van Deurzen7 er på sin side svært kritisk til en slik integrativ tilnærming. Hun hevder at den eksistensielle psykoterapiens mål er å klargjøre, reflektere over og forstå livet, og mener dette forstående og reflekterende modus må rendyrkes. Andre terapiretninger, sier Deurzen, har som et underliggende premiss at det er noe feil med mennesker som må fikses. Etter mitt syn fanger hun ikke godt nok opp nyansene i andre terapiorienteringer. En terapi som for eksempel hjelper mennesker å mestre angst og utfordrende følelser, kan også hjelpe dem å forholde seg til utfordrende eksistensielle temaer.

Deurzen refererer også relativt lite til empirisk psykologi, og støtter sin praksis først og fremst på filosofi.

Et utgangspunkt i denne boken er at eksistensiell psykologi først og fremst defineres av sine spørsmål og sin interesse for menneskers konkrete erfaringer med sine dypeste anliggender, ikke primært av sine svar. På den måten har denne bokens tilnærming mye til felles med Irvin Yaloms og Kirk Schneiders måter å forholde seg til eksistensielle temaer på. Jeg er ikke alltid enig i svarene de kommer med – men i en akademisk samtale er spørsmålene alltid viktigere enn svarene.

_EN KORT INTRO TIL EKSISTENSIELL PSYKOLOGI.indb 17

2020-03-30 14:04:59

18

En kort introduksjon til eksistensiell psykologi

Empirisk eksistensiell psykologi i dag

Eksistensiell psykologi er i dag også en forskningstradisjon innenfor sosial- og personlighetspsykologi. Tom Pyszczynski8 kaller sin tilnærming for eksperimentell eksistensiell psykologi. Han er særlig opptatt av hvordan menneskers eksistensielle grunnanliggender er en kilde til underliggende angst, som igjen har en sterk innvirkning på hvordan vi tenker, føler og handler. Sammen med Jeff Greenberg og Sheldon Solomon har han utviklet «Terror Management Theory», som vi kommer tilbake til i kapittel 4. Denne teorien er bygget på eksperimenter hvor de eksponerer forsøkspersonene for stimuli som direkte eller indirekte kan vekke assosiasjoner til døden – og undersøker hvordan de reagerer på dette. Gjennomgående har de funnet at mennesker i slike situasjoner har en tendens til å klamre seg til ideologier, verdier og trosforestillinger – på godt og vondt, men mest på vondt. Mange av oss trekker mer i retning av det fanatiske og fundamentalistiske når vi opplever at døden truer.

Det er interessant å merke seg at den største empiriske gren av eksistensiell psykologi på sett og vis også har det mørkeste perspektivet på menneskelivet. Greenberg, Pyszczynski og Solomon støtter langt på vei den mer teoretisk orienterte antropologen Ernst Becker,9 som på 60-tallet hevdet at dødsangst er en underliggende drivkraft bak det meste av menneskets kulturelle skaperkraft – fra utviklingen av religioner og verdenssyn, søken etter selvfølelse, til troen på penger og søken etter berømmelse, makt og innflytelse.

Den nyeste grenen innenfor eksistensiell psykologi er imidlertid betydelig lysere – denne kalles kort og godt «positiv eksistensiell psykologi». Den mest sentrale forskeren innenfor denne retningen er kinesisk-kanadieren Paul T. Wong.10 Han opplevde at positiv psykologi, som interesserer seg for menneskelig vekst og lykke, gav et urealistisk idylliserende bilde av menneskenaturen. En psykologi som skal bidra til menneskelig vekst, må kunne forholde seg til livets mørkere realiteter og motsetningene og spenningene som uunngåelig også er der. På den annen side opplever han Terror Management Theory som for ensidig mørk. Dødsangst blir først og fremst destruktiv når mennesker har vansker med å akseptere døden. Når mennesker har en rik

_EN KORT INTRO TIL EKSISTENSIELL PSYKOLOGI.indb 18

2020-03-30 14:04:59

Kapittel 1: Hva er eksistensiell psykologi?

19

evne til meningsskaping, klarer de også å forholde seg til dødsangst på måter som beriker livet.

I tillegg til de forskerne innenfor psykologi som eksplisitt kaller sin tilnærming for «eksistensiell», så er det i dag mange som forsker på eksistensielt relevante temaer. Deci og Ryans11 selvbestemmelsesteori er et åpenbart eksempel, dog uten å vie så mye plass til livets mørkere sider. De utforsker hvordan behov for kompetanse, autonomi og relasjoner til andre må håndteres og fylles for at både livet til enkeltmennesker og samfunn skal bli godt. Også innen andre grener av sosialpsykologi har det kommet forskere de siste par tiår som våger seg inn på menneskelivets store temaer. Jonathan Haidt12 og Darcher Keltner13 utforsker ærefrykt, takknemlighet og opprinnelsen til menneskelig moral på måter som har åpenbare eksistensielle implikasjoner.

Den eksistensielle psykologien har på sett og vis en tvillingtradisjon i buddhistisk psykologi.14 De senere årene er denne blitt svært aktuell i Vesten på grunn av interessen for mindfulness. Og meditative former for mindfulnesspraksis handler nettopp om hvordan vi best kan møte livets eksistensielle smerte. Yalom15 er også selv blitt opptatt av den eksistensielle dimensjonen ved mindfulnesspraksis, dog såpass sent i karrieren at han ikke har hatt mulighet til å gå dypere inn i slektskapet mellom tradisjonene. Den etter hvert rike forskningstradisjonen rundt mindfulness er svært relevant for et eksistensielt prosjekt; en finner ut hvordan erkjennelse og aksept av livets mørkere sider også er en kilde til å leve rikere, og med mer mot og styrke.

Oppsummering Eksistensiell psykologi har røtter i litteratur, kunst og filosofi. Om vi følger denne tre-metaforen, så ligger det i sakens natur at vi er avhengig av næring gjennom disse røttene for å vokse og gro. Når vi arbeider med å utforske menneskets eksistensielle grunnanliggender, må vi forholde oss til et mangfold av erkjennelser og måter å erkjenne på. Eksistensiell psykologi er i dag en tradisjon med både kliniske psykologer, psykoterapeuter og forskere innenfor psykologiske basalfag,

_EN KORT INTRO TIL EKSISTENSIELL PSYKOLOGI.indb 19

2020-03-30 14:04:59

20

En kort introduksjon til eksistensiell psykologi

særlig sosialpsykologi. I tillegg har den store interessen for mindfulness gjort buddhistisk psykologi mer tilgjengelig for mennesker i vesten. Den buddhistiske psykologien utgjør både en parallell til eksistenspsykologien og kan samtidig bli en kilde til nye innsikter og – ikke minst – viktige former for praksis.

_EN KORT INTRO TIL EKSISTENSIELL PSYKOLOGI.indb 20

2020-03-30 14:04:59

Kapittel 2

Å være i verden Hva kjennetegner menneskets måte å være til på?

I dette kapittelet skal vi se på noen grunnleggende premisser i måten å forstå mennesker på innenfor eksistensiell psykologi. En side ved det menneskelige er at vi hele tiden selv skaper måter å forstå og fortolke oss selv på. Vi lever på en måte hvor vi først og fremst er, dernest er vi en art (og individer) med ulike trekk og egenskaper. Vi skal også se på en annen side ved det menneskelige; at mennesker alltid er en del av en verden. Som vi selv er med på å skape. Men som samtidig har noen ufravikelige realiteter, indre så vel som ytre.

Eksistens, ikke essens Jean-Paul Sartre hevder at «eksistensen går forut for essensen». Som vi skal se i kapittel 5, innebærer dette dypest sett at vi mennesker er ansvarlige for våre valg. Og, som vi skal se i kapittel 8, vi er ansvarlige meningsskapere. Vi er ansvarlige for hvordan vi velger å forstå og fortolke vår verden – oss selv inkludert. I boken Eksistensialisme er humanisme sier Sartre1 at «mennesket først eksisterer, er til, oppstår i verden, og at det definerer seg selv etterpå».

Om jeg velger å snike meg unna viktige forpliktelser i livet, kan jeg prøve å begrunne det med at «jo, jeg har en egoistisk natur». Men dette ville ut fra Sartres2 tenkning være noe jeg gjør i «vond tro». Jeg lyver for meg selv, og tilslører at jeg dypest sett er ansvarlig for hvordan jeg handler. For jeg vet med meg selv at hver gang jeg på denne måten sniker meg unna forpliktelser, så kunne jeg også handlet annerledes.

Vi har alle en tendens til å henvise til hvordan vi «er» når vi skal gi forklaringer på hvorfor vi gjør som vi gjør. «Jeg orket ikke ta fatt på

_EN KORT INTRO TIL EKSISTENSIELL PSYKOLOGI.indb 21

2020-03-30 14:04:59

22

En kort introduksjon til eksistensiell psykologi

jobben fordi jeg er lat.» «Jeg torde ikke invitere ham/henne med ut fordi jeg mangler mot.»

Disse forklaringene er sjelden helt feil. Vi kan virkelig mangle energi, kanskje på grunn av dårlig helse, og slite mer enn andre med å komme i gang med en jobb. Og noen av oss sliter mer med angst for avvisning enn andre. Slikt er ikke enkelt. Det finnes ikke noen enkel løsning i å bare omdefinere oss. Det å tro at en helt enkelt kan definere seg selv slik en ønsker er, ifølge Sartre, også en form for «vond tro».

Vi er kastet inn i en verden og en livssituasjon med en «faktisitet».

Det vil si at det finnes også en ufravikelig ytre virkelighet som vi er nødt til å forholde oss til. Vi befinner oss alle i livssituasjoner hvor mulighetsrommet for rimelige fortolkninger er begrenset. Du kan for eksempel ha en helsesituasjon som gjør at det er tungt for deg å komme i gang med ting. Du kan ikke bare bestemme deg for at helsen din skal være annerledes. Men dersom du sier «jeg strever med dårlig helse, derfor er det vanskelig for meg å komme i gang med arbeidet», så tar du i bruk en helt annen side av dette mulighetsrommet enn ved å si «jeg er «lat». Dersom du likevel ender opp med å si «jeg valgte å ikke gå i gang med jobben», så holder du muligheten åpen for en annen gang å velge annerledes. På samme måte er det om du definerer din datingproblematikk som at «jeg er redd for avvisning, derfor strever jeg med å ta initiativ med damer/menn». I og med at hverken latskap eller feighet er en essens, kan du gjøre valg som trener opp helt andre egenskaper. Når du velger å jobbe på tross av at mye i deg stritter imot, så bygger du viljestyrke. Når du våger å date selv om du frykter avvisning, så bygger du mot. Ja, faktisk mer mot enn den som synes hele datinglivet er en lek. Alle liv har sine terskler som det krever mot å trå over. Den lekende dateren trenger kanskje heller å bygge mot til forpliktelse.

Det anti-essensialistiske budskapet i eksistensiell tenkning har interessante fellestrekk med buddhistisk psykologi. I læren om anatta – «ikke selv» – så antar en at våre ideer om å ha et selv med en «kjerne» er en illusjon. I likhet med den eksistensielle forståelsen så vil en i buddhistisk psykologi anta at troen på slike «essenser» av hvem vi er, først og fremst gjør oss ufrie. Utsagn eller tanker som «jeg bare

_EN KORT INTRO TIL EKSISTENSIELL PSYKOLOGI.indb 22

2020-03-30 14:05:00

Kapittel 2: Å være i verden

23

er slik» eller «jeg må bare gjøre det på den måten» bunner ofte i fastlåste fortellinger vi lager om oss selv. Det skaper lidelse for oss når vi klamrer oss til dem.

Først og fremst er vi. Dernest skaper vi oss måter å forstå oss selv og verden på. Og dette skaper vi både gjennom praktisk handling og utforskning, gjennom kunst og tenkning. Vår væren kommer alltid først. Og denne er aldri entydig. For Heidegger3 er distinksjonen mellom «væren» og «værender» viktig. Vår væren lar seg ikke beskrive på samme måte som vi beskriver gjenstander og objekter i verden. Vår væren åpner alltid opp et rom for et mangfold av mulige måter å handle og å forstå oss selv og vår verden på.

Erich Fromm4 trekker et fundamentalt skille mellom det «å være» og det «å ha». Ikke så rent lite inspirert av zenbuddhistisk tenkning, tenker han at vår trang til «å ha» – materialistiske goder, status og posisjon – fort vil gå på bekostning av det å «være». Væren er en åpen holdning til livet hvor kreativ handling, kjærlighet og fellesskap får den største verdien. Når vi blir for opptatt av å ha, forringes vår væren. Vi får tunnelsyn og tar ikke lenger inn så mye av livets muligheter. Når det «å ha» henger seg fast i deg, får det fort kontroll over livet ditt. I tillegg er eiertrang destruktivt for kloden. Fromm påpeker at det som kan hjelpe oss ut av den økologiske krisen, er at vi gir slipp på vår besettelse etter å ha, og heller kultiverer og utvikler vår væren.

Den eksistensielle tenkningen er altså grunnleggende anti-essensialistisk. Dette betyr også at den er anti-fundamentalistisk. Vi kan ikke i god tro hevde at «jeg bare må gjøre dette fordi det er Guds plan», eller «en som kommer fra en fremmed kultur, kan aldri bli en ekte nordmann».

Det går helt fint å være religiøs og ha en eksistensiell orientering samtidig. Flere av de viktigste eksistensielle tenkerne har vært religiøse. Men dersom det finnes en Gud, så vil det eksistensielle utgangspunktet være at denne alltid kan tolkes og forstås på flere ulike måter.

Og det blir ditt eget valg hvordan du vil gjøre det.

Det går også fint an å ha en eksistensiell orientering og være patriot.

Du kan føle en særlig omsorg og stolthet for mennesker fra fellesskapet

_EN KORT INTRO TIL EKSISTENSIELL PSYKOLOGI.indb 23

2020-03-30 14:05:00

24

En kort introduksjon til eksistensiell psykologi

du tilhører. Å føle tilhørighet og ansvar for fellesskap er en dypt menneskelig tilbøyelighet. Du kan gjøre det uten å hevde at dette fellesskapet har noen essensielle egenskaper som gjør det overlegent eller særskilt berettiget overfor andre. I og med at det ikke finnes noen slik entydig nasjonal essens, så blir det heller aldri entydig hva en «ekte nordmann» er. Det finnes ikke noen nasjonal «essens» selv om det finnes en faktisk historisk situasjon som gjør at mennesker som bor i Norge, oftere er tilbøyelig til å tro på visse verdier og følger visse normer heller enn andre. De utgjør heller et mulighetsrom som nasjonens borgere forholder seg til – og da ofte på temmelig ulike måter. Men ikke-essensialisme er noe annet enn relativisme. Du kan for eksempel vanskelig spionere for fremmede makter og i god tro hevde at dette er en patriotisk handling.

Som vi har sett betyr ikke det at vi kan fortolke oss selv og verden på flere måter at alle tolkninger er mulige. Vi har alltid en faktisk ytre virkelighet med tvingende omstendigheter å forholde oss til. En del eksistensielle tenkere har vært skeptiske til naturvitenskapenes dominans for vår virkelighetsforståelse. Heidegger var for eksempel svært bekymret for at våre teknologiske suksesser skulle suggerere oss til også å forstå mennesket selv i rent tinglige kategorier, som en blott og bar ressurs å utnytte og håndtere. Hans dystopiske visjon trenger dessverre ikke være helt feil. Flere har i nyere tid vært inne på tanken om at vi kan komme i en situasjon hvor kunstig intelligens kontrollerer oss heller enn at vi kontrollerer den.

Men en naturvitenskapelig forståelse behøver ikke føre galt av sted.

Dette gjelder også når vi bruker den til å forstå menneskelige særtrekk, slik vi gjør innenfor evolusjonspsykologi. Når vi blir mer kjent med hvilke egenskaper mennesker har som art, kan dette også hjelpe oss å bidra til å forstå mer av vår faktisitet. Når vi forstår mer av hva som kan vekke aggresjon og voldelighet i mennesker, så kan nettopp dette hjelpe oss å tøyle slike tendenser. Og mer banalt, men dog viktig for folkehelsen – når vi erkjenner at vi har en biologisk dragning mot det søte, salte og fete, så vil vi lettere kunne legge hverdagen til rette slik at vi motstår disse fristelsene. Det er forskjell på at vi har egenskaper og at vi har essenser.

_EN KORT INTRO TIL EKSISTENSIELL PSYKOLOGI.indb 24

2020-03-30 14:05:00

Kapittel 2: Å være i verden

25

Det anti-essensialistiske budskapet er grunnleggende sett at vi alltid kan forstå oss selv og vår virkelighet på flere måter. Dette en holdning av nysgjerrighet og sannhetssøken. Vi skal aldri slå oss til ro med forklaringer om at «ting bare er slik». I historiens løp har de fleste «ting bare er slik»-forklaringer måttet gi tapt. Når det gjelder oppleste og vedtatte sannheter, er det i lengden slik at mainstream oftest taper.

Eksistens må forstås fra et førstepersonsperspektiv Hva er egentlig et menneske? Hva er egentlig verden? I den eksistensielle psykologien henger disse spørsmålene sammen.

Et kjennetegn ved menneskets måte å være til på er at vi både har bevissthet og er bevisst at vi er bevisste. Vi har en metabevissthet. Den menneskelige bevissthet er grunnleggende kreativ. Vi skaper måter å forstå oss selv og verden på, som vi veksler mellom å holde fast ved, endre, utvikle og korrigere. Vi må ta i bruk førstepersonsperspektivet om vi skal forstå det særegne ved måten mennesker eksisterer på. Vi må prøve å forstå hvordan mennesket forstår og fortolker seg selv og sin verden.

Når vi snakker om «verden» i en eksistensiell sammenheng, tenker vi ikke først og fremst på den rent fysiske jordkloden med sine fysiske ting og objekter. Som vi skal se i kapittel 8 har jorden og naturen – «fysis» – sin egen status, den er ikke noe vi kan gripe i seg selv. Fra et eksistensielt perspektiv beskriver begrepet «verden» den helhetlige sammenhengen av relasjoner til medmennesker, ting og natur som mennesker både lever i og er med på å opprettholde og skape.

Den eksistensielle forståelsen av forholdet mellom menneske og verden er ikke-dualistisk. Du kan aldri forstå et menneske uten samtidig å forstå hvilken verden dette mennesket lever innenfor. Dette er en fenomenologisk måte å forholde seg på. For å forstå mennesker må vi forstå deres konkrete erfaring. Heidegger3 brukte begrepet «Dasein» om menneske. Slik prøvde han å få frem hvor tett sammenvevd vi er med vår verden. Dersom vi skal prøve å forstå mennesket isolert, uavhengig av den verden det lever i, er vi alltid «for sent ute». Vi er de som alltid allerede er «der», innenfor en verden, av medmennesker språk og måter å leve på, ting og natur.

_EN KORT INTRO TIL EKSISTENSIELL PSYKOLOGI.indb 25

2020-03-30 14:05:00

Død – og den innsikten døden gir om livet.

Frihet – og ufrihet. Og ansvar, skyld og mulighet som følger med.

Medværen – et liv sammen, som også alltid er et liv alene.

Mening – vi skaper kontinuerlig mening til hvem vi er, hva som skjer og vår verden.

• Kroppslig og økologisk væren – vi har en kropp som sanser, føler og vil – og som er sårbar. Kroppen er en uløselig del av et fellesskap med naturen – som også er sårbar.

Boken viser hvordan eksistensiell psykologi har røtter i litteratur, kunst og filosofi, og tar for seg hvordan fagfeltet arter seg i dag, med bidragsytere både fra psykoterapi og psykologisk grunnforskning.

Per-Einar Binder er professor i klinisk psykologi ved Universitetet i Bergen. Han er psykoterapeut og forsker på vekst og endringsprosesser, og har skrevet bøker om identitet og eksistensielle temaer.

Per-Einar Binder

ISBN 978-82-450-3417-2

,!7II2E5-adebhc!

En kort introduksjon til

• • • •

eksistensiell psykologi

Serien En kort introduksjon … tar for seg psykologiens grunnleggende emner og disipliner

Eksistensiell psykologi undersøker betydningen det har å være oppmerksom (eller uoppmerksom) på livets eksistensielle grunnanliggender. Hva gjør det med hvordan vi føler, tenker og handler?

Denne boken gir en oversikt og innføring i eksistensiell psykologi gjennom å undersøke betydningen av:

En kort introduksjon til

Er det noen anliggender i livet som er felles for alle mennesker?

I så fall, hvordan påvirker de oss?

eksistensiell psykologi Per-Einar Binder