Effektiv planlegging og vurdering

Norskdidaktikk Henning Fjørtoft

Hvordan bør vi undervise i norsk? Og hva skal elevene lære? Slike spørsmål er rammen for norsklærerens arbeidshverdag.

Norskdidaktikk er en helhetlig og oppdatert innføring i fagdidaktikk for norskfaget. Henning Fjørtoft presenterer sentrale teorier om undervisning og læring i norsk og viser hvordan faget kan organiseres for å fremme læring og motivasjon for alle elever.

«Boken är som helhet en bragd och en verklig gåva till modersmålslärare i Norden.»

Hva skal elevene forstå i skolens fag, og hvordan kan vi vite om de forstår? Disse spørsmålene er sentrale i Effektiv planlegging og vurdering.

Boken er en praksisnær og inspirerende innføring i systematiske verktøy for planlegging, læring og vurdering. Forfatteren viser hvordan lærere kan bruke kompetansemål og kriterier for å fremme læring i klasserommet, og hvordan elever kan vise sin faglige forståelse på ulike måter.

Den første utgaven av denne populære boken kom i 2009 og introduserte begreper som «baklengs planlegging» og «vurderingsrubrikker» i norsk skole. Andre utgave er betydelig revidert og viser hvordan planlegging og vurdering henger sammen med dybdelæring og utvikling av faglig forståelse i klasserommet. Mange nye innsikter fra norsk og internasjonal forskning på feltet belyser sentrale spørsmål. Et eget kapittel tar for seg vurdering i et skoleutviklingsperspektiv.

Effektiv planlegging og vurdering er beregnet på lærere, skoleledere og lærerstudenter.

Henning Fjørtoft

EFFEKTIV PLANLEGGING OG VURDERING Læring med mål og kriterier i skolen

Arena 1/2015

2. utgave www.fagbokforlaget.no ISBN 978-82-450-1836-3

,!7II2E5-abidgd!

LANDSLAGET FOR NORSKUNDERVISNING

Henning Fjørtoft er postdoktor i skoleutvikling ved Program for lærerutdanning, NTNU. Han forsker blant annet på vurdering i klasserommet, læreres læring og endringer i nasjonal vurderingspolitikk. Fjørtofts forrige bok var Norskdidaktikk (2014).

Effektiv planlegging og vurdering

105856 GRMAT Effektiv planlegging og vurdering 150201#3.indd 1

24.11.15 10:37

105856 GRMAT Effektiv planlegging og vurdering 150201#3.indd 2

24.11.15 10:37

Henning Fjørtoft

effektiv planlegging og vurdering Læring med mål og kriterier i skolen

2.

105856 GRMAT Effektiv planlegging og vurdering 150201#3.indd 3

utgave

24.11.15 10:37

Copyright © 2009 by Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved 2. utgave 2016 ISBN: 978-82-450-1836-3 Grafisk produksjon: John Grieg AS, Bergen Sats: Laboremus Oslo AS Omslagsdesign ved forlaget Omslagsfoto: © gettyimages/Caiaimage/Paul Bradbury

Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 Faks: 55 38 88 01 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no

Materialet er vernet etter åndsverkloven.

Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

105856 GRMAT Effektiv planlegging og vurdering 150201.indd 4

24.11.15 11:12

forord til første utgave

Denne boken er en innføring i kriteriebaserte vurderingsverktøy og en håndbok for lærere og skoleledere som vil forbedre sin planleggings- og vurderingspraksis. Den inneholder teoretisk innsikt i sammenhengene mellom læring og vurdering og praktiske tips og verktøy som kan hjelpe deg å håndtere skolehverdagen. Uansett om du arbeider i grunnskole, videregående opplæring eller høyere utdanning, vil du her finne hjelpemidler som gjør hverdagen din enklere. Boken viser frem flere modeller og tenkemåter for planleggings- og vurderingsmetoder som kan forbedre vår egen kultur for læring.

• Hvis du er lærerstudent, er denne boken en praktisk verktøykasse som du kan velge og vrake i mens du venter på å komme ut i praksis som lærer. Er du ny lærer, har du sikkert opplevd tidspresset i en hektisk skolehverdag. Slapp helt av. Denne boken gir deg en rekke tips til hvordan du kan mestre jobben og samtidig ta en velfortjent hvil i helgene. Her finner du også en rekke modeller for hvordan vurdering kan gjøres sikkert og effektivt.

• Hvis du er erfaren lærer og allerede har undervist noen år, har du trolig en del erfaring med å undervise elever på forskjellige nivå.

Denne boken gir deg inspirasjon til å fortsette å forbedre vurderingspraksisen din og til å gjøre det lettere å diskutere med kollegene dine på tvers av fag og klassetrinn.

• Er du skoleleder eller administrativt ansatt, vil du finne verktøy som kan bedre samarbeidet på skolen din og utvikle en god vurderingskultur. Boken vil hjelpe deg med å systematisere, strømlinjeforme og ansvarliggjøre vurderingskulturen på skolen.

5

105856 GRMAT Effektiv planlegging og vurdering 150201#3.indd 5

24.11.15 10:37

Forord til første utgave

• Dersom du arbeider på høyskole eller universitet, vet du sannsynligvis noe om hvordan fag både har relativt faste strukturer og varierende innhold fra år til år. Effektiv planlegging og vurdering hjelper deg til å organisere læringsmål, undervisning og vurderingsformer på en systematisk måte.

Et bokprosjekt som dette har mange usynlige støttespillere som fortjener oppmerksomhet. Jeg vil gjerne takke mine tidligere kolleger ved Trondheim International School, som hjalp meg med å utvikle min kompetanse på planlegging og vurdering innenfor IB-systemets rammeverk. Skriftstyreleder i LNU Kirsten Kalleberg oppfordret meg til å utvikle et bokprosjekt om vurdering med rubrikker, og jeg er svært takknemlig for all den entusiasme og energi hun har viet til boken. Takk også til alle i LNU som har støttet utviklingen av et vurderingskurs, og til alle lærerne jeg har møtt på kursene. Gunnar Engvik ved Program for lærerutdanning, NTNU, inviterte meg med i forskernettverket til Bedre vurderingspraksis. Dette har vært svært verdifullt og inspirerende for meg. Torlaug Løkensgard Hoel har lest deler av manuskriptet og kommet med verdifulle kommentarer.

Guro Busterud har velvillig diskutert teoretisk-metodiske problemstillinger. Takk også til Annlaug Bjørsnøs for inspirerende samtaler om kompetansemål og vurdering på universitetsnivå, og til Vidar Gynnild, som har gitt meg flere anledninger til å presentere prosjektet for engasjerte tilhørere. Knut Roar Engh, som har vært forlagets konsulent for boken, har kommet med mange viktige og konstruktive bemerkninger. Kristin Eliassen har som forlagsredaktør ledet prosessen fra manuskript til ferdig bok.

Alle oversettelser i denne boken er mine egne, så sant annet ikke er angitt. Noe av materialet bygger på tidligere artikler i Norsklæreren nr. 4 (2006) nr. 2 (2007) og Uniped nr. 1 (2009).

Trondheim, desember 2008

6

105856 GRMAT Effektiv planlegging og vurdering 150201#3.indd 6

24.11.15 10:37

forord til andre utgave

Da Effektiv planlegging og vurdering kom ut i 2009, foregikk det utviklingsarbeid innen vurdering på mange skoler, og også i lærerutdanningen var interessen for vurdering voksende. Vurdering, og spesielt vurdering for læring, var the next big thing i utdanningsdebatten.

Samtidig manglet det praktiske tilnærminger og konkrete verktøy som kunne støtte lærere i det praktiske arbeidet med pedagogisk utviklingsarbeid. Mine egne erfaringer fra internasjonal skole kunne oppsummeres slik: Dersom vi vil at lærere skal tenke og jobbe annerledes, må vi tilby et bredt repertoar av praksisnære hjelpemidler.

Resultatet ble en bok som forsøkte å dekke behovet for slike verktøy.

Vurdering i skolen byr imidlertid fremdeles på mange spørsmål.

Når kan vi si at en prøve «dekker» et læreplanmål? Bør vi ha eksamen i alle fag? Hvilken rolle skal nasjonale prøver og kartlegginger ha?

Bør elever få karakterer? Hvordan skal vi integrere lesing, skriving og muntlighet i faglige vurderingsformer? Og ikke minst – hvordan kan lærere bruke vurdering for å tilpasse undervisningen til elevenes behov? Mitt ståsted er at slike spørsmål først og fremst må besvares gjennom et bredt kunnnskapsgrunnlag fra praksis og forskning og ikke bare ut fra individuelle erfaringer eller holdninger. Det vil alltid være uenighet om slike spørsmål, men forskning og systematisk utviklingsarbeid på skoler kan bidra til at vi lærer av andres tanker og erfaringer, og at vi unngår konflikter om vurdering. Denne boken er et bidrag til å forstå hvordan vi kan skape gode sammenhenger mellom ulike vurderingsformer og planlegge undervisning som leder til dypere forståelse.

7

105856 GRMAT Effektiv planlegging og vurdering 150201#3.indd 7

24.11.15 10:37

Forord til andre utgave

I den reviderte utgaven av boken er kildegrunnlaget oppdatert for å reflektere forskning på feltet. Innholdet er blant annet utvidet til omfatte spørsmål om taksonomier, forskjellen mellom overflate- og dybdelæring, og hvordan vurdering kan brukes i skoleutvikling. Knut Rogstad og Anne Lise Fagerheim ved Hommelvik ungdomsskole lot meg bruke modulplanen deres i boken. Tusen takk!

Trondheim, oktober 2015

8

105856 GRMAT Effektiv planlegging og vurdering 150201#3.indd 8

24.11.15 10:37

innhold

kapittel

1

innledning.. ....................................................................... 15

Synlige forventninger, synlig læring.............................................. 15 Let’s make a rubric together......... ............................................... 18 Om innholdet i boken................................................................ 20 kapittel

2

kompetanse og kompleksitet.. ....................................... 23

Hva er kompetanse?..................................................................

Arbeid med kompetansemål i skolen.............................................

Kompetanse i praksis. . ................ ...............................................

Hva er kunnskap?...................... ...............................................

Hva er ferdigheter?...................................................................

Hva er forståelse?...................... ...............................................

Project Zero – undervisning med forståelse som mål. . ........................

Undervisning for forståelse.......... ............................................... kapittel

23 25 26 28 31 34 36 38

3

vurderingsteoretiske nøkkelbegreper.. ...................... 41

Hva er vurdering?.....................................................................

Vurderingens formål.. ................................................................

Reliabilitet og validitet – sikker og gyldig vurdering..........................

Backwash i vurdering................. ...............................................

High stakes- og low stakes-vurdering............................................

Grupperelatert vurdering............ ...............................................

Målrelatert vurdering................................................................

41 41 46 48 51 52 54

9

105856 GRMAT Effektiv planlegging og vurdering 150201#3.indd 9

24.11.15 10:37

Innhold

Individrelatert vurdering. . ........... ............................................... 55 Hvorfor er formativ vurdering så viktig?.. ....................................... 57 kapittel

4

baklengs planlegging med læringsmål ...................... 63

Læringsmål og taksonomier........................................................

Fra taksonomier til en dynamisk modell for forståelse....................... Å «dekke» pensum, å avdekke forståelse. . .......................................

Baklengs planlegging................................................................. Å analysere kompetansemål........................................................ kapittel

63 65 68 68 74

5

kriteriebaserte vurderingsverktøy ............................. 79

Fra mål til sjekklister og rubrikker................................................

Sjekklister. . .............................................................................

Rubrikker...............................................................................

Ulike typer rubrikker.................. ...............................................

Generell eller oppgavespesifikk? ..................................................

Poengbasert eller deskriptiv?.......................................................

Lag dine egne rubrikker.............. ...............................................

Elevinvolvering........................................................................

Hva vet vi om rubrikker i vurdering?.............................................

Utfordringer med rubrikker........................................................ kapittel

79 80 82 85 87 88 90 91 94 97

6

å planlegge med forståelse som mål ......................... 101

Å skape sammenheng................. ...............................................

Modulplaner og modulkart.........................................................

Et eksempel på en modulplan....... ...............................................

Miriams plakat – en praksisfortelling.. ...........................................

Planlegging for forståelse i høyere utdanning – en praksisfortelling......

Hovedspørsmål og kompetansemål...............................................

Nivåbeskrivelser. . ..................................................................... kapittel

101 104 107 110 117 118 122

7

vurdering og skoleutvikling.. ...................................... 125

Hvilke problemer er knyttet til vurdering?......................................

Implementering av formativ vurdering i skolen. . ..............................

Vurderingspolicy....................... ...............................................

16 kjennetegn på god vurdering....................................................

126 129 132 134

10

105856 GRMAT Effektiv planlegging og vurdering 150201#3.indd 10

24.11.15 10:37

Innhold

kopioriginaler og eksempler. . ....................................... 143

Rubrikk for gruppesamarbeid og lederferdigheter............................

Rubrikk for foredrag. . ................................................................

Rubrikk for rollespill og dramafremføring......................................

Rubrikk for høytidelig tale........... ...............................................

Rubrikk for personlig brev..........................................................

Rubrikk for intervju................... ...............................................

Rubrikk for akademisk essay.......................................................

Rubrikk for brettspill.................. ...............................................

Rubrikk for måltid..................... ...............................................

143 145 147 149 151 153 155 157 159

bibliografi ......................................................................... 161 stikkord ............................................................................. 169

11

105856 GRMAT Effektiv planlegging og vurdering 150201#3.indd 11

24.11.15 10:37

105856 GRMAT Effektiv planlegging og vurdering 150201#3.indd 12

24.11.15 10:37

Til Leon og Mikkel

105856 GRMAT Effektiv planlegging og vurdering 150201#3.indd 13

24.11.15 10:37

105856 GRMAT Effektiv planlegging og vurdering 150201#3.indd 14

24.11.15 10:37

kapittel

1

innledning

Synlige forventninger, synlig læring

Hva slags forventninger har lærere til elevenes læring på skolen, og hvordan kan vi vite om elevene lærer? Slike spørsmål har stått sentralt i den internasjonale skoledebatten på 2000-tallet. Generelt kan vi si at all vurdering bygger på et sett med gjensidige forutsetninger.

For at elevene skal lære, må vi tilrettelegge for varierte og strukturerte erfaringer. Og for å få kunnskap om elevenes læring, bruker vi oppgaver eller aktiviteter for å se hva de lærer. Resultatene fra slike situasjoner sier ikke noe om elevene i seg selv, men må tolkes eller analyseres for å gi mening. Dersom vi vil forstå hvordan vurdering virker eller videreutvikle vurderingspraksiser, må vi vite noe om de underliggende prinsippene og antakelsene som vurdering bygger på (Pellegrino et al., 2001, s. 19). Dette gjelder for alle situasjoner, enten det er en kartleggingstest i leseferdigheter, en gloseprøve, et laboratorieeksperiment eller en oppgave som utføres i kjøkkenet eller bilverkstedet: Det handler om å gjøre prosesser og resultater fra læringssituasjoner synlige for elever, lærere og andre.

Forskningen på planlegging og vurdering i skolen har vist at lærere kan spille en helt sentral rolle for alle elever, men også at dette er en krevende del av yrket. La oss se på to eksempler på forskning som har fått global gjennomslagskraft i diskusjonen, et britisk og et newzealandsk.

• I 1989 ble det dannet en britisk forskergruppe som skulle sikre et godt kunnskapsgrunnlag innen vurdering for politikk og praksis. Gruppen, som ble hetende Assessment Reform Group (ARG),

15

105856 GRMAT Effektiv planlegging og vurdering 150201#3.indd 15

24.11.15 10:37

Kapittel 1

arbeidet med å utvikle forståelse for vurderingens rolle hos ulike aktører i skolesystemet. Et kjennetegn ved ARGs kritikk av tradisjonell vurdering i skolen var metaforen the black box. Black og Wiliam (1998) påpekte at vi vet mye det som kommer inn i skolen (elever, ressurser, lærere, regler, mål, tester og så videre), og vi vet mye om det som kommer ut (mer kunnskapsrike elever, bedre testresultater, tilfredse lærere og lignende). Men selve klasserommet blir behandlet som et lukket rom – en svart boks – som vi ikke har kunnskap om. Hva vet vi egentlig om sammenhengene mellom det som går inn og det som går ut av skolen, og hvilke typer reformer kan støtte lærere? Hvis vi ønsker bedre resultater fra ressursene vi bruker på skolen, hvorfor skal vi overlate den vanskeligste delen (implementeringen) til lærerne uten å støtte dem? Anvendelsen av læringsfremmende vurderingspraksiser i klasse­rommet er vanskelig. Å endre praksis er derfor en langsom og krevende prosess som må bygge på lærernes kunnskaper om eksisterende gode praksiser (Black og Wiliam, 1998a). Frem til gruppen ble oppløst i 2010, publiserte ARG både forskningsartikler og praktiske hefter for lærere som viste hvordan undervisning kunne integrere vurdering som støttet læring.

• På New Zealand samlet skoleforskerne John Hattie og Helen Timperley store mengder resultater for å si noe om hva slags undervisning som fremmer læring i størst mulig grad. I 2007 publiserte de en forskningsoppsummering som viste at feedback påvirker elevers læring i svært stor grad (Hattie og Timperley, 2007). Ordet feedback refererte til informasjon om en elevs prestasjon eller forståelse, for eksempel når en lærer eller medelev kommenterer noe en elev har gjort, eller når en elev får informasjon fra en forelder, en bok eller en erfaring om kvaliteten på sin prestasjon. Feedback kan også komme fra eleven selv, men må altså være informasjon som på en eller annen måte handler om visse aspekter av elevens kompetanse. Hattie og Timperleys studie fastslo at lærere har stor påvirkningskraft på elevers læring, men også at denne påvirkningen kan være både positiv og negativ: Ros, klistremerker eller regelrett straff har ikke samme positive virkning som når en lærer justerer

16

105856 GRMAT Effektiv planlegging og vurdering 150201#3.indd 16

24.11.15 10:37

Innledning

en elevs feiltolkning, styrker en elevs tro på at hun kan mestre en oppgave, eller tilbyr alternative måter å løse en oppgave på.

Hvordan henger disse to områdene sammen? Én mulig måte å sammenfatte dette på er å si at arbeidet med å gjøre lærernes forventninger tydelige går hånd i hånd med gjøre elevenes læring «synlig» i klasserommet. Elevene må forstå hva de skal lære, og lærerne må forstå hva elevene har lært (og hva som ennå gjenstår). Da Hattie senere publiserte boken Visible learning (2009), understreket han nettopp viktigheten av at lærere bruker kunnskap om elevenes læring for å bedømme virkningen av sin egen undervisning. I dag er Hatties begrep om visible learning et slags globalt pedagogisk varemerke med bøker, ressurser og konferanser for lærere. Nyansene i Hatties forskning ble fremstilt i forenklet form i mediene. I lys av forskningen på vurdering har imidlertid Hattie hatt stor betydning for den mer generelle tanken om at læreres undervisning betyr noe for elever, og at lærere kan påvirke læring i stor grad hvis de er villige til å granske sin egen praksis og bruke vurdering som et verktøy for å tilpasse undervisningen til elevenes behov.

Dessverre har vurderingsreformer ikke bare positive sider for elever og lærere. I det øyeblikk vi får vite hvordan elevene «egentlig» ligger an, kan resultater publiseres, rangeringer gjennomføres, belønninger utdeles og sanksjoner gjennomføres. Med andre ord: Når læringsutbyttet fra undervisningen blir del av offentlig statistikk, kan disse tallene anvendes til politiske formål som ikke går overens med skolens pedagogiske virke. Til tross for den begeistrede mottakelsen som forskning på læringsstøttende vurdering har fått, er det altså viktig å huske at vurdering er et sammensatt felt i både forskning og politikk. Diskusjonen om karakterenes rolle i skolen preges for eksempel noen ganger av svart-hvitt-tenkning («karakterer hemmer læring og bør fjernes») og ikke av nyanserte synspunkter på de ulike formålene til vurdering i skolen. En kunnskapsoppsummering fra 2014 påpeker at vurdering ikke er en nøytral aktivitet, og at vurdering i større grad enn læreplanen kan sies å definere hva som skal regnes som viktig læring. Også selve vurderingsforskningen kritiseres: En svakhet ved mye av forskningen på læringsstøttende vurdering er at den ikke lar

17

105856 GRMAT Effektiv planlegging og vurdering 150201#3.indd 17

24.11.15 10:37

Kapittel 1

seg sammenfatte med statistiske metoder. Enkelte har dessuten oversolgt betydningen av læringsstøttende vurdering (Baird et al., 2014).

Selv om det er gode grunner til å arbeide videre med vurdering i skolen, er altså bildet ikke så enkelt som noen vil ha det til.

I kjølvannet av Kunnskapsløftet har mange interessert seg for hvordan vi kan koble vurdering med læring. Prosjekter og satsninger som Bedre vurderingspraksis (2007–2009), NyGIV (2010–2013), FIVIS (2011–2014), Vurdering for læring (2010–2018) og Ungdomstrinn i utvikling (2013–2017) er eksempler på kunnskapsutvikling som har foregått i Norge siden midten av 2000-tallet. Det er utviklet stor interesse og entusiasme for vurdering blant norske lærere, og mange skoler som har deltatt i prosjekter og satsninger, opplever at tydelige forventninger fremmer læring og motivasjon hos elevene. Imidlertid kan det være vanskelig å identifisere hva og hvordan vi skal vurdere, og flere lærere har derfor ønsket seg modeller og eksempler for vurdering (Stokke et al., 2008, s. 7–8). Det betyr at arbeid med vurdering krever nye tanker og praksiser både hos elever og lærere.

Let’s make a rubric together

Denne boken handler først om fremst om de små og store vurderingene som lærere gjør i klasserommet hver dag. I den forbindelse kan politiske og vitenskapelige problemstillinger virke livsfjerne eller teoretiske. Men både skolen og samfunnet er i stadig bevegelse, og det er naivt å tro at praksis ikke påvirkes av dette. La oss derfor begynne med en fortelling om hvordan det kan være å delta i en endringsprosess på en skole.

Jeg har selv erfart hvordan overgangen fra en taus til en eksplisitt vurderingskultur kan oppleves. Som ganske uerfaren lærer ble jeg i 2004 ansatt ved en nystartet internasjonal skole i Trondheim. Jeg ble en del av et spennende fellesskap med lærere fra mange land, og dette var en unik mulighet til å lære mye om andre skolesystemer og undervisningskulturer. De andre lærerne, som blant annet var fra New Zealand, Australia, Canada og USA, skrev en stor mengde planer som de brukte i undervisnings- og vurderingsarbeidet. Mange av planene til lærerne ved skolen var langt mer strukturert enn noe jeg

18

105856 GRMAT Effektiv planlegging og vurdering 150201#3.indd 18

24.11.15 10:37

Innledning

tidligere hadde sett som elev, student eller lærer. Den store forskjellen fra norske skoler jeg hadde arbeidet på, var at også elevene fikk disse planene, og at de som regel hang i klasserommet til enhver tid.

Klassene fikk tydelige lister med eller beskrivelser av læringsmålene med jevne mellomrom, sammen med fremragende eksempler fra tidligere elever som læreren hadde tatt vare på. Eksemplene ble grundig diskutert og analysert av lærere og elever før elevene startet med arbeidet. Selv om lærerne hadde forskjellig kulturell bakgrunn, var tilbakemeldingene til elevene forbløffende like. De beskrev ofte elevarbeidene med formuleringer som «Presentasjonen din er fremragende, men innholdet mangler noen viktige punkter», eller «Foredraget ditt er tydelig og inneholder mange begreper, og de visuelle hjelpemidlene er svært gode». Elevene lærte å bruke disse formuleringene selv og ble ofte bedt om å anvende dem på egne eller hverandres arbeider underveis.

En kanadisk lærer med mange års erfaring foreslo at vi skulle lage et tverrfaglig prosjekt i norsk, engelsk og historie, og at elevene skulle lage hver sin avis med ikke mindre enn åtte forskjellige tekster. Jeg ville gjerne være med, men så med gru på hvor vanskelig vurderingen kunne bli hvis vi skulle sitte sammen og krangle om en stor haug med elevprodukter. Denne bekymringen uttrykte jeg til min kanadiske kollega og fryktet samtidig at all min manglende vurderingsekspertise nå skulle bli avslørt. Isteden smilte han bare og sa Let’s make a rubric together. Ganske raskt tegnet han opp et rutenett med vurderingskriterier og beskrivelser av oppnåelse. Han involverte meg i en diskusjon om hva som ville kjennetegne prestasjonen til de flinkeste i klassen, og noterte det ned i rutenettet. Dette skulle bli mitt første møte med vurderingsrubrikker.

I ukene som fulgte, produserte den kanadiske læreren planleggings- og vurderingsverktøy i et forrykende tempo. Han fylte opp veggen på arbeidsværelset vårt med oversikter over hele skoleår som han kalte curriculum maps. Dersom jeg lurte på hva han hadde planlagt for historietimene i august neste år, kunne jeg bare kaste et blikk på kartene. Han skilte mellom kunnskaps- og ferdighetsmål og passet på at elevene ble vurdert i alle aspektene ved læringsmålene.

Bare unntaksvis ga han prøver, og de ble som regel brukt for at elev-

19

105856 GRMAT Effektiv planlegging og vurdering 150201#3.indd 19

24.11.15 10:37

Kapittel 1

ene skulle finne ut hva de ikke hadde lært ennå. Selve vurderingen og karaktersettingen gjorde han på grunnlag av større oppgaver som essayskriving, artikler, plakater eller foredrag. Elevene fikk mye lekser, men disse leksene var nesten alltid en del av selve oppgaven. For eksempel skulle elevene lage en plakat over forskjellene mellom cro magnon og homo sapiens. Da var leksene en del av researcharbeidet som førte frem til plakaten, og ikke isolerte oppgaver som elevene gjorde uten å bli vurdert.

Opplevelsen overrasket og utfordret meg på flere måter. For det første ble jeg forbløffet over hvordan en erfaren pedagog inviterte meg – en fersk lærer – til å diskutere vurderingskriterier helt åpenlyst. Jeg var vant til at dette nærmest var en privatsak, og at det kunne være «farlig» å diskutere kriterier åpenlyst: Det finnes jo så mange sterke meninger om dette, og da er det best å holde dem for seg selv.

Men vår samtale var en ryddig diskusjon mellom to fagfolk, og resultatet var en oversikt som vi var enige om. For det andre trodde jeg at det ikke var god lærerpraksis å skrive ned formelle krav til en elevprestasjon. Slikt skulle elevene lære seg å forstå på egen hånd, uten lærerens styrende hånd. Synlige kriterier ville også begrense kreativiteten deres, hadde jeg blitt fortalt. Det er mye bedre at en elev får utvikle denne innsikten på egen hånd. Men klasserommene summet med aktivitet, og elevene virket entusiastiske for denne arbeidsformen. Kunne vurderingskulturen i Canada være så grunnleggende annerledes?

Om innholdet i boken

Denne boken er delt i to deler. I den første delen kan du lese om forholdet mellom planlegging, læring og vurdering i et teoretisk perspektiv. Kapittel 2 handler om hvordan vi kan forstå kompetansemålene i læreplanen. I kapittel 3 blir du kjent med noen grunnleggende begreper fra vurderingsteorien og hvordan vurdering henger sammen med læring. Kapittel 4 handler om taksonomier, læringsmål og hvordan vi kan planlegge undervisning baklengs for å fremme forståelse. Kapittel 5 presenterer ulike former for kriteriebaserte vurderingsverktøy som rubrikker og sjekklister. Kapittel 6 viser hvordan du

20

105856 GRMAT Effektiv planlegging og vurdering 150201#3.indd 20

24.11.15 10:37

Innledning

kan planlegge strukturert undervisning med verktøy som modulplaner og modulkart. Kapittel 7 drøfter vurdering i et skoleutviklingsperspektiv. I bokens andre del finner du eksempler på oppgaver sammen med kompetansemål og vurderingsverktøy. Her finner du en rekke hjelpemidler som gjør vurderingsarbeidet lærerikt, effektivt og meningsfylt for alle.

21

105856 GRMAT Effektiv planlegging og vurdering 150201#3.indd 21

24.11.15 10:37

Norskdidaktikk Henning Fjørtoft

Hvordan bør vi undervise i norsk? Og hva skal elevene lære? Slike spørsmål er rammen for norsklærerens arbeidshverdag.

Norskdidaktikk er en helhetlig og oppdatert innføring i fagdidaktikk for norskfaget. Henning Fjørtoft presenterer sentrale teorier om undervisning og læring i norsk og viser hvordan faget kan organiseres for å fremme læring og motivasjon for alle elever.

«Boken är som helhet en bragd och en verklig gåva till modersmålslärare i Norden.»

Hva skal elevene forstå i skolens fag, og hvordan kan vi vite om de forstår? Disse spørsmålene er sentrale i Effektiv planlegging og vurdering.

Boken er en praksisnær og inspirerende innføring i systematiske verktøy for planlegging, læring og vurdering. Forfatteren viser hvordan lærere kan bruke kompetansemål og kriterier for å fremme læring i klasserommet, og hvordan elever kan vise sin faglige forståelse på ulike måter.

Den første utgaven av denne populære boken kom i 2009 og introduserte begreper som «baklengs planlegging» og «vurderingsrubrikker» i norsk skole. Andre utgave er betydelig revidert og viser hvordan planlegging og vurdering henger sammen med dybdelæring og utvikling av faglig forståelse i klasserommet. Mange nye innsikter fra norsk og internasjonal forskning på feltet belyser sentrale spørsmål. Et eget kapittel tar for seg vurdering i et skoleutviklingsperspektiv.

Effektiv planlegging og vurdering er beregnet på lærere, skoleledere og lærerstudenter.

Henning Fjørtoft

EFFEKTIV PLANLEGGING OG VURDERING Læring med mål og kriterier i skolen

Arena 1/2015

2. utgave www.fagbokforlaget.no ISBN 978-82-450-1836-3

,!7II2E5-abidgd!

LANDSLAGET FOR NORSKUNDERVISNING

Henning Fjørtoft er postdoktor i skoleutvikling ved Program for lærerutdanning, NTNU. Han forsker blant annet på vurdering i klasserommet, læreres læring og endringer i nasjonal vurderingspolitikk. Fjørtofts forrige bok var Norskdidaktikk (2014).