Digitalisering for økonomer (9788245033380)

Øystein Amland

Relevante tilleggsressurser finnes på bokens nettsider: digiforokonomer.fagbokforlaget.no

Bokens første del gir innblikk i teknologien som systemene er bygget på. Hovedtema er datamaskinen, databaser, datanettverk, internett og web. Denne delen introduserer også aktuelle temaer som kunstig intelligens, maskinlæring og store data.

Bokens andre del gir en oversikt over ERP- og andre forretningssystemer. Hovedperspektivet er hvordan systemene støtter forretningsprosesser for å oppnå effektivisering og kostnadsbesparelser samt hvordan dette gir konkurransefortrinn og gevinster i form av bedre beslutninger og styring. I denne delen presenteres systemer som støtter prosesser innen logistikk og produksjon, salg og markedsføring, personalhåndtering, og regnskap og økonomistyring. Datasikkerhet og sårbarhet knyttet til virksomheter samt personvern er også viktige temaer som blir gjennomgått.

Boken er primært skrevet for økonomistudenter på bachelornivå, men passer for alle som ønsker å få en helhetsforståelse av hva IT og informasjonssystemer er og innebærer, og hvordan digitalisering påvirker virksomheter og arbeidsliv.

ISBN 978-82-450-3338-0

Digitalisering for økonomer

Digitalisering for økonomer gir en innføring i informasjonsteknologi og forretningssystemer.

Øystein Amland

Digitalisering for økonomer En introduksjon til informasjonsteknologi og forretningssystemer

Øystein Amland er sivilingeniør fra NTNU og har en høyere avdel-

ingseksamen, spesialfag bedriftsøkonomisk analyse, fra NHH. Han har vært systemutvikler og prosjektleder i flere IT-selskaper og bedriftsrådgiver i Deloitte Consulting.

Amland har bransjeerfaring fra industriselskaper, handelsbedrifter, banker, energiselskaper, teleselskaper og offentlige institusjoner.

De siste årene har han vært høgskolelektor ved Høgskulen på Vestlandet og hatt ansvar for og undervist i datafag og bedriftsøkonomiske fag.

Øystein Amland

Digitalisering for økonomer En introduksjon til informasjonsteknologi og forretningssystemer

Copyright © 2021 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved 1. utgave / 1. opplag 2021 ISBN: 978-82-450-3338-0 Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Omslagsdesign ved forlaget Forsideillustrasjon er basert på © Shutterstock\Nadya C Ombrekking: Vatori Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no Materialet er vernet etter åndsverkloven.

Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

Forord Boken Digitalisering for økonomer er skrevet for økonomistudenter på bachelornivå. Formålet er å gi en innføring i informasjonsteknologi (IT) og økonomisk-administrative IT-systemer kalt forretningssystemer. ERP-systemer står sentralt. Boken kan også være nyttig for andre som trenger grunnleggende digitale kunnskaper. Økonomer og ledere får innsyn i ERP-markedet og kanskje noen ideer om hvilke muligheter og utfordringer systemene innebærer.

Hovedtema om IT er datamaskinens virkemåte, digital datalagring, databaser og datanettverk med fokus på internett. Boken har to hovedmål. Det ene er at leseren skal få en helhetsforståelse av hvordan teknologien virker og kan brukes. Det andre er å vise hvordan de teknologiske byggeklossene spiller på lag og utgjør fundamentet til forretningssystemer som har en sentral plass i alle virksomheter. Internett, som har en gjennomgripende rolle i slike systemer, får spesielt stor oppmerksomhet. Datasikkerhet, sårbarhet og etiske problemstillinger knyttet til digitalisering har fått et eget kapittel. Selv om begrepet forretningssystemer henspiller på bedriftsøkonomiske foretak, er både bokens teknologidel og forretningssystemene like relevante for offentlige virksomheter.

Boken har sitt utspring i et kompendium skrevet for teoridelen av kurset Digital informasjonsbehandling, et obligatorisk emne i bachelorstudiet i økonomi og administrasjon ved Høgskolen i Bergen. Forfatteren har selv utviklet kurset med utgangspunkt i faget Innføring i EDB fra tidlig på 2000-tallet.

Bokens tema er valgt med tanke på hvilke grunnleggende digitale kunnskaper en kommende økonom bør og må ha. Boken går ikke i dybden på de temaene som presenteres, men gir en oversikt som vil være til hjelp for å forstå forretningssystemenes virkemåte, muligheter og begrensninger. Den gir også et godt grunnlag og en god startposisjon for kurs i programmering (koding), systemutvikling/ web-utvikling, dataanalyse, digital markedsføring og digital forretningsforståelse.

Det fins mange engelskspråklige lærebøker om forretningssystemer, såkalte Management Information Systems. Forfatteren har selv hentet mye stoff fra amerikanske lærebøker. Hvorfor da ikke bruke en slik bok som pensumlitteratur? Årsaken er at disse bøkene er svært detaljerte og omfangsrike og orientert mot digitalisering i store amerikanske og internasjonale konserner.

Digitalisering for økonomer er derimot tilpasset et mindre innføringskurs og

6

Digitalisering for økonomer

myntet på vordende økonomer i det norske arbeidslivet og et næringsliv som er dominert av små og mellomstore bedrifter med andre behov og problemstillinger enn globale konserner.

Takksigelser Noen bidragsytere underveis i arbeidet med boken bør nevnes. Mine flinke barn Julie og Sivert har med et ungdommelig blikk kommet med viktige innspill og nyttige korreksjoner. Mine gode kollegaer Morten Morå og Signe Syrrist har bidratt med konstruktive faglige og pedagogiske kommentarer. Sindre Fotland i Lobas AS skal ha mye av æren for avsnittet om den praktiske anvendelsen av et forretningssystem i en mindre produksjonsbedrift. Vidar Aspunvik i Bergen kommune og Knut Erling Øien ved Høgskulen på Vestlandet har velvillig delt sin kunnskap og erfaring om praktisk bruk av RPA, Robotic Process Automation, som er ett av bokens tema. En stor takk også til min støttespiller Sven Barlinn og øvrige bidragsytere i Fagbokforlaget som har gjort en stor innsats for å realisere boken.

Innhold, hjemmeside og tilbakemeldinger Boken er delt inn i fire hovedområder med del II, informasjonsteknologi, og del III, forretningssystemer, som de mest sentrale. Hovedperspektivet er bedrifter og hvordan de kan utnytte IT og forretningssystemer til å oppnå gevinster i form av effektivisering og kostnadsbesparelser, bedre beslutninger og styring, og konkurransefortrinn. Det understrekes imidlertid at slike systemer kan være like relevante og viktige for offentlige virksomheter og institusjoner.

På bokens hjemmesider (digiforokonomer.fagbokforlaget.no) finner du en rekke flervalgsoppgaver og andre øvingsoppgaver med løsninger. Lysbilder (PowePoint) er gjort tilgjengelig for forelesere. Web-lenkene i bokens fotnoter er gjort klikkbare og kan dermed enkelt studeres nærmere. Feilrettinger og andre oppdateringer vil bli publisert fortløpende. Finner du feil eller mangler vil jeg sette stor pris på tilbakemelding, gjerne til e-post adressen som er kunngjort på hjemmesiden. Jeg tar også svært gjerne imot synspunkter på bokens innhold. Gi meg et ord om det er tema du savner eller som burde vært utdypet nærmere, eller om tema som kunnet vært nedtonet eller tatt ut.

Bergen, august 2021 Øystein Amland

Innholdsfortegnelse

Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

11

1.

Digitalisering endrer samfunnet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

15

1.1

Hva er digitalisering?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

16

1.2

Vårt digitale samfunn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

19

1.3

Fra papir og vinyl til internett og Spotify.

Nye forretningsmodeller . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

26

1.4

Offentlig digitalisering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

29

1.5

Oppsummering av kapittelet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

38

2.

IT-systemer i bedriften. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

41

2.1

Bedrifter og bedriftstyper . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

42

2.2

Forretningsprosesser. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

46

2.3

Informasjonsteknologi og informasjonssystemer . . . . . . . . . . . . .

50

2.4

Informasjonssystemer i et systemhierarki . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

54

2.5

Introduksjon til forretningssystemer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

56

2.6

Nytteverdi av IT og IT-systemer: EEC-modellen og gevinstperspektivet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

58

2.7

Oppsummering av kapittelet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

62

3.

Datamaskinen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

69

3.1

Hvordan virker en datamaskin? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

70

3.2

Operativsystemet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

79

3.3

Typer datamaskiner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

83

3.4

Mikroprosessorens ytelse og utvikling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

88

3.5

Oppsummering av kapittelet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

93

4.

Digitale data . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

95

4.1

Data, informasjon og informasjonsbehandling . . . . . . . . . . . . . . . .

96

4.2

Digital informasjon og datalagring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

98

8

Digitalisering for økonomer

4.3

Filer og filformater . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 106

4.4 Digitale lagringsmedier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 107 Stordata . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

113

4.6 Oppsummering av kapittelet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

117

5.

Kunstig intelligens og maskinlæring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

119

5.1

Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

119

5.2

Hva er kunstig intelligens? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

121

5.3

Programvareroboter: RPA og chatbots . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

122

5.4

Sjakk-computeren og algoritmer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

127

5.5

Hva er maskinlæring? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 130

5.6

Anvendelse av maskinlæring: mønstergjenkjenning . . . . . . . . . .

5.7

Kunstig intelligens: Konsekvenser og utfordringer . . . . . . . . . . . . 138

5.8

Oppsummering av kapittelet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 140

6.

Databaser og datamodellering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 143

6.1

Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 145

6.2

Relasjonsdatabaser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 148

6.3

Datamodellering med ER-diagram . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

6.4

Databasehåndteringssystemer og SQL . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 162

6.5

Eksempel: Utvikle fakturadatabase . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 168

6.6

Andre databasetyper . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 176

6.7

Datavarehus og Business Intelligence . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 177

6.8

Oppsummering av kapittelet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

7.

Datakommunikasjon og datanettverk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 183

7.1

Digital kommunikasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 185

7.2

Hva er et datanettverk? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 188

7.3

Protokoller og overføringsmedier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

191

7.4

Trådløse teknologier og trådløse nettverk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

193

7.5

Oppsummering av kapittelet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 200

8.

Internett og web . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 203

8.1

Hva er internett? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 204

8.2

Internett: Oppbygging og virkemåte . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 208

4.5

135

152

181

Innholdsfortegnelse

Internett: Organisering, tilkobling og sikkerhet. . . . . . . . . . . . . . . .

212

8.4 Web . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

214

8.5

Litt web-teknologi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

222

8.6

Sikkerhet på web . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 224

8.7

Tingenes internett . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

8.3

225

8.8 Oppsummering av kapittelet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 228

9.

Applikasjoner og applikasjonsarkitektur . . . . . . . . . . . . . . . . . . 231

9.1

Generelle og spesifikke applikasjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

233

9.2

Applikasjonens tre lag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

235

9.3

Forretningsapplikasjoners tre lag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 238

9.4

Applikasjonsarkitektur: Fra stormaskin til Cloud Computing . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 240

9.5

Klient–tjener-arkitektur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 243

9.6

Databehandling i nettskyen – Cloud computing . . . . . . . . . . . . . . 247

9.7

Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 250

10.

Forretningssystemer – et rammeverk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 257

10.1 Forretningssystemer – to kategoriseringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 259 10.2 Verdikjeder og andre verdikonfigurasjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 263 10.3 Forretningssystemer som støtter prosesser i verdikjeden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 267 10.4 Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 270

11.

ERP-systemer. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 273

11.1

Hva er et ERP-system? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 274

11.2 Prosess-støtte og integrasjon med andre applikasjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 277 11.3 SaaS eller on-premise? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 278 11.4 Standardpakker og leverandører . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

281

11.5 Anskaffelse av ERP-systemer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 283 11.6 Implementering av ERP-systemer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 287 11.7 Gevinster og utfordringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 290 11.8 Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

293

9

10

Digitalisering for økonomer

12.

Transaksjonssystemer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 297

12.1 Transaksjonssystemer – innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 298 12.2 Regnskapssystemer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 300 12.3 OLFI-systemer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 304 12.4 Faktureringssystemer og elektronisk faktura . . . . . . . . . . . . . . . . . .

311

12.5 Butikkdatasystem og elektronisk betaling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

315

12.6 Netthandel og nettbutikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 320 12.7 TPS oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 327

13.

Logistikk-, produksjons-, CRMog HRM-systemer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 329

13.1 Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 330 13.2 Logistikk: Lager, produksjon, innkjøp og distribusjon . . . . . . . . . 332 13.3 Markedsføring, salg og kundeservice: CRM-systemer . . . . . . . . . 343 13.4 Personalforvaltning: HRM- og lønnssystemer . . . . . . . . . . . . . . . . . 349 13.5 Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 354

14. Datasikkerhet, sårbarhet og etiske problemstillinger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 359 14.1 Digital sårbarhet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 361 14.2 IT-relatert risiko: Trusler og konsekvenser. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 363 14.3 Datakriminalitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 367 14.4 Personvern og sikring av personlige data. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 372 14.5 Tiltak for å redusere IT-relatert risiko i virksomheter . . . . . . . . . . . 378 14.6 Digitalisering og etiske utfordringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 382 14.7 Internett og etiske utfordringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 385 14.8 Kunstig intelligens og etikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 389 14.9 Hvordan kan vi håndtere etiske utfordringer knyttet til digitalisering? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 392 14.10 Oppsummering av kapittelet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 393

Litteraturliste . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 397 Stikkordregister . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 401

10 Forretningssystemer – et rammeverk Vi tar nå opp igjen tråden fra kapittel 2.5 der vi introduserte bedriftens forretningssystemer. Vi nevnte eksempler som regnskapssystemer, personalsystemer og ERP-systemer, som alle har som formål å støtte den daglige forretningsdriften gjennom å effektivisere forretningsprosesser.

Kap. 10 Forretningssystemer, rammeverk Kap. 11 ERP-systemer Kap. 12 Transaksjonssystemer Kap. 13 Logistikk-, CRM- og HRM-systemer

I dette kapittelet skal vi utdype hva som ligger i begrepet forretningssystem, og begynner med en kategorisering. Vi presenterer to måter å typeinndele systemene på, en amerikansk og en norsk tilnærming. Begge variantene deler forretningssystemer inn i fire hovedtyper, men på forskjellige måter.

258

Digitalisering for økonomer

Hovedformålet med forretningssystemer er å optimalisere bedriftens forretningsprosesser ved å automatisere og på andre måter effektivisere forretningsdriften. Systemene beskrives derfor med utgangspunkt i prosessene de skal støtte. En modell kalt verdikjeden deler bedriften inn i primærprosesser og støtteprosesser, der primærprosessene står for den direkte verdiskapningen.

Vi bruker verdikjeden som rammeverk og gir eksempler på forretningssystemer og hvilke prosesser de enkelte systemene støtter. Dette er utgangspunktet for gjennomgangen av systemene i kapitlene 11–13.

Verdikjeden viser hvilke prosesser som bidrar til verdiskapningen i en produksjonsbedrift. I virksomheter som ikke produserer fysiske varer, men leverer tjenester, foregår verdiskapningen på en annen måte. To typer modeller, også kalt verdikonfigurasjoner, er verdiverksted og verdinettverk. Vi forklarer hva som kjennetegner slike tjenesteleverandører og gir eksempler på hvilke systembehov de har.

Forretningsprosesser kan beskrives både på et overordnet og på mer detaljert nivå. Verdikjedens hovedprosesser må brytes ned i delprosesser når systemer og systemstøtte skal konkretiseres. Vi gir noen eksempler på slike delprosesser.

Til slutt i kapittelet introduserer vi de forretningssystemene som blir presentert nærmere i kapitlene 11–13.

Læringsmål Etter å ha lest dette kapittelet skal du kunne: • gjøre rede for hva et forretningssystem er og hva som er formålet med slike systemer • forklare begrepet verdikjede og hvordan forretningssystemer kan relateres til verdikjeden • forklare hva som kjennetegner verdikonfigurasjonene verdiverksted og verdinettverk • gi eksempler på noen forretningssystemer som støtter prosesser i verdikjeden.

Forretningssystemer – et rammeverk

259

10.1 Forretningssystemer – to kategoriseringer Formål med forretningssystemer Enkelt sagt er et forretningssystem et IT-system som støtter forretningsdriften i en bedrift. Systemene har som formål å optimalisere forretningsprosesser ved å automatisere og gjøre oppgaveutførelse enklere, raskere, bedre og med mindre ressursbruk. Systemene kan gi rasjonaliseringsgevinster og organisasjonsgevinster slik vi har gjort rede for i tilknytning til gevinstperspektivet i kapittel 2.6.

Systemene genererer også store mengder transaksjonsdata fra den daglige virksomheten. Informasjon om salgstall, kundeforhold, ressursbruk og produksjonskostnader kan analyseres og gi nyttig innsikt og grunnlag for bedre beslutninger og dermed styringsgevinster og markedsgevinster.

Forretningssystemer: ERP-systemer og nisjeapplikasjoner Forretningssystemer kan kategoriseres på ulike måter. Vi skal presentere to varianter, en norsk og en amerikansk. Begge modellene tar utgangspunkt i systemer som støtter forretningsprosesser, og begge peker ut ERP-systemer som en egen hovedkategori. De har også andre likhetstrekk som vi skal se i presentasjonen nedenfor.

I denne boken legger vi til grunn tilnærmingen til Christensen (2020), som deler forretningssystemene inn i fire klasser: •

ERP-systemer, Enterprise Resource Planning, gir støtte til et bredt spekter av forretningsprosesser. ERP-systemet er bedriftens hovedsystem og integrerer både økonomiske og produksjonsrelaterte prosesser. Sentrale prosessområder som kan dekkes, er regnskap, produksjon, salg, innkjøp og personalforvaltning. ERP-systemer er verktøy for ansatte på alle nivåer i organisasjonen, selv om systemene primært støtter prosesser på operativt nivå. Applikasjonene samler en mengde data som ledere lenger oppe i organisasjonshierarkiet kan hente ut og analysere og bruke til rapportering og beslutningsstøtte. I det norske programvaremarkedet fins en rekke leverandører som selger standardiserte ERP-applikasjoner, såkalte standardpakker. Det tilbys pakker beregnet for de fleste bedriftstyper og -størrelser.

ERP-systemer, Enterprise Resource Planning

260

nisjesystem

Digitalisering for økonomer

•

•

•

Nisjesystemer er spesialiserte applikasjoner som dekker et lite utvalg av forretningsprosesser. Christensen påpeker at programvareleverandører utvikler nisjeapplikasjoner basert på prosesser utformet i tråd med såkalt beste praksis i aktuell bransje. Det betyr at prosessutformingen har vist seg å fungere godt i praksis. En bedrift har ofte valget mellom å satse på en nisjeapplikasjon, eller benytte en modul i et ERP-system til å støtte bestemte forretningsprosesser. Nisjeapplikasjoner foretrekkes gjerne når aktuell ERP-pakke ikke dekker eller har en mangelfull støtte til prosessene det er snakk om.

Egenutviklede applikasjoner er programvare som virksomheten selv har utviklet. Slike applikasjoner er først og fremst aktuelle for litt større virksomheter som har nødvendige ressurser og kompetanse til systemutvikling.

Eksempler på egenutviklede programmer kan være RPA-baserte applikasjoner og chatbot-er som vi har presentert i kapittel 5.3.

Generiske tjenester er tjenester som verken er knyttet til spesifikke prosesser eller bedriftstyper. Christensen nevner tjenester knyttet til dokumenthåndtering, maskinlæring og administrasjon av IoT-løsninger (Internet of Things) som eksempler.

I denne boken konsentrerer vi oss om de to førstnevnte. ERP-systemer er temaet i kapittel 11, mens utvalgte nisjesystemer og spesifikke applikasjoner som kan inngå i ERP-systemer, blir omtalt i kapitlene 12 og 13.

Forretningssystemer på amerikansk Laudon & Laudon (2018) tar utgangspunkt i store amerikanske og internasjonale selskaper og bruker begrepet Enterprise Applications om det vi kaller forretningssystemer eller forretningsapplikasjoner. Laudon & Laudon deler inn systemene i fire hovedtyper etter hvilke overordnede prosessområder de støtter.

ERP-systemer

•

CRM-systemer

•

Customer Relationship Management

ERP-systemer (Enterprise Resource Planning). Støtter interne forretningsprosesser.

CRM-systemer (Customer Relationship Management). Salgsstøtte og håndtering av kunderelasjoner

Forretningssystemer – et rammeverk

• •

SCM-systemer (Supply Chain Management). Rettet mot leverandører i forsyningskjeden KM-systemer: (Knowledge Management). Kunnskapsstøttesystemer.

Laudon & Laudon beskriver ERP-systemer omtrent på samme måten som Christensen. ERP-systemene er rettet mot bedriftens interne forretningsprosesser som regnskap, innkjøp og personalforvaltning. ERP-systemer blir grundig behandlet i kapittel 11.

CRM-systemer hjelper bedrifter med å håndtere kunderelasjoner.

Systemene støtter prosesser knyttet til markedsføring, salg og kundeoppfølging. CRM-systemer presenteres nærmere i kapittel 13.3.

SCM-systemer støtter forretningsprosesser i forsyningskjeden. En forsyningskjede, Supply Chain, er en kjede eller et nettverk av bedrifter som involvert i produksjon og leveranser for å bringe et produkt fra produsent til sluttbruker. SCM-systemer brukes av store virksomheter til å koordinere leverandørene (suppliers) i forsyningskjeden. Leverandører, kunder og distributører deler og utveksler informasjon om bestillinger, produksjon og lagerbeholdninger slik at innkjøp, produksjon og levering av varer og tjenester kan bli gjort så effektivt som mulig. Vi omtaler slike systemer i kapittel 13.2.

De engelske begrepene og forkortelsene ERP, CRM og SCM brukes også om applikasjoner i det norske markedet. KM-systemer har ikke en like sentral plass i systemlandskapet. Vi kommer altså tilbake til de tre førstnevnte systemtypene senere, mens vi nedenfor kort presenterer noen eksempler på KM-systemer, kunnskapsstøttesystemer.

Laudon & Laudon sin kategorisering av forretningssystemer bærer preg av å være tilpasset amerikanske forhold og store selskaper med tusenvis av ansatte og komplekse forretningsprosesser. Denne firedelingen av systemtyper passer dårligere i Norge, hvor de fleste bedriftene er relativt små. Det er en vesensforskjell mellom store, internasjonale konsern og «butikken på hjørnet» når det gjelder virksomhetens omfang og kompleksitet. Flertallet av standardapplikasjoner som tilbys i Norge er rettet mot SMB-markedet, små og mellomstore bedrifter.

261

SCM-systemer

=Supply Chain Management

KM-systemer

Knowledge Management

262

Digitalisering for økonomer

KM-systemer til kunnskapsstøtte KM-systemer

kunnskapsstøtte

Vi har vært inne på kunnskapsstøttesystemer i kapittel 2.4. Slike applikasjoner brukes til å samle inn relevant kunnskap og erfaring som fins i virksomheten og gjøre den tilgjengelig der den trengs, uansett tid og sted, for å forbedre forretningsprosesser og beslutninger. Laudon & Laudon (2020) plasserer en rekke aktuelle digitale verktøy under denne paraplyen, og deler KM-systemer inn i tre hovedtyper: Generelle KM-systemer for hele virksomheten Generelle KM-applikasjoner inneholder muligheter for å søke etter informasjon og lagre både strukturerte data i databaser og ustrukturerte data i filer og på web. De ansattes kunnskap og erfaring lagres og gjøres tilgjengelig for kolleger og andre målgrupper. Et eksempel på slike applikasjoner er læringsportaler, Learning Management Systems, LMS, som Its Learning og Canvas som brukes på Høgskulen på Vestlandet.

•

læringsportaler

database

VR-systemer

kunstig intelligens

KM-systemer for kunnskapsarbeidere Kunnskapsarbeidere er ingeniører, vitenskapsfolk, arkitekter, advokater og andre høyt utdannede eksperter. Eksempler på denne typen applikasjoner er DAK (Dataassistert konstruksjon), en applikasjon for ingeniør, og såkalte VR-systemer (VR-Virtual Reality). VR-teknologi innebærer at brukeren kan påvirke og bli påvirket av et dataskapt miljø som skal etterlikne en virkelighet og kan omfatte både syns- og lydinntrykk. VR-teknologi brukes blant annet i simulatorer som flysimulatorer og skipssimulatorer.

•

• Intelligente teknologier basert på

kunstig intelligens Vi har presentert fagområdet kunstig intelligens i kapittel 5. Eksempler på intelligente teknologier er maskinlæring, intelligente agenter og såkalte ekspertsystemer. Et ekspertsystem prøver å etterligne måten en ekspert går frem på for å løse komplekse problemer og ta beslutninger.

Forretningssystemer – et rammeverk

10.2 Verdikjeder og andre verdikonfigurasjoner Systembehov avhenger av hvilke prosesser som skal støttes og hvordan prosessene er utformet. Behovene avhenger derfor av hvilken type virksomhet det er snakk om. Skobutikken på hjørnet, advokatkontoret Elden, Høgskolen på Vestlandet og industrikonsernet Orkla har vidt forskjellige systembehov. Vi må derfor gå nærmere inn på hva som kjennetegner ulike typer virksomheter når vi skal diskutere hvordan ERP-systemer og nisjeapplikasjoner kan nyttiggjøres og hvilke behov som må dekkes. Vi velger å ta utgangspunkt i hvordan bedrifter skaper verdi gjennom å produsere og selge varer og/eller tjenester.

Verdikjeden En klassisk modell kalt verdikjeden (Porter, 1985) beskriver hvordan verdiskapningen foregår i en bedrift. Modellen tar utgangspunkt i en tradisjonell produksjonsbedrift og deler verdikjedens hovedaktiviteter inn i primæraktiviteter og støtteaktiviteter som vist i figur 10.1.

Støtteaktiviteter Økonomi, adm. og ledelse

N GI AR

Teknologiutvikling

M

Personalforvaltning (HR)

Innkjøp

Produksjon

Utgående logistikk

Markedsføring Kundeservice og salg

M AR GI N

Inngående logistikk

Primæraktiviteter Figur 10.1 Verdikjeden (Porter 1985)

Vi ser at flere av hovedaktivitetene minner om det vi i kapittel 2.1 har kalt funksjonsområder (figur 2.2). Verdikjedemodellen skiller seg imidlertid fra funksjonsperspektivet ved at den fokuserer på bedriftens verdiskapning. Det er primæraktivitetene med blant annet produksjon og salg, som står for den direkte verdiskapningen. Merverdien skapes gjennom en kjede av aktiviteter som deltar i å fremstille produktene og bringe dem ut til kunden, der hvert

263

264

Digitalisering for økonomer

ledd i kjeden bidrar til verdiøkningen. Men bedriften er også avhengig av støtteaktiviteter som administrasjon, regnskapsførsel, personalforvaltning og innkjøp av varer og tjenester. Disse aktivitetene er også helt nødvendige og bidrar indirekte til verdiskapningen.

Porters modell er fra 1985, før Michael Hammer (1990) introduserte prosessbegrepet. Verdikjeden er likevel et egnet rammeverk når vi skal presentere forretningssystemer. Vi har fokus på bedriftens prosesser og bytter derfor ut begrepet «aktivitet» med «prosess» i den videre behandlingen.

Primærprosesser •

•

• •

•

Inngående logistikk har å gjøre med håndtering av råvarer, komponenter og annet materiell som inngår i produktene som skal fremstilles. Sentrale prosesser er inngående transport av råvarene, varemottak, plassering på lager og oppdatering av lagerbeholdninger.

Produksjon innebærer at råvarer og komponenter bearbeides eller monteres ved hjelp av produksjonsmaskiner og utstyr, alt etter hvilke produkter som skal fremstilles. Produksjonsplanlegging er en sentral prosess.

Utgående logistikk omfatter å lagre sluttproduktene på ferdigvarelager og transportere og levere til kunde.

Markedsføring og salg omfatter annonsering og annen markedsføring, salgsaktiviteter mot eksisterende og nye kunder og prising av produktene.

Digital markedsføring på sosiale medier og på web for øvrig er viktig, likeledes salg gjennom internettbaserte salgskanaler som nettbutikker.

Service vedrører prosesser som installasjonsarbeid, mottak av kundehenvendelser og reparasjonsarbeid.

Støtteprosesser •

•

•

Økonomi, administrasjon og ledelse. Her inngår prosesser som overordnet planlegging, regnskapsførsel og økonomisk rapportering, men også håndtering av IT-infrastruktur som vi har vært inne på i kapittel 9.4 om applikasjonsarkitektur.

Personalforvaltning (HRM, Human Resource Management) omfatter oppgaver som rekruttering, kompetanseutvikling og håndtering av sykefravær, bonusordninger og lønnsutbetalinger.

Teknologiutvikling. Begrepet «teknologi» har en svært vid betydning og kan være prosesser som produktutvikling og forbedring av produksjonsprosesser.

Forretningssystemer – et rammeverk

•

265

Innkjøp. Det fins to vesensforskjellige typer innkjøp som begge inngår i denne hovedprosessen. Vi kan skille mellom innkjøp av råvarer og andre innsatsfaktorer til primærprosessen produksjon, og innkjøp av kontorutstyr, datamaskiner, rekvisita og andre forbruksvarer knyttet til støtteprosessene.

Merverdien eller bedriftens margin, markert i pilen til høyre i figur 10.1, er differansen mellom produktenes (salgs)verdi og kostnadene forbundet med den totale ressursbruken. Verdiskapningen målt i kroner er lik det økonomiske overskuddet som er lik sum inntekter minus sum kostnader. Verdikjedeperspektivet er et godt utgangspunkt når bedriften skal utforme mest mulig optimale forretningsprosesser ved hjelp av moderne forretningsapplikasjoner og andre digitale verktøy.

Verdiverksted og verdinettverk Porters verdikjede gir et godt bilde på hvordan primærprosesser bidrar til å skape verdi i en typisk produksjonsbedrift. Modellen kan også brukes på handelsbedrifter selv om produksjonsprosesser ikke inngår og logistikkhåndtering er enklere innen varehandel. Stabell og Fjeldstad (1998) har utviklet to andre modeller eller verdikonfigurasjoner: Verdiverksted og verdinettverk der verdiskapningen har et annet fundament. Støtteprosesser er imidlertid likeartede for de fleste bedrifter uavhengig av verdikonfigurasjon. Både fiskematprodusenten, banken og advokatkontoret må føre regnskap, kjøpe inn datamaskiner og betale ut lønn.

Verdiverksted kjennetegner virksomheter som skaper verdi i form av oppgaveløsing basert på kompetansen til de ansatte. Produktet er da en tjeneste og ikke en fysisk vare. Eksempler på verdiverksted er konsulentselskaper, rådgivende ingeniører og arkitekter. Det kan også bokstavelig talt være et verksted, som for eksempel bilverksted, der bilmekanikeren bruker sin kompetanse og nødvendig utstyr og verktøy til å løse det aktuelle problemet: å reparere bilen.

«Forretningsmodellen» til et sykehus passer også inn under hatten verdiverksted, likeledes Høgskulen på Vestlandet og andre utdanningsinstitusjoner der faglærere og forelesere tilbyr sine undervisningstjenester i klasserommet.

Det er åpenbart at denne typen virksomheter krever andre applikasjoner og IT-verktøy enn tradisjonelle vareprodusenter.

En virksomhet kan betegnes som et verdinettverk hvis forretningsmodellen går ut på å produsere og levere tjenester til et nettverk av kunder. Eksempler på verdinettverk er mobiltelefonselskaper, banker og forsikringsselskaper.

verdiverksted

verdinettverk

266

Digitalisering for økonomer

Verdiskapningen øker i takt med økningen i antall abonnenter og kunder.

Merverdien for slike virksomheter er heller ikke knyttet til noe fysisk produkt, men er en funksjon av antall medlemmer i nettverket. Også slike virksomheter stiller andre krav til forretningsapplikasjoner enn hva tilfellet er med produksjonsbedrifter.

Verdikonfigurasjoner, bransjer og bransjeløsninger

bransjer

bransjeløsninger

SAP

Logistikk- og produksjonsprosesser i de tre verdikonfigurasjonene verdikjede, verdiverksted og verdinettverk er forskjellige. Det innebærer at systembehovene til bedrifter med ulike verdikonfigurasjoner er forskjellige. Men også bedrifter innen den enkelte konfigurasjon kan ha svært ulike prosesser, som for eksempel produksjonsbedrifter (verdikjeder). Bilproduksjon, fiskeforedling og kjemisk prosessindustri som aluminiumproduksjon, foregår på vidt forskjellige måter. I bilproduksjon bygges det enkelte produkt ved å sette sammen enkeltdeler. Fiskeforedling er den motsatte prosessen der råvaren (fisken) deles opp og ender opp som fileter og fiskekaker. Foruten selve produksjonsprosessene er også forretningsprosesser knyttet til innkjøp av materiell og råvarer, og til lagerhåndtering og logistikk for øvrig forskjellige og stiller ulike krav til forretningslogikken i applikasjoner som skal støtte prosessene.

En annen og mer detaljert kategorisering av bedrifter enn verdikonfigurasjoner er næringsgrener1 og bransjer. Produksjonsbedrifter tilhører næringsgrenen industri med bransjer som møbelprodusenter, matvareprodusenter og slakterier. De fleste programvarehus satser på utvalgte bransjer når det gjelder ERP-systemer til mellomstore og store virksomheter (Christensen 2020 s. 235). Standardiserte applikasjoner som er tilpasset prosessene i en bestemt bransje, kalles bransjeløsninger. Verdens største programvareleverandør, tyske SAP, har ikke mindre enn 26 bransjeløsninger, deriblant detaljhandel, bank, forsikring og olje og gass (Christensen 2018 s. 100). I oversikten til SAP er offentlig sektor angitt som en egen bransje.

I denne boken kommer vi i liten grad inn på spesifikke bransjeløsninger, men konsentrerer oss om prosesser i verdikjeden og forretningsapplikasjoner som støtter prosessene. Det betyr at applikasjonene vi presenterer i kapitlene 11–13 først og fremst er rettet mot produksjons- og handelsbedrifter. Men vi presiserer at applikasjoner som angår støtteprosesser i stor grad er likeartede og i større grad kan anvendes i bedrifter på tvers av verdikonfigurasjoner og bransjer.

1

https://snl.no/bransje

Forretningssystemer – et rammeverk

267

10.3 Forretningssystemer som støtter prosesser i verdikjeden Hovedprosesser og delprosesser i verdikjeden Hver hovedprosess i verdikjeden omfatter en rekke aktiviteter og gjøremål slik vi har gitt eksempler på i forrige delkapittel. Inngående logistikk kan eksempelvis omfatte prosesser knyttet til transport, varemottak og plassering av varer på lager. Hovedprosessene deles derfor opp i mer detaljerte prosesser med egne prosessbeskrivelser.

Salgsordrehåndteringen vist i kapittel 2, figur 2.4 involverer både salg, lager og økonomiområdet. I figur 10.2 knytter vi noen sentrale forretningssystemer til hovedprosesser i verdikjeden der det enkelte system også kan støtte gjøremål som sorterer under andre hovedprosesser.

Støtteprosesser Økonomi, adm. og ledelse

N

GI

AR

Teknologiutvikling

M

Personalforvaltning (HR)

Regnskapssystem

HRM-system

Innkjøp

Produksjon

Utgående logistikk

Markedsføring Kundeservice og salg

M AR GI N

Inngående logistikk

Innkjøpssystem

CRM-system

Primærprosesser

MPS-system

Lagerstyringssystem

Figur 10.2 Verdikjeden og forretningssystemer

Bikubemodellen i figur 10.3 (Christensen 2020 s. 68) viser hvordan tre hovedprosessområder kan deles inn i delprosesser eller tjenesteområder.

Under økonomiprosessen finner vi blant annet tjenesteområdene fakturering og hovedbok (regnskap). Lagerprosessen, som er knyttet til både inn- og

tjenesteområder

delprosesser

268

Digitalisering for økonomer

utgående logistikk, inneholder delprosessen «Plukkordre» som er en salgsordre med varer som skal plukkes fra lager. «Plukkordre» korresponderer med salgsordreprosessen som er vist i figur 2.4.

ERP-systemer og standardpakker ERP-systemet er bedriftens hovedsystem og integrerer applikasjoner som støtter økonomi- og produksjonsprosesser på tvers av virksomheten. Vi har nevnt at i det norske programvaremarkedet fins en rekke standardiserte ERP-applikasjoner kalt standardpakker. I kapittel 11 kommer vi tilbake til en oversikt over pakker som tilbys i det norske ERP-markedet.

Bud B udsjetterring Budsjettering Faktura Faktura-mottak k

Lager L

Hovedbok Ho ok Hovedbok Lev verandø ørLeverandørreskontr ro reskontro

Lagerng planlegging

Økonomi Ø

K Kundere eskontro reskontro

Fakturering Fa ng Lager ak Varemottak

Plukkordre Pl ukkordre

Salg og m markedsføring re Salgsordre M s Markedsføring Tilbud

Figur 10.3 Bikubemodell med hovedprosesser og delprosesser (tjenesteområder)

Forretningssystemer – et rammeverk

269

Forretningssystemer som støtter økonomisk-administrative prosesser I kapitlene 11–13 presenterer vi noen utvalgte forretningssystemer nærmere.

Systemene støtter prosesser knyttet til ulike økonomisk-administrative fagområder slik vi har gjort rede for i kapittel 2 og her i kapittel 10. Vi skal gå igjennom applikasjoner som bidrar til å optimalisere prosesser innen • • • •

regnskapsførsel og økonomisk rapportering – regnskapssystemer logistikk med vekt på lagerstyring og distribusjon – lagerstyringssystemer markedsføring og salg – CRM-systemer personalforvaltning og utnyttelse av menneskelige ressurser – HRMsystemer.

De enkelte applikasjonene kan enten inngå som moduler i et ERP-system eller være nisjeapplikasjoner. I kapittel 11 kommer vi nærmere inn på ulike aspekter ved ERP-systemer og noen generelle problemstillinger knyttet til forretningssystemer. ERP-systemet er bedriftens hovedsystem og et viktig bindeledd til andre applikasjoner. Prosesser som ikke støttes av ERP-systemet, kan dekkes av nisjesystemer og egenutviklede applikasjoner som da må kunne spille på lag med ERP-systemet.

I kapittel 12 omtales transaksjonssystemer (TPS) som håndterer forretningsmessige transaksjoner slik vi har forklart i kapittel 2.4. TPS er kritiske applikasjoner i den daglige driften og omfatter blant annet ovennevnte regnskaps- og lagerstyringssystemer. I kapittel 13 omtales CRM-systemer og HRMsystemer i tillegg til produksjons- og logistikksystemer. I presentasjonen av de enkelte applikasjonene fokuserer vi på • • • •

funksjonalitet, det vil si hvilke delprosesser og oppgaver applikasjonene støtter nytteverdi og gevinster grensesnitt mot bedriftens regnskap og andre applikasjoner eksempler på leverandører og standardpakker i det norske programvaremarkedet.

En applikasjons funksjonalitet forteller hvilke delprosesser eller tjenesteområder og oppgaver den støtter. Et regnskapssystem har for eksempel funksjoner for bilagsregistrering, oppslag på regnskapskonti og utarbeidelse av årsregnskap.

funksjonalitet

270

grensesnitt

integrere

Digitalisering for økonomer

Et grensesnitt mellom to applikasjoner har å gjøre med hvordan de to henger sammen og er koblet til hverandre. Et grensesnitt består primært av felles data, men handler også om funksjonalitet og om hvordan applikasjonene utfyller hverandre og brukes sammen. Modulene i et OLFI-system er et godt eksempel på applikasjoner som deler felles grensesnitt. På tilsvarende måte vil et personalsystem og et lønnssystem ha et grensesnitt som omfatter data om de ansatte.

Applikasjoner med felles grensesnitt må integreres på en best mulig måte.

I et ERP-system er de ulike modulene sømløst integrert ved at de er koblet opp mot en felles database og har et ensartet brukergrensesnitt på tvers av moduler og funksjoner. Det kan være en utfordring å integrere nisjeapplikasjoner med ERP-systemet på en god måte. Dette blir diskutert nærmere i kapittel 11.2.

10.4 Oppsummering Et forretningssystem er et IT-system som støtter forretningsdriften i en bedrift.

Systemene har som formål å optimalisere forretningsprosesser. Et ERP-system er bedriftens hovedsystem som støtter en rekke forretningsprosesser.

Nisjesystemer er mer spesialiserte applikasjoner som dekker et lite utvalg av forretningsprosesser. En amerikansk tilnærming deler inn i fire hovedtyper forretningssystemer: ERP-, CRM-, SCM- og KM-systemer. Denne boken handler primært om ERP-systemer og nisjeapplikasjoner.

En verdikonfigurasjon kalt verdikjeden deler bedriften inn i primærprosesser og støtteprosesser. Vi bruker verdikjeden som rammeverk og henfører ulike forretningssystemer til hvilke prosesser de støtter.

Verdikjeden er en modell av en tradisjonell produksjonsbedrift. To andre verdikonfigurasjoner er verdiverksted og verdinettverk. Disse beskriver hvordan verdiskapning kan foregå i andre typer virksomheter og har andre systembehov enn produksjonsbedrifter. Denne boken har hovedfokus på forretningssystemer som støtter prosesser i verdikjeden.

Forretningsprosesser kan beskrives både på et overordnet og på et mer detaljert nivå. Verdikjedens hovedprosesser må brytes ned i delprosesser når systemer og systemstøtte skal konkretiseres.

I kapitlene 11, 12 og 13 blir utvalgte forretningssystemer gjennomgått med fokus på funksjonalitet, nytteverdi, grensesnitt samt applikasjonspakker og leverandører i det norske programvaremarkedet.

Forretningssystemer – et rammeverk

O PPFØ LG I N G S O PP G AVE R

1. Gjøre rede for hva et forretningssystem er og hva som er formålet med slike systemer.

2. Forklar begrepet verdikjede og hvordan forretningssystemer kan relateres til verdikjeden.

3. Forklar begrepene standardpakke og bransjeløsning.

4. Gi eksempler på noen forretningssystemer som støtter prosesser i verdikjeden.

Oversikt over begreper bransje 266

kunnskapsstøtte 262

bransjeløsning 266

kunstig intelligens 262

CRM-system 260

læringsportal 262

Customer Relationship Management 260

nisjesystem 260

DAK 262

SAP 266

delprosess 267

SCM-system 261

ERP-system 260

SMB-marked 261

ERP-system, Enterprise Resource Planning 259

standardpakke 259

funksjonalitet 269

Supply Chain Management 261

grensesnitt 270

tjenesteområde 267

hovedprosess 267

verdikjede 263

integrere 270

verdinettverk 265

KM-system 261, 262

verdiverksted 265

Knowledge Management 261

VR-system 262

primærprosess 264

støtteprosess 264

271

Øystein Amland

Relevante tilleggsressurser finnes på bokens nettsider: digiforokonomer.fagbokforlaget.no

Bokens første del gir innblikk i teknologien som systemene er bygget på. Hovedtema er datamaskinen, databaser, datanettverk, internett og web. Denne delen introduserer også aktuelle temaer som kunstig intelligens, maskinlæring og store data.

Bokens andre del gir en oversikt over ERP- og andre forretningssystemer. Hovedperspektivet er hvordan systemene støtter forretningsprosesser for å oppnå effektivisering og kostnadsbesparelser samt hvordan dette gir konkurransefortrinn og gevinster i form av bedre beslutninger og styring. I denne delen presenteres systemer som støtter prosesser innen logistikk og produksjon, salg og markedsføring, personalhåndtering, og regnskap og økonomistyring. Datasikkerhet og sårbarhet knyttet til virksomheter samt personvern er også viktige temaer som blir gjennomgått.

Boken er primært skrevet for økonomistudenter på bachelornivå, men passer for alle som ønsker å få en helhetsforståelse av hva IT og informasjonssystemer er og innebærer, og hvordan digitalisering påvirker virksomheter og arbeidsliv.

ISBN 978-82-450-3338-0

Digitalisering for økonomer

Digitalisering for økonomer gir en innføring i informasjonsteknologi og forretningssystemer.

Øystein Amland

Digitalisering for økonomer En introduksjon til informasjonsteknologi og forretningssystemer

Øystein Amland er sivilingeniør fra NTNU og har en høyere avdel-

ingseksamen, spesialfag bedriftsøkonomisk analyse, fra NHH. Han har vært systemutvikler og prosjektleder i flere IT-selskaper og bedriftsrådgiver i Deloitte Consulting.

Amland har bransjeerfaring fra industriselskaper, handelsbedrifter, banker, energiselskaper, teleselskaper og offentlige institusjoner.

De siste årene har han vært høgskolelektor ved Høgskulen på Vestlandet og hatt ansvar for og undervist i datafag og bedriftsøkonomiske fag.