Den verdifulle foreldresamtalen (9788245038118) by Fagbokforlaget

Gode foreldresamtaler gir gode vilkår for barnets trivsel, læring og utvikling i barnehagen.

En god dialog er forankret i etikk og kvaliteter i mellommenneskelige relasjoner. Du skal møte den andre som subjekt og medmenneske. Det krever både selvinnsikt og sensitivitet. I boken presenterer forfatteren forskningsbasert kunnskap om ulike vilkår for gode foreldresamtaler. · Hva preger slike samtaler? · Hva er det spesielt viktig å lære seg? · Hvordan kan vanskelige tema tas opp?

Den verdifulle foreldresamtalen

Hvordan henvender du deg til barnets foreldre? Hva gjør du for å skape en god dialog preget av åpenhet, forståelse, gjensidighet og tillit og respekt forskjellighet?

Boken gir viktige innspill til hva du må tenke over når du planlegger og gjennomfører en foreldresamtale.

Vibeke Glaser

Den verdifulle foreldresamtalen ISBN 978-82-450-3811-8

Innhold Kapittel 1

Innledning

Å skape et interesse- og verdifellesskap

Kapittel 2

Å bygge gode relasjoner til foreldre Dialog og relasjonsbygging

Samarbeid, kunnskap og makt

Kapittel 3

Mål, innhold og samarbeidsformer Lovgivning

Kapittel 4

Gjennomføring av foreldresamtalen Forståelsesrettet kommunikasjon Jeg- og du-budskap

Utvekslingstone versus undervisningstone Observasjoner som grunnlag for samtale Kapittel 5

Foreldreveiledning ICDP-programmet

Avsluttende kommentarer

Vedlegg 1

Gode planer og rutiner. Tilvenning

Vedlegg 2

Foreldresamtale (samtaleskjema) Litteratur

Forfatteromtale

36 37

Å bygge gode relasjoner til foreldre

En viktig del av samarbeidet er å࣢sørge for god informasjonsutveksling. Dette gjelder begge veier. Barnehagen må informere både om praktiske forhold og det pedagogiske arbeidet som gjøres i࣢barnehagen. Ikke minst skal barnehagen informere foreldrene om barnas trivsel, utvikling og læring. Foreldrene på sin side må informere barnehagen om forhold hjemme som kan være av betydning for barnehagens videre arbeid med barnet. Et godt foreldresamarbeid skal være preget av likeverd. Det innebærer å respektere den andres integritet og anerkjenne den andres verdier, kunnskaper og meninger. Likeverdighet handler dypest sett om å࣢respektere forskjellighet. Hvordan tar du kontakt med foreldre? Hva gjør du for å࣢etablere gode relasjoner? Jan Spurkeland skriver om relasjonelt initiativ, som handler om

Kapittel 2

Som fagperson vil du automatisk ha makt knyttet til stillingen din (formell makt). Noen har også uformell makt i࣢kraft av sin autoritet eller karisma. Ettersom forholdet mellom barnehagelærer og barnas omsorgspersoner er grunnlagt på ulikhet, vil makt-aspektet være sterkt fremtredende i࣢slike relasjoner. Det er viktig å࣢være seg bevisst maktaspektet. En fagpersons kunnskaper vil lett fremstå som en sannhet. Foreldre kan ofte ha en oppfatning om at fagpersonen har alle svarene. Barnehagelærere har både definisjonsmakt og modellmakt i࣢møte med foreldre. Modellmakt kan være selve saksfremlegget; hvordan en samtale legges opp, hvem som fører ordet og setter dagsorden, hva som er aktuelle samarbeidsområder, i࣢hvilket lys problemer skal forstås og tolkes, og om det overhodet er noe problem å࣢samarbeide om. Det siste kan illustreres med barnehagelærerens kommentar til mor: «Det går jo så bra med Amir, så vi har ikke behov for noen samtale». Modellmakt innebærer å࣢ha kontroll over den andre i࣢kraft av forestillingene og teoriene sine og la disse fremstå som sannheter. Et annet eksempel er omsorgsbegrepet og hvordan vi forstår dette. Profesjonelle omsorgsgivere er gitt mandat til å࣢definere ikke bare hva og hvordan omsorgen skal utøves, men også hvilke omsorgskvaliteter som er viktige (Glaser, 2018). Gradvis etablerer det seg oppfatninger om barn og barneoppdragelse som fremstår som sannheter. I et flerkulturelt samfunn vil det være ulike oppfatninger om hva som er god omsorg. Det finnes ingen enhetlig eller universell forståelse av omsorgsbegrepet. Vestlige verdier understreker i࣢stor grad dialog ansikt til ansikt, en oppmuntring til barn om selvstendig utforskning og en forventning om at foreldre skal gi berikende forklaringer, verbal anerkjennelse og ros. Dette er med andre ord verdier som ikke nødvendigvis er universelle. Som pedagog er det viktig å࣢ha et reflektert og nyansert syn på hva som representerer god omsorg og godt samspill, slik at man kan møte andre med en ikkedømmende holdning. «Jeg respekterer at du har ditt syn og dine begrunnelser for hvorfor du oppdrar som du gjør.» Noen ganger er det viktig å࣢vise foreldre andre alternativer. «Det finnes andre måter å࣢løse konflikter på࣢…» «Selv har jeg erfaring med࣢…» «Forskning viser࣢…»

Å bygge gode relasjoner til foreldre

I noen tilfeller kan foreldre ha et verdisyn som går på tvers av norsk lov. Et࣢klassisk eksempel på at man må møte foreldre med motstand, er hvis de utøver vold mot barn, noe som er i࣢strid med det norske lovverket.

Faglig autoritet og definisjonsmakt Som fagperson vil din kunnskap gi en type makt i࣢måten å࣢definere og diagnostisere på. Caroline Ljungberg har intervjuet foreldre om hvordan de opplevde foreldresamtaler. Hun refererer til en samtale mellom en barnehagelærer og moren til en gutt som nærmer seg to år. Under foreldresamtalen forteller barnehagelærer at de oppfatter at gutten har problemer med å࣢ta kontakt og synes å࣢høre dårlig. Det virker som om han ikke forstår hva som blir sagt til ham. Dette syntes mor er rart. Hun opplever at han prater en del, anvender to-ords setninger og gjør seg forstått ved hjelp av kroppsspråk. I etterkant av samtalen ble sønnen testet av PPT, og heller ikke de fant at sønnen hadde noen forsinket utvikling. Eksemplet illustrerer hvordan ulike fagpersoner kan ha ulik oppfatning av hva som er en normal språkutvikling (Ljungberg, 2013, s.࣢142–143).

Innspill til diskusjon og samtale 1. Hvordan kan du gå frem for å࣢etablere tillit og trygghet i࣢relasjonen mellom deg og en forelder? 2. Hva gjør du selv for å࣢utvikle gode relasjoner og bidra til gode samtaler? 3. Hva gjør du konkret for å࣢bekrefte og anerkjenne foreldre? 4. Hvordan håndterer du uenighet om oppdragelsesspørsmål i࣢møte med ulike foreldre? 5. Diskuter begrepet makt og ulike former for makt og maktutøvelse. Kom med eksempler fra praksis på at du selv utøvde makt eller ble møtt med makt. I hvilke situasjoner kan makt være positivt? 6. Kom med eksempler på modellmakt og hvordan dette kan prege en foreldresamtale. Hva er utfordringene ved bruk av modellmakt? 7. Hva er etter din mening kjennetegn på god omsorg for barn? Hvordan kan du møte foreldre som har en annen forståelse av hva som er god omsorg? Kom med eksempler fra praksis, og diskuter hvordan dere forholder dere til uenighet.

Kapittel 3

Observasjon og dokumentasjon som del av foreldresamarbeidet

En stor del av barnehagens hverdag består i࣢å observere barn samt dokumentere og vurdere det pedagogiske arbeidet.7 Dette er nødvendig for at barnehagen skal kunne oppfylle sitt samfunnsmandat. Foreldrene har rett til å࣢medvirke til den individuelle tilretteleggingen av tilbudet (Rammeplan for barnehagen, 2017, s.࣢29). Det kan gjøres ved at barnehagen og foreldrene jevnlig utveksler observasjoner og vurderinger knyttet til enkeltbarns helse, trivsel, erfaringer, utvikling og læring. Blant observasjonsskjemaene som ofte benyttes, er TRAS og ALLE MED. TRAS er et spesialisert språkkartleggingsskjema, mens ALLE MED er et skjema som kartlegger bredere; både sosioemosjonell utvikling, språk, sansing/motorikk, hverdagsaktivitet og trivsel. Barnehagen må informere foreldre om hvorfor barnehagen foretar systematiske observasjoner og dokumentasjon, og forklare hvordan dette er tenkt brukt. Dersom barnehagen skal anvende en observasjonsmetode som et kompetansehevende tiltak for hele

Teksten om dokumentasjon av barns språkutvikling er en bearbeiding av et foredrag/film for Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforskning ved NTNU i Trondheim (2021).

Mål, innhold og samarbeidsformer

barnehagen, er det tilstrekkelig å࣢informere foreldregruppen. Her er det en forutsetning at enkeltbarn ikke kan gjenkjennes i࣢det materialet som innhentes. Dersom barnehagen ønsker å࣢sette i࣢gang systematiske observasjoner, dokumentasjon og vurderinger av enkeltbarn, er det flere juridiske og etiske hensyn som må tas.

Foreldrenes samtykke I Rammeplan for barnehagen står det følgende om dokumentasjon og samtykke: Barn har rett til vern om sin personlige integritet. Et etisk perspektiv skal derfor ligge til grunn ved dokumentasjon av barnegruppen og enkeltbarn. Personopplysninger skal behandles i࣢samsvar med personopplysningsloven (Rammeplan for barnehagen, 2017, s.࣢39). Dersom barnehagen skal oversende personopplysninger om barnet til andre instanser og det ikke foreligger lovhjemmel, må foreldrene samtykke til dette (Rammeplan for barnehagen, 2017, s.࣢40). Utdanningsdirektoratet har utarbeidet støttemateriell i࣢forbindelse med dokumentasjon og vurdering i࣢barnehagen. Her er det viktig å࣢være oppmerksom på følgende i࣢personopplysningsloven og forvaltningsloven: For innhenting og behandling av personopplysninger som barnehagen trenger for å࣢oppfylle rettighetene og pliktene etter barnehageloven, trenger de ikke å࣢innhente samtykke. Kravet om samtykke fra foreldrene gjelder for eksempel ikke i࣢tilfeller der personalet deler personopplysninger med barnevernet for å࣢oppfylle opplysningsplikten i࣢barnehagelovens §࣢46. Bestemmelsene om taushets- og opplysningsplikt skal ivaretas og overholdes av alle som arbeider med barn og foreldre. All dokumentasjon om det enkelte barn må oppbevares forsvarlig i࣢barnehagen.

Kapittel 4

praksis med hensyn til hvilke observasjonsskjemaer som brukes. Det er en pågående debatt om alle barn skal kartlegges (språklig/sosialt/emosjonelt), eller om dette først og fremst skal gjelder utsatte barn og barn man mener har en forsinket utvikling. Foreldre skal samtykke til at barnehagen benytter kartleggingsskjemaer (se s. 23).

Samtaleforløp En viktig del av forberedelsene er å࣢avklare forventninger til innholdet i࣢foreldresamtalene. Har du mistanke om forsinket språkutvikling, eller har du gjort uformelle observasjoner av at barnet ikke inkluderes i࣢leken, kan du på forhånd bli enig med foreldrene om at nettopp disse forholdene vil bli observert systematisk i࣢forkant av den avtalte foreldresamtalen. Foreldre må gjøres kjent med barnehagens observasjonsverktøy og kjenne fortrolighet med at barna observeres på ulike utviklingsområder. Foreldresamarbeid skal bygge på åpenhet, inkludering og muligheter for medvirkning. For en del år siden, da jeg jobbet i en flyktningbarnehage, hadde jeg en foreldresamtale. Mot slutten av samtalen spurte jeg om det var noe de ønsket å ta opp eller diskutere. Far sa: «Hva mener du? Det er fem minutter igjen av møtet.» Så der fikk jeg den tilbakemeldingen. Neste gang passer jeg på å spørre foreldrene først. (Andreassen Becher, 2006) Jeg vil presentere en kort oversikt over ulike faser i࣢et samtaleforløp. Så langt har jeg gjennomgått hensikten med foreldresamtalene og utdypet ulike samtaleferdigheter. Jeg oppfordrer barnehagene til jevnlig å࣢trene på samtaleferdigheter gjennom rollespill, videoopptak og diskusjoner i࣢etterkant.

Forberedelse og tilrettelegging Personalet har ansvaret for forberedelse, tilrettelegging, gjennomføring og avslutning. Avklar forventninger med foreldre og be dem komme med innspill til hva som kan være innhold i࣢møtene. Dette kan gjøres som en prinsippdiskusjon på et samlet foreldremøte og/eller rett i࣢forkant av en foreldresamtale.

Gjennomføring av foreldresamtalen

Tilrettelegging av møtet I tillegg til å࣢avklare forventninger om innhold i࣢møtene er det viktig å࣢forberede seg til selve møtet. Hvilket tidspunkt passer begge parter? Hvor skal samtalen gjennomføres? Hvordan skal det inviteres? En enkel saksliste gir en god ramme foran et møte (Drugli & Onsøien, 2010, s.࣢61–62), men den kan også låse møtet. Foreldrenes innspill må vies god plass. Det er viktig at du husker at det skal være en samtale og ikke et formelt møte. Tenk på valget av fysisk rom slik at samtalen kan foregå skjermet. Hvordan plasserer du deg i࣢forhold til foreldrene? Å sitte rett ovenfor den andre kan virke påtrengende, mens det å࣢plassere seg mer på skrå gjør at den andre parten kan flytte blikket litt frem og tilbake. Sørg for enkle trivselsfaktorer, som bevertning, godt lys og god atmosfære.

Startfasen Det å࣢stille godt forberedt gjør at du kan møte foreldre med større grad av ro og trygghet. For mange er foreldresamtalen først og fremst et møte der man utveksler informasjon om barna. Som nevnt tidligere er foreldre opptatt av om barna har lekekamerater og om e utvikler seg «som de skal». En del foreldre vil kunne oppleve seg som utsatt for vurdering (at både barnet og foreldrene blir vurdert). Sørg for at oppstarten blir god, og at de formelle rammene blir gjort kjent for foreldrene. Som fagperson leder du møtet, presiserer tidsrammen og gjentar det som måtte stå på selve sakslisten eller innkallingsbrevet. Det er naturlig å࣢hilse foreldre velkommen og spørre om foreldrene har noe på hjertet før du setter i࣢gang. Se på forhånd igjennom samtalekvaliteter som er redegjort for i kapittel࣢2. La disse danne bakteppet for enhver samtale, samtidig som du innstiller deg på at ingen møter er likedan. Noe av det viktigste du kan forberede deg på, er å࣢være aktivt lyttende.

Gode foreldresamtaler gir gode vilkår for barnets trivsel, læring og utvikling i barnehagen.

Den verdifulle foreldresamtalen

Hvordan henvender du deg til barnets foreldre? Hva gjør du for å skape en god dialog preget av åpenhet, forståelse, gjensidighet og tillit og respekt forskjellighet?

Boken gir viktige innspill til hva du må tenke over når du planlegger og gjennomfører en foreldresamtale.

Vibeke Glaser

Den verdifulle foreldresamtalen ISBN 978-82-450-3811-8