Bo lenger hjemme (9788245022490)

Boken tar blant annet for seg følgende: – Den multisyke pasienten – Helhetlig pasientforløp i hjemmet – Tidsmiljø i hjemmetjenesten – Frivillighet i hjemmetjenesten – Velferdsteknologi – Kompetanse, fagutvikling og innovasjon i hjemmetjenesten.

Boken vil være nyttig for bachelorstudenter, masterstudenter og ansatte i høyskole- og universitetssektoren og alle ansatte i helseog omsorgstjenesten.

Heidi Wiik er vernepleier. Hun har jobbet i over tyve år i kommunehelsetjenesten og har disse årene hovedsakelig arbeidet som leder – både innenfor tjenester til personer med utviklingshemming, tradisjonell hjemmesykepleie og på sykehjem for personer med demens. Hun arbeider i dag som IKT-koordinator i Vestvågøy.

ISBN 978-82-450-2249-0

,!7II2E5-acceja!

– nye utfordringer for hjemmetjenesten

Solrun Holm er sykepleier. Hun har embetseksamen i sykepleievitenskap fra Universitetet i Tromsø og doktorgrad i studier av profesjonspraksis fra Nord universitet. Hun har arbeidet i mange år i universitets- og høgskolesektoren, men i dag arbeider hun som FoU-leder i Åpen omsorg i Vestvågøy.

BO LENGER HJEMME

I denne boken viser forfatterne hvordan organisasjonsstruktur og organisasjonskultur preger ansattes samhandling med pasienter, pårørende og annet helsepersonell. Den virkeligheten som ansatte møter i dagens hjemmetjeneste, er et resultat av mange reformer som har kommet fordi samfunnet har endret seg, og på grunn av endringer i folkehelse og sykdomsutvikling.

SOLRUN HOLM HEIDI WIIK

Kommunene i Norge står midt i en omstillingsprosess hvor intensjonen er at innbyggerne som har behov for helse- og omsorgstjenester skal bo hjemme så lenge som mulig.

BO LENGER HJEMME – nye utfordringer for hjemmetjenesten

SOLRUN HOLM HEIDI WIIK

BO LENGER HJEMME – nye utfordringer for hjemmetjenesten

SOLRUN HOLM HEIDI WIIK

Copyright © 2020 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved 1. utgave / 1. opplag 2020 ISBN: 978-82-450-2249-0 Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Omslagsdesign ved forlaget Omslagsfoto: ©shutterstock/Wallpaper photographer ©shutterstock/grop Forfatter Solrun Holm har mottatt støtte fra Det faglitterære fond.

Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no Materialet er vernet etter åndsverkloven.

Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

Forord

Formålet med denne boken er å fokusere på ulike sider av hjemmetjenestens virkelighet, ved å beskrive hjemmetjenestens organisasjon, kultur og samhandling med pasientene knyttet til både tid og rom.

Siden 2007 har det vært en betydelig økning i antall mottakere av helsetjenester i hjemmet. Samtidig har det vært en nedgang i mottakere av hjemmehjelp og praktisk bistand. Etter samhandlingsreformen, som ble innført i 2012, har pasienter som skrives ut fra sykehus, behov for både tettere oppfølging og mer avansert medisinsk behandling i kommunen enn forut for reformen. Det er dokumentert at i pleie- og omsorgstjenesten har over 90 prosent av pasientene multisykdom.

Det viser at det er nødvendig med solid faglig kompetanse for å kunne håndtere de utfordringene tjenesten står overfor.

Med reformen Leve hele livet er fokuset at eldre kan bo hjemme lenger, ivareta egen helse og mestre hverdagen. Bruk av velferdsteknologi skal blant annet gi eldre mulighet til å bevare livskvalitet, mestring og selvstendighet lenger. Reformen løfter også fram at helse- og omsorgstjenesten kan samarbeide med frivillig sektor og andre aktører i lokalsamfunnet.

I boken har vi satt søkelyset på hva sykepleiere og andre ansatte i hjemmetjenesten bør vite for å kunne organisere og utføre helsetjenester i hjemmet på en best mulig måte. Det kommer mer forskning som bidrar til at sykepleien som utøves, blir mer kunnskapsbasert. I arbeidet med boken har vi søkt systematisk etter artikler og rapporter i Helsebibliotekets databaser.

Vi ønsker velkommen synspunkter på bokens innhold, opplegg og relevans for leserne. Eventuelle innspill kan sendes til Fagbokforlaget.

Lofoten, april 2019 Solrun Holm og Heidi Wiik

Innhold

Innledning ...................................................................................................

Litteratur ......................................................................................................

11 13

Kapittel 1

Litt historikk ................................................................................................

Fra midlertidige retningslinjer til helse- og omsorgstjenesteloven ......................

Fra samhandlingsreformen til Leve hele livet ...................................................

Bestiller–utfører-modellen og tillitsmodellen ...................................................

Befolkningsutvikling og vekst i tjenestene ........................................................

Oppsummering .............................................................................................

Litteratur ......................................................................................................

15 15 17 20 22 24 25

Kapittel 2

Hjemmetjenestens virkelighet .....................................................................

Rom i hjemmetjenesten..................................................................................

Kompleksitet i hjemmetjenesten .....................................................................

Litteratur ......................................................................................................

29 30 31 34

Kapittel 3

Den strukturelle dimensjonen i hjemmetjenesten .......................................

Struktur ........................................................................................................

Ulike måter hjemmetjenesten er organisert på ................................................

Hverdagsrehabilitering ................................................................................

Usynlig arbeid i hjemmetjenesten ..................................................................

Tid – orientering ............................................................................................

Synlighet – hjemmetjenestens rom..................................................................

Oppsummering .............................................................................................

Litteratur ......................................................................................................

35 35 37 39 43 43 46 47 48

8

Bo lenger hjemme

Kapittel 4

Den kulturelle dimensjonen i hjemmetjenesten ..........................................

Ulike kulturer ................................................................................................

Minoriteter, innvandrere, urfolk og kultur ......................................................

Samer .......................................................................................................

Teknologi som kulturforandrende kraft ..........................................................

Tid – Mening .................................................................................................

Re/konstruksjon ............................................................................................

Oppsummering .............................................................................................

Litteratur ......................................................................................................

53 54 55 56 57 58 59 60 61

Kapittel 5

Den interaksjonelle dimensjonen i hjemmetjenesten ..................................

Kompleksitet – innbyggerens perspektiv ..........................................................

Sykepleieren som gjest hos pasienten eller pasienten som gjest i eget hjem ..........

Bruk av tvang i hjemmetjenesten ....................................................................

Tid – regulering .............................................................................................

Tid i hjemmetjenesten .................................................................................

Direkte pasienttid .......................................................................................

Innetid ..........................................................................................................

Transporttid ..................................................................................................

Praksis – relasjonelt rom ................................................................................

Rom – hjemmet ..........................................................................................

Rom – veinettet ..........................................................................................

Rom – møteplasser .....................................................................................

Oppsummering .............................................................................................

Litteratur ......................................................................................................

65 67 69 70 71 73 74 75 75 76 76 77 78 78 79

Kapittel 6

Den multisyke pasienten .............................................................................

Multisykdom påvirker hverdagslivet ................................................................

Multisykdom og rehabilitering ......................................................................

Skrøpelige eldre .............................................................................................

SAFE og NEWS2 .........................................................................................

Hjemmetjenesten virkelighet .........................................................................

Litteratur ......................................................................................................

83 84 87 87 90 91 91

Kapittel 7

Omsorgstrappa – pasientsentrert eller personsentrert omsorg ...................

Omsorgstrappa ..............................................................................................

97 97

Innhold

Pasientsentrert omsorg eller personsentrert omsorg .........................................

Hverdagsmestring ......................................................................................

Behandling av søknader om helsetjenester i hjemmet .......................................

Prinsipper for prioritering i den kommunale hjemmetjenesten ..........................

Kriterier for forsvarlige tjenester og omsorgsfull hjelp i hjemmesykepleien ..........

Tildeling av tjenester ...................................................................................

Hvordan prioriterer hjemmetjenesten? ..........................................................

Helhetlig pasientforløp i hjemmet .................................................................

Fra behov til vedtak ....................................................................................

Oppfølging av vedtak ..................................................................................

Utelatt/forsinket sykepleie (missed nursing care) ............................................

Hjemmetjenestens virkelighet.........................................................................

Litteratur ......................................................................................................

99 100 103 105 108 109 111 112 112 114 114 115 116

Kapittel 8

Tidsmiljø i hjemmetjenesten........................................................................ 121 Tidsmiljø .......................................................................................................

Tidsmiljø i hjemmetjenesten ...........................................................................

Tidsmiljø relatert til ATA-tid ........................................................................

«Skjermbesøk» ............................................................................................

Trakassering, vold og trusler.........................................................................

Tidsmiljø relatert transport .............................................................................

Tidsmiljø relatert til innetid ............................................................................

Tidsmiljø relatert til pause ..............................................................................

Hjemmetjenestens virkelighet ........................................................................

Litteratur ......................................................................................................

121 126 128 130 131 131 132 133 133 134

Kapittel 9

Velferdsteknologi ......................................................................................... 137 Teknologien som kollega.................................................................................

Bedre tilgjengelighet og ressursutnyttelse ........................................................

Teknologiske løsninger som endrer måten arbeidsoppgavene utføres .................

Teknologier som endrer organisatoriske arbeidsoppgaver.................................

Telesykepleie – velferdsteknologiske løsninger som endrer samhandling med pasientene .................................................................................................

Hjemmetjenestens virkelighet.........................................................................

Litteratur ......................................................................................................

139 141 142 142 147 157 158

9

10

Bo lenger hjemme

Kapittel 10

Frivillighet ................................................................................................... 165 Hva kan frivilligheten og hjemmetjenesten samarbeide om? .............................

Frivillig arbeid innen lindrende behandling ....................................................

Frivillige i demensomsorgen .........................................................................

Nødvendig opplæring .....................................................................................

Utfordringer knyttet til helse- og omsorgstjenestens samarbeid med frivilligheten ..................................................................................................

Hjemmetjenestens virkelighet.........................................................................

Litteratur ......................................................................................................

167 169 171 172 172 173 173

Kapittel 11

Kompetanse, fagutvikling og innovasjon i hjemmetjenesten ....................... 177 Kompetanse ..................................................................................................

Digital kompetanse .....................................................................................

Kompetanseplanlegging ..............................................................................

Fagutvikling og innovasjon ..........................................................................

Forskning ..................................................................................................

Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester ...........................................

Leve hele livet – En kvalitetsreform for eldre ...................................................

Avansert klinisk allmennsykepleie ..................................................................

Hjemmetjenestens virkelighet.........................................................................

Litteratur ......................................................................................................

178 180 181 185 187 188 190 191 192 193

Kapittel 12

Framtiden den er nå .................................................................................... 199 Litteratur ...................................................................................................... 201

Stikkordregister ........................................................................................... 203

Innledning

Hensikten med denne boken er å beskrive hjemmetjenestens virkelighet på flere nivåer og innen flere dimensjoner. Den virkeligheten som vi møter i dag, er et resultat av mange reformer som har kommet fordi samfunnet har endret seg, samt også endringer i sykdomsutvikling. Vi har teknologi i dag som gir oss mulighet til å leve og bo selvstendig – selv med ganske alvorlige helsetilstander som nyresvikt som krever dialyse. Vi begynner derfor denne boken med et kapittel hvor vi viser hvilken utvikling hjemmesykepleiefeltet har hatt i Norge.

I kapittel 2 beskriver vi en modell av hjemmetjenestens virkelighet omsluttet av tid og rom (Holm, 2017). Modellen består av tre dimensjoner: den strukturelle, den kulturelle og den interaksjonelle dimensjonen. I kapittel 3 utdyper vi innholdet i den strukturelle dimensjonen, som løfter fram organiseringen av hjemmetjenesten hvor tid er klokke- og kalendertid og rom er synlighet, det vil si det synlige geografiske rommet hjemmetjenesten fungerer i, samt de boligene der tjenesten utøves. Det skilles mellom tradisjonell organisering, bestiller–utførermodellen og tillitsmodellen hvor fokuset er flyttet fra regler, byråkrati og tilsynskrav til hva pasientene opplever som viktig.

I kapittel 4 drøftes den kulturelle dimensjonen i hjemmetjenesten hvor tid er mening og rom er konstruksjon og rekonstruksjon av det geografiske rommet, hvordan kjørerutene organiseres, og boligene tjenesten foregår i, som for eksempel blir et minisykehus.

Kapittel 5 tar for seg den interaksjonelle dimensjonen hvor tid er det som regulerer hvor lenge samhandling mellom pasienter og ansatte pågår, og praksis er stedet denne samhandlingen skjer.

12

Bo lenger hjemme

I kapittel 6 skriver vi om den multisyke pasienten, da mer enn 90 prosent av pasientene i hjemmetjenesten har tre eller flere sykdommer (Grimsmo, 2018).

I kapittel 7 tar vi opp pasientsentrert, personsentrert omsorg og omsorgstrappa knyttet opp til prioritering (Blankholm, 2018). Og vi ser det i sammenheng med tildeling av tjenester.

I kapittel 8 drøftes tidsmiljø i hjemmetjenesten. Tidsmiljø er knyttet til tidsstrukturer på arbeidsplassen, og det brukes begreper som øyeblikkelig tid, pausetid, fragmentert tid, rask tid, langsom tid osv. Innholdet handler om at tiden har kvaliteter som skal passe til de oppgavene som hjemmetjenesten yter.

Velferdsteknologi er tema i kapittel 9. Ifølge Morgendagens omsorg blir velferdsteknologi en ressurs for pasienter som dermed får bedre muligheter til å mestre hverdagen og bo lenger i eget hjem (Meld. St. 29 (2012–2013), 2013:23). Ansatte i helse- og omsorgstjenesten skal sammen med pasientene og deres pårørende ta i bruk velferdsteknologi og mobilisere lokalsamfunnet på nye måter som en del av næromsorgen.

Som en del av næromsorgen forventes det at frivillige, lokale organisasjoner og virksomheter ivaretar oppgaver innenfor helse- og omsorgstjenesten som ikke er en opplagt del av det offentlige tjenestetilbudet. Dette er tema i kapittel 10.

I kapittel 11 er temaet kompetanseheving, fagutvikling og innovasjon. I regjeringens plan for omsorgsfeltet 2015–2020 vises det til dette: «For å sikre en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste i fremtiden er det behov for faglig omstilling med endret og høyere kompetanse, nye arbeidsmetoder og nye faglige tilnærminger» (Helse- og omsorgsdepartementet, 2015:5). Ifølge Helsedirektoratet (2014:50) er ikke fremtidens personellutfordringer bare et spørsmål om å øke antall ansatte.

Det er like viktig med gode arbeidsprosesser og optimal utnyttelse av tilgjengelig kompetanse. Når det gjelder fagutvikling og innovasjon, er det blitt fokusert mer på disse temaene de siste årene (Meld. St. 26 (2014–2015), 2015). Det er utviklet flere verktøy som skal hjelpe kommunene, som Veikart for tjenesteinnovasjon (KS, 2018) og kommunesektorens innovasjonsverktøy, N3 – Nytt, nyttig, nyttiggjort (KS, 2019).

Siste kapittel er «Framtiden er nå».

Informasjon til leseren: I boken bruker vi begrepene pasient og bruker slik det er definert i pasient- og brukerrettighetsloven § 1-3 a og f (Helsedirektoratet, 2017). En pasient er «en person som henvender seg til helse- og omsorgstjenesten med anmodning om

InnlednIng

helsehjelp, eller som helse- og omsorgstjenesten gir eller tilbyr helsehjelp i det enkelte tilfelle». En bruker er «en person som anmoder om eller mottar tjenester omfattet av helse- og omsorgstjenesteloven som ikke er helsehjelp etter bokstav c».

Litteratur

Blankholm, A. (2018). Det viktigste først: prinsipper for prioritering i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og for offentlig finansierte tannhelsetjenester. Utredning fra utvalg oppnent ved kongelig resolusjon 5. april 2017. Avgitt til Helse- og omsorgsdepartementet 13. desember 2018. (Vol. NOU 2018:16). Oslo: Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon, Teknisk redaksjon.

Grimsmo, A. (2018). Antall kroniske sykdommer og persontilpasning bør ligge til grunn for prioriteringer i kommunale helse- og omsorgstjenester. Tidsskrift for Omsorgsforskning, 4(2), 102–106. doi:10.18261/issn.2387-5984-2018-02-03 ER Helse- og omsorgsdepartementet (2015). Omsorg 2020. Regjeringens plan for omsorgsfeltet 2015–2020. Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet. Hentet 14.02.2020 fra https://www.regjeringen.no/contentassets/af2a24858c8340edaf78a77e2fbe9cb7/omsorg_2020.pdf Helsedirektoratet (2014). Nasjonalt personellbilde – personell- og kompetansesituasjonen i helse- og omsorgssektoren. (Helsedirektoratet Rapport IS-2248). Hentet 14.02.2020 fra https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/915/ Nasjonalt-personellbilde-personell-og-kompetansesituasjonen-i-helse-ogomsorgstjenestene-IS-2248.pdf Helsedirektoratet (2017). Pasient- og brukerrettighetsloven med kommentarer. Lov av 2. juli 1999 nr. 63 om pasient- og brukerrettigheter. (IS-8/2015). Oppdatert 01/2018. Oslo: Helsedirektoratet. Hentet 06.03.2020 fra https://helsedirektoratet. no/Lists/Publikasjoner/Attachments/945/IS-%208%202015%20%20Rundskrivpasientogbrukerrettighetsloven.pdf Holm, S.G. (2017). Knapt med tid i hjemmetjenesten – om kjøreruter, skjulte tjenester og tidspress. Doktoravhandling i studier av profesjonspraksis. Bodø: Nord universitet.

KS (2018). Veikart for tjenesteinnovasjon. Hentet 14.02.2020 fra https://www.ks.no/ fagomrader/innovasjon/innovasjonsledelse/veikart-for-tjenesteinnovasjon/ KS (2019). Nytt, nyttig, nyttiggjort – kommunesektorens innovasjonsverktøy. Hentet 14.02.2020 fra http://ks-innovation-tool.herokuapp.com/ Meld. St. 26 (2014–2015). (2015). Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet.

Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet. Hentet 14.02.2020 fra https://www. regjeringen.no/contentassets/d30685b2829b41bf99edf3e3a7e95d97/no/pdfs/ stm201420150026000dddpdfs.pdf

13

14

Bo lenger hjemme Meld. St. 29 (2012–2013). (2013). Morgendagens omsorg [Future care]. Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet. Hentet 14.02.2020 fra https://www.regjeringen.no/no/ dokumenter/meld-st-29-20122013/id723252/

Kapittel 1

Litt historikk

De største endringene i de kommunale helse- og omsorgstjenestene de siste tiårene har skjedd i hjemmetjenesten. Som følge av en rekke reformer har ansvar og oppgaver blitt overført fra spesialisthelsetjenesten til kommunene. I tillegg kommer omstilling i spesialisthelsetjenesten med kortere liggetid, mer dagbehandling og poliklinisk behandling. Den kommunale helse- og omsorgstjenesten har dermed fått nye pasientgrupper med mer faglig krevende og komplekse medisinske og psykososiale behov (Helse- og omsorgsdepartementet, 2015).

Fra midlertidige retningslinjer til helse- og omsorgstjenesteloven Den historien hjemmetjenesten har, kan være med på å belyse hvordan praksis påvirkes av organisasjonsstruktur, organisasjonskultur og interaksjon med pasienter, pårørende, samt andre offentlige samarbeidspartnere. Hjemmesykepleie ble en del av den offentlige helsetjenesten i 1972 (Bølstad, 1985). Med Midlertidige retningslinjer for opprettelse og drift av hjemmesykepleievirksomhet gikk det ca. ti år – så hadde alle kommunene i Norge opprettet hjemmesykepleie.

I formålsparagrafen sto det: Virksomhetens formål er å yte sykepleie i hjemmet når pasientens lege finner at behandling og/eller observasjon på forsvarlig medisinsk måte kan finne sted utenfor sykehus eller annen helseinstitusjon som omfattes av sykehuslovens bestemmelser. (Bølstad, 1985:18)

16

Bo lenger hjemme

Hjemmesykepleie som ble gjennomført etter denne formålsparagrafen, mente myndighetene ville avlaste sykehus, sykehjem og andre institusjoner. Det som kjennetegner hjemmetjenesten fra 1990-årene og utover, er den sterke tilveksten av yngre pasienter under 67 år (Brevik, 2010). I stortingsmeldingen Handlingsplan for eldreomsorgen. Trygghet – respekt – kvalitet som kom i 1997, er et av hovedpunktene «en styrking av hjemmetjenestene er nødvendig for at flest mulig skal kunne bo hjemme så lenge som mulig» (Sosial- og helsedepartementet, 1997).

Dette er videreført i etterfølgende stortingsmeldinger, nå sist i stortingsmeldingen Leve hele livet (Meld. St. 15 (2017–2018), 2018).

Kommunehelsetjenesteloven som kom i 1982, slo fast kommunens plikt til å etablere et primærhelsetjenestetilbud til dem som bor eller oppholder seg i kommunen. Samtidig fattet Stortinget et flertallsvedtak om at hjemmesykepleie administrativt skulle plasseres inn under kommunenes helsetjeneste. I 1983 kom Forskrift om lovbestemt sykepleietjeneste i kommunens helsetjeneste, hvor det faglige ansvaret ble lagt på sykepleiere. Forskriften slår fast at faglig leder for hjemmesykepleien skal være offentlig godkjent sykepleier. Omsorgstjenester, som hjemmehjelpstjeneste, ble hjemlet i sosialtjenesteloven (1991).

På 1980- og 1990-tallet kom det mange endringer og flere reformer. I 1988 ble sykehjemmene overført fra fylkeskommunene til kommunene. I 1991 fikk vi avinstitusjonalisering av tjenestetilbudene til personer med utviklingshemming, HVPU-reformen. Denne reformen innebar at tilbudet til personer med utviklingshemming ble overført fra det fylkeskommunale helsevernet for psykisk utviklingshemmede til hjemkommunene. Ideen bak reformen var «normalisering» der hver skulle flytte inn i egen bolig i hjemstedskommunen. Siden den gang har kommunale bofellesskap blitt den dominerende boformen for mennesker med utviklingshemming (Mjøen, 2019). Opptrappingsplanen for psykisk helse kom i 1998. Opptrappingsplanen bestod blant annet i en omfattende omorganisering som innebar desentralisering av hjelpetilbudet til kommunene. En av opptrappingsplanens målsettinger var å bidra til større åpenhet, samt å fremme holdninger blant befolkningen hvor «psykiske sykdommer er like akseptert som somatiske» (St.meld. nr. 25 1996–97).

Fra legeloven i 1927 til helsepersonelloven som kom i 2011, har det vært en markant endring av legens (helsepersonell) rolle og makt når det gjaldt å definere hva pasienter skulle ha av tilbud. I 1999 kom det en egen lov om pasientenes

KapIttel 1: lItt hIstorIKK 17

rettigheter. Pasient- og brukerrettighetsloven (før 2011 pasientrettighetsloven1) regulerer retten både pasienter og brukere har til helse- og omsorgstjenester.

Formelle saksbehandlingsregler skal sikre at rettighetene oppfylles (Helsedirektoratet, 2016).

Fra midten av 2000-tallet har politikerne arbeidet for en helhetlig og sammenhengende helsetjeneste fra kommune- og spesialisthelsetjenesten. I forbindelse med arbeidet med St.meld. nr. 47 (2008–2009) Samhandlingsreformen. Rett behandling – på rett sted – til rett tid ble også lovverket som regulerte helsetjenester og omsorgstjenester samlet i en felles lov – helse- og omsorgstjenesteloven, som trådte i kraft i 2012. Loven er en pliktlov som pålegger kommunene å tilby innbyggerne bestemte helse- og omsorgstjenester. Den omfatter alle offentlig organiserte tjenester som ikke tilhører stat eller fylkeskommune. Helsepersonellovens bestemmelser om yrkesutøvelse ble utvidet til å omfatte tjenester som hørte inn under den opphevede sosialtjenesteloven. Vi har i dag en felles helse- og omsorgstjeneste med felles regelverk, herunder en felles klage- og tilsynsinstans.

Fra samhandlingsreformen til Leve hele livet Samhandlingsreformen som trådte i kraft 1. januar 2012, beskrives som en retningsreform og forvaltningsreform. Målet med samhandlingsreformen er bedre helse- og omsorgstjenester, bedre folkehelse og en økonomisk bærekraftig helsetjeneste. Hovedstrategiene er å forebygge mer, behandle tidligere og samhandle bedre, tidlig og god hjelp nærmest mulig der pasienter og brukere bor.

Helse- og omsorgstjenesten skal være helhetlig og koordinert, og den skal også være tilpasset den enkelte pasient og bruker. Kommunene fikk ansvaret for å sørge for innbyggernes behov for helsetjenester, uavhengig av om helsetjenesten gis i helseforetak eller i kommunen. Det ble utarbeidet avtaler mellom kommunene og helseforetakene som tydeliggjorde ansvaret til partene. Kompetanseheving og kompetanseutveksling omfattes også av disse avtalene. Samhandlingsreformen la sterke føringer på kommunene til å satse på forebygging for å spare kostnader ved sykehusinnleggelse.

1 «Navneendringen har sammenheng med at det juridiske skillet mellom helsetjenester og omsorgstjenester ble opphevet og pasient- og brukerrettigheter knyttet til kommunale helse- og omsorgstjenester er nå samlet i det som tidligere het pasientrettighetsloven.» (Bahus, 2019)

18

Bo lenger hjemme

I Omsorg 2020, en videreføring av omsorg 2015, blir kommunene oppfordret til å sette fornyelse og forbedring av omsorgssektoren på dagsorden og følge opp fem hovedsatsningsområder (Helse- og omsorgsdepartementet, 2015): 1.

2.

3.

4.

5.

Sammen med bruker, pasient og pårørende En faglig sterk helse- og omsorgstjeneste Moderne lokaler og boformer Den nye hjemmetjenesten Fornyelse og innovasjon

Myndighetene er tydelig på at framtidens helse- og omsorgstjenester skal utvikles sammen med pasienter, brukere og deres pårørende. Med pårørendeveilederen som kom i 2017, fikk helse- og omsorgstjenesten tydeliggjort at pårørendes situasjon skal styrkes gjennom bedre tilbud om avlastning, støtte og faglig veiledning (Helsedirektoratet, 2019b).

Myndighetene er også tydelig i Omsorg 2020 på at det var og er nødvendig med en faglig omstilling med endret og høyere kompetanse, nye arbeidsmetoder og nye faglige tilnærminger i omsorgstjenesten (se kapittel 11). Fokuset skal være en sterkere vektlegging av mestring, rehabilitering, forebygging, tidlig innsats, aktivisering, nettverksarbeid, miljøarbeid, veiledning av pårørende og frivillige og innføring av velferdsteknologi. Vi fikk blant annet en egen Nasjonal strategi for frivillig arbeid på helse- og omsorgsfeltet (2015–2020) (Frivillighet Norge, KS & Helse- og omsorgsdepartementet, 2015). (Se kapittel 8.)

Det andre satsningsområdet, en faglig sterk helse- og omsorgstjeneste, har fokus på at omsorgstjenestens pasienter skal få en bedre medisinskfaglig oppfølging. Tjenesten skal arbeide med systematisk kvalitetsforbedringsarbeid og organisering, og ledelse skal i større grad settes på dagsorden for bedre planlegging og utvikling av en faglig sterk helse- og omsorgstjeneste. I 2017 kom Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten som gir lederne for virksomheten et godt verktøy for systematisk styring og ledelse, samt kontinuerlig forbedringsarbeid (Helsedirektoratet, 2017).

Det tredje satsningsområdet viser til at framtidens sykehjem og omsorgsboliger må utformes ut fra de behov morgendagens pasienter har. Det er også fokus på at de ansatte i tjenesten har moderne og godt utstyrte lokaler som legger til rette for effektiv drift og et godt arbeidsmiljø for dem som vil arbeide i denne sektoren.

KapIttel 1: lItt hIstorIKK 19

Den nye hjemmetjenesten er det fjerde satsningsområdet. Oppgaveforskyvingen fra spesialisthelsetjenesten til helse- og omsorgstjenesten har gitt hjemmetjenesten nye pasientgrupper med mer faglig krevende og komplekse medisinske og psykososiale behov. Med en dreining fra institusjonstjeneste til det at flere skal få helsetjenester i hjemmet, er fokuset en sterkere hjemmetjeneste som gjennom tidlig innsats bidrar til å forebygge funksjonssvikt og sykdomsutvikling og med det utsette institusjonsinnleggelse eller gjøre institusjonsopphold unødvendig.

Myndighetene legger også opp til at kommunene bør videreutvikle samarbeidet mellom den offentlige omsorgstjenesten, den frivillige og familiebaserte omsorgen og spesialisthelsetjenesten.

Det siste satsningsområdet er fornyelse og innovasjon i kommunene. Målet er å utvikle gode og bærekraftige helse- og omsorgstjenester gjennom å utforme nye løsninger ved å mobilisere samfunnets samlede omsorgsressurser, ta i bruk ny teknologi og nye faglige metoder og støtte lokalt innovasjonsarbeid (se kapittel 7, 8 og 9).

Hjemmesykepleien er også den kommunale tjenesten som er mest berørt av den omstillingen samhandlingsreformen medførte, siden de som har behov for helse- og omsorgstjenester, skal kunne bo hjemme så lenge de ønsker (Gautun & Syse, 2013; Kassah & Tønnessen, 2016; Sæterstrand, Holm & Brinchmann, 2015).

I 2018 fikk vi kvalitetsreformen Leve hele livet, hvor målet er at alle eldre skal få bedre hjelp og støtte til å mestre livet (Meld. St. 15 (2017–2018), 2018). Når det gjelder hjemmetjenesten, legger reformen blant annet opp til dette: Alle pasienter i hjemmetjenestene bør være sikret at hjelpen kommer til avtalt tid, og at de får beskjed ved endringer av tidspunkt. Målet er økt forutsigbarhet og trygghet for den enkelte pasient og deres pårørende. Det finnes ulike verktøy for å bidra til dette, blant annet elektroniske programmer som optimaliserer planleggingen av arbeidslister og oppgavefordeling. (Meld. St. 15 (2017–2018), 2018:26)

Leve hele livet-reformen har også fokus på at pasienter i hjemmetjenesten skal ha en primærkontakt de kan forholde seg til, for å sikre god tjenesteyting, god dokumentasjon og etablere gode kommunikasjonsrutiner med pasient, pårørende og samarbeidspartnere. Kommunene bør utarbeide en oppgavebeskrivelse for hva det innebærer å være primærkontakt, gjennomføre opplæring og gi

20

Bo lenger hjemme

systematisk veiledning for ansatte i primærkontaktrollen. Kommunene bør også ha rutiner som sikrer at pasienter og pårørende får informasjon om hvem som er deres primærkontakt, hva som er primærkontaktens oppgaver, og hvordan de kan kontakte primærkontakten.

Bestiller–utfører-modellen og tillitsmodellen Det er fritt opp til den enkelte kommune hvordan de organiserer tjenesten, slik at oppbygging av ulike tilbud og kompetansesammensetningen i tjenestene kan være svært ulik fra kommune til kommune. Hjemmetjenester er den delen av kommunehelsetjenesten som gir helse- og omsorgstjenester til innbyggere som bor i egen bolig eller kommunal omsorgsbolig, altså de som bor hjemme. Pasientene anses også å være hjemmeboende når de bor i en kommunal omsorgsbolig med egen bemanning når de betaler husleie (Abrahamsen, Allertsen & Skjøstad, 2016). Hjemmetjenesten er en vesentlig del av eldreomsorgen, selv om virksomheten ikke er avgrenset til eldre.

På 1990-tallet ble New Public Management-teorien (NPM) ble innført i offentlig sektor i den vestlige verden. Fokuset i NPM er at bruk markedsmekanismer, konkurranseutsetting og kontraktbasert styring ville føre til økt produktivitet, kvalitet og større grad av brukerorientering. Et av modellens viktigste prinsipper er skillet mellom forvalter/myndighetsutøvelse (bestilleroppgaver) og tjenesteproduksjon (utføreroppgaver), kjent som bestiller–utfører-modellen (Vabø, 2007).

Innføring av bestiller–utfører-modellen i hjemmetjenesten skulle sikre en rettferdig fordeling av ressursene. Et tildelingskontor, en forvalter, bestiller tjenester hos utførerenheten beskrevet i enkeltvedtak. Vedtakene inneholder beskrivelser av tjenestebehovet med tilmålt tid for utførelsen. Denne organiseringen av helsetjenester har medført begrepet «stoppeklokkeomsorg» og «minuttyranni» om hjemmesykepleien, noe som har gjenspeilet seg i flere avisoverskrifter.

Avisoverskrifter som «Knallharde prioriteringer i hjemmetjenesten» (Connell & Skiphamn, 2011), «Avvik i hjemmetjenesten vitner om tidspress og feilmedisinering» (Sørgjerd, 2015), «Mat og medisiner til stryk etter tilsyn» (Christensen, 2017) viser at vedtak ikke alltid samsvarer med behovet for tid til å utføre tjenestene hjemme hos pasientene (se også figur 1.1). Det foreligger ikke en oversikt over hvor mange kommuner som har innført bestiller–utfører-modellen, men av de kommunene som har innført modellen, er det en overvekt av store og mellomstore kommuner.

KapIttel 1: lItt hIstorIKK 21

jelp du får h m o å p ller 11 rskjell Stor fo pp klokka 9 e o til å stå

Ligger timevis

94 prosent pasienter opplever

TIDSPR… HJEMMETJENESTEN

OSLO DRIVER

I VÅTE BLEIER

I TABLOID:

stoppeklokkeomsorg

tiigg på fti aft raf er kkrra rer geerre reagge

rtt ært væ ligg vært nyli harr nylig dje h dj d t edje er tredje Hver H

ten neste j nes etjenes mmetje mm -omsorg sykemeldt i hjemm stoppeklokke Hjemmetj enestens Omsorg

PRESS

G AG FÅR DUSJE HVER 14. DAG VERDIGHETEN

ER TRUET NOEN

pasienter

gråter

er er Hildur (89) våkner n halv sju,men kan ga nga ng bli liggende i senga

TT TIL KLOKKA ETT

I klemme

Tidligere ansatte i hjemmesykepleien slår alarm:

- VI RAKK IKKE ALLE PASIENTENE

Figur 1.1 Knippe overskrifter fra aviser de siste årene.

Tillitsmodellen er en motreaksjon på bestiller–utfører- modellen, som tar sikte på å erstatte kontroll- og rapporteringsbasert styring med tillit i alle ledd i offentlige organisasjoner. Modellen kommer fra Danmark, og hjemmetjenesten i Oslo startet utprøving av modellen i 2016 (Eide, Nilsen, Gullslett, Aaberge & Eide, 2017). I stedet for et eget tildelingskontor utfører sykepleierne i de respektive sektorene oppstartsamtaler, og de er gitt myndighet til å innvilge pasienten de tjenester de ser han er i behov av. Sykepleierne som utfører oppstartsamtaler, er de samme som også utfører tjenestene som pasientene innvilges. Vedtakene som utformes av saksbehandler knyttet til sektoren, er ikke lenger avgrenset på tid (Eide, Gullslett, Nilsen, Dugstad & Eide, 2018). Les mer om dette i kapittel 3.

22

Bo lenger hjemme

Befolkningsutvikling og vekst i tjenestene Det er stor forskjell på kommuner når det gjelder antall innbyggere over 67 år som mottar helse- og omsorgstjenesten (se figur 1.2).

Høy Middels Lav

Figur 1.2 Antall pasienter og brukere per 1000 innbyggere (Helsedirektoratet, 2019a).

KapIttel 1: lItt hIstorIKK 23

I kommuner med under 2000 innbyggere var ca. 25 prosent av befolkningen i 2017 65 år eller eldre, mens andelen var 15 prosent i de aller største kommunene med mer enn 50 000 innbyggere. Dette innebærer at etterspørselen etter omsorgstjenester kan være større i små enn i store kommuner (Haugstveit, Otnes & Jensen, 2019).

I perioden 2003–2007 gikk antall årsverk i de hjemmebaserte tjenestene forbi antall årsverk i institusjonsbasert omsorg. Dette skyldes en historisk sterk økning i boalternativer til institusjon i kommunene (Brevik, 2010).

For å få en bedre statistikk som myndighetene kunne basere fremtidige velferdspolitiske beslutninger om velferdstjenester på, fikk vi i 2006 et nytt pleie- og omsorgsregister som ble tatt i bruk i norske kommuner. Registeret fikk navnet IPLOS: Individbasert pleie- og omsorgsstatistikk. Fra og med 2018 inngår IPLOSopplysningene i et nytt register kalt Kommunalt pasient- og brukerregister, KPR (Helsedirektoratet, 2019a).

Med stortingsmeldingen Morgendagens omsorg som kom i 2013, beskrives offentlige helse- og omsorgstjenestene som næromsorg, siden de er «en del av nærmiljøet i nært samspill med pasientene selv, deres familie og sosiale nettverk, frivillige, lokale organisasjoner og virksomheter» (Meld. St. 29 (2012–2013), 2013:12). Næromsorg som kjennetegn og særtrekk kommer tydeligst til uttrykk i hjemmetjenestens arbeid rundt i de mange tusen hjem. Som en oppfølging til stortingsmeldingen Morgendagens omsorg fikk vi «Nasjonalt program for utvikling og implementering av velferdsteknologi 2014–2020». Et av målene for dette programmet er at velferdsteknologi skal være en integrert del av de kommunale helse- og omsorgstjenestene i 2020.

Stortingsmeldingen Leve hele livet har fokus på å skape et mer aldersvennlig Norge hvor helse- og omsorgstjenesten utfordres på de kvalitative utfordringene knyttet til aktivitet og fellesskap, mat og måltider, helsehjelp, sammenheng og overganger i tjenestene (Meld. St. 15 (2017–2018), 2018).

Av de kommunale tjenestene er det hjemmesykepleien som er i vekst, mens hjelp til praktisk bistand, mer kjent som hjemmehjelpstjenesten, stagnerer (Brevik & Nygård, 2013; Mørk, Beyrer, Haugstveit, Sundby & Karlsen, 2018). En av årsakene til dette kan være at det før var nok å være over pensjonsalderen for å få tildelt et par timer praktisk bistand hver tredje uke, men så er dette etter hvert blitt begrenset til personer med mer omfattende funksjonsnedsettelser (Otnes, 2015).

Boken tar blant annet for seg følgende: – Den multisyke pasienten – Helhetlig pasientforløp i hjemmet – Tidsmiljø i hjemmetjenesten – Frivillighet i hjemmetjenesten – Velferdsteknologi – Kompetanse, fagutvikling og innovasjon i hjemmetjenesten.

Boken vil være nyttig for bachelorstudenter, masterstudenter og ansatte i høyskole- og universitetssektoren og alle ansatte i helseog omsorgstjenesten.

Heidi Wiik er vernepleier. Hun har jobbet i over tyve år i kommunehelsetjenesten og har disse årene hovedsakelig arbeidet som leder – både innenfor tjenester til personer med utviklingshemming, tradisjonell hjemmesykepleie og på sykehjem for personer med demens. Hun arbeider i dag som IKT-koordinator i Vestvågøy.

ISBN 978-82-450-2249-0

,!7II2E5-acceja!

– nye utfordringer for hjemmetjenesten

Solrun Holm er sykepleier. Hun har embetseksamen i sykepleievitenskap fra Universitetet i Tromsø og doktorgrad i studier av profesjonspraksis fra Nord universitet. Hun har arbeidet i mange år i universitets- og høgskolesektoren, men i dag arbeider hun som FoU-leder i Åpen omsorg i Vestvågøy.

BO LENGER HJEMME

I denne boken viser forfatterne hvordan organisasjonsstruktur og organisasjonskultur preger ansattes samhandling med pasienter, pårørende og annet helsepersonell. Den virkeligheten som ansatte møter i dagens hjemmetjeneste, er et resultat av mange reformer som har kommet fordi samfunnet har endret seg, og på grunn av endringer i folkehelse og sykdomsutvikling.

SOLRUN HOLM HEIDI WIIK

Kommunene i Norge står midt i en omstillingsprosess hvor intensjonen er at innbyggerne som har behov for helse- og omsorgstjenester skal bo hjemme så lenge som mulig.

BO LENGER HJEMME – nye utfordringer for hjemmetjenesten

SOLRUN HOLM HEIDI WIIK