Øystein
Barnets beste i skolen
Elevens rettigheter og skolens juridiske plikter
Barn har krav på respekt for sitt menneskeverd. De har rett til å bli hørt i spørsmål som gjelder dem selv, og deres mening skal tillegges vekt i overensstemmelse med deres alder og utvikling.
Ved handlinger og avgjørelser som berører barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn.
(Grunnloven § 104)
Forord
Barnekonvensjonen har 42 artikler, men i denne boka retter vi oppmerksomheten mot to artikler som er spesielt førende for skolenes forvaltning:
artikkel 3.1 – Barnets beste, og artikkel 12 – Barnets rett til å bli hørt.
Disse artiklene gir både sterke rettigheter for elevene og klare juridiske forpliktelser for skolene.
I boka blir begrepet barn i hovedsak erstattet med begrepet elev der det passer bedre.
Artikkel 3.1 slår fast at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger som berører og angår elever.
Artikkel 12 slår fast at før skolen treffer avgjørelse om elever, har elevene rett til å få informasjon og muligheter til å bli hørt. Elevens mening skal vektlegges, basert på elevens alder og modenhet.
Høyesterett har uttalt: «Barnets interesser skal danne utgangspunktet, løftes spesielt frem og stå i forgrunnen».
Barnekonvensjonen er en del av norsk lov, og bestemmelsene i konvensjonen skal ved motstrid gå foran (ha forrang foran) blant annet opplæringsloven og andre lover.
Hovedbudskapet i denne boka er:
– Elever har i barnekonvensjonen egne sterke juridiske rettigheter, noe skolen har plikt til å sørge for at blir ivaretatt.
– Når man gjør noe som angår én eller flere elever i skolen, må man alltid sørge for at elevens/elevenes beste blir ivaretatt.
– Når man gjør noe som angår én eller flere elever i skolen, må man alltid sørge for at eleven/elevene blir hørt. Elevens mening skal vektlegges, basert på elevens alder og modenhet.
En stor del av innholdet i dette heftet er hentet fra FNs barnekomité sine merknader til barnekonvensjonen.
Det at skolen ivaretar elevenes rettigheter i konvensjonen, vil høyne skolens anseelse siden den da viser både god regelverkskompetanse og god regelverksetterlevelse.
Øystein Stette redaktør
Innhold
Kapittel 1
Barnets beste og retten til å bli hørt 6
Barnets beste og retten til å bli hørt 7
Kapittel 2
Barnekonvensjonens juridiske status 10
Barnekonvensjonens juridiske status 11
Kapittel 3
Artikkel 3.1 – Barnets beste 16
Artikkel 3.1 – Barnets beste 17
Juridisk analyse av prinsippene i artikkel 3.1 19
Kapittel 4
Artikkel 12 – Retten til å bli hørt og gi uttrykk for sin mening 22
Artikkel 12 – Retten til å bli hørt og gi uttrykk for sin mening 23
Juridisk analyse av artikkel 12 25
Kapittel 5
Forsvarlig saksbehandling i skolen 28
Forsvarlig saksbehandling i skolen 29
Barnets beste-vurderinger 30
Tiltak for å gjennomføre elevens rett til å bli hørt 33
Barnekonvensjonen i skolens saksbehandling 38
Kapittel 6
Barnekonvensjonen i kortversjon 44
Barnekonvensjonen i kortversjon 45
Kilder 49
Barnekonvensjonen gjelder som norsk lov ved at den i 2003 ble inkorporert i menneskerettsloven § 2. I § 3 har barnekonvensjonen fått forrang foran andre lover. I denne boka omtales barnekonvensjonen artikkel 3.1 – Barnets beste, og artikkel 12 – Barnets rett til å bli hørt. Disse artiklene gir både sterke rettigheter for elevene og klare juridiske forpliktelser for skolene.
Artikkel 3.1 slår fast at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger som berører og angår elever. Artikkel 12 slår fast at før skolen treffer avgjørelse om elever, har elevene rett til å få informasjon og muligheter til å bli hørt. Elevens mening skal vektlegges, basert på elevens alder og modenhet.
ISBN 978-82-8372-276-5