Evelyn Eriksen,
Anne Trine Kjørholt, Kari Hoås Moen og Sissel Mørreaunet (red.)
Barnets beste
Et grunnleggende
hensyn i barnehagen
Barnets beste
Evelyn Eriksen, Anne Trine Kjørholt, Kari Hoås Moen og
Sissel Mørreaunet
Barnets beste
Et grunnleggende hensyn i barnehagen
Copyright © 2026 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved
1. utgave 2026 / 1. opplag 2026
ISBN: 978-82-450-5944-1
Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen
Omslagsdesign: Endre Barstad
Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget
Kanalveien 51
5068 Bergen
Tlf.: 55 38 88 00 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no
Materialet er vernet etter åndsverkloven. Kopiering og tilgjengeliggjøring er ikke tillatt uten samtykke fra rettighetshaverne, avtale med Kopinor (www.kopinor.no) eller annen forvaltningsorganisasjon, eller hjemmel i lov. Forbudet gjelder også bruk av materialet i kunstig intelligens, inkludert trening av slike systemer. Tekst- og datautvinning er ikke tillatt, i samsvar med reservasjonsretten i digitalmarkedsdirektivet artikkel 4.
Vigmostad & Bjørke AS er Miljøfyrtårn-sertifisert, og bøkene er produsert i miljøsertifiserte trykkerier.
Forord fra redaktørene
Barnets beste er et begrep som rommer både forpliktelse og fortolkning. Det uttrykker et grunnleggende verdimessig ideal i møte med barn. Samtidig stiller det krav til profesjonelt skjønn, faglig begrunnelse og institusjonelt ansvar. Barnehagen er barnets første møte med en offentlig utdannings- og omsorgsinstitusjon. Nettopp her får prinsippet om barnets beste en særlig tyngde.
Da barnets beste i 2021 ble innført som et grunnleggende hensyn i barnehageloven (2005), ble prinsippet tydeligere forankret i barnehagens rettslige og profesjonelle rammer. Endringen aktualiserer sentrale spørsmål: Hva innebærer barnets beste i barnehagens hverdagspraksis? Hvordan forstås og anvendes prinsippet i møtet mellom barn, foreldre, ansatte og samarbeidende tjenester? Hvilke spenninger oppstår når barnets beste skal vurderes, avveies og begrunnes innenfor komplekse institusjonelle, organisatoriske og relasjonelle sammenhenger?
Denne boka er et bidrag til å utforske slike spørsmål. Som redaktører håper vi at boka kan gi et faglig forankret grunnlag for refleksjon, diskusjon og videre kunnskapsutvikling om barnets beste som et grunnleggende hensyn i barnehagen.
Boka hadde ikke vært mulig uten bidrag fra mange. Vi vil rette en stor takk til alle forfatterne som, med faglig innsikt, engasjement og grundig arbeid, har bidratt med kapitler til boka.
Flere av kapitlene bygger på empirisk materiale innhentet gjennom samarbeid med barnehager. Vi vil derfor rette en oppriktig takk til alle barn, foreldre, ansatte og ledere som har delt erfaringer og åpnet praksisene sine for forskning. Uten deres medvirkning ville denne kunnskapen ikke vært mulig.
Vi vil takke barneombud Mina Gerhardsen og direktør for barns rettigheter i UNICEF Norge, Elin Saga Kjørholt, for verdifulle forord og etterord i boka. Videre vil vi takke Fagbokforlaget for å ha satset på prosjektet og for god oppfølging i arbeidet fram mot ferdig bok. En særlig takk rettes til forlagsredaktør
Laila Brantenberg for faglig støtte og konstruktiv veiledning gjennom prosessen. Til sist, men ikke minst, vil vi rette en varm takk til Vibeke Glaser, som var med i prosjektets tidlige fase. Vibeke bidro til å legge et viktig grunnlag for boka.
Alta og Trondheim, mai 2026
Evelyn Eriksen, Anne Trine Kjørholt, Kari Hoås Moen og Sissel Mørreaunet
Fra et barneombuds perspektiv
FNs barnekonvensjon sier at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn i alle beslutninger og handlinger som berører barn. Det forplikter staten, kommuner og institusjoner. Det forplikter ledere, ansatte og fagfolk – og det forplikter oss som samfunn.
Hos Barneombudet ser vi hele tiden hvor stor forskjell det gjør for barn når voksne faktisk ser dem, lytter til dem – og handler med deres beste for øye. Samtidig ser vi også hvor vanskelig det kan være å vite hva som er barnets beste i praksis. Det er ikke alltid opplagt. Det krever dømmekraft, kunnskap, tid, dialog og rom for refleksjon.
Derfor er denne boka så viktig.
Barnehagen er en av de aller første og viktigste institusjonene barn møter i livet. Her legges grunnlaget for lek, læring, trygghet og tilhørighet – og for barns opplevelse av egenverdi og rettigheter. Når prinsippet om barnets beste i 2021 ble skrevet direkte inn i barnehageloven, var det mer enn en juridisk oppdatering; det var en verdimarkering. Men lovtekst alene er ikke nok. Det avgjørende er hvordan dette prinsippet faktisk tolkes, forstås og omsettes i barnehagens hverdagsliv.
Denne boken tar dette ansvaret på alvor. Den belyser barnets beste fra ulike vinkler – historisk, juridisk, pedagogisk og ledelsesmessig. Den viser hvordan skjønn, etikk og faglighet må gå hånd i hånd når vurderinger skal gjøres. Den anerkjenner også at barnets beste aldri kan avgjøres én gang for alle, men må forstås og vurderes i møte med barnets konkrete behov, kontekst og relasjoner.
Boken minner oss også om at barn ikke bare er mottakere av omsorg og rettigheter, men aktive deltakere i sitt eget liv. De har rett til å bli hørt. De har også rett til at voksne tar det de sier på alvor – også når det er vanskelig, ubeleilig eller utfordrende.
Som barneombud er jeg glad for at denne boka finnes. Den tilbyr ikke ferdige svar, men viktige spørsmål, innsikter og verktøy som kan gjøre det lettere å utøve profesjonen til barnets beste. Den er et verdifullt bidrag til alle som ønsker å gjøre barnehagen til et sted der barns rettigheter ikke bare anerkjennes, men virkeliggjøres – hver dag.
Mina Gerhardsen
Barneombud i Norge
Innhold
Barnets beste i lys av kritiske forskningsperspektiver på
høna og hvetekornet; barnehageliv og barnets beste på 1970-tallet
«Vuggestuebørn har også rettigheter,» Barn som samfunnsborgere 1990-tallet
i barnehager
Leif Hernes, Ellen Os og Nina Winger
Kvalitetsforskning, med «barns beste» som linse
Kvalitet i barnehager – sett fra ulike ståsteder
Barnehagen som sted – til beste for barn
Kapittel 7
Barnets beste i barnehagen – å forstå og lede 139
Kari Hoås Moen og Sissel Mørreaunet
............................................................................................. 139
Barnehageledernes forståelser av barnets beste .............................................
Barnets beste – grunnleggende hensyn og verdi i personalarbeid 155
Kapittel 8
Lederskap som drivkraft i beslutninger til barnets beste i barnehagen 165
Carl F. Dons og Sissel Mørreaunet
Barnets beste, et uhåndterlig begrep?
Lederskap som drivkraft til Barnets beste – stemmer fra barnehagelederundersøkelsen ...............................................................
Kapittel 9
Barnets beste – tilvenningsperiodens mulighetsrom for etablering av gjensidighet og tillit i foreldresamarbeidet
Rønning Tvinnereim
Kapittel 10
Barnets beste i tverrprofesjonelt samarbeid mellom tjenester
Birgitte Ljunggren og Kari Hoås Moen
Hva bygger vi på fra tidligere forskning? 217 Perspektiver på tverrprofesjonelt samarbeid og barnets beste som konstruksjon 219
Sammensetninger og barnets beste – bricolager
Barnets beste som samlende mekanisme i tverrprofesjonelt samarbeid................
Barnehageledere og barnets beste – en oppsummering
Barnets beste er et grunnleggende prinsipp i barnehagens samfunnsmandat – men hva innebærer det i praksis?
I denne boka gir redaktørene og et bredt sammensatt forfatterteam en oppdatert og nyansert framstilling av hvordan barnets beste forstås, tolkes og realiseres i barnehagen. Gjennom historiske linjer, juridiske og etiske perspektiver, pedagogiske og praksisnære analyser belyses det hvordan prinsippet får betydning for pedagogiske vurderinger, ledelse, foreldresamarbeid og tverrprofesjonelt arbeid.
Kapitlene viser at barnets beste ikke er en fast størrelse, men må for tolkes i lys av barns perspektiver, relasjoner, kontekster og profesjonelt skjønn. Slik gir den et viktig kunnskapsgrunnlag for å arbeide reflektert og ansvarlig med barns rettigheter og livssituasjon i barnehagen.
Boka henvender seg både til studenter i barnehagelærerutdanningen og til barnehagelærere og styrere. Den er også relevant for masterstudenter og forskere som arbeider med spørsmål knyttet til barn, barndom, barns rettigheter og barnehage.
Redaktørene, Evelyn Eriksen, Anne Trine Kjørholt, Kari Hoås Moen og Sissel Mørreaunet, har med seg bidragsyterne Carl Fredrik Dons, Leif Hernes, Birgitte Ljunggren, Ellen Os, Kirsten Sandberg, Kathrine Rønning Tvinnereim og Nina Winger.