Arbeidsmiljø og dokumentasjon BM (9788211037992)

Arbeidsmiljø og dokumentasjon

Arbeidsmiljø og dokumentasjon Denne læreboka støtter elevens arbeid med kjerneelementet: forebygging av helseskader og ulykker. Forfatterne er opptatt av at eleven gjennom opplæringen oppdager at et godt arbeidsmiljø krever noe av oss alle – at hvordan vi presterer, trives og utvikler oss i arbeidslivet, er avhengig av et godt arbeidsmiljø. Bygg- og anleggsnæringen er en risikoutsatt bransje, og et godt arbeidsmiljø krever årvåkenhet og kunnskaper.

| Bygg- og anleggsteknikk

Innholdet i læreboka er organisert i tre deler: I del 1, Arbeidsmiljø, beskrives aktuelle rammevilkår for den norske arbeidslivsmodellen, organisering av bedrifter og arbeidsplasser og roller som har betydning for helse, miljø og sikkerhet. I del 2, Dokumentasjon, viser vi både lovpålagte krav til dokumentasjon, bedriftenes behov for egen dokumentasjon og hvordan dette arbeidet kan systematiseres.

Del 3, HMS-håndbok for elever, inneholder beskrivelser av de temaene som bedriftene vektlegger ved inntak av nye medarbeidere.

Alle tema i læreboka avsluttes med repetisjonsspørsmål og praktiske arbeidsoppgaver.

Arbeidsmiljø og dokumentasjon

Serien Vg1 bygg- og anleggsteknikk: · Praktisk yrkesutøvelse · Praktisk yrkesutøvelse – del 2, særløpsfagene · Arbeidsmiljø og dokumentasjon · Tegningsforståelse og 3D-modellering · Nettressurs bygg- og anleggsteknikk

Bygg- og anleggsteknikk

Jonas Andersen Jorselje Simon Rostgaard

BOKMÅL

Vg1 BM FAGBOKFORLAGET

ISBN 978-82-11-03799-2

Vg1

Jonas Andersen Jorselje og Simon Rostgaard

Arbeidsmiljø og dokumentasjon Vg1 Bygg- og anleggsteknikk Bokmål

Copyright © 2020 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved 1. utgave / 1. opplag 2020 ISBN: 978-82-11-03799-2 Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Prinsippdesign: Scandinavian Design Group Ombrekking ved forlaget Omslagsfoto: Leika production/Shutterstock Illustrasjoner «Julie»: Heidi Asdahl Andre illustrasjoner: David Keeping: side 52, 54 og 56 Håkon Skau: side 45 og 46

Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no Materialet er vernet etter åndsverkloven.

Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

Forord Serien Vg1 bygg- og anleggsteknikk fra Fagbokforlaget bygger på populære lærebøker tidligere utgitt på Byggenæringens Forlag. Serien dekker kompetansemålene i Fagfornyelsen innenfor programfagene Praktisk yrkesutøvelse og Arbeidsmiljø og dokumentasjon. Denne læreboka støtter opp om arbeidet med et utvalg av kompetansemålene innenfor arbeidsmiljø og dokumentasjon. Med våre læremidler vil du raskt få oversikt over hva som er typisk for de forskjellige yrkene, og hva du spesielt må være oppmerksom på når det gjelder forebygging av helseskader og ulykker.

Lykke til med opplæringen!

Fagbokforlaget, desember 2020

Innhold Innledning............................................................. 5 Oppbygning av læremidlet ................................... 7 Innhold i læreboka .......................................... 7 Læreplanen .................................................... 7 1. Arbeidsmiljø .................................................. 10 Rammevilkår for deg og bedriften ...................... 11 Organisering av bedrifter ................................... 12 Bedriftens eierforhold og samarbeid med ansatte ......................................................... 13 Tverrfaglig kompetanse ................................ 14 Offentlige føringer ......................................... 15 Organisering av arbeidsplassen ......................... 16 Roller og ansvarsområder.................................. 17 Byggherren .................................................. 17 Verneombudet ............................................. 18 Arbeidstakeren ............................................. 19 Arbeidstilsynet.............................................. 20 Normer, standarder og tekniske forskrifter ......... 21 Standarder ................................................... 21 Helse, Miljø og Sikkerhet ................................... 23 Helse ........................................................... 24 Miljø ............................................................. 25 Sikkerhet ...................................................... 26 Trepartssamarbeidet i Norge ............................. 27 2. Dokumentasjon ............................................ 29 Sikring av informasjon for ettertiden ................... 30 Dokumentasjon og sporbarhet ..................... 30 Planlegging av en arbeidsoppgave .................... 32 Risikovurdering .................................................. 33 Dokumentert opplæring..................................... 35 Rapport om uønskede hendelser ...................... 37 Ulykker og beredskap........................................ 39 Forbedringsarbeid ............................................. 40

3. HMS-håndbok for elever.............................. 42 Det grunnleggende ............................................ 43 Informasjon og beredskap ............................ 43 Verneutstyr ................................................... 43 Opplæring i bruk av maskiner og utstyr ........ 44 Bruk av mobiltelefon ..................................... 45 Rus .............................................................. 45 Røykfritt arbeidsmiljø .................................... 45 Sperringer .................................................... 45 Ryddig arbeidsplass ..................................... 46 Brudd på skolens HMS-regler ...................... 46 Planlegging ....................................................... 47 Daglig jobb-brifing ........................................ 48 Helse ................................................................. 48 Støyende arbeider ........................................ 48 Belastningsskader ........................................ 48 Vibrasjon ...................................................... 49 Kjemisk, fysisk og biologisk eksponering ...... 50 Arbeidsmiljø ................................................. 50 Miljø .................................................................. 51 Avfall ............................................................ 51 Drivstoff og energiforbruk ............................. 51 Forbruk av naturressurser og materialer ....... 52 Utilsiktede utslipp til grunn og vann .............. 52 Ta vare på lokalmiljøet .................................. 53 Konflikt menneske og maskin ....................... 53 Arbeid i høyden ............................................ 54 Løfteoperasjoner og fallende gjenstander .......... 55 Konstruksjonssvikt ....................................... 55 Elektrisk spenning ........................................ 56 Brann og eksplosjon .................................... 57 Uønskede hendelser.......................................... 57 Rapportering og oppfølging.......................... 57 Tilrettelagt arbeid ved personskade .............. 57 Varsling ved personskade............................. 58 Stikkordregister ................................................. 59

4

Innledning

Du som har valgt bygg- og anleggsteknikk har mange yrker å velge mellom.

I bygge- og anleggsnæringen er du med på å skape og ta vare på bygg og anlegg som vil være synlige og nyttige for mennesker og samfunn i generasjoner. Du og arbeidskameratene dine i bransjen setter konkrete fysiske spor over hele landet – gjennom flotte bygg, veier og broer, uteområder og anlegg.

Bygge- og anleggsprosjektene engasjerer mange ulike fag og krever samarbeid mellom ulike yrkesgrupper. Derfor ønsker bransjen selvstendige og dyktige fagarbeidere, som kan mer enn bare å utføre teknisk produksjon. Forventningene er at fagarbeideren tar ansvar og deltar i innovasjonsarbeid, organisering og ledelse. Dette krever helhetlig forståelse av sammenhengen mellom hva bedriften driver med, aktuelle produksjonsprosesser og organisering av arbeidet.

Bygg- og anleggsteknikk inkluderer mange fag og yrker som det er behov over hele landet. Her vist med et stort boligprosjekt ved Krabbavigå, Jåsund i Sola kommune og arbeid på Sørlandsbanen som skal hindre solslyng. Foto: OBOS Block Watne (til venstre) og Foto: Øystein Grue (til høyre)

5

Arbeidsmiljø og dokumentasjon

Innledning

Det å møte en arbeidsplass og være i arbeidslivet for første gang er både spennende og utfordrende. En framtidig fagarbeider må kjenne til hvilke retningslinjer og krav bransjen jobber etter, og hvordan folk forholder seg til hverandre. Den som skal utdanne seg innenfor bygg- og anleggsfagene, må utvikle flere forskjellige kompetanser for å kunne være en god medspiller på arbeidsplassen.

Læremidlene for Vg1 bygg- og anleggsteknikk skal gi deg en forståelse av hva som må til for å kunne delta i et yrkesfellesskap i bygg- og anleggsfagene. Du vil kunne skaffe deg et grunnlag for å velge yrke og starte spesialiseringen. I dette første opplæringsåret handler det om å tydeliggjøre fagenes innhold og utfordringer. Du må også gjøre deg litt kjent med hvilke rammevilkår det jobbes innenfor, både i et historisk perspektiv og slik det skjer i dagens byggenæring.

Julie på vei inn i arbeidslivet I korte utdrag som dette forteller vi små historier om Julie, som akkurat er på vei fra skolen og inn i arbeidslivet i den norske bygg- og anleggsbransjen. Småhistoriene er valgt for å gi praktiske eksempler på hvordan arbeidsmiljø og dokumentasjon preger hverdagen vår på jobb.

Vi håper at historiene kan bidra til gode diskusjoner og en mer praktisk forståelse av et ellers teoretisk skolefag.

6

Arbeidsmiljø og dokumentasjon

Innledning

Oppbygning av læremidlet Innholdet i denne læreboka beskriver rammevilkår og organisering av arbeidsmiljøet for bygg- og anleggsbransjen. For hver del er det laget avsluttende arbeidsoppgaver knyttet til læringsstoffet. Vi anbefaler at alle lærebøkene i Vg1-serien kombineres i skolearbeidet. Undervisningen blir praktisk og meningsfull når programfagene kobles sammen.

I tillegg til lærebøker har vi utviklet digitale ressurser for henholdsvis lærer og elev. I «nettressursen» er det bl.a. støttemateriell for dokumentert sikkerhetsopplæring innen temaer som arbeid i høyden, bruk av personlig verneutstyr, stropping og anhuking av last og bruk av håndholdt arbeidsutstyr og bygningssager.

Innhold i læreboka I del 1 Arbeidsmiljø beskrives aktuelle rammevilkår for den norske arbeidslivsmodellen. Dette er rammevilkår som tydeliggjøres gjennom hvordan «seriøse» bedrifter og arbeidsplasser er organisert og arbeider etter etablerte normer og standarder. Alt har fokus på helse, miljø og sikkerhet.

I del 2 Dokumentasjon viser vi til aktuelle dokumentasjonskrav for bygg- og anleggsbedrifter. Kravene tydeliggjøres gjennom dokumentasjon og sporbarhet, risikovurdering, dokumentert opplæring, rapport om uønskede hendelser og systematisk forbedringsarbeid.

I del 3 «HMS-håndbok for elever» inneholder beskrivelser og oppgaver til de temaene som bedriftene vektlegger ved inntak av nye medarbeidere. Ved å arbeide med HMS-håndboka i skoletiden vil du som elev kunne forberede deg til framtidige utplasseringer og læretid.

Vi anbefaler at du starter med å gå gjennom innholdet i læreboka og svarer på tilhørende spørsmål og arbeidsoppgaver.

Læreboka inneholder oppgaver med forskjellig vanskelighetsgrad. Hvor mange oppgaver eller øvelser du skal løse, må du og læreren vurdere sammen. Diskuter gjerne spørsmålene i klassen.

Sporbarhet betyr at vi kan gå tilbake og kontrollere hva som har hendt eller blitt gjort. Dette går greit så lenge vi hele tiden har dokumentert, målt og registrert vesentlige hendelser under arbeidets gang. Sporbarhet er viktig for å kunne evaluere og forbedre arbeidet vårt, men også dersom det skjer noe alvorlig som vi må undersøke, og kanskje stå ansvarlig for.

Læreplanen Denne læreboka bygger på ny struktur i programområdet Vg1 bygg- og anleggsteknikk og ny læreplan i henhold til Fagfornyelsen. Opplæringen skal sikre at forebygging av helseskader 7

Arbeidsmiljø og dokumentasjon

Innledning

og ulykker legges til grunn for alle praktiske arbeidsoppgaver i fagene. Det skal tilrettelegges for at elevene utvikler evnen til å jobbe sikkert, ved å planlegge, gjennomføre, dokumentere og vurdere kvaliteten på eget arbeid. Opplæringen skal bidra til å utvikle selvstendige og omstillingsdyktige fagarbeidere som kan dekke bransjens framtidige behov for arbeidskraft.

Innholdet i denne læreboka – i kombinasjon med andre lærebøker i serien samt nettressurser – støtter opplæringen slik at du kan tilegne deg et bredt utvalg av kompetansemålene. Vi anbefaler at dere kombinerer hele verket i skolearbeidet. Innholdet i denne boka støtter arbeidet med utvalgte kompetansemål fra begge programfagene: Utvalg fra Arbeidsmiljø og dokumentasjon – eleven skal kunne → vurdere risiko og utføre forebyggende tiltak → gjennomføre og dokumentere arbeid i samsvar med gjeldende bestemmelser for helse, miljø og sikkerhet, og rapportere om uønskede hendelser → gjøre rede for varme arbeider som brannårsak, gjennomføre sikkerhetstiltak og hindre brann → anvende sikkerhetsdatablad og følge anvisninger ved bruk av kjemikalier → beskrive og bruke arbeidsteknikker og arbeidsstillinger som forebygger helseskader → gjøre rede for betydningen av orden på bygge- og anleggsplasser og følge rutiner for dette → vurdere risiko og følge rutiner for å stroppe, anhuke og gi signal ved lasting og lossing → planlegge, gjennomføre og vurdere eget arbeid → kildesortere avfall etter gitte retningslinjer og reflektere over konsekvenser av feilhåndtering av avfall → kommunisere og formidle budskap tilpasset ulike målgrupper → forstå og bruke fagterminologi i samhandling med ulike målgrupper → vurdere hvordan miljø- og klimaendringer påvirker bygg- og anleggsbransjen → gjøre rede for og vurdere hvordan partene i arbeidslivet samarbeider for å utvikle et bedre arbeidsliv Utvalg fra Praktisk yrkesutøvelse – eleven skal kunne → gjennomføre risikotiltak ved arbeid i høyden → velge ut og bruke personlig verneutstyr og vurdere konsekvenser av feilbruk 8

Arbeidsmiljø og dokumentasjon

Innledning

→ oppbevare, beregne og behandle materialer på en miljøvennlig, faglig og økonomisk måte → beskrive hvilke krav og forventninger samfunnet stiller til en profesjonell yrkesutøver, og reflektere over egen praksis Utdanningsdirektoratet (Udir) utvikler og forvalter rammeplan og læreplaner for grunnskolen og videregående opplæring. Læreplanene fastsetter innholdet i opplæringen.

Dersom du ønsker mer informasjon om utdanningen du er i ferd med å ta, kan du finne dette på Udirs nettside www.UDIR.no eller www.vilbli.no

Repetisjonsspørsmål 1. Hvorfor bør dere som Vg1-elever kunne planlegge, gjennomføre, vurdere og dokumentere helse-, miljø- og sikkerhetstiltak? List opp noen grunner til at dette faktisk er viktig på arbeidsplassen.

2. De siste årene har både organisasjoner i arbeidslivet og myndigheter tenkt og skrevet mye om helse, miljø og sikkerhet i bygg- og anleggsbransjen. Arbeidet er gjort systematisk innen alle fag.

Hvorfor er dette viktig å få med seg allerede på Vg1 bygg- og anleggsteknikk?

3. Hvorfor må Vg1-elever kunne noe også om arbeidsmiljø for byggog anleggsfagene?

9

DEL 1

Foto: Per Olav Berg

Arbeidsmiljø

Et godt arbeidsmiljø er en forutsetning for en trygg og produktiv arbeidsplass. Vi legger derfor vekt på å forklare hva som kreves av myndigheter, bedrifter og arbeidstakere for å stimulere til et godt arbeidsmiljø. Her forklares sentrale lover og begreper, og hvordan du på din fremtidige arbeidsplass kan delta i det viktige arbeidet med å sikre og forbedre arbeidsmiljøet.

10

Arbeidsmiljø og dokumentasjon

DEL 1

Arbeidsmiljø

Rammevilkår for deg og bedriften Den norske arbeidslivsmodellen bygger på et trepartssamarbeid mellom arbeidsgiversiden (NHO), arbeidstakersiden (LO) og staten. Dette samarbeidet har gitt oss langsiktige avtaler som også styrker rettighetene og sikkerheten i det som skjer fra dag til dag på de ulike arbeidsplassene. Innholdet i avtalene er utviklet på bakgrunn av prinsippet om lik lønn for likt arbeid og ut fra undersøkelser og forskning fra arbeidslivet.

Trepartssamarbeidet baserer seg på høy grad av tillit. Dermed kan arbeidstakerne arbeide selvstendig, og mye kan løses uformelt. Partssamarbeidet har utviklet seg gjennom mange tiår, og erfaringene som er høstet, viser at partene gjennom målrettede tariffoppgjør, arbeidsmiljøtiltak og systematiske forbedringer har fått et tryggere og sikrere arbeidsliv.

En sterk fagopplæring er en forutsetning for at arbeidslivsmodellen skal kunne motivere unge mennesker. Framtidens faglærte yrkesutøvere skal ikke bare utøve «teknisk produksjon», men også delta i utviklingen av faget. Gjennom å utøve ansvar for sikkerhet og kvalitet og delta i organisering og ledelse, bidrar du som arbeidstaker til at faget styrkes og utvikles.

Hovedorganisasjonen LO er Norges største arbeidstakerorganisasjon, mens NHO er landet største arbeidsgiverorganisasjon. Både LO og NHO har medlemmer i en rekke ulike bransjer og næringer.

For å bli en god fagarbeider må du daglig diskutere med dine kollegaer.

Foto: Monkey Business Images/ Shutterstock

Repetisjonsspørsmål 1. Hvordan er arbeidsmiljøet på skolen? Hva kunne gjøres bedre, og hvordan?

2. Har du erfaringer fra andre arbeidsmiljø utenfor skolen? Er det forskjeller?

3. Dersom du har erfaringer fra en bygg- og anleggsbedrift: Beskriv positive og negative opplevelser.

11

Arbeidsmiljø og dokumentasjon

DEL 1

Arbeidsmiljø

Organisering av bedrifter

Det er viktig å kjenne lovverket Foto: Mimsy Møller/Samfoto/NTB

De bedriftene som er en del av norsk næringsliv, må forholde seg til noen nasjonale rammevilkår. Organiseringen av arbeidet må tilpasse seg lover og regler som gjelder eierstruktur, arbeidskraft og arbeidsoppdrag.

Det stilles mange krav til hvordan en skal følge opp lovverkets intensjoner. Her er noen eksempler på hva som kreves: Lov om Oppgaveregisteret skal sørge for effektiv samordning og utnyttelse av oppgaveplikter som offentlige organer pålegger næringsdrivende. Offentlige myndigheter vil ha beskjed når du stifter et selskap, når du ansetter arbeidstakere, og når du starter omsetning av avgiftspliktige varer eller tjenester.

Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv., også kalt kort og godt arbeidsmiljøloven, stiller bestemte krav til arbeidsgiveren før arbeidet starter, krav til arbeidsplassen og -lokaler og til utstyr. Det stilles også krav til arbeidstakerens medvirkning.

Her tydeliggjøres hvordan en skal følge lovverket når en utfører en rekke konkrete arbeidsoppgaver. Kravene i arbeidsmiljøloven utdypes videre i forskrifter som internkontrollforskrift om elsikkerhet, om brann- og eksplosjonsvern og begrensning av forurensning.

Arbeidsmiljøloven Arbeidsmiljølovens formål er å sikre trygge ansettelsesforhold og likebehandling i arbeidslivet. Loven har også som formål å sikre et arbeidsmiljø som gir grunnlag for en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon, og bidra til et inkluderende arbeidsliv. Loven forvaltes av Arbeidsdirektoratet. Tilsynet med loven utføres av Arbeidstilsynet.

For nye arbeidstakere i bygg- og anleggsbransjen er det viktig å sette seg inn i lovverket og sjekke hvilke plikter vi påtar oss når vi arbeider i disse bransjene. Men det kan være vanskelig å sette seg inn i slike plikter og rettigheter på egen hånd. Derfor er det nyttig å rådføre seg med for eksempel verneombudet eller bedriftshelsetjenesten for å forstå omfanget av lovverket.

12

Arbeidsmiljø og dokumentasjon

DEL 1

Arbeidsmiljø

Første dag på jobben Julie er nyansatt i bygg- og anleggsvirksomheten WB AS. Første dag på jobb får hun opplæring og innføring i bedriftens organisering. Hun får bl.a. vite hvem som er hennes nærmeste leder, og kontaktinformasjon til hvem hun skal melde ifra til om noe alvorlig skulle skje. Hun får også utdelt WBas arbeidstøy og verneutstyr.

Sammen med en personalansvarlig legges det en plan for hvordan hun skal læres opp i de arbeidsoperasjonene som krever dokumentert sikkerhetsopplæring, og hvilke rutiner virksomheten har for ulike arbeidsoppgaver. Dermed kan Julie selv bidra i den opplæringen hun trenger, og hun kan melde ifra om opplæring i arbeidsutstyr eller arbeidsoppgaver som hun allerede har gjort.

Julie har allerede fått opplæring og sertifikat for varme arbeider og dokumentert sikkerhetsopplæring i bruk av enkelt håndverktøy. Dermed kan hun allerede første uken sette i gang med enkelte arbeidsoppgaver ute i produksjonen.

Hvordan legger skolen din til rette for at du skal være klar til å møte praktiske arbeids­ oppgaver ute i bedrift?

Bedriftens eierforhold og samarbeid med ansatte Bedriftens organisering og eierforhold avhenger av størrelse, aktivitet og arbeidsområder. De vanligste eierstrukturene i byggog anleggsbransjen er enkeltpersonforetak, ansvarlig selskap, aksjeselskap og allmennaksjeselskap.

De ansatte er bedriftens viktigste ressurs. Det er de ansatte som produserer og skaper verdier gjennom sitt arbeid. For bedrifter er det mye å hente ved å samarbeide med sine ansatte, investere i arbeidsmiljøet og legge til rette for kompetanseutvikling og rekruttering.

Arbeidsoppdragene for bedrifter innen bygg og anlegg er veldig ulike. Her handler det om forskjellig næringsvirksomhet og hvor stort arbeidsområdet er. Når vi bruker begrepet «arbeidsområde», er det viktig å huske at det kan dreie seg om både et konkret geografisk arbeidsområde og en ren beskrivelse av et større fagspesifikt arbeidsområde. En murer kan f.eks. ha et arbeidsmråde som omfatter både muring med stein og flislegging.

Bedriftshelsetjeneste er en lovpålagt ordning for å bidra til å sikre at risikoutsatte arbeidstakere ikke skades gjennom sitt daglige arbeid.

13

Arbeidsmiljø og dokumentasjon

DEL 1

Arbeidsmiljø

Håndverksbedrifter har ofte lokale oppdrag innenfor et begrenset område av en by, et tettsted eller et distrikt. De ansatte i bedriften har som regel lokal tilknytning og god kjennskap til aktuelle behov og forventninger til utførelse og oppfølging. I slike tilfeller vil bedriftens ansatte kunne bo i nærområdet. For å få nye arbeidsoppdrag må den lokale bedriften utføre gode jobber. En dårlig utført jobb ødelegger for ryktet i lokalmiljøet.

Større entreprenører har arbeidsoppdrag over store geografiske områder. Bedriftene har liten eller ingen lokal tilknytning, men er kanskje kjent for kompetanse gjennom et varemerke eller produkt. I slike bedrifter vil arbeidstakerne kunne bo over hele landet og ha mye reising knyttet til jobben. For å få nye arbeidsoppdrag må bedrifter utføre gode jobber i alle deler av landet.

For her kan dårlig utført jobb ødelegge bedriftens rykte nasjonalt.

Tverrfaglig kompetanse Både håndverksbedrifter og entreprenører har arbeidsoppdrag som krever kompetanse innen sammensatte oppgaver og spesialisering på enkelte fagområder. For å oppnå høy kvalitet på oppdragene kreves for det første nøye planlegging av arbeidsoppdraget.

I slike tilfeller kreves det også samarbeid med andre faggrupper som har overlappende arbeidsoppgaver på den samme Mange arbeidsoppdrag har overlappende arbeidsoppgaver. Som for eksempel i et våtrom hvor tømrer, murer, elektriker og rørlegger må samarbeide.

Foto: kuhan/Shutterstock

14

Arbeidsmiljø og dokumentasjon

DEL 1

Arbeidsmiljø

jobben. For å få til alt dette trengs det bred tverrfaglig kompetanse samtidig som det kreves fleksibilitet for å oppnå tilfredsstillende kvalitet på jobben.

Offentlige føringer Offentlige etater i stat og kommune gir også føringer for arbeidet som skal utføres, gjennom reguleringer av tomter og arealbruk eller krav til estetikk og byggehøyde. Vi må her også forholde oss til stedlige reguleringsplaner, universell utforming og sentral godkjenning innenfor ulike tiltaksklasser.

Når vi ønsker å bygge noe eller utføre visse typer arbeid, er vi ofte pliktige til å søke de lokale myndighetene om tillatelse eller godkjenning først. Reguleringer og godkjenninger av denne typen gjør at forskjellige standarder og vilkår legges til grunn for gjennomføringen av prosjektene. Eksempler på dette er at dersom vi skal bygge offentlige bygg, er det krav til universell utforming.

Universell utforming Universell utforming stiller krav til hvordan produkter, tjenester, konstruksjoner og infrastruktur skal utformes. Utformingen på alle slags innretninger skal gjøre bruken innlysende og enkel. Utstyr gjøres også lett tilgjengelig for alle, inkl. funksjonshemmede. Forskrift om tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift, TEK 17), kapittel 12, har bestemmelser om planløsning og bygningsdeler. Nye tekniske forskrifter kommer jevnlig og fører til endringer som bransjen må forholde seg til. Nyeste tekniske forskrift er TEK 20.

Repetisjonsspørsmål 1. Undersøk om det har vært en positiv utvikling i bransjen innenfor forebygging av helseskader og ulykker. Finn fram noen eksempler og diskuter i klassen.

2. Hvorfor bør Vg1-elever vite noe om rammevilkår for bedrifter?

3. Hva stiller lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. krav om?

4. Hva kan verneombudet hjelpe nye arbeidstakere med?

5. Hvilken type bedrift (stor/liten) og arbeidsoppdrag (bygg/anlegg) kunne du tenke deg å jobbe med?

6. Hvilke konsekvenser vil ditt valg ha for bosted, arbeidsvei og arbeidstid? Diskuter spørsmålet i klassen.

15

Arbeidsmiljø og dokumentasjon

DEL 1

Arbeidsmiljø

Organisering av arbeidsplassen

Her en tømrer som skriver avviksmelding på sin mobiltelefon. Foto: Christopher Kunøe, Byggmesteren

Organisasjonskart for virksomheten

Arbeidsplasser innen bygg og anlegg er organisert ulikt. Det er stor forskjell på om det er et stort anlegg med mange yrkesgrupper eller et mindre byggeoppdrag med kun noen få håndverkere. Uansett antallet medarbeidere eller størrelsen på jobben er vi opptatt av hvordan arbeidsoppgavene gjennomføres mest mulig effektivt.

Hvis det ikke er noen styring eller samarbeid om oppgaver, tid og mannskap, blir det kaos. Derfor er hver enkelt arbeidsoppgave planlagt og sett i sammenheng med hele jobben som skal leveres.

For å følge opp og koordinere arbeidsplassen anvendes det i stor grad digitale kvalitetssikringssystem som sikrer enkel registrering av sjekklister, timeregistrering, kjørebok og avvikshåndtering.

På større anlegg er det egne folk som følger opp planer, gjennomføring og kvalitetskontroll. På de mindre byggeoppdragene er det ofte håndverkeren selv som samordner arbeidet.

Arbeidsmiljøet er en viktig faktor for bygg- og anleggsfagene. Alt som omgir eller påvirker arbeidsplassen, er en del av arbeidsmiljøet. Dette omhandler arbeidskollegaer, kunder, inngåtte avtaler, fysisk innemiljø, maskiner og produkter.

Adm. Dir. WB AS

Salg og markedsføring

Anlegg Avd. leder

Bygg Avd. leder

El-VVS Avd. leder

Regnskap økonomi

Team 1 Anlegg

Team 1 Transport

Team 1 Tømmer

Team 1 Betong

Team 1 El

Team 1 VVS

Prosjektering Tegning

Team 2 Anlegg

Team 2 Transport

Team 2 Tømmer

Team 2 Betong

Team 2 El

Team 2 VVS

Team 3 Tømmer

Team 2 Betong

Team 3 El

Team 2 VVS

Team 3 Anlegg

16

Team 3 Fjellsprengning Fjellsikring

Arbeidsmiljø og dokumentasjon

DEL 1

Arbeidsmiljø

Samordning på byggeplassen Julie skal starte å jobbe på et stort byggeprosjekt der det er mange bedrifter inne på samme arbeidsplass. Derfor er det mye som må samordnes mellom virksomhetene.

Arbeidsoppgaver som kan sette andre arbeidstakere i fare, må kartlegges og planlegges slik at risikoen for skader og uønskede hendelser er minimal.

En dag Julie skal inn i råbygget for å jobbe, er arbeidsområdet hennes sperret av med rødt og hvitt sperrebånd. Hun har lært at dette sperrebåndet er satt opp fordi det er farlig og dermed også forbudt å krysse det.

Når Julie spør sin nærmeste leder om hva hun skal gjøre, er svaret at hun gjorde helt rett i å ikke krysse det røde og hvite sperrebåndet, og at hun får en annen arbeidsoppgave i en del av bygget hvor det ikke pågår farlig arbeid.

Finn eksempler på tilfeller der det er nødvendig å sperre av et område for å forhindre at uvedkommende eller noen uforvarende kommer inn i arbeidsområdet hvor de kan bli skadet.

Roller og ansvarsområder I sammenheng med bygg- og anleggsprosjekter møter vi mange spesialiserte roller. Det er personer med roller som ofte har spesielle arbeidsoppgaver eller spesielt ansvar, og som må skilles fra andre roller for å unngå rollekonflikter. Her følger noen eksempler på sentrale og viktige roller som alle har innvirkning på arbeidsmiljøet.

Byggherren Den som ønsker å få utført et prosjekt, kalles i de fleste sammenhenger for tiltakshaver eller byggherre. Hvis byggherren er en virksomhet, har denne et overordnet ansvar for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på et prosjekt. Private forbrukere er unntatt det meste av dette ansvaret.

17

Arbeidsmiljø og dokumentasjon

DEL 1

Arbeidsmiljø

Det nevnte ansvaret er fordelt gjennom en forskrift som kalles Byggherreforskriften. Dersom byggherren selv ikke har nok kompetanse til å ta på seg dette ansvaret, må han eller hun hente inn nødvendig kompetanse slik at ansvaret blir ivaretatt. Ofte kaller vi denne innleide kompetansen for byggherrens representant.

Virksomheter kan for eksempel være enkeltpersonforetak (ENK), aksjeselskap (AS), allmennaksjeselskap (ASA), ansvarlig selskap (ANS) og ansvarlig selskap med delt deltakeransvar (DA).

Du kan lese mer om organisasjonsformer på www.brreg.no.

Virksomheten Alle virksomheter i Norge er registrert i Virksomhetsregisteret (Brønnøysundregistrene). Der får virksomheten tildelt et organisasjonsnummer, som er unikt for hver eneste virksomhet her i landet.

Virksomheter kan være bedrifter, foreninger eller enkeltpersoner.

De fleste virksomheter har en daglig leder som er ansvarlig for den daglige driften og dermed også har det daglige ansvaret for helse, miljø og sikkerhet. Dette ansvaret reguleres av arbeidsmiljøloven og tilhørende forskrifter.

Verneombudet Arbeidsmiljøloven stiller krav til at alle virksomheter med mer enn ti ansatte, eller virksomheter der det utføres arbeid med stor risiko, skal ha eget verneombud. Verneombudet skal velges blant de ansatte – av de ansatte. Arbeidsgiveren eller daglig leder kan ikke være verneombud – og skal ikke delta i valg av verneombud. Det er kun dersom de ansatte ikke klarer å velge verneombud at arbeidsgiver kan utpeke en ansatt til å ta rollen.

Innen noen næringer er det opprettet regionale verneombud for de virksomhetene som ikke har eget verneombud. I slike virksomheter har de regionale verneombudene de samme rettighetene og pliktene som et verneombud.

Her et regionalt verneombud som hilser på et lokalt verneombud. Et eksempel på at regionale verneombud også kan være rådgivere i store bedrifter. Foto: Charlotte Svendsen

18

Arbeidsmiljø og dokumentasjon

DEL 1

Arbeidsmiljø

Arbeidstakeren Arbeidstakeren utfører arbeidet og får delegert arbeidsoppgaver og ansvar til seg. Alle arbeidstakere har medvirkningsplikt til å følge anvisninger og instrukser ut fra det systematiske HMSarbeidet som er gjort i virksomheten. Det vil si at dersom virksomheten har gjort en risikovurdering og funnet at alle ansatte må bruke vernesko, så er du som arbeidstaker i virksomheten pliktig til å bruke vernesko som beskrevet. Du kan også pålegges å bidra til det systematiske HMS-arbeidet og arbeidsoppgaver som følger av det.

Bedriftshelsetjenesten Innen bygg og anlegg er alle virksomheter som har ansatte, pliktige å tilknytte seg en godkjent bedriftshelsetjeneste.

Bedriftshelsetjenesten tilbyr rådgivning og veiledning i det systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet i virksomheten. Det er virksomheten som betaler for denne tjenesten. Arbeidstilsynet har en godkjenningsordning for bedriftshelsetjenester.

KP står for koordinerende prosjekterende og KU står for koordinerende utførende. Les mer om dette på side 38.

Byggherre Olsen Byggherrens Representant Olsen jr.

SHA koordinator (KP) T. Furu

SHA koordinator (KU) K.A. Melby Byggeleder H. Hansen Hovedbedrift Daglig leder: F. Andresen Prosjektleder: L. Bruheim Verneombud: G. Kvam

Prosjekterende virksomhet T.T. Arkitekt

Underleverandør Kontaktperson: H. Kläs Organisasjonskart for byggeplassen

19

Arbeidsmiljø og dokumentasjon

DEL 1

Arbeidsmiljø

Arbeidstilsynet Forvaltningen av lovverket og tilsyn med at virksomhetene følger loven, utføres av Arbeidstilsynet og Direktoratet for arbeidstilsynet. Arbeidstilsynet kan pålegge virksomhetene tiltak og endringer for å drive i tråd med regelverket. Arbeidstilsynet kan også ilegge virksomhetene overtredelsesgebyr og tvangsmulkt.

Dersom det inntreffer en ulykke med personskade, skal virksomheten melde ifra til Arbeidstilsynet. Arbeidstilsynet vil da granske ulykken og komme med en ulykkesrapport. Denne danner grunnlaget for å avgjøre om ulykken får konsekvenser for virksomheten. Konsekvensene kan være bøter eller fengselsstraff for både ansatte og arbeidsgiver. Det er kun Arbeidstilsynet som kan gi dispensasjon fra arbeidsmiljøloven med forskrifter.

Sikkerhetsopplæring Julies arbeidsgiver, WB AS, er en stor entreprenørvirksomhet som ønsker å gå foran med et godt eksempel når det gjelder HMS og opplæring. Etter et tilsyn fra Arbeidstilsynet på en av byggeplassene får arbeidsgiveren blant annet et pålegg om å dokumentere opplæringen av de ansatte bedre.

I etterkant av tilsynet bestemmer ledelsen seg for å gjennomføre bedriftsintern opplæring på mange av de maskinene og det utstyret de benytter i det daglige arbeidet. Dette er en stor investering i de ansattes sikkerhet, og gjør at flere kan bytte på å jobbe med de maskinene og det arbeidsutstyret som medfører risiko.

Noe av opplæringen kan ikke gjøres bedriftsinternt. Opplæringen må i slike tilfeller gis av sertifiserte opplæringsvirksomheter og av instruktører som har godkjenning for dette. Eksempler på opplæring som krever sertifisert opplæringsbedrift og instruktør, er kompetansebevis for truck, kran og masseforflytningsmaskiner.

Undersøk om skolen din tilbyr noen form for dokumentert og sertifisert sikkerhetsopplæring.

Repetisjonsspørsmål 1.

2.

3.

4.

5.

20

Hvorfor bør Vg1-elever vite noe om roller og ansvarsområder?

Hvilke rettigheter har verneombudet?

Hva er en virksomhet?

Hva jobber Arbeidstilsynet med?

Hva tilbyr bedriftshelsetjenesten?

Arbeidsmiljø og dokumentasjon

DEL 1

Arbeidsmiljø

Normer, standarder og tekniske forskrifter Det finnes både uskrevne og formelle regler for hvordan vi skal utføre noe, eller hvordan vi skal oppføre oss. Dette kalles normer. Vi kan også bruke begrepet «kultur», eller «arbeidskultur».

Arbeidskulturer i bygg- og anleggsbransjen kan by på både positive og negative opplevelser. Hvis en nyansatt ikke klarer å innrette seg etter kulturelle normer på en arbeidsplass, kan det oppstå samværsproblemer. Årsaken kan være merkelig oppførsel, uvanlige reaksjoner på ting, ufin språkbruk eller å uttrykke sterke meninger. Slik oppførsel gjør at man skiller seg ut, og kan noen ganger virke provoserende. Hvis vi ikke forholder oss til det som er normalt i arbeidsmiljøet, fører det ofte til problemer i samværet med de andre på arbeidsplassen. Det kan være så enkelt som skikk og bruk i arbeidsmiljøet, som f.eks. ikke å rape under lunsjen, ikke skrike og rope, men takke for hjelpen, være høflig, osv.

Alle som deltar i arbeidsmiljøet, er med å prege normene og danner grunnlag for hvordan arbeidskulturen er. Innenfor byggog anleggsfagene vil det – som overalt i arbeidslivet – være de positive opplevelsene som skaper trivsel på arbeidsplassen.

Derfor kan vi si at det er vi som deltakere i arbeidslivet som former den sosiale normen for vårt eget arbeidsmiljø: Det er naturlig å spørre seg selv: Hvordan vil jeg ha det på jobb?

Begrepet «norm» anvendes også til å beskrive veiledende retningslinjer og generelle prinsipper. Normer for fagutøvelsen handler om både historiske tradisjoner og spesifikke måter å sette sammen arbeidet på. De mest anvendte bygg- og anleggsnormene er SINTEF Byggforskserien og SINTEF Våtromsnormen som anbefaler og veileder om utprøvde tekniske løsninger.

Byggforskserien fra SINTEF Byggforsk gir dokumenterte løsninger og anbefalinger for prosjektering, utførelse og forvaltning av bygninger. De kan brukes over hele landet, og de oppfyller kravene i byggteknisk forskrift (TEK).

Standarder Standarder utarbeides for å sikre kvaliteten på planlegging, gjennomføring, dokumentasjon og vurdering av arbeidet og produktene vi produserer. Uten standardisering ville produkter, tjenester og arbeidsprosesser fungert dårlig. Hva hvis skruer og skruebits ikke lenger skulle passe sammen? Hva skulle vi gjort dersom ulike mobiltelefon-merker ikke kunne kommunisere?

Dersom det ikke var krav til minimum avvik på målene under oppsetting av vegger – hva kunne ikke da ha skjedd?

21

Arbeidsmiljø og dokumentasjon

DEL 1

Arbeidsmiljø

Det er Standard Norge som utvikler og fastsetter ulike standarder i Norge. Standarder utvikles i tett samarbeid med bransjen og det offentlige regelverket. I moderne tid har det også blitt vanlig å sammenfatte nasjonale standarder med europeiske og internasjonale standarder. Slik sikrer vi at det kan eksporteres og importeres varer som tilfredsstiller den standarden vi ønsker.

Standard Norge Standard Norge er en uavhengig medlemsorganisasjon som utvikler og informerer om standarder. Organisasjonen har ansvar for standardiseringsoppgaver på alle områder unntatt elektro-, post- og telestandardisering. Den har videre enerett på å fastsette og utgi Norsk Standard, og er det norske medlemmet i CEN (European Committee for Standardization) og ISO (International Organization for Standardization). Standardene som utvikles av Norsk Standard, iverksettes av interesseorganisasjoner og medlemmer i Norsk Standard, slik at utførelsen av produkter og tjenester blir tilnærmet lik og gir forutsigbarhet. Standarder er ofte knyttet til universell utforming.

Bak både normer og standarder ligger det forskrifter og lovverk som danner en ytre ramme rundt arbeidslivet. Bak Norsk Standard og SINTEF Byggforskserien finner vi forskrifter som tar for seg f.eks. brannvern, universell utforming og ikke minst tekniske krav til byggverk. Sistnevnte forskrift kalles Teknisk forskrift, og revideres og utvikles av Direktoratet for byggkvali­ tet (www.dibk.no). Tekniske forskrifter inneholder krav som blir ivaretatt dersom vi følger etablerte normer og standarder.

Repetisjonsspørsmål 1. Hvordan kan du forklare begrepet «norm»?

2. Har noen sett rart på deg fordi du gjorde noe utenfor «normen»?

Hva gjorde du da?

3. Finn eksempler på normer innenfor bygg- og anleggssektoren.

4. Kan du nevne standarder som du omgir deg med?

5. Hvem utarbeider standarder i Norge?

22

Arbeidsmiljø og dokumentasjon

DEL 1

Arbeidsmiljø

Helse, Miljø og Sikkerhet Typisk HMS-tavle på en velorganisert byggeplass med: Beredskapsplan, fremdriftsplan, vernerundeprotokoll, prosjektorganisasjon, HMS-plan, samordningsplan, varslingsplan ved ulykke og riggplan med henvisning til førstehjelpsutstyr. Foto: PEAB

Det vil alltid være en viss risiko knyttet til arbeider i bygg- og anleggsbransjen. For å redusere risiko for farer og ulykker må bedrifter utvikle helse-, miljø- og sikkerhetssystemer for sine arbeidstakere. De sikrer et godt og trygt arbeidsmiljø for arbeidstakerne. Lovverket viser til sikkerhets- og kvalitetsbetingelser for ulike produksjonsprosesser, produkter og tjenester. Tiltakene handler om krav til lokaler, verneinnretninger og tilrettelegging av arbeidet for å sikre det ytre miljøet og gi trygghet for dem som utfører arbeidet.

For at virksomheten skal ha kontroll med og oversikt over det HMS-arbeidet som må gjøres, må vi systematisere arbeidet med internkontrollen. Ved å lage planer og maler i form av skjemaer og gjøre disse tilgjengelige for fagarbeiderne blir det lettere å få oversikt over arbeidet for hver enkelt og forstå hvorfor slikt arbeid er viktig.

I daglig praktisk arbeid blir vi pålagt å følge instrukser og prosedyrer ved siden av å utarbeide sjekklister, rapporter og skrive dokumentasjon av utførte tiltak. Fordelene med en god internkontroll er mange. Ved systematisk å gå igjennom hvordan vi arbeider og hvordan vi kan bli bedre på ulike områder, blir vi både tryggere og mer effektive.

23

Arbeidsmiljø og dokumentasjon

DEL 1

Internkontrollforskriften

Denne typen utviklingsarbeid har dannet grunnlaget for suksessen til de fleste store selskapene i moderne tid. Et godt eksempel er Toyota, som har dannet grunnlaget for kjente metoder som Lean og Kaizen gjennom et systematisk forbedringsarbeid.

Mange virksomheter er pålagt å kontrollere sitt eget HMS-arbeid gjennom internkontrollforskriften. Det krever et kontinuerlig forbedringsarbeid internt i virksomheten og at deler av arbeidet må dokumenteres. Slik blir bedriftens HMS-arbeid hele tiden bedre samtidig som virksomhetens utvikling, både teknologisk og menneskelig, går sin gang.

Arbeidsmiljø

Lean & Kaizen Lean Production er blitt et begrep. Betegnelsen oppstod i forbindelse med Toyotas bilproduksjon og ble beskrevet i 1988 i John Krafciks masteroppgave; Triumph of the Lean Production System. Det innebærer å slanke eller trimme ned sløsing av ressurser i produksjonen for å oppnå en mest mulig effektiv produksjon. Kaizen er et japansk ord som betyr «kontinuerlig endring til det bedre». Dette har blitt et fyndord for en metode innen bedriftsutvikling der det hele tiden gjøres små endringer til det bedre, dvs. helst i samme øyeblikk som det oppdages en hindring eller feil i systemet.

Helse Begrepet «helse» er allment definert som «fravær av sykdom».

Ifølge WHO (World Health Organisation) er helse «en tilstand av fullstendig fysisk, mentalt og sosialt velvære og ikke bare fravær av sykdom og lyte». I arbeidslivet bruker vi ofte begrepet «arbeidshelse» om det å kunne utføre arbeid uten å bli syk eller skadet.

I arbeidsmiljølovens formålsparagraf § 1-1 bokstav a står det: «å sikre et arbeidsmiljø som gir grunnlag for helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon, som gir full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger, og med en velferdsmessig standard som til enhver tid er i samsvar med den teknologiske og sosiale utviklingen i samfunnet».

24

Arbeidsmiljø og dokumentasjon

DEL 1

Arbeidsmiljø

Antall arbeidsskadedødsfall

Antall dødsfall i bygg- og anleggsbransjen 4,7

12 10 8 6

3,7 8

4,0

5 2,7

9

3,6

3,5

11

2,9 8

6

7

9

3

1,6

2

4

1

4 2 0

4

0 2012

2013

2014

2015

2016

2017

2018

2019

I samarbeid med SSB og Stami, utarbeider Arbeidstilsynet jevnlig rapporter med ulike tema. I disse rapportene legges det frem forskning og statistikk, som kan være nyttig for politiske avgjørelser eller for virksomheter som ønsker å dra nytte av forskningen for sitt eget forbedringsarbeid. Rapportene kan lastes ned på Arbeidstilsynet sin nettside www. arbeidstilsynet.no

Antall arbeidsskadedødsfall Antall arbeidsskadedødsfall per 100 000 sysselsattel

Miljø Når vi snakker om miljø i sammenheng med arbeid, kan det både dreie seg om det ytre miljøet og om arbeidsmiljøet. Ytre miljø er i vår sammenheng naturen og omgivelsene rundt oss.

Det er viktig at vi ikke påvirker det ytre miljøet på en skadelig og negativ måte gjennom arbeidet vi utfører. Det er lovverk som forsøker å regulere dette, som for eksempel forurensningsloven eller naturmangfoldsloven.

Forurensningsloven Forurensningslovens formål er å verne det ytre miljøet mot forurensning, men også å redusere eksisterende forurensning. Dessuten skal den medvirke til å redusere mengden av avfall og fremme en bedre behandling av avfall. Loven skal videre sikre en forsvarlig miljøkvalitet slik at forurensninger og avfall ikke fører til helseskade, går ut over trivselen eller skader naturens evne til produksjon og selvfornyelse.

Naturmangfoldsloven Naturmangfoldslovens formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden, også som grunnlag for samisk kultur.

Oljesøl er en potensiell kilde til forurensning fra maskiner og må i størst mulig grad forebygges eller i det minste fanges opp på stedet.

Foto: Thorfinn Bekkelund/Samfoto/NTB

25

Arbeidsmiljø og dokumentasjon

DEL 1

Arbeidsmiljø

Når det er snakk om arbeidsmiljø, er det ofte rammefaktorene rundt oss der vi jobber, som er i fokus. Det dreier seg da om at vi på arbeidsplassen har nok lys og ventilasjon, og ellers at vi har personalfasiliteter som toalett og spiserom.

Sikkerhet For å unngå skader og ulykker griper vi ofte til ord som «sikkerhet». At det arbeidet vi utfører er sikkert, betyr at risikoen er liten og at vi er vernet mot skader og ulykker. I mange tilfeller kan det være farer og ugunstige situasjoner som vi ikke ser der og da, men som kan gi konsekvenser på lengre sikt, som eksponering for asbest, radioaktiv stråling, vibrasjoner eller farlige kjemiske stoffer. Dette handler også om sikkerhet.

I fellesoverenskomsten for byggfag er det egne regler for skifterom, vaskerom og spiserom som bedriften/byggherren plikter å skaffe. Størrelse og kvalitet er helt avhengig av størrelsen på byggeprosjektet. Trivsel på jobben betyr godt arbeidsmiljø.

Foto: Tom Ekeli

Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) er det nasjonale kunnskapsorganet innenfor arbeidsmiljø og arbeidshelse i Norge.

STAMI er organisert under Arbeids- og sosialdepartementet og har som visjon at norsk arbeidsliv skal være i stand til å forebygge sykdom, fremme god helse og skape verdier gjennom å utvikle bærekraftige arbeidsmiljø.

26

Arbeidsmiljø og dokumentasjon

DEL 1

Arbeidsmiljø

Samarbeid for sikkerhet i bygg og anlegg Andre organisasjoner og virksomheter ser også nytten av å jobbe for en tryggere arbeidshverdag. Ofte er det større virksomheter eller bransjeorganisasjoner innunder trepartssamarbeidet som tar initiativet. Et eksempel er stiftelsen; Samarbeid for sikkerhet i Bygg og Anlegg https://sfsba.no, som resulterer i gode løsninger og ressurser som flere kan ha nytte av. Ett eksempel er https://ergonomiportalen.no

Repetisjonsspørsmål 1. Hvorfor satses det på helse, miljø og sikkerhet i bygg- og anleggsbransjen?

2. Hva menes med internkontroll?

3. Hva sier arbeidsmiljøloven om helse?

4. Hva handler miljøbegrepet om når det det gjelder arbeidsmiljø?

5. Hva menes med begrepet «sikkerhet i arbeidsmiljøet»?

Trepartssamarbeidet i Norge Vi startet denne delen med å beskrive den norske arbeidslivsmodellen og et trepartssamarbeid. I norsk arbeidsliv har det lenge vært et tett samarbeid mellom interesseorganisasjoner.

Formålet med dette er et ordnet arbeidsliv basert på samarbeid og forhandlinger om sentrale spørsmål og problemstillinger i arbeidslivet. Ved siden av forhandlere fra staten deltar representanter fra arbeidsgiverorganisasjoner som NHO, KS, Virke og Spekter. På arbeidstakersiden deltar organisasjoner som LO, YS, Unio og Akademikerne.

Noen av disse organisasjonene er paraplyorganisasjoner og har mange arbeidstakerorganisasjoner innunder sin paraply. Et eksempel på dette er LO, som er hovedorganisasjon for blant annet Fellesforbundet, Norsk Arbeidsmandsforbund og EL & IT Forbundet.

Gjennom å forhandle og samarbeide om viktige temaer som tariffer, lønnsoppgjør, trygdeordninger, pensjon, permitteringsregler og arbeidstid skaper vi et tryggere og mer seriøst arbeidsliv. Et balansert samarbeid – der også ulike tiltak gjennomføres 27

Arbeidsmiljø og dokumentasjon

DEL 1

Arbeidsmiljø

– skaper gode konkurransevilkår for virksomhetene og gode arbeids- og ansettelsesforhold for arbeidstakerne.

Partene i arbeidslivet har i de senere også fått et annet område å stå sammen om: Å bekjempe arbeidslivskriminalitet.

Politi og arbeidstilsyn avdekker ulovlige forhold i et så stort omfang at de har egne grupper som jobber med arbeidslivskriminalitet. Som elev og etter hvert lærling og fagarbeider er det viktig at du også kjenner til dette. Denne formen for kriminalitet kjennetegnes med bedrifter med bl.a. grove brudd på arbeidsmiljøloven, skatte- og avgiftskriminalitet, overtredelse av utlendingsloven og uriktige eller falske opplysninger og dokumentasjon til offentlig myndighet om kvalifikasjon/utdanning. Partene er enige om å arbeide for et seriøst arbeidsliv og her kan du som arbeidstaker også delta ved å være årvåken og melde fra om useriøse forhold.

Seriøsitetsarbeidet

Her kan du enkelt bestille og administrere dine HMS-kort. www.hmskort.no

28

Et av tiltakene som har kommet på grunn av seriøsitetsarbeidet, er krav om HMS-kort for bygg og anlegg og HMS-kort for renholdere. For at en ansatt skal kunne få HMS-kort, må vedkommende være registrert arbeidstaker i virksomheten, og virksomheten må være registrert i MVAregisteret. I tillegg er det etablert grupper hvor partene er representert og som jobber spesielt med tips fra arbeidstakere. Disse kaller seg Fair Play og uropatruljer.

Arbeidsmiljø og dokumentasjon

Arbeidsmiljø og dokumentasjon Denne læreboka støtter elevens arbeid med kjerneelementet: forebygging av helseskader og ulykker. Forfatterne er opptatt av at eleven gjennom opplæringen oppdager at et godt arbeidsmiljø krever noe av oss alle – at hvordan vi presterer, trives og utvikler oss i arbeidslivet, er avhengig av et godt arbeidsmiljø. Bygg- og anleggsnæringen er en risikoutsatt bransje, og et godt arbeidsmiljø krever årvåkenhet og kunnskaper.

| Bygg- og anleggsteknikk

Innholdet i læreboka er organisert i tre deler: I del 1, Arbeidsmiljø, beskrives aktuelle rammevilkår for den norske arbeidslivsmodellen, organisering av bedrifter og arbeidsplasser og roller som har betydning for helse, miljø og sikkerhet. I del 2, Dokumentasjon, viser vi både lovpålagte krav til dokumentasjon, bedriftenes behov for egen dokumentasjon og hvordan dette arbeidet kan systematiseres.

Del 3, HMS-håndbok for elever, inneholder beskrivelser av de temaene som bedriftene vektlegger ved inntak av nye medarbeidere.

Alle tema i læreboka avsluttes med repetisjonsspørsmål og praktiske arbeidsoppgaver.

Arbeidsmiljø og dokumentasjon

Serien Vg1 bygg- og anleggsteknikk: · Praktisk yrkesutøvelse · Praktisk yrkesutøvelse – del 2, særløpsfagene · Arbeidsmiljø og dokumentasjon · Tegningsforståelse og 3D-modellering · Nettressurs bygg- og anleggsteknikk

Bygg- og anleggsteknikk

Jonas Andersen Jorselje Simon Rostgaard

BOKMÅL

Vg1 BM FAGBOKFORLAGET

ISBN 978-82-11-03799-2

Vg1