Skip to main content

A studere sosiolingvistikk_9788245052183

Page 1

Toril Opsahl og Stian Hårstad

Å studere-serien Aasta M.B. Bjørkøy, Mads B. Claudi og Janicke S. Kaasa: Å studere Ibsen (2026) Camilla Bakken Øvald og Joachim Thøgersen: Å studere samfunnsøkonomi (2026)

Å studere-serien består av lett tilgjengelige innføringsbøker skrevet av engasjerte og dyktige formidlere. Bøkene gir studentene det første overblikket som er så viktig for å få en god start på et studium.

Anne Lise Fimreite og Jacob Aars: Å studere offentlig forvaltning (2025) Håvard Haarstad: Å studere bærekraftig byutvikling (2025) Marte Blikstad-Balas: Å studere norskdidaktikk (2025) Jana Belschner og Ragnhild Muriaas: Å studere kjønn og politikk (2025)

Anniken Hagelund: Å studere arbeidsliv og velferdsstat (2024) Ingvild Sagberg: Å studere arbeidsmiljø (2024) Anders Todal Jenssen og Toril Aalberg: Å studere politisk atferd (2024) Ann-Kristin Helland Gujord: Å studere utvikling av andrespråk (2023) Christine Hamm: Å studere litteratur (2023) Leidulf Melve og Eivind Heldaas Seland: Å studere historie (2023) Marianne Riddervold og Jarle Trondal: Å studere EU (2023)

åstudere.fagbokforlaget.no

Denne boka gir en innføring i den delen av språk­ vitenskapen som studerer språk som sosiokulturelt fenomen. Den sosiolingvistiske fagtradisjonen blir presentert og holdt opp mot tilgrensende felt, og sentrale problemområder løftes fram for å vise bredden i sosiolingvistisk forskning. Leseren møter temaer som spenner fra språkpolitikk og språkideologier til dialektendring og interaksjon i sosiale medier. Boka tar også opp en rekke metodespørsmål med relevans for sosiolingvistiske studier.

Opsahl og Hårstad

Kjersti Maria Rongen Breivega: Å studere argumentasjon (2024)

Mange dagligdagse erfaringer berører sentrale sosiolingvistiske temaer. Det kan være når vi legger merke til at en nabo uanstrengt veksler mellom tre språk, at bekjente fra samme sted snakker ulikt, eller at vi selv tilpasser språket vårt i visse situasjoner. Slike sammenhenger mellom språk, identitet og samfunnsstrukturer viser hvor grunnleggende språk er for menneskers sosiale liv.

sosiolingvistikk

Per Esben Svelstad: Å studere adaptasjonar (2025)

Å studere

sosiolingvistikk

Toril Opsahl er professor i nordisk språkvitenskap og norsk som andrespråk ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier, Universitetet i Oslo.

Stian Hårstad er professor i nordisk språkvitenskap ved Institutt for språk og litteratur, NTNU.


Toril Opsahl og Stian Hårstad

Å studere

sosiolingvistikk


Copyright © 2027 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved 1. utgave 2027 / 1. opplag 2027 ISBN: 978-82-450-5218-3 Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Design og sats: Hanne Loe Sjøtrø Forsidefoto: A_Lesik/Shutterstock Forfatterfoto: Ellen Evju Jahr / UiO (Opsahl) og NTNU (Hårstad) Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no Materialet er vernet etter åndsverkloven. Kopiering og tilgjengeliggjøring er ikke tillatt uten samtykke fra rettighetshaverne, avtale med Kopinor (www.kopinor.no) eller annen forvaltningsorganisasjon, eller hjemmel i lov. Forbudet gjelder også bruk av materialet i kunstig intelligens, inkludert trening av slike systemer. Tekst- og datautvinning er ikke tillatt, i samsvar med reservasjonsretten i digitalmarkedsdirektivet artikkel 4. Vigmostad & Bjørke AS er Miljøfyrtårn-sertifisert, og bøkene er produsert i miljøsertifiserte trykkerier.


Forord

For drøyt femten år siden fullførte vi hver vår sosiolingvistiske doktoravhandling om utviklingsprosesser i urbane språkmiljøer. Sentrale funn fra prosjektene flettet vi sammen til en bok som fikk tittelen Språk i byen (Fagbokforlaget, 2013). Flere deler av boka er blitt mye lest og brukt som pensumlitteratur i lærerutdanningene og i norsk- og nordiskfag i høyere utdanning. Siden den gang har fagfeltet beveget seg videre, og vi har samlet nyttige erfaringer gjennom mange år med undervisning, veiledning, fagformidling og arbeid i ulike forskerfellesskap. Vi har også vært med på å utvikle ny sosiolingvistisk faglitteratur, men en samlet innføringsbok for språk- og lærerstudenter har vi ikke skrevet. Før nå. Vi mener det er på høy tid med en ny lærebok i grunnleggende sosiolingvistikk på norsk. Siden vårt forrige felles bokprosjekt har samfunnet gjennomgått store endringer. Internasjonalisering og digitalisering påvirker utdanningene og forskningen, og norsk fagspråk står under press. Kunstig intelligens har for alvor gjort sitt inntog, og synet på kunnskap og læring blir utfordret fra flere hold. Alt dette gjør spørsmål om språk, identitet og samfunn minst like aktuelle som før. Samtidig tyder internasjonale elevundersøkelser på sviktende leseferdigheter blant barn og unge. Mange studenter må dessuten kombinere studier med arbeid, og det kan være krevende å finne tid til lesing og fordypning. Er langlesing og lærebøker allerede en saga blott? Nei, vi mener tvert imot at lærebøker er svært viktige i en tid med mye fragmentert informasjon. De gir oversikt, sammenheng og


6

rom for fordypning. Å studere sosiolingvistikk har heller ikke blitt mindre interessant med årene, så vi håper at denne boka kan gi studenter innsikt i og lyst til å utforske sosiolingvistiske problemstillinger videre. Selv om utviklinga skissert ovenfor gir grunn til bekymring, har vi skrevet boka med både humør og begeistring, og vi har hatt stor glede av hverandre i skriveprosessen. Den første takken gir vi derfor ubeskjedent nok til hverandre. Fagbokforlaget skal også ha stor takk for forfatterstipend, og redaktør May Helene Solberg har holdt i tøylene med profesjonell og stødig hånd. Takk! LNU-redaksjonen har også kommet med gode innspill som vi takker for. Randi Solheim har fungert som kritisk venn og fagfelle og kommentert hele manuset, stort og smått. Tusen takk! Vi takker også Brit Mæhlum, som har lest store deler av et tidlig manusutkast og kommet med mange kloke margnotater. En hjertelig takk går til studenter ved NTNU og Universitetet i Oslo som her forblir navnløse, men som har vært til uvurderlig hjelp som «prøvekaniner» underveis i skriveprosessen. Takk også til kollegaer i inn- og utland som jevnlig deltar i faglige diskusjoner og holder det sosiolingvistiske forskningsfeltet levende. Ingen nevnt, ingen glemt! Takk til Martin’s Klooster Hotel i Leuven for fine rammer rundt skriveopphold. At forfatterrekkefølgen ikke er alfabetisk i denne utgivelsen, betyr ikke at Opsahl har båret noen tyngre bør enn Hårstad. Rekkefølgen er valgt for å skille boka tydelig fra vår forrige bok. Selv om vi har hatt hovedansvaret for ulike deler, står vi samlet bak helheten, og eventuelle feil og mangler står vi begge ansvarlige for. Vi håper boka kan tenne en gnist hos framtidige sosiolingvister, og at også de som underviser i faget, vil finne den nyttig. Oslo og Trondheim i november 2026 Toril Opsahl og Stian Hårstad


Innhold

Forord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

1 2

Eit første møte med det sosiolingvistiske fagfeltet . . .

13

Om å møte eit fagfelt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kva slags kunnskapsstoff er sosiolingvistikk? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Vegen gjennom boka . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

15

Hva er sosiolingvistikk? Fagtradisjon og forskningsområder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sosiolingvistikk og ikke-sosiolingvistikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . En kikk i det faghistoriske bakspeilet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Den labovske tradisjonen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Forgreininger til Skandinavia . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ny språkvitenskap i en ny tid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva forsker sosiolingvister på?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . En ny paraplyterm? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

3

4

5

17 21

29 31 33 37 39 41 43 47

Språk og dialekt – sosiolingvistiske grenseganger . . . .

51

Språk og sosiale hierarkier – akrolekt og basilekt . . . . . . . . . . . . . . . . . Varietet, kode, variabel og variant. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Språkstyring gjennom standardiseringsprosesser . . . . . . . . . . . . . . . En verden av -lekter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Dialektkontinuum – et språkteppe med myke overganger. . . . . . Avstandsspråk og utbyggingsspråk. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Samisk språk eller samiske språk? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

52

60

Språk og stad . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

71

Det territorielle ved språk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Det sosiale i dialektologien . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

74

55 57 61 63 65

72


8

5

6

Byen som stad . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Stadstilhøyrsle i tilbakegang? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Språkleg stadskaping . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Namn i landskapet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Lingvistiske landskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

86

Språk, identitet og stil . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

91

8

78 81 83

Språk, mening, tegn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Saftige lyder – språklige variabler som meningsbærende tegn Indeksikalitet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Identitet – å være ‘det samme’ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Holdninger og prestisje. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

108

Språkideologier – et bakteppe for språklig meningsskaping . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

113

Hva er språkideologier? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Språkideologier i sving . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Dialekt og standard – autentisitet og anonymitet . . . . . . . . . . . . . . . . Blanding? Nei takk! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Å studere språkideologier. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Språkideologier i skolen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

7

76

91 94 96 98

113 116 123 126 127 129

Språklig og sosial interaksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

135

Kontekst og kontekstualisering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kodeveksling og transspråking . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kommunikativ kompetanse og kommunikasjonsetnografi . . . . Samtaleanalyse og analyse av samtaler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sjanger og fortelling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Et lite metodisk «varsku her!» – og en oppfordring helt til slutt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

137

Språklig variasjon og endring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Språkendringsmysteriet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva skal forklares – og hva kan forklare? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Variasjon og endring – synkroni og diakroni. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Synkron diakroni – generasjonsforskjeller som snarvei i språkendringsstudier. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Språkendringas to sider: oppkomst og spredning . . . . . . . . . . . . . . . .

141 144 147 152 157 163 165 166 167 168 170


9

9 175 177 178 182 185

Språkpolitikk, språkplanlegging og normering . . . . . . .

193

Språkpolitikk og normer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . LPP og språkplanlegging . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Språkpolitikk og språkmangfald . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kven vaktar språket? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . English, please? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Normering og normeringspraksis . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ikkje berre rettskriving . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

193

10 Gammel og ny skriftvariasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

195 202 207 210 212 215 221

Skriftlighet på frammarsj . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Skrift som modalitet – standardisert og maktrelatert. . . . . . . . . . . . Det symbolske ved skrift og rettskriving . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tradisjonen med ikke-normert skriving . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Digital sosial skriving . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

228

11 Metodar i sosiolingvistikken . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

241

Dei store spørsmåla . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kvantitative og kvalitative datasett . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Informant, intervjuobjekt, respondent eller deltakar. Kva skal vi kalle språkbrukarane som vi involverer i forskinga? . . . . . . Eksempel: Ein sosiolingvistisk studie med to metodeinngangar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Metodar i mange retningar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kven sin språkbruk skal samlast inn? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Forskingsetikk som ryggmergsrefleks: Om å ta vare på språkbrukarane . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Språklege korpus som datakjelde . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Elisitering – strategisk innsamling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Innsanking av det «eigentlege» språket . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

222 225 231 233

241 243 246 247 248 249 252 254 256 257

Forord

Sosial kontakt som grunnlag for spredning av språklige nyheter. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Den språklige akkommodasjonsteorien . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Nettverk og samfunn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Den mest drastiske språkendringa: språkdød . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva har endret seg i det norske språklandskapet?. . . . . . . . . . . . . . . .


10

Forskingsintervjuet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Etnografisk inspirert datainnsamling. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Lingvistiske landskap – data om dei språklege omgjevnadene våre . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Diskursanalytiske inngangar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Å studere språkhaldningar. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Etter datainnsamlinga – analysemetodar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Frå lydmateriale til skriftmateriale – transkribering som metodeutfordring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

259 260 261 262 264 267 268

Ordforklaringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

274

Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

286

Stikkord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

299


Toril Opsahl og Stian Hårstad

Å studere-serien Aasta M.B. Bjørkøy, Mads B. Claudi og Janicke S. Kaasa: Å studere Ibsen (2026) Camilla Bakken Øvald og Joachim Thøgersen: Å studere samfunnsøkonomi (2026)

Å studere-serien består av lett tilgjengelige innføringsbøker skrevet av engasjerte og dyktige formidlere. Bøkene gir studentene det første overblikket som er så viktig for å få en god start på et studium.

Anne Lise Fimreite og Jacob Aars: Å studere offentlig forvaltning (2025) Håvard Haarstad: Å studere bærekraftig byutvikling (2025) Marte Blikstad-Balas: Å studere norskdidaktikk (2025) Jana Belschner og Ragnhild Muriaas: Å studere kjønn og politikk (2025)

Anniken Hagelund: Å studere arbeidsliv og velferdsstat (2024) Ingvild Sagberg: Å studere arbeidsmiljø (2024) Anders Todal Jenssen og Toril Aalberg: Å studere politisk atferd (2024) Ann-Kristin Helland Gujord: Å studere utvikling av andrespråk (2023) Christine Hamm: Å studere litteratur (2023) Leidulf Melve og Eivind Heldaas Seland: Å studere historie (2023) Marianne Riddervold og Jarle Trondal: Å studere EU (2023)

åstudere.fagbokforlaget.no

Denne boka gir en innføring i den delen av språk­ vitenskapen som studerer språk som sosiokulturelt fenomen. Den sosiolingvistiske fagtradisjonen blir presentert og holdt opp mot tilgrensende felt, og sentrale problemområder løftes fram for å vise bredden i sosiolingvistisk forskning. Leseren møter temaer som spenner fra språkpolitikk og språkideologier til dialektendring og interaksjon i sosiale medier. Boka tar også opp en rekke metodespørsmål med relevans for sosiolingvistiske studier.

Opsahl og Hårstad

Kjersti Maria Rongen Breivega: Å studere argumentasjon (2024)

Mange dagligdagse erfaringer berører sentrale sosiolingvistiske temaer. Det kan være når vi legger merke til at en nabo uanstrengt veksler mellom tre språk, at bekjente fra samme sted snakker ulikt, eller at vi selv tilpasser språket vårt i visse situasjoner. Slike sammenhenger mellom språk, identitet og samfunnsstrukturer viser hvor grunnleggende språk er for menneskers sosiale liv.

sosiolingvistikk

Per Esben Svelstad: Å studere adaptasjonar (2025)

Å studere

sosiolingvistikk

Toril Opsahl er professor i nordisk språkvitenskap og norsk som andrespråk ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier, Universitetet i Oslo.

Stian Hårstad er professor i nordisk språkvitenskap ved Institutt for språk og litteratur, NTNU.


Turn static files into dynamic content formats.

Create a flipbook
A studere sosiolingvistikk_9788245052183 by Fagbokforlaget - Issuu