Å sette sosial og emosjonell kompetanse på timeplanen (9788245034523)

Pernille Grepp Knutsen, rektor på Haslum skole

Hva er det aller viktigste elevene skal lære på skolen? Og hva må elevene kunne for å lære?

Patrick Glavin er utdannet adjunkt.

Han har jobbet som lærer i grunnskolen og som veileder for Brusetkollen skole og ressurssenter. Fram til sommeren 2020 var han ansatt i Robuste mennesker AS. Høsten 2020 begynner han som rektor i Flakstad kommune.

Elevene skal lære mye i løpet av årene på skolen, men for å lære må de først ha det bra.

De må bli møtt av lærere som gir dem kjærlighet, de må få utfordringer som gir dem en opplevelse av mestring, og de må kjenne seg trygge. Når de har erfart dette, kan de fleste barn lære det aller meste. Uten kjærlighet, mestringsopplevelser og trygghet er det mye vanskeligere for barna å lære.

Dette er det enkle, men viktige budskapet i boka. Derfor handler Å sette sosial og emosjonell kompetanse på timeplanen først og fremst om hvordan du som lærerstudent eller lærer kan vise elevene du møter, kjærlighet, mestring og trygghet. Boka er full av praktiske tips og gode råd, og den har med mange eksempler.

Boka er skrevet for lærerstudenter og lærere og andre som jobber med barn.

Lindbäck og Glavin har tidligere skrevet Å undervise i sosial kompetanse (2014).

www.fagbokforlaget.no

Å SETTE SOSIAL OG EMOSJONELL KOMPETANSE PÅ TIMEPLANEN

Sven Lindbäck er cand.paed. fra Universitetet i Oslo. Han har jobbet som lærer og spesialpedagog i barneskolen og har vært pedagogisk-psykologisk rådgiver i Oslo kommune siden 1998.

Sven Lindbäck har skrevet flere bøker om pedagogiske temaer, blant annet lese- og skriveopplæring, grunnleggende matematikkopplæring, læring av sosial og emosjonell kompetanse og spesialpedagogiske tiltak i skolen.

Sven Lindbäck og Patrick Glavin

«Ingen barn går til skolen om morgenen og har bestemt seg for å være slemme den dagen.»

Sven Lindbäck og Patrick Glavin

Å SETTE SOSIAL OG EMOSJONELL KOMPETANSE PÅ TIMEPLANEN

_Aa sette sosial og emosjonell kompetanse paa timeplanen.indb 2

2020-07-13 09:31:41

Sven Lindbäck og Patrick Glavin

Å SETTE SOSIAL OG EMOSJONELL KOMPETANSE PÅ TIMEPLANEN

_Aa sette sosial og emosjonell kompetanse paa timeplanen.indb 3

2020-07-13 09:31:41

Copyright © 2020 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved 1. utgave / 1. opplag 2020 ISBN: 978-82-450-3452-3 Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Omslagsdesign: Bård Gundersen

Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no

Materialet er vernet etter åndsverkloven.

Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

_Aa sette sosial og emosjonell kompetanse paa timeplanen.indb 4

2020-07-13 09:31:41

5

FORORD

Høy sosial og emosjonell kompetanse er kanskje den beste og viktigste kapitalen vi kan ha som mennesker. De som er gode til å samarbeide med andre, de som er gode til å lese andres følelser og som i tillegg er dyktige til å gi fellesskapet et sosialt løft, har mye større muligheter til å lykkes i livet enn dem som mangler slik kompetanse.

Sosial og emosjonell kompetanse er dessverre ikke noe vi er født med.

Det er et kompetanseområde som er satt sammen av ulike ferdigheter som må læres, vedlikeholdes og videreutvikles gjennom hele livet. Når det gjelder barn og unges sosiale læring og utvikling, er det foreldrene og lærerne som er de viktigste personene. Ved siden av familien er skolen den viktigste sosialiseringsarenaen for alle barn og unge i Norge.

I skolen, som er styrt av spesifikke faglige mål for opplæringen (kompetansemålene), en streng vurderingspraksis og en fastsatt fag- og timefordeling, er det likevel ikke satt av tid til sosial og emosjonell læring i noen av fagene. Dette er selvsagt en stor utfordring, både for skolen, hver enkelt lærer og for dem som utdanner lærere ved høyskoler og universiteter. Læring av sosiale og emosjonelle ferdigheter må inkluderes i den faglige læringen, uten at læreplaner og styringsdokumenter sier noe om hvordan lærerne skal gå frem for å klare dette.

Vi har derfor laget en enkel, men allmenn, modell av sosial og emosjonell læring som vi mener kan være en nøkkel i arbeidet med sosial og emosjonell læring i skolen. Vi har kalt modellen det sosiale læringstriangelet.

Sentralt i denne modellen er lærernes evne til å gi kjærlighet til de elevene de har ansvar for. Derfor har vi bilde av et hjerte på omslaget av boken.

Med boken vår henvender vi oss til lærere på alle nivåer i skolen. Sosial og emosjonell kompetanse er minst like viktig i videregående skole som i småskolen, og helt utlært på det sosiale og emosjonelle området blir

_Aa sette sosial og emosjonell kompetanse paa timeplanen.indb 5

2020-07-13 09:31:41

6 Å SETTE SOSIAL OG EMOSJONELL KOMPETANSE PÅ TIMEPLANEN

vi jo aldri. I tillegg henvender vi oss til lærerstudenter som på sikt skal bidra til at alle elever går ut av skolen med nødvendig sosial og emosjonell kompetanse. Samtidig mener vi at boken kan være til hjelp for fagpersoner i skolens støttetjenester som pedagogisk-psykologisk tjeneste, barne- og ungdomspsykiatrien og barnevernet.

Vi vil takke Fagbokforlaget for muligheten til å skrive om et tema som vi brenner for – og en spesiell takk går til redaktør Hallvard Aamlid som har vært en tålmodig, fenomenalt dyktig og engasjert pådriver for dette prosjektet. Uten Hallvards innsats hadde dette prosjektet aldri kommet lenger enn til idestadiet.

Oslo, august 2020 Patrick Glavin og Sven Lindbäck

_Aa sette sosial og emosjonell kompetanse paa timeplanen.indb 6

2020-07-13 09:31:41

7

INNHOLD

KAPITTEL 1 SOSIAL OG EMOSJONELL KOMPETANSE – EN INNLEDNING ................................... 11 Kort om strukturen i boken ..................................................................................... 17

KAPITTEL 2 DET SOSIALE LÆRINGSTRIANGELET ..................................................................... 19 Det sosiale læringstriangelet i praksis.................................................................... 23

KAPITTEL 3 DET SOSIALE LÆRINGSTRIANGELET SOM DIDAKTISK VIRKEMIDDEL I KLASSEROMSLEDELSE ....................................................................................... 25 Verdens enkleste læringsteori ................................................................................ 26 Langtidsminnet....................................................................................................... 29 Hvordan elevene lærer sosial og emosjonell kompetanse .................................... 30 Ulike strategier for klasseromsledelse .................................................................... 34 Slik kan læreren bygge opp en proaktiv klasseromsledelse .................................. 38

KAPITTEL 4 KJÆRLIGHET – LÆRERENS RELASJONSKOMPETANSE .......................................... 41 Kjærlighet – elevenes tilknytning til læreren og medelevene og behovet for et aktivt relasjonsarbeid ......................................................................................... 42 Nødvendigheten av å jobbe med kjærlighet i klasserommet ................................ 43 Strategier for å utvikle gode relasjoner til egne elever........................................... 44 Se deg selv utenfra og elevene innenfra................................................................. 47 Toleransevinduet som forklaringsmodell for det sosiale læringstriangelet .......... 49 Et felles følelsesspråk som ledd i god klasseledelse............................................... 51 Hvordan få alle elevene til å spille på lag – den store hemmeligheten bak god klasseledelse.................................................................................................... 54 Systematisk ekstratid for de elevene som er vanskelige å nå ................................ 58

_Aa sette sosial og emosjonell kompetanse paa timeplanen.indb 7

2020-07-13 09:31:41

8 Å SETTE SOSIAL OG EMOSJONELL KOMPETANSE PÅ TIMEPLANEN

Dialoger som relasjonsskapende tiltak – kjærlighet i praksis ................................ 60 Dialogisk coaching-modellen................................................................................. 62 Dialogisk coaching av sosiale ferdigheter i klasserommet – en praktisk gjennomføring ........................................................................................................ 64 Dialoger som utvikling av pedagogisk relasjonskompetanse ............................... 66

KAPITTEL 5 ETABLERING AV TRYGGHET FOR ALLE ELEVENE – TRYGGHET SOM UTVIKLING AV STABIL SELVFORSTÅELSE ................................................................................ 71 Elevenes ytre trygghet og elevenes behov for struktur og forutsigbarhet............ 73 Om behovet for struktur og forutsigbarhet som trygghetsskapende tiltak .......... 75 Etablering av rutiner og klasseromsregler ............................................................. 76 Organiseringsform og arbeidsmåter ..................................................................... 78 Direkte undervisning av faglige og sosiale ferdigheter ......................................... 82 Gruppearbeid (samarbeidende læring)................................................................. 83 Inndeling av undervisningen i faser ....................................................................... 85 Oppstartsrutiner og god struktur i timene............................................................. 86 Elevenes plassering i klasserommet....................................................................... 90

KAPITTEL 6 PLANLEGGE FOR MESTRING – HVORDAN LÆRER ELEVENE SOSIALE OG FAGLIGE FERDIGHETER ...................................................................................................... 93 Mestring – om å lære og utvikle sosial og emosjonell kompetanse ...................... 94 Et universelt design for læring ............................................................................... 98 All faglig og sosial læring bygger på at elevene får utfordringer som de mestrer ............................................................................................................... 99 Læring er avhengig av at elevene er motivert for innsats .................................... 101 Mestringsforventninger, en sentral komponent i elevenes motivasjon .............. 103 Motivasjon som utvikling av vekstorienterte elever ............................................ 103 Læring og mestring krever at elevene opplever innholdet som meningsfullt .... 107 Automatisering av grunnleggende faglige, sosiale og emosjonelle ferdigheter – et viktig redskap i faglig og sosial mestring ................................... 108 Arbeidet med å finne et faglig og sosialt innhold som fører til læring og mestring........................................................................................................... 110 Underveisvurderinger og tilbakemeldinger er et godt virkemiddel for å utvikle faglige og sosiale mestringsforventninger ............................................ 112 Kjennetegn på elever som har gode forutsetninger for å lære faglige og sosiale ferdigheter ........................................................................................... 112 Ti prinsipper for mestring av faglige og sosiale utfordringer............................... 114

_Aa sette sosial og emosjonell kompetanse paa timeplanen.indb 8

2020-07-13 09:31:41

9 INNHOLD

KAPITTEL 7 DEN SOSIALE LÆREPLANEN ............................................................................... 117 Integrering av sosial og emosjonell kompetanse i fagplanene............................ 117 Lærernes praksis – planlegging og gjennomføring av opplæringen i sosial og emosjonell kompetanse i klasserommet ......................................................... 120 Stegene i innlæringen av sosiale og emosjonelle ferdigheter ............................. 121

KAPITTEL 8 TILTAK KNYTTET TIL GRUNNLEGGENDE SOSIAL OG EMOSJONELL KOMPETANSE..................................................................................................... 125 Læring av emosjonell kompetanse i klasserommet ............................................. 125 Den magiske trekanten ........................................................................................ 127 Oppfølging av følelser i klasserommet ................................................................. 130 Følelser som løper løpsk – om å lære elevene å regulere følelser ........................ 130 Individuell sinnemestring med STOPP................................................................. 132 Undervisning i selvfølelse ..................................................................................... 134 Læring av strategier for sosial problemløsing ...................................................... 135 DIVE – en metode for å løse sosiale utfordringer ................................................. 138 Opplæring i samarbeid ........................................................................................ 140 Hvordan lære elevene å samarbeide .................................................................... 141 Hvordan elevene kan øve på samtaleferdigheter ................................................ 142 16 råd til læreren om hvordan man håndterer elever med sosiale og emosjonelle utfordringer...................................................................................... 146

LITTERATURLISTE .............................................................................................. 155

_Aa sette sosial og emosjonell kompetanse paa timeplanen.indb 9

2020-07-13 09:31:41

_Aa sette sosial og emosjonell kompetanse paa timeplanen.indb 10

2020-07-13 09:31:41

11

KAPITTEL 1

SOSIAL OG EMOSJONELL KOMPETANSE – EN INNLEDNING

Det er bred enighet om at sosial kompetanse handler om de ferdighetene som elevene tar i bruk når de skal omgås andre barn og voksne på skolen, hjemme og i fritiden (Ogden, 2009). Sosial kompetanse dreier seg derfor om elevenes evne både til å innfri krav fra miljøet rundt seg og til å fremme egne behov og ønsker på en effektiv og sosialt akseptabel måte. I tillegg innebærer sosial kompetanse å skape varige relasjoner til andre barn og voksne og å utvikle et sett av ferdigheter som gjør det trygt å delta i ulike gruppeaktiviteter.

Ulike utfordringer i løpet av skoledagen stiller forskjellige krav til den enkelte elevs kompetanse – dette gjelder også elevens sosiale og emosjonelle kompetanse. Dette fører til at en elev godt kan ha gode sosiale ferdigheter i én sammenheng, men mangle nødvendige sosiale strategier i andre sammenhenger (Glavin og Lindbäck, 2014). Selv om det kanskje alltid vil være slik at elevene vil ha sterke og svake sider når det gjelder å takle ulike sosiale situasjoner, bør undervisning i sosial kompetanse være rettet mot en generell kompetanse som er relativt uavhengig av spesifikke sosiale ferdigheter. Derfor er det antakelig mer hensiktsmessig å definere sosial kompetanse som en generell sosial beredskap, eller et sosialt potensial som gjør det lettere for elevene å tilegne seg spesifikke sosiale strategier som er tilpasset de ulike sosiale utfordringene som måtte dukke opp i løpet av en skoledag. Når vi omtaler læring av sosiale og emosjonelle ferdigheter, omtaler vi dem litt slik som Ludvigsenutvalget omtaler dybdelæring i NOU (2014). Dybdelæring kan, med bakgrunn i NOU 2014, forstås som et resultat av at skolen jobber parallelt med flere områder av elevene

_Aa sette sosial og emosjonell kompetanse paa timeplanen.indb 11

2020-07-13 09:31:41

12 Å SETTE SOSIAL OG EMOSJONELL KOMPETANSE PÅ TIMEPLANEN

kompetanse i fagene. Utvalget som står bak rapporten prøver på mange å forene det sosialkonstruktivistiske læringsteoretiske perspektivet med det kognitive perspektivet. Dybdelæring i utvalgets rapport dreier seg om å redusere lærestoffet, vektlegge kjerneelementene i fagene, satse på tverrfaglig læring, ha oppmerksomhet om fagovergripende kompetanser og gi elevene utfordringer med god progresjon.

Vi vil forsøke å beskrive læring av sosial- og emosjonell kompetanse på samme måte som utvalget beskriver læring i skolefagene. Det sosiale triangelet, som vi skal gjøre rede for i denne boken, er tenkt som et redskap for å utvikle en skole som gi elevene sosial og emosjonell dybdelæring.

Selv om det er mange definisjoner av dybdelæring, knyttes begrepet ofte til flere ulike, men kjente læringsfenomener (Ohlson, 2011):       

overføring av kunnskaper og ferdigheter fra ett fagområde eller emne til et annet (overføring av læring) endringer av begrepsforståelsen innenfor ulike emner og områder endringer og utvidelse av egne forståelser og antakelser av hvordan verden henger sammen evnen til å effektivisere måten ny informasjon blir bearbeidet på evnen til å sortere og kategorisere nye hendelser og utfordringer i allerede eksisterende kunnskaps- og ferdighetsstrukturer evnen til å løse oppgaver i tråd med en bestemt standard evnen til kreativ problemløsing

Vi vil si at vår måte å tenke læring av sosial og emosjonell kompetanse på – i form av en systematisk og progressiv sosial og emosjonell læring – vil fremme en tverrfaglig og overførbar (og kreativ) sosial problemløsing.

Denne måten å øve opp sosiale og emosjonelle ferdigheter på vil være et gjennomgangstema i denne boken, og spesielt i de siste to siste kapitlene.

Dersom elevene skal oppnå sosial kompetanse og dyp sosial og emosjonell læring, må dette læres i likhet med andre kunnskaps- og ferdighetsmål i skolen. Vi har kalt dette den sosiale læreplanen. I vårt forslag til en sosial læreplan legger vi derfor vekt på at elevene skal lære noen grunnferdigheter som vi mener at de er nødt til å mestre dersom de skal være i stand til å håndtere ulike sosiale situasjoner i løpet av skoledagen. Tanken er at disse ferdighetene har overføringsverdi til en rekke andre områder der det kreves sosiale kompetanse. Ferdigheter som å lytte til (og få med seg

_Aa sette sosial og emosjonell kompetanse paa timeplanen.indb 12

2020-07-13 09:31:41

13 KAPITTEL 1: SOSIAL OG EMOSJONELL KOMPETANSE – EN INNLEDNING

innholdet i) en beskjed, vente på tur og gi et kompliment inngår for eksempel i mange typer samarbeidssituasjoner på skolen. Når en elev har lært seg disse grunnferdighetene, er det lettere for læreren å forklare og modellere hvordan samarbeidet faktisk bør skje. Det vil også være lettere å gi informative tilbakemeldinger om hvordan elevene får til det sosiale samspillet i en aktivitet.

Barnas sosiale kompetanse omfatter både sosiale kunnskaper, sosiale ferdigheter og sosiale holdninger, men også barnas vurdering av sin egne kompetanse. I skolen er det dessverre vanlig å begrense den sosiale kompetansen til å omfatte de ferdighetene som ifølge læreplanene inngår i sosialt kompetent atferd. Når en skole skal utforme en plan for sosial læring, er det derfor vanlig å liste opp en rekke ferdigheter som elevene skal mestre i løpet av ulike alderstrinn. Som oftest er dette ferdigheter skolen mener elevene må mestre for å kunne delta i skolens gruppeaktiviteter og tilpasse seg normene og reglene på skolen. Vi finner dem også ofte som ulike påbud og forbud i skolens ordensreglement. Dette gir en lang rekke opplæringsmål som ikke er knyttet til konkrete læringsaktiviteter.

Vi ser for eksempel at Utdanningsdirektoratets forslag til ordensreglement viser til sammensatte sosiale ferdigheter som forutsetter at elevene allerede behersker en rekke grunnferdigheter. De skal blant annet      

være hyggelige og høflige mot hverandre være rolige i timene ikke banne eller bruke annet grovt språk ikke mobbe eller på andre måter krenke andre fysisk, verbalt eller digitalt ikke være voldelige eller komme med trusler vise respekt for skolens og andres eiendeler

Dersom skolen ikke pakker ut disse påbudene til konkrete læringsmål, vil det være svært vanskelig for mange barn å opptre i overensstemmelse med reglementet. Å være hyggelig og høflig er egenskaper som utvikles gjennom læring; det er ikke egenskaper som alle elever nødvendigvis plukker opp på egen hånd. Egenskapen å være høflig krever at elevene har utviklet en evne til mentalisering, det vil si at de kan lese andres følelser, at de kan kjenne igjen andres følelser, og at de mestrer grunnleggende problemløsingsstrategier. Som regel vil denne egenskapen også kreve et

_Aa sette sosial og emosjonell kompetanse paa timeplanen.indb 13

2020-07-13 09:31:41

14 Å SETTE SOSIAL OG EMOSJONELL KOMPETANSE PÅ TIMEPLANEN

bestemt innhold i en bestemt situasjon, for eksempel at elevene har tilegnet seg evnen til å vente på tur og lignende. Høflighet er også kulturelt betinget. Å se noen i øynene kan i én kultur være å vise respekt, mens det i en annen kultur kan bli tolket som det motsatte eller som om man utfordrer den man snakker med.

Det er også viktig at elevene er trygge. De må oppleve at voksne og medelever vil dem vel, og at de ikke blir krenket eller avvist. Dette er faktorer som vanligvis ikke er nedfelt i skolens ordensreglement. En sosial læreplan som bare viser til den brede formen for sosial kompetanse, altså den som ofte blir formulert og utbrodert i skolenes ordensreglement, tar etter vår oppfatning utgangspunkt i et utilstrekkelig eller amputert kompetansebegrep. Med et slikt kompetansebegrep som utgangspunkt er man ikke opptatt av beskrive hvordan elevene kan lære seg den nødvendige sosiale og emosjonelle kompetansen, og dermed blir det vanskelig for elevene å tilegne seg de ferdighetene som ordensreglementet krever at de skal mestre.

Når vi snakker om emosjonell kompetanse, mener vi elevenes evne til å gjenkjenne, sette navn på og regulere egne følelser (Glavin og Lindbäck, 2014). Alle elevene som begynner i første klasse, har ulike erfaringer, ulikt temperament og ulik personlighet. En av faktorene som er avgjørende for det enkelte barns temperament, personlighet og emosjonelle utvikling, og som også har mye å si for hvordan barnet takler skolesituasjonen, er tilknytningsmønsteret det har med seg hjemmefra. Elevene er med andre ord ulikt rustet når det gjelder emosjonell kompetanse.

Elevene i skolen vil derfor reagere svært ulikt på de samme sosiale utfordringene, og læreren må klare å behandle elevene ulikt og på en måte som ivaretar de ulike personlighetenes behov. En elev med utrygg tilknytning vil kanskje trekke seg unna dersom det oppstår vanskelige sosiale situasjoner, mens en elev med trygg tilknytning vil spørre en voksen om hjelp i samme situasjon. I dagens skole omgås lærerne også barn med svært forskjellig kulturell og sosial bakgrunn. Som lærer må du anta at elevenes forkunnskaper om egne og andres følelser er svært forskjellige, og at ikke alle elevene har gode nok språklige ferdigheter til å sette ord på egen utrygghet, uro, frustrasjoner eller glede. Lærere må derfor bruke god tid på å bli kjent med alle elevenes reaksjonsmønster og på å lære elevene et felles følelsesspråk, slik at de kan håndtere alle elevene på en god og respektfull måte.

_Aa sette sosial og emosjonell kompetanse paa timeplanen.indb 14

2020-07-13 09:31:41

15 KAPITTEL 1: SOSIAL OG EMOSJONELL KOMPETANSE – EN INNLEDNING

Den første utfordringen for deg som lærer vil derfor være å lære elevene et felles følelsesspråk. Det er vanskelig å fange opp elevenes emosjonelle behov og gi dem nok synlig og usynlig emosjonell omsorg dersom de ikke klarer å sette ord på hva de føler. Med et felles følelsesspråk mener vi å sette ord på grunnleggende følelser  å oppdage hvordan følelser kommer til uttrykk hos en selv og andre  å oppleve hvordan tanker, følelser og handlinger påvirker hverandre gjensidig 

Sosial og emosjonell kompetanse er antakelig den viktigste kompetansen et menneske kan ha for å mestre livet som barn og voksen. Det dreier seg om evnen til å knytte kontakt med andre mennesker og fungere i samspill med en eller flere personer samtidig som man ivaretar sitt eget behov for selvstendighet og autonomi.

Hvis du ser rundt deg, vil du se at menneskene du omgir deg med, har ulik bagasje med sosial kompetanse. Noen er svært utadvendte og knytter kontakt med nesten hvem som helst, mens andre er sjenerte og innadvendte og vegrer seg imot å ta initiativ for eksempel i store grupper.

Slik vil det også være for elevene i skolen. Alle elevene er imidlertid like på den måten at de er prisgitt den kunnskapen og de ferdighetene de har tilegnet seg, og som de må bruke for å håndtere de utfordringene de blir stilt ovenfor når de er sammen med andre barn og voksne.

Sosial og emosjonell kompetanse er, naturlig nok, det aller viktigste når du skal nå ulike sosiale mål, for eksempel skaffe deg en venn, eller når du ønsker å delta i et spesielt sosialt felleskap. Spesielt når du står overfor nye situasjoner og situasjoner som endrer seg raskt, eller dersom du opplever at forventningene folk har til deg, endrer seg, kan den sosiale og emosjonelle kompetansen din være helt avgjørende for hvordan du takler hverdagen og føler deg som menneske. Hvis du for eksempel skal bytte jobb og få nye kollegaer, vil evnen din til å omgås nye og ukjente mennesker bestemme hvor godt du tilpasser deg en ny rolle og nye arbeidsoppgaver. Den sosiale og emosjonelle kompetansen din er på en måte din beredskap for å takle omgivelser som ikke alltid tar hensyn til dine behov, samtidig som den gir deg et grunnlag for å takle utfordringer som tvinger deg ut av vante tankemønster og situasjoner du har kontroll over.

_Aa sette sosial og emosjonell kompetanse paa timeplanen.indb 15

2020-07-13 09:31:41

16 Å SETTE SOSIAL OG EMOSJONELL KOMPETANSE PÅ TIMEPLANEN

I tillegg til at den sosiale og emosjonelle kompetansen er viktig for å knytte kontakter og skape positive relasjoner, vil den være avgjørende for hvordan du lykkes med skole, utdanning, arbeid og fritidsaktiviteter.

Dersom relasjonene til skolekamerater eller kollegaer ikke er så gode, er det vanskeligere å tilegne seg nødvendige fagkunnskaper og prestere bra innenfor ulike faglige arenaer, og det er mer utfordrende å utføre de arbeidsoppgavene som du pålegges. Fravær av sosiale relasjoner fører til utrygghet og usikkerhet, og mye av den mentale kapasiteten må brukes til å håndtere de sosiale utfordringene som oppstår. Dersom du strever med å lese andres sosiale signaler eller du ikke har samarbeidsferdighetene som trengs for å jobbe i et team, vil du bli preget av følelser som stress og angst og bruke den mentale kapasiteten din til å regulere følelsene.

Dermed vil du ha mindre kapasitet til å løse arbeidsoppgavene. Dette skal vi også komme inn på i neste kapittel.

Sosial og emosjonell kompetanse dreier seg ikke bare om å knytte kontakter og fungere i grupper, det dreier seg også om evnen til å regulere egne følelser og forebygge prestasjonsangst og stress. I ekstreme tilfeller kan manglende sosial og emosjonell kompetanse føre til vedvarende angst, depresjon, problematferd og alvorlige psykiatriske utfordringer. Gevinsten av å jobbe aktivt og systematisk med å utvikle denne kompetansen, er derfor svært høy. Siden nesten alle mennesker på et eller annet tidspunkt kommer til kort i sosiale situasjoner, vil dette være kompetanse som alle barn, unge og voksne bør lære, videreutvikle og vedlikeholde gjennom livet. Vi blir aldri helt utlært i kunsten å omgås andre, og både barn og voksne kan ha nytte av å reflektere over og trene på ferdigheter som er nødvendige i sosialt krevende situasjoner.

Hvorfor er det hensiktsmessig å jobbe med sosial og emosjonell kompetanse?

Mye forskning viser at sosial og emosjonell kompetanse som blir utviklet i skolealderen, gir store personlige fordeler. Samtidig viser forskningen at begrenset sosial og emosjonell kompetanse ofte fører til manglende deltakelse i utdanning, yrkesliv og samfunnslivet generelt. Barn med god sosial og emosjonell kompetanse i skoleårene er lykkeligere, tjener bedre og har mye bedre fysisk og psykisk helse som voksne enn barn med svak sosial og emosjonell kompetanse i skoleårene (Taylor et al., 2017; Domitrovich et al., 2017). Undersøkelser viser også at rusmisbrukere og kriminelle har de samme svake resultatene på

_Aa sette sosial og emosjonell kompetanse paa timeplanen.indb 16

2020-07-13 09:31:42

17 KAPITTEL 1: SOSIAL OG EMOSJONELL KOMPETANSE – EN INNLEDNING

kartlegginger av sosial og emosjonell kompetanse i skolealderen (Taylor et al., 2017).

Det er også omfattende forskningsmessig belegg for at sosial og emosjonell kompetanse kan læres gjennom systematiske tiltak på skolen. Ett eksempel er McCormick og kollegaers (2019) lengdesnittsundersøkelse, som viser at skolebaserte læringsprogrammer for sosial og emosjonell kompetanse gir en rekke positive resultater, både for elevene og skolemiljøet.

Programmene førte til     

at elevene fikk bedre sosiale og emosjonelle ferdigheter at de forbedret de faglige resultatene at faren for psykiske helseplager (angst, depresjon og stresslidelser) blant elevene ble betydelig redusert at omfanget av mobbing på skolen ble redusert at atferdsproblemene ble betydelig redusert

Det er derfor helt opplagt at opplæring i sosial og emosjonelle kompetanse gir en betydelig personlig og samfunnsmessig gevinst. Siden tiltak for å styrke elevenes sosiale og emosjonelle kompetanse kan innføres uten at skolen påføres spesielle økonomiske utgifter – det krever bare hardt arbeid og systematikk fra ledelsens og lærernes side – vil det være langt billigere enn å måtte ty til reparerende tiltak som spesialundervisning og/eller bruk av skoleassistenter og miljøarbeidere.

KORT OM STRUKTUREN I BOKEN I denne boken presenterer vi en modell for sosial og emosjonell læring som er ment å være et praktisk hjelpemiddel i opplæringen av elevene fra de går på barneskolen til de avslutter videregående opplæring – det sosiale læringstriangelet. Selve modellen vil bli presentert og utdypet i kapittel 2.

I kapittel 3 viser vi hvordan det sosiale læringstriangelet kan bidra til at du utvikler deg som klasseromsleder, samtidig som det gir deg en faglig og pedagogisk begrunnelse for valgene du tar i klasserommet. Vi presenterer også en læringsmodell, verdens enkleste læringsmodell, som tydeliggjør behovet for flyt og mestring både i sosial, emosjonell og faglig læring.

I kapittel 4 til 6 går vi dypere inn i hver komponent i det sosiale læringstriangelet. I kapittel 4 kan du lese om hvordan du kan utvikle

_Aa sette sosial og emosjonell kompetanse paa timeplanen.indb 17

2020-07-13 09:31:42

18 Å SETTE SOSIAL OG EMOSJONELL KOMPETANSE PÅ TIMEPLANEN

gode relasjoner til elevene dine ved å gi dem kjærlighet. I kapittel 5 skriver vi om trygghet og hvordan du kan bidra til at alle elevene blir så trygge at det blir mulig for dem å lære seg nødvendige faglige og sosiale ferdigheter. I kapittel 6 beskriver og drøfter vi betydningen av faglig og sosial mestring i skolen. Kapittel 4 til 6 avsluttes med en case fra virkeligheten og åpne refleksjonsspørsmål som kan hjelpe deg med å få det sosiale læringstriangelet under huden.

Boken avsluttes med to praktiske kapitler. Kapittel 7 viser hvordan du og skolen kan jobbe med sosiale og emosjonelle ferdigheter i fagene, og hvordan disse ferdighetene kan inngå i fagfornyelsen vi nå står ovenfor.

Dette er med andre ord den sosiale læreplanen, og dette kapitlet henvender seg derfor både til dere som lærere og ikke minst til skolens ledelse.

I kapittel 8 fyller vi ut bildet med forslag om hvordan innholdet i en sosial læreplan kan se ut, og vi avslutter med noen råd om hvordan dere lærere kan legge best mulig til rette for sosial og emosjonell læring på deres skole og i deres klasse. Vi oppfordrer dere til å diskutere dette videre på skolen!

I dette kapitlet legger vi vekt på de utfordringene dere kan oppleve i møte med elever som bruker lengre tid på å utvikle sosial og emosjonell kompetanse, eller som har behov for mer trygghet og kjærlighet og for å oppleve mer mestring enn andre elever i klassen for å komme i en posisjon der de kan lære seg de nødvendige sosiale og emosjonelle ferdighetene.

_Aa sette sosial og emosjonell kompetanse paa timeplanen.indb 18

2020-07-13 09:31:42

19

KAPITTEL 2

DET SOSIALE LÆRINGSTRIANGELET

Gjennom nesten 30 år som praktikere har vi utviklet en modell som kan være lærerens og hjelpeapparatets kart og kompass når de skal hjelpe elevene med å utvikle sosial og emosjonell kompetanse. Modellen er utviklet sammen med barn og ungdom som er forskjellige når det gjelder alder, kulturell bagasje (noen av dem har for eksempel minoritetsbakgrunn, og noen forholder seg til andre sosiale normer og regler enn majoritetselevene), språkkompetanse, temperament, evnenivå, sosial årvåkenhet og erfaringsgrunnlag. Modellen består av tre faktorer som er gjensidig avhengig av hverandre, og som utgjør et nødvendig fundament for at elevene skal oppleve sosial og emosjonell mestring og utvikling. Faktorene i modellen er kjærlighet  trygghet  mestring 

Trygghet

Kjærlighet

Mestring

Figur 2.1 Det sosiale læringstriangelet.

_Aa sette sosial og emosjonell kompetanse paa timeplanen.indb 19

2020-07-13 09:31:42

20 Å SETTE SOSIAL OG EMOSJONELL KOMPETANSE PÅ TIMEPLANEN

Pilene som går begge veier, indikerer at det er et gjensidig avhengighetsforhold mellom faktorene. Vi skal utdype hva disse faktorene innebærer, og hvordan de inngår i et dynamisk samspill. Men først vil vi forsøke å definere begrepene eller faktorene.

Om behovet for kjærlighet Kjærlighet er ikke et begrep vi vanligvis bruker når vi snakker om undervisning. Det er mer eller mindre fraværende begrep i pedagogiske styringsdokumenter, og det har forsvinnende liten plass i pedagogisk forskning for øvrig. Å si at man nærer kjærlighet til elevene sine, eller at man er glad i dem, blir i pedagogisk litteratur ofte erstattet av mer nøytrale og tekniske begreper som empati, innlevelse, gjensidig forståelse, gode relasjoner, mentalisering og tilsvarende ord. Men disse begrepene beskriver bare deler eller egenskaper ved det store ordet kjærlighet.

Kjærlighet er et ord som, bedre enn noe annet ord egentlig, beskriver det å ha gode følelser for andre mennesker. Det dreier seg om ha ømhet for og føle samhørighet med menneskene rundt seg og klare skape en positiv gjenklang av disse følelsene hos de samme menneskene (Sternberg, 2004).

Den amerikanske psykologen Robert Sternberg (2007) beskriver dette som kjærlighetens tredeling: passion (å ha ømhet for en annen), intimacy (nærhet og samhørighet) og commitment (involvering). Dette er, tror vi, den beste definisjonen av det store begrepet kjærlighet. Ømheten du føler for elevene, vil jo være en annen ømhet enn den du føler for nære venner, familie og egne barn, men den er likevel av samme virkestoff, bare på et lavere nivå. Det er en sensibilitet for andres opplevelse, en ømhet for de utfordringene barn og unge står i, og en evne til å speile disse følelsene slik at elevene ikke føler seg alene.

Kjærlighet definert på denne måten er ganske lik det som de gamle grekerne kalte agape, som står i motsetning til eros, den fysiske tiltrekningen mellom mennesker. Agape er Guds kjærlighet til menneskene og menneskenes kjærlighet til Gud. Eros er forelskelse, tiltrekning og ekstase.

Agape, eller den store kjærligheten, er også en helt ubegrenset kraft – vi kan jo antakelig være glad i uendelig mange – og i motsetning til eros innebærer ikke denne formen for kjærlighet heftige, negative følelser som fortvilelse, sykelig sjalusi og kjærlighetssorg. Du kan føle savn fordi en du er glad i, har flyttet langt av sted, du kan føle sorg dersom en du er glad

_Aa sette sosial og emosjonell kompetanse paa timeplanen.indb 20

2020-07-13 09:31:42

21 KAPITTEL 2: DET SOSIALE LÆRINGSTRIANGELET

i, dør, du kan føle smerte eller sinne dersom en du er glad i, svikter deg, og du kan jo føle sjalusi dersom din beste venn velger å betro seg til en annen. Men styrken i de negative emosjonene knyttet til denne formen for kjærlighet er oftest svakere, og de negative følelsene er derfor lettere å håndtere. Eros er knyttet til et jeg som har alle disse følelsene, mens agape i sterkere grad er knyttet til et vi eller et oss.

I klasserommet fungerer denne ubegrensede kjærligheten (agape) som lærerens fenomenologiske forståelseshorisont, eller som de tankemessige og følelsesmessige brillene du som lærer ser på elevene dine med. Det handler om å se på andre mennesker med varme følelser, ærefrykt, respekt og interesse. Det betyr at du forsøker å se bak elevenes atferd. Du forsøker å se mennesket bak fasaden, mennesket med alle sine gleder, sorger, bekymringer, forventninger, drømmer og engstelser. Kjærligheten er denne magiske kraften som skaper kontakt med andre menneskers indre liv. Kraften i kjærligheten skaper en felles forestilling om et kollektivt fellesskap, en felles rytme og følelsesmessig samklang.

Som vi beskriver senere i boken, er også lærerens kjærlighet til elevene den faktoren som kan skape gjensidig kontakt og en følelsesmessig tilknytning som er nødvendig for å få til et positivt samspill med enkeltelever og med grupper. Et kjærlighetsløst klasserom vil mangle alle elementer som fremmer personlig og faglig mestring og utvikling. Dyp involvering blir erstattet av instrumentelle atferdsmodifiserende intervensjoner og innføring av såkalte evidensbaserte pedagogiske tiltak, og elevene reduseres til brikker i målstyrte aktiviteter som ledes av lærere som er teknokratiske funksjonærer. Slike målstyrte aktiviteter vil naturlig nok mislykkes fordi grobunnen – kjærligheten, tilliten og tryggheten – mangler hos dem som blir utsatt for denne instrumentalismen. Vi må understreke at vi verken er prinsipielle motstandere av atferdstiltak eller evidens i pedagogikken. Begge tilnærmingene har gitt oss mye kunnskap om hvordan barn lærer faglige og sosiale ferdigheter, og vi har hentet mye av det vi beskriver i denne boken, både fra behavioristisk tankegods og fra bøker om evidensbasert læring. Vi ønsker bare at lærere bruker denne kunnskapen til barnas beste – at de ulike pedagogiske strategiene anvendes gjennom en profesjonell refleksjon som bygger på lærerens interesse for, og kjærlighet til, barn og unge.

Uten kjærlighet til elevene vil alle lærere kjempe i motvind i et goldt kollektiv preget av prestasjonspress, utrygghet, manglende kommunikasjon

_Aa sette sosial og emosjonell kompetanse paa timeplanen.indb 21

2020-07-13 09:31:42

22 Å SETTE SOSIAL OG EMOSJONELL KOMPETANSE PÅ TIMEPLANEN

og fravær av gjensidig tillit. Et kjærlighetsløst klasserom er med andre ord et slags nakent og ugjestmildt ørkenlandskap der det er vanskelig, nærmest umulig, å få unge mennesker til å gro og trives. Et klasserom som er preget av lærerens kjærlighet, vil være et sted der det er vekstbetingelser for læring og personlig vekst, og der sosial og emosjonell kompetanse kan næres og vokse frem.

Om behovet for trygghet Trygghet er en generell tilstand av velvære, uten press og angst, og en følelse av at ting henger sammen. Når du føler trygghet, befinner du deg, som vi skal vise senere i boken, i et toleransevindu der du er passe aktivert, slik at du kan lære, leke og inngå i sosiale samspill, og der du ikke er så redd, usikker og liten at du ikke har kontroll over situasjonen.

Trygghet består av tre psykologiske faktorer som må være i balanse: den følelsesmessige komponenten, den kognitive komponenten og selvvurderingskomponenten. Hvis du er trygg, er du rolig, optimistisk, harmonisk og glad (den følelsesmessige komponenten). Du opplever at verden rundt deg er meningsfull og forståelig, og at du kan ha tillit de voksne og barna rundt deg (den kognitive komponenten). Å ha tillit, både til andre og til verden rundt deg, er selve kjernen i opplevelsen av å være trygg.

Videre opplever du at du er god nok, at du er verdifull, og at du ikke trenger å være noe annet enn den du er for å bli likt av andre eller av deg selv (selvvurderingskomponenten).

Om behovet for mestring I likhet med trygghet er mestring et sammensatt psykologisk begrep. Det er mange former for mestring, men alle er knyttet til en subjektiv opplevelse av å kunne håndtere situasjonen man står i. Faglig mestring betyr at de oppgavene elevene får, er satt sammen slik at elevene har en positiv følelse av at de kan løse oppgavene i tråd med en gitt standard. Innenfor læring betyr mestring at elevene klarer å utvide sin egen kompetanse og opplever at de kan få til mer og utføre det på en bedre måte enn før læringsøkten startet. Knyttet til sosiale og emosjonelle situasjoner handler mestring om å oppleve at man klarer å regulere og håndtere mellommenneskelige relasjoner og takle både negative og positive følelser som måtte dukke opp.

_Aa sette sosial og emosjonell kompetanse paa timeplanen.indb 22

2020-07-13 09:31:42

23 KAPITTEL 2: DET SOSIALE LÆRINGSTRIANGELET

Nyere forskning har vist at opplevelsen av mestring er den enkeltfaktoren som utløser mest av kroppens eget lykkehormon, dopamin (Dahaene, 2014). Mestring er derfor nøkkelen til egenverd, positiv selvfølelse og selvbestemmelse. Mestring handler også om å takle å være i ukjent landskap, gjøre feilvurderinger og oppleve motgang. Elever som gjennom skoletiden klarer å håndtere motgang og snu skuffelser og samtidig feire fremgang, har en kontinuerlig følelse av mestring.

DET SOSIALE LÆRINGSTRIANGELET I PRAKSIS Lærernes hovedoppgave når det gjelder å bedre de sosiale læringsbetingelsene i klasserommet, er å være en slags ytre regulator for alle elevene de har ansvaret for. Spesielt bør de ta sikte på å være en ytre regulator for barn og unge som av ulike årsaker ikke har utviklet en indre reguleringsfunksjon som setter dem i stand til å håndtere sosiale utfordringer med flyt.

Samtidig skal lærerne drive denne ytre reguleringen med kjærlighet til det enkelte barn og med nennsomhet. Lærerens og skolens mandat er jo, som det blir presisert i § 1 i opplæringsloven (skolens formålsparagraf), «å vise og fremme respekt for menneskeverdet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet».

Lærerne skal dessuten hjelpe til med å regulere vanskegraden i de utfordringene elevene møter, både faglig og sosialt, slik at de med stor sannsynlighet mestrer dem. De skal med andre ord tilpasse opplæringen til mangfoldet av forutsetninger som befinner seg i klassen. Ved å bidra med en ytre regulering av et indre følelsestrykk og ved å regulere de faglige oppgavenes vanskegrad hjelper de elevene, slik at de på sikt kan bli trygge, autonome og nysgjerrige mennesker som opplever skolen og skolekulturen som en trygg base for sosial, emosjonell, faglig og personlig vekst.

Lærerne bør derfor legge vekt på å utvikle gode relasjoner til utrygge, usikre barn som ikke har utviklet ferdigheter som setter dem i stand til å utvikle gode sosiale relasjoner på egen hånd. Tidlig i skoleløpet vil dette gjelde nesten alle barn. Da vil situasjonen være usikker for nesten alle på et eller annet vis, og lærerne i første og andre trinn vil ofte regulere elevene slik at de gradvis utvikler en indre trygghet og etter hvert selv tar ansvar for relasjoner og for å håndtere sosiale utfordringer.

_Aa sette sosial og emosjonell kompetanse paa timeplanen.indb 23

2020-07-13 09:31:42

24 Å SETTE SOSIAL OG EMOSJONELL KOMPETANSE PÅ TIMEPLANEN

For disse elevene flyter transaksjonen mellom lærerne, skolekulturen og elevene, og de vil derfor gradvis og utvikle sosial selvstendighet. Elever som har med seg en utrygg tilknytning, eller som har vansker med å tolke det sosiale samspillet, eller elever som blir krenket eller mobbet eller som mangler et sosialt språk eller opplever faglige nederlag, vil fortsatt være utrygge og sårbare for å utvikle strategier som ikke er gunstige for dem selv eller for klassemiljøet rundt dem.

_Aa sette sosial og emosjonell kompetanse paa timeplanen.indb 24

2020-07-13 09:31:42

Pernille Grepp Knutsen, rektor på Haslum skole

Hva er det aller viktigste elevene skal lære på skolen? Og hva må elevene kunne for å lære?

Patrick Glavin er utdannet adjunkt.

Han har jobbet som lærer i grunnskolen og som veileder for Brusetkollen skole og ressurssenter. Fram til sommeren 2020 var han ansatt i Robuste mennesker AS. Høsten 2020 begynner han som rektor i Flakstad kommune.

Elevene skal lære mye i løpet av årene på skolen, men for å lære må de først ha det bra.

De må bli møtt av lærere som gir dem kjærlighet, de må få utfordringer som gir dem en opplevelse av mestring, og de må kjenne seg trygge. Når de har erfart dette, kan de fleste barn lære det aller meste. Uten kjærlighet, mestringsopplevelser og trygghet er det mye vanskeligere for barna å lære.

Dette er det enkle, men viktige budskapet i boka. Derfor handler Å sette sosial og emosjonell kompetanse på timeplanen først og fremst om hvordan du som lærerstudent eller lærer kan vise elevene du møter, kjærlighet, mestring og trygghet. Boka er full av praktiske tips og gode råd, og den har med mange eksempler.

Boka er skrevet for lærerstudenter og lærere og andre som jobber med barn.

Lindbäck og Glavin har tidligere skrevet Å undervise i sosial kompetanse (2014).

www.fagbokforlaget.no

Å SETTE SOSIAL OG EMOSJONELL KOMPETANSE PÅ TIMEPLANEN

Sven Lindbäck er cand.paed. fra Universitetet i Oslo. Han har jobbet som lærer og spesialpedagog i barneskolen og har vært pedagogisk-psykologisk rådgiver i Oslo kommune siden 1998.

Sven Lindbäck har skrevet flere bøker om pedagogiske temaer, blant annet lese- og skriveopplæring, grunnleggende matematikkopplæring, læring av sosial og emosjonell kompetanse og spesialpedagogiske tiltak i skolen.

Sven Lindbäck og Patrick Glavin

«Ingen barn går til skolen om morgenen og har bestemt seg for å være slemme den dagen.»

Sven Lindbäck og Patrick Glavin

Å SETTE SOSIAL OG EMOSJONELL KOMPETANSE PÅ TIMEPLANEN