NASJONENS VELSTAND
Nasjonens velstand
Pål Thonstad Sandvik
Nasjonens velstand
Norges økonomiske historie 1800–1940
3.UTGAVE
Copyright © 2026 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved
ISBN: 978-82-450-6244-1
1. utgave 2018
2. utgave 2022
3. utgave 2026 / 1. opplag 2026
Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen
Omslagsdesign ved forlaget
Forsidefoto:
Som så mange unge kvinner fant Thea Emilie Løchøe arbeid i den voksende handelsnæringen. Her står hun bak disken i Ole Holtes trikotasjeforretning i Ålesund. Thea var yngst av seks søstre og ble født i Bud i Romsdal i 1885 der faren arbeidet som lærer. Faren døde da hun var to år. Familien flyttet senere til Ålesund hvor Thea og flere av søstrene fikk butikkarbeid.
Bildet er fra 1908. (Ukjent fotograf / Aalesunds Museums fotosamling)
Boken er utgitt med støtte fra Det humanistiske fakultet, NTNU
Spørsmål om denne boken kan rettes til:
Fagbokforlaget
Kanalveien 51
5068 Bergen
Tlf.: 55 38 88 00
e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no
Materialet er vernet etter åndsverkloven.
Kopiering og tilgjengeliggjøring er ikke tillatt uten samtykke fra rettighetshaverne, avtale med Kopinor (www.kopinor.no) eller annen forvaltningsorganisasjon, eller hjemmel i lov.
Forbudet gjelder også bruk av materialet i kunstig intelligens, inkludert trening av slike systemer. Tekst- og datautvinning er ikke tillatt, i samsvar med reservasjonsretten i digitalmarkedsdirektivet artikkel 4.
Vigmostad & Bjørke AS er Miljøfyrtårn-sertifisert, og bøkene er produsert i miljøsertifiserte trykkeri.
Forord
Denne boken springer ut av mange års forskning, undervisning og veiledning i økonomisk historie ved NTNU. Målet har vært å skrive en bred fremstilling, som i tillegg til næringsutvikling og økonomisk politikk også drøfter sosial- og kjønnshistoriske perspektiver samt økonomisk idé- og kulturhistorie. Takk til alle dere studenter som har vært prøvekaniner for opplegget, først i forelesningene, senere også i manuskriptform. Gjennom spørsmål og kommentarer har dere bidratt mer enn dere aner.
Venner og kolleger har blitt plaget med spørsmål og stadig nye manuskripter. Lars Gisnås og Svein Henrik Pedersen har på hvert sitt vis saumfart mine utkast, drøftet synspunkter og luket vekk feil, langhalm og tungt språk. I universitetsverdenen har jeg hatt det privilegium å være en del av et inspirerende fagmiljø med rause kolleger som har delt både av sin tid og sine kunnskaper. Ved NTNU har Ida Bull, Hans Otto Frøland, Mats Ingulstad, Andreas Dugstad Sanders, Jonas Scherner, Espen Storli og Ola Svein Stugu latt seg lokke av «wienerbrødekvivalenter» til å komme på seminarer og dissekere og forbedre mine manuskripter. Utenfor Trondheim går en særlig takk til Harald Espeli, Edgar Hovland og Jan Thomas Kobberrød. Mer skarpsindige, kritiske og samtidig generøse lesere skal man lete lenge etter.
Mange andre har også lest, diskutert eller hjulpet på annet vis. Blant dem er Håkon With Andersen, Ketil Gjølme Andersen, Espen Andresen, Bengt Åke Berg, Per Boje, Camilla Brautaset, Espen Ekberg, Nils Gilje, Ola Honningdal Grytten, Tor Ivar Hansen, Finn Erhard Johannessen, Jan Tore Klovland, Micke Lönnborg, Jakob Maliks, Kari Melby, Einar Niemi, Gard Paulsen, Harald Rinde, Hege Roll-Hansen, Martin Shanahan, Kristian Steinnes, Knut Ola Naastad Strøm, Stig Tenold, Lars Thue og Lars Fredrik Øksendal.
I Fagbokforlaget har jeg vært i de aller beste hender hos min redaktør – og tidligere student – Andreas Nybø. Andreas har fulgt prosjektet helt fra idéstadiet. Mot slutten av arbeidet hyret han inn Even Lange som ekstern konsulent for boken. Even gikk sin vane tro langt «beyond the call of duty». Jeg har aldri i mine år i akademia fått en hyggeligere, grundigere og mer konstruktiv fagfellevurdering. Til tross for at jeg nå har blitt 50 år har jeg ennå ikke klart å lære meg kommareglene. Takk til Fagbokforlagets skarpsindige språkvasker Åsta Mari Aune, som ikke bare har satt inn hundrevis av komma, men også forbedret teksten på mange andre vis.
Sist, men ikke minst, går en takk til mine eksperter og kommentatorer på hjemmebane: til min far, som tidlig på 1970-tallet leste Snorres kongesagaer for meg på sengen, og som vekket min historieinteresse, og til min kjære kone Margrethe, som har fulgt og diskutert denne boken, så å si avsnitt for avsnitt, siden vårt sabbatsår i Bonn/Köln i 2014.
Forskning innebærer gjerne å bli ekspert på stadig mer avgrensede felt. Å skrive en syntese eller et oversiktsverk er å gå motsatt vei. Det innebærer å bevege seg ut på den faglige glattisen, det vil si på områder utenfor egen spisskompetanse. Jeg har for min del trivdes bedre og bedre ute på isen, først og fremst fordi det har vært faglig utfordrende. Dernest skyldes det all den hjelpen jeg har fått fra venner og kolleger, som (forhåpentligvis) har hjulpet meg til å unngå de mest åpenbare råkene. Men det skyldes også de mulighetene det har gitt til å gå tilbake til gamle klassikere i faglitteraturen. Jo mer jeg har lest, desto mer takknemlig og imponert har jeg blitt over mine avdøde lærere og forgjengere. Denne boken er derfor dedisert til deres minne.
Dragvoll, oktober 2017
Pål Thonstad Sandvik
Forord til tredje utgave
I forordet til førsteutgaven bemerket jeg at å skrive et slikt oversiktsverk innebærer en ferd ut på den faglige glattisen. Da jeg – fire år senere – reviderte boken, så jeg at isen noen steder ble svært så glatt og at ikke alle piruettene ble helt vellykkede. Og ja, jeg kom minst et sted for nær iskanten og gikk i vannet (førsteutgaven s. 125). Jeg var derfor meget takknemlig for at forlaget ga meg mulighet til å gjøre enkelte endringer og å hale meg opp på land igjen.
Nå i 2026 kommer enda en utgave. Denne er nesten identisk med andreutgaven. Enkelte småting er rettet opp. Jeg har lagt til et avsnitt om uårene på 1860-tallet og en oversikt over utviklingen av energiforbruket 1840–1938. Jeg har dessuten hatt gleden av å bruke mine kollegers og mine studenters aller siste arbeider slik at nyutgaven blir så oppdatert som mulig.
Dragvoll, mai 2026
Pål Thonstad Sandvik
Innhold
Norge ble langsomt et rikere samfunn etter 1800. Nasjonens velstand drøfter hvordan og hvorfor dette skjedde. Boken viser hvordan statens rolle, synet på markedet, fordeling av godene, økonomisk frihet, sosiale rettigheter og kvinners deltagelse i yrkeslivet endret seg over tid.
Alle vestlige land fikk økonomisk vekst, men på hvert sitt vis og i hvert sitt tempo. Boken drøfter norsk økonomisk historie i et internasjonalt perspektiv og belyser hva som særmerket den norske utviklingen. ISBN 978-82-450-6244-1
