HALVARD HAUKELAND FREDRIKSEN GJERMUND MATHISEN
EØSRETT
5. UTGAVE
HALVARD HAUKELAND FREDRIKSEN GJERMUND MATHISEN
EØSRETT
5. UTGAVE
Copyright © 2026 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved
5. utgave 2026 / 1. opplag 2026
ISBN: 978-82-450-6228-1
Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Omslagsdesign ved forlaget
Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget
Kanalveien 51 5068 Bergen
Tlf.: 55 38 88 00
E-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no
Materialet er vernet etter åndsverkloven. Kopiering og tilgjengeliggjøring er ikke tillatt uten samtykke fra rettighetshaverne, avtale med Kopinor (www.kopinor.no) eller annen forvaltningsorganisasjon, eller hjemmel i lov. Forbudet gjelder også bruk av materialet i kunstig intelligens, inkludert trening av slike systemer. Tekst- og datautvinning er ikke tillatt, i samsvar med reservasjonsretten i digitalmarkedsdirektivet artikkel 4.
Vigmostad & Bjørke AS er Miljøfyrtårn-sertifisert, og bøkene er produsert i miljøsertifiserte trykkerier.
FORORD TIL 5. UTGAVE
EØS-avtalen er uten sammenligning den største og viktigste avtalen Norge har inngått. Omfanget gjenspeiler formålet: å integrere EFTA-statene i EUs indre marked, med fri bevegelighet av varer, personer, tjenester og kapital. Reguleringen av dette markedet er i stadig utvikling, både i dybde og bredde, og dekker i dag spørsmål som rekker langt utover en tradisjonell forståelse av markedsrett. EØS-regelverket om klima og miljø er et eksempel. Et annet er EØS-regler som gir rettigheter til EØS-borgere som hverken er arbeidstakere eller næringsdrivende.
EØS-avtalen knytter ikke bare Norge til EUs indre marked, men også til EU-retten som et særegent, overnasjonalt rettssystem med klare føderale trekk. I tiden etter EØSforhandlingene tidlig på 1990-tallet har EU-retten utviklet seg vesentlig på områder som ligger utenfor EØS-avtalen, slik som utenriks- og sikkerhetspolitikk, justis- og politisamarbeid, penge- og finanspolitikk, grensekontroll, asyl- og innvandringspolitikk og mye mer. For EU inngår alle deler av EU-retten i en helhet, med felles prinsipper og et overordnet formål om europeisk integrasjon. Det siste tiåret har særlig koblingene mellom EUs handelspolitikk og reguleringen av det indre marked blitt flere og tettere.
For Norge, med vår sektorielle tilknytning til (deler av) EU-retten, er dette en økende utfordring. EØS-avtalen suppleres i dag av en rekke bi- og multilateral avtaler som knytter Norge til utvalgte deler av EU-retten. Dette «lappeteppet» er imidlertid langt fra heldekkende, og de ulike avtalene inngår heller ikke i en felles struktur.
For å håndtere de rettslige utfordringer Norges tilknytning til EU fører med seg på nær sagt alle rettsområder, kreves grunnleggende kjennskap til EU-retten som et eget rettssystem. For forståelsen av EØS-avtalen, som er og blir klart størst og viktigst av avtalene vi har med EU, kreves det videre forståelse for grunnprinsippene for det indre marked. I tillegg kreves det kjennskap til det særegne institusjonelle rammeverket som EØS-avtalen etablerer for å knytte EFTA-statene til en del av det indre marked – uten formell overføring av lovgivende, utøvende eller dømmende myndighet til EUs institusjoner. Uansett hvilke deler av EØS-retten man beskjeftiger seg med, er det videre påkrevd med innsikt i EU-rettslig og EØS-rettslig metode og i reglene om EØS-rettens gjennomføring og gjennomslag i nasjonal rett, både i EU og i EFTA-statene. Disse generelle EU- og EØS-rettslige spørsmålene er emnet for denne boken.
På EØS-rettens område går utviklingen fort, og mye har skjedd på de fire årene som har gått siden forrige utgave av denne boken kom ut i 2022. En rekke nye EUrettsakter er innlemmet i avtalen eller i ferd med å bli det, hvorav flere av prinsipiell betydning – blant annet knyttet til klima og miljø, kunstig intelligens og grenseflatene mot EUs handelspolitikk. EU-domstolen, EFTA-domstolen og Høyesterett har alle kommet med viktige avgjørelser som hører med i en oppdatert fremstilling av EØS-retten. Den «nye» EØS-utredningen leverte sin rapport våren 2024 (NOU 2024: 7 Norge og EØS: Utvikling og erfaringer), og det har kommet til en hel del ny litteratur som gjør krav på oppmerksomhet.*
Fremstillingen i denne utgaven er vesentlig omarbeidet, og flere punkter er nyskrevet. Samtidig har vi forsøkt å holde bokens omfang nede ved å ta ut eldre eksempler og korte ned omtalen av diskusjoner som ikke synes like aktuelle i dag som tidligere. En iboende risiko ved dette er at vi kan ha kommet i skade for å ta ut litteraturhenvisninger som hadde fortjent å være med videre, men bokens format setter begrensninger. Kolleger som måtte mene at vår utlegning av EU- eller EØSretten på enkelte punkter er preget av eldre arbeider som det ikke lenger er vist til, får ta det som et kompliment.
I EU-retten har utviklingen de siste årene vært preget av Unionens streben etter «strategisk autonomi» i en krevende geopolitisk situasjon, noe som blant annet har ført til større oppmerksomhet om hvilke aktører fra tredjeland som slipper til i det indre marked, og på hvilke vilkår. De EØS-rettslige konsekvensene av denne utviklingen er søkt innarbeidet, blant annet i fremstillingen av hvilke deler av EUretten som hører hjemme i EØS-avtalen.
Som i tidligere utgaver tror vi forståelsen av EØS-avtalen øker om man sammenligner avtalen med avtalene EU har med andre naboland. Siden forrige utgave av boken har EU videreutviklet avtalene med UK, fremforhandlet nye avtaler med Sveits og inngått EØS-lignende avtaler med Andorra og San Marino. Aspekter ved disse avtalene som vi mener kan kaste lys over EØS-avtalens styrker og svakheter, har vi trukket inn i fremstillingen. Det samme gjelder for frihandelsavtalen mellom de fire EFTA-statene (EFTA-konvensjonen), som både har klare likheter med EØS-avtalen og klare forskjeller. Mangelen på intern koordinering mellom de ulike avtalene vil også bli løftet frem.
Som i tidligere utgaver vil vi ikke gå nærmere inn på demokratiutfordringene som unektelig er forbundet med den høyst spesielle tilknytningsformen til EU som EØS-avtalen innebærer. Våre ambisjoner er begrenset til å fremstille det sentrale rettslige rammeverket som Norge har valgt for å koble seg på den rettslige
* For henvisninger til Finn Arnesen mfl. (red.), The Agreement on the European Economic Area – a Commentary (CH Beck mfl.) har vi utnyttet vår involvering i prosjektet til å forskuttere 2. utgaven som er planlagt utgitt i løpet av 2026.
integrasjonen av Europa. Vi håper samtidig at en oppdatert fremstilling av EØSretten kan bidra til en opplyst debatt om vår tilknytning til EU.
Boken er fremdeles tvers igjennom et fellesprosjekt. Resultatet er en fremstilling med færre feil og mangler enn hva vi kunne klart hver for oss, men vi har nok heller ikke denne gang klart å luke bort alle. Dessuten er det rom for ulike syn på så vel tilnærming som standpunkt til en rekke av de spørsmål vi tar opp.
Vi takker for tilbakemeldingene vi på ulikt vis har fått på forrige utgave, fra bokanmeldere og andre fagfeller så vel som praktikere og studenter, og som har ført til justeringer på flere punkter.
Takk til vit.ass. Even Rui Hatling og vit.ass. Unn Helliesen Ramsland for effektiv og god hjelp med kilder, register og korrektur og til UiBs Centre on the Europeanization of Norwegian Law (CENTENOL) for å ha stilt vit.ass.-ressurser til disposisjon.
Bergen/Oslo, juni 2026
Halvard Haukeland Fredriksen Gjermund Mathisen
INNHOLDSFORTEGNELSE
2.1 Forbudet mot diskriminering på grunnlag av nasjonalitet
2.2 De fire friheter: fri bevegelighet for varer, personer, tjenester og kapital
2.3 Særlig om fri bevegelighet for fysiske personer – utviklingen av en generell rett til fri bevegelighet for alle EØS-borgere
2.4
3.3.4
3.3.5
3.3.6
3.4.1
3.4.2
3.4.3
3.4.4
3.4.5
3.4.6
3.5 Forskjellsbehandling som kan forklares med objektive forskjeller –særlig om skattesaker
3.6 Rettferdiggjøring av restriksjoner
3.6.3.1
3.6.3.2
3.6.3.5 Nærmere om forholdet mellom nødvendighet og forholdsmessighet i snever forstand
3.6.3.6 Rettssikkerhetsprinsippet som
3.6.3.7
4.2 Noen utgangspunkter – når må man begynne i sekundærretten, og når må man gå direkte til grunnfrihetene? ...........................................................
4.3 Anvendelse av grunnfrihetene i tillegg til, eller i forlengelsen av, sekundærretten
4.4 Sekundærretten kan regulere alle varer og tjenester – og rent interne situasjoner
4.5 Noen ganger påvirker sekundærretten fortolkning og anvendelse av grunnfrihetene
4.6 Ikke all sekundærrett er lik – kodifisering vs. ny regulering ............................
2.1
3.1
3.2
3.3
4
4.1 EFTA-statenes faste komité
4.2 Rådgivende EFTA-organer
4.3 EFTAs overvåkningsorgan (ESA) ..............................................................
4.4 EFTA-domstolen
KAPITTEL IV
1 Forutsetningen om dynamisk homogenitet .....................................................
2 Bakgrunn: Endring av EU-retten
3 EFTA-statenes mulighet for å påvirke utviklingen av den EØS-relevante EU-retten
4 Alternativene for endring av EØS-avtalen
5 Endring av EØS-avtalen utenfor EØS-komiteen
6 EØS-komiteens kompetanse til å endre EØS-avtalen
6.1 Endring av avtalens vedlegg
6.2 Endring av utvalgte protokoller ...............................................................
6.3 Spørsmålet om EØS-relevans
6.4 EØS-komiteens kompetanse til å tilpasse rettsakter som innlemmes i EØS-avtalen
6.5 EØS-komiteens kompetanse til å utvikle samarbeidet på nye områder – EØS-avtalens del VI og protokoll 31 ............................................................................
6.6 EØS-komiteens kompetanse til å gripe inn i tolkningen av EØS-avtalen
6.7 EØS-komiteens kompetanse – juss eller politikk?
7 Veto mot oppdatering av EØS-avtalen
1 Hovedregelen: nasjonal håndheving av EØS-retten
2 EØS-rettslige krav til nasjonale forvaltningsmyndigheter og nasjonal forvaltningsrett...
2.1 Utgangspunktet: Forvaltningsrettslig autonomi
2.2 Forbudet mot nasjonalitetsbasert diskriminering og restriksjoner på de fire friheter
2.3 Forvaltningen som adressat for den EØS-rettslige lojalitetsplikten – ekvivalens, effektivitet og krav til god forvaltning
2.4 Lojalitetsplikten og overnasjonalt forvaltningssamarbeid i EU/EØS – gjensidig anerkjennelse og gjensidig tillit
2.5 Sekundærrett med krav om og til bestemte forvaltningsorganer
2.6 Sekundærrett med krav til samarbeid med forvaltningsmyndigheter fra andre EØS-stater og Kommisjonen/ESA
2.7 Andre saksbehandlingsregler fastsatt i sekundærretten
3 Overnasjonal kontroll med nasjonal gjennomføring og håndheving av EØS-retten
3.1 Kommisjonens og ESAs kontroll med EU/EØS-statene .................................
3.2 Forsterket overnasjonal kontroll med nasjonale myndigheters etterlevelse av
4.1 Autonom og ensartet fortolkning
4.2 Flerspråklighet – opptil 24 språkversjoner
4.3 Kontekstuell og formålsorientert fortolkning ..............................................
4.4 Nærmere om kontekstuell fortolkning
4.4.1 Fra umiddelbar kontekst til fortolkning i lys av hele EU-retten
4.4.2 Tolkning i lys av primærretten – inkludert hjemmelsgrunnlag og alminnelige EU-rettslige prinsipper ...................................................................
4.4.3 Tolkning i lys av sekundærrettens hierarkiske oppbygning
4.4.4 Tolkning i lys av EUs internasjonale forpliktelser
4.4.5
4.4.6
4.4.7
4.5 Nærmere om formålsorientert fortolkning – og effet utile ..............................
4.6 Utvidende fortolkning av hovedregler og snever fortolkning av unntak
4.7 EU-domstolens avgjørelser som prejudikater
4.7.1
4.7.2
4.7.3 Oversettelser av EU-domstolens
4.7.4 Nærmere om avgjørelsenes prejudikatverdi ...........................................
4.7.5
4.7.6 Praksis fra EU-tribunalet
4.8 Praksis fra EMD ......................................................................................
4.9 Praksis fra EFTA-domstolen .......................................................................
5 Andre trinn: vurdering av om den EU-rettslige løsningen kan overføres til EØS-retten
5.1 Homogenitetsprinsippets gjennomslagskraft.............................................
5.2 Betydningen av den islandske og den norske ordlyden av EØS-bestemmelser ... 381
5.2.1 Homogenitetsprinsippet og EØS-spesifikke språkversjoner
5.2.2 EFTA-domstolen og flerspråklige EØS-bestemmelser
5.3 Betydningen av avtalepartenes forutsetninger og forventninger.....................
5.4 Avvikende tolkning på grunn av forskjeller i virkeområde og formål mellom EU- og EØS-retten? 386
5.5 Nærmere om endringer av EU-retten uten tilsvarende endringer av EØS-avtalen .... 388
6 EFTA-domstolens avgjørelser som prejudikater ................................................
6.1 EFTA-domstolen som prejudikatdomstol
6.2 EFTA-domstolen og felles EU/EØS-spørsmål
6.3 EFTA-domstolen og særegne EØS-spørsmål ..............................................
6.4 Tolkning av EFTA-domstolens praksis
6.5 Oversettelser av EFTA-domstolens praksis 397
7 Norske domstolers fortolkning av EØS-avtalen 398
7.1 Tilslutning til EU-domstolens tolkningslære ............................................... 398
7.2 Anerkjennelse av EU-domstolen som prejudikatdomstol for felles
7.3 Tilnærmingen til EFTA-domstolen som prejudikatdomstol
7.4 Særlig om tolkningsuttalelser innhentet i sakens anledning ...........................
7.5 Tilnærmingen til språkmangfoldet
KAPITTEL VIII
1 Bakgrunn: EØS-avtalens gjennomslag i EU-pilaren
2 Gjennomføring og gjennomslag i EFTA-pilaren – homogenitetsprinsippets betydning
3 Gjennomføring av EØS-retten i nasjonal rett – inkorporasjon og transformasjon
3.1 Dualisme som utgangspunkt ..................................................................
3.2 Gjennomføringen av EØS-avtalens hoveddel .............................................
3.3 Gjennomføringen av uskrevne EØS-rettslige prinsipper
3.4 Gjennomføring av forordninger
3.5 Gjennomføring av direktiver...................................................................
3.6 Gjennomføring av beslutninger
3.7 Gjennomføring av ikke-bindende rettsakter (soft law)
3.8 Gjennomføring av harmoniserte standarder ..............................................
3.9 Plikt til å tilpasse annen nasjonal rett til gjennomførte EØS-regler?
3.10 EØS-rettens krav til nasjonale sanksjoner
3.11 Forvirkninger av rettsakter som er vedtatt innlemmet i EØS-avtalen
4.1 Bakgrunn: EU-rettens krav på EU-konform fortolkning av nasjonal rett
4.2 EØS-rettens krav på EØS-konform fortolkning av nasjonal rett .......................
4.3 Presumpsjonsprinsippet
4.4 Kort om EØS-rettens plass ved tolkning av norsk rett
5.1 Bakgrunn: EU-rettens krav på forrang .......................................................
5.2
5.3
5.4
5.5
6.2
6.3
6.4 Rettsområder med generelle folkerettsreservasjoner
6.5 Sikrer norsk rett EØS-retten direkte virkning også på andre rettsområder?
7 Meldeplikter som virkemiddel for å sikre EØS-retten gjennomslag i nasjonal rett .... 479
8 Gjennomføring og gjennomslag i tilfeller med overnasjonal håndheving .............. 482
9 Krav på tilbakebetaling av EØS-stridig oppkrevde skatter og avgifter ................... 484
10 Statlig erstatningsansvar for mangelfull gjennomføring av EØS-forpliktelser ......... 484
10.1 Bakgrunn: EU-statenes erstatningsansvar for brudd på EU-rettslige forpliktelser 484
10.2 Prinsippet om statlig erstatningsansvar for mangelfull gjennomføring av EØS-forpliktelser ................................................................................ 486
KAPITTEL IX
1 EØS-rettslige krav til nasjonale rettsfølger .......................................................
2 EØS-regler med krav til særskilte rettsvirkninger ..............................................
3 Reparasjon av EØS-stridige forvaltningsvedtak ................................................ 495
3.1
3.2
utløpet av klage- og søksmålsfrister
4 Krav på tilbakebetaling av EØS-stridig oppkrevde skatter og avgifter
5 Offentligrettslig erstatningsansvar ved brudd på EØS-retten
5.1 Prinsippet om statlig erstatningsansvar for brudd på EØS-retten og nasjonal
5.2 EØS-ansvarets rekkevidde – «staten» som ansvarssubjekt
5.3 Ansvarsvilkårene .................................................................................
5.4 EØS-ansvarets forhold til etablert norsk erstatningsrett
6 Privatrettslig erstatningsansvar ved brudd på EØS-retten
EØS-avtalen gjør Norge til en del av EUs indre marked. Denne boken tilbyr en innføring i den materielle EØS-retten med fokus på de grunnleggende reglene om fri bevegelighet for varer, tjenester, personer og kapital. Videre gir boken en gjennomgang av det institusjonelle rammeverket. Sentralt i fremstillingen står forholdet til EU-retten, herunder mekanismene for løpende endring av EØS-avtalen og de særegne metodiske utfordringene som følger av målsettingen om ensartet EU/EØS-rettslig fortolkning. Særlig oppmerksomhet er viet reglene om EØS-rettens gjennomføring og gjennomslag, både i EFTA-statene og i EU og EUs medlemsstater.
Om femte utgave:
Femte utgave er vesentlig omarbeidet, og flere punkter er nyskrevet. Fremstillingen er oppdatert med en rekke prinsipielt viktige rettsakter og ny litteratur, i tillegg til rettspraksis fra EU-domstolen, EMD, EFTA-domstolen og Høyesterett. I enda større grad enn før settes dessuten EØS-avtalen inn i en geopolitisk kontekst og sammenlignes med andre europeiske lands tilknytninger til EU.
Boken er skrevet for å gi norske jurister en helhetlig og grundig innføring i EØS-retten. Den tar samtidig opp en rekke spørsmål som gjør at den vil være nyttig også for mer erfarne jurister som har behov for en oppdatert fremstilling av gjeldende EU/EØS-rett.
Halvard Haukeland Fredriksen er professor i rettsvitenskap ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen.
Gjermund Mathisen er professor i rettsvitenskap ved Institutt for rettsvitenskap og styring ved Handelshøyskolen BI.
ISBN 978-82-450-6228-1