Rett i vest (9788245027945)

Rett i vest

Dette festskriftet markerer at det er femti år siden jurist-utdanningen startet ved Universitetet i Bergen.

Samtidig ble det for første gang etablert et rettsvitenskapelig forskningsmiljø utenfor Oslo. Festskriftet gir et bredt innblikk i utviklingen av utdanning og forskning i disse femti årene.

Festskriftet inneholder også en rekke vitenskapelige artikler fra ansatte ved Det juridiske fakultet.

Disse vitner om stor faglig bredde og peker mot nye utfordringer for rettsvitenskapen i årene fremover.

Rett i vest

Festskrift til 50-årsjubileet for jurist-utdanningen ved Universitetet i Bergen ISBN 978-82-450-2794-5

,!7II2E5-achjef!

Rett i vest

Rett i vest

Festskrift til 50-ĂĽrsjubileet for jurist-utdanningen ved Universitetet i Bergen

Copyright © 2019 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved 1. utgave / 1. opplag 2019 ISBN: 978-82-450-2794-5 Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Omslagsdesign ved forlaget Omslagsfoto: Eivind Senneset Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 Faks: 55 38 88 01 E-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no Materialet er vernet etter åndsverkloven.

Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

Redaksjon Johan Giertsen Erling Johannes Husabø Øystein L. Iversen Berte-Elen Konow

Redaksjonssekretær Oskar Emil Kornelius Dybvik

Korrektur Frida Finstad Gilje Kristian Wederhus Vilde Sandene Vrålid Liv Sofie Hallaråker Utvær

Juristutdanningen i vest runder 50 Når juristutdanningen ved Universitetet i Bergen nå fyller 50 år, er det som for andre som fyller samme alder, naturlig med noen refleksjoner om fortid, nåtid og fremtid. De historiske bidragene gir hvert sitt blikk på juristutdanningen ‒ samlet sett et bilde av skiftende tider, men også av fenomen som har gått igjen. I dette bidraget er det bare plass til å løfte frem noen få utviklingstrekk fra det siste halve århundret.

Boken inneholder en rekke bidrag, som viser både fakultetets utvikling og forskningen ved fakultetet. Vi hadde aldri fått boken uten en redaksjon som har lagt ned mange timer for fellesskapets beste, og de har hatt gode hjelpere i form av redaksjonssekretær og korrekturlesere. På vegne av fakultetet: Takk til dere alle!

Gjennom 50 år har utallige studenter vært gjennom eller innom juristutdanningen i Bergen. De har sittet i Aasegården, Frøkenstiftelsen, Allégaten, Høyteknologisenteret og på Dragefjellet. Pensum har skiftet, rettskildebildet er utvidet, og nye lærere er kommet til. Fremdeles skjer mye av undervisningen i auditorier, men video-opptak av forelesningene er en nyvinning. Lovsamlingen har vært med hele tiden, selv om den nå fases ut. Et fellestrekk gjennom hele perioden har vært selvstudium som et bærende element.

Uten studenter, ingen juristutdanning og intet fakultet, og studentene kom før de ansatte. Juristforeningen fylte nettopp 70 år. Eksterne lærerkrefter kom før den organiserte utdanningen, og fremdeles har fakultetet et stort timelærerbudsjett.

Da studiet startet opp i 1969, møtte 272 studenter, og i dag har fakultetet 2500 studenter. Brorparten for 50 år siden var menn, i dag er nær to tredjedeler kvinner.

Et tilbakevendende tema gjennom alle år har vært det høye forholdstallet mellom student og lærer. Det har skjedd forbedringer, særlig i den siste tredjedel av perioden, men fremdeles skulle fakultetet gjerne gitt studentene mer undervisning.

Jusstudentene har alltid levd under et karakterpress. Året før juristutdanningen startet opp, sluttet Norsk Retstidende å publisere eksamensresultatene (Rt. 1969 s. 1472), men frem til rundt 1990 ble sensurlistene slått opp på fakultetet med navn og karakter. Også mange av dagens jusstudenter vil trekke frem karakterpress som en negativ side ved tilværelsen, som igjen har ført til mange klager på eksamen og høy forekomst av gjentak.

Juristutdanningen i vest runder 50 7

Studietiden er for de fleste en skjellsettende epoke av tilværelsen. Noen opplever sine største nederlag nettopp da, det være seg på den akademiske fronten eller i livet ellers. For mange er studietiden den delen av livet som en oftest ser tilbake på med størst glede. Mange har utviklet vennskap for livet gjennom kollokviegrupper eller sosiale arrangement i regi av studentforeningene.

Juristutdanningen har hele tiden vært praktisk rettet. Løsningen av rettslige problem gjennom praktiske oppgaver har vært et sentralt element både i studiet og som prøvingsform. Peder Ås har fått ekstingvert formuesgoder for atskillige beløp og er idømt mange år i fengsel. Jusstudentene har hele tiden hatt gode muligheter for jobb etter ferdig utdanning. I takt med et økende antall uteksaminerte kandidater har juristene fylt nye oppgaver. Likevel har mangel på praksis i utdanningen vært et savn, som fakultetet nettopp nå jobber med å bøte på.

Den dominerende prøvingsformen gjennom 50 år har vært skoleeksamen.

Utallige studenter har skrevet for hånd på gjennomslagspapir. Nå er eksamen digitalisert, og studentene tar med sin egen datamaskin. Alle jusstudenter har hatt med lovsamling på eksamen, og innarbeiding av denne har vært en egen disiplin.

Fakultetet tok jubileumsvåren i bruk Lovdata på eksamen, og lovsamlingen har kommet i sin siste utgave. Den tradisjonsrike Lovstafetten får dermed en utfordring, men studentene får mulighet til en mer realistisk prøvingsform med utvidet tilgang til rettskilder. Fakultetet jobber også med mer varierte prøvingsformer.

Juristutdanningen, cand.jur.-studiet, var normert til seks år. Noen brukte kortere tid, men de fleste brukte normert tid eller lengre enn det. Nasjonale krav førte i 2003 til en omlegging til mastergrad i rettsvitenskap og fem års studium.

Samtidig gjennomførte fakultetet en grunnleggende reform. Vi gikk fra avdelingsvise eksamener til prøving etter hvert enkelt emne. Vi fikk obligatoriske arbeidskrav i form av innlevering av skriftlige arbeider og deltakelse på arbeids- og storgrupper. Arbeidsgruppene – diskusjoner i grupper på rundt ti studenter ledet av en viderekommen student – ble innført på 1980-tallet på grunn av mangel på lærerkrefter, og ble nå utvidet til de to første studieårene. Vi fikk masteroppgaver som obligatorisk innslag, mens tidligere hadde bare et fåtall studenter skrevet spesialoppgave. Mulighetene for et utvekslingsopphold i utlandet var et alternativ siden 1990-tallet, men brukt av få. Reformen i 2003 og tilrettelegging for utveksling, i kombinasjonen av flere avtaler med utenlandske institusjoner og en bevisst satsing fra fakultetet, har ført til at mer enn 40 prosent av våre studenter har deler av utdanningen sin fra utlandet.

Jusstudiet i Bergen slet lenge med høye stryktall, også på de to siste avdelingene.

På 1990-tallet kunne vi ha eksamener hvor mer enn halvparten fikk ikke bestått.

Jusstudiet fikk opptakskrav i 1989, men fremdeles sto privatistutdanningen åpen.

Reformen i 2003 og de obligatoriske arbeidskravene utelukket privatister. Dermed fikk vi en helt annen gjennomføringsgrad enn tidligere, hvilket er en lykke når finansieringen av høyere utdanning nå skjer på bakgrunn av oppnådde studiepoeng og fullført grad. Stryktallene er i dag sjelden over 5 prosent. Det er slutt på tidene da våre nye studenter kunne se på sidemannen eller kvinnen og tenke at bare én av tre ville gjennomføre studiet. Da søknaden til samordnet opptak var ute våren 2019, var juristutdanningen i Bergen landets mest omsøkte studietilbud.

Siden 1980 har vi vært et eget fakultet, og hele tiden blant universitetets minste målt i økonomi, selv om studenttallene er blant de høyeste. Andre ser ofte på juristutdanningen som litt sær. Juridisk metode er selvforklarende for stammefolket, men fremstår som en pussighet for store deler av det akademiske fellesskapet. Vi har nær all undervisning på norsk, selv om dette har endret seg i form av en stor portefølje av engelskspråklige valgemner. Vi har få som tar doktorgrad, og sliter med rekrutteringen til vitenskapelige stillinger. Lærerne publiserer i større grad enn andre i nasjonale kanaler, og i større grad enn andre i form av bokkapitler og bøker. Samtidig blir juristutdanningen lagt merke til i form av gjennomføringsgrad, utvekslingsopphold, digitalisering av utdanningen og søkertall.

Det er lettere å reflektere over de 50 årene som er gått, enn å spå om utviklingen frem mot neste jubileum. Ventelig vil digitalisering og kunstig intelligens prege både juristutdanningen og yrkesutøvelsen. Vi vil se nye former for samhandling mellom lærere og studenter basert på digitale verktøy. Praktiserende jurister opplever allerede nå at enkelte beslutningsprosesser er automatisert, og mange flere vil komme. Studiet har lenge vært konsentrert om konkrete gjenstander, mens immaterielle rettigheter i vid forstand vil få større plass. Gjennom 50 år har vi utdannet jurister som er trent i å tolke rettsregler. Kanskje vil utdanningen i større grad rettes mot å utvikle rettsregler og analysere hvordan rettsregler virker i samfunnet?

Gjennom 50 år har utallige mennesker vært en del av juristutdanningen, enten som studenter eller som ansatte. Gjennom 50 år har disse på hvert sitt vis både formet utdanningen og blitt formet av den. Gratulerer med dagen!

Karl Harald Søvig Dekan

Innhold 50 år med endring ....................................................................................

Ein introduksjon til Det juridiske fakultet si historie

13

Professor Jørn Øyrehagen Sunde

Vekst og profesjonalisering........................................................................

Glimt fra fakultetsadministrasjonens ytre liv og rammer

17

Seniorrådgiver Eivind Buanes og professor Jørn Øyrehagen Sunde

Dei første jusstudentane i Bergen ...............................................................

31

Stipendiat Brage Thunestvedt Hatløy

Det rettsvitenskapelige kloster................................................................... 41 Doktorgradsutdanning og -avhandlinger ved Det juridiske fakultet i Bergen 1969–2018 Student Marius Mikkel Kjølstad

Den «moderne resepsjonen» .....................................................................

Internasjonaliseringen i undervisning og forskning mellom 1969 og 2003

59

Professor Sören Koch

Noen erindringer fra den første tiden Årene 1969–1980 i Allégaten 34 og 27

.........................................................

81

Professor emeritus Kai Krüger

Biblioteket – fakultetets hjerte ................................................................... 101 Universitetsbibliotekar Jørn W. Ruud

Internasjonalisering av studiet ved Det juridiske fakultet............................... 115 Professor Asbjørn Strandbakken og rådgiver Ingrid Elisabeth Tøsdal

Å skunda seg langsamt.............................................................................. 131 Professor Jørn Øyrehagen Sunde

Når faktum ikke er gitt ............................................................................... 145 Professor Eivind Kolflaath og professor Ragna Aarli

Om retten til å motsette seg øyeblikkelig helsehjelp i livets sluttfase ............... 161 Professor Henriette Sinding Aasen

10 rett i vest

Klimarettslege utfordringar for rettsvitskapen ............................................. 177 Lagdommar (tidl. professor) Bjarte Askeland, førsteamanuensis Malgorzata Agnieszka Cyndecka, professor Eirik Holmøyvik, professor Berte-Elen Konow, professor Ernst Nordtveit og professor Sigrid Eskeland Schütz

Erstatningsrettens utviklingslinjer de siste 50 år .......................................... 197 Lagdommer (tidl. professor) Bjarte Askeland, professor Anne Marie Frøseth, førsteamanuensis Jan Ove Færstad, og professor og partner i Advokatfirmaet Schjødt Erik Monsen

Criminalization of Cartels within EU Competition Law ................................... 225 Postdoctoral Ingrid Margrethe Halvorsen Barlund

Samtaleprosess i barnevernssaker .............................................................. 237 Forhandling om barn eller fruktbar dialog?

Professor Camilla Bernt

Utviklingslinjer i nyere norsk forvaltningsrett ............................................... 259 Professor emeritus Jan Fridthjof Bernt

Om anvendelsen av EØS-regler om offentlig støtte i den norske universitetsog høyskolesektoren ................................................................................. 275 Særlig om offentlig finansiert (forsknings-)infrastruktur Førsteamanuensis Malgorzata Agnieszka Cyndecka

The Scope for National Regulation of Unfair Trading Practices ........................ 293 Associate Professor Ronny Gjendemsjø and researcher Ignacio Herrera Anchustegui

Utilregnelighetsreglenes moderne historie.................................................. 317 Professor Linda Gröning

Forbrukervernets utvikling i norsk kontraktsrett........................................... 343 Professor Hilde Hauge

Law, Legal Science and Methodological Pluralism......................................... 361 Professor Jørn Jacobsen

Politi- og påtalerett som akademiske fag ved Det juridiske fakultet i Bergen .... 379 Professor Gert Johan Kjelby

Immaterialrettens europeisering ................................................................ 395 Førsteamanuensis Torger Kielland, professor Tore Lunde og førsteamanuensis Knut Martin Tande

innhold 11

Tore Sandvik (1931–1985) – gudfaren i norsk entrepriserett .......................... 419 Professor emeritus Kai Krüger

Det juridiske fakultet og konkurranseretten ................................................. 435 Professor Tore Lunde

Skjønnet i oppdragsgivers plikt til å avvise tilbud ......................................... 449 Stipendiat Linda Midtun og stipendiat Kristian Strømsnes

Metodiske utfordringar i tingsretten ........................................................... 461 Professor Ernst Nordtveit og professor Ingunn Elise Myklebust

Det skatterettslige skillet mellom eiendomsrett og begrensede rettigheter til ting ..................................................................................................... 477 Postdoktor Henrik Skar

Fuskesaken fra 2008 ................................................................................. 497 Fakultetets bidrag til utvikling av fuskebegrepet og aktsomhetskravet i uhl. § 4-7 første ledd bokstav b Seniorrådgiver Johanne Spjelkavik og professor Asbjørn Strandbakken

Utviklingsliner i tvangsjussen på helse- og omsorgsfeltet – og Bergensfakultetet si rolle .................................................................... 521 Professor Bjørn Henning Østenstad

Universitetet i Bergen og rettsområdet straffeprosess ................................... 531 Professor Ørnulf Øyen

Seksjons-, institutt- og fakultetsledelse ....................................................... 539 Ansatte ved Det juridiske fakultet ............................................................... 542 Juridiske doktorgrader .............................................................................. 549 Æresdoktorer ved Det juridiske fakultet ...................................................... 556

Rett i vest

Dette festskriftet markerer at det er femti år siden jurist-utdanningen startet ved Universitetet i Bergen.

Samtidig ble det for første gang etablert et rettsvitenskapelig forskningsmiljø utenfor Oslo. Festskriftet gir et bredt innblikk i utviklingen av utdanning og forskning i disse femti årene.

Festskriftet inneholder også en rekke vitenskapelige artikler fra ansatte ved Det juridiske fakultet.

Disse vitner om stor faglig bredde og peker mot nye utfordringer for rettsvitenskapen i årene fremover.

Rett i vest

Festskrift til 50-årsjubileet for jurist-utdanningen ved Universitetet i Bergen ISBN 978-82-450-2794-5

,!7II2E5-achjef!