Temahefte 57

KONTORARBEIDEREN Temahefte nr. 57

tema_aug_2020.indd 1

For medlemmer av Fagforbundet

17.08.2020 08:23

INNHOLD 4–7

< 3 Leder < 4–7 REPORTASJE: Men kontorarbeideren var ikke død < 8–11 REPORTASJE: Fagforbundet satser offensivt på utdanning < 12–13 FAGLIG INNSPILL: Leder i Yrkesseksjon kontor og administrasjon, Trond Finstad < 14–17 REPORTASJE: Framtidas kontorarbeider < 18–21 REPORTASJE: Kommer kurs og utdanning til sin rett? < 22–23 REPORTASJE: Hvor kan du utdanne deg? < 24–25 REPORTASJE: Ny kompetansereform vedtatt, og hva betyr det? < 26–29 REPORTASJE: Hjemmekontor i koronatid < 30–33 REPORTASJE: Å leve godt med kontorstolen < 34–35 HISTORIE: Hvem var de første kontorarbeiderne?

26–29 34-35

Temaheftene er et yrkesfaglig tilbud. Her går Fagbladet dypere inn i fagene og problemstillinger knyttet til arbeidssituasjonen for medlemmer av Fagforbundet.

Last ned dette og andre temahefter i PDF-format på www.fagbladet.no

tema_aug_2020.indd 2

M

Ø ILJ

M E RK

E

T

Ansvarlig redaktør: Eva Ler Nilsen Illustrasjoner: Johan Reisang og Ela Buria Prosjektleder: Linn Stalsberg Medarbeidere: Jørgen Hyvang, Kari Kløvstad, Vibeke Liane, Marianne OtterdahlJensen, Ylva Seiff Berge. Layout: Nylund Larsen AS Trykk: Ålgård Offset AS. Redaksjonen avsluttet 15.august 2020.

241

393

Trykksak

17.08.2020 08:23

LEDER

Ikke utgått på dato, og heller ikke best før Joda, det er lenge siden både fjærpenn, diktafon, kulehode og rettetast, men det som tidligere var sekretærjobber har utviklet seg og er minst like viktige som før. Jobbene har fått nytt innhold og ansatte er gode til både å oppdatere og fylle på med kunnskap for å møte det som etterspørres. Så nei, kontorarbeidere er ikke gårsdagens ansatte, tvert om.

Alle som har jobbet et sted med egne kontor­ ansatte, eller merkantilt ansatte som yrkesgruppa også kalles, vet at uten dem går det dårligere med bedriften. Det gjelder i både offentlig og privat sektor. Det viser seg tydeligst når vedkommende slutter, og ikke blir erstattet. Da kommer også alle «usynlige» arbeidsoppgaver for en dag.

Rådgiver Siri Jensen, som i en årrekke har jobbet med kontorfagutdanning, mener yrkes­ gruppa i mange sammenhenger tas for gitt. Hun vil derfor synliggjøre innsatsen til kontoransatte slik at de kan bli verdsatt for den viktige jobben de gjør. Jensen vil vekk fra at vi omtaler arbeids­ oppgavene som støttefunksjoner, og heller definerer rollen kontoransatte har og setter ord på det som gjøres: At det er kontoransatte som skaper flyt i virksomheten, som lager systemer, struktur og sørger for rutiner og kontroll og ikke minst er knutepunktet for kommunikasjon – både for eksterne og interne.

går i læra i faget med stor tro på framtida, forbundet som satser på utdanning og utdanningsstøtte til medlemmer, om lokale kompe­tanseplaner og en nasjonal kompetanse­reform som skal sørge for at alle får påfyll av kunnskap.

EVA LER NILSEN ansvarlig redaktør

Det siste er nøkkelen. Yrker i forandring krever ansatte som hele tiden vil og får mulighet til å fornye sin kompetanse. Da er vi også avhengige av arbeidsgivere som spiller på lag og som legger til rette for at hver enkelt kan utvikle seg. Vi ser at de virksomhetene som lykkes er de som tenker på bredden av yrkesgrupper og sørger for at de alle får faglig påfyll i takt med det som trengs for å få arbeidsoppgavene gjort. For noen kontoransatte kan det være å få formelt godkjent sin kompetanse ved å ta fagbrev. For andre kan det være å ta etterog videreutdanning som gjør at de matcher arbeidsoppgavene enda bedre. Dette må tilpasses individuelt og på den enkelte arbeidsplass. Målet må være at ingen går ut på dato og at det er plass til både fagarbeidere og de med høyere utdan­ ning på en og samme arbeidsplass.

I dette temaheftet kan du lese mer om hva Siri Jensen mener om rollen og statusen til kontor­ ansatte. Du treffer også en forsker som er mer pessimistisk med tanke på yrkesgruppas framtid.

Hun er redd for at kontoransatte vil bli utkonkur­rert av andre yrkesgrupper med en mer sammen­satt utdanning, at de vil bli rasjonalisert bort, at arbeidsoppgavene digitaliseres og for­enkles. Men ikke minst kan du lese om de som vil forhindre denne spådommen om kontoransattes død; Fagforbundet-medlemmer som videre­utdanner seg for å møte framtidas krav til kompetanse, unge som

KONTORARBEIDEREN

tema_aug_2020.indd 3

3

17.08.2020 08:23

HEKTISK: Hverdagen på rådhuset er hektisk, men veldig spennende og variert, sier Anette Korneliussen. Skoene i bakgrunnen benyttes under vielsesseremonien.

Men kontorarbeideren var ikke død Når den klassiske sekretæren i all hovedsak er historie, og sjefen må skrive brevene sine selv, hva driver kontorarbeideren med da?

Tekst og foto: JØRGEN HYVANG

– Da kan dere kysse hverandre.

Anette Korneliussen ser smilende bort på dagens første brudepar som skal vies i storstua i rådhuset i Drammen. Det er en brennhet sommer­dag, men for stemningens skyld er det fyr på peisen og tente stearinlys. Den svarte kappen i ull er i overkant varm, men den gir spesialkonsulenten en autoritet som hører med i en seremoni de fleste forhåpentligvis bare opp­ lever én gang.

– Dette er nok den hyggeligste oppgaven jeg har. Det er bedre enn å attestere fakturaer. Det må jeg innrømme, sier Korneliussen og smiler.

4

tema_aug_2020.indd 4

I seks år har hun jobbet i Drammen kom­ mune, og de siste årene som en av fire konsu­ lenter i politisk sekretariat. Oppgavene er mange og varierte. De siste månedene, før og etter kom­ mune­ sammenslåingen, nesten litt i over­k ant hektisk. Men trivselen er stor. Konsu­ lenten er binde­leddet mellom administrasjonen og politikerne. Som en av fire møtesekretærer er møtene i kommunestyret og formannskapet sentrale gjøremål.

– Det er veldig hyggelig at vi har åpnet opp for vielser igjen etter koronakrisen. I dag er det fem par til som skal vies, forteller Korneliussen.

KONTORARBEIDEREN

17.08.2020 08:23

KONTORARBEIDEREN HØYTID: På fredager er det ofte vielser i storstua på rådhuset. Det er den fineste oppgaven Anette Korneliussen har som ansatt i politisk sekretariat.

Fag under press Sekretæren har hatt en fremtredende rolle i offentligheten i mange tiår. På film, i litteraturen, i humor og på TV. Den mer moderne kontor­ fagarbeideren må ta til takke med en mer anonym tilværelse, men er hverdagen blitt bedre? Annerledes? Vil alle oppgavene erstattes av kunstig intelligens? Er det behov for dem?

– Den gamle sekretæren er borte. Rollen har utviklet seg til å bli en type saksbehandler. Det har ført med seg høyere lønn, og det er en positiv ting. Samtidig er de mange steder under press.

Mange arbeidsgivere tenker nok at oppgavene bare kan fordeles på de øvrige ansatte. Men kontor­fag­arbeideren er limet i organisasjonen, sier leder av Yrkes­ seksjon kontor- og admi­ ni­ strasjon, Trond Finstad.

– For eksempel i skolen, er det disse som er kontakten mellom lærerne, rektor og barna på en skole. De er i tillegg kontakten utad mot foreldrene og andre som kommer til skolen, sier Finstad.

Han peker i tillegg på helsevesenet hvor mange helse­fagarbeidere må bruke tid på kontorfaglige oppgaver som et ledd i rasjonalisering.

– Det er ingen som går i fakkeltog for kontor­ fagarbeideren når det er kutt i offentlig sektor.

Det er enklere å kutte den type stillinger, for mange ser ikke viktigheten av de oppgavene de gjør, mener Finstad.

På rådhuset i Drammen er det fortsatt mange oppgaver som skal løses av møtesekretærene.

Korneliussen fører protokoll under de politiske møtene, passer på at vedtakene finner veien til saks­ behandlerne i administrasjonen, utbetaler alle godtgjørelser til politikerne, behandler parti­støtte og sender ut informasjon til kommune­ styrerepresentantene.

– Jeg startet på kundesenteret i kommunen og det var veldig nyttig. Da lærte jeg mye om alle deler av kommunen, sier Korneliussen.

FAKKELTOG: – Det er dessverre ingen som går i fakkeltog for kontorarbeiderne når det er kutt i offentlig sektor, sier seksjonsleder Trond Finstad.

– Jeg mener vi må vinne tilbake kontor­fag­ arbeideren. Det er et yrke som trengs og som flere kan ha nytte av kompetansen til. Det gir god effektivitet og økonomi, sier Finstad.

Stolt kontordame Britt Austad har jobbet på Levanger videre­gående skole siden tidlig på 90-tallet. Hun har kost seg hele veien, men oppgavene har endret seg.

– Jeg var en ung jente på utplassering fra grunnskolen da jeg bestemte meg for å bli kontor­ dame, og det er jeg blitt, sier Austad stolt.

Hun ble ansatt som kontor­assistent. Da tok hun telefonen, satt i ekspedisjonen og tok imot besøkende. Kopierte for elevene og sorterte posten.

– Det var veldig viktig for kontorleder den gangen at det ble gjort på hennes måte, humrer Austad.

I dag har hun tittel som konsulent, og har andre opp­gaver. Da hun ble høgskole­kandidat i IKT fikk hun lov å ta backup av skolens systemer.

<

KONTORARBEIDEREN

tema_aug_2020.indd 5

5

17.08.2020 08:23

Unge og lærenemme Elisabeth Burchardt er HMS-rådgiver i Bodø kommune, og jobber mye med unge lærlinger.

Bodø kommune satser på lærlinger, og har rundt 100 totalt i alle fag.

– De unge har jo generelt gode datakunnskaper og det er lett å lære dem nye ting. De ligger gjerne mange mil foran de voksne som jobber på kontor i dag. De er ikke redde for å prøve, eller å sette seg inn i nye ting, mener Burchardt.

OMSKOLERT: Josephine Sayo Habana var bokhandler med fagbrev i salg, men har omskolert seg til kontor­faget. Nå har hun tatt en bachelor og håper på flere oppgaver i Eigersund kommune.

Det innebar å sette inn magnet­ båndet hver fredag.

– Den utdannelsen gjør at jeg tar programvare ganske lett. Jeg tok også en studie for inter­nett­ redaktører i 2000, og da laget jeg skolens første nettside. Den ble ikke kjempe­flott, men det ble bra nok, mener Austad.

Begge foto: Privat

I dag har hun ansvaret for den digitale behandlingen av alle elevenes vitnemål, og styrer inntaket i runde to og tre.

– Det har vært en dreining fra sekretær­ oppgaver. I dag handler det mer om å hjelpe folk til å bli selv­hjulpne, forteller Austad.

– Jeg har fått mye tillit etter hvert, og det virker som om kollegene mine synes jeg gjør en god jobb. I tillegg sitter jeg på hele skolens historie, og det er mye jeg kan bidra med.

Det er fortsatt mange som jobber som kontor­ fagarbeidere som har omskolert seg fra mer operative yrker, men de mangler ofte den for­ melle kompetansen.

– I dag stilles det ofte krav til høgskole­ utdanning. Det finnes mange konsulentjobber som har bud­sjettansvar og gode IKT-kunnskaper.

Kontor­­­ fagarbeideren må derfor lære seg disse spesial­kompetansene, mener Buchardt.

En del som kommer til kontorarbeideryrket fra andre yrker, tar videreutdanning for å skaffe seg mer og relevant kompetanse. Mens andre rett og slett ikke ønsker å ta mer utdanning.

– Det innebærer også at lønnsgapet blir ganske stort, forteller rådgiveren.

Det stilles i dag høye krav til kandidatene når det lyses ut stilling for eksempel i HR-av­delingen i kommunen.

– Vi får mange søkere, inkludert lærere og sykepleiere, men de kan jo ikke faget. Det stilles gjerne krav til en bachelorgrad for å nå opp, sier Buchardt.

Faglig påfyll

STOLT: Britt Austad hadde en drøm allerede fra grunnskolen om å bli kontordame.

Nå har hun vært det i 30 år, og stortrives.

6

tema_aug_2020.indd 6

SATSER UNGT: Elisabeth Burchardt er HMSrådgiver i Bodø kommune, og jobber mye med unge lærlinger.

Josephine Sayo Habana jobber som vei­lednings­ konsulent i Eigersund kommune. Der har hun rundt 70 prosent stilling og jobber i tillegg på biblioteket og kinoen for å fylle opp stillings­ prosenten. Målet er en fast fulltidsstilling.

– Jeg jobbet i bokhandel i 15 år. Da den ble lagt ned, måtte jeg tenke nytt. Jeg begynte som vikar på sentralbordet på rådhuset i 2015. Jeg hadde da fagbrev i salgsfaget, men tenkte at det hadde vært lurt å ta fagbrevet i kontor- og administrasjons­faget også.

– Jeg tok fagbrevet som praksiskandidat i 2019.

Jeg har også studert deltid ved Høgskolen i

KONTORARBEIDEREN

17.08.2020 08:24

KONTORARBEIDEREN

Innlandet siden 2015, der en del fag faktisk har vært i regi av Fagforbundet. Jeg er glad for at det jobbes så mye med videreutdanning i Fag­ forbundet, det er et flott tiltak. Kommunen har også vært flinke til å tilrettelegge for både fagbrev og studier, ved hjelp av permisjoner og andre tiltak, sier Habana.

Først satt hun på sentralbordet på Rådhuset, men i mars 2019 ble Veiledningstorget startet.

Det skal være det første kontaktpunktet for innbyggere, ansatte og næringsliv i Eigersund kommune.

– Mine oppgaver på veilednings­torget spenner fra å betjene kommunens sentralbord, behandle e-post, ta imot henvendelser fra publikum, vei­ lede og videreformidle informasjon, lage adgangs­­kort til ansatte, oppdatering av kontakt­ info på kommunens nettside og fort­ løpende oppgaver som dukker opp. Det viktigste for meg er uansett å yte så god kundeservice som mulig for alle som henvender seg til oss og gjerne med et smil, sier Habana.

Hun mener rollen som kontorfagarbeider har endret seg. Noen oppgaver som kontor­ fag­ arbeideren tidligere har hatt er digitalisert, eller over­ ført direkte til saksbehandlere i de for­

skjellige fagavdelingene. Det kan ha gjort en del merkantile stillinger overflødige.

– I mange av de ledige stillingene som blir lyst ut, så kreves det i dag at man har fagbrev i kontor- og administrasjonsfaget eller høyere utdanning innen fagområdet. Arbeidsoppgavene har blitt mer komplekse og hvis det er stor andel av nyutdannede som søker på disse stillingene, så kan de gå forbi søkere med mye lavere utdanning, på tross av lang arbeidserfaring, sier Habana.

Den siste tiden har hun fylt på med flere studiepoeng, og har nå samlet 180 poeng. Dette har ført til en bachelorgrad med fordypning i organisasjon og ledelse. Det håper hun skal gi bedre muligheter i Eigersund kommune.

MATPAUSE: Kollegene i politisk sekretariat tar litt mat mellom slagene.

Elisabeth Håvik Løken (t.v.), Anette Korneliussen og Ine Helen Haugan får seg litt salatrester.

I Drammen har Anette Korneliussen klare meninger om at hun og kollegene gjør en viktig jobb, men de kunne ønske seg litt mer synlighet og innflytelse.

– Vi er jo litt nedi der i hierarkiet. Når nye systemer og rutiner skal etableres mener jeg at vi bør involveres mer. Vi jobber jo med mange av disse oppgavene til daglig og vet hva som kan gjøres bedre eller annerledes. Vi får ikke vist fram kompetansen vår om ingen spør, sier Korneliussen.

KONTORARBEIDEREN

tema_aug_2020.indd 7

7

17.08.2020 08:24

TRENGER KOMPETANSE: – Vi ønsker å ta tilbake fagarbeiderjobben.

Det er plass til både kontorfagarbeidere og langtidsutdannede, slår Trond Finstad fast. Han er leder av Yrkesseksjon kontor og administrasjon og medlem av arbeidsutvalget i Fagforbundet.

Fagforbundet satser offensivt på utdanning Fagforbundet er opptatt av at medlemmene kvalifiserer seg til arbeidslivets behov. I fjor delte forbundet ut 27 millioner kroner i stipend til 4 500 medlemmer.

Tekst: VIBEKE LIANE Foto: MARIANNE OTTERDAHL-JENSEN

Fra i år er maksbeløpet for stipendene hevet fra 12 000 kroner til 15 000 kroner. Stipendet gis til alle kompetansegivende grunn-, etter- og videre­ utdan­ ning for hel- eller deltidsutdanninger.

Stipendet dekker 50 prosent av de dokumenterte utgiftene.

Kompetente fagarbeidere Fagforbundet har i lang tid jobbet for kompe­ tanse­heving. Det er et tveegget sverd for for­ bundet, som konstaterer at arbeidsgivere krever høyere utdanning i jobber hvor det ikke er inn­ holdsmessig nødvendig. En konsekvens av dette

8

tema_aug_2020.indd 8

er at det i mindre grad utlyses stillinger for kontor­fagarbeidere.

– Vi ønsker å ta tilbake fagarbeiderjobben.

Det er plass til både kontorfagarbeidere og langtidsutdannede, slår Trond Finstad fast. Han sitter i forbundets politiske ledelse, og leder Yrkesseksjon kontor og administrasjon.

Han får følge av faglig leder ved AOF Opp­ læring, Christine Bar. Hun advarer kom­munene mot å ansette medarbeidere som ikke har en kompetanse som matcher innholdet i jobben.

– En medarbeider med en universitets­g rad har ikke nødvendigvis kunnskaper og interesse for

KONTORARBEIDEREN

17.08.2020 08:24

KOMPETANSEHEVING Faget er i vekst. 90 prosent av kandidatene får jobb etter fagbrevet. den kontorfaglige driften, da går de lei. Det er mer langsiktig å ansette en person med fagbrev, råder Bar.

– Den økonomiske styringen i det offentlige har en annen logikk enn markedsstyring og kunde­ behandling, mener Madsbu.

Han understreker at styringen av store offentlige virksomheter de senere årene har blitt mer lik styringen av private virksom­­heter.

Et lite fag i vekst

Digitale veivisere

Fagbrevet i kontor- og administrasjon er et lite fag. I fjor ble det inngått 530 kontrakter i norske bedrifter og kommunale og statlige virksomheter.

– Faget er i vekst. 90 prosent av kandidatene får jobb etter fagbrevet, forteller Bar. Fagbrevet gir et opprykk til fagarbeiderlønn, som starter på 410 000 kroner i året, og det gir studiekompetanse.

Bar oppfordrer kommunale etater til å ta samfunnsansvaret med å ta inn lærlinger.

– Opplæringskontorene støtter lærebedriftene.

Der får både lærebedriften og lærlingene et fellesskap, lover Bar.

Fagforbundet er opp­ tatt av at kommune­ansatte har en kompe­ tanse som er i tråd med sam­ funnets behov. Trond Finstad er bekym­ ret for det digitale uten­ forskapet som også eldre med­ lemmer av Fag­forbundet rammes av. Han mener det er på tide å utdanne kontor­ ansatte som har den offent­lige digitale jungelen som spiss­kompetanse.

– Mer og mer av kom­ muni­ kasjonen med det offentlige skjer digitalt. De digitale veiviserne kan avhjelpe dette moderne uten­ forskapet, mener Finstad.

Ivrige studenter I studieåret 2019/20 har om lag 130 av Fag­for­ bundets medlemmer studert ved Høgskolen i Inn­landet. Studiene er i organisasjon og ledelse, og ledelse og forvaltning i kirken.

Fra høsten 2019 kan Fagforbundets medlem­ mer ta et skreddersydd studium ved Høgskolen Inn­landet på Rena. Deltidstudiet er basert på sam­linger, men det meste av studiene foregår på nett. I alt 110 Fagforbundsmedlemmer tar nå utdanningen som gir 30 studiepoeng. Temaene er verdibasert ledelse, strategisk ledelse, etikk og samfunnsansvar og HR, som på godt norsk betyr ledelse av menneskelige ressurser.

Lektor Ole Jørgen Ranglund underviser studentene i verdibasert ledelse og forteller at Fag­ forbundets medlemmer er engasjerte studenter.

– Voksne studenter knytter teoriene til erfaringer fra arbeidslivet. De diskuterer livlig. Det gir et fruktbart læringsmiljø, forteller Ranglund.

Instituttleder Jens Petter Madsbu mener studiene i offentlig ledelse skiller seg fra tradi­ sjonelle ledelsesstudier ved at det legges mer vekt på det offentliges samfunnsansvar, mens tradi­ sjonelle studier legger mer vekt på operasjonelle metoder og inntjening.

TENKER LANGSIKTIG: – En medarbeider med en universitetsgrad har ikke nødvendigvis kunnskap og interesse for den kontorfaglige driften. Det er mer langsiktig å ansette en person med fagbrev, sier daglig leder i AOF Opplæring, Christine Bar.

Tar samfunnsansvaret Fagforbundet bestreber seg på å ha to lærlinger i et toårig løp til enhver tid.

Siden 1999 har om lag 20 kandidater tatt fagbrevet.

De fleste med karakteren bestått meget godt.

– Det er viktig for oss at lærlingene blir dyktige ambassadører for kontorog administrasjonsfaget, og at kompetansen er anvendelig utenfor forbundets administrasjon, sier faglig leder Toyni Jakobsen i Fagforbundet.

KONTORARBEIDEREN

tema_aug_2020.indd 9

9

17.08.2020 08:24

LÆRLINGER Næringsetaten i Oslo:

Populær lærebedrift Hvert år inngås det 530 kontrakter for fagbrevet i kontor og administrasjon. Fagforbundets medlem Robert Hansen i Næringsetaten i Oslo bestod prøven med glans før sommerferien.

Tekst: VIBEKE LIANE Foto: MARIANNE OTTERDAHL-JENSEN

SPENNENDE TILSYN: Lærlingene Robert Hansen og Daniel Njålmo i Næringsetaten i Oslo konstaterer at Jokerbutikken nederst i Akersgata har orden på sigarettsalget.

19-åringen imponerte sensorene som fulgte ham i tre dager, og ble belønnet med en sterk Bestått i karakter. Fagbrevet har tre karakterer: Ikke bestått, Bestått og Bestått meget godt.

Robert Hansen måtte løse fire skriftlige oppgaver innen administrasjon, økonomi og HR, som på godt norsk betyr ledelse av menneske­l ige ressurser. I den femte, og muntlige, opp­ gaven fortalte han om Næringsetatens oppbygging, strategi og mål.

– Det gikk veldig bra. Jeg er utladet etter at adrenalinet har rent ut, forteller han et par timer etter at han bestod fagprøven.

Han ble anbefalt av Christine Bar, som er daglig leder ved AOF Opplæring, å søke lære­ plass hos Næringsetaten.

Overrasket over etatslivet Siden 2010 har Næringsetaten hatt ni lærlinger, alle har gjort det godt ved fagprøven.

Etaten har til enhver tid to lærlinger. 18 år gamle Daniel Njåmo går første året i læra.

Begge lærlingene ble overrasket over livet i etaten da de begynte.

– Folka her er veldig opptatt av jobben, de jobber hardt. Det er ikke sånn at de går fra jobben klokka 12 på fredagene.

De 93 ansatte, hvorav halvparten er deltids­ ansatte kontrollører, har som oppgave å få seriøse aktører i utelivsbransjen og daglig­ varebransjen til å blomstre, og å bidra til at Oslo er en trygg by.

Gamle papirtigre Lærlingene ser på rutinene med ungdommelig blikk, og mener kollegene er for opptatt av å få dokumenter ut på papir.

– Sløsing, og ikke bra for miljøet, slår de fast.

HR-konsulent Sissel Maldum har ansvaret for at avdelingene gir lærlingene den opplæringen som er i læreplanen deres.

– Det er krevende å ha lærlinger, man må sette av tilstrekkelig tid til å følge dem opp. Men det er inspirerende, lærlingene stiller spørsmål og ser ting med nye øyne, sier Maldum.

10

tema_aug_2020.indd 10

KONTORARBEIDEREN

17.08.2020 08:24

NY DIGITAL HVERDAG: HR-konsulent Sissel Maldum og lærling Robert Hansen utforsker digitale møter via Teams.

Digitale eksperter Njålmo og Hansen liker friheten de har i jobben.

– Det er den tillitsbaserte ledelsen som vi ikke er vant til fra skolen. Hjemmekontorene de siste månedene har gitt oss stor frihet, forteller de.

Nå i koronaens tid har Næringsetaten god nytte av de datakyndige lærlingene.

– Lærlingene har erfaring med møter i digitale løsninger. Sammen testet vi ut digitale møter via Teams for første gang. Det blir nok mer vanlig med digitale møter i framtida , spår Maldum.

Skal studere videre Begge lærlingene skal studere videre. Fra høsten skal Robert Hansen studere til bachelor­g raden i markedsføring ved Høgskolen i Innlandet på Rena.

–I en jobb med markedsføring vil det være en fordel å ha sett hvordan teorien brukes i praksis, som jeg jo har fått gjennom læretiden, sier Robert Hansen.

Også Daniel Njåmo mener fagbrevet er en god ballast når han tar bachelorgraden i service­ ledelse og markedsføring.

Begge er medlemmer i Fagforbundet, de tviler på om de vil forlate forbundet etter endt utdanning.

– Fagforbundet gir medlemmene gode mulig­

NYTTIG FAGBREV: Lærling Daniel Njålmo mener fagbrevet i kontor- og administrasjonsfaget er nyttig ballast når han studerer videre.

heter for å ta etter- og videreutdanning, fastslår Robert Hansen.

Sissel Maldum innrømmer at det er trist å miste dyktige medarbeidere etter fagbrevet.

– Lærlingene kommer i tillegg til den ordinære staben. Det må være en ledig stilling for å få videre ansettelse. I alt har vi hatt fire lærlinger i jobber utover læretiden, forteller hun.

KONTORARBEIDEREN

tema_aug_2020.indd 11

11

17.08.2020 08:24

Foto: Birgit Dannenberg / Fagforbundet

- Vi må ha et arbeidsliv som tar i bruk den enkeltes kompetanse Trond Finstad, leder av Yrkesseksjon kontor og administrasjon

Arbeidstakernes kompetanse er arbeidslivets fremste ressurs, og vi vet at det har alt å si for kvaliteten på tjenestene som utføres.

Lik rett til utdanning har alltid vært et sentralt krav for fagbevegelsen. Alle må sikres lik rett til grunnskole, videregående opplæring, fagskole og høyere utdanning.

Deretter må vi ha et arbeidsliv som tar i bruk og videreutvikler den enkeltes kompetanse og her er Fagforbundet en pådriver i utviklingen av utdanningstilbud og kompetansetiltak. Det å satse på kompetanseheving handler om flere ting: Bedre kvalitet i tjenestene, faglig utvikling gjennom livslang læring og økt status for de ulike yrkesgruppene.

I takt med digitalisering og automatisering i arbeidslivet endres arbeidsoppgavene til yrkes­ gruppene våre, som igjen fører til nye kompetanse­ behov. Vi ser at det stadig blir mer krav til høy­ skole- og universitetsutdanning. I dag har én av tre høyere utdanning i Norge, og andelen er enda høyere i offentlig sektor. I kommunene og fylkes­ kommunene har omtrent 50 % høyere utdan­ning og i staten har over 60 % høyere utdanning.

Utviklingen har gått spesielt fort innenfor de økonomiske og administrative fag­områdene, og framskrivinger tyder på at etter­ spørselen etter arbeidstakere med høyere utdan­ning vil fortsette å stige. Rekrutteringen av universitets- og høg­ skoleutdannede er økende også til stillinger som tidligere ikke krevde høyere utdanning.

Et arbeidsliv som stadig etterspør arbeidstakere med høyere utdanning får også konsekvenser for våre yrkesgrupper og fag. Samtidig som at Fagforbundet mener det er viktig å bidra til at våre yrkesgrupper får den kompetansehevingen arbeidslivet etterspør, så ser vi at det kan bidra til

12

tema_aug_2020.indd 12

at noen fag også forsvinner på veien. En yrkesgruppe jeg har lyst til å bruke litt tid på er kontorfagarbeideren. Hvor blir den av? Mange av de tradisjonelle kontorstillingene endrer tittel og krav. Det endres til saksbehandlere og krav om høyere utdanning. Vi ser at en kontorarbeider som for eksempel pensjonerer seg, ikke blir erstattet. Men arbeidsoppgavene til en kontor­ arbeider, er de egentlig borte?

I 2016 foreslo Utdanningsdirektoratet å legge ned kontorfaget. Men Fagforbundet jobbet for at utdanningen skulle fortsette, og slik ble det, med den foreløpige tittelen «Administrasjonsfaget».

Her skal det utdannes faglærte med kompetanse som inne­bærer at de arbeider med økonomi og annet administrativt arbeid. I tillegg skal de også kunne betjene en førstelinjefunksjon i resepsjoner og kundemottak. Faget skal bidra til å utvikle kompetanse innen elektroniske tjenester, regel­ verk om personvern og krav til innsyn. Videre skal faget fremme kompetanse om hvordan bruk av teknologiske verktøy i kontorarbeid og infor­ masjons­behandling kan bidra til en hensiktsmessig og effektiv organisering av arbeidet.

Fagforbundet har alltid vært en sterk tilhenger av kontorfaglig kompetanse. Spørsmålet er hvilken posisjon fagarbeidere på dette fag­ området kan innta i årene som kommer og om deres kompetanse er etterspurt i arbeidslivet?

Kontorfaglig ansattes rolle har lenge blitt kate­ gorisert som en støttefunksjon til arbeids­plassen, da det ofte dreier seg om merkantile oppgaver som post-, dokument- og journal­ håndtering, brukerstøtte og registrering/kvalitets­­sikring/

KONTORARBEIDEREN

17.08.2020 08:24

FAGLIG INNSPILL

rapportering, samt å svare på hen­vendelser internt og eksternt. Forskning viser imidlertid at kontor­ faglig ansattes rolle ikke bare kan ansees som en støttefunksjon, men må plasseres i den operative kjernen, da de både har selvstendige arbeids­ områder og sentrale koordinerings­oppgaver.

Lederstøtteoppgaver er en annen type oppgaver hvor kontorfaglærte kan gjøre en solid jobb. Kontorfaglig ansatte er et viktig bindeledd mellom arbeidsplassen og den allmenne befolk­ ningen. De har også en viktig rolle i opplæringen av de ansatte i bruk av relevante IKT-systemer og de er et viktig kontrollpunkt. Administrering av sensitive opplysninger er en sentral del av arbeidsdagen for mange, og her har den kontorfaglig ansatte en viktig rolle i å sørge for at arbeidet utføres etter gjeldende regler. Etterhvert som arbeidslivet byr på flere tekniske og digitale løsninger og strengere krav til lagring av data er det grunn til å tro at denne rollen ikke vil bli mindre viktig i tiden som kommer.

Det er imidlertid viktig at arbeidsplassen

tilrettelegger for at kompetanseutvikling skjer i takt med endringene. Krav til kompetanse­ utvikling og kompetanseplaner på arbeidsplassen er regulert i de fleste tariffavtaler Fagforbundet er part i. Vi mener at hver eneste arbeidsplass bør ha en kompetanseplan som er utviklet i samarbeid med ansatte og tillitsvalgte. Likevel er det mange arbeidsplasser som ikke jobber systematisk med dette. Mange kommuner har utfordringer med å skaffe nødvendig kompetanse, og det er behov for å planlegge og tilrettelegge for kompetanseutvikling som kan møte behovene de neste tiårene.

Det er helt klart et behov for kontorfag­ arbeideren. Vi ser at overkvalifisert arbeidskraft i dag settes til å utføre arbeid som kunne passet bedre for faglærte. Ofte fører dette til stor gjen­ nom­trekk av ansatte og misnøye blant dem som har disse stillingene. Arbeidslivet skal inkludere alle, men ikke alle trenger høyere utdan­ning, og et viktig prinsipp er rett kompetanse på rett plass.

KONTORARBEIDEREN

tema_aug_2020.indd 13

13

17.08.2020 08:24

JOBBSØKER: Poonam Kalia trivdes veldig godt som kontorfagarbeider hos Velferdsetaten i Oslo kommune. Nå er hun på jobbjakt, men det er krevende i et koronapreget Norge.

Død eller oppstandelse for kontorfagarbeideren Hvem er framtidas kontorfagarbeider? Forskerne ser ulikt på saken. En mener kontorfagarbeideren vil erstattes av folk med bachelor- og mastergrader. Men en annen mener at nettopp fagarbeideren av i dag vil bli enda viktigere i framtida. Kanskje trenger vi begge?

Tekst og foto: JØRGEN HYVANG

14

tema_aug_2020.indd 14

KONTORARBEIDEREN

17.08.2020 08:24

FRAMTIDAS KONTORARBEIDER

Hun tok telefonen, svarte på henvendelser på e-post, drev med fakturabehandling og hadde ulike oppgaver i konferansesenteret, i tillegg til andre større og mindre oppgaver.

– Jeg tok fagbrevet etter to år som lærling i Oslo kommune, og fikk være der videre i et vikariat fram til høsten i fjor. Siden har jeg vært arbeidsledig og på jakt etter jobb, forteller Kalia.

Etter å ha sittet koronafast i India i tre måneder er hun tilbake, men til liten aktivitet på arbeids­ markedet.

– Alle er på hjemmekontor, konferansesenteret er stengt og det er lite fakturering, sier Kalia.

Utdanning i endring Kaja Reegård er forsker ved Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU). Hun tegner et dystert bilde av framtida for kontorfagarbeideren.

– Mye av kunnskapen til dem med fagbrev er etterspurt, men vi vet likevel ganske lite om dem. De går gjerne under radaren i forskningen fordi de er krevende å gjenfinne i registre, fordi disse arbeiderne går på tvers av arbeids­markeds­ sektorer. Jeg kjenner ikke motivasjonen til utdan­n ings­myndighetene, men det er få som får relevante jobber etter læretiden, forteller Reegård.

Poonam Kalia trivdes veldig godt som kontor­ arbeider hos Velferdsetaten i Oslo kommune, men dessverre deler hun skjebne med mange som tar fagbrevet. Det er vanskelig å få en fast relevant jobb.

– Jeg likte det veldig godt. Kollegaene mine var så hjelpsomme, jeg hadde mange varierte oppgaver og lærte veldig mye, forteller Kalia.

Hun kom til Norge fra India for elleve år siden, og tok fagbrev i kontor- og administrasjonsfag ved voksenopplæringen på Sinsen i Oslo. Etter skolen fikk hun læreplass i Velferdsetaten.

– Jeg var seks måneder i resepsjonen, seks måneder på økonomi og seks måneder på HR, forteller Kalia.

For Poonam Kalia er dette en virkelighet hun kjenner seg igjen i.

– Jeg søkte på en jobb i kulturetaten, men det var håpløst. De fortalte meg at jeg ikke hadde sjans, fordi det var så mange søkere med høyere utdanning, sier Kalia.

Hele utdanningsløpet for kontor- og admi­ni­ stra­sjonsfaget er under omforming, og Utdan­ nings­d irektoratet skal sende et nytt forslag på høring i høst. For kandidater som starter på VG1. 1 denne høsten, er det uklart hva slags tilbud de vil få andre og tredje året. Både navn og innhold på faget er usikkert.

– Vi ser at fagbrevnivået veldig ofte blir utkonkurrert av kandidater med høyere utdan­ nelse. Det søkes etter personer på bachelor- og mastergradsnivå, samtidig som arbeids­ opp­ gavene sjelden krever så høy kompetanse, sier Reegård.

KONTORARBEIDEREN

tema_aug_2020.indd 15

<

15

17.08.2020 08:24

Når noe går av seg selv, er det nok en kontor­ ansatt som gjør det.

Tittel på Siri Jensens masteroppgave

Reegård forteller at mange av dem som tar fagbrev velger å ta mer utdanning når læreperioden er over.

– Så kan man spørre, er det så ille? Vel, for arbeidsgiver kan det bety høy turnover og for arbeids­ takerne innebærer det en lengre vei i utdanningsløpet.

Rasjonaliseres bort VIKTIG ROLLE: Siri Jensen er rådgiver for kontorfaglig utdanning på Regionsenter for barn og unges psykiske helse (RBUP). Hun mener rollen til de kontorfagansatte må videreutvikles og synliggjøres for så sikre framtida.

En del av fortellingen om den moderne kontor­ arbeider handler også om at oppgavene rasjo­na­liseres bort, eller settes ut til selskaper i lav­kostland. I tillegg er det mange oppgaver som nå er digitalisert og forenklet, og over­latt til den enkelte ansatte.

– Framtida er usikker for kontorfagarbeideren.

Den tekno­ logiske utviklingen kan føre til at mange kontoroppgaver faller bort, mener Reegård.

Men for én gruppe har fagbrevet som kontor­ arbeider fungert godt, mener forskeren: For ansatte som har en lengre yrkeskarriere bak seg, og som kanskje startet som sekretær.

– For dem har dette ført til et kompetanseløft, bedre lønn og høyere anseelse. Det skal man ikke kimse av. Men det skjer et generasjonsskifte, sier Reegård.

Mangler et eget fagspråk Når det gjelder framtidas kontorfagarbeider er ikke alle forskere enige. Siri Jensen er rådgiver for kontorfaglig utdanning på Regionsenter for barn og unges psykiske helse (RBUP), og har jobbet med kontorfagutdanning der i mange år.

Hun mener at man framover må tydeliggjøre og løfte fram kompetansen og betydningen innen faget. Masteroppgaven hennes heter da også

16

tema_aug_2020.indd 16

«Når noe går av seg selv, er det nok en kontor­ ansatt som gjør det.»

Den toårige utdanningen for kontorfaglige i RBUP har pågått i mange år.

– Det er svært få som er opptatte av kontor­ fagansattes funksjon i virksomhetene, selv om de er veldig viktige for å få den daglige driften til å fungere. Det er et paradoks at de aldri har vært en del av teoribildet i organisasjonsfagene, sier Jensen.

Hun peker også på at kontorfaget i videre­ gående skole var i ferd med å bli lagt ned, men at protester medførte videreføring i en annen form. Hun mener rollen er viktig, oversett men med en framtid.

Hun forteller at de kontoransattes usynlige rolle har gitt mange rare utslag i nedbemanninger og omorganiseringer.

– Det har ofte vist seg at ting ikke blir gjort når det kontorfaglige skal tas hånd om av faggrupper med andre hovedoppgaver, sier Jensen.

Hun mener mangelen på ord og begreper knyttet til egen funksjon, kompetanse og betyd­ ning, gjør det vanskelig å snakke om rollen.

Utdan­ ningen er viktig for å bidra til å øke forståelsen.

– Kunnskapen de samler opp er taus kunnskap, og den er det vanskelig å dele når man mangler et språk, mener Jensen.

Fem sentrale oppgaver Hun peker på fem sentrale områder hvor kontor­ faglig ansatte, som kontorfagarbeideren, har en viktig funksjon. Det er funksjoner som går igjen i de fleste organisasjoner som preges av ansatte med høye profesjonsutdanninger.

Det handler om å skape flyt i organisasjonen,

KONTORARBEIDEREN

17.08.2020 08:24

FRAMTIDAS KONTORARBEIDER

struktur og system, være kommunikasjons­k nute­ punkt, gjøre kontroll nedenfra og utforme organi­ sasjonens grense gjennom resepsjon og telefon.

– Hva som er viktig av disse funksjonene kan variere, men de er aktuelle i alle organisasjoner, sier Jensen.

Hun trekker fram den teknologiske ut­v iklingen som en bidragsyter til å styrke kontor­ faglig ansattes rolle i offentlige tjenester.

– Det er veldig mange dataoppgaver som løses av kontorfaglig ansatte. Arkivering, post, inn­ kallinger og generell pasient/klient-admini­ strasjon. I tillegg til økende detalj­registrering av virksomheten og ulike måle­ regimer hvor all behandling skal kodes digitalt, sier Jensen.

Vil bli viktigere Jensen mener kontorfaglig ansatte og dermed kontorarbeiderens rolle bare vil bli viktigere fram­over, og at den digitale utviklingen vil skape stadig nye oppgaver og utfordringer.

– Å jobbe fram forståelsen for dette er viktig, og utdanningen bidrar til å synliggjøre faget og oppgavene som ny teknologi skaper, sier Jensen.

Hun trekker fram samhandling mellom ulike offentlige tjenester som et aktuelt område .

– Kontorfaglige ansatte har en viktig koordinerende rolle innad i tjenestene, og denne kompetansen bør også kunne brukes til å gi dem en veldig viktig koordinerende rolle mellom tjenestene. De ansatte må melde seg på og fortelle at de har kompetanse og kan bidra, sier Jensen.

DYSTER SPÅDOM: Kaja Reegård er forsker ved Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU).

Hun frykter at kontorfagarbeideren er i ferd med å fases ut og erstattes av kandidater med høyere utdanning.

I et sommerstille Oslo er det frustrerende for Poonam Kalia at det skjer så lite. Hun har jobberfaring fra butikk, men der er det også laber stemning og lite omsetning i koronatider.

– Jeg har vært innom flere butikker for å høre, men det er lite å gjøre. Jeg håper det kan åpne seg en ny mulighet i Velferdsetaten etter hvert.

Det er drømmen, sier Kalia.

KONTORARBEIDEREN

tema_aug_2020.indd 17

17

17.08.2020 08:24

GODE PLANER: Helse Bergen sørger for opplæring og etterutdanning. På bildet er fra venstre: Siv Tove Holsen, Linda Karin Gangstøe og Sølvi Brox Sletten.

Kompetanseplanen skal sørge for rett person på rett plass I Helse Bergen er hovedmålet å sikre rett kompetanse, på rett sted, til rett tid. Dette har ikke minst helsesekretærene hatt glede og nytte av.

Tekst og foto: KARI KLØVSTAD

Når kompetanseplaner og mulighet for opplæring og etterutdanning blir nevnt, kommer ofte Helse Bergen opp som et godt eksempel. Dette er en stor arbeidsplass med rundt 12 500 ansatte, der selve kjernen er Haukeland universitetssykehus.

18

tema_aug_2020.indd 18

Det er her vi treffer helsesekretærene Sølvi Brox Sletten og Siv Tove Holsen, som begge har fått gode muligheter til å utvikle seg i jobben. Den ene har hatt internopplæring, den andre ble oppfordret til å ta etterutdanning og har fått smaken på det.

KONTORARBEIDEREN

17.08.2020 08:24

JOBBEN ETTER KURSET

Hovedmålet å sikre rett kompetanse, på rett sted til rett tid, og bidra til en bærekraftig helse­tjeneste.

Linda Karin Gangstøe

Sølvi Brox Sletten

Men først slipper vi til Linda Karin Gangstøe, som er utdannet autorisert helsesekretær og har vært ansatt i Helse Bergen siden 1997. Nå har hun hatt permisjon i 100 prosent frikjøp som vareforetakstillitsvalgt for Fagforbundet Helse Bergen siden 2015.

– Lederne må kjenne kompetansen vår – Det vil bli mangel på sykepleiere i framtida, og da bør det ikke brukes ressurser på arbeids­ oppgaver som helsesekretærene kan utføre med sin autorisasjon. Her på Haukeland har vi god internundervisning, og mange ledere er blitt flinke til å se de mulighetene som finnes, sier Linda Karin Gangstøe.

Hun synes det er trist når noen brenner inne med kompetanse de ikke får brukt. Derfor er det viktig at seksjonslederne kjenner helsearbeider­ faget, setter seg inn i den enkeltes kompetanse og planlegger for framtidas oppgaver.

For få år siden laget Helse Bergen en kompe­ tanse­oversikt. Der skulle de ansatte legge inn alt de hadde helt ned til «gitarkurs». Dette ble benyt­ tet i kompetanseplanen, som skal gi en retning om hvordan foretaket skal vedlikeholde, utvikle og tilpasse kompetansen. Det for å kunne ha den rette sammensetningen i framtida.

Tidsperspektivet er fram mot 2030.

– Hovedmålet er å sikre rett kompetanse, på rett sted til rett tid, og bidra til en bærekraftig helse­ tjeneste. Vi skal bruke de arbeidsressursene vi har og sørge for at de får påfyll. Fagskoler og høg­skoler kan være gode alternativer. Utfordringen blir å

Linda Karin Gangstøe

Siv Tove Holsen

rekruttere folk med den kompetansen vi trenger, samtidig som vi utvikler, bruker og beholder med­ arbeidere med rett kompetanse. Dette er en balansegang, mener Gangstøe.

Internkurs og nye oppgaver Det startet som en kjedereaksjon på øye­avdelingen der Sølvi Brox Sletten er ansatt som helsesekretær.

Det måtte frigjøres legeressurser, derfor fikk syke­ pleierne videreutdanning slik at de kunne sette injeksjon på øynene og gi legene mer støtte. Dette førte til at noen måtte dekke inn de arbeids­ oppgavene som sykepleierne tid­ligere hadde hatt.

– Lederen min, Lin Merete Torgersen, var pådriver og solgte oss inn til ledergruppen, sier Sølvi Brox Sletten.

Resultatet ble at helsesekretærene fikk intern opplæring for å kunne påta seg nye oppgaver på øyeavdelingen. Nå gjør de for eksempel for­ undersøkelser av pasientene og drypper øyne.

– Vi hadde opplæringsdager med sykepleier, så var det bare å hoppe ut i det, og vi har jo alltid noen å spørre. Nå alternerer vi og veksler mellom å sitte i luka, ta telefonen og gjøre forundersøkelser.

Helsesekretærene har fått flere oppgaver, men de har også fått flere stillinger på avdelingen.

– Nå skal vi begynne å sjekke sidesynet til pasientene. Vi som jobber merkantilt, er villige til å ta på oss flere og nye oppgaver, men det må stå i forhold til ressursene.

– Hva er fordelene med den nye ordningen?

– Arbeidsdagene er blitt mer varierte og interessante, og det er blitt større samarbeid

<

KONTORARBEIDEREN

tema_aug_2020.indd 19

19

17.08.2020 08:24

mellom alle på avdelingen, sier Sølvi Brox Sletten, som kjenner på at hun har en viktig jobb.

Hennes enkle råd til ledere rundt om er: Kartlegg hva de ansatte kan, sjekk hva som trengs og finn ut hvem som er villig til å læres opp eller ta etterutdanning.

– Lederen min, Sigrun Hoem Evensen, ønsket at jeg skulle ta etterutdanning som helse­ ko­ ordinator. Bakgrunnen var at en ansatt ble pensjonist. Hun koordinerte alle planlagte inn­ leggelser, og jeg ble spurt om jeg kunne tenke meg stillingen, forteller Siv Tove Holsen.

Ble oppfordret til å ta etterutdanning

Teknologien er i ferd med å ta over noen av arbeidsoppgavene. Pasientene kan for eksempel sjekke inn selv på automat, og skjermer er i bruk som vei-anvisning.

Helsesekretærene må fortsatt koordinere alle innleggelsene.

– Vær åpne for mulighetene som finnes, og

Kompetanseutvikling var et tema som ble tatt opp da Siv Tove Holsen hadde medarbeider­sam­ tale for noen år siden. Hun er helsesekretær ved barne- og ungdomsavdelingen på Haukeland uni­ versitetssykehus, og fikk et vennlig puff i ryggen.

– La kontoransatte gjøre sine oppgaver Hvem gjør egentlig de kontorfaglige oppgavene i kommunen?

Dette spørsmålet stilte Fagforbundets repre­sen­ tanter da de var på valgkampturne i Nordland.

Resultatet ble at formannskapet i Flakstad kom­ mune vedtok kompetanseplanen «Rett person på rett plass».

– I et møte med tillitsvalgte og ordfører Hans Fredrik Sørdal fra Arbeiderpartiet, ville vi vite litt mer om kontorfaglærlingene. I Flakstad har de hatt to av dem på rad, men ingen av dem fikk jobb i kommunen i ettertid, sier Guro Fikseth, som er leder for Yrkesseksjon kontor og administrasjon i Fagforbundet Nordland.

GIR RÅD: Fagforbundets rådgiver, Trude Kvaran, understreker at en god kompetanseplan er viktig.

20

tema_aug_2020.indd 20

Lærlingene hadde dagene fylt med kontor­ faglige oppgaver, men da læretiden var over, ble jobbene spredd rundt på andre ansatte.

Det ble gjort en gjennomgang av hva slags oppgaver som skal gjøres, hvilken kompetanse

KONTORARBEIDEREN

17.08.2020 08:24

JOBBEN ETTER KURSET

plukk opp nye arbeidsoppgaver, råder Sølvi Brox Sletten.

Utdanningen som helsekoordinator har ført til at Siv Tove Holsen er kommet med i et tverrfaglig team som planlegger det nye barne- og ung­ doms­ sykehuset, og hun har fått en mye mer spennende jobb.

– Jeg er blant annet med i inntaksgruppen for alle planlagte innleggelser, holder kontakt med foreldrene og organiserer hele forløpet fra tran­ sport og hotell til MR, narkose med mer.

Etterutdanningen har gitt mersmak. Nå har Siv Tove Holsen søkt på studiet i organisasjon og

ledelse ved Høgskolen i Innlandet. Dette er nett­ basert, og et samarbeid med Fagforbundet.

Trioen er enige om at ledere også kan rekrutteres fra deres yrkesgruppe. Å skaffe seg mer kompetanse skal lønne seg.

I Helse Bergen kan en helseadministrasjons­ sekretær og en helsekoordinator med 30 fag­ studie­poeng få 10.000 kroner i økt lønn. Dette er fram­forhandlet som et kompensasjons­tillegg lokalt.

trengtes og hvem kunne gjøre jobbene. Råd­mannen la så fram en sak, og kompe­ tanseplanen «Rett person på rett plass» ble ved­tatt mot to stemmer.

Hun beskriver en god plan som oversiktlig, tilgjengelig, og enkel å finne for alle. Da er det også greit å bruke den i hverdagen.

– Det er viktig å se hva kontormedarbeiderne rundt om kan gjøre, enten de jobber i et kommunehus, innen helsevesenet eller andre steder. Noen ledere tar på seg så mange administrative oppgaver at de ikke får tid til å lede, sier Guro Fikseth.

Endringene skjer raskt i en kommune, og innen kontor og administrasjon er det ikke like enkelt å definere neste steg.

Hva har så skjedd med planen? Svært lite, ifølge Fagforbundet Flakstad. Det har vært politisk skifte, og de nye ivrer ikke like mye for den planen, men vedtaket gjelder fortsatt.

– Det er arbeidsgivers ansvar å ha en kompe­ tanseplan, og den kan tillitsvalgte og med­ arbeidere bruke som en brekkstang for å kunne utvikle seg faglig, sier Trude Kvaran, som er rådgiver i Fagforbundets Yrkesseksjon kontor og administrasjon.

– Hvorfor er en kompetanseplan viktig?

– Den setter den kompetansen som organi­ sasjonen har i et system, viser overordnede mål og synliggjør hva som mangler. Dette kan for eksempel være rekruttering innen et fagområde, sier Trude Kvaran.

– Det er viktig at planen holdes levende, har tidsfrister, og er godt forankret på alle nivåer i organisasjonen. Både tillitsvalget og andre ansatte må ha greit innsyn, mener rådgiveren.

– Arbeidsgiveren må kunne se hva slags kompetanse det er behov for på litt sikt. Er det for eksempel et digitalt løft som trengs, er det nyttig å ligge i forkant og planlegge hvordan egne medarbeidere kan skaffe seg relevant kompetanse. Hva finnes av etterutdanning på området, og hvem har lyst? Mange kan synes det er enklere å rekruttere en helt ny medarbeider med den rette kunnskapen, men det er også viktig å ta hensyn til at mange ansatte gjerne vil utvikle seg i jobben de er i og få nye oppgaver.

Mestring og motivasjon er en god drivkraft, og bedre kompetanse gjør at du får mer innflytelse på egen arbeidshverdag. Å bygge egen kompe­ tanse over tid kan også være lønnsomt, i stedet for å ansette nye. Alle liker å kjenne at de er verdsatt og til nytte, sier Trude Kvaran.

BRUK FOLK RIKTIG: – Det er viktig å se hva kontormedarbeiderne rundt om kan gjøre, sier Guro Fikseth i Fagforbundet Nordland.

Mye av det tradisjonelle kontorarbeidet er blitt automatisert, og dette har ført til et stort kompetanseløft innen faget. Det er viktig at dette løftet gjøres synlig i kompetanseplanen, påpeker rådgiveren.

KONTORARBEIDEREN

tema_aug_2020.indd 21

21

17.08.2020 08:24

Kurs og etterutdanning gir deg nye muligheter Kravene til kontormedarbeidere endrer seg stadig, men det er mulig å videreutdanne seg på mange nivåer og områder. Dette gjelder også hvis du vil bli leder og klatre mot toppen.

Tekst og foto: KARI KLØVSTAD

Handelshøyskolen BI Her har du, ved siden av heltidsstudier, en lang rekke kurs det er mulig å gjennomføre på nett ved siden av jobben.

«Arbeidsliv og arbeidsrett» er et kurs på master­ nivå. Det gir 30 studiepoeng, og passer både for ledere, personal- og organi­ sasjons­medlemmer og tillitsvalgte. Her får studentene kunnskap om det arbeidsrettslige regelverket og de rammebetingelsene som gjelder i arbeidslivet. Det er fem samlinger å delta på.

Grunnutdanning i ledelse på bachelornivå kan tas på deltid både i Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim og gir 30 studiepoeng.

Program­met består av fire kurs, og det er lagt til rette for å kunne gjennomføres ved siden av full jobb. www.bi.no

Her finnes et deltidsstudium i «Arbeids- og utdanningspsykologi», som gir 30 studie­ poeng. Du får kunnskap om psykososialt arbeids­miljø, organisasjonsutvikling, ledelse, mobbing og konflikt­løsing. Du må gå opp til eksamen som privatist ved uni­ versitet i Bergen. Det ligger mer informasjon på nett­ siden.

Folkeuniversitetet har også program­ merings­­kurset Phyton med 40 under­ visningstimer digitalt. Opplæring i å bruke programmerings­språket Phyton, med vekt på å lære god pro­g ram­­mering, uavhengig av program. Del­takerne vil få en introduksjon til objektorientert programmering gjennom teori og en rekke praktiske oppgaver. www.folkeuniversitetet.no

NKK

NKI Har du lang praksis innen administrativt arbeid, og er kvalifisert til å ta fagprøven som praksis­kandidat, kan du velge denne utdan­ningen. Da får du fagbrev som kontor- og admi­nistrasjons­medarbeider. I løpet av denne utdan­ningen vil du lære mer om kunde­­behand­ling, kom­muni­kasjon, infor­ma­sjons­flyt, økonomi og saks­behandling. Studiet er en for­beredelse til den teoretiske delen av fagprøven.

Du kan starte når du vil, og det er mulig å bruke inntil tolv måneder på å fullføre nett­studiet. www.nki.no

22

tema_aug_2020.indd 22

Folkeuniversitetet

Norske kemnere og kommuneøkonomers for­­bund har en rekke kurs over hele landet .

Du kan gå praktisk kurs i merverdiavgift og eiendom. For flere kurs er stikkordet kom­ muneregnskap, og det finnes momsdag, inkasso­ dag og regnskaps­ konferanse. Noen av tilbudene er digitale.

Et av kursene tar for seg kommune­ regnskapet etter at ny kommunelov trådde i kraft. www.nkkf.no

KONTORARBEIDEREN

17.08.2020 08:24

KURS OG UTDANNING

Universitetet i Sørøst-Norge Her finnes flere tilbud når det gjelder kortere studier og videreutdanning.

Det finnes samlingsbaserte deltidsstudier i coaching og ledelse flere steder. Emnet kan også brukes som fordypning i en bachelor­ grad.

Deltidsstudie i digitalisering, innovasjon og ledelse i Drammen gir 15 studiepoeng.

Det er fem samlinger i løpet av semestret.

Det gis eksempler på god og dårlig digitali­ sering.

Ved universitetet finnes også andre leder­ kurs egnet for offentlig ansatte. www.usn.no

ETTERUTDANNING: Rådgiver Linda Kiønig (til venstre) sammen med Tone Vold, som er høgskolelektor og engasjert i lederutdanningen ved Høgskolen i Innlandet. Hos dem har de mange deltidsstudenter som kommer fra det offentlige.

Excel-kurs

Nord universitet

Det er mange som gjerne vil bli dyktigere i Excel, og her er det flere muligheter når det gjelder kurs og opplæring.

Confex har blant annet et sertifisert kurs for controllere og økonomiansvarlige. Her lærer du å lage modeller for rapportering, likviderings­styring, analyse og budsjettering.

Kurset er satt opp i Oslo og Trondheim.

Visma er en annen som har kurs innen Excel, på ulike nivåer. www.confex.no www.visma.no

Her finnes flere nettstudier som kan følges over hele landet.

«IKT og læring» øker kompetanse knyttet til bruk av digitale medier i opplæring og intro­dusjons­design. www.nord.no

Høyskolen Kristiania Her kan du etterutdanne deg til helse­ko­ordi­ nator. Nettstudiet er for dem som ønsker mer kunnskap om helsesektorens oppbygging, helse­politiske mål, reformarbeid, organi­ser­ ing og ledelse.

Skolen har også et nettilbud som kort og godt heter kontormedarbeider. Den gir grunnleggende ferdigheter i IKT-verktøy og flere administrative oppgaver. Regnskap, budsjett og prosjektarbeid står også på timeplanen. Nettstudiet går over ett år og gir 30 studiepoeng. www.kristiania.no

Universitetet i Stavanger (UIS) UIS har en lang rekke kurs innen økonomi, HMS og ledelse. Der er det også mulig å ta en master i risikostyring og sikkerhetsledelse.

Dette er blitt ekstra aktuelt etter at det ble behov for koronatiltak. Etterutdanningen er skreddersydd for å tas ved siden av jobben. www.uis.no

Vi tar forbehold om at utdanningsinstitusjonene kan gjøre endringer i tilbudene sine.

Høgskolen i Innlandet Høgskolen i Innlandet har mange studietilbud på deltid, som egner seg hvis du er ansatt innen kontor, administrasjon og ledelse. De kan fint kombineres med jobb. Her kan du blant annet ta bachelor i «Offentlig styring, ledelse og økonomi», «Kunnskapsledelse» og «Økonomi og administrasjon». Sikter du enda høyere er det også mulighet for å ta en mastergrad i «Offentlig ledelse og styring».

Studiet er lagt til rette så du kan ta det på deltid. www.inn.no

KONTORARBEIDEREN

tema_aug_2020.indd 23

23

17.08.2020 08:24

– Ingen skal gå ut på dato Stortinget har vedtatt ny kompetansereform. Nå gjelder det å fylle den med konkret innhold.

Tekst og foto: YLVA SEIFF BERGE

Utdanningsinstitusjoner må anse etter- og videre­­ utdanning som en del av sitt ordinære studietilbud. Dette er et av kravene i regjeringens nye kompe­ tanse­ reform som ble vedtatt i Stortinget 15. juni.

– Dette er et viktig historisk løft som vil bety endringer, sier Torstein Tvedt Solberg, utdan­ nings­politisk talsperson i Arbeiderpartiet.

Han påpeker at Kompetansereformen – lære hele livet, har gått mange skritt framover når det kommer til den individuelle retten til kompetanse. Solberg forteller at Arbeiderpartiet

24

tema_aug_2020.indd 24

lenge har jobbet for å tette kompetansehullene, ikke minst når det gjelder ansattes rett til videre­ utdanning.

Et sikrere arbeidsliv for ansatte Å bygge kompetanse gir ansatte et sikrere arbeids­ l iv. Derfor vil regjeringen gjøre det enklere for ansatte å ta utdanning hele livet.

Kompetanse­reformen har to mål: Det første er at ingen skal gå ut på dato på grunn av manglende kompetanse. Det andre er å tette kompetanse­ g apet, mellom hva arbeidslivet trenger og hvilken kompetanse arbeidstaker har.

KONTORARBEIDEREN

17.08.2020 08:24

KOMPETANSEREFORMEN

Nye bransjeprogram, økt teknologi­ kompe­ tanse, rett til kompetanseheving, nytt finansierings­system for universiteter og høy­ skoler, og å opp­rette en kompetanseportal, er blant det som ligger inne i den nye reformen.

Mangler grunnleggende opplæring

KONKRETE TILTAK: Trude Tinnlund, som er LO-sekretær, savner mer konkrete tiltak i den nye kompetansereformen som ble vedtatt i Stortinget den 15. juni.

Foto: Mina Haugli

Trude Tinnlund, sekretær i LO, peker på at kompetanse er helt avgjørende for syssel­setting og produkti­v itet. Hun mener derfor at kompe­­ tanse­reformen vil styrke den norske modellen ytterligere.

– I dag er det omtrent 600.000 voksne som ikke har fullført videregående opplæring. Sam­ tidig står vi overfor en utfordring når det gjelder teknologi­kunn­skap, en aldrende befolkning og det grønne skiftet. Det ligger store endringer fram­over, sier Tinnlund.

At raske endringer og nye kompetansebehov gjør at vi må innrette utdanningssystemet på nye måter understrekes i reformen. Utdannings­til­ budene må framover bedre tilpasses både den enkeltes livssituasjon og de raskt skiftende behovene i samfunnet.

Kompetansereformen bygger på regjeringens politikk fra 2013. Sammen med parter i arbeids­ livet vil de utvikle reformen videre i årene som kommer.

Enklere å ta utdanning I reformen legger man opp til å åpne opp for etterutdanning i fagskolen med korte kurs lavere enn 30 studiepoeng. Trude Tinnlund legger vekt på at fagskolene har omstilt seg raskt for å kunne tilpasse kompetansekurs for de som er i arbeid, som igjen vil gi dem nye muligheter og kompe­ tanse.

Et annet punkt i kompetansereformen er at regjeringen vil fjerne kravet om at studerende må studere minst 50 prosent for å få støtte i Låne­ kassen. De vil også gi et tilleggslån til livs­opphold for voksne som vil fullføre videre­gående, og gjøre det enklere å ta opp lån for alle over 45 år.

Individuell rett – Vi har fått flertall for flere av våre kampsaker.

Et av de viktigste punktene er individuell rett til kompetanse. Da tar fellesskapet regningen og

JUBEL: Torstein Tvedt Solberg, utdanningspolitisk talsperson i Arbeiderpartiet. er fornøyd med at de har fått gjennomslag for seks konkrete saker i den nye kompetansereformen.

det er enklere for den ansatte å ta kompetansekurs uten å tenke på de økonomiske konsekvensene, sier Torstein Tvedt Solberg.

Han er fornøyd med at det skal lønne seg for universiteter og høyskoler å holde etter­utdan­ ningskurs.

Savner konkrete grep – Vi har bedt om å få en kompetansereform lenge, og dette er et skritt på veien. Sånn vi ser det nå lover reformen at mye skal settes i gang, men vi savner nok de kraftfulle og bindende grepene, sier Trude Tinnlund.

– Vi savner mer konkrete grep fra regjeringen.

Vi trenger å få en finansieringsplan for at vedtakene skal fungere mer langsiktig, sier Tinnlund.

KONTORARBEIDEREN

tema_aug_2020.indd 25

25

17.08.2020 08:24

– Det ble hektiske dager med fire barn hjemme Anikken Esborg Regnskapsleder i Drangedal kommune Mor til Vetle (2), Amalie (12), Inghart (13) og Tuva (15) Jeg har hatt hjemmekontor, og barna hos meg annenhver uke. Da måtte jeg innrette meg etter det.

Den 12. mars skjønte vi hvor det bar, så jeg pakket ned kontorutstyret og tok det med hjem til spisestuebordet. Vi visste jo ikke hvor lenge det ville vare, eller hvordan skole­gangen ville bli hjemmefra, så det ble litt armer og bein de første dagene. Sjuendeklassingen hadde uke­ plan og satt litt sammen med meg, mens de to på ungdomsskolen var på eget rom og fulgte undervisningen på Teams time for time.

Jeg var nøye på at vi skulle følge rutinene med en gang. Vi sto opp, spiste frokost og var klare til skolen startet.

26

tema_aug_2020.indd 26

Regelen var også at de skulle sitte ved pulten sin og ikke i senga, og jeg skal ikke legge skjul på at det har gått ei kule varmt innimellom.

styres du også av disiplin og ansvarsfølelse.

Den digitale kontakten på Teams har gått greit for min del. Det har vært verre med de ulike programmene til skolen.

Hver dag var det lunsj mellom 11:30 og 12:00, og da skoledagen var slutt 14:30 måtte alle ut, uansett vær. Det ble også forventet at de tok med minste­mann.

For å kunne følge med, har jeg hatt alle de tre dags­planene oppe på egen pc.

Selv om det kan være effektivt med hjemme­kontor, savner jeg det sosiale, for det er viktig å ha en arbeidsplass å gå til der du treffer kolleger.

Når det gjelder egen jobb, var det ikke hver dag jeg fikk gjort like mye, for jeg måtte være tilgjengelig og følge med på ungene. Det hendte noe ble gjort på kvelden.

Jeg har barna annenhver uke, og i de ukene jeg var alene, fulgte jeg de samme rutinene, men jobbet hele tiden. Det ble skippertak og lange dager. Men det er bedre å være fleksibel og få arbeids­opp­ gavene gjort, enn å telle timer. Jeg tror ikke jeg ville ha vært så à jour om jeg hadde vært på jobb. Når du legger opp dagen selv,

Dette burde jeg kanskje ikke si, men minste­mann er blitt tv-slave i løpet av ukene hjemme. Yndlingsprogrammet er Vennebyen, og Dyrene i Hakkebakke­ skogen.

For meg har det vært viktig å trene hver dag. Jeg har gått mye i lysløypa rett ved huset. Den dagen skolen åpnet igjen, flagget vi her hjemme. Til­værelsen hadde blitt mer og mer humørløs, og det holdt hardt på slutten.

Det pandemien har vist oss er hvor avhengige alle er av hverandre.

KONTORARBEIDEREN

17.08.2020 08:24

HJEMMEKONTOR I KORONAENS TID Hva har vi lært av perioden med koronakontor hjemme? Fire av Fagforbundets medlemmer konkluderer med at menneskelig kontakt er viktig både faglig og sosialt, men også at bruk av digitale møter og hjemmekontor kan være nyttig også i framtida. Her forteller de om tiden med jobb på hjemmebane.

Tekst og foto: KARI KLØVSTAD

– Det er ikke det samme å diskutere seg fram til løsninger digitalt Raymond Hussain-Wiik IT-konsulent i Helse Vest IKT Kona har også hjemmekontor Far til en 11-åring og en 14-åring

– Jeg trives best i det åpne landskapet på jobben, der vi er elleve ansatte, så jeg lengter tilbake. Jeg tilhører dem i bakerste rekke, og vi tar oss av de faglige nøttene andre ikke klarer å knekke. En enkel tekniker kan ikke kunne alt, så på jobben snur jeg meg bare til en kollega og diskuterer løsninger, eller andre snur seg til meg. Det er ikke det samme å finne løsninger på problemene digitalt.

Vi får jobben gjort, men jeg savner den direkte kontakten med kollegene mine.

Her hjemme har jeg et lite kontorhjørne fra før, for det hender jeg har arbeids­ oppgaver som må løses på kveldstid. Der har jeg også det utstyret jeg har behov for.

Kona har hjemmekontor på nabo­rommet.

Da pandemien brøt løs innførte vi rutiner for barna med en gang. De måtte opp klokka åtte, skole­ arbeidet startet klokka ni og det skulle gjøres ved bordet, ikke i senga. Jeg er kommet nærmere

barna i denne perioden, men det blir også veldig tett når alle er hjemme, og krevende til tider.

På hjemmekontoret her i Hordvik har det vært litt mer avslappet enn når jeg har vært på kontoret inne i Bergen. Joggebukse eller shorts har gjerne vært arbeid­s­­an­trekket, og det er blitt kaffe i Manchester Unitedkopp og musikk på øret. På fritiden har det vært så få møter og andre aktivi­teter, at vi har fått tid til å pusse opp stua.

Disse månedene med koronapandemi har lært oss at vi er sårbare i samfunnet, og at det er mange yrker som er av­hengige av hverandre.

Hadde det ikke vært for renholds­ personellet, kunne ikke sykehusene ha holdt åpent, for eksempel.

Jeg håper at vi ikke fortsetter å være

altfor forsiktige etter at samfunnet åpner opp. Nordmenn trenger ikke å bli mer lukket enn de allerede er. Personlig har jeg veldig lyst til å komme tilbake både til kontorlandskapet og fotballen.

KONTORARBEIDEREN

tema_aug_2020.indd 27

27

17.08.2020 08:24

Vi trenger å se hverandre Analysene pågår for fullt om fordelene og ulempene ved å ha hjemmekontor, og hva det er mulig å lære av situasjonen. En liten oppsummering viser: • Mange ledere har erfart et medarbeiderne jobber effektivt også på hjemmekontor og ikke sluntrer unna.

• På den annen side kan hjemmekontor føre til at arbeidsmiljø, samhold og fellesskap blir opp­ løst. Dette vil ramme både det faglige og det sosiale.

• Med hjemmekontor kan det bli for lett å kutte ut personlige møter som også er nyttige.

• Ved skriftlig kom­mu­ nikasjon kan det lett oppstå misforståelser.

Hovedkilder: SINTEF og forsker Knut Inge Fostervold ved UIO

– Effektivt, men jeg har savnet menneskelig kontakt Selma Sudbø Enhetsleder økonomi og forvaltning Midt-Telemark kommune Ingen barn i huset

Dette er første uka jeg er på jobb igjen i kommunehuset etter å ha hatt hjemmekontor i ti uker. Vi har fulgt de nasjonale rådene, og jeg har holdt til ved spisestuebordet hjemme, mens mannen min har rigget seg til i annen etasje.

Vi har brukt Teams litt tidligere, men noen kviet seg likevel for det tekniske. IT-avdelingen skal ha ros for å ha gjort en kjempedugnad, og på kort tid fungerte alt nesten prikkfritt hjemme hos hver enkelt, fordi det ble satt inn nok ressurser.

Det førte også til at alle var med på de digitale møtene hver mandag. Kompetansen vi har fått nå, kan vi ta med oss videre.

28

tema_aug_2020.indd 28

På hjemmekontoret sørget jeg for å komme i gang om morgenen, og tok alltid matpause.

Dette er en effektiv måte å jobbe på, for du slipper alle de små avbruddene. På den annen side kjente jeg savnet av menneskelig kontakt. Det er fint å ha noen å spise lunsj sammen med.

Ikke alle møter og samtaler egner seg på Teams. Jeg ville for eksempel aldri ha gjennomført en medarbeidersamtale på den måten, men vi kan likevel bli mer fleksible på bruken av det.

De digitale løsningene kan gjøre at vi kan delta på flere kurs. Da slipper kommunen å betale reise og opphold, og vi trenger ikke å være borte lenge. Men selv om dette er rimeligere må vi være bevisste. For vi skal heller ikke undervurdere den sosiale siden ved kurset. Det er viktig å kunne møtes.

KONTORARBEIDEREN

17.08.2020 08:24

HJEMMEKONTOR I KORONAENS TID

– Jeg er redd for at den faglige utviklingen min skal stagnere Hilde Holtet Rådgiver i økonomi for eiendom og bydrift og samfunn og bærekraft i Nordre Follo kommune, Stabekk.

Samboeren har også hjemmekontor

Jeg jobber mer på hjemmekontoret og har lengre dager enn på kontoret. Jeg er vant til å jobbe selvstendig og konsentrert. Det er også lett å være innom pc-en på kvelden, så det blir mange plusstimer. Derfor avspaserer jeg litt på fredagene.

Jeg har rigget meg til ved enden av spisebordet i stua, mens samboeren min, som ofte har hjemmekontor ellers også, har eget rom med sitt utstyr.

Du blir stivere og stølere av å være hjemme.

Til vanlig farter jeg en del mellom møter. Da får du rørt på deg. Nå skjer alt på Teams, og det går i ett, så du får få pusterom. I denne perioden er jeg blitt bedre til å håndtere slike tekniske verktøy, men jeg har generelt heller ingen vegring mot det som er nytt.

Etter noen dager med hjemmekontor, fant vi ut at det var godt å ha rutiner om morgenen. Da spiser vi frokost, og later som vi skal ut på jobb.

Erstatningen er å gå en runde i nabolaget.

Denne perioden er det blitt lite sminke, og vaske­ maskinen går ikke så flittig. Nå kan jeg ha samme blusen i to dager, men morgendusjen er viktig.

Det jeg savner aller mest er å ha et faglig miljø rundt meg. Vi har vært gjennom kommune­ sammenslåing, og jeg fikk ny stilling 1. februar.

Det hadde vært greit å snu seg til en kollega og drodle litt, hvis det er noe jeg er usikker på.

Terskelen er mye høyere for å ta kontakt på Teams, og det kan fort bli misforståelser. Det er mye enklere å snakke direkte sammen, og jeg tror det er en risiko gjennom det digitale å miste litt av den personlige utviklingen du får i fag­ miljøet.

Når tiden med hjemmekontor er over, ser jeg for meg at flere møter kan fortsette på Teams, for virksomhetene i kommunen er spredt. Samtidig er det viktig at vi møtes.

Personlig kunne jeg tenke meg å ha hjemme­ kontor en gang imellom, men da måtte jeg hatt to skjermer, også hjemme.

Det er en spesiell dag her i dag. Samboeren min fyller 60 år, og vi skulle ha vært på vei til to uker i USA. Planen var at han skulle delta i senior-VM i poker i Las Vegas, men det ble ikke noe av.

Jeg lurer på om jeg har fått litt sosial angst nå i koronatiden, for jeg syntes det var rart å bli invitert til møte med hele avdelingen. Det var også pussig å levere egenmelding en dag jeg var i dårlig form, men ellers er jeg flink til å skille jobb og fritid. Når fredag ettermiddag kommer, pakker jeg ned kontorutstyret og flytter det fra spisebordet.

KONTORARBEIDEREN

tema_aug_2020.indd 29

29

17.08.2020 08:24

Når kroppen jamrer ved kontorpulten:

– Beveg deg og gjør det enkelt Nakke, rygg og skuldre blir ofte kranglete når du har arbeidsplassen din ved kontorpulten.

– Reis deg opp og beveg deg, lyder råd nummer en fra Lone Stenseth, som er personlig trener.

Tekst og foto: KARI KLØVSTAD

Smerter i rygg og nakke er den største helseplagen her i landet, etterfulgt av angst og depresjon.

– Det ene kommer sjelden uten det andre, og ender ofte i følelsen av å ikke strekke til. Prioriter knallhardt! Ofte er 80 prosent innsats godt nok, understreker Lone Stenseth.

Hun er leder ved treningssenteret Family Sports Center i Ski og personlig trener.

Det mest grunnleggende rådet hun gir kontor­ arbeidere er at du skal være bevisst på å ha lave skuldre. Dette er ikke en floskel, sier hun, det fungerer.

– Jeg er opptatt av å gjøre ting enkelt. Sitter du ved en kontorarbeidsplass, så sett på alarmen og beveg deg minst en gang i timen. Reis deg opp, gå omvei til kopimaskinen eller ta deg en kaffe, og sving gjerne litt på armene, sier Stenseth, og gjør store bevegelser for å demonstrere. Hun for­står at dette ikke er så enkelt alle steder, men det gjelder å finne noen påskudd for å røre litt på kroppen.

– Spør hva arbeidsgiveren din kan gjøre for å legge til rette for litt aktivitet. Trivsel og friske

30

tema_aug_2020.indd 30

folk lønner seg, mener den personlige treneren.

Variasjon viktigere enn rett og galt Det finnes beskrivelser av en korrekt måte å sitte ved en kontorpult. De lyder i korte trekk: rett rygg, armene i 90 graders vinkel og føttene godt plassert på gulvet. Men Stenseth mener det finnes lite som er rett og galt, bare du bytter stilling ofte.

– Variasjon er viktigere enn hvordan du sitter, mener hun.

Hun er opptatt av at kroppene våre er for­ skjellige. Derfor må vi selv kjenne etter og legge merke til hvordan vi har det i rygg og nakke.

Finne egen motivasjon Motivasjon er ikke noe som kommer og banker på døra.

– Den må du finne selv. Hva er det som driver deg, spør Lone Stenseth.

Hvor og når passer det å røre på seg? Er det for eksempel til og fra jobben? Det kan være greit å gjøre en avtale, enten med seg selv eller en kollega.

Da blir det enklere å følge opp aktivitetene.

KONTORARBEIDEREN

17.08.2020 08:24

KONTORSTOLEN

Fire gode øvelser for rygg og nakke Øvelsene aktiviserer muskulaturen og får i gang blodsirkulasjonen. Det eneste du trenger av hjelpemiddel er en vegg og en stol.

3. Skulderotasjon er en øvelse mange kjenner.

Hold hendene på skuldrene, og drei rundt i store bevegelser. Gjenta den motsatte veien. Du kan også gjøre dette med strake armer.

1. Denne øvelsen har navnet butterfly. Legg hodet, skuldrene og armene så nær veggen du kan. Armene er i 90 graders vinkel. Strekk hendene mot taket, ned igjen til utgangstilling, og gjenta. Kjenn at skuldrene beveger seg godt og at du må streve for å strekke ut armene.

4. Vond rygg henger ofte sammen med stive hofter. Still deg bak en stol, ta en knebøy, rett deg opp og strekk det ene beinet bakover. Gjenta og veksle fra side til side. Da får du strukket ut hoftene og aktivisert rumpa.

2. Har du stiv nakke, kan det lære en idé å tenke aktivitet framfor å strekke. Stå rett, fold hendene bak hodet og press det bakover. Slipp opp og gjenta. Dette er for å aktivere musklene og bli bevisst på holdningen din.

KONTORARBEIDEREN

tema_aug_2020.indd 31

Lone Stenseth anbefaler å gjøre 10-15 repetisjoner tre ganger i løpet av dagen.

<

31

17.08.2020 08:25

– Stresset inne i hodet er verst for rygg og nakke Kontorarbeid i 30 år har satt sine spor i kroppen til Hilde Bakkåker. For kort tid siden kom hun tilbake på jobb etter å ha vært sykmeldt for voldsomme rygg- og nakkesmerter. Plagene har hun hatt i mange år, men nå sa det stopp.

– Når det gjelder det fysiske, blir det for mye stillesitting ved skjermen over for lang tid. Det blir ikke nok avbrekk. I noen år hadde vi et kort trimprogram hver dag på jobben, som en av de ansatte ledet. Etter at hun sluttet, er det ingen som har tatt over, sier Hilde Bakkåker som er enhetsleder personalforvaltning i Midt-Telemark kommune.

Bø kommune ble ved nyttår slått sammen med naboen Sauherad. Der har det vært vanlig med fem minutters «nakkestrekk» til fast tid to ganger om dagen. Nå håper flere at de små treningsøktene skal bli videreført til den nye kommunen Midt-Telemark.

– Jeg trener for meg selv, går turer og er mye

Rygg- og nakke-plager rammer mange Smerter i rygg om nakke er vårt største helse­problem foran angst og depresjonslidelser. Dette viser blant annet Folke­ helse­instituttets sykdomsbyrderapport.

Tall fra NAV viser at muskel- og skjelettplager er årsak til 33 prosent av sykefraværet her i landet, og den hyppigste årsaken til at folk ikke klarer å jobbe.

En rapport utarbeidet av Oslo Economics på oppdrag fra Norsk kiropraktorforening viser at rygg- og nakkeplager er vanligst i aldersgruppen 45-49 år, og dette gjelder begge kjønn. Når det gjelder yrker, så kommer saksbehandlere høyt oppe på listen.

32

tema_aug_2020.indd 32

Hold deg i aktivitet Rådene fra kiropraktorgruppen.no lyder: Finn en form for generell aktivitet som aktiviserer kroppen. Og som du trives med. Det kan være gå­turer, sykling, gruppetimer/aerobic eller annet som kan gjennomføres regelmessig.

Opp og ned ved pulten En heve-senkepult er bra fordi du kan endre arbeidsstilling. Mange har savnet den når de har hatt hjemmekontor, og da er alternativet å bruke et regulerbart strykebrett.

ute på fritiden. Men stress sitter inne i hodet, og jeg legger planer hele tiden, så det må en mental endring til. Flere av oss må bli flinkere til å om­ stille hodet og legge vekk en del tanker som kverner. Jeg har for vane å våkne i tre-firetiden om natta, og da går tankene om hvor mye jeg må få gjort i løpet av dagen, uka og så videre. Nå setter jeg på ei lydbok og får tankene over på noe annet. Det er også viktig å sette grenser, og jeg må lære meg å legge igjen pc-en på kontoret når jeg går hjem. Ellers blir jobben en del av familieog privatlivet, sier Hilde Bakkåker.

Hun anbefaler alle å finne sine egne metoder for å tømme et overfylt hode. Det kan være noe så enkelt som å ta seg en pause og gå en liten tur midt i arbeidstida.

– Faren kan være at når du jobber med noe som er interessant, merker du ikke spenningen i kroppen, før du er ferdig med økta.

Hilde har hatt forskjellig kontorutstyr, men lite har hatt noen positiv innvirkning på rygg- og nakkesmertene. Nå har hun imidlertid fått en rund balansestol uten verken rygg eller armlener.

Den er hun svært godt fornøyd med.

Under koronakrisen kjente hun at kroppen hadde bedre av å være på hjemmekontor. Da har hun fått mer arbeidsro, og opplever at hun er blitt mer effektiv. Dette gir også større jobb­ tilfredshet. Hjemme kunne hun også bevege seg mer, som å gå fra pulten i tredje etasje og ned i første for å slippe inn katten.

KONTORARBEIDEREN

17.08.2020 08:25

KONTORSTOLEN

Rygg, nakke og armer får kjørt seg når du må være tilgjengelig i telefonen, ved pc-en og skranken hele dagen. Jeanette Haveland Antoniazzi har i 19 år vært sekretær på nevro­logisk avdeling på Haukeland sykehus, og skal hun en liten tur bort fra pulten, er hun likevel tilgjengelig på telefon.

– Det er hektiske dager, og du må være på hele tiden. Forventningen er at du skal jobbe enda fortere og enda smartere, og vi får ikke flere stillinger. Du får dårlig samvittighet hvis du ikke er à jour, og dette kan sette seg i kroppen, sier den erfarne kontormedarbeideren.

TRAVLE ARBEIDSDAGER: - Forventningen er at du skal jobbe enda fortere og enda smartere, og vi får ikke flere stillinger, sier Jeanette Haveland Antoniazzi.

Hun er av dem som liker høyt tempo, men kan også kjenne presset.

– Arbeidet er statisk, du sitter pal, og i mat­ pausen svarer vi også i telefonen. Det er ikke så enkelt å gi den fra seg når det koker hos alle. Jeg kan heller ikke svare: «bare vent et lite øye­blikk, for jeg skal ha fem minutter med tøying», sier Jeanette Haveland Antoniazzi med et smil.

sett retur

Det er ikke enkelt å ta en time-out. Hun gjør aldri en ting om gangen og er alltid en blekksprut.

Sekretærens erfaring er at en god stol, som er tilpasset henne, hjelper, og det er viktig med godt arbeidsverktøy som for eksempel en god mus til pc-en og headset til telefonen. En heve-/senke­pult med rett innstilling kan også være veldig bra. Men riktig og personlig utstyr er ikke alltid så enkelt hvis du rullerer, og ikke har fast arbeids­plass. Dette er en utfordring på arbeids­plasser uten fast pult.

– Arbeidsgiveren må ikke holde igjen og spare penger på utgifter til en ny stol hvis den gamle er utslitt. Det lønner seg å investere i de ansattes helse.

– Hva er dine råd for å holde de fysiske plagene i rygg, nakke og armer på avstand?

– Det hjelper å være i god fysisk og psykisk form. Jeg trener styrke og løfter vekter på treningssenter. Jo tyngre, dess bedre. Men alle må finne noe som passer for dem. Trivsel på jobben er også veldig viktig. Det er selvsagt positivt å bli sett og verdsatt, sier Jeanette Haveland Antoniazzi.

MÅ HA VARIASJON: Hilde Bakkåker kjente at kroppen hadde det bedre under koronakrisen på hjemmekontoret, fordi hun kunne bevege seg mer i hverdagen.

KONTORARBEIDEREN

tema_aug_2020.indd 33

33

17.08.2020 08:25

Stive mansjetter og hierarkisk disiplin KONTORLANDSKAP: Sekretariatet i Kristiania kommunale provianteringsråd fra 1916 – 1920.

Kilder: • Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek.

• Kommunale Kontor­funksjo­ nærers Forening, Oslo. • «Beretning om virksom­ heten i 25-årsperoden 1906 – 18. oktober 1931».

• Oslo kommunes statistiske kontor, den 1. april 1951.

• «Lønnsutviklingen for kom­munale funksjonærer og arbeidere i tiden 1900 til 1950» • Nasjonalbiblioteket: Stumper og Stjerner, ut­gitt av Oslo Spor­veiers Personal­ forening, desember 1995 • SSB: Konsumprisindeks • Wikipedia

34

tema_aug_2020.indd 34

På 1700-tallet var kontorene befolket av menn. Statusen og lønna sank da kvinnene inntok kontorene 200 år senere. . I 1912 dannet de en egen kvinnegruppe i Kommunefunksjonærenes forening.

Men var nå det nødvendig?

Tekst: VIBEKE LIANE Foto: NARVE SKARPMOEN/ARBEIDERBEVEGELSENS ARKIV OG BIBLIOTEK

Da den Kommunale Kontorfunksjonærers forening (K.K.F.) ble stiftet i 1906 hadde det lenge ulmet blant kommunalfunksjonærene i Oslo. De var misfornøyde med den vilkårlige behandlingen. «Avgjørelsene i funksjonærenes lønns- og så vel tjenesteforhold var preget av den ytterste grad av planløshet, fordi myndighetene manglet den rettesnor som kun en fast organi­sa­ sjonsutøvelse fra funksjonærenes side kan gi.»

Det skriver Aslak Bøe i beretningen om K.K.F.s første 25 års virksomhet.

De ledende vervene i foreningen var befolket av alvorlige menn med sleik i håret, og varianter av skjeggvekst.

I 1912 ble kvinnegruppen stiftet med frøken Randi Natvig som formann. Mange stilte seg undrende til kvinnegruppens berettigelse.

«Det sees å ha vært diskutert hvorvidt kvinne­ gruppen overhodet er nødvendig i K.K.F., hvor jo likestilling mellom kjønnene for lengst er et aner­ kjent prinsipp. Dog blir historiens dom at gruppen allikevel har hatt sin misjon som en sam­lende faktor i organiseringen av kommunens kvinnelige kontorfunksjonærer,» skriver Aslak Bøe.

Fra fjærpenn til resepsjon Yrkesbetegnelsen Kontorist oppstod ifølge Wikipedia på slutten av 1700-tallet. De brukte fjær­ penn og de var skrivere, bokholdere, kasserere og ordnet med lønningene.

Fra starten hadde kontoristen ganske høy status, men kunne utnyttes av sjefene til å utføre tjenester av mer personlig karakter, fordi de ble mer regnet som tjenere enn vanlige lønns­ arbeidere. De ble

KONTORARBEIDEREN

17.08.2020 08:25

DE FØRSTE KONTORARBEIDERNE

omtalt som mansjettarbeidere og hadde bedre arbeidsvilkår enn øvrige ansatte.

På 1900-tallet inntok kvinnene kontor­arbeids­ plassene, dermed sank statusen og lønna. Tekno­ logien gjorde kontoristene til skrive­maskinister, telefonister og resepsjonister.

Hierarkisk disiplin I Heftet «Stumper og Stjerner», som ble gitt ut av Oslo Sporveiers Personalforening i desember 1995, fortelles det at sparekniven rådde da kontor­ istene ved Sporveien organiserte seg i foreningen i 1935. Var man uheldig å brekke en pennesplitt, måtte disse forevises sjefen før en ny kunne utleveres. Likedan var det med blyant­ stumpene, de ble satt inn i et skaft så den kunne gjøre nytte for seg til siste grafittkorn.

Kvinnekamp til tross, hierarkiet var tydelig.

Ruth Asla, som var sekretær ved Sporveis­ direktørens kontor i 40 år, fortalte medlemsbladet om den hierarkiske disiplinen som møtte henne i 1955.

«Skulle du snakke med direktør Mathisen måtte du stå rett ved pulten. Det skyldtes ikke at han var ubehagelig på noen måte, tvert om.

Mathisen var rettferdig, men meget streng og pertentlig. Stilen var på den tiden å holde stor avstand til sine underordnede. Egentlig kan datidens atmosfære vanskelig forstås av andre enn dem som selv har opplevd den,» fortalte den ferske pensjonisten i 1995. Asla fortalte at alle var Dis med hverandre, også de som jobbet på samme kontor.

Intervjuet er gjengitt i heftet «Stumper og Stjerner».

Lønnsutvikling Våren 1951 lagde Oslo kommunes statistiske kontor en oversikt over lønnsutviklingen for kom­munale funksjonærer og arbeidere i tiden 1900 til 1950.

Den viser at en ufaglært arbeider fikk utbetalt 900 kroner i 1900. Det tilsvarer en inntekt på 62 325 kroner i 2019.

Samme år fikk kontoristene 1960 kroner i lønnings­ posen, i 2019 kroner tilsvarer det en inntekt på 135 730 kroner.

En høyere funksjonær fikk utbetalt 5520 kroner i 1900, en lønn som tilsvarer 382 260 i 2019 kroner.

Oslo kommunes statistiske kontor noterte at den ufaglærte arbeideren tjente 6 972 kroner i 1950. I 2019 kroner tilsvarer dette en lønns­ utbetaling på 145 754 kroner.

Kontoristen tjente 7 656 kroner. Det tilsvarer en lønnsutbetaling på 160 054 kroner i 2019.

I 1950 fikk de høyere funksjonærene utbetalt 12 956 kroner, i 2019 kroner er det 270 853 kroner.

Kommuneansatte som i dag tar fagbrevet i kontor- og administrasjon får et lønnsopprykk til 410 000 kroner i bruttolønn.

KONTORARBEIDEREN

tema_aug_2020.indd 35

35

17.08.2020 08:25

Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo – tlf. 23 06 40 00 www.fagforbundet.no • www.fagbladet.no

tema_aug_2020.indd 36

17.08.2020 08:25