Temahefte 32

DIGITALE SPRANG Temahefte nr. 32

For medlemmer av Fagforbundet

Leder

INNHOLD 8-11 14-17

26-29

Kommunen er ikke en maskin – og heller ikke en butikk

< 3 Leder: < 4-7 Reportasje: Stopp – tenk – klikk < 8-9 Intervju: Elektronisk selvbetjening, framskritt eller selvskudd? < 10-13 Reportasje: Faks ferdig < 14-17 Uferdig journal kan redde liv < 18-19 Kommentar: eByggWeb er framtiden i plan og bygg < 18-19 Kommentar: Alle på nett < 20-21 Kommentar: eByggWeb er framtiden i plan og bygg < 22-23 Kommentar: Det papirløse samfunn – på god veg < 24-26 Reportasje: Bergen i tet på digital kommunikasjon < 30-32 6-stjerners nettsted < 33-34 Intervju: Grenseløs lagring < 35 Omtaler

Temaheftene er et yrkesfaglig tilbud. Her går Fagbladet dypere inn i fagene og problemstillinger knyttet til arbeidssituasjonen for medlemmer av Fagforbundet.

Last ned dette og andre temahefter i PDF-format på www.fagbladet.no

2

M

Ø ILJ

M E RK

241

E

T

Ansvarlig redaktør: Kirsti Knudsen. Prosjektleder: Vegard Velle. Tekst og foto: Per Flakstad, Vegard Velle, Eva Birkeland, Ingvill Bryn Rambøl, Albert Collett, Wenche Schjønberg, Tor Erik H. Mathiesen, Andreas Winter, Werner Juvik, Olaug Hana Nesheim, Tone Bringedal og Britt Silseth. Illustrasjoner: Sven Tveit.

Layout: Fryd Forlag AS. Trykk: Aktietrykkeriet AS. Redaksjonen avsluttet 2. desember 2013.

393

Trykksak

Fra og med neste sommer vil mange merke den digitale moderniseringen i det offentlige. Når reformen «Digitalt førstevalg» ruller ut, ønsker regjeringen at flest mulig skal begynne å kom­ munisere med forvaltningen elektronisk, og ikke lenger per papirpost.

Som bruker merker du det ved at vedtaket om at trygd, pensjon, barnehage, studieplass eller byggsak ikke lenger kommer i den grønne postkassa di, men som melding i den digitale postboksen levert av staten. Det vil si, med mindre du aktivt velger å beholde kontakten gjennom den grønne postkassa di, som før.

Slik sparer det offentlige tid og penger til utskrift, konvoluttering, frankering, pakking og utsending.

Og forvaltningen utvikler seg i takt med nye elektroniske kommunikasjonsformer.

Herlig, vil mange si, så slipper vi alt papiret og kan kommunisere lekende lett med det offentlige, akkurat som i nettbanken.

Og utvilsomt vil tjenestene for mange bli bedre.

Den nye teknologien er kommet for å bli, noe vi må venne oss til, både som brukere og ansatte.

Samtidig er det viktig å minne om at det offentlige er noe annet og mer enn en butikk, og at innbyggerne ikke er kunder. Kommunen er et lite demokrati, der vi skal føle at vi blir hørt, blir behandlet ordentlig og hører hjemme.

Det er fortsatt mange som enten ikke behersker eller ikke ønsker å kommunisere digitalt. Det kan være syke, gamle, uinteresserte, analfabeter eller fattige, som rett og slett ikke har noen datamaskin.

Alle har vi krav på et likeverdig tilbud.

Det offentlige er ikke ment bare for de ressurssterke, og må derfor kunne kom­ munisere med folk også pr. brev, telefon eller øye til øye, selv om omfanget av behovet for denne

kirsti knudsen ansvarlig redaktør

kontakten minsker. For dem det gjelder, er denne former for dialog like nødvendig som før.

Også de som mestrer digital kommunikasjon kan ha behov for personlig kontakt, enten fordi skjemaet eller søknaden ikke er selvforklarende, fordi brukeren har supplerende informasjon, et spørsmål litt på siden eller viktige innspill, eller rett og slett fordi hun har behov for å se at det fins et menneske bak maskinen.

Ikke minst er det viktig å huske på de ansatte.

Arbeidsdagen vår blir endret med ny teknologi. Vi får nye arbeidsoppgaver, vi ser og hører kanskje sjeldnere fra brukerne og vi trenger opplæring og kursing. Gjennom digitaliseringen vil det offentlige spare penger. Disse kan settes av til en bedre brukerkontakt, for eksempel via service­ torget, til bedre opplæring av de ansatte og – ikke minst – til digital­kurs for kommunens innbyggere, slik at de mestrer den nye teknologien.

den digitale hverdagen

3

Leder

INNHOLD 8-11 14-17

26-29

Kommunen er ikke en maskin – og heller ikke en butikk

< 3 Leder: < 4-7 Reportasje: Stopp – tenk – klikk < 8-9 Intervju: Elektronisk selvbetjening, framskritt eller selvskudd? < 10-13 Reportasje: Faks ferdig < 14-17 Uferdig journal kan redde liv < 18-19 Kommentar: eByggWeb er framtiden i plan og bygg < 18-19 Kommentar: Alle på nett < 20-21 Kommentar: eByggWeb er framtiden i plan og bygg < 22-23 Kommentar: Det papirløse samfunn – på god veg < 24-26 Reportasje: Bergen i tet på digital kommunikasjon < 30-32 6-stjerners nettsted < 33-34 Intervju: Grenseløs lagring < 35 Omtaler

Temaheftene er et yrkesfaglig tilbud. Her går Fagbladet dypere inn i fagene og problemstillinger knyttet til arbeidssituasjonen for medlemmer av Fagforbundet.

Last ned dette og andre temahefter i PDF-format på www.fagbladet.no

2

M

Ø ILJ

M E RK

241

E

T

Ansvarlig redaktør: Kirsti Knudsen. Prosjektleder: Vegard Velle. Tekst og foto: Per Flakstad, Vegard Velle, Eva Birkeland, Ingvill Bryn Rambøl, Albert Collett, Wenche Schjønberg, Tor Erik H. Mathiesen, Andreas Winter, Werner Juvik, Olaug Hana Nesheim, Tone Bringedal og Britt Silseth. Illustrasjoner: Sven Tveit.

Layout: Fryd Forlag AS. Trykk: Aktietrykkeriet AS. Redaksjonen avsluttet 2. desember 2013.

393

Trykksak

Fra og med neste sommer vil mange merke den digitale moderniseringen i det offentlige. Når reformen «Digitalt førstevalg» ruller ut, ønsker regjeringen at flest mulig skal begynne å kom­ munisere med forvaltningen elektronisk, og ikke lenger per papirpost.

Som bruker merker du det ved at vedtaket om at trygd, pensjon, barnehage, studieplass eller byggsak ikke lenger kommer i den grønne postkassa di, men som melding i den digitale postboksen levert av staten. Det vil si, med mindre du aktivt velger å beholde kontakten gjennom den grønne postkassa di, som før.

Slik sparer det offentlige tid og penger til utskrift, konvoluttering, frankering, pakking og utsending.

Og forvaltningen utvikler seg i takt med nye elektroniske kommunikasjonsformer.

Herlig, vil mange si, så slipper vi alt papiret og kan kommunisere lekende lett med det offentlige, akkurat som i nettbanken.

Og utvilsomt vil tjenestene for mange bli bedre.

Den nye teknologien er kommet for å bli, noe vi må venne oss til, både som brukere og ansatte.

Samtidig er det viktig å minne om at det offentlige er noe annet og mer enn en butikk, og at innbyggerne ikke er kunder. Kommunen er et lite demokrati, der vi skal føle at vi blir hørt, blir behandlet ordentlig og hører hjemme.

Det er fortsatt mange som enten ikke behersker eller ikke ønsker å kommunisere digitalt. Det kan være syke, gamle, uinteresserte, analfabeter eller fattige, som rett og slett ikke har noen datamaskin.

Alle har vi krav på et likeverdig tilbud.

Det offentlige er ikke ment bare for de ressurssterke, og må derfor kunne kom­ munisere med folk også pr. brev, telefon eller øye til øye, selv om omfanget av behovet for denne

kirsti knudsen ansvarlig redaktør

kontakten minsker. For dem det gjelder, er denne former for dialog like nødvendig som før.

Også de som mestrer digital kommunikasjon kan ha behov for personlig kontakt, enten fordi skjemaet eller søknaden ikke er selvforklarende, fordi brukeren har supplerende informasjon, et spørsmål litt på siden eller viktige innspill, eller rett og slett fordi hun har behov for å se at det fins et menneske bak maskinen.

Ikke minst er det viktig å huske på de ansatte.

Arbeidsdagen vår blir endret med ny teknologi. Vi får nye arbeidsoppgaver, vi ser og hører kanskje sjeldnere fra brukerne og vi trenger opplæring og kursing. Gjennom digitaliseringen vil det offentlige spare penger. Disse kan settes av til en bedre brukerkontakt, for eksempel via service­ torget, til bedre opplæring av de ansatte og – ikke minst – til digital­kurs for kommunens innbyggere, slik at de mestrer den nye teknologien.

den digitale hverdagen

3

datasikkerhet BRANNVEGG: Det er viktig at programvare og virusprogram er oppdatert og at brannveggen fungerer. Men den viktigste brannveggen finnes mellom ørene på folk.

Illustrasjon: Colourbox.com

– Hackerne kan også opptre som andre enn seg selv på sosiale medier. Mange har opplevd at noen har tatt over deres sosiale profiler og utgir seg for å være dem. Dette kan også få alvorlige konsekvenser og er ofte vanskelig å komme ut av. Ikke minst fordi veldig mange har en slapp holdning til passordbruk og at mange gjenbruker samme passord til for­ skjellige steder.

– Hvis noen hacker Facebook-kontoen din, er det stor sannsynlighet for at de også har tilgang til andre av dine kontoer, som for eksempel e-post. Da er det jo vanskelig å ta kontrollen tilbake, sier Sjøberg.

Tjenestenekt-angrep

Stopp – tenk – klikk I disse tre ordene som Norsk senter for informasjonssikring har lansert, ligger egentlig hele oppskriften på hvordan det er mulig å sikre seg elektronisk.

I dag handler hacking hovedsakelig om å kontrollere et system uten at eierne er klar over det. På den måten kan en hacker «selge» eller «leie» ut maskinene til andre, for eksempel ved at noen kjøper tilgang til infiltrerte pc-er og bruker disse i et tjenestenekt-angrep.

Disse dataangrepene arter seg sånn at mange maskiner sender så mye datatrafikk til et nettsted at serveren kneler og nettstedet blir utilgjengelig, fortsetter han.

Nærmere deg enn du tror Seniorrådgiver Vidar Sandland ved Norsk senter for informasjonssikring på Gjøvik Norsis jobber primært med forebyggende sikkerhetsarbeid. Ifølge IKT-eksperten er det all grunn til å være mistenksom.

– En hacker kan være nærmere deg enn du tror.

– Datainntrengerne benytter seg av troverdighet.

De sender gjerne mail fra en e-postkonto du stoler på. Åpner du vedlegget, og ikke har oppdatert program­ mene dine, kan en hacker få full tilgang til data­ maskinen, samt tilgang til systemer og områder som du selv har adgang til på arbeidsplassen, sier han.

Norsis har som mål å gjøre virksomhetene sikrere, alt fra små og mellomstore bedrifter til offentlige virksomheter. Norsis fins fordi hackerne fins. Kort sagt, de eksisterer fordi det fins kriminelle.

– Lettere enn du tror Vidar Sandland gjentar flere ganger at det er lettere å hacke seg inn enn de fleste tror.

– Derfor er et riktig IKT-arbeid avgjørende.

Virksomhetene må sikre seg mot datainntrengere.

Her er det ikke lov til å sove i timen, sier han.

Hackeren vil alltid forsøke å manipulere og bruke deg. Derfor er det viktig at den som har ansvaret for datasikkerheten i kommunen holder nødvendige programmer oppdatert slik at hackere ikke kommer inn.

– Ikke utsett å oppgradere programmer, sier Sandland, og gjentar: – Aldri!

Han sier at dette er et viktig råd til alle, uansett om det er snakk om jobb-pc, eller hjemme-pc. Altfor mange klikker «jeg vil vente», og tenker at dette er noe som kan gjøres senere. En slik utsettelse kan bli fatal, mener han.

IKT-arbeidet i Ringerike kommune Ringerike kommune har en egen avdeling som er dedikert IKT-arbeid. Den har nå sju ansatte, men har ansatt en person til fra 1. januar neste år. I tillegg har den fire lærlinger i IKT-faget og én person utplassert med midler fra NAV. Ringerike kommune drifter alt IT-utstyr og alle servere selv, i tillegg til at den har startet et samarbeid med kommunene Hole, Jevnaker, Krødsherad, Modum og Sigdal om felles drift av HR-system.

Avdelingen har delt oppgavene seg imellom, med hovedansvar for spesifikke oppgaver – som server, brannmur og nettverk m.m. og for rene driftsoppgaver.

Avdelingen har en helpdesk som betjenes av lærlingene både på telefon og e-post.

Tekst: Wenche Schjønberg og Per Flakstad

– Den viktigste brannmuren sitter mellom ørene på folk. Jeg regner med at det er flere enn meg som får de utroligste tilbud gjennom e-post, og da er det lurt å stoppe litt opp, tenke seg om, og være sikker på hva du egentlig klikker på – hvis du da ikke velger å la være å klikke, sier Axel Sjøberg, datakonsulent i Ringerike kommune og medlem av faggruppa for IKT i Fagforbundet.

Også offentlig sektor Han tror hacking, eller digitale angrep, er like vanlig mot virksomheter i offentlig sektor som mot private bedrifter.

– Risikoen vil alltid være der. Offentlig sektor er jo i stor grad regulert med krav til offentlighet, og i den sammenhengen er det kanskje ikke behov

4

den digitale hverdagen

for å hacke eller prøve å hente informasjon som allerede er til­g jengelig. Men det er jo også områder i den offentlige forvaltningen som handler om tjenester eller løsninger som ikke skal være åpne for innsyn. Dette kan friste hackere – det kan være ungdommer som vil vise at de klarer å komme seg inn i systemene og hente opp­lysn­ inger, eller at noen ønsker å skaffe seg sensitiv informasjon.

BYTT PASSORD: Passord, er viktig, sier Vidar Sandland.

Får en hacker adgang til passordet ditt, har han eller hun fort adgang til all datakunnskap du har adgang til.

Foto: Wenche Schjønberg

ID-tyveri – Opplysningene kan for eksempel brukes til idtyveri. Noen bruker informasjonen til å stjele identiteter, og skaffer seg betalingskort, tar opp lån eller gjør noe som kan få alvorlige økonomiske konsekvenser for dem som blir rammet. den digitale hverdagen

5

datasikkerhet BRANNVEGG: Det er viktig at programvare og virusprogram er oppdatert og at brannveggen fungerer. Men den viktigste brannveggen finnes mellom ørene på folk.

Illustrasjon: Colourbox.com

– Hackerne kan også opptre som andre enn seg selv på sosiale medier. Mange har opplevd at noen har tatt over deres sosiale profiler og utgir seg for å være dem. Dette kan også få alvorlige konsekvenser og er ofte vanskelig å komme ut av. Ikke minst fordi veldig mange har en slapp holdning til passordbruk og at mange gjenbruker samme passord til for­ skjellige steder.

– Hvis noen hacker Facebook-kontoen din, er det stor sannsynlighet for at de også har tilgang til andre av dine kontoer, som for eksempel e-post. Da er det jo vanskelig å ta kontrollen tilbake, sier Sjøberg.

Tjenestenekt-angrep

Stopp – tenk – klikk I disse tre ordene som Norsk senter for informasjonssikring har lansert, ligger egentlig hele oppskriften på hvordan det er mulig å sikre seg elektronisk.

I dag handler hacking hovedsakelig om å kontrollere et system uten at eierne er klar over det. På den måten kan en hacker «selge» eller «leie» ut maskinene til andre, for eksempel ved at noen kjøper tilgang til infiltrerte pc-er og bruker disse i et tjenestenekt-angrep.

Disse dataangrepene arter seg sånn at mange maskiner sender så mye datatrafikk til et nettsted at serveren kneler og nettstedet blir utilgjengelig, fortsetter han.

Nærmere deg enn du tror Seniorrådgiver Vidar Sandland ved Norsk senter for informasjonssikring på Gjøvik Norsis jobber primært med forebyggende sikkerhetsarbeid. Ifølge IKT-eksperten er det all grunn til å være mistenksom.

– En hacker kan være nærmere deg enn du tror.

– Datainntrengerne benytter seg av troverdighet.

De sender gjerne mail fra en e-postkonto du stoler på. Åpner du vedlegget, og ikke har oppdatert program­ mene dine, kan en hacker få full tilgang til data­ maskinen, samt tilgang til systemer og områder som du selv har adgang til på arbeidsplassen, sier han.

Norsis har som mål å gjøre virksomhetene sikrere, alt fra små og mellomstore bedrifter til offentlige virksomheter. Norsis fins fordi hackerne fins. Kort sagt, de eksisterer fordi det fins kriminelle.

– Lettere enn du tror Vidar Sandland gjentar flere ganger at det er lettere å hacke seg inn enn de fleste tror.

– Derfor er et riktig IKT-arbeid avgjørende.

Virksomhetene må sikre seg mot datainntrengere.

Her er det ikke lov til å sove i timen, sier han.

Hackeren vil alltid forsøke å manipulere og bruke deg. Derfor er det viktig at den som har ansvaret for datasikkerheten i kommunen holder nødvendige programmer oppdatert slik at hackere ikke kommer inn.

– Ikke utsett å oppgradere programmer, sier Sandland, og gjentar: – Aldri!

Han sier at dette er et viktig råd til alle, uansett om det er snakk om jobb-pc, eller hjemme-pc. Altfor mange klikker «jeg vil vente», og tenker at dette er noe som kan gjøres senere. En slik utsettelse kan bli fatal, mener han.

IKT-arbeidet i Ringerike kommune Ringerike kommune har en egen avdeling som er dedikert IKT-arbeid. Den har nå sju ansatte, men har ansatt en person til fra 1. januar neste år. I tillegg har den fire lærlinger i IKT-faget og én person utplassert med midler fra NAV. Ringerike kommune drifter alt IT-utstyr og alle servere selv, i tillegg til at den har startet et samarbeid med kommunene Hole, Jevnaker, Krødsherad, Modum og Sigdal om felles drift av HR-system.

Avdelingen har delt oppgavene seg imellom, med hovedansvar for spesifikke oppgaver – som server, brannmur og nettverk m.m. og for rene driftsoppgaver.

Avdelingen har en helpdesk som betjenes av lærlingene både på telefon og e-post.

Tekst: Wenche Schjønberg og Per Flakstad

– Den viktigste brannmuren sitter mellom ørene på folk. Jeg regner med at det er flere enn meg som får de utroligste tilbud gjennom e-post, og da er det lurt å stoppe litt opp, tenke seg om, og være sikker på hva du egentlig klikker på – hvis du da ikke velger å la være å klikke, sier Axel Sjøberg, datakonsulent i Ringerike kommune og medlem av faggruppa for IKT i Fagforbundet.

Også offentlig sektor Han tror hacking, eller digitale angrep, er like vanlig mot virksomheter i offentlig sektor som mot private bedrifter.

– Risikoen vil alltid være der. Offentlig sektor er jo i stor grad regulert med krav til offentlighet, og i den sammenhengen er det kanskje ikke behov

4

den digitale hverdagen

for å hacke eller prøve å hente informasjon som allerede er til­g jengelig. Men det er jo også områder i den offentlige forvaltningen som handler om tjenester eller løsninger som ikke skal være åpne for innsyn. Dette kan friste hackere – det kan være ungdommer som vil vise at de klarer å komme seg inn i systemene og hente opp­lysn­ inger, eller at noen ønsker å skaffe seg sensitiv informasjon.

BYTT PASSORD: Passord, er viktig, sier Vidar Sandland.

Får en hacker adgang til passordet ditt, har han eller hun fort adgang til all datakunnskap du har adgang til.

Foto: Wenche Schjønberg

ID-tyveri – Opplysningene kan for eksempel brukes til idtyveri. Noen bruker informasjonen til å stjele identiteter, og skaffer seg betalingskort, tar opp lån eller gjør noe som kan få alvorlige økonomiske konsekvenser for dem som blir rammet. den digitale hverdagen

5

datasikkerhet Det samme gjelder rådet om å skifte passord ofte, og ikke bruke det samme passordet overalt.

– Lag forskjellige passord på forskjellige tjenester.

Bruk gjerne en setning som du assosierer med tjenesten, for eksempel «Lisa gikk til NorSIS», sier han.

Sårbar Uten oppdatert programvare er du mye mer sårbar for angrep utenfra; du åpner på en måte døra på gløtt for inntrengere. Og ifølge Sandland er det ikke et spørsmål om eventuelle inntrengere er der, det er mer et spørsmål om når de er der.

– For bedriftene og kommunene er det helt avgjørende at de har gode rutiner for å oppdatere både servere og brukernes datamaskiner, sier han.

Vær kritisk

SPILL: Hackerne spiller på din lyst til å vinne noe, sier Vidar Sandland.

Det er følelser og ønsket om å oppnå noe, som gjør deg sårbar for angrep.

Foto: Wenche Schjønberg

Norsk senter for informasjonssikring, Norsk senter for informasjonssikring er en del av regjeringens helhetlig satsing på informasjonssikkerhet i Norge. Norsis jobber for at informasjonssikkerhet skal bli en naturlig del av hverdagen, gjennom å: • Bevisstgjøre om trusler og sårbarheter • Opplyse om konkrete tiltak gjennom nyheter, råd og veiledninger • Påvirke til gode holdninger innen informasjonssikkerhet Målgruppen er norske virksomheter i privat og offentlig sektor, og Norsis skal så langt som mulig også imøtekomme innbyggernes behov. Alle samfunnsgrupper skal kunne dra nytte av tjenestene.

Norsis er faglig underlagt Justis- og beredskapsdepartementet.

Nettadressen er: www.norsis.no

6

Livslang læring

Et annet råd, som alltid gjelder for datasikkerhet, er at det er viktig å ta i bruk egen kritisk sans. Hackere spiller ofte på fristelser, frykt og tillit. Så når du mottar for eksempel en e-post fra avsendere du mener å kjenne, kan også dette være et forsøk på å lure fra deg sensitiv informasjon eller ta over datamaskinen din.

– Det er også viktig at det ikke blir opp til hver enkelt hvilke programmer som skal lastes ned.

Bedriftene bør ha en enhetlig it-politikk, og det bør være en it-ansvarlig som bestemmer hva slags programvare som skal lastes ned, sier Sandland.

Han minner om at hvis noe er for godt til å være sant, så er det som regel det.

– Hvis noen vil gi deg en stor sum, så vet jo de fleste at det sannsynlig er ren svindel. Men i tråd med at vi stadig vet mer om hvordan hackeren angriper, så blir angriperne også mer avanserte og utspekulerte, sier Sandland.

Prøver å lure deg Et eksempel på mer utspekulert svindel kan være en e-post med vedlegg som hevder å gi mulighet til å se hva kollegaen eller sjefen tjener.

– Den ville nok mange bite på. Men igjen – som regel er det for godt til å være sant, sier Sandland i en lett humoristisk tone.

Men hvorfor angripe for eksempel en kommune?

– En angriper kan for eksempel være opptatt av å plante ting, å skade omdømmet ditt, eller å bygge seg en plattform til å angripe andre, sier Sandland.

En hacker kan også plante komprimerende informasjon eller hente ut for eksempel person­ sensitive opplysninger til bruk/salg til andre. Selv

om offentlig sektor ikke er utsatt for industrispionasje i samme grad som privat sektor, er det uansett all grunn til å være forsiktig.

Mørketall Ifølge Sandland er det store mørketall på hvor mange det er som blir angrepet.

– Ikke alle forteller når de blir hacket, men flere og flere går nå åpent ut og utveksler erfaringer når de blir rammet. Hacking rammer både offentlig og privat sektor, men det er lite statistikk over angrep mot offentlig sektor, sier Sandland.

Beredskapsplaner Han mener det er viktig at virksomhetene har rutiner for hva som skal gjøres hvis bedriften blir utsatt for noe.

– Det er viktig å ha backup som gjør at det raskt kan gås tilbake til normalen. Jevnlig backup er derfor viktig, sier Sandland.

– Det er samtidig viktig å vurdere hvilken informasjon som er kritisk og sensitiv, og som må beskyttes, og hva det ikke skal brukes ressurser på.

Det må alltid akseptere en viss risiko i en organisasjon, sier han.

Og til slutt, en mild formaning til den enkelte og virksomheten eller bedriften: – Alle har et ansvar. Og vi må se på de ansatte som en del av sensornettverket, sier seniorrådgiveren i Norsis.

Viktig med bevisstgjøring – Når vi dynges ned av mediene med artikler om at vi blir angrepet eller er sårbare, både håper og tror jeg at folk begynner å tenke, sier Axel Sjøberg i Ringerike kommune.

Han minner nok en gang om «stopp, tenk, klikk», de tre begrepene som Norsis har lansert.

– Dessverre er jeg redd guarden senkes når hverdagene kommer, og at mange overlater ting til tilfeldighetene. Jeg tror det er viktig med bevisst­ gjøring og gjentakelser for at vi skal kunne bli sikre nok, sier han.

Sjøberg mener det ikke holder med en sikkerhets­ måned, der de ansatte blir svært opptatt av sikkerhet, hvis alt bare flyter som før de elleve andre månedene i året.

– Sannsynligheten for å bli hacket er stor, og de aller fleste forsøkene skjer faktisk ved at du blir opp­ ringt og noen forsøker å lure deg.

– Selv min gamle far fikk en slik telefon fra en som hevdet å være fra Microsoft, snakket dårlig engelsk

og ringte fra et tilsynelatende norsk nummer. Det de ønsker er å spille på frykt, og at du skal slippe dem til ved å åpne for tilgang fra utsiden. De hevder at du har et problem som de skal hjelpe deg med, og for mange kan det være grunn nok til å åpne for tilgangen. En tilgang de selvfølgelig bruker til noe annet enn å hjelpe.

– Folk er nok blitt mer opptatt av datasikkerhet, og de fleste har en bevissthet om trusler. Men jeg er dessverre usikker på om de egentlig forstår hva trusselen innebærer av konsekvenser, sier Sjøberg.

Ikke lagre lokalt – Hvordan kan kommunene håndtere et angrep?

– Det finns hjelpemidler for å kunne avverge angrep, og jeg håper de aller fleste har et oppdatert antivirus-program som forhindrer at slikt kommer på maskinen – hvis du altså ikke har fått noen til «å hjelpe» deg over telefonen med å legge til ting.

– Jeg håper jo at de fleste er bevisst på å ta kopi av ting de ønsker skal være tilgjengelig – som for eksempel bilder, video og dokumenter. Alle bør ta backup av viktige data regelmessig, og i kommunen eller virksomheter for øvrig er det krav til daglig backup av data. Hvis den enkelt ansatte lagrer filer på den lokale harddisken på egen maskin og ikke på kommunens nett – blir det ikke noe automatiser backup av data. De fleste kommuner har klare retningslinjer for hvor dokumenter skal lagres og hvilke programmer som kan kjøres på ansattes maskiner. Hvis det er tatt backup, er det jo lettere å hente data fram igjen hvis du blir nødt til å installere programvare på nytt.

– Hvis en maskin som er «smittet» kommer inn i kommunens nett, og smittekilden forsøker å spre seg, vil vi ha verktøy som stopper dette og hindrer videre spredning – under forutsetning at det overordnede systemet gjenkjenner smittekilde eller sprednings­ måte, sier Axel Sjøberg.

Han anbefaler for øvrig alle å holde seg oppdatert på hjemmesiden til Norsis, som også sender ut et ukentlig nyhetsbrev med viktige tips.

Livslang læring

ØKT BEVISSTHET: – De fleste har en bevissthet om trusler. Men jeg er dessverre usikker på om de egentlig forstår hva trusselen innebærer av konsekvenser, sier Axel Sjøberg.

Foto: Monica Schanche

Dette er trusselaktørene Norsis arbeider ut fra at det fins flere trusselaktører for norske bedrifter.

• Hackivister, som står bak politiske angrep, som skal spre et budskap.

• Statsmakter, som bruker enorme ressurser, som regel på å stjele patenter, stats­hemmelig­heter, eller komme seg inn i kritiske virksom­heter.

• Organiserte kriminelle, som er ute etter pengene dine, it-ressurser eller annen produksjon, software som de kan selge, eller tjene penger på.

7

datasikkerhet Det samme gjelder rådet om å skifte passord ofte, og ikke bruke det samme passordet overalt.

– Lag forskjellige passord på forskjellige tjenester.

Bruk gjerne en setning som du assosierer med tjenesten, for eksempel «Lisa gikk til NorSIS», sier han.

Sårbar Uten oppdatert programvare er du mye mer sårbar for angrep utenfra; du åpner på en måte døra på gløtt for inntrengere. Og ifølge Sandland er det ikke et spørsmål om eventuelle inntrengere er der, det er mer et spørsmål om når de er der.

– For bedriftene og kommunene er det helt avgjørende at de har gode rutiner for å oppdatere både servere og brukernes datamaskiner, sier han.

Vær kritisk

SPILL: Hackerne spiller på din lyst til å vinne noe, sier Vidar Sandland.

Det er følelser og ønsket om å oppnå noe, som gjør deg sårbar for angrep.

Foto: Wenche Schjønberg

Norsk senter for informasjonssikring, Norsk senter for informasjonssikring er en del av regjeringens helhetlig satsing på informasjonssikkerhet i Norge. Norsis jobber for at informasjonssikkerhet skal bli en naturlig del av hverdagen, gjennom å: • Bevisstgjøre om trusler og sårbarheter • Opplyse om konkrete tiltak gjennom nyheter, råd og veiledninger • Påvirke til gode holdninger innen informasjonssikkerhet Målgruppen er norske virksomheter i privat og offentlig sektor, og Norsis skal så langt som mulig også imøtekomme innbyggernes behov. Alle samfunnsgrupper skal kunne dra nytte av tjenestene.

Norsis er faglig underlagt Justis- og beredskapsdepartementet.

Nettadressen er: www.norsis.no

6

Livslang læring

Et annet råd, som alltid gjelder for datasikkerhet, er at det er viktig å ta i bruk egen kritisk sans. Hackere spiller ofte på fristelser, frykt og tillit. Så når du mottar for eksempel en e-post fra avsendere du mener å kjenne, kan også dette være et forsøk på å lure fra deg sensitiv informasjon eller ta over datamaskinen din.

– Det er også viktig at det ikke blir opp til hver enkelt hvilke programmer som skal lastes ned.

Bedriftene bør ha en enhetlig it-politikk, og det bør være en it-ansvarlig som bestemmer hva slags programvare som skal lastes ned, sier Sandland.

Han minner om at hvis noe er for godt til å være sant, så er det som regel det.

– Hvis noen vil gi deg en stor sum, så vet jo de fleste at det sannsynlig er ren svindel. Men i tråd med at vi stadig vet mer om hvordan hackeren angriper, så blir angriperne også mer avanserte og utspekulerte, sier Sandland.

Prøver å lure deg Et eksempel på mer utspekulert svindel kan være en e-post med vedlegg som hevder å gi mulighet til å se hva kollegaen eller sjefen tjener.

– Den ville nok mange bite på. Men igjen – som regel er det for godt til å være sant, sier Sandland i en lett humoristisk tone.

Men hvorfor angripe for eksempel en kommune?

– En angriper kan for eksempel være opptatt av å plante ting, å skade omdømmet ditt, eller å bygge seg en plattform til å angripe andre, sier Sandland.

En hacker kan også plante komprimerende informasjon eller hente ut for eksempel person­ sensitive opplysninger til bruk/salg til andre. Selv

om offentlig sektor ikke er utsatt for industrispionasje i samme grad som privat sektor, er det uansett all grunn til å være forsiktig.

Mørketall Ifølge Sandland er det store mørketall på hvor mange det er som blir angrepet.

– Ikke alle forteller når de blir hacket, men flere og flere går nå åpent ut og utveksler erfaringer når de blir rammet. Hacking rammer både offentlig og privat sektor, men det er lite statistikk over angrep mot offentlig sektor, sier Sandland.

Beredskapsplaner Han mener det er viktig at virksomhetene har rutiner for hva som skal gjøres hvis bedriften blir utsatt for noe.

– Det er viktig å ha backup som gjør at det raskt kan gås tilbake til normalen. Jevnlig backup er derfor viktig, sier Sandland.

– Det er samtidig viktig å vurdere hvilken informasjon som er kritisk og sensitiv, og som må beskyttes, og hva det ikke skal brukes ressurser på.

Det må alltid akseptere en viss risiko i en organisasjon, sier han.

Og til slutt, en mild formaning til den enkelte og virksomheten eller bedriften: – Alle har et ansvar. Og vi må se på de ansatte som en del av sensornettverket, sier seniorrådgiveren i Norsis.

Viktig med bevisstgjøring – Når vi dynges ned av mediene med artikler om at vi blir angrepet eller er sårbare, både håper og tror jeg at folk begynner å tenke, sier Axel Sjøberg i Ringerike kommune.

Han minner nok en gang om «stopp, tenk, klikk», de tre begrepene som Norsis har lansert.

– Dessverre er jeg redd guarden senkes når hverdagene kommer, og at mange overlater ting til tilfeldighetene. Jeg tror det er viktig med bevisst­ gjøring og gjentakelser for at vi skal kunne bli sikre nok, sier han.

Sjøberg mener det ikke holder med en sikkerhets­ måned, der de ansatte blir svært opptatt av sikkerhet, hvis alt bare flyter som før de elleve andre månedene i året.

– Sannsynligheten for å bli hacket er stor, og de aller fleste forsøkene skjer faktisk ved at du blir opp­ ringt og noen forsøker å lure deg.

– Selv min gamle far fikk en slik telefon fra en som hevdet å være fra Microsoft, snakket dårlig engelsk

og ringte fra et tilsynelatende norsk nummer. Det de ønsker er å spille på frykt, og at du skal slippe dem til ved å åpne for tilgang fra utsiden. De hevder at du har et problem som de skal hjelpe deg med, og for mange kan det være grunn nok til å åpne for tilgangen. En tilgang de selvfølgelig bruker til noe annet enn å hjelpe.

– Folk er nok blitt mer opptatt av datasikkerhet, og de fleste har en bevissthet om trusler. Men jeg er dessverre usikker på om de egentlig forstår hva trusselen innebærer av konsekvenser, sier Sjøberg.

Ikke lagre lokalt – Hvordan kan kommunene håndtere et angrep?

– Det finns hjelpemidler for å kunne avverge angrep, og jeg håper de aller fleste har et oppdatert antivirus-program som forhindrer at slikt kommer på maskinen – hvis du altså ikke har fått noen til «å hjelpe» deg over telefonen med å legge til ting.

– Jeg håper jo at de fleste er bevisst på å ta kopi av ting de ønsker skal være tilgjengelig – som for eksempel bilder, video og dokumenter. Alle bør ta backup av viktige data regelmessig, og i kommunen eller virksomheter for øvrig er det krav til daglig backup av data. Hvis den enkelt ansatte lagrer filer på den lokale harddisken på egen maskin og ikke på kommunens nett – blir det ikke noe automatiser backup av data. De fleste kommuner har klare retningslinjer for hvor dokumenter skal lagres og hvilke programmer som kan kjøres på ansattes maskiner. Hvis det er tatt backup, er det jo lettere å hente data fram igjen hvis du blir nødt til å installere programvare på nytt.

– Hvis en maskin som er «smittet» kommer inn i kommunens nett, og smittekilden forsøker å spre seg, vil vi ha verktøy som stopper dette og hindrer videre spredning – under forutsetning at det overordnede systemet gjenkjenner smittekilde eller sprednings­ måte, sier Axel Sjøberg.

Han anbefaler for øvrig alle å holde seg oppdatert på hjemmesiden til Norsis, som også sender ut et ukentlig nyhetsbrev med viktige tips.

Livslang læring

ØKT BEVISSTHET: – De fleste har en bevissthet om trusler. Men jeg er dessverre usikker på om de egentlig forstår hva trusselen innebærer av konsekvenser, sier Axel Sjøberg.

Foto: Monica Schanche

Dette er trusselaktørene Norsis arbeider ut fra at det fins flere trusselaktører for norske bedrifter.

• Hackivister, som står bak politiske angrep, som skal spre et budskap.

• Statsmakter, som bruker enorme ressurser, som regel på å stjele patenter, stats­hemmelig­heter, eller komme seg inn i kritiske virksom­heter.

• Organiserte kriminelle, som er ute etter pengene dine, it-ressurser eller annen produksjon, software som de kan selge, eller tjene penger på.

7

Kino

elektronisk selvbetjening

Elektronisk selvbetjening – framskritt eller selvskudd?

Jo mer forvaltningen ber folk om å levere inn sine opplysninger og søknader på nettet, jo flere vil også fylle ut feil opplysninger, og jo viktigere er det med personlig veiledning.

Tekst og foto: Vegard Velle

En digital bølge skyller over det offentlige – den elektroniske selvbetjeningsbølgen. Folk skal fylle inn informasjon i skjemaer og søknader og forholde seg til kommune og stat på samme måte som de gjør til nettbanken og flyselskapet.

Hva med de syke og gamle?

Selvbetjening betyr at du selv må besvare opplysnin­ ger om deg selv til det offentlige. Det kan være enkle opplysninger eller det kan være mer kompleks juri­ disk informasjon.

Men hvordan vil dette slå ut for de mange uinteres­ serte, rusmisbrukerne, folk som er syke og gamle eller ikke kan lese? Hvordan hindre at disse faller gjennom?

– Bak ønsket om elektronisk selvhjelp, ligger ofte ønsket om å spare ressurser. Derfor vil forvaltningen gjerne presse folk til å slutte å henvende seg direkte med telefon eller oppmøte, sier Dag Wiese Schartum, professor i jus, ved Universitetet i Oslo.

Men siden folk flest er motvillige til å endre ad­ ferd, gjør forvaltningen seg utilgjengelig, noe som kan fungere effektivt overfor flertallet. Samtidig vil det også bety at forvaltningen for mange blir enda mer utilgjengelig enn den allerede var.

– Å gjøre seg utilgjengelig for brukerne, for slik å styre disses adferd, vil skape mange ofre. Jeg er slett ikke sikker på om selvbetjening er veien alle bør gå.

Jeg tror det i mange tilfeller er begrenset hva vi kan få ut av dette, sier Schartum.

Ting må være enkelt – Skal du få folk til å fylle inn opplysninger om seg selv, forutsetter den digitale selvbetjeningen at ting virker rimelig enkelt. Viser forvaltningen fram kom­ plekse skjemaer og tilsynelatende uforståelige saks­ behandlingsregler, er risikoen stor for at folk blir skremt og faller fra før de har begynt.

8

Livslang læring

Dilemmaet er hvordan å få folk til å bidra, selv om ordbruken og reglene er komplekse. Fristelsen er da til stede for at forvaltningen underslår kompleksite­ ten og fremstiller utfyllingen som enklere enn det er, med fare for at informasjonen innbyggeren fyller inn blir misvisende. Og det er ikke akseptabelt, mener Schartum.

Enkelt kan gå galt Problemet er at bak skjemaet ligger ofte et kjempe­ stort regelverk, samtidig som lovteksten ikke uten videre er synlig for brukerne. Siden skjemaene bare gjør bruk av utvalgte tekstfragmenter fra lovteksten, får ikke brukeren tilgang til den kontekst som lovtek­ sten representerer.

– Og dersom brukeren fyller ut feil i skjemaet, kan det få store konsekvenser. Men slike feil er vanskelige å fange opp. Verken saksbehandlerne eller de som har fylt ut skjemaet vet at det har skjedd en feil.

– Et trivialiserende språk på nettet kan slå tilbake på systemet. For eksempel dersom det skulle oppstå rykter om at folk mister støtteordninger de ikke er klar over at fins, mener Schartum.

Misvisende skjema Et spørsmål kan lyde: Forsørger du barn under 18 år? Spørsmålet er ikke så enkelt som det kan se ut som, for når forsørger du et barn? Hva om du har foreldreomsorgen bare deler av tiden? Hva om bar­ net studerer og bare er hjemme i helgene? Mange vil ikke forstå at dette ikke er et skjønnsmessig spørs­ mål, men at «å forsørge» er et rettslig begrep, som utløser rettigheter, plikter og støtteordninger, som de kanskje ikke innså de hadde.

Et annet spørsmål, fra Lånekassen, lød: Er du norsk eller utenlandsk? Men hva skulle du svare om du hadde to statsborgerskap eller om du var statsløs?

Her fantes det ikke noen forklaring. Likevel, fylte du ikke ut skjemaet, ville du ikke komme videre i saks­ behandlingen.

Et vanlig spørsmål handler om sivilstatus. Her vil en del være usikre på om de skal svare samboer. Og det folk flest regner som et samboerskap, stemmer ikke nødvendigvis med den juridiske definisjonen av samboere. Det juridiske og dagligspråket stemmer ikke nødvendigvis overens.

Personlig bistand fortsatt nødvendig I 80-90 prosent av tilfellene er sakene greie, og folk leverer korrekt informasjon. Men hva med resten, der sakene må behandles grundigere fordi det fins tvil?

– Selvbetjening innebærer mer enn bare å legge skjemaer tilgjengelige på nettet. Selvbetjening må heller ikke være et påskudd til å legge ned de fysiske møteplassene. Jo mer forvaltningen ber folk om å bistå med sine egne opplysninger, jo flere feildata vil også komme, fastslår Dag Wiese Schartum.

Derfor kan ikke forvaltningen gjøre seg utilgjen­ gelig, men må samtidig opprette støttefunksjoner og bistå med god og personlig veiledning, mener han.

Grunnen til at bankene har fått til en elektronisk kundebehandling er at banktjenestene er enkle og ikke knyttet til så mye fortolkning, påpeker Schartum.

Det er tydelig hvem som er avsender og mottaker.

Målgruppen er avgjørende Schartum er imidlertid ikke mot selvbetjening.

– Vi må bare sørge for at brukergruppene klarer å gi de korrekte dataene. Er målgruppen studenter og regelverk enkelt, er sjansen stor for suksess. Er mål­ gruppen derimot eldre og regelverket komplisert, vil digital selvbetjening neppe bli vellykket, tror han.

– For enkelte sakstyper vil det være veldig vanskelig med selvbetjening, uansett målgruppe.

Byggesaksbehandling er et slikt eksempel. Her er det mange skjønnsspørsmål og vanskelige bestemmelser å gå seg vill i. Et annet eksempel er barnevernssaker, som åpenbart krever kvalifiserte rettslige vurder­ inger fra en ekspert.

Hjelp fra pensjonistforeningen Schartum peker på muligheten for at andre enn det offentlige kan bistå dem som har problemer med digital selvbetjening. Når alle regler og det du trenger å vite fins tilgjengelig på nettet, kan andre være skjøtestykket mellom folk og forvaltning. For eksempel kan pensjonistforeninger, innvandrer­foreninger og fagforeninger bistå enkelte som har problemer med å fylle ut digitale skjemaer og søknader.

Teknologi foran mennesker – Det virker som både det offentlige og private tenker for lite på at mange mennesker ikke bruker internett. Utviklingen har gått veldig raskt, og det er et problem når man setter teknologien foran menneskene, mener Petter Bae Brandtzæg, senior­ forsker ved forskningskonsernet Sintef.

– Vi har fått en teknologi som gjør at folk blir henvendt til en skjerm i stedet for til et menneske du kan se ansikt til ansikt. Spesielt for eldre mennesker, virker dette fryktelig fremmedgjørende, mener han.

STYRE ADFERD: – Å gjøre seg utilgjengelig for brukerne, for slik å styre disses adferd, vil skape mange ofre. Jeg er slett ikke sikker på om selvbetjening er veien alle bør gå, sier Dag Wiese Schartum, professor i jus, ved Universitetet i Oslo.

Kan ikke spare vekk servicen Tallene viser at dess eldre du er, dess større sjanse for at du ikke bruker internett på en gjennomsnittsdag.

For dem som er over 67, er det under halvparten som bruker Internett i det daglige. 400.000 nordmenn mellom 55 og 79 år er aldri på internett, har Seniornett regnet ut, basert på tall fra Statistisk Sentralbyrå.

Også andre, for eksempel personer som er stresset eller deprimerte, kan ha problemer med elektronisk selvbetjening. Totalt kan det være så mange som 600.000 nordmenn som aldri eller sjelden bruker internett.

– Så lenge mange ikke behersker digitale selv­ betjeningsløsninger, må det offentlige sørge for å til­ rettelegge for brukerne på flere måter, både på telefon og over skranke. Det offentlige er forpliktet til å betjene alle og kan ikke bare sette sparehensyn først, mener Petter Bae Brandtzæg.

Livslang læring

9

Kino

elektronisk selvbetjening

Elektronisk selvbetjening – framskritt eller selvskudd?

Jo mer forvaltningen ber folk om å levere inn sine opplysninger og søknader på nettet, jo flere vil også fylle ut feil opplysninger, og jo viktigere er det med personlig veiledning.

Tekst og foto: Vegard Velle

En digital bølge skyller over det offentlige – den elektroniske selvbetjeningsbølgen. Folk skal fylle inn informasjon i skjemaer og søknader og forholde seg til kommune og stat på samme måte som de gjør til nettbanken og flyselskapet.

Hva med de syke og gamle?

Selvbetjening betyr at du selv må besvare opplysnin­ ger om deg selv til det offentlige. Det kan være enkle opplysninger eller det kan være mer kompleks juri­ disk informasjon.

Men hvordan vil dette slå ut for de mange uinteres­ serte, rusmisbrukerne, folk som er syke og gamle eller ikke kan lese? Hvordan hindre at disse faller gjennom?

– Bak ønsket om elektronisk selvhjelp, ligger ofte ønsket om å spare ressurser. Derfor vil forvaltningen gjerne presse folk til å slutte å henvende seg direkte med telefon eller oppmøte, sier Dag Wiese Schartum, professor i jus, ved Universitetet i Oslo.

Men siden folk flest er motvillige til å endre ad­ ferd, gjør forvaltningen seg utilgjengelig, noe som kan fungere effektivt overfor flertallet. Samtidig vil det også bety at forvaltningen for mange blir enda mer utilgjengelig enn den allerede var.

– Å gjøre seg utilgjengelig for brukerne, for slik å styre disses adferd, vil skape mange ofre. Jeg er slett ikke sikker på om selvbetjening er veien alle bør gå.

Jeg tror det i mange tilfeller er begrenset hva vi kan få ut av dette, sier Schartum.

Ting må være enkelt – Skal du få folk til å fylle inn opplysninger om seg selv, forutsetter den digitale selvbetjeningen at ting virker rimelig enkelt. Viser forvaltningen fram kom­ plekse skjemaer og tilsynelatende uforståelige saks­ behandlingsregler, er risikoen stor for at folk blir skremt og faller fra før de har begynt.

8

Livslang læring

Dilemmaet er hvordan å få folk til å bidra, selv om ordbruken og reglene er komplekse. Fristelsen er da til stede for at forvaltningen underslår kompleksite­ ten og fremstiller utfyllingen som enklere enn det er, med fare for at informasjonen innbyggeren fyller inn blir misvisende. Og det er ikke akseptabelt, mener Schartum.

Enkelt kan gå galt Problemet er at bak skjemaet ligger ofte et kjempe­ stort regelverk, samtidig som lovteksten ikke uten videre er synlig for brukerne. Siden skjemaene bare gjør bruk av utvalgte tekstfragmenter fra lovteksten, får ikke brukeren tilgang til den kontekst som lovtek­ sten representerer.

– Og dersom brukeren fyller ut feil i skjemaet, kan det få store konsekvenser. Men slike feil er vanskelige å fange opp. Verken saksbehandlerne eller de som har fylt ut skjemaet vet at det har skjedd en feil.

– Et trivialiserende språk på nettet kan slå tilbake på systemet. For eksempel dersom det skulle oppstå rykter om at folk mister støtteordninger de ikke er klar over at fins, mener Schartum.

Misvisende skjema Et spørsmål kan lyde: Forsørger du barn under 18 år? Spørsmålet er ikke så enkelt som det kan se ut som, for når forsørger du et barn? Hva om du har foreldreomsorgen bare deler av tiden? Hva om bar­ net studerer og bare er hjemme i helgene? Mange vil ikke forstå at dette ikke er et skjønnsmessig spørs­ mål, men at «å forsørge» er et rettslig begrep, som utløser rettigheter, plikter og støtteordninger, som de kanskje ikke innså de hadde.

Et annet spørsmål, fra Lånekassen, lød: Er du norsk eller utenlandsk? Men hva skulle du svare om du hadde to statsborgerskap eller om du var statsløs?

Her fantes det ikke noen forklaring. Likevel, fylte du ikke ut skjemaet, ville du ikke komme videre i saks­ behandlingen.

Et vanlig spørsmål handler om sivilstatus. Her vil en del være usikre på om de skal svare samboer. Og det folk flest regner som et samboerskap, stemmer ikke nødvendigvis med den juridiske definisjonen av samboere. Det juridiske og dagligspråket stemmer ikke nødvendigvis overens.

Personlig bistand fortsatt nødvendig I 80-90 prosent av tilfellene er sakene greie, og folk leverer korrekt informasjon. Men hva med resten, der sakene må behandles grundigere fordi det fins tvil?

– Selvbetjening innebærer mer enn bare å legge skjemaer tilgjengelige på nettet. Selvbetjening må heller ikke være et påskudd til å legge ned de fysiske møteplassene. Jo mer forvaltningen ber folk om å bistå med sine egne opplysninger, jo flere feildata vil også komme, fastslår Dag Wiese Schartum.

Derfor kan ikke forvaltningen gjøre seg utilgjen­ gelig, men må samtidig opprette støttefunksjoner og bistå med god og personlig veiledning, mener han.

Grunnen til at bankene har fått til en elektronisk kundebehandling er at banktjenestene er enkle og ikke knyttet til så mye fortolkning, påpeker Schartum.

Det er tydelig hvem som er avsender og mottaker.

Målgruppen er avgjørende Schartum er imidlertid ikke mot selvbetjening.

– Vi må bare sørge for at brukergruppene klarer å gi de korrekte dataene. Er målgruppen studenter og regelverk enkelt, er sjansen stor for suksess. Er mål­ gruppen derimot eldre og regelverket komplisert, vil digital selvbetjening neppe bli vellykket, tror han.

– For enkelte sakstyper vil det være veldig vanskelig med selvbetjening, uansett målgruppe.

Byggesaksbehandling er et slikt eksempel. Her er det mange skjønnsspørsmål og vanskelige bestemmelser å gå seg vill i. Et annet eksempel er barnevernssaker, som åpenbart krever kvalifiserte rettslige vurder­ inger fra en ekspert.

Hjelp fra pensjonistforeningen Schartum peker på muligheten for at andre enn det offentlige kan bistå dem som har problemer med digital selvbetjening. Når alle regler og det du trenger å vite fins tilgjengelig på nettet, kan andre være skjøtestykket mellom folk og forvaltning. For eksempel kan pensjonistforeninger, innvandrer­foreninger og fagforeninger bistå enkelte som har problemer med å fylle ut digitale skjemaer og søknader.

Teknologi foran mennesker – Det virker som både det offentlige og private tenker for lite på at mange mennesker ikke bruker internett. Utviklingen har gått veldig raskt, og det er et problem når man setter teknologien foran menneskene, mener Petter Bae Brandtzæg, senior­ forsker ved forskningskonsernet Sintef.

– Vi har fått en teknologi som gjør at folk blir henvendt til en skjerm i stedet for til et menneske du kan se ansikt til ansikt. Spesielt for eldre mennesker, virker dette fryktelig fremmedgjørende, mener han.

STYRE ADFERD: – Å gjøre seg utilgjengelig for brukerne, for slik å styre disses adferd, vil skape mange ofre. Jeg er slett ikke sikker på om selvbetjening er veien alle bør gå, sier Dag Wiese Schartum, professor i jus, ved Universitetet i Oslo.

Kan ikke spare vekk servicen Tallene viser at dess eldre du er, dess større sjanse for at du ikke bruker internett på en gjennomsnittsdag.

For dem som er over 67, er det under halvparten som bruker Internett i det daglige. 400.000 nordmenn mellom 55 og 79 år er aldri på internett, har Seniornett regnet ut, basert på tall fra Statistisk Sentralbyrå.

Også andre, for eksempel personer som er stresset eller deprimerte, kan ha problemer med elektronisk selvbetjening. Totalt kan det være så mange som 600.000 nordmenn som aldri eller sjelden bruker internett.

– Så lenge mange ikke behersker digitale selv­ betjeningsløsninger, må det offentlige sørge for å til­ rettelegge for brukerne på flere måter, både på telefon og over skranke. Det offentlige er forpliktet til å betjene alle og kan ikke bare sette sparehensyn først, mener Petter Bae Brandtzæg.

Livslang læring

9

helsenettet

scenearbeidere

Faks ferdig!

Sykepleierne i Lier har tatt farvel med faksmaskin, gule lapper og venting i telefonen. Helsenettet sparer dem for mye tid og gjør informasjonsflyten sikrere, mener de.

Tekst: Ingvill Bryn Rambøl Foto: Werner Juvik

– Her inne står den, sier fagkoordinator Anne-Grete Romsaas ved Brukerkontoret i Lier kommune og viser oss inn på rommet med faksmaskinen. Før kommunen ble koblet til Norsk Helsenett, tråkket hun ut og inn herfra mange ganger hver dag. Da gikk de fleste søknader om hjelpemidler og beskjeder til og fra sykehus og hjemmetjeneste gjennom faksen.

Og det var ganske tungvint, forteller Romsaas.

Tok lang tid – Først fikk jeg en telefon om at det skulle komme en faks. Så gikk jeg inn hit og ventet. Faksen måtte scannes og arkiveres, og opplysninger i skjemaene måtte legges inn manuelt i journalsystemet. Nå går alle opplysningene rett inn i journalen, sier hun.

Sykepleier Anita Næss i hjemme­tjenesten i Ytre Lier, nikker samstemt. Hun bruker elektronisk meldingtjeneste hver dag, og er sikker på at hun sparer mye tid på det.

– Før måtte jeg ringe fastlegen hvis jeg ville gi beskjed om at en bruker trengte legebesøk eller endret medisinering. Da var det jo slett ikke alltid jeg fikk tak i legen med én gang, og jeg måtte legge beskjed, vente eller ringe opp igjen senere. Det kunne ta veldig mye tid. Nå bare sender jeg en melding over Helsenettet og vet at den når frem til rette vedkommende.

Lettere å gjøre feil En ting er at sykepleierne sparer tid – tid som kan brukes på annet arbeid. Men både hjemmetjenesten og brukerkontoret er også overbevist om at infor­ masjonen er sikrere og bedre med det nye systemet – noe som kommer pasientene til gode. Blir en bruker innlagt på sykehus, får sykehuset auto­matisk

10

Livslang læring

LETTERE ARBEIDSDAG: Journalmeldinger over Helsenettet har gjort arbeidsdagen lettere for sykepleierne Anne-Grete Romsaas (lys m. briller) og Anita Næss (med blå sykepkleierskjorte) i Lier kommune. Geir Mathiesen er prosjektleder og oppleæringsansvarlig i kommunen.

tilgang til de nødvendige pasient­opp­lysningene i journalen. Og Anita, som har ansvar for å gi brukere medisiner etter fastlegens instrukser, føler seg tryggere på at dosene er korrekte nå. Tidligere, da hun kanskje fikk en beskjed fra fastlegen over telefon og noterte det på en lapp før hun førte det inn i journalen, var det større fare for å gjøre feil.

– Nå har vi alt skriftlig, helt uten mellomledd. Det er betryggende, mener hun. Stressnivået blir også lavere fordi hun vet at det ikke ligger skjemaer og

< Livslang læring

Helsenettet: Helsenettet er et lukket nett forbeholdt helseorganisasjoner. Meldinger fra helse­perso­nell sendes kryptert fra journal­systemet og inn til til et sikret nettverk som sender meldingen videre til mottakers journal­system.

Slik kan helsepersonell kommunisere raskt og sikkert på tvers av organisasjoner og forvaltningsnivåer.

11

helsenettet

scenearbeidere

Faks ferdig!

Sykepleierne i Lier har tatt farvel med faksmaskin, gule lapper og venting i telefonen. Helsenettet sparer dem for mye tid og gjør informasjonsflyten sikrere, mener de.

Tekst: Ingvill Bryn Rambøl Foto: Werner Juvik

– Her inne står den, sier fagkoordinator Anne-Grete Romsaas ved Brukerkontoret i Lier kommune og viser oss inn på rommet med faksmaskinen. Før kommunen ble koblet til Norsk Helsenett, tråkket hun ut og inn herfra mange ganger hver dag. Da gikk de fleste søknader om hjelpemidler og beskjeder til og fra sykehus og hjemmetjeneste gjennom faksen.

Og det var ganske tungvint, forteller Romsaas.

Tok lang tid – Først fikk jeg en telefon om at det skulle komme en faks. Så gikk jeg inn hit og ventet. Faksen måtte scannes og arkiveres, og opplysninger i skjemaene måtte legges inn manuelt i journalsystemet. Nå går alle opplysningene rett inn i journalen, sier hun.

Sykepleier Anita Næss i hjemme­tjenesten i Ytre Lier, nikker samstemt. Hun bruker elektronisk meldingtjeneste hver dag, og er sikker på at hun sparer mye tid på det.

– Før måtte jeg ringe fastlegen hvis jeg ville gi beskjed om at en bruker trengte legebesøk eller endret medisinering. Da var det jo slett ikke alltid jeg fikk tak i legen med én gang, og jeg måtte legge beskjed, vente eller ringe opp igjen senere. Det kunne ta veldig mye tid. Nå bare sender jeg en melding over Helsenettet og vet at den når frem til rette vedkommende.

Lettere å gjøre feil En ting er at sykepleierne sparer tid – tid som kan brukes på annet arbeid. Men både hjemmetjenesten og brukerkontoret er også overbevist om at infor­ masjonen er sikrere og bedre med det nye systemet – noe som kommer pasientene til gode. Blir en bruker innlagt på sykehus, får sykehuset auto­matisk

10

Livslang læring

LETTERE ARBEIDSDAG: Journalmeldinger over Helsenettet har gjort arbeidsdagen lettere for sykepleierne Anne-Grete Romsaas (lys m. briller) og Anita Næss (med blå sykepkleierskjorte) i Lier kommune. Geir Mathiesen er prosjektleder og oppleæringsansvarlig i kommunen.

tilgang til de nødvendige pasient­opp­lysningene i journalen. Og Anita, som har ansvar for å gi brukere medisiner etter fastlegens instrukser, føler seg tryggere på at dosene er korrekte nå. Tidligere, da hun kanskje fikk en beskjed fra fastlegen over telefon og noterte det på en lapp før hun førte det inn i journalen, var det større fare for å gjøre feil.

– Nå har vi alt skriftlig, helt uten mellomledd. Det er betryggende, mener hun. Stressnivået blir også lavere fordi hun vet at det ikke ligger skjemaer og

< Livslang læring

Helsenettet: Helsenettet er et lukket nett forbeholdt helseorganisasjoner. Meldinger fra helse­perso­nell sendes kryptert fra journal­systemet og inn til til et sikret nettverk som sender meldingen videre til mottakers journal­system.

Slik kan helsepersonell kommunisere raskt og sikkert på tvers av organisasjoner og forvaltningsnivåer.

11

helsenettet lapper og venter på å bli registert i journalene. Nå er pasientopplysningene alltid oppdatert.

I Lier kommune er det sykepleierne som har ansvar for å overvåke meldingsboksen knyttet til Helsenettet. De har gått på kurs i regi av kommunens egen prosjektleder Geir Mathiesen.

Var skeptiske – Noen var nok litt skeptiske da de kom på kurset, innrømmer han. De tenkte nok at dette var enda et nytt system som ble tredd nedover hodet på dem og kom til å gi dem mer å gjøre. Men i løpet av et par timer på kurs var alle udelt positive. De så at dette var noe de kunne spare tid på.

Lier kommune var tidlig ute og har vært koblet til Helsenettet siden slutten av 2011.

– Det var ikke noe problem å kommet på nett, sånn rent teknisk, men det var så få andre aktører Fakser ikke: Faksen står nesten ubrukt på Brukerkontoret i Lier kommune, forteller Anne-Grete Romsaas. Nå går alle meldinger over Helsenettet i stedet.

som var klare, så vi hadde ikke så mange å samhandle med, sier Mathiesen.

for helse og omsorgsektoren, men en stor, organisa­ torisk endring.

Starter ved årsskiftet

Avlærer rutiner

Han har hatt den viktige jobben å «selge inn» prosjektet til fastlegene i kommunen. Tre av kommunens sju fastlegekontorer er med til nå. De resterende fire har et journalsystem som ikke har vært klargjort for denne meldingstypen før nå.

Kommunen venter på at leverandøren skal inn­ stallere den nødvendige funksjonaliteten på lege­ kontorene, og håper å kunne starte elektronisk meldings­utveksling der ved årsskiftet.

– Drammen sykehus kom med nå i 2013, og de aller fleste meldingene går nå mellom sykehuset og pleie- og omsorgs­tjenesten, forteller Geir Mathiesen.

Han mener at elektronisk meldingsutveksling via Helsenettet ikke bare innebærer en systemendring

– Det er mye som skal på plass for at alt skal fungere.

Ikke bare må teknologien være i orden, men rutinene må også endres. Sykepleierne har jo en rekke innarbeidede rutiner som er basert på faks, telefon og papir. Disse rutinene må avlæres og nye rutiner må innføres. For at viktige pasientmeldinger ikke skal bli ligggende ubehandlet i meldingsboksen, er det viktig at det alltid er en person på jobb som har ansvar for å overvåke meldingstrømmen.

For å få fullt utbytte, må også flere aktører kobles inn, mener Lier kommunes prosjektleder.

– I framtiden ser jeg for meg at det blir mulig også å sende slike meldinger fra kommune til kommune. Det

Sensitiv pasientinformasjon som sendes med drosje til sykehuset, eller på faks til kommunen, skal snart være en saga blott. Iøpet av 2014 alle kommuner, syke­ hus og fastleger ha tatt i bruk Norsk Helsenett, som er kjernen i systemet for elektronisk meldingutveksling.

Helse­nettet er et sikret nettverk som sørger for at journalinformasjon kan sendes fra en institusjon, lege eller kommune til en annen uten forsinkelser og uten fare for at sensitiv informasjon kommer på av­veie. Meldingen sendes kryptert, men for sender og mottaker fungerer det som en litt avansert form for e-post.

Hensikten er at alle aktører skal ha oppdaterte opplysninger tilgjengelig når de møter pasienten, noe som er en forut­ setning for hele Samhandlings­reformen og det som kalles for «sømløst behand­ lings­­forløp». For eksempel vil en fastlege kunne sende melding om endring av medisinering til pleie og omsorgs­ tjenesten, uten å måtte vente på å få tak i rette vedkommende på telefon. Eller helse­foretaket vil kunne sende melding til kommunen om at en pasient er klar

Livslang læring

Prosjektleder: Geir Mathiesen er prosjektleder og opplærings­ansvarlig i kommunen.

Dette er Norsk Helsenett

Tilgjengelige helsedata

12

vil kunne være nyttig for eksempel i barne­vernet. Dette blir et veldig godt, sikkert og arbeids­sparende system når flere kommer med, sier Mathiesen.

Og blant sykepleierne er det full enighet : Det er ingen som vil tilbake til slik det var før.

– I helsesektoren har vi kanskje ligget litt etter i den teknologiske ut­ viklingen, sier Anne-Grete Romsaas.

– Nå fungerer vi mer som resten av samfunnet.

for å skrives ut fra sykehus. Slik er kommunen bedre forberedt på hva slags hjelp pasienten trenger etter sykehus­ oppholdet, faren for feil­behandling reduseres og ventetiden blir kortere.

Trafikken øker stadig – I 2013 er det sendt over 200 millioner elek­troniske meldinger over Helsenettet, forteller prosjektleder Heidi Slagsvold i Norsk Helsenett SF, som har fått i opp­ drag av Helse- og omsorgs­departementet å få alle kommuner i gang med elektroniske meldinger innen 2014.

– Og trafikken øker stadig etter hvert som flere kommuner tar dette i bruk.

Ved årets slutt vil alle kommune være koblet til nettet, og til nå har 280 av landets 425 kommuner begynte å sende elektroniske meldinger over helsenettet til sykehus eller fastleger. Over halv­ parten av fastlegene og almen­praktikerne er tilknyttet nettet.

– Kommer vi i mål i løpet av 2014, blir likevel en utfordring å få med alle, sier Slagsvold.

– Noen småkommuner mangler kompe­tansen og ressursene som skal til for å gjennomføre dette både teknisk og organisatorisk. I en del kommuner ser vi

også at ledelsen ikke prioriterer dette høyt nok. Noen sykehus har ikke fått implementert disse meldingene i sine journalsystemer, og enkelte leger er ikke motiverte for å komme i gang, sier hun.

I tillegg har leverandørene også hatt utfordringer med å levere journal­ systemene.

Vil ikke tilbake For å bli en del av Helsenettet, må kom­ munene, sykehusene og legene få på plass den nødvendige funksjonalitet som gjør journalsystemet deres istand til å «snakke med» det sikrede nettverket. Å gå over fra papir og telefon til elektroniske meldinger krever også en endringer i rutienene i virksomhetene.

– Gode rutiner for håndtering av meldinger, samt opplæring av de ansatte, er viktig for å være sikre på at meldingene blir lest og tatt hånd om på riktig måte, sier Slagsvold.

– Noen leger er redde for at dette skal ta mye av deres tid i arbeidsdagen, men tilbakemeldingene fra dem som er i gang er veldig gode. Jeg kan ikke huske å ha hørt om noen som vil tilbake til slik det var før, med telefoner, fakser og huske­ lapper, sier Slagsvold.

Livslang læring

13

helsenettet lapper og venter på å bli registert i journalene. Nå er pasientopplysningene alltid oppdatert.

I Lier kommune er det sykepleierne som har ansvar for å overvåke meldingsboksen knyttet til Helsenettet. De har gått på kurs i regi av kommunens egen prosjektleder Geir Mathiesen.

Var skeptiske – Noen var nok litt skeptiske da de kom på kurset, innrømmer han. De tenkte nok at dette var enda et nytt system som ble tredd nedover hodet på dem og kom til å gi dem mer å gjøre. Men i løpet av et par timer på kurs var alle udelt positive. De så at dette var noe de kunne spare tid på.

Lier kommune var tidlig ute og har vært koblet til Helsenettet siden slutten av 2011.

– Det var ikke noe problem å kommet på nett, sånn rent teknisk, men det var så få andre aktører Fakser ikke: Faksen står nesten ubrukt på Brukerkontoret i Lier kommune, forteller Anne-Grete Romsaas. Nå går alle meldinger over Helsenettet i stedet.

som var klare, så vi hadde ikke så mange å samhandle med, sier Mathiesen.

for helse og omsorgsektoren, men en stor, organisa­ torisk endring.

Starter ved årsskiftet

Avlærer rutiner

Han har hatt den viktige jobben å «selge inn» prosjektet til fastlegene i kommunen. Tre av kommunens sju fastlegekontorer er med til nå. De resterende fire har et journalsystem som ikke har vært klargjort for denne meldingstypen før nå.

Kommunen venter på at leverandøren skal inn­ stallere den nødvendige funksjonaliteten på lege­ kontorene, og håper å kunne starte elektronisk meldings­utveksling der ved årsskiftet.

– Drammen sykehus kom med nå i 2013, og de aller fleste meldingene går nå mellom sykehuset og pleie- og omsorgs­tjenesten, forteller Geir Mathiesen.

Han mener at elektronisk meldingsutveksling via Helsenettet ikke bare innebærer en systemendring

– Det er mye som skal på plass for at alt skal fungere.

Ikke bare må teknologien være i orden, men rutinene må også endres. Sykepleierne har jo en rekke innarbeidede rutiner som er basert på faks, telefon og papir. Disse rutinene må avlæres og nye rutiner må innføres. For at viktige pasientmeldinger ikke skal bli ligggende ubehandlet i meldingsboksen, er det viktig at det alltid er en person på jobb som har ansvar for å overvåke meldingstrømmen.

For å få fullt utbytte, må også flere aktører kobles inn, mener Lier kommunes prosjektleder.

– I framtiden ser jeg for meg at det blir mulig også å sende slike meldinger fra kommune til kommune. Det

Sensitiv pasientinformasjon som sendes med drosje til sykehuset, eller på faks til kommunen, skal snart være en saga blott. Iøpet av 2014 alle kommuner, syke­ hus og fastleger ha tatt i bruk Norsk Helsenett, som er kjernen i systemet for elektronisk meldingutveksling.

Helse­nettet er et sikret nettverk som sørger for at journalinformasjon kan sendes fra en institusjon, lege eller kommune til en annen uten forsinkelser og uten fare for at sensitiv informasjon kommer på av­veie. Meldingen sendes kryptert, men for sender og mottaker fungerer det som en litt avansert form for e-post.

Hensikten er at alle aktører skal ha oppdaterte opplysninger tilgjengelig når de møter pasienten, noe som er en forut­ setning for hele Samhandlings­reformen og det som kalles for «sømløst behand­ lings­­forløp». For eksempel vil en fastlege kunne sende melding om endring av medisinering til pleie og omsorgs­ tjenesten, uten å måtte vente på å få tak i rette vedkommende på telefon. Eller helse­foretaket vil kunne sende melding til kommunen om at en pasient er klar

Livslang læring

Prosjektleder: Geir Mathiesen er prosjektleder og opplærings­ansvarlig i kommunen.

Dette er Norsk Helsenett

Tilgjengelige helsedata

12

vil kunne være nyttig for eksempel i barne­vernet. Dette blir et veldig godt, sikkert og arbeids­sparende system når flere kommer med, sier Mathiesen.

Og blant sykepleierne er det full enighet : Det er ingen som vil tilbake til slik det var før.

– I helsesektoren har vi kanskje ligget litt etter i den teknologiske ut­ viklingen, sier Anne-Grete Romsaas.

– Nå fungerer vi mer som resten av samfunnet.

for å skrives ut fra sykehus. Slik er kommunen bedre forberedt på hva slags hjelp pasienten trenger etter sykehus­ oppholdet, faren for feil­behandling reduseres og ventetiden blir kortere.

Trafikken øker stadig – I 2013 er det sendt over 200 millioner elek­troniske meldinger over Helsenettet, forteller prosjektleder Heidi Slagsvold i Norsk Helsenett SF, som har fått i opp­ drag av Helse- og omsorgs­departementet å få alle kommuner i gang med elektroniske meldinger innen 2014.

– Og trafikken øker stadig etter hvert som flere kommuner tar dette i bruk.

Ved årets slutt vil alle kommune være koblet til nettet, og til nå har 280 av landets 425 kommuner begynte å sende elektroniske meldinger over helsenettet til sykehus eller fastleger. Over halv­ parten av fastlegene og almen­praktikerne er tilknyttet nettet.

– Kommer vi i mål i løpet av 2014, blir likevel en utfordring å få med alle, sier Slagsvold.

– Noen småkommuner mangler kompe­tansen og ressursene som skal til for å gjennomføre dette både teknisk og organisatorisk. I en del kommuner ser vi

også at ledelsen ikke prioriterer dette høyt nok. Noen sykehus har ikke fått implementert disse meldingene i sine journalsystemer, og enkelte leger er ikke motiverte for å komme i gang, sier hun.

I tillegg har leverandørene også hatt utfordringer med å levere journal­ systemene.

Vil ikke tilbake For å bli en del av Helsenettet, må kom­ munene, sykehusene og legene få på plass den nødvendige funksjonalitet som gjør journalsystemet deres istand til å «snakke med» det sikrede nettverket. Å gå over fra papir og telefon til elektroniske meldinger krever også en endringer i rutienene i virksomhetene.

– Gode rutiner for håndtering av meldinger, samt opplæring av de ansatte, er viktig for å være sikre på at meldingene blir lest og tatt hånd om på riktig måte, sier Slagsvold.

– Noen leger er redde for at dette skal ta mye av deres tid i arbeidsdagen, men tilbakemeldingene fra dem som er i gang er veldig gode. Jeg kan ikke huske å ha hørt om noen som vil tilbake til slik det var før, med telefoner, fakser og huske­ lapper, sier Slagsvold.

Livslang læring

13

kjernejournal

Kjernejournal

Uferdig journal kan redde liv Tenk deg at du havner i en trafikkulykke. Tenk deg at det oppsto anestesikomplikasjoner sist du var innlagt. Tenk deg at disse opplysningene bare er lagret i en mappe ved det forrige sykehuset du var lagt inn på.

Tekst og foto: Albert Collett

Det vil ta mange år før alle som trenger det er på plass i den nye, nasjonale kjernejournalen som skal inneholde slik kritisk helseinformasjon. Målgruppen er bare én til to prosent av befolkningen. Til gjen­ gjeld kan den redde liv for dem det gjelder.

Kritisk helseinformasjon Nasjonal kjernejournal er et helseregister som blant annet skal inneholde opplysninger om legemidler utlevert på resept, alvorlige allergier m.m. Det skal gjøres tilgjengelig for størst mulig del av helsevesenet.

Du skal ha tilgang til det selv, og kan selv legge inn opplysninger om egen helse. Og ikke minst: Kjerne­ ­journalen inneholder en logg slik at du kan se hvem som har vært inne. En av hensiktene med loggen er å forebygge snoking.

Utprøvingen er i gang i de sørtrønderske pilot­ kommunene Trondheim, Klæbu, Malvik og Melhus,

14

Livslang læring

men det vil ta mange år før kritisk informasjon er registrert på aktuelle pasienter i hele landet.

Kan skape problemer Hallvard Dvergsdal er fastlege på Byåsen legesenter i Trondheim. Han sitter i helsepersonellforumet til Helsedirektoratet, og har vært med på å forberede kjernejournalen i halvannet år. Utprøvingen startet 30. august med daværende helseminister Jonas Gahr Støre som offisiell snorklipper. Han fikk en innføring av Dvergsdal ved legevakten i Trondheim, som ligger på St. Olavs Hospital.

Nettopp sykehusene er et viktig bruksområde for journalen, for i dag har ikke sykehuslegene tilgang til

informasjon om hvilke legemidler pasientene har fått forskrevet av fastlege eller andre leger. Dette kan skape problemer. Ikke alle pasienter kan medisinene sine på rams, eller er i stand til å gjøre rede for dem i innleggingsøyeblikket. Å få vite at tablettene er blå, eller små og brune, er ikke nødvendigvis noen hjelp.

Sykehuslegene vet heller ikke hvilke allergier pasien­ tene har hvis de ikke er i stand til å opplyse om det selv.

Legger til opplysninger selv Bor du i Trondheim, Klæbu, Malvik eller Melhus, trenger du ikke vente til neste legebesøk før du legger informasjon om egen helse. Da kan du gå til

www.helsenorge.no, klikke på «Min helse»-knappen, og logge deg inn med bank-id som om du skal i nettbanken. Vær likevel oppmerksom på at det ikke er sikkert at ditt legekontor eller din lege er tilsluttet kjernejournal ennå. Foreløpig er tre av de fire legene på Byåsen med, i tillegg til tre-fire andre legekontor, akuttmottak, AMK og legevakta.

Hvis du først har kommet deg inn, skal du kunne legge inn egen sykehistorie, navn på pårørende, spesielle kommunikasjonsbehov osv.

Kjernejournal: Helsesekretær Hildegunn Strøm har ikke tilgang til kjernejournal ennå, men både hun og Hallvard Dvergsdal tror det kan komme.

Høy sikkerhet Foreløpig er det bare leger, sykepleiere på AMK og innbyggere i utprøvingsområdet som har tilgang til Livslang læring

15

kjernejournal

Kjernejournal

Uferdig journal kan redde liv Tenk deg at du havner i en trafikkulykke. Tenk deg at det oppsto anestesikomplikasjoner sist du var innlagt. Tenk deg at disse opplysningene bare er lagret i en mappe ved det forrige sykehuset du var lagt inn på.

Tekst og foto: Albert Collett

Det vil ta mange år før alle som trenger det er på plass i den nye, nasjonale kjernejournalen som skal inneholde slik kritisk helseinformasjon. Målgruppen er bare én til to prosent av befolkningen. Til gjen­ gjeld kan den redde liv for dem det gjelder.

Kritisk helseinformasjon Nasjonal kjernejournal er et helseregister som blant annet skal inneholde opplysninger om legemidler utlevert på resept, alvorlige allergier m.m. Det skal gjøres tilgjengelig for størst mulig del av helsevesenet.

Du skal ha tilgang til det selv, og kan selv legge inn opplysninger om egen helse. Og ikke minst: Kjerne­ ­journalen inneholder en logg slik at du kan se hvem som har vært inne. En av hensiktene med loggen er å forebygge snoking.

Utprøvingen er i gang i de sørtrønderske pilot­ kommunene Trondheim, Klæbu, Malvik og Melhus,

14

Livslang læring

men det vil ta mange år før kritisk informasjon er registrert på aktuelle pasienter i hele landet.

Kan skape problemer Hallvard Dvergsdal er fastlege på Byåsen legesenter i Trondheim. Han sitter i helsepersonellforumet til Helsedirektoratet, og har vært med på å forberede kjernejournalen i halvannet år. Utprøvingen startet 30. august med daværende helseminister Jonas Gahr Støre som offisiell snorklipper. Han fikk en innføring av Dvergsdal ved legevakten i Trondheim, som ligger på St. Olavs Hospital.

Nettopp sykehusene er et viktig bruksområde for journalen, for i dag har ikke sykehuslegene tilgang til

informasjon om hvilke legemidler pasientene har fått forskrevet av fastlege eller andre leger. Dette kan skape problemer. Ikke alle pasienter kan medisinene sine på rams, eller er i stand til å gjøre rede for dem i innleggingsøyeblikket. Å få vite at tablettene er blå, eller små og brune, er ikke nødvendigvis noen hjelp.

Sykehuslegene vet heller ikke hvilke allergier pasien­ tene har hvis de ikke er i stand til å opplyse om det selv.

Legger til opplysninger selv Bor du i Trondheim, Klæbu, Malvik eller Melhus, trenger du ikke vente til neste legebesøk før du legger informasjon om egen helse. Da kan du gå til

www.helsenorge.no, klikke på «Min helse»-knappen, og logge deg inn med bank-id som om du skal i nettbanken. Vær likevel oppmerksom på at det ikke er sikkert at ditt legekontor eller din lege er tilsluttet kjernejournal ennå. Foreløpig er tre av de fire legene på Byåsen med, i tillegg til tre-fire andre legekontor, akuttmottak, AMK og legevakta.

Hvis du først har kommet deg inn, skal du kunne legge inn egen sykehistorie, navn på pårørende, spesielle kommunikasjonsbehov osv.

Kjernejournal: Helsesekretær Hildegunn Strøm har ikke tilgang til kjernejournal ennå, men både hun og Hallvard Dvergsdal tror det kan komme.

Høy sikkerhet Foreløpig er det bare leger, sykepleiere på AMK og innbyggere i utprøvingsområdet som har tilgang til Livslang læring

15

Kjernejournal prinsipielle grunner, blant annet fordi de er redd forsikringsselskaper og andre kan få tak i opp­ lysningene. Jeg tror i det minste noen av dem gjør dette fordi de forveksler kjernejournalen med en pasientjournal, sier Dvergsdal.

Som pasient kan du for øvrig reservere deg mot å stå i kjernejournalen, eller du kan sperre for visning av enkeltopplysninger eller av hele journalen på helsenorge.no.

Protester fra leger Innføringen av Nasjonal kjernejournal har møtt skepsis fra legehold. Fastlegene har protestert mot at de skal få enda et skjema å fylle ut.

Tilliten til datasystemene er heller ikke på topp.

Problemene med innføring av e-resept har vært tall­ rike. Når det er sagt, avdramatiserer Dvergsdal arbeids­byrden som er knyttet til kjernejournal: – For en gjennomsnittlig fastlege med omkring 1200 pasienter, dreier dette seg om 12–24 pasienter i snitt. Det vil ta omkring fem minutter å legge inn informasjon om hver av dem, og det er ikke meningen at dette skal skje i ett jafs. Metoden vil være at man legger inn opplysninger om en allergi neste gang vedkommende pasient besøker legen, og det skal skje når dette er en naturlig del av konsultasjonen. Kommer pasienten med neglesopp, er det ikke alltid naturlig å se gjennom hele journalen og oppdatere kjernejournal. Jeg ser for meg at det vil ta fem – ti år før alle de aktuelle pasientene har fått sin kjerne­journal utfylt med kritisk informasjon.

– Som fastlege forutsetter jeg at det er en dugnad mellom flere legegrupper, også sykehuslegene. Som de sier i Helsedirektoratet: «Finneren er vinneren».

Myriader av journalsystemer STÅR BAK: Fastlege Hallvard Dvergsdal på Byåsen legesenter i Trondheim har vært med på å utvikle kjernejournal i halvannet år.

Nasjonal kjernejournal. Kjernejournalen ligger i et lukket helsenett. Legenes innloggingssystem er av høyeste klasse, med egne id-kort, og skal i så måte være sikrere enn banken. Helsepersonell som skal ha tilgang til kjernejournalen må dessuten bestå en godkjenningsprøve fra Helsedirektoratet for å få tilgang. Sikkerheten blir overvåket kontinuerlig.

Hallvard Dvergsdal understreker også at Nasjonal kjernejournal er et register. Her er ingen detaljert sykehistorie. Det meste av informasjonen hentes fra andre, eksisterende registre. Legen kan bare legge inn alvorlige allergier og annen kritisk informasjon.

– Enkelte har protestert mot kjernejournalen av

16

Livslang læring

At kjernejournalen foreløpig er på pilotstadiet, framgår blant annet av at ingen egentlig har fått ansvaret for opplysningene i den. Det som blir sagt, er at den som oppdager kunnskap av kritisk betydning, selv skal legge den inn. Hva som er kritisk, er heller ikke endelig definert. Det skal Helsedirektoratet evaluere etter hvert som opp­ lysninger legges inn. Én av mange flaskehalser før alt er oppe og går, er myriadene av journalsystemer og andre systemer som ikke snakker med hverandre.

– Myndighetene klarte ikke å bestemme seg for ett journalsystem da de kom på markedet. Hadde det blitt innført en nasjonal standard for 20 år siden, ville innføringen vært mye enklere, slik det for

eksempel er i Sverige. Kjernejournalen snakker heller ikke med Windows XP, og det er det jo faktisk noen som bruker ennå, sier Dvergsdal. Dermed må det en masse manuelt ekstraarbeid til for å overføre opplysningene i det såkalte CAVE-feltet med kritisk informasjon i en vanlig legejournal, en operasjon som ifølge Dvergsdal ville ha vært «a piece of cake» med ett system.

– Fremtidsdrømmen er at når jeg får en ny pasient, er det bare å klippe kritisk info i kjernejournal over i egen pasientjournal. Det er lagt ned mye arbeid i måten kritisk informasjon kodes i kjernejournal på, så det blir veldig bra.

Vil ha med hjemmesykepleien Foreløpig har bare leger, sykepleiere på AMK og pasienter tilgang til Nasjonal kjernejournal. Det betyr at kjernejournal foreløpig ikke er aktuelt arbeidsområde for Fagforbundets medlemmer.

Hallvard Dvergsdal vil gjerne at det skal bli det, for, som han selv sier når helsesekretær Hildegunn Strøm kommer inn på kontoret: – Dere er flinke til alt; vi leger strever med en masse ting vi ikke får til.

Strøm vet fint lite om nasjonal kjernejournal, men de to er enige om at helsesekretærene utmerket godt må kunne legge inn nye opplysninger slik de gjør i vanlige journaler, og at legene signerer i ettertid.

– Dessuten bør vi få hjemmesykepleien inn i systemet, mener Dvergsdal.

– Foreløpig blir vi hindret av at datasystemene ikke snakker med hverandre, men på lengre sikt bør vi komme dit at hjelpepleiere med medisin­ godkjenning skal kunne bruke legemiddel­ opplysninger fra kjernejournalen. Drømmen er å kunne sende multi­doselista ut i kjernejournal slik at apotek, hjemme­sykepleie og andre kan få tilgang til den. Og det er planen, ifølge Helsedirektoratet. Det er jo heller ikke sånn at bruksområdene for kjernejournal er skrevet i stein. Funksjonaliteten vil bli utviklet videre i årene som kommer.

Slik bruker du kjernejournal Etter hvert som nasjonal kjernejournal rulles ut over hele landet, kan du legge inn helseopplysninger om deg selv. Du går til nettstedet www.helsenorge.no, og logger deg inn som om du skal i nettbanken. Vel inne kan du klikke på «Min helse»-knappen. Da får du opp skjermbildet du ser i illustrasjonen, med flere kategorier som vil utgjøre en naturlig del av kjernejournalen.

Flere knapper • Under «Egne registrer­inger i kjerne­journal» har du mulighet for å legge inn opplysninger om spesielle kommunikasjonsbehov, for eksempel om du er døv eller trenger tolk.

• Under «Om meg»-knappen kan du legge inn opplysninger om nær­meste pårørende som du vil at helsepersonell skal kontakte. Du kan også sjekke om opplysningene om deg selv stemmer. De er i utgangspunktet hentet fra Folkeregisteret.

• Under «Innstillinger» kan du reservere deg mot i det hele tatt å ha en kjernejournal, eller begrense tilgangen for helsepersonell.

• Knappen «Kritisk informasjon» viser informasjon som legen din har lagt inn i samråd med deg. Det kan for eksempel gjelde allergi mot medisiner eller komplikasjoner ved anestesi.

Stavanger neste Første trinn er i gang i Sør-Trøndelag. Etter en evaluering er planen å utvide piloten suksessivt til Stavanger neste år. Deretter følger utrulling over hele landet.

Livslang læring

17

Kjernejournal prinsipielle grunner, blant annet fordi de er redd forsikringsselskaper og andre kan få tak i opp­ lysningene. Jeg tror i det minste noen av dem gjør dette fordi de forveksler kjernejournalen med en pasientjournal, sier Dvergsdal.

Som pasient kan du for øvrig reservere deg mot å stå i kjernejournalen, eller du kan sperre for visning av enkeltopplysninger eller av hele journalen på helsenorge.no.

Protester fra leger Innføringen av Nasjonal kjernejournal har møtt skepsis fra legehold. Fastlegene har protestert mot at de skal få enda et skjema å fylle ut.

Tilliten til datasystemene er heller ikke på topp.

Problemene med innføring av e-resept har vært tall­ rike. Når det er sagt, avdramatiserer Dvergsdal arbeids­byrden som er knyttet til kjernejournal: – For en gjennomsnittlig fastlege med omkring 1200 pasienter, dreier dette seg om 12–24 pasienter i snitt. Det vil ta omkring fem minutter å legge inn informasjon om hver av dem, og det er ikke meningen at dette skal skje i ett jafs. Metoden vil være at man legger inn opplysninger om en allergi neste gang vedkommende pasient besøker legen, og det skal skje når dette er en naturlig del av konsultasjonen. Kommer pasienten med neglesopp, er det ikke alltid naturlig å se gjennom hele journalen og oppdatere kjernejournal. Jeg ser for meg at det vil ta fem – ti år før alle de aktuelle pasientene har fått sin kjerne­journal utfylt med kritisk informasjon.

– Som fastlege forutsetter jeg at det er en dugnad mellom flere legegrupper, også sykehuslegene. Som de sier i Helsedirektoratet: «Finneren er vinneren».

Myriader av journalsystemer STÅR BAK: Fastlege Hallvard Dvergsdal på Byåsen legesenter i Trondheim har vært med på å utvikle kjernejournal i halvannet år.

Nasjonal kjernejournal. Kjernejournalen ligger i et lukket helsenett. Legenes innloggingssystem er av høyeste klasse, med egne id-kort, og skal i så måte være sikrere enn banken. Helsepersonell som skal ha tilgang til kjernejournalen må dessuten bestå en godkjenningsprøve fra Helsedirektoratet for å få tilgang. Sikkerheten blir overvåket kontinuerlig.

Hallvard Dvergsdal understreker også at Nasjonal kjernejournal er et register. Her er ingen detaljert sykehistorie. Det meste av informasjonen hentes fra andre, eksisterende registre. Legen kan bare legge inn alvorlige allergier og annen kritisk informasjon.

– Enkelte har protestert mot kjernejournalen av

16

Livslang læring

At kjernejournalen foreløpig er på pilotstadiet, framgår blant annet av at ingen egentlig har fått ansvaret for opplysningene i den. Det som blir sagt, er at den som oppdager kunnskap av kritisk betydning, selv skal legge den inn. Hva som er kritisk, er heller ikke endelig definert. Det skal Helsedirektoratet evaluere etter hvert som opp­ lysninger legges inn. Én av mange flaskehalser før alt er oppe og går, er myriadene av journalsystemer og andre systemer som ikke snakker med hverandre.

– Myndighetene klarte ikke å bestemme seg for ett journalsystem da de kom på markedet. Hadde det blitt innført en nasjonal standard for 20 år siden, ville innføringen vært mye enklere, slik det for

eksempel er i Sverige. Kjernejournalen snakker heller ikke med Windows XP, og det er det jo faktisk noen som bruker ennå, sier Dvergsdal. Dermed må det en masse manuelt ekstraarbeid til for å overføre opplysningene i det såkalte CAVE-feltet med kritisk informasjon i en vanlig legejournal, en operasjon som ifølge Dvergsdal ville ha vært «a piece of cake» med ett system.

– Fremtidsdrømmen er at når jeg får en ny pasient, er det bare å klippe kritisk info i kjernejournal over i egen pasientjournal. Det er lagt ned mye arbeid i måten kritisk informasjon kodes i kjernejournal på, så det blir veldig bra.

Vil ha med hjemmesykepleien Foreløpig har bare leger, sykepleiere på AMK og pasienter tilgang til Nasjonal kjernejournal. Det betyr at kjernejournal foreløpig ikke er aktuelt arbeidsområde for Fagforbundets medlemmer.

Hallvard Dvergsdal vil gjerne at det skal bli det, for, som han selv sier når helsesekretær Hildegunn Strøm kommer inn på kontoret: – Dere er flinke til alt; vi leger strever med en masse ting vi ikke får til.

Strøm vet fint lite om nasjonal kjernejournal, men de to er enige om at helsesekretærene utmerket godt må kunne legge inn nye opplysninger slik de gjør i vanlige journaler, og at legene signerer i ettertid.

– Dessuten bør vi få hjemmesykepleien inn i systemet, mener Dvergsdal.

– Foreløpig blir vi hindret av at datasystemene ikke snakker med hverandre, men på lengre sikt bør vi komme dit at hjelpepleiere med medisin­ godkjenning skal kunne bruke legemiddel­ opplysninger fra kjernejournalen. Drømmen er å kunne sende multi­doselista ut i kjernejournal slik at apotek, hjemme­sykepleie og andre kan få tilgang til den. Og det er planen, ifølge Helsedirektoratet. Det er jo heller ikke sånn at bruksområdene for kjernejournal er skrevet i stein. Funksjonaliteten vil bli utviklet videre i årene som kommer.

Slik bruker du kjernejournal Etter hvert som nasjonal kjernejournal rulles ut over hele landet, kan du legge inn helseopplysninger om deg selv. Du går til nettstedet www.helsenorge.no, og logger deg inn som om du skal i nettbanken. Vel inne kan du klikke på «Min helse»-knappen. Da får du opp skjermbildet du ser i illustrasjonen, med flere kategorier som vil utgjøre en naturlig del av kjernejournalen.

Flere knapper • Under «Egne registrer­inger i kjerne­journal» har du mulighet for å legge inn opplysninger om spesielle kommunikasjonsbehov, for eksempel om du er døv eller trenger tolk.

• Under «Om meg»-knappen kan du legge inn opplysninger om nær­meste pårørende som du vil at helsepersonell skal kontakte. Du kan også sjekke om opplysningene om deg selv stemmer. De er i utgangspunktet hentet fra Folkeregisteret.

• Under «Innstillinger» kan du reservere deg mot i det hele tatt å ha en kjernejournal, eller begrense tilgangen for helsepersonell.

• Knappen «Kritisk informasjon» viser informasjon som legen din har lagt inn i samråd med deg. Det kan for eksempel gjelde allergi mot medisiner eller komplikasjoner ved anestesi.

Stavanger neste Første trinn er i gang i Sør-Trøndelag. Etter en evaluering er planen å utvide piloten suksessivt til Stavanger neste år. Deretter følger utrulling over hele landet.

Livslang læring

17

faglig innspill

Alle over på nett Digital kommunikasjon skal være hovedregelen i dialogen mellom offentlig sektor og innbyggerne. Det gir spennende tider for digitalisering av offentlige tjenester.

Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) er i full gang med etableringen av sikker digital post­ tjeneste. Det vil forenkle innbyggernes hverdag.

En moderne og effektiv offentlig sektor må kunne kommunisere med innbyggerne digitalt, henge med på teknologiutviklingen og tilby brukervennlige digitale tjenester. Den nye regjeringen er opptatt av at møtet med offentlig sektor må bli enklere og bedre. De vil derfor fortsette arbeidet med å gjøre digital kommunikasjon til hovedregelen. En del av dette arbeidet er å etablere en sikker digital post­ tjeneste hvor innbyggeren får sin post fra det offent­ lige digitalt i stedet for på papir.

Tone Bringedal, avdelingsdirektør for digital forvaltning, Difi

Endringer i forvaltningsloven gjør digital kom­ munikasjon til hovedregelen når stat og kommune kommuniserer med innbyggere og næringsliv.

Formålet er todelt; både å tilby bedre tjenester til innbyggere og næringsliv og å oppnå en mer effektiv bruk av offentlige ressurser. ­Difi arbeider for at offentlig sektor skal utnytte digitaliseringen til å tilby bedre tjenester og effekti­ visere oppgaveløsningen. Difi har derfor laget IDporten, en felles innloggingsløsning som hele offent­ lig sektor kan benytte. For innbyggerne er det bruker­vennlig og trygt å møte det samme inn­ loggings­bildet hos forskjellige offentlige nettjenester.

En offentlig fellesløsning for sikker digital post til innbyggerne er en sentral byggekloss i utviklingen av digitale tjenester. Innbyggerne skal få meldinger fra forvaltningen i en sikker digital postkasse. Tjenesten er noe annet enn alminnelig e-post; her kan brev med personlig og beskyttelsesverdig informasjon opp­ bevares trygt og sikkert over lengre tid. Alle statlige etater og kommuner kan bruke denne felles løsningen for å sende brev til inn­byggerne.

På samme måte som for ID-porten vil sikker digital post fra det offentlige være gratis for innbyggerne. Difi vil inngå avtale med markeds­ leverandører av digitale postkassetjenester, og det vil derfor legges til rette for at innbyggere kan få digital

18

Livslang læring

Sikker digital post

post fra private virksomheter i den samme postkassa, for eksempel forsikringspapirer og andre dokumenter som ikke bør sendes på vanlig e-post. Tilgangen blir enkel og sikker, og den offentlige posten vil ligge atskilt fra annet innhold i postkassen.

• Digital post skal erstatte brev på papir. I løpet av 2014 skal innbyggerne få tilbud om en sikker digital postkasse for brev fra det offentlige.

Ved overgangen til digital kommunikasjon som hoved­­­regel i stat og kommune, skal et felles kontak­tregister tas i bruk. Registeret inneholder mobil­num­meret og e-postadressa innbyggeren selv har lagt inn for å logge seg inn på offentlige tjenester.

På www.norge.no vil det være en tjeneste som alle kan bruke for å registrere, rette eller slette mobil­ num­meret og e-post­adressen sin. På lengre sikt skal alle offent­lige virksom­heter benytte dette kontakt­ registeret, og da vil det være tilstrekkelig å oppdatere endret kontakt­informasjon ett sted.

Selv om hovedregelen skal være digital kom­muni­ kasjon, vil privatpersoner kunne reservere seg mot å få brev digitalt. Det vil være enkelt å reservere seg – det kan gjøres per telefon, brev eller postkort (på papir) eller på nett.

Det betyr at innbyggere som fortsatt ønsker det, skal få sine brev fra det offentlige på papir. Difi er i ferd med å utarbeide utfyllende informasjon både om digital kommunikasjon som hovedregel, om det felles kontaktregisteret og om reservasjonsadgangen.

På nettstedet www.norge.no vil informasjonen være samlet.

Digitalisering gir gevinster, både for inn­ byggere, næringsliv og for forvaltningen selv. Ved å få 50 prosent av alle papirbrev over på digital utsending, vil det offentlige spare 500 millioner kroner årlig, bare i porto. Og innbyggerne vil møte en døgnåpen forvaltning.

Med digital postkasse kan innbyggerne enkelt og sikkert motta og oppbevare brev fra det offentlige.

Brevene vil være tilgjengelige der du oppholder deg.

Svar på barnehagesøknaden kan du få mens du er borte på ferie, uten å om­adressere papirposten. Du vil også få varsel på sms eller vanlig e-post når det er nye brev i den digitale e-postkassa.

• Det er bare innbyggeren selv som har tilgang til sin digitale postkasse.

Der vil posten være til­ gjengelig, når som helst og hvor som helst.

• Innbyggere som ikke ønsker å få viktige dokumenter fra offentlig sektor digitalt, vil få anledning til å reservere seg.

ID-porten • Innloggingsløsning som gir innbyggerne tilgang til offentlige nettjenester.

• Innlogging med MinID, BankID, Buypass og Commfides.

• Tre millioner brukere av MinID og BankID

Difi gjennomførte i vår en spørre­under­søkelse om holdningen til å motta post fra forvaltningen i en digital postkasse. Den viste at 84 prosent var positive eller nøytrale og 64 prosent svarte at de selv ville ta løsningen i bruk.

Difi er opptatt av å sette brukeren i fokus. Vi ønsker å motivere til bruk av digitale tjenester. Det er ikke

nok å tilby digitale offentlige tjenester – innbyggerne må også bruke dem. Og da må tjenestene være bruker­vennlige; de må være intuitive, ha et enkelt og tydelig språk og gjerne en inspirerende innpakning.

Det er målsetting i vårt arbeid med sikker digital post­tjeneste og andre tiltak for å forbedre forvaltningen.

Livslang læring

• Tilgjengelig på både bok­ mål, nynorsk, engelsk og samisk.

• Har innebygde alterna­ tiver for høyere kontrast og for større skrift­ størrelse, slik at også svaksynte har mulighet til å logge inn til offentlige tjenester på nett.

19

faglig innspill

Alle over på nett Digital kommunikasjon skal være hovedregelen i dialogen mellom offentlig sektor og innbyggerne. Det gir spennende tider for digitalisering av offentlige tjenester.

Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) er i full gang med etableringen av sikker digital post­ tjeneste. Det vil forenkle innbyggernes hverdag.

En moderne og effektiv offentlig sektor må kunne kommunisere med innbyggerne digitalt, henge med på teknologiutviklingen og tilby brukervennlige digitale tjenester. Den nye regjeringen er opptatt av at møtet med offentlig sektor må bli enklere og bedre. De vil derfor fortsette arbeidet med å gjøre digital kommunikasjon til hovedregelen. En del av dette arbeidet er å etablere en sikker digital post­ tjeneste hvor innbyggeren får sin post fra det offent­ lige digitalt i stedet for på papir.

Tone Bringedal, avdelingsdirektør for digital forvaltning, Difi

Endringer i forvaltningsloven gjør digital kom­ munikasjon til hovedregelen når stat og kommune kommuniserer med innbyggere og næringsliv.

Formålet er todelt; både å tilby bedre tjenester til innbyggere og næringsliv og å oppnå en mer effektiv bruk av offentlige ressurser. ­Difi arbeider for at offentlig sektor skal utnytte digitaliseringen til å tilby bedre tjenester og effekti­ visere oppgaveløsningen. Difi har derfor laget IDporten, en felles innloggingsløsning som hele offent­ lig sektor kan benytte. For innbyggerne er det bruker­vennlig og trygt å møte det samme inn­ loggings­bildet hos forskjellige offentlige nettjenester.

En offentlig fellesløsning for sikker digital post til innbyggerne er en sentral byggekloss i utviklingen av digitale tjenester. Innbyggerne skal få meldinger fra forvaltningen i en sikker digital postkasse. Tjenesten er noe annet enn alminnelig e-post; her kan brev med personlig og beskyttelsesverdig informasjon opp­ bevares trygt og sikkert over lengre tid. Alle statlige etater og kommuner kan bruke denne felles løsningen for å sende brev til inn­byggerne.

På samme måte som for ID-porten vil sikker digital post fra det offentlige være gratis for innbyggerne. Difi vil inngå avtale med markeds­ leverandører av digitale postkassetjenester, og det vil derfor legges til rette for at innbyggere kan få digital

18

Livslang læring

Sikker digital post

post fra private virksomheter i den samme postkassa, for eksempel forsikringspapirer og andre dokumenter som ikke bør sendes på vanlig e-post. Tilgangen blir enkel og sikker, og den offentlige posten vil ligge atskilt fra annet innhold i postkassen.

• Digital post skal erstatte brev på papir. I løpet av 2014 skal innbyggerne få tilbud om en sikker digital postkasse for brev fra det offentlige.

Ved overgangen til digital kommunikasjon som hoved­­­regel i stat og kommune, skal et felles kontak­tregister tas i bruk. Registeret inneholder mobil­num­meret og e-postadressa innbyggeren selv har lagt inn for å logge seg inn på offentlige tjenester.

På www.norge.no vil det være en tjeneste som alle kan bruke for å registrere, rette eller slette mobil­ num­meret og e-post­adressen sin. På lengre sikt skal alle offent­lige virksom­heter benytte dette kontakt­ registeret, og da vil det være tilstrekkelig å oppdatere endret kontakt­informasjon ett sted.

Selv om hovedregelen skal være digital kom­muni­ kasjon, vil privatpersoner kunne reservere seg mot å få brev digitalt. Det vil være enkelt å reservere seg – det kan gjøres per telefon, brev eller postkort (på papir) eller på nett.

Det betyr at innbyggere som fortsatt ønsker det, skal få sine brev fra det offentlige på papir. Difi er i ferd med å utarbeide utfyllende informasjon både om digital kommunikasjon som hovedregel, om det felles kontaktregisteret og om reservasjonsadgangen.

På nettstedet www.norge.no vil informasjonen være samlet.

Digitalisering gir gevinster, både for inn­ byggere, næringsliv og for forvaltningen selv. Ved å få 50 prosent av alle papirbrev over på digital utsending, vil det offentlige spare 500 millioner kroner årlig, bare i porto. Og innbyggerne vil møte en døgnåpen forvaltning.

Med digital postkasse kan innbyggerne enkelt og sikkert motta og oppbevare brev fra det offentlige.

Brevene vil være tilgjengelige der du oppholder deg.

Svar på barnehagesøknaden kan du få mens du er borte på ferie, uten å om­adressere papirposten. Du vil også få varsel på sms eller vanlig e-post når det er nye brev i den digitale e-postkassa.

• Det er bare innbyggeren selv som har tilgang til sin digitale postkasse.

Der vil posten være til­ gjengelig, når som helst og hvor som helst.

• Innbyggere som ikke ønsker å få viktige dokumenter fra offentlig sektor digitalt, vil få anledning til å reservere seg.

ID-porten • Innloggingsløsning som gir innbyggerne tilgang til offentlige nettjenester.

• Innlogging med MinID, BankID, Buypass og Commfides.

• Tre millioner brukere av MinID og BankID

Difi gjennomførte i vår en spørre­under­søkelse om holdningen til å motta post fra forvaltningen i en digital postkasse. Den viste at 84 prosent var positive eller nøytrale og 64 prosent svarte at de selv ville ta løsningen i bruk.

Difi er opptatt av å sette brukeren i fokus. Vi ønsker å motivere til bruk av digitale tjenester. Det er ikke

nok å tilby digitale offentlige tjenester – innbyggerne må også bruke dem. Og da må tjenestene være bruker­vennlige; de må være intuitive, ha et enkelt og tydelig språk og gjerne en inspirerende innpakning.

Det er målsetting i vårt arbeid med sikker digital post­tjeneste og andre tiltak for å forbedre forvaltningen.

Livslang læring

• Tilgjengelig på både bok­ mål, nynorsk, engelsk og samisk.

• Har innebygde alterna­ tiver for høyere kontrast og for større skrift­ størrelse, slik at også svaksynte har mulighet til å logge inn til offentlige tjenester på nett.

19

faglig innspill

eByggWeb er fremtiden i plan- og byggesaksprosessen Årlig behandles over 100.000 byggesøknader i norske kommuner.

Vi trenger enkle og gode verktøy for næringsliv, kommune og innbyggere.

Olaug Hana Nesheim, prosjektleder for eBygg

Byggenæringen er Norges største fastlands­næring og Norges største næring i antall bedrifter med en omset­­ning på totalt over 525 milliarder kroner hvert år.

Det er en kjent utfordring at bygge­saksprosessen i mange tilfeller oppfattes som komplisert, og kost­nadsog tidkrevende både for næringsliv, private tiltaks­havere og kommunene som behandler byggesaker.

Fagforbundet har gjennom eBygg-prosjektet vært med på å forberede fremtidens digitale plan- og bygge­­­ saksprosess. eByggs overordnete målsetning var å oppnå bedre kvalitet og effektivitet i plan- og bygge­ saksbehandling, både i offentlig sektor og i nærings­livet og prøve ut nye organisasjonsmodeller. Med andre ord: Enkle og nyttige verktøy for inn­byggere og næringsliv!

Prosjektet ble initiert av Forum for Innovasjon og Fagforbundet i 2006, og var organisert som et samarbeids­­prosjekt mellom fire regioner som til sam­ men omfattet 40 kommuner. De fire regionene ble valgt ut på bakgrunn av søknader om deltakelse.

Prosjektet ble finansiert gjennom støtte fra Høykomprogrammet (statlig program for bredbåndsbaserte tjenester), Fagforbundet, byggenæringen og egen­ innsats fra kommunene. Til å koordinere og bidra til samhandling på tvers av regionene ble det etablert en sentral prosjektledelse med forankring i Fagforbundet og Forum for Innovasjon.

De samarbeidende regionene var: • ORKidé: Aure, Averøy, Eide, Fræna, Gjemnes, Halsa, Kristiansund, Nesset, Rindal, Smøla, Sunndal, Surnadal, Tingvoll • Samarbeidsrådet for Nedre Romerike (SNR): Aurskog-Høland, Rælingen, Lørenskog, Fet, Nit­ tedal, Skedsmo, Sørum • Stavanger-regionen: Sandnes, Sola, Stavanger, Randaberg, Gjesdal, Hjelmeland, Hå, Klepp, Rennesøy, Strand, Time, Suldal, Sauda, Finnøy, Kvitsøy, Forsand • SÅTE: Stor-Elvdal, Åmot, Trysil, Engerdal

20

Livslang læring

Omstilling basert på innføring av ny teknologi, er utfordrende. Det er ikke bare teknologien som endrer seg. Også oppgavene som må løses, og der­ med jobbens innhold, forandrer seg. En viktig forutsetning i dette prosjektet har vært å etablere en arena for samhandling og endring som bidrar til at de ansatte aktivt kunne delta i å forme endrings­ prosessene. Metodikken utviklet i Fagforbundets modellkommuneprosjekt var veiledende for arbeids­ formen i prosjektet, altså å planlegge og å gjennom­ føre endringer med bred deltakelse, både fra ansatte, administrasjon og lokalpolitikere, for å sikre engasje­ mentet nedenfra i organisasjonen.

I den første fasen av prosjektet, fram til 2009, ble det lagt vekt på å berede grunnen for fremtidens forvaltningsløsninger innenfor plan- og byggesaks­ behandling gjennom kompetansetiltak, samarbeid om anskaffelser, erfaringsutveksling i faglige fora og styrking av bestillerkompetanse på IKT. Fase to av eBygg-prosjektet startet i 2009 med de tre regionene Orkidé, Stavangerregionen og SÅTE. I alt er dette 30 kommuner i tre regioner som omfatter alt fra landets 4. største by til noen av landets minste med under 1000 innbyggere.

I denne fasen samarbeidet eBygg-regionene og anskaffet et dialog- og innsynsverktøy for plan- og byggesaker kalt eByggWeb. eByggWeb er et enkelt og selvforklarende verktøy rettet mot både innbyggere og næringsliv.

Det er mulig å veksle mellom en enkel løsning som dekker behovet for de fleste, og en avansert løsning som primært er rettet mot profesjonelle brukere, på samme måte som tidligere plandialogløsninger.

Vi tror at eByggWeb vil være et vesentlig bidrag for å realisere digitalt førstevalg i kommunene, gjennom å være en web-løsning med lav brukerterskel og høy nytteverdi for alle som er involvert i plan- og byggesaksprosesser.

Av sentral funksjonalitet i eByggWeb kan nevnes: • Flyfoto/bakgrunnskart med plan- og byggesaks­ informasjon • Tidslinje som viser status både i plan- og byggesa­ ker • Søk i sakssystem og fremhenting av relevante do­ kumenter • Pålogging via MinID og fremhenting av informa­ sjon om ”Min eiendom” fra Matrikkelen • Abonnement på melding om hva som skjer i inte­ resseområder (RSS-feed) • Nettbrettsversjon av eByggWeb som tar utgangs­ punkt i hvor brukeren er lokalisert

eBygg var tidlig ute med å sette fokus på digital dialog og saksbehandling både i planprosessen og byggesaksbehandlingen. For dette arbeidet fikk eBygg-prosjektet 2. pris i Offentlig sektors data­ forums Fyrlyktpris for 2012, en pris for fremme utveksling av erfaringer og kunnskaper om IKT i forvaltningen, samt å synliggjøre og støtte innovativ bruk av IKT. For kommuner som ikke er med i eBygg-samarbeidet vil tilsvarende funksjonalitet tilbys fra Norconsult for dem som går til anskaffelse av GeoInnsyn, og har Planog byggesaksdialog i WebInnsyn.

Livslang læring

21

faglig innspill

eByggWeb er fremtiden i plan- og byggesaksprosessen Årlig behandles over 100.000 byggesøknader i norske kommuner.

Vi trenger enkle og gode verktøy for næringsliv, kommune og innbyggere.

Olaug Hana Nesheim, prosjektleder for eBygg

Byggenæringen er Norges største fastlands­næring og Norges største næring i antall bedrifter med en omset­­ning på totalt over 525 milliarder kroner hvert år.

Det er en kjent utfordring at bygge­saksprosessen i mange tilfeller oppfattes som komplisert, og kost­nadsog tidkrevende både for næringsliv, private tiltaks­havere og kommunene som behandler byggesaker.

Fagforbundet har gjennom eBygg-prosjektet vært med på å forberede fremtidens digitale plan- og bygge­­­ saksprosess. eByggs overordnete målsetning var å oppnå bedre kvalitet og effektivitet i plan- og bygge­ saksbehandling, både i offentlig sektor og i nærings­livet og prøve ut nye organisasjonsmodeller. Med andre ord: Enkle og nyttige verktøy for inn­byggere og næringsliv!

Prosjektet ble initiert av Forum for Innovasjon og Fagforbundet i 2006, og var organisert som et samarbeids­­prosjekt mellom fire regioner som til sam­ men omfattet 40 kommuner. De fire regionene ble valgt ut på bakgrunn av søknader om deltakelse.

Prosjektet ble finansiert gjennom støtte fra Høykomprogrammet (statlig program for bredbåndsbaserte tjenester), Fagforbundet, byggenæringen og egen­ innsats fra kommunene. Til å koordinere og bidra til samhandling på tvers av regionene ble det etablert en sentral prosjektledelse med forankring i Fagforbundet og Forum for Innovasjon.

De samarbeidende regionene var: • ORKidé: Aure, Averøy, Eide, Fræna, Gjemnes, Halsa, Kristiansund, Nesset, Rindal, Smøla, Sunndal, Surnadal, Tingvoll • Samarbeidsrådet for Nedre Romerike (SNR): Aurskog-Høland, Rælingen, Lørenskog, Fet, Nit­ tedal, Skedsmo, Sørum • Stavanger-regionen: Sandnes, Sola, Stavanger, Randaberg, Gjesdal, Hjelmeland, Hå, Klepp, Rennesøy, Strand, Time, Suldal, Sauda, Finnøy, Kvitsøy, Forsand • SÅTE: Stor-Elvdal, Åmot, Trysil, Engerdal

20

Livslang læring

Omstilling basert på innføring av ny teknologi, er utfordrende. Det er ikke bare teknologien som endrer seg. Også oppgavene som må løses, og der­ med jobbens innhold, forandrer seg. En viktig forutsetning i dette prosjektet har vært å etablere en arena for samhandling og endring som bidrar til at de ansatte aktivt kunne delta i å forme endrings­ prosessene. Metodikken utviklet i Fagforbundets modellkommuneprosjekt var veiledende for arbeids­ formen i prosjektet, altså å planlegge og å gjennom­ føre endringer med bred deltakelse, både fra ansatte, administrasjon og lokalpolitikere, for å sikre engasje­ mentet nedenfra i organisasjonen.

I den første fasen av prosjektet, fram til 2009, ble det lagt vekt på å berede grunnen for fremtidens forvaltningsløsninger innenfor plan- og byggesaks­ behandling gjennom kompetansetiltak, samarbeid om anskaffelser, erfaringsutveksling i faglige fora og styrking av bestillerkompetanse på IKT. Fase to av eBygg-prosjektet startet i 2009 med de tre regionene Orkidé, Stavangerregionen og SÅTE. I alt er dette 30 kommuner i tre regioner som omfatter alt fra landets 4. største by til noen av landets minste med under 1000 innbyggere.

I denne fasen samarbeidet eBygg-regionene og anskaffet et dialog- og innsynsverktøy for plan- og byggesaker kalt eByggWeb. eByggWeb er et enkelt og selvforklarende verktøy rettet mot både innbyggere og næringsliv.

Det er mulig å veksle mellom en enkel løsning som dekker behovet for de fleste, og en avansert løsning som primært er rettet mot profesjonelle brukere, på samme måte som tidligere plandialogløsninger.

Vi tror at eByggWeb vil være et vesentlig bidrag for å realisere digitalt førstevalg i kommunene, gjennom å være en web-løsning med lav brukerterskel og høy nytteverdi for alle som er involvert i plan- og byggesaksprosesser.

Av sentral funksjonalitet i eByggWeb kan nevnes: • Flyfoto/bakgrunnskart med plan- og byggesaks­ informasjon • Tidslinje som viser status både i plan- og byggesa­ ker • Søk i sakssystem og fremhenting av relevante do­ kumenter • Pålogging via MinID og fremhenting av informa­ sjon om ”Min eiendom” fra Matrikkelen • Abonnement på melding om hva som skjer i inte­ resseområder (RSS-feed) • Nettbrettsversjon av eByggWeb som tar utgangs­ punkt i hvor brukeren er lokalisert

eBygg var tidlig ute med å sette fokus på digital dialog og saksbehandling både i planprosessen og byggesaksbehandlingen. For dette arbeidet fikk eBygg-prosjektet 2. pris i Offentlig sektors data­ forums Fyrlyktpris for 2012, en pris for fremme utveksling av erfaringer og kunnskaper om IKT i forvaltningen, samt å synliggjøre og støtte innovativ bruk av IKT. For kommuner som ikke er med i eBygg-samarbeidet vil tilsvarende funksjonalitet tilbys fra Norconsult for dem som går til anskaffelse av GeoInnsyn, og har Planog byggesaksdialog i WebInnsyn.

Livslang læring

21

renholdsoperatører

Det papirløse samfunn – på god veg Mer og mer av det vi forholder oss til i hverdagen, blant annet offentlige tjenester, blir digitalisert.

Britt Silseth er leder for Seksjon kontor og administrasjon og medlem av Fagforbundets arbeidsutvalg.

I april 2012 la regjeringen fram digitaliserings­ programmet På nett med innbyggerne. Digitalisering skal føre til at innbyggere og næringsliv kommuni­ serer bedre og raskere i møte med offentlig sektor.

Ressursbruken skal bedres.

Regjeringens program for fremtidens digitale forvaltning bygger på følgende prinsipper: 1. Digital kommunikasjon skal være hovedregelen for kommunikasjon med forvaltningen.

2. Forvaltningen skal tilby helhetlige og bruker­ vennlige digitale tjenester.

3. Innlogging til offentlige nettjenester skal være enkel og sikker.

4. Innbyggere og bedrifter skal få post fra forvalt­ ningen i en sikker, digital postkasse.

5. Innbyggere og bedrifter skal få varsling på sms og e-post.

6. Innbyggere skal få hjelp til å finne fram til og bruke digitale tjenester.

7. Utvikling av IKT-løsninger skal sees i sammen­ heng med forvaltningens arbeidsprosesser og or­ ganisering.

8. Hensyn til personvern og informasjonssikkerhet skal ivaretas.

9. Digitaliseringstiltak som har betydning for flere tjenester, skal samordnes.

I helsesektoren skjer det mye innenfor IKT. En inn­bygger – en journal ble lansert av tidligere helse­ minister Jonas Gahr Støre. Helseopplysningene om deg skal kunne hentes fram hvor som helst. Om du blir akutt syk, kan det være avgjørende at opp­lys­ ningene om deg er lett tilgjengelige.

Dette er et fint mål, men vi har en veg å gå før vi har en nasjonal IKT-plattform som gjør oss uavhengig av hvor i landet vi bor.

22

Livslang læring

Oppfølgingen av digitaliseringsprogrammet er også et sentralt tema i stortingsmeldingen Digital agenda for Norge – IKT for vekst og verdiskaping (Melding til Stortinget 23, 2012–2013). Kapittel 8 i denne stortingsmeldinga omhandler digitalisering av offentlig sektor. Vi må lytte til innbyggerne – de ønsker effektive nettløsninger. Her er noen poenger derfra: • Innbyggernes og næringslivets behov står i sentrum for utviklingen av den digitale kommunen/fylkeskommunen.

• Mer enn åte av ti nordmenn har tilgang til internett.

• Bredbåndsdekningen nærmer seg 100 prosent.

• Praktisk talt alle har tilgang til mobiltelefon.

• Vi kommuniserer via e-post og chattekanaler, leser nyheter på nettet, bestiller flyreiser, håndterer banktjenester elektronisk og søker i stadig større grad informasjon og tjenester fra det offentlige på internett.

• Informasjons- og kommunikasjonsteknologien framstår som et av de viktigste virkemidlene for modernisering og omstilling i offentlig sektor.

• Effektiv bruk av IKT kan i betydelig grad erstatte manuelle prosesser og rutiner og bidra til å fri­g jøre ressurser til direkte tjenesteytende virksomhet.

Også stater står bak slike innbrudd. De bruker teknologien til spionasje og til å kontrollere og avlytte andre staters e-post og kommunikasjons­ systemer. Det sies at framtidens krigsangrep ikke vil starte med gevær og bomber, men med et elektronisk angrep som lammer deler av samfunnet ved for eksempel å slå ut strømforsyningen. Teknologien kan også brukes militært ved å lamme forsvarsanlegg og angrepssystemer.

Viktige bedrifter setter ut IT-tjenester, til og med sikkerhetstjenester, til andre. Lagring av data i «skya» et annet sted i verden i stedet for i egne anlegg er sterkt økende. Dermed gir man fra seg noe av kontrollen, og det gir spesielle utfordringer. Å unngå misbruk, hindre tap av data og å sørge for at viktig informasjon er til å stole på er viktige sider av IKT-profesjonen. Det er helt avgjørende at IKT-sikkerhet kontinuerlig står på dagsorden til myndig­heter og bedriftsledere. De driftsansvarlige

må få nødvendige verktøy og utdanning som gjør dem i stand til å håndtere dette fagfeltet på best mulig måte. Norge har heldigvis svært kompetente fag­miljøer på dette feltet, og høyskoler og universiteter til­byr utdanning på høyt nivå.

Tekniske sikkerhetsmekanismer og -tiltak er bra, men de ansatte i forvaltning og bedrifter er også mulige sikkerhets­hull. Kontoransatte trenger opp­ læring, instrukser og løsninger som forhindrer uautorisert tilgang eller data på avveie.

Også den enkelte innbyggeren er utsatt. Vi hører stadig om svindel, eller forsøk på svindel, der det som ser ut til å være en henvendelse fra banken med spørsmål om konto og til og med passord, kommer fra svindlere. Svindlere kan også ta private- og bedriftsdata som gissel og kreve en ytelse for å slippe dem fri. Angrep mot den vanlige innbyggeren er derfor også et mulig samfunnsproblem.

Skal vi lykkes med nettbaserte tjenester i kommunikasjon med innbyggere og næringsliv, må alle sider av IKT-sikkerheten ivaretas på en profesjonell og betryggende måte.

Det er også svært viktig at personvernet for arbeidstakere og innbyggerne generelt ikke uthules og at teknologien ikke utnyttes til formål den ikke var tiltenkt.

Fagforbundet vil være en av aktørene for å få gjen­ nom­ført en god elekt­ronisk samhandling i offentlig sektor. De ansatte må settes i stand til å takle utfordringene gjennom kontinuerlig opplæring og oppdatering.

Forvaltningen og næringslivet effektiviseres ved hjelp av IKT, og vi får stadig bedre tjenester.

Samtidig utsettes samfunnet for nye farer, og ut­ viklingen gjør oss mer og mer avhengige av at tekno­ logien er tilgjengelig og til å stole på.

Terrorister kan angripe offentlige og private nett­ steder og sette dem ut av drift lenge nok til at det skaper store problemer. Såkalte tjenestenektangrep skjer kontinuerlig, og ofte lykkes angripere i å ta tjenester ut av drift. Hackere bryter seg inn i systemer og stjeler informasjon, brukerkoder og e-postadresser.

Livslang læring

23

renholdsoperatører

Det papirløse samfunn – på god veg Mer og mer av det vi forholder oss til i hverdagen, blant annet offentlige tjenester, blir digitalisert.

Britt Silseth er leder for Seksjon kontor og administrasjon og medlem av Fagforbundets arbeidsutvalg.

I april 2012 la regjeringen fram digitaliserings­ programmet På nett med innbyggerne. Digitalisering skal føre til at innbyggere og næringsliv kommuni­ serer bedre og raskere i møte med offentlig sektor.

Ressursbruken skal bedres.

Regjeringens program for fremtidens digitale forvaltning bygger på følgende prinsipper: 1. Digital kommunikasjon skal være hovedregelen for kommunikasjon med forvaltningen.

2. Forvaltningen skal tilby helhetlige og bruker­ vennlige digitale tjenester.

3. Innlogging til offentlige nettjenester skal være enkel og sikker.

4. Innbyggere og bedrifter skal få post fra forvalt­ ningen i en sikker, digital postkasse.

5. Innbyggere og bedrifter skal få varsling på sms og e-post.

6. Innbyggere skal få hjelp til å finne fram til og bruke digitale tjenester.

7. Utvikling av IKT-løsninger skal sees i sammen­ heng med forvaltningens arbeidsprosesser og or­ ganisering.

8. Hensyn til personvern og informasjonssikkerhet skal ivaretas.

9. Digitaliseringstiltak som har betydning for flere tjenester, skal samordnes.

I helsesektoren skjer det mye innenfor IKT. En inn­bygger – en journal ble lansert av tidligere helse­ minister Jonas Gahr Støre. Helseopplysningene om deg skal kunne hentes fram hvor som helst. Om du blir akutt syk, kan det være avgjørende at opp­lys­ ningene om deg er lett tilgjengelige.

Dette er et fint mål, men vi har en veg å gå før vi har en nasjonal IKT-plattform som gjør oss uavhengig av hvor i landet vi bor.

22

Livslang læring

Oppfølgingen av digitaliseringsprogrammet er også et sentralt tema i stortingsmeldingen Digital agenda for Norge – IKT for vekst og verdiskaping (Melding til Stortinget 23, 2012–2013). Kapittel 8 i denne stortingsmeldinga omhandler digitalisering av offentlig sektor. Vi må lytte til innbyggerne – de ønsker effektive nettløsninger. Her er noen poenger derfra: • Innbyggernes og næringslivets behov står i sentrum for utviklingen av den digitale kommunen/fylkeskommunen.

• Mer enn åte av ti nordmenn har tilgang til internett.

• Bredbåndsdekningen nærmer seg 100 prosent.

• Praktisk talt alle har tilgang til mobiltelefon.

• Vi kommuniserer via e-post og chattekanaler, leser nyheter på nettet, bestiller flyreiser, håndterer banktjenester elektronisk og søker i stadig større grad informasjon og tjenester fra det offentlige på internett.

• Informasjons- og kommunikasjonsteknologien framstår som et av de viktigste virkemidlene for modernisering og omstilling i offentlig sektor.

• Effektiv bruk av IKT kan i betydelig grad erstatte manuelle prosesser og rutiner og bidra til å fri­g jøre ressurser til direkte tjenesteytende virksomhet.

Også stater står bak slike innbrudd. De bruker teknologien til spionasje og til å kontrollere og avlytte andre staters e-post og kommunikasjons­ systemer. Det sies at framtidens krigsangrep ikke vil starte med gevær og bomber, men med et elektronisk angrep som lammer deler av samfunnet ved for eksempel å slå ut strømforsyningen. Teknologien kan også brukes militært ved å lamme forsvarsanlegg og angrepssystemer.

Viktige bedrifter setter ut IT-tjenester, til og med sikkerhetstjenester, til andre. Lagring av data i «skya» et annet sted i verden i stedet for i egne anlegg er sterkt økende. Dermed gir man fra seg noe av kontrollen, og det gir spesielle utfordringer. Å unngå misbruk, hindre tap av data og å sørge for at viktig informasjon er til å stole på er viktige sider av IKT-profesjonen. Det er helt avgjørende at IKT-sikkerhet kontinuerlig står på dagsorden til myndig­heter og bedriftsledere. De driftsansvarlige

må få nødvendige verktøy og utdanning som gjør dem i stand til å håndtere dette fagfeltet på best mulig måte. Norge har heldigvis svært kompetente fag­miljøer på dette feltet, og høyskoler og universiteter til­byr utdanning på høyt nivå.

Tekniske sikkerhetsmekanismer og -tiltak er bra, men de ansatte i forvaltning og bedrifter er også mulige sikkerhets­hull. Kontoransatte trenger opp­ læring, instrukser og løsninger som forhindrer uautorisert tilgang eller data på avveie.

Også den enkelte innbyggeren er utsatt. Vi hører stadig om svindel, eller forsøk på svindel, der det som ser ut til å være en henvendelse fra banken med spørsmål om konto og til og med passord, kommer fra svindlere. Svindlere kan også ta private- og bedriftsdata som gissel og kreve en ytelse for å slippe dem fri. Angrep mot den vanlige innbyggeren er derfor også et mulig samfunnsproblem.

Skal vi lykkes med nettbaserte tjenester i kommunikasjon med innbyggere og næringsliv, må alle sider av IKT-sikkerheten ivaretas på en profesjonell og betryggende måte.

Det er også svært viktig at personvernet for arbeidstakere og innbyggerne generelt ikke uthules og at teknologien ikke utnyttes til formål den ikke var tiltenkt.

Fagforbundet vil være en av aktørene for å få gjen­ nom­ført en god elekt­ronisk samhandling i offentlig sektor. De ansatte må settes i stand til å takle utfordringene gjennom kontinuerlig opplæring og oppdatering.

Forvaltningen og næringslivet effektiviseres ved hjelp av IKT, og vi får stadig bedre tjenester.

Samtidig utsettes samfunnet for nye farer, og ut­ viklingen gjør oss mer og mer avhengige av at tekno­ logien er tilgjengelig og til å stole på.

Terrorister kan angripe offentlige og private nett­ steder og sette dem ut av drift lenge nok til at det skaper store problemer. Såkalte tjenestenektangrep skjer kontinuerlig, og ofte lykkes angripere i å ta tjenester ut av drift. Hackere bryter seg inn i systemer og stjeler informasjon, brukerkoder og e-postadresser.

Livslang læring

23

brannpersonell

kontakt med innbyggerne Viktige digitale fellesløsninger Bergen kommune har tatt i bruk flere offentlige felleskomponenter.

For å unngå at forskjellige deler av offentlig sektor utvikler hver sine løsninger for omtrent de samme funksjonene, er det behov for fellesløsninger.

Altinn leverer sikker digital postkasse for elektronisk utsending og dialog med innbyggere og næringsliv.

ID-porten benyttes som identitetstjeneste for pålogging og autentisering.

Felles autentiserings- og sikkerhets-løsninger ved bruk av ID-porten gjør det mulig å tilby tjenester på nye områder som stiller høye krav til informasjons­ sikkerhet og personvern.

Bildetekst

DIFI: – Noen av oss synes det er rart at Difi bruker så lang tid på å utvikle offentlige postkasser når det offentlige allerede har fullgode løsninger, sier Kjetil Århus, IKT-direktør i Bergen kommune.

Illustrasjon: Colourbox.com

Bergen i tet på digital kommunikasjon Bergen kommune har greid det datanorge i offentlig sektor har snakket om i årevis – en heldigital kontakt med sine innbyggere.

Tekst: VEGARD VELLE Foto: TOR ERIK H. MATHIESEN

24

Livslang læring

Innen 2008 skulle all kommunikasjon mellom inn­ byggerne og det offentlige skje elektronisk, ifølge den statlige IT-planen eNorge 2009 – det digitale spranget.

Men først nå er den digitale kommunikasjonen i ferd med å komme på plass. I Bergen får folk elektronisk melding om barnehageplass, om vedtak i byggesaken, feie­varsel eller svar på søknad om bruk av fyrverkeri.

For hvert dokument innbyggerne leser elektronisk, sparer kommunen 22 kroner. Kommunen er i rekord­ takt i ferd med å redusere antallet papir­utsendinger, så langt med rundt 25.000 færre papirbrev.

Offentlige postkasser som fungerer – Noen av oss synes det er rart at Difi (Direktoratet for forvaltning og IKT) bruker så lang tid på å utvikle offentlige postkasser når det offentlige allerede har fullgode løsninger, utviklet av det offentlige. Difi jobber som om denne løsningen ikke fungerer, sier Kjetil Århus, IKT-direktør i Bergen kommune.

Bergen kommune begynte sin portalsatsing mot innbyggerne og næringslivet i 2009.

– Sommeren 2009 satt vi på kontoret og drodlet.

Norsk Helsenett benyttes som et sikret nettverk for elektronisk samhandling i helse- og omsorgssektoren.

Vi registrerte at bankutskriftene ikke lenger kom per post, men elektronisk. Vi spurte oss selv om hvorfor vi skulle sende ut så mye papir, når banken sluttet med det? Vi undret oss på om ikke også vi kunne bevege oss i samme retning, sier Per Ellingsen, rådgiver for seksjon IKT Konsern i Bergen kommune.

Andre sentrale felleskomponenter er registrene med informasjon om personer, eiendom og virksomheter, spesielt Folkeregisteret, matrikkelen og Enhetsregisteret. Som påloggingsløsning for elever anvendes Feide.

Din Side Du logger deg på som bruker på Din Side. Det skjer via kodekortet fra banken eller via en kode du får tilsendt på sms når du oppgir personnummer og en personlig kode.

Inne på Din side ligger eiendomsdata på hvert gårds- og bruksnummer i Bergen, dine fakturaer (barne­hage, SFO, kommunale avgifter) og meldings­ boksen for kommunikasjon til og fra kommunen.

Godkjenner barnehageplass med et klikk Meldingene i meldingsboksen går ut til innbyggerne via en løsning kalt SvarUt. Mer konkret foregår utsendingen fra sak- og arkivsystemet.

Har saken først gått ut derfra, har ikke saks­ behandleren eller avdelingen noe mer med utsend­ < Livslang læring

25

brannpersonell

kontakt med innbyggerne Viktige digitale fellesløsninger Bergen kommune har tatt i bruk flere offentlige felleskomponenter.

For å unngå at forskjellige deler av offentlig sektor utvikler hver sine løsninger for omtrent de samme funksjonene, er det behov for fellesløsninger.

Altinn leverer sikker digital postkasse for elektronisk utsending og dialog med innbyggere og næringsliv.

ID-porten benyttes som identitetstjeneste for pålogging og autentisering.

Felles autentiserings- og sikkerhets-løsninger ved bruk av ID-porten gjør det mulig å tilby tjenester på nye områder som stiller høye krav til informasjons­ sikkerhet og personvern.

Bildetekst

DIFI: – Noen av oss synes det er rart at Difi bruker så lang tid på å utvikle offentlige postkasser når det offentlige allerede har fullgode løsninger, sier Kjetil Århus, IKT-direktør i Bergen kommune.

Illustrasjon: Colourbox.com

Bergen i tet på digital kommunikasjon Bergen kommune har greid det datanorge i offentlig sektor har snakket om i årevis – en heldigital kontakt med sine innbyggere.

Tekst: VEGARD VELLE Foto: TOR ERIK H. MATHIESEN

24

Livslang læring

Innen 2008 skulle all kommunikasjon mellom inn­ byggerne og det offentlige skje elektronisk, ifølge den statlige IT-planen eNorge 2009 – det digitale spranget.

Men først nå er den digitale kommunikasjonen i ferd med å komme på plass. I Bergen får folk elektronisk melding om barnehageplass, om vedtak i byggesaken, feie­varsel eller svar på søknad om bruk av fyrverkeri.

For hvert dokument innbyggerne leser elektronisk, sparer kommunen 22 kroner. Kommunen er i rekord­ takt i ferd med å redusere antallet papir­utsendinger, så langt med rundt 25.000 færre papirbrev.

Offentlige postkasser som fungerer – Noen av oss synes det er rart at Difi (Direktoratet for forvaltning og IKT) bruker så lang tid på å utvikle offentlige postkasser når det offentlige allerede har fullgode løsninger, utviklet av det offentlige. Difi jobber som om denne løsningen ikke fungerer, sier Kjetil Århus, IKT-direktør i Bergen kommune.

Bergen kommune begynte sin portalsatsing mot innbyggerne og næringslivet i 2009.

– Sommeren 2009 satt vi på kontoret og drodlet.

Norsk Helsenett benyttes som et sikret nettverk for elektronisk samhandling i helse- og omsorgssektoren.

Vi registrerte at bankutskriftene ikke lenger kom per post, men elektronisk. Vi spurte oss selv om hvorfor vi skulle sende ut så mye papir, når banken sluttet med det? Vi undret oss på om ikke også vi kunne bevege oss i samme retning, sier Per Ellingsen, rådgiver for seksjon IKT Konsern i Bergen kommune.

Andre sentrale felleskomponenter er registrene med informasjon om personer, eiendom og virksomheter, spesielt Folkeregisteret, matrikkelen og Enhetsregisteret. Som påloggingsløsning for elever anvendes Feide.

Din Side Du logger deg på som bruker på Din Side. Det skjer via kodekortet fra banken eller via en kode du får tilsendt på sms når du oppgir personnummer og en personlig kode.

Inne på Din side ligger eiendomsdata på hvert gårds- og bruksnummer i Bergen, dine fakturaer (barne­hage, SFO, kommunale avgifter) og meldings­ boksen for kommunikasjon til og fra kommunen.

Godkjenner barnehageplass med et klikk Meldingene i meldingsboksen går ut til innbyggerne via en løsning kalt SvarUt. Mer konkret foregår utsendingen fra sak- og arkivsystemet.

Har saken først gått ut derfra, har ikke saks­ behandleren eller avdelingen noe mer med utsend­ < Livslang læring

25

kontakt med innbyggerne Digitalt førstevalg i Bergen Overordnede mål for arbeidet med digitalt førstevalg: • Tjenester fra Bergen kommune skal så langt det er mulig være tilgjengelig på nett

ingen å gjøre. Da skjer én av to ting: Enten leser folk posten sin elektronisk eller, dersom de ikke har lest posten innen to dager, går posten automatisk ut med brevpost. Dette skjer fra et trykkeri som er leid inn for å ta kommunens brevpost.

Takker ja til barnehagen på dataen

• Digitalt førstevalg og en digital forvaltning skal gi raskere svar, en døgn­ åpen forvaltning, og like­ verdig behandling for innbyggere, næringsliv og organisasjoner • Digitalisering av forvalt­ ningen skal bidra til å frigjøre ressurser til å levere bedre og/eller flere tjenester • Digitalisering skal bidra til mer effektiv samhandling internt i organisasjonen og i offentlig sektor • Bergen kommune skal framstå som åpen

Spesielt barnehageutsendingene har kommunen hatt suksess med. Her sitter foreldrene utålmodig og venter på om de har fått plass eller ikke. Opp til 60 prosent leser posten elektronisk og mottar ikke noe papirbrev.

Men vanligvis ligger snittet, altså antallet folk som leser posten elektronisk, på rundt 30 prosent.

Hver gang folk mottar et elektronisk brev, mottar de også et varsel om dette på sms og/eller på e-post.

I årets barnehageutsending lå det for første gang også en lenke i meldinga. Når folk trykket på denne, kom de til sak- og arkivsystemet, hvor de kunne god­ kjenne barnehageplassen med et klikk.

Store utfordringer i det offentlige Kjetil Århus er ikke så bekymret for de eldre.

– Vi ser at de eldre behersker nettbanken og reise­ bestillinger på nettet. Vi setter kanskje opp noen pc-er på Rådhuset, for å hjelpe dem som har data­problemer hjemmefra.

Også næringslivet er med Bergen kommune er sannsynligvis første kommune som sender posten elektronisk til næringslivet. Det betyr at noen må ha en fullmakt til å hente posten på vegne av bedriften.

Kommunikasjonen kan for eksempel gjelde bygge­­saksinformasjon, informasjon fra vann- og avløps­etaten, høringssaker eller oppmålingssaker.

Så langt er det 20 prosent av mottakerne som leser posten elektronisk i næringslivet. Nylig begynte bedriftene å registrere mottakerinformasjon på seg selv, noe som sannsynligvis betyr at den elektroniske posten ender opp hos rett adressat.

FELLES LØFT: – De fleste av Orkidé-kommunene ville aldri kommet så langt uten IKT-samarbeidet, sier Per Ove Dahl, styreleder for IKT Orkidé og rådmann i Sunndal kommune.

KS med ny IKT-strategi

Ligger i teten på data

Digitaliseringsstrategi 2013–2016 for kom­muner og fylkeskommuner ble vedtatt i KS’ hovedstyre i mai 2013.

Den nye digitaliseringsstrategien skal følge opp KS sin eKommune 2012 ­– Lokal digital agenda.

IKT Orkidé er et omfattende samarbeid mellom 13 kommuner på Nordvestlandet. Samarbeidet bidrar til at små kommuner kan hevde seg sammen med de store innenfor IKT.

Visjon om digitalt førstevalg Den nye langtidsstrategien har følgende visjon: «En sam­ordnet kommunal sektor leverer digitale tjenester som gir inn­byggere og næringsliv et reelt digitalt første­valg.»

I 2014 vil KS etablere et strategi­dokument som beskriver hvordan KS skal bidra til at kommuner og fylkes­kommuner kan nå målene i digitali­ serings­­­strategien.

Nytt samarbeid For å gjennomføre målene i digitali­serings­ strategien har KS i samarbeid med kommunene etablert et IKT-samarbeid, kalt KommIT.

26

Derimot ser han for seg store utfordringene når det gjelder å samhandle bedre innenfor det offentlige, for eksempel opp mot helsevesenet, mot Nav, mot pensjon og foreldrepermisjon. Per i dag henger kommuniserer de statlige og kommunale datanett­verkene svært lite sammen.

– Samhandlingen mellom offentlige digitale tjenester er til å bli mørkeredd av, sier Århus.

Livslang læring

KommIT er etablert som et program i KS, og ble opprettet i mai 2012 med en varighet til 2015.

KommIT skal bidra til å samordne IKT-utvik­ lingen i offentlig sektor og gjennomføre utvik­ lings­oppgaver på vegne av landets kommuner og fylkeskommuner.

Ti største kommuner jobber sammen I 2010 ble det etablert et IKT-samarbeid for de ti største kommunene, benevnt K10. Sammen­ setningen med de ti største kommunene anses som et godt utgangspunkt for å sikre bredde og kompleksitet. K10-kommunene har satt av større ressurser til IKT-utvikling enn andre, og kan bidra til samarbeid og fellesløsninger.

Tekst: VEGARD VELLE Foto: ANDREAS WINTER

– Vi ønsker å være i første rekke, sier Per Ove Dahl, styreleder for IKT Orkidé og rådmann i Sunndal kommune.

Gjennom samarbeidet får kommunene til sammen stor makt og gunstige innkjøpspriser hos lever­ andørene. Kommunene organiserer også felles IKTopplæring og drifter dataparken sammen, noe som er ressursbesparende.

Små kommuner på hugget – De fleste av Orkidé-kommunene ville aldri kommet så langt uten IKT-samarbeidet. En liten kommune som Halsa, med 1500 innbyggere, ville

verken hatt tilgang på kompetanse eller penger alene. I stedet er vi er på hugget, selv om vi er små, sier Sunndal-rådmannen.

Både de største kommunene – som Kristiansund – og de minste nyter godene fra samarbeidet, selv om de minste kanskje har mest igjen for det.

På grunn av felles portalløsning i Orkidékommunene, kan ansatte sitte i hvilken som helst av kommunene og logge seg inn på hjemkommunens intranett. Dette er ikke minst praktisk hvis for eksempel en medarbeider bor i en annen kommune enn den hun jobber i, og vil logge seg inn via < hjemme­kontoret.

Livslang læring

27

kontakt med innbyggerne Digitalt førstevalg i Bergen Overordnede mål for arbeidet med digitalt førstevalg: • Tjenester fra Bergen kommune skal så langt det er mulig være tilgjengelig på nett

ingen å gjøre. Da skjer én av to ting: Enten leser folk posten sin elektronisk eller, dersom de ikke har lest posten innen to dager, går posten automatisk ut med brevpost. Dette skjer fra et trykkeri som er leid inn for å ta kommunens brevpost.

Takker ja til barnehagen på dataen

• Digitalt førstevalg og en digital forvaltning skal gi raskere svar, en døgn­ åpen forvaltning, og like­ verdig behandling for innbyggere, næringsliv og organisasjoner • Digitalisering av forvalt­ ningen skal bidra til å frigjøre ressurser til å levere bedre og/eller flere tjenester • Digitalisering skal bidra til mer effektiv samhandling internt i organisasjonen og i offentlig sektor • Bergen kommune skal framstå som åpen

Spesielt barnehageutsendingene har kommunen hatt suksess med. Her sitter foreldrene utålmodig og venter på om de har fått plass eller ikke. Opp til 60 prosent leser posten elektronisk og mottar ikke noe papirbrev.

Men vanligvis ligger snittet, altså antallet folk som leser posten elektronisk, på rundt 30 prosent.

Hver gang folk mottar et elektronisk brev, mottar de også et varsel om dette på sms og/eller på e-post.

I årets barnehageutsending lå det for første gang også en lenke i meldinga. Når folk trykket på denne, kom de til sak- og arkivsystemet, hvor de kunne god­ kjenne barnehageplassen med et klikk.

Store utfordringer i det offentlige Kjetil Århus er ikke så bekymret for de eldre.

– Vi ser at de eldre behersker nettbanken og reise­ bestillinger på nettet. Vi setter kanskje opp noen pc-er på Rådhuset, for å hjelpe dem som har data­problemer hjemmefra.

Også næringslivet er med Bergen kommune er sannsynligvis første kommune som sender posten elektronisk til næringslivet. Det betyr at noen må ha en fullmakt til å hente posten på vegne av bedriften.

Kommunikasjonen kan for eksempel gjelde bygge­­saksinformasjon, informasjon fra vann- og avløps­etaten, høringssaker eller oppmålingssaker.

Så langt er det 20 prosent av mottakerne som leser posten elektronisk i næringslivet. Nylig begynte bedriftene å registrere mottakerinformasjon på seg selv, noe som sannsynligvis betyr at den elektroniske posten ender opp hos rett adressat.

FELLES LØFT: – De fleste av Orkidé-kommunene ville aldri kommet så langt uten IKT-samarbeidet, sier Per Ove Dahl, styreleder for IKT Orkidé og rådmann i Sunndal kommune.

KS med ny IKT-strategi

Ligger i teten på data

Digitaliseringsstrategi 2013–2016 for kom­muner og fylkeskommuner ble vedtatt i KS’ hovedstyre i mai 2013.

Den nye digitaliseringsstrategien skal følge opp KS sin eKommune 2012 ­– Lokal digital agenda.

IKT Orkidé er et omfattende samarbeid mellom 13 kommuner på Nordvestlandet. Samarbeidet bidrar til at små kommuner kan hevde seg sammen med de store innenfor IKT.

Visjon om digitalt førstevalg Den nye langtidsstrategien har følgende visjon: «En sam­ordnet kommunal sektor leverer digitale tjenester som gir inn­byggere og næringsliv et reelt digitalt første­valg.»

I 2014 vil KS etablere et strategi­dokument som beskriver hvordan KS skal bidra til at kommuner og fylkes­kommuner kan nå målene i digitali­ serings­­­strategien.

Nytt samarbeid For å gjennomføre målene i digitali­serings­ strategien har KS i samarbeid med kommunene etablert et IKT-samarbeid, kalt KommIT.

26

Derimot ser han for seg store utfordringene når det gjelder å samhandle bedre innenfor det offentlige, for eksempel opp mot helsevesenet, mot Nav, mot pensjon og foreldrepermisjon. Per i dag henger kommuniserer de statlige og kommunale datanett­verkene svært lite sammen.

– Samhandlingen mellom offentlige digitale tjenester er til å bli mørkeredd av, sier Århus.

Livslang læring

KommIT er etablert som et program i KS, og ble opprettet i mai 2012 med en varighet til 2015.

KommIT skal bidra til å samordne IKT-utvik­ lingen i offentlig sektor og gjennomføre utvik­ lings­oppgaver på vegne av landets kommuner og fylkeskommuner.

Ti største kommuner jobber sammen I 2010 ble det etablert et IKT-samarbeid for de ti største kommunene, benevnt K10. Sammen­ setningen med de ti største kommunene anses som et godt utgangspunkt for å sikre bredde og kompleksitet. K10-kommunene har satt av større ressurser til IKT-utvikling enn andre, og kan bidra til samarbeid og fellesløsninger.

Tekst: VEGARD VELLE Foto: ANDREAS WINTER

– Vi ønsker å være i første rekke, sier Per Ove Dahl, styreleder for IKT Orkidé og rådmann i Sunndal kommune.

Gjennom samarbeidet får kommunene til sammen stor makt og gunstige innkjøpspriser hos lever­ andørene. Kommunene organiserer også felles IKTopplæring og drifter dataparken sammen, noe som er ressursbesparende.

Små kommuner på hugget – De fleste av Orkidé-kommunene ville aldri kommet så langt uten IKT-samarbeidet. En liten kommune som Halsa, med 1500 innbyggere, ville

verken hatt tilgang på kompetanse eller penger alene. I stedet er vi er på hugget, selv om vi er små, sier Sunndal-rådmannen.

Både de største kommunene – som Kristiansund – og de minste nyter godene fra samarbeidet, selv om de minste kanskje har mest igjen for det.

På grunn av felles portalløsning i Orkidékommunene, kan ansatte sitte i hvilken som helst av kommunene og logge seg inn på hjemkommunens intranett. Dette er ikke minst praktisk hvis for eksempel en medarbeider bor i en annen kommune enn den hun jobber i, og vil logge seg inn via < hjemme­kontoret.

Livslang læring

27

brannpersonell krevende enn dataløsningene i næringslivet. En kommune har mange ulike fag- og tjenesteområder som krever at programmene snakker sammen.

Mange hoder tenker sammen Samarbeidet er organisert gjennom faggrupper på tvers av kommunene. Det er faggrupper for kontor og administrasjon, økonomi, teknisk etat, oppvekst samt helse og omsorg.

– Faggruppene er fryktelig viktige. Her lærer kommunene av hverandre, og utvikler de beste rutinene, innenfor blant annet skatteinnkreving, arkivering og reglement for lån og pengeforvaltning.

Når mange hoder tenker sammen, blir vi bedre, sier Per Ove Dahl.

Initiativer til nye prosjekter kommer som regel fra faggruppene, for eksempel behovet for et nytt saksog arkivsystem.

Digitalt førstevalg Det neste store løftet for kommunekoalisjonen blir såkalt digitalt førstevalg, som innebærer at all kommunikasjon med innbyggerne i utgangspunktet foregår digitalt. Kommunikasjonen inkluderer ikke minst søknadsskriving og svar på søknader, som kommer i den digitale postkassen.

Digitalt førstevalg vil være en stor lettelse for kommunene, som slipper å skrive ut, frankere og poste svar på søknader. Saksbehandleren behandler saken digitalt, fra a til å.

– Bankene har fått publikum til å jobbe for seg i mange år. Nå kan også kommunene gjøre det, påpeker Per Ove Dahl.

PUBLIKUMSVENNLIG: – Bankene har fått publikum til å jobbe for seg i mange år. Nå kan også kommunene gjøre det, forteller Per Ove Dahl, styreleder for IKT Orkidé og rådmann i Sunndal kommune.

28

Halverte prisen Et av systemene som kommunene samarbeider om, er et felles lønns-, økonomi- og personalsystem.

Dahl anslår at kommunene halverte utgiftene, fra anslags­v is 20 til 10 millioner kroner, gjennom felles innkjøp.

– Vi fikk en betydelig gevinst, et moderne system og en tiårig, langsiktig kontrakt.

Mer kontroversielt er et eventuelt samarbeid om å slå sammen de 13 lønnskontorene i kommunene, noe som nå er under utredning. Det samme gjelder en eventuell felles pengeinnkreving, som også utredes.

– Med felles systemer skaffer vi oss en infrastruktur som gjør at vi kan samarbeide tettere, kanskje særlig innenfor økonomi, lønn og personal, mener Dahl.

Dataløsninger for en kommune er ofte mer Livslang læring

IKT Orkidé

Se hvem som har bodd i huset ditt

• IKT Orkidé er et samarbeid mellom 13 kommuner på Nordvestlandet for å etablere et felles datanettverk mellom kommunene.

Du taster inn gårds- og bruksnummeret eller peker ut eiendommen på et digitalt kart: Vips, så dukker hele historikken til eiendommen opp – tegninger, søknader, klager, påbygg, ombygg og hvem som har bodd der tidligere.

I dag er det bare saksbehandlere som har mulig­ heten til å skaffe seg denne oversikten. Men fra neste år, når de fleste Orkidé-kommunenes data er digitalisert, kan alle innbyggerne gjøre det samme.

Da vil kommunenes store papirarkiver bli historie, og det store, til dels ustrukturerte permsystemet av i dag, blir historie. Eiendomsarkivene vil være digitale, og kommunene får frigjort plassen dagens papirarkiver legger beslag på.

Hele digitaliseringen er lagt til Aure kommune, hvor fem personer er ansatt for å gjøre jobben.

• Formålet er felles innkjøp av IKT-løsninger, felles maskinpark, felles opplæring og felles brukerstøtte.

• Kommunene som deltar er Aure, Averøy, Eide, Fræna, Gjemnes, Halsa, Kristiansund, Nesset, Rindal, Smøla, Sunndal, Surnadal, Tingvoll • Fordelingen av kostnadene er 70 prosent basert på folketall og 30 prosent fordelt likt mellom kommunene.

• Kommunene har felles saks- og arkivsystem, felles lønns-, økonomi- og personalsystem, felles historisk eiendomsarkiv, felles oppvekstsystem, felles meldingssystem til pasienter, felles påloggingsløsning for skoleverket og felles bredbånd.

Ønsker folkelig engasjement Et annet system som IKT Orkidé planlegger, er Felles for framtiden, et felles pleie- og omsorgs­ prosjekt, som starter i høst. Et annet prosjekt heter Felles plandialog, som handler om å gjøre det mulig for folk flest å følge plan- og reguleringssystemet fra høring til saksbehandling og vedtak. Systemet gjør det enklere for dem som ønsker å delta i plan­ prosessen.

– Vi ønsker et størst mulig engasjement fra innbyggerne. En kommune er ikke bare en tjeneste­ produsent, men også et sted der folk utøver sine demokratiske rettigheter, påpeker Per Ove Dahl.

Fronter elektronisk meldingsutveksling IKT Orkidé har fått i oppdrag å være en av fem pilotregioner for å teste ut elektroniske meldinger.

Bakgrunnen er mylderet av datasystemer som eksisterer i Helse-Norge og som overhodet ikke kom­muniserer med hverandre. Elektronisk meldings­utveksling dreier seg om å få kommunale helse­systemer til å kommunisere med datasystemene hos fast­legen, helseforetak, legevakten og andre kommuner.

IKT Orkidé er derfor blitt partner i prosjektet Kommunal utbredelse (KomUt), som består av Norsk helsenett SF og fem ulike kompetanseregioner.

Målet er at helsepersonell får rett informasjon til

rett tid for å kunne gi pasienten rett behandling. Og på en sikker måte, slik at personvernet blir ivaretatt.

Bare blant Orkidé-kommunene fins en fem–seks ulike systemer. IKT Orkidé er nå prosjektkoordinator for meldingsutveksling i Møre og Romsdal og utløser et statlig tilskudd på 2,5 millioner kroner.

Noen av de største utfordringene ved å komme i gang med meldingsutveksling, er mangelen på kompe­tent personell i kommunene, at det er kostnads­ krevende og at det er vanskelig å få leverandører til å levere de standardiserte løsningene.

Per i dag har ca. en firedel av kommunene tatt i bruk pleie- og omsorgsmeldinger.

Livslang læring

29

brannpersonell krevende enn dataløsningene i næringslivet. En kommune har mange ulike fag- og tjenesteområder som krever at programmene snakker sammen.

Mange hoder tenker sammen Samarbeidet er organisert gjennom faggrupper på tvers av kommunene. Det er faggrupper for kontor og administrasjon, økonomi, teknisk etat, oppvekst samt helse og omsorg.

– Faggruppene er fryktelig viktige. Her lærer kommunene av hverandre, og utvikler de beste rutinene, innenfor blant annet skatteinnkreving, arkivering og reglement for lån og pengeforvaltning.

Når mange hoder tenker sammen, blir vi bedre, sier Per Ove Dahl.

Initiativer til nye prosjekter kommer som regel fra faggruppene, for eksempel behovet for et nytt saksog arkivsystem.

Digitalt førstevalg Det neste store løftet for kommunekoalisjonen blir såkalt digitalt førstevalg, som innebærer at all kommunikasjon med innbyggerne i utgangspunktet foregår digitalt. Kommunikasjonen inkluderer ikke minst søknadsskriving og svar på søknader, som kommer i den digitale postkassen.

Digitalt førstevalg vil være en stor lettelse for kommunene, som slipper å skrive ut, frankere og poste svar på søknader. Saksbehandleren behandler saken digitalt, fra a til å.

– Bankene har fått publikum til å jobbe for seg i mange år. Nå kan også kommunene gjøre det, påpeker Per Ove Dahl.

PUBLIKUMSVENNLIG: – Bankene har fått publikum til å jobbe for seg i mange år. Nå kan også kommunene gjøre det, forteller Per Ove Dahl, styreleder for IKT Orkidé og rådmann i Sunndal kommune.

28

Halverte prisen Et av systemene som kommunene samarbeider om, er et felles lønns-, økonomi- og personalsystem.

Dahl anslår at kommunene halverte utgiftene, fra anslags­v is 20 til 10 millioner kroner, gjennom felles innkjøp.

– Vi fikk en betydelig gevinst, et moderne system og en tiårig, langsiktig kontrakt.

Mer kontroversielt er et eventuelt samarbeid om å slå sammen de 13 lønnskontorene i kommunene, noe som nå er under utredning. Det samme gjelder en eventuell felles pengeinnkreving, som også utredes.

– Med felles systemer skaffer vi oss en infrastruktur som gjør at vi kan samarbeide tettere, kanskje særlig innenfor økonomi, lønn og personal, mener Dahl.

Dataløsninger for en kommune er ofte mer Livslang læring

IKT Orkidé

Se hvem som har bodd i huset ditt

• IKT Orkidé er et samarbeid mellom 13 kommuner på Nordvestlandet for å etablere et felles datanettverk mellom kommunene.

Du taster inn gårds- og bruksnummeret eller peker ut eiendommen på et digitalt kart: Vips, så dukker hele historikken til eiendommen opp – tegninger, søknader, klager, påbygg, ombygg og hvem som har bodd der tidligere.

I dag er det bare saksbehandlere som har mulig­ heten til å skaffe seg denne oversikten. Men fra neste år, når de fleste Orkidé-kommunenes data er digitalisert, kan alle innbyggerne gjøre det samme.

Da vil kommunenes store papirarkiver bli historie, og det store, til dels ustrukturerte permsystemet av i dag, blir historie. Eiendomsarkivene vil være digitale, og kommunene får frigjort plassen dagens papirarkiver legger beslag på.

Hele digitaliseringen er lagt til Aure kommune, hvor fem personer er ansatt for å gjøre jobben.

• Formålet er felles innkjøp av IKT-løsninger, felles maskinpark, felles opplæring og felles brukerstøtte.

• Kommunene som deltar er Aure, Averøy, Eide, Fræna, Gjemnes, Halsa, Kristiansund, Nesset, Rindal, Smøla, Sunndal, Surnadal, Tingvoll • Fordelingen av kostnadene er 70 prosent basert på folketall og 30 prosent fordelt likt mellom kommunene.

• Kommunene har felles saks- og arkivsystem, felles lønns-, økonomi- og personalsystem, felles historisk eiendomsarkiv, felles oppvekstsystem, felles meldingssystem til pasienter, felles påloggingsløsning for skoleverket og felles bredbånd.

Ønsker folkelig engasjement Et annet system som IKT Orkidé planlegger, er Felles for framtiden, et felles pleie- og omsorgs­ prosjekt, som starter i høst. Et annet prosjekt heter Felles plandialog, som handler om å gjøre det mulig for folk flest å følge plan- og reguleringssystemet fra høring til saksbehandling og vedtak. Systemet gjør det enklere for dem som ønsker å delta i plan­ prosessen.

– Vi ønsker et størst mulig engasjement fra innbyggerne. En kommune er ikke bare en tjeneste­ produsent, men også et sted der folk utøver sine demokratiske rettigheter, påpeker Per Ove Dahl.

Fronter elektronisk meldingsutveksling IKT Orkidé har fått i oppdrag å være en av fem pilotregioner for å teste ut elektroniske meldinger.

Bakgrunnen er mylderet av datasystemer som eksisterer i Helse-Norge og som overhodet ikke kom­muniserer med hverandre. Elektronisk meldings­utveksling dreier seg om å få kommunale helse­systemer til å kommunisere med datasystemene hos fast­legen, helseforetak, legevakten og andre kommuner.

IKT Orkidé er derfor blitt partner i prosjektet Kommunal utbredelse (KomUt), som består av Norsk helsenett SF og fem ulike kompetanseregioner.

Målet er at helsepersonell får rett informasjon til

rett tid for å kunne gi pasienten rett behandling. Og på en sikker måte, slik at personvernet blir ivaretatt.

Bare blant Orkidé-kommunene fins en fem–seks ulike systemer. IKT Orkidé er nå prosjektkoordinator for meldingsutveksling i Møre og Romsdal og utløser et statlig tilskudd på 2,5 millioner kroner.

Noen av de største utfordringene ved å komme i gang med meldingsutveksling, er mangelen på kompe­tent personell i kommunene, at det er kostnads­ krevende og at det er vanskelig å få leverandører til å levere de standardiserte løsningene.

Per i dag har ca. en firedel av kommunene tatt i bruk pleie- og omsorgsmeldinger.

Livslang læring

29

utdanning

kommunalt nettsted Ønsker bedre omdømme

6-stjerners nettsted – Vi har en genuin interesse av å få informert folk mest mulig, sier kommunikasjonsrådgiver Eivind Jahren.

Tekst og foto: Eva Birkeland

Karmøy i Rogaland var en av nitten kommuner som fikk seks stjerner under kåringen av årets beste kom­ munale nettsted.

Det er Difi (Direktoratet for forvaltning og IKT) som foretar denne kvalitetsvurderingen hvert år, noe de har gjort siden 2004. Kvalitetsvurderingen er basert på et sett kriterier, og nettstedene graderes i form av stjerner. Kriteriesettet inneholder til sammen 30 punkter i kategoriene tilgjengelighet, bruker­

30

Livslang læring

tilpasning og nyttig innhold. På den årlige kvalitets­ konferansen deles priser ut til årets kom­munale nettsted, årets statlige nettsted og vinner av tilgjenge­ lighets­prisen.

Den kommunale vinneren i 2013 ble Akershus fylkeskommune. Men Karmøy kommunes nettsted scoret høyt i alle tre kategoriene. Og fikk full stjerneuttelling. Karmøys gjennomsnitts-score ligger på 81 prosent, mens landsgjennomsnittet er på 59 prosent.

– Vi gjorde en omlegging av nettstedet vårt for fire år siden, sier kom­ munikasjons­rådgiver Eivind Jahren.

Han er leder av en informasjons­ gruppe, som også består av seks personer fra andre etater i kommunen.

Disse er leder av servicetorget Georg Lunde, personal­­­rådgiver Turid Sønstabø, formannskaps­sekretær Kristine Tveit, Aud Irene Jensen Jacobsen fra oppvekst- og kulturetaten, Anders Eie, fra teknisk etat, og Arve U. Rohde fra helse- og omsorgsetaten.

– Karmøy kommune jobber for et bedre om­dømme. Dette er i utgangs­ punktet godt, viser omdømmemålinger foretatt i 2007 og 2012. Blant utfordringene er forholdsvis lav score blant de yngste respondentene, mellom 25 og 34 år. Ikke minst derfor er infor­masjons­g ruppa opptatt av å bedre kommunens service gjennom digitalisering, forklarer Jahren.

Med tanke på omdømmet, mener han dette kan bedre kommunens mulighet til å få personer til å bosette seg og bedrifter til å etablere seg i kommunen – og å få turister på besøk. Samtidig skal et godt omdømme fungere som en «buffer» ved at en lettere kommer gjennom konflikter og uheldige hendelser.

– Vi tenker at omdømmet først og fremst skal bygges ved å levere gode tjenester. Det er imidlertid ikke nok – vi må også sørge for at innbyggere og andre kjenner til at tjenestene som leveres er gode.

Derfor er det nødvendig å kombinere gode tjeneste­ leveranser med en offensiv kommunikasjonsstrategi.

Lager positive nyheter Karmøy kommune går litt mot strømmen ved å kjøre nyheter på nettsidene.

– Vi tenker at det er mer rasjonelt å tilby infor­ masjon på nettsida enn for eksempel å gi ut aviser og brosjyrer. Det gagner både kommunens økonomi og miljøet, samtidig som informasjonen kommer raskere fram. Dette er jo vår hovedkanal for infor­ masjon, slår Jahren fast.

Nettstedet legger vekt på de gode nyhetene.

– Vi som sitter her på innsida ser at det er mye bra som skjer, kommenterer Georg Lunde.

Men viktig informasjon, for eksempel spørsmål om E-coli i drikkevannet som var høyaktuelt i midten av november, blir også lagt ut. Alle nyhetene kommer ut på facebooksiden til Karmøy kommune.

I tillegg siterer lokale medier ofte fra nettsidene siden kommunen bare unntaksvis bruker pressemeldinger.

Slik ble kommunen vurdert Kommunens nettsideutviklere er glade for Difis skryt. Men stoler mest på egne valg hvis noen av kriteriene går på tvers av de syns er viktig.

De to første kriteriene i kvalitetsvurderingen går på om det fins alternativ bildetekst til bildene og om lenker skiller seg ut fra vanlig tekst.

– Det har vi, og dette er blant annet med tanke på blinde og svaksynte. Det skal framgå hva bildet inneholder; den blinde skal kunne høre det. Det skal også være god kontrast i teksten for de svaksynte, slår kommunikasjonsrådgiver Eivind Jahren fast.

Tredje kriterium går på om nettstedet forklarer hvordan skriftstørrelsen kan endres. Karmøy har her fått ett poeng av tre mulige, og personene bak nett­stedet medgir at her er de kanskje ikke tydelige nok. Det samme gjelder «hopp til»-lenker fra statisk innhold. Men datatabellene deres er tilgjengelige, og rammer blir benyttet på en måte som reduserer ulempene.

Nettsider på tyrkisk og russisk – Vi bruker sidemaler istedenfor rammer, forklarer Anders Eie fra teknisk etat.

Meny og søk fungerer bra, uten ekstra utvidelser.

– Vi har skiftet søkemotor slik at det blir lettere å finne fram for folk. Det er jo vanvittige mengder med informasjon i omløp. Her lager vi metadata, sier Jahren.

Livslang læring

31

utdanning

kommunalt nettsted Ønsker bedre omdømme

6-stjerners nettsted – Vi har en genuin interesse av å få informert folk mest mulig, sier kommunikasjonsrådgiver Eivind Jahren.

Tekst og foto: Eva Birkeland

Karmøy i Rogaland var en av nitten kommuner som fikk seks stjerner under kåringen av årets beste kom­ munale nettsted.

Det er Difi (Direktoratet for forvaltning og IKT) som foretar denne kvalitetsvurderingen hvert år, noe de har gjort siden 2004. Kvalitetsvurderingen er basert på et sett kriterier, og nettstedene graderes i form av stjerner. Kriteriesettet inneholder til sammen 30 punkter i kategoriene tilgjengelighet, bruker­

30

Livslang læring

tilpasning og nyttig innhold. På den årlige kvalitets­ konferansen deles priser ut til årets kom­munale nettsted, årets statlige nettsted og vinner av tilgjenge­ lighets­prisen.

Den kommunale vinneren i 2013 ble Akershus fylkeskommune. Men Karmøy kommunes nettsted scoret høyt i alle tre kategoriene. Og fikk full stjerneuttelling. Karmøys gjennomsnitts-score ligger på 81 prosent, mens landsgjennomsnittet er på 59 prosent.

– Vi gjorde en omlegging av nettstedet vårt for fire år siden, sier kom­ munikasjons­rådgiver Eivind Jahren.

Han er leder av en informasjons­ gruppe, som også består av seks personer fra andre etater i kommunen.

Disse er leder av servicetorget Georg Lunde, personal­­­rådgiver Turid Sønstabø, formannskaps­sekretær Kristine Tveit, Aud Irene Jensen Jacobsen fra oppvekst- og kulturetaten, Anders Eie, fra teknisk etat, og Arve U. Rohde fra helse- og omsorgsetaten.

– Karmøy kommune jobber for et bedre om­dømme. Dette er i utgangs­ punktet godt, viser omdømmemålinger foretatt i 2007 og 2012. Blant utfordringene er forholdsvis lav score blant de yngste respondentene, mellom 25 og 34 år. Ikke minst derfor er infor­masjons­g ruppa opptatt av å bedre kommunens service gjennom digitalisering, forklarer Jahren.

Med tanke på omdømmet, mener han dette kan bedre kommunens mulighet til å få personer til å bosette seg og bedrifter til å etablere seg i kommunen – og å få turister på besøk. Samtidig skal et godt omdømme fungere som en «buffer» ved at en lettere kommer gjennom konflikter og uheldige hendelser.

– Vi tenker at omdømmet først og fremst skal bygges ved å levere gode tjenester. Det er imidlertid ikke nok – vi må også sørge for at innbyggere og andre kjenner til at tjenestene som leveres er gode.

Derfor er det nødvendig å kombinere gode tjeneste­ leveranser med en offensiv kommunikasjonsstrategi.

Lager positive nyheter Karmøy kommune går litt mot strømmen ved å kjøre nyheter på nettsidene.

– Vi tenker at det er mer rasjonelt å tilby infor­ masjon på nettsida enn for eksempel å gi ut aviser og brosjyrer. Det gagner både kommunens økonomi og miljøet, samtidig som informasjonen kommer raskere fram. Dette er jo vår hovedkanal for infor­ masjon, slår Jahren fast.

Nettstedet legger vekt på de gode nyhetene.

– Vi som sitter her på innsida ser at det er mye bra som skjer, kommenterer Georg Lunde.

Men viktig informasjon, for eksempel spørsmål om E-coli i drikkevannet som var høyaktuelt i midten av november, blir også lagt ut. Alle nyhetene kommer ut på facebooksiden til Karmøy kommune.

I tillegg siterer lokale medier ofte fra nettsidene siden kommunen bare unntaksvis bruker pressemeldinger.

Slik ble kommunen vurdert Kommunens nettsideutviklere er glade for Difis skryt. Men stoler mest på egne valg hvis noen av kriteriene går på tvers av de syns er viktig.

De to første kriteriene i kvalitetsvurderingen går på om det fins alternativ bildetekst til bildene og om lenker skiller seg ut fra vanlig tekst.

– Det har vi, og dette er blant annet med tanke på blinde og svaksynte. Det skal framgå hva bildet inneholder; den blinde skal kunne høre det. Det skal også være god kontrast i teksten for de svaksynte, slår kommunikasjonsrådgiver Eivind Jahren fast.

Tredje kriterium går på om nettstedet forklarer hvordan skriftstørrelsen kan endres. Karmøy har her fått ett poeng av tre mulige, og personene bak nett­stedet medgir at her er de kanskje ikke tydelige nok. Det samme gjelder «hopp til»-lenker fra statisk innhold. Men datatabellene deres er tilgjengelige, og rammer blir benyttet på en måte som reduserer ulempene.

Nettsider på tyrkisk og russisk – Vi bruker sidemaler istedenfor rammer, forklarer Anders Eie fra teknisk etat.

Meny og søk fungerer bra, uten ekstra utvidelser.

– Vi har skiftet søkemotor slik at det blir lettere å finne fram for folk. Det er jo vanvittige mengder med informasjon i omløp. Her lager vi metadata, sier Jahren.

Livslang læring

31

kommunalt nettsted

nettsky skyldes at de har bilder til alt på nettsidene.

– Og det går litt på bekostning av nedlastbarhet.

Vi vil ha det på vår måte på det området, og bøyer ikke av for kvalitetskriterier bare for å få aksept, sier Eivind Jahren.

Kommunene kan dele mer

Nettstedet har CSS til både formatering og inn­ hold, og nettstedets språk er deklarert. I tillegg til norsk, kan de viktigste tjenestebeskrivelsene på Karmøy kommunes nettsider leses på engelsk, fransk, russisk, tyrkisk og arabisk. Jahren mener de kanskje også må se på om thai og polsk kan bli aktuelt, med tanke på hvilke andre nasjonaliteter det fins mest av på Karmøy.

– Vi skal bli flinkere på språk. Men jeg tror vi er blant de beste på landsbasis allerede, sier han.

– Vi har fått gode tilbakemeldinger fra voksen­ opplæringen på Karmøy på det området, forteller Aud Irene Jensen Jacobsen fra oppvekst- og kulturetaten.

HTML, programmeringsspråket for internett, er korrekt kodet – og her har Karmøy kommune fått full score, med fem av fem poeng. De har litt å gå på før all funksjonalitet på nettstedet kan betjenes via tastaturet, noe som kan være nødvendig på andre typer maskiner enn vanlig pc.

Til sammen fikk Karmøy kommune 30 av 36 mulige poeng i kategorien tilgjengelighet. I prosent utgjør det 83, mens landsgjennomsnittet er 59 prosent.

Gjør noe på egen måte På brukertilpasning har Karmøy fått 90 prosent i kvalitetsvurderingen. Nettstedet er tilrettelagt for enkel og konsistent navigasjon.

– Ting er likt fra side til side. Det er et system i galskapen, smiler kommunikasjonsrådgiveren.

Beskrivende sidetitler og adresser, datoer, utskrifts­muligheter og språk er på plass, det samme er tilpasning til mobile enheter. Søkefunksjonen får fire poeng av fem. Om sistnevnte sier Jahren: – Der er vi ikke helt i boks. Stoffet må kategoriseres mer.

Til kriteriet om god ytelse og rask nedlasting, der de har fått to av fire poeng, sier han at det kan

32

Livslang læring

Nettsidene har kontaktinformasjon og tilfreds­stil­ lende egeninformasjon. Informasjonsflyt med tanke på sosiale medier er oppe og går.

Når det gjelder innsyn i postjournalen, har Karmøy kommune valgt løsningen med at folk må sende inn brev for å få disse tilsendt. Det er enighet rundt bordet om at det ikke bare er å publisere flatt.

Og det nevnes at flere kommuner har trukket tilbake sin fulltekstpublisering.

Publikum har innsyn i saker og møter. Saker legges ut for høring, men nettstedet har ikke skjemaer for innsending av innspill eller publisering av disse.

De har heller ikke tilrettelagt for innhenting av synspunkter i saker som gjelder virksomhetens til­ bud. Og ikke tilgjengeliggjort åpne data.

– Så langt er vi ikke kommet ennå. Men vi håper å få innlogging gjennom altinn.no eller en til­ svarende portal. Da kan motparten identifisere seg, og vi kan kommunisere med dem på en trygg måte.

Noen har nok en oppfatning av kommunale infor­ masjonsfolk som «desinformatører», at opp­gaven vår skulle være å få fram bare den informa­sjonen som er fordelaktig for kommunen og bremse på innsyn. Sannheten er nokså annerledes. Ønsket er å få fram balansert informasjon. Ikke minst står vi i første linje i kampen for å gjøre kommunen mer åpen og tilgjengelig for folk flest, sier Jahren.

Nyttig innhold Skjemaer for elektronisk innsending er på plass på nettsidene, for eksempel søknad om barnehageplass og SFO. Eller søknad om kulturstøtte. På søknadene fins innloggingsbasert selvbetjening, og snart skal folk kunne logge seg inn på andre portaler også.

I kategorien nyttig innhold får Karmøy 71 prosent, mens gjennomsnittet for hele Norge er 56 prosent.

– Hele denne kvalitetsvurderingen går på den teknologiske delen av nettpubliseringen. Men den sier ikke noe om kvaliteten på selve innholdet. Det tekniske kan kjøpes, mens god informasjon krever litt mer. Vi har en billig løsning på det tekniske, og har bygget opp vårt eget ut i fra åpne standarder, sier Eivind Jahren.

Kommunikasjonsrådgiveren understreker at Karmøy kommune er åpen for å dele løsninger og erfaringer med andre kommuner om nettsidene.

– Og det er også nyttig å dele på kostnadene.

Grenseløs lagring

Illustrasjonsfoto: Colourbox.com

Narvik kommune var den første som valgte en nettsky-løsning i offentlig sektor. Siden har Moss og Alta fulgt etter, og flere kommuner utreder nå tilsvarende løsninger.

Tekst: Per Flakstad

< Livslang læring

33

kommunalt nettsted

nettsky skyldes at de har bilder til alt på nettsidene.

– Og det går litt på bekostning av nedlastbarhet.

Vi vil ha det på vår måte på det området, og bøyer ikke av for kvalitetskriterier bare for å få aksept, sier Eivind Jahren.

Kommunene kan dele mer

Nettstedet har CSS til både formatering og inn­ hold, og nettstedets språk er deklarert. I tillegg til norsk, kan de viktigste tjenestebeskrivelsene på Karmøy kommunes nettsider leses på engelsk, fransk, russisk, tyrkisk og arabisk. Jahren mener de kanskje også må se på om thai og polsk kan bli aktuelt, med tanke på hvilke andre nasjonaliteter det fins mest av på Karmøy.

– Vi skal bli flinkere på språk. Men jeg tror vi er blant de beste på landsbasis allerede, sier han.

– Vi har fått gode tilbakemeldinger fra voksen­ opplæringen på Karmøy på det området, forteller Aud Irene Jensen Jacobsen fra oppvekst- og kulturetaten.

HTML, programmeringsspråket for internett, er korrekt kodet – og her har Karmøy kommune fått full score, med fem av fem poeng. De har litt å gå på før all funksjonalitet på nettstedet kan betjenes via tastaturet, noe som kan være nødvendig på andre typer maskiner enn vanlig pc.

Til sammen fikk Karmøy kommune 30 av 36 mulige poeng i kategorien tilgjengelighet. I prosent utgjør det 83, mens landsgjennomsnittet er 59 prosent.

Gjør noe på egen måte På brukertilpasning har Karmøy fått 90 prosent i kvalitetsvurderingen. Nettstedet er tilrettelagt for enkel og konsistent navigasjon.

– Ting er likt fra side til side. Det er et system i galskapen, smiler kommunikasjonsrådgiveren.

Beskrivende sidetitler og adresser, datoer, utskrifts­muligheter og språk er på plass, det samme er tilpasning til mobile enheter. Søkefunksjonen får fire poeng av fem. Om sistnevnte sier Jahren: – Der er vi ikke helt i boks. Stoffet må kategoriseres mer.

Til kriteriet om god ytelse og rask nedlasting, der de har fått to av fire poeng, sier han at det kan

32

Livslang læring

Nettsidene har kontaktinformasjon og tilfreds­stil­ lende egeninformasjon. Informasjonsflyt med tanke på sosiale medier er oppe og går.

Når det gjelder innsyn i postjournalen, har Karmøy kommune valgt løsningen med at folk må sende inn brev for å få disse tilsendt. Det er enighet rundt bordet om at det ikke bare er å publisere flatt.

Og det nevnes at flere kommuner har trukket tilbake sin fulltekstpublisering.

Publikum har innsyn i saker og møter. Saker legges ut for høring, men nettstedet har ikke skjemaer for innsending av innspill eller publisering av disse.

De har heller ikke tilrettelagt for innhenting av synspunkter i saker som gjelder virksomhetens til­ bud. Og ikke tilgjengeliggjort åpne data.

– Så langt er vi ikke kommet ennå. Men vi håper å få innlogging gjennom altinn.no eller en til­ svarende portal. Da kan motparten identifisere seg, og vi kan kommunisere med dem på en trygg måte.

Noen har nok en oppfatning av kommunale infor­ masjonsfolk som «desinformatører», at opp­gaven vår skulle være å få fram bare den informa­sjonen som er fordelaktig for kommunen og bremse på innsyn. Sannheten er nokså annerledes. Ønsket er å få fram balansert informasjon. Ikke minst står vi i første linje i kampen for å gjøre kommunen mer åpen og tilgjengelig for folk flest, sier Jahren.

Nyttig innhold Skjemaer for elektronisk innsending er på plass på nettsidene, for eksempel søknad om barnehageplass og SFO. Eller søknad om kulturstøtte. På søknadene fins innloggingsbasert selvbetjening, og snart skal folk kunne logge seg inn på andre portaler også.

I kategorien nyttig innhold får Karmøy 71 prosent, mens gjennomsnittet for hele Norge er 56 prosent.

– Hele denne kvalitetsvurderingen går på den teknologiske delen av nettpubliseringen. Men den sier ikke noe om kvaliteten på selve innholdet. Det tekniske kan kjøpes, mens god informasjon krever litt mer. Vi har en billig løsning på det tekniske, og har bygget opp vårt eget ut i fra åpne standarder, sier Eivind Jahren.

Kommunikasjonsrådgiveren understreker at Karmøy kommune er åpen for å dele løsninger og erfaringer med andre kommuner om nettsidene.

– Og det er også nyttig å dele på kostnadene.

Grenseløs lagring

Illustrasjonsfoto: Colourbox.com

Narvik kommune var den første som valgte en nettsky-løsning i offentlig sektor. Siden har Moss og Alta fulgt etter, og flere kommuner utreder nå tilsvarende løsninger.

Tekst: Per Flakstad

< Livslang læring

33

nettsky

omtaler Mange har vært skeptiske til nettsky-løsninger. De frykter at virksomhetene blir sårbare og at kritisk informasjon kan komme på avveier.

Dette bekymrer ikke Altas IT-sjef Aleksander Øines.

– I nettskya er vi mindre sårbare og mer fleksible.

Både produksjonsstøtte og informasjons­forvaltning gjøres i fagsystemer, og vi har gode rutiner for å behandle sensitiv informasjon. Vi har gjort risiko­ analyser som viser at vi nå er tryggere enn tidligere, sier han.

FLERE KOMMUNER: KS-direktør Trude Andresen vet at flere andre kommuner arbeider med planer om nettskyløsninger, men har ikke full oversikt over hvor langt de er kommet.

Nettskya • Nettskya er en beteg­ nelse for alt fra data­ prosessering og data­ lagring til program­vare på servere som står i eksterne serverparker tilknyttet internett.

• Amazon, Google og Microsoft er eksempler på store multinasjonale data­selskaper som tilbyr serverkapasitet i nett­ skya.

• De fleste tjenestene tilbyr kundene en viss mengde gratis lagrings­ plass. Om du trenger ekstra plass, kan du abonnere på det.

• Mange av tjenestene til­byr innlogging via internett. Flere av leveran­dørene har også laget apper til mobil og nettbrett

34

Først nei, så ja Datatilsynet var imidlertid ikke fornøyd da Narvik i 2011 kunngjorde at kommunen hadde tatt i bruk en skytjeneste for e-post og intern samhandling. Til­s ynet satte foten ned og mente løsningen ikke inn­f ridde kravene til sikring av personopplysninger.

Etter at Narvik kom med tilsvar, snudde Data­ tilsynet og sa ja til at kommunen fortsatt fikk lov å bruke Google Apps.

– I første rekke er vi glade for å ha fått en endelig avgjørelse. Jeg mente vi hadde gjort en grundig og kvalitietssikret jobb i besvarelsen vår til Datatilsynet, og var egentlig ganske sikre på at avgjørelsen ville være i vår favør, sa IT-sjef i Narvik, Per Jakobsen, til Computerworld.

Opptatt av sikkerhet – Det er hyggelig å høre om et medlem som har turt å gjøre noe nytt, og som faktisk har lykkes, sier KSdirektør Trude Andresen i avdelingen for forskning, innovasjon og digitalisering.

Samtidig mener hun at runden med Datatilsynets negative vedtak var nyttig.

– Jeg tror det er bedre med en runde for mye enn én for lite. Når det er snakk om å håndtere sensitive data, er det svært viktig å ta ett steg om gangen og sørge for å kvalitetssikre alt som blir gjort. Dette vet vi kommunene selv er veldig opptatt av, og sikker­ heten er noe vi hele tiden ber dem være ekstra opp­ merksomme på, sier hun.

Flere planlegger Etter at Narvik tok i bruk nettsky-tjenester i 2011, har Moss og Alta fulgt etter. Trude Andresen vet at flere andre kommuner arbeider med liknende planer, men hun har ikke full oversikt over hvor langt de er kommet.

– Men dette er noe som vi kommer til å se stadig mer av i løpet av forholdsvis få år. Det er disse løsningene Livslang læring

som er framtida, og vi ser at de kommer mer og mer både i privat og også offentlig sektor, sier hun.

Prinsippvedtak I etterkant kritiserte direktør for internett og nye medier i IKT-Norge, Torgeir Waterhouse, Data­ tilsynet for å ha bidratt til å skape usikkerhet til nettskya som et alternativ i kommunenes digitale strategi. Selv om Datatilsynet har understreket at det positive vedtaket for nettsky-tjenesten i Narvik ikke er en blanko-fullmakt for alle andre liknende løsninger, håper Waterhouse at kommunene slipper den runden som Narvik måtte gå.

Narvik kommune på sin side kritiserer ikke Data­ tilsynet, men framhevet i sin pressemelding den positive dialogen, og skrev at dette hadde vært en interessant og lærerik prosess.

Samtidig skrev kommunen at saken var prinsipiell, og at beslutningen ville gi føringer for andre offent­ lige virksomheter i Norge. Som et resultat av hele prosessen, har også Narvik i samarbeid med KINS (Kommunal informasjonssikkerhet) arrangert to konferanser om informasjonssikkerhet.

Les vilkårene Et av vilkårene for å benytte skytjenester er at bedriften inngår en databehandleravtale med leveran­døren, hvor blant annet en eventuell over­ føring av personopplysninger til land utenfor EØSområdet skal spesifiseres. Det er data­behandler­ avtalen som i slike tilfeller gir sky­t jeneste­ leverandøren rett til å behandle person­ opplysningene.

– Ved å godta brukervilkårene, har du i utgangs­ punktet også godtatt hvordan skytjeneste­ leverandøren behandler opplysningene dine.

Vilkårene er ofte standardiserte, og normalt umulig å endre på, sier Thomas Olsen, advokatfullmektig i Simonsen Advokatfirma, til Teknisk Ukeblad.

Han har tatt doktorgrad i personvernrett, og peker på at brukervilkårene ofte ikke nevner hvilket land dataene dine blir lagret i.

– Det er et av de forholdene som gjør det vanskelig for folk å ta stilling til risikoen ved å ha informasjon lagret i nettskyen. Derfor er det viktig å spørre vilkårene er akseptable. Hvis du mener at de ikke er det, bør tjenestenikke brukes, sier Thomas Olsen.

Bøker:

Nettsider: Elektronisk forvaltning på norsk.

Statlig og kommunal bruk av IKT, Arild Jansen og Dag Wiese Schartum (red), Fagbokforlaget 2008.

Her er det mange varierte bidrag, både fra praktikere og universitets­ folk. Ikke sengelektyre, men heller ikke spesielt vanskelig.

Sosiale medier i all offentlighet – Lytte Dele Delta, Petter Bae Brandtzæg, Lars Gillund, Arne Krokan, Øyvind Kvalnes, Alf Tore Meling, Jon Wessel-Aas, Kommuneforlaget 2011.

Kan sosiale medier være nøkkelen til effektivisering av offentlige tjenester og forvaltning, eller bidrar de til lovbrudd, merarbeid og økt tidsbruk? Boken drøfter etiske og juridiske problemstillinger ved deltakelse i sosiale medier. Det gis praktiske eksempler på hvilken nytteverdi offentlig sektor kan ha ved bruk av å ta i bruk de nye mediene.

Sosial kommunikasjon, Cecilie Staude og Svein Tore Mathinsen, Kommuneforlaget 2013.

Boka forklarer nytteverdien i sosiale medier og viser hvordan du kan bruke de sosiale kanalene på en god måte. En lettlest og informativ lærebok.

Jus og sosiale medier, Jon Wessel-Aas, Kommuneforlaget 2013.

Hva kan du skrive og dele på Facebook eller Twitter? Kan arbeidsgiver regulere hva ansatte gjør i sosiale medier? Kan offentlige etater delta fritt i sosiale medier?

Boken gir svar på spørsmål om arkivering og journalføring, personvern, ansattes ytringsfrihet, ansvar for ytringer i sosiale medier, opphavsrett og delekultur.

Difi har gjort en evaluering av samtlige av landets kommuner og fylkeskommuners nettsider. Les om din kommune her: http://kvalitet.difi.no/resultat/?aar=2013&ve rksemdtype=9&stjerner=0&fylke=1&sortering=0 Nettsidene til Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi), den statlige pådriveren for digitalt utviklings­ arbeid i norsk forvaltning. Dessverre er sidene litt tekniske og har i liten grad brukerperspektiv. www.difi.no/digital-forvaltning Wikipedia har artikkel på engelsk om eForvaltning som er informativ, men er ikke helt egnet for å forstå norske forhold. http://en.wikipedia.org/wiki/ Electronic_Governance eForvaltningsforskriftens skal legge til rette for sikker og effektiv bruk av elektronisk kommunikasjon med og i forvaltningen. Fra og med neste sommer blir digital kommunikasjon hovedregel i forvaltningen. http://lovdata.no/dokument/ SF/forskrift/2004-06-25-988 Hva må kommunene gjøre for å digitalisere Norge? KS har sin digitali­eringsstrategi fram til 2016. h t t p : // w w w . k s . n o / t e m a / Innovasjon-og-forskning1/KSIKT-forum/Strategi-ledelse-ogkompetanse/Ny-digitaliserings strategi/ Personvern på nettet er etablert av Avdeling for forvaltnings­ informatikk ved Universitetet i Oslo for å opplyse og stimulere debatten om personvern innen ulike samfunnsområder. http://personvern.info/ Den forrige regjeringens melding for hvordan Norge utnytter mulighetene IKT og internett gir for verdiskaping og innovasjon. http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/regpubl/stmeld/2012-2013/ meld-st-23-20122013.html?id=718084

Livslang læring

35

nettsky

omtaler Mange har vært skeptiske til nettsky-løsninger. De frykter at virksomhetene blir sårbare og at kritisk informasjon kan komme på avveier.

Dette bekymrer ikke Altas IT-sjef Aleksander Øines.

– I nettskya er vi mindre sårbare og mer fleksible.

Både produksjonsstøtte og informasjons­forvaltning gjøres i fagsystemer, og vi har gode rutiner for å behandle sensitiv informasjon. Vi har gjort risiko­ analyser som viser at vi nå er tryggere enn tidligere, sier han.

FLERE KOMMUNER: KS-direktør Trude Andresen vet at flere andre kommuner arbeider med planer om nettskyløsninger, men har ikke full oversikt over hvor langt de er kommet.

Nettskya • Nettskya er en beteg­ nelse for alt fra data­ prosessering og data­ lagring til program­vare på servere som står i eksterne serverparker tilknyttet internett.

• Amazon, Google og Microsoft er eksempler på store multinasjonale data­selskaper som tilbyr serverkapasitet i nett­ skya.

• De fleste tjenestene tilbyr kundene en viss mengde gratis lagrings­ plass. Om du trenger ekstra plass, kan du abonnere på det.

• Mange av tjenestene til­byr innlogging via internett. Flere av leveran­dørene har også laget apper til mobil og nettbrett

34

Først nei, så ja Datatilsynet var imidlertid ikke fornøyd da Narvik i 2011 kunngjorde at kommunen hadde tatt i bruk en skytjeneste for e-post og intern samhandling. Til­s ynet satte foten ned og mente løsningen ikke inn­f ridde kravene til sikring av personopplysninger.

Etter at Narvik kom med tilsvar, snudde Data­ tilsynet og sa ja til at kommunen fortsatt fikk lov å bruke Google Apps.

– I første rekke er vi glade for å ha fått en endelig avgjørelse. Jeg mente vi hadde gjort en grundig og kvalitietssikret jobb i besvarelsen vår til Datatilsynet, og var egentlig ganske sikre på at avgjørelsen ville være i vår favør, sa IT-sjef i Narvik, Per Jakobsen, til Computerworld.

Opptatt av sikkerhet – Det er hyggelig å høre om et medlem som har turt å gjøre noe nytt, og som faktisk har lykkes, sier KSdirektør Trude Andresen i avdelingen for forskning, innovasjon og digitalisering.

Samtidig mener hun at runden med Datatilsynets negative vedtak var nyttig.

– Jeg tror det er bedre med en runde for mye enn én for lite. Når det er snakk om å håndtere sensitive data, er det svært viktig å ta ett steg om gangen og sørge for å kvalitetssikre alt som blir gjort. Dette vet vi kommunene selv er veldig opptatt av, og sikker­ heten er noe vi hele tiden ber dem være ekstra opp­ merksomme på, sier hun.

Flere planlegger Etter at Narvik tok i bruk nettsky-tjenester i 2011, har Moss og Alta fulgt etter. Trude Andresen vet at flere andre kommuner arbeider med liknende planer, men hun har ikke full oversikt over hvor langt de er kommet.

– Men dette er noe som vi kommer til å se stadig mer av i løpet av forholdsvis få år. Det er disse løsningene Livslang læring

som er framtida, og vi ser at de kommer mer og mer både i privat og også offentlig sektor, sier hun.

Prinsippvedtak I etterkant kritiserte direktør for internett og nye medier i IKT-Norge, Torgeir Waterhouse, Data­ tilsynet for å ha bidratt til å skape usikkerhet til nettskya som et alternativ i kommunenes digitale strategi. Selv om Datatilsynet har understreket at det positive vedtaket for nettsky-tjenesten i Narvik ikke er en blanko-fullmakt for alle andre liknende løsninger, håper Waterhouse at kommunene slipper den runden som Narvik måtte gå.

Narvik kommune på sin side kritiserer ikke Data­ tilsynet, men framhevet i sin pressemelding den positive dialogen, og skrev at dette hadde vært en interessant og lærerik prosess.

Samtidig skrev kommunen at saken var prinsipiell, og at beslutningen ville gi føringer for andre offent­ lige virksomheter i Norge. Som et resultat av hele prosessen, har også Narvik i samarbeid med KINS (Kommunal informasjonssikkerhet) arrangert to konferanser om informasjonssikkerhet.

Les vilkårene Et av vilkårene for å benytte skytjenester er at bedriften inngår en databehandleravtale med leveran­døren, hvor blant annet en eventuell over­ føring av personopplysninger til land utenfor EØSområdet skal spesifiseres. Det er data­behandler­ avtalen som i slike tilfeller gir sky­t jeneste­ leverandøren rett til å behandle person­ opplysningene.

– Ved å godta brukervilkårene, har du i utgangs­ punktet også godtatt hvordan skytjeneste­ leverandøren behandler opplysningene dine.

Vilkårene er ofte standardiserte, og normalt umulig å endre på, sier Thomas Olsen, advokatfullmektig i Simonsen Advokatfirma, til Teknisk Ukeblad.

Han har tatt doktorgrad i personvernrett, og peker på at brukervilkårene ofte ikke nevner hvilket land dataene dine blir lagret i.

– Det er et av de forholdene som gjør det vanskelig for folk å ta stilling til risikoen ved å ha informasjon lagret i nettskyen. Derfor er det viktig å spørre vilkårene er akseptable. Hvis du mener at de ikke er det, bør tjenestenikke brukes, sier Thomas Olsen.

Bøker:

Nettsider: Elektronisk forvaltning på norsk.

Statlig og kommunal bruk av IKT, Arild Jansen og Dag Wiese Schartum (red), Fagbokforlaget 2008.

Her er det mange varierte bidrag, både fra praktikere og universitets­ folk. Ikke sengelektyre, men heller ikke spesielt vanskelig.

Sosiale medier i all offentlighet – Lytte Dele Delta, Petter Bae Brandtzæg, Lars Gillund, Arne Krokan, Øyvind Kvalnes, Alf Tore Meling, Jon Wessel-Aas, Kommuneforlaget 2011.

Kan sosiale medier være nøkkelen til effektivisering av offentlige tjenester og forvaltning, eller bidrar de til lovbrudd, merarbeid og økt tidsbruk? Boken drøfter etiske og juridiske problemstillinger ved deltakelse i sosiale medier. Det gis praktiske eksempler på hvilken nytteverdi offentlig sektor kan ha ved bruk av å ta i bruk de nye mediene.

Sosial kommunikasjon, Cecilie Staude og Svein Tore Mathinsen, Kommuneforlaget 2013.

Boka forklarer nytteverdien i sosiale medier og viser hvordan du kan bruke de sosiale kanalene på en god måte. En lettlest og informativ lærebok.

Jus og sosiale medier, Jon Wessel-Aas, Kommuneforlaget 2013.

Hva kan du skrive og dele på Facebook eller Twitter? Kan arbeidsgiver regulere hva ansatte gjør i sosiale medier? Kan offentlige etater delta fritt i sosiale medier?

Boken gir svar på spørsmål om arkivering og journalføring, personvern, ansattes ytringsfrihet, ansvar for ytringer i sosiale medier, opphavsrett og delekultur.

Difi har gjort en evaluering av samtlige av landets kommuner og fylkeskommuners nettsider. Les om din kommune her: http://kvalitet.difi.no/resultat/?aar=2013&ve rksemdtype=9&stjerner=0&fylke=1&sortering=0 Nettsidene til Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi), den statlige pådriveren for digitalt utviklings­ arbeid i norsk forvaltning. Dessverre er sidene litt tekniske og har i liten grad brukerperspektiv. www.difi.no/digital-forvaltning Wikipedia har artikkel på engelsk om eForvaltning som er informativ, men er ikke helt egnet for å forstå norske forhold. http://en.wikipedia.org/wiki/ Electronic_Governance eForvaltningsforskriftens skal legge til rette for sikker og effektiv bruk av elektronisk kommunikasjon med og i forvaltningen. Fra og med neste sommer blir digital kommunikasjon hovedregel i forvaltningen. http://lovdata.no/dokument/ SF/forskrift/2004-06-25-988 Hva må kommunene gjøre for å digitalisere Norge? KS har sin digitali­eringsstrategi fram til 2016. h t t p : // w w w . k s . n o / t e m a / Innovasjon-og-forskning1/KSIKT-forum/Strategi-ledelse-ogkompetanse/Ny-digitaliserings strategi/ Personvern på nettet er etablert av Avdeling for forvaltnings­ informatikk ved Universitetet i Oslo for å opplyse og stimulere debatten om personvern innen ulike samfunnsområder. http://personvern.info/ Den forrige regjeringens melding for hvordan Norge utnytter mulighetene IKT og internett gir for verdiskaping og innovasjon. http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/regpubl/stmeld/2012-2013/ meld-st-23-20122013.html?id=718084

Livslang læring

35

Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo – tlf. 23 06 40 00 – faks 23 06 44 07 www.fagforbundet.no • www.fagbladet.no