Posthornet-2026-04

Posthornet For medlemmer i Fagforbundet Post og finans

Brenner for postens historie Steinar ga 50 år til posten – nå holder han historien levende. Side 6

4 layout.indd 1

Skal kutte flere jobber

12

Risikerer livet for å levere

16

Slutter med egne postfly

24.08.2026 08:24

Steiler

Ansatte i DNB reagerer kraftig på hjemmekontor-innstramminger.

10

FOTO: ALF RAGNAR OLSEN

Innhold

12

Protesten som gjorde at folk trodde Trøndelag hadde startet revolusjon.

19

FOTO: OLA TØMMERÅS

Trønderstruck

Victor (24) får posten fram i et krigsrammet Ukraina.

Posthornet

FOTO: NTB/AP PHOTO/ALEX BRANDON

Utgiver: Fagforbundet

Vil strupe posten

Donald Trump stemmer via post selv, men vil ikke at andre skal gjøre det.

2 Posthornet | 4 • 2026

layout.indd 2

20

Adresseendring: Gå inn på Min Side på fagforbundet.no eller send e-post til medlemshjelpen@fagforbundet.no E-post: medlemshjelpen@fagforbundet.no Postadresse: Postboks 8964, Youngstorget, 0028 Oslo Posthornet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen.

Forsidefoto: Werner Juvik

Ansvarlig redaktør: Eva Ler Nilsen tlf: 90 58 24 68, eva.ler.nilsen@fagbladet.no Layout: Vidar Eriksen tlf: 95 79 46 93 vidar.eriksen@fagbladet.no Trykk: Ålgård Offset A/S Kontrollert opplag: 1. halvår 2025: 12.427

ØMERKE ILJ T M

2041 0652 Trykksak

NO - 4660

ISSN: 0801-7921

ILLUSTRASJON: VIDAR ERIKSEN

Uriaspost

24.08.2026 08:25

LEDEREN HAR ORDET Illustrasjon: Colourbox

Nødvendige omstillinger CATHRINE ERTSÅS

Leder av Fagforbundet Post og finans

N

å går sommeren ubønnhørlig mot slutten.

Vi her i sør har hatt en varm og fin sommer, mens dere i Midt- og Nord-Norge knapt har sett sola. Været er lunefullt. Jeg vet i alle fall at hyttene våre har blitt flittig brukt både i inn- og utland. Uansett håper jeg de aller fleste av dere har fått noen rolige dager, med en avveksling fra hverdagene på jobb.

Like før sommeren gjennomførte vi uravstemning i årets lønnsoppgjør. Vi fikk et solid ja til alle oppgjørene, og unngikk dermed konflikt og streik.

Takk til alle som deltok, og takk for at dere var fornøyde med resultatene vi forhandlet fram.

DET ER UTRYGGE TIDER. Vi som jobber i Posten

Bring er vant med omstillinger, og nå må vi aksle oss for enda en runde. Denne gangen er det stab–støtte som skal under lupen. Det skal jobbes mer effektivt, heter det. I praksis betyr vel det at de det gjelder må løpe fortere i korridorene på Posthuset.

Jeg er ganske sikker på at noen vil miste jobbene sine, det er nok ikke til å unngå denne gangen.

Vi skal gjøre vårt ytterste for at medlemmene som rammes får en real og rettferdig prosess der vi

Som fagforbund er det vår oppgave å påse at sparetiltakene ikke forverrer lønns- og arbeidsvilkår. ivaretar hver enkelt på best mulig måte. La det være sagt med det samme, alle er like viktige for oss i Fagforbundet Post og finans.

Vi jobber i en bransje med knallhard priskonkurranse der den billigste leverandøren vinner konkurransen om kundene. Derfor er det nødvendig og riktig å drive på en mest mulig effektiv måte. Men

som fagforbund er det vår oppgave å påse at sparetiltakene ikke forverrer lønns- og arbeidsvilkår. Det er ingen lett balansegang, men jeg syns vi langt på vei har lykkes i de mange omstillingsrundene. Jeg er i alle fall sikker på en ting; uten vår stemme hadde tiltakene blitt tøffere.

DET ER OGSÅ ANDRE og større prosesser i gang. Det er debatten om framtidas postlevering. Politikerne skal avgjøre hvor ofte posten skal leveres i postkassene. Vi i Fagforbundet Post og finans jobber for postombæring to ganger i uka. Det handler nemlig ikke bare om arbeidsplassene våre, sjøl om det er viktig nok. Det handler om samfunnssikkerhet og beredskap, og det handler om utenforskap. Som alle veit er det ikke alle som kan logge seg på en PC, klikke seg inn i nettbanken, eller hente livsviktig informasjon på en digital plattform. Det er anslått at 600.000 står utenfor det digitale samfunnet, av ulike grunner.

Hvis vi mener alvor med at «alle skal med», så må vi sikre at de eldste og svakeste blant oss også får informasjon og kan delta i samfunnet. Det mener vi at vi kan sikre med dørterskeltjenesten som vi har foreslått.

2026 • 4 | Posthornet 3

layout.indd 3

24.08.2026 08:25

POSTEN BRING

Varsler ny nedbemann for å oppnå milliard-k

Posten Bring skal gjennomføre massive kutt i kostnadene i 2027. Ifølge konsernsjef Petter-Børre Furberg betyr det også kutt i antall ansatte. tekst og foto:

ALF RAGNAR OLSEN

I

alf.ragnar.olsen@fagbladet.no

sommer kom pressemeldingen fra Posten Bring-ledelsen som kan få 2027 til å framstå i et dystert lys for mange ansatte i det statseide konsernet.

Effektivisering utløser kutt

Der opplyste konsernsjef PetterBørre Furberg at Posten Bring i løpet av neste år skal kutte de indirekte kostnadene med 25 prosent sammenliknet med 2025-nivået.

Dette skjer ikke lenge etter forrige runde med omfattende nedbemanning innen stab- og støttefunksjoner.

I 2025 ble 250 årsverk kuttet ved konsernets hovedkontor i Posthuset og ute på region- og divisjonsnivå.

Nå er det duket for nye innsparingstiltak.

Furberg slår i pressemeldingen fast at innsparingen vil medføre nye kutt i bemanningen, men at omstillingen er nødvendig for å bli mer effektive og øke konkurransekraften.

Hvor mange ansatte som mister jobben i denne runden, er foreløpig ikke kjent.

– Vi er for tidlig i prosessen til å kunne svare konkret på det. Prosessen som starter nå, gjelder alle indirekte funksjoner i alle divisjoner, konsernfunksjoner, regioner og datterselskaper i alle land. Ulike deler av organisasjonen vil treffes ulikt.

Noen områder vil kuttes mindre enn 25 prosent, andre vil kuttes mer, sier kommunikasjonsdirektør Kenneth T. Pettersen.

Ifølge Pettersen er det arbeidsoppgaver konsernet vil nedprioritere og slutte med. I tillegg vil de endre måten det jobbes på innen andre felt.

– Vi må i større grad utnytte ny tilgjengelig teknologi, samle fagmiljøer og dele på ressurser. Samtidig vil vi fokusere på veksten innen pakker, gods og lager – som vil få høyere prioritet framover. Bruk av ny teknologi og KI skal bidra til reduserte kostnader, opplyser Pettersen.

Tøffe og urolige tider

Leder i Fagforbundet Post og finans, Cathrine Ertsås sier hun og de tillitsvalgte følger prosessen tett, at de blir informert av arbeidsgiverne, men medgir at kuttene har kommet tett.

– Samtidig er det viktig å huske bakteppet. Konkurransesituasjonen

STILLINGSKUTT MÅ TIL: Konsernsjef Petter-Børre Furberg i Posten Bring sier det må bli færre ansatte for at innsparingsmålet skal nås.

i markedet, hvor marginene er små og useriøse aktører fortsatt opererer.

I tillegg har eierne i staten sine avkastningskrav til Posten Bring, påpeker hun.

– Det krever en balansegang fra oss i Fagforbundet også. Hvor mye skal vi godta? Vi forstår at drifta må være lønnsom for at arbeidsplassene skal være solide og forutsigbare, og at transportmarkedet er beinhardt.

Samtidig er vi fornøyde med at de i innsparingsprosessen ser på overhead-kostnader og ikke bare gjør blinde kutt i drifta, sier Ertsås.

4 Posthornet | 4 • 2026

layout.indd 4

24.08.2026 08:26

anning d-kutt

Fagforbundet Post og finans

Internett: fagforbundet.no/post E-post: medlemshjelpen@fagforbundet.no Leder: Cathrine S. Ertsås Tlf. 928 57 869 Nestleder: Candy B. Olsen Tlf. 488 96 959 Forbundssektretærer: Siv Ryan Andersen Tlf. 976 49 425 Jacqueline Hopkinson Tlf. 909 61 591 Gerd Øiahals Tlf. 907 25 479 Odd Christian Øverland Tlf. 415 07 875 Divisjonstillitsvalgt Nettverk Norden: Tove Rundtom Tlf. 908 70 095

Fagforeningene: Fagforbundet Post Nord-Norge: Judith Olafsen, leder Tlf. 481 49 888 Fagforbundet Post Midt-Norge: Knut Marius Lydvo, leder Tlf. 994 66 735 Fagforbundet Post Vestlandet: Jarle Eide, leder, Tlf. 957 78 090 Fagforbundet Post Østlandet: Ann Elisabeth Wirgeness, leder Tlf. 951 36 522 Fagforbundet Post Oslo og omegn: Ronald Eriksen, leder Tlf. 977 85 770 Fagforbundet FinTech: Morten Bakkelund, leder Tlf. 481 86 356

Selskapstillitsvalgte: Før 7: Ragnhild Z. Neprud, e-post: ragnhild.zapffe.neprud@posten.no

Hun er tydelig på at kampen for strengere regulering av transportbransjen må fortsette, og viser til at tiltakene som er innført ikke har vært tilstrekkelig treffsikre.

– De useriøse får fortsatt holde på slik det er nå. Vi har argumentert for at alle transportmidler, uansett vekt, bør reguleres, påpeker hun.

Følger nøye med

Ertsås, som også vil få en slutt på gratis frakt, mener at de

useriøse aktørene setter arbeidsplassene hos de seriøse bedriftene i fare.

– Ingenting er gratis. Alt har en pris.

Ertsås sier at Fagforbundet Post og finans også er på vakt når det gjelder innføring av KI og ny teknologi. Hun krever kvalitetssikring av teknologien, grundig opplæring av ansatte og ikke minst dokumentasjon på gevinst før det innføres nye måter å jobbe på.

Posten Bring Bildrift AS: Morten Olsen, e-post: morten.olsen@posten.no Posten Bring Varebil AS: Morten Jølstad, e-post: morten.jolstad@bring.com Bring Courier & Express AS: Andreas Huuse Vaagen, e-post: Andreas.huuse.vaagen@bring.com Bring Warehousing AS: Adel Hadi, e-post: Adel.hadi@bring.com Bring Home Delivery AS: Rebekka Sophie Torp, e-post: Rebekka.sophie.torp@bring.com

2026 • 4 | Posthornet 5

layout.indd 5

24.08.2026 08:26

POSTMUSEET I LILLEHAMMER Alle foto: Werner Juvik

På post livet gjennom Det startet i Jernbanens rullende postkontor en gang på 50-tallet. Da var Steinar Setten (79) en gutt på jobb med pappa. tekst:

OLA TØMMERÅS

S

ola.tommeras@fagbladet.no

teinar Setten fra Vestby, opprinnelig fra Mosjøen, går i sitt 11. år som postpensjonist.

Bak ham ligger 50 år i tjeneste for posten.

Nå møter vi ham som postmester i Norges postmuseum på Maihaugen i Lillehammer.

Viktige funksjoner

– Åhh! Den postbuduniformen husker jeg så godt!

Besøkende Eva Grøndahl legger i vei om hvor viktige postbudene var i grisgrendte strøk. Det var de som varslet om eldre var syke eller ikke åpnet døra, som slo av en prat og gjorde dagen både tryggere og bedre.

– De sto for samfunnsfunksjoner som vi aldri helt har klart å fylle etter dem, sier hun bestemt.

– Hvor mange postkontorer er det egentlig igjen nå? spør hun.

Åtte postmestre

Steinar fyller inn med data om fortid og nåtid, om hva som skjedde når. Han øser velvillig av kunnskap og egne opplevelser etter et langt liv i posten. Åtte postpensjonister tar hver sin tørn på Postmuseet gjennom sommeren. De har alle levd lange arbeidsliv i forskjellige tjenester for posten i Norge.

Felles for dem er at de brenner for postens historie.

Nå møter de barn som måpende ser postkasser, brevkonvolutter og frimerker. Det er fra en egentlig nær historie, men som forsvant i ekspressfart.

De møter voksne som nesten uten unntak utbryter «åhh, jeg husker…» så snart de entrer dørstokken på Maihaugens postkontor.

Posten var tryggest

Steinar var 18 år da han begynte i Postverket. Det skulle bli hans første og eneste arbeidsgiver gjennom livet.

Far var overkonduktør. Mor drev Narvesenkiosken på Mosjøen stasjon, som hun startet da linja kom i 1943. En fullblods jernbanefamilie.

6 Posthornet | 4 • 2026

layout.indd 6

24.08.2026 08:26

LIVET PÅ POST: Steinar Setten (79) er blant et knippe postpensjonister som blir på post.

2026 • 4 | Posthornet 7

layout.indd 7

24.08.2026 08:26

POSTMUSEET I LILLEHAMMER

Det ble ikke jernbanen for Steinar.

– Far sa at posten var en tryggere, mye tryggere arbeidsplass enn jernbanen, minnes Steinar ettertenksomt.

For posten, selve limet i samfunnet, var det få om noen som forestilte seg at skulle møte konkurranse fra elektroniske tjenester i lommeformat mens restene endte opp som en skranke i et hjørne på Kiwi eller Coop.

Første stasjon på veien

Steinar blir nesten blank i øya når han viser vei til jernbanens postvogn, som står parkert ved siden av garasjen og postkontoret i museet. Den vekker minner fra barndommen.

– Post ble levert i brevsprekken og sortert i vogna, forklarer Steinar.

Inne i vogna var det en hektisk og fascinerende arbeidsplass mens toget rullet videre til neste stasjon.

Men det var likevel ikke disse barndomsmøtene med posten på togene til far som gjorde at han valgte et liv i det som da het Norges Postverk.

– Det var nok heller en av livets tilfeldigheter.

Sånn, egentlig, sier han.

Opplevde posthistorien

De mest avgjørende kapitlene i posthistorien er skrevet nettopp mens Steinar og hans sju postmesterkolleger levde sine yrkesliv. De har vært gjennom storhetstiden, de intense åra på 70- og 80-tallet mens posten bare gikk en vei: Rett oppover.

Og de har vært igjennom nedbyggingen. De har opplevd det brutale frislippet av tjenesten mens posten slet. Og, ikke minst: De har opplevd nye plattformer som har parkert konvolutter, frimerker og ord på papir på museum.

Kjøpte PC-er til Posten

I 1983 fikk Steinar en historisk oppgave. Han ledet postens dataprosjekt. Planen var å kjøpe 80 PC-er, noe som krevde forutgående innhenting av tilbud fra nasjonale og internasjonale aktører.

– Det var en artig seanse. Vi begynte med tilbud fra 32 tilbydere. Det ble invitert åtte selskaper til en workshop. Fire gikk før lunsj. Oppdraget var for omfattende, minnes Steinar.

Men data ble det.

– PC-er ble kjøpt inn fra Nokia, men Posten visste jo selv ikke helt hva de skulle brukes til i 1983, ler Steinar.

Det ble en haltende start uten støtteapparat og opplæring. Maskinene ble brukt til omadressering av post på budavdelinger.

Ingen så det komme

Bare noen få år senere skulle dataalderen ryste posten i grunnvollene og endre tjenesten fullstendig.

Kunne han den gangen forestille seg hva som skulle komme?

– Nei! Absolutt ikke. Jeg tror ingen hadde den fjerneste idé om hva som skulle skje de kommende åra.

Behovet er der fortsatt

ELDRE HISTORIE: Fra før Steinar Setten sin tid, da posttransportører var bevæpnet.

– Var det uunngåelig?

– Tenker vi kun økonomi, så er svaret ja, men spørsmålet er hva samfunnet er villig

8 Posthornet | 4 • 2026

layout.indd 8

24.08.2026 08:26

til å betale, svarer Steinar diplomatisk.

Han nøler ett sekund og slår fast: – Mye kunne likevel vært opprettholdt. DnB la ned bank i posten i 2020. De fikk ikke nok igjen for det, sa de. Det var rett og slett smålig, sier pensjonisten.

Han forklarer: – Tjenesten kostet ikke mer enn lønna til en direktør i dag. Samfunnsmessig var den viktig, viktig for alle eldre som sliter med data. Det ville den vært fortsatt.

Kraftig redusert

Steinar Setten begynte sin første jobb i Postverket på Røros postkontor som aspirant. I 1966 fikk han sin første faste stilling ved Vika postkontor i Oslo og fortsatte som postelev to år senere. Etter flere forskjellige jobber i konsernet, avsluttet han de siste åra som daglig leder på Vika postkontor.

Så kom nye tider.

I 1990 var det 32.000 ansatte i Posten. Gradvis ble

PC-er ble kjøpt inn fra Nokia, men Posten visste jo selv ikke helt hva de skulle brukes til i 1983.

STEINAR SETTEN, POSTPENSJONIST

antallet redusert mens konsernet ble omstilt. I 2019 jobbet 14.270 i Posten Norge. På 2020-tallet ble restene kvernet gjennom enda flere omstillinger og nedbemanninger.

– Jeg valgte riktig

– Det har vært en utrolig historie, ikke bare i posten, men også andre samfunnsinstitusjoner som Televerket, sier han.

Underveis fikk han som kolleger, tilbud fra andre.

Steinar valgte å bli.

– Jeg angrer ikke et sekund!

2026 • 4 | Posthornet 9

layout.indd 9

24.08.2026 08:26

DNB kutter hjemmekontor-ordning:

Folk fortviler – frykter de ikke vil få hverdagen til å gå opp – Mange har lang vei til jobb, men faste hjemmekontordager gjorde at kabalen likevel gikk opp. Frustrasjonen er stor hos mange, sier Morten Bakkelund. tekst og foto:

ALF RAGNAR OLSEN

B

alf.ragnar.olsen@fagbladet.no

eslutningen i DNBs toppledelse har skapt frustrasjon og fortvilelse blant mange ansatte i Norges største bankkonsern: Fra oktober kutter DNB ordningen med to faste hjemmekontordager i uka for sine ansatte.

Morten Bakkelund er leder av Fagforbundet Fintech og ansatt i DNB. Han forteller at diskusjonene rundt hjemmekontor-ordningen har pågått over tid.

– Det har vært en lang prosess, med mange møter.

I konsernet er det seks fagforeninger hvor de ansatte er organisert, og vi har stått samlet i denne saken. Vi har blitt involvert, men våre innspill har dessverre i liten grad blitt hensyntatt, sier Bakkelund til Posthornet.

Kommunikasjonsdirektør Liselotte Lunde i DNB er på sin side fornøyd med prosessen.

– Vi har hatt en god dialog med de tillitsvalgte gjennom hele prosessen. Selv om vi ikke er enige om alt, har innspillene deres vært en viktig del av beslutningsgrunnlaget, sier hun til E24.

Den gjeldende ordningen i DNB har vært såkalt 3+2: Tre dager på kontoret og mulighet for to dager hjemme. Bakkelund sier de var åpne for justeringer, men mener en endring der faste hjemmekontordager skal falle bort oppleves som for stort.

– Vi var åpne for innstramminger der ordningen

KRITISK: Morten Bakkelund i Fagforbundet Fintech synes det som nå skjer i DNB er uetisk.

ble misbrukt, men mener det blir feil om alle straffes. Det er stor forskjell på å gå fra 3+2 til at muligheten så og si faller bort, mener Fagforbundet Fintech-lederen.

Bakkelund forteller om sterke reaksjoner blant de ansatte.

– Mange er fortvilet. En god del ansatte bor et stykke utenfor Oslo, men har tatt seg jobb ved hovedkontoret basert på at ordningen med hjemmekontordager likevel gjorde dagliglivet levelig. Å pendle lange veier er krevende for en del, kanskje spesielt når det kombineres med familieliv og oppfølging av barn. Derfor er det mange som sliter med å se hvordan de skal få hverdagene til å gå opp, og mangelen på forutsigbarhet bekymrer mange, sier han.

Bakkelund sier mange har gitt uttrykk for at de frykter dette betyr tilnærmet slutt på mulighetene for hjemmekontor framover, og at det bare vil bli innvilget i spesielle tilfeller.

Kommunikasjonsdirektøren sier at det ikke er riktig at muligheten til hjemmekontor vil forsvinne.

– Det vil fortsatt være mulig å avtale bruk av hjemmekontor i dialog med leder, sier Liselotte Lunde til E24.

10 Posthornet | 4 • 2026

layout.indd 10

24.08.2026 08:26

Alltid god sparerente:

5,05% Rente fra 1. juli 2026.

Det er ingen begrensninger i antall uttak.

Kontakt oss på telefon 21 07 57 20. Det kan lønne seg!

Augusti 2026

www.ppfinans.no layout.indd 11

Telefon: 23 15 95 00

2026 Posthornet 15 11 2025 • 41 || Posthornet E-post: post@ppfinans.no

24.08.2026 08:27

POST MED RISIKO: Victor sørger for å få posten fram. Posten har vist seg å være en avgjørende livsnerve for en befolkning i krig.

12 Posthornet | 4 • 2026

layout.indd 12

24.08.2026 08:27

UKRAINA

I natt kjører Victor (24) til fronten med post igjen Aldri har posten vært viktigere.

Aldri har den vært farligere. tekst og foto:

OLA TØMMERÅS

ola.tommeras@fagbladet.no

D

et er en grå dag. Meteorologene melder om overskyet vær og lett regn i det meste av Øst-Ukraina. Det er perfekt for sjåfør Victor Oleksinko.

I overskyet vær og i ly av nattemørket er det nemlig vanskeligere for dronepilotene å søke seg inn på lastebilen.

I ly av tåke og mørke

Han venter på klarsignal ved en av Ukrainas postterminaler da Posthornet intervjuer ham. Foran ham ligger 600 risikable kilometer med landevei.

Victor snakker rolig om den kommende natta.

Han kjører fem netter i uka med post til byer ved fronten, etterfulgt av to dager fri. Jobben er såkalt mobiliseringsfri. Tar du denne risikoen, slipper du å bli innkalt til forsvaret.

For det er en risiko. Siden 2022 har nær 300 ansatte ved Nova Poshta i Ukraina mistet livet, medregnet dem som har blitt drept i angrep utenfor arbeidsplassen eller i front. 27 er drept i direkte angrep på postbiler, postkontorer og terminaler.

Over 400 av Nova Poshtas anlegg er enten skadet eller ødelagt de siste fire åra.

Likevel kommer posten fortsatt fram. Tvert imot har antall forsendelser økt kraftig. I fjor ekspederte 2026 • 4 | Posthornet 13

layout.indd 13

24.08.2026 08:27

UKRAINA selskapet 522 millioner forsendelser. Å opprettholde transport av alt fra mat og medisiner til utstyr, reservedeler og alt du kan bestille på nett, har vist seg livsviktig for et samfunn i krig.

Oppstod stort behov

Det var ikke selvsagt at det skulle gå slik.

– Ved starten på fullskalakrigen falt først aktiviteten til bare 2 prosent av førkrigsnivå, forteller informasjonsdirektør Alina Marievych.

Det varte ikke lenge. Like etter kom et behov for postforsendelser langt over det normale.

– I 2022 transporterte Nova Poshta 1500 tonn humanitær hjelp til frontbyene hver måned, mot 329 tonn i 2021, forteller hun.

I fjor ekspederte selskapet 522 millioner forsendelser. De fleste av dem er pakker. Til sammenligning ekspederer Posten Bring 95 til 100 millioner pakker i året.

Svært høy sikkerhet

Sikkerheten er skyhøy. Posthornet må love å ikke nevne hvor besøket vårt skjer, ei heller ta bilder som kan avsløre beliggenheten til terminalen eller bilene.

Postrutene er strengt hemmelige.

Ved hver eneste arbeidsstasjon er det plassert ut redningskapsler, store stålbokser der arbeidere kan ta tilflukt dersom de ikke rekker fram til bomberommet.

Noen dager etter vårt besøk redder kapslene de

NOVA POSHTA

• Ukrainas største postselskap. Står for 78 prosent av alle landets forsendelser. Har 33.000 ansatte.

• Under krigen har selskapet økt antall servicepunkter fra 9.300 til 16.685. Antallet postbokser er tredoblet, og teller i dag 37.364 bokser over hele landet.

• Foreløpig rekord ble satt i desember i fjor med 2,4 millioner forsendelser på en eneste dag.

ansatte på jobb, da et missil smadrer en stor del av postterminalen.

Posten skal fram

Dagen før vårt besøk ble postterminalen og flere lastebiler i Dnipro truffet. Logistikken måtte kastes om. Biler som skulle tilbake til Kyiv, måtte hjelpe kollegene i Dnipro med å kjøre post til Kharkiv.

Morgenen etter eksploderer en terrorbombe på samlebåndet.

Likevel: Posten skal fram. Det er ikke bare et motto, det er en livsviktig tjeneste.

Posten en livsnerve

I lasterommet til Victor er alt fra mat og medisiner til utstyr og klær, og ikke minst, for mange det viktigste: Brev hjemmefra.

Fienden kjenner viktigheten av posten like godt som Victor og kollegene. Derfor er den som reiser med posten, konstant i sikte for droner og missiler.

Mange unge menn har reist fra Ukraina. Victor har også hatt sine muligheter.

– Jeg jobbet for et firma som leverer varer til Europa, og har vært i Østerrike, Italia og en gang i Norge. Der var det grønt og fint. Men jeg vil være hjemme. Jeg vil være her.

Smeller igjen

TREFFES: Både budbiler, lastebiler, terminaler og postkontorer er blitt mål i krigen.

Sammen med Marievych guider Hanna Novosolova fra selskapets HR-avdeling oss rundt på sorteringsanlegget. Her er det moderne og effektive løsninger.

Det jobber 180 mennesker på hvert skift døgnet gjennom. Lastebiler klargjøres fortløpende til alle byer i Ukraina.

Anlegget er ansett å være av Europas mest

14 Posthornet | 4 • 2026

layout.indd 14

24.08.2026 08:27

FOTO: PRIVAT

LIVREDDERE: Disse redningskapslene har reddet livet til mange ansatte, senest natt til 15. juni i sommer.

DIREKTE TREFF: Natt til 15. juni fikk invasjonsstyrkene inn et treff som smadret 20 kontainere og en stor del av postterminalen.

moderne. Det er imponerende, men den enkle og brutale delen av verden skal vise seg raskt igjen.

Bare noen timer senere smeller det da en ansatt setter skanneren på en pakke. En bombe aktiviseres.

Medarbeideren dør momentant. Ytterligere to skades.

Forsøker å bryte kontakten

Natt til 15. juni blir postterminalen truffet av et kryssermissil. 20 ferdigpakkede kontainere og store deler av terminalen smadres.

Takket være redningskapslene på hver arbeidsstasjon, blir ingen ansatte skadet.

– Hovedsaken er at alle ansatte er trygge, sa direktør Yevhen Tafiichuk etter angrepet.

Informasjonsdirektør Alina Marievych sier til Posthornet: – De forsøker å bryte kontakten mellom ukrainere.

Det skal vi sørge for at de ikke lykkes med.

MISTET LIVET: Her mistet blant annet to postansatte livet under angrep på boligblokker i bydelen.

ANGREPENE

• I 2025 alene ble tolv postkontorer og fem sorteringssentraler totalskadet av missiler og droner, mens ytterligere 69 kontorer og ni sorteringssentraler ble skadet.

• I sommer har angrepene vært hyppige: 5. juni eksploderer en bombe på samlebåndet og dreper en ansatt. Natt til 15. juni blir en stor del av Ukrainas største postterminal truffet av et missil. 19. juli blir to ansatte på postterminalen i Kharkiv og én sjåfør drept i droneangrep. To blir hardt skadet og dør senere på sykehus. 25. juli mister tre sjåfører livet under et angrep på postterminalen i Zumy.

2026 • 4 | Posthornet 15

layout.indd 15

24.08.2026 08:27

FLYPOST

Slutt på postfly i egenregi Postens satsing på egne postfly starta i 1920. Nå er de parkert.

Dermed er et viktig kapittel i Postens historie avsluttet. For de ansatte beskrives konsekvensene som marginale. tekst og foto:

ALF RAGNAR OLSEN

B

alf.ragnar.olsen@fagbladet.no

MM FOTO: CREATIVE CO

ONS/STORE NORS

KE LEKSIKON

eslutningen om å kutte bruken av egne postfly er iverksatt i det stille. I et brev til Luftfartstilsynet, som Fagbladet har fått innsyn i, skrev avdelingsdirektør Frode Wold i Posten Bring at postflyet ville ha sin siste avgang 26. juni.

– Framover vil vi kjøpe all flyfrakt fra de kommersielle aktørene, og sikkerhetskontroll av flypostsen-

HISTORISK: Frimerke av Junker enmotors postfly fra 30-tallet, utgitt ved 350-årsjubileet til Posten i 1996.

dinger ved våre terminaler i Tromsø, Bodø og på Oslo Lufthavn Gardermoen avsluttes, opplyste Wold til Luftfartstilsynet.

Færre brev mellom landsdelene

Kommunikasjonsrådgiver Aleksander Hømanberg i Posten Bring sier det er utviklingen i postvolumet som ligger bak beslutningen om å avslutte bruken av egne postfly.

– Bakgrunnen er den kraftige reduksjonen i antall brev som sendes til og fra Nord-Norge. Denne utviklingen gjør at det ikke lenger er forsvarlig med et eget postfly. Fra 2000 er volumet redusert med 80 prosent. Samtidig er antallet ruteflyginger mellom Oslo og Tromsø doblet, påpeker Hømanberg.

Han understreker at nedleggingen ikke vil få store konsekvenser for Postens egne ansatte.

– For våre ansatte er endringene i hovedsak små.

For Svalbards del får dette ikke noen konsekvenser overhodet, mens noen få deltidsstillinger ved øvrige berørte flypostenheter vil forsvinne.

Leder Ronald Eriksen i Fagforbundet Post og finans Oslo sier at Posten Bring-konsernet sparer millionbeløp på grepet som nå gjøres.

– Heldigvis utløser dette minimale endringer bemanningsmessig, men samtidig blir det endringer i arbeidstidene for de berørte. Det er fortsatt flypost som skal ivaretas, selv om Posten nå går over til å kjøpe plass på kommersielle flyginger, forklarer Eriksen.

16 Posthornet | 4 • 2026

layout.indd 16

24.08.2026 08:28

EN ÆRA ER OVER: Den siste postflygingen på Postens egne fly ble gjennomført i slutten av juni 2026.

Viktig for rutenettet

ble starten på SAS (Scandinavian Airlines System), og ga Norge brevpostforbindelser til omverdenen.

Det norske luftposteventyret startet med to ruter i På 1950-tallet kom gjennombruddet for fly som 1920, og i denne prøveperioden ble det ikke transportmiddel her til lands, ikke minst for krevd luftposttillegg. I 1927 kom første framsending av post og aviser. utenlandsrute, fra Oslo via Gøteborg og En trist og markant hendelse i historien København. rundt postflyene fant sted for ti år siden. Da Trafikken var liten og ikke lønnsom den styrtet et postfly av typen Bombardier første tida, men det var sterk tro på at CRJ-200B i Nord-Sverige. Flyet var på vei fra luftpost ville overta stadig større andel av Oslo til Tromsø da ulykken rammet. Postflyet brevmengden. Med post ombord igangsatte hadde en besetning på to personer. Både den Det Norske Luftfartsselskap flyruter over hele Ronald Eriksen, leder spanske kapteinen og den franske styrmannen Norge utover på 1930-tallet. av Fagforbundet Post omkom da flyet styrtet.

Ifølge Store Norske leksikon bidro satsingen og finans Oslo og omegn Den svenske havarikommisjonen konkluderte sterkt til utvikling av det norske rutenettet. ifølge NTB med at feil og mangler i instrumentKrigsutbruddet og okkupasjonstiden bremset og varselssystemet om bord var årsaken til utviklingen. Et nordisk samarbeid innledet i 1946, 2026 • 4 | Posthornet 17

layout.indd 17

24.08.2026 08:28

ME

Nettside: fagforbundet.no/post E-post: medlemshjelpen@fagforbundet.no Telefon: 23 06 40 00.

FO R ERER M foto: colourbox.com

IN

T RE

Medlemsfordeler

EMSSENTE L D

Søknadsfrist 20. oktober Søknad til vintersesong, samt Spania og London 2027 Vintersesongen 2027

• Uke 8 t.o.m. uke 12 • Helårshytter • Ukesleie søndag – søndag • Åpnes for enkeltdager etter trekning

London 2027

• Uke 2, 2027 t.o.m. uke 1, 2028 • To leiligheter i London • Ukesleie søndag – søndag

Spania 2027

• Uke 2, 2027 t.o.m. uke 1, 2028 • To leiligheter i Estepona, to

leiligheter i Arguineguin og en leilighet i Torrevieja • Ukesleie lørdag – lørdag • Du kan søke på 1 eller 2 uker

Hvordan søker du?

• Logg deg inn på fagforbundet. cabinweb.no • Klikk på «Registrer søknad».

• Klikk på de datoene du ønsker, deretter «Fortsett».

• Velg det du ønsker å søke på, deretter «Neste».

• Du får opp «Din søknad er opprettet».

• Søknaden din blir da liggende under «Min Profil».

Etter trekning vil du få en e-post om resultatet.

Hvis du vinner i trekningen vil søknaden din bli gjort om til en bestilling under «Min profil». Mer informasjon finner du under Nyheter på bookingsiden.

Ved evt. spørsmål send e-post til hyttebooking@fagforbundet.no

18 Posthornet | 4 • 2026

Telefon: (11.00 – 14.00) 23 06 40 00 • E-post: medlemshjelpen@fagforbundet.no

layout.indd 18

24.08.2026 08:28

AV VIDAR ERIKSEN & PER FLAKSTAD

ligger du her og lesEr om mArcus thrane og disse pRektige aRbeiderheltene igjen?

prektige? de hAdde dA sine feil og mAngler de også. siEr du det?

jadA. tA murersvennen cArl johAn michelsen for eksEmpel. hAn var en dyktig agitator som stiftet flere aRbeiderforeninger i trøndelag ...

THR A

NE

men hAn var også veldig glAd i flAska! etter mAnge uheldige episoder fikk hAn forbud mot å stifte aRbeiderforeninger på vegne av thrane.

det stoppet ikke Michelsen. hAn fortsatte på egen hånd. etter mye agitering og mAnge nidViser om borgerskapet i levanger ...

... ble hAn arrestert lørdag 8. fEbruAr.

michelsen var en populær mAnn, og mAnge folk samlet sEg utenfor rådstua i LeVaNger.

hva hAr jeg alt! gjort?

Vi Vil hA Michelsen ut!

pResten er som pesten og lenSmAnnen *****er hesten!

fogden som skulle avhøre michelsen våget sEg ikke ned til rådstua, og rømte med fErga til staup.

FolkEmengden brøt sEg så inn i Rådstua.

mAndag ble millitæret satt inn som beskyttelsE, og det ble voldsomme opptøiEr foran rådstua.

Vi hAr kommet for å hente deg ut!

slipp michelsen fri!

Ange hvor m flere ! ? e er d hundre! nei. gå deres vei! kom tilbakE til forhøret på mAndag!

sEnk ! fErga sEnere samme dAg aNgriper de gården til byens rikeste mAnn, godseiEr henrik krenckEll jelstrup.

GodseiEren og familiEn hAdde gjemt sEg, men Vinduene ble kNust. Men nå var folk slitne, så gemyttene roet sEg etter hvert.

den våren var det unntAkstilstaNd i LeVaNger. myndighetene fryktet at dette var staRten på en kommunistisk revolusjon.

Joda. Hendelsen ble tAtt opp i Stortinget, og det ble satt i gAng tiltAk som skaffet aRbeid og penger til folk i mAnge år.

Og Michelsen?

HaN ble dømt til ni år i fEngsEl, stakkaRs.

Vi tAr godseiEren, hAn som hAr kjøpt alle gårdene folk ikke lenger hAdde råd til å beholde!

layout.indd 19

Det kom ikke noe godt ut av dette, altså?

2026 • 4 | Posthornet 19

24.08.2026 08:32

FOTO: ELLEN SCHMIDT / AP / NTB

HELT TIL SIST

SA IFRA: «Ikke ødelegg postkontoret vårt», står det på plakaten til Connie Beissel.

Hun var en av mange som demonstrerte til støtte for det amerikanske postvesenet 28. juli.

Post under press Samme sommer som USA feiret 250 år, markerte det amerikanske postvesenet sin 251-årsdag med demonstrasjoner for å overleve. tekst:

MICHAEL BRØNDBO

michael.brondbo@fagbladet.no

I

slutten av juli demonstrerte amerikanske postansatte til støtte for sin egen arbeidsplass.

Hovedbudskapet: At posten bør bestå som et offentlig tilbud uten kommersi-

elle interesser, at ledelsen i det amerikanske postvesenet må være folk som skjønner det, og ikke minst at å stemme per post, er trygt og demokratisk forsvarlig.

– Postansatte har levert valgpost trygt og pålitelig i flere generasjoner.

Det finnes ingen grunn til å tro noe annet. Amerikanere stoler på posten når de ikke klarer å komme seg til valglokalet på valgdagen, sier Jonathan Smith i postfagforeningen APWU i en pressemelding.

Muligheten til å stemme per post er under et særlig omfattende angrep i USA akkurat nå.

President Donald Trump, som selv stemmer via post, har utpekt seg selv til «leder for en bevegelse for å stoppe

poststemmer». Det mest omfattende forsøket venter nå på behandling i USAs Høyesterett etter at en dommer på lavere nivå avgjorde at det var lovstridig. Forslaget innebærer blant annet at det amerikanske postvesenet forbys å sende stemmesedler til folk som ikke er på en offisiell føderal liste over personer med stemmerett.

Kritikerne hevder dette bryter med den amerikanske grunnloven, som overlater til enkeltdelstatene å arrangere sine egne valg. For mange delstater betyr dette blant annet at det holder at stemmeseddelen får et poststempel på valgdagen for at den skal telles. Avgjørelsen kan få konsekvenser for høstens valg.

20 Posthornet | 4 • 2026

layout.indd 20

24.08.2026 08:33