For medlemmer i Fagforbundet Post og finans
Postbud Wenche Ellingsund (53) gir grønt lys til lønnsoppgjøret, men hadde ikke sagt nei til litt ekstra. Side 6
12 Slik takler andre land dørstokken
16 Anbuds-rush for Posten Bring Fra stripping til internpost 8
Etter 25 år som postbud, synes Wenche at lønna burde vært mye høyere.
Sjekk hvordan resten av verden har organisert tilbud som ligner den norske dørterskeltjenesten.
Når Micael fyller 70 år, må han slutte i jobben som internpostbud på sykehuset.
Utgiver: Fagforbundet
Adresseendring: Gå inn på Min Side på fagforbundet.no eller send e-post til medlemshjelpen@fagforbundet.no
E-post: medlemshjelpen@fagforbundet.no
Postadresse: Postboks 8964, Youngstorget, 0028 Oslo
Posthornet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen.
Ansvarlig redaktør: Eva Ler Nilsen tlf: 90 58 24 68, eva.ler.nilsen@fagbladet.no
Layout: Vidar Eriksen tlf: 95 79 46 93 vidar.eriksen@fagbladet.no
Trykk: Ålgård Offset A/S Kontrollert opplag: 1. halvår 2025: 12.427
Du kan takke fagbevegelsen for at du i dag kan ta ut mange ukers sommerferie.
Forsidefoto: Alf Ragnar Olsen
Flere partier jobber fortsatt for å vinne fram med dørterskeltjenesten i Stortinget. Nylig la Rødt fram et nytt forslag – som ikke fikk flertall.
tekst: DØRTERSKELTJENESTEN
ALF RAGNAR OLSEN alf.ragnar.olsen@fagbladet.no
Rødt og MDG er blant partiene som har engasjert seg for å få dørterskeltjenesten innført som et statlig finansiert tilbud for eldre postmottakere.
Nylig fremmet Rødt et nytt forslag i Stortinget om dette.
Reelle gevinster
– Postens nettverk når hele landet, også de mest grisgrendte strøk. Vi må diskutere hvordan denne kapasiteten kan brukes også i framtida, og ikke bare hvordan den kan bygges ned, påpekte forslagsstiller Remi Sølvberg (R).
Medforslagsstiller Marie Sneve Martinussen viste til evalueringer av dørterskeltjenesten. Rødt mener de dokumenterer reelle gevinster både for den enkelte og for storsamfunnet.
– Trygghet og inkludering
Forslaget fikk støtte fra MDGs Oda Indgaard. – Å få postbudet på døra med informasjon fra kommunen, et smil om munnen og en kort prat kan være forskjellen på god og dårlig helse, sa hun fra talerstolen i stortingssalen.
NED: Rødt-politiker Remi Sølvberg fikk ikke gjennomslag for sitt forslag om å utrede en nasjonal dørterskeltjeneste i regi av Posten.
Hun knytter dette til intensjonen om at flere eldre skal bo hjemme lengre, samtidig som kommunale tjenester allerede er presset.
Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap) viste i sitt svar til at regjeringa hadde valgt å ikke kutte i postomdelingen, og fastholdt at innføring av en dørterskeltjeneste etter hans mening ikke er effektiv bruk av samfunnets ressurser. Forslaget om å utrede innføring av en landsdekkende dørterskeltjeneste fikk støtte av Rødt, MDG, Sp, SV og nesten hele KrF-gruppa. Ap, Høyre, Frp, Venstre og mindretallet i KrF sørget for at forslaget ble avvist.
Fagforbundet Post og Finans Oslo og omegn har fått ny leder, og det har også skjedd et skifte i et annet viktig verv.
LANDETS MEST medlemstunge region i Fagforbundet Post og finans-sammenheng – Oslo og omegn – har fått ny leder.
Ronald Eriksen ble nylig valgt inn som ny leder, i et ekstraordinært representantskapsmøte.
Det skjer 50 år etter at Eriksen hadde sin første sommerjobb hos Postverket i Narvik. Nordlendingen, som siden 1987 har jobbet i Osloområdet, overtar ledervervet etter Tove Rundtom.
Hun overtar samtidig vervet som divisjonstillitsvalgt i divisjon Nettverk Norden. Et verv Lars Nilsen har innehatt i en årrekke.
Eriksen, som opprinnelig kommer fra Narvik, har lang
fartstid som tillitsvalgt i Postenkonsernet.
– Ja, jeg er ansatt som bedriftspakke-sjåfør, og har vært tillitsvalgt siden 2003.
I 2012 ble jeg valgt inn i styret, og siden da har jeg vært frikjøpt og tillitsvalgt på full tid, forteller Eriksen.
Da valgkomiteen ba ham stille som lederkandidat, takket han ja til nye utfordringer.
– Flere av oss som har vært med lenge trapper nå ned. Jeg skal ikke sitte som leder i mange år, men ønsker å bidra til å lære opp neste generasjon og vil i tillegg ha fokus på synlighet og verving av nye medlemmer, sier Eriksen.
Alf Ragnar Olsen
Fagforbundet Post og finans
Internett: fagforbundet.no/post
E-post: medlemshjelpen@fagforbundet.no
Leder:
Cathrine S. Ertsås Tlf. 928 57 869
Nestleder:
Candy B. Olsen Tlf. 488 96 959
Forbundssektretærer:
Siv Ryan Andersen Tlf. 976 49 425
Jacqueline Hopkinson Tlf. 909 61 591
Gerd Øiahals Tlf. 907 25 479
Odd Christian Øverland Tlf. 415 07 875
Divisjonstillitsvalgt Nettverk Norden: Tove Rundtom Tlf. 908 70 095
Fagforeningene:
Fagforbundet Post Nord-Norge: Judith Olafsen, leder Tlf. 481 49 888
Fagforbundet Post Midt-Norge: Knut Marius Lydvo, leder Tlf. 994 66 735
Fagforbundet Post Vestlandet: Jarle Eide, leder, Tlf. 957 78 090
Fagforbundet Post Østlandet: Ann Elisabeth Wirgeness, leder Tlf. 951 36 522
Fagforbundet Post Oslo og omegn: Ronald Eriksen, leder Tlf. 977 85 770
Fagforbundet FinTech: Morten Bakkelund, leder Tlf. 481 86 356
Selskapstillitsvalgte:
Før 7: Ragnhild Z. Neprud, e-post: ragnhild.zapffe.neprud@posten.no
Posten Bring Bildrift AS: Morten Olsen, e-post: morten.olsen@posten.no
Posten Bring Varebil AS: Morten Jølstad, e-post: morten.jolstad@bring.com
Bring Courier & Express AS: Andreas Huuse Vaagen, e-post: Andreas.huuse.vaagen@bring.com
Bring Warehousing AS: Adel Hadi, e-post: Adel.hadi@bring.com
Bring Home Delivery AS: Rebekka Sophie Torp, e-post: Rebekka.sophie.torp@bring.com
Illustrasjon: Colourbox
Leder av Fagforbundet Post og finans
tyrevalgene i Posten Bring-konsernet er gjort. Vi stilte til valg i alle styrene, både i små og store virksomheter. Mange la ned en stor innsats for å mobilisere medlemmene til å stemme. Innsatsen ga resultat, og vi fikk inn våre folk i alle posisjoner der vi stilte til valg.
En ting kan jeg love; vi skal bruke innflytelsen vi har fått til beste for medlemmene. Jeg har både sagt og skrevet det igjen og igjen, men gjentar det en gang til. I styrene, og særlig i konsernstyret, fattes det stadig vekk vedtak som virker direkte inn på jobbene våre.
VI SOM JOBBER I POSTEN BRING er mer vant til omstilling og forandring enn mange nok kunne ønske seg. Men, som alle vet, når verden rundt oss endrer seg, må vi endre oss i takt med utviklinga. Her spiller styrene i virksomhetene en viktig rolle. Selv om arbeidsgiver i mange tilfeller er imøtekommende, så er vår stemme avgjørende i mange viktige veivalg for konsernet.
Så folkens: Den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves!
Vårens lønnsoppgjør er gjennomført i mange tariffområder, og mange venter nok på en velfortjent lønnsøkning. Til dere har jeg en god og en litt dårligere beskjed. Lønnsøkningen kommer, og jeg er ganske sikker på at den blir på nivå med det resten av samfunnet vil få. Så til det litt utfordrende: Lønnsøkninger i Posten Bring-selskapene lar vente på seg.
Vi har måttet be om bistand i tre av lønnsoppgjørene i vårt område. I tariffsammenheng er det slik at ingenting er avgjort før alt er avgjort. Det betyr at vi må vente, alle sammen.
Hver eneste gang vi setter oss til forhandlingsbordet har vi ett mål for øyet. Best mulig lønns- og arbeidsvilkår for hvert eneste medlem. Som regel lykkes vi på egen hånd, men av og til er avstanden mellom tilbud og krav så stor at vi må be om hjelp fra sentrale tariffparter. Det er dette som har skjedd denne gangen i noen av oppgjørene.
VI HÅPER AT ALT LØSER SEG på beste måte, og at medlemmene stemmer ja til oppgjørene når den tid kommer. Da får vi også vite hvor mye lønna går opp, og fra hvilken dato ny lønn vil gjelde. Så folkens: Den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves!
Rop på sommer’n, så kommer’n, heter det. Og nå tror jeg vi venter på sommer alle sammen. Hvis det er noen av dere som ikke er ferdige med ferieplanleggingen, så er fortsatt noen av ferieleilighetene ledige, så her er det førstemann til mølla.
Med dette sier jeg god sommer til alle sammen!
Postbud Wenche Sølvi Ellingsund (53) elsker jobben, men synes lønnsoppgjøret kunne gitt mer.
tekst:
VIGDIS ALVER vigdis.alver@fagbladet.no
tekst og foto:
ALF RAGNAR OLSEN alf.ragnar.olsen@fagbladet.no
Daglig kjører Wenche Sølvi Ellingsrud ut post og pakker til folk. Hverdagssliteren ønsker seg flere pust i bakken, og mer å leve for. Årets lønnsoppgjør gir 53-åringen noe mer å rutte med. – Jeg får et par tusen kroner brutto mer i måneden, det hjelper jo litt på. Men mye blir borte av skatt, sier Ellingsund.
Hun er postbud i Florø, og har alltid postbilen stappfull av post og pakker.
Da Posthornet møter henne kjører hun en landpostbud-rute, på 20 mil langs veiene i området. Utallige postkasser får besøk.
Får minst 24.000
I lønnsoppgjøret for Posten Bring AS ble det enighet om et tillegg på 24.000 kroner per år til alle med en årslønn lavere enn 571.429 kroner. De med årslønn på 571.429 kroner eller mer får et prosenttillegg på 4,2 prosent. Det generelle tillegget gjelder fra 1. april, og inkluderer tillegg avtalt i de sentrale forhandlingene. Det ble også enighet om økte stillingstillegg.
– Vi er fornøyde med å ha landet et lønnsoppgjør i tråd med frontfaget. Vi har fått på plass et godt
generelt tillegg som sikrer et lønnsløft for hele laget i Posten Bring, sier Cathrine S. Ertsås, leder i Fagforbundet Post og finans.
Ubekvemstilleggene for morgen- og kveldsjobbing økes til 33 kroner fra 1. juli.
Mange som har kommentert resultatet gir uttrykk for at de er fornøyde. Men ikke alle.
Etter cirka 25 år i Posten har Ellingsund i Florø, før årets oppgjør beregnes inn, en bruttolønn på 569.910 kroner.
Hun har fire barn, tre er voksne. Nå bor hun alene med sønnen på 15 år.
Ellingsund tror at hun stemmer ja til årets lønnsoppgjør, men synes ikke alt er bra:
– Vi øker litt i lønn hvert år, men de som har minst burde fått mer enn de som har mest, mener hun.
LITT MER: Postbud Wenche
Ellingsund trives i jobben, etter snart 25 år i Posten. Men hun skulle gjerne hatt bedre betalt.
OPPGJØR:
Jobber du i et av Postens datterselskaper? Da kan du lese detaljene om oppgjøret i ditt selskap i egne saker på Fagbladet.no.
Da Posthornet gikk i trykken var det ikke oppnådd enighet
i Posten Bring Varebil (PBV) og Posten Bring Bildrift.
Postbud Vidar Solvi fra Odda mener det todelte systemet med prosenttillegg og kronetillegg skaper økende lønnsforskjeller.
Solvi sammenliknet sin gruppe – de med maks ansiennitet, helt oppunder kronetillegg-grensa, og noe mer høytlønnede ansatte med 750.000 kroner i lønn. Denne lønnsgruppa kommer særlig dårlig ut, mener han.
Solvi har lang erfaring som plasstillitsvalgt, og har i en årrekke jobbet for å heve de lavtlønnede. Nå mener han medlemmene i midtsjiktet må heves spesielt i åra fremover.
Vidar Solvi, tillitsvalgt
FOTO: PRIVAT
ansiennitet. Det skaper et midtsjikt som blir akterutseilt lønnsmessig. De innhentes av dem med kortere fartstid, mens de med andre stillinger og høyere lønn rykker fra. Det må man ta tak i, og det har jeg signalisert tydelig, sier Solvi. Han mener denne gruppa må sende et klart budskap.
– På min avdeling, der de fleste har topp ansiennitet, og dermed har vært lønnstapere i flere år, anbefaler jeg mine medlemmer å stemme nei i uravstemminga, sier han.
Leder Cathrine Ertsås sier de har lyttet til medlemmene.
– Da jeg startet i Posten var lønnsstigen lengre, med flere trinn. Nå tar det bare 14 år å nå topp
– Vi har prioritert slik de har ønsket i forkant av oppgjøret, og fått gjennomslag for krava, sier hun.
tekst:
KARIN SVENDSEN
karin.svendsen@fagbladet.no
Hva er det som får denne arbeidsglade mannen til å slutte i en jobb som han stortrives med?
Jo, det er regelen om at ansatte over 70 år ikke får sykepenger hvis de blir syke eller skada.
– Jeg kjører bil. Det kan skje en ulykke ute i trafikken, sier han til Posthornet.
Men den vitale yrkessjåføren kan ikke tenke seg å sitte hjemme og vente på at hans kjære skal bli ferdig på jobb.
– Jeg har en plan, sier han. Mer vil han ikke røpe. Fremdeles løper den spenstige 69-åringen opp og ned trappene. Eller han beveger seg raskt gjennom lange korridorer med eller uten varetralla. Det blir omtrent 12.000 skritt hver dag.
Mye kjøring
Som sjåfør for A-hus sitter han like lenge i bilsetet som han er utenfor varebilen. I løpet av en arbeids-
STÅR PÅ: Tesfa Micael Aradom er sjåfør hos Ahus. Jobben innebærer henting og levering av blodprøver og andre prøver for medisinsk analyse.
dag kjører han rundt 120 kilometer. Han antar at han daglig har over 50 stopp.
Oppgaven hans er å hente og levere både post og medisinske prøver på sykehuset og andre medisinske virksomheter på Romerike.
Micael er den type mann som alltid smiler og ofte ler. Han er en glad mann med mye energi og humor.
Det lykkelige livet forklarer han med et godt familieliv, og at han elsker kona 100 prosent.
– Og med Guds hjelp lever jeg et normalt liv, sier han.
En effektiv gud
Det er mye Gud har måttet hamle opp med.
Alle skader etter at Micael begynte å kjempe for et fritt Eritrea som 17-åring og sju år framover. Da han kom til Norge, hadde han fremdeles deler av ei kule i beinet.
Siden har Gud hjulpet til med både diabetes og kreft.
Men siden han kom til Norge på 1980-tallet, har Micael smilt til verden, og verden har smilt tilbake. Da han gifta seg, ble han enda mer fornøyd med livet.
– Kona mi er snill. Hun tror på Gud, og hun har gitt meg fred.
Hun er utdanna helsefagarbeider, og arbeider nå som renholder på sykehuset.
Fikk lillesøstera
– Hun er mye yngre enn meg. Det er ikke normalt, sier han.
Historia bak er at hans familie og en annen familie i landsbyen gjorde en avtale om at han skulle gifte seg med den eldste dattera deres.
SNART SLUTT: Micael Aradom stortrives i sjåførjobben. Men snart fyller han 70 år og skal gå av med pensjon. Her sorterer han internpost på Ahus.
– Men så gifta hun seg med en annen, og jeg fikk lillesøstera.
Sannheten er nok at han falt pladask for henne.
– Jeg husker godt da hun kom dansende mot meg da vi møttes første gang, sier han.
Den voksne mannen og den unge dama valgte hverandre. Det er Micael veldig takknemlig for. De fikk etter hvert tre barn, og han la om livet allerede da kona ble gravid første gang.
Kjøpte huset kontant
Han forlot restaurantbransjen med mye kvelds- og nattarbeid. Han var utdanna servitør og fikk mye tips fra fornøyde restaurantkunder.
På ett tidspunkt trengte han et sted å bo. Micael
Jeg måtte velge mellom penger og familie. Jeg valgte familien.
troppa opp hos en selger med en plastpose full av penger.
– Jeg kjøpte mitt første hus cash.
Seinere tjente han godt da han etablerte både en restaurant og en strippeklubb. Hobbyen, og en annen inntektskilde, var musikk. Han var artist i et eritreisk danseband.
– Men jeg måtte velge mellom penger og familie. Jeg valgte familien.
Tungt å kjøre sengetøy
Micael henter livsgleden fra det gode livet hjemme og på jobb. Han ble ansatt på A-hus for over 20 år siden.
Først kjørte han lastebil for å hente og levere sengetøy. Men en så tung jobb syns han passer bedre for en ungdom enn for ham som nærmer seg 70 år.
– Denne jobben er bedre for meg nå, sier han.
De kassene han bærer nå, veier ikke like mye som reint og skittent sengetøy. Han må likevel holde seg i form. Fremdeles spiller han på et eritreisk fotballag.
– Fordi jeg hele tida er i aktivitet, veier jeg aldri mer enn 80 kilo. Alltid 80 kilo, sier han.
Micael er også aktiv i en eritreisk forening hvor deltakerne lærer mye om norske forhold.
– Her er 102 gode mennesker med, sier han.
Men i januar mister altså A-hus en ungdommelig 70-åring. Trist for sykehuset og for alle dem han alltid møter med et smil.
Men den livsglade eritreeren vil nok holde seg i vigør både på og utenfor fotballbanen i lang tid etterpå. Vi vet bare ikke hvordan.
Renten gjelder fra 1. juli 2026. Frem til denne dato er renten 4,80%.
Det er ingen begrensninger i antall uttak.
Kontakt oss på telefon 21 07 57 20. Det kan lønne seg!
Norge er på ingen måte først eller aleine om å tenke nytt om postbudenes rolle. En hetebølge ga posten i Frankrike nye oppgaver. I Finland har postansatte vært både turkamerater og gressklippere.
Dtekst:
MARTE BJERKE
marte.bjerke@fagbladet.no
iskusjonen om dørterskeltjenesten har engasjert både postansatte og politikere. Forsøksordningen går ut på at postbud besøker sårbare grupper og eldre en gang i uka. Målet med besøket er å videreformidle informasjon fra kommunen og andre samfunnsaktører.
Tjenesten applauderes av arbeidsgivere og arbeidstakere, men regjeringa har sagt nei til å innføre den som en permanent, nasjonal ordning.
Internasjonale forsøk
Den internasjonale Universal Postal Union som ligger under FN, publiserte i 2021 en undersøkelse om sosiale tjenester. 160 av medlemslandene tilbød da en eller annen form for sosial tjeneste gjennom postverket.
Dette var under koronapandemien, og undersøkelsen er ikke fulgt opp i ettertid.
Verden rundt
Her gir vi deg et lite innblikk i noen forsøksprosjekter og permanente ordninger som kan minne om dørterskeltjenesten.
Bli med Posthornet på en aldri så liten verdensturné!
LA POSTE I FRANKRIKE har en tjeneste som heter «Veiller Sur Mes Parents» (se over foreldrene mine, på norsk). Her får eldre ukentlige besøk. Postbudet lager også et månedlig nyhetsbrev av familiebilder og -meldinger. Ideen oppsto etter en hetebølge da bykommuner ba postbudene oppsøke eldre. Tjenesten startet opp i 2017. Den er abonnementsbasert og betales av familien, ikke det offentlige.
DEN FINSKE POSTTJENESTEN Posti har hatt flere
forsøks- eller pilotprosjekter: De har blant annet tilbudt gressklipping og turgåing, og de har samarbeidet med den kommunale helse- og omsorgstjenesten i det sørlige Karelen. Posti tilbød her nærmest en hjemmetjeneste.
De gjorde daglige gjøremål, slo av en prat med dem som trengte det, meldte avvik og kunne også fikse mat.
Tilbudene er avsluttet og var abonnementsbaserte.
De skiller seg dermed fra dørterskeltjenesten som er offentlig finansiert.
NATIONAL ASSOCIATION of Letters Carriers og Postal service har helt siden 1982 drevet Carrier Alert. Programmet er knyttet opp mot lokale organisasjoner som Røde Kors og er godt utbygd i noen regioner, i andre ikke-eksisterende. Programmet handler primært om at postbudene fanger opp faresignaler eller unormal aktivitet på postruta si – noe som kan tyde på at en innbygger trenger hjelp. Det kan for eksempel være post som hoper seg opp i postkassa. Hvis postbudet oppdager noe unormalt, varsler det en leder som tar kontakt med hjelpeapparatet. Hvordan dette finansieres? Postbudene gjør jobben gratis og får ikke noe ekstra betalt for tjenesten. Andre kostnader dekkes av organisasjonene som er med.
KILDER: WORLD ECONOMIC FORUM, LA POSTE, POSTI, JERSEY POST, CALL & CHECK, JAPAN POST, NATIONAL ASSOCIATION OF LETTERS CARRIERS, UPU. VI HAR BRUKT KI-MODELLEN CLAUDE TIL Å FINNE KILDER.
I POSTMANN PATS HJEMLAND rullet Royal Mail ut konseptet Call & Check i noen prøveområder i 2018, etter modell fra et tiltak den selvstyrte kanaløya Jersey begynte med allerede fem år før. De britiske forsøkene var del av regjeringas strategi mot ensomhet, og begynte med et forslag fra fagforeninga UCW. Tjenesten gikk ut på at postbudene sjekket inn hos folk som trengte det og meldte videre til myndigheter og organisasjoner som kunne gi relevant hjelp. På Jersey betalte helsemyndighetene for ordningen. Den er dermed den som ligner mest på den norske, ved at den er offentlig finansiert. Call & Check er nå et eget selskap som ikke er direkte knytta til posttjenestene i Storbritannia.
JAPAN HAR OGSÅ en slags dørterskeltjeneste – Mimamori (se over, på norsk) – men her beveger postbudene seg over terskelen og sjekker eldres bo- og helseforhold. Budene prater med de eldre og kan også hjelpe til med medisinpåminnelser, kosthold og lokalsamfunnstjenester ved hjelp av apper. Dette er en betalingstjeneste.
ILLUSTRASJONSFOTO: SHUTTERSTOCK
Posten Bring planlegger å sette alle ruter som i dag kjøres av
Posten Bring Bildrift, ut på anbud. – Klart dette skaper usikkerhet, sier selskapstillitsvalgt Morten Olsen.
tekst og foto:
ALF RAGNAR OLSEN
alf.ragnar.olsen@fagbladet.no
Hvor enn du ferdes i Norge, vil du se røde eller grønne trailere og godsbiler fra Posten Bring på veiene, ute for å distribuere smått og stort til bedrifter og privatpersoner.
De har lenge hatt en grad av innleide sjåfører og transportører. Majoriteten har alltid vært kjøring «på egen kjøl», det vil si med egne biler og sjåfører. Det har også vært et bevisst valg. Innleie har vært
USIKKERHET: – Jeg har fått mange henvendelser om det som nå skjer med konkurranseutsettinga av ruter, sier selskapstillitsvalgt Morten Olsen i Posten Bring Bildrift (PBB).
brukt i mindre grad. Men nå kan dette endre seg. For i morkonsernet Posten Bring AS har de besluttet å konkurranseutsette viktige ruter.
Foreløpig er rutene ved tre av 24 lokasjoner konkurranseutsatt: Bodø, Stavanger og Kristiansand. Anbudsfristen gikk ut 15. mai.
Samtidig brer en økende usikkerhet seg blant yrkessjåførene i Posten Bring Bildrift (PBB), ifølge selskapstillitsvalgt Morten Olsen.
– Jeg har fått mange telefoner. Folk er bekymret for jobbene sine, såklart, sier Olsen.
Posten Bring har nå valgt ut de beste anbudene, og går en ny runde med de aktuelle aktørene for å kvalitetssikre og avklare ting med dem.
– Deretter vil de konkludere og foreta et valg, sier Olsen.
Avgjørelsen er ventet i slutten av juni.
– Vi vet ikke mer her og nå, sier han.
– Hva er ditt råd til medlemmene?
– At de foreløpig sitter stille i båten, har is i magen, gjør jobben sin og avventer konklusjonen. PBB er en utførerorganisasjon. Beslutningen om å konkurranseutsette er gjort i morkonsernet. Derfor er en slik tilnærming foreløpig det smarteste, mener Olsen.
Han håper PBB beholder rutene, slik at de ikke går til innleide aktører.
– Men jeg forstår at våre folk føler på usikkerhet nå, understreker han.
Olsen sier at konsernets ledelse planlegger
VOKSENDE USIKKERHET: Konsernledelsen i Posten Bring har besluttet å konkurranseutsette egne ruter i flere byer. Nå brer usikkerheten seg blant yrkessjåførene.
konkurranseutsetting av ruter over hele landet.
– Til høsten er det signalisert at samme prosess skal kjøres med ruter i Tromsø, Bergen og Haugesund, opplyser han.
Målet er mer kjøring
Senior kommunikasjonsrådgiver Aleksander Hømanberg i Posten bekrefter dette.
– Vi har konkurranseutsatt Kristiansand, Stavanger og Bodø, og i høst skal rutene i Haugesund, Bergen, Førde og Tromsø ut på anbud. Målet er at alle rutene i landet skal konkurranseutsettes, opplyser han i en e-post.
Hømanberg påpeker at det ikke er noe nytt at Posten Bring kjøper transporttjenester.
– En større leverandørportefølje vil også sørge for
at vi har en større fleksibilitet til å tilpasse kapasiteten og behovet konsernet har.
– Men denne saken skaper uro blant yrkessjåførene, og det er som kjent sjåførmangel i Norge. Har dere vurdert risikoen for at usikkerheten dette skaper kan føre til at flere slutter i PBB, og at dette kan forsterke utfordringene?
– Vi mener det ikke er noen stor risiko for at flere sjåfører slutter. Vi gjør dette for å skape ei framtid for våre ansatte yrkessjåfører. Målet er ikke at det skal bli mindre kjøring, men å legge til rette for vekst i det kommersielle markedet for PBB, skriver Hømanberg.
Han svarer ikke på spørsmålet om ledelsen kan garantere at ingen yrkessjåfører i PBB vil miste jobben som følge av konkurranseutsettingen.
Nettside: fagforbundet.no/post
E-post: medlemshjelpen@fagforbundet.no
Telefon: 23 06 40 00. Telefon: (10.00 – 14.00) 23
Hvem kan søke?
Hovedkritieriet for tildeling av stipend er at du jobber innenfor der Fagforbundet Post og finans har tariffavtaler, har vært medlem i minimum 1 år, og i snitt har jobbet minimum tilsvarende 50 % av fulltid.
Hva slags utdanning kan du ta?
Du kan søke om stipend til stort sett
alle typer utdanning, men studiet eller kurset skal fortrinnsvis gi godkjente studiepoeng. Dette kan f.eks. gjelde høyskoleutdanning, universitet, videregående skole eller fagbrev. Søknader som ikke gir godkjente studiepoeng blir også vurdert.
Når er det søknadsfrist?
Søknadsfrister er 1. februar og 1. oktober. Fagforbundet Post og finans
må ha mottatt søknaden før studiet avsluttes. Du kan få tildelt et stipend per kalenderår.
Se fullstendige retningslinjer og søknadsskjema på www.fagforbundet.no/post
Har du spørsmal, send e-post til stipend@fagforbundet.no
se, sl (knkj) o fi!
I 1880-årene var det nesten ingen som hAdde betAlt fEriE i Norge.
Hæ, skal Vi betAle dere for å gå og drive dAnk?!
først i 1947 fikk alle lovbeskyttet rett til tre ukers fEriE - men det var ikke alle som syntes det var en kNallgod idé.
Det er ikke en forlengelse av fEriEn som skal hjelpe oss opp på fote igjen. Det er arbeid og atter arbeid!
ah! fantastisk! tipper at det ikke var mye fEriE å skryte av i gAmle dAger?
TypografEne kjempet fram én ukes fEriE i 1907 ...
I 1919 ble det enighet om én ukes betAlt fEriE, og i 1920 ble dette økt til to ...
fordi mAnge fortsatt hAdde dårlig råd, bygde fagforeningene mAnge fEriEhjem som var billige å leiE.
nei, fEriE ble en lAngvarig kamp for aRbeiderklAssen ...
... men i verkstedindustriEn tok det lengre tid. Arbeidsgiverne avviste alle krav om fEriE!* men etter en dom i 1916 fikk aRbeiderne rett til fire dAgers fEriE med full lønn.
* Arbeidsgiverforeningen forbød medlemmene å innfri lokale feriekrav.
... men det var ikke pliktig å tA fri.
hva siEr du til å bytte inn fEriEn din i ekstra penger?
på det meste var det 250 av dem rundt om i lAndet!
jeg KaN ikke huske å hA sEtt så mAnge av dem?
greit, Vi hAr veldig dårlig råd, og trenger pengene.
nei. Etter hvert som folk fikk bedre råd, reiste de aNdre steder. Nå er nesten alle fEriEhjemmene solgt.
Kilder: Kampen for ferie 1890 –1940, arbark.no, Feriekravet, Johanne Reutz, LOs statistiske kontor, 1928, Du kan takke fagbevegelsen for ferien, fagbladet.no, 7/7-2017, Sitatet til Sverre Hope er hentet fra debatten om ferieloven i 1947 i Stortingets historiske arkiv.
Fagforbundet Post og finans sikret seg maksimal representasjon i konsernstyret i valget som nylig fant sted. Leder Cathrine Ertsås tar selv plass i styret.
tekst og foto:
ALF RAGNAR OLSEN
alf.ragnar.olsen@fagbladet.no
Grundige forberedelser og en omfattende valgkamp inn mot styrevalget ga resultater. Valgresultatet viser at hele 89 prosent av stemmene gikk til lista til LOforbundene i Posten Bring, hvor Fagforbundet Post og finans hadde toppkandidatene.
Dermed sikret Fagforbundet Post og finans seg alle de fire ansatterepresentant-plassene i konsernstyret til Posten Bring.
Resultatet var at Fagforbundet beholder posisjonen fra 2024, ved forrige valg. Da fikk Ann Elisabeth Wirgeness, daværende leder Gerd Øiahals, Tove Rundtom og Lars Nilsen fornyet tillit. De har fram til nå vært ansattes representanter i konsernstyret.
Flere av dem stilte ikke til gjenvalg, og det var derfor flere nye navn på årets valgliste.
Av 10.097 stemmeberettigede stemte 3039, en valgdeltakelse på 30 prosent. Hele 89 prosent av disse ga altså sin stemme til lista der Cathrine Ertsås, Tove Rundtom, Knut Marius Lydvo og Jon-Ivar Sareussen fra Fagforbundet Post og finans, som i de kommende to åra skal være ansattes stemme i styret. De fire takker så mye for tilliten.
«Tusen takk for alle gratulasjoner og takk til alle tillitsvalgte som sto på bokstavelig talt dag og natt for å fortelle at det er vi som kjenner postfolks hverdag. Majoriteten av de som stemte, mener det er vanlige arbeidsfolks stemmer som skal høres også i styrerommet. Jeg og de andre er ydmyke overfor rollen vi har fått, og
Jeg og de andre er ydmyke overfor rollen vi har fått.
TOVE RUNDTOM
lover å være den stemmen», skriver Tove Rundtom på forbundets Facebookside.
Fellesforbundet, Norsk Jernbaneforbund og Handel og Kontor var også representert på LO-forbundenes liste sammen med Fagforbundet.