Posthornet
For medlemmer i Fagforbundet Post og finans
6
8 Venter mer nattkjøring Postkrisa som aldri ender
Vil ikke svare på spørsmål om masseoppsigelser
Statsråd Jon-Ivar Nygård skal spare en milliard i Posten, men vil ikke forklare hvordan.
12
Innhold
Vestland, Vestland
Et fylke går foran i kampen for dørterskeltjenesten.
Øl og vold
Og skamslåtte bønder?
Rom for lønnsløft
Løpsk økonomi skaper utfordringer.
Nå skal det stemmes i Postens styrevalg.
Posthornet
Utgiver: Fagforbundet
Adresseendring: Gå inn på Min Side på fagforbundet.no eller send e-post til medlemshjelpen@fagforbundet.no
E-post: medlemshjelpen@fagforbundet.no
Postadresse: Postboks 8964, Youngstorget, 0028 Oslo
Posthornet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen.
Forsidefoto: Ole Berg-Rusten / NTB
Ansvarlig redaktør: Eva Ler Nilsen tlf: 90 58 24 68, eva.ler.nilsen@fagbladet.no
Redaksjon: Alf Ragnar Olsen, tlf: 94 83 94 64
Layout: Vidar Eriksen tlf: 95 79 46 93 vidar.eriksen@fagbladet.no
Trykk: Ålgård Offset A/S
Kontrollert opplag: 1. halvår 2025: 12.427
KINDEREGG: Ny aviskontrakt bidrar til å sikre ytringsfriheten og trygger arbeidsplasser i både mediene, trykkeriene og posten, mener regjeringa.
Vant nytt anbud for avisdistribusjon
Regjeringa har tildelt Posten ny kontrakt for avisdistribusjon fram til juni 2027.
tekst og foto:
ALF RAGNAR OLSEN
alf.ragnar.olsen@fagbladet.no
De nye aviskontraktene sikrer at dagens ordning videreføres, opplyser regjeringa i en pressemelding.
Posten Bring AS skal fortsette å levere avis på ukedager, mens Aktiv Norgesdistribusjon AS skal fortsette å levere på lørdager. Kontraktene starter 1. juli 2026 og varer fram til 30. juni 2027, og kan forlenges med inntil to halvår.
Regjeringa vektlegger lokalavisene og de redaktørstyrte medienes rolle som infrastruktur i demokratiet. De fleste lokalavisene kommer ut tirsdager, torsdager og fredager. Disse dagene er derfor valgt også i de nye kontraktene, i tillegg til lørdag. – Alle som ønsker det, skal få lokalavisa på papir.
Lokalavisa er fortsatt viktig for folks informasjonstilgang og ytringsfriheten, og for de redaktørstyrte medienes økonomi. Derfor fortsetter staten å kjøpe distribusjon til områder som ikke har kommersiell avisdistribusjon, sier statsråd Jon-Ivar Nygård.
Staten kjøper distribusjon på tirsdager, torsdager og fredager, siden de fleste lokalavisene kommer ut disse dagene.
– Disse ukedagene er valgt i samråd med avisbransjen. I tillegg vil vi også i denne kontrakten kjøpe distribusjon på lørdager, sier Nygård.
Randi S. Øgrey, Administrerende direktør i Mediebedriftenes Landsforening
I Mediebedriftenes Landsforening (MBL) er de glade for at myndighetene fortsetter å kjøpe distribusjon til områder uten kommersiell avisdistribusjon.
– I en tid med økende desinformasjon og propaganda er redaktørstyrte medier avgjørende for tillit og beredskap i samfunnet. Journalistikk har bare kraft når den når fram til brukerne, når den blir lest, sett eller hørt. Derfor er god distribusjon over hele landet helt nødvendig, sier administrerende direktør i MBL, Randi S. Øgrey.
Posten-vogntog veltet: stengte E18 og utløste kollisjon i 110-sonen
Sjåføren fra Posten Bring mistet kontrollen, braste gjennom to autovern og inn i motgående felt før vogntoget veltet. Ulykken førte til at E18 ble stengt begge veier.
ULYKKEN SKJEDDE på E18 rett før påske. Til Sandefjords Blad sier politiets innsatsleder at både politi, brann og ambulanse rykket ut da meldingen kom. Han beskriver en svært dramatisk ulykke.
– Vogntoget hadde kjørt i sørgående felt, kjørte ut av veien, over i nordgående felt og krysset dette. Det at ulykken skjedde med et tungt kjøretøy i 110-sonen forsterker alvorlighetsgraden, sa innsatsleder til lokalavisa.
Føreren av vogntoget ble kjørt til akuttmottaket ved Tønsberg sykehus, men var bevisst og skal ikke hatt alvorlige skader.
Politiet opplyser at som følge av skadepotensialet i ulykken er Havarikommisjonen varslet. Politiet har også startet egen etterforskning av ulykken, og de har besluttet å inndra sjåførens førerkort. Den dramatiske vogntogvelten utløste en ulykke blant bilene som måtte nødbremse som følge av hendelsen. To biler skal ha kollidert som følge av at vogntoget kom over fra motgående felt. Totalt tre personer var involvert i denne ulykken. En person ble sendt med ambulanse til legevakta, melder Sandefjords Blad.
Alf Ragnar Olsen
Fagforbundet Post og finans
Adresse: Keysers gate 15
Postadresse Boks 7003, St. Olavsplass 0130 Oslo
Telefon: 23 06 40 00
Internett: fagforbundet.no/post
Leder
Cathrine S. Ertsås, tif. 928 57 869
Nestleder
Candy B. Olsen, tif. 488 96 959
Forbundssekretærer
Gerd Øiahals, tif. 907 25 479
Jacqueline Hopkinson, tIf. 909 61 591
Siv Ryan Andersen, tif. 976 49 425
Odd Christian Øverland, tif. 415 07 875
Bedriftsutvalg - medlemmer:
Leder: Cathrine S. Ertsås
Nestleder: Candy B. Olsen
Styremedlem: Lars Nilsen
Styremedlem: Tove Rundtom
Styremedlem: Ann Elisabeth Wirgeness
Styremedlem: Judith Olafsen
Styremedlem: Jarle Eide
Styremedlem: Morten Bakkelund
Styremedlem: Knut Marius Lydvo
Observatør: Hilde Bernhardsen, forbundsstyret/forbundsregionen Troms
Observatør: Lene-Britt Johannesen, kompetansesenteret Vestfold/ Telemark
Fagforeningene:
Fagforbundet Post Nord-Norge
Judith Olafsen, leder, tIf. 481 49 888
Fagforbundet Post Midt-Norge
Knut Marius Lydvo, leder, tif. 994 66 735
Fagforbundet Post Vestlandet
Jarle Eide, leder, tif. 957 78 090
Fagforbundet Post Østlandet
Ann Elisabeth Wirgeness, leder, tIf. 951 36 522
Fagforbundet Post Oslo og omegn
Tove Rundtom, leder, tIf. 908 70 095
Fagforbundet Fintech
Morten Bakkelund, leder, tlf. 481 86 356.
E-post: medlemshjelpen@fagforbundet.no
ILLUSTRASJONSFOTO: WIKIPEDIA COMMONS
Illustrasjonsfoto: Colourbox
Lønnsoppgjør i en urolig tid
NCATHRINE ERTSÅS
Leder av Fagforbundet Post og finans
år jeg sitter og skriver dette, er forhandlingene mellom LO og NHO/Norsk Industri i sluttspurten. Dette er det som kalles frontfaget, og som legger grunnlaget for alle andre lønnsoppgjør i år. LOs folk har gitt et løfte: Ramma for årets oppgjør skal gi rom for et lønnsløft for alle. Det er bra, for LOs løfte er helt i tråd med det dere medlemmer stilte krav om i tariffdebatten. Den gir marsjordren til oss i ledelsen i Fagforbundet Post og finans. Kort oppsummert er hovedkravet i en bred tariffdebatt følgende: Vi vil ha mer penger i lommeboka. Mange hadde andre krav og behov. Alt er notert, og skal inn i forhandlingene om nye tariffavtaler.
EN STOR UTFORDRING er at ingen vet akkurat hva som skal til for å innfri dette løftet. Det er svært urolige tider med krig og ufred mange steder i verden, og disse konfliktene merkes helt inn til lommeboka hos hver enkelt av oss.
Vi vil ha mer penger i lommeboka.
Før jeg fortsetter må jeg understreke at krig og grusomheter selvsagt har helt andre og voldsomme konsekvenser for de som rammes direkte. Men akkurat nå skriver jeg om lønn, og hvordan alt dette påvirker hver enkelt av oss. Priser på mat og drivstoff har eksplodert, og lenge lovte rentereduksjoner lar vente på seg.
Det er i dette uklare bildet våre beregnere skal forutsi lønns- og prisveksten. Det tekniske beregningsutvalget (TBU) har anslått prisveksten i år til å bli 3,2 prosent. Bare historien vil vise om anslaget er
riktig. Men i en uoversiktlig og utrygg tid står vi ved løftet. Bygd på det vi vet, skal vi kjempe for lønnsvekst for alle.
Jeg har lyst til å sparke borti en myte som NHO og arbeidsgiverne elsker å komme med: at vi lønnsmottakere, gjennom lønnsoppgjørene, gjør at prisene stiger og bedriftene sliter. Slik er det ikke. Sjølsagt skal vi ha en sunn lønnsvekst, både i medgangs- og motgangstider. Ikke la dere lure til å tro annet.
LA MEG TIL SLUTT MINNE OM en annen sak, som også er viktig. Snart er det valg av de ansattes representanter til styrene i de ulike bedriftene i Postenkonsernet og også til DNB-styret. Jeg får ikke sagt tydelig nok hvor viktig dette er. Vår stemme trengs, både i konsernstyret i Posten Bring og i alle de andre bedriftsstyrene. Det er vår oppgave og vårt ansvar, at trangere tider ikke innebærer tøffere krav til oss ansatte. Det gjør vi blant annet i styrene i virksomhetene. Ditt bidrag er å bruke stemmeseddelen. Enkelt og likevel viktig. Godt valg.
– Sjefenes ambisjoner betyr mer kjøring på kveld og natt
Posten Bring Bildrift har fått ny
kvinnelig toppledelse med ambisjoner om vekst. Tillitsvalgt
Morten Olsen mener det vil bety mer kjøring på kveld og natt.
tekst og foto:
ALF RAGNAR OLSEN alf.ragnar.olsen@fagbladet.no
Tross sjåførmangel har selskapets nye toppledelse tro på at de skal vokse.
– Vi har et solid fundament og en unik posisjon i bransjen. Nå skal vi videreutvikle PBB til å bli en tydelig kommersiell aktør, sier styreleder Margrethe Aamodt.
Står sterkt i markedet
Posten Bring Bildrift (PBB) har hittil i hovedsak levert transporttjenester internt i Posten Bring-konsernet. Framover skal selskapet konkurrere om både interne og eksterne oppdrag. – Med vår erfaring og unike nasjonale tilstedevæ-
MER KJØRING: Yrkessjåfør Gunnar Pettersen bak rattet i Postens godsbil – på vei nordover langs E6 i Troms og Nordland.
relse har vi et svært godt utgangspunkt for å lykkes, sier daglig leder Johanna Levin.
Levin og Aamodt understreker at de er avhengige av å tiltrekke seg flere yrkessjåfører for å nå målene. Her er det mange om beinet, og de to PBB-lederne sier de derfor må bevise at de er en kompetent, ambisiøs og attraktiv arbeidsgiver.
Omstridt PBB-bakteppe
Divisjonstillitsvalgt Morten Olsen i Fagforbundet Post og finans tror ledelsens ambisjoner om å vokse er ensbetydende med mer kjøring på kveld og natt. Det er en utvikling den omstridte virksomhets-
overdragelsen av yrkessjåførene banet vei for, mener han. At Posten-konsernets ledelse brukte styringsretten for å flytte yrkessjåførene over fra morselskapet til datterselskapet PBB, utløste stor misnøye og sterke advarsler fra et samlet sjåførkorps og Fagforbundets tillitsvalgte.
Posten-konsernet ble også kritisert for tariffhopping, siden virksomhetsoverdragelsen medførte overflytting av yrkessjåførene til en annen tariffavtale; den såkalte BTL-avtalen. Denne ga sjåførene noe dårligere vilkår og lavere tillegg for kjøring på kveld og natt.
Døgnet rundt
Morten Olsen sier mer kjøring utenfor vanlig arbeidstid tvinger seg fram, men at dette også trygger arbeidsplassene i konsernet.
Skal våre ansatte ha trygge arbeidsplasser, må selskapet være konkurransedyktig. I transportbransjen er det ensbetydende med at bilene må rulle mest mulig. Helst 24/7.
MORTEN OLSEN, DIVISJONSTILLITSVALGT I FAGFORBUNDET POST OG FINANS
– Skal våre ansatte ha trygge arbeidsplasser, må selskapet være konkurransedyktig. I transportbransjen er det ensbetydende med at bilene må rulle mest mulig. Helst 24/7. Fra det perspektivet er det positivt om bilene utnyttes bedre framover, påpeker Olsen.
Styreleder Margrethe Aamodt bekrefter at de trenger å holde kjøretøyene i drift flere timer enn i dag for at de skal kunne drive lønnsomt.
– Transport må i økende grad planlegges og gjennomføres gjennom hele døgnet, ikke bare innenfor tradisjonelle dagtidstimer, skriver hun i en e-post til Posthornet.
VIL VOKSE: Margrethe Aamodt og Johanna Levin (t.h.) er den nye topplederduoen i Norges største transportselskap, Posten Bring Bildrift AS.
Post Office-skandalen:
Mange ofre venter fortsatt på erstatning
Post-Office-skandalen betegnes som det verste justismordet i Storbritannias historie. Etter tjue år venter fortsatt mange ofre og etterlatte på erstatning.
tekst:
ALF RAGNAR OLSEN alf.ragnar.olsen@fagbladet.no
Feil i Post Office-konsernets regnskapsprogrammer gjorde at tusenvis av lokale ledere fikk avvik i sine dagsrapporter. I mange tilfeller på store summer.
Posthornet har omtalt saken før. Det har også NRK, som intervjuet Wendy Buffrey, som drev en Post Office-filial i Cheltenham. Hun mistet boligen, jobben og verdigheten som følge av de stadige avviksmeldingene i bokføringsprogrammet.
DETTE ER SAKEN
• Mellom 700 og 900 britiske postmestre ble feilaktig dømt for svindel mellom 1999 og 2015.
• Mange mistet alt og sonet fengselsstraffer.
• Årsaken var feil i et datasystem som førte til falske underskudd i postkontorets regnskap.
• I over 700 av sakene førte Postvesenet selv sakene mot sine tidligere ansatte.
• I 2019 vant postmestrene i retten og fikk krav på oppreisning og opphevede dommer.
– Jeg skulle gjøre slutt på det, for jeg trodde jeg hadde sviktet familien og alle andre, forteller hun til NRK.
Men i siste øyeblikk fikk hun en telefon som reddet livet hennes. Hun var ikke den eneste, og det var en rettssak på gang.
Økonomisk ruin og tapte liv
For mange endte det som for Buffrey - med økonomisk ruin. For en rekke tidligere Post Office-ansatte ble skammen ved anklagene og de økonomiske konsekvensene for mye.
Først etter mange år ble det bevist at underslagene og avvikene de ble feilaktig beskyldt for, skyldtes feil i programvaren som Post Office-kjeden benyttet for samtlige av sine filialer.
Dessverre endte ikke skandalen der. Mange venter fortsatt på erstatning.
En tidligere postkontor-leder i Post Office rammet av Horizon-skandalen har vanskelig for å sette ord på frustrasjonen han føler.
Et tjueårig mareritt
20 år etter at marerittet startet har Cled Jones (73) ikke fått verken kompensasjon for sine økonomiske tap eller erstatning for tort og svie.
I 2006 startet problemene for hans del. Da dukket det første avviket opp i dagsrapporten. De neste 14
PÅGÅR: Post Office-skandalen, også omtalt som Horizonskandalen, er betegnet som Storbritannias verste justismord gjennom alle tider.
PRESSEFOTO: POST OFFICE UK
årene endte Jones opp med å bruke 43.000 pund av egne penger for å dekke avvikene det omstridte IT-systemet viste. Det tilsvarer 560.000 kroner.
Etter hvert ble skandalen avdekket. Det ble fastslått at avvikene som dukket opp skyldtes feil i bokføringsprogrammet Horizon, utviklet av Fujitsu. Siden da har Jones kjempet for erstatning.
For mange skulle kampen bli langvarig og kostbar. Både han og kona Susan har kjent på belastningen av saken, og gjør det fortsatt.
For sent for mange
Hittil er det utbetalt 882 millioner pund til over 11.000 ofre. Det tilsvarer drøyt 1,1 milliarder norske kroner. Men det er fortsatt en lang vei å gå før alle ofrene har fått erstatning.
STOR SAK: Medieoppslagene har ikke uventet vært mange. En TV-dokumentar har også bidratt til å sette trykk bak kravene om rettferdighet for de berørte i Post Office-skandalen.
STORBRITANNIA
BESTÅR: De små Post Officefilialene finner du fortsatt nær sagt overalt i Storbritannia, som denne lokale filialen i småbyen Marlow nord for London.
For mange er det uansett for sent. Minst 13 tidligere postmestere som opplevde falske anklager om underslag, har begått selvmord. Det reelle antallet er trolig enda høyere.
Tusenvis av postmestere har fått mange år av livene ødelagt av de feilaktige anklagene, de økonomiske tapene og ikke minst det å se virksomheten sin gå nedenom og hjem.
Burde vært ryddet opp i
Tilbake i Wales er Cled Jones langt fra fornøyd.
– Dette har pågått altfor lenge. Post Office-konsernet burde for lengst ha ryddet opp i dette. Men det er som om de håper vi skal glemme saken, og gi opp. Men det lar seg ikke gjøre. Saken preger oss daglig, sier Jones til BBC.
Kona Susan forteller at feiringa av hennes 70-årsdag nå nylig ble overskygget av stresset forbundet med ektefellens pågående kamp for erstatning.
– Det føles som om vi ikke betyr noe for selskapet og myndighetene. Som om det de håper er at vi skal gi opp kampen og forsvinne, liksom, sier hun.
Selv har Cled Jones opplevd det samme som flere andre ofre forteller om i britiske medier: Han har mottatt tilbud om et erstatningsbeløp som ikke er i nærheten av å dekke det faktiske beløpet han har lagt ut av egne midler.
MARERITT: Det har gått 20 år siden marerittet startet for Cled Jones (73) fra Wales. Da fikk han for første gang avviksmelding på dags- oppgjøret i Post Office-kjedens Horizon-system.
– Det gir dermed heller ikke ett øre i kompensasjon for de feilaktige anklagene, sier han til BBC. IT-giganten Fujitsu har så langt ikke betalt et eneste pund til ofrene. I stedet har den britiske staten måttet finansiere og forskuttere utbetalingene i det omfattende erstatningsprogrammet.
At Fujitsu ikke har blitt holdt ansvarlig mener parlamentsmedlem Harriet Baldwin i det konservative partiet, er skammelig.
Det er dobbelt feil at flere tusen berørte fortsatt venter på erstatning, og helt feil at Fujitsu så langt har sluppet unna erstatningsansvaret. I stedet er det skattebetalernes penger dette går av, sier hun Daily Mail.
FOTO: ALF RAGNAR OLSEN
SKJERMDUMP FRA BBC
god
4,80%
Det er ingen begrensninger i antall uttak.
Kontakt oss på telefon 21 07 57 20. Det kan lønne seg!
Statsrådens kuttplaner gir ny usikkerhet for de ansatte
Regjeringa har satt kutt i postdistribusjonen på pause, men vil fortsatt spare 1 milliard årlig. Statsråd Jon-Ivar Nygård vil ikke svare på om det kan føre til masseoppsigelser.
tekst:
ALF RAGNAR OLSEN
alf.ragnar.olsen@fagbladet.no
Like før påske kom samferdselsministeren med en gladnyhet til ansatte i Posten Bring – og til landets postmottakere: Regjeringa har besluttet å skrote planen om å kutte i postomdelingen.
De vil opprettholde 2,5 dagers postomdeling som i dag, og skrinlegger sitt eget forslag om å redusere det til én dag i uka. Isolert sett ser de ansatte dette som svært positivt. Dersom postomdelingen ble kuttet med 60 prosent, ville det bety at rundt 60 prosent av postbudene mistet jobbene sine.
Mange brukere av postens tjenester frarådet et slikt kutt i høringsrunden, blant annet helsevesenet. Regjeringa lyttet til advarslene, og la ny postlov på is.
Gleden var stor blant ansatte i Posten da denne nyheten ble kjent. Mange postbud trakk et lettelsens
sukk, og tenkte at usikkerheten rundt egen arbeidsplass var borte. I alle fall i nærmeste framtid.
Varsler massiv effektivisering
Men helt trygt er det imidlertid ikke. I samme intervju var Jon-Ivar Nygård tydelig på at regjeringa ønsker drastiske grep for å kutte statens kostnader til driften av Posten Bring-konsernet.
Samferdselsministeren uttalte at regjeringa mener at effektivisert drift av posten skal gi en innsparing på 1 milliard kroner årlig – selv om postdistribusjonen opprettholdes på dagens nivå. Utsagnet skapte stor usikkerhet blant mange
USIKKERHET: Hvor mange arbeidsplasser blir berørt av eiers krav om effektivisering for å kutte årlige driftskostnader med 1 milliard?
ansatte og tillitsvalgte i Fagforbundet Post og finans, som organiserer brorparten av de ansatte i Posten Bring-konsernet.
Bekymring hos tillitsvalgte
Leder Cathrine Ertsås i Fagforbundet Post og finans sier de ikke vet hva regjeringas innsparingsambisjoner vil innebære av endringer, og hva dette kan medføre av konsekvenser for de ansatte.
– Vi kjenner ikke detaljene, men 1 milliard er mye penger, og jeg er derfor bekymret, sier Ertsås.
Hun mener det er vanskelig å se for seg at en effektivisering av Postens drift kan gi innsparinger
på 1 milliard kroner i året uten at det kuttes i lønnsutgifter og stillinger. – Vi er spente på hva planene til Samferdselsdepartementet nå er. Spent på hvordan de skal spare 1 milliard kroner innenfor rammene av dagens postlov - uten at det går ut over våre medlemmers rettigheter eller lønns- og arbeidsvilkår. Uten at regjeringa er mer konkret, er det vanskelig for meg å være tydeligere her og nå. Men vi ser at Samferdselsdepartementet har bedt om innspill fra aktører i markedet, og dermed er det en prosess videre i saken. Vi i Fagforbundet Post og finans vil bidra til å finne gode løsninger, og håper på rask avklaring og
FOTO: ALF RAGNAR OLSEN
Dette skal ikke gå på bekostning av et trygt og ordnet arbeidsliv.
JON-IVAR NYGÅRD, SAMFERDSELSMINISTER
konkretisering av hvilke løsninger og tiltak statsråden ser for seg, sier hun til Fagbladet.
Dørterskeltjenesten, en løsning?
Ertsås mener dørterskeltjenesten kan spille en viktig rolle i å opprettholde det fysiske postnettverket, og samtidig gi en økonomisk gevinst. Hun viser til at tjenesten også vil være samfunnsøkonomisk lønnsom for andre sektorer og departementer.
– Som Oslo Economics har beregnet, vil innføring av dørterskeltjenesten gi besparelser på 700 millioner kroner årlig, påpeker Ertsås.
Usikkerheten som nå råder er hun betenkt over, og hun ønsker derfor avklaringer og en ryddig prosess.
– Vi er opptatt av at lønns- og arbeidsvilkårene samt rettighetene til våre medlemmer som jobber i Posten Bring ivaretas. For at vi skal få så gode omstillingsprosesser som mulig, er det utrolig viktig at det avsettes tid fra eventuelle endringer vedtas til de skal iverksettes – uansett omfang, sier hun.
Blir det masseoppsigelser?
Fagbladet ba samferdselsminister Jon-Ivar Nygård svare konkret på hvilke endringer han og regjeringa mener skal gjennomføres, og hvordan dette skal gi innsparingen som statsråden selv har tallfestet? Vil det føre til masseoppsigelser?
I en e-post svarer samferdselsministeren følgende:
– Regjeringa har lyttet til ansatte og brukere, og derfor viderefører vi dagens postomdeling. Vi sender stadig færre brev, og derfor må vi gjøre endringer for at fellesskapets penger brukes på en ansvarlig og bærekraftig måte. Nå starter vi en åpen dialog med Posten og andre som leverer posttjenester, og partene i arbeidslivet, skriver Nygård uten å konkret svare på spørsmålene.
Usikkerheten sprer seg
Med vedvarende usikkerhet hengende over mange postansattes arbeidsplasser ba vi Nygård svare på hva han og regjeringa vil si til dem som mener at masseoppsigelser av ansatte i statseide selskaper ikke er god Arbeiderparti-politikk?
Videre spurte vi statsråden om det varslede ønsket om effektivisering i det statseide Postenkonsernet er et signal om at staten framover vil være en mer aktiv eier, og om de vil ta opp temaer som tariffhopping, økte lederlønninger og en stadig mer topptung organisasjon.
Heller ikke her var Nygård konkret. Vi fikk følgende svar på e-post:
– Dette skal ikke gå på bekostning av et trygt og ordnet arbeidsliv. Målet er bedre tjenester for folk og næringsliv, og en mer robust posttjeneste for framtida, svarer samferdselsministeren.
Posthornet følger saken.
PÅ STORTINGET: Odd Christian Øverland, Jarle Eide og Ørjan Myrmel fra Fagforbundet sammen med stortingsrepresentant Linda Monsen Merkesdal (Ap).
Håper på politisk flertall for innføring av dørterskeltjeneste
Vestlandet Arbeiderparti har gjort det Fagforbundet Post og finans
håper flere vil gjøre: De går inn for at Postens dørterskeltjeneste innføres i hele landet.
tekst og foto:
ALF RAGNAR OLSEN
alf.ragnar.olsen@fagbladet.no
Regjeringas beslutning om ikke å redusere antallet dager med postomdeling bidrar til å opprettholde postnettverket. Det er likevel god grunn til å fortsette kampen for etablering av en nasjonal dørterskeltjeneste for eldre og ikke-digitale innbyggere, mener Fagforbundet. De jobber iherdig med saken.
Flere støtter tjenesten
– Flere ting indikerer at det er økende tilslutning til ønsket om innføring av dørterskeltjenesten, også politisk. Ett tegn kom like før påske, på fylkeslaget i Vestland Arbeiderpartis landsmøte, sier leder Jarle
Eide i Fagforbundet Post og finans Vestlandet.
Der vedtok de en uttalelse hvor de krever at det
innføres en statlig finansiert, landsdekkende dørterskeltjeneste. Fylkeslaget understreker viktigheten av at postnettverket skal fungere som en del av totalberedskapen i Norge.
– Vedtaket de gjorde er viktig. De har satt seg inn i saken og tatt et viktig standpunkt. Vi håper andre fylkeslag og partier også får øynene opp for saken, sier Eide.
Stortingsrepresentant Linda Monsen Merkesdal (Ap) nikker.
– Jeg synes mitt eget fylkeslag har gjort et velbegrunnet og klokt vedtak i denne saken, og stiller meg bak det, sier hun.
Lønnsomt og viktig Fagforbundet håper at flere følger etter.
– Vi har over tid jobbet inn mot regjeringa og partiene på Stortinget i denne saken, og innsatsen fortsetter, forsikrer spesialrådgiver Odd Christian Øverland.
– Målet er å gi politikerne mer innsikt og forståelse for sakens betydning. Tjenesten er lønnsom i fredstid, og sikrer storsamfunnet et nasjonalt distribusjons- og beredskapsnettverk til alle i hele landet i krig eller krise. Møtet med Arbeiderpartiets stortingsfolk fra Vestlandet var nyttig og godt, sier han.
Å sitte i styrene gir innflytelse i viktige veivalg
Styrevalgene i Posten-konsernet nærmer seg. Her skal ansattes representanter i styret velges inn. Fagforbundet
Post og finans håper å få inn flest mulig av sine folk.
tekst og foto:
ALF RAGNAR OLSEN
alf.ragnar.olsen@fagbladet.no
Imai skal det velges nye styrer i både konsernet
Posten Bring og datterselskaper. I styrene har også de ansatte sine representanter.
Alle med fast jobb i Posten eller Bring har stemmerett i styrevalget, uavhengig av om de er fagorganisert eller ikke.
Leder Cathrine Ertsås i Fagforbundet Post og finans sier det er viktig at flest mulig bruker stemmeretten sin. Hun håper forbundet får inn flest mulig av sine folk.
KORT OM STYREVALGENE:
• Valgperioden åpnes 8. mai.
• Selve valgdagen er 21. mai. Du må stemme innen midnatt.
• Ansatte som ikke har Digipost mottar et fysisk brev.
• Ansatte som har Digipost mottar et e-brev der den 7. mai.
• Det kan stemmes via Digipost, smarttelefon, PC eller nettbrett.
– Vi mobiliserer, og det er ikke uten grunn. Dette er en kamp om innflytelse i styrene, der de ulike selskapene tar viktige avgjørelser og veivalg. Best mulig representasjon her gir oss en hånd på rattet, sier hun til Posthornet.
Bringer viktig kunnskap til torgs
Tove Rundtom har sittet i konsernstyret i Posten Bring i en årrekke. Hun understreker viktigheten av å stemme inn tillitsvalgte fra nettopp Fagforbundet Post og finans, som organiserer majoriteten av de ansatte.
– Mange tror det er postfolk som sitter i styret for selskapene, men slik er det ikke. Det er proffe forretningsfolk med næringslivserfaring, med liten kunnskap om hvordan det er å jobbe i Posten. Derfor er det viktig å velge inn tillitsvalgte med postbakgrunn, som forstår sammenhengene. Vi kan belyse konsekvenser og utfordringer i saker og satsinger. Vi representerer dessuten det største av forbundene som organiserer ansatte i Posten, og er tilstede på alle kanter av landet, påpeker Rundtom.
Kan ha stor innflytelse
En Fafo-rapport om ansatterepresentanter i offentlig eide virksomheter – som Posten Bring –
VIKTIG: Candy Bation Olsen, Cathrine
Ertsås og Tove Rundtom (t.h.) håper flest mulig medlemmer deltar aktivt i styrevalgene ved å bruke stemmeretten sin.
viser at representantene ofte har mye påvirkning i enkeltsaker.
– Hvordan bruker Fagforbundet-representantene i konsernstyret innflytelsen for å ivareta medlemmenes interesser og arbeidsplasser? Er det for eksempel ofte dere markerer uenighet ved å få det protokollført?
– Det skjer veldig sjeldent. Jeg skal ikke si at det aldri har skjedd, men det er ikke en heldig arbeidsform. Vi er ikke motparter rundt styrebordet, og styrerommet er ikke en forhandlingsplass. Arbeidsgiver sitter ikke i styret. Der får man mer gjennomslag ved å argumentere godt og gjennomtenkt for andre løsninger eller valg, eller ved å påvirke innretningen på strategier og planer, sier Rundtom.
Valget skjer elektronisk
Nestleder Candy B. Olsen i Fagforbundet Post og finans leder arbeidsgruppa som forbereder valgkampen. Hun forteller at det er praktiske ting alle ansatte bør merke seg i forbindelse med valget. – Valget gjennomføres elektronisk, og det kan
stemmes på flere måter. Har du Digipost er det ekstra enkelt å stemme. Men også de som ikke har Digipost vil kunne delta i valget. Disse mottar et fysisk brev med nødvendig informasjon, som det er viktig å ta vare på, sier Olsen.
Valglistene er ikke offentliggjort ennå. De må først godkjennes av et valgstyre, og det skjer noen dager etter at Posthornet gikk i trykken.
– Etter dette kunngjøres valglistene på intranettet for alle ansatte, forklarer Olsen.
Betalte verv
I konsernstyret er styreplassene ikke bare viktige, men også godt betalte verv. Ansattes representanter og øvrige styremedlemmer mottar i snitt drøyt 300.000 kroner i årlig godtgjørelse, og har det samme juridiske ansvaret som de eiervalgte styremedlemmene. Ansattes representanter er i mindretall rundt styrebordet. Styret består av ytterligere fem eieroppnevnte styremedlemmer pluss styreleder.
Følg saken på fagbladet.no
Nettside: fagforbundet.no
E-post: medlemshjelpen@fagforbundet.no
Telefon: 23 06 40 00.
Forsikringspakke 1
(obligatorisk for alle medlemmer)
Kr. 136,- pr. mnd.
INFORMERER
Kollektive forsikringer for 2026
Forsikringspakke 2
* Uføredekning for medlemmet fram til fylte 60 år: kr. 470,- pr. mnd.
Pensjonister / uføre kr. 141,67 pr. mnd.
* Innboforsikring
* Grunnforsikring Liv
Dødsfallforsikring , både for medlem, ektefelle/ samboer/ partner, samt barn under 21 år.
* Fritidsulykkeforsikring
Gjelder kun medlemmet inntil fylte 70 år.
* Arbeidsulykkeforsikring
Gjelder kun medlemmet inntil fylte 67 år.
* Dødsfalldekning for medlemmet mellom 60 – 67 år: Kr. 150,- pr. mnd.
Gratis de to første måneder etter første innmelding.
Advokatforsikring
(Obligatorisk for yrkesaktive)
Kr. 72,- pr. mnd.
Ubegrenset rådgiving fra advokat og dekning av juridiske kostnader opp til 3 millioner kroner hvis saken må løses i rettssystemet.
Reiseforsikring
Medlemmer inntil 67 år: 118,- pr. mnd. Fra fylte 67 år: 220,- pr. mnd.
Gjelder husstanden (barn inntil fylte 21 år).
Les mer på: https://www.fagforbundet.no/yrke/ post-og-finans/forsikringer/
Man kan reservere seg fra Forsikringspakke 2 og Reiseforsikring. Pensjonistene kan i tillegg reservere seg fra Advokatforsikring. Alle reservasjoner gjøres skriftlig til forsikring@fagforbundet.no
Pensjonistkontingent for medlemmer 76–80 år
Etter vedtak på Fagforbundets
Landsmøte i 2022 skal pensjonistmedlemmer fra fylte 76 år og t.o.m. året de fyller 80 år nå betale for Forsikringspakke 1. For 2026 er beløpet 150,- pr. kvartal.
Telefon: (11.00 – 14.00) 23 06 40 00 • E-post: medlemshjelpen@fagforbundet.no
SarpSborg, 1902:
Avholdsbevegelsen og arbeiderbevegelsen er to mektige faktorer som i fellesskap skal rykke det onde opp med roten og utrydde den sosiale nød.
Arbeiderpartipolitikeren
Ludvig Enge
HVis avholdsmannen og Apkjempen Martin Tranmæl hAdde levd, Ville hAn hA protestert heftig mot regjeringen i dAg.
Faren min drakk seg fra gård og grunn. Det jeg opplevde av alkoholenS verk i barneåra gjorde et uutslettelig inntrykk på meg. Det oppsto et varig hAt mot de gamle drikkeskikker.
Nå ser det jammen ut til at regjeringen sørger for at folk får lov å drikke hele natta under fotball-VM.
Øl til folket!
Alle skal med! Ja, sånn er det blitt. Og det fra et parti som en gang hAdde totalavhold som et av valgløftene sine.
Avholdsbevegelsen var en av landets største på slutten av 1800-tallet. I avholdslosjene møttes arbeidere og bedriftseiere, og arbeiderne lærte mye om organisering.
Ble ikke brenneVin forbudt i Norge?
(Sitatet er fra et intervju med Tranmæl på hans 80-årsdag.)
I 1912 gikk Arbeiderpartiet til valg med totalforbud som ett av valgløftene.
Joda. Etter en folkeavstemning stemte flertallet for forbud, og det ble innført i 1921 ...
Det er vel folk som protesterer nå også?
AnSatte på puber og restauranter, og politiet, er ikke så glade. Men de blir nok ikke hørt.
... men bare seks år senere ble forbudet opphevet etter en ny folkeavstemning.
Klart folk skal få se fotballVM! Også på pub. Også om natta. HVis Vi hAr regler som hindrer dette, må Vi løse det. Det lover Arbeiderpartiet!
Øyvind Bjørnsen «Arbeiderbevegelsen og drikkeondet», Arbeidervegelsens historie, bind 2, Tiden. Per Fuglum «Allierte eller rivaler?», Arbeiderhistorie 2000, Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek. Brennevinsforbudet, Store norske leksikon. Kristian Skard «Dummere blir det ikke», Dagsavisen 17. mars 2026.
Kilder:
(Fra et Facebook-innlegg av Tonje Brenna.)
MER Å RUTTE MED: Hva vil kreves i form av lønnsøkning for å sikre folk økt kjøpekraft i år?
Hvor mye må til?
Mer i lønn enn det prisene stiger. Det er målet for lønnsoppgjøret, nær sagt som alltid. Men med ekstra mange faktorer i spill vil årets oppgjør bli litt utenom det vanlige.
tekst:
ALF RAGNAR OLSEN alf.ragnar.olsen@fagbladet.no
For en måned siden uttalte LO-leder Kine Asper Vistnes og sjeføkonom Roger Bjørnstad at det er rom for et skikkelig lønnsløft i år. Bakgrunnen er at lønnsomheten i industrien er god; det er fulle ordrebøker, høy aktivitet og god inntjening. – De ansatte skal ha sin rettmessige del av verdiene de skaper, var beskjeden fra LO-økonomen Bjørnstad. Han
fikk full støtte av LO-lederen:
– Vi må få et lønnsoppgjør som bedriftene kan leve med og arbeidsfolkene kan leve av, sa Kine Asper Vistnes.
Et sentralt krav for LO er at lønningene må stige mer enn prisene, slik at folk får mer penger å kjøpe varer og tjenester for.
Bjørnstad pekte også på at det høye rentenivået rammer vanlige folks privatøkonomi hardt. Han mener at renta må ned.
I tillegg kommer dyrtida med galopperende matvarepriser, høye strømpriser og rekordhøye drivstoffpriser. Dette kan utløse økte priser også på en rekke andre varer og tjenester.
Med dette bakteppet pågår årets lønnsoppgjør. Cathrine Ertsås i Fagforbundet Post og finans viser til at Teknisk beregningsutvalg (TBU) har måttet oppjustere sitt anslag for prisveksten i samfunnet til 3,2 prosent, som følge av de nevnte forholdene.
LO-leder Kine Asper Vistnes.
– Vi har forankret våre krav blant medlemmene gjennom tariffdebatten. Lønnsoppgjør engasjerer, og medlemmene signaliserer tydelig at mer penger er viktigst. Det legger vi til grunn. I tillegg er det kommet inn diverse andre innspill innen blant pernsjon og tillegg i de ulike selskapene i konsernet. Det tar vi med inn i forhandlingene, sier Ertsås.
Følg lønnsoppgjøret på fagbladet.no
FOTO: ALF RAGNAR OLSEN
FOTO: GORM KALLESTAD, NTB