Danske arbeidsgivere skylder milliarder i overtid for deltid. Linda Buxbom vil kjøpe bil for sin del.
NATTENS BRORSKAP
Mens byen sover, jobbes det på spreng for en ny, knirkefri dag i hovedstadens gater.
ADAMS MATKLASSE
Arbeidslivsfag har gitt Adam Bouzakraft (16) en drøm om å bli kokk. Snart skal alle elever få det samme skoletilbudet.
Fagbladet arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig medieomtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan som behandler klager mot mediene i presseetiske spørsmål. For informasjon om klageadgang, se: www.presse.no
EVA LER NILSEN ANSVARLIG REDAKTØR
SE TIL NABOENE
Deltidsansatte skal ha overtidsbetaling når de jobber utover sin egen stillingsprosent. Det har EU-domstolen slått fast, senest i en dom som gjaldt to tyske sykepleiere. Sammenlignet med våre naboland henger Norge etter i oppfølgingen av en ellers sprikende rettsutvikling i Europa.
Som du kan lese i temasaken i denne utgaven av Fagbladet, ligger flere av de nordiske landene langt foran oss i å tilpasse egne lover og avtaler til EU-dommen. Sverige har endret tariffavtaler slik at deltidsansatte nå får samme overtidsbetaling som heltidsansatte. Danmark har fått en rettslig avklaring og forbereder både regelendringer og etterbetaling til de deltidsansatte. Selv i Finland, der lite har skjedd så langt, er spørsmålet løftet på nytt. Island har i praksis allerede ordninger i offentlig sektor som ligger tett på dommens intensjon.
I Norge derimot står partene fastlåst, og det er konfliktfylt. Regjeringa har satt ned et såkalt partssammensatt utvalg som skal levere sin rapport til høsten. To ansatte, en fra Fagforbundet og en fra HK, har begge fått tingrettens medhold i at de skal ha overtidsbetalt, men dommene er anket. Neste runde kommer ikke før i november. Det går for tregt. Når rettstilstanden er uklar, skyves risikoen over på de deltidsansatte. I verste fall ender de med å få færre tiltrengte ekstravakter og dermed en større økonomisk uforutsigbarhet.
Den aller beste løsningen er at flere ansettes i hele stillinger, men det løser ikke situasjonen her og nå. I mellomtida må regelverket avklares, enten gjennom lov eller tariffavtaler. Norge må finne løsninger som gagner sårbare deltidsansatte. De kan begynne med å se til våre nærmeste naboer. Kanskje noen svar finnes der.
Nå får hun endelig full stilling
Etter
seks år med ekstravakter, var det like før helsefagarbeider og trebarnsmor Lisa-Kristine Skatvedt-Hansen ga opp. Så kom jobbtilbudet.
TEKST: HENNIKA LILLO - STENBERG
Datteren min spør ofte hvorfor vi ikke kan planlegge å svømme et par ettermiddager fast i uka. Det går ikke fordi jeg må være tilgjengelig for ekstravakter. Familien har måttet tilpasse planene sine etter meg.
Det sier helsefagarbeider og trebarnsmor
Lisa-Kristine Skatvedt-Hansen til Fagbladet.
VILLE SLUTTE
Helt siden hun begynte i praksis for seks år siden, har mye fritid gått tapt fordi hun har kombinert deltidsstillinger i Hamar kommune med ekstravakter.
Inntil nylig hadde hun en kontrakt på 32 prosent på et sykehjem og 33 prosent i en omsorgsbolig.
Ifølge Skatvedt-Hansen selv har hun i alle år jobbet tilnærmet 100 prosent, fordi hun alltid har takket ja til ekstravakter.
Å jobbe så mye var ikke vanskelig i seg selv, problemet var at hun ikke kunne vite når de ekstra vaktene kom.
– Jeg har alltid ønsket å jobbe fulltid, og har ofte tenkt at det ordner seg vel til slutt. Dette året begynte jeg å kjenne at jeg var i ferd med å gi opp. Jeg begynte å kjenne at jeg ikke orket mer, og fikk lyst til å slutte. Det var ikke fordi yrket
Det har vært tøft å stå fram, men det er viktig at vi gjør det.
LISA-KRISTINE SKATVEDT-HANSEN, HELSEFAGARBEIDER
var for krevende, men fordi forutsigbarheten var for vanskelig.
OVERRASKELSEN
Da Hamar kommune nylig lyste ut en 60 prosent stilling ved Parkgården sykehjem, søkte hun i håp om å kunne kombinere den med ekstravakter.
– Jeg ble veldig positivt overrasket da det viste seg at de gjerne ville ha meg i en full stilling.
Før jul sto Skatvedt-Hansen sammen med Fagforbundet fram i offentligheten som en av de første deltidsansatte som ville saksøke arbeidsgiver for manglende overtidsbetaling for arbeid utover stillingsprosent.
– Jeg ønsker at vi kan få flere fulltidsstillinger. Og at vi kan slippe å være tilgjengelig når arbeidsgiver ønsker. Få litt mer frihet og bedre økonomi, sa hun til NRK i november.
I mars sto hun foran hele Norge på programmet Debatten på NRK og fortalte om sin uforutsigbare arbeidshverdag.
– TØFT
Helsefagarbeideren er glad for at hun har vært med å fronte saken, selv om hun også har fått negative tilbakemeldinger fra folk som mener hun er ute etter penger.
– Det har vært tøft å stå fram, men det er viktig at vi gjør det. Samtidig har det vært en god
ENDELIG: Med full stilling og forutsigbar arbeidstid kan Lisa-Kristine Skatvedt-Hansen endelig planlegge aktivitetene med familien på fritida.
erfaring å kunne stå for det jeg tror på. Ufrivillig deltid har vært et problem i mange år, og nå blir arbeidsgivere tvunget til å svare for seg i offentligheten, sier hun.
106.000 av de som jobber deltid i Norge, ønsker å jobbe mer enn de i gjør i dag, viser siste tall fra Statistisk sentralbyrå.
Rundt halvparten av deltidsansatte som var organisert i Fagforbundet i 2025, kombinerte en deltidsstilling med ekstravakter, ifølge en undersøkelse forbundet har foretatt blant sine medlemmer..
Og for Lisa-Kristine Skatvedt-Hansen blir det svømming med datteren en ettermiddag i uka framover.
– Hun skal få en annen fast aktivitet i tillegg,
DELTIDSDOMMEN
29. juli 2024 konkludete EU-domstolen at det var diskriminerende at deltidsansatte ikke fikk overtidsbetalt før de hadde jobbet like mange timer i uka som heltidsansatte.
Dommen gjelder også i EØS. Fagforbundet og LO har reist to saker for domstolen på vegne av deltidsansatte. Både Therese Strand (45) og André Kaldal (27)
har vunnet i tingretten, og venter nå på at saken skal opp for lagmannsretten.
Advokatene på begge sider forventer at en av sakene vil gå hele veien til Høyesterett.
Det er ventet at regjeringa i september skal ta stilling til om Norge bør endre arbeidsmiljøloven i tråd med EU-dommen.
FOTO: EVA LER NILSEN
Det er fort gjort å leve. Er det ikke da på tide å forberede seg på å dø?
Dørstokkmila
hjerteslag puls 1-2
Det er ikke alle sanger du rekker å synge med på det siste verset. Det er ikke sikkert det kommer et ekstranummer når musikken fader ut. Før du vet ordet av det kan sceneteppet ha falt, publikum ha kommet med sitt siste sukk og applausen lagt seg ned i orkestergraven. Og i orkestergraven, blant unoterte noteark, utblåste instrumenter og etterlatte strykere, er det ikke sikkert at gamle sanger synges om igjen. Med mindre du har skrevet ned tekstene og komponert musikken for nye trubadurer, som kan fremføre din musikkarv fra livets katalog.
Det hjelper ikke å ha meninger som ei hvit Hardangervidde i snøfokk, der apostrofene er brøytepinner, tynne nok til å knekke når sir Francis Beufort åpner munnen og synger sin egenkomponerte prestissimo 12, om du vil etterlate deg et refreng du ønsker at andre vil synge med på.
Om alt det usagte blir stående mellom linjene i brevene du aldri sender, vil ettermælet ditt kun være et stumt braillenotat uten relieff. Og ekkoet av orda dine, en vibrasjon i verdensrommet på vei mot et sort hull ingen kan tolke.
For å geleide deg av scenen, slik at du skal huskes for dine 15 minutter i rampelyset, vil jeg gi deg mine topp fire hits. Det er viktig å tenke på at det bare er et tidsspørsmål om hvor lang evigheten er.
lunger pust inn-ut
TEKST OG ILLUSTRASJON: ANDRÉ MARTINSEN
Sjekk arveloven på lovdata.no
Sørg for at eiendeler og verdier blir fordelt slik du ønsker
SKRIV TESTAMENT
Hvem skal være til stede når testamentet signeres?
Testator*
(må være fylt 18 år og ved sans og samling)
To vitner (må være fylt 18 år og ikke i slekt eller tilgodesett)
Pliktdelsarv: Ved livsarvinger (barn/ barnebarn) skal en betydelig del av formuen avsettes til pliktdelsarv, innenfor lovens grenser
Minstearv til ektefelle: Ektefelle har krav på minstearv etter arveloven
Samboere har ikke samme arverett etter loven, og må derfor gå aktivt inn for å sikre hverandre. Det er ulike regler for samboere med og uten felles barn
*Testator - den som skiver testamentet
Og du dør så langsomt at du tror du lever
Bertrand Besigye
Og vi suser avgårde, alle mann deLillos
Om du var vaken skulle jag ge dig
Allt det där jag aldrig ger dig
Men du, jag ger dig min morgon
Jag ger dig min dag Fred Åkerström
Alla dessa dagar som kom och gick, inte visste jag att det var livet Stig Johansson
Movin’ ahead so life won’t pass me by Jim Croce
PLANLEGG BEGRAVELSEN
Gravferdserklæring
Skriv ned om du ønsker kirkelig eller borgerlig seremoni
Tradisjonell kistebegravelse (hva skal stå på gravsteinen, hvor vil du begraves)
Kremasjon (urnenedsettelse eller askespredning)
Ønsker du Minnestund
Vil du ligge på en Minnelund Hvilken Musikk skal spilles
Lag en liste med aktiviteter/opplevelser du ønsker å gjøre. Og gjennomfør!
Finnes det en hobby du har lagt fra deg som du kan ta opp, eller en du aldri begynte med fordi du aldri hadde tid?
Er det steder, byer du ønsker å reise til? Har du en drøm du vil realisere?
Utfør, kryss av og forleng lista for å leve før du dør
Før noe skjer, for det skjer alltid noe
HAR DU NOE DU SKULLE HA SAGT?
Slektsselvgranskning
Lag en «minnebok» og fortell med bilder og ord hvem du var, er og ønsker å være
Hils på en venn du kanskje aldri ser igjen Kanskje hjertet ditt bærer et tungt ord
Strukturer livet ditt
Rydd opp og sortér dokumenter, bilder, samvittighet og anger
Kast overflødig og kast hemninger
Ønsker du å leve videre?
Bli organdonor og redd andres liv
Om du (eller andre) kommer på «hjem»?
Fyll ut et kartleggingsskjema (ofte i samarbeid med pårørende) som detaljert beskriver hva du liker å gjøre med tanke på aktiviteter, hobbyer du har, musikk du hører på. Slik kan hverdagen din tilpasses for å gjøre dagene meningsfulle
Fagbevegelsen slår i bordet
Ansatte ved norske asylmottak skal passe på at sårbare mennesker tas godt imot. Selv behandles de ikke alltid bra, viser ny rapport.
TEKST: BERIT BAUMBERGER
Akkurat nå bor rundt 11.000 mennesker i norske asylmottak, som stort sett drives av private etter kontrakt med UDI.
680 ansatte jobber i mottakene.
Denne gruppen har i liten grad vært fagorganisert, blant annet fordi antall arbeidsplasser varierer kraftig i takt med asyltallene.
KONTROLL MED LØNN OG VILKÅR I 2024 og 2025 gjennomførte UDI kontroll ved 21 asylmottak. De avdekket 40 avvik, en markant økning fra tidligere år.
«Vi oppfatter også at bruddene er mer alvorlige, og vi sitter også med en opplevelse av at driftsoperatørene følger opp bruddene dårligere,» skriver UDI.
Noen av leverandørene, blant andre storaktøren Hero, hadde alt på stell.
Hos andre aktører fant UDI flere alvorlige brudd (se faktaboks). Hos én leverandør var manglene så store at de varslet Arbeidstilsynet og Skatteetaten. Mottaket ble avviklet.
SVÆRT SKUFFET
Tarjei Leistad i Fagforbundet (bildet) reagerer.
– Jeg er ikke overraska over funnene til UDI, men jeg er svært skuffa. Dette er medlemmer og ikke-medlemmer som jobber med sårbare mennesker som har opplevd krig og flukt. Denne bransjen må se på samfunnsoppdraget, ikke kortsiktige profittmål.
Han mener funnene også viser at de ansatte må organisere seg bedre.
VEKTLEGGER ANNET ENN PRIS
UDI-regiondirektør Rune Holiløkk Vordahl vil ikke intervjues på telefon, men svarer følgende på e-post på Fagbladets spørsmål om UDIs fokus på om pris presser lønna nedover.
– Pris er ett av tildelingskriteriene i UDI sine anskaffelser, men vi har også andre kriterier, som bemanning og kompetanse. Vi har flere eksempler på at andre kriterier får større vekt enn pris. UDIs krav skal ivareta minimum til blant annet lønn. Dette gjelder uansett og uavhengig av prisene i anbudet, skriver Vordahl. *
DETTE FANT UDI HOS NOEN AV DE 21 ASYLMOTTAKENE:
• Timelønn under minstesats.
• Ingen overtidsbetaling eller ubekvemstillegg.
• Flere tilfeller av brudd på reglene om hvile.
• Tillegg for kveld, helg og natt lavere enn minstesats.
• Avvik mellom lønn i kontrakt og utbetalt lønn.
• Ulovlig midlertidig tilsetting.
• Ikke oversikt over arbeidstiden til den enkelte ansatte.
• Oppsigelsestid i strid med arbeidsmiljøloven.
• Ugyldig klausul som fratar arbeidstaker stillingsvern.
Øker minst
Fagarbeidere og folk i stillinger uten krav til utdanning har hatt den svakeste lønnsveksten i Kommune-Norge de siste fem åra, viser en ny KS-analyse.
TEKST: BERIT BAUMBERGER
Ivår publiserte KS en analyse av lærernes lønn, der de også trekker inn andre grupper i kommunal sektor.
De som kommer dårligst ut, er assistenter. Lønna deres økte med 22,3 prosent de siste fem åra. Dette er folk som jobber i helse, i skoleverket eller andre steder, uten fagbrev.
Fagarbeidere, som helsefagarbeidere og barne- og ungdomsarbeidere har samtidig blitt løftet med 23,4 prosent.
Barnehagelærere og pedagogiske ledere har gått opp 23,6 prosent.
Lærere har hatt en samlet lønnsvekst på 25 prosent, mens sykepleiere ligger på 25,5 prosent.
Forskjellene er altså ikke så store, men slike tall kan påvirke når den «kommunale kaka» skal deles.
– Konklusjonen i analysen er en jevn utvikling mellom alle gruppene de siste fem åra. Det gjelder både i sentrale lønnstillegg, og i realisert lønnsvekst, oppsummerer spesialrådgiver Gunnar Owren i KS, som jobber med tall og analyse.
Ufaglærte og fagarbeidere ligger altså litt lavere enn andre i den faktiske utviklingen i lønn i norske kommuner de siste fem åra.
– Likevel er det disse to gruppene som har fått de høyeste tarifftilleggene målt i prosent i de sentrale tariffoppgjørene de siste fem åra, forteller Owren.
Når de med høyere udanning likevel drar fra på lønn, skyldes dette lokale pott-forhandlinger, andre lokale tillegg og såkalte sammensetningseffekter, ifølge KS’ analyse.
Ser man overordnet på tallene, kan det virke som om forskjellene i Kommune-Norge øker:
Når de med lavest lønn i kroner og øre også er de som får lavest lønnsøkning i prosent, vil de bli hengende etter. *
Tre tiltak som får ned sykefraværet.
38% av sykefraværet henger
sammen med arbeidsmiljøet – og kan forebygges.
Usikker på hvor dere skal starte?
Les mer her:
Kommunerått
Du trodde ikke det var mulig å gjøre en hev og senk-pult sexy? Tro om igjen!
TEKST: MARTE BJERKE FOTO: ØYSTEIN WINDSTAD
FAGLIG!! brøler vokalist og «avdelingsleder» Tim Petterson inn i mikrofonen.
– Påfyll, kommer det litt nølende fra salen.
Scenen er et smalt, opphøyd platå med en talerstol til venstre.
Publikum er en fattet forsamling bak pulter i rørende symmetri – som et velorganisert Excel-ark klart til å fylles.
– FAGLIG!! roper Tim igjen.
– Påfyll! svarer publikum, litt mer selvsikkert denne gangen.
PUBLIKUM ER KJØPT OG BETALT
Bandet Offentlig sektor er på hjemmebane. Kunne faktisk ikke vært mer hjemmebane.
OFFENTLIG SEKTOR
• Musikalsk etat med et klart mandat: forteller historier fra offentlig sektor. Holdt på siden 2018.
• «Bandet har intim erfaring med offentlig sektor sin mening og meningsløshet. De elsker mandagsmøter, styringsprosesser, kaffe og bløtkake, selv om dette har gått på bekostning av deres drømmer og ambisjoner.» (Fra Offentlig sektors intranett)
• Diskografi: «Vikar», «Møtet burde vært en mail», «Mangfold i praksis», «Lønnstrinn 43», «Hev og senk pult», «Vil du bli venn med meg?», «Komme meg videre», «Hjemmekontor», «Geir på Tinder», «49 ubesvarte anrop», «Berit på sommerfest», «Torsdag til torsdag», «Plakater på veggen».
De er «headlinere» på konferansen for tillitsvalgte i Nav.
Publikum er kjøpt og betalt – av jobben i offentlig sektor – og selv arbeids- og inkluderingsministeren må vente på gangen til låter som «Lønnstrinn 43», «Vikar» og «Hev og senk pult» har dundra seg ferdig i konferanselokalet på Sundvolden hotel.
– BLE NESTEN FORELSKA
Bandet er ifølge nettsiden, eller intranettet som de (selvsagt) kaller det, «en musikalsk etat med et klart mandat: De forteller historiene til alle de som påvirkes av fylke, kommunal og statlig sektor.»
Topptillitsvalgte fra statlige Nav – mer byråkrat enn det får du det ikke, ifølge Martin Kvalvik som må kunne defineres som blodfan av Offentlig sektor.
Han oppdaga bandet da han var leder for NTL Ung.
– Jeg så dem på Youtube og ble nesten forelska. De treffer så på kornet det vi ser og opplever i arbeidshverdagen. Og så er de gode musikere. For meg er dette ti av ti!
OFFENTLIG SEKTOR-UNIFORMEN
Iført klassisk offentlig sektor-uniform der komfort har trumfa stil, navnelapper er strategisk plassert på brystet og beige er
gjennomgangsfarge (til og med crocsen er beige) møter «avdelingsleder» Tim Petterson, «mellomleddet mellom leddene» Vegard Tveito, «IT og GRPD-ansvarlig» (ja, GRPD) Abdi Baisa og «langtidsvikar» Herman til intervju med Fagbladet.
Mulig den tidløse uniformen får en oppdatering en gang.
– Men ikke med de første ti årene, forsikrer Abdi.
Ting tar tid i Offentlig sektor.
– Det er ikke kostyme på årets budsjett, fortsetter Herman.
– Og nå er det jo brudd i lønnsforhandlingene også, sier Vegard.
– Vanskelig periode, er de enige om.
ETATENS FOTSOLDAT
Den anonyme kontorstilen er så gjennomført at det tar flere timer før journalisten faktisk skjønner at Herman er vikaren til langtidspermitterte Javier Orellana.
Og apropos vikar – han er selvsagt blitt en låt – en hyllest til en usynlig helt som alltid stiller opp, men som aldri blir invitert til julebord eller konferanser.
«Vi trenger ikke en jeg-kar, vi trenger en
SEXY AND THEY KNOW IT:
Musikalsk humor om hev og senk-pulter, vikarer, konferanseulver og Berit på sommerfest preger låtene til Offentlig sektor.
vi-kar. Vikar, vikar, vikar, etatens fotsoldat.»
– Vi lager sanger om de små historiene, om menneskene i offentlig sektor, sier Herman.
– Det er så mye følelser i de små hverdagslige tingene som er så vakkert. Altså jeg elsker det! Jeg blir rørt av den verdenen vi bygger og historiene vi forteller, sier Tim.
– Alle de små kampene i hverdagen som ingen hører om, sier Abdi.
Og disse kampene kan jo til tider være litt komiske, som at «Møtet burde vært en mail» eller hvordan livet peaker når du får tildelt en hev og senk-pult etter at Frøydis har gått av med pensjon.
Humoren går rett hjem hos dem bandet tuller med.
– Det har jeg tenkt på veldig mange ganger at det sier noe om hvor dypt demokratiet er i Norge, at et band som baserer seg på systemkritikk, blir invitert inn til dem de kritiserer, og alle synes det er gøy, sier Vegard.
– Men så tror jeg også at folk skjønner at vi gjør dette med kjærlighet.
MORA KOM PÅ NAVNET
Samtlige av medlemmene har erfaring fra eller jobber i offentlig sektor, i tillegg til at de har musikerbakgrunn fra ulike sjangre.
«De treffer så på kornet det vi ser og opplever i arbeidshverdagen. Og så er de gode musikere. For meg er dette ti av ti!»
MARTIN KVALVIK, ETATSTILLITSVALGT I NTL
Den musikalske ballasten kan høres i låter som sjangermessig spenner fra garasjerock til mer orkestral pop og seig, funky hiphop.
– Universet og konseptet er overordna, og sjanger er helt underordna. Det er det som er gøy med å ha et konsept. Hvis vi hadde vært et vanlig band som lagde både hiphop-låter, poplåter og ballader, så hadde det vært veldig rart. Men vi opplever at siden vi har en paraply, så gjør det at man kan leke med sjanger, sier Vegard.
Ja, Offentlig sektor rommer mye, og det var også da navnet ble satt at alt falt på plass.
Det var mora til Tim som slang det ut. Hun jobber selv i offentlig sektor og er med i musikkvideoen til låta «Vikar»
– SPILLER IKKE FOR PRIVAT SEKTOR
De fire musikerne har ulike musikalske prosjekter bak seg, men har aldri opplevd en mer hengiven fanskare. I likhet med offentlig sektor, vokser «menigheten» stadig.
Tips til hva de kan skrive om, snapper de opp på konferanser eller på e-post fra innsiden:
– En høyt rangert byråkrat sendte oss nylig en lang mail med masse gode forslag til temaer, forteller Vegard.
– Har dere noen gang spilt på noe annet konsertsted enn i konferanselokaler?
– Nei, vi prøver å unngå det, sier Vegard.
– Og vi spiller ikke for privat sektor.
Framtida ser lys ut i Offentlig sektor. Ikke bare foregår det meste av konsertjobben på dagtid, så de slipper kveldstillegg og overtid:
– Jo lenger vi holder på med dette, jo eldre vi blir, jo mer hår vi mister, jo mer offentlig sektor blir vi, sier Herman. *
TOPP STEMNING: Tim Petterson får publikum i gang. Iallfall nesten.
PROAKTIV SYNERGI: Bandet prøver å unngå å spille på normale konsertsteder. Konferansemarkedet er deres hjem.
FLAT STRUKTUR: F.v.: IT og GRPD-ansvarlig Abdi Baisa, mellomleder mellom leddene Vegard Tveito, langtidsvikar Herman og avdelingsleder Tim Petterson.
«Ungdom kan så mye hvis de bare slipper til»
Historiske mattradisjoner fra Kjerringøy er signaturen til kjøkkensjef Astrid Olsen. Hun formidler mathistorien fra handelsstedets storhetstid til turister og ungdommer.
TEKST: INGEBORG V RANGUL FOTO. KATHRINE GEARD
Kjerringøy var Nordlands største og rikeste handelssted fram til 1900. Her styrte handelsmennene med handelsbrev og andre rettigheter, noe som var strengt regulert av staten.
På det meste kunne det være over 1000 mennesker som levde her.
Mens tørrfisken krevde sol og vind, gjorde høye fjell og mye regn at klippfisk ble en av de viktigste varene som ble sendt til Bergen. Den kunne selges når prisene var på det høyeste.
– Salt var det ikke vanskelig å få tak i, og klippfisken ble saltet, tørket på svaberg og lagt i press, forteller Astrid Olsen, kjøkkensjef på Kjerringøy handelssted.
I dag er det turistene som kommer for å nyte vedlikeholdte hus, rorbuer, naust og brygger som minner om fiskeri, handel og velstand.
KAN IKKE LEVE UTEN VILLSAU
Kjøkkensjefen er i full gang med å forberede sesongens innrykk i Fjøsen kafe. Hun bretter nyvaskede kluter og setter opp vaktplaner.
I fjor gikk det over 2000 møsbrømlefser på sommeren, og kjøkkensjefen og kafeens kokk er i full gang med å forberede dem.
Lefsa er varm og søt og har sitt opphav fra Nordland. I lefsa er det en saus av brunost, melk og sukker.
Da Astrid Olsen flyttet til Kjerringøy i 1991, kjøpte hun jord og skog og bygde gård sammen med ektemannen.
De drev økologisk og hadde ysteri, bakeri og kafé. Sammen vant de «Årets Ost» under Det norske måltid i 2011 og Nordnorsk økomatpris i 2015.
Hun prøvde å leve uten dyr da en sønn overtok gården og hun selv var skilt, men det gikk ikke. Nå har hun villsau og kystgeit, en unik norsk geitestamme. Disse pleier landskapet på Kjerringøy så det ikke gror igjen.
De ender også på tallerkenen til sultne turister. Tilberedt på gammelt vis med tradisjonelle tilberedningsmåter: Tørking, salting og koking.
SLIPPER TIL UNGDOMMENE
I dag har Olsen en 60 prosent stilling som kjøkkensjef etter eget ønske. I sommersesongen
ILDSJEL: Astrid Olsen er kjøkkensjef på Kjerringøy handelssted. Hun er også geiteog sauebonde, og sitter i bystyret for SV.
jobber hun full tid. Om vinteren er det grupper og fast lørdagskafe for bygda.
Det kan være så mange som 500 innom på en travel sommerdag. Da er det så vidt de tar unna.
På slike dager trives Olsen. Stemningen er god, gammestova åpnes og bord og stoler fylles opp ute og inne og i hagen for dem som har løst billett.
Hjelpa får hun av Kjerringøys ungdom, som fra 13- årsalderen kommer med søknader om sommerjobb. De smører rundstykker og varmer mat og lager kaffe på den moderne kaffemaskinen.
– Ungdom kan så mye hvis de bare slipper til. Det gjør de her.
ELSKER DYR: Astrid Olsen, klarte ikke å leve uten dyr da sønnen overtok driften av gården. I dag har hun villsau og unik norsk kystgeit.
HISTORISK PERLE: Kjerringøy handelssted er ett av Norges best bevarte handelssteder fra 1800-tallet.
LOKALMATFORKJEMPER
Olsen formidler lokalmat. Hun serverer blant annet hjemmelagde fiskekaker fra Bodø – 50-70 kilo på en sesong. Servert på hjemmelaget byggbrød etter gammel oppskrift. Eller karbonader laget av rent kjøtt fra Salten, uten tilsetningsstoff. Også på byggbrød.
I perioder står i tillegg til villsau og kystgeit også gammelsaltet sei på menyen. Dette er en nordnorsk matspesialitet hvor sei er fermenteres i tønner med lite salt, i 1-2 år.
Olsen parterer lam og geit, og salter fisk og kjøtt. SV-politikeren og medlem i Nordland Bonde- og Småbrukarlag kjemper for matjorda og lokal mat dyrket i lokale kretsløp.
– Tradisjonsmat-forkjempere har hatt sine kamper med Mattilsynet. Fermentering og salting var redningen for folk før, og kan bli det igjen, sier Olsen.
STASELIGE OMGIVELSER
Ungdommene er med og lærer alt fra det grunnleggende å holde det reint til å steike flatbrød og den berømmelige lefsa.
– Den er det stor stas å lage. De opplever en stolthet og får mye skryt både hjemmefra og her. Det er viktig med kulturminnebevaring, sier Olsen.
På Kjerringøy kan du gå gjennom 15 fredede bygninger med autentiske interiører.
Midt på 1800-tallet regjerte Anna Elisabeth Ellingsen Zahl handelsstedet Kjerringøy. Mens hun var enke, var hun Nord-Norges rikeste kvinne, med stuetapet fra Paris på veggene i finstua.
– Historien hennes henger på veggene, det samme gjør tjærelukta som for nesten 200 år siden.
BARNDOMSKUNNSKAP
I Fjøsen kafé er det Astrid Olsen som regjerer. Det går gjetord om de gode kakene i disken. Kunnskapen om mat og landbruk har hun med seg fra agronomutdanning og fra barndommen.
– Fra jeg var sju år, hadde jeg ansvar for å lage formkake til ettermiddagskaffen.
Hun vokste opp på et småbruk på finnmarkskysten. Siden hun hadde pollenallergi, gikk hun inne på kjøkkenet sammen med bestemoren, og lagde mat av lokale råvarer.
ALLSIDIG: Det er ikke bare mat kjøkkensjef Astrid Olsen har ansvaret for. Hun må også lage vaktplan og brette kluter.
– Bestemor lagde mat med utgangspunkt i de råvarene hun hadde til rådighet. Det ble alltid godt og alle ble mett. Egenprodusert kjøtt og bestefars fisk fra havet var basisen. Lokale matvarer i sesong gir både variasjon og gjør at man kan ta vare på råvarens kvalitet. Det prøver jeg å gjennomføre i kafeen her.
Bestemoren døde da Astrid Olsen var 14 år. Da tok hun over ansvaret og lagde mat til slåttefolket. Det var tanter og onkler med familier som kom og hjalp med slått og hesjing.
– Nå prøver jeg å formidle til mine unge ansatte at det de lærer her kan komme til nytte senere i livet, uavhengig av hva de vil «bli». *
GJENNOMFØRT GJENBRUK: I Fjøsen kafe på Kjerringøy kommer alt av møbler og servise fra lokalbefolkningen.
STILLINGSVERN: Portør Jens Didrik Milde er nøkkelperson når leiringa, tilpassing av korleis pasienten skal ligge under operasjon eller i sjukesenga, skal skje.
Ikkje berre frå A til B
På Haukeland universitetssjukehus i Bergen er portørane del av operasjonsteamet. Likevel er mykje av arbeidet dei utfører i liten grad inkludert i fagutdanninga.
Når ein tenkjer portør, ser ein gjerne føre seg pasientportørar som trillar pasientane frå A til B, eller forsyningsportørar som sørger for at utstyr og tøy er på riktig stad til rett tid.
På Haukeland universitetssjukehus har portørar arbeidd på operasjonsstovene i Sentralblokka i rundt 40 år.
– Det er få sjukehus som jobbar, i alle fall i like stor skala, slik me gjer på Haukeland med portørar på operasjonsstovene, seier Jens Didrik Milde.
Han er sjølv portør på sentraloperasjonen ved Haukeland, og er fagansvarleg for portørane på avdelinga.
Trass i lang fartstid er det enno lite kjent for resten av Helse- og Yrkes-Noreg kva portørar i operasjonsverksemd gjer.
Og at dei i det heile finst.
– Målsetjinga er å bidra til god og effektiv flyt gjennom dagen, samt spreie den fysiske belastninga operasjonsteamet står i. Svært lite av det me gjer er ei erstatning for noko anna, men det er meir som eit samarbeid, seier Milde.
PÅ OPERASJONSSTOVA
To av portørane er alltid sette av til å vere tilgjengelege for operasjonsteamet.
Det er også her portørane i operasjonsverksemd skil seg frå forsynings- og pasientportørane.
Før pasienten kjem inn til operasjon, ventar ei rekkje oppgåver.
TEKST OG FOTO: ANETTE MENES
– Etterkvart som operasjonsstova vert rydda og vaska, trillar me inn og byter operasjonsbord.
Når pasienten kjem til stova, er me ofte med på å ta imot pasienten og flytte vedkomande på plass på ein skånsam måte, seier Milde.
Når pasienten ligg på operasjonsbordet, bistår portøren også med øvrige gjeremål ved behov.
LEIRING
Etter at pasient og utstyr er klargjort, ventar leiringa.
Portørane brukar operasjons- og planleggingssystemet ORBIT. Slik kan dei klargjere leiringsutstyr før pasienten kjem til operasjon.
Å leire betyr å sikre stabil og hensiktsmessig liggeposisjon som opprettheld vitale funksjoner som frie luftvegar og god blodsirkulasjon. Det skal samtidig hindre vondter, trykkskader eller nerveskader.
– Pasienten skal ikkje få trykksår eller våkne med vondter på grunn av liggestillinga. Ein skal også sikre at pasienten ligg trygt på bordet og ikkje kan falle ned, legg han til.
Portørane er ikkje til stades under sjølve operasjonen, men tek seg då av andre logistikkoppgåver.
IKKJE INKLUDERT I FAGBREVET
– Vår måte å jobbe på er per i dag ikkje ein del av portørfagbrevet. Leiring vart omsider ein del av kompetansemåla, men ut frå det eg har skjønt, får det ikkje stor plass i utdanninga, seier Milde. Om portørfagbrevet på Utdanning.no står det om pasienttransport, grunnleggjande sjukepleiaroppdrag, leiring og flytting og mottak av varer. Det at ein kan bli portør på operasjonsstover, er ikkje ein tydeleg retning. Milde tykkjer det burde gjerast noko med det.
– Fagbrevet er allereie ganske omfattande. Kanskje det eignar seg betre som ei vidareutdanning? På denne måten kan ein også spesialisere seg og kome vidare i yrket.
Milde omtalar måten portørane arbeider på operasjonsstovene ved Haukeland universitetssjukehus som «Haukelandsmodellen».
VISER: Milde ynskjer å vise korleis portørane jobbar på sentraloperasjonen.
Namnet er delvis meint med glimt eit i auga, men viser også til at arbeidsmåten har blitt utvikla og optimalisert gjennom fleire tiår.
KAN VERA LØNNSAMT
– Det er eigentleg litt merkeleg at ikkje fleire sjukehus har etablert ei så god portørgruppe, seier Linda Jansson, seksjonsleiar på ortopedisk avdeling og ansvarleg for operasjons- og anestesisjukepleiarane.
Også ho understrekar at tilværet til portørane effektiviserer arbeidsflyten.
– Om me ikkje hadde portør til stades, måtte me gjerne ha hatt ein ekstra operasjonssjukepleiar. Det kan bety meir tid til fleire pasientar, noko som sjølvsagt er lønnsamt for sjukehuset. *
OPERASJON: Portør Kjell Joar Eide klargjer operasjonsbordet før neste pasient skal opererast ved ortopedien.
Så jobben min har ordnet 20 % lavere pris på forsikringer?
Det stemmer. Har du en arbeidsgiver som gir deg pensjon fra KLP, får du også vår beste boliglånsrente og 20% lavere pris på forsikringer.
KLP er ikke bare pensjon langt frem i tid. Vi er også til for å gjøre hverdagen din litt lettere her og nå. Derfor er det vel verdt å sjekke hvilke fordeler du har tilgang til gjennom jobben din.
Det skal lønne seg å jobbe for fellesskapet!
Sjekk fordelene dine på klp.no
https://www.klp.no
og helse-Norges eget pensjonsselskap
Rene ord for penga
Thuy Duong (57) elsker skitne klasserom.
De får innsatsen hennes på jobb til å synes.
TEKST: RØNNAUG JARLSBO FOTO: ALF RAGNAR OLSEN
Klokka er så vidt passert 06.00 når renholder Thuy Duong åpner kjøleskapsdøra i kjelleren på Nordre Ål skole i Lillehammer og henter ut en stabel med kluter og mopper.
– Vann ødelegger golvene, så det bruker vi minst mulig, men litt fukt må vi ha. Det får vi ved å ha klutene i kjøleskapet over natta, sier 57-åringen og legger stabelen på ei vasketralle merket med hennes navn.
Få minutter seinere drar hun tørrmoppen i store svinger over golvet hos førsteklassingene i etasjen over. Et lite fjell av sand, viskelærrester og blyantkvess vokser fram på linoleumen. Duong fjerner haugen, mens hun skryter av hvor flinke skolens yngste har vært til å stable stolene sine oppå pultene.
Et par forlatte joggesko lar hun ligge. – Jeg er ganske streng, jeg er ikke ansatt for å rydde etter dem.
Duong manøvrerer tralla ut i garderoben og åpner døra til et toalett. Der ser det tydeligvis ut akkurat som hun forventet: Tørkepapiret ligger på golvet i stedet for i søppelkassa.
– Ikke alle er like gode til å plukke opp klær etter seg, treffe når de tisser eller trekke ned i do. Hvis ting blir liggende i doen over helga, lukter det ikke særlig godt når vi kommer mandag morgen. Vi mener det er lærerne eller SFO-ansatte som har ansvar for at elevene lærer dette. Første- og andreklassinger er veldig små. Vi kan ikke forvente all verden fra dem.
DET BESTE
MED JOBBEN:
Å se resultatet av innsatsen du legger ned.
UTFORDRENDE
MED JOBBEN:
Når snøen smelter og regnet kommer. Da drar ungene med mye møkk inn. Vi burde egentlig hatt litt ekstra hjelp på den tida.
Duong og hennes fire kolleger skal sørge for at 8400 kvadratmetere med 25 klasserom og diverse grupperom i moderne arkitektur og design er rene og klare til å ta imot over 560 elever, 50 lærere og 24 assistenter til en ny skoledag. Uten vann.
– Hvordan gjør du rent hjemme?
– Der bruker jeg vann.
RESULTATORIENTERT
Thuy Duong liker jobben sin – veldig godt. Hun trekker fram kollegene som hun spiser frokost og diskuterer alt mellom himmel og jord med hver dag, rett etter at det har ringt inn til første time. To ganger i året går de ut og spiser sammen.
– Det er viktig å ha kolleger som gjør det samme som deg og som du kan snakke med om fag og situasjoner som oppstår i arbeidsdagen. Du kan ha glede av kolleger med andre funksjoner, men det er ikke det samme. Ikke alle arbeidsgivere skjønner det. Renholdsavdelingen er gjerne det første stedet man kutter når det blir innsparinger, og i barnehager, for eksempel, jobber renholderen nesten alltid alene.
Men det er også en annen årsak til at Duong trives spesielt godt med å vaske på en skole: – Jeg liker å se resultater. Jeg har fått tilbud om å bytte til rådhuset, men har takket nei. Der er det altfor reint. Det er ikke gøy.
BÅTFLYKTNING
At Duong endte som renholder på en hypermoderne skole i Nordre Ål, må sies å være tilfeldig.
Navn: Thuy Duong
Yrke: Faglært renholder
Bor: Lillehammer
GOD MASKINHJELP: Duong er glad for at renholdsbransjen de siste åra har blitt oppgradert med mange nye hjelpemidler. De gjør det enklere å utføre en god jobb og å unngå belastningsskader.
Thuy Duong ble født inn en velstående vietnamesisk familie på slutten av 60-tallet. Faren var anerkjent advokat med mange privilegier. Da den tjue år lange Vietnamkrigen tok slutt i 1975 og landet ble gjenforent under kommunistisk styre, mistet familien alt - tjenere, privatskoleplasser, hus og biler.
Etter at faren døde, skrapte mora sammen penger for å sende sine to sønner av gårde for å få et bedre liv, et annet sted. Eldstesønnen nektet. Duong fikk hans plass for å passe på lillebroren.
Duong var 13 år og passasjer på en overfylt fiskebåt da hun og lillebroren i 1982 ble reddet av et norsk skip på vei til Hong Kong. Etter seks måneder i en flyktningleir på Filippinene, ble de sendt til Norge og bosatt på Lillehammer. 18 år gammel ble Duong gjenforent med mora. Da hadde hun giftet seg med en annen båtflyktning og hadde en fem uker gammel baby. Snart kom en baby til.
Det var naturlig at mora flyttet inn og ble en del av familien. Det var også naturlig at den unge familien hjalp ektemannens fattige slektninger i hjemlandet økonomisk.
– Det er mye som er fint med den kulturen og tradisjonen, men mine barn skal ikke føle et
DER LIVET STARTET:
Duong er født inn i en velstående familie i Vietnam, men da kommuniststyret ble innført i 1975, mistet familien alle privilegier. Som 13-åring ble hun og lillebroren sendt hjemmefra, uten å ane hvor de skulle. Målet var et bedre liv.
press om å hjelpe oss. Vi klarer oss.
Barna har for lengst flytta ut og står godt på egne bein. Hennes 90 år gamle mor er trygt installert i en kommunal leilighet. Og selv om hun av og til tenker at hun burde tatt mer utdanning, kanskje blitt advokat som faren, så er Duong stort sett fornøyd med tilværelsen.
– Som tillitsvalgt får jeg brukt argumentasjonsevnene mine, nesten som en advokat. De
KALDE KLUTER: Vann er fy-fy blant profesjonelle renholdere, men fukt er bra. Derfor oppbevarer renholderne på Nordre Ål skole mopper og kluter i kjøleskapet.
ansatte i denne bransjen kommer fra mange ulike kulturer. Mange vet lite om rettighetene sine og kan være redde for å si ifra om urettmessigheter eller feil fordi de ikke vil komme på kant med sjefen. Det er ikke jeg redd for.
RESPEKT
– Hei-hei, går det bra?
Duong svinger innom kollegaen i fjerdeklasse-fløyen. De fem damene fra like mange nasjoner har fortsatt en uforstyrret time foran seg. Når lokalene fylles med hundrevis av små og store mennesker, blir jobben mer utfordrende.
«Noen» har visstnok foreslått at vaskingen skal foregå mellom 8 og 16, men heldigvis ikke fått gjennomslag. På en ungdomsskole kan det kanskje funke, men på en barneskole? Nei, mener Duong, som var verneombud i åtte år, før hun ble tillitsvalgt.
Renholderne har ansvar for hver sin del av bygget, men Duong mistenker at sjefen har lagt opp arbeidsplanen slik at deres veier krysser i løpet av økta og arbeidet blir mer sosialt.
– Vi har fått ny områdesjef, en veldig god en, skryter hun.
– Han har ingen erfaring fra renhold selv, men respekterer oss og har tillit til at vi kan jobben vår. Han virker mest interessert i å tilrettelegge for at vi kan gjøre den best mulig.
Ifølge Duong har det ikke alltid vært sånn. I tillegg til å hjelpe de mer enn 60 kollegene hun er tillitsvalgt for, har hun derfor brukt fritida det siste året på videreutdanning i mellomledelse.
– Jeg ville sjekke om min oppfatning av hvordan en god sjef bør være, var riktig.
Prosjektoppgaven handlet om utfordringer i et flerkulturelt arbeidsmiljø. Den viktigste lærdommen fra lederkurset summerer hun opp i tre punkter: Respekt, lytteevne og ikke tenke negativt.
– Vi renholdere er nederst på rangstigen og har følt oss usynlige i mange år. Det er viktig å bli sett og hørt.
– Hvordan er respekten for renholdere blant skolebarna?
Et stort smil brer seg i Duongs ansikt:
– Her er den super! Noen klager på at enkelte ikke hilser. Jeg mener at vi ikke kan forvente det hvis vi ikke hilser selv.
HVORDAN BLI RENHOLDER
Fagbrev som renholdsoperatør tilbys av flere ulike fagskoler og -miljøer landet rundt. Praktisk erfaring som ufaglært renholder kan telle med i vurderingen når du skal ta fagbrevet.
ØNSKER ROBOTENE VELKOMMEN
Jobben har endret seg mye siden hun begynte som renholder for over tjue år siden. Nye maskiner, metoder og regler har kommet i en stri strøm.
– Hva tenker du om at roboter kan overta mange arbeidsplasser i renholdsbransjen?
– Noen mener reduserte stillinger vil forsvinne, men jeg vet ikke – robotene må jo passes på. Og hvis en robot kan ta golvvasken i den digre gymsalen her, er det jo bare fint. Da får vi bedre tid til andre oppgaver. *
MANGE HATTER: Ved siden av jobben er Duong tillitsvalgt og tar lederutdanning, men hun har ingen planer om å forlate kollegene i Nordre Ål. Til det er hun for glad i jobben og miljøet.
Ble snikfotografert på jobb
Skjulte lyd- og bildeopptak har endret arbeidshverdagen til helsearbeidere. Vernepleier Nina Stokke opplevde at sjefen fikk tilsendt et manipulert bilde av henne.
TEKST OG FOTO: MARTE BJERKE
Når vernepleier Nina Stokke drar hjem til en innbygger, er det med vissheten om at en skjult mobiltelefon kan ta henne opp uten at hun veit det.
Den digitale utviklingen har nemlig gitt helseog omsorgstjenesten noen nye utfordringer.
I Mestringsenheten i Sandnes kommune jobber Stokke som fagleder med ansvar for bolig.
Mestringsenheten gir hjelp til mennesker som har utfordringer med rus og psykisk helse. Her jobber også Malin Undem-Eliassen. Hun er sykepleier og fagleder.
– Det mest vanlige vi opplever, er at samtaler blir tatt opp, og at det er overvåkingskameraer inne i leilighetene der vi skal gi hjelp, forteller Undem-Eliassen til Fagbladet.
På denne arbeidsplassen har de høy bevissthet om hva skjult overvåking gjør med de ansatte.
– KAN DET VÆRE LOV?
Første gang kollegene ble utsatt for skjulte opptak, stilte de seg spørsmålet: Er dette lov?
Det kan da ikke være lov?
– Jo, det er lov, men folk kvier seg for å gi hjelp når de må passe på hva de sier, forteller Nina Stokke.
Det er riktignok ikke fullt så svart-hvitt.
Helsearbeidere har, med noen unntak, rett til
HVORFOR BRUKER VI ORDET «INNBYGGER»?
I Mestringsenheten i Sandnes kommune brukes ordet «innbygger» om alle som mottar tjenester fra kommunen. Vi har derfor valgt å gjøre det samme i denne saken.
å bli informert når noen planlegger lyd- eller bildeopptak, ifølge Datatilsynet.
Likevel foregår skjulte opptak.
Det får konsekvenser for både ansatte og innbyggere:
– Psykisk helse handler om å bygge relasjon, det er relasjonsarbeid. Det blir vanskelig når du veit at samtaler kan bli tatt opp og brukt mot deg, bli tolka feil eller spredt, sier UndemEliassen.
I frykt for å trå feil kan samtalen ta form som en prosedyre eller en oppskrift, mener sykepleieren.
– Det kan gjøre at du stopper i døra istedenfor å gå inn i leiligheten hvis samme hjelp kan gis i en kort samtale. Og det er synd, for da går det jo utover hjelpen vi gir.
MANIPULERT BILDE
Da Stokke ble oppringt av lederen sin om et fotografi tatt av henne av en innbygger, ble det kjapt avdekka at det var manipulert.
For ordens skyld: Manipulasjonen dreide seg ikke om upassende oppførsel på jobb.
Av hensyn til taushetsplikten vil ikke Stokke gå nærmere inn på saken, men hun ble trodd og fikk støtte av lederen sin. Likevel, en slik sak setter spor. Bokstavelig talt.
– Det er ikke noe gøy å ha denne hendelsen dokumentert i personalmappa, selv om alle veit
I HEMMELIGHET: Vernepleier og tillitsvalgt i Fagforbundet Nina Stokke (t.h.) og sykepleier Malin Undem-Eliassen opplever å bli fotografert og filmet på jobb uten å vite om det.
at det ikke er sant. Jeg ble jo litt forbanna, sier hun om opplevelsen.
Fotoet ble sendt etter at Stokke formidla et avslag på noe innbyggeren ønsket seg. Vernepleieren kan ikke dokumentere en sammenheng, men det er i slike situasjoner skjulte opptak ofte blir brukt.
– Innbyggeren ser ikke at det ikke er jeg, privatpersonen Malin, som gir dette avslaget. Likevel er det slik det blir brukt. Jeg blir «den fæle», legger Malin Undem-Eliassen til.
– SKRIV AVVIK!
Denne dagen ligger det et notat til dem som kommer på jobb på Mestringsenheten i Sandnes.
Det opplyser om at en innbygger tar skjulte opptak. Slik kan de ansatte være forberedt.
På denne arbeidsplassen setter ledelsen av tid til møter for å lufte problemstillingen. Kollegastøtte er avgjørende, mener både Stokke og Undem-Eliassen. Ett av tiltakene de har satt inn er å gå to til noen av innbyggerne, slik at flere ører hører det som blir sagt.
Det å vite hva som faktisk er lov og ikke, gir også trygghet.
Stokke oppfordrer dessuten til å skrive avvik.
– Hvis du føler deg utsatt for et eller annet som ikke er greit, så har ikke hendelsen skjedd hvis du ikke skriver avvik. Da kan dette foregå over tid og til slutt så orker du ikke mer. Du
STÅR SAMMEN:
Kollegastøtte og en ledelse i ryggen er svært viktig i slike saker, mener Nina Stokke og Malin Undem-Eliassen.
«Hvis du føler deg utsatt for et eller annet som ikke er greit, så har ikke hendelsen skjedd hvis du ikke skriver avvik.»
NINA STOKKE
mister nattesøvnen, du klarer ikke å spise. Hvis du blir sykmeldt, så har du dokumentert at dette har jeg skrevet mange avvik på, sier vernepleieren, som muligens er litt over gjennomsnittlig opptatt av ansattes rettigheter:
Hun er leder for Fagforbundets yrkesseksjon helse og sosial lokalt, nestleder for samme seksjon på fylkesnivå og medlem av styret til yrkesseksjonen nasjonalt.
STRENGE RESTRIKSJONER
De to kollegene understreker at det hører til unntakene at innbyggere gjør skjulte opptak av dem på jobb, og at disse sakene bare i perioder preger arbeidshverdagen.
– Har dere prøvd å gå i dialog med innbyggerne om dette?
– Jeg har gått i dialog og sagt at jeg ikke synes dette er så veldig gøy, sier Undem-Eliassen.
– Du blir jo møtt med at det er lovlig, og det kan jeg være enig i. Men én ting er hva som er lov, en annen ting er hva det gjør med meg, og at det oppleves utfordrende for meg å gjøre jobben min. Jeg ble møtt med forståelse, men hvorvidt vedkommende slutta med opptakene, er jo en helt annen sak.
Mens privatpersonene Stokke og UndemEliassen har ganske vide rammer for bruk av mobil, har helsepersonellet Stokke og Undem-Eliassen strenge restriksjoner.
Å avsløre hvor du befinner deg via Snap-map når du er på jobb, kan for eksempel være brudd på taushetsplikten.
Det er mange fallgruver. I Sandnes har de gått gjennom dem for å unngå at ansatte i en ubetenksom situasjon bryter helsepersonelloven. *
Én endring fører ofte til flere
Med over 1 million medlemmer får vi bedre betingelser på banktjenester.
Les mer på lofavor.no
Håper Norge følger etter
Arbeidsgivere i Danmark ser ut til å skylde mer enn 40.000 deltidsansatte flere milliarder kroner for hittil ubetalt overtid. Nå drømmer pleieassistent Linda Buxbom om å kjøpe bil.
TEKST: HENNIKA LILLO-STENBERG FOTO: KRISTIAN RIDDER-NIELSEN
Jeg synes deltidsansatte i Norge har like mye rett til overtidsbetalt som det jeg har når de jobber mer enn det de er ansatt til. Jeg kan ikke forstå at jeg har rett til overtidsbetalt, men ikke mine norske kolleger. Vi gjør jo den samme jobben.
Det sier danske Linda Buxbom (43). Hun er trebarnsmor og pleieassistent. I januar begynte hun i lære i hjemmetjenesten for å bli helsefagarbeider.
HELSEFAGARBEIDER
Yrkestittelen helsefagarbeider tilsvarer en social- og sundhedsassistent i Danmark. Linda Buxbom er allerede utdannet social- og sundhedshjælper, som er et nivå lavere. Denne utdanningen finnes ikke i Norge, så vi omtaler henne derfor som pleieassistent.
Fagbladet møter henne hjemme i stua i Kirkeby, en liten by langs togskinnene i Svendborg kommune i Danmark, omtrent to timer unna hovedstaden København.
Som alenemor har det vært helt nødvendig å jobbe deltid for å få hverdagen til å gå opp, forteller hun.
Den høye deltidsandelen blant helsefagarbeidere og pleieassistenter har lenge bekymret danske politikere. Omsorgsansvar hjemme er en av årsakene til at de ikke jobber heltid, ifølge den danske rapporten «fultid i ældreplejen» fra 2024.
I tillegg pekes det på høyt arbeidspress, følelsen av utilstrekkelighet, fysisk og psykisk belastning på individnivå, men også dårlig kommuneøkonomi på organisatorisk nivå. I dag er det bare sjuåringen til Linda som bor hjemme, etter at datteren på 17 år nylig flyttet hjemmefra.
Sønnen på sju er en aktiv ballspiller, og har fått satt sitt preg på hjemmet med en trikseball hengende fra taket i stua. En kort pasning unna spisebordet som Linda i dag bruker til å skrive oppgave om medisinbruk.
Et og annet mål og et par fotballer og håndballer er også synlig ute i hagen.
Selv om Linda Buxbom elsker jobben sin, kan hun ikke se for seg ei framtid som helsefagarbeider på fulltid.
– Jeg synes det er viktig å kunne gjøre en forskjell for andre mennesker. Mange av de eldre jeg besøker i hjemmehjelpen har ikke sett et annet menneske i løpet av en hel dag. Det betyr så mye for dem at jeg kan sette meg ned og snakke med dem.
Tidligere jobbet hun som pleieassistent på et sykehjem med en kontrakt på 30 timer i uka.
Hun anslår at hun i snitt jobbet 10-40 timer ekstra i måneden. Det kunne være for å dekke inn sykdom og annet fravær for kolleger, men mesteparten skyldes at hun var tillitsvalgt og verneombud.
– Det var veldig mange møter i den perioden vi skulle innføre den nye eldreloven. Som verneombud var det viktig at jeg stilte på disse møtene, og jeg er veldig opptatt av å sørge for at vi har et godt arbeidsmiljø.
Møtetidene var som regel utenfor hennes arbeidstid.
– Jeg håndterte det, men å skulle jobbe 37,5 timer konsekvent, det tror jeg ville blitt for hardt i den jobben jeg har. Det ville tært på psyken, og vi skal kunne være tilstede for de eldre som er i sårbare situasjoner.
Nå som hun er lærling, jobber hun derimot fulltid.
– Jeg merker godt at jeg ikke har nok tid her hjemme nå. sjuåringen min trenger hjelp til ting her hjemme, og det er jo bare meg. Jeg kan også merke at det gjør noe med ham at han alltid må
«Mange av de eldre jeg besøker i hjemmehjelpen har ikke sett et annet menneske i løpet av en hel dag. Det betyr så mye for dem at jeg kan sette meg ned og snakke med dem.»
MEDISINBRUK: Linda Buxbom skriver for tiden oppgave om medisinbruk i hjemmehjelpen.
være på SFO til tre-halv fire på ettermiddagen. Heldigvis jobber jeg ikke i helgene nå som jeg er i lære, men hvis jeg skulle jobbet fulltid etter at jeg har tatt fagbrev, hadde jeg måttet jobbe annenhver helg.
I februar kom en dom i den danske arbeidsretten som kan ha stor betydning for Linda Buxboms privatøkonomi framover. Domstolen har bestemt at deltidsansatte har rett til overtidsbetalt når de jobber utover avtalt stillingsprosent.
Dommen sier også at arbeidstakerne kan kreve etterbetalt for overtid fra tilbake i tid.
Trebarnsmoren er nå en av 40.000 medlemmer av danske FOA, Fagforbundets søsterorganisasjon, som har reist krav om etterbetaling av overtidstimer fra tre til ti år tilbake i tid.
I Danmark jobber FOA nå på spreng med å hjelpe medlemmer med å gjennomgå lønnsslipper og timelister for flere år.
FOA
Danmarks tredje største fagforbund - med omtrent 163.000 medlemmer fordelt på 30 fagforeninger. De fleste er ansatt i kommuner og regioner, men de organiserer også i privat sektor.
– Det er et enormt ressurskrevende arbeid. Vi har satt av flere millioner kroner til å få på plass et system som kan hjelpe medlemmene med å sende inn krav, sier FOA-leder Mona Striib i København.
Hvor mange av de deltidsansattes arbeidstimer som rammes av foreldelsesfristen, er uavklart.
FOA og de andre danske fagforbundene skal bli enig med arbeidgiversiden om betalingskravene kan reises for 3, 5 eller ti år tilbake i tid.
– Realistisk sett tror jeg det blir fem år tilbake i tid, og tre år med renter, sier Striib.
I august skal den danske Arbejdsretten etter planen behandle spørsmålet om kravene kan gjelde ti år tilbake i tid.
Saken vil uansett koste mye for Danmarks kommuner og regioner.
Ifølge dommen for offentlig sektor jobbet de
«Vi har satt av flere millioner kroner til å få på plass et system som kan hjelpe medlemmene med å sende inn krav.»
MONA STRIIB, FOA-LEDER
FORBUNDSFORMANDEN: Mona Striib er første kvinnelige leder i FOA, med bakgrunn som renholder og pleieassistent. Hun har også jobbet i bygg og anlegg.
deltidsansatte i kommunene til sammen 4,9 millioner timer utover stillingsprosenten sin i 2024.
I de danske regionene, som inkluderer sykehusene, var det 37.700 deltidsansatte på FOA-tariff som jobbet 832.224 timer mertid samme år.
– Antageligvis er timetallene for fem år tilbake enda høyere, fordi deltidsandelen var enda høyere da, sier Mona Striib.
I tillegg kommer mertid som er blitt avspasert. Det er ikke en del av regnestykket ennå.
– Har du inntrykk av at disse etterutbetalingene kan bli betydningsfulle for medlemmenes privatøkonomi?
– Ja, det tenker jeg. Særlig for de lavest lønnede. For dem vil en etterbetaling av denne størrelsen være veldig betydningsfull. Men det er en engangsutbetaling – kampen for oss videre er å sørge for at medlemmene våre er med på
DRØMMER: Zara Kale (23) er deltidsansatt i butikk, men forteller at hun for tiden tar opp fag for å kunne bli helsefagarbeider.
MERTID
Hvis en deltidsansatt jobber utover stillingsprosenten sin i dag, kalles det mertid. I Danmark har domstolen bestemt at dette nå skal telle som overtid. Begrepet mertid brukes i denne sammenhengen for å referere til arbeidet utover stillingsprosent før dommen.
lønnsveksten, etter flere krevende år med svært høye energipriser.
Ifølge FOA og flere av våre søk etter saken i dansk presse, har saken fått langt mindre oppmerksomhet enn i Norge.
Striib sier hun forventer mer debatt når de danske kommunene og regionene skal forhandle med regjeringa om kompensasjon for etterbetalingene.
Fagbladet spør en rekke tilfeldige mennesker på gata, og de fleste av dem har ikke hørt om denne saken om overtidsbetaling for deltidsansatte.
En av dem er 23 år gamle Zara Kala. Hun er på vei inn til Odense med tog fra Svendborg. Kala er selv deltidsansatt i en matbutikk, men hadde ikke hørt om saken, og blir positivt overrasket ettersom hun ofte tar ekstravakter.
– Hvis jeg får overtidsbetalt for ekstravakter framover, så er det fantastisk, sier hun.
AKTIV: Linda Buxbom har god oversikt over vaktplan og sønnens ballspill.
En av dem som har hørt om saken, er Mona Jørgensen (57). Fagbladet møter henne på toget til København. Hun har tatt fri for å passe barnebarn i hovedstaden.
Jørgensen er tidligere pleieassistent, men jobber i dag som sosialpedagog. Hun jobber på en kommunal institusjon innen det som kalles «Socialpsykiatri».
Ingen av hennes kollegaer jobber fulltid. Selv jobber hun 32 timer i uka, og sier det høyeste timeantallet på arbeidsplassen er 35 timer.
Hennes tariff er ikke omfattet av de nye reglene for overtid ennå, men flere av kollegaene hennes er FOA-medlemmer og har nå rett til overtid.
– Det unner jeg dem, og jeg mener det er rettferdig. Samtidig har det skapt noen problemer på arbeidsplassen vår i forbindelse med vaktbytte. Ledelsen vil ikke at de som har rett til overtidsbetaling skal ta på seg ekstravakter, og det gjør det vanskelig å finne noen til å ta min helgevakt hvis jeg for eksempel skulle bli invitert i et bryllup eller lignende. Vi har kun mulighet til å be om fri fire helger i året, så det er ikke så mye fleksibilitet.
Mens Danmarks hovedstad København som kjent kryr av sykler, er traktorer et vanligere syn på landeveien i retning av den bittelille byen Kirkeby.
Linda Buxbom er en av få syklister på de fynske veiene.
PÅ REISE: Mona
Jørgensen skal til København for å passe barnebarna. Selv om hun ikke lenger er medlem av FOA, har hun tilfeldigvis på seg FOA-sekk denne dagen.
Selv om hun prøver å la vær, tenker hun ofte på pengene hun har i vente.
– Jeg skulle gjerne kjøpt meg en bil. På jobb i hjemmehjelpen sykler jeg, og det trives jeg svært godt med, selv i ruskevær – men datteren min bor langt unna, og hvis jeg hadde hatt en bil kunne jeg besøkt henne sammen med de andre barna mine.
Som lærling med voksenlønn tjener hun rundt 26.000 danske kroner i måneden før skatt.
– Det er faktisk nesten ikke forskjell på det jeg tjener nå, og det jeg tjente som deltidsansatt, sier Linda Buxbom.
Hun anslår at hun har jobbet mellom 300 og 500 timer overtid siden 2021, som kan tilsvare rundt 100.000 danske kroner i etterbetaling.
I tillegg har hun mange timer som er tatt ut i avspasering, som også vil gi rett til overtidsbetaling.
Linda Buxbom er klar over at hun ikke kan regne med pengene med det første, men klarer likevel ikke å la være å glede seg til de kommer på konto.
Det frister også å bruke litt av pengene på en ordentlig ferie med barna, sier hun.
Hun kan nemlig ikke huske sist hun hadde flere uker sammenhengende ferie.
Denne sommeren blir annerledes.
Nå som hun er lærling, kan hun ta tre uker sammenhengende ferie.
– Det blir en ny opplevelse. Det gleder jeg meg til. *
DER DET SKJER: I Kirkeby er den lokale møteplassen matbutikken «Min købmand».
DELTIDSDOMMENE
• To deltidsansatte tyske sykepleiere gikk til sak mot sykehuset de jobbet på, fordi de ikke fikk overtidsbetalt når de jobbet utover stillingsprosent. De vant i EU-domstolen i 2024.
• Det er en domstol i Danmark enig i. I februar kom den faglige voldgiftsretten også fram til at deltidsdirektivet er blitt feiltolket siden det trådte i kraft for omtrent 25 år siden.
• Domstolene mener det er diskriminerende at grensa for overtid for fulltidsansatte, altså mellom 37,5 og 40 timer i uka, også skal gjelde for deltidsansatte.
• I Danmark har den faglige voldgiftsretten avsagt to separate dommer, en for offentlig, og en for privat sektor.
• Rett til overtidsbetaling er ikke regulert av arbeidsmiljøloven i Danmark, men gjennom tariffavtaler og tariffoppgjør. Domstolen har bedt partene i arbeidslivet om å innføre nye regler for overtid i kommende tariffoppgjør.
• Tariffoppgjøret for offentlig sektor kom i havn i mai, mens situasjonen i privat sektor fortsatt er uavklart.
• I Norge håper fagbevegelsen på samme seier. Fagforbundet og LO har reist to saker for domstolen på vegne av deltidsansatte. Både Therese Strand (45) og André Kaldal (27) har vunnet i Tingretten, og venter nå på at saken skal opp for Lagmannsretten.
• Flere fagforbund har varslet at de også vil gå rettens vei for å kreve overtidsbetalt på vegne av sine medlemmer.
• Advokatene på begge sider av saken forventer at en av sakene vil gå hele veien til Høyesterett.
• Samtidig har regjeringa satt ned et partssammensatt utvalg som innen september skal komme med sin anbefaling til om Norge bør følge etter eller ikke.
Overtid for deltidsansatte:
DETTE HAR SKJEDD I RESTEN AV NORDEN
Fem
nordiske land har reagert ganske ulikt på EU-dommen fra 2024.
TEKST: BERIT BAUMBERGER
nsatt på deltid? Da har du krav på overtid for all jobb ut over din egen stillingsprosent, har EUs domstoler slått fast, senest i en dom som gjaldt to tyske sykepleiere.
Dommene har allerede ført til store endringer i noen land, mens andre steder skjer det fint lite. Fagbladet har kartlagt Norden, med særlig vekt på offentlig sektor.
«Arbeidsgivere
så
finnes absolutt de som prøver å omgå regelverket.»
DANIEL MODÉE, TOPPTILLITSVALGT
SVERIGE: ENDRET TARIFFAVTALENE
I Sverige har dommen satt tydelige spor, og reglene er endret i et stort antall tariffavtaler. – I avtalen som gjelder kommuner og regioner får deltidsansatte som arbeider ut over sin ordinære arbeidstid, nå det samme som heltidsansatte får, sier forhandlingssjef Jeanette Hedberg fra Sveriges Kommuner och Regioner (tilsvarende norske KS) til Fagbladet.
– Hvem betaler kostnaden for å innføre dette?
– Det ble regulert gjennom andre endringer i vilkårene i tariffavtalen, sier Jeanette Hedberg.
Det er ikke snakk om etterbetaling til enkeltansatte i Sverige. Det bekrefter også Daniel Modée fra forhandlingsenheten i fagforbundet Kommunal, som organiserer ansatte i kommunene.
– Hva gjenstår i Sverige nå, slik dere i fagbevegelsen ser det?
– I kommunal sektor er det bare som vanlig: At vi må overvåke at arbeidsgiveren ikke prøver å omgå overtidsreglene. Arbeidsgivere jager alltid kostnader, så det finnes absolutt de som prøver å omgå regelverket, sier Modée.
FINLAND: FORTSATT UAVKLART
I Finland ble saken diskutert da EU-dommene kom, men da så ikke myndighetene behov for endringer. Nå i april har departementet bedt partene se på saken på nytt, etter at Sverige, Norge og Danmark har reagert.
– Så ingenting har egentlig skjedd. Spørsmålet er fortsatt fullstendig uavklart, konkluderer Samuli Hiilesniemi, juridisk rådgiver i SAK, som tilsvarer LO i Finland.
Han mener tilbakebetaling må vurderes etter hvert:
– I offentlig sektor er staten ansvarlig hvis de ikke har fulgt opp EU-rett slik de skal, og krav om overtid kan derfor bringes inn for domstolene. I privat sektor er situasjonen mer kompleks, sier SAK-rådgiveren.
Fra arbeidsgiversiden svarer adm. dir. Henrika Nybondas-Kangas i KT, som tilsvarer det norske KS, at kommuner allerede har tariffavtaler med regler om mertid og overtid for deltidsjobb.
– Vi har oppnevnt en arbeidstidsgruppe for begge sektorer, som forhandler, sier Nybondas-Kangas.
TSIRUJ : S a m u l i Hiilesniemi
MDA
RID. :.Hne r i k a Ny bondasKangas
ISLAND: EN LITT ANNEN SAK ...
Situasjonen i offentlig sektor på Island er litt annerledes, forteller jurist ved BSRB, som er det største fagforbundet for offentlig sektor i landet.
– Her får deltidsansattte allerede betalt overtid etter at de har jobbet timene i henhold til sin kontrakt, forklarer jurist Dagný Aradóttir Pind i BSRB.
Det er én forskjell sammenlignet med heltidsansatte, og det gjelder betalingene for overtid på dagtid. Da er satsen for overtid litt lavere for de på deltid.
– Så virkningen av dommene vil ikke være så stor for våre medlemmer. Vi er i kontakt med de andre islandske forbundene om saken. Her er nok interessene i privat sektor mye større, så kanskje vil vi la dem lede an, sier Pind.
FEM LAND - FEM SITUASJONER
• Sverige har allerede endret en rekke tariffavtaler. Her er etterbetaling ikke aktuelt.
• Finland utreder fortsatt saken, og veldig lite har skjedd.
• Danmark har fått en prinsipiell avklaring, og de jobber med etterbetaling.
• På Island betales allerede slik overtid til deltidsansatte, men det kan bli noe endring.
• I Norge jobber partene med løsninger, samtidig som rettsaker pågår. I retten kreves etterbetaling.
DANMARK: FORBEREDER ETTERBETALING
I Danmark fikk spørsmålet en avklaring i februar: En domstol ga dansk fagbevegelse rett i sin tolking av hvordan EU-dommene skal forstås.
Kontorsjef Lisbet Langbjerg Sørensen i KL, som tilsvarer det norske KS, viser til den dommen:
– På grunn av den har partene i tariffavtalen blitt enige om endringer i år, skriver Sørensen i en e-post til Fagbladet.
Det er 186.000 ansatte på deltid i danske kommuner, ifølge de nyeste tallene fra KL. I 2024 oppga 1500 av dem at de ønsker heltidsjobb.
– Er dere bekymret for at det vil bli vanskeligere å få flere til å arbeide fulltid nå?
– Det er en naturlig bekymring, og derfor vil vi framover forsøke å jobbe enda mer målrettet med å organisere og kombinere oppgaver, sier Sørensen.
Flere danske fagforbund vurderer krav om tilbakebetaling for titusener av medlemmer. KL hjelper kommunene med å håndtere disse kravene.
NORGE: KONFLIKTER OG RETTSAKER
I Norge kan man kort oppsummert si at partene står langt fra hverandre.
Et partssammensatt utvalg skal levere sine forslag i september.
– Det er ingen hemmelighet at det er ulike meninger, og at man har strevd med å komme videre. Det er et høyt konfliktnivå, sa arbeidsminister Kjersti Stenseng til Fagbladet tidligere i år.
Samtidig verserer flere saker i rettssystemet, blant annet en med et medlem fra Fagforbundet. Foreløpig har fagbevegelsen vunnet fram med sine krav her. Første ankesak er ventet i november.
En del av intervjuene i denne saken er gjort på e-post, andre på telefon. (journ.anm.)
Hvordan gikk lønnsoppgjøret for deg?
Følg alle oppgjørene på Fagbladet.no
Typisk norsk
Mens våre fremste kvinner og menn banket svenskene ned i støvlene på Lillehammer, sparket sju år gamle Zaineb brorens fotball mot en vegg i Syria om og om igjen. I dag er hun norsk idretts øverste tillitsvalgte.
TEKST: KNUT A. NYGAARD FOTO: SIV DOLMEN
JUBELEN OG SELVGODHETEN runget fremdeles i norske hus og hytter i 1994.
Det var akkurat dette året, det kanskje norskeste året nest etter 1814 og 1905, at Zaineb Al-Samarai (38) kom til Norge.
– Hva er typisk norsk?
– Typisk norsk … nøler idrettspresidenten. – … brunost …
– Liker du det?
– Ja, jeg er glad i brunost. Ski er typisk norsk – kanskje ikke så norsk som vi skulle tro, men typisk norsk. Og så har vi dugnad … typisk norsk … ja … eh … Vi har jo mye som er typisk norsk. Det er allværsjakke og ryggsekk på flyplassen. For oss som reiser en del – da vet du når du ser andre nordmenn.
Hun tenker seg om.
– Hvis du spør mine internasjonale kollegaer om hva som er typisk norsk, tror jeg de synes at vi er ekstremt moraliserende. I verdispørsmål og sånt mener de at vi opphøyer oss selv lite grann.
Vi sludrer litt videre, ramler innom Grandiosa og spagetti, en liten sving bortom fredags-taco, men så ender hun på at i alle fall innen mat er kvæfjordkake og fårikål både veldig norsk og det beste som finnes.
IDRETTSPRESIDENT OG JURIST Zaineb Al-Samarai snakker helst om ting som ikke først og fremst
NAVN: Zaineb Al-Samarai
ALDER: 38
YRKE: Idrettspresident
FAMILIE: Mann og en datter
portrettet
PYNTET TIL FEST: Zaineb
Al-Samarai med pappa og to eldre søsken i Irak. – Du ser at jeg bokstavelig talt er det sorte får i familien. Mine to eldre søsken og min far er blonde.
MED MAMMA: Bildet er fra en helgetur til Latika i Syria. – Jeg hadde kort hår i mange, mange år. Antrekket jeg har på er sydd av mor.
handler om henne selv. Det har hun gjort mye, og det er hit hun helst vil styre samtalen. Da handler det om idrett, samfunn, rammevilkår, frivillighet…
– Men så er det jo det jeg er interessert i –idrett og mennesker i samfunnet, integrering. Det glir litt i hverandre, ikke sant?
Vi har beveget oss inn i flyt-sonen ved idrettspresidentens spisebord, og hun tar sats igjen.
– Det som er ganske spesielt med idrett, er at det er et internasjonalt språk. Du kan dra til et hvilket som helst sted i verden, så er det noen som sparker på et eller annet. Om det er en ordentlig ball, eller mange poser de har surra sammen … det spiller ingen rolle. Det er et universelt språk. Det er mye med idretten som binder oss sammen.
OG NÅ ER DET ZAINEB Al-Samarais jobb å binde ting sammen. Å binde sammen idrettsbevegelsen i Norge. Å binde sammen idrettsbevegelsen med Norge. Det har vært jobben hennes siden hun knuste all motstand i valget av ny idrettspresident i 2023.
Hun beskriver seg selv som utålmodig, og med et velutviklet konkurranseinstinkt.
– Du må ha det for å bli idrettspresident før du fyller 40. Jeg har dårlig tid. Jeg er litt dårlig til å sitte og vente på å få servert noe, og da vil jeg heller ta tak i ting sjæl og fikse det. Det er kanskje noe man får med seg gjennom idretten: Får du en pasning, så lærer du ganske tidlig at du må angripe ballen. Du må være litt framoverlent. Jeg har nok en sånn innstilling – å være offensiv og å være på tærne.
– Du har jo bakgrunn som politiker for Ap fra tidligere. Er dagens politikere utålmodige nok?
– Jeg skulle ønske vi hadde flere utålmodige politikere. Jeg skjønner ikke at folk som er valgt for fire år, ikke har dårligere tid på å levere det de har tanker om. Jeg er valgt for fire år. Jeg har dårlig tid på å få til de tingene jeg har lyst til å gjøre.
DA ZAINEB AL-SAMARAI var fem år gammel, måtte familien flykte fra Bagdad og Irak. Diplomatfaren hadde havnet på kant med diktator Saddam Hussein, og det var en rimelig antagelse
at det bar mot galgen for pappa hvis de ikke kom seg unna i en fei. Dermed flyktet familien på fem ut av Irak.
Med på veien hadde de blant annet en fotball som broren hadde fått i gave. Men det var yngstejenta Zaineb som forelsket seg i den ballen. Den ble ivrig brukt – først under familiens opphold i Jordan, siden i Syria. Og så i Norge.
FOTBALLEN FULGTE ZAINEB gjennom hele barndommen, og etter hvert foregikk det i mer organiserte former. Hun spilte for Holmlia og Kolbotn, og som topptillitsvalgt i Idrettforbundet representerer hun fremdeles Holmlia Sportsklubb.
– Jeg hadde idoler som Diego Armando Maradona og David Beckham – det var det beste vi hadde på den tiden. Maradona hadde jo kort, bølget, svart hår og ørepynt – akkurat som jeg. Nå i dag har jo jentene nærere forbilder – som for eksempel Ada Hegeberg og Caroline Graham Hansen. Forbilder som de kan drømme om, og som er mer som dem selv.
HUN KJEMPET SEG INN blant de beste unge kvinnelige fotballspillerne i Norge tidlig på 2000-tallet. Før alt røk.
Eller: Korsbåndet i det ene kneet røk i forsøket på å nå en høythengende cornerball. Unge Zaineb opplevde det hun flere ganger har omtalt som sin store kjærlighetssorg. Det tok noen år før det gradvis sank inn at karrieren som toppfotballspiller var over.
– Hender det fremdeles at du spiller litt fotball?
– Nei, jeg tåler ikke det. Men hodet mitt tror fremdeles at jeg er god. Hvis jeg begynner å spille, kommer jeg til å gå rett inn i den modusen, så det hadde endt med store skader, sier hun mens hun trikser litt forsiktig med en fotball i hagen til ære for fotografen.
AKKURAT SOM FAGBEVEGELSEN er en godt synlig del av samfunnet, er også idrettsbevegelsen en viktig faktor.
– Vi er med på å skape framtidas arbeidsfolk. Vi bygger verdier, vi lærer folk om demokrati, og vi lærer jo også nettopp det der med å være forberedt på hva som kommer i arbeidslivet.
DRØM: – Jeg skulle ønske at jeg kunne synge, men jeg kan ikke treffe en tone engang, svarer Zaineb Al-Samarai på spørsmål om det er noe hun skulle ønske hun kunne.
GAMLE TRIKS: Zaineb
Al-Samarai fikk fotballkarrieren
ødelagt av en kneskade, men har ikke helt glemt gamle kunster.
Du får tidlig ansvar, du får en helt annen type kompetanse, du blir lagspiller.
Hun tror dette er viktige verdier å ha med inn i arbeidslivet.
– Det som er kvaliteten i norsk idrett, og som du lærer, er at alle kommer fra en lokal klubb, og måten de har kommet seg opp og fram på, handler alltid om støtteapparatet – de som har bistått på veien. Den tankegangen tror jeg er ganske viktig. Og den tankegangen er også sårbar. Det er jo vår form av den norske modellen – det er idrettsmodellen.
DEN NORSKE OFFENTLIGHETEN har ikke kommet lengre enn at det vakte både oppsikt og oppstuss da en ganske fersk kvinnelig idrettspresident plutselig var gravid og skulle ha barn. I dag er datteren to år gammel, og etter intervjuet er henting i barnehagen det neste på idrettspresidentens program.
– Hva tenker du om den framtida du tilbyr din datter, eller hva alle våre barn har i sikte? – Jeg må jo tenke at framtida både kan beskyttes og forbedres. Ellers hadde jeg ikke giddet å ha den jobben jeg har nå. Og jeg håper jo at jeg også bidrar til at min datter får en fantastisk framtid og muligheter. Nå vet ikke jeg om hun kommer til å velge idrett, engang, men hvis hun har lyst til det, så skal det i hvert fall
kjappe
HVA DRØMTE DU OM Å BLI DA DU VAR BARN?
Advokat og fotballspiller.
HVA ER EN PERFEKT DAG PÅ JOBBEN?
En dag ute med frivilligheten.
HVA VAR DIN FØRSTE LØNNEDE JOBB?
Jeg gikk med Norpost (reklame).
HVEM BØR SKJERPE SEG?
Vi kan alle ha godt av å skjerpe oss litt.
HVA ER DITT BESTE RÅD TIL UNGDOMMEN?
Det er lov å skynde seg sakte, så man husker å puste underveis. 5
være en idrettsbevegelse der som er bra for henne også.
HUN TROR PÅ FRAMTIDA, men skjønner at folk kan være redde.
– Og når det kommer til det med krig… jeg merker jo at folk er urolige. Jeg er født i krig, så for meg er det noe jeg har kjent til og levd med før. Jeg bruker ikke mye tid og energi på å leve i den frykten, altså. Det høres kanskje litt naivt ut, men jeg tror det handler om en form for overlevelse, at du må ha kontroll over det du kan ha kontroll over.
Vi har beveget oss ut i gata der idrettspresidenten og hennes lille familie bor. Og samtalen fortsetter – og så er vi inne på oppveksten på Holmlia i Oslos syd-østre hjørne. Det er blant annet et av de mer fargerike områdene i Norge.
– Det var jo helt fantastisk å vokse opp der –det var et fint mangfold. Du lærte så mye om forskjellige kulturer. Og for eksempel hvordan folk som til og med hadde samme religion, hadde forskjellige måter å praktisere på. Det er jo det som er helt fantastisk med styrken i mangfold også, da.
– Er du selv religiøs?
– Jeg er et idrettsmenneske, og idretten er jo verdens største religion. *
«Vi blir som brødre»
I brakka på Majorstua sitter et titalls menn og venter på natta. Snart parkerer siste trikk. Så er byen deres.
TEKST: OLA TØMMERÅS FOTO: WERNER JUVIK
GOD STEMNING: Det er natt. Brukerne av sporveien – passasjerene – sover i varme senger. Noen er på jobb, og i Majorstuakrysset sitter likevel latteren løst i en pause.
Inatt blir ikke ting som planlagt. Som vanlig. Natta for sporveisarbeiderne er normalt ikke som normalt.
Noen timer før baneoperatørene gikk på jobb midnatt, kjørte en lastebil med en litt for høy gravemaskin på planet, gjennom Majorstuakrysset.
Dermed måtte nattas oppgaver kastes om kull.
SKAL KLARE DET
Kjøreledningen ble dratt med av lastebilen. Den falt på skinnegangen så gnistene føyk. Et langt sort brennmerke ligger igjen. Uhellet berører tre av de seks trikkelinjene i byen. Flere tusen passasjerer vil gå en kjip torsdag morgen i møte om ikke baneoperatørene får ei ny kjørelinje opp å gå. Den må opp før morgenrushet.
Jobben er omfattende. Likevel, de skal klare det. På morgenkvisten kommer skrivebordsarbeiderne i Ruter til å notere at trafikken går som normalt.
ELSKER JOBBEN TROSS HELSEFARE
Nattarbeid går på helsa løs. Det vet laget Fagbladet møter på brakka. De vet at det er usunt. Spørsmålene våre om helsefare møtes likevel med galgenhumor og skuldertrekk mens kaffekopp nummer et eller annet sklir ned klokka kvart på ett.
Dette er en arbeidsplass der de fleste blir så lenge de kan, til tross for nattarbeid, helsefare og utfordringer med å få hverdagen med familie til å gå opp.
Som baneoperatøren vi skal møte litt seinere på natta, eller på morgenkvisten, som dagfugler ville kalt tidspunktet. Han ser opp fra sveisemaskinen og sier:
– Jeg har jobbet her siden jeg var 18 år. Jeg gruer meg til den dagen jeg skal gå av.
BANEOPERATØRENES TURNUS
• Fire uker med ni netter og sju dager og to langhelger.
• A rbeidstid: Natt fra midnatt til 06:00 og dag fra 07:00 til 15:00.
ALLE MANN TIL PUMPENE
I Majorstuakrysset er det hektisk. Vi treffer en vognfører, elektrikere, en trafikkleder, energimontører, en produksjonsleder og en produksjonslederassistent, samt en ingeniør fra avdeling Vedlikehold. I lysskjæret fra et par gatelys og et neonskilt utenfor Majorstuen pub, som stengte for flere timer siden, jobber de hurtig og rutinert.
– Når det brenner, stiller alle opp. Da er vi på samme lag, forklarer lagleder Raymond Lorentzen.
Og nå brenner det. For klokka 05:10 da skal første trikk gå fra holdeplassen. Det er ikke noe kanskje, ikke noe «om vi rekker». Det er kun én løsning: En ny kjøreledning på plass før byen våkner.
HELT NØDVENDIG NATTARBEID
Med rullende fortau, det vil si trikker som går kontinuerlig gjennom dagen, må flere oppgaver løses på natta. Det er flere år siden det kunne graves, sveises og fikses mellom trikkeavgangene.
Og det må gjøres, i hvert fall om de titusener av innbyggere som bruker trikken til sammen 55 millioner ganger i året, skal reise med samme selvfølgelighet.
Uten innsatsen laget til Raymond gjør i natt, ville det manglet mange medarbeidere til morgenmøtene når det øvrige samfunnet skal i gang.
NATTA ER VAKKER
– Hvor kommer smil og latter fra mens det steames, fuges, sjaues og repareres til klokka 06 på morgenen, mens passasjerene, de som skal nyte godt av innsatsen, de ligger i varme senger?
Vi undrer oss på det, og spør.
Lorentzen blir nesten poetisk når han får spørsmålet. Han har selv tilbrakt natt etter natt langs trikkesporene som mekaniker, helt siden 1986.
– Det er noe spesielt med det å kjøre ut etter midnatt. Det å se byen på natta, kjenne stemningen, oppleve nattelivet på godt og vondt. Det er en helt annen by, et annet samfunn i nattetimene.
MENS ANDRE SOVER
Robert Due ser på oss alvorlig når han får det samme spørsmålet. Han legger småfleipingen
KONTROLL: En lang rekke fagarbeidere bruker natta til å redde kjøreledningen. Det er en stor jobb som skal gjøres på få timer. Klokka 05:10 skal trikken gå.
KAMERATSKAP: Andrzej Nowakowski og Robert Due legger fugemasse langs sporet i Bjørvika. – Nattarbeid skaper samhold, forteller de.
«Når det brenner, stiller alle opp. Da er vi på samme lag»
RAYMOND LORENTZEN, LAGLEDER
TÅLMODIGE:
Centimeter for centimeter. Kanskje åtte meter med sveis i løpet av vakta.
med kollega Andrzej Nowakowski til side og ser opp fra fugemaskinen ved skinnegangen i Bjørvika.
Det lukter av varm, gummiaktig masse som legges mellom skinnegangen og veidekket.
– Vi blir som brødre. Det forsterkes av nattarbeidet, av at vi er her ute mens andre sover. Jeg gleder meg til å gå på jobb, sier han.
Nowakowski nikker samtykkende.
SLIPPER KØ TIL JOBB
Blant nattmannskapet finner vi en tidligere baker, pølsemaker og taktekker. De er fra yrker der det er en selvsagt ting at natta skal tilbringes i senga. Det savner de ikke, forsikrer de.
– Vi har det bedre her, fastslår Christian Norstad. De andre stemmer i.
– Hva er bedre?
– Vi slipper jo å kjøre i kø til jobben, da.
– Lønna er bedre. Samholdet er bedre. Miljøet er bedre, sier Norstad.
ORDNA FORHOLD
– Oppskrift på en lykkelig nattarbeider?
– God turnus. Ledelse som lytter til behov og ønsker, sier fagleder Lorentzen, som også er tillitsvalgt. Siden han startet i 1986 har han vært igjennom flere ordninger.
– Før jobbet vi mest på dag og gikk på natt ved behov. Det slet mer. Hadde du ei uke på natt, kunne det fort bli ei til og ei til. Forutsigbarhet er viktig, sier han.
Baneoperatørene har også fått gjennomslag for ti minutter ekstra uttelling for hver nattime. Det gir halvannen time kortere vakt. Dermed starter de en halvtime seinere og slutter klokka 06 framfor 07.
– Det hjelper enormt å komme seg hjem en time tidligere og å legge seg mens det fortsatt er litt mørkt, forsikrer han.
OPP NED DØGN
Omstillingen er vanskelig. Når turnusen snur til dagvakt, skal de stå opp etter helga til samme tidspunkt som de la seg før helga.
– Da sitter du der på morgenkvisten, vet det er to timer til du skal på jobb, og du er lys våken, sier Robert Nielsen.
Kolleger ler. Noen forsikrer at de sover som en stein fra sju om morran til seks på kvelden og lekende lett går på jobb ved midnatt. Lorentzen derimot deler søvnen i to omganger når han går nattvakt.
– Det blir vanskeligere med åra, medgir han, men ikke tale om å legge natta fra seg. *
PÅ SPORET GJENNOM
NATTA: Fra venstre Alban Neziri, Markus Pettersen, Henning Werner, Ilir Neziri, Raymond Lorentzen, Atle Kocaerol Høgnes og Geir Jørgen Stavheim.
NATTVASK: Med trikker som går hvert femte minutt må rengjøring av sporene gjøres på natta. Aleksander Ånerud og Jesper Pedersen steamer.
NATTKLIPP: Geir Jørgen Stavern og produksjonsleder Henning Werner lager biter av den gamle kjøreledningen.
«Det er gøy å kjenne at du meistrar noko»
– Når eg kjem på skulen og skal ha arbeidslivsfag, så tenkjer eg at eg har noko kjekt eg skal den dagen, seier Adam Bouzakraft (16). Frå hausten 2026 må alle ungdomsskular i Noreg tilby faget.
TEKST OG FOTO: ANETTE MENES
Lærar ved arbeidslivsfag på Lofsrud skole, Kai-Roger Kjellvold, har fulgt Adam Bouzakraft gjennom ungdomsskuleløpet og sett korleis han har vakse inn i ansvaret. No ser Adam føre seg ei framtid innan
ARBEIDSLIVSFAG
• Arbeidslivsfag skal gje elevar erfaringar med reelle arbeidssituasjonar i ulike yrkesfelt, eller ved å produsere noko sjølv.
• Det skal vere eit alternativt valfag til språkfag eller språkleg fordjupningsfag.
• Faget er praktisk retta og særleg eigna for elevar som er interesserte i å velje ein yrkesfagleg utdanning.
• Samtidig som arbeidslivsfag blir eit krav, står mange skular utan tilbod. I Oslo er det no berre omlag halvparten av skulane som har faget.
• Faget krev ressursar, tid og tett oppfølging for å fungere godt.
yrkesfag – noko som ikkje nødvendigvis låg i korta tidlegare.
– Eg kunne tenkje meg å gå kokkelinja eller noko. Det er gøy å kjenne at du meistrar noko, og eg kjenner på det når eg lagar mat og er på kjøkkenet, seier Adam.
PRAKTISK FAG
Han er ein av mange ved Lofsrud skole som har valt arbeidslivsfag framfor språkfag på ungdomsskulen.
– Når eg kjem på skulen og skal ha arbeidslivsfag, så tenkjer eg at eg har noko kjekt eg skal den dagen. Ikkje norsk eller noko sånt, seier Adam.
Tilbodet er ikkje uvanleg i dag, men det er ikkje der for alle. Det vil regjeringa gjere noko med.
Den 26. mars vart det vedteke eit krav om at alle ungdomsskular skal tilby elevane arbeidslivsfag. Faget må vere ein del av utdanningstilboda til skulane for skuleåret 26/27. Altså trer det i kraft 1. august.
Signalet er tydeleg: Yrkesfag skal styrkjast og arbeidslivsfag skal vere ein nøkkel til motivasjon
YRKESFAG: På grunn av ein meir praktisk skulekvardag vart ein vidareutdanning innan yrkesfag på agendaen for Adam Bouzakraft (16).
og gje elevane betre overgang til yrkesfag. Plutseleg hadde Adam noko å sjå fram til i skulekvardagen.
– Me lagar mat, kosar oss og jobbar. Me får god erfaring, seier han.
BETALT ARBEID
I 2020 innførte Lofsrud skole arbeidslivsfag fordi tilsette ved skulen meinte det var behov for meir praktisk undervisning.
Arbeidslivsfag starta i det små, men har seinare blitt eit omfattande tilbod.
ARBEIDSLIVSFAG I OSLOSKULANE
• Arbeidslivsfag var i 2017 eit tilbod eit par tre osloskular kunne tilby.
• I dag tilbyr omlag halvparten av osloskulane arbeidslivsfag.
• Det er fleire austkantkular som tilbyr arbeidslivsfag, men fleire og fleire vestkantskular innfører det som valfag.
• Skulane som rekrutterer flest elevar inn i ein yrkesfagleg utdannelse, tilbyr oftare eit betre arbeidslivsfagtilbod.
ILDSJELAR: Kai-Roger Kjellvold (t.v) og John Ingvald Betsi (t.h) er to av mange som har lagt inn ein ekstra innsats for ein meir praktisk skulegong for ungdommane på Lofsrud.
«Det er jo sånn at det må lærarar eller ei leiing på plass som torer å satse og gjere ting litt annleis.»
JOHN INGVALD BETSI, UNDERVISNINGSINSPEKTØR VED LOFSRUD SKOLE
No kan elevane drive vedproduksjon, catering, frisør, operere matvogn, sosiale medier, podcast og selje eigne pizzaer i pizzakonteineren ved skulen.
Elevane får etter kvart betalt for arbeidet sitt, og kan blant anna halde pizzakontaineren i drift som sommarjobb.
– Me har laga og selt mat i ei matvogn på festivalar. Då var det ikkje berre matlaging, men du måtte snakke med kundar og gje kundeservice. Litt stress fordi me måtte gjere alt samtidig, men gøy, fortel Adam.
MANGELFULLT TILBOD
Men utviklinga ved Lofsrud står i kontrast til mange andre osloskular.
Kjellvold trur tilbodet varierer stort i kvalitet på osloskulane, og trur mange skular framleis ikkje tilbyr faget.
– Mange stader finst det ikkje tilbod, og nokre plassar er det lite knytt mot faktisk arbeidsliv.
Det typiske er at dei anten tilbyr sløyd eller at elevane står i kantina, noko som i grunn ikkje gir grobotn for arbeidslivet, seier han.
VIDARE UTDANNING
– For Adam sin del så hadde han nok ikkje funne ut at han ynskte å ta ein yrkesfagleg utdanning
utan dette tilbodet. Det høgnar skulemotivasjonen, utdjupar Kjellvold.
Han har sjølv jobba som kokk i rundt 30 år før han omsider vart lærar.
– Plutseleg ein dag så er det Adam, eller ein som Adam som opnar sin eigen servering her, legg han til.
– Kunne du tenkje deg å gjere noko sånt ein dag?
– Ja det kunne eg, svarar Adam noko sjenert.
KREV RESSURSAR
– Det er jo sånn at det må lærarar eller ei leiing på plass som torer å satse og gjere ting litt annleis, seier John Ingvald Betsi, undervisningsinspektør ved Lofsrud skole.
Men engasjement åleine er ikkje nok. Skal arbeidslivsfaget byggjast opp og utviklast, krev det også pengar og ressursar.
UTVIKLING: Kai-Roger Kjellvold, lærar på arbeidslivsfaget, er tydeleg på kor viktig praktiske skulefag kan vere.
ARBEIDSLIVSFAG
VED LOFSRUD SKOLE
• Av årets omlag 440 ungdomskuleelevar, har 135 valt arbeidslivsfag framføre språkfag.
• Oslo kommune har eit vedtak om at minimum 30 prosent av ungdomsskuleelevar bør søkje seg til yrkesfag.
• Lofsrud skole merka stor framgong i tal elevar som søkte seg til yrkesfaglege utdannelsar etter dei innførte arbeidslivsfag som valfag i 2020.
• Då låg tal elevar som søkte yrkesfagleg utdanning på 25 prosent.
• Etter seks år med arbeidslivsfag vel omlag 42 prosent av elevane på Lofsrud utdanning innan yrkesfag.
Gjennom prosjektet Lofsrud læringshub har skulen fått midlar frå mellom anna Utdanningsetaten og bydel Søndre Nordstrand.
Nokre av midlane har gått til satsinga på arbeidslivsfag.
– Det er ikkje til å stikke under stol at utan det, så hadde ikkje me vore der vi er i dag. Så det har vore gull, fortel Betsi.
Det er også i tråd med det som er kome frå nasjonale styringseiningar om praktisk undervisning i skulane.
HINDRE KRIMINALITET
– Noreg har eit skrikande behov for fagutdanna yrkesarbeidarar, og faget er spesielt retta mot elevar som kunne tenkje seg dette, seier Betsi.
Skulen ligg plassert midt på Søndre Nordstrand. Det er ein del av hovudstaden ein oftast les om når noko går galt.
For John Ingvald Betsi handlar arbeidslivsfag også om å gi ungdomane gode erfaringar og alternativ tidleg.
– Me tenker at det å lære elevane opp i praksis gjennom praksis, og at dei får lønn for det, er mykje betre og meir samfunnsnyttig enn at dei skal gå og trå rundt senteret, eller i skumle krokar og bli rekruttert i lysskye verksemder, seier Betsi.
ELLER: Ein dag er det kanskje Adam som opnar eigen restaurant. No skal han vere pizzakokk i den nye pizzakontaineren på Mortensrud.
KAN VERE UTFORDRANDE
– Faget som no er vedteke, er omfattande, vil koste og krevje ressursar. Er det rimeleg å pålegge skulane arbeidslivsfag?
– Sjølv stilte me oss dette spørsmålet. Likevel treng me fleire som søkjer seg til yrkesfag og vert fagarbeidarar, seier Irene Brodshaug, rådgivar og spesialkonsulent i Utdanningsetaten i Oslo.
Ifølgje Irene Brodshaug vil arbeidslivsfag sjå ulikt ut frå skule til skule då elevbehov og prioriteringar vil variere. Læreplanen opnar også for lokale tilpassingar.
Sjølv om faget no blir obligatorisk, heng mange skular framleis etter.
– Nokre skular tykkjer nok det er utfordrande at eit praktisk fag vert obligatorisk, medan andre skular har merka behovet for meir praktiske fag og er klare. Me ynskjer sjølvsagt å veileie og bidra med støtte så godt me kan, seier Brodshaug.
IKKJE UTAN GRUNN
Det er ikkje utan grunn at faget vert eit obligatorisk krav.
– Det er eit veldig viktig praktisk fag. Me ser på forsking at det er motiverande og bygger relasjon mellom elevane. Det fungerer som rekruttering til yrkesfag og ein meir praktisk skule, noko som er positivt, fortel Brodshaug. *
30.juli–2.aug 2026
Notodden Blues Festival er Norges største bluesfestival, og viden kjent som «Europas beste bluesopplevelse».
På Notodden kan du fra, 30. juli til 2. august, oppleve det beste som finnes innen norsk og internasjonal blues.
Du får 20 % i medlemsrabatt på festivalpass.
Opplev artister som: Kenny Wayne Shephard band, The Darkness, Vanessa Collier, DumDum Boys, Blood Brothers, Raga Rockers, Good Time Charlie, Adama Janlo og mange fler.
«Somliga går med trasiga skor ...»
Som en storstilt avslutning på hele festivalen arrangeres konserten «Somliga går i trasiga skor». Det er den folkekjære artisten Halvdan Sivertsen og hans band som skal spille på gratiskonserten som markerer avslutningen av årets Notodden Blues Festival søndag 2. august.
Med denne konserten takker Bluesen for bruken av byen og overleverer sentrum tilbake til befolkningen med en gratis festavslutning som er åpen for alle.
EKSTRA TRYGGHET:
Betaler du med ditt LOfavør Mastercard har du billettforsikring inkludert. Les mer på lofavor.no/kredittkort
Priseksempel: Nominell rente 18,8 %. Eff ektiv rente 20,5 %. Låner du 15 000 kroner over 12 måneder, koster det 1 316 kroner og du betaler totalt 16 316 kroner.
Bestill via lofavor.no/ferie og fritid
eller i LOfavør-appen
STAND:
Har du spørsmål eller konkrete saker du ønsker å diskutere med noen?
– Møt oss på LO stand midt i byen, fra torsdag til og med lørdag, fra kl. 10.00- 18.00.
TEKST: VIGDIS ALVER
i havgapetDetgode liv
Kommuner går nye veier for å lokke til seg innbyggere. Anna (27) og Øyvind (27) fikk 200.000 kroner i gave da de flyttet fra leilighet i Bergen til hus i lille Bremanger.
TEKST: VIGDIS ALVER FOTO: ALF RAGNAR OLSEN
FLYTTET TILBAKE: De vokste opp i kommunen. Nå pusser Anna Ekerhovd og Øyvind Langeland opp drømmehuset til seg og sønnen Theo (13 måneder).
Ettermiddagssola bader uteområdet i Kalvåg barnehage. I bygda i havgapet med 416 innbyggere har noen av barnehagebarna dagens siste innsats i leken, andre spiser restene av fruktbiter på benken.
Anna Ekerhovd (27) kikker bort i vogna til sønnen Theo (13 måneder), som tok seg en sein lur.
Hun jobber på avdelingen med 3-4-åringer, sønnen er på småbarnsavdelingen i Kalvågs eneste barnehage, med til sammen 36 unger.
MER I LØNN OG GRATIS BARNEHAGE
Da Anna og samboer Øyvind Langeland (27) flyttet med lille Theo fra Bergen til Kalvåg i Bremanger før jul i fjor, var det meste raskt på stell.
Hun hadde fått jobb i den kommunale barnehagen som miljøveileder. Dessuten får hun 150.000 kroner mer i lønn fra kommunen, fordelt over fem år.
Kommunen sponsa dem i tillegg med 200.000 kroner for huset de hadde kjøpt.
Theo fikk gratis barnehageplass med en gang han trengte den. Når han blir gammel nok til fritidsaktiviteter, vil kommunen betale 2200 kroner av de årlige utgiftene.
Alt dette ligger i kommunens rekrutteringspakke.
– Det viktigste for oss er at det er trygt og godt her, og et bra oppvekstmiljø. Men klart, den økonomiske pakka fra kommunen gjorde det enklere å bestemme oss for å flytte hit, sier Anna.
Hun tar Theo på armen og får med seg vogna.
Det er bare noen få minutter å gå til familiens enebolig på 200 kvadratmeter, som de nå pusser opp.
– TRENGER ANSATTE OVERALT
En times kjøring fra Kalvåg ligger administrasjonssenteret Svelgen innerst i fjordarmen Nordgulen.
– Den største utfordringen vi har, er folketallsnedgang, sier Bremanger-ordfører Anne Kristin Førde (Ap).
Hun snakker om rekrutteringspakka kommunepolitikerne vedtok i 2024.
Utenfor kontorvinduene på rådhuset gir Elkem Bremanger jobb til cirka 230 ansatte, og
BREMANGER
• Bremanger ligger ved kysten nord i Vestland fylke. Blir til vanlig delt inn i ytre og indre del. Svelgen er administrasjonssenteret i kommunen.
• 3381 innbyggere (4. kvartal 2025). Jevnt synkende folketall over flere tiår.
• Fornybar energi, industri og havbruk er viktigste inntekter.
skatteinntekter til kommunen. Men viktigst: Ikke langt unna er det vindmølle-parker, og strømmaster løper gjennom hele kommunen.
Bremanger er kraftkommune, med store inntekter særlig fra vannkraft, men også vindkraft.
Krafta alene gir kommunen 90 millioner kroner i ekstra inntekter i kommunekassa i året, ifølge ordføreren. Også havbruket med oppdrettsanlegg gir kommunen gode penger i kassa.
FIKK MYE: Anna Ekerhovd og sønnen Theo på en benk i den kommunale barnehagen i Kalvåg. Hun fikk jobb der, han fikk en gratis barnehageplass av kommunen.
Biter av Norge
Mange kommuner sliter med trang økonomi, flere eldre og færre folk. Slik løser de hverdagen.
Les flere artikler i serien på fagbladet.no.
Slå på mobilkameraet og rett det mot denne koden
– Vi kunne ikke driftet kommunen slik vi gjør i dag, hvis vi ikke hadde hatt disse eksterne inntektene, sier Førde.
Beregninger viser at kommunens utgifter til pleie og omsorg vil stige til værs de ti neste åra. Samtidig har fraflyttingen vært for stor og tilflyttingen for liten.
– Vi trenger å rekruttere ansatte i alle sektorer. Vi tenker langsiktig, og skal evaluere rekrutteringspakka innen fem år, sier ordfører Førde.
Kommunen hadde satt av 9,1 millioner kroner til rekrutteringspakka i 2025. Regnskapet viser at det ble brukt 16,55 millioner.
FRA OVERSKUDD TIL MINUS
Bremanger gikk ut av 2024 med 35,9 millioner i overskudd, foreløpige tall for 2025 viser et netto driftsresultat i minus. Utover rekrutteringspakka skyldes minustallet overskridelser innen samferdsel og teknisk etat. Dessuten har ressurskrevende brukere innen helse kostet mer enn forutsett, sier ordføreren.
Kommunen ser resultatene av søkelyset på rekruttering, sier Førde:
– I fjor hadde vi 100 flere søkere på de kommunale stillingene våre, enn året før. Det er en god indikator for en kommune som har relativt sett få innbyggere, sier Førde.
63 personer har fått etableringstilskuddet til bolig. Reglene for å få tilskuddet er at de er under 50 år og ikke før har eid bolig i kommunen. Målet er både å få nye innbyggere hit, og å få de
som allerede bor her, men ikke eier bolig, til å bli mer etablerte.
SKRIVER KONTRAKT
Kommunen skriver en femårig kontrakt med de som får boligtilskuddet. Flytter de før fem år er gått, må de betale tilbake. Alle innbyggere får gratis barnehageplass og fritidskort til barn og unge.
142 mennesker flyttet inn i kommunen i fjor. Totalt hadde kommunen en befolkningstilvekst på 20 personer.
Det er første gang på flere år at folketallet ikke har sunket.
Ann-Lisbeth Hauge, Fagforbundets leder i Bremanger, er positiv. Fagforbundet har vært med i prosessen, sier hun.
Men rekrutteringspakka har gitt noen reaksjoner blant medlemmer som har bodd i kommunen lenge:
– Noen har følt at de ikke har blitt sett inn i dette. De har jo ikke fått boligtilskudd og gratis barnehage til barna sine. Men samtidig er de glade for de nye som har flyttet hit, sier Hauge.
SLET I FLERE ÅR
Bremanger er en av de såkalte Terra-kommunene, som fikk stort økonomisk underskudd, og havnet på Robek-lista i 2008.
Det tok flere år før tapene var dekket inn. Kommunen ble utmeldt av registeret i 2022.
Nå viser ordføreren fram kommunestyresalen borte i gangen, sammen med Hauge.
Fotballbanen nedenfor har overskuddsvarme fra Elkem under kunstgresset.
Den varmen nyter også både sykehjemmet og skolen godt av.
Kommunen med under 3500 innbyggere har to sykehjem, tre åpne svømmebasseng, fire barnehager og fem skoler.
– Vi driver dyrt med alle skolene og barnehagene, med så få unger som det er nå. Men folk vil ha det de har, og avstandene er store her, sier Fagforbundets Hauge.
FIKK DRØMMEHUSET
Tilbake i Kalvåg har Øyvind Langeland kommet hjem fra jobben som telemontør i nabokommunen. Han pendler til sammen tre timer daglig.
Men det er verdt det.
– Her fikk vi alt vi kunne drømme om, sier han. Anna nikker.
Kjøpesummen på 2,9 millioner kroner ga dem også en romslig tomt med gårdsplass og platting med ettermiddagssol. I hagen er det flere frukttrær.
Fra terrassen brer utsikten seg til hele bygda og havet.
De viser fram det nye kjøkkenet, der de bare venter på at benkeplata skal bli levert. I stua er det et stykke igjen før det nye gulvet er på plass.
I etasjen over lager de soverom med en veranda utenfor store vinduer.
– Der skal mamma og pappa nyte sommerkveldene når du sover, smiler Anna til Theo.
Men noe er blitt mer tungvint nå.
– Vi må planlegge mye mer, særlig når det gjelder innkjøp. Trenger vi noe til huset, må vi bestille det på nett i forkant, og ofte kjøre langt for å hente.
Da Theo fikk ørebetennelse og måtte på legevakta, ble det lange to timer en vei til Florø.
– Det er vanskelig med en syk unge, sier Anna. Hverdagen i havgapet veier likevel mest.
INNTEKTER: Anne Kristin Førde (Ap) er ordfører i Bremanger, før var hun tillitsvalgt for Fagforbundet. Innerst i fjorden i Svelgen ligger industrien Elkem.
Ann-Lisbeth Hauge i Fagforbundet Bremanger.
Pendler fra Sverige
Helsefagarbeiderne Johanna
Värnberg (33) og Zakir Azad
Jørgensen (48) kom fra Sverige som byråvikarer. Nå er de blitt fast del av Bremanger kommunes nye bemanningsbase.
Bremanger sykehjem ligger på en bakketopp i Kalvåg.
Herfra er det godt utsyn til bygda: Kystkultur, natur, et hotell, en matbutikk, en barnehage, en skole, bolighus, leiligheter – og havgapet rett utenfor.
Johanna Värnberg ble fast ansatt i kommunen, med fast jobb på sykehjemmet, i februar i år. Zakir Azad Jørgensen fikk ansettelsen i november 2024.
VAR BYRÅ-VIKARER
Før de to skrev under kontrakten med Bremanger kommune, hadde de lang erfaring fra å jobbe på det samme sykehjemmet.
Men da som innleide vikarer via de private vikarbyråene Konstali Helsenor og Din Helsevikar AS.
– Jeg har jobbet mange år i ulike vikarbyråer, og tenkte at jeg ville ha noe mer varig. For meg er dette en perfekt måte å kombinere det å jobbe og ha privatliv på, sier Zakir om jobblivet som kommuneansatt i Norge.
Han jobber nå to måneder i Kalvåg, før han har to måneder fri hjemme i Sverige.
Hjemme i friperioden er kontrasten til Kalvåg stor til livet han lever i den svenske storbyen Malmø.
Johanna har valgt å jobbe fire uker i strekk i Kalvåg, før hun reiser hjem til tettstedet Arvidsjaur i Norrbotten nord i Sverige. Der venter hverdagen med de to sønnene på elleve og 13 år.
Hun har fire uker fri hjemme i Sverige, før hun kommer tilbake for en ny jobbeperiode på sykehjemmet i havgapet.
KOMMUNEANSATT: Før jobbet de på sykehjemmet i Kalvåg som innleide vikarer. Nå er svenske Zakir Azad Jørgensen og Johanna Värnberg ansatt i Bremanger kommune.
– Da jeg jobbet for byrå, fikk jeg oppdrag på minst seks uker i strekk borte hjemmefra. De hjemme synes at det var for lange perioder. Fire uker i strekk, som nå, går bedre. Jeg får vært masse hjemme med barna, sier hun.
LANGPENDLING
Når Johanna og Zakir ikke er på vakt på sykehjemmet, bor de i en leilighet kommunen har skaffet.
De betaler 100 kroner i døgnet for å bo, men ingenting når de har fri hjemme i Sverige. Bremanger kommune betaler også for reisene til og fra hjemlandet.
De får norsk lønn og norsk kommunal pensjonsordning. Det eneste de to sliter litt med, er det norske prisnivået.
– Det er dyrt i butikken, sier Zakir. Johanna ler, og er enig.
– Jeg prøver å ta med meg noe mat hjemmefra. *
Sikrar fleire kjente fang for dei små
Barnehagevikarar vart så dyrt at det skapte kaos i kommunestyret i Drammen. No har Fagforbundet jobba fram eit forslag som har fått politiske motstandarar til å finne saman.
TEKST OG FOTO: ØYSTEIN WINDSTAD
Var det litt skummelt, dette, spør
Sara Dehghan?
Den pedagogiske medarbeidaren ser spørjande på den vesle jenta i sandkassa i Steinberg barnehage i Drammen. Barnet gløttar med store auge opp på ein mann med kamera som ho ikkje kjenner.
TRYGGLEIK VIKTIGAST
Armane til Sara opnar seg. Utan at eit ord smett jenta inn i ein lang klem. Etter nokre lange augeblink med rolege hender rundt seg, går ho ut i sandkassa igjen, plukkar opp ein glinsande liten stein og smiler.
– Det er dette det handlar om, seier Sara Deghan, som har over 30 års erfaring med barn.
– At ungane kan kome til folk dei kjenner godt til og er trygge på. Får dei denne tryggleiken, utgjer det så mykje.
FASTE TILSETTE
Det har storma i Drammen nyleg. Kommunen har brukt rundt 80 millionar kroner på å leige inn vikarar til barnehagar frå 2022 til 2025. I tillegg har det blitt leigd inn vikarar for 30 millionar kroner frå fleire vikarbyrå enn det som var avtalt og lov. Kommunedirektøren fekk mistillitsforslag mot seg og slutta.
«Det å ha robuste, trygge vaksne som ungane kjenner godt, er kjempeviktig.»
VICTORIA ELISABETH CAVALLINI KRISTOFFERSEN, HØGRE-POLITIKAR
Mens overskriftene skrik, har noko skjedd i det stille. Er det ikkje betre å lage ein tilsettbank eller vikarpool? Ein ressursenhet med fast tilsette folk som kan gå inn ved sjukdom. Folk som både kollegaene og ungane kjenner godt? Kanskje blir det billegare enn vikarbyrå også? Dei spørsmåla har Fagforbundet Drammen stilt over tid. Først til Ap, som vidare fekk med seg sine raud-grøne vener. Og for ikkje lenge sidan skjedde dette: Det største partiet i kommunen, Høgre, blei med.
Høgre likte tanken så godt at dei blei med-forslagsstillar. I mai stemte alle partia i kommunestyret, unntatt Frp, for å utrede ein bank med fast tilsette som trår til ved sjukdom.
FAGFORBUNDET-AVTRYKK
At det no er fleirtal for å løyse vikar-utfordringa med faste kommunalt tilsette, ser leiar Laila Evensen i Fagforbundet Drammen som eit resultat av Fagforbundet si jobbing.
– Vi har jo heile tida pusha på med tanke på tilbakemeldingane vi har fått frå dei tillitsvalde. Dei har delt at det er betre både for ungane og dei tilsette med kollegaer dei kjenner godt. Dette vedtaket har Fagforbundet sitt fingeravtrykk på seg, seier Evensen, som har vore i mange møte med ulike parti på Fagforbundet sitt kontor i Drammen.
TRYGG: Sarah Dehghan er pedagogisk medarbeidar og plasstillitsvald i Steinberg barnehage i Drammen.
Lina Strandbråten, gruppeleiar for Ap i Drammen, fortel at Ap har lytta.
– Fagforbundet har jo rett og slett fortalt oss korleis verkelegheita er der ute i barnehagane. Så vi har fått godt innblikk i kva som trengst der ute.
Strandbråten seier dei har kalla gruppa «ressursenhet for barnehage». Dei skal steppe inn når nokon er sjuke, og ellers gå inn og forsterke avdelingane.
– Dette håper vi skal gjere det meir stabilt, og få ned sjukefråværet generelt. Eg trur dette også blir rimelegare for kommunen samanlikna med å leige inn frå vikarbyrå. Den tredje og kanskje største fordelen er at det blir fleire kjente fjes for ungane, seier Strandbråten.
HØGRE STILTE FORSLAGET SAMAN MED AP
Victoria Elisabeth Cavallini Kristoffersen er hovudutvalsleiar for oppvekst og utdanning i Drammen kommune. Høgre-politikaren er eigentleg advokat, men omskulerer seg no for å bli lærar. Ho seier dette om at parti frå Raudt til
SVINGER SEG RUNDT:
Laila Evensen, leiar i Fagforbundet Drammen, Lina Strandbråten, gruppeleiar for Ap i Drammen og Gro Elisabeth Bolstad, hovudtillitsvald for Fagforbundet i Drammen.
Høgre har funne saman:
– Vi er einige om utfordringsbildet innanfor barnehage og skule, og vi finn ofte gode løysingar på tvers av partia. Barna våre skal ha eit godt tilbod. Der synest eg det er kjempefint at vi greier å finne så brei semje, seier Kristoffersen. Ho seier at noko av bakteppet for at Høgre har snudd og var medforslagsstillarar, er at kommunen har brukt mange millionar på å leige inn barnehagevikarar. Ho håpar ressursenheten skal gje meir tryggleik.
– Dei yngste barna er jo sårbare og mange startar i barnehage når dei er små. Det å ha robuste, trygge vaksne som ungane kjenner godt, er kjempeviktig, seier Høgre-politikaren og småbarnsmora.
KAN UTDANNE SEG PÅ JOBB
Høgre-representant Kristoffersen seier at ho er trygg på at utgreiinga vil ende med ein ressursenhet, fordi det er eit så breitt fleirtal for. Gro Elisabeth Bolstad er hovudtillitsvald for Fagforbundet i Drammen og har sjølv jobba 20
år i barnehage. Ho har snakka med mange medlemmar i barnehagane og delt tankar og innspel med Ap og andre parti:
– Eg er sikker på at sjukefråværet vil gå ned når det vi kan kalle tilsettbanken kjem på plass, seier ho og legg til:
– Vi treng fleire hender i form av pedagogiske medarbeidarar og i tillegg barne- og ungdomsarbeidarar. Dette er ein gyllen moglegheit å legge til rette for at blant andre pedagogiske medarbeidarar kan ta fagbrev medan dei er på jobb, seier Bolstad.
TRUR PÅ NØGDE UNGAR
Tilbake i sandkassa med Sara Deghgan deler ho litt om utfordringane ved sjukdom:
– Vi er nesten alltid for få hender og fang. Vi opplever jo nokre gonger at vi får heilt ferske folk som vi aldri har sett før. Då blir det nesten meir ei belastning, fordi det tek lang tid å få dei inn i rutinane og bli kjent med ungane, seier pedagogen.
Ho håpar og at forslaget som no har fått fleirtal, fører til dette:
– Trygge faste kjente fjes og fang. Då blir det fornøyeleg å vere unge og dei utviklar seg slik dei skal. *
VIKAR-FORSLAGET
• Fagforbundet har kome med innspel til Ap.
• Forslaget blei stilt av Ap med fleire første gong hausten 2025, men fekk ikkje fleirtal.
• I år fekk Ap med seg SV, Sp, Krf, INP, Rødt, Pensjonistpartiet, MDG, Venstre og Høgre på å stille forslaget om å greie ut ein ressursenhet.
• Fagforbundet i Drammen har påpeika auka utgifter er til vikarar både i 2024 og 2025 i partssamansett utval.
• Det blei avdekka i vår at barnehagane i Drammen har leigd inn vikarar for rundt 30 millionar kroner utanfor rammeavtale frå 2023 til 2025.
• Samla sett har Drammen kommune brukt 80 millionar kroner på å leige inn vikarar til barnehagar frå 2022 til 2025.
• Dette er blant anna grunnen til at Høgre snudde og støtta ressursenhet i barnehage, slik som også finst for eldreomsorgen i Drammen.
• Innkjøp av vikarar frå selskap utanfor rammeavtalen førte blant anna til at kommunedirektøren fekk mistillitsforslag mot seg og slutta.
MED: Laila Evensen er leiar av Fagforbundet i Drammen og har jobba på over fleire år for at det skal bli faste tilsette som går inn ved sjukdom i barnehagane. Ho og Fagforbundet har fulgt med på utviklinga og åtvara mot høg pengebruk på vikarbyrå i barnehagane.
TILLITSVALD: Sara Dehghan er plasstillitsvald og tilhengar av framgangsmåten til COS P også kjent som tryggleikssirkelen. Tanken er at ungane alltid skal ha ei trygg vaksenhamn og favn å kome til.
SAMARBEID: Victoria Elisabeth Cavallini Kristoffersen (H) er hovudutvalsleiar for oppvekst og utdanning i Drammen kommune. Ho seier at dei ofte finn saman på tvers av fløyene for å finne gode løysinger for barn og unge i byen.
FULGT
Fornøyd så langt, men det gjenstår mye arbeid
De største lønnsoppgjørene for Fagforbundets medlemmer er i havn.
Men fortsatt gjenstår det mange oppgjør. – Det er viktig at folk organiserer seg slik at flest mulig står samlet bak kravene våre, sier Helene Harsvik Skeibrok.
TEKST: PER FLAKSTAD ILLUSTRASJON: VIDAR ERIKSEN / SHUTTERSTOCK
– Hva er du mest fornøyd med at dere oppnådde for Fagforbundets medlemmer i lønnsoppgjøret for de kommuneansatte?
– Først og fremst er jeg veldig fornøyd med at vi har fått løftet alle ansatte, fra dem uten formell utdanning og oppover, slik at alle får mer penger å rutte med. Dette er veldig viktig i en tid der alt fra mat og strøm til renteutgifter har økt. Dette er utgifter som alle har, derfor var det viktig for oss å løfte hele laget.
I tillegg synes jeg det var flott at vi klarte å sørge for at nattevaktene får tillegg fram til klokka 08:00. Jeg har snakket med folk som er hoppende glade, og forteller at de siste timene er de mest slitsomme. Dette kravet har vi hatt med oss i mange år. Nå klarte vi endelig å få det til. For de som jobber
LEDERINTERVJUET
Vi intervjuer Helene Skeibrok om et aktuelt tema.
fulle stillinger fram til klokka åtte på morgenkvisten betyr det også ganske mange ekstra tusenlapper i året.
– Hva er du mest lei deg for at dere ikke fikk gjennomslag for?
– Forhandlinger betyr at vi må ta og gi. Det er ikke mulig å få gjennomslag for alt, vi må gi oss på noe. Samtidig synes jeg vi totalt sett har fått gjennom mesteparten av det vi prioriterte høyest, og det er jeg godt fornøyd med.
– Ett av kravene dere måtte gi dere på var ansiennitet fra 16 år?
– Det stemmer. Det gikk ikke i år, og derfor er det et krav vi eventuelt må komme tilbake til senere.
– Hvor viktig var det at du gikk ut før meklingen med et tilnærmet ultimatum om arbeidstid?
– Dette var noe arbeidstakersiden
samlet seg bak. Allerede under forhandlingene i april ga vi tydelig beskjed om konsekvensene hvis ikke KS ga seg på kravet om å ensidig fastsette turnus og arbeidstid.
Underveis oppdaget vi også at vi og arbeidsgiver ikke har helt den samme virkelighetsforståelsen, så nå skal et partssammensatt utvalg se på om vi kan bli enige om et felles grunnlag å diskutere ut ifra. Vi vant fram i år, men dette er et høyt prioritert krav fra KS, så denne kampen er helt sikkert ikke over.
– I staten er det igjen blitt likelydende avtaler, men det har kostet, siden all lønn i år skal gis lokalt. Hva tenker du om det?
– Det var et overordnet krav å samle avtalene, og vi var klar over at dette dessverre ville ha sin pris. Nå har vi igjen et felles avtaleverk, og så må LO bygge videre derfra.
– Fagforbundet er involvert i over 90 ulike tariffavtaler. Hva vil du si om arbeidet med lønnsforhandlingene så langt?
– Vi har klart å lande de største oppgjørene på en måte vi kan være fornøyd med. Men det gjenstår fortsatt mange avtaler og mye arbeid. Det som er viktig er at folk organiserer seg. Jo flere vi er, desto større tyngde har kravene våre og arbeidet med å ivareta interessene til Fagforbundets medlemmer. *
Stolte hele året
Hver gang pride-flagget i hagen til Karna og Synnøve Løberg i Trondheim blir stjålet, heiser de et nytt.
TEKST: INGEBORG V. RANGUL FOTO: OLE MARTIN WOLD
Ett pride-flagg får henge i fred på balkongen. Det andre, som står i hagen utenfor rekkehuset på Tiller i Trondheim, blir borte med jevne mellomrom.
– De liker det vel, da, sier Karna Løberg og trekker på skuldrene.
– Hadde de bare ringt på døra, skulle de fått et. Hos familien Løberg er pride både fest og hverdag. Ikke fordi de ønsker oppmerksomhet, men fordi de ønsker noe så grunnleggende som å få være en familie i fred.
STERKE MOTREAKSJONER
Karna og Synnøve Løberg sier de ikke har opplevd ubehagelige situasjoner. Selv om flagget blir stjålet, henges flere og flere pride-flagg opp i nabolaget.
De beskriver nærmiljøet sitt som preget av mennesker med ulik etnisk bakgrunn, religion, alder og identitet. Nettopp det var en av grunnene til at de flyttet dit. De ønsket at barna skulle vokse opp i et miljø der mangfold er en naturlig del av hverdagen.
Når de blir spurt om det har blitt enklere eller vanskeligere å være skeiv, svarer de at det har
blitt bedre på mange måter, men at det fortsatt finnes sterke motreaksjoner.
Når debatten om pride-flagging på skolen går i kommentarfelt på sosiale medier, oppleves tonen ofte hard. De synes det er trist at samfunnet ikke kan samles om pride-flagget som noe positivt.
REGNBUEPOPCORN OG FOTOVEGG
Nå familien feirer pride, inviterer barna Eila Marie og Alma Margrete (11,5 år) venner på pridefest. I fjor hadde de discorom, regnbuefarger og ansiktsglitter. De serverer regnbuepasta og regnbuepopcorn og lager fotovegg.
De gleder seg til parade, og drømmer om å reise til Oslo Pride.
– For der er det en større parade, og det er enda flere folk. Og det er mye kulere ting der. Det er enda flere kostymer og sånn. Kanskje det er mer godteri der òg, sier Eila Marie.
Familien lever et vanlig familieliv, selv om omgivelsene ofte antar at alle lever heterofilt.
– Det er veldig mange som tenker at jeg har en mann, helt til jeg sier at jeg ikke har det, forteller Karna.
Synnøve opplevde at en forelder ble helt stum
PRIDE
• Juni er den offisielle pride-måneden. Pride er engelsk for stolthet.
• B akgrunnen for markeringen er en hendelse i USA 28. juni 1969, der homofile og transpersoner gjorde opprør mot politiet utenfor baren Stonewall Inn i New York City.
• Fram til 1972 var det ulovlig for homofile å leve frie liv i Norge.
• Regnbueflagget symboliserer fellesskap og friheten til selv å definere sin identitet, kjærlighet og seksualitet. Regnbueflagget er over 30 år.
KILDE: UNG.NO
MANGFOLD: Det er mange måter å være familie på. Familien Løberg har sin.
da hun fortalte at hun var gift med en dame.
Siden har de ikke pratet om det.
– Det er jo fint, for da holder de den meningen for seg sjøl.
På bordet i rekkehuset er det satt fram jordbær og gulrotkake som Eila Marie har bakt. Regnbueservietter er lagt fram og regnbuen er heist på bordflagget.
Jentene er lei av at alle automatisk tror de har en mor og en far.
– De kunne bare sagt foreldre. Det finnes veldig enkle måter å endre ting på, bare gjennom hvordan vi bruker ordene våre, mener Karna.
MANGFOLD I JOBBEN
Karna i er fagarbeider i skole og SFO, Synnøve er førskolelærer i barnehage.
Der ser de hvor tidlig forestillinger om kjønn, familie og normalitet setter seg.
I barnehagen har de brukt rollespill og fellessamlinger for å utfordre kjønnsstereotypier.
– Sammen med en kollega hadde jeg ansvaret for en fellessamling i barnehagen. Han kom styla med neglelakk og rosa genser, mens jeg kom i helblått. Vi snudde om på stereotypiene, forteller Synnøve.
Slik kunne de snakke om at alle kan like alle farger.
– Mange barn lærer tidlig at rosa er for jenter og blått er for gutter, og at klær og hår lett blir koblet til kjønn. Poenget var å vise at alle kan
ALLTID FLAGG: Flagget henger oppe nesten hele året, bortsett fra når det stormer ute. Flere av naboene på Tiller i Trondheim flagger også.
GLAD I HVERANDRE:
Karna og Synnøve Løberg liker plakaten med kongens budskap om at «Nordmenn er jenter som er glad i jenter ...»
like alle farger. Hår, klær og farger bestemmer ikke hvem du er. Jeg har kort hår. Mange barn tror jeg er en gutt, sier Synnøve.
MER ENN SYMBOLER
Begge er tydelige på at mangfoldsarbeid ikke kan begrenses til noen få uker med flagg og regnbuelogo. De ønsker seg mer systematisk arbeid, også i fagbevegelsen og på arbeidsplassene.
– Det er fint at det er mye synlighet i pridemåneden. Men det er resten av året som viser hvor alvorlig man mener det, sier Karna.
Hun sitter i Yrkesseksjon kirke, kultur og oppveksts arbeidsgruppe nasjonalt for kjønnsog seksualitetsmangfold i Fagforbundet. Der
jobber de med å sikre at alle, uavhengig av seksuell orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk, har en trygg arbeidsplass.
– Det må bli lettere å kjenne at man hører til, enten man er skeiv, har en funksjonsnedsettelse, et annet navn enn majoriteten eller faller utenfor normen på andre måter.
Karna mener arbeidsgivere må gjøre det lettere å være åpen og gjøre det lettere å si fra om kommentarer som ikke er greie.
– Fagforbundet har stor kraft fordi de når mange medlemmer og mange arbeidsplasser. Derfor bør mangfold og inkludering være en del av fagforeningsarbeidet på klubbmøter, i opplæring av tillitsvalgte og i samtaler om arbeidsmiljø. *
MANGFOLD PÅ AGENDAEN:
• Bruk inkluderende språk i hele virksomheten. Gå gjennom ord og formuleringer i alt fra foreldreinformasjon og skjemaer til møter og personalsamtaler. Små endringer kan gjøre at flere kjenner seg igjen.
• L egg mangfold inn i HMS- og arbeidsmiljøarbeidet. Det gjør arbeidet mer forpliktende og mindre personavhengig.
• Gi ledere, tillitsvalgte og verneombud kompetanse. De må vite hvordan de skal håndtere diskriminering, ekskludering og utrygghet.
• Snakk om mangfold ikke bare i pride-måneden. Mangfold handler også om funksjonsnedsettelser, etnisitet, religion, alder og sosial bakgrunn.
Sa sin mening, fikk sparken
Hovedtillitsvalgt Line Rebekka Berg fikk en oppsigelsessak i fanget da ledelsen hørte hva som ble sagt på et fagforeningsmøte. – Skremmende,
TEKST OG FOTO: : OLA TØMMERÅS
Høsten 2024 var Narvik godt i gang med omorganisering.
Omorganiseringen var det delte meninger om, og en kvinnelig mellomleder var uenig i den nye strukturen. Det sa hun sin mening om på et internt fagforeningsmøte.
– Jeg opplevde hennes ytringer som saklige og faglig funderte. Hun var uenig, men forholdt seg lojalt til ny organisering, sier hovedtillitsvalgt Line Rebekka Berg.
RETT TIL Å SNAKKE FRITT
Fagforbundet, Berg og forrige hovedtillitsvalgt Ørjan Barstrand har fulgt saken tett siden oppsigelsen kom i fjor sommer. Den foreløpige prosessen endte med seier i Midtre Hålogaland tingrett for den kvinnelige mellomlederen. Kommunen har anket saken.
– Det gjør meg jo skremt. Folk må ha muligheten til å ytre det en ønsker på medlemsmøter, sier Berg.
LO-advokat Katrine Rygh Monsen fører saken på vegne av kvinnen. Hun mener den er viktig for flere enn kvinnen selv.
– Det dreier seg om flere prinsipper: ytrings-
«Det gjør meg jo skremt. Folk må ha muligheten til å ytre det en ønsker på medlemsmøter.»
LINE REBEKKA BERG, HOVEDTILLITSVALGT
frihet i arbeidslivet, hvor langt lojalitetsplikten går og faglige rettigheter, retten til å snakke fritt på fagforeningsmøter og ansattes rett til å klage som andre innbyggere, sier hun.
OPPRØRT OVER INNKALLING
Ytringene ble framsatt på medlemsmøter 11. og 15. november i 2024.
Noen dager senere ble mellomlederen innkalt til ledelsen. Totalt fulgte tre møter der hennes motivasjon for lederstillingen skulle avklares.
Hun fant det svært opprørende å bli innkalt for uttalelser på medlemsmøtet i Fagforbundet. Noen uker senere klaget hun på bakgrunnen for møtene. Klagen var sendt som et varsel og til dels skrevet med sterke formuleringer.
SKADER ARBEIDSMILJØET
Ledelsen konfronterte henne med innholdet i klagen tidlig i 2025. De hevdet formuleringene var ødeleggende for samarbeidet.
21. mai i fjor mottok hun forhåndsvarsel om oppsigelse, og 5. juni kom selve oppsigelsen.
I retten hadde ikke ledelsen noe faglig å utsette på jobben hennes – tvert imot. De hevdet likevel at hennes kommunikasjonsform og ytringer skadet arbeidsmiljøet.
Kommunen som arbeidsgiver viste også til kvinnens kommunikasjonsform i en privatsak mellom hennes familie og kommunen. Retten anså ikke dette som relevant grunnlag for oppsigelse.
Kvinnen ønsker selv ikke å stå fram i offentligheten, men sier gjennom advokaten at hun vil legge saken bak seg. Hun er i full jobb i kommunen.
DREIER
SEG OM RETTIGHETER
LO-advokat Katrine Rygh Monsen mener det kritikkverdige ikke er formuleringene i den ansattes klage, men at klagen ikke ble behandlet som et varsel.
– Det var krasse formuleringer i klagen. Det var det. Den skulle likevel vært behandlet som et varsel. Hun påklaget kritikkverdige forhold, det at ledelsen konfronterte henne med uttalelser
FRYKTKULTUR :
Hovedtillitsvalgt Line Rebekka Berg mener det har utviklet seg en fryktkultur i kommunen. Kvinnen som ble sagt opp, ønsker ikke å stå fram med navn eller bilde.
på et internt fagforeningsmøte, sier Rygh Monsen.
Hun og Fagforbundet vant fram i tingretten 31. mars. Oppsigelsen ble kjent ugyldig, men 7. mai anket kommunen.
Konstituert kommunedirektør Lars Norman Andersen viser til kommunens begrunnelse for anken:
«Kommunen mener at tingretten på noen sentrale felt har vurdert bevisene uriktig. Det er blant annet lagt vekt på at kommunen har et overordnet ansvar for å ivareta et fullt forsvarlig arbeidsmiljø for alle ansatte i Narvik kommune. Denne siden av saken er ikke tilstrekkelig vektlagt eller beskrevet i tingrettens dom.»
Han legger til at kommunen nå arbeider med å bedre kommunikasjonen og imøtekomme fagforeningens bekymringer for fryktkultur. *
Bare spør
FAGBLADETS EKSPERTPANEL
Send inn spørsmål av allmenn interesse om blant annet tariffavtaler, juridiske arbeidslivssaker og -lover, videreutdanning og spørsmål angående LOfavør og Sparebank 1. Ekspertpanelet svarer.
Vi har dessverre ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke finner plass til i bladet. Hvis du får problemer på arbeidsplassen, ta først kontakt med lokal tillitsvalgt.
Når rutinene ikke blir fulgt
?Hos oss har vi stort sett alt på plass av rutiner innenfor helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (HMS). Men jeg opplever ofte at vi ikke følger dem slik vi burde. Hvordan kan jeg gå fram for å melde ifra om dette?
L.B.
SVAR: Først er det greit å minne om at HMS ikke bare er arbeidsgivers ansvar. Som arbeidstakere har vi faktisk også noen klare plikter. Vi skal følge de rutinene som er laget for å ivareta de ansattes helse, miljø og sikkerhet, og bidra til at arbeidsmiljøet er så trygt som mulig.
Det betyr blant annet at vi har plikt til å si ifra hvis vi oppdager farlige forhold, feil eller mangler, eller at arbeidet utføres på en måte som bryter med etablerte rutiner.
Dette gjelder også når rutinene finnes, men ikke blir fulgt i praksis. Å se en annen vei er altså ikke nøytralt. Det kan i verste fall være å unnlate å gjøre det du faktisk er forpliktet til.
Poenget er å bidra til forbedring.
Når du melder ifra om avvik mellom rutine og praksis, gir det virksomheten mulighet til enten å rette opp måten folk jobber på, eller justere rutinen slik at den faktisk fungerer. Men hvordan si ifra på en god måte?
Det er alltid nyttig å være konkret og saklig. Beskriv hva du faktisk ser. Jo mer presist du klarer å forklare avviket mellom hva som er rutinene og slik det faktisk blir gjort, desto lettere er det å gjøre noe med saken. Tenk system, ikke enkeltpersoner.
I de fleste virksomheter finnes det et avvikssystem som skal brukes når praksis avviker fra rutinene, eller når rutiner ikke følges over tid. Meldingene er ikke ment som kritikk, men som et verktøy for forbedring. Et avvik kan like gjerne føre til at rutine justeres, som at praksis endres. Hvis du synes det blir unødvendig formelt å melde avvik med én gang, kan det være fornuftig å ta det opp med nærmeste leder eller verneombud først. En åpen tilnærming kan senke terskelen for dialog, for eksempel ved å spørre om rutinen er kjent, om den er praktisk gjennomførbar, eller om den bør revideres.
Til slutt er det verd å huske på at en rutine som ikke følges, i praksis er en rutine som ikke virker. Når ansatte melder ifra, bidrar de ikke bare til etterlevelse, men også til et mer levende og realistisk HMS-system.
Ingvild Laila Vatnelid, fagansvarlig for arbeidsmiljøskolering i LO
Redigering: Per Flakstad
Illustrasjoner: Lars Fiske
Adresse: Fagbladet, Møllergata 10, 0179 Oslo
E-post: barespor@fagforbundet.no
Magne Gundersen Forsikring og økonomi Spørsmål om LOfavør og Sparebank 1.
Ingvild Laila Vatnelid Arbeidsmiljø Spørsmål om helse, miljø og sikkerhet.
Vannskade i leid leilighet
?Jeg leier en leilighet. Hva dekker innboforsikringen av vannskader som skyldes lekkasje?
I.G.
SVAR: Skader på dine eiendeler som skyldes lekkasje, oversvømmelse eller lignende, er dekket av LOfavør innboforsikring. Dekningen gjelder på ditt faste bosted, så lenge du bor innenfor Norden.
Hvis du leier en møblert leilighet, er det utleiers innboforsikring som dekker skadene på innboet som følger med leiligheten. Innboforsikringen din dekker bare de tingene du selv eier og har tatt med deg inn i boligen.
Vannskader som måtte oppstå på selve bygget, som for eksempel på gulv, tak eller vegger, dekkes ikke av en innboforsikring. I slike tilfeller må eier av bygget – som oftest utleier – sjekke om skaden er dekket på bygningsforsikringen sin.
Magne Gundersen, forbrukerøkonom
Skadet eller tapt høreapparat
?Jeg hører rett som det er om folk som skader eller mister høreapparatet sitt. Derfor lurer jeg på om det er noen forsikring som dekker et skadet eller tapt høreapparat?
F.T.
SVAR: Som LO-medlem har du LOfavør innboforsikring, og den dekker skade på høreapparat. Forutsetningen er at du befinner deg i Norden og at skaden skjer plutselig.
Men et høreapparat er dyrt og brukes hele tiden utenfor hjemmet. Et mistet høreapparat er en typisk situasjon som kan oppstå på steder der innboforsikringen ofte ikke gir full dekning. Derfor bør du vurdere å kjøpe en LOfavør verdisakforsikring. Den dekker både tapt og skadet høreapparat på mye bedre måte.
I tillegg gjelder forsikringen i hele verden.
Magne Gundersen, forbrukerøkonom
FRUKTSALATINGREDIENS ENCELLET ORGANISME
LITTERÆR SJANGER FÅ DREIS PÅ SVEISEN DYKTIG ELVEMUNNING
FLOKKLEVENDE DYR
KLAVIATURINSTRUMENT FORDUMS KEISERTITTEL
KIKKE MØBELMATERIALE
FAKKE LEGGE FRØ I JORDEN UTSEENDE LÆREBOK INNENFRA OG UTOVER KJØTTETENDE SLANGE
EGEN REKORD FORBILDE VÆRE VIDÅPEN TOPPETASJE UTENDØRS KULESPILL PAUSE FRA HVERDAGEN LETEAKSJON AV HØY ALDER FORFRISKNING TABBE OPPHOLDER SEG STRESSE AVSLAPPET TILSTAND
KULDEGRØSS MATERIALE MATOVERSIKT DERSOM
TIDSTYPISK FENOMEN UNNVÆRE SI VERDEN FARVEL
UNDERHOLDENDE TIL EN VISS GRAD FRITIDSEIENDOM IDET FORSINKET FARTSGRENSE LØVTRE TRAMPE OG TRÅ
KONGESYMBOL ANMODE PRYDPLANTE STILLHET SIVILSTAND
SMÅFUGL BUNNLEVENDE FISK OFF. INSTANS JORDFARGE
NEDBØR VÆRELSE HÅND SKALAENS 3. TONE I DET STORE OG HELE HOLDE LEVEN MED KOLLEKTIVT AVBREKK
KOBLE SAMMEN SMÅGNAGERE
GODKJENTSTEMPEL
VINNINGSKRIMINALITET BAKEINGREDIENS FRA DEN GRØNNE ØYA KLOKKE
FELLESFERIETID
MELKEGIVENDE DYR STREIFE
SEND INN DITT SVAR
UTESTÅENDE PENGER
UTSTYR DRIVE HESTESPORT FRA SOMMER TIL SOMMER
RUGLETE I OVERFLATEN HOLDE SEG OPPREIST
BUSKVEKST SESONGDREVET ANLEGG
Løsningen på kryssord nr. 3 må være hos oss innen 10. august! Merk konvolutten med «kryssord nr. 3» og send den til: Fagbladet, Møllergata 10, 0179 Oslo
Løsningsordet kan også sendes til kryssord@fagbladet.no
NAVN
ADRESSE
POSTNR/STED
NÅR MOTTOK DU BLADET?
VINNERE AV KRYSSORD NR. 1
NLMOF G JØREORDBOK ULIKREDERI PO LENENKELTE L AGODEEL JVMEREIM UOLE VERRINGREV TROMSØ ASIAKOLERA UVANTST REKVITEIN ENDRER ENPINEKAN MIKSESØ RPUNGFINS KNEP H E L TSOLL PIRATRPYNTE TROSA REPMILITSR IPSVIN FANFAKULTET LIMING KNATENKELIG P Å S K E
Vi har trukket tre vinnere som hver får 10 flaxlodd.
BRITT JENSEN Malm
VIDAR RAMBERG Steinkjer
MILDRID KRISTINE JOHNSEN Jar
Fagbladet
ANSVARLIG REDAKTØR
Eva Ler Nilsen
eva.ler.nilsen@fagbladet.no
Telefon 90 58 24 68
REDAKSJONSSJEF
Michael Brøndbo michael.brondbo@fagbladet.no
Telefon 91 19 89 72
NETTREDAKTØR
Knut Andreas Nygaard knut.nygaard@fagbladet.no
Telefon 91 15 82 22
UTVIKLINGSREDAKTØR
Vidar Eriksen vidar.eriksen@fagbladet.no
Telefon 95 79 46 93
JOURNALISTER
Vigdis Alver vigdis.alver@fagbladet.no
Telefon 91 57 26 01
Berit Baumberger berit.baumberger@fagbladet.no
Telefon 97 60 02 77
Marte Bjerke marte.bjerke@fagbladet.no
Telefon 99 53 22 24
Per Flakstad per.flakstad@fagbladet.no Telefon 90 77 83 97
Kathrine Geard kathrine.geard@fagbladet.no
Telefon 90 61 77 86
Rønnaug Jarlsbo ronnaug.jarlsbo@fagbladet.no Telefon 41 56 66 23
Hennika Lillo-Stenberg hennika.lillo-stenberg@fagbladet.no Telefon 46 42 86 42
Alf Ragnar Olsen alf.ragnar.olsen@fagbladet.no Telefon 94 83 94 64
Ingeborg Vigerust Rangul ingeborg.rangul@fagbladet.no Telefon 97 78 74 74
Karin E. Svendsen karin.svendsen@fagbladet.no Telefon 99 15 43 14
Ola Tømmerås ola.tommeras@fagbladet.no Telefon 90 92 03 02
Øystein Windstad oystein.windstad@fagbladet.no
Telefon 99 69 78 30
TYPOGRAF
André Martinsen andre.martinsen@fagbladet.no Telefon 48 00 35 41
KONSULENT
Ellen Angell Moan ellen.angell.moan@fagforbundet.no
Telefon 41 54 98 46
ANNONSER Salgsfabrikken v/Markus Andresen markus@salgsfabrikken.no Telefon 91 90 32 89
TRYKKERI
Ålgård Offset AS
Hei du! Er du våken?
Grynt. I natt høres du hissig ut, oldemor.
Ja. Og det er riktig. I natt er jeg rett og slett ganske sint. Hadde det vært mitt barnebarn skulle han jammen fått høre det!
Hæ? Hvem snakker du om?
Han kryptospekulanten.
Hva er det som er så galt med han, da?
Det må du da skjønne! Først soper han med seg alt han kan få av velferdsstatens tjenester. Har du noen idé om hva han har kostet?
Neei.
Mye! Fødselen hans kostet ikke familien noe. I tillegg har foreldrene fått barnetrygd. Og hvis han har gått i barnehagen, så er jo den sterkt subsidiert. Gratis grunnskole har han også fått med seg. Og fri tannlegebehandling fram til 18-årsalderen. Hvis han i løpet av livet har vært syk, har heller ikke det kostet han noe. Sånne som han, og i grunnen alle andre, er slett ikke billige i oppvekstårene. Det må du vel vite.
Joda, oldemor. Jeg vet jo alt dette. Men hva er problemet?
Når han først har fått alt dette, og så er kommet i den alderen at han faktisk skal begynne å bidra selv, så stikker han til Sveits for å slippe unna. Hva gir du meg?!
Det er jo lov å flytte utenlands, oldemor. Og kryptospekulanter er vel ikke det vi trenger mest her i landet i åra som kommer. Sånn sett er han vel ikke noe stort tap.
Neida! Men når du har fått alt det han har fått, og så reiser for å slippe å gi noe tilbake, og til alt overmål gjør det med en hilsen om at Norge ikke skylder ham noe. Da er grensa nådd!
Så, så, oldemor. Du må passe på blodtrykket i din alder.
Jeg passer blodtrykket mitt som jeg vil! Og hva med deg. Som flittig skattebetaler har jo du vært med på å finansiere oppveksten hans.
Joda, men det er vel ikke store summen jeg alene har bidratt med.
Nei, men hvis alle dere som har sørget for oppveksten og utdanningen hans slo dere sammen. Så kunne dere ha sendt ham en faktura. Sånn bare for å minne han på hva han skylder dere.
PER FLAKSTAD
KONTROLLERT
Førr evig
Hanne Margrethe Brekken har opplevd to cupfinaler som endte med skuffelse og tap.
Det er 50 år siden Hanne Margrethe Brekken (60) var med faren sin på Aspmyra Stadion for første gang. Siden har hun ivrig fulgt nordlendingenes stolthet, fotballklubben Bodø/Glimt, gjennom oppturer og nedturer.
De siste åra har gledene stått i kø for Glimt-tilhengerne. Fire seriemesterskap. Avansement helt til semifinalen i Europaligaen, og oppsiktsvekkende seiere over toppklubbene Manchester City, Inter Milan og Atletico Madrid i Mesterligaen. Eventyret stoppet først mot Sporting Lisboa i åttendedelsfinalen.
– Faren min ville nok snudd seg opptil flere ganger i grava om han hadde visst hva laget får til nå. De er bare helt rå. Det er himla gøy å være Glimt-fan om dagen.
I vår gikk det endelig veien.
TEKST OG FOTO : KATHRINE GEARD
Det gjør henne ekstra stolt at laget som gjør det så skarpt med sin klare spillestil, er bygd opp rundt fellesskap, sterkt samhold og en tydelig lokal og nordnorsk identitet.
Glimt har et helt unikt miljø, og jeg tør påstå at Patrick Berg er den flotteste fotballspilleren i Norge.
Navn: Hanne Margrethe Brekken
Alder: 60 år
Stilling: Miljøarbeider
Familie: Skilt, tre sønner
Bosted: Bodø
Hobby: Trofast Bodø/ Glimt-supporter
– Glimt har et helt unikt miljø, og jeg tør påstå at Patrick Berg er den flotteste fotballspilleren i Norge. Han er så omtenksom og dyktig, skryter hun.
Men i den norske cupen har suksessen oftest uteblitt. Klubben ble riktignok norgesmestere i 1975 og 1993. Men har tapt fem andre finaler. De to siste, i 2021 og 2023, med Hanne på tribunen. Det var hun også da yndlingene slo Brann på Ullevål i mai. Flybilletten ble kjøpt allerede før semifinalen var spilt.
– Jeg er blodfan og stiller på hjemmekampene uansett om Glimt er i Obos-ligaen eller Eliteserien. Det spiller ingen rolle. Er du supporter, så er du supporter.
Fra sine mange år som Glimt-tilhenger trekker Hanne fram et øyeblikk under cupfinalen i 1975. Da var hun ti år. Familien satt i stua og så kampen på tv.
– Broren min hadde pianokrakken framfor seg og der hadde han melk og mat. Så scora Glimt, og alt på krakken føyk til alle kanter. Mamma var ikke interessert i fotball, så hun ble rasende, men vi bare sa «flytt deg – vi skal se». Det kommer jeg aldri til å glemme.
I nyere tid står så mange høydepunkter i kø at det er vrient å velge.
– Det har vært så store opplevelser ... Å se lag som Arsenal og Lisboa på lille Aspmyra er stort. Men den Roma-kampen i 2021 der vi vant 6-1, den var helt insane. *
Send SMS ABO 5183 til 1960
NÅ FÅR DU KLASSEKAMPEN
HELT GRATIS I TRE UKER.
Stopper automatisk.
EVA JOLY:
– Jeg leser Klassekampen fordi de viktige spørsmålene om felles goder blir tatt opp der: kampen mot beskyttelse av varslere og kampen for at jorda skal forbli en levelig plass.
MÍMIR KRISTJÁNSSON:
– Når du ikke har lest Klassekampen føler du at du ikke har hengt med i verden.
