Fagbladet-2026-02

2 I 2026

DEN SNILLESTE

PÅ SFO

SIDE 22

SPÅR EN HELSEREVOLUSJON

SIDE 50

LANDETS TRIVELIGSTE HELGEVAKT?

SIDE 68

Brå stopp, langsom start

Linda Amundsen vil tilbake til trikken hun elsker.

Telefon: 23 06 40 00

Møllergata 10 0179 OSLO

Send tips til: tips@fagbladet.no

Adresseendring: medlem.fagforbundet.no eller send e-post til hjelp@fagforbundet.no

FORSIDEILLUSTRASJON: VIDAR ERIKSEN

Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen.

18

BIIP BIIP

En ny guide vil gi deg mer makt over robot-intelligensen.

44

FRA KAOS TIL KONTOR

Slik fikk Lensley Baya ryggrad til å stå oppreist. 68

GOD STEMNING

Slik ble Ringerike en av landets beste heltidskommuner.

Nyhetsbrev:

Sosiale medier: Abonnér på vårt nyhetsbrev! Nettside: fagbladet.no

Facebook: facebook.com/fagbladet.no

Instagram: instagram.com/fagbladet

EVA LER NILSEN ANSVARLIG REDAKTØR

FINNES DET ÉN LØSNING FOR KOMMUNENE?

Mange norske kommuner står i en tøff situasjon. Flere oppgaver, flere eldre, færre yrkesaktive og trangere økonomi gjør det stadig vanskeligere å levere like gode tjenester til alle. Når 27 av landets 357 kommuner er på Robeklista, og dermed får økonomien styrt fra statsforvalterens kontor, er det et tydelig varsel om at handlingsrommet er i ferd med å krympe for mange.

Vi har besøkt tre kommuner som sliter: Surnadal, Andøy og Grue. Kommunene har ulike utfordringer, men har til felles at de alle er på Robek etter millionunderskudd. Både kommuneledelse og tillitsvalgte er fortvilet. Det blir stadig vanskeligere å skulle «produsere» velferd og oppfylle lovpålagte oppgaver med de ressursene de har.

Finnes det én felles løsning for å sette alle norske kommuner i stand til å levere tjenestene – til tross for enorme forskjeller i inntekter, demografi, geografi, bosettingsmønster og kostnader? Neppe. De kan ikke gjøres helt like, men bedre rammer er likevel mulig – noe også Kommunekommisjonen peker på.

Det handler om at kommunene må få finansiering som faktisk følger kostnadene de har, og et inntektssystem som utjevner forskjellene mellom rike og fattige kommuner. Staten må også slutte å pålegge nye oppgaver uten full finansiering.

Dette handler ikke bare om økonomi. Det handler om livene til folk. Det handler om barn som trenger en god barnehage og skole, eldre som skal få trygg omsorg, og ikke minst ansatte som skal ha nok tid, kompetanse og en trygg arbeidsplass. Når kommunene presses til å kutte, går det ofte ut over både arbeidsvilkår og kvaliteten i tjenestene.

Skal vi sikre likeverdige tjenester i hele landet, må kommunene få rammer som står i forhold til oppgavene de faktisk er satt til å løse. Uten det taper både innbyggerne og de ansatte.

Ei drivkraft i Helse-Noreg

Utan fleirkulturelle ville helsevesenet ha stoppa opp, seier helseminister Jan Christian Vestre.

TEKST

OG FOTO: ØYSTEIN WINDSTAD

Kva kostar det landet å ha innvandring, spør Framstegspartiet ofte. Helseminister

Jan Christian Vestre syns eit meir interessant spørsmål er kva innvandring gjev oss.

– Hyggelig å møte deg, seier Vestre idet han bukkar djupt.

Den ustrakte handa hans finn handtrykket til reinhaldar Bashira Hussein Hassan ved Ahus. Ministeren har noko på hjartet som han vil dele med dei tilsette.

MANGE LAND, FELLES MÅL

Hassan er verneombod, Fagforbundet-medlem og har jobba med reinhald i nesten 20 år ved Ahus:

– Det er morosamt å jobbe med fleire språk og kulturar, fordi vi er forskjellige. Vi har alle eitt mål: Å passe på Ahus, at alle har det bra, trives og at det er eit godt arbeidsmiljø, seier Hassan. Ho har fagbrev som reinhaldsoperatør.

BIDREG MED MILLIARDAR I ÅRET

SSB kom nyleg med ei undersøkjing som såg på kor mykje innvandrarar betalar i skatt i forhold til kor mykje dei får i støtte.

I snitt bidreg innvandrarar med 45.000 kroner per hushaldning til samfunnet i året,

har SSB funne, skriv Nettavisen. Samla sett tener Noreg fleire milliardar i året på innvandring, ifølge undersøkjinga:

– Vi bidreg veldig mykje. Her på Ahus har vi mange med utanlandsk bakgrunn. Vi har hjartelegar, sjukepleiarar, portørar, dei som jobbar på kjøkken eller vi som jobbar med reinhald. Det er ein god stad å jobbe, seier Hassan.

– KLARAR OSS IKKJE UTAN

Helseminister Vestre blir vist rundt i gangane på Ahus. Han stoppar opp ved ein vegg der det er bilde av alle tilsette på avdelinga. Mange av dei er fødd i eit anna land enn Noreg:

– Eg meiner at vi i samfunnsdebatten må bli mykje flinkare til å verdsette mangfald. Helseog omsorgstenesta hadde stoppa opp viss ikkje det var for den viktige arbeidskrafta, seier statsråden, som viser til at på sjukehusa har 13 prosent innvandrarbakgrunn.

I kommunane har over 20 prosent av dei som jobbar i helse eit anna opphav enn Noreg.

– RIKARE OG LYKKELIGARE

Vestre deler eit bodskap som er personleg viktig for han:

– Dette handlar ikkje berre om arbeidskraft, det handlar også om at mangfald er bra i seg

«Vi treng meir av dei verdiane som foreiner oss og held oss saman.»

JAN CHRISTIAN VESTRE

sjølv. Fordi det gjer at vi ser ting frå fleire perspektiv. Det gjer at vi møter befolkninga vår, som også er mangfaldig, med ulike erfaringar, ulike bakgrunnar, fleire ein kan identifisere seg med. Og det gjer at vi leverer betre helsetenester, seier Vestre.

Det vil han gjerne ha meir snakk om.

– Mangfaldet har gjort Noreg rikare, lykkelegare, og vi får betre helse og omsorgstenester av det. Det synest eg dessverre ofte forsvinn i samfunnsdebatten.

KRITISK TIL BRUK AV TAL

I SSB-undersøkjinga som er bestilt av Frp, blir

MANGFALD: Jan Christian

Vestre på Ahus saman med reinhaldar Bashira Hussein Hassan, Fagforbundet-leiar Helene Skeibrok og avdelingsleiar Irene Nazareno.

det sett på forskjellar i kva nasjonalitet folk kjem frå og kor mykje dei betaler i skatt og får i stønader. Ni av 23 landegrupper i kartlegginga bidreg med mindre skatt enn dei får i stønad. Dette er i all hovudsak mennesker som har kome som flyktningar.

Vestre har ikkje sansen for samanlikninga: – Vi treng meir av dei verdiane som foreiner oss og held oss saman. Og igjen, det er derfor eg meiner at vi lagar sånne rekneskap og forsøker å teikne eit bilde av at det går dårleg med integreringa, det går dårleg med inkluderinga, det er for få som er i jobb: Kom hit til Ahus og sjå korleis sjukehuset blir drive. *

Kastesystemet

Jeg har vært en gjenvinningsforbryter.

Jeg har sløst med ressurser og ikke sett verdien av resirkulering. Men det er aldri for seint å endre husholdninger.

Nå vil jeg bli boss i eget liv.

JHVA skal kastes hvor? Er du i tvil ta med deg avfallet til nærmeste avfallsstasjon og få hjelp og veiledning der. HVORFOR er det nødvendig? Gjenbruk og resirkulering reduserer ressursutnyttelsen på kloden.

innhold,medoguten skalkastesirestavfallet.

eg har lyst til å kaste lys over et stort samfunnsproblem. Søppel. Vi lever på en planet som fylles opp av rusk, rask, rester og skrap. Et Sisyfosfjell av avfall som kaster skygge mot framtida. Bjelken i øyet mitt stinker, og det bærer lukt til helvete! Det er på tide jeg kaster masken og viser hvem jeg er. Jeg er et søplemenneske! Som deg. Kortene er kastet! Men vi trenger ikke å kaste inn håndkleet på naturens vegne. Ennå. Det er på tide å brette opp ermene og kaste skjorta – til gjenbruk. La oss sammen kaste oss rundt, kaste alt vi har i hendene og gi oss i kast med å håndtere vår egen søppelproduksjon. Vi må ikke la oss underkaste meningsytrere som forkaster at klimaendringene er menneskeskapte. Bare se deg rundt – det blir varmere, kaldere, villere og våtere. Og vi kan én for alle, alle for en gang kaste myten på døra – om at det ikke er noen vits å kildesortere. Fordi: Vi kaster penger ut av vinduet ved ikke å se verdiene vi kaster på båten. Sorteringa er ikke bortkastet, den kan faktisk gi en reell avkastning for miljø og lommeboka når vi resirkulerer, gjenbruker og håndterer farlige produkter.

Selv om søppelet er borte vekk, så er ikke borte vekk for alltid. Vekk vil sannsynligvis treffe etterkommerne våre i bakhodet i form av arv og miljøsynd. Jeg kaster herved hansken og oppfordrer deg til å kaste klærne. Du er ikke naken før du innser at du er avkledd. Ikke la oss kaste bort tida. Tida kan ikke snu i døra.

Jegvillevelivet iposeogsekk.

TEKST OG ILLUSTRASJON: ANDRÉ MARTINSEN

MATAVFALL

Middagsrester, små bein og matfett skal i kastes i egne poser. Matavfallet omgjøres til til biogass (drivstoff for blant annet busser og søppelbiler) og økologisk gjødsel (en miljøgevinst). Matavfall i restavfallet, er uheldig da det brenner dårlig.

MATAVFALL SOM RESTAVFALL

Store knoker og knokler fra større dyr bør sorteres som restavfall. Det samme gjelder «ostevoks» (feks rundt Babybel) som vanligvis er laget av parafin (petroleumsbasert).

FRITYROLJE

Smårester: feks fett fra steikepannen kan man fjerne med tørkepapir og kaste i matavfallet.

Mindre mengder: Hell avkjølt olje i en melkekartong, pappbeger eller plastflaske, teip igjen og kast i restavfallet.

Større mengder: Hell i en tett dunk/ flaske og lever til en gjenvinningsstasjon (ofte merket som farlig avfall/ olje).

Aldri hell frityrolje i vasken eller do, da dette tetter rørene og tiltrekker rotter.

PLAST

Plastemballasje fra mat skal være tom og fri for matrester før den kastes. Det meste materialgjenvinnes, selv om noe brennes.

HARDPLASTEMBALLASJE (skylt)

F.eks. flasker til skyllemiddel, sjampoflasker kan kastes i plastemballasjen hjemme.

HARDPLASTPRODUKTER

F.eks. bøtter, leker, hagemøbler, plastredskaper leveres gratis som «hardplast» på gjenvinningsstasjon.

SAMMENSATTE PRODUKTER

Plast med metall eller andre materialer som ikke kan skilles, skal i restavfall.

HIV NEGATIV

Ifølge tall fra SSB (2024) kasta hver av oss 379 kg avfall. Totalt kasta vi 2 .123.000 tonn husholdningssavfall.

BATTERIER

METALL/GLASS

F.eks. aluminiumsfolie, brukte telys, hermetikkbokser, flasker og glass kastes i egne kontainere (ofte plassert i nærmiljet) eller leveres på gjenvinningsstasjoner. Glass og hermetikk skal være vasket og rengjort.

PORSELEN OG KERAMIKK

Skal som hovedregel kastes i restavfallet (pakket inn for å unngå skader) eller leveres på gjenvinningsstasjonen.

PLASTIC FANTASTIC

Great Pacific Garbage Patch (en flytende øy av søppel i det nordlige Stillehavet) dekker et område på 1,6 millioner kvadratkilometer. Til sammenligning er Grønland verdens største øy med sine 2,17 millioner kvadratkilometer. Øya består av rundt 1 800 milliarder plastbiter med en totalvekt på ca. 80.000 tonn.

PAPP OG PAPIR

Papir kastes i egne søppeldunker beregnet for papir. Som papiravfall regnes brev, blader, aviser, drikkekartonger, drouller og papp.

Eggekartonger skal som oftest kastes i restavfallet fordi de ikke egner seg til resirkulering da de allerede er laget av resirkulert materiale.

Gavepapir/glanset papir leveres som restavfall. Gavebånd, plastpynt, cellofan og tape skal alltid kastes i restavfallet.

Brukte batterier og småelektronikk leveres som farlig avfall ved gjenbruksstasjoner, utsalgssteder eller dagligvarebutikker. Brukte batterier utgjør en stor brannfare og inneholder miljøgifter. For å unngå brann - oppbevar brukte batterier i f.eks. et gammelt syltetøyglass. Teip igjen polene på litihum og knappecellebatterier (kan inneholde restenergi som kan anntennre ved kontakt med hverandre). Lever regelmessig! Lyspærer (inkludert LED, sparepærer og lysrør) skal kastes som EE-avfall (elektrisk og elektronisk avfall). Leveres til forhandler eller gjenvinningsstasjon.

RESTAVFALL

Det som ikke sorteres som papir, plast, metall eller matavfall skal som regel kastes som restavfall. F.eks bleier, støvsugerposer, hardplast, tusjer, glanset gavepapir og snus m.m. Bruk vanlige poser da anlegget ikke er bygget for store/tykke sekker.

SIRKULÆR ØKONOMI

Bildekk, flasker, europaller, melkekartonger, restmetall og småelektronikk er alle produkter du kan levere inn å tjene en slant på.

BONUS-GLADE: Høyre tok over makta fra Arbeiderpartiet i 2023. Det er Kjartan Berland (H) som sitter i ordførerstolen.

Viderefører omstridt ordning

Lillestrøm kommune fortsetter satsingen på en ordning med bonus til ansatte som ikke melder seg syke. Fagforbundet er kritisk.

ILillestrøm kommune like utenfor Oslo har ansatte i flere barnehager og sykehjemsavdelinger fått 350 kroner for hver egenmeldingsdag de ikke bruker.

I starten av april var saken oppe til politisk behandling. Mens de borgerlige partiene stemte for å videreføre ordningen, støttet de rødgrønne partiene et Ap-forslag om å avvikle ordningen.

Kommunedirektøren ønsket å utvide ordningen, men dette ble ikke vedtatt.

REDUSERTE FRAVÆRET

Det var i fjor høst at kommunestyret i Lillestrøm vedtok å teste ordningen, som går ut på at ansatte får en bonus når de de ikke bruker opp egenmeldingene sine. Tre barnehager og ett sykehjem skulle delta i prøveprosjektet, ifølge Utdanningsnytt.

Ett år etter innføringen viste det seg at kortidsfraværet ble redusert i alle barnehagene.

– Det er ingen wow-tall her. Det er marginale endringer og egentlig som forventet, sa nestleder i Utdanningsforbundet Lillestrøm, Lene Skjønhaug til Utdanningsnytt i mars.

Også lokale tillitsvalgte i Fagforbundet er kritiske til ordningen:

– Vi mener man heller skulle bruke pengene på økt bemanning, sier nestleder Heidi Mannerud i Fagforbundet i Lillestrøm til Fagbladet.

TO TYPER BONUS

Ordningen har så langt bestått av to typer bonuser:

• En bonus til hver enkelt ansatt på 350 kroner for hver egenmeldingsdag de ikke bruker, opptil tolv dager i løpet av året.

• En kollektiv bonus på 60.000 kroner til arbeidsplassen som helhet dersom de når målet for sykefravær.

På ett år «cashet» de ansatte inn totalt 241.150 kroner, fordelt på 689 ubrukte egenmeldingsdager. I tillegg oppnådde to av barnehagene målet for sykefravær.

PS: Allerede i 2019 skrev Utdanningsnytt om to private, foreldreeide barnehager i Lillestrøm som hadde hatt et lignende opplegg siden tidlig på 2000-tallet. Da kunne ansatte får opptil 7200 i bonus i året for ikke å være syke. Resultatet den gang var halvert sykefravær. *

TEKST: BERIT BAUMBERGER

NORSK ARBEIDSLIVS

GJEVESTE HEDERSMEDALJE SIDEN 1888

Lurer du på lønnsoppgjøret?

Les mer her!

Medaljen for lang og tro tjeneste

En personlig, gravert medalje som hedrer lojalitet og innsats i arbeidslivet. Brukes av hundrevis av virksomheter over hele landet, og tildeles medarbeidere som fortjener å bli sett for lang og tro tjeneste.

Ønsker du å hedre noen i din bedrift? Søk om medaljen i dag.

medaljen.no

Når sorgen blir ekstra vanskelig

Vi reagerer forskjellig på tap. Derfor har vi behov for ulik støtte. På dagsenteret KAN kan de noe om det.

TEKST: KARIN E SVENDSEN FOTO: ALF RAGNAR OLSEN

Sørgende mennesker trenger alltid trøst og støtte. Men hvilken støtte som er god, er ikke den samme for alle.

– Her er vi alltid lydhøre og åpne for en samtale om tap og sorg, sier Uzma Nazar (42) til Fagbladet.

Hun er barne- og ungdomsarbeider på Kompetanse- og arbeidssenter Nannestad, eller KAN, et dagsenter for voksne med utviklingshemming.

KNYTTA TIL DE ANSATTE

– De er så nær knytta til oss, sier Uzma om dem som bruker dagsenteret.

Barne- og ungdomsarbeideren snakker om de 16 tjenestemottakerne på KAN.

De fleste har en moderat til alvorlig utviklingshemming. Noen er pratsomme. Andre kan ikke, eller de vil helst ikke snakke.

I hvert fall ikke med fremmede.

Uzma og kollegene er klar over at tjenestemottakerne har vært gjennom mange tap. Ikke bare når de mister en pårørende.

Når en av arbeidskameratene til Uzma slutter i jobben, går hun ikke selv i kjelleren.

– Det er mye verre for en tjenestemottaker.

Hvis den ansatte var nær, kan det utløse dyp sorg, sier hun.

DERFOR TOK DE KURSET

En av tjenestemottakerne var i ferd med å miste en nær pårørende. Da ville Tove C. Søgnen (53), vernepleier og enhetsleder, være sikker på at de ville være i stand til å ta godt vare på vedkommende.

Hun begynte derfor å leite etter stoff om temaet. Hun fant nettkurset Sorgstøtte til personer med utviklingshemming.

Syv av de ni tjenesteyterne tok kurset og syntes det var nyttig.

Det er Aldring og helse som har utvikla kurset. Det er nettbasert, gratis og tar om lag to timer. Prosjektleder Stine Skorpen opplyser at over 300 helsearbeidere hittil har tatt kurset.

TIDLIGERE TAP

Dette har Uzma tatt med seg videre:

STØTTE I SORGEN:

– Vi tar alltid imot de som trenger hjelp til å bearbeide vonde følelser, sier Uzma Nazar.

– Vi er blitt mer bevisst på alle de andre tapene tjenestemottakerne våre har hatt, sier hun.

Alle vet at en person, uansett funksjonsnivå, blir trist når en god venn eller en i familien dør. Men ikke alle tenker over at sorgen over et kjæledyr også kan være overveldende.

– Sorgen kommer tilbake uten at vi venter det, sier barne- og ungdomsarbeideren.

SORG BLIR BEARBEIDET

– Vi opplevde en gang at en tjenestemottaker døde, og at en annen tok det særlig tungt. Jeg så det og spurte om vi to skulle være aleine og snakke sammen.

Uzma tok med seg tjenestemottakeren inn på sanserommet. Der fikk hun vite at sorgen over en hund som døde for lenge siden, kom tilbake da personen på senteret døde.

BLITT BEDRE PÅ TRØST

Uzma spør seg om de før kurset ville ha oppdaget og undret seg over den sterke reaksjonen hos tjenestemottakeren.

Eller om de ansatte hadde tatt det alvorlig nok, eller vært like åpne for å snakke om det. – Uten den bevisstgjøringa kurset har gitt, ville tjenestemottakeren kanskje ikke ha fått den trøsten og støtten som vi nå gir.

PLUTSELIG TAP

At primærkontakten eller en annen ansatt slutter, kan gå sterkt inn på tjenestemottakerne, er en annen ny og nyttig erkjennelse. – Vi ansatte vet, i god tid, når en kollega har fått ny jobb. Men for tjenestemottakerne var det

UT AV SORGEN: – Vi må hjelpe tjenestemottakerne når smerten tar dem, sier Tove C. Søgnen. Derfor er ansatte på KAN kurset i sorgstøtte.

ofte en stor forandring fra den ene dagen til den neste, forteller Tove.

Nå er de ansatte på KAN mer oppmerksomme på at tjenestemottakerne kan oppleve det som et plutselig og stort tap når en av dem slutter.

– Vi forbereder dem bedre når vi vet om forandringer som vil komme, sier Tove.

LYD OG BILDER

Kurset i sorgstøtte gir flere forslag til hvordan både pårørende og tjenesteytere kan forberede personen med utviklingshemning på et tap. Informasjon i god tid, og gjerne flere ganger, kan minimere risikoen for en altfor smertefull sorgreaksjon.

Et annet tips er å ta bilder av den som snart blir borte. Et lydopptak av stemmen til ham eller henne, kan også hentes opp for å bearbeide sorgen.

– Dette er noe vi vil tenke på neste gang vi vet at noen skal slutte, sier Tove.

MUSIKK SOM TRØST

Mange voksne med utviklingshemming husker barnesangene de lærte en gang. De ansatte kan hjelpe ham eller henne som trenger å bearbeide en sorg, ved å snakke om minner.

Både musikk og bilder kan gjøre det lettere å snakke om den de har mista.

– Noen har også et trøsteobjekt, sier Uzma.

I kurset nevner de at noen vil finne trøst i en gjenstand de er glade i, som for eksempel en bamse.

MYE VARME: Snart er bjørkeveden klar for levering til private kunder. Veden er også kappa og kløyvd på KAN. Kari Langerud veileder ute på verkstedet.

VOKSBAD: Tennbrikkene blir senka ned i smelta stearin. Voksen sørger for lang brenntid.

FULL TENNING: Uzma

Nazar og Stian pakker verdens beste tennruller i hjertelige papirposer.

De forstår ikke hva vi egentlig mener hvis vi sier at noen «har gått bort».

UZMA NAZAR, BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER

– Hos oss har tjenestemottakerne ønsket å minnes gjennom musikk.

FORMILDENDE UTTRYKK

For Uzma har det også vært viktig å tenke over hvilke ord de ansatte bruker. Hun er blitt klar over hvor mange språklige bilder både hun og kollegene brukte.

– De forstår ikke hva vi egentlig mener hvis vi sier at noen «har gått bort», sier hun.

– Da lurer de på når han eller hun kommer tilbake.

Uzma bruker færre bilder nå enn før. Hun bruker for eksempel ikke lenger et formildende uttrykk som «å sovne inn» når noen har dødd. Da kan en person med utviklingshemming tro at det er farlig å legge seg og sovne.

– Vi må snakke klart og tydelig, også om døden, sier hun. *

ARRANGEMENTSSJEF: David Vincent forteller om stor interesse blant begge kjønn for beredskapstemaer.

Ruster opp pannebrasken

Urolige tider har satt beredskap ettertrykkelig på agendaen. Kongsberg biblioteks prosjekt «Beredskap i en våpenby» er ett av flere som mobiliserer leserne.

TEKST: KATHRINE GEARD

Folk er ekstremt opptatt av beredskap. Det synes ikke bare i antallet som kom, men også ved at de stilte mange spørsmål og viste et stort engasjement. Så var det nok ekstra fint at Sandum holder til lokalt på Heistadmoen. Folk var superfornøyde, sier bibliotekets arrangementsansvarlige, David Vincent. Han viser til at rundt 100 personer møtte opp på Kongsberg bibliotek for å høre oberst-

løytnant Simen Sandum snakke om militær beredskap, da han innledet bibliotekets nye serie beredskapsarrangementer.

TREKKER MENN

Arrangementet trakk et litt uvanlig publikum. – Generelt er det en overvekt kvinner som kommer på arrangementene våre. Men på beredskapsforedraget i januar kom det omtrent like mange menn som kvinner. Det er morsomt og veldig fint, sier Vincent.

KONGSBERG BIBLIOTEK :

Biblioteket er ett av 37 biblioteker som fikk midler fra Fritt Ord.

FOTO: KATHRINE GEARD

TOTALBEREDSKAP

I forkant av Totalberedskapsåret 2026 utlyste Fritt Ord bibliotektilskudd til temaet «Litterær beredskap».

Av 117 søkere fikk 37 biblioteker til sammen 2.170.500 kroner i støtte. Ett av dem var Kongsberg biblioteks prosjekt «Beredskap i en våpenby».

Tittelen viser til våpenprodusenten Kongsberg Gruppens nærvær i byen.

Etter tildelingen påpekte biblioteksjef Oda Cornelia Knudsen at Kongsberg er i en helt spesiell situasjon, fordi en av Europas største våpenprodusenter holder til i byen.

Dessuten ligger det militære øvelsesområdet Heistadmoen like ved.

– I en krigslignende situasjon kan Kongsberg bli et viktig strategisk mål for en fiende, sa Knudsen.

Cornelia Knudsen , biblioteksjef

BEREDSKAP PÅ BIBLIOTEKET

• 37 biblioteker fikk tilskudd fra Fritt Ord til beredskapsprosjekter.

• Det er bibliotekene i Arendal, Asker, Askøy, Bærum, Deichman Grünerløkka, Elverum, Fredrikstad, Froland, Gjesdal, Gjøvik, Hamar, Hammerfest, Haugesund, Hemsedal, Hurdal, Kongsberg, Lillehammer, Lom, Løten, Nordre Follo, Rælingen, Randaberg, Rauma, Ringsaker, Risør, Sandefjord, Sandnes, Stord, Sula, Trondheim, Tysvær, Vestby, Vestre Toten, Vestvågøy, Voss, Østre Toten og Ålesund.

• Fritt Ord er en uavhengig stiftelse som opprinnelig fikk sine midler fra kioskselskapet som nå heter Narvesen.

Oda

POPULÆRT: Fullt hus da oberstløytnant Simen Sandum snakket om militær beredskap.

«Det er mye desinformasjon ute og går, og skulle noe skje, er bibliotekene et sted man kan dra til for å få informasjon.»

DAVID VINCENT, ARRANGEMENTSANSVARLIG

VIL HA TYDELIG ROLLE

Hun understreket også at beredskap handler om mer enn vann- og matlager.

Sverige har utpekt bibliotekene som en samfunnskritisk rolle i landets totalforsvar. De har også utviklet en verktøykasse som ansatte i folkebibliotekene kan ta i bruk.

Dette bør være til inspirasjon for Norges arbeid med totalberedskapen, mener leder i Norsk bibliotekforening, Helene Voldner.

Vincent mener bibliotek og beredskap går litt hånd i hånd.

– Det er mye desinformasjon ute og går, og skulle noe skje, er bibliotekene et sted man kan dra til for å få informasjon.

Han tror folk kan bli mindre usikre av serien.

– Målet er å informere. Gjøre folk mer robuste, og minske frykten.

Et par andre prosjekteksempler er Hemsedal bibliotek, som skal arrangere møte om blant annet klima og skjønnlitteratur som trøst og støtte, og Sula bibliotek, som blant annet tar for seg temaene «Hybrid krig» og «I tilfelle dommedag». *

:

R ENING

Helene Voldner, leder i Norsk bibliotekforening

ILLUSTRASJON:ANDRÉ MARTINSEN

TEKST: ØYSTEIN WINDSTAD

Slik kan du ta makta over KI

Frustrert over noko tungrodd på jobben som kastar vekk tid?

Redd for å miste jobben til automatisert KI?

Kontor-topp Trond Finstad har ein ny guide for deg.

Du har eit treigt system på jobben din som gjev deg grå hår og sinnarynke i panna berre nokon seier namnet. Jobbar du i kommunen, fylke eller ein annan stad i det offentlege? Då er det faktisk ganske mykje du kan gjere:

– Vi skal ikkje berre vere passive. Vi kan ha handa på rattet og kome med forslag som gjer at ein tek i bruk teknologi på ein betre måte, seier Trond Finstad.

Han sit i leiinga i Fagforbundet med ansvar for Yrkesseksjon kontor og administrasjon.

SLIK KAN DU FORANDRE

Og det handlar ikkje berre om å si nei til alt som er nytt. Er du fagforeiningsmedlem og ser noko som ikkje fungerer eller som kan bli betre, har du mange moglegheiter til å snu nyvinninga til din fordel.

Ser du eksempelvis at her kan smart bruk av KI gjere jobben lettare? Eller at det finst eit system som er mykje meir effektivt?

– Då kan du ta kontakt med næraste tillitsvalde, kome med forslag og så kan den tillitsvalde ta med dette vidare til leiinga. Det kan bli sett ned ei styringsgruppe og arbeidsgruppe der tillitsvalde og leiinga sit saman og blir einige om korleis ein kan innføre det nye og betre systemet, seier Finstad.

KONSTRUKTIV KRAFT

Staten har store ambisjonar om å bruke ny teknologi, inkludert kunstig intelligens, i offentleg sektor. På grunn av Hovudavtalen og ordninga om medbestemming har medlemmar og tillitsvalde store moglegheiter til å vere ei konstruktiv kraft på jobben og kome med initiativ, fortel Finstad.

Det er bakgrunnen for at Fagforbundet saman med KS og blant andre LO kommune har kome med guiden «En god start».

Mange er ikkje klare over kor stort rom fagforeiningsmedlemmer har, seier Finstad:

– Dette er ei stor moglegheit for å vere med på å endre arbeidskvardagen sin, ved å ta aktiv del i digitaliseringsprosessane, seier han.

På ein plass der han jobba før, hadde dei ein

GUIDAR: Trond Finstad, leiar for Yrkesseksjon kontor og administrasjon i Fagforbundet.

boks der tilsette kunne skrive ein lapp med idear og forslag.

– Systemet for medbestemming er ei moderne forslagskasse. Her skal vi ta i bruk ny teknologi, bli med på dugnaden for å få brukt teknologien på best mogleg måte, seier seksjonsleiaren.

KAN OGSÅ PROTESTERE

I tillegg til å kome med forslag, kan medlemmar og tillitsvalde kome med innvendingar eller vende tommelen ned i partssamarbeidet.

Tillitsvalde kan delta i styringsgrupper, arbeidsgrupper, referansegrupper og testgrupper:

– Den nye guiden forklarar verktøyet som legg til rette for at ein kan få gjennomført dei gode prosessane. Dei tilsette blir tekne med som gode sparringpartnarar for å ta i bruk ny teknologi, seier Finstad.

Makta er ikkje ubegrensa. Det er til slutt arbeidsgjevar som endeleg bestemmer kva system som skal kome. Men tilsette har ein rett til å kome med forslag, innspel, bli informerte og tekne med på drøfting.

VI BRUKTE KI TIL Å LAGE EIN MEIR SNAPPY VERSJON AV DENNE TEKSTEN. SÅNN:

Eit dårleg datasystem på jobben er ikkje berre eit irritasjonsmoment – det er eit høve til å påverke.

– Vi skal ikkje vere passive. Vi kan ha handa på rattet, seier Trond Finstad i Fagforbundet.

Altfor mange tilsette i offentleg sektor gløymer nettopp det, meiner han. Gjennom medbestemming har du meir enn ei stemme – du har ein kanal inn i avgjerdene. Forslag kan løftast via tillitsvalde og inn i styrings- og arbeidsgrupper der nye løysingar blir forma.

– Dette er ikkje symbolsk. Det er reell påverknad, seier Finstad.

Og det stoppar ikkje der. Systemet gir også rom for motstand.

Tillitsvalde kan stille krav, utfordre val – og i praksis påverke kva teknologi som blir innført.

Arbeidsgivar har siste ord. Men vegen dit er open.

Spørsmålet er om du bruker han.

Teksten er forkorta og spissa av ein medarbeider i Fagbladet som brukte KI-tenesta Chatgpt.

GRATIS VERDIVURDERING

FÅ PRISESTIMAT PÅ GULL OG SØLV - HELT UTEN FORPLIKTELSER

Sitter du på en skjult skatt?

Gullsmykker, sølvtøy og annet blir fort glemt i skuffer etter at det arves eller går ut av stil, til tross for at det har en verdi.

Vi tilbyr deg gode priser og raskt oppgjør.

Vi tar imot all gull- og sølv.

Send ditt gull og sølv gebyrfritt

tiil osss for prisestimering!

Skann koden, og få en returseddel sendt til din adresse.

Vi gir deg et prisestimat på det du sender, helt gebyrfritt.

Vi betaler også for frakt tilbake hvis du ikke vil selge!

ROSCHBERG MYNTHANDEL

GULL, SØLV, MYNT & SMYKKER

Kari gjorde

ADHD til superkraft

Da barne- og ungdomsarbeider Kari Marie Lian (42) fikk

ADHD-diagnosen, søkte hun jobb på SFO. Hun mener diagnosen gir henne fordeler i møte med barna.

TEKST: RØNNAUG JARLSBO FOTO: OLE MARTIN WOLD

Ååå, skal du snakke med Kari?

Hun er den snilleste på SFO!

Det er tirsdag og skiskole for elevene på Berg skole i Trondheim.

I korridoren står ei lang rekke med andre- til fjerdeklassinger med skisko på føttene. Alle som skal være med, må registrere seg hos kryssevakt Kari Marie Lian.

ACTION OG UNDRING

– Å få være sammen med barn, svarer hun til Fagbladet når hun blir spurt om hva hun liker best ved å være barne- og ungdomsarbeider.

– Barns verden er full av undring – de sier så mye artig. Dessuten er det alltid action.

Hun husker godt første gang yrkesveien sto klart for henne.

– Jeg var seks–sju år og satt på trappa i barnehagen da en person spurte hva jeg skulle bli når jeg ble stor. «Jeg skal jobbe i barnehage», svarte jeg.

Hun ser ikke bort fra at svaret var påvirka

hjemmefra: Mamma var førskolelærer, pappa var lærer.

I ungdomstida pirket både veterinær- og skuespilleryrket i framtidsplanene.

– Veterinærdrømmen slo jeg fra meg på grunn av dysleksien, og skuespilleryrket ble for uforutsigbart for ADHD-en. Jeg liker orden og struktur, og skuespiller kunne jeg jo være på hobbybasis.

– Jeg ville bli den ene som ser deg og hjelper deg å overleve. Mange barn trenger en sånn person i livet sitt.

«DEN ENE»

Så lenge hun kan huske, har Kari skjønt at det var noe med henne.

– Jeg var veldig innesluttet og sjenert som barn. Ei som tok raskt til tårene og stakk av når noe ble vanskelig. H-en i ADHD står for hyperaktivitet. Du kan ha H-en på utsida eller innsida. Min var på innsida.

Der var det et svimlende følelsesliv. Alt var elsk – hat, svart eller hvitt. Aldri en mellomting.

NAVN: Kari Marie Lian

YRKE: Barne- og ungdomsarbeider på Berg skole

BOR: Trondheim

Karis første lærer ble hennes første «den ene».

– Småskolelæreren min hadde en egen evne til å registrere hvor jeg til enhver tid befant meg mentalt: Ville jeg bare være usynlig, eller var dette et øyeblikk hvor hun kunne løfte meg fram, kanskje be meg skrive en K på tavla?

– Hvordan blir man en som skjønner sånt?

– Du lærer det. Det handler om relasjonskompetanse og er noe du må ha for å være en god barne- og ungdomsarbeider, særlig hvis du jobber med unger med ADHD eller autismediagnoser. Da ser du for eksempel når sinne er

ALLE SKAL MED: Kari

Marie Lian har på seg kryssevesten. Ingen drar av gårde til skiskolen før hun har registrert dem i krysseboka.

på vei til å bygge seg opp i barnet og kan «redde» situasjonen ved at dere to går dere en tur.

KOMPETANSE: ADHD

Kari hadde jobbet 17 år i barnehage da hun i 2022 fikk jobb som barne- og ungdomsarbeider ved Berg skole.

Da hadde hun i flere år ønsket å jobbe med eldre barn og utnytte ADHD-diagnosen sin bedre.

Diagnostiseringen skjer ofte i barneskolen eller på mellomtrinnet når kravene til konsentrasjon blir større.

KONSENTRASJONSARBEID: Barne- og ungdomsarbeider og ADHD-ambassadør Kari

Marie Lian har lært bort fingerheklingens kunst til mange. Her får førsteklassingen Emil en innføring.

– I meg møter unger under utredning eller som har diagnosen, ei som med hånda på hjertet kan si: «Jeg vet hvordan du har det.»

Hun har noen rettesnorer for hvordan unger bør møtes, enten de har en diagnose eller ei: – Ikke vær dømmende, men nysgjerrig, og framhev det de er gode på. Alle barn har noe, finn det og løft det. Det gjelder alle, men er ekstra viktig for ADHD-barn, fordi de får så mange negative tilbakemeldinger. Det er mye armer og bein og dårlige valg, men det er jo ikke sånn at de gjør ting med vilje.

– Har du noen andre personlige egenskaper enn ADHD som gjør deg til en god SFO-ansatt?

– Jeg er nysgjerrig av natur og mer «oi, hva foregår her?»-typen enn pekefingertypen. Jeg er til å stole på, og så har jeg humor og liker tull og tøys. Det er helt essensielt.

Det fins også et par ting Kari håper hun aldri utsetter barn for:

+DET BESTE

MED JOBBEN:

Å få være sammen med barn.

UTFORDRENDE

VED JOBBEN:

At det av og til er tynt med voksne.

«Jeg ville bli den ene som ser deg og hjelper deg å overleve. Mange barn trenger en sånn person i livet sitt.»

– Å gi noen en følelse av å bli sett ned på eller ikke bety noe.

SUPERKRAFT

I mange år var Kari redd for at ADHD-en skulle stikke kjepper i hjula for henne. Å bli utredet og få et papir hvor diagnosen sto skrevet svart på hvitt, var hun ikke interessert i.

Da hun skjønte at sønnen hadde arvet lidelsen, endret hun holdning.

– Hvis jeg ønsket at han skulle få et godt liv med ADHD, kunne jeg ikke gå rundt å skamme meg eller være redd på egne vegne.

I stedet begynte hun å lete etter positive sider ved lidelsen.

– Du er for eksempel ofte sabla effektiv!

Ikke alle applauderer at Kari kaller ADHD for en superkraft.

– Nei, og det er forståelig. Vi snakker tross alt om en alvorlig nevroutviklingsforstyrrelse med mange negative symptomer: Indre stress, konsentrasjonsvansker, dårlig impulskontroll, en kropp som er på alerten hele tida, redusert evne til å skille mellom hva som er viktig og ikke viktig. Vi mangler filter og tar inn alt.

– SFO-ANSATTE FORTJENER KRED – Da åpner basen!

Skigjengen er sendt av gårde, og Kari har gitt den rosa kryssevesten videre til en kollega. Nå åpner hun den blå døra til første– og andreklassebasene, Småkryp og Tiger’n.

Hun setter ei lilla drikkeflaske med hjertemønster i brettspillskapet og tømmer en plastboks med garn utover bordet.

Seks- og sjuåringer i stillongs og sklisokker svermer over dørterskelen og sprer seg som små bier på jakt etter pollen.

Snart ligger en guttegjeng rundt et sjakkbrett

VIKTIG MØTE: Barn bør møtes med nysgjerrighet og velvilje. Og litt tull og tøys, mener barne- og ungdomsarbeideren med mer enn 20 års yrkeserfaring.

på gulvet, mens to jenter tar fatt på dagens fingerheklingsprosjekt.

Kari sørger umerkelig for at en liten taus kar får en trygg plass ved hennes side.

I tillegg til å være en arena for frilek som gir muligheter for å prøve ulike fritidsaktiviteter, er SFO en viktig læringsarena for sosial kompetanse, mener Kari.

Ikke alle barn får det andre steder.

– Alle som vokser opp i en normal familie i Norge, lærer å lese og skrive. Skolesystemet vårt sørger for at ingen blir analfabeter, men mange blir dessverre analfabeter når det kommer til sosial kompetanse.

Det skyldes ifølge barne- og ungdomsarbeideren til dels at unger i en viss alder er selvsentrerte, men også at samfunnet og vi voksne er mer meg og mitt-barn-fokuserte.

– Her er vi sammen og lærer at vi er en del av et fellesskap – vi hjelper hverandre, er rause, trøster hverandre.

HVORDAN BLI BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER

• To år på videregående skole med helse- og oppvekstfag + barneog ungdomsarbeiderfag.

• Deretter to år som lærling.

Den jobben kunne SFO-ansatte godt ha fått mer kred for, mener hun.

ET VIKTIG SPØRSMÅL TIL KARI

– Ja. Jeg har faktisk én ting dere bør spørre henne om.

Andreklassingen på Tiger’n har jobbet konsentrert og uten stopp med fingerheklingsprosjektet i gult og rosa siden Kari tømte garnboksen på bordet.

Håndarbeidet har nådd en anselig lengde, men hun tar seg ikke pause mens hun tenker over utfordringen fra Fagbladet:

Er det noe spesielt hun mener vi bør spørre SFO-Kari om?

– Du bør spørre henne om akkurat hvor glad hun er for å jobbe her.

– Ok. På en skala fra én til ti – hva tror du hun vil svare?

– I hvert fall noe over sju. For det virker som om hun er veldig glad for å være her. *

NEI TIL NY ARBEIDSGIVER: Renovatør

Emil Gasparovic tror det er svært få som vil gå frivillig over til en privat aktør.

Spareforslag:

Søpla på anbud igjen

Igjen ligger forslag på bordet om å sette søppel på anbud i Oslo. Renovatørene håper de ikke blir ofret for småpenger.

TEKST: OLA TØMMERÅS FOTO: WERNER JUVIK

Renovatører, de som tømmer avfallsdunkene ved huset ditt, spør seg: Er folk virkelig interessert i anbud for kanskje å spare småpenger?

Nå er søppel i privat regi igjen på sparemenyen i Oslo, som del av en lang smørbrødliste fra konsulentbransjen. Men regnestykket er annerledes enn for mange andre tjenester.

Renovasjon er nemlig en gebyrfinansiert tjeneste som skal gå i null. Dermed kan ikke en eventuell effektiviseringsgevinst brukes på andre formål. Oslo-husstandene kan derimot spare i gjennomsnitt 26 kroner og 34 øre i året.

Denne innsparingen kan skje ved å legge sparepresset direkte mot arbeidsvilkår, lønn og pensjon for renovatørene.

BYTTER JOBB

– Jeg vet ikke om noen som vil bli i denne jobben om privatisering og anbud kommer tilbake, fastslår renovatør Emil Gasparovic.

Han har vært renovatør i over 20 år og begynte i Oslo 3. oktober 2016, samme dag som det private driftsselskapet Veireno overtok ansvaret for hovedstadens søppel.

I dag er han plasstillitsvalgt for renovatørene i Oslo, som nå er ansatt i kommunen. Han er svært skeptisk til en ny privatiseringsrunde. – Jeg bytter jobb, garantert, dersom dette skjer igjen, sier Gasparovic.

MER EFFEKTIV KOMMUNE

Konsulenter i PWC og Oslo Economics anslår en gevinst på totalt 9,3 millioner kroner ved å la

private overta halvparten av avfallshåndteringen i Oslo.

Forslaget er ett av 128 forslag til en mer effektiv kommune i en rapport framlagt i vinter.

Selv om det kun er et forslag fra konsulenter, bekymrer det renovatørene. De vet at veien kan være kort fra idé til politisk vedtak.

Emil Gasparovic har én ting å si om forrige runde, vinteren 2016/2017:

– Det var et helvete. Vi jobbet 14 til 16 timer i strekk. Vi ble presset på alle områder, sier han.

Selv om privatisering ikke nødvendigvis gir et slikt kaos som forrige gang, har han ingen tro på at de ansatte vil komme bra ut av det.

– Det er stort sett vilkårene til de ansatte som det går an å spare på.

EGENREGI BLE NORMALEN

For ti år siden hadde mer enn en tredel av Norges kommuner renovasjon på anbud. 2017 ble et veiskille. Året startet med kaos i Oslo, konkurs og straffesak mot sjefen for grove brudd på arbeidsmiljøloven. På høsten gikk renovasjonsgiganten RenoNorden konkurs. Selskapet hadde da 141 kommuner på kundelista.

De fleste kommuner tok kontroll over tjenesten selv. Mange opplevde at det ble både billigere og bedre.

Leder av Teknisk fagforening i Fagforbundet Oslo, Terje Strømsnes, tror ikke innbyggerne egentlig vil dette. Forrige gang tapte kommunen 82 millioner kroner på forsøket.

ANBUD OG INNSPARING

• Konsulentene har regnet ut en mulig gevinst på 9,3 millioner kroner ved å sette renovasjon i halve byen på anbud.

• Ifølge SSB hadde Oslo i 2025 353.000 husstander som betaler renovasjon.

• Det gir 26 kroner og 34 øre spart per husstand i året.

• Renovasjon er en gebyrfinansiert tjeneste til selvkost. Det betyr at en eventuell effektiviseringsgevinst bare kan gå til å redusere gebyret eller forbedre tjenesten, ikke til andre tjenester som skole eller eldreomsorg.

Det er ikke risiko for søppelkaos han er mest opptatt av. Det viktigste er hva innsparingen går ut over.

– Bilene koster det samme uansett hvem som drifter. Det går an å spare litt på manglende bekledning og utstyr, men hovedsakelig er det lønns- og pensjonsvilkår som kan presses, sier Strømsnes.

For det er der pengene ligger.

– Nyansatte får dårligere lønn. De som blir virksomhetsoverdratt, får ny tariffavtale og dårligere lønnsutvikling. Det er den eneste måten private aktører kan spare penger og hente inn fortjeneste, mener han.

– FOR TIDLIG Å SI NOE

Oslo-byrådet har foreløpig ikke avgjort noe.

– Rapportene er ennå ikke politisk behandlet, og det er derfor for tidlig å svare på spørsmål om enkeltforslag, svarer finansbyråd Hallstein Bjercke (V) i en e-post til Fagbladet.

– Byrådet skal nå gå nøye gjennom anbefalingene og vurdere hvilke forslag det er aktuelt å arbeide videre med, hvilke som trenger ytterligere utredning før en beslutning, og hvilke som ikke er aktuelle, skriver Bjercke.

Han fastslår at Veireno-anskaffelsen var mislykket, og at byrådet ikke har glemt det.

– Den fikk store konsekvenser. Det er viktig å understreke at dette inngår som en sentral del av vurderingene vi skal gjøre, sier Bjercke. *

ENDTE I KAOS: Sist renovasjon i hovedstaden var på anbud, endte det i kaos og konkurs. Arkivfoto fra Veirenos parkeringsplass i Groruddalen.

Banda - din helsepartner

Lokaleide butikker over hele landet banda.no

Helsefaglig rådgivning og butikk

Hos Banda møter du erfarne fagpersoner som samarbeider med deg i oppfølgingen av pasienter og brukere. Med produktnøytral rådgivning, kvalitetsprodukter og trygg videreføring av behandlingen.

Faglig støtte i pasientveiledning

Våre spesialister tilbyr veiledning innen hjelpemidler, sårbehandling, stomiutstyr, inkontinens, ernæring, brystproteser, medisinske tekstiler og kompresjonsprodukter.

Vi gir tilpasset opplæring i riktig bruk, og bidrar til at pasienter og brukere får løsninger som er tilpasset funksjonsnivå og livssituasjon.

Produktnøytral – til pasientens beste

Når det foreligger resept, kan vi velge blant løsninger fra ulike leverandører. Vi samarbeider tett med sykehus og kommunale tjenester, og sikrer kvalitet, kontinuitet og trygg oppfølging i hverdagen.

Oppstår det behov for justering eller tilpasning av utstyr, er vi tilgjengelige for rask avklaring og videre oppfølging.

Enklere handel – også på nett

På banda.no finner du Norges største sortiment av helserelaterte produkter, inkludert sykepleieartikler og næringsmidler på blåresept.

Bestill enkelt og trygt i vår offentlig godkjente nettbutikk – enten du bestiller i tjenesten eller veileder brukeren til trygg egenbestilling.

Finn din nærmeste Banda butikk på banda.no Banda – en faglig samarbeidspartner som styrker arbeidet ditt med pasienter og brukere - og gjør hverdagen enklere.

Gjør for mye for brukerne

Folk som trenger hjelp, er som regel i stand til å gjøre en del daglige oppgaver selv. Men ofte overtar de ansatte. Ikke alle skriver avviksmelding når de gjør slike feil.

TEKST: KARIN E SVENDSEN

Den hyppigst rapporterte feilen i helsesektoren er at en ansatt overtar aktiviteter som tjenestemottakeren kan og skal gjøre selv.

Langt over halvparten av ansatte i helse- og omsorgssektoren (64 prosent) sier at det skjer ofte eller av og til, ifølge en ny rapport fra Senter for omsorgsforskning (SOF).

– Da mister pasienten muligheten til å bevare funksjon og selvstendighet, sier Rose Mari Olsen til Fagbladet.

Hun er professor ved SOF og har ledet et forskningsprosjekt om blant annet utelatte oppgaver i hjemmetjenesten.

Prosjektet omfattet både en spørreundersøkelse om utelatte oppgaver i hjemmetjenesten og en serie intervjuer med ledere og ansatte i både sykehjem og hjemmetjenester.

Litt over halvparten (51 prosent) av de ansatte rapporterer at de ikke alltid legger til rette for at pasientene kan delta i sosiale aktiviteter og oppleve fellesskap.

Like mange mener at tiltaksplanene for den enkelte ikke blir oppdatert ofte nok.

DETTE GLEMMES IKKE

Rose Mari Olsen sier at mange oppgaver knyttet til fysiske behov sjelden eller aldri blir utelatt.

Det er for eksempel svært sjelden at en pasient blir liggende eller sittende i urin og avføring. Bare 2 prosent sier at det forekommer.

Ansatte sørger også nesten alltid for at en sulten pasient får i seg mat og drikke.

Ansatte med helsefaglig utdanning rapporterte i snitt flere utelatte oppgaver enn ansatte uten relevant utdanning.

En mulig tolkning er ifølge Olsen at ansatte med mer utdanning er mer bevisste om oppgaver som ikke blir utført.

AVVIK: ULIK PRAKSIS

Den andre hoveddelen av SOF-rapporten handler om rapportering og håndtering av avvik i sykehjem og hjemmetjenester. Undersøkelsen viser at både ledere og ansatte er usikre på hva som skal meldes som avvik. Derfor varierer det hva og hvor mye som blir registrert.

Ansatte sier at de oftest rapporterer avvik på legemiddelrelaterte hendelser og fall. De er mer usikre på om utelatte helse- og omsorgstjenester skal meldes som avvik. Dermed blir dette håndtert ulikt.

NEGATIVT LADET

Deltakerne i undersøkelsen oppgir flere grunner til at ikke avvik blir meldt. En sier det slik: «Avvik for oss – for meg i hvert fall, og for

MESTRING: En av de vanligste feilene ansatte i hjemmetjenesten oppgir å gjøre, er å overta oppgaver tjenestemottakerne kan ordne selv. Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad/NTB

mange kollegaer – er et veldig negativt ladet ord.»

Begrepet kan derfor, ifølge rapporten, innebære ubehag ved å melde avvik om hendelser som involverer kollegaer.

Flere opplever det som en moralsk utfordring. Dilemmaet er om de skal beskytte en kollega og ivareta det kollegiale fellesskapet eller oppfylle plikten til å melde fra om svikt i tjenesten.

STJELER VERDIFULL TID

Dessuten tar det tid å melde avvik. Det er tidkrevende både for pleiere å skrive meldinger, og for lederne som skal sørge for oppfølginga.

En ansatt på et sykehjem forklarer:

«Jeg skrev avvik på det i forrige uke, så da hopper jeg over denne uka … Om du skriver bare for å skrive og lage en statistikk, da er det en tidstyv. Du føler at du har viktigere ting å gjøre enn å skrive det samme som du skrev i går eller i forrige uke.»

FOR VANSKELIG

Lederne mener meldesystemet som brukes i de fleste kommuner, fungerer.

Mange ansatte opplever derimot at systemet er utfordrende å bruke selv etter opplæring.

En sykehjemansatt forteller:

«Compilo er for komplisert. Det må bli enklere. Jeg vet jo også om noen som har prøvd å gå inn, og så bare ser de på alt dette, og det er bare «nei, jeg orker ikke».»

Ikke alle tror ting blir bedre av å melde avvik. Mens noen ansatte ofte skriver avvik, er det andre som aldri gjør det.

En grunn kan være slik en ansatt i hjemmetjenesten sier:

«Vi skriver jo avviksmelding, men så hører vi ikke noe. Her hos oss tar vi jo aldri opp noe avvik.»

Alle kommuner har ansvar for å ha oversikt over avvik som sier noe om hvorvidt de innfrir kravene i lovene om helse og omsorg.

Kommunen har også plikt til å gjennomgå avvik for at feil ikke skal gjentas. *

RAPPORT: Professor Rose Mari Olsen har ledet arbeidet med avviks-rapporten.

«Vi skriver jo avviksmelding, men så hører vi ikke noe. Her hos oss tar vi jo aldri opp noe avvik.»

ANSATT I HJEMMETJESTEN

DERFOR RAPPORTERES IKKE AVVIK

Forskerne har listet opp de sju vanligste grunnene til at ansatte i sykehjem og hjemmetjeneste ikke melder avvik:

• Usikkerhet om hva et avvik er

• Mangelfull opplæring i rapportering og avvikshåndtering

• Komplisert meldesystem

• Manglende eller utilstrekkelig oppfølging fra nærmeste leder etter avviksrapportering

• Mangel på tid

• Ubehag med å melde avvik på hendelser som involverer kolleger

• Manglende tro på kvalitetsforbedring, økt pasientsikkerhet og/eller læring

Kilde: «Utelatt helse- og omsorgshjelp, avvik og pasientsikkerhet i kommunen»

Det skal lønne seg å jobbe for fellesskapet!

DU SOM JOBBER I DET OFFENTLIGE, har en av landets beste pensjonsordninger. Den skaper sikkerhet for deg og dine den dagen du skal ta ut pensjon, men også om noe skulle skje med deg.

Men, livet skal også leves nå!

Derfor får du som har pensjon i KLP hele 20 % lavere pris på forsikringer, og ekstra god boliglånsrente - fra 4,69%

Finn ut hvor mye du kan spare på å flytte boliglånet eller forsikringene dine til osspå klp.no.

tema | kommuneøkonomi

Et lite stykke Norge

Pengeskvis, for få hender til jobbene, en voksende eldrebølge. Slik er status i mange kommuner. Fagbladet tok tempen på tre.

TEKST: VIGDIS

Det henger en rusten lampe over inngangsdøra i kjelleretasjen til Surnadal sykehjem på Skei.

Rustne takrenner ser ut som en sil når det regner, sier vaktmester Daniel Nicolaisen Haarstad-Bøe.

Og det kommer mye regn.

Vaktmesteren peker på en av mange vinduskarmer med tydelige råteskader.

Misfarging etter lekkasjene i taket synes godt i den eldste delen av sykehjemmet.

– Det er kondens og noen lekkasjer i gamle rør over himlingsplatene, forklarer Haarstad-Bøe.

Lufta i beboeravdelingen er tung, tett og innestengt.

For vaktmesteren er det en umulig oppgave å reparere alt her.

– Om jeg hadde jobbet døgnet rundt, hadde jeg ikke kommet i mål.

TUNGE TALL

Kommuneøkonomien i Norge har lenge vært en verkebyll.

I mange kommuner trenger flere eldre pleie, mens ungdom flytter ut eller rett og slett aldri ble født.

Samtidig er lånerenta høy og innkjøp dyrere.

Nok arbeidskraft blir trolig en dramatisk utfordring for mange kommuner framover, ifølge en ny rapport fra Telemarksforskning.

Likevel vises tegn til at kommuneøkonomien ikke lenger går like dårlig. Foreløpige regnskapstall for 2025 viser at mange av kommunene har styrket seg, ifølge SSB.

Regjeringa har allerede lovet mer penger.

Samtidig påvirker verdenssituasjonen.

Teknisk beregningsutvalgs (TBU) ferske tall for prisvekst-anslag er høyere det som ligger i statsbudsjettet. Det kan komme til å påvirke lønnsoppgjøret.

Distriktskommunene Fagbladet har besøkt er alle på Robek-lista. Enkelt fortalt betyr det at Statsforvalter overvåker økonomien i kommunen og må godkjenne lån og større investeringer.

De tre ligger på hver sin kant av landet, og har under 6000 innbyggere.

Der stanser de fleste likhetene.

ALVER OG INGEBORG V. RANGUL FOTO: ALF RAGNAR OLSEN

NYKOMMER: Kraftkommunen Surnadal i Møre og Romsdal har et nedslitt sykehjem, skal ha vaskeriet ut på anbud og har fått lov til å låne mer penger til nytt helsehus. Fra januar i år kom kommunen på Robek-lista for første gang.

HAR MULIGHETER: I Andøy i Nordland er kraftaksjene, selve arvesølvet, solgt. Kommunen har unike muligheter, men mangler folk til jobbene. Det er andre gang de er på Robek-lista.

VETERAN: Grue i Innlandet har babyboom, men for få jobber til dem som vil bo der. Kommunen havnet på Robek-lista for fjerde gang ifjor.

tema | kommuneøkonomi

Stengte rom og dusjvann

På skyllerommet i Surnadal er gulvbelegget og det meste annet slitt.

Men bekkenspyleren og ei kran på en eldre vask skiller seg ut: De er nye.

I ansatt-garderoben renner vann fra dusjen i siderommet gjennom veggen før det ender ned i kummen ved garderobeskapene.

En hel korridor med åtte pasientrom ble avstengt for å spare penger. Dørene der er dessuten for smale for de nyeste sengene.

Et beboerrom i avdelingen er avstengt. Det er visst i for dårlig stand til at noen kan sove der.

Haarstad-Bøe, som også er hovedtillitsvalgt, håper at det faktisk blir et nytt helsehus, for både de ansatte og beboernes del. Han synes de fortjener det.

Han håper også at det blir noe penger til å også pusse opp den nyeste delen.

– Vi trenger nytt tak, ny fasade, nye vinduer og kledning ...

Ønskelista er lang.

Kraftkommunen Surnadal brukte 17,7 millioner kroner mer enn planlagt i fjor. I år ligger det an til et merforbruk på 19 millioner kroner.

SPARER: Vaktmester Daniel Haarstad-Bøe samler på deler fra utrangerte senger. De brukes reparasjoner som han har lov til å utføre.

Kommunepolitikerne har søkt Statsforvalteren om lov til å låne mer penger til et nytt helsehus. Det er godkjent og skal opp i kommunestyret i juni.

Statsforvalterens begrunnelse for å si ja, er forventningen om en sterk vekst av innbyggere fra 80 år og oppover framover. Dagens sykehjem er uegnet.

Det betyr at kommunen kan ta opp inntil 61 millioner i nytt lån. Fra før har den 105 millioner kroner i ubrukte lånemidler.

VASKERI PÅ ANBUD

Sykehjemmets vaskeri er i underetasjen på den nyere delen. Ved inngangen fungerer eldre kontormøbler som hyller for nyvasket tøy.

Store vaskemaskiner durer fulle av dyner og

SURNADAL

• På Nordmøre i Møre og Romsdal, mot Trøndelag. Skei er administrasjonssenter.

• 5982 innbyggere (2025), flest i Surnadalen. Befolkningen har gått ned siden 1990-tallet, og mange pendler ut av kommunen.

• Industrien står for 14 prosent av arbeidsplassene, blant annet med 13 vannkraftverk. Jord- og skogbruk utgjør rundt 10 prosent.

annen vask. Langs veggen henger beboeres klær rene og klare.

Dyner, puter, duker, håndklær, sengetøy, gardiner og klær – alt kommer inn hit fra sykehjemmets avdelinger i etasjene over.

Ved et stort bord jobber Gudrun Polden (63) og Trine Skrøvset (60), to av fire vaskeriansatte, uavbrutt med å rulle duker og brette tøy.

Politikernes jakt på innsparinger har ført til at vaskeriet skal ut på anbud.

For de vaskeriansatte betyr anbudet en uro.

De vet ikke hva som skjer med deres jobber.

– Usikkerheten er tung, sier Polden, og tar tak i nok en duk.

Det tærer på jobbgleden.

– Ja, dette var fjorårets julegave, sier Skrøvset om beskjeden som plutselig kom i desember.

De er kritiske til at eksternt vaskeri er smart for sykehjemmet, de ansatte og beboerne.

– Det har vært et eget vaskeri her i alle år. Vi leverer rent privattøy, duker og sengetøy raskt

SPARES INN: Gudrun

Polden (t.h) og Trine Skrøvset (60) jobber i sykehjemsvaskeriet som skal ut på anbud.

tilbake til avdelingene, ofte samme dag, sier Polden.

– Hvis det er et dødsfall på avdelingen, kan vi ha alt til rommet rent til rask innflytting for ny beboer, supplerer Skrøvset.

Helsa deres gjorde at de to byttet ut pleiejobber på sykehjemmet med vaskeriet for noen år siden.

USIKKERHET

Fagforbundets Tove Naterstad har 13 års erfaring som hovedtillitsvalgt i Surnadal.

At det allerede er vedtatt at vaskeriet ved sykehjemmet skal ut på anbud, er hun kritisk til. Fagforbundet har pekt på at det ikke er oppgitt

Tove Naterstad , hovedtillitsvalgt i Fagforbundet Surnadal

hva det vil koste kommunen å sette vaskeritjenesten ut til ekstern leverandør. Bare selve besparelsene er angitt.

Nå jobber hun med at de vaskeriansatte skal få klarhet om jobb. Samtidig sier hun:

– Jeg tenker at vi nå ikke har råd til å bygge, men vi har heller ikke råd til å la være.

Flere kommuneansatte opplever stor usikkerhet.

– Kommer dette til å gjelde meg? spør mange seg. Det er jo signalisert at det skal reduseres i antall stillinger, men det er ikke helt avklart fra hvor, sier Naterstad.

Et annet sted i kommunehuset sier ordfører Hugo Pedersen (Sp) at målet nå er å holde

tema | kommuneøkonomi

budsjettet. Han tror de er ute av Robek i 2028–2029.

Hovedlinjene, slik ordføreren ser det, startet med pandemien og rigging av nok folk til å vaksinere og teste.

Deretter steg renta til værs. Så kom flyktningkrisa da Russland angrep Ukraina, og kommunen åpnet sine dører.

Som i andre kommuner, fulgte det ikke nok penger med oppgavene.

Og så er det det med krafta, for kraftkommunen.

– Strømprisen har vært lav. Det har gjort at vi har hatt sviktende kraftinntekter, spesielt i 2025, sier ordføreren.

NEDBEMANNING

Han tror det er mest å hente på å kutte årsverk. Administrasjonen prøver å ta ned med naturlig avgang, men man kan ikke være helt sikker på om folk vil miste jobbene sine.

– Vi selger jo ikke varer, men vi produserer lovpålagte tjenester. Det som smerter meg mest, er at vi må se på nedbygging av en desentralisert skolestruktur.

Det kan bety blant annet flere elever per lærer.

– Samtidig er jeg bare lei meg og skuffa for at vi ikke er dyktige nok med kraftinntektene våre, og vi har slitt med å få riktig skattegrunnlag på eiendomsskatten.

Skal folk være redde for å miste jobbene sine?

– Jeg synes ikke folk skal gå rundt og være redde for å miste jobben, men det kan bli endringer i oppgaver man har.

SLITASJE: Mange av vinduene på beboerrom ved Surnadal sykehjems eldste del har et treverk som sveller på grunn av råteskade. Andre vinduer kan ikke åpnes lenger.

Mye å by på

Å kjøre mot Andenes på nordspissen av Andøya, kan føles som å nærme seg en slutt.

Veien går flatt, værbitte hus og naust klamrer seg fast. Havgapet er aldri langt unna.

Hit har også framtida kommet: Andøya Space Port bygger en av de første satellittoppskytingsbasene i Europa. Dette er et senter for romrelatert vitenskap, teknologi, utdanning og kommersiell oppskyting, en europeisk aktør for oppskyting av små satellitter og forskningsraketter.

På Andøya er det to nye skoler, ny brannstasjon, ny omsorgsbolig og nytt sykehjem.

Kommunens nye store framtidshåp, opplevelsessenteret The Whale, er delvis finansiert av Andøyfondet på 250 millioner kroner. Det fikk

ANDØYA

• Nordligste kommune i Vesterålen (Nordland), med Andøya, deler av Hinnøya og mange mindre øyer.

• 4525 innbyggere, rundt halvparten over 50 år. Folketallet har gått ned siden toppåret 1971 da Andøya hadde 8060 innbyggere.

• Fiskeri, landbruk og tilhørende industri er viktige næringer. Hvalsafari er en vikitg turistnæring.

kommunen fra staten i 2021 da Andøya flystasjon ble nedlagt.

Mange har dratt. Nå mangler kommunen nok folk til jobbene.

Kommunen har solgt arvesølvet, og kutter fortsatt i budsjettene.

Samtidig kastet et millionunderskudd kommunen inn på Robek-lista fra sommeren 2024. Men her er det også mange muligheter: Landbasert lakseoppdrett, fiskeri og havbruk, militær virksomhet og ikke minst reiseliv. Nå utvikles flystasjonen som skal bli base for langtrekkende droner.

Hugo Pedersen , Ordfører (Sp)

HVA SKJER? Monica Sørensen-Jacobsen (54) trives godt i SFO-jobben, som her med 6-åringene Odin, Cornelius og Pamela. Men fortsatt er det usikkert hva politikerne bestemmer rundt SFO.

En liten gåtur unna rullebanene, ligger Andenes skole og SFO.

– Jeg skal fly overalt, sier Odin, med egenbygget fly.

I lyden av lek sitter SFO-ansatt Monica Sørensen-Jacobsen (54). Hun har en stund vært redd for jobben. Før jul ville politikerne stenge døra på skolefrie dager og ferier, for å knipe inn på budsjettene. Nå er vedtaket utsatt, og en ny modell med økt foreldrebetaling skal vurderes. Nytt vedtak kommer i vår.

Det betyr også en ny periode med usikkerhet, for ansatte og brukere.

– De burde heller ha stanset det, sier SørensenJacobsen.

Hun jobber 50 prosent på SFO, og 50 prosent i skolen.

Skulle SFO bli stengt på skolefri dager, blir stillingen hennes kuttet med 11 prosent. Kuttet betyr mer enn lønnsnedgang. – Jeg blir bekymret for pensjonen, sier 54-åringen.

Hun tenker også på barna.

MANGLER FOLK

«A part of Andøya space center» står det på kaffekoppen til kommunedirektør Sveinung Ellingsen.

Han har kontor i fjerde etasje i rådhuset. Ved innvielsen i 1970, var innbyggertallet nesten det doble av nå.

På bakgrunn av kommunedirektørens råd har politikerne valgt å selge «arvesølvet» – aksjene i kraftselskapet Nordkraft og i bredbånd-

Sveinung Ellingsen , kommunedirektør

tema | kommuneøkonomi

konsernet Teneo. Dette vil ifølge Bladet Vesterålen gi rundt 210 millioner kroner.

– Det er enighet i kommunestyret om ei langsiktig forvaltning, og å investere midlene slik at vi kan hente ut ei avkastning over tid. Helst til evig tid, sier Ellingsen.

Selv om kommunen mangler folk, har han ikke tro på rekrutteringstiltak som å dekke husleie et år, billige tomter eller etableringsstøtte.

Han tror ikke kommunen vil ha råd til å bli med i en spiral der kommunene overbyr hverandre for å kapre kompetanse og arbeidskraft. Handlingsrom og færre rapporteringer er noe Ellingsen har større tro på.

– Jeg tror vi vil mangle folk før vi vil mangle penger. Det hadde hjulpet med flere midler, men ikke utelukkende det, mener han.

Flyttekasser på gulvet viser at Fagforbundet Andøy snart skal få nytt kontor i første etasje av rådhuset.

– Vi har ikke nok hender til jobbene. Slik har det vært over en tid. Vi ser jo at i helse, og kanskje særlig i barnehager, så har vi ikke folk, sier Gunnveig Olsen, som er hovedtillitsvalgt sammen med Charlotte Heimtoft Lassesen.

Da det var grønt lys for å lyse ut sju faste,

TIL UNGDOMMEN:

Mangelen på folk merkes godt, også når en ungdomsklubb skal lages. Det kom ingen kvalifiserte søkere da jobb som ungdomskoordinator ble lyst ut for andre gang.

ledige stillinger i barnehage, kom det ingen søkere, forteller hun. Mange søker seg også bort, til andre yrker.

Det settes inn vikarer fordi det er mange ledige stillinger. Men:

– Vikarene er 70 år pluss! Ja, det er vanskelig. Jeg skjønner jo at de vil dra til Gran Canaria i januar med andre på 70 pluss.

De hovedtillitsvalgte er usikre på hva som kan få folk til å søke seg til Andøya.

Når det gjelder rekrutteringen, tror Lassesen, som også er leder av LO Vesterålen og i kommunestyret for Ap, på å gi full lønn i 80 prosent stilling.

Å prøve ut det er noe også kommunedirektør Ellingsen er villig til.

Også kulturkonsulent Sindre Wolf kjenner på mangelen på folk. Han jobber med «alt» innen kultur, og synes Andøya er i en rar skvis.

– Vi er på Robek, men har tilgang på prosjektpenger via Andøya-fondet. Det store problemet er å finne nok hender, sier Wolf.

Trehuset kommunen leier rett ved rådhuset pusses nå opp på dugnad til en ny fritidsklubb, etter at huset til ungdomsklubben «Disco Duck» ble solgt.

To ganger har en stilling som ungdomskoordinator vært utlyst. Første gang trakk eneste søker seg. Andre gang kom det ikke inn kvalifiserte.

Derfor har Wolf så langt gjort jobben selv, i samarbeid med ungdom og frivillige.

To arrangementer forsvant med budsjettene for 2025: Vinterfestuka og Kulturuka.

Biblioteket og kulturskolen har han forsøkt å skjerme, men merker at budsjettet gir mindre rom til innkjøp av bøker og noter.

FORELDRENE: FAU-leder Stina Nordheim Grimstad (t.v) og trebarnsmor Pamela Santana ved Andenes skole sier usikkerheten rundt blant annet kutt i SFO-tilbudet bekymrer mange.

LEK UANSETT: – Jeg kan nesten ikke huske noe annet enn at vi må spare, sier Mariann Holseter i den kommunale barnehagen i Grue.

Babyboom-utfordringen

Over 1000 kilometer unna havgapet på Andøy, er det lite som unngår sparing i Grue, veteran på den offentlige skrekklista.

Veien til kommunesenteret Kirkenær går via folkefattige strøk med dyrka mark og skog.

Inne i Solungen barnehage har gjengen med 1–2-åringer dagens siste spisepause ved langbordet.

Kommunen opplever en babyboom. I fjor ble det født 40 nye grueborgere, året før 34. Til høsten starter rundt 30 barn i barnehagen.

Det betyr nye utfordringer: Dagens barnehagetilbud holder ikke.

GRUE

• Sørøst i Innlandet, i Finnskogen, mot Sverige. Kirkenær er eneste tettsted.

• 4463 innbyggere (2025), der halvparten er over 50 år. Folketallet har sunket siden andre verdenskrig. Mange pendler ut, og få har høyere utdanning.

• Landbruks- og industrikommune, der skogsdrift er viktigst.

For i 2021 vedtok Grues kommunestyre at flere barnehager skulle bli sentralisert til én og alle ungene skulle flytte inn i Solungen, i et bygg fra 1981.

Men flere fødsler enn forventet, har gitt

tema | kommuneøkonomi

DÅRLIG ØKONOMI: Grue brannstasjon er også rammet av de trange tidene i kommunen. Stasjonen drives på dispensasjon.

ventelister på barnehageplass. Derfor åpnet kommunen Gromungen barnehage i et tidligere skolebygg, og flyttet førskolebarna til skolen i egen base.

Mariann Holseter, pedagogisk leder og tillitsvalgt i Fagforbundet i Solungen, sier de barnehageansatte merker godt den stramme økonomien:

Det er innkjøpsstopp på nesten alt. Billige ting i daglig bruk kan de kjøpe inn selv. Men skulle sklia eller et annet lekeapparat gå i stykker, kan de selv ordne reparasjon – hvis det ikke er for dyrt.

Ellers må saken videre i systemet.

Liv Randi Hagen, leder for Fagforbundet i Grue, forteller om millioner som skal spares og minst mulig vikarinnleie.

I barnehagen løses sykefraværet så langt det

lar seg gjøre med å unngå å sette inn vikar de første 14 dagene, da tar Nav over sykepengeansvaret.

– Ved å øke grunnbemanningen, vil vi ha en større buffer ved fravær. I tillegg må det settes av midler til kompetanseheving og til kortvarige kurs. De siste åra har kommunen mistet viktig fagkompetanse og mange ansatte er ufaglærte, sier Hagen.

De tillitsvalgte er glade for at det Norske Skogfinske Museet ble åpnet i kommunen i fjor.

Det ga noen arbeidsplasser.

– Vi må se framover og gjøre det beste ut av alt, sier Hagen.

TRENGER JOBBER

Noen minutter unna barnehagen er rådhuset der malingen flasser av på skiltet utenfor.

Kommuneøkonomien har skrantet lenge. I fjor hadde Grue til sammen gått 24 millioner kroner i underskudd i løpet av to år.

Grue har de siste åra hatt en jevn befolkningsnedgang, og tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser demografiske utfordringer selv om noen flere de siste åra har valgt å flytte hit.

Over 20 prosent av innbyggerne er på uføretrygd. Det er nesten dobbelt så mye som landssnittet. Ap-ordfører Rune Grenberg kaller det en arbeidskraftreserve.

– Men vi må gis muskler til å skape flere arbeidsplasser, og til å løfte reserven inn i fast jobb, synes ordføreren.

FEMTI PLUSS: Mer enn halvparten av folk i Grue er over 50 år, flere fødsler er en god nyhet. Her starter ordfører Rune Grenberg dagens kommunestyremøte.

Liv Randi Hagen , leder for Fagforbundet i Grue

PRESSET: Kommunes visjon er «Livskraftig og levende». Men økonomien skranter.

– Mange er utenfor arbeid og skole. De trenger oppfølging og mye av det er lovpålagt. Jeg tror at for innbyggernes lykke, så handler det om å kunne livnære seg selv, mer enn nå. Vi ønsker å legge til rette for flere arbeidsplasser.

Nå er det for få jobber.

Flere bedrifter har flyttet ut:

Hjørnesteinsbedriften Glamox Luxo, kjent for skrivebordslamper, flyttet i 2024 fra Grue til Polen. Da industribedriften Sandermoen AS gikk konkurs, mistet elleve jobben og Moelven Profil i Grue har måttet permittere.

Kommunen sparer der den kan.

– Hvis noen tidligere har fått tildelt tjenester utover det som er lovpålagt, så har vi ikke mulighet til det lenger. Det dreier seg først og fremst om helsetjenester, sier Grenberg.

Det har konsekvenser:

– Politisk sett vil jeg si at det å stå i omstilling i

Biter av Norge

For lite penger? Fraflytting? For få hender? Mange gamle?

Les om kommune-Norge på fagbladet.no

en årrekke, sliter på. Det ser vi blant annet på syketallene.

På landsbasis var det legemeldte sykefraværet 4. kvartal i fjor på 5,8 prosent. I Grue var det 8 prosent, med en årlig prislapp på 10–11 millioner kroner. Kommunen ser på fornybar energi som en mulig ny inntektskilde. Ordføreren vet at de både har arealer og plass, og kommunen har åpnet opp og regulert et område for noe solkraft og ser på mulighetene for vindkraft.

– Det må ikke bli slik at en kommune er nødt til å selge sine områder fordi de blir tvunget til det av økonomiske årsaker, mener Grenberg. Året rundt jobbes det med omstilling.

https://fagbladet.no/ biter-av-norge

– Så kommer vi til jul, og gjør våre vedtak ut fra de rammene administrasjonen setter. Så får vi nesten ikke startet jobbinga innenfor de rammene som er vedtatt, før vi må omstille –igjen, sier ordføreren. *

En annen dans

Da Lensley Baya var langt nede, endret et gratis salsakurs livet hans. Den lidenskapen tar han med seg inn i kampen for et bedre arbeidsliv.

Overraskende nok heter jeg opprinnelig ikke Lensley.

Vi befinner oss på tidligere etatsleder Marte Gerhardsens gamle kontor i tiende etasje i Utdanningsetatens høyborg på Helsfyr i Oslo.

Foran oss, med ryggen mot det som må være Oslos mest storslagne kommunale utsikt, sitter den konstituerte lederen for etatens IKT-driftsseksjon.

Han har ansvar for at 85.000 grunnskoleelever og over 9000 lærere har digital tilgang – hver eneste dag.

På Fagforbundets landsmøte i 2025 ble han valgt til nestleder i forbundets yrkesseksjon for kontor og administrasjon.

Intervjuet med Fagbladet har vart i halvannen time da det tar denne vendingen.

– Du heter egentlig ikke Lensley?

Familien på fire kom til Norge i mai 1986 fordi fars arbeidsgiver, en sveitsisk kjeleprodusent, ville erobre det nordiske markedet.

Foreldrene fikk velge land.

– De visste ingenting om noen av landene, tok en råsjans og valgte Norge.

NAVN: Lensley Baya

ALDER: 49

«I dette landet er arbeidslivet mer enn inntekt: Det er inngangsbilletten til fellesskapet. Står du utenfor, står du ofte utenfor selve samfunnet. Min reise mot innsiden har vært lang.»

YRKE: Nestleder i Fagforbundets yrkesseksjon for kontor og administrasjon og konstituert leder for Utdanningsetatens IKT-driftsseksjon.

AKTUELL MED: Den ferske nestlederen vil bruke sin posisjon og livshistorie til å sette fokus på inkludering i arbeidslivet.

FAMILIE: To barn, kjæreste.

– Nei. Lensley er min resettknapp, et forsøk på å nullstille det som hadde vært og skape identitet på nytt.

Lille Jean-May fra Mauritius fylte ti år samme dag som han for første gang satte føttene på norsk jord.

Hans første minne er et sjakkmønstret gulv på Oslo Sentralstasjon.

Disse tre setningene var sentrale i et debattinnlegg Lensley Baya sendte til Aftenposten i desember 2025.

Han hadde jobbet med det i flere år, forkastet et ukjent antall utkast og begynt på nytt utallige ganger.

Nå følte han at teksten hadde landet. Dessuten var timingen perfekt:

Han hadde en lederjobb han mestret godt, og var valgt inn i den nasjonale ledelsen i Norges største fagforbund.

– Helt siden jeg ble aktiv i Fagforbundet i 2015, har debatten om mangfold vært viktig. Problemet er at debatten gjentar seg. Vi peker på problemet, uten at det kommer forslag til løsninger. Innlegget var et forsøk på å være løsningsorientert, sier han.

TEKST: RØNNAUG JARLSBO FOTO: ALF RAGNAR OLSEN

FRA USYNLIG TIL SYNLIG:

På dansegulvet opplevde Lensley Baya mestring. Det bygde selvtillit. Men det var ikke gratis.

– Jeg vil sende heisen ned til dem som befinner seg der jeg var, sånn at de slipper å oppleve det samme som jeg gjorde.

Familien Baya bosatte seg på Hellerud i Oslo.

Eldstesønnen utmerket seg raskt.

– Jeg ble en mester i å være usynlig. Jeg kunne sitte på fremste rad uten at læreren så meg.

Baya snakket ikke før han forlot ungdomsskolen.

– De som kjenner meg nå, vil kanskje tenke at det er typisk meg. Jeg er perfeksjonist, og mange tror sikkert at jeg ikke ville åpne munnen før jeg snakket perfekt norsk. Det var nok ikke helt sånn.

Han tok følge med lillebroren og barn i nabolaget til skolen, men gikk alltid noen skritt bak.

Det hendte han ble kalt ting, og det utenlandske navnet var ofte gjenstand for omskrivinger.

Han husker at foreldrene ble innkalt til møter og tror skolen satte i gang noen tiltak. Men han kan ikke huske at han ble spurt om han trengte hjelp til å komme ut av isolasjonen.

Når Baya blir spurt om han opplevde rasisme, forteller han om en episode i voksen alder.

En fremmed eldre dame gikk forbi ham på kjøpesenteret Gunerius og ropte rasistiske kommentarer etter ham.

– Men sånt går ikke inn på meg lenger.

– Vil du kalle det du ble utsatt for i oppveksten for mobbing?

– Det jeg opplevde, var helt sikkert ikke vondt ment, og i dag legger vi lista mye lavere for mobbing enn vi gjorde den gangen. Men det var ensomt. Og jo mer isolert og ensom du blir, jo større blir risikoen for angst og depresjon. Jeg har nok klart meg på tross av all motgang. Hadde det ikke vært for stabile familieforhold, er det ikke sikkert jeg hadde vært her.

Han har helt andre minner fra videregående enn grunnskolen, forsikrer han.

Og da han kom i militæret, løsnet det virkelig.

– Det er noe med samholdet som oppstår når alle får på seg uniform og går i takt. Det eneste som betyr noe er om du løser oppgaven du har fått.

Timene ved datamaskinen faren ga ham like etter ankomsten til Norge, hadde gitt kunnskaper få hadde tidlig på 90-tallet.

I forsvaret ble Baya sett og fikk muligheten til å bruke disse kunnskapene. Etter utvidet tjeneste ble han informatikkstudent på Blindern. For mange er studenttida en sammenhengende fest.

Baya gikk på et par fester, som oftest med utenlandske studenter, men endte som regel med å bli stående alene. Etter et par forsøk droppet han å gå.

Selv om han fylte fritida med selvstudier, diverse kurs og programmering, hadde informatikkstudenten mye tid til å tenke.

Da en kullkamerat tok livet sitt, ble tankene så plagsomme at han oppsøkte en psykolog i studenthelsetjenesten. Psykologen konstaterte «kaostanker».

– Du trenger noe annet å tenke på. Du burde få deg en hobby, sa han.

– Det høres nesten for utrolig ut til å være tilfeldig, men det første jeg så da jeg kom ut av kontoret hans, var en plakat med teksten «Gratis dansekurs – kom og prøv», forteller Baya.

De første kurskveldene var tunge. Instruktøren syntes han var håpløs – og lot ham høre det.

Men Baya var vant til motgang. Dessuten var

det manko på gutter, så han fikk danse mye.

– Etter seks måneder var jeg blitt assistenten til instruktøren. Deretter gikk det ikke lang tid før vi svitsjet roller.

De neste åra gikk det unna: Baya jobbet som danseinstruktør og DJ på kvelden, og ble invitert til show og konkurranser i inn- og utland.

–Hjemme var jeg fortsatt sjenert, men ute kunne jeg by på meg selv. Mestringsfølelsen var fantastisk. En periode tillot jeg meg å bli ganske høy på meg selv.

Ti år etter avgangseksamen inviterte han klassen fra ungdomsskolen til gjenforeningsfest.

– Jeg var veldig usikker på om noen ville komme, så i stedet for å leie lokale reserverte jeg hele kjelleren på Peppes ved Stortinget.

Alle kom. Baya sto selv i døra og ønsket velkommen.

– Ingen kjente meg igjen. De trodde jeg var dørvakta.

Men nå var selvfølelsen så god at han tok klassekameratenes reaksjon med en latter:

– Vi hadde det kjempegøy den kvelden. Ti år seinere inviterte jeg til 20-års jubileum.

Etter 13 år la Baya danseskoene på hylla. Han ville gi seg på topp, hadde en skade og hadde forlovet seg. Danselivet var vanskelig å kombinere med familieliv.

Han hadde dessuten fått foten innafor i konsulentbransjen.

Riktignok grunnet han mye på hvorfor han var god nok til å bli hyra inn, men ikke til å få fast jobb. Tilbakemeldingene og skussmålene var jo alltid gode.

Med tida ble kundene større, oppdragene lenger.

I 2009 ble han leid inn som prosjektleder i Utdanningsetaten gjennom Adecco IT. To år seinere hadde han fast jobb.

Han tok kjapt på seg rollen som verneombud. Han googlet hva Fagforbundet sto for, meldte seg inn og ble tillitsvalgt.

RINGEN SLUTTET: – Jeg var et barn av Oslo-skolen. Nå er jeg i posisjon til å gjøre en forskjell for dagens barn i den samme skolen, sier Lensley Baya, nestleder i Fagforbundets seksjon for kontor og administrasjon.

portrettet

GODT SELSKAP: Styret i Yrkesseksjon kontor og administrasjon 20252029: Lensley Baya, leder Trond Finstad, Anette Korneliussen, Guro Myklebust, Kine Lorentzen og Magne Hestad.

I løpet av Bayas ti år i vervet ble medlemmene over dobbelt så mange i Fagforbundets klubb i Utdanningsetatens administrasjon.

Sist høst ble han altså valgt til nestleder i Fagforbundets seksjon for kontor og administrasjon.

Baya legger ikke skjul på at han er stolt.

I de ukene barna hans bor hos moren, bruker han det meste av fritid på Fagforbundet.

Hjertesaken er – kanskje ikke så overraskende – inkludering.

– Vi vet at et aktivt arbeidsliv er bra for helsa, og at du kan være arbeidsfør uten å ha arbeidsevne. Det er mye taus kompetanse der ute. Vi må tåle at folk er forskjellige og forsøke å få dem om bord, vise dem at de er ønsket. Ved å skjære ned på økonomisk støtte til dem som står utenfor, skyver vi dem bare lenger til siden og gjør det enda vanskeligere å få dem med.

– Når du føler at du er i ferd med å miste deg selv, da kommer også vegringen for å ta del i samfunnet, legger han til.

Lensley Baya måtte sende 200 søknader før han fikk fast jobb. Det fins mange historier om folk som opplever det samme.

Noen velger å skifte navn eller anonymiserer søknaden – og opplever at det gir positivt utslag.

– Anonymisering blir å feie problemet under teppet, en fallitterklæring. Det er holdningene vi må jobbe med.

For Baya var navneendringen dypt personlig.

– Navneendringen var nødvendig for at jeg

6 kjappe

HVA DRØMTE DU OM Å BLI SOM BARN?

Jagerflyger. Jeg elsket «Top Gun» og Tom Cruise. Drømmen gikk i knas på grunn av en kneskade, at jeg ikke kunne svømme og høyden min.

HVA ER EN PERFEKT DAG PÅ JOBB?

Når jeg føler at jeg leverer noe som gir verdi og glede der ute hos elevene. At jeg bidrar til å redusere forskjellene mellom barna, slik at utgangspunktet deres blir likest mulig.

HVA VAR DIN FØRSTE LØNNEDE JOBB?

På ungdomsskolen var jeg avisbud og gikk med Aftenposten hver dag etter skoletid.

HVEM BØR SKJERPE SEG?

Det er fristende å svare politikerne, men jeg vil si hele samfunnet, fordi vi har et kollektivt ansvar for hvordan vi har det. Å forvente at andre skal ordne opp er ansvarsfraskrivelse.

HVA ER DITT BESTE RÅD TIL UNGDOMMEN?

Ikke gi opp, stå for det du mener, og om alt virker uoppnåelig, så husk at ingenting kommer gratis. Vi må alle jobbe for å få til noe.

HVA ER TYPISK NORSK?

At janteloven lever i beste velgående, i ulike drakter. Det heter at du skal ikke være bedre enn andre. I mitt tilfelle så var det nettopp det som måtte til: Jeg måtte være bedre for å bli sett og hørt.

skulle komme meg videre, men det var dansen som reddet meg.

«På dansegulvet spilte navnet mitt ingen rolle. Mestringen ga meg ryggraden til å stå oppreist da konsulentbransjen endelig åpnet døra på gløtt», skriver han i debattinnlegget i Aftenposten.

– Fagforbundet er litt som dansemiljøet. Jeg kan reise hvor som helst i landet og samme hvor jeg kommer, så føler jeg meg velkommen og trygg. *

Tror ufaglærte ansatte

Kommuner og sykehus bør skreddersy mange flere stillinger for folk uten fagbrev, mener Fafo-forsker Leif Moland.

TEKST: HENNIKA LILLO-STENBERG

ansatte kan løse helsekrisa

Norske sykehus og helse- og omsorgstjenester sliter med å skaffe nok kvalifisert personell, særlig helsefagarbeidere.

Og større skal mangelen bli, ifølge flere rapporter om tida framover.

Selv i et svært optimistisk og urealistisk scenario der SSB legger til grunn at den eldre befolkningens helsetilstand i framtida vil bedres i takt med veksten i levealder, og at omfanget av familieomsorg øker i takt med tallet på eldre, vil det likevel bli en klar økning i etterspørselen etter de aller fleste grupper av helsepersonell.

MANGLER FLEST I HELSEVESENET

Helse, pleie og omsorg er den sektoren med størst mangel på arbeidskraft ifølge Nav.

Samtidig er en stor gruppe av de som står utenfor arbeidslivet i dag, ufaglærte.

Kan Helse-Norge skreddersy stillinger for dem?

Ja, mener Fafo-forsker Leif Moland.

– Ufaglærte skal ikke ta vakter for helsefagarbeidere. De bør gå i stillinger som er planlagt for

LØSNING? Norge står ovenfor en økende mangel på helsefagarbeidere.

Fafo-forsker Leif E.

Moland mener ufaglærte kan bidra mer enn i dag.

dem. Jeg tror det kan bidra til vi får rekruttert inn flere som står utenfor arbeidslivet, og at flere blir værende i helsevesenet.

«HELSEFAGARBEIDER-SKVISEN»

I 2025 undersøkte han og kollegaer hvordan dette kan se ut.

Et problem både Fafo og flere forskningsinstitusjoner ser i dag, er at det er stor overlapp mellom arbeidsoppgavene til sykepleiere, helsefagarbeidere og ufaglærte. Det gjør det uklart hvem som skal gjøre hva.

– Samtidig opplever mange helsefagarbeidere at de står i en skvis, sier Moland.

Både økt oppgavedeling i form av at helsefagarbeideren avlaster sykepleieren, og andelen ufaglærte vikarer som trenger veiledning, øker presset.

– Når helsefagarbeideren må gjøre mer, så må de slippe andre oppgaver, sier han.

Det er her de ufaglærte kommer inn i bildet. Ikke som i dag, som vikarer for helsefagarbeidere, men inndelt i to ulike og klart definerte kategorier: Pleieassistenter og servicemedarbeidere.

Samtidig bør oppgavene til sykepleiere og

helsefagarbeidere snevres inn for å redusere overlapping, og gi mer rom for faglig utvikling for helsefagarbeideren.

Helsefagarbeideren kan fungere mer som en driftsleder, og sykepleieren kan settes inn i et fagteam.

Da vil helse- og omsorgstjenestene klare seg med færre sykepleiere og helsefagarbeidere, tror Moland.

– Når du får faste ansatte i tydelig definerte og store stillinger, kan du klare deg med færre folk totalt sett og færre vikarer. Det skaper et bedre arbeidsmiljø. Det gjør det også bedre å være pasient, fordi de møter kjente fjes, sier han.

Allerede i dag er 18,9 prosent av de ansatte innen kommunale helse- og omsorgstjenester og sykehus ufaglærte, ifølge SSB. Men flere kommuner ønsker nå å øke denne andelen til rundt 30 prosent, sier Moland.

For å lykkes med å bruke dem bedre, og rekruttere flere, må flere krav innfris. (Se egen spalte til høyre).

ØKT MESTRINGSFØLELSE

Fafo-forsker Leif Moland håper at flere ufaglærte tar fagbrev. Samtidig synes han det er positivt at ufaglærte får opplæring og ansettes i stillinger der de kan levere 100 prosent:

– Kommunene har begynt å se at det ikke er behov for ansatte med høy utdanning i alle stillinger. Tidligere var det slik at man ikke skulle gi faste stillinger til ufaglærte. Det er i endring, sier han.

Fordelene er også store for de ufaglærte selv, mener Moland.

– De vi intervjuet, fortalte at når de gikk i en stilling som faktisk var opprettet for dem, kjente de på økt mestring og stolthet over jobben de gjorde. Særlig de som fikk fast og hel stilling. De følte seg som en del av teamet og ikke som en «dårligere» erstatning for et annet yrke. *

«Ufaglærte skal ikke ta vakter for helsefagarbeidere. De bør gå i stillinger som er planlagt for dem.»

LEIF MOLAND, FAFO-FORSKER

1. God oversikt over pasient- og tjenestebehovet, og tilgjengelig bemanning og kompetanse.

• Når virksomheten har god oversikt, må det utformes tydelige ansvars- og oppgavebeskrivelser for alle yrkesgrupper, særlig de ufaglærte.

• Det er viktig at de ufaglærte vet hvor grensene går mellom helsefaglige og praktiske oppgaver.

• Det må ikke være for få eller for mange på vak t.

2. Medvirkning i bunn, ikke effektivisering ovenfra

• Hvis ikke ledelsen involverer alle ansatte når de skal bestemme hvilke oppgaver som kan delegeres til andre, oppleves det ofte som et sparetiltak og ikke innovasjon.

• Det gjelder alle vakter og stillinger. Nattevakta påvirkes også av endringer i avdelingen på dagtid.

3. God opplæring

• Pleieassistenten må få god opplæring i oppgaver innen stell og omsorg.

• De skal uføre intime oppgaver, som for eksempel å skifte bleie på et eldre menneske. Det krever profesjonalitet.

• Igjen må det komme klart fram hvilke oppgaver de ikke skal gjøre.

4. Stabile midler, ikke bare prøveprosjekter

• Hvis stillingene for servicemedarbeidere opprettes som en del av et samarbeidsprosjekt med Nav, ser Fafo-forskerne en tendens til at stillingene ikke blir videreført når prosjektperioden er over.

Camilla-saken kan få følger

Camilla (38) måtte

gi opp en millionerstatning etter grov familievold. Nå kan historien få betydning i en pågående lov-evaluering som advokat Constance Jessen Holm jobber med.

TEKST: VIGDIS ALVER

Stefaren til «Camilla» ble dømt for grov vold mot moren hennes i 2004. Dommen forteller om uprovosert, regelmessig vold.

Camilla var vitne til dette i oppveksten. Hun ga opp kampen om en tilleggserstatning fordi lovteksten krever en egen dom. Det har ikke Camilla.

Etter flere artikler i Fagbladet, kan Camillas sak nå bli en del av en pågående evaluering av loven.

– Dette er problemstillinger vi er kjent med, og som vi vil vurdere å ta inn i det pågående arbeidet, sier advokat Constance Jessen Holm i Lund.

Advokatfirmaet jobber med å evaluere voldserstatningsloven på oppdrag fra regjeringa, i samarbeid med Proba samfunnsanalyse.

SKADEVOLDER ER DØD

I 2016, cirka to år etter at stefaren døde, fikk Camilla utbetalt 1.083.400 kroner i voldsoffererstatning. Beløpet var maks av det hun kunne få slik ordningen var på det tidspunktet.

Vedtaket ble gjort med utgangspunkt i dommen mot stefaren. Camilla selv var ikke del av straffesaken, men i 2021 kom en ny paragraf inn i voldsoffererstatningsloven med tilbakevirkende kraft. Den åpnet for mer erstatning til dem som tidligere fikk den avkortet.

Dette var tilfelle for Camilla. Advokater som tidligere har hatt saken for Camilla, har regnet ut at hun ville hatt krav på over fem millioner kroner mer i erstatning ut fra

vil ha inn alt relevant i evalueringen av voldserstatningsloven, på oppdrag fra regjeringen.

den bestemmelsen. Det var kampen om denne erstatningen hun ga opp fordi loven krever en egen dom i saken.

KAN IKKE LOVE NOE

Til Fagbladet har eksperter på voldsoffererstatning tidligere reagert på det som blir kalt en «forskjellsbehandling» i saker som Camillas.

Advokat Jessen Holm understreker at det er for tidlig å si om evalueringsarbeidet vil føre til endringer for Camilla.

– Jeg kan ikke love at vårt arbeid vil få konsekvenser i denne saken. Men det er nyanser her det kan være interessant å drøfte, sier Jessen Holm.

Hun understreker at Stortinget avgjør. Fristen for evalueringen er 1. juni i år. *

Forbedre inneklimaet?

VacuSan vakuum maskin sørger for lukt- og bakteriefri håndtering av avfall.

Avfallet vakuumeres ned til minst 50% volum.

Ragnsells.no/vacusan

Leder du i sykehjem eller hjemmetjenesten?

Bli med i nettverk med andre ledere og få støtte og verktøy som virker.

Les mer om Stødig lederskap: ks.no/stodiglederskap

Fortellinga

Kjersti og Benny har samme jobb i hver sin bydel i Oslo. Hun tjener 21.400 kroner mer i året.

TEKST: HENNIKA LILLO - STENBERG

ILLUSTRASJON: ANDRÉ MARTINSEN

om to byer

«Hvorfor er min jobb mer verdt enn noen andres jobb som gjør akkurat det samme?»

KJERSTI URI BJERKEG | BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER

Det er to ting du ikke må tulle med, og det er lønn og ferie.

Det sier barne- og ungdomsarbeider Benny Otieno Aamli.

Han jobber i en barnehage i bydel St. Hanshaugen i Oslo.

Ti minutter unna med bil jobber barne- og ungdomsarbeider Kjersti Uri Bjerkeg i en barnehage i bydel Bjerke.

De har samme utdanning og ansiennitet.

Hun tjener 21.400 kroner mer i året enn ham. – Lønna mener jeg skal være lik i hele Oslo kommune fordi vi har samme arbeidsgiver, sier Aamli.

STORE FORSKJELLER

Det er store lønnsforskjeller mellom kommunalt ansatte i samme stilling internt i Oslos bydeler.

Det gjelder de aller fleste yrkesgrupper.

Fagforbundet Oslo har kartlagt lønna til yrkene med flest medlemmer: helsefagarbeider, barneog ungdomsarbeider, assistent innen pleie, miljøarbeider, sykepleier og renholder.

FRYKTER DET BLIR VERRE

Byrådet i Oslo har foreslått å slå sammen flere bydeler. 15 skal bli åtte i forslaget som nå ligger ute.

– Ved å slå sammen bydeler vil disse urimelig-

+ 21.400

LØNNSRAMME

Lønnsrammen i Oslo består av 16 lønnstrinn. Den bestemmer med andre ord hvilken startlønn og makslønn du kan få basert på hvilken ansiennitet du har.

hetene ytterligere synliggjøres, skrev Fagforbundet Oslo i sitt høringssvar.

De alle største lønnsforskjellene rammer assistenter og miljøarbeidere i Oslo. Dette er yrker som ikke krever fagbrev eller høyere utdanning.

I mange bydeler har pleieassistentene en startlønn som er 83.950 kroner lavere i året enn majoriteten i bydel Bjerke.

Hvis de kommer opp på det øverste lønnstrinnet for dem med høyest ansiennitet, utgjør denne lønnsforskjellen 131.250 kroner i året.

I tillegg er det enkelte årsverk innenfor alle disse yrkene som er plassert i lønnsrammer som ligger både høyere og lavere.

Dette er tydelig hvis man ser nærmere på lønna til miljøarbeidere i de ulike bydelene.

Det finnes for eksempel også nesten 30 årsverk med helsefagarbeidere i hele Oslo som er plassert i en lønnsramme der makslønna er 530.750 kroner i året.

I flere bydeler er den dominerende makslønna for helsefagarbeidere 33.400 til 63.200 kroner høyere.

– Det burde ikke vært mulig å tjene så mye mindre enn andre med samme stilling og ansiennitet i samme kommune. Minimumsnivået bør løftes, sier leder av Fagforbundet Oslo, Roger Dehlin.

Han noterer seg også at lønnsforskjellene er

«Lønn er viktig, men for meg er det viktigere å trives på jobb, og jeg trives veldig godt her.»

BENNY OTIENO AAMLI | BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER

størst når det ikke er høye krav til kompetanse, som for assistenter og miljøarbeidere.

VIL BLI I JOBBEN

Barne- og ungdomsarbeider Benny Otieno Aamli har visst om lønnsforskjellene mellom bydelene lenge.

Han jobbet i en omsorgsbolig i en annen bydel for flere år siden.

Da han kom til bydel St. Hanshaugen, oppdaget han at lønna var lavere selv om stillingskoden var den samme.

– Vi har snakket litt om det på jobben. Det er et tema som dukker opp hvis noen skal begynne å jobbe i en annen bydel med høyere lønn. – Har du vurdert å bytte jobb til en barnehage i en annen bydel bare på grunn av lønna?

– Nei. Faktisk ikke. Lønn er viktig, men for meg er det viktigere å trives på jobb, og jeg trives veldig godt her. Men det er klart at det er en tanke som dukker opp.

Otieno Aamli tror lønn er mer avgjørende for ansatte i andre livssituasjoner enn han selv:

– Kanskje hvis jeg hadde vært aleneforsørger. Da trenger du mer penger for å få det til å gå rundt. Da ville jeg kanskje søkt meg til en annen jobb for å tjene mer. Du kan potensielt gå ganske mye opp i lønn i en annen bydel, sier han.

Samtidig legger han ikke skjul på at mer lønn hadde kommet godt med for han òg.

STILLINGSKODE

Alle stillinger i Oslo kommune innplasseres i en stillingskode. Kodene framkommer i kommunens stillingsregister. Med noen unntak er alle stillingskodene knyttet til en lønnsramme.

Selv om han har full stilling i den kommunale barnehagen, tar han innimellom ekstravakter i privat sektor for å få råd til musikkutstyr eller ferier.

– Det hadde jeg nok ikke hatt tid til hvis jeg hadde barn hjemme.

ULIK LØNNSPOLITIKK

Aamli har tidligere vært tillitsvalgt for Fagforbundet, men vet ikke hvorfor det er lønnsforskjeller mellom like stillinger i Oslo kommune.

– Jeg har hørt at det er høyere lønn i bydelene på østkanten, fordi det visstnok skal være vanskeligere å rekruttere der, sier han.

Han mener det ikke er grunn god nok.

– Hvis det er grunnen, så får de heller finne andre goder, som en ekstra feriedag eller kortere arbeidstid. Jeg støtter Fagforbundets krav om at lønna skal være den samme uansett hvor du jobber i Oslo. Kommunen har driti seg ut. Jeg skjønner ikke hvorfor de ikke har sørget for lik lønn fra starten av.

– UFORKLARLIG

Leder av Fagforbundet Oslo, Roger Dehlin, sier at enkelte lønnsforskjeller skyldes bydelens lønnspolitikk, men at det er vanskelig å forsvare ulikhetene.

Bydelene, etatene og foretakene i Oslo kommune er styrt av direktører som har

«Vi får vanvittig mange søkere når det lyses ut stillinger. Lønn er viktig for folk.»

Os lo

KJERSTI URI BJERKEG

fullmakt til å bestemme hvilken lønn ansatte skal ha – så lenge den ikke er dårligere enn det de ansatte har krav på gjennom hovedavtalen.

Dehlin mener forskjellene ikke kan forklares med ulike utfordringer med rekruttering på østkanten og vestkanten i Oslo.

– Vi mener kommunen ikke er tjent med store lønnsforskjeller mellom virksomhetene. Dette skaper unødvendig konkurranse internt i kommunen, sier Dehlin.

Han vil beholde lønnssystemet i Oslo kommune, men mener at de som i dag ligger langt under gjennomsnittet, bør løftes opp på et høyere nivå.

– Oslo kommune må rette opp i disse lønnsforskjellene, og det må gjøres utenom lønnsoppgjøret, sier han.

VIL SIKRE HANDLINGSROM

– Hvorfor aksepterer byrådet at det er store lønnsforskjeller mellom ansatte i like stillinger med samme ansiennitet?

Finansbyråden i Oslo, Hallstein Bjercke fra Venstre, skriver i et e-postsvar til Fagbladet det kan finnes gode grunner til lønnsforskjeller mellom ansatte i ellers like stillinger med samme ansiennitet.

– For oss som arbeidsgiver er det viktig å ha handlingsrom for å kunne rekruttere nødvendig arbeidskraft ved behov, og for å være en attraktiv arbeidsgiver. Det er derfor ikke unaturlig at det for enkelte stillinger er noe ulik avlønning i ulike virksomheter i kommunen.

Han legger til at også tillitsvalgte kan fremme lønnskrav for sine medlemmer på enkelte grunnlag. Det kan for eksempel være kompetansekrav som er endret eller behov for å beholde kvalifisert arbeidskraft.

– Kommunen kan også vurdere lønnstillegg for å rekruttere eller beholde ansatte når vi har behov for det, skriver han.

– Kommer byrådet til å sørge for å rette opp i dette hvis bydelsreformen blir vedtatt?

– Gjennomføring av en eventuell bydelsre-

form vil kreve involvering av arbeidstakerorganisasjonene i tråd med lov- og avtaleverket. Beslutningen om en eventuell bydelsreform vil tas av bystyret, skriver Bjercke.

AVHENGIG AV LØNNSVEKST

I en barnehage på Tonsenhagen i bydel Bjerke jobber barne- og ungdomsarbeider Kjersti Uri Bjerkeg.

Selv om hun kommer godt ut av lønnsforskjellene i Oslo, synes hun det er galt at kommunen lønner ulikt.

– Jeg synes ikke det er greit at det er så store lønnsforskjeller i en jobb som er ganske så lik.

Vi har det samme ansvaret for like mange barn. Vi gjør de samme tingene. Hvorfor er min jobb mer verdt enn noen andres jobb som gjør akkurat det samme?

Bjerkeg har jobbet i den samme barnehagen i snart 20 år og stortrives.

I dag bor hun i nærheten og kan gå til jobben. Med den lønna hun har i dag, har hun råd til å leie rett i nærområdet.

Hun tror ikke beliggenheten på ytre øst i Oslo kan være grunnen til at de har høyere lønn i hennes bydel.

– Det er veldig grei framkommelighet hit, sier hun.

POPULÆRT

– Tror du folk søker seg til din bydel på grunn av lønna?

– Hvis de kan velge, så ja. Vi får vanvittig mange søkere når det lyses ut stillinger. Lønn er viktig for folk. Vi må ha noe å leve av. Leieprisene er høye i Oslo, og mange av oss kommer aldri inn på boligmarkedet, sier hun.

– Hva hadde det betydd for din økonomi om du ikke hadde hatt noen lønnsvekst?

– Leieprisene i Oslo stiger og hvis ikke lønna mi stiger, har jeg ikke lenger råd til å bo her. Jeg er født og oppvokst her. Det hadde vært veldig sårt å ikke kunne bo i byen jeg er så glad i. *

Våre bestselgere!

Et enda større utvalg finner du på ashild.no - Behagelig mote -

Akkurat nå!

FRI FRAKT!

Bestill enkelt via vår nettbutikk – raskt, smidig og tilgjengelig døgnet rundt.

Ønsker du heller personlig service? Ring oss, så hjelper vi deg direkte med bestillingen din!

Oppgi kode N26V3A

når du bestiller!

* Gjelder når du bestiller for minst 300,-, t.o.m 15.07.2026. Kan ikke kombineres med andre rabatter eller tilbud.

Dit TILBUD!

0,-

Verdi 198,-

Sjal. Art.nr.: 200280 (Maks 1 pr. kunde så langt lageret rekker!)

A. T-skjorte. 95% bomull, 5% elastan. Finvask 40°. 210745 grønn + hvit

Str. 36/38, 40/42

198,-/2-pk

Str. 44/46, 48/50

218,-/2-pk

Str. 52/54, 56/58

238,-/2-pk

B. Strechtruse. 95% bomull, 5% elastan. Vask 60°. 260620 hvit

Str. 38/40, 42/44

198,-/3-pk

Str. 46/48, 50/52

208,-/3-pk

Str. 54/56, 58/60

218,-/3-pk

C. Ankelsokk “VID”. 80% bomull, 15% polyamid, 5% elastan. Finvask 40°.

B. Fra 198,3-PK

T-skjorte 2-PK

Fra

Str.: 36-39, 40-44, 45-48 261635 marine 261637 lys grå 261638 svart 261634 beige 79,-

D. Fritidsbukse med stripe. Med strikk i livet. 65% viskose, 31% polyester og 4% elastan. Finvask 40°. 240219 mørk cerise 240227 blå

Str. 38, 40, 42, 44 298,Str. 46, 48, 50, 52, 54 318,-

Deilige sokker som ikke gir merker etter strikken på benet!

2-pk T-skjorte og fritidsbukser finnes i flere fargevarianter på ashild.no

Tilbake til trik ken

Brått ble livet annerledes og hverdagen mindre selvfølgelig for trikkefører og tillitsvalgt Linda Amundsen (46). Nå jobber hun seg tilbake.

TEKST: VIGDIS ALVER FOTO: SIV DOLMEN

Denne dagen er kald ute. Inne i stua på Oslo øst, der Linda og samboeren bor, er det et sprakende peisbål fra Netflix på TV.

Det siste drøye halvannet året har Linda opplevd å få hjerteinfarkt to ganger. Mellom disse fikk hun fatigue, en utmattelse som følge av sykdommen og behandlingen.

– Egentlig kjenner jeg på en skam. Det er viktig å snakke om det også, sier Linda Amundsen (46).

– Jeg kan tenke at jeg ikke har trent nok, spist sunt nok, at jeg har røyka. Det å få en hjertesykdom, det ligger i bakhodet, det er jævlig begrensende!

Lindas historie handler om å bli langtidssykmeldt, om arbeidshelse og om hvor viktig det er med tilrettelegging i en jobb på veien tilbake.

Dette er også høyt på agendaen i politikken, gjennom debatter og utredninger.

VIL BARE TILBAKE

Hun er ansatt som trikkefører i Oslo Sporveier. Linda er også tillitsvalgt, nå som nestleder av

PAUSE: Linda Amundsen har trikkefører-livet på vent etter to hjerteinfarkt. Drømmen er førerhuset.

IGJEN: Lindas selfie på sykehuset etter andre hjerteinfarkt. Sykdom rammer også familien. Linda har samboer og to voksne døtre.

Yrkesseksjon samferdsel og teknisk i Fagforbundet Oslo. Hun er også politisk aktiv i Rødt.

De siste ukene har hun endelig, som hun sier, kommet seg noe tilbake i jobb med tilrettelagt arbeid.

– Jeg har kjent på hvor tungt det er å miste kolleger, og virkelig kjent på verdien det er å være til nytte.

Målet hennes er å komme inn i førerhuset igjen, men helsekravene i yrket krever sitt.

Enn så lenge er hun nå to halve dager i uka på jobb som assisterende vaktmester i trikkestallen og verkstedet på Grefsen.

– Alle arbeidsgivere burde tilrettelegge slik jeg opplever nå. Det er bra for både psyken og kroppen, sier hun.

PLUTSELIG I HJERTET

En grytidlig fredag morgen i juni 2024 sitter Linda på verandaen rett utenfor stua. I brystet er det plutselig rart.

TILRETTELEGGING

• Arbeidsmiljøloven § 4-6 gir arbeidsgiver plikt til å tilrettelegge for arbeidstakere som får redusert arbeidsevne av sykdom, ulykke eller slitasje.

• Hovedregelen er å fortsette i sitt vanlige arbeid, men med tilpasninger der det er nødvendig.

• Ved overføring til annet arbeid skal arbeidstaker og tillitsvalgte tas med på råd før det avgjøres.

• Arbeidsgiver skal i samråd med arbeidstaker lage oppfølgingsplan.

(Kilde: Arbeidstilsynet/ Arbeidsrettsadvokater.as)

Hun legger seg igjen, og i senga føles det som en jernklump er inne i brystet. Så føles det som om hun ligger under en lastebil.

Smerter brer seg utover og til armene. Kjeven og en tann kaster seg på smertekarusellen. Så kommer oppkast. Kaldsvetten, den såre halsen, det er vondt overalt.

Blålysene er allerede på vei.

Det blir raskt konstatert infarkt mens ambulansearbeiderne jobber på.

Hun forsvinner litt. «Kommer til seg selv» på sykehuset etter inngrepet til hjertet via blodårene.

– Alt gikk så fort. Jeg visste nesten ikke hva som skjedde.

Hjemme i stua ser Linda mot vinduet. Hun forteller at hun er arvelig belastet med hjertesykdom. Men den kom overraskende på henne.

Hun var sykmeldt før infarktet slo til. Hun var så sliten, trodde hun hadde en depresjon.

«Jeg kan tenke at jeg ikke har trent nok, spist sunt nok, at jeg har røyka.»

Det ble målt litt høyt blodtrykk, men ikke slått alarm.

Så smalt det.

– Det var jo ganske uvanlig, jeg skjønte fort det. Jeg, en kvinne i første halvdel av 40-åra og hjerteinfarkt. Snittalderen for kvinner er over 70 år!

ENDRING OG STREV

Hun la om kostholdet og bevegde seg mer. Raskt ble hun ikke andpusten lenger av de få trappetrinnene opp til leiligheten i første etasje.

Først trodde hun at hun skulle komme tilbake på jobb rett etter sommeren.

Sykdommen ville det annerledes.

– Jeg visste først ikke om jeg turte å legge meg til å sove, visste ikke om jeg kom til å våkne igjen.

– Hver gang jeg kjente noe i brystkassa, så kom bekymringen. Det var der selv om jeg følte meg bedre fysisk enn på mange år.

Så kom utmattelsen, en fatigue. Linda peker ned på det gule teppet over en del av sofaen, som skjuler slitasje etter at hun ble liggende. Denne dagen matcher det hennes egen genser. Hun ler av det, men alvoret er der.

– Det var forferdelig. Bare jeg gikk på do, måtte jeg hvile etterpå. Jeg kunne sovne stående. Det var som angst, feber, influensa, alt på en gang.

– Bare å snakke med folk var utmattende. Jeg ble isolert. Og det er vondt når man er i en slik situasjon.

Så fikk hun et rehabiliteringsopphold ved skogen i Bærum. Beskjeden var at hun måtte lære å hvile. Hun lærte om mindfullness og kroppsbevissthet.

HJERTEINFARKT OG FATIGUE

• Oppstår når en blodpropp tetter en av kranspulsårene og gjør at en del av hjertet får for lite oksygenrikt blod.

• Smerter i brystet er vanligste symptom. Mange opplever også å bli kortpustet/få tung pust, blek, kald og klam hud. Smerter stråler ofte ut i arm.

• Mer diffuse tegn er vanlig hos kvinner: Plutselig tretthet/utmattelse, smerter øvre mage/rygg, kvalm/svimmel, smerter i nakke/kjeve/arm, press i bryst.

• Snittalder: Menn 69 år, kvinner 78 år. I 2024 ble ca. 2964 kvinner og 5812 menn rammet av hjerteinfarkt.

• Fatigue er en følelse av å være utmattet og unormalt trøtt.

(Kilder: lhl.no/nasjonalforeningen, norskluftambulanse.no, FHI, Helse Norge)

LIVSSTIL: Å gå tur er viktig, mener Linda. Her på vei til jobb.

GLEDE: Denne vaskebilen er «hennes». – Jeg gleder meg til dagene på jobb.

– Jeg er en litt «flink pike», som synes jeg må ha det travelt og jobbe hardt for å bli bedre. Men jeg ville jo bli bra. Så gikk jeg inn for å lære hvile på en riktig måte. Jeg har alltid vært så gira.

ETTER DEN GODE SOMMEREN

Sommeren 2025 er så bra. Det er varmt, båten Linda og samboeren har skaffet seg gir ro på vannet.

En natt i august våkner hun. Det brenner på brystbeinet. Magesyra øker kjapt.

På legevakta finner de ingenting. I etterkant av undersøkelsen blir hun tilfeldigvis spurt om å være med på et forskningsprosjekt. En sykepleier tar en blodprøve, og verdiene er tydelige: Linda har et akutt hjerteinfarkt.

Formen har steget og stiger. I fjor høst var hun mye på talerstolen som delegat på Fagforbundets landsmøte. I alle pausene måtte hun legge seg ned på et rom. En uke etterpå bare hvilte hun ut.

Hun beroliger seg selv.

«Jeg visste først ikke om jeg turte å legge meg til å sove, visste ikke om jeg kom til å våkne igjen.»

– Sjansen for et nytt infarkt blir mindre og mindre.

FATTIGERE OG FRISKERE?

Mens Linda har jobbet seg friskere, har sykelønnsdebatten blusset opp. Diskusjonene om hvordan det skyhøye sykefraværet i landet kan bli lavere, pågår for fullt.

Nylig kom regjeringen med flere forslag for å få ned sykefraværet. Kravet til den sykmeldte om å medvirke, blir foreslått tydeligere, blant annet.

– Ingen blir friskere av å bli fattigere. Det snakkes alltid om penger og for lite om verdien av å få folk tilbake, sier Linda.

Selv har hun «brukt opp» året med sykmelding med full lønn og er nå på arbeidsavklaringspenger.

– At jeg skulle presset meg tilbake til jobb tidligere fordi jeg ikke hadde råd til å være syk, ville gjort meg sykere.

– Syke folk trenger tid og tilrettelegging, fastslår hun. *

LENGSEL: Det er kjærlighet i blikket. Hun savner å frakte Oslo-folk. Hun er også takknemlig for tilretteleggingen.

Helse og omsorgsfag

Nett- og samlingsbasert:

Barsel og barnepleie NY

Eldre og livsmestring

Palliasjon

Psykisk helse- og rusarbeid

Nettbasert:

Tverrfaglig helseteknologi

60 stp

60 stp

60 stp

60 stp

30 stp

Øk kompetansen din i Tromsø!

–midt i et aktivt og framtidsrettet kunnskapsmiljø, tett på helse- og omsorgstjenestene.

Les mer om fagene her:

Studiene vektlegger tverrfaglig samarbeid, brukermedvirkning og etisk refleksjon, og gir praksisnær og relevant kompetanse for helse- og omsorgstjenestene. Du får verdifull erfaring med å bidra til livskvalitet for brukere og deres pårørende i ulike situasjoner.

De trygge helgevaktene

Kari, Anne og Sara på Heradsbygda sykehjem i Hønefoss pleide å gå inn i helgevaktene med høye skuldre. Nå ber de flere kommuner tørre å ta samme risiko som i Ringerike.

KJENT FJES: Helsefagarbeider Sara Helen Borgersen (29) er blitt et kjent fjes for beboer Aud Trinterud (80). På dette sykehjemmet får alle som ønsker det, full stilling.

TEKST:

HENNIKA LILLO - STENBERG FOTO: SIV SEGLEM

Fagbladet har besøkt Heradsbygda sykehjem og omsorgssenter der alle som vil, får jobbe i fast hel stilling, også i helgene. De ansatte forteller om en helt ny og trygg arbeidshverdag.

Vi møter tillitsvalgte Anne Haugelien (61) og Kari Christiansen (51) en fredag i mars.

Sykehjemmet ligger et lite stykke utenfor Hønefoss i Ringerike kommune.

– På fredager pleide jeg å være veldig redd for at det skulle skje noe alvorlig i helgene, som jeg ikke kunne stå i alene. Da måtte jeg tilkalle og vente på en sykepleier som var én time unna. Jeg kunne grue meg til å jobbe helg, forteller Haugelien.

DEN UBEHAGELIGE TELEFONEN

Hun har vært helsefagarbeider i 35 år.

Situasjonene der hun trengte hjelp i helgene, kunne være fordi en beboer trengte medisin etter et fall som resulterte i sterke smerter.

– Nå slipper jeg bekymringen når helgen nærmer seg for å bli bedt om å komme og jobbe overtid.

I løpet av et langt arbeidsliv har Anne Haugelien grublet mye på om hun skulle prioritere seg selv og la telefonen ligge i en skuff, eller være samvittighetsfull og tilgjengelig.

I dag kjenner hun på en ro. – Nå er det ikke hull i grunnbemanningen lenger. Vi er alltid nok folk. Jeg har bedre tid til å sitte ned med beboerne. Det blir mer humor, og jeg tør å ta det opp med kollegaene mine hvis det er noe jeg er usikker på.

NY TURNUS VAR LØSNINGEN

Det er tilsynelatende rolig på avdelingen også. Sykehjemmet sto klart i 2021. Store vinduer slipper inn rikelig med dagslys og gir godt utsyn til de grønne omgivelsene utenfor.

En eldre kvinne sitter i rullestol på et av kjøkkenene, og holder telefonen opp til øret sitt. Det er opera på full guffe. Hun synger med på det

VETERANER: (F.v) Anne Haugelien (61) og Kari Christiansen (51) har mer enn 30 års erfaring som helsefagarbeidere.

hun kan av teksten. Helsefagarbeider Sara Helen Borgersen (29) bidrar med oppmuntrende dans.

Sara har fast pleieansvar for Aud Trinterud (80). De to har fått en god relasjon.

Det er alltids tid til sminke. Latteren sitter løst hos begge.

Borgersen er glad for at hun slipper å jage ekstravakter ved siden av en liten stilling, som hun gjorde før hun kom til Heradsbygda.

– Livet er mye mer stabilt nå, både på jobb og privat.

Alle her kjenner hverandre godt.

– Nå som vi har fast bemanning over hele året, merker vi en mye bedre kontinuitet på pleie og stell. Du vet hvem du jobber med. Det er alltid en sykepleier tilgjengelig, hvis det skulle skje noe, sier Christiansen.

De er ikke lenger de eneste som kan rutiner for pasienter og vask i fellesområdene.

– Før måtte jeg ta mye mer ansvar sjøl. Noen av rutinene våre endres jo underveis og er ikke nødvendigvis skrevet ned, så det kan være tidkrevende å forklare for vikarer. Men vi er selvfølgelig veldig glade for at vi har vikarer innimellom, sier Anne Haugelien.

Nettopp helgene ble den største utfordringen da de skulle over på årsturnus.

De forteller at noen allerede hadde full stilling, og var misfornøyde med at de ble nødt til å jobbe mer helg enn de pleide, for at andre igjen skulle få full stilling.

Nå jobber alle minimum 390 timer helg i løpet av et år. Løsningen ble valget mellom langvakter hver fjerde helg, eller vanlig vakter med annenhver helg.

De fleste har valgt langvaktene.

MER FORUTSIGBART

Både tillitsvalgte og ledelsen mener at årsturnus er overførbart til andre kommuner, men det forutsetter et godt partssamarbeid.

– Vi har satset vikarbudsjettet vårt på å ansette folk i hele faste stillinger. Hadde jeg opplevd at ledelsen i kommunen tvilte under-

veis, hadde jeg ikke turt det, sier avdelingsleder Lars Brentebråten (47).

Bruker de mer eller mindre tid på planlegging nå?

– Totalt sett bruker vi mindre tid. Før satt jeg lenge med alle avviksperiodene som jeg skulle prøve å få til å gå opp.

Nå er det mer forutsigbarhet for alle parter.

– Allerede i fjor høst visste jeg hvor mange timer jeg trengte å få dekket inn til sommeren. Og nå i mars vet jeg at jeg ikke har nok fravær til én sommervikar en gang. Det er fordi vi har gått over til flere hele, faste stillinger.

Alle røde dager gjennomsnittsberegnes.

Det betyr at ansatte kan ha fri hele påsken, og jobbe de andre høytidene. Eller fri i jula, og jobbe i påsken, og så videre.

Selv om hele året er planlagt i forveien, er det fortsatt rom for bytter og tilpasninger.

Når sykdom inntreffer, har turnusen en buffer som gjør at faste ansatte kan steppe inn, i stedet for ukjente vikarer.

HELTIDSPRESS?

Heltid til alle som vil, betyr ikke at de som ikke kan, skal tvinges til å jobbe mer enn de har kapasitet til.

Det understreker enhetsleder Inger Gåsbakk Grønvold (56).

Hun har selv bakgrunn som sykepleier og jordmor, og har jobbet turnus på sykehus i over 20 år. Hun har ikke glemt den tiden da hun selv hadde behov for tilrettelagt turnus.

– Da hadde jeg en arbeidsgiver som tilrettela sånn at jeg kunne jobbe natt i stedet for kveld. Det var jeg veldig takknemlig for.

Nå ønsker hun å være den som kan tilrettelegge for ansatte som trenger det i perioder.

– Det handler om å gi og ta. De må selvfølgelig ta vakter med ubekvem arbeidstid, for det er jo ikke sånn at et sykehjem stenger klokka fire og åpner neste morgen.

Hun understreker også at hvis de lyser ut en

TURNUSGLAD: Avdelingsleder Lars Brentebråten (47) er utdanna helsefagarbeider, men har ikke jobbet kveldsvakter og helgevakter siden 2009 –noe han savner litt den dag i dag.

100 prosent stilling, og den beste søkeren viser seg å være en som har behov for å jobbe redusert, er de ikke i tvil.

– Vi velger den kandidaten som er best egnet, ikke den som kan jobbe høyest stillingsprosent. Det er ikke et inkluderende arbeidsliv.

I dag har de ingen rene helgestillinger og ingen ubesatte stillinger.

Ledelsen og de tillitsvalgt er enige om at en fulltidsstilling er nødvendig for å ha en lønn å leve av.

– Unge i dag får ikke søkt om boliglån når de ikke har full fast stilling. Banken bryr seg ikke om hvor mange ekstravakter du jobber, sier Gåsbakk Grønvold.

SLIPPER SOMMERSTRESSET

Kari Christiansen forteller at de har fått tilbakemeldinger fra medlemmene som er glade for å få bestemme arbeidshverdagen sin sjøl. – Jeg tenker at andre kommuner som sliter med det her, må lytte til hva de ansatte vil, sier hun.

For Anne Haugelien er det to gode grunner til at særlig helse- og omsorgssektoren må satse på heltid.

– Jeg har jobbet i dette yrket i siden 1990. Det er mye røffere nå. Pasientene er eldre og sykere i dag. Samtidig er boligmarkedet trangere, og utgiftene høyere. Vi er nødt til å sikre at vi har faste folk på jobb som er trygge i rollen sin, som vet når og hvor mye de skal jobbe, og som tjener nok til livets opphold.

27-TIMERS HELGEN

De fleste på sykehjemmet har valgt å jobbe langvakter i helgene, for å kunne jobbe hver fjerde helg.

For Christiansen ville det vært uaktuelt å

kroppen, og vil gjerne tilrettelegge for ansatte,

jobbe helg hyppigere enn hun gjør i dag. Langvakter en helg i måneden er den beste løsningen for henne.

– Jeg vil gjerne ha et liv ved siden av jobben. I helgene er det bursdager, barnedåp, alle disse sosiale og familiære tingene. I de periodene av livet jeg jobbet hyppigere helg opplevde jeg ofte at invitasjonene sammenfalt med mine jobbhelger. Jeg følte at jeg var på jobb hele tiden.

Anne Haugelien tror mange tenker at langvakter virker skummelt, det gjorde hun også før hun hadde prøvd.

– Men jeg liker det veldig godt. Jeg får vært ordentlig til stede og får ordentlig god tid til å følge opp alle beboerne. Det gir meg mer ro.

– Men hvor sliten er man etter en langvakthelg? Blir avspaseringen på mandag egentlig fritid?

– Det klart du merker at du er sliten etter en uke på jobb og langvakt helg. Jeg bruker mandagen på å hente meg inn. Men jeg er jo 51 år. Det kan godt hende at en i 20-årene er på trening, sier Christiansen. *

GODT HUMØR: Latteren sitter løst på Heradsbygda omsorgssenter og sykehjem. F.v Kari Christiansen, Sara Helen Borgersen og Aud Trinterud.

– Det var helt grusomt

Den tidligere barnehagearbeideren Tommy Olsen bruker nå all sin tid til å fortelle verden hva som skjer med flyktninger i Middelhavet.

Greske myndigheter vil fengsle ham for menneskesmugling.

Greske myndigheter mener tromsøværingen har drevet med menneskesmugling og tilhører et kriminelt nettverk. Derfor ble han før påske satt i varetekt.

Nå står han foran en omfattende prosess for å bevise sin uskyld og stanse utleveringen til Hellas.

– Det første slaget var å slippe ut av varetekt. Neste slag vil stå i lagmannsretten og unngå utlevering. Vi har god dokumentasjon. Men det er alvorlige anklager, sier Olsen til Fagbladet i slutten av mars. Lagmannsretten behandlet saken like etter at Fagbladet gikk i trykken i midten av april.

Som tidligere barnehageansatt er han fortsatt medlem av Fagforbundet. Støtteerklæringer han har fått fra andre medlemmer betyr mye for ham.

– ÅPENBART IKKE ULOVLIG

Olsens advokat Brynjulf Risnes regner med at de kan starte på nytt fra tingretten etter lagmannsrettens avgjørelse.

– Hva er det greske myndigheter konkret viser til når det gjelder anklagene om menneskesmugling?

TEKST:

INGEBORG V RANGUL OG KATHRINE GEARD

– Det nevnes en episode hvor Tommy bisto asylsøkere på Kos med å få levert asylsøknad. Tommy gjenkjenner episoden, men sier han kun veiledet dem til å få søkt asyl og det er åpenbart ikke ulovlig noe sted i verden, svarer Risnes i en e-post.

– Hva er det som gjør at tingretten mener begjæringen om utlevering er gyldig?

– De mener vi ikke skal analysere saken, men overlate det til greske myndigheter. Det er etter vårt syn altfor overflatisk, all den tid det er greske myndigheter vi mener er problemet her.

MENNESKESMUGLING

Etter fem dager på en liten celle, på avdelingen med høyt sikkerhetsnivå i Tromsø fengsel, slapp Tommy Olsen ut.

Nå fortsetter arbeidet med å informere om migrasjon, mennesker på flukt og menneskerettighetsbrudd i Egeerhavet.

– Prinsippet om ytringsfrihet står sterkt i Norge. Det er det jeg bedriver, sier Olsen.

Gjennom sin nettside Aegan Boat Report dokumenterer han såkalte pushbacks, hvor mennesker på flukt avvises med makt, og vold begått av greske myndigheter ved EUs yttergrense.

I kjennelsen fra Nord-Troms og Senja tingrett står det at Olsen er siktet for menneskesmugling

GIR IKKE OPP : Tommy Olsen fortsetter kampen for flyktninger og for å unngå utlevering til Hellas. Saken hans ble behandlet like etter at Fagbladet gikk i trykken.

og tilrettelegging for ulovlig opphold, samt deltakelse i en kriminell organisasjon.

FÅR STØTTE

Amnesty International mener at Tommy Olsen er en menneskerettighetsforsvarer.

Mary Lawlor, FNs spesialrapportør for menneskerettighetsforsvarere, har også tatt ham i forsvar. Hun skriver på sin offisielle nettside at hun er svært bekymret.

– Jeg har kjent til Tommys arbeid med Aegean Boat Report i årevis, og frykter at anklagene mot ham er reist som direkte gjengjeldelse for hans arbeid med å forsvare rettighetene til migranter, flyktninger og asylsøkere, skriver hun.

Personlig tror ikke Olsen at han vil bli utlevert. Men han er bekymret.

– Samtidig som jeg har en naiv tro på norsk rettsvesen, ble den svekket etter den surrealistiske opplevelsen da jeg havnet i varetekt uten at forsvareren min kunne være til stede. Det var helt grusomt å sitte i retten og høre på at jeg skulle utleveres, sier Olsen til Fagbladet. *

– Dette kommer til å få konsekvenser

Helene Harsvik Skeibrok mener frykten for at noen velger å gå ned i stilling hvis overtidsreglene blir endret, er konstruert.

TEKST: PER FLAKSTAD

To tingrettsavgjørelser denne våren har gitt deltidsansatte medhold i at de skal ha overtidsbetalt for arbeid ut over stillingsprosenten.

– Tror du dette vil gi en ny arbeidshverdag for deltids-ansatte?

– Avgjørelsene i tingretten er ikke

rettskraftig ennå, men jeg tror likevel at dette kommer til å få konsekvenser. Noen kommuner er allerede i gang med å tilpasse seg og tilby mer heltid. Også kommunenes interesseorganisasjon KS har anbefalt kommunene å ansette etter behov med flere heltidsstillinger.

– Forskningsstiftelsen Fafo anslår at dette kan koste kommunene flere milliarder kroner. Har de råd?

– Kommunene kan starte med å ansette folk ut fra behovet sitt. På den måten trenger de ikke å bruke så mye penger på overtid og innleie av vikarer. I fjor brukte kommunene cirka 2,7 milliarder kroner på å kjøpe tjenester fra vikarbyråer. Med flere heltidsstillinger og bedre planlegging av turnuser som folk orker å stå i, tror jeg ikke dette vil koste så mye som antydet.

– KS hevder et flertall av de deltidsansatte i kommunene ikke ønsker fulle stillinger. Hva mener du om det?

– Våre medlemsundersøkelser viser at svært mange deltidsansatte mener kombinasjonen av fysiske og psykiske belastninger og en krevende turnusordning med kvelder, helger og netter, gjør at mange ikke orker en 100 prosent stilling. Da er det ikke lenger frivillig å jobbe deltid, men en konsekvens av lav grunnbemanning og krevende turnuser. Tilbakemeldingen fra våre tillitsvalgte i pleie- og omsorgssektoren er dessuten at mange etterspør større stillinger uten å få det.

– Deler du bekymringen til KS om at overtid for deltidsansatte kan få flere til å jobbe deltid siden det kan bli mer lønnsomt enn å ha full stilling?

– Under 37 prosent av stillingene i kommunal pleie- og omsorg i kommunene er heltid. Det er arbeidsgivers ansvar å tilby stillinger, og ikke den

ansatte som bestemmer hvor store stillinger de vil ha.

Vi kommer aldri til å anbefale våre

medlemmer å jobbe deltid hvis de kan få en full stilling. Redusert stilling innebærer liten forutsigbarhet og mange ulemper, for eksempel at det er vanskelig å få lån og at du får redusert pensjon. Jeg mener dette er en konstruert frykt. – Hva vil du si til ansatte som insisterer på å jobbe deltid?

– Det kan være flere årsaker til at noen må søke om å jobbe redusert. Det kan være helseutfordringer, livsfasesituasjoner og andre helt legitime grunner som vi må respektere. Hovedregelen bør likevel være fulle stillinger i en turnus som folk klarer å stå i. – Hva forventer du av arbeidsgruppen som er satt ned for å se på denne problemstillingen?

– Jeg ønsker ikke å si noe om hva jeg mener medlemmene i gruppa bør bli enige om, men jeg håper de klarer å bli enige om noe, selv om det foreløpig ser ut til å være stor avstand mellom partene. *

DELTID = ULEMPE: - Vi kommer aldri til å anbefale folk å jobbe deltid. Det innebærer veldig mange ulemper, sier Helene Harsvik Skeibrok. Tidligere i vår behandlet Hedmarken og Østerdal tingrett saken til en deltidsansatt helsefagarbeider som krever overtidsbetalt for ekstra arbeid.

LEDERINTERVJUET

intervjuer Helene Skeibrok om et aktuelt tema.

Bare spør

FAGBLADETS EKSPERTPANEL

Send inn spørsmål av allmenn interesse om blant annet tariffavtaler, juridiske arbeidslivssaker og -lover, videreutdanning og spørsmål angående LOfavør og Sparebank 1. Ekspertpanelet svarer.

Vi har dessverre ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke finner plass til i bladet. Hvis du får problemer på arbeidsplassen, ta først kontakt med lokal tillitsvalgt.

Temperatur til besvær

?Noen vil ha det varmt, andre vil ha det kaldt, og de blir ikke enige. Hva i all verden skal jeg som verneombud gjøre med dette?

O.N.

SVAR: Få ting engasjerer, eller irriterer, like mye som temperaturen på jobben.

Den ene sitter med ullgenser og skjerf, den andre med vifte og vindu på vidt gap.

Og midt imellom står du, verneombudet, og skal bidra til et godt arbeidsmiljø for alle. Samtidig er det stor forskjell mellom bransjer: Noen arbeidsplasser skal være kalde for at jobben skal kunne utføres, men da følger det også med tilpassede arbeidsklær og tydelige krav. Det gjør spørsmålet både praktisk og prinsipielt, og sjelden helt enkelt.

Først: Inneklima og temperatur er faktisk en del av arbeidsmiljøet. Arbeidsmiljøloven krever at arbeidsplassen skal ha et forsvarlig inneklima.

Arbeidstilsynet anbefaler vanligvis mellom 19 og 26 grader, avhengig

av type arbeid og årstid. Men loven sier ikke at alle skal være like fornøyde, og det er sjelden mulig å finne én temperatur som passer alle. Som verneombud er du ikke et «termostatpoliti», men du kan minne arbeidsgiver om ansvaret for å kartlegge og vurdere forholdene. Hvis mange klager, eller det er store temperaturforskjeller i lokalene, bør arbeidsgiver se nærmere på situasjonen. Her kan bedriftshelse-

tjenesten bidra med både målinger og gode råd. Din oppgave er å løfte temaet, samle innspill og bidra til dialog. Spør de ansatte hvordan de opplever det, og del denne kunnskapen videre. Noen ganger handler det mer om trivsel enn om grader. En flytting av pulten, bedre luftsirkulasjon eller et ekstra teppe kan løse mye. Men hvis målingene viser at temperaturen faktisk ligger utenfor anbefalte grenser, bør arbeidsgiver vurdere tiltak som bedre ventilasjon, justering av varmeanlegg eller fysisk tilrettelegging. Og husk: Ventilasjon handler ikke bare om temperatur, men også om å sikre god luftkvalitet og redusere skadelige partikler. Mitt råd er: Ta temperaturen på temperaturen, bokstavelig talt. Skaff konkrete målinger, legg fakta på bordet og bruk dem til å avklare hva som faktisk må gjøres.

Når dere har et felles bilde av situasjonen, blir det også enklere å prioritere tiltak.

Ingvild Laila Vatnelid, fagansvarlig for arbeidsmiljøskolering i LO

Redigering: Per Flakstad

Illustrasjoner: Lars Fiske

Adresse: Fagbladet, Møllergata 10, 0179 Oslo

E-post: barespor@fagforbundet.no

Magne Gundersen Forsikring og økonomi Spørsmål om LOfavør og Sparebank 1.

Ingvild Laila Vatnelid Arbeidsmiljø Spørsmål om helse, miljø og sikkerhet.

Forsinket hjemreise

?Fordi flyet var forsinket med en time, måtte jeg ta taxi hjem fordi jeg ikke rakk siste tog fra Gardermoen. Kan jeg få dette dekket av reiseforsikringen?

T.J.

SVAR: I dette tilfellet dekker dessverre verken reiseforsikringen eller flyselskapet denne taxituren. Reiseforsikringen dekker som hovedregel bare forhåndsbetalt transport, mens flyselskapet vanligvis bare dekker utgifter hvis flyforsinkelsen er på mer enn to timer.

I vilkårene står det at det må være minst to timer mellom hver transportetappe. Landet du mindre enn to timer før siste tog eller buss, får du derfor ikke dekket ekstrautgifter ved forsinkelse.

Det samme gjelder for andre reiser du har bestilt med flere transportetapper med ulike transportører. Hvis du har beregnet mindre enn to timer mellom hver etappe og blir rammet av forsinkelse, dekker ikke reiseforsikringen ekstra utgifter for å hente inn igjen reiseruten.

Magne Gundersen, forbrukerøkonom ?

Innbo på hytta

Jeg har kjøpt hytte. Dekker min LOfavør innboforsikring også innboet på hytta?

K.N.

SVAR: Nei, det gjør den ikke.

Innboforsikringen din dekker innboet i boligen din, men ikke innboet i hytta.

For å forsikre innboet på hytta, må du derfor kjøpe en egen innboforsikring. Hvis du allerede

har en LOfavør Fritidshusforsikring, kan du enkelt knytte en innboforsikring til den ved å kontakte LOfavør.

Magne Gundersen, forbrukerøkonom

FORENING NEDBØR SIDEUTVEKST

KAKEINGREDIENS EMNE

KJØKKENREMEDIUM

FRILUFTSAKTIVITET

FLISESPIKKERI FORSTEINING RASK OG LETT PÅ FOTEN LANDSFORVISNING

JANITSJARORKESTER

FIREDEL AV EN TIME VILLE TILSTANDER FIRBENT TRANSPORTMIDDEL

HØYRØSTET UTBRUDD BLODMANGEL PÅ MOTEN HAVSTREKNING FISKESTED SELVSTYRE SKRED VARMEKILDE FAGKUNNSKAP FLOKKLEVENDE DYR MYLDRE FORHOLDSVIS FRUKTBASERT DRIKK MUNTRING INNDELING VARE UFORFALSKET

HELSEPROFESJON GRÅVÆR

LUFTVEISPLAGE KJØTT PÅ MENYEN

UTILGJENGELIG

KALD, SKARP VIND BEVEGE SEG KRYPENDE LOKKEMIDDEL

BAGATELLMESSIGE PENGER TIL DISP MATFISK

ISFISKEUTSTYR HALVT SNES

TILGJENGELIGGJØRE

STOLT HOLDE MUNNEN LUKKET

EPOKE SLUTT VASKEUTSTYR VEIEUTSTYR FROSSEN DUGG

DELELINJE FINNE SEG I SKARPSINDIG RENSEMIDDEL

BIVUAKK TRANSPORTKONSERN

UTELUKKENDE KAFFESPESIALIST

HELT INNAFOR TERNINGKAST

DRIVE ANLEGGSARBEID KOMPASSRETNING

PARSELL VÆRE UTSTYRT MED BLI OPPHOLDSVÆR

SALTVANNSFISK

SVERTE OG SKJELLE UT NORDAFRIKANSK LAND

PELSKLEDDE HUSDYR

SEND INN DITT SVAR

Løsningen på kryssord nr. 2 må være hos oss innen 15. juni! Merk konvolutten med «kryssord nr.2» og send den til: Fagbladet, Møllergata 10, 0179 Oslo

Løsningsordet kan også sendes til kryssord@fagbladet.no

NAVN

ADRESSE

POSTNR/STED

NÅR MOTTOK DU BLADET?

VINNERE AV KRYSSORD NR. 6 (2025)

TRNM DESEMBERSNØ R ELIGIØSITET PA TETISKVIKE IROTETET D EPONERENEK MHG RENKNAU FORSIKRENLYSULL LØYTNAN TSYNESTUE GODLIN ASKGIKTPR PIRA NVISERAKE JULESKIN KELUAH RENTES EIRESPANIA EGGEVI NTERSOLVERV

ANGEORK S O M T E L L E R EREMITTLEDERERE

BLEST ROSEORNAMENT

Vi har trukket tre vinnere som hver får 10 flaxlodd.

GURO LARSEN Oslo

TOVE JACOBSEN Korgen

INGER SØRUM Vang i Valdres

INNPÅ

Fagbladet

ANSVARLIG REDAKTØR

Eva Ler Nilsen

eva.ler.nilsen@fagbladet.no

Telefon 90 58 24 68

REDAKSJONSSJEF

Michael Brøndbo michael.brondbo@fagbladet.no

Telefon 91 19 89 72

NETTREDAKTØR

Knut Andreas Nygaard knut.nygaard@fagbladet.no

Telefon 91 15 82 22

UTVIKLINGSREDAKTØR

Vidar Eriksen vidar.eriksen@fagbladet.no

Telefon 95 79 46 93

JOURNALISTER

Vigdis Alver vigdis.alver@fagbladet.no

Telefon 91 57 26 01

Berit Baumberger berit.baumberger@fagbladet.no

Telefon 97 60 02 77

Marte Bjerke marte.bjerke@fagbladet.no

Telefon 99 53 22 24

Per Flakstad per.flakstad@fagbladet.no

Telefon 90 77 83 97

Kathrine Geard kathrine.geard@fagbladet.no

Telefon 90 61 77 86

Rønnaug Jarlsbo ronnaug.jarlsbo@fagbladet.no

Telefon 41 56 66 23

Hennika Lillo-Stenberg hennika.lillo-stenberg@fagbladet.no

Telefon 46 42 86 42

Alf Ragnar Olsen alf.ragnar.olsen@fagbladet.no

Telefon 94 83 94 64

Ingeborg Vigerust Rangul ingeborg.rangul@fagbladet.no

Telefon 97 78 74 74

Karin E. Svendsen karin.svendsen@fagbladet.no

Telefon 99 15 43 14

Ola Tømmerås ola.tommeras@fagbladet.no

Telefon 90 92 03 02

Øystein Windstad oystein.windstad@fagbladet.no

Telefon 99 69 78 30

TYPOGRAF

André Martinsen andre.martinsen@fagbladet.no

Telefon 48 00 35 41

KONSULENT

Ellen Angell Moan ellen.angell.moan@fagforbundet.no

Telefon 41 54 98 46

ANNONSER

Salgsfabrikken v/Markus Andresen markus@salgsfabrikken.no

Telefon 91 90 32 89

TRYKKERI

Ålgård Offset AS

En fattig familie

Humor kan være så mangt. Den kan være lettbeint og overfladisk. Den kan være lun og godlynt. Eller den kan være skarp og satirisk, ja noen ganger direkte ondskapsfull.

Og den kan ha mange lag. En tilsynelatende lun og godlynt vits kan treffe knallhardt. Jeg husker en vits fra min barndom. Den kom fra en liten flis av en bok der vitsene var korte og lette å forstå – selv for en liten gutt som akkurat hadde lært å lese. Jeg husker ingen av dem … Bortsett fra denne ene.

Det sies at vi i velferdsland lever i et slags to tredelssamfunn. To tredeler av oss har det veldig bra, mens den siste tredelen sliter.

Det sies også at kvaliteten på velferdslandet kan måles på hvordan folk i den siste tredelen blir behandlet av de mer privilegerte.

Denne etterjulsvinteren og våren har et stort og globalt elitenettverk blitt avkledd gjennom offentliggjøringen av Epstein-filene. Det er ufattelig stygt å lese hvordan unge jenter har blitt behandlet som kjøttstykker.

Og det er skremmende å få vite om velstående nettverk som sørger godt for seg og sine, og som – blendet av sin egen suksess og posisjon – ser ut til å ha mistet resten av samfunnet av syne.

Samtidig er det disse menneskene som har makt til å ta både politiske og økonomiske beslutninger som berører livene til millioner av mennesker.

Derfor er det jeg husker denne bardomsvitsen. Den er sannsynligvis fra et land på andre siden av Atlanteren, der de økonomiske forskjellene er store. Den handler om en barneskoleklasse som skulle skrive en stil med temaet «En fattig familie». En rikmannssønn i klassen begynte stilen sin slik: «Det var en gang en fattig familie. Faren var fattig. Moren var- fattig. Barna var fattige. Sjåføren var fattig. Gartneren var fattig. Kokken var fattig. Alle stuepikene var fattige. Og det var en meget fattig familie.»

PER FLAKSTAD

Blålys på fritida

Da nødtelefonen varslet katastrofen på Gjerdrum, satt Anne Marie Engelstad ferdig påkledd i ambulansen på et blunk.

TEKST: INGEBORG V RANGUL FOTO: KATHRINE GEARD

Fra hytta på Gammelskolla i Ringsakerfjellet, som hun overtok etter foreldrene, har Anne Marie Engelstad i alle år sett det viktige arbeidet Norsk Folkehjelp gjør. Her har folkehjelpa vært aktiv i alt fra påskeskirenn, måking av hyttetak og varekjøring til hyttene, til beinbrudd og leteaksjoner. Alltid klare for å hjelpe, også hvis ribba må settes på vent julaften.

Anne Marie har vært aktiv siden 2012, da svigersønnen fikk henne med som økonomiansvarlig. Siden ballet det på seg med kurs i søk og redning, nødnettkurs kvalifisert nivå førstehjelp, instruktørkurs, akutthjelper og avansert førstehjelp. Hun har vært instruktør på førstehjelpskurs og hjerte-lungeredning med hjertestarter.

Ikke lenge etter at Anne Marie Engelstad hadde holdt et kurs i hjerte-lungeredning på spebarn, ble hun oppringt av en takknemlig mor som hadde brukt kunnskapen og reddet sønnen sin.

En annen gang hun var på hytta på ferie, fikk hun beskjed på vakttelefonen om brann på en hytte noen kilometer unna. En hun visste det var små barn i. Da var det bare å hive seg rundt, få ut snøscooteren og bistå brannvesen og politi. Barna fikk en positiv opplevelse av hendelsen med snøscooter, besøk i helikopteret og fottur i måneskinnet.

NAVN: Anne Marie Engelstad

ALDER: 59 år

STILLING: Førstesekretær i Ringsaker kommune

FAMILIE: Samboer, et barn, to stebarn, seks barnebarn

BOSTED: Moelv

HOBBY: Frivillig innsats i Norsk Folkehjelp

– Når det går bra som her, gir det en god følelse. Vi redder liv.

De frivillige i Norsk Folkehjelp i Moelv deltar i mange leteaksjoner. I fjor var de ute 50 ganger.

– Vi finner dem som har tatt livet sitt og dem som forsøker. Laget har droner som de kan bruke for å lete i vanskelige områder og i vær når helikopteret må bli på bakken. Uten drone, er det ikke alle som hadde blitt funnet.

De frivillige er flinke til å forberede seg på forhånd på hva som kan møte dem, og de er gode på debriefing.

– De fleste leteaksjonene ender heldigvis bra.

Da hun og to andre makkere kjørte i full fart fra Moelv og sørover mot den rasrammete bygda Gjerdrum natta til 30. desember i 2020, ante ikke Anne Marie hva som ventet. Det var masse snø i veien og føret ble bare verre og verre dess nærmere de kom Ask i Gjerdrum.

– Vi kom fram til et hav av blålys.

Hun og ambulansen ble beordret til å evakuere covid-avdelingen på sykehjemmet. Blant andre skulle to svært syke covid-pasienter kjøres i trygghet fra et mørklagt sykehjem.

Det var først da transportoppdragene var utført og de kom tilbake til kommandosentralen i dagslys, at hun og kollegaene så at de hadde vært helt ute på skredkanten.

– Når jeg er ute på slike oppdrag stoler jeg på at alle involverte gjør sin jobb og har kontroll. Jeg håper jeg aldri vil oppleve noe slik igjen. *