8 minute read
Forbundslederen har ordet
from Fagbladet 2021 05
by Fagbladet
Åtte år med økte forskjeller
Etter åtte år med Erna Solberg som statsminister er fasiten klar, med to streker under svaret: Høyreregjeringa har økt forskjellene i Norge. Høyreregjeringa har jobbet for interessene til millionærer og milliardærer, ikke for vanlige arbeidsfolk.
Fagforbundet er landets største forbund med nesten 400.000 medlemmer. Derfor betyr det mye hva Fagforbundets medlemmer mener, også nå når det snart er stortingsvalg. Vi har nå spurt alle våre medlemmer om hva som er viktigst for dem. Tilbakemeldingen er klokkeklar. Den viktigste politiske saken er at vi må redusere forskjellene mellom folk.
Medlemsundersøkelsen viser også at et stort flertall ønsker at de rike skal skattlegges hardere. Erna Solberg har gjort det motsatte og kuttet i skatten til dem som har mest fra før. Fagforbundets medlemmer står hver dag på for fellesskapet og har bidratt til å holde hjulene i gang under koronakrisa. I dag har vi ei regjering som ikke verdsetter denne innsatsen høyt nok.
Heltid er en av hjertesakene til mange av våre medlemmer. Derfor er det bedrøvelig at vi har ei deltidskrise som regjeringa ikke har forsøkt å løse. Jeg har hørt historiene til utallige medlemmer om hvor vanskelig det er å få hel stilling. Våre medlemmer i helse- og oppvekstsektoren må jobbe i to, tre og fire stillinger for å få hverdagen til å gå rundt. Lønna er ikke til å leve av. Boliglån er en fjern drøm. Vi vet at deltid skaper ulikhet og at heltid skaper likhet. Derfor kjemper Fagforbundet for hele og faste stillinger.
Det er mulig å få til endringer. Flere dyktige ordførere tar deltidskrisa på alvor og har startet heltidsprosjekter, blant andre Jon-Ivar Nygård i Fredrikstad og Ida Pinnerød i Bodø. De jobber målrettet for å skape en heltidskultur i sine kommuner. Nå trenger vi en statsminister som sørger for at det skjer i hele landet. Stortingsvalget vil også handle om hvordan velferdstjenestene skal drives. Fagforbundet vil at skattepengene skal gå til gode tjenester, ikke bli profitt for private velferdsselskaper. Derfor vil vi ha slutt på høyreregjeringas privatisering av helse, omsorg og skole. Erna Solberg forsøker å kopiere privatiseringa som har skjedd i Sverige. De ansatte i svensk eldreomsorg jobber i et utall av private selskaper, de har svak sykelønnsordning og dårlige lønns- og arbeidsvilkår. Den svenske koronakommisjonen peker på dette som viktige grunner til at deres eldre er så hardt rammet.
Slik vil vi ikke ha det i Norge. Etter høstens valg må vi få ei regjering som sørger for mindre forskjeller, mer heltid og en profittfri velferd. Vi trenger ei regjering som jobber for vanlige folk. Derfor er min oppfordring til alle Fagforbundets medlemmer: Bruk stemmeretten – nå er det vår tur!
METTE NORD | LEDER I FAGFORBUNDET
Landet lønnshopp på opptil 60.000 kroner
Det tok sin tid å komme i mål med fjorårets lønnsoppgjør for private omsorgsbedrifter. Til gjengjeld får Rowena Queja og kollegene i selskapet Ecura nå en klekkelig etterbetaling.
TEKST: IDUN TEEUWEN OG EVA LER NILSEN
Mens årets lønnsoppgjør er i ferd med å komme i mål, har enkelte yrkesgrupper bare så vidt landet 2020-oppgjøret. For de ansatte i det private omsorgsselskapet Ecura måtte det også en streik til før kravene om lønnsøkning ble innfridd.
Kampen var det verdt å ta, ifølge forhandlingsleder Anne Green Nilsen i Fagforbundet. – Vi fikk gjennomslag for å heve lønnssatsene på linje med offentlig sektor. Jeg mener at dette er det beste oppgjøret vi hadde i 2020, sier hun.
EN LANG VEI TIL ENIGHET
Kort oppsummert: Forhandlingene ble brutt i november. Meklingen tok til over nyttår, men førte ikke til enighet mellom Fagforbundet og NHO. Streik var et faktum. NHO forsøkte å få den stoppet, men tapte i Arbeidsretten. Streiken ble trappet opp og varte i 30 dager før den gikk til tvungen mekling. I slutten av februar ble partene enige om lønnsøkning og andre vilkår i tariffavtalen for de ansatte i private pleie- og omsorgsbedrifter.
LØNNSHOPP: Rowena Queja får 56.000 kroner etterbetalt denne måneden. Det er resultatet etter fjorårets lønnsoppgjør.
Nå merker de ansatte resultatet av blant annet økte minstelønnssatser: Helsefagarbeider Rowena Queja og kollegene i Ecura hjemmetjenester i Oslo har fått et solid lønnshopp – opptil 60.000 kroner i året. Rowena Queja smiler bredt når Fagbladet treffer henne og tillitsvalgte Darwin Acierto Cadiz. – Jeg har ventet lenge på dette. Jeg klarer nesten ikke å beskrive hvordan jeg reagerte da vi fikk høre de gode nyhetene. Jeg var både målløs og glad, sier hun.
I april fikk hun etterbetalt hele 56.000 kroner. Det er det største lønnshoppet Queja opplevd på sine elleve år som helsefagarbeider i Ecura.
LØFT I MINSTELØNNSSATSENE
Lønnshoppet skyldes et historisk løft av minstelønnssatsene i tariffavtalen. Ansiennitetsstigen er utvidet med et nytt trinn for ti års ansiennitet, og alle yrkesgrupper er sikret et lønnsnivå på linje med offentlig sektor på dette lønnstrinnet. For ni Ecura-ansatte betyr det et lønnshopp på opptil 60.000 kroner i året. – Både jeg og kollegene mine er veldig glade. Jeg har lenge syntes at det er urettferdig at
DARWIN ACIERTO CADIZ, HOVEDTILLITSVALGT OG KLUBBLEDER I ECURA OG MEDLEM AV FORHANDLINGSUTVALGET
andre med samme stilling og erfaring som meg har fått høyere lønn for det samme arbeidet, sier hun til Fagbladet. Queja ble medlem i Fagforbundet med en gang hun startet å jobbe hos Ecura. Fagforeningen har alltid vært en trygghet for henne, og denne gangen har de ikke skuffet, sier hun. Nå er drømmen å få en større leilighet, og å kunne hjelpe storfamilien i Filippinene med mer økonomisk støtte.
VINNERSTEMNING
Hovedtillitsvalgt og klubbleder i Ecura, Darwin Acierto Cadiz, satt i forhandlingsutvalget til Fagforbundet. Han er veldig fornøyd med at
FORNØYDE: Hovedtillitsvalgt Darwin Acierto Cadiz og helsefagarbeider Rowena Queja i omsorgsselskapet Ecura kan notere seg en robust lønnsøkning etter at fjorårets lønnsoppgjør ble ført i havn på overtid i år. forbundet sto på så hardt for medlemmene sine i dette lønnsoppgjøret.
Cadiz forteller om en lang og slitsom prosess. Seieren smaker spesielt bra etter et år med pandemi der de ansatte i hjemmetjenesten har jobbet mye ute blant folk og risikert smitte. – Det har vært spennende å oppdatere kollegene mine i løpet av forhandlingene. Det har nesten føltes som en serie, der man gleder seg til neste episode, sier han.
I tillegg til de økonomiske kravene fikk Fagforbundet igjennom kravet om å utvide tariffavtalen til også å gjelde psykiatriske behandlingsinstitusjoner og somatisk rehabilitering. *
ENDELIG: Ghenet Zemichael Tewelde (51) får både fast jobb og etterbetalt tapt lønn, feriepenger og for ikke-økonomisk tap.
Knuste kommunen i retten
Etter tre år og ni ulike kontrakter kan alenemora Ghenet Zemichael Tewelde (51) endelig få fast jobb som renholder.
TEKST: RØNNAUG JARLSBO
– Det føltes så bra! sier Ghenet Zemichael Tewelde (51) på telefon fra Varhaug i Hå kommune om den enstemmige dommen fra Jæren tingrett som slår fast at hun har rett til fast jobb.
Alenemora hadde siden våren 2017 hatt ni ulike kontrakter som renholdsvikar og ekstrahjelp i Hå kommune, da hun etter koronanedstengingen i mars i fjor fikk en sms om at kommunen ikke lenger hadde bruk for henne.
I utgangspunktet tok hun derfor kontakt med Fagforbundet med spørsmål om hun etter tre år i ulike midlertidige arbeidsforhold, kunne ha rett til fast stilling. – Treårsregelen gir rett til fast jobb. Det gjør også kortere arbeidsforhold av fast
ASTRID KARIN SOLA,
FAGFORBUNDET karakter, påpeker Astrid Karin Sola, Fagforbundets representant i Hå.
Sola sendte et krav til kommunen om fast ansettelse. Hå kommune bestred kravet og saken endte i retten. Der hevdet kommunen at behovet for arbeidskraft i renholdsavdelingen var både ustabilt og uforutsigbart. De mente dessuten at treårsregelen ikke var oppfylt: I rettsprosessen ble det avdekket at Tewelde hadde jobbet for kommunen uten kontrakt i to perioder.
Likevel ble det klart at Tewelde de siste tre åra i gjennomsnitt har jobbet 79,63 prosent stilling. Retten mente dette viste et vedvarende behov for arbeidskraft utover grunnbemanningen, noe som innebar at Tewelde hadde vært ulovlig midlertidig ansatt og hadde krav på fast stilling.
I en enstemmig dom tilkjente retten Tewelde til sammen 370.055 kroner i etterbetalt lønn.
Nå venter hun bare på at dommen fra Jæren tingrett skal bli rettskraftig, så hun kan komme seg på jobb igjen. Hås kommuneadvokat sier til Jærbladet at kommunen ennå ikke har tatt stilling til om dommen skal ankes. *
LOs utdanningsfond
Tildeling av stipend for studieåret 2021/2022
Søknad om stipend kan fremmes av enkeltmedlemmer i LO med rettigheter i utdanningsfondet og som på søknadstidspunktet har sammenhengende medlemskap siste tre år, og 1 års sammenhengende medlemskap hvis du skal ta allmennfaglig utdanning som fører fram til studiekompetanse, eller praksiskandidat kurs etter paragraf 3,5 i opplæringsloven.
A) Helårsstudium (2 semestre). Stipendets størrelse: inntil 13.500 kroner per studieår. Søknadsfrist for studieåret 2021/2022: åpen frist
B) Utdanning av kortere varighet enn punkt A): • Praksiskandidat kurs, paragraf 3,5: inntil 10.500 kroner per skoleår • Kortere kurs: inntil 4000 kroner per studieår • AOFs lese- og skrivekurs med datatekniske hjelpemidler: 10.500 kroner per skoleår Søknaden må fremmes før eller mens studiene er i gang. For studier som avsluttes med eksamen eller fagprøve anses denne som avslutning av studiet.
Anmodning om utbetaling av stipend kan skje i løpet av skoleåret eller senest tre uker etter at det omsøkte tiltaket avsluttes.
Søknader kan sendes fortløpende, fortrinnsvis elektronisk på www.lo.no og blir behandlet en gang i måneden.
Fullstendige retningslinjer for fondet og søknadsskjema kan også fås ved henvendelse til Landsorganisasjonen i Norge, LOs regionkontorer eller forbundet ditt.
