Fagbladet 2021 02

FOR DEG SOM ER MEDLEM I FAGFORBUNDET

FAGBLADET.NO

2 I 2021

ALARMEN GÅR I GJERDRUM FAGFOLK FORTELLER FRA DE FØRSTE DRAMATISKE DØGNENE SIDE 34

Innhold

Barnehagebygg er gull verdt

2 | 2021

Norlandia-eierne fikk 2,7 milliarder kroner da de solgte barnehagebygg til et utenlandsk oppkjøpsfond. Fagbladet gransker pengebruken i norske barnehager.

06

Mer stress på jobben under pandemien? Slik unngår du å bli utbrent.

08

Fagforbundet oppfordrer alle medlemmene sine til å ta vaksine.

17

Over 600 har søkt om erstatning etter koronasmitte på jobb.

28

Streikende prester ble kronet med seier. Lønnsnivået er sikret.

32

Portørene har fått nye arbeidsområder, er ikke lenger bare på sykehus.

34

Hjelpearbeiderne forteller om de dramatiske døgnene i rasgropa.

52

På ski og skøyter for å komme seg på jobb. Fagbladet ble med på tur.

66

DEBATT: La oss sette pris på at noen faktisk liker å jobbe på gulvet.

72

Tok kampen, var tålmodig og vant fram. 16 ansatte fikk større stilling.

FAGBLADET Møllergata 10 0179 OSLO Telefon 23 06 40 00 www.fagbladet.no

58 2 ~ FAGBLADET | 204| 2021 | 2016| |

ADRESSEENDRING medlem.fagforbundet.no eller send e-post til hjelp@fagforbundet.no

ISSN 2464-4269

ILLUSTR ASJON: VIDAR ERIKSEN

Send tips til tips@fagbladet.no

Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen.

Forsidefoto: Oslo brann- og redningsvesen

FOTO: ANITA ARNTZEN

24 REDDER VERKENE TIL EDVARD MUNCH

BIG BUSINESS

Mikroskop, hodelupe, tynn pensel og sterk lommelykt er arbeidsredskapene til konservator Erika Gohde Sandbakken. Hun bruker arbeidsdagene til å bevare Edvard Munchs dyrebare malerier.

FOTO: JON-ARVE PEDERSEN

82 FOTO: OLE PALMSTRØM

46

NYTT BEITE

ET HUNDELIV

Fra teater til forbundslokaler.

Henriette Jevnaker er ny nestleder i LO Stat.

Runar Terje Foslund og hundene er klare for Finnmarksløpet for tredje gang.

FASTE SPALTER 5 Fanesaken: Frivillig arbeid 0 09 Tre ting jeg ikke klarer meg uten 33 Norge i verden: Verdens befolkning 5 2 Fotoreportasje: Krevende arbeidsvei

69 Historisk glimt: Vinter-OL i Oslo 71 Forbundslederen har ordet 76 Bare spør 80 Kryssord 8 1 Petit 82 Etter jobb: Hundekjøring

EVA LER NILSEN | ANSVARLIG REDAKTØR

Vi i Fagbladet har laget en unik database for barnehageøkonomi. Denne borgertjenesten, som vi har døpt Barnehagesjekken.no, ble lansert i desember. Her kan alle som ønsker, søke og finne detaljerte tall om hvordan pengene brukes i drøyt 4000 norske barnehager, både private og kommunale.

Vi bruker databasen til å grave fram interessante nyhetssaker. Til denne utgaven av Fagbladet har vi laget en større sak om utleie og salg av barnehagebygg. Du kan se hvordan Norlandiakonsernets eiere har tjent seg styrtrike på dette.

Først ved å leie ut bygg til seg selv, hvor de tok dobbelt så høy husleie per barn som andre private barnehager. Senere har de spedd på den svimlende høye formuen ved å selge bygg og tomter til et utenlandsk oppkjøpsfond. Prislapp: 2,7 milliarder kroner. Norlandia forsvarer forretningsmodellen sin. En av direktørene vi har snakket med, mener det viktigste må være at barna har et godt tilbud og at de ansatte tas godt vare på. Dessuten hevder hun at selskapets verdier brukes til videre investering og utvikling.

Det er likevel grunn til å stille spørsmål ved kommersielle aktørers mulighet til å profittere på velferdstjenester i en slik skala som vi ser her.

Private aktører som bygger og investerer i barnehager er nemlig godt subsidiert av det offentlige: De får ofte tomter gratis eller svært billig av kommunen. I tillegg nyter de godt av momskompensasjon, årlige kapitaltilskudd og driftstilskudd. Det kan umulig være intensjonen at skattekronene i neste omgang skal brukes til å bygge opp fete bankkontoer for enkeltpersoner. | 2021 | 2 | FAGBLADET ~ 3

FOTO: IDA SØR AUNET WANGBERG

AKTUELT

REGJERINGEN GREP INN: De rakk ikke å trappe opp streiken i private omsorgsboliger og barnehager før regjeringen stoppet den med tvungen lønnsnemnd.

Regjeringen stanset streiken

Regjeringen stanset streiken i private omsorgsbedrifter og barnehager. Nå blir det tvungen lønnsnemnd.

TEKST: PER FL AKSTAD

Tirsdag 26. januar grep regjeringen inn og stanset streiken ved private omsorgsbedrifter og barnehager. Begrunnelsen var at det ble rapportert om fare for liv og helse ved en av institusjonene der det var planlagt en opptrapping av streiken.

Streiken hadde da pågått siden 9. januar.

–ANGREP PÅ STREIKERETTEN

– Vi er opprørt over at regjeringen griper inn med tvungen lønnsnemnd i en streik der Fagforbundet og FO har foretatt et 4 ~ FAGBLADET | 2 | 2021 |

«Når Helsetilsynet vurderer at konflikten vil medføre fare for liv og helse, har jeg ikke annet valg enn å gripe inn.»

TORBJØRN RØE ISAKSEN, ARBEIDS- OG SOSIALMINISTER

svært ansvarlig streikeuttak. Dette er et angrep på den frie streikeretten, sa Fagforbundets leder Mette Nord.

Hun var også provosert over NHO: – NHO kunne enkelt ha løst disse problemene dersom de hadde søkt om dispensasjoner. Det har de valgt å ikke gjøre. Vi reagerer også kraftig på at NHO har nektet å møte til forhandlinger om et konkret forslag fra oss til løsning på konflikten. Det er tydelig at NHOs strategi har vært å provosere fram en tvungen lønnsnemnd, sa hun.

– HADDE IKKE ANNET VALG

– Det er partene selv som i utgangspunktet er ansvarlige for å finne en løsning. Men når Helsetilsynet vurderer at konflikten vil medføre fare for liv og helse, har jeg ikke annet valg enn å gripe inn i konflikten, sa arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen. *

MIN FANESAK | RØDE KORS

«Å DELTA HER SKAPER VERDIGHET FOR FOLK» TEKST: SIDSEL HJELME FOTO: OLE MARTIN WOLD

Hva er din fanesak?

– Jeg er frivillig i Røde Kors, der jeg er med på å drive Kafé Verden her i Levanger.

Kafeen er åpen hver torsdag, og skal være et treffsted for alle som bor her. Jeg jobber vanligvis på kafeen to–tre timer i uka. Jeg kom første gang til Kafé Verden da jeg og familien min kom som flyktninger til Levanger i 2015. Vi kunne ikke norsk, vi hadde ikke jobb og lurte på hva vi skulle gjøre. Men gjennom å engasjere meg som frivillig her, fikk jeg og familien masse hjelp. Jeg lærte å snakke trøndersk og jeg fikk et nettverk. Da vi fikk opphold etter to år, fikk jeg også jobb i Levanger kommune.

Hva er det som driver deg?

– Røde Kors var de første som støttet meg da jeg kom til Norge, og jeg ville gjerne gi noe tilbake. Gjøre noe for andre som er i samme situasjon som vi selv var. Det er en fin måte å bli kjent med folk på, og veldig sosialt. Jeg får så mye tilbake for den innsatsen jeg legger ned. Folk viser at de setter pris på det du gjør, og når noe blir vanskelig, er det mange rundt meg som støtter meg.

Hva betyr innsatsen din i den store sammenhengen?

– Frivillige organisasjoners innsats er veldig viktige i samfunnet. Å delta her skaper verdighet for folk. Du kan motta hjelp når du trenger det uten å måtte gi noe tilbake.

NAVN: Basme Khasro ALDER: 39 år JOBB: Hjemmetjenesten i Levanger kommune FAMILIE: Gift, to jenter på 16 og 6 år

| 2021 | 2 | FAGBLADET ~ 5

n a o n r a o s r o s n a t o o t k r s r r k t o re uk

du

u

TEKST: Ø YSTEIN WINDSTAD OG MICHAEL BR ØNDBO ILLUSTR ASJON: ANDRÉ MARTINSEN

6 ~ FAGBLADET | 2 | 2021 |

e

e åjjoobbbbbeennn s ppåå job esssss p

i l k S t k a t Slik taakkkl lleer err dd

PUST INN - PUST UT

Hva er lurt å gjøre på arbeidsplassen for å unngå å bli utbrent av økt arbeidsmengde og stress under pandemien?

VIS FRAM DET SOM GÅR BRA!

Tungt arbeidspress kan resultere i kritikk fra alle tenkelige hold – brukere, foreldre, kolleger og medier. Hvis det blir for mye, slik som blant annet Nav-ansatte har opplevd, er det viktig å ta grep, sier psykolog Tove H. Edvardsen Stemsrud.

– I lys av negativ medieomtale har leder en viktig rolle i å bufre for tap av motivasjon og opplevelse av urettferdighet, gjennom å løfte fram de gode historiene og hva teamet faktisk har klart og utrettet, skriver hun i en e-post til Fagbladet.

PRIORITER AVKOBLING!

Jo høyere stressnivå, desto mindre prioriterer en del avkobling. Det kan fort bli en spiral: – For å kunne koble på må man kunne koble av. Vi vet at en av de viktigste faktorene for å forebygge at stress utvikler seg til en mer omfattende utbrenthetstilstand, er å sørge for tilstrekkelig med hvile, skriver Edvardsen Stemsrud til Fagbladet.

SLAPP AV RIKTIG PÅ JOBB!

ALT BLIR BRA

Ubehagelige muskelspenninger er en vanlig konsekvens av stress, og kan på sikt føre til både smerter og skader. I et blogginnlegg for det amerikanske Harvard-universitetet foreslår psykologene Nicole LeBlanc og Luana Marques teknikken «progressiv muskelavslapping» for å bekjempe angstfølelser og stress på jobb. Dette innebærer at du sitter komfortabelt, med øynene lukket. Så spenner og avspenner du systematisk hver store muskelgruppe i kroppen, fra beina og oppover. Hold spenningen i ti sekunder, slapp av i tjue sekunder. Hver gang du slapper av i en muskelgruppe, tenker du «slapp av» til deg selv.

SLAPP AV RIKTIG UTENFOR JOBB!

God fritid kan også gjøre arbeidsdagen bedre.

– Hvile betyr ikke nødvendigvis å ligge i horisontalen på sofaen, men snarere gjøre ting som gir hodet nødvendig pause og avstand fra jobben. Det kan være å tilbringe tid med familie og venner, være i bevegelse og skape gode opplevelser, oppfordrer psykolog Tove H. Edvardsen Stemsrud.

DRIV AKTIV PROBLEMLØSING!

Ofte er angrep det beste forsvar. Identifiser hva som stresser deg, og gå trinnvis til verks for å fjerne stressfaktoren. LeBlanc og Marques foreslår følgende strategi: 1. Definer problemet.

2. Ha en idémyldring om mulige løsninger.

3. Ranger løsningene. 4. Lag en handlingsplan.

5. Prøv den utvalgte løsningen.

| 2021 | 2 | FAGBLADET ~ 7

FOTO: NTB / REUTERS

AKTUELT

«Heller litt syk av vaksine enn veldig syk av covid-19» FOTO: BIRGIT DANNENBERG

Fagforbundet oppfordrer alle sine medlemmer til å ta koronavaksinen.

TEKST: K ARIN E. SVENDSEN

– Vi vet at covid-19 er en potensielt dødelig sykdom, sier Iren Luther i Fagforbundets ledelse. Hun mener derfor at alle må vaksinere seg.

Luther vet at en del medlemmer er skeptiske til vaksinene på grunn av mulige bivirkninger. Det kommenterer hun slik: – Antall personer som har fått alvorlige bivirkninger under utprøving av de ulike vaksinene, er svært lavt. Det samme har vi sett etter at vaksinene er gitt til de første eldre og utvalgte helsearbeidere, sier hun til Fagbladet.

Mange av dem som er vaksinert, opplever ifølge Folkehelseinstituttet mildere og forbigående bivirkninger som feber, 8 ~ FAGBLADET | 2 | 2021 |

«Kanskje er renholdere, portører, ambulansearbeidere og andre blant de mest utsatte » IREN LUTHER, FAGFORBUNDET

hodepine, smerter på stikkstedet og influensalignende symptomer. Denne tilstanden varer som regel en dag eller to.

Selv er ikke Luther i tvil om at hun vil la seg vaksinere: – Jeg vil heller ha en dag eller to med litt vondt enn å risikere å få covid-19 med langvarige og alvorlige ettervirkninger som i stor grad kan ødelegge livskvaliteten.

Iren Luther påpeker at mange av Fagforbundets medlemmer er svært utsatt for smitte fordi de har hyppig kontakt med folk innenfor risikogruppene og covid-pasienter. Hun håper at de som arbeider på intensivavdelinger og teststasjoner så fort som mulig får tilbud om vaksine. Og at de takker ja.

Fagforbundet mener ledelsen på sykehus og i kommunene bør ta initiativ til å diskutere med de tillitsvalgte hvem som først bør vaksineres.

– Kanskje er renholdere, portører, ambulansearbeidere og andre blant de mest utsatte, sier Luther. *

På jobb

STOLTHET | RETTIGHETER | FELLESSKAP | ARBEIDSGLEDE

TRE TING JEG IKKE KLARER MEG UTEN FOTO: PER FL AKSTAD

Jon Ingvald Sjødal (50) er kirkegårdsgraver i Nordre Follo kommune.

– Vi er ett av kirkens ansikt utad og skal gi god service til pårørende, sier han.

Ved siden av å åpne graver og urnegraver, er det en viktig jobb å holde gravplassen ryddig og pen slik at den framstår som et sted som innbyr til ettertanke og refleksjon.

I DENNE SEKSJONEN:

10 S

Denne kokken vekker matlyst hos mennesker som knapt kan tygge og svelge.

21 S

Blant 172 nominerte ble Elise Mutch Strøm kåret til «Årets renholder» for 2020.

22 S

Feierne er blant yrkesgruppene som har fått nye navn. Nå heter de brannforebyggere.

24 S

Jobben til Erika Gohde Sandbakken er å bevare maleriene til Edvard Munch.

PENT TØY Penklær, for eksempel mørk dress, brukes ved urnenedsettinger for å vise respekt for situasjonen, den avdøde og de pårørende.

2 SAKSESPADE Den bruker jeg for å grave pene graver i forbindelse med urnenedsettinger.

3 GRAVEMASKIN Jeg må bruke gravemaskin for å grave graver og iblant flytte på gravstener.

FOTO: ANITA ARNTZEN

1

| 2021 | 2 | FAGBLADET ~ 9

PÅ JOBB | GASTRONOMI

Han fant nøkkelen til matglede Erlend Eliassen har sett livsgnisten komme tilbake når pasienter igjen klarer å spise. Kokken vekker matlyst hos mennesker som knapt kan tygge og svelge.

10 ~ FAGBLADET | 2 | 2021 |

Før mosa vi alle ingrediensene og blanda dem sammen. Pasientene spiste lite eller ingen ting av den brune eller grå massen.

ERLEND ELIASSEN, KOKK

VAKKERT OG DUFTENDE

TEKST: K ARIN E. SVENDSEN FOTO: WERNER JUVIK

K

an du tenke deg noe mer frustrerende enn at pasienten snur seg bort i vemmelse når du skal servere eller mate ham eller henne? Du vet at han vil bli underernært i løpet av kort tid. Kanskje kjenner du også på at mye mat går rett i søpla. Da er gode råd dyre.

Heldigvis er det noen gourmetkokker som har arbeidet hardt for å finne ut hva som øker appetitten hos restaurantgjestene. Og heldigvis har ernæringskokk Erlend Eliassen og andre lært av dem og brakt kunnskapen inn på sjukehjemmene, sjukehusene og bofellesskapene.

DELIKAT: Middagstallerkenen må være vakker og maten må lukte godt. Det skjerper apetitten, sier Erlend Eliassen.

— Når vi er sjuke, mister vi appetitten. Noen mister også smaken. Da må middagstallerkenen være vakker, og maten må lukte godt, sier Erlend Eliassen.

Han er kjøkkenleder på Nygård bo- og behandlingssenter, på tre bofellesskap for personer med demens og på Sandefjord medisinske senter (SMS) hvor vi treffer ham.

I tillegg er han leder i Fagforbundets faggruppe for kokker og ernæringsarbeidere.

Ernæringskokken trekker linjene til den gode restauranten og til koselige familiemiddager.

Tennene løper i vann når forventningene om god mat vekkes av syn og lukt.

– Spyttproduksjonen øker, og vi blir sultne når vi ser og lukter fristende mat. Derfor kan det gjerne dufte mat før og under måltidet. Det er mye bedre at det lukter vafler eller kjøttkaker enn urin på avdelinga, syns han.

– INGEN SPISER EN GRÅ MASSE

Sandefjord-kokken er fullt klar over at det skal mer til enn god lukt og et innbydende syn for at de aller svakeste pasientene skal spise. På ethvert sjukehjem fins pasienter med dysfagi, altså mennesker som har vansker med å få maten ned. De som har problemer med å tygge eller svelge, trenger lett fordøyelig diettmat.

Kokkene på mottakskjøkkenet ved SMS lager daglig om lag 60 diettporsjoner.

– Før mosa vi alle ingrediensene og blanda dem sammen. Pasientene spiste lite eller ingen ting av den brune eller grå massen. Vi var redd for underernæring blant pasientene, og | 2021 | 2 | FAGBLADET ~ 11

PÅ JOBB | GASTRONOMI

matsvinnet var stort, forteller han.

Innføring av formkost (se undersak) har betydd mye både for ernæring og matsvinn.

HALVERT MATSVINN

Underernæring blant pasientene og matsvinn er nederlag for ernæringskokken og medarbeiderne på kjøkkenet. Når pasienten liker og spiser det som blir servert, redder de liv. Og investeringer på kjøkkenet kan forsvares.

Innkjøp av en induksjonsmikser til 25.000 kroner, som er helt nødvendig for å lage formkost, kan lettere forsvares dersom kjøkkenet samtidig kan vise til redusert matsvinn. Det samme gjelder en regenerasjonsovn til godt over 50.000.

På SMS klarte de å halvere matsvinnet i løpet av åtte måneder i 2019.

NESTEN ALLE BLIR VEID

Sandefjord kommune har gjennomført flere prosjekter for å få bukt med underernæring.

– Vi forsøker å kartlegge ernæringsstatus til 12 ~ FAGBLADET | 2 | 2021 |

OVERKOMMELIG: – Skal du servere en pasient med lite matlyst, er det lurt å legge bare en liten porsjon på tallerkenen, mener Erlend Eliassen. Orker han mer, kan han jo få en porsjon eller to til.

alle våre beboere, forteller Ellinor Bakke Aasen, seksjonsleder for de fire sjukehjemmene i kommunen. Hun antar at om lag 90 prosent av beboerne blir veid jevnlig. Grunnen til at tallet ikke er høyere, er at det er en frivillig sak å bli veid.

– Hvis noen er underernært eller i fare for å bli det, samarbeider avdeling og kjøkken for å bedre situasjonen, sier seksjonslederen. Hun understreker at ikke alle undervektige er underernærte. Noen mennesker er tynne selv om de har et godt kosthold.

DE VIKTIGE PLEIERNE

Samarbeid med avdelingene er etter Erlend Eliassens mening helt avgjørende for å få bukt med underernæring og redusere matsvinn.

Kjøkkenet kan sørge for riktig næringsinnhold og levere flotte tallerkener. Men det er pleiepersonalet som serverer og skaper stemning rundt bordet.

– Hos oss har hver avdeling en matansvarlig.

Vi på kjøkkenet har månedlige møter med dem

Gjør vi jobben riktig, blir vi lønna med lite underernæring og matsvinn.

Gastronomi på institusjonskjøkkenet

ERLEND ELIASSEN, KOKK

VIKTIG KANT: Erlend Eliassen sier at forskning har vist at farget tallerkenkant er viktig for å øke matlysten hos mennesker med demens.

En annen fordel er at tallerkener med sterke farger ikke går i ett med duken

i tillegg til at de tar kontakt på nett når de har behov for det, forteller han.

Ikke alle tiltak koster like mye som kjøkkenmaskinene. Hvite duker, stearinlys og blomster på bordet er enkle og rimelige midler for å skape god stemning og øke appetitten. Det kan også være smart å servere mindre porsjoner. Spesielt når vi har liten matlyst, er det lettere å gå løs på en liten enn en stor porsjon.

MÅ LÆRE MER

– Vi som arbeider på kjøkkenet, må kunne mer enn å lage mat, mener Erlend Eliassen.

Selv har han tatt videreutdanning som kostøkonom. Han beklager at den videreutdanninga han selv har, nå er lagt ned.

– Kommunen vil alltid spare, og mange ansatte tør ikke ta de økonomiske diskusjonene.

For å rekruttere unge folk, må de ha muligheter til å utvikle seg og avansere hvis de velger kokkeyrket. Jeg håper derfor at fagskolene og andre vil etablere ulike videreutdanningstilbud for ernæringskokker. *

For noen år siden fant Erlend Eliassen ut at det fins en metode for å gjøre også diettmaten vakker. I 2014 tok han og to kolleger et kurs i molekylær gastronomi.

De lærte å lage det vi i dag kaller formkost.

Det betyr at ingrediensene til en rett blir behandla hver for seg slik at alt blir lett fordøyelig. I stedet for å blande de enkelte delene sammen etterpå, blir hver ingrediens forma til sin opprinnelige fasong. Finhakka kotelett ser da ut som en kotelett når den kommer på tallerkenen.

Men pasienten trenger ikke tygge den.

Koteletten smelter i munnen i glir lett ned gjennom halsen.

Harde grønnsaker og kjøtt blir finhakka i en induksjonsmikser og tilført røde alger. Maten varmes opp til 90 grader for å frigjøre de enzymene i algen som virker som stivelse og gir maten riktig konsistens. Deretter legger ernæringsarbeiderne maten i former. På den måten formes den fine, oransje massen til gulrøtter og den brune til pølser eller koteletter.

Deretter legger de maten på kjøla. En halvtime før servering tar de ut maten og legger den på tallerken. Siste etappe på kjøkkenet er en halv time i en regenereringsovn som varmer maten på en skånsom måte til 75 grader.

– Maten holder seg like fin i opptil tre timer i denne ovnen, forteller Eliassen.

En pasient som kommer inn seint på ettermiddagen, kan derfor få like god mat et par timer seinere enn de andre på avdelinga.

| 2021 | 2 | FAGBLADET ~ 13

PÅ JOBB | KOMMUNEØKONOMI

Dette bør du gjøre hvis din kommune truer med nedskjæringer Kommunens økonomi skranter og rådmannen foreslår å si opp ansatte. Dette kan bli virkeligheten for mange. Så hva gjør du?

Spør etter tall, foreslår Fagforbundets økonomiekspert.

O

TEKST OG FOTO: BJØRN A . GRIMSTAD

ffentlige jobber har ord på seg for å være temmelig sikre.

Men noen ganger skjer det: Enten det skyldes vanstyring, budsjettsvikt eller ren ideologi, kommer kravet om nedbemanning – at noen må miste jobben – på bordet.

Da kan gode råd være dyre. Men det finnes muligheter. Bjørn Kristian Rudaa er økonom i Fagforbundet og har en rekke ganger bistått kompetansesentrene og tillitsvalgte med å snu vedtak om nedbemanning i kommunene. Nylig ga han ut boka Kommuneøkonomi. I dagens kommunevirkelighet er den mer aktuell enn noensinne, mener han.

– Det ene er usikkerheten rundt koronapandemien og hvordan det vil påvirke kommunens skatteinntekter og ekstra kostnader som blant annet knyttet til økt vikarbruk. Og mange kommuner vil få et underskudd etter merforbruk i 2020, som de må dekke opp i 2021.

HVER FJERDE VURDERER OPPSIGELSER

En undersøkelse analysebyrået Sentio gjorde for Fagforbundet i desember i fjor, viser at frykten ikke er ubegrunnet. Til sammen har 310 beslutningstakere, som kommunedirektører og ordførere, svart. 65 prosent av alle norske kommuner er representert.

14 ~ FAGBLADET | 2 | 2021 |

BJØRN KRISTIAN RUDAA • Siviløkonom og rådgiver i Fagforbundet.

• Aktuell med Kommuneøkonomi – for politikere, tillitsvalgte og kommunale ledere.

• Boken gis ut på Gyldendal forlag. Den er en ny og oppdatert utgave av boken med samme navn fra 2014.

• Rudaa har også skrevet boken Statlig økonomi for tillitsvalgte.

Svarene viser at 24 prosent, altså omtrent hver fjerde kommune, vurderer oppsigelser. Ti prosent har planlagt oppsigelser. Seks prosent svarert at de allerede har gjennomført oppsigelser.

Men hva hvis akkurat din kommune vil si opp ansatte for å rette opp økonomien? Slaget er ikke nødvendigvis tapt, mener Bjørn Kristian Rudaa. Tillitsvalgte og andre må stille spørsmål om pengebruken i kommunen, for å finne ut om oppsigelsene faktisk er nødvendige.

– Administrasjonen sitter på en detaljert oversikt over hva de kjøper av hvem, og for hvor mye. Man kan få ut veldig mye tallgrunnlag fra budsjetter og regnskaper. Det gjelder bare for tillitsvalgte å tørre å etterspørre det. Da må de vite hva de skal spørre etter. Det håper jeg boken kan bidra til, sier han.

KAN REDDE ANSETTELSEN

Rudaa beskriver boken om kommuneøkonomi som et oppslagsverk som tillitsvalgte og andre kan bruke på leting etter svar om hvordan den økonomiske styringen av kommunen foregår.

Da gjelder det å lære seg økonomenes «stammespråk», altså de viktigste begrepene som brukes i blant annet budsjetter og regnskap.

Ett slikt begrep er variabel lønn.

For i disse to ordene kan det ligge en nøkkel til å få snudd oppsigelser til fortsatt ansettelse.

Variabel lønn er kommunens utgifter til overtid,

FOTO: BJØRN A. GRIMSTAD

DET ER HÅP: Ifølge Fagforbundets økonom Bjørn Kristian Rudaa er ikke slaget tapt om kommunen vil si opp ansatte.

Selv har han bidratt til å snu mange nedbemanningsforslag.

| 2021 | 2 | FAGBLADET ~ 15

PÅ JOBB | KOMMUNEØKONOMI

RESSURS: Fagforbundrådgiver Bjørn Rudaa har skrevet en innføring i økonomenes «stammespråk».

vikarer og ekstrahjelp og innleid arbeidskraft fra bemanningsbyråer.

– Hvis kommunen bruker penger på dette, kan vi si at de må kutte på variabel lønn før de kutter ansatte. Derfor blir det ved oppsigelser veldig viktig å sette seg inn i økonomien i kommunen, sier Rudaa.

Treffsikre argumenter har i mange tilfeller fått kommunene til å trekke oppsigelsene av ansatte. Ofte har tillitsvalgte fått juridisk bistand fra et av Fagforbundets mange kompetansesentre.

SNUDDE DRIFTEN I HALDEN

Et eksempel er Halden kommune for noen år tilbake, som måtte spare 300 millioner kroner og derfor ønsket å si opp om lag 70 helsearbeidere.

– De hadde et betydelig underskudd, men greide likevel å snu driften slik at de kunne unngå å si opp ansatte. Kommuneloven gir også rom for å dekke underskuddet over flere år, slik at de negative følgene av kostnadskutt blir mindre for den løpende driften i kommunen.

Det gikk vi inn for i Halden, sier han.

Dessverre hender det også at kommunens ledelse ikke vil komme tillitsvalgte i møte for å redde arbeidsplasser. Da kan rettssystemet være neste stopp.

Et nylig eksempel er Vegårshei kommune, hvor flere ansatte innen helse og omsorg står i fare for å miste jobbene sine. Årsaken er anstrengt kommuneøkonomi.

16 ~ FAGBLADET | 2 | 2021 |

GIKK NED I STILLINGSPROSENT

«Man kan få ut veldig mye tallgrunnlag fra budsjetter og regnskaper.

Det gjelder bare for tillitsvalgte å tørre å etterspørre det.»

BJØRN RUDAA, SIVILØKONOM OG RÅDGIVER I FAGFORBUNDET

Fagforbundet gikk derfor til sak mot kommunen. Den første av to rettsaker endte i januar i et forlik, hvor medlemmet fikk beholde jobben, men gikk fra rundt 90 til rundt 20 prosents stilling. Fagforbundet ønsket i utgangspunktet at hun skulle beholde den opprinnelige stillingsprosenten, men ga etter i forhandlingene med arbeidsgiveren.

– Vi ble enige om at dette var den beste løsningen, selv om prosenten er liten, sier rådgiver i Fagforbundets kompetansesenter i Agder, Liv Else Kallhovd.

En ny rettssak på vegne av fire andre ansatte i samme kommune er berammet i begynnelsen av februar. Resultatet var ikke klart da Fagbladet gikk i trykken.

Bjørn Kristian Rudaa har hatt et møte med kommunens administrasjon og hovedtillitsvalgte om kommunens økonomi. De ble ikke enige om noen løsning og Fagforbundet gikk derfor til sak mot kommunen. Fagforbundets ekspertøkonom er innkalt som sakkyndig vitne i sakene.

Ett av ankepunktene i boken, er at det bør være vanskelig å si opp ansatte på bakgrunn av kommunens budsjett. Årsaken til det er at budsjettet er et estimat, altså en godt begrunnet gjetning, på hvordan økonomien utvikler seg i løpet av det kommende året.

– Det kan virke som om budsjettet er et objektivt styringsverktøy, men de kan være ganske urealistiske, sier Rudaa. *

FOTO: ANNA GR ANQVIST

AKTUELT | PÅ JOBB

YRKESSYKDOM: De aller fleste covid-19-skademeldingene Nav har mottatt er fra personer som jobber direkte innen helse- og omsorgssektoren.

(Illustrasjonsfoto)

611 har meldt om covid-yrkessykdom

Så langt har Nav mottatt 611 skademeldinger med hensikt å få yrkessykdomerstatning som følge av covid-19. Åtte av ti kommer fra helse- og omsorgssektoren.

TEKST: LENI AUROR A BR ÆKHUS

Fra 1. mars i fjor har covid-19 med alvorlige komplikasjoner vært inkludert i oversikten over sykdommer som kan gi rett til erstatning hvis man får alvorlige plager etter å ha vært smittet av viruset på jobb.

Så langt har Nav mottatt 611 skademeldinger som følge av covid-19, ifølge fagavdelingen i Nav. Alle skademeldinger om covid-19 behandles som søknad om yrkessykdomserstatning.

Rundt 85 prosent er fra personer som jobber innen helse- og omsorgssektoren. LO-advokatene har tidligere uttalt at kun et fåtall antakelig vil få slik erstatning.

BARE 61 ARBEIDSTILSYN-MELDINGER

Leger har plikt til å melde ifra til Arbeidstilsynet om sykdom de antar skyldes pasientens arbeid. Så langt har Arbeidstilsynet fått svært få slike meldinger om covid-19.

– Vi har per 21. januar registrert 61 meldinger om arbeidsrelatert covid-19-sykdom i Arbeidstilsynets Register for arbeidsrelatert sykdom (RAS), skriver Marius Søberg, seksjonsleder i Arbeidstilsynet for arbeidsmiljøfag og analyse, til FriFagbevegelse i en e-post.

Disse fordeler seg på yrkene leger (9), sykepleiere (26), pleiemedarbeidere (6) og andre yrker (20). Om lag en tredel i gruppen «andre yrker» er fra salgs- og serviceyrker.

Søberg understreker at deres

erfaring er at leger underrapporterer.

UTSATTE YRKESGRUPPER

Seksjonslederen viser til at Folkehelseinstituttet (FHI) har oversikt over hvilke yrkesgrupper som er smittet.

En FHI-studie fra i fjor høst viste at smitten under første smittebølge våren 2020 var høyest blant helsepersonell og taxi-, buss- og trikkesjåfører.

Under andre bølge hadde ansatte i serveringsbransjen og fly-, båt- og togverter høyest smitte. Enda nyere viser også at barnehage- og skolefritidsassistenter, barnehagelærere og grunnskolelærere har høyere smitteforekomst enn gjennomsnittet, spesielt i Oslo-området.

Forskningen sier ingenting om hvor yrkesgruppene er smittet. * | 2021 | 2 | FAGBLADET ~ 17

PÅ JOBB | HELSEFAG

Annettes påfyll gir Håkon et tryggere liv Annette Blomberg ville gjøre en bedre jobb som boveileder. Derfor studerer hun nå ved fagskolen.

– Jeg har fått et bedre klinisk blikk, sier hun.

B

TEKST: K ARIN E. SVENDSEN FOTO: MARIANNE OT TERDAHL JENSEN

oveileder Annette Blomberg (32) tok fagbrev som helsefagarbeider for to år siden.

Allerede nå er hun godt i gang som student på fagskolen.

Hittil har hun tatt to av seks moduler på Fagskolen Vikens pilot Observasjons- og vurderingskompetanse.

– Observasjon er kjempeviktig i helsevesenet, mener hun.

Annette har alltid sjekka respirasjonsfrekvens hos brukerne, men nå har hun lært mer om hva hun skal se og lytte etter.

– På fagskolen går vi litt dypere enn vi gjør når vi tar fagbrevet, sier boveilederen.

IVRIG FOTBALLSPILLER

I dag har Annette Blomberg en avtale med Håkon Liljan (62).

– Han er en blid mann med smittende humør.

Jeg blir alltid glad når jeg kommer hjem til ham, forteller hun.

Håkon har Downs syndrom og er en av 21 beboere på Fritznerbakken servicesenter i Sarpsborg som mottar kommunale tjenester.

De fleste eier sin egen leilighet.

18 ~ FAGBLADET | 2 | 2021 |

Fra stue- og kjøkkenvinduet ser han nesten hele byen. Pluss fotballbanen som har en helt spesiell plass i livet hans.

– Håkon er selvdreven. Før koronaen tok han seg daglig en tur inn til byen på egen hånd, forteller Annette.

Nå er han blitt pensjonist og har fått god tid.

Litt av tida går med til husarbeid. For eksempel vasker han tøy selv. Men han er langt mer engasjert i fritidsaktiviteter. På stueveggen henger bilder av ham både på dansegalla og fotballbanen. Ett av bildene er fra en kamp mot Sarpsborg 08. En jublende Håkon har akkurat scora mål. Nygårdshaugen idrettslag møter nemlig fotballaget fra eliteserien en gang i året.

Som regel er det Håkon og lagkameratene hans som drar seieren i land, men det har også endt uavgjort.

FØLER SEG TRYGGERE I JOBBEN

Arbeidsdagen til Annette Blomberg og hennes 22 kolleger går i stor grad ut på å motivere beboerne til å lage mat, holde hjemmet i orden og stelle seg selv. Når det er nødvendig, men bare da, hjelper de til. De følger også brukerne når de skal til for eksempel lege. Nå som koronaen

ENGASJERT: – Håkon er med på alt, forteller Annette Blomberg. Hun følger ham gjerne til både korøvelse, dansetilstelning, håndball og fotballtrening. Her følger hun med på blodtrykket.

preger landet, må de også følge de fleste brukerne når de skal handle inn.

Dagliglivets aktiviteter er én ting. Noe ganske annet er det å ta vare på brukernes helse. For nå som mennesker med for eksempel Downs lever mye lenger enn før, får de også flere og iblant livstruende sjukdommer som krever et kompetent blikk.

– Allerede etter to moduler i fagskoleutdanninga føler jeg meg mye tryggere i jobben, sier Annette.

Den første modulen hun tok, var nettopp Observasjons- og vurderingskompetanse. Her

«Allerede etter to moduler i fagskoleutdanninga føler jeg meg mye tryggere i jobben.»

ANNETTE BLOMBERG, BOVEILEDER

fikk studentene nyttig kunnskap om en del verktøy som brukes i helsesektoren. Med gode verktøy for observasjon vet de bedre hva de skal se etter for å oppdage en forverring i tilstanden til bruker.

– Jeg har fått et bedre klinisk blikk og har større forståelse av hva brukeren har vært igjennom når han eller hun har vært på sjukehuset. Dessuten skjønner jeg mer når jeg leser epikriser, og jeg kommuniserer bedre med annet helsepersonell, sier hun.

Den andre modulen Annette har gjennomført, er Kroniske sjukdommer. Her fikk | 2021 | 2 | FAGBLADET ~ 19

PÅ JOBB | HELSEFAG

ELSKER BANOS: Håkon Liljan får gjerne følge når han skal ut og handle.

– Hvis ikke hadde han nok kjøpt altfor mye Banos, tror Annette.

ET SEIERSMÅL: Håkon viser fram bildet fra ett av sine stolteste øyeblikk.

Da han skoret et avgjørende mål i en kamp mot Sarpsborg 08.

studentene innblikk i somatiske lidelser som revmatisme, diabetes, epilepsi, Parkinsons sjukdom og kols.

STUDIEPOENG OG ØKT LØNN

Neste punkt på programmet er å ta det dagsaktuelle faget Smittevern og hygiene. Deretter følger modulene Demens, Velferdsteknologi og Hverdagsrehabilitering.

– Jeg gleder meg aller mest til Velferdsteknologi. Det er spennende, og jeg tror det blir mye å dra med seg inn i framtida, sier hun.

Boveilederen er veldig glad i LMP (Lifecare Mobil Pleie), en håndholdt mobilenhet som henter og skriver informasjon til Gericasys20 ~ FAGBLADET | 2 | 2021 |

MYE INNE NÅ: – Vi har klart oss bra i koronatida, men det har blitt mye ludo- og yatzyspill, forteller Annette Blomberg.

FAGSKOLEN • Går normalt over to år.

• Etter sommeren kan helsearbeidere søke på hele utdanninga eller på den enkelte modulen.

• Opptak er åpent fram til uka før oppstart, vår og høst.

• Videreutdanninga er fleksibel og skal la seg kombinere med full jobb og et normalt familieliv.

temet. Gerica er et utbredt elektronisk system for pasientjournal tilpasset pleie-, rehabiliterings- og omsorgstjenesten i kommunene.

– Den er veldig nyttig i akutte situasjoner og ved legebesøk, syns Annette.

Etter planen er hun ferdig med videreutdanninga før sommeren 2022. Da har hun både høyere kompetanse og 60 studiepoeng.

Ifølge Lloyd Forbes i Fagforbundet Viken kan hun også regne med en årlig lønnsøkning på 20.000 kroner.

– Dersom den ansatte og leder har snakket sammen på forhånd og utdanninga er relevant for jobben, pleier lønnsøkninga å være plankekjøring i KS-området, sier han. *

AKTUELT | PÅ JOBB

HEDRET: Endelig var det klart for å kåre Årets renholder 2020. Elise Mutch Strøm (foran) med kollegene Hilde Wernersen, Mona Aamodt, Roy Kenneth Nilsbakken, Marianne Holme og Marius Bjørndalen ved Sykehuset Østfold Kalnes.

Her er årets renholder For Elise Mutch Strøm og kollegene var smitteforebygging en hverdagslig ting lenge før korona. Men jobben deres blir ikke lenger tatt for gitt.

TEKST OG FOTO: OL A TØMMER ÅS

Blant 172 nominerte kandidater fra hele landet, stakk Elise Mutch Strøm av med tittelen «Årets renholder» for 2020.

Kåringen skulle vært bekjentgjort første mandag i desember, men ble utsatt på grunn av koronapandemien. I januar ble den til slutt likevel gjennomført via nettmøteprogrammet Teams.

Selv om ukene gikk uten at årets renholder kunne bli hedret, klarte kolleger å holde det hemmelig for hovedpersonen selv.

– Det var jo litt sjokk, sier Mutch Strøm til Fagbladet.

ALLTID SMITTEBEKJEMPING

Og 2020 var litt av et renholder-år. I takt

Folk som før tok renholderen for gitt, legger merke til jobben vi gjør.

ELISE MUTCH STRØM, ÅRETS RENHOLDER 2020

med at koronapasientene rullet inn på sykehusene og frykten for smitte steg, økte oppmerksomheten for renhold.

– På et sykehus er det alltid smitte som må bekjempes. Det er hverdag, rutine og jobben vår. Den store forskjellen er at nå blir vi sett. Folk som før tok renholderen for gitt, legger merke til jobben vi gjør.

Koronapandemien var en vekker for mange, sier hun.

Behovet for ekstra bemanning har økt i takt med pandemien. Sykehuset har tatt inn mange nye renholdere.

– De ble kastet rett inn i oppgavene. Det har vært viktig å ivareta dem med opplæring og trygghet i rutinene. Noen har vært ferske som renholdere, andre har vært ute av faget lenge, men kom tilbake når sykehuset trengte flere, forteller hun.

EN ORDENTLIG JOBB

Elise, som gikk i sin fars fotspor som renholder, har ofte fått spørsmålet: Skal du ikke begynne på en ordentlig utdanning?

– Etter korona så stilnet de spørsmålene.

Anseelsen for yrket har helt tydelig økt. Det skulle en pandemi til. * | 2021 | 2 | FAGBLADET ~ 21

PÅ JOBB | YRKESTITLER

Yrkestittelen feier går over i historien Fra nyttår har feiere og fire andre yrker med fagbrev nye yrkestitler. De nye brannforebyggerne håper endringen gjør yrket mer fristende.

TEKST: OLA TØMMERÅS FOTO: KATHRINE GEARD

22 ~ FAGBLADET | 2 | 2021 |

K

unnskapsdepartementet har fastsatt nye navn på til sammen 17 programområder på Vg2 og Vg3. Fem av disse har også fått nye yrkestitler.

Endringene skjer etter høring og innspill gjennom fjoråret. I tillegg til at feier og feierfag er erstattet med brannforebygger og brannforebyggerfag, er førstelinjetjenester nå service- og administrasjonsfag og tittelen er service- og administrasjonsmedarbeider, murer blir til mur- og flislegger og utstillingsdesign til eksponeringsdesign.

Yrkestittelen feier er godt over 300 år

gammel, men Fagforbundet, som stiller seg bak navneendringsforslaget, sier det er lite som tilsier at den vil bli savnet.

– Dette er en anerkjennelse av arbeidet vi gjør, som er brannforebygging, sier Thomas Sivertsen i Fagforbundets faggruppe for ansatte i brann-, redning og forebygging.

SKORSTEIN ER UT

Sivertsen kom selv inn i feieryrket for tolv år siden, men er i dag branninspektør i den nye Værnesregionen brann- og redningstjeneste.

Allerede da han startet i yrket, var feiing på vei til å bli en liten oppgave.

FORNYET I EN FEI: Harald Elgsaas gjør ren en skorstein i Kristiansund.

Fra og med nå kan han og hans kolleger titulere seg som brannforebyggere.

– Det har deretter vært en rivende utvikling.

Det finnes jo nesten ikke et nybygg, i hvert fall ikke boligblokker, med skorstein i dag. I takt med utviklingen er det blitt lite feiing og mye forebygging, sier han.

HÅPER PÅ ØKT REKRUTTERING

Utdanningsdirektoratets statistikk over inngåtte lærekontrakter og avlagte svenneprøver viser at et yrke som feier hovedsakelig frister menn over 25 år. Det er knapt rekruttering blant jenter til yrket.

Yrkestittelen brannforebygger er i tråd med forslag fra Fagforbundet. Nettopp den man-

«Dette er en anerkjennelse av arbeidet vi gjør, som er brannforebygging.»

THOMAS SIVERTSEN, BRANNINSPEKTØR

glende rekrutteringen blant ungdom og jenter er et hovedargument for at Fagforbundet mente utdanning og tittel trengte fornyelse.

«Et fagnavn og yrkestittel som bedre beskriver innholdet i faget og rollen yrkesutøveren har i samfunnet, kan bidra til å gjøre faget mer attraktivt», skrev Fagforbundet i sitt høringsinnspill.

Forbundet forklarer grunnen for at de landet på navnet brannforebygger, slik: «Alle feierens oppgaver – enten det er tilsyn og kontroll, feiing av fyringsanlegg eller det er veilednings- og informasjonsarbeid – er å forebygge brann.» *

| 2021 | 2 | FAGBLADET ~ 23

JOBBEN MIN | MALERIKONSERVATOR

Den skjøre arven Edvard Munch fikk fotografert og dokumentert store deler av sin kunst.

Dette kan være nyttig kunnskap når Erika Gohde Sandbakken og de andre konservatorene på Munch-museet jobber med å bevare den.

M

TEKST: INGEBORG VIGERUST R ANGUL FOTO: ANITA ARNTZEN

ed mikroskop, hodelupe, tynn pensel og sterk lommelykt saumfarer konservator Erika Gohde Sandbakken malerier og limer på plass mikroskopiske små biter som har løsnet.

Hun har nettopp stabilisert et helportrett av Eberhard Grisebach, malt i 1932. Han var tysk filosof og Munchs venn. Maleriet har vært på utstilling i Düsseldorf.

– Dessverre fikk maleriet flere skader etter transporten og nå er det konservert før flytting til Bjørvika.

Hver eneste reise og nye steder hvor maleriene henges opp, utgjør en fare for slitasje og skader. Men i museets malerimagasin, utenfor publikums blikk, er heller ikke kunsten til glede. Derfor konserveres kunsten i Munch-museet, slik at flest mulig kan få nyte penselstrøkene.

HVERT VERK SIN TILSTANDSRAPPORT

Ingen bilder reiser alene til eller fra utstillinger.

Konservatorene som er med, sjekker at kassene med kunsten kommer trygt inn på flyet og stilles i flyretningen, noe som er viktig for å minimere skader som følge av vibrasjoner. Vel framme overværer de all håndtering av kunsten og sjekker konserveringstilstanden etter transport.

Noen ganger må kunsten konserveres igjen før den kan monteres.

Før et utlån får alle verkene en egen tilstandsrapport, og mange konserveres på nytt. Hver eneste skade må dokumenteres. Før avreise, ved ankomst og ved hjemkomst. Det har skjedd at 24 ~ FAGBLADET | 2 | 2021 |

+ BESTE MED JOBBEN: Den eksklusive nærheten til Munch og hans verk og muligheten til å følge ham verden rundt. Det å føle at man er en viktig bidragsyter for bevaringen av et av Norges største bidrag til verdensarven. I tillegg til gode kolleger.

UTFORDRENDE MED JOBBEN: Rekke alt sammen og samtidig få tid til forskning. Dessuten utfordringer med å få tilbake statusen som kunstfaglig ansatt i forhold til museets andre yrkesgrupper.

lastelemmer har vært ødelagte og kasser har deiset i bakken. Da knyter det seg i en konservator som alltid har litt vondt inni seg når hun skal sende kunsten bort fra Tøyen.

– Malerier kan få senskader og sprekksirkler kan dukke opp etter mange år.

Alle er ikke like forsiktige. Da må konservatorene passe godt på.

– Nei. Nei. Nei. Du må ikke løpe med Munch i trappen, ler Sandbakken og forteller om episoder i ymse museer rundt i verden hvor ivrige kunstteknikere eller transportører var litt vel raske.

FORSKER PÅ SALTER

For å klare å gjøre en god jobb med bevaring og behandling, er forskning en stor del av en malerikonservators jobb. Munchs malerier, trykk og tegninger i museets samling er en blanding av halvferdige skisser og ferdige verk.

Noen har vannskjolder, nedbrutte tørre malingslag, rifter og andre skader.

Sandbakken viser fram noen av Aulabildene i magasinet. Her står nemlig noen av de berømte maleriene Munch ferdiggjorde til Aulaen i Universitetet i Oslo fra 1916. Mange av dem har i dag tydelige saltkrystaller.

Dette er «hennes» bilder, for Sandbakken er nemlig med i et internasjonalt EU-finansiert forskningsprosjekt som håper å kartlegge hvordan saltene oppfører seg. Blant annet kjemikere og biologer er med på laget.

– På noen malerier er saltutfellingene behandlet. Saltkrystallene bryter ned fargelagene. Derfor er det viktig å finne en metode som hindrer videre krystallisering.

DERFOR BLE JEG KONSERVATOR: Jeg hadde vært opptatt av kunst og tegnet og malte selv.

Dette var for meg et spennende studie som kombinerte naturvitenskapelige fag og teoretiske fag som kunsthistorie og ulike museumsfag, og det praktiske i midten.

NAVN: Erika Gohde Sandbakken YRKE: Malerikonservator på Munch-museet BOR: Oslo

| 2021 | 2 | FAGBLADET ~ 25

JOBBEN MIN | MALERIKONSERVATOR

BIT FOR BIT: Med mikroskop, hodelupe, tynn pensel, sterk lommelykt og enorme mengder med tålmodighet saumfarer konservator Erika Gohde Sandbakken helportrettet av Eberhard Grisebach, malt i 1932 og limer på plass mikroskopiske små biter som har løsnet.

MALERIER I SNØBALLER

Da Oslo kommune arvet samlingen etter Munchs død, var noen malerier lagret i utendørsatelierer, i andre atelierer og rundt omkring på tomten og i huset på Ekely.

– Dette bildet ble funnet i en stor snøball bak vinteratelieret til Munch, forteller Sandbakken og peker på maleriet Arbeidere i snø, som Munch malte i 1913–15.

Det står lent mot en vegg, fordi det er for stort for skjermene den øvrige kunsten henger på.

Sandbakken forteller at mye tid går med til å vurdere tilstanden til og godkjenne verk for utstilling eller utlån til andre museer. I tillegg forsker konservatorene på materialvalg og maleteknikker, lerretene Munch brukte og hva er de er satt inn med. Han eksperimenterte med en lang rekke materialer og metoder for å oppnå ulike overflatekvaliteter i bildene sine.

– Brukte han egg, dyrelim, olje eller lanolin som bindemiddel i de enkelte maleriene?

Resultatet av analyser øker mulighetene våre til å finne metoder som best mulig bevarer Munchs kunst for framtida. Ingen av bildene vil vare 26 ~ FAGBLADET | 2 | 2021 |

Nei. Nei. Nei. Du må ikke løpe med Munch i trappen.

ERIKA GOHDE SANDBAKKEN, MALERIKONSERVATOR MUNCH-MUSEET

evig, men metodene vi utvikler kan bremse nedbrytningsmekanismer.

Konservatorene er ikke alene om å være opptatt av dokumentasjon. Munch fikk selv store deler av kunsten sin fotografert. Det kan hjelpe konservatorene til å ikke endre eller å fjerne originalt materiale. Sandbakken forteller om et akt-maleri de hadde inne til konservering.

– Det store spørsmålet var om flekkene på huden var søle. Da kunne vi gå tilbake til gamle fotografi og vi fant ut at vi absolutt ikke måtte fjerne skyggene Munch hadde malt. I tillegg fant vi pigmentkorn i en prøve tatt fra området.

RANET AV SKRIK

Erika Gohde Sandbakken synes det er et privilegium å jobbe blant og med så mye vakker Munch-kunst hver dag. Men hun var ikke blant dem som lot seg rive med i gråt da de verdensberømte maleriene Madonna og Skrik kom tilbake etter å ha vært sporløst borte i to år siden det væpnede ranet på Munch-museet i 2004.

– Det var selvfølgelig veldig spesielt da jeg var på jobb den sene ettermiddagen i 2006, og vi fikk

MUNCH-MUSEET: Museets samling etter Edvard Munch er en av verdens største kunstsamlinger fra en og samme kunstner. Den inneholder rundt 28.000 kunstverk fordelt på 1 150 malerier, 7 700 tegninger og skisser, 17.800 grafiske blad, trykkplater, tolv skulpturer i tillegg til Edvard Munchs egne fotografier og film.

Her finnes også skrifter og brev samt et mangfold med personlige effekter og dokumentasjon etter Edvard Munch.

I tillegg kommer Stenersenmuseets samlinger som består av nærmere 900 kunstverk hvorav rundt 600 malerier.

SKJØRT: Munchs tresnitt er ønsket på en utstilling i utlandet, men før konservator Erika Gohde Sandbakken tør å sende de fra seg må de sikres for slitasje og skade i transport.

SKJØR KUNST: Tresnittene skal etter planen til nasjonalgalleriet i Praha i mars og før den tid må de konserveres og pakkes forsvarlig. Risikoanalysen sier at tresnittene ikke bør reise alene.

beskjeden om at de var kommet til rette og lå nede på politihuset.

I magasinet drar Sandbakken flere skjermer fram. Endelig åpenbarer det kjente maleriet Skrik seg. Sandbakken peker på skaden i venstre hjørne. Etter nøye undersøkelser viste den seg heldigvis å «bare» være vannskade, men den har samtidig ført til irreversible endringer i maleriet.

Sandbakken tok sin prosjektbaserte mastergrad i malerikonservering ved Universitetet i Oslo, men tok sin fire år lange bachelor i Finland. Den gangen var ikke master en del av studiene i Oslo eller Finland. I Finland ville hun spesialisere seg i kirkekunst og ikoner. I den første tiden jobbet hun på et slott i Estland, før hun så fikk et vikariat i Arkeologisk Museum i Stavanger. Der bodde hun blant annet på små fjellgårder og restaurerte kirkekunst i Ryfylke.

– Nå er det Oslo, Paris og London, ler hun.

NYE VEIER

Den siste reisen hun gjorde var i oktober. Da fulgte hun Munch til London-utstillingen

KILDE: MUNCH-MUSEET

KASSEN MED DET RARE I: Her finnes mye av det en konservator må ha for å konservere de matte bildene typisk for Edvard Munch. Og etter lang tids forskning passer lim fra stør perfekt.

SLIK KAN DU BLI MALERIKONSERVATOR: To-årig mastergrad i malerikonservering ved Institutt for arkeologi, konservering og historie ved Universitetet i Oslo etter å ha tatt en BA i tverrfaglige kulturfag og konserveringsteori.

Opptak annet hvert år.

Utdanningen inkluderer studieopphold i utlandet.

Tracey Emin/Edvard Munch «the loneliness of the Soul» ved britiske Royal Academy of the Arts. Den skal etter planen hjem igjen i slutten av februar, men Sandbakken er usikker på hvordan det blir. Digital tilstandsvurdering er ingen god løsning.

– Denne utstillingen er forespurt andre steder også. Dette er enda er tegn på at utstillinger med flere visningssteder antageligvis er kommet for å bli. Det er bra for miljøet og økonomien, men legger ekstra press på de aktuelle kunstverkene og konservatorenes oppfølging av dem.

I dag er Munch-museet preget av flyttingen til det nye museet. Kasse på kasse står klare til å fylles med kunst. I og med at flytteprosessen ble utsatt, må kassene som er klare, åpnes og luftes slik at skadelige gasser ikke ødelegger maleriene.

– Konservatorene får en hel etasje i det nye bygget, stråler Sandbakken.

Så selv om det er vemodig å forlate et sted, blir det bra å komme til noe nytt. *

| 2021 | 2 | FAGBLADET ~ 27

PÅ JOBB | PRESTESTREIKEN

Historisk streik ga historisk seier For første gang i Norge, og blant de første gangene i verden, streiket prestene ved juletider. – Det er en lettelse at en historisk streik endte med en historisk seier, sa nestlederen i Fagforbundet da kirkestreiken ble avsluttet.

E

TEKST: PER FL AKSTAD

tter å ha streiket i en måned ble partene i kirkeoppgjøret kalt inn til riksmekleren for tvungen mekling 10. januar. I løpet av natten ble de enige om et resultat og streiken ble avblåst.

– STREIK FOR KIRKENS FRAMTID

Bakteppet for konflikten var at arbeidsgiveren fra september ikke ville forlenge en avtale som sikrer alle nyansatte en permanent lønnskompensasjon på mellom 40.000 og 60.000 kroner som ble innført da ordningen med presteboliger ble avskaffet.

– Streiken handler om noe mye større enn vår egen lønnsslipp. Vi streiker for å sikre framtida for kirken vår, sa lederen i Fagforbundet TeoLOgene. Thore Wiig Andersen etter at meklingen brøt sammen i desember i fjor.

Ifølge arbeidstakerorganisasjonene var dette noe som ville føre til en stor lønnsnedgang for nyansatte prester.

– Nyansatte prester risikerer å måtte ta til takke med 60.000 mindre i lønn enn sine kolleger. Sånn kan vi ikke ha det, sa nestleder i foreningen Heinke Foertsch, som deltok i streikemarkeringer i Oslo.

OPPRETTHOLDT KJØPEKRAFT

Nestleder Odd Haldgeir Larsen i Fagforbundet var også fornøyd.

28 ~ FAGBLADET | 2 | 2021 |

FØLGENDE FAGFORENINGER VAR OMFATTET AV KONFLIKTEN: LO-forbundene Fagforbundet, Fellesorganisasjonen og Creo.

Unio-forbundene Presteforeningen, Diakonforbundet, Utdanningsforbundet, Norsk Sykepleierforbund, Akademikerforbundet og Forskerforbundet.

Det frittstående forbundet Kirkelig undervisningsforbund.

Til sammen organiserer disse forbundene om lag 75 prosent av de ansatte i kirken.

– Vi har lagt bak oss et helt spesielt år, der det etter hvert ble viktigst å sørge for at medlemmene i alle tariffområder, også kirken, fikk opprettholdt sin kjøpekraft. Det har vi greid, og det er vi fornøyde med, alt tatt i betraktning, sier Larsen.

Han mener dette er en seier for kirkens framtid. At streiken førte fram, innebærer ifølge de tillitsvalgte at morgendagens prester er sikret samme lønnsnivå som dagens prester.

Det var det viktigste kravet fra arbeidstakerorganisasjonene i dette oppgjøret.

ARBEIDSGIVERNE OGSÅ FORNØYD

Også arbeidsgiverorganisasjonen for kirkelige virksomheter, KA, var fornøyd med resultatet som første til at streiken ble avsluttet.

– Dette er noe vi har jobbet for lenge: Én kirke, ett lønnssystem. Meklingsresultatet innebærer et viktig skritt i retning av et skreddersydd lønnssystem for Den norske kirke som tar egenarten ved kirkelig sektor på alvor, sa Marit Halvorsen Hougsnæs, administrerende direktør i KA da meklingen var avsluttet.

Gjennom meklingen er partene blitt enige om å jobbe videre sammen gjennom forpliktende utvalgsarbeid fram mot hovedoppgjøret i 2022. Målet er enhetlige satser for tilleggslønn og andre nødvendige tilpasninger for å få etablert et helhetlig lønnssystem for Den norske kirke. *

FOTO: BIRGIT DANNENBERG, FAGFORBUNDET

«Vi streiker for å sikre framtida for kirken vår.»

THORE WIIG ANDERSEN, LEDER I TEOLOGENE

PROTESTERTE: – Nyansatte prester risikerer å måtte ta til takke med seksti tusen mindre i lønn enn sine kolleger. Sånn kan vi ikke ha det, sa nestleder i Fagforbundets presteforening TeoLOGENE, Heinke Foertsch (t.v.) som deltok i streikemarkeringer i Oslo.

RESULTATET I KIRKEOPPGJØRET • Den økonomiske rammen for oppgjøret er 1,7 prosent. Det gis kronetillegg på mellom 1400 og 1800 kroner til fellesrådstilsatte i lønnsgrupper, og 0,3 prosents tillegg til de unormerte. For tilsatte i rettssubjektet Den norske kirke gis et tillegg til alle på 0,2 prosent. Alle tillegg gis med virkning fra 1. september 2020.

• Alle ansatte i Den norske kirke skal over på samme tilleggslønnssatser. Et partssammensatt utvalg skal jobbe med innretningen av dette fram mot hovedtariffoppgjøret i 2022. En sentral nemnd skal avgjøre spørsmålet dersom partene ikke kommer til enighet om et felles system i forhandlingene.

• Et partssammensatt utvalg skal foreslå tilpasninger i det eksisterende lønnssystemet i KA-sektoren, med særlig fokus på å finne fram til en hensiktsmessig innplassering av prestene, fram mot hovedtariffoppgjøret i 2022.

• De fem laveste lønnsalternativene for kapellan, sogneprest og prostiprest tas permanent ut av bruk fra 1. mai 2021.

• Det åpnes en egen lønnsgruppe for ansatte med krav om fire års utdanning pluss ett års nødvendig tilleggsutdanning (lønnsgruppe 4b).

KILDE: KA. ARBEIDSGIVERORGANISASJONEN FOR KIRKELIGE VIRKSOMHETER

| 2021 | 2 | FAGBLADET ~ 29

PÅ JOBB | BIBLIOTEK

Deichman Bjørvika kåret til Årets bibliotek Mens hovedstaden lukket ned, åpnet Oslos befolkning sine hjerter for det nye biblioteket i Bjørvika. Et drøyt halvår etter åpningen er det kåret til årets bibliotek.

D

TEKST: SIDSEL HJELME

en store åpningsfesten måtte avlyses da Deichmans nye bibliotek var klar til å slå opp dørene i juni i fjor. Men det har på ingen måte hindret publikumstilstrømmingen.

Til tross for en rekke korona-restriksjoner, er besøkstallene mangedoblet sammenlignet med antall besøkende i det gamle biblioteket på Hammersborg.

Allerede i november fikk Deichman Bjørvika en europeisk pris for kulturell merkevarebygging («European Cultural Brand Award – Trend Brand of the year»), og nå kan de smykke seg med nok en utmerkelse: Norsk Bibliotekforening har kåret Deichman Bjørvika til Årets bibliotek.

– Dette er rett og slett blitt et møtested for folket, sier juryleder Vidar Lund, som også er leder i Norsk Bibliotekforening.

Det er over 30 år siden arbeidet med et nytt hovedbibliotek i Oslo startet, og det nye biblioteket har et tilbud som man knapt kunne drømme om den gangen arbeidet startet. Her er seks etasjer pakket med litteratur, lese- og

30 ~ FAGBLADET | 2 | 2021 |

studieplasser, scener, kinosal og verksteder for store og små.

Og ikke minst: Kunnskapsrike bibliotekansatte som inviterer til fordypning, kunnskap og glede.

NY HVERDAG

Toril Høimyr er leder for Fagforbundet Deichmanklubben, og opplever at de ansatte har fått en ny start i det nye biblioteket: – Vi som jobber her, er kjempestolte over prisen. Arbeidshverdagen er spennende, men også utfordrende. For eksempel er mange av de nye tilbudene vi har her basert på at brukerne skal være selvhjulpne. Men det tar tid, og krever mer veiledning og hjelp fra de ansatte nå i startfasen, sier Høimyr til Fagbladet.

At det er mye jobb i innkjøringen, demper likevel ikke den gode stemningen.

– Mest av alt er vi stolte og synes dette er kjempemoro å være med på, sier Høimyr.

OVERVELDET

Også sjefen er fornøyd.

– Responsen har vært overveldende, og vi har

«Dette er kjempemoro å være med på.»

TORIL HØIMYR, LEDER FOR FAGFORBUNDET DEICHMANKLUBBEN

NYE DEICHMAN I BJØRVIKA • Oslos hovedbibliotek, plassert i den nye bydelen Bjørvika i Oslo sentrum.

• Åpnet i juni 2020.

• Tegnet av Lund Hagem arkitekter og Atelier Oslo.

• Har seks etasjer med utlån av bøker, tegneserier og filmer.

I tillegg verksteder, lydrom, barneaktiviteter, scener, studioplasser og kafé.

• Inneholder 450.000 bøker og andre medier (mot en million i det gamle hovedbiblioteket).

FOTO: ØRN E. BORGEN / NTB

• Er et såkalt passivhus, og skal redusere klimagassutslippene med minst 50 prosent sammenlignet med dagens standardbygg.

opplevd det vi ikke engang kunne drømme om, å drive et bibliotek, med lange køer på utsiden, hver dag, sier Merete Lie, avdelingsdirektør hovedbibliotek i Deichman.

Hun ser fram til å gjøre ting enda bedre.

– Og det er lånerne som avgjør hvor godt biblioteket er. Vi gleder oss til å åpne opp flere av bibliotektjenestene som vi ennå ikke har tatt i bruk, vi gleder oss til et nytt år, vårt første hele driftsår, og jeg er på vegne av alle de ansatte skikkelig glad for å ha denne gjeve prisen i ryggen når vi gyver løs på å løfte det nye hovedbiblioteket videre. En stor takk til alle medarbeiderne på hovedbiblioteket og til alle lånerne som bruker oss, dere har æren for denne prisen, sier hun. *

FOTO: JAN-ERIK ØSTLIE

PRESTISJEBYGG: Det nye biblioteket i Bjørvika i Oslo vises i landskapet.

STOR SNOR: Kronprins Håkon (t.h.) og Oslos byrådsleder Raymond Johansen sto for åpningen av biblioteket. | 2021 | 2 | FAGBLADET ~ 31

FOTO: FRØYDIS FALCH URBYE

PÅ JOBB | AKTUELT

NYBROTT: Logistikk-kompetansen til portørane kjem godt med i ei lang rekke arbeidsoppgåver.

På veg inn i sjukeheimane Portørar må til for å frakte pasientar, medisinar og utstyr på sjukehusa. Men no har ein ny arbeidsgjevar fått sansen for Helse-Noregs transportspesialistar.

TEKST: K ARIN.E. SVENDSEN

Portørseksjonen på Stavanger universitetssjukehus (SUS) hadde eit problem: – Vi har ikkje hatt nok læreplassar til portørane, seier Jan Åge Moen.

Moen, sjølv portør og no rådgjevar på sjukehuset, arbeider i divisjon for driftsservice. Den eininga fann ei løysing, og løysinga gjorde at dei vann Utdanningsprisen i Helse Vest 2020, saman med Rogaland fylkeskommune.

Prisen fekk dei mellom anna for eit prøveprosjekt der lærlingar på SUS og vg2-elevar på Bergeland vidaregåande tek ein del av praksisen på Lervig sykehjem.

MANGEL PÅ LÆREPLASSAR

Hittil har dei fleste portørar arbeidd på 32 ~ FAGBLADET | 2 | 2021 |

PORTØRUTDANNINGA • Sidan 2016 og fram til 2019 tok 174 fagbrev som portør. Av desse var 48 kvinner.

• Dei aller fleste var godt vaksne med lang arbeidserfaring.

• Heile 160 tok fagprøven etter kurs og vurdering av realkompetansen, altså som praksiskandidatar.

• 14 ungdomar gjekk på skule og i lære før dei bestod fagprøven.

sjukehusa. Jan Åge Moen meiner kommunehelsetenesta også kan ha nytte av denne yrkesgruppa.

– Tanken bak prosjektet i Stavanger var at vi ville vise at portørane kan vere ein ressurs også i kommunane, seier han.

Moen fortel at elevane og lærlingane hentar og bringar til frisør og fotpleie som er på sjukeheimen, og at dei følgjer bebuarar som har ærend utanfor sjukeheimen.

MYKJE LOGISTIKK

Ragnhild Torkelsen, nestleiar på Lervig sykehjem, seier at det har vore ei positiv oppleving å ha lærlingar på sjukeheimen.

– Utfordringa vår var å finne ut kva for oppgåver vi kunne overføre til dei, fortel ho.

Etter å ha lese læreplanen for portørar kom dei fram til at portørlærlingane kunne ta seg av mykje forskjellig arbeid. Mellom anna handterer dei avfall, held orden på lager og legg lintøy på plass i hyller. Dei komande portørane hentar og deler også ut post og aviser og sørger for at mattrallene kjem ut til fem avdelingar med 15 små avdelingar i rett tid. *

I samfunnet RETTFERDIGHET | VELFERD | MEDBESTEMMELSE | LIKESTILLING

(Befolkningstall for 2021 basert medium fertilitets-kurve)

KINA 1,442,520,734

NORGE 5,421,241

SVERIGE 10,099,265

USA 331,002,651 I DENNE SEKSJONEN:

42 S

Senterpartiet blir stadig mer populært i Arbeiderpartiets grunnfjell, fagbevegelsen.

Valgkampen er i gang.

(KILDE: W W W.WORLDOMETERS.INFO)

NORGE I VERDEN

Verdens befolkning * Antall mennesker på kloden øker med 1.05 prosent i året. Ved utgangen av 2020 var vi 7,794,798,739 mennesker jorda, 81 millioner flere enn året før. Bare 0,07 prosent av verdens befolkning bor i Norge, mens 60 prosent bor i Asia.

Kina og India troner på toppen, som de to eneste landene i verden med mer enn én milliard inn-

* Norske kvinner føder i snitt 1,7 barn hver. Dette betyr at Norge er avhengig av innvandring for å opprettholde befolkningsutviklingen.

Førstegangsmødre blir stadig eldre. Norske kvinner får nå sitt første barn som trettiåringer.

Álfhildur (21) mistet lappen: Går på skøyter over sjøen for å komme seg på jobb.

byggere. Det bor 52 mennesker per kvadratkilometer på jorda, og 55 prosent befolker byer.

Tokyo er verdens mest folkerike urbane område med nær 38 millioner mennesker stuet sammen på ei flate mindre enn Rogaland fylke. Antall mennesker på jorda er forventet å nå åtte milliarder i 2023 og ti milliarder innen 2057.

64 S

VISSTE DU AT ... * Forventet levealder i Norge er 84,8 år for kvinner og 81,1 år for menn.

52 S

* I 2020 var det registrert 790.497 innvandrere i Norge.

50 prosent av innvandringen til Norge kommer fra andre europeiske land. I 2020 kom flest fra Polen. * Verdens eldste nålevende person er Kane Tanaka (bildet) fra Japan. Hun er født 2. januar 1903 og feiret nylig sin 118-årsdag.

FOTO: HAR ALD VINGELSGA ARD

INDIA 1,380,004,385 VATIKANSTATEN 801

Da barnehagen skulle på anbud ble det bråk.

Foreldre og ansatte tok kampen for å få politikerne til å snu.

66 S

Debatt: Hvorfor dette presset om å jage etter en «finere» yrkestittel enn å jobbe på gulvet?

W W W.WORLDOMETERS.INFO OG SSB

| 2016 | 2021| 04 | 2 | FAGBLADET ~ 33

I SAMFUNNET | GJERDRUM-RASET

155 timer med f

155 TIMER: For hver markering av hundene, for hver gang et hulrom med mulig overlevelse avdekkes, stiger spenningen.

34 ~ FAGBLADET | 2 | 2021 |

d fare, slit og tårer Da katastrofealarmen gikk i Gjerdrum, startet en sju dager og seks netter lang redningsaksjon. Slik fortonet aksjonen seg for noen av fagfolkene som sto midt oppe i den.

| 2021 | 2 | FAGBLADET ~ 35

FOTO: OL A TANGEN/OSLO BR ANN OG REDNINGSVESEN

TEKST: OL A TØMMER ÅS FOTO: ANITA ARNTZEN

I SAMFUNNET | GJERDRUM-RASET

Jeg har aldri sett folk slik, så redde, apatiske, nedkjølte og iskalde.

A

larmen går klokka 03.59 lille nyttårsaften.

På Gjerdrum sykehjem skal Therese Aspelund Hartmann snart få beskjed om å evakuere, vekke og kle på pasientene. Utenfor er det et sort hull der nabolaget var. Skredkanten er få meter unna.

Den raser sakte nærmere.

Hun er alene på avdelingen, som er isolert på grunn av covid19-utbrudd. Strømmen har gått.

Tre av pasientene er sengeliggende. Noen er demente, noen er urolige, noen vandrer, en er avhengig av oksygen og en er slagpasient.

Therese får beskjed på natten, men må vente flere timer. Hennes avdeling evakueres sist. Hun tenker: Det siste jeg trenger nå, er urolige pasienter. Jeg må følge rutinen. Hun går på kjøkkenet og smører frokost. Utenfor faller tunge skall av raskanten.

PÅ NÆRMESTE BRANNSTASJON

Brannkonstabel Inge Myhrer våkner på

ESPEN MUNTHE-KAAS, AMBULANSEFAGARBEIDER

HARDE DAGER: Natt til nyttårsaften hadde Therese Aspelund Hartmann ansvaret for ti pasienter mens skredkanten raste sakte mot sykehjemmet.

kasernen av at lyset går på, som det automatisk gjør ved utkall.

Klokka har så vidt passert 04 på natta.

Foreløpig meldes «Middels prioritet. Jordskred.»

Før brannkonstablene Inge Myhrer, Martin Weider, Eirik Jenssen og Christoffer Korseth er i bilen på Skedsmo brannstasjon, kommer et nytt utkall: «Flere hus skal ha gått med i skredet.»

Det haster.

Inge Myhrer har erfaring som kan komme godt med for oppdraget. For fire år siden var han først på stedet etter leirskredet i Sørum, som kostet tre landbruksarbeidere livet. Siden har han og kollega Henrik Knapskog etablert et lokalt team innen «USAR», Urban search and rescue, i Nedre Romerike brann- og redningsvesen. Urban leting og redning. De har reist på kurs, studert og samlet kompetanse, trent og undervist kolleger, nettopp med tanke på et scenario som laget nå er på vei til.

De kommende sju dagene og seks nettene skal kunnskapen deres settes på prøve.

PÅ ULLEVÅL SYKEHUS

I pauserommet på ambulanseavdelingen har Jean-René Ylönen akkurat bemerket overfor kollega Espen Munthe-Kaas hvor rolig denne natten er. Han døser i tv-stolen, uvitende om at han og Espen snart skal få god bruk for sin spesialkompetanse. De er to av totalt 27 ambulansefagarbeidere ved Ullevål sykehus som har USAR-kompetanse. De er spesialtrent på å ta seg inn i og gi livreddende helsehjelp på farlige steder, som for eksempel sammenraste hus.

Jean-René rykkes brått ut av døsen når nattevaktene mottar både utkall og oppringning fra operasjonsleder.

Jean-René kjører. Espen har fortløpende kontakt med USAR-teamet til Oslo brann- og redningsvesen. Han er lokalkjent på Gjerdrum, og planlegger et møtested i Ask sentrum, slik at de kan gå inn i området samlet.

PÅ SIN FØRSTE NATTEVAKT

Therese Aspelund Hartmann er vernepleier 36 ~ FAGBLADET | 2 | 2021 |

KOMPETANSE: Inge Myhrer var førstemann på leirskredet i Sørum i 2016.

Siden har han utviklet USAR-kompetanse med kollega Henrik Knapskog, og var med første bil til Gjerdrum. | 2021 | 2 | FAGBLADET ~ 37

I SAMFUNNET | GJERDRUM-RASET

TIL AKSJON: Brannkonstablene Thomas Persson, Eddy Bourne, Inge Myhrer og Fredrik Hagen, gjør klar for et langvarig søk.

med solid bakgrunn gjennom 20 år i eldreomsorgen, men er på sin aller første nattevakt på sykehjemmet. Hun er satt inn som ekstrabemanning etter et covid-utbrudd.

Like etter klokken 04 står hun på kjøkkenet og stusser over at både strøm og vann er borte.

Fortsatt vet hun ikke at nabohusene har rast av gårde i et hav av leire og jord. Hun vet ikke at sykehjemmet står ved raskanten.

En mann ringer på døra. Han roper at folk fra nabohusene løper ute i nattøyet, at de må få søke tilflukt i sykehjemmet.

Like etter får hun beskjed om å klargjøre for evakuering. Hun vekker og kler på pasienter, skaffer seg oversikt over hvem som har sko og vinterklær, pakker medisiner, snakker med og roer dem ned.

– SER FRYKTEN I ØYA PÅ FOLK

Det er bekmørkt i Nystulia ved Ask sentrum.

Eneste arbeidslys er lyset fra mannskapets hodelykter. Det gir et spøkelsesaktig gjenskinn i sludd og tåke.

Inge Myhrer forteller: – Det er kaotisk og uoversiktlig. Folk kommer løpende, mange er iskalde. De er redde. Vi kan se frykten i øya på dem.

Redningsmannskapene går fra hus til hus, bryter opp dør etter dør og bærer eldre i sikkerhet. De tramper rett inn i soverommene.

Mange sover tungt, uvitende om faren utenfor husveggen.

FOTO: OL A TANGEN/OSLO BR ANN OG REDNINGSVESEN

ET SKREMMENDE SYN

De er i innsats med svært høy risiko, men samtidig med stor gevinst – to faktorer som alltid veies mot hverandre. Hver gang de går inn i et hus, utgjør det en potensiell forskjell på liv og død. Ved risiko på dette nivået, er innsatsen frivillig. De kan trekke seg uten spørsmål.

Det faller stadig skall fra raskanten. Noen ganger kan det ses i lyset fra arbeidslyktene.

– Hver gang et skall faller, står det en søyle med søle opp fra rasgropa, forteller ambulanse38 ~ FAGBLADET | 2 | 2021 |

ENORM OPPGAVE: Etter seks dager er det ett sted igjen med markering fra hundene, men for å komme til må en hel seksmannsbolig flyttes for hånd.

FOTO: NEDRE ROMERIKE BR ANN OG REDNINGSVESEN

fagarbeider Espen. Synet er skremmende.

Allerede i ambulansen under utrykning fra Oslo har Jean-René og Espen rutinemessig forberedt seg på sterke inntrykk. De vet at adrenalin og følelser kan overstyre rasjonelle beslutninger hvis de ikke er bevisste på det og sjekker hverandre.

ALDRI OPPLEVD NOE SLIKT

De to ambulansefagarbeiderne har mange års erfaring, men om møtet med ofrene for leirskredet sier Espen: – Jeg har aldri sett folk slik, så redde, apatiske, nedkjølte og iskalde.

De behandler de første sju overlevende fra rasgropa, som kommer med Sea Kinghelikopteret. Det er alt fra lette til alvorlige fysiske skader. Pasientene er knapt sendt videre før Sea King-en returnerer med ytterligere seks.

Deretter blir Espen og Jean-René delt på to lag med brann- og redningsarbeidere. De skal evakuere omsorgsboligene og sykehjemmet.

De siste som evakueres er avdeling Midtgarden, der Therese og hennes ti pasienter venter.

LØP HELE NATTA

– Fra klokka 04 har jeg følelsen av å løpe konstant. Jeg tenkte: Nå må jeg selv holde meg rolig, så rolig som mulig, forteller Therese.

Hun fortsetter å smøre mat til beboerne. Mest mulig som normalt.

Så skjer det: – Alle skal ut nå!

En mann roper med myndig røst i gangen.

– Deretter gikk alt så fort. Vi strømmet ut som i en mølje, beboere med rullatorer, noen gikk, noen måtte vi støtte. Det var uvirkelig, sier Therese.

Utenfor blir ambulanser stappet fulle.

Therese vil tilbake for å hjelpe en pasient som er avhengig av oksygenapparat, men får bryskt beskjed om å bli i ambulansen. Den kjører avgårde umiddelbart.

– Profesjonelt ville jeg være med pasienten,

men på dette tidspunktet var jeg egentlig livredd. Jeg er glad for den klare ordren, sier hun etterpå.

UNDERSTREKER ALVORET

Profesjonelt ville jeg være med pasienten, men på dette tidspunktet var jeg egentlig livredd.

THERESE ASPELUND HARTMANN, VERNEPLEIER

Klokka er 10.00 når Espen og Jean-René tar første pause på torget i Ask. De har evakuert boliger, omsorgsboliger, sykehjem og tatt imot overlevende fra rasgropa.

Espen klikker seg inn på nettet og ser en video av et hus som raser fra kanten og ned i gropa.

For en knapp time siden sto han i soverommet i det samme huset og nærmest dro en motvillig beboer ut. Videoen understreker alvoret.

– Skuldrene var høyere neste runde ved rasgropa, medgir Espen.

FORBEREDTE PÅ DETTE

Brannkonstabel Henrik Knapskog har brukt mange dager over flere år på å forberede seg til scenarioet som nå utspiller seg i Gjerdrum. Han og Inge Myhrer begynte å samle USAR-kompetanse på eget initiativ i 2016. Etter Sørum-skredet fikk de penger og frigitt arbeidstid for å dra på kurs og tilegne seg kompetanse for denne typen redningsarbeid.

Men akkurat nå er Henrik på ferie. | 2021 | 2 | FAGBLADET ~ 39

FOTO: NEDRE ROMERIKE BR ANN OG REDNINGSVESEN

I SAMFUNNET | GJERDRUM-RASET

– Jeg kjente veldig på det å ikke kunne bidra.

Det er tungt, forteller han.

Henrik avbryter ferien og reiser hjem til en enorm rasgrop med pulveriserte hus og biler hulter til bulter – og fortsatt håp om å finne overlevende.

KONSTANT FARE: For mange var det en lettelse når de mange timene med jobb i konstant risiko gikk mot slutten.

– Mange ville starte allerede torsdag, men det dreier seg både om å vurdere risiko og sikkerhet og å planlegge selve aksjonen. Skulle vi søkt på måfå ville vi fortsatt søkt uten å finne noen, sier Inge.

– Aldri opplevd en så knirkefri operasjon – I denne operasjonen fant alle utrykningsenheter hverandre fullt ut. Jeg har aldri opplevd en aksjon som har gått så knirkefritt, sier Roar Blyverket, som var en av innsatslederne for helsepersonellet på Gjerdrum.

Hans konklusjon støttes av alle operative ledere og innsatsledere Fagbladet snakker med.

Blyverket mener det viser at enhetene har lært mye siden 22. juli 2011, da nettopp mangel på samhandel mellom enhetene var en utfordring.

– Siden den gangen har vi hatt årlige PLIVO (Pågående livstruende vold)-øvelser med alle enheter. Det så vi nytten av i denne aksjonen, mener Blyverket.

Justis- og beredskapsdepartementet skal evaluere redningsaksjonen.

40 ~ FAGBLADET | 2 | 2021 |

Skulle vi søkt på måfå ville vi fortsatt søkt uten å finne noen.

INGE MYHRER, BRANNKONSTABEL

GRUNDIGE FORBEREDELSER

Fredag morgen ligger «sikker jobb»-analyse på bordet. Ekspertene har målt og utredet.

Göteborgs USAR-team gir et solid bidrag til planleggingen.

Espen og Jean-René skal sammen med flere USAR-enheter fra ambulanseavdelingen, nå stå i beredskap for kollegene fra brann og redning.

Også redningsmannskap risikerer å måtte reddes.

Onsdag kveld var 26 beboere ikke gjort rede for. Fredag morgen er det ti savnede. En av historiens største redningsaksjoner starter.

I overkant av 1000 mannskaper er direkte involvert. I tillegg til et enormt støtteapparat med frivillige organisasjoner og privatpersoner.

I EN EGEN MODUS

Hver gang hunder gjør en markering, stiger spenningsnivået. De går systematisk inn i påviste hulrom mellom leire og bygningsrester, der mennesker kan ha overlevd.

Seks dager og seks netter senere er tre mennesker fortsatt savnet. Det er kun ett sted med mulig overlevelsesrom. Én siste god markering fra hundene. Men for å komme dit, må en knust seksmannsbolig flyttes – for hånd.

Mannskapet er i en egen modus.

– Vi er veldig fokusert på å løse oppgavene, forteller Henrik.

Ingen stiller spørsmål ved det tilsynelatende umulige. 24 timer senere er oppdraget gjennomført. Flere tonn med sammenfiltrede bygningsrester er kappet og fjernet. Det siste stedet med mulig overlevelsesrom er gjennomsøkt.

Klokken 15.00, tirsdag 5. januar, kaller politiet inn til pressekonferanse. Redningsaksjonen er avblåst. Det har gått 155 timer siden alarmen gikk. *

VED GROPA: Utrykningsleder Roy Johansen og brannkonstabel Henrik Knapskog jobbet intenst i den enorme rasgropa i 155 timer.

- Alle skal gjennom samtaler Allerede første dag var en kollegastøttegruppe etablert. For brann- og redningspersonell bestod den av kolleger fra politi, Oslo brann- og redningsvesen og Mosseregionen brann og redning.

– Vi har prosedyrer. Alle skal gjennom en samtale, men med lav terskel. En prat med en kollega kan være nok for noen, mens andre trenger grundigere samtaler, sier Roy Johansen.

Han er utrykningsleder og ansvarlig for kollegastøtte ved Nedre Romerike brann- og redningsvesen.

– En slik aksjon er hard for mange, ikke bare for de som står i førstelinja. Det kan like gjerne være den som var sykmeldt og ikke fikk være med som sliter. Vi skal ikke sykeliggjøre at man tenker på vonde opplevelser, griner eller ikke sover godt den første natta. Reaksjoner er naturlig, men det er viktig å prate om dem, sier han.

Ved Oslo Universitetssykehus var kollegastøtteordningen EFOK (Emosjonell førstehjelp og krisehåndtering) etablert allerede lille nyttårsaften.

Oppgaven var å kartlegge og følge opp alt involvert personell.

I tillegg tok EFOK ansvaret for å gjennomføre samtale med alle de frivillige som bemannet beredskapsambulanser som var med på å evakuere sykehjemmet.

I SAMFUNNET | STORTINGSVALG

For meg er politikken viktigere enn personene.

Både Støre

FOTO: MARIT HOMMEDAL / NTB

Stolleken er i gang Senterpartiets frammarsj på meningsmålingene har nådd fagbevegelsen. Men da en fylkesleder i Fagforbundet ble tolket som at han ikke så det som et problem om Sp fikk statsministeren, trakk forbundsstyret i nødbremsen.

TEKST: MICHAEL BR ØNDBO OG PER FL AKSTAD

42 ~ FAGBLADET | 2 | 2021 |

KAMPHANER: Valget er ikke før i høst, og det er fortsatt usikkert hvem som vinner, men på opposisjonssiden har posisjoneringen mellom Ap-leder Jonas Gahr Støre, Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum og SV-leder Audun Lysbakken, som alle vil i regjering, men ikke er enige om hvordan, allerede i full gang.

| 2021 | 2 | FAGBLADET ~ 43

FOTO: OLE MARTIN WOLD / NTB

I SAMFUNNET | STORTINGSVALG

A

rbeiderpartiet, «ørnen blant partiene» flyr mindre majestetisk på meningsmålingene for tida enn Ap-medlemmer er vant til.

Siden september i fjor har partiet ligget på mellom 19 og 22 prosents oppslutning på målingene byrået Opinion gjør for Fri Fagbevegelse, Dagsavisen og Avisenes nyhetsbyrå, og denne oppslutningen er representativ for trendene i andre målinger. På januarmålingen for Nationen og Klassekampen gikk det enda lavere: Bunnoteringen på 17,5 prosents oppslutningen partiet fikk der, ville gitt et valgresultat så dårlig at man må helt tilbake til 1906 for å finne et dårligere Ap-valg.

Samtidig oppnår Aps utpekte regjeingspartner Senterpartiet historisk gode målinger.

Tallene er omtrent de samme som for Ap, 20–22 prosent, men for Sp ville det vært partiets suverent beste resultat noensinne. Samtidig er Sp faktisk større enn Ap på flere målinger. Det skaper en ny diskusjon om et tema partileder Trygve Slagsvold Vedum foreløpig unnlater å 44 ~ FAGBLADET | 2 | 2021 |

SP-BRAKVALG I OSLO? En av høstens store overraskelser var at stortingsrepresentant og tidligere leder i Oslo Ap Jan Bøhler meldte overgang til Senterpartiet.

Målingene foreløpig tyder på at det var et lurt grep for Sp – oppslutningen i storbyen er ikke i nærheten av Sps landsnivå, men kan holde til at Bøhler blir innvalgt.

Ifølge målingsnettstedet Poll of Polls er Bøhler særlig populær blant sine egne, altså menn over 60 fra Oslo Øst.

svare på: Vil Sp ønske seg statsministeren?

«TO DYKTIGE PERSONER»

Dette er en debatt mange politikere, både i Ap og Sp, helst ikke vil ta akkurat nå. Men ved årets start ble den et tema likevel. Og den blir ikke vanskeligere av at noen fagforeningsinterne målinger tyder på at Sp-oppsvingen går helt inn i Aps grunnfjell, fagbevegelsen.

I januar ble det derfor en viss baluba da en fylkesleder i Fagforbundet ga uttrykk for at han kunne leve godt med at Ap ikke fikk statsministeren.

– For meg er politikken viktigere enn personene. Både Støre og Vedum er to dyktige personer som har god appell. Så må politikken til partiene avgjøre dette. Det viktigste er å bytte ut dagens regjering, sa Fagforbundets fylkesleder i Rogaland, Trond Helland, til NRK i januar.

Det fikk Fagforbundet sentralt til å gå ut og slå fast at forbundets offisielle standpunkt er at det ønsker en ny rødgrønn regjering ledet av Arbeiderpartiet.

«Fagforbundet jobber for at Norge skal få en

Vil binde Sp og Ap Partiet Rødt vil ha en forpliktende samarbeidsavtale dersom det blir et regjeringsskifte etter valget.

TEKST: NTB

JOKERE: Mens Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum (lengst t.v.) og Ap-leder Jonas Gahr Støre (nest lengst t.v.) kniver om å bli størst på opposisjonssiden, slåss MDG-leder Une Aina Bastholm og Rødt-leder Bjørnar Moxnes (t.h.) for at dette valget skal bli stortingsvalget hvor deres småpartier tangerer sperregrensa. Skjer det, kan det også forskyve maktbalansen.

rødgrønn regjering, ledet av Jonas Gahr Støre. Vi ønsker at valgkampen skal preges av de politiske sakene og de tydelige politiske motsetningene i Norge, ikke av personspørsmål», het det i pressemeldingen fra forbundet.

VIL HA MED SV

Forbundet la til at det ønsker seg «ei regjering med Ap, SV og Sp, med Jonas Gahr Støre som statsminister».

Forbundet legger seg dermed på kollisjonskurs med Sp og enkelte Ap-politikere, som Trøndelags fylkesordfører Tore O. Sandvik, som heller ønsker seg en regjering bestående bare av Sp og Ap hvis regjeringen uansett havner i mindretall og blir avhengig av MDG og/eller Rødt.

Helland har senere beklaget at han uttalte seg på en måte som kunne misforstås, og lover nå sine Facebook-følgere at han skal «jobbe for at Norge får en rødgrønn regjering som er ledet av Arbeiderpartiet og Jonas Gahr Støre». *

– Rødt vil sikre at stortingsvalget ikke bare blir et regjeringsskifte, men også et politisk retningsskifte, et vendepunkt i kampen mot Forskjells-Norge, sier partileder Bjørnar Moxnes.

Moxnes sier han vil hindre at en ny regjering kjører slalåm i Stortinget «og gir borgerlige partier avgjørende innflytelse i viktige saker som profittfri velferd, klimaog næringspolitikk og skattepolitikk».

– Skal vi få til dette, må vi binde Vedum og Støre til masta. Og det gjør vi best gjennom en samarbeidsavtale, slår Rødt-lederen fast.

Moxnes understreker at gruppa ikke har tatt stilling til hvilke politiske krav Rødt skal prioritere i eventuelle forhandlinger med en ny regjering. Dette er noe landsstyret og sentralstyret må vedta, opplyser han.

Overfor NRK påpeker partisekretær Kjersti Stenseng i Arbeiderpartiet at hennes parti og Rødt står langt fra hverandre.

– Vi samarbeider godt fra sak til sak i Stortinget i mange kommuner, men noe annet er å ha en formalisert samarbeidsavtale, sier hun.

Senterpartiet-leder Trygve Slagsvold Vedum ville ikke la seg intervjue av NRK om saken.

BEKYMRET FOR SP/AP MDG-leder Une Aina Bastholm sier en regjering bestående av Ap og Sp alene kan bli «en katastrofe». Bakgrunnen er muligheten for at en slik regjering kunne inngå forlik med Frp i klimasaker, sier hun i et intervju med Nationen.

MDG, som angir å være et «blokkuavhengig» parti, vedtok før jul at de ønsker seg en regjering bestående av Ap, SV og MDG.

| 2021 | 2 | FAGBLADET ~ 45

portrettet

Fra svinestien til forhandlingsbordet Teaterrotta Henriette Jevnaker er på vei inn på upløyd mark for Fagforbundet. Da kan det komme godt med at hun er ekspert på både drama og å spa møkk.

H

TEKST: MORTEN HANSEN FOTO: OLE PALMSTR ØM

un er i sitt rette element der hun sitter og ler midt i en kulisse som er stuet bort i snekkersalen på Det Norske Teatret i Oslo. Midt i byen. Langt vekk fra Jømna, sørøst for Elverum. Mye lenger enn de snaue to timene det tar å kjøre til grisegården der Henriette Jevnaker vokste opp. Gården hun hadde odel på. Gården en skuffet far måtte selge fordi ingen ville ta over livsverket hans. Familiens livsverk.

Det er også veldig langt fra bygdeungdomslaget, svineavlslaget og grendeskolen med 50 elever til arbeiderbevegelsen og nest øverste etasje i Statstilsattes hus. Hennes nye jobb og tillitsverv: Nestleder i LO Stat. Den første fra Fagforbundet som tar plass i toppen i denne organisasjonen.

Henriette Jevnaker ler når avstanden fra grisegården til Oslo indre by blir påpekt.

– Det var ikke akkurat noe aktivt teater- og kunstmiljø. Og selv om mamma og pappa var aktive i foreningslivet – svineavlslaget og sånt – var de jo bønder og selvstendig næringsdrivende. Så jeg er ikke vokst opp med arbeiderbevegelsen og de greiene der. Det er mer en kjærlighetshistorie fra da jeg kom inn i arbeidslivet selv.

46 ~ FAGBLADET | 2 | 2021 |

PEN PLØGST

Det var grisebonde hun skulle bli. I alle fall hadde faren et håp om det. Jenta som kjørte traktor og fikk skryt for pløgslen sin. Som vasket grisebinger og måket møkk.

– Jeg har måket mye møkk. Veldig mye. Og jeg har kjørt mye traktor.

Jevnaker slår smilende fast at hun ikke er jålete. I alle fall ikke når det gjelder å få møkk under neglene.

Så forklarer hun hva pløgsle er. Det vi andre kaller for «de sporene som man får på en åker når man pløyer» – Når man vender jorda, så skal det ikke bare gjøres ordentlig. Det skal se fint ut. Det skal være rette spor. Å ha pen pløgsle er et av de fineste komplimentene en bonde kan få.

Nok en gang ler Jevnaker. ÆRLIG ARBEID

Hun ler mye. Det er lett å skjønne at hun blir omtalt som en det er gøy å jobbe med. En frisk vind, har de beskrevet henne som. En vind som kan pløye.

– Jeg er stolt av å ha pen pløgst, slår hun fast.

Og hun er stolt av bakgrunnen sin. Bondelivet er ærlig arbeid. Viktig arbeid. Mat på bordet.

Det var ikke arbeidet i seg selv som gjorde at hun takket nei til odelen. Det var respekten for

NYVALGT NESTLEDER:

Henriette Jevnaker (44) er nyvalgt nestleder i LO Stat. Hun kommer fra Fagforbundet Teater og Scene.

NAVN: Henriette Jevnaker ALDER: 44 år FAMILIE: Gift, tre barn YRKE: Tillitsvalgt (og rekvisitør) AKTUELL: Nyvalgt nestleder i LO Stat

| 2021 | 2 | FAGBLADET ~ 47

portrettet en plan om hva jeg skulle jobbe med. Jeg visste vel ikke hva en rekvisitør var før jeg kom hit.

Men det traff noe i meg.

Det var en jobb hvor bondejenta kunne smelte sammen med finkulturen. Jevnakers hjerte og hender kunne være med på å bringe Garborg, Dostojevskij og Ibsen til scenen.

Hun fikk være med på å visualisere den kunstneriske ledelsens ideer. Være med på å gi liv til Evita, Romeo og Julie, og Bikubesong.

Hun må uten tvil ha vært dyktig. I tillegg til …

– Flaks. Det er jo ikke så mange jobber som blir ledige innenfor denne bransjen. Folk som blir ansatt på teatrene, slutter ikke før de må.

Det er lite turnover. Jeg var utrolig heldig som fikk fast jobb så kjapt. Og så var det utrolig heldig at jeg fikk jobbe her. Det er så mange flotte folk – flinke folk – som jobber her. De er kunstnere.

Jeg er jo egentlig bare en som fusker i faget, ler Jevnaker.

TALENTFULL:

Henriette Jevnaker er glad for at hun fikk fast jobb i teaterbransjen. Hun mener det skyldes en kombinasjon av dyktighet og flaks.

arbeidet. Respekten for hvor mye det krever å ha ansvaret for levende dyr.

– Det er et stort ansvar. Det er en grunn til at mine barn ikke har fått andre dyr enn hamstere. Å SKUFFE NOEN

Jevnaker valgte som 19-åring Oslo og kunststudier. Hun reiste ikke tilbake for å bli bonde.

Det gikk ikke som faren hadde håpet. Hun vokste ikke kunstgreiene av seg.

– Det var ikke med tungt hjerte at jeg sa nei.

Men jeg kjente jo på at jeg skuffet noen, og det er ikke noen god følelse. Men jeg måtte velge hva jeg ville gjøre. Samtidig var det et valg jeg også tok for mine framtidige barn. Det er en verdi i å vokse opp på gård og bo på landet. Men det var ikke det jeg ville.

Hun ville jobbe på teater. På kunstskolen fikk hun praksisplass som rekvisitør på Det Norske Teatret. Det var en drøm som gikk i oppfyllelse.

NØDLØSNING SOM BLE FAST

En Midtsommernatts drøm. To uker før premiere. Jevnaker har praksisplass som rekvisitør. Så blir hennes mentor og læremester sykmeldt. Det er for kort tid til å få tak i en erstatter. 20 år gamle Jevnaker, praktikanten på stykket, blir nødløsningen. Det får briste eller bære. Det bar. Ett år senere ble hun fast ansatt.

– Jeg har alltid likt teater. Og jeg hadde vel et håp om å jobbe med det. Men jeg hadde jo ikke 48 ~ FAGBLADET | 2 | 2021 |

TEATERROTTE

En godt likt fusker, tydeligvis. Selv etter sju år som frikjøpt tillitsvalgt, som leder av Fagforbundet Teater og Scene – sju år utenfor teaterhusets vegger – er det ingenting som tyder på at det er en fremmed som er på besøk. Kolleger kommer bort for å gratulere. For å slå av en prat. Jevnaker selv er nysgjerrig på hvordan det går når publikum må være hjemme. Hvordan det er å spille forestillinger for en korona-tom sal.

Du kan ta teaterrotta ut av teateret, men ikke teateret ut av rotta.

– Teaterrotte er en hedersbetegnelse. Når du får den betegnelsen for første gang, vet du at du er inne. At man er en ordentlig del av teatermiljøet.

ANSVAR FOR Å SI JA

Jevnaker snakker varmt om det å samarbeide for å visualisere en kunstnerisk idé. Om å jobbe sammen for å oppnå noe. Dialogen mellom regissør, de som står på scenen og de som er bak.

Et trepartssamarbeid i miniatyr. Litt som godt fagforeningsarbeid.

– Jeg ble spurt. Og det blir man vel som oftest av en grunn.

Det var ikke sånn at Jevnaker higet etter å bli tillitsvalgt. Det bare ble sånn. Hun følte hun måtte si ja. At hun skyldte noen det.

– Som dame føler jeg at man ikke kan si nei. At man har et ansvar for dem som har tråkket opp stien før oss – og et ansvar for dem som kommer

etter. Jeg har tre døtre og føler at jeg må si ja blant annet for dem. Så derfor har det blitt til at jeg har sagt ja.

FØRSTE KVINNE

Ja til klubbstyret. Ja til å bli hovedtillitsvalgt.

Ja til å sitte i foreningsstyret. Og ja til å bli leder av Fagforbundet Teater og Scene – den første kvinnelige lederen i foreningens 90 år lange historie.

– Da kan man i alle fall ikke si nei, fastslår Jevnaker.

Og selv om livet i teateret var spennende og interessant, angrer hun ikke. I løpet av sju år har hun vært med på å samle fire scenetekniske foreninger til en. Vært med på å få individualister til å trekke sceneteppet sammen.

Jevnaker konstaterer at det er en pussig sektor å være tillitsvalgt i.

– Samtidig er vi som jobber i teatrene ikke så spesielle som vi tror. Etter at jeg kom inn i Fagforbundet, har jeg oppdaget at alle yrkesgrupper har sine særegenheter. Og likevel er det veldig mye likt.

REKVISITØR:

Henriette Jevnaker jobbet som rekvisitør på Det Norske Teatret. Hun tror ikke hun hadde f­ ungert særlig godt som det i dag.

ALDRI SI ALDRI

Jevnaker har beveget seg stadig lengre vekk fra Det Norske Teatret. Som foreningsleder hadde hun i det minste jevnlig kontakt med sine medlemmer. Som nestleder i LO Stat er hun enda lenger unna scenekanten. Enda lenger unna rekvisitør-håndverket. Så langt unna at hun må erkjenne at det ikke er sikkert det er noen vei tilbake – selv om hun fortsatt er ansatt der. | 2021 | 2 | FAGBLADET ~ 49

portrettet

6 kjappe HVA ER DIN BESTE KVALITET PÅ JOBB? Jeg har sterk indre motivasjon og finner glede i de fleste arbeidsoppgaver. Og så har jeg et bredt interessefelt og er nysgjerrig på det meste.

HVA ER EN PERFEKT DAG PÅ JOBBEN? En perfekt dag kan romme alt fra gjennomslag i forhandlinger, til at det seiler inn en ny og ukjent problemstilling jeg kan sette tenna i.

Som tillitsvalgt er ingen dager like, og det er ganske perfekt i seg selv.

HVA VAR DIN FØRSTE LØNNEDE JOBB? Min første ansettelse var som rekvisitørassistent på TV-såpa «Familiesagaen de syv søstre».

HVEM BØR SKJERPE SEG? Siden vi skriver 12. januar, (da dette sitatet ble innhentet, red.anm.) er det umulig å komme unna Donald Trump.

HVA ER DITT BESTE RÅD TIL UNGDOMMEN? Jeg er skikkelig imponert over dagens ungdom.

I krysspresset mellom egne og andres forventninger er de så kloke og reflekterte at jeg ser lyst på framtida. Jeg har derfor ikke så mange råd, jeg bare håper de beholder idealene og gløden.

JA-MENNESKE:

Hun har alltid takket ja til verv når hun har blitt spurt. Det angrer ikke den nye nestlederen i LO Stat på.

Teaterrotta har mistet litt av sansene.

– Jeg er blitt en jævlig dårlig rekvisitør. Det er det ikke noen tvil om. Jeg var skikkelig stolt over jobben min. Glad i den. Men skulle jeg kommet tilbake nå, hadde jeg vært nervøs. Timingen man må ha, er borte. Men man skal aldri si aldri. Det var jo ikke sånn at jeg tok disse vervene fordi jeg ikke likte jobben min, understreker Jevnaker.

HVA ER TYPISK NORSK FOR DEG? Å stå i kø for å gå på ski i skogen. Her i byen gjør vi det, og det kan være masse stress med å komme seg ut i Marka. Men når vi først kommer ut i skogen åpner vi opp, løfter blikket og møter ukjente med hei og smil. Det er en typisk norsk greie som er både rar og fin samtidig.

PREMIERENERVER

For hun må innrømme hun av og til savner trykket og magien før forestilling. Og ikke minst savner hun folkene. Og kanskje savner hun også å høre applausen fra salen etter forestilling.

Et lite paradoks er det: At hun som har jobbet i en bransje hvor applausen er en liten del av bonusen, ikke fikk en sjelden mulighet til å oppleve applaus selv.

På grunn av koronapandemien ble også valgene til LO Stat flyttet, fra Kartellkonferansen på Gol til de mer stusslige digitale møtesalene. Bare litt spinkel klapping var å høre fra 50 ~ FAGBLADET | 2 | 2021 |

PC-høyttalerne da hun ble valgt.

– De prøvde så godt de kunne. Men det var tamme greier. Jeg må innrømme det. Det fjernet likevel ikke det fine med det å bli valgt. Noe som man ikke får når man blir ansatt. Det gir en forankring, en kraft og en motivasjon, sier Jevnaker.

Og så innrømmer hun at det var litt som i teateret før forestilling.

– Den siste uka før valget synes jeg var utrolig spennende. Jeg må innrømme at jeg hadde skikkelig premierenerver. *

PRODUKTER FOR EN BEDRE HVERDAG KAN GI DEG LETTERE PUST

TØRR, SPRUKKEN ELLER HARD HUD? Hælbalsam er en spesialsalve som gir myk og glatt hud på hender, føtter, albuer, knær og ellers der du har behov.

Den Originale Saltpipen kan bidra til å skape en lettere hverdag for deg som sliter med tung pust.

Hælbalsam påvirker huden effektivt og bidrar til at den såre, sprukne og tykke huden forsvinner.

Dermatologisk testet.

Forslag til hva den kan virke på: Lett hoste

Lett astma

Snorking

Lette allergier

NYHET! DELIKAT INTIMVASK SKUM

Lett slimløsning Etter å ha vært litt skeptisk, bestemte jeg meg for å bestille en for å se om den hadde noe effekt på min pust. Første prøve tok jeg i går, og det gikk ikke lenge før jeg kjente jeg fikk luft lenger ned i lungene. Pusten var mye lettere. Så dette var en positiv overraskelse, så dette fortsetter jeg med. Har bestandig vært plaget av astma, og følt jeg ikke får pustet ordentlig. Men den følelsen var borte allerede i går etter bruk. Så denne anbefales virkelig

Sensiskum plus mild intimvask skum beskytter hudens naturlige balanse og gir deg en behagelig og ren følelse hele dagen.

En flaske kan vare opptil 100 vask.

SUPERALLSIDIGE UNIVERSALSALVER

Forslag til hva salvene kan brukes på er basert på våre kunders uttalelser:

Tørr og sprukken hud Lindring av munnsår Ømme muskler og ledd Tørre lepper

Lett eksem Lett psoriasis Motvirke fine linjer og rynker Sprukne neglbånd

Kløe og svie Tørre lepper Gnagsår Lette forbrenninger Og mye, mye mer

UTROLIG legger seg som en barrière på huden for å beskytte det utsatte området. NATURLIG trekker mer inn i huden.

Klipp ut og send inn kupongen i dag! Porto er betalt.

INGEN ABONNEMENT FORPLIKTELSER!

Antall

Frakt 69,- (Fraktfritt ved kjøp over kr 800,-)

Fyll ut kupongen og send inn din bestilling kr 398,- kr 298,-

NYHET! Sensiskum Plus

kr 159,-

Hælbalsam 250 ml

kr 399,- kr 349,-

kr 95,-

UTROLIG universalsalve 50 ml

kr 295,-

NATURLIG universalsalve 50 ml

kr 295,-

PAKKETILBUD: UTROLIG 50 ml + NATURLIG 50 ml

kr 590,- kr 499,-

Navn: ......................................................

Adresse: .................................................. ..................................................................

Postnr./sted: .............................................

Tlf.: ...........................................................

Tilbudene varer t.o.m. 14. mars 2021, eller så lenge lageret rekker.

Med forbehold om trykkfeil og prisendringer i perioden.

Kontakt kundeservice for spørsmål og bestilling Telefon: 33

(Skriv tydelig og bruk BLOKKBOKSTAVER) INGEN ABONNEMENT FORPLIKTELSER!

Fagbladet nr. 2 – 2021

Den Originale Saltpipen

Nesco International AS Avd. Bedre hverdag Svarsending 3037 0092 OSLO

04 51 00 (hverdager 09:00-16:00)

SMS-bestilling: Send SMS til 1963. Start melding med 2233 skriv deretter produktnavn – str. – antall – navn – adresse.

Fagbladet_2021(01).indd 1

www.nesco.no 21.01.2021 12:59

I SAMFUNNET / KREVENDE ARBEIDSVEI

Utfordrer naturkreftene på vei til jobb Álfhildur Reidársdottir (21) går på ski og skøyter over en stor sjø for å komme seg til jobben som helsefagarbeider-lærling.

H

TEKST OG FOTO: HAR ALD VINGELSGA ARD

un hadde det travelt med å bli helsefagarbeider. Da Álfhildur Reidársdottir hadde fullført videregående skole på Elverum i fjor, søkte hun læreplass i byen,

men fikk ikke det.

Mange mil lenger nord, på Rendalen sykehjem, fikk hun imidlertid plass. Álfhildur gledet seg til å arbeide der og pendle.

Men planen gikk i vasken. Álfhildur ble nemlig tatt i fartskontroll da hun kjørte bil, og fikk prøvetid. I prøvetiden ble hun nok en gang tatt med for stor fart. Derfor fikk Álfhildur dobbel straff, og må nå være uten førerkort i lang, lang tid.

Dette gjorde at hun måtte flytte nærmere jobben. Álfhildur fikk bo på et pårørenderom på sykehjemmet i én måned, så måtte hun finne annet husrom. Huset på Lomnes – et langt stykke unna – var eneste ledige.

Derfor bor hun der. Og derfor går hun over isen fram og tilbake til jobb. Heller det enn å haike.

52 ~ FAGBLADET | 2 | 2021 |

For til læreplassen skal hun, koste hva det koste vil. Álfhildur synes hun har en spennende jobb, og opplever at hun får mye igjen for sykehjemsjobben.

– Jeg føler jeg lærer veldig mye av eldre mennesker, noe jeg kan ta med meg videre i livet, sier hun.

IS, SNØ OG SJØ

Gjennom de store panoramavinduene hjemme i stua ser hun ut over en kjempestor innsjø, Lomnessjøen. På den andre siden av sjøen står en kirke som et landemerke. Ved siden av kirken ligger Rendalen sykehjem.

Dit skal hun gå nå, på beina, på skøyter og på ski – med Fagbladet på slep.

Hun legger skøytene i en liten sekk, tar tak i skiene og går ut av huset. Ved en stabel med ved ligger en kano under snøen.

Hun padlet til jobb før det ble is på sjøen.

Inntil kanoen står en sykkel som hun kjøpte da hun flyttet hit. Hun syklet langs landeveien, rundt sjøen, en strekning på åtte kilometer en vei, hver dag. Nå er det vinter og for kaldt til å

Jeg føler jeg lærer veldig mye av eldre mennesker, noe jeg kan ta med meg videre i livet.

I SAMFUNNET | ARBEIDSVEI

«Jeg er ikke vant til ulv. Hvis den

PÅ VEI: Våt snø og vann på isen under snøen borger ikke for perfekt føre, men Álfhildur lar seg ikke stoppe av dårlige skikjøreforhold. | 2021 | 2 | FAGBLADET ~ 53

I SAMFUNNET / KREVENDE ARBEIDSVEI

UTSTYRET I ORDEN: – Det er fin trening å gå over isen, sier Álfhildur.

Her bærer hun skiene, fordi det var elendig skiføre denne dagen.

SKIFTE: Her har hun satt seg i snøen ute på sjøen for å skifte fra skisko til hockeyskøyter.

PUSTEPAUSE: En liten hvil på en benk på isen på Lomnessjøen.

PÅ GLATTISEN: Álfhildur i fint driv på skøyter på Lomnessjøen. Sykehjemmet ligger i et stort rødt hus til høyre for kirken i bakgrunnen.

I SAMFUNNET / DOREME

SKØYTET FERDIG: Her har hun gått over isen og skifter fra skøyter til skisko.

56 ~ FAGBLADET | 2 | 2021 |

KREVENDE ARBEIDSVEI / I SAMFUNNET

Jeg gikk på skøyter sammen med Hjallis da jeg var tre år gammel.

1

sykle. Kanoen må vente til isen går.

Straks forbi kanoen og sykkelen ser vi noen dyrespor i snøen, bare åtte meter fra husveggen.

Sporene er dekket med nysnø, så det er umulig å se nøyaktig hva slags dyr som har gått der.

– Dette er ulvespor. Jeg oppdaget disse sporene i går. Se her! Sier hun og tar fram mobiltelefonen. Álfhildur viser fram nærbilder av svært tydelige, ferske ulvespor, dypt nedi snøen.

– Er du redd?

– Nei. Ulven skyr mennesker. Men tenk om …

Jeg er ikke vant til ulv. Hvis den kommer, har jeg ikke mye å stille opp med. Jeg snakket med pappa etter at jeg så ulvesporene. Han sa jeg kunne ta med en kniv eller hammer.

Konflikten mellom forkjempere for ulv og de som driver gårder, spesielt med sauer, er særdeles stor i denne delen av landet. Ingen mennesker er drept av ulv i Norge i moderne tid.

Hun glemmer ulven for en stund og begynner å gå.

Vi hører sildring fra en bekk, men ser ikke bekken under snøen. Noen minutter senere er hun på isen på Lomnessjøen og tar plass på en benk. Álfhildur nyter utsikten.

2

NATUROPPLEVELSE

Lomnessjøen er dekket av snø. Sjøen ligger i en dal. I åssidene ovenfor dalen er det skog. Det er rim på trærne, litt hvitt, litt grått. Tåka dekker de majestetiske fjellene Álfhildur er blitt fascinert av. Naturen er spektakulær, men kan også være farlig.

– Er isen på Lomnessjøen trygg nå?

– Ja, jeg har sjekket flere steder. Jeg har boret hull med isbor. Isen er over 15 centimeter tykk.

Hun reiser seg opp fra benken og begynner å gå på ski. Det snør. Det er stille. Ingen personer å se, det er det aldri på denne arbeidsveien. Her ute på isen er det kun spor etter Álfhildur.

Midt på sjøen setter hun seg på snøen, tar fram sekken og skifter fra skisko til hockeyskøyter.

Dermed er skøyteløper Álfhildur på oppløpssiden på vei til jobben.

– Jeg gikk på skøyter sammen med Hjallis da jeg var tre år gammel. Når jeg forteller det til de eldre på sykehjemmet, blir de imponerte og nysgjerrige, sier hun.

Når senvakta er over, venter samme vei tilbake. Med hodelykt om det blir mørkt. Uten hodelykt hvis det blir stjerneklart. *

1. PÅ PLASS: Målet for reisen er Rendalen sykehjem, hvor Álfhildur er helsefagarbeider-lærling.

2. FØRSTE DAG: Álfhildur med munnbind, fotografert utenfor sykehjemmet.

Hun skal bruke det i jobben, i møte med pårørende. Dette er første dag med munnbind for henne.

| 2021 | 2 | FAGBLADET ~ 57

ER: FAGBLADET AVDEKK

Derfor er norske ba gull verdt for utenla Eierne av Norlandia-konsernet fikk 2,7 milliarder kroner da de solgte barnehagebyggene de eide til et utenlandsk oppkjøpsfond. Før det hadde de i flere år leid ut barnehagebygg til seg selv, og betalt dobbelt så høy leie per barn som andre private barnehager.

TEKST: Ø YSTEIN WINDSTAD OG IDA SØR AUNET WANGBERG UT VIKLING OG ILLUSTR ASJON: VIDAR ERIKSEN Y T TERLIGERE RESE ARCH: GURO GULSTUEN NORDHAGEN OG BJØRN ARNE JOHANSEN

I

flere år har eierne Roger og Kristian på forskjellen mellom en Norlandia-barnehage Adolfsen tjent godt på å drive og en annen privat barnehage: Norlandia-barnehagene. Samtidig I distriktskommunen Øygarden utenfor har de tjent vesentlig mer på Bergen ligger Norlandia Kårtveitpollen barnehagebyggene. med 87 barn. I 2018 betalte barnehagen I 2019 fikk Adolf1,8 millioner i husleie til Adolfsen-brødrene inn 2,7 milliarder sen-brødrenes eiendomsselskap kroner. Det skjedde da de solgte Pioneer Public Properties. Bygget er byggene og tomtene som 14 år gammelt.

BARNEHAGENorlandia-barnehagene bruker og I Oslo, der leie- og tomtepriser er ØKONOMI leier, til et australsk oppkjøpsfond. langt høyere enn i Øygarden, ligger Etter å ha fått omfattende innsyn en annen privat barnehage, Grønland i økonomien til alle private barnehager kan barnehage, med 90 barn. De leier av OmsorgsFagbladet nå gi en viss oversikt over lønnsomhebygg, eiendomsselskapet til Oslo kommune. ten til denne spesifikke gruppen barnehagebygg: Husleia er ikke subsidiert av kommunen.

Regnskapstallene for 2018, året før Norlandia-barnehagenes bygg ble solgt ut av landet, viser at barnehagekjeden betalte over dobbelt så mye i husleie per barn, som andre private barnehager som leier lokaler (barnehager som eier sine egne lokaler direkte, betaler ikke leie og er derfor ikke del av denne statistikken, red.anm.).

Norlandia-barnehagene selv sier skjevheten skyldes normale markedsmekanismer. Les mer om dette lenger nede i teksten.

HØYERE HUSLEIE I DISTRIKTET ENN I HOVEDSTADEN

Ved hjelp av Fagbladets database Barnehagesjekken har vi funnet et illustrerende eksempel 58 ~ FAGBLADET | 2 | 2021 |

BARNEHAGEØKONOMI | I SAMFUNNET

barnehagebygg nlandske investorer

I 2019 ble bygget til Grønland barnehage totalrenovert og pusset opp til ny standard.

Fagbladet får opplyst at den nye leien ble økt til 1,1 millioner kroner i året, etter oppgraderingen.

Norlandia-barnehagene har i tillegg tegnet langsiktige såkalte «triple-net»-leiekontrakter.

Ifølge Pioneer Property Groups egen årsmelding innebærer det at driftsselskapet, altså leietakeren, «har hovedansvar for årlig vedlikehold, forsikringer og andre direkte relaterte eiendomskostnader, inkludert skatt» (vår oversettelse fra engelsk).

Det betyr altså at det meste av risiko og kostnader ved eiendommene ligger på barnehagene, ikke eiendomsselskapet. Denne typen kontrakter gjenspeiles som regel i lavere husleie, men det ser det ikke ut til at det gjør for Norlandia-barnehagene.

Norlandia Kårtveitpollen er et representativt eksempel. Fagbladets gjennomgang basert på tall fra 2018 viser at Norlandia-barnehagene brukte i snitt 18.484 kroner per barn på husleie.

Andre private barnehager som betalte husleie, betalte i snitt 8286 kroner per barn. Norlandias barnehager bruker med andre ord over dobbelt så mye penger på husleie per barn som andre private barnehager som leier byggene de driver i.

Leien fra Norlandia-barnehagene gikk til Pioneer Public Properties. Fram til selskapet ble solgt til det australske oppkjøpsfondet Whitehelm Capital i 2019 for 2,7 milliarder kroner, var selskapet eid av brødrene Roger og Kristian Adolfsen – som altså også er hovedeiere i Norlandia. Brødrene har ifølge magasinet Kapital en formue hver på 3,5 milliarder kroner, nok til delt 82. plass på Kapitals liste over Norges rikeste.

NORLANDIA: – LEIEN SETTES MARKEDSMESSIG

På spørsmål fra Fagbladet svarer divisjonsdirektør Kristin Voldsnes på vegne av Norlandia at skjevheten i leieutgiftene skyldes markedet.

– Vi kjenner ikke nærmere til de tallene som refereres som sammenligningsgrunnlag.

Generelt kan vi si at dette bekrefter at det er store forskjeller i husleie også mellom private aktører, og dette samsvarer med det vi ser innad i kommunene. Bakgrunnen er nok avhengig av byggeår og når husleiekontraktene er inngått.

Husleier settes som et resultat av kostnadene 60 ~ FAGBLADET | 2 | 2021 |

FOTO: STIAN LYSBERG SOLUM / NTB

I SAMFUNNET | BARNEHAGEØKONOMI

LEIDE AV SEG SELV: Norlandia-gründerne Kristian (grå genser) og Roger Adolfsen tjente flere milliarder kroner på å selge eiendomsselskapet de startet for å leie ut barnehagebygg til sin egen barnehagekjede.

Bildet er tatt i forbindelse med et oppslag i magasinet Kapital i 2009.

for å oppføre bygget med et påslag for et avkastningselement for eier av byggene.

Kostnadene ved oppføring har siden år 2000 blitt mer enn tredoblet og gir et direkte utslag på husleiene som settes, skriver direktør Voldsnes i en e-post til Fagbladet.

Fagbladet kom fram til leienivået ved å dele Norlandia og de andre private barnehagers utgifter til regnskapsposten «Leie lokaler» på antall barn. I 2018 hadde Norlandia 54 barnehager med til sammen 4290 barn og samlede leieutgifter på 82 millioner kroner. Det blir 18.484 kroner i leie per barn.

– Hva er grunnen til at Norlandia sine barnehager har dobbelt så høye utgifter til leie som andre private, når kontraktene er «triple net»?

– Triple net-avtale gjøres tidvis fordi vi har

SLIK SUBSIDIERES NORSKE BARNEHAGEBYGG • I 2018 var kapitaltilskuddet på mellom 8000 og 18.100 kroner per barn, avhengig av barnehagebyggets alder. Tidligere ble det også gitt investeringstilskudd for å bygge barnehager.

• Norlandia-konsernet har bygget barnehagene med statlige subsidierte lån fra Husbanken. Norlandia og de andre store barnehagekjedene har fått lånene til en rente på 1,6 prosent og en nedbetalingstid på 30 år.

HUSBANK-LÅN • Bygger man en ny barnehage, får man også moms-kompensasjon. Det vil si at man får refundert 25 prosent av byggekostnadene fra staten.

Dette beløpet skal brukes på å betale ned husbank-lånet.

-25 % MOMSKOMPENSASJON

• Flere barnehager får tomter billig eller gratis av kommunen. I fjor sommer avdekket Klassekampen at flere av barnehagene som Adolfsen-brødrene nå har solgt til Whitehelm Capital, var bygd på slike tomter.

• For å dekke kostnader til å drive barnehagen, får private barnehager et årlig driftstilskudd fra kommunen som tilsvarer det de kommunale barnehagene i snitt bruker på drift. I tillegg mottar de årlig et kapitaltilskudd, som skal dekke renteutgifter til lån tatt opp for å bygge barnehagene samt avskrivninger, det vil si verditapet på byggene.

NORLANDIA OG LEIE

• Barnehagene AS har hatt et overskudd på 300 millioner kroner fra 2010 til 2019

•N orlandia drev 54 barnehager i Norge i 2018

• Norlandia Preschools AS gikk med 260 millioner kroner i pluss fra 2010 til 2019

•K jeden er kontrollert av Roger og Kristian Adolfsen

• I den samme perioden ble de tatt et samlet utbytte på 78 millioner kroner fra selskapene

dolfsen-brødrene eide i 2018 •A også selskapet barnehagene leide av, Pioneer Public Properties

• Norlandia-barnehagene eies av Norlandia Health & Care Group AS kontrollert av Adolfsen-brødrene • I 2015 og 2016 tok Adolfsen-brødrene ut 102 millioner kroner i utbytte fra Norlandia Care Group

78 MILLIONER

• I 2018 brukte Norlandia-barnehagene i snitt 10 prosent på husleie • I 2018 brukte de andre private barnehagene som betalte leie, 5 prosent på husleie

BILLIG ELLER GRATIS TOMT

DRIFTSTILSKUDD FRA KOMMUNEN

INNTEKTER FRA NORLANDIA-BARNEHAGENE

SAMLET UTBYTTE:

KAPITALTILSKUDD PER BARN

•N orlandia-kjeden brukte i snitt 18.484 kr per barn i året på leie

EGENKAPITAL 2018:

1,5 MILLIARDER

• De andre private barnehagene brukte i snitt 8286 kroner per barn på leie

• Fra 2015 til 2019 ble det tatt et samlet utbytte på 224 millioner kroner fra PPG

• Adolfsen-brødrene solgte Pioneer Property Group (PPG) for 2,7 milliarder kroner i 2019

• I det samme tidsrommet gikk det med et samlet overskudd på 1,44 milliarder kroner

•D a selskapet ble solgt eide det til sammen 170 barnehagebygg i Norden, 89 i Norge

• I 2018 før selskapet ble solgt, hadde de en egenkapital på 1,5 milliarder kroner

I SAMFUNNET | BARNEHAGEØKONOMI

mye kompetanse selv på vedlikehold og utvikling av eiendommene, og vil, alt annet likt, gi en noe høyere verdi på eiendommen. Evt. gevinster på eiendomssalg er da noe som ligger igjen i vår virksomhet til videre investering og utvikling. Vi har eksempelvis renovert, fornyet og bygget barnehager de siste årene for mer enn 150 millioner, slik at å selge eksisterende eiendommer har vært bevisst. Vi er nå i gang med et nytt større oppgraderingsprogram for eiendommene, slik at i likhet med mange andre og det offentlige selv, er det å ikke nødvendigvis eie eiendommer langsiktig en kilde til kapital som kan skape og utvikle virksomheten videre.

Slik finansieringsordningen er i dag, er vi nærmest nødt for å selge eiendommene for å kunne gjennomføre større oppgraderinger og utvikle. Det har for oss vært et viktig og riktig grep.

– Burde ikke triple-net-kontrakter bli avspeilet i lavere husleie?

– Leien settes markedsmessig. Det er et totalregnestykke av mange elementer som henger sammen, og et generelt poeng er at dersom vi selv av ulike årsaker har effektive og gode forutsetninger for å gjøre vedlikehold selv, vil vi kunne oppnå en bedre pris ved å selge til en kjøper som er spesialisert på å bare eie. Da er risiko lavere for kjøper, som igjen må akseptere lavere avkastning, skriver direktør Voldsnes.

PROFESSOR: – PÅFALLENDE HØY LEIE

Ola Grytten er professor i samfunnsøkonomi ved Norges handelshøyskole (NHH). Han sier til Fagbladet at det kan se ut som Norlandiakonsernet har drevet med kryssubsidiering.

Barnehager har ikke lov å ha store overskudd.

I stedet sier Grytten at det ser ut som kjeden har omgått regelverket og hentet ut penger på å leie ut dyrt til seg selv.

– Jeg syns det er rart at det skal være så vanvittig dyrt. Det må være at barnehagene har et veldig mye høyere nivå enn alle andre.

Kanskje nyere bygg. Eller at det er færre barn per kvadratmeter. Det må være sånne ting som kan forklare det. Likevel snakker vi over dobbelt så høy kostnad per barn. For meg er dette rart og nesten uforståelig.

– Norlandia har generelt sett større barnehager.

I snitt har de private barnehagene 50 barn i hvert bygg. Norlandia har 80.

– Da skal det være motsatt. Da skal det være 62 ~ FAGBLADET | 2 | 2021 |

Jeg syns det er rart at det skal være så vanvittig dyrt.

OLA GRYTTEN, PROFESSOR I SAMFUNNSØKONOMI VED NORGES HANDELSHØYSKOLE

stordriftsfordeler og billigere leie. Derfor er ikke dette lett å skjønne. Jeg vil understreke at jeg ikke trekker noen konklusjoner om at noe ulovlig har skjedd. Men det er påfallende høye leiepriser.

– MISTENKELIGGJØRING AV PRIVATE

Norlandia-direktør Kristin Voldsnes er kritisk til mye av norsk barnehagedebatt.

– I debatten om kommersiell velferd har både høy husleie og administrasjonskostnader blitt beskrevet som metoder for å hente ut høyere fortjeneste. Og som en måte å omgå begrensningene i barnehagelova på. Hva sier dere til dette?

«Det viktigste er at barn har et godt tilbud, og at de ansatte tas godt vare på.»

NÅ KAN DU SØKE I BARNEHAGENES PENGEBRUK • For første gang kan alle søke og finne detaljerte tall om pengebruken til private og offentlige barnehager.

• Siden mai i år har Fagbladet gransket pengebruken til hundrevis av barnehager, ved hjelp av statlig registrerte tall som gir et unikt innblikk i økonomien til over 4000 barnehager.

KRISTIN VOLDSNES, DIVISJONSDIREKTØR I NORLANDIA

• Vi har fått innsyn i detaljerte regnskapstall til alle norske private barnehager og de kommunale som har svart på vår spørreundersøkelse.

• Databasen har tallene til 3041 private barnehager og 30 prosent av de 2689 offentlige eide barnehagene.

• Tallene har ikke vært offentlig tilgjengelige før, men blir publisert i Fagbladets åpne database «Barnehagesjekken».

ILLUSTR ASJONSFOTO: COLOURBOX.COM

• Her kan du finne detaljerte tall fra hver enkelt barnehage.

– Det er en helt unødvendig mistenkeliggjøring. Private barnehager kontrolleres og føres tilsyn med i langt større grad enn offentlige tilsvarende virksomheter og mange andre virksomhetsområder for øvrig, svarer Voldsnes.

En gjennomgang fra regjeringen viser at det i perioden 2013 til 2016 ble ført økonomisk tilsyn med én prosent av de private barnehagene.

Voldsnes mener eierne blir mistenkeliggjort i husleie-debatten: – Jeg tror dette henger sammen med et ordskifte som ikke er særlig konstruktivt, og som i Norge har gått for langt i å mistenkeliggjøre helt alminnelig virksomhet. Det viktigste

• Prosjektet er gjort med støtte fra og i samarbeid med Senter for undersøkende journalistikk ved Universitetet i Bergen.

LES OGSÅ: – SELEKTIVT OG MISVISENDE AV FAGBLADET Fagbladets sammenligning av leien i Norlandias barnehager viser at bladet er opptatt av å sette private barnehager i et negativt lys, skriver Arnfinn Nordbø, kommunikasjonssjef i Norlandia, i et leserbrev på Fagbladet.no.

barnehagesjekken.no

er at barn har et godt tilbud, og at de ansatte tas godt vare på. Og så må vi også tillate at virksomheter underveis gjør grep som å realisere eiendomsverdier for å investere og utvikle videre. Det har barnehagesektoren nytt godt av gjennom de mange satsinger og utvikling som blant annet konsernene har stått for, og det trenger Norge for å fornye og innovere tjenester, skape nye og spennende arbeidsplasser og karriereløp. Dette er perspektiver som vi nok aldri vil bli helt enige om med mange debattanter, men det er noe vi står inne for og er stolte av, skriver Norlandia-direktøren. *

| 2021 | 2 | FAGBLADET ~ 63

I SAMFUNNET | BARNEHAGER

Da barnehagen skulle på anbud, ble det bråk Tobarnsmoren Kjersti Marsdal fryktet at de ansatte i barnehagen ville slutte dersom barnehagen ble privat.

– Vi tenkte at vi måtte gjøre noe.

TEKST: IDA SØR AUNET WANGBERG FOTO: BJØRN A . GRIMSTAD OG EIVIND VOLDER RUTLE

12. desember 2013 fant Kjersti Marsdal en lapp i hylla til datteren da hun hentet i barnehagen.

Asperud barnehage, der de to barna hennes gikk, skulle konkurranseutsettes, sammen med seks andre kommunale barnehager i Oslo.

Høyre-partiene i bystyret ville ha mer mangfold og spare penger på å la private aktører ta over driften. Asperud barnehage ble valgt ut fordi den var dyr i drift. I brevet til foreldrene stod det at det ikke ville innebære store endringer for barna.

Men da Kjersti og de andre foreldrene møtte opp til Lucia-frokost i barnehagen dagen etter, merket de at alt ikke var som det skulle være.

64 ~ FAGBLADET | 2 | 2021 |

BARNEHAGEØKONOMI

Noen av de ansatte hadde røde øyne etter å ha ligget våkne hele natta. De fryktet at de ville måtte slutte i barnehagen de hadde jobbet i i så mange år, for å ikke tape pensjon.

– Da barna var der, smilte de, men da vi møtte på dem i gangen, var det tydelig at de ansatte var veldig lei seg. Og da skjønte vi at det hadde noen konsekvenser den lappen vi hadde fått, sier tobarnsmoren.

BEKYMRET

Kjersti og de andre foreldrene var bekymret for at mange av de ansatte ville slutte. De fryktet hva det ville bety for det stabile arbeidsmiljøet

POPULÆR: Asperud barnehage hadde erfarne ansatte som hadde vært der lenge da driften av barnehagen ble satt ut på anbud.

PODKAST: BARNEHAGEKRIGEN I den første episoden av mini-serien «Barnehagekrigen» forteller vi historien om et knippe kommunale barnehager i Oslo som skulle konkurranseutsettes og privatiseres.

Det er en historie om hvordan politiske vedtak om privatisering får konsekvenser i vanlige folks liv, men også om at det kan nytte å kjempe imot.

Slik kan du høre podkasten: Skriv inn fagbladet.no/podkast i nettleseren din Eller: Søk opp «Rørsla» i en podkast-app på telefonen din (for eksempel «Podkaster» (iPhone), «Google Podcasts» eller «Acast»)

TIL KAMP: Tobarnsmoren Kjersti Marsdal fryktet at de trygge, stabile ansatte ville slutte i barnehagen dersom private tok over driften. Hun gikk derfor i spissen for et foreldreopprør mot privatiseringen av barnehagene.

i barnehagen, som de opplevde som trygt og godt for barna.

– Asperud barnehage var en populær barnehage. Ikke fordi bygget var flott, eller på grunn av lekeplassen, men fordi den hadde veldig stabile ansatte. De var glade i jobben sin og flinke i jobben sin, og mange hadde vært der i veldig mange år, og det skapte et trygt og godt miljø for ungene, forklarer hun.

Det var også det som gjorde barnehagen så dyr. For mange ansatte med høy ansiennitet betyr også høyere utgifter til lønn.

Eller: Søk opp «Rørsla» på Spotify

KULTURMØNSTRING: Siden foreldrene ikke nådde fram til politikerne med argumentene sine, henvendte de seg til de private barnehage-driverne. De arrangerte mini-kulturmønstring utenfor Norlandias hovedkvarter, for å overbevise konsernet om å ikke legge inn anbud på barnehagen.

REAGERTE

Sammen med de ansatte bestemte foreldrene i de seks barnehagene seg for å ta opp kampen.

De ville få politikerne til å snu.

– Vi var ikke spurt, og de som jobba der var ikke spurt. Det var liksom bare bestemt. Så vi tenkte at vi måtte gjøre noe. Og når vi skjønte at dette også gjaldt mange flere, tenkte vi at dette var det verdt å kjempe for, sier Kjersti Marsdal til Fagbladet.

Hvordan det gikk, kan du høre om i podkasten Rørsla. *

PROTESTERTE: «Kjære Norlandia, ikke ta barnehagen min» sto det på plakatene barn og foreldre hadde laget til mini-kulturmønstingen. | 2021 | 2 | FAGBLADET ~ 65

I SAMFUNNET / DEBATT

La oss bli flinkere til å sette pris på og godta at det faktisk finnes noen som liker å jobbe på gulvet.

FOTO: ATLE HELL AND

Karriere for enhver pris?

GUNHILD M. KVÅLE

Hovedverneombud i Kvinnherad kommune

«Supert at du har fått deg en utdanning, men hva tenker du videre?»

Hvor mange har ikke fått høre dette når de står der med et rykende ferskt vitnemål i hendene.

For har det blitt sånn at det nesten er forventet at du skal bygge på og bygge på den utdanningen du har? Én ting er om du gjør det fordi du selv ønsker kompetanseheving, men kanskje er det heller sånn at det forventes – ut fra et ønske fra andre – at du klatrer på karrierestigen?

VI ER ALLE ET TANNHJUL i et stort

maskineri, og vi trengs alle sammen for å kunne gi gode tjenester til innbyggerne.

Men vi kan ikke alle sitte med en master eller tre?

Så hvorfor dette presset om å jage etter en «finere» yrkestittel?

Det hjelper lite å komme med fine ord om at vi skal ha yrkesstolthet når vi blir sett ned på fordi vi har det yrket vi har.

66 ~ FAGBLADET | 2 | 2021 |

JEG SYNES DET ER FLOTT når noen tar videreutdanning fordi de selv opplever et ønske om mer kompetanse innen faget sitt.

Jeg synes også det er flott når noen ser at den yrkesveien de en gang valgte nå viser seg ikke å være den rette for dem. Derfor tar de en utdanning et steg videre i en annen retning.

Men dette er ting vi selv velger, eller?

Samfunnet er hele tiden i endring, og vi må henge med i svingene. Så hvordan står det til ute hos dere? Har alle arbeidsplasser en individuell kompetanseplan, eller har dere bare en kompetanseplan for din sektor?

JEG HAR DESSVERRE ERFART noen ganger

at ansatte har sagt at de opplever å bli sett ned på, fordi de «bare» er en helsefagarbeider. Det er det jo ingen framtid i? Hvorfor er de ikke sultne på for eksempel en sykepleierutdanning med spesialisering i x, y og z?

Igjen: Vi kan ikke alle sitte med flere masterutdanninger, for hvem skal da gjøre arbeidet nede på gulvet?

MIN OPPLEVELSE ER AT VI IKKE er flinke

nok til å respektere individets valg av utdanningsnivå, og da hjelper det lite å komme med fine ord om at vi skal ha yrkesstolthet når vi blir sett ned på fordi vi har det yrket vi har.

Det blir for meg på en måte som om vi legger et stort og tungt tak med glaserte takstein oppå et hus av tannpirkere. Det er dømt til å gå galt.

Skal vi først legge et stort og tungt tak, så må vi sørge for at både grunnmur og reisverk er bygget for å tåle det.

Derfor er tilbudet om tilpasset/økt individuell kompetanseheving så viktig.

Hva kan ansatte og arbeidsgivere gjøre sammen for å sikre denne grunnmuren og reisverket?

VEDLIKEHOLD AV VIRKSOMHETENS GRUNNMUR er essensielt og må ikke

velges vekk. Jeg snakker ikke om å oppmuntre til at det ikke skal jobbes med kompetanseheving, bare så det er sagt. Men la oss bli flinkere til å sette pris på og godta at det faktisk finnes noen av oss som liker å jobbe på gulvet.

Det er ikke ensbetydende med at vi er fritt vilt for nedlatenhet og påført manglende ønske om en karriere. *

| 2021 | 2 | FAGBLADET ~ 67

ILLUSTR ASJON: ANDRÉ MARTINSEN

Vi kan ikke alle sitte med en master eller tre. Så hvorfor dette presset om å jage etter en «finere» yrkestittel?

Fotograf: Signe Fuglesteg Luksengard

NY

MEDLE M FORDE SL!

Vi tar vare på din fremtid Det er nå kommet nye regler for innskuddspensjon, som gjelder for deg som jobber eller har jobbet i en privat virksomhet. Du må selv ta et aktivt valg, hvis ikke vil pengene dine samles i én konto hos pensjonsleverandøren til din arbeidsgiver. Dette er dine penger og du bestemmer hvor du vil sette dem. Vi har derfor forhandlet frem en gunstig avtale med SpareBank 1.

LOfavør Egen pensjonskonto investeres i Svanemerkede fond med lave gebyrer, slik at innskuddspensjonen din får mulighet til å vokse og samtidig bidra til en mer bærekraftig verden.

Les mer på lofavor.no 68 ~ FAGBLADET | 2 | 2021 |

Få ryddige forhold med LOfavør Egen pensjonskonto • Lave gebyrer • Bærekraftig forvaltning • Enkel oversikt

Mellom oss OMSORG | SAMHOLD | SOLIDARITET

GLIMT FRA HISTORIEN Vinter-OL i Oslo, 14. februar 1952. Holmenkollen, normal bakke. Unormalt mange mennesker. Det ble satt olympisk publikumsrekord med 104.102 betalende tilskuere. Inkludert tilskuerne på «Gratishaugen», som den gang faktisk var gratis, regner man med at over 150.000 mennesker overvar hopprennet. Den som vant og sikret Norge et OL-gull, var forøvrig Arnfinn Bergmann. Samme år landet han også NM-gull, VM-gull og Holmenkollrennet.

24. februar starter VM på ski i Oberstdorf. Allerede før første prøvehopper setter seg på bommen, kan vi vel fastslå at publikumsrekorden fra Oslo i 1952 vil bli stående. Det er andre, mindre lystige rekorder som nå blir satt med Covid-19s nedslag i verden.

I DENNE SEKSJONEN:

70 S

Fagforbundet gjør som LO og mange andre forbund – landsmøtet utsettes til 2022.

72 S

En to år lang tvistesak fikk endelig sin løsning, og 16 ansatte fikk større stillingsprosent.

76 S

FOTO: NTB

ILLUSTR ASJON: L ARS FISKE

De har varslet om en overordnet, men får ikke innsyn i granskningsrapporten. Er det riktig?

397.114

var medlem av Fagforbundet i starten av februar.

Det er 5805 flere enn på samme tid i fjor.

82 S

De firbeinte vennene er Runar Terje Foslunds nye hobby. Nå står Finnmarksløpet for døra.

| 2016 | 2021| 04 | 2 | FAGBLADET ~ 69

Fagforbundet utsetter landsmøtet til 2022 Fagforbundet følger både LO og en rekke andre forbund når de nå utsetter landsmøtet på grunn av smittevernhensyn.

TEKST: BJØRN A . GRIMSTAD

Fagforbundet avholder vanligvis landsmøte hvert fjerde år på høstparten. Forrige landsmøte ble avholdt i oktober 2017. Dermed var det duket for et nytt landsmøte i år, som var planlagt fra 18. til 22. oktober.

Etter planen skulle 280 regiondelegater, 80 yrkesseksjonsdelegater, landsstyrets medlemmer, fem delegater fra ungdomsorganisasjonen og fem delegater fra pensjonistorganisasjonen møtes i Folkets Hus ved Youngstorget i Oslo.

I tillegg bruker en rekke gjester fra inn- og utland å være til stede.

Nå innser Fagforbundets ledelse at det ikke lar seg gjøre, og utsetter derfor landsmøtet til oktober 2022. Årsaken er 70 ~ FAGBLADET | 2 | 2021 |

SER MOT 2022: Fagforbundets landsstyre utsetter landsmøtet med ett år. Her fra landsmøtet i 2017. Fra venstre: Nestlederne Sissel Skoghaug og Odd Haldgeir Larsen og leder Mette Nord.

usikkerhet rundt hvordan koronapandemien utvikler seg.

Dette ble vedtatt på landsstyremøtet i desember i fjor. Fagforbundet skal nå lage en ny framdriftsplan, som landsstyret skal ta stilling til.

Dermed vil ledelsen og de øvrige som velges i Fagforbundet, blant annet ledere for kompetansesentrene og kontrollkomiteen, sitte i ett år til.

I november i fjor ble det bestemt at LO utsetter kongressen til 2022. Da hadde Fagforbundet troen på at det kunne gå å avholde landsmøtet på høstparten.

De planene er nå altså skrotet.

Under landsmøtet diskuterer delegatene hva som skal være Fagforbundets offisielle politikk, som til slutt blir vedtatt i prinsippog handlingsprogrammet.

Under landsmøtet i 2017 oppsto det diskusjon rundt en rekke forslag. Blant annet vedtok Fagforbundet å støtte boikotten av Israel. Også partipolitisk samarbeid med partiet Rødt og varig vern av Lofoten, Vesterålen og Senja ble heftig diskutert fra talerstolen. *

FOTO: K ATHRINE GEARD

MELLOM OSS | KORONA-UTSETTELSE

FORBUNDSLEDEREN HAR ORDET

Gjerdrum viser oss hvor viktig fellesskapet er 2020 ble året da det virket som om alt gikk imot oss, og vi gikk ut av det gamle året på verst mulig måte.

Tidlig på morgenen dagen før nyttårsaften, holdt hele nasjonen pusten. Da kom nyhetsmeldingene om at det hadde gått et leirskred i et boligfelt i Gjerdrum kommune.

I timene og dagene som fulgte, forsto vi at katastrofen var enda verre enn vi kunne forestille oss. Ti umistelige liv gikk tapt i skredet. Tilbake sitter mange pårørende og berørte, i sorg og smerte over det de har vært gjennom.

Ingvild Karlsen er hovedtillitsvalgt for Fagforbundet i Gjerdrum kommune. Ingvild fortalte om dramatikken i timene etter at skredet startet, da hun deltok i vårt forbundsstyremøte.

Mens raset fortsatt pågikk, måtte de evakuere beboerne på sykehjemmet og omsorgsboligene. Vinternatta var stummende mørk fordi raset hadde tatt strømmen. De ansatte måtte ta seg fram i lyset fra sine egne mobiltelefoner. På imponerende vis klarte de å gjennomføre evakueringa.

Ingvilds historie er dyster og sterk.

Samtidig er det oppløftende å høre om hvordan ansatte og hele lokalsamfunnet evnet å stå sammen når det gjaldt som mest.

Det nye året startet mye mørkere enn vi hadde håpet. Likevel så vi i Gjerdrum hva Norges små og store fellesskap er laget av. Folk, foreninger, institusjoner og systemer lyste opp når vi trengte dem som mest. Det er i slike situasjoner vi ser hvor mye fellesskapet rundt oss betyr.

Redningsmannskapene reddet liv i en storstilt og risikabel redningsaksjon. Supporterklubben samlet inn klær og leker til de evakuerte, og fikk et hav av gaver fra enkeltpersoner som ville hjelpe. Helsetjenestene og sykehusene gikk i høy beredskap, og de ansatte gjorde seg klar til å ta seg av skadde. Kommunen satte krisestab for å hjelpe alle innbyggerne som på ulike måter var rammet av tragedien.

Hele Norge så alt dette, da medienes blitslamper var rettet mot den vesle kommunen med 6200 innbyggere. Nå har de nasjonale mediene forlatt Gjerdrum. Vi vil i mindre grad få se den formidable jobben som innbyggere og ansatte gjør for å ta seg av de berørte og for å finne årsaken til katastrofen.

Mediene vil ikke ha direkterapporter om hva som gjøres. Vi får ikke se intervjuer med dem som holder hjulene i Gjerdrum i gang, til tross for belastningene de har vært gjennom.

Raskatastrofen i Gjerdrum minner oss på hvor viktige kommunene våre er, som institusjoner, arbeidsplasser og fellesskap. For meg blir det tydelig at vi må kjempe for de tilbudene og tjenestene som kommunen gir oss, – og for alle dem som jobber der. Vi må kjempe for at de har ressursene de trenger for å gjøre oss alle trygge, både i hverdagen og i krisetider. *

Raskatastrofen i Gjerdrum minner oss på hvor viktige kommunene våre er.

METTE NORD | LEDER I FAGFORBUNDET

| 2021 | 2 | FAGBLADET ~ 71

MELLOM OSS | STILLINGSPROSENT

Endte i tvist – fikk større stilling til sist Judith Melum og Nina Moe er to av 16 ansatte i Midtre Gauldal som har fått større stilling.

Mange arbeidstakere har fått økt stilling etter vedtak i Tvisteløsningsnemnda.

E

TEKST: K ARIN E. SVENDSEN

tter 14 års ansettelse har helsefagarbeider Judith Melum (50) fått økt stillingen sin fra 50 til 70 prosent.

– Jeg er kjempeglad. Alt blir mer ryddig og forutsigbart nå, sier Melum, som har jaktet vakter i mange år.

Hun er en av 16 helsefagarbeidere, sjukepleiere og vernepleiere i Midtre Gauldal som nylig fikk økt stillingene sine.

FIKK IKKE SVAR

For nesten to år siden, i februar 2019, krevde Judith Melum økt stilling. Det gjorde hun fordi hun i et helt år hadde arbeidet 20 prosent mer enn den halve stillingen hennes skulle tilsi. Det følger av arbeidsmiljølovens såkalte merarbeidsbestemmelse, som gir deltidsansatte rett til stilling som tilsvarer det de har arbeidet de siste tolv månedene.

Svaret fra Midtre Gauldal kommune drøyde.

Først ni måneder seinere, etter at Melum hadde purret på kommunen, kom et svar hun slett ikke 72 ~ FAGBLADET | 2 | 2021 |

Det har vært en påkjenning å gå fra dag til dag uten å vite noe om arbeidsmengden dagen etter.

NINA MOE, HELSEFAGARBEIDER

var fornøyd med. Det gikk nemlig ut på at arbeidsgiver trengte mer tid.

I mai 2020, ytterligere seks måneder seinere, sendte kommunen ut et skriv til alle som hadde meldt inn krav. De fikk beskjed om at ingen krav var avvist, men at de var satt på vent fordi kommunen var inne i en omstillingsprosess.

Det var da Judith Melum og kollegaen Nina Moe (41) løfta saken til Tvisteløsningsnemnda.

– Vi syntes ikke det var riktig at vi måtte vente på grunn av omstillingsprosessen. Derfor tok vi kontakt med hovedtillitsvalgt, forteller Nina Moe.

FOTO: PRIVAT

FIKK HJELP FRA TVISTELØSNINGSNEMDA

I august 2020 meldte de sakene sine inn for Tvisteløsningsnemnda. Saken til Nina Moe ble ferdigbehandlet først.

Nemnda ga henne medhold. Omstilling og innsparing blir altså ikke regnet som grunn nok til avslag på søknad om større stilling.

Resultatet ble at Midtre Gauldal kommune snudde seg rundt. Både Nina Moe, Judith Melum og 14 andre ansatte fikk økte stillinger.

De to helsefagarbeiderne synes det var flott at kommunen allerede etter bare ett vedtak

FORNØYDE: – Jeg er kjempeglad for at det vi gjorde, har hjulpet så mange andre som også hadde rett til økte stillinger, sier Judith Melum (t.v.). Her sammen med Nina Moe.

i nemnda ga alle som hadde krevd økt stilling, medhold.

FRA 20 TIL 100 PROSENT

Mange kan takke Judith Melum og Nina Moe for at de ikke ga seg så lett.

Ifølge hovedtillitsvalgt Kari Stensås førte klagene til at flere andre fant fram sine gamle krav. Det hele endte med at til sammen 16 ansatte i pleie og omsorg nå har fått økt stillingsprosent. Økningene tilsvarer nesten sju årsverk i en etat med om lag 180 årsverk. | 2021 | 2 | FAGBLADET ~ 73

MELLOM OSS | STILLINGSPROSENT

Da vi ikke innfridde kravene om økte stillinger, var det fordi vi visste at vi måtte foreta en omfattende omstilling.

BODIL BRÅ ALSVIK

– En ansatt har fått økt stillingen sin fra 14 til 86 prosent. En annen gikk opp fra 20 til 100 prosent, forteller Stensås. To andre med små stillinger har også nå 100 prosent stilling.

Nina Moe gikk opp fra fast stilling på 27 til 70 prosent.

– Det har vært en påkjenning å gå fra dag til dag uten å vite noe om arbeidsmengden dagen etter. Denne økninga betyr veldig mye for forutsigbarheten i hverdagen, sier Moe, som har vært ansatt siden 2006.

KOMMUNEN ØNSKER Å UNNGÅ OPPSIGELSER

Bodil Brå Alsvik, assisterende kommunedirektør i Midtre Gauldal, frykter at en del ansatte i pleie- og omsorgssektoren kan miste jobben på grunn av nedskjæringer. Kommunen arbeider for at dette ikke skal skje. Det gjelder også dem som har fått økt stilling.

– Da vi ikke innfridde kravene om økte stillinger, var det fordi vi visste at vi måtte foreta en omfattende omstilling. Drifta i pleie- og omsorg må nemlig tilpasses de økonomiske

BODIL BRÅ ALSVIK, ASSISTERENDE KOMMUNEDIREKTØR I MIDTRE GAULDAL

rammene som kommunestyret har vedtatt, sier hun.

Kommuneøkonomien er knapp.

– Vi kan ikke bruke penger vi ikke har. Vi visste at jo flere fast ansatte med store stillinger, jo flere står i fare for å bli overtallig, sier Alsvik.

Midtre Gauldal kommune har holdt flest mulig stillinger vakante, eller ubesatte, når ansatte i pleie- og omsorgssektoren har sluttet eller gått ut i permisjon.

– Det var for å skaffe oss et handlingsrom for å kunne innplassere overtallige ansatte når budsjettet ble redusert, sier hun. I og med at mange har fått økt stilling, er dette handlingsrommet blitt mindre.

– Vil kommunen klare å oppfylle lovpålagte oppgaver når dere tidligere har vært avhengig av så mye merarbeid?

– Ja, vi trengte ekstra arbeidskraft hovedsakelig for å fylle de vakante stillingene. Vi skal fortsatt gi pleie- og omsorgstjenester av god kvalitet og forholde oss til gjeldende lovgivning om nødvendig helsehjelp, lover hun. *

Mange krav til Tvisteløsningsnemnda Seniorrådgiver Helene Nødset Lang i Tvisteløsningsnemnda opplyser at de har mottatt totalt 847 krav om økt stilling siden 2015. Arbeidsmiljøloven har gitt rett til stillingsstørrelse tilsvarende faktisk arbeidstid siden 1. januar 2014.

Hittil er 562 saker ferdigbehandlet, og 227 arbeidstakere har fått medhold i nemnda.

Noen saker er trukket. Andre er avvist. Det vil si at medlemmene

74 ~ FAGBLADET | 2 | 2021 |

i nemnda har vært enige om at arbeidstakeren ikke har hatt grunnlag for å stille krav om økt stilling.

Ved utgangen av 2020 lå 54 krav og ventet på behandling i Tvisteløsningsnemnda. 25 av disse handlet om merarbeidsbestemmelsen.

Hittil har 245 arbeidstakere tapt saken sin i nemnda. Helene Nødset Lang sier det er flere grunner til at arbeidstakere ikke får medhold,

men at de ikke har statistikk på dette.

– Jeg vil tro at den vanligste grunnen er at arbeidet ikke er utført jevnlig, sier hun.

Andre grunner kan være at arbeidstaker ikke har vært fast ansatt hele beregningsperioden.

I enkelte tilfeller har behovet for merarbeid falt bort, enten fordi flere er ansatt eller fordi arbeidsoppgaver ikke finnes lenger.

Kjøp sokker som ikke strammer

Wima-labben:

Behandling / forebygging av ligge- og trykksår

• Svært slitesterk • Kvalitetssokker i mer enn 20 år

Tynne ullsokker • • • •

449,-

• Avlaster områder som er utsatt for ligge- og trykksår • Bedrer mulighetene for sårleging • Behagelig i bruk - luftig, lett, stabil og varmeisolerende • Les mer på wima.no

Art. 113

Ekstrem slitestyrke 60% kløfri merinoull For 5 like par Sitter godt på foten Vår bestselger i mer enn 20 år

Tlf. 71 51 42 84 / 469 16 693 - wima@wima.no

Hvit, beige, grå, sort Str. 33-35, 36-39, 40-44, 45-48 For 2 like par: 219,-

Tynne bomullssokker • • • •

Svært elastisk og myk 65% kløfri bomull Sitter godt uten å stramme Vår bestselger i bomull

Hvit, beige, grå, cerise, sort Str. 33-35, 36-39, 40-44, 45-48 For 2 like par: 149,-

Ullfrotte 600 • • • •

FOR DEG SOM ER MEDLEM I FAGFORBUNDET FOR DEG SOM ER MEDLEM

299,-

I FAGFORBUNDET

FAGBLADET.NO

1 I 2021

nummer

Art. 111

For 5 like par

359,-

I SAMFUNNET

DOGEMSTEPSUTOND ORTEM

Tykk og varm 65% kløfri merinoull For 2 like par Sitter godt uten å stramme Gode som nattsokker

1

Suntegras detos bange deronger Bonsadun epastug daon konus

PÅ JOBB

NESEBSUD EPSUEROMS RENOM

MELLOM OSS

DOFE SUTN EPSUER SRENONG

KAMP MPEN EN KA FO R KL KLOD ODEN EN FOR FAGBLADETS KLIMA- OG MILJØNUMMER

Lilla, grå, rød, blå, turkis, sort Str. 36-39, 40-44, 45-48 FOR DEG SOM ER MEDLEM

Art. 330

2 par grå ullfrotte 600 med antisklibelegg (art. 335) kr 498,-

I FAGFORBUNDET

FAGBLADET.NO

2 I 2021

Ull Flex • • •

249,-

nummer

2

Uten søm over tærne viktig for diabetikere For 2 like par 80% myk kløfri merinoull Tynn og svært elastisk

Naturhvit, sort Str. 33-35, 36-39, 40-44, 45-48

ALARMEN GÅR I GJERDRUM FAGFOLK FORTELLER FRA NE DØGNE DE FØRSTE DRAMATISKE SIDE 34

Art. 115

Bestill på ametrine.no eller tlf 72 48 16 67 Små pakker leveres i postkassen

Neste nummer

(3) kommer 15 mars.

FØLG OSS PÅ / FAGBLADET.NO

E-POST: BARESPOR@FAGBLADET.NO

Bare spør

FAGBLADETS EKSPERTPANEL Send inn spørsmål av allmenn interesse om blant annet tariffavtaler, juridiske arbeidslivssaker og -lover, videreutdanning og spørsmål angående LOfavør og Sparebank 1. Ekspertpanelet svarer.

Vi har dessverre ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke finner plass til i bladet. Hvis du får problemer på arbeidsplassen, ta først kontakt med lokal tillitsvalgt.

Varslere får ikke innsyn ? nen har varslet om

Mellomledere i kommu-

uforsvarlig og utilbørlig opptreden fra sine overordnede.

Et eksternt firma har gransket forholdene og intervjuet de involverte. Rapporten er overlevert kommunedirektøren, men ingen av varslerne får innsyn i rapporten. Nå er de frustrerte. Hva er riktig?

Tillitsvalgt SVAR: Jeg forstår det sånn at varslene er gitt med hjemmel i arbeidsmiljølovens kapittel 2A, kommunen har utarbeidet rutiner for varsler, og disse rutinene har vært behandlet i både AMU og i møter med tillitsvalgte.

Det er riktig, som det beskrives i spørsmålet, at varslerne ikke har rett til innsyn i rapporten ut over det de selv har bidratt med. I en slik rapport vil det ligge mye taushetsbelagt informasjon, og hvilke konsekvenser saken vil få for dem det er varslet om, vil være personalmessige

«Mange varslingssaker burde heller ha blitt behandlet etter hovedavtalens regler.»

76 ~ FAGBLADET | 2 | 2021 |

forhold – uten rett til innsyn.

Vi har sett at varsler har endt med privatrettslige søksmål. I slike tilfeller vil rapporten bli gjenstand for rettsforhandlinger og bli behørig referert. Men det er å håpe at dere klarer å finne nødvendige tiltak og unngår den tunge veien om rettssalen.

En slik sak reiser flere spørsmål: Er varslingsreglene i loven tilstrekkelige? Er metoden med ekstern gransking den rette? Hvem skal ha innsyn i rapporten? Hvilken rolle spiller de tillitsvalgte i sluttbehandlingen?

Det er grunn til å spørre om ekstern gransking av arbeidsmiljøproblemer er den rette metoden. En slik gransking eller faktaundersøkelse fører til at initiativet blir tatt ut av virksomheten og overlatt til eksterne både å definere, kartlegge, vurdere og gi retningslinjer for tiltak.

Virksomheten sitter ofte bare igjen med en feit faktura og frustrerte og sinte ansatte. Det er i alle fall lite læring å hente tilbake i organisasjonen ved en slik framgangsmåte.

Vi trenger nok en form for varslingsregler i dagens samfunn, særlig der hvor vi ikke har fagforeninger og tillitsvalgte.

Noen steder kan forholdene være så ille at heller ikke tillitsvalgte og vernetjenesten er til hjelp. Noen få ganger kan de også være en del av problemet. Da må arbeidstakerne ha en annen kanal.

Men mange varslingssaker burde heller ha blitt behandlet etter hovedavtalens regler. Da ville tillitsvalgte hatt innsyn i hele prosessen, tatt del i vurderingene, foreslått arbeidsmiljøtiltak i samarbeid med vernetjenesten og de ansatte og hatt mulighet til å følge opp tiltakene i etterkant.

Arne Bernhardsen, HMS-ekspert

Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: Lars Fiske Adresse: Fagbladet, Møllergata 10, 0179 Oslo E-post: barespor@fagforbundet.no

Arne Bernhardsen Arbeidsmiljø Spørsmål om helse, miljø og sikkerhet.

Torstein Bae Juss Spørsmål om aktuelt lovverk.

Morten Helland Forsikring Spørsmål om forsikring og LOfavør.

Deling av brøyteutgifter ? meter hvor det er ti oppsittere Vi har en privat vei på ca. 170

som benytter veien. Dessverre er det et par av disse oppsitterne som ikke ønsker å delta i delingen av brøyteutgiftene. På hvilken måte kan dette ordnes i praksis, og hvilke tvangsmuligheter har vi andre?

Oppsitterne har ulikt antall biler.

Hvordan bør utgiftene fordeles?

E.E. SVAR: Dette er kjente saker for både bolig- og hytteeiere over det ganske land. Mange er nok klar over at man som bruker av privat vei – altså vei som det offentlige ikke tar ansvar for

Innboforsikring

? trert adresse hos meg. Han Min sønn har folkeregis-

er 21 år, student og bor på studenthus. Er hans eiendeler i studenthuset dekket av min innboforsikring?

S.L. SVAR: Så lenge barna er folkeregistrert hos foreldre, så gjelder innboforsikringen for deres eiendeler så lenge de studerer.

Morten Helland, spesialrådgiver i Fagforbundet

– må regne med å bidra til vedlikeholdet. Men kostnadsfordeling kan bli et uklart punkt. Mange slike sammenslutninger av brukere har ingen formell struktur og noen mister oversikt over tidligere inngåtte avtaler om veien. Det kan da oppstå opphetede diskusjoner og behov for rettslig avklaring.

Veiloven kapittel 7 regulerer forhold knyttet til private veier.

Loven fastslår at når privat vei blir brukt som felles adkomst for flere eiendommer, så plikter hver bruker å holde veien i «forsvarlig og brukbar stand». Normen innebærer en minimumsstandard, slik at veien blant annet skal være farbar for sitt formål, trafikksikker og at eventuelle broer og rekkverk er trygge.

Den enkleste formen for kostnadsfordeling vil være en ren brøkdelsordning hvor samtlige brukere bidrar med like mye, men i tilfeller hvor ulike brukerne påfører veien ulik slitasje enten i form av avstand eller i form av faktisk påkjenning, bør dette tas hensyn til i fordelingen.

Av veiloven fremgår det at de som benytter en privat vei som felles adkomst for sine eiendommer, og dermed er forpliktet til å bidra i drift og vedlikehold av veien, utgjør et såkalt veilag.

Det er ingen krav til en formell organisasjonsstruktur for veilag,

men laget bør møtes en gang i året eller når det er praktisk mulig for å drøfte drift og vedlikehold av veien.

For de tilfeller hvor brukerne er mange og veien er lang, kanskje med forgreninger, kan det være hensiktsmessig at laget velger et styre og etablerer vedtekter. Årsmøtet er da det øverste vedtakskompetente organet i laget. I de tilfeller hvor veilaget består av få brukere og driften av veien er oversiktlig og grei, så er nok ikke behovet for styre og vedtekter like påtrengende.

Ved uenigheter innad i veilaget, eller mellom veilaget og en grunneier, er jordskifteretten rette instans for rettslig avklaring, men for mange veilag kan rettslig prosess unngås med litt veiledning og kompromissorienterte diskusjoner.

Torstein Bae, Advokatfirmaet Legalis | 2021 | 2 | FAGBLADET ~ 77

OSS | MARKERINGER

tips@fagbladet.no

Send oss bilder og en kort tekst

HEDRET TROFASTE MEDLEMMER * Fagforbundet Orkland har hatt markering av jubilanter. Disse ble avholdt på Orkla Gjestebolig på Løkken Verk for 40-årsjubilantene og på Bårdshaug Herregård i Orkanger for 25-årsjubilantene.

25

IDA MARIE ERL ANDSEN

25-ÅRSJUBILANTENE BAK FRA VENSTRE: Leder Ragnar Martin Opøien,

Ruth Elin Jonli og Ingeborg Wolden. Foran fra venstre: Annie H. Sabado og Ann Mari Bye. Vertskap fra Fagforbundet var Jan-Rune Erlandsen, Jorunn Sølvi Ysland, Bente Fagerli, Lasse Sørmo, Grethe Benum og Ida Marie Erlandsen.

40

40-ÅRSJUBILANTENE BAK FRA VENSTRE: Jon Richard Syrstad og leder Ragnar Martin Opøien. Foran fra venstre: Laila Irene Steigedal og Bjørg Grønvoll. Vertskap fra Fagforbundet var Marit Halsetrønning, Bente Fagerli, Lasse Sørmo, Nina Olsen, Synnøve Sivertsen og Ida Marie Erlandsen.

Flott markering på Herøy * Fagforbundet Herøy har hatt juleavslutning for styret og plasstillitsvalgte, og i den anledning delte vi ut hedersmerket for 20 år som tillitsvalgt i Fagforbundet.

Alle tre har hatt verv i 20 år, og fikk utdelt gullmerke, diplom og blomster. De startet med tillitsverv i 2000 i daværende Kommuneforbundet, og fortsatte i Fagforbundet etter sammenslåingen av Kommuneforbundet og Helse- og sosialforbundet i 2003. Alle tre har fortsatt tillitsverv i lokal forening. Fagforbundet Herøy takker for flott innsats gjennom 20 år.

ELI K ARIN K VALSUND

78 ~ FAGBLADET | 2 | 2021 |

20 ÅR SOM TILLITSVALGT I FAGFORBUNDET, FRA VENSTRE:

Gunnar Sydhagen, Aud Hilde Hatløy og Olaug Andreassen

Fagskolespesialist innen barn med særskilte behov Endrede samfunnsforhold påvirker barns oppvekstsvilkår. Kompetansekartlegging i barnehagene (GLØD-prosjektet) har avdekket stort behov for mer kunnskap om barn med særskilte behov. Med dette studiet blir du bedre i stand til å yte tidlig innsats og gi barna du jobber med, bedre sjanser for å klare seg godt senere i livet.

Fagskolespesialist innen helsearbeid og rusarbeid

Helsevesenet trenger flere medarbeidere med kompetanse på psykisk helse og rus, fordi stadig flere personer har sammensatte lidelser. Det er viktig at brukeren blir møtt av en helhetlig helsetjeneste, og dette studiet vil gjøre deg bedre i stand til å møte samhandlingsreformens krav om å forebygge, behandle og samhandle bedre. Studiet vil gi deg spisskompetanse i arbeid med mennesker med psykiske helseproblemer og rusproblematikk.

FAGSKOLE

Fagskoletekniker innen sterilforsyning Sterilforsyning er et viktig ledd i infeksjonsforebyggende arbeid og pasientsikkerhet.

Samtidig går den teknisk-medisinske utviklingen raskt, og ny viten, omfattende lovverk og nye faglige standarder fører til strengere kvalitetskrav. For å tilfredsstille kravene innen sterilforsyning, er en formell utdanning nødvendig.

Fagskolespesialist innen demens og alderspsykiatri

To studietilbud for helsefagarbeidere, omsorgsarbeidere, hjelpepleiere og aktivitører

DEMENSOMSORG OG ALDERSPSYKIATRI UTVIKLINGSHEMNING OG ALDRING

Levealderen øker i Norge, og forekomsten av demens øker tilsvarende. Blant folk over 90 år har hele 35 % demens. Funksjonsevnen nedsettes kraftig, og noen utvikler også personlighetsforandringer. Andre psykiske lidelser blant eldre må også håndteres i lys av aldring. Dette studiet gir deg sterkt etterspurt kompetanse og gjør deg bedre i stand til å gi individuelt tilpasset pleie og omsorg, både til brukere og pårørende.

Fagskolespesialist innen helseadministrasjon Informasjonsteknologi brukes i stor grad i helsevesenet, og behovet for kompetanse innen helseadministrasjon er stort. Dette studiet egner seg godt for deg som jobber som helsesekretær, tannhelsesekretær eller saksbehandler i primær- og spesialisthelsetjenesten. Du vil få bred og etterspurt kompetanse som gir deg nødvendig spesialisering og fordypning i eget yrke.

Alle studiene er på deltid og gir 30 studiepoeng.

Opptak gjennom samordna opptak. Åpner for søkning 1.2. www.fagskolen-oslo.no/slik-soker-du

Les mer om studiene og søk på: www.fagskolen-oslo.no Besøksadresse: Kuben Yrkesarena, Kabelgaten 10–12, 0580 Oslo

Postadresse: Postboks 6561 Etterstad, 0606 Oslo Tlf. 09874

www.fagskolen-oslo.no | fagskolen@ude.oslo.kommune.no

Opptaket starter 1. februar.

Søknadsfrist 15. april. www.samordnaopptak.no www.aldringoghelse.no/ kompetanseheving/fagskolen/

KRYSSORD | NR. 2

MINDRE- TILLATÅRIGE ELSE

SKIKONKURRANSE

HOLDE FOR VÆRE SANN- I GANG SYNLIG

HELBREDELSESMETODE

BRENSEL

MELDE SÆRPREG

BESLUTNINGSTAGERE

MØTELOKALE

SIKTHINDRING

SKUFFE RELIGION LISTIG

FOTO: NTB / GORM K ALLESTAD

FOTPLAGE

TVANGSMIDDEL

RØVERI

DEILIG FEST HUSKLYNGE HESTESPORT

FISK SKOLERT HØYT VERDSATT EMBAL- HERALLASJEDISK MATERIALE SYMBOL

FARTSMÅLER

PLASSERE

HØLJE

PRØVE

GANEFRYD FRA HAVET

ØYELEKKOMTRISK MUNE STRØM VESTPÅ

TOTALT FANGSTMIDDEL ASIATISK SPRÅK

JURIDISK PROSESS

PARKETTMATERIALE BOKHYLLE

OVER- URYDHOLDE DIGHET

VILKÅR FOR SØVN MØBEL

LITTERÆR AKTØR

KLOKKE UNDERLIGGENDE

DIKTNING

ROTFRUKT FARTSGRENSE SIDEN

SØTNINGSMIDDEL KORPRESTA- NASJO- REKT SJONER NALITET CAMP

RUSTEN I RØSTEN MOT SENTRUM

SMELTE

LISTETOPP

I UNDERETASJEN

GÅ OG SLENGE

OVERSIKT

GJØRE URETT MOT

MAKEN

MERKSNODIG

GNIKKE

I KRIGSHUMØR

LEVERANSE

WC

FISKENETT

AVSLUTTET

AFRIKANER SKILDRE EN PERSON

SEND INN DITT SVAR Løsningen på kryssord nr. 2 må være hos oss innen 15. mars!

Merk konvolutten med «kryssord nr. 2» og send den til: Fagbladet, Møllergata 10, 0179 Oslo.

VINNERE AV KRYSSORD NR. 9 (2020) H E L O D A G U S T B A A T F R I N TO E Ø L H V MA TOG R Å T E KOMPOSISJON BRYGG KORT PRAT

Løsningsordet kan også sendes til kryssord@fagbladet.no

AFRIKANSK STORBY REGION

NAVN

A R I S E K S T HØ S K A K U L K U L L Ø L ÆR D U T A N KONTORREKVISITA

NYBAKT IDRETTS- KALDANLEGG DUSJ

MYTOLOGISK VESEN

TIL OVERS

AVBREKK

SKJEV FARGET

ADRESSE

ERFAREN SJØMANN

GRISERI PASSE VARM

POSTNR/STED

NATURMATERIALE

FUGLEFJÆR KARIES

NÅR MOTTOK DU BLADET? FAGBLADET || 22 || 2021 2021| | 80 ~ FAGBLADET

HAGEAVFALL I FJOR

F E R S K

KLOKKESLETT AVKOM

S Ø N N

AV GÅRDE

FARVEL TIL EN DELTAGER ASIAT KRØLLALFA

PILSPILL

BLOMST

KONFISKERE SPRØYT

M Ø R K E T I D E N KAVALER GUTS

FØDE

KOLLEKTIVTRANSPORT

KROPPSDEL

P L O K V E I R N T E E T R T I E D R R E R T T R Å

PEDAGOGISK INSTITUSJON

SESONGBASERT AKTIVITET

STØRRE KVANTA BAK

MOSJONERE

BRUTAL

S D I E K S O ME MM A N E KORTSPILL

KJEKLE

SKILLETEGN

HVORVIDT TEMA

HOVED- HOLDE PULS- MUNNEN ÅRE LUKKET

A O R T A

KOLONIALVARE

MENS BEDRIFT

V E R F T

E D G L U P G L E OR L I NG E OM A S K R O S T I NG R E E R L A T K N E K T T OK S E I D E T R E R O S S I R E P E N E R U I K K U R E S AMT

GÅR KARAKRYKTER TERISOM TISK LYSFENOMEN

ORDSKVALDER

DUETTGRUPPE

GLØGG

FESTEMIDDEL

FORBINDINGSMATERIALE

LØVTRE

Vi har trukket tre vinnere som hver får 10 flaxlodd.

OMGÅENDE

PARKTRE

PLUSS

PÅLEGG

POPULÆR

STATSKANAL

TONE

LÆRERTITTEL

DAFF

EN SMULE

BJØRG MOLVIK MARKVOLL 8802 Sandnessjøen

BILLEDKORT

STUT

BARVARE

HUDPLEIEPRODUKT

BÅND

SITTE INNE MED

TIDLIGERE

UPOLERT STEINHAUG

FORUTEN

GRETHE RAFFELSEN 3950 Brevik SVEIN RØNNE 6783 Stryn

PETIT

Fagbladet ANSVARLIG REDAKTØR Eva Ler Nilsen

eva.ler.nilsen@fagbladet.no Telefon 905 82 468

REDAKSJONSSJEF Michael Brøndbo

michael.brondbo@fagbladet.no Telefon 911 98 972

NETTREDAKTØR

Knut Andreas Nygaard

knut.nygaard@fagbladet.no Telefon 911 58 222

UTVIKLINGSREDAKTØR Vidar Eriksen

vidar.eriksen@fagbladet.no Telefon 957 94 693

JOURNALISTER Per Flakstad

per.flakstad@fagbladet.no Telefon 907 78 397

Kathrine Geard

kathrine.geard@fagbladet.no Telefon 906 17 786

Bjørn A. Grimstad

bjorn.grimstad@fagbladet.no Telefon 414 69 894

Sidsel Hjelme

sidsel.hjelme@fagbladet.no Telefon 951 09 839

Ingeborg Vigerust Rangul

FOTO: AP / NTB

ingeborg.rangul@fagbladet.no Telefon 977 87 474

Karin E. Svendsen

karin.svendsen@fagbladet.no Telefon 991 54 314

Ola Tømmerås

ola.tommeras@fagbladet.no Telefon 909 20 302

Ida Søraunet Wangberg

ida.wangberg@fagbladet.no Telefon 955 86 287

Øystein Windstad

oystein.windstad@fagbladet.no Telefon 996 97 830

TYPOGRAF

André Martinsen

andre.martinsen@fagbladet.no Telefon 480 03 541

ANNONSER Salgsfabrikken v/Wenche Huser Sund Telefon 906 16 307 huser@salgsfabrikken.no

TRYKKERI Ålgård Offset AS

ØMERKE ILJ T M

2041 0652 Trykksak

NO - 4660

Flat pedal Flat pedal er et uttrykk fra bilbransjen som innebærer å gi full gass.

Og konspirasjonsteoretikerne må sies å ha gasset på de siste årene: Amerikanerne sto selv bak 11. september. Månelandingen fant aldri sted. Arbeiderpartiet samarbeider med arabiske land for å gjøre Europa til en islamsk koloni. Paul McCartney er død, men Elvis lever.

Der har du et knippe mer og mindre gøyale konspirasjonsteorier som florerer rundt på sosiale medier og i andre sosiale steder.

Gøyalt er det i hvert fall ikke med «Sions vises protokoller», et kjent antisemittisk verk som ble avslørt som fabrikkert og falskt allerede i 1921. Like fullt ble protokollen brukt som «bevis» på konspirasjonsteorien om den jødiske verdenssammensvergelsen og brukt av de tyske nazistene som påskudd for deres systematiske angrep på jødene og etter hvert Holocaust. Og som visstnok fortsatt brukes i antisemittiske miljøer.

Det er heller ikke så gøy når vaksinemotstandere forsøker å fortelle verden at vaksiner brukes til å implementere nanochipper i befolkningen.

Nettopp denne siste konspirasjonsteorien har fått et oppsving nå som vaksineprogrammene mot covid-19-smitte er i full gang. Både i Norge og resten av verden finnes det også teorier om at 5G-nettet er årsaken til covid-19, og at vaksinen inneholder en chip som kan kontrollere menneskers hjernebølger.

5G-motstandere har den siste tiden spredd en tegning som viser koblingsdiagrammet til en slik chip. Da programvareutvikleren Mario Fusco gikk diagrammet etter i sømmene, viste det seg at det var et koblingsskjema for en gitarpedal.

Konspirasjonsteoretikerne kjører flat pedal og er høylytte.

Men her ble det nok litt mye fuzz.

PER FL AKSTAD

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2019: 365.750

| 2021 | 2 | FAGBLADET ~ 81

ETTER JOBB | HUNDEKJØRING

Team Foslund

Første gang kom han ikke til mål på grunn av ei løpsk tispe og ivrige unghunder. Andre gangen på grunn av en brukket ankel.

I år vil Runar Terje Foslund gå Finnmarksløpet igjen – hvis ikke koronaen kommer i veien.

L

TEKST: INGEBORG VIGERUST R ANGUL FOTO: MARIE LOUISE SOMBY/ÁRVU

ite visste Runar Terje Foslund da han gikk den klassiske skituren over Finnmarksvidda, fra Alta til Karasjok, kåret av Forbes reiseguide til en av verdens fem flotteste skiturer, at han skulle bli helt hektet på en ny hobby.

Han hadde aldri hatt hund. Han drev med musikk og spilte i band.

Men i 2013, da han, kona, søsteren og svogeren skulle ta fatt på den siste etappen på 17 kilometer fra Ravnastua til Karasjok, får han 50-årsgaven fra dem: Hundekjøring. Han blir møtt av legenden Sven Engholm, skiene legges i sleden og dagen blir tilbrakt bak hundespannet.

Tilbake i Alta kjøper han to huskyer og snørekjøring blir den nye hverdagen i tillegg til trening av den mer proffe kollegaen Vidar Uglebakkens hunder.

– Jeg trente hundene hans og var handler under Finnmarksløpet. Han er min mentor.

Det første løpet Runar Terje deltok i, var Beaskádas 300 i 2017. Han lånte hunder og kom inn på en tredjeplass og fikk blod på tann.

I 2018 stilte han på startstreken i Finnmarksløpet for første gang. I spannet var det unghunder og ei tispe med løpetid. Det ble full stopp.

Selv om han satte tispa i sleden, ville ikke

82 ~ FAGBLADET | 2 | 2021 |

+ NAVN: Runar Terje Pedersen Foslund ALDER: 57 år STILLING: Bilansvarlig ved innkjøpsavdelingen i Alta kommune FAMILIE: Kona Kristin, fire voksne barn, fire voksne bonusbarn og barnebarn BOSTED: Alta HOBBY: Musikk, både korps og band, og hundekjøring

unghundene noe annet enn å «jokke på sleden».

– Jeg var så sint, men kunne ikke vise det i håp om å få dem tilbake foran spannet. Det endte med at to hannhunder slåss og beit hverandre i beina og jeg måtte bryte.

I fjor forsøkte han seg også. Men i oppkjøringa brakk han ankelen. Runar Terje stilte til start med en fot som bare kunne holdes i ro. I en av kneikene mellom Jergul og Levajok ble det for tungt for unghundspannet og han måtte bryte.

Nå er drømmen å fullføre Finnmarksløpet.

Planen er å stille med åtte hunder som han har avlet opp selv. De er alle eldre og har mer erfaring.

Runar Terje bruker mye tid på hundene. Han kommer hjem fra jobb i 16-tiden. Ut med hundene i all slags vær. Nå som det er lite snø i Alta, må hele gjengen kjøre opp på vidda for å få til lange turer og klokka blir fort 23 før roen senker seg.

– Hundene blir så sinnssykt glade når jeg kommer i hundegården og energien og gleden deres smitter. Jeg er så glad i dem.

Det aller beste er stillheten og naturopplevelsene de har sammen når de fyker innover Finnmarksvidda med nordlyset flammende over himmelen.

– Jeg sa til meg selv at hundene ikke skulle bli en livsstil, men det ble de jo. *

– Jeg sa til meg selv at hundene ikke skulle bli en livsstil, men det ble de jo.

| 2021 | 2 | FAGBLADET ~ 83

VIL KOMMUNEN KUTTE? GJØR DETTE SIDE 14

STREIKENDE PRESTER BLE BØNNHØRT SIDE 28

PLØYER NY MARK FOR FAGFORBUNDET SIDE 46

SLIK BLE DE SØKKRIKE PÅ BARNEHAGE SIDE 58

TOK EN KRANGEL – FIKK ØKT STILLING SIDE 72