Fagbladet 2020 08

FOR DEG SOM ER MEDLEM I FAGFORBUNDET

FAGBLADET.NO

8 I 2020

Ti sekunder som endret alt SIDE 10

Siste nytt om lønnsoppgjøret SIDE 42

VIRUSET SOM ALDRI SLAPP TAKET SIDE 32

Uredd, åpen og ustoppelig SIDE 44

50

Innhold 8 | 2020

06

Hva gjør du om en kollega kollapser? Her er viktige råd.

14

Hvem skal jobbe i ambulansene i framtida?

28

Britt får færre og færre kolleger på kontoret.

42

Her finner du siste nytt om årets lønnsoppgjør.

44

Møt student og tillitsvalgt Vilde Sundfær i portrettet.

54

Postansatte i USA kjemper mot presidentens kutt i bransjen.

75

Rekordmange ble medlemmer i Fagforbundet i sommer.

76

Tillitsvalgt føler seg skviset ut, etterlyser støtteapparat.

82

Kokk på dagtid, fotballsupporter på kveldstid.

FAGBLADET Møllergata 10 0179 OSLO Telefon 23 06 40 00 www.fagbladet.no Send tips til tips@fagbladet.no

Heier på hverandre

ADRESSEENDRING medlem.fagforbundet.no eller send e-post til hjelp@fagforbundet.no

ISSN 2464-4269

FOTO: BJØRN A. GRIMSTAD

Når all fritid brukes på fotballbanen kreves det at familien spiller på lag.

2 ~ FAGBLADET | 8 04| |2020 2016| |

Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen.

Forsidefoto: Bjørn A. Grimstad

FOTO: WERNER JUVIK

10 KRASJET I 30 KILOMETER I TIMEN

18

60

HJERTESPRÅKET

OPPVASK

I Suaja Maanagierte barnehage er målet at barnas lekespråk skal være sørsamisk.

Alarmklokkene ringte da JanOlav Helmo fikk regninger for uvaskede containere.

FASTE SPALTER 5 Fanesaken: Antirasisme 0 09 Tre ting jeg ikke klarer meg uten 31 Norge i verden: Antall døde av covid-19 6 6 Kommentar: Hverdagsrasisme

69 Historisk glimt: Søppeldumping i Oslofjorden 71 Forbundslederen har ordet 7 8 Bare spør 80 Kryssord 8 1 Petit 82 Etter jobb: Fotballsupporter

REFORM I SIKTE? FAGFORBUNDET HAR I ÅREVIS etterlyst en tillits-

FOTO: WERNER JUVIK

FOTO: OLE MARTIN WOLD

FOTO: OLE MARTIN WOLD

Simen Brænden fikk kroppen knust i ulykken som kostet kollegaen i den andre bussen livet. Nå trygler han om bedre sikkerhet for sjåførene.

EVA LER NILSEN | ANSVARLIG REDAKTØR

reform i offentlig sektor, der man skroter markedstenkningen og innfører tillitsbasert styring og ledelse. Forbundet mener dagens modell fører til økt byråkrati, detaljstyring og et rapporteringsvelde som hindrer de ansatte i velferdstjenestene i å gjøre jobben sin på en god måte.

Fagforbundet har resten av LO-familien med seg. Nylig presenterte et utvalg hva de mener må til for å sikre en sterk offentlig sektor med gode tjenester. LO-utvalget mener det fordrer opplagte ting som blant annet medbestemmelse og åpenhet, men også faste ansettelser og velferdstjenester i offentlig regi. Utvalget har rett. Det er vanskelig å styre med tillit i et arbeidsliv fylt av deltidsansatte, midlertidige ansettelser og konsulentbruk. Da vil kontroll- og detaljstyring lett overta. Utvalget mener også at en tillitsmodell vanskelig vil fungere når oppgavene er satt ut til kommersielle, private aktører. Det er interessante perspektiver.

Arbeiderpartiet, som tidligere har vært tilhenger av såkalt New Public Management, har kommet på nye tanker. Partileder Jonas Gahr Støre sa allerede før jul at markedstenkningen har fått for stor plass i velferdsstaten. Nylig varslet han at partiet vil gå til valg på en omfattende reform av offentlig sektor. Med dette følger Ap omsider etter SV, Rødt og Senterpartiet, som lenge har stått for samme politikk.

Utallige studier viser at vi jobber bedre jo mer tillit vi blir vist. En samlet fagbevegelse og de rødgrønne partiene kan sørge for at tillit gjenreises som et styringsprinsipp i arbeidslivet. Jobben vil selvfølgelig bli lettere med en valgseier til neste høst, men det er mulig å starte i kommunene. | 2020 | 8 | FAGBLADET ~ 3

AKTUELT | MORIA

FOTO: SOCR ATES BALTAGIANNIS/DPA / NTB SCANPIX

UTSATT: Forholdene i Morialeiren har ikke minst vært grusomme for kvinner og barn, sier Fagforbund-tillitsvalgt Erik Fjeldstad Næss.

Frykter for kvinner og barn Fagforbundets Erik Fjeldstad Næss så grusomme ting under sine besøk i Morialeiren. Han håper Stortinget tar grep.

TEKST: K ARIN SVENDSEN

For de mange Fagforbundet-medlemmene som har besøkt den greske migrant-, flyktning- og asylsøkerleiren Moria, er det sterkt å se bilder fra den brente leiren.

– Jeg husker godt menneskene som levde der. Hodet er særlig fylt av de barna jeg traff, sier Erik Fjeldstad Næss, leder i Fagforbundet Viken Ung. 100.000 TIL DRÅPEN I HAVET

Næss har vært på Lesvos to ganger, i regi av Fagforbundets samarbeid med den humanitære organisasjonen Dråpen i Havet.

4 ~ FAGBLADET | 8 | 2020 |

«Når livet er så håpløst som det var i Moria, oppstår det lett konflikter. Hver eneste dag var det noen som voldtok, knivstakk og sloss» ERIK FJELDSTAD NÆSS

Fagforbundet Akershus samlet inn penger og klær som de enten sendte nedover eller tok med ned.

Klærne kom fra lokallag og fra overskuddslagrene til Helly Hansen. Nå håper Viken Ung-lederen at Fagforbundet vil sette nytt fokus på solidaritetsarbeid, også utover de 100.000 kronene landsstyret alt har bevilget.

BRUKTE BLEIER

Næss betrakter det som nå skjer i flyktningleiren som en varsla katastrofe.

– Når livet er så håpløst som det var i Moria, oppstår det lett konflikter. Hver eneste dag var det noen som voldtok, knivstakk og sloss, sier han.

Veien fra teltet til toalettet var lang for mange. Mange kvinner turte ikke å gå på do om natta. Risikoen for å bli voldtatt på veien var for stor.

– Derfor hadde vi med bleier nedover, forteller han. *

MIN FANESAK: ANTIRASISME

«HATEFULLE YTRINGER FØRER ALDRI TIL NOE BRA» TEKST: SIDSEL HJELME FOTO: EIVIND SENNESET

Hva er din fanesak?

– At rasisme og hatefulle ytringer ikke skal normaliseres i samfunnet vårt. Når SIAN (Stopp islamiseringen av Norge) i sine markeringer uimotsagt får spre hatefulle ytringer, vil det aldri føre til noe bra. Derfor mener jeg det bør være tillatt å holde motdemonstrasjoner.

I Bergen søkte fagforeningene om å få stille med sine faner, men fikk nei fra kommunen.

Om vi hadde vært der, kunne vi tatt ansvar for motdemonstrasjonen.

Når motdemonstrasjonen ikke er organisert, har man ingen kontroll på hvem som er der, og kan ikke gjøre noe om situasjonen eskalerer.

Det er trist når fokuset i ettertid blir på en eller to hendelser. Mer enn 90 prosent av motdemonstrantene var fredelige.

Hva er det som driver deg?

– Medlemmer i en fagforening kommer fra mange ulike bakgrunner. I tillegg bor, jobber vi og tar bussen sammen med folk som kommer fra mange ulike land og som har ulike religioner.

Drivkraften min er ønsket om at alle skal være en del av fellesskapet.

Hva betyr innsatsen din i den store sammenhengen?

– Min innsats handler om at alle skal ha de samme mulighetene til å være med og få lik behandling i samfunnet, uavhengig av hvilken bakgrunn de har.

NAVN: Fauzia Hussain-Wiik ALDER: 40 år JOBB: Leder i LO Bergen FAMILIE: Gift, to barn på 11 og 14 år

| 2020 | 8 | FAGBLADET ~ 5

FØRSTEHJELP

Hva gjør du om en kollega kollapser?

TEKST: SIDSEL HJELME ILLUSTR ASJON: ANDRÉ MARTINSEN

P

lutselig og uten forvarsel kan livet stå på spill. Det skjer hver eneste dag, og det kan like gjerne skje på jobben som hjemme i sofaen eller i skiløypa.

En dag kan det skje akkurat der du er – og det er ikke bare syke og gamle som faller om. Det er ikke uvanlig at også friske og godt trente mennesker rammes. I alle aldre.

– Vær forberedt, det kan skje hvem som helst, sier Erik Hox, paramedic og ambulansearbeider med mange års blålyserfaring ved Oslo Universitetssykehus.

SIK KAN DU VÆRE FORBEREDT

– Om noen faller om på jobben din, er det en stor fordel å vite hva du kan gjøre, sier Erik Hox. Han har følgende råd til hvordan vi som ikke har helsefaglig utdanning kan være forberedt om vi plutselig står i en akuttsituasjon: • Lær deg førstehjelp.

• Bruk et avdelingsmøte til å snakke om hva dere gjør dersom en av dere plutselig faller om.

• Arbeidsplassen bør ha et medisinskap med førstehjelpsutstyr.

• Om det er en hjertestarter i bygget, så sørg for at du vet hvor den er.

• Gjør det du kan. Det farligste er å ikke gjøre noe.

6 ~ FAGBLADET | 8 | 2020 |

SLIK GJØR DU NÅR DET ER AKUTT RING 1-1-3

1-1-3

VED AKUTT BEHOV FOR HJELP

Her skal du få svar innen ti sekunder, og du får tre spørsmål: – Er pasienten våken?

– Puster han?

– Er han blek eller klam i huden?

Om situasjonen er akutt, sendes ambulansen mens dere prater, så ikke bli utålmodig om du synes de spør for mye.

SØRG FOR FRIE LUFTVEIER

Undersøk om pasienten har mat eller løse gjenstander i munnen, og i så fall: Fjern det.

REDD FOR SMITTE? Frykt for korona, forkjølelser eller andre smittsomme sykdommer bør ikke stoppe deg fra å gi akutt helsehjelp, mener Erik Hox. – Følelsen av å ikke ha gjort alt du kan i en akuttsituasjon, er verre enn om du skulle blir smittet av korona.

Om du er engstelig for smitte, anbefaler jeg at du alltid har en innblåsingsmaske på nøkkelknippet. Du får kjøpt den for en billig penge på alle apotek.

LEGEVAKTEN ELLER 1-1-3?

• Er det en akutt situasjon, ring 1-1-3 og du kommer direkte til AMK-sentralen. Ikke ring hit hvis du bare trenger råd om hva du skal foreta deg.

• Trenger du råd i forbindelse med sykdom eller skade, men uten at det er livstruende – ring legevakten. Her treffer du en sykepleier som kan vurdere situasjonen og gi råd, eventuelt sende deg videre til ambulanse om det er nødvendig.

Er dere flere, så bytt ofte. Å gi kompresjoner er tungt, og kvaliteten synker når du blir sliten.

Har du 113 på telefonen, vil de hjelpe deg å holde riktig takt på kompresjonene.

STABILT SIDELEIE

Hvis personen puster greit, legges han i stabilt sideleie (se illustrasjon) mens dere venter på ambulansen. Følg med på pusten. Sett i gang hjerte- og lungeredning (HLR) umiddelbart om pasienten slutter å puste.

HLR – HJERTE- OG LUNGEREDNING

Pasienten må ligge på ryggen på hardt underlag.

Stå på kne ved siden av brystet til personen. Så gir du vekselvis: • 30 kompresjoner ved å trykke hardt mot pasientens bryst • 2 innblåsinger

30

KOMPRESJONER

2

INNBLÅSINGER

HJERTESTARTER

Du må ikke ha spesialkunnskap for å bruke hjertestarter. Når du åpner den, får du nøyaktig beskjed om hva du skal gjøre.

HJELP AMBULANSEN Å FINNE VEIEN

Hvis dere er flere, kan dere spare verdifull tid om en av dere møter ambulansen utenfor bygningen og viser vei til stedet pasienten ligger. * | 2020 | 8 | FAGBLADET ~ 7

FOTO: TRI NGUYEN DINH

AKTUELT / LÆRLINGER

FIKK SVI: Mange lærlinger ble permittert i vår, og spesielt hardt gikk det ut over restaurant- og kokkelærlingene. Nå frykter flere forbund at bedriftene ikke kommer til å ta inn like mange lærlinger.

Roper varsku om lærling-krise Regjeringens tiltak for å sikre lærlingene under koronakrisa er ikke gode nok, mener representanter fra fagbevegelsen.

ETTERSLEP

TEKST: IDA BING

I år har 20.700 unge søkt seg til læreplass – 350 flere enn i fjor. Samtidig viser de siste tilgjengelige tallene, fra 2018, at nær 8000 lærlinger manglet læreplass. Tallene for i år er ventet å bli mye høyere.

Nå krever fagbevegelsen at regjeringen tar grep.

– Jeg er veldig redd for at arbeidsplasser ikke tør å utlyse nye læreplasser nå, sier Mats Monsen, leder av Fagforbundet Ung. Monsen viser til analyser fra SSB, som sier at Norge kommer til å mangle over 150.000 fagarbeidere innen 2030. Ifølge Utdanningsdirektoratet har 1 av 4 lærebedrifter ikke hatt lærling det siste året.

8 ~ FAGBLADET | 8 | 2020 |

«Jeg er veldig redd for at arbeidsplasser ikke tør å utlyse nye læreplasser nå.»

MATS MONSEN, LEDER AV FAGFORBUNDET UNG

Ragnhild Nyeggen, styreleder i Fellesforbundets avdeling 10, som organiserer ansatte i hotell- og restaurantnæringa, er enig.

– Jeg er redd for at det haster nå. Det er fortsatt folk som står fast og ikke får fullført, og da danner det seg et etterslep – en tapt generasjon i årene som følger som kanskje aldri får fullført, eller som havner utenfor, sier hun.

BEKYMRET DEPARTEMENT

Statssekretær Anja Johansen (V) sier Kunnskapsdepartementet fortsetter å prioritere lærlingene.

– Vi er fortsatt bekymret for situasjonen, men vi har iverksatt mange tiltak som vi har tro på kommer til å virke, skriver Johansen i en e-post.

Stortinget har bevilget 300 millioner kroner i tiltak for at permitterte og ledige uten fullført videregående, kan fullføre. I tillegg har 350 millioner kroner blitt gitt til tiltak for lærlinger. *

På jobb

STOLTHET | RETTIGHETER | FELLESSKAP | ARBEIDSGLEDE

TRE TING JEG IKKE KLARER MEG UTEN Gerd Unni Rougnø (49) jobber som daglig leder på Tegnspråklig frivilligsentral i Trondheim, et lavterskeltilbud for den tegnspråklige befolkningen. Her startet hun i 2016. Gerd Unni vokste opp med døve foreldre og lærte seg tegnspråk som morsmål og er flytende på begge språk. Det finnes 130 ulike tegnspråk i verden, men flyktningene som besøker frivilligsentralen bruker norsk tegnspråk.

I DENNE SEKSJONEN:

10 S

FOTO: WERNER JUVIK

FOTO: INGEBORG VIGERUST R ANGUL

Simen fikk kroppen knust. Nå trygler han om bedre sikkerhet for bussjåførene.

14 S

Universitetsutdannede paramedisinere eller faglærte ambulansearbeidere? Er det plass til begge?

18 S

1 FORMIDLINGSPLATTFORM IPhone eller IPad må jeg ha for å få tak i frivillige og brukere av tjenesten for å kunne lage avtaler.

2 MØTEPLASS Et godt sted med god plass hvor vi kan være sammen.

3 MAT De internasjonale matkveldene på Tegnspråklig frivilligsentral er ekstra populære. Det er alltid ekstra middag til sultne studenter og andre med dårlig økonomi.

I den samiske barnehagen på Snåsa jobber de målrettet for å bevare språk og kultur.

24 S

De ansatte ved Fagforbundets kompetansesentre: Vi jobber for andre sin jobb.

| 2020 | 8 | FAGBLADET ~ 9

PÅ JOBB | TRAFIKKSIKKERHET

KOLLISJONSSTEDET: Ti sekunder gikk det fra vestgående buss mistet veifestet på den islagte asfalten i denne svingen, til bussen frontkolliderte med bussen til Simen Brænden, som var på vei østover. I mellomtiden pumpet sjåføren på bremsene i et forsøk på å gjenvinne styringen eller i det minste dempe farten. – Det må ha vært ti lange sekunder, sier Brænden.

10 ~ FAGBLADET | 8 | 2020 |

Her ble Simens kropp knust i dødsulykken Bussene frontkolliderte i en fart på rundt 30 kilometer i timen.

Kollegaen døde momentant. Simen Brænden overlevde så vidt. Tre år senere kan nye sikkerhetsregler for bybusser omsider være på vei.

TEKST: OL A TØMMER ÅS FOTO: WERNER JUVIK

17.

november 2017, klokka 13.00: To bybusser nærmer seg svingen fra hver sin retning.

En hinne av is har lagt seg på asfalten. Sjåføren på vestgående buss kjenner veigrepet forsvinner. Pumper på bremsene i ti sekunder.

Både Simen og føreren av motgående buss, fører en Volvo 8700 2009-modell, klasse I. Eller såkalt bybuss. Bussene veier 19 tonn og førerhusene er spinkle. Fører sitter lavt og er ikke beskyttet med stort annet enn et par millimeter blikk. Det er likevel i henhold til regler og krav i forskrift.

Siden 2012 har fem førere mistet livet på jobb i slike busser.

Nesten tre år etter ulykken går Fagbladet sammen med Simen Brænden gjennom svingen nederst i Nafstadhelningen på fylkesvei 450 i Ullensaker.

Her frontkolliderte kollegaen og han i rundt 30 kilometer i timen. Likevel var det knapt overlevelsesrom i noen av de to knuste førerhusene.

Simen går forsiktig med protese og krykker.

Han har kjempet seg dag for dag tilbake til livet etter ulykken for snart tre år siden. Nå er han tilbake på ulykkesstedet for første gang.

HAR GLEMT ALT

For Simen er dagen et sort hull. Han husker ikke noe. Vi rekonstruerer den ved hjelp av ulykkesrapporten fra Statens havarikommisjons veiavdeling og timeplanen hans.

Simen Brænden er på vei til ettermiddagens første tur. Kjører østover på fylkesvei 450, Kongsvingerveien, mot Kløfta for å hente togpendlere.

Han nærmer seg svingen.

Så smeller det. | 2020 | 8 | FAGBLADET ~ 11

PÅ JOBB | TRAFIKKSIKKERHET

SIMEN LEVER FORTSATT

Redningsmannskap skjærer sjåførene ut av sammenpresset stål, knust glass og panel. Det er fortsatt liv i Simen Brænden. Kollegaen døde momentant.

Bussenes fartsskrivere avslører at Simen og kollegaen som omkom, hadde holdt henholdsvis 33 og 34 kilometer i timen i kollisjonsøyeblikket.

– Jeg visste vi var dårlig sikret, men ikke at det var så dårlig, sier Simen til Fagbladet.

Teknologien for å sikre slike førerhus finnes.

Den er utprøvd og sertifisert, men krav til det ofres i anbudsrunder der pris er utslagsgivende.

Simen Brænden er den eneste sjåføren Fagbladet kjenner til som har overlevd en front mot front-kollisjon med bybuss. Han har en oppfordring: – De som har mistet livet, kommer ikke tilbake. Heller ikke benet mitt, men la det ikke skje igjen. Sett krav til sikrere førerhus i framtidige bybusser, ber han.

OPPLÆRING: I snart tre år har Simen Brænden trent på å gå igjen. På Årnes har han og kona flyttet inn i en lettere bolig.

KORTE UKER SOM BUSSJÅFØR

Simen har et langt liv med tungtransport bak seg. I 2017 ville han roe litt ned. Han nærmet seg 60, og tungtransport betyr harde dager og mye cowboy-liv. Han tok seg jobb på Nettbuss (nå Vy buss) i Årnes. Han kjente arbeidsplassen fra perioder som tilkallingssjåfør for busselskapet, eller «ring og spring», som han kaller det.

– Et fantastisk arbeidsmiljø, gode kolleger og masse hyggelige mennesker å møte på ruta. Jeg fikk sansen for å kjøre buss. Ikke minst skolebussen. Det var skikkelig hyggelig. Ungene var bare så herlige, minnes Simen.

Karrieren som bussjåfør ble bare elleve uker lang.

REKONSTRUKSJONEN

17. november 2017 klokka 13.00: Begge bussene er utstyrt med piggfrie vinterdekk i henhold til miljøkravene i anbudet. Det har lagt seg lokal rimfrost og ishinne på asfalten.

150 meter fra svingen aktiviseres ABS-bremsene på vestgående buss, framgår det av fartsskriveren. De kommende ti sekundene skal sjåføren gjøre alt han kan for å redusere hastigheten fra 69 kilometer i timen til 34.

Hele tiden sklir den 19 tonn tunge bussen på ishinnen. Bussens fartsskriver registrerer kontinuerlig pumpebremsing nedover helningen mot svingen.

12 ~ FAGBLADET | 8 | 2020 |

BYBUSSER • Buss klasse I med eller uten krav til sikring av sittende passasjerer.

• Bussene har maksimal lovlig hastighet på 70 kilometer i timen.

• Det er ikke krav til kollisjonssikring av førerhuset i bussene.

– Det må ha vært lange ti sekunder, sier Simen stille.

Etter et liv med tungtransport vet han en ting: Å miste veigrepet er nådeløst.

– Alle vet jo hvor stressende det er å miste veigrepet med en personbil. Når du sitter i et kjøretøy på flere titalls tonn som sklir, da er det alvor.

KAN BLI ENDRING

Bybussene har en maksimal lovlig hastighet på 70 kilometer i timen, men selv kollisjoner i lav hastighet har vist seg skjebnesvangre.

Statens havarikommisjons veiavdeling leverte i 2019 en sterk rapport etter denne ulykken. Den kan komme til å endre forholdene i framtidige bybusser.

Rapporten framlegges i april 2019. Den er rystende.

Med en ulykkesrapports nøkterne form tilrådes både nasjonale myndigheter, produsenter og innkjøpere av busstjenester å ta affære.

KROPPEN SMADRET

To uker etter ulykken våkner Brænden på sykehuset.

Venstrebenet er amputert. Høyre ankel er knust. Han har seks brudd i bekkenet. Lever,

milt og nyrer er skadet, tarmen sprukket.

Hodeskallen er sprukket. Han får tre hjerneblødninger.

Faren er ikke over selv om han er ute av koma.

Gjennom vinteren svinger pendelen fram og tilbake. Kona hans får beskjed om å holde seg

ved telefonen. Hvis han overlever, anslås det et år før han kan begynne å trene seg opp.

Tre måneder senere overføres Simen Brænden til Sunnås sykehus for å lære å gå igjen.

Sommeren etter kommer han hjem til Årnes.

– Jeg er nok sterk i skrotten, ler han. *

OVERLEVDE: Victor Cardenas har det travelt, men stopper opp når han ser Simen. Det rører noe å treffe kollegaer som har overlevd det nesten umulige.

Taper om de bygger dyrere busser Neste høst kommer flere produsenter på banen med nye og sikrere førerhus, og samferdselsminister Knut Arild Hareide lover at det vil bli tatt stilling til nasjonale krav i løpet av 2020.

– Det har vært et paradoks. Tilbyr vi en buss med sikrere førerhus, så blir den dyrere, vi taper anbudet, og bussen blir aldri produsert, sier markedsdirektør for Volvo buss Norge, Sven Åge Løkken til Fagbladet.

Det var situasjonen inntil august

denne sommeren. Nå lover Volvo at de neste høst skal levere en bybuss klasse I som tilfredsstiller standarden UNECE R29, en standard som beskriver hvor mye førerhuset skal tåle av krefter og fortsatt ha overlevelsesrom for føreren. Dette kreves i henhold til nasjonale forskrifter for turbusser og lastebiler, men ikke for bybusser. De er isteden pålagt lavere fartsgrense.

I august får Fagbladet også bekreftet fra den tyske produsenten MAN at en ny serie med bybusser

lanseres høsten 2021, alle med førerhus som tilfredsstiller UNECE R29.

Den direkte foranledningen er et anbud for busstjenester for Oslo Syd som Oslo-kollektivselskapet Ruter la ut 26. mai i år. Bestillerselskapet tok sjansen på å kreve sikrere førerhus, til tross for at kun Mercedes kunne leve opp til kravet i mai måned.

Sommerferien var knapt over før flere store produsenter sto klare for å konkurrere med busser som tilfredsstiller kravene.

| 2020 | 8 | FAGBLADET ~ 13

PÅ JOBB | AMBULANSE

Hva slags kompetanse krever framtidas ambulanse?

Universitetsutdannede paramedisinere og faglærte ambulansearbeidere kniver om samme jobb. Er det plass til begge i ambulansen?

F

TEKST : K ATHRINE GEARD

or bare et par tiår siden handlet ambulansetjenesten mye om rask transport av pasienter. I dag er ambulansene akuttsjukehus på hjul, med avansert teknologi og stadig høyere kompetansekrav.

Etableringen av en nasjonal fagutdanning i ambulansefag i videregående skole på slutten av 90-tallet banet vei for en rivende utvikling.

FLERE VEIER

Siden har omlegging av helsevesenet og ny akuttmedisinsk forskrift gitt ambulansepersonellet enda flere oppgaver og krav til kompetanse. Mange yrkesaktive har tatt videreutdanning i paramedic for ambulansearbeidere, og en ny modernisert læreplan er på trappene.

Samtidig har universitetsutdannede begynt å ta plass i ambulansene, etter at flere universiteter startet med bachelorutdanning i paramedisin. En tredje gruppe er sjukepleiere, som autoriseres som ambulansearbeidere via kurs og praksisperioder eller fagbrev.

Flere veier inn i samme yrke er gunstig for rekrutteringen, men åpner også for profesjonskamp. Ambulansearbeidere frykter for yrkesgruppas framtid.

14 ~ FAGBLADET | 8 | 2020 |

ÅPEN STRID

Det er viktig at vi ikke får et A- og et B-lag, men at de forskjellige yrkesgruppene jobber sammen som et team.

LINE ERNESTUSSEN, AMBULANSEARBEIDER

I juni slo disse gnisningene ut i full fyr i Tromsø. Årsaken var at Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) ansatte en paramedisiner som ikke var ferdigutdannet framfor en søker med fagbrev, tilleggsutdanning og 20 års erfaring. Ambulansearbeiderne fra sjukehusets stasjoner blåste ut sin frykt for en ansettelsespolitikk der fagarbeidere vil dankes ut av nyutdannede med universitetsgrad «og degraderes til teknikere og assistenter» i avisa Nordlys.

Blant talspersonene var Fagforbundet-medlem Charles Aune-Lundberg. Seerfavoritten fra den populære NRK-serien «113» framhevet at serieheltene er grunnstammen i tjenesten, og kalte det som foregår «personalpolitikk på sitt verste».

Fagforbundet UNN har nå en klar ambisjon.

– Vi må prøve å få nedfelt en politikk som gjør at vi kan ivareta alle utdanningsnivåene i ambulansen, sier klinikktillitsvalgt Rune Moe. ØNSKER DEM VELKOMMEN

Leder av sentral faggruppe for prehospitale tjenester, Line Ernestussen, understreker at Fagforbundet ønsker paramedisinerne hjertelig velkommen i tjenesten. Men hun sier samtidig at fagarbeideren er grunnpilaren i dag og vil ha

FOTO: HEIKO JUNGE / NTB SCANPIX

I FARTA: Det kan stå om liv når ambulansen rykker ut. Derfor er kravet til fagkunnskap stort – men hvor stort og formelt skal kravet være?

en viktig plass i tjenesten også i framtida.

– Det er behov for flere veier inn i yrket, og viktig at den yrkeserfarne ambulansearbeideren kan løftes opp på paramedisiner/paramedicnivå gjennom «y-veien», sier hun.

Et forslag fra Kunnskapsdepartementet om at faglærte ambulansearbeidere uten studiekompetanse kan tas opp til spesielt tilrettelagt studie i paramedisin, er på høring i høst.

– Det er viktig at vi ikke får et A- og et B-lag, men at de forskjellige yrkesgruppene jobber sammen som et team, utfyller hverandre og gjør hverandre gode i ambulansefaget, sier Ernestussen.

Hun har sjøl 20 års erfaring som ambulanse-

arbeider på distriktstasjoner i Vesterålen.

I FRONT

KURT RØNNING, NESTLEDER I YRKESSEKSJON HELSE OG SOSIAL I FAGFORBUNDET

Fagforbundet gikk i bresjen for fagutdanningen, men også for bachelorutdanningen. Begrunnet i behov for en gruppe med høyere utdanning, og at arbeidstakergruppene utfyller hverandre.

Nestleder i yrkesseksjon helse og sosial i Fagforbundet, Kurt Rønning, påpeker at faglærte har fått løpende oppdatering og holder et faglig høyt nivå.

– Men utviklingen av prehospitale tjenester vil bare fortsette og kommer til å kreve faglig oppdatering for alle, inkludert paramedisinere.

I vinter samlet Fagforbundet, Ambulansefor| 2020 | 8 | FAGBLADET ~ 15

FOTO: K ATHRINE GEARD

PÅ JOBB | AMBULANSE

Det burde vært en nasjonal standard.

KATE VIVIAN RUD, PARAMEDIC/AMBULANSEMEDARBEIDER

ARBEIDSPLASS: Erfarne fagarbeidere frykter å utkonkurreres av universitetsutdannete i kampen om ambulansejobbene i framtida.

bundet i Delta og Norsk Sykepleierforbund seg om et felles notat om lønn og kompetanse i ambulansetjenesten. Forbundene venter at helseforetakene legger til rette for at dagens ambulansearbeidere fortsetter i sine funksjoner og får nødvendig kompetanseutvikling. I vår sa departementet at fagutdanningen av ambulansearbeidere skal videreføres.

– Helseforetakene må definere kompetansebehovet og si noe om hvordan tjenestene skal se ut i framtida. Det gjelder å finne en god balanse mellom paramedisinere og fagarbeidere framover, utnytte kompetansen til begge best mulig og skape forutsigbarhet for ansatte i tjenesten, sier Rønning.

LØNNSMURRING

En annen kime til misnøye er lønn. Fagforbundet-medlem Kate Vivian Rud er paramedic/ ambulansearbeider ved sjukehuset Innlandet, men har i tillegg en bachelor i sjukepleie. Hun er likevel plassert i lavere lønnsgruppe enn paramedisinere.

– Det burde vært en nasjonal standard. Jeg synes det er hårreisende at lønnstrinnet kan variere fra helseforetak til helseforetak, sier hun.

Også forbundene mener helseforetakene må ha lik praksis, og at ansatte med bachelor i sjukepleie og ambulansearbeidere med videreutdanning i paramedic får samme lønnsnivå som paramedisinere. Dette er alt innført ved Universitetssykehuset i Oslo. * 16 ~ FAGBLADET | 8 | 2020 |

AMBULANSEUTDANNINGER I NORGE FAGLÆRT Fagbrev i ambulansefag er i dag en fireårig utdanning: To år på videregående skole og to år i lære.

Faglig råd for helse- og oppvekstfag har foreslått å utvide utdanningen til fem år, men det har departementet avvist. Derimot endres akuttmedisinforskriften slik at det er mulig for lærlinger å få praksis som i dag. Dette betyr at lærlinger fortsatt kan være andremann på ambulansebil.

Høringsfristen for læreplanen er 15.november. Ifølge SSB er det snaut 5000 yrkesaktive ambulansearbeidere i Norge.

BACHELOR I PARAMEDISIN Bachelorgrad i paramedisin tilbys i dag ved fem universiteter eller høgskoler. Det første kullet ble uteksaminert fra Oslo Met i 2017.

En forskrift om nasjonal retningslinje for paramedisinutdanning trådte i kraft 1.juli 2020. Kunnskapsdepartementet (KD) foreslår å endre opptaksforskriften som innebærer et unntak fra krav om generell studiekompetanse for opptak til spesielt tilrettelagt studie i paramedisin. Det åpner for at faglærte ambulansearbeidere uten studiekompetanse kan komme inn på studiet.

PARAMEDIC ETTERUTDANNING NTNU i Gjøvik tilbyr i per i dag en årsenhet for nasjonal paramedic-utdanning, et videreutdanningstilbud på deltid for faglært ambulansepersonell.

Tilbudet vil falle bort når NTNU går over til å tilby treårig bachelor i paramedisin neste år.

AKTUELT / PÅ JOBB

DYRT Å SKYLAGRE OFFENTLIG INFORMASJON

FOTO: COLOURBOX

* Fagforbundet, NTL og Fafo har gått sammen for å undersøke hvordan offentlige virksomheter kan lagre informasjon. Det blir nå diskutert om kommuner og staten skal bruke private tjenester til å lagre informasjon om borgerne i «skyen». Eller om vi skal gjøre som i Tyskland, der myndighetene har satset på å utvikle egne IT-tjenester og lagring. I Fafo-rapporten «Sourcingstrategier for IKT i offentlig sektor» blir ledere i offentlig sektor spurt om hva de tenker om skylagring. Undersøkelsen viser at lederne mener at skylagring kan være effektivt, men foreløpig er for dyrt.

Offentlige virksomheter frykter også å bli låst til enkelte skytjenester og at vi vet for lite om sikkerheten.

Arbeidstakere som sitter i åpent landskap, har nesten dobbelt så høy sannsynlighet for å uføretrygdes, ifølge en ny undersøkelse. *Forskere ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) har studert effekten av åpne kontorlandskap og delte kontor.

Resultatene viser tildels store konsekvenser av dette arbeidsmiljøet.

– Funnene viser at hvilken type kontorløsning man jobber i kan ha stor betydning for risiko for uførepensjonering, sier forsker og professor Morten Birkeland Nielsen til stami.no.

Forskerne har studert nesten 7000 norske arbeidstakere. Studien viser at de som sitter i åpne landskap har nesten dobbelt så høy sannsynlighet

for å bli uføretrygda. De som sitter på delte kontor, har 50 prosent høyere sannsynlighet for å bli uføre, sammenlignet med de som sitter på egne kontor. Resultatet er testet opp mot faktorer som kjønn, alder, yrkesklassifisering, lederposisjon, eksisterende helsestatus og personlighetstrekk, og lar seg ifølge Birkeland Nielsen ikke forklare av noen av disse faktorene.

En tidligere STAMI-studie viser at de som sitter på delte eller åpne kontorer er oftere syke.

FOTO: COLOURBOX

FLERE UFØRE I ÅPENT LANDSKAP ADVARER MOT HJEMMEKONTOR-HACKING * I august og september har flere offentlige organisasjoner og store norske selskap blitt angrepet av hackere: – Vi ser en økning av dataangrep etter at koronapandemien kom. Cyberkriminelle utnytter dagsaktuelle hendelser.

Kommunene blir ekstra utsatt når mange har hjemmekontor. Flytting av e-post og andre datafiler i skyen gir økt sårbarhet for at noen kan hacke seg inn, sier IT-sikkerhetsekspert Bjørn Tveiten til Kommunal Rapport. Tveiten er daglig leder i Kommune-CSIRT IKS, som er et nytt ressurssenter for datasikkerhet i kommunesektoren.

| 2020 | 8 | FAGBLADET ~ 17

PÅ JOBB | SAMISK BARNEHAGE

Kjemper for hjertespråket I Suaja Maanagierte barnehage er målet at barnas lekespråk skal være sørsamisk.

I

TEKST: INGEBORG VIGERUST R ANGUL FOTO: OLE MARTIN WOLD

Suaja Maanagierte barnehage i Snåsa kommune i Trøndelag er spaghetti og kjøttdeig av rein nettopp spist. De fem guttene som er i barnehagen i dag, tar på hjelm og suser ned bakken på sykler og tråbiler.

Pedagogisk leder Stine Løfblad legger reinskinn på plenen. Assistent Laila Joma henter bøker. Det er klart for en rolig stund i solen.

– Det betyr mye for oss å ha tilgang på bøker på sørsamisk, sier styrer i den samiske barnehagen, Morten Berg.

Tidligere var det få bøker å velge i. Nå har de litt av hvert. Boken om Gruffele (Gruffalo) og boken om traktorer er lest i stykker. Populær er også Buehkieh Bunhkie Laavkomelaantesne (Bukkene Bruse på badeland).

RYPESNARER OG SKOGRESS

Barnehage og skoler er gull verdt for utvikling og bruk av språket. Alle barna i barnehagen får en bokkasse hver.

– Det er ikke alle som har sørsamisk som hjemmespråk, så bøkene er et godt hjelpemiddel, sier Morten Berg.

Barnehagestyreren mener lydbøker og enkle barnebøker skaper gode språksituasjoner. I tillegg brukes språket når tradisjonskunnskap overføres. Barna lærer å tørke reinkjøtt, lage 18 ~ FAGBLADET | 8 | 2020 |

beinsmykker, skjære skogress og sette rypesnarer. I en lavvo i hjerterommet er de åtte årstidene i reindriftsåret malt på veggen.

Ungene samler seg rundt Laila Joma. De leser Mueltie-snurketje mij sijhti daejredh guhte sov åejjien nelnie paakeme, boken om den lille muldvarpen som lurer på hvem som har bæsjet hodet hans.

– Paakh.

Matias ler så inderlig av ordet bæsj at solbrillene faller i bakken. Ungene skravler i vei på begge språk, mens Joma svarer konsekvent på sørsamisk.

STOLTHET OVER SAMISK IDENTITET

Sørsamisk snakkes tradisjonelt i Trøndelag, Helgeland og naboområdene i Sverige. Sørsamene omtales som en minoritet i minoriteten, og vurderes som «svært truet» av Unesco.

– Et pessimistisk anslag er 600 brukere av sørsamisk i Norge og Sverige. Tallet ligger vel mellom 600 og 2500. Det er et større antall som forstår enkle samtaler, mener rådgiver i Trøndelag fylkesbibliotek, Morten Olsen Haugen.

Fra å være stemplet som skamfullt, har samisk identitet over de siste femti årene igjen blitt noe å være stolt over, forteller Olsen Haugen.

Resultatet er at det samiske området har begynt

SØRSAMISK LESESTUND: Emanuel og Elias ler godt på reinskinnet ved siden av Laila Joma, Mathias vil gjerne vise fram sine tøffe solbriller, Alfred og Even er litt mer konsentrerte.

å ta i bruk de samiske språkene igjen, både hjemme og på jobb.

I det sørsamiske området finnes ingen områder der sørsamisk er samfunnsbærende språk, men i dag kan elever lære samisk på skolen. Det finnes også tospråklige kommuner, som Snåsa, og fylker, som Trøndelag og Innlandet. Disse er med på å bevare språket.

Nå er også de første spadetakene for et nytt Saemien Sijte, sørsamisk museum og kultursenter, på Snåsa tatt. Nybygget skal være et møte- og samlingssted med formål å styrke sørsamisk identitet, språk, kultur og fellesskap, og skal åpne i 2022. Museet har et av verdens største utsalg av samiske bøker.

SØRSAMISKE BØKER

I januar ble Fylkesbiblioteket i Trøndelag «årets

«Forsvinner språket, forsvinner mye av kunnskapen og kulturen vår.»

HANNE-LENA WILKS, DAGLIG LEDER FOR SPRÅKSENTERET GIELEM NASTEDH

bibliotek 2019» for sitt arbeid for samisk språk generelt og sørsamisk spesielt. Barnebokoversettelsene, som begynte fordi det fantes lite barnelitteratur på sørsamisk, har alt levert over 100 titler.

– Målet vårt har vært å skape mest mulig sørsamisk barneboktekst og tilby variasjon i sjanger. I dag er det mulig å få tak i oversettelser til sørsamisk på alt fra Frost og Gruffalo til bøker som forklarer den sørsamiske kulturen, forteller Hanne-Lena Wilks, daglig leder for språksenteret Gielem nastedh på Snåsa.

Språksenteret har vært en aktiv samarbeidspartner i arbeidet med å finne bøker og oversettere.

– Det har ikke vært et mål å lete etter de mest litterære bøkene. Det har vært viktig å lage mange bøker, sier Wilks. | 2020 | 8 | FAGBLADET ~ 19

PÅ JOBB | SAMISK BARNEHAGE

SAMISKE SPRÅK I NORGE SØRSAMISK Saltfjellet i nord til Elgå i Hedmark i sør.

PITESAMISK SKOVTER: Matias styrer scooteren, med Elias på panseret og Emanuel i sklia.

BOK MED LAVVO-REGLER

Wilks forteller at de har tenkt som en barnebibliotekar. Små barn liker å lese om kaptein Sabeltann og traktorer. En niåring vil lese om å finne fotball-kompiser, eller om å ønske seg en hund.

En mor har også skrevet en bok om å bli storesøster.

– Hun manglet begrepene for svangerskap og småbarnstid på sørsamisk, så dette er også en bok for voksne for å lære dem, samtidig som den er fin å lese for barn, sier Wilks.

Blant de mest populære er Mov 1

og Mov 2 gærja, regle-, sagn- og sangbøker.

– Lavvoen er allemannseie i dag, men vi har strenge regler for hvem som skal sitte hvor og hvilke steder som er hellige, forklarer Wilks.

Barna hennes har samisk som førstespråk i skolen, noe som ikke var mulig da Wilks selv gikk på skolen.

– Nå går det bare i samisk hjemme.

Språket handler om vår identitet og kultur. Det er vårt hjertespråk.

Forsvinner språket, forsvinner mye av kunnskapen og kulturen vår. *

Saltenfjorden i nord og Ranfjorden i sør, og omfatter Beiarn, Saltdal, Gildeskål, Meløy, Rødøy, deler av Bodø og deler av Fauske kommuner.

I 2000 snakket 20 personer i Sverige språket, og ingen i Norge.

LULESAMISK Nord-Salten, i kommunene Tysfjord, Hamarøy og Sørfold.

Det er anslagsvis 2000 lulesamer på norsk side av grensen, og om lag 600 bruker språket aktivt.

NORDSAMISK Troms og Finnmark fylke, og i kommunene Tjeldsund og Evenes i Nordland. I kommunene Karasjok og Kautokeino snakker anslagsvis 90 prosent av befolkningen nordsamisk.

Nordsamisk er den største samiske språkgruppen og snakkes av omtrent 25 000 personer i Norge.

ØSTSAMISK Sør-Varanger kommune, først og fremst i Neiden, men også i Kirkenes og Pasvikdalen.

Det er meget få som behersker østsamisk/ skoltesamisk i Norge i dag.

KILDE: REGJERINGEN.NO

DØDE OG DØENDE SPRÅK: Et språk er dødt når det ikke er noen som snakker det. Latin kan betegnes som et dødt språk fordi det ikke lenger er noen som snakker det som morsmål, men det er fortsatt et skriftspråk.

Et språk er utdødd når vi verken snakker eller skriver det lenger.

VAAJMOE-TJIEHTJELE (HJERTEROMMET): Her er årets åtte årstider malt på veggen – vinter, vårvinter, vår, vårsommer, sommer, høstsommer, høst, høstvinter. Styrer i barnehagen Morten Berg forteller at to foreldre har ordnet hele rommet. For Hanne-Lena Wilks, daglig leder i Gïelem nastedh, er den daglige bruken av sørsamisk viktig for å holde det levende.

20 ~ FAGBLADET | 8 | 2020 |

KILDE: THOMAS OLANDER, INSTITUT FOR NORDISKE STUDIER OG SPROGVIDENSKAB VED KØBENHAVNS UNIVERSITET.

AKTUELT | PÅ JOBB

FÅ RENHOLDERE KORONA-SMITTET

FOTO: OL A TØMMER ÅS

ÉN AV TI BLÅSER I HÅNDVASK * Snart seks måneder inn i pandemien er det fortsatt én av ti voksne som ikke vasker hendene etter toalettbesøk. Voksne vasker nå hendene eller bruker hånddesinfeksjon åtte ganger i døgnet, mot fem før utbruddet av korona. Likevel er det fortsatt 12 prosent som ikke vasker hendene etter å ha vært på toalettet. Det framkommer i en undersøkelse som leverandøren Citron Hygiene har utført blant 2000 briter, og som er gjengitt i renholdsbladet ECJ. Et lyspunkt er at gjennomsnittlig tid for vask av hendene har økt fra 13 til 19 sekunder, noe som imidlertid fortsatt er godt under det anbefalte som er 40-60 sekunder.

83 prosent sier at de alltid vasker seg etter hosting, mot 55 før pandemien. 40 prosent vasker seg etter å ha brukt mobiltelefonen, mot 20 prosent tidligere.

Kurs i livsviktig brannsamarbeid

FOTO: ERLEND ANGELO

* Blant nærmere 5000 meldinger til det svenske Arbetsmiljöverket er helsepersonell kraftig overrepresentert. Renholdere synes knapt i statistikken. Dette melder bladet Renholdsnytt. Situasjonen for renholdere framkommer i svenske arbeidstilsynets statistikk over yrkesaktive som er rammet av korona og mener de er smittet i arbeidssituasjonen. Verst rammet er hjelpeassistenter, en yrkesgruppe som tilsvarer helsefagarbeidere i Norge. 2101 hjelpeassistenter er smittet og mener smitten har kommet på jobben. Deretter følger sykepleiere med nesten 1400 og nesten 800 innen hjemmehjelp. Kun 21 av de innmeldte er renholdere. Åtte av ti som har blitt koronasmittet på jobb, er kvinner.

Samarbeid mellom kommunale etater er god brannforebygging. * Tre av fire som omkommer i brann tilhører en risikogruppe. Nå har Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) lansert en ny nettside for opplæring i samarbeid mellom etater, som en del av den nasjonale satsingen «Livsviktig».

DSB fastslår at nettopp samarbeid mellom brann- og helsesektoren er et svært viktig brannforebyggende tiltak.

Ni av ti som omkommer i brann oppholder seg hjemme når ulykken skjer. Tre firedeler av disse tilhørte risikogrupper som eldre med hjelpebehov, rusavhengige og mennesker med psykiske helseproblemer.

Brannforebyggende arbeid angår derfor flere yrkesgrupper i kommunene. Den nye nettsiden er spesielt rettet inn mot brann- og redningsvesen og helse- og omsorgstjeneste, men DSB mener den kan være relevant for flere.

Nettsiden inneholder både e-læringskurs om samarbeid mellom helse og brann, en veileder for samarbeid mellom kommunale etater og brannstatistikker. Nettsiden presenterer også filmen «En dag i din uniform».

Her finner du nettsiden: Livsviktigsamarbeid.no | 2020 | 8 | FAGBLADET ~ 21

PÅ JOBB / AKTUELT

Framtidas fagarbeidere – Nå er endelig fagfornyeren ute til høring. Medlemmene i Fagforbundet må gå inn og svare på den, sier Anne Grethe Reinertsen, styremedlem for Yrkesseksjon kirke, kultur og oppvekst.

LES OG KOMMENTER: Anne Grethe Reinertsen, håper flest mulig medlemmer går inn og svarer på høringen av fagfornyeren.

* Reinertsen har sittet i arbeidsgruppen som ble opprettet av Utdanningsdirektoratet. I tillegg har hun ledet en egen arbeidsgruppe satt ned av Fagforbundet. Den så på barne- og ungdomsarbeiderfaget.

For å si sin mening om de nye læreplanene, må man gå inn på Utdanningsdirektoratets nettsider (udir.no) og søke seg videre til «Høring nye læreplaner på yrkesfag Vg2 og Vg3». Fristen er 15. november.

Fagforbundet har mange fag, og Reinertsen mener det er viktig at mange medlemmer fra de ulike seksjonene går inn og sier sin mening slik at bredden kommer fram.

– Alle kan svare. Enten som privatpersoner, eller som en liten gruppe. Den som klikker seg inn, kan se hva andre har svart hvis de ønsker det, sier hun.

I høringsnotatet kan man lese seg opp på fagets kjerneelement og kompetansemål. På Vg3-nivået kan man se hva lærlingen skal sitte igjen med etter at året er omme.

Selv har Reinertsen et ønske om et tydeligere fagspråk i barne- og ungdomsarbeiderfaget.

– Vi har våre ord og uttrykk og vårt eget språk som vi snakker. Vi må sikre at faguttrykkene fortsatt vil være der, sier hun til Fagbladet.

BESØKSREKORD VED NYE DEICHMAN

* Det er satt solide besøksrekorder ved nye Deichman i Bjørvika i Oslo. I juni og juli hadde det nye hovedbiblioteket 387.000 besøk, skriver nrk.no. Dette til tross for at biblioteket bare slipper inn maks en tredel av det biblioteket egentlig har kapasitet for å ivareta smittevernet. Det gamle hovedbiblioteket på Hammersborg hadde til sammenligning 49.000 besøk i samme periode i fjor.

22 ~ FAGBLADET | 8 | 2020 |

TØFF HØST VENTER KULTURHUSENE * Fra midten av mars til slutten av august har norske kulturhus gjennomført arrangementer for glisne saler. Norske konsert- og kulturhus melder om et estimert tap på rundt 150 millioner kroner i denne perioden. Antallet arrangementer som kanselleres ser heller ikke ut til å avta. Derfor mener Norske kulturhus at det er helt avgjørende at stimuleringsordningen kommer i gang før 2020 er over.

For 49 av konsert- og kulturhusene dekkes deler av disse tapene gjennom kompensasjonsordningen til Kulturdepartementet. Derimot er 81 av medlemmene ekskludert fra å søke fordi de er organisert som kommunale enheter.

UTDANNING | PÅ JOBB

HISTORISKE HELSEFAGARBEIDERE: – Jeg har alltid vært interessert i smitte og sår, sier Szilvia Beck (foran). Sammen med blant andre Wenche Kallerud (f.v.), Eirik Øye Heintz og Quvesna Basney er hun i gang med det nye studietilbudet i kirurgisk virksomhet.

Kirurgi-studie åpner nye dører For første gang kan helsefagarbeidere studere kirurgisk virksomhet. Det betyr nye jobbmuligheter, også på sykehuset.

TEKST OG FOTO: K ARIN SVENDSEN

Etter nesten ti år som helsefagarbeider i hjemmesykepleien ønsker Eirik Øye Heintz (29) å utvide kompetansen og øke mulighetene på arbeidsmarkedet.

– Med etterutdanning i kirurgisk virksomhet kan jeg søke jobber på helsestasjoner og legevakt i tillegg til på sykehus, sier han.

ET HISTORISK KULL

Eirik Øye Heintz har fått en av totalt 20 plasser på studiet i kirurgisk virksomhet i Fredrikstad. Dermed er han en av 20

Jeg tror økt kompetanse gir bedre muligheter for fast ansettelse.

QUVESNA BASNEY, HELSEFAGARBEIDER

historiske helsefagarbeidere. Det er nemlig første gang en fagskole tilbyr dette studiet.

Til sammen 80 helsefagarbeidere fra hele landet søkte om studieplass.

En av dem som kom langveisfra for å være med på første samlingen i månedsskiftet august-september, var Quvesna Basney (34). Hun arbeider som vikar på et sykehjem i Kristiansand kommune.

– Jeg tror økt kompetanse gir bedre muligheter for fast ansettelse, sier hun.

TO ÅR

Szilvia Beck (46) fra Fredrikstad og Wenche Kallerud (34) fra Flesberg mener studiet gjør dem bedre i stand til å ta seg av pasienter som kommer raskt tilbake etter operasjon.

Studiet i kirurgisk virksomhet er nettbasert med tre samlinger hvert semester. I løpet av to år skal studentene ha to praksisperioder på til sammen tolv uker på sykehus. * | 2020 | 8 | FAGBLADET ~ 23

JOBBEN MIN | KOMPETANSESENTER-RÅDGIVER

Når jobben er å jobbe for andres jobb På Fagforbundets kompetansesenter i Stavanger, ett av elleve i landet, løser fire rådgivere og to kontoransatte hundrevis av saker i året. Inspirerende for Anita Dregelid, men samtidig er det viktig å huske at livet er mer enn jobb.

I

TEKST OG FOTO: FR Ø YDIS FALCH URBYE

natt våknet jeg og kom på at det kanskje var feil timelønn vi hadde regnet på hele tiden, sier Anita Dregelid.

– Hva gjorde du da?

– Jeg stod opp og skrev en post itlapp til meg selv.

54-åringen er på jobb når hun er på jobb og på jobb når hun er hjemme. Derfor har hun laget én enkel regel: Når hun er ute med venner eller sammen med familien, er rådgiverjobben på kompetansesenteret i Stavanger et ikke-tema.

I GRENSELAND AV HVA DE KAN TÅLE

Fagforbundet har i dag elleve kompetansesentre, fra Kristiansand i sør til Tromsø i nord.

De utgjør en av forbundets viktigste seksjoner, mener Dregelids sjef Bernth-Harry Eliassen.

– Vi er en kamporganisasjon for medlemmene, men i dag er det sånn at den største andelen av forbundets midler til ansatte og frikjøpte, går til det organisatoriske og politiske arbeidet.

Han forteller om stort arbeidspress. Det gjør at han stadig er bekymret for Dregelid og de andre rådgiverne på kontoret. Derfor forsøker han å lette presset ved å løse en del av sakene 24 ~ FAGBLADET | 8 | 2020 |

+ BESTE MED JOBBEN: Ingen dag er lik. Du vet aldri hva den bringer, hva som kommer på bordet. Det er veldig givende.

UTFORDRENDE MED JOBBEN: At ingen dag er lik, kan være en utfordring, også. Du kan planlegge, men du kan aldri være sikker. Å få tiden til å strekke til kan også være en utfordring.

selv. I tillegg har han hentet inn Riitta-Liisa Koskela, en kollega som egentlig har gått av med pensjon.

– Arbeidsmengden vår er så stor at jeg vil si at vi ligger i grenseland for å kalle rådgiverne overarbeidet. Dette er en spennende jobb med stor variasjon, men flere av de ansatte kommer nok også på jobb fordi de ikke har samvittighet til annet, sier han.

SVAR ELLER SØKSMÅL

– Hvor lenge skal jeg vente på svar fra kommunen før jeg purrer på dem?

Den pensjonerte rådgiveren Koskela har allerede ventet i to lange uker på svar på spørsmål angående en ansatt som i flere år har mottatt terapeutlønn uten å være terapeut, og nå har blitt satt ned i lønn. Rundt møtebordet innerst i det romslige lokalet grubler kollegene.

– Personlig hadde jeg purret etter 14 dager. Gi dem en ny frist og beskjed om at hvis vi ikke hører noe, så sender vi saken til juridisk med tanke på å ta ut søksmål, svarer Eliassen bestemt, før han henvender seg til journalisten: – Som du skjønner, er det enkelte kommuner vi alltid sliter med og som ofte gir oss gale

Navn: Anita Dregelid Yrke: Kompetansesenter-rådgiver Bor: Bryne

DERFOR BLE JEG KOMPETANSESENTER-RÅDGIVER: Litt tilfeldig. Det ble en ledig stilling, og jeg søkte, men jeg søkte fordi det hørtes spennende og utfordrende ut.

WHO YOU GONNA CALL: Når noe ikke er som det skal på arbeidsplassen, står kompetansesenter-rådgiver Anita Dregelid og de andre ansatte i Fagforbundets kompetansesentre klare til å hjelpe ansatte og tillitsvalgte. | 2020 | 8 | FAGBLADET ~ 25

JOBBEN MIN | KOMPETANSESENTER-RÅDGIVER

ESSENSIELL: Arbeidet kompetansesentrene gjør, er noe av det viktigste fagforeningene driver med, mener leder for kompetansesenteret Stavanger, Bernth-Harry Eliassen.

opplysninger. Likevel er det kommunene vi aldri hører fra som gir oss flest bekymringer.

NYTT SYSTEM, ELLER TA MED TIDLIGERE ANSATTE

Eliassen mener det tar minst et par år før man er en god rådgiver, fordi det er så mange tariffavtaler og så mye lovverk som må læres. Som den nyeste på kontoret får Dregelid tildelt saker innenfor en rekke saksfelt, for å opparbeide seg bredest mulig kompetanse. De siste ukene har hun jobbet med en sak som først ble presentert som et enkelt problem: En kommune hadde sagt opp avtalen med en arbeidsgiver som har brukerstyrt assistanse, som igjen har sagt opp de ansatte som var tilknyttet BPA-ordningen.

Medlemmene som har tatt kontakt med kompetansesenteret mener de har gått i en ulovlig turnus, og vil kreve kompensasjon. Etter litt arbeid med saken kommer det fram ytterligere informasjon: Det er kommunen som skal ta over brukeren, noe de ansatte tolker som en virksomhetsoverdragelse.

– Hvis det ikke skal regnes som virksomhetsoverdragelse, må de lage et helt nytt system, sier Dregelid, før hun utdyper: – Vi mener tilbudet er akkurat det samme som denne arbeidsgiveren hadde, og da har de 26 ~ FAGBLADET | 8 | 2020 |

Dette er en spennende jobb med stor variasjon, men flere av de ansatte kommer nok også på jobb fordi de ikke har samvittighet til annet.»

BERNTH-HARRY ELIASSEN, KOMPETANSESENTERLEDER

ansatte krav på å bli med over til den nye arbeidsgiveren, som er kommunen.

Dersom hun ikke klarer å få til en enighet mellom de ansatte og kommunen, må hun ta kontakt med forbundsadvokaten og hevde virksomhetsoverdragelse.

– Vi får noen sånne komplekse saker innimellom, som involverer flere arbeidsgivere og flere mulige brudd.

IKKE ALLTID ENIG MED MEDLEMMENE

Rådgiverne på kompetansesenteret i Stavanger sentrum går på jobb for Fagforbundets lokale medlemmer. Likevel hender de at de som jobber her får en viss forståelse for motpartens avgjørelser, for eksempel arbeidsgivere som forsøker å kvitte seg med trøblete ansatte.

– Vi har hatt medlemmer som har utført handlinger på sin arbeidsplass som ligger langt utenfor det akseptable, sier Eliassen.

For rådgiverne møter et tverrsnitt av landets arbeidstakere. Blant dem finnes også arbeidstakere som ender opp i slåsskamp med kolleger eller gjør andre ting som gjør dem utfordrende å jobbe sammen med. Men selv om noen havner i trøbbel med arbeidsgiveren med god grunn, kan de likevel ha en sterk tro på at kompetansesen-

FAGPRAT: Diskusjonene går heftig på kompetansesenteret. Fra venstre: Riitta-Liisa Koskela, Anne Kristine Helleland, Anita Dregelid og Bernth-Harry Eliassen.

teret og tillitsvalgte skal klare å rydde opp i situasjonen.

– Man kan kanskje si at noen av dem i noen tilfeller har framvist en oppførsel som gjør arbeidsgivers avgjørelse forståelig, legger Eliassen til.

EN ÅRELANG KAMP FOR MEDLEMMENE

Før sommeren, da Fagbladet var på besøk, hadde Dregelid og de tre kollegene hennes 162 løpende saker. Det var omtrent like mange som 54-åringen selv behandlet i løpet av hele 2019. Rekorden på kontoret er 170. Ikke at det er en konkurranse. Enkelte saker er ferdigbehandlet i løpet av en dag, andre saker går gjennom hele rettssystemet og kan ta flere år før de kan avsluttes. Heldigvis er det ett viktig ledd mellom de fire rådgiverne, de to kontoransatte og hele fylkets medlemsmasse: De tillitsvalgte.

Kompetansesentrene fungerer nemlig slik: Ett av Fagforbundets snart 400.000 medlemmer tror vedkommende har fått utbetalt for lite lønn, er usikker på om de er tvunget til å ta ut hele ferien i juli eller opplever seg trakassert av en kollega. Første stopp er arbeidsplassens tillitsvalgte. Mange saker løser seg allerede her.

Men hva om den tillitsvalgte ikke vet svaret eller

den ansatte ikke stoler på at den tillitsvalgte har gitt riktig svar? Da kan enten den tillitsvalgte eller den ansatte ringe sitt lokale kompetansesenter. I snitt skjer akkurat det omtrent 25 ganger hver eneste uke.

De tillitsvalgte spiller også en annen, svært viktig rolle for kompetansesentrene. Når en av rådgiverne slutter, er det uten unntak blant tillitsvalgte Eliassen finner nye kolleger.

– Etter oljekrisen fikk vi mange søkere med både universitets- og høyskoleutdanning. De er sikkert kjempekompetente og dyktige saksbehandlere, men de har jo ikke noen erfaring med det vi driver med. Vi tok ikke noen av dem til intervju, de ante jo ikke hva slags verden de skulle til, sier Eliassen. I stedet endte han opp med å ansatte Time kommunes hovedtillitsvalgt, Anita Dregelid.

Den tidligere hjelpepleieren og hovedtillitsvalgte har omtrent samme bakgrunn som sine kolleger: En yrkesutdanning, noen års erfaring fra yrkeslivet og til slutt en periode som tillitsvalgt og hovedtillitsvalgt.

– Klart det er viktig at vi som jobber her har arbeidsbakgrunn fra å jobbe der ute. Vi har kjent det på kroppen og på alle andre plan, sier Dregelid. * | 2020 | 8 | FAGBLADET ~ 27

PÅ JOBB | KONTORARBEID I ENDRING

«Jeg håper vi ikke blir erstattet av roboter» Britt Austad (52) visste at hun skulle bli «kontordame» alt som lita jente. Hun trives også i den digitale kontorhverdagen, men kjenner dens skyggeside.

D

TEKST: K ARI KL Ø VSTAD FOTO: OLE MARTIN WOLD

a Britt Austad ble ansatt som kontorassistent på daværende Frol videregående skole i 1991, med videregåendeutdanning i fra handel og kontor og to år med høgskole-IT, satt hun i skranken, betjente sentralbordet, tok seg av lånekassesøknader, skrev ut reise- og elevbevis og skrev en del brev for lederne.

I dag er disse oppgavene digitalisert. Alle søknader skjer elektronisk. Strømmen av elever som kom og gikk i skranken for å hente eller levere viktige papirer, er borte. Arbeidsdagen er en annen.

– Den største endringen er at jobben har fjernet seg fra sekretæroppgavene og blitt mer saksbehandling. I starten skrev jeg brev som ledelsen hadde kladdet. Nå skriver alle sine egne brev i post- og arkivsystemet. De legger seg 28 ~ FAGBLADET | 8 | 2020 |

automatisk i postjournalen. Tidligere ble den ført for hånd, sier Austad.

FÆRRE OG FÆRRE KOLLEGER

Hun sa alt som lita jente at hun skulle bli kontordame, og har aldri angret. Siden 2001 har hun også vært tillitsvalgt, og sterkt engasjert i fagpolitikk. Etterutdanning på høgskolenivå er det også blitt.

– Er det noen arbeidsoppgaver du savner?

– Jeg er glad for at jobben utvikler seg, og for det meste skjer det i positiv retning. Det jeg savner er mennesker jeg har jobbet med tidligere, som er pensjonister nå.

Tidligere var det fire videregående skoler i Levanger. Disse er nå slått sammen til én: Levanger videregående skole, med cirka 750 elever pluss voksenopplæring og fagskole.

På det meste omfattet kommunens videregåendeapparat ni-ti kontoransatte. Nå er det tre og

STOR FORANDRING: Da Britt Austad startet i jobben som kontormedarbeider pĂĽ videregĂĽende skole i 1991, var arbeidsoppgavene helt annerledes enn i dag.

| 2020 | 8 | FAGBLADET ~ 29

PÅ JOBB | KONTORARBEID I ENDRING

MER VARIERT: Britt Austad trives med at jobbinnholdet endrer seg, og at rutinejobbene erstattes av mer utfordrende oppgaver.

en halv. I sommer gikk enda en av med pensjon uten å bli erstattet.

– Når vi blir færre, må både vi selv og folk rundt oss lære at vi ikke kan gi samme service som da vi var mange. Det er ikke nødvendig med ti kontormedarbeidere, men med bare tre og et halvt årsverk blir vi sårbare, sier Austad.

JOBBER MER MED HODET

Samtidig ser hun fordeler ved endringene.

– Jeg har fått jobbe mer med hodet og trives når jeg får litt mer innviklede oppgaver. Det er fint å kunne følge prosesser fra start til slutt, og i tillegg må jeg kvalitetssikre at alt blir rett.

Fortsatt er det noe som er rutinepreget, men hodet må være med hele veien, sier hun.

Stillingsinstrukser mangler ofte. Det er derfor lett å legge til flere arbeidsoppgaver, og Britt Austad synes endringer gjør jobben spennende.

– Men jeg tør påstå at disse ofte snikinnføres for oss som jobber som konsulenter merkantilt.

Oppgaver kommer til, men de er ofte for små til at man kan kreve noe ekstra for å gjøre det. Det er lettere å få lønn for formell kompetanse, for da har vi papirer å vise til. Ofte har vi en taus 30 ~ FAGBLADET | 8 | 2020 |

Jeg ønsker meg en ung lærling innen kontorfaget.

Det er lærerikt, for da må vi tenke gjennom hva vi gjør.

BRITT AUSTAD, KONTORASSISTENT

kompetanse vi har fått via oppgaver innen koordinering, kontroll, kvalitetssikring, oppfølging, tilrettelegging og presisjon på detaljer. Vi avlaster andre yrkesgrupper, spesielt innen administrasjonen, sier Austad.

Hun påpeker at det ofte er folk i hennes stilling som lærer opp andre ansatte, inkludert nytilsatte ledere, i systemer og rutiner.

MENNESKER, IKKE ROBOTER

Når det nye fagbrevet innen kontorfag kommer, håper hun det blir markedsført godt.

– Vi trenger unge, gode fagarbeidere innen vårt yrke. Høgskoleutdanning er bra, men jeg tror ikke det er nødvendig med en bacheloreller mastergrad for å gjøre en god jobb. Jeg ønsker meg en ung lærling innen kontorfaget.

Det er lærerikt, for da må vi tenke gjennom hva vi gjør, og om vi gjør oppgavene så effektivt som mulig, sier Austad.

Hun slipper et hjertesukk: – Jeg håper vi ikke blir erstattet av roboter som møter elever og lærere i ekspedisjonen og telefonen. Noen ganger er det viktig å møte et menneske når man søker hjelp og råd. *

I samfunnet RETTFERDIGHET | VELFERD | MEDBESTEMMELSE | LIKESTILLING

NORGE 49 PER 1 MILLION

FÆRØYENE 0 DØDSFALL

SVERIGE 577 PER 1 MILLION

USA 583 PER 1 MILLION

I DENNE SEKSJONEN:

42 S

NEW ZEALAND 5 PER 1 MILLION

NORGE I VERDEN

Døde av covid-19 * Nesten 26 millioner mennesker var blitt smitta av covid-19 i begynnelsen av september. 862.000 er døde, mens over 18 millioner er kurert.

Blant de nordiske landene har Færøyene og Sverige hatt flest smitta. I begge landene er 8 smitta per 1000 innbyggere. Deretter følger Island

KILDER: WORLDOMETERS.INFO/CORONAVIRUS, AF TENPOSTEN

Vilde skulle ikke jobbe med mennesker. Nå er hun sykepleier og en av forbundets superververe.

(6) Norge (2) og Finland med 1.5 smitta per 1000 innbyggere.

Sverige er det landet i Norden som har testa minst. Her er 108 av 1000 innbyggere testa for covid-19.

FOTO: AP PHOTO/KARIM JAAFAR

VISSTE DU AT ... * Færøyene er det landet i verden som har utført flest tester per innbygger. 49.000 færøyinger har blitt testet totalt 98.000 ganger, altså nesten to ganger hver. * Landet som har hatt flest påviste tilfeller av covid-19 i forhold til befolkningens størrelse, er Quatar. Der er 42 av 1000 innbyggere smitta. * San Marino har flest døde i forhold til folketallet. Av totalt

44 S

34.000 innbyggere, er over 700 smitta og 42 døde. * Den norske regjeringen har utbetalt drøyt 5.4 milliarder kroner til bedrifter som er rammet av koronaviruset. * Skatteetaten, Nav og Økokrim har også krevd tilbake nesten 190 millioner kroner på grunn av mistanke om misbruk. * Nav har anmeldt tolv forhold for til sammen 20 millioner kroner.

FOTO: OLE MARTIN WOLD

BRASIL 595 PER 1 MILLION

56 S

De amerikanske postbudene tar opp kampen mot president Trumps press mot bransjen.

66 S

Kvardagsrasisme: Kva skal eg seie til gutane mine når dei blir store, spør Øystein Windstad.

| |2016 2020| 04 | 8 | FAGBLADET ~ 31

FOTO: WERNER JUVIK

TYSKLAND 112 PER 1 MILLION

Her finner du siste nytt om årets forsinkede lønnsoppgjør.

tema | epidemier

– Jeg husker den uroen folk hadde når høsten kom Sissel Tindeland ble smittet av polioviruset ti måneder gammel. Da kroppen begynte å svikte igjen i 40-årene, tok hun det som et nederlag.

D

et er høsten 1953 og Synnøve Tindeland er på vei hjem til Lista, etter et besøk hos slektninger på Karmøy.

Med seg har hun datteren Sissel på ti måneder. Pappaen er på sjøen, så de to reiser alene. Med buss, tog, ferje og buss igjen.

BLE SYK TI MÅNEDER GAMMEL

Senere har moren snakket mye om denne reisen. For den lille jenta hennes fikk så mye oppmerksomhet fra andre reisende.

– Min mor sa alltid at det var altfor mange som skulle se på det barnet. Det må ha vært en av de voksne som har hatt polio, og så har de smittet meg. Det var ingen epidemi på Lista, det var bare jeg som fikk det der, sier Sissel.

Da de kommer hjem til besteforeldrene ytterst i havgapet, blir Sissel raskt 32 ~ FAGBLADET | 8 | 2020 |

TEKST OG FOTO: BJØRN A. GRIMSTAD

dårlig. Først i form av en kraftig forkjølelse. Deretter blir det raskt verre.

– Nå glipper beinene, skal bestefaren ha sagt da hun ikke lenger greide å stå oppreist.

De kjører henne straks til sykehuset i Kristiansand. Der blir hun påvist å ha poliomyelitt.

kroppen til den knapt ett år gamle jenta, gjør det uopprettelig skade.

Viruset går fra tarmen ut til sentralnervesystemet og gir hjernehinnebetennelse. Deretter angriper viruset celler i ryggmargen som styrer de motoriske bevegelsene. Sissels venstrefot lammes.

– KLANDRER INGEN

FAMILIEN FIKK IKKE KOMME PÅ BESØK

Siden har mange bølger slått innover kysten av Sørlandet. Sissel har blitt en voksen dame og sitter på terrassen utenfor huset i Larvik. På bordet står en presskanne med kaffe og små kjeks med sjokoladebiter. Et par krykker står lent inntil plaststolen.

– Jeg har alltid vært litt annerledes.

Men jeg fikk polio før vaksinen kom, så jeg kan ikke klandre noen. Selv om sykdommen var den store skrekken på den tiden, så tenkte ikke min mor over at jeg kunne bli smittet, sier hun.

På den korte stunden viruset er i

Etter et år på sykehuset i Kristiansand blir Sissel overført til Østlandske vanførehjem for behandling og rehabilitering.

Behandlingen skjer under et regime som skal sette dype spor. Reglene på vanførehjemmet var nemlig at ingen som kjente barna kunne komme på besøk. Fra hun var ti måneder gammel til hun var fire år, fikk hun bare sett familien i feriene.

– Jeg var tilbake hjemme til jul i 1954.

Moren min fikk grått seg til at jeg fikk komme hjem igjen også til påske. Så

LAMMET: Sissel Tindeland ble rammet av polio før det fantes en vaksine. Hun kjenner godt igjen angsten som nü sprer seg under korona-pandemien.

| 2020 | 8 | FAGBLADET ~ 33

tema | epidemier

FYRSTIKKPIKE: Dette er det eneste bildet av Sissel på Østlandske vanførehjem.

Det ble tatt i forbindelse med en kampanje for Nitedals hjelpestikker. Sissel regner med at hun var mellom ett og halvannet år gammel.

fikk jeg se dem på sommeren og deretter i jula igjen. Slik gikk det til jeg var over fire år gammel. Jeg tenker at det var et voldsomt overgrep. Jeg kjenner på det fortsatt i dag. Samtidig så hadde mine foreldre råd til å hente meg. Jeg vet at ikke alle barna var så heldige, sier Sissel.

Hun forteller at årsaken til at barna ikke kunne ha besøk av sine kjære, var at de ble så vanskelige etterpå.

BLE BUNDET FAST I SENGA

Med en jernskinne strammet til fra foten til lysken på det venstre benet, leker hun med de andre barna inne på sykehuset. Men savnet av familien er sterkt. Hun nekter å spise, kaster opp og vandrer rundt nattestid.

– Da ble jeg bundet fast i senga. Det var et annet regime da, det var ingen forståelse for at barn savner og sørger.

Legene hadde all makt, og familien hadde ingenting de skulle si. Da jeg kom hjem, var jeg et engstelig barn. Jeg var livredd for mørket, for alle dyr og alt levende og for å bli forlatt, sier hun.

Sissel takker en viljesterk og tålmodig mor og en støttende familie for at hun fikk en god barndom. Hun 34 ~ FAGBLADET | 8 | 2020 |

VENNINNER: Bildet viser Sissel (t.v.) og venninnen Grethe i 1964, året etter at familien Tindeland flyttet til Stavanger.

trivdes på skolen og fikk seg etter hvert en utdanning. I 1977 fikk hun jobb for Sjømannskirken, som førte henne til København, Rotterdam og Hamburg.

Siden begynnelsen av 90-tallet har hun

Jeg synes det er skremmende hvor lav kunnskapen er blant helsepersonell.

SISSEL TINDELAND jobbet som sosialkurator og deretter kommunalt ansatt gjeldsrådgiver.

Funksjonsnedsettelsen hindrer henne ikke fra å jobbe i full stilling i 24 år.

BLE SYKMELDT ETTER SENSKADER

I 40-årene får hun et nytt sjokk. Hun begynner å bli mer og mer sliten, en

trøtthet som ligner på fatigue. Og den gode foten er ikke så god lenger. På tross av at hun hadde polio som barn, har Sissel ikke mye kunnskap om hva sykdommen kan føre med seg. At mange får senskader, kjent som postpolio-syndrom, er ukjent for henne.

– Jeg ble overrasket. Jeg hadde greid meg så bra og var stolt over det. Så at jeg begynte å bli sliten, tok jeg som et nederlag. Da fikk jeg en nedtur og var sykemeldt i flere uker, sier hun.

En drøy ukes langt opphold på Sunnaas sykehus på Nesodden like ved Oslo er oppklarende, forteller hun. Der lærer hun blant annet hvordan hun bruker energien hensiktsmessig.

Hun har også fått god hjelp på Kysthospitalet på Stavern, hvor hun har hatt to opphold og gått på tilrettelagt vanntrim i 20 år. Men utenfor institusjoner som disse er kunnskapen om polio og senskader lav.

– Jeg synes det er skremmende hvor lav kunnskapen er blant helsepersonell.

Allmennleger jeg har snakket med, vet nesten ingenting om polio. Det går greit nå, men hva om det skulle skje noe, eller når jeg blir eldre og vil trenge hjelp i hverdagen? spør hun.

STØTTE: Sissel har i mange år brukt en spesialbil for å komme seg fram. Men det var mannen Roar som til slutt fikk overtalt henne til å bruke rullestol.

– Istedenfor at hun blir utmattet etter noen hundre meter, kan jeg nå rulle henne til dit vi skal og så bruker hun kreftene sine der, sier han.

KJENNER IGJEN HJELPELØSHETEN

Polioviruset skadet musklene i Sissels kropp og ikke noen av de indre organene. Det gjør at hun ikke er mer utsatt for koronaviruset enn andre i hennes alder. Men koronaepidemien bringer fram minner og historier fra da hun selv var barn.

– Jeg husker den uroen folk hadde når høsten kom. For det var da viruset spredde seg. Noen folk sa det kom fra eplene, eller av å sitte på kalde steiner.

Noen ville ikke ta imot penger fra min mor, for de var redde for å bli smittet.

Den hjelpeløsheten, at man ikke har en vaksine, den kjenner jeg igjen, sier hun.

– Den store forskjellen er at koronaviruset rammer eldre og ikke barn og unge. Noen ganger har jeg tenkt at det tross alt er bra, sier hun.

POLIO • Polioviruset kan forårsake poliomyelitt, en infeksjonssykdom kjent som polio, eller barnelammelser.

• Viruset rammer spesielt barn under fem år, men også andre aldersgrupper.

Inkubasjonstiden er én til to uker.

• Polioviruset antas å være flere tusen år gammelt, men oppstod først epidemisk på 1800-tallet.

• 90 prosent får ingen symptomer.

Andre kan få kortvarig feber, hodepine og muskelsmerter.

• Mindre enn én prosent av de smittede utvikler lammelser. Hos halvparten går lammelsene tilbake igjen. 10 prosent utvikler lammelser i pustemuskulaturen. Av disse igjen dør om lag 5 til 10 prosent.

• En vaksine ble utviklet i USA i 1955.

Den ble introdusert i Norge året etter og ble en del av vaksinasjonsprogrammet i 1958. Siste tilfelle av villpolio i Norge var i 1969.

KILDE: STORE MEDISINSKE LEKSIKON, FOLKEHELSEINSTITUT TET

| 2020 | 8 | FAGBLADET ~ 35

tema | epidemier

Johannes ble glemt av distriktslegen Alle medelevene på realskolen til Johannes Georgson Torstveit ble vaksinert mot polio.

Bortsett fra ham.

Muskel etter muskel i overkroppen slutter å fungere. Snart kan han bare bevege langfingeren på høyre hånd.

– Det gikk veldig fort nedover. Etter et par døgn fikk foreldrene mine beskjed om at hvis de ville besøke meg mens jeg fortsatt var i live, måtte de komme nå. Det glemmer jeg aldri, det å si farvel til livet og foreldrene mine.

Sommeren 1960 tilbringer Johannes Georgson Torstveit på gården i Nedre Vats i Rogaland. Etter to år med realskole har han akkurat nådd målet om å få innpass på lærerstudiet.

Men i løpet av de siste dagene i juli skal hans verden slutte å eksistere.

FIKK IKKE POLIOVAKSINEN

SISTE DANS FØR HAN BLE DØDSSYK

– Den lørdagen var det en dansetilstelning i nabobygda. Hele den natta dansa jeg med den fineste jenta i lokalet, minnes han.

Idet han våkner neste morgen, verker det i hele kroppen. Noe er feil, men han biter det i seg. Neste natt blir det skikkelig ille.

– Mandag morgen gjorde det så vondt at jeg nesten ikke kunne røre meg.

Foreldrene mine tilkalte legen, som fant ut at den venstre hånden min var svekket, forteller han.

Han blir sendt rett til sykehuset i Haugesund. Der blir det påvist at han har poliomyelitt. Epidemien som herjet i området har smittet ham.

Viruset er da i gang med å angripe de motoriske cellene i ryggmargen.

36 ~ FAGBLADET | 8 | 2020 |

Men legene tok feil. Dagen etter begynner feberen å gå ned igjen. Han skulle overleve.

Så bra går utviklingen at sykepleiere og leger mener han skal kunne bli helt frisk igjen. Hos mange polioskadde går nemlig lammelsene tilbake igjen.

Johannes gikk ut av folkeskolen halvåret før massevaksinasjonene av skolebarn startet. Men på realskolen ble alle elevene vaksinert. Alle, bortsett fra ham. Han fant aldri ut hvorfor.

– Enten så må distriktslegen ha glemt å gi meg vaksinen, eller så hadde han gått tom. Navnet mitt er jo langt ute i alfabetet, spekulerer han.

Han har siden møtt flere tidligere medelever, som kunne bekrefte at de fikk vaksinen.

– Jeg var så dum. Jeg tenkte jeg ikke fikk den fordi vi gikk på en privat skole.

Ingen snakket om det, sier han.

– DEN MØRKESTE DAGEN I MITT LIV

Etter seks uker på sykehuset i Haugesund, blir Johannes overført til polioavdelingen ved Haukeland

sykehus i Bergen. Da er han smittefri, men kroppen er sterkt skadet.

En januardag i 1961 er han objekt på en forelesning for medisinstudenter.

Han blir trillet ned til sykehusets auditorium, kledd av og lagt på et brett.

Foreleseren går gjennom skadene og avslutter med en setning som brenner seg fast i hukommelsen.

– Jeg tør predikere at herværende kasus neppe vil gjøre større fremskritt efter denne dag.

Da skjønner Johannes at han aldri kommer til å bli helt frisk igjen.

– At han som fagmann kunne si dette, med nærmest et smil og en triumferende håndbevegelse. At det ikke var noe

VALSEKONGE: Johannes Torstveit trakterte både gammaldans, vals, tango, foxtrot og swing. Hele natten før han ble syk danset han med den fineste jenta i lokalet.

– Det var et fint minne, sier han. Hvor jenta ble av, vet han ikke.

KILDE: FOLKEHELSEINSTITUT TET, NORSK HELSEINFORMATIKK AS (NHI.NO)

SENSKADER • I 1972 ble det kjent at de som har fått lammelser av polio kan utvikle senskader. Dette kalles postpolio-syndrom og kjennetegnes av muskelsvakhet, tretthet og smerter.

• Det finnes i dag færre enn 10.000 personer i Norge som ble rammet av paralytisk poliomyelitt.

• FHI regner med at mellom 5 og 10 prosent vil utvikle senskader. I USA har forskere registrert høyere tall, mellom 22 og 68 prosent.

• Det tar vanligvis 30 år før man utvikler senskader. Forskere vet ennå ikke hva som forårsaker senskadene.

håp for meg. Dette var den mørkeste dagen i hele mitt liv, sier han.

Tilbake på rommet sitt blir Johannes liggende i sengen og stirre i taket i omtrent en halvannen time. Verden raser sammen.

– Deretter kledde jeg av meg sykehusskjorten. Jeg gikk bort til speilet og så på meg selv. Så sa jeg til meg selv, «slik ser du ut, men du skal klare deg».

HADDE SAUER OG FRUKTHAGE

Og det har han gjort. Ettersom ukene gikk, begynte også pekefingeren på høyrehånden å komme tilbake. Og deretter tommelen. Med dette grepet

kunne han skrive oppgaver på lærerskolen i Kristiansand. Han kunne løfte en ring opp mot jenta han møtte der, høste fra frukttrærne på småbruket i Vegårshei og over årene undervise hundrevis av skoleelever.

– Det å gå fra en frisk ung mann til å være en person med store funksjonsnedsettelser var en lang prosess. Det var nesten som en annen person måtte flytte inn i meg. Men trassen tok over i meg. Den livsviljen kjennetegner mange polioskadde jeg har møtt, sier han.

Nå har han vært gift i 52 år, har tre barn og åtte barnebarn. Med den ene hånden hengende ned langs siden, | 2020 | 8 | FAGBLADET ~ 37

tema | epidemier

Fikk ikke se foreldrene på to år Poliorammede Eyvind Kvaale ble sendt til Sverige under andre verdenskrig. Da han kom hjem, kjente han ikke igjen sine egne foreldre.

– Jeg ble smittet i barnehagen på Lilleaker i Oslo i 1944. Da var jeg to år. Foreldrene mine skjønte nok ikke hva det var. De tok meg med til Bærum sykehus, som videresendte meg til et sykehus i Sverige, sier Eyvind Kvaale (78).

En halt fot og en stokk er de synlige

SÅRT: Store deler av overkroppen til Johannes Torstveit ble lammet av polioviruset. Han ble vurdert som 83 prosent invalid. Men han har funksjonelle muskler i håndgrepet, underarmen og tricepsen på høyre side.

småløper han rundt og ordner stort og smått. Han og kona har over 120 frukttrær, en potetåker og en planteflora en botanisk hage verdig. En periode var de selvberga og inntil for fem år siden drev de med sauer.

– De fleste som får polio, får lammelser i beina, mens jeg fikk det i overkroppen. Det har gjort at jeg på mange måter har kunnet levd tilnærmet normalt. Så på mange måter er jeg heldig, sier han.

– Jeg har levd et godt liv.

tegnene på polioskadene. Men behandlingen han fikk under krigen har også satt andre spor, som ikke er like synlige.

Gjennom Røde Kors sitt hjelpeprogram ble rundt 350 norske barn med polio sendt til forskjellige steder i Sverige. Eyvind havnet i Skåne. Det

• Polio er nesten utryddet fra jordas overflate. Likevel oppstår det hvert år noen titalls tilfeller.

• Noen skyldes såkalt villpolio i områder hvor det er vanskelig å nå fram med vaksiner, andre er sjeldne tilfeller hvor smitten skyldes selve poliovaksinen.

• I slutten av august i år erklærte WHO at Afrika er kvitt villpolio.

• Poliovaksine gir beskyttelse i ti år.

Det anbefales derfor ny vaksine om man skal reise til områder med mulige tilfeller av polio.

38 ~ FAGBLADET | 8 | 2020 |

KILDE: WHO, STORE MEDISINSKE LEKSIKON

POLIO I DAG

UTFORDRING: – Mange innvandrere vet ikke hvilke rettigheter de har, sier Line Mau Vegum.

HUSKER INGENTING: - Årene fra to til fire er veldig viktige for et barn, og man vil preges av det som skjer da på et vis. Det gjelder nok meg og, sier Eyvind Kvaale.

skulle ta to år før han fikk se foreldrene igjen.

Senere greide ett av poliobarna fra Lund å spore opp de andre.

Møtet mellom dem var oppklarende for Eyvind.

– Da fikk jeg vite at jeg og en til på min alder fikk bo i jenteavdelingene. Vi var som maskoter for disse jentene som var omtrent ti år eldre. Så jeg tror jeg hadde det rimelig godt i disse årene, sier han.

Da krigen tok slutt og Eyvind og de andre poliobarna etter hvert kunne vende tilbake til Norge, snakket han halvt skånsk. Og han var blitt storebror.

– Da fikk jeg se min søster. Jeg hadde tittet opp i sengen og sagt at hon är inte något vakker. Jeg var nok litt preget av at jeg ikke kjente mine foreldre, sier han.

– Det er en kulturkrasj mellom norske 80-åringer og innvandrere Line Mau Vegum ble sendt på barnehjem da hun fikk polio i Vietnam. Nå håper hun å nå flere innvandrere med polioskader.

Line blir smittet av polio mens krigen mellom nord og sør raser på sitt verste. Polio var så godt som utryddet i vestlige land, men det var langt fra tilfellet her. Familien mener de ikke greier å ta vare på henne. Hun havner på barnehjem.

– Der fikk jeg ikke noe behandling for polio i det hele tatt. Det var så vidt jeg greide å overleve barnehjemmet, fordi de ikke hadde nok folk. Jeg ble ikke

stimulert på noen måte, sier hun.

Det skal gå nesten tre år før en adopsjon er på plass. Den 20. desember 1974 lander et fly på Gardermoen med Line om bord. Helsa er skral.

– Da jeg kom til Norge, sa legen at om flyturen hadde vært lenger, ville jeg ikke overlevd. Jeg kunne ikke gå, jeg var underernært, hadde dobbel ørebetennelse, infeksjoner og jeg kunne ikke snakke, sier hun.

Line henter seg inn igjen. Sommeren etter lærer hun å gå, med en støttende ortose på ankelen. Likevel tilbringer hun mye av ungdomstida på sykehus.

– Fra jeg var elleve til jeg var 18 nærmest bodde jeg på Sophies Minde sykehus. De satte hofta på plass og forlenget benet mitt. Det fungerte, men

jeg tråkker minimalt på venstrebeinet, sånn at det er høyrebeinet som får juling, sier hun.

Line har nå tre barn og jobber som tannhelsesekretær. Å variere mellom ro og bevegelse, samt å porsjonere energibruken utover dagen, er viktig for å holde smertene unna. Hun representerer en gruppe som skiller seg ut fra de aller fleste polioskadde i Norge, nemlig innvandrere. De er vanligvis yngre og i en annen situasjon enn de som fikk polio i Norge på 40- og 50-tallet. Selv er hun med i Vestfold poliolag og håper flere innvandrere melder seg inn.

– Utfordringen er at ikke alle er like inkluderende. Det er en kulturkrasj mellom norske 80-åringer og innvandrere, sier hun. | 2020 | 8 | FAGBLADET ~ 39

tema | epidemier

Samfunnet lærer av epidemier

Tidligere epidemier har gjort oss mer hardføre.

Derfor ble vi tatt på senga av koronapandemien, mener forsker Anne Helene Kveim Lie. – Epidemier er aldri rene biologiske hendelser, de er også en stresstest for samfunnet, sier Anne Helene Kveim Lie, lege og førsteamanuensis i medisinsk historie ved Universitetet i Oslo.

Kveim Lie er opptatt av hvilken lærdom epidemier bringer med seg.

Hun peker på at da svartedauden la utallige gårder øde, bidro dette til

slutten for føydalsamfunnet. En annen bakterie-pandemi er kolera, som smittet via vannet på 1800-tallet.

Det førte til bedre hygiene og et bedre offentlig vann- og kloakksystem.

– Kolera var også en viktig grunn til at vi fikk til Sunnhetsloven, som var gjeldende helt fram til 1984. Den ga kommunene ganske store friheter til å organisere smittevernarbeidet.

Kveim Lie viser til at polioepidemiene på 50-tallet var viktig for utviklingen av offentlige vaksinasjonsprogram.

– Det var en veldig synlig epidemi.

Bilder gikk verden over av barn som lå i jernlunger. Det førte til at mange ble redd for smittsomme sykdommer, og man så hvor viktig vaksiner var, sier hun.

Verden ble tatt på senga av koronapandemien, mener hun.

– De siste 70 årene har vi levd i en boble. Selv om hiv og fugle- og svineinfluensaen har gitt kortvarige påminnelser om hvor sårbare vi er, har vi levd som om infeksjonssykdommer er en saga blott, sier hun.

I motsetning til epidemier i tidligere århundre, spres mikrobene nå med flyenes fart. Det nytter lite å bare vokte egne grenser og lagre av munnbind, advarer forskeren.

– Hastigheten på spredningen gjør at vi må tenke globalt når vi skal forberede oss på nye epidemier. Det innebærer også en mer solidarisk fordeling av makt og rikdom mellom høy- og lavinntektsland, sier hun.

– Senskader kan være krevende Senskader fra polio kan komme overraskende på mange og kan føre til depresjon, advarer psykolog Per-Ola Rike.

Per-Ola Rike, spesialist i klinisk nevropsykologi ved Sunnaas sykehus på Nesodden, sier at slitenhet er et hyppig symptom blant pasienter med postpolio-syndrom.

– Det kan igjen føre til mye annet, som dårlig konsentrasjon, dårligere hukommelse og mindre utholdenhet.

Slitenheten styrer veldig mye. Får man ryddet opp i livet slik at man får mer overskudd, vil mange oppleve at hu-

40 ~ FAGBLADET | 8 | 2020 |

kommelsen blir bedre igjen, sier han.

For øvrig er det ofte vanskelig å skille syndromet fra andre aldringstegn.

– Det å håndtere denne endringen i funksjonsevne og det å bli mer sliten kan være krevende. De som bare har hatt litt lammelse kan ha stått i fulle jobber og presset seg ganske mye. At de får senvirkninger nå etter så mange år kan komme som en overraskelse. Da kan man bli slått ut og mange kan få depressive reaksjoner, sier Rike.

Han jobber i et tverrfaglig team ved Sunnaas som møter poliopasienter med sammensatte behov, enten det er en ny rullestol, ny bil, ergoterapi eller

psykologisk oppfølging. Rike anbefaler folk som opplever en endring i funksjon som går utover hverdagsfungeringen, å ta kontakt med fastlegen eller en fysioterapeut. De kan blant annet se på bosituasjonen og gjøre tilpasninger slik at daglige aktiviteter krever mindre energi.

Samtidig advarer han mot å la endringene bli en årsak til å ikke komme seg ut.

– De som reagerer med å isolere seg kan også slite mer psykisk, man får ikke trent så mye og blir sittende alene. Det er en ond sirkel. Derfor er det viktig å være litt ute og få aktivitet og sosiale stimuli, sier han.

35% rabatt til Fagbladets lesere ved bruk av rabattkode

DISCOVER ™ er konstruert for deg som går hele dagen på hardt underlag.

Førpris kr. 1521,Med Fagbladet rabatt kr. 989,-

Fagbladet20

Spar kr. 532,-

Gå inn på www.lindstrom-nilsson.no og kjøp ditt par i dag.

Skoen er 100% vanntett DIAMOND RIP-STOP ™ beskytter og holder foten din tørr og temperert.

Fukttransporterende HYDRI-FUSE™ innerfôr.

Driftstekniker på Alfaset krematorium Oslo kommune, Gravferdsetaten

ENERGIBESPARENDE GANGE.

Gravferdsetaten søker en kvalitetsbevisst og allsidig driftstekniker til seksjon Alfaset krematorium. Kvinner oppfordres til å søke.

Som en av våre fem dyktige driftsteknikere, vil du hovedsakelig jobbe med kremasjoner og drift av krematoriet.

 Søknadsfrist:

04.10.2020

 Heltid / Deltid:

Heltid

 Arbeidsgiver:

Oslo kommune

 Ansettelsesf…

Fast

 Stillingstittel:

Driftstekniker på Alfaset krematorium

 Stillingsprose…

100

Arbeidsoppgaver

L & N Norge AS Kongsvingerveien 37 2040 Kløfta

Arbeid i forbindelse med kremering av kister Dataovervåkning av krematoriets anlegg Løpende service og vedlikehold av teknisk anlegg Arbeidsoppgaver knyttet til indre og ytre vedlikehold av bygningen, blant annet daglig renhold av tekniske rom  Enkle oppgaver på krematoriets uteområde  Enkelte kontorrelaterte oppgaver    

VIBRAM® SPHIKE ™ - SPEED HIKE

Vi ser etter deg som har utdanning og/eller erfaring fra tekniske industrifag, er systematisk og nøyaktig i utføring av oppgaver. Du liker å oppnå resultater i samarbeid med andre.

Kvalifikasjoner     

Driftstekniker på Driftstekniker på Alfaset Driftstekniker på  Arbeidssted Alfaset krematorium Nedre Kalbakkvei 99, 1081 Oslo Alfaset krematorium Norge Oslo kommune, krematorium Gravferdsetaten Oslo kommune, Oslo kommune, Gravferdsetaten Gravferdsetaten

 Kontaktinformasjon Fordel med fagutdanning og erfaring innen relevante tekniske industrifag (2 år) Gode datakunnskaper Fordel med erfaring fra SRO / SD anlegg Gode norsk og engelskkunnskaper Ønskelig med truckførerbevis

Personlige egenskaper Anne-Margrethe Brøndelsbo  Må være fysisk og psykisk skikket for stillingen Seksjonsleder  Pålitelig med stor grad av nøyaktighet  917 30858  Stor arbeidskapasitet og god gjennomføringsevne  Gode samarbeids- og kommunikasjonsevner  Personlige egenskaper blir vektlagt

Driftstekniker på Alfaset krematorium  Godt og inkluderende arbeidsmiljø

Vi tilbyr

 Kontaktinformasjon

Anne-Margrethe Brøndelsbo Seksjonsleder  917 30858

 Muligheter for faglig utvikling Oslo kommune,  Fleksitidsordning Gravferdsetaten  Arbeidssted i Oslo pensjonsforsikring Gravferdsetaten skal ivareta Oslos behov for å håndtere våre døde Pensjons- og forsikringsordninger driftstekniker, lønnsramme 008, alt. 20 på en verdig måte og skape Alfaset attraktive, grønne gravplasser for oss  Stilling som Nedre Kalbakkvei 99, 1081 Oslo Gravferdsetaten søker en kvalitetsbevisst og allsidig driftstekniker til seksjon krematorium. Kvinner inntil kr 6000 pr år levende.

Etaten harkrematorium. Kvinner mange spennende og utfordrende oppgaver. Vi Dekning av treningsavgiftNorge Gravferdsetatenoppfordres søker en kvalitetsbevisst og allsidig driftstekniker til seksjon Alfaset til å søke.

Gravferdsetaten søker en kvalitetsbevisst og allsidig seksjon Alfaset krematorium. Kvinner Gravferdsetaten søker en kvalitetsbevisst og allsidig driftstekniker til seksjon Alfaset krematorium. Kvinner skaldriftstekniker til både ivareta eksisterende og utvikle nye gravplasser, oppfordres til å søke.

Som en av våre hovedsakelig med kremasjoner drift av for nye oppfordres til å fem søke.dyktige driftsteknikere, vil dutilrettelegge oppfordres til å søke. forjobbe variert bruk samt leggeog grunnlaget Som en av våre fem dyktige driftsteknikere, vil du hovedsakelig jobbe med kremasjoner og drift av krematoriet. gravferdsformer.

Som en av våre fem dyktige driftsteknikere, vil du hovedsakelig jobbe med kremasjoner og drift av Som en av våre fem dyktige driftsteknikere, vil du hovedsakelig jobbe med kremasjoner og drift av krematoriet.

Gravferdsetaten skal ivareta Oslos behov for å håndtere våre døde Vi ser etter deg som har utdanning og/eller erfaring tekniske industrifag, er men systematisk og nøyaktig ier over 300 krematoriet. krematoriet.

Vi erfra over 130 gode kollegaer, i sommersesongen på en verdig måte og skape attraktive, grønne gravplasser for oss Vi ser etter deg som har utdanning og/eller erfaring fra resultater tekniske industrifag, ermed systematisk ogute nøyaktig i utføring av oppgaver.

Du liker å oppnå i samarbeid medarbeidere i fullandre. aktivitet på gravplassene.

Etaten er preget av levende.

Etaten har mange spennende og utfordrende oppgaver.

Vi Vi ser Du etter degå som harresultater utdanning og/eller erfaring fra tekniske industrifag, er systematisk og nøyaktig i Vi ser etter deg som har utdanning og/eller erfaring fra tekniske industrifag, er systematisk og nøyaktig i utføring av oppgaver. liker oppnå i samarbeid med andre. mangfold, og vi ønsker å gjenspeile byens befolkning. Vi oppfordrerskal både ivareta eksisterende og utvikle nye gravplasser, utføring av oppgaver.

Du liker å oppnå resultater i samarbeid med andre. utføring av oppgaver. Du liker å oppnå resultater i samarbeid med andre.  Søknadsfrist: 04.10.2020 / Deltid: alle somerHeltid kvalifisert til å søkeHeltid jobb hos oss uansett alder, tilrettelegge for variert bruk samt legge grunnlaget for nye  Søknadsfrist: 04.10.2020  Heltidfunksjonsevne, / Deltid: Heltid kjønn, seksuellFast orientering, religion eller etnisk  Arbeidsgiver: Oslo kommune  Ansettelsesf… gravferdsformer.  Søknadsfrist: 04.10.2020  Søknadsfrist: 04.10.2020  Heltid / Deltid: Heltid  Heltid / Deltid: Heltid bakgrunn. Oslo kommune legger vekt på å tilrettelegge  Arbeidsgiver: Oslo kommune  Ansettelsesf…

Fast  Stillingstittel: Driftstekniker på Alfaset  Stillingsprose…

100 Vi over 130 gode kollegaer, men i sommersesongen er 300  Arbeidsgiver: Oslo kommune  er Arbeidsgiver: Oslo kommune  Ansettelsesf…  over Ansettelsesf…

Fast arbeidsforholdene dersom duFast har behov for det.  Stillingstittel: Driftstekniker på Alfaset  Stillingsprose…

100 krematorium medarbeidere i full aktivitet ute på gravplassene. Etaten er preget av  Kontaktinformasjon  Stillingstittel:  Stillingstittel: Driftstekniker på Alfaset  Stillingsprose…

100 kan føres opp på offentlig  Stillingsprose…

100 krematorium Driftstekniker på Alfaset Vi gjør oppmerksom på at søkere mangfold, og vi ønsker å gjenspeile byens befolkning. Vi oppfordrer krematorium krematorium søkerliste selv om søkeren har bedt om anonymitet, men dette vil du Arbeidsoppgaver alle som er kvalifisert til å søke jobb hos oss uansett alder, i så tilfelle få varsel om.

Arbeidsoppgaver funksjonsevne, kjønn, seksuell orientering, religion eller etnisk  Arbeid i forbindelse med kremering av kister Arbeidsoppgaver Arbeidsoppgaver bakgrunn. Oslo kommune legger vekt på å tilrettelegge  Arbeid i forbindelse med kremering kister  Dataovervåkning av av krematoriets anlegg  Løpende Arbeid i forbindelse med kremering av kister  Arbeid i forbindelse med du kremering av for kister arbeidsforholdene dersom har behov det.  Dataovervåkning av krematoriets anlegg  service og vedlikehold av teknisk anlegg  Arbeidsoppgaver Dataovervåkning krematoriets anlegg  Dataovervåkning av krematoriets anlegg  Løpende service og vedlikehold avav teknisk anlegg og  knyttet til indre ytre vedlikehold av bygningen, blant annet daglig renhold Anne-Margrethe Brøndelsbo Vi gjør oppmerksom påvedlikehold at søkere kan føres opp på offentlig  Løpende service og vedlikehold av teknisk anlegg  Løpende service og av teknisk anlegg  Arbeidsoppgaverav tekniske knyttet til indre rom og ytre vedlikehold av bygningen, blant annet daglig renhold Seksjonsleder søkerliste selv om søkeren bedt og omytre anonymitet, men vil du blant annet daglig renhold  Enkle Arbeidsoppgaver til indreuteområde og ytre vedlikehold av bygningen, blant annet daglig renhold  Arbeidsoppgaver knyttethar til indre vedlikehold avdette bygningen, av tekniske rom  oppgaver påknyttet krematoriets  917 30858 i så tilfelle få varsel om. av tekniske rom av tekniske rom uteområde  Enkle oppgaver krematoriets  på Enkelte kontorrelaterte oppgaver  Enkle oppgaver på krematoriets uteområde  Enkle oppgaver  Enkelte kontorrelaterte oppgaverpå krematoriets uteområde Kvalifikasjoner  Arbeidssted  Enkelte kontorrelaterte oppgaver  Enkelte kontorrelaterte oppgaver Kvalifikasjoner  Fordel med fagutdanning og erfaring innen relevante tekniske industrifag (2 år) Nedre Kalbakkvei 99, 1081 Oslo Kvalifikasjoner Kvalifikasjoner  Fordel med fagutdanning og erfaring innen relevante tekniske industrifag (2 år)  Gode datakunnskaper Norge  Fordel med fagutdanning og erfaring innen relevante tekniske industrifag (2 år)  og /erfaring innen relevante tekniske industrifag (2 år)  Gode datakunnskaper  Fordel Fordel med med fagutdanning erfaring fra SRO SD anlegg  Gode datakunnskaper  datakunnskaper  Fordel med erfaring SRO og / SD anlegg  Gode Godefra norsk engelskkunnskaper  Fordel med erfaring fra SRO / SD anlegg  Fordel med erfaring fra SRO / SD anlegg  Gode norsk og  engelskkunnskaper Ønskelig med truckførerbevis  Gode norsk og engelskkunnskaper Gode norsk og engelskkunnskaper Gravferdsetaten skal ivareta Oslos behov for å håndtere våre døde  Ønskelig medtruckførerbevis Personlige egenskaper  Ønskelig med truckførerbevis  Ønskelig med truckførerbevis på en verdig måte og skape attraktive, grønne gravplasser for oss Personlige egenskaper  Må være fysisk og psykisk skikket for stillingen levende.

Etaten har mange spennende og utfordrende oppgaver. Vi Personlige egenskaper Personlige egenskaper  Må være fysisk psykisk skikket stillingen  og Pålitelig med stor for grad av nøyaktighet skal både ivareta eksisterende og utvikle nye gravplasser,  Må være fysisk og psykisk skikket for stillingen Må være og psykisk skikket for stillingen  Pålitelig med  stor grad avfysisk nøyaktighet  Stor arbeidskapasitet og god gjennomføringsevne tilrettelegge for variert bruk samt legge grunnlaget for nye  Pålitelig med stor grad av nøyaktighet  med stor grad av nøyaktighet  Stor arbeidskapasitet god gjennomføringsevne  Pålitelig Gode og samarbeidsog kommunikasjonsevner

I SAMFUNNET | LØNNSOPPGJØRET

Lettet over å ha landet lønnsoppgjøret – Det har vært utrolig viktig at vi ikke risikerer at folk blir sagt opp fordi kommunen ikke har råd, sier Fagforbundets leder Mette Nord om lønnsoppgjøret i kommunal sektor.

N

TEKST: MICHAEL BR ØNDBO

att til onsdag 16. september ble partene i kommuneoppgjøret enige: • Lønnsmottakere utenom ledere får et kronetillegg på mellom 1400 og 1900 kroner.

• Lederne omfattet av oppgjøret får lønnsøkning på 0,3 prosent, en kronesum avhengig av årslønn.

• Og det nedsettes to såkalt partssammensatte utvalg: Et skal jobbe for flere heltidsstillinger, det andre se på kompetanse.

Resultatet er nå lagt ut til uravstemning i Fagforbundet med frist 15. oktober.

I en korona-knuget økonomi, hvor frontfagene la harde føringer, sier Fagforbundets leder Mette Nord det ikke var mer å hente.

Hun er spesielt fornøyd med at ingen enkeltgruppe har fått tildelt en egen koronabonus, men at «laget» i kommunene er blitt likestilt: Stillinger uten særskilt krav til fagutdanning, fagarbeidere og fagarbeider med tilleggsutdanning og stillinger med krav om treårig høyskoleutdanning får alle 1400 kroner hver.

42 ~ FAGBLADET | 8 | 2020 |

– ET SOLIDARITETSOPPGJØR

Dette betyr at Fagforbundet har fått gjennomslag for sin linje: Likebehandling. Sykepleierforbundet, som krevde at enkeltgrupper burde prioriteres, og vurderte å bryte frontfagramma, har ikke fått det.

I det norske systemet setter frontfagoppgjøret, lønnsforhandlingen for konkurranseutsatt industri, målestokken for hva økonomien tåler av lønnsvekst. I år endte frontfagsforhandlingene med en ramme for lønnsøkning på 1,7 prosent. For kommunene kom det meste av denne lønnsøkningen automatisk, som såkalt overheng og etterslep fra lønnsoppgjøret i fjor.

Resultatet var at lønnsforhandlerne i praksis bare hadde en pott på mellom 0,1 og 0,2 prosent å forhandle om.

Nord innrømmer at potten er skuffende, men sier det er viktig å respektere frontfaget.

– Jeg ser at det er en del misnøye med resultatet, men ut fra den økonomiske situasjonen i landet og i kommunene, kunne vi risikert at kommunene gikk til oppsigelser. Det har vært utrolig viktig at vi ikke risikerer at folk blir sagt opp fordi kommunen ikke har råd, sier Nord.

FORNØYD: – Dette er et solidaritetsoppgjør, sier Fagforbundets leder Mette Nord om lønnsoppgjøret i kommunal sektor.

BRUDD I OSLO * Partene i oppgjøret i Oslo kommune, som er eget forhandlingsområde, klarte ikke å bli enige innen fristen 16. september. Forhandlingsrett på pensjonsordningen og for dårlige formuleringer om heltid var de to viktigste årsakene til bruddet.

Oppgjøret går nå til mekling med frist 15. oktober. Også LO Stat brøt forhandlingene etter at de fikk et «nulltilbud». Oppgjøret går nå til mekling med frist 14. oktober.

FOTO: NANNA A ANES WOLDEN

MINST 4400 KRONER TIL POSTANSATTE

Jeg ser at det er en del misnøye med resultatet, men ut fra den økonomiske situasjonen i landet og i kommunene, kunne vi risikert at kommunene gikk til oppsigelser.

METTE NORD, LEDER I FAGFORBUNDET

Hun mener også det er viktig av solidaritetshensyn.

– Jeg håper våre medlemmer ser verdien av resultatet, og at vi får oppslutning i uravstemningen. Ikke minst av lojalitet overfor våre arbeidskamerater i privat sektor, hvor arbeidsledigheten er stor. Dette er et solidaritetsoppgjør. Vi kan ikke ta ut mer offentlig enn privat

sektor kan tåle. Det er faktisk de som finansierer offentlig sektor. Ingen kan stikke av, heise eget flagg og si at de driter i det, sier Nord.

– IKKE ÅRET FOR STORE LØFT

Da Fagforbundet forberedte forhandlingene i vår, var forventet ramme 3,7 prosent. Fagforbundets krav var et ekstra løft for fagarbeiderne.

– Fagarbeiderne befinner seg i gruppa som får minst i kroner og øre i dette oppgjøret. Mener du dere har lykkes i å styrke lønnsutviklingen deres?

– Dette var ikke året for å ta de store løftene for enkeltgrupper. Det viktige er at vi har likestilt verdien av yrkesgruppene som jobber tett sammen.

– Betyr det at løftet for fagarbeiderne vil komme i et senere oppgjør?

– Det er ikke et krav som er glemt. *

* De ansatte har fått et generelt tillegg på 4400 kroner til de med årslønn opp til 500.000 kroner og et tillegg på 0,9 prosent til de med høyere lønn. Oppgjøret blir gitt med virkning fra 1. april. I datterselskapet Bring Home Delivery (HD) er det oppnådd enighet om et generelt tillegg som gir alle en årlig lønnsøkning på 4680 kroner.

MISFORNØYDE PENSJONISTER * Årets trygdeoppgjør innebærer at pensjonistene ser ut til å få redusert sin kjøpekraft for femte gang på de seks siste årene. Leder i Pensjonistforbundet, Jan Davidsen, har nektet å skrive under på årets oppgjør. – Et brød koster det samme for oss som for de yrkesaktive, sier leder i Fagforbundet Pensjonister, Bjørg Hageløkken. De vil at Stortinget skal behandle trygdeoppgjøret. | 2020 | 8 | FAGBLADET ~ 43

portrettet

Sjongløren Vilde Antonie Sundfær drømte om en håndballkarriere.

Mennesker skulle hun i hvert fall ikke jobbe med. Nå er hun sykepleierstudent og tillitsvalgt.

TEKST: GURO GULSTUEN NORDHAGEN FOTO: OLE MARTIN WOLD

S

iste målet vinner!

Vilde snapper ballen og skyter fart mot motstanderens banehalvdel. Hun spretter ballen to ganger i gulvet før hun sender en langpasning til vingspilleren.

– Vi tar en flyver, roper Vilde og tar sats.

Hun hopper så høyt hun kan for å sette et skikkelig punktum på treningsøkten.

Så blir det svart.

– Hvis jeg ikke hadde brukket ryggen på den håndballtreningen, hadde jeg nok ikke vært sykepleierstudent eller studentkontakt i dag, sier Vilde Antonie Sundfær (22).

BARE DAGER FØR UNIVERSITETET stengte i mars,

ble Vilde ansatt som studentkontakt for Fagforbundet Ung på Nord Universitet. Siden da har hun vervet nesten 50 nye medlemmer og vært godt synlig for elever, lærlinger og studenter i en ekstra vanskelig tid.

– Jeg håper jeg snart får muligheten til å møte studentene igjen. Jeg vil være en fysisk person de kan oppsøke og snakke med om det er noe.

44 ~ FAGBLADET | 8 | 2020 |

Hun er en av åtte studentkontakter Fagforbundet har satt inn rundt i landet for å styrke kontakten med studentene.

Men det var ikke gitt at det var sykepleierstudent Vilde skulle bli.

Da ungdomskjærestens mor fikk vite at hun hadde søkt seg inn på service og samferdsel på videregående, måtte hun si ifra.

«Nå gjør du verdens dummeste valg. Det her er jo ikke deg, Vilde!»

– Det fikk meg til å endre søket til helsefag.

Etter første praksis bestemte jeg meg for å bli sykepleier.

HUN PLEIDE Å TENKE at hun ikke skulle jobbe med

mennesker. I dag er det ingenting som gir henne mer energi.

Nå er Vilde i gang med andre året på sykepleierstudiet på universitetet i Levanger.

I kjellerleiligheten har hun fylt spisebordet med skolebøker, pc og det hun trenger for å følge den digitale undervisningen. Det gjør hun ofte samtidig som hun sitter i et zoom-møte på en annen skjerm.

NAVN: Vilde Antonie Sundfær ALDER: 22 år FAMILIE: Ugift YRKE: Sykepleierstudent og helsefagarbeider på Sparbu bosenter AKTUELL: Studentkontakt på Nord Universitet

UREDD: – Jeg visste ikke om jeg kom til å være en god studentkontakt, men jeg sier aldri at jeg ikke får til noe før jeg har prøvd, sier Vilde Antonie Sundfær. | 2020 | 8 | FAGBLADET ~ 45

portrettet at moren min døde. Da hadde vi knapt nok kjent hverandre i et år. Nå er jeg invitert i alle familieselskap, forteller Camilla.

Vilde er veldig glad i familien sin og skulle ønske hun hadde mer tid til dem.

– Familien lurer på om jeg har tid til å sove.

Jeg får omtrent fire timer hver natt, sier hun og ler.

22-åringen viser ikke snev av trøtthet, men innrømmer at døgnet gjerne skulle hatt flere timer. For selv om hun klarer å sjonglere alle ballene hun har i luften, har det vært stunder der hun har måttet be om hjelp.

DET HAR SITTET langt inne. For det hun selv

INSPIRERT:

Bakverk og bøker ble redningen for Vilde Sundfær da hun var yngre. Nå bruker hun mye tid og krefter på å hjelpe andre.

Ved siden av studier, studentkontaktstillingen og deltidsjobb på Sparbu bosenter, har Vilde også en rekke andre verv som tar opp plassen i den tettskrevne og høyst nødvendige almanakken hun alltid bærer med seg.

Som stolt Saab-eier ble hun i sommer valgt inn i styret i Saab Turbo Club of Norway. Og som enda stoltere bygdeungdom sitter hun som informasjonsansvarlig i Nord-Trøndelag bygdeungdomslag på syvende året.

Og enda rakk hun både å være fadder og verve nesten samtlige av de nye sykepleierstudentene i faddergruppen som medlemmer i Fagforbundet.

Sykepleieruniformer til sykepleierstudentene og tursekker til barnehage- og lærerstudentene har hun fått Fagforbundet til å sponse.

Studiekameraten som Vilde bor med, ser henne knapt nok hjemme. Der er hun bare når hun sover.

VENNENE KLAGER OFTE over at hun aldri har tid til

dem. Men ikke alltid.

– Hun stiller alltid opp! Er det noe, er det bare å ringe. Jeg vet at hun alltid er der for meg, sier venninnen Camilla Isabell Nordfjell Fadnes.

Da Camilla og kjæresten mistet et barn i svangerskapsdød tok Vilde seg fri midt i eksamensperioden for å være der for dem. Nå er hun gudmor for sønnen deres.

Om det skulle være noe å si på Vilde, er det ifølge Camilla at hun er dårlig til å sette seg selv først.

– Jeg fikk feire jul med Vilde og familien etter

46 ~ FAGBLADET | 8 | 2020 |

syntes har vært så vanskelig å snakke om, har nå blitt hjertesaken hennes.

En krasj i veggen i åttende klasse og en lærer som så henne, var det som måtte til for at hun skulle forstå at det er helt i orden å ikke alltid ha det så bra. Og å si ifra om det.

– Det kom til et punkt i livet der jeg skjønte at det var på tide å jobbe med meg selv. Ekstra tydelig ble det da jeg begynte å studere. Det er ikke bare lett.

«Det går.»

Det var det hun begynte å svare når folk spurte hvordan det gikk. Det fikk i gang samtalen om hvordan hun faktisk hadde det.

– Folk sier vi snakker mye om psykisk helse, men jeg mener det må snakkes mer om. Det er så mange som sliter uten at noen vet det.

Det fikk Vilde tidlig erfare.

VILDE VOKSTE OPP på et småbruk på Mære i

Steinkjer. Besteforeldrene og oldeforeldrene på både mors og fars side bodde på samme tunet.

– Mamma og pappa var veldig unge da de fikk broren min og meg, så det var besteforeldrene våre som oppdro oss.

Det vil si de tre som levde.

– Jeg husker fortsatt små glimt av mormoren min, selv om jeg knapt var fylt to år da hun tok livet sitt, forteller hun.

Det var ikke før Vilde gikk i åttende klasse at det gikk ordentlig opp for henne. Hva selvmord faktisk var.

Hvorfor hadde bestemoren valgt å dra fra henne?

HJEMME BLE DET ikke snakket om, men hun skjønte at moren tok det tyngre enn hun hadde gitt uttrykk for.

«Folk sier vi snakker mye om psykisk helse, men jeg mener det må snakkes enda mer om.»

Fra å være den tullete jenta som fikk klassen til å le, ble Vilde stille og reservert.

En lærer reddet henne med bakverk og en bok til å tegne ned det hun følte. Det gjorde det lettere å snakke etterpå.

– Hun så meg og fikk meg for første gang til å åpne meg om følelsene mine. Jeg husker en gang hun tok meg ut av en mattetime. Vi gikk på butikken og kjøpte skillingsboller som vi satt og spiste på en benk.

Nå vil hun være den personen for studentene.

For hun vet godt at studentlivet ikke bare er en dans på roser.

Kjære student. Det å studere kan være en drøm, men også et mareritt. (…) Alt er helt kaos og det går ikke bra. Søvnløse netter og lite mat. Andre har klart det før, hvorfor ikke meg? (…) Én ting må du alltid huske! Det finnes alltid noen å snakke med.

Ungs nettsider i juni. Siden da har hun fått mange henvendelser fra unge som sliter.

– Jeg fikk en melding fra en som hadde fått tak i nok til å ta en overdose. Jeg ga nummeret til hjelpetelefonen og skrev at det alltid er noen som bryr seg. Det er ikke hyggelig å få en sånn melding, men det er godt å kunne hjelpe med det jeg kan.

En uke senere tikket en ny melding inn med takk for støtte i en vanskelig stund.

Målet er å hjelpe dem som trenger det. Det er det som driver henne.

Da en kollega på bosenteret var i tvil om ansettelsen sin, var Vilde der med oppmuntring og råd om å gå videre med det til Fagforbundet.

Kollegaen ble fast ansatt.

Nå er Vildes drøm å få full stilling selv, en dag.

Og barn. Men det har hun ikke tid til ennå.

VILDES HJERTESAK BLE publisert på Fagforbundet

men konkurrerte hun med sin tre år eldre bror

SETTER ANDRE FØRST: Vilde føler

hun har levd mye gjennom hvordan andre har det, før hun har klart å åpne seg om hvordan hun selv har det. Det jobber hun for å gjøre noe med.

VILDE HAR ALLTID VÆRT høyt og lavt. I barndom-

| 2020 | 8 | FAGBLADET ~ 47

portrettet

6 kjappe HVA ER DIN BESTE KVALITET PÅ JOBB? Jeg ser detaljer. Da jeg fant en skuff med neglelakk på rommet til en beboer, spurte jeg når hun sist hadde lakket neglene. Det hadde hun ikke gjort på ti år. Nå lakker vi negler hver gang jeg har helgevakt.

HVA ER EN PERFEKT DAG PÅ JOBBEN? Det er en dag der jeg sammen med kolleger løser utfordringer og nyter en kopp kaffe sammen på slutten av dagen.

HVA VAR DIN FØRSTE LØNNEDE JOBB? Jeg vasket på kontoret til pappa et par timer i uka da jeg var 13 år.

HVEM BØR SKJERPE SEG? Regjeringen.

HVA ER DITT BESTE RÅD TIL UNGDOMMEN? At det er lov å ha dårlige dager og at man skal si ifra når man ikke har det bra.

HVA ER TYPISK NORSK FOR DEG? Dugnadsånd og det samholdet vi har når vi gjør frivillig arbeid.

STA: Når noen sier

at noe er umulig, går det en satan i Vilde Sundfær.

og kompisene i både fotball, håndball og taekwondo, og skulle aldri være noe dårligere enn dem.

To dager i uka kjørte faren henne fra en trening til den neste, og til enda en etter det.

Andre dager var det møter eller arrangementer i bygdeungdomslaget.

Drømmen var å bli håndballspiller.

Den fikk en skikkelig knekk i 2013.

I et forsøk på å ta en flyver, et skudd der man får ballen i lufta og skyter før beina rekker å treffe bakken, ble hun overrumplet av en lagkamerat. Ryggen brakk på tre steder.

Etter åtte måneder med korsett var ryggen likevel grodd skeivt. Legen sa hun aldri kom til å løpe igjen.

– Da gikk det en satan i meg. Jeg skulle vise ham at jeg kunne løpe!

Ut av idrettsmiljøet ville hun ikke, så da hun

«Når de store gutta kaller meg lille venn, synes jeg det er gøy å sette dem på plass.»

48 ~ FAGBLADET | 8 | 2020 |

ikke kunne spille, begynte hun som fotballdommer.

– Det hender at jeg får vondt i ryggen dagen etterpå, men i kampens hete har jeg for mye adrenalin til å kjenne det.

OPERASJONEN INNEBÆRER 37 prosent sjanse for å

bli lam. Derfor vil ikke legene operere før hun har fått barn.

Smertene stoppet henne ikke. I dag dømmer hun opptil 3. divisjon for kvinner og 5. divisjon for menn. Der har hun lært at hun må bruke kjeften.

– Jeg er ikke den høyeste jenta, og når de store gutta kaller meg lille venn, er det gøy å sette dem på plass. Kaller de meg jævla fitte, svarer jeg med at den får de aldri.

Nå skal Vilde bruke stemmen sin til å øke åpenheten om psykisk helse. *

NYHET!

LEGGBALSAM Leggbalsam er en helt ny gel som er spesielt utviklet til bruk for trette, urolige, vonde, tunge, verkende og hovne ben.

SUPERTILBUD!

kr 299,(spar kr 100,-)

– Synes den fungerer bra mot kramper i bena, trekker fort inn og lukter godt.

– Kundeuttalelse

Symptomene på ubehag i bena skyldes ofte dårlig blodsirkulasjon, noe Leggbalsam kan bidra til å forbedre.

SUPERALLSIDIG UNIVERSALSALVE

KAN GI DEG LETTERE PUST

Forslag til hva UTROLIG universalsalve kan brukes på: Tørr og sprukken hud Lindring av munnsår Ømme muskler og ledd

Den Originale Saltpipen kan bidra til å skape en lettere hverdag for deg som sliter med tung pust.

Forslag til hva den kan virke på: Lett hoste, snorking, lett slimløsning, lett astma, lette allergier

Tørre lepper Lett eksem Lett psoriasis Og mye, mye mer

NÅ KUN kr 299,- (spar kr 100,-)

Forslagene er basert på våre kunders tilbakemeldinger.

Se tilbudspakker nedenfor.

FOR TØRR, SPRUKKEN OG HARD HUD Hælbalsam er en spesialsalve som gir myk og glatt hud på hender, føtter, albuer, knær og ellers der du har behov.

Hælbalsam påvirker huden effektivt og den såre, sprukne og tykke huden forsvinner raskt.

KLØE I HODEBUNNEN? Er en dermatologisk testet spesialshampoo til behandling av tørr og ømfintlig hodebunn, kløe, lett psoriasis og lett eksem.

En klinisk studie av produktet viser at 85% av pasientene oppnådde tilfredsstillende resultater.

Bestill på telefon:

330 45 100

(hverdager 09:00-16:00)

NÅ kr 349,- (spar kr 50,-)

Klipp ut og send inn kupongen i dag! Porto er betalt. INGEN ABONNEMENT FORPLIKTELSER! Frakt 69,- (Fraktfritt ved kjøp over kr 800,-)

Antall

Fyll ut kupongen og send inn din bestilling kr 399,- kr 299,-

UTROLIG universalsalve 15 ml

kr 169,-

UTROLIG universalsalve 50 ml

kr 285,-

Navn: ......................................................

Adresse: ..................................................

UTROLIG universalsalve 50 ml + 15 ml

kr 454,- kr 350,-

UTROLIG universalsalve 2 x 50 ml (+ 15 ml til kr 0,-)

kr 739- kr 570,-

..................................................................

Hælbalsam 250 ml

kr 399,- kr 349,-

Postnr./sted: .............................................

Psorit-X Shampoo Den Originale Saltpipen

kr 295,-

Tilbudene varer t.o.m. 01. november 2020, eller så lenge lageret rekker.

Med forbehold om trykkfeil og prisendringer i perioden.

Bestill på telefon: 330

Tlf.: ...........................................................

kr 395,- kr 299,(Skriv tydelig og bruk BLOKKBOKSTAVER) INGEN ABONNEMENT FORPLIKTELSER!

45 100 (hverdager 09:00-16:00) eller på vår nettside www.nesco.no

SMS-bestilling: Send SMS til 1963. Start melding med 2233 skriv deretter produktnavn – str. – antall – navn – adresse.

(Eksempel SMS bestilling: 2233 Hælbalsam – 250ml.– 1 stk. – Ola Nordmann – Vikveien 14, 2021 Oslo til 1963) Fagbladet_2020(08).indd 1

Fagbladet nr. 8 – 2020

Leggbalsam 250 ml

Nesco International AS Avd. Bedre hverdag Svarsending 3037 0092 OSLO

| 2020 | 8 | FAGBLADET ~ 49

www.nesco.no 08.09.2020 14:00

I SAMFUNNET / FOTBALL

I fotsporene til Ada

+

Sunndal har fostret opp flere kvinnelige fotballproffer.

Foreldrene til Mathilde (14) ofrer mesteparten av fritiden for at hun skal kunne bli en av dem.

TEKST OG FOTO: BJØRN A. GRIMSTAD

HAGEARBEID: Stå på hardt og mye egentrening er Mathildes oppskrift på å lykkes. Her trikser hun i hagen på Grøa, hvor elven Driva er nærmeste nabo.

50 ~ FAGBLADET | 8 | 2020 |

da og Andrine

| 2020 | 8 | FAGBLADET ~ 51

FOTO: BJØRN A. GRIMSTAD

SOSIAL ARENA: Etter trening blir Mathilde igjen på fotballbanen for å se kamp og henge med venner. Her med (f.v.)

Emma Hammerstrøm, Pernille Reiten, Sabrin Sharif og Hannah Semundseth.

N

å er det litt krise her.

Det er torsdag ettermiddag og regn i luften. Trener Espen Olsen tråkker rastløst over fotballbanen. På alle kanter strekker fjellene seg mot himmelen, med partier som truer med å rase ned.

– Det har vært noen skader i det siste, sier han.

De er ikke mange nok til å stille lag. Og det er bare en halvtime før kampstart.

–

PAPPA OG TRENER

Espen har vært treneren til datteren Mathilde siden hun var seks år. Han har fulgt henne fra 52 ~ FAGBLADET | 8 | 2020 |

starten i Grøa IL i den lille bygda hvor de bor, til Sunndal IL, som trener ei mil lenger nede i dalen, i dag.

– Jeg er jo uansett med på kamper og trening, sier han.

På hofta henger en nødtelefon. I tillegg til jobben som snekker og servicetekniker i Sunndal kommune, jobber han deltid som brannkonstabel.

– Og så angrer jeg på at jeg ikke satset ordentlig da jeg var ung. Jeg har lyst å gi henne denne muligheten, sier han.

På sidelinja prøver mamma Siv Kristin Tronsgård og oppmann Lisbeth Kristoffersen desperat å verve spillere fra de andre lagene.

FOTBALL / I SAMFUNNET

MATHILDES MAT: På kampdager spises det alltid kyllingbryst i creme fraiche . – Det er viktig at hun får i seg nok mat, sier mamma Siv Kristin. Pappa Espen har brannvakt og bor på Sunndalsøra denne uken.

SUNNDAL IL FOTBALL • Sunndal IL Fotball har fostret opp blant andre Ada Stolsmo Hegerberg (Lyon), Andrine Stolsmo Hegerberg (Roma) og Guro Reiten (Chelsea).

• Ada Hegerberg er første kvinne til å vinne den franske hedersprisen Ballon d’Or. • Sunndalsøra er et tettsted i Møre og Romsdal med rundt 4000 innbyggere. Det ligger i Sunndal kommune, som har rundt 7000 innbyggere. Hydro Aluminium er hjørnesteinsbedrift.

En melding tikker inn på mobilen.

– Pernille er med, jubler Lisbeth triumferende.

Kampen er reddet.

FOTBALLFAMILIE

Klokka tre den dagen har helsefagarbeider Siv Kristin kastet fra seg arbeidsklærne på Sunndal helsetun, kjørt hjem, laget middag, kjørt Mia (13) til trening på Sunndalsøra, så tilbake igjen for snart å kjøre Mathilde (14) til kamp. Som alltid henger minstejenta Isabell (7) på. Hun har også nylig begynt å spille fotball.

Klokka syv på kvelden kan kampen starte.

– Det kan bli litt stress. Vi bor jo ti minutter

TRENER OG PAPPA: – Han pusher meg veldig hardt.

Det kan bli litt drøyt iblant.

Men jeg er en skikkelig pappajente og vi er gode venner, sier Mathilde.

| 2020 | 8 | FAGBLADET ~ 53

I SAMFUNNET / FOTBALL

SMERTER: Stine Wirum får ballen i ansiktet fra nært hold. Etter kampen faller hun sammen og hos legevakten finner de ut at hun har fått en hjernerystelse.

unna, men det blir fort seks turer fram og tilbake i løpet av en dag, sier Siv Kristin.

Alle hverdager bortsett fra fredag, er det fotball. Ofte flere aktiviteter etter hverandre.

Har hun senvakt, må også bestemor Tove trå til.

– Det blir fort at jeg dropper andre planer for dette, sier hun og ser utover banen.

– Egentlig er jeg ikke noen fotballjente. Jeg liker ballett og sånn, ler Siv Kristin.

SPILLER MED MIGRENE

På banen begynner temperaturen å bli høy.

– Hei, se hva som skjer, da, roper trener Espen til dommeren.

Han mener det besøkende laget dytter for mye. Keeper Stine fått en ball i ansiktet. Han ønsker ikke flere skader. Kanskje er det frustrasjonen? Mål etter mål renner inn og Sunndal J15 vinner til slutt 11–2. Mathilde står for fem av dem.

– Åh, nå må jeg hjem og sove, sier hun og tar seg til hodet.

Klokka passerer ni på kvelden før de rusler 54 ~ FAGBLADET | 8 | 2020 |

FAGFORBUNDET OG FOTBALL • Våren 2020 ble Fagforbundet offisiell sponsor av Toppfotball Kvinner.

• Samtidig ble det tatt initiativ til et lokalt samarbeid mellom fagforeninger og idrettslag for å løfte breddefotballen for jenter i aldersbestemte klasser.

• I Norge driver over 120.000 jenter og kvinner med organisert fotball.

mot bilen. Hele den dagen har hun hatt migrene, men hun ville gjennomføre kampen. Hun bare måtte.

– Det er synd at så mange jenter slutter, for det er så vidt vi greier å stille lag. Man må velge, vil man spille fotball, eller vil man henge på Øra.

Jeg skulle ønske flere jenter spilte, sier hun.

KAN OVERTALES TIL MANCHESTER

Selv er ikke Mathilde i tvil. Hun har prøvd andre idretter. Men det blir fotball.

– Jeg synes det er gøy. Og så har jeg lyst å bli fotballproff. Jeg håper å spille på damelaget på Sunndal, kanskje til neste år, sier hun.

Hun har vært på treningssamling med Ada og Andrine Hegerberg, søstrene fra Sunndal som begge har hatt en eventyrlig fotballkarriere.

De er forbilder, men Mathilde er usikker på om hun vil til utlandet.

– Jeg er veldig glad i familien min og trives på Sunndal. Og så har jeg lyst å jobbe på helsetunet.

Men det kan hende jeg får lyst til å spille på Manchester United sitt damelag, sier hun. *

LANG DAG: Mathilde har hatt migrene hele dagen, men fullførte likevel kampen. Klokka passerer ni på kvelden før hun rusler av banen. Da er det på plass med en god klem av mamma Siv Kristin.

STORSEIER: Sunndal J15 har nettopp vunnet 11–2 mot gjestene Bud/Bryn og feirer med et lagrop. | 2020 | 8 | FAGBLADET ~ 55

I SAMFUNNET | VALG I USA

President Donald Trump øker presset mot den amerikanske posten, men postbudene gir seg ikke.

– Folket i USA står bak oss, sier fagforeningstopp James Sauber.

TEKST: SVEIN EGIL HATLEVIK

56 ~ FAGBLADET | 8 | 2020 |

TIL ANGREP: USAs president Donald Trump, som selv har forhåndsstemt per post i de siste valgene og har søkt om å gjøre det samme i år, har beskyldt det han kaller «brevstemmer» – og påstår er noe annet enn det han gjør – for å være åpne for valgfusk. Ingen kjennere av systemet har klart å se at det skulle være en reell forskjell på Trumps og andres poststemmer.

SKRUR NED POST-TEMPOET

Bilder av demonterte sorteringsmaskiner og postkasser som fjernes fra tradisjonelt demokratiske valgkretser florerer i sosiale medier.

Lekkasjer fra rundskriv sendt ut fra generalpostmester Louis DeJoy, en ivrig Trump-støttespiller som fikk jobben i juni, dokumenterer at han har iverksatt tiltak som overtidsnekt.

– Den nye generalpostmesteren som Trump

fikk innsatt, satte i verk et stort antall endringer som har svekket postombæringen, men reaksjonene fra offentligheten var så negative at han måtte trekke dem tilbake, skriver Sauber.

Det er likevel et stykke igjen før alle tiltakene er reversert. Samtidig har millioner av forsendelser hopet seg opp. Det er blitt en het politisk sak.

Etter press fra blant annet NALC har USPS lovet å granske situasjonen. Samtidig har det Demokrat-kontrollerte kammeret i Kongressen vedtatt en tilføring på 25 milliarder dollar til postvesenet for å styrke postvesenet før valget og stoppe Trumps endringer. Forslaget er imidlertid trenert i Senatet, hvor den Republikanske majoritetslederen Mitch McConnell avgjør om saker kommer til votering.

– Folket i USA står bak oss, så vi er trygge på at vi vil vinne kampen, skriver Sauber.

BILLIG OG TRYGT

Under presidentvalget i 2016 gikk én firedel av stemmene gjennom posten. Seks delstater bruker utelukkende stemmegiving per brev, forteller Sauber. Ytterligere 31 delstater tillater å sende stemmeseddelen i postgangen.

Trump har ikke kunnet dokumentere sin påstand om at poststemmer fører til økt valgfusk.

– Poststemmer er beviselig en billigere måte å gjennomføre valg på enn alternativene, og er uten risiko for hacking. Det er en trygg måte å delta i valget på under en pandemi. Foran valget i november venter vi at minst halvparten av stemmene kommer gjennom posten, skriver Sauber.

I likhet med de fleste andre amerikanske | 2020 | 8 | FAGBLADET ~ 57

FOTO: JONATHAN ERNST / REUTERS / NTB SCANPIX

D

onald Trump forsøker å skremme velgerne til å tro at stemmegiving gjennom posten ikke er trygt, men han lyver.

Det skriver James Sauber, daglig leder i fagforeninga National Association of Letter Carriers (NALC) i en e-post til Fagbladet.

Postansatte i USA har havnet i midten av en hard strid mellom president Donald Trumps tilhengere og motstandere.

På grunn av koronapandemien planlegger rekordmange amerikanere å stemme via posten under presidentvalget i november. Spesielt velgere som planlegger å stemme på Demokratenes kandidat Joe Biden. I en meningsmåling utført av Emerson College i juli sa 76 prosent av Biden-velgerne at de planlegger å stemme per post, mens bare 32 prosent av Trump-velgerne sa det samme, ifølge NTB. Samtidig anklages Trump for å undergrave postvesenet. Trump, som selv stemmer per post, hevder blant annet at poststemmer er sårbare for valgfusk og at det «kan ta flere år» før valgresultatet er klart.

-

I SAMFUNNET | VALG I USA

POSTEN I USA • Føderale – offentlige – United States Postal Service (USPS) har monopol på brevombæring i USA. DEMONSTRERTE: Ken Mayfield (til høyre) er leder for fagforeninga til National Association of Letter Carriers i Oklahoma by. Han er blant de mange som har demonstrert mot kutt i det amerikanske postverkets tjenestetilbud.

• At posten skal være offentlig, er nedsatt i den amerikanske grunnloven.

• Det var i fjor mer enn 630.000 ansatte i USPS.

fagforeninger som har tatt stilling, støtter NALC Trumps motkandidat Joe Biden i presidentvalget.

håndtering av pandemien gjort at en positiv utvikling senere snudde til det verre igjen.

– Det er demoraliserende og stressende, men våre medlemmer holder ut.

PANDEMI-UTSATTE POSTBUD

Sauber kan berette at NALC-medlemmene, i TAKKER FOR SOLIDARITETEN NALC-toppen har gjennom flere år vært likhet med mange andre i samfunnskritiske delaktig i UNI Global Union, en internasjonal yrker, må løse arbeidsoppgavene sine til tross organisasjon for fagforeninger. Slik har han for en åpenbar smittefare. skaffet seg flere – Vår fagforevenner i det ning er blitt som fram til utfordret på helt nyttår het nye måter. Det å Postkom, og skaffe riktig utstyr som nå heter og få sikkerhetsrutiner på plass for JAMES SAUBER, DAGLIG LEDER I NATIONAL ASSOCIATION OF Fagforbundet våre 210.000 LETTER CARRIERS Post og Finans.

– Det er en medlemmer var fagforening jeg veldig vanskelig. ser svært mye opp til, i et land jeg respekterer Men vi klarte det. Vi skaffet beskyttelsesutstyr veldig høyt. Jeg er takknemlig for solidariteten og omorganiserte arbeidet vårt for å sørge for fra arbeidere i Norge. Vær klar over at at det var trygt, skriver Sauber. fagbevegelsen i USA jobber hardt for å avslutte Han forteller at hver eneste budavdeling Donald Trumps tragiske presidentskap – og jobber tre skift, en ny arbeidstidsordning for å rette opp skadene han har påført våre under pandemien for å kunne utøve effektiv felles demokratiske verdier, vår plikt til å sosial distansering. kjempe mot klimaendringer og det ansvaret vi Rundt 40 postansatte i området døde tidlig i har for å kjempe for rettferdighet for alle. * pandemien. Ifølge Sauber har Trumps dårlige

Vær klar over at fagbevegelsen i USA jobber hardt for å avslutte Donald Trumps tragiske presidentskap.

58 ~ FAGBLADET | 8 | 2020 |

• Rundt en tredel av dem er organisert i NALC, National Association of Letter Carriers.

• Tre andre fagforeninger organiserer også postansatte i USA: The American Postal Workers Union, National Postal Mail Handlers Union og National Rural Letter Carriers’ Association.

VALGET I USA • USA holder presidentvalg tirsdag 3. november.

• President Donald Trump (74) stiller til gjenvalg for fire nye år for Republikanerne, med Mike Pence (61) som visepresidentkandidat.

• Joe Biden (77) stiller for Demokratene med Kamala Harris (55) som sin visepresidentkandidat.

KILDE: NTB

torstein bae daglig leder | advokat

advokatfirmaet legalis vi tenker noen trekk lenger

Har du tenkt på testament og fremtidsfullmakt? Ble bilkjøpet katta i sekken?

Det nye badet må rives opp etter boligkjøpet? Eller kanskje det er arveoppgjør som må ordnes eller samboeravtale bør skrives? du tar det en annen gang? Vær heller i forkant. Løs problemene før det blir problemer, og få hjelp i tvister før det har gått for langt.

Gjennom LOfavør har du gratis samtale med advokat uansett hva det gjelder, og svært gunstig pris ved behov for videre bistand. Ikke ta det en annen gang.

Bruk din medlemsfordel i dag. eiendom | arverett | samlivsbrudd | kjøpsrett | boligrett | strafferett | personskade

CHat: legalis.no/lofavor | lofavor@legalis.no | telefon 22 40 23 10

I SAMFUNNET | VARSLING

En veldig brysom mann

En nyansatt driftssjef stikker nesa oppi søppelcontainerne. Han mener bestemt at de ikke er vasket. Samtidig ligger fakturaer for flere hundre tusen kroner for containervask på hans bord.

TEKST:OL A TØMMER ÅS FOTO: WERNER JUVIK

VARSLEREN BAK SØPPELSKANDALENE • For ett år siden ble Oslos energigjenvinningsetat skandaleomtalt, etter at NRK fikk tak i et varslernotat om brudd på arbeidstidsbestemmelser og pengebruk.

• Det var pinlig for kommunen at det da nesten ett år gamle notatet ble kjent samtidig som rettssaken mot Veireno-sjefen Jonny Enger startet.

• To år før dette hadde renovasjonen i Oslo gått over styr etter at den ble satt ut til Veireno.

• Én driftsleder har vært sentral i alle sakene. Han startet ikke med varslernotatet i 2018. Bråket startet tre år tidligere, da han var nyansatt og skulle underskrive fakturaer han ikke fikk til å stemme. Nå står han fram.

60 ~ FAGBLADET | 8 | 2020 |

Å

ret er 2015, en kald dag i oktober. Jan-Olav Helmo har nettopp begynt som driftssjef i Energigjenvinningsetaten (EGE). Meget snart tvinger hans fortid som renovatør fram et ubehagelig spørsmål: Hvorfor betaler etaten millionbeløp for spyling og vasking av containere, også i minusgrader på vinteren?

Spørsmålene blir mange og ubehagelige. For noen blir Helmo en veldig brysom mann.

– EI HONNINGKRUKKE

Resultatene taler for seg selv. Helmo har stått sentralt i avdekkingen av flere skandaler i Oslos renovatør-sirkler de siste årene: Ellevill containervasking. Garderober som ble betalt til en sum av 18 millioner kroner, men aldri bygget.

Avsløringer av massive brudd på arbeidstidsbestemmelsene.

Nå står Helmo fram med hele sin historie.

Fagbladet har fått innsyn i korrespondanse, møtereferater, advokatuttalelser, avtaler og kontrakter. Vi har gjennomgått fakturaene fra leverandøren av transporttjenester mellom

anleggene i årene fra 2013 til 2019.

Dokumentene forteller en historie om penger som ser ut til å ha sittet veldig løst.

– Etaten var ei honningkrukke, sier Helmo.

IKKE ÅPNE SKAPENE!

2019 var året søppelskandalene for alvor sprakk i mediene.

Men bråket startet egentlig ikke da. Det startet fire år tidligere. Da en fagforeningsmann klatret i gradene og forlot vervet som hovedtillitsvalgt for å bli sjef.

Den mannen var Jan-Olav Helmo. I sin tid som hovedtillitsvalgt hadde han reist kritikk mot innkjøp- og innleiepraksis og stilt spørsmål ved overskridelser og store konsulenthonorarer.

Nå var det 2015. Han var sjef selv.

ELLEVILL VASKING: I henhold til fakturaer ble disse søppelcontainerne vasket opptil 200 ganger i måneden for 1250 kroner pluss moms per vask. Da reagerte den ferske driftssjefen. Siden er antall vaskinger null. | 2020 | 8 | FAGBLADET ~ 61

I SAMFUNNET | VARSLING

På vei inn i sjefsjobben fikk han et velment råd: Ikke åpne for mange skapdører. Ubehagelige skjeletter kan ramle ut.

– Jeg fulgte ikke rådet, medgir Helmo.

OPPVASKMØTER BEGYNNER

På plass i sjefsstolen går det ikke lang tid før Helmo slår alarm om praksis med vasking av containere, ekstrafakturering for ventetid og rangering (skifte av container) og helgetillegg som etaten mener er innbakt i kontrakten.

Hver vask av container er blitt fakturert med 1250 kroner pluss moms. Flere måneder er det flere enn 200 vaskinger, og senere skal det vise seg å ha vært snakk om helt unødvendig vasking.

Etaten holder fakturaer for 5,3 millioner kroner tilbake. Det kan dreie seg om mer enn 20 millioner kroner i overfakturering, antydes det i de første møtene mellom etaten og hovedleverandør Norsk Gjenvinning (NG). Et sentralt tema er om NGs underleverandør Veitransport har fulgt opp kontraktbetingelsene som ønsket.

Norsk Gjenvinning bekrefter at samtalene om oppfylling av kontrakten fant sted, men vil ikke kommentere saken ytterligere. Daværende leder i Veitransport avviser at selskapet gjorde noe galt.

Se hele tilsvaret i egen sak på side 65.

62 ~ FAGBLADET | 8 | 2020 |

SLITTE: Nå er containerne ti år gamle, fem år på overtid og slitte. Før ble det brukt millionbeløp på containervasking som ingen redegjør for hvor eller når ble gjort.

VASKET CONTAINERE

For å vurdere kontraktoppfyllingen tar kommunen et tilfeldig utvalg av fakturaer fra september og oktober 2015. Der forekommer 109 og 122 container-vaskinger og et høyt antall timer fakturert ventetid. Det gjøres et grovt anslag på syv millioner kroner i overfakturering i løpet av kontraktsperioden på to år, basert på kommunens forståelse av kontrakten.

Hadde det tilfeldige utvalget vært gjort vinteren før, ville det vært langt mer oppsiktsvekkende. Fagbladets fakturagjennomgang viser at det i desember 2014, januar og februar 2015 ble fakturert for mer enn 200 vaskinger hver eneste måned.

Det var en kald vinter. I februar viste gradestokken ned mot 14 minus hver morgen med unntak av to, ifølge arkivet til Meteorologisk institutt.

Likevel skal de to krokbilene ha gjennomført industriell containervask 223 ganger denne måneden.

Renovatører Fagbladet snakker med, skjønner rett og slett ikke hvordan det er mulig.

En tidligere ansatt i selskapet Veitransport, som var underleverandør til NG, blir stille når vi forteller om antallet vaskinger i fakturaene.

– Hvordan skulle det vært mulig å vaske mer enn 200 ganger? Vi hadde bare to krokbiler?

Hvordan skulle sjåførene fått tid til det? undrer han.

To år senere skal kommunen stille det samme spørsmålet, viser et notat fra juni 2018.

2016, mars måned: Tonen i e-postene mellom etat og leverandør hardner til. Kommunens advokater vurderer et mulig tilbakebetalingskrav. Leverandør viser til muntlige avtaler fra forrige anbudsperiode.

Etter en sommer med høy temperatur, møter og korrespondanse, fastsettes nye rutiner: Containere skal nå kun rengjøres på bestilling etter behov.

Fagbladets gjennomgang av fakturaene viser at deretter, fra august 2016 til høsten 2019, ble det verken bestilt eller fakturert for vasking en eneste gang. Fra opptil 223 industrielle vaskinger per måned, gikk containerne til absolutt ingen vasking på tre år.

Sommeren 2016 konkluderer eksterne advokater i advokatfirmaet Hjort slik, etter å ha utredet saken for kommunen: «Avviket går ut på at det har blitt vasket for ofte. Det er lite naturlig å anse dette som mangel i kontraktens forstand.»

To år senere går kommunen ett steg videre og sjekker tidspunktene for inn- og utkjøring på biogassanlegget på Nes på Romerike.

Da fastslår kommunen følgende i e-post til NG: «EGE (etaten, Red.anm.) mener at containere som skulle ha vært vasket på leverandørs vaskeanlegg ikke har funnet sted(…..)Det er vanskelig å se at det har vært tid til dette.»

ANKLAGES FOR Å MOTARBEIDE

2016, 3. oktober: Denne dagen skal Veitransports søsterselskap fra Ytre Enebakk, Veireno, overta innsamling av avfall fra alle husstander i hele Oslo. Det skal snart ende i kaos som ryster mer enn hovedstaden.

Midt i også dette kaoset står driftssjef Helmo, som nå har ett år i sjefsstolen. Han har ansvaret for mottakene, og blir anklaget for å motarbeide leverandør og sabotere anbudet når han krever opplæring og sikkerhetsutstyr inne på mottaket.

Da begynner det å bli vanskelig for den

PLAGSOM MANN: - Spørsmålene mine ble nok plagsomme etterhvert, sier Jan-Olav Helmo. Takken var å bli overført til nye oppgaver og ribbet for ansvar.

tidligere fagforeningsmannen.

– Jeg ble en ubehagelig mann. Først ble jeg genierklært da jeg slo alarm om vasking og timeberegning. Så snudde det, forteller Helmo.

Han blir innkalt til daværende direktør Per Kristiansen, og blir tildelt nye oppgaver.

– Jeg stilte spørsmålet: Har du noe å utsette på jobben min? Han svarte kontant nei.

– Jeg ble fratatt driftsansvar og fikk ikke lenger informasjon, heller ikke om «mine» saker.

Helmo beskriver det slik: – Det var som å få beskjed om å løpe en maraton og bli tatt av løpet hundre meter før mål.

Daværende EGE-direktør Per Kristiansen avviser Helmos forklaring på hvorfor han ble fjernet fra jobben.

– Helmo ble absolutt ikke satt til side på grunn av varsler. Han fikk andre arbeidsoppgaver i forbindelse med en omorganisering, skriver Kristiansen til Fagbladet.

VANVITTIG FORLIK

Korrespondansen Fagbladet har gjennomgått viser at sommeren 2018 gir EGE Norsk Gjenvinning et tilbud om forlik. For en kompensasjon på | 2020 | 8 | FAGBLADET ~ 63

FOTO: WERNER JUVIK

INGEN VASKING PÅ TRE ÅR

I SAMFUNNET | VARSLING

2,3 millioner kroner skal saken ut av verden.

I desember går NG med på forliket.

Helmo blir forbannet når vi intervjuer ham i år. Forliket med kompensasjonssum på 2,3 millioner kroner var ukjent for ham. Han sukker.

– Jeg får ikke informasjon, men det er vanvittig at de gikk med på dette. Det er en brøkdel av hva de burde krevd, mener han.

Tidligere direktør Kristiansen innrømmer at sluttoppgjøret var lavt, men viser til at saken var vanskelig, da begge parter hadde manglende dokumentasjon.

VARSLER KONTROLLUTVALGET

Høsten 2018: Helmo er holdt utenfor sakene han selv varslet om, og bestemmer seg for å la det stå til. Sammen med en tidligere jurist i etaten lager han et varslingsnotat til kommunens kontrollutvalg.

På nyåret 2019 får etaten ny direktør.

Renovasjonsetaten (REN) og Energigjenvinningsetaten (EGE) blir slått sammen til en storetat, Renovasjons- og gjenvinningsetaten (REG). Øverste ansvarlige politiske leder, miljøbyråd Lan Marie Berg (MDG), gir den nye direktøren en presserende oppgave: Rydd opp!

64 ~ FAGBLADET | 8 | 2020 |

TIMEKRANGEL: Når en krokbil skal beregne ventetid for å bytte om (rangere) containere, var blant uenighetene som totalt representerte millionbeløp på fakturaene.

Innholdet i varslingsnotatet blir offentlig kjent med et brak høsten 2019. Da er det allerede gjort en formidabel opprydning, men det forsvinner i støyen.

Første halvår i år er totalt antall brudd på bestemmelsene om arbeidstid nede i 56 for alle 780 ansatte i de to etatene til sammen. Tidligere var det flere hundre brudd i måneden.

– Det beviser at det går an å drive lovlig, mener Helmo.

Han har lite sympati med administrativ og politisk toppledelse.

– Med mindre ledelsen i etatene og byrådet hadde lese- og skrivevansker, så visste de godt hva som skjedde. Det var ikke kunnskap om forholdene som manglet, men respekt for loven, mener Helmo.

– FØR MIN TID

Verken nåværende eller tidligere ledelse ønsker å bekrefte Helmos karakteristikker.

Nåværende direktør Hans Petter Karlsen tiltrådte i februar i fjor og var den byråden ga i oppgave å rydde opp.

– Jeg ønsker ikke å uttale meg om forhold fra før min tid i Energigjenvinningsetaten, skriver han i en e-post til Fagbladet.

SKANDALEOMTALT: I fjor stod skandalene i kø for EGE, etter at pressen fikk nyss i Helmos varslingsnotat til kontrollutvalget. Det startet lenge før det.

Norsk Gjenvinning: –Ikke uvanlig Karlsen viser til en rapport fra i fjor, hvor forholdene i etaten ble utredet av det internasjonale revisjonsfirmaet PwC. – Den tar vi på største alvor, skriver han.

Pål Mikkelsen var direktør i EGE fra september 2012 til han gikk av i februar 2016, like etter at konflikten startet med leverandørene. Han avviser beskrivelsen av etaten som en honningkrukke.

– Min vurdering er at vi hadde rimelig god økonomistyring og et økende fokus på å unngå sløsing i min periode, skriver han i en e-post til Fagbladet. Øverste politisk ansvarlig, byråd for miljø og samferdsel Lan Marie Nguyen Berg, opplyser at omfanget ble kjent for henne etter at Karlsen tiltrådte.

– Jeg er glad for at saken i EGE viser at varslingssystemet i Oslo kommune fungerer og at ansatte tør å ta opp forhold som de mener er feil. Da vi ble gjort oppmerksom på kritikkverdige forhold i etaten tok vi tak i det.

Resultatet ser vi nå ved at antallet brudd på arbeidstidsbestemmelsene er kraftig redusert, og etaten har ryddet opp i sine systemer for anskaffelser, kommenterer Berg i et skriftlig svar til Fagbladet. *

Norsk Gjenvinnings direktør Ingrid Bjørdal har følgende skriftlige kommentar på vegne av konsernet: «Vi kan bekrefte at vi hadde en dialog med Energigjenvinningsetaten om fortolkning og praktisering av avtalen fra 2014. Det er ikke uvanlig at slik oppfølging kan forekomme.

Vi undersøkte saken grundig da vi ble kjent med den, både for å avdekke mulige feil og for å gjøre forbedringer. Vi har i ettertid hatt godt samarbeid og blitt gitt fornyet tillit i ny kontraktsperiode.»

Enger: – De fulgte ikke opp kontrakten – Det er Norsk Gjenvinning og kommunen som ikke har fulgt opp kontrakten sin, hevder tidligere Veitransport-topp Jonny Enger.

Daværende eier og direktør for Veitransport, Jonny Enger – kanskje best kjent som eier av det omstridte søsterselskapet Veireno – blir forbanna når han forelegges saken.

– Dette var en kontrakt mellom Norsk Gjenvinning (NG) og Energigjenvinningsetaten (EGE). Vi var underleverandør og fikk aldri beskjed om at vi skulle levert annerledes, ikke et ord om at vi skulle ha vasket sjeldnere eller latt være å gjøre det. Det er en mildt sagt dårlig oppfølging av kontrakten, sier Jonny Enger til Fagbladet.

Enger avviser at fakturaer ble sendt uten at containere ble vasket.

– Vi blir framstilt som surrehoder, men tror virkelig noen at vi skulle risikert å bli fersket på noe sånt? spør han. | 2020 | 8 | FAGBLADET ~ 65

I SAMFUNNET / REDAKSJONELL KOMMENTAR

Kva skal eg seie til gutane mine når dei blir store nok til å forstå kva folk kan få seg til å seie og gjere?

«Korfor har du brune barn?»

V

ØYSTEIN WINDSTAD Journalist i Fagbladet

i tre var ute på trilletur på Tøyen torg i Oslo ein roleg laurdag føremiddag.

Ein mann kom gåande bort til oss.

Han såg på meg. Så bøygde han seg ned til dykk, Nor og Thor Leith, granska ansikta i barnevogna. Han såg spørjande på meg: «Korfor har du brune barn?». Eg såg undrande tilbake, la hovudet på skakke og svarte: «Fordi det var slik dei kom ut.»

«MEN DU ER JO NORSK!?» «Ja, det

stemmer – eg er norsk og frå Romsdal, men det er ikkje kona. Ho kjem frå det arabiske landet Jemen og er brunare enn meg». De to såg opp på meg og smilte under krøllane. Eg trilla vidare.

Du, Nor, er snart to, og du, Thor Leith, fylte tre år i mai. De er mest opptekne av å sette saman legoklossar. De er enno for små til å skjøne at dette var første gongen nokon har fortalt at dei ser annleis ut. De får ikkje med dykk bilda av demonstrasjonane, politifolk med skjold og batongar og plakatane med

66 ~ FAGBLADET | 8 | 2020 |

slagord. Bilda som får meg til å tenkje på då eg såg tanta dykkar med tårar i auga for første gong.

Tante og mamma hadde nettopp komme til Noreg. Eg hadde fortalt om kor fritt, fint og rettferdig det er her.

Tante Fatma skulle leie si første leilegheit. Alle ho snakka med, sa at leilegheitene var utleigd. Ho syns dette var rart. Derfor ringde eg sjølv: «Hei, eg heiter Øystein Windstad og ringjer om leilegheita du har annonsert». «Kan du du komme på visning i morgon?», svarte den første som hadde sagt at leilegheita var utleigd då tante ringde.

Etter den fjerde invitasjonen på visning, slo det meg. Eg hugsar ikkje kva eg sa. Men eg hugsar godt tårane i auga på tante. Korleis ho sa til meg, med brest i stemma, «Eg er jo universitetsutdanna, tener mine eigne pengar, kva er det dei trur om meg?»

EG TENKJER på ein av mine aller næraste vener, som de kallar onkel. De veit enno ikkje at for litt sidan hadde onkel eit heilt anna namn. Han sende jobbsøknadar, men fekk ikkje svar. Etter at han fekk eit nytt namn, kom telefonane.

ILLUSTR AJON: ANDRÉ MARTINSEN

| 2020 | 8 | FAGBLADET ~ 67

De er mest opptekne av å sette saman legoklossar. De er enno for små til å skjøne at dette var første gongen nokon har fortalt at dei ser annleis ut.

I dag har han fast jobb, men folk kallar han noko anna. Eg lurer på kva de to vil tenkje om nokre år, når eg fortel om kor bekymra mamma var då vi skulle bestemme namna. Korfor ho ville at de berre skulle få pappa sitt etternamn. Eg lurer på om vi kjem til å flire av dette, eller tenkje at det var lurt.

De to leikar framleis ubekymra rundt på golvet. Pappa ser på nyheitene. Ein ung mann med lyst hår og svart slips står i ein rettssal fordi han gjort noko heilt forferdeleg. Mot si eiga veslesøster. Fordi ho ikkje såg ut som han. Det er noko eg enno ikkje har fortalt til dykk, Thor Leith og Nor. Eg tenkjer på kva de to ein dag kan oppleve. Kommentarar på bussen eller i køen på butikken. Noko av det tante og onkel har opplevd. Eller noko verre?

I DAG VAR VI ute ein tur i sola. Thor

Leith, du susa av garde på sparkesykkelen du nesten har lært å bremse med.

Du opnar munnen, seier ein lang a-lyd medan du humpar over brusteinane.

Stemma di rister så vi begge flirer høgt.

Men i dag stilte du for første gong eit spørsmål eg ikkje visste kva eg skulle svare på. Du stoppa opp utanfor blokka der vi bur, mamma, pappa, veslebror og deg, peika mot bakken, og sa: «Kva er dette?»

68 ~ FAGBLADET | 8 | 2020 |

Noko bronsefarga skein i sola. Fire metallklossar med namn. Mamma Ruth, pappa Daniel, veslebror David og storesøster Else. Eit ord, ein dato og årstalet 1943. Ein straum av tankar slår meg. Mykje har skjedd med landet vårt og verda sidan 1943. Samtidig kjem bildet av den unge mannen i dress og slips i rettssalen på TV tilbake i hovudet mitt. Eg sa: «Dette er noko eg skal fortelje deg om når du blir større».

Du susa vidare over humpane, smilte og lo. Pappa var stille.

VI GJEKK VIDARE. Alle dei fine kommentarane gutane mine har fått, slo meg. Av heilt framande. Av single kompisar som spør om å få låne dykk på trilletur. Korleis det i dag ikkje er så stor greie at eg og mamma er gift, sjølv om vi ikkje er fødd med same farge, religion, pass eller morsmål. Eg grublar på kva eg skal seie når spørsmåla kjem.

Frå noko de har sett, høyrt eller kanskje opplevd. Eg tenkjer noko om dei som skriv stygge ting på nettet om folk med anna farge enn seg sjølve. Om mannen på TV som snart skal sitte veldig lenge i fengsel. Eg kjem til å seie at alle desse som er sinte og snakkar om minoritetar, faktiske sjølve er ein minoritet. At stadig fleire vil sjå dykk to, gutane våre, som menneska Thor Leith og Nor. Eg håpar å kunne seie at det er så godt som alle. *

Mellom oss OMSORG | SAMHOLD | SOLIDARITET

GLIMT FRA HISTORIEN Langøyene. «Om Hundrede Aar er alting glemt», skrev Knut Hamsun i 1904. Det tenkte kanskje også avfallsverket i Kristiania da de samme år begynte å dumpe byens søppel i et smalt sund mellom to øyer i Oslofjorden.

Kommunens siste lekter dro ut den 8. april 1940.

Etter tiår med lukt, rotter og fluer jublet mange.

Dessverre for tidlig. For dagen etter ble Norge angrepet av tyske styrker, som ikke var sene om å ta fyllingen i bruk igjen.

For noen år siden begynte søppelet å tyte opp av bakken. En av mange tusen gjenstander som ble funnet på strendene, var en knust porselenskopp med hakekors.

I disse dager dekker Oslo kommune fyllingen med 360.000 tonn jord, for å hindre at også miljøgifter siger ut.

394.768

I DENNE SEKSJONEN:

72 S

var medlem i Fagforbundet i begynnelsen av september. Det er 23.529 flere enn på samme tid i fjor.

FOTO: WERNER JUVIK

FOTO: EIENDOMS- OG BYFORNYELSESETATEN, OSLO KOMMUNE

Fagforbundet inviterte politikere til å ta røykdykker-testen. Sjekk om de besto.

75 S

Medlemsrekord: Mange søker til Fagforbundet i usikre korona-tider.

76 S

Hovedtillitsvalgt kom i konflikt. Men hvem er tillitsvalgt for de tillitsvalgte?

82 S

Rosenborg-supporter Tor Arne Smith savner den gode tribunestemningen og en øl etter kamp.

| |2016 2020| 04 | 8 | FAGBLADET ~ 69

DIN VIKTIGSTE ARVING KAN VÆRE EN DU ALDRI HAR MØTT

Foto: Omar Havana

Det finnes mange gode grunner til å skrive testament. Ønsker du å gi til flere enn de som er arvinger etter loven, er det å skrive et testament den eneste måten å sikre din siste vilje på.

Du får mulighet til å gi fremtidige gaver til mennesker som står deg nær - eller mennesker du aldri har møtt.

Testamentariske gaver til Leger Uten Grenser gjør det mulig for oss å rykke ut og gi medisinsk nødhjelp til dem som trenger det mest.

Skriv testament. Sammen redder vi liv.

Vi jobber hver dag for å sikre at hjelpen når frem og at gavene er i trygge hender. 

 Fyll ut svarkupongen og send - porto er betalt: Send meg mer informasjon om testamentariske gaver Jeg vil snakke med Ane Nustad, ansvarlig for testamentariske gaver Jeg ønsker invitasjon til informasjonsmøte med advokat om arv og testament Navn:..........................................................................................

Adresse:......................................................................................

Ane Nustad Testamentansvarlig

Tlf: 23 31 66 12 testament@legerutengrenser.no www.legerutengrenser.no/testament

Postnr./sted:...............................................................................

Tlf:..............................................................................................

Leger Uten Grenser Svarsending 1011 0090 Oslo

FORBUNDSLEDEREN HAR ORDET

Arbeidsfolk betaler prisen når velferden privatiseres For fem år siden skrev Fagbladet om ekteparet Ellen og Rune som jobbet som hjelpepleier og omsorgsarbeider. Gjennom 30 år hadde de holdt sammen, og de hadde også fulgt hverandre i yrkeslivet og på lønnsstigen. Men noe kom mellom dem da arbeidsplassen til Ellen ble privatisert.

De hadde de samme jobbene, men plutselig fikk Ellen 62.000 kroner mindre i året. Vi så noe av det samme da Fagbladet i juni i år meldte at kommunen igjen overtar Manglerudhjemmet i Oslo, etter sju år på private hender. De ansatte jubler etter at flere nå får inntil 40.000 kroner i økt årslønn.

Det er på grunn av Ellen og de ansatte

METTE NORD | LEDER I FAGFORBUNDET

på Manglerudhjemmet vi i Fagforbundet jobber så hardt imot privatisering av de offentlige velferdstjenestene.

Derfor reagerer vi også så sterkt når Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) og Høyre nå legger storstilte planer for privatisering av velferden.

Vi vet av erfaring at de ansatte må betale prisen for privatisering, gjennom svekkede lønns-, arbeids- og pensjonsvilkår. Samtidig vet vi at pasienter og brukere får et dårligere tilbud når private selskaper skal tjene store penger på velferdstjenestene.

NHO har nylig lagt fram en rapport der de krever store kutt i offentlig sektor og velferdstjenestene.

NHO vil ha flere midlertidige ansettelser, økt privatise-

ring og lavere skattenivå. Statsminister Erna Solberg og Høyre er helt enig i denne privatiseringspolitikken.

Høyres landsmøte vedtok de samme forslagene i sitt partiprogram for de neste fire åra.

Høyresidas nye politikk truer norske arbeidsfolk, samarbeidet i arbeidslivet og den norske modellen. De vil svekke velferdstjenestene og de ansattes rettigheter. Det er mildt sagt provoserende når NHO vil bygge ned de offentlige tjenestene som næringslivet har vært så avhengige av under koronakrisa. For det første var det mangelen i kapasitet i helsevesenet som gjorde at mange bedrifter måtte stenge ned. Og for det andre stilte det offentlige opp da NHO krevde enorme beløp i statlig krisehjelp til sine bedrifter.

Samtidig er det Norge trenger næringsprovoserende at NHO og livsledere som vil skape Høyre forsøker å gi verdier, ikke flytte inntrykk av at det blir skapt verdier og nye verdier fra det arbeidsplasser ved at offentlige til sine egne offentlige tjenester blir lommebøker. privatisert. Det er ikke slik at det blir flere arbeidsplasser, eller at det skapes større verdier, ved at helsearbeidere blir flyttet fra offentlig til privat sektor. Vi snakker om de samme folkene som skal utføre de samme arbeidsoppgavene, men med dårligere vilkår etter privatisering.

Vi i Fagforbundet mener at det er viktig at Norge har et sterkt og nyskapende privat næringsliv som skaper verdier og arbeidsplasser.

Derfor trenger vi næringslivsledere som vil drive industriell utvikling, ikke kopiere de offentlige velferdstjenestene. Norge trenger næringslivsledere som vil skape verdier, ikke flytte verdier fra det offentlige til sine egne lommebøker. * | 2020 | 8 | FAGBLADET ~ 71

MELLOM OSS | TIDLIGPENSJON I KREVENDE YRKER

Politikere tok ildprøven Brannfolk frykter at flere vil falle fra om særaldersgrensen fjernes. De inviterte politikere til å ta den fysiske testen som må bestås for å jobbe i yrket.

D

TEKST: GURO GULSTUEN NORDHAGEN FOTO: WERNER JUVIK

et higes etter luft i kjelleren på Sandefjord brannstasjon.

Rødsprengte ansikter stikker opp fra store, branntette uniformer. På mølla står stigningsprosenten på 12, og det nærmer seg det siste minuttet av første del av testen. Deretter venter pushups, knebøy og opptrekk for politikerne.

– Nå skjønner jeg virkelig alvoret i dette. Dette var krevende, sier stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet, Terje Aasland etter gjennomført test.

HÅPER DEN FÅR STÅ

Bakgrunnen for at Aasland og de andre politikerne er invitert til brannstasjonen for å teste seg, er regjeringens forslag om å endre særaldersgrensene for brannkonstabler. I dag kan de gå av med pensjon når de fyller 60 fordi yrket er så krevende at det ikke er forsvarlig å stå i jobb lenger.

Regjeringen foreslår at det ikke lenger skal være en plikt å gå av ved nådd aldersgrense.

72 ~ FAGBLADET | 8 | 2020 |

– Nå får politikerne kjenne på hva det kreves av oss for å stå i jobben og får et bredere beslutningsgrunnlag for å ta avgjørelser om særaldersgrensen. Jeg håper at den får stå som den er, sier tillitsvalgt og brannkonstabel Trond Bach Skuggedal til Fagbladet.

TRE AV FEM BESTO

Skuggedal viser øvelsene i testen som de hvert år må bestå for å få være røyk- og kjemikaliedykkere. Han får det til å se lett ut. Politikerne ler nervøst når han så spør om de er klare. Så får de kjenne på det. Bare tre av de fem politikerne klarer å komme seg gjennom testen med godkjente krav, og nesten samtlige kaller den «ekstremt krevende».

– Jeg synes det var gøy, men også ganske slitsomt, sier Rødt-politiker Maren Njøs Kurdøl.

Hun er personlig trener og besto testen med glans. Likevel mener hun det skal mye til for å endre dagens pensjonsalder for dette yrket.

– Det er riktig å bevare særaldersgrensen i tunge yrker i respekt for den fysiske og psykiske belastningen de påføres. Om den skal justeres,

SPENT GJENG: Før testen fikk politikerne gjennomgang av øvelsene, før de fikk på seg drakt og luftflaske på til sammen 23 kilo. F.v. Grete Wold (SV), Maren Njøs Kurdøl (Rødt), Morgan Sæbø (Frp). Terje Aasland (Ap) og Veslemøy Våge (H).

er det helt essensielt at det skjer i tett dialog med fagforeningene og de som jobber med dette, sier hun.

RIKTIG MED GRENSE

Også Terje Aasland i Ap besto testen, men bare så vidt, og innrømmer at han ikke ville klart det i mange år til.

– Det er veldig bra at dere viser oss så tydelig hvilke krav som stilles til dere, for dette handler både om deres og samfunnets sikkerhet. Nå skal jeg hjem og trene, sier 55-åringen.

– Arbeiderpartiet mener at det er riktig med særaldersgrense i enkelte harde fysiske yrkesgrupper, legger han til.

Morgan Sæbø fra Frp mener også at det er hensiktsmessig med særaldersgrense. Grete Wold fra SV og Veslemøy Volle fra Høyre er derimot åpne for å diskutere loven om særaldersgrenser. Wold sier at besøket på brannstasjonen viser at grensen for dem som jobber med brann og redning ikke skal rokkes altfor mye ved.

FÅ STÅR HELT UT

– Det skjer mye med kroppen når du bikker 50, og bare en liten skade i skulderen kan gjøre at du ikke lenger er kvalifisert til jobben din, sier Trond Bach Skuggedal.

Han forteller at de eldste på stasjonen har et mål om å bestå den fysiske testen til de fyller 60, | 2020 | 8 | FAGBLADET ~ 73

MELLOM OSS | TIDLIGPENSJON I KREVENDE YRKER

SETTER SIKKERHETEN FØRST: Kenneth Veløy-Bjørnstad og Trond Bach Skuggedal fikk vise lokale politikere i Sandefjord hvor fysisk og psykisk krevende jobben deres er. De håper begge at særaldersgrensen får stå.

men at det er få som klarer det. Kollega og verneombud Kenneth Veløy-Bjørnstad frykter konsekvensene dersom særaldersgrensa fjernes.

– Det er en grunn til at vi må bestå testen, og det er et absolutt minimumskrav for oss. En røykdykkerinnsats ville vært mye mer krevende enn dette, sier han til politikerne.

Brannsjef ved Sandefjord brann- og redningsetat, Anne-Sofie Heum, er glad for at de får vist fram at det er mange sikkerhetshensyn å ta.

– Klarer man ikke fysisk test, skal man kunne plasseres inn i annet arbeid i brannvesenet for å kunne stå lenger i arbeid. Da blir man gjerne satt til forebyggende avdeling, men det er ikke ubegrenset antall stillinger der, påpeker hun. *

I MOTBAKKE: Første del av testen besto av å gå i 5,6 km/t med opp til 12 prosent stigning i 8 minutter. Her er Maren Njøs Kurdøl og Terje Aasland i aksjon, mens brannkonstabel Trond Bach Skuggedal motiverer.

74 ~ FAGBLADET | 8 | 2020 |

BESTO TESTEN: Lokalpolitiker Maren Njøs Kurdøl (Rødt) gjennomførte den fysiske testen for røykdykkere med glans, men synes det var veldig slitsomt.

SÆRALDERSGRENSER • Aldersgrensene er regulert i aldersgrenseloven for offentlige tjenestemenn m.fl.

• Loven fastslår at den alminnelige aldersgrensen er 70 år, men at det kan fastsettes lavere aldersgrenser; 65, 63 eller 60 år.

• Det kan fastsettes lavere aldersgrense for stillinger hvor tjenesten medfører uvanlig fysisk eller psykisk belastning på tjenestemennene slik at de normalt ikke makter å skjøtte arbeidet forsvarlig til fylte 70 år.

TAR DISKUSJONEN: – Det er viktig for oss å delta i diskusjonen når den kommer opp, sier brannsjef Anne-Sofie Heum. Hun mener særaldersgrensen fungerer som den er i dag.

REKRUTTERING | MELLOM OSS

HÅVER INN: Fagforbund-nestleder Odd-Haldgeir Larsen, her i selfiepositur sammen med nestlederkollega Sissel Skoghaug, kan notere seg en ny vervingsrekord.

Ferierekord for Fagforbundet I usikre tider slår Fagforbundet den ene vervingsrekorden etter den andre.

ved omstillinger og juridisk hjelp. Når det samtidig er så usikre tider i samfunnet som nå, vil alle disse elementene slå inn, sier Larsen.

TEKST OG FOTO: K ATHRINE GEARD

SLÅENDE ENDRINGER

I juli fikk Fagforbundet 1364 innmeldinger, bestenotering for den normalt rolige feriemåneden sammenliknet med fire forutgående år. Alle forbundsregioner lå dessuten over vervemålene sine, etter en uvanlig vår.

– I mars var det mange frisører som meldte seg inn. Før ferien var det mange fra barnehage og skole. Til høsten tror vi det blir mest trøkk i helse- og sosialsektoren, sier Odd-Haldgeir Larsen, nestleder i Fagforbundet.

USIKRE TIDER

Fagforeningene kan ikke være sikre på årsaken, men Larsen tror koronautbruddet har hatt betydning.

I januar spurte Fagforbundet en gruppe nyinnmeldte medlemmer om hvorfor de hadde valgt å organisere seg.

– De tre viktigste årsakene var utsiktene til bedre lønns- og arbeidsvilkår, bistand

Til høsten tror vi det blir mest trøkk i helse- og sosialsektoren ODD-HALDGEIR LARSEN, NESTLEDER I FAGFORBUNDET

Siden 2009 har Arbeidsforskningsinstituttet målt utviklingstrekk i arbeidslivet fra år til år. Barometeret, som er finansiert av YS, måler blant annet fagforeningenes legitimitet og oppslutning om kollektiv lønnsdannelse.

«Ikke overraskende, har vi i år registrert noen slående endringer i barometerverdiene både på totalnivå og for enkeltbransjer», oppsummerer forskerne Mari Holm Ingelsrud, Dag Ellingsen og Arild Steen.

Fall i tilfredshet og mer bekymring blant arbeidstakere, særlig i rammede bransjer som opplever permitteringer og inntektstap, er en endring. Opplevelse av økt risiko på jobb, men også mer meningsfylt arbeid, er en annen. Dette er typisk for ansatte i transport, helsetjenester, barnehage/ skole, og varehandel/butikkgrupper. Et påfallende trekk er også at fagforeningenes legitimitet blant arbeidstakerne er merkbart styrket. *

| 2020 | 8 | FAGBLADET ~ 75

MELLOM OSS | TILLITSVERV

Hvem er de tillitsvalgtes tillitsvalgt?

Etter 15 år som leder og hovedtillitsvalgt opplevde Wenche Vålbekken at hun ble skviset ut og sto helt alene. Hun etterlyser et støtteapparat for tillitsvalgte.

N

TEKST OG FOTO: PER FL AKSTAD

ovember 2019: Wenche Vålbekken er innkalt til et møte med representanter for styret i Fagforbundet Åsnes og en representant fra Fagforbundet Hedmark.

Hun er helt uforberedt på det som blir lagt fram: En liste på halvannet A4-ark med ting styret vil hun skal forbedre.

På det tidspunktet er Vålbekken både foreningsleder og hovedtillitsvalgt. To dager etter trekker hun seg som leder.

Hun er valgt som hovedtillitsvalgt fram til årsmøtet i januar 2021, men føler seg skviset ut og trekker seg før årsmøtet i januar i år.

– BURDE VÆRT HÅNDTERT ANNERLEDES

I dag jobber hun ved bibliotek og informasjon i Åsnes og er et helt vanlig medlem i forbundet.

– Jeg har trukket meg ut av alt som har med verv å gjøre. Jeg begynner å legge denne vonde saken bak meg og synes det er mest ryddig slik, sier hun.

Vålbekken synes ikke det er grunn til å rippe 76 ~ FAGBLADET | 8 | 2020 |

opp i detaljene, men mener prosessen kunne ha vært håndtert bedre.

STØTTEAPPARAT FOR TILLITSVALGTE

Hun er særlig opptatt av mangelen på støtteapparat rundt tillitsvalgte.

– Jeg hadde ingen jeg kunne snakke med om saken og ingen som kunne være med meg på møter med styret og snakke min sak. I Fagforbundet lar vi aldri ansatte gå alene i møter med arbeidsgiver, og slik burde det også være når det oppstår gnisninger mellom styret og leder eller hovedtillitsvalgt, sier hun.

Det gjelder selv om styret ikke teknisk sett er hennes arbeidsgiver.

– Jeg vet at det er Åsnes kommune som formelt sett er min arbeidsgiver, men samtidig rapporterte jeg til styret og mener at det er der premissene for arbeidet mitt ble lagt.

– DU STÅR ALENE

Underveis i prosessen var hun i kontakt både med Fagforbundets kompetansesenter for Innlandet og med Fagforbundet Hedmark.

– Tilbakemeldingen var at dette var noe jeg måtte stå i alene. Det finnes ikke noe i vedtektene eller i andre rutiner som ivaretar tillitsvalgte i slike situasjoner. Det synes jeg Fagforbundet som organisasjon burde gjøre noe med, sier Vålbekken.

Hun minner om at spesielt en hovedtillitsvalgt står i en utsatt posisjon. Alle som ber om hjelp har ikke en like god sak, og det er ikke populært å si at det ikke er mulig å hjelpe. Derfor vil det alltid være noen som er misfornøyd, mener hun.

– På samme måte vil det alltid være friske diskusjoner og en viss friksjon i et foreningsstyre. Nettopp av slike grunner burde det være et system for å ivareta tillitsvalgte hvis det skulle oppstå konflikter. Dette meldte jeg også til forbundsregionen, sier Vålbekken.

JOBBER MED ET REGELVERK FOR FORENINGENE

Leder i Fagforbundet Innlandet, Helene Skeibrok, ønsker ikke å gå detaljert inn i saken, men beskriver prosessen som krevende for alle parter.

Samtidig sier hun at innspillene fra Vålbekken om støtteapparat for tillitsvalgte og retningslinjer for konflikthåndtering i foreninger, er gode innspill regionen har jobbet videre med.

– Vi har laget et utkast til retningslinjer som skal bli et verktøy for våre foreninger. Vi er ikke helt i mål, og derfor kan jeg ikke si noe om innholdet ennå, men dette er noe også vi synes det er viktig å få på plass, sier Skeibrok til Fagbladet.

Nåværende leder og hovedtillitsvalgt i Åsnes, Marte Kravdal ønsker ikke å kommentere saken.

Når det gjelder støtteapparat rundt tillitsvalgte, sier Kravdal, at hun opplever det som bra.

– Jeg synes støtteapparat med regionkontoret og Fagforbundets kompetansesenter fungerer godt, sier hun.

– HÅPER DET KOMMER NOE GODT UT AV DETTE UTE: Wenche Vålbekken trakk seg brått som lokal Fagforbundet-leder etter det hun mener var en uryddig prosess. Nå lover lokallaget å gjøre prosessene ryddigere i framtida.

Vålbekken er kritisk til det svaret.

– Det virker ikke som om nåværende leder helt forstår hva jeg snakker om når jeg snakker om et støtteapparat, sier hun.

Hun er likevel glad for at regionen har tatt tak i innspillet hennes.

– Forhåpentligvis kommer det noe godt ut av dette til slutt. * | 2020 | 8 | FAGBLADET ~ 77

E-POST: BARESPOR@FAGBLADET.NO

FAGBLADETS EKSPERTPANEL

Bare spør

Send inn spørsmål av allmenn interesse om blant annet tariffavtaler, juridiske arbeidslivssaker og -lover, videreutdanning og spørsmål angående LOfavør og Sparebank 1. Ekspertpanelet svarer.

Vi har dessverre ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke finner plass til i bladet. Hvis du får problemer på arbeidsplassen, ta først kontakt med lokal tillitsvalgt.

Veirett ? kjørt over naboens Jeg har i alle år

tomt for å komme til hovedveien. Dette er ikke eneste mulighet, men det er klart best for meg å kjøre slik. Det har aldri vært noen problemer med dette, men etter at naboen i fjor solgte huset, har det blitt spørsmål om jeg har lov til å kjøre der.

Hvordan er reglene for dette?

L.F. SVAR: En begrenset rett til å bruke annen manns eiendom kalles for en servitutt. Retten kan gjelde mye forskjellig – for eksempel borett, jaktrett og strandrett – men det klart vanligste tema for advokater er veiretten.

Slike retter kan ha blitt praktisert gjennom hundrevis av år, uten at det er enkelt å si hvilken

rett som finnes. Høyesterett har de siste 200 årene behandlet veiretter en rekke ganger, i nyere tid særlig spørsmålet om en eldre rett til hest og kjerre gir rett til bilkjøring i dag.

(Utgangspunktet er ja, men sakens nærmere omstendigheter kan medføre nei. Hvis kun rett til hest og ikke kjerre, blir det nok nei til bil, men det kan også bli ja. Slik er jussens verden.)

Så til ditt spørsmål. Det beste grunnlaget for en veirett er avtale som er tinglyst på eiendommens grunnbok og dermed kjent for hele riket. Selv om tinglysing mangler, er avtale solid grunnlag, men det kan da bli tale om at ny eier (som ikke var kjent med retten) har «slukket» veiretten. Den som vil jåle seg litt i selskapslivet, kan notere at dette kalles for

Det beste grunnlaget for en veirett er avtale som er tinglyst på eiendommens grunnbok og dermed kjent for hele riket.

78 ~ FAGBLADET | 8 | 2020 |

ekstinktivt godtroerverv.

Slik jeg leser deg, er det ikke noen avtale her, tinglyst eller ikke. Alt håp er likevel ikke ute.

Spørsmålet blir om du har opparbeidet en veirett gjennom hevd, det vil si om retten er vunnet gjennom langvarig bruk. Etter hevdslova § 2 kreves det som hovedregel 20 år sammenhengende bruk for hevd av veirett. For å hevde er det et absolutt krav at man er i god tro. Det sier egentlig seg selv at man

ikke kan vinne en rett gjennom langvarig bruk, dersom man hele tiden vet at det ikke er noen slik rett.

Du skriver at du har kjørt der i alle år, hvilket nok er mer enn 20 år – eller kanskje ikke? Hvis det er tale om mer enn 20 år, vil det være aktuelt at du nå har hevdet veiretten. Men noen konklusjon om dette kan jeg ikke gi. Det er som i Høyesteretts avgjørelser: Djevelen ligger i detaljene.

Torstein Bae, advokatfirmaet Legalis

Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: Lars Fiske Adresse: Fagbladet, Postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo E-post: barespor@fagforbundet.no

Torstein Bae Juss Spørsmål om aktuelt lovverk.

Arne Bernhardsen Arbeidsmiljø Spørsmål om helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen.

Magne Gundersen Forsikring og økonomi Spørsmål om LOfavør og Sparebank 1.

Varmt som i badstua på jobben ? hadde vi godt over 40 grader i I perioder tidlig i sommer

lokalene der jeg jobber. Kan jeg som verneombud stenge arbeidsplassen under slike forhold?

G.K. SVAR: Over 40 grader er langt over alle grenser. La oss være enige om det. Neste gang bør du få dine kolleger ut av lokalene og inn på mer forsvarlige steder enten det er inne eller ute.

Det framkommer av arbeidsmiljølovens paragraf 6-3 om verneombudenes stansingsrett.

For hver grad over 30 reduseres vår oppmerksomhet og risikoen for feilhandlinger øker. Slik varme over mange timer vil være en unødig belastning, og det skal vi ikke ha noe

av i jobbsammenheng.

En ting er hva du kunne gjøre der og da, en annen ting er hva dere må gjøre videre. Neste sommer må ledelsen ha gjort noe med de fysiske

forholdene. Krev at det settes ned et hurtigarbeidende utvalg som ser på fysiske løsninger som bedre solskjerming, vifter og klimaanlegg eller hva nå de beste løsningene kan være hos dere.

Et slikt utvalg må være tungt representert av de som er berørt og vernetjenesten. Hvis dere ikke har en bedriftshelsetjeneste dere kan kontakte, kan dere henvende dere til Arbeidstilsynet. De kan være en god kilde til fakta og informasjon om regelverk.

Deretter kan dere diskutere hvor temperaturgrensen skal gå. Eksempler på andre tiltak kan være kortere arbeidsøkter med pauser i kjøligere lokaler og tilstrekkelig med kald drikke.

Arne Bernhardsen, HMS-ekspert

Egenandel ? skjer en skade som dekkes av Hva er egenandelen når det

innboforsikringen?

H.E.

SVAR: Den vanlige egenandelen er 3000 kroner. En skade må altså være større enn dette beløpet for at du skal få noe igjen på forsikringen.

Hvis det er to i husstanden som har LOfavør Innboforsikring er det ingen egenandel, men for å få erstatning må skaden være på over 1000 kroner.

For enkelte skader gjelder det andre egenandeler. Skader på mobil og nettbrett har en egenandel på 1000 kroner per skade for inntil to

skader per kalenderår.

Ved tyveri av sykkel som er registrert i et FG-godkjent sykkelregister, er egenandelen 1500 kroner. For naturskader har alle forsikringsselskaper en felles egenandel på 8000 kroner.

Magne Gundersen, forbrukerøkonom

| 2020 | 8 | FAGBLADET ~ 79

KRYSSORD

LANDBRUKSREDSKAP

UTVEKSLING

SYNLIG DEL AV BAKEN

JIPPI!

LAND PÅ AFRIKAS HORN

KLISTER

REGEL- KJØTTMESSIG RETT

PINEFULL

FORTYNNE

RIFT MATVARE SJØMAT

MATFISK

O LA LA!

FINNE SEG I

REISEMÅTE

LØFTE

VRØVL PUBLISITET

KORNPLANTE

STIKKE

MØBEL

STIV AV SKREKK GI MØBEL- YTTERAVKALL MATE- LIGERE PÅ RIALE JA-MAT

AMMUNISJON

PAPIR

HEYERDAHLBÅT KRAFTANSTRENGELSE

HERSKERSYMBOL VERDISAKER

BEREDT

BERETNING

LAND I SØRAMERIKA ER PÅ UTKIKK

NØDSTID

TALL FUGLEHUND

JORDFORBEDRINGSMIDDEL

LEKER KLASSETRINN

TIL EN VISS GRAD

MUS- FLASKE KULØSE SIKTE FOLK INN

MANN HONNØR SEREMONI

JUNGELDYR

FARKOST

HJELP!

VÅPEN

VAR PÅ FARTEN

KNUTER PÅ TRÅDEN FERSK- LAND VED VANNS- STILLEFISK HAVET

AVSET- HERRE NINGSMULIG- EDELHETENE TRE

FYSJ OG PFØY!

DESINFISERT MIDDAGSTILBEHØR

BRYGGERIPRODUKT

HOLDE I LANKEN TUTING

LEVER

KOLONIALVARE

WC

OPPSTYKKET

KLØNE KINN MOT KINN

BLIR FANGET

FJERNSYN

MARITIM HARDHAUS

VELFERDSLAND

PELSDYR

SEND INN DITT SVAR Løsningen på kryssord nr. 8 må være hos oss innen 1. november!

Merk konvolutten med «kryssord nr. 8» og send den til: Fagbladet, Møllergata 10, 0179 Oslo

VINNERE AV KRYSSORD NR. 5 B F A C S O N O I S S T O L E A N T L S U ND UO

PÅLEGG SLEKTNING

AVLUKKE

MØBEL

Løsningsordet kan også sendes til kryssord@fagbladet.no

HÅNDPLEIEMIDDEL

INSTRUMENT

NAVN

F V I ME N S A S Y L H I T UG E R L K Ø U A NG R E P U R R S Y T T E D G E N I MORE SEG

INNTIL VIDERE

VITNE OM

UVANT SNEDIG

SEKKEMATERIALE

TILFLUKTSSTED

SKARPSINDIG

FUGL

LEDNINGER

ADRESSE POSTNR/STED

SUKSESS

SMADRE OVERFALL

STEINHAUG

VEKK

GRØTINGREDIENS

LITEN KULE

LENGSEL

HALVT SNES

LØFTE

PYNT

GLØGG PERSON

DUETTGRUPPE

NÅR MOTTOK DU BLADET? FAGBLADET || 88 || 2020 2020 || 80 ~ FAGBLADET

ENEROM

BILTYPE

TALL

PLANET BRETTSPILL

DVASK

SKIFTE MENING

GJENGI INN- 17. MAIHOLDET PYNT AV

R E F E R E R E

F L A G G

KJÆRTEGN HAST

I L

BRUKE SITTE I SALEN TENNENE HEFTIG

G N A G E

AVSTIKKER

H E T

G A R L E B L E E L K L E M R I E L P T FEIL

OPPVIGLER

MORE SEG

FANGE

INDRE ORGAN

IDET

TAUVERK

GODTE LITE SEG SPENNENDE HUSTRU

DE UNGE HÅPEFULLE TIL HIMMELS MENTAL STYRKE FULL RULLE

F

KRYPDYR KNASKE

E T E

GRUSOM TYPE FARGE

G U L

K O N F I R M A N T E N E

KOSTBARHET

P E R L E HODETOPP OPPFATNING

S Y N

GJENNOMGANGSMELODI FESTEMIDDEL REKKE

T V K MA I S L Ø OMV E I

MEDIETYPE MATT

LEGGE MERKE TIL

HELLENDE TERRENG

ØSTFOLDKOMMUNE

S Ø P A D R V E R E S U A V L P T I L I S S E P S L E I R A NN E S V T EMA T R Å D N E Y F E R R Å D E

AVSIDESLIGGENDE

FORDELE

PLATÅ

TRILLE

Vi har trukket tre vinnere som hver får 10 flaxlodd.

AVBLOMSTRET

KULTUR

FUGLEKVITTER

FARTSMÅLER

BEDRØVET RIKTIG

HOPPENDE GLAD

MÅNEFASE

MOTTA

OKKUPERE

SVANHILD NILSEN 3055 Krokstadelva REIDUN OLSEN 8110 Moldjord MARION NYSTED 2607 Vingrom

PETIT

Fagbladet ANSVARLIG REDAKTØR Eva Ler Nilsen

eva.ler.nilsen@fagbladet.no Telefon 905 82 468

REDAKSJONSSJEF Michael Brøndbo

michael.brondbo@fagbladet.no Telefon 911 98 972

NETTREDAKTØR

Knut Andreas Nygaard

knut.nygaard@fagbladet.no Telefon 911 58 222

UTVIKLINGSREDAKTØR Vidar Eriksen

vidar.eriksen@fagbladet.no Telefon 957 94 693 FOTO: STEVEN FERDMAN/EVERETT COLLECTION/NTB SCANPIX

JOURNALISTER Per Flakstad

per.flakstad@fagbladet.no Telefon 907 78 397

Kathrine Geard

kathrine.geard@fagbladet.no Telefon 906 17 786

Bjørn A. Grimstad

bjorn.grimstad@fagbladet.no Telefon 414 69 894

Sidsel Hjelme

sidsel.hjelme@fagbladet.no Telefon 951 09 839

Bjørn Arne Johansen

bjorn.arne.johansen@fagbladet.no Telefon 957 34 769

Ingeborg Vigerust Rangul

ingeborg.rangul@fagbladet.no Telefon 977 87 474

Karin E. Svendsen

karin.svendsen@fagbladet.no Telefon 991 54 314

Ola Tømmerås

ola.tommeras@fagbladet.no Telefon 909 20 302

Guro Gulstuen Nordhagen guro.g.n@hotmail.com Telefon 976 58 861

Øystein Windstad

oystein.windstad@fagbladet.no Telefon 996 97 830

TYPOGRAF

André Martinsen

andre.martinsen@fagbladet.no Telefon 480 03 541

ANNONSER Salgsfabrikken v/Lena Gaard Telefon 919 03 867 lena@salgsfabrikken.no

TRYKKERI Ålgård Offset AS ØMERKE ILJ T M

2041 0652 Trykksak

NO - 4660

Smittevern Pontius Pilatus vasket hendene sine.

Det bør du også gjøre.

For den femte prefekten av den romerske provinsen Judea var det et symbol på ansvarsfraskrivelse.

For deg vil det være å ta ansvar – i tillegg til å holde avstand til andre.

Det skal ha vært en underlig tid i provinsen for drøyt 2000 år siden. Ifølge bibelske skrifter skjedde det mye rart – til og med undere – hvis vi skal tro på det som står skrevet.

I dag skjer det også mye rart.

Ingen undere kanskje, men desto mer å undre seg over.

Kloden er like stor, men verden er blitt mindre. Et virus kan for eksempel spre seg fra Kina til Norge, til USA til Brasil. Ja til hvor som helst.

At viruset skulle være farlig trodde først den mektige amerikanske presidenten ikke noe på. Etter at over seks millioner amerikanere er smittet og nesten 200.000 er døde, må

han tro om igjen. Hvis han evner.

Han angriper ei jente med fletter som vil redde verden. Han har heller ikke noe tro på det som jenta vil redde verden fra.

Men han forsvarer en gutt som er siktet for drap på meningsmotstandere.

Her hjemme fortsetter en liten gruppe mennesker å misbruke den ytringsfriheten som sjenerøst er gitt dem – med politiet som beskyttere.

De vil deportere folk de ikke liker.

I politikken snakker vi om kostnader og kvoter når vi snakker om folk med annen hudfarge og andre religioner. De blir omtalt som ensartede grupper, sjelden omtalt som enkeltmennesker som hver for seg kan være svært så ulike.

Forhåpentligvis vasker både Donald Trump og Lars Thorsen hendene sine.

Men hvis vi skal snakke om å beskytte folk mot farlig smitte, så burde de vel egentlig ha vasket munnen sin.

PER FL AKSTAD

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2019: 365.750

| 2020 | 8 | FAGBLADET ~ 81

ETTER JOBB | FOTBALLSUPPORTER

Ingen banker RBK Tor Arne Smith er trønder. For ham betyr det at han heier på Rosenborg. Bare dem. Slik er det.

T

TEKST: INGEBORG VIGERUST R ANGUL FOTO: OLE MARTIN WOLD

ilhører du Rosenborgs supportergruppe – Kjernen – snakker du absolutt ikke om drømmekamper mellom andre lag i andre land eller favorittspillere.

Til nød kan Tor Arne snakke varmt om den første kampen han så på Lerkendal og stemningen fra den gangen. Året var 1985 og Rosenborg møtte Lillestrøm.

Sammen med fotballgruppa tok han bussen inn til byen fra Markabygda. Det ligger ikke langt fra Verdal, men å kalle han verdaling er nesten verre enn å si at han tilhører Klanen (Vålerengas supportergruppe, journ.anm.) og ikke Kjernen.

– Vi klamret oss fast i en sving, skreik og jublet og vant. Rosenborg ble seriemestre det året.

Lerkendal tar 27.000 tilskuere. Det var stort for en 14-åring.

Sønnen er sju år og var fire da han fikk være med til Lerkendal første gang og vennes til et liv som Rosenborg-supporter. Selv så Tor Arne første kamp da han var ti, men 1985-kampen var det første store minnet.

Etter at koronaen festet grepet, har han bare vært på en hjemmekamp mot Bodø Glimt. Han ble trukket ut på sesongkortet. Istedenfor å 82 ~ FAGBLADET | 8 | 2020 |

+ NAVN: Tor Arne Smith ALDER: 48 år STILLING: Kokk på Trondheim kommunes produksjonskjøkken.

FAMILIE: Samboer, en sønn HOBBY: Rosenborg!!

Tidligere styremedlem i supporterklubben Kjernen, nå i kontrollkomiteen.

hoppe og juble eller deppe fra sin faste plass stående på øvre øst, måtte han sitte på langsida med tre seters avstand i alle retninger.

Ikke fikk han gå sammen med den faste gjengen, heller. Det var uaktuelt å ta et par øl på den faste puben og diskutere fotball etter kampen.

– Det blir jo ikke det samme når jeg bare sitter der på et tilfeldig sete.

Rosenborgs nedtur den siste tiden, vil Tor Arne absolutt ikke snakke om.

– Vi har slått Real Madrid. Vi har spilt i Champions League. Vi er en del av fotballverdenen.

Tor Arne vil heller snakke om at det har blitt for mye penger i fotballen. Han synes ikke det er mye å skryte av når fotballag eies av en kongefamilie eller av verdens rikeste mann som kan bruke et helt statsbudsjett på laget.

– Da er det ikke lenger like vilkår.

Han vil også snakke om samholdet og møteplassen i Kjernen på tvers og tross av titler, stillinger og alder. Sammen tar de støyten hvis supportere gjør dumme ting og sammen heier de på Rosenborg uansett.

– Jeg savner jo den gjengen nå. *

Vi klamret oss fast i en sving, skreik og jublet og vant.

| 2020 | 8 | FAGBLADET ~ 83

LAGER- !!

G N I M M Ø T E SCOOTER

E-SCOOTER

STARMASTER

NORGES MEST SOLGTE

BArne scooter • Kjørelengde opptil 20 km. Max hastighet 8-12 km/t • Sammenleggbar – veldig enkelt å frakte, ta med på bussen eller i bilen. Norsk bruksanvisning.

BARN kr. 2.140.-

.

8 9 9 NÅ Fra

Leveres i sort, rosa og blå.

998.-

VARESÅ LENGE KER K GJELDER E R INGEN BEHOLDN

enkel å folde.

Leveres i flott gaveeske

Avbetaling - se vår hje mmeside

Alle el scooter kan enkelt foldes sammen. Disse er perfekt å ha med seg i bilen, båten, bobilen eller på hytta.

Bruk den når en skal ta deg frem på småveier hvor du ikke kan kjøre med bil. Enkel for å komme seg rundt for å handle eller små turer på dagtid eller kveld.

e-Scooter

Vi anbefaler alltid å bruke hjelm.

STARMASTER er en lovlig elektriske sparkesykler som er godkjent for bruk i Norge. Starmaster selges i alle land og er et patentert varemerke i hele Europa.

Voksen scooter 8,5 IncH HJUL • S tarmaster har topp tester, riktignok i et annet navn og er Europas mest solgte el - sparkesykkel!

• Oppgradert kraftig 700 watts nominell motor som tar bakker mye bedre enn tidligere versjon.

• Stort 6000 mAh batteri sørger for »mer «power» i bakkene og mye lengre rekkevidde • Starmaster knuser rett og slett konkurentene!

• 10 års garanti på rammen. LCD display, LED lys foran og oppladbart LED lys bak.

• Du får både mekanisk skive brems på bakhjul, samt elektrisk brems på forhjul.

• Maksimal brukervekt 120 kg.

styre med håndbrems og gasspedal.

Vår mest solgte modell til barn Barne el scooter Sølv Før 2.490,-

Nå kr. 1.494.-

40 % Avbetaling - se

vår hjemmesid

Velg mellom flere mo deller ★★★★★

STØRST UTVAL G LAVESTE PRIS OG Så lenge lageret re

kker.

Voksne. Hvit 8,5” store dekk Før 7.990,- Nå kr. 4.795.Voksne. Gråsort 8,5” store dekk Før 7.990,- Nå kr. 4.795.-

Voksne. Sort 6,5” store dekk Før 4.890,- Nå kr. 2.934.-

✶ ✶ ✶ Prisgaranti✶ ✶ ✶

Vi slår enhver pris funnet på andre nettsider, ellers tilbake betaler vi forskjellen.

Frakt etter postens takster tilkommer.

Besøk vår butikk på Bryn i Oslo Åpningstider: mandag til torsdag 10 - 17, | 8 | 2020 | 84 ~ FAGBLADET fredag til lørdag 10 - 16

VELKOMMEN - GRATIS PARKERING

Villanytt Norge as, Nils Hansens vei 6A, 0666 Oslo

www.VILLANyTT.NO

e.

Enkel bestilling Rask levering

tlf. 22 68 00 01