Fagbladet 2017 08

FOR DEG SOM ER MEDLEM I FAGFORBUNDET

FAGBLADET.NO

8 I 2017

Etter Fagbladets avsløring:

Helsetilsynet gransker Norlandiaskandalen ÅGE HADDE FLUELARVER I SÅRENE 91-ÅRING LÅ ALENE MED STORE SMERTER ALS-SYK VAR SEKUNDER FRA Å DØ

Innhold 8|2017

«Nå er det gøy å kjøre søppel i Oslo.»

Anna Bajko og kollegaene har fått en enklere hverdag etter at Oslo kommune overtok renovasjonen.

16

Ansatte i Vann- og avløps­ etaten har flere fagbrev.

20

Vil lovfeste barne- og ungdomsarbeidere i barnehagene.

22

Leder Elin Heen vil lytte mer til de ansatte, også de lavmælte.

40

16 medlemmer i Fagforbundet på Stortinget etter valget.

42

Hvem får pengestøtte fra Fagforbundet?

66

Bergen kommune satser på heltidsstillinger.

68

Kirsten fikk feil pensjon. Nå vil hun ha etterbetalt.

72

Tross okkupasjon har palestinerne håp.

Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 OSLO Telefon 23 06 40 00 www.fagbladet.no Send tips til tips@fagbladet.no ADRESSEENDRING medlem.fagforbundet.no eller send e-post til hjelp@fagforbundet.no

ISSN 2464-4269

FOTO: WERNER JUVIK

Pleierne drar hjem til døende pasienter.

FAGBLADET

26 | 2016| | 2 ~ FAGBLADET FAGBLADET || 804| 2017

10

Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen.

FOTO: ØYSTEIN WINDSTAD

32 TRE HISTORIER FRA KOMMERSIELL ELDREOMSORG

48

54

TYDELIGE MENINGER

NERVER I HELSPENN

Grasrotaksjonist og LO-topp Kristin Sæther er langt fra fornøyd med valgresultatet.

Vil de greie å gi 4000 kol­ legaer en helsebringende latter?

FASTE SPALTER 5 Fanesaken 15 Matpakka mi 60 KRONIKK: Det ulykkelige valg 6 2 Debatt 71 Forbundslederen 76 Bare spør

7 8 80 81 8 2

Oss Kryssord Eriksens skråblikk og petit ETTER JOBB: Kajakkpadleren 4 EN AV OSS: 8 Kirkevergen

Feigt å ikke diskutere kommersiell omsorg I LØPET AV HØSTEN har Fagbladet i samarbeid med

FOTO: WERNER JUVIK

FOTO: HELGE RØNNING BIRKELUND

Fagbladet har avdekket så dårlig omsorg på et kommersielt eldre­ senter at Helsetilsynet har grepet inn. Gidske Kilhaug og Trygve Kilhaug Anghus hadde moren sin der.

HEGE BREEN BAKKEN | ANSVARLIG REDAKTØR

FriFagbevegelse avdekket flere alvorlige hendelser ved et kommersielt bo- og omsorgssenter i Moss. Saken om Åge Villi Kristiansen som fikk så dårlig sårbehandling at det begynte å kravle larver i såret hans, ble behørig omtalt i riksdekkende medier før valget.

Men det stoppet ikke der. I løpet av kort tid dukket det opp flere eksempler på mangelfull omsorg og stell ved omsorgssenteret.

I valgkampens hete avfeide Høyres Bent Høie at hendelsene kan tilskrives driftsform. Skoggata bo- og omsorgssenter er nemlig drevet av et av landets største velferdsselskaper, Norlandia Care.

Både statsminister Erna Solberg og Frp-leder Siv Jensen har vært nettopp her for å vise at privat omsorg er like bra, hvis ikke bedre, enn offentlig.

Men utstillingsvinduet Moss er i ferd med å slå sprekker. Flertallet i bystyret sier nå at de vil ta tilbake driften dersom Helsetilsynets gransking viser at Norlandia har brutt kontrakten.

Slik føyer Moss seg inn i rekken av kommuner som erfarer at gresset kanskje ikke er så mye grønnere på den kommersielle siden av gjerdet.

For å vinne anbud, må kostnadene drives nedover, noe som selvsagt går ut over bemanning og kompetanse. Innsyn og åpenhet er totalt fra­ værende. Og i stedet for å se på avvik som noe å lære av, blir de holdt tilbake, fordi man er redd for å miste kontrakten i neste anbudsrunde.

Det er feigt av de borgerlige å ikke ville diskutere dette. Men det nye Stortinget, med en styrket rødgrønn opposisjon, vil kanskje tvinge dem på banen. | 2017 | 8 | FAGBLADET ~ 3

AKTUELT

PÅ KOLLISJONSKURS

FOTO: SIMEN AKER GRIMSRUD

* LO har stilt de borgerlige partiene 57 spørsmål om politikken framover.

Svarene viser at regjeringen vil sette varige spor. Dette er noen av sakene som splitter fagbevegelsen og den blåblå regjeringen.

• Mer privatisering – i jernbanen, offentlig-privat samarbeid i finansiering, bygg og vedlikehold av skole, jernbane og vei, flere private skoler og fortsatt privatisering av velferdstjenester.

• «Ostehøvelkutt» på 0,8 prosent i statlige virksomheter fortsetter.

• Det vil fortsatt være generell adgang til midlertidige ansettelser.

• Kommunereformen og politireformen blir videreført.

---

GULLGRUVE FOR RØDT

Heidi vil ikke selge barnehagen FOTO: HELGE RØNNING BIRKELUND

* Rødt får doblet partistøtten og får flere stillinger på Stortinget etter at Bjørnar Moxnes kom inn på Oslo-benken.

Partiet har doblet antall medlemmer de siste årene og altså fått mange nye

PÅ VEI INN: Bjørnar Moxnes på vei opp trappa til Stortinget

velgere i år. Det ene stortingsmandatet gir Rødt et tilskudd på fem millioner kroner for å opprette et stortingssekreta­ riat med fem til seks ansatte. I tillegg er innflytelsen partiet får i norsk politikk betydelig styrket. Talerstolen vil ifølge Bjørnar Moxnes bli brukt flittig, blant annet til å slåss mot privatisering og bekjempe sosial dumping.

4 ~ FAGBLADET | 8 | 2017 |

Barnehagestyrer Heidi Simensen vil ikke jobbe i et system hvor eierne kan berike seg selv. * Den foreldreeide barnehagen ble startet i 2005. De siste årene har det kommet flere friere på døra og forhørt seg om å kjøpe barnehagen, som ligger på Støren i Midtre Gauldal kommune.

– Heldigvis mener styret i barneha­ gen det samme som meg. Derfor har det vært uaktuelt å selge. Jeg ønsker ikke å jobbe i et system hvor noen kan sitte på toppen og berike seg. Jeg vil ikke at pengene skal forsvinne ut av sektoren ved at store selskaper oppretter datterselskaper og kjøper tjenester av seg selv, og på den måten tar ut overskudd, sier Heidi Simensen.

At enkeltstående barnehager er attraktive for de store barnehage­ kjedene, overrasker ikke seniorforsker Trond Erik Lunder i Telemarksforskning.

Med tilnærmet full barnehagedekning er ikke behovet for å bygge nye barnehager like stort som tidligere.

Oppkjøp er en måte for kjedene å ekspandere.

Selv om barnehagene drives av private selskaper, er det i stor grad skattepenger som går med til å betale for plassene. De private barnehagene har i dag krav på like mye tilskudd som kommunale barnehager får i offentlig finansiering.

– Jeg syns det er forunderlig at ikke andre partier enn Rødt og SV er tydelige på at det ikke er greit at offentlige midler forsvinner ut til profitt.

Regelverket bør endres, mener barnehagestyrer Heidi Simensen.

MI FANESAK: | ORANSJE SKJERF

EG ØNSKJER EIT VARMARE SAMFUNN TEKST: K ARIN E. SVENDSEN FOTO: LENA KNUTLI

Kva er di fanesak?

– Eg strikkar oransje skjerf for Kirkens bymisjon. Det begynte eg med i fjor då eg såg masse oransje garn i ein strikkebutikk. Eg fekk vite at ho som driv butikken, rekrutterer kundar til å strikke skjerf for kampanjen Gled ein ven som gruer seg til jul.

Kvart år arrangerer Kirkens bymisjon denne kampanjen for å auke toleransen og inkluderinga av bustadslause og andre som fell utanfor. Tusenvis av strikkeglade menneske engasjerer seg og strikkar eitt eller fleire skjerf. Og 1. november pyntar Kirkens bymisjon lyktestolpar over heile landet med oransje skjerf.

Grete Lund tente på ideen og drog med vener og familie til strikkebutikken – både for å kjøpe garn og for å strikke – anten heime eller saman med andre i butikken.

– Eg håper å få med endå fleire i år, seier ho.

Og ikkje minst håper ho at fjorårets rekord på 15.000 skjerf blir slått.

Kva er det som driv deg?

– Før arbeidde eg med rus og psykiatri, og eg er veldig oppteken av at vi må skape eit varmare samfunn der alle menneske blir verdsette.

NAMN: Grete Lund ALDER: 45 år

Kva betyr din innsats for Kirkens bymisjon i den store samanhengen?

JOBB: Helsefagarbeidar på Orkdal helsetun og driv eigen massasjebedrift.

– Eg kan ikkje gjere så mykje åleine, men viss alle gjer litt, kan vi hjelpe mange.

FAMILIE: Sambuar, to vaksne barn, to bonusbarn, eitt barnebarn.

| 2016 | 04 | FAGBLADET ~ 5

AKTUELT

FEM MINUTTER I TIMEN

FOTO: SIMEN GRIMSRUD

* Bryt opp stillesittingen for å bli i bedre humør og for å få mer energi, oppfordrer Landsforeningen for hjerte- og lungesykdommer. I en studie fra Colorado i USA ble effekten av å bryte opp arbeidsdagen med flere, små 5-minutters økter med fysisk aktivitet testet og sammenliknet med én økt med 30 minutters sammenhengende aktivitet. Deltakerne var 30 friske personer som hadde en stillesittende livsstil.

Begge formene for aktivitet gjorde deltakerne mer energiske og opplagte. Å bryte opp dagen i flere korte økter ga i tillegg bedre humør, mindre trøtthet og mindre «sug» etter mat på slutten av arbeidsdagen.

FOTO: COLOURBOX

TAPTE PENGER: Kravet fra Oslo kommune på 82 millioner kroner, blir trolig aldri prøvd.

---

NEPPE SØNDAGSÅPENT * Det blir neppe søndagsåpne butikker de nærmeste fire årene. Det sørger blant andre KrF for.

I forrige stortingsperiode var det store diskusjoner om søndagsåpne butikker.

Regjeringspartiene ville endre loven som regulerer butikkenes åpningstider, men de trakk forslaget etter en høringsrunde som ga dem mye motbør. I stedet oppnevnte de et utvalg som skal se på lovverket og levere sin rapport i desember.

Stortingsvalget har imidlertid gitt en ny sammensetning, og et flertall bestående av Ap, SV, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og KrF har alle programfestet at de vil holde søndagen fri for handel.

6 ~ FAGBLADET | 8 | 2017 |

Oslo taper millioner Oslo kommune krever 82 millioner etter Veirenokonkurs, men får trolig ikke ei krone. * Det er innmeldt krav på totalt 167 millioner kroner i boet etter Veireno, selskapet som sto for avfallsinnsamling i Oslo i vinter. I februar gikk seslskapet konkurs etter en vinter med kaos og sterkt press på arbeidsforhold for renovatørene.

Ifølge bostyrer Leif Petter Madsen vil det trolig ikke være mer penger i boet enn til å dekke Lønnsgarantifondets krav.

– Kravet fra Oslo kommune gjelder erstatning for tap fordi Veireno ikke klarte oppgaven de forpliktet seg til i kontrakten, opplyser kommunikasjonsansvarlig i Renovasjonsetaten, Hans Jørgen Fredriksen.

Veireno-direktør og eier Jonny Enger skal selv ha tapt 20,5 millioner kroner på konkursen, men tjente likevel 30

millioner kroner i fjor. Han tar et ekstraordinært utbytte på 25 millioner kroner fra eierselskapet Mece Invest, bevilger seg ei lønn på litt over to millioner kroner og mindre utbytter på henholdsvis én og to millioner kroner fra søsterselskapene Veikran og Veitransport.

Bostyrer krever at nesten ni millioner kroner som ble betalt fra Veireno til søsterselskapene i ukene før konkursen, går inn i boet. Ifølge bostyrer er overføringene mer enn ordinære mellom søsterbedrifter i ukene før konkursen.

I årsrapporten for morselskapet VT-gruppen opplyser Enger at han bestrider kravet fra bostyrer, og at det kan ta år før dette avgjøres dersom det går til rettsapparatet.

AKTUELT

687.000 ÅRSVERK TAPT I FJOR * Om lag hvert femte årsverk gikk tapt på grunn av sykdom og ledighet i 2016, viser beregninger fra Nav. – Det er ikke bærekraftig at én av fem nordmenn står helt eller delvis utenfor arbeidslivet. Våre velferdsordninger krever at folk jobber og betaler skatt. Regjeringens mål er å få flere i jobb, sier arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) til Dagens Næringsliv.

Hvert år lager Nav en detaljert statistikk som viser andelen av befolkningen som ufrivillig er helt eller

delvis utenfor arbeidslivet. 687.000 årsverk utgjør 19,4 prosent av befolkningen i arbeidsfør alder mellom 16 og 67 år, skriver avisen. I tolv år har tallet vært rundt 20 prosent.

– Selv om pilene nå peker i riktig retning og ledigheten går ned, har dette tallet vært stabilt for lenge, sier statsråden.

Kunnskapsdirektør Yngår Åsholt i Nav deler Hauglies syn.

– Selv om vi har fått noen nye ytelser inn, så er dette urovekkende stabilt, sier han.

2017

2015 2014

4127 kr

3785 kr

3488 kr Kilde: SSB

3308 kr

366 kommuner har valgt å kreve inn eiendomsskatt. Her ser du gjennomsnittlig eiendomsskatt for en enebolig på 120 kvadratmeter.

Både skattesats og antall kommuner med eiendomsskatt har økt under den borgerlige regjeringen, uavhengig av politisk farge i kommunene.

---

FATTIGE ARBEIDSTAKERE I EU

FLERE KREVER INN EIENDOMSSKATT 2016

* Dersom kommuner ber om at Stortinget skal vurdere tvangssammenslåing på nytt, er representanter fra Kristelig Folkeparti åpen for det.

Stortingsflertallet som i juni vedtok å slå sammen kommuner med tvang – Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre – forsvant i valget.

Torhild Bransdal (bildet), nyvalgt stortingsrepresentant for KrF i VestAgder og til nå ordfører i Vennesla kommune, sier til Kommunal Rapport at hun er villlig til vurdere søknader om å reversere tvangssammenslåinger av kommuner.

FOTO: VENNESL A KOMMUNE

FOTO: BJØRN A. GRIMSTAD

KRF ÅPNER FOR REVERSERING

* En av ti arbeidstakere i EU er fanget i fattigdom, viser en ny rapport.

Selv om man er i arbeid, er det ikke sikkert at inntekten strekker til å ha en materiell minstestandard for et godt liv.

Gruppen som ikke får tilstrekkelig inntekt gjennom sin jobbing, kalles «arbeidende fattige».

Stadig flere yrkesaktive i EU opplever at de synker ned i fattigdom. Ifølge en fersk rapport fra EUs utredningsbyrå Eurofound har dette vokst til et betydelig problem som må tas tak i av myndigheter og partene i arbeidslivet.

| 2017 | 8 | FAGBLADET ~ 7

Annonse

Nå får du automatisk toppdekning på disse forsikringene Du har vel fått med deg at det nå er enda flere grunner til å være medlem?

Du får nemlig topp vilkår på fire viktige forsikringer – uten noe som helst tillegg i prisen.

Det er mange av oss som synes forsikring er et vanskelig og komplisert tema, og flere orker ikke å sette seg ordentlig inn i de ulike vilkårene.

For hvilken dekning skal du velge for å dekke akkurat ditt behov? nå slipper du å forholde deg til dette – du får nemlig automatisk toppdekning når du kjøper noen utvalgte forsikringer gjennom Lofavør.

«LOfavør gir deg trygghet i privatlivet»

Viktig med gode forsikringer

Enda bedre forsikringer uten tillegg i prisen

Forsikring har lenge vært et viktig tema for oss, og ligger forankret i ryggraden til fagbevegelsen.

som medlem har du allerede innboforsikringen Lofavør Kollektiv hjem i medlemskapet ditt, og det jobbes stadig for at du skal få enda flere gunstige fordeler å benytte deg av.

– Det handler om solidaritet og det å ta vare på hverandre.

Mens forbundene gir deg trygghet på arbeidsplassen, er det Lofavør som gir deg trygghet i privatlivet. og en viktig del av dette er gode forsikringer, forteller rådgiver i Lo, Jakob Tveit.

Valget om å gi medlemmene de beste forsikringsvilkårene uten tillegg i pris, er tatt for at du skal føle deg trygg med gode produkter, som i tillegg er lette å forstå. nyheten gjelder følgende forsikringer hos vår samarbeidspartner spareBank 1: n n n n

LOfavør Husforsikring LOfavør Bilforsikring LOfavør Hytteforsikring LOfavør Båtforsikring

– Disse forsikringene er veldig viktige for medlemmene, og det er også de forsikringene som mange har.

8 ~ FAGBLADET | 8 | 2017 |

– Derfor har vi blant annet gjort disse fire forsikringene ekstra gode. Det skal lønne seg å være medlem, og vi jobber hele tiden med å gjøre forsikringene våre enda bedre, avslutter rådgiveren.

I tillegg til disse forsikringene har du en rekke andre forsikringer og fordeler du kan velge mellom. Felles for dem alle er at det er gode avtaler som er forhandlet frem på dine vegne, slik at du kan føle deg trygg på at du får det beste produktet tilgjengelig.

«Vi jobber hele tiden med å gjøre forsikringene våre enda bedre» Les mer på lofavør.no

På jobb

STOLTHET | RETTIGHETER | FELLESSKAP | ARBEIDSGLEDE

TRE TING JEG IKKE KLARER MEG UTEN * Jan Kjetil Howden jobber som trepleier i Horten kommune.

Det har han gjort i 17 år.

Howden er utdannet både som anleggsgartner, agronom og skogsarbeider. I tillegg kan han smykke seg med tittelen arborist, eller det vi på godt norsk kaller trekirurg, med både nasjonal og internasjonal sertifisering.

I DENNE SEKSJONEN:

10 S

Pleiere i hjemmetjenesten har kunnskap og erfaring for å besøke døende og deres pårørende.

16 S

1 GODE KOLLEGAER God ledelse er viktig for strukturen i hverdagen. I tillegg er det sosiale rundt jobben viktig for å jobbe effektivt. En god kollega løfter deg fram.

2 MOTORSAG Hvis ikke motorsaga fungerer når jeg er ute i skogen, kan jeg rett og slett ikke gjøre jobben min.

Da stopper alt opp.

3 KLATREUTSTYR For å kunne beskjære krona i toppen av trærne, er jeg helt avhengig av klatreutstyr. Jeg må komme meg til topps for å gjøre en god jobb.

FOTO: WERNER JUVIK

FOTO: ERIK M. SUNDT

Ansatte i Vann- og avløpsetaten har tatt fagbrev i prosesskjemi med hjelp fra Odd Samstad.

22 S

Som leder leter Elin Heen etter svar på hvordan avdelingen kan gjøre en best mulig jobb sammen.

26 S

Anna Bajko kjører søppel i Oslo. Hun er strålende fornøyd etter at kommunen overtok tjenesten.

| 2017 | 8 | FAGBLADET ~ 9

PÅ JOBB / LINDRINGENS ABC

Pleie helt til det siste

Synne og Lise kvier seg ikke lenger for å besøke døende pasienter. Nå har de lært hvordan de skal møte familiene.

L

TEKST: K ARIN E. SVENDSEN FOTO: INGUN MÆHLUM

ise Birkely var slett ikke forberedt første gang hun møtte en døende pasient.

– Som nyutdannet sykepleier ble jeg kastet ut i det sommeren for tre år siden. Jeg hadde aldri sett en dø person før. Da jeg en helg var alene sykepleier med en døende kreftpasient, var jeg ikke komfortabel, og pulsen var høy, sier hun.

Pasienten hennes gikk inn i terminal fase, og han døde mandagen etter.

– Jeg lærte mye den helga, minnes hun.

Siden har hun lært enda mer. Både fordi hun har fått mer erfaring, men også fordi hun gjennom pilotprosjektet Lindringens ABC – Tromsømodellen (se faktaboks) har fått undervisning, lest om og diskutert palliativ omsorg med kolleger.

TRYGGER PASIENT OG PÅRØRENDE

Lise Birkely føler seg bedre rustet til å stå i situasjoner med døende pasienter etter at hun har fått mer kunnskap, verktøy og erfaring. Hun kjenner til hvilke medikamenter som fungerer 10 ~ FAGBLADET | 8 | 2017 |

Nå tør jeg å gå inn i samtaler om døden.

SYNNE STRAUME FAGERMO

for plager som ofte oppstår, og hun behersker bruk av smertepumpe.

Hennes trygghet og ro kommer godt med når pasienten og pårørende er i en livsfase som ofte preges av store smerter og andre fysiske plager i tillegg til angst, depresjon og plutselige endringer av tilstanden.

– Min tilstedeværelse skal være med på å gjøre både pasient og pårørende tryggere. Det er en viktig del av jobben min, sier Birkely.

EN GULLGRUVE

Også Synne Straume Fagermo mener mer kunnskap og erfaring har gjort henne tryggere i møte med pasienter som nærmer seg døden.

Hjelpepleieren med 12 års erfaring fra hjemmetjenesten, syns særlig hun lærte mye av gruppearbeidet hvor hun utvekslet erfaringer med kolleger fra andre arbeidsplasser.

– Vanligvis møtes vi ikke. Vi vet ikke engang om hverandre. Dermed får vi heller ikke utnyttet og utvekslet hverandres kunnskaper, sier hun.

Men på kurs og fagdager var det rene gull­ gruven å samles.

TÅLER MER NÅ: Synne Straume Fagermo og Lise Birkely syns det er blitt lettere å stå i krevende situasjoner etter at de har fått mer kunnskap og erfaring.

PÅ JOBB / LINDRINGENS ABC

– Det var nyttig å høre hvordan andre arbeider. Jeg lærte blant annet mye om det å komme inn i hjemmet til folk, forteller hun.

Synne har også stor nytte av kollegene som arbeider i samme hjemmetjenestesone som henne selv.

– Vi reiser ofte to ut til en pasient. Når turen er lang, får vi god tid til å snakke og støtte hverandre. Det kan være tungt å arbeide med terminale pasienter, og da er det godt å ha muligheten til en debrifing, sier hun.

NYE SPILLEREGLER HVER GANG

Lise Birkely og Synne Straume Fagermo kan fremdeles føle seg usikre når de kommer hjem til en ny pasient. En stor forskjell på før og etter skolering i palliativ omsorg er at de klarer å stå i situasjonen uten å føle ubehag.

– Vi begynner med blanke ark hver gang vi møter en ny pasient. Alle pasienter og familier er forskjellige, så vi føler oss som nybegynnere hver gang, sier Synne.

Med kunnskap og erfaring er det også blitt lettere å akseptere sin egen utilstrekkelighet. De vet at det ikke er mulig å ta alt på strak arm.

– Alle pasienter og familier er forskjellige, så vi blir aldri utlært, sier hun.

ALDRI UTLÆRT: Synne

Straume og Lise Berkley syns ikke lenger det er ubehagelig å møte døende og deres pårørende.

TØR Å TA IMOT INVITASJONEN

Pleierne er fullt klar over at når de kommer hjem til en pasient som ikke lenger har håp om helbredelse, kommer de hjem til mennesker som er på sitt mest sårbare. Tidligere gjorde det at Synne Straume Fagermo følte seg ubekvem.

Nå er hun mest ydmyk. Mens hun tidligere kviet seg for å gå inn i vanskelige samtaler, er hun nå mer åpen.

– Hvis en pasient for eksempel sier «Jeg er blitt så tynn», er det kanskje uttrykk for et ønske om å snakke om hvordan kroppen endrer seg.

Du kan velge å feie bort temaet. Men du kan også tørre å ta imot invitasjonen. Når du er skolert og mentalt forberedt, er det lettere å takke ja til en samtale om det som er vondt.

TAKKNEMLIGE

MEDMENNESKER: – Pleierne som kom hjem til oss da mor

var døende, trøstet oss når vi trengte det, sier søstrene Karoline og Nina Rossing.

12 ~ FAGBLADET | 8 | 2017 |

Søstrene Nina (35) og Karoline Rossing (25) fra Tromsø er to av dem som fikk nyte godt av de ansattes kunnskap i hjemmetjenesten. De

LINDRINGENS ABC – TROMSØMODELLEN Kompetanseprogrammet består av et åpningsseminar og tre fagdager. Deltakerne har også et teoretisk pensum som de går gjennom mellom fagdagene. Foredrag og pensum tar opp temaer som smertelindring, etiske utfordringer og barn som pårørende.

Karen Gjernes Isaksen har vært med å utvikle og gjennomføre kompetanse­ programmet som et pilotprosjekt i hjemmetjenesten på Kvaløysletta og Fastlandet.

– Vi håper å gjennomføre kurset hver høst framover slik at alle som har interesse for å arbeide med palliativ omsorg, får sjansen til det, sier hun.

Tromsø kommune har samarbeidet med Lindring i Nord, Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester og Nasjonal­ foreningen for aldring og helse i utviklingen og gjennomføring av kompetanseprogram­ met. Helsedirektoratet har støttet prosjek­ tet. Tidligere har Drammen kommune utviklet en liknende modell.

kjenner fremdeles på tapet og sorgen etter at moren døde av kreft etter halvannet år med kreftbehandling, bare 55 år gammel.

Midt i sorgen og lengselen er søstrene og resten av familien takknemlig for at hun kunne bo hjemme til det siste. Takket være hjemme­ tjenesten.

Ordlisten: Terminalfasen De siste 48 timene av livet.

Lindrende/palliativ behandling

FIKK DØ HJEMME

– Det betydde mye for oss og mamma at hun fikk dø hjemme, sier Nina.

– Vi snakker sammen daglig, og mamma er fremdeles et naturlig samtaletema når vi møtes, forteller Karoline.

Når de snakker om sin mor, snakker de både om henne som frisk, som syk og som døende.

Når de tenker på den siste tida, dominerer fremdeles lidelse og sykdom. Men de syns også at de var heldige som hadde en hjemmetjeneste som gjorde det mulig å være sammen med mora helt til slutt. *

FLERE VIL DØ HJEMME:

Karen Gjernes Isaksen tror flere ønsker og kan dø hjemme når pleierne i hjemmetjenesten har fått kurs og verktøy for å gi dem god lindrende behandling.

Kartlegging og lindring av symptomer og plager som nedsetter eller ødelegger pasientens livskvalitet uten livsforlengende eller helbredelse som mål. Smertebehandling er hjørnesteinen i lindrende behandling.

Smertepumpe Elektronisk smertepumpe som gir jevn intravenøs tilførsel av medikamenter.

Lindrende skrin Skrin med medikamenter som kan lindre de vanligste plagene i livets sluttfase.

| 2017 | 8 | FAGBLADET ~ 13

PÅ JOBB / AKTUELT

REDUSERT SYKEFRAVÆR FOTO: MORTEN BRUN/ FOR ANDRINGSFABRIKKEN

* Høyt arbeidspress og følelsesladde belastninger bidrar til at ansatte i helse- og sosialsektoren har desidert høyest sykefravær. Nå viser testprosjekter i norske kommuner at velferdsteknologi kan gi mindre belastninger.

– Arbeidstakerne tilbringer nesten hele arbeidsdagen i kontakt med sårbare mennesker i vanskelige situasjoner. Vi ønsker tiltak og teknologi som kan redusere de emosjonelle belastningene hjertelig velkommen. Samtidig må vi være oppmerksom på at ny teknologi også kan føre med seg flere risikofaktorer som utgjør en belastning, sier Gunn Robstad Andersen i Arbeidstilsynet.

---

Kunnskap på nett

FOTO: LO

Forandringsfabrikken har samlet kunnskap og råd fra barn og unge. Nå legges alt ut på nett.

BARE HELE STILLINGER * I det nye bofellesskapet på Vollsletta i Bodø kommune blir det kun heltidsansatte i en tilrettelagt turnus når de åpner dørene ved årsskiftet.

– Dette gjelder til sammen 18 stillinger, og det er et ledd i utviklingen mot heltidskultur i helse- og omsorgssektoren i kommunen. Det er fint at Bodø er i førersetet, og at dette kan være et eksempel til etterfølgelse, sier ordfører Ida Pinnerød (Ap).

– Dette er en gledens dag, sier LO-sekretær i Nordland, Rita Lekang (bildet). Og får støtte fra Fagforbundets hovedtillitsvalgt i Bodø, Ann-Merethe Larsos Kristensen.

14 ~ FAGBLADET | 8 | 2017 |

* Tusenvis av unge mennesker har fått hjelp av Forandringsfabrikken de siste ti årene. Samtidig har de forandret tenkemåten til politikere og fagfolk.

Nå har Forandringsfabrikken åpnet et kunnskapssenter der viktige erfaringer og ekte følelser – og ikke minst: En samling råd fra barn og unge til voksne.

Mange fagfolk, studenter og politikere har hørt og sett barnevernsproffene sceneprate. Sandra (17) og Fredrik (20) er to av dem som har informert om sine erfaringer fra barnevernet, og gitt råd til fagfolk.

– Det kan være vondt for voksne å

høre at ting de har ment godt, ikke har føltes bra for barnet, mener Fredrik.

Derfor driver de nå ikke bare holdningsarbeid for fagfolk, men stadig mer på høgskoler og universiteter.

Barnevernsproffene mener at god omsorg ikke kan gis uten kjærlighet.

– Det viktigste rådet vi har, er at barn trenger kjærlighet, sier Sandra.

Proffene har klart å overbevise politikerne om at kjærlighet er en nødvendig ingrediens i god omsorg.

Derfor har de fått gjennomslag for at ordet skal inn i den nye barnevernsloven, som trolig blir vedtatt av Stortinget neste år.

LØNNSOMT FOR UNICARE-EIERNE * Drift av blant annet sykehjem har vært lønnsomt for eierne av Unicare.

Eierne sitter igjen med gevinst i hundremillionersklassen etter ni års drift, skriver Klassekampen. Eierne av Unicare, som blant annet driver sykehjem på oppdrag for Oslo kommune, har tjent til sammen 618 millioner kroner ved å selge videre eierandeler i selskapet.

Samtidig får ikke de ansatte samme lønnstillegg som kommunalt ansatte i samme jobb. Etter årets lønnsoppgjør kunne Fagbladet melde at de ansatte ved Unicars sykehjem i snitt fikk rundt 5500 kroner i lønnstillegg, mens kollegaene i Oslo kommune fikk 9000.

MAT OG HELSE

FOTO: COLOURBOX

FOTO: PRIVAT

MATPAKKA MI

Smoothie full av vitaminer Frukt, bær og grønnsaker er sunt. Å spise Mer om mat på minst fem ulike fagbladet.no/ typer frukt, bær mat og grønnsaker hver dag er anbefalt.

– Start gjerne dagen med en smoothie og la hvert måltid inneholde noe frukt og grønt. Da er det lettere å nå målet. Og du trenger ikke bare bruke rå frukt og grønt. Kokt, stekt, frossen og til og med hermetisk er bra å variere med, sier sekretær i Norsk Ernæringsfaglig Forening, Cathrine Kolve.

Frukt, bær og grønnsaker inneholder en rekke stoffer som påvirker kroppen vår positivt. Noen av de viktigste stoffene er antioksidanter. Antioksidantene beskytter cellene i kroppen mot ugunstige oksygenforbindelser, frie radikaler. Dette er stoffer som produseres i kroppen når den

forbrenner oksygen. Kroppen klarer seg fint med et visst nivå av frie radikaler, men blir det for mye, kan de skade cellene og gi økt risiko for kreft og hjerte- og karsykdom.

– I tillegg til antioksidanter får vi i oss fiber, vitaminer og mineraler fra frukt, bær og grønnsaker, sier Kolve.

BLÅBÆRMOOTHIE • 200 g frosne blåbær

MIDDAGSRESTER ER YPPERLIG LUNSJ

Anne-Marit Almås Marken

Enhetsleder Folkehelse, Vefsn kommune Hva spiser du til lunsj?

– Jeg spiser kyllingsalat. Det var gårdagens middag, og det ble igjen rester.

Dressingen er laget av kesam og krydder.

Det gir gode proteiner. I boksen er det chilinøtter som smaksforsterker og gode fettstoffer. Familien spiser mye fisk, og både torsk og laks er god å ha i matpakka dagen etter.

Er du opptatt av at lunsjen skal være sunn?

– Jeg er opptatt av at den skal være næringsrik og sammensatt av de næringsstoffene vi trenger. Jeg har ingen fast lunsj. Jeg liker variasjon.

• 5 g (1 cm) fersk ingefær • 1 banan • 2 dl mager vaniljekesam • 1 dl lettmelk Skrell ingefæren og skjær den i biter.

Skrell bananen. Ha deretter alle ingrediensene i en blender. Kjør til smoothien er jevn.

Lag din egen softis ved å redusere mengden væske i oppskriften. Topp gjerne med nøtter og bær.

Egen vurdering: Utseende:

llllll

Smak:

llllll

Pris:

llllll

Sunnhet:

llllll

Totalt:

llllll

| 2017 | 8 | FAGBLADET ~ 15

Tryggere ansatte g Tolv ansatte i Vann- og avløpsetaten har tatt fagbrev i prosesskjemi. Det betyr både mer kunnskap og mer lønn, og mer fellesskap på jobben.

TEKST: LINN STALSBERG FOTO: WERNER JUVIK

16 ~ FAGBLADET | 8 | 2017 |

P

å toppen av Oslo ligger Maridalsvannet idyllisk plassert, noe både joggere og barnefamilier nyter godt av. Men enda viktigere enn idyllen er det at Maridals­ vannet forsyner store deler av hovedstadens innbyggere med vann. Derfor ligger Oset vannbehandlingsanlegg her, med ansvar for blant annet drift, vedlikehold og fornyelse av byens renseanlegg, ledningsnett og pumpe­ stasjoner.

Heldigvis er de ansatte opptatt av kunnskap, og tolv ansatte har tatt fagbrev i kjemiprosess

e gir tryggere vann som en etterutdanning etter ulike fagbrev de allerede har. Dette gjør de ansatte tryggere på det daglige arbeidet sitt, ved blant annet å gi dem en større forståelse for maskiner og drift.

Merverdien av dette nyter vi som bor i Oslo: Vi kan føle oss enda tryggere på kompe­tansen til dem som har denne viktige samfunnsoppgaven.

– KUNNSKAP ER ALDRI FEIL

– Fagbrevet i kjemiprosess gir oss en større forståelse for prosessanlegget. Vi lærer blant annet om ulike måleutstyr, som vi har mye av her på Oset, sier driftstekniker Christian Hausherr.

ENDA DYKTIGERE: Her er medlemmer i Fagforbundet som før sommeren videreutdannet seg med fagbrev i prosesskjemi.

Fra venstre: Vidar Gregersen, Tommy Ljunggren, Tore Hofsvang, Nader Mirzazad Barijough, Kjell Petter Halaas, lærer Odd Samstad, Christian Hausherr, Hoang Duc Nguyen, Tor Auden Gaare, Brita Børresen og Geir Svendsen.

– Både på anlegget her og det på Skullerud driver vi med kjemiske fellingsprosesser. Det betyr at vi bruker kjemikalier for å binde opp partikler i vannet slik at det blir rent. Vi lærer mer om hvorfor dette fungerer som det gjør.

Kunnskap er aldri feil, sier kollega Brita Børresen.

Hun er eneste kvinne rundt bordet, der de fleste er driftsteknikere.

– Det kommer stadig flere kvinner inn i etaten, men de fleste av dem er ingeniører og jobber på kontor, sier Børresen.

Tilbudet om kompetanseløft, med tilhørende lønnsløft, kom fra ledelsen i etaten. 12 ansatte | 2017 | 8 | FAGBLADET ~ 17

FOTO: WERNER JUVIK

JOBB / ETTERUTDANNING

JOBB / ETTERUTDANNING

NY KUNNSKAP: – Prosessledd, hydrosyklon, symboler for styring og reguleringssløyfe, viser Odd Samstad. Tolv ansatte med mål om fagbrev i prosesskjemi følger med.

grep sjansen, lærebøker og permer, og gikk inn i sommerferien med endt eksamen og nytt fagbrev.

– Ledelsen i Vann- og avløpsetaten er opptatt av at vi ansatte skal tørre å komme med løsninger på utfordringer, sier Børresen.

– Dessuten styrker dette kompetanseløftet fellesskapet mellom oss som jobber her, legger Hausherr til.

– ØKENDE BEHOV FOR KOMPETANSE

Foran i det som fungerer som et klasserom på Oset, fire timer annenhver uke, står pensjonert prosesskjemi-lærer Odd Samstad.

– Alle går opp som privatister, og vi følger et opplegg fra Industriskolen som ligger under NHO, sier han.

Prosseskjemi, forklarer Samstad, er et fagområde som utdanner prosessoperatører, det vil si folk som styrer automatiserte anlegg, enten det er smelteverk, forbrenningsanlegg, trefor­ edling eller vannanlegg.

– Dette faget er viktig i Norge fordi vi har mye prosessindustri totalt sett. I tillegg er det en industri i vekst. I Osloområdet ser vi for 18 ~ FAGBLADET | 8 | 2017 |

eksempel et økende behov for denne typen kunnskap på grunn av nye bransjer knyttet til materialgjenvinning, legger han til.

– Jeg ser at i andre kommuner der jeg kjører dette kurset, ender noen elever i lederposisjo­ ner, sier Samstad.

Han gir honnør til Oslo kommune som framtidsrettet kjører slike kurs i flere etater.

• Vann- og avløpsetaten (VAV) forsyner Oslos befolkning med drikkevann og håndterer avløpsvannet.

• Virksomheten finansieres gjennom vann- og avløpsgebyrer.

EN BEDRE JOBBHVERDAG

– I det daglige arbeidet bruker vi ofte ord og uttrykk vi har lært på skolen tidligere, uten å være klar over akkurat hva disse betyr i praksis.

Det blir vi mer bevisst på nå, noe som gjør at vi føler oss tryggere i jobben, sier ansatt og elev Nader Mirzazad.

– Selv om vi jobber på et anlegg, vet vi ikke alt om alt vi jobber med. Men det endrer seg nå, mener kollega Hoang Duc Nguyen.

– Det er jo en kritisk infrastruktur vi kjører her, døgnet rundt, så det er fint å være en del av en stab med kvalifiserte folk. Det kommer nytt vannforsyningsanlegg i Oslo om noen år, så det er fint at vi får mer kunnskap, sier Brita Børresen. *

AKTUELT / PÅ JOBB

FÅR STØTTE TIL KLARERE SPRÅK

FOTO: ANNE MYKLEBUST ODL AND

* KS har delt ut totalt 1,5 millioner kroner til 44 kommuner og fylkeskommuner som skal forbedre språket i sin kommunikasjon med innbyggerne.

– Den byråkratiske skrivestilen har vært preget av tunge formuleringer og smitte fra kompliserte lovtekster.

Klarspråk handler om å sette seg i lesernes sted og skrive så folk forstår, sier styreleder i KS, Gunn Marit Helgesen.

Støtten skal blant annet gå til skrivekurs og å forbedre språket i brev, skjemaer og nettekster.

Programmet Klart språk i kommunesektoren varer til 2020. Hittil har over 100 ansatte i kommuner og fylkeskommuner deltatt på regionale kurs i klart språk, og mange har startet opp eget arbeid.

---

FOTO: TRI NGUYEN DINH

HER BESTEMMER DE ANSATTE MEST PÅ JOBB

NÅ STYRKES VARSLERNE Fra 1. juli gjelder flere justeringer i arbeidsmiljøloven. Blant annet er reglene for varslere som varsler om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen blitt oppdatert.

Det er i hovedsak tre nye regler som er viktige for norske arbeidstakere: • Alle bedrifter med fem eller flere ansatte skal ha varslingsrutiner på plass.

Tidligere skulle bedriftene ha rutiner bare dersom forholdene tilsa det.

• Varslerens rett til å være anonym når de varsler til offentlige myndigheter, er blitt tydligere.

Åtte av ti mellomledere i barnehager sier de har stor innflytelse på jobben sin. * Liker du å delta i beslutninger på jobben, eller vil du helst bare følge ordre? En måling utført for Norsk Ledelsesbaromter, avdekker tydelige forskjeller mellom hvor stor innflytelse de ansatte har i ulike bransjer.

Barnehager, IKT, media og organisasjoner er på topp. Olje og industri på bunn.

I den årlige målingen har nesten 3300 mellomledere blitt bedt om å gi karakter på den innflytelsen de har på jobben sin. De som rapporterer om

42%

størst innflytelse og påvirkningskraft er de som jobber i barnehagesektoren (80 prosent), organisasjonslivet (60 prosent) og IKT- og mediebransjen (56 prosent). Mens de som ligger i motsatt ende av innflytelsesskalaen, er ansatte i prosessindustrien (16 prosent) og olje-, gass- og rederisektoren (15 prosent). Medbestemmelsesgraden er også under snittet i handel-, serviceog reisebedrifter, bygg- og anleggssektoren og vekst- og attføringsbransjen.

av listekandidatene ved høstens stortingsvalg var kvinner, ifølge Statistisk sentralbyrå.

| 2017 | 8 | FAGBLADET ~ 19

PÅ JOBB / BARNE- OG UNGDOMSARBEIDERE

Vil lovfeste fagutdanning i barnehagen

Fagforbundet vil ha flere voksne i barnehagene og et lovfestet krav om å ansette barne- og ungdomsarbeidere.

I

TEKST OG FOTO: PER FL AKSTAD

sommer foreslo regjeringen en bemanningsnorm som vil øke antall barnehagelærere i barnehagene. Men den ville ikke lovfeste at de i tillegg skal være forpliktet til å ansette fag-utdannede barne- og ungdoms-

arbeidere.

– Fagforbundet mener regjeringen ikke går langt nok. Det må lovfestes at det skal være flere voksne og at barnehagene både skal ha barnehagelærere og barne- og ungdomsarbeidere, mener Mette Henriksen Aas, leder i Fagforbundet Seksjon kirke, kultur og oppvekst.

Forbundet forbereder et høringssvar som sier nettopp dette.

FÆRRE VOKSNE I PERIODER

– Åpningstida i barnehagene er lenger enn en vanlig arbeidsdag, noe som betyr at det er færre voksne sammen med barna i deler av åpningstida.

– Bemanningsnormen vil lovfeste flere barnehagelærere, som har rett på planleggingstid. Uten å øke antall voksne i hver avdeling, mener vi at regjeringens forslag til føre til at 20 ~ FAGBLADET | 8 | 2017 |

barna har færre voksne rundt seg i perioder av dagen, sier Henriksen Aas Erfaringer fra Flora, som Fagbladet skrev om før sommeren, viser at assistenter eller barneog ungdomsarbeidere noen ganger er alene med barna.

REGJERINGENS FORSLAG • Regjeringen foreslår en bemanningsnorm på en voksen per tre barn under tre år og en voksen per sju barn over tre år.

• I tillegg vil regjeringen ha en pedagognorm som sier at det skal være minst én barnehagelærer per sju barn under tre år og minst én pedagogisk leder per 14 barn over tre år.

NORM FOR BARNEGRUPPER

– Vi mener bemanningen skal være én voksen per to barn under tre år og én voksen per fem barn over tre år. Dette vil styrke bemanningen, sier Henriksen Aas. – Barna skal også ha rett til å tilhøre en barnegruppe, og derfor mener vi at vi trenger en norm på hvor store slike barnegrupper skal være. Vi mener en barnegruppe skal bestå av fire voksne og åtte barn under tre år, og fire voksne og 20 barn over tre år, fortsetter hun.

– Dette kravet vil styrke kvaliteten, og det vil sørge for at flere voksne til enhver tid er til stede for å ivareta barnas behov, sier seksjonslederen. ØKT BEMANNING

– Hvis bemanningen økes slik vi foreslår, er vi enig i regjeringens mål om at halvparten av de

ansatte skal være barnehagelærere. Men vi mener at det i tillegg må være et krav om at 25 prosent skal ha fagutdanning som barne- og ungdomsarbeidere, sier Henriksen Aas. – Kravet til fagutdanning er ikke med i forslaget til bemanningsplan, og det er vi svært skuffet over. Erfaring viser at kunnskap som ikke er regulert i lov eller forskrift, ikke blir vedsatt på lik linje med kunnskap som er regulert. Hvis myndighetene mener noe med at barnehagene skal få et kompetanseløft, må derfor kunnskapen til barne- og ungdomsarbeidere lovreguleres på lik linje med barnehagelærernes, sier Mette Henriksen Aas. Saken har vært ute på høring siden i sommer.

Høringsfristen er 13. oktober, og bemanningsnormen skal etter planen tre i kraft fra 1. august neste år. *

LOVFESTING: Fagforbundet vil ha lovregulert at det skal være minst 25 prosent fagutdannede barne- og ungdomsarbeidere i barnehagen.

Samarbeidsplikt med SFO

I forslaget fra Kunnskapsdepartementet ligger det også en forpliktelse for barnehager og skoler til å samarbeide om barnas overgang fra barnehage til skole og SFO. Fagforbundet er enig i dette, og mener at SFOs betydning i et slikt samarbeid ikke må undervurderes.

Forbundet mener at skoleeiere må være forpliktet til å inkludere SFO i samarbeidet mellom barnehage og skole.

| 2017 | 8 | FAGBLADET ~ 21

PÅ JOBB / LEDERTRENING

Lederen må kjenne sine ansatte – Jeg har tenkt for mye på fag og for lite på de ansatte.

E

TEKST: TIT TI BRUN FOTO: WERNER JUVIK

lin Heen gleder seg over å tone ned målstyringen, og heller legge vekt på tilliten og troen på at medarbeiderne løser oppgavene på beste vis. I fjor høst dumpet det en e-post ned i innboksen hennes. Overskriften var «Ønsker du å videreutvikle deg som leder?»

Hun hev seg rundt og meldte seg på Fagforbundets ledertreningsprogram. I ettertid er ikke Heen i tvil om hva som er hennes viktigste lærdom.

– Jeg har vært for fagorientert. Jeg vil bli bedre på menneskelig samspill, sier Heen.

Hun har jobbet i Nav i ti år. For et par år siden fikk hun jobben som avdelingsleder for 13 av de ansatte på Nav Eidsvoll.

– Forhåpentligvis blir jeg mer enn bare en administrativ leder. Men da må jeg vite hva som motiverer hver enkelt ansatt, legger hun til.

MOTIVERE ANSATTE

«Hva er det de ansatte egentlig sier?» Det er spørsmålet Heen har bestemt seg for å få flere og bedre svar på. På lederkurset ble deltakerne bedt om å sette opp et kart over hvor godt de kjente medarbeiderne, og plotte inn hvem som var i periferien.

22 ~ FAGBLADET | 8 | 2017 |

Jeg ønsker å bli mer konkret og tydelig.

– Det ble tydelig for meg at jeg må bli bedre kjent med alle. Jeg må vite hva som motiverer hver enkelt. Jeg må ha åpne ører og lytte bedre.

Og jeg må tåle følelsene deres på godt og vondt.

I årevis har målstyring eller New Public Management, med vekt på stoppeklokker og kontroll, vært mantraet for ledelse i offentlig sektor. Nå blåser nye vinder. Stadig flere kommuner velger bort målstyring. Heen er fornøyd med denne endringen.

– Heldigvis er det nå mer snakk om formålsstyring. Det betyr å motivere ansatte for Navs samfunnsoppdrag, som er å hjelpe folk til å komme i jobb. Det er en flott oppgave som kan inspirere hver enkelt ansatt i arbeidet, mener Heen.

STOR MAKT

Kurset la stor vekt på å bevisstgjøre lederne på egen makt.

– Vi kan rasere alt på 1-2-3, i stedet for å få folk til å fungere sammen.

Hun mener kurset har gitt henne mer selvinnsikt og større trygghet i rollen som leder.

– Jeg ønsker å bli mer konkret og tydelig, og samtidig være mer opptatt av hvordan teamet har det, poengterer Heen.

– De som får en sjanse til å delta, må kjenne

BEVISST: Hva vil jeg med mitt

lederskap? Det er et spørsmål som kommer til å følge meg noen år, sier avdelingsleder Elin Heen.

PÅ JOBB / LEDERTRENING

sin besøkelsestid. Jeg håper også at ledernes ledere ser at dette kurset er nyttig, legger hun til.

TØFF DAME

Hun ble over 50 år før hun søkte en lederstilling.

Til tross for at hun var første kvinne i Sjøforsvartes militærpoliti, har tre omganger i FN-tjeneste i Libanon, fengselsskolen og studier

TEAMARBEID: Nav-vei­

lederne Bjørn Erik Gundersen, Lene Mjøs og Barbara Lesz bekrefter at avdelingsleder Elin Heen spør mer om hvordan de har det.

i veiledning, i tillegg til en bachelor i samfunnsanalyse. Studiene er til dels tatt parallelt med jobb.

– Hvorfor ventet du så lenge?

– Det har vært en lang prosess. Jeg har faktisk fått ledertilbud før. Men jeg har vært mer opptatt av samarbeid i grupper, og av det faglige.

BYGGE RELASJONER

GRATIS LEDERKURS • Fagforbundet tilbyr et ledertreningsprogram for medlemmer med personalansvar for flere enn fire personer.

• Består av tre samlinger à tre dager med temaene personlig ledelse og din lederrolle, teamledelse og motivasjon, kommunikasjon og presentasjonsteknikk.

• Programmet er utviklet i samarbeid med eksperter fra Solstrandprogrammene.

• Fagforbundet dekker deltakeravgift, måltider, overnatting, men ikke reise til og fra kursstedet.

• Begrenset antall deltakere.

24 ~ FAGBLADET | 8 | 2017 |

Nå er hun klar for noe annet og har allerede tatt neste skritt på lederveien. Kurset har inspirert Heen til å begynne på studier i relasjonsledelse.

– Fundamentet må være tillit til at folk fikser jobben sjøl. Jeg trenger ikke løse alle problemer, bare vi finner løsningene og når målene – og at folk har det bra og opplever mestring på jobb.

Hun er ikke i tvil om hva hun vil fordype seg i for å bli en bedre leder. Det viktigste er at du må kjenne folka dine.

– Å være operativ er bra, men jeg må utvikle meg på relasjonsbygging, innrømmer Heen.

På vei ut spør vi tre av medarbeiderne om de merker at sjefen har vært på kurs?

– Ja, hun har alltid vært engasjert, men hun er faktisk blitt mer interessert i oss og spør mer, bekrefter Bjørn Erik Gundersen. *

AKTUELT / PÅ JOBB

FEM DAGERS BARNEHAGETILVENNING

FOTO: PER FL AKSTAD

* I alle de kommunale og de fleste private barnehagene i Lørenskog kommune ble det i høst innført fem dagers tilvenning for å gjøre overgangen lettere.

– Forskning viser at barn har et høyt stressnivå i kroppen. Vi vet at når foreldre er til stede i barnehagen lenger, gjør vi overgangen lettere for barnet, sier Sissel Berg til NRK. Hun er styreleder i en av Lørenskog-barnehagene og prosjektansvarlig for ordningen med lenger tilvenning.

Tre dager er vanlig tilvenning, men ifølge NTNU-forsker May Britt Drugli trenger mange barn mer tid på å bli kjent med en ansatt og forstå at den voksne kan møte behovene deres.

Hun utelukker ikke at for kort tilvenning kan bety at barnet – i alle fall i en periode – opplever barnehagedagen som utrygg.

MANGE SPØRSMÅL: Da Vestfold-kommunene Sandefjord, Stokke og Andebu jobbet med å slå seg sammen, fikk KA over 100 e-poster om ulike problemstillinger som dukket opp for de kirkeansatte, forteller Øystein Dahle.

FOTO: MONICA SCHANCHE

KOMMUNEREFORM FOR KIRKEANSATTE

TRYGGERE: Når forldrene bruker mer tid på å tilvenne

barna til barnehagetilværelsen, kan det bidra til å gjøre barna tryggere.

* – Kommunereformen vil bety mer for arbeidshverdagen til kirkelig ansatte enn skillet mellom kirke og stat, mener Øystein Dahle, direktør i avdelingen for kirke og samfunn i Kirkens Arbeidsgiverorganisasjon, KA. Mellom 500 og 1000 ansatte i de kirkelige fellesrådene blir berørt når 428 kommuner skal bli til 354.

For mange betyr det at de får nye kollegaer, nye arbeidsavtaler, og at noen må bytte arbeidssted.

– Nå er det viktigere enn noensinne at de ansattes organisasjoner har et tillitsapparat som fungerer. De må sette krav til hvordan en sammenslåingsprosess skal gjennomføres, og de må ikke minst kreve å bli involvert i arbeidet, sier Dahle.

KA-direktøren mener god og felles informasjon til de ansatte betyr svært mye i slike prosesser.

Les mer på fagbladet.no

FOTO: ALMEDIE.NO

– UNGDOMSARBEIDEREN MÅ SATSES PÅ

JENNY STJERNSTRØM Notas brugernducradeot aspers natum smgresm porerupatderm tusom namole grenoble.

* Ifølge organisasjonen Ungdom og fritid må det stilles like høye krav til dem som skal jobbe med ungdom som ansatte som jobber med andre grupper.

Disse voksne er avhengig av å bli satset på i det kommunale apparatet. De trenger oppdatert kunnskap og kompetanse. Derfor er det ikke nok med et kræsjkurs i konflikthåndtering. Det krever et helhetlig og langsiktig kompetanseløft for hele feltet, skriver organisasjonen på sin hjemmeside.

| 2017 | 8 | FAGBLADET ~ 25

PÅ JOBB | RENOVASJON I OSLO

Kjører søppel som aldri før – Nå er det gøy å kjøre søppel. Anna Bajko i Oslo-renovasjonen smiler bredt over de nye forholdene etter at kommunen overtok driften.

R

TEKST: OL A TØMMER ÅS FOTO: WERNER JUVIK

enovasjonsarbeiderne i Oslo har tatt grep om jobben med å hente søppel fra nesten 700.000 innbyggere.

Plasstillitsvalgt Anna Bajko og kollegaene hennes tømmer 112.000 beholdere hver eneste uke. Nå registreres færre enn 200 klager i uka.

Det er en skarp kontrast til helvetesvinteren som fulgte anbudsstart med Veireno i oktober i fjor. Etter en vinter med hardkjør, lovbrudd, 28.000 klager på tre måneder, utskjelling og konkurs for den private aktøren, overtok Oslo kommune tjenesten i februar i år.

TING FALLER PÅ PLASS

Fagbladet besøkte arbeidsplassen før sommeren. Da fortalte Bajko at de fortsatt hadde mange utfordringer. Når vi snakker med henne i begynnelsen av september, er det en veldig fornøyd plasstillitsvalgt vi møter.

– Alle er innstilt på å gjøre en best mulig jobb, både de som kjører og i ledelsen, forteller hun.

26 ~ FAGBLADET | 8 | 2017 |

Av forhold som er på plass, nevner hun: • Kommunikasjonen som vi slet med tidligere, er hundre ganger bedre. Vi blir lyttet til nå.

• Vi har fått justert «umulige» ruter. Lag som hadde for mange beholdere å tømme, har fått færre.

• Til vinteren får vi flere små biler. De store og tunge bilene har vært et problem på enkelte ruter.

• 4. september begynte språkopplæringen. Det er viktig å få på plass språket. Noen ansatte kan verken norsk eller engelsk.

FEIRET I ETATEN

Kaoset før konkursen var også tøft for etatens kundebehandlere. De ekspederte 13.900 klager de første fem ukene, 30.000 manglende tømminger før jul. Mellom 30 og 40 ansatte var i sving for å gjøre jobben som normalt fire personer gjør.

– Ansatte er utslitt! varslet leder av Fagforbundet Teknisk Fagforening, Terje Strømsnes, i november.

OPTIMISTER: – Kaoset skal vi få orden på, sa renovasjonsarbeiderne før sommeren. De kom i mål.

FOTO: RENOVASJONSETATEN

Antall klager stupte helt ned til 116 på slutten av juli. Det vil si at kun 116 av 112.000 tømminger ble påklaget av abonnentene. Da var det fortsatt ferietid, men etter tre uker med færre enn 200 klager, tok etaten sjansen på å feire.

– Det ble feiring med suppe i lunsjen. Vi tar oss ikke tid og råd til kake, ler hovedtillitsvalgt i Oslo REN, Anne Sandborg.

Hun har fulgt renovatørene nesten daglig siden overtakelsen.

– Det har vært et mareritt å få alt på plass, forteller hun.

En av de første utfordringene som havnet på kommunens bord, var innkjøring av helligdager.

I mai økte antall klager drastisk igjen.

DRØMMEN: Før jul drømte mang en kundebehandler om en slik graf over klager fra inn-

byggerne. Av 122.000 tømminger blir færre enn 200 nå påklaget. | 2017 | 8 | FAGBLADET ~ 27

PÅ JOBB | RENOVASJON I OSLO

Alle er innstilt på å gjøre en best mulig jobb, både de som kjører og i ledelsen.

ANNA BAJKO

– Da vi overtok virksomheten, var det ikke utarbeidet planer for å håndtere påske og bevegelige helligdager i mai og juni. Etaten håndterte påskeuka på en god måte, men vi dro med oss noe etterslep inn i mai måned, sier presseansvarlig Jørgen Bakke Fredriksen i Renovasjonsetaten.

– Det var et mareritt å få til driften uten å bryte loven på uker med helligdager. En del var lovet fri uten at det var laget systemer for hvordan vi skulle få det til. Veldig mange kunne ikke jobbe mer overtid innenfor loven, forteller Sandberg, som er imponert over hvordan staben med renovatører stilte opp og løste oppgavene.

– Helt utrolig samarbeidsvilje, sier hun.

SER PÅ TURNUS PÅ NYTT

Nå har fagforeningen og ledelsen begynt å se på renovatørenes turnus på nytt. Ifølge Sandberg er det lite å vinne og mange problemer med å kjøre i to skift.

– Det er få tømminger på kvelden. Jeg tror ikke et slikt system kan forsvares økonomisk i lengden. Dessuten får vi aldri tid til å ha bilene 28 ~ FAGBLADET | 8 | 2017 |

RENOVASJON OSLO • Vinteren 2015 vant det lille selskapet Veireno anbudet i Oslo kommune.

Samtidig overtok selskapet renovasjon i Vestfold.

• Fagbladet avslørte mange kritikkverdige arbeidsforhold i selskapet i Vestfold.

• Etter overtakelsen i Oslo fulgte søppelkaos, flere lovbrudd og til slutt konkurs i februar 2017.

• Oslo kommune overtok selv renovasjonen i februar i år.

på service når de må kjøres både på dag- og kveldstid, påpeker hun. Bilene var knappe seks måneder da kommunen overtok. Ifølge Sandborg var de likevel nedslitt.

– Vi har nå fått på plass systemer for å få bilparken inn i serviceplanen, forteller hun.

ALLE FIKK VERNEUTSTYR

Veireno startet med 145 renovatører i oktober.

Dette var femti flere enn planen. Etter innkjøringsperioden skulle jobben gjøres med rundt 90 renovatører. På grunn av klagestrøm, kaos og krav fra kommunen, var 170 renovatører i gang med søppelkjøring i Oslo da selskapet gikk konkurs.

– 1. august i år var 155 renovatører ansatt i Oslo, sier Jørgen Bakke Fredriksen. Han opplyser også at alle renovatører nå har fått utdelt personlig verneutstyr og synlighetstøy.

Mangel på dette ble kritisert flere ganger, og Energigjenvinningsetaten nektet til slutt renovatører å tømme bilen i mottaksanlegget dersom verneutstyret ikke var i orden.

Nå ser det annerledes ut. *

Opplev Island Vi skreddersyr reiser til Island

Firmaturer - Rundreiser med guide - bilferie - vandreturer - sykkelferie - aktiv ferie

Se våre nettsider for informasjon og turforslag eller ta kontakt for tilbud www.islandspesialisten.no / reise@islandspesialisten.no

Island spesialisten

...med hjerte for Island!

www.islandspesialisten.no E-post: reise@islandspesialisten.no Tlf: 69 01 78 80

Flere artikler på

fagbladet.no

Bjørg Marit Andersen 䈀樀爀最 䴀愀爀椀琀 䄀渀搀攀爀猀攀渀 Håndbok i hygiene 䠀渀搀戀漀欀 椀 栀礀最椀攀渀攀 漀最 猀洀椀琀琀攀瘀攀爀渀 昀漀爀 猀礀欀攀栀甀猀 og smittevern for sykehus 倀刀䄀䬀匀䤀匀 伀䜀 吀䔀伀刀䤀⸀

PRAKSIS OG TEORI 㘀㤀㔀 猀椀搀攀爀 䬀爀⸀ 㐀㠀 Ⰰⴀ

695 sider 䘀漀爀氀愀最㨀 䔀氀攀昀愀渀琀甀猀 䘀漀爀氀愀最Ⰰ ㈀ ㄀㘀 Kr 480,– 䤀匀䈀一 渀爀⸀ 㜀㠀㠀㈀㤀㌀㈀㜀㐀㘀㐀㌀

Forlag: Elefantus Forlag 2016

ISBN nr: 788293274643 䈀攀猀琀椀氀氀椀渀最㨀 眀眀眀⸀攀氀攀昀愀渀琀甀猀⸀渀漀 Bestilling: www.elefantus.no

Delta i diskusjonene på Fagbladets facebookside. | 2017 | 8 | FAGBLADET ~ 29

PÅ JOBB / AKTUELT

Konkursfare for RenoNorden

RENGJØRINGSSTANDARD PÅ HØRING * Eksperter fra hele Norden har jobbet med en ny versjon av rengjøringsstandarden Insta 800. Bakgrunnen er flere innspill om behov for oppgradering.

Standard Norge har sendt den nye versjonen ut på høring, og fristen for uttalelser er 15. oktober.

Insta 800 er en standard som brukes til å fastsette og bedømme rengjøringskvalitet. Svært mange renholdere i Fagforbundet har vært gjennom Insta-kurs, og standarden brukes i stadig større omfang.

– Dette har vært en suksess som verktøy for bedre kvalitet på rengjøring, skriver prosjektleder Hege Thorkildsen i Standard Norge i en pressemelding.

FOTO: ILLUSTR ASJONSFOTO

Renovasjonsgiganten er truet med konkurs i Norge og er rammet av streik i Sverige. * I slutten av august la RenoNorden fram enda en knusende kvartalsmelding. Selskapet er nok et skritt nærmere konkurs.

Avfallsgiganten har kontrakt med 150 kommuner i Norge, store deler av Sverige, Danmark og Finnland. Totalt kjører selskapets ansatte søppel for fem millioner innbyggere. Etter to år med utbyttefest og enorme konsernbidrag fra den norske delen av selskapet, sliter giganten. Det vises til feilkalkulering i anbudsrunder og tapskontrakter i Norge og Sverige.

I løpet av sommeren har RenoNorden forhandlet seg ut av to dårlige kontrakter: Kragerø kommune og sju kommuner i Romsdalshalvøya Interkommunale renovasjonsselskap (RIR) i Møre og Romsdal. Begge steder driver kommunene nå videre selv.

Da RenoNorden la fram en spareplan der ansatte i Stockholm må ned i lønn, ble det streik. Streiken ble erklært ulovlig, og flere gikk tilbake i jobb, men 45 av renovasjonsarbeiderne sa opp jobben og fortsatte aksjonene.

BARE HURTIGKLIPP: Frisørenes fagforening

er bekymret for de ansatte.

KJAPP OG BILLIG KLIPP PROVOSERER

FOTO: WERNER JUVIK

* Frisørkjeden Cutters er på full fart inn i markedet. Siden nyttår har hurtigklippkjeden vokst til 20 salonger både øst og vest i landet – alle med det spesielle hurtigklippkonseptet: ingen timebestilling, fast lavpris og maks ett kvarter per kunde.

Den øvrige bransjen er provosert av nykommeren, og kaller det rasering av faget. Også fagforeningen er bekymret.

– Frisørene skal klippe fire kunder i timen for å holde tidsmålet. Et sikt tempo er ikke sunt, sier leder av Frisørenes fagforening i Fagforbundet, Ingunn R. Jacobsen.

Cutters-gründer Andreas Kamøy sier til fagbladet.no at de ansatte ikke blir utsatt for sterkt tidspress.

GIGANT I TRØBBEL: Flere kommuner har tatt over renovasjonen selv.

30 ~ FAGBLADET | 8 | 2017 |

I samfunnet RETTFERDIGHET | VELFERD | MEDBESTEMMELSE | LIKESTILLING

KINA 50 ÅR

NORGE 67 ÅR USA 66 ÅR

I DENNE SEKSJONEN:

32 S

MEXICO 65 ÅR

Våre avsløringer på et Norlandia-senter har ført til mye oppmerksomhet og politisk debatt.

SINGAPORE 62 ÅR

KILDE: TR ADINGEVONOMICS.COM

Pensjonsalder * Kina har verdens laveste pensjonsalder for kvinner, ifølge Trading economics. 50 år er både øvre og nedre aldersgrense for kinesiske kvinner. Norge har,

sammen med Island og Hellas, verdens høyeste pensjonsalder på 67 år for alle yrker som ikke har særaldersgrense. I nabolandene Sverige og Danmark er

pensjonsalderen 65 år. Verdens nest laveste pensjonsalder for kvinner er 55 år. Det har også Russland, Vietnam, Saudi-Arabia, Usbekistan og Hviterussland.

Nils Kristen Sandtrøen er en av 16 fagforbundsmedlemmer som er valgt inn på Stortinget.

42 S

Fagforbundet deler ut millioner til organisasjoner, partier og gode formål hvert år.

54 S

VISSTE DU AT ... * Omtrent halvparten av dem som startet uttak av alderspensjon i fjor, jobbet fram til pensjoneringstidspunktet. 28 prosent gikk av tidligere med uføretrygd, på grunn av særaldersgrenser eller av andre årsaker.

* I den nye likestillings- og diskrimineringsloven blir det ulovlig å forskjellsbehandle også på grunn av alder – på lik linje med kjønn, rase, livssyn, funksjonsevne og seksuell orientering.

* Blir arbeidstakere over 60 år sagt opp etter å ha arbeidet sammenhengende minst ti år i virksomheten, er oppsigelsesfristen minst seks måneder.

* Ved årsskiftet var 10,4 prosent av befolkningen i aldersgruppa 67–79 år. De aller eldste, som var 80 år og over, utgjorde 4,2 prosent.

De deler ut kollegiale, faglige og politiske sleivspark med stor entusiasme.

FOTO: WERNER JUVIK

NORGE I VERDEN

40 S

FOTO: COLOURBOX

| 2016 | 2017| 04 | 8 | FAGBLADET ~ 31

/ tema / kommersiell eldreomsorg Tre historier fra Norlandias omsorgssenter i Moss vakte stor oppsikt i valgkampen. Nå har Helsetilsynet åpnet tilsynssak, og politikerne er klare til å overta driften dersom Norlandia har brutt kontrakten.

TEKST: Ø YSTEIN WINDSTAD, YNGVIL MORTENSEN OG OL A TØMMER ÅS

Åge (76) fikk larver i sårene 91-åring lå alene med store smerter ALS-syke Berit var sekunder fra å dø 32 ~ FAGBLADET | 8 | 2017 |

DETTE ER SAKEN

MISTRIVDES: Åge Villi

Kristiansen flyttet til Norlandia bo- og omsorgssenter i Moss fordi han trengte sårbehandling, men han likte seg ikke.

• 76 år gamle Åge Villi Kristiansen fikk så dårlig pleie at han fikk larver i sårene sine hos Norlandias omsorgssenter i Moss.

• Senteret meldte ikke fra til kommunen om larver i sårene.

• Kristiansen døde i oktober 2016 av et illebefinnende, fem dager etter funnet av larvene.

• Et ambulanseteam mener han ble fratatt sjansen til vellykket gjenopplivning da han fikk manglende førstehjelp.

• Helsetilsynet skal granske Norlandia etter Fagbladet og Fri fagbevegelses avsløringer

| 2017 | 8 | FAGBLADET ~ 33

/ tema / kommersiell eldreomsorg Total omsetning for de fire store kommersielle som driver eldreomsorg i Norge.

Attendo, Aleris, Unicare og Norlandia (Tall i millioner)

1264,2

F

agbladet har sammen med FriFagbevegelse avdekket flere saker ved det kommersielt drevne Norlandia Skoggata bo- og servicesenter i Moss. Det alle spør seg, er hvordan dette kunne skje og hva kan gjøres for å hindre at noe lignende skal skje igjen.

Men først, her er historiene:

HISTORIEN OM ÅGE VILLI KRISTIANSEN

– Vi trodde bare han skulle få det bedre hos Norlandia, fortalte Reidun Johannesen om broren Åge Villi Kristiansen i et videointervju med Fagbladet. Hun kjempet mot tårene og sto fram med historien om hvordan hun og familien klagde til Norlandia om manglende pleie og sårstell flere ganger. Om hvordan Åge Villi Kristiansen mistrivdes på omsorgssenteret, og sjokket hun fikk da hun til slutt oppdaget levende larver som krøp rundt i sårene til storebroren.

– Jeg håper at Norlandia tenker på noe mer enn profitt og at dette ikke skal skje med andre, forteller søsteren i intervjuet. Kristiansen døde da han fikk et illebefinnende fem dager etter funnet av larvene. Et ambulanseteam var sterkt kritiske. De mener Kristiansen ble fratatt sjansen til gjenopplivning da sykepleiere ved omsorgssenteret 34 ~ FAGBLADET | 8 | 2017 |

16 20

15 20

14 20

20

13

680,7

20

11 20

10 20

09 20

08 20

07 20

06 20

528,6 546,9 443,1 512,8

923,9

12

630,7 341,2

1721,6 1700,3

avsluttet hjerte- og lungeredningen for tidlig.

Norlandia meldte aldri ifra til kommunen om larvene. Ambulanseteamet sendte avviksmelding om manglene ved gjenopplivningen.

HISTORIEN OM BERIT TELLMANN

– Jeg frykter at Berit Tellmann skal bli det neste offeret. Det er mange paralleller til den tragiske historien med Åge Villi Kristiansen, sier Arash Soltani, som er Tellmans verge. Han bryter tausheten fordi han er sint og bekymret.

Berit Tellmann har muskelsvinn-sykdommen ALS og er lenket til sengen uten å kunne bevege seg. Hun må ha respirator døgnet rundt for å kunne puste. Både Tellmann og Soltani forteller at to ganger har ansatte dratt ut pusteslangen hennes ved et uhell.

Etter 12 sekunder uten oksygen er det livsfare. Ingen av gangene meldte Norlandia fra til Moss kommune om det alvorlige avviket. Den ene gangen ble det oppdaget ved en tilfeldighet at slangen var ute. Vergen mener Berits liv og velferd trues av knappe ressurser, manglende kompetanse og systematisk rutinesvikt.

HISTORIEN OM KVINNE 91

– Mor ble liggende alene i store smerter, og det tok opptil fire timer før noen kom

FOR DÅRLIG: Verge Arash Soltani er bekymret for ALSsyke Berit Tellmann.

og ga henne smertestillende. Hun hadde det slik i flere måneder, forteller Gidske Kvilhaug og Trygve Anghus til Fagbladet. Moren deres var benskjør og hadde kroniske smerter. Barna forteller at hun led spesielt om natta. Da var det to pleiere på senteret som skulle dekke tre etasjer og 54 beboere.

– En gang ringte hun oss midt på

natta i store smerter. Hun fortalte at hun som før hadde ringt og ringt etter sykepleier i flere timer, men ingen kom for å hjelpe henne. Da ble vi nødt til å kjøre fra Oslo og til Moss, for fysisk å hente sykepleier som kunne gi henne smertestillende, forteller de to.

Søsknene er ikke kritiske til dem som jobber på senteret. De mener de ansatte

gjorde så godt de kunne. Anghus og Kvilhaug er kritisk til Norlandia og Moss kommune, som de mener har latt selskapet slippe unna med å drive med altfor lav bemanning.

KOMMUNEN FIKK IKKE VITE

Moss er den kommunen etter Oslo med mest kommersiell eldreomsorg.

Kommunen fikk aldri vite om larvene som ble funnet i sårene til Åge Villi Kristiansen, på tross av at det ble skrevet et avvik og varslet internt om det manglende sårstellet.

Noen måneder etterpå fikk Norlandia forlenget millionkontrakten sin hos Moss kommune.

Kommunen visste da ikke noe om hva | 2017 | 8 | FAGBLADET ~ 35

/ tema / kommersiell eldreomsorg

Jeg håper at Norlandia tenker på noe mer enn profitt, og at dette ikke skal skje med andre.

REIDUN JOHANNESEN, SØSTER TIL ÅGE VILLI

som hadde skjedd med Åge Villi Kristiansen. Fagbladet har ettergått hvilke rutiner Moss kommune har for å finne ut av eventuelle avvik. Oppfølgingen skjer ved at kommunen og det kommersielle omsorgsselskapet møtes to ganger i året for et kontraktoppfølgingsmøte. Ifølge kommunalsjef for helse og sosial, Gro Gustavsen, stiller kommunen følgende spørsmål for å avdekke eventuelle avvik: «Er det andre forhold oppdragsgiver burde vært informert om?»

NORLANDIA GRANSKES

Helsetilsynet har åpnet tilsynssak for å finne ut hva som har skjedd ved Norlandia-senteret i Moss da Åge Villi Kristiansen fikk larver i såret. Ledelsen i Norlandia sier selv at de ikke kjente til at Kristiansen fikk så dårlig sårbehandling. Norlandia-ledelsen svarer at de har gått igjennom saken internt og verken funnet kritikkverdige forhold eller mangelfull pleie som gjør at saken burde vært meldt til Helsetilsynet. De har nå meldt ifra på grunn av «de pårørende sine innspill».

Flertallet av politikerne i Moss kommune, bestående av Ap, SV, Rødt, MDG og KrF, vil at kommunen skal overta driften av omsorgssenteret 36 ~ FAGBLADET | 8 | 2017 |

dersom Helsetilsynet konkluderer med at Norlandia har brutt kontrakten med kommunen.

– PROFITT FORAN FOLK

Venstresiden og fagbevegelsen stiller spørsmål ved om dårlig kontroll og oppfølging med Norlandia, kombinert med inntjeningskrav, kan være forklaringen på de tre historiene Fagbladet har avdekket. Fagforbundet og leder Mette Nord er kritisk til at kommersielle kan drive velferdstjenester uten at det er strengere krav til å melde fra om feil og avvik, slik at de kan utbedres. Nord tror dagens system kan føre til at kritiske hendelser blir holdt tilbake.

– Kommersielle kan frykte at de ikke får forlenget kontrakten, og det kan føre til at de holder tilbake informasjon. Det er et helt klart mål for en kommersiell aktør å få mer arbeid og flere kontrakter for å kunne tjene mer penger. Det ligger i sakens natur at en privat investor vil ha avkastning for hver krone han har investert. Og da kan det skje at profitt blir prioritert foran folk, sier Fagforbundets leder Mette Nord. Hun understreker at feil og kritikkverdige forhold også skjer i offentlig eldreomsorg, men at det der er større åpenhet og

TUNGT: Minnene om hva som skjedde med broren Åge Villi Kristiansen er fortsatt tunge for søster Reidun Kristiansen. Hun står fram fordi hun håper at ikke flere skal bli utsatt for dårlig behandling, på samme måte som hennes bror.

innsyn i feil og avvik. Slik kan man lettere lære og forbedre seg.

LOVER GJENNOMGANG

Norlandias ledelse sier de har gjort svært mye for å granske, lære og finne ut av hva som har skjedd.

— For oss er det viktig å kunne lære, og lære så tidlig som mulig. Jeg vil gjenta at det er mitt ansvar å kjenne til det som fant sted, da det fant sted, skriver Riikka Aubert, direktør for eldreomsorg i Norlandia Care Norge AS. Hun viser også til at Norlandia har fulgt Moss kommunes krav til bemanning. På

spørsmål om Mette Nords oppfatning av at inntjeningskrav har gått ut over omsorgen, svarer Aubert dette: – Jeg er kjent med påstandene fra Mette Nord. Som jeg tidligere har uttrykt berører denne saken meg sterkt.

Vi har allerede iverksatt en rekke tiltak.

Nå imøteser vi Fylkeslegens tilbakemelding.

Norlandia sier de ikke kan uttale seg om saken til Berit Tellmann, på grunn av taushetsplikt. Selskapet er skriflig fritatt fra taushetsplikten av Tellmanns nærmeste pårørende. Tellmann greier ikke å skrive selv, grunnet muskelsvinn,

men har muntlig opphevet taushetsplikten. Aubert skriver at de tar sakene Fagbladet har omtalt på alvor, og at de gjennomgår sakene grundig.

KREVER INNSYN

Fagforbundet og en samlet venstreside krever nå at det skal bli strengere krav til at kommersielle melder ifra om avvik til kommunene de utfører tjenester for.

I tillegg får Fagforbundet støtte fra SV, Ap, Rødt og Senterpartiet om at det må bli mer innsyn slik at offentligheten kan kontrollere og få innsyn i hvor mye kommersielle aktører bruker på velferd

og hvor mye som ender opp i lommene på eierne.

SV kommer med et stortingsforslag i oktober om at det skal utredes universelle krav til kommersielle aktører om rapportering av hendelser og avvik, og i tillegg muligheter til å finne ut hvor mye av skattepengene som går til omsorg eller profitt.

Rødt og SV vil ha et forbud mot å hente profitt fra velferd. Ap er også mot profitt i velferdstjenester, men tror ikke et forbud vil fungere. De vil heller satse på strengere krav for å sikre bemanning og arbeidsvilkår. | 2017 | 8 | FAGBLADET ~ 37

/ tema / kommersiell eldreomsorg

FRP: KVALITET VIKTIGERE ENN INNSYN

En gjennomgang Fagbladet har gjort, viser at de kommersielle selskapene har omsatt for ti milliarder de siste ti årene, og at det er svært vanskelig å finne ut hvor mye av disse skattepengene som har gått til omsorg eller profitt.

Statssekretær Jørgen Næsje (Frp) i Finansdepartementet mener mer innsyn i velferdsselskaper er feil vei å gå, og at krav til kvalitet og innhold er viktigere.

– Kvalitetssikring er en langt bedre måte å sikre fornuftig bruk av skattebetalernes penger til velferd på enn fordyrende rapporteringskrav i regnskapslovgivningen, mener Næsje.

Konklusjonen fra Helsetilsynets gransking av hva som skjedde med Åge Villi Kristiansen hos Norlandia, er ventet å komme innen et halvt år. *

LARVER: Bildet viser flere larver mellom tærne på Åge Villi Kristiansen. Fluelarvene kom etter at

bandasjen og sårene hans ikke hadde blitt stelt og skiftet på flere dager.

Norlandiasaken ble tema i valgkampen Fagbladets avsløringer ble plukket opp av norske riksmedier og ble en del av den politiske debatten og valgkampen.

Fagbladet har sammen med Fri fagbevegelse jobbet med graveprosjektet om hva som skjedde med Åge Villi Kristiansen siden november 2016. Redaksjonene fikk innsyn i de siste nødvendige dokumentene og journalene i august.

Etter publiseringen 24. august, ble artikkelen toppsak hos blant andre VG, som laget flere egne oppfølgere.

Avsløringene ble også toppsak hos NRK på nett, Dagsnytt og Dagsrevyen. Fagbladets videointervju 38 ~ FAGBLADET | 8 | 2017 |

med Reidun Johannesen, Åge Villi Kristiansens søster, ble vist på NRK Dagsrevyen, som har et gjennomsnittlig seertall på 650.000.

SAK I VALGKAMPEN

I flere av partilederdebattene nevnte Ap-leder Jonas Gahr Støre Norlandia-saken som eksempel og pekte på blant annet frykt blant dem som vil melde ifra om kritiske forhold i kommersiell eldreomsorg.

Både Siv Jensen og Erna Solberg var på Norlandia-senteret i Moss i 2013 og brukte Skoggata bo- og servicesenter som eksempel på suksessfull kommersiell drift. TV 2 Nyhetene konfronterte statsminister Erna Solberg med at hun i flere uker ikke ville svare på spørsmål om omsorgssenteret etter avsløringene

og om hun fortsatt mente at Skoggata var et godt eksempel: – Ja, jeg har besøkt senteret, og beboerne der har vært veldig fornøyd. Det er klart det ikke er bra når en får en tilsynssak. Dessverre har vi noen sånne tilsynssaker i eldreomsorgen, både i kommunal og privat regi.

INGEN TØR Å STÅ FRAM

Ingen som jobber eller har jobbet på Norlandias omsorgssenter i Moss, har stått fram og snakket om hva som har skjedd. Fagbladet har vært i kontakt med flere med kjennskap til saken, men alle har svart at de ikke tør å stå fram i frykt for å miste jobben, represalier eller å ødelegge for framtidige jobbmuligheter.

Mye ny kunnskap om sårbehandling Sårbehandling må tilpasses hver enkelt pasient. Det glipper altfor ofte, mener høyskolelektor.

– Økt bevisstgjøring og kompetanse i behandlingen av pasienter med sår er viktig. Det sier Edda Johansen, som er førsteamanuensis ved fakultet for helsevitenskap ved Høgskolen i Sørøst-Norge. Hun er fagansvarlig for en videreutdanning i sår på masternivå.

Norsk interessefaggruppe for sårheling (NIFS) tok initiativet til en formell utdanning i 2007 fordi behandling av sår ikke var god nok.

– Økt bevisstgjøring og kompetanse i behandling av pasienter med sår er viktig. Det gir igjen et bedre behandlingsløp. Det krever gode utdanningstilbud for å sikre best mulig forebygging og behandling.

Johansen sier at det har vært mye kunnskapsutvikling om sårbehandling de siste årene. Dette kan komme pasientene til gode, men det krever kompetanse hos helsepersonell.

SÅR ER IKKE BARE SÅR

Guro-Marie Eiken er høyskolelektor ved Høgskolen i Sørøst-Norge og geriatrisk sykepleier og sårsykepleier i Nøtterøy kommune.

Hun forteller at en gjenganger i kommunene er å tenke at bytting av bandasje er det samme som sårbehandling og noe hvem som helst kan gjøre.

– Hver pasient er unik når det gjelder årsaker og symptomer. Dette må det tas hensyn til i behandlingen, sier hun.

COLOURBOX.COM

TEKST: INGEBORG VIGERUST R ANGUL

Eiken mener at kompetansen rundt utredning og sårbehandling ikke blir godt nok ivaretatt.

– For helsefagarbeidere og sykepleiere i kommunene er det viktig å følge kunnskapsbaserte prosedyrer som er gitt, og hele tida vurdere og endre disse ut fra behov.

Hun presiserer at det er legens ansvar å sette sårdiagnose.

– Mange pasienter trenger tverrfaglig oppfølging. Dette glipper altfor ofte.

FRA PLEIE TIL BEHANDLING

I dag lever pasientene lengre. Det er i tillegg flere livsstilssykdommer, og med det øker sannsynligheten for flere kroniske lidelser, som sår.

– Dette krever en helt annen kompetanse enn tidligere, fordi pasienter med sår har sammensatte lidelser. Det er behov for å tenke helhet og forstå pasienten for å velge riktig behandling.

Se på årsaken til såret og hvorfor det ikke gror, ifølge Eiken og Johansen.

Sårpleie er noe annet enn sårbehandling. Det kan føre til at såret varer unødig lenge. I verste fall til amputasjoner eller død.

At det går så langt at det kommer larver i sår, er ikke vanlig. Verken Eiken eller Johansen vil kommentere den spesifikke Norlandia-saken.

SÅR MÅ TAS ALVORLIG

Det fins nasjonale og internasjonale anbefalinger for beste praksis i sårbehandling, selv om ikke alt bygger på forskning.

– I Norge har vi for eksempel en nasjonal fagprosedyre for forebygging av trykksår. Vi har et pasientsikkerhetsprogram som vektlegger forebygging av trykksår, og vi har nasjonale faglige prosedyrer for diabetes, forklarer Edda Johansen.

Internasjonalt fins også mye dokumentasjon. Helsearbeidere skal omsette denne kunnskapen til praksis og slik bidra til å sikre individuelt tilpassede behandlingsplaner.

– Uansett profesjon må vi aldri trå utenfor eget kompetanseområde i møte med pasienter med sår. Det er en viktig kompetanse å ha evnen til å henvise til annet helsepersonell der det er nødvendig. Å strebe etter beste praksis må være målet, understreker Johansen. | 2017 | 8 | FAGBLADET ~ 39

TUVA MOFLAG (38) Fagforbundet Ski (Ap)

JAN BØHLER (64) Fagforbundet Forvaltning og service, Oslo. (Ap)

TORE HAGEBAKKEN (56) Fagforbundet Gjøvik. (Ap)

NILS KRISTEN SANDTRØEN (27) Fagforbundet Nord-Østerdal. (Ap)

ANETTE TRETTEBERGSTUEN (37) Fagforbundet Hamar. (Ap)

KARIN ANDERSEN (64) Fagforbubundet Kongsvinger. (SV)

EIRIK SIVERTSEN (46) Fagforbundet Bodø.

(Ap)

CECILIE MYRSETH (33) Fagforbundet Troms.

(Ap)

16 medlemmer p – Verdiene fra fagbevegelsen blir viktige å ta med seg inn på Stortinget, sier en av dem, Nils Kristen Sandtrøen fra Tynset.

TEKST: PER FL AKSTAD

40 ~ FAGBLADET | 8 | 2017 |

– Jeg gleder meg veldig, og tror jeg har spennende og innholdsrike år foran meg, sier Sandtrøen, som er valgt inn i nasjonalforsamlingen for første gang.

Tre av de sju representantene fra Hedmark er medlem i Fagforbundet. Sammen med Arbeiderpartikollega Anette Trettebergstuen og SVs Karin Andersen er Sandtrøen

både stortingspolitiker og medlem i forbundet.

SPENNENDE PERIODE

Sandtrøen mener denne stortingsperioden kan bli ekstra spennende, siden valget har gitt et mer åpent Storting der regjeringen vil være avhengig av støtte fra KrF for å få gjennomslag for sine saker.

RUTH GRUNG (58) Fagforbundet Bergen. (Ap)

MAGNE ROMMETVEIT (61) Fagforbundet Stord og Fitjar. (Ap)

FREDRIC HOLEN BJØRDAL (27) Fagforbundet Volda. (Ap)

KIRSTI LEIRTRØ (54) Fagforbundet SørTrøndelag fylkeskommune. (Ap)

TROND GISKE (50) Fagforbundet Trondheim, (Ap)

MONA FAGERÅS (45) Fagforbundet Nordland fylkeskommune. (SV)

r på Stortinget – KrF sier de vil styrke kommuneøkonomien og at de er opptatt av velferden for både barn og eldre i samfunnet vårt.

Det kan bli interessant hvordan regjeringen har tenkt å manøvrere for å sikre seg flertall. Vi skal i alle fall komme med våre forslag til mer likeverd og fellesskap, og mange av disse forslagene tror jeg det kan bli vondt for KrF å stemme imot, sier han.

FAGBEVEGELSENS VERDIER

Sandtrøen har bakgrunn fra AUF og som varaordfører i Tynset kommune.

– Vi har et veldig godt fagligpolitisk samarbeid med Fagforbundet her i Tynset, og det var gjennom erfaringene med fagbevegelsen som AUFer at jeg bestemte meg for Fagforbundet, forteller han.

– Jeg mener det er viktig å ta med seg

fagbevegelsens verdier inn i arbeidet på Stortinget, og jeg håper at den erfaringen jeg har fått som lokalpolitiker, kan overføres til et arbeid for velferd og likeverd på et bredere og nasjonalt nivå.

– Som politiker er stortingsarbeidet noe av det mest spennende og utfordrende å bli valgt til. Og derfor er jeg både glad og ydmyk for å få denne muligheten, sier Sandtrøen. * | 2017 | 8 | FAGBLADET ~ 41

FOTO: STORTINGET

KARI HENRIKSEN (62) Fagforbundet Sørlandet. (Ap)

FOTO: NORDL AND

HEGE HAUKELAND LIADAL (44) Fagforbundet Haugesund-Utsira. (Ap)

I SAMFUNNET / PENGESTØTTE

Derfor deler Fagforbundet ut 136 millioner Fagforbundet drypper millioner av kroner på ulike formål, men må si nei til enda flere.

D

e fleste vet at Fagforbundet gir penger til politiske partiene på venstresiden, særlig i valgår som dette.

Fagforbundet er en raus samfunnsaktør som hvert år deler ut millioner av kroner til gode formål, prosjekter, organisasjoner og partier. Men hvem er de, og hva går pengene til?

I anledning at denne landsmøteperioden går mot slutten, har Fagbladet bedt om å få lista over alle som har mottatt økonomisk støtte fra Fagforbundet de siste fire årene. Til sammen har Fagforbundet gitt 136 millioner kroner i støtte fordelt på 103 mottakere.

SOLIDARITETSARBEID OG POLITISK PÅVIRKNING

På lista finner vi et vidt spekter av formål, alt fra politiske partier og tenketanker til en fagforening på Filippinene, Norges svømmeforbund og Natur og Ungdom. Noen har fått penger til et enkeltarrangement, andre får årlig støtte.

Lista kunne vært over dobbelt så lang, ifølge Fagforbundets leder, Mette Nord, som hvert år må si nei til en rekke søknader.

42 ~ FAGBLADET | 8 | 2017 |

TEKST: SIMEN AKER GRIMSRUD

– Lokale ting sier vi konsekvent nei til, det må lokale fagforeninger eventuelt støtte. Det vi støtter, må ha en verdi for Fagforbundets medlemmer og dele det samfunnsengasjementet vi som organisasjon har, slår Nord fast.

PENGER GIR FORUTSIGBARHET I årene 2014–2017 har Fagforbundet hatt en samlet omsetning på rundt 5 milliarder kroner.

I samme periode har forbundet gitt totalt 136 millioner kroner i økonomisk støtte.

Det vil si 94 kroner per medlem i året.

På et kontor i Storgata i Oslo sitter ei som er strålende fornøyd med Fagforbundets gavmildhet og engasjement. Generalsekretær Henriette Killi Westhrin og Norsk Folkehjelp har gjennom en samarbeidsavtale med Fagforbundet fått over 20 millioner kroner de siste fire årene – mest av alle. Nå er partene innstilt på at avtalen fornyes for nye fire år.

– Vi bruker masse ressurser på å søke om penger. Det er et krevende arbeid. Pengestøtten vi får fra Fagforbundet, er derfor veldig, veldig viktig. Den gir oss en forutsigbarhet i arbeidet vårt, sier Killi Westhrin.

En del av midlene går til å dekke egenandelen

Se hele lista på neste side

| 2017 | 8 | FAGBLADET ~ 43

I SAMFUNNET / PENGESTØTTE

Norsk Folkehjelp må betale for å få Norad-midler, som er bistandspenger fra staten. Resten går til prosjekter i Palestina, i palestinske flyktningleirer i Libanon og til minerydding i Laos.

– For meg er det viktig å si at det handler om mye mer enn pengene. Norsk Folkehjelp ønsker å oppnå politiske endringer, øke organisasjonsgraden, jobbe for likestilling og at folk skal bli aktive i å bygge opp landet sitt. Da er det viktig at vi kan ha med folk fra fagbevegelsen i Norge ned til disse områdene, sier Killi Westhrin.

For Fagforbundets del handler støtten til Norsk Folkehjelp om et årelangt internasjonalt engasjement. Forbundet har tidligere finansiert byggingen og driften av en SOS-barneby i Angola. Prosjektene er mange. Støtten til det palestinske folket har vært en hjertesak lenge.

– Vi står sammen med det palestinske folket som har vært på flukt siden 1950-tallet, og som er under okkupasjon. Norsk Folkehjelp gjør en veldig viktig jobb i Palestina og Libanon. Det er viktig at vi som fagforbund hjelper kamerater ute i verden. Det sitter i ryggmargen, sier Mette Nord.

Prosjektene Fagforbundet støtter, retter seg mot kvinner, ungdom og folk som jobber med matproduksjon – bønder og fiskere. For Fagforbundet er det viktig å bygge kvinnenettverk, få kvinner til å stille som politikere og at ungdom engasjerer seg i politikk og fagforeningsarbeid. Like viktig som pengene, mener Nord det er at Fagforbundet selv er aktive i arbeidet og reiser ned med delegasjoner der medlemmer og tillitsvalgte er med.

– Er dette en sak det er bred støtte for i Fagforbundet?

– Ja, veldig. Vi har også egne Palestina-ambassadører som jevnlig reiser ned. Jeg tror vi har godt av å kjenne på kroppen det palestinerne opplever hver dag, sier Fagforbundets leder.

POLITISK PÅVIRKNING

Også her hjemme er Fagforbundet raus med penger til organisasjoner og samarbeidspartnere.

For Velferdsstaten, en allianse Fagforbundet er en del av, har fått 16 millioner kroner i støtte de fire siste årene. Organisasjonen jobber med å framskaffe og formidle kunnskap og analyser om utviklingen i arbeidslivet og velferdsstaten.

44 ~ FAGBLADET | 8 | 2017 |

FOTO: SISSEL M. R ASMUSSEN

STØTTER PALESTINERNE

VIKTIG: – Pengestøtten

fra Fagforbundet vitner om engasjement, sier generalsekretær Henriette Killi Westhrin i Norsk Folkehjelp.

Hovedmålgruppa for arbeidet er tillitsvalgte i fagbevegelsen, men organisasjonen jobber også for å skape brede allianser og bidra til folkeopplysning, blant annet gjennom boka Velferdsprofitørene, som med kritisk blikk ser på hvordan noen kan tjene seg søkkrike på å drive private velferdstjenester.

Fagforbundet gir også betydelige summer til Lokalsamfunnsforeningen, som forbundets tidligere leder Jan Davidsen var blant initiativtakerne til. Foreningen jobber for lokaldemokrati og for desentralisering, og har blant annet arrangert seminarer og debatter om kommunereformen.

En annen aktør som får solid støtte, er Høgskolen i Hedmark, der Fagforbundet blant annet har fått på plass et praktisk studie spesialtilpasset folk som jobber i offentlig sektor.

Forlaget Res Publica, som arbeider for økt forståelse og oppslutning om den norske modellen med en sterk fagbevegelse, har fått over 10 millioner kroner.

– Dette er en viktig del av alliansepolitikken vår. Vi vil sikre at andre miljøer utenfor Fagforbundet har økonomisk frihet til å jobbe med spørsmål vi og de synes er viktige. Noen har vi samarbeidsavtaler med, hvor vi for eksempel

Disse får støtte fra Fagforbundet * Disse har Fagforbundet en samarbeidsavtale med.

Amnesty Internasjonal Norge Antirasistisk senter * Arbeiderbevegelsen arkiv og bibliotek Arbeiderkamp AS Arbeidernes ungdomsfylking Arbeiderpartiet, inkl. valgkampstøtte * ATTAC-Norge Besteforeldrenes Klimaaksjon Brannmenn mot Kreft Buskerud Senterparti, konferanse Central De Trabajadores De Cuba * CIU-Confederation of indep. Unions * Cornell University Depository Account Dråpen i havet, frivillig arbeid for flyktninger ECCP, fagforeningsseminar i Brussel EMS Norway, ambulansemesterskap EPSU-European Federation Fagskolen i Østfold * Fagakademiet Hovedkontor – jubileumsskrift Fagorganisasjonsfunksjonærenes pensj.forening Feiermesternes Landsforening Fellesrådet for Afrika Fellesutvalget for Palestina Folkeaksjonen mot Tisa For Velferdstaten * Foreningen Fattignorge Foreningen Fotballbane for jenter og gutter i Kobane Foreningen Manifest Analyse Forlaget Manifest AS Framfylkingen - LOs barneforening Framtiden i våre hender Gyldendal Norsk Forlag AS/Klimavalgalliansen Handelskampanjen/Utviklingsfondet Homonettverket Høgskolen i Hedmark * ICAN Norge. NF solidaritetsungdom mot atomvåpen ISKA/PSI-Internationale des Kirkens Nødhjelp, TV-aksjonen 2014 Kommunenes interesseorg. (KS), NM for helsefagarb.

Kristne Arbeidere * Kulturskolen.no Kvinner på tvers Landssamanslutninga av nynorskkommunar (LNK)* LHL Hjerneslag Lokalsamfunnsforeningen * Lærdal Brann og Redning Natur og Ungdom Nei til Atomvåpen Nei til EU Noas Norges Bygdeungdomslag

50.000 200.000 10.868.000 200.000 250.000 11.745.599 1.600.000 10.000 19.000 150.000 141.951 2.097.251 50.000 20.000 46.450 30.000 54.950 300.000 125.000 10.000 50.000 50.000 20.000 10.000 16.365.000 350.000 10.000 2.373.475 310.000 10.000 20.000 199.000 350.000 30.000 2.750.000 10.000 150.486 100.000 50.000 400.000 15.000 120.000 3.960.000 10.000 2.005.000 30.000 195.000 10.000 2.049.035 50.000 50.000

Norges Fredslag Norges Fredsråd Norges Naturvernforbund * Norges Røde Kors, TV-aksjonen 2016 0g 2017 Norges Sosiale Forum, Globaliseringskonferansen Norges Svømmeforbund * Norsk Bibliotekforening Norsk Brannmannsforum Norsk Folkehjelp * Norsk Folkehjelp minioritetsetnisk * Norsk Folkehjelp Hadeland Norsk forening for brannskadde, Burncamp Norsk Havnearbeiderforening, streikestøtte Norsk Lokomotivmannsforbund Norsk tjenestemannslag, Kampen mot svart arbeid Norsk Transportarbeiderforbund, renovasjonskonferanse Oslo Arbeiderparti Oslo Grafiske Fagforening/Norway Cup Oslo Sporveiers Arbeiderforening, Kjeholmen Palestinakomiteen i Norge Publish What You Pay Norway Regnskogfondet, TV-aksjonen 2015 Forlaget Res Publica Revolve NTNU Rød ungdom Sabona Senterpartiet, inkl. valgkampstøtte SheBop Big Band/8. marskonsert Ship to Gaza Norway SOS-Barnebyer Sosialistisk Ungdom Sosialistisk Venstreparti, inkl. valgkampstøtte Standard Norge Statens arbeidsmiljøinstitutt, Kreftrisiko blant menn Stiftelsen Verdighetsenteret * Stiftelsen ALS Norsk Støttegruppe Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo Stiftelsen Norsk Luftambulanse * Stiftelsen Notodden Blues Festival Stiftelsen Vardøger, seminar Støttekomiteen for Vest-Sahara Sørlandet sykehus HF Kristiansand, Årets arbeidsgiverpris Tankesmien Agenda AS/Fremtidskonferanse Telemark brannbefalslag Trade unions for Energy Democracy - TUED TV 2 AS - TV-serie «Oslo brenner» Ungdom & Fritid Ungdom mot EU Universitetet for Miljø og Biovitenskap, avløpskonferanse Utøya AS Who profits *

100.000 20.000 605.000 200.000 200.000 1.530.000 62.500 140.000 20.298.000 2.000.000 362.824 1.600.000 370.000 10.000 107.488 14.400 250.000 75.000 10.000 25.704 175.000 100.000 10.649.000 187.500 10.000 100.000 6.650.000 30.000 100.000 217.500 410.000 6.563.500 3.000 300.000 10.500.000 5.000 50.000 10.600.000 120.000 216.700 100.000 25.000 200.000 10.000 100.000 150.000 30.000 200 10.000 55.000 300.000

I SAMFUNNET / PENGESTØTTE

bestiller rapporter om konsekvensene av privatisering, sier Mette Nord.

Partistøtten til de rødgrønne partiene er kanskje den mest omdiskuterte. Nesten 25 millioner kroner har tikket inn på kontoen til Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet de siste fire årene, hvor direkte valgkampstøtte til kommunevalget for to år siden og høstens stortingsvalget utgjør over halvparten.

– Det er ingen tvil om at vi er skuffet over valgresultatet, men samtidig ser vi at regjeringa er kraftig svekket, sier Nord.

– Vi støtter disse partiene fordi vi deler samme verdigrunnlag. Vi vil legge til rette for et samfunn med mindre forskjeller og trepartssamarbeid i arbeidslivet. Når fagbevegelsen gir penger, er det til en samfunnsutvikling som kommer hele samfunnet til gode, mens når rike onkler gir til Høyre, får disse personene 20 ganger så mye i skattelette, sier Nord.

– Har pengestøtten gitt resultater?

– Den innsatsen vi har gjort de siste 10–15 årene, begynner å gi avkastning politisk. Et eksempel er kampen vi har tatt mot New Public Management og målstyring. Nå ser vi for eksempel at SV, Sp og Ap går inn for tillitsreformer på kommunenivå, sier forbundslederen.

– KOMMER MEDLEMMENE TIL GODE

– Hvordan klarer dere å ha kontroll over hva over 100 organisasjoner bruker pengene til?

– I noen organisasjoner sitter vi i styret.

Andre miljøer vil vi ha en armlengdes avstand til, men vi følger med i det offentlige ordskiftet, og ser hva de driver med. Det er ikke sånn at vi nødvendigvis skal detaljstyre alle, sier Nord.

– Er det nødvendig å bruke over 34 millioner kroner i året for å oppnå den påvirkningen dere søker?

– Jeg skjønner at det oppleves som mye, men det kommer Fagforbundets medlemmer til gode. Når vi støtter organisasjoner som blant annet jobber mot privatisering, en sterk offentlig sektor eller et sterkt lokalsamfunn, styrker det vårt arbeid, som igjen kommer medlemmene til gode, sier Nord. * 46 ~ FAGBLADET | 8 | 2017 |

FOTO: JAN-ERIK ØSTLIE

GA 25 MILLIONER TIL POLITISKE PARTIER

VIKTIG: Pengestøtten gjør det mulig å skaffe faktagrunnlag i samfunns-

debatten, sier historieprofessor Knut Kjeldstadli.

– Fagbevegelsen har alltid bygget allianser Historieprofessor Knut Kjeldstadli ved Universitetet i Oslo sier at fagbevegelsen opp gjennom historien har bygd allianser – både innad i LO, mellom ansatte i privat og offentlig næringsliv, mellom by og land – og med partiene. LO og Arbeiderpartiet har hatt et tett samarbeid siden tidenes morgen.

– Samarbeid med miljøer utenfor fagbevegelsen er av nyere dato. At Fagforbundet nå gir penger til en bred flora av virksomheter, gjør at miljøer utenfor forbundet kan skape politiske ideer og produsere rapporter som et faktagrunnlag i samfunnsdebatten – uten at Fagforbundet trenger å ta

skylda hvis det feiler, sier professoren.

Han minner om at såkalte tenketanker har fått en viktig rolle i å utforme politikk i Norge utover 2000-tallet. Det startet med høyresidens Civita. Nå har venstresiden fått Manifest og sentrum-venstretenketanken Agenda.

– Partiene har ikke ressurser til å gjøre skikkelige analyser og utarbeide rapporter selv.

Derfor utformes mye av politikken i tenketankene, sier Kjeldstadli, som selv er SV-er og styremedlem i Manifest – en tenketank og et forlag som også står på mottakerlista til Fagforbundet.

LANDSMØTET 2017 / I SAMFUNNET

FOTO: HÅVARD SÆBØ

VIL LEGGE NED FORBUNDSSTYRET * Et av de mest radikale forslagene om Fagforbundets egen organisasjon er å legge ned hele forbundsstyret. I stedet mener flere foreninger og enkelte fylker at arbeidsutvalget skal stå for den daglige politiske ledelsen, og at landsstyret skal være mer aktivt og ha flere møter enn i dag.

FOTO: COLOURBOX.COM

KAN BLI DEBATT OM ARBEIDSTID Kortere arbeidstid ble en stor debatt på LO-kongressen.

Det samme kan skje på landsmøtet i Fagforbundet.

TEKST: PER FL AKSTAD

Fagforbundet fikk gjennomslag for en mer forpliktende tekst om kortere normalarbeidsdag på LO-kongressen.

Flere foreninger har sendt inn forslag om å stryke hele formuleringen om kortere arbeidstid i både prinsipp- og handlingsprogrammet. Argumentasjonen er at dette ikke kommer samfunnet til gode, og at det er et urealistisk mål.

Andre foreninger har sendt inn forslag om å forsterke teksten og gjøre det tydelig at sekstimersdagen er forbundets mål.

Landsstyret innstiller på en tekst som sier

LANDSMØTET 2017 • Fagforbundets 4. ordinære landsmøte gjennomføres fra 16. til 20. oktober i Oslo Kongressenter.

• Les alle forslagene og landsstyrets innstillinger på fagforbundet.no/ tema/landsmotet2017.

at målet om å sette livskvalitet foran forbruksvekst kan oppnås blant annet gjennom kortere normalarbeidsdag.

DISSE FORSVINNER FRA DEN POLITISKE LEDELSEN * Det kommer til å bli store utskiftninger i Fagforbundets politiske ledelse etter landsmøtet. Roger Haga Heimli er allerede borte etter at han ble valgt inn i LO-ledelsen. Da Fagbladet gikk i trykken, hadde i tillegg disse fem AU-medlemmene takket nei til gjenvalg: Jan Helge Guldbrandsen, Elin Veimo (hovedkasserer), Britt Silseth (SKA-leder), Raymond

Turøy (SHS-leder) og Mette Henriksen Aas (SKKO-leder).

Landsstyret har innstilt på å redusere arbeidsutvalget fra ti til ni personer.

I forslaget til vedtektsendringer har landsstyret innstilt på at alle valg, også yrkesseksjonene, ungdomsutvalg og pensjonistutvalg, skal foretas på landsmøtet.

VIL LIKESTILLE TANNHELSE * Flere foreninger har foreslått at forbundet skal arbeide for at egenandeler i tannhelsetjenesten skal likestilles med andre helsetjenester. Landsstyret har innstilt på at det bør med i handlingsprogrammet for de neste fire årene.

INTERNASJONAL HANDELSBOIKOTT AV ISRAEL * Fagforbundets representanter var viktige pådrivere da LO vedtok at de vil arbeide for en internasjonal handelsboikott av Israel. Flere foreninger har sendt inn forslag om dette, og landsstyret innstiller på å ta det inn i forbundets handlingsprogram.

| 2017 | 8 | FAGBLADET ~ 47

portrettet

Grasrotaksjonisten LO-sekretær Kristin Sæther er både skuffet og overrasket over valgnederlaget.

TEKST: HELGE R ØNNING BIRKELUND/K ATHRINE GEARD FOTO: HELGE R ØNNING BIRKELUND

H

un hadde ikke trodd det var mulig at det norske folk ville fortsette med dagens regjering. – Valgresultatet føles på mange måter litt surrealistisk, sier LO-sekre-

tær Kristin Sæther.

– Vi nådde jo ikke målet om regjeringsskifte.

Hun vil imidlertid ikke svare på hva hun mener gikk feil når Fagbladet tar kontakt noen dager etter valgnederlaget.

– Det får vi komme tilbake til etter at vi har evaluert. Vi har ikke rukket å samle oss, og det vil være dumt å konkludere før vi har gått nøye gjennom dette.

VI SKRUR KLOKKA TILBAKE. Det er dagen før

LO-kongressen starter 8. mai i år.

Fagforbundet, det desidert største LO-forbundet, annonserer et nytt navn til ledelsen. Når Fagforbundet gjør det, er det alvor. De har tross alt hvert tredje LO-medlem i sine rekker.

Kandidaten er Kristin Sæther. Spurt på fredag, lansert søndag og valgt fire dager senere.

Dermed måtte plutselig Fagforbundet i Trondheim finne en ny leder, LO i Trondheim

48 ~ FAGBLADET | 8 | 2017 |

ny nestleder og et borettslag på Byåsen en ny styreleder.

– En slik sjanse får jeg ikke to ganger, tenkte jeg. Jeg måtte bare gripe den når den først kom.

HUN INNRØMMER at det ble helt stille i telefonen da hun ble spurt. Fagforbundets leder, Mette Nord, måtte spørre «Er du der?».

Og stum er det sjelden hun blir. Skravla går, på inn- og utpust, på en blanding av nordmøre- og trønderdialekt.

Erfaringen er det ingen ting å si på. Kristin har vært tillitsvalgt på heltid siden 2002. Men opprykk fra et lokalkontor og rett inn i LO-ledelsen skjer ytterst, ytterst sjelden. De fleste går om forbundskontorene.

Det er ikke bare kontoret hun plutselig ble revet opp fra. Fagforbundets kontor i Trondheim har vært som en familie.

Igjen sitter ansatte som vil savne sjefen. Hun omtales som et varmt og raust menneske, med et klart hode.

– En hederskvinne i verdensklasse, ifølge nestor og arvtaker, Edvin Helland.

– Kristin kommer fra grasrota og er en ektefødt aksjonist. At vi får inn folk som er så

NAVN: Kristin Sæther ALDER: 50 år FAMILIE: En datter.

YRKE: Utdannet hjelpepleier.

Heltidstillitsvalgt siden 2002.

AKTUELL: Fersk sekretær i LO-ledelsen.

| 2017 | 8 | FAGBLADET ~ 49

portrettet

klare og tydelige i ledelsen er veldig bra. Fagbevegelsen består av mer enn Youngstorget, sier Edvin Helland.

KRISTIN SÆTHER VOKSTE OPP på en gård på Nordmøre.

– Mens de andre jentene gikk for å bade, måtte jeg hesje, husker hun.

Etter hvert skjønte hun at framtida var helse eller mat. Det var ikke snakk om noe annet.

– Jeg var jo i aktivitet hele tida. Slik er jeg fortsatt, sier hun.

Etter utdannelse som hjelpepleier begynte hun å jobbe på en bolig for tilrettelagte tjenester, med en svært utagerende autist. 29 menn og en kvinne passet ham. De var tre på hvert skift.

Da hun ble gravid med sin nå 20 år gamle datter, måtte hun straks ut av teamet.

Med jobben fulgte medlemskap i Fagforbundet. På sitt første årsmøte ble hun valgt som ungdomstillitsvalgt, og sendt på alle slags kurs og konferanser.

– Du blir det som ung. Det er snedig, det der.

Men jeg er flink til å ta ansvar. Jeg føler egentlig stor frihet når jeg har ansvar og kan stå i front.

Det er kanskje motsatt av det som er vanlig. Men da er jeg i mitt ess, sier Sæther.

Datteren har hun vært eneforsørger for siden hun var ett år. Det har imidlertid ikke hindret henne fra å være både støttekontakt og besøkshjem i tillegg.

VED SIDEN AV FAGBEVEGELSEN, har hun vært aktiv

i «Nei til EU» siden folkeavstemningen i 1994.

– Jeg har sett så mange arbeidsplasser bli rammet av EØS-avtalen, påpeker hun.

Men presiserer: – Jeg er alltid lojal overfor vedtak som fattes der jeg er.

Havnearbeiderne som har streiket i Tromsø, har hun besøkt 20 ganger. Minst.

– Jeg har en iboende holdning om at når fagbevegelsen er i streik, er det ikke noe tull. Da støtter vi opp om det, okke som.

Som på Sentrum Røntgen i Trondheim i 2008.

Fem medlemmer var i streik.

– Vi var ingen ting uten støtte. Da hadde vi

50 ~ FAGBLADET | 8 | 2017 |

– Jeg føler egentlig stor frihet når jeg har ansvar og kan stå i front. tapt så det suste. Fagforbundet tok ut sine i sympatistreik, og da ble det en ordning etter fem uker, sier Sæther.

Da streiken var over, kom hun på arbeidsplassen med bløtkake. Sjefen slapp henne ikke inn.

Nordmøringen har jobbet heltid som tillitsvalgt siden 2002. Hun startet i Norsk Kommuneforbund, og fortsatte i Fagforbundet da det ble stiftet i 2003.

I 2008 ble flere foreninger i Trondheim slått sammen. Før man gjorde det samme i Oslo, ledet hun landets største forening med 8000 medlemmer.

LO-miljøet i Trondheim er kjent for å være radikalt, med representanter for hele venstresiden.

– Å få alle nyansene er en berikelse for fagbevegelsen, herlighet. Å være forskjellig er en stor læring, mener hun.

Selv er hun medlem av Arbeiderpartiet og en del av venstresiden i partiet.

– Jeg har vært medlem så lenge jeg husker.

NÅ ER HUN BLITT UKEPENDLER, og savner vennene.

Og datteren, selvfølgelig.

– Vi snakkes og meldes mange ganger hver dag. Sykdom gjør at hun er avhengig av meg, men hun klarer seg fint selv. Herregud, hun er jo 20 år.

Arbeidsområdene til Kristin Sæther i LO-ledelsen ligger innenfor helse, rus, barnevern og barnehager.

Det som er uvant, er at kalenderen plutselig styres av andre.

– Det har vært et lite sjokk å oppleve LOapparatet. Nå bare tikker det inn meldinger av seg selv. Jeg har alltid vært selvhjulpen. Nå har jeg plutselig et stort apparat rundt meg som legger alt til rette, sier hun.

– Jeg satt i bystyret en periode, mens datteren min var yngre. Heltid i Fagforbundet, bystyret, helseutvalg, det ble møter hele tida. Sakspapirene leste jeg i godstolen på søndagskvelden, mens jeg duppet av hele tida. Dattera spurte om jeg var nødt til å gjøre dette. Nei, jeg er ikke det, svarte jeg.

Dessuten trives hun aller best ute blant folk, i operativt arbeid. Ikke på møterommet, og i alle fall ikke på kontoret.

– Jo mindre jeg sitter inne på kontoret, jo bedre.

DERFOR PASSET DET PERFEKT å være aktiv i

valgkampen. Store deler av LOs tillitsvalgtapparat har vært i valgkampmodus i hele høst.

Selv var Sæther tre uker på veien i Østfold, Vestfold og Nord-Trøndelag. Hun opplevde stemningen blant velgerne som god, selv om det butta på meningsmålingene. Hun trodde de blåblå kom til å tape regjeringsmakta. Desto større ble skuffelsen da hun og resten av LO-ledelsen og -ansatte innså at det ikke ble slik.

Hun er klinkende klar på at valgresultatet vil gjøre det vanskeligere for LO å få gjennomslag.

– Vi vet hva vi har med å gjøre. Det er ikke slik at vi bare kan ta en telefon eller at våre meninger blir etterspurt. Trepartssamarbeidet mellom myndigheter, arbeidstaker- og arbeidsgiver­

MINNER: Noen omveltninger i livet skjer raskere enn andre. Etter 15 år som tillitsvalgt på heltid i Trondheim, trenger hun mange sekker for å pakke ned den delen av livet.

| 2017 | 8 | FAGBLADET ~ 51

FOTO: K ARI-SFIE JENSSEN

portrettet

TOSPANN: Både Roger Heimli og Kristin Sæther representerer Fagforbundet i LO-ledelsen.

52 ~ FAGBLADET | 8 | 2017 |

organisasjoner blir vanskeligere. Det samme blir medbestemmelse, ifølge Sæther.

– Det har betydning for LO som samfunns­ aktør. Verden er annerledes enn vi håpet på, men vi vil kjempe for å få innpass og innflytelse, sier hun.

– Hva blir de viktigste sakene for LO nå?

– Spørsmål knytta til arbeidslivet generelt og midlertidige stillinger. Sykelønn og pensjon blir også viktige temaer. Alt vi har forhandlet fram er truet. Vi må være på alerten og kjempe for å beholde rettigheter og avtaler.

– Det viktigste for oss nå blir uansett å verve flere medlemmer. Det er i medlemmene styrken vår ligger.

– Rødt, SV og Sp gjorde gode valg, vil det få politisk betydning i LO? – Venstresiden fikk flest stemmer og har sånn sett styrket seg. Det er vi fornøyd med. Det er positivt for LO, men det er LO-kongressen som bestemmer hvilke saker vi skal jobbe med. Men det kan jo kanskje kvesse politikken og virkemidlene litt.

6 kjappe HVA DRØMTE DU OM Å BLI DA DU VAR BARN? Jeg ville arbeide med folk. Gjerne barn.

HVA ER EN PERFEKT DAG PÅ JOBBEN? Jeg liker å være ute blant medlemmene og være med på å gjøre en forskjell.

HVA VAR DIN FØRSTE LØNNEDE JOBB? Da jeg var 12 år, var jeg støttekontakt og husmorvikar for en nabo. Og vasket i en butikk.

HVEM BØR SKJERPE SEG? Donald Trump. Folk flest gjør så godt de kan.

HVA ER DITT BESTE RÅD TIL UNGDOMMEN? De er gode nok.

HVA ER TYPISK NORSK? Å ha nestekjærlighet.

Kjeholmen

Sagakollen

Herøya

Perlen mellom Snarøya og Ostøya i Bærum.

Koselig ”hyttegrend” på solsiden i Oslofjorden.

Idyllisk øy i hjertet av Steinsfjorden.

Flotte lokaler for arrangementer Langtidsleie på Sagakollen og Herøya

Nyt fritiden på våre flotte feriehjem!

osaferie.no

50% rabatt til medlemmer av OSA og Fagforbundet - benytt kode 1502

Fagforbundets utdanningsstipend Fagforbundets utdanningsstipend har som formål å støtte opplæringstiltak og kompetanseutvikling for yrkesaktive som har vært medlem i minst seks måneder. Det gis ikke støtte til utgifter som dekkes av andre, f.eks. arbeidsgiver eller Nav. Stipendordningen gjelder ikke lærlinger, elev- og studentmedlemmer. Yrkesaktive medlemmer som går inn i en studiesituasjon, og derved får redusert kontingent, kan søke stipend, men dette gjelder kun søkere som har vært yrkesaktivt medlem i Fagforbundet i seks sammenhengende måneder. Alle som søker om stipend, må ha vært yrkesaktivt medlem i seks måneder.

Det kan søkes om støtte til: • Utdanninger ved universiteter og høgskoler • Utdanninger i videregående skole og grunnskole (ny sjanse) • Etter- og videreutdanninger på ulike utdanningsnivåer • Praksiskandidatopplæring • Yrkesfaglige kurs • Lese- og skrivekurs med data

Kategori 1: Alle typer grunn-, etter- og videreutdanninger på hel- eller deltid som er formelt kompetansegivende eller varer minst 80 timer. Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter, inntil kr 12.000 pr. kalenderår.

Kategori 2: Kortvarige yrkesfaglige kurs på mindre enn 80 timer. Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter, inntil kr 3000 pr. kalenderår.

Lese- og skrivekurs Lese- og skrivekurs inkludert datatekniske hjelpemidler dekkes med inntil kr 10.000 pr. kalenderår.

• Påkrevd materiell (Kjøp av datatekniske hjelpemidler: 25% dekkes inntil kr 2500) • Merutgifter til opphold utenfor hjemmet (kun overnatting).

Følgende dekkes ikke: • Tapt arbeidsfortjeneste • Reiseutgifter • Diett/mat.

Det kan kun søkes om stipend en gang pr. kalenderår. Søknaden må fremmes før utdanningen er avsluttet. Det behandles ikke søknader hvor egne utgifter er mindre enn kr 1500.

Søknadsskjema og søkerveiledning fins på fagforbundet.no eller ved henvendelse til Fagforbundet.

Det kan søkes støtte til: • Kursutgifter • Eksamensutgifter

| 2017 | 8 | FAGBLADET ~ 53

I SAMFUNNET / SYKEHUSREVYEN

54 ~ FAGBLADET | 8 | 2017 |

BREAK A LEG Sceneteppet går snart opp, og nervene er i helspenn. Kan de rollene i revyen like godt som rollene på sykehuset?

FOTO WERNER JUVIK TEKST: TIT TI BRUN

| 2017 | 8 | FAGBLADET ~ 55

2

1

1 VIKTIG DETALJ: Helt nye batterier før forestillingen.

2 SPRER HUMØRET: Siste test av kroppsspråket.

3 SMINKEN: Gladmelding til alle.

4 PULS: Oppvarmingen er i gang i underetasjen.

5 SHOW: Dansetrinn øves inn i et ledig hjørne.

6 STÅ PÅ: Siste instruksjoner fra regissør Tom Sterri.

3

Kl. 18.27 Ferskt sminket og stivstrøket i gamle

dagers sykepleieruniform stråler Aud Trondhjem på den røde løperen, klar til å ta imot publikum. Normalt jobber hun som økonomikonsulent på prehospital klinikk på Oslo universitetssykehus (OUS). I alle år har hun vært i produksjonsgruppa og regnskapsansvarlig for revyen.

– Velkommen, sier hun til de første publikummerne, mens både munn­viker og vipper krøller seg uimotståelig oppover.

Ennå ligger Chat Noir–scenen stille og mørk.

Men bak sceneteppet henger legefrakker, rottekostymer og revehaler på rekke og rad, klare til raske kostymeskift. På siden skimtes så vidt en pasientseng, et toalett og ­noen intra­ venøsstativer – som varsler syk humor.

Kl. 18.45 En ambulansesjåfør og en kirurg tramper hurtig ned den smale trappen til de nervøse skuespillerne i den bittelille foajeen.

– Folk snakker der inne i salen, forteller de med skrekkblandet fryd.

– Og dette påstår jeg er gøy, mumler en ung kvinne i rødt.

56 ~ FAGBLADET | 8 | 2017 |

VELKOMMEN: 4000 sykehusansatte publikummere er ventet opp den røde løperen.

– Husk at vi helsearbeidere har nerver laget av stål, stønner en mann.

I et hjørne snakker noen tilsynelatende avslappet sammen om uniformskrav og ebola.

Det er 15 minutter igjen til de skal på scenen.

Musikerne sitter allerede på plass.

5

4

6

– De fleste er nok bare rolige utenpå, sukker Ramona E. Braanen. På dagtid er hun HR-råd­ giver i Oslo sykehusservice, om kvelden både lur rev, betatt sykepleier og rank renholder. Også hun en gammel revyhest som travet med da fire sykehus i Oslo ble slått sammen i 2011, og en felles revy ble en av ingrediensene i personal­ politikken.

– Revy er sosialt, kreativt og gir masse energi.

Det er en lykke å få stå på scenen. Applausen er deilig. Du blir avhengig, rett og slett, sier Ramona, før også hun lukker seg inne i konsentrasjonsboblen.

Kl. 18.50 Det er bare minutter til regissør Tom

Sterri samler ensemblet på 18 til siste peptalk.

Det er deilig å stå på scenen. Applausen er deilig. Du blir avhengig, rett og slett.

Alle tekstene er skrevet av de ansatte selv. Årets sketsjer sparker skarpere enn i fjor. Mot IKT-skandalen, i en tekst skrevet lenge før saken eksploderte i media. «Naskeriet» som harselerer med at sykehuset har konkurranseutsatt vaskeriet. Generelt ironiserer sketsjene mot rekken av uforståelige innsparingstiltak. Og selvironien blomster enten de spiller ufor­ standige ansatte eller forsmådde sykepleiere.

Cathrin Snare, hovedtillitsvalgt for Fag­ forbundet, som for første gang på lenge ikke står på scenen, men i år er kostymesjef – er super­fornøyd med de 14 kjolene, 14 skjørtene, 8 rottedraktene og alt det andre hun har sydd i løpet av året.

– Samholdet er en oase i arbeidshverdagen.

Vi blir så sammensveisa på tvers av alle yrker, hvisker hun og smyger seg inn i samlingsringen.

– Vi gjør det vi har lært. Det sitter, beroliger regissør Sterri.

Så strømmer skuespillerne stille opp til rampelyset.

KL. 19.50 PAUSE – Det er god stemning. Dere er helt på. Bare fortsett sånn, heier Sterri.

OUS-REVYEN • Første OUSrevyen ble satt opp i 2011, og settes opp annet hvert år.

• Alle sketsjer, sanger og tekster er laget av de ansatte.

• Både de 18 skuespillerne og 9 musikerne har vært gjennom audition.

• 4000 billetter er solgt.

| 2017 | 8 | FAGBLADET ~ 57

I SAMFUNNET / SYKEHUSREVYEN

OSLO UNIVERSITETS­ SYKEHUS • Består av Aker sykehus, Rikshospitalet, Radiumhospitalet og Ullevål sykehus, samt enheten Oslo sykehusservice som leverer ikke-medisinske tjenester til resten av syke­huset.

• 20.000 ansatte.

• Gjennomfører årlig over 1,2 millioner pasientbehandlinger.

• Eies av Helse Sør-Øst.

• I tillegg til forskningen og utdanning av helsepersonell, har sykehuset ansvaret for ambulansetjeneste, 113-sentralen, luftambulanse og pasient­ reiser i Oslo og Akershus.

58 ~ FAGBLADET | 8 | 2017 |

Kl. 21.00 «Vi greide det.»

| 2017 | 8 | FAGBLADET ~ 59

I SAMFUNNET / KRONIKK

«Det lykkelige valg» heter en komedie av forfatteren Nils Kjær. For mange ble høstens valg det motsatte – valget som ble tapt på oppløpssiden. Det er tid for ettertanke og analyse.

Det ulykkelige valg

E

WEGARD HARSVIK Leder samfunns­ kontakt og strate­ gisk arbeid i LO.

tter at det hadde vært solid flertall for ny regjering i ti måneder i strekk, glapp stortingsflertallet for de rødgrønne partiene i aller siste liten. Etter et slikt nederlag er det mange som melder seg på med både kommentarer og gode råd. Men magefølelse og egne standpunkter er ofte ikke det beste utgangspunktet for gode analyser. Derfor går LO nå grundig til verks, og gjør en stor medlemsundersøkelse der vi ser nærmere på hva som skjedde, hvilke saker som var avgjørende for våre medlemmer og hvordan de ulike politiske partiene framstod utover i valgkampen. Det vil gi et godt grunnlag for å mene noe om hva som avgjorde valget for LO-medlemmene.

NOEN REFLEKSJONER kan vi likevel gjøre oss allerede. For det første er dette valget ikke noe rop om mer høyre­ politikk. Ser vi på den samlede opp­ slutningen for de partiene som ønsket regjeringsskifte – inkludert MDG – fikk de 49,3 % av stemmene, mens de borgerlige fikk 48,8 % Taktisk stemmegiving på Oslo vest brakte Venstre over sperregrensen og sikret foreløpig gjenvalg. Men noen høyrevind blåste det altså ikke over landet denne gangen.

I ettervalgsanalysen vil vi også kunne 60 ~ FAGBLADET | 8 | 2017 |

se hva som gjorde at særlig Senterpartiet gjorde et formidabelt valg. Partiet ser ut til å ha stått fram som de som tok på alvor den uro folk føler for at bygda deres skal bli fraflyttet, at det blir lange avstander til offentlige tjenester og så videre. Stikkord her er sentralisering av nødetatene, sykehusnedleggelser, kommunereform, fiskeripolitikk, landbrukspolitikk. Mange gjennomskuet «reformene» fra Høyre og Frp: Det blir ikke flere politi i nabolaget av at lensmannskontoret blir nedlagt – selv om de kaller det en «nærpolitireform».

VED DETTE VALGET fikk vi også sett negativ personkampanje satt i system for første gang i Norge. I mange andre land er negativt kjør mot personer en del av det normale politiske spillet.

Denne måten å drive kampanje på virker dessverre. Det er flere år siden Aftenposten kunne fortelle at stempling av Jonas Gahr Støre var en målrettet strategi fra Høyre og Frp. I de siste ukene før valgkampen toppet det seg, og gjorde det vanskelig for ham å nå fram med saker.

I sin selvbiografi forteller den tidligere britiske statsministeren og Labour-lederen Tony Blair om et råd han fikk av sin australske kollega. «Gå aldri til valg på å øke skattene, hent ellers penger fra folk «anyway you f***ing want», men om du går til valg på

økte skatter, kommer de til å rive deg i stykker.» Kan hende hadde det vært lurt å låne øre til rådet Blair fikk. Det er vanskelig å se at partiet fikk noen gevinst av å være åpen og ærlig med sitt skatteopplegg. Detaljene om hvem som skulle betale mer i skatt (ingen med vanlige inntekter), og hva pengene skulle gå til (helse, skole, elderomsorg) druknet i debatten. Folk fikk med seg beløpet på 15 milliarder, og media lagde egne skattekalkulatorer om hvordan «Jonas-skatten rammer deg».

På den andre siden slapp Høyre og Frp helt unna, siden de nektet å fortelle om sitt skatteopplegg for de neste fire årene. Skattekuttene kommer til å bli et

sted mellom 0 og 50 milliarder, ble vi fortalt. Og eventuelle kutt i velferden får komme som en overraskelse. Det er vanskelig å skjønne hvordan media kunne unngå å forlange bedre svar.

I LØPET AV DE SISTE UKENE før valget ble det levert 40 meningsmålinger. Alle sammen skulle kommenteres og analyseres. Det tok både mye spalteplass og sendetid i media. Store satsinger på skole ble lansert, løfter for både eldreomsorg og for milliarder til sykehus ble presentert, uten synlig interesse. Dessuten ble helhetlige pakker for blant annet 300.000 sårt tiltrengte arbeidsplasser forsøkt gjort til hovedsaker. Igjen uten å nå igjennom. Det nytter imidlertid ikke å skylde på media – ansvaret for å løfte saker ligger hos partiene. Dersom de ikke lykkes, er det fordi de ikke gjør en god nok jobb.

Valgkampen ble også preget av en debatt om «norske verdier», gjerne

PERSONFOKUS: I valgkampen fikk vi for første gang se negativ personkampanje satt i system.

Jonas Gahr Støre er politikeren som ble rammet.

koblet til innvandrings- og integreringspolitikk. Selv om det er et bredt forlik i Stortinget, lykkes det Frp å gjøre asyl og innvandring til et tema. Dersom det skal bli borgerlig flertall, er de avhengig av at Frp får det rommet som trengs for å hente inn rundt 15 prosent av stemmene. Det er i dette lyset vi må se statsminister Solbergs manglende vilje til å reagere på ytterliggående utspill fra den kanten. Høyre er også avhengig av de stemmene det gir å latterliggjøre unge, mørkhudede AUFere eller muslimer på voksenopplæring om valg og demokrati. For partiene på venstresiden er det alltid et stort dilemma hvordan man skal møte

bevisste provokasjoner. Men det er interessant å se at Frp ikke vokste de siste par ukene da debatten om verdier hardnet til.

DETTE VAR OGSÅ DET FØRSTE VALGET der sosiale medier spilte en stor rolle.

Tidligere har valgkampen vært fulle av politiske annonser og reklameplakater.

Denne gangen brukte de fleste partiene nesten alle ressursene på nettet, mye på Facebook – med et budskap som ble skreddersydd for hver enkelt. LO og forbundene var også tungt til stede i nye medier. Det blir spennende å se på evalueringene om budskapet traff slik det var tenkt, og hvilke partier som lykkes best. | 2017 | 8 | FAGBLADET ~ 61

FOTO: OLE PALMSTRØM

I mange andre land er negativt kjør mot personer en del av det normale politiske spillet.

E-POST: DEBATT@FAGBLADET.NO

MIDTØSTEN

Tilgi dem ikke

Debatt

FOTO: COLOURBOX

Dette er lesernes egne sider for korte innlegg om aktuelle temaer, maks 4000 tegn inkludert mellomrom. Vi forbeholder oss retten til å kutte i manuskriptene. Navn og adresse må oppgis, også når navnet ikke skal offentliggjøres i bladet.

Send debattinnlegg til debatt@fagforbundet.no eller i posten til Fagbladet, postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo.

PENSJON

Forskjell på folk Jeg er en vanlig pensjonist som jobbet som sekretær/kontordame i mange år, de 16 siste årene i skoleverket. Jeg har alltid vært organisert, først i Handel og kontor, senere i Fagforbundet.

Det som jeg føler er 62 ~ FAGBLADET | 8 | 2017 |

urettferdig, er at Fagforbundet kan godta at politikere som sitter på Stortinget, kun må jobbe i 12 år for å oppnå full pensjon, mens vi andre dødelige må jobbe i 30 år for å oppnå det samme.

Berit Larsen

Svein Lochner uttrykker bekymring for «Palestina-araberne» i Fagbladet nr. 6, etter LO-kongressens vedtak om boikott av Israel. Han er redd for at de skal miste sine underbetalte jobber hos israelske foretak.

Eller bare kødder han? Bibelsitatet på slutten av innlegget hans får meg til lure på om jeg holder på å gå i fella her. Kanskje innlegget er ironisk ment? Jo, jeg er nesten tilbøyelig til å tro det, men hvis jeg tar feil, så har jeg et par ting å fortelle Lochner om «Palestina-araberne», eller palestinerne, som vi andre kaller dem. Jeg tar sjansen på å drite meg ut, det har skjedd før, og jeg er her fortsatt.

1. Palestinere har ikke noe større ønske enn andre folk om å stå med lua i hånda hver dag for å få lov til å jobbe – de er bare tvunget til det.

2. Palestinere ville foretrukket å jobbe på palestinsk jord – om de bare kunne.

Du har sikkert hørt alle argumentene jeg har lyst til å ramse opp tusen ganger før, Svein Lochner, men en såkalt israelvenn lar seg ikke forstyrre av argumenter, såpass

har man skjønt. Eller var det «Palestinaaraber»-venn du var?

Jeg lar det ligge. Du kan jo google litt, om du virkelig er interessert i palestinernes situasjon, så vil du nok fort finne ut at arbeidsledighet hos israelske bedrifter ikke er det største problemet en pales-

Palestinere har ikke noe større ønske enn andre folk om å stå med lua i hånda hver dag for å få lov til å jobbe. tinsk far, mor, sønn eller datter har.

I din ånd skal også jeg avslutte med et lite sitat: «Tilgi dem ikke, herre, for de vet godt hva de gjør.» Og da referer jeg til israelske myndigheters, bosetteres og militæres fortsatte okkupasjon og undertrykkelse av det som for lengst skulle vært den frie og uavhengige staten Palestina, en nabo i fred med et fritt og uavhengig Israel.

Stig Thanke

KOMMUNESAMMENSLÅINGER

I arbeidet med kommunesammenslåinger erfarer vi at tillitsvalgte ikke alltid trekkes med, at de kommer for sent på banen, eller at ikke alle fagforeningene blir involvert.

De ansatte og deres interesser blir sterkt påvirket når kommuner slår seg sammen. Det er viktig å ta vare på en tett dialog og et konstruktivt samarbeid mellom politikere, administrativ ledelse og tillitsvalgte. Inndelingsloven krever ikke at politikerne oppretter et partssammensatt utvalg, men det er uklokt å la det være.

Lagspill vil alltid være en god investering for en sammenslåingsprosess. Å ha de ansatte med på laget, øker muligheten for å få fornøyde ansatte som bidrar som gode ambassadører. En tett dialog betyr naturligvis ikke at tillitsvalgte alltid får det som de ønsker, men det er viktig å bli hørt og inkludert før beslutningene skal fattes.

Det er en utbredt mis-

forståelse at tillitsvalgte kun er opptatt av egne medlemmer eller egen fagforening. Tillitsvalgte har ofte et godt helhetsperspektiv. De kan bidra med å vise problemstillinger som ikke politikerne eller kommunale ledere er oppmerksomme på. Det er en god lederegenskap å spørre medarbeidere om råd og innspill. Et inviterende spørsmål gir gjerne et positivt svar.

Ansatte i ulike kommuner har som regel ulike avtaler. Om de ansatte i den nye kommunen skal ha betalt lunsj, om enkelte må bytte arbeidssted eller rutiner, er eksempler på ulikheter som må samordnes. Til og med ulike lønnsnivåer må samordnes. Fagforeninger fra samme forbund kan ha ulik oppfatning av hvordan avtalene skal bli i den nye kommunen.

Fagforeningene bør sette inn sine beste folk i de ulike faggruppene, integrasjonsteam, styrings-

FOTO: ILLUSTR ASJON: FILÉT DESIGN

Tillitsvalgtes rolle ZIPPES SAMMEN: Over hele landet vurderer kommuner om de skal slå seg sammen, som her i Valdres.

grupper og så videre. Det kan være tillitsvalgte eller vanlige medlemmer med spesielle kunnskaper eller ressurser. De vil kunne delta i kraft av å være fagressurser, men også som tillitsvalgte.

Tillitsvalgte og deres fagforeninger har på den ene siden behov for å samarbeide i sammenslåingsprosessen. På den andre siden skal fagforeningene samordnes og kanskje bli til én forening. Hvem skal bli den nye lederen, og hvor mye skal kjøttvekta mellom de gamle foreningene telle?

Sammenslåing av fagforeninger er en prosess som er krevende nok i seg selv. Man kan risikere interne dragkamper og

lokale agendaer som kan være til skade for foreningen. Dersom medlemmer og tillitsvalgte ikke blir enige om prosess og spilleregler, men føler at de må posisjonere seg for å ivareta sin egen gruppes interesser, kan det bli vanskelig å få til en vellykket integrasjon. Enkelte ganger kan det være lurt å søke råd hos eksterne og uavhengige rådgivere.

Erlend Larsen, tidligere ordfører i Stokke nå rådgiver hos BDO Rolf Utgård, tidligere hovedtillitsvalgt i Kværner, nå rådgiver hos Nordic Change

POLITIKK

Uforståelig privatisering Ansatte har i alle år prøvd å nå fram til arbeidsgivere og politikere med sunn fornuft, men det fungerer ikke. Jeg undres over at venstresiden ennå ikke har klart å definere fenomenet «privatisering». Jeg har ingen annen forkla-

ring enn at Ap og LO spiller med og nyter livet som yrkespolitikere.

Privatisering er jo vår tids mest geniale idé for å kanalisere fellesressurser ned i private lommer, og prosessene vil løpe helt til alle er mette og kassen er tom. Så vil

konsulentene strekke sine ivrige hender i været og lansere gjenreisingen av offentlig sektor, selvfølgelig finansiert av dine og mine skattepenger. Jeg ser dem for meg le hele veien til banken.

John Sandvik

| 2017 | 8 | FAGBLADET ~ 63

E-POST: DEBATT@FAGBLADET.NO

SPRÅKPOLITIKK

Fagforbundet er det suverent største LO- forbundet i landet og Fagbladet difor truleg og det mest lesne fagbladet.

Fagforbundet sin medlemsbasis og virkefelt er kommunesektoren. Kommunesektoren er kjempestor, vedkjem alle og forvaltar enorme offentlege ressursar på vegne av oss alle. Dette skjer gjennom folkevalde styrte institusjonar og organ: kommunane, fylkeskommunane inkludert vidaregåande skular, ambulansetenester, kommunesamarbeid av ulike slag som kommunale og interkommunale selskapsdanningar av ulik valør.

I landet er det to likestilte norske språk; bokmål og nynorsk. Pr. dato er 113 av dei norske kommunane og 4 av fylka med i Landssamanslutninga av nynorskkommunar (LNK).

Om det og er nynorskkommunar som ikkje er med i LNK, veit eg ikkje.

Faglaga er primært til for å ivareta medlemene sin rettar, men og legga til rette for at folk skal vera best mogeleg skikka til å gjera ein god jobb for fellesskapet. Godt og klart språk på jobben er eit slikt element. I realiteten er det slik bokmålet har ei dominerande stilling og som vi alle dusjar i dagleg. Bruk av nynorsk i det offentlege rommet er ein språkleg 64 ~ FAGBLADET | 8 | 2017 |

FOTO: COLOURBOX

Språk er makt

rett og er i dag langt meir eit identitetsmerke og eit kulturpolitisk standpunkt som går ut over det å forstå/ikkje forstå.

Dei tilsette i nynorskkommunane skal bruka nynorsk enten dei vil eller ikkje, slik tilsette i bokmålskommunane må bruke bokmål. I tillegg kjem dei språknøytrale kommunane.

Eg reknar det er i eit fagforbund si interesse å medverka til at medlemene skal verta habile og fagleg kompetente.

Godt språk skriftleg er ein grunnkompetanse enten ein skriv med blyant, penn eller på skjerm. Det er mange i kommunenorge som treng å utrykka seg på nynorsk i jobbsamanheng.

Dette er og personar som treng støtte og føredøme

gjennom redaksjonelt fagstoff på nynorsk i form av artiklar, reportasjar, portrettintervju, faste spalter m.m.

Nynorskbrukarane i kommunenorge treng språkleg stød og gode føredøme i tidsaktuelle tekstar som speglar deira kvardag.

Det har vore total mangelvare i Fagbladet over lang tid . Det einaste unntaket i mange nummer på rad er ein ein og eit eit i kryssordet under stikkordet <artikkel (nyn.)>!

Derfor var det særskilt gledeleg, oppmuntrande og løfterikt at det i nummer 5 var ein flott og frisk reportasje frå Lustrabadet med gode bilete og velskriven tekst – på nynorsk!

Takk og takk . Slike reportasjar vil vi ha meir av – og sleng gjerne på ei fast

spalte på nynorsk og!

Fagbladet har eit ansvar for å ivareta språkleg mangfald og språklege rettar og plikter hos medlemene sine. Då kan de ikkje lenger neglisjera alle dei medlemene som har trong for stød og føredøme og har behov for å uttrykka seg godt og klart på nynorsk som offentlege tilsette.

Elles viser eg til LOkongressen sitt offensive vedtak om å arbeida for reell språkleg likestilling, noko som må gi seg utslag i praksisen til landet sitt største LO-forbund – og som i tillegg har svært mange medlemer som treng å uttrykka seg skriftleg på god og moderne nynorsk i yrkeslivet sitt.

Harald Jordal, Odda, medlem sidan 1977

Mellom oss OMSORG | SAMHOLD | SOLIDARITET

NY I FORBUNDET Helene Spro (43) JOBB: Helsefagarbeider i hjemmetjenesten i Sarpsborg.

I DENNE SEKSJONEN:

Medlem siden august 2017.

Kirsten skulle hatt over 2000 kroner mer i måneden i pensjon, men får ikke etterbetalt.

68 S

FOTO: PER FL AKSTAD

– Hvorfor meldte du deg inn i Fagforbundet?

– Jeg har blitt politisk aktiv og sto på stortingslista for Helsepartiet. Som politisk engasjert tenker jeg mer over det å stå sammen, og da var det naturlig å fagorganisere seg. Du kan si at jeg måtte bli skikkelig tørr bak øra før jeg skjønte det.

– Hva forventer du av medlemskapet?

– For meg er det et mål med bedre grunnbemanning i helsevesenet, som må til for å løse flere problemer. Det er i fellesskap at vi kan nå dette målet.

358.962

FOTO: PRIVAT

72 S

var medlemmer i Fagforbundet 18. september. Det er 6908 flere enn på samme tid i fjor.

Gjennom sosiale medier ble palestinsk ungdom kjent med LOs boikottvedtak av Israel.

76 S

Hvordan er reglene for å sitte i uskifte hvis samboer hadde barn fra tidligere forhold?

82 S

Solveig Hallum blir aldri for gammel til å finne på ny moro.

| 2016 | 2017| 04 | 8 | FAGBLADET ~ 65

MELLOM OSS / HELE STILLINGER

Bergen satser på heltid – Jeg får aldri se barna mine. Jeg lovde å gå på kino med den yngste, men så ble jeg plutselig oppringt fra jobben. Hvordan skal du forklare en 7-åring det?

N

TEKST OG FOTO: OT TO VON MÜNCHOW

ahid Henriksen er helsefagarbeider som ikke klarer å overleve på den stillingsbrøken hun i dag har i Bergen kommune. Med fem barn og trang økonomi, føler hun at hun springer omkring for å få endene til å møtes, uten å ha tid til verken barn eller familie.

I Bergen kommune har 60 prosent av de ansatte i helse- og sosialsektoren deltidsstilling.

Dette vil byrådet endre på. I framtida skal heltidsstillinger være hovedregelen. Dagens byråd, utgått fra Arbeidepartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, har vedtatt at fra 2019 skal alle stillinger lyses ut som hele stillinger.

– Jeg blir nesten dårlig når jeg ser utlysninger i pleie- og omsorgssektoren og ser at det er så mange deltidsstillinger. Det føler jeg ansvar for å gjøre noe med. Det er både et likestillings- og rekrutteringsproblem, sier byrådsleder Harald Schjelderup (Ap).

Han legger til at det også handler om samfunnets behov i framtida. Verken Norge eller Bergen vil kunne møte disse behovene hvis ikke pleie- og omsorgssektoren får flere heltidsstillinger.

66 ~ FAGBLADET | 8 | 2017 |

– Men det handler også om den enkelte ansatte i kommunen. I deltidsstilling er det vanskelig å skaffe seg boliglån og å opparbeide seg gode pensjonspoeng, sier Schjelderup.

FÅR IKKE FULL STILLING

Etter å ha jobbet fem år i Bergen kommune, har Nahid Henriksen fortsatt bare en 29 prosents stilling i et bofellesskap og 12,2 prosent i et rehabiliteringshjem. Hun prøver å spe på inntektene med ringevakter. Arbeidsplassen har ofte bruk for henne, og de ringer både tidlig og sent. Det gjør at hun aldri kan planlegge hverdagen sin.

– Dette er fortvilende. Jeg skjønner ikke hvorfor jeg ikke kan få fast, full stilling. Det har vært ledige stillinger der jeg jobber, men likevel får jeg ikke utvidet stillingen min, forteller hun.

De gangene det har vært snakk om å utvide stillingsbrøken, har hun fått tilbud om 2–3 prosent økning. For Nahid Henriksen har byrådets vedtak gitt håp om at hun endelig kan få en fast heltidsansettelse.

Konkret betyr byrådets vedtak at det skal skje en opptrapping av heltidsstillinger. Samtidig skal kommunen bygge opp et eget vikarbyrå med

ENDELIG: – Nå skal fulltidsstillinger bli regelen og ikke unntaket i helseog sosialsektoren i Bergen, sier byrådsleder Harald Schjelderup (Ap).

FORTVILET: – Jeg skjønner ikke hvorfor jeg ikke kan få fast, full stilling, sier Nahid Henriksen.

faste heltidsansatte. Disse skal etter hvert erstatte bruk av eksterne vikarbyråer.

EN KAMPSAK FOR FAGFORBUNDET

Schjelderup ser også andre fordeler, som at de eldre får færre ansatte å forholde seg til. Han tror også at tiltakene kan føre til innsparinger.

Bergen kommune bruker i dag uhorvelig mye penger – for å bruke hans uttrykk – på eksternt innleide vikarer.

– I en overgangsfase vil dette kreve hard innsats og samarbeid med ansatte og tillits­ valgte. Vi må leve med at det kommer til å ta litt tid, understreker byrådslederen.

Jeg er redd for at før jeg får fast, full stilling, blir jeg uføre­ trygdet.

NAHID HENRIKSEN

Konserntillitsvalgt i Bergen kommune, Jan Aksel Espedal, er klar på at Fagforbundet har vært mest på dagens byråd for å få til en endring. Grunnlaget ble lagt allerede før kommunevalget. Da hadde de samtaler med både Harald Schjelderup og Marte Mjøs Persen, som i dag er ordfører i Bergen.

– Vi fikk dette forslaget med i byrådsplatt­ formen. Heltidsstillinger har vært en kampsak i mange år, men vi hadde ingen sjanse med det forrige borgerlige byrådet. Dette er blitt et eksempel på godt fag­politisk samarbeid, og på at trepartssamarbeid kan gi gode resultater, sier Espedal. * | 2017 | 8 | FAGBLADET ~ 67

MELLOM OSS / PENSJON

Kirsten snytt for 200.000 i pensjon Da Kirsten Karin Tvilde ble alderspensjonist i 2002, ble enkepensjonen feil. Hun skulle hatt over 2000 kroner mer i måneden, men Statens pensjonskasse vil bare etterbetale for de tre siste årene.

TEKST OG FOTO: PER FL AKSTAD

N

å er den 82 år gamle enken fra Voss fortvilet over pengene hun har gått glipp av.

– Jeg er dårlig til beins, og har proteser i begge knær.

Hadde jeg fått den pensjonen jeg skulle hatt allerede fra 2002, kunne jeg ha kjøpt mer hjelp og levd et bedre og enklere liv, sier hun.

Like vondt gjør det at Statens pensjonskasse gir henne ansvaret for at samordningen ble feil.

– Jeg har alltid forsøkt å gjøre det som er rett og gjøre det så nøyaktig som mulig. Det har jeg også gjort denne gangen. Derfor er det ekstra sårt at Statens pensjonskasse gir meg ansvaret, sier hun.

Hun har krevd etterbetalt helt tilbake fra 2002 da samordningen ble feil. Fagforbundet har tatt tak i saken og sendt den til Trygderetten.

Dersom hun vinner fram med kravet, betyr det en etterbetaling på rundt 200.000 kroner.

68 ~ FAGBLADET | 8 | 2017 |

ETTERBETALT BARE FOR TRE ÅR

Jeg har alltid forsøkt å gjøre det som er rett.

KIRSTEN KARIN TVILDE

Kirsten Karin Tvildes mann døde i 1995. Han hadde hele livet arbeidet på ligningskontoret i Voss, og Kirsten fikk enkepensjon fra Statens pensjonskasse. Den ble samordnet med lønnen som hjelpepleier i hjemmetjenesten i kommunen.

I 1998 ble hun uføretrygdet, og uførepensjonen og etterlattepensjonen ble samordnet. I 2002 gikk hun over fra å være uførepensjonist til å bli alderspensjonist, og det var da samordningen ble feil.

Det var for øvrig Statens pensjonskasse selv som i fjor oppdaget at Kirsten hadde fått for lite i enkepensjon.

Hun har fått 84.000 kroner etterbetalt for de tre siste årene. De øvrige årene mener pensjonskassen er et foreldet forhold siden de ikke fikk beskjed om at tjenestepensjonen ble endret da Kirstin gikk over fra uførepensjon til alderspensjon i 2002.

FOR LITEN PENSJON: Kirsten Karin Tvilde på Voss skulle hatt over 2000 kroner mer i månedlig pensjonsutbataling fra 2002.

Men da det ble oppdaget i fjor, fikk hun bare etterbetalt for de tre siste årene. | 2017 | 8 | FAGBLADET ~ 69

MELLOM OSS / PENSJON

«Tvilde hadde et selvstendig ansvar og en undersøkelsesplikt til å sette seg inn i sine rettigheter og gi informasjon om andre pensjonsordninger til Statens pensjonskasse,» skriver pensjonskassen til Trygderetten, og viser til to brev fra 1995 der de mener hun er gjort oppmerksom på pliktene sine som pensjonsmottaker.

– Jeg har aldri fått informasjon om at Statens pensjonskasse skulle ha direkte beskjed fra meg.

Det står i alle fall ingenting om det i de brevene jeg har fått, og jeg har tatt vare på alt, sier Tvilde.

Hun viser fram en mappe der brev og sakspapirer er sirlig og kronologisk ordnet.

– Jeg har alltid søkt hjelp for å være helt trygg på at alt skal bli rett. Da jeg ble alderspensjonist, bestilte jeg time på trygdekontoret i Voss for å være sikker på at alt gikk riktig for seg, forteller hun.

– Hvis det hadde stått noe sted i brevene fra Statens pensjonskasse at de skulle ha direkte beskjed om endringer i min pensjon for at samordningen med etterlattepensjonen skulle bli riktig, så hadde selvsagt både jeg og saksbehandleren på trygdekontoret i Voss sørget for at det ble gjort, sier hun.

TRODDE ALT VAR I ORDEN

Storebrand var pensjonsleverandøren til Voss kommune på den tida. Ifølge selskapet ble det sendt inn opplysninger om pensjonen til Tvilde til tjenestepensjonsregisteret i 1998 og om endringene da hun ble alderspensjonist i 2002. I dette registeret har også Voss trygdekontor ført opp etterlattepensjonen hennes fra Statens pensjonskasse.

Dermed trodde Kirsten at alt var i orden. Men det var det altså ikke.

Ifølge Statens pensjonskasse mottar de ikke automatisk opplysninger når en annen offentlig tjenestepensjonsordning starter utbetaling av pensjon.

«Når det gjelder spørsmål om pensjon fra Statens pensjonskasse, er det ikke tilstrekkelig kun å henvende seg til folketrygdens organer eller andre pensjonsinnretninger. Henvendelser må skje direkte til Statens pensjonskasse,» skriver de i sitt oversendelsesbrev til Trygderetten.

Fagforbundet mener dette er et urimelig krav, og de har derfor sendt saken hennes til Trygde70 ~ FAGBLADET | 8 | 2017 |

ILLUSTR ASJONSFOTO: COLOURBOX.COM

FIKK IKKE BESKJED

TRYGDERETTEN • T rygderetten er ankeinstans i saker om trygde- og pensjonsspørsmål.

• Mer enn 90 prosent av sakene som behandles av Trygderetten, gjelder vedtak etter folketrygdloven. De aller fleste av disse bringes inn gjennom Nav Klageinstans.

• Trygderetten behandler også ankesaker som gjelder retten til offentlig tjenestepensjon. I disse sakene er ankemotparten offentlige tjenestepensjonsordninger, som enten er administrert

«Det er ikke urimelig å kreve de pengene som alle er enige om at jeg skulle hatt.»

KIRSTEN KARIN TVILDE

av Statens pensjonskasse, av livsforsikringsselskaper, eller av kommunale pensjonskasser.

Trygderetten behandler ikke vedtak som er truffet av private pensjonskasser.

• Trygderetten avgjør saker på grunnlag av dokumentasjonen som partene sender inn.

Avgjørelsene kalles kjennelser.

•D ersom en part ikke godtar Trygderettens avgjørelse, kan den bringes videre inn for lagmannsretten. Dette skjer svært sjelden.

retten: «Tjenestepensjonsregisteret samler opp informasjon om alle samordningspliktige pensjonsytelser, og oversender informasjon om dette til andre leverandører av offentlig tjenestepensjon. Statens pensjonskasse skulle derfor på et langt tidligere tidspunkt ha fanget opp at Kirsten Karin Tvilde hadde en samtidig ytelse fra offentlig tjenestepensjon fra Storebrand og dermed sørget for omregning,» skriver forbundet i et brev til Statens pensjonskasse.

– HAR GJORT ALT JEG KUNNE

Kirsten Karin Tvilde mener hun har gjort alt som kan forventes av henne for å opplyse om sine pensjonsforhold, i den tro at ulike pensjonsleverandører har systemer og rutiner som gjør at alle blir informert.

– Derfor er det ikke urimelig å kreve de pengene som alle i utgangspunktet er enige om at jeg skulle hatt, sier hun. *

FORBUNDSLEDEREN HAR ORDET

SKJER I FAGFORBUNDET Rogalandskonferansen i regi av LO i Stavanger og omegn, LO kommune i Rogaland og LO stat i Rogaland. På programmet står blant annet hva nå etter valget og framtidas arbeidsliv. Hotell Residence, Sandnes.

6–8/10

Kurs i kosthold og overvekt hos personer med utviklingshemming i regi av Fagakademiet. Scandic Grand hotell, Tromsø.

11/10

Landsmøte i Fagforbundet.

Folkets Hus, Oslo.

16–20/10

Kurs i renholdsledelse. Et kurs med masse humor, faglig oppdatering, erfaringsutveksling, motivasjon og en kursholder som brenner for renhold og dem som jobber med det, ifølge Fagakademiet som er arrangør.

Quality hotell, Sarpsborg.

24–25/10

Konferanse for barnevernspedagoger. Skal vise muligheter til å påvirke nasjonale systemer som kan påvirke arbeidshverdagen. Fagforbundets lokaler i Keysers gate, Oslo.

30/10

IKT-konferanse om digital utvikling. Dette kan bety brutale konsekvenser for noen, men også nye, spennende muligheter.

Arrangert av Fagforbundet, EL og IT-forbundet, Postkom, Handel og Kontor og LO. Thon hotell Vika Atrium, Oslo.

31/10

METTE NORD | LEDER I FAGFORBUNDET

GIRER OPP FOR ET TRYGT ARBEIDSLIV Ja, jeg er skuffet over valgresultatet. Vi hadde fortjent en regjering som vil jobbe for en styrket arbeidsmiljølov og et tryggere arbeidsliv. Men fagbevegelsen er ikke kjent for å henge med hodet. Det har vi ikke tid til.

Valgkampen brakte mye godt med seg. Jeg møtte mange flotte mennesker og har hatt mange gode diskusjoner. Det gir ny kraft og pågangsmot. Høyresida vant riktignok valget, men bare så vidt, og de står svekket tilbake.

Hva skal så Fagforbundet gjøre?

Jo, vi skal gjøre mer av det samme.

Vi skal fortsatt jobbe hardt for å beskytte offentlig sektor mot privatisering. Vi skal fortsette å være en tydelig motkraft der arbeidstakeres rettigheter står på spill. Og vi skal fortsette å vokse!

Med fortsatt blå regjering frykter vi også at kommunene får mindre penger til de oppgavene de er pålagt. I den neste stortingsperioden kommer eldrebølgen, store utfordringer på klima- og miljøsiden, og vi skal bekjempe økende forskjeller. Med så store oppgaver, er det skummelt å ha ei

Skolevalget viser at det kommer en generasjon nå med hjerte for fellesskapet, med hjerte for kloden vår.

regjering som vil fortsette å kutte i skattene.

Likevel er vår største bekymring regjeringas manglende satsing på de unge. Når unge mennesker ikke får arbeid, faller ut av videregående skole eller ikke får læreplass, må alle varsellamper blinke.

Lyspunktet er at ungdommen selv sier ifra. Skolevalget viser at det kommer en generasjon nå med hjerte for fellesskapet, med hjerte for kloden vår.

Den nye regjeringa vil møte motstand fra alle oss som vil ha et trygt arbeidsliv, bedre offentlig velferd og mindre forskjeller.

Vi vil gjøre Norge til et bedre sted for så mange som mulig. Vi starter med kommunevalget om to år. | 2017 | 08 | FAGBLADET ~ 71

MELLOM OSS / MIDTØSTEN

Håp tross 50 år med okkupasjon Gjennom sosiale medier får palestinsk ungdom se at verden bryr seg. De fikk blant annet med seg LO-kongressens vedtak om boikott av Israel.

U

TEKST: INGEBORG VIGERUST R ANGUL

ngdom på Gaza og Vestbredden har fått med seg LOs boikottvedtak, ifølge Dana Alshaer, som arbeider for Students Forum Institute i Betlehem.

– Sosiale medier er et godt hjelpemiddel. Vi er aktive på twitter og facebook, og slik får vi med oss all den støtten vi får rundt omkring i verden.

Dana Alshaer viser til boikotten av Soda Stream som hadde sine fabrikker på okkupert palestinsk jord. De ble tvunget til å flytte.

– Det ble konkrete resultater av den boikotten.

DEMONSTRERER MOT BOSETTINGENE

Dana Alshaer er 23 år og født og oppvokst i Betlehem. Organisasjonen hun jobber for, er opptatt av å styrke ungdommens stemme.

– De unge blir ikke lyttet til. Vi vil bidra til det palestinske samfunnet både gjennom rettigheter og plikter. Men vi blir avvist som altfor unge.

Men ungdom kan skape endringer, mener hun.

Derfor har Students Forum Institute etablert ulike ungdomsklubber og aktiviteter. Ungdommene lærer om retten til å organisere seg og får trening i nettverksbygging og organisering. De arrangerer debattkurs, kurs i fotografering, filmskaping og lederskap for å øke sjansene for å få jobb og inntekt.

72 ~ FAGBLADET | 8 | 2017 |

– Vi mobiliserer også til protester og demonstrasjoner mot utvidelse av bosettingene, landkonfiskering og husriving, forteller Alshaer.

Organisasjonen samarbeider ikke med israelske ungdomsorganisasjoner.

– Jeg er helt imot en normalisering med Israel. Det betyr å late som om alt er greit. At det ikke fins sikkerhetskontroller, okkupasjon og krig. Slik er det jo ikke, mener hun.

HÅPET LEVER

MISTER IKKE HÅPET: Dana

Alshaer håper på en bedre framtid. Hun har tro på en to-statsløsning, men med stadig nye bosettinger er hun redd det ikke vil skje med det første.

Alshaer forventer at Israel blir holdt ansvarlig for handlingene sine mot palestinere og at Palestina anerkjennes som en stat i FN. I dag har 136 land gjort det, men ikke Israel, USA og Norge.

I tillegg håper hun at Fatah og Hamas blir enige og ikke splitter palestinerne slik de gjør i dag. Splittelsen og okkupasjonen skaper ifølge henne barrierer og frykt for å engasjere seg.

– Men vi kan ikke miste håpet. Det er ingen løsning. Jeg er født og oppvokst med okkupasjonen. Jeg vokste opp med tanks og soldater som kom på skolen. Og tåregass.

For seg selv drømmer hun om å jobbe for å styrke kvinners rettigheter gjennom økonomisk uavhengighet. For Palestina drømmer hun om et fritt Palestina hvor palestinske flyktninger kan komme hjem med nøkkelen til huset israelere tvang dem til å forlate.

– Jeg har tro på en to-statsløsning, men med stadig nye israelske bosettinger, er jeg redd det ikke vil skje med det første.

KJEMPER FOR RETTIGHETENE

Den samme pessimismen om et snarlig fritt Palestina deler hun med Rezeq Daraleis fra Union of Agricultural Work Comittees.

De er invitert av Norsk folkehjelp til Oslo for å markere at det er 50 år siden seksdagerskrigen og starten på okkupasjonen av Palestina.

Organisasjonen som Daraleis jobber for, organiserer bønder og fiskere på Vestbredden og Gaza. På Gaza blir fiskerne beskutt og på Vestbredden annekteres jorden og livsgrunnlaget.

– Vi kjemper mot israelske bosettinger og landområdet som blir stjålet fra oss. Og selvføl-

PÅ TUR I EGET LAND: En

gruppe ungdommer på tur til Wadi Qalt på Vestbredden. Students Forum Institute arrangerer ulike turer for å vise palestinsk ungdom områder i nærområdet og oppmuntre dem til å besøke dem oftere.

gelig mot Israels bygging av muren, forteller Daraleis.

Ifølge Oslo-avtalen fra 1993 har palestinske fiskere rett til å fiske innenfor 20 nautiske mil fra kysten av Gaza-stripen. Siden september 2000 har Israel innskrenket dette til tre nautiske mil.

BOSETTINGENE HINDRER LANDBRUK

– Palestinsk jordbruk består for det meste av oliven, sitron, grønnsaker, fjærkre, kjøtt og noe meieriprodukter. Israelske myndigheter har stanset tilgangen til nesten all dyrkbar mark innenfor en sone på 300 meter fra muren de bygger mellom Gaza og Israel, sier Daraleis.

Han sier at ulovlige, israelske bosettere opptar dyrkbar mark og bruker det meste av Vestbreddens knappe vannressurser. | 2017 | 8 | FAGBLADET ~ 73

MELLOM OSS / MIDTØSTEN

– Vannet er under israelsk kontroll, og en del av jordbruksorganisasjonens arbeid er derfor å bygge brønner, sier Daraleis.

stat. Han vil ha en demokratisk stat og har tro på at etablering av en palestinsk stat er middel for å skape fred. Men det internasjonale samfunnet må bidra.

– Livet har blitt vanskeligere og vanskeligere.

Jeg er redd det bare vil bli verre. Vi har mistet støtten fra den arabiske verden. Den arabiske våren har bidratt til å skape kriminelle politiske grupperinger som ISIS. Dette gjør at folk får et negativt bilde av arabere og muslimer, sier Rezeq Daraleis. *

ØNSKER EN DEMOKRATISK STAT

Det er ikke bare lett å ha en organisasjon som jobber både på Gaza og på Vestbredden. På Gaza er Hamas ledende, mens Fatah styrer på Vestbredden. Daraleis er oppgitt over splittelsen.

Han har ikke noe imot det jødiske folket, men han er imot etablering av en jødisk stat. Like mye som han er imot etablering av en muslimsk

TRENGER HJELP: Rezeq Daraleis vil at det internasjonale samfunnet bidrar til Midtøsten-konflikten.

PALESTINA – ISRAEL-KONFLIKTEN Lanseringen av FNs delingsplan 1949 FNs delingsplan utløste den Jødisk Israel første og stat viktigste krigen Jordan Arabisk i Palestinakontr. stat konflikten i 1948. Israel FN erklærer seg Egypt kontr. som selvstenkontr. dig stat. Rundt 800.000 palestinere blir drevet på flukt. Israel tar kontroll over en stor del av områdene som var tiltenkt palestinerne. Da krigen endte i 1949, var Israels landområde 77 prosent av det historiske Palestina, altså 22 prosent større enn det som ble foreslått i delingsplanen. Det er disse 77 prosentene som utgjør det folkerettslig anerkjente Israel i dag.

Dagens konflikt har bakgrunn i at europeiske jøder siden 1880-tallet har flyttet til området som utgjør dagens Israel og Palestina. Jøder ble drevet på flukt fra området rundt år 70 etter Kristus. De ble spredd over hele Europa og Midtøsten.

1880

1922

I 1922 hadde den jødiske befolkningen i området vokst til 11 prosent, og det var stadige sammenstøt mellom jøder og palestinere. Etter 2. verdenskrig økte den jødiske migrasjonen, og jødenes ønske om en egen stat fikk større internasjonal støtte.

31 % 17 % 11 %

1948

Den neste krigen i Midtøsten var Seksdagerskrigen i 1967. Da mistet ca. 300.000 palestinere sine hjem.

Israel tok Gaza og Sinai-ørkenen fra Egypt, Vestbredden med Øst-Jerusalem fra Jordan, og deler av Golanhøyden fra Syria. Etter Seksdagerskrigen kontrollerte Israel dermed mer enn hele det historiske Palestina, og én million palestinere var bosatt på okkupert område under israelsk styre. Bortsett fra Sinai, er disse områdene fortsatt okkupert av Israel.

Israel

1922

1931

74 ~ FAGBLADET | 8 | 2017 |

1945

1967

Okkupert av Israel

SINAI

I 2002 startet Israel å bygge en mur som strekker seg langt inn på Vestbredden og gjør deler av landet utilgjengelig for palestinere. Muren har blitt fordømt av FN, og Den internasjonale domstolen i Haag har vedtatt at den er i strid med Folkeretten.

Samtidig fortsatte Israel utbyggingen av ulovlige bosettinger på okkupert område, Vestbredden, inkludert i Øst-Jerusalem. I dag bor det over 760.000 israelske bosettere her.

Bosettingene er ulovlige i henhold til Folkeretten fordi de er bygget på palestinsk land.

2002

2017

I juni 2017 var det 50 år siden Israel startet den militære okkupasjonen av Vestbredden, Øst-Jerusalem og Gazastripen.

Konflikten blir stadig mer innviklet og betent. Palestinere har ikke lenger tilgang til store deler av Vestbredden, og de må ofte passere sikkerhetskontrollposter. Israel forsvarer okkupasjonen for å kunne ivareta sikkerheten og minske terrortrusselen.

MELLOM OSS / AKTUELT

PILOTENE TAKKER LO

FOTO: PER FL AKSTAD

* Forbundsleder i Norsk Flygerforbund, Yngve Carlsen, mener LOs betydning i konflikten i midten av september var helt uvurderlig.

– Det begynner med den store LO-familien, de 930.000 medlemmene.

Det går fra den unisone støtten vi fikk fra forbundene og deres ledelse, med Fellesforbundet og Fagforbundet i spissen, ned til hvert enkelt LO-medlem som skrev åpne brev til SAS-direktøren.

Og for ikke å glemme LO-ledelsen med Hans-Christian Gabrielsen i spissen.

Betydningen av dette var rett og slett uvurderlig, sier forbundslederen.

Forbundet meldte seg inn i LO i fjor.

– Vi ble for små til å stå alene. Vi så både på YS, Unio og ulike forbund i LO. Vi konkluderte både entydig og enstemmig med at LO var stedet som hadde muskler til å løfte våre utfordringer, sier Yngve Carlsen.

ALMANAKK: I år kan de som fortsatt bruker Fagforbundets almanakk, bestille den i nettbutikken, sier rådgiver Gunn K. Johansen.

FOTO: YNGVIL MORTENSEN

Ingen kalender til alle i 2018 * Fagforbundet har sluttet å sende ut almanakk til alle medlemmer. Men de som fortsatt ønsker en, kan bestille i Fagforbundets nettbutikk.

– Årsaken er at mange medlemmer bruker elektroniske kalendre. I tillegg har det en miljøside, og det koster også mye å sende ut almanakker som ikke blir brukt, sier rådgiver i organisasjonsenheten, Gunn K. Johansen.

Heller ikke i 2016 og 2017 ble det

sendt ut kalender til alle. Det førte til at forbundet fikk en liten storm av henvendelser fra dem som savnet den lille kalenderboka. Derfor ble det i fjor trykket opp en enkel utgave som kunne bestilles via nettbutikken.

For 2018 er det trykket opp 100.000 almanakker. Hvis du ønsker å få en gratis tilsendt, kan du bestille fra Fagforbundets nettbutikk – https:// nettbutikk.fagforbundet.no/ handboker.html

JENNY STJERNSTRØM Notas brugernducradeot aspers natum smgresm porerupatderm tusom namole grenoble.

FOTO: ENDRE SK ANDFER

HVA SIER SIV OG ERNA? * Siv har fått svar på tiltale fra medlemmer i Fagforbundet.

De ble invitert til å foreslå hva Siv og Erna sier på Endre Skandfers illustrasjon i forrige nummer av Fagbladet. Vi har valgt å premiere fire nesten like forslag, og vinnerne får tre flaxlodd hver.

Morn'a folkens! Foreslått av Randulf Elsås Sturtzel, Oslo.

Morna! Foreslått av Ada Kveseth, Fredrikstad.

Morna folket! Foreslått av Astrid Elisabeth Hasselberg, Kirkenes.

Morna plebs! Foreslått av Daniel Ricardo Sanchez Askeland, Oslo.

| 2017 | 8 | FAGBLADET ~ 75

E-POST: BARESPOR@FAGBLADET.NO

Bare spør

FAGBLADETS EKSPERTPANEL Send inn spørsmål av allmenn interesse om blant annet tariffavtaler, juridiske arbeidslivssaker og -lover, videreutdanning og spørsmål angående LOfavør og Sparebank 1. Ekspertpanelet svarer.

Vi har dessverre ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke finner plass til i bladet. Hvis du får problemer på arbeidsplassen, ta først kontakt med lokal tillitsvalgt.

Uskifte etter samboerskap ? nylig bort. Vi har to Min samboer gikk

mindreårige barn sammen, og han hadde i tillegg en voksen datter fra et tidligere forhold.

Har jeg mulighet til å sitte i uskifte?

O.N. SVAR: Uskifte betyr at arveoppgjøret blir utsatt til et senere tidspunkt, ofte helt til gjenlevende går bort. Dette kan være flere tiår senere. Det vanligste er at gjenlevende ektefelle sitter i uskifte med felles barn, men det er også en mer begrenset adgang til uskifte ved samboerskap.

Uskifte er bare aktuelt når avdøde etterlater seg mer enn lovens minstearv til samboer. Etter arveloven har samboer med felles barn rett til fire ganger folketrygdens grunnbeløp, hvilket for tiden utgjør rundt 380.000 kroner. Hvis avdøde etterlater seg 76 ~ FAGBLADET | 8 | 2017 |

mindre enn dette, får samboer alt og barna ingenting.

Svaret på ditt spørsmål er både ja og nei. Arve­ loven gir samboer som har barn med avdøde, rett til uskifte for noen viktige eiendeler: felles bolig, bil og hytte. Du har derfor rett til å sitte i uskifte med de to felles barna for disse eiendelene. Øvrige eiendeler kan omfattes med samtykke fra arvingene. Ofte er det ikke så mye mer av verdi.

Retten til uskifte gjelder imidlertid ikke overfor barn som avdøde hadde fra annet forhold, det som kalles særkullsbarn. Gjenlevende samboer har bare rett til uskifte med særkullsbarn dersom barnet samtykker til dette.

Din samboers datter fra tidligere forhold har med andre ord rett til å kreve farsarven. Du kan spørre om hun samtykker til at du sitter i uskifte

hvis dette er en realistisk mulighet. Ofte er dette lite aktuelt for avdødes særkullsbarn. Hvis det blir nødvendig med arveoppgjør, vil dette en del ganger være såpass komplisert at det er fornuftig å bruke advokat.

Det er viktig å merke seg at det er mulig å inngå forhåndsavtale om uskifte

med særkullsbarn. Dette kan være et viktig grep for å sikre at gjenlevende samboer klarer seg økonomisk når den andre går bort. Det er gjerne enklere å få til en avtale når far eller mor fortsatt er i live.

Torstein Bae, advokatfirmaet Legalis

Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: Lars Fiske Adresse: Fagbladet, Postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo E-post: barespor@fagforbundet.no

TILLEGG ETTER ORDINÆR ARBEIDSTID

? barnehage der

Jeg jobber i en

vi har personalmøter på kveldstid. Er det riktig at vi da skal ha 24 kroner pr. time etter kl. 17.00? Jeg trodde vi fikk vanlig timelønn pluss 24 kroner pr. time.

O.G. SVAR: De som deltar på personalmøte etter klokka 17.00, skal ha utbetalt et tillegg pr. time for ordinært arbeid mellom klokka 17.00 og 06.00. Ifølge hovedtariffavtalens kapittel 1 § 5.4.2 skal tillegget være minst 26 kroner pr. time.

Det vil si at dette er i tillegg til ordinær lønn.

Anne Karine Gina Utsi, rådgiver i Fagforbundet

Torstein Bae Juss Juridisk bistand i private saker gjennom LOfavør.

Arne Bernhardsen Arbeidsmiljø Spørsmål om helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen.

Anne Karine Gina Utsi Tariff Spørsmål som angår tariffavtaler og forhandlinger.

Vern for folk med tilrettelagt arbeid ? nalt foretak med 15 Vi har et kommu-

ansatte, der ti har varig tilrettelagt arbeid. Skal det da velges et felles verneombud for alle 15? Kan man ha felles verneombud med en annen avdeling i kommunen, siden dette er et kommunalt foretak?

J.F. SVAR: Arbeidstakerere med varig tilrettelagt arbeid har ansettelseskontrakt som alle andre fast ansatte. Dette skiller dem fra personer som er i opplæringsinstitusjoner eller arbeidsmarkedstiltak.

Alle arbeidstakere på arbeidsplassen er valgbare og har stemmerett ved valg av verneombud. Her gjelder det å inkludere alle, og velge den som viser entusiasme og virkelyst.

Til spørsmålet om felles verneombud med annen avdeling i kommunen, er jeg mer i tvil. Et kommunalt foretak er en selv-

stendig juridisk enhet. Det vil bryte med styringssystemene i kommunen om et verneombud har vervet for flere juridiske enheter.

Saken ville ha stilt seg annerledes hvis det hadde vært snakk om ulike avdelinger.

Helt til slutt: Mange som har varig tilrettelagt arbeid, har behov for

særskilt vern i jobbut­ førelsen. Det omfatter for eksempel farlige maskiner og utstyr. Undervisningen for et nyvalgt verneombud må også tilrettelegges slik at alle kan delta i det organiserte vernearbeidet og bli inkludert i arbeidsfellesskapet.

Arne Bernhardsen, Gyldendal Arbeidsliv | 2017 | 8 | FAGBLADET ~ 77

OSS | MARKERINGER

25-ÅRSJUBILANTER: Fra venstre leder Lise Larsen, Åsne

Skeie Johannessen, Turid Svaneberg Arnesen, Linnea Marie Folstad og Arnhild Sommer Edvardsen.

HEIDRA: Inger-Lise Kopperstad, Susann Kvalsvik, Aud Kjellstadli (40 år),

Hildegunn Dammen (25 år) og Ragnhild Pedersen.

Heider i Herøy

* Fagforbundet Herøy avd. 571 i Møre og Romsdal heidra sine medlemer med 40 år i LO, 25 år i Fagforbundet og lang teneste som tillitsvalte. Dei som ikkje hadde muligheit til å delta på årsmøtet, fekk si heidring i posten: 40-årsjubilant Ingrid H. Berge, 25-årsjubilantane Aud Hjelmeseth Nerland og Reidun Thorsen Frøystad, og tillitsvalt Victoria Hide.

ELI K ARIN K VALSUND

40-ÅRSJUBILANTER: Bak fra venstre Jan Ove Fjelstad,

Erna Beate Støren, Irena Borgeraas, Gerd Hansen, Laila Fornes og Birgit Glomlien. Foran fra v: leder Lise Larsen og Margit Malmgren

Jubilerende telemarkinger

* På årsmøtet til Fagforbundet Helseforetak Nedre Telemark avd. 201 var det utdeling av diplom og merke i slutten av januar.

HILDE FJELLBU

ETTERLYSNING HEI ALLE som gikk ut av Sanitetsforeningens hjelpepleierskole i Oslo våren/april 1977.

Vi syns det hadde vært hyggelig med et treff, nå – etter 40 år.

Dersom du er interessert, ta kontakt med Kirsten Sæther (nå Tungodden) ­tlf. 934 99 934 eller Gunhild Aune tlf. 907 67 697.

78 ~ FAGBLADET | 8 | 2017 |

JUBILANTER: 25-årsjubilantene Kari Liv Hansen (f.v.) og Bjørn Singdahlsen.

40-årsjubilantene Stein Erik Oppegård og Marit Rigmor Hansen. Foran 40-årsjubilant Ruth Gretland.

Stor stas i Råde

* Fagforbundet Råde hedret våre flotte jubilanter i forbindelse med årsmøtet. Følgende hadde ikke anledning til å møte: 25-årsjubilantene Gunn Hammer og Kari Gebuhr Martinsen, og 40-årsjubilantene Bergliot Hansen, Wilhelm Kirkedelen og Tore Thøgersen.

ANNE OT TERBEKK

tips@fagbladet.no

Send oss bilder og en kort tekst

TROFASTE TOTNINGER * Fagforbundet Vestre Toten avholdt årsmøte i januar hvor vi hedret medlemmer som hadde 25 års medlemstid i Fagforbundet og 40 år som medlem i LO. MORTEN PE T TERSBAKKEN

JUBILANTER: f.v. 40-årsjubilantene Alf Sakshaug og Torhild Kristin Lundereng, og 25-årsjubilantene Eli Djuvsland Rishaug, Torhild Kristin Lundereng og Britt Austad.

25-ÅRSJUBILANTER: Nestleder Anne Karin Haarstad (f.v.),

jubilantene Anne Lise Robøle, Jorun Mjølstad, Anne Charlotte Klethe og Gunnar Engeli, og leder Morten Pettersbakken.

JUBILANTER PÅ HISTORISK ÅRSMØTE * Onsdag 15. februar vedtok årsmøtet at Fagforbundet Nord-Trøndelag fylkeskommunale fagforening skal legges ned. I april var det et stiftelsesmøte der vi slo oss sammen med Sør-Trøndelags fylkeskommunale fagforening til Fagforbundet Trøndelag fylkeskommune.

På årsmøtet feiret vi også våre medlemmer som har vært 25 år i Fagforbundet og 40 år i LO. BRIT T AUSTAD

BLOMSTER OG MERKER I BEIARN 40-ÅRSJUBILANTER: nestleder Anne Karin Haarstad (f.v.), jubilantene Bjørn Erik Lundgård, Ola Rosenlund, Grethe Strandlie, Jan Sommerstad, Terje Skolby, Bjørg Karin Omdahl, Anne Berit Nyland, Astrid Høgberget, Sigrid Rogne og Evy Lindmoen, og leder Morten Pettersbakken.

* Fagforbundet Beiarn gjorde stas på sine jubilanter på årsmøtet. Leif Bjørnar Olsen og Aina Ingvaldsen har vært medlemmer i forbundet i 25 år. Merke, blomst og diplom ble overrakt. Gratulerer!

INGRID W CARLSEN

Flott jubilantmarkering * Det ble en flott markering av 25og 40-årsjubilantene under årsmøtet til Fagforbundet Vågan. Sammen med 133 medlemmer som deltok på årsmøtet, ble det delt ut blomster, nåler og diplom til jubilantene.

L ASSE NORDBY

JUBILANTER: Fra høyre 40-årsjubilantene Hugo Sørstrøm, Sølvi Paulsen, Arne Brandt og Randi Frantzen, 25-årsjubilantene Sonja Solli, Heidi Annie Madsen, Jan Kasper Jensen, Renee Mari Heimlund og Bjørgunn Johansen.

| 2017 | 8 | FAGBLADET ~ 79

KRYSSORD | NR. 8

Hermod © 574 Enslig 12-2016

Avfall

Publisitet

Tekke

Ess

Kroket

Regn

Antrekk

Be-

Beskytt

geistre

-else

Mirakel

Ose

Gutte navn

Ister

Latrine

Man Forlegen

Boms Pike navn

Nytte

Donerte

Husgeråd

Karantene

Polit. parti

Lett Dukke

Kna

Diplomat

Varig

Stige Rom

Smykke

Bakverk

Elevator

Titteskap

Hode

Tau

Norsk

Ukjent

Lakke

Flakke

Skli

Eiend. pron.

Pike navn

Insekt

Mot

forfat.

Belegg

Gutte navn

2000 Klø

Paradis

Norsk

Spor

forfat.

Hurtig

Levne

Klaske

Upløyd Kul

Likevekt

Styresett

Pike navn

Utrop

Balanse

Skrivelse Enkelte

Bivåne

Tall

Kolle

Bortvise

SEND INN DITT SVAR Løsningen på kryssord nr. 8 må være hos oss innen 1. november!

Merk konvolutten med «kryssord nr. 8» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

VINNERE AV KRYSSORD NR. 5

Løsningsordet kan også sendes til kryssord@fagbladet.no

NAVN ADRESSE POSTNR/STED NÅR MOTTOK DU BLADET? 80 ~ FAGBLADET | 8 | 2017 |

O P R E S I D B E N T

P S K O A R L L A E T N T S I S K P O R E G

J U B I L E D R Å R E I S V U T E I A G N H E T E T A

B R E A M I M E I L T F A R I Ø D A L G B E R

Y T V A I S T L E G E I T N A E N A E R E E T

E L I I E R E R D Y S T A N A M E P E A N S I N A S E S T T E T E

H Ø I L J D R E E R T L E G R I N R A R K R I T I T E D R A P E R G

M E V Y Å S H I L D S U

Vi har trukket tre vinnere som hver får 10 flaxlodd.

KAREN BERIT GADEN 2616 Lismarka BRIT HENRIKSEN 8624 Mo i Rana REIDUN SÆTRE ANTONSEN 5314 Kjerrgarden

ERIKSENS SKRÅBLIKK

Fagbladet ANSVARLIG REDAKTØR Hege Breen Bakken hege.bakken@fagbladet.no Telefon 906 58 650

REDAKSJONSSJEF Åslaug Rygg aaslaug.rygg@fagbladet.no Telefon 905 49 278

NETTREDAKTØR Knut Andreas Nygaard knut.nygaard@fagbladet.no Telefon 911 58 222

JOURNALISTER Titti Brun titti.brun@fagbladet.no Telefon 906 92 750

Per Flakstad per.flakstad@fagbladet.no Telefon 907 78 397

Kathrine Geard kathrine.geard@fagbladet.no Telefon 906 17 786

Simen Aker Grimsrud simen.grimsrud@fagbladet.no Telefon 926 89 168

Sidsel Hjelme sidsel.hjelme@fagbladet.no Telefon 951 09 839

Ingeborg Vigerust Rangul ingeborg.rangul@fagbladet.no Telefon 977 87 474

Karin E. Svendsen karin.svendsen@fagbladet.no Telefon 991 54 314

Ola Tømmerås ola.tommeras@fagbladet.no Telefon 909 20 302

Vegard Velle Permisjon

Øystein Windstad oystein.windstad@fagbladet.no Telefon 996 97 830

TYPOGRAFER Vidar Eriksen vidar.eriksen@fagbladet.no Telefon 476 83 258

Knut Erik Hermansen knut.hermansen@fagbladet.no Telefon 476 83 122

ANNONSER Salgsfabrikken v/Frode Frantzen Telefon 907 39 687 materiell@salgsfabrikken.no

TRYKKERI Ålgård Offset AS

Pesten Det er på tide å børste støv av en gammel bok: Da dr. Riux kom ut fra kontoret sitt om morgenen, fant han en død rotte på trappeavsatsen. Det gjorde portneren hysterisk. For det skulle absolutt ikke finnes rotter i huset.

Men rottene fantes. Snart kom de fram fra mørket og ut i lyset med pestsmitten sin. Ikke lenge etter er hele den algeriske byen Oran fanget i en ond sirkel av unntakstilstand, sykdom, ødeleggelse og massedød.

Vi snakker om «Pesten» av Albert Camus.

Boka er en etterkrigsroman, og forfatteren bruker pesten som et symbol på nazismen og de lidelsene folk i Europa opplevde under andre verdenskrig. Camus selv flyttet fra hjemlandet Algerie til Frankrike for å delta i motstandskampen. Han hadde krigens og okkupasjonens redsler tett på livet.

Det blir sagt om boka at krigstilstanden sitter i knoklene – både hos forfatteren og hos bokas karakterer.

Dr. Riux er blant dem som utrettelig forsøker å bekjempe pesten. Men nettopp i bokas siste avsnitt, der han har lykkes og gledesskrikene stiger opp til ham fra byen, husker han at en slik glede alltid er truet.

For pestens basiller verken dør eller forsvinner, skriver Camus. De ligger gjemt i årevis og venter tålmodig.

Og den dagen vil kanskje komme da pesten igjen vekker sine rotter og sender dem ut i dagslyset, ut i gatene.

Ikke bare Oran, men i for eksempel Kristiansand, i Charlottesville og mange andre steder.

PER FL AKSTAD

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2016: 352.113

| 2017 | 8 | FAGBLADET ~ 81

ETTER JOBB | SOLVEIG HALLUM

Pyse søker utfordringer Hun har mye høydeskrekk og litt vannskrekk. Derfor tok hun våtkort for kajakk, bare for å finne ut om padling var noe for henne.

H

TEKST: TIT TI BRUN FOTO: WERNER JUVIK

øydeskrekken oppdaget Solveig Hallum til sin overraskelse da hun gikk Besseggen for et par år siden. Etter det har hun holdt seg unna topper.

Men gåing og sykling i naturen var likevel ikke helt nok. Tross et litt pysete forhold til vann, har padling lokket.

– Derfor tok jeg et tredagers våtkortkurs, bare for å finne ut om det var noe for meg, forteller Solveig på vei til Randsfjorden. Der leker vinden med vannet og lager bølger som må beseires helt alene av nybegynner Solveig.

Proft legger hun padleåren bak og åler seg ned i den slanke, gule kajakken. Bølgene presser båten mot stranda, men Solveig går på med et smil. Det verste som kan skje denne deilige sommerdagen, er at hun blir søkk våt. Pytt, pytt.

Men det ville jo vært fortærende å gå rundt, så Solveig skyver med godt balansert kraft ifra og padler ut i bølgene.

– På kurset gikk vi både frivillig og ufrivillig rundt. Det er moro å lære nye ting, og jeg liker å

82 ~ FAGBLADET | 8 | 2017 |

+ NAVN: Solveig Hallum ALDER: 60 år SIVILSTAND: Singel, en datter, et barnebarn på tre år BOSTED: Brandbu ARBEIDSSTED: Plan, bygg og oppmåling i Gran kommune i Oppland HOBBY: Kajakkpadling

utfordre meg selv litt, samtidig er jeg forsiktig og vil ha kontroll også.

Den miksen av lyster har ført henne både til kajakkpadling og inn i et kor de siste par årene, i tillegg til vinklubb og syklubb.

Tross noe høyde- og vannskrekk, har hun ikke autoritetsskrekk.

– Jeg er nok litt ilter, men blir fort blid. Jeg har respekt for autoriteter som fortjener det, men liker ikke urettferdighet. Kanskje derfor jeg i alle år har vært medlem i Fagforbundet, undrer Solveig.

Hun er utdannet karttegner og har jobbet med reguleringsplaner i alle år. Hun har med glede hengt med i den teknologiske utviklingen fra hun fysisk krøp opp på bordet for å tegne kart – til dagens digitale hjelpemidler som med et klikk viser nabolista til enhver eiendom. Hun prøver å forklare forskjellen på formålsgrenser og plangrenser – uten hell.

– I selskapslivet er det få som spør utdypende om jobben min, sier Solveig.

– Men når de hører om våtkortet for kajakk, er det mange som blir interessert. *

Jeg liker å utfordre meg selv litt.

| 2017 | 8 | FAGBLADET ~ 83

EN AV OSS Fagforbundet har over 350.000 medlemmer.

De representerer mer enn 100 yrker, som alle trengs for å holde hjulene i gang i store og små virksomheter over hele landet.

Den lengste pilgrimsleden går gjennom Gran kommune. Søster­ kirkene som er viet til St. Nicolaus, skytshelgen for de veifarende, har stått her siden 1100-tallet.

Jon Skeie er kirkeverge i kom­ munen. Han har driftsansvar for 16 ansatte, ni kirkebygg og gravplasser, i tillegg til ett av de seks regionale pilgrimssentrene i Norge.

– Middelalderkirkene er en viktig del av vår identitet og av kulturland­ skapet. Alt vedlikehold skjer med gamle metoder, sier en stolt Skeie.

FOTO: WERNER JUVIK

MIDT I PILGRIMSLEDEN