Fagbladet 2017 04

FOR DEG SOM ER MEDLEM I FAGFORBUNDET

FAGBLADET.NO

4 I 2017

Rappkjefta raddis

Alt om LOkongressen NAV STILLER KRAV TIL UNGDOMMENE FRI LEK OG MORO FOR DE MINSTE QUIZ OG BOWLING FOR DE ELDSTE

VELGER BORT FULL JOBB

Innhold 4|2017

10

Bekymret for barnas frie og spontane lek.

14

Ved Nome sjukeheim er det tilbod om aktivitetar kvar dag.

18

Ungdomsveilederen i Nav fant drømmejobb til Aziza Gaga.

28

Røykdykker skadet hørselen i en arbeidsulykke, vil jobbe.

42

Oljeleting, EØS og sekstimersdag på LO-kongressen.

46

Mímir Kristjánsson slår til både høyre og venstre.

52

Sjeføkonomene i LO og NHO er enige om mye.

68

Nå skal Drammen kommune rydde opp i vikarbruken.

75

Frisører og dyrepleiere får lavlønnstillegg.

FAGBLADET Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 OSLO Telefon 23 06 40 00

28 | 2016| | 2 ~ FAGBLADET FAGBLADET || 404| 2017

Send tips til tips@fagbladet.no

«Røykdykker Kenneth Wangen ble skadet på jobb og må bruke høre­ apparat. Utelukket sier legen.»

ADRESSEENDRING medlem.fagforbundet.no eller send e-post til hjelp@fagforbundet.no

Miljøarbeider May Iren Guldvik skaper et hjem for enslige, mindreårige asylsøkere.

ISSN 2464-4269

FOTO: WERNER JUVIK

www.fagbladet.no

Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen.

Forsidefoto: Anita Arntzen

FOTO: WERNER JUVIK

32 JOBBER FRIVILLIG DELTID

46

54

HARDTSLÅENDE

FANEHØYTID

Arbeidsinnvandring har gjort venstresida redd for å bli kalt rasister, mener nyhets­ redaktøren.

1. mai fyller fagforenigsfaner gater og torg over hele landet.

Se hva symbolene på fanene betyr.

FASTE SPALTER 5 Fanesaken 2 7 Matpakka mi 6 0 KRONIKK: Nærhet har en verdi 6 2 Debatt 6 7 Forbundslederen

76 7 8 80 81 82 84

Bare spør Oss Kryssord Eriksens skråblikk og petit ETTER JOBB: Fridykkeren EN AV OSS: Støttespilleren

FOTO: WERNER JUVIK

FOTO: NADIA FR ANTSEN

Noen jobber deltid av fri vilje, andre fordi de må. Celina Sjøberg har deltidsjobb, men er på vakt 24 timer i døgnet.

HEGE BREEN BAKKEN | ANSVARLIG REDAKTØR

HVORFOR VIL IKKE FLERE DAMER JOBBE FULLTID? Debatten om deltid handler ofte om den ufrivillige. Men de fleste som jobber deltid, rundt 80 prosent, velger det mer eller mindre selv.

Og slik har det vært lenge. Selv om fagforeninger, arbeidsgiverorganisasjoner, kommuner og politikere har lansert det ene pilotprosjektet etter det andre, så skjer det lite.

Mange kvinner har fortsatt stillingsbrøker som mest av alt ser ut som en bingokupong: 80, 54, 68, 40, 73. Spør du pensjonseksperten, er det nettopp et sjansespill disse kvinnene bedriver. Det blir nemlig ikke full pensjonspott til dem som trapper ned. Ikke blir det likestilling av det heller. Eller nok penger i felleskassa til å ivareta vår felles framtidige velferd.

Derfor pekte finansminister Siv Jensen (Frp) blant annet på de deltidsarbeidende kvinnene da hun nylig la fram regjeringens perspektivmelding, og sa: Dere må jobbe mer.

I fagbevegelsen snakkes det om å skape en heltidskultur. Men vi kommer ingen vei hvis vi ikke spør hvorfor folk velger som de gjør. Hvorfor velger de bort fulltid? I dette nummeret av Fagbladet får vi noen svar. De samsvarer godt med forskningen.

Den viser at kvinner ofte går ned i stilling av helsemessige grunner eller for å ta vare på barna.

I stedet for å kreve noe av systemet, så legger kvinnene ansvaret på seg selv. Da hjelper det neppe med en ny holdningskampanje. Eller et spark bak. Både forskning og erfaring viser at det er mulig å gjøre noe med organiseringen av arbeidstida. For eksempel en 6-timersdag. | 2017 | 4 | FAGBLADET ~ 3

Les mer på fagbladet.no

AKTUELT

FOLK VIL BEGRAVES TIL POPMUSIKK

ARBEIDSKONFLIKT:

– Dette hadde jeg aldri trodd om et kirkelig fellesråd, sier Sara Bell.

FOTO: PER FL AKSTAD

* Poplåter er den nye trenden i begravelser.

Klassisk repertoar er på vei ut.

– Det er mye mindre etterspørsel etter fiolin i begravelser. Det er musikaler og poplåter som gjelder, sier fiolinist Birgitte Stærnes.

– Byråene ber stadig om nye musikkstykker, gjerne med link til YouTube, sier kantor Erling Strøm i Bøler kirke i Oslo.

Han sier det er nye hiter hele tiden, låter som blir kjent gjennom tv-serier og filmer.

– Når en serie går på tv, tar det noen uker og så dukker låten opp som et ønske til en begravelse, sier Strøm.

Han mener det nærmest er frislipp av ønsker.

De pårørende kan be om hva de vil av musikk.

– En del organister opplever overgangen til pop-repertoaret som krevende og syns ikke det er så lett å innfri alle ønsker. Noen uttrykker at de snart ikke orker det mer, sier kantoren.

FOTO: EIVOR ERIKSEN

– En av Norges kjipeste arbeidgivere

DANKES UT: Fiolinist Birgitte Stærnes levde godt av å spille i begravelser. Nå er poplåtene i ferd med å overta.

* – Det ser ut som om Akasia har kastet seg inn i kampen om å bli en av landets kjipeste arbeidsgivere i barnehagesektoren, sier Sara Bell.

Bakgrunnen for kraftsalven fra lederen i Fagforbundet Bergen er konflikten mellom Fagforbundet og tre av aksjeselskapene Bergen kirkelige fellesråd har skilt ut deler av virksomheten sin til. De ansatte i fellesrådet fikk dermed et av Akasia-selskapene som ny arbeids­ giver.

Akasia reserverte seg ikke mot å bli bundet av de ansattes tariffavtaler,

men har likevel meldt dem ut av den tariffestede pensjonsordningen de hadde og inn i en pensjonsordning selskapet selv har opprettet.

– Tariffstridig, mener Fagforbundet, som har stevnet Akasia for arbeids­ retten.

Administrerende direktør i Akasia, Ove-Christian Fredriksen, er uenig.

– Vi ønsker å få på plass en tariffavtale som sikrer våre ansatte gode og trygge arbeidsvilkår, noe en «kjip og rå» arbeidsgiver neppe hadde vært opptatt av, skriver han i en e-post til Fagbladet.

JENNY STJERNSTRØM Notas brugernducradeot aspers natum smgresm porerupatderm tusom namole grenoble.

4 ~ FAGBLADET | 4 | 2017 |

COLOURBOX.COM

NAV-SVINDLING FRA SVERIGE * På fem år har Nav anmeldt 678 tilfeller av trygdesvindel i utlandet. Vårt naboland i øst topper lista over hvor nordmenn svindler mest med norske trygdepenger. Siden 2011 har Nav anmeldt 71 trygdemottakere for svindel av til sammen 17 millioner hos søta bror.

Thailand er på en soleklar andreplass, der 66 personer er anmeldt de siste fem årene for å ha svindlet til seg totalt 14,5 millioner kroner. Et stykke bak ligger nordmenn på Spanias solkyst som er anmeldt for å ha svindlet 8,7 millioner trygdekroner de siste fem årene.

MIN FANESAK / FRIVILLIG PÅ SYKEHJEM

«VI ER EN EKSTRA RESSURS.» TEKST: INGEBORG VIGERUST R ANGUL FOTO: PAUL-EGIL HENRIKSEN

Hva er din fanesak?

Jeg begynte å jobbe som frivillig gjennom Termik Rana i 2010. Termik er en stiftelse for frivillige i omsorg for alvorlig syke og pårørende.

Jeg hadde tid til overs på ettermiddagen og ville gi noe til de eldre. De er så interessante å være sammen med og så takknemlige for alt vi gjør. Jeg leser mye, og årbøkene fra Rana kommune leser jeg oftest. Da kjenner mange seg igjen i beskrivelser eller navn på plasser og personer.

Hva er det som driver deg?

Det er så godt å kunne bidra. Akkurat nå har jeg en pause i lesingen og har vært med på å starte en barvogn på sykehjemmet. En gang i måneden tar vi på oss uniformer og så serverer vi smooties, brus, øl eller vin. I tillegg er det sang og musikk eller underholdning.

Jeg sitter i styret i Termik, og sammen med daglig leder har jeg informert sykehjem rundt omkring om barvognen. Det er alltids mulig å få et glass vin på sykehjemmet, men nå har vi satt det i system. I tillegg har jeg vært på konferanser og lært mer om hospice og om hvordan jeg kan bidra til å gjøre den siste fasen i livet best mulig.

Hva betyr innsatsen din?

Det er viktig å stille opp. Vi prater, koker kaffe, går på kino. Vi er en ekstra ressurs.

NAVN: Anne Helen Grotnes Skogheim ALDER: 57 år JOBB: Renholder i Rana kommune FAMILIE: Samboer og to voksne barn

| 2016 | 04 | FAGBLADET ~ 5

AKTUELT

Flere kommuneansatte tør varsle

FRISØRENE TIL KAMP FOR EGEN HELSE * Ingen har mer eksem, få har like mye astma, kols og muskel- og skjelettplager.

Likevel tas ikke frisørenes helse på alvor, ifølge HMS-ansvarlig i Frisørenes fagforening Fagforbundet, Vivian Jacobsen.

– Frisørenes helse anses som lite viktig og prioriteres ikke, sier hun.

Nå er en underskriftsaksjon i gang. Den ble startet i Europa av frisørenes avdeling i den europeiske arbeidstakerorganisasjonen UNI etter uttalelser fra president Jean-Claude Junker i EU-kommisjonen.

Han omtalte frisørenes kampanje som «small stuff» og en type kampanje som EU ikke skulle bruke energi på.

I arbeidslivet for øvrig er det 16 prosent som har erfart et kritikkverdig forhold.

«Destruktiv ledelse som er ødeleggende for arbeidsmiljøet» er det flest rapporterer om som kritikkverdig – etterfulgt av trakassering/mobbing av kollegaer og brudd på etiske retningslinjer.

Et viktig spørsmål er om det hjelper å varsle om kritikkverdige forhold.

Nesten halvparten (43 prosent) svarte at varslingen ikke hadde ført til vesentlig endring, mens 38 prosent svarte at det hadde hjulpet å varsle.

FOTO: MET TE HAUGEN

* Seks av ti ansatte i kommunesektoren varsler om kritikkverdige forhold.

Det er flere enn i arbeidslivet for øvrig (53 prosent).

Dette kommer fram i en fersk Fafo-rapport om ytringsfrihet og varsling i norske kommuner og fylkeskommuner utført på oppdrag for kommunenes interesseorganisasjon KS. 21 prosent – det vil si én av fem kommuneansatte – har vært vitne til, avdekket eller opplevd kritikkverdige forhold som burde ha vært stoppet.

---

* Rødt-leder Bjørnar Moxnes drømmer om en Ap-regjering som styrer på Rødts nåde.

– Det ser veldig lovende ut, konstaterte Moxnes før partiets landsmøte nylig.

Helt siden februar 2015 ville nemlig Oslo-representanten vært inne på Stortinget ifølge Poll of polls' gjennomsnitt av nasjonale målinger.

Det betyr at partiet kan ligge godt an til å komme tilbake etter 20 års fravær.

Den gang het partiet Rød Valgallianse og frontfiguren Erling Folkvord.

– Vi har vind i ryggen, har 50 prosent flere medlemmer enn ved forrige stortingsvalg, og vi er med på å styre flere viktige norske byer, sier Moxnes til NTB.

FOTO: OL A TØMMER ÅS

BJØRNAR MOXNES VIL FARGE AP RØDT

VARSLET I ÅREVIS: Pensjonist og tidligere busselektriker Jan Erik Skog i Unibuss

varslet i en årrekke om korrupsjon i selskapet. Til slutt ble han trodd, og har senere fått Fritt ords pris for varslingen sin.

6 ~ FAGBLADET | 4 | 2017 |

Les mer på fagbladet.no

MOBILISERER: Åsne Skjelbred Refsdal og Jorunn Folkvord maner til kamp for å få

fjernet ordninger i den nye pensjonsordningen som rammer unge hardt.

– UNGE ER PENSJONSTAPERNE * – Den nye folketrygden er urettferdig.

Det er ikke en løsning vi yngre kan leve med, mener Åsne Skjelbred Refsdal og Jorunn Folkvord, tillitsvalgte i NTL og Utdanningsforbundet.

– Folketrygden, som den har blitt med pensjonsreformen, er ikke en pensjon for alle, og slett ikke for oss unge. Vi må rett og slett jobbe for å få på plass en ordning som gir en rettferdig, livsvarig og trygg pensjon for alle. Det har vi ikke nå, sier de to.

Også Christina Beck Jørgensen i

Fagforbundet Ung vil ha endringer.

– Vi må bry oss nå for å sikre gode ordninger. Derfor bruker vi mye tid på å reise rundt og snakke med unge.

Pensjon er viktig, men vanskelig, sier Beck Jørgensen, som likevel opplever at unge blir engasjert når de forstår hva som står på spill.

De ungdomstillitsvalgte mener dagens unge er i ferd med å få øynene opp. De vil ha de unges perspektiv i fokus på LO-kongressen og stille politikerne til veggs inn mot valget.

– STYRER MOT NYE SKANDALER

EN AV TI JOBBER SØNDAGER Nattarbeid

Regelmessig Av og til

Kveldsarbeid Lørdagsarbeid

5

10

15

20

25

30

35

Kilde: SSB

Søndagsarbeid

Prosent

* Det ligger an til nye forhandlinger om tjenestepensjon til høsten.

I vinter sendte de fire hovedorganisasjonene LO, YS, Unio og Akademikerne et brev til arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) der de etterlyste framdrift i arbeidet med ny, offentlig tjenestepensjon.

– Jeg legger opp til at prosessen skal ha rom for at resultatet forankres i organisasjonene, svarer Hauglie.

– For oss er reelle forhandlinger som leder fram til en tariffavtalt ordning som medlemmene kan stemme over, den eneste måten å gjøre dette på. Vi er ikke sikre på om det er dette Hauglie mener med sin formulering, sier Fagforbundets leder Mette Nord til forbundets hjemmeside.

---

FOTO: WERNER JUVIK

FOTO: K ATHRINE GEARD

PENSJONSFORHANDLINGER TIL HØSTEN?

* Norske kommuner fortsetter å presse ned anbudsprisene. Samtidig som det settes punktum i Veireno-skandalen i Oslo, fortsetter norske kommuner å sette renovasjon på anbud og presse prisene til absolutt lavest mulig nivå. Fagbladet har gjennomgått tildelingene av anbud på innsamling av husholdningsavfall siden januar i fjor. Av 14 anbud er det kun én kommune, Sarpsborg, som ikke har pris som hovedkriterium for tildeling.

Stein Guldbrandsen i Fagforbundets ledelse mener kommunene styrer mot nye skandaler med denne prispolitikken.

Ti prosent av alle ansatte jobber minst to søndager i løpet av en fireukersperiode. I tillegg jobbet 15 prosent på søndager av og til.

| 2017 | 4 | FAGBLADET ~ 7

Hagestueprodukter inntil

35% rabatt

Priseks. Ønske 14,5m2

Nå 57.177,Spar 20.663,-

NYHET! - Vi har fått kvalitetsstempel!

Utmärkt kvalitet SP Sveriges Tekniska Forskningsinstitut www.sp.se

Stort drivhusutvalg – vårkampanje nå!

Junior Orangeri

35.995,Spar 6.200,-

Drivhus fra kr.

4.195,-

38 18 18 18 / 08-17 man-tor / 08-16 fre info@grontfokus.no 8 ~ FAGBLADET | 4 | 2017 | Åpn.tid butikk, se grontfokus.no

Kamp.slutt 2. mai Fraktpris tilkommer.

www.grontfokus.no

På jobb

STOLTHET | RETTIGHETER | FELLESSKAP | ARBEIDSGLEDE

TRE TING JEG IKKE KLARER MEG UTEN * Knut Erik Evensen (38) er kinomaskinist i Tromsø. Som styremedlem i Tromsø filmklubb lærte han i si tid å køyre film. Like før han skulle ta bachelor i dokumentasjonsvitskap, fekk han jobb på kinoen.

Dagvaktene går med til å sjekke premierefilmane. Når han har kveldsvakt, ryddar han salane og sjekkar billettar.

I DENNE SEKSJONEN:

10 S

Den frie leken i barnehagen er under press. Derfor var årets barnehagedag viet nettopp lek.

14 S

2 1 LAUVSUGAR Når det er mange ungar og ungdomar i salen, blir det også mykje popcorn på golvet. Då er lauvsugaren nødvendig om salen skal bli klar på kort tid.

VISIR Verneutstyr som visir og hanskar må på når han skiftar lampe i prosjektoren. Lampene på 6000 watt kan eksplodere, men Knut har aldri opplevd det.

3 IPAD Dei legg inn alle filmane og diverse informasjon om dei på iPaden. Her har dei heile tida oversikt over kor dei skal og kva dei skal gjere.

18 S

Midtbyen Nav i Trondheim vil gi ungdommene et meningsfullt tilbud gjennom aktivitetsplikten.

28 S

Kenneth Wangen har kjøpt høreapparater til 30.000 kroner for å få fortsette som røykdykker.

FOTO: WERNER JUVIK

FOTO: INGUN A. MÆHLUM

Sykkeltur er ein av mange aktivitetstilbod som dei tilsette arrangerer på Nome sjukeheim.

| 2017 | 4 | FAGBLADET ~ 9

PÅ JOBB / BARNEHAGEDAGEN 2017

– Fri lek under press For barnehagebarna er leken viktigst. Da var det ikke unaturlig å ha lek som tema for årets barnehagedag.

Ikke minst fordi mange mener at fri lek er under press.

O

TEKST OG FOTO: PER FL AKSTAD

slo-ordfører Marianne Borgen (SV) brukte barnehagedagen til å oppleve barna i Kværnerdalen barnehage både i lek med pedagogiske mål og barn i fri utfoldelse.

– Jeg er veldig opptatt av at vi må ha leken i sentrum, den må være grunnlaget for alt som skjer i barnehagen, sier ordføreren.

Hun mener barna lærer mye av å leke, selv om den ikke er målstyrt etter pedagogiske prinsipper. Derfor syns hun det er viktig at barn får være spontane, ha det gøy og styre leken selv.

– Også gjennom den frie leken lærer de mye om samspill og å inkludere og ta vare på hverandre, mener Borgen.

SAMLINGSSTUND OG SPENNENDE REISE

I en avdeling fikk ordføreren være med på samlingsstund der barna klappet hverandres navn og lærte hvor mange stavelser hvert navn hadde.

I språkrommet ble hun tatt med på en spennende reise. Sammen med barna fikk hun legge papirfigurer på et lysbord og være med på historien om hvordan firkanter og en spiss ble til et tog, og toget kjørte til Afrika, der nye papirfigurer ble til sjiraffer og elefanter.

– Det er fantastisk hvordan noen papirfigurer 10 ~ FAGBLADET | 4 | 2017 |

på et lysbord kan trigge barnas fantasi og forestillingsevne, syns Marianne Borgen. ØNSKER MER LEK

Før mat var det også plass til frilek i gymsalen, og da ble det virkelig futt og fart på barna, som tumlet rundt i et fartsfylt samspill.

– Det er så lett for oss voksne å ta barnas lek for gitt, og i stedet være opptatt av læring og utvikling. Da er det fort gjort å ta voksenstyring over leken uten å tenke over at den har en egenverdi som det er viktig å ta vare på, sier Marianne Borgen.

Personlig skulle hun ønske at også de første skoleårene hadde mer lek på timeplanen.

– Vi må ikke ta leken for gitt, sier Osloordføreren.

FRI LEK UNDER PRESS

Borgen er ikke alene om å mene dette. Forskere og barnehagepedagoger mener at den frie leken i barnehagen er under press. Allerede i 2013 advarte FN om dette, og uttrykte bekymring for at den spontane og frie leken i institusjoner som barnehager, mer og mer blir sett på som bortkastet tid og fortrengt av en styrt lek som har pedagogiske mål om læring og utvikling.

– I Norden har vi hatt tradisjon – både i den folkelige oppdragelsen og i fagpedagogikken – for å verne om barns mulighet til å leke på

Vi må ikke ta leken for gitt.

OSLO-ORDFØRER MARIANNE BORGEN

egenhånd uten voksnes innblanding. Vi ser imidlertid tendenser til at denne tradisjonen utfordres, både fra utdanningspolitisk hold og blant forskere, skriver forskerne Einar Sundsdal fra Høgskolen i Sør-Trøndelag og Maria Øksnes fra NTNU i en artikkel i Nordisk tidsskrift for pedagogikk & kritikk i 2015.

I artikkelen skriver de videre: «Mønsteret er altså at man først anerkjenner barnehagens tradisjon for lek og omsorg, for deretter å peke på det uheldige i at lekens læringsutbyttepotensiale ikke er godt nok ivaretatt.»

Dette illustrerer de med en uttalelse fra

FULL FART: Når barna slippes

løs i en fri og spontan lek uten voksenstyring, går det unna med hopp og sprett.

BARNEHAGEDAGEN 2017 • Årets tema var lekens betydning i barnehagen.

• Mer enn 2000 barnehager bestilte materiell til en markering av dagen.

• Barnehagedagen er blitt en tradisjon og markeres i år for 12. gang.

• Fagforbundet, Utdanningsforbundet og Foreldreutvalget for barnehager (FUB) står bak barnehagedagen.

| 2017 | 4 | FAGBLADET ~ 11

PÅ JOBB / BARNEHAGEDAGEN 2017

kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen som har uttalt at fri lek er kjempeviktig, samtidig som han følger opp med å si: «Men for at fri lek også skal bli læring, trenger vi voksne til å tilrettelegge.»

Ifølge de to forskerne er dette nettopp eksempel på den tendensen som FN advarer mot, nemlig at den frie og spontane leker er truet av et økende akademisk press og læringsfokus i barnehagen.

Barnehageforsker Anne Greve ved Høgskolen i Oslo og Akershus sier til nettstedet forskning.no at hun er redd trenden med at små barn skal lære både språk og matematikk, kan gjøre at vi begynner å produsere tapere allerede på barnehagestadiet.

NAVN OG STAVELSER:

Pedagogisk leder Hilde Oppedal kaster ut bilder av barna, mens de sier navnet høyt og klapper antall stavelser.

BEKYMRET BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER

I Norge har denne debatten nettopp fått ny fart etter at filmskaperen Margreth Olin lanserte sin film «Barndom», som framhever barnas rett til å leke for lekens egen skyld, og ikke med noe annet formål.

I en kronikk på fagbladet.no skriver en av forbundets barne- og ungdomsarbeidere, Sonia 12 ~ FAGBLADET | 4 | 2017 |

FRA BARNA SELV: På denne plakaten har barnehagen

samlet barnas egne leketips.

REISE: Med fantasi og

forestillingsevne går det an å reise langt på et lysbord med papirbrikker.

Student Benedetta Frosini (t.v.) og barna i Kværnerdalen barnehage tok med ordføreren i Oslo, Marianne Borgen, til Afrika.

Tangen, blant annet: «I min utdanning til barne- og ungdomsarbeider var det lite problematisering av barns lek. Fokuset på den spontane leken var mer eller mindre fraværende i utdanningen. Jeg fikk undervisning i et såkalt instrumentelt syn, som innebærer at leken blir ansett som et redskap for læring, og at vi som fagarbeidere må lære barna å leke. Jo flere voksenstyrte aktiviteter det legges opp til, jo mindre tid til lek blir det. Dette er bekymringsfullt, jeg er redd for at barnehagen kun blir en forberedelse til skolen. Noe som er i strid med den norske barnehagetradisjonen.»

NY RAMMEPLAN FOR BARNEHAGENE

Regjeringen har lagt fram et forslag til ny rammeplan for innhold i barnehager fra høsten.

Der er barnas rett til å leke understreket.

I forslaget står det blant annet at leken skal ha en sentral plass i barnehagen, og lekens egenverdi skal anerkjennes. Videre at leken skal være en arena for barnas utvikling, læring, sosiale og språklige samhandling. Barnehagen skal inspirere til og gi rom for ulike typer lek; ute

FRUKT: Samlingsstunden

avsluttes med litt frukt.

Et av barna tar ansvar for å dele ut, og når alle har fått, kan den som har lyst på mer, forsyne seg fra fatet.

og inne. Barnehagen skal bidra til at alle barn kan oppleve glede, humor, spenning og engasjement gjennom lek; alene og sammen med andre.

Da høringsfristen gikk ut 20. januar, hadde Kunnskapsdepartementet fått inn en lang rekke høringssvar, og flere av dem peker på at leken kunne vært enda tydeligere framhevet som en verdi i seg selv, og ikke nødvendigvis som et middel for læring og utvikling. * | 2017 | 4 | FAGBLADET ~ 13

JOBB / AKTIVITET PÅ SJUKEHEIMEN

Morer seg med bowling og boccia

– Når vi finn på noko som er så fasinerande at dei ikkje vil på do heile tida, da har vi lukkast.

E

TEKST: K ARIN E. SVENDSEN FOTO: ERIK M. SUNDT

ine dagen øver dei korsong, andre dagen trimmar dei. Elles speler dei bingo, høyrer andakt eller handlar frå kiosken som kjem trillande gjennom avdelinga. Når helga kjem, kan bebuarane på Nome sjukeheim sette seg ned med hendene i fanget, eller dei blir inviterte på quiz eller kryssord.

Ti tilsette på Nome sjukeheim i Telemark sørgjer for at bebuarane har tilbod om aktivitetar kvar vekedag. Dei ti er kursa i miljøbehandling, og for eit år sidan danna dei Miljøgruppa og tok over ansvaret for dei daglege aktivitetane på sjukeheimen. Gruppa arrangerer også ein stor og minneverdig hending kvar månad.

PASSE LENGE

Grethe Lona, sjukepleiar og demenskoordinator i Nome kommune, leia Miljøgruppa det første året. No har hjelpepleiar Monica Nordahl Pedersen hovudansvaret.

Ein av dei store, årlege aktivitetane for bebuarane er vinterfesten i mars. I fjor varte aktivitetane i to timar.

14 ~ FAGBLADET | 4 | 2017 |

– Det var for lenge, og mange vart trøtte og ville inn, fortel Grethe Lona.

Etter alle store hendingar møtes Miljøgruppa for å samle erfaringar og diskutere om noko bør endrast til neste gong. Sidan mange av bebuarane ikkje klarte å hengje med heile vinterdagen i fjor, vart han korta ned til ein og ein halv time i år. Kanskje er dette ein av dei viktigaste lærdommane dei har fått etter eit år; dei gamle vert fortare trøtte enn forventa.

– Vi har drøfta mykje korleis vi skal balansere stimuli slik at det korkje vert for mykje eller for lite, seier sjukepleiaren.

KONGENS 80-ÅRSDAG

Kvar dag sin aktivitet, og kvar månad si store hending. Men når det byr seg eit høve, finn dei gjerne på noko ekstra.

– Då kongen fylte 80 år, viste me filmen Kongens nei, fortel Monica Nordahl Pedersen.

Og sjeldan har dei fått fleire positive tilbakemeldingar. Av dei 25 som kom for å sjå den drøyt to timar lange filmen, vart berre to urolege. Monica tykkjer det er god løn for strevet å sjå at eit tiltak treffer, at humøret stig og at dei gamle trivst.

BOWLAR GJERNE: Cecilie

Hansen og Arne Tveiten veit å nytte korridorane.

Bowlingspelet er lett å ta fram når nokon kjedar seg.

| 2017 | 4 | FAGBLADET ~ 15

JOBB / AKTIVITET PÅ SJUKEHEIMEN

KVALIFISERTE FOR Å SKAPE LIV Heile 12 av dei tilsette på Nome sjukeheim har teke Demensomsorgens ABC, eit kurs utarbeidd ved Nasjonalt kompetansetjeneste for aldring og helse. Deretter heldt dei fram med oppfølgingskurset Miljøbehandling. Slik skaffa dei seg kunnskap om vanlege sjukdommar blant bebuarar på sjukeheimar. Dei fekk også kompetanse på å drive med aktivitetar som passar for den einskilde bebuar. Kursa tok dei over to år, delvis i arbeidstida og delvis på fritida.

GODT KAST: Hans Jørgen Aandal har dreisen på ringane. Gladdy Omtvedt og Ruth Halvorsen er like spente på kor ringen skal treffe.

UT PÅ TUR: Linda Berg Ihlen (bak), Grethe Lona og

Marie Jane Simonsen kan ta med bebuarar på sykkeltur etter at Miljøgruppa samla inn over 100.000 kroner så sjukeheimen kunne kjøpe to elektriske syklar.

FORSKJELL PÅ FOLK: - Det

er viktig at eg veit kva som interesserer bebuarane, seier Merethe Huseby. Saman med Karen Throntveit finn ho gjerne fram strikketøyet.

16 ~ FAGBLADET | 4 | 2017 |

I tillegg til at Miljøgruppa tek ansvar for felles aktivitetar, prøver dei også å dra med seg kollegaer slik at alle tør å ta initiativ når det trengs.

– Viss me ser at nokon sit og kjedar seg, då skal vi vere der med eit tilbod, meiner Monica Nordahl Pedersen.

Når ein av bebuarane treng stimuli, kan dei tilsette gripe til permen Miljøgruppa har laga for å samle gode idear. Her finn dei tips om trim, leikar, songar og hovudbry.

Som trim av hovudet er quiz vorte særs populært. Også for dei tilsette kan leiken by på overraskingar; som den gongen det vart spurt om kva ei kvige er for noko. «Ei ugift ku», svarte ein av deltakarane.

INGEN MÅ PÅ DO

Alle som er med i Miljøgruppa, er samde om at det er moro å førebu og gjennomføre aktivitetar.

Difor kjem dei på dugnad når dei har fri. Dei ser også ein stor fordel i at dei alle har fått utvida nettverket sitt på jobben. Men det er jo ikkje for si eiga skuld dei driv på. Det er først og fremst for å skape gode stunder for bebuarane.

– Å få oppleve noko moro varmar sjela. Me ser at dei verkeleg koser seg – og ingen må på do når dei er engasjerte, seier Monica Nordahl Pedersen.

Hjelpepleiaren og dei andre i gruppa tenkjer mykje på korleis dei sjølv ønskjer å ha det når dei blir gamle.

– For meg er det ei rettesnor.

AKTUELT / PÅ JOBB

HELSEFAGARBEIDERE VIL SLUTTE

FOTO: OLE PALMSTRØM

FOTO: HELSE-BERGEN

* Halvparten av helsefagarbeiderne i Sverige har vurdert å slutte i jobben, viser en nordisk undersøkelse hvor resultatene fra Norge ennå ikke er klare. Årsakene er mange: • Antall hjelpetrengende per ansatt har økt.

•M uligheten til å påvirke egen arbeidshverdag er mindre.

• F øler utilstrekkelighet fordi de har for liten tid til pasientene.

•M indre mulighet til å diskutere fag med kollegaer.

• Flere blir psykisk slitne av jobben.

• Flere arbeider ufrivillig deltid.

• L unsjpausen må ofte droppes eller forkortes.

MAKT: Velferdsprofitørene har penger.

Vi har folk, sier Linn Herning.

FOLKEBEVEGELSE MOT VELFERDSPROFITT * Linn Herning (bildet), daglig leder i alliansen For Velferdsstaten, har utviklet et digitalt verktøy til bruk i kampen mot velferdsprofitørene.

På nettsiden velferd-uten-profitt.no ligger adressene til partienes listekandidater i alle fylker over hele landet. Alle som vil, kan klikke på «Påvirk en politiker» og sende en ferdig utformet e-post med spørsmålet: «Støtter du prinsippet om at våre skattepenger til barnehager, barnevern, sykehus, skoler og omsorgstjenester skal gå til felles velferd og ikke til profitt?»

Informasjonen fra nettstedet skal gi informasjon om hva stortingskandidatene mener om velferdsspørsmålet.

DOBBEL VINST: Prisvinnaren Britt Velsvik trur godt arbeidsmiljø er bra for både dei tilsette og pasientane.

Fleire heile stillingar Britt Velsvik i Helse Bergen fekk prisen som årets arbeidsgjevar 2016. * Prisvinnaren vart truleg svært overraska over tildelinga. Ho hadde i alle fall reist på ferie og sende helsing og takk på film. I helsinga seier Britt Velsvik mellom anna at dei skal gjennomføre fleire tiltak for at dei tilsette skal ha eit godt arbeidsmiljø og for at pasientane skal få enda betre tenester.

Dei tillitsvalde meiner Britt Velsvik fortener prisen frå Fagforbundet.

– Ho er positiv og løysingsorientert, seier Irene Hopsdal, føretakstillitsvald i Helse Bergen, om seksjonsleiaren for Bemanningssenteret på Haukeland sjukehus.

Britt Velsvik fekk prisen frå Fagforbundet mellom anna for at innleie av arbeidskraft fra eksterne byrå har gått ned. I august 2012 vart

til dømes 110 personar leigde inn. Same månad i 2016 var talet redusert til 46.

Talet på tilkallingsvakter har gått ned frå 2700 i 2009 til 750 i 2015. Pleiarane er no tilsette og vert difor følgt opp betre.

Medan talet på faste stillingar har auka frå om lag 8400 i august 2011 til over 9500 i 2016, har talet på mellombels tilsette gått ned frå 4000 til under 3300 i same periode.

For dei tillitsvalde er det viktigaste at dei tilsette har fått heile stillingar og ei løn å leve av.

– Dei har fått heile stillingar ved å ha til dømes 70 prosent på ein post og resten i Bemanningssenteret, sjukehusets eige vikarbyrå, seier Hopsdal.

| 2017 | 4 | FAGBLADET ~ 17

PÅ JOBB / AKTIVITETSPLIKT

Nav skaffet drømmejobben Hun var sjenert, slet med norsken og var nesten uten arbeidserfaring. Så fikk hun hjelp av Nav-veilederen.

A

TEKST: INGEBORG VIGERUST R ANGUL FOTO: LENA KNUTLI

ziza Gaga drømte om å jobbe med barn. I Bekken familiebarnehage på Byåsen i Trondheim fikk hun fast jobb på dagen fire år etter at hun kom til Norge.

– Jeg møtte noen i Nav som virkelig brydde seg om meg, forteller Aziza Gaga.

Med en gang hun kom inn døra til Bekken familiebarnehage, kjente hun at akkurat dette var riktig plass for henne.

ENDELIG EN JOBB

Gaga er 25 år og har noen års historikk i Nav. Tidligere jobberfaring var en måneds praksis på et sykehjem, i tillegg til fullført videregående utdanning.

Etter bare fire måneder i barnehagen, fikk hun tilbud om fast jobb i 60 prosent stilling fra 1. mars i år.

– Det er veldig spesielt for meg, sier Aziza Gaga stillferdig.

Med hjelp og oppmuntring ble hun tvunget til å snakke mer og mer med barna, kollegaer og foreldrene til barna. Gaga svarte når hun ble snakket direkte til, men trengte hjelp og oppmuntring til selv å ta initiativet.

– Vi er strålende fornøyd. Hun har en fantastisk kontakt med ungene, sier de to styrerne Siw Rosmo og Katrine Reijners.

OPPMERKSOMHET OG TETT KONTAKT

Gagas positive historie med Navs aktivitetsplikt begynte i september i fjor da hun kom i kontakt 18 ~ FAGBLADET | 4 | 2017 |

AKTIVITETSPLIKT • Fra 1. januar 2017 skal alle arbeidsføre som mottar sosialstønad delta i en form for aktivitet.

• Kommunene bestemmer selv hvordan ordningen skal løses.

• Dersom sosialhjelpsmottakeren ikke deltar, blir stønaden redusert.

• Regjeringen har satt av 60 millioner kroner til ordningen.

• Målet er å styrke stønadsmottakernes muligheter for å få fast jobb og bli selvforsørget.

med ungdomsveileder Maria Lyngstad i Nav Midtbyen i Trondheim.

– Lyngstad motiverte meg og sto på. Hun ga meg oppmerksomhet. Ringte og sendte meldinger, og hun svarte alltid på telefonen. Jeg følte at hun brydde seg om meg. Jeg ble skikkelig glad.

Tydelighet, krav og fokus er Lyngstads metode.

– Jeg stiller krav til de ungdommene jeg skal følge opp. Jeg sender meldinger eller ringer for å få dem til å stå opp, gå på intervju; alt de må huske på. Jeg krever innsats og gir masse av meg selv for å få det til, sier ungdomsveilederen.

– Tida fra ungdommene kalles inn til samtale og til de er på tiltak må være kort. Da får de ikke mulighet til å finne unnskyldninger slik at de kan fortsette å være passive. Ungdommene skal ut av komfortsonen og få erfaring på cv-en.

Lyngstad var opptatt av hva som skulle til for å få Gaga i aktivitet.

– Hun er sjenert og sleit med norsken, men ville jobbe i barnehage. Det ville ikke blitt bra hvis jeg ikke fant en god jobbmatch. Telefonsalg hadde neppe fungert.

GIR UNGDOMMENE GODE TILBUD

Nav Midtbyen satte i juni 2016 i gang med et systematisk arbeid for å innføre aktivitetsplikt for ungdom som mottar økonomisk sosialhjelp.

De var i forkant av den politisk vedtatte aktivitetsplikten som skulle gjelde fra januar i år.

– Poenget med aktivitetsplikt er ikke å stille strengere krav, men å gi et godt tilbud med god

PÅ RETT STED: Aziza Gaga

stortrives i Bekken familiebarnehage på Byåsen. Her har de hatt ungdommer gjennom Nav før. Gaga er den første de har ansatt.

| 2017 | 4 | FAGBLADET ~ 19

PÅ JOBB / AKTIVITETSPLIKT

men ungdommene møter opp. Det skjer noe i og mellom møtene, og de er på vei til å bli økonomisk selvhjulpen, sier Reitan.

– Er det rusproblemer, fanges det opp, og de det gjelder får snakke med noen som kan den biten og kan det språket. Men de får ikke være passive mottakere av sosialhjelp.

LITEN PORTEFØLJE

oppfølging, sier Kurt Reitan, koordinator for Aktivitetsplikt Nav Midtbyen.

Her jobber de systematisk for å lage et opplegg for sosialhjelpsmottakerne med tilpassede vedtak, gode tilbud og målrettet oppfølging.

Rutiner som følger en innarbeidet metodikk, er avgjørende mener Reitan. De driver arbeidsinkludering etter «supported employment», som er inkludering og jobbstøtte i ordinært arbeidsliv.

– Dette krever ressurser, men er en god investering på lang sikt. Sammen styrer vi mot konkrete mål, sier han.

RBK-SAMARBEID: Kurt Reitan, Maria Lyngstad og Ragnar Holberg Nilsen fra Nav Midtbyen samarbeider med Rosenborg Ballklubb for å få ungdommer inn i arbeidslivet.

JOBB GJENNOM KULTUR OG IDRETT

UNGDOMMENE BLIR DELAKTIGE

Når ungdom søker sosialhjelp, blir de innkalt til en avklaringssamtale i løpet av noen dager.

I løpet av to måneder skal ungdommene være i arbeid eller aktivitet, eller i andre oppfølgingstiltak i Nav. – Før vi begynte med kravene om aktivitet, trodde vi at vi måtte skrive en del stoppvedtak,

LOOK TO TRONDHEIM Fra starten på Nav Midtbyens prosjekt i juni og fram til i dag har 55 ungdommer startet opp og 44 avsluttet.

GODE HJELPERE: Ungdomsveiler Maria Lyngstad (t.v.) og

styrer Siw Rosmo har oppmuntret og motivert Aziza Gaga.

20 ~ FAGBLADET | 4 | 2017 |

I Midtbyen har de valgt at ungdomsveilederen skal følge opp inntil 20 ungdommer til enhver tid. For mange ungdommer på en gang vil bety lang ventetid mellom avklaringsmøte til noe mer skjer.

– Vi dokumenterer underveis. Hva er gjort?

Hvorfor? Veien videre. I dag er det aldersgruppen 18–25 år vi konsentrerer oss om. Nå får vi sannsynligvis mer penger, og da vil vi inkludere unge opp til 30 år. Jeg håper vi kan doble antallet som får dette tilbudet, sier Reitan.

– Verdighet er viktig. Mange ungdommer blir sendt ut på ulike kommunale oppgaver som å plukke søppel og rense opp på strendene. Greit at de viser at de bidrar, men vi legger vekt på aktivitet som bidrar til at de kommer seg videre, sier koordinatoren.

25 av dem er i lønnet arbeid, 16 mottar andre ytelser, 2 har mistet sosialstønaden fordi de aldri møtte opp og 1 har flyttet.

I Brakka, sjelen til Rosenborg ballklubb, har Navs Ragnar Holberg Nilsen kontor sammen med attføringsbedriftene Prima og Stavne.

RBK Ung i Jobb er en av fire baser hvor ungdommene kan få et tilbud etter avklaringssamtalen.

Rosenborg har et stort nettverk med over 100 bedrifter som benyttes for å tilby ungdommene arbeidstrening.

Det er behov for alt fra å kjøre traktor med maskineri på slep, gress som skal gjødsles og baner som skal kalkes, snekring, renhold og klesvask, oppgaver i kurs- og konferansesenteret, kantinedrift og supporterbutikken.

Første runde med ungdommer startet allerede i oktober 2011.

– Ungdommene kommer seg opp om morgenen. De vil ikke være den som gjør skam på Rosenborg-skjorta, forklarer Nilsen.

Han er klar på at arbeid er det beste virkemiddelet for inkludering og forebygging.

– Jeg er sikker på at også idrettslag i mindre kommuner kan gjøre noe lignende. Det krever ressurser og arbeid for å komme i gang, men når det er kommet så langt, vil det være en vinn-vinn-situasjon, sier Nilsen.

AKTUELT / PÅ JOBB

LIVSLANGE HELSEPLAGER AV MOBBING

FOTO: PER FL AKSTAD

* Barn som mobbes risikerer et langt liv med alvorlige helseplager, ifølge en rapport publisert i mars/april-utvalgen av Harvard Review of Psychiatry.

– Mobbing er en form for kronisk sosialt stress som kan ha betydelige helsemessige konsekvenser hvis den ikke tas tak i tidlig, sier en av forskerne bak studien, Susannah J. Tye, til tidsskriftet.

Tidligere er det kjent at mobbing kan knyttes til psykiske lidelser. Den nye forskningen viser at unge mobbeofre også kan ha større sjanse for å få hjertesykdom og diabetes i voksen alder.

– Det er en enorm belastning å oppleve mobbing, og jeg blir derfor ikke overrasket over funnene i denne rapporten, sier Kristin Oudmayer til Fædrelandsvennen. Hun er forfatter av flere bøker om mobbing og fagansvarlig i Unicef Norge

KARNEVAL: Når det er karneval i barnehagen, kommer jentene gjerne som noe fargerikt og fint, mens guttene er noe skummelt. I midten pedagogisk leder, Mona Kristin Mathisen.

FOTO: COLOURBOX.COM

KJØNN OG LIKESTILLING I BARNEHAGEN * Når barna i Havestua ved Thor Olsen barnehage kler seg ut, får de leve ut drømmene og fantasiene sine – Da kommer ofte jentene som prinsesser eller fargerike sommerfugler, mens guttene er Spiderman og sjørøvere.

– Men når en gutt vil kle seg ut som prinsesse, eller ei jente som Spiderman, blir det viktig å støtte opp under dette – ikke som noe fint og spesielt, men som noe helt naturlig,

Les hele artikkelen på fagbladet.no

sier pedagogisk leder Mona Kristin Mathisen.

– Det viktigste for oss er imidlertid ikke å se kjønn, men å se hvert enkelt barn som et individ som skal bli sett og ivaretatt, sier hun.

Det siste faller ikke helt i smak hos forsker Ingerid Bø.

– Kjønn og likestilling er et forsømt felt i barnehage og skole, sier Bø. Hun mener det arbeides lite systematisk med disse spørsmålene.

FOTO: ANNE MYKLEBUST ODL AND

NY KULTURMELDING

JENNY STJERNSTRØM Notas brugernducradeot aspers natum smgresm porerupatderm tusom namole grenoble.

* Kulturminister Linda Hofstad Helleland (bildet) har satt i gang forarbeidet med å lage den første kulturmeldingen på 14 år.

– Vi trenger mer kunnskap for å kunne utforme god, langsiktig politikk, noe en kulturmelding kan bidra til, sier Hofstad Helleland.

Kulturmeldingen skal favne bredt innenfor Kulturdepartementets ansvarsområder, det vil si kunstfeltene, bibliotek, spill, film, arkiv, museum og frivillig kulturliv.

| 2017 | 4 | FAGBLADET ~ 21

JOBBEN MIN | MILJØARBEIDER

Skaper et hjem for mindreårige Med åpne armer og et stort smil ønsker May Iren Guldvik de fem guttene på bofellesskapet for mindreårige flyktninger velkommen hjem.

G

TEKST: INGEBORG VIGERUST R ANGUL FOTO: PAUL-EGIL HENRIKSEN

uttene er alene, uten foreldre, og de er unge. Da er det godt med en voksen å snakke med og en skulder å lene seg på når hverdagen enten er bratt eller enestående.

May Iren Guldvik startet å jobbe i bofelles­ skapet i Mo i Rana 1. september, halvannen måned før guttene som skulle bo der, flyttet inn.

– Vi var tre stykker som malte, handlet møbler og fylte guttenes rom med ulike ting. Vi trålet bruktbutikker og nettet etter møbler og annet interiør for å gjøre det så hyggelig som mulig både på rommene og i fellesområdene. Veien har blitt til mens vi har gått den.

KLARE, TYDELIGE VOKSNE

Guttene kom i midten av oktober. Først tre som hadde bodd sammen på et mottak, og så to til.

Fire av dem kommer fra ulike deler av Afghani­ stan, og en er fra Syria. De afghanske guttene snakker tre ulike språk: dari, usbekisk og pashto.

Den syriske gutten snakker arabisk.

Alle fem hadde bodd et drøyt år i Norge før de kom til bofellesskapet. Guttene er flinke i norsk og opptatt av skolegangen sin. May Iren Guldvik syns til tider det er utfordrende å kunne svare 22 ~ FAGBLADET | 4 | 2017 |

+ BESTE MED JOBBEN Spennende med nye kulturer og mennesker. Skaper trygghet for guttene at vi er på jobb flere døgn på rad. Lite sykefravær.

STØRSTE UTFORDRING De sterke, personlige historiene til guttene.

Vi blir godt kjent med dem, og en del tanker blir med når jeg er hjemme og har fri.

klart og tydelig og helt korrekt på alle spørs­ målene de har. Mange handler om økonomi.

Hva får de dekket, og hva må de bruke lomme­ pengene på? Får de dekket busskortet, og må de betale deodoranten selv?

– Når de spør om noe, må jeg vite at jeg svarer riktig. Eller jeg må svare at jeg ikke vet. Noe dekkes og noe må de spare til selv. Lomme­ pengene skal bidra til at de lærer seg å spare.

KJØRING HIT OG DIT

– Når guttene er på skolen, er det en helt vanlig hverdag for meg hvor jeg rydder, vasker, støvsuger og handler inn mat. Vi prøver å lage en ukeplan med middager etter alles ønsker, men det er ikke alltid så enkelt å få til, sier Guldvik.

Så snart guttene kommer hjem, går de rett inn på kjøkkenet for å sjekke hva det er til middag og for å ta seg en frukt. Deretter legger de seg på senga og hører på musikk eller taster på mobil og pc.

– I helgene er de med og lager mat. Da blir det ofte afghansk mat. Vi prøver å spise felles middag, men er dagen for travel, prøver vi i hvert fall å få til felles kveldsmat.

Miljøarbeideren tilbringer også en del av arbeidstida bak rattet. Guttene er med på mange

DERFOR BLE JEG MILJØARBEIDER Jeg er glad i mennesker, og dette er en spennende, interessant og viktig jobb. Har tre-årig handel og kontor­ utdanning, 24 år i butikk og fem år som skoleassistent. 1. september begynte jeg her sammen med tre andre.

NAVN: May Iren Guldvik YRKE: Miljøarbeider BOR: Mo i Rana

| 2017 | 4 | FAGBLADET ~ 23

JOBBEN MIN | MILJØARBEIDER

MILJØARBEIDER Det fins ingen offisiell utdanning som gir tittelen miljøarbeider.

• Arbeidsoppgavene er å vise omsorg og legge til rette for en aktiv og sosial hverdag.

• Personlige egenskaper er viktig: Du må være glad i mennesker, kunne vise omsorg og bry deg om andre, og du må vise hensyn og respekt. Du må kunne arbeide selvstendig, men også samarbeide med andre yrkesgrupper og med pårørende.

• Miljøarbeidere jobber på sykehjem, bo- og servicesentre, sykehus, flyktningmottak, aktivitetsklubber, i rusomsorgen, hjemmesykepleien, psykiatrien, boliger for funksjonshemmede eller psykisk utviklingshemmede, på skoler, skolefritidsordninger og ved opptrenings- og behandlingssentre.

Kilde: utdanning.no

aktiviteter og skal kjøres til fotball-, judo- og håndballtrening. De skal til lege og tannlege, og de skal kjøres til og fra kamerater.

LYST OG VELKOMMENT

– Om kveldene sitter jeg og strikker, og vi har fred og ro til gode samtaler. Dette er jo hjemmet deres.

Innerst i gangen, forbi kontoret, vaskerommet og dørene inn til guttenes soverom, ligger stua med åpen kjøkkenløsning. På veggen tikker veggklokka og stearinlys brenner. Gardinene er lyse, og i vinduskarmene er det grønne planter.

Guttenes rom er store.

– Når vi sitter og ser tv om kveldene, kan de godt legge hodet på skulderen min. De er små, og de er alene uten familie. Så snakker vi om hvordan dagen har vært. Om det er noen beskjeder.

MOTSTAND UTENFRA

Guldvik jobber turnus med tre dager på og sju dager fri, deretter fire dager på og sju dager fri.

24 ~ FAGBLADET | 4 | 2017 |

HJELPER TIL: Hassan Ali er en av ungdommene som bor i bofellesskapet for mindreårige flyktninger i Mo i Rana.

Sammen med May Iren Guldvik klargjør han dagens middag.

De er små, og de er alene uten familie.

May Iren Guldvik

Hun forteller at det var en del motstand mot å etablere dette bofellesskapet for enslige mindreårige flyktninger. Kanskje spesielt fra eldresenteret vegg i vegg. De hadde sett for seg scener med steinkastende ungdom og ungdom som hopper ut av vinduene.

Kommunens gatediakon arrangerte mandags­ kaffe, bofellesskapet stilte med afghansk mat, mens eldresenteret serverte lefser.

– Heldigvis fikk guttene både julegaver og julekort etter dette, og nå er naboene overgitt over hvor stille det er her, ler Guldvik. Å utvikle et nettverk utenfor bofellesskapet er en viktig del av jobben til miljøarbeiderne.

Kamerater kommer på besøk, foreldrene til kameratene har også vært innom, og beboerne på eldresenteret kommer med kake.

Bofellesskapet er fremdeles i en slags oppstartsfase, og ute har det vært mørkt og vinter. Men nå som våren kommer for fullt, håper miljøarbeideren det blir mer utetid for guttene og dermed lettere å bli en del av lokalsamfunnet.

AKTUELT / PÅ JOBB

* 22. mars var Verdens vanndag. Årets tema handlet om å redusere forurensningen av vann, og å gjenbruke avløpsvann.

663 millioner mennesker i verden mangler gode drikkevannskilder. Over 80 prosent av avløpsvannet globalt renner tilbake til økosystemene uten å ha blitt renset eller gjenbrukt. Utrygt drikkevann og dårlig sanitærforhold forårsaker rundt 842.000 dødsfall hvert år.

I Norge skal Folkehelseinstituttet kartlegge hvor mange som blir syke av drikkevann. Samtidig blir etterslepet på forfallet av vannrørene i norske kommuner større. Fagforbundet etterlyser en nasjonal vannplan.

FOTO: INGUN A. MÆHLUM

FOTO: OL A TØMMER ÅS

– VI TRENGER NASJONAL VANNPLAN

ADVARTE: Trond Grande har ansvaret for ni bygninger ved Haugen skole i Oslo. For to år siden advarte han mot utviklingen med private vaktmestre i skolen.

Rektorer vil ha skolevaktmester Rektorer i Oslo ber om å få vaktmestrene sine tilbake. Nå skal privatiseringen evalueres. * I november 2014 vedtok daværende Oslo-byråd å gradvis avvikle offentlig ansatte skolevaktmestre. Drift av alle nye skolebygninger ble overdratt til Undervisningsbygg, som satte jobben ut til selskapet Neas. I 2015 wfikk rektorene beskjed om å la Under­visningsbygg og Neas overta vedlikeholdet hver gang en vaktmester sluttet.

Deretter har frustrasjonsnivået vært høyt på flere skoler. Det viser tilbakemeldingene fra rektorer til Undervisningsbygg, skriver nettavisen

Vårt Oslo. Mange ber om å få vaktmesteren tilbake i skolen.

– Skolen trenger en vaktmester, skolen trenger ikke Neas, skriver én rektor. Andre forteller om mye ekstraarbeid for ledelse og administrasjon.

Atter andre er fornøyd.

– Vi evaluerer ordningen nå, og vi har bedt Undervisningsbygg om tilbakemelding om sine erfaringer før vi konkluderer hvordan skolevaktmestertjenesten bør organiseres, opplyser kommunikasjonsansvarlig i Byråds­ avdeling for næring og eierskap i Oslo.

BEST MED RENHOLD I EGENREGI * Helse Møre og Romsdal har valgt å drive renhold i egenregi. På Sykehuskonferansen 2017 forklarte de hvordan kvaliteten på renholdet ved sykehusene i Molde og Kristiansund ble bedre og mer standar­disert ved å unngå anbud.

– Tidligere var renholdet organisert på ulikt vis, noe som var årsaken til at vi gjennomførte en omorganisering for å standardisere tjenstene til det beste for pasienter og ansatte, sier Mona Aagaard-Nilsen, klinikksjef i Helse Møre og Romsdal.

Klinikksjefen mener fordelene er mange ved å beholde tjenestene i egenregi.

– Outsourcing av renhold betyr for stor vekt på økonomi og betydelig belastning på pleiepersonellet, sier hun.

| 2017 | 4 | FAGBLADET ~ 25

PÅ JOBB / AKTUELT

HMS-UTFORDRINGER VED ALENEARBEID?

FOT

O: C

OLO

UR B

OX

* Større grad av alenearbeid er en trend blant flere yrkesgrupper. Samtidig er kunnskapen om HMS-utfordringer knyttet til dette svært begrenset.

På oppdrag fra LO skal Fafo-forsker Mona Bråten kartlegge omfanget av alenearbeid for ulike medlemsgrupper, fysiske og psykiske HMS-utfordringer (helse, miljø og sikkerhet), samt hvilke systemer og rutiner virksomhetene har for å forebygge risikoen for ulykker og helseskader.

I fjor gjennomførte Fafo et forprosjekt som resulterte i en rapport der ulike sider av alenearbeid belyses. Nå er hovedprosjektet i gang, og innen januar neste år skal en større rapport være ferdig.

ROBOTER SKAL BEHANDLE BYGGESØKNADER FOTO: SISSEL M. R ASMUSSEN

Omtrent 1500 saksbehandlere jobber i dag med å behandle byggesaker. Nå skal roboter testes ut.

I EUROPA-TOPPEN PÅ DIGITALISERING * Bruken av offentlige digitale tjenester i Norge er nær dobbelt så høy som i EU-landene, viser en ny oversikt utarbeidet av EU. – Innbyggerne skal ha enkle, tilgjengelige og gode offentlige tjenester.

Målingen viser at vi er på rett vei, sier kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner.

Landene blir målt på digital infrastruktur, i hvilken grad næringslivet tar i bruk digital teknologi, bruk av offentlige digitale tjenester, teknologikompetanse og bruk av teknologi i samfunnet.

Norge går fram på det meste som blir målt og scorer høyere på digitalisering av offentlig sektor enn i fjor.

26 ~ FAGBLADET | 4 | 2017 |

* Byggesaker i kommunene kan i framtida bli behandlet automatisk av roboter. Aller først ut er kommunene Kongsberg og Bodø, som skal ha et prosjekt klart allerede til sommeren, om alt går etter planen.

– Vi har en ambisjon om å etablere en løsning som gir en enklere hverdag med økt produktivitet, som sikrer likebehandling og redusert saksbehandlingstid, sier byggesaksbehandler Lars-Kåre Grøtjorden i Kongsberg kommune ifølge NTB.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet anslår at det i dag er feil i omtrent 40 prosent av byggesøknadene. Statssekretær Paul Chaffey (H) tror robotsystemet kan holde oversikten over lover, regler og planbestemmelser, samt varsle om når det er feil i søknadene. Han tror systemet kan bidra til at det blir enklere for innbyggerne å søke om byggetillatelse og at kommuneansatte også får en enklere hverdag.

439

I snitt kaster hver og en av oss 439 kilo husholdningsavfall årlig, og det øker for hvert år.

MAT OG HELSE

Få barna inn på kjøkkenet – Det er lurt å inkludere barna i matlagingen.

Mer om mat på Da får de fagbladet.no/ eierskap til mat maten, lærer å like nye smaker og tar med seg sunne matvaner inn i voksen alder, sier sekretær i Norsk Ernæringsfaglig Forening, Cathrine Kolve.

Noen barn er veldig kresne. Da tror Kolve det kan det være lurt å lage mat sammen og smake på de ulike ingrediensene underveis.

Noen barn liker ikke å blande mange ulike smaker, og da kan det være lurt å unngå gryteretter.

Ifølge Kolve er det medfødt å like det søte gjennom morsmelken. De andre grunnsmakene må barna læres opp til å like.

– Voksne kjenner de ulike smakene fordi vi har forsøkt mange ganger. Det kan ta 15 smaksrunder å venne et barn

til en ny smak, så ikke gi opp. I barneårene er det viktig med et variert kosthold med nok næringsstoffer, for å fremme normal utvikling og vekst, sier Kolve.

Hun anbefaler foreldre å la barna være med på matlaging for å få med seg sunne kostvaner inn i voksen alder.

På matstart.no er det mange barnevennlige oppskrifter, triks og tips.

BARN OG MATLAGING • En solid krakk trengs for å nå opp til kjøkkenbenken.

• En liten og skarp kokkekniv og en liten stekepanne gjør matlagingen enklere.

• Et forkle beskytter klær, og beskytter mot bakterier, varm oljesprut og vann.

• Velg grytevotter framfor kluter.

De er tykkere.

KILDE: MATPR AT.NO

FOTO: INGUN A. MÆHLUM

FOTO: COLOURBOX

FOTO: INGUN A. MÆHLUM

MATPAKKA MI

NESTEN ALLTID DET SAMME Lillian Bakken Personalkonsulent, Kvaløysletta hjemmetjeneste, Tromsø Hva spiser du til lunsj?

– Ei skive grovbrød med skinke og hvitost, et hardkokt egg. Og så noen fargerike og velduftende sherrytomater og agurkskiver. For at jeg ikke skal bli lei, varierer jeg av og til med et knekkebrød med prim.

Er du opptatt av at lunsjen skal være sunn?

– Det betyr aller mest at maten er næringsrik. Men jeg vil heller ikke lage ei matpakke som jeg legger på meg av.

I hjemmetjenesten på Kvaløysletta deler vi et lite spisebord. Her samles mellom to og elleve kollegaer hver dag.

Egen vurdering: Utseende:

llllll

Smak:

llllll

Pris:

llllll

Sunnhet:

llllll

Totalt:

llllll

| 2017 | 4 | FAGBLADET ~ 27

PÅ JOBB / HØRSELSSKADE

LEGEN:

Ikke anbefalt som røykdykker Røykdykker Kenneth Wangen ble kraftig forbrent og fikk dårligere hørsel, men kjempet seg tilbake i jobb. Nå slåss han for å beholde den.

U

TEKST: OL A TØMMER ÅS FOTO: WERNER JUVIK

trykningsleder og røykdykker ved Nedre Romerike brann- og redningsvesen, Kenneth Wangen, har to sett høreapparater. De holder ham i jobb, men det har kostet både penger og tid å få tak i dem. Nå kjemper han for å beholde godkjenningen som røykdykker. Den fører han på vegne av mange; hørselsskader er utbredt blant brann- og redningspersonell.

ET FEILTRINN SOM SNUDDE LIVET

For Wangen ble livet snudd på hodet en julidag i 2003. Et industribygg på Lørenskog stod i brann.

I utgangspunktet udramatisk da ingen var på jobb i bygningen, men det var en vaktmester­ bolig på toppen av bygget. Situasjon for familien som bodde i denne var uavklart.

Wangen og en kollega søkte gjennom leilig­ heten og konstaterte at den var tom. Da de skulle trekke seg ut, gikk det galt.

– Jeg snublet, tråkket rett og slett feil i trappa, forklarer Wangen.

Han falt baklengs med det tunge røykdykkerutstyret og rullet ned til første etasje. Der kom han seg på beina i en røykfylt korridor med to dører. Den ene døra gikk ut i friluft, den andre inn til et inferno av flammer. Sikten var lik null.

Kenneth Wangen åpnet feil dør.

28 ~ FAGBLADET | 4 | 2017 |

Han var i infernoet i to minutter. Hjelm og utstyr smeltet. 75 prosent av kroppen ble forbrent, 30 prosent var tredjegrads forbrenning med behov for hudtransplantasjoner.

Venstre arm måtte bygges helt opp igjen.

På sykehuset oppstod komplikasjoner med så alvorlige infeksjoner at familien ble tilkalt for å ta farvel. Kraftig medisinering måtte til for å redde livet, og var trolig årsak til at deler av hørselen ble ødelagt. Siden har Wangen vært avhengig av høreapparat.

Nå går han runde på runde for å få leger og Nav til å forstå at høreapparatet ikke er til hinder for å være røykdykker og utryknings­leder.

HØRER GODT MED HØREAPPARAT

– Legene skjønner ingenting av hva vi driver med. Jeg er enig i at det må stilles krav til hørsel, men når kravene er tilfredsstilt med hjelpe­ midler, så må vi få lov til å jobbe, mener Wangen, som sammenligner det med bruk av briller.

– En med nedsatt syn blir ikke beordret til å lese uten briller. Hvorfor skal en med høreapparat testes uten apparatet?

OMSKOLERING, SA NAV

Tilbake til årene etter ulykken. Legene mente det var høyst usannsynlig å fortsette som brannkonstabel. Veilederen fra Nav foreslo omskolering til barnehage.

MANGE RUNDER: Kenneth Wangen kjemper for sin yrkeskarriere etter at han ble skadet pĂĽ jobb.

| 2017 | 4 | FAGBLADET ~ 29

PÅ JOBB / HØRSELSSKADE

ten for brukeren. Med tre samband, telefon og sirene, ble det helt stille. De nye apparatene var ubrukelige, forklarer Wangen.

Det gamle apparatet, var ikke lenger i produksjon. Wangen tryglet produsenten om tegninger, truet med å lenke seg fast til kontoret deres i Oslo.

– Jeg var desperat. Det er disse høreapparatene som holder meg i jobb.

Etter en tid kom gladmeldingen: Produsenten hadde funnet fem gamle apparater på et lager i London. Trolig de eneste i verden.

Kenneth kjøpte alle fem til seks tusen kroner stykket, men måtte betale selv.

– Jeg fikk avslag fra Nav. Det gis kun støtte til ett sett. Går det i stykker, skal det forsøkes reparert, og eventuelt bestilles nytt.

STOPPET IGJEN

Tre og et halvt år etter ulykken bestod Wangen røykdykkertesten.

Med hard trening, tilrettelegging og god hjelp fra kollegaer og ledelsen var han tilbake som operativ røykdykker etter nesten tre års sykmelding.

FORTSATT OPERATIV:

Striden om høreapparat under røykdykking og som utrykningsleder, ser ikke ut til noen ende å ta.

MÅTTE BETALE AV EGEN LOMME

Wangen har vært operativ i ti år etter ulykken, men i fjor startet problemene igjen.

– Et høreapparat gikk i stykker. Nye apparater produseres etter en lest som kalles komfort i støy. De kutter ut høye lyder for å heve komfor-

– Klart han kan røykdykke – Ingenting tilsier at røykdykkere ikke skal kunne utføre jobben sin med høreapparat, fastslår audiograf Håvard Paulsen ved Akerhus Universitetssykehus (Ahus).

Han har bistått Wangen med hans hørselsproblemer, og kjenner saken godt.

– Kenneth Wangen er hundre prosent funksjonell.

30 ~ FAGBLADET | 4 | 2017 |

Våre tester viser at han får en optimal funksjon med de hjelpeapparater han bruker, fastslår Paulsen.

DÅRLIG KUNNSKAP

Han mener både støtte­apparat og dets oppfølging av hørselsskadde, regelverk og tester lider av manglende kunnskap og kompetanse.

– Hvisketesten er absurd.

Den har ingen plass i moderne vitenskap. Vi bruker standardiserte tester som gjøres på kalibrert utstyr, sier Paulsen, og undres over kompetansen

Med nytt apparat var han klar til innsats igjen.

Så var det full stopp igjen i vinter. «Ikke anbefalt som røykdykker,» skrev legen. Innsigelsen var at apparatene kunne smelte under arbeid.

– Dersom det er 200 grader inne i ørene mine, så er ikke problemet at høreapparatet smelter, påpekte Wangen, og lyktes i å få midlertidig godkjenning.

– Jeg ønsker å være i jobb så lenge som mulig.

Høreapparat er den eneste tilretteleggingen jeg har søkt om fra Nav, men det å betale av egen lomme er ikke hovedproblemet. Det er at legene stopper operativt personell med gamle og utdaterte tester som ikke er revidert på 11 år.

til de som lager regelverket.

Paulsen mener yrkesaktive må få lettere tilgang til høreapparater og bedre oppfølging.

– Et høreapparat koster mindre enn ti tusen kroner, og samfunnet får flerfoldig igjen for investeringen. Mange som egentlig er arbeidsføre ender opp som uføre på grunn av manglende hjelp til hørselen, mener han.

GJØRE UFØRE

For Kenneth Wangens sitt tilfelle, sier Paulsen: – Ifølge dagens forskrift får

ikke Wangen reserveapparater selv om han er i fare for å miste jobben uten. Han er enten hundre prosent ufør og en kostnad, eller hundre prosent arbeidsfør og en sterk ressurs. Alt som skiller er tilgang til høreapparat.

– Wangen har lyktes med å holde seg i jobb, fordi han er ressurssterk og bor i et område der det faktisk fins audiografer. Unødvendig mange arbeidsføre ender opp som uføre på grunn av manglende tilgang på audiografer, sier Paulsen.

I samfunnet RETTFERDIGHET | VELFERD | MEDBESTEMMELSE | LIKESTILLING

LUXEMBOURG 101.500 $

NORGE 75.000 $ RUSSLAND 9000 $

CANADA 43.000$ I DENNE SEKSJONEN:

32 S

Slutt å snakke om at kvinner som velger deltid ikke vet sitt eget beste, mener forsker.

BURUNDI 276 $

42 S

NORGE I VERDEN

Velstandsforskjeller

KILDE: VERDENSBANKEN

* Luxembourg toppet statistikken over bruttonasjonalprodukt (BNP) per innbygger med 101.500 amerikanske dollar i 2015. Norge lå på tredjeplass med 75.000 dollar. Burundi lå

produksjonen, og delt på antall innbyggere. Dette brukes ofte for å måle velstandsnivået i et land. Jo høyere BNP pr. innbygger, jo høyere velstand.

nederst med sine 276 amerikanske dollar per innbygger.

BNP er summen av alle varer og tjenester som produseres i et land i løpet av et år, minus det som blir brukt under denne

Mette Nord håper LO følger tradisjonen om å finne samlende løsninger på årets kongress.

46 S

Mímir Kristjánsson er en rappkjefta samfunnsdebattant som ikke er redd for å provosere.

* De totale overføring­ ene til barnefamiliene var på 37,5 milliarder kroner i 2015.

COLOURBOX.COM

* Gjennomsnittlig månedslønn for alle ansatte i Norge var 43.300 kroner i september i fjor.

* Fjorårets lønnsøkning på 1,6 prosent er den laveste Statistisk sentralbyrå har målt på 2000tallet. * I 2015 hadde 114 av landets 428 kommuner vedtatt nynorsk som målform.

FOTO: NADIA FR ANTSEN

VISSTE DU AT ...

52 S

De ferske sjeføkonomene i LO og NHO er begge bekymret over økende ulikehet i Norge.

| 2016 | 2017| 04 | 4 | FAGBLADET ~ 31

/ tema / frivillig deltid /

Derfor velger de deltid

Åtte av ti som jobber deltid, har valgt det selv. Noen gjør det av fri vilje, andre fordi de må.

Vi har møtt noen av dem.

FOTO: ANITA ARNTZEN

TEKST: SIDSEL HJELME OG SIMEN AKER GRIMSRUD

32 ~ FAGBLADET | 4 | 2017 |

«Jeg tenker at jeg lever nå, og lever livet slik det er best for meg.»

LISBET MIDTGÅRD, 37 år Badevakt, 60 %

TILTAK MOT DELTID HAR LITEN EFFEKT De fleste kommunene har satt i gang tiltak for å få flere til å jobbe heltid. Men tiltakene har hatt liten eller ingen effekt. Fortsatt jobber over halvparten i kommunene deltid. Hele to av tre jobber deltid i helse- og omsorgsektoren.

Fagforeningsledere og politikere mener dette er et samfunnsproblem, uansett om det er frivillig eller ufrivillig.

Så hvorfor vil ikke flere jobbe heltid? Fagbladet har forsøkt å finne svaret ved å spørre dem som velger bort full jobb.

et er kaldt i den store treningshallen, men på Lisbet Midtgårds panne pipler svetteperlene.

Med en kanarigul kettlebell i hver hånd gjør hun dype knebøy før hun presser, løfter og svinger de 16 kilo tunge støpejernskulene over hodet.

– Jeg er her 15–16 timer i uka. I tillegg til egentrening er jeg også instruktør og coach. Og renholder. De ulike rollene går over i hverandre.

Jeg er her hver dag, enten jeg får betalt for det eller ikke.

Når formiddagens treningsøkt er over, piler Lisbet hjem for å være der når de tre barna kommer fra skolen. Deretter videre til Porsgrunn svømmehall der hun har en 60 prosent stilling på ettermiddagsog kveldstid. Lisbet har

jobbet som badevakt siden hun var 18.

– På badet er det ikke mulig å få full stilling på kveldstid, så kombinasjonen med jobb i svømmehallen og på treningssenteret er perfekt. Treningen betyr enormt mye for meg, sier Lisbet og forklarer: –Jeg var konkurransesvømmer som ung. Så sluttet jeg, fikk tre barn og ble tjukk.

Da vekta bikket 100 kilo sluttet jeg å veie meg. Nå har jeg trent her i fire år, og har fått et nytt liv.

– Når jeg jobber på denne måten, slipper vi tidsklemma både morgen og ettermiddag.

– Tenker du på hvordan dine prioriteringer vil slå ut på pensjonen din?

– Det kan kanskje bli vanskelig å gå av med førtidspensjon, men jeg er ikke bekymra. Jeg tenker at jeg lever nå, og lever livet slik det er best for meg. | 2017 | 4 | FAGBLADET ~ 33

/ tema / frivillig deltid /

For Turid Innset er noe av det beste med å jobbe deltid at hun har tid og krefter til å passe barnebarnet på to år.

– Det er jo mye sykdom hos de små. Foreldrene har bare ti dager hver å være borte fra jobb, men jeg kan trå til. Jeg passer henne veldig mye, sier Innset.

Hun startet som husmorvikar i Oslo kommune på 1980-tallet, og var i full jobb i åtte år.

Da Innset ble gravid, sluttet hun i jobben. De

neste årene var hun hjemmeværende og tok seg av hjem og sine to barn. Mannen jobbet fullt.

Så fikk hun deltidsjobb på Vigernes SFO og på skolen, til sammen 80 prosent.

– Det var ganske slitsomt å jobbe to steder.

På skolen passet jeg på barn med en diagnose.

Etter hvert følte jeg at det ble for slitsomt.

Hun har slitt med helsa i flere år. De siste 20 årene har hun derfor jobbet 54 prosent, kun på SFO.

Innset syns det er passe.

– Skulle jeg jobbet mer, måtte det vært på samme arbeidssted. Men SFO-en er stengt midt på dagen, så det er vanskelig å få større stilling der, sier hun.

– Har du tenkt over hvilke negative konsekvenser det har at du jobber deltid?

– Jeg vet at jeg blir minstepensjonist, men jeg har ikke tenkt så mye på hva som skjer. Hvis det ikke har for store økonomiske konsekvenser, vil jeg gå av når jeg er 62 år.

TURID INNSET, 58 år Barne- og ungdomsarbeider, 54 %

Tone Henriksen velger å jobbe deltid ved Kvaløysletta sykehjem i Tromsø fordi hun og mannen som gjør det mulig.

– Men jeg er selvfølgelig klar over at jeg får mindre i pensjon hvis jeg lever så lenge, sier hun.

Grunnen til at Tone foretrekker deltid, er at hun vil være på giversida når hun er på jobb.

– Vi kan ikke tillate oss å være sure, så det hadde jeg nok ikke vært. Men med full stilling hadde jeg vært mer sliten, og det hadde kosta meg mer å tilby det jeg skal tilby beboerne.

34 ~ FAGBLADET | 4 | 2017 |

TONE HENRIKSEN, 56 år Hjelpepleier, 75 %

– Dette er ikke noen jobb hvor du kan ta det med ro.

Det går stort sett i ett, og det

FOTO: INGUN A. MÆHLUM

«Jeg velger deltid for å gjøre en bedre jobb.» er ikke hver dag vi kan forlate avdelingen for å ta matpause.

Tone har egentlig fri hver sjette uke, og da vil hun gjerne slappe av på hytta.

Men det er ikke alltid det er mulig.

Hjelpepleieren på Kvaløysletta tar ekstravakter når hun blir spurt.

– Jeg har ikke samvittighet til å si nei. Det er et spørsmål om solidaritet. Jeg vet godt hvordan det er å være alene som faglært på vakt. Det er ikke gøy. Dessuten har jeg en sjef som er grei med meg, og da vil jeg også gi noe tilbake når hun trenger det, sier Tone Henriksen.

TAPER PENSJON En helsefagarbeider (23 år) som i dag velger å jobbe 50 prosent hele yrkeslivet, vil med dagens pensjonsordning få rundt 8000 kroner mindre i måneden enn ved å jobbe 100 prosent hele tida.

TRAPPER NED En 59 år gammel barnehageansatt som har jobbet 100 prosent i minst 30 år, kan trappe ned til 80 prosent stilling de siste sju årene uten å tape pensjon. Opptjeningstid på 42 år, går av som 67-åring.

FOTO: WERRNER JUVIK

«Det beste med deltid er at jeg har tid til barne­barnet.»

«Jeg kunne sikkert fått full stilling.»

FOTO: WERRNER JUVIK

IRENE BAKKEN, 63 år Barne- og ungdomsarbeider 68 %

Irene Bakken trives godt med å jobbe deltid på Vigernes SFO på Lillestrøm.

Hun startet i en 50 prosent stilling for 20 år siden, men fikk etter hvert en 68 prosent stilling.

– Jeg kunne sikkert fått meg full stilling, men jeg ønsker ikke det. For meg passer det fint å jobbe deltid, sier Bakken.

Mannen har hele veien hatt full jobb, og familien har klart seg bra økonomisk.

– Hadde det ikke gått økonomisk, hadde jeg nok tenkt annerledes, sier hun.

Bakken ser mange fordeler med å jobbe deltid.

– Jeg har tid til barnebarna og kan gå hjem tidligere fra jobb for å være med dem. Å jobbe deltid er fint for familien min.

I mange år var Irene Bakken (63) hjemmeværende. Hun tok seg av ungene, hjemmet og trådte til når det var sykdom i familien.

– Har du tenkt over hvilke konsekvenser deltidsjobbingen har for pensjonen din?

– Jeg har ikke tenkt mye på det, men jeg vet jo at jeg blir minstepensjonist. Hadde jeg vært i en annen livssituasjon, hadde jeg nok tenkt mer over det. | 2017 | 4 | FAGBLADET ~ 35

/ tema / frivillig deltid / FORSKER:

3%

18%

25%

5% 9%

1%

15%

24%

1%

MENN

7% 29 %

16 % 1% 10 % 23 %

13 %

Ca. 40 % av yrkesaktive kvinner og 17 % av yrkesaktive menn jobber deltid.

Dette oppgir de som årsaker.

Omsorg for barn/hensyn til familielogistikk Utdanning Vanskelig å få heltidsjobb/økt stillingsbrøk Omsorg for eldre familie­ medlemmer Ønsker mer fritid Helse Andre grunner Tar ut pensjon ved siden av å jobbe KILDE: AFI-R APPORT 4/2014

36 ~ FAGBLADET | 4 | 2017 |

– Deltidsarbeidende vet at de kan gå på en økonomisk smell – Slutt å snakke om at kvinner som velger deltid ikke vet sitt eget beste, sier forsker Cathrine Egeland.

Hun har forsket på hvorfor mange kvinner velger å jobbe deltid. Den viktigste årsaken er egen helse. Deretter kommer tid til familien.

– Kvinnene som inngår i vår forskning, vet hva de gjør når de velger å jobbe deltid. De blir ikke lurt, men vet at de vil få lavere pensjon. De prioriterer tid til familie og seg selv framfor penger, sier Cathrine Egeland, seniorforsker ved Arbeidsforskningsinstituttet ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

– Vi bommer hvis vi tror at disse kvinnene kommer til å velge annerledes hvis de gjennom opplysningskampanjer blir advart om hvor mye de taper i pensjon, tror forskeren.

Hun mener de som jobber for å skape en heltidskultur heller bør prøve å forstå hvorfor mange kvinner velger som de gjør.

– Man kan godt ha et annet syn på hva som gavner kvinner mest, men i våre intervjuer framhever disse kvinnene at deltid er et valg de har tatt selv. De føler at de har et kulturelt og sosialt mandat til å prioritere tida sammen med familien framfor penger og materielle goder, og de klarer seg greit økonomisk

Forsker Cathrine Egeland ved Arbeidsforskningsinstuttet.

fordi mannen tjener nok. De vet at de kan gå på en økonomisk smell ved en eventuell skilsmisse, men lever her og nå.

Egeland understreker at alt som regnes som frivillig deltid i statistikken, ikke nødvendigvis er et resultat av frie valg. Én av fire svarer at de jobber deltid på grunn av skrantende helse.

– Det problematiske er at de individualiserer problemet og ikke sier at organiseringen av arbeidstida og belastningen på jobben er problemet. I stedet tar de heller ansvar for egen helse hver for seg og reduserer egen stillingsprosent i et forsøk på å mestre arbeidssituasjonen.

FOTO: ANITA ARNTZEN

KVINNER

FOTO: FLICKR

ÅRSAKER TIL DELTID

FOTO: ANITA ARNTZEN

«Når du har vært så nær døden, tenker du annerledes» Brit fikk hjerneslag da sønnen var 12 uker gammel. Plutselig var det ingen selvfølge at hun skulle se sin førstefødte vokse opp. Å bli rammet av alvorlig sykdom gjorde det enkelt for Brit å prioritere.

– Når du har vært så nær døden, tenker du annerledes på livet. Det du har lyst til, må du gjøre nå, sier Brit, som ikke har jobbet fulltid siden sykdommen rammet henne.

Hun jobber på en sykehjemsavdeling for psykisk syke og ofte utagerende pasienter. Det kan være tøffe arbeidsdager, men Brit går på med kraft og humør.

– Mottoet mitt er at jeg hver dag på jobb skal få alle pasientene til å smile. Det lykkes ikke hver dag, men det er alltid noen, sier Brit. Hun har en fast stillingsbrøk på 58 prosent, men med ekstravakter blir det rundt 70 prosent hver måned.

– Jeg er ikke interessert i hel stilling. Jeg vil ha min frihet til å gjøre andre ting.

– Tenker du på hva du vil få i pensjon?

– Nei, det er jeg ikke opptatt av. Sikkerheten vår ligger i huset her. Hvis det blir nødvendig, kan vi selge huset og kjøpe noe mindre.

BRIT DARELL BLOM, 55 år Helsefagarbeider, 58 %

| 2017 | 4 | FAGBLADET ~ 37

/ tema / frivillig deltid /

Norge har flere deltidskvinner enn både Sverige, Danmark og Finland. I Sverige og Danmark jobbet henholdsvis 39,6 og 36,4 prosent av yrkesaktive kvinner deltid i 2012, mot 42,2 prosent i Norge.

I Finland jobbet bare 20,1 prosent deltid.

Også i forhold til resten av Europa har Norge en høy andel av deltidsarbeidende. I EU jobbet i gjennomsnitt 32,6 prosent av kvinnene deltid i 2012, Kilde: Eurostat

«Jeg kan følge opp mye bedre når jeg jobber heltid.»

Tidligere jobbet Ingrid annenhver helg. Det ble for mye.

– Jeg går på embetsstudiet i psykologi, og det er så arbeidskrevende at jeg måtte kutte litt ned på jobbingen.

De siste to årene har jeg jobbet hver tredje helg. Det fungerer fint, sier Ingrid.

Haken ved å jobbe så sjelden, spesielt når du jobber med mennesker, er at det kan være utfordrende å holde seg oppdatert på hva som har skjedd siden sist du var på jobb.

– Når jeg kommer på jobb,

leser jeg beskjeder i jour­ nalene, men ikke alt står der.

Møtereferater og lignende leser jeg på fritida.

I feriene har Ingrid jobbet fulltid i boligen.

– Jeg merker at jeg kan følge opp mye bedre når jeg jobber heltid. Når jeg er her bare hver tredje helg, blir jobben fjernere mellom hver gang.

Det er en helt klar ulempe med deltidsjobb.

Om ett og et halvt år er Ingrid ferdig utdannet psykolog.

– Da ønsker jeg selvsagt å jobbe heltid.

INGRID BANG-OLSEN, 24 år Miljøterapeut, Jobber hver tredje helg

FOTO: SIDSEL HJELME

TOPPER STATISTIKKEN

38 ~ FAGBLADET | 4 | 2017 |

Knut Erik Evensen hadde 90 prosent stilling som kinomaskinist i Tromsø. For fem år siden valgte han å gå ned til 60 prosent. Både for å få mer tid til sitt eget firma, og fordi han syntes nesten full jobb på kinoen var stressende.

– Særlig når skolene har ferie og vi kjører filmer også på dagtid, sier han.

Etter at stillingsprosenten gikk ned, har Evensen færre kveldsvakter enn før, men tar gjerne ekstravakter hvis han blir spurt og har mulighet.

I enkeltpersonfore­ taket gjør han om filmer fra ulike formater til kinoformat. I perioder kommer oppdragene tett, men de kan også utebli i uker og måneder.

Når Evensen får et oppdrag, må han gjerne jobbe under sterkt tidspress. Det er kanskje like stressende som å jobbe på kinoen, men det er en annen form for stress.

– Og det er først og fremst spennende og utfordrende.

Jobben som kinomaskinist gir større nettoinntekt enn firmaet.

38-åringen har ennå ikke kommet i gang med pensjonssparing, og han ser for seg at det en dag kan bli et problem. I Tromsø er det dyrt både å kjøpe og leie en bolig.

Prisene er blant landets høyeste, så Knut Erik og samboeren har ingen konkrete planer om å kjøpe. Men fordi de fikk barn for fire år siden, og hun er student, får den lille familien leie en leilighet gjennom Studentskipnaden til halvparten av prisen på det ordinære markedet.

FOTO: ANITA ARNTZEN

KNUT ERIK EVENSEN, 38 år Kinomaskinist, 60 %

FOTO: INGUN A. MÆHLUM

«Jeg gikk ned til 60 prosent for å drifte eget firma.»

«Jeg trenger ikke så mye fritid som jeg har nå.»

FOTO: ANITA ARNTZEN

INGEBORG EIKEHAUG, 54 år Stilling: Hjelpepleier 50 % prosent

De første årene som hjelpepleier jobbet Ingeborg heltid. Så kom barna, og det ble vanskelig å få hverdagskabalen til å gå opp.

I 1990 gikk hun ned til 33,3 prosent stilling, siden har hun trappet langsomt opp, og jobber nå 50 prosent.

Hun er klar for å yte mer, men på Frednes sykehjem i Porsgrunn skal det mer til enn å ønske høyere stilling.

– Jeg trenger ikke så mye fritid som jeg har nå, og håper jeg kan få en større stilling mens jeg ennå har noen år igjen fram til pensjonsalderen.

I tillegg til min faste jobb er jeg ringevikar på et annet sykehjem. Det varierer hvor mye jeg jobber der.

– Ønsker du å jobbe heltid?

– For meg hadde 80 prosent vært ideelt. Jeg tror jeg kan yte mer i jobben min når jeg ikke jobber fulltid. Dette yrket er så tungt, og det hadde vært for slitsomt å jobbe hel stilling.

Jeg har ingen helseproblemer i dag, men jobber mindre for å forebygge skader og slitasje.

Har du vurdert hvordan deltidsjobbingen kan slå ut på pensjonen din?

– Jeg tenker mye på pensjonen, og at jeg kanskje ender som minstepensjonist. | 2017 | 4 | FAGBLADET ~ 39

/ tema / frivillig deltid /

TILTAK MOT DELTID

FOTO: WERNER JUVIK

• I 2013 undertegnet arbeidsgivere og arbeids­ takere i pleie- og omsorgssektoren i kommunene en heltidserklæring. Fagforbundet, Norsk Sykepleierforbund, Delta og kommune­ organisasjonen KS fornyet avtalen to år senere. Målet var å intensivere arbeidet for en heltidskultur i kommunene.

CELINA SJØBERG, 44 år Kontormedarbeider, 40 %

«Jobben var en del av identiteten min».

Celina jobber bare mandager og onsdager, men er på vakt 24 timer i døgnet, sju dager i uka. Som mor til et funksjonshemmet barn, kan hun aldri stemple ut.

– Jobben var en del av identiteten min. Jeg har alltid vært en som jobbet, begynte med småjobber ved siden av skolen som 12-åring. Du mister en del av deg selv når du ikke lenger kan jobbe som før.

Siden datteren Linnea ble født for 13 år siden, har ikke Celina hatt noe valg: Linneas behov må komme først. Det er sykdom, det er utredninger, det er møter – lista med gjøremål og forpliktelser som må 40 ~ FAGBLADET | 4 | 2017 |

prioriteres foran egen jobb, er lang.

– Hvem vil vel ansette meg? spør Celina. – Jeg er alltid på etterskudd, alle tidsplaner er sprengt. Jeg har vært sykmeldt, gått på arbeidsavklaringspenger, prøvd meg i forskjellige deltidsjobber. Når jeg begynner i en ny jobb, tenker jeg alltid: Hvor fleksible er de, tro? Jeg er en belastning. Jeg må alltid ha særbehandling.

– I mange år tenkte jeg at det var en tilvenning, at det ville falle på plass etter hvert. Nå tror jeg ikke det lenger.

Problemet er ikke det hjelpetrengende barnet.

Problemet er systemet:

utilstrekkelige ordninger, stønader hun må slåss for igjen og igjen, å stadig måtte kjempe for å sikre støtteapparatet rundt Linnea. Deretter kommer utfordringen: Hva skal Celina selv leve av?

– Nå har jeg 90 prosent omsorgslønn. En brukerstyrt personlig assistent (BPA) hadde vært en bedre løsning. Da kunne jeg hatt en tilnærmet normal hverdag, og hatt mulig­ heter til å jobbe mer.

– Hva tenker du om din framtidige pensjon?

Celina trekker pusten dypt før hun svarer: – Du trenger ikke være god i matte for å skjønne at det ikke blir fett.

• 85 prosent av kommunene oppgir at de har iverksatt tiltak for å øke andelen som jobber deltid.

• 59 prosent av kommunene opplever at tiltakene har hatt liten eller ingen effekt.

• Tiltakene som i størst grad er prøvd ut, er arbeid på tvers, langturnusordninger og mer helgejobbing.

DELTID I KOMMUNENE • I kommunene og fylkeskommunene jobbet 51 prosent av de ansatte heltid i 2016. Det er en økning på fire prosentpoeng siden 2006.

• Gjennomsnittlig stillings­ størrelse i kommunene er 61 %.

ANDEL PÅ DELTID Helse- og omsorg: 67 % Undervisning: 42 % Barnehager: 40 % Samferdsel og tekn: 27 % Administrasjon: 22 % Annet: 38 % Kilde: KS

PENSJONSEKSPERT:

DETTE MENER PARTENE I ARBEIDSLIVET

– Fagarbeidere taper 50.000 kroner i året

KS, Fagforbundet og Delta har undertegnet en heltidserklæring som de har fulgt opp. Ifølge KS har åtte av ti kommuner satt i gang tiltak for å få flere til å jobbe heltid. Fremdeles jobber over halvparten av de kommuneansatte deltid. Hvorfor har det ikke skjedd mer?

Mange kvinner trapper ned til deltid framfor å bli delvis ufør når de begynner å slite med helsa.

MENN ER PENSJONSVINNERE

Fuglevåg sier mange vet at deltidsjobbing har konsekvenser for pensjonen, men få vet hva de vil tape i kroner og øre.

– Deltid gir i de aller fleste tilfeller lavere pensjon, spesielt for yngre arbeidstakere, fastslår Fuglevaag.

– Mange kommuner har satt heltidskultur på dagsordenen, og det jobbes godt i læringsnettverk i flere deler av landet. Sentrale parter må støtte opp om arbeidet og gi nødvendig handlingsrom for å finne de gode løsningene lokalt.

Det er ikke gjort i en håndvending å endre kulturer.

Vi vil ikke foreslå nye tiltak nå, men vi følger utviklingen tett i samarbeid med partene i Heltidserklæringen.

FOTO: PER FL AKSTAD

Én av fire kvinner oppgir helse som den viktigste grunnen til at de jobber deltid, ifølge YS Arbeidslivsbarometer.

Fagforbundets pensjonsekspert Steinar Fuglevaag mener det er helt unødvendig at mange av disse kvinnene taper penger på å gå ned i stilling. I stedet bør de undersøke om de oppfyller retten til å bli delvis ufør.

– Hvis du er 20 prosent ufør, bør du søke om 20 prosent uførepensjon. Det er mulig for de fleste som jobber et sted hvor Fagforbundet har tariffavtale, sier Fuglevaag.

Problemet er ofte at verken legen eller Nav vet om denne muligheten, ifølge pensjonseksperten. Det er fordi Folketrygden krever en uføregrad på 50 prosent for å få uførepensjon.

– Det kan bety at en fagarbeider taper rundt 50.000 kroner i året, pluss pensjonssparing, hvis han eller hun trapper ned 20 prosent framfor å bli ufør.

ANNE-CATHRINE HJERTAAS, avdelingsleder arbeidsgiverpolitikk i KS

Pensjonseksperten mener folk må velge akkurat det som passer dem best, men han er opptatt av at de må vite hvilke konsekvenser valget har.

- Det er et viktig kjønns- og likestillingsspørsmål. Kvinner må være i stand til å klare seg på egen pensjon dersom de skulle bli alene. Menn er pensjonsvinnerne når mange kvinner jobber deltid, sier Fuglevaag.

– SNAKK MED EN EKSPERT

Hans beste tips er å jobbe mest mulig i perioder av livet når det er mulig.

– Noen må jobbe redusert i perioder for å få ting til å gå opp på hjemmebane, men det kan få konsekvenser for pensjonen din.

Er du tidlig i 50-årene, bør du med en pensjonsekspert eller Nav. Spør hva konsekvensen vil være hvis du går opp eller ned i stilling.

METTE NORD, leder i Fagforbundet Vi har litt å hente for å forankre arbeidet med heltid i kommunestyrene. Kommunene må etterspørre og legge til rette for hele, faste stillinger. Kun 18 % av stillingene som blir lyst ut for helsefagarbeidere lyses ut som hele stillinger. Vi må sikre at det er attraktivt å jobbe full stilling. Holdningsendringer er nødvendig, både på arbeidstaker- og arbeidsgiversiden.

De to viktigste tiltakene vil være en jevnere fordeling av helgevaktene blant de ansatte og økt bemanning. Vi ser på vikarbruken at behovet for flere fast ansatte er stort. Det er tøft å jobbe når bemanningen er lav, og noen løser problemet selv ved å jobbe deltid.

ERIK KOLLERUD, leder i Delta – Det er ingen tvil om at det har skjedd for lite og at det går for langsomt. Vi må blant annet se på oppgavefordeling i helgene. De beste løsningene fins på den enkelte arbeidsplass. Det lokale samarbeidet mellom arbeidsgivere og ansatte gir resultater.

At andelen heltidsansatte er lavere blant kvinner, kan skyldes at det fortsatt er menn som tjener best i parforhold og at kvinner «frivillig» jobber deltid for å ta seg av omsorgsoppgaver. Det er et tankekors når pensjonsordningene er under press og kvinner kommer til å leve lengst.

Heltidskultur er viktig for likestilling, men også for kontinuitet, kompetanse og kvalitet på tjenestene.

| 2017 | 4 | FAGBLADET ~ 41

I SAMFUNNET: LO-KONGRESSEN

Dette blir de store sakene på LO-kongressen LO-kongressen nærmer seg.

Her er sakene Fagforbundets representanter kommer til å være mest opptatt av.

TEKST: PER FL AKSTAD

VALG LO-kongressen skal velge ny ledelse. Etter alle solemerker blir Hans Christian Gabrielsen valgt til ny LO-leder. Begge nestlederposisjonene er på valg, og Fagforbundet har signalisert at forbundet ønsker å ha en av nestlederne.

KONGRESS

2017

42 ~ FAGBLADET | 4 | 2017 |

LO-kongressen holdes hvert fjerde år. I år holdes den på Oslo Kongressenter fra 8. til 12. mai. Denne kongressen er den 34. i rekken.

Representantene skal blant annet diskutere LOs handlingsprogram for de fire neste årene og den faglige og den politiske situasjonen, i tillegg til

spørsmål om egen organisasjon og vedtekter. Det skal også vedtas minst sju uttalelser som omfatter tariffpolitikk, pensjon, næringspolitikk, offentlig sektor, samferdsel og infrastruktur, Palestina-spørsmålet og andre internasjonale spørsmål.

REDAKSJONSKOMITEENS KOMPROMISSER Debattene foregår fra mandag til torsdag.

Fredag morgen legger redaksjonskomiteene fram sine innstillinger. Da har mange av forslagene og uenighetene i debattene blitt snekret sammen til kompromisser flest mulig skal kunne stille seg bak.

REPRESENTANTER LO-kongressen består av 300 representanter.

260 av dem velges av medlemsorganisasjonene, og 40 velges fra LOs fylkesorganisasjoner. Fagforbundet er størst med 89 representanter, mer enn dobbelt så mange som Fellesforbundet som har nest flest (42).

34. ORDINÆRE KONGRESS 8. – 12. MAI

KONGRESS

2017

IL T T RET TID HEL t mener

DERFOR ER LOKONGRESSEN VIKTIG Vedtakene og uttalelsene på LO-kongressen har stor betydning for norsk politikk generelt og arbeidslivspolitikken spesielt. Mye av det som bestemmes på LO-kongressen har derfor stor betydning for dagliglivet og arbeidshverdagen til både LO-medlemmer og de som ikke er medlemmer.

r unde forslag e b r o f Fag elsens feste v o d l e l l LO- pt og vi . la for s til heltid n rette

VERN AV HAVET UT Fagforbundet vil la ol

ENFOR LOFOTEN

jen ligge, industriforbu

EØSrbundet vil hinaje.

Fagfo ere EØS-l erne? g ff en tø f for tilhen otf m For tø ff nok for ø Ikke t rne? e stand

på Les mer o et.n fagblad

ndene vil utrede olje

utvinning.

6-TIM DAGE ERSN På

tide mene med en re r forsø Fagforbu form, k, me n ner L det. Flere O-led elsen .

T O M G I L OFFENT SEKTOR PRIVAT tt i LO, der industriisk deba r stått sterkt.

En klass alltid ha e n e d n u forb

Les hva forbundsleder Mette Nord mener foran LO-kongressen. | 2017 | 4 | FAGBLADET ~ 43

I SAMFUNNET: LO-KONGRESSEN

Gir seg ikke i oljesaken

Fagforbundet står fast på sitt forslag om vern av Lofoten. Samtidig sier forbundsleder Mette Nord at LO har tradisjon for å finne løsninger i vanskelige saker.

O

TEKST: PER FL AKSTAD

ljeutvinning utenfor Lofoten, Senja og Vesterålen kan bli et at de største stridstemaene på årets LO-kongress. Fagforbundet står midt i denne striden siden forbundet ønsker at LO skal gå inn for å la eventuelle oljeressurser i sårbare områder bli liggende der de er.

– Vi kommer til å stå på dette forslaget, sier forbundsleder Mette Nord.

HÅPER PÅ SAKLIG DEBATT

– Alle er enige om at vi må fase ut oljeproduksjonen vår, men vi er uenige om omfanget og tidsperspektivet. I Fagforbundet mener vi at det er viktig å starte nå, slik at vi har tid til å finne alternative løsninger og bygge opp nye arbeidsplasser som erstatter de som går tapt når oljealderen er over. Vi må dreie investeringene over mot mer bærekraftig industri, og vi må starte nå, slik at vi ikke opplever en plutselig masseledighet hvis utfasingen skjer for brått.

– Det har kommet harde utfall mot Fagforbundet fra blant andre tillitsvalgte i Fellesforbundet og Industri Energi. Er du bekymret for at det kan bli en stygg debatt på kongressen?

– Jeg håper representantene på kongressen kommer for å føre en saklig og respektfull debatt. LO har tradisjon for å finne løsninger også på vanskelige saker, og jeg både håper og tror at det vil skje også denne gangen.

44 ~ FAGBLADET | 4 | 2017 |

– Hvor viktig er det å få et vedtak som et mest mulig samlet LO står bak?

– Etter min mening er det veldig viktig.

LO-kongressens politikk blir ofte realpolitikk, men et skjørt flertall vil aldri ha den samme politiske kraften som en løsning hele LO står bak.

– Betyr det at Fagforbundet er innstilt på en kompromissløsning?

– LO-kongressen er et politisk verksted, og demokratiske beslutninger handler om å gi og ta. Vi kan ikke regne med å få full seier og alt akkurat som vi vil ha det. Men det er viktig å bevege politikken i den retningen vi ønsker, sier Mette Nord.

SEKSTIMERSDAG OG HELTID

Et annet radikalt forslag er at LO skal legge en plan for hvordan for eksempel sekstimersdag kan innføres.

– Etter vår mening er dette en vinn-vinn-løsning. Vi må ha en arbeidstidsredusering med full lønnskompensasjon, siden de som tjener minst ikke har noe å gå på. Men samtidig må dette gjennom lønnsoppgjørene veksles inn mot lønnsøkninger. Dermed kan vi få et noe lavere forbruk, noe som er bra for klimaet. Samtidig vil en reduksjon av arbeidstida få flere over fra deltid til hele stillinger, og det gir også muligheten til flere jobber og dermed færre på trygd, sier Mette Nord.

– En slik reform koster selvsagt penger. Men

LEDERKANDIDAT: Hans Christian Gabrielsen fra Fellesforbundet blir trolig ny LO-leder.

samtidig bidrar det til å finansiere velferdsstaten og få flere over fra trygd til lønnet arbeid, fortsetter hun.

Fagforbundet vil også ha LO til å gå inn for og lovfeste retten til heltid.

– Vi må slutte å diskutere om deltid er frivillig eller ufrivillig. Vi må begynne å snakke om deltid som et samfunnsproblem som spesielt gjelder de ansatte i kvinnedominerte yrker.

I tillegg handler dette også om kvaliteten på tjenestene overfor mange mennesker i sårbare situasjoner. Når de ansatte bare er på jobb av og til, forsvinner kontinuiteten, og beboere og pasienter får heller ikke mulighet til å få et stabilt og trygt forhold til dem som skal sørge for deres pleie og omsorg, sier Mette Nord. *

«Vi må slutte å diskutere om deltid er frivillig eller ufrivillig.»

METTE NORD, FORBUNDSLEDER

NY NESTLEDER? Fagforbundets kandidat som nestleder i LO er Roger Haga Heimli (48).

Han ble valgt inn i Fagforbundets ledelse på landsmøtet i 2013. Da hadde han vært fylkesleder i Hordaland siden 2003, og medlem av forbundsstyret siden 2009.

Den 49 år gamle bergenseren er utdannet rørlegger, men startet sin tillitsvalgt­ karriere som ungdomstillitsvalgt i 1995 i daværende Norsk Kommuneforbund.

| 2017 | 4 | FAGBLADET ~ 45

FOTO: MARTIN GUT TORMSEN SLØRDAL

at LO-kongressen skal vedta konsekvensutredning av oljeboring utenfor Lofoten.

FOTO: JAN LILLEHAMRE

KLAR TALE: Mette Nord vil ikke

portrettet

NAVN: Mímir Kristjánsson ALDER: 30 år FAMILIE: Samboer, snart far YRKE: Nyhetssjef i Klassekampen AKTUELL: Nyhetssjef og debattant som mener mye om arbeidsliv, yrkesfag og fagbevegelsen.

46 ~ FAGBLADET | 4 | 2017 |

«At du ikke har gått på universitet, betyr ikke at du er dum» Når Mímir Kristjánsson er på tv, ringer moren og forteller det til venninnene sine. Men hun er skuffet over at sønnen ikke tok en universitetsgrad.

H

TEKST: SIMEN AKER GRIMSRUD FOTO: NADIA FR ANTSEN

alvt islandsk, selverklært halvsprø og glad i å dra på for å gjøre en historie bedre.

Mímir Kristjánsson er ikke skuddredd verken på Twitter, Facebook eller i Dagsnytt 18-studio. Han hisser på seg både rikinger og de mest politisk korrekte på venstresiden. Det er ikke alltid en tanke rekker å gå skikkelig gjennom kverna før den hamres ned på tastaturet eller spyttes ut.

– Jeg har sagt så mye dumt på sosiale medier.

Derfor har jeg enorm sympati med folk som driter seg ut. Hvis du er sånn sjøl, må du være raus også med en som Per Sandberg hvis han dummer seg ut, selv om du er uenig i det han sier.

Altfor mange unner ikke sine motstandere noen ting, men ser gjennom fingrene med sine egne.

Og altfor mange blir for lett krenka.

NYHETSSJEFEN I KLASSEKAMPEN lener kroppen

mot veggen, har det ene beinet i den blågrønne sofaen. På bordet står en pils. Enslige hårstrå står til værs i det som er igjen av en lugg. Han snakker høyt på stavangerdialekt og banner relativt mye.

– Er du frilanser, spør han fotografen.

Hun nikker bekreftende.

– Jeg har vært frilanser selv, to ganger. Jeg taklet det jævlig dårlig. Jeg er nødt til å ha noen faste rammer i livet som jeg kan synde mot. Det å ha et fast sted å gå hver dag, kollegaer du møter, det er det som holder meg borte fra ganske mørke greier. Jeg er altfor glad i fest og moro, gliser han så mellomrommet mellom fortennene blottlegges.

– Sånn tror jeg mange har det. Mange gutter tror det er jævlig gøy å være singel, men alle som er single, er ulykkelige. Nesten alle i hvert fall.

Det gjelder også arbeidslivet. De fleste mennesker er skapt for faste forhold, ikke for å være ringevikarer.

MÍMIR KRISTJÁNSSON har en imponerende cv til å

være 30 år. Han har vært rappkjefta leder av Rød Ungdom, mangeårig journalist i Klassekampen, redaktør i tankesmia Manifest og forfatter av fire bøker hvor han har utlevert både kjærlighetsliv og heftige fyllekuler. Han har prøvd seg som stand up-komiker og har klippekort i Dagsnytt 18.

Det siste skyldes kanskje at han ikke er redd for å komme med kontroversielle utspill, heller ikke å sende et stikk til sine egne. Blant annet i innvandringspolitikken.

– For meg er det helt åpenbart at altfor høy

| 2017 | 4 | FAGBLADET ~ 47

portrettet

Jeg mener at jobb er vanvittig mye viktigere i folks liv enn utdanning.

HAN VOKSTE OPP uten søsken i et Stavanger

ARVET: Mimir ble med i AUF som 15-åring, et lite ungdomsopprør, før han ble leder av Rød Ungdom. – Begge foreldrene mine er kommunister. Det går litt i arv.

arbeidsinnvandring er et problem for vanlige arbeidsfolk i Norge. Det presser ned lønningene, det gjør det umulig å kontrollere arbeidsvil­ kårene til folk, og vi klarer ikke å fagorganisere dem som kommer. Den viktigste grunnen til at dette ikke har vært hovedsaken til Rødt eller SV, er at de har vært redde for å bli kalt rasister.

SELV HAR HAN MANGE VENNER som ikke bryr seg om politikk. Han kommer også godt overens med folk som har et annet politisk syn.

– Jeg tror de fleste i Norge har venstreorienterte instinkter. Folk mener det er bra med likhet, at privatisering fungerer dårlig og blir forbannet når rike folk får en milliard her og der.

Det er en gigantisk katalog av saker du skal mene det rette om, og det gjør at mange ikke føler seg hjemme på venstresida.

– Hvis du er for de sentrale verdiene, må du kunne ha en annen mening om et eller annet dyrevern, egne toaletter for transpersoner eller Palestina.

De eneste han aldri kommer til å bli venner med, er de han kaller kvalme rikinger, de som ikke skjønner at andre faktisk tjener dårligere enn dem selv. Avholdsfolk er det også få av i omgangskretsen.

– Å ta en fest er hobbyen min, så det er ganske naturlig.

48 ~ FAGBLADET | 4 | 2017 |

i oljerus. Med islandsk far og norsk mor, en journalist og en lærer. Begge kommunister.

Moren har i et tidligere intervju sagt at Mímir hadde fri oppdragelse.

– Jeg husker nok litt flere regler enn hun gjør, men jeg var heldig da jeg vokste opp. Foreldrene mine hadde det greit økonomisk. Jeg fikk hele veien høre at jeg var en flink og spesiell gutt.

– Jeg ble degga ganske mye med. Det er synlig på meg i dag. Jeg fikk en solid dose selvtillit hjemmefra.

MÍMIR LÆRTE Å LESE som treåring. Han knakk

koden selv, visstnok uten oppfordring fra foreldrene. Han brukte mye tid på skolearbeid.

Etter videregående var det stopp.

– Jeg skulle selvfølgelig på universitetet, fordi det var det som var forventningene hjemme hos meg. Men det greide jeg ikke.

Han ble rastløs. Var ikke strukturert nok til å sitte på lesesalen dag ut og dag inn. Moren var kjempeskuffet.

– Jeg mener at jobb er vanvittig mye viktigere i folks liv enn utdanning. Så lenge du kan få en jobb hvor du kan lære yrket ditt, som jeg har gjort i journalistikken, tror jeg det er det beste for veldig mange.

Mímir snakker om foreldregenerasjonen som han mener har et hellig forhold til utdanning.

Og om målet om å få alle gjennom videregående skole. Han kaller det et sosialt eksperiment av idiotiske dimensjoner. På en måte kjenner han seg igjen i guttene som dropper ut av skolen.

– Du er ikke dum bare fordi du ikke går på universitetet, men for mange gutter skyldes skoletrøtthet et behov for å ha konkrete oppgaver å forholde seg til. Men jeg skjønner at ikke alle som dropper høyere utdanning kan bli nyhetssjefer, så der skiller jeg meg kanskje litt ut.

HAN MENER DET IKKE er utdanningen, men

fagbevegelsens innsats, som løftet mange nordmenn ut av fattigdom.

– 70 prosent av befolkningen i Norge har ikke høyere utdanning, og selv blant kullene som kommer nå, er det under halvparten som tar høyere utdanning. Likevel er det en slags idé om at det er noe alle har.

– På Stortinget sitter det snart ikke folk med erfaring fra det jeg vil kalle vanlige jobber. Og se på Skam, når statskanalen skal lage en tv-serie om det å være ung, skal den selvfølgelig legges til en høystatus videregående på Frogner. En stor del av befolkningen blir usynliggjort i politikken og kulturen. Det tror jeg er Trump-koden.

HAN TAR EN SLURK av ølen og ser ut i det mørke lokalet. Mímir var ti år gammel da moren fikk kreft. Legene sa det gikk mot slutten for henne.

Han ble tatt ut av skolen. Det var unntakstilstand.

– Det var jævlig skummelt, men det rare er at alt på en måte blir normalt etter hvert. Man venner seg til de utroligste ting, sier han.

Moren ble friskere. I 2002 kom tilbakeslaget.

Nå har hun vært kreftsyk i over to tredeler av Mímirs liv og bor alene i Stavanger. Han husker nesten ikke noe av henne som frisk.

– Det er jævlig trist å tenke på. Hun er en knall dame, men er jo veldig sjuk og trenger hjelp til det meste. Og jeg er enebarn og bor på den andre siden av landet. Det har jeg dårlig samvittighet for.

Opp gjennom årene har han besøkt moren mye på sykehus. Mímir skryter av menneskene som tar seg av henne. De som gir pleie og omsorg. De som ser henne.

– Opplevelsen min er at leger ofte kan være

HALVT ISLENDING: Faren flyttet tilbake til Island i 2005. Mimir pleier å reise dit minst én gang i året. Han har også skrevet bok om sitt andre hjemland.

| 2017 | 4 | FAGBLADET ~ 49

portrettet

6 kjappe HVA DRØMTE DU OM Å BLI DA DU VAR BARN? Musketér.

HVA ER EN PERFEKT DAG PÅ JOBBEN? Det er når vi plutselig oppdager en kanonbra sak, og nesten ikke kan vente med å få den ut på gata.

HVA VAR DIN FØRSTE LØNNEDE JOBB? Telefonselger.

HVEM BØR SKJERPE SEG? Regjeringen, som fortsetter å gi store skattekutt til de aller rikeste framfor å skape jobber for folk flest.

HVA ER DITT BESTE RÅD TIL UNGDOMMEN? Hvis du ikke trives på skolen, så prøv å jobbe i stedet. Det ordner seg for forbausende mange, og skolen kan du alltids ta opp igjen.

HVA ER TYPISK NORSK? Likhet!

KRANGLEKULTUR: – Sosiale medier har ført til et mye mindre raust samfunn. På Facebook og Twitter er folk ute etter å ta hverandre. Alt du skriver blir tolket i verste mening, og du får en kranglekultur.

jævlig lite hensynsfulle og autistisk opptatt av prosedyrer og medisiner. Jeg tror aldri det hadde vært mulig for moren min å overleve hvis det ikke hadde vært for sykepleiere, helsefag­ arbeidere og de andre som gjør en uvurderlig innsats på sykehusene. Sånn sett virker det urettferdig at leger tjener så mye mer enn dem.

Morens sykdom ga sønnen et markeringsbehov. Mímir ville vise moren at han fikk til ting, at han hevdet seg.

– Holdningen hennes om å leve som om døden er nær, har nok smittet over på meg. Jeg har levd litt på kanten.

NÅ HAR HAN LANDET LITT. Med samboer og barn

på vei. Mímir husker Matilde som den litt snåle korpsnerden med søtt smil i parallellklassen på barneskolen. De møtte hverandre igjen for noen

50 ~ FAGBLADET | 4 | 2017 |

år siden. Han ser ikke bort fra at de flytter tilbake til Stavanger, nærmere moren.

– Jeg trives best i et fast forhold og med fast jobb, og helt sikkert med en unge og de forpliktelsene der.

Mímir har kalt sine jevnaldrende Petter Pan-generasjonen. En gjeng som er livredde for å bli voksne, som rømmer fra forpliktelser og er mest opptatt av å ha det gøy selv. Mímir var også sånn.

– Det er helt i orden at noen bare vil ha det gøy, men for meg er ikke det et holdbart livsmål.

Det må være krav, plikter og en moral å følge.

Han tror ikke foreldrerollen vil gjøre ham mindre hardtslående som kommentator og debattant.

– Jeg er sikrere på standpunktene mine nå enn da jeg var 15. Ulikhetene har økt i et bankende kjør, velferdsstaten er under angrep og det kuttes i formuesskatten.

Rogalendingen skrur opp volumet så mannen ved nabobordet titter opp fra avisa.

– Jeg blir bare sintere og sintere på klasse­ samfunnet.

Struktur - Fantastisk kvalitet! ...gjør dagen din behagelig

En ny serie, der funksjonalitet, komfort og slitestyrke er det primære. Den er utviklet med ”mekanisk” stretch, er lettstelt og holder form og farge vask etter vask.

65% polyester/35% bomull.

Spar

25% Husk å oppgi rabattkode FB417

Modell 17213/17105 Formsydd dametunika med eller uten knapper Str. XS - 4XL Ordinærpris 489,00 Turkis

Navy

Cerise

Lilla

Marine

Nu kun 367,-

2-WAY STRETCH - PERFEKT PASSFOM! Modell 96305 Damebukse med regulerbare stropper i livet og ved ankelen.

Sort + Hvit. Str. XS/36 - 4XL/50 Ordinærpris 549,00

Nu kun 412,Modell 17213

EKSTRA MYKE SÅLER - SUPER PRIS! Modell 25360 Garda Damesandal med borrelåslukking.

Kvalitet: Ekte skinn Navy - Hvit - Sort Str. 36 - 42 Ordinærpris 649,00

Nu kun 487,-

Modell 17105

Bestill og se det store utvalget på

www.praxis.no Praxis Arbeids- og Fritidsklær AS Sjøtun Næringspark · 6899 Balestrand Telefon 57 69 46 00

Kjeholmen Vakker beliggenhet mellom Snarøya og Ostøya i Bærum.

Sagakollen Koselig ”hyttegrend” på solsiden i Oslofjorden.

Lokaler for firmafest og seminar

Herøya Vår egen øy i idylliske Steinsfjorden.

Nyt fritiden på våre flotte feriehjem!

Langtidsleie på Sagakollen og Herøya

Bookingkode

1502 døgnleie

Oslo Sporveiers Feriehjem ønsker deg velkommen!

osaferie.no | 2017 | 4 | FAGBLADET ~ 51

DUELLEN

FOTO: TRI N. DINH

Nordmenn har fortjent lønna si

Roger Bjørnstad

Vi må utnytte det vi historisk har lykkes med. Partene i arbeidslivet tar f.eks. sterkt hensyn til sysselsettingen i lønnsforhandlingene og sikrer at hensynet til konkurranse­ evnen veier tyngst. Det er viktig at Norges Bank ikke er alene i verden om å øke renta og styrke kronekursen. Lønns­moderasjon skaper imidlertid ikke mange arbeidsplasser i seg selv. Inntektspolitikken gjør det derimot mulig for regjeringen å bruke stats­ budsjettet til å få flere i arbeid.

Norge er verdensmestre på omstilling nettopp på grunn av vår arbeidslivsmodell og den sterke, koordinerende rollen arbeiderbevegelsen har. Det er avgjørende at denne modellen styrkes dersom vi skal lykkes med å omstille oss til det grønne skiftet. Arbeidstakerne er pådrivere for å ta i bruk ny teknologi og arbeider sammen med arbeidsgiverne for å sikre nødvendig omstilling. Samtidig samarbeider partene med myndighetene om å ha en framtidsrettet næringspolitikk.

SJEFØKONOM I LO

Vi ville finne ut hva de nye sjeføkonomene i LO og NHO tenker likt og ulikt om. Og én ting var de enige om: Nordmenn tjener ikke for godt.

Arbeidsløsheten er høyere enn på lenge.

Hva er det viktigste for å få flere i jobb?

Alle snakker om det grønne skiftet. Hvordan kan arbeidstakere, arbeidsgivere og myndigheter bidra?

FOTO: SCANPIX

TEKST: PER FL AKSTAD

Øystein Dørum SJEFØKONOM I NHO

52 ~ FAGBLADET | 4 | 2017 |

For det første bidra til å få fart på den økonomiske veksten, slik at bedriftene trenger mer arbeidskraft og vil ansette flere. For det andre sørge for at arbeidsmarkedet fungerer godt, slik at ledige kan formidles til ubesatte jobber. For det tredje sørge for at arbeidskraften har nok og riktig kompetanse. For det fjerde ha et tilstrekkelig nivå på arbeidsmarkedstiltakene, slik at folk som mister jobben likevel opprettholder arbeidsevnen.

Det viktigste bidraget til det grønne skiftet gjør myndig­ hetene ved å sørge for å avgiftsbelegge det vi ønsker mindre av, og – sammen med myndigheter i andre land – komme med tydelige, forplikt­­­ ende signaler om hva slags fremtidige priser på klima­ gassutslipp samfunnet vil stå overfor på sikt.

De økende forskjellene utfordrer den norske samar­ beidsmodellen, og dermed også vår løsning på utfordringene framover. Verdens beste arbeidslivsmodell har gitt det norske folk store gevinster, men forutsetter at alle tar del i disse gevinstene. Globalisering, teknologi og migrasjon er på mange måter positivt, men er ikke mulig dersom store grupper rammes mens andre får gevinstene.

Tall fra SSB viser at forskjellene mellom folk i Norge er økende. Hva er dine tanker rundt det?

At det bør uroe oss. Økte ulikheter kan svekke tilliten mellom folk, det «sosiale limet» i samfunnet, og bidra til at vi må bruke mer ressurser på kontroll og oppfølging. Når ulikhetene blir store, kan de påvirke veksten negativt, ved at det begrenser tilgangen til utdanning. Men hva som er «akseptable» ulikheter er først og fremst et politisk spørsmål.

Nei, norske lønninger står i stil til vår evne til å skape verdier.

Tjener nordmenn generelt for godt?

Nei. Nordmenn har høy inntekt fordi vi bor i et veldrevet land med høy produktivitet og små forskjeller. Men grunnlaget for det høye inntektsnivået er nettopp at vi «jobber smart».

Det er en kontinuerlig utfordring å organisere økonomien og arbeidet vårt slik at verdiskap­ ningen pr. arbeidet time fortsetter å øke.

Utfordringen er å holde etterspørselen oppe i en periode med lavere oljeinveste­ ringer, fortsatt innvandring og høy gjeld hos husholdningene.

Klarer vi det, vil bedriftene investere i nye arbeidsplasser.

Morgendagens arbeidsliv vil stille andre krav til kompetanse enn i dag. Denne kan bare delvis læres på skolen. Det viktigste blir derfor evnen til å tilegne seg ny kompetanse.

Ungdom bør velge retning i tråd med arbeidslivets behov, men samtidig noe de trives med. Det vil bli et krav om å stå lenger i arbeidslivet. Da bør man velge et yrke man trives med.

Hva blir den største utfordringen for norsk økonomi?

Hva er ditt beste råd til dagens ungdom som skal ut i morgendagens arbeidsliv?

Å gradvis omstille oss vekk fra en oljedrevet økonomi med store oljeinntekter til staten, og over mot en økonomi mer drevet av vekst i tradisjonelt nærings­ liv. Dette er delvis også en omstilling av våre forventninger til fremtiden.

Først: Følg hjertet. Velg en utdannelse og et fag du trives med. Det gjør det lettere å bli god. Og da får du dobbelt opp.

For det andre: Skjel litt til hva ekspertene sier. Noen jobber er mer utsatt for automatisering eller lavkostkonkurranse enn andre. For det tredje: Ikke vær kresen. Får du ikke jobb, må du enten tilbake til skolebenken eller jekke ned forventningene.

Endelig: Forbered deg på omstillinger. Jobbskiftene kan komme hyppigere fremover.

| 2017 | 4 | FAGBLADET ~ 53

I SAMFUNNET / FANER

Den store mønstringsdagen er 1. mai.

Fanene var tidligere mye større enn det som er vanlig i dag, noe vi tydelig kan se på bildet fra 1. mai-demonstrasjon på Ilevolden i Trondheim 1910.

54 ~ FAGBLADET | 4 | 2017 |

Mer enn hammer og sigd:

Dette betyr fanene

Vi samler oss under fagforeningens fane. Noen ganger i kamp, demonstrasjoner og streik, andre ganger til fest, og innimellom for å markere deltakelse i dyp sorg. Uansett anledning gir fanen en følelse av tilhørighet og identitet, og har stor symbolsk betydning. Men hva betyr symbolene du ser på fanene?

TEKST: SIDSEL HJELME

| 2017 | 4 | FAGBLADET ~ 55

I SAMFUNNET / FANER

Hvem og hva

+

En fane skal som regel vise både hvem som eier den og hva foreningen står for. Tekst, bilder og symboler blir brukt for å få fram dette. Fagforeningens navn og stiftelsesår er vanlig, ofte også arbeidsfolk i arbeidsantrekk og med redskaper som hører yrket til. Dette er en videreføring av laugstidas fanetradisjoner.

Mange av elementene i fanen har symbolsk betydning. Dette betyr de vanligste symbolene.

• Bikuben • På fanen til Arbeidersamfundets sangforening er hovedmotivet en gyllen bikube. Arbeidsomme bier surrer ut og inn. Den tidlige arbeiderbevegelsen hadde som mål å framelske arbeidernes flid og arbeidsomhet, og den flittige bien var derfor et mønster og forbilde. Senere ble bikuben også et symbol på arbeiderkollektivet og dermed også på samhold og solidaritet.

Denne fanen er malt av teatermaler Wilhelm von Krogh. Han er blant annet kjent for glasstaket i Svaneapoteket, dekorasjon i Frimurerlosjen og på Grand Hotel i Oslo.

56 ~ FAGBLADET | 4 | 2017 |

• Vaskekona • Vask & Rengjøringskvindernes fagforening ble stiftet i 1911, og var den første fagforening for kvinenr på Rjukan. Her er vaskekona selv, med bøtte og langkost hovedmotivet. Under henne et bånd med roser i forskjellige farger. Røde roser ble senere et symbol for den sosialdemokratiske bevegelsen.

Teksten på baksiden av fanen sier mye både om vaskekonenes plass i samfunnet, men vitner også om kampvilje: «Vi er ringe, men vi give os ei tabt, thi frem vi gaa! Trods alt haan og skumle blikke paa vor gode ret vi staa.»

• Revolusjonsfanen • Tida etter første verdenskrig var arbeiderbevegelsens mest revolusjonære fase. Arbeiderpartiet var tilsluttet den kommunistiske internasjonalen og vurderte muligheten for maktovertakelse og sosialistisk revolusjon. Arbeiderbevegelsen var imidlertid splittet mellom en pasifistisk og en revolusjonær fraksjon.

Rjukan arbeiderforenings fane, også kalt Revolusjonsfanen, med mennesker som stormer fram med flagg og rifler, er sterkt inspirert av russiske revolusjonsmotiv.

Den er malt av en lokal arbeiderkunstner, sannsynligvis i 1918.

Det idealiserte bildet av sterke, sunne arbeidere med

«Revolusjonsfanen er inspirert av den russiske revolusjon»

gevær, fakkel og en rød, vaiende fane med slagordet «Frihet Likhet Broderskap», gjør budskapet tydelig og revolusjonært. Det røde flagget er den internasjonale arbeiderbevegelsens viktigste enkeltsymbol.

Rjukans sentrale rolle i norsk arbeiderbevegelse har gitt Revolusjonsfanen en spesiell plass i norsk arbeiderhistorie, og fanen er nå en del av Unescos liste over verdens dokumentarv.

I forbindelse med 100-årsjubileet for den russiske revolusjon, stilles Revolusjonsfanen ut på LO-kongressen i Folkets hus i Oslo i mai. Ellers kan fanen beskues på Norsk Industriarbeidermuseum på Rjukan.

| 2017 | 4 | FAGBLADET ~ 57

Laurbærkransen Å krone vinnere av idrettskonkurranser med laurbærkrans er en tradisjon som oppsto i antikkens Hellas. Også i fagforeningsfaner er laurbærkransen brukt som seierssymbol, som her i Oslo sykehuspersonales fane.

Fakkelen Fakkelen er et mye brukt symbol på fagforeningsfaner og står for opplysning og for den sosialistiske frihetskampen. På denne fanen er det arbeideren selv som løfter den tente fakkelen.

58 ~ FAGBLADET | 4 | 2017 |

• Hammeren • I Strømmens Jern & Metal-arbeiderforenings fane, med gyllent motiv på mørkeblå bunn, er det plassert et bredt utvalg redskaper fra verkstedarbeiderens hverdag, Her er tenger av mange forskjellige slag, og midt i bildet to hammere i kors.

Hammeren er et av de mest brukte symboler, og ofte brukt som et symbol for arbeiderbevegelsen, og etter hvert et symbol sterkt knyttet til kamp. Vi finner også hammeren igjen som del av kommunismens symbol, hammer og sigd.

KILDER: VI HAR GÅT T UNDER FANER OG FL AGG, AOF 1981. FANER I BRUK, AOF 1981. LILL-ANN JENSEN: NORSKE FAGFORENINGSFANER I AREIDERHISTORIE 1999. WIKIPEDIA.

I SAMFUNNET / FANER

KILDER: VI HAR GÅT T UNDER FANER OG FL AGG, AOF 1981. FANER I BRUK, AOF 1981. LILL-ANN JENSEN: NORSKE FAGFORENINGSFANER I AREIDERHISTORIE 1999. WIKIPEDIA.

• Gudinnen •

• Tannhjulet •

Rjukan elektrikerforening har en kvinneskikkelse som holder opp en stor lysende kuppel som motiv på fanen. Kvinneskikkelser i fanene har ofte et mytologisk eller gudinneliknende preg som her, og kan tolkes på mange forskjellige måter, som en frihetsgudinne som representerer arbeidernes rettferdige frihetskamp.

Gudinneskikkelsen er også kjent fra den franske revolusjon (se Revolusjonsfanen).

På Hamar distrikt værkarbeideres forening ser vi mange forskjellige typer verktøy; hammer, tang, passer, linjal og tannhjul plassert innenfor en sirkel av to greiner med eikeløv. I nedre kant av sirkelen er Hamars byvåpen.

Verktøyet er noe av det vi kan anta at verkstedarbeiderne brukte daglig, men flere av dem har også en klar symbolsk betydning.

Når to blir en Da Norsk Kommuneforbund og Norsk Helse- og Sosialforbund skulle slås sammen i 2003, var det to forbund med ulik identitet som skulle bli ett.

Fagforbundets nye fane inneholder noen av elementene fra de gamle fanene.

+ HJERTET: Hovedmotivet på Norsk Helse- og Sosialforbunds fane er et rødt hjerte med et stilisert innfelt kors. Hjertet representerer omsorg, omtanke og kjærlighet.

= LENKEN: Lenker er et mye brukt symbol i faner. En brutt lenke står for frihet eller frihetskamp, mens den ubrutte lenken i NKFs logo symboliserer solidaritet og samhold.

Soloppgangen Fagforbundets fane har symboler fra de to tidligere forbundenes faner, Soloppgangen er et velkjent motiv på arbeiderbevegelsens faner. Den symboliserer en sterk framtidstro, opplysning og optimisme.

Det røde hjertet ble også en del av Fagforbundets logo og slagordet Omtanke, | 2017 | 4 | FAGBLADET ~ 59 solidaritet og samhold.

I SAMFUNNET / KRONIKK

Regjeringa har gjort reformer i offentlig sektor til sin jobb nummer én.

FOTO: STORTINGET

Nærhet har en verdi TRYGVE SLAGSVOLD VEDUM Leder i Senter­ partiet.

60 ~ FAGBLADET | 4 | 2017 |

K

napt en offentlig sektor står urørt – vi har fått politireform, sjukehusreform, kommunereform, regionreform, høyskole- og universitetsreform og NAV-reform. I tillegg har regjeringa foreslått å endre strukturen i brannvesenet, tingrettene og skattekontorene. Felles for alle reformene er at tjenester sentraliseres. Små tjenestesteder legges ned, og store, sentraliserte enheter bygges opp i og rundt byene.

Distriktene mister tjenester og arbeidsplasser i rekordfart.

Regjeringa skyver svake grupper foran seg og argumenterer med at de gjennomfører reformene av hensyn til kvalitet. Kommunereformen er nødvendig for å sikre barnevernsbarna bedre omsorg, sier regjeringa. De ser helt bort fra at studier viser at det ikke er noen sammenheng mellom kommunestørrelse og kvaliteten på barne­ vernet.

Sjukehusreformen skal sikre pasientene bedre kvalitet på behand­ lingen, sier regjeringa. Og ser helt bort fra at doblet reiseavstand til sjukehuset i noen tilfeller kan bety forskjellen mellom liv og død.

Vi må ruste oss til eldrebølgen, sier regjeringa. De ser bort fra undersøkelser som viser at folk er mest fornøyd med eldreomsorgen i små og mellomstore kommuner.

Senterpartiet har vært kritisk til alle disse sentraliseringsreformene og har stemt imot dem i Stortinget. Vi mener at nærhet har en verdi og at sentrali­ sering og stordrift har en pris. Spesielt gjelder dette i mange av tjenestene vi får når vi er i våre mest sårbare faser i livet – for små barn, de som trenger omsorg fra barnevernet, eldre og syke.

DET HAR EN VERDI å vite at det finnes et

lokalsjukehus i nærheten av der du bor i tilfelle du skulle få behov for akutt helsehjelp. Det har en verdi at det finnes et sjukehjem i nærmiljøet slik at gamle kan få møte mennesker de kjenner også når de ikke lenger kan bo hjemme og at de ikke flyttes langt unna familien. Det har en verdi at skoleveien ikke er for lang slik at barn slipper å bruke store deler av hverdagen sin på skolebussen.

Senterpartiet er uenig i regjeringas stordriftstenkning når det gjelder mennesker. Politikken de legger opp til er at sjukehusene, sjukehjemmene, skolene og barnehagene skal bli større for å kunne drive mer effektivt.

Vi mener at politikkens oppgave er å gi folk mulighet til et best mulig liv, ikke å drive samfunnet mest mulig effektivt.

Effektivitet kan være bra, men ikke hvis det går på bekostning av at mennesker blir sett og hørt. Jeg har ennå til gode å møte et menneske som drømmer om å ha sine siste dager på Norges største sjukehjem.

DET ER IKKE BARE AV HENSYN til de som bruker tjenestene at Senterpartiet er kritiske til sentraliserings- og stordriftsreformene regjeringa legger opp til. Det er også av hensyn til dem som jobber i sektorene som nå blir sentralisert. Vi er bekymret for at «effektiv drift» blir det nye arbeidsmålet for alt fra barnehagelærere, lærere, sjuke­ pleiere og NAV-ansatte.

For hva er egentlig effektiv drift av et sjukehjem eller et NAV-kontor? Å bruke kortest mulig tid på å stelle pasientene? Å ha færrest mulig ansatte på jobb? Å henvise klientene til å fylle ut et skjema på nett i stedet for å få møte en saksbehandler? Vi frykter at arbeidshverdagen til ansatte i offentlig sektor blir mer og mer preget av å måtte løpe fortere, ha mindre tid til å se pasienter, klienter og elever og at flere

Vi ønsker ikke å skape et Norge som har et A-lag og et B-lag basert på hvor vi bor. vil føle at de ikke strekker til. Det skaper verken gode tjenester eller en god arbeidshverdag.

SENTERPARTIET ER BLITT BESKYLDT av

regjeringa for å være imot all endring.

Vi er blitt kalt et nei-parti. Men vårt nei er et ja til noe bedre. Vårt nei til nedlegging av lokalsjukehus er et ja til at alle skal ha tilgang på god helsehjelp, uansett hvor de bor. Vårt nei til sammenslåing av kommuner er et ja til

skoler, barnehager og sjukehjem i alle typer nærmiljø. Vårt nei til nedlegging av lensmannskontorer er et ja til et politi som er til stede på både små og store steder. Vårt nei til sentralisering og digitalisering av NAV er et ja til at folk i en vanskelig livsfase fortsatt skal få kunne møte et menneske å snakke med, ikke fylle ut et skjema på en skjerm.

For Senterpartiet er dette en kamp om verdier. Vi ønsker ikke å skape et Norge som har et A-lag og et B-lag basert på hvor vi bor. Vi mener det er sjølsagt at folk som bor i distriktene skal ha like gode velferdstjenester som de som bor i eller rundt byer. Derfor vil vi ha en politikk som ser hele landet.

Senterpartiet sier nei til sentralisering og stordrift fordi vi tror at nærhet har en verdi. | 2017 | 4 | FAGBLADET ~ 61

FOTO: EIRIK DAHL VIGGEN

NEI TIL SAMMENSLÅING: Kvalitet på tjenestene er ikke avhengig av store kommuner, mener Senterpartiet.

E-POST: DEBATT@FAGFORBUNDET.NO

POLITIKK

Debatt

FOTO: BJØRN A. GRIMSTAD

Dette er lesernes egne sider for korte innlegg om aktuelle temaer, maks 3000 tegn inkludert mellomrom. Vi forbeholder oss retten til å kutte i manuskriptene. Navn og adresse må oppgis, også når navnet ikke skal offentliggjøres i bladet.

Send debattinnlegg til debatt@fagforbundet.no eller i posten til Fagbladet, postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo.

FAGBLADET

Savner tekniske yrker JEG LIKER å lese Fagbladet. Det tar opp mange temaer, men dessverre med overvekt fra kvinnedominerte yrker. Dette mener jeg blir veldig feil. Disse arbeidsplassene skal tross alt ha en god logistikk og flyt på tilstøtende tjenester som vann og kloakk, varmestyringer/ventilasjon, uteområder osv. fra 62 ~ FAGBLADET | 4 | 2017 |

vaktmestre/byggdriftere. Disse stillingene krever en varierende teknisk kompetanse, med ulike lønns- og arbeidsforhold.

Dette mener jeg blir svært lite belyst.

Teknisk kompetanse får ikke samme oppmerksomhet som omsorgsyrker. Håper på en bedre «vri» framover.

Vaktmester

Hvorfor er Rødt glemt?

VALGKAMPEN er i gang,

og det er gledelig at Fagforbundet engasjerer seg og gir penger til politiske partier. Men jeg lurer på hvorfor partiet Rødt ikke får økonomisk eller politisk støtte?

Jeg vil selvsagt ha regjeringsskifte, for det haster. Arbeidsmiljøloven svekkes, jernbanen splittes opp og privatiseres – listen er lang.

Og er Ap Fagforbundets beste venn?

Nylig uttalte Jonas Gahr Støre til VG at Ap ikke vil nekte en barnehageeier å tjene penger. Er det greit at Norlandia tjener et ukjent antall millioner gjennom offentlige tilskudd og foreldrebetaling?

Dette er penger som skulle gått til barna og de ansatte, Støre!

Jeg har ikke noe imot at Ap, SV og Sp får økonomisk støtte, men jeg vil føle meg lurt hvis ett av disse partiene blir fratatt enhver innflytelse fordi Arbeiderpartiet går til høyre. Vi kan være glad for at sosialdemokratene her til lands ikke er like høyrevridd som på kontinentet der de

står bak store velferdskutt.

Fagbevegelsen må være mer kritisk til pengebruken og ikke øse ut til Ap på autopilot. Hvilket parti er det som virkelig har stått opp for Fagforbundets politikk og stanset nye kommersielle barnehager og rekommunalisert renovasjonen i Oslo?

Jeg tror det er stor sannsynlighet for at Veireno fremdeles hadde hatt kommersielt monopol på renovasjonen i Oslo, dersom selskapet ikke hadde gått konkurs.

Byrådsleder Raymond Johansen har ingenting imot at det åpnes for nytt anbud i neste periode. Har man ingenting lært?

Hvor er ideologien om fellesskap?

Dessverre er ikke Ap til å stole på. Og derfor trengs Rødt på Stortinget for å presse en ny regjering fra venstre, slik Moxnes og co allerede gjør i Oslo og andre norske byer. Det er trist hvis Fagforbundet ikke vil bidra til det.

Thorleif Berthelsen, medlem i Fagforbundet og Rødt

Nyhet!

Så enkel å bruke at alle kan redde liv.

Patentert plasterautomat

Nye Cederroth First Aid Kits er våre mest innovative førstehjelpsvesker noensinne. Nytt robust design, oversiktlig innhold og produkter med selvforklarende illustrasjoner gir alle muligheten til å redde liv. Overalt.

Oppdag hele serien på www.firstaid.cederroth.com | 2017 | 4 | FAGBLADET ~ 63

Vervekonkurranse med flotte vervepremier DABtr-erbaedsteioververne! til de

di i tillegg me-radioer. r e re e v r e AB Alle v ing av to D ekstratrekn

innere m heldige v 017 Vi trekker fe landsmøte 2 ts e d n u rb på Fagfo

Du kan verve nye medlemmer og bli registrert i vervekonkurransen ved å benytte:

64 ~ FAGBLADET | 4 | 2017 |

Jo flere vi er – jo større innflytelse får vi.

Bli med i vervekampanjen Vi satser på å bli 360 000 medlemmer innen landsmøtet i oktober 2017.

Innmelding/vervekupong Tillitsvalgt-app/innmelding Elektronisk innmelding fra Fagforbundets nettside: fagforbundet.no/bli-medlem/

Mellom oss OMSORG | SAMHOLD | SOLIDARITET

NY I FORBUNDET Joakim Goksøyr (32) JOBB: Driftstekniker på Klemetsrud avfallsmottak og gjenvinningsstasjon i Oslo.

I DENNE SEKSJONEN:

68 S

Medlem siden mars 2017.

Ansatte har fått politikerne på banen til å rydde opp i vikarbruken i Drammen.

Hvorfor meldte du deg inn i Fagforbundet?

Vi står sterkere samlet enn som enkeltpersoner. Det er ikke minst viktig å stå sammen etter at Klemetsrudanlegget ble skilt ut som eget aksjeselskap.

75 S

Lønnsoppgjøret mellom LO og NHO ga 3900 kroner til dem som tjener aller minst.

76 S

Hvilke forventninger har du til Fagforbundet?

Jeg forventer at forbundet møter oss og stiller opp ved eventuelle konflikter.

Risikoen er større for de ansatte i et aksjeselskap enn da anlegget var del av en kommunal etat. Da er det viktig å ha et forbund vi kan stole på at stiller opp om det skulle bli problemer.

82 S

Friluftsmannen og miljøarbeideren har mye å si om delikatessene i sjøen og yrkesgruppene i skolen.

var medlem i Fagforbundet 1. april. Det er 5808 flere enn på samme tid i fjor.

FOTO: LENA KNUTLI

355.908

Verneombud må bli tøffere, også når den som varsler ønsker å være anonym.

| 2016 | 2017| 04 | 4 | FAGBLADET ~ 65

MELLOM OSS / AKTUELT

SKJER I FAGFORBUNDET

TANNHELSE:

Christina Beck Jørgensen er fornøyd med at kampanjesida har passert 107.000 følgere.

Årets forhandlinger i KS-området (mellomoppgjøret) starter.

Barnehagekonferanse for ansatte i barnehager som er med i Private barnehages landsforbund (PBL), Scandic Hell, Værnes.

FOTO: MARTINE GRYMYR

21/4

24–25/4

Verdighetskonferansen og KreativOmsorg er slått sammen til ett arrangement i Bergen.

24–26/4

Fagdag for Nav-ansatte om vold og trusler.

Fagforbundets lokaler, Oslo.

26–27/4

er ILOs verdensdag for sikkerhet og helse på arbeidsplassen. LO og AOF markerer dagen med en konferanse i Samfunnssalen, Oslo, der forebygging av skader er tema.

28/4

Arbeiderbevegelsens internasjonale kamp- og solidaritetsdag markeres over hele verden.

– TANNHELSE MÅ VÆRE GRATIS – Tannhelse må likestilles med andre offentlige helsetjenester, mener Fagforbundet Ung. * – Etter tre år med tannhelsekampanje ser vi hvor viktig tannhelsa er for folk, sa Christina Beck Jørgensen, leder av Fagforbundet Ung, da hun åpnet tannhelseseminaret de arrangerte i samarbeid med SV. – Først må vi stoppe regjeringas planer om å overføre tannhelsetjenesten fra fylkeskommunen til kommunen.

Det neste er å gjennomføre en reform.

Vi spurte regjeringa hva det ville koste å innføre et egenandelstak, og svaret

var rundt ti milliarder kroner. SV har derfor foreslått å bruke en milliard kroner mer hvert år, helt til vi om ti år kan ha et tak der alle tannhelseutgifter over 2500 kroner dekkes, sa SVs Snorre Valen. Åtte av ti nordmenn er villige til å betale mer skatt for å få rimeligere tannhelse, viser en undersøkelse Sentio gjennomførte på vegne av Fagforbundet Ung.

1/5

Sykepleierkonferansen 2017 4/5 arrangeres på Radisson Blu Airport Hotel, Gardermoen.

LOs 34. ordinære kongress avholdes på Oslo Kongressenter, Folkets Hus.

8–12/5

Les mer om aktivitetene på fagforbundet.no 66 ~ FAGBLADET | 4 | 2017 |

FRADRAGSBERETTIGET KONTINGENT * I Fagforbundets medlemsportal kan du logge inn for å sjekke hvilke opplysninger forbundet har sendt til Skattedirektoratet om betalt kontingent for 2016.

Dersom arbeidsgiver trekker fagforeningskontingenten fra lønna di, er det de som rapporterer og informerer.

Fagforeningsfradraget er maksimalt 3850 kroner i året. Er kontingent bare betalt for en del av

året, reduseres maksimumsbeløpet forholdsmessig.

Fradrag for premie til kollektiv forsikring som inngår i fagforeningskontingenten, er inkludert i makssummen som kan trekkes fra.

Du må ha vært i lønnet arbeid i 2016 for å kunne trekke fra kontingent. Pensjonister og andre som ikke har vært yrkesaktive i fjor, vil ikke få fradrag selv om de betaler kontingent.

METTE NORD | FORBUNDSLEDER

Kampen for offentlig velferd

Det har oppstått en slags ny industri i landet. Det er en kommersiell velferdsindustri, betalt med skattepenger. Penger som skulle vært brukt til gode tjenester og anstendige lønns-, arbeids- og pensjonsvilkår, ikke til å bygge opp formuen til noen få.

Privatisering er ikke nytt, men det har tatt seg kraftig opp de siste årene. De som har blitt rikest, er de som har satset på barnehager, eldreomsorg, asylmottak og renovasjon. Profitten puttes gjerne i privat eiendom, blant annet rådyre leiligheter i de mest kostbare strøkene i byene.

De ansatte rammes av denne politikken. Det er for eksempel Ellen på det private, kommersielle sykehjemmet som tjener rundt 60.000 kroner mindre enn kollegaer på det kommunale.

Renholderen Synnøve som hadde sett fram til å gå av med AFP, men som plutselig mistet denne retten da jobben ble privatisert.

Det er de ansatte i den kommersielle barnehagekjeden Akasia som blir saksøkt av sin egen arbeidsgiver fordi de vil beholde pensjonsrettighetene sine. Vi snakker om polske Marcin i renovasjonsselskapet Veireno som hadde beinharde arbeidsforhold, mens eieren tok ut profitt og kjøpte seg leilighet til 45 millioner kroner.

Og ikke minst, vi snakker om alle innbyggerne som får dårligere offentlige tjenester og mindre igjen for skattepengene sine. Ingen skal innbille oss at dette skjer for å dekke et samfunnsbehov. Jeg vil heller kalle det et ran av folks skattepenger.

Høyre er så fornøyd med privatiseringen at de i partiprogrammet legger opp til mer. De vil øke konkurransen om utføring av offentlige oppgaver.

De vil at det offentlige skal avvikle sin virksomhet, dersom det finnes private aktører som kan gjøre jobben.

Vi ber Høyre snakke høyt om privatiseringsplanene sine. Medlemmene i Fagforbundet har rett til å vite om jobbene deres skal privatiseres eller ikke, siden det har store konsekvenser for arbeid, pensjon og inntekt.

«Jeg vil heller kalle det et ran av folks skattepenger.»

| 2016 | 04 | FAGBLADET ~ 67

MELLOM OSS / VIKARSTRATEGI

Får én million til å satse på vikarer Ansatte i barnehagene ba politikerne i Drammen om bedre bruk av vikarer – og ble hørt.

V

TEKST: TIT TI BRUN FOTO: WERNER JUVIK

ed inngangen til Sørbyløkka barnehage vugges en liten tass i søvn. Innendørs er det lek og aktivitet. Og nok ansatte på jobb. Men på mange arbeidsplasser i Drammen kommune får de ansatte dårlig samvittighet hvis de er syke, eller de kvier seg for å be om fri for å gå på kurs. Det kan nemlig gå ut over kollegaene.

Det fikk Fagforbundet Drammen til å engasjere seg og spørre medlemmene hvilke utfordringer de møter i arbeidshverdagen, og hva som må til for å gjøre en enda bedre jobb. Svarene som gikk igjen var at de er for få ansatte og at det er vanskelig å få inn vikarer.

FINT AT DET NYTTER

– Mange skrev at vi blir sårbare dersom vi ikke får inn vikarer ved sykdom eller kurs. Vi har ganske god tilgang på vikarer her i barnehagen.

Men jeg vet at andre ikke tar inn vikarer før arbeidsgiverperioden på 16 dager er over. Det er lenge. Særlig over tid gir det slitasje og mer sykefravær, sier Ann Helen Engmark-Fekjær, som er pedagogisk leder i Sørbyløkka barnehage.

Der la tillitsvalgt i Fagforbundet et blankt ark på bordet i pauserommet, og alle ble bedt om å skrive ned problemer byens politikere burde vite om. En gjenganger blant svarene var for få ansatte og problemer med vikarbruk.

Fagforbundet i Drammen samlet og koordinerte 68 ~ FAGBLADET | 4 | 2017 |

Jeg er jo engasjert i min egen og mine kollegaers arbeids­ hverdag.

ANN HELEN ENGMARK-FEKJÆR

innspillene og brakte forslagene videre til bystyret. Der ble de hørt.

Rett før årsskiftet bestemte politikerne seg for å ta fatt i utfordringene. Vikarbudsjettet ble styrket med én million kroner. Et partssammensatt utvalg med to tillitsvalgte og to fra administrasjonen er i gang med å lage forslag til hvordan bruk av vikarer skal bli enklere.

Et av forslagene fra de ansatte er å opprette en felles vikarpool for noen barnehager, slik at vikarene kjenner både barna og driften. Et annet er at de store barnehagene skal ha en fast vikar på heltid som kan steppe inn der det trengs.

Dette er forslag det partssammensatte utvalget nå skal vurdere, i tillegg til hvilken kompetanse vikarene bør ha.

– Det blir spennende å følge resultatet. Jeg er jo engasjert i vår arbeidshverdagen. Det er morsomt å se at det nytter. Selv om det tar tid, er det fint å se at noe jeg og kollegaer skrev her på pauserommet, faktisk får gjennomslag i bystyret, sier Engmark-Fekjær, som også er ungdomstillitsvalgt i Fagforbundet Drammen.

VIKARER MED KUNNSKAP

– Vikarene er en viktig ressurs, vi trenger mange faglærte i framtida. De må ha god kompetanse og fungere godt. I tillegg er det viktig at de tas godt i mot, påpeker HR-leder Marit Nilsen i Drammen kommune. Hun sitter i utvalget som skal finne gode løsninger for vikarbruken.

– Det vil ta tid før vi kan komme med anbefalinger, men arbeidsgruppa er godt i gang, sier hun.

RESSURSBANK, OVERBOOKING, VIKARPOOL

– Vi hadde ikke god nok oversikt over hvor mange vikarer som jobber til enhver tid, sier Elisabeth Arntsen, som er leder i Fagforbundet Drammen.

– Vi diskuterer forskjellige løsninger, blant annet én felles ressursbank eller vikarpool. Vi ser også på en modell med overbooking av fast ansatte i turnus, slik at arbeidsplassene stort sett kan dekke opp fravær med egne, fast ansatte.

Arntsen er opptatt av å utnytte den kompetansen vikarene har.

– Mange av dem samler timer for å ta fagprøve, og det burde vi tilrettelegge for.

Kommunen må ikke miste dyktige vikarer som kan bli gode medarbeidere, sier Arntsen.

UTFORDRINGER FOR VIKARER I DRAMMEN • 13 prosent, det vil si ca. 500 av 3600 ansatte i kommunen, er vikarer.

• Kommunen trenger mange faglærte i framtida (barnehage, helse og tekniske tjenester).

• Det er liten oversikt og samarbeid mellom virksomhetene.

• Vikarenes kompetanse utnyttes ikke.

• Mange samler timer for å ta fagprøve.

• Har ingen rettigheter.

• Får ikke vakter når vikariatet nærmer seg fire år, fordi de da får

rettigheter til fast ansettelse etter arbeidsmiljøloven.

• Studentvikarer kvelder og helger er god opplæring, men et problem for dagvaktene.

• Vikarer bør jobbe på institusjon før de sendes ut i hjemmetjenes­ ten.

• Er ofte arbeidssøkende, og gode vikarer blir borte fordi Nav krever at de skal søke mange jobber.

• Mange med dårlig språk­ kunnskap får bare vikarjobber, på stadig nye arbeidsplasser.

| 2017 | 4 | FAGBLADET ~ 69

RISSKOV BILFERIE

MER ENN 700 HOTELLER PÃ… WWW.RISSKOV.NO

- alltid et godt reisetilbud!

%(676(/*(5 8QLN VSDUSULV

.

E

SÃ¥ .

,QNOXGHUW KDOYSHQVMRQ —VWODQGHW _ 5MXNDQ

2SSOHY K·\IMHOOHW

7,/ 63$5 233

6NLQQDUEX 1DVMRQDOSDUNKRWHOO 6NLQQDUEX 1DVMRQDOSDUNKRWHOO OLJJHU YDNNHUW WLO S¤ HQ K·\GH PHG XWVLNW RYHU 0·VYDWQ

)UD EDUH

[ RYHUQDWWLQJHU [ IURNRVWEXII¨ [ UHWWHUV PLGGDJ *UDWLV LQWHUQHWW *UDWLV SDUNHULQJ $QN _ $QGUH SDNNHU DQNRPVWHU VH KMHPPHVLGH

1RUGM\OODQG _ $DE\EUR

0LQLSULV WLO $DE\EUR

+RWHO 6·SDUNHQ [ RYHUQDWWLQJHU P IURNRVWEXII¨ [ UHWWHUV PHQ\ EXII¨ [ NDIIH P V·WW [ YHONRPVWGULQN ,QNOXGHUW PLOM·WLOOHJJ

0LGGDJ ZHOOQHVV

.

[ UHWWHUV PHQ\ EXII¨ LQNO

.

0LQLIHULH

YHG $DOERUJ

63$5

233 7,/

)UD NXQ

$QN _ 6HVRQJWLOOHJJ IUD 12. _ $QGUH SDNNHU DQNRPVWHU VH KMHPPHVLGH

9HVWN\VWHQ _ 8GGHYDOOD

6HQWUDOW L 8GGHYDOOD %HVW :HVWHUQ +R

.

233 63$5 7,/

WHO &DUOLD [ RYHUQDWWLQJHU [ IURNRVWEXII¨ [ PLGGDJVEXII¨ GDJ 5HOD[DYGHOLQJ P ILWQHVV EDGVWX *UDWLV LQWHUQHWW

$QN _ $

, KMHUWHW DY %RKXVO£Q

)UD EDUH

QGUH SDNNHU DQNRPVWHU V

H KMHPPHVLGH

.

*DUGDVM·HQ _ 5LYD GHO *DUGD

%RRN GDJHU

)HULH YHG *DUGDVM·HQ [ UHWWHUV PHQ\

+RWHO (XURSD

2SSOHY ,WDOLDV VMDUPH RJ YDNUH RPJLYHOVHU YHG *DUGDVM·HQ

[ RYHUQDWWLQJHU [ IURNRVWEXII¨ [ UHWWHUV PHQ\ P VDODWEDU *UDWLV 7UHQWLQR JMHVWHNRUW 7DNWHUUDVVHQ P SRRO RJ MDFX]]L

7,/ 63$5 233 )UD NXQ

5

3 N

0LOM·WLOOHJJ (85 SU G·JQ

$QN _ 6HVRQJWLOOHJJ IUD 12. _ $QGUH SDNNHU DQNRPVWHU VH KMHPPHVLGH

70 ~ FAGBLADET | 4 | 2017 |

+

$

Gode rabatter for barn i foreldrenes rom - for eksempel 0-5 år gratis - 6-14 år halv pris

Rin

Gjelder for alle Risskov Bilferies opphold: • Prisen er pr. person i dbl. vær. • Gode barnerabatter • Mulighet for flere dager • Ekspedisjonsgebyr fra kr. 79,-

Spa

Rimelig pris i hele Europa

w

O

DY £Q

79,-

EUROPA TIL LAV PRIS Så billig, at du ikke har råd til å bli hjemme .

+DOYSHQVMRQ LQQJDQJ WLO %DGHSDUNHQ

6NM¥UJ¤UGVLG\OO RJ KDYXWVLNW

—VWODQGHW _ /DQJHVXQG

)HULH YHG KDYHW

7,/ 63$5 233

4XDOLW\ +RWHO 6NM¥UJ¤UGHQ 4XDOLW\ +RWHO 5HVRUW 6NM¥UJ¤UGHQ OLJJHU YDNNHUW WLO L GHQ QRUVNH VNM¥UJ¤UGHQ

)UD EDUH

[ RYHUQDWWLQJHU [ IURNRVWEXII¨ [ KRYHGUHWWHU ,QQJDQJ WLO %DGHSDUNHQ *UDWLV LQWHUQHWW RJ SDUNHULQJ $QN _ $QGUH SDNNHU DQNRPVWHU VH KMHPPHVLGH

%DG RJ 9HOYÂ¥UH PLGGDJ RJ NDIIH

2SSGDJ 81(6&2 E\HQ

[ UHWWHU NDIIH NDNH

+DOYSHQVMRQ LQNOXGHUW

.

.

0LGW RJ —VWM\OODQG _ (EHOWRIW

7,/ 63$5 233

0LQLIHULH L (EHOWRIW

(EHOWRIW 3DUN +RWHO [ RYHUQDWWLQJHU [ IURNRVWEXII¨ [ UHWWHUV PHQ\ EXII¨ [ NYHOGVNDIIH L EDUHQ [ HWWHUPLGGDJVNDIIH RJ NDNH

)UD EDUH

$QN _ $QGUH SDNNHU DQNRPVWHU VH KMHPPHVLGH

1<+(7

.

ZHOOQHVVKRWHOO YHG Â&#x2014;VWHUVM·HQ

+DOYSHQVMRQ LQNOXGHUW

7U·QGHODJ _ 5·URV

+LVWRULVNH 5·URV 5·URV +RWHOO

3¤ 5·URV NDQ GX RSSOHYH GHW PHVWH QDWXU NXOWXU RJ KLVWRLUH

7,/ 63$5 233 )UD EDUH

[ RYHUQDWWLQJHU [ IURNRVWEXII¨ [ UHWWHUV PLGGDJ LQNO NDIIH [ HQWU¨ WLO %DG RJ 9HOY¥UH *UDWLV LQWHUQHWW RJ SDUNHULQJ $QN _ $QGUH SDNNHU DQNRPVWHU VH KMHPPHVLGH

Ring & hør nærmere â&#x20AC;¢ Ã&#x2026;pent hverdager 9-17.

www.risskov.no

Â&#x2014;VWHUVM·N\VWHQ _ *UµPLW]

9¤U YHG Â&#x2014;VWHUVM·HQ

D MD *UµPLW] 'DV 5HVRUW [ RYHUQDWWLQJHU [ IURNRVWEXII¨ [ UHWWHUV PHQ\ EXII¨ JO ·O YLQ YDQQ WLO KYHU PLGGDJ [ HQWU¨ WLO ZHOOQHVVDYGHOLQJ

7,/ 63$5 233 )UD EDUH

0LOM·WLOOHJJ (85 SU G·JQ

$QN _ $QGUH SDNNHU DQNRPVWHU VH KMHPPHVLGH

Oppgi kode:

)$*%/$'(7

32 82 90 00

Spar ift. hotellets egen pris â&#x20AC;¢ Forbehold om utsolgte datoer â&#x20AC;¢ Evt. miljøtillegg betales pÃ¥ hotellet â&#x20AC;¢ Reisearrangør: Risskov Autoferien AG

| 2017 | 4 | FAGBLADET ~ 71

MELLOM OSS / GLIMT FRA VERDEN

EU-UNGDOM FÅR JOBB MED LITT HJELP

FOTO: PER FL AKSTAD

* Flere millioner ungdommer har fått hjelp til å komme i jobb eller utdanning gjennom ungdomsgarantien i EU som kom på plass i 2013. Nå er ytterligere to millioner euro lagt i potten slik at flere unge kan få hjelp innen 2020.

Ungdomsgarantien skal bidra til at unge voksne får arbeid, utdanning eller læreplass.

Siden 2013 har ungdomsledigheten falt fra 24,4 prosent til 18,9 prosent i 2016. Andelen unge mellom 15 og 24 år som verken er i arbeid eller under utdanning har gått ned fra 13,2 prosent i 2012 til 12,0 prosent i 2016.

Modellen kommer fra Norden. I Norge ble det på slutten av 1970-årene innført en garanti for arbeidsmarkedsrettet tiltaksplass for arbeidsløse mellom 16 og 19 år.

FOTKRAFT: Danskene, som denne familien i København, bruker sykkelen flittig. Det

reduserer klimautslippene.

FOTO: COLOURBOX.COM

NORDISKE KLIMALØSNINGER

FLERE UNGE I JOBB: EU har bestemt seg for å

bruke mer penger på å få unge ut i jobb.

* Rapporten «Nordic Green to Scale» presenterer 15 nordiske løsninger for å redusere klimautslipp.

• Urbane dansker sykler i gjennomsnitt tre kilometer hver dag. Hvis andre gjorde det samme, ville det redusere utslipp nesten tilsvarende det Slovakia årlig produserer.

• Nesten 30 prosent av energien på Island er basert på geotermisk energi (varmeenergi fra jordas indre). Hvis land med geotermisk potensiale gjorde det samme, ville det redusere utslipp

tilsvarende det Danmark årlig produserer.

• I fjor var hver fjerde nysolgte bil i Norge el-bil eller hybrid. Hvis andre i-land brukte like mange el-biler, ville det redusere utslippene med nesten like mye som Danmark årlig forbruker.

• I forhold til antall innbyggere har Sverige verdens høyeste antall varmepumper. Økes denne løsningen i utvalgte europeiske land, vil det kutte utslipp tilsvarende det Cuba årlig produserer.

FOTO: COLOURBOX.COM

ELV BLE JURIDISK PERSON

JENNY STJERNSTRØM Notas brugernducradeot aspers natum smgresm porerupatderm tusom namole grenoble.

72 ~ FAGBLADET | 4 | 2017 |

* Whanganui-elva i New Zealand er verdens første som har fått status som juridisk person. Parlamentet i New Zealand har vedtatt å gi elva en status som eget rettssubjekt, på lik linje med for ekempel forretningsselskaper. Elvas rettigheter skal ivaretas av to personer fra urbefolkningen. Det betyr at de kan representere og ivareta elvas interesser, om nødvendig i retten, i for eksempel utbyggingssaker.

Maoriene har kjempet i over 160 år for at elva skulle få denne statusen.

I BARSKINGENES TJENESTE * Nå er vårsesongen i gang på verdens høyeste fjell, Mount Everest, 8848 meter over havet. Fra slutten av mars til juni kommer hundrevis av håpefulle klatrere til Everest-regionen i Himalaya Etter at klatringen ble mer kommersiell, har antall deltakere gått i været.

Rundt 4500 mennesker har stått på toppen av verdens høyeste fjell. Bare i fjor var det 641 vellykkede bestigninger.

Det koster mellom 350.000 og 500.000 kroner å delta på kommersielle toppturer.

Men før barskingen ankommer, har noen allerede gjort en formidabel jobb for dem. For eksempel denne sherpaen som bærer opp stiger som skal settes opp loddrette vegger og legges over bresprekker.

FOTO: PER FL AKSTAD

| 2017 | 4 | FAGBLADET ~ 73

Utlysning av midler til

solidaritetsarbeid Den årlige avkastningen av Fagforbundets solidaritetsfond disponeres til inter-nasjonalt solidaritetsarbeid. Forbundets fagforeninger og fylkeskontor kan søke.

Tildeling fra fondet vil som utgangs-punkt ikke overstige egne avsatte midler til prosjektet.

Målsettingen med tiltakene må være å fremme solidaritet med hovedvekt på å utvikle fagforeningsarbeid i andre land. Prosjektet kan ha til hensikt å gi selvhjelp i form av utvikling av arbeidsplasser, faglig tiltak, utvikling av faglige rettigheter, opplæring og faglig organisering.

Søker må fylle ut søknadsskjema.

Budsjett vedlegges søknaden.

Førstegangssøkere må i tillegg vedlegge inngått samarbeidskontrakt med mottakerorganisasjon.

Det kan gis støtte til: • Prosjektutgifter • Reise- og oppholdskostnader til prosjekter hvor samarbeidskontrakt allerede er inngått.

• Reise- og oppholdskostnader til studiebesøk for representanter fra mottakerorganisasjonen i prosjektlandet til Norge. Fagforbundets organisasjonsledd må være vertskap.

Søknaden sendes til: Fagforbundet, v/Ingunn Eriksen Pb 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

DU FINNER FLERE NYHETER OG REPORTASJER PÅ

fagbladet.no 74 ~ FAGBLADET | 4 | 2017 |

Søknadsskjema og retningslinjer for Fagforbundets solidaritetsfond fås ved henvendelse til: Ingunn Eriksen, Tlf 98 01 68 24 e-post: ingunn.eriksen@fagforbundet.no Søknadsfrist: 1. mai 2017

Bjørg Marit Andersen 䈀樀爀最 䴀愀爀椀琀 䄀渀搀攀爀猀攀渀 Håndbok i hygiene 䠀渀搀戀漀欀 椀 栀礀最椀攀渀攀 漀最 猀洀椀琀琀攀瘀攀爀渀 昀漀爀 猀礀欀攀栀甀猀 og smittevern for sykehus 倀刀䄀䬀匀䤀匀 伀䜀 吀䔀伀刀䤀⸀

PRAKSIS OG TEORI 㘀㤀㔀 猀椀搀攀爀 䬀爀⸀ 㐀㠀 Ⰰⴀ

695 sider 䘀漀爀氀愀最㨀 䔀氀攀昀愀渀琀甀猀 䘀漀爀氀愀最Ⰰ ㈀ ㄀㘀 Kr 480,– 䤀匀䈀一 渀爀⸀ 㜀㠀㠀㈀㤀㌀㈀㜀㐀㘀㐀㌀

Forlag: Elefantus Forlag 2016

ISBN nr: 788293274643 䈀攀猀琀椀氀氀椀渀最㨀 眀眀眀⸀攀氀攀昀愀渀琀甀猀⸀渀漀 Bestilling: www.elefantus.no

Delta i diskusjonene på Fagbladets facebookside.

LØNNSOPPGJØR / MELLOM OSS

FÅR MEST: Line Bleken og de

FOTO: YNGVIL MORTENSEN

andre dyrepleierne får sammen med frisørene lavlønnstillegg etter årets mellomoppgjør mellom LO og NHO.

Mest til dem med minst Dyrepleiere og frisører som er medlemmer i Fagforbundet, får lavlønnstillegget som LO og NHO er blitt enige om.

TEKST: PER FL AKSTAD

Forhandlingsresultatet i årets mellomoppgjør mellom LO og NHO innebærer at alle som omfattes av oppgjøret, får et generelt tillegg på 1000 kroner i året.

Medlemmer med tariffavtaler som ligger under 90 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, vil i tillegg få 2900 kroner i lavlønnstillegg, totalt 3900 kroner.

Siden dette var et samordnet oppgjør, der LO og NHO forhandler alle avtaler under ett, gjelder resultatet også for mange av Fagforbundets medlemmer: • Dyrepleiere.

• Ansatte i private sykehjem som har

RESULTATET NHO–LO • Rammen på oppgjøret er beregnet til 2,4 prosent.

• 1000 kroner til alle, 3900 til dem som tjener under 407.265 kroner.

• Halvparten av alle som får lavlønnstillegget er kvinner.

Les mer om oppgjøret på fagbladet.no

NHO Service som arbeidsgiverorganisasjon.

• Frisører.

• Ansatte ved private barnevernsinstitusjoner.

• Ansatte i rehabiliteringsinstitusjoner.

• Ansatte ved private asylmottak.

• Ansatte i Blindeforbundet m.m.

• Ansatte ved private ambulanseselskap.

• Ansatte i energiselskap.

Av disse gruppene er det dyrepleiere og frisører som i utgangspunktet ligger så lavt i lønn at de får lavlønnstillegget på 2900 kroner.

Fagforbundets leder, Mette Nord, er fornøyd med årets mellomoppgjør til tross for at det ble et moderat oppgjør.

– Fagbevegelsen tar et solid samfunnsansvar. Samtidig er medlemmene sikret en reallønnsøkning hvis prisstigningen blir som forventet på to prosent, sier hun.

Forhandlingene i KS-oppgjøret, som gjelder for de fleste medlemmene, starter 21. april.

| 2017 | 4 | FAGBLADET ~ 75

E-POST: BARESPOR@FAGFORBUNDET.NO

Bare spør

FAGBLADETS EKSPERTPANEL Send inn spørsmål av allmenn interesse om blant annet tariffavtaler, juridiske arbeidslivssaker og -lover, videreutdanning og spørsmål angående LOfavør og Sparebank 1. Ekspertpanelet svarer.

Vi har dessverre ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke finner plass til i bladet. Hvis du får problemer på arbeidsplassen, ta først kontakt med lokal tillitsvalgt.

? meg om en

En kollega forteller

mobbesituasjon. Hun understreker at jeg ikke må si det videre, og jeg blir usikker på om hun ønsker at jeg skal ta saken videre som verneombud. Hun krever anonymitet. Dette synes jeg virker uryddig.

Hva gjør jeg?

M.B. SVAR: La meg først forankre svaret i arbeidsmiljølovens bestemmelser. I forskriften om organisering, ledelse og medvirkning § 3-17 finner du at verneombud i bare to tilfeller har taushetsplikt om opplysninger de får kjenneskap til som følge av vervet sitt. Det gjelder noens personlige forhold, og deretter opplysninger om tekniske innretninger, produksjonsmetoder, forretningsmessige analyser og

beregninger som andre kan bruke i sin egen virksomhet. Du kan bli løst fra taushetsplikten hvis du får samtykke fra den det gjelder.

Først og fremst har du som verneombud opplysningsplikt overfor dem du representerer. Du må informere om helseog ulykkesfare på arbeidsstedet.

I aml. § 2-3 er alle arbeidstakere pliktig til å varsle om de blir oppmerksomme på trakassering eller diskriminering.

Da skal de varsle arbeidsgiver eller verneombud.

Verneombudets oppgave er å sørge for at arbeids­ giver, eller den med myndighet i virksom­ heten, får kjennskap til de kritikkverdige forholdene. Først når arbeidsgiver har fått nødvendige bekymringsmeldinger

Først og fremst har du som verneombud opplysningsplikt overfor dem du representerer.

76 ~ FAGBLADET | 4 | 2017 |

FOTO: L ARS FISKE

Taushetsplikt for verneombud

kan man kreve at de bringes til opphør.

Arbeidstakere kan ikke overlate ansvaret for sine opplevelser til verneombudet uten at verneombudet får anledning til å handle. Handlingsplikten til verneombudet er likevel begrenset til å se til at arbeidsgiver foretar seg noe slik at arbeidsmiljøet er fullt ut forsvarlig for alle. I hvilken form verneombudet skal varsle ledelsen, avhenger selvsagt av situasjonen.

Men ofte virker det formelt svakt å fremme en

generell bekymring om at det er noe som ikke er riktig. I det minste må du kreve en undersøkelse.

Hvis du allerede vet hvor og hvem, vil det virke mot sin hensikt å sette i gang en undersøkelse som involverer alle.

Jeg er ellers av den mening at verneombudene må bli litt tøffere.

Still gjerne følgende spørsmål til melderen: Og hva har du tenkt å gjøre med dette, sammen med meg?

Arne Bernhardsen, Gyldendal Arbeidsliv

Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: Lars Fiske Adresse: Fagbladet, Postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo E-post: barespor@fagforbundet.no

Arne Bernhardsen Arbeidsmiljø Spørsmål om helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen.

Torstein Bae Juss Spørsmål om aktuelt lovverk.

? spørsmål om Jeg har et

tomtefeste. Både boligen og fritidsboligen min står på festet tomt, med årlig betaling av leie. Jeg ønsker å kjøpe begge tomtene, men grunneierne vil ikke selge. Kan de nekte dette?

H. U. SVAR: Lovens utgangspunkt for de fleste festeforhold er at tomtefesteren kan kreve såkalt innløsning av tomten når det har gått tretti år av festetiden – dersom ikke en kortere tidsperiode er avtalt – eller når festeav­ talen utløper. Dette gjelder for tomt til både bolig og fritidsbolig.

Innløsning vil si at festeforholdet avvikles, at den tidligere festetomten får eget gårds- og bruksnummer og at festeren (den som har leiet tomten) blir eier

av tomten. Etter at det har gått tretti år av festetiden, kan festeren kreve innløsning av tomt til bolig hvert annet år og fritidsbolig hvert tiende år. For tomt til fritidsbolig gjelder et unntak fra hovedr­ egelen dersom tomten hører til en landbrukseiendom som oppfyller nærmere angitte krav.

I tillegg gjelder det særlige regler for tomter som er festet bort for festerens livstid.

Dersom grunn­ eieren ikke imøtekommer kravet ditt, bør du vurdere å snakke med en advokat, som kan vurdere saken din og eventuelt også bistå deg med å få gjennom-ført innløsningen.

Torstein Bae, advokat

FOTO: L ARS FISKE

Tomtefeste

SAVNER «SLIPPEN» MIN

? lenger ut brev

Nav sender ikke

om pensjon og skattetrekk. I stedet skal jeg finne dette på nettet. Men jeg har ikke datamaskin og kan ingenting om data. Så nå får jeg ikke vite hva jeg får i pensjon og hvor mye som blir trukket i skatt. Kan Nav gjøre dette?

A.A. SVAR: Over hele landet klager pensjonister over at

de ikke lenger har kontroll på pensjon og skattetrekk.

Pensjonistforbundet har satt i gang en kampanje som heter «Jeg vil se slippen min». Du kan også signere på oppropet, men du må få hjelp fra noen som har tilgang på en datamaskin og internett. Oppropet finner du på nettsida https://pensjonistforbundet.no/slippenmin.

Redaksjonen | 2017 | 4 | FAGBLADET ~ 77

OSS | MARKERINGER

25-ÅRSJUBILANTER: Bjørg Klingen,

Unni Eikrem og Sissel Kaspersen Torvin flankert av leder Janne Jacobsen og Hege Nykvist Grande fra fylkesstyret i Trøndelag.

25-ÅRSJUBILANT: Ingunn Elise Haraldsen fikk overrakt 25-årsnåla av nestleder Synnøve Haugland i Fagforbundet Rogaland.

Stor stas i Sauda

* Fagforbundet Sauda avd. 301 hadde både julebord og jubilantfest i desember.

Sauda har drøyt 500 medlemmer, og i år var 13 av disse 25-årsjubilanter.

Vi gratulerer Ane Fløgstad, Randi Jansson, Ingunn Elise Haraldsen, Hilde Espeland, Audhild Steine, Janne Tveit, Tone Storesund, Hilde Tengesdal, Margrete Haraldsen, Else Isaksen, Marit Lunde Hølland, Oddbjørg Austarheim og Yvonne Olsen SIV JØRGENSEN

40-ÅRSJUBILANTER: Gerd Skilhagen og

Anne Sviggum sammen med lokallags­ leder Janne Jacobsen og leder i LO i Namsos og omegn, Hanne Lise Fahsing.

HEDER OG ÆRE I NAMSOS * På et godt besøkt årsmøte i Fagforbundet Sykehuset Namsos avd.

336 ble det delt ut heder til medlemmer.

25-årsjubilantene Asbjørg Høgden, Solbjørg Sandberg og Sissel Ottesen har også fått 25-årsmerket, men er ikke med på bildet.

40-årsjubilantene Sverre Kjønsø, Anna Urstad, Eva Guri Solum og Kari Gartland har også blitt hedret med gullmerke.

HEGE TR ANA

FEIRING I FAGERNES * Fagforbundet Nord-Aurdal gjorde stas på sine medlemmer som har vært 25 år i forbundet på Munkekroen i Fagernes. Rita Bergli, Kari Ødegård Rye, Tor Bratvold og Ole Tuvmarken var ikke til stede på markeringen.

Fra venstre: styremedlem Gine Grøndalen, Anne Karin Diserud, Ingegerd Holdal, leder Terje Olsen og nestleder Liv Engemoen.

ANN-KRISTIN T VEIT

78 ~ FAGBLADET | 4 | 2017 |

tips@fagbladet.no

Send oss bilder og en kort tekst

25-ÅRSJUBILANTER: Fra venstre: Reidun Sandstad, Liv

Vikan, Asbjørg S. Aabakken, Anne Irene Brattaker og Aud Kari Saers.

25-ÅRSJUBILANTER

40-ÅRSJUBILANTER: Fra venstre Terje Wist, Gunnhild Bjørnes, Arnstein Søberg, Eva Munkeby og Anna Duaas Pedersen.

40-ÅRSJUBILANTER

FEIRING I LEVANGER * I midten av januar hedret Fagforbundet Levanger våre medlemmer med 25 år i forbundet og 40 år i LO. Jubilantene fikk rose, diplom og jubileumsnål.

LEIF-KE TIL LORENTSEN

OVER 300 PÅ HUNDREÅRSMØTET * Fagforbundet Fredrikstad markerte sitt hundrede årsmøte med 330 medlemmer til stede. Da foreningen ble stiftet, var det 23 medlemmer. Hundre år senere har over 5200 medlemmer, og vi fortsetter å vokse. I fjor fikk vi 392 nye medlemmer.

SIGMUND K ARLSEN

Hedersgjester i Hurdal * Under årsmøtet til Fagforbundet Hurdal ble fire medlemmer hedret og tildelt nål for 25 års medlemskap i forbundet. Wenche Moltzau var ikke til stede under markeringen.

Fra venstre: Mona Fredrikstad Nilssen, Randi Haug og Elin Brustad.

JAN-ASLE RUUD

| 2017 | 4 | FAGBLADET ~ 79

KRYSSORD | NR. 4

Hermod Varmblodig © 570 12-2016 Idet

Juvel

Fri

Plante-

Fornær-

Pluss

Deretter

del

me

Kosmetikk

Fordi Leverte

Gå Børste

Hilse

Plikt

Europeer

Skifte

Line

Morsom Norsk forfat.

vin

Fisk

Varme- Tallord kilde Kamp

Brenne-

Nynorsk

art.

Nedbør Nedbør

Bekreft

-else

Tøy

Lege fork.

Inter-

jeksjon

Pike navn

Spotte Nynorsk

Rett

Form

Lene

pron.

Medgi

Skift Påpasselig

Nøling

Norsk by Mening

For

Gruppe

Ukjent Laste

Eventyr

Irritere

Laste

Skotte

Hvis Fugl

Bank

Hjørne

Spiss

Fortære

Lemster

I tu

Båe

Klok Tall

Drikk

Tall Anseelse

Plagg

Ikke

Dans

Gutte navn

Bevand-

ret Pine

Skikk

SEND INN DITT SVAR Løsningen på kryssord nr. 4 må være hos oss innen 1. mai!

Merk konvolutten med «kryssord nr. 4» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

VINNERE AV KRYSSORD NR. 1

Løsningen kan sendes til kryssord@fagbladet.no

NAVN ADRESSE POSTNR/STED NÅR MOTTOK DU BLADET? 80 ~ FAGBLADET | 4 | 2017 |

S A D A M

N E D E R B E L V A P A N D

A S E N

T I L N Æ ÆR M T E I T

S P N O R T S B O R I M A L M P A O I N G E R B R E E N

L S R I S F A L L K E N E R P R O M A V E Å I L G I E N N T E I N L E I U I D R E N U M N I G S E G G E D A L G U L I T I D R I V I N T E R E N G R E I U R E I P N R T V S U P E A L E K T E M A K E

D E M O K R A T V I O F T I T T O T K E R

L A B E R

LIV BERING 3725 Skien GUDRUN ROBØLE 2816 Gjøvik AUD JOHANNE AARMO 7976 Kongsmoen

ERIKSENS SKRÅBLIKK

Fagbladet ANSVARLIG REDAKTØR Hege Breen Bakken hege.bakken@fagbladet.no Telefon 906 58 650

REDAKSJONSSJEF Åslaug Rygg aaslaug.rygg@fagbladet.no Telefon 905 49 278

NETTREDAKTØR Knut Andreas Nygaard knut.nygaard@fagbladet.no Telefon 911 58 222

JOURNALISTER Titti Brun titti.brun@fagbladet.no Telefon 906 92 750 Per Flakstad per.flakstad@fagbladet.no Telefon 907 78 397 Kathrine Geard kathrine.geard@fagbladet.no Telefon 906 17 786 Simen Aker Grimsrud simen.grimsrud@fagbladet.no Telefon 926 89 168 Sidsel Hjelme sidsel.hjelme@fagbladet.no Telefon 951 09 839 Camilla Øvrebø Ondrckova camilla.ovrebo.ondrckova@ fagbladet.no Telefon 916 86 803 Ingeborg Vigerust Rangul ingeborg.rangul@fagbladet.no Telefon 977 87 474 Karin E. Svendsen karin.svendsen@fagbladet.no Telefon 991 54 314 Ola Tømmerås ola.tommeras@fagbladet.no Telefon 909 20 302 Vegard Velle Permisjon

TYPOGRAFER Vidar Eriksen vidar.eriksen@fagbladet.no Telefon 476 83 258 Knut Erik Hermansen knut.hermansen@fagbladet.no Telefon 476 83 122

ANNONSER Salgsfabrikken v/Frode Frantzen Telefon 907 39 687 materiell@salgsfabrikken.no

TRYKKERI Ålgård Offset AS

Jaguar Den som hadde hatt råd til å kjøpe en jaguar.

Da kunne jeg kruset rundt med stil og vært den kuleste av de kule.

George Best, legendarisk fotballspiller på 1960- og begynnelsen av 70-tallet, var så kul at han hadde mange jaguarer, blant annet tre av sportsmodellen E-type, en lekker to-seter med langt motorrom foran.

Best var kul nok til å kjøre jaguar. I alle fall en stund.

I november 2005 var han ikke så kul lenger.

Han lå for døden, bare 59 år gammel, etter å ha levd et liv som ikke bare ødela talentet hans, men også hele kroppen.

Og jaguarene hans var solgt for mange år siden.

Hvor kul du må være for å kjøre jaguar, skjønte jeg forleden da jeg hørte tre karer snakke om en kompis som nettopp hadde

kjøpt en jaguar. Ikke en hvilken som helst modell, men en stasjonsvogn.

Det gikk da ikke an å kjøre stasjonsvogn når du først skulle kjøre en jaguar, sa de.

Vel, mente den ene, da fikk han jo god plass til familien. De andre protesterte heftig. Du skal da ikke ha meg deg kone og unger når du kjører jaguar!

Det var da jeg tenkte tilbake på alle de flotte minnene fra bilturer i inn- og utland.

Gode minner, nettopp fordi vi var hele familien på tur.

En gang, etter en problemfri tur langt ned i Frankrike, måtte jeg snike meg ut i skumringen og stryke litt over den etter hvert matte lakken og takke ordentlig for en fin tur.

Jeg blir nok aldri kul nok til å kjøre jaguar.

Og det er helt greit.

PER FL AKSTAD

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2016: 352.113

| 2017 | 4 | FAGBLADET ~ 81

ETTER JOBB | FINN BØRGE DALEN

Fridykkeren

Han holder pusten i minst et par minutter når han fridykker. Men ellers er han taus om bragder og bedrifter. Trofeer samler han ikke på.

L

TEKST: INGEBORG VIGERUST R ANGUL FOTO: LENA KNUTLI

ag etter lag med klær tas av i Korsvika på Lade i Trondheim.

Finn Børge Dalen enser ikke minusgradene. Heller ikke sola som er i ferd med å gå ned.

Våtdrakta skal på, og han skal i vannet. Dalen vil helst ikke snakke om seg selv, men etter litt overtalelse kommer historien om breiflabben han kakket til midt i hodet på 12 meters dyp. Da var han selv uten pust, noe han aldri har opplevd før.

– Å snike seg innpå stimfisk som torsk, sei og lyr er minst like spennende, insisterer han.

Miljøarbeideren startet med fridykking for omtrent 20 år siden etter at kameraten arvet en gammel våtdrakt. De to dro ut, Finn Børge uten drakt. De holdt på til de var blå av kulde.

Noen år senere overrasket vennene hans ham med et dykkersertifikat i 30-årsgave.

Nå dykker han ikke lenger så ofte med fullt utstyr. Han trives best med fridykking. Hans vinneroppskrift er å dra ut til et sted hvor det fins mange delikatesser og bare plukke av havets koldtbord.

82 ~ FAGBLADET | 4 | 2017 |

+ NAVN: Finn Børge Dalen ALDER: 40 år STILLING: Hoved­tillitsvalgt og miljøarbeider på Åsheim barneskole FAMILIE: Samboer, to døtre, to bonusbarn.

BOSTED: Skaun HOBBY: Musikk, fridykking og undervannsjakt, jakt på storfugl og småvilt, klatring.

– Jeg trives med å dra på lavvotur en helg med sitron og koriander i sekken. Å lage mat av det vi finner, er toppen.

Friluftsgleden gjenfant han rundt konfirmasjonsalderen. Den hadde vært borte noen år etter litt for lange turer med en far langt foran sønnen på bakglatte ski.

– I tillegg lærte mormor meg å fiske. Vi satt ved Nidelva og hun viste meg den gleden.

Nå er det neste generasjon som får lære om gleden av å være ute i naturen. Gå en kort tur, sette opp lavvo, spise god mat og være sammen.

Men også musikk betyr mye for Dalen. Særlig sarte, rolige viser med køntry-soulpreg.

– Akkurat nå holder jeg på å spille inn en låt.

Om det blir flere, kan det hende det blir ei plate etter hvert.

På jobb er miljøarbeideren mannen bak aktivitetsgruppa på Åsheim skole.

– Det er som med dykking. På sju meter er det en nøytral sone hvor vi flyter. Det er så viktig med nok tid og ressurser i skolen for å gi ungdommene oppdrift og hjelp til å svømme mot land.

Ã&#x2026; lage mat av det vi finner er toppen.

| 2017 | 4 | FAGBLADET ~ 83

EN AV OSS Fagforbundet har over 350.000 medlemmer.

De representerer mer enn 100 yrker, som alle trengs for å holde hjulene i gang i store og små virksomheter over hele landet.

* Siri Hillestad er vernepleier i Tromsø kommunes rus- og psykiatritjeneste. Her følger hun opp brukere gjennom samtaler hjemme hos dem og på kontoret. Som vernepleier arbeider hun for at brukerne skal utvikle et nettverk, få et sted å bo, og i mange tilfeller også få seg en jobb.

FOTO: INGUN A. MÆHLUM

STØTTESPILLER