Fagbladet 2016 04 - KON

< SEKSJON KONTOR OG ADMINISTRASJON

www.fagbladet.no

Nr. 4 - 2016 < For medlemmer i Fagforbundet

Utvalg vil fjerne kontorutdaninningen SIDE 30

Forsidefoto: Werner Juvik

TARIFF 2016

kon_01.indd 1

KATRINE VIL TJENE LIKE MYE SOM GUTTA SIDE 10â&#x20AC;&#x201C;15

06.04.16 11.28

INNHOLD

29

Vil legge ned kontorfaget

30

Til sammen ti kommuner slår seg sammen i en ny kjempestor regionkommune. Navnet blir Ålesund.

20

4 Stange satser på egne ansatte 10 TARIFF: Vil tjene like mye som gutta 16 En dag for solidaritet 20 PORTRETTET: Rattiya Maklai 27–38 KONTOR OG ADMINISTRASJON 40 FOTOREPORTASJEN: Kretsløp Mjøsa 46 Datter fikk større stilling, ikke moren 50 Skolehåp for gatebarn FASTE SPALTER 6 Aktuelt 6 Mette mener 24 Bare spør 28 Seksjonsaktuelt 36 FOKUS: Draumar om tid 38 Seksjonslederen 53 Debatt 56 GJESTESKRIBENT: Kjære Obama 58 Oss 60 Kryssord 62 ETTER JOBB: Storpusleren

Et offentlig utvalg mener kontorfagbrevet er blitt unødvendig, og at arbeidsgiverne heller vil ha ansatte med høgskole. Både Fagforbundet og andre er uenig.

Foto: Ludvig Solberg

33

Foto: Erik M. Sundt

Ti kommuner går sammen

Problemfikseren Rattiya Maklai ble sendt fra Thailand til Norge for nesten 30 år siden.

Moren ville hun skulle få ei bedre framtid. Nå er sonelederen i Rygge kommune kåret til årets renholder.

10 Foto: Werner Juvik

Tariff 2016

Lei av kjønnsforskjellene Hjelpepleier Katrine Jacobsen syns det er urettferdig at hun tjener mindre enn menn med tilsvarende utdanning i industrien.

Overskot for Flora

Innvandrarsenteret i Florø og dagleg leiar av det kommunale KF, Arild Melvær, kunne sluse over seks millionar kronar inn til kommunekassa i fjor.

36

Det er sjeldan at jobben tar berre sju og ein halv time av døgnet ditt.

Legg vi til reisetida og den tida du bruker for å gjera deg i stand, blir det fort ti timar kvar dag, skriv fokusforfattar Magnhild Folkvord.

Fikk nei til større stilling ISSN 0809-9286

Draumar om fritid

46

Hjelpepleier Monica Valstad (t.v.) er en av flere hundre som har fått avslag på kravet om større stilling. I nabokommunen fikk datteren Annette ja til sitt krav.

2 < Fagbladet 4/2016

Kontor_02.indd 2

06.04.16 11.29

Hva skal jeg bli når jeg blir stor? nok uten å få lønn for det? Hvis det er en gjengs oppfatning at yrket ditt kan utøves av alle, kvalifiserer det kanskje heller ikke til noe særlig i lønn?

Nå har jo verden gått videre siden mannen var hovedforsørgeren i familien,

«Hvorfor verdsettes ikke kvinners arbeidsinnsats like mye som menns?» men fremdeles er det altså slik at en industriarbeider med fagbrev tjener rundt 40.000 kroner i måneden i gjennomsnitt, mens en helsefagarbeider med sitt fagbrev tjener nesten 5000 kroner mindre.

Forskerne har pekt på at denne urettferdigheten også kan bunne i at kvinnene ikke er så konkurranseinnstilt som mannlige arbeids-

takere, og heller ikke har så lett for å framheve seg selv og kreve mer i lønningsposen. Det er derfor bra at et av Fagforbundets hovedkrav i årets lønnsoppgjør er at lønnsforskjellene mellom kvinner og menn må reduseres.

Når de store barnekullene fra femtitallet blir modne for sykehjemmet, vil vi trenge tusenvis av nye helsefagarbeidere. Yrket må bli attraktivt for både kvinner og menn. En måte å gjøre det på, er å gi de uunnværlige arbeidstakerne i pleie og omsorg den lønna de fortjener.

Ansvarlig redaktør

Tegning: Vidar Eriksen

Hvis du har en ungdom i huset som ber deg om råd i det vanskelige valget av utdanning og yrkesvei, bør du kanskje tenke deg om før du svarer helsefagarbeider. I alle fall hvis lønna er viktig.

Fagbevegelsen har kjempet i mange år for likelønn, men kvinner tjente i 2015 fortsatt bare 88 prosent av menns lønn. En av grunnene er at majoriteten av kvinner og menn velger ulik sektor når de skal ut i arbeidslivet. Ni av ti industriarbeidere er menn, mens kvinnene er i stort flertall i pleie- og omsorgssektoren, der lønningene er lavere.

Så kan vi jo undres over hvorfor det har blitt sånn. Hvorfor verdsettes ikke kvinners arbeidsinnsats like mye som menns, i alle fall ikke i kroner og øre? Henger det sammen med at mannen tradisjonelt har vært familieforsørgeren og at kvinnenes lønn har gått til å spe på husholdningens inntekter? Eller er det fordi kvinner alltid har tatt seg av barn, syke og eldre – riktig-

Medlemsblad for Fagforbundet Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 OSLO Telefon 23 06 40 00 BESØKSADRESSE Keysers gt.15 Inngang Munchs gate 0165 Oslo www.fagbladet.no Send tips til tips@fagforbundet.no ADRESSEENDRING Gå til Fagforbundets medlemsportal http://medlem.fagforbundet.no eller send e-post til hjelp@fagforbundet.no Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen.

PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 OSLO. Telefon 22 40 50 40

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2015: 342.687 REDAKSJONEN AVSLUTTET: 6. april 2016

Fagbladet 4/2016 < 3

fag164fels3.indd 3

06.04.16 14.16

Ufaglærte ansatte i Stange får et tilrettelagt opplegg der de kan ta fagbrev som helsefagarbeidere mens de er i full jobb.

Tekst og foto: PER FLAKSTAD

STANGE SATSER på egne ansatte

T

il sammen 45 ansatte i Stange får nå undervisning og praksis i regi av Senter for voksnes læring i Hamar-regionen. Når de er klare, kan de gå opp til fagprøven.

– Dette er en fantastisk mulighet for oss til å få papirer på kunnskapen vår, sier Yngve Lille-Mæhlum, Tonje Stensby og Jørgen Helland. De jobber alle i boliger med tilrettelagte tjenester, men har praksis hver mandag på Stange helse- og omsorgssenter.

I tillegg til å få en formell utdanning og fagarbeiderlønn, gleder de seg også over at undervisningen og praksisen har hjulpet dem til å systematisere kunnskapen de allerede hadde, og at de samtidig har lært mye nytt.

og ungdom, men fikk aldri fullført utdanningen fordi det ikke fantes nok læreplasser.

– Jeg trivdes som omsorgsarbeider. Nå ser jeg veldig fram til at jeg ikke lenger skal være den som aldri fikk fullført en utdanning, men en som har tatt et fagbrev, sier hun.

En spennende arbeidsgiver – Fagutdanning borger for kvalitet i tjenesten, og vi er opptatt av å gi våre innbyggere best mulig tilbud, sier kommunalsjef Tove Nordli Selnes.

– I tillegg håper vi tiltak som dette kan bidra til å gi Stange et godt rykte som en spennende kommune å jobbe i, fortsetter hun.

Kommunalsjefen har stor respekt for den realkompetansen de ansatte har, men tror at en formell fagutdanning gjør noe med yrkesstoltheten og den faglige tryggheten. Derfor er hun glad for at så mange av de anTONJE STENSBY. satte ønsker å gjøre en ekstra innsats for å skaffe seg formell kompetanse.

– Alle strekker seg litt ekstra for å legge forholdene til rette med vaktplaner og liknende slik at alle som er under utdanning kan være med på både teoriundervisning og praksis, sier hun.

«Nå ser jeg veldig fram til at jeg ikke lenger skal være den som aldri fikk fullført en utdanning.»

Ser fram til å få fagbrev Yngve Lille-Mæhlum har jobbet i helsesektoren siden han ble overtalt av en kompis til å ta en opplæringsvakt i 1997.

– Han mente dette ville være midt i blinken for meg, forteller Ynge, som har en uferdig tømrerutdanning bak seg. Han oppdaget at kameraten hadde rett, og stortrives som nattevakt i en bolig.

Jørgen Helland skulle egentlig ta fagbrev som trearbeider. For å få penger til husleia, begynte han å ta omsorgsvakter ved siden av. Siden ble det sommervikariater, nye vakter, før det ble omsorgssektoren på fulltid.

– Nå ser jeg også fram til å få papirer på at jeg kan noe, smiler han.

Tonje Stensby siktet seg inn på helse og omsorg på videregående. Etter å ha tatt grunnfaget, begynte hun på fagutdanningen som ambulansearbeider, men hun fant ut at det ikke var noe for henne. Derfor hoppet over på barn

Yrkesstolthet og breddekunnskap – Vi syns det er flott at medlemmene med god realkompetanse kan få bekreftet kunnskapen sin gjennom et fagbrev. Og vi er veldig fornøyd med at kommunen som arbeidsgiver viser at den ønsker å satse på sine egne ansatte på denne måten, sier hovedtillitsvalgt Jørn Stensbak i Stange.

UNDER UTDANNING: I Stange blir forholdene lagt til rette for at ansatte kan utdanne seg og ta fagbrev mens de er i jobb. Foran fra v: Yngve Lille-Mæhlum, Tonje Stensby og Jørgen Helland. Bak fra v: Charlotta Karlsson, Wenche Sveen, Espen Solum, Jane E. E. Pedersen, Martin Skåret og Jon Olav Austad.

4 < Fagbladet 4/2016

fag164fels4-5.indd 4

06.04.16 14.16

– Vi hjelper også medlemmene våre med å søke utdanningsstipend fra Fagforbundet, sier han.

De ansatte i Stange går ikke opp til fagprøven som privatister, men som elever på videregående skole i regi av voksenopplæringen. De får fagbrev etter en realkompetansevurdering, etter at de har vært gjennom teoriundervisning og praksis.

– Også de som arbeider ute i bolig får sin praksis her på sykehjemmet. Vi ønsker at de som tar fagbrev skal ha breddekompetanse og erfaring fra flere steder enn sin vante arbeidsplass, sier fagleder og faglærer ved senteret, Anette Lund Follestad.

Hun følger de voksne elevene i Stange tett, og er til stede som veileder når de har teoriundervisning og prak-

sis. Praksisen er lagt opp slik at sykehjemmets ansatte har et kollektivt ansvar for å veilede elevene, samtidig som en faglærer alltid er til stede.

Krever innsats Selv om de har fått et godt tilrettelagt opplegg, forteller Tonje, Jørgen og Yngve at et fagbrev ikke er noe som kommer av seg selv.

– Vi skal gjennom en god del teori, så det blir mye lesing på fritida for å komme i mål. Samtidig er det lagt til rette for at vi skal klare dette uten å måtte søke om ekstra fri eller ta permisjon, og nettopp derfor tror vi såpass mange er villig til å gjøre en ekstra innsats.

– For det mener vi et fagbrev er verdt, sier de.

Fagbladet 4/2016 < 5

fag164fels4-5.indd 5

06.04.16 14.16

AKTUELT

Aleris, Attendo, Espira og Norlandia tjente i fjor 1,5 milliarder kroner på å selge velferdstjenester i Skandinavia, skriver Klassekampen.

Espira driver barnehager, de tre andre har virksomheter i pleie- og omsorgssektoren.

Attendo hadde i fjor et driftsresultat på 887 millioner kroner, Aleris 323 millioner, Norlandia 130 millioner og Espira 123 millioner kroner.

LO-forbund samarbeider om verving i Midt-Norge

Illustrasjonsfoto: Håvard Sæbø

Big business

I Sør-Trøndelag vil LO-forbundene samarbeide i stedet for å rivalisere om medlemmene.

LO i Sør-Trøndelag begynte å tape oppslutning på enkelte Nav-kontorer i Trondheim, og skjønte de måtte gjøre noe med saken.

– Vi satte oss ned på tvers av ulike LO-forbund og drøftet hva vi kunne gjøre. En av de viktigste innsiktene var at LO-forbundene måtte begynne å jobbe sammen rundt vervingen, i stedet for å konkurrere, sier LO-sekretær Kristian Tangen i Sør-Trøndelag.

Med felles LO-materiell oppsøkte medlemmer fra forbundene Fagforbundet, Norsk Tjenestemannslag og Fellesorganisasjonen

ulike Nav-kontorer i fylket. Videre arrangerte LO i Sør-Trøndelag yrkesfaglige kurs for LO-medlemmer. I første omgang en fagdag for Nav-ansatte, med 90 deltakere fra de tre LO-forbundene.

Samarbeidet har fått navnet LOs utvalg for rekruttering og medlemsoppfølging. Så langt har medlemmer fra ulike forbund oppsøkt fire Nav-kontorer for å verve nye medlemmer.

Neste satsingsområde blir fiskeri- og havbruksnæringen. Også her tenker Tangen det er et stort potensial for medlemsvekst, med

VERVING: Tre LO-forbund samarbeider om å verve medlemmer ved Nav-kontorer i stedet for å konkurrere om dem.

mange uorganiserte og arbeidsinnvandrere å nå ut til. Fellesforbundet, NNN, Handel og Kontor, Fagforbundet og Forbundet for ledelse og teknikk samarbeider.

Tekst: VEGARD VELLE

Tariffoppgjør i tøffe tider April og mai er tariffoppgjørenes måneder. Både arbeidstakere og arbeidsgivere kvesser knivene for å stille best mulig forberedt til kampen. Det er ikke bare kroner et hovedoppgjør handler om, men rettigheter knyttet til blant annet kompetanse, arbeidstid og pensjon. For første gang på mange år går partene til forhandlingene i økonomiske nedgangstider og stigende arbeidsledighet. Situasjonen stiller oss overfor mange utfordringer.

Fagforbundet skal sjølsagt ta ansvar, men vi skal kjempe for at medlemmene får sin rettmessige andel av de pengene som er til fordeling.

Samtidig som vi forbereder oss til forhandlinger, kommer det avsløringer om hvordan verdens rikeste mennesker har opprettet selskaper i skatteparadiser, for å unndra seg skatt.

vice. Direktøren vil kvitte seg med ulemOg ikke nok med det, de har fått hjelp petilleggene. Folk skal ikke få ekstra for av velrenommerte banker, økonomer og å jobbe kveld, natt og helg. Det er så mye advokater. Avsløringene viser oss den plunder og heft å drive uanstendige grådigheten som er med på å øke ulik«Eiernes overskudd på med disse lønnsutregningene at det blir en heten og skape et uendelig skal sikres på for antall fattige. Det må være bekostning av lønna konkurranseulempe bedriften. Og her er vi en besk smak av rikdom og rettighetene vel ved sakens kjerne: som er skaffet ved å stjele til arbeidsfolk.»

Det er eiernes overfra fellesskapet. skudd som skal sikres, Det er flere som på bekostning av lønna og rettighetene til bruker økonomisk vanskelige arbeidsfolk. tider til å argumentere for at NHO og andre arbeidsgivere oppfordet er de sentrale tariffavtalene dres til å ta sitt ansvar i trepartssamarbeisom er problemet. De er gamdet og lønnsdannelsen. Det er de sentrale meldagse og en trussel mot oppgjørene som har bidratt til den økodet organiserte arbeidslivet, nomiske veksten, og som har sikret en påstår direktøren i NHO sergod fordeling av verdiskapingen i Norge.

Tariffavtalene er en stabiliserende faktor i arbeidslivet, og slik skal vi sørge for at det fortsetter å være. Årets oppgjør er intet unntak, samme hvor lite arbeidsgiMette Nord, forbundsleder verne mener at arbeidstakerne fortjener.

6 < Fagbladet 4/2016

fag164fels6.indd 6

06.04.16 14.15

Økte lønnsforskjeller Lønna til dem med høyest inntekt har de siste ti årene økt med 46 prosent. Det er nesten dobbelt så mye som for dem som tjener minst, som bare har hatt 24 prosents inntektsøkning, viser tall fra Statistisk sentralbyrå.

El-ferger mot arbeidsløshet

LOVBRUDD: Tre helseforetak sier opp rammeavtalen med Orange Helse etter en revisjonsrapport der det er avdekket alvorlige brudd på arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser og lønnsbestemmelser.

Helseforetakene sier opp avtale med Orange Helse

Tre regionale helseforetak vil si opp rammeavtalen med bemanningsbyrået Orange Helse. Grunnlaget for oppsigelsen er alvorlige brudd på arbeidsmiljølovens bestemmelser.

Siden 1. oktober i fjor har Orange Helse hatt en rammeavtale med Helse Midt-Norge, Helse Nord og Helse Sør-Øst.

Ifølge en revisjonsrapport fra Deloitte har det i perioden fra 1. oktober og fram til 31. desember vært alvorlige brudd på arbeidsmiljølovens bestemmelser.

I oppsigelsesbrevet heter det at bruddene samlet er av en slik karakter at det er uforenlig med kravene som stilles for å være en kompetent og kvalifisert leverandør av helsepersonellvikarer.

interne retningslinjer har ikke vært fulgt. Vi har nå innført ytterligere kontrolltiltak for å hindre tilsvarende brudd, sier Nils Paulsen, daglig leder i Orange Helse AS. Revisjonsselskapet påpeker også at vikarer ikke har fått tarifflønn. Dette gjelder både timelønn og beregning av kvelds- og nattillegg.

Ifølge Paulsen har utleide vikarer fått mer enn minstelønn. Han innrømmer at det er gjort feil med kveldstillegget fordi Orange Helse brukte KS-avtalen i stedet for Spekteravtalen.

– Dette er nå rettet opp, og dem det gjelder har fått etterbetalt, sier han.

Jobbet 19 dager på rad Etter revisjonens vurdering har ikke Orange Helse tilfredsstillende kontroll for å følge opp spesielt vikarer som arbeider på flere ulike avtaler ved ulike virksomheter. Dette har blant annet ført til at en av vikarene har jobbet 19 dager på rad.

– Vi erkjenner at enkelte brudd på arbeidstidsbestemmelsene har forekommet. Våre egne

Ikke overrasket – Jeg er ikke overrasket, sier Sara Bell, som er leder i Fagforbundet Bergen.

– Samtidig er vi veldig glad for at det reageres når det oppdages slike avvik som rapporten avdekker, sier hun.

Arbeidsplasser kan skapes umiddelbart hvis landets dieselferger byttes med el-ferger, mener leder i EL og IT Forbundet, Jan Olav Andersen – Dessuten kan klimautslippene gå ned og fergeflåten blir bedre. Tre fluer i én smekk, sier Andersen til Avisenes Nyhetsbyrå.

Rettelse I forrige nummer omtalte Fagbladet tankesmien Civita som «Høyres tenketank». Det er ikke riktig. De er en partipolitisk uavhengig tankesmie med et liberalt grunnsyn.

Vi beklager.

350.100

lemmer var med . april. undet 1 i Fagforb enn på 207 flere Det er 6 r. tid i fjo samme

Tekst og foto: PER FLAKSTAD

Fagbladet 4/2015 < 7

fag164fels7.indd 7

06.04.16 14.15

Foto: Werner Juvik

AKTUELT

Bli med på samling i sommer

Samarbeider tett i Bodø «Det er uaktuelt å konkurranseutsette kommunens tjenester. De ansattes medvirkning i kommunen skal styrkes». Ordlyden i Bodøs politiske samarbeidsavtale er tydelig, og byens hovedtillitsvalgte er fornøyd.

Det kan bli kaos etter folkeavstemninger med mange sammenslåingsalternativer, mener professor Tor Bjørklund. Han utfordrer sentrale myndigheter til å gi klarere retningslinjer.

Ifølge Kommunal Rapport mener Bjørklund at innbyggerundersøkelser kan brukes til å klarlegge oppslutningen om ulike alternativer, men så bør kommunestyret ha mot til å velge ett sammenslåingsalternativ.

Maks ti regioner Regjeringen vil at maks ti regioner skal erstatte dagens 19 fylkeskommuner.

Fylkeskommunene har frist til 1. desember til å finne sammen. Hvis ikke, er kommunalminister Jan Tore Sanner åpen for statlig styrt sammenslåing.

På Ringsaker og i Målselv og arrangerer forbundet familieleir, henholdsvis 27. juni–1. juli og 8.–12. august.

Glede og mestring er stikkord på begge leirene, som arrangeres i samarbeid med Framfylkingen.

Deltakeravgiften er 100 kroner per person, maks 300 kroner per familie. Fagforbundet dekker også rimeligste transport. Påmelding fra 27. april kl. 10 på fagforbundet.no.

Foto: regjeringen.no

Er du mellom 18 og 30 år, kan du melde deg på Fagforbundet Ungs sommerkonferanse. Den foregår 17.–19. juni på Sundvolden hotell ved Tyrifjorden i Buskerud.

Programmet på ungdomskonferansen inkluderer debatter om Tisa, Vest-Sahara, pensjon og arbeidsmiljøloven. Representanter fra Norske Samers Riksforbunds ungdomsutvalg og Forandringsfabrikken kommer, og det blir volleyball og kostymefest med country som tema. Søndag går båten til Utøya, hvor det blir debatt med de politiske ungdomspartiene.

Konferansen er gratis, og Fagforbundet betaler mat og opphold. Kontakt din lokalforening eller fylkesorganisasjon for å få dekket reisen. Påmelding innen 2. mai på fagforbundet.no

Illustrasjonsfoto: Vase Petrovski

I løpet av sommeren arrangerer Fagforbundet både ungdomskonferanse og familieleir i nord og øst.

Advarer mot kaos

SITATER FRA NETT

«Jeg håper ingen tviler på at DnB er en institusjon som betaler skatt, og som er stolt av å betale skatt.»

DnB-sjef Rune Bjerke

«Vi ønsker å oppnå en mer prestasjonsrettet kultur i vår virksomhet, og det vil gi oss mer fornøyde kunder.»

Personalleder Morten Hovland i Expert

8 < Fagbladet 4/2016

fag164fels8.indd 8

06.04.16 14.15

Madserud må bli kommunalt Alle ventet at Madserud sykehjem i Oslo igjen skulle bli kommunalt. Men nå diskuterer byrådet om driften skal tilbys ideelle aktører.

Tre av fire enslige mindreårige flyktninger i alderen 18–29 år var i arbeid eller utdanning i 2014. Andelen er 90 prosent blant unge fra Afghanistan som ble bosatt i 2009 og 2010. Etter fire år ligger disse på samme nivå som andre jevnaldrende.

Kundene raser mot Expert

Fagforbundet støtter Handel og Kontor (HK) i kampen for å beholde tariffavtaler for ansatte i Expert-kjeden.

Kritikken har tatt av på sosiale medier etter at det ble kjent at Expert har meldt seg ut av arbeidsgiverforeningen Virke og dermed sa opp tariffavtalen. Det betyr blant annet at ansatte som har jobbet der i en årrekke, over natta mister retten til avtalefestet pensjon.

HK har ikke gitt opp kravet om at tariffavtalen fortsatt skal gjelde, og truer nå med streik.

Arbeid til alle Årets slagord 1. mai er «Arbeid til alle».

Fagforbundets Mette Nord skal til Stavanger denne dagen, mens Ap-leder Jonas Gahr Støre skal

Pålegg mot ISS Serviceselskapet ISS betalte for lite lønn og manglet oversikt over hvor mye de ansatte jobbet, viser en ny rapport fra Arbeidstilsynet.

Arbeidstilsynet har gitt totalt åtte varsel om pålegg.

I rapporten avdekkes det at ISS-ansatte har fått for lite lønn, mellomledere har «ikke nødvendig kunnskap og kompetanse til å ivareta ansvaret» og det er manglende registrering over hvor mye de ansatte jobber. Ansatte forteller også om økt arbeidspress og at det forventes at de jobber mer på samme arbeidstid.

co lou rbox .com

Politikerne må rydde opp, mener leder Siri Follerås og nestleder Fredrik Olstad i Fagforbundet Pleie og Omsorg Oslo.

– Våre medlemmer vil tilbake til kommunen slik vi ble forespeilet i valgUSIKKERHET: Vi er forundret over at byrådet sår tvil om rekommunalisering av kampen, sier de to.

Kontrakten med Nor- Madserud sykehjem, sier Siri Follerås og Fredrik Olstad i Fagforbundet Pleie og landia Care går ut i sep- Omsorg Oslo. tember, men nylig ble de ansatte orientert om at Norlandia er bedt om å drifte ideelle aktører, er at Madserud kan være eneste muligMadserud ut 2016. Samtidig fikk de vite at byrådet het. Et nytt EU-direktiv som trer i kraft 1. juli, forbyr diskuterer om driften skal tilbys ideelle aktører. nemlig anbudsrunder kun for ideelle aktører.

– Vi er rystet over at det skapes usikkerhet. Våre medByrådssekretær Benjamin Endre Larsen forklarer forlemmer er utålmodige og skuffet, sier Olstad og Fol- lengelsen av Norlandias driftsperiode med at de trenlerås. ger mer tid til å håndtere dette best mulig.

Ettersom Madserud er første mulighet byrådet har – Avgjørelsen om vi skal la kommunen ha driften til å innfri valgløftet om rekommunalisering, har de to eller åpne for en ideell aktør, vil bli tatt i nærmeste vanskelig for å forstå hvorfor byrådet tar en ekstra framtid, sier han. runde nå.

Imens venter de tillitsvalgte og medlemmene i – Vi drev jo valgkamp for å få virksomheten tilbake spenning. i kommunal regi. Det er best for våre medlemmer – Vi forventer at kommunen rydder opp og at kombåde faglig og lønnsmessig. Dessuten går pengene til munen selv overtar driften av Madserud, sier Follerås det de skal og ikke til skatteparadiser. og Olstad.

Tekst og foto: KATHRINE GEARD En årsak til at byrådet diskuterer anbudsrunde for

Foto: Ole Palmstrøm

Jobb eller utdanning

Fagbladet 4/2016 < 9

fag164fels9.indd 9

06.04.16 14.15

VIL TJENE DET SAMME SOM GUTTA: Hjelpepleier Katrine Jacobsen er på toppen av lønnsstigen som hjelpepleier og får utbetalt 24.000 kroner i måneden. Det syns hun er for lite.

fag164fels10-15.indd 10

06.04.16 14.13

TARIFFOPPGJØRET 2016

LEI AV AT GUTTA TJENER MEST

Tekst: SIMEN AKER GRIMSRUD Foto: WERNER JUVIK

Etter 21 år som hjelpepleier i Oslo kommune, er Katrine Jacobsen på topp av lønnsstigen. Likevel tjener hun mindre enn gjennomsnittslønna til industriarbeidere med tilsvarende utdanning.

H

un bøyer seg ned og tar brettet med rene glass og kopper ut av oppvaskmaskinen. I bakgrunnen venter et tjuetalls beboere ved dagsenteret på Økernhjemmet i Oslo på det neste tallet fra bingoverten. Mesteparten av arbeidsdagen holder hjelpepleier Katrine Jacobsen til her; i kjøkkenkroken i allrommet.

– Jeg har en viktig jobb som jeg trives godt i, men det har blitt mer hektisk med årene. De eldre er blitt sykere, vi har flere oppgaver og arbeidspresset er blitt større. Jeg har tenkt på hvor lenge jeg kommer til å orke dette. Jeg har 25 år igjen i arbeidslivet, men lønna er ikke verdt å slite seg ut for, sier Katrine Jacobsen og setter brettet fra seg på benken.

24.000 kroner utbetalt i måneden Det er 21 år siden hun tok fagbrev som hjelpepleier. De siste årene har Jacobsen jobbet på dagsenteret. I tillegg er hun frikjøpt 50 prosent som hovedtillitsvalgt i sykehjemsetaten i Oslo.

Jacobsen jobber kun dagvakter, og med topp ansiennitet har hun en månedslønn på 34.900 kroner før skatt. Det betyr at det tikker inn 24.000 kroner på konto hver måned.

– Som alenemor er ikke det all verden å leve av. Dattera mi har begynt å studere hotell og ledelse i England. Hun sa at hun ikke ville velge samme yrke som meg, fordi hun syns vi har vært fattige, sier Jacobsen.

Vil tjene det samme som industriarbeidere Fagforbundet har i flere tiår kjempet for likelønn, men fortsatt tjener kvinner bare 88 prosent av menns lønn. Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå tjener en industriarbeider med fagbrev i gjennomsnitt 39.500 kroner i måneden. Da er ikke skifttillegg eller tillegg for helgearbeid tatt med i beregningen. Det er 4600 kroner mer enn Jacobsens månedslønn, til tross for at hun har topp ansiennitet i Oslo kommune.

<

Fagbladet 4/2016 < 11

fag164fels10-15.indd 11

06.04.16 14.13

Foto: Håvard Sæbø

TARIFFOPPGJØRET 2016

De viktigste rammekravene:

• Sikre medlemmenes kjøpekraft.

• Sikre lønnsutviklingen ved en kombinasjon av generelle tillegg og å heve minstelønnssatsene.

• Forsterke retten til hele stillinger og faste ansettelser.

• Verdsette kompetanse og gi økonomisk uttelling for den.

• Sikre gode, brede og kollektive pensjonsordninger.

– Burde tjene det samme – Vi har samme utdanningsnivå som mange industriarbeidere, og da syns jeg også lønna bør være lik, sier Jacobsen.

Grunnen til at lønnsforskjellene mellom kvinner og menn fortsatt er store, er blant annet at kvinner og menn jobber i ulike sektorer. Mens ni av ti industriarbeidere er menn, dominerer kvinnene fullstendig i pleie- og omsorgssektoren hvor lønna er langt lavere. Forsker Kjersti Misje Østbakken ved Institutt for samfunnsforskning sier at dette imidlertid bare forklarer halve lønnsgapet på 12 prosent.

– Resten av lønnsforskjellen kan skyldes ting som er vanskelig å måle. Noen hevder at kvinner i større grad enn menn skyr konkurranse. Hvis det stemmer, vil effekten på lønnsforskjellene være vanskelig for oss å måle. Det samme gjelder hvis kvinner i større grad enn menn utsettes for direkte eller indirekte diskriminering, sier Misje Østbakken.

Vurderer å skifte beite Det var egentlig tilfeldigheter som førte Katrine Jacobsen til pleie- og omsorgssektoren. Egentlig ville hun bli glassmester, et mannsdominert yrke.

– Jeg hadde til og med fått lærlingplass, men takket nei.

Skal tro hvordan livet ville vært hvis jeg valgte annerledes?

Jeg ville i hvert fall tjent mer, tror hun.

Selv vet ikke hjelpepleieren hvor lenge hun holder ut i en hverdag preget av stadig større arbeidspress.

– Jeg liker å jobbe med eldre, men vet ikke hvor lenge jeg orker det, sier hun.

– Menn tenker mer på lønn Med en varslet eldrebølge på vei, vil norske kommuner trenge tusenvis av nye helsefagarbeidere om noen år.

MEKLING: Riksmekler Nils Dalseide er riksmekler og sjef for meklerne som skal prøve å hjelpe partene i et tariffoppgjør til å bli enige om et resultat de kan leve med.

Vi trenger flere fagfolk, og for å lokke dem vi trenger, må vi heve lønna.

Katrine Jacobsen, hjelpepleier og tillitsvalgt

12 < Fagbladet 4/2016

fag164fels10-15.indd 12

06.04.16 14.13

TARIFFOPPGJØR ER EN

LANG PROSESS Tariffoppgjør foregår ikke bare noen hektiske vårdager.

FØR FORHANDLINGENE: SOMMER: Prosessen starter tidlig året før med at Fagforbundet før sommerferien sender ut et debatthefte til alle foreningene, et hefte som medlemmene kan bruke når de diskuterer hvilke krav som bør være de viktigste.

HØST: Foreningene sender sine forslag til krav inn til fylkeslagene, som gjennomfører en tariffkonferanse der foreningenes krav blir samlet og prioritert. De prioriterte kravene, ofte fem, blir sendt inn til forbundet sentralt.

VINTER: Forhandlingsenheten i forbundet summerer opp innspillene fra tariffkonferansene i et notat som danner grunnlaget for hvilke krav som skal reises i alle tariffområder.

Notatet fra tariffkonferansene behandles i forbundets politiske organer, og landsstyret vedtar forbundets overordnede rammekrav.

LOs representantskap vedtar en tariffpolitisk uttalelse som gir rammene for årets oppgjør.

FORHANDLINGER/ MEKLING: Jacobsen tror det blir vanskelig å rekruttere unge, spesielt menn, til pleie- og omsorgssektoren hvis det ikke gjøres noe radikalt med lønnsnivået.

– Jeg tror menn er mer opptatt av lønn, og at de er flinkere til å forhandle. Vi damer er rett og slett ikke tøffe nok. Det tror jeg er grunnen til at lønna er lav i de såkalte kvinneyrkene, sier hjelpepleier Kathrine Jacobsen ved Økern Sykehjem.

– Begynner å haste LO vil i årets tariffoppgjør prioritere å løfte kvinnedominerte lavlønnsgrupper.

Oslo er et eget tariffområde, og forhandlingene der startet 14. april med overlevering av krav.

Katrine Jacobsen på Økernhjemmet mener det begynner å haste: – Vi trenger flere fagfolk, og for å lokke dem vi trenger, må vi heve lønna, fastslår hun.

VÅR: Tarifforhandlingene starter. Ut over året skal det forhandles i en rekke store og små områder der Fagforbundet er part i avtaler og/eller har medlemmer.

Hvis partene blir enig om et anbefalt forhandlingsresultat, sendes resultatet ut til uravstemning blant medlemmene.

Hvis de sier ja, er resultatet gyldig.

Hvis medlemmene sier nei til et anbefalt forhandlingsresultat, går oppgjøret til

< Fagbladet 4/2016 < 13

fag164fels10-15.indd 13

06.04.16 14.13

Foto: Per Flakstad

Mekling: Hvis partene ikke blir enige om en forhandlingsløsning, går oppgjøret til mekling.

mekling. Hvis det der oppnås et meklingsresultat, blir det gjort gjeldende. Hvis det ikke oppnås enighet, ender oppgjøret i konflikt, det vil si streik.

Hvis partene ikke blir enig gjennom forhandlinger, vil en av partene – som oftest arbeidstakerorganisasjonene – bryte. Da blir oppgjøret sendt til Riksmekleren.

Riksmekleren vil da nedlegge forbud mot arbeidsstans, og partene har ti dager på seg til å bli enige. Dersom det ikke skjer, har mekleren fire dager på seg til å mekle fram et resultat som partene kan anbefale.

ETTER FORHANDLINGER/ MEKLING: SOMMER: Hvis partene anbefaler en meklingsløsning, blir dette sendt til uravstemning blant medlemmene.

Hvis partene ikke klarer å bli enig om et anbefalt resultat innen tidsfristen, eller ved mekling på overtid, blir det konflikt, som oftest streik.

Foto: Per Flakstad

(Fagforbundet er part i mange ulike tariffavtaler, og derfor forhandles det ikke bare om våren. Noen av avtalene forhandles på andre tidspunkter.)

Konkrete krav skal sikre likelønn og kjøpekraft Fagforbundet krever at medlemmenes kjøpekraft skal sikres, økt minstelønn, og at lønnsforskjellene mellom kvinner og menn må reduseres.

Tekst: PER FLAKSTAD

Partene i arbeidslivet har lenge vært enig om at årets oppgjør blir moderat. Men LO har vært tydelig på at medlemmenes kjøpekraft ikke skal reduseres. Fagforbundets landsstyre mener dette best kan sikres i gjennom et generelt kronetillegg, samtidig som minstelønnssatsene heves.

I landsstyrets tariffpolitiske uttalelse heter det også at forbundet er godt fornøyd med at LO i sine retningslinjer har slått fast at det skal stilles særskilte krav for lavlønte som ikke har lokale forhandlinger, eller som tradisjonelt får lite ut av dem.

Ny stillingsgruppe I kommuneoppgjøret krever forbundet en ny stillingsgruppe for fagarbeidere med tilleggsutdanning. Bakgrunnen er at det ikke fins noen sentral avtale om å belønne tilleggsutdanning med økt lønn. Men dette kan forhandles lokalt, noe som ofte blir gjort.

Forbundets tillitsvalgte opplever imidlertid ofte at det er lettere å få gjennomslag for lønnskompensasjon for videreutdanning for stillinger som krever høgskoleutdanning enn for fagarbeiderstillinger. Dette har vært et gjennomgående krav fra fylkenes tariffkonferanser i flere år.

Vil tariffeste «gammel arbeidsmiljølov»

Mekling: Hvis partene ikke blir enige om en forhandlingsløsning, går oppgjøret til mekling.

Et annet krav fra tariffkonferansene er at de rettighetene som ble svekket i den nye arbeidsmiljøloven, må tariffestes i dette oppgjøret. Dette har også fått støtte fra landsstyret og er et krav dette i oppgjøret.

Forbundet vil også kreve at den såkalte «mertidsparagrafen» i den nye arbeidsmiljø-

loven – det vil si at du har krav på å få en stillingsprosent i tråd med hvor mye du faktisk har arbeidet de siste tolv månedene – tariffestes.

Pensjon Det er knyttet spenning til hva som kommer til å skje med pensjonsordningene. Fagforbundet krever at den tjenestepensjonen som skal videreføres i offentlig sektor, skal være mest mulig forutsigbar og lik for kvinner og menn, og at den skal være livsvarig.

– Hvis vi greier å bli enig med arbeidsgiversiden om disse prinsippene, er vi kommet et godt stykke, selv om det vil stå igjen mange spørsmål som fortsatt må løses, sier Fagforbundets spesialrådgiver Steinar Fuglevaag.

Mange avtaler Det største oppgjøret for Fagforbundet er i kommunesektoren. Det startet 12. april. I Oslo kommune, som er et eget tariffområde, startet oppgjøret 14. april.

Forbundet er eller skal i gang med hovedoppgjør for rundt 30 avtaler i år, og forhandlingene kommer til å foregå til langt over sommeren.

Frontfagene i havn

Etter mekling på overtid kom partene i de såkalte frontfagene i industrien fram til et anbefalt resultat søndag 3. april.

Rammen for oppgjøret er anslått til 2,4 prosent.

Pensjon ble ikke tariffestet, men regjeringen er ifølge riksmekler Nils Dalseide innstilt på å utrede behovet for å endre lovog regelverk for tjenestepensjoner.

– Løsningen hadde ikke vært mulig uten det trepartssamarbeidet som er i landet vårt, sa riksmekleren da han presenterte løsningen.

14 < Fagbladet 4/2016

fag164fels10-15.indd 14

06.04.16 14.13

TARIFFOPPGJØRET 2016

ELEKTRONISK URAVSTEMNING: Erfaringene fra prøveprosjektene i Fredrikstad er gode. Mette Hansen (foran) var en av dem som stemte, og vant en iPad. Bak fra venstre: Leo Valen, Anita Erlandsen, Lisbeth Kristiansen, Trude Bang, Grete Kværnå og Grethe Sørensen.

URAVSTEMNING PÅ TELEFONEN I år kan du si din mening om tariffresultatet via mobiltelefonen.

T

Tekst og foto: PER FLAKSTAD

idligere har medlemmene fått et brev og en stemmeseddel i posten der de kunne stemme ja eller nei til det anbefalte resultatet i tariffoppgjørene.

Nå blir dette mye enklere. Når resultatet av oppgjøret går til uravstemning, får medlemmene en SMS på mobilen. Der kan de enten svare direkte, eller de kan klikke på en lenke som tar dem til en nettside med mer informasjon, og svare via den.

Elektronisk uravstemning skal heretter brukes i alle tariffoppgjør.

Vellykkede prøveprosjekter Systemet for elektronisk uravstemning er utviklet av forbundet, og det er

prøvd ut både i Fredrikstad og Oslo.

Svarprosenten ble høyere. Rundt to tredeler av dem som skal stemme, klikker seg inn på en nettside med mer informasjon før de stemmer, mens en tredel klikker direkte på ja eller nei når de får en SMS, sier systemutvikler Leo Valen.

HOLD DEG OPPDATERT PÅ GRØNN LINJE

Oppdatert info Forutsetningen for å få en SMS med muligheten til å si ja eller nei til tariffresultatet, er at medHold deg oppdatert om lemmene er registrert hva som skjer i tariffmed riktig mobilnumforhandlingene på mer.

Fagforbundets grønne linje Derfor er det veldig viktig at foreningene nå sjekker at medlemmene deres er registrert riktig.

I Fredrikstad gjorde de dette som en dugnad blant de tillitsvalgte. De gikk gjennom alle lister og sjekket opp mot telefonkataloger på nett. Der de fant mange med samme navn, ringte de opp for å sjekke.

Også plasstillitsvalgte og de enkelte foreningene måtte involveres. Noen brukte facebook-sidene sine, mens andre oppsøkte medlemmene på arbeidsplassen.

Enklere for tillitsvalgte Gevinsten etter å ha gjort forhåndsarbeidet er at TAST .. selve uravstemningen er . enklere for de tillitsvalgte: for KS− Før har vi holdt på med oppgjør et stemmesedler som skulle for Spek samles inn og telles opp. Nå oppgjør teret trenger vi ikke å tenke på anfor Oslo net enn å oppfordre medlemoppgjør et mene til å stemme, sier for andr plasstillitsvalgt Magne Danieloppgjør e sen ved servicetorget i Fredrikstad kommune.

Fortsatt vil forbundet sende ut brev med stemmeseddel for å være helt sikker på å nå alle medlemmer. Erfaringen fra de to prøveprosjektene er at noen få benytter stemmeseddelen, men at de aller fleste bruker telefonen.

1 2 3 4

800 33 410

Fagbladet 4/2016 < 15

fag164fels10-15.indd 15

06.04.16 14.13

Skisse til 1. mai-plakat, laget av Herolden reklamebyrå på bestilling fra Nasjonal Samling i årene 1940–1945.

INTERNASJONAL

DEMONSTRASJONSDAG • I 1888 besluttet den amerikanske landsorganisasjonen å gjennomføre generalstreik 1. mai 1890 som ledd i kampen for åtte timers arbeidsdag.

• Stiftelseskongressen for den annen internasjonale i Paris 1889 gjorde 1. mai til en internasjonal demonstrasjonsdag fra 1890.

• Fram til første verdenskrig sto kravet om åttetimers­ dagen i forgrunnen ved demonstrasjonene.

• Etter den russiske revolusjon 1917 ble 1. mai sovjetmaktens store festdag ved siden av revolusjons­ dagen 7. november.

• Nazistene i Tyskland gjorde i 1933 1. mai til en nasjonal festdag, «arbeidets dag», samtidig som den frie fagbevegelsen ble oppløst.

• I Norge er 1. mai offentlig høytidsdag og lovfestet fridag siden 1947.

Kilde: Store norske leksikon

Fra Framfylkingens seksjon i Oslo, 1936.

Feiring på Meråker, ca. 1900.

Redaktør og Ap-mann Gunnar Ousland taler i Stavanger.1929.

16 < Fagbladet 4/2016

fag164fels16-18.indd 16

06.04.16 14.12

Tekst: KNUT A. NYGAARD Foto: ARBEIDERBEVEGELSENS ARKIV og BIBLIOTEK

EN DAG FOR SOLIDARITET 1. mai marsjeres det i gatene over store deler av verden for å markere solidaritet. Samtidig er fagbevegelsen svekket over store deler av verden.

S Møte i Folldal Folkets hus.

Antakeligvis fra innvielsen eller 1. mai 1909.

olidariteten mellom arbeiderne er samtidig solidaritet mellom land.

Det sier Harald Berntsen, historiker, forfatter av en rekke bøker om arbeiderbevegelsens historie og en populær foredragsholder.

Det var nettopp solidariteten som skapte 1. mai som internasjonal kampdag. Den første store seieren kom med åttetimersdagen i 1919 – i store deler av verden og nesten hele Europa. Dette hadde vært et krav i 30 år.

– Åttetimersdagen kom som et resultat av at alle arbeidere i alle land kjempet sammen. Samtidig ville arbeidsgiverne overbevise en økende revolusjonær arbeiderbefolkning om at de ikke behøvde å styrte kapitalismen for å få tilfredsstilt sine elementære behov, sier Berntsen.

Solidarisk bærebjelke Berntsen mener at solidariteten fremdeles er bærebjelken i arbeiderklassens kamp for felles interesser, og dermed også hele grunnlaget for arbeiderbevegelsen.

– De første tiåra var bevegelsen dominert av håndverkerne i de store byene. Fra 1905 overtok de ufaglærte industri- og anleggsarbeiderne, som vokste kraftig i antall i takt med den nye, kraftbaserte tungindustrialiseringen.

Mens arbeidsgiverne fremdeles hadde monopol på produksjonsmidlene, fikk fagbevegelsen et slags monopol på arbeidskraft.

– Tidligere hadde arbeidsgiverne bukta og begge endene. Da arbeiderne gikk sammen i fagforeninger, kunne de selge arbeidskrafta til kapitalistene på bestemte lønns- og arbeidsvilkår, sier historikeren.

Sammenbrudd Et stykke inn i det tjuende århundre så verden noe som kan karakteriseres som et sivilisasjonssammenbrudd. At det gikk så langt som til verdenskrig, skyldtes – ifølge Harald Berntsen – først og fremst at solidariteten mellom verdens arbeidere brøt sammen.

– Avtalen var at alle arbeidere skulle stå sammen, og ved et

<

Fagbladet 4/2016 < 17

fag164fels16-18.indd 17

06.04.16 14.12

som

Lokalt solidaritetsarbeid

Framlaget i Folldal 1935–1936.

eventuelt krigsutbrudd skulle alle gå til generalstreik.

I stedet slaktet arbeidere fra forskjellige land hverandre ned i skyttergravene. Arbeiderbevegelsen var sågar en av de virkelig ivrige mobiliseringspådriverne.

Hadde arbeiderne stått ved sine avtaler om gjensidig solidaritet, kunne historien ha vært en annen, sier Berntsen.

Sagene 1915. Parole: Vi feirer 1ste mai som arbeidernes og fremtidens dag.

Skummet fløten Ifølge Harald Berntsen er vi nå midt i et nytt solidaritetssammenbrudd, som ironisk nok fikk navnet solidaritetsalternativet i Norge i 1992.

– Det innebar at fagbevegelsen ble enig med arbeidsgiverne om at alle skulle moderere seg. Slik skulle Norge skaffe seg en konkurransefordel overfor andre

land. Da snakker vi ikke lenger om klassesolidaritet over landegrensene, men solidaritet med arbeidsgiverne. Dette har svekket fagbevegelsen alvorlig over hele verden, og ligger til grunn for en stadig økende ulikhet. Kapitalistene har jo ikke moderert seg; de skummer bare fløten av arbeidernes moderasjon, sier historikeren.

Foto: Julie Strand Offerdal

1978 i Oslo

– Jeg har vokst opp med ulike former for kriger, en av dem er Palestina­konflikten, sier Palestina­ambassadør i Fagforbundet, Ragnar Steinstad, fra Telemark.

Han har jobbet med solidaritet i arbeiderbevegelsen siden slutten av 1960­tallet.

Han var læregutt på Norsk Hydro under Franco­regimet i Spania. Der hadde Herøya arbeiderforening vedtatt at de nektet å losse spanske båter.

– Og jeg opplevde Vietnam­krigen som ungdom.

Alt dette har vært med på å forme livsanskuelse min, sier Steinstad.

Fagbevegelsen i Norge har alltid engasjert seg i internasjonalt solidaritetsarbeid.

Fagforbundet i Telemark er intet unntak.

– Engasjementet vårt bygger på ånden fra 1. mai, som er en solidaritetsdag uavhengig av grenser. Vi ønsker å knytte situasjonen i dag opp mot historien.

Vi engasjerer oss for de undertrykte, også fordi det vil gagne oss; alle vil få bedre liv med en bedre verden, sier Ragnar Steinstad.

18 < Fagbladet 4/2016

fag164fels16-18.indd 18

06.04.16 14.13

S TØ T T

1. MAI-AKSJONE

N

FOLK FORANDRE R VERDEN

NFH-annonse_230x280.indd 1 fag164fels19.indd 19

30.03.2016 15.07 06.04.16 14.12

Portrettet

Tekst: OLA TØMMERÅS Foto: ERIK M. SUNDT

En høstdag 1987 lander 17-åringen Rattiya Maklai i Oslo. Det er starten på hennes livs store reise. Nylig ble hun kåret til årets renholder i Norge.

Ballast fra livets skole Rattiya Maklai Carlson Alder: 45 år Stilling: Soneleder i Rygge kommune Aktuell: Kåret til årets renholder 2015

Å reise fra Thailand til Oslo var langt fra hva den unge jenta ønsket. Mor ga reise ordren. Rattiya som er den sjuende i en søskenflokk på åtte, skulle reddes fra et destruktivt miljø hun hadde rotet seg inn i på hjemplassen. En storesøster i Drammen i det fjerne Norge ble redningen.

Slik gikk det til at den rampete jenta Rattiya steg ut av flyet − 8700 kilometer fra hjemstedet Kirimat utenfor Sukhothai, den gamle thaihovedstaden noen mil nord for Bangkok.

Kultursjokket traff henne hardt og brutalt i gråværet på Oslo lufthavn, Fornebu.

– Sterkest inntrykk gjorde de folketomme gatene. Det var knapt et menneske å se. Så øde. Jeg husker at jeg tenkte hva i all verden jeg hadde gjort som fortjente dette, ler Rattiya.

Det skulle ta fire år før hun fikk se hjemplassen igjen. Da var hun selv blitt mor, 21 år gammel og på ferie med mann og barn.

Vi sitter på en kafé i Rygge i Østfold, noen steinkast fra Øreåshallen der hun møter kollegaene hver morgen. Her begynte hun som soneleder i 2011, og har satt tydelige spor etter seg. Da Årets renholder 2015 ble annonsert på Renholdernes dag i desember, var det holdt hemmelig i flere dager hvem som var kåret. Få visste det, heller ikke Rattiya. Hun var på besøk hos moren i Thailand. Overraskelsen ble servert over videolinje med jublende kollegaer i bakgrunnen.

I nominasjonen fortelles det om engasjement, inkludering, teambygging og genuin interesse for faget. Hun inviterer jevnlig kollegaer hjem på kveldene til fagbrevstudier. Loser dem fram til eksamen.

– Min egen bakgrunn gjør at jeg lettere forstår hva som er vanskelig for fremmedspråklige, forklarer Rattiya. Med henne på laget har snart alle renholderne i Rygge fått status som fagarbeidere.

Tilbake til 1987, året da hun ble innvandrer mot sin vilje. Bølgene fra kultursjokket varte i tre måneder. Da hadde ungjenta fra Thailand gått ned til Drammen sentrum hver eneste dag. Hun skrev dagbok. Hun kjedet seg. Livet stod stille.

– Jeg skjønte at jeg måtte ta meg sammen.

Jeg var kommet til dette landet for å bli, hadde ikke noe valg, sier Rattiya. Dagboka har hun fortsatt. Den er et sterkt minne fra dagene da livet ble snudd på hodet. I dag er hun enig med sin mors beslutning. Den gangen var det tøft.

Rattiya begynte på norskkurs, men sluttet kjapt. Kurset var kjedelig, og ble dumpet til fordel for jobb i kafé, etterfulgt av servitørjobb på hotell i Oslo og deretter i en matbutikk. Den som kjenner Rattiya hever ikke et øyebryn over at reisen fortsatte til et verksted i Ski, med å overhale topplokk og styre stansemaskin. Jenta hadde tekniske evner, sjefen var storfornøyd, og da bedriften gikk dårlig, skaffet han henne jobb i et annet

20 < Fagbladet 4/2016

fag164fels20-22.indd 20

06.04.16 14.11

Fagbladet 4/2016 < 21

fag164fels20-22.indd 21

06.04.16 14.11

Portrettet «Mor lærte meg at hjelper du andre, så gjør det deg selv godt.»

mor som tok ekstrajobb for at de skulle få det bedre, kjøpte bil, men hadde ikke penger til reparasjoner.

Så hun fikset det selv. Blant minnene fra oppveksten er en mamma som skifter olje, dekk og bremser.

verksted, der hun bygde styreskap for lufttrykksystemer.

Første møte med renhold, faget alle har en mening om, men de færreste vet noe om, kom noen år senere – på Norges miljø- og biovitenskapelige universitet i Ås. Rattiya visste heller ikke særlig mye om faget den gangen. Hun trengte først og fremst en jobb.

– Jeg ble overrasket. Renhold kombinerer kjemi, helse, teknikk og utstyr. Det er langt mer utfordrende enn hva folk flest tror, fastslår hun.

For Rattiya var det en perfekt kombinasjon. Hun ville vite mer, og mens fagbrev i renhold fortsatt var relativt nytt, ble hun fagutdannet renholdsoperatør i 2004. Senere sendte fysiske plager henne til sentralbordet, der hun igjen ble innhentet av kjedsomhet.

Så annonserte Rygge kommune etter renholder til koordinatorstilling. Det skulle bli en perfekt match for både Rygge og Rattiya.

– Jeg slet virkelig før Rattiya kom, forteller sjefen hennes, renholdsleder Per Jørgensen.

Han kom til Rygge med mange gode ideer om moderne renhold.

– Men jeg fikk det ikke helt til. Da vi ansatte Rattiya, falt endelig brikkene på plass, sier han.

Rattiya tok i bruk sin egen erfaring – ikke

fra studier, men fra livets skole. Med unntak av noen ukers norskkurs, er hun selvlært.

Erfaringene deler hun villig. Men spør du henne om det er noe hun angrer på, så er svaret: – At jeg aldri tok utdanning.

Moren forsørget åtte unger alene. Faren døde da hun var tre. Morens høyeste ønske var at vi skulle ta utdanning, men som hun sa: – Dere må selv gjennomføre den.

– Jeg var ikke av de smarteste. Jeg valgte andre veier, sier Rattiya ettertenksomt.

Hun var fortsatt tenåring da hun selv ble mor, og nå er det bare uker til sønnen Kenneth blir pappa. Han var den første i familien som fikk vite at Rattiya var kåret til årets renholder i Norge. Beskjeden fikk han mens mor var på ferie i Thailand, og hadde vanskelig for å holde tårene tilbake.

– Mor er en sånn person som vil hjelpe alle, som vil at alle skal ha det bra, som fikser alt!

Kenneth forteller om oppveksten med en

Rattiyas oppdragelse i Thailand var preget av beinhard disiplin. Selv har hun ønsket å gi sin sønn selvstendighet og selvtillit.

– Vi lever i en annen tid et annet sted, men noe har jeg tatt med meg fra min mor: Å hjelpe andre. Mor lærte meg at hjelper du andre, så gjør det deg selv godt.

Det er en lærdom jeg har forsøkt å bringe videre, forteller Rattiya.

Lærdommen har kommet mange til nytte.

En dag for et par år siden banket en buddhistmunk på døra til leiligheten på Ørejordet. Han var underveis fra Bohuslän i Sverige der det er et stort buddhistmiljø, til Oslo, og fortalte om mye reising mellom de to miljøene. Et møtested midt i mellom hadde vært perfekt, i Rygge eller der omkring.

De som kjenner Rattiya er ikke særlig overrasket over at hun fikset problemet for munken. Med pant i egen bolig fikk hun lån til å kjøpe hus som munkene fikk leie mot å betale låneutgiftene, inntil menigheten var godt etablert og de selv overtok eierskapet i fjor.

Slik gikk det til at Rygge kommune i dag har et buddhisttempel. Rattiya ordner opp for alle.

22 < Fagbladet 4/2016

fag164fels20-22.indd 22

06.04.16 14.11

Fagforbundet ønsker velkommen til familieleir Vi følger opp fjorårets suksess med to leirer fylt av aktiviteter for barn og voksne.

I år blir det en leir i nord (Haraldvollen leirskole i Målselv kommune) og en leir i sør (Arbeiderbevegelsens folkehøgskole Ringsaker i Ringsaker kommune). Her får Fagforbundets medlemmer tilbud om et rimelig og variert ferietilbud, hvor glede og mestring står i sentrum. Familieleiren er et samarbeid med Framfylkingen og et tilbud til barnefamilier.

• 27. juni – 1. juli 2016: Arbeiderbevegelsens folkehøgskole i Ringsaker • 8. august – 12. august 2016: Haraldvollen leirskole i Målselv Deltakeravgiften er kroner 100,- per pers, maks kroner 300,- per familie. Fagforbundet dekker rimeligste transport, kost/losji og aktiviteter for alle deltakere. Det settes opp fellesbuss der det er hensiktsmessig, fra Tromsø og Oslo.

• Påmelding og mer informasjon på www.fagforbundet.no/familieleir • Påmeldingen åpner 27. april 2016 kl 10.00 Ved stor pågang vil deltakere som har deltatt to år på rad måtte stå på venteliste.

Foto: Kari-Sofie Jenssen.

Kontakt: familieleir@fagforbundet.no

! t e h y

N

Spesialtilbud på strøm Vi er stolte av at LOfavør har valgt oss som sin samarbeidspartner.

Gjennom vårt samarbeid kan vi tilby gode strømavtaler til deg som er medlem.

Les mer om avtalen på fjordkraft.no/lofavor eller ring 06103. Ønsker du å bli oppringt for et godt tilbud send sms JA til 06103.

Fagbladet 4/2016 < 23

fag164fels23.indd 23

06.04.16 14.11

BARE SPØR

Fagbladets ekspertpanel Fagbladet videreformidler spørsmål av allmenn interesse om tariffavtaler, arbeidslivssaker og -lover, videreutdanning, LOfavør og Sparebank 1 til et ekspertpanel.

Eksperter i dette nummeret:

Arne Bernhardsen Arbeidsmiljø

Spørsmål om helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen.

Magne Gundersen Forsikring

Spørsmål angående LOfavør og Sparebank1.

Valg av hovedverneombud SPØRSMÅL: Vi diskuterer

heftig hvordan valget av hovedverneombud (HVO) skal gjennomføres i kommunen. Jeg syns det er udemokratisk at noen få utvalgte, tillitsvalgte peker ut HVO uten at de ansatte, og for den saks skyld medlemmene, er involvert og utfordret.

Burde ikke verneombudene velge sitt hovedverneombud?

Undrende

SVAR: Interessant diskusjon.

Det letteste er å trekke veksler på teksten i arbeidsmiljøloven (§ 6-1) og forskrift om organisering, ledelse og medvirkning (3-5). Der er reglene ganske klare. Men over tid har mange virksomheter/ kommuner og fagforeninger utviklet valgtradisjoner som ikke nødvendigvis er tydelige for alle.

Et hovedverneombud er gitt et ærefullt og sentralt verv i en kommune. Vedkommende må ha tilstrekkelig tyngde og gjennomslagskraft overfor arbeidsgiveren. Det kan opparbeides gjennom systematisk og strategisk arbeid. Men hovedverneombudet må ha legitimitet både blant arbeidstakerne og hos arbeidsgiveren.

Det får man lettere om valget er

forutsigbart, åpent, foretatt på demokratisk vis og i tråd med kjente prosedyrer.

Loven og forskriften angir noen hovedtyper av valg til hovedverneombud: • Den største fagforeningen (som organiserer mer enn 50 prosent av de ansatte) peker ut HVO. • Samarbeidende fagforeninger (fortsatt med over 50 prosent av de ansatte) fordeler vervene og peker ut HVO. Blir

de ikke enige, skal verneombudene velge HVO. • Verneombudene samles til møte og velger HVO. Det trenger ikke være et av verneombudene, det kan også være en tidligere tillitsvalgt. Ved stemmelikhet, avgjøres valget ved loddtrekning.

Den største fagforeningen velger hovedverneombud på fagforeningens årsmøte etter at valgkomiteen har lagt fram sin innstilling.

Når samarbeidende fagforeninger peker ut, skjer det i praksis ved at en samling av hovedtillitsvalgte foretar valget. Oppfordring til å fremme kandidater gjelder i alle tilfeller.

Det er i tråd med gode fagforeningstradisjoner at den største fagforeningen peker ut hovedverneombud i kommunen eller bedriften. Samtidig må den som er stor og sterk også være snill (fritt etter Pippi Langstrømpe). Brukes kjøttvekta til å utpeke folk til et verv de ikke mestrer eller hvor det skapes unødig støy, vil legitimiteten og gjennomslagsevnen reduseres.

Da er vinningen gått opp i spinningen.

Arne Bernhardsen, redaktør i Gyldendal Arbeidsliv

Tapt arbeidstid på grunn av flyforsinkelse Brev som ikke kommer på trykk, blir ikke returnert. Vi har dessverre ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke finner plass til i bladet.

Hvis du får problemer på arbeidsplassen, ta først kontakt med din lokale tillitsvalgte. Det er derfor hun eller han er der.

SPØRSMÅL: Flyet vårt hjem fra Thailand ble

nesten ett døgn forsinket. Vi mistet en arbeidsdag, og både kona og jeg ble trukket i lønn.

Dekker reiseforsikringen dette?

O. M.

SVAR: Reiseforsikringen gir ikke erstatning for tapt arbeidsfortjeneste. Det gjelder uansett årsak og omfang.

Jeg anbefaler deg å sjekke med flyselskapet hvis

de gir erstatning eller kompensasjon for forsinkelsen.

På Forbrukerrådets nettsider kan du lese mer om rettighetene dine ved flyforsinkelser. Du kan ha krav på kompensasjon fra flyselskapet om forsinkelsen ikke skyldes ekstraordinære omstendigheter, som værforhold, streik, uforutsette sikkerhetstiltak eller lignende.

Magne Gundersen, forbrukerøkonom i Sparebank 1

24 < Fagbladet 4/2016

fag164fels24-25.indd 24

06.04.16 14.10

Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: www.tonelileng.no Adresse: Fagbladet, Postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo E-post: barespor@fagforbundet.no

Vern av arbeidstakers liv og helse SPØRSMÅL: Lovteksten om arbeidsmiljøutvalg (AMU) krever at det må være tiltak for vern av arbeidstakers liv og helse før utvalget kan få beslutningsmyndighet. Hvor går egentlig grensen for «vern av liv og helse»?

P.H. SVAR: Du refererer til arbeidsmiljølovens § 7-2 femte ledd. Det er en viktig avgrensning mot alle andre saker AMU behandler, der behandlingen ofte vil ende i et råd til arbeidsgiver. Det forventes at arbeidsgiver følger de rådene AMU har gitt, men det er opp til arbeidsgiver å velge de praktiske løsningene og tid for når de skal gjennomføres.

For at dere skal bruke grunnlaget «for å verne arbeidstakers liv eller helse», må det for eksempel ha framkommet en eller flere av følgende situasjoner: • Et stabilt høyt sykefravær.

• Flere registrerte tilfeller av konflikter på arbeidsplassen.

• Flere like nestenulykker eller uønskede hendelser.

• Rapporter om arbeidsrelatert sykdom eller skade.

Loven skiller ikke på fysiske eller psykiske arbeidsmiljøforhold. Større og gjentatte samarbeidsproblemer på en avdeling kan være utgangspunkt for AMUs beslutning. Vedtaket må i så fall gå i retning av opplæring i konfliktdempende aktiviteter, tydelige instrukser eller atferdsregler, eller kurs i samhandling og toleranse. AMU tar ikke nødvendigvis stilling i en spesiell sak, men bruker sin behandling på å diskutere virksomhetens egne rutiner og regelverk, kultur og ledelse.

Når det gjelder fysiske forhold som har vært medvirkende årsaker til nestenulykker, bør AMU først og fremst kreve at de avdelingene som er involvert, gransker situasjonene bedre og fremmer forslag til konkrete løsninger. At de lokale enhetene selv gjør undersøkelser og finner fram til

tiltak, vil styrke læringen i hele organisasjonen. Noen ganger er det styringssystemer, tempokrav i arbeidsutførelse eller andre strukturelle forhold som er medvirkende årsaker. En grundig gjennomgang vil vise mønstre som AMU i neste omgang kan treffe tiltak mot.

Det trenger ikke være en umiddelbar fare for liv eller helse. AMUs beslutningsgrunnlag er langt videre enn verneombudets stansingsrett. Det holder at risikoen for upåregnelig og unødvendig sykdom eller skade er erkjent og for høy.

Og til slutt: Det er ikke arbeidsgivers styringsrett som ligger til grunn for hva som skal behandles i AMU og hva AMU kan beslutte.

Arne Bernhardsen, redaktør i Gyldendal Arbeidsliv

Hjemforsikring utenfor hjemmet SPØRSMÅL: Dekker hjemforsikringen skade eller tyveri på for eksempel mobil, kamera eller pc hvis jeg bruker det på et annet sted enn der jeg bor?

M. F.

SVAR: Det er en god uhellsdekning i LOfavør kollektiv hjemforsikring som omfatter tilfeldig og plutselig fysisk skade på tingene dine. Det betyr at hvis du er uheldig og gjenstander blir revet ned, velter eller lignende, så er du dekket.

Forsikringen gjelder også utenfor boligen, men ikke utenfor Norden. For skader som oppstår utenfor boligen, er erstatningen

begrenset til 30.000 kroner.

Tyveri i Norden fra annen bygning enn din bolig er dekket med inntil 75.000 kroner. Det gjelder fra hotellrom, boligene til venner og familie osv. Det er viktig at bygningen er låst og sikret for uvedkommende på lik linje med egen bolig.

Ran og overfall er også omfattet i Norden, slik at gjenstander som blir stjålet i forbindelse med ran eller overfall også er omfattet av hjemforsikringen. Normalt er egenandelen ved tyveri og uhell på 3000 kroner.

Magne Gundersen, forbrukerøkonom i Sparebank 1

Fagbladet 4/2016 < 25

fag164fels24-25.indd 25

06.04.16 14.10

Tee Jays jakker Smarte modeller med perfekt passform i super kvalitet!

Vatterte jakker til bruk hele året.

Lett formsydd passform i flott design. Isolert med håndfylt polyester, som føles som dun.

Modell 95635

Modell 95631

Damejakke m/hette, formsydd S - 3XL Fås også til herrer - modell 95634

Damejakke, Lett formsydd, S - 3XL Fås også til herrer modell 95630

kr. 599,-

kr. 549,-

Se flere nyheter og hele kolleksjonen på praxis.no Modell 25320 Ancona Dame-sneakers Kvalitet: Imitert skinn Farge: Hvit/grønn – Hvit/rosa Størrelse: 36 - 42

kr. 369,-

Modell 25330 Pavia

Modell 25340 Lucca Dame-sneakers Kvalitet: Stoff Farge: Sort Størrelse: 36 - 42

Dame-sneakers Kvalitet: Imitert skinn Farge: Hvit Størrelse: 36 - 42

kr. 369,-

kr. 369,-

Praxis • Sjøtun Næringspark • 6899 Balestrand • Telefon: 57 69 46 00

Osa Feriehjem åpner 1. april døren for bestilling av idylliske hytter ved vann og sjø til alle Fagforbundets medlemmer.

Nyt natur og sjø på Kjeholmen, Sagakollen og Herøya.

Mange av dem er vinterisolerte og kan brukes året rundt. Aktiviteter som solbading , strandliv, grilling, fiske, krabbefiske, krepsing, båtliv eller bare nyte stillheten og naturen med en bok.

Sagakollen

Kjeholmen

40% rabatt til ALLE Fagforbundets medlemmer ved å legge inn bookingkode 1620.

Herøya

Kjeholmen

Mer informasjon eller bestilling finner du på www.osaferie.no 26 < Fagbladet 4/2016

fag164fels26.indd 26

06.04.16 14.10

«Kompetanse er òg ein del av lønspolitikken i tariffoppgjeret.» Side 38 Seksjonsleiar Britt Silseth

Foto: Werner Juvik

Kontor og administrasjon Arkivet på flyttefot Når Sandefjord kommune slår seg sammen med Andebu og Stokke, flytter de arkivet fra rådhuskjelleren til Interkommunalt arkiv for Buskerud, Vestfold og Telemark.

Side 28

Overskot med KF Flora kommune tek sjølv hand om busetting og opplæring av innvandrarane. Det ga eit overskot på 6,4 millionar kroner i fjor. Side 33

Sekstimarsdag betyr meir fridom FOKUS: Når tok du deg sist tid til å kjenna på korleis du ville disponert dagen om du kunne bestemma meir sjølv? Kva skal til for at du skal kjenna at tida kjem, ikkje berre at den flyg fort forbi? spør Magnhild Folkvord.

Side 36

– Ikke fjern kontorfaget

HR-konsulent Sissel Amdam Maldum og kontorlærlingene Ina Høyland (t.v.) og Ingvild Isene er uenig i konklusjonen fra et offentlig utvalg om at kontorfagbrevet er overflødig. Side 30 Fagbladet 4/2016 < 27

fag164kons27.indd 27

05.04.16 13.10

KONTOR OG ADMINISTRASJON

Foto: Erik M. Sundt

Fortsatt kamp om skatteinnkrevingen Tildelingsbrevet for 2016 fra Finansdepartementet til Skatteetaten tyder på at forslaget om statlig skatteinnkreving ikke er lagt dødt.

I november 2015 sa stortingsflertallet et klart nei til å statliggjøre skatteinnkrevingen. Likevel fortsetter regjeringen tilsynelatende å jobbe som om vedtaket ikke gjelder.

I tildelingsbrevet legges det opp til en mer detaljert styring av skatteoppkreverne. Det er også forslag om å innføre ett felles kontonummer ved innbetaling av skatt. Dette kan ses som starten på å samle all skatteregnskap, ifølge nestleder i Seksjon kontor og administrasjon i Fagforbundet, VV Trond Finstad.

Makt er oppskrift på konflikt

BEDRE LAGRING: Riksarkivaren påla Sandefjord å bedre arkivlageret i rådhuskjelleren. Nå skal det snart flyttes hit til depotlageret i Kongsberg.

Sandefjord flytter arkivet

En regnskapssjef eller IKT-ansvarlig som i praksis har mye makt i virksomheten, kommer oftere i konflikt enn andre, konkluderer en rapport fra Marshall School of Business i California.

Men det er ikke alltid maktpersonen selv som «har skylda» for at arbeidsmiljøet surner. Vel så ofte kan det bunne i at kollegaer «ser ned» på ansatte med mye makt og lav status.

Den som sitter på makten, bruker da gjerne makten sin.

Forskerne mener ledere bør være oppmerksom på slike roller og ta det opp i plenum. For dersom sjefen skryter av en person, vil de fleste andre også oppfatte vedkommende mer VV positivt, viser det seg.

Når Sandefjord slår seg sammen med kommunene Stokke og Andebu, ender arkivdepotet opp i Kongsberg.

colourbox.com

I Kongsberg ligger Interkommunalt arkiv for Buskerud, Vestfold og Telemark (IKA Kongsberg). Nå har kommunestyret i Sandefjord bestemt at Sandefjords depot skal legges til samme sted som Stokke og Andebu kommuner har plassert sine arkiver.

Glad for vedtaket – Jeg er svært begeistret for at depotet vårt blir flyttet til IKA Kongsberg. De har både en kompetanse og erfaring vi kan støtte oss til, sier Mette

Wiik, sekretariatsleder i Sandefjord kommune.

Den 1. januar 2017 blir de tre kommunene smeltet sammen til en ny og større Sandefjord kommune. Samtidig skal også et nytt sak- og arkivsystem stå klart. Alle dokumenter som produseres i den nye kommunen, skal ha en ny heading, nytt organisasjonsnummer og arkiveres.

Kjellerlagring Stokke og Andebu kommune har fra før eierandeler i IKA Kongsberg og benytter arkivet til rådgivning og som depotordning for eldre, avsluttede arkiver.

Sandefjord kommune har derimot ivaretatt sine gamle arkiver selv, og kommunen er ikke med i noen interkommu-

nal arkivordning. Hoveddelen av det gamle arkivet ligger i dag i rådhusets kjellerlokaler, men Riksantikvaren har pålagt dem å finne bedre løsninger.

– Får mye igjen – Det interkommunale arkivet i Kongsberg har alle de nødvendige forutsetningene på plass. Vi betaler noen kroner, men får mye igjen, mener Mette Wiik, sekretariatsleder i Sandefjord kommune.

I løpet av våren blir det også bestemt hvor dagarkivet og de arkivansatte i nye Sandefjord kommune skal ha sin arbeidsplass – i et sentralt fagmiljø eller desentralisert i de lokale tjenestene.

Tekst: VEGARD VELLE

28 < Fagbladet 4/2015

fag164kons28-29.indd 28

05.04.16 13.10

Kontoransatte bør variere arbeidet ved selv å ta litt av renholdet på arbeidsplassen.

Forslaget kommer fra de to forskerne Svend Erik Mathiassen og Charlotte Lewis ved Högskolan i Gävle. De har laget et såkalt kunnskapssammendrag for det svenske Arbetsmiljöverket.

Hvis renholdet utføres av arbeidsplassens kontorpersonell, særlig de som vanligvis sitter mye stille foran en datamaskin, kan belastningsskader hos kontorpersonalet reduseres betraktelig, forteller HMS-magasinet.

Påstanden kommer fra en studie der forskerne regnet seg fram til en tenkt virkning av arbeidets variasjon ved å erstatte

colourbox.com

Rengjør kontoret selv og få bedre helse ti prosent av dataarbeidet med en aktivitet som enten tilsvarte håndtering av lette gjenstander eller renhold.

Renholdsoppgaver innebar en dramatisk økning av variasjonen, langt mer enn det de kunne oppnå ved å omorganisere eksisterende arbeidsoppVV gaver på kontoret.

colourbox.com

Ålesund storkommune klar Ti kommuner på Sunnmøre, med Ålesund som senter, har skrevet under på en intensjonsavtale om å gå sammen.

Kommunene Ålesund, Giske, Sula, Haram, Sandøy, Skodje, Ørskog, Stordal, Sykkylven og Hareid startet forhandlingene 8. februar og ble enige etter en drøy måneds forhandlinger.

«Nasjonal slagkraft, regional attraktivitet, og lokal identitet» er visjonen til kommunen. Etter en del diskusjon, blir kommunenavnet Ålesund, ifølge Sunnmørsposten.

Fra 1. januar 2018 kan den nye regionkommunen bli en virkelighet, og den sentrale kommuneadministrasjonen skal ligge i Ålesund, og nynorsk blir den nye kommunens administrasjonsspråk.

Vil forby jobbmailing på fritida Er du sliten av å være online hele tida? Et nytt fransk lovforslag gjør det lov å ignorere e-post og telefonsamtaler etter arbeidsdagens slutt, ifølge avisen Le Parisien. colourbox.com

Tekst: VEGARD VELLE

Den franske arbeidsmiljølovgivningen er under revisjon, og arbeidslivet skal bli både mer effektivt og mer konkurransedyktig, samtidig som de ansattes rettigheter skal ivaretas.

I et samfunn, hvor alle er online, har grensene mellom jobb og fritid blitt stadig mer utydelige. Når ledere tar kontakt med de ansatte på fritida, fører det til høyere stressnivå og uklare rammer rundt arbeidstida. Når har egentlig arbeidstakeren fri?

Lovforslaget vil tydeliggjøre skillet mellom jobb og fritid. Flere franske bedrifter har allerede begynt å tilpasse seg reglene og forbudt de ansatte å bruke virksomhetens datamaskiner og telefoner etter at de har gått hjem. Enkelte stenger også bedriftens e-postkonto om nettene.

På den andre siden tillater loven også at firmaer kan be sine ansatte om å jobbe flere VV timer i uka.

Fagbladet 4/2015 < 29

fag164kons28-29.indd 29

05.04.16 13.10

_ d

Utvalg vil legge ned kontorutdanningen De tradisjonelle kontoroppgavene er borte, så kontor- og administrasjonsfaget bør legges ned, mener et offentlig utvalg.

Utdanningsdepartementet har satt ned Yrkesfaglig utvalg for kontor, handel og service, og de har gjennomgått utdanningstilbud på videregående nivå. Blant utvalgets ti medlemmer var det ingen fra fagbevegelsen. Leder var tidligere næringsminister og handelsminister for Høyre, Ansgar Gabrielsen.

Målet har vært å foreslå endringer som gjør fagopplæringen mer relevant for arbeidslivet.

Om utvalget får det som de vil, blir kontor- og administrasjonsfaget lagt ned, til tross for at stadig flere elever ønsker utdanningen.

Økende interesse for faget Utvalgets anbefaling skjer på tross av en jevn stigning i søknader til kontorfaget de siste årene. I 2011 var det 506 løpende lærekontrakter i faget, og i 2014 663. Det er i hovedsak offentlige instanser som tar inn lærlinger. Bare én av fire jobber det private.

Utvalget mener derimot at lærefaget ikke har noen sterk posisjon i arbeidslivet og henviser til at en svært liten del av rekrutteringen til kontorstillinger skjer blant lærlinger. Utvalget tror at kontoroppgaver på lavere nivå blir rasjonalisert bort.

Overkvalifiserte ansatte Utvalget erkjenner samtidig at kontor- og administrasjonsfaget er rettet mot et bredt spekter av kontoroppgaver som fins i store deler av arbeidsmarkedet, og at det er økt etterspørsel etter denne typen arbeidskraft. Utvalget påpeker også en rekke ulemper med å ansette folk i stillinger de er overkvalifisert for, som høy turnover, lavere motivasjon, dårlig utførelse av oppgaven og misnøye, men holder likevel fast på konklusjonen sin.

Utvalget ser at arbeidslivet har behov for ansatte som har valgt kontorfaget. Men de konkluderer likevel med at arbeidsgivere vil foretrekke folk med høyere utdanning til å utføre kontoroppgaver.

UTvAlgeT BegRUnneR FoRslAgeT slIK: • Få av lærlingene blir tilbudt ansettelse etter endt læretid.

• Arbeidsgivere foretrekker kandidater som har høyere utdanning.

• Arbeidsoppgavene blir borte, blant annet takket være teknologisk utvikling.

• Bedrifter setter ut oppgaver som regnskap, lønn, fakturering, HR og IKT til eksterne firmaer.

30 < Fagbladet 4/2016

fag164kons30-32.indd 30

05.04.16 13.10

KONTORANSATTE TRENGS FORTSATT

Kontorlærlingene Ingvild Isene og Ina Høyland utfører viktige oppgaver hos næringsetaten i Oslo.

De to får stort ansvar under kyndig veiledning.

Tekst: VEGARD VELLE Foto: WERNER JUVIK

D

e fornyer salgs- og skjenkebevillinger og kontrollerer at alle relevante dokumenter er vedlagt søknaden.

De sjekker med politi, skatt og kemner at alt er i orden. De tar imot gebyrer fra dem som skjenker alkohol, skriver ut gebyrer og tar imot omsetningsoppgaver. Lærlingene Ingvild Isene og Ina Høyland har varierte oppgaver.

Næringsetaten i Oslo har til sammen hatt seks lærlinger. To av dem jobber nå deltid i etaten, en har fått jobb i Nittedal kommune, en tar høyere utdanning og de to siste er Ingvild og Ina – Vi ser at lærlingene representerer en viktig merverdi på arbeidsplassen vår, sier Sissel Amdam Maldum, spesialkonsulent i HR ved næringsetaten i Oslo kommune.

Lærlinger i næringsetaten begynner på kundetorget, hvor de blir satt til å gjennomføre etablererprøver for restauranter. Deretter fortsetter de i arkivet, bevillingsseksjonen, utfører enklere saksbehandling, skjenkekontroller og personaloppgaver.

SPENNENDE: Lærlingene Ingvild Isene (t.v.) og Ina Høyland lærer mye i næringsetaten i Oslo.

Populært fag Både Maldum og de to lærlingene er uenige i konklusjonen til Gabrielsen-utvalget.

– Det er et paradoks at de vil legge ned kontorfaget nå som antallet søkere øker kraftig. Kontor og administrasjon er uansett en kompetanse eleven får bruk for mange steder,

og da er det jo ikke noen ulempe med et fagbrev. Det virker ikke som om medlemmene av utvalget selv har hatt befatning med kontorlærlinger, mener de tre.

Svakheter i kontorfaget Samtidig er de enig i at kontorfaget har sine svakheter. Ikke minst syns de det er rart at Vg1 og Vg2 ikke er framsnakket som kontorfag. Utdanningen kalles Salg, service og sikkerhet. Ordet kontor er ikke en gang nevnt.

– Jeg måtte bruke iPad som arbeidsverktøy på skolen, selv om det ikke er vanlig å skrive lange referater på iPad. Vi fikk heller ingen undervisning i touchmetoden, forteller Ina Høyland.

Sissel Amdam Maldum er overrasket over at elevene ikke lærer Word eller avansert Outlook på skolen.

– Utdanningen bør ligne mer på handel- og kontorfagbrevet slik det så ut før Reform ’94, mener Maldum.

Dårlige argumenter fra utvalget Hun forstår ikke utvalgets konklusjoner.

– Utvalget sier at det ikke er etterspørsel etter folk med kontorfagbrev, og at hver tredje som tar fagbrev i kontor- og administrasjonsfaget går videre til høyere utdanning i løpet av noen år.

Men da ender jo faktisk to av tre i arbeid etter utdanningen, påpeker Maldum.

<

Fagbladet 4/2016 < 31

fag164kons30-32.indd 31

05.04.16 13.10

DYKTIGE: HR-konsulent Sissel Amdam Maldum sørger for at kontorlærlingene Ingvild Isene og Ina Høyland får god opplæring i næringsetaten i Oslo kommune.

– Om virksomheter ikke ansetter folk med fagbrev, lurer jeg på hvorfor. I det private er det mange bedrifter som ansetter ufaglærte, men som har behov for ansatte med fagbrev. Kan det stemme, slik utvalget sier, at det ikke er behov for kontorfaglærte? spør Maldum.

Arbeidsoppgavene forsvinner ikke – Selv om en bedrift setter ut fakturering, arkivering og regnskap, forsvinner ikke arbeidsoppgavene ut av arbeidslivet. De må jo gjøres, ny teknologi til tross, påpeker Maldum.

– Oppgavene består dessuten selv om personalet blir titulert som spesial- eller seniorkonsulent, og ikke lenger førstesekretær.

Maldum tror mange bedrifter ansetter ufaglærte og forstår at høyt utdannete ikke passer inn alle steder.

Hun mener utvalget burde kartlagt hvilke oppgaver en kontormedarbeider skal løse og hva arbeidsgiverne trenger. Og heller foreslått å tilpasse undervisningen til yrkeslivets behov. Ikke alle trenger å ta høyere utdanning, mener hun.

Og framtidsplanene til lærlingene Ingvild og Ina? Ingvild vil gå videre til serviceledelse og markedsføring på Høgskolen på Rena. Ina syns det å jobbe

i arkiv er kjempespennende og kan tenke seg å fortsette med det.

Fagforbundet er kritisk – Jeg blir opprådd og lei meg over konklusjonen til utvalget. Uten kontorfaget faller noe av grunnkompetansen på kontorene ut, mener Britt Silseth i Fagforbundets politiske ledelse.

– Noen må fortsatt holde orden på korrespondansen, skrive og lagre dokumenter og betjene henvendelser.

Silseth er enig i at faget trenger å utvikle seg, siden ny teknologi har skapt nye oppgaver. I tillegg tror hun ikke kontorfagbrevet er godt nok kjent blant arbeidsgivere.

– Jeg er redd for en utvikling i retning av det vi har sett på sykehusene, hvor helsefagarbeidere og helsesekretærer blir skviset ut, altså der høykompetanse skviser ut fagkompetanse. Effekten er at leger, verdens dyreste sekretærer, må utføre sekretæroppgavene.

Silseth påpeker også at dersom kontor- og administrasjonsfaget forsvinner, vil det frata voksne muligheter til å formalisere sin kunnskap. Mange tar fagbrev etter praksiskandidatordningen, basert på realkompetansen sin, sier hun.

Mange danske kontorlæringer I Danmark ble det i fjor inngått drøyt 8000 lærekontrakter i kontor og handel, rundt ti ganger så mange som i Norge.

Danskene har nylig innført et obligatorisk studieforberedende løp, som gjør at eleven får generell studiekompetanse. Faget har også fordypningsområdene administrasjon, advokatsekretær, legesekretær, offentlig administrasjon, reiseliv, revisjon, spedisjon, shipping og økonomi.

32 < Fagbladet 4/2016

fag164kons30-32.indd 32

05.04.16 13.10

Ein kommune

Flora kommune tek sjølv hand om asylsøkjarane og flyktningane. Då går også overskotet tilbake til kommunekassa. For overskot blir det sjølv om flyktningane får tilbod om meir skule enn lova krev.

Tekst: KARIN E. SVENDSEN Foto: LUDVIG SOLBERG

N

esten tretten prosent av dei 12.000 innbyggjarane i Flora er innvandrarar. Dei fleste er arbeidsinnvandrarar, men over 40 prosent har flyktningbakgrunn. Sidan 1987 har kommunen teke imot og busett nesten 1400 flyktningar.

Det kommunale føretaket Innvandrarsenteret i Florø er delt inn i tre einingar: asylmottak med 190 plassar, integreringsavdeling og vaksenopplæring.

Treng fleire floraværingar – Me ynskjer at flyktningane skal trivast, klare seg sjølve og verte ein del av våre varige innbyggjarar, seier Arild Melvær, dagleg leiar av Innvandrarsenteret.

Nesten halvparten av flyktningane vert buande i kommunen, eit tal Melvær meiner er ganske bra for ein distriktskommune.

Når ein asylsøkjar får opphaldsløyve, blir han busett anten i Flora eller i ein annan kommune. I fjor vart 56 flyktningar busette i Flora etter avtale med staten. I tillegg fekk fem opphaldsløyve gjennom familiegjenforeining.

Arild Melvær reknar med at talet vil vere omtrent like stort i 2016. 17 av flyktningane som kjem i år, kan vere mindreårige, einslege asylsøkjarar.

Store pengar Alle statlege midlar som følgjer asylsøkjarane og flyktningane, går gjennom Innvandrarsenteret. Omsetnaden er på om lag 65 millionar kroner årleg. Etter at senteret hadde betalt nesten 12 millionar for kommunale tenester som til dømes barnevern, skule, omsorg, sosialhjelp, barnehage og helsetenester, sat dei i 2015 igjen med eit overskot på 6,4 millionar som dei overførte til kommunen.

Melvær forklarer overskotet med lang historie og volum.

– Av di me har busett flyktningar i mange år, har me no ein portefølje på 250 flyktningar som me får tilskot for.

– Ein del av dei kostar meir enn me får i tilskot det første og andre året. Men med mange born, og vaksne som er ute i jobb før det har gått fem år, blir resultatet overskot.

<

Fagbladet 4/2016 < 33

fag164kons33-35.indd 33

05.04.16 13.09

BREI KOMPETANSE: Yothy Pathmajothy Kamalanathan snakkar to språk flytande pluss at ho no har fagbrev.

Tilskot for asylsøkjarar

UNDERSKOT: Kommunen får berre tilskot til norskfaget, men Arild Melvær meiner at mange treng grunnleggjande undervisning i dei andre basisfaga også.

Meir norsk og fleire fag Vaksne flyktningar som blir busette, skal gjennom eit obligatorisk introduksjonsprogram på normalt to år. Den viktigaste delen av programmet er norskkurs med samfunnsfag.

– Norskkurset går med dundrande underskot, fortel Arild Melvær.

Innvandrarsenteret tilbyr fleire timar i mindre grupper enn det norsktilskotet finansierer. Flyktningar med liten skulegang får også grunnskuleundervisning i andre fag sjølv om det kommunale føretaket berre får statlege midlar til norskfaget.

Men gode kurs er ikkje nok for at flyktningane skal bli integrerte i lokalsamfunnet. Dei som skal bu i Flora, blir kartlagde med omsyn til kvalifikasjonar og interesser slik at dei kan leggje ein plan for utdanning og arbeid. Innvandrarsenteret samarbeider også med Nav og ein del verksemder for å skaffe språk- og arbeidspraksis og fast arbeid.

– Me er ikkje heilt nøgde med korkje Nav, dei kommunale tenestene, bedriftene eller med oss sjølve, seier leiaren på Innvandrarsenteret.

– For at samarbeidet skal fungere godt nok, må særleg informasjonsflyten mellom Innvandrarsenteret, kommunale tenester og det private næringslivet bli betre. Næringslivet må til dømes melde frå til oss om kva slags arbeidskraft dei treng, seier Melvær.

Asylsøkjarar som kjem til Norge, bur normalt på asylmottak.

Utlendingsdirektoratet (UDI) har ansvar for mottaka, men drifta blir som regel drifta av private selskap etter ein anbodsrunde.

Verstkommunen kan også drive asylmottaket. UDI dekkjer alle kostnadene ved mottaka.

Flora er ein av få kommunar, og den einaste i Sogn og Fjordane, som sjølv tek hand om asylmottak og skolering av flyktningane. Av dei andre asylmottaka i fylket vert ni drifta av kommersielle aktørar og eitt av Norsk Folkehjelp.

Kommunen skal, og får tilskot for, mellom anna å gje gratis helsetenester til alle, barnehageplass til fire- og fem-åringar samt grunnutdanning til dei som er under 16 år.

– Alle partar, også me på Innvandrarsenteret, har eit ansvar for å betre informasjonsflyten, legg han til.

Nyttar pengane der dei trengst mest Varaordførar Jan Henrik Nygård frå Venstre meiner flyktningane som kjem til Flora, blir godt teke hand om.

– Innvandrarsenteret har lang erfaring og høg kompetanse. Dessutan er næringslivet og kommunen open for å gje språkpraksisplassar, seier han. Nygård er sjølv dagleg leiar av ein liten bedrift med ni tilsette, og dei har ofte inne innvandrarar som treng språk- og arbeidspraksis.

Varaordføraren meiner det er ein stor fordel at Innvandrarsenteret vert driven som eit kommunalt føretak.

– Det gjev oss betre styring slik at me kan bruke pengane på kommunale tenester ettersom behova endrar seg.

Viss det til dømes er mange spedbarn blant innvandra-

34 < Fagbladet 4/2016

fag164kons33-35.indd 34

05.04.16 13.10

Nye fagfolk og floraværingar Dei fleste flyktningane som kjem til Flora, er motiverte for skule og arbeid. Difor ser framtida lys ut for pleie- og omsorgssektoren.

Eit døme på vellukka samarbeid mellom Innvandrarsenteret, Nav og kommunen er ifølgje Trond Ramstad Olsen, personalsjef i Flora kommune, prosjektet Frå flyktning til floraværing.

Det var Innvandrarsenteret som hadde utfordra heile lokalsamfunnet: Korleis kunne dei arbeide i lag for at innvandrarane skulle bli ein del

av lokalsamfunnet samstundes som verksemdene fekk dekka kompetansebehova sine?

Prosjektet Frå flyktning til floraværing hadde som mål at fleire innvandrarar skulle skaffe seg den kompetansen dei kommunale tenestene treng.

Eit resultat var ein klasse for framandspråklege elevar Vg1 helse og oppvekst i 2014. 17 byrja og går no på Vg2. I fjor byrja ti nye elevar. Alle dei ni elevane som gjennomførte, og som ynskte å arbeide i Flora kommune, fekk læreplass.

HAR EIN PLAN: For at flest mogleg skal få fast jobb etter utdanning, er det ifølgje Trond Ramstad Olsen nyttig med ein kompetanseplan.

rane, bruker me meir på helsestasjonen, eller me sett inn ekstra ressursar til assistentar i skulen dersom mange av skuleborna har innvandrarbakgrunn.

Dekkjer eit behov Trond Ramstad Olsen, personalsjef i Flora, opplyser at kommunen på fleire område vurderer kompetansebehovet framover. Behovet for barne- og ungdomsarbeidarar har vorte mindre, medan behovet for helsefagarbeidarar framleis er stort.

– Det er best for alle partar om innvandrarane får ei fagutdanning. Innvandrarar som vert helsefagarbeidarar, har gode moglegheiter til å få fast jobb, seier Trond Ramstad Olsen. Han ser det òg som ein fordel at dei gamle innvandrarane møter fagfolk som snakkar deira eige språk.

Personalsjefen meiner det er heile lokalsamfunnet sitt ansvar at flyktningane får skule og arbeid slik at dei blir integrerte.

«Næringslivet og kommunen er open for å gje språkpraksisplassar.»

Varaordførar JAN HENRIK NYGÅRD

Finn midlar Stine Hovland har som ein av fire fagleiarar under pleieog omsorgssjefen eit særleg ansvar for rekruttering og kompetanseheving. Ho fortel om eit nært samarbeid med tillitsvalde frå Fagforbundet og Norsk Sjukepleiarforbund om mellom anna kompetanse- og bemanningsplanar.

Flora treng helsefagarbeidarar, sjukepleiarar og vernepleiarar i åra framover. Hovland har gjort seg godt kjend med moglegheitene for å finne midlar til ymse nyttige føremål. Difor fekk heile 77 tilsette i pleie- og omsorgssektoren stipend frå fylkesmannen via kommunen for å utdanne seg i tråd med kompetanseplanen i 2015.

Fagbladet 4/2016 < 35

fag164kons33-35.indd 35

05.04.16 13.10

FOKUS

«Æ drømme om å være fri i lag med alle folkan som æ like …»

Det gjer godt å syngja Ellinors vise, vi er mange som deler draumen om å vera fri, sjølv om vi kan tenkja ulikt om kva som skal til for at det skal «bli like fint å jobbe som å danse».

Draumar om tid Magnhild Folkvord Journalist og forfattar.

Kan draumen om å vera fri reknast om i tid, arbeidstid og fritid? Og kor mange av timane i døgnet må du ha kontroll over for å kjenna deg fri?

Om det spørsmålet blir litt for stort, kan du tenkja deg at eit par timar meir fritid aukar opplevinga av fridom, gir deg eit betre liv?

Dei fleste av oss er avhengige av å ha ein jobb for å tena det vi treng for å leva, og for dei aller fleste vil det seia at vi sel arbeidskrafta vår til ein arbeidsgivar som «gir» oss arbeid – og får sin del av fortenesta av det arbeidet vi gjer. Eit grunnleggjande spørsmål for fagrørsla har så lenge den har eksistert, vore å få til avtalar som set grenser for kor mange timar om dagen det skal vera nødvendig å selja arbeidskrafta si for å få ei lønn å leva av. Kravet om at normalarbeidsdagen måtte reduserast til åtte timar går tilbake til 1889. Her til lands fekk ein stor del av dei som har regulert arbeidstid åttetimarsdag for snart hundre år sia, frå og med 1919, somme litt tidlegare, og andre seinare.

Sia 1987 har dei fleste med regulert arbeidstid hatt 7,5 timars dag. Men det betyr sjeldan at jobben tar berre sju og ein halv time av døgnet ditt. Er du heldig, bruker du kanskje berre ti eller femten minutt to gonger om dagen for å komma til

som har eller har hatt ungar, veit og frå jobb. Er du så heldig at du at tidskabalen blir heilt annleis når kan gå eller sykla til og frå jobben, det er ungar som skal leverast og/ får du litt mosjon med det same. eller hentast i barnehage, følgjast Men for mange er reisetida, kanskje til skole, eller iallfall få litt hjelp til ein time kvar veg, meir daudtid. å komma seg i veg til rett tid. For Somme kan sitja med pc-en eller nettbrettet på tog eller buss og jobba ikkje å snakka om at dei som er foreldre, helst skal ha tid til å vera eller «vera sosial» på nettet underi lag med ungane utan å vera nøydd vegs til jobben. Andre heng i ein til å følgja med på klokka heile tida. stropp på bussen eller sit og køyrer Kor mykje tid som går til husari ein bilkø. Uansett kor mykje eller beid og liknande, avheng sjølvsagt lite du synest du får ut av reisetida, av kor stort så har huset er og kor du i liten «Sekstimarsdag betyr ikkje mange som grad mindre arbeid, men mindre kan dela på kontroll det som må/ over den lønnsarbeid, meir fridom.» bør gjerast. tida du må Det finst ingen fasit for kor bruka for å komma til og frå jobben.

Legg du saman reisetid og arbeids- mykje tid som blir att når alle «må-tinga» er gjort. I periodar av tid, og kanskje dei minutta du livet kan det opplevast som om ein bruker for å gjera deg i stand før du har negativ saldo på tidskontoen. er klar til å gå ut av døra, kan det På dei nesten hundre åra sia for mange bli ti timar eller meir. Da åttetimarsdagen vart innført, har det har du fjorten timar att av døgnet, skjedd store og dramatiske endrinog minst halvparten av den tida bør gar i arbeidslivet. Kvar arbeidstakar du bruka til å sova, og helst også er mange gonger så produktiv som meir tid til dei som levde for hundre år sia. Gir å eta enn det du bruker på å hiva det meining at folk skal bruka meir innpå litt kjappmat av og til. enn åtte timar kvar dag for å kunna Kanskje vil du også gjerne ha tid ha ein vanleg jobb? til å laga maten?

Det var ikkje dette Ellinor Så langt har vi eit reknestykke drøymde om. Når tok du deg sist tid basert på ein vaksen person. Alle

36 < Fagbladet 4/2016

fag164kons36-37.indd 36

05.04.16 13.09

colourbox.com

til å kjenna på korleis du ville disponert dagen om du kunne bestemma sjølve, altså vera fri? Kva skal til for at du skal kjenna at tida kjem, ikkje berre at den flyg fort forbi?

Somme har slikt arbeid at dei i nokon monn kan styra dagen meir sjølv, eller iallfall oppleva det som sjølvstyring.

Ein forskar eller ein gardbrukar kan ha like store eller større arbeidsmengder å hanskast med enn ein sjukepleiar eller ein som sit i kassa i ein butikk, men kan oppleve ein heilt annan grad av fridom enn dei fleste andre.

Det har å gjera med både det at dei i større grad kan styra arbeidsdagen sjølve,

og at arbeidet kanskje i større monn også har med personleg engasjement å gjera, slik at grensa mellom arbeid og fritidsinteresse ikkje blir så viktig.

Ut frå den teknologiske utviklinga som har gjort at vi produserer så mykje meir kvar einaste time vi er på jobb, skulle tida vera overmogen for å halda fram med å forkorta normalarbeidsdagen. Den halvtimen som vart borte i 1987, var ein start.

Tre halvtimar til, og vi ville ha seks timars arbeidsdag.

Er det latskap som får fram slike tankar og draumar?

Nei. Sekstimarsdag betyr ikkje at folk skal sitja stille i to timar. Men det har å gjera med at det er så mykje anna som er viktig. For mange er det ungar og familie som står øvst på lista, om ein får kontroll over litt meir av døgnet. For andre er det ei uendeleg rekkje av interesser – lesing, trening, handarbeid, tid til å vera med i politisk arbeid, tid til å slå av ein prat med naboen.

Det er betre du fyller ut lista sjølv.

Sekstimarsdag betyr ikkje mindre arbeid, men mindre lønnsarbeid, meir fridom.

Fagbladet 4/2016 < 37

fag164kons36-37.indd 37

05.04.16 13.09

SEKSJONSLEIAR

Arbeid, kunnskap og løn Vi er midt inne i tariffdrøftingane i hovudoppgjeret 2016.

Fagforbundet legg ein solidarisk lønspolitikk, rettvis fordeling og ein sosial profil til grunn for tariffkrava sine. Hovudkravet er å sikre kjøpekrafta til alle medlemane. Fagforbundet vil kombinere generelle kronetillegg, justering av satsane for minsteløn og tiltak for å redusere lønsskilnader mellom kvinner og menn. Kompetanse er òg ein del av lønspolitikken.

Vi har mange yrkesgrupper som vert påverka av dei omfattande og teknologidrevne endringane i arbeidslivet. I dette arbeidslivet er dei tilsette og deira kompetanse verksemdas viktigaste ressurs.

Fagforbundet er oppteken av at både formal- og realkompetanse er viktig, og krev difor at all relevant kompetanse som blir brukt av arbeidsgjevar skal gje utteljing på løna. For å sikre større likskap i å verdsetje ulike utdanningar, krev Fagforbundet ei ny stillingsgruppe for fagarbeidar«Kompetanse stillingar med tilleggsutdanning er òg ein del i KS-avtalen. av lønspolitikken Samstundes som me fremjar krav i tariffoppgjeret.» som gjeld fagarbeidarar, kjem det urovekkjande framlegg om endringar for kontor- og administrasjonsfaget. Etter oppdrag frå Kunnskapsdepartementet har Utdanningsdirektoratet (Udir) starta eit arbeid med å styrke kvaliteten på og relevansen av fag- og yrkesopplæringa i samarbeid med partane i arbeidslivet. For å løyse dette oppdraget, har Udir fem yrkesfaglege utval.

Det er lurt.

Yrkesfagleg utval Kontor, handel og service si tilråding er å leggje ned kontor- og administrasjonsfaget, opprette eit eige Vg2 i handel, og at det blir oppretta fleire og meir spissa programfag.

Det er kanskje ikkje så lurt.

Fagforbundet står på for alle medlemane. Det favnar i både arbeid, kompetanse og løn.

Høringer om digital sårbarhet og om Altinns framtid Fagforbundet har nylig avgitt uttalelse i to høringer. Den ene er Digital sårbarhet – sikkert samfunn. Den andre er høringen Forslag til langsiktig strategi for Altinn.

Digitaliseringsutviklingen er tett knyttet til utviklingen av arbeidslivet, og Fagforbundet er opptatt av at hensynet både til enkeltmennesker og samfunnet ivaretas.

I høringen om Altinn mener forbundet at forslaget vier større oppmerksomhet til effektivitetsfremmende tiltak for videreutvikling av Altinn enn kravet til kvalitet. For Fagforbundet er det viktig at data fra Altinn forvaltes av det offentlige selv og at data gjøres tilgjengelig for offentligheten uten kostnad.

VV

Innovasjon i offentlig sektor Fagforbundet og Høgskolen i Hedmark tilbyr fra høsten et studium i innovasjon i offentlig sektor. Deltidsstudiet gir 30 studiepoeng,

og starter opp 6.–8. september.

I løpet av skoleåret er det planlagt fem samlinger, og eksamen blir i juni 2017.

VV Søknadsfrist er 15. mai.

Støtte til solidaritetsarbeid Fagforbundet har et solidaritetsfond, og den årlige avkastningen disponeres til internasjonalt solidaritetsarbeid. Det kan søkes om støtte til prosjektutgifter, reise- og oppholdsutgif-

ter til prosjekter som er i gang, og for representanter som kommer til Norge og der Fagforbundets organisasjonsledd må være vertskap.

PF Søknadsfristen er 1. mai.

Kurs i kommunikasjon på arbeidsplassen Den 24. mai arrangerer Fagforbundet og Fagakademiet et kurs for sekretærer og andre kontoransatte.

Formålet med kurset er å øke bevisstheten om muligheter og fallgruver ved kommunikasjon på arbeidsplassen. Innhold: • Kommunikasjon og relasjoner • Hva kjennetegner god kommunikasjon?

• Utfordringer i kommunikasjon med kunder og brukere • Det gode arbeidsmiljøet – hvem har ansvaret?

• Gregory Batesons kommunikasjonsteori • Øvelse gjør mester?

• Født sånn – eller blitt sånn, hva må til for å bli bedre?

Kurset avholdet hos Fagforbundet i Keysers gate 15, Oslo.

VV

Verdensdagen for sikkerhet og helse Britt Silseth

28. april er verdensdagen for sikkerhet og helse på arbeidsplassen, og LO markerer dagen med et seminar i Folkets hus. Temaet for seminaret er «Arbeidstakere i Norge og resten av verden – hvilke PF utfordringer står vi overfor?».

38 < Fagbladet 4/2016

fag164kons38.indd 2

05.04.16 13.09

Design din egen PenHygienic i vår nye nettbutikk, www.vt-medical.com

Når du vil lære!

Kompetanse bidrar til høyere kvalitet på tjenestene, mer fornøyde brukere og økt trygghet i jobben. Vi tilbyr kurs, bestillingsoppdrag, studier og konferanser rettet mot offentlig sektor.

Har du lang og allsidig praksis og ønske om å skaffe deg fagbrev? Nå kan du ta teorien til disse fagprøvene via nettkurs

Vi lager også andre typer navnskilt. Ta kontakt for tilbud.

• Byggdrifterfaget • Helsefagarbeiderfaget • Barne- og ungdomsarbeiderfaget

www.vaktrommet.no post@vaktrommet.no tel: 926 97 497

utd_stipend_2016_2_Fagbladet 11.56 Side 27tempo Start når du29.01.16 vil og studer i ditt eget

– se mer på fagakademiet.no

Besøk oss på facebook og instagram og vær med i morsomme trekninger og konkurranser!

fagakademiet.no • E-post: post@fagakademiet.no • Tlf.: 417 84 200

Fagforbundets utdanningsstipend Untitled-1 1

15/03/16 20:33

Fagforbundets utdanningsstipend har som formål å støtte opplæringstiltak og kompetanseutvikling for yrkesaktive som har vært medlem i minst seks måneder. Det gis ikke støtte til utgifter som dekkes av andre, f.eks. arbeidsgiver eller Nav. Stipendordningen gjelder ikke lærlinger, elev- og studentmedlemmer. Likevel kan tidligere yrkesaktive medlemmer som går inn i en studiesituasjon og derved får redusert sin kontingent, søke stipend en gang pr. kalenderår.

Det kan søkes om støtte til: • Utdanninger ved universiteter og høgskoler • Utdanninger i videregående skole og grunnskole (ny sjanse) • Etter- og videreutdanninger på ulike utdanningsnivåer • Praksiskandidatopplæring • Yrkesfaglige kurs • Lese- og skrivekurs med data Kategori 1: Alle typer grunn-, etter- og videreutdanninger på hel- eller deltid som er formelt kompetansegivende (eks. gir studiepoeng) eller har en varighet på 80 timer eller mer.

Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter. Det utbetales inntil kr. 12.000,- pr. kalenderår.

Kategori 2: Kortvarige yrkesfaglige kurs med en varighet på mindre enn 80 timer. Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter. Det utbetales inntil kr. 3.000,- pr. kalenderår.

Lese- og skrivekurs Lese- og skrivekurs dekkes med inntil kr. 10.000,- inkludert datatekniske hjelpemidler pr. kalenderår.

Det kan søkes støtte til: • Kursutgifter • Eksamensutgifter • Påkrevd materiell/utstyr (Kjøp av datatekniske hjelpemidler: 25% dekkes inntil kr. 2500,-) • Merutgifter til opphold utenfor hjemmet (kun overnatting) Følgende dekkes ikke: • Tapt arbeidsfortjeneste • Reiseutgifter • Diett/mat Det er krav om orginaldokumentasjon på alle utgifter i tillegg til dokumentasjon på hva arbeidsgiver eller NAV dekker. Dersom disse ikke dekker noe, skal dette også bekreftes.

Søkere må ha vært yrkesaktivt medlem i minst seks måneder for å kunne søke om stipend. Det kan kun søkes om utdanningsstipend til en utdanning en gang pr. kalenderår. Søknaden må fremmes før utdanningen er avsluttet. Det behandles ikke søknader hvor egne utgifter er mindre enn kr. 1500,-.

Søknadsskjema og søkerveiledning finnes på www.fagforbundet.no eller ved henvendelse til Fagforbundet.

Fagbladet 4/2016 < 39

fag164fels39.indd 39

06.04.16 13.58

VANNFAKTA

• Teoretisk har Norge nok vann til å forsyne hele verden, forutsatt infrastruktur og tetting av lekkasjer.

• 40 til 50 prosent av alt vann som pumpes til husstandene, forsvinner på grunn av dårlige rør.

• Rent vann som renner ut, belaster avløpsrensingen.

• Det siste vannrøret av tre ble byttet ut i Hamar på 1980-tallet.

40 < Fagbladet 4/2016

fag164fels40-45.indd 40

06.04.16 13.57

Fotoreportasje

KRETSLØP MJØSA Vannet bruker fem og et halvt år gjennom Mjøsa. På den tida har det gått gjennom opplendinger og hedmarkinger, gjennom slakteindustri og landbruk. Likevel er det fortsatt i verdensklasse når eidsvollinger forsyner seg av drikkekilden.

Fagbladet 4/2016 < 41

fag164fels40-45.indd 41

06.04.16 13.57

Tekst: OLA TØMMERÅS Foto: WERNER JUVIK

VANNKVALITETEN på utløpsvannet blir testet regelmessig.

Her skal jobben være gjort.

OVERSIKTEN over Mjøsas vandring til abonnentene og ut igjen, har driftskoordinator Roy Rindal på disse kontrolltavlene.

42 < Fagbladet 4/2016

fag164fels40-45.indd 42

06.04.16 13.58

Fotoreportasje

VANNET ER PÅ VEI tilbake der det kom fra. Odd Ivar Olsen og lærling Tor Kristian Skjellet i Hias IKS har akkurat tatt prøver av utslippsvannet. Utløpet er på 16 meters dyp, 250 meter fra land.

80.000 innbyggere får sitt daglige vann fra Mjøsa, 50.000 fra anleggene til Hias som ligger ved Mjøsas utløp. I likhet med nordmenn flest, får de skyhøy vannkvalitet servert rett fra krana med den største selvfølgelighet. Slik har det ikke alltid vært.

Mjøsaksjonen på 70-tallet står fortsatt i friskt minne i kommunene rundt landets største innsjø, som var døende.

Et folkekrav om å rense avløpsvannet fra omkringHias liggende byer og • Etablert i 1974 under navnet bygder endte med Hedemarken Interkommunale flere renseanlegg, avløpssamband. blant annet Hias.

• Utvidet til å omfatte renovaDagens driftssjon i 1987. koordinator på • Omdannet til Hias IKS i 2002.

Hias, Roy Rindal, • Eies av kommunene Hamar, var bare en guttStange, Ringsaker og Løten unge den gangen, kommuner. men han husker godt historiene.

– Skulle du ut og bade, måtte du først skyve vekk algene. Det lukta humus av drikkevannet, forteller han, tydelig stolt over dagens virkelighet.

Anlegget får varme fra energien i hedmarkingenes kloakk via varmepumper. Det gjør også kunstgressbanen til HamKam like utenfor rensestasjonen. Den er snøfri året rundt.

Noen steinkast unna gjør kollega Tore Thomassen i behandlingsanlegget for drikkevann seg klar til å ta prøver.

Han er i andre enden av Mjøsvannets vandring. Prøvene skal dokumentere topp kvalitet på vannet til innbyggerne, i hvert fall når det forlater «hans anlegg».

IKKE NOE GÅR AV SEG SELV, heller ikke avløpsrensing. Med en av landets største slakteindustrier koblet på ledningsnettet, merkes slaktetida. Mengden organisk innhold i kloakken dobles. Da er fullt trykk og mer oksygen til organisk rensing det eneste som hjelper, for slakteavfall vil ingen ha i Mjøsa.

Fagbladet 4/2016 < 43

fag164fels40-45.indd 43

06.04.16 13.58

REINT SKAL DET VÆRE. Tore Thommassen varmer kranene før testing. Når vannet forlater stasjonen, skal det være krystallklart.

NOEN STEINKAST fra avløpsanlegget går Tore Thommassen ned i pumperommet.

Dette er Mjøsvannets første stasjon.

DET SER UT som en feilplassert låve, men her styres pumpestasjoner og vannreservoar, drikkevann renses og sendes fra første stasjon og ut til abonnentene.

44 < Fagbladet 4/2016

fag164fels40-45.indd 44

06.04.16 13.58

Fotoreportasje

SISTE STOPP for Mjøsvannet før det renner tilbake dit det kom fra.

Odd Ivar Olsen inspiserer. Nå er det tørrvær og rolig. Slik er det ikke alltid. Det er ikke uvanlig med 800 til 900 ekstra liter vann i sekundet når snøsmeltinga står på – grunnet lekkasjer i rørene.

ENDESTASJON. Fra stranda kan du se hvor sirkelen ender.

Der er vannet noen grader varmere, og sjøfuglene samler seg der.

Fagbladet 4/2016 < 45

fag164fels40-45.indd 45

06.04.16 13.58

Anette Valstad har fått fast stilling i Modum kommune tilsvarende de timene hun faktisk har jobbet. Moren Monica har fått nei fra nabokommunen Ringerike til akkurat det samme.

Tekst: SIMEN AKER GRIMSRUD Foto: MONICA LARSEN

M

onica fikk nei fra kommunen til kravet om større stilling. Hun fikk beskjed om at behovet for ekstraarbeid ikke lenger var til stede.

Etter avslaget for ett år siden og ut januar i år, hadde Monica jobbet 800 timer mer enn avtalt arbeidstid.

– Jeg må bare riste på hodet. Jeg kan ikke skjønne hvorfor kommunen avslo. Behovet har jo vært der hele tida. Det er bare å se på timelistene mine. Dette er urettferdig, sier Monica.

– Den nye loven gir oss rett til å kreve større stilling, og da trodde jeg kommunen måtte følge opp, sier hjelpepleieren, som nå håper at det vil løse seg og at kommunen endelig vil tilby henne større stilling.

Da Fagbladet gikk i trykken, var det klart at Monica skulle ha et møte med kommunen om sin situasjon.

– Jeg ønsker meg tilnærmet 100 prosent fast stilling, så jeg kan vite når jeg skal på jobb. Å sitte og vente på en telefon og kaste seg rundt for å ta ekstravakter, tar på psykisk. Det blir vanskelig å planlegge hverdagen og når jeg kan være sammen med barnebarna, forteller hjelpepleieren.

Datteren fikk større stilling Begge døtrene har gått i mammas fotspor, og er utdannet helsefagarbeidere. Eldstedatteren Anette jobber på et sykehjem i nabokommunen Modum. Etter at hun fikk barn i 2009, har hun kun hatt en fast helgestilling. Derfor har hun tatt det hun har kunnet av ekstravakter.

1530 FIKK STØRRE STILLING

Fagbladet har bedt fagforeninger om å sende inn en oversikt over hvor mange deltidsansatte som har fått gjennom sitt krav om større stilling etter §14-4 a i arbeidsmiljøloven.

I de 150 kommunene som har svart, har til sammen 1530 ansatte fått større stilling.

Se oversikt på fagbladet.no.

FIKK

JA

BEGGE KREVDE S T 46 < Fagbladet 4/2016

fag164fels46-47.indd 46

06.04.16 13.57

G STØRRE STILLIN U D R E V E R K K SLI

nnomtillitsvalgt. g. Regn ut den gje er din faste stillin 1) Ta kontakt med ov ut a str ek t be ye du har job 2) Finn ut hvor m 4 a. te året. idsmiljøloven §14du har gått i det sis n og henvise til arbe snittlige stillinge er giv ids be ar r fo nda. skrif tlig krav tvisteløsningsnem 3) Du må fremme ig, kan du klage til en er e ikk er giv 4) Hvis arbeids

– Jeg har tenkt på om jeg må få meg en tilleggsjobb på en bensinstasjon. Når jeg ser på mamma som fortsatt jobber deltid, lurer jeg på hvordan framtida mi i dette yrket blir, sier Anette.

Hun krevde større stilling på samme tidspunkt som moren, og fikk økt den faste helgestillingen til en fast 51 prosent stilling, tilsvarende det hun reelt hadde jobbet.

Alle fikk avslag i Ringerike Monica er ikke alene om ikke å få gjennomslag for kravet om større stilling. En endring i arbeidsmiljøloven har åpnet for at deltidsansatte som jevnlig har jobbet ekstravakter de 12 siste månedene, kan kreve større fast stilling – tilsvarende det de faktisk har jobbet. I Ringerike fikk samtlige 11 som krevde større stilling nei.

Mange har jobbet mye ekstra også etter avslaget, sier hovedtillitsvalgt Magnus Langstrand.

– Vi kommer til å be om møte med kommunen for å få til en løsning, sier han.

Omsorgsarbeider vant ankesaken På landsbasis har 252 deltidsansatte som har fått avslag fra arbeidsgiver, anket saken til tvisteløsningsnemnda. Der har sakene ligget nesten ett år. Den enorme pågangen har tatt nemnda på senga.

I mars kom det første vedtaket. Der vant en deltidsansatt omsorgsarbeider fram og får økt stillingsprosenten sin. Det store stridsspørsmålet innad i nemnda har vært hvordan begrepet «jevnlig» skal tolkes.

Nå har flertallet i nemda fattet det første vedtaket som gir retningslinjer for definisjonen.

FIKK

NEI

S TØRRE STILLING Fagbladet 4/2016 < 47

fag164fels46-47.indd 47

06.04.16 13.57

ANNONSE

Fordelene ved å være mange er mange!

Sjekk ut filmene våre som viser nettopp hvorfor fordelene ved å være mange er mange.

Det er ikke alltid det går som planlagt under filminnspilling.

Det fikk vi erfare da vi spilte inn filmer om LOfavør i fjor høst.

Nå kan du se tabbene fra innspillingen på lofavør.no

Har du lastet ned appen vår? Der får du oversikt over fordelene dine.

Ring Medlemstelefonen 815 32 600 - tast 3 så 2

Fagbladet_230x280_2sidige_april.indd 2-3 fag164fels48-49.indd 48

LOfavør Postboks 778 Sentrum, 0106 Oslo

lofavor.no

06.04.16 13.57

ANNONSE

Noen fordeler å ta med deg når du planlegger sommerferien Uansett om du planlegger storbyferie for en weekend, sommerferie, restplass eller en lengre eksotisk reise bør du sjekke ut medlemsfordelene dine hos Ving.

Dine fordeler: ■

■

Eksklusive medlemstilbud. Du kan bestille reisen på internett, via telefon, e-post eller i Vings butikk i Oslo.

Gode betingelser og vilkår inkludert ved alle bestillinger.

Blant annet kan du endre reisen din uten ekstra kostnader inntil 42 dager før avreise. (Gjelder charterreiser.)

Nå kan du endre reisen din uten ekstra kostnad Ofte forbereder vi ferie lang tid i forveien fordi det som regel lønner seg å være tidlig ute med bestilling av reise og opphold. Ulempen kan være om du må endre på detaljer som antall reisende eller dato for tilbakekomst, og må ut med dyre gebyrer.

Det er også fort gjort å taste feil under bestillingen og da er det dumt at du skal føle deg straffet for en feil du gjorde uten at du var klar over det. I noen tilfeller har noen hatt så uflaks at de har måttet betale dobbelt så mye som flybillettene i utgangspunktet kostet for å få endret på de.

Derfor har vi forhandlet frem en gunstig avtale for deg. Som medlem får du nemlig muligheten til å endre på charterreisen din én gang etter bestilling, inntil 42 dager før avreise.

Endringer kan for eksempel være navneendring og korrigering, bytte av reisemål eller bytte av hotell og romtype. Du kan også endre på detaljer som antall reisende, dato for reisen og feriens varighet. Medlemsfordelen har en verdi på 500 kroner per person.

Vær obs på at det ikke gjelder avbestilling av ferien i sin helhet.

@

post@lofavor.no

fag164fels48-49.indd 49

facebook.com/lofavor.no

29/02/16 18:22 06.04.16 13.57

AFGHANSKE FLYKTNINGER

for gatebarn Den overfylte Ilya-skolen underviser gatebarn i Teheran i Iran både morgen og kveld for å ta unna pågangen. Mange av elevene er illegale flyktninger fra Afghanistan.

Tekst og foto: OLE DAG KVAMME

M

obinah (8) har lyst til å bli lege. Den skarlagensrøde skoleuniform har matchende knapper. Myke, brune øyne stråler over hvite melketenner i et åpent smil. Ved siden av står bestevenninnen Sakinah (7).

De vagger litt fra side til side når de skal fortelle hva de liker best på skolen. Sakinah folder hendene, Mobinah legger armene i kors.

– Jeg liker best å være i klassen, i skoletimene, sier Mobinah, og ser bort på venninnen.

Så springer de tilbake til klasserommet.

20.000 gatebarn Snart skal de to storme ut portene sammen med 233 andre barn. Der venter skolebussen som skal frakte dem hjem til illegale innvandrerfamilier, narkomane foreldre, besteforeldre eller andre som tar seg av dem.

Iran sliter voldsomt med narkotika, fordi landet er en hovedfartsåre for opium og heroin fra Afghanistan. Iran bruker åtte milliarder kroner årlig i kampen mot smugling og effektene av rusmisbruk.

Rundt 200.000 barn tjener til livets opphold på gaten, og forskning viser at minst 20.000 barn lever på gaten i hovedstaden Teheran.

– Vi kunne undervist mange flere hvis vi bare hatt mer plass, sier rektor Monireh Arezoomandi (50).

Hun byr på te og store sukkerbiter på sitt kontor.

Veggene er tapetsert med bilder av barn, diplomer og bevis på skolens kompetanse. Arezoomandi driver en av tre skoler til den private organisasjonen Ilya (Iranian life quality improvement association) i Teheran.

Arbeid for vanskeligstilte i Iran er i stor grad drevet av privat velferd. 1200 private, iranske frivillige organisasjoner er involvert i arbeidet mot narkotika.

Henter barna selv Ilya har holdt på siden 2006. Skolen får pengene fra private og gjennom FNs humanitære arbeid mot narkotika i Iran. Slik kan Arezoomandi tilby mat, helsetiltak, trygghet og undervisning.

– Noen barn kommer selv, andre henter vi. En 17-åring har akkurat begynt her. Han jobbet for å brødfø sine hiv-smittede, narkomane foreldre. Han var utslitt og nedfor. Kontoret til FNs høykommissær sendte ham til oss. Vi har tatt ham inn, og høykommissæren hjelper familien.

Kjønnsdelte klasser Vi går fra klasserom til klasserom. Klassene er kjønnsdelt. Jentene har skoleuniform. Guttene har kort hår og caps, mens alderen tydeligvis varierer kraftig i klassene.

I en klasse sitter elevene og teller, i en annen har

FRAMTIDSDRØM: – Jeg har lyst å bli doktor, sier Mobinah (8). Hun går på Ilyas skole for gatebarn og flyktningbarn uten rettigheter i Teheran.

<

IKKE REGISTRERT: – Jeg går egentlig på en vanlig skole.

Men vi rakk ikke å fornye oppholdstillatelsen vår, så jeg mistet plassen, sier Mohammad Ghaniyzadeh (15). Han er tredje generasjons flyktning.

50 < Fagbladet 4/2016

fag164fels50-52.indd 50

06.04.16 13.57

NORWAY

R

FINLAND

U

S

S

I

A

N

F

ESTONIA LATVIA LIT.

BELARUS

KAZAKHSTAN

UKRAINE

MOLD.

ROM. BULGARIA

Flyktninger i Iran GREECE

Snaut en million Kypros registrerte afghanskeWest Bank flyktninger lever i Iran.

Dessuten er det nesten tre millioner uten lovlig EGYPT opphold. I hovedstaden Teheran f책r noen av disse flyktningbarna likevel skolegang.

SUDAN

Uzbekistan

Georgia Azebadjan Armenia

Syria

SIN

Turkmenistan

Tyrkia

Teheran

Irak

Afghanistan

IRAN Kuwait Bahrain

Saudi Arabia

Pakistan Qatar

NEPAL

INDI

Emiratene

Oman Eritrea

Jemen DJIBOUTI

Fagbladet 4/2016 < 51 ETHIOPIA UGANDA

fag164fels50-52.indd 51

RWANDA

SOMALIA

MALDIVES

KENYA 06.04.16 13.57

SRI LA

AFGHANSKE FLYKTNINGER

«Dessverre var en god del illegale innvandrere redde for å melde seg.»

Rektor Monireh Arezoomandi

de hermelek; klassekameratene skal gjette hvilket dyr som blir etterliknet.

Latteren runger gjennom rommet. Elevene kapper om å være neste ut. I en annen jenteklasse sitter elever mellom 10 og 16 år og fargelegger i en bok.

I biblioteket leser ti større gutter i hver sine bok. Afghanske Mohammad Ghaniyzadeh (15) vil bli ingeniør, som flere andre.

– Jeg går egentlig på en vanlig skole.

Men vi rakk ikke å fornye oppholdstillatelsen vår, så jeg mistet plassen, sier Ghaniyzadeh.

Illegale afghanere Hans historie viser et annet stort sosialt problem i Iran.

Sovjets invasjon av Afghanistan i 1979 og senere Talibans herjinger, førte til 20 år med afghansk flukt over til nabolandet Iran. Etter at Vesten satte inn Hamid Karzai som leder i 2001, anså myndighetene i Teheran Afghanistan som trygt. Etter det har ikke afghanere fått flyktningstatus.

BESTEVENNER: Mobinah (8) og Sakinah (7) deler pult i en av jenteklassene.

Iran har dermed snaut én million registrerte afghanske flyktninger i Iran.

Disse har stort sett tilgang til skole.

Men utover dem befinner det seg nærmere tre millioner uten lovlig opphold.

Disse har ikke hatt rett til verken jobb eller utdannelse.

Iran er styrt av religiøse lover, og øverst sitter ayatolla Ali Khamenei, valgt på livstid i 1989. I fjor bestemte han at illegale barn i løpet av én uke kunne registrere seg og få plass i offentlige skoler.

– Vi ble veldig glade. Vi klarte å få registrert 135 barn som nå går på vanlige skoler. Dermed kunne vi ta inn nye elever. Dessverre var en god del illegale innvandrere redde for å melde seg, og andre med narkomane foreldre, ble heller ikke registrert, sier Arezoomandi.

Blir aldri iransk borger Mohammad Ghaniyzadeh er tredje generasjons afghansk flyktning i Iran.

Han har liten afghansk tilknytning, men vil trolig aldri få iransk pass. Foreldrene hans sørget for å beholde flyktningstatusen, inntil de fikk problemer i fjor sommer. Mohammad er derfor illegal flyktning, og måtte over i Ilyaskolen.

Han ønsker å ta høyere utdanning – drømmen er å bli ingeniør. Men da må papirene være i orden først.

– Vårt tilbud er for barn fram til de fyller 18 år. Vi prøver å gi dem eksamenspapirer, og vi prøver å skaffe plass til i høyere utdanning. Men det klarer vi ikke med illegale flyktninger, sier Arezoomandi.

Klokken er snart 14. Elevene stormer ut av porten. De ler, hoier. Mange løper mot skolebussen. Skoledagen er over.

MISTET DRØMMENE: – Jeg har ingen drømmer om skole lenger, sier Yeganeh Gul Ahmed (14).

Yeganehs knuste drømmer Etter tre og et halvt år i Norge ble Yeganeh Gul Ahmed (14) tvangssendt ut av landet. Nå lever hun som illegal flyktning i Teheran. Drømmen om å bli tannlege er knust.

– Jeg har ingen drømmer om skole eller utdanning lenger. Jeg hjelper mamma hjemme, sier Yeganeh Gul Ahmed.

Familien på fem bodde i Teheran etter at foreldrene hennes flyktet fra Afghanistan til Iran i 1994. Der fikk Sharifa og Jawad Gul Ahmed tre barn. Men så ble Jawad fratatt flyktningkortet i 2011, og familien brukte alle sparepengene på å flykte til Norge.

Den norske staten mente familien ikke

trengte beskyttelse, og sa nei til asylsøknaden deres. 26. januar i fjor ble familien med makt sendt til Afghanistan.

Etter noen måneder hos fjerne slektninger, dro familien ulovlig tilbake til Teheran.

Mens de tre barna tidligere gikk på skole her, lever de nå som illegale flyktninger.

Yeganehs brødre arbeider svart.

– Hvorfor registrerte dere ikke Yeganeh som skoleelev da det ble mulig i fjor sommer?

– Vi hørte om det, men da var det for sent.

Nå er alle dører stengt for hennes utdannelse, sier moren.

52 < Fagbladet 4/2016

fag164fels50-52.indd 52

06.04.16 13.57

DEBATT INNFLYTELSE

Våre fremste tillitsvalgte i fylket føler seg overkjørt, og er, ifølge en lederartikkel i Adresseavisen, satt sjakk matt av det nye statlige veiselskapet Nye veier AS. Jo takk, jeg kjenner den følelsen, og har ingen problemer med å føle stor sympati med fylkespolitikerne i denne saken. Det er ikke bra når lokaldemokratiet settes ut av spill på denne måten. Når noen andre tar viktige avgjørelser som angår vår hverdag, uten at vi får innsyn i grunnlaget for vedtaket, eller kan påvirke det annet enn å be om et møte for å diskutere saken.

Velkommen i klubben, kan jeg vel si. Det er akkurat slik vi tillitsvalgte i kollektivtrafikken følte det når AtB AS ble opprettet. Vårt lokaldemokrati, bedriftsdemo«Noen gankratiet, ble ger kan det effektivt satt være greit ut av spill at de som fordi vi ikke skriver ut hadde/har en medisin, noen rettighefår smake ter overfor AS den selv» AtB, som faktisk bestemmer alt som er viktig for vår hverdag. Våre demokratiske rettigheter er knyttet opp mot busselskapet vi jobber i, som nesten ikke bestemmer noe lenger.

Alle viktige avgjørelser fattes av AtB. Alt vi kan gjøre, er å be om et møte eller to for å legge fram problemene. Og dette skyldes ikke vond vilje fra AtB. Vi har en grei dialog med dem, men systemet er nå laget slik at våre rettigheter til å forhandle og drøfte arbeidsmiljøspørsmål og andre viktige saker, kun gjelder busselskapene vi er ansatt i. Og fordi AtB er et

PRIVATISIERING

Trøblete øyeblikksomsorg Blå Kors rehabiliteringssenter Østråt er en rusfri døgninstitusjon som står i fare for å bli nedlagt etter at Blå Kors tapte anbudet om videre drift. Nå vil bystyreflertallet i Oslo redde institusjonen.

Når politikere redder ideelle rusinstitusjoner som har tapt anbud, får det betydning for de kommunale institusjonene. Når det inngås kontrakt av lengre varighet med private, må kommunen tilpasse seg dette, og det kommunale tilbudet blir et supplement til det private.

Konsekvensen av et eventuelt overskudd av rehabiliteringsplasser for kommunens institusjoner, vil bety at kommunen blir nødt til å legge ned egne tiltak.

Vi mener at utgangspunktet må være at det offentlige har et godt utbygd tjenestetilbud til rusmisbrukere, og at private, ikke-kommersielle aktører supplerer det offentlige. Nå blir situasjonen motsatt, der private aktører har lange kontrakter.

Belegg styrer diskusjonen om hva som er nødvendig å drifte. Har institusjonen lavt belegg, er den ikke nødvendig, og kan legges ned. Da vil kontrakter som allerede inngått med private, føre til at kommunale institusjoner må legges ned. Slik blir de

aksjeselskap, får vi heller ikke innsyn i grunnlagene og bakgrunnen for vedtakene som fattes.

Noen ganger kan det være greit at de som skriver ut en

Foto: Østråt Blå Kors

Smaker sin egen medisin

TAPTE: Blå Kors tapte anbudsrunden om drift av rehabliliteringssenteret Østråt. Det kan føre til at kommunale institusjoner må legges ned.

borgerlige, med Rødt på laget, en garantist for privatisering.

Skal kostnaden for videre drift av Østråt dekkes av Velferdsetatens egne budsjetter, er dette trippelt katastrofalt. Trolig må kommunale institusjoner legges ned for å sikre videre drift av en utenbys institusjon i regi av Blå Kors. De vant ikke fram i anbudskonkurransen, og behovet som ligger til grunn for konkurransen, blir i denne situasjonen overstyrt av politisk ledelse. Fagetatens vurderinger settes til side, og kommunen må tilpasse seg det private tilbudet.

Det er innført anskaffelser som system i den private delen av rusomsorgen. Vi mener det bedre kan løses

medisin, får smake den selv, og kanskje finne ut at den ikke var så god. Kanskje kan dette bidra til en reell debatt om det virkelig er så lurt å lage aksje-

ved å inngå langtidsavtaler med leverandører. Men vi er kjent med at saken er utredet.

Vi anerkjenner med andre ord behovet både ansatte og brukere har for forutsigbarhet og kontinuitet.

Hva skjedde med lovnaden om rekommunalisering og tjenester i offentlig regi, som Rødt løftet fram i valgkampen? Om ikke flertallet snur, vil fortsatt privatisering av rusfeltet bli resultatet. Hvis ikke kommunen selv etablerer institusjon utenbys, nær kollektivforbindelser, med mulighet for lengre botid, og der barn og pårørende kan komme på besøk?

Stine Westrum, Fagforbundet og Thomas Johnsen, Fellesorganisasjonen, hovedtillitsvalgte i Velferdsetaten, Oslo

selskaper som skal håndtere og bestemme viktige samfunnsspørsmål.

Ole R. Berg, Fagforbundet Buss- og Sporveisarbeidernes Forening

Fagbladet 4/2016 < 53

fag164fels53.indd 3

06.04.16 13.56

RISSKOV BILFERIE

V

- alltid et godt reisetilbud!

Så

Vakkert naturområde

Sjekk prisen!

Nordjylland | Dronninglund

Tilbud til Nordjylland Dronninglund Hotel

Bo nær naturen og flotte slott på et hyggelig hotell på Jylland

Book 3 netter fra 669 ,-

2 x overnattinger 2 x frokostbuffé 2 x 2-retters meny/buffé 2 x kaffe og småkaker 2 x aperitif

TIL 590,SPAR OPP Fra kun

Miljøtillegg 59 DKK pr døgn

Ank. 20/04 - 21/12-16 | Sesongtillegg fra 50 NOK | Andre pakker + ankomster se hjemmeside

Hvite sandstrender og storslått natur

Nordjylland | Skagen

Fantastiske Skagen Foldens Hotel 2 x overnattinger 2 x frokostbuffé 2 x dagens rett Gratis internett Sentralt i Skagen

Hotell i

2 x 3-retters meny inkludert

Skagen

Sjælland | Næstved

SPAR

OPP TIL

Tilbud til Næstved

272,-

Ank. 18/04 - 27/02-17 | Sesongtillegg fra 60 NOK | Andre pakker + ankomster se hjemmeside

OPP SPAR TIL 1.156,-

Hotel Vinhuset 2 x overnattinger 2 x frokostbuffé 2 x 3-retters meny 1 x velkomstdrink Sentralt i Næstved

Fra kun

Ank. 18/04 - 14/08-16

Kroferie 1 time fra København

Fra bare

Miljøtillegg 59 DKK pr døg n ter se hjemmeside

| Andre pakker + ankoms

Miniferie

Tilgang til pool

ved Aalborg

Nordjylland | Aabybro

Tilbud til Nord-Jylland Hotel Søparken

Miniferie på et herlig moderne hotell i grønne omgivelser, perfekt for hvile og avkopling.

2 x overnattinger 2 x frokostbuffé 2 x 3-retters meny / buffé 1 x ettermiddagskaffe og kake 1 x velkomstdrink

SPAR

OPP TIL

SP

1.091,-

Bo

Op skj

Fra kun

Miljøtillegg 59 DKK pr døgn

Ank

Ank. 18/04 - 16/12-16 | Sesongtillegg 80 NOK

Lave priser

vi forhandler frem det beste

Gjelder for alle Risskov Bilferies opphold: • Prisen er pr. person i dbl. vær. • Gode barnerabatter • Mulighet for flere dager • Ekspedisjonsgebyr fra kr. 79,-

Untitled-11 1 fag164fels54-55.indd 54

06.04.16 13.56

Ring

fo

Spar

VÅRTILBUD

MER ENN 700 HOTELLER PÅ WWW.RISSKOV.NO

Så billig, at du ikke har råd til å bli hjemme

Halvpensjon & SPA

k n!

Hallingdal | Noresund

Special offer Norefjell Ski & Spa

Kåret til Norges beste SPA hotell 2 år i rad!

Kun 1,5 timer fra Oslo.

kr. 79,-

Fra bare

2 x overnattinger 2 x frokostbuffet 2 x middagsbuffet Entré til Bøeseter Bad &Trening Gratis internett

4★★★★ luksus på Norefjell

Ank. 01/05 - 29/08-16 | Andre pakker + ankomster se hjemmeside

Fantastisk jacuzzi

Opplev Sveriges vestkyst

havn

te

TIL 850,SPAR OPP

Østlandet med Oslo | Kongsberg

Kultur i Kongsberg

Spa-entré

Quality Hotel Grand Kongsberg 2 x overnattinger 2 x frokostbuffé 1 x 2-retters meny Kaffe etter middagen Gratis internett

inkludert

1 x 2-retters meny inkludert

TIL 590,SPAR OPP Fra bare

Ank. 22/04 - 29/04-16 | Andre pakker + ankomster se hjemmeside

Sentralt

i Gøteborg

Supertilbud!

2 x kveldsbuffé inkludert

Bohuslän | Uddevalla

SPA-luksus Bohusgården

Opplev vestkysten av Sverige, skalldyrsmat, skjærgård, natur og rolige utfluktsmål.

TIL 463,SPAR OPP Fra bare

2 x overnattinger 2 x frokostbuffé 2 x SPA-entré Gratis internett Gratis parkering Ank. 18/04 - 30/05-16 | Andre pakker + ankomster se hjemmeside

Ring & hør nærmere • Åpent hverdager 9-17.

for deg

risskov.no

Gøteborg | Göteborg

Standardrom i Gøteborg Clarion Collection Hotel Odin 2 x overnattinger m. morgenbuffé 2 x ettermiddagskaffe og kake 2 x lett kveldsbuffé Shoppinghefte Gratis internett

TIL 307,SPAR OPP Fra bare

Ank. 01/06 - 30/12-16 | Andre pakker + ankomster se hjemmeside

Oppgi kode:

FAGBLADET

32 82 90 00

Spar ift. hotellets egen pris • Forbehold om utsolgte datoer • Evt. miljøtillegg betales på hotellet • Reisearrangør: Risskov Autoferien AG

fag164fels54-55.indd 55

30/03/16 17:04 06.04.16 13.56

GJESTESKRIBENT

Jeg skriver til deg som øverste leder for et av verdens mektigste land, som kjærlig og beskyttende far til to barn, og som en mann som er klar over de menneskelige prøvelsene folk som lever under vanskelige kår, må hanskes med.

Kjære president Obama Mohammed Omer Journalist og fotograf fra Gaza.

< Følg Fagbladets faste gjesteskribenter:

Ingeborg Gjærum Miljøverner og student.

Hans Olav Lahlum Historiker og forfatter, SV-politiker, kommentator og debattant.

Hannah Wozene Kvam Kultur- og nærmiljøleder, artist, skribent og slam-poet.

Jeg befant meg i Nederland første gang du ble valgt til president.

I likhet med mange millioner mennesker rundt om i verden, jublet jeg høyt for deg. Jeg trodde at du ville bli et friskt pust inn i amerikansk politikks trange korridorer.

Jeg våget å håpe på at du skulle lette den smerte og urettferdighet som mange mennesker – mitt eget folk i Palestina inkludert – opplever.

Kanskje jeg håpet på for mye. I dagens Gaza, hvor jeg bor sammen med min kone og unge sønn, ser jeg stadig mer blodsutgytelse, smerte, sorg og ødeleggelse, mens ordene «Yes, we can» virvles opp med støvet, fanges av fortvilelsens vind og forsvinner.

Fortvilelsen, ja. Den har vi levd med konstant de siste ti årene. Den er et resultat av Israels harde kollektive avstraffelse av de 1,9 millioner menneskene som kjemper en daglig kamp for å overleve i Gaza. Halvparten av dem er barn som er yngre enn dine egne; Sasha og Malia.

Ettersom du befinner deg så langt unna, er det kanskje vanskelig å forestille seg hva kollektiv avstraffelse kan gjøre med folk. Men siden du har studert juss og jobbet tett med ulike samfunnsprosjekter, har

du likevel sikkert en viss intellektuell og historisk forståelse.

USAs grunnlov gir amerikanere rett til å uttrykke seg fritt, og frihet til å forsvare rettighetene sine. Den amerikanske revolusjonen var et opprør mot undertrykkelse. I Gaza kjemper vi for å oppnå den samme friheten og det samme menneskeverdet dine forløpere kjempet for.

Ahmed Al Kafarneh er en stolt, gammel mann som bor sammen med kona, sønnen, svigerdatteren og de tre barnebarna. Før Gazakrigen i 2014 hadde han, i likhet med 100.000 andre palestinere, bygd et vakkert hjem etter 20 års arbeid i Israel – i seg selv ingen enkel oppgave. Nå er alt borte, og han bor

som patruljerer langs piggtrådgjerdene. Er ikke dette ekstremisme?

Ville ikke du gjort motstand?

For noen dager siden møtte jeg 13 amerikanske leger som har kommet hit for å hjelpe til på lokale sykehus. En ung, palestinsk kunststudent stoppet opp et lite øyeblikk da hun fikk høre om delegasjonen, og spurte: «Liker amerikanerne oss?

Liker Obama oss?»

Dette er grunnen til at jeg skriver dette åpne brevet til deg, kjære president. Menneskene som bor her, unge som gamle, venter på svar på disse spørsmålene.

Gaza er på størrelse med Manhattan. Vi er mennesker på lik linje med deg og alle andre amerikanere.

«Jeg trodde at du ville bli et friskt pust inn i amerikansk politikks trange korridorer.» sammen med sin utvidede familie i en rusten konteiner.

Kjære president. I Gaza er krig, fortrengning, tap, traumer og smerte det eneste den yngste generasjonen kjenner til. Sperret inne bak murer, som kveg, og spionert på av væpnede droner. Israelske snikskyttere

Men vi er fanget bak murer vi ikke ønsker å våkne opp bak hver morgen. Egypt har sperret av grensene i sør. I vest trues strendene våre – som ofte besøkes av barn, familier og fiskere – av israelske marinefartøyer bevæpnet med raketter og vannkanoner. De lar oss

56 < Fagbladet 4/2016

fag164fels56-57.indd 56

06.04.16 13.55

Illustrasjonsfoto: scanpix

ikke få dra lenger ut i båt fra kysten enn seks nautiske mil, selv om vi har fått tildelt et område som strekker seg 20 nautiske mil ut fra den samme kysten.

tenke på at vi har en halv million gassflasker som må fylles før vi kan få laget mat eller kokt vann til å vaske oss med eller drikke.

Kanskje er du ikke klar over at 73 palestinske fiskere ble beskutt og arrestert i 2015? Eller at 55 prosent av Gazas innbyggere lider av klinisk depresjon? At 43 prosent er arbeidsledige? At 40 prosent lever under fattigdomsgrensa, og at 60 prosent ikke vet hvordan de skal få tak i nok mat? At tilgangen på elektrisk strøm er begrenset til 12–16 timer i døgnet? At det er mangel på vann, gass til matlaging og mange andre grunnleggende nødvendigheter?

Når du spiser middag i kveld, kan du

Hvis du noen gang skulle komme på den tanken å sette humanitære hensyn foran de politiske, vil du når som helst være velkommen til å besøke oss, kjære president. Det ville gi barn og unge i Gaza håp. Du kan gjøre det før du går av som president. Du kan styrke ditt ettermæle ved å fremme fred før du forlater det ovale kontor, og gi oss tilbake den entusiasmen vi opplevde da du først gikk opp på podiet og talte til verden.

Du er ett av svært få mennesker på denne jorda som kan påvirke Israel og Egypt til å åpne grensene. Er ikke en tiårig kollektiv

blokade nok? De som lider mest under beleiringen, er vanlige mennesker – ikke politiske grupper som Hamas. Hvis målet er å holde disse menneskene unna Hamas, må de gis muligheter for framtida.

Gazas befolkning venter på en løsning.

Vi verken ønsker eller trenger ekstremisme i noen form. Vi ønsker stabilitet, fred og å leve et normalt liv i våre egne hjem – uten droner og stridsvogner som truer oss dag og natt. Vi ønsker å bygge broer basert på forståelse mellom folk. Vi har mange dyktige arbeidere og velutdannede unge mennesker. Det eneste vi trenger, er en mulighet til å vokse, utvikle oss og bidra med verdighet og likeverd.

Kan vi få til dette? Yes, we can!

Fagbladet 4/2016 < 57

fag164fels56-57.indd 57

06.04.16 13.55

OSS

Trofaste telemarkinger Fagforbundet Helseforetak, Nedre Telemark avd.

201 hedret våre 25-årsjubilanter som var på vårt årsmøte. De mottok diplom og nål for trofast medlemskap.

Fra venstre: Wenche Farstad, Astrid Nilsen, Wenche H. Ellegård og Ragnhild Strøm. Foran: Tekst: Hilde Fjellbu leder Lise Larsen.

25-årsjubilantar: Anne Kathrine Drønen (fremst frå venstre), Bente Haugland, Aud Henny Bjånesøy, Annlaug Hole, Ingebjørg Haukanes, Margot Nesse og Sølvi Hausberg. Bak: Irene Dale og Else Marie Teigen

Gull og sølv i Austevoll Fagforbundet Austevoll hadde årsmøte i slutten av januar. Det var 16 medlemmer som fekk sølvnål for 25 år i Fagforbundet og tre medlemmer som fekk gullnål for 40 år i LO. Sju 25-årsjubilantar var ikkje til stades på årsmøtet: Martha Sætre, Margareth Veivåg, Marit Klinge, Babben Vassnes, Mona Nøttingnes, Kristi Solbakken og Beate Christin Haukanes.

Tekst: Else Haukanes

Gratulasjoner i Dønna

I slutten av januar hadde Fagforbundet Dønna utdeling av diplom og nål til våre to jubilanter. Karl Aaker fikk hedersmerke for 40 års medlemskap i LO. Solveig Farstadberg Olsen fikk levert diplom og nål for 25 års medlemskap i Fagforbundet hjemme hos seg selv, fordi hun ikke kunne delta på møtet.

Tekst: Marita T. Johansen Gratulerer til begge to.

40-årsjubilantar: Else Bussesund, Magnus Fagerbakke og Magnhild Lygre.

Stor stas i Råde

På årsmøtet i Fagforbundet Råde ble Kai Vidar Hansen hedret med 40-årsmerke fra LO. Svein Erik Dalseth fikk 25-årsmerke fra Fagforbundet.

Tekst: Oddbjørg Strømme

58 < Fagbladet 4/2016

fag164fels58-59.indd 58

06.04.16 13.55

Kontakt Oss!

tips@fagforbundet.no Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo

Jubilanter i Sandnes Under årsmøtet i Fagforbundet Sandnes markerte vi våre medlemmer som har vært medlem i forbundet i 25 år og i LO i 40 år.

Alle jubilantene hadde ikke anledning til å komme. De får tilsendt diplom og nål. Det gjelder 25-årsjubilantene Jane Austrå, Målfrid Bjørnsen, Øystein B. Brekke, Gro Ellingsen, Gunnbjørg Hauge, Magnus Hauge, Mary Herikstad, Kirsten Heian Hetland, Hilde Riska Husveg, Vibecke Iden, Reidun Kommedal, Mary Ann Larsen, Randi Lunde Løining, Ingvild Meyer, Liv Margun Moen, Ann Liv Mossige, Etta Naumann, Birgit Nielsen, Oddrun Sonja

40-ÅRSJUBILANTER: Ellen Dalen, Ragnhild Vigre og Torvald Homstøl.

Pettersen, Jorunn Meltveit Ruud, Anne Lise Soma, Venke Karin Stangeland, Bente Svinseth, Tone Sørheim, Solveig Stangeland og Inger Handeland Widding.

25-ÅRSJUBILANTER: Gislaug Aase, Liv Karin Asbjørnsen, Inger Johanne Bjelland, Bernt Oddbjørn Bjerga, Geir Bore, Irene Bredesen, Solfrid Hølland, Margareth Høyvik, Linda Søbstad Iversen, Bergit Mærland, Reidun Oddny Simonsen, Anne Kristine Sæland og Kåre Tunheim.

40-årsjubilantene Mette Monsen, Aslaug Mork, Ovar Ravndal, Inger Sandvik, Asbjørn Skjørestad, Toralf M. Sørheim, Haldis Tjelhovd, Turi Tjessem, Kristi

25-årsjubilanter: Ester Alstad, Kari Henriksen, Vibeke S. Dalen, Bente Thørn, Lorna V. Reyes, Hanne D. Bruknapp, Sverre Drægni, Jorun M. Andersen, Mathiny Sriragulan, Ardeshir Damavandi, Grethe Hansen, Lorna A. Bjørtomt, Manoharan Thiyagarajah, Line Jacobsen, Anne Karin Nilsen og Sivapalan Veluppillai.

Merkedryss i pleie og omsorg Mange av våre jubilanter møtte opp på årsmøtet til Fagforbundet Pleie og omsorg Oslo i januar. Til sammen har fagforeningen 15 medlemmer som har vært 40 år i LO og 125 medlemmer som kan se tilbake på 25 år i Fagforbundet. Det var ikke alle av disse som møtte opp på arrangementet.

Tekst: Siri Follerås

Vagle og Rasmus Olaus Vatne får også tilsendt sine utmerkelser.

Fagforbundet Sandnes avd. 281 gratulerer alle våre jubilanter.

Tekst: Torstein Fjelde

Fra venstre: Eva Helen Kulbrandstad, Solveig Gangås, Anne Helen Moldjord, Rune Hilstad, Bente Bjørndal, Bodil Reklev, Randi Gunnes, Anne Kristin Krogstad, Bjørg Syrstadeng og nestleder i Fagforbundet Sør-Trøndelag Gunn Elin Flakne. Alle damene fikk 25-årsnål, mens eneste hane i kurven fikk 40-årsnål.

Jubilerende trøndere

40-årsjubilanter: Signy B. Haugen (t.v.) og Eli Lillevik.

I slutten av januar avholdt Fagforbundet Meldal avd. 313 årsmøte. Vi hadde mange jubileumsmedlemmer; fire med 40 års medlemskap i LO og 18 som fikk sølvnål for 25 års medlemskap i Fagforbundet. Stemningen var som alltid god, med et aldersspenn fra 18 til 77 år.

Vi hadde også fått med oss vår lokale helt Erik Hoel, som spilte opp så vi fikk tatt oss en Tekst: Bente Fagerli svingom.

Fagbladet 4/2016 < 59

fag164fels58-59.indd 59

06.04.16 13.55

KRYSSORD

Hermod © 541 Flei10-2015 pete

Potensiell

Tidligere

Kalve

Månefase

Donerte

Pike navn

Svensk by

Mild

Flau

Agent LærePolit.-

parti

anstalt

Hovedstad

Ikke Avslutte Fugl

Lidelse

Skrem- Gjetme ning

Skred

Mutt

Bagasje Pike

navn

Tidsmåler

Blad

Mør

Understell

Mester-

Lever

Åre

Tigget

skap

Avlang

Føle

Tall

Hast

Ital. elv

Pike navn Foto-

Åk

grafere

Enorm

Mot

Kraft

Buss

Likevel

Mark Lyskilde

Tall

Skjul

Tall fork.

Ess

Avl Bakke

Eiend. pron.

Slagsted

Lyst

Avtrykk

Tegntyder

Østerrike

Bringe

Lik

Halloi

Makelig

Oppdrett

Pike navn

ADRESSE POSTNR./STED NÅR MOTTOK DU BLADET?

Artikkel

Bure

Vinnere av kryssord nr. 1

OBS! Legg ikke annet enn kryssordet i konvolutten.

NAVN

Manke

Likt

Insekt

Løsningen på kryssord nr. 4 må være hos oss innen 9. mai!

Merk konvolutten med «kryssord nr. 4» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

Brygge Forstørre

Hes

Trist

Erkjenne

O P R E S F I D L E N S T

P O L E N

S K A R L E N S K P E G A L R S U D E

F N Y R S I V G H S V E R E M T I V E A Y R I K H K K E U R R Y R I A R E T

T T Å Ø V E R R I E L B A E Y R M U M A L O S V I S G E I H S M E Å E T T E E T ÆR E

U K M O R V E R E A D N N K S T R E K L J I I Ø I G T T T R A B E L A S I N S P A K P Å E R

R Y O S T E I L S S A T Å L E O L A S E T E L F

Vi har trukket tre vinnere som hver får 10 flaxlodd: Laila B. Tverbekkemo 8643 Bjerka Wenche Steensrud 0671 Oslo Reidun Rognstad 2034 Holter

60 < Fagbladet 4/2016

fag164fels60.indd 60

06.04.16 13.54

NYBERG

ANSVARLIG REDAKTØR Kirsti Knudsen kirsti.knudsen@fagbladet.no Telefon 908 95 206 REDAKSJONSSJEF Åslaug Rygg aaslaug.rygg@fagbladet.no Telefon 905 49 278 NETTREDAKTØR Knut Andreas Nygaard knut.nygaard@fagbladet.no Telefon 911 58 222 JOURNALISTER Titti Brun titti.brun@fagbladet.no Telefon 906 92 750 Per Flakstad per.flakstad@fagbladet.no Telefon 907 78 397 Kathrine Geard kathrine.geard@fagbladet.no Telefon 906 17 786 Simen Aker Grimsrud simen.grimsrud@fagbladet.no Telefon 926 89 168 Sidsel Hjelme sidsel.hjelme@fagbladet.no Telefon 951 09 839 Ingeborg Vigerust Rangul ingeborg.rangul@fagbladet.no Telefon 977 87 474 Karin E. Svendsen karin.svendsen@fagbladet.no Telefon 991 54 314 Ola Tømmerås ola.tommeras@fagbladet.no Telefon 909 20 302 Vegard Velle vegard.velle@fagbladet.no Telefon 932 56 832 TYPOGRAFER Vidar Eriksen vidar.eriksen@fagbladet.no Telefon 476 83 258 Knut Erik Hermansen knut.hermansen@fagbladet.no Telefon 476 83 122 ANNONSER Salgsfabrikken v/Frode Frantzen Telefon 907 39 687 Materiell sendes: materiell@salgsfabrikken.no

ØMERKE ILJ T M

52

24

1

Trykksak

6

TRYKKERIKONTAKT Aktietrykkeriet AS

Museumsvoktere Det islandske ordet for museum er noe som setter tankene i sving.

Tillitsvalgte i Fagforbundet blir rett som det er konfrontert med at ideene deres og holdningene deres hører hjemme på museum. Museumsvoktere kalles de av sine meningsmotstandere som mener at dette med å stå sammen som et fellesskap, der alle bidrar etter evne og tar ut etter behov, er noe som tilhører en svunnen tid.

Fortidas idealer skal stues vekk, og bare tas fram når vi feirer oss selv og hvordan vi sammen har bygget dette

landet til å bli et av verdens rikeste.

Da kan vi hente fram gamle eksempler fra jernbaneutbygging, fra den gang Bergensbanen var et fellesløft som kostet nesten et statsbudsjett. Eller kraftutbyggingen, som var en av forutsetningene for den industrien som var med på å løfte landet ut av fattigdom.

Kanskje vi også kan vise fram kampen for et organisert arbeidsliv og kollektive tariffavtaler, og hvordan forutsigbare betingelser for både arbeidsgivere og arbeidstakere har vært et konkurransefortrinn.

Men noen vil ha alt dette på museum, og bare vise det fram når vi skal sole oss i glansen av det gamle.

Jernbanen skal leies ut til utenlandske spekulanter, kraftverkene skal selges – hvis de ikke allerede er solgt. Nå skal vi skal klare oss selv, ordne våre egne avtaler.

Arbeidslivet skal bli en evig konkurranse, en slags alles kamp mot alle, mener de visst.

Derfor setter det islandske ordet for museum tankene i sving: Museum på islandsk heter safn.

Per Flakstad

Fagbladet 4/2016 < 61

fag164fels61.indd 61

06.04.16 13.53

Etter jobb

Tekst: INGEBORG VIGERUST RANGUL Foto: WERNER JUVIK

Helt siden Hanne kom til Norge 19 måneder gammel, har hun satt seg ned med et puslespill når livet blir vanskelig.

Storpusleren Hanne Cecilie Østerbø Alder: 39 år Familie: Tvillingdøtre på 17 år og blandingshunden Maja.

Stilling: Konsulent i vannog avløpsetaten i Oslo.

Hobby: Puslespill

– Jeg bruker puslespill som terapi, ler Hanne Cecilie Østerbø.

Spisebordet hennes er dekket med et puslespill på 1500 brikker. Hun er ikke så nøye på hvilket motiv hun velger, men kvaliteten derimot, den er hun nøye på.

– Det er forskjellige produsenter av puslespill. Jeg har puslet noen der bildet på brikken plutselig blir dratt av. Det gidder jeg ikke, sier puslespillkjenneren.

Det verste er å mangle brikker, og Hanne forteller om den gangen hun nærmet seg å ha puslet 3000 brikker.

– Nesten ferdig ser jeg at det mangler ti brikker for å få det ferdig, men jeg har bare åtte. Den følelsen! Det var så bortkastet tid.

Jeg kastet hele puslespillet.

Når et spill er ferdig puslet, pakker hun det sammen og rydder det vekk. Hun har det ikke liggende framme. Hun limer dem heller ikke og lager bilder. Hanne styrer helst unna blomstermotiv, men pusler gjerne tegneseriemotiv. Med en far som jobbet i Hjemmet Mortensen, har hun vokst opp med Donald, men aldri lest det. Hun var mer opptatt av katalogene faren kom hjem med.

Bakerst i dem var det nemlig reklame for puslespill.

Hanne tror at hun har puslet 400–500 puslespill, men bortsett fra et blomsterengpuslespill hun kan utenat, har hun aldri puslet noen flere ganger. Tross iherdige forsøk har hun ikke lykkes med å omvende døtrene til å bli like lidenskapelige puslere som henne selv. Å pusle er sosialt, insisterer Hanne. Venninner pusler når de kommer på besøk, og på julebordet på jobben delte hun ut puslespill.

– Det var så artig med de store, kraftige karene som fikk vekket konkurranseinstinktet sitt over de små puslespillbrikkene.

Men å bruke puslespill som sjekketriks, er ikke aktuelt, fleiper Hanne: – Det er heller slik at jeg ikke kan være med ut fordi jeg må hjem og pusle.

62 < Fagbladet 4/2016

fag164fels62.indd 62

06.04.16 13.52

Foto: Werner Juvik Fagbladet 4/2016 < 63

fag164fels63.indd 63

06.04.16 10.46

B-Postabonnement

Fagforbundet har over 350.000 medlemmer.

De representerer mer

Foto: Henrik Hanselmann

Returadresse: Fagforbundet Postboks 7003 St. Olavs plass 0130 Oslo

enn 100 yrker, som alle trengs for å holde hjulene i gang i store og små virksomheter over hele landet.

Parker er gøy Landskapsarkitekt Ole Sven Breland har vært parksjef i Kristiansand i 22 år. Han har vært med på å planlegge strandpromenaden, Nupenparken og husker godt da de satte ut de første palmene på bystranda.

– Vi samarbeider på tvers.

Politikerne har tenkt langsiktig og sikret friareal til Skjærgårdsparken. Vi har kreative og dyktige medarbeidere som kommer med innspill. Og et eget gartneri som gir oss fleksibilitet. Dette har vært gøy, sier avtroppende. Breland, som er en av 1289 parkansatte i Fagforbundet.

68 <Fagbladet 4/2016

fag164fels64.indd 2

06.04.16 10.47