Fagbladet 2016 04 - KIR

< SEKSJON KIRKE, KULTUR OG OPPVEKST

www.fagbladet.no

Nr. 4 - 2016 < For medlemmer i Fagforbundet

Lærer norsk og drikker kaffe på biblioteket

SIDE 32

Forsidefoto: Werner Juvik

TARIFF 2016

kir_01.indd 1

KATRINE VIL TJENE LIKE MYE SOM GUTTA SIDE 10–15

06.04.16 11.30

INNHOLD

28

4 Stange satser på egne ansatte 10 TARIFF: Vil tjene like mye som gutta 16 En dag for solidaritet 20 PORTRETTET: Rattiya Maklai 27–42 KIRKE, KULTUR OG OPPVEKST 44 FOTOREPORTASJEN: Kretsløp Mjøsa 50 Datter fikk større stilling, ikke moren 54 Skolehåp for gatebarn

30

FASTE SPALTER 6 Aktuelt 6 Mette mener 24 Bare spør 28 Seksjonsaktuelt 36 FOKUS: Miljøterapi i endring 38 Seksjonslederen 57 Debatt 60 GJESTESKRIBENT: Kjære Obama 62 Oss 64 Kryssord 66 ETTER JOBB: Storpusleren

Det sto flere barn på venteliste for barnehageplass i fjor enn året før.

Skuffende, mener Aps stortingsrepresentant Arild Grande i familie- og kulturkomiteen.

Bokglede på barnehagedagen

På barnehagedagen skal det gode arbeidet som gjøres i barnehagene løftes fram. I år laget unger over hele landet lesetips og leste favorittbøker.

32

20 Foto: Erik M. Sundt

Flere barn i barnehagekø

Problemfikseren Rattiya Maklai ble sendt fra Thailand til Norge for nesten 30 år siden.

Moren ville hun skulle få ei bedre framtid. Nå er sonelederen i Rygge kommune kåret til årets renholder.

10 Foto: Werner Juvik

Foto: Titti Brun

Tariff 2016

Lei av kjønnsforskjellene Hjelpepleier Katrine Jacobsen syns det er urettferdig at hun tjener mindre enn menn med tilsvarende utdanning i industrien.

Møteplass på fritida

Bibliotek over hele landet samler frivillige og fremmedspråklige til språkkafeer.

Biblioteket i Kristiansand er i startgropa, og øker antall deltakere fra gang til gang.

36

Tre miljøterapeuter i Front-teamet ved Barneseksjonen for psykisk helse ved Oslo universitetssykehus gir oss noen betraktninger om yrket sitt i fokusartikkelen.

Fikk nei til større stilling ISSN 0809-926X

Mangfoldig miljøterapi

50

Hjelpepleier Monica Valstad (t.v.) er en av flere hundre som har fått avslag på kravet om større stilling. I nabokommunen fikk datteren Annette ja til sitt krav.

2 < Fagbladet 4/2016

Kirke_02.indd 2

06.04.16 11.30

Hva skal jeg bli når jeg blir stor? nok uten å få lønn for det? Hvis det er en gjengs oppfatning at yrket ditt kan utøves av alle, kvalifiserer det kanskje heller ikke til noe særlig i lønn?

Nå har jo verden gått videre siden mannen var hovedforsørgeren i familien,

«Hvorfor verdsettes ikke kvinners arbeidsinnsats like mye som menns?» men fremdeles er det altså slik at en industriarbeider med fagbrev tjener rundt 40.000 kroner i måneden i gjennomsnitt, mens en helsefagarbeider med sitt fagbrev tjener nesten 5000 kroner mindre.

Forskerne har pekt på at denne urettferdigheten også kan bunne i at kvinnene ikke er så konkurranseinnstilt som mannlige arbeids-

takere, og heller ikke har så lett for å framheve seg selv og kreve mer i lønningsposen. Det er derfor bra at et av Fagforbundets hovedkrav i årets lønnsoppgjør er at lønnsforskjellene mellom kvinner og menn må reduseres.

Når de store barnekullene fra femtitallet blir modne for sykehjemmet, vil vi trenge tusenvis av nye helsefagarbeidere. Yrket må bli attraktivt for både kvinner og menn. En måte å gjøre det på, er å gi de uunnværlige arbeidstakerne i pleie og omsorg den lønna de fortjener.

Ansvarlig redaktør

Tegning: Vidar Eriksen

Hvis du har en ungdom i huset som ber deg om råd i det vanskelige valget av utdanning og yrkesvei, bør du kanskje tenke deg om før du svarer helsefagarbeider. I alle fall hvis lønna er viktig.

Fagbevegelsen har kjempet i mange år for likelønn, men kvinner tjente i 2015 fortsatt bare 88 prosent av menns lønn. En av grunnene er at majoriteten av kvinner og menn velger ulik sektor når de skal ut i arbeidslivet. Ni av ti industriarbeidere er menn, mens kvinnene er i stort flertall i pleie- og omsorgssektoren, der lønningene er lavere.

Så kan vi jo undres over hvorfor det har blitt sånn. Hvorfor verdsettes ikke kvinners arbeidsinnsats like mye som menns, i alle fall ikke i kroner og øre? Henger det sammen med at mannen tradisjonelt har vært familieforsørgeren og at kvinnenes lønn har gått til å spe på husholdningens inntekter? Eller er det fordi kvinner alltid har tatt seg av barn, syke og eldre – riktig-

Medlemsblad for Fagforbundet Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 OSLO Telefon 23 06 40 00 BESØKSADRESSE Keysers gt.15 Inngang Munchs gate 0165 Oslo www.fagbladet.no Send tips til tips@fagforbundet.no ADRESSEENDRING Gå til Fagforbundets medlemsportal http://medlem.fagforbundet.no eller send e-post til hjelp@fagforbundet.no Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen.

PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 OSLO. Telefon 22 40 50 40

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2015: 342.687 REDAKSJONEN AVSLUTTET: 6. april 2016

Fagbladet 4/2016 < 3

fag164fels3.indd 3

06.04.16 14.16

Ufaglærte ansatte i Stange får et tilrettelagt opplegg der de kan ta fagbrev som helsefagarbeidere mens de er i full jobb.

Tekst og foto: PER FLAKSTAD

STANGE SATSER på egne ansatte

T

il sammen 45 ansatte i Stange får nå undervisning og praksis i regi av Senter for voksnes læring i Hamar-regionen. Når de er klare, kan de gå opp til fagprøven.

– Dette er en fantastisk mulighet for oss til å få papirer på kunnskapen vår, sier Yngve Lille-Mæhlum, Tonje Stensby og Jørgen Helland. De jobber alle i boliger med tilrettelagte tjenester, men har praksis hver mandag på Stange helse- og omsorgssenter.

I tillegg til å få en formell utdanning og fagarbeiderlønn, gleder de seg også over at undervisningen og praksisen har hjulpet dem til å systematisere kunnskapen de allerede hadde, og at de samtidig har lært mye nytt.

og ungdom, men fikk aldri fullført utdanningen fordi det ikke fantes nok læreplasser.

– Jeg trivdes som omsorgsarbeider. Nå ser jeg veldig fram til at jeg ikke lenger skal være den som aldri fikk fullført en utdanning, men en som har tatt et fagbrev, sier hun.

En spennende arbeidsgiver – Fagutdanning borger for kvalitet i tjenesten, og vi er opptatt av å gi våre innbyggere best mulig tilbud, sier kommunalsjef Tove Nordli Selnes.

– I tillegg håper vi tiltak som dette kan bidra til å gi Stange et godt rykte som en spennende kommune å jobbe i, fortsetter hun.

Kommunalsjefen har stor respekt for den realkompetansen de ansatte har, men tror at en formell fagutdanning gjør noe med yrkesstoltheten og den faglige tryggheten. Derfor er hun glad for at så mange av de anTONJE STENSBY. satte ønsker å gjøre en ekstra innsats for å skaffe seg formell kompetanse.

– Alle strekker seg litt ekstra for å legge forholdene til rette med vaktplaner og liknende slik at alle som er under utdanning kan være med på både teoriundervisning og praksis, sier hun.

«Nå ser jeg veldig fram til at jeg ikke lenger skal være den som aldri fikk fullført en utdanning.»

Ser fram til å få fagbrev Yngve Lille-Mæhlum har jobbet i helsesektoren siden han ble overtalt av en kompis til å ta en opplæringsvakt i 1997.

– Han mente dette ville være midt i blinken for meg, forteller Ynge, som har en uferdig tømrerutdanning bak seg. Han oppdaget at kameraten hadde rett, og stortrives som nattevakt i en bolig.

Jørgen Helland skulle egentlig ta fagbrev som trearbeider. For å få penger til husleia, begynte han å ta omsorgsvakter ved siden av. Siden ble det sommervikariater, nye vakter, før det ble omsorgssektoren på fulltid.

– Nå ser jeg også fram til å få papirer på at jeg kan noe, smiler han.

Tonje Stensby siktet seg inn på helse og omsorg på videregående. Etter å ha tatt grunnfaget, begynte hun på fagutdanningen som ambulansearbeider, men hun fant ut at det ikke var noe for henne. Derfor hoppet over på barn

Yrkesstolthet og breddekunnskap – Vi syns det er flott at medlemmene med god realkompetanse kan få bekreftet kunnskapen sin gjennom et fagbrev. Og vi er veldig fornøyd med at kommunen som arbeidsgiver viser at den ønsker å satse på sine egne ansatte på denne måten, sier hovedtillitsvalgt Jørn Stensbak i Stange.

UNDER UTDANNING: I Stange blir forholdene lagt til rette for at ansatte kan utdanne seg og ta fagbrev mens de er i jobb. Foran fra v: Yngve Lille-Mæhlum, Tonje Stensby og Jørgen Helland. Bak fra v: Charlotta Karlsson, Wenche Sveen, Espen Solum, Jane E. E. Pedersen, Martin Skåret og Jon Olav Austad.

4 < Fagbladet 4/2016

fag164fels4-5.indd 4

06.04.16 14.16

– Vi hjelper også medlemmene våre med å søke utdanningsstipend fra Fagforbundet, sier han.

De ansatte i Stange går ikke opp til fagprøven som privatister, men som elever på videregående skole i regi av voksenopplæringen. De får fagbrev etter en realkompetansevurdering, etter at de har vært gjennom teoriundervisning og praksis.

– Også de som arbeider ute i bolig får sin praksis her på sykehjemmet. Vi ønsker at de som tar fagbrev skal ha breddekompetanse og erfaring fra flere steder enn sin vante arbeidsplass, sier fagleder og faglærer ved senteret, Anette Lund Follestad.

Hun følger de voksne elevene i Stange tett, og er til stede som veileder når de har teoriundervisning og prak-

sis. Praksisen er lagt opp slik at sykehjemmets ansatte har et kollektivt ansvar for å veilede elevene, samtidig som en faglærer alltid er til stede.

Krever innsats Selv om de har fått et godt tilrettelagt opplegg, forteller Tonje, Jørgen og Yngve at et fagbrev ikke er noe som kommer av seg selv.

– Vi skal gjennom en god del teori, så det blir mye lesing på fritida for å komme i mål. Samtidig er det lagt til rette for at vi skal klare dette uten å måtte søke om ekstra fri eller ta permisjon, og nettopp derfor tror vi såpass mange er villig til å gjøre en ekstra innsats.

– For det mener vi et fagbrev er verdt, sier de.

Fagbladet 4/2016 < 5

fag164fels4-5.indd 5

06.04.16 14.16

AKTUELT

Aleris, Attendo, Espira og Norlandia tjente i fjor 1,5 milliarder kroner på å selge velferdstjenester i Skandinavia, skriver Klassekampen.

Espira driver barnehager, de tre andre har virksomheter i pleie- og omsorgssektoren.

Attendo hadde i fjor et driftsresultat på 887 millioner kroner, Aleris 323 millioner, Norlandia 130 millioner og Espira 123 millioner kroner.

LO-forbund samarbeider om verving i Midt-Norge

Illustrasjonsfoto: Håvard Sæbø

Big business

I Sør-Trøndelag vil LO-forbundene samarbeide i stedet for å rivalisere om medlemmene.

LO i Sør-Trøndelag begynte å tape oppslutning på enkelte Nav-kontorer i Trondheim, og skjønte de måtte gjøre noe med saken.

– Vi satte oss ned på tvers av ulike LO-forbund og drøftet hva vi kunne gjøre. En av de viktigste innsiktene var at LO-forbundene måtte begynne å jobbe sammen rundt vervingen, i stedet for å konkurrere, sier LO-sekretær Kristian Tangen i Sør-Trøndelag.

Med felles LO-materiell oppsøkte medlemmer fra forbundene Fagforbundet, Norsk Tjenestemannslag og Fellesorganisasjonen

ulike Nav-kontorer i fylket. Videre arrangerte LO i Sør-Trøndelag yrkesfaglige kurs for LO-medlemmer. I første omgang en fagdag for Nav-ansatte, med 90 deltakere fra de tre LO-forbundene.

Samarbeidet har fått navnet LOs utvalg for rekruttering og medlemsoppfølging. Så langt har medlemmer fra ulike forbund oppsøkt fire Nav-kontorer for å verve nye medlemmer.

Neste satsingsområde blir fiskeri- og havbruksnæringen. Også her tenker Tangen det er et stort potensial for medlemsvekst, med

VERVING: Tre LO-forbund samarbeider om å verve medlemmer ved Nav-kontorer i stedet for å konkurrere om dem.

mange uorganiserte og arbeidsinnvandrere å nå ut til. Fellesforbundet, NNN, Handel og Kontor, Fagforbundet og Forbundet for ledelse og teknikk samarbeider.

Tekst: VEGARD VELLE

Tariffoppgjør i tøffe tider April og mai er tariffoppgjørenes måneder. Både arbeidstakere og arbeidsgivere kvesser knivene for å stille best mulig forberedt til kampen. Det er ikke bare kroner et hovedoppgjør handler om, men rettigheter knyttet til blant annet kompetanse, arbeidstid og pensjon. For første gang på mange år går partene til forhandlingene i økonomiske nedgangstider og stigende arbeidsledighet. Situasjonen stiller oss overfor mange utfordringer.

Fagforbundet skal sjølsagt ta ansvar, men vi skal kjempe for at medlemmene får sin rettmessige andel av de pengene som er til fordeling.

Samtidig som vi forbereder oss til forhandlinger, kommer det avsløringer om hvordan verdens rikeste mennesker har opprettet selskaper i skatteparadiser, for å unndra seg skatt.

vice. Direktøren vil kvitte seg med ulemOg ikke nok med det, de har fått hjelp petilleggene. Folk skal ikke få ekstra for av velrenommerte banker, økonomer og å jobbe kveld, natt og helg. Det er så mye advokater. Avsløringene viser oss den plunder og heft å drive uanstendige grådigheten som er med på å øke ulik«Eiernes overskudd på med disse lønnsutregningene at det blir en heten og skape et uendelig skal sikres på for antall fattige. Det må være bekostning av lønna konkurranseulempe bedriften. Og her er vi en besk smak av rikdom og rettighetene vel ved sakens kjerne: som er skaffet ved å stjele til arbeidsfolk.»

Det er eiernes overfra fellesskapet. skudd som skal sikres, Det er flere som på bekostning av lønna og rettighetene til bruker økonomisk vanskelige arbeidsfolk. tider til å argumentere for at NHO og andre arbeidsgivere oppfordet er de sentrale tariffavtalene dres til å ta sitt ansvar i trepartssamarbeisom er problemet. De er gamdet og lønnsdannelsen. Det er de sentrale meldagse og en trussel mot oppgjørene som har bidratt til den økodet organiserte arbeidslivet, nomiske veksten, og som har sikret en påstår direktøren i NHO sergod fordeling av verdiskapingen i Norge.

Tariffavtalene er en stabiliserende faktor i arbeidslivet, og slik skal vi sørge for at det fortsetter å være. Årets oppgjør er intet unntak, samme hvor lite arbeidsgiMette Nord, forbundsleder verne mener at arbeidstakerne fortjener.

6 < Fagbladet 4/2016

fag164fels6.indd 6

06.04.16 14.15

Økte lønnsforskjeller Lønna til dem med høyest inntekt har de siste ti årene økt med 46 prosent. Det er nesten dobbelt så mye som for dem som tjener minst, som bare har hatt 24 prosents inntektsøkning, viser tall fra Statistisk sentralbyrå.

El-ferger mot arbeidsløshet

LOVBRUDD: Tre helseforetak sier opp rammeavtalen med Orange Helse etter en revisjonsrapport der det er avdekket alvorlige brudd på arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser og lønnsbestemmelser.

Helseforetakene sier opp avtale med Orange Helse

Tre regionale helseforetak vil si opp rammeavtalen med bemanningsbyrået Orange Helse. Grunnlaget for oppsigelsen er alvorlige brudd på arbeidsmiljølovens bestemmelser.

Siden 1. oktober i fjor har Orange Helse hatt en rammeavtale med Helse Midt-Norge, Helse Nord og Helse Sør-Øst.

Ifølge en revisjonsrapport fra Deloitte har det i perioden fra 1. oktober og fram til 31. desember vært alvorlige brudd på arbeidsmiljølovens bestemmelser.

I oppsigelsesbrevet heter det at bruddene samlet er av en slik karakter at det er uforenlig med kravene som stilles for å være en kompetent og kvalifisert leverandør av helsepersonellvikarer.

interne retningslinjer har ikke vært fulgt. Vi har nå innført ytterligere kontrolltiltak for å hindre tilsvarende brudd, sier Nils Paulsen, daglig leder i Orange Helse AS. Revisjonsselskapet påpeker også at vikarer ikke har fått tarifflønn. Dette gjelder både timelønn og beregning av kvelds- og nattillegg.

Ifølge Paulsen har utleide vikarer fått mer enn minstelønn. Han innrømmer at det er gjort feil med kveldstillegget fordi Orange Helse brukte KS-avtalen i stedet for Spekteravtalen.

– Dette er nå rettet opp, og dem det gjelder har fått etterbetalt, sier han.

Jobbet 19 dager på rad Etter revisjonens vurdering har ikke Orange Helse tilfredsstillende kontroll for å følge opp spesielt vikarer som arbeider på flere ulike avtaler ved ulike virksomheter. Dette har blant annet ført til at en av vikarene har jobbet 19 dager på rad.

– Vi erkjenner at enkelte brudd på arbeidstidsbestemmelsene har forekommet. Våre egne

Ikke overrasket – Jeg er ikke overrasket, sier Sara Bell, som er leder i Fagforbundet Bergen.

– Samtidig er vi veldig glad for at det reageres når det oppdages slike avvik som rapporten avdekker, sier hun.

Arbeidsplasser kan skapes umiddelbart hvis landets dieselferger byttes med el-ferger, mener leder i EL og IT Forbundet, Jan Olav Andersen – Dessuten kan klimautslippene gå ned og fergeflåten blir bedre. Tre fluer i én smekk, sier Andersen til Avisenes Nyhetsbyrå.

Rettelse I forrige nummer omtalte Fagbladet tankesmien Civita som «Høyres tenketank». Det er ikke riktig. De er en partipolitisk uavhengig tankesmie med et liberalt grunnsyn.

Vi beklager.

350.100

lemmer var med . april. undet 1 i Fagforb enn på 207 flere Det er 6 r. tid i fjo samme

Tekst og foto: PER FLAKSTAD

Fagbladet 4/2015 < 7

fag164fels7.indd 7

06.04.16 14.15

Foto: Werner Juvik

AKTUELT

Bli med på samling i sommer

Samarbeider tett i Bodø «Det er uaktuelt å konkurranseutsette kommunens tjenester. De ansattes medvirkning i kommunen skal styrkes». Ordlyden i Bodøs politiske samarbeidsavtale er tydelig, og byens hovedtillitsvalgte er fornøyd.

Det kan bli kaos etter folkeavstemninger med mange sammenslåingsalternativer, mener professor Tor Bjørklund. Han utfordrer sentrale myndigheter til å gi klarere retningslinjer.

Ifølge Kommunal Rapport mener Bjørklund at innbyggerundersøkelser kan brukes til å klarlegge oppslutningen om ulike alternativer, men så bør kommunestyret ha mot til å velge ett sammenslåingsalternativ.

Maks ti regioner Regjeringen vil at maks ti regioner skal erstatte dagens 19 fylkeskommuner.

Fylkeskommunene har frist til 1. desember til å finne sammen. Hvis ikke, er kommunalminister Jan Tore Sanner åpen for statlig styrt sammenslåing.

På Ringsaker og i Målselv og arrangerer forbundet familieleir, henholdsvis 27. juni–1. juli og 8.–12. august.

Glede og mestring er stikkord på begge leirene, som arrangeres i samarbeid med Framfylkingen.

Deltakeravgiften er 100 kroner per person, maks 300 kroner per familie. Fagforbundet dekker også rimeligste transport. Påmelding fra 27. april kl. 10 på fagforbundet.no.

Foto: regjeringen.no

Er du mellom 18 og 30 år, kan du melde deg på Fagforbundet Ungs sommerkonferanse. Den foregår 17.–19. juni på Sundvolden hotell ved Tyrifjorden i Buskerud.

Programmet på ungdomskonferansen inkluderer debatter om Tisa, Vest-Sahara, pensjon og arbeidsmiljøloven. Representanter fra Norske Samers Riksforbunds ungdomsutvalg og Forandringsfabrikken kommer, og det blir volleyball og kostymefest med country som tema. Søndag går båten til Utøya, hvor det blir debatt med de politiske ungdomspartiene.

Konferansen er gratis, og Fagforbundet betaler mat og opphold. Kontakt din lokalforening eller fylkesorganisasjon for å få dekket reisen. Påmelding innen 2. mai på fagforbundet.no

Illustrasjonsfoto: Vase Petrovski

I løpet av sommeren arrangerer Fagforbundet både ungdomskonferanse og familieleir i nord og øst.

Advarer mot kaos

SITATER FRA NETT

«Jeg håper ingen tviler på at DnB er en institusjon som betaler skatt, og som er stolt av å betale skatt.»

DnB-sjef Rune Bjerke

«Vi ønsker å oppnå en mer prestasjonsrettet kultur i vår virksomhet, og det vil gi oss mer fornøyde kunder.»

Personalleder Morten Hovland i Expert

8 < Fagbladet 4/2016

fag164fels8.indd 8

06.04.16 14.15

Madserud må bli kommunalt Alle ventet at Madserud sykehjem i Oslo igjen skulle bli kommunalt. Men nå diskuterer byrådet om driften skal tilbys ideelle aktører.

Tre av fire enslige mindreårige flyktninger i alderen 18–29 år var i arbeid eller utdanning i 2014. Andelen er 90 prosent blant unge fra Afghanistan som ble bosatt i 2009 og 2010. Etter fire år ligger disse på samme nivå som andre jevnaldrende.

Kundene raser mot Expert

Fagforbundet støtter Handel og Kontor (HK) i kampen for å beholde tariffavtaler for ansatte i Expert-kjeden.

Kritikken har tatt av på sosiale medier etter at det ble kjent at Expert har meldt seg ut av arbeidsgiverforeningen Virke og dermed sa opp tariffavtalen. Det betyr blant annet at ansatte som har jobbet der i en årrekke, over natta mister retten til avtalefestet pensjon.

HK har ikke gitt opp kravet om at tariffavtalen fortsatt skal gjelde, og truer nå med streik.

Arbeid til alle Årets slagord 1. mai er «Arbeid til alle».

Fagforbundets Mette Nord skal til Stavanger denne dagen, mens Ap-leder Jonas Gahr Støre skal

Pålegg mot ISS Serviceselskapet ISS betalte for lite lønn og manglet oversikt over hvor mye de ansatte jobbet, viser en ny rapport fra Arbeidstilsynet.

Arbeidstilsynet har gitt totalt åtte varsel om pålegg.

I rapporten avdekkes det at ISS-ansatte har fått for lite lønn, mellomledere har «ikke nødvendig kunnskap og kompetanse til å ivareta ansvaret» og det er manglende registrering over hvor mye de ansatte jobber. Ansatte forteller også om økt arbeidspress og at det forventes at de jobber mer på samme arbeidstid.

co lou rbox .com

Politikerne må rydde opp, mener leder Siri Follerås og nestleder Fredrik Olstad i Fagforbundet Pleie og Omsorg Oslo.

– Våre medlemmer vil tilbake til kommunen slik vi ble forespeilet i valgUSIKKERHET: Vi er forundret over at byrådet sår tvil om rekommunalisering av kampen, sier de to.

Kontrakten med Nor- Madserud sykehjem, sier Siri Follerås og Fredrik Olstad i Fagforbundet Pleie og landia Care går ut i sep- Omsorg Oslo. tember, men nylig ble de ansatte orientert om at Norlandia er bedt om å drifte ideelle aktører, er at Madserud kan være eneste muligMadserud ut 2016. Samtidig fikk de vite at byrådet het. Et nytt EU-direktiv som trer i kraft 1. juli, forbyr diskuterer om driften skal tilbys ideelle aktører. nemlig anbudsrunder kun for ideelle aktører.

– Vi er rystet over at det skapes usikkerhet. Våre medByrådssekretær Benjamin Endre Larsen forklarer forlemmer er utålmodige og skuffet, sier Olstad og Fol- lengelsen av Norlandias driftsperiode med at de trenlerås. ger mer tid til å håndtere dette best mulig.

Ettersom Madserud er første mulighet byrådet har – Avgjørelsen om vi skal la kommunen ha driften til å innfri valgløftet om rekommunalisering, har de to eller åpne for en ideell aktør, vil bli tatt i nærmeste vanskelig for å forstå hvorfor byrådet tar en ekstra framtid, sier han. runde nå.

Imens venter de tillitsvalgte og medlemmene i – Vi drev jo valgkamp for å få virksomheten tilbake spenning. i kommunal regi. Det er best for våre medlemmer – Vi forventer at kommunen rydder opp og at kombåde faglig og lønnsmessig. Dessuten går pengene til munen selv overtar driften av Madserud, sier Follerås det de skal og ikke til skatteparadiser. og Olstad.

Tekst og foto: KATHRINE GEARD En årsak til at byrådet diskuterer anbudsrunde for

Foto: Ole Palmstrøm

Jobb eller utdanning

Fagbladet 4/2016 < 9

fag164fels9.indd 9

06.04.16 14.15

VIL TJENE DET SAMME SOM GUTTA: Hjelpepleier Katrine Jacobsen er på toppen av lønnsstigen som hjelpepleier og får utbetalt 24.000 kroner i måneden. Det syns hun er for lite.

fag164fels10-15.indd 10

06.04.16 14.13

TARIFFOPPGJØRET 2016

LEI AV AT GUTTA TJENER MEST

Tekst: SIMEN AKER GRIMSRUD Foto: WERNER JUVIK

Etter 21 år som hjelpepleier i Oslo kommune, er Katrine Jacobsen på topp av lønnsstigen. Likevel tjener hun mindre enn gjennomsnittslønna til industriarbeidere med tilsvarende utdanning.

H

un bøyer seg ned og tar brettet med rene glass og kopper ut av oppvaskmaskinen. I bakgrunnen venter et tjuetalls beboere ved dagsenteret på Økernhjemmet i Oslo på det neste tallet fra bingoverten. Mesteparten av arbeidsdagen holder hjelpepleier Katrine Jacobsen til her; i kjøkkenkroken i allrommet.

– Jeg har en viktig jobb som jeg trives godt i, men det har blitt mer hektisk med årene. De eldre er blitt sykere, vi har flere oppgaver og arbeidspresset er blitt større. Jeg har tenkt på hvor lenge jeg kommer til å orke dette. Jeg har 25 år igjen i arbeidslivet, men lønna er ikke verdt å slite seg ut for, sier Katrine Jacobsen og setter brettet fra seg på benken.

24.000 kroner utbetalt i måneden Det er 21 år siden hun tok fagbrev som hjelpepleier. De siste årene har Jacobsen jobbet på dagsenteret. I tillegg er hun frikjøpt 50 prosent som hovedtillitsvalgt i sykehjemsetaten i Oslo.

Jacobsen jobber kun dagvakter, og med topp ansiennitet har hun en månedslønn på 34.900 kroner før skatt. Det betyr at det tikker inn 24.000 kroner på konto hver måned.

– Som alenemor er ikke det all verden å leve av. Dattera mi har begynt å studere hotell og ledelse i England. Hun sa at hun ikke ville velge samme yrke som meg, fordi hun syns vi har vært fattige, sier Jacobsen.

Vil tjene det samme som industriarbeidere Fagforbundet har i flere tiår kjempet for likelønn, men fortsatt tjener kvinner bare 88 prosent av menns lønn. Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå tjener en industriarbeider med fagbrev i gjennomsnitt 39.500 kroner i måneden. Da er ikke skifttillegg eller tillegg for helgearbeid tatt med i beregningen. Det er 4600 kroner mer enn Jacobsens månedslønn, til tross for at hun har topp ansiennitet i Oslo kommune.

<

Fagbladet 4/2016 < 11

fag164fels10-15.indd 11

06.04.16 14.13

Foto: Håvard Sæbø

TARIFFOPPGJØRET 2016

De viktigste rammekravene:

• Sikre medlemmenes kjøpekraft.

• Sikre lønnsutviklingen ved en kombinasjon av generelle tillegg og å heve minstelønnssatsene.

• Forsterke retten til hele stillinger og faste ansettelser.

• Verdsette kompetanse og gi økonomisk uttelling for den.

• Sikre gode, brede og kollektive pensjonsordninger.

– Burde tjene det samme – Vi har samme utdanningsnivå som mange industriarbeidere, og da syns jeg også lønna bør være lik, sier Jacobsen.

Grunnen til at lønnsforskjellene mellom kvinner og menn fortsatt er store, er blant annet at kvinner og menn jobber i ulike sektorer. Mens ni av ti industriarbeidere er menn, dominerer kvinnene fullstendig i pleie- og omsorgssektoren hvor lønna er langt lavere. Forsker Kjersti Misje Østbakken ved Institutt for samfunnsforskning sier at dette imidlertid bare forklarer halve lønnsgapet på 12 prosent.

– Resten av lønnsforskjellen kan skyldes ting som er vanskelig å måle. Noen hevder at kvinner i større grad enn menn skyr konkurranse. Hvis det stemmer, vil effekten på lønnsforskjellene være vanskelig for oss å måle. Det samme gjelder hvis kvinner i større grad enn menn utsettes for direkte eller indirekte diskriminering, sier Misje Østbakken.

Vurderer å skifte beite Det var egentlig tilfeldigheter som førte Katrine Jacobsen til pleie- og omsorgssektoren. Egentlig ville hun bli glassmester, et mannsdominert yrke.

– Jeg hadde til og med fått lærlingplass, men takket nei.

Skal tro hvordan livet ville vært hvis jeg valgte annerledes?

Jeg ville i hvert fall tjent mer, tror hun.

Selv vet ikke hjelpepleieren hvor lenge hun holder ut i en hverdag preget av stadig større arbeidspress.

– Jeg liker å jobbe med eldre, men vet ikke hvor lenge jeg orker det, sier hun.

– Menn tenker mer på lønn Med en varslet eldrebølge på vei, vil norske kommuner trenge tusenvis av nye helsefagarbeidere om noen år.

MEKLING: Riksmekler Nils Dalseide er riksmekler og sjef for meklerne som skal prøve å hjelpe partene i et tariffoppgjør til å bli enige om et resultat de kan leve med.

Vi trenger flere fagfolk, og for å lokke dem vi trenger, må vi heve lønna.

Katrine Jacobsen, hjelpepleier og tillitsvalgt

12 < Fagbladet 4/2016

fag164fels10-15.indd 12

06.04.16 14.13

TARIFFOPPGJØR ER EN

LANG PROSESS Tariffoppgjør foregår ikke bare noen hektiske vårdager.

FØR FORHANDLINGENE: SOMMER: Prosessen starter tidlig året før med at Fagforbundet før sommerferien sender ut et debatthefte til alle foreningene, et hefte som medlemmene kan bruke når de diskuterer hvilke krav som bør være de viktigste.

HØST: Foreningene sender sine forslag til krav inn til fylkeslagene, som gjennomfører en tariffkonferanse der foreningenes krav blir samlet og prioritert. De prioriterte kravene, ofte fem, blir sendt inn til forbundet sentralt.

VINTER: Forhandlingsenheten i forbundet summerer opp innspillene fra tariffkonferansene i et notat som danner grunnlaget for hvilke krav som skal reises i alle tariffområder.

Notatet fra tariffkonferansene behandles i forbundets politiske organer, og landsstyret vedtar forbundets overordnede rammekrav.

LOs representantskap vedtar en tariffpolitisk uttalelse som gir rammene for årets oppgjør.

FORHANDLINGER/ MEKLING: Jacobsen tror det blir vanskelig å rekruttere unge, spesielt menn, til pleie- og omsorgssektoren hvis det ikke gjøres noe radikalt med lønnsnivået.

– Jeg tror menn er mer opptatt av lønn, og at de er flinkere til å forhandle. Vi damer er rett og slett ikke tøffe nok. Det tror jeg er grunnen til at lønna er lav i de såkalte kvinneyrkene, sier hjelpepleier Kathrine Jacobsen ved Økern Sykehjem.

– Begynner å haste LO vil i årets tariffoppgjør prioritere å løfte kvinnedominerte lavlønnsgrupper.

Oslo er et eget tariffområde, og forhandlingene der startet 14. april med overlevering av krav.

Katrine Jacobsen på Økernhjemmet mener det begynner å haste: – Vi trenger flere fagfolk, og for å lokke dem vi trenger, må vi heve lønna, fastslår hun.

VÅR: Tarifforhandlingene starter. Ut over året skal det forhandles i en rekke store og små områder der Fagforbundet er part i avtaler og/eller har medlemmer.

Hvis partene blir enig om et anbefalt forhandlingsresultat, sendes resultatet ut til uravstemning blant medlemmene.

Hvis de sier ja, er resultatet gyldig.

Hvis medlemmene sier nei til et anbefalt forhandlingsresultat, går oppgjøret til

< Fagbladet 4/2016 < 13

fag164fels10-15.indd 13

06.04.16 14.13

Foto: Per Flakstad

Mekling: Hvis partene ikke blir enige om en forhandlingsløsning, går oppgjøret til mekling.

mekling. Hvis det der oppnås et meklingsresultat, blir det gjort gjeldende. Hvis det ikke oppnås enighet, ender oppgjøret i konflikt, det vil si streik.

Hvis partene ikke blir enig gjennom forhandlinger, vil en av partene – som oftest arbeidstakerorganisasjonene – bryte. Da blir oppgjøret sendt til Riksmekleren.

Riksmekleren vil da nedlegge forbud mot arbeidsstans, og partene har ti dager på seg til å bli enige. Dersom det ikke skjer, har mekleren fire dager på seg til å mekle fram et resultat som partene kan anbefale.

ETTER FORHANDLINGER/ MEKLING: SOMMER: Hvis partene anbefaler en meklingsløsning, blir dette sendt til uravstemning blant medlemmene.

Hvis partene ikke klarer å bli enig om et anbefalt resultat innen tidsfristen, eller ved mekling på overtid, blir det konflikt, som oftest streik.

Foto: Per Flakstad

(Fagforbundet er part i mange ulike tariffavtaler, og derfor forhandles det ikke bare om våren. Noen av avtalene forhandles på andre tidspunkter.)

Konkrete krav skal sikre likelønn og kjøpekraft Fagforbundet krever at medlemmenes kjøpekraft skal sikres, økt minstelønn, og at lønnsforskjellene mellom kvinner og menn må reduseres.

Tekst: PER FLAKSTAD

Partene i arbeidslivet har lenge vært enig om at årets oppgjør blir moderat. Men LO har vært tydelig på at medlemmenes kjøpekraft ikke skal reduseres. Fagforbundets landsstyre mener dette best kan sikres i gjennom et generelt kronetillegg, samtidig som minstelønnssatsene heves.

I landsstyrets tariffpolitiske uttalelse heter det også at forbundet er godt fornøyd med at LO i sine retningslinjer har slått fast at det skal stilles særskilte krav for lavlønte som ikke har lokale forhandlinger, eller som tradisjonelt får lite ut av dem.

Ny stillingsgruppe I kommuneoppgjøret krever forbundet en ny stillingsgruppe for fagarbeidere med tilleggsutdanning. Bakgrunnen er at det ikke fins noen sentral avtale om å belønne tilleggsutdanning med økt lønn. Men dette kan forhandles lokalt, noe som ofte blir gjort.

Forbundets tillitsvalgte opplever imidlertid ofte at det er lettere å få gjennomslag for lønnskompensasjon for videreutdanning for stillinger som krever høgskoleutdanning enn for fagarbeiderstillinger. Dette har vært et gjennomgående krav fra fylkenes tariffkonferanser i flere år.

Vil tariffeste «gammel arbeidsmiljølov»

Mekling: Hvis partene ikke blir enige om en forhandlingsløsning, går oppgjøret til mekling.

Et annet krav fra tariffkonferansene er at de rettighetene som ble svekket i den nye arbeidsmiljøloven, må tariffestes i dette oppgjøret. Dette har også fått støtte fra landsstyret og er et krav dette i oppgjøret.

Forbundet vil også kreve at den såkalte «mertidsparagrafen» i den nye arbeidsmiljø-

loven – det vil si at du har krav på å få en stillingsprosent i tråd med hvor mye du faktisk har arbeidet de siste tolv månedene – tariffestes.

Pensjon Det er knyttet spenning til hva som kommer til å skje med pensjonsordningene. Fagforbundet krever at den tjenestepensjonen som skal videreføres i offentlig sektor, skal være mest mulig forutsigbar og lik for kvinner og menn, og at den skal være livsvarig.

– Hvis vi greier å bli enig med arbeidsgiversiden om disse prinsippene, er vi kommet et godt stykke, selv om det vil stå igjen mange spørsmål som fortsatt må løses, sier Fagforbundets spesialrådgiver Steinar Fuglevaag.

Mange avtaler Det største oppgjøret for Fagforbundet er i kommunesektoren. Det startet 12. april. I Oslo kommune, som er et eget tariffområde, startet oppgjøret 14. april.

Forbundet er eller skal i gang med hovedoppgjør for rundt 30 avtaler i år, og forhandlingene kommer til å foregå til langt over sommeren.

Frontfagene i havn

Etter mekling på overtid kom partene i de såkalte frontfagene i industrien fram til et anbefalt resultat søndag 3. april.

Rammen for oppgjøret er anslått til 2,4 prosent.

Pensjon ble ikke tariffestet, men regjeringen er ifølge riksmekler Nils Dalseide innstilt på å utrede behovet for å endre lovog regelverk for tjenestepensjoner.

– Løsningen hadde ikke vært mulig uten det trepartssamarbeidet som er i landet vårt, sa riksmekleren da han presenterte løsningen.

14 < Fagbladet 4/2016

fag164fels10-15.indd 14

06.04.16 14.13

TARIFFOPPGJØRET 2016

ELEKTRONISK URAVSTEMNING: Erfaringene fra prøveprosjektene i Fredrikstad er gode. Mette Hansen (foran) var en av dem som stemte, og vant en iPad. Bak fra venstre: Leo Valen, Anita Erlandsen, Lisbeth Kristiansen, Trude Bang, Grete Kværnå og Grethe Sørensen.

URAVSTEMNING PÅ TELEFONEN I år kan du si din mening om tariffresultatet via mobiltelefonen.

T

Tekst og foto: PER FLAKSTAD

idligere har medlemmene fått et brev og en stemmeseddel i posten der de kunne stemme ja eller nei til det anbefalte resultatet i tariffoppgjørene.

Nå blir dette mye enklere. Når resultatet av oppgjøret går til uravstemning, får medlemmene en SMS på mobilen. Der kan de enten svare direkte, eller de kan klikke på en lenke som tar dem til en nettside med mer informasjon, og svare via den.

Elektronisk uravstemning skal heretter brukes i alle tariffoppgjør.

Vellykkede prøveprosjekter Systemet for elektronisk uravstemning er utviklet av forbundet, og det er

prøvd ut både i Fredrikstad og Oslo.

Svarprosenten ble høyere. Rundt to tredeler av dem som skal stemme, klikker seg inn på en nettside med mer informasjon før de stemmer, mens en tredel klikker direkte på ja eller nei når de får en SMS, sier systemutvikler Leo Valen.

HOLD DEG OPPDATERT PÅ GRØNN LINJE

Oppdatert info Forutsetningen for å få en SMS med muligheten til å si ja eller nei til tariffresultatet, er at medHold deg oppdatert om lemmene er registrert hva som skjer i tariffmed riktig mobilnumforhandlingene på mer.

Fagforbundets grønne linje Derfor er det veldig viktig at foreningene nå sjekker at medlemmene deres er registrert riktig.

I Fredrikstad gjorde de dette som en dugnad blant de tillitsvalgte. De gikk gjennom alle lister og sjekket opp mot telefonkataloger på nett. Der de fant mange med samme navn, ringte de opp for å sjekke.

Også plasstillitsvalgte og de enkelte foreningene måtte involveres. Noen brukte facebook-sidene sine, mens andre oppsøkte medlemmene på arbeidsplassen.

Enklere for tillitsvalgte Gevinsten etter å ha gjort forhåndsarbeidet er at TAST .. selve uravstemningen er . enklere for de tillitsvalgte: for KS− Før har vi holdt på med oppgjør et stemmesedler som skulle for Spek samles inn og telles opp. Nå oppgjør teret trenger vi ikke å tenke på anfor Oslo net enn å oppfordre medlemoppgjør et mene til å stemme, sier for andr plasstillitsvalgt Magne Danieloppgjør e sen ved servicetorget i Fredrikstad kommune.

Fortsatt vil forbundet sende ut brev med stemmeseddel for å være helt sikker på å nå alle medlemmer. Erfaringen fra de to prøveprosjektene er at noen få benytter stemmeseddelen, men at de aller fleste bruker telefonen.

1 2 3 4

800 33 410

Fagbladet 4/2016 < 15

fag164fels10-15.indd 15

06.04.16 14.13

Skisse til 1. mai-plakat, laget av Herolden reklamebyrå på bestilling fra Nasjonal Samling i årene 1940–1945.

INTERNASJONAL

DEMONSTRASJONSDAG • I 1888 besluttet den amerikanske landsorganisasjonen å gjennomføre generalstreik 1. mai 1890 som ledd i kampen for åtte timers arbeidsdag.

• Stiftelseskongressen for den annen internasjonale i Paris 1889 gjorde 1. mai til en internasjonal demonstrasjonsdag fra 1890.

• Fram til første verdenskrig sto kravet om åttetimers­ dagen i forgrunnen ved demonstrasjonene.

• Etter den russiske revolusjon 1917 ble 1. mai sovjetmaktens store festdag ved siden av revolusjons­ dagen 7. november.

• Nazistene i Tyskland gjorde i 1933 1. mai til en nasjonal festdag, «arbeidets dag», samtidig som den frie fagbevegelsen ble oppløst.

• I Norge er 1. mai offentlig høytidsdag og lovfestet fridag siden 1947.

Kilde: Store norske leksikon

Fra Framfylkingens seksjon i Oslo, 1936.

Feiring på Meråker, ca. 1900.

Redaktør og Ap-mann Gunnar Ousland taler i Stavanger.1929.

16 < Fagbladet 4/2016

fag164fels16-18.indd 16

06.04.16 14.12

Tekst: KNUT A. NYGAARD Foto: ARBEIDERBEVEGELSENS ARKIV og BIBLIOTEK

EN DAG FOR SOLIDARITET 1. mai marsjeres det i gatene over store deler av verden for å markere solidaritet. Samtidig er fagbevegelsen svekket over store deler av verden.

S Møte i Folldal Folkets hus.

Antakeligvis fra innvielsen eller 1. mai 1909.

olidariteten mellom arbeiderne er samtidig solidaritet mellom land.

Det sier Harald Berntsen, historiker, forfatter av en rekke bøker om arbeiderbevegelsens historie og en populær foredragsholder.

Det var nettopp solidariteten som skapte 1. mai som internasjonal kampdag. Den første store seieren kom med åttetimersdagen i 1919 – i store deler av verden og nesten hele Europa. Dette hadde vært et krav i 30 år.

– Åttetimersdagen kom som et resultat av at alle arbeidere i alle land kjempet sammen. Samtidig ville arbeidsgiverne overbevise en økende revolusjonær arbeiderbefolkning om at de ikke behøvde å styrte kapitalismen for å få tilfredsstilt sine elementære behov, sier Berntsen.

Solidarisk bærebjelke Berntsen mener at solidariteten fremdeles er bærebjelken i arbeiderklassens kamp for felles interesser, og dermed også hele grunnlaget for arbeiderbevegelsen.

– De første tiåra var bevegelsen dominert av håndverkerne i de store byene. Fra 1905 overtok de ufaglærte industri- og anleggsarbeiderne, som vokste kraftig i antall i takt med den nye, kraftbaserte tungindustrialiseringen.

Mens arbeidsgiverne fremdeles hadde monopol på produksjonsmidlene, fikk fagbevegelsen et slags monopol på arbeidskraft.

– Tidligere hadde arbeidsgiverne bukta og begge endene. Da arbeiderne gikk sammen i fagforeninger, kunne de selge arbeidskrafta til kapitalistene på bestemte lønns- og arbeidsvilkår, sier historikeren.

Sammenbrudd Et stykke inn i det tjuende århundre så verden noe som kan karakteriseres som et sivilisasjonssammenbrudd. At det gikk så langt som til verdenskrig, skyldtes – ifølge Harald Berntsen – først og fremst at solidariteten mellom verdens arbeidere brøt sammen.

– Avtalen var at alle arbeidere skulle stå sammen, og ved et

<

Fagbladet 4/2016 < 17

fag164fels16-18.indd 17

06.04.16 14.12

som

Lokalt solidaritetsarbeid

Framlaget i Folldal 1935–1936.

eventuelt krigsutbrudd skulle alle gå til generalstreik.

I stedet slaktet arbeidere fra forskjellige land hverandre ned i skyttergravene. Arbeiderbevegelsen var sågar en av de virkelig ivrige mobiliseringspådriverne.

Hadde arbeiderne stått ved sine avtaler om gjensidig solidaritet, kunne historien ha vært en annen, sier Berntsen.

Sagene 1915. Parole: Vi feirer 1ste mai som arbeidernes og fremtidens dag.

Skummet fløten Ifølge Harald Berntsen er vi nå midt i et nytt solidaritetssammenbrudd, som ironisk nok fikk navnet solidaritetsalternativet i Norge i 1992.

– Det innebar at fagbevegelsen ble enig med arbeidsgiverne om at alle skulle moderere seg. Slik skulle Norge skaffe seg en konkurransefordel overfor andre

land. Da snakker vi ikke lenger om klassesolidaritet over landegrensene, men solidaritet med arbeidsgiverne. Dette har svekket fagbevegelsen alvorlig over hele verden, og ligger til grunn for en stadig økende ulikhet. Kapitalistene har jo ikke moderert seg; de skummer bare fløten av arbeidernes moderasjon, sier historikeren.

Foto: Julie Strand Offerdal

1978 i Oslo

– Jeg har vokst opp med ulike former for kriger, en av dem er Palestina­konflikten, sier Palestina­ambassadør i Fagforbundet, Ragnar Steinstad, fra Telemark.

Han har jobbet med solidaritet i arbeiderbevegelsen siden slutten av 1960­tallet.

Han var læregutt på Norsk Hydro under Franco­regimet i Spania. Der hadde Herøya arbeiderforening vedtatt at de nektet å losse spanske båter.

– Og jeg opplevde Vietnam­krigen som ungdom.

Alt dette har vært med på å forme livsanskuelse min, sier Steinstad.

Fagbevegelsen i Norge har alltid engasjert seg i internasjonalt solidaritetsarbeid.

Fagforbundet i Telemark er intet unntak.

– Engasjementet vårt bygger på ånden fra 1. mai, som er en solidaritetsdag uavhengig av grenser. Vi ønsker å knytte situasjonen i dag opp mot historien.

Vi engasjerer oss for de undertrykte, også fordi det vil gagne oss; alle vil få bedre liv med en bedre verden, sier Ragnar Steinstad.

18 < Fagbladet 4/2016

fag164fels16-18.indd 18

06.04.16 14.13

S TØ T T

1. MAI-AKSJONE

N

FOLK FORANDRE R VERDEN

NFH-annonse_230x280.indd 1 fag164fels19.indd 19

30.03.2016 15.07 06.04.16 14.12

Portrettet

Tekst: OLA TØMMERÅS Foto: ERIK M. SUNDT

En høstdag 1987 lander 17-åringen Rattiya Maklai i Oslo. Det er starten på hennes livs store reise. Nylig ble hun kåret til årets renholder i Norge.

Ballast fra livets skole Rattiya Maklai Carlson Alder: 45 år Stilling: Soneleder i Rygge kommune Aktuell: Kåret til årets renholder 2015

Å reise fra Thailand til Oslo var langt fra hva den unge jenta ønsket. Mor ga reise ordren. Rattiya som er den sjuende i en søskenflokk på åtte, skulle reddes fra et destruktivt miljø hun hadde rotet seg inn i på hjemplassen. En storesøster i Drammen i det fjerne Norge ble redningen.

Slik gikk det til at den rampete jenta Rattiya steg ut av flyet − 8700 kilometer fra hjemstedet Kirimat utenfor Sukhothai, den gamle thaihovedstaden noen mil nord for Bangkok.

Kultursjokket traff henne hardt og brutalt i gråværet på Oslo lufthavn, Fornebu.

– Sterkest inntrykk gjorde de folketomme gatene. Det var knapt et menneske å se. Så øde. Jeg husker at jeg tenkte hva i all verden jeg hadde gjort som fortjente dette, ler Rattiya.

Det skulle ta fire år før hun fikk se hjemplassen igjen. Da var hun selv blitt mor, 21 år gammel og på ferie med mann og barn.

Vi sitter på en kafé i Rygge i Østfold, noen steinkast fra Øreåshallen der hun møter kollegaene hver morgen. Her begynte hun som soneleder i 2011, og har satt tydelige spor etter seg. Da Årets renholder 2015 ble annonsert på Renholdernes dag i desember, var det holdt hemmelig i flere dager hvem som var kåret. Få visste det, heller ikke Rattiya. Hun var på besøk hos moren i Thailand. Overraskelsen ble servert over videolinje med jublende kollegaer i bakgrunnen.

I nominasjonen fortelles det om engasjement, inkludering, teambygging og genuin interesse for faget. Hun inviterer jevnlig kollegaer hjem på kveldene til fagbrevstudier. Loser dem fram til eksamen.

– Min egen bakgrunn gjør at jeg lettere forstår hva som er vanskelig for fremmedspråklige, forklarer Rattiya. Med henne på laget har snart alle renholderne i Rygge fått status som fagarbeidere.

Tilbake til 1987, året da hun ble innvandrer mot sin vilje. Bølgene fra kultursjokket varte i tre måneder. Da hadde ungjenta fra Thailand gått ned til Drammen sentrum hver eneste dag. Hun skrev dagbok. Hun kjedet seg. Livet stod stille.

– Jeg skjønte at jeg måtte ta meg sammen.

Jeg var kommet til dette landet for å bli, hadde ikke noe valg, sier Rattiya. Dagboka har hun fortsatt. Den er et sterkt minne fra dagene da livet ble snudd på hodet. I dag er hun enig med sin mors beslutning. Den gangen var det tøft.

Rattiya begynte på norskkurs, men sluttet kjapt. Kurset var kjedelig, og ble dumpet til fordel for jobb i kafé, etterfulgt av servitørjobb på hotell i Oslo og deretter i en matbutikk. Den som kjenner Rattiya hever ikke et øyebryn over at reisen fortsatte til et verksted i Ski, med å overhale topplokk og styre stansemaskin. Jenta hadde tekniske evner, sjefen var storfornøyd, og da bedriften gikk dårlig, skaffet han henne jobb i et annet

20 < Fagbladet 4/2016

fag164fels20-22.indd 20

06.04.16 14.11

Fagbladet 4/2016 < 21

fag164fels20-22.indd 21

06.04.16 14.11

Portrettet «Mor lærte meg at hjelper du andre, så gjør det deg selv godt.»

mor som tok ekstrajobb for at de skulle få det bedre, kjøpte bil, men hadde ikke penger til reparasjoner.

Så hun fikset det selv. Blant minnene fra oppveksten er en mamma som skifter olje, dekk og bremser.

verksted, der hun bygde styreskap for lufttrykksystemer.

Første møte med renhold, faget alle har en mening om, men de færreste vet noe om, kom noen år senere – på Norges miljø- og biovitenskapelige universitet i Ås. Rattiya visste heller ikke særlig mye om faget den gangen. Hun trengte først og fremst en jobb.

– Jeg ble overrasket. Renhold kombinerer kjemi, helse, teknikk og utstyr. Det er langt mer utfordrende enn hva folk flest tror, fastslår hun.

For Rattiya var det en perfekt kombinasjon. Hun ville vite mer, og mens fagbrev i renhold fortsatt var relativt nytt, ble hun fagutdannet renholdsoperatør i 2004. Senere sendte fysiske plager henne til sentralbordet, der hun igjen ble innhentet av kjedsomhet.

Så annonserte Rygge kommune etter renholder til koordinatorstilling. Det skulle bli en perfekt match for både Rygge og Rattiya.

– Jeg slet virkelig før Rattiya kom, forteller sjefen hennes, renholdsleder Per Jørgensen.

Han kom til Rygge med mange gode ideer om moderne renhold.

– Men jeg fikk det ikke helt til. Da vi ansatte Rattiya, falt endelig brikkene på plass, sier han.

Rattiya tok i bruk sin egen erfaring – ikke

fra studier, men fra livets skole. Med unntak av noen ukers norskkurs, er hun selvlært.

Erfaringene deler hun villig. Men spør du henne om det er noe hun angrer på, så er svaret: – At jeg aldri tok utdanning.

Moren forsørget åtte unger alene. Faren døde da hun var tre. Morens høyeste ønske var at vi skulle ta utdanning, men som hun sa: – Dere må selv gjennomføre den.

– Jeg var ikke av de smarteste. Jeg valgte andre veier, sier Rattiya ettertenksomt.

Hun var fortsatt tenåring da hun selv ble mor, og nå er det bare uker til sønnen Kenneth blir pappa. Han var den første i familien som fikk vite at Rattiya var kåret til årets renholder i Norge. Beskjeden fikk han mens mor var på ferie i Thailand, og hadde vanskelig for å holde tårene tilbake.

– Mor er en sånn person som vil hjelpe alle, som vil at alle skal ha det bra, som fikser alt!

Kenneth forteller om oppveksten med en

Rattiyas oppdragelse i Thailand var preget av beinhard disiplin. Selv har hun ønsket å gi sin sønn selvstendighet og selvtillit.

– Vi lever i en annen tid et annet sted, men noe har jeg tatt med meg fra min mor: Å hjelpe andre. Mor lærte meg at hjelper du andre, så gjør det deg selv godt.

Det er en lærdom jeg har forsøkt å bringe videre, forteller Rattiya.

Lærdommen har kommet mange til nytte.

En dag for et par år siden banket en buddhistmunk på døra til leiligheten på Ørejordet. Han var underveis fra Bohuslän i Sverige der det er et stort buddhistmiljø, til Oslo, og fortalte om mye reising mellom de to miljøene. Et møtested midt i mellom hadde vært perfekt, i Rygge eller der omkring.

De som kjenner Rattiya er ikke særlig overrasket over at hun fikset problemet for munken. Med pant i egen bolig fikk hun lån til å kjøpe hus som munkene fikk leie mot å betale låneutgiftene, inntil menigheten var godt etablert og de selv overtok eierskapet i fjor.

Slik gikk det til at Rygge kommune i dag har et buddhisttempel. Rattiya ordner opp for alle.

22 < Fagbladet 4/2016

fag164fels20-22.indd 22

06.04.16 14.11

Fagforbundet ønsker velkommen til familieleir Vi følger opp fjorårets suksess med to leirer fylt av aktiviteter for barn og voksne.

I år blir det en leir i nord (Haraldvollen leirskole i Målselv kommune) og en leir i sør (Arbeiderbevegelsens folkehøgskole Ringsaker i Ringsaker kommune). Her får Fagforbundets medlemmer tilbud om et rimelig og variert ferietilbud, hvor glede og mestring står i sentrum. Familieleiren er et samarbeid med Framfylkingen og et tilbud til barnefamilier.

• 27. juni – 1. juli 2016: Arbeiderbevegelsens folkehøgskole i Ringsaker • 8. august – 12. august 2016: Haraldvollen leirskole i Målselv Deltakeravgiften er kroner 100,- per pers, maks kroner 300,- per familie. Fagforbundet dekker rimeligste transport, kost/losji og aktiviteter for alle deltakere. Det settes opp fellesbuss der det er hensiktsmessig, fra Tromsø og Oslo.

• Påmelding og mer informasjon på www.fagforbundet.no/familieleir • Påmeldingen åpner 27. april 2016 kl 10.00 Ved stor pågang vil deltakere som har deltatt to år på rad måtte stå på venteliste.

Foto: Kari-Sofie Jenssen.

Kontakt: familieleir@fagforbundet.no

! t e h y

N

Spesialtilbud på strøm Vi er stolte av at LOfavør har valgt oss som sin samarbeidspartner.

Gjennom vårt samarbeid kan vi tilby gode strømavtaler til deg som er medlem.

Les mer om avtalen på fjordkraft.no/lofavor eller ring 06103. Ønsker du å bli oppringt for et godt tilbud send sms JA til 06103.

Fagbladet 4/2016 < 23

fag164fels23.indd 23

06.04.16 14.11

BARE SPØR

Fagbladets ekspertpanel Fagbladet videreformidler spørsmål av allmenn interesse om tariffavtaler, arbeidslivssaker og -lover, videreutdanning, LOfavør og Sparebank 1 til et ekspertpanel.

Eksperter i dette nummeret:

Arne Bernhardsen Arbeidsmiljø

Spørsmål om helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen.

Magne Gundersen Forsikring

Spørsmål angående LOfavør og Sparebank1.

Valg av hovedverneombud SPØRSMÅL: Vi diskuterer

heftig hvordan valget av hovedverneombud (HVO) skal gjennomføres i kommunen. Jeg syns det er udemokratisk at noen få utvalgte, tillitsvalgte peker ut HVO uten at de ansatte, og for den saks skyld medlemmene, er involvert og utfordret.

Burde ikke verneombudene velge sitt hovedverneombud?

Undrende

SVAR: Interessant diskusjon.

Det letteste er å trekke veksler på teksten i arbeidsmiljøloven (§ 6-1) og forskrift om organisering, ledelse og medvirkning (3-5). Der er reglene ganske klare. Men over tid har mange virksomheter/ kommuner og fagforeninger utviklet valgtradisjoner som ikke nødvendigvis er tydelige for alle.

Et hovedverneombud er gitt et ærefullt og sentralt verv i en kommune. Vedkommende må ha tilstrekkelig tyngde og gjennomslagskraft overfor arbeidsgiveren. Det kan opparbeides gjennom systematisk og strategisk arbeid. Men hovedverneombudet må ha legitimitet både blant arbeidstakerne og hos arbeidsgiveren.

Det får man lettere om valget er

forutsigbart, åpent, foretatt på demokratisk vis og i tråd med kjente prosedyrer.

Loven og forskriften angir noen hovedtyper av valg til hovedverneombud: • Den største fagforeningen (som organiserer mer enn 50 prosent av de ansatte) peker ut HVO. • Samarbeidende fagforeninger (fortsatt med over 50 prosent av de ansatte) fordeler vervene og peker ut HVO. Blir

de ikke enige, skal verneombudene velge HVO. • Verneombudene samles til møte og velger HVO. Det trenger ikke være et av verneombudene, det kan også være en tidligere tillitsvalgt. Ved stemmelikhet, avgjøres valget ved loddtrekning.

Den største fagforeningen velger hovedverneombud på fagforeningens årsmøte etter at valgkomiteen har lagt fram sin innstilling.

Når samarbeidende fagforeninger peker ut, skjer det i praksis ved at en samling av hovedtillitsvalgte foretar valget. Oppfordring til å fremme kandidater gjelder i alle tilfeller.

Det er i tråd med gode fagforeningstradisjoner at den største fagforeningen peker ut hovedverneombud i kommunen eller bedriften. Samtidig må den som er stor og sterk også være snill (fritt etter Pippi Langstrømpe). Brukes kjøttvekta til å utpeke folk til et verv de ikke mestrer eller hvor det skapes unødig støy, vil legitimiteten og gjennomslagsevnen reduseres.

Da er vinningen gått opp i spinningen.

Arne Bernhardsen, redaktør i Gyldendal Arbeidsliv

Tapt arbeidstid på grunn av flyforsinkelse Brev som ikke kommer på trykk, blir ikke returnert. Vi har dessverre ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke finner plass til i bladet.

Hvis du får problemer på arbeidsplassen, ta først kontakt med din lokale tillitsvalgte. Det er derfor hun eller han er der.

SPØRSMÅL: Flyet vårt hjem fra Thailand ble

nesten ett døgn forsinket. Vi mistet en arbeidsdag, og både kona og jeg ble trukket i lønn.

Dekker reiseforsikringen dette?

O. M.

SVAR: Reiseforsikringen gir ikke erstatning for tapt arbeidsfortjeneste. Det gjelder uansett årsak og omfang.

Jeg anbefaler deg å sjekke med flyselskapet hvis

de gir erstatning eller kompensasjon for forsinkelsen.

På Forbrukerrådets nettsider kan du lese mer om rettighetene dine ved flyforsinkelser. Du kan ha krav på kompensasjon fra flyselskapet om forsinkelsen ikke skyldes ekstraordinære omstendigheter, som værforhold, streik, uforutsette sikkerhetstiltak eller lignende.

Magne Gundersen, forbrukerøkonom i Sparebank 1

24 < Fagbladet 4/2016

fag164fels24-25.indd 24

06.04.16 14.10

Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: www.tonelileng.no Adresse: Fagbladet, Postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo E-post: barespor@fagforbundet.no

Vern av arbeidstakers liv og helse SPØRSMÅL: Lovteksten om arbeidsmiljøutvalg (AMU) krever at det må være tiltak for vern av arbeidstakers liv og helse før utvalget kan få beslutningsmyndighet. Hvor går egentlig grensen for «vern av liv og helse»?

P.H. SVAR: Du refererer til arbeidsmiljølovens § 7-2 femte ledd. Det er en viktig avgrensning mot alle andre saker AMU behandler, der behandlingen ofte vil ende i et råd til arbeidsgiver. Det forventes at arbeidsgiver følger de rådene AMU har gitt, men det er opp til arbeidsgiver å velge de praktiske løsningene og tid for når de skal gjennomføres.

For at dere skal bruke grunnlaget «for å verne arbeidstakers liv eller helse», må det for eksempel ha framkommet en eller flere av følgende situasjoner: • Et stabilt høyt sykefravær.

• Flere registrerte tilfeller av konflikter på arbeidsplassen.

• Flere like nestenulykker eller uønskede hendelser.

• Rapporter om arbeidsrelatert sykdom eller skade.

Loven skiller ikke på fysiske eller psykiske arbeidsmiljøforhold. Større og gjentatte samarbeidsproblemer på en avdeling kan være utgangspunkt for AMUs beslutning. Vedtaket må i så fall gå i retning av opplæring i konfliktdempende aktiviteter, tydelige instrukser eller atferdsregler, eller kurs i samhandling og toleranse. AMU tar ikke nødvendigvis stilling i en spesiell sak, men bruker sin behandling på å diskutere virksomhetens egne rutiner og regelverk, kultur og ledelse.

Når det gjelder fysiske forhold som har vært medvirkende årsaker til nestenulykker, bør AMU først og fremst kreve at de avdelingene som er involvert, gransker situasjonene bedre og fremmer forslag til konkrete løsninger. At de lokale enhetene selv gjør undersøkelser og finner fram til

tiltak, vil styrke læringen i hele organisasjonen. Noen ganger er det styringssystemer, tempokrav i arbeidsutførelse eller andre strukturelle forhold som er medvirkende årsaker. En grundig gjennomgang vil vise mønstre som AMU i neste omgang kan treffe tiltak mot.

Det trenger ikke være en umiddelbar fare for liv eller helse. AMUs beslutningsgrunnlag er langt videre enn verneombudets stansingsrett. Det holder at risikoen for upåregnelig og unødvendig sykdom eller skade er erkjent og for høy.

Og til slutt: Det er ikke arbeidsgivers styringsrett som ligger til grunn for hva som skal behandles i AMU og hva AMU kan beslutte.

Arne Bernhardsen, redaktør i Gyldendal Arbeidsliv

Hjemforsikring utenfor hjemmet SPØRSMÅL: Dekker hjemforsikringen skade eller tyveri på for eksempel mobil, kamera eller pc hvis jeg bruker det på et annet sted enn der jeg bor?

M. F.

SVAR: Det er en god uhellsdekning i LOfavør kollektiv hjemforsikring som omfatter tilfeldig og plutselig fysisk skade på tingene dine. Det betyr at hvis du er uheldig og gjenstander blir revet ned, velter eller lignende, så er du dekket.

Forsikringen gjelder også utenfor boligen, men ikke utenfor Norden. For skader som oppstår utenfor boligen, er erstatningen

begrenset til 30.000 kroner.

Tyveri i Norden fra annen bygning enn din bolig er dekket med inntil 75.000 kroner. Det gjelder fra hotellrom, boligene til venner og familie osv. Det er viktig at bygningen er låst og sikret for uvedkommende på lik linje med egen bolig.

Ran og overfall er også omfattet i Norden, slik at gjenstander som blir stjålet i forbindelse med ran eller overfall også er omfattet av hjemforsikringen. Normalt er egenandelen ved tyveri og uhell på 3000 kroner.

Magne Gundersen, forbrukerøkonom i Sparebank 1

Fagbladet 4/2016 < 25

fag164fels24-25.indd 25

06.04.16 14.10

Tee Jays jakker Smarte modeller med perfekt passform i super kvalitet!

Vatterte jakker til bruk hele året.

Lett formsydd passform i flott design. Isolert med håndfylt polyester, som føles som dun.

Modell 95635

Modell 95631

Damejakke m/hette, formsydd S - 3XL Fås også til herrer - modell 95634

Damejakke, Lett formsydd, S - 3XL Fås også til herrer modell 95630

kr. 599,-

kr. 549,-

Se flere nyheter og hele kolleksjonen på praxis.no Modell 25320 Ancona Dame-sneakers Kvalitet: Imitert skinn Farge: Hvit/grønn – Hvit/rosa Størrelse: 36 - 42

kr. 369,-

Modell 25330 Pavia

Modell 25340 Lucca Dame-sneakers Kvalitet: Stoff Farge: Sort Størrelse: 36 - 42

Dame-sneakers Kvalitet: Imitert skinn Farge: Hvit Størrelse: 36 - 42

kr. 369,-

kr. 369,-

Praxis • Sjøtun Næringspark • 6899 Balestrand • Telefon: 57 69 46 00

Osa Feriehjem åpner 1. april døren for bestilling av idylliske hytter ved vann og sjø til alle Fagforbundets medlemmer.

Nyt natur og sjø på Kjeholmen, Sagakollen og Herøya.

Mange av dem er vinterisolerte og kan brukes året rundt. Aktiviteter som solbading , strandliv, grilling, fiske, krabbefiske, krepsing, båtliv eller bare nyte stillheten og naturen med en bok.

Sagakollen

Kjeholmen

40% rabatt til ALLE Fagforbundets medlemmer ved å legge inn bookingkode 1620.

Herøya

Kjeholmen

Mer informasjon eller bestilling finner du på www.osaferie.no 26 < Fagbladet 4/2016

fag164fels26.indd 26

06.04.16 14.10

«Fagforbundet forventer at vi blir involvert i å finne svaret på hvordan vi kan styrke de ansattes språkkompetanse.»

Kirke, kultur og oppvekst Foto: Kathrine Geard

Flere fagarbeidere i barnehagene Barnehagetallene for 2015 viser at antall barne- og ungdomsarbeidere i barnehagene øker. Side 29

Populære møteplasser Treff frivillige og deltakere på språkkafeen i Kristiansand bibliotek. Og få med deg tips og gode råd fra biblioteket i Askim, Ålesund, Trondheim, på Otta og på Årstad videregående skole i Bergen. Side 32

Tittel med utfordringer FOKUS: Vi er stolt av å være miljøterapeuter; vi er en unik gruppe på grunn av vår flerfaglighet og ulike perspektiver. Men dette innebærer også utfordringer, skriver tre ansatte i Frontteamet ved OUS. Side 36

Lesestund med barna Bøker og høytlesing var tema for årets barnehagedag. I Fridtjofsgate barnehage i Oslo leste kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen for barna. Side 30

Fagbladet 4/2016 < 27

fag164kirs27.indd 27

05.04.16 13.06

KIRKE, KULTUR OG OPPVEKST

Foto: Per Flakstad

Må bedre kjøkkenrutinene

Illustrasjonsfoto: Sidsel Hjelme

Mattilsynet i Hedmark har inspisert 82 barnehager i fylket, og 34 av dem fikk pålegg om å utbedre kjøkkenrutinene sine.

Halvparten av påleggene gjelder manglende vedlikehold og utbedring av kjøkken. Den andre halvparten fikk pålegg om å utbedre rutiner, internkontroll og driftsrutiner.

– Her har barnehagene et forbedringspotensial. For å ivareta mattryggheten, må de sørge for å ha kontroll og styring med håndtering og servering av mat, sier avdelingssjef Siv Jorunn Nordlund ved Mattilsynet i Glåmdal og Østerdal i en pressePF melding.

MATTRYGGHET: Mange barnehager i Hedmark må utbedre kjøkkenrutinene sine.

Gjennomgang av de yrkesfaglige tilbudene Ni faglige råd holder i disse dager på å sluttføre en gjennomgang av de yrkesfaglige utdanningstilbudene.

Dette er et ledd i arbeidet med å styrke kvaliteten på yrkesutdanningen og å gjøre tilbudet mer relevant i forhold til arbeidslivets behov for fagarbeidere.

Utdanningsdirektoratet vil så gjennomgå og sammenstille alle forslagene til endringer. En anbefaling skal sendes til Kunnskapsdepartementet innen 30. september, og etter en behandling i departementet, vil forslagene bli sendt ut på høring. PF

ØKER: Antall barn på venteliste til barnehageplass økte fra 8334 til 10.411 fra 2014 til i fjor.

Flere barnehagebarn på venteliste Barnehagetallene for 2015 er offentliggjort, og de viser blant annet at flere barn står på venteliste. Økningen er størst for barn mellom null og ett år, der antall barn i kø har steget fra 2398 i 2014 til 3883 i fjor.

Totalt viser 2015-tallene en venteliste på 10.411 barn, ifølge tall fra Utdanningsdirektoratet.

Alle kommunene oppfyller retten til plass. Det betyr at barna på venteliste ikke har rett til plass, enten fordi de er født etter fristen eller fordi foreldrene har søkt plass etter hovedopptaket. Noen har søkt plass i en annen kommune enn den de bor i.

Skuffende – Dette er skuffende, sier Aps Arild Grande i av familie- og kulturkomiteen på Stortinget. Han mener Høyre lenge har snakket om løpende barnehageopptak, samtidig som køene har vokst.

– Kunnskapsministeren glemmer at han også er minister for de aller minste, sier Grande til NTB.

Mer penger bevilget Statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Birgitte Jordahl sier at det ble bevilget penger i fjor som skal gi mulighet til å etablere 3400 småbarnsplasser.

– I tillegg har vi nylig hatt høring om et forslag om å endre barnehageloven slik at ettåringer, født mellom 1. september og 31. oktober

skal gis rett til plass fra den måneden de fyller ett år.

Flere fagarbeidere Tallene fra 2015 viser også at antall barne- og ungdomsarbeidere har økt noe i forhold til året før, fra 10.758 i 2014 til 11.600 i fjor. Etter påtrykk fra blant andre Fagforbundet kom barne- og ungdomsarbeidere inn i statistikken som egen kategori i 2014. Tidligere ble alle uten pedagogisk utdanning kategorisert som assistenter.

Hvis familiebarnehager regnes med, viser tallene fra Utdanningsdirektoratet også at det er flere private enn kommunale barnehager, og at antall barnehager synker. I 2011 var det 6340, i fjor var det 5971.

Tekst: PER FLAKSTAD

28 < Fagbladet 4/2016

fag164kirs28-29.indd 28

05.04.16 13.05

Forventer flere ansatte i barnehagene Stortingsmeldingen om kvalitet og innhold i barnehagen skaper forventninger.

– Vi forventer at regjeringen vil styrke bemanningen og kompetansen i barnehagene og at kravet om bemanningsnorm blir framskyndet. God kvalitet i barnehagene er avhengig av nok bemanning og kompetansen til dem som jobber der, sier Mette Henriksen Aas, leder

Private barnehager uten tilsyn I Akershus-kommunene Asker og Bærum ble det i 2015 ikke gjennomført et eneste tilsyn med private barnehager, til tross for at kommunene betaler rundt 850 millioner kroner i tilskudd.

– Vi mener det leveres god barnehagekvalitet for midlene som gis fra det offentlige, sier barnehagesjef i Bærum, Erik Førland, til Asker og Bærum Budstikke.

Han understreker at kommunen hvert år gjennomgår regnskapene for alle de PF private barnehagene.

av Fagforbundets Seksjon for kirke, kultur og oppvekst.

Fagforbundet krever at også barne- og ungdomsarbeiderne inkluderes i dette ansvaret.

Betydningen av deres praktisk-pedagogiske kompetanse må inkluderes i offentlige dokumenter som tar for seg hva slags barnehager vi vil ha, mener hun.

Regjeringen vil likevel vurdere mer gravferdslikhet Gravferdsutvalget foreslo blant annet å fjerne kremasjonsavgiften og gjøre det gratis å bli gravlagt i en annen kommune enn der avdøde er folkeregistrert.

Regjeringen sa først nei til disse forslagene, men kulturminister Linda Hofstad Helleland signaliserer nå at de vil vurdere forslagene på nytt, men i forbindelse med spørsmål om ny lovregulering av tro- og livssynssamfunn.

Enstemmig utvalg

Bibliotek bare for barn Rett over påske åpnet Deichmanske i Oslo en helt ny bibliotekfilial på Tøyen. Den er spesiallaget for barn og unge i alderen 10–15 år.

– Voksne har ingen adgang, dette blir et bibliotek på de unges premisser, sier biblioteksjef Kristin Danielsen.

Biblo Tøyen er navnet PF på den nye filialen.

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen vil innføre en norm for hvor mye språk en femåring bør kunne.

– Vi tolker det som om statsråden vil ha mer skole for femåringer. Det bryter med norsk barnehagetradisjon og vil gi mindre læring, sier leder Steffen Handal i Utdanningsforbundet til PF NRK.

Et enstemmig utvalg, der Fagforbundet også var representert, foreslo endringer som ville gi økonomisk likebehandling for alle, uavhengig av trossamfunn og i valget mellom kistebegravelse eller kremasjon. En høringsrunde viser også at det er bred enighet om forslagene som utvalget lanserte.

Deretter skjedde dert svært lite, og tidligere kulturminister Thorhild Widvey stadfestet i juni i fjor at regjeringen ikke kom til å følge opp hovedforslagene i rapporten.

Dette førte til stor skuffelse, blant annet i KA, Kirkens Arbeidsgiverorganisasjon.

annet til at flere av forslagene er godt begrunnet og har fått bred støtte i høringsrunden.

Hun ønsker likevel å skyve oppfølgingen av forslagene til arbeidet med ny lovgivning for tros- og livssynssamfunn.

Betinget glede – Det er bra at kulturministeren er positiv til å se på forslagene til gravferdsutvalget på nytt, men jeg er skeptisk til å colourbox.com knytte dette til MER LIKHET: Gravferdsutvalget foreslo flere endarbeidet med en ringer som ville gi økonomisk likebehandling i lovregulering av møte med døden. Regjeringen har ikke fulgt opp tros- og livssynsforslagene, men nå sier kulturministeren at de skal vurderes på nytt. samfunn, sier direktør Øystein Ny vurdering Dahle i avdeling for utvikling Nå har imidlertid den nye kulturog forvaltning i KA. ministeren signalisert at forslaHan er bekymret for at de gene vil bli vurdert på nytt. Dette ønskede endringene i gravferdsskjedde etter at Aps stortingsloven nå blir ytterligere utsatt, og representant Fredric Holsen Bjørn- at arbeidet blir mer komplisert dal stilte et skriftlig spørsmål om når det knyttes opp mot annen oppfølging av utvalgets forslag. lovgivning.

Tekst: PER FLAKSTAD Kulturministeren viser blant Fagbladet 4/2016 < 29

fag164kirs28-29.indd 29

05.04.16 13.05

Aktivitetene står i kø på barnehagedagen. Særlig når de får en statsråd på besøk.

En e time m d RINE GEARD

Tekst og foto: KATH

D

e store barna i Fridtjofsgate barnehage i Oslo deler villig sine tanker med kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen om hvorfor de liker å lese bøker.

I dag er det nemlig barnehagedagen, og språkutvikling og høytlesing er tema for dagen. Derfor har barnehageunger over hele landet laget egne lesetips og lest favorittbøker i noen intense språkuker.

– Albert Åberg. Tambar er et troll. Bukkene Bruse.

Mange boktitler flyr gjennom lufta når Røe Isaksen spør om yndlingsbøkene til barna.

Direkte på lufta Ungene lar seg ikke affisere av det store oppbudet av pressefolk. Når en NRK-reporter ber om en allsang fordi han skal gå direkte på lufta, tar de det også på strak arm.

– Vi har forberedt dem på at det kommer mange voksne i dag, og så er de veldig trygge barn, sier teamleder Anne Gro Stumberg.

Etter at Nitimens mann har fått sin sang og intervjuer, er det tid for å overrekke Røe Isaksen en flott plakat med gullkantede lesetips fra de små lesehestene. Til gjengjeld leser ministeren fra boka om bukkene Bruse».

30 < Fagbladet 4/2016

fag164kirs30-31.indd 30

05.04.16 13.05

DRAMA: Den store Bukkene Bruse, alias pedagogisk leder Janne Erlandsen, syns mer burde foregå på barnas premisser, selv om det er gøy med ministerbesøk.

Barnehagedagen

Fagforbundet, Utdanningsforbundet og Foreldreutvalget for barnehager (FUB) står bak barnehagedagen, som ble markert for første gang i 2005. Formålet er å synliggjøre noe av det barna får oppleve, erfare og lære i barnehagen.

Forbundene utarbeider materiell og bakgrunnsinformasjon til markeringen, blant annet plakater og pedagogisk opplegg.

Blant de 2300 barnehagene som bestilte materiell, ble Sandvedhaugen barnehage i Sandnes trukket ut til å få besøk av forfatter Bjørn F. Rørvik. Han har blant annet skrevet «Bukkene Bruse vender tilbake».

– Jeg har hørt det skyldes barnehagens gode rykte. Vi jobber iallfall mye med språk, også på småbarnsavdelingen der jeg er. Det er mye lesing og sang.

Pedagogisk leder Janne Erlandsen har ledet ungene gjennom dagens aktiviteter. Hun syns det er kjempefint med besøk fra høyeste hold, men kunne ønsket seg at det foregikk mer på ungenes premisser.

– Vi får ikke vist så mye av det vi kan, vi blir litt statister. Barna burde få bestemme mer. I stedet styrer reportere og andre, og de får i hvert fall se hvor trygge og flinke barn vi har.

BARNEHAGEDAGEN: Torbjørn Røe Isaksen får gullkantede lesetips av avdeling Knausen.

Endret holdning Imens får vi et ord med ansatte i barnehagen. Stumberg syns det ble en fin markering.

– Ministeren var flink med barna, så det gikk nesten av seg selv.

Gjennom sine 30 år i barnehage har teamlederen opplevd en god utvikling når det gjelder holdningen til barnehage. Tidligere var det mange som ikke skjønte at det trengs tre års utdanning for «å skifte bleier på unger». Nå er kunnskapen om at vi gjør en viktig jobb mye bedre.

Barnehagedagen får fram nettopp det, påpeker hun.

Også pedagogisk leder og tillitsvalgt for Fagforbundet, Elizabeth Rasmussen, mener dagen bidrar til positiv oppmerksomhet om arbeidet i barnehagene. Hun er litt stolt over at det er de som har ministerbesøk.

Læring i barnehagen Tid til spørsmål fra pressen er siste post på kunnskapsministerens program. Han liker naturligvis at lesing er løftet fram.

– Det er viktig å få oppmerksomhet rundt innholdet i barnehagen. Og språkutvikling og lesing er ekstra viktig fordi det er nøkkelen til deltakelse i samfunnet og gir grunnlaget for videre utdanning. Dessuten er det ikke bare viktig, det er gøy også.

Røe Isaksen tror tradisjonelle bøker kan ha en ekstra verdi i en digital og litt flyktig tid. Med bøker lærer vi kanskje å dvele litt mer. Ta seg god tid til tekst og bilder.

Regjeringen har varslet at barnehagens arbeid med språk vil få stor plass i en ny stortingsmelding som ventes i vår. Men ministeren går ikke inn for individuelle læringsmål i barnehagen.

– Jeg er for mer læring i barnehagen, men ikke for at det skal bli skole, sier Røe Isaksen, før rådgiveren hans peker på klokka.

Snipp snapp snute så var ministertimen ute.

Fagbladet 4/2016 < 31

fag164kirs30-31.indd 31

05.04.16 13.05

– Hei, hei, sier naboen. Hei, hei, sier jeg.

Det er det eneste jeg snakker av norsk etter skoletid, forteller en av deltakerne på språkkafeen ved biblioteket i Kristiansand.

SPRÅKKAFE Tekst og foto: TITTI BRUN

i biblioteket

T

o norskspråklige frivillige og 13 lærevillige har benket seg rundt bordet i tredje etasje på biblioteket. Det er trangt om plassen. I dag er ni nasjonaliteter representert: Eritrea, Kina, Venezuela, Mexico, Somalia, Ungarn, Øst-Turkistan, Polen.

– Jeg kommer fra Syria, Palestina. Og Norge, legger Giath Abdullah til med et smil.

Trenger flere ord Dette er fjerde gang språkkafeen møtes på biblioteket.

Ryktet har spredd seg, det kommer flere for hver gang.

Utgangspunktet er å gi et tilbud til innvandrere som deltar i introduksjonsprogrammet. Det betyr at de går eller har gått på norskkurs.

– Hvorfor møter dere opp her søndag formiddag?

– Jeg trenger flere ord. Jeg klarer meg i matbutikken, men ikke hos tannlegen.

– Det er viktig å kunne norsk for å få treffe folk og for å få jobb, forklarer deltakerne.

Brettspill og samtaletema Bibliotekar Oddhild Hildre er kontaktpersonen på biblioteket.

– Biblioteket stiller med kaffe og kjeks, materiale og lokaler, men det er de frivillige som driver selve kafeen på søndagene. Da er vi for få på vakt, forteller hun.

Det meste er fortsatt i testfasen, men hun tror det er bra for kafeen å ha et fast tilholdssted som er godt merket, slik at også nye finner fram. I tillegg legger Hildre klar spill som Alias eller Reise i Norge. Hun har en kristiansandquiz på lur, foreslår samtaleord som «dugnad» eller kopierer opp en artikkel til kafemøtene.

Biblioteket har søndagsåpent, og tilbudet på språkkafeen varer fra 12.30 til 14.30. Da går noen videre til den eritreiske kirken.

– Det er lurt å sjekke at språkkafeen ikke krasjer med andre aktiviteter, anbefaler Hildre.

Frivillige er krumtappen Bibliotekaren har undersøkt hvordan andre bibliotek legger til rette for språkkafeer, og noen smakebiter kan du lese på neste side.

– Det er store variasjoner, både i antall deltakere, organisering og på hvilken måte biblioteket er involvert.

NYTTIG: Mange har en god gammeldags glosebok i lomma.

Frivillig Evy Ann Hummervoll får se i Ahmed Hassans bok.

<

32 < Fagbladet 4/2016

fag164kirs32-34.indd 32

05.04.16 13.05

LANDET RUNDT Skal du i gang med språkkafe?

Her er noen tips fra noen biblioteker som allerede er i gang. ÅLESUND Biblioteket har språkkafe annenhver onsdag fra 12.40 til 14.00. Det kommer ca. 70–80 hver gang, og det har faktisk gått veldig bra.

Vi stiller to stykker fra biblioteket, har et godt samarbeid med voksenopplæringen og Røde Kors, pluss noen frivillige.

Vi har oppgaver som løses sammen i diskusjoner, som enkle quiz, ordleker eller samtaler om det norske samfunnet.

Vi har alltid en trykksak, det er det stort behov for, spesielt hos de svakeste. Nå bruker flere av deltakerne biblioteket mer aktivt også utenom språkkafeen.

TRONDHEIM Bydelsbiblioteket har hatt språkkafe siden 2009, nå er tilbudet utvidet til tre bydeler og hovedbiblioteket.

En grunnstamme av ansatte i biblioteket driver kafeen, i tillegg til de frivillige. Vi deler opp deltakerne i grupper – mest mulig på samme språknivå. Vi har alltid en nybegynnergruppe, for vi avviser ingen. Vi pleier å ha et tema, med et ark med spørsmål og illustrasjoner som utgangspunkt for samtale. Vi spiller brettspill. Kaffe, te og kjeks hører med på språkkafeen.

OTTA

ÅRSTAD I BERGEN

ASKIM

Vi har holdt språkkafe på skolebiblioteket et par ganger, og det er veldig populært. Vi samarbeider med innføringsklassene og barn/unge i klassene. Elevene deles i grupper, maks seks fungerer godt. Alle presenterer seg, og snakker om emner som dukker opp underveis. Stopper det opp, har vi lapper med diverse temaer på bordet. Tilbakemeldinger sier at elevene helst vil ha åpne emner: Fortell om den beste filmen eller om den beste ferien. De syns det er bra med litt lett servering.

Biblioteket har hatt språkkafe i ett år. Vi har vekslet mellom en gang i måneden og annenhver uke, og samarbeider med Frivillighetssentralen som stiller med norsktalende samtalepartnere. Vi innleder med et tema og snakker om dette rundt bordet etterpå. Temaet er en start og kan endres. Vi har også spilt brettspill.

Ingen krav til språkferdigheter. Tilbudet er veldig populært og det er ønske om å ha kafeen oftere. Derfor prøver vi nå å delegere mer til Frivillighetssentralen og håper det vil fungere.

Kilde: Nedkortede svar fra Biblioteknorge@nb.no

Biblioteket har hatt språkkafe i snart to år. Frivillige har ansvaret for språkkafeen hver onsdag fra 17.30 til 19.00 fra september til desember, og januar til mai. Det er litt vanskelig å få frivillige i skoleferier, og i mai og desember.

Opptil 30 fremmedspråklige møter opp, og 5–7 frivillige som snakker norsk. Ideelt skulle vi gjerne hatt én frivillig per fremmedspråklig. Vi bruker reklame, og har kjøpt inn bildekort og bildeordbøker som utgangspunkt for samtaler. Vi setter fram te, kaffe og kjeks.

Fagbladet 4/2016 < 33

fag164kirs32-34.indd 33

05.04.16 13.05

MØTEPLASS: Trangt om plassen, språkkafeen gir likevel rom for for store og små og utveksling av matretter og gode tips.

ORDFORKLARING: Kan noen forklare ordet å sløse? spør frivillig Jorunn Aanensen Kalvik.

Felles er at de frivillige er viktige for å holde kafeene i gang. Og at det er noen ansvarlige og en gjensidig forpliktelse både hos de frivillige og deltakerne.

– Vi er heldige som har flotte, voksne, erfarne frivillige som holder tak. På biblioteket har vi liggende en liste der deltakerne kan melde seg på.

Dermed vet vi hvor stort rom vi trenger og hvor mange frivillige som må trå til.

på norsk, dels på engelsk. Og noen hvisker i sidemannens øre og forklarer betydningen.

Savner tilbudsoversikt Frivillig Evy Ann Hummervoll kikker i gloseboka til Ahmed. Det viser seg at flere går rundt med liknende notisbøker.

– Jeg får så mye igjen for å stille en søndag i måneden. Vi ler mye her.

Nå er vi i en testperiode ut april, så blir det pause til høsten. Men jeg håper Frivillig Evy Ann Hummervoll vi får det til og at flere Hjelper hverandre I dag har Hildre kopiert frivillige vil forplikte seg opp en artikkel fra lettlestavisa Klar tale: Å kaste til å stille opp noen timer en søndag i måneden. Jo mat koster dyrt. Etter en rask runde der alle pre- flere, jo bedre, da ville alle få snakke mer. senterer seg selv, går de som vil i gang med å lese et Hummervoll trives med å jobbe som frivillig samavsnitt hver. Alle vil. talepartner. Det eneste hun savner er en felles nettSelv i en lettlest avis dukker det opp vanskelige side med oversikt over aktiviteter som organisasjoord som verdifull og sløser. Hvis det blir litt stotring, ner, kommunen og ulike kirkesamfunn tilbyr.

– Det er mange ensomme nyankomne i byen vår, er de andre raske med tilrop.

– Go, go. Det går bra. og jeg vil gjerne kunne gi dem en oversikt over hvor Og frivillig Jorunn Aanensen Kalvik spør om de kan gå og treffe folk. Både fordi det er sosialt og noen kan forklare å sløse? Svarene kommer dels fordi det gir mulighet til å øve seg i å snakke norsk.

«Jeg får så mye igjen for å stille en søndag i måneden.

Vi ler mye her.»

KOORDINATOR: Biblioteket er snart den eneste felles møteplassen vi har, sier bibliotekar Oddhild Hildre.

34 < Fagbladet 4/2016

fag164kirs32-34.indd 34

05.04.16 13.05

tema I temaheftene går Fagbladet dypere inn i ETS FAGBL AD FTER TEMAHE GIR DEG RINGER, UTFORD AP KUNNSK IRASJON OG INSP

problemstillinger knyttet til arbeidssituasjonen til medlemmer i Fagforbundet. Du kan også ha god nytte av hefter som tidligere er utgitt.

LIVSLANG LÆRING Temahefte nr. 40

PROFESJONELL NÆRHET

For medlemmer av Fagforbundet

Temahefte nr. 38

For medlemmer av Fagforbundet

Uunnværlige sosialarbeidere

L I VS L A N G L Æ R I N G Temahefte nr. 31

For medlemmer av Fagforbundet

Bestill Fagbladets temahefter på fagforbundet.no.

Gå inn i Nettbutikken, Yrkesfaglige temahefter.

Heftene er GRATIS!

Fagbladet 4/2016 < 35

fag164kirs35.indd 35

05.04.16 13.04

FOKUS

Det er mange utdanningsløp som fører til stillingen som miljøterapeut. Hvorfor bruker vi et samlebegrep som få pasienter, pårørende og samarbeidspartnere forstår?

Miljøterapi i stadig endring Isabel Muhleisen Ojo

Anett Jørgensen

Christian Smestad Torp Alle tre er miljøterapeuter ved Oslo universitetssykehus, avdeling psykisk helse og avhengighet.

Front-teamet ved Barneseksjonen for psykisk helse ved Oslo universitetssykehus ble opprettet i 2014 for å gi et nytt behandlingstilbud til barn under 14 år. Prosjektet er treårig og har som mål å tilby riktig hjelp til riktig tid, på rett sted og rett nivå, til barn med tilstander som krever rask respons og med behov for et mer omfattende tilbud enn det poliklinikkene kan gi.

Behandlingsteamet består av en spesialist i barne- og ungdomspsykiatri, en psykologspesialist og tre miljøterapeuter med ulik spesialutdanning. Front-teamet tar imot henvisninger fra barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker i Oslo, og har en responstid på 24 timer.

Systemarbeid er avgjørende for å gi et helhetlig tilbud til barn og familier. Målgruppa er barn og unge i alderen 4–14 år, i alvorlige kriser og/eller med mulig alvorlig psykopatologi med en akutt forverring som for eksempel psykoser, traumereaksjoner, suicidalitet og alvorlige atferdsvansker.

Miljøterapi framstår som et todelt begrep, der miljødelen dreier seg om organisering av hverdagen og læring av praktiske og sosiale ferdigheter. Det terapeutiske omhandler endring og utvikling.

Miljøterapeutene skal ta utgangspunkt i klientens ståsted og ressurser og bruke disse i samspillet mellom klient, seg selv som terapeut

og de elementene i praksis som ved hvert tilfelle finnes tilgjengelig, ifølge en artikkel av Brita Utne i Tidsskrift for psykisk helsearbeid.

Det er ikke selve definisjonen av miljøterapi som framstår som viktig i en klinisk hverdag, men hvordan vi velger å utøve den. Vi opplever en inflasjon i bruken av begrepet på grunn av dens stadige endringer av form, som for eksempel kognitiv- og mentaliseringsbasert miljøterapi.

og at den skulle foregå inne på behandlernes kontoret.

Vi er stolte av å være det man refererer til som miljøterapeuter, og tilhøre en gruppe som anses som unik på grunn av sin flerfaglighet og ulike perspektiver. Men dette innebærer også utfordringer. Vi undrer oss for eksempel på om det å drive terapi i miljøet der barnet er, gjør oss til miljøterapeuter?

En miljøterapeut kan være På 1700-tallet kom tenkningen om utdannet på videregående nivå, 3-årig høgskole, master- og spesiaat et godt miljø rundt pasienten var listutdanninger, oftest innenfor viktig for å oppnå bedring. Behandhelse- og sosialfag, pedagogikk og lingen besto av oppmuntring, samfunnsvitenskap. Hvorfor bruke bebreidelse, belønning og mild et samlebegrep som mange pasienstraff. Institusjonenes oppgave var ter, pårørende og samarbeidspartå rehabilitere syke, samt være et nere – i tillegg til oss selv – ikke forbilde for et større samfunn. forstår?

Den holistiske tilnærmingen Psykiatrisk sykepleier Per Jørgen avtok rundt 1860, og sosialdarwiLangø Kristiansen viser for eksempel til «Som miljøterapeuter represen- at miljøterapi kan kamuflere inkompeterer vi en flerfaglighet som tanse og at sykepleidekker flere områder innenfor ere fjerner seg fra sin psykisk helse.» opprinnelige profesjon. Er ulike faggrupper slått sammen for å gjøre det nismen med klassesamfunnet ble enklere for dem vi hjelper? Blir framtredende. Nic Waals Institutt opprettet de første miljøterapeutiske ulike profesjoner kamuflert for at alle skal være like, sett i et historisk institusjonene på 1950-tallet. eller administrativt perspektiv?

Sykepleierne utførte miljøterapi, og legen hadde overordnet ansvar.

Som miljøterapeuter representeÅrsaken til nedleggelser av institurer vi en flerfaglighet som dekker sjonene på 1980-tallet var indiviflere områder innenfor psykisk dualterapiens økende popularitet

36 < Fagbladet 4/2016

fag164kirs36-37.indd 36

05.04.16 13.04

colourbox.com

helse. Et viktig perspektiv er distinksjonen mellom tverrfaglighet og flerfaglighet.

Tanken bak tverrfaglighet er å oppnå et optimalt behandlingsutfall gjennom å gi et bredt tilbud til brukeren som belyser ulike aspekter og ivaretar faglige behov. I enkelte tilfeller kan dette føre til at teamet blir mer konsentrert om konsensus – å inkludere alle teammedlemmenes mening – noe som kan utfordre en optimal beslutning.

I spesialisthelsetjenesten er det ofte miljøterapeutene som utfører delegerte arbeidsoppgaver i en behandlingsplan, underlagt pasientansvarlig lege eller psykolog. I Front-team arbeider vi på ulike arenaer som krever at beslutninger tas fortløpende.

Vi tenker at miljøterapi kan gi mulige begrensninger med tanke på behandling og ansvar. Du kan som høyskoleutdannet være

ansatt som pasientansvarlig et sted og miljøterapeut et annet sted. Interessant nok kan også ansvaret avhenge av når på døgnet du jobber. En nattvakt kan for eksempel ha større beslutningsmyndighet enn dagvakt.

Det er fra vårt ståsted uklart hvilken retning miljøterapien tar. Nye terapiformer og metoder vil utvikles, med påfølgende muligheter og utfordringer. Det fins videreutdanninger i miljøterapi; kanskje burde det vært en egen grunnutdanning?

Og utdanningsløpet bør gjenspeiles i en klinisk hverdag inkludert stillingskategorier.

I et brukerperspektiv bør det i betydelig grad tydeliggjøres hvilke forventninger pasienter og pårørende kan ha til den kliniske utførelsen. For leger og psykologer er dette tydelig, og det bør det også være for

de andre enkeltstående profesjonene. Kan vi som miljøterapeuter erstattes med hvem som helst?

Litteratur Kringlen, E. (2001). Psykiatriens samtidshistorie.

Oslo: Universitetsforlaget Skårderud, F. Sommerfeldt, B. (2014). Miljøterapiboken, mentalisering som holdning og handling.

Oslo: Gyldendal akademisk 1. utg., 2. opplag Utne, B. (2005). Miljøterapeutisk behandling, mangfold og muligheter. Tidsskrift for psykisk helsearbeid; 2(4)441-3 Vatne, S. (2006). Korrigere og anerkjenne: relasjonens betydning i miljøterapi. Oslo: Gyldendal akademisk.

Nettartikler Langø Kristiansen, P. (2015). Miljøterapi kamuflerer inkompetanse. Tidsskriftet Sykepleien, VOL 103, lest 05.01.2016 Fagbladet 4/2016 < 37

fag164kirs36-37.indd 37

05.04.16 13.04

SEKSJONSLEDER

Stipend til bibliotek-kongress i Columbus

Handling foran ord Rett før påske lanserte kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen stortingsmeldingen «Tid for lek og læring – bedre innhold i barnehagen». Meldingen er primært konsentrert om barnehagens innhold og oppgaver. Ambisjonen er å utvikle barnehagetilbudet slik at alle barn får et tilbud av god kvalitet.

Jeg har store forventninger til at kunnskapsministeren vil følge opp de fine målene med handling. God kvalitet i barnehagene er avhengig av nok bemanning og kompetansen til dem som er mest sammen med barna. Vi forventer at regjeringen med denne meldingen vil styrke bemanningen og kompetansen i barnehagene.

Om de yngste barna skriver regjeringen at «de har et spesielt behov for tilstrekkelig voksentetthet». Det er en ambisjon alle støtter, men dessverre sier ikke regjeringen noe om hvordan de vil følge opp kravet fra Stortinget om en bemanningsnorm innen 2020. Det er derfor trist å se at kunnskapsministeren kaster bort muligheten til å innføre det enkelttiltaket som kanskje vil øke kvaliteten mest.

Videre beskrives ansvarsfordelingen i barnehagene. Fagforbundet krever at også barne- og ungdomsarbeiderne inkluderes her. Betydningen av deres praktiskVi forventer pedagogiske kompetanse må å bli involvert inkluderes i offentlige dokumenter i å finne svaret på som tar for seg hva slags barnehager hvordan vi kan styrke vi vil ha. de ansattes språkRegjeringen vil lovfeste et krav om kompetanse. norskkunnskaper for de ansatte i barnehagen.

Vi er bekymret for at kunnskapsministeren med dette vil avskilte mange barnehageansatte. Men med krav må det også følge tilbud om å styrke egen språkkompetanse. Vi forventer å bli involvert i å finne svaret på hvordan vi kan styrke de ansattes språkkompetanse.

Fagforbundet vil bruke enhver anledning til å ansvarliggjøre regjeringen og minne dem på at denne meldingen forplikter til handling.

METTE HENRIKSEN AAS

Også i år kan bibliotekansatte søke om stipend for å dra til den årlige Ifla-kongressen som i 2016 arrangeres i Columbus i USA. Fagforbundet ønsker å bidra til mer oppmerksomhet rundt bibliotekets samfunnsmessige

betydning, og reisestipendet er opprettet for å inspirere tillitsvalgte til å engasjere seg i dette arbeidet.

Stipendet er på 20.000 kroner, og kan deles på to PF personer.

Ernæring er viktig i skolen Fagforbundets faggruppe for skole har blant annet diskutert skolemåltid. Dette er ulikt organisert rundt om, og faggruppa mener det er viktig at å få oversikt over hvordan situasjonen er i den norske skolen.

Faggruppa mener også at det er viktig å synliggjøre den kunnskapen som fagutdannede barne- og ungdomsarbeidere har om ernæring, og bidra til at den blir mer kjent PF og brukt.

Ti punkter for godt kulturarbeid Det er utarbeidet ti punkter for godt kulturarbeid som både skal bidra til å vise at kultur som en egenverdi og at kultur kan brukes som et verktøy i ulike sammenhenger, for eksempel integrering.

Målgruppa for ei slik liste er blant andre tillitsvalgte i forbundet.

De ti punktene er delvis et resultat av gruppearbeid på Seksjon kirke, kultur og oppveksts oktoberkonferanse i fjor.

Slik ser lista ut: 1. Kultur er lovpålagt.

2. Bli kjent med kommunens kulturfaglige kompetanse.

3. Kulturaktivitet har en verdi ut over seg selv.

4. Få oversikt over kulturlivet der du selv jobber/bor.

5. Bruk det lokale kulturlivet.

6. Støtt opp om den kulturelle grunnmuren.

7. Ha respekt for andres arbeid.

8. Talent og bredde – to sider av samme sak.

9. Kulturformidling på kulturens premisser.

10. Sett kultur på dagsorden. PF

Fylkesmesterskap i barneog ungdomsarbeiderfaget Siden 2008 har Fagforbundet gjennomført yrkes-NM i barneog ungdomsarbeider-faget.

I mars ble det gjennomført fylkesmesterskap i Nord-Trøndelag, Oslo og Oppland, mens Telemark, Rogaland, Sogn og Fjordane og Aust-Agder vil gjennomføre sine i april.

I mai følger så Akershus og Buskerud, mens dato ennå ikke er fastsatt i Vest-Agder, Vestfold, Østfold, Hordaland og Hedmark. Foreløpig har Sør-Trøndelag og Finnmark ikke gitt noen tilbakemelding om det blir fylkesmesterskap.

PF

38 < Fagbladet 4/2016

fag164kirs38.indd 38

05.04.16 13.04

nr. 3- 2016

PiRion

Distribuert med Fagbladet

– kulturavis for barnehagar og skular

Viktig ansvar for nynorsken Ei bok skal brukast like godt ute som inne. Ei bok er laga for å bli brukt, ikkje for å stå i hylla og samle støv. Her er det Andrea Berget som les ute for ungar i Jostedal Barnehage – på nynorsk.

Fagbladet 4/2015 < 39

fag164kirs39-42.indd 39

05.04.16 13.03

– Me har eit valdsamt stort ansvar for nynorsk i barnehagane 40 < Fagbladet 4/2015

fag164kirs39-42.indd 40

Jostedal oppvekstsenter får merksemd for måten dei jobbar med nynorsk språkutvikling i barnehagen.

S V E I N O L A V B. L A N G Å K E R

– Innlæringa av språk fører ungane med seg vidare, seier pedagogisk leiar Anne Kristin Haugen Halveg i Jostedal barnehage.

I barnehagen hennar er dei medvitne på å lesa nynorske bøker på nynorsk og bokmålsbøker på dialekt eller nynorsk.

– Det er viktig at heile personalet er medvitne på kor stort ansvar me har for nynorsken, understrekar Haugen Halveg.

I barnehagen bruker dei fokusord og dialogisk lesing for å få ungane til å reflektera over meininga i orda.

– Ei bok er ikkje berre ei bok. Ho har mykje kunnskap og omgrep som det går an å snakka om, påpeikar Anne Kristin Haugen Halveg.

05.04.16 13.03

FAKTA: Kva er dialogisk lesing?

Dialogisk lesing dreier om å lesa ei bok med ei mindre gruppe born og føre ein dialog med borna om leseopplevinga.

Ved første lesing sit borna og lyttar. Kanskje avbrote av eit enkelt spørsmål til handlinga.

Ved andre lesing grip pedagogen fast i enkelte ord og bilde som borna skal samtala om og forhalda seg til.

Ved tredje lesing blir dialogen intensivert. Handlinga i boka blir brukt som inspirasjon til leik og aktivitetar, til dømes rolleleik, ein liten quiz eller liknande. På denne måten blir effekten av den dialogiske lesinga auka.

I fjor jobba dei med Snøhumla Mille.

No i år jobbar dei med Den lille larven Aldrimett. Sjølv om den siste boka er på bokmål, så les dei ho på nynorsk.

I boka går dei gjennom vekedagane, fargane og fasane i livet til larva.

– Me lagar dokketeater og sansebilde, fortel Anne Kristin. Dei jobbar kring to månader med bøkene, men det hender dei les spontant også.

Involverer foreldra Anne Kristin Haugen Halveg understrekar kor viktig det er å involvera foreldra.

Ein dag i veka har éin av ungane med seg ei bok som dei kjenner godt.

– Då fortel dei om boka til dei andre ungane. Då er det dei som er eksperten.

Barnehagen har fått seg eit minibibliotek der barn og foreldre kan låna med seg bøker heim. Bøkene skal bli oppdaterte.

Dei byrjar å bli godt brukte, seier Anne Kristin Haugen Halveg.

Dei er òg så heldige at dei får besøk av 5. og 6.klasse éin gong i månaden for å lesa for ungane i små grupper.

Gode spørsmål Arbeidet med lesinga har gjort at ungane oftare kjem til dei vaksne og spør om dei kan lesa for dei.

Lesinga har òg ført til at borna blir betre kjent med bokstavane, innhaldet og anna læring.

Når dei les Lille larven aldri mett, så snakkar dei til dømes om kva ein sommarfugl er.

– Me har jobba ein del med korleis me kan stilla gode spørsmål til ungane for å dei med i ein samtale om bøkene.

Me stiller utforskande spørsmål som «kva tenkjer de om dette?».

Barnehagen knyter bøkene til rammeplanen. Til og med fysisk aktivitet blir knytt til bøkene. I vinter laga dei til dømes Den lille larven Aldrimett i snøballar ute.

Bente Lothe Orheim er forlagsredaktør i Samlaget for barne- og ungdomslitteratur. Foto: Samlaget

Samlaget med atten nye Leseland-titlar S V E I N O L A V B. L A N G Å K E R

Leseland tel no totalt trettifire titlar med tilhøyrande appar. Det er meir enn ei dobling sidan 2014. Det kjem nye titlar kvart år framover.

Før Samlaget etablerte lettlesuniverset Leseland i 2014 hadde ein berre tjuefem lettlesbøker på nynorsk å velje mellom. Og det var ein urovekkande situasjon: den nynorske hovudmålseleven fekk ikkje høve til å bli stø i sitt eige mål med så få lettlesbøker på nynorsk, og brukte i stor grad bokmålsbøker. Som Bente Lothe Orheim, redaktør for Leseland, seier det: – For å bli ein god hovudmålsbrukar må du ha tilgang til lettlesbøker på hovudmålet ditt. Med Leseland vil den unge nynorskbrukaren vere mykje betre rusta. Og tenk berre på kva det gjer med den språklege sjølvkjensla til den nynorske hovudmålsbrukaren når han eller ho ikkje finn lettlesbøker på nynorsk?

Vi er svært glade for å kunne bøte på denne situasjonen.

Mange av bøkene er omsett frå andre språk, men dei norske forfattarane Anna R. Folkestad, Bente Bratlund og Linn T. Sunne er alle aktuelle med nye bøker i serien. Lettlesbøkene er delt inn i fem nivå etter leseferdigheiter, og handlar om alt frå kjærleik, og venskap til eventyr og humor.

Nytt av året er også fire faktabøker om merkelege dyr, forsvunne skattar, utrulege rekordar og mystiske stader.

Fagbladet 4/2015 < 41

fag164kirs39-42.indd 41

05.04.16 13.03

PI T PA R I O N

Til deg mellom boka og barnet – Alle born har eit potensial for å kunne like å bli lesne høgt for Slik svarer Maria Parr på spørsmålet om det er mogleg å få alle born til å bli glade i bøker. Dette svaret kan bidra til å justere¬ krava vi legg på oss sjølve som vaksne formidlarar mellom boka og barnet. Det kan hjelpe oss til å legge lista passeleg høgt, og til å sette oss eit mål det er mogleg å nå.

Det dreier seg om å realisere dette potensialet for leseglede. Ved å lese høgt. Sjølv har Maria Parr skrive to bøker der målet hennar nettopp var gode lesestunder. Ho har kort sagt lukkast!

– Høgtlesing vil eg setje to strekar under, seier forfattaren. Men kva skal vi lese? Og korleis?

Barneboka i kulturpolitikken Dei siste tiåra har ein offensiv kulturpolitikk¬ anført av innkjøpsordninga for ny, norsk skjønn-litteratur gjort det både kunstnarleg og økonomiskattraktivt å skrive godt, også for born. Forfattar¬ane som fornyar den norske¬ barne¬bok¬tradi¬sjonen,¬ skriv seg opp mot litterære¬ kvalitets¬krav og tek mindre omsyn til pedagogiskesiktemål. Kritiske¬ røyster hevdar at mange av bøkene¬ dermed heller ikkje tek omsyn til barnelesaren og barneperspek¬tivet. Vurderinga vari-

erer, men det gjer også littera¬turen; Den store oppbløminga av ny, norsk barne¬litteratur inneber eit breitt spekter¬ av tekstar av alle slag. Det gjeld å nå alle med ei bok, og no finst det ei bok for alle!

Når opplæringsmålet er eit mindre brukt språk

Leseglede framom boka – og bak

Mange av dei fremste barnebokforKva kjenneteiknar bøker som gjev fattarane våre skriv på nynorsk, gode lese¬opplevingar, anna enn eit slik som Maria Parr gjer. Men for godt språk? Dei beste for¬teljingane den nynorske barnelesaren er den vender seg til det felles¬menneskelegespråklege kvardagen prega av at nyi oss på ein slik måte at dei kan lesast norsk er eit mindre brukt språk i den på nytt og på nytt. Det er slik dei etter norske offentlegheita. Born som skal kvart kan bli klassikarar.¬ Historia vil ha nynorsk som opplæringsspråk i bli levande på nye måtar for den lesaskulen, møter oftast bokmålet når dei ren¬ det gjeld, same kvar og kven han er små, både gjennom tv og data. Og er. Den gode boka er god på tvers av i bøker. Dermed er dei lite eksponerte tid og stad. Eller kanskje trass i tid og for skriftspråket sitt før dei byrjar stad. Det einaste den gode barneboka på skulen. Dette kan barnehagen treng, er ein som les og vege opp for. Ikkje minst ein som lyttar. Eitt krav gjennom å bruke dei nye må likevel gjelde om du nynorske¬ barnebøkene. skal få realisert potensiGode bøker har eit rikare alet barnet har for å like og meir variert¬ ordforråd å bli lese for: Du må like enn den munnlege boka sjølv. Om målet er samtalen. Skriftspråketleseglede, må du lese ei har vanlegvis ein meir bok som gleder deg! avansert grammatikk, fleireJANNE KARIN STØYLEN, nyansar og klarare struktur NYNORSKSENTERET

for deg som jobbar med barn

www.pirion.no

enn talespråket.¬ Ungane tileignar seg dette gradvis når vi les mykje¬ for dei.

Dei får eit rikare språk. Eit rikare mål.

Ungane lærer det skriftspråket dei ser og høyrer. Les difor høgt på nynorsk, syn ungane skriftbileta, la bøkene ligge framme!

@avisapirion

Kultur, språk og litteratur Faste spalter:

BOKPRAT | MIN BARNEHAGE | LES FOR MEG | AKTUELT

PiRion

På nettsida vår kan du og lesa om Pirionkurs: Korleis kan vaksne bli medvitne brukarar og formidlarar av språk, kultur og identitet?

Tips oss på pirion@pirion.no Me vil gjerne ha tips og innspel om det er noko du syns me bør ta opp, eller om du har tips om bøker me bør skriva om. Sjå og www.pirion.no

PIRION ER STØTTA4/2015 AV KUNNSKAPSDEPARTEMENTET, FAGFORBUNDET OG LNK PIRION 3/2016, 17. årgangen – ISSN 1502-3036 42 < Fagbladet

Utgivar: Stiftinga Pirion Heimeside: www.pirion.no Ansvarleg redaktør: Svein Olav

Langåker, mobil 94 87 53 65 E-post: pirion@pirion.no Korrektur: Halldis Furre Formgjeving: Salikat design

fag164kirs39-42.indd 42

05.04.16 13.03

Design din egen PenHygienic i vår nye nettbutikk, www.vt-medical.com

Når du vil lære!

Kompetanse bidrar til høyere kvalitet på tjenestene, mer fornøyde brukere og økt trygghet i jobben. Vi tilbyr kurs, bestillingsoppdrag, studier og konferanser rettet mot offentlig sektor.

Har du lang og allsidig praksis og ønske om å skaffe deg fagbrev? Nå kan du ta teorien til disse fagprøvene via nettkurs

Vi lager også andre typer navnskilt. Ta kontakt for tilbud.

• Byggdrifterfaget • Helsefagarbeiderfaget • Barne- og ungdomsarbeiderfaget

www.vaktrommet.no post@vaktrommet.no tel: 926 97 497

utd_stipend_2016_2_Fagbladet 11.56 Side 27tempo Start når du29.01.16 vil og studer i ditt eget

– se mer på fagakademiet.no

Besøk oss på facebook og instagram og vær med i morsomme trekninger og konkurranser!

fagakademiet.no • E-post: post@fagakademiet.no • Tlf.: 417 84 200

Fagforbundets utdanningsstipend Untitled-1 1

15/03/16 20:33

Fagforbundets utdanningsstipend har som formål å støtte opplæringstiltak og kompetanseutvikling for yrkesaktive som har vært medlem i minst seks måneder. Det gis ikke støtte til utgifter som dekkes av andre, f.eks. arbeidsgiver eller Nav. Stipendordningen gjelder ikke lærlinger, elev- og studentmedlemmer. Likevel kan tidligere yrkesaktive medlemmer som går inn i en studiesituasjon og derved får redusert sin kontingent, søke stipend en gang pr. kalenderår.

Det kan søkes om støtte til: • Utdanninger ved universiteter og høgskoler • Utdanninger i videregående skole og grunnskole (ny sjanse) • Etter- og videreutdanninger på ulike utdanningsnivåer • Praksiskandidatopplæring • Yrkesfaglige kurs • Lese- og skrivekurs med data Kategori 1: Alle typer grunn-, etter- og videreutdanninger på hel- eller deltid som er formelt kompetansegivende (eks. gir studiepoeng) eller har en varighet på 80 timer eller mer.

Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter. Det utbetales inntil kr. 12.000,- pr. kalenderår.

Kategori 2: Kortvarige yrkesfaglige kurs med en varighet på mindre enn 80 timer. Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter. Det utbetales inntil kr. 3.000,- pr. kalenderår.

Lese- og skrivekurs Lese- og skrivekurs dekkes med inntil kr. 10.000,- inkludert datatekniske hjelpemidler pr. kalenderår.

Det kan søkes støtte til: • Kursutgifter • Eksamensutgifter • Påkrevd materiell/utstyr (Kjøp av datatekniske hjelpemidler: 25% dekkes inntil kr. 2500,-) • Merutgifter til opphold utenfor hjemmet (kun overnatting) Følgende dekkes ikke: • Tapt arbeidsfortjeneste • Reiseutgifter • Diett/mat Det er krav om orginaldokumentasjon på alle utgifter i tillegg til dokumentasjon på hva arbeidsgiver eller NAV dekker. Dersom disse ikke dekker noe, skal dette også bekreftes.

Søkere må ha vært yrkesaktivt medlem i minst seks måneder for å kunne søke om stipend. Det kan kun søkes om utdanningsstipend til en utdanning en gang pr. kalenderår. Søknaden må fremmes før utdanningen er avsluttet. Det behandles ikke søknader hvor egne utgifter er mindre enn kr. 1500,-.

Søknadsskjema og søkerveiledning finnes på www.fagforbundet.no eller ved henvendelse til Fagforbundet.

Fagbladet 4/2016 < 43

fag164fels43.indd 39

06.04.16 15.19

VANNFAKTA

• Teoretisk har Norge nok vann til å forsyne hele verden, forutsatt infrastruktur og tetting av lekkasjer.

• 40 til 50 prosent av alt vann som pumpes til husstandene, forsvinner på grunn av dårlige rør.

• Rent vann som renner ut, belaster avløpsrensingen.

• Det siste vannrøret av tre ble byttet ut i Hamar på 1980-tallet.

40 < Fagbladet 4/2016

fag164fels44-49.indd 40

06.04.16 15.18

Fotoreportasje

KRETSLØP MJØSA Vannet bruker fem og et halvt år gjennom Mjøsa. På den tida har det gått gjennom opplendinger og hedmarkinger, gjennom slakteindustri og landbruk. Likevel er det fortsatt i verdensklasse når eidsvollinger forsyner seg av drikkekilden.

Fagbladet 4/2016 < 41

fag164fels44-49.indd 41

06.04.16 15.18

Tekst: OLA TØMMERÅS Foto: WERNER JUVIK

VANNKVALITETEN på utløpsvannet blir testet regelmessig.

Her skal jobben være gjort.

OVERSIKTEN over Mjøsas vandring til abonnentene og ut igjen, har driftskoordinator Roy Rindal på disse kontrolltavlene.

46 < Fagbladet 4/2016

fag164fels44-49.indd 42

06.04.16 15.18

Fotoreportasje

VANNET ER PÅ VEI tilbake der det kom fra. Odd Ivar Olsen og lærling Tor Kristian Skjellet i Hias IKS har akkurat tatt prøver av utslippsvannet. Utløpet er på 16 meters dyp, 250 meter fra land.

80.000 innbyggere får sitt daglige vann fra Mjøsa, 50.000 fra anleggene til Hias som ligger ved Mjøsas utløp. I likhet med nordmenn flest, får de skyhøy vannkvalitet servert rett fra krana med den største selvfølgelighet. Slik har det ikke alltid vært.

Mjøsaksjonen på 70-tallet står fortsatt i friskt minne i kommunene rundt landets største innsjø, som var døende.

Et folkekrav om å rense avløpsvannet fra omkringHias liggende byer og • Etablert i 1974 under navnet bygder endte med Hedemarken Interkommunale flere renseanlegg, avløpssamband. blant annet Hias.

• Utvidet til å omfatte renovaDagens driftssjon i 1987. koordinator på • Omdannet til Hias IKS i 2002.

Hias, Roy Rindal, • Eies av kommunene Hamar, var bare en guttStange, Ringsaker og Løten unge den gangen, kommuner. men han husker godt historiene.

– Skulle du ut og bade, måtte du først skyve vekk algene. Det lukta humus av drikkevannet, forteller han, tydelig stolt over dagens virkelighet.

Anlegget får varme fra energien i hedmarkingenes kloakk via varmepumper. Det gjør også kunstgressbanen til HamKam like utenfor rensestasjonen. Den er snøfri året rundt.

Noen steinkast unna gjør kollega Tore Thomassen i behandlingsanlegget for drikkevann seg klar til å ta prøver.

Han er i andre enden av Mjøsvannets vandring. Prøvene skal dokumentere topp kvalitet på vannet til innbyggerne, i hvert fall når det forlater «hans anlegg».

IKKE NOE GÅR AV SEG SELV, heller ikke avløpsrensing. Med en av landets største slakteindustrier koblet på ledningsnettet, merkes slaktetida. Mengden organisk innhold i kloakken dobles. Da er fullt trykk og mer oksygen til organisk rensing det eneste som hjelper, for slakteavfall vil ingen ha i Mjøsa.

Fagbladet 4/2016 < 47

fag164fels44-49.indd 43

06.04.16 15.19

REINT SKAL DET VÆRE. Tore Thommassen varmer kranene før testing. Når vannet forlater stasjonen, skal det være krystallklart.

NOEN STEINKAST fra avløpsanlegget går Tore Thommassen ned i pumperommet.

Dette er Mjøsvannets første stasjon.

DET SER UT som en feilplassert låve, men her styres pumpestasjoner og vannreservoar, drikkevann renses og sendes fra første stasjon og ut til abonnentene.

48 < Fagbladet 4/2016

fag164fels44-49.indd 44

06.04.16 15.19

Fotoreportasje

SISTE STOPP for Mjøsvannet før det renner tilbake dit det kom fra.

Odd Ivar Olsen inspiserer. Nå er det tørrvær og rolig. Slik er det ikke alltid. Det er ikke uvanlig med 800 til 900 ekstra liter vann i sekundet når snøsmeltinga står på – grunnet lekkasjer i rørene.

ENDESTASJON. Fra stranda kan du se hvor sirkelen ender.

Der er vannet noen grader varmere, og sjøfuglene samler seg der.

Fagbladet 4/2016 < 49

fag164fels44-49.indd 45

06.04.16 15.19

Anette Valstad har fått fast stilling i Modum kommune tilsvarende de timene hun faktisk har jobbet. Moren Monica har fått nei fra nabokommunen Ringerike til akkurat det samme.

Tekst: SIMEN AKER GRIMSRUD Foto: MONICA LARSEN

M

onica fikk nei fra kommunen til kravet om større stilling. Hun fikk beskjed om at behovet for ekstraarbeid ikke lenger var til stede.

Etter avslaget for ett år siden og ut januar i år, hadde Monica jobbet 800 timer mer enn avtalt arbeidstid.

– Jeg må bare riste på hodet. Jeg kan ikke skjønne hvorfor kommunen avslo. Behovet har jo vært der hele tida. Det er bare å se på timelistene mine. Dette er urettferdig, sier Monica.

– Den nye loven gir oss rett til å kreve større stilling, og da trodde jeg kommunen måtte følge opp, sier hjelpepleieren, som nå håper at det vil løse seg og at kommunen endelig vil tilby henne større stilling.

Da Fagbladet gikk i trykken, var det klart at Monica skulle ha et møte med kommunen om sin situasjon.

– Jeg ønsker meg tilnærmet 100 prosent fast stilling, så jeg kan vite når jeg skal på jobb. Å sitte og vente på en telefon og kaste seg rundt for å ta ekstravakter, tar på psykisk. Det blir vanskelig å planlegge hverdagen og når jeg kan være sammen med barnebarna, forteller hjelpepleieren.

Datteren fikk større stilling Begge døtrene har gått i mammas fotspor, og er utdannet helsefagarbeidere. Eldstedatteren Anette jobber på et sykehjem i nabokommunen Modum. Etter at hun fikk barn i 2009, har hun kun hatt en fast helgestilling. Derfor har hun tatt det hun har kunnet av ekstravakter.

1530 FIKK STØRRE STILLING

Fagbladet har bedt fagforeninger om å sende inn en oversikt over hvor mange deltidsansatte som har fått gjennom sitt krav om større stilling etter §14-4 a i arbeidsmiljøloven.

I de 150 kommunene som har svart, har til sammen 1530 ansatte fått større stilling.

Se oversikt på fagbladet.no.

FIKK

JA

BEGGE KREVDE S T 50 < Fagbladet 4/2016

fag164fels50-51.indd 46

06.04.16 15.18

G STØRRE STILLIN U D R E V E R K K SLI

nnomtillitsvalgt. g. Regn ut den gje er din faste stillin 1) Ta kontakt med ov ut a str ek t be ye du har job 2) Finn ut hvor m 4 a. te året. idsmiljøloven §14du har gått i det sis n og henvise til arbe snittlige stillinge er giv ids be ar r fo nda. skrif tlig krav tvisteløsningsnem 3) Du må fremme ig, kan du klage til en er e ikk er giv 4) Hvis arbeids

– Jeg har tenkt på om jeg må få meg en tilleggsjobb på en bensinstasjon. Når jeg ser på mamma som fortsatt jobber deltid, lurer jeg på hvordan framtida mi i dette yrket blir, sier Anette.

Hun krevde større stilling på samme tidspunkt som moren, og fikk økt den faste helgestillingen til en fast 51 prosent stilling, tilsvarende det hun reelt hadde jobbet.

Alle fikk avslag i Ringerike Monica er ikke alene om ikke å få gjennomslag for kravet om større stilling. En endring i arbeidsmiljøloven har åpnet for at deltidsansatte som jevnlig har jobbet ekstravakter de 12 siste månedene, kan kreve større fast stilling – tilsvarende det de faktisk har jobbet. I Ringerike fikk samtlige 11 som krevde større stilling nei.

Mange har jobbet mye ekstra også etter avslaget, sier hovedtillitsvalgt Magnus Langstrand.

– Vi kommer til å be om møte med kommunen for å få til en løsning, sier han.

Omsorgsarbeider vant ankesaken På landsbasis har 252 deltidsansatte som har fått avslag fra arbeidsgiver, anket saken til tvisteløsningsnemnda. Der har sakene ligget nesten ett år. Den enorme pågangen har tatt nemnda på senga.

I mars kom det første vedtaket. Der vant en deltidsansatt omsorgsarbeider fram og får økt stillingsprosenten sin. Det store stridsspørsmålet innad i nemnda har vært hvordan begrepet «jevnlig» skal tolkes.

Nå har flertallet i nemda fattet det første vedtaket som gir retningslinjer for definisjonen.

FIKK

NEI

S TØRRE STILLING Fagbladet 4/2016 < 51

fag164fels50-51.indd 47

06.04.16 15.18

ANNONSE

Fordelene ved å være mange er mange!

Sjekk ut filmene våre som viser nettopp hvorfor fordelene ved å være mange er mange.

Det er ikke alltid det går som planlagt under filminnspilling.

Det fikk vi erfare da vi spilte inn filmer om LOfavør i fjor høst.

Nå kan du se tabbene fra innspillingen på lofavør.no

Har du lastet ned appen vår? Der får du oversikt over fordelene dine.

Ring Medlemstelefonen 815 32 600 - tast 3 så 2

Fagbladet_230x280_2sidige_april.indd 2-3 fag164fels53-53.indd 48

LOfavør Postboks 778 Sentrum, 0106 Oslo

lofavor.no

06.04.16 15.17

ANNONSE

Noen fordeler å ta med deg når du planlegger sommerferien Uansett om du planlegger storbyferie for en weekend, sommerferie, restplass eller en lengre eksotisk reise bør du sjekke ut medlemsfordelene dine hos Ving.

Dine fordeler: ■

■

Eksklusive medlemstilbud. Du kan bestille reisen på internett, via telefon, e-post eller i Vings butikk i Oslo.

Gode betingelser og vilkår inkludert ved alle bestillinger.

Blant annet kan du endre reisen din uten ekstra kostnader inntil 42 dager før avreise. (Gjelder charterreiser.)

Nå kan du endre reisen din uten ekstra kostnad Ofte forbereder vi ferie lang tid i forveien fordi det som regel lønner seg å være tidlig ute med bestilling av reise og opphold. Ulempen kan være om du må endre på detaljer som antall reisende eller dato for tilbakekomst, og må ut med dyre gebyrer.

Det er også fort gjort å taste feil under bestillingen og da er det dumt at du skal føle deg straffet for en feil du gjorde uten at du var klar over det. I noen tilfeller har noen hatt så uflaks at de har måttet betale dobbelt så mye som flybillettene i utgangspunktet kostet for å få endret på de.

Derfor har vi forhandlet frem en gunstig avtale for deg. Som medlem får du nemlig muligheten til å endre på charterreisen din én gang etter bestilling, inntil 42 dager før avreise.

Endringer kan for eksempel være navneendring og korrigering, bytte av reisemål eller bytte av hotell og romtype. Du kan også endre på detaljer som antall reisende, dato for reisen og feriens varighet. Medlemsfordelen har en verdi på 500 kroner per person.

Vær obs på at det ikke gjelder avbestilling av ferien i sin helhet.

@

post@lofavor.no

fag164fels53-53.indd 49

facebook.com/lofavor.no

29/02/16 18:22 06.04.16 15.17

AFGHANSKE FLYKTNINGER

for gatebarn Den overfylte Ilya-skolen underviser gatebarn i Teheran i Iran både morgen og kveld for å ta unna pågangen. Mange av elevene er illegale flyktninger fra Afghanistan.

Tekst og foto: OLE DAG KVAMME

M

obinah (8) har lyst til å bli lege. Den skarlagensrøde skoleuniform har matchende knapper. Myke, brune øyne stråler over hvite melketenner i et åpent smil. Ved siden av står bestevenninnen Sakinah (7).

De vagger litt fra side til side når de skal fortelle hva de liker best på skolen. Sakinah folder hendene, Mobinah legger armene i kors.

– Jeg liker best å være i klassen, i skoletimene, sier Mobinah, og ser bort på venninnen.

Så springer de tilbake til klasserommet.

20.000 gatebarn Snart skal de to storme ut portene sammen med 233 andre barn. Der venter skolebussen som skal frakte dem hjem til illegale innvandrerfamilier, narkomane foreldre, besteforeldre eller andre som tar seg av dem.

Iran sliter voldsomt med narkotika, fordi landet er en hovedfartsåre for opium og heroin fra Afghanistan. Iran bruker åtte milliarder kroner årlig i kampen mot smugling og effektene av rusmisbruk.

Rundt 200.000 barn tjener til livets opphold på gaten, og forskning viser at minst 20.000 barn lever på gaten i hovedstaden Teheran.

– Vi kunne undervist mange flere hvis vi bare hatt mer plass, sier rektor Monireh Arezoomandi (50).

Hun byr på te og store sukkerbiter på sitt kontor.

Veggene er tapetsert med bilder av barn, diplomer og bevis på skolens kompetanse. Arezoomandi driver en av tre skoler til den private organisasjonen Ilya (Iranian life quality improvement association) i Teheran.

Arbeid for vanskeligstilte i Iran er i stor grad drevet av privat velferd. 1200 private, iranske frivillige organisasjoner er involvert i arbeidet mot narkotika.

Henter barna selv Ilya har holdt på siden 2006. Skolen får pengene fra private og gjennom FNs humanitære arbeid mot narkotika i Iran. Slik kan Arezoomandi tilby mat, helsetiltak, trygghet og undervisning.

– Noen barn kommer selv, andre henter vi. En 17-åring har akkurat begynt her. Han jobbet for å brødfø sine hiv-smittede, narkomane foreldre. Han var utslitt og nedfor. Kontoret til FNs høykommissær sendte ham til oss. Vi har tatt ham inn, og høykommissæren hjelper familien.

Kjønnsdelte klasser Vi går fra klasserom til klasserom. Klassene er kjønnsdelt. Jentene har skoleuniform. Guttene har kort hår og caps, mens alderen tydeligvis varierer kraftig i klassene.

I en klasse sitter elevene og teller, i en annen har

FRAMTIDSDRØM: – Jeg har lyst å bli doktor, sier Mobinah (8). Hun går på Ilyas skole for gatebarn og flyktningbarn uten rettigheter i Teheran.

<

IKKE REGISTRERT: – Jeg går egentlig på en vanlig skole.

Men vi rakk ikke å fornye oppholdstillatelsen vår, så jeg mistet plassen, sier Mohammad Ghaniyzadeh (15). Han er tredje generasjons flyktning.

54 < Fagbladet 4/2016

fag164fels54-56.indd 50

06.04.16 15.17

NORWAY

R

FINLAND

U

S

S

I

A

N

F

ESTONIA LATVIA LIT.

BELARUS

KAZAKHSTAN

UKRAINE

MOLD.

ROM. BULGARIA

Flyktninger i Iran GREECE

Snaut en million Kypros registrerte afghanskeWest Bank flyktninger lever i Iran.

Dessuten er det nesten tre millioner uten lovlig EGYPT opphold. I hovedstaden Teheran f책r noen av disse flyktningbarna likevel skolegang.

SUDAN

Uzbekistan

Georgia Azebadjan Armenia

Syria

SIN

Turkmenistan

Tyrkia

Teheran

Irak

Afghanistan

IRAN Kuwait Bahrain

Saudi Arabia

Pakistan Qatar

NEPAL

INDI

Emiratene

Oman Eritrea

Jemen DJIBOUTI

Fagbladet 4/2016 < 55 ETHIOPIA UGANDA

fag164fels54-56.indd 51

RWANDA

SOMALIA

MALDIVES

KENYA 06.04.16 15.17

SRI LA

AFGHANSKE FLYKTNINGER

«Dessverre var en god del illegale innvandrere redde for å melde seg.»

Rektor Monireh Arezoomandi

de hermelek; klassekameratene skal gjette hvilket dyr som blir etterliknet.

Latteren runger gjennom rommet. Elevene kapper om å være neste ut. I en annen jenteklasse sitter elever mellom 10 og 16 år og fargelegger i en bok.

I biblioteket leser ti større gutter i hver sine bok. Afghanske Mohammad Ghaniyzadeh (15) vil bli ingeniør, som flere andre.

– Jeg går egentlig på en vanlig skole.

Men vi rakk ikke å fornye oppholdstillatelsen vår, så jeg mistet plassen, sier Ghaniyzadeh.

Illegale afghanere Hans historie viser et annet stort sosialt problem i Iran.

Sovjets invasjon av Afghanistan i 1979 og senere Talibans herjinger, førte til 20 år med afghansk flukt over til nabolandet Iran. Etter at Vesten satte inn Hamid Karzai som leder i 2001, anså myndighetene i Teheran Afghanistan som trygt. Etter det har ikke afghanere fått flyktningstatus.

BESTEVENNER: Mobinah (8) og Sakinah (7) deler pult i en av jenteklassene.

Iran har dermed snaut én million registrerte afghanske flyktninger i Iran.

Disse har stort sett tilgang til skole.

Men utover dem befinner det seg nærmere tre millioner uten lovlig opphold.

Disse har ikke hatt rett til verken jobb eller utdannelse.

Iran er styrt av religiøse lover, og øverst sitter ayatolla Ali Khamenei, valgt på livstid i 1989. I fjor bestemte han at illegale barn i løpet av én uke kunne registrere seg og få plass i offentlige skoler.

– Vi ble veldig glade. Vi klarte å få registrert 135 barn som nå går på vanlige skoler. Dermed kunne vi ta inn nye elever. Dessverre var en god del illegale innvandrere redde for å melde seg, og andre med narkomane foreldre, ble heller ikke registrert, sier Arezoomandi.

Blir aldri iransk borger Mohammad Ghaniyzadeh er tredje generasjons afghansk flyktning i Iran.

Han har liten afghansk tilknytning, men vil trolig aldri få iransk pass. Foreldrene hans sørget for å beholde flyktningstatusen, inntil de fikk problemer i fjor sommer. Mohammad er derfor illegal flyktning, og måtte over i Ilyaskolen.

Han ønsker å ta høyere utdanning – drømmen er å bli ingeniør. Men da må papirene være i orden først.

– Vårt tilbud er for barn fram til de fyller 18 år. Vi prøver å gi dem eksamenspapirer, og vi prøver å skaffe plass til i høyere utdanning. Men det klarer vi ikke med illegale flyktninger, sier Arezoomandi.

Klokken er snart 14. Elevene stormer ut av porten. De ler, hoier. Mange løper mot skolebussen. Skoledagen er over.

MISTET DRØMMENE: – Jeg har ingen drømmer om skole lenger, sier Yeganeh Gul Ahmed (14).

Yeganehs knuste drømmer Etter tre og et halvt år i Norge ble Yeganeh Gul Ahmed (14) tvangssendt ut av landet. Nå lever hun som illegal flyktning i Teheran. Drømmen om å bli tannlege er knust.

– Jeg har ingen drømmer om skole eller utdanning lenger. Jeg hjelper mamma hjemme, sier Yeganeh Gul Ahmed.

Familien på fem bodde i Teheran etter at foreldrene hennes flyktet fra Afghanistan til Iran i 1994. Der fikk Sharifa og Jawad Gul Ahmed tre barn. Men så ble Jawad fratatt flyktningkortet i 2011, og familien brukte alle sparepengene på å flykte til Norge.

Den norske staten mente familien ikke

trengte beskyttelse, og sa nei til asylsøknaden deres. 26. januar i fjor ble familien med makt sendt til Afghanistan.

Etter noen måneder hos fjerne slektninger, dro familien ulovlig tilbake til Teheran.

Mens de tre barna tidligere gikk på skole her, lever de nå som illegale flyktninger.

Yeganehs brødre arbeider svart.

– Hvorfor registrerte dere ikke Yeganeh som skoleelev da det ble mulig i fjor sommer?

– Vi hørte om det, men da var det for sent.

Nå er alle dører stengt for hennes utdannelse, sier moren.

56 < Fagbladet 4/2016

fag164fels54-56.indd 52

06.04.16 15.17

DEBATT INNFLYTELSE

Våre fremste tillitsvalgte i fylket føler seg overkjørt, og er, ifølge en lederartikkel i Adresseavisen, satt sjakk matt av det nye statlige veiselskapet Nye veier AS. Jo takk, jeg kjenner den følelsen, og har ingen problemer med å føle stor sympati med fylkespolitikerne i denne saken. Det er ikke bra når lokaldemokratiet settes ut av spill på denne måten. Når noen andre tar viktige avgjørelser som angår vår hverdag, uten at vi får innsyn i grunnlaget for vedtaket, eller kan påvirke det annet enn å be om et møte for å diskutere saken.

Velkommen i klubben, kan jeg vel si. Det er akkurat slik vi tillitsvalgte i kollektivtrafikken følte det når AtB AS ble opprettet. Vårt lokaldemokrati, bedriftsdemo«Noen gankratiet, ble ger kan det effektivt satt være greit ut av spill at de som fordi vi ikke skriver ut hadde/har en medisin, noen rettighefår smake ter overfor AS den selv» AtB, som faktisk bestemmer alt som er viktig for vår hverdag. Våre demokratiske rettigheter er knyttet opp mot busselskapet vi jobber i, som nesten ikke bestemmer noe lenger.

Alle viktige avgjørelser fattes av AtB. Alt vi kan gjøre, er å be om et møte eller to for å legge fram problemene. Og dette skyldes ikke vond vilje fra AtB. Vi har en grei dialog med dem, men systemet er nå laget slik at våre rettigheter til å forhandle og drøfte arbeidsmiljøspørsmål og andre viktige saker, kun gjelder busselskapene vi er ansatt i. Og fordi AtB er et

PRIVATISIERING

Trøblete øyeblikksomsorg Blå Kors rehabiliteringssenter Østråt er en rusfri døgninstitusjon som står i fare for å bli nedlagt etter at Blå Kors tapte anbudet om videre drift. Nå vil bystyreflertallet i Oslo redde institusjonen.

Når politikere redder ideelle rusinstitusjoner som har tapt anbud, får det betydning for de kommunale institusjonene. Når det inngås kontrakt av lengre varighet med private, må kommunen tilpasse seg dette, og det kommunale tilbudet blir et supplement til det private.

Konsekvensen av et eventuelt overskudd av rehabiliteringsplasser for kommunens institusjoner, vil bety at kommunen blir nødt til å legge ned egne tiltak.

Vi mener at utgangspunktet må være at det offentlige har et godt utbygd tjenestetilbud til rusmisbrukere, og at private, ikke-kommersielle aktører supplerer det offentlige. Nå blir situasjonen motsatt, der private aktører har lange kontrakter.

Belegg styrer diskusjonen om hva som er nødvendig å drifte. Har institusjonen lavt belegg, er den ikke nødvendig, og kan legges ned. Da vil kontrakter som allerede inngått med private, føre til at kommunale institusjoner må legges ned. Slik blir de

aksjeselskap, får vi heller ikke innsyn i grunnlagene og bakgrunnen for vedtakene som fattes.

Noen ganger kan det være greit at de som skriver ut en

Foto: Østråt Blå Kors

Smaker sin egen medisin

TAPTE: Blå Kors tapte anbudsrunden om drift av rehabliliteringssenteret Østråt. Det kan føre til at kommunale institusjoner må legges ned.

borgerlige, med Rødt på laget, en garantist for privatisering.

Skal kostnaden for videre drift av Østråt dekkes av Velferdsetatens egne budsjetter, er dette trippelt katastrofalt. Trolig må kommunale institusjoner legges ned for å sikre videre drift av en utenbys institusjon i regi av Blå Kors. De vant ikke fram i anbudskonkurransen, og behovet som ligger til grunn for konkurransen, blir i denne situasjonen overstyrt av politisk ledelse. Fagetatens vurderinger settes til side, og kommunen må tilpasse seg det private tilbudet.

Det er innført anskaffelser som system i den private delen av rusomsorgen. Vi mener det bedre kan løses

medisin, får smake den selv, og kanskje finne ut at den ikke var så god. Kanskje kan dette bidra til en reell debatt om det virkelig er så lurt å lage aksje-

ved å inngå langtidsavtaler med leverandører. Men vi er kjent med at saken er utredet.

Vi anerkjenner med andre ord behovet både ansatte og brukere har for forutsigbarhet og kontinuitet.

Hva skjedde med lovnaden om rekommunalisering og tjenester i offentlig regi, som Rødt løftet fram i valgkampen? Om ikke flertallet snur, vil fortsatt privatisering av rusfeltet bli resultatet. Hvis ikke kommunen selv etablerer institusjon utenbys, nær kollektivforbindelser, med mulighet for lengre botid, og der barn og pårørende kan komme på besøk?

Stine Westrum, Fagforbundet og Thomas Johnsen, Fellesorganisasjonen, hovedtillitsvalgte i Velferdsetaten, Oslo

selskaper som skal håndtere og bestemme viktige samfunnsspørsmål.

Ole R. Berg, Fagforbundet Buss- og Sporveisarbeidernes Forening

Fagbladet 4/2016 < 57

fag164fels57.indd 53

06.04.16 15.17

RISSKOV BILFERIE

V

- alltid et godt reisetilbud!

Så

Vakkert naturområde

Sjekk prisen!

Nordjylland | Dronninglund

Tilbud til Nordjylland Dronninglund Hotel

Bo nær naturen og flotte slott på et hyggelig hotell på Jylland

Book 3 netter fra 669 ,-

2 x overnattinger 2 x frokostbuffé 2 x 2-retters meny/buffé 2 x kaffe og småkaker 2 x aperitif

TIL 590,SPAR OPP Fra kun

Miljøtillegg 59 DKK pr døgn

Ank. 20/04 - 21/12-16 | Sesongtillegg fra 50 NOK | Andre pakker + ankomster se hjemmeside

Hvite sandstrender og storslått natur

Nordjylland | Skagen

Fantastiske Skagen Foldens Hotel 2 x overnattinger 2 x frokostbuffé 2 x dagens rett Gratis internett Sentralt i Skagen

Hotell i

2 x 3-retters meny inkludert

Skagen

Sjælland | Næstved

SPAR

OPP TIL

Tilbud til Næstved

272,-

Ank. 18/04 - 27/02-17 | Sesongtillegg fra 60 NOK | Andre pakker + ankomster se hjemmeside

OPP SPAR TIL 1.156,-

Hotel Vinhuset 2 x overnattinger 2 x frokostbuffé 2 x 3-retters meny 1 x velkomstdrink Sentralt i Næstved

Fra kun

Ank. 18/04 - 14/08-16

Kroferie 1 time fra København

Fra bare

Miljøtillegg 59 DKK pr døg n ter se hjemmeside

| Andre pakker + ankoms

Miniferie

Tilgang til pool

ved Aalborg

Nordjylland | Aabybro

Tilbud til Nord-Jylland Hotel Søparken

Miniferie på et herlig moderne hotell i grønne omgivelser, perfekt for hvile og avkopling.

2 x overnattinger 2 x frokostbuffé 2 x 3-retters meny / buffé 1 x ettermiddagskaffe og kake 1 x velkomstdrink

SPAR

OPP TIL

SP

1.091,-

Bo

Op skj

Fra kun

Miljøtillegg 59 DKK pr døgn

Ank

Ank. 18/04 - 16/12-16 | Sesongtillegg 80 NOK

Lave priser

vi forhandler frem det beste

Gjelder for alle Risskov Bilferies opphold: • Prisen er pr. person i dbl. vær. • Gode barnerabatter • Mulighet for flere dager • Ekspedisjonsgebyr fra kr. 79,-

Untitled-11 1 fag164fels58-59.indd 54

06.04.16 15.15

Ring

fo

Spar

VÅRTILBUD

MER ENN 700 HOTELLER PÅ WWW.RISSKOV.NO

Så billig, at du ikke har råd til å bli hjemme

Halvpensjon & SPA

k n!

Hallingdal | Noresund

Special offer Norefjell Ski & Spa

Kåret til Norges beste SPA hotell 2 år i rad!

Kun 1,5 timer fra Oslo.

kr. 79,-

Fra bare

2 x overnattinger 2 x frokostbuffet 2 x middagsbuffet Entré til Bøeseter Bad &Trening Gratis internett

4★★★★ luksus på Norefjell

Ank. 01/05 - 29/08-16 | Andre pakker + ankomster se hjemmeside

Fantastisk jacuzzi

Opplev Sveriges vestkyst

havn

te

TIL 850,SPAR OPP

Østlandet med Oslo | Kongsberg

Kultur i Kongsberg

Spa-entré

Quality Hotel Grand Kongsberg 2 x overnattinger 2 x frokostbuffé 1 x 2-retters meny Kaffe etter middagen Gratis internett

inkludert

1 x 2-retters meny inkludert

TIL 590,SPAR OPP Fra bare

Ank. 22/04 - 29/04-16 | Andre pakker + ankomster se hjemmeside

Sentralt

i Gøteborg

Supertilbud!

2 x kveldsbuffé inkludert

Bohuslän | Uddevalla

SPA-luksus Bohusgården

Opplev vestkysten av Sverige, skalldyrsmat, skjærgård, natur og rolige utfluktsmål.

TIL 463,SPAR OPP Fra bare

2 x overnattinger 2 x frokostbuffé 2 x SPA-entré Gratis internett Gratis parkering Ank. 18/04 - 30/05-16 | Andre pakker + ankomster se hjemmeside

Ring & hør nærmere • Åpent hverdager 9-17.

for deg

risskov.no

Gøteborg | Göteborg

Standardrom i Gøteborg Clarion Collection Hotel Odin 2 x overnattinger m. morgenbuffé 2 x ettermiddagskaffe og kake 2 x lett kveldsbuffé Shoppinghefte Gratis internett

TIL 307,SPAR OPP Fra bare

Ank. 01/06 - 30/12-16 | Andre pakker + ankomster se hjemmeside

Oppgi kode:

FAGBLADET

32 82 90 00

Spar ift. hotellets egen pris • Forbehold om utsolgte datoer • Evt. miljøtillegg betales på hotellet • Reisearrangør: Risskov Autoferien AG

fag164fels58-59.indd 55

30/03/16 17:04 06.04.16 15.15

GJESTESKRIBENT

Jeg skriver til deg som øverste leder for et av verdens mektigste land, som kjærlig og beskyttende far til to barn, og som en mann som er klar over de menneskelige prøvelsene folk som lever under vanskelige kår, må hanskes med.

Kjære president Obama Mohammed Omer Journalist og fotograf fra Gaza.

< Følg Fagbladets faste gjesteskribenter:

Ingeborg Gjærum Miljøverner og student.

Hans Olav Lahlum Historiker og forfatter, SV-politiker, kommentator og debattant.

Hannah Wozene Kvam Kultur- og nærmiljøleder, artist, skribent og slam-poet.

Jeg befant meg i Nederland første gang du ble valgt til president.

I likhet med mange millioner mennesker rundt om i verden, jublet jeg høyt for deg. Jeg trodde at du ville bli et friskt pust inn i amerikansk politikks trange korridorer.

Jeg våget å håpe på at du skulle lette den smerte og urettferdighet som mange mennesker – mitt eget folk i Palestina inkludert – opplever.

Kanskje jeg håpet på for mye. I dagens Gaza, hvor jeg bor sammen med min kone og unge sønn, ser jeg stadig mer blodsutgytelse, smerte, sorg og ødeleggelse, mens ordene «Yes, we can» virvles opp med støvet, fanges av fortvilelsens vind og forsvinner.

Fortvilelsen, ja. Den har vi levd med konstant de siste ti årene. Den er et resultat av Israels harde kollektive avstraffelse av de 1,9 millioner menneskene som kjemper en daglig kamp for å overleve i Gaza. Halvparten av dem er barn som er yngre enn dine egne; Sasha og Malia.

Ettersom du befinner deg så langt unna, er det kanskje vanskelig å forestille seg hva kollektiv avstraffelse kan gjøre med folk. Men siden du har studert juss og jobbet tett med ulike samfunnsprosjekter, har

du likevel sikkert en viss intellektuell og historisk forståelse.

USAs grunnlov gir amerikanere rett til å uttrykke seg fritt, og frihet til å forsvare rettighetene sine. Den amerikanske revolusjonen var et opprør mot undertrykkelse. I Gaza kjemper vi for å oppnå den samme friheten og det samme menneskeverdet dine forløpere kjempet for.

Ahmed Al Kafarneh er en stolt, gammel mann som bor sammen med kona, sønnen, svigerdatteren og de tre barnebarna. Før Gazakrigen i 2014 hadde han, i likhet med 100.000 andre palestinere, bygd et vakkert hjem etter 20 års arbeid i Israel – i seg selv ingen enkel oppgave. Nå er alt borte, og han bor

som patruljerer langs piggtrådgjerdene. Er ikke dette ekstremisme?

Ville ikke du gjort motstand?

For noen dager siden møtte jeg 13 amerikanske leger som har kommet hit for å hjelpe til på lokale sykehus. En ung, palestinsk kunststudent stoppet opp et lite øyeblikk da hun fikk høre om delegasjonen, og spurte: «Liker amerikanerne oss?

Liker Obama oss?»

Dette er grunnen til at jeg skriver dette åpne brevet til deg, kjære president. Menneskene som bor her, unge som gamle, venter på svar på disse spørsmålene.

Gaza er på størrelse med Manhattan. Vi er mennesker på lik linje med deg og alle andre amerikanere.

«Jeg trodde at du ville bli et friskt pust inn i amerikansk politikks trange korridorer.» sammen med sin utvidede familie i en rusten konteiner.

Kjære president. I Gaza er krig, fortrengning, tap, traumer og smerte det eneste den yngste generasjonen kjenner til. Sperret inne bak murer, som kveg, og spionert på av væpnede droner. Israelske snikskyttere

Men vi er fanget bak murer vi ikke ønsker å våkne opp bak hver morgen. Egypt har sperret av grensene i sør. I vest trues strendene våre – som ofte besøkes av barn, familier og fiskere – av israelske marinefartøyer bevæpnet med raketter og vannkanoner. De lar oss

60 < Fagbladet 4/2016

fag164fels60-61.indd 56

06.04.16 15.15

Illustrasjonsfoto: scanpix

ikke få dra lenger ut i båt fra kysten enn seks nautiske mil, selv om vi har fått tildelt et område som strekker seg 20 nautiske mil ut fra den samme kysten.

tenke på at vi har en halv million gassflasker som må fylles før vi kan få laget mat eller kokt vann til å vaske oss med eller drikke.

Kanskje er du ikke klar over at 73 palestinske fiskere ble beskutt og arrestert i 2015? Eller at 55 prosent av Gazas innbyggere lider av klinisk depresjon? At 43 prosent er arbeidsledige? At 40 prosent lever under fattigdomsgrensa, og at 60 prosent ikke vet hvordan de skal få tak i nok mat? At tilgangen på elektrisk strøm er begrenset til 12–16 timer i døgnet? At det er mangel på vann, gass til matlaging og mange andre grunnleggende nødvendigheter?

Når du spiser middag i kveld, kan du

Hvis du noen gang skulle komme på den tanken å sette humanitære hensyn foran de politiske, vil du når som helst være velkommen til å besøke oss, kjære president. Det ville gi barn og unge i Gaza håp. Du kan gjøre det før du går av som president. Du kan styrke ditt ettermæle ved å fremme fred før du forlater det ovale kontor, og gi oss tilbake den entusiasmen vi opplevde da du først gikk opp på podiet og talte til verden.

Du er ett av svært få mennesker på denne jorda som kan påvirke Israel og Egypt til å åpne grensene. Er ikke en tiårig kollektiv

blokade nok? De som lider mest under beleiringen, er vanlige mennesker – ikke politiske grupper som Hamas. Hvis målet er å holde disse menneskene unna Hamas, må de gis muligheter for framtida.

Gazas befolkning venter på en løsning.

Vi verken ønsker eller trenger ekstremisme i noen form. Vi ønsker stabilitet, fred og å leve et normalt liv i våre egne hjem – uten droner og stridsvogner som truer oss dag og natt. Vi ønsker å bygge broer basert på forståelse mellom folk. Vi har mange dyktige arbeidere og velutdannede unge mennesker. Det eneste vi trenger, er en mulighet til å vokse, utvikle oss og bidra med verdighet og likeverd.

Kan vi få til dette? Yes, we can!

Fagbladet 4/2016 < 61

fag164fels60-61.indd 57

06.04.16 15.15

OSS

Trofaste telemarkinger Fagforbundet Helseforetak, Nedre Telemark avd.

201 hedret våre 25-årsjubilanter som var på vårt årsmøte. De mottok diplom og nål for trofast medlemskap.

Fra venstre: Wenche Farstad, Astrid Nilsen, Wenche H. Ellegård og Ragnhild Strøm. Foran: Tekst: Hilde Fjellbu leder Lise Larsen.

25-årsjubilantar: Anne Kathrine Drønen (fremst frå venstre), Bente Haugland, Aud Henny Bjånesøy, Annlaug Hole, Ingebjørg Haukanes, Margot Nesse og Sølvi Hausberg. Bak: Irene Dale og Else Marie Teigen

Gull og sølv i Austevoll Fagforbundet Austevoll hadde årsmøte i slutten av januar. Det var 16 medlemmer som fekk sølvnål for 25 år i Fagforbundet og tre medlemmer som fekk gullnål for 40 år i LO. Sju 25-årsjubilantar var ikkje til stades på årsmøtet: Martha Sætre, Margareth Veivåg, Marit Klinge, Babben Vassnes, Mona Nøttingnes, Kristi Solbakken og Beate Christin Haukanes.

Tekst: Else Haukanes

Gratulasjoner i Dønna

I slutten av januar hadde Fagforbundet Dønna utdeling av diplom og nål til våre to jubilanter. Karl Aaker fikk hedersmerke for 40 års medlemskap i LO. Solveig Farstadberg Olsen fikk levert diplom og nål for 25 års medlemskap i Fagforbundet hjemme hos seg selv, fordi hun ikke kunne delta på møtet.

Tekst: Marita T. Johansen Gratulerer til begge to.

40-årsjubilantar: Else Bussesund, Magnus Fagerbakke og Magnhild Lygre.

Stor stas i Råde

På årsmøtet i Fagforbundet Råde ble Kai Vidar Hansen hedret med 40-årsmerke fra LO. Svein Erik Dalseth fikk 25-årsmerke fra Fagforbundet.

Tekst: Oddbjørg Strømme

62 < Fagbladet 4/2016

fag164fels62-63.indd 58

06.04.16 15.14

Kontakt Oss!

tips@fagforbundet.no Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo

Jubilanter i Sandnes Under årsmøtet i Fagforbundet Sandnes markerte vi våre medlemmer som har vært medlem i forbundet i 25 år og i LO i 40 år.

Alle jubilantene hadde ikke anledning til å komme. De får tilsendt diplom og nål. Det gjelder 25-årsjubilantene Jane Austrå, Målfrid Bjørnsen, Øystein B. Brekke, Gro Ellingsen, Gunnbjørg Hauge, Magnus Hauge, Mary Herikstad, Kirsten Heian Hetland, Hilde Riska Husveg, Vibecke Iden, Reidun Kommedal, Mary Ann Larsen, Randi Lunde Løining, Ingvild Meyer, Liv Margun Moen, Ann Liv Mossige, Etta Naumann, Birgit Nielsen, Oddrun Sonja

40-ÅRSJUBILANTER: Ellen Dalen, Ragnhild Vigre og Torvald Homstøl.

Pettersen, Jorunn Meltveit Ruud, Anne Lise Soma, Venke Karin Stangeland, Bente Svinseth, Tone Sørheim, Solveig Stangeland og Inger Handeland Widding.

25-ÅRSJUBILANTER: Gislaug Aase, Liv Karin Asbjørnsen, Inger Johanne Bjelland, Bernt Oddbjørn Bjerga, Geir Bore, Irene Bredesen, Solfrid Hølland, Margareth Høyvik, Linda Søbstad Iversen, Bergit Mærland, Reidun Oddny Simonsen, Anne Kristine Sæland og Kåre Tunheim.

40-årsjubilantene Mette Monsen, Aslaug Mork, Ovar Ravndal, Inger Sandvik, Asbjørn Skjørestad, Toralf M. Sørheim, Haldis Tjelhovd, Turi Tjessem, Kristi

25-årsjubilanter: Ester Alstad, Kari Henriksen, Vibeke S. Dalen, Bente Thørn, Lorna V. Reyes, Hanne D. Bruknapp, Sverre Drægni, Jorun M. Andersen, Mathiny Sriragulan, Ardeshir Damavandi, Grethe Hansen, Lorna A. Bjørtomt, Manoharan Thiyagarajah, Line Jacobsen, Anne Karin Nilsen og Sivapalan Veluppillai.

Merkedryss i pleie og omsorg Mange av våre jubilanter møtte opp på årsmøtet til Fagforbundet Pleie og omsorg Oslo i januar. Til sammen har fagforeningen 15 medlemmer som har vært 40 år i LO og 125 medlemmer som kan se tilbake på 25 år i Fagforbundet. Det var ikke alle av disse som møtte opp på arrangementet.

Tekst: Siri Follerås

Vagle og Rasmus Olaus Vatne får også tilsendt sine utmerkelser.

Fagforbundet Sandnes avd. 281 gratulerer alle våre jubilanter.

Tekst: Torstein Fjelde

Fra venstre: Eva Helen Kulbrandstad, Solveig Gangås, Anne Helen Moldjord, Rune Hilstad, Bente Bjørndal, Bodil Reklev, Randi Gunnes, Anne Kristin Krogstad, Bjørg Syrstadeng og nestleder i Fagforbundet Sør-Trøndelag Gunn Elin Flakne. Alle damene fikk 25-årsnål, mens eneste hane i kurven fikk 40-årsnål.

Jubilerende trøndere

40-årsjubilanter: Signy B. Haugen (t.v.) og Eli Lillevik.

I slutten av januar avholdt Fagforbundet Meldal avd. 313 årsmøte. Vi hadde mange jubileumsmedlemmer; fire med 40 års medlemskap i LO og 18 som fikk sølvnål for 25 års medlemskap i Fagforbundet. Stemningen var som alltid god, med et aldersspenn fra 18 til 77 år.

Vi hadde også fått med oss vår lokale helt Erik Hoel, som spilte opp så vi fikk tatt oss en Tekst: Bente Fagerli svingom.

Fagbladet 4/2016 < 63

fag164fels62-63.indd 59

06.04.16 15.15

KRYSSORD

Hermod © 541 Flei10-2015 pete

Potensiell

Tidligere

Kalve

Månefase

Donerte

Pike navn

Svensk by

Mild

Flau

Agent LærePolit.-

parti

anstalt

Hovedstad

Ikke Avslutte Fugl

Lidelse

Skrem- Gjetme ning

Skred

Mutt

Bagasje Pike

navn

Tidsmåler

Blad

Mør

Understell

Mester-

Lever

Åre

Tigget

skap

Avlang

Føle

Tall

Hast

Ital. elv

Pike navn Foto-

Åk

grafere

Enorm

Mot

Kraft

Buss

Likevel

Mark Lyskilde

Tall

Skjul

Tall fork.

Ess

Avl Bakke

Eiend. pron.

Slagsted

Lyst

Avtrykk

Tegntyder

Østerrike

Bringe

Lik

Halloi

Makelig

Oppdrett

Pike navn

ADRESSE POSTNR./STED NÅR MOTTOK DU BLADET?

Artikkel

Bure

Vinnere av kryssord nr. 1

OBS! Legg ikke annet enn kryssordet i konvolutten.

NAVN

Manke

Likt

Insekt

Løsningen på kryssord nr. 4 må være hos oss innen 9. mai!

Merk konvolutten med «kryssord nr. 4» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

Brygge Forstørre

Hes

Trist

Erkjenne

O P R E S F I D L E N S T

P O L E N

S K A R L E N S K P E G A L R S U D E

F N Y R S I V G H S V E R E M T I V E A Y R I K H K K E U R R Y R I A R E T

T T Å Ø V E R R I E L B A E Y R M U M A L O S V I S G E I H S M E Å E T T E E T ÆR E

U K M O R V E R E A D N N K S T R E K L J I I Ø I G T T T R A B E L A S I N S P A K P Å E R

R Y O S T E I L S S A T Å L E O L A S E T E L F

Vi har trukket tre vinnere som hver får 10 flaxlodd: Laila B. Tverbekkemo 8643 Bjerka Wenche Steensrud 0671 Oslo Reidun Rognstad 2034 Holter

64 < Fagbladet 4/2016

fag164fels64.indd 60

06.04.16 15.14

NYBERG

ANSVARLIG REDAKTØR Kirsti Knudsen kirsti.knudsen@fagbladet.no Telefon 908 95 206 REDAKSJONSSJEF Åslaug Rygg aaslaug.rygg@fagbladet.no Telefon 905 49 278 NETTREDAKTØR Knut Andreas Nygaard knut.nygaard@fagbladet.no Telefon 911 58 222 JOURNALISTER Titti Brun titti.brun@fagbladet.no Telefon 906 92 750 Per Flakstad per.flakstad@fagbladet.no Telefon 907 78 397 Kathrine Geard kathrine.geard@fagbladet.no Telefon 906 17 786 Simen Aker Grimsrud simen.grimsrud@fagbladet.no Telefon 926 89 168 Sidsel Hjelme sidsel.hjelme@fagbladet.no Telefon 951 09 839 Ingeborg Vigerust Rangul ingeborg.rangul@fagbladet.no Telefon 977 87 474 Karin E. Svendsen karin.svendsen@fagbladet.no Telefon 991 54 314 Ola Tømmerås ola.tommeras@fagbladet.no Telefon 909 20 302 Vegard Velle vegard.velle@fagbladet.no Telefon 932 56 832 TYPOGRAFER Vidar Eriksen vidar.eriksen@fagbladet.no Telefon 476 83 258 Knut Erik Hermansen knut.hermansen@fagbladet.no Telefon 476 83 122 ANNONSER Salgsfabrikken v/Frode Frantzen Telefon 907 39 687 Materiell sendes: materiell@salgsfabrikken.no

ØMERKE ILJ T M

52

24

1

Trykksak

6

TRYKKERIKONTAKT Aktietrykkeriet AS

Museumsvoktere Det islandske ordet for museum er noe som setter tankene i sving.

Tillitsvalgte i Fagforbundet blir rett som det er konfrontert med at ideene deres og holdningene deres hører hjemme på museum. Museumsvoktere kalles de av sine meningsmotstandere som mener at dette med å stå sammen som et fellesskap, der alle bidrar etter evne og tar ut etter behov, er noe som tilhører en svunnen tid.

Fortidas idealer skal stues vekk, og bare tas fram når vi feirer oss selv og hvordan vi sammen har bygget dette

landet til å bli et av verdens rikeste.

Da kan vi hente fram gamle eksempler fra jernbaneutbygging, fra den gang Bergensbanen var et fellesløft som kostet nesten et statsbudsjett. Eller kraftutbyggingen, som var en av forutsetningene for den industrien som var med på å løfte landet ut av fattigdom.

Kanskje vi også kan vise fram kampen for et organisert arbeidsliv og kollektive tariffavtaler, og hvordan forutsigbare betingelser for både arbeidsgivere og arbeidstakere har vært et konkurransefortrinn.

Men noen vil ha alt dette på museum, og bare vise det fram når vi skal sole oss i glansen av det gamle.

Jernbanen skal leies ut til utenlandske spekulanter, kraftverkene skal selges – hvis de ikke allerede er solgt. Nå skal vi skal klare oss selv, ordne våre egne avtaler.

Arbeidslivet skal bli en evig konkurranse, en slags alles kamp mot alle, mener de visst.

Derfor setter det islandske ordet for museum tankene i sving: Museum på islandsk heter safn.

Per Flakstad

Fagbladet 4/2016 < 65

fag164fels65.indd 61

06.04.16 15.14

Etter jobb

Tekst: INGEBORG VIGERUST RANGUL Foto: WERNER JUVIK

Helt siden Hanne kom til Norge 19 måneder gammel, har hun satt seg ned med et puslespill når livet blir vanskelig.

Storpusleren Hanne Cecilie Østerbø Alder: 39 år Familie: Tvillingdøtre på 17 år og blandingshunden Maja.

Stilling: Konsulent i vannog avløpsetaten i Oslo.

Hobby: Puslespill

– Jeg bruker puslespill som terapi, ler Hanne Cecilie Østerbø.

Spisebordet hennes er dekket med et puslespill på 1500 brikker. Hun er ikke så nøye på hvilket motiv hun velger, men kvaliteten derimot, den er hun nøye på.

– Det er forskjellige produsenter av puslespill. Jeg har puslet noen der bildet på brikken plutselig blir dratt av. Det gidder jeg ikke, sier puslespillkjenneren.

Det verste er å mangle brikker, og Hanne forteller om den gangen hun nærmet seg å ha puslet 3000 brikker.

– Nesten ferdig ser jeg at det mangler ti brikker for å få det ferdig, men jeg har bare åtte. Den følelsen! Det var så bortkastet tid.

Jeg kastet hele puslespillet.

Når et spill er ferdig puslet, pakker hun det sammen og rydder det vekk. Hun har det ikke liggende framme. Hun limer dem heller ikke og lager bilder. Hanne styrer helst unna blomstermotiv, men pusler gjerne tegneseriemotiv. Med en far som jobbet i Hjemmet Mortensen, har hun vokst opp med Donald, men aldri lest det. Hun var mer opptatt av katalogene faren kom hjem med.

Bakerst i dem var det nemlig reklame for puslespill.

Hanne tror at hun har puslet 400–500 puslespill, men bortsett fra et blomsterengpuslespill hun kan utenat, har hun aldri puslet noen flere ganger. Tross iherdige forsøk har hun ikke lykkes med å omvende døtrene til å bli like lidenskapelige puslere som henne selv. Å pusle er sosialt, insisterer Hanne. Venninner pusler når de kommer på besøk, og på julebordet på jobben delte hun ut puslespill.

– Det var så artig med de store, kraftige karene som fikk vekket konkurranseinstinktet sitt over de små puslespillbrikkene.

Men å bruke puslespill som sjekketriks, er ikke aktuelt, fleiper Hanne: – Det er heller slik at jeg ikke kan være med ut fordi jeg må hjem og pusle.

66 < Fagbladet 4/2016

fag164fels66.indd 62

06.04.16 15.13

Foto: Werner Juvik Fagbladet 4/2016 < 63

fag164fels63.indd 63

06.04.16 10.46

B-Postabonnement

Fagforbundet har over 350.000 medlemmer.

De representerer mer

Foto: Henrik Hanselmann

Returadresse: Fagforbundet Postboks 7003 St. Olavs plass 0130 Oslo

enn 100 yrker, som alle trengs for å holde hjulene i gang i store og små virksomheter over hele landet.

Parker er gøy Landskapsarkitekt Ole Sven Breland har vært parksjef i Kristiansand i 22 år. Han har vært med på å planlegge strandpromenaden, Nupenparken og husker godt da de satte ut de første palmene på bystranda.

– Vi samarbeider på tvers.

Politikerne har tenkt langsiktig og sikret friareal til Skjærgårdsparken. Vi har kreative og dyktige medarbeidere som kommer med innspill. Og et eget gartneri som gir oss fleksibilitet. Dette har vært gøy, sier avtroppende. Breland, som er en av 1289 parkansatte i Fagforbundet.

68 <Fagbladet 4/2016

fag164fels64.indd 2

06.04.16 10.47