Fagbladet 2016 04 - HEL

< SEKSJON HELSE OG SOSIAL

www.fagbladet.no

Nr. 4 - 2016 < For medlemmer i Fagforbundet

Skaper gode dager med ønsketurnus SIDE 36

Forsidefoto: Werner Juvik

TARIFF 2016

hel_01.indd 1

KATRINE VIL TJENE LIKE MYE SOM GUTTA SIDE 10–15

06.04.16 11.33

INNHOLD

30

20

4 Stange satser på egne ansatte 10 TARIFF: Vil tjene like mye som gutta 16 En dag for solidaritet 20 PORTRETTET: Rattiya Maklai 27–42 HELSE OG SOSIAL 44 FOTOREPORTASJEN: Kretsløp Mjøsa 50 Datter fikk større stilling, ikke moren 54 Skolehåp for gatebarn

Gjennom faste samlinger fikk May Iren Lund lære om hvordan vi bedre kan få kontroll over kroppen og stresset når vi er i vanskelige situasjoner.

32 Foto: Eivind Senneset

FASTE SPALTER 6 Aktuelt 6 Mette mener 24 Bare spør 28 Seksjonsaktuelt 40 FOKUS: Miljøterapi i endring 42 Seksjonslederen 57 Debatt 60 GJESTESKRIBENT: Kjære Obama 62 Oss 64 Kryssord 66 ETTER JOBB: Storpusleren

Foto: Erik M. Sundt

Forebygger stress

Problemfikseren Rattiya Maklai ble sendt fra Thailand til Norge for nesten 30 år siden.

Moren ville hun skulle få ei bedre framtid. Nå er sonelederen i Rygge kommune kåret til årets renholder.

10 Foto: Werner Juvik

Tariff 2016

Ofte på tur Torleif Oa tar ofte med beboerne ved Biskophavn bosenter på turer. Det er enkelt å få til når de ansatte går medleverturnus.

Mangfoldig miljøterapi

40

Hjelpepleier Katrine Jacobsen syns det er urettferdig at hun tjener mindre enn menn med tilsvarende utdanning i industrien.

Tre miljøterapeuter i Front-teamet ved Barneseksjonen for psykisk helse ved Oslo universitetssykehus gir oss noen betraktninger om yrket sitt i fokusartikkelen.

ISSN 0809-9251

På et øyeblikk kan lederne se hvordan en endring i stillingsbrøk slår ut, om brukeren møter 15 eller 25 hjelpere og om det er faglig kompetanse på vakt. En ny regnemodell gir god oversikt over ressursbruken i Drammen.

Foto: Erik M. Sundt

Gratis dataverktøy

36

Lei av kjønnsforskjellene

Fikk nei til større stilling

50

Hjelpepleier Monica Valstad (t.v.) er en av flere hundre som har fått avslag på kravet om større stilling. I nabokommunen fikk datteren Annette ja til sitt krav.

2 < Fagbladet 4/2016

Helse_02.indd 2

06.04.16 11.33

Hva skal jeg bli når jeg blir stor? nok uten å få lønn for det? Hvis det er en gjengs oppfatning at yrket ditt kan utøves av alle, kvalifiserer det kanskje heller ikke til noe særlig i lønn?

Nå har jo verden gått videre siden mannen var hovedforsørgeren i familien,

«Hvorfor verdsettes ikke kvinners arbeidsinnsats like mye som menns?» men fremdeles er det altså slik at en industriarbeider med fagbrev tjener rundt 40.000 kroner i måneden i gjennomsnitt, mens en helsefagarbeider med sitt fagbrev tjener nesten 5000 kroner mindre.

Forskerne har pekt på at denne urettferdigheten også kan bunne i at kvinnene ikke er så konkurranseinnstilt som mannlige arbeids-

takere, og heller ikke har så lett for å framheve seg selv og kreve mer i lønningsposen. Det er derfor bra at et av Fagforbundets hovedkrav i årets lønnsoppgjør er at lønnsforskjellene mellom kvinner og menn må reduseres.

Når de store barnekullene fra femtitallet blir modne for sykehjemmet, vil vi trenge tusenvis av nye helsefagarbeidere. Yrket må bli attraktivt for både kvinner og menn. En måte å gjøre det på, er å gi de uunnværlige arbeidstakerne i pleie og omsorg den lønna de fortjener.

Ansvarlig redaktør

Tegning: Vidar Eriksen

Hvis du har en ungdom i huset som ber deg om råd i det vanskelige valget av utdanning og yrkesvei, bør du kanskje tenke deg om før du svarer helsefagarbeider. I alle fall hvis lønna er viktig.

Fagbevegelsen har kjempet i mange år for likelønn, men kvinner tjente i 2015 fortsatt bare 88 prosent av menns lønn. En av grunnene er at majoriteten av kvinner og menn velger ulik sektor når de skal ut i arbeidslivet. Ni av ti industriarbeidere er menn, mens kvinnene er i stort flertall i pleie- og omsorgssektoren, der lønningene er lavere.

Så kan vi jo undres over hvorfor det har blitt sånn. Hvorfor verdsettes ikke kvinners arbeidsinnsats like mye som menns, i alle fall ikke i kroner og øre? Henger det sammen med at mannen tradisjonelt har vært familieforsørgeren og at kvinnenes lønn har gått til å spe på husholdningens inntekter? Eller er det fordi kvinner alltid har tatt seg av barn, syke og eldre – riktig-

Medlemsblad for Fagforbundet Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 OSLO Telefon 23 06 40 00 BESØKSADRESSE Keysers gt.15 Inngang Munchs gate 0165 Oslo www.fagbladet.no Send tips til tips@fagforbundet.no ADRESSEENDRING Gå til Fagforbundets medlemsportal http://medlem.fagforbundet.no eller send e-post til hjelp@fagforbundet.no Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen.

PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 OSLO. Telefon 22 40 50 40

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2015: 342.687 REDAKSJONEN AVSLUTTET: 6. april 2016

Fagbladet 4/2016 < 3

fag164fels3.indd 3

06.04.16 14.16

Ufaglærte ansatte i Stange får et tilrettelagt opplegg der de kan ta fagbrev som helsefagarbeidere mens de er i full jobb.

Tekst og foto: PER FLAKSTAD

STANGE SATSER på egne ansatte

T

il sammen 45 ansatte i Stange får nå undervisning og praksis i regi av Senter for voksnes læring i Hamar-regionen. Når de er klare, kan de gå opp til fagprøven.

– Dette er en fantastisk mulighet for oss til å få papirer på kunnskapen vår, sier Yngve Lille-Mæhlum, Tonje Stensby og Jørgen Helland. De jobber alle i boliger med tilrettelagte tjenester, men har praksis hver mandag på Stange helse- og omsorgssenter.

I tillegg til å få en formell utdanning og fagarbeiderlønn, gleder de seg også over at undervisningen og praksisen har hjulpet dem til å systematisere kunnskapen de allerede hadde, og at de samtidig har lært mye nytt.

og ungdom, men fikk aldri fullført utdanningen fordi det ikke fantes nok læreplasser.

– Jeg trivdes som omsorgsarbeider. Nå ser jeg veldig fram til at jeg ikke lenger skal være den som aldri fikk fullført en utdanning, men en som har tatt et fagbrev, sier hun.

En spennende arbeidsgiver – Fagutdanning borger for kvalitet i tjenesten, og vi er opptatt av å gi våre innbyggere best mulig tilbud, sier kommunalsjef Tove Nordli Selnes.

– I tillegg håper vi tiltak som dette kan bidra til å gi Stange et godt rykte som en spennende kommune å jobbe i, fortsetter hun.

Kommunalsjefen har stor respekt for den realkompetansen de ansatte har, men tror at en formell fagutdanning gjør noe med yrkesstoltheten og den faglige tryggheten. Derfor er hun glad for at så mange av de anTONJE STENSBY. satte ønsker å gjøre en ekstra innsats for å skaffe seg formell kompetanse.

– Alle strekker seg litt ekstra for å legge forholdene til rette med vaktplaner og liknende slik at alle som er under utdanning kan være med på både teoriundervisning og praksis, sier hun.

«Nå ser jeg veldig fram til at jeg ikke lenger skal være den som aldri fikk fullført en utdanning.»

Ser fram til å få fagbrev Yngve Lille-Mæhlum har jobbet i helsesektoren siden han ble overtalt av en kompis til å ta en opplæringsvakt i 1997.

– Han mente dette ville være midt i blinken for meg, forteller Ynge, som har en uferdig tømrerutdanning bak seg. Han oppdaget at kameraten hadde rett, og stortrives som nattevakt i en bolig.

Jørgen Helland skulle egentlig ta fagbrev som trearbeider. For å få penger til husleia, begynte han å ta omsorgsvakter ved siden av. Siden ble det sommervikariater, nye vakter, før det ble omsorgssektoren på fulltid.

– Nå ser jeg også fram til å få papirer på at jeg kan noe, smiler han.

Tonje Stensby siktet seg inn på helse og omsorg på videregående. Etter å ha tatt grunnfaget, begynte hun på fagutdanningen som ambulansearbeider, men hun fant ut at det ikke var noe for henne. Derfor hoppet over på barn

Yrkesstolthet og breddekunnskap – Vi syns det er flott at medlemmene med god realkompetanse kan få bekreftet kunnskapen sin gjennom et fagbrev. Og vi er veldig fornøyd med at kommunen som arbeidsgiver viser at den ønsker å satse på sine egne ansatte på denne måten, sier hovedtillitsvalgt Jørn Stensbak i Stange.

UNDER UTDANNING: I Stange blir forholdene lagt til rette for at ansatte kan utdanne seg og ta fagbrev mens de er i jobb. Foran fra v: Yngve Lille-Mæhlum, Tonje Stensby og Jørgen Helland. Bak fra v: Charlotta Karlsson, Wenche Sveen, Espen Solum, Jane E. E. Pedersen, Martin Skåret og Jon Olav Austad.

4 < Fagbladet 4/2016

fag164fels4-5.indd 4

06.04.16 14.16

– Vi hjelper også medlemmene våre med å søke utdanningsstipend fra Fagforbundet, sier han.

De ansatte i Stange går ikke opp til fagprøven som privatister, men som elever på videregående skole i regi av voksenopplæringen. De får fagbrev etter en realkompetansevurdering, etter at de har vært gjennom teoriundervisning og praksis.

– Også de som arbeider ute i bolig får sin praksis her på sykehjemmet. Vi ønsker at de som tar fagbrev skal ha breddekompetanse og erfaring fra flere steder enn sin vante arbeidsplass, sier fagleder og faglærer ved senteret, Anette Lund Follestad.

Hun følger de voksne elevene i Stange tett, og er til stede som veileder når de har teoriundervisning og prak-

sis. Praksisen er lagt opp slik at sykehjemmets ansatte har et kollektivt ansvar for å veilede elevene, samtidig som en faglærer alltid er til stede.

Krever innsats Selv om de har fått et godt tilrettelagt opplegg, forteller Tonje, Jørgen og Yngve at et fagbrev ikke er noe som kommer av seg selv.

– Vi skal gjennom en god del teori, så det blir mye lesing på fritida for å komme i mål. Samtidig er det lagt til rette for at vi skal klare dette uten å måtte søke om ekstra fri eller ta permisjon, og nettopp derfor tror vi såpass mange er villig til å gjøre en ekstra innsats.

– For det mener vi et fagbrev er verdt, sier de.

Fagbladet 4/2016 < 5

fag164fels4-5.indd 5

06.04.16 14.16

AKTUELT

Aleris, Attendo, Espira og Norlandia tjente i fjor 1,5 milliarder kroner på å selge velferdstjenester i Skandinavia, skriver Klassekampen.

Espira driver barnehager, de tre andre har virksomheter i pleie- og omsorgssektoren.

Attendo hadde i fjor et driftsresultat på 887 millioner kroner, Aleris 323 millioner, Norlandia 130 millioner og Espira 123 millioner kroner.

LO-forbund samarbeider om verving i Midt-Norge

Illustrasjonsfoto: Håvard Sæbø

Big business

I Sør-Trøndelag vil LO-forbundene samarbeide i stedet for å rivalisere om medlemmene.

LO i Sør-Trøndelag begynte å tape oppslutning på enkelte Nav-kontorer i Trondheim, og skjønte de måtte gjøre noe med saken.

– Vi satte oss ned på tvers av ulike LO-forbund og drøftet hva vi kunne gjøre. En av de viktigste innsiktene var at LO-forbundene måtte begynne å jobbe sammen rundt vervingen, i stedet for å konkurrere, sier LO-sekretær Kristian Tangen i Sør-Trøndelag.

Med felles LO-materiell oppsøkte medlemmer fra forbundene Fagforbundet, Norsk Tjenestemannslag og Fellesorganisasjonen

ulike Nav-kontorer i fylket. Videre arrangerte LO i Sør-Trøndelag yrkesfaglige kurs for LO-medlemmer. I første omgang en fagdag for Nav-ansatte, med 90 deltakere fra de tre LO-forbundene.

Samarbeidet har fått navnet LOs utvalg for rekruttering og medlemsoppfølging. Så langt har medlemmer fra ulike forbund oppsøkt fire Nav-kontorer for å verve nye medlemmer.

Neste satsingsområde blir fiskeri- og havbruksnæringen. Også her tenker Tangen det er et stort potensial for medlemsvekst, med

VERVING: Tre LO-forbund samarbeider om å verve medlemmer ved Nav-kontorer i stedet for å konkurrere om dem.

mange uorganiserte og arbeidsinnvandrere å nå ut til. Fellesforbundet, NNN, Handel og Kontor, Fagforbundet og Forbundet for ledelse og teknikk samarbeider.

Tekst: VEGARD VELLE

Tariffoppgjør i tøffe tider April og mai er tariffoppgjørenes måneder. Både arbeidstakere og arbeidsgivere kvesser knivene for å stille best mulig forberedt til kampen. Det er ikke bare kroner et hovedoppgjør handler om, men rettigheter knyttet til blant annet kompetanse, arbeidstid og pensjon. For første gang på mange år går partene til forhandlingene i økonomiske nedgangstider og stigende arbeidsledighet. Situasjonen stiller oss overfor mange utfordringer.

Fagforbundet skal sjølsagt ta ansvar, men vi skal kjempe for at medlemmene får sin rettmessige andel av de pengene som er til fordeling.

Samtidig som vi forbereder oss til forhandlinger, kommer det avsløringer om hvordan verdens rikeste mennesker har opprettet selskaper i skatteparadiser, for å unndra seg skatt.

vice. Direktøren vil kvitte seg med ulemOg ikke nok med det, de har fått hjelp petilleggene. Folk skal ikke få ekstra for av velrenommerte banker, økonomer og å jobbe kveld, natt og helg. Det er så mye advokater. Avsløringene viser oss den plunder og heft å drive uanstendige grådigheten som er med på å øke ulik«Eiernes overskudd på med disse lønnsutregningene at det blir en heten og skape et uendelig skal sikres på for antall fattige. Det må være bekostning av lønna konkurranseulempe bedriften. Og her er vi en besk smak av rikdom og rettighetene vel ved sakens kjerne: som er skaffet ved å stjele til arbeidsfolk.»

Det er eiernes overfra fellesskapet. skudd som skal sikres, Det er flere som på bekostning av lønna og rettighetene til bruker økonomisk vanskelige arbeidsfolk. tider til å argumentere for at NHO og andre arbeidsgivere oppfordet er de sentrale tariffavtalene dres til å ta sitt ansvar i trepartssamarbeisom er problemet. De er gamdet og lønnsdannelsen. Det er de sentrale meldagse og en trussel mot oppgjørene som har bidratt til den økodet organiserte arbeidslivet, nomiske veksten, og som har sikret en påstår direktøren i NHO sergod fordeling av verdiskapingen i Norge.

Tariffavtalene er en stabiliserende faktor i arbeidslivet, og slik skal vi sørge for at det fortsetter å være. Årets oppgjør er intet unntak, samme hvor lite arbeidsgiMette Nord, forbundsleder verne mener at arbeidstakerne fortjener.

6 < Fagbladet 4/2016

fag164fels6.indd 6

06.04.16 14.15

Økte lønnsforskjeller Lønna til dem med høyest inntekt har de siste ti årene økt med 46 prosent. Det er nesten dobbelt så mye som for dem som tjener minst, som bare har hatt 24 prosents inntektsøkning, viser tall fra Statistisk sentralbyrå.

El-ferger mot arbeidsløshet

LOVBRUDD: Tre helseforetak sier opp rammeavtalen med Orange Helse etter en revisjonsrapport der det er avdekket alvorlige brudd på arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser og lønnsbestemmelser.

Helseforetakene sier opp avtale med Orange Helse

Tre regionale helseforetak vil si opp rammeavtalen med bemanningsbyrået Orange Helse. Grunnlaget for oppsigelsen er alvorlige brudd på arbeidsmiljølovens bestemmelser.

Siden 1. oktober i fjor har Orange Helse hatt en rammeavtale med Helse Midt-Norge, Helse Nord og Helse Sør-Øst.

Ifølge en revisjonsrapport fra Deloitte har det i perioden fra 1. oktober og fram til 31. desember vært alvorlige brudd på arbeidsmiljølovens bestemmelser.

I oppsigelsesbrevet heter det at bruddene samlet er av en slik karakter at det er uforenlig med kravene som stilles for å være en kompetent og kvalifisert leverandør av helsepersonellvikarer.

interne retningslinjer har ikke vært fulgt. Vi har nå innført ytterligere kontrolltiltak for å hindre tilsvarende brudd, sier Nils Paulsen, daglig leder i Orange Helse AS. Revisjonsselskapet påpeker også at vikarer ikke har fått tarifflønn. Dette gjelder både timelønn og beregning av kvelds- og nattillegg.

Ifølge Paulsen har utleide vikarer fått mer enn minstelønn. Han innrømmer at det er gjort feil med kveldstillegget fordi Orange Helse brukte KS-avtalen i stedet for Spekteravtalen.

– Dette er nå rettet opp, og dem det gjelder har fått etterbetalt, sier han.

Jobbet 19 dager på rad Etter revisjonens vurdering har ikke Orange Helse tilfredsstillende kontroll for å følge opp spesielt vikarer som arbeider på flere ulike avtaler ved ulike virksomheter. Dette har blant annet ført til at en av vikarene har jobbet 19 dager på rad.

– Vi erkjenner at enkelte brudd på arbeidstidsbestemmelsene har forekommet. Våre egne

Ikke overrasket – Jeg er ikke overrasket, sier Sara Bell, som er leder i Fagforbundet Bergen.

– Samtidig er vi veldig glad for at det reageres når det oppdages slike avvik som rapporten avdekker, sier hun.

Arbeidsplasser kan skapes umiddelbart hvis landets dieselferger byttes med el-ferger, mener leder i EL og IT Forbundet, Jan Olav Andersen – Dessuten kan klimautslippene gå ned og fergeflåten blir bedre. Tre fluer i én smekk, sier Andersen til Avisenes Nyhetsbyrå.

Rettelse I forrige nummer omtalte Fagbladet tankesmien Civita som «Høyres tenketank». Det er ikke riktig. De er en partipolitisk uavhengig tankesmie med et liberalt grunnsyn.

Vi beklager.

350.100

lemmer var med . april. undet 1 i Fagforb enn på 207 flere Det er 6 r. tid i fjo samme

Tekst og foto: PER FLAKSTAD

Fagbladet 4/2015 < 7

fag164fels7.indd 7

06.04.16 14.15

Foto: Werner Juvik

AKTUELT

Bli med på samling i sommer

Samarbeider tett i Bodø «Det er uaktuelt å konkurranseutsette kommunens tjenester. De ansattes medvirkning i kommunen skal styrkes». Ordlyden i Bodøs politiske samarbeidsavtale er tydelig, og byens hovedtillitsvalgte er fornøyd.

Det kan bli kaos etter folkeavstemninger med mange sammenslåingsalternativer, mener professor Tor Bjørklund. Han utfordrer sentrale myndigheter til å gi klarere retningslinjer.

Ifølge Kommunal Rapport mener Bjørklund at innbyggerundersøkelser kan brukes til å klarlegge oppslutningen om ulike alternativer, men så bør kommunestyret ha mot til å velge ett sammenslåingsalternativ.

Maks ti regioner Regjeringen vil at maks ti regioner skal erstatte dagens 19 fylkeskommuner.

Fylkeskommunene har frist til 1. desember til å finne sammen. Hvis ikke, er kommunalminister Jan Tore Sanner åpen for statlig styrt sammenslåing.

På Ringsaker og i Målselv og arrangerer forbundet familieleir, henholdsvis 27. juni–1. juli og 8.–12. august.

Glede og mestring er stikkord på begge leirene, som arrangeres i samarbeid med Framfylkingen.

Deltakeravgiften er 100 kroner per person, maks 300 kroner per familie. Fagforbundet dekker også rimeligste transport. Påmelding fra 27. april kl. 10 på fagforbundet.no.

Foto: regjeringen.no

Er du mellom 18 og 30 år, kan du melde deg på Fagforbundet Ungs sommerkonferanse. Den foregår 17.–19. juni på Sundvolden hotell ved Tyrifjorden i Buskerud.

Programmet på ungdomskonferansen inkluderer debatter om Tisa, Vest-Sahara, pensjon og arbeidsmiljøloven. Representanter fra Norske Samers Riksforbunds ungdomsutvalg og Forandringsfabrikken kommer, og det blir volleyball og kostymefest med country som tema. Søndag går båten til Utøya, hvor det blir debatt med de politiske ungdomspartiene.

Konferansen er gratis, og Fagforbundet betaler mat og opphold. Kontakt din lokalforening eller fylkesorganisasjon for å få dekket reisen. Påmelding innen 2. mai på fagforbundet.no

Illustrasjonsfoto: Vase Petrovski

I løpet av sommeren arrangerer Fagforbundet både ungdomskonferanse og familieleir i nord og øst.

Advarer mot kaos

SITATER FRA NETT

«Jeg håper ingen tviler på at DnB er en institusjon som betaler skatt, og som er stolt av å betale skatt.»

DnB-sjef Rune Bjerke

«Vi ønsker å oppnå en mer prestasjonsrettet kultur i vår virksomhet, og det vil gi oss mer fornøyde kunder.»

Personalleder Morten Hovland i Expert

8 < Fagbladet 4/2016

fag164fels8.indd 8

06.04.16 14.15

Madserud må bli kommunalt Alle ventet at Madserud sykehjem i Oslo igjen skulle bli kommunalt. Men nå diskuterer byrådet om driften skal tilbys ideelle aktører.

Tre av fire enslige mindreårige flyktninger i alderen 18–29 år var i arbeid eller utdanning i 2014. Andelen er 90 prosent blant unge fra Afghanistan som ble bosatt i 2009 og 2010. Etter fire år ligger disse på samme nivå som andre jevnaldrende.

Kundene raser mot Expert

Fagforbundet støtter Handel og Kontor (HK) i kampen for å beholde tariffavtaler for ansatte i Expert-kjeden.

Kritikken har tatt av på sosiale medier etter at det ble kjent at Expert har meldt seg ut av arbeidsgiverforeningen Virke og dermed sa opp tariffavtalen. Det betyr blant annet at ansatte som har jobbet der i en årrekke, over natta mister retten til avtalefestet pensjon.

HK har ikke gitt opp kravet om at tariffavtalen fortsatt skal gjelde, og truer nå med streik.

Arbeid til alle Årets slagord 1. mai er «Arbeid til alle».

Fagforbundets Mette Nord skal til Stavanger denne dagen, mens Ap-leder Jonas Gahr Støre skal

Pålegg mot ISS Serviceselskapet ISS betalte for lite lønn og manglet oversikt over hvor mye de ansatte jobbet, viser en ny rapport fra Arbeidstilsynet.

Arbeidstilsynet har gitt totalt åtte varsel om pålegg.

I rapporten avdekkes det at ISS-ansatte har fått for lite lønn, mellomledere har «ikke nødvendig kunnskap og kompetanse til å ivareta ansvaret» og det er manglende registrering over hvor mye de ansatte jobber. Ansatte forteller også om økt arbeidspress og at det forventes at de jobber mer på samme arbeidstid.

co lou rbox .com

Politikerne må rydde opp, mener leder Siri Follerås og nestleder Fredrik Olstad i Fagforbundet Pleie og Omsorg Oslo.

– Våre medlemmer vil tilbake til kommunen slik vi ble forespeilet i valgUSIKKERHET: Vi er forundret over at byrådet sår tvil om rekommunalisering av kampen, sier de to.

Kontrakten med Nor- Madserud sykehjem, sier Siri Follerås og Fredrik Olstad i Fagforbundet Pleie og landia Care går ut i sep- Omsorg Oslo. tember, men nylig ble de ansatte orientert om at Norlandia er bedt om å drifte ideelle aktører, er at Madserud kan være eneste muligMadserud ut 2016. Samtidig fikk de vite at byrådet het. Et nytt EU-direktiv som trer i kraft 1. juli, forbyr diskuterer om driften skal tilbys ideelle aktører. nemlig anbudsrunder kun for ideelle aktører.

– Vi er rystet over at det skapes usikkerhet. Våre medByrådssekretær Benjamin Endre Larsen forklarer forlemmer er utålmodige og skuffet, sier Olstad og Fol- lengelsen av Norlandias driftsperiode med at de trenlerås. ger mer tid til å håndtere dette best mulig.

Ettersom Madserud er første mulighet byrådet har – Avgjørelsen om vi skal la kommunen ha driften til å innfri valgløftet om rekommunalisering, har de to eller åpne for en ideell aktør, vil bli tatt i nærmeste vanskelig for å forstå hvorfor byrådet tar en ekstra framtid, sier han. runde nå.

Imens venter de tillitsvalgte og medlemmene i – Vi drev jo valgkamp for å få virksomheten tilbake spenning. i kommunal regi. Det er best for våre medlemmer – Vi forventer at kommunen rydder opp og at kombåde faglig og lønnsmessig. Dessuten går pengene til munen selv overtar driften av Madserud, sier Follerås det de skal og ikke til skatteparadiser. og Olstad.

Tekst og foto: KATHRINE GEARD En årsak til at byrådet diskuterer anbudsrunde for

Foto: Ole Palmstrøm

Jobb eller utdanning

Fagbladet 4/2016 < 9

fag164fels9.indd 9

06.04.16 14.15

VIL TJENE DET SAMME SOM GUTTA: Hjelpepleier Katrine Jacobsen er på toppen av lønnsstigen som hjelpepleier og får utbetalt 24.000 kroner i måneden. Det syns hun er for lite.

fag164fels10-15.indd 10

06.04.16 14.13

TARIFFOPPGJØRET 2016

LEI AV AT GUTTA TJENER MEST

Tekst: SIMEN AKER GRIMSRUD Foto: WERNER JUVIK

Etter 21 år som hjelpepleier i Oslo kommune, er Katrine Jacobsen på topp av lønnsstigen. Likevel tjener hun mindre enn gjennomsnittslønna til industriarbeidere med tilsvarende utdanning.

H

un bøyer seg ned og tar brettet med rene glass og kopper ut av oppvaskmaskinen. I bakgrunnen venter et tjuetalls beboere ved dagsenteret på Økernhjemmet i Oslo på det neste tallet fra bingoverten. Mesteparten av arbeidsdagen holder hjelpepleier Katrine Jacobsen til her; i kjøkkenkroken i allrommet.

– Jeg har en viktig jobb som jeg trives godt i, men det har blitt mer hektisk med årene. De eldre er blitt sykere, vi har flere oppgaver og arbeidspresset er blitt større. Jeg har tenkt på hvor lenge jeg kommer til å orke dette. Jeg har 25 år igjen i arbeidslivet, men lønna er ikke verdt å slite seg ut for, sier Katrine Jacobsen og setter brettet fra seg på benken.

24.000 kroner utbetalt i måneden Det er 21 år siden hun tok fagbrev som hjelpepleier. De siste årene har Jacobsen jobbet på dagsenteret. I tillegg er hun frikjøpt 50 prosent som hovedtillitsvalgt i sykehjemsetaten i Oslo.

Jacobsen jobber kun dagvakter, og med topp ansiennitet har hun en månedslønn på 34.900 kroner før skatt. Det betyr at det tikker inn 24.000 kroner på konto hver måned.

– Som alenemor er ikke det all verden å leve av. Dattera mi har begynt å studere hotell og ledelse i England. Hun sa at hun ikke ville velge samme yrke som meg, fordi hun syns vi har vært fattige, sier Jacobsen.

Vil tjene det samme som industriarbeidere Fagforbundet har i flere tiår kjempet for likelønn, men fortsatt tjener kvinner bare 88 prosent av menns lønn. Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå tjener en industriarbeider med fagbrev i gjennomsnitt 39.500 kroner i måneden. Da er ikke skifttillegg eller tillegg for helgearbeid tatt med i beregningen. Det er 4600 kroner mer enn Jacobsens månedslønn, til tross for at hun har topp ansiennitet i Oslo kommune.

<

Fagbladet 4/2016 < 11

fag164fels10-15.indd 11

06.04.16 14.13

Foto: Håvard Sæbø

TARIFFOPPGJØRET 2016

De viktigste rammekravene:

• Sikre medlemmenes kjøpekraft.

• Sikre lønnsutviklingen ved en kombinasjon av generelle tillegg og å heve minstelønnssatsene.

• Forsterke retten til hele stillinger og faste ansettelser.

• Verdsette kompetanse og gi økonomisk uttelling for den.

• Sikre gode, brede og kollektive pensjonsordninger.

– Burde tjene det samme – Vi har samme utdanningsnivå som mange industriarbeidere, og da syns jeg også lønna bør være lik, sier Jacobsen.

Grunnen til at lønnsforskjellene mellom kvinner og menn fortsatt er store, er blant annet at kvinner og menn jobber i ulike sektorer. Mens ni av ti industriarbeidere er menn, dominerer kvinnene fullstendig i pleie- og omsorgssektoren hvor lønna er langt lavere. Forsker Kjersti Misje Østbakken ved Institutt for samfunnsforskning sier at dette imidlertid bare forklarer halve lønnsgapet på 12 prosent.

– Resten av lønnsforskjellen kan skyldes ting som er vanskelig å måle. Noen hevder at kvinner i større grad enn menn skyr konkurranse. Hvis det stemmer, vil effekten på lønnsforskjellene være vanskelig for oss å måle. Det samme gjelder hvis kvinner i større grad enn menn utsettes for direkte eller indirekte diskriminering, sier Misje Østbakken.

Vurderer å skifte beite Det var egentlig tilfeldigheter som førte Katrine Jacobsen til pleie- og omsorgssektoren. Egentlig ville hun bli glassmester, et mannsdominert yrke.

– Jeg hadde til og med fått lærlingplass, men takket nei.

Skal tro hvordan livet ville vært hvis jeg valgte annerledes?

Jeg ville i hvert fall tjent mer, tror hun.

Selv vet ikke hjelpepleieren hvor lenge hun holder ut i en hverdag preget av stadig større arbeidspress.

– Jeg liker å jobbe med eldre, men vet ikke hvor lenge jeg orker det, sier hun.

– Menn tenker mer på lønn Med en varslet eldrebølge på vei, vil norske kommuner trenge tusenvis av nye helsefagarbeidere om noen år.

MEKLING: Riksmekler Nils Dalseide er riksmekler og sjef for meklerne som skal prøve å hjelpe partene i et tariffoppgjør til å bli enige om et resultat de kan leve med.

Vi trenger flere fagfolk, og for å lokke dem vi trenger, må vi heve lønna.

Katrine Jacobsen, hjelpepleier og tillitsvalgt

12 < Fagbladet 4/2016

fag164fels10-15.indd 12

06.04.16 14.13

TARIFFOPPGJØR ER EN

LANG PROSESS Tariffoppgjør foregår ikke bare noen hektiske vårdager.

FØR FORHANDLINGENE: SOMMER: Prosessen starter tidlig året før med at Fagforbundet før sommerferien sender ut et debatthefte til alle foreningene, et hefte som medlemmene kan bruke når de diskuterer hvilke krav som bør være de viktigste.

HØST: Foreningene sender sine forslag til krav inn til fylkeslagene, som gjennomfører en tariffkonferanse der foreningenes krav blir samlet og prioritert. De prioriterte kravene, ofte fem, blir sendt inn til forbundet sentralt.

VINTER: Forhandlingsenheten i forbundet summerer opp innspillene fra tariffkonferansene i et notat som danner grunnlaget for hvilke krav som skal reises i alle tariffområder.

Notatet fra tariffkonferansene behandles i forbundets politiske organer, og landsstyret vedtar forbundets overordnede rammekrav.

LOs representantskap vedtar en tariffpolitisk uttalelse som gir rammene for årets oppgjør.

FORHANDLINGER/ MEKLING: Jacobsen tror det blir vanskelig å rekruttere unge, spesielt menn, til pleie- og omsorgssektoren hvis det ikke gjøres noe radikalt med lønnsnivået.

– Jeg tror menn er mer opptatt av lønn, og at de er flinkere til å forhandle. Vi damer er rett og slett ikke tøffe nok. Det tror jeg er grunnen til at lønna er lav i de såkalte kvinneyrkene, sier hjelpepleier Kathrine Jacobsen ved Økern Sykehjem.

– Begynner å haste LO vil i årets tariffoppgjør prioritere å løfte kvinnedominerte lavlønnsgrupper.

Oslo er et eget tariffområde, og forhandlingene der startet 14. april med overlevering av krav.

Katrine Jacobsen på Økernhjemmet mener det begynner å haste: – Vi trenger flere fagfolk, og for å lokke dem vi trenger, må vi heve lønna, fastslår hun.

VÅR: Tarifforhandlingene starter. Ut over året skal det forhandles i en rekke store og små områder der Fagforbundet er part i avtaler og/eller har medlemmer.

Hvis partene blir enig om et anbefalt forhandlingsresultat, sendes resultatet ut til uravstemning blant medlemmene.

Hvis de sier ja, er resultatet gyldig.

Hvis medlemmene sier nei til et anbefalt forhandlingsresultat, går oppgjøret til

< Fagbladet 4/2016 < 13

fag164fels10-15.indd 13

06.04.16 14.13

Foto: Per Flakstad

Mekling: Hvis partene ikke blir enige om en forhandlingsløsning, går oppgjøret til mekling.

mekling. Hvis det der oppnås et meklingsresultat, blir det gjort gjeldende. Hvis det ikke oppnås enighet, ender oppgjøret i konflikt, det vil si streik.

Hvis partene ikke blir enig gjennom forhandlinger, vil en av partene – som oftest arbeidstakerorganisasjonene – bryte. Da blir oppgjøret sendt til Riksmekleren.

Riksmekleren vil da nedlegge forbud mot arbeidsstans, og partene har ti dager på seg til å bli enige. Dersom det ikke skjer, har mekleren fire dager på seg til å mekle fram et resultat som partene kan anbefale.

ETTER FORHANDLINGER/ MEKLING: SOMMER: Hvis partene anbefaler en meklingsløsning, blir dette sendt til uravstemning blant medlemmene.

Hvis partene ikke klarer å bli enig om et anbefalt resultat innen tidsfristen, eller ved mekling på overtid, blir det konflikt, som oftest streik.

Foto: Per Flakstad

(Fagforbundet er part i mange ulike tariffavtaler, og derfor forhandles det ikke bare om våren. Noen av avtalene forhandles på andre tidspunkter.)

Konkrete krav skal sikre likelønn og kjøpekraft Fagforbundet krever at medlemmenes kjøpekraft skal sikres, økt minstelønn, og at lønnsforskjellene mellom kvinner og menn må reduseres.

Tekst: PER FLAKSTAD

Partene i arbeidslivet har lenge vært enig om at årets oppgjør blir moderat. Men LO har vært tydelig på at medlemmenes kjøpekraft ikke skal reduseres. Fagforbundets landsstyre mener dette best kan sikres i gjennom et generelt kronetillegg, samtidig som minstelønnssatsene heves.

I landsstyrets tariffpolitiske uttalelse heter det også at forbundet er godt fornøyd med at LO i sine retningslinjer har slått fast at det skal stilles særskilte krav for lavlønte som ikke har lokale forhandlinger, eller som tradisjonelt får lite ut av dem.

Ny stillingsgruppe I kommuneoppgjøret krever forbundet en ny stillingsgruppe for fagarbeidere med tilleggsutdanning. Bakgrunnen er at det ikke fins noen sentral avtale om å belønne tilleggsutdanning med økt lønn. Men dette kan forhandles lokalt, noe som ofte blir gjort.

Forbundets tillitsvalgte opplever imidlertid ofte at det er lettere å få gjennomslag for lønnskompensasjon for videreutdanning for stillinger som krever høgskoleutdanning enn for fagarbeiderstillinger. Dette har vært et gjennomgående krav fra fylkenes tariffkonferanser i flere år.

Vil tariffeste «gammel arbeidsmiljølov»

Mekling: Hvis partene ikke blir enige om en forhandlingsløsning, går oppgjøret til mekling.

Et annet krav fra tariffkonferansene er at de rettighetene som ble svekket i den nye arbeidsmiljøloven, må tariffestes i dette oppgjøret. Dette har også fått støtte fra landsstyret og er et krav dette i oppgjøret.

Forbundet vil også kreve at den såkalte «mertidsparagrafen» i den nye arbeidsmiljø-

loven – det vil si at du har krav på å få en stillingsprosent i tråd med hvor mye du faktisk har arbeidet de siste tolv månedene – tariffestes.

Pensjon Det er knyttet spenning til hva som kommer til å skje med pensjonsordningene. Fagforbundet krever at den tjenestepensjonen som skal videreføres i offentlig sektor, skal være mest mulig forutsigbar og lik for kvinner og menn, og at den skal være livsvarig.

– Hvis vi greier å bli enig med arbeidsgiversiden om disse prinsippene, er vi kommet et godt stykke, selv om det vil stå igjen mange spørsmål som fortsatt må løses, sier Fagforbundets spesialrådgiver Steinar Fuglevaag.

Mange avtaler Det største oppgjøret for Fagforbundet er i kommunesektoren. Det startet 12. april. I Oslo kommune, som er et eget tariffområde, startet oppgjøret 14. april.

Forbundet er eller skal i gang med hovedoppgjør for rundt 30 avtaler i år, og forhandlingene kommer til å foregå til langt over sommeren.

Frontfagene i havn

Etter mekling på overtid kom partene i de såkalte frontfagene i industrien fram til et anbefalt resultat søndag 3. april.

Rammen for oppgjøret er anslått til 2,4 prosent.

Pensjon ble ikke tariffestet, men regjeringen er ifølge riksmekler Nils Dalseide innstilt på å utrede behovet for å endre lovog regelverk for tjenestepensjoner.

– Løsningen hadde ikke vært mulig uten det trepartssamarbeidet som er i landet vårt, sa riksmekleren da han presenterte løsningen.

14 < Fagbladet 4/2016

fag164fels10-15.indd 14

06.04.16 14.13

TARIFFOPPGJØRET 2016

ELEKTRONISK URAVSTEMNING: Erfaringene fra prøveprosjektene i Fredrikstad er gode. Mette Hansen (foran) var en av dem som stemte, og vant en iPad. Bak fra venstre: Leo Valen, Anita Erlandsen, Lisbeth Kristiansen, Trude Bang, Grete Kværnå og Grethe Sørensen.

URAVSTEMNING PÅ TELEFONEN I år kan du si din mening om tariffresultatet via mobiltelefonen.

T

Tekst og foto: PER FLAKSTAD

idligere har medlemmene fått et brev og en stemmeseddel i posten der de kunne stemme ja eller nei til det anbefalte resultatet i tariffoppgjørene.

Nå blir dette mye enklere. Når resultatet av oppgjøret går til uravstemning, får medlemmene en SMS på mobilen. Der kan de enten svare direkte, eller de kan klikke på en lenke som tar dem til en nettside med mer informasjon, og svare via den.

Elektronisk uravstemning skal heretter brukes i alle tariffoppgjør.

Vellykkede prøveprosjekter Systemet for elektronisk uravstemning er utviklet av forbundet, og det er

prøvd ut både i Fredrikstad og Oslo.

Svarprosenten ble høyere. Rundt to tredeler av dem som skal stemme, klikker seg inn på en nettside med mer informasjon før de stemmer, mens en tredel klikker direkte på ja eller nei når de får en SMS, sier systemutvikler Leo Valen.

HOLD DEG OPPDATERT PÅ GRØNN LINJE

Oppdatert info Forutsetningen for å få en SMS med muligheten til å si ja eller nei til tariffresultatet, er at medHold deg oppdatert om lemmene er registrert hva som skjer i tariffmed riktig mobilnumforhandlingene på mer.

Fagforbundets grønne linje Derfor er det veldig viktig at foreningene nå sjekker at medlemmene deres er registrert riktig.

I Fredrikstad gjorde de dette som en dugnad blant de tillitsvalgte. De gikk gjennom alle lister og sjekket opp mot telefonkataloger på nett. Der de fant mange med samme navn, ringte de opp for å sjekke.

Også plasstillitsvalgte og de enkelte foreningene måtte involveres. Noen brukte facebook-sidene sine, mens andre oppsøkte medlemmene på arbeidsplassen.

Enklere for tillitsvalgte Gevinsten etter å ha gjort forhåndsarbeidet er at TAST .. selve uravstemningen er . enklere for de tillitsvalgte: for KS− Før har vi holdt på med oppgjør et stemmesedler som skulle for Spek samles inn og telles opp. Nå oppgjør teret trenger vi ikke å tenke på anfor Oslo net enn å oppfordre medlemoppgjør et mene til å stemme, sier for andr plasstillitsvalgt Magne Danieloppgjør e sen ved servicetorget i Fredrikstad kommune.

Fortsatt vil forbundet sende ut brev med stemmeseddel for å være helt sikker på å nå alle medlemmer. Erfaringen fra de to prøveprosjektene er at noen få benytter stemmeseddelen, men at de aller fleste bruker telefonen.

1 2 3 4

800 33 410

Fagbladet 4/2016 < 15

fag164fels10-15.indd 15

06.04.16 14.13

Skisse til 1. mai-plakat, laget av Herolden reklamebyrå på bestilling fra Nasjonal Samling i årene 1940–1945.

INTERNASJONAL

DEMONSTRASJONSDAG • I 1888 besluttet den amerikanske landsorganisasjonen å gjennomføre generalstreik 1. mai 1890 som ledd i kampen for åtte timers arbeidsdag.

• Stiftelseskongressen for den annen internasjonale i Paris 1889 gjorde 1. mai til en internasjonal demonstrasjonsdag fra 1890.

• Fram til første verdenskrig sto kravet om åttetimers­ dagen i forgrunnen ved demonstrasjonene.

• Etter den russiske revolusjon 1917 ble 1. mai sovjetmaktens store festdag ved siden av revolusjons­ dagen 7. november.

• Nazistene i Tyskland gjorde i 1933 1. mai til en nasjonal festdag, «arbeidets dag», samtidig som den frie fagbevegelsen ble oppløst.

• I Norge er 1. mai offentlig høytidsdag og lovfestet fridag siden 1947.

Kilde: Store norske leksikon

Fra Framfylkingens seksjon i Oslo, 1936.

Feiring på Meråker, ca. 1900.

Redaktør og Ap-mann Gunnar Ousland taler i Stavanger.1929.

16 < Fagbladet 4/2016

fag164fels16-18.indd 16

06.04.16 14.12

Tekst: KNUT A. NYGAARD Foto: ARBEIDERBEVEGELSENS ARKIV og BIBLIOTEK

EN DAG FOR SOLIDARITET 1. mai marsjeres det i gatene over store deler av verden for å markere solidaritet. Samtidig er fagbevegelsen svekket over store deler av verden.

S Møte i Folldal Folkets hus.

Antakeligvis fra innvielsen eller 1. mai 1909.

olidariteten mellom arbeiderne er samtidig solidaritet mellom land.

Det sier Harald Berntsen, historiker, forfatter av en rekke bøker om arbeiderbevegelsens historie og en populær foredragsholder.

Det var nettopp solidariteten som skapte 1. mai som internasjonal kampdag. Den første store seieren kom med åttetimersdagen i 1919 – i store deler av verden og nesten hele Europa. Dette hadde vært et krav i 30 år.

– Åttetimersdagen kom som et resultat av at alle arbeidere i alle land kjempet sammen. Samtidig ville arbeidsgiverne overbevise en økende revolusjonær arbeiderbefolkning om at de ikke behøvde å styrte kapitalismen for å få tilfredsstilt sine elementære behov, sier Berntsen.

Solidarisk bærebjelke Berntsen mener at solidariteten fremdeles er bærebjelken i arbeiderklassens kamp for felles interesser, og dermed også hele grunnlaget for arbeiderbevegelsen.

– De første tiåra var bevegelsen dominert av håndverkerne i de store byene. Fra 1905 overtok de ufaglærte industri- og anleggsarbeiderne, som vokste kraftig i antall i takt med den nye, kraftbaserte tungindustrialiseringen.

Mens arbeidsgiverne fremdeles hadde monopol på produksjonsmidlene, fikk fagbevegelsen et slags monopol på arbeidskraft.

– Tidligere hadde arbeidsgiverne bukta og begge endene. Da arbeiderne gikk sammen i fagforeninger, kunne de selge arbeidskrafta til kapitalistene på bestemte lønns- og arbeidsvilkår, sier historikeren.

Sammenbrudd Et stykke inn i det tjuende århundre så verden noe som kan karakteriseres som et sivilisasjonssammenbrudd. At det gikk så langt som til verdenskrig, skyldtes – ifølge Harald Berntsen – først og fremst at solidariteten mellom verdens arbeidere brøt sammen.

– Avtalen var at alle arbeidere skulle stå sammen, og ved et

<

Fagbladet 4/2016 < 17

fag164fels16-18.indd 17

06.04.16 14.12

som

Lokalt solidaritetsarbeid

Framlaget i Folldal 1935–1936.

eventuelt krigsutbrudd skulle alle gå til generalstreik.

I stedet slaktet arbeidere fra forskjellige land hverandre ned i skyttergravene. Arbeiderbevegelsen var sågar en av de virkelig ivrige mobiliseringspådriverne.

Hadde arbeiderne stått ved sine avtaler om gjensidig solidaritet, kunne historien ha vært en annen, sier Berntsen.

Sagene 1915. Parole: Vi feirer 1ste mai som arbeidernes og fremtidens dag.

Skummet fløten Ifølge Harald Berntsen er vi nå midt i et nytt solidaritetssammenbrudd, som ironisk nok fikk navnet solidaritetsalternativet i Norge i 1992.

– Det innebar at fagbevegelsen ble enig med arbeidsgiverne om at alle skulle moderere seg. Slik skulle Norge skaffe seg en konkurransefordel overfor andre

land. Da snakker vi ikke lenger om klassesolidaritet over landegrensene, men solidaritet med arbeidsgiverne. Dette har svekket fagbevegelsen alvorlig over hele verden, og ligger til grunn for en stadig økende ulikhet. Kapitalistene har jo ikke moderert seg; de skummer bare fløten av arbeidernes moderasjon, sier historikeren.

Foto: Julie Strand Offerdal

1978 i Oslo

– Jeg har vokst opp med ulike former for kriger, en av dem er Palestina­konflikten, sier Palestina­ambassadør i Fagforbundet, Ragnar Steinstad, fra Telemark.

Han har jobbet med solidaritet i arbeiderbevegelsen siden slutten av 1960­tallet.

Han var læregutt på Norsk Hydro under Franco­regimet i Spania. Der hadde Herøya arbeiderforening vedtatt at de nektet å losse spanske båter.

– Og jeg opplevde Vietnam­krigen som ungdom.

Alt dette har vært med på å forme livsanskuelse min, sier Steinstad.

Fagbevegelsen i Norge har alltid engasjert seg i internasjonalt solidaritetsarbeid.

Fagforbundet i Telemark er intet unntak.

– Engasjementet vårt bygger på ånden fra 1. mai, som er en solidaritetsdag uavhengig av grenser. Vi ønsker å knytte situasjonen i dag opp mot historien.

Vi engasjerer oss for de undertrykte, også fordi det vil gagne oss; alle vil få bedre liv med en bedre verden, sier Ragnar Steinstad.

18 < Fagbladet 4/2016

fag164fels16-18.indd 18

06.04.16 14.13

S TØ T T

1. MAI-AKSJONE

N

FOLK FORANDRE R VERDEN

NFH-annonse_230x280.indd 1 fag164fels19.indd 19

30.03.2016 15.07 06.04.16 14.12

Portrettet

Tekst: OLA TØMMERÅS Foto: ERIK M. SUNDT

En høstdag 1987 lander 17-åringen Rattiya Maklai i Oslo. Det er starten på hennes livs store reise. Nylig ble hun kåret til årets renholder i Norge.

Ballast fra livets skole Rattiya Maklai Carlson Alder: 45 år Stilling: Soneleder i Rygge kommune Aktuell: Kåret til årets renholder 2015

Å reise fra Thailand til Oslo var langt fra hva den unge jenta ønsket. Mor ga reise ordren. Rattiya som er den sjuende i en søskenflokk på åtte, skulle reddes fra et destruktivt miljø hun hadde rotet seg inn i på hjemplassen. En storesøster i Drammen i det fjerne Norge ble redningen.

Slik gikk det til at den rampete jenta Rattiya steg ut av flyet − 8700 kilometer fra hjemstedet Kirimat utenfor Sukhothai, den gamle thaihovedstaden noen mil nord for Bangkok.

Kultursjokket traff henne hardt og brutalt i gråværet på Oslo lufthavn, Fornebu.

– Sterkest inntrykk gjorde de folketomme gatene. Det var knapt et menneske å se. Så øde. Jeg husker at jeg tenkte hva i all verden jeg hadde gjort som fortjente dette, ler Rattiya.

Det skulle ta fire år før hun fikk se hjemplassen igjen. Da var hun selv blitt mor, 21 år gammel og på ferie med mann og barn.

Vi sitter på en kafé i Rygge i Østfold, noen steinkast fra Øreåshallen der hun møter kollegaene hver morgen. Her begynte hun som soneleder i 2011, og har satt tydelige spor etter seg. Da Årets renholder 2015 ble annonsert på Renholdernes dag i desember, var det holdt hemmelig i flere dager hvem som var kåret. Få visste det, heller ikke Rattiya. Hun var på besøk hos moren i Thailand. Overraskelsen ble servert over videolinje med jublende kollegaer i bakgrunnen.

I nominasjonen fortelles det om engasjement, inkludering, teambygging og genuin interesse for faget. Hun inviterer jevnlig kollegaer hjem på kveldene til fagbrevstudier. Loser dem fram til eksamen.

– Min egen bakgrunn gjør at jeg lettere forstår hva som er vanskelig for fremmedspråklige, forklarer Rattiya. Med henne på laget har snart alle renholderne i Rygge fått status som fagarbeidere.

Tilbake til 1987, året da hun ble innvandrer mot sin vilje. Bølgene fra kultursjokket varte i tre måneder. Da hadde ungjenta fra Thailand gått ned til Drammen sentrum hver eneste dag. Hun skrev dagbok. Hun kjedet seg. Livet stod stille.

– Jeg skjønte at jeg måtte ta meg sammen.

Jeg var kommet til dette landet for å bli, hadde ikke noe valg, sier Rattiya. Dagboka har hun fortsatt. Den er et sterkt minne fra dagene da livet ble snudd på hodet. I dag er hun enig med sin mors beslutning. Den gangen var det tøft.

Rattiya begynte på norskkurs, men sluttet kjapt. Kurset var kjedelig, og ble dumpet til fordel for jobb i kafé, etterfulgt av servitørjobb på hotell i Oslo og deretter i en matbutikk. Den som kjenner Rattiya hever ikke et øyebryn over at reisen fortsatte til et verksted i Ski, med å overhale topplokk og styre stansemaskin. Jenta hadde tekniske evner, sjefen var storfornøyd, og da bedriften gikk dårlig, skaffet han henne jobb i et annet

20 < Fagbladet 4/2016

fag164fels20-22.indd 20

06.04.16 14.11

Fagbladet 4/2016 < 21

fag164fels20-22.indd 21

06.04.16 14.11

Portrettet «Mor lærte meg at hjelper du andre, så gjør det deg selv godt.»

mor som tok ekstrajobb for at de skulle få det bedre, kjøpte bil, men hadde ikke penger til reparasjoner.

Så hun fikset det selv. Blant minnene fra oppveksten er en mamma som skifter olje, dekk og bremser.

verksted, der hun bygde styreskap for lufttrykksystemer.

Første møte med renhold, faget alle har en mening om, men de færreste vet noe om, kom noen år senere – på Norges miljø- og biovitenskapelige universitet i Ås. Rattiya visste heller ikke særlig mye om faget den gangen. Hun trengte først og fremst en jobb.

– Jeg ble overrasket. Renhold kombinerer kjemi, helse, teknikk og utstyr. Det er langt mer utfordrende enn hva folk flest tror, fastslår hun.

For Rattiya var det en perfekt kombinasjon. Hun ville vite mer, og mens fagbrev i renhold fortsatt var relativt nytt, ble hun fagutdannet renholdsoperatør i 2004. Senere sendte fysiske plager henne til sentralbordet, der hun igjen ble innhentet av kjedsomhet.

Så annonserte Rygge kommune etter renholder til koordinatorstilling. Det skulle bli en perfekt match for både Rygge og Rattiya.

– Jeg slet virkelig før Rattiya kom, forteller sjefen hennes, renholdsleder Per Jørgensen.

Han kom til Rygge med mange gode ideer om moderne renhold.

– Men jeg fikk det ikke helt til. Da vi ansatte Rattiya, falt endelig brikkene på plass, sier han.

Rattiya tok i bruk sin egen erfaring – ikke

fra studier, men fra livets skole. Med unntak av noen ukers norskkurs, er hun selvlært.

Erfaringene deler hun villig. Men spør du henne om det er noe hun angrer på, så er svaret: – At jeg aldri tok utdanning.

Moren forsørget åtte unger alene. Faren døde da hun var tre. Morens høyeste ønske var at vi skulle ta utdanning, men som hun sa: – Dere må selv gjennomføre den.

– Jeg var ikke av de smarteste. Jeg valgte andre veier, sier Rattiya ettertenksomt.

Hun var fortsatt tenåring da hun selv ble mor, og nå er det bare uker til sønnen Kenneth blir pappa. Han var den første i familien som fikk vite at Rattiya var kåret til årets renholder i Norge. Beskjeden fikk han mens mor var på ferie i Thailand, og hadde vanskelig for å holde tårene tilbake.

– Mor er en sånn person som vil hjelpe alle, som vil at alle skal ha det bra, som fikser alt!

Kenneth forteller om oppveksten med en

Rattiyas oppdragelse i Thailand var preget av beinhard disiplin. Selv har hun ønsket å gi sin sønn selvstendighet og selvtillit.

– Vi lever i en annen tid et annet sted, men noe har jeg tatt med meg fra min mor: Å hjelpe andre. Mor lærte meg at hjelper du andre, så gjør det deg selv godt.

Det er en lærdom jeg har forsøkt å bringe videre, forteller Rattiya.

Lærdommen har kommet mange til nytte.

En dag for et par år siden banket en buddhistmunk på døra til leiligheten på Ørejordet. Han var underveis fra Bohuslän i Sverige der det er et stort buddhistmiljø, til Oslo, og fortalte om mye reising mellom de to miljøene. Et møtested midt i mellom hadde vært perfekt, i Rygge eller der omkring.

De som kjenner Rattiya er ikke særlig overrasket over at hun fikset problemet for munken. Med pant i egen bolig fikk hun lån til å kjøpe hus som munkene fikk leie mot å betale låneutgiftene, inntil menigheten var godt etablert og de selv overtok eierskapet i fjor.

Slik gikk det til at Rygge kommune i dag har et buddhisttempel. Rattiya ordner opp for alle.

22 < Fagbladet 4/2016

fag164fels20-22.indd 22

06.04.16 14.11

Fagforbundet ønsker velkommen til familieleir Vi følger opp fjorårets suksess med to leirer fylt av aktiviteter for barn og voksne.

I år blir det en leir i nord (Haraldvollen leirskole i Målselv kommune) og en leir i sør (Arbeiderbevegelsens folkehøgskole Ringsaker i Ringsaker kommune). Her får Fagforbundets medlemmer tilbud om et rimelig og variert ferietilbud, hvor glede og mestring står i sentrum. Familieleiren er et samarbeid med Framfylkingen og et tilbud til barnefamilier.

• 27. juni – 1. juli 2016: Arbeiderbevegelsens folkehøgskole i Ringsaker • 8. august – 12. august 2016: Haraldvollen leirskole i Målselv Deltakeravgiften er kroner 100,- per pers, maks kroner 300,- per familie. Fagforbundet dekker rimeligste transport, kost/losji og aktiviteter for alle deltakere. Det settes opp fellesbuss der det er hensiktsmessig, fra Tromsø og Oslo.

• Påmelding og mer informasjon på www.fagforbundet.no/familieleir • Påmeldingen åpner 27. april 2016 kl 10.00 Ved stor pågang vil deltakere som har deltatt to år på rad måtte stå på venteliste.

Foto: Kari-Sofie Jenssen.

Kontakt: familieleir@fagforbundet.no

! t e h y

N

Spesialtilbud på strøm Vi er stolte av at LOfavør har valgt oss som sin samarbeidspartner.

Gjennom vårt samarbeid kan vi tilby gode strømavtaler til deg som er medlem.

Les mer om avtalen på fjordkraft.no/lofavor eller ring 06103. Ønsker du å bli oppringt for et godt tilbud send sms JA til 06103.

Fagbladet 4/2016 < 23

fag164fels23.indd 23

06.04.16 14.11

BARE SPØR

Fagbladets ekspertpanel Fagbladet videreformidler spørsmål av allmenn interesse om tariffavtaler, arbeidslivssaker og -lover, videreutdanning, LOfavør og Sparebank 1 til et ekspertpanel.

Eksperter i dette nummeret:

Arne Bernhardsen Arbeidsmiljø

Spørsmål om helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen.

Magne Gundersen Forsikring

Spørsmål angående LOfavør og Sparebank1.

Valg av hovedverneombud SPØRSMÅL: Vi diskuterer

heftig hvordan valget av hovedverneombud (HVO) skal gjennomføres i kommunen. Jeg syns det er udemokratisk at noen få utvalgte, tillitsvalgte peker ut HVO uten at de ansatte, og for den saks skyld medlemmene, er involvert og utfordret.

Burde ikke verneombudene velge sitt hovedverneombud?

Undrende

SVAR: Interessant diskusjon.

Det letteste er å trekke veksler på teksten i arbeidsmiljøloven (§ 6-1) og forskrift om organisering, ledelse og medvirkning (3-5). Der er reglene ganske klare. Men over tid har mange virksomheter/ kommuner og fagforeninger utviklet valgtradisjoner som ikke nødvendigvis er tydelige for alle.

Et hovedverneombud er gitt et ærefullt og sentralt verv i en kommune. Vedkommende må ha tilstrekkelig tyngde og gjennomslagskraft overfor arbeidsgiveren. Det kan opparbeides gjennom systematisk og strategisk arbeid. Men hovedverneombudet må ha legitimitet både blant arbeidstakerne og hos arbeidsgiveren.

Det får man lettere om valget er

forutsigbart, åpent, foretatt på demokratisk vis og i tråd med kjente prosedyrer.

Loven og forskriften angir noen hovedtyper av valg til hovedverneombud: • Den største fagforeningen (som organiserer mer enn 50 prosent av de ansatte) peker ut HVO. • Samarbeidende fagforeninger (fortsatt med over 50 prosent av de ansatte) fordeler vervene og peker ut HVO. Blir

de ikke enige, skal verneombudene velge HVO. • Verneombudene samles til møte og velger HVO. Det trenger ikke være et av verneombudene, det kan også være en tidligere tillitsvalgt. Ved stemmelikhet, avgjøres valget ved loddtrekning.

Den største fagforeningen velger hovedverneombud på fagforeningens årsmøte etter at valgkomiteen har lagt fram sin innstilling.

Når samarbeidende fagforeninger peker ut, skjer det i praksis ved at en samling av hovedtillitsvalgte foretar valget. Oppfordring til å fremme kandidater gjelder i alle tilfeller.

Det er i tråd med gode fagforeningstradisjoner at den største fagforeningen peker ut hovedverneombud i kommunen eller bedriften. Samtidig må den som er stor og sterk også være snill (fritt etter Pippi Langstrømpe). Brukes kjøttvekta til å utpeke folk til et verv de ikke mestrer eller hvor det skapes unødig støy, vil legitimiteten og gjennomslagsevnen reduseres.

Da er vinningen gått opp i spinningen.

Arne Bernhardsen, redaktør i Gyldendal Arbeidsliv

Tapt arbeidstid på grunn av flyforsinkelse Brev som ikke kommer på trykk, blir ikke returnert. Vi har dessverre ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke finner plass til i bladet.

Hvis du får problemer på arbeidsplassen, ta først kontakt med din lokale tillitsvalgte. Det er derfor hun eller han er der.

SPØRSMÅL: Flyet vårt hjem fra Thailand ble

nesten ett døgn forsinket. Vi mistet en arbeidsdag, og både kona og jeg ble trukket i lønn.

Dekker reiseforsikringen dette?

O. M.

SVAR: Reiseforsikringen gir ikke erstatning for tapt arbeidsfortjeneste. Det gjelder uansett årsak og omfang.

Jeg anbefaler deg å sjekke med flyselskapet hvis

de gir erstatning eller kompensasjon for forsinkelsen.

På Forbrukerrådets nettsider kan du lese mer om rettighetene dine ved flyforsinkelser. Du kan ha krav på kompensasjon fra flyselskapet om forsinkelsen ikke skyldes ekstraordinære omstendigheter, som værforhold, streik, uforutsette sikkerhetstiltak eller lignende.

Magne Gundersen, forbrukerøkonom i Sparebank 1

24 < Fagbladet 4/2016

fag164fels24-25.indd 24

06.04.16 14.10

Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: www.tonelileng.no Adresse: Fagbladet, Postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo E-post: barespor@fagforbundet.no

Vern av arbeidstakers liv og helse SPØRSMÅL: Lovteksten om arbeidsmiljøutvalg (AMU) krever at det må være tiltak for vern av arbeidstakers liv og helse før utvalget kan få beslutningsmyndighet. Hvor går egentlig grensen for «vern av liv og helse»?

P.H. SVAR: Du refererer til arbeidsmiljølovens § 7-2 femte ledd. Det er en viktig avgrensning mot alle andre saker AMU behandler, der behandlingen ofte vil ende i et råd til arbeidsgiver. Det forventes at arbeidsgiver følger de rådene AMU har gitt, men det er opp til arbeidsgiver å velge de praktiske løsningene og tid for når de skal gjennomføres.

For at dere skal bruke grunnlaget «for å verne arbeidstakers liv eller helse», må det for eksempel ha framkommet en eller flere av følgende situasjoner: • Et stabilt høyt sykefravær.

• Flere registrerte tilfeller av konflikter på arbeidsplassen.

• Flere like nestenulykker eller uønskede hendelser.

• Rapporter om arbeidsrelatert sykdom eller skade.

Loven skiller ikke på fysiske eller psykiske arbeidsmiljøforhold. Større og gjentatte samarbeidsproblemer på en avdeling kan være utgangspunkt for AMUs beslutning. Vedtaket må i så fall gå i retning av opplæring i konfliktdempende aktiviteter, tydelige instrukser eller atferdsregler, eller kurs i samhandling og toleranse. AMU tar ikke nødvendigvis stilling i en spesiell sak, men bruker sin behandling på å diskutere virksomhetens egne rutiner og regelverk, kultur og ledelse.

Når det gjelder fysiske forhold som har vært medvirkende årsaker til nestenulykker, bør AMU først og fremst kreve at de avdelingene som er involvert, gransker situasjonene bedre og fremmer forslag til konkrete løsninger. At de lokale enhetene selv gjør undersøkelser og finner fram til

tiltak, vil styrke læringen i hele organisasjonen. Noen ganger er det styringssystemer, tempokrav i arbeidsutførelse eller andre strukturelle forhold som er medvirkende årsaker. En grundig gjennomgang vil vise mønstre som AMU i neste omgang kan treffe tiltak mot.

Det trenger ikke være en umiddelbar fare for liv eller helse. AMUs beslutningsgrunnlag er langt videre enn verneombudets stansingsrett. Det holder at risikoen for upåregnelig og unødvendig sykdom eller skade er erkjent og for høy.

Og til slutt: Det er ikke arbeidsgivers styringsrett som ligger til grunn for hva som skal behandles i AMU og hva AMU kan beslutte.

Arne Bernhardsen, redaktør i Gyldendal Arbeidsliv

Hjemforsikring utenfor hjemmet SPØRSMÅL: Dekker hjemforsikringen skade eller tyveri på for eksempel mobil, kamera eller pc hvis jeg bruker det på et annet sted enn der jeg bor?

M. F.

SVAR: Det er en god uhellsdekning i LOfavør kollektiv hjemforsikring som omfatter tilfeldig og plutselig fysisk skade på tingene dine. Det betyr at hvis du er uheldig og gjenstander blir revet ned, velter eller lignende, så er du dekket.

Forsikringen gjelder også utenfor boligen, men ikke utenfor Norden. For skader som oppstår utenfor boligen, er erstatningen

begrenset til 30.000 kroner.

Tyveri i Norden fra annen bygning enn din bolig er dekket med inntil 75.000 kroner. Det gjelder fra hotellrom, boligene til venner og familie osv. Det er viktig at bygningen er låst og sikret for uvedkommende på lik linje med egen bolig.

Ran og overfall er også omfattet i Norden, slik at gjenstander som blir stjålet i forbindelse med ran eller overfall også er omfattet av hjemforsikringen. Normalt er egenandelen ved tyveri og uhell på 3000 kroner.

Magne Gundersen, forbrukerøkonom i Sparebank 1

Fagbladet 4/2016 < 25

fag164fels24-25.indd 25

06.04.16 14.10

Tee Jays jakker Smarte modeller med perfekt passform i super kvalitet!

Vatterte jakker til bruk hele året.

Lett formsydd passform i flott design. Isolert med håndfylt polyester, som føles som dun.

Modell 95635

Modell 95631

Damejakke m/hette, formsydd S - 3XL Fås også til herrer - modell 95634

Damejakke, Lett formsydd, S - 3XL Fås også til herrer modell 95630

kr. 599,-

kr. 549,-

Se flere nyheter og hele kolleksjonen på praxis.no Modell 25320 Ancona Dame-sneakers Kvalitet: Imitert skinn Farge: Hvit/grønn – Hvit/rosa Størrelse: 36 - 42

kr. 369,-

Modell 25330 Pavia

Modell 25340 Lucca Dame-sneakers Kvalitet: Stoff Farge: Sort Størrelse: 36 - 42

Dame-sneakers Kvalitet: Imitert skinn Farge: Hvit Størrelse: 36 - 42

kr. 369,-

kr. 369,-

Praxis • Sjøtun Næringspark • 6899 Balestrand • Telefon: 57 69 46 00

Osa Feriehjem åpner 1. april døren for bestilling av idylliske hytter ved vann og sjø til alle Fagforbundets medlemmer.

Nyt natur og sjø på Kjeholmen, Sagakollen og Herøya.

Mange av dem er vinterisolerte og kan brukes året rundt. Aktiviteter som solbading , strandliv, grilling, fiske, krabbefiske, krepsing, båtliv eller bare nyte stillheten og naturen med en bok.

Sagakollen

Kjeholmen

40% rabatt til ALLE Fagforbundets medlemmer ved å legge inn bookingkode 1620.

Herøya

Kjeholmen

Mer informasjon eller bestilling finner du på www.osaferie.no 26 < Fagbladet 4/2016

fag164fels26.indd 26

06.04.16 14.10

«God matlukt, sosialt fellesskap og tid og ro rundt måltidene, er verdt å kjempe for.»

Seksjonsleder Raymond Turøy

Foto: Werner Juvik

Helse og sosial Tar kontroll over stresset Psykomotorisk fysioterapi har hjulpet ansatte til å avverge stress og til å få en hverdag uten stive nakker og skuldre. Side 30

Ønsker kontinuitet

Personalet på Biskophavn bosenter i Bergen mener medleverturnus er best både for ansatte og beboerne. De etterlyser godkjenning av turnus for mer enn ett år av gangen. Side 32

Tittel med utfordringer FOKUS: Vi er stolt av å være miljøterapeuter; vi er en unik gruppe på grunn av vår flerfaglighet og ulike perspektiver. Men dette innebærer også utfordringer, skriver tre ansatte i Frontteamet ved OUS. Side 40

Ønsketurnus i Drammen

Helsefagarbeider Veronica Cortes Amdam tar seg en dans med Birger Trond Pedersen (96). En ny regnemodell gjør at hun kan komme med turnusønsker og skape gode dager både for seg selv og beboerne. Side 36 Fagbladet 4/2016 < 27

fag164hels27.indd 27

05.04.16 12.51

HELSE OG SOSIAL

colourbox.com

Smått er godt En vanlig sykehjemsplass er det tilbudet som oftest gis til personer med demens, men det er ikke nødvendigvis det beste, mener et tverrfaglig forskerteam som står bak en ny rapport fra Sintef Byggforsk, Er smått alltid godt i demensosorgen? Om boog tjenestetilbud for personer med demens.

Rapporten trekker fram eksempler på boformer og tjenester som legger til rette for mindre grupper og muligheter til å bevege seg fritt.

– Disse tiltakene reduserer aggresjon og stress blant beboerne. Den største økonomiske gevinsten er å kunne utsette sykehjemsinnleggelse så lenge som mulig, ifølge en pressemelding Sintef Byggforsk.

I rapporten går det fram at ett av de viktigste tiltakene for å oppnå en mer personsentrert omsorg, er å organisere tilbudet i små, oversiktlige bogrupper, der det er tilknyttet få og faste ansatte som lærer beboerne å KES kjenne.

ENIGE: Eldrid Rosvold Mathisen (f.v.) og Merethe Krogstad Hoel (t.h.) er stolt over at deres kandidat Agno Vabo Ødegaard fikk prisen som årets arbeidsgiver.

colourbox.com

Går hele læretida i sykehus

Yrkesfaglige tilbud gjennomgås Ni faglige råd holder i disse dager på å sluttføre en gjennomgang av de yrkesfaglige utdanningstilbudene.

Dette er et ledd i arbeidet med å styrke kvaliteten på yrkesutdanningen og gjøre tilbudet mer relevant i forhold til arbeidslivets behov.

Deretter vil Utdanningsdirektoratet gjennomgå alle forslagene, og sende en anbefaling til Kunnskapsdepartementet innen 30. september, og etter behandling i departementet vil forslagene bli sendt ut på høring. PF

– Alle sykehusavdelinger trenger helsefagarbeidere, mener Agno Vabo Ødegaard. Hun fikk nylig Fagforbundets pris som Årets arbeidsgiver.

Agno Vabo Ødegaard ser alle fagarbeidere og bidrar til trivsel blant alle ansatte uavhengig av profesjon. Derfor ble hun tildelt Fagforbundets arbeidsgiverpris på årets sykehuskonferanse.

– Alle sengeposter bør ha helsefagarbeidere som en del av sin bemanning, sier Agno Vabo Ødegaard, enhetsleder på Nevrologisk avdeling ved sykehuset i Kristiansand.

Mange lærlinger For Fagforbundet veier det tungt at Agno Vabo Ødegaard har arbeidet for at lærlinger i helsearbeiderfaget skal få gå hele læretida i sykehus. Sørlandet sykehus har per i dag åtte andreårslærlinger i Kristiansand og fem i Arendal. I tillegg kommer tre lærlinger som

på helsefagarbeidere og sykepleiere, sier Agno Vabo Ødegaard.

Hun mener helsefagarbeiderne kan sertifisere seg til mange vesentlige oppgaver i tillegg til det de er kvalifisert til i kraft av sin utdanning.

– De kan AGNO VABO ØDEGAARD blant annet forebygge nå enhetsleder for 56 ansatte komplikasjoner, trykksår og fordelt på 31 årsverk. fall. De kan også utføre katetirisering, legge inn veneflon Viktige ansatte og administrere forstøvePrisvinneren mener helserapparat. Dessuten spiller fagarbeiderne er de rette helsefagarbeiderne ofte en til å utføre stell og pleie på viktig rolle i pleien ved livets sengepostene. slutt, sier prisvinneren.

Tekst og foto: – Det er jo også slik at KARIN E. SVENDSEN oppfølging av rehabiliteringstiltak i stor grad faller nå tar sitt første læreår ved Sørlandet sykehus.

Enhetslederen, som selv begynte sin karriere som hjelpepleier, har siden tatt sykepleierutdanning og er

«Alle sengeposter bør ha helsefagarbeidere som en del av sin bemanning.»

28 < Fagbladet 4/2016

fag164hels28-29.indd 28

05.04.16 12.50

Fagbrev uten å miste inntekt

Trenger jobb etter læretida

20 prosent av voksne mellom 25 og 66 år har bare fullført grunnskoleutdanning. Kunnskapsdepartementets rapport Utdanning og arbeidsmarkedet viser at det vil bli lavere etterspørsel etter arbeidskraft som bare har gjennomført grunnskole. Samtidig vil behovet for arbeidskraft med yrkesfaglig utdanning øke.

– Behovet for faglært arbeidskraft kan ikke dekkes bare gjennom å rekruttere ungdom til yrkesfag. Det er derfor en god investering å gi ufaglærte som allerede er i jobb, mulighet til å skolere seg, sier Xeni Dimakos, fungerende direktør i Vox. Han har stor tro på at flere voksne vil ta fagbrev hvis de kan ta oppKES læring uten å miste inntekt.

I løpet av få år er antall lærlinger i helsearbeiderfaget tredoblet i Helse Nord.

Sykehusene i NordNorge tok inn 30 lærlinger i 2015.

Sprøyterom i Bergen Bergen har de siste årene hatt mellom 30 og 40 overdosedødsfall hvert år. Det er i Europatoppen etter folketall. Byråd Erlend Horn forteller til rusfeltet.no at Bergen kommune har besluttet å etablere et sprøterom som trolig vil være i drift fra september 2016. Bakgrunnen er et ønske om skadereduksjon, trygghet og verdighet for dem som lever et liv KES med rusavhengighet.

Helse Nord tar nå ansvar for å rekruttere og utdanne helsefagarbeidere. I 2013 bestemte de seg for å øke antall lærlinger med 40 prosent i løpet av fire år. Dette målet kan bli overoppfylt fra ti lærlinger som tok fagbrev i 2010 til et inntak på 30 i 2015.

– Ingen av dem skal slutte før de har tatt fagbrev, lover Veronica Jacobsen i lærlingprosjektet i Helse Nord. Sammen med Anita Mentzoni-Einarsen fortalte hun deltakerne på Fagforbundets sykehuskonferanse om resultatene av prosjektet så langt. De to er henholdsvis fagansvarlig for helsefagarbeiderne og HR-rådgiver.

Får jobb etterpå De to mener at samfunnsansvaret ikke stopper ved å utdanne lærlinger.

VIL MER: Helse Nord har økt rekrutteringen av lærlinger. Nå vil Veronica Jacobsen, Grethe Ernø Johansen og Anita MentzoniEinarsen også skaffe dem jobb i sykehusene.

– Det er også spørsmål om hvor mange som fullfører, og hvor mange vi ansetter, sier Mentzoni-Einarsen.

Hun opplyser at helseforetakene foreløpig bare har ansatt 20 prosent av helsefagarbeiderne som har tatt fagbrev i sykehus, og at de kun har fått små stillinger.

– Hvis vi ikke gir dem jobb når de er ferdige, utdanner vi folk til arbeidsløshet, og det vil vi ikke.

Tillegg til veiledere Grethe Ernø Johansen, prosjektansvarlig i Finnmarkssykehuset, sier de gode resultatene kommer av målrettet og systematisk arbeid – blant annet for å motivere og skolere veiledere. Hun mener det kan være klokt å innføre et funksjonstillegg for veiledere som skaffer seg formell kompetanse eller som får formalisert sin realkompetanse.

Tekst og foto: KARIN E. SVENDSEN

Utdanningen passer ikke deltidsansatte Mens den tidligere hjelpepleierutdanningen i hovedsak rekrutterte voksne kvinner inn i helsevesenet, er det nesten bare ungdom på dagens helsefagutdanning. Omleggingen med Reform 94 hadde til formål å rekruttere flere unge inn i yrket. Men samtidig ble døra stengt for mange voksne.

Halvparten av dem som tar fagbrev i helsearbeiderfag, gjør det som praksiskandidater. Praksiskandi-

datordningen gir ufaglærte ansatte en mulighet til å ta fagbrev for å dokumentere kompetansen de har tilegnet seg i yrket. Men de mange deltidsansatte i helsevesenet stenges ute fra denne ordningen fordi det stilles krav om minst fem år i fulltidsstilling.

Utvalget foreslår at ordningen mykes opp ved å tillate store deltidsstillinger og gjøre bruk av realkomKES petansevurderinger.

colourbox.com

– Dagens modell for fagopplæringen passer ikke for voksne. Samtidig er vi helt avhengig av dem for å dekke samfunnets behov for kvalifisert arbeidskraft i framtida, sier Jan Grund til Kommunal Rapports nettavis.

Grund er professor i helseøkonomi ved Høgskolen i Oslo og Akershus og har ledet et utvalg som har vurdert kvaliteten på fagopplæringen i helse- og sosialfag på oppdrag for Utdanningsdirektoratet.

Fagbladet 4/2016 < 29

fag164hels28-29.indd 29

05.04.16 12.50

LYTT TIL KROPPEN – FOREBYGG STRESS Da ansatte i Nav fikk økt kunnskap om hvordan kroppen reagerer på stress, fikk de en bedre jobbhverdag.

com

ox.

urb

colo

Tekst: KRISTINE ASKVIK Foto: CHRISTIAN BLOM

M

ange av de ansatte ved et Nav-kontor på Vestlandet hadde stressymptomer som stive skuldre og nakke før de gjennom et forskningsprosjekt lærte om psykomotorisk fysioterapi. En av deltakerne i studien var May Iren Lund.

– Tidligere kunne jeg sitte og ta imot kjeft fra brukere. Etterpå ble jeg veldig sliten, sint og lei meg. Nå tar jeg ikke lenger imot kjeft på den måten, men sier i stedet imot eller går ut av situasjonen dersom det er helt fastlåst. Innimellom husker jeg å puste rolig for å ta kontrollen over meg selv, sier Lund.

Hun mener at ingen skal finne seg i å bli kjeftet på eller trakassert.

– Det er viktig å vite at du har et valg, og at det er mulig å ta kontroll over stresset når det oppstår, sier Lund.

ofte mennesker og familier som er i krise.

– Å orke å stå i den brytningen og den krisa som mange mennesker opplever, er ikke alltid like enkelt.

Når du er midt oppi en situasjon, så bare handler du for å trygge dem du skal hjelpe. Men etterpå er det mye adrenalin og følelser. Før ble jeg stressett, nå er jeg bevisst på å roe meg ned både under og etter slike saker. Når jeg ser kollegaer med høye skuldre, er det nok å si ett ord: Pust!

Krise og adrenalin Både i Nav og nå i sin nye jobb som barnevernskonsulent, møter Lund

OBSERVERTE ENDRINGER: Gjennom forskningsprosjektet lærte May Iren Lund å kjenne etter på kroppen når hun ble stresset.

Anspent eller avslappet Aud Marie Øien og Inger Johanne Solheim ved Høgskulen i Sogn og Fjordane (HiSF) ledet studien og veiledet de ansatte i Nav. Øien er spesialist i psykomotorisk fysioterapi, og Solheim er klinisk sosionom. Begge jobber med forskning og undervisning ved HiSF. I et halvt år veiledet de Nav-ansatte.

– Når deltakerne lærte seg å legge merke til hvordan de ble anspent og stresset, klarte de i større grad å slappe av. Når de var avslappet, var det lettere å lytte til brukerne. Det bidro til at de kunne gjøre en bedre jobb, sier Øien.

Kroppslig tilnærming Hensikten med studien Supervision of professionals: Interdependency between embodied experiences and professional knowledge var å gi veiledning som omfattet en kroppslig tilnærming, basert på psykomotorisk fysioterapi og kritisk refleksjon over profesjonsutøvelse.

– Vi la vekt på å gi deltakerne hjelp

30 < Fagbladet 4/2016

fag164hels30-31.indd 30

05.04.16 12.53

UT TIL FLERE: Aud Marie Øien mener flere arbeidstakere og arbeidsplasser bør få kunnskap om hvordan stress påvirker kroppen og hvordan det kan forebygges.

til å lytte til kroppens signaler i utfordrende møter med klienter eller kollegaer. Det å bli kjent med egne kroppslige reaksjoner som for eksempel muskulære spenninger og bremset pust, kan gi muligheter til et mer variert handlingsmønster i vanskelige møter.

Det kan bidra til at du lettere kan forebygge og håndtere stress, forklarer Øien.

PSYKOMOTORISK FYSIOTERAPI

• Utviklet av fysioterapeut Aadel Bülow-Hansen og psykiater Tryge Braatøy.

• Utgangspunktet var erkjennelsen av sammenheng mellom muskelspenninger, pust og følelser.

• Traumatiske hendelser, sykdom eller langvarige belastninger påvirker kroppen. Dette kan gi utslag i økt anspenthet og over tid gi symptomer som hodepine, svimmelhet, smerter i muskulatur og tretthetsfølelse.

• Psykomotorisk fysioterapi retter seg mot bevisstgjøring og endring av spenningstilstandene i kroppen, og skal gi økt fortrolighet og kontakt med egen kropp, og har som mål å være en hjelp til selvhjelp.

Kilde: Norsk Helseinformatikk

Etterlyser mer bruk Forskerne peker på at det å gi oppmerksomhet til kroppslige reaksjoner kan være til hjelp for å reflektere over hvordan vi utøver yrket vårt.

– Dette kan være viktig både for den enkelte medarbeideren og for kvaliteten på tilbudet de gir, sier Øien.

Lund håper flere kan få anledning til å få veiledning i stressmestring.

– Jeg håper at de som legger premissene for arbeidshverdagen vår, vil lese denne studien. Arbeidsgivere bør investere i folks helse gjennom slik veiledning. Det er gull verdt, sier Lund, som mener at alle som jobber med mennesker i krise, bør få veiledning.

KJENNE ETTER: Inger Johanne Solheim gjennomgikk eksempler på vanskelige situasjoner med deltakerne i forskningsprosjektet og ba dem fortelle om hvordan de påvirket dem.

Diskuterte caser May Iren Lund berømmer arbeidsgiveren sin som har tatt dette arbeidet alvorlig.

– Det var fantastisk at ledelsen prioriterte at så mange kunne være med på prosjektet over flere måneder. Det var veldig lærerikt med systematisk veiledning over så lang tid, sier hun.

Samlingene startet med fysisk aktivitet der forskerne viste øvelser konsentrert om holdning og pust, og hvordan kroppen skal brukes på riktig måte.

Etterpå satte medarbeiderne seg i ring og la fram eksempler de kunne diskutere. Forskerne stilte faglige spørsmål for å belyse de ulike situasjonene og spørsmål om hvordan de påvirket medarbeiderne fysisk og psykisk.

Det er særlig der det blir steile fronter at stresset oppstår. Gjennom prosjektet lærte Lund og kollegaene seg teknikker for hvordan de kunne takle dette.

– Vi fikk tid til å reflektere over hvordan de ulike jobbsituasjonene virker inn på sinnsstemning og kropp, sier Lund.

Fagbladet 4/2016 < 31

fag164hels30-31.indd 31

05.04.16 12.53

DEN STORE GEVINSTEN: – Her slapper vi av, småprater eller ser på fjernsyn hvis ikke Hege plutselig starter en putekrig, forteller Torleif Oa.

LEVER AV LØNNA – IKKE AV TIMENE En faglig begrunnelse må til for at Conny Lamberg, hovedtillitsvalgt i Bergen kommune og leder i Fagforbundet Bergenhus, kan anbefale alternative arbeidstidsordninger. Slike turnuser må være til det beste for beboerne.

– Vi ber også om en frivillighetserklæring fra hver enkelt. I tillegg skal verneombud gå god for at helse, miljø og sikkerhet er ivaretatt, sier Lambert.

Hun mener det er viktig at dispensasjonen ikke kan fornyes uten fagforeningens årlige evaluering av turnusen.

Lamberg syns dessuten det er problematisk at turnusarbeidere, som skal arbeide 35,5 timer uka, er på jobb 40 timer uka for å få full lønn.

– Vi lever av lønna og ikke av timene vi er på jobb, sier hun.

I utgangspunktet skal

ingen arbeide mer enn 100 prosent.

– Arbeidstid er all den tida vi står til disposisjon for arbeidsgiver, for vi skal jo kunne tilkalles dersom noe skjer. Og det er en trygghet for beboerne at de ansatte er til stede.

Fagforeningene har sørget for at de ansatte har fått kompenserende hvileperioder, gode rom for hvile samt et tillegg på 571 kroner døgnet på jobb.

32 < Fagbladet 4/2016

fag164hels32-34.indd 32

05.04.16 12.53

SKAPER et hjem

med lange vakter Torleif Oa mener lange vakter gjør det mulig for pleiere og beboere å leve nesten som en familie. Men hver høst er ansatte og beboere på bosenteret i Bergen redd for at turnusen ikke blir godkjent. De ønsker en godkjenning som varer mer enn ett år.

Tekst: KARIN E. SVENDSEN Foto: EIVIND SENNESET

B EGEN LEILIGHET: Torleif Oa har eget soverom, bad og balkong når han er på jobb døgnet rundt i bofellesskapet.

likket er intenst. Hendene knyttet. Kroppsholdningen bestemt. Kvinnen i 30-årene har et budskap om noe som betyr mye for henne; ro og trygghet i bofellesskapet hennes.

– De må ikke forandre noe. Vi har det så godt her. Det er mer rolig når det ikke kommer nye pleiere på jobb hele tida, sier hun.

Kvinnen, som vil være anonym, forteller at de ti som bor på Biskophavn bosenter i Bergen, er enige om at de har det best når de samme pleierne er på jobb hele døgnet.

Og hun er redd for at denne ordningen skal opphøre.

På jobb hele døgnet Hjelpepleier Torleif Oa er ikke mindre bekymret.

– Dette er mer hjem og mindre institusjon fordi vi bor her mens vi jobber. Personalgruppa er liten, beboerne er få, og vi kjenner hverandre veldig godt, sier han.

Bosenteret for mennesker med psykiske lidelser ble åpnet i 2007. Fra første stund har de ansatte hatt medleverturnus; pleierne lever sammen med beboerne og følger deres døgnrytme. I løpet av uka har de bare tre vaktskifter; på formiddagen mandag, onsdag og fredag, i motsetning til vanlig turnus med 21 vaktskifter i uka.

Her er alltid en pleier med fagbrev og en med høgskoleutdanning på vakt. Åtte pleiere skal til for å fylle turnusen. De arbeider to eller tre døgn og har sju døgn fri. I løpet av fire uker arbeider de til sammen sju døgn.

Oa sier de lever et normalt familieliv i bofellesskapet.

Dagen begynner med en kopp kaffe i åtte-tida.

– Da diskuterer vi dagens gjøremål, for eksempel om noen trenger hjelp i leiligheten eller følge til tannlege. Her kommer beboerne også med ønsker om hva de har lyst til å gjøre, forteller Oa. Utover dagen spiser beboere og pleiere sammen, er på tur eller hjemme, og på kvelden sitter de gjerne sammen foran fjernsynet.

Beboerne har hver sin leilighet og vandrer mellom privatsfæren og fellesrommene. Pleierne har også sine leiligheter hvor de kan være når de har en to timers pause på dagen pluss hele natta.

– Medleverturnus krever gode fasiliteter. Det har vi her, mener hjelpepleieren og viser gjerne fram leiligheten med eget bad og balkong i tillegg til et stort soverom.

Rolige netter Torleif Oa hevder han bare er blitt vekket noen få ganger i løpet av de ni årene bosenteret har eksistert.

– Det skal være noe virkelig alvorlig før de vekker oss, sier han.

Beboerne på Biskophavn har tidligere vært på andre institusjoner, eller de har vært innlagt på Sandviken psykiatriske sykehus. Hjelpepleieren kan fortelle at kollegaer som har arbeidet med de samme beboerne tidligere, har vært på besøk og blitt overveldet over den positive utviklingen beboerne har hatt.

– De kom hit fra tunge avdelinger delvis med bemanning på to-til-en. I løpet av første året ble det fjernet eller redusert en mengde b-preparater. Tryggheten med at de

<

Fagbladet 4/2016 < 33

fag164hels32-34.indd 33

05.04.16 12.53

– INGEN GRUNN TIL URO

HJEMLIG: Maten blir servert fra fat. Beboere og ansatte opplever det mer hjemlig enn om måltidene skulle bli servert i luka.

hadde så få ansatte å forholde seg til, og få vaktskifter, gjorde at behovet gikk drastisk ned, sier Oa. Årlig bekymring Skal vi tro Torleif Oa og kollegene hans, er medleverturnusen avgjørende for den gode kvaliteten de leverer.

– Men turnusen må godkjennes av fagforeningene våre hvert år. Derfor frykter både beboere og ansatte hver høst at vi neste år må over på tradisjonell turnus, sier sykepleier Erlend Lilletvedt, som ble ansatt sist høst.

De ansatte ønsker en endring i lovverket som innebærer at en godkjenning av medleverturnusen skal gjelde for flere år.

– Det er absurd at vi hvert år må fortelle hvor bra dette er, mens de som skal kjempe vår sak, må overtales hvert år, mener Kari Melberg.

Tallenes tale Kari Melberg og Erlend Lilletvedt stiller seg bak Oa når han presenterer sin holdning til å innføre ordinær turnus for pleierne på bosenteret.

De tre syns tallenes tale burde overbevise enhver om at medleverturnus er en optimal løsning for et bosenter; ingen ansatte har sluttet uten å gå av med pensjon siden oppstarten for ni år siden. Og interessen for å jobbe der er stor.

Ifølge Melberg er det en vanvittig søkning til ledige stillinger ved bosenteret; mellom 70 og 80 kvalifiserte. Hun sier det knapt går ei uke uten av noen ringer for å høre om det er mulig å få en jobb der.

– I høst hadde vi en ledig stilling og opplyste i

annonsen at det for tida var usikkert om vi kunne fortsette med den alternative arbeidstidsordningen.

Antall søkere ble halvert i forhold til tidligere, sier hun.

Tar det på sparket – Medleverturnusen gjør at vi kan snu oss rundt hvis det dukker opp et ønske. Vi kan ta en spontan badetur eller gå på konsert når vi har lyst.

Ni-seteren er populær. Den har gjort det mulig med to–tre årlige langturer, sier Oa. Hver uke drar både ansatte og beboerne til et kjøpesenter, eller som i dag til en landbruksskole, for å handle.

Arbeidsretten kan avklare Bestemmelsen i hovedtariffavtalen for KS-området sier at en time på vaktrom skal telle som en time, men passiv tid skal bare betales med en tredels time. Arbeidsmiljøloven slår fast at det ukentlige timetallet på 35,5 kan utvides ved passiv tid.

Fagforbundet aksepterer det, men ifølge Unni Rasmussen, leder av forbundets forhandlingsenhet, kan ikke Fagforbundet akseptere at arbeidstida i snitt overstiger 35,5 timer per uke.

Rasmussen opplyser at LOs juridiske kontor vurderer å føre saken for Arbeidsretten.

– I påvente av en avklaring vil ikke Fagforbundet gi nye dispensasjoner fra arbeidsmiljøloven der timetallet går utover tariffavtalens bestemmelser om 35,5 timer per uke i gjennomsnitt, sier Rasmussen.

Roger Heimli i Fagforbundets arbeidsutvalg, mener de ansatte på Biskophavn ikke har hatt grunn til å uroe seg for arbeidstida.

Fagforbundet og KS er uenige om den delen av tariffavtalen som gjelder avlønning av vakt på vaktrom. Partene venter på en prinsipiell avgjørelse i Arbeidsretten (se egen boks).

Inntil videre har Fagforbundet ifølge Heimli gitt fornyet dispensasjon til alle så sant premissene ikke er endret.

Heimli advarer mot å gi dispensasjon fra arbeidsmiljøloven for mer enn ett år av gangen.

– Alle turnuser, også ordinære, godkjennes av tillitsvalgte med jevne mellomrom. Vi må ha en kontrollfunksjon også for dispensasjoner, sier han.

Grunnlaget for at Fagforbundet har tillatt langvakter på et arbeidssted, kan endres i løpet av et år. For eksempel kan antall beboere gå opp eller ned.

En grunn til at Fagforbundet er skeptisk til langvakter, er at ansatte ikke får betalt for alle timene de er på jobb.

– For oss er det et problem at ansatte i noen tilfeller arbeider 120 prosent for å få 100 prosent lønn. Eller de arbeider 100 prosent for å få 80 prosent lønn.

For selv om de sover, er de etter vår oppfatning på jobb. Men hver time på vaktrom gir bare 20 minutters lønn, sier Heimli.

34 < Fagbladet 4/2016

fag164hels32-34.indd 34

05.04.16 12.53

Fagskole helse og miljø Studiestart høsten 2016 • Psykisk helsearbeid • Kreftomsorg og lindrende pleie • Miljøarbeid innen rus • Rehabilitering Undervisningen er gratis.

Studiesteder: Drammen, Gol, Hønefoss, Tønsberg, Larvik og Skien

For nærmere informasjon: www.folkeuniversitetet.no/helsefagskole D STELT UD ID IE SR

Dans med meg!

Jeg err glad i musikk og danser gjerne litt, hvis rytmene er gode og volumet er høyt. høyt RIDWAN, 35

Er du vår nye vernepleier og «dansepartner»?

Enhet for bo- og dagtilbud i Bydel Ullern søker nye vernepleiere. Vi yter tjenester til Ridwan og 62 andre personer med ulike funksjonsnedsettelser. Du vil være tjenesteansvarlig med faglig ansvar for den enkelte. Som ansatt i enheten blir du sett for jobben du gjør og utfordret til å utvikle deg.

Se utlysningstekst på: www.jobbiullern.no/bod Kontakt enhetsleder Åse Marit Lid: ase.lid@bun.oslo.kommune.no

Mestring. Trygghet. Verdighet.

fag164hels35.indd 35

Oslo kommune Bydel Ullern

Enhet for bo-og dagtilbud

05.04.16 12.52

Oversikt for ledelsen gir – Jeg får jobbe som det passer i min hverdag. Med sjefens godkjenning, sier Veronica Cortes Amdam. En ny regnemodell får deler av æren for god oversikt over ressursbruken og fleksibiliteten for ansatte i Drammen.

Tekst: TITTI BRUN Foto: WERNER JUVIK

H

elsefagarbeider Veronica Cortes Amdam og Birger Trond Pedersen (96), og kanskje hunden Ariel, har fått det bedre.

Veronicas hverdag, både på jobb og hjemme, er blitt lettere etter at Hamborgstrøm boog servicesenter innførte samarbeidsturnus. I bunn ligger fortsatt en fast turnus, men på justeringsmøtene hver sjette uke kan hun komme med ønsker om forandring.

– Det er blitt mye lettere å be om å få bytte vakt, nå er det helt lov å komme med ønsker.

Gratis regnemodell For å finne starten på Veronicas lettere hverdag, må vi nøste oss bakover i tid og oppover på lederog politisk nivå. Drammen kommune var med i prosjektet «Sammen om en bedre kommune», et samarbeid mellom politikere, administrasjon og tillitsvalgte. Ett mål var å øke andelen heltidsansatte, og å løse turnustrøbbel i helger.

Drammen ble i 2013 testkommune for en ny digital regnemodell «Kostnader og gevinster ved redusert deltid». Den er et verktøy for å gi ledere grunnlag for å utnyttelse av ressursene i helse- og sosialtjenesten best mulig. Ved å flytte tyngdepunktet eller skyve på vakter, eller endre stillings-

brøker, viser regnemodellen umiddelbart hvordan utslaget blir for bruker, økonomi og fagkompetanse. I tillegg tar den hensyn til arbeidsmiljøloven.

Verktøy for ledelsen – Det fins ikke maken til denne modellen. Den har med alle variablene: brukerne og ansatte, økonomi og fagkvalitet, sier Lisbeth Bakken, som leder utviklingsenheten i helseog sosialsektoren i Drammen kommune. Hun har bakgrunn som hjelpepleier, sykepleier og har en master i helseledelse og økonomi.

– Et praktisk verktøy Lisbeth Bakken, som leder utviklingsensom gir oversikt over resheten i helse- og sursbruken, ikke bare den sosialsektoren. økonomiske. På et øyeblikk kan vi se hvordan en endring i stillingsbrøk slår ut, om brukeren møter 15 eller 25 hjelpere, og om det er faglig kompetanse på vakt.

Heltidshjulet Utgangspunktet for hele regnemodellen er å vise gevinster ved en heltidskultur. Bakken er ikke i

HUND ETTER SMULER: Ariel får kos av Birger Trond Pedersen (96) og helsefagarbeider Veronica Cortes Amdam.

<

36 < Fagbladet 4/2016

fag164hels36-39.indd 36

05.04.16 12.52

GRATIS REGNEMODELL

Modellen er utarbeidet av konsulentselskapet Agenda Kaupang og finansiert av Kommunalog moderniseringsdepartementet. Den kan lastes ned gratis fra departementets sider.

Viser konsekvenser av endringer: • Gjennomsnittlig stillingsstørrelse.

• Årsverk fordelt på bemanningsplanen, overbooking, innleie av vikarer og overtid.

• Andelen ansatte i ulike stillingsprosenter som fyller faglige kvalifikasjonskrav.

• Gjennomsnittlig stillingsstørrelse, med vakt hver tredje helg, fordi det er vanligst.

• Antall ansatte som møter beboerne jevnlig, fordelt på ulike stillingsprosenter.

• Lønnsutgifter fordelt på ulike lønnsarter.

• Utgifter til innleie av vikarer og personalarbeid.

Fagbladet 4/2016 < 37

fag164hels36-39.indd 37

05.04.16 12.52

EXCEL-KURS: Ledere i helse- og omsorgssektoren lærer seg å bruke regnemodellen.

tvil om at heltid gir bedre arbeidsmiljø, bedre kvalitet på tjenesten og en arbeidsplass som utnytter ressursene bedre. Drammen ligger godt an i forhold til høye stillingsbrøker.

– Men det sier mer om hvor dårlig det er andre steder, mener Bakken.

Hun peker på at regnemodellen raskt viser utslag av endringer i heltidshjulet (se illustrasjon).

– Blir det mye sykefravær eller vikarbruk, så går det utover brukerne og økonomien. Endringene påvirker alle bitene i hjulet.

Støttekontakt: Økonomi Rundt om i kommuneadministrasjonene legger økonomikonsulenter det viktige faktagrunnlaget for god utnyttelse av ressursene. I Drammen har økonomikonsulent Lise Løvaas spesialisert seg på regnemodellen. Hun begynte som sekretær på sykehjem, grep alle sjanser til kurs og spennende oppgaver, og har opparbeidet seg stor realkompetanse. Nå er hun godt i gang med en bachelor i regnskap og revisjon.

Løvaas veileder ledere i å bruke regnemodellen.

– Noen steiler når de ser excel-regnearket første gang.

Men det er ikke så komplisert, særlig ikke når du har fylt det ut første året. Det er bare de blå feltene som skal fylles ut, resten justerer seg av seg selv, trøster Løvaas.

– Jeg hjelper med å fylle inn riktige opplysninger fra kommunens felles regnskapsprogram. Det er spennende å forklare ledere og tillitsvalgte hva de ser. Hvilke muligheter som skapes når de endrer noe ett sted.

Blå felt er morsomst Første trinn er å fylle ut fjorårets tall for virksomhetens bruk av ressurser; stillingsstørrelser, faglig kompetanse, turnus, type brukere, vikarbruk og overtid.

– Trinn to er det morsomme. Da kan vi leke med tall og løsninger og teste kabaler. Og vips justerer tallene seg selv, forklarer Løvaas.

– Trinn tre gir mulighet for å ta ut grafer og visualisere konsekvensene. Plutselig er alt mer forståelig for alle enten det er Økonomikonsulent ansatte, politikerne, tillitsvalgte Lise Løvaas. eller mellomledere som skal se sammenhenger i endringer, legger utviklingsleder Lisbeth Bakken til.

Hun anbefaler å sette sammen en gruppe av tillitsvalgte, verneombud, økonomikunnskap og ledelse i oppstarten. Og at virksomhetslederne i begynnelsen får tilbud om støtte til å fylle ut og tolke resultatene.

38 < Fagbladet 4/2016

fag164hels36-39.indd 38

05.04.16 12.52

HELTIDSHJULET Det er mye liv i lokalene til «Skap gode dager», som er utviklingsenheten for helse- og sosialsektoren i Drammen kommune. I ett naborom holdes det kurs i regnemodellen for ledere i helse- og omsorgssektoren.

I et annet underviser elever fra videregående skole pensjonister i bruk av ipad.

EFFEKTIVITET

ORGANISASJON/ ØKONOMI Regner ut og viser alle kostnader ved alternative endringer

KVALITET BRUKERNE Ser konsekvenser for brukerne ved vaktendring.

Ser konsekvenser for bruker ved redusert deltid.

Viser sammensetningen av fagkompetansen.

Ryddegutten Ariel På Hamborgstrøm bo- og servicesenter treffer vi igjen beboer Pedersen. Han klør Ariel bak øret. Hunden trives på fanget, og om ikke lenge kan den kose seg med smulene som ender under middagsbordet.

– Vi kaller ham bare ryddegutten Ariel, ler Pedersen.

Veronica er på vei inn til justeringsmøtet.

– Det tar ikke lange tida. Her jobber nesten alle 100 prosent, og vi er rutinerte i å få kabalen til å gå opp. Det er utrolig nok sjelden at det ikke ordner seg, sier hun med et smil.

TIDSBRUK VIKARER

Kilde: Leif E. Moland. Fafo

POLITISKE BESLUTNINGER • Ikke lyse ut stillinger under 50 prosent.

• Alle skal ha mål og tiltak for heltidskultur.

• Kvalifiserte lærlinger, med læretid i Drammen kommune tilbys minst 80 prosent stilling ved bestått fagprøve.

• Alle virksomheter som kan få det til, skal tilby samarbeidsturnus.

ARBEIDSMILJØ ANSATTE Modellen tar hensyn til arbeidstidsbestemmelsene.

Regnearket beregner tidsbruk og utgifter på innleie av vikarer og på personalledelse. Inklusive gjennomsnittlig grunnlønn for ansatte som utfører dette arbeidet. Det anslår tidsbruk på å: • leie inn vakter, og skiller mellom langtids- og korttidsfravær.

• følge opp en ansatt, og ved nyansettelser.

For eksempel blir det brukt en time til å leie inn en vakt ved korttidsfravær og 0,2 timer ved langtidsfravær. I løpet av ett år går det med 40 timer til personalledelse for hver ansatt, og en nytilsetting krever i alt 100 timers arbeid.

Regnemodellen viser kostnadene ved å øke den faste bemanning, framfor å bruke pengene på overtid og vikarer.

LANG

VAKTER Regnem odellen v iser hva av lengd kombina en og hy sjonen ppighete innebære n av vak r. Modell ter en hånd terer ans med ulik a tte e ordninge Ansatte som tren r. gs for å ha en pe hele lørd rson på ag og he vakt • «KOR le sønda TE» VAK g: TER krev e r tre pers kommer oner som igjen hv • L ANG er tredje E VAKT helg.

ER kreve r to pers kommer oner som igjen hv er tredje , fjerde, femte ell er sjette helg.

Fagbladet 4/2016 < 39

fag164hels36-39.indd 39

05.04.16 12.52

FOKUS

Det er mange utdanningsløp som fører til stillingen som miljøterapeut. Hvorfor bruker vi et samlebegrep som få pasienter, pårørende og samarbeidspartnere forstår?

Miljøterapi i stadig endring Isabel Muhleisen Ojo

Anett Jørgensen

Christian Smestad Torp Alle tre er miljøterapeuter ved Oslo universitetssykehus, avdeling psykisk helse og avhengighet.

Front-teamet ved Barneseksjonen for psykisk helse ved Oslo universitetssykehus ble opprettet i 2014 for å gi et nytt behandlingstilbud til barn under 14 år. Prosjektet er treårig og har som mål å tilby riktig hjelp til riktig tid, på rett sted og rett nivå, til barn med tilstander som krever rask respons og med behov for et mer omfattende tilbud enn det poliklinikkene kan gi.

Behandlingsteamet består av en spesialist i barne- og ungdomspsykiatri, en psykologspesialist og tre miljøterapeuter med ulik spesialutdanning. Front-teamet tar imot henvisninger fra barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker i Oslo, og har en responstid på 24 timer.

Systemarbeid er avgjørende for å gi et helhetlig tilbud til barn og familier. Målgruppa er barn og unge i alderen 4–14 år, i alvorlige kriser og/eller med mulig alvorlig psykopatologi med en akutt forverring som for eksempel psykoser, traumereaksjoner, suicidalitet og alvorlige atferdsvansker.

Miljøterapi framstår som et todelt begrep, der miljødelen dreier seg om organisering av hverdagen og læring av praktiske og sosiale ferdigheter. Det terapeutiske omhandler endring og utvikling.

Miljøterapeutene skal ta utgangspunkt i klientens ståsted og ressurser og bruke disse i samspillet mellom klient, seg selv som terapeut

og de elementene i praksis som ved hvert tilfelle finnes tilgjengelig, ifølge en artikkel av Brita Utne i Tidsskrift for psykisk helsearbeid.

Det er ikke selve definisjonen av miljøterapi som framstår som viktig i en klinisk hverdag, men hvordan vi velger å utøve den. Vi opplever en inflasjon i bruken av begrepet på grunn av dens stadige endringer av form, som for eksempel kognitiv- og mentaliseringsbasert miljøterapi.

og at den skulle foregå inne på behandlernes kontoret.

Vi er stolte av å være det man refererer til som miljøterapeuter, og tilhøre en gruppe som anses som unik på grunn av sin flerfaglighet og ulike perspektiver. Men dette innebærer også utfordringer. Vi undrer oss for eksempel på om det å drive terapi i miljøet der barnet er, gjør oss til miljøterapeuter?

En miljøterapeut kan være På 1700-tallet kom tenkningen om utdannet på videregående nivå, 3-årig høgskole, master- og spesiaat et godt miljø rundt pasienten var listutdanninger, oftest innenfor viktig for å oppnå bedring. Behandhelse- og sosialfag, pedagogikk og lingen besto av oppmuntring, samfunnsvitenskap. Hvorfor bruke bebreidelse, belønning og mild et samlebegrep som mange pasienstraff. Institusjonenes oppgave var ter, pårørende og samarbeidspartå rehabilitere syke, samt være et nere – i tillegg til oss selv – ikke forbilde for et større samfunn. forstår?

Den holistiske tilnærmingen Psykiatrisk sykepleier Per Jørgen avtok rundt 1860, og sosialdarwiLangø Kristiansen viser for eksempel til «Som miljøterapeuter represen- at miljøterapi kan kamuflere inkompeterer vi en flerfaglighet som tanse og at sykepleidekker flere områder innenfor ere fjerner seg fra sin psykisk helse.» opprinnelige profesjon. Er ulike faggrupper slått sammen for å gjøre det nismen med klassesamfunnet ble enklere for dem vi hjelper? Blir framtredende. Nic Waals Institutt opprettet de første miljøterapeutiske ulike profesjoner kamuflert for at alle skal være like, sett i et historisk institusjonene på 1950-tallet. eller administrativt perspektiv?

Sykepleierne utførte miljøterapi, og legen hadde overordnet ansvar.

Som miljøterapeuter representeÅrsaken til nedleggelser av institurer vi en flerfaglighet som dekker sjonene på 1980-tallet var indiviflere områder innenfor psykisk dualterapiens økende popularitet

40 < Fagbladet 4/2016

fag164hels40-41.indd 40

05.04.16 12.52

colourbox.com

helse. Et viktig perspektiv er distinksjonen mellom tverrfaglighet og flerfaglighet.

Tanken bak tverrfaglighet er å oppnå et optimalt behandlingsutfall gjennom å gi et bredt tilbud til brukeren som belyser ulike aspekter og ivaretar faglige behov. I enkelte tilfeller kan dette føre til at teamet blir mer konsentrert om konsensus – å inkludere alle teammedlemmenes mening – noe som kan utfordre en optimal beslutning.

I spesialisthelsetjenesten er det ofte miljøterapeutene som utfører delegerte arbeidsoppgaver i en behandlingsplan, underlagt pasientansvarlig lege eller psykolog. I Front-team arbeider vi på ulike arenaer som krever at beslutninger tas fortløpende.

Vi tenker at miljøterapi kan gi mulige begrensninger med tanke på behandling og ansvar. Du kan som høyskoleutdannet være

ansatt som pasientansvarlig et sted og miljøterapeut et annet sted. Interessant nok kan også ansvaret avhenge av når på døgnet du jobber. En nattvakt kan for eksempel ha større beslutningsmyndighet enn dagvakt.

Det er fra vårt ståsted uklart hvilken retning miljøterapien tar. Nye terapiformer og metoder vil utvikles, med påfølgende muligheter og utfordringer. Det fins videreutdanninger i miljøterapi; kanskje burde det vært en egen grunnutdanning?

Og utdanningsløpet bør gjenspeiles i en klinisk hverdag inkludert stillingskategorier.

I et brukerperspektiv bør det i betydelig grad tydeliggjøres hvilke forventninger pasienter og pårørende kan ha til den kliniske utførelsen. For leger og psykologer er dette tydelig, og det bør det også være for

de andre enkeltstående profesjonene. Kan vi som miljøterapeuter erstattes med hvem som helst?

Litteratur Kringlen, E. (2001). Psykiatriens samtidshistorie.

Oslo: Universitetsforlaget Skårderud, F. Sommerfeldt, B. (2014). Miljøterapiboken, mentalisering som holdning og handling.

Oslo: Gyldendal akademisk 1. utg., 2. opplag Utne, B. (2005). Miljøterapeutisk behandling, mangfold og muligheter. Tidsskrift for psykisk helsearbeid; 2(4)441-3 Vatne, S. (2006). Korrigere og anerkjenne: relasjonens betydning i miljøterapi. Oslo: Gyldendal akademisk.

Nettartikler Langø Kristiansen, P. (2015). Miljøterapi kamuflerer inkompetanse. Tidsskriftet Sykepleien, VOL 103, lest 05.01.2016 Fagbladet 4/2016 < 41

fag164hels40-41.indd 41

05.04.16 12.52

SEKSJONSLEDER

Påske, ski og sukker Påsken er over, og vi er vel flere som har forsynt oss av rekordbillig smågodt. Det ble sagt at det er kundene som tjener på denne priskrigen, men det er jo folkehelsa som lider under for stort sukkerinntak.

Verdens helseorganisasjons (WHO) melder at overvekt og fedme øker over hele verden. Det tjener sukkerindustrien fett på. Det er en klar forbindelse mellom økt sukkerinntak og fedme, selv om det har vært flere forsøk på å motbevise det.

Sveriges radio kunne nylig avsløre at såkalte ekspertanbefalinger til EU (2010) bygde på rapporter fra sukkerindustrien. I stedet for å arbeide for det opplagte – å redusere sukkerinntaket i befolkningen – brukes det altså store ressurser for å forsøke å overbevise oss om at sukker ikke påvirker helsa vår negativt.

Det er på sin plass å «God matlukt, sosialt fellesrette et kritisk blikk på skap og tid og ro rundt ulike ernæringsråd som måltidene, er verdt å kjempe for.» springer ut fra kapitalinteresser og andre useriøse aktører. Feilernæring bidrar til utvikling av livsstilssykdommer, og de øker i befolkningen. Vi trenger en felles innsats, med matvareindustrien med på laget, for å forebygge slike sykdommer. En ny nasjonal handlingsplan for kosthold er i støpeskjeen. Planen skal inneholde konkrete tiltak for å fremme et sunt og variert kosthold. Barn, unge og eldre er de viktigste målgruppene.

I Seksjon helse og sosial i Fagforbundet har vi tusenvis av kompetente medlemmer i ernæringsfag. De gjør hver dag sitt ytterste for at pasienter og brukere får sunn og god mat, tilpasset den enkeltes behov og tilstand.

God matlukt, sosialt fellesskap og tid og ro rundt måltidene, er verdt å kjempe for. Dette kan du lese mer om i et eget yrkesfaglig temanummer som følger som vedlegg til neste utgave av Fagbladet.

Følg med!

Raymond Turøy

Erna Hansen, sekretær og krumtapp i Seksjon helse og sosial (SHS) er på vei inn i pensjonist-tilværelsen etter 44 år. Hun kom rett fra handelsskolen til Hjelpepleiernes landsforening i 1972. Den gang var de fire ansatte som tok seg av 4200 medlemmer fra lokalene til en nedlagt melkebutikk.

Nå overtar Lizeth Hansen (bak) sekretærstolen i SHS. Hun er en av 360 ansatte i forbundet som nylig passerte 350.000 medlemmer.

Erna vet ikke hva hun begir

Foto: Karin E. Svendsen

En milepæl i SHS-administrasjonen

seg ut på; bare at hun og mannen skal kjøpe seg el-sykler, og at de skal kose seg med familie og venner på den KES nye hytta si på fjellet.

Merkedag for prehospitale tjenester Fagforbundet har etablert en merkedag som omfatter alle som inngår i de prehospitale tjenestene. Dette omfatter bil, båt, fly og de akuttmedisinske kommunikasjonssentralene.

«Alle disse utgjør deler av en helhet innenfor tjenesteområdet,» heter det i begrunnelsen for å innlemme flere yrkes-

grupper og roller. Dagen som er valgt, er 21. september fordi det denne dagen ble vedtatt å nedsette et utvalg for å etablere en utdanning for ambulansepersonell. Utvalget foreslo den første formelle utdanningen for ambulanseKES personell i NOU 1976:2.

Luther og Pasientsikkerhet Iren Luther, nestleder i Fagforbundet SHS, overtar plassen i styringsgruppa til Pasientsikkerhetsprogrammet etter Kjellfrid T. Blakstad. Den tidligere SHS-lederen har representert Fagforbundet i over to år, og stilte nylig sin plass til KES disposisjon. Programperioden varer ut 2017.

Støtte til solidaritetsarbeid Fagforbundet har et solidaritetsfond, og den årlige avkastningen disponeres til internasjonalt solidaritetsarbeid. Det kan søkes om støtte til prosjektutgifter, reise- og oppholdsutgifter til prosjekter som er i gang, og reise- og oppholdsutgifter for representanter som kommer til Norge og der Fagforbundets organisasjonsledd må være vertskap.

Prosjektene må ha som mål å gi hjelp til selvhjelp i form av faglige tiltak, opplæring og faglig organisering.

I utgangspunktet skal tildeling fra fondet ikke være større enn egne avsatte midler til prosjektet.

PF Søknadsfristen er 1. mai.

42 < Fagbladet 4/2016

fag164hels42.indd 2

05.04.16 12.51

Design din egen PenHygienic i vår nye nettbutikk, www.vt-medical.com

Når du vil lære!

Kompetanse bidrar til høyere kvalitet på tjenestene, mer fornøyde brukere og økt trygghet i jobben. Vi tilbyr kurs, bestillingsoppdrag, studier og konferanser rettet mot offentlig sektor.

Har du lang og allsidig praksis og ønske om å skaffe deg fagbrev? Nå kan du ta teorien til disse fagprøvene via nettkurs

Vi lager også andre typer navnskilt. Ta kontakt for tilbud.

• Byggdrifterfaget • Helsefagarbeiderfaget • Barne- og ungdomsarbeiderfaget

www.vaktrommet.no post@vaktrommet.no tel: 926 97 497

utd_stipend_2016_2_Fagbladet 11.56 Side 27tempo Start når du29.01.16 vil og studer i ditt eget

– se mer på fagakademiet.no

Besøk oss på facebook og instagram og vær med i morsomme trekninger og konkurranser!

fagakademiet.no • E-post: post@fagakademiet.no • Tlf.: 417 84 200

Fagforbundets utdanningsstipend Untitled-1 1

15/03/16 20:33

Fagforbundets utdanningsstipend har som formål å støtte opplæringstiltak og kompetanseutvikling for yrkesaktive som har vært medlem i minst seks måneder. Det gis ikke støtte til utgifter som dekkes av andre, f.eks. arbeidsgiver eller Nav. Stipendordningen gjelder ikke lærlinger, elev- og studentmedlemmer. Likevel kan tidligere yrkesaktive medlemmer som går inn i en studiesituasjon og derved får redusert sin kontingent, søke stipend en gang pr. kalenderår.

Det kan søkes om støtte til: • Utdanninger ved universiteter og høgskoler • Utdanninger i videregående skole og grunnskole (ny sjanse) • Etter- og videreutdanninger på ulike utdanningsnivåer • Praksiskandidatopplæring • Yrkesfaglige kurs • Lese- og skrivekurs med data Kategori 1: Alle typer grunn-, etter- og videreutdanninger på hel- eller deltid som er formelt kompetansegivende (eks. gir studiepoeng) eller har en varighet på 80 timer eller mer.

Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter. Det utbetales inntil kr. 12.000,- pr. kalenderår.

Kategori 2: Kortvarige yrkesfaglige kurs med en varighet på mindre enn 80 timer. Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter. Det utbetales inntil kr. 3.000,- pr. kalenderår.

Lese- og skrivekurs Lese- og skrivekurs dekkes med inntil kr. 10.000,- inkludert datatekniske hjelpemidler pr. kalenderår.

Det kan søkes støtte til: • Kursutgifter • Eksamensutgifter • Påkrevd materiell/utstyr (Kjøp av datatekniske hjelpemidler: 25% dekkes inntil kr. 2500,-) • Merutgifter til opphold utenfor hjemmet (kun overnatting) Følgende dekkes ikke: • Tapt arbeidsfortjeneste • Reiseutgifter • Diett/mat Det er krav om orginaldokumentasjon på alle utgifter i tillegg til dokumentasjon på hva arbeidsgiver eller NAV dekker. Dersom disse ikke dekker noe, skal dette også bekreftes.

Søkere må ha vært yrkesaktivt medlem i minst seks måneder for å kunne søke om stipend. Det kan kun søkes om utdanningsstipend til en utdanning en gang pr. kalenderår. Søknaden må fremmes før utdanningen er avsluttet. Det behandles ikke søknader hvor egne utgifter er mindre enn kr. 1500,-.

Søknadsskjema og søkerveiledning finnes på www.fagforbundet.no eller ved henvendelse til Fagforbundet.

Fagbladet 4/2016 < 43

fag164fels43.indd 39

06.04.16 15.19

VANNFAKTA

• Teoretisk har Norge nok vann til å forsyne hele verden, forutsatt infrastruktur og tetting av lekkasjer.

• 40 til 50 prosent av alt vann som pumpes til husstandene, forsvinner på grunn av dårlige rør.

• Rent vann som renner ut, belaster avløpsrensingen.

• Det siste vannrøret av tre ble byttet ut i Hamar på 1980-tallet.

40 < Fagbladet 4/2016

fag164fels44-49.indd 40

06.04.16 15.18

Fotoreportasje

KRETSLØP MJØSA Vannet bruker fem og et halvt år gjennom Mjøsa. På den tida har det gått gjennom opplendinger og hedmarkinger, gjennom slakteindustri og landbruk. Likevel er det fortsatt i verdensklasse når eidsvollinger forsyner seg av drikkekilden.

Fagbladet 4/2016 < 41

fag164fels44-49.indd 41

06.04.16 15.18

Tekst: OLA TØMMERÅS Foto: WERNER JUVIK

VANNKVALITETEN på utløpsvannet blir testet regelmessig.

Her skal jobben være gjort.

OVERSIKTEN over Mjøsas vandring til abonnentene og ut igjen, har driftskoordinator Roy Rindal på disse kontrolltavlene.

46 < Fagbladet 4/2016

fag164fels44-49.indd 42

06.04.16 15.18

Fotoreportasje

VANNET ER PÅ VEI tilbake der det kom fra. Odd Ivar Olsen og lærling Tor Kristian Skjellet i Hias IKS har akkurat tatt prøver av utslippsvannet. Utløpet er på 16 meters dyp, 250 meter fra land.

80.000 innbyggere får sitt daglige vann fra Mjøsa, 50.000 fra anleggene til Hias som ligger ved Mjøsas utløp. I likhet med nordmenn flest, får de skyhøy vannkvalitet servert rett fra krana med den største selvfølgelighet. Slik har det ikke alltid vært.

Mjøsaksjonen på 70-tallet står fortsatt i friskt minne i kommunene rundt landets største innsjø, som var døende.

Et folkekrav om å rense avløpsvannet fra omkringHias liggende byer og • Etablert i 1974 under navnet bygder endte med Hedemarken Interkommunale flere renseanlegg, avløpssamband. blant annet Hias.

• Utvidet til å omfatte renovaDagens driftssjon i 1987. koordinator på • Omdannet til Hias IKS i 2002.

Hias, Roy Rindal, • Eies av kommunene Hamar, var bare en guttStange, Ringsaker og Løten unge den gangen, kommuner. men han husker godt historiene.

– Skulle du ut og bade, måtte du først skyve vekk algene. Det lukta humus av drikkevannet, forteller han, tydelig stolt over dagens virkelighet.

Anlegget får varme fra energien i hedmarkingenes kloakk via varmepumper. Det gjør også kunstgressbanen til HamKam like utenfor rensestasjonen. Den er snøfri året rundt.

Noen steinkast unna gjør kollega Tore Thomassen i behandlingsanlegget for drikkevann seg klar til å ta prøver.

Han er i andre enden av Mjøsvannets vandring. Prøvene skal dokumentere topp kvalitet på vannet til innbyggerne, i hvert fall når det forlater «hans anlegg».

IKKE NOE GÅR AV SEG SELV, heller ikke avløpsrensing. Med en av landets største slakteindustrier koblet på ledningsnettet, merkes slaktetida. Mengden organisk innhold i kloakken dobles. Da er fullt trykk og mer oksygen til organisk rensing det eneste som hjelper, for slakteavfall vil ingen ha i Mjøsa.

Fagbladet 4/2016 < 47

fag164fels44-49.indd 43

06.04.16 15.19

REINT SKAL DET VÆRE. Tore Thommassen varmer kranene før testing. Når vannet forlater stasjonen, skal det være krystallklart.

NOEN STEINKAST fra avløpsanlegget går Tore Thommassen ned i pumperommet.

Dette er Mjøsvannets første stasjon.

DET SER UT som en feilplassert låve, men her styres pumpestasjoner og vannreservoar, drikkevann renses og sendes fra første stasjon og ut til abonnentene.

48 < Fagbladet 4/2016

fag164fels44-49.indd 44

06.04.16 15.19

Fotoreportasje

SISTE STOPP for Mjøsvannet før det renner tilbake dit det kom fra.

Odd Ivar Olsen inspiserer. Nå er det tørrvær og rolig. Slik er det ikke alltid. Det er ikke uvanlig med 800 til 900 ekstra liter vann i sekundet når snøsmeltinga står på – grunnet lekkasjer i rørene.

ENDESTASJON. Fra stranda kan du se hvor sirkelen ender.

Der er vannet noen grader varmere, og sjøfuglene samler seg der.

Fagbladet 4/2016 < 49

fag164fels44-49.indd 45

06.04.16 15.19

Anette Valstad har fått fast stilling i Modum kommune tilsvarende de timene hun faktisk har jobbet. Moren Monica har fått nei fra nabokommunen Ringerike til akkurat det samme.

Tekst: SIMEN AKER GRIMSRUD Foto: MONICA LARSEN

M

onica fikk nei fra kommunen til kravet om større stilling. Hun fikk beskjed om at behovet for ekstraarbeid ikke lenger var til stede.

Etter avslaget for ett år siden og ut januar i år, hadde Monica jobbet 800 timer mer enn avtalt arbeidstid.

– Jeg må bare riste på hodet. Jeg kan ikke skjønne hvorfor kommunen avslo. Behovet har jo vært der hele tida. Det er bare å se på timelistene mine. Dette er urettferdig, sier Monica.

– Den nye loven gir oss rett til å kreve større stilling, og da trodde jeg kommunen måtte følge opp, sier hjelpepleieren, som nå håper at det vil løse seg og at kommunen endelig vil tilby henne større stilling.

Da Fagbladet gikk i trykken, var det klart at Monica skulle ha et møte med kommunen om sin situasjon.

– Jeg ønsker meg tilnærmet 100 prosent fast stilling, så jeg kan vite når jeg skal på jobb. Å sitte og vente på en telefon og kaste seg rundt for å ta ekstravakter, tar på psykisk. Det blir vanskelig å planlegge hverdagen og når jeg kan være sammen med barnebarna, forteller hjelpepleieren.

Datteren fikk større stilling Begge døtrene har gått i mammas fotspor, og er utdannet helsefagarbeidere. Eldstedatteren Anette jobber på et sykehjem i nabokommunen Modum. Etter at hun fikk barn i 2009, har hun kun hatt en fast helgestilling. Derfor har hun tatt det hun har kunnet av ekstravakter.

1530 FIKK STØRRE STILLING

Fagbladet har bedt fagforeninger om å sende inn en oversikt over hvor mange deltidsansatte som har fått gjennom sitt krav om større stilling etter §14-4 a i arbeidsmiljøloven.

I de 150 kommunene som har svart, har til sammen 1530 ansatte fått større stilling.

Se oversikt på fagbladet.no.

FIKK

JA

BEGGE KREVDE S T 50 < Fagbladet 4/2016

fag164fels50-51.indd 46

06.04.16 15.18

G STØRRE STILLIN U D R E V E R K K SLI

nnomtillitsvalgt. g. Regn ut den gje er din faste stillin 1) Ta kontakt med ov ut a str ek t be ye du har job 2) Finn ut hvor m 4 a. te året. idsmiljøloven §14du har gått i det sis n og henvise til arbe snittlige stillinge er giv ids be ar r fo nda. skrif tlig krav tvisteløsningsnem 3) Du må fremme ig, kan du klage til en er e ikk er giv 4) Hvis arbeids

– Jeg har tenkt på om jeg må få meg en tilleggsjobb på en bensinstasjon. Når jeg ser på mamma som fortsatt jobber deltid, lurer jeg på hvordan framtida mi i dette yrket blir, sier Anette.

Hun krevde større stilling på samme tidspunkt som moren, og fikk økt den faste helgestillingen til en fast 51 prosent stilling, tilsvarende det hun reelt hadde jobbet.

Alle fikk avslag i Ringerike Monica er ikke alene om ikke å få gjennomslag for kravet om større stilling. En endring i arbeidsmiljøloven har åpnet for at deltidsansatte som jevnlig har jobbet ekstravakter de 12 siste månedene, kan kreve større fast stilling – tilsvarende det de faktisk har jobbet. I Ringerike fikk samtlige 11 som krevde større stilling nei.

Mange har jobbet mye ekstra også etter avslaget, sier hovedtillitsvalgt Magnus Langstrand.

– Vi kommer til å be om møte med kommunen for å få til en løsning, sier han.

Omsorgsarbeider vant ankesaken På landsbasis har 252 deltidsansatte som har fått avslag fra arbeidsgiver, anket saken til tvisteløsningsnemnda. Der har sakene ligget nesten ett år. Den enorme pågangen har tatt nemnda på senga.

I mars kom det første vedtaket. Der vant en deltidsansatt omsorgsarbeider fram og får økt stillingsprosenten sin. Det store stridsspørsmålet innad i nemnda har vært hvordan begrepet «jevnlig» skal tolkes.

Nå har flertallet i nemda fattet det første vedtaket som gir retningslinjer for definisjonen.

FIKK

NEI

S TØRRE STILLING Fagbladet 4/2016 < 51

fag164fels50-51.indd 47

06.04.16 15.18

ANNONSE

Fordelene ved å være mange er mange!

Sjekk ut filmene våre som viser nettopp hvorfor fordelene ved å være mange er mange.

Det er ikke alltid det går som planlagt under filminnspilling.

Det fikk vi erfare da vi spilte inn filmer om LOfavør i fjor høst.

Nå kan du se tabbene fra innspillingen på lofavør.no

Har du lastet ned appen vår? Der får du oversikt over fordelene dine.

Ring Medlemstelefonen 815 32 600 - tast 3 så 2

Fagbladet_230x280_2sidige_april.indd 2-3 fag164fels53-53.indd 48

LOfavør Postboks 778 Sentrum, 0106 Oslo

lofavor.no

06.04.16 15.17

ANNONSE

Noen fordeler å ta med deg når du planlegger sommerferien Uansett om du planlegger storbyferie for en weekend, sommerferie, restplass eller en lengre eksotisk reise bør du sjekke ut medlemsfordelene dine hos Ving.

Dine fordeler: ■

■

Eksklusive medlemstilbud. Du kan bestille reisen på internett, via telefon, e-post eller i Vings butikk i Oslo.

Gode betingelser og vilkår inkludert ved alle bestillinger.

Blant annet kan du endre reisen din uten ekstra kostnader inntil 42 dager før avreise. (Gjelder charterreiser.)

Nå kan du endre reisen din uten ekstra kostnad Ofte forbereder vi ferie lang tid i forveien fordi det som regel lønner seg å være tidlig ute med bestilling av reise og opphold. Ulempen kan være om du må endre på detaljer som antall reisende eller dato for tilbakekomst, og må ut med dyre gebyrer.

Det er også fort gjort å taste feil under bestillingen og da er det dumt at du skal føle deg straffet for en feil du gjorde uten at du var klar over det. I noen tilfeller har noen hatt så uflaks at de har måttet betale dobbelt så mye som flybillettene i utgangspunktet kostet for å få endret på de.

Derfor har vi forhandlet frem en gunstig avtale for deg. Som medlem får du nemlig muligheten til å endre på charterreisen din én gang etter bestilling, inntil 42 dager før avreise.

Endringer kan for eksempel være navneendring og korrigering, bytte av reisemål eller bytte av hotell og romtype. Du kan også endre på detaljer som antall reisende, dato for reisen og feriens varighet. Medlemsfordelen har en verdi på 500 kroner per person.

Vær obs på at det ikke gjelder avbestilling av ferien i sin helhet.

@

post@lofavor.no

fag164fels53-53.indd 49

facebook.com/lofavor.no

29/02/16 18:22 06.04.16 15.17

AFGHANSKE FLYKTNINGER

for gatebarn Den overfylte Ilya-skolen underviser gatebarn i Teheran i Iran både morgen og kveld for å ta unna pågangen. Mange av elevene er illegale flyktninger fra Afghanistan.

Tekst og foto: OLE DAG KVAMME

M

obinah (8) har lyst til å bli lege. Den skarlagensrøde skoleuniform har matchende knapper. Myke, brune øyne stråler over hvite melketenner i et åpent smil. Ved siden av står bestevenninnen Sakinah (7).

De vagger litt fra side til side når de skal fortelle hva de liker best på skolen. Sakinah folder hendene, Mobinah legger armene i kors.

– Jeg liker best å være i klassen, i skoletimene, sier Mobinah, og ser bort på venninnen.

Så springer de tilbake til klasserommet.

20.000 gatebarn Snart skal de to storme ut portene sammen med 233 andre barn. Der venter skolebussen som skal frakte dem hjem til illegale innvandrerfamilier, narkomane foreldre, besteforeldre eller andre som tar seg av dem.

Iran sliter voldsomt med narkotika, fordi landet er en hovedfartsåre for opium og heroin fra Afghanistan. Iran bruker åtte milliarder kroner årlig i kampen mot smugling og effektene av rusmisbruk.

Rundt 200.000 barn tjener til livets opphold på gaten, og forskning viser at minst 20.000 barn lever på gaten i hovedstaden Teheran.

– Vi kunne undervist mange flere hvis vi bare hatt mer plass, sier rektor Monireh Arezoomandi (50).

Hun byr på te og store sukkerbiter på sitt kontor.

Veggene er tapetsert med bilder av barn, diplomer og bevis på skolens kompetanse. Arezoomandi driver en av tre skoler til den private organisasjonen Ilya (Iranian life quality improvement association) i Teheran.

Arbeid for vanskeligstilte i Iran er i stor grad drevet av privat velferd. 1200 private, iranske frivillige organisasjoner er involvert i arbeidet mot narkotika.

Henter barna selv Ilya har holdt på siden 2006. Skolen får pengene fra private og gjennom FNs humanitære arbeid mot narkotika i Iran. Slik kan Arezoomandi tilby mat, helsetiltak, trygghet og undervisning.

– Noen barn kommer selv, andre henter vi. En 17-åring har akkurat begynt her. Han jobbet for å brødfø sine hiv-smittede, narkomane foreldre. Han var utslitt og nedfor. Kontoret til FNs høykommissær sendte ham til oss. Vi har tatt ham inn, og høykommissæren hjelper familien.

Kjønnsdelte klasser Vi går fra klasserom til klasserom. Klassene er kjønnsdelt. Jentene har skoleuniform. Guttene har kort hår og caps, mens alderen tydeligvis varierer kraftig i klassene.

I en klasse sitter elevene og teller, i en annen har

FRAMTIDSDRØM: – Jeg har lyst å bli doktor, sier Mobinah (8). Hun går på Ilyas skole for gatebarn og flyktningbarn uten rettigheter i Teheran.

<

IKKE REGISTRERT: – Jeg går egentlig på en vanlig skole.

Men vi rakk ikke å fornye oppholdstillatelsen vår, så jeg mistet plassen, sier Mohammad Ghaniyzadeh (15). Han er tredje generasjons flyktning.

54 < Fagbladet 4/2016

fag164fels54-56.indd 50

06.04.16 15.17

NORWAY

R

FINLAND

U

S

S

I

A

N

F

ESTONIA LATVIA LIT.

BELARUS

KAZAKHSTAN

UKRAINE

MOLD.

ROM. BULGARIA

Flyktninger i Iran GREECE

Snaut en million Kypros registrerte afghanskeWest Bank flyktninger lever i Iran.

Dessuten er det nesten tre millioner uten lovlig EGYPT opphold. I hovedstaden Teheran f책r noen av disse flyktningbarna likevel skolegang.

SUDAN

Uzbekistan

Georgia Azebadjan Armenia

Syria

SIN

Turkmenistan

Tyrkia

Teheran

Irak

Afghanistan

IRAN Kuwait Bahrain

Saudi Arabia

Pakistan Qatar

NEPAL

INDI

Emiratene

Oman Eritrea

Jemen DJIBOUTI

Fagbladet 4/2016 < 55 ETHIOPIA UGANDA

fag164fels54-56.indd 51

RWANDA

SOMALIA

MALDIVES

KENYA 06.04.16 15.17

SRI LA

AFGHANSKE FLYKTNINGER

«Dessverre var en god del illegale innvandrere redde for å melde seg.»

Rektor Monireh Arezoomandi

de hermelek; klassekameratene skal gjette hvilket dyr som blir etterliknet.

Latteren runger gjennom rommet. Elevene kapper om å være neste ut. I en annen jenteklasse sitter elever mellom 10 og 16 år og fargelegger i en bok.

I biblioteket leser ti større gutter i hver sine bok. Afghanske Mohammad Ghaniyzadeh (15) vil bli ingeniør, som flere andre.

– Jeg går egentlig på en vanlig skole.

Men vi rakk ikke å fornye oppholdstillatelsen vår, så jeg mistet plassen, sier Ghaniyzadeh.

Illegale afghanere Hans historie viser et annet stort sosialt problem i Iran.

Sovjets invasjon av Afghanistan i 1979 og senere Talibans herjinger, førte til 20 år med afghansk flukt over til nabolandet Iran. Etter at Vesten satte inn Hamid Karzai som leder i 2001, anså myndighetene i Teheran Afghanistan som trygt. Etter det har ikke afghanere fått flyktningstatus.

BESTEVENNER: Mobinah (8) og Sakinah (7) deler pult i en av jenteklassene.

Iran har dermed snaut én million registrerte afghanske flyktninger i Iran.

Disse har stort sett tilgang til skole.

Men utover dem befinner det seg nærmere tre millioner uten lovlig opphold.

Disse har ikke hatt rett til verken jobb eller utdannelse.

Iran er styrt av religiøse lover, og øverst sitter ayatolla Ali Khamenei, valgt på livstid i 1989. I fjor bestemte han at illegale barn i løpet av én uke kunne registrere seg og få plass i offentlige skoler.

– Vi ble veldig glade. Vi klarte å få registrert 135 barn som nå går på vanlige skoler. Dermed kunne vi ta inn nye elever. Dessverre var en god del illegale innvandrere redde for å melde seg, og andre med narkomane foreldre, ble heller ikke registrert, sier Arezoomandi.

Blir aldri iransk borger Mohammad Ghaniyzadeh er tredje generasjons afghansk flyktning i Iran.

Han har liten afghansk tilknytning, men vil trolig aldri få iransk pass. Foreldrene hans sørget for å beholde flyktningstatusen, inntil de fikk problemer i fjor sommer. Mohammad er derfor illegal flyktning, og måtte over i Ilyaskolen.

Han ønsker å ta høyere utdanning – drømmen er å bli ingeniør. Men da må papirene være i orden først.

– Vårt tilbud er for barn fram til de fyller 18 år. Vi prøver å gi dem eksamenspapirer, og vi prøver å skaffe plass til i høyere utdanning. Men det klarer vi ikke med illegale flyktninger, sier Arezoomandi.

Klokken er snart 14. Elevene stormer ut av porten. De ler, hoier. Mange løper mot skolebussen. Skoledagen er over.

MISTET DRØMMENE: – Jeg har ingen drømmer om skole lenger, sier Yeganeh Gul Ahmed (14).

Yeganehs knuste drømmer Etter tre og et halvt år i Norge ble Yeganeh Gul Ahmed (14) tvangssendt ut av landet. Nå lever hun som illegal flyktning i Teheran. Drømmen om å bli tannlege er knust.

– Jeg har ingen drømmer om skole eller utdanning lenger. Jeg hjelper mamma hjemme, sier Yeganeh Gul Ahmed.

Familien på fem bodde i Teheran etter at foreldrene hennes flyktet fra Afghanistan til Iran i 1994. Der fikk Sharifa og Jawad Gul Ahmed tre barn. Men så ble Jawad fratatt flyktningkortet i 2011, og familien brukte alle sparepengene på å flykte til Norge.

Den norske staten mente familien ikke

trengte beskyttelse, og sa nei til asylsøknaden deres. 26. januar i fjor ble familien med makt sendt til Afghanistan.

Etter noen måneder hos fjerne slektninger, dro familien ulovlig tilbake til Teheran.

Mens de tre barna tidligere gikk på skole her, lever de nå som illegale flyktninger.

Yeganehs brødre arbeider svart.

– Hvorfor registrerte dere ikke Yeganeh som skoleelev da det ble mulig i fjor sommer?

– Vi hørte om det, men da var det for sent.

Nå er alle dører stengt for hennes utdannelse, sier moren.

56 < Fagbladet 4/2016

fag164fels54-56.indd 52

06.04.16 15.17

DEBATT INNFLYTELSE

Våre fremste tillitsvalgte i fylket føler seg overkjørt, og er, ifølge en lederartikkel i Adresseavisen, satt sjakk matt av det nye statlige veiselskapet Nye veier AS. Jo takk, jeg kjenner den følelsen, og har ingen problemer med å føle stor sympati med fylkespolitikerne i denne saken. Det er ikke bra når lokaldemokratiet settes ut av spill på denne måten. Når noen andre tar viktige avgjørelser som angår vår hverdag, uten at vi får innsyn i grunnlaget for vedtaket, eller kan påvirke det annet enn å be om et møte for å diskutere saken.

Velkommen i klubben, kan jeg vel si. Det er akkurat slik vi tillitsvalgte i kollektivtrafikken følte det når AtB AS ble opprettet. Vårt lokaldemokrati, bedriftsdemo«Noen gankratiet, ble ger kan det effektivt satt være greit ut av spill at de som fordi vi ikke skriver ut hadde/har en medisin, noen rettighefår smake ter overfor AS den selv» AtB, som faktisk bestemmer alt som er viktig for vår hverdag. Våre demokratiske rettigheter er knyttet opp mot busselskapet vi jobber i, som nesten ikke bestemmer noe lenger.

Alle viktige avgjørelser fattes av AtB. Alt vi kan gjøre, er å be om et møte eller to for å legge fram problemene. Og dette skyldes ikke vond vilje fra AtB. Vi har en grei dialog med dem, men systemet er nå laget slik at våre rettigheter til å forhandle og drøfte arbeidsmiljøspørsmål og andre viktige saker, kun gjelder busselskapene vi er ansatt i. Og fordi AtB er et

PRIVATISIERING

Trøblete øyeblikksomsorg Blå Kors rehabiliteringssenter Østråt er en rusfri døgninstitusjon som står i fare for å bli nedlagt etter at Blå Kors tapte anbudet om videre drift. Nå vil bystyreflertallet i Oslo redde institusjonen.

Når politikere redder ideelle rusinstitusjoner som har tapt anbud, får det betydning for de kommunale institusjonene. Når det inngås kontrakt av lengre varighet med private, må kommunen tilpasse seg dette, og det kommunale tilbudet blir et supplement til det private.

Konsekvensen av et eventuelt overskudd av rehabiliteringsplasser for kommunens institusjoner, vil bety at kommunen blir nødt til å legge ned egne tiltak.

Vi mener at utgangspunktet må være at det offentlige har et godt utbygd tjenestetilbud til rusmisbrukere, og at private, ikke-kommersielle aktører supplerer det offentlige. Nå blir situasjonen motsatt, der private aktører har lange kontrakter.

Belegg styrer diskusjonen om hva som er nødvendig å drifte. Har institusjonen lavt belegg, er den ikke nødvendig, og kan legges ned. Da vil kontrakter som allerede inngått med private, føre til at kommunale institusjoner må legges ned. Slik blir de

aksjeselskap, får vi heller ikke innsyn i grunnlagene og bakgrunnen for vedtakene som fattes.

Noen ganger kan det være greit at de som skriver ut en

Foto: Østråt Blå Kors

Smaker sin egen medisin

TAPTE: Blå Kors tapte anbudsrunden om drift av rehabliliteringssenteret Østråt. Det kan føre til at kommunale institusjoner må legges ned.

borgerlige, med Rødt på laget, en garantist for privatisering.

Skal kostnaden for videre drift av Østråt dekkes av Velferdsetatens egne budsjetter, er dette trippelt katastrofalt. Trolig må kommunale institusjoner legges ned for å sikre videre drift av en utenbys institusjon i regi av Blå Kors. De vant ikke fram i anbudskonkurransen, og behovet som ligger til grunn for konkurransen, blir i denne situasjonen overstyrt av politisk ledelse. Fagetatens vurderinger settes til side, og kommunen må tilpasse seg det private tilbudet.

Det er innført anskaffelser som system i den private delen av rusomsorgen. Vi mener det bedre kan løses

medisin, får smake den selv, og kanskje finne ut at den ikke var så god. Kanskje kan dette bidra til en reell debatt om det virkelig er så lurt å lage aksje-

ved å inngå langtidsavtaler med leverandører. Men vi er kjent med at saken er utredet.

Vi anerkjenner med andre ord behovet både ansatte og brukere har for forutsigbarhet og kontinuitet.

Hva skjedde med lovnaden om rekommunalisering og tjenester i offentlig regi, som Rødt løftet fram i valgkampen? Om ikke flertallet snur, vil fortsatt privatisering av rusfeltet bli resultatet. Hvis ikke kommunen selv etablerer institusjon utenbys, nær kollektivforbindelser, med mulighet for lengre botid, og der barn og pårørende kan komme på besøk?

Stine Westrum, Fagforbundet og Thomas Johnsen, Fellesorganisasjonen, hovedtillitsvalgte i Velferdsetaten, Oslo

selskaper som skal håndtere og bestemme viktige samfunnsspørsmål.

Ole R. Berg, Fagforbundet Buss- og Sporveisarbeidernes Forening

Fagbladet 4/2016 < 57

fag164fels57.indd 53

06.04.16 15.17

RISSKOV BILFERIE

V

- alltid et godt reisetilbud!

Så

Vakkert naturområde

Sjekk prisen!

Nordjylland | Dronninglund

Tilbud til Nordjylland Dronninglund Hotel

Bo nær naturen og flotte slott på et hyggelig hotell på Jylland

Book 3 netter fra 669 ,-

2 x overnattinger 2 x frokostbuffé 2 x 2-retters meny/buffé 2 x kaffe og småkaker 2 x aperitif

TIL 590,SPAR OPP Fra kun

Miljøtillegg 59 DKK pr døgn

Ank. 20/04 - 21/12-16 | Sesongtillegg fra 50 NOK | Andre pakker + ankomster se hjemmeside

Hvite sandstrender og storslått natur

Nordjylland | Skagen

Fantastiske Skagen Foldens Hotel 2 x overnattinger 2 x frokostbuffé 2 x dagens rett Gratis internett Sentralt i Skagen

Hotell i

2 x 3-retters meny inkludert

Skagen

Sjælland | Næstved

SPAR

OPP TIL

Tilbud til Næstved

272,-

Ank. 18/04 - 27/02-17 | Sesongtillegg fra 60 NOK | Andre pakker + ankomster se hjemmeside

OPP SPAR TIL 1.156,-

Hotel Vinhuset 2 x overnattinger 2 x frokostbuffé 2 x 3-retters meny 1 x velkomstdrink Sentralt i Næstved

Fra kun

Ank. 18/04 - 14/08-16

Kroferie 1 time fra København

Fra bare

Miljøtillegg 59 DKK pr døg n ter se hjemmeside

| Andre pakker + ankoms

Miniferie

Tilgang til pool

ved Aalborg

Nordjylland | Aabybro

Tilbud til Nord-Jylland Hotel Søparken

Miniferie på et herlig moderne hotell i grønne omgivelser, perfekt for hvile og avkopling.

2 x overnattinger 2 x frokostbuffé 2 x 3-retters meny / buffé 1 x ettermiddagskaffe og kake 1 x velkomstdrink

SPAR

OPP TIL

SP

1.091,-

Bo

Op skj

Fra kun

Miljøtillegg 59 DKK pr døgn

Ank

Ank. 18/04 - 16/12-16 | Sesongtillegg 80 NOK

Lave priser

vi forhandler frem det beste

Gjelder for alle Risskov Bilferies opphold: • Prisen er pr. person i dbl. vær. • Gode barnerabatter • Mulighet for flere dager • Ekspedisjonsgebyr fra kr. 79,-

Untitled-11 1 fag164fels58-59.indd 54

06.04.16 15.15

Ring

fo

Spar

VÅRTILBUD

MER ENN 700 HOTELLER PÅ WWW.RISSKOV.NO

Så billig, at du ikke har råd til å bli hjemme

Halvpensjon & SPA

k n!

Hallingdal | Noresund

Special offer Norefjell Ski & Spa

Kåret til Norges beste SPA hotell 2 år i rad!

Kun 1,5 timer fra Oslo.

kr. 79,-

Fra bare

2 x overnattinger 2 x frokostbuffet 2 x middagsbuffet Entré til Bøeseter Bad &Trening Gratis internett

4★★★★ luksus på Norefjell

Ank. 01/05 - 29/08-16 | Andre pakker + ankomster se hjemmeside

Fantastisk jacuzzi

Opplev Sveriges vestkyst

havn

te

TIL 850,SPAR OPP

Østlandet med Oslo | Kongsberg

Kultur i Kongsberg

Spa-entré

Quality Hotel Grand Kongsberg 2 x overnattinger 2 x frokostbuffé 1 x 2-retters meny Kaffe etter middagen Gratis internett

inkludert

1 x 2-retters meny inkludert

TIL 590,SPAR OPP Fra bare

Ank. 22/04 - 29/04-16 | Andre pakker + ankomster se hjemmeside

Sentralt

i Gøteborg

Supertilbud!

2 x kveldsbuffé inkludert

Bohuslän | Uddevalla

SPA-luksus Bohusgården

Opplev vestkysten av Sverige, skalldyrsmat, skjærgård, natur og rolige utfluktsmål.

TIL 463,SPAR OPP Fra bare

2 x overnattinger 2 x frokostbuffé 2 x SPA-entré Gratis internett Gratis parkering Ank. 18/04 - 30/05-16 | Andre pakker + ankomster se hjemmeside

Ring & hør nærmere • Åpent hverdager 9-17.

for deg

risskov.no

Gøteborg | Göteborg

Standardrom i Gøteborg Clarion Collection Hotel Odin 2 x overnattinger m. morgenbuffé 2 x ettermiddagskaffe og kake 2 x lett kveldsbuffé Shoppinghefte Gratis internett

TIL 307,SPAR OPP Fra bare

Ank. 01/06 - 30/12-16 | Andre pakker + ankomster se hjemmeside

Oppgi kode:

FAGBLADET

32 82 90 00

Spar ift. hotellets egen pris • Forbehold om utsolgte datoer • Evt. miljøtillegg betales på hotellet • Reisearrangør: Risskov Autoferien AG

fag164fels58-59.indd 55

30/03/16 17:04 06.04.16 15.15

GJESTESKRIBENT

Jeg skriver til deg som øverste leder for et av verdens mektigste land, som kjærlig og beskyttende far til to barn, og som en mann som er klar over de menneskelige prøvelsene folk som lever under vanskelige kår, må hanskes med.

Kjære president Obama Mohammed Omer Journalist og fotograf fra Gaza.

< Følg Fagbladets faste gjesteskribenter:

Ingeborg Gjærum Miljøverner og student.

Hans Olav Lahlum Historiker og forfatter, SV-politiker, kommentator og debattant.

Hannah Wozene Kvam Kultur- og nærmiljøleder, artist, skribent og slam-poet.

Jeg befant meg i Nederland første gang du ble valgt til president.

I likhet med mange millioner mennesker rundt om i verden, jublet jeg høyt for deg. Jeg trodde at du ville bli et friskt pust inn i amerikansk politikks trange korridorer.

Jeg våget å håpe på at du skulle lette den smerte og urettferdighet som mange mennesker – mitt eget folk i Palestina inkludert – opplever.

Kanskje jeg håpet på for mye. I dagens Gaza, hvor jeg bor sammen med min kone og unge sønn, ser jeg stadig mer blodsutgytelse, smerte, sorg og ødeleggelse, mens ordene «Yes, we can» virvles opp med støvet, fanges av fortvilelsens vind og forsvinner.

Fortvilelsen, ja. Den har vi levd med konstant de siste ti årene. Den er et resultat av Israels harde kollektive avstraffelse av de 1,9 millioner menneskene som kjemper en daglig kamp for å overleve i Gaza. Halvparten av dem er barn som er yngre enn dine egne; Sasha og Malia.

Ettersom du befinner deg så langt unna, er det kanskje vanskelig å forestille seg hva kollektiv avstraffelse kan gjøre med folk. Men siden du har studert juss og jobbet tett med ulike samfunnsprosjekter, har

du likevel sikkert en viss intellektuell og historisk forståelse.

USAs grunnlov gir amerikanere rett til å uttrykke seg fritt, og frihet til å forsvare rettighetene sine. Den amerikanske revolusjonen var et opprør mot undertrykkelse. I Gaza kjemper vi for å oppnå den samme friheten og det samme menneskeverdet dine forløpere kjempet for.

Ahmed Al Kafarneh er en stolt, gammel mann som bor sammen med kona, sønnen, svigerdatteren og de tre barnebarna. Før Gazakrigen i 2014 hadde han, i likhet med 100.000 andre palestinere, bygd et vakkert hjem etter 20 års arbeid i Israel – i seg selv ingen enkel oppgave. Nå er alt borte, og han bor

som patruljerer langs piggtrådgjerdene. Er ikke dette ekstremisme?

Ville ikke du gjort motstand?

For noen dager siden møtte jeg 13 amerikanske leger som har kommet hit for å hjelpe til på lokale sykehus. En ung, palestinsk kunststudent stoppet opp et lite øyeblikk da hun fikk høre om delegasjonen, og spurte: «Liker amerikanerne oss?

Liker Obama oss?»

Dette er grunnen til at jeg skriver dette åpne brevet til deg, kjære president. Menneskene som bor her, unge som gamle, venter på svar på disse spørsmålene.

Gaza er på størrelse med Manhattan. Vi er mennesker på lik linje med deg og alle andre amerikanere.

«Jeg trodde at du ville bli et friskt pust inn i amerikansk politikks trange korridorer.» sammen med sin utvidede familie i en rusten konteiner.

Kjære president. I Gaza er krig, fortrengning, tap, traumer og smerte det eneste den yngste generasjonen kjenner til. Sperret inne bak murer, som kveg, og spionert på av væpnede droner. Israelske snikskyttere

Men vi er fanget bak murer vi ikke ønsker å våkne opp bak hver morgen. Egypt har sperret av grensene i sør. I vest trues strendene våre – som ofte besøkes av barn, familier og fiskere – av israelske marinefartøyer bevæpnet med raketter og vannkanoner. De lar oss

60 < Fagbladet 4/2016

fag164fels60-61.indd 56

06.04.16 15.15

Illustrasjonsfoto: scanpix

ikke få dra lenger ut i båt fra kysten enn seks nautiske mil, selv om vi har fått tildelt et område som strekker seg 20 nautiske mil ut fra den samme kysten.

tenke på at vi har en halv million gassflasker som må fylles før vi kan få laget mat eller kokt vann til å vaske oss med eller drikke.

Kanskje er du ikke klar over at 73 palestinske fiskere ble beskutt og arrestert i 2015? Eller at 55 prosent av Gazas innbyggere lider av klinisk depresjon? At 43 prosent er arbeidsledige? At 40 prosent lever under fattigdomsgrensa, og at 60 prosent ikke vet hvordan de skal få tak i nok mat? At tilgangen på elektrisk strøm er begrenset til 12–16 timer i døgnet? At det er mangel på vann, gass til matlaging og mange andre grunnleggende nødvendigheter?

Når du spiser middag i kveld, kan du

Hvis du noen gang skulle komme på den tanken å sette humanitære hensyn foran de politiske, vil du når som helst være velkommen til å besøke oss, kjære president. Det ville gi barn og unge i Gaza håp. Du kan gjøre det før du går av som president. Du kan styrke ditt ettermæle ved å fremme fred før du forlater det ovale kontor, og gi oss tilbake den entusiasmen vi opplevde da du først gikk opp på podiet og talte til verden.

Du er ett av svært få mennesker på denne jorda som kan påvirke Israel og Egypt til å åpne grensene. Er ikke en tiårig kollektiv

blokade nok? De som lider mest under beleiringen, er vanlige mennesker – ikke politiske grupper som Hamas. Hvis målet er å holde disse menneskene unna Hamas, må de gis muligheter for framtida.

Gazas befolkning venter på en løsning.

Vi verken ønsker eller trenger ekstremisme i noen form. Vi ønsker stabilitet, fred og å leve et normalt liv i våre egne hjem – uten droner og stridsvogner som truer oss dag og natt. Vi ønsker å bygge broer basert på forståelse mellom folk. Vi har mange dyktige arbeidere og velutdannede unge mennesker. Det eneste vi trenger, er en mulighet til å vokse, utvikle oss og bidra med verdighet og likeverd.

Kan vi få til dette? Yes, we can!

Fagbladet 4/2016 < 61

fag164fels60-61.indd 57

06.04.16 15.15

OSS

Trofaste telemarkinger Fagforbundet Helseforetak, Nedre Telemark avd.

201 hedret våre 25-årsjubilanter som var på vårt årsmøte. De mottok diplom og nål for trofast medlemskap.

Fra venstre: Wenche Farstad, Astrid Nilsen, Wenche H. Ellegård og Ragnhild Strøm. Foran: Tekst: Hilde Fjellbu leder Lise Larsen.

25-årsjubilantar: Anne Kathrine Drønen (fremst frå venstre), Bente Haugland, Aud Henny Bjånesøy, Annlaug Hole, Ingebjørg Haukanes, Margot Nesse og Sølvi Hausberg. Bak: Irene Dale og Else Marie Teigen

Gull og sølv i Austevoll Fagforbundet Austevoll hadde årsmøte i slutten av januar. Det var 16 medlemmer som fekk sølvnål for 25 år i Fagforbundet og tre medlemmer som fekk gullnål for 40 år i LO. Sju 25-årsjubilantar var ikkje til stades på årsmøtet: Martha Sætre, Margareth Veivåg, Marit Klinge, Babben Vassnes, Mona Nøttingnes, Kristi Solbakken og Beate Christin Haukanes.

Tekst: Else Haukanes

Gratulasjoner i Dønna

I slutten av januar hadde Fagforbundet Dønna utdeling av diplom og nål til våre to jubilanter. Karl Aaker fikk hedersmerke for 40 års medlemskap i LO. Solveig Farstadberg Olsen fikk levert diplom og nål for 25 års medlemskap i Fagforbundet hjemme hos seg selv, fordi hun ikke kunne delta på møtet.

Tekst: Marita T. Johansen Gratulerer til begge to.

40-årsjubilantar: Else Bussesund, Magnus Fagerbakke og Magnhild Lygre.

Stor stas i Råde

På årsmøtet i Fagforbundet Råde ble Kai Vidar Hansen hedret med 40-årsmerke fra LO. Svein Erik Dalseth fikk 25-årsmerke fra Fagforbundet.

Tekst: Oddbjørg Strømme

62 < Fagbladet 4/2016

fag164fels62-63.indd 58

06.04.16 15.14

Kontakt Oss!

tips@fagforbundet.no Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo

Jubilanter i Sandnes Under årsmøtet i Fagforbundet Sandnes markerte vi våre medlemmer som har vært medlem i forbundet i 25 år og i LO i 40 år.

Alle jubilantene hadde ikke anledning til å komme. De får tilsendt diplom og nål. Det gjelder 25-årsjubilantene Jane Austrå, Målfrid Bjørnsen, Øystein B. Brekke, Gro Ellingsen, Gunnbjørg Hauge, Magnus Hauge, Mary Herikstad, Kirsten Heian Hetland, Hilde Riska Husveg, Vibecke Iden, Reidun Kommedal, Mary Ann Larsen, Randi Lunde Løining, Ingvild Meyer, Liv Margun Moen, Ann Liv Mossige, Etta Naumann, Birgit Nielsen, Oddrun Sonja

40-ÅRSJUBILANTER: Ellen Dalen, Ragnhild Vigre og Torvald Homstøl.

Pettersen, Jorunn Meltveit Ruud, Anne Lise Soma, Venke Karin Stangeland, Bente Svinseth, Tone Sørheim, Solveig Stangeland og Inger Handeland Widding.

25-ÅRSJUBILANTER: Gislaug Aase, Liv Karin Asbjørnsen, Inger Johanne Bjelland, Bernt Oddbjørn Bjerga, Geir Bore, Irene Bredesen, Solfrid Hølland, Margareth Høyvik, Linda Søbstad Iversen, Bergit Mærland, Reidun Oddny Simonsen, Anne Kristine Sæland og Kåre Tunheim.

40-årsjubilantene Mette Monsen, Aslaug Mork, Ovar Ravndal, Inger Sandvik, Asbjørn Skjørestad, Toralf M. Sørheim, Haldis Tjelhovd, Turi Tjessem, Kristi

25-årsjubilanter: Ester Alstad, Kari Henriksen, Vibeke S. Dalen, Bente Thørn, Lorna V. Reyes, Hanne D. Bruknapp, Sverre Drægni, Jorun M. Andersen, Mathiny Sriragulan, Ardeshir Damavandi, Grethe Hansen, Lorna A. Bjørtomt, Manoharan Thiyagarajah, Line Jacobsen, Anne Karin Nilsen og Sivapalan Veluppillai.

Merkedryss i pleie og omsorg Mange av våre jubilanter møtte opp på årsmøtet til Fagforbundet Pleie og omsorg Oslo i januar. Til sammen har fagforeningen 15 medlemmer som har vært 40 år i LO og 125 medlemmer som kan se tilbake på 25 år i Fagforbundet. Det var ikke alle av disse som møtte opp på arrangementet.

Tekst: Siri Follerås

Vagle og Rasmus Olaus Vatne får også tilsendt sine utmerkelser.

Fagforbundet Sandnes avd. 281 gratulerer alle våre jubilanter.

Tekst: Torstein Fjelde

Fra venstre: Eva Helen Kulbrandstad, Solveig Gangås, Anne Helen Moldjord, Rune Hilstad, Bente Bjørndal, Bodil Reklev, Randi Gunnes, Anne Kristin Krogstad, Bjørg Syrstadeng og nestleder i Fagforbundet Sør-Trøndelag Gunn Elin Flakne. Alle damene fikk 25-årsnål, mens eneste hane i kurven fikk 40-årsnål.

Jubilerende trøndere

40-årsjubilanter: Signy B. Haugen (t.v.) og Eli Lillevik.

I slutten av januar avholdt Fagforbundet Meldal avd. 313 årsmøte. Vi hadde mange jubileumsmedlemmer; fire med 40 års medlemskap i LO og 18 som fikk sølvnål for 25 års medlemskap i Fagforbundet. Stemningen var som alltid god, med et aldersspenn fra 18 til 77 år.

Vi hadde også fått med oss vår lokale helt Erik Hoel, som spilte opp så vi fikk tatt oss en Tekst: Bente Fagerli svingom.

Fagbladet 4/2016 < 63

fag164fels62-63.indd 59

06.04.16 15.15

KRYSSORD

Hermod © 541 Flei10-2015 pete

Potensiell

Tidligere

Kalve

Månefase

Donerte

Pike navn

Svensk by

Mild

Flau

Agent LærePolit.-

parti

anstalt

Hovedstad

Ikke Avslutte Fugl

Lidelse

Skrem- Gjetme ning

Skred

Mutt

Bagasje Pike

navn

Tidsmåler

Blad

Mør

Understell

Mester-

Lever

Åre

Tigget

skap

Avlang

Føle

Tall

Hast

Ital. elv

Pike navn Foto-

Åk

grafere

Enorm

Mot

Kraft

Buss

Likevel

Mark Lyskilde

Tall

Skjul

Tall fork.

Ess

Avl Bakke

Eiend. pron.

Slagsted

Lyst

Avtrykk

Tegntyder

Østerrike

Bringe

Lik

Halloi

Makelig

Oppdrett

Pike navn

ADRESSE POSTNR./STED NÅR MOTTOK DU BLADET?

Artikkel

Bure

Vinnere av kryssord nr. 1

OBS! Legg ikke annet enn kryssordet i konvolutten.

NAVN

Manke

Likt

Insekt

Løsningen på kryssord nr. 4 må være hos oss innen 9. mai!

Merk konvolutten med «kryssord nr. 4» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

Brygge Forstørre

Hes

Trist

Erkjenne

O P R E S F I D L E N S T

P O L E N

S K A R L E N S K P E G A L R S U D E

F N Y R S I V G H S V E R E M T I V E A Y R I K H K K E U R R Y R I A R E T

T T Å Ø V E R R I E L B A E Y R M U M A L O S V I S G E I H S M E Å E T T E E T ÆR E

U K M O R V E R E A D N N K S T R E K L J I I Ø I G T T T R A B E L A S I N S P A K P Å E R

R Y O S T E I L S S A T Å L E O L A S E T E L F

Vi har trukket tre vinnere som hver får 10 flaxlodd: Laila B. Tverbekkemo 8643 Bjerka Wenche Steensrud 0671 Oslo Reidun Rognstad 2034 Holter

64 < Fagbladet 4/2016

fag164fels64.indd 60

06.04.16 15.14

NYBERG

ANSVARLIG REDAKTØR Kirsti Knudsen kirsti.knudsen@fagbladet.no Telefon 908 95 206 REDAKSJONSSJEF Åslaug Rygg aaslaug.rygg@fagbladet.no Telefon 905 49 278 NETTREDAKTØR Knut Andreas Nygaard knut.nygaard@fagbladet.no Telefon 911 58 222 JOURNALISTER Titti Brun titti.brun@fagbladet.no Telefon 906 92 750 Per Flakstad per.flakstad@fagbladet.no Telefon 907 78 397 Kathrine Geard kathrine.geard@fagbladet.no Telefon 906 17 786 Simen Aker Grimsrud simen.grimsrud@fagbladet.no Telefon 926 89 168 Sidsel Hjelme sidsel.hjelme@fagbladet.no Telefon 951 09 839 Ingeborg Vigerust Rangul ingeborg.rangul@fagbladet.no Telefon 977 87 474 Karin E. Svendsen karin.svendsen@fagbladet.no Telefon 991 54 314 Ola Tømmerås ola.tommeras@fagbladet.no Telefon 909 20 302 Vegard Velle vegard.velle@fagbladet.no Telefon 932 56 832 TYPOGRAFER Vidar Eriksen vidar.eriksen@fagbladet.no Telefon 476 83 258 Knut Erik Hermansen knut.hermansen@fagbladet.no Telefon 476 83 122 ANNONSER Salgsfabrikken v/Frode Frantzen Telefon 907 39 687 Materiell sendes: materiell@salgsfabrikken.no

ØMERKE ILJ T M

52

24

1

Trykksak

6

TRYKKERIKONTAKT Aktietrykkeriet AS

Museumsvoktere Det islandske ordet for museum er noe som setter tankene i sving.

Tillitsvalgte i Fagforbundet blir rett som det er konfrontert med at ideene deres og holdningene deres hører hjemme på museum. Museumsvoktere kalles de av sine meningsmotstandere som mener at dette med å stå sammen som et fellesskap, der alle bidrar etter evne og tar ut etter behov, er noe som tilhører en svunnen tid.

Fortidas idealer skal stues vekk, og bare tas fram når vi feirer oss selv og hvordan vi sammen har bygget dette

landet til å bli et av verdens rikeste.

Da kan vi hente fram gamle eksempler fra jernbaneutbygging, fra den gang Bergensbanen var et fellesløft som kostet nesten et statsbudsjett. Eller kraftutbyggingen, som var en av forutsetningene for den industrien som var med på å løfte landet ut av fattigdom.

Kanskje vi også kan vise fram kampen for et organisert arbeidsliv og kollektive tariffavtaler, og hvordan forutsigbare betingelser for både arbeidsgivere og arbeidstakere har vært et konkurransefortrinn.

Men noen vil ha alt dette på museum, og bare vise det fram når vi skal sole oss i glansen av det gamle.

Jernbanen skal leies ut til utenlandske spekulanter, kraftverkene skal selges – hvis de ikke allerede er solgt. Nå skal vi skal klare oss selv, ordne våre egne avtaler.

Arbeidslivet skal bli en evig konkurranse, en slags alles kamp mot alle, mener de visst.

Derfor setter det islandske ordet for museum tankene i sving: Museum på islandsk heter safn.

Per Flakstad

Fagbladet 4/2016 < 65

fag164fels65.indd 61

06.04.16 15.14

Etter jobb

Tekst: INGEBORG VIGERUST RANGUL Foto: WERNER JUVIK

Helt siden Hanne kom til Norge 19 måneder gammel, har hun satt seg ned med et puslespill når livet blir vanskelig.

Storpusleren Hanne Cecilie Østerbø Alder: 39 år Familie: Tvillingdøtre på 17 år og blandingshunden Maja.

Stilling: Konsulent i vannog avløpsetaten i Oslo.

Hobby: Puslespill

– Jeg bruker puslespill som terapi, ler Hanne Cecilie Østerbø.

Spisebordet hennes er dekket med et puslespill på 1500 brikker. Hun er ikke så nøye på hvilket motiv hun velger, men kvaliteten derimot, den er hun nøye på.

– Det er forskjellige produsenter av puslespill. Jeg har puslet noen der bildet på brikken plutselig blir dratt av. Det gidder jeg ikke, sier puslespillkjenneren.

Det verste er å mangle brikker, og Hanne forteller om den gangen hun nærmet seg å ha puslet 3000 brikker.

– Nesten ferdig ser jeg at det mangler ti brikker for å få det ferdig, men jeg har bare åtte. Den følelsen! Det var så bortkastet tid.

Jeg kastet hele puslespillet.

Når et spill er ferdig puslet, pakker hun det sammen og rydder det vekk. Hun har det ikke liggende framme. Hun limer dem heller ikke og lager bilder. Hanne styrer helst unna blomstermotiv, men pusler gjerne tegneseriemotiv. Med en far som jobbet i Hjemmet Mortensen, har hun vokst opp med Donald, men aldri lest det. Hun var mer opptatt av katalogene faren kom hjem med.

Bakerst i dem var det nemlig reklame for puslespill.

Hanne tror at hun har puslet 400–500 puslespill, men bortsett fra et blomsterengpuslespill hun kan utenat, har hun aldri puslet noen flere ganger. Tross iherdige forsøk har hun ikke lykkes med å omvende døtrene til å bli like lidenskapelige puslere som henne selv. Å pusle er sosialt, insisterer Hanne. Venninner pusler når de kommer på besøk, og på julebordet på jobben delte hun ut puslespill.

– Det var så artig med de store, kraftige karene som fikk vekket konkurranseinstinktet sitt over de små puslespillbrikkene.

Men å bruke puslespill som sjekketriks, er ikke aktuelt, fleiper Hanne: – Det er heller slik at jeg ikke kan være med ut fordi jeg må hjem og pusle.

66 < Fagbladet 4/2016

fag164fels66.indd 62

06.04.16 15.13

Foto: Werner Juvik Fagbladet 4/2016 < 63

fag164fels63.indd 63

06.04.16 10.46

B-Postabonnement

Fagforbundet har over 350.000 medlemmer.

De representerer mer

Foto: Henrik Hanselmann

Returadresse: Fagforbundet Postboks 7003 St. Olavs plass 0130 Oslo

enn 100 yrker, som alle trengs for å holde hjulene i gang i store og små virksomheter over hele landet.

Parker er gøy Landskapsarkitekt Ole Sven Breland har vært parksjef i Kristiansand i 22 år. Han har vært med på å planlegge strandpromenaden, Nupenparken og husker godt da de satte ut de første palmene på bystranda.

– Vi samarbeider på tvers.

Politikerne har tenkt langsiktig og sikret friareal til Skjærgårdsparken. Vi har kreative og dyktige medarbeidere som kommer med innspill. Og et eget gartneri som gir oss fleksibilitet. Dette har vært gøy, sier avtroppende. Breland, som er en av 1289 parkansatte i Fagforbundet.

68 <Fagbladet 4/2016

fag164fels64.indd 2

06.04.16 10.47