Fagbladet 2015 10 - SAM

< SEKSJON SAMFERDSEL OG TEKNISK

www.fagbladet.no

Nr. 10 - 2015 < For medlemmer i Fagforbundet

NÅR VALGLØFTENE INNFRIS:

MANGE FÅR Forsidefoto: Werner Juvik

HØYERE LØNN fag1510sams1.indd 1

SIDE 10

25.11.15 13.47

INNHOLD

29

Både kvalitet og sikkerhet kan stå i fare dersom samarbeidspartiene på Stortinget slipper landmåling fritt.

Det mener landmålerne.

– Frisørenes kjemiske hverdag forverres

10

4 Lønnsomme tiltak for gravide 10 TEMA: Flere sykehjem blir kommunale 16 Fagforbundet truer med søksmål 20 PORTRETTET: Flyktninghjelperen 27–38 SAMFERDSEL OG TEKNISK 40 FOTOREPORTASJEN: Åpen omsorgskirke 46 Bestefar med mye på hjertet 48 Afrikas største jordreform 52 Velkomsten

30

FASTE SPALTER 6 Aktuelt 6 Mette mener 24 Bare spør 28 Seksjonsaktuelt 36 FOKUS: Europa rekommunaliserer 38 Seksjonslederen 55 Kryssord 56 GJESTESKRIBENT: Mohammed Omer 58 Oss 60 Debatt 62 ETTER JOBB: Fanemakeren

Ingunn Jacobsen i Frisørenes fagforening raser mot avgjørelsen i Stiftelsen Miljøfyrtårn, som lar salonger bli sertifisert før de har fjernet de farligste produktene.

Foto: Werner Juvik

32

Foto: Christian Vassdal

Landmålerne frykter privatisering

Frivillig solidaritet Under bølgen av solidaritet med flyktningene fra Syria, ble MarenAnne Haslie en viktig koordinator av innsatsen til landets frivillige.

20 Foto: Werner Juvik

Tema

Dyrere med anbud enn egenregi

TILBAKE TIL KOMMUNEN

I flere europeiske land der privatisering av offentlige tjenester har gått lengst, ser utviklingen nå ut til å snu, skriver fokusforfatter Hanna Kvamsås.

ISSN 0809-9278

Tar tjenestene tilbake

36

Foto: Kristin Folsland Olsen

De nye byrådene i Oslo og Bergen vil ha de private sykehjemmene tilbake i kommunal drift når kontraktene går ut. Det betyr en ny hverdag og nye arbeidsbetingelser for de ansatte.

Lønna presses, tempoet øker og ansatte i private renovasjonsselskaper blir i stadig høyere grad innleid fra Øst-Europa. Likevel blir det ikke billigere – tvert imot, viser en ny rapport fra DeFacto.

Varm velkomst

52

Ildsjel Gyri Mentzoni holder dørene åpne for flyktninger som kommer til Vågan.

Sammen med andre frivillige gjør de integreringen og hverdagene mye enklere.

2 < Fagbladet 10/2015

fag1510sams2.indd 2

25.11.15 11.29

På sporet av et bærekraftig samfunn En Fafo-rapport viste i fjor at 40.000 unge lever uten jobb, studier eller noen form for støtte. Kunne vi kanskje la de eldre få nyte sitt otium og slippe ungdommen til? Kunne vi gjøre det attraktivt å ta en utdannelse som velferdsstaten har bruk for? Tilby folk hele stillinger og brukbar lønn?

«Hvis det er vilje til det, er det mulig å løse utfordringene i framtidas arbeidsliv også.»

Det er her jeg aner snusfornuftens øyebryn heve seg opp til hårfestet.

Det går øyensynlig ikke an å være så naiv. Samfunnet er ikke så enkelt.

Men om vi gjorde det så enkelt, da?

Om vi organiserte oss slik at alle fikk en jobb? Vi trenger visstnok 90.000 til bare i helse- og omsorgssektoren de neste tiårene. Vi kunne

sette i stand veier, jernbaner og offentlige bygg. Vi kunne øke bemanningen i barnehager og skoler. Vi kunne ansette folk til å drive mottak i kommunal regi og bosette flyktninger.

På øya Seiland utenfor Alta ser det ut som om de har klart en nesten umulig oppgave – å ta imot seksti flyktninger på et sted med seks fastboende. I starten var det et sjokk for begge parter, men nå er de nyankomne med på fiske og i sving med motorsag for å rydde småskog.

Hvis det er vilje til det, er det mulig å løse utfordringene i framtidas arbeidsliv også. Men da må vi konsentrere oss om hvordan vi skal få det til, og blåse i om noen prøver å avfeie oss som naive godfjotter.

Ansvarlig redaktør

Tegning: Vidar Eriksen

Det er ikke alltid så lett å orientere seg i dagens nyhetsbilde og vurdere de ofte høyst forskjellige konklusjonene som trekkes av politikere og fagfolk.

Når Statistisk sentralbyrå melder om 128.000 arbeidsløse, og norske partiledere nesten uten unntak stadig uttrykker sin bekymring for hvordan vi skal klare å sysselsette bølgen av flyktninger som kommer i 2016, er det ikke særlig lystelig.

Da er det vel ikke så dumt av forbundslederen i Fagforbundet å foreslå å prøve ut sekstimersdagen og dele på jobbene, slik de har gjort med stort hell på sykehjem i Sverige? Men både LO og arbeidsgiverforeningen Spekter syns dette er en dårlig idé. Alle må jobbe mer, ikke mindre i årene framover.

I 1950 var det sju yrkesaktive bak hver pensjonist; i 2060 vil det være bare 1,7. For å opprettholde velferden, må alle i snitt jobbe 165 timer mer i året, sier forskerne.

Og vi må heve pensjonsalderen, sier regjeringen, til tross for at vi ligger høyest i Europa på denne statistikken.

Medlemsblad for Fagforbundet Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 OSLO Telefon 23 06 40 00 BESØKSADRESSE Keysers gt.15 Inngang Munchs gate 0165 Oslo www.fagbladet.no Send tips til tips@fagforbundet.no ADRESSEENDRING Gå til Fagforbundets medlemsportal http://medlem.fagforbundet.no eller send e-post til hjelp@fagforbundet.no Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen.

PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 OSLO. Telefon 22 40 50 40

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2014: 337.963 REDAKSJONEN AVSLUTTET: 25. november 2015

Fagbladet 10/2015 < 3

fag1510fels3.indd 3

26.11.15 12.17

Ekstra tiltak for gravide

LØNNER SEG Rælingen kommune ansatte bedriftsjordmor og halverte sykefraværet blant sine ansatte. Allerede første året ga satsingen 1,8 millioner ekstra i kommunekassa.

I

Tekst: SIDSEL HJELME Foto: WERNER JUVIK

det høyloftede fellesrommet på Bjørnholthagan boliger står Rachel Harviken og holder hendene på sin svakt bulende mage.

Her, på Rachels arbeidsplass, bor det åtte personer med utviklingshemning eller psykiske lidelser. Noen av dem har det som på fagspråket kalles utfordrende atferd. I dagligtale betyr det at de i enkelte situasjoner kan gå fysisk til angrep på de ansatte.

– Vi har en klar policy. Når du er gravid, blir kommunens jordmor umiddelbart koblet inn for å bistå med tilrettelegging. Ett av tiltakene kan være å skjerme den gravide fra enkelte av beboerne, forteller Rachel.

Tidlig innsats Fordi hun jobbet med beboere som kunne være utagerende, måtte Rachel fortelle kollegene at hun var gravid lenge før det var naturlig å spre den glade nyheten til alle andre.

– I første svangerskap ble jeg skjermet fra noen av beboerne, og i tillegg søkte jordmor om 20 prosent svangerskapspenger for meg. Det innebar at jeg ble fritatt fra langvaktene i helgene, og at jeg fikk full lønn i stedet for sykepenger.

Da Rachel ble gravid igjen, hadde hun byttet stilling til fagkoordinator. Det innebar at hun jobbet på kontor halvparten av arbeidstida, og dermed ble behovet for skjerming mindre.

– Jeg hadde fortsatt helgestilling med 13-timersvakter.

Langvaktene ble for mye, så jeg fikk også denne gangen svangerskapspenger for 20 prosent av stillingen. I begge de to svangerskapene jobbet jeg fram til tre uker før termin.

Lønnsom innsats Rælingen kommune startet innsatsen for å redusere sykefraværet blant gravide i 2010. På det tidspunktet var 40 prosent av de gravide sykmeldt. De ansatte jordmor i ti prosent stilling, og allerede det første året så de resultater.

Sykefraværet falt som en stein til det halve – og kommunen gikk 1,8 millioner i pluss bare på denne ordningen.

– Så snart vi får beskjed om at en ansatt er gravid, møter jordmora den gravide og lederen hennes, og vi vurderer utfordringene på den enkelte arbeidsplassen. Noen syke er syns kanskje det er rart å ha møte med d i v yt gra å hø mte leder og jordmor, så det er viktig å ger s er fe pet. n v a h g n presisere at dette kun gjelder oppfølppe. a fire erska er en • M i svang e er c aldersgru d i v a t ging i forhold til jobb, ikke andre ting e gr meld ngre lant amm de y er ær b avide i s v t som har med graviditeten å gjøre, sier a n r f a l r g b ke se • Sy for ikkeyest vide v dis personalrådgiver Lisbeth Fauske, er hø 0–24). A Blant gra t som e r som var med på å få ordningen i gang ent. ane (2 fravæ Syke sgruppe t 24 pros er sykefr • r r e for fem år siden. alde fravær 5–39 å ent. syke deren 3 ,6 pros i al t 21 v.no Alltid 28 gravide være Kilde: na Graviditet er ikke noe som kommer uventet på en arbeidsgiver. Demografiske data gir god forutsigbarhet, og derfor kan Rælingen planlegge ut fra at det til enhver tid er 28 gravide blant de ansatte i kommunen.

– De fleste av disse vil trenge en viss form for tilrettelegging, men tiltakene varierer ut fra hva slags arbeidsplass det er. Noen jobber med utagerende personer og skal ha skjerming, andre jobber på kontor der det kanskje holder å legge inn ekstra pauser, mens andre igjen kan trenge utstyr av forskjelllig slag, sier personalrådgiveren.

VÆRDE A R I EF SYK T GRAV N BL A

4 < Fagbladet 10/2015

fag1510fels4-5.indd 4

26.11.15 12.17

SLIK HALVERTE KOMMUNEN SYKEFRAVÆRET BLANT GRAVIDE

• Ansatte bedriftsjordmor i 10 prosent stilling. Utvidet til 20 prosent etter to år.

• Gikk aktivt ut med informasjon til alle ledere om at de ønsket tilrettelegging tidlig i svangerskapet for å forebygge sykmelding.

• Jordmor møter den gravide og lederen, og vurderer utfordringene på den enkelte arbeidsplass.

• Leder tar ansvar for tilrettelegging etter innspill fra jordmor og den gravide selv.

• Har redusert sykefraværet blant gravide fra 40 til 28 prosent.

• Tallene varierer noe fra år til år, men tjenesten har hele tida gått i pluss.

Vil ikke være til bry – Som gravid vil du helst være til minst mulig bry. Skal du skjermes fra enkelte beboere, er det lett å føle at du blir en merbelastning for kollegaene dine. Derfor er det en stor fordel at det er arbeidsgiver som bestemmer hvordan du skal skjermes og hvordan det skal tilrettelegges, at det ikke er du selv som skal gjøre den vurderingen, sier Rachel.

I dag er Rachel konstituert som avdelingsleder på Bjørnholthagan boliger, noe som er en ren administrativ stilling.

Dermed har hun heller ikke behov for tilrettelegging så langt i svangerskapet.

Som leder ser Rachel nå problematikken fra en annen side enn hun gjorde før.

– Vi har 35 årsverk i boligen, og har opptil tre gravide samtidig. Det er klart det skaper utfordringer på en arbeidsplass. Men vi får god hjelp av jordmor. Jordmødre har generelt bedre kompetanse enn fastlegene på dette området, mener hun.

– Jordmor kan hjelpe oss med vurderingene, samtidig som det er vi som jobber her som vet hvor mye miljøet kan tåle.

– Det har mye å si hvordan vi som er ledere tenker. Vi må si til den gravide at det er ikke hun som skal velge.

Hun skal slippe å tenke at hun sluntrer unna, slik mange gjør hvis de ikke kan utføre alle arbeidsoppgaver som står i stillingsinstruksen, sier Rachel Harviken.

SKJERMER GRAVIDE: Da Rachel Harviken ble gravid, ble kommunens jordmor umiddelbart koblet inn for å bistå med tilrettelegging på jobben.

Fagbladet 10/2015 < 5

fag1510fels4-5.indd 5

26.11.15 12.17

AKTUELT

Diskriminering i norsk arbeidsliv skjer ved inngangen til arbeidslivet. Samme hindring gjelder for å bli aktiv i fagbevegelsen, ifølge en Fafo-undersøkelse.

Dårlige språkkunnskaper og mangel på kunnskap om den norske modellen er et hinder – for eksempel forskjellen mellom forhandlinger og drøftinger, og kunnskap om trepartssamarbeidet mellom arbeidstakere, arbeidsgivere og det offentlige.

Rett til utdanning uten opphold Unge som dropper ut av videregående skal slippe å vente til de er 25 år for å få en ny sjanse hvis kunnskapsministeren får det som han vil.

Til våren skal kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) legge fram en melding om livslang læring og utenforskap. Som en del av dette arbeidet foreslår han å endre opplæringsloven slik at det blir en direkte overgang mellom ungdomsretten og voksenretten til videregående opplæring.

Dette mener han vil hjelpe ungdom som har mistet eller brukt opp retten til videregående opplæring uten å ha fullført.

Fagbladet skrev tidligere om Anna Simonsen, som var lei av

skolen, alenemor for to barn og droppet ut av skolen da hun var 21. Hun mistet retten til å fullføre videregående skole, og måtte vente til hun fylte 25.

Det er denne gruppen statsråden vil fange opp og gi en ny sjanse.

– Mange unge får et avbrudd på tre-fire år, slik det er i dag. Vi ønsker å tette dette hullet. Samfunnsøkonomisk er det bedre å gi dem utdanning enn at de går på Nav, sier Røe Isaksen til Dagsavisen.

Forslaget fra Kunnskapsdepartementet omfatter ikke ungdom som

Foto: June Witzøe

Få innvandrere blir tillitsvalgte

NY SJANSE: Nytt regelverk kan hindre at skoletrøtte elever må vente i fem år før de kan fullføre videregående slik Anna Simonsen måtte.

har fullført videregående uten å stå, kun de som har droppet ut.

Tekst: VEGARD VELLE

Gi alle en sjanse Flyktningene kunne så klart ha kommet til landet på et gunstigere tidspunkt, men vil det noen gang «passe»? Mange frykter at et allerede stramt arbeidsmarked, blir enda strammere. Siden oljeprisen kollapset, har flere tusen mistet jobbene sine. Når jobbene i olja forsvinner, får det ringvirkninger for resten av arbeidsmarkedet. I følge SSBs siste arbeidskraftundersøkelse, er arbeidsledigheten oppe i 4,6 prosent. Mange unge står også klare til å gå ut i arbeidslivet, men med det tøffe arbeidsmarkedet, er det ekstra vanskelig for dem å få jobb.

I denne situasjonen ankommer tusenvis av flyktninger. Uansett hvor mange som kommer, uavhengig av tidspunkt og situasjonen i arbeidsmarkedet, skal vi ta i mot mennesker som

kommer til landet på en anstendig måte.

De skal mottas med respekt, få en rask avklaring av sin søknad, rask integrering, språkopplæring og jobb. Og ikke minst skal de ha et sted å bo. Med sin kompetanse og fagkunnskap, har medlemmene i Fagforbundet mye å bidra med i dette arbeidet.

Vi må snu oppfatningen om at flyktningene kun er en belastning for samfunnet. Som et av verdens rikeste land, er vi godt rustet til å ta i mot mennesker som flykter fra krig og undertrykking, terror og frykt. I tillegg til at vi både må ha hjerterom og husrom, er dette en gyllen sjanse til å få folk

uten arbeid inn i arbeidslivet. Mange av dem har kompetanse om norsk samfunns- og arbeidsliv som er viktig å bruke i integreringsarbeidet.

Samfunnet har mange uløste oppgaver.

De mest åpenbare er i omsorgsyrker, på institusjoner som sykehjem, skoler og barnehager. Eller til vedlikehold av offentlige bygninger, park- og idrettsanlegg og veibygging.

Fagforbundet mener at alle har krav på en sjanse og at arbeid til alle er jobb nummer én. Vi må få på beina arbeidsmarkedstiltak som er tilpasset dagens utfordringer. Regjeringen må snarest gi kommunene og Nav virkemidlene de trenger, slik at de kan ta ansvar for mottak, integrering og arbeidsplasser til flyktningene.

Snart er det jul, og mitt ønske er at alle skal få en fredelig avslutning på et urolig år og gå trygge, varme og håpefulle inn i 2016.

Mette Nord, forbundsleder

6 < Fagbladet 10/2015

fag1510fels6.indd 6

26.11.15 12.17

Foto: Werner Juvik

GEBYRØKNING fra 2004 til 2014: Oslo (RenoNorden og Norsk Gjenvinning) fra 1462 til 3449.

Bergen (interkommunalt foretak) fra 1722 til 1929.

Trondheim (interkommunalt foretak) fra 1241 til 1388.

Stavanger (interkommunalt foretak) fra 1493 til 2224.

Kristiansand (RenoNorden) fra 2162 til 3140.

Kan miste akuttfunksjoner Sykehusene i Narvik, Lofoten, Volda, Stord og Flekkefjord kan miste akuttfunksjoner, ifølge regjeringens Nasjonale helse- og sykehusplan.

Helseministeren understreker at dette er et scenario, men at spørsmål som dreier seg om blant annet transport, geografisk tilgjengelighet og lignende, må besvares før det tas noen avgjørelser.

Foreslår «solidarisk lønnskutt»

FORDYRER: Oslos innbyggere har fått økt renovasjonsutgiftene aller mest, sammenlignet med 19 andre byer. Hovedstaden har hatt avfallshåndtering på anbud i mer enn 20 år.

Du betaler ekstra for avfallselskapenes profitt Bor du i en kommune som har satt innsamling av avfallet ditt ut på anbud, betaler du trolig ekstra mye for tjenesten. Det viser en fersk oversikt over utviklingen i avfallsgebyrer i landets 20 største kommuner.

Innsamling av avfall fra husholdningene er en lovpålagt kommunal oppgave, som derfor skal utføres til kostpris – det vil si at kommunen ikke har lov til å tjene penger på å utføre oppgaven. Det hindrer ikke private selskaper i å ta ut profitt, en profitt du betaler gjennom det kommunale renovasjonsgebyret.

Dyrere med anbud Det politiske argumentet for å sette renovasjon ut på anbud, er at det skal bli billigere. Det har det ikke blitt, tvert imot, viser en fersk rapport fra forskningsstiftelsen DeFacto.

Stiftelsen har gjennomgått utviklingen i de 20 største kommunene gjennom de ti siste åra. Tallene er entydige; rapporten dokumenterer både at gebyrene er høyest i kommuner med anbudsutsatt renovasjon og at kostnadsveksten har vært størst i disse kommunene fra 2004 til 2014.

– Vi ser at gebyrene er markant høyere i kommunene der renovasjon er anbudsutsatt. Veksten

i gebyrene gjennom de ti siste åra har også vært størst i disse kommunene, bekrefter utreder Idar Helle i DeFacto.

Dårligere lønn og pensjon Det er tidligere påvist negative utslag for ansatte i anbudsutsatt renovasjon, med sterkt press på lønns- og pensjonskostnader for å vinne anbudskonkurransen. Lokale renovasjonsarbeidere finner gjerne annet arbeid. Ofte blir renovasjonen videreført med innleid arbeidskraft fra Øst-Europa.

– I denne rapporten har vi tatt for oss og dokumenterer prisutviklingen for innbyggerne i kommuner der husholdningsrenovasjonen er satt ut på anbud, sier Helle. Til tross for lavere lønninger, reduserte pensjonskostnader og sterkt press på arbeidsvilkåra, så har altså tjenesten ikke blitt billigere, men heller dyrere for innbyggerne, ifølge rapporten.

Den nylig avgåtte Høyre-ordføreren i Hjelmeland, Trine Danielsen (bildet), mener alle ansatte i kommunen bør få kuttet lønna med fem prosent for å styrke kommunens økonomi. Neste år må kommunebudsjettet kuttes med 16 millioner kroner.

Eks-ordføreren mener dette kan skaffe kommunen et økonomisk pusterom mens de utreder mer varige løsninger for å få kommuneøkonomien i balanse.

347.620 i lemmer var med t e d n u Fagforb et er mber. D n 1. ove å n re en p 6157 fle r. o fj i tid samme

Tekst: OLA TØMMERÅS

LES MER på fagbladet.no Fagbladet 10/2015 < 7

fag1510fels7.indd 7

26.11.15 12.16

colourbox.com

AKTUELT

Generalsekretær Liv Tørres i Norsk Folkehjelp vil forenkle mottakssystemet. Hun mener eksempelvis at syrere og eritreere, som nesten alle får innvilget opphold, bør få en forenklet behandling slik at de raskt kan komme seg ut i samfunnet.

Tørres mener også at de 5000 som bodde i mottak før flyktningstrømmen startet for alvor, bør få lov til å bosette seg selv. Det vil redusere kostnadene og øke integreringen.

Vil kreve sekstimersdag Fagforbundet vil for alvor løfte kampen for sekstimersdag i Norge, ifølge forbundsleder Mette Nord. Det blir i tilfelle den første endringen i arbeidstid siden 1986, da vi gikk fra 40 til 37,5 timers uke.

Kan godta nulloppgjør Arbeidet starter allerede ved hovedoppgjøret til våren, men Mette Nord presiserer at først må

Tiltak mot radikalisering Regjeringen bevilger i år 17,5 millioner til arbeid mot radikalisering i kommunene. Østre Toten, Sel, Kvam, Gjerdrum, Eidsberg og Kvinnherad er blant distriktskommunene som har søkt om og får penger til konkrete tiltak.

Utfordringene er særlig å hindre at folk drar til Syria, og å vite hva man skal gjøre om de kommer tilbake, ifølge Norsk institutt for by- og regionforskning.

pensjonen på plass, og på veien kan det bli aktuelt å godta et lønnsoppgjør som går i null.

Fagforbundet har 345.000 medlemmer, og forbundet jobber hardt for å få satt seks timers arbeidsdag på dagsordenen. Nord mener kortere arbeidstid kan bremse forbruksveksten. I tillegg kan det gjøre at flere kan få jobb, flere vil kunne jobbe heltid og flere vil kunne jobbe lengre.

Ny Midtøstenrådgiver i LO Nadia Shabana (36) fra Palestina er Landsorganisasjonens nye forlengede arm i den arabiske verden, med kontor i Jordans hovedstad Amman.

Jobben hennes blir blant annet å koordinere arbeidet med LOs partnere. Hun skal også holde LO løpende orientert om den sosiale og økonomiske utviklingen i hele den arabiske regionen.

Ønsker økt skattenivå

Foto: Tri Nguyen Dinh

– Det er så mange gode argumenter for å innføre sekstimersdag at vi har startet et arbeid for å løfte det inn i hovedoppgjørene de neste årene, sier Mette Nord til VG. – Vi har hatt dette som mål i mange år, men det er først nå vi for alvor me- PRESS: Mette Nord og Fagforbundet ner det er på tide å sette vil for alvor starte på dagsordenen. – Vi skal kampen for seks ikke ta alt i et jafs; det bør timers arbeidsdag. skje over tid, men vi er overbevist om at det er riktig vei å gå, sier hun.

Vil forenkle mottak av flyktninger

Forbundslederen understreker også at seks timers arbeidsdag er en bedre løsning for familier, hvor det blir enklere for begge foreldre å jobbe heltid.

– Men for å få til denne ordningen, må det generelle skattetrykket opp. Nordmenn betaler 28,8 prosent i inntektsskatt, mens de til sammenlikning betaler 38,4 prosent i Danmark og 39,5 prosent i Tyskland, sier Nord til VG. Tekst: KNUT A. NYGAARD

SITATER FRA NETT

«Jeg ble klasserommets representant for en milliard muslimer.»

Warsan Ismail, student

«Når demokratiet rystes i møtet med hensynsløs terror, vokser kravet om autoritær kontroll fram som sopp etter regn.»

John Olav Egeland, kommentator i Dagbladet

8 < Fagbladet 10/2015

fag1510fels8.indd 8

26.11.15 12.16

Foto: Martine Grymyr

UNGDOM PÅ FRAMMARSJ

Ungdomskonferansen i Fagforbundet valgte et sentralt ungdomsutvalg for perioden 2015–2017.

Det består av: Bak f.v. Are Alfsen Ødbehr, Mihajla Ilincic og Ana Myrlund. I midten f.v.: Ina Dorthea W. Olsen og Liz Yvonne Aslaksen. Foran f.v.: Mats Monsen (nestleder), André Thingvold Boberg, Martin Fægri og Christina Beck Jørgensen (leder).

I Sarpsborg har de hovedtillitsvalgte og den politiske ledelsen i kommunen laget et handlingsprogram for heltidskultur. signaler om hva de skal gjøre, ikke bare at de bør gjøre noe, sa Skauge, som understreket det gode samarbeidet med de tillitsvalgte.

Ifølge Skauge er turnuskunnskap avgjørende for å få til en heltidskultur, og den hadde de tillitsvalgte, som ga gode råd til enhetslederne.

– Enhetslederne er redde for budsjettene sine, men de bør se på utgiftene de har som følge av sykefravær og bruk av vikarer, sa hovedtillitsvalgt Eva Elisabeth Johansen i Fagforbundet.

Skauge innrømmet at det var

Rundt halvparten av alle europeiske arbeidstakere mener at stress er utbredt på deres arbeidsplass, og at halvparten av alle tapte arbeidsdager har sammenheng med stress.

Ifølge Statens arbeidsmiljøinstitutt er det en positiv utvikling i det norske arbeidsmiljøet. De fleste trives og er motiverte i jobben, men innenfor helse, sosial, undervisning og serviceyrker er det arbeidsmiljøutfordringer og helseplager som kan knyttes til arbeidsrelatert stress.

39.127

medlemmer i Fagforbundet er under 30 år.

De utgjør mer enn ti prosent av medlemsmassen.

Pris til Haugesund

Sammen for heltid – Vi kan ikke være med på den nedadgående spiralen små stillinger skaper for kvinner i helsesektoren, som dårlig økonomi og lav pensjon, sa rådgiver i HR-avdelingen Rebecca Skauge da hun presenterte kommunens handlingsprogram for politikere, rådmenn og hovedtillitsvalgte fra Songdalen, Lunner, Øvre Eiker, Bømlo og Høyanger.

I Sarpsborg er målet en gjennomsnittelig stillingstørrelse på 80 prosent i løpet av neste år.

– Vi har hundre ledere innenfor helse og sosial. De må få klare

Stress koster

VELLYKKET: – Tett samarbeid gjør heltidssatsingen mer effektiv, sa HR-rådgiver Rebecca Skauge.

krevende å bli enige om de 15 tiltakene i handlingsprogrammet.

– Men det er nå, når vi skal sette i gang med tiltakene, at den virkelige jobben begynner, sa rådgiver Rebecca Skauge.

Tekst og foto: NINA MONSEN

Årets Gi rasisme rødt kort-pris er tildelt fotallklubben Vard Haugesund.

Fotballklubben har i flere år jobbet systematisk med integrering av barn med innvandrerbakgrunn, flyktninger og asylsøkere. Målet har vært å inkludere i et aktivt klubbmiljø med de rettigheter og plikter det medfører.

Siden 2000 har idrettsutøvernes fagforbund Niso arrangert avstemning blant landets spillere for å kåre vinnere i ulike kategorier.

Fagbladet 10/2015 < 9

fag1510fels9.indd 9

26.11.15 12.16

TEMA: Flere sykehjem blir kommunale

NÅ SKAL VALGLØ F

Kristi Klouman

231 kroner i timen

GRUNNLØNN: 390.962 KRONER. Hadde 25 års ansiennitet da sykehjemmet der hun jobbet ble anbudsutsatt. Nå har hun vært to år i privat sykehjem.

Pensjon: Klouman mistet AFP-mulighet ved fylte 62 år og særaldersgrensen på 65 år for to år siden. Nå får hun rettighetene tilbake.

Chander Rekha

186 kroner i timen

GRUNNLØNN: 316.200 KRONER. Pensjon: To prosent innskuddsbasert pensjon. Vil få tjenestepensjon, AFP-rettighet og særaldersgrense på 65 år når kommunen overtar. 16 års ansiennitet fra privat sykehjem i Oslo.

10 < Fagbladet 10/2015

fag1510fels10-14.indd 10

26.11.15 12.15

Ø FTENE INNFRIS Tekst: OLA TØMMERÅS, SIDSEL HJELME og SIMEN AKER GRIMSRUD

I Oslo og Bergen vil politikerne ta sykehjemmene tilbake til kommunal drift. Det betyr høyere lønn og bedre pensjon for mange ansatte. Men noen av dem er også bekymret for å miste fleksibilitet og gode rutiner.

D

Foto: Werner Juvik

e er kolleger på samme arbeidsplass, har samme arbeidsgiver og gjør samme jobb. De har begge lang erfaring i yrket, men lønna er vesentlig forskjellig.

Kristi Klouman kommer nylig fra et kommunalt drevet sykehjem. Hun ble virksomhetsoverdratt til Norlandia etter at Tåsenhjemmet i Oslo ble satt ut på anbud.

Chander Rekha har hele sin fartstid i privat omsorg. Det har satt sitt preg på lønnsslippene.

Lønnsforskjellen er mer enn femti kroner i timen.

STORE FORSKJELLER: Jan Heimonen og Elin Kristiansen er plasstillits-

Foto: Werner Juvik

Fikk en vekker valgte ved Madserud sykehjem, som har vært på anbud i 13 år. De ble Etter at Norlandia vant anbudet på overrasket over hvor store lønnsforskjellene var blitt.

Tåsenhjemmet, ble en del av staben overført til Madserudhjemmet, som også er drevet av Norlandia blitt vår neste arbeidsgiver? Attendo, Aleris, Unicare, på kontrakt fra Oslo kommune. spør Jan Heimonen.

Det ble en vekker for ansatte og tillitsvalgte.

Han og kollegene forteller at fleksibiliteten er stor i et – Vi visste at det var forskjell på lønn i offentlig og privat privat selskap – trolig bedre enn i kommunen.

– Vi kan enkelt bytte vakter, og vi har stor frihet med sektor, men vi var ikke klar over hvor stor forskjellen var før vi fikk inn kolleger fra Tåsenhjemmet, sier ferieplaner. Det er positivt, men det betinger også våkne plasstillitsvalgte Jan Heimoen og Elin Kristiansen. tillitsvalgte. Fleksibilitet kan medføre at regler pushes, Derfor var de ansatte på Madserudhjemmet mer medgir Heimonen. spent enn folk flest da stemmene ble talt opp etter valget i Oslo. Valgresultatet ville gripe direkte inn i Forventer like lønnsvilkår deres arbeidshverdag. Neste år går nemlig kontrakten – Vi er spent på hvordan det vil slå ut på lønningene med Norlandia Care AS mot slutten. Hadde det forrige når kommunen overtar, sier Kristi Klouman og Chander byrådet sittet ved roret, skulle ny anbudsprosess, med ny Rekha. usikkerhet for de ansatte, ha startet i disse dager.

Klouman har lang ansiennitet og tilleggsutdanning.

– Norlandia er trolig en av de bedre private Hun ville uansett hatt høyre lønn enn Rekhas, men arbeidsgiverne, men anbud skaper usikkerhet. Med et kollegene konstaterer at forskjellene er større enn de liker. annet valgresultat ville vi snart vært ute på konkurranse Rekhas grunnlønn ville vært minimum 61.150 kroner i markedet igjen. Hvem ville vunnet anbudsrunden og høyere pr. år hvis hun hadde jobbet i et kommunalt

>

Fagbladet 10/2015 < 11

fag1510fels10-14.indd 11

26.11.15 12.15

TEMA: Flere sykehjem blir kommunale

sykehjem, i tillegg til AFP, særaldersgrense og tjenestepensjon.

– Når vi gjør samme jobb, så bør lønna være ganske lik, sier Klouman. Hun begynte i yrket på slutten av 80-tallet, før omsorg ble et marked for flere aktører.

– Den gangen hadde vi likt betalt. Ferdig med det.

Overgang i Bergen På Odinsvei Bosenter i Bergen har de ansatte foreløpig bare lest i avisen at sykehjemmet skal over på kommunal drift.

I ti år har sykehjemmet vært drevet av Aleris. 1. april går driftsavtalen ut, og den blir ikke fornyet. Erklæringen fra Bergens nyvalgte byråd er soleklar: «Sykehjem som er drevet av kommersielle aktører skal drives av kommunen eller private ideelle aktører når kontraktene går ut.»

– Det er ikke tvil om at kommersielle aktører kan levere gode tjenester, men på lengre sikt vil det gå ut over noen når de skal tjene penger, sier Rebekka Ljosand (KrF), byråd for helse og omsorg i Bergen.

Lavt sykefravær Om sykehjemmet drives privat eller offentlig er ikke det viktigste, mener hjelpepleier Bjørg Hopland (67), som

VARM MAT: Gunlaug Johannessen og Hans Christian Pettersen nyter hjemmelaget tomatsuppe på Odinsvei Bosenter i Bergen. – Her har vi mulighet til å gi omsorg for de gamle slik den skal være, sier hjelpepleier Bjørg Hopland (i midten).

også er tillitsvalgt for de ansatte. I likhet med mange av sine kolleger, har Bjørg jobbet på Odinsvei siden sykehjemmet åpnet i 2003. Hun sier at trivselen blant de ansatte er svært god. Nå er både hun og kollegene Inga Fanavoll (57) og Eva Gjæringen (64) bekymret for at mye av de gode rutinene og resultatene de har bygget opp skal forsvinne når ny arbeidsgiver overtar ansvaret om noen måneder.

– Grunnen til at vi er her år etter år, er at vi kan gi omsorg for de gamle slik den skal være. Vi kjenner selv at det er bra, og vi ser at beboerne trives, sier Bjørg.

Sykefraværet blant ansatte i pleie og omsorg er rekordhøyt mange steder. Ifølge Fafo-rapporten Fra fravær til nærvær var den i 2013–14 på 9,7 prosent.

På Odinsvei har ledelse og ansatte jobbet aktivt for å redusere sykefraværet, og konstaterer fornøyd at det nå er på 5,2 prosent.

Tett på avgjørelsene Inga har jobbet på Odinsvei siden sykehjemmet åpnet i 2003. Hun bekymrer seg ikke for skifte av arbeidsgiver, men framholder betydningen av raske beslutninger.

– Nå har vi det veldig greit, for eksempel om vi trenger vikar. Vi får ta det som det kommer, men for meg er

12 < Fagbladet 10/2015

fag1510fels10-14.indd 12

26.11.15 12.15

Foto: Ingvild Festervoll Melien

Virksomhetsoverdragelse Hvis en ny arbeidsgiver overtar arbeidsplassen din, sikrer arbeidsmiljøloven deg noen rettigheter. Du kan blant annet velge å fortsette hos opprinnelig arbeidsgiver hvis skiftet medfører vesentlige endringer i arbeidsvilkårene dine. Blir du med, skal du få beholde din individuelle arbeidsavtale og pensjonsordning.

Tidligere tariffavtaler overføres også til ny arbeidsgiver, som imidlertid kan reservere seg.

trivsel viktigere enn lønn og pensjon. Jeg er redd det store apparatet skal styre, at det for eksempel ikke blir rom for raske avgjørelser, sier hun.

Kommunen vil lære av de ansatte Byråd Rebekka Ljosland mener de ansatte ved Odinsvei Bosenter ikke skal bekymre seg for at arbeidshverdagen skal bli dårligere hvis kommunen tar over. Ljosland sier kommunen gjerne vil lære av de ansatte.

– Kommunen tilbyr gode helsetjenester, men vi kan alltid bli bedre. Kommunen sitter ikke på alle svarene, og vi skal lære av dem som har klart å få lavt sykefravær og kort vei til ledelsen. Vi vil ha med dem som jobber der videre, og videreføre det som fungerer godt. Det er ikke bare kommersielle som har lavt sykefravær, det har også mange ideelle stiftelser, sier Ljosland.

På nivå med kommunen Om de ansatte vil tjene eller tape økonomisk på at Odins vei går over på kommunal drift, er vanskelig å få oversikt over.

Sammenligner vi minimumslønna i kommunen og Aleris, er lønna for faglærte gjennomgående høyest i kommunen. Samtidig gir ikke minimumslønn et korrekt

Eldreomsorg på

anbud

Sju prosent av norske kommuner har konkurranseutsatt eldreomsorg. Antallet plasser i profittdrevne sykehjem økte fra rundt 1600 til nesten 2600 mellom 2011 og 2014, en økning på nær 60 prosent. De største omsorgsselskapene er Unicare, Attendo, Norlandia og Aleris.

«Velferdsprofitørene», Linn Herning (2015), «Konsekvenser av konkurranseutsetting», Fafo (2013)

Kontrakter med private sykehjem 16 av 27 kommersielle sykehjem fins i Oslo og Bergen. Når kontraktene går ut, vil de nye byrådene at kommunen selv eller ideelle organisasjoner overtar driften.

Sykehjem Søreide sykehjem Odinsvei bosenter Madserud sykehjem Ammerudlunden Manglerudhjemmet Uranienborghjemmet

Driver Aleris omsorg Aleris omsorg Norlandia Care Unicare Omsorg Unicare Omsorg Aleris omsorg

Kontrakt går ut: April 2016 April 2016 September 2016 April 2019 Juni 2019 Juni 2019

Kommunevalget i 2019 avgjør framtida for disse sykehjemmene: Tåsenhjemmet Norlandia Care Desember 2019 Kantarellen bo- og rehab. Aleris omsorg Juni 2020 Smestadhjemmet Unicare Omsorg September 2020 Rødtvet sykehjem Attendo September 2020 Hovseterhjemmet Unicare Omsorg Oktober 2020 Paulus sykehjem Attendo Oktober 2020 Lambertseter sykehjem Aleris omsorg Februar 2021 Fagerborghjemmet Unicare omsorg April 2021 Oppsalhjemmet Norlandia Care Mai 2021 Romsås sykehjem Attendo September 2021

bilde av faktisk lønnsnivå. Ansatte både i privat sektor og i kommunen har lokale og også individuelle tillegg som gir et mye mer sammensatt bilde.

Aleris har en innskuddsbasert pensjonsordning, hvor arbeidsgiver betaler inn tre prosent av lønna og arbeidstaker to prosent. Ansatte på kommunale sykehjem har offentlig tjenestepensjon, hvor de ansatte er garantert en sum i pensjon, ofte 66 prosent av sluttlønna.

– Det kan være noen forskjeller, men ifølge beregninger gjort av Norwegian Insurance Partner, som har høy kompetanse både på offentlige og private pensjonsordninger, så vil de unge vil få en bedre ytelse med vår pensjonsordning. De godt voksne får omtrent den samme ytelsen som hvis de hadde hatt offentlig tjenestepensjon. Vi har også en mer fleksibel AFP-ordning og en bedre uføredekning enn i offentlig sektor. Vi ønsker å være konkurransedyktige på lønn og pensjon, sier Geir Lægreid, direktør for Omsorgstjenester i Aleris, som driver to sykehjem i Bergen og tre i Oslo.

– Vil få bedre pensjon i kommunen Fagforbundets pensjonsekspert Steinar Fuglevaag mener derimot at de aller fleste vil komme best ut med offentlig tjenestepensjon.

>

Fagbladet 10/2015 < 13

fag1510fels10-14.indd 13

01.12.15 11.33

TEMA: Flere sykehjem blir kommunale

Foto: Ingvild Festervoll Melien

DRAGKAMP om sykehjems-kontraktene 15 sykehjem er drevet av kommersielle aktører i Oslo, 13 av ideelle organisasjoner uten profittkrav og 28 av kommunen selv. Kontraktene for samtlige av de ideelle og fire av de kommersielle går ut i inneværende periode.

Direktør Dag Ekelberg i NHO Service og finansbyråd Robert Steen (Ap), har svært forskjellig oppfatning av hvem som bør drifte dem.

DAG EKELBERG SPENT PÅ OVERGANGEN: – Vi får ta det som det kommer, men for meg er trivsel viktigere enn lønn og pensjon, sier Inga Fanavoll, her sammen med beboer Valborg Glambek på Odinsvei Bosenter.

– Når du sammenligner private pensjonsordninger med dagens offentlige tjenestepensjon, vil de unge komme bedre ut i det private. Det er fordi dagens offentlige tjenestepensjonsordning er for dårlig, og derfor jobbes det nå med å endre den.

Vårt utgangspunkt er at den vil endres innen dagens unge når pensjonsalder. Når det gjelder eldre arbeidstakere, vil de i det store og hele komme bedre ut med offentlig tjenestepensjon, sier Fuglevaag.

STEINAR FUGLEVAAG – En privat AFPordning er kanskje mer fleksibel for dem som har jobbet lenge nok og har en bra lønn, men lavlønte og deltidsansatte vil komme bedre ut ved å være ansatt i kommunen.

De ansatte vil få flere goder hvis sykehjemmet tas over av kommunen.

– I dag har ikke hjelpepleierne på private sykehjem særaldersgrense som gjør at de kan gå av når de fyller 65 år. Den retten vil de få hvis de blir kommunalt ansatt. De får også en bedre etterlattepensjon og gruppelivsforsikring. I tillegg har kommunens ordning bedre regulering av pensjoner som utbetales, enn det private selskaper har. Generelt oppfatter vi den offentlige uførepensjonen som bedre og mer fleksibel enn hos private aktører, sier Steinar Fuglevaag

«I de fleste tilfeller vil du få mer i pensjon ved å jobbe på et kommunalt sykehjem enn på et privat.»

– Ingen har blitt søkkrike ved å drifte sykehjem.

Kommunen burde heller spørre seg om kostnadene ved å rekommunalisere. Kommersielle plasser koster 828.000 kroner, mens kommunens egne koster 941.000.

!

ROBERT STEEN

Oslos nye politiske ledelse vil ikke la skattepenger gå til profitt for kommersielle aktører.

– Kommersielle aktører kan ikke vise til høyere effektivitet enn sykehjem drevet i egenregi, og prisforskjellen er marginal. Forskjellen er at de tar ut profitt som finansieres av dårligere pensjon for de ansatte.

– Vi har ikke akseptert premissene NHO legger til grunn for å definere et samarbeid med kun ideelle aktører som ulovlig. Utgangspunktet vårt er at ingen flere ansatte skal utsettes for at jobbene deres settes på anbud.

– Vi mener det er ulovlig forskjellsbehandling at kun ideelle aktører får delta i anbudskonkurranser. Det er nok å gjøre for alle, uansett eierform. Flere typer aktører fremmer mangfold.

Oslo vil fortsette samarbeidet kun med ideelle organisasjoner.

NHO har klaget slik praksis inn for ESA.

– Det er nok å gjøre for alle typer aktører.

Det må være positivt at flere kan foreslå løsninger for utfordringene i sektoren.

Det blir stadig flere eldre, og utfordringene i omsorgssektoren øker.

– Oslo kommune er fortsatt den største og mest erfarne sykehjemsdrifteren.

Omsorg er ikke bare bygninger og pasienter, men også ansatte.

14 < Fagbladet 10/2015

fag1510fels10-14.indd 14

26.11.15 12.15

ERSKO. . .

T IN V E D O G G VARME O Oppgi kode «FFB» og få

Gå med trygghet!

200,avslag på piggsko

SafeWalker med brodder eller IceLock

899,-

• Vanntette sko med foring så du holder deg varm gjennom hele vinteren • Velg mellom sko med brodder, eller sko med IceLock-teknologi, et piggfritt antisklimateriale • Benytt sjansen i dag! Skaff deg en av våre bestselgere!

Bestselger

Årets gavetips!

Perfekt etter en lang arbeidsdag!

Se og bli sett i vintermørket!

Kanskje årets morsomste gave!

Kozy Pillow

X-cap - Lue med lys

Egg Master Omelettlager

699,-

299,-

299,-

Ring og bestill på tlf. 0 46 46, kom innom en av våre mange butikker, eller besøk oss på vår nettside:

fag1510fels15.indd 15

26.11.15 12.15

Fagforbundet:

TRUER BARNEHAGEGIGANT MED

SØKSMÅL

Hvis Bergen kirkelige fellesråd velger å gå videre med planene om å skille ut deler av virksomheten i aksjeselskaper, varsler Fagforbundet søksmål.

Tekst: PER FLAKSTAD

B

ergen kirkelige fellesråd driver i dag 20 barnehager i Bergen. Noen av dem er allerede egne aksjeselskaper som er kjøpt opp av fellesrådet, andre er rene menighetsbarnehager. For å finansiere oppkjøp og nybygg har fellesrådet tatt opp 420 millioner kroner i lån.

Nå planlegger fellesrådet å skille ut driften i en konsernstruktur med Akasia Holding AS som konsernspiss med fem aksjeselskaper: Akasia Barnehage AS, Akasia Eiendom AS, Akasia Eiendomsforvaltning AS, Akasia Regnskap AS og Akasia Kirke og Gravplass AS. Mange av Fagforbundets medlemmer som i dag er ansatt i Bergen kirkelige fellesråd, vil etter planen få overført ansettelsesforholdet sitt til et av disse selskapene.

Konsekvenser ikke avklart Fagforbundet reagerer på fellesrådets planer, og i et brev til Bergen kirkelige fellesråd skriver forbundsadvokat Børge Benum at selskapsdannelsen er i strid med kirkelovens paragraf 14, og at drøftingsplikten med de tillitsvalgte ikke er oppfylt.

Benum skriver også at prosessen overfor menighets-

rådene er kritikkverdig. Etterforbundets oppfatning er rådene bedt om å gi tilbakemelding på om de ønsker å være med på selskapsdannelsen uten at de økonomiske og juridiske konsekvensene er tilstrekkelig avklart.

Fagforbundet har varslet søksmål hvis fellesrådet går videre med planene.

Betydelig gjeld Det nye selskapet vil overta en gjeld på over 500 millioner kroner, og ifølge Fagforbundet er det uklart hvilke konsekvenser dette vil kunne få for menighetsrådene og deres medlemmer.

Forbundet mener også at oppgaver som fellesrådet er pålagt å gjøre, ikke uten videre kan overføres til andre rettssubjekter, for eksempel aksjeselskaper. Ved å gjøre dette, forsvinner blant annet beskyttelsen mot å kunne gå konkurs.

Forbundet vil stoppe planene «Menighetsrådene kan ganske enkelt ikke ta stilling til selskapsdannelsen før de helt sentrale spørsmål om lovlighet i forhold til kirkelovens § 14, og om eventuelt på hvilke vilkår DnB samtykker til gjeldsovertakelse og hvilke konsekvenser dette kan få for menighetsrådene er nærmere redegjort for,» skriver forbundsadvokat Benum.

Fagforbundet mener derfor prosessen må stanses inntil menighetsrådene kan få avklart dette.

SØKSMÅL: Dersom Bergen kirkelige fellesråd fortsetter sine konsernplaner for blant annet barnehagedrift, truer Fagforbundet med å saksøke dem.

Fellesrådet avviser Bergen kirkelige fellesråd bestrider anførslene og påstandene til Fagforbundet i et svarbrev:

16 < Fagbladet 10/2015

fag1510fels16-18.indd 16

26.11.15 12.14

«DET ER FØRSTE GANGEN VI SER EN SLIK KOMMERSIELL TENKNING FRA ET FELLESRÅD, OG VI ER SVÆRT BEKYMRET FOR HVILKE KONSEKVENSER DETTE KAN Haukås, Fagforbundets ÅPNE OPP FOR.» Trude kompetansesenter i Hordaland

«Å opprette aksjeselskap ligger innenfor det et sokn kan gjøre. BKF har således lovlig adgang til å overføre virksomheten, som Akasia BKF i dag driver, til Akasia AS,» skriver fellesrådet.

ULOVLIG: Bergen kirkelige fellesråd vil organisere driften på en måte som strider mot kirkelovens paragraf 14, mener Fagforbundets advokat Børge Benum.

Fellesrådet vil ha konsern På spørsmål om hvorfor Bergen kirkelige fellesråd mener det er fornuftig å etablere en konsernstruktur med flere aksjeselskap, svarer kirkeverge Kjell Bertel Nyland slik: – Når vi har spredd virksomheten vår på denne måten, mener vi denne formen for selskapsdannelse er den beste måten å skille de ulike formene for drift fra hverandre på en ryddig måte. Etter min mening vil en slik selskapsdannelse få oss helt à jour i forhold til kirkelovens bestemmelser, sier Nyland.

< Fagbladet 10/2015 < 17

fag1510fels16-18.indd 17

26.11.15 12.14

Foto: colourbox.com

Sier de må legge ned eller selge Ifølge Bergen kirkelige fellesråd er det nødvendig å skille ut deler av virksomheten i ulike aksjeselskaper fordi dagens virksomhet er lite forenelig med kirkelovens bestemmelser. I dag er BKF Akasia underlagt fellesrådet, mens Akasia AS er et privatrettslig selskap. Driften er underlagt ulike juridiske og økonomiske rammebetingelser. Ved å samle virksomheten, vil hele Akasia kunne styres etter samme juridiske regelverk og økonomiske rammevilkår.

Alternativet til å flytte virksomheten vil ifølge fellesrådet være at deler av dagens virksomhet i Akasia BKF enten må legge ned eller selges. Salg er lite realistisk, siden barnehagene er små og ligger delvis på kirkelig grunn.

Bekymret for konsekvensene De tillitsvalgte i Fagforbundet og Delta i Bergen har lenge vært skeptisk til at menighetene skal bli aksjeeiere og at mange av de ansatte vil bli overført fra fellesrådet til de nye aksjeselskapene.

– Vi mener våre medlemmer står i fare for å miste ret-

tigheter, blant annet i form av lavere pensjon siden de går fra en ytelsesordning til en dårligere innskuddsordning.

I tillegg vil alle som er over 55 år miste retten til AFP, sier rådgiver Trude Haukås ved Fagforbundets kompetansesenter i Hordaland.

– Det er første gangen vi ser en slik kommersiell tenkning fra et fellesråd, og vi er svært bekymret for hvilke konsekvenser dette kan åpne opp for, sier hun.

– Tenker ikke kommersielt Kjell Bertel Nyland avviser at de tenker kommersielt: – Vi mener tvert imot at etableringen av en slik selskapsstruktur vil bidra til å sikre arbeidsplasser for de ansatte.

Våre menighetsbarnehager går i dag med underskudd, og ved å samle barnehagedriften i et aksjeselskap sørger vi for gode rammebetingelser for driften, sier kirkevergen.

– Selvsagt erkjenner vi at det handler om tariffavtaler og pensjoner når ansatte skal overføres fra fellesrådet til et aksjeselskap. Men vi har vært tydelig på at ingen ansatte skal tape noe på dette, sier han. Ønsker rask avklaring Fellesrådet skriver i svarbrevet til Fagforbundet at ingen av partene vil være tjent med en langvarlig prosess for domstolene, og avslutter med at det er helt nødvendig å gjøre endringene raskt for å rydde opp i fellesrådets misforhold til kirkeloven og for å sikre fortsatt virksomhet i menighetsbarnehagene.

GRAVPLASS AS: Ett av aksjeselskapene vil være Akasia Kirke og Gravplass AS.

Foto: Scanpix

Kirkevergen opplyser at 18 av 25 menighetsråd er positive til å gå inn i en selskapsdannelse slik fellesrådet legger opp til.

– Ingen har så langt sagt nei, men en håndfull av menighetsrådene er ikke klare ennå. Vi har satt en betenkningstid på to år, slik at det er fullt mulig å slutte seg til senere, sier Nyland.

FORNUFTIG: Kirkeverge Kjell Bertel Nyland mener Fellesrådet har funnet en organisering som er både lovlig og fornuftig.

18 < Fagbladet 10/2015

fag1510fels16-18.indd 18

26.11.15 12.14

NOSTALGISK UTENPÅ - HIGHTECH INNI Veil.: 4.199,Kun:

BESTSELGER!

3.699,Inkl. DAB+ og Bluetooth!

Kun:

199,-

DAB+ og FM-radio

CD-spiller

Platespiller

Kassettspiller

USB-lagring/-avspilling

USB minnepinne 8 GB

Kun:

199,-

Reservestift

Kun:

299,-

Platerengjøringssett

Kun:

899,-

Platebord

• Innebygd DAB+ radio med teleskopisk antenne • Bluetooth for avspilling av lydfiler fra smartphone eller nettbrett • FM-radio og 75 Ohm husantenneinngang • Integrerte stereohøytalere 2 x 5W (RMS) som gir god lyd • Equalizer med 5 ulike valgmuligheter for klang • Platespiller for LP’er (33), singleplater (45), “steinkaker” (78) • Kassettspiller med hurtigspoling • Programmerbar CD-spiller for audio-CD og Mp3-CD • USB-inngang for avspilling og lagring av musikk fra radio, plater, CD, kassett, Mp3-disc og Bluetooth • Inngang for eksterne avspillingsenheter • Tilkobling av eksterne høyttalere mulig (forsterker nødvendig) • Fjernstyring av alle funksjoner via godt lesbart LED-vindu • Norsk bruksanvisning • Språkvalg i display: norsk, svensk, engelsk, tysk, nederlandsk • Flott kabinett i massiv eikefinér • Mål (b/d/h) 51x35x22 cm (42/52 cm åpnet) For ekstra tilbehør, se småbildene med hvit bakgrunn

Informasjon og bestilling: www.powermaxx.no Tlf: 38 26 45 52 Retro_7-i-1_Fagbladet_230x280.indd 1 fag1510fels19.indd 19

Fagbladet 4/2015 < 19

25.03.15 18.26 26.11.15 12.14

Portrettet

Tekst: VEGARD VELLE Foto: CHRISTIAN VASSDAL

Hun er en som aldri sier nei, ifølge sine venner. Hun er medmennesket som ikke klarte å se vekk da syriske asylsøkere begynte å strømme til Norge i tusentall.

Flyktninghjelperen Maren-Anne Haslie Alder: 36 år Aktuell med: Arkitekt bak ny paraplyorganisasjon, som springer ut av Welcome to Refugees Norway

Maren-Anne Haslie har alltid hatt vanskelig for å motstå utfordringer. Et eksempel er da hun mislikte musikken en kveld hun var ute på byen, og lirte av seg at den jobben kunne hun gjøre bedre selv. Dagen etter fikk hun en telefon fra innehaveren av utestedet.

Han kunne meddele gårsdagens gjest at hun nå sto oppstilt på en ledig slot som DJ på utestedet to uker etter. Maren-Anne tok utfordringen, stilte ved miksebordet med forkjærlighet for gammel funk, og har siden fortsatt å være DJ på si.

Det er muligens den samme spontaniteten som kastet henne inn i høstens flyktningabeid. Men det var respekten for medmennesker som fikk henne til å fortsette.

– Respekt for andre, det å behandle andre som du vil de skal behandle deg, ligger til grunn for alt. Jeg har aldri opplevd å møte mennesker med respekt uten at den blir gjengjeldt. De gangene jeg har smilt til en flyktning, har jeg klart å bryte isen. Det skal ikke mer til. De er mer redd meg enn jeg er dem.

En bølge av solidaritet har preget Norge denne høsten. Den har tatt form av bestemødre som har strikket sokker og gensere, mødre og fedre som har samlet inn ullpledd, klær, leker og medisiner, frivillige som har arrangert fotballturnering, flyktningkafé og konsert, familier som har meldt seg som fosterforeldre, folk i lokalmiljøet som har stilt

opp som flyktningguider og fagforeninger som har gitt økonomisk støtte.

Maren-Anne har tidligere jobbet som prosjektleder, og så behovet for en som kunne samle trådene. Hun tok saken i egne hender og organiserte en kjørepool, koordinerte og ivaretok de frivillige administratorene i Facebook-gruppene til Refugees Welcome to Norway og satte opp nettsiden rwtn.no.

Facebook-gruppen Refugees Welcome to Norway hadde ca. 85.000 medlemmer i midten av november.

Den nybakte flyktningaktivisten stilte med roen sin, med et avvæpnende smil og et ja. Alltid ja. Hennes mantra er: «Ja, det kan jeg sikkert!» Det kan heldige venner fortelle om. De har en barnevakt som gjerne stiller opp på kort varsel. For eksempel den gangen hun tok på seg å være reserveforelder for datteren til et vennepar som reiste til New York en ukes tid.

De siste månedene har hun løftet vekten av skuldrene til et talløst antall flyktninger.

Aktivister som har brukt fritida si på å være sammen med nye landsmenn kan bevitne at mye ville vært annerledes uten medmennesket Maren-Anne. Hun har vært til stede høyt og lavt, sent og tidlig, online, telefonisk og fysisk siden slutten av august. I september sov hun i snitt tre timer per natt, enda hun vanligvis trenger åtte.

På dagtid jobbet hun hos Dell, på etter-

20 < Fagbladet 10/2015

fag1510fels20-22.indd 20

26.11.15 12.14

Foto: Christian Vassdal Fagbladet 10/2015 < 21

fag1510fels20-22.indd 21

26.11.15 12.14

Portrettet

«Jeg følte jeg ikke fortjente å sove i ei varm seng når andre frøs og trengte meg. I stedet fortalte jeg andre at de måtte ta vare på seg selv.» middager, kvelder, netter og tidlige morgener var hun til stede for alle som ville bidra utenfor politiets utlendingsenhet på Tøyen i Oslo. Spørsmålene haglet inn. De frivillige spurte, pressen presset på og folk flest ønsket svar på hva som skjedde, hvor det skjedde og hvordan de kunne bidra?

Først i slutten av oktober, da en slektning døde, merket hun hvor trøtt og sliten – og hvor sulten – hun var. Fem kilo var borte, og hun slet med plagsomme tanker – hele høsten virket som en grøt. Det oppadgående adrenalinrushet tok slutt.

– Jeg følte jeg ikke fortjente å sove i ei varm seng når andre frøs og trengte meg. I stedet fortalte jeg andre at de måtte ta vare på seg selv, forteller hun.

Da var det godt å ha familien. Tantebarna er vant til at til Tante måne, som hun kalles, stikker innom og ablegøyer. Spesielt om hun har hatt en dårlig dag på jobb. Da reiser hun hjem til søsteren og holder den lille nevøen sin i armene. Det er den beste formen for meditasjon. Da løser alt seg. Hun er på lag med barna og tar ikke ting så nøye. Tante måne ber ikke barna rydde etter seg, siden

hun selv foretrekker å spille gitar framfor å plukke opp klær fra gulvet.

Unge Haslie vokste opp med lærerforeldre i Rygge i Østfold og siktet seg også selv inn mot læreryrket. Men én ting kunne hun ikke akseptere – barn som ikke ble behandlet ordentlig av foreldrene sine. Da hun ble fortalt etter endt praksisperiode at barnevernssaker var noe hun som lærer ville venne seg til, la hun like godt vekk hele lærerkarrieren før den var begynt.

– Rettferdighetssansen min er så sterk at barn som ikke blir behandlet som barn, ønsket jeg aldri å bli vant til.

I studietida reiste Maren-Anne til Vestbredden og opplevde trakassering fra israelske soldater med maskingevær. I Cape Town besøkte hun cella til Nelson Mandela. Engasjementet mot urettferdighet ble ikke noe mindre av disse erfaringene.

Maren-Anne er også kjent for å ha mange jern i ilden. Hun flyttet til Oslo for å satse på innebandy, og vant både norgesmesterskap

og trente med landslaget. Hun jobbet med dubbing av barne-tv og lånte stemmen sin til dinosaurtoget. Men etter noen år i Oslo gikk hun lei.

– Jeg følte jeg levde som i filmen Groundhog day, der Bill Murray spiller værmelderen som gjør de samme tingene hver eneste dag, sier de samme tingene til de samme menneskene, på de samme stedene.

Under voldtektsbølgen i Oslo i 2011 fant Maren-Anne ut at det fikk være nok. Hun følte seg ikke lenger trygg på gatene i hovedstaden, og flyttet like godt til København og fikk seg jobb.

Etter noen år kom hun seg hjem for å være der for foreldre og familie. Og i tide for å være til stede for flyktningene.

– Flyktningstrømmen krever at vi må bestemme oss for hvem vi skal være som nasjon, som mennesker. Jeg ønsker å være en som bidrar til at nye naboer føler seg velkomne, fastslår hun.

Neste prosjekt er å få en ny organisasjon for migranter opp å stå. Organisasjonen skal koordinere og bistå det frivillige arbeidet tusenvis av aktive legger ned for flyktninger og asylsøkere over det ganske land. Og deretter… Etter det skal hun finne seg en mann å elske og få barn med.

– Mennesket er ikke skapt for å leve alene, mener Maren-Anne.

22 < Fagbladet 10/2015

fag1510fels20-22.indd 22

26.11.15 12.14

r!

Vendba to for èn! g Gir de

fag1510fels23.indd 23

26.11.15 12.13

BARE SPØR

Fagbladets ekspertpanel Fagbladet videreformidler spørsmål av allmenn interesse om blant annet tariffavtaler, juridiske arbeidslivssaker og -lover, videreutdanning og spørsmål angående LOfavør og Sparebank 1 til et ekspertpanel.

Eksperter i dette nummeret:

Arne Bernhardsen Arbeidsmiljø

Spørsmål om helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen.

Kjetil Edvardsen Juss

Aktuelt lovverk, inkludert arbeidsmiljøloven og ferieloven.

Magne Gundersen Forsikring

Spørsmål angående LOfavør og Sparebank1.

Brev som ikke kommer på trykk, blir ikke returnert. Vi har dessverre ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke finner plass til i bladet.

Hvis du får problemer på arbeidsplassen, ta først kontakt med lokal tillitsvalgt. Det er derfor hun eller han er der.

Bør hovedverneombudet være kontaktperson?

SPØRSMÅL: Vi har en person som er i arbeidstrening (fra Nav) hos oss. Hun har store atferdsproblemer, virker aggressiv og har problemer med å innrette seg etter instrukser.

Mitt arbeidsmiljø har blitt betydelig forringet av det ekstra presset. Hovedverneombudet har avvist mine meldinger og ivaretar bare kvinnen i arbeidspraksis. Er det forenelig med hovedverneombudets oppgaver også å være kontaktperson? L.L SVAR: Vi er for et inkluderende arbeidsliv. Alle må få minst én sjanse, og det må også gjelde dem av oss som har atferdsproblemer. Nav har ansvaret for tiltaksdeltakeren; legge til rette for at utprøving og praksistrening foregår på en forsvarlig måte. Arbeidsgiveren har ansvar for at alles arbeidsmiljø er ivaretatt. Før noen kommer ut på arbeidstrening, skal Nav ha vurdert vedkommendes muligheter og behov på den ene siden, og hva virksomheten har av tilbud og muligheter på den andre siden. Sjansene for at det blir en god match må være til stede.

Hvem som skal være kontaktperson i virksomheten er opp til arbeidsgiveren å bestemme. Før beslutning må det selvsagt ligge til grunn en vurdering av nødvendig kompetanse og egnethet. At hovedverneombudet blir valgt som kontaktperson, kan skyldes at vedkommende er særlig godt egnet.

Men du stiller et viktig spørsmål; kan dette oppfattes som en uheldig dobbeltrolle?

Verneombudet/hovedverneombudet skal se til at arbeidsmiljøet er tilrettelagt slik at unødvendige belastninger unngås. Når vi inkluderer arbeidstakere med særlige behov og tilrettelegger oppgaver for dem, skal det ikke gå på bekostning av alle andres forsvarlige arbeidsmiljø. Vi strekker oss vanligvis langt for å gi folk en sjanse, men grensen er overskredet om noen blir skadelidende og sykmeldt grunnet overbelastning.

En som er oppnevnt som kontaktperson må være særlig lydhør for innspill fra omgivelsene, slik at det blir en vellykket praksistid. For mange i arbeidstrening er bare det å være i faste

arbeidsformer helt spesielt, og de trenger ofte mer enn vanlig tett oppfølging. Det er ikke noe i lovverket som tilsier at hovedverneombudet ikke kan ha denne dobbeltrollen, men det krever en stor grad av åpenhet om situasjonen og behovene. Til sjuende og sist er det alltid arbeidsgiveren som har ansvaret for hvordan arbeidsmiljøet utvikler seg, og Nav som har ansvaret for oppfølging og tilrettelegging for tiltaksdeltakeren.

Arne Bernhardsen, redaktør i Gyldendal Arbeidsliv

Boligsparing SPØRSMÅL: Må jeg avslutte BSU-kontoen og bruke pengene som egenkapital når jeg kjøper bolig? Eller kan jeg fortsette sparingen i BSU til jeg har nådd grensen på 200.000 kroner? A. C.

SVAR: I utgangspunktet skal du ha 15 prosent egenkapital ved lån til bolig. Svaret på spørsmålet ditt avhenger av hvor mye egenkapital du har totalt og om du har mulighet for å stille ekstra sikkerhet for boliglånet.

Mitt råd er å ta dette opp med rådgiveren din i banken for å få en konkret vurdering av hvilke muligheter du har. For deg er det utvilsomt en fordel å spare lengst mulig i BSU for å utnytte skattefradraget maksimalt. Magne Gundersen, forbrukerøkonom i Sparebank 1

24 < Fagbladet 10/2015

fag1510fels24-25.indd 24

26.11.15 12.13

Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: www.tonelileng.no Adresse: Fagbladet, Postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo E-post: barespor@fagforbundet.no

Sykepenger til støttekontakt SPØRSMÅL: Undertegnede

har kontrakt som støttekontakt, den ble undertegnet da jeg var 69 år.

Sitat fra kontrakten: «Oppdragstaker er ikke arbeidstaker.

Ferie- og arbeidsmiljøloven gjelder ikke. Oppdragstaker gis rett til ferie, men kommunen betaler ikke feriepenger eller godtgjøring i ferie.

Kommunen betaler ikke godtgjørelse under sykdom, men oppdragstaker har rett til sykepenger fra Folketrygden fra og med 17. fraværsdag.»

Saken er den at jeg i april 2014 ble hofteoperert og sykmeldt i tre måneder. Etter kontrakten skal jeg fra og med 17. fraværsdag ha sykepenger.

Svaret på dette, etter å ha snakket med konsulenten for støtteordningen, Nav og Fagforbundet lokalt, er de samme: Jeg fylte 70 år en måned før operasjonen, og etter fylte 70 år har jeg ikke krav på sykepenger.

Dette er det ingen opplysninger om i kontrakten.

Hvordan kan det ha seg at en slik tilleggsopplysning kommer inn på et senere tidspunkt. Er dette riktig og lovlig?

Hvis jeg hadde blitt operert

eksempelvis en måned før jeg fylte 70 år, vil dette også si at jeg da bare hadde hatt rett på sykepenger fram til jeg rundet 70?

Jeg mener at jeg har rett til sykepenger i tråd med min kontrakt.

G.K.

SVAR: Norske kommuner benytter seg av et stort antall støttekontakter i en svært viktig omsorgsfunksjon. Det har lenge vært strid om avlastere, støttekontakter og lignende skal behandles som arbeidstakere eller som oppdragstakere. Arbeidsmiljøloven sier at alle som arbeider i annens tjeneste skal være omfattet av arbeidsmiljøloven.

For kommunalt ansatte betyr det at man samtidig blir omfattet av det kommunale tariffavtalesystemet. I sum tilbyr arbeidsmiljøloven og tariffavtalene et godt utbygget vern på en rekke områder – blant annet ved sykdom.

Høyesterett avsa en dom i 2013 som slo fast at en avlaster i Oslo kommune var arbeidstaker. En nylig dom fra Frostating lagmannsrett slår fast at en støttekontakt i Ålesund kommune er arbeidstaker.

Det første spørsmålet av betydning for deg er følgelig om du egentlig skal behandles som arbeidstaker. Jeg mener du skal det – og at du da er omfattet av det samme vernet som andre kommunalt ansatte. I så tilfelle skal du ha sykepenger på samme måte som alle andre kommunalt ansatte – fra første dag.

I ditt tilfelle – hvis du skal forholde deg til kontrakten din – er du henvist til folketrygdloven. Du har her fått til svar at du ikke får sykepenger etter fylte 70 år. Folketrygdloven § 8-3 sier blant annet følgende: «Det ytes ikke sykepenger til medlem som er fylt 70 år.» Det ser derfor ut til at du har fått riktig svar fra dem du har snakket med.

Spørsmålet er da om de kommunale tariffavtalene gir deg bedre rettigheter – og som du ville kunne gjøre gjeldende dersom du blir behandlet som arbeidstaker. Spørsmålet om sykepengerettigheter etter hovedtariffavtalen for arbeidstakere over 70 år kan jeg ikke gå nærmere inn på her.

Kjetil Edvardsen, forbundsadvokat

Student i utlandet SPØRSMÅL: Gjelder LOfavør Studentforsikring for meg som studerer i Nederland?

H. B. SVAR: Student- og lærlingforsikringen består av en ulykkesforsikring og en standard reiseforsikring. Reiseforsikringen gjelder for reiser på inntil 60 dager. Ulykkesforsikringen gjelder for midlertidige opphold utenfor Norden i inntil ett år. Som utenlandsstudent er ikke dette den rette forsikringen for deg.

Jeg anbefaler deg å ta kontakt med Ansa, organisasjonen for norske studenter i utlandet. De har en studentforsikring som dekker reise, innbo og sykdom. Finn ut mer på www.ansa. no

Skader etter uhell med elektrisk rullestol SPØRSMÅL: Jeg er svært dårlig til bens, og bruker elektrisk rullestol når jeg er utendørs. Jeg har ikke en egen forsikring for dette, derfor lurer jeg på om eventuelle skader som jeg ved et uhell måtte påføre andre med min elektriske rullestol vil være dekket av innboforsikringen min? O. A. SVAR: Ja, forsikringen dekker rettslig erstatningsansvar for skade du i egenskap av privatperson påfører andre eller andres gjenstander. Forutsetningen er at rullestolen ikke kan gå fortere enn 25 km/t.

Samlet erstatningsansvar er inntil 5 millioner kroner for hvert skadetilfelle. Egenandelen er 3000 kroner.

Det som dekkes er personskade, det vil si død, skade eller sykdom som er påført en annen person.

Ansvarsdekningen gjelder imidlertid ikke for skade på familiemedlemmer.

I tillegg dekkes tingskade, det vil si løsøre, dyr og fast eiendom som tilhører andre og som er påført fysisk skade. Her er det noen begrensinger i dekningen, blant annet for ting som du eier sammen med andre eller som du ikke eier, men som disponeres av eller på vegne av deg.

Magne Gundersen, forbrukerøkonom i Sparebank 1

Magne Gundersen, forbrukerøkonom i Sparebank 1

Fagbladet 10/2015 < 25

fag1510fels24-25.indd 25

26.11.15 12.13

ANNONSE

Julen er en familiehøytid, men også en høytid for brann

Julen byr på ribbe og pinnekjøtt, glitrende juletrær og koselige kvelder med levende lys.

Samtidig er også julen høytid for brann, med hele 50 prosent flere branner i desember enn ellers i året.

Visste du at som medlem har du allerede Norges beste innboforsikring – LOfavør Kollektiv hjem i medlemskapet ditt? Økonomisk trygghet hvis ulykken er ute er bra, men det beste er jo at det aldri skjer. Derfor vil vi gjerne hjelpe deg å gjøre hjemmet ditt så trygt som mulig. Her får du råd og tips om hvordan du kan sikre deg og familien din mot brann.

Ring Medlemsservice 815 32 600 - tast 3 så 2 LOfavør

Postboks4/2015 778 Sentrum, 0106 Oslo 26 < Fagbladet

fag1510fels26.indd 26

lofavør.no

@

Tips og råd

■ Vær sikker på at elektrisk utstyr, ildsteder og piper er i forskriftsmessig

stand.

■ Slå av kokeplater. Trekk ut kontakten av kaffetrakter/strykejern når disse ikke er i bruk.

■ Begrens bruken av skjøteledninger. Bestill elektriker hvis det er behov

for flere stikkontakter.

■ Forlat aldri rom med stearinlys tent og hold brennbart materiale unna

levende lys.

■ Flytt søppelkassen vekk fra huset, slik at brann i søppelkasse ikke

sprer seg til boligen.

■ Kontrollér røykvarslerne jevnlig, og bytt batterier.

■ Sørg for at brannslokkingsutstyret er lett tilgjengelig og i god stand.

Flere gode tips og råd finner du på hoytidforbrann.no Sjekk alle fordelene dine i appen eller på lofavør.no

facebook.com/lofavor.no

post@lofavor.no

26.11.15 12.13

«Det er veldig bra at Tromsøs befolkning gjennomskuet påstander om at privat er billigere og bedre, for hvorfor skulle det være det?» Side 38 Seksjonsleder Stein Guldbrandsen

Foto: Werner Juvik

Samferdsel og teknisk Renholdere seiret i het valgkamp De borgerlige i Tromsø ville privatisere alt renhold, og flere renholdere ville blitt overflødige.

Men velgerne ville det annerledes.

Side 28

– Et langt skritt i feil retning Frisørsalonger trenger ikke lenger å fjerne produkter med de skadeligste kjemikaliene for å bli godkjent som Miljøfyrtårn. Det er å gå i feil retning, mener leder av Frisørenes fagforening. Side 30

Offentlige tjenester i egen regi FOKUS: Mange europeiske land har dårlige erfaringene med privatisering av renovasjon, vannforsyning, energitilførsel og offentlig transport. Nå tar de tjenestene tilbake, skriver Hanna Kvamsås. Side 36

Renovatør – et utsatt yrke

De har vært med siden det kommunale Renholdsverket stod for avfallsinnsamlingen i Oslo. Etter år med anbudsrunder, konkluderer Åge Christoffersen (t.h.) at både arbeidsforhold og lønninger er dårligere. Side 32 Fagbladet 10/2015 < 27

fag1510sams27.indd 27

24.11.15 12.15

SAMFERDSEL OG TEKNISK

Regjeringen vil ha flere yrkesfaglærere Mangelen på yrkesfaglærere gjør at regjeringen legger 20 millioner kroner på bordet i tillegg til en strategi for rekruttering.

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen presenterte i slutten av oktober yrkesfaglærerløftet. Uten alvorlige tiltak vil mangelen på yrkesfaglærere være proppen som hindrer at det blir nok fagarbeidere i framtida. Samtidig er yrkesfaglærerne en aldrende gruppe. I sju av ti utdanningsprogram er flertallet av yrkesfaglærerne over 50 år.

TRENGER FAGDe mest konARBEIDERE: Kunnkrete løftene skapsminister Torer to stipendbjørn Røe Isaksen. ordninger og utbygging av kapasiteten.

I dag er det én stipendordning for lærerne som underviser på yrkesfag, men som ikke har formell lærerkompetanse. Denne skal videreføres. I tillegg skal det innføres et rekrutteringsstipend til fagarbeidere som kan tenke seg å bli yrkesfaglærere.

Størrelsen på stipendet er ikke klart, men blir trolig mellom100.000 eller 200.000 kroner avhengig av utdanning.

Torgny Hasås, LO-Media

Nytt Insta-verktøy Sintef Byggforsk har utarbeidet en ny anvisning som samler krav til rengjøringskvalitet på ett sted.

Anvisningen «700.207 Oppfølging av renhold og rengjøringskvalitet» tar for seg løpende oppfølging, metoder for å fastsette og vurdere renhold, kvalitetskrav og -kontroll etter NS-Insta 800, instrumentelle målemetoder, krav til renholdsleveranser og hva en renholdsavtale bør inneholde for å OT følge NS-Insta 800.

ANBUD AVVERGET: Noen av de 58 renholderne samlet på seminar like etter at de ble vedtatt konkurranseutsatt. Nå er jobbene reddet.

Tromsø slo tilbake privatisering av renhold Framtida til 58 renholdere skulle bli valgkampens heteste sak i Tromsø. Det kostet Høyre-byrådet flertallet.

Det gikk mer enn ei kule varmt i Tromsø etter at en firedel av renholdet i byen ble vedtatt satt ut på anbud i fjor vinter. I valgkampen var renholderne og det sittende byrådets anbudsiver i fokus.

Resultatet ble fullt politisk skifte, reversering av anbudsprosesser og annullering av kontrakten med ISS Facility Services AS, som ble signert den siste dagen Høyre-byråden regjerte.

Holdt trykket oppe Leder av Fagforbundet Tromsø, Bjørn Willumsen, er ikke i tvil: – Dette trykket vi fikk på renholderne bidro sterkt til

valgresultatet og stopp i konkurranseutsettingen. Folk ville rett og slett ikke ha denne politikken. Velgerne ønsker at ansatte i kommunen skal behandles anstendig, kommenterer Willumsen.

Verken Fagforbundet, LO eller opposisjonspartiene i Tromsø, lot saken hvile én dag gjennom sommer, høst og valgkamp.

– En ekstrem linje Willumsen mener Høyrepolitikerne i Tromsø regjerte etter en ekstrem linje de siste fire åra.

– Det første det borgerlige flertallet gjorde, var å gi byråden fullmakt til å sette

ut enhver tjeneste på anbud uten videre saksbehandling.

Det siste de gjorde var å sette en firedel av renholdet på anbud.

– Hvilke konsekvenser politikken ville gi, ble gjort veldig tydelig for velgerne, sier Willumsen.

Hevet kontrakten Første jobb for byrådsleder Kristin Røymo (Ap) ble å forhandle med ISS om å heve den ferske kontrakten. Med en engangskompensasjon på 1,5 millioner kroner, ble de enige i begynnelsen av november.

– Løsningen som vi fant sammen med ISS, er bra for dem som har sine jobber i Tromsø kommune, sier Røymo.

Tekst og foto: OLA TØMMERÅS

28 < Fagbladet 10/2015

fag1510sams28-29.indd 28

24.11.15 12.15

Alta tar renholdet tilbake i egen regi Renholderne i Alta har overbevist

le renholdet i dag er minst like

rene at kontraktene etter all sannsynlighet ikke

alle politiske partier – fra SV til

godt på både pris og kvalitet

videreføres. Selv Fremskrittspartiets varaord-

Frp – om at det er mest fornuftig,

som renholdet kommunen har

fører Ronny Berg kommenterer rapporten slik

både for økonomien og kvalite-

satt ut til ISS Renhold. Renhol-

overfor Altaposten:

ten, å drifte i egenregi.

dernes egen effektivisering og

Administrasjonen i Alta kom-

– Min første reaksjon er at det er naturlig at

innføring av standarden NS

kontraktene opphører og at renholdet fram-

mune la nylig fram en rapport

Insta 800, ligger bak effektivi-

over skjer i kommunal regi.

som er knusende for enhver

seringen.

anbudsiver i kommunen. Både

– De største sliterne i den kommunale ar-

ISS overtok deler av kommu-

beidsstokken, renholderne, har vunnet en stor

konkurranseutsatt renhold og

nens renhold på to års kontrakt

seier. De sikres lønn og pensjon på et fortjent

renholdet i egenregi er gransket.

i 2013, med opsjon på to års

nivå, sier leder i hovedutvalget for drift, næ-

Konklusjonen er at det kommuna-

videre drift. Det er nå på det

ring og miljø, Otto Aas (SV) til Altaposten.

OT

Vil ha nøytral landmåling

Ta deg en pause før lunsj

colourbox.com

Kan du stole på at en landoppmåler kjøpt og betalt av naboen for å måle grensa, er nøytral?

Tar du en pause før lunsj, øker konsentrasjonsevnen, og du beholder energien hele arbeidsdagen.

Den beste tida på dagen for en pause er på formiddagen før lunsj, viser en studie fra Baylor University i Texas. Forskere studerte 95 ansatte, som i løpet av ei uke fikk i oppgave å dokumentere hva de gjorde i pausene og hvor mye energi og bedre konsentrasjon de hadde etter pausen.

Studien viser ifølge det svenske arbeidsmiljømagasinet Prevent at de som tok en pause om formiddagen, fikk mindre vondt i hodet og ryggen og færre problemer med tørre og trøtte øyne. De var mer tilfreds på jobben og trivdes bedre.

Derft ser ut til at pauser sent på dagen er minst effektive, sier forskeren Emily Hunter.

Hva vi gjør i pausen, ser ut til å ha mindre betydning, ifølge undersøkelVeV sen.

Det er ett av spørsmålene Fagforbundet reiser når regjeringspartiene nå foreslår å privatisere landoppmåling. Fagforbundets leder Mette Nord og landmålerne Håkon Glenne og Ståle Tillerli møtte Energiog miljøkomiteen på Stortinget i slutten av oktober. De fortalte politikerne om problemene de mener et frislipp av landmåling kan medføre.

NØYTRAL OPPMÅLING: Landmålere og Fagforbundet advarer mot frislipp av landoppmåling fordi det kan true den objektive og nøytrale oppmålingen kommunene står for i dag.

Samarbeidspartiene Høyre, KrF, Frp og Venstre foreslår nemlig å endre loven for landoppmåling, slik at private kan overta oppgaven.

Mette Nord og fagfolkene er uenig i dette.

– Jeg kan ikke se at dette skaper annet enn et nytt mar-

colourbox.com

ked for å hente penger fra det

– Dette kan medføre private monopol på oppmålingstjenester, og prisforskjeller innenfor samme kommune, sier han.

Fagmannen mener folk flest

Skaper nytt marked

offentlige. Kommunene utfører

Forslagsstillerne mener land-

i dag tjenesten etter selvkost-

oppmåling vil bli raskere, bil-

prinsippet. Det kan vanskelig

av mer enn én part. Så lenge

ligere og bedre om private kon-

bli billigere, sier Mette Nord.

kommunen gjør jobben, vet

kurrerer om å få gjøre jobben.

har grunn til uro.

– En grense eies som oftest

partene at det kommer en

Bruker selvkost

objektiv og nøytral oppmåler.

flere aktører står i kø for å

Håkon Glenne tror kommuner

Det er grunn til å stille spørs-

gjøre jobben billigst mulig, me-

vil kutte ut tjenesten dersom

mål ved om en oppmåler som

ner Helge Andre Njåstad (Frp).

private slippes til, og er redd

er fullbetalt av naboen, er like

Han la fram forslaget på vegne

dagens strenge krav til kvalitet

nøytral, mener Glenne.

av de fire samarbeidspartiene.

kan trues.

– Konkurranse vil sikre at

Tekst: OLA TØMMERÅS

Fagbladet 10/2015 < 29

fag1510sams28-29.indd 29

24.11.15 12.15

GRØNN FRISØR

– uenig om middelet Debatten raser blant frisørene etter at Stiftelsen Miljøfyrtårn endret kravene for å bli sertifisert som Miljøfyrtårn. – Et langt skritt i feil retning, mener Frisørenes fagforening.

Tekst: OLA TØMMERÅS

F

agforbundet og Frisørenes fagforening har jobbet i en årrekke med å få de mest helse- og miljøskadelige kjemikaliene vekk fra frisørenes arbeidshverdag. Det er hovedmålet i prosjektet Grønn frisør.

frisør, der et viktig krav er nettopp sertifisering som Miljøfyrtårn.

– Kravene for å bli sertifisert er nå så svekket at jeg anser det ikke lenger som noe fyrtårn for frisørene, sier Jacobsen.

Foto: Nina Berggren Monsen

– Vi har felles mål Konstituert leder av stiftelsen Miljøfyrtårn, Fra skal til bør For å bli godkjent som Grønn frisør, må sa- Hege Lønning, avviser at stiftelsen går baklongene være sertifisert som Miljøfyrtårn. For lengs i arbeidet med å bedre frisørenes kjeå bli sertifisert, har det vært et krav at de mest miske hverdag. skadelige produktene ikke skal finnes i salon– Stiftelsen, arbeidstakerne og arbeidsgen, basert på forbudtlista over kjemikalier giverne har akkurat de samme målene. Alle ønsker tryggere kjemikaliebruk som Fagforbundets Grønn frisøri salongene, sier hun. prosjekt har etablert. Lista er utar– Forskjellen er at nå skal sabeidet etter studier i Danmark og longene selv vurdere produkteNorge.

Nå har Stiftelsen Miljøfyrtårn enne ved innkjøp, og årlig gjendret kravene. Det er fortsatt et mål omgå hele produktlageret. For å at salongene får ut de farligste probli sertifisert, må de dessuten duktene, men det er ikke lenger et lage en handlingsplan for hvorkrav at de skal være fjernet for at DÅRLIGERE ORDNING: dan de skal fase ut de mest skaLeder av Frisørenes salongen skal bli sertifisert. delige produktene, sier Lønning.

Frisørenes fagforening er imot fagforening,Ingunn Ingunn Jacobsen er skeptisk Jacobsen. endringen, mens Stiftelsen Miljøfyrtil å bytte ut kravet om at de vertårn mener de kan nå ut til flere salonger. ste produktene skal være ute før salongen – Stiftelsen Miljøfyrtårn går et langt skritt i sertifiseres, med egenvurdering og handlingsfeil retning, mener leder av Frisørenes fag- plan.

– Gode forsetter er bra å ha, men det alene forening, Ingunn R. Jacobsen. Fagforbundet reviderer nå godkjenningsordningen Grønn holder ikke, sier hun.

FRISØRENES KJEMISKE HVERDAG

• Frisører omgås daglig allergi-, astma- og kreftframkallende stoffer.

• Halvparten av frisørene oppgir i frisørundersøkelsen 2013 at de har arbeidsrelaterte plager.

• 30 prosent slutter i jobben i løpet av de fem første årene.

Eksem, allergi og astmaplager er hyppig årsak.

colourbox.com

30 < Fagbladet 10/2015

fag1510sams30-31.indd 30

24.11.15 12.14

Her kan du klippe deg hos en grønn frisør De bruker mer miljøvennlige og mindre allergiframkallende produkter – både for de ansattes og kundenes skyld.

Florø: • Frisøren Grønn Frisør

Tromsø: • Høst Grønn Frisør • Pikant Frisør

Sunnfjord: • Doris Frisør Grønn Salong Voss: • Floke Grønn Frisør

Verdal: • Breeze Grønn Frisør

Bergen: • Floke Frisør Bergen • Huldra Økologisk Frisør • Lille Grønn Frisør

Lena: • Økologisk fokus Oslo: • Balanzera • Organics Grønn Frisør • Think Green Organic Hair Care

Haugesund: • PUR Grønn Frisør

Vinterbro: • Jeanettes familiefrisør Stavanger: • Gyldne lokker

Notodden: • Zåbra Grønn frisør

PROSJEKT GRØNN FRISØR • Grønn frisør ble etablert i Danmark i 2001 og av Fagforbundet i Norge i 2007.

• Et hovedmål er å få vekk produktene som inneholder de verste kjemiske stoffene.

• På bakgrunn av omfattende studier i Danmark er det utarbeidet en forbudsliste over de mest allergi- og astmaframkallende kjemikaliene som fins i frisørprodukter.

• Ett av kravene for å bli Grønn frisør er at salongen er sertifisert som Miljøfyrtårn.

• Inntil nylig måtte salongene ha byttet ut produkter med de alvorligste kjemikaliene for å kunne sertifiseres som Miljøfyrtårn. Nå holder det med en handlingsplan.

Fagbladet 10/2015 < 31

fag1510sams30-31.indd 31

24.11.15 12.14

– En gang var dette en kremjobb Med rutinerte hender manøvrerer Åge Christoffersen papirdunken til komprimeringsluka. Han har tømt avfall i Oslo siden 1986. Nå er det snart over. Et annet selskap vant siste anbudsrunde.

Tekst: OLA TØMMERÅS Foto: WERNER JUVIK

Å

ge Christoffersen syns det er trist at renovatør-yrket er det på vei til å gå tapt. – Dette har vært et stolt yrke, konstaterer han.

Christoffersen har vært med på hele anbudshistoria i Oslo, fra han begynte i Renholdsverket i 1986, til han var i den siste pulja av kommunale renovatører som ble virksomhetsoverdratt til et privat selskap i 2003. Siden har all

avfallsinnsamling i hovedstaden blitt ekspedert av diverse renovasjonsselskaper etter anbudskonkurranse.

I en fersk rapport fra kunnskapssenteret DeFacto slås det fast at anbudsiveren ikke bare har endret arbeidsvilkårene for Christoffersen og hans kollegaer. Det har også blitt vesentlig dyrere for Oslos innbyggere. I dag betaler Oslo-folk 80 prosent mer enn bergensere for å få ekspedert avfallet sitt.

<

32 < Fagbladet 10/2015

fag1510sams32-35.indd 32

24.11.15 12.14

Gikk til sak for å stoppe tildeling Norsk Gjenvinning forsøkte å stoppe tildelingen av Oslo-avfallet til Veireno, men Renovasjonsetaten hadde ikke tid til å vente på rettsavgjørelsen.

Så bød Velai vt reno Veireno er en ny k

ommer som vin i avfalls ner anb bransjen ud ved etablert å by lan e selska gt unde per. Dett r e var bu Veireno dene i O : slo: mil

419

lioner kr. jenvinn ing: 50 RenoNo 2 millioner rden: 5 kr.

4 8 m illioner k Transpo r. rtsentra 758 millio len: ner kr.

Norsk G

DYSTER FRAMTID: Åge Christoffersen er blant de siste renovatører som kjenner til gamle dager, da renovatør var et stolt yrke.

16. september, et par dager etter valget, ble tildeling av all avfallsinnsamling i Oslo kunngjort i den offentlige innkjøpsbasen Doffin. Da hadde lagmannsretten ennå ikke behandlet Norsk Gjenvinnings begjæring om midlertidig forføyning av tildelingen. Norsk Gjenvinning ønsket rettens medhold i å holde tilbake tildelingen inntil tariffspørsmålene var avgjort.

Veireno bruker en tariff som gir dem mulighet til å lønne de ansatte langt lavere enn andre renovasjonsselskaper. Norsk Gjenvinning mener denne tariffen ikke gjelder innenfor renovasjon, og bruken av tariffen gir Veireno mulighet til å lønne de ansatte langt lavere enn andre renovasjonsselskaper.

Norsk Gjenvinning ba om midlertidig forføyning på tildelingen av anbudet, inntil tariffspørsmålet ble avgjort. De tapte i tingretten og anket til lagmannsretten, men dit kom aldri saken.

Tariffspørsmålet er per dato ikke avgjort.

Fagbladet 10/2015 < 33

fag1510sams32-35.indd 33

24.11.15 12.14

Det overrasker ikke Christoffersen og kollega Morten Vestfold – ikke uten støy. De følger en omstridt Pretorius. Vi treffer dem i Pilestredet grytidlig en fredag tariff, der renovatørene i Vestfold ble tilbudt en lønn morgen, i god tid før rushet. På den tida da folka som får på om lag 35 kroner timen mindre enn den de hadhjulene i byen til å gå rundt, jobber på høygir de. De fleste takket nei. Martin Bjune var en av dem.

– før resten av oss blokkerer veier og atkomster – Kun ni av 48 renovatører fra Renomens vi er på vei til jobb.

– Å sette tjenesten ut på anbud er gambling Norden i Tønsberg valgte å fortsette i • Oslo begynte å sette avfallsinnsamling på høyt plan med ansatte, lønn og vilkår, der jobben. Jeg var i utgangspunktet positiv ut på anbud i 1992. det like gjerne kan bli tap som gevinst for komtil nytt selksap, men da jeg så planene, • I 2003 begravde de den kommunale skjønte jeg at det ikke ville bli levelig. munen, fastslår Christoffersen. etaten Renholdsverket helt. Da ble siste De reduserer fra 48 til 33 ansatte og slår rest av renovasjonen anbudsutsatt. sammen ruter. Det er ikke mulig å Flykter fra Veireno • RenoNorden og Norsk Gjenvinning Etter å ha vært gjennom flere anbudsrunder gjøre jobben i et normalt tempo innen(tidigere Veolia) har i dag kontraktene er Christoffersen i dag ansatt i Norsk Gjenvinfor arbeidstida, sier Bjune. Etter hva på avfallsrenovasjon i Oslo.

Fagbladet får opplyst fra renovatører ning (tidl. Veolia). Det varer ikke lenge. I år • Selskapet Veireno i Ytre Enebakk vant vant nemlig det relativt lille selskapet Veireno i Veireno, så sluttet om lag halvparten anbudet tidligere i år, og overtar renovai Ytre Enebakk de fire renovasjonskontraki løpet av de første fem ukene i Tønsberg. sjonen i hele Oslo i oktober neste år. tene som dekker hele hovedstaden. Tilbudet – Dette er vanligvis gode jobber, men deres var henholdsvis 83 millioner og 129 miltempoet i Vestfold er sjukt hardt, sier lioner kroner lavere enn tilbudet fra Norsk Gjenvinning en polsk renovatør. Han var blant mange som sa og RenoNorden, som står for tjenesten i dag. opp etter noen få uker, men tør ikke stå fram med Veireno har nylig overtatt anbudet for ti kommuner i navn nå.

Oslo og renovasjon

34 < Fagbladet 10/2015

fag1510sams32-35.indd 34

24.11.15 12.14

Rapport om renovasjon • DeFacto gjennomgikk gebyrutviklingen de ti siste årene i Norges 20 største kommuner.

• I kommuner med anbudsutsatt renovasjon har gebyrene økt gjennomsnittlig med hele 51,4 prosent mot 39,8 prosent i kommuner med renovasjon i kommunal regi.

• Innbyggere i kommuner med privatisert renovasjon betaler i snitt 10,6 prosent mer for tjenesten enn innbyggerne i kommuner der renovasjonen er i egenregi.

• 12 av landets største kommuner har avfallsrenovasjon på anbud, åtte i egenregi.

– Dette var kremjobber, jobber der ansatte ble det meste av livet, sier tillitsvalgt for renovasjonsarbeiderne i Oslo, Jan-Olav Helmo.

– Folk trivdes og ble til tross for store belastninger. Og når de ble for slitne til å dra søppelspann, fantes det retrettstillinger i kommunen. Alt dette er borte nå, sier han.

Innleid arbeidskraft overtar 6. oktober neste år overtar Veireno all avfallsinnsamling i Oslo.

Verken Christoffersen eller Pretorius regner med at de fortsetter hos ny arbeidsgiver. Pretorius er fjerde generasjon renovatør i familien.

Hans oldefar, bestefar og far jobbet med renovasjon. Det ser ut til at han blir den siste. Renovasjonsjobbene i selskapene som vinner anbud, besettes i dag for det meste av innleid arbeidskraft fra Øst-Europa.

Arbeidsforhold dumpet Christoffersen husker godt sin første dag med ny kommersiell arbeidsgiver etter anbudsrunden i 2003.

– Vi var vant til å ha alt på stell i det kommunale Renholdsverket: pauserom, dusjer og garderober. Det nye selskapet holdt til på andre siden av veien oppe på Haraldrud. Der ble vi møtt av et bøttekott som dusj. Det var aldri i bruk. Det var så skittent at jeg tror ikke noen ville brukt den dusjen uten verneutstyr, ler han.

I dag er det veldig variabelt hva selskapene som får kontrakt kan tilby sine ansatte.

– Norsk Gjenvinning er blant de bedre å jobbe for, men nå går kontrakten ut. Neste år er det ikke lenger noen framtid, sier Christoffersen.

– Vi er mer effektive – De andre selskapene har ikke gjort jobben sin. Vi driver mer effektivt, ferdig med det, og derfor vinner vi anbudene.

Det svarte administrerende direktør Jonny Enger i Veireno da Fagbladet spurte hvordan selskapet kan være så mye billigere enn andre renovasjonsselskaper. På ett år har Veireno vunnet kontrakter til nær trekvart milliard kroner i Vestfold og Oslo. Det er en solid økning for en bedrift som i fjor hadde en omsetning på 55 millioner kroner.

– Jeg går ikke ut og forteller om driftsmodellene våre, men vi har

metoder for høyere og bedre utnyttelse av bilene, er Engers forklaring på at de skal gjøre jobben flere titalls millioner kroner billigere enn konkurrentene.

Om lønnsnivået i selskapet sier Enger: – Jeg registrerer at andre er uenig i hvilke tariffer vi bruker, men jeg mener dette tilhører tariffnemnda. Er man ikke enig, så tas det inn for nemnda – ikke mediene, sier Enger.

Enger understreker at selskapet har 30 års bakgrunn i transportnæringen.

Fagbladet 10/2015 < 35

fag1510sams32-35.indd 35

24.11.15 12.14

FOKUS

I Norge eksisterer det et kommersielt og politisk press for å konkurranseutsette den kommunale avfallshåndteringen. I flere andre europeiske land ser utviklingen nå ut til å snu.

Europa rekommunaliserer renovasjonen Hanna Kvamsås Rådgiver i Fagforbundets Seksjon samferdsel og teknisk.

KS Bedrift viser i sin rapport Avfallsbedriftenes samfunnsnytte nasjonalt og regionalt at land som Storbritannia, Tyskland og Frankrike ønsker sterkere offentlig styring og tjenester tilbake i offentlig regi.

Det er de dårlige erfaringene med privatisering og konkurranseutsetting av kommunale tjenester som har ført til at stadig flere lokale myndigheter ønsker rekommunalisering av tjenester som renovasjon, vannforsyning, energitilførsel og offentlig transport. Behov for bedre kvalitet, kostnadsbesparelser og mulighet for større politisk kontroll over strategiske bransjer og ressurser, er viktige grunner for ønsket.

Tidligere ble det argumentert for at åpne markeder og fri konkurranse ville bidra til kostnadseffektivitet og bedre kvalitet på tjenestene.

Erfaringer fra avfallsbransjen har ikke kunnet vise noen kostnadsgevinst ved privatisering. Flere europeiske land kan heller vise til reduserte kostnader etter at de valgte å ta tilbake avfallstjenestene.

Noen årsaker er de mulighetene egenregi gir for langsiktig samfunnsplanlegging og mer helhetlige investeringer framfor jag etter profitt, samt reduserte kostnader knyttet til selve anbudsprosessene og kontroll av de konkurranseutsatte tjenestene.

I Norge har DeFacto gjort en kartlegging av husholdningsrenovasjonen i landets 20 største kommuner i 2015. Den viser at renovasjon i offentlig regi kan være rimeligere enn anbudsutsatt renovasjon.

En oversikt over gebyrutviklingen i tiårsperioden 2004–14 viser at årsgebyret for husholdningsavfall i 2014 i gjennomsnitt var 10,6 prosent høyere i kommuner der søppelinnhentingen fra husstandene var satt ut til private aktører. I tillegg kommer det fram at konkurranseutsetting og privatisering i stor grad har negative konsekvenser for arbeidstakerne.

I Norge går privatisering og

lagre, destruere og gjenvinne husholdningsavfallet fra alle private norske hjem. Samtidig slår loven fast at gebyret som innbyggerne betaler for denne lovpålagte tjenesten ikke skal overstige kommunens kostnader knyttet til avfallshåndteringen – selvkostprinsippet. Målet med den lovpålagte begrensningen av kommunale avfallsgebyr har vært å sikre at den ekstra skatten øremerkes for renovasjon og hindrer at kommunene bruker renovasjonsgebyret for å finansiere andre kommunale velferdstjenester.

Samtidig er renovasjon blitt en næring det er mulig å tjene mye

«I Tyskland er en av hovedgrunnene bak ønsket om å rekommunalisere avfallstjenestene å få få slutt på inntektsdumpingen i bransjen.» konkurranseutsetting i ulike bransjer hardest ut over de ansattes pensjonsvilkår, jobbsikkerhet og framtidsutsikter. I Tyskland er en av hovedgrunnene bak ønsket om å rekommunalisere avfallstjenestene å få få slutt på inntektsdumpingen i bransjen.

Etter forurensningsloven er det kommunenes plikt å samle inn,

penger på, melder DeFacto i sin kartlegging. Høy utgiftsvekst og høyt gebyrnivå for innbyggerne i kommuner med anbudsutsatt renovasjon har gitt grunnlag for høy økonomisk fortjeneste hos flere av de større private renovasjonsbedriftene i Norge.

RenoNorden har vært en markedsledende aktør på husholdningsavfall i en årrekke. Denne

36 < Fagbladet 10/2015

fag1510sams36-37.indd 36

24.11.15 12.14

Foto: Werner Juvik

bedriften hadde et positivt driftsresultat på nærmere 20 prosent i 2014. DeFacto understreker at den høye profitten i deler av renovasjonsmarkedet trolig vil være i konflikt med forurensingslovens paragraf 34, som forutsetter at innbyggerne i en kommune ikke skal betale mer i avfallsgebyr enn det som utgjør de faktiske utgiftene til renovasjonsdriften.

DeFacto spør i sin rapport om ikke selve intensjonen med forurensningslovens paragraf 34 brytes når en stadig større andel av søppelhåndteringen er overtatt av private aktører som tar ut profitt etter en anbudsprosess. Det stilles også spørsmål ved om interessene til private aktører i renovasjonsnæringen prioriteres framfor innbyggernes behov og interesser når avfallsgebyr for

innbyggerne går med til å bygge opp om profitt og avkastning for eierne til private aktører i bransjen.

Renovasjonsbransjen blir en stadig viktigere strategisk brikke for hvordan dagens samfunn skal kunne møte og takle aktuelle ressursspørsmål og miljø- og klimautfordringer. I tillegg viser KS Bedrift i sin rapport blant annet at renovasjon i offentlig regi i Norge bidrar til 1,9 milliarder kroner i skatteinntekter som brukes på andre offentlige velferdsgoder som sykehus, barnehager og infrastruktur. Når man både ser på verdiene avfallsbedrifter i kommunal regi bidrar til gjennom arbeidsplasser, miljøtiltak, skatteinntekter og ressursforvaltning, og når vi ser på at store land

rekommunaliserer offentlige tjenester grunnet negative konsekvenser av privat drift for både innbyggere og ansatte, er det mulig å spørre om ikke også norske kommuner bør få fred fra det kommersielle og politiske presset om å konkurranseutsette kommunal avfallshåndtering.

Kilder: KS Bedrifts rapport Avfallsbedriftenes samfunnsnytte nasjonalt og regionalt (Menon-publikasjon nr. 13/2015) og DeFactos rapport Renovasjon ut på anbud – dyrt for innbyggerne, dårlig for de ansatte. En kartlegging av husholdningsrenovasjonen i landets 20 største kommuner fra 2015.

Fagbladet 10/2015 < 37

fag1510sams36-37.indd 37

24.11.15 12.14

SEKSJONSLEDER

Vant kampen om renhold i Tromsø Det er godt å få bekreftet at det nytter å kjempe. Det så mørkt ut for de 58 renholderne i Tromsø kommune som var vedtatt privatisert. Det aller siste det borgerlige byrådet i kommunen gjorde før de måtte forlate kontorene, var å skrive under en avtale med ISS Facility service om at de skulle overta en firedel av renholdet i Tromsø.

Det gjorde de til tross for at kommunens befolkning hadde sagt tydelig nei til Høyre-politikken som hadde vært drevet de siste fire årene. Gjennom stemmesedlene sa folk nei takk til fortsatt rasering av velferden og nei til rasering av kommunale arbeidsplasser. Likevel valgte altså Høyre-byrådet, etter at de hadde tapt makta og egentlig skulle ryddet pultene sine, å skrive under på en kontrakt de visste det ikke var flertall for.

Heldigvis stod det «Det er veldig bra at Tromsøs nye byrådet ved løftene befolkning gjennomskuet de hadde gitt, og gikk påstander om at privat er billigere umiddelbart i forhandog bedre, for hvorfor skulle det linger med ISS om å heve kontrakten. Det har de lykkes med, og de 58 renholderne beholder jobbene sine i Tromsø kommune. Bra! Som tillitsvalgt i Fagforbundet gleder jeg meg selvsagt over at jobbene er sikret, og at vi, sammen med det nye flertallet, har sørget for at lønn, pensjon og andre sosiale goder er ivaretatt for dem det gjelder. Men jeg gleder meg nesten like mye over at fornuften seiret. Det er veldig bra at Tromsøs befolkning gjennomskuet påstander om at privat er billigere og bedre, for hvorfor skulle det være det? Renholdet blir ikke bedre av at dem som utfører jobbene får lavere lønn, og det blir ikke flere, men færre renholdere når ISS, eller for den saks skyld hvilket som helst annet kommersielt selskap, har tatt ut sin profitt fra et allerede lavt anbud.

Det som holdt på å skje, var at en del av Tromsø kommunes skatteinntekter skulle kanaliseres inn i private lommer, framfor anstendige lønnsog arbeidsvilkår. Det skjedde heldigvis ikke.

STEIN GULDBRANDSEN

Lærlinger inngår en lærekontrakt med lærebedriften eller opplæringskontoret når læreforholdet begynner. Kontrakten må godkjennes av fylkeskommunen.

Av totalt 26.000 søkere til læreplass, hadde 15.000 fått godkjent lærekontrakt 1. oktober. Det er 600 flere enn på samme tid i fjor. Antall søkere har også økt de siste årene. Økningen har vært størst i service og samferdsel, mens design og håndverk og medier og kommunikasjon har hatt nedgang.

Teknikk og industriell pro-

colourbox.com

Flere får godkjent lærekontraktene

duksjon er det mest populære utdanningsprogrammet, etterfulgt av helse- og oppvekstfag, bygg- og anleggsteknikk og elektrofag.

Det er stor forskjell mellom fylkene i andel godkjente lærekontrakter. I Oslo har 75 prosent av søkerne godkjent kontrakt, mot 40 prosent VeV i Østfold.

Sammen om å gi unge en sjanse En ny kampanje ber arbeidsgivere om å gi jobb til 24.300 unge med nedsatt arbeidsevne.

Oppfordringen kommer fra Norges åtte største arbeidslivsorganisasjoner.

Unge som går lenge arbeidsledig, er spesielt utsatt for å falle helt utenfor arbeidslivet.

24.300 unge under 30 år med

nedsatt arbeidsevne står klare til å jobbe, men de trenger hjelp til å komme i gang. Det er disse kampanjen vil få ut i jobb.

LO, NHO, KS, YS, Spekter, Unio, Akademikerne og Virke står bak kampanjen som støttes av Nav og Arbeids- og sosialdepartementet.

OT

Vil du utvikle det faglige tilbudet?

Nå har du mulighet til å bli med i en av faggruppene til Seksjon samferdsel og teknisk.

Seksjonen oppfordrer medlemmer som vil bidra som rådgivere innenfor faget sitt til å melde interesse for å bli med i en av seksjonens faggrupper.

Faggruppene fungerer som rådgivende organ for Fagforbundet, og deres viktigste oppgaver er å gi seksjonsstyret råd i ulike yrkesfaglige spørsmål og å utvikle faglige tilbud. Faggruppene møtes tre–fire ganger i året. Det gis ingen godtgjørelse, men reise, opphold og eventuelt tap av

arbeidsfortjeneste dekkes.

Følgende supplering trengs: • Renhold og vaskeri har behov for et nytt medlem med bakgrunn fra vaskeri.

• Eiendom, bygg og anlegg trenger to nye medlemmer.

• Samfunnsplanlegging, bygg- og arealforvaltning har behov for et nytt medlem.

• Faggruppe renovasjon mangler et medlem med bakgrunn fra gjenvinning.

• I byggdriftergruppa er det behov for et medlem med fagbrev i byggdrifterfaget og et medlem med bakgrunn SG fra sykehus.

38 < Fagbladet 10/2015

fag1510sams38.indd 38

24.11.15 12.13

fag1510fels63.indd 63

25.11.15 11.37

B-Postabonnement

Fagforbundet har over

Foto: Per Flakstad

Returadresse: Fagforbundet Postboks 7003 St. Olavs plass 0130 Oslo

345.000 medlemmer.

De representerer mer enn 100 yrker, som alle trengs for å holde hjulene i gang i store og små virksomheter over hele landet.

Fagarbeider i barnehagen Marianne Aasvold (25) hadde en praksisperiode i Rønningen barnehage i Grong, og dermed var hun solgt. Hun skulle jobbe med barn!

Etter to år på helse og oppvekst, kom hun tilbake som lærling, og nå er hun fast ansatt.

– Fagkompetansen gir meg trygghet til å håndtere barna, samarbeide med kolleger og når jeg snakker med foreldrene, sier hun.

Marianne er en av 11.673 barne- og ungdomsarbeidere i Fagforbundet.

64 <Fagbladet 10/2015

fag1510fels64.indd 2

25.11.15 11.25