Fagbladet 2015 09 sam

< seksjon SAMFERDSEL OG TEKNISK

Nr. 9 - 2015 < For medlemmer i Fagforbundet

Forsidefoto: Kathrine Geard

www.fagbladet.no

fag159sams1.indd 1

Tema: Side 10â&#x20AC;&#x201C;14

21.10.15 12.12

INNHOLD

29

Siste lørdag i september inviterte 350 brannstasjoner over hele landet til årets åpne dag. Rundt en kvart million store og små fikk lære om forebygging og brannbekjemping.

Stadig høyere krav til dyrepleiere

FASTE SPALTER 6 Aktuelt 6 Mette mener 24 Bare spør 28 Seksjonsaktuelt 36 FOKUS: Samfunnstryggleik og risiko 38 Seksjonslederen 53 Debatt 56 GJESTESKRIBENT: Ingeborg Gjærum 58 Oss 60 Kryssord 62 ETTER JOBB: Sauer på si

30

Et komplett sykehus for firbeinte pasienter. Slik beskrives veterinærklinikkene i dag. Kravene er stadig høyere, og i høst åpnet landets første bachelor for dyrepleiere.

32

Etter 37 år i barnehage ble hjerneskadde Karin rammet av kommunens sparekniv. De andre ansatte fikk ny barnehagejobb, mens 60-årige Karin måtte bytte bransje. Men hun klager ikke.

20 Foto: Kathrine Geard

Foto: Ola Tømmerås

STRID OM MÅLING AV BARN Kartlegging av alle treåringer har ført til sinne og frustrasjon blant barnehagelærere, som mener det tar for mye tid og er unødvendig. For kommunes del handler det om at alle barn skal kunne norsk før de begynner på skolen.

I september avla de første praksiskandidatene fagprøva for byggdriftere.

Her er det vaktmester Thomas Kebely i Stokke kommune som blir byggdrifter.

36

Oversvømmelser og overforbruk ISSN 0809-9278

Vedlikehaldsetterslepet på vassleidningsnettet må møtast med tilstrekkelege ressursar, og ein treng forsking, teknologiutvikling og gode datasystem for å møte nye og ukjente truslar, meiner fokusforfattar Hanna Kvamsås.

Omstillingsdyktig

Tema

Her ser du en ekte byggdrifter

Treng ressursar og kunnskap

10

4 Brillefint på Jæren 10 TEMA: Kartlegging i barnehagene 16 Alle tjener på godt samarbeid 20 PORTRETTET: Karin Albrigtsen 27–38 SAMFERDSEL OG TEKNISK 40 FOTOREPORTASJEN: Risens urkraft 46 Ekstreme regnskyll har blitt normalt 50 Utdanning som vei ut av fattigdommen

Foto: Werner Juvik

Barna inntok brannstasjonene

46

– Vi har ikke avløpssystem som er dimensjonert for å ta unna de ekstreme regnskyllene, men større rør er ikke nok. Også publikum må tenke mer over vannforbruket sitt, mener driftstekniker Glenn Ytterdahl.

2 < Fagbladet 9/2015

fag159sams2.indd 2

21.10.15 12.12

Troll i ord For tida går debatten høyt om hvor mye dette vil koste det norske samfunnet. Store tall flyr veggimellom. Statsminister Erna Solberg anslår at utgiftene kan bli mellom 40 og 50 milliarder de neste fem årene – uten at forslaget til statsbudsjett for 2016 bærer nevneverdig preg av det.

Noen tror at flyktningene betyr slutten på velferdsstaten, mens flere økonomer i og utenfor norsk næringsliv mener at vi uten problemer kan ta imot 100.000 syrere. Det kommer bare an på hvordan vi tar imot dem og hvor villig vi er til å finne fram til gode løsninger for integrering.

Blant dem som vil stenge grensene, har det åpenbart seg en stor vilje til å bruke de mange sparte milliardene på eldreomsorg og barnehageutbygging.

Det rare er at de gode formålene aldri blir brakt på bane når det er snakk om milliarder til skattekutt og kampfly.

Det er noe som heter troll i ord. Med den rette innstillingen er det utrolig hvor mye som kan gå på tverke. Hvis du tror fullt og fast på at det er umulig å gjennomføre en sak, er det forbløffende hvor ofte du får rett.

Så dessverre, hvis regjeringen ikke velger å rette sin fulle oppmerksomhet mot å finne løsninger – som å få flyktningene i hus og arbeid – i stedet for å være mest opptatt av problemer, kan det hende at Frp langt på vei får rett i sine dystre spådommer.

Men da må de sammen med resten av regjeringen også ta ansvaret for at det ble slik.

Ansvarlig redaktør

Tegning: Vidar Eriksen

Dagen etter kommunevalget erkjente finansminister Siv Jensen i et diskusjonsprogram i NRK at Frp ikke var valgvinneren. Men hun hadde stor tro på at partiet vil reise seg igjen før stortingsvalget om to år.

Noe av det som øyensynlig skal få Frp tilbake på beina, er at velgerne med tida vil få øynene opp for de negative konsekvensene ved å ta imot syriske flyktninger.

Jensen mente det er beundringsverdig at folk jobber frivillig, med engasjement og omtanke, for å ta imot flyktningene, men at vi alle etter hvert nok vil se hvilke enorme problemer vi får å hanskes med.

Disse ytringene kom altså dagen etter at folk flest hadde sagt tydelig ifra at de ikke hadde noe særlig sans for verken Frps stadige forsøk på å vekke fremmedfrykt eller partilederens valgkampåpning, der hun nærmest oppfordret norske kommuner til å boikotte stortingsflertallets vedtak om å ta imot 8000 flyktninger fra Syria.

Medlemsblad for Fagforbundet Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 OSLO Telefon 23 06 40 00 BESØKSADRESSE Keysers gt.15 Inngang Munchs gate 0165 Oslo www.fagbladet.no Send tips til tips@fagforbundet.no ADRESSEENDRING Gå til Fagforbundets medlemsportal http://medlem.fagforbundet.no eller send e-post til hjelp@fagforbundet.no Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen.

PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 OSLO. Telefon 22 40 50 40

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2014: 337.963 REDAKSJONEN AVSLUTTET: 21. oktober 2015

Fagbladet 9/2015 < 3

fag159fels3.indd 3

22.10.15 11.09

Anna fikk brillene ødelagt i arbeidstida. Arbeidsgiver ville ikke dekke skaden. Slik er det på de fleste arbeidsplasser, men i Hå på Jæren har de nå fått en ordning som gir de ansatte full erstatning for brilleskader.

Tekst: SIDSEL HJELME Foto: MARIE VON KROGH

V

Brillefint på Jæren

i hadde hatt samlingsstund med barna, og alle var fornøyde og glade. Så skulle barna vaske hendene og spise, men han jeg hadde på fanget protesterte. Han veivet med armene, så jeg måtte holde ham fast, og da skjedde uhellet. Armen hans traff brillene mine som knakk i to, forteller Anna Kulbat (33) som er assistent i en kommunal barnehage i Hå på Jæren.

– Det var et rent uhell, understreker Anna, som fikk et dypt merke der den knekte brillestangen traff tinningen.

– Jeg gikk til styrer i barnehagen og viste henne de knekte brillene, men hun sa at barnehagen ikke hadde mulighet til å dekke skaden. Dette må du ta på din egen forsikring, sa hun. Siden jeg er polsk, kjenner jeg ikke alle reglene i Norge. Så jeg gikk til Fagforbundet for å dobbelsjekke.

Nøstet videre På Fagforbundets kontor traff Anna nestleder Steven Karlsson, som på det tidspunktet var forholdsvis ny som tillitsvalgt. Han tok det for gitt at de ansatte i kommunen var sikret mot slike skader.

– Jeg ble overraska da jeg fant ut at det ikke var tilfelle, sier Steven, som fortsatte å nøste i saken.

Han tok blant annet kontakt med hovedtillitsvalgt for å høre om dette var tilfelle, og med kommunens forsikringsselskap som bekreftet at Hå kommune ikke hadde, og heller ikke kunne tegne, forsikring for eiendeler som tilhører de ansatte.

En telefonrunde til andre kommuner i regionen viste at heller ikke der fikk de ansatte dekket skader på briller som ble ødelagt i jobben.

To ganger brilleskade Anna er langt fra den eneste i Hå som har fått brillene ødelagt på jobb.

– Vi kunne stilt opp en hel flokk her som har opplevd det samme, sier Ingrid Sofie Hava (43). Hun jobbet i SFO da en fortvilet og sint elev tok et resolutt tak i brillene hennes og vred rundt så de på et øyeblikk så ut som metallskrap. Dette er fire år siden nå, og andre gang hun fikk sine dyre spesialbriller ødelagt på jobb.

Som medlem i Fagforbundet fikk Ingrid Sofie dekket brilleskaden gjennom forsikringen i LO Favør. Slik slapp hun unna med «bare» 3000 i egenandel.

– Jeg har spesialbriller fordi jeg er langsynt på det ene øyet og nærsynt på det andre. Bare glassene koster 21.000.

– Jeg ble forbanna over beskjeden fra arbeidsgiver om at jeg måtte bruke min egen forsikring på dette, og at jeg selv måtte dekke egenandelen på 3000 kroner, sier hun.

Løsning for de ansatte i Hå Steven Karlsson i Fagforbundet nektet å slippe brillesaken, selv etter å ha avklart at Hå kommune hadde sitt på det tørre, og at de heller ikke var alene om praksisen med at de ansatte selv måtte punge ut med egenandelen.

– Jeg prøvde å forstå det juridiske prinsippet bak. Kommunen har jo ansvar for sine arbeidstakere i arbeidstida.

Når de da ikke har ansvar for personlige eiendeler som ansatte må bruke i tjenesten, mener jeg at kommunen løper fra ansvaret sitt, sier han.

Styret holdt trykket på saken oppe, både gjennom formelle og uformelle kanaler. De tok opp saken i partssammensatt utvalg, som består av arbeidsgiver, politikere og arbeidstakere, og innsatsen ga resultater:

ØDELAGTE KLÆR ELLER BRILLER PÅ JOBB

• Hvis du er pålagt å bruke verneutstyr eller uniform i jobben, skal dette dekkes av arbeidsgiver.

• Arbeidsmiljøloven regulerer ikke skade på personlige eiendeler selv om skaden skjer i arbeidstida.

• Det kan inngås lokale avtaler om dekning av skade på briller, klær eller andre private eiendeler.

• Hvis det ikke er gjort spesiell avtale om noe annet, må de ansatte selv dekke skader på briller, klær o.l.

Kilde: Arbeidstilsynet

4 < Fagbladet 9/2015

fag159fels4-5.indd 4

22.10.15 11.10

HVA DEKKER FORSIKRINGEN?

Har du avtale om kollektiv hjem-forsikring gjennom LO-favør, kan du melde skaden til forsikringssselskapet. Egenandelen for slike skader er 3000 kroner.

Kilde: LO Favør

1. september i år ble «brillesaken» fremmet for partssammensatt utvalg i Hå. Her ble det vedtatt en erstatningsordning for nødvendige lese- og arbeidsbriller for alle kommunens ansatte. De får nå dekket ødelagte brilleglass fullt ut, mens reparasjon eller ny brilleinnfatning dekkes med inntil 2000 kroner.

Hvor skal pengene tas fra?

Både Anna og Ingrid Sofie berømmer Fagforbundet for å ha stått på slik at de ansatte i Hå kommune nå slipper å sitte igjen med regningen når brillene blir ødelagt i arbeidstida.

– Det er kjempefint at vi har fått en løsning på dette i Hå. Men mange andre steder i landet har de fortsatt det samme problemet, påpeker de.

Fagforbundets tillitsvalgte er også fornøyd med en «løst» sak. Samtidig har et nytt problem oppstått: Hvor skal pengene til erstatningen tas fra?

– Kommunen har ingen egen budsjettpost for dette, så per i dag, må pengene tas fra enhetenes ordinære budsjett.

Hvis en ansatt får ødelagt briller til 50.000, går dette direkte ut fra barnehagens budsjett. Vi må få til en ordning der vi sikrer oss at den nye erstatningsordningen ikke går ut over kvaliteten på tjenestene, sier Steven Karlsson.

REDDET AV SUPERLIM: Anna Kulbat fikk brillene ødelagt på jobb i barnehagen.

Optikeren ville ikke reparere dem, så Anna fikset det selv med superlim.

Fagbladet 9/2015 < 5

fag159fels4-5.indd 5

22.10.15 11.10

AKTUELT

Fortsatt drift eller styrt avvikling, er alternativene for AOF. Men styreleder Tor-Arne Solbakken understreker at det i dag ikke er noen krise.

LO-sekretariatet har vedtatt at det skal gjøres en grundig gjennomgang av studieforbundets økonomiske status.

Dersom konklusjonen er positiv, åpnes det for å tilføre ekstraordinær egenkapital.

Fredsprisen til tunisisk LO Tunisisk LO er blant de fire organisasjonene som fikk årets fredspris.

Hussein al-Abbasi, leder for tunisisk LO, har vært sentral i arbeidet med å holde Tunisia sammen etter revolusjonen i 2011. Organisasjonen er svær og har rundt 750.000 medlemmer.

Tunisisk LO deler fredsprisen med arbeidsgiverorganisasjonen UTICA, menneskerettsorganisasjonen LTDH og advokatforeningen.

Samir Cheffi, visegeneralsekretær i tunisisk LO takker norsk LO for støtten gjennom mange år.

– Fredsprisen er et bevis for hvor viktig LO og sivilsamfunnet har vært i arbeidet for fred og samhold i landet, og mot vold og faren

Foto: Torgny Hasås

LO utreder AOFs framtid

MØTTE VINNERNE: LO-leder Gerd Kristiansen møtte representanter for tunisisk LO i Berlin i fjor.

for borgerkrig, sier visegeneralsekretæren.

LO-leder Gerd Kristiansen er jublende glad over tildelingen.

– Det er fantastisk at dette har gått igjennom. Dette viser effekten av trepartssamarbeidet, sier hun.

Tekst: FriFagbevegelse

Uten fagarbeidere stopper Norge Vi har feiret Jenny Fossan som ble verdensmester i helsearbeiderfaget. Hun slo ut unge, dyktige helsefagarbeidere fra hele verden. Det var et stolt landsstyre som tok imot henne, og fikk høre om forberedelsene til VM og konkurransen i Brasil. VM-gullet viser at yrkesfagutdanninga i Norge og den individuelle utførelsen er av høy kvalitet. Fagforbundet håper at VM-gullet til Jenny og andre norske fagarbeidere er en inspirasjonskilde og motivasjon for mange andre unge som skal velge seg en utdanning. Dersom vi ikke får en formidabel økning i antallet fagarbeidere, vil vi mangle mange av dem i årene framover.

Men det er mer enn gullmedaljer som må til for å

friste nok ungdom til å velge yrkesfag.

Dette vet aktørene i arbeidslivet, og det er ytterst gledelig at LO og NHO i sommer lanserte et felles forslag som de kalte for Krafttak for yrkesfagene.

Utspillet kom i valgkampen og ble fort skjøvet ut av medienes søkelys. Målet med krafttaket er for viktig til bare å huskes av noen få. Ifølge Statistisk sentralbyrå må vi ha 300.000 flere fagarbeidere i løpet av de neste femten årene. For å få til dette, må alle bidra; politikerne, myndighetene og partene i arbeidslivet.

Ikke minst må stat, kommune og næringslivet sørge for

Mette Nord, forbundsleder

mange flere læreplasser. Nye tall fra Utdanningsdirektoratet viser at kun 58 prosent av alle de som har søkt, har fått godkjent lærekontrakt så langt denne høsten. Det er for dårlig, og nå må kommuner og næringsliv kjenne sin besøkelsestid.

LO og NHOs felles visjon og mål for yrkesfagene er god: Norsk fag- og yrkesopplæring skal sikre ungdom og voksne en samfunnsnyttig utdanning som utvikler selvstendige og faglig dyktige fagarbeidere som kan bidra til verdiskapning i et omskiftelig arbeidsliv.

Fagforbundet støtter denne visjonen, og vil bidra til at samfunnet ser verdien i faglært arbeid og verdsetter dem som velger å satse på yrkesutdanning. Både ved å ha nok læreplasser, og ikke minst, tilby faste, hele stillinger og en anstendig lønn når de skal ut i arbeidslivet. Å satse på fagarbeidere er å satse på framtida.

6 < Fagbladet 9/20 15

fag159fels6.indd 6

22.10.15 11.11

Kampen mot deltid i helsesektoren skal intensiveres gjennom en avtale mellom de sentrale partene i kommunesektoren. Men jobben må gjøres lokalt, mener Norsk Sykepleierforbund, Fagforbundet, KS og Delta.

I 2013 inngikk partene en felles heltidserklæring, og ifølge KS’ siste arbeidsgivermonitor, har fire av fem norske kommuner satt i gang tiltak for å få færre deltidsarbeidende. Men resultatene uteblir.

Nå skal deltidsproblematikken blant annet bli en del av opplæringen av folkevalgte i regi av KS for alle de 11.000 nyvalgte politikerne i norske kommuner.

colourbox.com

Foto: Vidar Ruud, NTB Scanpix

Sammen for heltid

RØDGRØNN GLEDE: Oslos nye byregjering, med Marianne Borgen, Raymond Johansen og Lan Marie Ngyen Berg i spissen, lover full stopp for kommersielle aktører i både sykehjem og barnehager.

De rødgrønne stopper privatiseringen i Oslo

15 av hovedstadens sykehjem driftes i dag av kommersielle aktører. De vil ikke få nye kontrakter. Framtidige anbudsrunder er avlyst.

– Vi vil ikke sette i gang nye anbudsprosesser, garanterer Raymond Johansen (Ap), og sier det er på høy tid å ta opp debatten om aktører som gjør seg søkkrike på velferd. Han lover også at Oslo skal bygge barnehageplasser i offentlig regi igjen og samarbeide med private, ideelle aktører.

Kraftig grønt Sammen med Lan Marie Nguyen (MDG) og Oslos nye ordfører, Marianne Borgen (SV), presenterte byregjeringslederen plattformen for samarbeid mellom Arbeiderpartiet, Miljøpartiet de grønne og Sosialistisk Venstreparti i hovedstaden. Alle tre lover en helt ny rødgrønn kurs for Oslo, der klima, skole og eldreomsorg skal være hovedsakene.

Blant løftene er: Ingen utvidelse av E18.

Isteden skal ny t-banetunnel på plass. Bilfritt Oslo sentrum i løpet av inneværende periode og 60 kilometer med sykkelvei. 200 flere

lærere og gratis aktivitetsskole for 14.000 barn er også en del av avtalen.

Utfordringer på løpende bånd De tre partiene overtar etter 18 år med borgerlig styre i Oslo.

– Det er mange utfordringer og ingen rød løper inn til rådhuset. Byen mangler 20.000 boliger, befolkningsveksten i Oslo og Akershus er på størrelse med Molde by hvert år, og de neste fem årene får byen 10.000 flere eldre mellom 80 og 89 år. Vi må ta mange krafttak, sier Johansen.

De tre partiene får støtte fra Rødt for å gjennomføre sin politikk.

– Vi kommer til å ha et samarbeid med Rødt som likner på det samarbeidet avtroppende byråd har med Frp, opplyste Johansen. Rødt fikk fem prosent av stemmene og tre mandater etter valget.

Innfører global fødselspermisjon Fra nyttår vil kvinnelige Telenoransatte over hele verden ha rett til minst seks måneders betalt fødselspermisjon. Det vil få mest å si i Asia.

Telenor mener tiltaket er et viktig skritt i arbeidet med å legge arbeidsvilkårene bedre til rette for ansatte i telekommunikasjonssektoren over hele verden.

346. 658

lemmer var med er. . oktob undet 1 rb fo g p a iF enn å 436 flere 6 r e t e D r. tid i fjo samme

Tekst: OLA TØMMERÅS

Fagbladet 4/2015 < 7

fag159fels7.indd 7

22.10.15 11.11

AKTUELT

21 europeiske land har frarådet sitt næringsliv å ha økonomisk samkvem med bosettingene på okkupert område i Israel. Norge er ikke blant dem.

Rapporten Farlige forbindelser II dokumenterer at norske myndigheter, norske selskaper og norske kommuner bidrar til Israels okkupasjon og brudd på folkeretten.

Norsk Folkehjelp og Fagforbundet står bak rapporten, og mener norske myndigheter må utarbeide en skriftlig anbefaling om å unngå økonomisk samarbeid med selskaper som støtter ulovlig bosettingsvirksomhet på okkuperte områder.

– Feie for egen dør – Dette dreier seg om å feie for egen dør. Vi kan ikke fordømme okkupasjon og brudd på folkeretten og menneskerettighetene samtidig som vi tjener penger på okkupasjonen, sier Fagforbundets leder Mette Nord.

Fra 2011 til i fjor økte Statens Pensjonsfond Utland sine investeringer i israelske gjeldspapirer fra 199 millioner til 8 milliarder kroner. I praksis er dette betingelsesløse lån til israelske myndigheter, ifølge rapporten.

Tar konsekvensen Noe positivt har også skjedd. Blant annet har Nordea utelukket selskapet Cemex fra sin investeringsportefølje fordi de utvinner ikkefornybare ressurser på okkupert område, og i sommer gjorde KLP det samme.

Barnehage er business Nesten 1400 norske barnehager er drevet av kommersielle selskaper med profitt som motiv, viser en oversikt fra Stortingets utredningsseksjon. De største selskapene hadde en omsetning på over 3,5 milliarder kroner og et overskudd på 164 millioner kroner i årene 2011–2013.

NORSKE BÅND: Rapporten Farlige forbindelser II dokumenterer norske økonomiske bånd til den israelske okkupasjonen av palestinske områder.

Fra venstre Mette Nord, rapportforfatter Ingvild Skogvold og Liv Tørres.

Universitetet i Bergen valgte for to år siden vaktselskapet Nokas framfor G4S på grunn av omdømmerisiko som var knyttet til selskapets bidrag til menneskerettighetsbrudd i Israel og Palestina. Det israelske selskapet SodaStream planlegger å flytte fabrikken sin ut av okkupert område, og det multinasjonale selskapet Veolia har solgt seg ut av Jerusalem Light Rail som betjener bosettingene i Øst-Jerusalem.

– Målet vårt med disse rapportene er å styrke arbeidet for å få slutt på alle norske bånd til den israelske okkupasjonen. Og eksemplene på de positive tingene som har skjedd de siste årene viser at opplysningsvirksomhet og press har en virkning, sier Mette Nord og Liv Tørres.

Tidspress på jobben En undersøkelse i nesten 50.000 virksomheter – 1500 av dem norske – i 36 europeiske land viser at de nordiske landene ligger på topp i opplevelsen av tidspress på jobben.

– Tidspress over tid kan føre til arbeidsrelatert stress, som er nest vanligste årsak til sykefravær i Norge, etter muskel- og skjelettplager, sier direktør Ingrid Finboe Svendsen i Arbeidstilsynet til Kommunal Rapport.

– En trussel mot demokratiet I midten av oktober demonstrerte mellom 1000 og 2000 mennesker i Oslo, og opp mot en kvart million i Berlin mot hemmelige avtaler med vanskelige navn.

Fagforbundet støttet markeringen, og mener en Tisa-avtale kan bidra til å sette offentlig helsevesen, barnehager, postvesen, kringkasting, vann, PF energi og andre tjenester i fare.

Foto: Kristin Brenna

– Norske penger bidrar til israelsk okkupasjonblack

Tekst og foto: PER FLAKSTAD

SITATER FRA NETT

«Da jeg så hvilke lønninger det nye blågrønne flertallsstyret ville bevilge seg, var det dråpen som fikk begeret til å renne over.»

Ellinor Nilsen (meldte seg ut av Alta Frp)

«Klimatiltak er ikke noe som skal gjennomføres et annet sted, til en annen tid, av noen andre.»

Lan Marie Nguyen Berg, Miljøpartiet de grønnne

8 < Fagbladet 9/2015

fag159fels8-9.indd 8

22.10.15 11.11

Minoritetsnettverk i Finnmark Fagforbundet i Finnmark har opprettet et nettverk av tillitsvalgte med minoritetsbakgrunn.

Rogaland har allerede et eget utvalg, og planen er at alle fylker etter hvert skal utvikle sine egne nettverk, forteller forbundsstyremedlem Eddie Whyte som var en av initiativtakerne da Fagforbundet etablerte et nasjonalt nettverk med minoritetstillitsvalgte for noen år siden.

Fellesskap

Støtte for hverandre – Tanken bak er at de tillitsvalgte kan utveksle erfaringer og være en støtte for hverandre. I tillegg skal de gi råd til fylkesstyrene. Vi vil vise fram fagbevegelsen generelt og forbundet spesielt som et inkluderende fellesskap uavhengig av nasjonalitet eller etnisk opprinnelse, sier Whyte.

Han mener de tillitsvalgte med minoritetsbakgrunn har en viktig oppgave ute på arbeidsplassene.

– Mange som kommer til Norge, har ikke kunnskap eller erfaring om det fellesskapet som en fagorganisasjon representerer. Derfor er det viktig å være bevisst på å bruke våre egne rollemodeller til å inkludere dem i fellesskapet, sier Eddie Whyte.

Tekst: PER FLAKSTAD

Behov for flere mottak Det er behov for 15.000 nye mottaksplasser for asylsøkere i tida framover. Det betyr at det trengs mellom 80 og 100 nye mottak, og UDI ber derfor kommunene om å fatte raske beslutninger om mottaksplasser.

– Ingeniører trengs i LO – LO gjør lurt i å satse på organisering av ingeniører og andre høyt utdannede, sa professor Frank Aarebrot da han holdt et underholdende og kunnskapse Ing givende Foto: Alf foredrag om ingeniører i og utenfor LO under LO Ingeniør-konferansen nylig.

– En helt riktig satsing og helt avgjørende for at LO skal vokse framover, både i offentlig og privat sektor, sier han.

Foto: Knut A. Nygaard

M

old

Medlemmene i Finnmark møttes i begynnelsen av oktober, og det var en god blanding av plasstillitsvalgte, styremedlemmer i foreninger og seksjoner, og en helt fersk hovedtillitsvalgt.

De har sin etniske opprinnelse fra Filippinene, Thailand, Russland og Bosnia, men har alle det til felles at de bor og jobber i Finnmark, og har tillitsverv for Fagforbundet.

– Forbundet har lang tradisjon for å samle grupper som har noe felles – pensjonister, ungdom, seksjonene og yrkesgruppene våre, og nå også minoritetstillitvalgte, sier Eddie Whyte.

Tankesmien Agenda får nå seks millioner kroner i 2016 og 2017 fra LO, etter at LO-sekretariatet behandlet saken i midten av oktober.

LO-kongressen vedtok i 2013 å være med på å etablere Tankesmien Agenda ved å bevilge fire millioner kroner hvert år fram til i år.

e

Foto: Fagforbundet

NETTVERK: Tillitsvalgte med minoritetsbakgrunn: Elena Touryguina (t.v.), Moza Mwilima, Wendy Hansen, organisasjonssekretær Jorunn Mikkelsen, Mikaela Balasa, Ramajana Ramic, Joseph Bantolo, Eddie Whyte, Irina Thanke og Rotchel Brilliantes Bye.

Agenda får økt støtte

Styrker fellesskapet

Fagforbundet og Fellesorganisasjonen har inngått en samarbeidsavtale, men FO-leder Mimi Kvisvik avviser at dette er første skritt mot en sammenslåing av de to forbundene. Fokus skal være på verving, ikke minst innenfor private velferdsaktører som det private barnevernet, ifølge Mette Nord (t.v.) og Mimmi Kvisvik.

Fagbladet 9/2015 < 9

fag159fels8-9.indd 9

22.10.15 11.11

TEMA: KARTLEGGING AV BARN

Språkstrid i barnehagen

Forskere krangler og barnehagelærere gjør opprør mot politisk styring. Kartlegging av barnehagebarns språk setter sinnene i kok.

I

Tekst: SIMEN AKER GRIMSRUD og KATHRINE GEARD

Dampsentralen barnehage i Drammen leser pedagogisk leder Veronika Svendsen høyt fra boka «Nelly og Hamza finner gult på bondegård». Innimellom holder hun fram bilder og spør ungene om hva som skjer og navn på det de ser. Dyr, farger, planter, matvarer, kjøretøy og mye annet.

– Traktoren må fylle drivstoff. Vet dere hva drivstoff er?

– Det er sånn bensin, svarer Adrian.

Svendsen er en flittig bruker av Nelly og Hamza-bøkene. De egner seg godt til å snakke med barna om ord og begreper. Det er viktig å bruke mye tid på språk i en barnehage der rundt 70 prosent av barna er tospråklige.

Skjemapålegg Observasjonene hun gjør underveis blir i etterkant nedfelt i et skjema for språkkartlegging av ungene. Ordforråd og språkforståelse blir nøye vurdert. Kan barnet peke ut dagligdagse gjenstander? Hvis det skorter på noe, og barnet trenger litt oppfølging, skraverer hun dette feltet. Hvis barnet ikke viser tegn til å forstå, lar hun feltet stå åpent.

Dampsentralen er i likhet med andre kommunale barnehager i Drammen, Oslo og Bergen pålagt fra politisk hold å kartlegge språkferdighetene til alle barn gjennom bruk av Tras (tidlig registrering av språkutvikling). Det uttalte målet med metoden er å øke kunnskapen

HJELPEMIDDEL: Pedagogisk leder Veronika Svendsen i Dampsentralen barnehage observerer barnas språkferdigheter når de snakker om bilder og innhold i boka «Nelly og Hamza».

KARTLEGGING ER ET UTSLAG AV ET PERVERTERT STYRINGSSYSTEM SOM HAR GÅTT AV HENGSLENE. Forsker Jon Kaurel

10 < Fagbladet 9/2015

fag159fels10-14.indd 10

22.10.15 11.12

«Barnehagen skal normalt ikke vurdere måloppnåelse hos enkeltbarn i forhold til gitte kriterier.»

Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, kapittel 4.

om barns språkutvikling og bidra til at barn som trenger det får riktig hjelp tidlig, og slik være best mulig rustet til skolestart.

– Høsten 2014 startet 1700 skolebarn i Oslo uten å kunne tilstrekkelig norsk til å kunne følge ordinær undervisning. Vi kan ikke sitte og se på at denne utviklingen fortsetter, sier Anniken Haugli (H), som var ansvarlig byråd for

barnehagene i Oslo da språkkartleggingen av alle treåringer ble innført før sommeren.

Pålegget om massekartlegging har imidlertid utløst en heftig og betent debatt mellom forskere, og i fagmiljøet.

Nylig nektet åtte barnehagelærere på Grünerløkka i Oslo å gjennomføre kommunens ordre. De føler de står i en profesjonell skvis når de må bryte rammeplanen for barne-

< Fagbladet 9/2015 < 11

fag159fels10-14.indd 11

22.10.15 11.12

TEMA: KARTLEGGING AV BARN

hagens innhold, som sier at de ikke skal vurdere måloppnåelse hos enkeltbarn.

Ansatte føler mistillit Jessica Rundin, tillitsvalgt og barnehagelærer i bydel Gamle Oslo, opplever at politikerne trer kartleggingen ned over hodet på de pedagogiske lederne uten å rådføre seg med dem først.

– Det føles som en mistillit mot meg som fagperson.

Indirekte sier politikerne at jeg ikke klarer å fange opp dem som faller utenfor, at jeg ikke gjør jobben min. Det er ganske provoserende. Det er heller ikke rom for å diskutere kartleggingen, for det er jo allerede bestemt hvor-

INDIREKTE SIER POLITIKERNE AT JEG IKKE KLARER Å FANGE OPP DEM SOM FALLER UTENFOR, AT JEG IKKE GJØR JOBBEN MIN.

MISTILLIT: Barnehagelærer og tillitsvalgt Jessica Rundin føler pålegget om å bruke språkkartleggingsverktøyet Tras som en mistillit.

Barnehagelærer og tillitsvalgt Jessica Rundin

12 < Fagbladet 9/2015

fag159fels10-14.indd 12

22.10.15 11.12

TRAS

• Tras (tidlig registrering av språk i samspill) er et observasjonsverktøy som skal gi kunnskap om språkutviklingen til barn mellom to og fem år.

• Skjemaet er delt inn i alderstrinn med unntak for tospråklige barn.

• Metoden skal øke kunnskapen om barns språkutvikling og bidra til at barn som strever får riktig hjelp tidlig.

• 90 prosent av alle barnehager som kartlegger ungenes språk, bruker Tras.

Kilde: Statlig og spesialpedagogisk tjeneste

dan vi skal gjøre det, sier Rundin, som ikke tror en kartlegging vil føre til at flere barn med språkvansker blir oppdaget.

– Fagpersoner og erfarne assistenter er mer enn gode nok til å fange opp barna som sliter med språket. Vi snakker om barna og utveksler erfaringer på hvert avdelingsmøte. I løpet av en måned har vi snakket om alle på avdelingen. Er det noen vi er urolige for, kan jeg ta fram et Tras-skjema eller et annet verktøy. Det fungerer i hvert fall godt hos oss.

– Hvis politikerne er bekymret for at barnehagene ikke klarer å fange opp dem som faller utenfor, er det jo bedre å bruke penger på å få inn flere med fagutdanning i barnehagen, mener Rundin.

på om de befinner seg innenfor eller utenfor normalen.

Dette er jeg nokså sikker på at også fører med seg at normalitetsområdet blir trangere.

Jon Ree Holmøy sluttet som barnehagelærer i Oslo fordi han følte standardiseringen gikk ut over hans faglige frihet som pedagog. Han er kritisk til at politikerne skal bestemme hvilken metode barnehagelærerne skal bruke på barna.

– Vi får et testregime, der pedagogene skal lete etter mangler hos barna. Vi ønsker å gi barn mestringsfølelse, ikke bare påpeke hva som er galt, sier han.

Foto: Privat

Ikke for alle I Dampsentralen i Drammen forholder de ansatte seg til det kommunen har vedtatt. Minst to ganger i året skal samtlige barn vurderes i henhold til Tras. De har også mulighet til å gi barn som strever med språket særskilt oppfølging.

– Da prøver vi å sette inn tiltak. Vi har en ekstra språkressurs i 25 prosent-stilling som får oppgaven med å følge opp barna, sier Svendsen.

Hun mener et observasjonsskjema har noe for seg om det brukes på riktig måte, men at ikke alle Profesjonsstyring bør kartlegges. Det kan brukes på barn som har behov for tiltak og oppfølging.

Innvendingene deles av Jon Kaurel, doktorHun får støtte av Ann Helen Engmark-Fekjær, gradsstipendiat ved Institutt for pedagogikk ved Universitetet i Oslo. I debatten har han pedagogisk leder i nabobarnehagen – Sørbyløkka. etterlyst forskningsbasert begrunnelse for påRegelmessig kartlegging gjennom hele året har legget og hevdet at det dreier seg mest om en Fekjær ingen tro på. Men verktøyet kan være en SLUTTET SOM BARNEHAGEgod hjelp som sjekkpunkt før foreldresamtalene politisk styring av barnehagelærerprofesjonen.

LÆRER: Jon Ree Holmøy. et par ganger i året, mener hun.

– Det at kritikken min rettes mot Tras, har – Å bruke det hele tida blir feil fokus. Vi har så den enkle grunn at det er et verktøy som blir mye annet vi skal gjøre. Ikke minst i oppstarten når nye vedtatt brukt av kommunale styresmakter, ofte over hodene på dem som faktisk jobber med barna, sier Kaurel. barn skal bli trygge og gjøre seg kjent, sier Engmark-Fekjær.

Han mener dette gjør noe med måten vi ser på barn på og hvordan vi tenker om det å være barn.

Byrådet: – Nødvendig grep – Barndommen blir en risikofase, der potensielle vanTidligere byråd i Oslo, Anniken Hauglie, mener kartsker må finnes og utbedres nær sagt før de har oppstått. leggingen er et nødvendig grep for å få flere barn til å Blikket vi retter mot barna presses dermed til å fokusere kunne norsk når de begynner på skolen.

<

Fagbladet 9/2015 < 13

fag159fels10-14.indd 13

22.10.15 11.12

Barnehagelærere opplever ikke tillit • En av tre barnehagelærere har fått pålegg fra barnehageeier eller ledelsen som strider mot deres profesjonelle vurdering av hva som er best for barna.

• 66 prosent forteller at de er pålagt å bruke konkrete pedagogiske verktøy eller metoder.

• Flertallet av de spurte, både i offentlige og private barnehager, er helt eller delvis uenig i at politikerne i kommunen der de jobber viser tillit til barnehagelærernes vurderinger.

Undersøkelsen er gjort blant 1003 barnehagelærere i perioden mai–juni.

Kilde: Utdanningsforbundet

TIDSTYV: Pedagog Ann Helen Engmark-Fekjær mener andre oppgaver tar så mye tid at Tras bare bør brukes på barn som trenger det.

– Vi vet at språk er avgjørende for å henge med i undervisningen, og vi vet at tidlig innsats virker. Som barnehageeier har vi et ansvar overfor våre barn, og det er det hensynet som er viktigst, skriver Hauglie i en e-post til Fagbladet.

– Klarer ikke erfarne barnehageansatte selv å fange opp barn som sliter med språket uten å kartlegge alle?

– Vi har fått tilbakemelding fra våre skoler om at mange av barna som ikke kan tilstrekkelig norsk, har gått opp til flere år i barnehagen uten at den har meldt fra om språklig bekymring til skolen. Dette tyder på at vi må bli enda flinkere med språkarbeid i barnehagen for å fange opp dem som trenger ekstra hjelp og støtte. Derfor vil vi at alle barn skal språkkartlegges.

Hun deler ikke de ansattes bekymring om mer papirarbeid.

– Jeg ser ikke at det er et problem å legge føringer på arbeidet med språk i barnehagen

når vi vet hvor viktig det er å fange opp barns språkvansker tidlig.

Vil heller ha fagfolk Forsker Jon Kaurels erfaring er at barnehagelærere ser flere barn med ulike vansker enn de faktisk klarer å hjelpe. Han mener politikere heller bør ansette nok fagfolk i barnehagene og ellers sørge for gode rammer for et godt språkmiljø, enn å bruke penger på Tras.

Kaurel karakteriserer den tvangsmessige kartleggingen som et utslag av et pervertert styringssystem som har gått av hengslene.

Han presiserer at kritikken er rettet mot det politiske nivået som – over hodene på kompetente fagfolk – vedtar å innføre systemer og arbeidsmetoder som strider mot lov- og planverket i norsk barnehage, og som ifølge ham oser av mistillit til de fagfolkene som faktisk utfører jobben i praksis.

Forsker Jon Kaurel

SOM BARNEHAGEEIER HAR VI ET ANSVAR OVERFOR VÅRE BARN, OG DET ER DET HENSYNET SOM ER VIKTIGST FOR OSS. Anniken Hauglie (H)

Rødgrønn byregjering vil gi barnehagene frihet Den nye byregjeringen i Oslo vil la barnehagene selv velge hvilke kartleggingsverktøy de ønsker å bruke når de ser behov for kartlegging. Det ble Arbeiderpartiet, SV og Miljøpartiet De Grønne enige om i erklæringen et par dager før Fagbladet gikk i trykken.

Saken har imidlertid ført til politisk slalåm de siste årene. Da den rødgrønne regjeringen ønsket å innføre nasjonal kartlegging av treåringene i barnehagen, mens SV hadde kunnskapsministeren, uttrykte høyrepolitikere på Stortinget skepsis.

SV protesterte senere da borgerlige Oslo-politikere innførte systemet lokalt.

Ifølge SV-politiker Ivar Johansen er det utmerket med tiltak som styrker barns norskspråklige kompetanse før skolestart, men kartlegging av alle treåringer er ikke måten å gjøre dette på.

– De barnehageansatte har allerede god oversikt over hvilke barn som trenger særskilt støtte og oppfølging, og en slik kartlegging er derfor dårlig bruk av barnehagens pedagogiske ressurser, sa bystyrerepresentanten før samarbeidserklæringen var klar.

14 < Fagbladet 9/2015

fag159fels10-14.indd 14

22.10.15 11.12

KKER OM! A N S E L L A E N E SKO

E N I L GAIT r å t s e b n e g a d s Når arbeid av mange skri

Oppgi kode «FFB» og få

-10% avslag på GaitLine

• Reduserer og forebygger belastningsskader • Slitesterk såle og robust kvalitet Utviklet av norske Håvard Engell, tidligere balle danser og en av verdens ledende eksperter innen balanse, koordinasjon og gange. E er 15 år i Olympiatoppen med ansvar for teknikk, koordinasjon og skadeforebyggende arbeid dannet han grunnlaget for ambisjonen: å utvikle verdens beste sko for det stående og gående mennesket.

Svaret ble GaitLine, som e er 5 års utvikling går til kjernen av problemet og hjelper deg å balansere foten din slik at du enklere oppnår balanse og symmetri gjennom hele kroppen.

Se alle våre GaitLine modeller hos Enklereliv.no i dag.

GaitLine G a

GaitLine

1999,-

1650,-

Alle Al A lle e skomodeller

Sandaler fra

! n e g g y r å p e r Ta va

Kozy Pillow Ryggmassasjepute

699,Er du plaget av s smerter merter i ryggen? De e ggbeltet De e ryg ryggbeltet fra Beurer tilbyr behandling med TENS-teknologi som har bli brukt til smertelindring av fysioterapeuter i flere tiår.

Beltet er mykt og fleksibelt, og passer fint under klærne.

Ryggbelte R med TENS-teknologi m

899,-

Kozy Pillow massasjepute tilbyr profesjonell Shiatsu massasje som både avspenner og stimulerer muskler, og som er perfekt for ømme eller stive muskler, smerter, eller utma ethet. 4 roterende massasjehoder gir en grundig og kra ig massasje av nakke, armer, bein eller rygg.

Ring og bestill på tlf. 0 46 46, kom innom en av våre mange butikker, eller besøk oss på vår ne side: fag159fels15.indd 15

22.10.15 11.14

ALLE TJENER PÅ G O De ansatte og deres tillitsvalgte er fornøyd. De føler at de blir sett og hørt og tatt med på viktige avgjørelser. Samtidig får innbyggerne bedre tjenester, og kommunen sparer penger.

V

Tekst og foto: PER FLAKSTAD

arsomt flyttes den eldre mannen fra rullestolen til senga. Anne Prestvold er en av flere helsefagarbeidere i Songdalen kommune i Vest-Agder som har sagt seg villig til å jobbe annenhver helg, og på den måten fått en større stilling.

Bedre jobb, større tilfredsstillelse – Når jeg er mer til stede, får jeg mer flyt i arbeidet, og da gjør jeg en bedre jobb for beboerne her på Songdalstunet, sier Prestvold.

Belønningen for å jobbe hyppigere helg er 30 kroner i timen i ekstra helgetillegg for alle helgene hun jobber.

– Pengene er selvsagt viktig. Men for meg handler dette også om at jeg føler meg sett, og at både politikere og ledelsen i kommunen viser at de verdsetter innsatsen min, sier hun.

– Jeg var på jobb omtrent like mange helger tidligere også. Da kunne jeg på kort varsel få tilbud om vakter på fredag ettermiddag, lørdag morgen eller søndag. Og når du jobber i redusert stilling, takker du gjerne ja.

Nå har jeg en oversiktig turnus. I tillegg utløser turnusen perioder med flere fridager etter hverandre.

Prosjektleder og hovedtillitsvalgt i Fagforbundet, Janne Slotte, forteller at kartleggingen av de ansatte har bidratt til å avlive en myte om at de ansatte ikke er fleksible.

– Tvert imot dokumenterte intervjurunden at Songdalen har svært fleksible og endringsvillige ansatte. Dette førte til at styringsgruppa med politikere, administrasjonen og tillitsvalgte endret innstilling. Nå er de opptatt av å ta vare på de fleksible ansatte og skape en heltidskultur.

På bakgrunn av dette har kommunen blant annet innført bonustrappa (se egen faktasak), som gir høyere tillegg for hyppigere helgejobbing, sier hun.

– Viktig for beboerne og viktig for meg En av dem som også sa ja til å være mer fleksibel, er Cecilie Ødegård. Hun begynte som vikar i den hjemmebaserte omsorgen, og fikk en 21 prosents stilling som etter hvert ble utvidet til 40 og senere 62 prosent.

Hun kombinerte JANNE SLOTTE det med å være personlig assistent. I dag har hun en full stilling ved demensavdelingen på Songdalstunet.

– Jeg ønsket meg en større stilling, og sa i kartleggingen at jeg var villig til å bytte arbeidsplass, forteller hun.

– Da ble det også lettere å gi henne full stilling, sier hovedtillitsvalgt Janne Slotte.

Med full stilling, og en turnus som gir perioder på flere fridager sammenhengende, kan Cecilie planlegge livet sitt på en helt annen måte enn tidligere.

– I tillegg er jeg mye mer til stede her på avdelingen, noe jeg opplever som viktig for beboerne som er spesielt avhengig av faste og trygge rammer rundt seg, sier Cecilie Ødegård.

«Vi har ingen ordninger som er tredd ned over hodet på ansatte»

Avlivet en myte Da hun startet i 2001, fikk Anne Prestvold en 46 prosents stilling som var delt på tre ulike arbeidssteder. Gradvis har hun fått utvidet stillingen sin, først til 85 prosent gjennom et prosjekt i regi av kvalitetskommuneprogrammet, og så 92 prosent som en del av heltidsprosjektet i kommunen.

<

VERDSATT: Anne Prestvold (t.v.) jobber annenhver helg, og setter stor pris på ekstratillegget hun får for det. Sammen med assistent Meaza Giddey sørger hun for gode tjenester for beboerne.

16 < Fagbladet 9/2015

fag159fels16-18.indd 16

22.10.15 11.14

G ODT SAMARBEID Rekordlavt sykefravær

31. august i år hadde Songdalen for første gang et sykefravær på under seks prosent. Årsaker er god oppfølging av sykmeldte, godt samarbeid mellom ledere og ansatte, gode nærværstiltak og godt tilrettelagte arbeidsplasser.

Kilde: Songdalen kommune

Bonustrapp

For ansatte i turnus som jobber hyppigere enn hver tredje helg (17 helger i året).

• De som jobber fra 18 til 21 helger i året, får 20 kroner ekstra i timen i helgene, i tillegg til avtalt helgetillegg.

• De som jobber fra 22 til 26 helger i året, får 30 kroner ekstra.

Kilde: Songdalen kommune

Fagbladet 9/2015 < 17

fag159fels16-18.indd 17

22.10.15 11.14

Rapport:

Samarbeid lønner seg I en fersk rapport fra DeFacto, kunnskapssenteret for fagorganiserte, dokumenterer Paul Bjerke og Roar Eilertsen at trepartssamarbeidet i tre norske kommuner har gitt positive økonomiske effekter.

Ifølge de to forskerne sparer kommunene mellom 15 og 20 millioner kroner på å utvikle samarbeid mellom alle tre partene i kommunene Songdalen, Bømlo og Lunner.

«Blant kommunens politikere, ledere og fagforeninger er det stor enighet om at dette er gevinster fra et godt trepartssamarbeid. Samarbeidet bidrar til mer kompetente og myndiggjorte ansatte, bedre arbeidsmiljø og bedre prosesser for å løse kommunenes utfordringer,» skriver de i rapporten.

Samarbeid Flere av prosjektene og tiltakene som blant annet har gitt mange ansatte i helsesektoren større stillinger, springer ut fra samarbeidskulturen i Songdalen kommune.

– Vi har brukt blant annet kvalitetskommuneprogrammet og oppfølgeren «Saman om ein betre kommune» til å formalisere samarbeidet mellom politikerne, administrasjonen og de tillitsvalgte, og bruke det til å utvikle konkrete tiltak, som heltidsprosjektet, sier Janne Slotte.

Kartleggingen brukes som søkerliste til alle ledige stillinger i enheten. De ansatte har selv ansvar for å holde den oppdatert. Dette har ført til at 39 prosent av de ansatte har fått større stillinger.

Frivillighet – Da kommunen måtte øke grunnbemanningen i hjemmebasert omsorg i helgene, klarte vi å dekke dette ved at

flere tok på seg fire ekstra helger i året. Vi har også ansatt flere lærlinger. Dette koster selvsagt noe, men kommunen slapp å lyse ut en rekke små brøkstillinger og leie inn dyre vikarer, sier prosjektlederen. Kommunen er også opptatt av kompetanse, og har blant annet tilbudt gratis teorikurs for fagbrev til 50 assistenter. Janne Slotte understreker at alle ekstra helgevakter er noe som ansatte tar på seg frivillig mot ekstra tillegg.

FLEKSIBEL: Cecilie Ødegård sa ja til å være fleksibel i forhold til arbeidssted. Det bidro til at hun nå har full stilling på demensavdelingen.

Alle vinner Det gode samarbeidsklimaet gjennomsyrer utviklingsarbeidet i kommunen, og Janne Slotte mener bestemt at det har bidratt til å gi Songdalen dyktigere ansatte og innbyggerne bedre tjenester.

– Nå har vi også fått en rapport som dokumenterer at dette er økonomisk lønnsomt, en vinn-vinn-situasjon for alle parter, sier hun.

Ingen utvikling uten lagspill Ordfører Johnny Greibesland (Sp) er svært fornøyd med samspillet mellom politikerne, tillitsvalgte og administrasjonen i kommunen.

– Uten at alle spiller på lag, får vi ikke til noe som helst, mener han.

Derfor har det vært viktig for ham å delta på samarbeidskonferansene i regi av «Saman om ein betre kommune».

– Vi har alle noe å lære av andre, også vi politikere, og disse konferansene har både gitt oss innsikt og inspirasjon.

Han mener det gode samarbeidet har bidratt til å gi kommunen utviklingsorienterte og fleksible ansatte, og at samarbeidet har en stor del av æren for at sykefraværet nå er historisk lavt.

Greibesland er fornøyd med den såkalte bonustrappa for dem som er villig til å ta på seg noen ekstra helgevakter.

– Den koster oss selvsagt penger, men det ville ha kostet å fylle opp disse helgevaktene uansett, og da syns jeg det er riktig å belønne dem som er villig til å gjøre en ekstra innsats, sier han.

18 < Fagbladet 9/2015

fag159fels16-18.indd 18

22.10.15 11.14

NOSTALGISK UTENPÅ - HIGHTECH INNI Veil.: 4.199,Kun:

BESTSELGER!

3.699,Inkl. DAB+ og Bluetooth!

Kun:

199,-

DAB+ og FM-radio

CD-spiller

Platespiller

Kassettspiller

USB-lagring/-avspilling

USB minnepinne 8 GB

Kun:

199,-

Reservestift

Kun:

299,-

Platerengjøringssett

Kun:

899,-

Platebord

• Innebygd DAB+ radio med teleskopisk antenne • Bluetooth for avspilling av lydfiler fra smartphone eller nettbrett • FM-radio og 75 Ohm husantenneinngang • Integrerte stereohøytalere 2 x 5W (RMS) som gir god lyd • Equalizer med 5 ulike valgmuligheter for klang • Platespiller for LP’er (33), singleplater (45), “steinkaker” (78) • Kassettspiller med hurtigspoling • Programmerbar CD-spiller for audio-CD og Mp3-CD • USB-inngang for avspilling og lagring av musikk fra radio, plater, CD, kassett, Mp3-disc og Bluetooth • Inngang for eksterne avspillingsenheter • Tilkobling av eksterne høyttalere mulig (forsterker nødvendig) • Fjernstyring av alle funksjoner via godt lesbart LED-vindu • Norsk bruksanvisning • Språkvalg i display: norsk, svensk, engelsk, tysk, nederlandsk • Flott kabinett i massiv eikefinér • Mål (b/d/h) 51x35x22 cm (42/52 cm åpnet) For ekstra tilbehør, se småbildene med hvit bakgrunn

Informasjon og bestilling: www.powermaxx.no Tlf: 38 26 45 52 Retro_7-i-1_Fagbladet_230x280.indd 1 fag159fels19.indd 19

25.03.15 18.26 22.10.15 11.14

Portrettet

Tekst: SIDSEL HJELME Foto: WERNER JUVIK

Karin ble pushet til å bli selvstendig allerede i førskolealder. Og selvstendig er hun blitt. Etter at hun mistet jobben som 60-åring, omstilte hun seg og begynte i en ny bransje.

Et selvstendig liv Karin Albrigtsen Alder: 60 år Bakgrunn: Husstellinje på videregående, ett år på folkehøgskole. 37 år som kjøkkenassistent i barnehage.

Nå ansatt i SOA Svelvik.

Karin klager ikke. Hun bare sier det som det er.

– Jeg savnet lenge jobben i barnehagen.

I 37 år var Karin kjøkkenassistent i Svelvik barnehage. Hun så flere generasjoner svelvikboere vokse opp, hun kjente foreldrene – og elsket kollegaene sine – Jeg lagde kaffe når de skulle ha møter og matpauser, gjorde klar kaffetralla, satte inn i oppvaskmaskinen, og av og til var jeg inne på avdelingen og prata litt med dem. Jeg trivdes så godt med å ha ungene rundt meg.

– Det var positive folk å jobbe sammen med, og jeg var med på julebord og alt.

For et år siden ble Karin rammet av kommunens sparekniv, og hennes lange barnehagekarriere var over.

– Det var styreren i barnehagen som fortalte meg at barnehagen skulle legges ned.

Da ble jeg så lei meg. Jeg gikk ut av porten, og det var ikke fritt for at jeg gråt.

– Har du savnet meg, Åse? smiler hun til en kollega og deler ut enda en klem før hun tar fatt på arbeidsdagen.

Først krysser hun av på frammøtelista.

– Jeg jobber ikke mandag, ikke onsdag, ikke torsdag. Da koser jeg meg hjemme.

– Nå skal jeg lage salat, sier Karin. Kjøkkenerfaringen sitter i ryggmargen, og grundig håndvask er rutine for Karin før hun går i gang med å kutte grønnsaker.

Nedleggelse av Svelvik barnehage var ett av flere tiltak politikerne grep til for å rette opp en kommuneøkonomien. Barnehagen var i dårlig forfatning og måtte rives.

Kollegaene ble tilbudt jobb i en annen barnehage, kjøkkenassistent Karin. Hun fikk i stedet tilbud om å jobbe på SOA, Svelvik opplærings- og aktivitetssenter, en arbeidsplass tilrettelagt for mennesker med ulike begrensninger i arbeidslivet.

Og Karin klager ikke. Tvert imot. Hun møter kollegaene med klemmer, smil og åpne armer fra hun kommer inn døra.

Bak Karins umiskjennelige vestfolddialekt anes et annet tonefall, avleiringer fra hennes første sju år, da hun bodde i Bø i Vesterålen.

– Det er ikke noen framtid for deg her, sa pappa. Jeg måtte gå på spesialskole, og hvis vi hadde blitt boende i Vesterålen, måtte jeg ha reist langt bort og bare vært hjemme i sommerferien. Så vi la ned gårdsbruket med dyr og alt, og flytta sørover slik at jeg kunne bo hjemme mens jeg gikk på spesialskole.

Starten på skolegangen på Brakerøya skole i Drammen var imidlertid ikke bare enkel:

Arbeidsdagen på SOA er variert. Etter lunsj jobber Karin litt i butikken, som både er brukthandel og et sted der de selger egne produkter. «Karin sitt arbeid» står det på en hvit plastskuff i hjørnet av butikken, og her henter hun fram et hvitt strikketeppe som hun nylig var ferdig med på strikkemaskinen. Nå er hun i gang med finishen, en lyseblå kant med fastmasker rundt det hvite.

– Dette blir nok til en liten gutt.

20 <Fagbladet 9/2015

fag159fels20-22.indd 20

22.10.15 11.13

Fagbladet 9/2015 < 21

fag159fels20-22.indd 21

22.10.15 11.14

Portrettet

– Jeg fikk ikke gå i fred når jeg skulle gå til bussen. Da kom noen gutter fra en annen skole og ropte: «Hvorfor går du på spesialskole?» De mente sikkert at de som gikk på vanlig skole, var mye bedre enn oss som gikk på spesialskole. Så åpna de sekken min og hev skolebøkene og sakene mine utover veien. Det var ikke moro.

– Jeg måtte be en lærer følge meg for at jeg skulle få gå i fred.

I dag har Karin et avslappet forhold til at hun er annerledes enn det store flertallet. Året på Peder Morset folkehøgskole i Selbu som 20-åring var et vendepunkt.

– Det var veldig bra å komme til den skolen. Jeg gikk på en ADL-linje, der jeg lærte å godta at jeg har en hjerneskade, at jeg må bli tatt hensyn til, trenger litt ekstra tid og litt mer hjelp enn andre.

– På internatet bodde vi sammen med noen som var friske og ikke hadde funksjonshemninger, og vi var sammen alle, fant på ting og dro på turer og hadde mye moro.

Karin er yngst av tre søsken, og har nær kontakt med både bror Bjørn, søster Jorun, tanter, onkler og søskenbarn i Vesterålen.

Men mest av alt var hun en pappajente: – Pappa sa til meg: Vi lever ikke evig, du må prøve å få egen leilighet og bli selvstendig, gjøre mesteparten selv. Hvis det er noe du trenger hjelp til, så kan du få hjelp.

– Hver dag sto han utenfor barnehagen og

venta på meg når jeg var ferdig på jobb.

– Om kvelden når vi la oss, hadde vi alltid en telefonsamtale. Hver kveld. Jeg sender deg en god klem, pappa, sa jeg. Gjett om jeg ikke sender en like god nattaklem tilbake til deg, Karin, sa han.

For fire år siden døde faren, 90 år gammel.

– Det var tøft den tida pappa gikk bort.

Karin følger godt med på det som skjer rundt henne. Hun abonnerer på både Drammens tidende og Svelvikposten, og kjøper Se og hør hver uke.

– Da får jeg både litt slarv og hele TV-programmet.

Hotel Cæsar har vært favorittprogrammet i snart 20 år, men nå begynner det å bli nok, synes Karin. På hjemmebane spiller hun også mye musikk, og synger gjerne med enten det er Vikingarna, Jim Reeves eller Bjøro Håland som snurrer. Og snart skal hun på dansegalla i Tønsberg.

– Vi var der i fjor, det var så koselig, men nå hørte jeg at Ole Ivars ikke kommer i år.

Han ene av dem har vært dårlig.

En gang i måneden drar Karin på fellestur med kollegaer og venner fra Svelvik.

– Vi er på et sted som heter Fjellborgen, og pleier å spille musikk, danse og leke stolleken. Og så kan vi synge i mikrofon.

Vi har julebord sammen også.

«De mente sikkert at de som gikk Bortsett fra hjemmehjelp hver på vanlig skole var mye bedre enn tredje uke, klarer Karin seg for det meste alene i hverdagen. oss som gikk på spesialskole.»

– Før hadde jeg støttekontakt, men KARIN ALBRIGTSEN det trenger jeg ikke nå når jeg bor i bofellesskap. Primærkontakten min, Berit, hjelper meg med handling og skifte, og hun flyttet inn i et kommunalt bo- hvis det er noe jeg lurer på. Familien min hjelper meg med det praktiske med økonofellesskap sammen med ti andre.

– Det var som å få en familie, jeg ble så mien, men jeg klarer det meste selv. godt mottatt, det var enestående, sier Karin, som nylig har flyttet nok en gang. Denne Da hun sluttet i barnehagen, fikk Karin gangen til en leilighet i tilknytning til et fel- hedersmerke, diplom og nål fra Fagforbundet, og hun har tett kontakt med sine tidlilesskap med folk på hennes egen alder.

– Jeg er veldig glad for å ha flytta. Det er gere kollegaer.

Planene for framtida er klare: roligere her enn der jeg bodde før, sier Karin – Jeg har sagt fra at jeg ikke skal jobbe så og viser oss stolt inn i sin strøkne toroms med stor terrasse og grønn utsikt. Og her er mange år til, og har tenkt å gi meg i 2017. hun ikke alene. Undulaten Sofus kvitrer Den dagen jeg ikke jobber mer, får jeg full pensjon. muntert fra buret ved siden av sofaen.

I mange år bodde Karin alene i en borettslagsleilighet, men etter at hun for ni år siden falt på isen og brakk armen, var det tid for et

22 <Fagbladet 9/2015

fag159fels20-22.indd 22

22.10.15 11.14

Bestselger

fra n nge i l o S

Klassisk, stilrent bestikk i beste 18/10 høyglanspolert edelstål

Modell Sonja 12 kniver 12 gafler 12 skjeer 12 teskjeer 12 kakegafler 2 d. salatbestikk 2 potetskjeer

2 kompottskjeer 2 koldgafler 1 sauseøse 1 kakespade 1 suppeøse 1 sukkerklype

Nå kun:

995,-

• Garantrert i oppvaskmaskin • Bestikket behøver ikke pusses • 10 års garanti • Levert i koffert

Veil. pris. 1990,-

72 deler!

Bestill i dag:

Telefon 69 39 90 40

Ingen ekspedisjonsavgift - kun porto tilkommer

Sonja_Fagbladet_230x280.indd 1 fag159fels23.indd 23

Nettbutikk www.postshop.no Leverandør:

10.10.15 11.24 22.10.15 11.13

BARE SPØR

Fagbladets ekspertpanel Fagbladet videreformidler spørsmål av allmenn interesse om tariffavtaler, arbeidslivssaker og -lover, videreutdanning, LOfavør og Sparebank 1 til et ekspertpanel.

Eksperter i dette nummeret:

Arne Bernhardsen Arbeidsmiljø

Spørsmål om helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen.

Magne Gundersen Forsikring

Spørsmål angående LOfavør og Sparebank1.

Arne Løseth Tariff

Spørsmål som angår tariffavtaler og forhandlinger.

Brev som ikke kommer på trykk, blir ikke returnert. Vi har dessverre ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke finner plass til i bladet.

Hvis du får problemer på arbeidsplassen, ta først kontakt med din lokale tillitsvalgte. Det er derfor hun eller han er der.

Når hovedverneombudet ikke hører på oss

SPØRSMÅL: Hovedverneombudet får bekymringsmeldinger fra oss, men overhører dem. I stedet blir vi stadig satt på plass av ham; dette skal vi liksom ikke mene noe om. Jeg forsøker å ta det opp på en pen måte, men når ikke fram. Hva skal vi gjøre?

L.L. SVAR: Det var synd. Vi velger våre representanter for at de skal fremme våre meninger og bekymringer til dem som kan gjøre noe med sakene. Erfaringsmessig er det lettere for tillitsvalgte å fremme litt kontroversielle synspunkter opp mot ledelsen enn det er for ordinære arbeidstakere. (Helt uproblematisk er ikke det heller, det viser dessverre noen stygge oppsigelsessaker.)

Vernetjenesten skal i prinsippet være vernet som varslere, oppgaven deres er nettopp å bringe viktige meldinger fram til ledelsen.

Vi kan ikke alltid gå ut fra at tillitsvalgte eller verneombud er enige med oss. Kanskje de til og med har rett i sine vurderinger.

Da tar vi en god diskusjon i

medlemsmøte eller styremøte for å avklare synspunktene.

Hovedverneombudet sitter ofte med mer informasjon om forholdene på jobben enn vi andre gjør.

Det er i seg sjøl ikke bekymringsfullt.

Men det er et poeng at de ikke skal sitte med denne kunnskapen alene.

Verneombudet har plikt til å informere de ansatte i sitt område om risikoforhold. De velges av noen etter tillit, og den tillitten må vedlikeholdes.

Opplevd manglende lydhørhet skaper grobunn for bristende tillit, og krav om nyvalg. Jeg kjenner ikke din situasjon ut over spørsmålet du stiller. På bakgrunn av andre erfaringer, kan jeg bare antyde at det er

mulig at hovedverneombudet er underlagt taushetsplikt i sakene du tar opp med ham, og at han av den grunn er tilbakeholden med å gå inn i diskusjon med dere. Dess mer individrettet problemene er, dess mer taushet om framdriften blir det.

Arbeidsmiljøloven tar ikke høyde for at det oppstår denne typen konflikter. Det er ingen ankeinstans over hovedverneombudet, det er ingen medlemsorganisasjon med ledere over ledere.

Men om flere av dere mener at HVO ikke gjør jobben forsvarlig, bør dere i det minste invitere til et møte hvor dere diskuterer hvilke saker som skal prioriteres og hvordan de skal presenteres for videre behandling.

Arne Bernhardsen, redaktør i Gyldendal Arbeidsliv

Deltidsstilling og beordring på fritid

SPØRSMÅL: Jeg jobber som hjelpepleier i redusert stilling i kommunen. Dersom min leder ringer meg på min fridag og beordrer meg på jobb, har jeg ikke da krav på noen form for overtidsbetaling – selv om jeg jobber redusert?

I.N. SVAR: Så fremt de strenge reglene om beordring (for

eksempel fare for liv og helse) er til stede, gjelder vanlige bestemmelser om arbeidstid og eventuelt overtid.

«Tommelfingerregelen» er da at overtidsgodtgjøring utbetales for arbeidstid som er mer enn daglig og ukentlig arbeidstid. Eksempel: Hvis du som deltidsansatt arbeider på en fridag, og de timene pluss

de andre timene du jobber den uken ikke overstiger 35,5/37,5 timer, vil det være merarbeid, og du vil ikke ha krav på overtidsgodtgjøring.

I en heltidsstilling vil det bli overtidsgodtgjøring fra første time.

Arne Løseth, rådgiver i forhandlingsenheten

24 < Fagbladet 9/2015

fag159fels24-25.indd 24

22.10.15 11.13

Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: www.tonelileng.no Adresse: Fagbladet, Postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo E-post: barespor@fagforbundet.no

Spiserom og tilgang på kaldt vann

SPØRSMÅL: Hva er egentlig kravene til spiserom/pauserom, og tilgang på kaldt vann i løpet av arbeidsdagen. Vi sitter og spiser på noen kasser på et kott i tilknytning til toalettet vårt. Er det absolutte krav til pauserommet, eller er det noe ledelsen kan betale seg ut av?

K.F. SVAR: Arbeidsmiljøloven har generelle krav til at arbeidsplassen skal være tilfredsstillende utstyrt. Se for eksempel arbeidsmiljølovens paragrafer 4-1 og 4-2. I forskriften om utforming og innretning av arbeidsplasser og arbeidslokaler beskrives

tydeligere de spesielle kravene som skal ligge til grunn for en vurdering om miljøet er forsvarlig.

Spørsmålet om pauserom må også ses i sammenheng med arbeidsmiljølovens paragraf 10-9 om pauser. Her slås det fast at arbeidstakere som arbeider mer enn fem og en halv time i løpet av dagen, skal ha minst én pause. Dersom dere ikke kan forlate arbeidsplassen under pausen, eller om dere ikke har tilfredsstillende pauserom, skal pausen regnes som en del av arbeidstida.

Hva er så et tilfredsstillende

Taper jeg på sparing?

SPØRSMÅL: Jeg har noen hundre tusen på sparekonto i banken, men er det lurt nå som renta er så lav? Mange sier at jeg taper på å ha penger i banken siden skatt og prisstigning er større enn rentene?

T. L.

SVAR: På en måte har de rett: Når du trekker fra prisstigningen og skatten på renteinntektene, kan du nå oppleve å få ingen eller negativ avkastning på sparepengene. Er du i posisjon for formueskatt, blir avkastningen ytterligere forverret.

Men det fins alternativer.

Nedbetaling av lån betyr sparte renteutgifter, og siden lånerenta

er høyere enn sparerenta, er dette en gunstig måte å plassere pengene på.

For langsiktig sparing anbefaler jeg å spare i aksjefond eller kombinasjonsfond.

Sparing i fond gir muligheten for en bedre avkastning enn i bank. Men det er alltid risiko forbundet med fondssparing fordi verdien svinger, og i perioder kan du oppleve at fondene faller i verdi.

Uansett mener jeg at det er godt å ha noen kroner stående på konto. Der står de trygt, og du har pengene lett tilgjengelig når du trenger dem.

Magne Gundersen, forbrukerøkonom i Sparebank 1

pauserom? Forskriften skiller mellom arbeidslokaler og personalrom. I forskriftens kapittel 3 listes det opp en rekke forhold som man må legge vekt på. Det går på minste romstørrelse, beregnet plass pr. spiseplass, skjerming fra arbeidsaktivitetene, kunder osv.

Toaletter skal ikke ha direkte forbindelse med spiserom.

Hovedideen med pauser er at de skal brukes til avkobling, hvile og til å spise. Slik du beskriver det, har dere ikke et pauserom som tilfredsstiller disse kravene, og det bør føre til at pauser skal regnes med i

arbeidstida. Det er i så fall noe du må ta opp med din tillitsvalgt.

Når det gjelder tilgang på kaldt vann, er det ingen spesifikke bestemmelser så langt jeg kan se. Men i praksis er dette noe de fleste har en praktisk løsning på. Å hente vann i springen på toalettet var nok en løsning som ble godtatt for 30 år siden, men det blir mer og mer vanlig at det tilbys vann fra dispensere, noe som er en enkel og grei løsning. Et lite kjøleskap for vannflasker er heller ingen stor utgiftspost.

Arne Bernhardsen, redaktør i Gyldendal Arbeidsliv

Mister nattevaktstillegg som sykmeldt SPØRSMÅL: Jeg har en venn som jobber på en privat barnevernsinstitusjon. Han er fast ansatt som nattevakt i en 75 prosents stilling. Dersom han blir sykmeldt, mister han nattevaktstillegget, noe som er en betydelig del av lønna.

Jeg forstår ikke at det kan stemme?

Selv jobber jeg på et kommunalt sykehjem, og der får nattevaktene hele lønna dersom de blir sykmeldt. M. T. SVAR: Det framkommer ikke om den private barnevernsinstitusjonen har en tariffavtale som kan inneholde bestemmelser om lønn under sykdom, slik du beskriver avtalen som gjelder for kommunalt ansatte. Hvis arbeidsstedet ikke har sykelønnsbestemmelser

gjennom tariffavtale eller arbeidsavtale, vil arbeidsgiver i større grad definere hva som skal beregnes for utbetaling av sykepenger i arbeidsgiverperioden på 16 dager. Etter 16 dager er det Nav som utbetaler sykelønn etter folketrygdlovens bestemmelser.

På barnevernsinstitusjoner, der ansatte er medlemmer i Fagforbundet og det er opprettet tariffavtale med Fagforbundet, har vi bestemmelser om at arbeidsgiver utbetaler lønn under sykdom, minimum tre måneder.

Ansatte får da ubekvemstillegget (som nattevaktstillegg) etter oppsatt arbeidsplan.

Arbeidsgiver får etter arbeidsgiverperioden (16 dager) refundert ytelsen fra Nav. Arne Løseth, rådgiver i forhandlingsenheten

Fagbladet 9/2015 < 25

fag159fels24-25.indd 25

22.10.15 11.13

Når du vil lære Kompetanse bidrar til høyere kvalitet på tjenestene, mer fornøyde brukere og økt trygghet i jobben. Vi tilbyr kurs, bestillingsoppdrag, studier og konferanser rettet mot offentlig sektor.

ART er et program for trening av barn og unges sosiale kompetanse. ART-metodens grunnelementer er sinneregulering, sosial ferdighetstrening og moralsk resonnering.

Metoden viser svært gode resultater, og brukes innen oppvekst, helse, barnevern og behandlingsinstitusjoner.

• Introduksjonskurset ART - trening av barn og unges sosiale kompetanse (2 dager) • Sertifiseringskurs ART - trening av barn og unges sosiale kompetanse (6 dager) – se mer på fagakademiet.no

fagakademiet.no • E-post: post@fagakademiet.no • Tlf.: 417 84 200

Fase 3-skolering 2016 Kursets del 1: 8.-12. februar på Sørmarka Kursets del 2: 12.-17. juni på Radisson Blue hotell i Bodø Hvem kan søke: For å delta på kurset må søkerne ha gjennomført tillitsvalgtskolering til og med Fase 2 eller tilsvarende fra tidligere forbund, og vært tillitsvalgt i minst tre år.

Målet er å bevisstgjøre deltakerne på sterke og svake sider hos seg selv.

Tema: Kurset går over to uker med en mellomperiode med prosjektarbeid. Kurset baserer seg på mye deltakeraktivitet, og er arbeidskrevende.

Del 1 av kurset er strategisk kommunikasjonsog presentasjonsteknikk, prosjektarbeid og organisasjonsutvikling.

Del 2 er om hvordan man takler arbeid under press. Kursdeltakerne lærer om forhandlingsstrategi, og jobber deretter i team med eksempler hvor egne grenser prøves ut.

Ønsker du å melde deg på kurset, kontakt opplæringsansvarlig i eget fylke.

Kurset er innledende til kompetansegivende kurs trinn 2 og 3, som er høyskolestudier.

Søknadsfrist: 30. november.

Det tas forbehold om endringer i innholdet.

26 < Fagbladet 9/2015

fag159fels26.indd 26

22.10.15 11.13

«I statsbudsjettet for 2016 tar Norge lange skritt i feil miljøretning. Jeg ser ikke snev av grønt skifte.» Side 38 Seksjonsleder Stein Guldbrandsen

Foto: Tore Kubberød

Samferdsel og teknisk Slakter anbud for busstransport DeFacto har gransket utviklingen av kollektivtrafikik i Sør-Trøndelag etter at busstransporten ble satt ut på anbud. Resultatet er nedslående for dem som ønsker konkurranseutsetting. Side 28

Fagbrevet gjør oss tryggere Thomas Kebely, Grethe Halvorsen, Roar Karlsen og Øystein Kjærnet var blant de aller første vaktmestrene som tok fagbrev som byggdrifter nå i høst. Side 30

Trygging av drikkevatnet FOKUS: Vassverkseigarar skal gjennomføre nødvendige beredskapsførebuingar og ha planar for å kunne sikre levering av nok drikkevatn også under kriser og katastrofar, skriv Hanna Kvamsås, rådgivar i Seksjon samferdsel og teknisk i Fagforbundet. Side 36

Dyrepleie i rivende utvikling

Dyrepleier Vibecke Øra Skjelfoss har jobbet med dyr i 28 år, og har vært med på en rivende utvikling. Dyreeiere stiller høye krav til hva våre firbeinte skal tilbys i dyrenes helsesektor. Side 32 Fagbladet 9/2015 < 27

fag159sams27.indd 27

20.10.15 12.50

SAMFERDSEL OG TEKNISK

Mer deltid og delte skift etter anbud Advarslene fra fagbevegelsen før busstransporten ble satt ut på anbud i Sør-Trøndelag, er stort sett bekreftet. Det konkluderer DeFacto etter å ha gransket fylkets konkurranseutsetting.

Offentlig busstjeneste er nesten historie.

På få år har kollektivtransport med buss gått fra å være en offentlig tjeneste til en oppgave som private og offentlig eide selskaper konkurrerer om å utføre til laveste pris. I fjor rundet Norge 80 prosent av passasjertransport med buss på anbud. Fem fylker har all busstransport på anbud, ett av dem er Sør-Trøndelag som vedtok konkurranseutsetting i 2008.

Dårligere for ansatte Etter å ha gransket utviklingen i SørTrøndelag, oppsummerer DeFacto erfaringene slik: • Ansattes medvirkning og muligheter for påvirkning av egne arbeidsforhold er kraftig svekket.

• Anbud har gitt flere deltidsansatte og mer delte skift.

• Krav til kompetanse har økt, mens tilrettelegging for kompetanseutvikling er dårligere.

• Sjåføryrket er blitt mindre attraktivt.

• Samhandling er vanskelig. Operatørene er konkurrenter. Mer tomkjøring.

• Kostnadene til administrasjon har økt med seks til åtte prosent.

• Materiell ble oppgradert og antall ruter ble flere. Dette ble positivt mottatt av reisende.

• Svært mye materiell måtte kasseres som følge av nye krav i anbudene.

• Bransjen ble sentralisert med få store aktører som vinnere.

• Politikernes mulighet for demokratisk påvirkning er svekket.

• Ansvar pulveriseres. Publikum får ikke ansvarlige i tale.

Ikke et EU-krav Det er en utbredt oppfatning blant politikere at kollektivtrafikk må ut på anbud etter hvert som løpende kontrakter går ut, og senest innen 2019. DeFacto understreker at dette ikke stemmer.

EU-reglene har klare unntak fra hovedregelen om konkurranseutsetting: Politikere kan vedta å drive kollektivtrafikken i egenregi med eget selskap dersom det drives innenfor myndighetens eget ansvarsområde og ikke deltar i anbudskonkurranser i andre områder.

Saken vil bli fulgt opp på fagbladet.no.

Tekst: OLA TØMMERÅS

Foto: colourbox.com

Ny standard skal sikre byggdrift En ny standard skal sikre samme kvalitet dersom kommunen vil sette drift og vedlikehold ut på anbud.

Standard Norge har godkjent standarden for anskaffelse av drifts- og vedlikeholdstjenester til bygninger og

eiendommer. Den standardiserer krav og anbefalinger som skal ligge til grunn i en anbudsprosess.

– Vi ser at deler av tjenestene vi hadde i egenregi, ofte mangler i endelige avtaler. Med en slik standard blir det synliggjort hva det faktisk koster dersom det ønskes å anskaffe tilsvarende tjenester, sier rådgiver Jarle

Kristoffersen i Seksjon samferdsel og teknisk.

– Standarden skal brukes som grunnlag for dem som tilbyr byggdriftertjenester, altså drift og vedlikehold av bygninger og eiendommer, forteller ovedtillitsvalgt Arnt Jensen i Vardø. Han og Kristoffersen har representert OT Fagforbundet i komiteen.

28 < Fagbladet 9/2015

fag159sams28-29.indd 28

20.10.15 12.50

Lønnsomt samarbeid Busstransport på anbud (per juli 2014): Østfold: 100 prosent Akershus: 100 prosent Oslo: 100 prosent

Songdalen kommune har spart 15 millioner på et trepartssamarbeid mellom kommunepolitikerne, administrasjonen og de tillitsvalgte. Takket være samarbeidet har kommunen klart å redusere sykefraværet. Samarbeidet har

også bidratt til at ca. 50 ansatte har tatt fagbrev.

Forskningsstiftelsen De Facto har oppsummert resultatene fra trepartssamarbeidet i rapporten Samarbeid VeV lønner seg.

Hedmark: 39 prosent Oppland: 65 prosent Foto: Bjørn Rønning

Buskerud: 84 prosent, 100 prosent i 2019 Vestfold: 100 prosent Telemark: 90 prosent Aust-Agder: Ingenting i dag, men 100 prosent i 2017.

Vest-Agder: 100 prosent Rogaland: 88 prosent Hordaland: 99 prosent Sogn og Fjordane: 18 prosent, 100 prosent i 2017 Møre og Romsdal: 35,5 prosent, 100 prosent i 2017 Sør-Trøndelag: 100 prosent Nord-Trøndelag: Alt i offentlig regi Nordland: 100 prosent Troms: 100 prosent Finnmark: 17 prosent, 99 prosent fra 2016

PÅ ANBUD: Sør-Trøndelag fylke satte tidlig kollektivtrafikken ut på anbud. DeFactos gransking viser at mye har blitt forverret.

Strengere regler i renholdsbransjen Arbeids- og sosialdepartementet har sendt ut på høring et forslag om å skjerpe kravene til HMS-kort i renholdsbransjen ytterligere. Blant annet foreslår departementet at det ikke skal være adgang til å starte opp arbeid uten HMS-kort, at gyldigheten skal kunne kontrolleres gjennom sanntidskontroll og at næringsdrivende med HMS-ansvar skal kunne OT foreta kontroller. Høringsfrist er 11. desember.

En kvart million besøkte brannstasjonene Før var brannkonstabel, tøffe uniformer og ulende stigebiler en velkjent barnedrøm, og først og fremst en drøm. I dag møter tusener på brannstasjonen hver høst for å få kunnskap om brannforebygging og fareforståelse, blandet med show og lek. Dette er mulig takket være innsatsen til ansatte i brann- og redningsvesen over hele landet.

Siste lørdag i september åpnet 350

brannstasjoner dørene til åpen dag, som markerer avslutningen på brannvernuka – en landsomfattende informasjonskampanje i regi av Norsk brannvernforening.

Rundt en kvart million barn og voksne legger nå årlig denne lørdagen til den lokale brannstasjonen.

Her er noen av de små brannbekjemperne og forebyggerne. Se flere bilder OT på fagbladet.no.

Fagbladet 9/2015 < 29

fag159sams28-29.indd 29

20.10.15 12.50

Vaktmestere i Stokke, Hamar og Elverum har avlagt fagprøve som byggdrifter. De er blant de aller første i landet.

Tekst: OLA TØMMERÅS og BJØRN KVAAL

Vaktmesteren BLIR

BYGGDRIFTER B

yggdrifter ble godkjent som fag i august i fjor, ni år etter at Fagforbundet startet jobben med å få utdanning på plass for vaktmestre. I september gikk de første praksiskandidatene opp til eksamen.

Så langt Fagbladet har brakt på det rene, var de aller første med fagbrev byggdrifter Thomas Kebely i Stokke, Grethe Halvorsen, Roar Karlsen og Øystein Kjernet i Elverum og Kjell Andersen i Hamar.

Lang vei til fag Allerede i 1972 forsøkte daværende Norsk Kommuneforbund å få etablert fagbrev for vaktmestre. Forsøket strandet. I 2005 tok Fagforbundet opp jobben igjen, og i fjor – ni år senere – ble fagbrevet godkjent.

– Det har vært en lang vei, samtykker Svein Morten Sørensen, som både er leder av prøvenemnda for byggdriftere i Vestfold og styremedlem i Fagforbundets Seksjon samferdsel og teknisk.

– Først og fremst har det vært vanskelig å definere arbeidsoppgavene til en vaktmester. Det har vært viktig å unngå at faget ble litt maler, litt tømrer og litt blikkenslager. Byggdrifteren skal ha systemforståelse, det vil si kompetanse på å forstå de andre fagarbeidernes fag, ikke kompetanse på å utøve fagene deres, forklarer han.

– Sterkere med fagbrev Prøvenemnda for byggdriftere i Vestfold møtte fredag 25. september på Soletunet sykehjem i Stokke. Det var deres aller første oppdrag som prøvenemnd. For Thomas Kebely er det siste eksamen. Han har vært gjennom ett år med teoretisk utdanning og bestått teorieksamen.

Prøvenemnda skal være med på å inspisere brannvarslingssystemet på sykehjemmet.

– Jeg står tryggere og sterkere med fagbrev, ikke minst med tanke på den kommende kommunesammenslåinga med Sandefjord kommune, kommenterer Kebely.

– I tillegg har jeg hatt veldig god nytte av året med undervisning. Jeg har truffet kolleger fra hele fylket, og vi har spilt på hverandres kunnskap, forteller han.

Viktig påfyll Noen dager før Kebely sto foran prøvenemnda i Vestfold, gjennomførte prøvenemnda i Hedmark sine første prøver av praksiskandidater. Grethe Halvorsen, Roar Karlsen og Øystein Kjernet i Elverum og Kjell Andersen i Hamar var blant i alt 20 deltakere som satt på skolebenken en kveld i uka i 33 uker.

– Det har vært en nyttig Byggdrifter Thomas Kebely gjennomgang av driftsmetoder, nye regler og krav til rapportering, samtidig som vi fikk frisket opp gammel kunnskap, sier de.

– Vi blir aldri for gamle til å lære, kommenterer Grethe Halvorsen. Hun har vært ansatt som driftsoperatør i Elverum kommune siden 2012.

«JEG STÅR TRYGGERE OG STERKERE MED FAGBREV.»

Mange er i gang Undervisning i regi av AOF og Folkeuniversitetet var på plass kort tid etter at byggdrifterfaget ble godkjent i fjor høst. I år kom også Fagakademiet med nettbasert undervisning.

– I februar var det registrert 220 deltakere, som betyr at det vil bli avlagt mange fagprøver framover, sier Svein Morten Sørensen.

FØRSTE FAGBREV: – Ingen dag er lik, men nå gjør vi oppgavene med litt mer faglig trygghet, sier Grethe Halvorsen, Roar Karlsen (midten) og Øystein Kjærnet i Elverum.

30 < Fagbladet 9/2015

fag159sams30-31.indd 30

20.10.15 12.49

Foto: Ola Tømmerås

Foto: Bjørn Kvaal

Foto: Ola Tømmerås

PÅ JOBB MED SENSOR: Thomas Kebely avlegger siste praktiske prøve med prøvenemnda på slep. Bak leder av prøvenemnda for byggdriftere i Vestfold, Svein Morten Sørensen.

FØRST UT: De siste dagene har fem vaktmestre avlagt eksamen som byggdriftere, som de aller første i landet. Her gratuleres Thomas Kebely i Stokke av hovedtillitsvalgt Arne Antonsen.

VAKTMESTERYRKET GJENNOM TIDENE 1890: Det ble vanlig å ansette en pedell/vaktmester i skoler og offentlige bygninger. Vanligvis rekruttert blant bønder.

1945: I årene etter krigen ble det stadig mer vanlig med vannbåren varme. Vaktmestre ble rekruttert blant skipsmekanikere som kjente disse systemene.

1970: Digitaliseringen begynner. Det blir vanlig å rekruttere vaktmestre blant elektrikere.

1972: Norsk kommuneforbund ser at vaktmester bør bli et eget fag, og gjør første forsøk på å etablere fagbrev.

2000: Rekruttering skjer i økende grad fra industrien, av fagfolk med automatikerutdanning.

2005: Fagforbundet begynner igjen arbeidet med å få på plass et fagbrev.

2014: 1. august godkjennes byggdrifterfaget som 1+3 års utdanning. De første lærlingene begynner. AOF og Folkeuniversitetet starter teoriutdanning. Senere kommer Fagakademiet med nettkurs.

2015: September: De første praksiskandidatene avlegger teoretiske og praktiske prøver etter ett år med kurs.

Fagbladet 9/2015 < 31

fag159sams30-31.indd 31

20.10.15 12.49

Et komplett sykehus for firbeinte pasienter. Slik kan en dyreklinikk beskrives i dag. Dyrepleier Vibecke Øra Skjelfoss har vært i yrket siden 1987 og har opplevd en rivende utvikling.

Tekst og foto: TORE KUBBERØD

I DYRENES TJENESTE

T

re operasjonssaler, apparater for CT, MR, røntgen og ultralyd, et eget laboratorium med bioingeniører, blodbank, veterinærer med ulike fordypningsområder og en komplett rehabiliteringsavdeling for de firbeinte pasientene. Det er hva som møter pasientene på Jeløy Dyreklinikk. Kjæledyrene blir flere, vi går oftere til dyrlegen, og utviklingen i yrket følger deretter.

Blant de 30 ansatte er det 12 veterinærer og omtrent like mange dyrepleiere. En av disse er Vibecke Øra Skjelfoss, som har jobbet med dyr i hele sitt yrkesaktive liv.

Hun startet allerede som åttendeklassing, og kan se tilbake på 28 år i dyrenes tjeneste. De siste 17 årene har hun hatt Jeløy som arbeidssted.

– For både veterinærene og oss dyrepleiere er dette et yrke i stadig utvikling. Det er hele tida behov for etterutdanning. Antall pasienter øker også i takt med at det blir stadig mer populært med kjæledyr, sier dyrepleieren.

Sikkerhet først Det avanserte utstyret på dyreklinikker er ikke risikofritt å bruke, og derfor gjennomførte Arbeidstilsynet tilsyn på alle landets klinikker for få år siden.

– Men sikkerheten går først, og her har vi alt vi trenger av utstyr for å beskytte oss. Vi har alltid hatt rutiner for frakk, hansker og thyroidea-beskytter ved røntgen. Under operasjoner brukes det gassanestesi, og et avsug sørger for at vi ikke blir utsatt for anestesigassen dersom det skulle oppstå lekkasjer. Ved kreftbehandling med cellegift er veterinæren som behandler pasienten beskyttet med frakk, munnbind, hansker og lue fordi det er stoffer i medisinen som vi skal være forsiktige med.

Vibecke Øra Skjelfoss forteller at det heller ikke er så mange skader forårsaket av nærkontakt med dyr.

– Skadene er veldig få sammenliknet med antall dyr vi behandler.

Katter mest vriene Ifølge dyrepleieren er det vanskeligere å håndtere katter enn hunder.

– Jeg pleier å ta på meg en ytterjakke slik at jeg slipper kloring oppover armene hvis det er en katt jeg er usikker på. Vi bruker også hansker ved behov, sier Øra Skjelfoss.

Det er likevel en hund som påførte dyrepleieren en alvorlig skade på jobb.

– En hund beit meg plutselig i armen uten forvarsel.

Det spesielle var at hunden tilsynelatende var frisk. Resultatet var at armen min hovnet kraftig opp og jeg måtte få antibiotika. Det var såpass alvorlig at jeg holdt på å bli lagt inn på sykehuset for intravenøs antibiotika, forteller Vibecke Øra Skjelfoss.

Hendelsen gjorde henne litt skeptisk.

– Jeg var sykmeldt før jeg gikk ut i ferie, så jeg var borte fra jobben i noen uker. Da jeg kom tilbake, brukte jeg en uke på å overvinne skepsisen til fremmede hunder.

Dyrenes sykepleiere Øra Skjelfoss sammenlikner det å være dyrepleier med sykepleier.

– Da jeg utdannet meg, var det et års skole og like lang praksis. Jeg vet det er i gang et treårig studium for dyrepleiere. Rett og slett fordi det kreves stadig mer kunnskap for å gjøre en best mulig jobb.

TANNSTELL: Dyrepleier Lise B. Johansen (til venstre) assisterer veterinær og tanntekniker Helle Isaksen under en tannbehandling.

>

32 < Fagbladet 9/2015

fag159sams32-34.indd 32

20.10.15 12.49

PASIENTER FRA HELE LANDET • Jeløy Dyreklinikk er en av landets største klinikker.

• 12 veterinærer og omtrent like mange dyrepleiere jobber på klinikken.

• Neste år er det 30 år siden Ruth Anne Aas og ektemannen Halldor Matre Skålnes startet Jeløy Dyreklinikk i bryggerhuset på gården. Nå er hele låven gjort om til en supermoderne klinikk for smådyr. Jeløy Dyreklinikk har også en avdeling i Rygge. Klinikken eies i dag av Anicura-kjeden.

REHABILITERING: Vibecke Øra Skjelfoss viser fram klinikkens rehabiliteringsavdeling i kjelleren. Her sørger en fysioterapeut for at pasientene får tilbake bevegeligheten.

Fagbladet 9/2015 < 33

fag159sams32-34.indd 33

20.10.15 12.49

MODERNE: Apparatene på dyreklinikken er like avanserte som på sykehus.

STOR RIFT OM PLASS DACHS Å SJEKKE: Burka og eier Terje Strømme er gjengangere hos dyrepleier Hanne Balken og de andre på Jeløy Veterinærklinikk.

Arbeidsoppgavene for dyrepleiere varierer veldig.

– De avhenger blant annet av hvor du jobber og hvor mye utdanning du har. På noen veterinærkontorer kan det være mye resepsjonsarbeid, andre steder assisterer vi under operasjoner. På Jeløy Dyreklinikk er oppgavene fordelt mellom dyrepleierne.

Vi gjør også det vi blir lært opp til av veterinærene.

I tillegg har vi ansvaret for morgenstell av dyrene og for å gjøre rent burene. Til tider kan det være mange som bor her.

15 blodgivere Vibecke Øra Skjelfoss har ansvaret for klinikkens blodbank.

– Blodbanken har reddet mange dyr under operasjoner eller ved stort blodtap etter ulykker. Jeg sørger for å kalle inn blodgiverne når det trengs, tapper blodet, sentrifugerer det, legger plasmaen i fryseren og blod i kjøleskapet. Vi har for tida cirka 15 hunder som gir blod.

En rundtur på Jeløy Dyreklinikk gir assosiasjoner til et hvilket som helst sykehus. På laboratoriet analyserer to bioingeniører alle prøvene som tas på klinikken. På rekke og rad ligger behandlingsrom og observasjonsrom hvor dyrene kan sove og komme til hektene etter operasjoner eller annen behandling.

Tre operasjonssaler På Jeløy har de også et ultralyd-apparat som er nærmest identisk med det som brukes på sykehusene.

BESKYTTELSE: Bioingeniør Henriette Solberg er nøye på å bruke både vernebriller og hansker.

CT-rommet har bly i veggene for å sikre de ansatte mot røntgenstrålene. MR-apparatet er identisk med det som brukes på kneundersøkelser på mennesker.

Innenfor preoperasjonsrommet ligger tre operasjonssaler.

– De tre operasjonssalene har hver sin funksjon i forhold til renhetsgraden på operasjonen som skal utføres. På den første salen gjøres de mest «urene» inngrepene, f.eks. livmorbetennelse, på den innerste salen utføres beinkirurgi, forklarer Vibecke Øra Skjelfoss.

I underetasjen er det en rehabiliteringsavdeling.

Klinikkens fysioterapeut gir for eksempel hunder behandling i et basseng, på en tredemølle i vann eller på et balansebrett.

Universitetet i Nordland åpnet landets første bachelorstudium som dyrepleier i høst. De fikk 733 søkere til 33 plasser.

Det stilles stadig større krav til dyrepleiere, og tida var overmoden for et bachelorstudium. 733 søkere hadde ført opp dyrepleierstudiet, 178 hadde studiet som førstevalg.

– Det var kjempebra respons på dette studiet, sier studieveileder Tone Rove Nilsen til Fagbladet.

Etter endt utdanning er elevene kvalifisert for å jobbe som dyrepleier på veterinærklinikker. Utdanningen er treåring, og den vil gi studenten kunnskaper i dyrs fysiologi, anatomi, sykdommer og helse. Praksis er en sentral del av studiet.

– Dyrepleiestudiet er et eksempel på at du ikke trenger å bli veterinær for å jobbe profesjonelt med dyr.

Om du likevel vil bli dyrlege, har du mulighet for påbygning, sier rådgiver Tone Rove Nilsen ved Fakultet for biovitenskap og akvakultur til månedsmagasinet Bodø Nu.

34 < Fagbladet 9/2015

fag159sams32-34.indd 34

20.10.15 12.49

temaI temaheftene går Fagbladet dypere inn i problemstillinger knyttet til arbeidssituasjonen

ETS FAGBL AD FTER TEMAHE GIR DEG RINGER, UTFORD AP KUNNSK IRASJON OG INSP

til medlemmer i Fagforbundet. Du kan også ha god nytte av hefter som tidligere er utgitt.

FOLKEHELSEARBEIDERE

GRØNNE LØSNINGER Temahefte nr. 38

Temahefte nr. 27

For medlemmer av Fagforbundet

HELSEFARE Temahefte nr. 20

KONKURRANSEUTSETTING Temahefte nr. 34

For medlemmer av Fagforbundet

For medlemmer av Fagforbundet

L IVS L A N G L Æ R IN G Temahefte nr. 31

For medlemmer av Fagforbundet

For medlemmer av Fagforbundet

Bestill Fagbladets temahefter på fagforbundet.no.

Gå inn i Nettbutikken, Yrkesfaglige temahefter.

Heftene er GRATIS!

Fagbladet 9/2015 < 35

fag159sams35.indd 35

20.10.15 12.48

FOKUS

Det er sjølvsagt at vi får reint drikkevatn frå vasskrana. Diverre finst det mykje som kan påverke den trygge vassforsyninga, og samfunnstryggleik kjem stadig høgare opp på dagsorden i vassbransjen.

Samfunnstryggleik og risiko i vassbransjen Hanna Kvamsås Rådgivar i Seksjon samferdsel og teknisk i Fagforbundet.

Artikkelen er skriven med sterk inspirasjon frå Norsk Vanns årskonferanse i Kristiansand 2015, samt frå kjelder på www.norskvann.no.

Vassbransjens tenester er grunnleggande for at samfunnet vårt skal fungere, men eit uavgrensa tal ulykker, kriser, truslar og naturfenomen kan påverke vassforsyninga. På Norsk Vanns årskonferanse i Kristiansand i september var tryggleik i vassbransjen eit av mange viktige tema.

Seniorrådgivar ved Nasjonal Sikkerhetsmyndighet, Jørgen Dyrhaug, fokuserte på «Det ein ikkje veit at ein ikkje veit» som ein av dei store truslane mot tryggleik i vassbransjen. I innlegget la han vekt på korleis vassbransjen er svært sårbar for dataangrep og villa hendingar. Det ein ikkje veit at ein ikkje veit er og aktuelt for andre område der vassbransjen er sårbar.

Eit vassverk må vere i stand til både å vurdere og handtere uventa hendingar som til dømes flom, tørke, brann, strømsvikt og forureining. Enkelte uønska hendingar kan og ramme fleire sektorar samtidig.

Eksempel på dette er ekstremvêr, pandemi og trusselsituasjonar som skaper kriseliknande tilstandar.

Samordning mellom ulike sektorar, etatar og aktørar er viktig for god beredskap, og for å ivareta eit forsvarleg tryggleiksnivå i vassbransjen.

Drikkevatn er vårt viktigaste næringsmiddel, og drikkevasskvaliteten i Noreg har historisk sett aldri

årskonferanse vart det samtidig vore så bra som i dag. Samtidig ser understreka at behova for utbetring ein utfordringar i arbeidet med å varierer veldig, og at anbefalingane oppretthalde den gode kvaliteten for fornying må tilpassast lokale i åra framover. Reint vatn held folk behov. friske medan forureina vatn kan gjere folk alvorlig sjuke. Krava til Klimaendringar representerer ei kvalitet og tryggleik i vassforsyninga stor utfordring for vassforsyninga, er i stadig utvikling, i takt med og god beredskap blir stadig kunnskaps- og velstandsutviklinga viktigare for å sikre trygg vassforsyi samfunnet rundt. ning. Når kommunane lagar beredIfølge RIFFs rapport State of the skapsplanar for ras, flom, øydelagde Nation frå 2015 får norske vassforhus, vegar og bruer som følgje av syningsanlegg karakter tre grunna sterkare stormar og hyppigare vedlikehaldsetterslep og forfall på ekstremnedbør, er det svært viktig at leidningsnett som fører til lekkasjar, infrastruktur rundt vassforsyning er og som er med på å true stabil og sikra. Meir ekstremnedbør gjev større sikker forsyning av trygt og reint avrenning og meir forureina råvatn. vatn til ei kvar tid. Over 30 prosent Dette aukar behovet for å sikre av drikkevatnet går tapt i form av drikkevasskjeldene, som i Noreg i lekkasjar. Omlag 85 prosent – eller stor grad er 4,3 millionar overflatevatn.

– av Noregs «For å trygge norsk vassMeir nedbør befolkning forsyning, treng ein auka kan og føre vert forsynte med vatn frå kunnskap om kvalitet på til større risiko for brot 1100 komvassforsyninga og på på leidningsmunalt eigde sjukdomsførekomstar nettet, særleg vassverk. 90 ved flomprosent får grunna forureina vatn.» situasjonar, vatn frå då fare for overflatekjelforureining i nettet kan verte eit der, 10 prosent frå grunnvasskjelder. problem.

Snittalder for det kommunale vassleidningsnettet i Noreg er 34 år.

Omgrepet risiko er definert som Årleg fornying av det kommunale eit uttrykk for den faren som uønska vassleidningsnettet er anbefalt å hendingar og tilstandar representerer ligge på 1,2 prosent for å unngå for menneske, miljø eller materielle ytterlegare forfall. På Norsk Vanns

36 < Fagbladet 9/2015

fag159sams36-37.indd 2

20.10.15 12.48

Foto: colourbox

verdiar. Regelverk som omfattar tryggleik rundt vassforsyning er i stor grad retta mot førebyggande tiltak og avviksbehandling. Å minimalisere vassforsyningssystemets sårbarheit er spesielt viktig ved prosjektering, vedlikehald og ombygging, samt ved driftsovervaking. Vassbransjen må både vere gode på å redusere risiko gjennom tiltak for å sikre at det ikkje går gale, samt på beredskap – å kunne handtere situasjonen om det likevel går gale.

Kommunen har eit overordna ansvar for

vassforsyning innanfor kommunegrensene slik det framgår av plan- og bygningslova samt kommunehelsetenestelova. Den som har ansvar for ei teneste har og ansvar for naudsynte beredskapsførebuingar. Drikkevassforskrifta krev at eit vassverk har ein beredskapsplan som gjer det i stand til å handtere uønska hendingar. Vassverkseigar skal gjennomføre nødvendige beredskapsførebuingar og utarbeide beredskapsplanar for å sikre levering av tilstrekkelige mengder drikkevatn og under kriser og katastrofar.

For å trygge norsk vassforsyning, treng ein auka kunnskap om kvalitet på vassforsyninga og på sjukdomsførekomstar grunna forureina vatn. Det er semje i fagmiljøa om at vedlikehaldsetterslepet på leidningsnettet må møtast med tilstrekkelege ressursar, og at ein treng forsking, teknologiutvikling og gode datasystem for å møte nye og ukjende truslar. Og sidan ein av dei største truslane mot tryggleiken for norsk vassforsyning er det ein ikkje veit at ein ikkje veit, må ein kanskje først og fremst finne ut av dette.

Fagbladet 9/2015 < 37

fag159sams36-37.indd 3

20.10.15 12.48

SEKSJONSLEDER

Foreslå årets renholder

Ingen jobber på en død planet – Det finnes ingen jobber på en død planet. Ordene kommer fra Sharan Burrow, generalsekretær i den internasjonale konføderasjonen for fagforbund (ITUC). Selvfølgelig har hun rett når hun peker på denne åpenbare sannhet. Bare så synd at ingen har fortalt dette til finansminister Siv Jenssen og resten av regjeringen mens de jobbet med statsbudsjettet for neste år.

I statsbudsjettet for 2016 tar Norge lange skritt i feil miljøretning. Jeg ser ikke snev av grønt skifte. Når regjeringen øker prisen på kollektivreiser gjennom å øke momsen, gjør de det mindre attraktivt å reise kollektivt sammenliknet med bil.

Forskjellen blir størst for de mange som reiser langt til jobben.

For noen dager siden la Kystverket, Jernbaneverket, Veivesenet og Avinor fram en analyse av Norsk transportplan som viser at mengden gods som fraktes langes norske veier kan bli mer enn fordoblet i årene som I statsbudsjettet for kommer. De mener det er lite 2016 tar Norge lange man kan gjøre for å endre skritt i feil miljøretning. Jeg dette bildet, fordi det er ulike ser ikke snev av grønt skifte. typer gods som fraktes med bil, tog og båt, og at det sånn sett er liten konkurranse mellom disse alternativene.

Selvsagt vet topp-politikerne våre om dette, men i stedet for å ta tak i disse utfordringene, legger regjeringen opp til en vekst i utslipp av klimagasser fram mot 2020.

Det er positivt at regjeringen øker bevilgningene til kollektivtransport og foreslår en markert satsing på vedlikehold av jernbanen. Men økningen er langt unna det som skal til for å oppnå klimamålene.

Hvis vi skal bli et lavutslippsland innen 2050, burde det vært satset langt mer på å ta i bruk alternativ energi.

Norske verft er pr. i dag verdensledende på nullutslippsfartøy. Regjeringen burde brukt anledningen til å sikre denne industrien ved å ta nullutslippsferger i bruk langs kysten.

Den sittende regjeringen har tydelig vist at de ikke tar klimautfordringene på alvor. Det burde bekymre langt flere enn meg.

STEIN GULDBRANDSEN

Nå er det på tide å sende inn forslag på hvem Fagforbundet skal kåre som årets renholder.

Forbundet deler ut prisen på renholdernes dag 7. desember.

Prisen deles ut til en person som i løpet av foregående år har ytt en spesiell innsats for renholdsfaget, sine kollegaer, kvalitetsutviklet renholdstjenes-

ten, er samfunnsengasjert og inkluderende eller på annen måte har utmerket seg gjennom sitt daglige arbeid – en som har ytt det «lille ekstra». Prisen kan kun tildeles medlemmer i Fagforbundet.

Forslag kan du sende inn på fagforbundet.no/sst/aretsrenOT holder.

Endringer for trafikkbetjenter Hva betyr den nye parkeringsforskriften for jobben som trafikkbetjent? 10. og 11. november møtes trafikkbetjenter fra hele landet på Hamar for å få vite mer om nettopp det.

I tillegg blir det foredrag om hvordan bransjen utvikler seg

teknologisk i Europa, lokale utfordringer for trafikkbetjentene, utveksling av erfaringer og siste nytt om opplæring og kompetanseheving i yrket. Det vil også bli anledning til å diskutere hvordan Fagforbundet jobber OT med endringene i yrket.

Satser på ansatte med høyere utdanning På et felles møte for styrene i alle seksjonene i Fagforbundet samt Sektorpolitisk enhet var det full enighet om at Fagforbundet fortsatt skal engasjere seg for grupper med høgskoleutdanning. Sandra Herlung har siden januar i år arbeidet for å

serve medlemmer med høgskoleutdanning i Seksjon kontor og administrasjon og Seksjon samferdsel og teknisk. Thomas Tallaksen har siden april hatt tilsvarende jobb i Seksjon kirke kultur oppvekst og Seksjon KES helse og sosial.

Støtter NM for ambulansepersonell Fagforbundet Seksjon helse og sosial (SHS) støtter arbeidet for å arrangere Yrkes-NM for profesjonelle ambulansearbeidere. Det er Emergency Medical Services Norway (EMS) som har invitert organisasjoner og helseforetak om praktiske og økonomiske bidrag. SHS har bevilget 30.000 kroner til et forprosjekt for å arrangere det første mesterskapet i Norge neste år.

Thomas Renngård i EMS sier arbeidet hittil har vært basert på frivillig innsats.

– Men for å få et NM i havn, trenger vi støtte både fra arbeidstakerorganisasjonene og arbeidsgiverne. Hittil har Delta bidratt økonomisk, mens Nasjonal paramedicforening har bevilget penger og utnevnt en person til å sitte i arbeidsgruppa. Oslo universitetssykehus har fristilt en prosjektstilling på 50 prosent til tiltaket.

– Vi presenterte prosjektet på Ambulanseforum i september, samtidig som vi opprettet hjemmeside og facebookside, KES sier Renngård.

38 < Fagbladet 9/2015

fag159sams38.indd 38

20.10.15 12.47

Fagforbundets utdanningsstipend Fagforbundets utdanningsstipend har som formål å støtte opplæringstiltak og kompetanseutvikling for yrkesaktive medlemmer.

Det gis ikke støtte til utgifter som medlemmet får dekket av andre, f.eks arbeidsgiver eller NAV. Stipendordningen gjelder ikke lærlinger, elev- og studentmedlemmer. Likevel kan tidligere yrkesaktive medlemmer som går inn i en studiesituasjon og derved får redusert sin kontingent, søke stipend en gang pr. kalenderår.

Det kan søkes om støtte til: • Utdanninger ved universiteter og høgskoler • Utdanninger i videregående skole og grunnskole (ny sjanse) • Etter- og videreutdanninger på ulike utdanningsnivåer • Praksiskandidatopplæring • Yrkesfaglige kurs • Lese- og skrivekurs med data Kategori 1: Alle typer grunn-, etter- og videreutdanninger på hel- eller deltid som er formelt kompetansegivende (eks. gir studiepoeng) eller har en varighet på 80 timer eller mer.

Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter. Det utbetales inntil kr. 12.000,- pr. kalenderår.

Kategori 2: Kortvarige yrkesfaglige kurs med en varighet på mindre enn 80 timer. Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter. Det utbetales inntil kr. 3.000,- pr. kalenderår.

Lese- og skrivekurs Lese- og skrivekurs dekkes med inntil kr. 10.000,- inkludert datatekniske hjelpemidler pr. kalenderår.

Det kan søkes støtte til: • Kursutgifter • Eksamensutgifter • Påkrevd materiell/utstyr (Kjøp av datatekniske hjelpemidler: 25% dekkes inntil kr. 2500,-) • Merutgifter til opphold utenfor hjemmet (kun overnatting) Følgende dekkes ikke: • Tapt arbeidsfortjeneste • Reiseutgifter • Diett/mat Det er krav om orginaldokumentasjon på alle utgifter i tillegg til dokumentasjon på hva arbeidsgiver eller NAV dekker. Dersom disse ikke dekker noe, skal dette også bekreftes.

Søkere må ha vært yrkesaktivt medlem i minst sekst måneder for å kunne søke om stipend. Det kan kun søkes om utdanningsstipend til en utdanning en gang pr. kalenderår. Søknaden må fremmes før utdanningen er avsluttet. Det behandles ikke søknader hvor egne utgifter er mindre enn kr. 1500,-.

Søknadsskjema og søkerveiledning finnes på www.fagforbundet.no eller ved henvendelse til Fagforbundet.

Fagbladet 9/2015 < 39

fag159fels39.indd 39

22.10.15 11.23

Fotoreportasjen

RISENS URKRAFT RISDYRKING i Indonesia er en urgammel kunst, preget av et naturlig samspill mellom mennesker og natur, og ritualene knyttet til gudinnen Dewi Sri, Rismoderen.

40 < Fagbladet 9/2015

fag159fels40-45.indd 40

22.10.15 11.22

Fagbladet 9/2015 < 41

fag159fels40-45.indd 41

22.10.15 11.22

Fotoreportasjen

Under diktatorstyret til Suharto på 1970-, 80- og 90-tallet, ble bøndene pålagt å bruke importerte frø og kunstgjødsel for å øke produksjonen. Dette førte til at risen kunne høstes tre ganger i året i stedet for én. Men samtidig bidro intensiveringen til at det biologiske mangfoldet ble redusert. Kostholdet ble også mer ensidig, siden ris ble hovednæring også i regioner hvor befolkningen tidligere spiste annen hovedmat.

Ikke alle ville være med på den «grønne revolusjonen». I regionen Sukabumi, vest for Java, har befolkningen fortsatt å dyrke sin ris på tradisjonelt vis og med respekt for forfedrenes tro og ritualer.

I dag framstår både de og Rismoderen Dewi Sri som et forbilde for den verdensomspennende bevegelsen som arbeider for et landbruk fritt for kunstgjødsel og kjemiske sprøytemidler.

Tekst og foto: IAN TEH//FELIX FEATURES

BARNA ER MED: Barna er gjerne med på felleskjøkkenet når kvinnene gjør i stand fellesmåltider til seremonier og høytider.

42 < Fagbladet 9/2015

fag159fels40-45.indd 42

22.10.15 11.22

MANUELT: Landsbyens kvinner renser risen for hånd med lange trestokker.

MODERNE: Selv om de dyrker ris på tradisjonelt vis, er innbyggerne åpne for ny teknologi, for eksempel en parabolantenne.

ULIKE PLIKTER: En gruppe kvinner er i gang med luking. Ulike familier er knyttet til forskjellige plikter for fellesskapet, noe som har fulgt dem i mange generasjoner.

Disse pliktene blir sett på som et privilegium å få lov til å utføre.

Fagbladet 9/2015 < 43

fag159fels40-45.indd 43

22.10.15 11.22

Fotoreportasjen

LEK: Barna leker utenfor et av bolighusene som hovedsakelig er laget av naturmaterialer som kan hentes like ved. De siste årene er også en del moderne materialer tatt i bruk.

TAKKEMÅLTID: På felleskjøkkenet er maten snart klar før den månedlige feiringen av at månen er ny, en måte for befolkningen å vise sin takknemlighet for at naturen gir dem ris.

44 < Fagbladet 9/2015

fag159fels40-45.indd 44

22.10.15 11.23

TRAVELT: Landsbyens felleskjøkken er ofte folksomt, og særlig når store fellesmåltider skal gjøres i stand.

Da er kjøkkenet åpent for alle som ønsker å hjelpe til.

RITUALER: Landsbyens menn har samlet seg i forsamlingslokalet, klare for den månedlige måneseremonien. De svarte klærne deres representerer jorda.

Fagbladet 9/2015 < 45

fag159fels40-45.indd 45

22.10.15 11.23

har blitt det normale Store deler av høsten har vært preget av nedbør og flom. Ansatte i vann- og avløpsetatene får den nye virkeligheten i fanget.

Tekst: JARLE SAMUELSBERG Foto: WERNER JUVIK

E

tter 13 år i vann- og avløpsetaten i Oslo merker driftstekniker Glenn Ytterdahl at regnskyllene er mye kraftigere. – Det som heter femårsflom – ekstremnedbør vi tidligere så hvert femte år – registrerer vi hvert år nå.

Før kom det styrtregn nå og da, men ikke på samme nivå.

Sammen med vikar og ingeniørstudent Guro Stokseth tar Ytterdahl oss med ned i grunnen under Oslo. Vi skal 30 meter ned i grunnfjellet, til de åpne bassengene i Sørvangen avløpsstasjon under Lysaker. Her fosser kloakken fra Oslo vest forbi, på vei ut til renseanlegget på Slemmestad.

Kapasiteten er sprengt – Når vi har ekstreme regnskyll, er kapasiteten sprengt. Rørene i anlegget tar unna de normale nivåene, men toppene er høyere enn det de i sin tid ble dimensjonert for, sier Ytterdahl, som er overbevist om at vi nå ser en varig endring av klimaet.

– Vi som jobber med å lede vannet, må innse at vi ikke har avløp som er dimensjonert for disse mengdene. Jeg er sikker på at klimaendringene er menneskeskapt. Uansett er det et faktum at vi må tilpasse oss det nye været. Vi vet hvilke områder i byen som er de svake punktene, hvor vi får oversvømmelser når de store regnskyllene kommer.

Ytterdahl forteller at de som jobber i felten, har nær kontakt med ledelsen.

– Det er klart vi diskuterer med sjefene våre.

Hele tida. Vi informerer om det som skjer rundt i byen. Så er det møter med planetaten. Sjefene har sjøl jobba i driften, så de kjenner til de områdene som ikke klarer å ta unna vannet.

VANN- OG

Med publikum på laget AVLØPSETATEN Guro Stokseth er også sikker • Forsyner befolkningen med på at det nye været er mennesdrikkevann og håndterer keskapt. avløpsvannet.

– Det er mye forskning og • Finansieres gjennom vanndokumentasjon på at endrinog avløpsgebyrer. gene er forårsaket av oss. Nå • Har ansvar for drift, vedlikekan regnskyllene vare et par hold og fornyelse av timer, og det kommer like mye renseanlegg, ledningsnett nedbør som det før kom i løpet og pumpestasjoner for både av to måneder, sier hun. drikkevann og avløpsvann.

Glenn Ytterdahl har klare • Andre viktige oppgaver er ideer om hva som må gjøres for forvaltning av vannkildeomat byen skal være rustet til å råder, tilsyn med vassdrag, møte nedbørmassene som veiledning og informasjon kommer. Problemet må angritil kunder, abonnenter og pes med nye og flere tiltak. samfunnet for øvrig.

– Vi må tenke på flere løsninKilde: Vann- og avløpsetaten i Oslo ger samtidig. Det er ikke nok bare å endre dimensjoneringen av rør. Vi vil at også publikum tenker mer over vannforbruket sitt. At de forstår at alt vannet må finne et utløp. Dette er problemer som ikke bare kan overlates til avløpsetaten.

46 < Fagbladet 9/2015

fag159fels46-47.indd 46

22.10.15 11.22

Foto: Werner Juvik

Stor kompetanse på klimaendringer Vann- og avløpsetatene har høy kunnskap om endringene i klimaet. Dessuten viser de ansatte stor vilje til å finne praktiske løsninger på tvers av sektorene, viser en forskningsrapport.

– Vi ble overrasket over hvor stor klimabevissthet det er i vann- og avløpsetatene, sier samfunnsforsker Geir Orderud ved Norsk Institutt for by- og regionsforskning (NIBR). På oppdrag fra Norsk Forskningsråd har NIBR undersøkt flere norske kommuner. Resultatene fra forskningsprosjektet ClimAdapt, som ble fullført i 2013, er en del av grunnlaget for regjeringens arbeid med den nødvendige beredskapen.

Sterkt fagmiljø Ifølge Orderud har tidligere undersøkelser konkludert med at tilpasningen til klimaendringer skjer i etterkant av konkrete hendelser, som når katastrofer fører til at tiltak blir satt i verk. ClimAdapt-studien viser imidlertid at vann- og avløpssektoren forsøker å ligge i forkant og foreta tilpasninger som tar høyde for de endringene som kan komme.

– Det har nok rådet en oppfatning om at vann- og avløpsetaten er en relativt lukket og lagdelt organisasjon med tydelige kommandolinjer ovenfra og ned. Funnene viser at sektoren har et sterkt og godt utbygd fagmiljø som på en effektiv måte sprer kunnskap om løsninger på ulike problemer, sier Orderud.

MER VANN: Driftstekniker Glenn Ytterdahl og sommervikar Guro Stokseth er sikre på at klimaendringene er menneskeskapt.

Her ved Lysakerelva i Oslo.

SOLIDARISKE: – Folk må ta ansvar for eget vannforbruk, oppfordrer driftstekniker Jan Åge Blystad, vikar Guro Stokseth og driftsteknikerne Glenn Ytterdahl og Tommy Schmidt.

Fagbladet 9/2015 < 47

fag159fels46-47.indd 47

22.10.15 11.22

ANNONSE

Informasjon om LOfavør

LOfavør – Fordelene ved å være mange er mange!

LOfavør er fordelsprogrammet for deg som er organisert i et LO - forbund, og inneholder fordelene vi får når 900 000 medlemmer går sammen for å få gode betingelser.

Vi forhandler avtaler der det er viktig å velge riktig Vi tilbyr langsiktige avtaler med gode betingelser, til en konkurransedyktig pris Vi samarbeider med trygge leverandører som respekterer etiske retningslinjer og miljø

Gå på lofavør.no eller i appen og se filmene som viser nettopp hvorfor fordelene ved å være mange er mange (også når det er bursdag).

Ring Medlemstelefonen 815 32 600 - tast 3 så 2

fag159fels48-49.indd 48

LOfavør Postboks 778 Sentrum, 0106 Oslo

lofavor.no

22.10.15 11.22

ANNONSE

▲

Sjekk medlemsfordelene dine på forsikring!

Du har allerede innboforsikringen - LOfavør Kollektiv hjem som del av medlemskapet ditt. Men visste du at du kan få medlemsfordeler på flere forsikringer?

– som for eksempel …

LOfavør Bilforsikring Medlemsfordeler:

30 % startbonus Lavere egenandel Raskere bonusopptjening

Forsikringen leveres av SpareBank 1 Les mer om bilforsikring og alle de andre fordelene dine på lofavør.no

▲

Bruk medlemsfordelene dine i høst

Du har gode medlemsfordeler på leiebil hos Hertz Bilutleie og hos hotellkjedene Nordic Choice Hotels og Scandic Hotels gjennom LOfavør. Det kan komme godt med når du planlegger ferien, uavhengig av om du skal reise utenlands eller feriere i Norge. Har du bestemt deg for å reise på hytta husk at du også har gode fordeler på mobilt bredbånd med 4G fra ice.net Husk alltid å betale med kredittkort når du er på reise. Da vil ingen ha tilgang til brukskontoen din, og du unngår å bli frastjålet store kontantbeløp eller å få reisekontoen tømt. Ved bestilling av reiser, leiebil og hotell reserveres ofte et beløp som garanti for betalingen. Ved å benytte kredittkort unngår du at penger blir bundet opp på brukskontoen Les mer om disse og alle de andre fordelene dine på lofavør.no

@

post@lofavor.no

fag159fels48-49.indd 49

facebook.com/lofavor.no

22.10.15 11.22

FAGFORBUNDETS SOS-BARNEBY

UTDANNING – en vei ut av fattigdommen Fagforbundets barneby i Huambo gir hjelp til langt flere barn enn de 120 som bor her. For fem år siden overtok SOS også driften av en skole der 1200 elever får undervisning på skift.

Tekst og foto: KARI-SOFIE JENSSEN, FAGFORBUNDET

F

abio Filipe er rektor på skolen i Cambiote. Han mener utdanning er mer enn å bli flink i skolefag.

– Elevene trenger også kunnskap om hvordan de kan leve et verdig liv og bli en god samfunnsborger, til tross for fattigdommen, sier han.

Hittil i år har tre av elevene fra Cambiote bestått opptaksprøven til høyskolen i Huambo.

– Min drøm er at noen av elevene våre kommer tilbake til skolen som lærere, smiler rektoren.

Brenner for skole Filipe er bare 28 år og har vært rektor på SOS-skolen siden han var 23. Da ble skolen overtatt av Fagforbundets SOS barneby, renovert og nyåpnet. Før det var han ansatt i SOS‘ familieprogram, som hjelper de verst utsatte familiene i landsbyene rundt barnebyen. Som koordinator for hjelpeprogrammet var Filipe ute og besøkte disse familiene. I 2010 søkte han stillingen som rektor ved skolen.

– Jeg har selv universitetsutdanning, og det er utdanning som er min lidenskap og hjertesak, forteller han.

Hjelper også naboskolen – Her på Cambiote-skolen er vi opptatt av at undervisningen skal ha god kvalitet. Problemet i angolanske skoler er at politiske interesser ofte er viktigere enn kvalitet.

Myndighetene vil bare se et stort elevantall i skolen. De bryr seg ikke om hvor mange elever det er i hver klasse eller hva de lærer, sier Filipe.

Naboskolen i Tchicassa er en offentlig skole. Her er det mellom femti og hundre elever i hver klasse, og for få klasserom og lærere. Begge skolene har i dag rundt 1200 elever. På grunn av plassmangel går elevene to-skift. For

fem år siden var skolene ganske like. I dag er det et hav av forskjell mellom dem.

– Vi ønsker også å fylle klassene så langt vi kan, for behovet er enormt, sier Filipe. – Vi opplever det samme presset fra myndighetene om å ta inn flere elever og fra desperate foreldre som gråter for at vi skal ta inn barnet deres. Myndighetene konfronterer oss med at det er mengder av barn i Angola som er uten skolegang, så hvorfor har vi bare 35 elever i klassen? Det er tøft for oss å holde på prinsippene våre, men vi kompromisser aldri med kvaliteten, sier han.

Som god nabo hjelper Fagforbundets barneby også Tchicassa-skolen. Tre vannposter er montert i skolegården, det er bygget toaletter og kjøpt inn pulter. Rektor Filipe tilbyr også Tchicassa-lærerne kurs og etterutdanning.

Livskunnskap For den unge rektoren betyr kvalitet at eleven når målet sitt, både når det gjelder kunnskap om livet og boklig lærdom.

– Lærerne ved Cambiote er ikke bare opptatt av skolefagene, men også av at eleven blir en god samfunnsborger. Utdanning er veien til jobb og ut av fattigdommen.

De skal få nødvendig kunnskap for å kunne skape seg et verdig liv. Kunnskap og verdier – det gir kvalitet, sier Filipe.

Han understreker at da trengs det god ledelse og administrasjon, gode lærerne, gode lærebøker og en god skolebygning.

Nytt av året er at Cambiote-skolen har åpnet et bibliotek. Foreløpig med 548 bøker. Barna elsker biblioteket,

SOS-SKOLEN I HUAMBO

• Fagforbundets SOSbarneby i Angola åpnet Cambiote-skolen i 2010.

• I løpet av fem år har elevtallet steget fra 596 til 1205.

• Elevene er fra barnebyen og landsbyene rundt, og fra SOS-familieprogrammet for spesielt utsatte barn.

• I Fagforbundets SOS-barneby bor det nå 120 barn, og 454 barn i landsbyene rundt får også hjelp av familieprogrammet.

• I Huambo-området er det anslagsvis rundt 90.000 barn uten skoletilbud, og mer enn 60 prosent av befolkningen kan ikke lese og skrive.

Foto: Bjørn-Ove Holmberg

VANNPOST: Fagforbundets barneby har bidratt til vann på Tchicassa-skolen.

TRANGT: Det er store klasser på naboskolen.

50 < Fagbladet 9/2015

fag159fels50-52.indd 50

22.10.15 11.21

Foto: Kari-Sofie Jenssen

LÆRERIKT: Cambiote-skolens datarom er populært både blant elever og lærere.

og så fort et system for utlån er på plass, blir det mulig å låne bøker med seg hjem.

Foto: Ingunn Eriksen

Rekrutterer selv spesiallærere Myndighetene i Angola bestemmer hvilken skole nyutdannede lærere skal jobbe på. Skolens rektor kan si nei takk, men da får de ikke tilsendt andre lærere.

– Vi må si ja, og så lager vi heller et opplæringsprogram for de nye lærerne. Vi ber dem å forberede en time og ser da hva de trenger av kunnskap for å kunne gjøre en god jobb, sier rektor.

Spesiallærere rekrutterer Cambiote-skolen selv, og

lønna betales av SOS. Skolen har – i motsetning til de fleste andre skolene i landet – også lærere i musikk, søm, data, engelsk og sport.

Rene skolebarn Mange av barna på Cambiote-skolen kommer fra Fagforbundets SOS-barneby, men langt flere kommer fra landsbyene rundt. Landsbyene er fattigslige, og det er ofte langt å gå til nærmeste vannpost. Barna som leker rundt i støvet er skitne. Men på skolen ser barna rene ut.

– Du skulle ha vært her for to–tre år siden. Lufta og lukta i klasserommene var ikke bra. Vi gir barna opp-

<

Fagbladet 9/2015 < 51

fag159fels50-52.indd 51

22.10.15 11.21

Foto: Kari-Sofie Jenssen

«HAR DU IDEER OG PLANER, OG FÅR PENGER TIL Å SETTE DEM UT I LIVET, BLIR DU LYKKELIG.»

REKTOR FABIO FILIPE

læring i hvordan de kan holde seg rene. Hvert år har vi tre store møter med elevenes omsorgspersoner. Der lærer vi dem hvordan og hvorfor de skal holde barna rene. Nå kommer barna på skolen litt renere enn tidligere, forteller Filipe.

Sultne elever Elevene kommer ofte på skolen uten å ha spist.

– Vi har hatt noen møter med myndighetene. De har et matprogram for skolene, men det er færre enn fem prosent av skolene som er involvert. Familiene er fattige, og det ligger heller ikke i vår kultur å spise frokost. Vi oppfordrer likevel foreldrene til å gi barna for eksempel en frukt før de kommer på skolen, sier Filipe.

Mange av skoleelevene lever med en voksen, som går på jobb før barna står opp. Flere av barna tar også vare på andre barn. Derfor lærer elevene både hygiene og matlaging på skolen, og hva de må passe på når de skal håndtere ild.

Kartlegger behov I starten av hvert skoleår blir læreren kjent med hvert enkelt barn, og bakgrunn og spesielle behov kartlegges.

Mange er uten foreldre og lever med en storesøster, tante, nabo eller en bestemor. Det er ikke uvanlig med minst ti barn i hver familie.

– Vi har ikke barn på denne skolen med fysiske handikap. Noen er svaksynte og hører dårlig, men ingen er helt døve eller blinde. Enkelte som har problemer med beina, hjelper vi med transport. Det hadde vært veldig bra om vi hadde hatt en spesialskole her, sier rektor Filipe.

– Vi oppfordrer lærerne til å lære seg noe psykologi og om sosiale ferdigheter, slik at de blir oppmerksom på de barna som er stille, triste og utenfor leken. Lærerne diskuterer med kollegene sine, og vi hjelper hverandre, forteller Filipe.

Cambiote-skolen samarbeider også med familieprogrammet til SOS. Det betyr at familiene til de barna som har det ekstra vanskelig på skolen, kan få besøk av ansatte fra Fagforbundets SOS-barneby.

YRKESFAG: Rektor presenterer en elev som viser seg å ha spesielle evner når det gjelder å sy.

Drømmen er å kunne åpne en yrkesskole.

En lykkelig rektor – Vi har et flott og sterkt team av lærere nå. Det er fantastisk å jobbe med så flinke, dedikerte folk, sier Filipe.

Sammenliknet med resten av Angola er de ansatte ved skolen privilegerte, mener han. Ifølge rektoren utvikles skolen med et åpent sinn, og lærerne føler seg frie til å tenke utenfor de rammene andre skoler har.

– Har du ideer og planer, og får penger til å sette dem ut i livet, blir du lykkelig. Dersom du har mange ideer, men ingen penger og ingen som tror på deg, blir du frustrert. Jeg er en lykkelig mann, sier rektor Fabio Filipe.

52 < Fagbladet 9/2015

fag159fels50-52.indd 52

22.10.15 11.21

DEBATT FAGBLADET

Som kristen troende må jeg si virkemiddelet i Fagbladets tegning på side tre i nr. 7, ga meg klump i magen.

Jeg humret litt for meg selv da jeg leste bondens kommentar til gutten og han som speidet etter stallfødsel. Smilet forsvant fort da jeg så utropet fra henne som «priste gud». Var det nødvendig for å få fram poenget?

Er tegningen et innlegg i debatten om sentralisering av sykehus, eller en latterliggjøring av menneskers tro?

Er Fagbladet et organ for like rettigheter i arbeidslivet, eller et talerør for humanetisk forbund og andre ateistiske sammenslutninger?

Dette trenger jeg svar på, da det for meg er problematisk å være medlem dersom agendaen ligger utenfor det som handler om våre rettigheter og menneskers verdighet.

Thomas Øverby

FAGBLADET

Blasfemisk illustrasjon

Det første jeg ser og leser i Fagbladet på side tre, er tegningen. I nr. 7 reagerte jeg spontant, og synes det er trist at dere ikke selv kan se at dette er så på kanten og blasfemisk at dere mister både respekt og lesere.

Derfor vil jeg komme med et viktig tips: La religion være utenom i forsøk på å trykke noe morsomt og ironisk. Mer av den slags vil i hvert fall jeg gjerne slippe å finne i Fagbladet!

Vis mer respekt, og ikke rakk ned på dem som ikke nødvendigvis mener som dere. Greit å være uenig, men måten dette blir publisert på noen ganger,

Foto: colourbox

Hva er budskapet?

PENSJON

Ikke for sent å snu Etter pensjonsforliket i Stortinget og de mange vedtakene som har kommet i ettertid, ser vi nå hvordan pensjonsreformen slår ut for dagens og framtidige pensjonister. Det samme gjelder for dem som er uheldige å havne i en situasjon som gjør at de ikke kan jobbe mer og havner på uføretrygd.

I forskjellige medier har vi fått mange eksempler på hvor negativt disse reformene har slått ut. Derfor må LO og

har jeg ikke sans for, så jeg håper dere tenker dere om neste gang.

Solveig S. Tandberg

ASSISTENT

Undervurderte oppgaver

Jeg har nå i nesten tre år vært skoleassistent på spesialpeda

forbundene nå forlange en full gjennomgang av pensjonsreformen og endringene som er gjort med uføretrygden og ikke bare lene seg bakover uten å gjøre noe.

Gjennomgangen av disse reformene må ende i at det kommer endringer som gagner folk flest og ikke minst for forbundenes medlemmer.

LO var jo i sin tid med på pensjonsforliket i Stortinget.

Det samme var LO med på når det gjaldt endringene

gogiske avdelinger på skoler i Oslo.

Jeg lurer på hvorfor vi som er på tilrettelagte avdelinger får så skandaløst dårlig betalt? Jeg jobber 70 prosent fast stilling og får utbetalt 12.000 kroner netto.

For dette gir jeg full omsorg, stell, gir sondemat, fysioterapi og løfter hele dagen elever som ikke kan hjelpe seg selv. Ved siden av det må jeg ha kunn-

i uføretrygden. Men det er ingen skam å snu. Tvert om, det er en styrke å innrømme feil og vilje til å gjøre noe med det.

I alle lønnsoppgjør er LO interessert i at kjøpekraften skal opprettholde eller styrkes for lønnstakerne, dette må gjelde pensjonistene også.

Pensjonistene er en vesentlig del av forbundenes medlemsmasse, og de blir ikke færre.

Kåre Elvik, Skedsmo

skap om medisinske diagnoser, lære omgang med epilepsi og forskjellige syndromer og tåle «utagerende» atferd fra noen elever (biting, kloring, sparking). Som barnehageassistent i tilsvarende stilling, får jeg rundt 70.000 kroner mer i året.

Hva er egentlig budskapet staten formidler til oss i slike stillinger?

At barn med multifunksjons-

<

Fagbladet 9/2015 < 53

fag159fels53-55.indd 53

22.10.15 11.20

DEBATT hemming er mindre verdt enn friske barn?

Bare fordi jeg arbeider på en skole, betyr det ikke at jeg kan bli betalt som en assistent som kun hjelper med lekser og fører tilsyn i friminuttene.

Ikke forstå meg feil. Jeg liker jobben min, er glad i elevene mine og har stor respekt for alle mine engasjerte og flinke kolleger, men det føles urettferdig likevel.

D.G.

LEDELSE

Ros til gode ledere Jeg sitter og leser Fagbladet nr.

8, og det er så godt å lese om fine ting som skjer i helsevesenet når nettsider og Facebook florerer av skrekkhistorier. Jeg jobber selv i hjemmesykepleien nord i Østfold. Vi har hatt mange utfordringer og forandringer i hverdagen som følge av sammenslåing. Det er ikke mange som liker at noen skal forandre på hverdagen vår.

Særlig når vi hadde det så bra.

Men nå som det har gått en stund, har vi det helt supert på jobb igjen.

Det jeg egentlig vil fram til, er at ledelsen i hjemmesykepleien nord har gjort en super jobb med å jobbe hardt for at alle skal trives. Sjefen vår, Nina Waagbø, er sjef når det trengs, men hun er alltid en god kollega. Det samme med våre tre avdelingsledere Marianne, Lennart og Mariann. Alle passer på at vi ansatte har det bra. De skryter av oss, lager fellesskap som felleslunsj, lønningspils osv.

Vi synes det er for lite skryt fra oss ansatte til sjefene. De trenger også å få høre at de blir satt pris på, at de gjør en super jobb for de ansatte – rett og slett skryt.

Vi ønsker å si tusen takk til virksomhetsleder Nina og de

FAGLIGPOLITISK ENGASJEMENT

Fra blåblått til rødgrønt Som hovedtillitsvalgt i Sortland kommune dro jeg på fagligpolitisk kurs i regi av Fagforbundet i mai 2014, og har også deltatt i fagligpolitisk nettverk. Jeg kunne egentlig veldig lite om politikk før jeg dro på kurs, og jeg hadde fått høre i egen kommune at tillitsvalgte skulle passe seg for å bli for politisk involvert.

Etter kurset meldte jeg meg inn i Arbeiderpartiet fordi deres politikk tiltalte meg mest. I januar i år spurte lederen i Fagforbundet Sortland om hun kunne foreslå meg til Aps kommunevalgliste, noe jeg sa ja til. På nominasjonsmøtet ble jeg satt opp som femte kandidat, og en lang og intens valgkamp startet for å få til et skifte fra H/Frp-styre til rødgrønt flertall i Sortland kommune.

Det var kjempeartig å drive valgkamp. Som hovedtillitsvalgt har jeg fått et overblikk i min kommune og kjenner utfordringene. Det har vært mange kampsaker. Blant annet klarte vi midlertidig å stoppe

tre avdelingslederne for at vi har en god og trygg arbeidsplass.

Ansatte i hjemmesykepleien i Østfold nord

OPPSAGT

Varslingens pris Arne Selvik hadde en god artikkel om «Varslingens pris» i Fagbladet nr. 8. Han viser til boka si «Omgitt av løgnere», der han peker på lederes behov for tilbakemeldinger og farene

konkurranseutsetting av renholdstjenesten i desember 2014. Lønnspolitisk plan har vært et hett tema fordi arbeidsgiver har ønsket å innføre resultatbasert lønn for arbeidstakere i kap. 4, noe vi fagforeningene har vært sterkt uenig i. Seniorpolitisk plan som har gitt ansatte over 62 år mulighet for en ekstra ferieuke, har også vært under sterkt press. Mitt politiske engasjement har ført meg nærmere politikerne, og jeg har fått fortalt om utfordringene vi har i Fagforbundet.

Etter valget ble det rødgrønt flertall hvis alle samarbeidet.

Ap, Rødt, SV og Sp startet forhandlinger, og Fagforbundet og Utdanningsforbundet inviterte disse partienes ordførerkandidater til et møte med oss. Ap og Rødt lyttet til det vi hadde å si, og 25. september ble den rødgrønne plattformen offentliggjort i avisen Vesterålen. Vi i Fagforbundet og Utdanningsforbundet kunne med glede lese at alle våre punkter var tatt med,

for den underordnete ved å være ærlig. Denne boka har jeg hatt stor nytte av i mine forsøk på å forstå utviklingen i offentlig forvaltning de senere årene, og ikke minst min egen skjebne.

Jeg ble oppsagt fra stillingen som fagopplæringssjef i Aust-Agder etter å ha varslet om alvorlige brudd på opplæringsloven som medførte at elever og lærlinger ikke fikk den opplæringen de hadde krav på etter loven. Jeg var over-

blant annet at kommunale tjenester ikke skal konkurranseutsettes eller privatiseres, arbeidet med å redusere uønsket deltid skal intensiveres, kommunen vil ikke benytte seg av den utvida adgangen til midlertidige tilsettinger, og de vil opprettholde og styrke etablerte seniortiltak. De rødgrønne

bevist om at Fagforbundet ville gi meg rettshjelp og at fylkeskommunen ville bli dømt for brudd på varslervernet i arbeidsmiljøloven 2.5 og for usaklig oppsigelse. Men forbundet avviste rettshjelp og anbefalte meg å si opp frivillig og søke om å gå av med AFP. Det var skremmende å erfare at representanter for forbundet aksepterte at den kritikken som jeg hadde reist internt, ga saklig grunn til oppsigelse og at det dessuten ikke var en varslings-

54 < Fagbladet 9/2015

fag159fels53-55.indd 54

22.10.15 11.20

Foto: Kari-Sofie Jenssen

ønsker også å ha et nært samarbeid med fagforeningene i kommunen.

Dette var bare et lite utdrag av den 15 punkter lange samarbeidsavtalen de har inngått. Dette viser at fagligpolitisk arbeid er viktig, og at det nytter.

Hanne Næss, hovedtillitsvalgt

sak fordi de kritikkverdige forholdene var kjent fra tidligere.

Resultatet ble at jeg nå har vært snart 3,5 år uten arbeid.

Enda verre er det at ingen andre kommer til å varsle om kritikkverdige forhold i denne fylkeskommunen. Alle som ønsker å beholde jobben i Aust-Agder, må forsikre seg om at ledelsen er positiv før de ev. varsler, og de må for all del ikke sende et notat til rådmannen og gå forbi fagsjefen. Saken har forsterket

en fryktkultur der lydighet fremelskes hos medarbeidere.

Jeg har sett i flere tilsvarende saker at lokale tillitsvalgte ser seg og sin fagforening tjent med å «samarbeide» med ledelsen om å bli kvitt brysomme medarbeidere, og det er gjerne medarbeidere som tar tak i kritikkverdige forhold. Jeg synes det er trist at Fagforbundet er en del av denne fryktkulturen, men det forklarer hvorfor frykten vokser og brer seg i mange offentlige etater.

Ved siden av varslerne er det brukere, klienter, elever, lærlinger og pasienter som må betale prisen ved at de ikke får de tjenester som de har krav på.

Jeg er derfor enig med Selvik i at det bør etableres en spesialinstitusjon som kan håndtere varslinger, et varslerombud som også den kjente varsleren og advokat Kari Breirem har foreslått overfor departementet som har de aktuelle bestemmelsene til evaluering.

Erling Steen, LO-medlem siden 1972, varsler og arbeidsledig siden 2012

FAGBLADET

Feil om romfolk Jeg heter Cristian Turc, kommer fra Romania og har vært medlem i Fagforbundet i fire år.

Jeg jobber som fagarbeider i Sporveien.

Jeg leste fotoreportasjen «Likere enn vi tror» i Fagbladet nr. 7. Det er hyggelig å lese en artikkel som presenterer romfolk på en positiv måtte, men det er en liten del av artikkelen som jeg mener er feil og skrevet med manglende informasjon om hva som egentlig er realiteten når det gjelder romfolk i Romania.

«I Romania blir rom sett på som parasitter. Landet har i alle år feilet med å legge til rette for dem eller integrere dem i

Faksimile fr

a Fagbladet

nr. 7/2015.

samfunnet. Barn plasseres i klasser for utviklingshemmede fordi de er rom; bare det oppsummerer situasjonen ganske greit,» kan vi lese i fotoreportasjen.

Jeg lurer på hvordan forfatteren vet at barna plasseres i sånne klasser fordi de er rom?

Var det kanskje en rom som fortalte det? Det stemmer ikke med realiteten, og det er helt feil å skrive sånne ting hvis dere ikke aner hva dere prater om.

Det er urettferdig overfor resten av rumenerne.

Jeg er godt kjent med romfolks kultur i Romania. Min beste venn er romfolk, og en av mine beste venner jobber med inkludering av romfolk i samfunnet. Jeg er gudfar for sønnen til en kompis som er romfolk, og slik kan jeg fortsette.

Romfolk får veldig mye fra staten: gratis skole, gratis universitet, kontantstøtte per barn (det gjør at de fleste ikke vil jobbe fordi de har 8–10 barn og derfor får mye i kontantstøtte).

I byen hvor jeg kommer fra, har romfolk fått helt nye og gratis leiligheter. De har bodd der i maks ett år. Ingen har betalt regninger for strøm, gass, osv., og leilighetene ser ut som om det har vært krig.

Det stemmer at de fleste romfolk ikke har et godt rykte blant de fleste rumenere, men å si at barna til romfolk går i klasser for utviklingshemmede, stemmer ikke. De fleste romfolk vil ikke fullføre skolen. Staten sliter for å få dem til å fullføre.

Jeg er helt enig i at Romania har en lang vei å gå for inkludering, men de fleste romfolk vil ikke være inkludert. Samarbeidet fungerer ikke. Det er en komplisert sak...

Jeg kan veldig gjerne reise med dere til Romania så dere kan lære mer om romfolk og deres historie. Det er steder hvor romfolk bor i fine hus og jobber hardt med yrker som er flere hundre år gamle. Men det er også veldig mange steder hvor de sliter for å overleve.

Cristian Turc

SI DET I FAGBLADET Dette er lesernes egne sider for korte innlegg om aktuelle temaer – maks 4000 tegn inkludert mellomrom. Vi forbeholder oss retten til å kutte i manuskriptene. Navn og adresse må oppgis, også når navnet ikke skal offentliggjøres i bladet.

Send debattinnlegg til debatt@fagforbundet.no eller i posten til Fagbladet, postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo.

Fagbladet 9/2015 < 55

fag159fels53-55.indd 55

22.10.15 11.20

GJESTESKRIBENT

Det handler om å ta vare på det vi har. Behandle det vi har pent, og reparere i stedet for å kjøpe nytt. Dermed tar vi litt bedre vare på jordkloden også.

Tingenes tilstand Ingeborg Gjærum Miljøverner og student. < Følg Fagbladets faste gjesteskribenter:

Mohammed Omer Journalist og fotograf fra Gaza.

Hans Olav Lahlum Historiker og forfatter, SV-politiker, kommentator og debattant.

Hannah Wozene Kvam Kultur- og nærmiljøleder, artist, skribent og slam-poet.

Regn! Svigerfaren min spurter av gårde for å få lagt presenning over utemøblene. – Greit å unngå rust, vet du!

Når jeg setter meg ned for å skrive denne teksten, er det på en pc med et flunkende nytt batteri. Etter å ha googlet, tenkt og sjekket kontoen, bestemte jeg meg for å gi den slitne pc-en en sjanse til. For jeg kjenner irritasjonen stige når folk forteller at en fem år gammel pc har gjort jobben sin og vel så det. Eller når folk imponeres over en mobil i det den passerer fireårsdagen. For det må da være mulig å lage ting som varer lengre enn som så?

Idet jeg drar av meg skoa uten å løsne knutene, eller drar dem på meg fortsatt uten å knyte dem opp, synes jeg at jeg kan høre foreldrene mine: – Ta på deg skoa ordentlig, ikke gå og tråkk dem ned på den måten!

Denne gangen skal jeg i alle fall gjøre mitt og følge bruksanvisningen for pc-batteriet: La det lade helt ut og helt opp. Ikke sette inn laderen litt her og litt der. For selv om jeg selvfølgelig ikke skal si det til dem, skal jeg forsøke å bli flinkere til å gjøre det foreldrene mine gjennom tre tiår har forsøkt å lære meg ved å be meg ta på skoene ordentlig og stoppe sokkene mine før hullene blir for store: Å ta vare på tingene mine.

Jeg trøster meg med at jeg ikke er alene. I vår la Rådgivende Ingeniørers Forening frem rapporten «State

of the Nation», Norges tilstand i 2015. Rapporten ser på alt fra veier til sykehus og andre bygninger, jernbane, fengsler og avløp – og den viser at det er nok av oppgradering og vedlikehold å ta tak i: Det samlede etterslepet er på 2600 milliarder kroner. Det er en vanvittig sum, men hvem vil prioritere penger til noe så kjedelig som etterslep og vedlikehold? På å ta vare på noe vi allerede har?

Snorklipping, korps og jublende skolebarn følger gjerne med ei ny bru, men sjeldnere med et renovert jernbanespor. Vi har vært gjennom måneder med lokalvalgkamp, men hvor mange politikere gikk til valg på bedre vedlikehold? Hvor mange løpesedler har du fått der det tas til

Døra på vaskemaskinen er ødelagt. En liten plastikkdel i dørhåndtaket er ødelagt, og vi får ikke lukket døra skikkelig.

Reparatøren sier det ikke selges reservedeler til denne modellen lengre, så om vi ikke vil vaske klær for hånd, må vi kjøpe ny. Jeg får selvfølgelig lyst til å lekse opp for ham at jeg faktisk har bodd i Vest-Afrika som tenåring og at jeg følgelig er et råskinn på håndvask av klær, men vet jo godt at det overhodet ikke ligger inn i tidsbudsjettet å erstatte vaskemaskinen med lange timer, balje og såre fingre. Jo flere jeg forteller om vaskemaskinen vår til, jo flere historier får jeg i retur.

«Prisen for å kjøpe nytt er høyere enn den som står på prislappen, det er også kostnaden i form av vann-, material- og energiforbruk.» orde for å bruke mer penger på vann- og avløpsnettet? I gjennomsnitt forsvinner 32 prosent av vannet vårt i lekkasjer på ledningsnettet, i noen vannverk over 60 prosent. Likevel fornyes ledningsnettet med en utskiftningstakt på under én prosent i året. Med klimaendringer der regnskyllene ligger an til å komme oftere og mer intenst, hvordan skal det gå med fremtidens ledningsnett når vi ikke tar vare på det vi allerede har?

Alle har en historie å fortelle om reservedeler det var umulig å få tak i, ting som ikke kan repareres – og det rådet de får er det samme: Kjøp en ny!

Vi har gått hjemmefra med komfyren på. Toåringen elsker å skru på bryterne, og vi har ikke somlet oss til å kjøpe barnesikring.

Med tanke på hvor ille det kunne gått, er vi lettet når vi ser at skaden ikke er verre enn at bryteren på undersiden av vifta har smeltet.

56 < Fagbladet 9/2015

fag159fels56-57.indd 56

22.10.15 11.20

colourbox.com

KLIMAHENSYN: Jordkloden får det litt bedre når vi velger å skifte glidelås i stedet for å kjøpe ny jakke.

Bryteren kan skiftes, men med reparatør og ny bryter koster det dobbelt så mye som å kjøpe en helt ny vifte, og skru den opp selv. Vi ender med det siste, og jeg gremmes.

Samtidig – det er ikke alltid vi kan skylde på manglende reservedeler eller prisen. Det finnes folk som kan skifte glidelås i jakka eller støvletten din. Etter at sykkelverkstedet gikk over sykkelen min, er den som ny til tross for at den nærmer seg konfirmasjonsalder. De dukker opp når du googler

«skifte glidelås + jakke + trondheim» eller «knust mobilskjerm + rask behandling».

Dette er mine hverdagshelter: Kvinner og menn som har som sin jobb å fikse ting, å reparere, å hjelpe oss til å ta vare på tingene våre!

Og selv om jeg gladelig innrømmer at jeg gjerne skulle hatt en litt stiligere pc, og selv om jeg gjerne skulle hatt ei ny høstjakke i stedet for å skifte glidelås i den jeg hadde, så sparer jeg ikke bare penger på å reparere – like mye gir det en god følelse: Følelsen av

å ta vare på det jeg har! Like mye handler det om å ta vare på det som betyr langt mer enn klærne eller elektronikken rundt oss.

Gevinsten ved å reparere fremfor å kjøpe nytt er at vi bruker mindre av de begrensede ressursene jorda har å by på. Prisen for å kjøpe nytt er høyere enn den som står på prislappen, det er også kostnaden i form av vann-, material- og energiforbruk. Den regninga blir det neppe jeg som plukker opp, den overlates til andre, kommende generasjoner.

– Men altså, har dere en lånetelefon jeg kan bruke i mellomtiden? spør jeg. Jeg har levert min egen telefon på reparasjon, og ser mørkt på ei uke uten telefon. De har ikke det, men kan hjelpsomt fortelle meg at det finnes noen innmari billige telefoner på Clas Ohlson, så jeg kan jo bare kjøpe en sånn for å bruke så lenge. Jeg mumler at poenget var jo liksom å slippe å kjøpe en ny telefon, og innstiller meg på ei uke uten mobil.

At det er billig å kjøpe nytt, betyr ikke at det er en god idé. På rundt 20 år har mengden avfall økt med om lag 50 prosent.

Det handler om å ta vare på det vi har.

Tingene og jorda vår. For verst er det jo med det som virkelig ikke kan repareres og der det verken er reservedeler å få eller noen ny erstatning å kjøpe: Planeten vi bor på. Det er den som er den viktigste grunnen til å ta vare på det vi har, reparere det og si klart fra om hvor himla irriterende det er når ting går raskt i stykker.

Målet må være at pc-en og jeg overlever så lenge sammen at det blir som når venninna mi kunne si til faren sin «ærlig talt, pappa, den telefonen er så gammel at nå er den jo blitt retro».

Fagbladet 9/2015 < 57

fag159fels56-57.indd 57

22.10.15 11.20

OSS

medlemmenes egne bilder

1000

Medlem nr.

Fagforbundet Eidsvoll har nå passert 1000 medlemmer, og det markerte vi med en liten overraskelse til Susanne Gutterud som ble medlem nummer 1000 hos oss.

Leder i Fagforbundet Eidsvoll, Ragnhild Oppegård (t.v.), med blomst til det nye medlemmet Susanne Gutterud, deretter plasstillitsvalgt Gørild T. Paulsen på Susannes arbeidssted ambulerende miljøtjeneste og hovedtillitsvalgt Arnfinn Hjell i Eidsvoll kommune. Tekst: Arnfinn Hjell

Pensjonister

på trivelig busstur Pensjonistutvalget i Fagforbundet Stavanger arrangerte i år tur til Høle og Forsand. Første stopp var «Bakernes paradis» der vi fikk høre historien om stedet og livet i og rundt Høgsfjorden. Deretter krysset vi fjorden over til Forsand, der en lokal guide var med oss hele dagen. Vi kjørte på kryss og tvers, og opplevde flere steder der det «ikkje er til å tru at nokon kunne bu».

I Eiane besøkte vi en sjokoladefabrikk med produksjon basert på melk fra egen gård. Etter to dager på tur var det 39 fornøyde pensjonistmedlemmer, proppfulle av inntrykk.

Tekst og foto: Marit Skåra

Spreke pensjonister

på Storefjell

Fagforbundet Fredrikstad Pensjonistforening inviterte til fjelltur på Storefjell Høyfjellshotell, Gol. På grunn av regn og tåke var det vanskelig å gå turer, men vi hadde det koselig inne med konkurranser og leker. Vi fikk premier av hotellsjefen, noe vinnerne «nøt» om kvelden i dansesalen. Vi hadde også en utflukt via Panoramavegen til Fagernes. Her gikk alle dit de selv ønsket for å se og oppleve.

Hjemreisedagen skinte sola, og det var flott at vi fikk se hvor vakkert det var der vi hadde vært. Alle var fornøyd med tur og opphold. Været kan ingen gjøre noe med. Tekst: Berit Pedersen 58 < Fagbladet 9/2015

fag159fels58-59.indd 58

22.10.15 11.19

Kontakt Oss!

tips@fagforbundet.no Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo

25-ÅRSJUBILANTENE Marit Fredriksen (nr. 3 f.v.), Turid Thorbjørnsen, Marie Røkke, Lillian Rasmussen, Elin Habbestad og Kirsten Frøyland.

40-ÅRJUBILANTENE Anne Karin Græsdal (t.v.) og Jorunn Bråthen.

Heder og ære i Haugesund

I Fagforbundet avd. 468 Sykehusenes personalforening Haugesund markerte vi våre 25- og 40-årsjubilanter på et medlemsmøte med både underholdning og bevertning.

Det var invitert 16 medlemmer som hadde 25 års medlemskap og 12 medlemmer med 40 år i LO. Jubilantene som ikke var til stede, har fått tilsendt nål, diplom og gavekort. Tekst: Laura Lill Haavik

På Elvebakken sykehjem i Alta jobber hele familien Sretenovic. Og alle er medlemmer i Fagforbundet.

Elvira (mor), Vladimir (sønn), Mladen (far) og Natasa (datter) er med på bildet. Familien kom fra Serbia til Alta for tre år siden.

Praten gikk lett og latteren satt løst da fylkesleder Bjørg Tapio møtte familien under en valgkampturne i høst. Tekst: Kristoffer Tandberg

Hele familien

i Fagforbundet Fagbladet 9/2015 < 59

fag159fels58-59.indd 59

22.10.15 11.19

KRYSSORD

Orkester

Agg

Hermod

© 504

12-2014

Bekreft

Trist

-else

Navn

Busk

Tallord

Norsk elv

Månefase

Bortimot

Tekke

Grinda Norsk elv

Tall

Ukjent

Nøling

Mehe

Pike navn

Toneart

Åre

Land

Utydelig

Mindre

Drikk

Forlatt

Løsøre Problem

Underlig

Fersk

Iblant Artikkel

Kjør Taktløs

Hærta Pike navn

Ital. elv

Begavelse

Uttalte

Oppdage

Pike navn

Balkong

Siden

Sal

Nyte

Kalle Klar

Moderne

Moderne

Jus

Sesong

Leketøy

Fjellkjede Kortspill

Skjells

-ord

Makthaver

Hyl

Publisitet

Pluss

Organi-

apparat

Engstelse

Koke-

Gutte navn

Streben

Utrop

sasjon

Garderobe Partere

Gutte navn

Knoke

Avgift

Besitte

Løsningen på kryssord nr. 9 må være hos oss innen 25. nov!

Merk konvolutten med «kryssord nr. 9» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

Vinnere av kryssord nr. 6

OBS! Legg ikke annet enn kryssordet i konvolutten.

NAVN ADRESSE POSTNR./STED NÅR MOTTOK DU BLADET?

Kjas

Spørre

S A V L E B I R I N G

V N E E R D I K E N S K A U S K L E D E J E R

F R E V I E E K D O Å R S T U T I G E G E I R E U T U R U N N N G V D E

V L I S I S T T A K R O G R T F U K L A R N O

S G I A T U R A E S J O I N

O N S E R D S L I L Å S T E T K I R ÆV T S E Y A T U E L Æ R I E R E A R O

A L Ø S S P A I Å S S T F R A I O N N E S T E G T R E I N L U L E T E T

Vi har trukket tre vinnere som hver får 10 flaxlodd: Bjørn Økland 5146 Fyllingsdalen Ingrid Vindheim 5260 Indre Arna Kirsten Eklund 4620 Kristiansand

60 < Fagbladet 9/2015

fag159fels60.indd 60

22.10.15 11.19

NYBERG

ANSVARLIG REDAKTØR Kirsti Knudsen kirsti.knudsen@fagbladet.no Telefon 908 95 206 REDAKSJONSSJEF Åslaug Rygg aaslaug.rygg@fagbladet.no Telefon 905 49 278 NETTREDAKTØR Knut Andreas Nygaard knut.nygaard@fagbladet.no Telefon 911 58 222 JOURNALISTER Titti Brun Permisjon Per Flakstad per.flakstad@fagbladet.no Telefon 907 78 397 Kathrine Geard kathrine.geard@fagbladet.no Telefon 906 17 786 Simen Aker Grimsrud simen.aker.grimsrud@fagbladet.no Telefon 477 01 635 Sidsel Hjelme sidsel.hjelme@fagbladet.no Telefon 951 09 839 Ingeborg Vigerust Rangul Permisjon Ellen Stai ellen.stai@fagbladet.no Telefon 959 65 980 Karin E. Svendsen karin.svendsen@fagbladet.no Telefon 991 54 314 Ola Tømmerås ola.tommeras@fagbladet.no Telefon 909 20 302 Vegard Velle vegard.velle@fagbladet.no Telefon 932 56 832 TYPOGRAFER Vidar Eriksen vidar.eriksen@fagbladet.no Telefon 476 83 258 Knut Erik Hermansen knut.hermansen@fagbladet.no Telefon 476 83 122 ANNONSER Salgsfabrikken v/Frode Frantzen Telefon 907 39 687 Materiell sendes: materiell@salgsfabrikken.no

REPRO/TRYKK Aktietrykkeriet AS

Fotfolket Ekspertene analyserte og trillet terninger. De fleste var også rørende enige om hvem som hadde gjort det best, hvem som var OK, og hvem som hadde gjort det direkte dårlig.

Nei, denne gangen snakker jeg ikke om forfattere eller filmregissører, eller om overbetalte fotballspillere eller utagerende musikere. Jeg snakker om noe så hverdagslig som norske politikere. Ikke hvilke politikere som helst, heller. Men om selveste partilederne og deres innsats i tv-studioene.

For selv om det var lokal-

valg, så var det partilederne – de som ikke skulle velges til noe som helst – som ble vurdert, analysert og som fikk innsatsen taksert på en skala fra én til seks.

For når vi nå vet fasiten, hvordan det faktisk gikk, så kan vi analysere, vurdere og trille terning på alle forståsegpåerne og ekspertene. Terningkast seks? Overhodet ikke!

De utpekte Senterpartiets Trygve Slagsvold Vedum og miljøpartiets Rasmus Hansson som de desidert dårligste. Og så var det nettopp deres partier

som gikk mest fram under Kommunevalget.

Så hva skjedde? Var det rett og slett fotfolket i disse partiene som mobiliserte og fikk med seg mange flere til å kjempe for saker som lokalsjukehus og for å bevare kommunegrensen. Og ikke minst for å bevare kloden.

Og at det var fotfolket som påvirket valget – mer enn selvoppnevnte eksperters analyser og terningkast. Det er i så fall godt nytt for et fungerende folkedemokrati.

Per Flakstad

Fagbladet 9/2015 < 61

fag159fels61.indd 61

22.10.15 11.18

Etter jobb Tekst og foto: KATHRINE GEARD

Trine Sandum har tid til mer enn jobb, fagforening, politikk, mann og fire unger.

Hun holder også styr på 40 sauer.

Sauer på si

Trine Sandum Alder: 35 år.

Familie: Samboer Bjørn Anders.

Barna Emil (12), Anders (11), Karl Fredrik (5) og Ellinor (3).

Jobb: Barne- og ungdomsarbeider i Tyristrand barnehage, frikjøpt 50 prosent som tillitsvalgt i Fagforbundet.

Hobby: Sauer og politikk.

Langs vestbredden av Tyrifjorden ligger det lille tettstedet Nakkerud. Derfra slynger en grusvei seg et par kilometer rundt åker og eng før den ender i Bjørkerud og Bråtan, to sammenslåtte småbruk helt opp mot skogkanten. I det ene huset bor Trine Sandum med mann og fire barn. I det andre bor foreldrene hennes. På enga mellom gårdstunene beiter 40 sauer med svarte hoder og bein.

– Det er Suffolk-sauer. De har bra kjøttkvalitet, men ikke så god ull, opplyser Sandum.

Sauene vokser raskt, og det er gunstig i et land med kort beitesesong. Dessuten er sauerasen roligere og mindre egenrådig enn andre saueslag.

– Men hvorfor sau?

– Jeg er oppvokst med det og har interessen. Sau er dessuten realt. Det går an å kombinere fôring morgen og kveld med en jobb.

Det er lite penger i saueholdet, og derfor mest en hobby for familien. Dessuten er det hyggelig for ungene at det er liv på gården.

– Det er stusselig med alle de tomme låvene nå for tida.

For ti år siden skrev foreldrene småbruket over på henne, men det er fortsatt faren Karl som tar seg av mesteparten av fôringen og tilsynet. Regnskap og økonomi er datterens ansvar.

Men i perioder krever sauene mer enn papirarbeid. Om sommeren blir det mange turer i marka, for sauer på beite trenger tilsyn.

Og fra slutten av august er det sanketid.

Sauene må hentes inn før elgjakta begynner.

Men aller travlest er lamminga om våren.

Det er tøffe uker med mange våkenetter. Da er hun fødselshjelper og sørger for at de små får i seg nok næring. I år fikk de 60 lam.

Under valget var Sandum sistekandidat for Ringerike Arbeiderparti. Mora Toril har tidligere sittet to perioder i kommunestyret for samme parti. Senterpartiet er ikke noe alternativ for disse sauebøndene.

– Nei, vi er egentlig arbeidsfolk. Pappa jobbet på fabrikk, mamma var hjelpepleier.

Sjøl har jeg jobba siden jeg var 17 år.

Som politiker er hun ikke så glad i trenden med sterkere personfokus i valgkampen.

– Det blir litt amerikanske tilstander.

Men en populær stemmesanker er hun åpenbart. Med 117 personstemmer og sju slengere rykket hun opp fra 35. til 10. plass og kom inn i kommunestyret. Vervet skal skvises inn i en timeplan som knapt har dødpunkter fra før.

– Men trene får du iallfall ikke tid til...?

– Jeg løper og går på ski. Er med på Ringeriksmaraton og Skarverennet. Jeg kan bearbeide mye når jeg trener… og planlegge neste dag.

62 < Fagbladet 9/2015

fag159fels62.indd 62

22.10.15 11.17

Fagbladet 9/2015 < 63

fag159fels63.indd 63

21.10.15 11.46

B-Postabonnement

Fagforbundet har over 345.000 medlemmer.

Foto: Marie von Krogh

Returadresse: Fagforbundet Postboks 7003 St. Olavs plass 0130 Oslo

De representerer mer enn 100 yrker, som alle trengs for å holde hjulene i gang i store og små virksomheter over hele landet.

Gjør hverdagene bedre Steven Karlssson (51) nøler ikke et sekund når vi spør hva han liker best med jobben sin: – Det er å treffe alle hyggelige mennesker som vil bidra til at andre har det godt.

Steven er daglig leder ved Hå Frivillighetssentral, og har i overkant av hundre frivillige som blant annet lærer bort språk og strikking, som tar hunden med seg og besøker eldre på sykehjemmet – eller som inviterer alle som har lyst til lørdagsfrokost.

Steven er en av 69 medlemmer i Fagforbundet som er ansatt på en frivillighetssentral.

64 <Fagbladet 9/2015

fag159fels64.indd 64

21.10.15 11.49