Fagbladet 2015 08 - SAM

< SEKSJON SAMFERDSEL OG TEKNISK

www.fagbladet.no

Nr. 8 - 2015

For medlemmer i Fagforbundet

OSLO-AVFALL BLIR PRIVAT BUSINESS SIDE 33

Forsidefoto: June Witzøe Witsøe

TEMA:

fag158sams1.indd 1

LÆRING FOR LIVET SIDE 10

16.09.15 11.49

INNHOLD

30

FASTE SPALTER 6 Aktuelt 24 Bare spør 28 Seksjonsaktuelt 36 FOKUS: Velferd eller profitt?

38 Seksjonslederen 53 Debatt 56 GJESTESKRIBENT: Hans Olav Lahlum 58 Oss 60 Kryssord 62 ETTER JOBB: Har det i beina 64 EN AV OSS: Kirkegårdsarbeideren

Norges største gjenvinningsanlegg for avfall, Klemetsrudanlegget i Oslo syd, ble omdannet til aksjeselskap i sommer. Nå frykter både opposisjonen og ansatte at privatisering er neste steg.

Foto: Erik M. Sundt

33

Innpiskeren

– Dropp jenteturer og trening hvis det går på bekostning av å jobbe heltid, sier Anne-Kari Bratten. Møt dama som vil ha oss til å jobbe mer.

10

Tema

– DU FÅR IKKE UTDANNING

Har ansvaret for trim og kosthold

Elever som ikke fullfører videregående skole før de er 21 år, får døra i fleisen. Da er de for gamle.

Regelen rammet Anna som var skolelei, usikker og alenemor.

Fet og Sørum kommuner er blant de første til å lage en folkehelseplan for sine innbyggere. Kommuneoverlege Bettina C. Fossberg (t.v.) og folkehelsekoordinator Ida Kristin Myhren ved en av trimløypene.

36

Når private overtar driften av velferdstjenestene våre, kan det gå ut over kvaliteten på tjenesten og ansattes lønn og pensjon, skriver fokusforfatter Fanny Voldnes.

ISSN 0809-9278

Velferdsprofitører

Foto: Anita Arntzen

Sverige har dumpet prisen på gjenvinning av avfall til det halve av 2008-nivå. Det rammer norske gjenvinningsanlegg hardt. Nå vil avfallsaktørene ha et regulert marked.

Gjort om til as – frykter at salg er neste steg

20

4 Vant pris for vernearbeid 10 TEMA: Læring for livet 16 Etter valget 20 PORTRETTET: Anne-Kari Bratten 27–38 SAMFERDSEL OG TEKNISK 40 FOTOREPORTASJEN: Hardt som stål 44 – Ingen tid til omsorg 46 Mister hundretusener i pensjon 48 Valgkavalkade 50 Gresk tragedie for arbeidsfolk

Foto: June Witzøe

28

Foto: Helge Hansen

Kveles av svenskepriser på avfall

Stiller krav til nytt byråd

14

I Bergen er det slutt på borgerlig styre etter 12 år med Høyre ved makta. Nå forventer Sara Bell, leder av Fagforbundet Bergen, at maktskiftet vil føre til mer heltid, flere faste stillinger og færre innleide vikarer i Bergen kommune.

2 < Fagbladet 8/2015

fag158sams2.indd 2

16.09.15 11.50

Maktas myke språk At forslagene i virkeligheten ville føre til en brutalisering av arbeidslivet – med flere i midlertidige stillinger og færre på heltid – lot seg imidlertid ikke skjule, og ledet til den største streiken i moderne norsk historie.

Det er ikke tilfeldig hvilke ord regjeringen valgte seg ut for å presentere sine vyer for et nytt arbeidsliv, skal vi tro Sara Gunnerud

«Høyrepartier over store deler av verden har lenge jobbet systematisk med språk og retorikk.» og Wegard Harsvik, forfatterne av boka Ord er makt, som ble lansert midt i årets kommunevalgkamp.

Høyrepartier over store deler av verden har lenge jobbet systematisk med språk og retorikk. I valgkampen snakket statsminister Erna Solberg om «behovet for

omstilling», ikke om «kampen mot arbeidsløshet». «Barn med fattigdomsutfordringer» er et annet begrep hun har tatt i bruk. Slik kan vi fjerne oss fra virkeligheten og dempe sinnet over urettferdigheten.

Resultatene i årets kommunevalg viste at folk flest – og særlig de unge – heldigvis ikke har latt seg forføre av den borgerlige retorikken. Høyre falt med et brak, og Frp har ikke ligget så lavt på 24 år.

Nå gjelder det at høyresidas myke maktspråk ikke får fotfeste igjen fram mot stortingsvalget om to år. Skattelette betyr fremdeles at de rikeste får mer penger. Effektivisering betyr sannsynligvis nedskjæringer, og valgfrihet løser ingen problemer i en sliten eldreomsorg.

Ansvarlig redaktør

Tegning: Vidar Eriksen

Vinner du kampen om språket, er mye gjort. Det har retorikere visst siden antikken. I nyere tid fikk mange en oppvåkning gjennom boka til psykolog og professor Rolv Mikkel Blakar, Språk er makt, som ble utgitt for første gang i 1973. Da sto kvinnefrigjøring øverst på dagsordenen, og vi ble utfordret til å tenke over hvordan vi brukte det norske språket: Hvorfor sier vi yrkeskvinner og ikke yrkesmenn om folk i arbeidslivet? Hvorfor tenker vi automatisk på en mann når vi leser om en kirurg eller drosjesjåfør, slik at vi må legge til kvinnelig når vedkommende er av hunkjønn?

Mye har endret seg på de førti år, ikke minst når det gjelder likestilling, men kampen om språket er like aktuell.

Da regjeringen før sommerferien i fjor la fram sine forslag til endringer i arbeidsmiljøloven, var argumentene at vi som samfunn må følge med i tida. Forslagene var ifølge de blåblå moderne, familievennlige og fleksible, og innebar utelukkede en oppmykning av loven.

Medlemsblad for Fagforbundet Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 OSLO Telefon 23 06 40 00 BESØKSADRESSE Keysers gt.15 Inngang Munchs gate 0165 Oslo www.fagbladet.no Send tips til tips@fagforbundet.no ADRESSEENDRING Gå til Fagforbundets medlemsportal http://medlem.fagforbundet.no eller send e-post til hjelp@fagforbundet.no Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen.

PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 OSLO. Telefon 22 40 50 40

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2014: 337.963 REDAKSJONEN AVSLUTTET: 16. september 2015

Fagbladet 8/2015 < 3

fag158fels3.indd 3

16.09.15 14.19

_ d

S T E R Å OMBUD E

VERN

Kari fikk prisen – Her er alle på lag og trekker mot samme mål, sier Kari Synnøve Tveit. Hun har fått prisen som «Årets verneombud».

K

Tekst: SIDSEL HJELME Foto: EIVIND SENNESET

ari Synnøve Tveit stråler om kapp med sola der hun møter oss i skolegården på Omvikdalen oppvekstsenter i Kvinnherad.

Her har hun sammen med rundt 30 kolleger ansvaret for 130 barn i barnehagen og barneskolen.

Tveit er sekretær på oppvekstsenteret, og har vært verneombud siden 2007. Nå er hun priset for sin langvarige innsats. På HMS-tinget i mai i år ble hun tildelt prisen som «Årets verneombud» (se fakta), en pris hun deler med Kim Kvalvik som er hovedverneombud i Tolletaten.

Fellesskap – Som verneombud skal du være en pådriver for det psykososiale og det fysiske arbeidsmiljøet, men dette er ikke en jobb du gjør alene, understreker prisvinneren beskjedent. Hun vil heller snakke om det gode fellesskapet på arbeidsplassen, og om rektors betydning som motivator for de ansatte.

Uansett hvem som skal ha æren for det, har oppvekstsenteret gode resultater å vise til. Sykefraværet de siste åtte årene ligger på 5,1 prosent, nesten to prosentpoeng lavere enn landsgjennomsnittet i oppvekstsektoren. At gjennomsnittsalderen for de ansatte på Omvikdalen oppvekstsenter er høy, gjør i realiteten tallene enda bedre.

Trim og trening – Å jobbe i skole og barnehage er fysisk krevende, så for at de ansatte skal klare å stå i jobbene sine, er det nødvendig å holde seg i god fysisk form, sier Tveit og framholder fellestrimmen Trasketråkken som et viktig tiltak.

I regi av Trasketråkken arrangeres trim to ganger i

uka, og de som deltar i gratistilbudet er også med i trekningen av flere pengepremier. Neste høst skal de ansatte på fjelltur med overnatting.

– Vi skal bruke en fridag og en planleggingsdag, og de aller fleste ansatte blir med. Det er viktig å gjøre ting i lag som får oss til å fungere som ei gruppe, framholder verneombudet.

Femårsplan Et godt arbeidsmiljø krever jevn og kontinuerlig jobbing over lengre tid, sier Tveit. I Omvikdalen er arbeidsmiljø viet stor plass i oppvekstsenterets femårsplan 2013–2018. Her står det i klartekst hvilke forventninger det er til de ansatte, og disse kommunikasjonsreglene, som Tveit kaller dem, hentes fram igjen og igjen.

– Det handler om teambygging, om stresshåndtering og hvordan vi skal løse konflikter. Hvert år får vi jevnlige drypp om disse og andre temaer.

Ett eksempel på gjennomførte arbeidsmiljøprosjekter dreier seg om luftkvalitet. Målinger viste at CO2-nivået i klasserommene lå for høyt. Nå er det installert ventilasjonsskap som har gjort lufta sunnere å puste i for både barn og voksne.

Ergonomi i barnehagen har vært et annet prosjekt, og terskelen er lav for å få prosjekter i gang, forteller Tveit.

– Vi snakker sammen – ansatte, verneombud og ledelse – og er vi enige om at det er gode tiltak, så blir det et prosjekt. Vi gjør det så enkelt og uformelt som mulig.

KRITERIER FOR PRISEN

• Må ha gjort en ekstra god innsats for bedre arbeidsmiljø og bedre vernetjeneste over tid.

• Prisen kan tildeles for både kontinuerlig, langvarig innsats og ett enkelt prosjekt som handler om fysisk eller psykisk arbeidsmiljø.

• Eksempler på områder er sykefravær, risikokartlegging, forebygging av ulykker, mobbing, eller annet som tilhører verneombudsarbeidet.

• Prisen kan gis både til verneombud som er ekstra gode til å fange opp signaler og saker, eller en som har ekstra god evne til å få gjennomslag for sine saker.

Kilde: HMS Norge

4 < Fagbladet 8/2015

fag158fels4-5.indd 4

16.09.15 14.19

DETTE GJØR VERNEOMBUDET • Skal ivareta de ansattes interesser i saker som angår arbeidsmiljøet.

• Skal varsle ledelse og dem som er utsatt for fare hvis de oppdager noe som kan medføre ulykkes- eller helsefare.

• Skal særlig følge med på at: • maskiner, tekniske innretninger, kjemiske stoffer og arbeidsprosesser ikke utsetter arbeidstakerne for fare.

• verneinnretninger og personlig verneutstyr er på plass.

• de ansatte får nødvendig instruksjon, øvelse og opplæring.

• arbeidet er tilrettelagt slik at arbeidstakerne kan utføre arbeidet på en helse- og sikkerhetsmessig forsvarlig måte.

• meldinger om arbeidsulykker blir sendt.

• Velges blant arbeidstakere, og alle ansatte har stemmerett.

• I en virksomhet med flere verneombud skal det være et hovedverneombud som samordner arbeidet.

FELLES INNSATS: - Dette er ikke en jobb du gjør alene, sier Kari Synnøve Tveit fra Kvinnherad. Hun har fått pris som «Årets verneombud», men vil heller snakke om det gode fellesskapet på Omvikdalen oppvekstsenter enn om sin egen innsats som verneombud.

Fagbladet 8/2015 < 5

fag158fels4-5.indd 5

16.09.15 14.19

AKTUELT

Statistisk sentralbyrå (SSB) venter svak vekst i år og neste år, med økende ledighet som resultat. SSB stiller samtidig spørsmål ved om den finanspolitikken regjeringen fører er den som er best egnet til å sette fart i økonomien.

I Økonomiske analyser står det at skattelette normalt ikke er et effektivt virkemiddel i denne sammenhengen.

– Vi må snakke om følelser

Foto: Knut A. Nygaard

– Skattekutt virker ikke

– Høyresida har blitt svært bevisst på å bruke språket, mens venstresida har sovet i timen, sier Wegard Harsvik.

Det er ikke tilfeldig hvilke ord som brukes fra de ulike politiske leirene.

Særlig ikke fra høyresida, skal vi tro Wegard Harsvik, en av to forfattere av boka Ord er makt.

– Høyresida har lært seg å snakke om følelser og verdier, der venstresida fremdeles forholder seg til et mer teknokratisk språk.

– Også venstresida må lære seg å snakke til folks følelser; vi er mer styrt av dem enn vi tror.

Bruker språket som våpen Wegard Harsvik har skrevet boka sammen med Sara Gunnerud, som er språkviter fra Stockholms

universitet. Ifølge de to forfatterne har høyresida i Norge de senere årene jobbet systematisk med språk og retorikk.

– Når Erna Solberg og resten av Høyre i denne valgkampen heller har snakket om «behovet for omstilling» enn «kampen mot arbeidsløshet», er det ikke tilfeldig, skriver de i en Dagblad-kronikk.

– I boka viser vi hvordan det pågår en strid i samfunnsdebatten, der ord og språk er våpen. Striden handler om hvem som får sette dagsorden, definere samfunnsproblemene og hva politikerne kan gjøre med dem, sier de to i kronikken.

ORDVALG: Wegard Harsvik mener norsk venstreside har mye å lære av høyresida.

Wegard Harsvik sier til Fagbladet at høyresidas språklige og retoriske oppsving ikke er noe særnorsk fenomen, men at dette er tilfellet på høyresida over det meste av verden.

Tekst og foto: KNUT A. NYGAARD

Et mer solidarisk Norge Dagen etter valget var en gledens dag.

Det var fantastisk å våkne til et Norge som har sagt nei til privatisering, sentralisering og rasering av lokalsykehusene, og ja til partier som vil ha et anstendig arbeidsliv, nye og bedre klimaløsninger, bedre fordeling og mer fellesskap.

I de største byene har de rødgrønne vunnet fram, og politikere som vil det samme som oss har kommet til makta i Bergen, Tromsø og muligens også i Oslo og Bodø. I Trondheim ble Rita Ottervik gjenvalgt for fjerde gang. I mange kommuner og fylker overtar venstresida makta. Vi skal gjøre så godt vi kan for at de nyvalgte politikerne fører en politikk som trygger velferden og arbeidsplassene.

Som mange andre tror jeg at de borgerlige

partiene gikk på en smell fordi folk ikke vil ha den usosiale politikken deres.

Mens arbeidsledigheten stiger, har de vært mest opptatt av skattekutt for de aller rikeste. Mens folk trenger arbeid, har Høyre og FrP vært mest opptatt av å selge landet, istedenfor å bruke resurssene på å trygge og skape jobber. Mens folk og politikere rundt om i landet ønsker seg tid til å vurdere om kommunesammenslåing er best for dem, har regjeringen lagt et betydelig press for å få en hurtig prosess. Høyresida har tapt på å føre en politikk som utarmer landet og distriktene og som har gitt

mange innbyggere en følelse av utrygghet for framtida.

Det har kommet opp noen stygge saker i løpet av valgkampen. Jeg vet ikke hva som er verst, men jeg reagerte sterkt på hemmeligholdet om eldreomsorgen i Oslo. Oslo Høyres feilaktige regnestykker om de rødgrønne partienes modell for eiendomsskatt, var også stygg. Likevel ble Ap valgvinner i Oslo. Dette viser at innbyggerne har forståelse for at det er nødvendig med høyere skatteinntekter for å finansiere vår felles velferd. Høyresida undervurderte folkets vilje til å bidra til fellesskapet. Denne kunnskapen skal vi ta med oss videre mot valget i 2017.

Mange av Fagforbundets tillitsvalgte og medlemmer har vært aktive i valgkampen. Vi har vært i alle landets kommuner, på veldig mange arbeidsplasser og vi har snakket med mange, mange medlemmer.

Tusen takk til dere alle.

Mette Nord, forbundsleder

6 < Fagbladet 8/2015

fag158fels6-7.indd 6

16.09.15 14.19

LO-lederen til Folkehjelpa

Foto: colourbox.com

Gerd Kristiansen (60) tar over som styreleder i Norsk Folkehjelp når hun går av som LO-leder i 2017. Finn Erik Thoresen (70) er gjenvalgt som styreleder de neste to årene.

Generalsekretær Liv Tørres i Norsk Folkehjelp er ansatt som direktør for Nobels Fredssenter etter Bente Erichsen. Tørres starter i sin nye jobb på nyåret.

MISTET KOMPETANSE: Da tre leger sa opp og varslet om tapt kompetanse, ble det starten på en hissig debatt i Moss.

Før: Berømt for god demensomsorg Nå: Beryktet for kompetanseflukt I august sa tre sykehjemsleger takk for seg med et smell. De fulgte etter 20 sykepleiere som har sluttet siden anbudsprosessen startet på Orkerød sykehjem i Moss.

Orkerød sykehjem var landskjent for sin demensomsorg og mottok priser for utvikling og nyskaping. Det var før. I fjor ble hjemmet landskjent da kommunen satt driften ut til Norlandia Care for åtte millioner kroner mer enn hva kommunen hadde budsjettert for drift i egenregi.

I august ble sykehjemmet landskjent da tre sykehjemsleger sa takk for seg. I et leserbrev i lokalavisa Moss Avis hevder de at den berømte demenskompetansen det tok 13 år å bygge opp, er forvitret på ett år

Verbal storm En av landets fremste demensspesialister, dr.

Lorentz Nitter, ledet an i varslingssaken. Siden har han stått i en verbal storm der både motiver og fakta er trukket i tvil.

– Jeg er egentlig glad for at det har blitt en tøff debatt. Saken trenger å belyses, sier Lorentz Nitter til Fagbladet.

Budskapet hans er at demensomsorg ikke egner seg for anbud.

– God demensomsorg er kostbart og umulig å kostnadsberegne før vi vet hva slags beboere som er på avdelingen, sier han, og legger til at demensomsorg også kan drives billig og dårlig, med eksempelvis neddoping av vanskelige beboere.

– Dersom det ikke er penger til å drive god demensomsorg, bøyer jeg meg for et slikt argument. Men da må politikerne si det, sier Nitter.

Flere fysisk aktive Siden 2009 har andelen som oppfyller myndighetenes anbefaling for voksne om 30 minutters moderat aktivitet økt med fire prosentpoeng, men fremdeles er det bare 32 prosent av oss som rører seg nok, ifølge en undersøkelse Norges idrettshøgskole har utført for Helsedirektoratet.

Og forskjellene er store. Bare 25 prosent av menn og 29 prosent av kvinner mellom 20 og 34 år oppfyller anbefalingene. I alderen 50 til 64 år er 39 prosent av kvinnene og 35 prosent av mennene tilstrekkelig aktive.

Flotte prosedyreplaner Om sine erfaringer det siste året som sykehjemslege på Orkerød sykehjem, sier han: – Vi fikk ikke erstattet kompetansen vi mistet.

Pleiere sluttet og sa rett ut at det var fordi de ikke hadde tid til å gjøre en god jobb.

Hovedtillitsvalgt Frank Bergflødt påpeker at sykehjemmet også har mistet mange helsefagarbeidere med spesiell demenskompetanse. Les mer om Orkerød-debatten på fagbladet.no.

345.608

i Faglemmer r. var med t p embe et 1. se å p n forbund n e 4 flere 3 9 6 r e Det r. tid i fjo samme

Tekst og foto: OLA TØMMERÅS

Fagbladet 8/2015 < 7

fag158fels6-7.indd 7

16.09.15 14.19

AKTUELT

Millioner å spare på drift i egenregi

Ordføreropprør mot kommunereformen 110 ordførere og én fylkesordfører har skrevet under et opprop som tar kraftig avstand fra kommunereformen, skriver Klassekampen. Blant dem er to fra kommunalminister Jan Tore Sanners eget parti, Høyre.

Også ordførere fra SV, Ap, Sp, KrF, Venstre, Kystpartiet og lokale lister har signert oppropet, som Lokalsamfunnsforeningen står bak.

Nå er det dokumentert.

Kommuner kan spare millionbeløp ved å satse på egne ansatte, framfor å sette tjenester ut på anbud.

Dette kommer fram i en ny rapport fra De Facto om økonomiske effekter av samarbeid mellom ansatte, administrasjon og politisk ledelse i kommunene.

Tre kommuner er gransket: Bømlo, Songdalen og Lunner. De sparer mellom 15 og 20 millioner kroner hver på å utvikle samarbeid mellom alle tre parter i kommuDOKUMENTERT: Roar Eilertsen i De Facto har nen, framfor å sette tjenestene ut på angransket Bømlo, Songdal og Lunner kommuner. bud, konkluderer De Facto i rapporten.

– Vi har sett på hvilke økonomiske effekter som følger når kommuner satser på egne i henhold til kontrakten, sier Bømlos ordfører ansatte, sier rapportforfatter Roar Eilertsen til Odd Harald Hovland (Ap).

Fagbladet. – Konklusjonen er at samarbeid lønner Han mener at kommunen kan spare enda mer seg, også målt i penger. penger om drift i egenregi og trepartssamarbeid styrkes ytterligere.

Fast trepartssamarbeid

24.444

hadde søkt om lærlingplass per 1. september, ifølge tall fra Utdanningsdirektoratet.

Det er ti prosent flere søkere enn for tre år siden, og antallet ligger også over nivået de to siste årene. Av de nesten 25.000 søkerne hadde 9000 fått læreplass i midten av september.

Koalisjon Ap, KrF og V

Bare litt over en firedel av dem som har gjort seg opp en mening om søndagsåpne butikker, sier de er for, viser en måling fra TNS Gallup utført for TV2. Også regjeringspartienes velgere er negative.

Blant Frp-velgerne sier 44,2 prosent ja, mens 55,8 prosent av dem som har en mening om saken, sier nei.

Koalisjonen mellom Arbeiderpartiet, KrF og Venstre overtok i Bømlo ved valget i 2011, etter en lang periode med Høyre-styre. Ved årets kommunevalg ble denne grupperingen ytterligere styrket.

Tanken om å sette flere tjenester ut på anbud, har tidligere vært luftet også i Bømlo. Ordfører Hovland håper rapporten kan gi økt aksept hos andre partier i kommunen for å drifte i egenregi.

Foto: Martin Guttormsen Slørdal

De Facto har studert utvikling i sykefravær, uttak av AFP, turnover i staben, kostnader ved heltiddeltid, konsulentbruk og anbudskostnader i de tre kommunene.

– I disse kommunene er trepartssamarbeid en fastlagt arbeidsform, uavhengig av hvem som har politisk flertall, sier Eilertsen.

– Det koster kommunen å lyse ut tjenester og kontrollere at de utføres riktig. Jeg syns det er bedre om rektor på skolen får bruke tida si på skoleledelse framfor å sjekke om skolen er vasket

Klart nei til søndagsåpent

Tekst og foto: OLA TØMMERÅS

SITATER FRA NETT

«Carl I. Hagen fremstår som en gammel entertainer som har mistet sin «mojo», sin sjarm, sin magi, sitt gehør.»

Anders Giæver i VG

«Refugees Welcome to Norway – flyktninger, velkommen til Norge.»

Facebookgrupper over hele landet

8 < Fagbladet 8/2015

fag158fels8-9.indd 8

17.09.15 15.29

Støtte til flyktninger

– Vær et medmenneske Fagforbundets leder, Mette Nord, stiller seg bak LOs oppfordring om å samle inn tre millioner kroner til flyktningene fra Syria.

Nylig gikk LO-leder Gerd Kristiansen ut med en appell til hele fagbevegelsen om å engasjere seg sterkt for flyktningene.

På siste landsstyremøte bevilget Fagforbundet 200.000 kroner til aksjonen. Fagforbundet vil også låne ut egne ansatte til organisering gjennom Facebook-gruppa Refugees Welcome to Norway.

– Vi oppfordrer folk til å stille opp som faddere og guider i lokalsamfunnet. Vær et medmenneske for mennesker i en vanskelig situasjon, sier Mette Nord, leder av Fagforbundet.

En rekke andre LO-forbund har gitt rause donasjoner til aksjonen, og generalsekretær Liv Tørres i Norsk Folkehjelp setter stor pris på støtten.

Foto: Knut A. Nygaard

colourbox.com

Foto: Scanpix

PÅ FLUKT: Tusenvis av syriske flyktninger strømmer fortsatt inn i Europa. Mange av dem vil til Skandinavia, inkludert Norge.

– Fagbevegelsen viser nok en gang at de stiller opp i krisetider. Deres politiske og økonomiske støtte er uvurderlig for at vi skal kunne hjelpe folk på flukt både i Syria og her, sier Tørres.

Vekker sterke følelser Fagforbundet Oppland var tidlig ute og banket gjennom en ekstraordinær bevilgning på 10.000 kroner.

Vedtaket kom etter at foreningen Fagforbundet Søndre land ga 10.000 kroner.

– Bildene som har rullet over skjermen har skapt sterke følelser og engasjert medlemmene våre, forteller Svend Morten Voldsrud, leder av Fagforbundet i Oppland.

Støtte kan gis til kontonummer 9001.08.76000 eller ved å sende en SMS med «flukt» til 2160 (200 kr.).

LO har selv gitt denne innsamlingskontoen en «flying start» ved å sette inn 100.000 kroner.

Tekst: VEGARD VELLE og STIG H. CHRISTENSEN

Full fart i valginnspurten De to siste ukene før valget kjørte tillitsvalgte fra Fagforbundet rundt i 19 bobiler for å oppfordre medlemmer og andre til å stemme rødgrønt.

I Ski delte gjengen fra Fagforbundet ut sjokolademuffins, antibac, nøkkelhalsbånd og

valgmateriell til forbipasserende, med en oppfordring om å bruke stemmeretten.

På bildet: (f.v.) fylkesleder i Akershus, Jorunn Iversen, nestleder Bente Stokker og leder i Seksjon kirke, kultur og oppvekst, Morten Lindhard.

Fagforbundet Søndre Land var blant de første til å støtte Norsk Folkehjelps arbeid for flyktninger som kommer i et stort antall til Europa fra blant annet Syria i disse dager. De bevilget 10.000 kroner, og retter en sterk oppfordring til fagforeningskamerater landet over til å gi etter evne.

Frp-ere sier nei Ni av ti lokalpolitikere fra Fremskrittspartiet mener deres egen kommune ikke har kapasitet til å ta imot flere flyktninger.

Politikere fra alle andre partier sier de kan ta imot flere, skriver Nationen.

Utfordringer for yrkesfag – Vi sliter med å utvikle gode fagutdanninger innenfor de store områdene privat tjenesteyting og helse og omsorg. To av tre helsefagelever velger studiespesialisering, og frafallet er stort, sa LO-sekretær Renee Rasmussen under utdanningskonferansen på Sørmarka nylig. – Vi må bort fra at yrkesfag er noe som tilbys dem som har dårlige karakterer. Vi må heve yrkesfagenes status; det er framtidas utdanning.

Fagbladet 8/2015 < 9

fag158fels8-9.indd 9

17.09.15 15.29

VIDEREGÅENDE OPPLÆRING

• En tredel av videregåendeelever faller fra før fullført vitnemål.

• Fra eleven begynner på videregående har de fem–seks år på seg til å fullføre. Etter det faller ungdomsretten til videregående læring vekk.

• Årlig deltar omkring 20.000 voksne i videregående opplæring. 28 prosent av disse er innvandrere og barn av innvandrere.

• Fylkeskommunene plikter å ha et tilbud også til søkere uten rett til videregående opplæring.

• Innvandrere som har fullført videregående fra et land utenfor EØS, har ikke rettigheter i voksenopplæringen.

10 < Fagbladet 8/2015

fag158fels10-15.indd 10

16.09.15 14.21

Anna Simonsen var lei av skolen og droppet ut av videregående.

Og da hun ble 21, mistet alenemoren retten til videregående opplæring.

Tekst: VEGARD VELLE Foto: JUNE WITZØE

F

ra hun var bitteliten hadde hun lyst til å studere juss. Det var ingenting som fristet mer. Men veien til høyere studier gikk ikke raka vegen for Anna Simonsen.

Det snakkes mye om livslang læring i Norge, men unge i alderen 21 til 25 havner på utsiden av denne rettigheten, de faller mellom to stoler, mellom den såkalte ungdoms- og voksenretten til videregående utdanning. Det betyr i praksis at de må vente opptil fire år før de kan ta opp igjen videregående.

FRAMTIDSDRØMMER: Fra hun var bitteliten hadde Anna Simonsen lyst til å studere juss. Men hun var skolelei, usikker og fikk to egne barn. Dermed droppet hun ut av videregående.

Var veldig usikker Etter ungdomsskolen begynte Simonsen på St. Hallvard videregående skole i Lier, på studiespesialisering, og gikk et halvt år der. Men hun var skolelei og orket ikke fullføre.

Simonsen tok en pause og begynte på Treider fagskole i Drammen. Der fullførte hun to år. Men ikke tredjeåret.

Kort tid etter fikk Anna barn, og hun brukte tida på babyen.

– Jeg mistet i lang tid interessen for alt av utdanning etter at det første barnet kom. Jeg var i tillegg veldig usikker og trodde ikke jeg ville klare å fullføre studier, forteller hun.

Skapte frustrasjon – Etter hvert sluttet jeg å bry meg om videregående utdanning.

Det skapte bare frustrasjon.

Anna var veldig usikker på hva hun kunne tenke seg å bli og klarte ikke trenge gjennom informasjonsjungelen.

>

Fagbladet 8/2015 < 11

fag158fels10-15.indd 11

16.09.15 14.21

– Det var ekstremt vanskelig å orientere seg. Utdanning.no og samordna opptak var vanskelig å forstå, og jeg visste ikke hva jeg var kvalifisert for.

Så ble Anna 21.

– Da jeg var 21 år, fikk jeg plutselig beskjed om at jeg måtte vente på voksenopplæringen. Ingen hadde fortalt meg at det gikk en grense der. Etter det ga jeg bare blaffen, og jeg la tanken om å studere helt vekk.

Alenemoren undersøkte likevel muligheten til skolegang på privatskolen Akademiet, men slo det fra seg. Hun hadde lite penger til overs. Så kom barn nummer to, og fremdeles hadde hun eneansvar for barna.

Alt snudde Det var Nav som først fulgte henne opp slik at hun forsto hvilke forutsetninger og muligheter hun hadde.

Anna henvendte seg til etaten for å finne ut hva som ville skje når svangerskapspengene tok slutt. Nav fortalte henne om lulighetene for jobb og utdanning.

Og hun fikk vite at hun kunne ha rett på arbeidsavklaringspenger.

– Helt ut av det blå snudde alt seg, og jeg skjønte at jeg hadde en sjanse likevel. Jeg hadde gått rundt og ikke hatt peiling i flere år. Jeg trodde døra til skoleporten var stengt og ble utrolig utafor og demotivert, forteller Anna.

Nå dekker Nav utdanningen hennes på privatskolen Akademiet i Drammen. Hun har utfordret seg selv til å ta ni eksamener i løpet av året, stort sett med toppkarakter i alle fag.

– Ungdommer som bare har fullført ungdomsskolen er svært sårbare i arbeidsmarkedet. Hvis ingen griper fatt i dem, kan de få en langvarig eller varig utestengelse fra arbeidslivet. Da ender de opp i statistikkene vi ikke liker, forteller Per Christian Lervik, karriereveileder ved Papirbredden karrieresenter.

Tekst: VEGARD VELLE

En tredel av dem som oppsøker karrieresenteret i Drammen har ungdomsskolen som høyeste utdanning.

fag158fels10-15.indd 12

– Det står ikke noe arbeidsliv og venter på dem som ikke har fullført utdanningen fra videregående skole.

Heller ikke varehandelen har plass til unge uten utdanning lenger. Butikkjobber mottar hundrevis av søkere.

Særlig utsatt er unge voksne i alderen 19–24 år. De har verken kompetanse for å søke høyere utdanning eller en fullført yrkeskompetanse for å søke arbeid.

Brutalt å måtte velge Per Christian Lervik forstår at det kan være for tidlig for mange 15-åringer å skulle velge et yrke for livet.

16.09.15 14.21

STILLER SVAKT: – Ungdommer som bare har fullført ungdomsskolen er svært sårbare i arbeidsmarkedet, sier Per Christian Lervik, rådgiver ved Papirbredden karrieresenter i Drammen.

En del av dem som tar studiespesialisering har ikke lyst til å gå på høyskole eller universitet. De har kanskje mest lyst til å bli bilmekaniker eller et annet praktisk yrke, men velger likevel allmennfag.

– Fagarbeideren vil være etterspurt i framtida. Men skal de unge velge yrkesfag, må statusen til fagarbeideren heves, slik at flere vil satse på en yrkesfaglig utdanning, mener han.

I tillegg tror han det er lurt om utdanningen blir mer virkelighetsnær, Å bruke arbeidslivet som en del av opplæringen i videregående skole vil gi elevene en opplevelse av større relevans og bedre

læring. At elever får større mulighet til læring i arbeidslivet vil også innebære god karriereveiledning, fordi dette gir viktig innsikt i ulike yrker, fagområder og karriereveier.

Her er noen tilbud som er verdt å sjekke ut for deg som har lyst til å utvide kompetansen din. Har du spørsmål, henvend deg til Nasjonalt organ for kompetansepolitikk, Vox, som har ansvaret for veiledning i jobb og utdanning over hele landet.

• Praksiskandidat: Dersom du har mye arbeidserfaring, kan du ta fag- eller svennebrev på bakgrunn av dokumentert relevant praksis.

• Program for basiskompetanse i arbeidslivet: Programmet skal styrke grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving, regning og digitale ferdigheter blant voksne, slik at færre faller ut av arbeidslivet og flere kan ta del i opplæring og utdanning. Kursene er arbeidsrelevante.

• Fagbrev mens du står i jobb: Gjelder for ufaglærte innenfor omsorg og barnehage i fylkene Hedmark, Hordaland, Nord-Trøndelag, Rogaland og Vestfold.

• Fagskolen: bygger på videregående og varer fra et halvt til to år. Et flertall av elevene blir tatt opp på grunnlag av yrkesfaglig kompetanse.

Tilbud om fagskoler innenfor helse- og sosialfag, oppvekst, service, økonomi, ingeniørfag og kreative fag.

• Fagforbundets stipendordning: Du kan søke om støtte til grunnskole (ny sjanse), videregående, høgskoler og universiteter. Samt etter- og videreutdanninger, praksiskandidatopplæring, yrkesfaglige kurs samt lese- og skrivekurs. Det utbetales halvparten av dokumenterte utgifter, opptil 12.000 kroner per år.

For få tilbud til yrkesfagelever Et hinder er ifølge Lervik at yrkesfagelever som faller fra yrkesutdanningen, ikke har noe alternativt skoletilbud.

Elever som velger studiespesialisering kan oppsøke privatskoler, men for yrkesfagelever fins ikke noe alternativt tilbud. Det kan fungere svært demotiverende, ifølge Lervik.

«Livslang læring er en viktig prinsippsak i norsk utdanningspolitikk. Målet er at alle skal ha mulighet til å tilegne seg ny kunnskap og utvikle evnene sine gjennom hele livet. Livslang læring bidrar til å øke den enkeltes livskvalitet, og gir større verdiskaping og fleksibilitet i arbeidslivet.»

(Kunnskapsdepartementet)

> Fagbladet 8/2015 < 13

fag158fels10-15.indd 13

16.09.15 14.21

Tekst: KNUT A. NYGAARD Foto: WERNER JUVIK

V

Han liker ikke å bli tatt på senga.

Derfor vil vaktmester Johan Anseth gjerne ha litt mer kunnskap omkring ting, som han selv sier det.

i skulle for øvrig gjerne ha sett den senga Johan Anseth skulle bli tatt på.

Vi bare nevner: yrkesskole elektro svakstrøm, examen artium, ingeniørskole, fagbrev som bilmekaniker, vaktmesterskolen, etablererkurs.

Dette er bare den spede begynnelsen på vaktmester og fagforbundstillitsvalgt Johan Anseths CV. Det er meget mulig han blir pensjonist til neste år, men han er utrettelig i å tilegne seg ny kunnskap.

Og ledig blir han ikke – han har et eget firma på si, som blant annet driver med saging og høvling av trevirke. Egentlig en hobby, men han har måttet ansette en for å drive butikken. Og så driver han litt service på noen fyringsanlegg for noen eldre damer.

– Du og alle disser damene, sier Fruen.

– Hun håper nok at jeg skal drive litt vedlikehold hjemme om jeg blir pensjonist, sier Anseth, underforstått at akkurat den biten kan ha blitt noe forsømt gjennom årene.

Men Johan Anseths pensjonsgivende jobb er vaktmester i Ski kommune, etter flere tidligere jobber og en årrekke som selvstendig næringsdrivende. Han er også tillitsvalgt og leder av Seksjon samferdsel og teknisk i Fagforbundet Ski. Vi bare fortsetter: lakkeringskurs, edb-kurs (software og hardware) på 90-tallet, fagbrev rørlegger, kurs i automatisjon og pneumatikk.

Mens vaktmesteren før gjerne var å finne med feiekost og -brett, finner du Johan Anseth og kollegene ofte foran pc-en. I kjelleren på Langhus bo- og servicesenter står datamaskinen med bestillings- og overvåkningssystemet. Dette er ett av flere bygg i Ski kommune Johan Anseth har driftsansvaret for.

– Men vi må fortsatt kunne lytte oss fram til feil i et ventilasjonsanlegg.

Og vi fortsetter: kurs i service og drift av fyringsanlegg, kurs i beregningsmetoder i ventilasjonstek-

nikk, kurs i forskrift om krav til byggverk og produkter til byggverk, bygg og innemiljø, hus og helse, kompetansebevis for masseforflytningsmaskiner M2, M4,M6.

Johan Anseth kan en hel del om veldig mye. Vi er helt sikre på at han uten å blunke kunne bygd et helt hus. Med bad, rør, elektrisitet, mur, tre. Og hagemøblene er allerede klare – tegnet og bygget av – ja – Johan Anseth.

Og vi fortsetter: kurs i våtromsnorm, etterisolasjon, radonskjerming, godkjenning for styrkesortering av trelast. Sertifikat kategori rød – Norsk brannvernforening, kurs i betjening av DX-9100 undersentral.

En del av kursene har Johan Anseth tatt i sine tidligere jobber, men han har ikke ligget på latsiden i tida som vaktmester i Ski. Om du slår opp i ordboka under «livslang læring» er det mulig du finner Anseth der.

Og vi fortsetter: førerkort samtlige klasser, sertifikat for varme arbeider, kompetansebevis for alle typer personløftere (lifter), gift, tre barn.

– Jeg vil si at jeg så langt har levd et rikt liv, og har fått lov til å gjøre det jeg vil. Det er viktig å få med at Ski kommune er en veldig ålreit arbeidsplass. De gir stort rom for videreutdanning, for eksempel fri til å studere og lønnet permisjon til eksamener og slikt. Og ikke minst – de ser nytten og verdien i at de ansatte tar utdanning, sier Anseth.

– Hva er det som driver deg?

– Jeg liker ikke å bli tatt på senga. Derfor vil jeg gjerne ha litt mer kunnskap omkring ting, sier Anseth.

PS: Verken Fagbladet eller Johan Anseth kan gå god for at kursoversikten i denne artikkelen er komplett.

Det er den antagelig ikke.

MANGFOLDIG FYR: Johan Anseth får brukt sine teoretiske og praktiske ferdigheter – ervervet gjennom et lang liv belagt med kurs og utdanning.

14 < Fagbladet 8/2015

fag158fels10-15.indd 14

16.09.15 14.21

En fersk Fafo-rapport mener det er uheldig at svært mange faller utenfor slik som utdanningssystemet for videregående opplæring fungerer i dag.

– Tar det for lang tid, er sannsynligheten stor for at folk blir lei og gir opp planen om å fullføre videregående. Når ei ung jente på 22 år som vil bli helsefagarbeider, tar kontakt med karrieresenteret for å få råd, taper alle når hun blir sendt hjem med beskjed om å vente til hun er 25. Da kommer reglene til kort, sier Fafo-rapporten Grenser for utdanning – retten til videregående opplæring for voksne.

– Å måtte vente på videregående utdanning føles som å sette livet på vent og gir en opplevelse av nærmest permanent midlertidighet.

– På den ene siden fins bekymring for at de som faller mellom utdanningsrettene, forverrer sine sjanser for varig arbeid og havner i trygdekarrierer. På den andre siden kan man spørre om en livslang rett vil utsette ungdoms gjennomføring av videregående opplæring. Det viser seg imidlertid at liten kjennskap til regelverket fører til at rettighetsoppholdet trolig har liten avskrekkende effekt, heter det i rapporten.

Fagbladet 8/2015 < 15

fag158fels10-15.indd 15

16.09.15 14.21

KOMMUNEVALG

2015

– Folk vil i borgerlig p FØLGER OPP: De tillitsvalgte i Fredrikstad lover å følge opp at det rødgrønne flertallet leverer det som er lovet: (f.v.) Anne Grønning Otkjær, hovedtillitsvalgt og leder Lisbeth Kristiansen, Grete Kværnå, hovedtillitsvalgt og nestleder Sigmund Karlsen, Mari Andreassen og Unni Kristiansen

– Nå kan vi gjøre noe med ufrivillig deltid De rødgrønne beholder grepet i Fredrikstad. Nå kan tillitsvalgte bruke krefter på andre saker enn konkurranseutsetting og privatisering.

Tekst og foto: PER FLAKSTAD

– Jeg føler at dette valget angår meg personlig, sier Unni Kristiansen, tillitsvalgt for renholderne i Fredrikstad.

Og hun fikk det som hun ønsket. De rødgrønne partiene beholder flertallet i byen.

Redd for privatisering Da de borgerlige partiene fikk flertall i Fredrikstad i 2007, startet de et løp som skulle munne ut i mer konkurranse og mer privatisering.

De ansatte fryktet en ny bølge med konkurranse- og privatisering hvis de borgerlige partiene igjen skulle få flertall.

– Med rødgrønt styre i fire nye år, får vi den arbeidsroen vi trenger for å konsentrere oss om andre viktige saker som betyr mye for medlemmene, i stedet for å bruke masse krefter på å slåss mot privatisering, sier hovedtillitsvalgt

og leder i Fagforbundet Fredrikstad, Lisbeth Kristiansen.

Krafttak for heltid – Vi har et godt samarbeid med den rødgrønne posisjonen, og opplever at vi blir hørt i mange saker som er viktig for oss, sier nestleder Sigmund Karlsen.

En av de viktigste sakene for foreningen er å komme videre i arbeidet med å redusere ufrivillig deltid.

– Her har vi ikke kommet langt nok, sier Lisbeth Kristiansen. – Vi er enig om målet, og viljen er der. Men som fagforening må vi fortsette å presse på slik at utviklingen går i riktig retning.

Vi skal bruke den plattformen som Ap og LO ble enig om før valget, og følge den opp slik at medlemmer og velgere kan se resultater og at det faktisk skjer noe positivt, sier hun.

– Velgerne har sendt et signal om at de ikke ønsker borgerlig politikk, sier Mette Nord, leder av Fagforbundet.

Tekst: VEGARD VELLE

M

ette Nord tror det blir en helt annen satsing på velferdstjenester der hvor venstresida eller de rødgrønne tar over.

Hun tror også på et annet og bedre samarbeidsklima mellom fagbevegelsen og lokalpolitikerne.

– Mange av Fagforbundets kjernesaker har kommet godt fram i valgkampen: privatisering og konkurranseutsetting, sentralisering, en god helsepolitikk og miljøpolitikken.

– Folk har hørt budskapet om at vi trenger fellesskapsløsninger, noe som betyr at de som har muligheten til det, skal bidra med mer enn dem som har mindre ressurser, sier Nord.

Ny byregjering i Oslo Hun syns det er fantastisk å få en byregjering i Oslo som tenker fellesskap og ikke bare marked ved enhver anledning. Et byråd som gjør slutt på stoppeklokkeomsorgen og som bekjemper de store skillene mellom øst og vest i byen.

– At venstresida «Jeg puster lettet vant, viser at hvis vi er ut og anser oss standhaftige, er det mulig å vinne valg, ferdige med det også med eiendomsmørkeblå mareskatt. rittet.»

Men Nord advarer Bjørn Willumsen, leder mot å tro at det store Fagforbundet i Tromsø slaget er vunnet.

– Fremdeles sitter den borgerlige regjeringen ved makta to år til, og den kommer ikke til å bedre kommuneøkonomiene rundt om. Derfor må vi være tålmodige og jobbe for et skifte i 2017, sier hun.

16 < Fagbladet 8/2015

fag158fels16-19.indd 16

16.09.15 14.21

l ikke ha g politikk

Foto: Ole Morten Melgård

NY SATSING: Mette Nord tror valget vil føre til en styrking av velferdsstaten.

OSLO: – Valgresultatet er fantastisk.

Mari Sanden, leder av Fagforbundet i Oslo, har høye forventninger til et maktskifte i hovedstaden.

Først og fremst tar hun det som en selvfølge at det nye byrådet vil ha en helt annen respekt for de ansatte.

– Ved konkurranseutsetting sier du jo at andre kan gjøre jobben bedre enn dine egne ansatte.

Fagforbundet i Oslo forventer også en satsing på hele og faste stillinger, samt at det nye byrådet ikke vil ta i bruk den nye arbeidsmiljølovens regler om midlertidighet.

Mari Sanden regner med at forbudet mot å bygge kommunale barnehager vil opphøre, at det vil bli minst 3000 nye barnehageplasser og to barnehageopptak i året, og at vikarbudsjettene i barnehagene vil øke, slik at barnehagene raskt får en erstatning når noen er syke. Hun tror også på nye takter i hjemmetjenesten.

– Det var lurt å øremerke eiendomsskatten til 500 nye stillinger i hjemmesykepleien og hjemmeomsorgen.

Hjemmetjenesten har blitt en glemt tjeneste, sier hun.

TROMSØ: – Ferdig med mørkeblått mareritt Også Bjørn Willumsen, som leder Fagforbundet i Tromsø, er strålende fornøyd. I Tromsø er det et rent flertall for venstresida, inkludert Ap, SV og Rødt.

Tromsø-lederen forventer også at det nyvalgte flertallet vil stoppe privatiseringen og den aggressive arbeidsgiverpolitikken.

BERGEN: – Høyresida gikk tom for unnskyldninger I Bergen har venstresida fått flertall på bekostning av de borgerlige.

– Høyresida gikk tom for energi for lenge siden, men kunne lenge skylde på de rødgrønne for mangelen på egne løsninger for befolkningen. Nå gikk de tom for unnskyldninger, sier Sara Bell, leder av Fagforbundet Bergen.

Hun tror det fagligpolitiske samarbeidet bidro til at Ap ble tydeligere på saker som blant annet privatisering.

– Det er de ansatte du må investere i, skal de offentlige tjenestene bli bedre, sier Sara Bell.

Fagbladet 8/2015 < 17

fag158fels16-19.indd 17

16.09.15 14.21

KOMMUNEVALG

2015

Mobiliserte i valgkampen – reddet arbeidsplassen Da det borgerlige flertallet i Karmøy vedtok å konkurranseutsette arbeidsplassen, mobiliserte de ansatte i valgkampen. Nå kan de juble over nytt flertall og sikker jobb.

D

Tekst og foto: SIMEN AKER GRIMSRUD

e ansatte leste i lokalavisa i våres at det borgerlige flertallet, med Høyre og Frp, ville konkurranseutsette Storesund bu- og behandlingsheim. Det skapte uro og usikkerhet. De eldre ansatte var redde for å tape pensjonsrettigheter.

– Det var som om bakken forsvant under oss. Mange har sett seg om etter ny jobb, men hvem vil gi en 59 år gammel hjelpepleier 100 prosent stilling, sa hjelpepleier Gudrun Bø da Fagbladet møtte de ansatte noen uker før valget.

Rekordvalg for Ap De tillitsvalgte og ansatte ga seg ikke uten kamp, og fikk mobilisert lokalsamfunnet i valgkampen. Saken fikk mye oppmerksomhet i lokalpressen.

Arbeiderpartiet gikk til valg på «Jeg tror ikke at Storesund ikke skulle privaHøyre forventa tiseres.

– Mange jeg har snakket med at det skulle stemte på Ap for første gang på bli så mye grunn av denne saken, sier motstand.» plasstillitsvalgt Lillian de Plasstillitsvalgt Rezende.

Lillian de Rezende Arbeiderpartiet gjorde sitt beste valg på mange år på Karmøy, og har dannet flertall med SV, KrF, Senterpartiet og Venstre. Nå har ordføreren lovet at Storesund ikke blir konkurranseutsatt.

– Vi er veldig glade. Dette valget ble veldig bra for oss, fastslår de Rezende.

– Konkurranseutsetting kostet Høyre valgseieren Lillian de Rezende er sikker på at jobben de ansatte og tillitsvalgte har lagt ned for å gi saken oppmerksomhet i valgkampen, var avgjørende.

– Jeg tror ikke Høyre venta at det skulle bli så mye

motstand. Vi har hatt med oss pårørende og beboere på laget, og stått på skikkelig, sier hun.

Karmøys Høyre-ordfører Aase Simonsen innså nederlaget etter at stemmene var talt opp.

– Jeg tror blant annet konkurranseutsettingen av Storesund kostet oss dyrt, sa hun til Haugesunds Avis.

KJEMPET OG VANT: Rita Olsen (f.v.), Lillian de Rezende, Gudrun Bø og Anlaug Sørhus er glad for at arbeidsplassen fortsatt skal drives av kommunen.

18 < Fagbladet 8/2015

fag158fels16-19.indd 18

16.09.15 14.21

Vant i tett kontakt med Fagforbundet Valget i Moss ble sterkt preget av et konkurranseutsatt sykehjem, kommersialisering av velferdstjenester og status etter fire år med blåblå politikk. Da skrev Fagforbundet kontrakt med opposisjonen.

Tekst og foto: OLA TØMMERÅS

Tidlig i opptellingen var det klart: Arbeiderpartiet hadde gjort sitt beste valg siden 80-tallet, mens regjerende flertall – Høyre og Frp – gikk tilbake.

Klare skillelinjer – Det er fornøyelig å vinne etter en slik valgkamp. De ideologiske skillelinjer har vært tindrende klare, sier Arbeiderpartiets Hanne Tollerud, som med veldig stor sannsynlighet er Østfold-byens neste ordfører. Da Fagbladet gikk i trykken ventet byen fortsatt på at MDG på vippen skulle bestemme seg.

Et verktøy som bidro til synlige skillelinjer var et historisk utspill fra Fagforbundet Moss og Våler overfor de tre opposisjonspartiene Arbeiderpartiet, SV og Rødt. Midt i valgkampinnspurten skrev Fagforbundet kontrakt

med partilederne. Den fjernet all tvil om hvor de står i saker som angår Fagforbundets medlemmer.

Der erklærer de: • Så raskt som mulig å overføre privatiserte og konkurranseutsatt virksomheter til kommunal drift.

• De skal ikke gjennomføre ytterligere privatisering eller konkurranseutsetting av kommunalt drevne tjenester.

• Trepartssamarbeidet skal gjeninnføres. De ansattes organisasjoner skal være med på å utvikle Moss kommune videre.

– Dette skal vi gjennomføre, enten vi får ordføreren eller ikke. Vi har sterk nok blokk til det, lover Tollerud.

TYDELIGE SKILLER: Hanne Tollerud er trolig byens neste ordfører, med kontrakt med Fagforbundet.

Godt valg for søstrene i Herøy Arbeiderpartiet fikk et knallresultat, og SV fikk inn én representant i Herøy. For Anita og Mariann Rønneberg ble det et godt valg.

gasjement. De to helsefagarbeiderne ønsket å ta med seg kunnskap om kommunens omsorgstjeneste inn i politikken.

Tekst og foto: PER FLAKSTAD

Med drøyt fem prosent av stemmene, suste Anita Rønneberg inn i kommunestyret i nordlandskommunen Herøy. Storesøster Mariann sto på Arbeiderpartiets liste, men såpass langt ned at hun ikke regner med å få kommunestyreplass.

Hun gleder seg likevel stort over at Ap gikk fram med nesten 11 prosentpoeng, og oppnådde 65,5 prosent som er et historisk godt resultat i Herøy.Til sammen har Ap og SV 13 av de 19 plassene i kommunestyret.

GODT VALG: Anita (t.v.) og Mariann Rønneberg kan glede seg over et godt valg for både SV og Ap i Herøy.

Fagbladets lesere ble kjent med Anita og Mariann i forrige nummer av bladet, der de representerte forbundets kvinnelige tillitsvalgte som også har et kommunepolitisk en-

– Et solid flertall forplikter – Vi er godt fornøyd med valget. Men et solid flertall forplikter også. Nå har Ap og SV mulighet til virkelig å gjøre noe med for eksempel ufrivillig deltid, sier de.

– En av mine hjertesaker i politikken er at Herøy skal bruke bestemmelsene i den gamle arbeidsmiljøloven, slik det etter hvert er vedtatt i mange andre kommuner, sier Anita.

Hun er forberedt på at hun som politiker også må forholde seg til stramme budsjettrammer.

– Jeg vil gjerne være med og prioritere saker som jeg mener er viktig for kommunen og for medlemmene, men da må jeg også forholde meg til økonomiske realiteter og innse at andre saker må vente, sier hun.

Fagbladet 8/2015 < 19

fag158fels16-19.indd 19

16.09.15 14.21

Portrettet

Tekst: SIDSEL HJELME Foto: ANITA ARNTZEN

En gang var hun den stille jenta i klassen.

I dag setter Anne-Kari Bratten øynene i hvem som helst og sier hva hun mener.

Men gruer seg gjør hun fortsatt.

Tøff og livredd Anne-Kari Bratten Alder: 51 år Stilling: Administrerende direktør i Arbeidsgiverforeningen Spekter.

Aktuell: Sitter ved forhandlingsbordet når lønna til 200.000 ansatte i blant annet sykehus, teatre og transport skal forhandles fram.

– Jeg har verdens beste jobb, forkynner Anne-Kari Bratten. Spekter-direktøren står midt i ett av hovedstadens travleste kryss og skuer omkring seg: – Her er det Spekter-medlemmer på alle kanter, roper hun i et forsøk på å overdøve trikken som i dette øyeblikk hviner øredøvende rett i øret på oss.

– Og der kommer brukere av velferdsstaten, nikker hun diskret idet to eldre damer med rullator prøver å rekke over krysset før lyset skifter til rødt.

– Dette er et helvete for familien min når vi er ute og kjører bil. Se, der er en varebil fra Bring, de er våre medlemmer. Der på Gullhaug sykehjem er de Spekter-medlemmer – og se, der på Døveteatret også. Slik holder jeg på, men det gjør meg altså så stolt å se at det er våre virksomheter som driver Norge.

De som kjente Anne-Kari Bratten i oppveksten, kan knapt tro sine egne øyne og ører i dag. At det er den samme jenta, den gang stille og anonym, som i dag kan tale tunge fagforeninger midt imot for åpent kamera, som selvsikkert fyrer av poenger og morsomheter foran store forsamlinger, og som sitter øverst ved bordet når lønna for 200.000 ansatte i Spekter-området skal forhandles fram.

– Jeg tror neppe noen av dem jeg gikk i klasse med husker meg. Jeg var veldig usikker, en stille, blek og anemisk nerd, sier hun selv.

– Hvilke drømmer hadde du for framtida den gang?

– Jeg tenkte at jeg måtte ha en jobb der jeg ikke måtte ta ordet, ikke bli utfordret på meningene mine, ikke måtte pynte meg og være opptatt av hvordan jeg så ut. Så jeg tenkte kanskje bibliotekar. Det er ikke meningen å si noe galt om bibliotekarer, altså, skynder hun seg å si: – Men jeg så på det som et innadvendt yrke der jeg ikke ville bli utfordret.

– Vi som ser deg i dag, kan knapt tro det er sant. Hva skjedde?

– Det har ikke vært noe vendepunkt, jeg gruer meg ennå jeg. Jeg bruker mye tid og energi på å grue meg.

Det er frykten for å gjøre noe feil som driver henne, sier hun: – Jeg er oppdratt til å være pliktoppfyllende, og livredd for å gjøre feil, livredd for at noe jeg sier skal støte andre mennesker eller at jeg skal gjøre noe som kan ødelegge for dem jeg jobber for, sier Bratten. Arbeidsdagene kan bli lange.

– Jeg jobber ca. 60 timer i uken, men er kompromissløs og går hjem klokka tre. Der lager jeg mat og gjør lekser sammen med barna, og jobber videre om kvelden. Det hender også jeg får hjelp av barna når jeg skriver foredrag – de er så gode i powerpoint.

I Brattens liv er det klare prioriteringer: Jobb og familie går foran alt. Kvinner må prioritere tydeligere, mener hun.

– Det er noe med den nye kvinnerollen vi ikke forstår. Jeg synes ikke vi skal prioritere all den treningen og jenteturene hvis det går på bekostning av å jobbe heltid. Når valget står mellom en helårsbrun kropp og hvile-

20 < Fagbladet 8/2015

fag158fels20-22.indd 20

16.09.15 14.23

Fagbladet 8/2015 < 21

fag158fels20-22.indd 21

16.09.15 14.23

Portrettet

puls på 60 eller å jobbe heltid – da synes jeg du skal jobbe heltid.

Dette er Anne-Kari Brattens hjertesak: Vi må jobbe mer for å bevare velferdsstaten, for å sikre barnehageplass til alle, gratis sykehus og lave egenandeler.

Den familiekjære Bratten tilbringer mye tid med sine nærmeste, og det er ikke alltid samtalen er like lavmælt rundt middagsbordet. Temperaturen stiger raskt når broren lener seg tilbake og sier det hadde vært godt med en ekstra ferieuke. Om han mener det eller gjør det for å trekke henne opp, er hun ikke sikker på. Resultatet er det samme: – Jeg synes altså han er så ute og kjøre når han stadig kommer tilbake til denne sjette ferieuka.

Selv har hun sin egen innebygde radar for hvor lang ferie hun skal ha: – Når jeg går inn på en strikkeside på Facebook og begynner å veilede folk som har problemer med strikkingen, er det på tide å gå på jobb igjen.

Innimellom skaper Anne-Kari Brattens utspill mye støy, og man kan fristes til å tro at hun noen ganger skulle ønske det usagt.

Men uttalelsene er aldri spontane, understreker hun.

– Jeg er ikke spontan. Jeg bruker fryktelig mye tid på forberedelser og formuleringer. I et fire minutters innslag på Dagsnytt 18 kan det se ut som jeg kommer på morsomhetene der og da, men det gjør jeg ikke. Bak disse fire minuttene kan det ligge 20 timers forberedelse.

– Men det er ikke slik at jeg får sammenbrudd om de ringer fra Dagsnytt tidlig om morgenen og vil ha en uttalelse mens jeg egentlig hadde tenkt å vaske håret.

Brattens motparter ved forhandlingsbordet roser henne fordi hun alltid er godt forberedt. Og direktøren deler gjerne noen av sine grunnleggende triks i forhandlingene.

– Venting blir det vel uansett. Hvordan takler du det?

– Jeg hekler og strikker for å slappe av og få tida til å gå.

Når jeg har ventet i tre timer på et særmøte som aldri tar slutt, kan jeg nok bli litt hektisk med heklenålen. Før gikk jeg inn og sa at nå må dere bli ferdige da. Nå gjør jeg ikke det lenger. Jo mer jeg sier at dere må bli ferdige, jo lengre tid tar det.

– Er du aldri nervøs?

– Jo, når klokka er halv tolv om kvelden, og vi ikke har funnet fram til en løsning for de sykehusansatte, for eksempel. Da vet jeg at i «Når jeg går inn på en strikkeside på morgen tidlig er det et eller annet menneske som har Facebook og begynner å veilede folk ventet i tre måneder på å få som har problemer med strikkingen, operert en hofte, som får telefon om at operasjonen må er det på tide å gå på jobb igjen.» utsettes fordi det er streik.

– Jeg føler et enormt an– Det er viktig å forstå motparten, å lytte, svar, og det er mye mer ensomt og belastenikke bare være opptatt av sin egen agenda. de enn jeg trodde. Folk sier stå på, kjør på.

Jeg bruker mye tid på å bygge personlige re- Men vi kan ikke det. Vi må være ansvarlige.

– Noen av dem jeg har snakket med i lasjoner til dem jeg skal forhandle med.

Kjenner vi hverandre litt, er det også lettere Fagforbundet mener du er så dyktig at de gjerne ville hatt deg på laget. Kunne du å stole på hverandre.

For forhandlinger er ikke et spill, slik skiftet side?

– Haha, jeg tror jeg gjør nytte for meg der mange tror, ifølge Bratten: – Man må være ærlig, og jeg bløffer aldri. jeg er. Men jeg kunne sikkert vært forhandNår jeg sier: Det kommer ikke mer nå, så vet ler for Fagforbundet også, jeg. Det er jo ikke de at det er slik. Jeg er ikke så opptatt av li- fordi arbeidsgiverne har gått foran at vi har turgien, men av dialogen og samtalen. Det et trygt og godt arbeidsliv og at folk trives på beste er om vi kan utveksle krav, og så sette jobb i Norge. Det er fagforeningenes fortjeoss ned og skrive i stedet for å ha lange pro- neste fordi de har stilt krav, men vi må ikke sesser der vi sender dokumenter med forbe- glemme at arbeidsgivere og myndigheter har hold fram og tilbake. Jeg kan ikke fordra det, vært med på å innfri kravene. Så vi er enige og ikke fører det til noe heller. Da vil jeg hel- om mange ting, vi, men vi har noen ganger ulike interesser å ivareta. ler dra hjem til barna mine.

22 < Fagbladet 8/2015

fag158fels20-22.indd 22

16.09.15 14.23

KER OM! K A N S E L L A E N SKOE

E N I L T GAI Oppgi kode ÂŤFFBÂť og fĂĽ

r ĂĽ t s e b n e g a d NĂĽr arbeids

i r k s e g n a m v a

-10% avslag pĂĽ GaitLine

Gaitlineâ&#x201E;˘ â&#x2C6;&#x2019; skoen som kan forandre din hverdag! â&#x20AC;˘ Reduserer og forebygger belastningsskaderr â&#x20AC;˘ Slitesterk sĂĽle og robust kvalitet

Utviklet av norske HĂĽvard Engell, tidligere balle danser og en av verdens ledende eksperter innen balanse, koordinasjon og gange. E er 15 ĂĽr i Olympiatoppen med ansvar for teknikk, koordinasjon og skadeforebyggende arbeid dannet han grunnlaget for ambisjonen: ĂĽ utvikle verdens beste sko for det stĂĽende og gĂĽende mennesket.

Svaret ble GaitLine, som e er 5 ürs utvikling gür til kjernen av problemet og hjelper deg ü balansere foten din slik at du enklere oppnür balanse og symmetri gjennom hele kroppen. Prøv den hos Enklere Liv i dag.

NOEN AV HĂ&#x2DC;STENS GAITLINEâ&#x201E;˘ MODELLER:

GaitLineâ&#x201E;˘

GaitLineâ&#x201E;˘

1.999,-

1.650,-

Skomodeller

Feilbelastning av foten skaper negative kjedereaksjoner gjennom hele kroppen.

Sandaler fra

Ring og bestill pĂĽ tlf. 0 46 46, kom innom en av vĂĽre mange butikker, eller besøk oss pĂĽ vĂĽr ne side: Med GaitLineâ&#x201E;˘ skoene fremmes en optimal bevegelse av foten som bidrar til betydelig bedre balanse og symmetri i kroppen.

fag158fels23.indd 23

16.09.15 14.23

BARE SPØR

Fagbladets ekspertpanel Fagbladet videreformidler spørsmål av allmenn interesse om tariffavtaler, arbeidslivssaker og -lover, videreutdanning, LOfavør og Sparebank 1 til et ekspertpanel.

Eksperter i dette nummeret:

MAGNE GUNDERSEN FORSIKRING Spørsmål angående LOfavør og Sparebank1.

ARNE LØSETH

TARIFF Spørsmål som angår tariffavtaler og forhandlinger.

BØRGE BENUM

JUSS Aktuelt lovverk, bl.a. arbeidsmiljøloven og ferieloven.

Inneklimaproblemer og handlingsplikt SPØRSMÅL: En kollega klager over inneklimaet og såre øyne.

Vi har åpne kontorlokaler i et relativt nytt bygg. Han er den eneste som klager, og han sier at øynene er fine i feriene, men blir såre igjen så fort han kommer tilbake på jobb. Hvor mye skal vi legge vekt på innspillet hans?

L.F. SVAR: Alle arbeidstakere fortjener et forsvarlig inneklima.

Temperaturen skal være tilfredsstillende for alle, og det skal ikke være forurensninger i lufta som fører til unødvendige belastninger. Veilederen fra Arbeidstilsynet om klima og luftkvalitet på arbeidsplassen (bestillingsnr. 444) gir mange innspill på faktorer dere må legge vekt på.

Selv om bare én framsetter klager på inneklimaet, kan det være et symptom på at flere er utsatt, men at plagene ikke er blitt tydelige for dem ennå. Det kan også være at arbeidstakeren har en lidelse som er uavhengig av arbeidsplassen. Alle sånne

klager skal tas alvorlig av arbeidsgiveren.

De fører ikke nødvendigvis til handlingsplikt, av typen endring av klimaanlegget, men et opplagt førstetiltak vil være å undersøke forholdene rundt arbeidstakeren.

Under følger noen åpningsspørsmål: • Er klimaanlegget jevnlig blitt gjennomgått av fagkyndige folk?

• Er filtrene renset etter rutinene?

• Er renholdsrutinene fulgt slik det framkommer i avtalen med renholderne?

• Er det tekniske, bygningsmessige forhold ved arbeidstakerens vanlige arbeidsplass som er endret i det siste?

• Når ble inneluftkvaliteten målt sist?

Finner dere at alt er gjort i tråd med rutinene, og at lufta ikke er forurenset, kan dere foreslå en undersøkelse hos bedriftshelsetjenesten eller annen arbeidsmedisinsk ekspertise. Det er viktig å få

klarlagt hva lidelsen skyldes, slik at tiltakene dere gjør treffer.

Men har dere muligheter i kontorlandskapet til å flytte vedkommende til en annen plass mens dere venter på resultatene av prøvene, så gjør endelig det.

I mange kontorer blir det i overkant mye papirer. Det er som om papir føder støv og atter støv bare ved å være til.

Enkle tiltak som vil gagne de aller fleste er bedre rydderutiner, fjerning av papirer fra pultene og bokhyller med sjalusier.

Om plagene hans vedvarer, vil han ikke kunne utføre jobben sin som forutsatt. Selv om målingene viser at innelufta er forsvarlig etter standarden, vil han kanskje måtte slutte, og i stedet finne seg en annen arbeidsplass. Klarer dere å unngå det, er det mye å vinne på enkle tiltak, som i tillegg til å hjelpe ham, også vil gi enda bedre arbeidsmiljø til alle dere andre.

Arne Bernhardsen, redaktør i Gyldendal Arbeidsliv

Forsikring av innbo på lager?

ARNE BERNHARDSEN ARBEIDSMILJØ Spørsmål

om helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen.

Vi har ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke finner plass til i bladet.

Hvis du får problemer på arbeidsplassen, ta først kontakt med lokal tillitsvalgte.

SPØRSMÅL: Dekker innboforsikringen det vi lagrer av innbo midlertidig i et leid minilager? Utleier tilbyr forsikring til 40 kroner i måneden, men trenger jeg det når jeg har kollektiv hjem?

I. A. SVAR: Nei, de pengene kan du spare. Den ekstraforsikringen er nemlig ikke nødvendig.

Med kollektiv hjemforsikring er ditt innbo dekket når det står lagret på et sikkert lager i Norden.

Magne Gundersen, forbrukerøkonom i Sparebank 1

24 < Fagbladet 8/2015

fag158fels24-25.indd 24

16.09.15 14.23

Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: www.tonelileng.no Adresse: Fagbladet, Postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo E-post: barespor@fagforbundet.no

Skal Fagforbundet godkjenne turnus?

SPØRSMÅL: Jeg jobber som hjelpepleier i hjemmetjenesten i en kommune. Med jevne mellomrom blir turnusen forandret. Når det er snakk om ny turnus, er det tillitsvalgt fra Norsk Sykepleierforbund som godkjenner den. Tillitsvalgt fra Fagforbudet blir aldri spurt om å se på turnusen og godkjenne den. Er dette lovlig og i tråd med avtaleverket?

Beregning av feriepenger SPØRSMÅL: Jeg er ansatt som assistent i en kommunal barnehage. I juni fikk jeg på vanlig måte utbetalt feriepengene som er opptjent i foregående år. Av lønnsslippen ser jeg at det er gjort et fradrag på 4/26 av min månedslønn. Jeg tok kontakt med kommunens lønningskontor og fikk en forklaring jeg ikke forsto noe særlig av. Jeg trodde at jeg hadde krav på 12 prosent av feriepengegrunnlaget – uten noen form for avkorting.

H.O.

J.A.E.

SVAR: Turnus-/arbeidsplan er hjemlet i arbeidsmiljøloven § 10-3, og for kommunesektoren er det spesifisert i hovedtariffavtalen kapittel 1 § 4 punkt 4.3.

Arbeidsplanen skal utarbeides i samarbeid med arbeidstakernes tillitsvalgte. Det er da naturlig at også Fagforbundets tillitsvalgte skriver under på turnusen for sine medlemmer, hvis ikke Fagforbundet i kommunen har gitt denne fullmakten til Sykepleierforbundet.

SVAR: Etter hovedtariffavtalen i KS-området har du krav på fem ferieuker, dvs. fem friuker uten lønn. Feriepengene skal kompensere for manglende lønn i ferieperioden. I ditt tilfelle skal feriepengene dekke 30 virkedager (fem ukers ferie). Ved avvikling av dine fem ferieuker dekker feriepengene dermed fire dager mer enn du jobber. For å kompensere for dette vil du bli trukket 4/26 av din månedslønn ved utbetaling av feriepengene.

Arne Løseth, rådgiver i forhandlingsenheten

Børge Benum, forbundsadvokat

Deltid og overtidskompensasjon SPØRSMÅL: Jeg viser til hovedtariffavtalen § 6.2 avgrensing deltidsansatt, spesielt formuleringen «dog minus seks timer dersom arbeidstida varierer fra dag til dag eller fra uke til uke.» Hva betyr seks timer?

Hvordan skal dette forstås?

G.L. SVAR: Bestemmelsen gjelder kun for arbeidstakere i heltidsstillinger. Deltidsansatte har likevel krav på overtidskompensasjon dersom de pålegges å arbeide ut

over det som er fastsatt for full stilling pr. dag, dog minimum seks timer dersom arbeidstida varierer fra dag til dag, eller pr. uke.

«Dog minimum seks timer» må forstås slik at hvis den oppsatte vakten/arbeidstida for den deltidsansatte er på fem timer, og man blir bedt om å jobbe en time til, så utløser dette ikke overtidsgodtgjøring. Men vær oppmerksom på at den ekstra timen må ses i sammenheng med at den ukentlige

arbeidstida for vedkommende ikke overstiger 35,5 timer som da eventuelt vil utløse overtidsgodtgjøring.

Enkelt fortalt kan man si at følgende gjelder: Arbeidstakere som jobber deltid har bare krav på å få godskrevet ekstra arbeidstid som overtid hvis de pålegges å jobbe ut over den arbeidstid som tilsvarer hel stilling pr. dag eller pr. uke.

Arne Løseth, rådgiver i forhandlingsenheten

Fagbladet 8/2015 < 25

fag158fels24-25.indd 25

16.09.15 14.23

temaI temaheftene går Fagbladet dypere inn i problemstillinger knyttet til arbeidssituasjonen til medlemmer i Fagforbundet. Du kan også ha god nytte av hefter som tidligere er utgitt.

ETS FAGBL AD FTER TEMAHE GIR DEG RINGER, UTFORD AP KUNNSK IRASJON OG INSP

FOLKEHELSEARBEIDERE Temahefte nr. 27

For medlemmer av Fagforbundet

HELSEFARE Temahefte nr. 20

KONKURRANSEUTSETTING Temahefte nr. 34

For medlemmer av Fagforbundet

L IVSL A NG L ÆR ING Temahefte nr. 31

For medlemmer av Fagforbundet

For medlemmer av Fagforbundet

Bestill Fagbladets temahefter på fagforbundet.no.

Gå inn i Nettbutikken, Yrkesfaglige temahefter.

Heftene er GRATIS!

fag158fels26.indd 26

16.09.15 14.23

«For å sikre maksimal profitt, må renholderne løpe stadig fortere og gjøre stadig mer på stadig kortere tid.» Side 38 Stein Guldbrandsen

Foto: Werner Juvik

Samferdsel og teknisk Lønnsomt å unngå anbud Kommuner som utfører tjenester i egeneregi, sparer millionbeløp.

Det viser en rapprt fra DeFacto som ble lagt fram i august.

Side 28

Trim og kosthold blir kommunalt ansvar Kommunene Fet og Sørum på Romerike har kommet langt med sine folkehelseplaner, som viser hvordan innbyggernes helse og kosthold kan følges opp. Side 30

Fra offentlig til privat drift FOKUS: Ifølge Thomas Piketty er privatisering av offentlige tjenester en av årsakene til at forskjellene mellom fattig og rik øker, skriver Fanny Voldnes, leder i Fagforbundets samfunnsøkonomiske avdeling. Side 36

Kjemper mot privatisering

Jan-Olav Helmo er klubbleder ved landets største gjenvinningsanlegg for avfall, Klemetsrudanlegget i Oslo. I sommer ble anlegget omdannet til aksjeselskap. Helmo frykter det er første steg på veien til privat drift av avfallsgjenvinning. Side 33 Fagbladet 8/2015 < 27

fag158sams27.indd 27

14.09.15 10.05

SAMFERDSEL OG TEKNISK

Hudplager skal forebygges NHO Service, NHO Handel og medlemsbedrifter har gått sammen om prosjektet «Sunne hender – ditt viktigste arbeidsredskap». Prosjektet kom i gang i kjølvannet av en urovekkende Stami-rapport, og skal gi økt kunnskap og endre holdninger til å bruke beskyttelsesutstyr i arbeidslivet.

Rapporten fra Stami viser at tre prosent av alle yrkesaktive opplever å ha arbeidsrelaterte hudplager. Dette tilsvarer rundt 70.000 personer.

Blant frisører og ansatte i hotell- og restaurantnæringen oppgir hele 79 prosent av dem med hudplager at problemene helt eller delvis skyldes jobben. Resultatene er tilsvarende som i liknende undersøkelser i regi av blant annet Fagforbundets prosjekt OT «Grønn frisør».

SPARER PÅ EGENREGI: Det kan spares flere millioner kroner når tjenester driftes i egenregi, viser De Factorapporten. Bildet er fra Flekkefjord kommune, der renholderne klarte å snu politikernes anbudstenkning for noen år siden.

Sparer mye med egne ansatte Nå er det dokumentert. Det er millioner å spare på å satse på egne ansatte, framfor å sette tjenester ut på anbud. På Bømlo jobbes det nå med å få renholdet tilbake i egenregi.

Bømlo er en av tre kommuner som De Facto har gransket forut for rapporten om økonomiske effekter av samarbeid mellom ansatte, administrasjon og politisk ledelse i kommunene.

Konklusjonen er at Bømlo, Songdalen og Lunner kommuner sparer mellom 15 og 20 millioner kroner hver på å utvikle samarbeid mellom alle tre parter i kommunen framfor å sette tjenestene ut på anbud.

c

urb olo

co ox.

m

Vil bli bedre

BESKYTTELSE: Titusenvis har arbeidsrelaterte hudplager. Mange kan unngås med enkle tiltak.

I Bømlo kommune er renholdet satt ut på anbud. Det har vært luftet å konkurranseutsette flere tjenester. Nå har ordfører Odd Harald Hovland (Ap) fått sterke argumenter for å gå motsatt vei.

– I år gikk vi til valg på å rekommunalisere renholdet. Denne rapporten styrker våre argumenter og viser at vi kan spare penger på å gjøre det, konstaterer Odd Harald Hovland.

Den siste perioden har Arbeiderpartiet hatt ordføreren i samarbeid med KrF og Venstre etter en lang periode med Høyre-styre.

– Jeg håper rapporten kan bidra til at også partier som ønsker konkurranseutsetting, ser at drift i egenregi kan være mer lønnsomt, kommenterer Hovland.

Sparer millioner – Vi har sett på hvilke økonomiske effekter som kan dokumenteres når kommuner satser på egne ansatte, forteller Roar Eilertsen

i De Facto. Han mener helt klart at rapporten dokumenterer at samarbeid lønner seg, og det i en størrelsesorden som tilsvarer innsparingen som det er hevdet at man kan oppnå ved å sette tjenester ut på anbud til private bedrifter med lavere lønns- og pensjonskostnader.

De Facto har studert utvikling i sykefravær, uttak av AFP, turnover i staben, kostnader ved heltid– deltid, konsulentbruk og anbudskostnader i de tre kommunene.

Dette sparte kommunene på samarbeid mellom ansatte, administrasjon og politisk ledelse: LUNNER: 18 millioner kroner, som er 3 prosent av budsjettet.

SONGDALEN: 15,6 millioner kroner, som er 3,4 prosent av budsjettet.

BØMLO: 17 millioner kroner, som er 2,1 prosent av budsjettet.

Tekst og foto: OLA TØMMERÅS

28 < Fagbladet 8/2015

fag158sams28-29.indd 28

14.09.15 10.05

colourbox.com

Gir 300.000 til Stami-prosjekt prosjektet med 300.000 kroner.

Prosjektet skal gå over tre år og fyller ut Kreftregisterets kartlegging som allerede er i gang. Stami

skal blant annet granske endringer i byggeskikker og nye materialer når de ser på hvilke kreftfremkallende stoffer brannkonstabler OT eksponeres for.

Kveles av svenskepriser

11 av de største gjenvinningsanleggene i Norge har gått sammen om prosjektet Rammevilkår 2015.

Prosjektet har som mål å skape bedre rammebetingelser for avfallsgjenvinning. De vil ha innført EUs nærhetsprinsipp, slik at kommuner blir pålagt å behandle husholdningsavfall så nær kilden som mulig.

Samler underskudd – Danmark har eksportforbud mens norsk avfall er uregulert, sier Torbjørn Leidal som leder prosjektet Rammevilkår 2015 på vegne av de 11 anleggene.

Derfor har svenske gjenvinningsanlegg kastet seg begjærlig over det norske markedet. I dag går om lag halvparten av norsk husholdningsavfall med trailere til Sverige. Svenske anlegg har dumpet prisen for mottak til 450 kroner per tonn. Dette er halvparten av hva det kostet i 2008.

De prisene klarer ikke norske anlegg å konkurrere mot.

– Prisfallet begynte da Sverige fjernet avgifter på gjenvinning i 2009. Deretter falt mengden avfall i landet med 15 prosent etter

Foto: Werner Juvik

Norske gjenvinningsanlegg kveles av svenskepriser på mottak av avfall. Nå er kampen i gang for å få regulert avfallseksporten.

FJERNBEHANDLING: Her lastes trailere med avfall i Drammen for transport til Sverige. På veien passerer de gjenvinningsanlegg i både Oslo og Fredrikstad.

finanskrisa, med dertil behov for å importere, forklarer Leidal. I tillegg er svenske anlegg for det meste bygget på 60-tallet og har lave eller ingen kapitalkostnader.

– 70 norske kommuner valgte å bygge eller utvide gjenvinningsanlegg i forbindelse med forbudet mot deponering som trådte i kraft 1. juli 2009. Mange har nå flere år med oppsamlet underskudd etter at prisene falt, forteller Leidal.

Materialgjenvinning taper Det som er blitt kalt kommunenes harryhandel med avfall, gir utslag for materialgjenvinning i Norge. Andelen materialer som gjenvinnes fra norske husholdninger sank fra 44 til 37 prosent fra 2009 til 2014.

– Det er billigere for norske kommuner å sende avfall usortert for varmegjenvinning i Sverige framfor å levere til norske mottak, forklarer Leidal.

Tekst: OLA TØMMERÅS

AVFALL PÅ GRENSA

Drømmer om solcellepanel på kirketaket Når skifertaket på Sarpsborg kirke må byttes ut i 2017, mener kirkevergen at deler av taket kan dekkes med et solcellepanel. På den måten kan kirka bli selvforsynt med energi, ifølge NRK Østfold.

Ideen kommer fra KA, arbeidsgiverorganisasjonen for kirkelige virksomheter, som har en avdeling som arbeider med prosjekter som skal hjelpe kirkene inn i framtida, blant annet ved å bidra til energiproduksjon.

I Norge er disse ideene ferske, men i Tyskland er det allerede 100 kirker som har tatt i bruk solcelleteknologien.

I Norge skal Strand kirke i Rogaland fungere som pilot for andre kirker som ønsker PF solcellepanel.

Det norske avfallsmarkedet er uregulert. Konkurransen gjør at rundt en million tonn avfall eksporteres til Sverige mens norske anlegg importerer fra blant annet England for å holde produksjonen i gang.

Norske aktører viser til at det fortsatt deponeres 140 millioner tonn med avfall i Europa. Det er derfor nok avfall til alle gjenvinningsanlegg i Skandinavia.

Foto: Sarpsborg kommune

Statens arbeidsmiljøinstitutt (Stami) er engasjert til å granske hva slags giftstoffer ansatte i brann- og redningsvesen eksponeres for i yrket. Fagforbundet støtter

Fagbladet 8/2015 < 29

fag158sams28-29.indd 29

14.09.15 10.05

Samarbeider om

KOSTHOLD OG TRENING Sunt kosthold og bevegelse blir nå viktige kommunale oppgaver. Sørum og Fet kommuner er blant de første i landet som har laget en omfattende folkehelseplan.

Tekst: VEGARD VELLE Foto: ERIK M. SUNDT

F

olkehelseloven krever at alle kommuner innarbeider folkehelsearbeidet i planverk. Mer konkret sier folkehelseloven at kommunene skal skaffe seg en oversikt over helsetilstanden i kommunen sin, lage en plan for det forebyggende helsearbeidet og ha nødvendige tiltak. De må kort og godt systematisere folkehelsearbeidet og ta dette arbeidet på alvor.

Akershus-kommunene Sørum og Fet har valgt å systematisere kunnskapen i en egen kommunedelplan. Til det har de fått hjelp av Helsedirektoratets veileder.

Ulike etater må samarbeide For å holde et trykk på arbeidet, har Fet kommune etablert et folkehelseforum, som ledes av folkehelsekoordinatoren. Forumet består av folk fra ulike deler av kommunen: skole, samfunn og næring, kultur, barnehage, pleie og omsorg, kommunalteknikk og barn og unge. Folkehelsearbeid dreier seg om å jobbe tverrfaglig.

– Det er viktig å innse at arbeidet slett ikke bare er omsorgsetatens bord, men at ansatte fra alle etater må samarbeide. Ulike tjenester tenker ulikt.

Sykehjemmet setter de eldre i sentrum, plan og bygg etablerer sykkelveier, og skolen vil demme opp mot mobbing, forteller Bettina C. Fossberg. Hun er kommuneoverlege i både Fet og Sørum kommuner, og ledet arbeidet med folkehelseplanen.

Organiserte kafésamtaler I arbeidet med folkehelseplanen organiserte kommuneoverlegen og prosjektgruppa kafésamtaler med innbyggerne for å få innspill til hva kommunen kunne bidra med for at de skulle få det bra. Blant svarene var idrettshall, gang- og sykkelveier, bedre kollektivtrafikk, skolemat, tilrettelegging for uorganisert aktivitet, undervisning om kosthold, samtaletilbud for barn og lavterskeltilbud innenfor psykisk helse, der folk ikke trenger en diagnose for å snakke med en fagperson.

Framover skal de ulike etatene i Sørum og Fet kommuner rapportere årlig til kommunalsjefen om hva de gjør, for å få oversikt og framdrift i folkehelsearbeidet.

– Målet er å legge til rette for god helse i befolkningen, påpeker Bettina Fossberg og folkehelsekoordinator Ida Kristin Myhren.

Både Sørum og Fet har definert de mest sårbare områdene – hovedutfordringene i folkehelsearbeidet. I Sørum består disse av overvekt, psykisk helse, samarbeid med frivilligheten og tilrettelegging av et trygt nærmiljø.

Tilbyr mestringskurs Kommunene har etablert en interkommunal frisklivssentral hvor hensikten er å forebygge at sykdom utvikler seg samt å bedre helsa til folk som allerede er syke. Her tilbys blant annet kurs i livs-

FOREBYGGERE: Kommuneoverlege Bettina C. Fossberg (t.v) og folkehelsekoordinator Ida Kristin Myhren ved en av Fet kommunes nye trimløyper.

30 < Fagbladet 8/2015

fag158sams30-32.indd 30

14.09.15 12.46

FET OG KOMMUNSØRUM ER

• Kommun er på Mange av in N edre Romerike i Ake rshus.

• Har hatt st nbyggerne pendler til Oslo. erk befolkn ingsvekst, sp Sørum som esielt i har vokst m ed 500 innb hvert år de yggere siste årene.

• På landsg jennomsnit tet i overve en firedel a kt. Run vu overvektige ngdommene regnes so dt m ved oppmø te på sesjon .

> Fagbladet 8/2015 < 31

fag158sams30-32.indd 31

14.09.15 12.46

Lov om folkehelsearbeid Lov om folkehelsearbeid ble vedtatt i 2011. Den definerer folkehelsearbeid som «samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller som beskytter mot helsetrusler, samt arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen».

Loven slår fast at alle kommuner må ha en oversikt over helsetilstanden til innbyggerne og nødvendige tiltak som svarer til utfordringene i befolkningen. Loven krever ikke at folkehelseplanen skal være en kommunedelsplan.

Den kan godt integreres i kommuneplanen eller andre planverk.

Psykiatrien inn i folkehelsemeldinga mestring (mindfullness), depresjonsmestring og angstmestring i samarbeid med psykisk helsetjeneste.

– Dessverre kan det fortsatt oppleves som stigmatiserende å oppsøke den psykiske helsetjenesten. Noe helt annet er det å oppsøke en frisklivssentral. Folk får ikke behandling, men mestringstilbud. De som trenger det, får hjelp til å endre livsstilen i sunnere retning.

Hjelper med kosthold og trening Gjennom frisklivssentralen vil kommunene satse på å gi hjelp til å endre kosthold og tilby fysisk aktivitet til dem som trenger det for å bedre helsa. Dette gjøres i egne kostholdsgrupper, BraMat-kurs, og treningsgrupper. Det er også et ønske om å gi et slikt tilbud til barn og unge, ikke minst siden overvekt er et økende problem.

– Bør vi satse på fysisk aktivitet for dem som allerede er overvektige, eller aktivitet for alle? Det er et dilemma, og jeg har ikke konkludert, forteller kommuneoverlege Fossberg.

GOD TUR: I turløypa kan Fet kommunes innbyggere vandre for å holde på trivsel og helse.

I mars kom Helse- og omsorgsdepartementet med en ny folkehelsemelding, stortingsmelding nummer 19. Her sier regjeringen at psykisk helse skal få en større plass i folkehelsearbeidet. I tillegg skal arbeidet med en helsevennlig livsstil få en mer positiv vinkling, og det skal utvikles en ny eldrepolitikk; blant annet skal regjeringen sette aktive eldre på dagsorden i folkehelsepolitikken.

Satsingen på psykisk helse begrunnes slik: «I folkehelsearbeidet har det vært mest fokus på forebygging av somatisk sykdom og risikofaktorer som usunt kosthold, lite fysisk aktivitet, røyk og alkohol. Det er viktig. Men vi må også i folkehelsearbeidet ta inn over oss den store sykdomsbelastningen psykiske lidelser påfører befolkningen.

Mellom en tredel og halvparten av befolkningen vil oppleve minst én periode med en diagnostiserbar psykisk lidelse i løpet av livet. Depresjon er den psykiske lidelsen som gir flest tapte leveår. Depresjon gir økt risiko for tidlig død som følge av hjerte- og karsykdom og infeksjonssykdom.»

32 < Fagbladet 8/2015

fag158sams30-32.indd 32

14.09.15 12.46

OFFENTLIG ANSVAR: Klubbleder Jan-Olav Helmo mener byråden fjerner seg fra avfallsgjenvinning som et offentlig ansvar.

Mens Oslo lå sommerstille, ble hovedstadens gjenvinningsanlegg for avfall omgjort til aksjeselskap. Det opprører ansatte, opposisjon og miljøpolitikere.

FRYKTER at Oslo-avfall blir privat business

K

lemetsrudanlegget sør i Oslo er landets største anlegg for avfallsgjenvinning, med en kapasitet på 320.000 tonn avfall årlig. Anlegget bidrar med 82 millioner kroner til kommunekassa

Tekst: OLA TØMMERÅS Foto: WERNER JUVIK

hvert år.

22. juni ble anlegget skilt ut fra kommunens renovasjonsetat og omdannet til et eget aksjeselskap. Ansatte frykter at det er første skritt mot salg og konkurranseutsetting.

Det begynte i fjor sommer. Da ga bystyret i Oslo byråden fullmakt til å omdanne hele eller deler av Energi- og gjen-

vinningsetaten EGE til aksjeselskap. Det er denne fullmakten byråd Hallstein Bjercke (V) brukte i sommer.

– Vi frykter at Klemetsrudanlegget AS blir solgt, og vi har fått signaler om at det ønskes gjort innen et år, sier klubbleder Jan-Olav Helmo.

Han mener fullmakten bystyret ga, kan sammenlignes med om stortingsflertallet hadde gitt regjeringen fullmakt til å selge hele eller deler av virksomheten i Nordsjøen.

– Det er selve seddelpressa i kommunen flertallet av politikerne gir fra seg kontrollen over, sier en opprørt klubbleder.

<

Fagbladet 8/2015 < 33

fag158sams33-35.indd 33

14.09.15 10.04

LANDETS STØRSTE: 49 ansatte ble overført til det nye aksjeselskapet. De drifter landets største gjenvinningsanlegg for avfall.

Tekst: OLA TØMMERÅS Foto: WERNER JUVIK

– Et billig påskudd Helmo mener det er et billig påskudd å vise til kravet om å skille mellom næringsvirksomhet og lovpålagte offentlige oppgaver når virksomheten omdannes til aksjeselskap.

– Det er ikke vanskelig å skille næringsavfall og avfall fra husholdningene, hevder han, og mener det er unødvendig å gjøre aksjeselskap av virksomheten på grunn av dette. Det offentlige har en klar plikt til å håndtere avfallet som produseres fra byens innbyggere. Å gjøre om virksomheten til aksjeselskap er ansvarsfraskrivelse, sier Helmo.

Oslo er en av byene i verden med raskest økende befolkning. I dag har anlegget ifølge Hellemoe overkapasitet som tilbys i det kommersielle markedet, men anlegget er bygget for framtida.

– Det politikerne gjør nå, er å gi slipp på plikten de

har til beredskap for avfallshåndtering, mener Helmo.

– Dette er et spørsmål om politisk vilje. Å organisere avfallshåndtering slik at kommunen ikke anklages for kryssubsidiering, er fullt mulig. Vi ser flere kommuner som klarer det fint, sier SST-leder Stein Guldbrandsen.

– Det fins ikke noen rasjonelle grunner til at det skal være lettere å skille mellom husholdnings- og næringsavfall i et aksjeselskap enn i en etat, mener han.

På vei til privatisering Opposisjonen deler de ansattes bekymring for at dette er første skritt på vei mot privatisering av avfallsgjenvinning.

– Erfaringene tilsier at salg vil bli foreslått, sier Raymond Johansen (Ap).

– Arbeiderpartiet var imot å gi fullmakt til byråden for å gjennomføre en slik omdannelse da dette ble vedtatt i fjor. Avfallshåndtering er et viktig virkemiddel i miljø-

34 < Fagbladet 8/2015

fag158sams33-35.indd 34

14.09.15 10.04

Ingen er pålagt å opprette AS Verken gjeldende regler eller uttalelser fra Eftas overvåkningsorgan ESA gjør det nødvendig med aksjeselskaper.

Likevel er antall aksjeselskaper i kommunene mer enn doblet på 2000-tallet.

I år 2000 var det 1029 bedrifter og 654 kommunale foretak i norske kommuner.

Ved utgangen av 2014 var antallet steget til 2418 bedrifter og 1775 kommunale foretak, framkommer det av Bedrifts- og foretaksregisteret.

Fagsjef Avfall i KS Bedrift, Svein Kamfjord, mener det i enkelte tilfeller kan være en fordel å skille ut i as-er. Det er dog ingen regel eller tolkning av ESA-uttalelsen som tilsier at det er nødvendig.

– ESAs uttalelse og norske myndigheters tolkning av den, tilsier at det ikke ut ifra selve regelverket er nødvendig med et såkalt selskapsmessig skille, sier Kamfjord.

Kamfjord understreker at det ikke fins et entydig svar på om det er best med AS eller kommunal drift når det skal skilles mellom næringsvirksomhet og lovpålagt avfallsbehandling.

– Hvert enkelt tilfelle er ulikt med tanke på eiere, mengder avfall og fordelingen mellom nærings- og husholdningsavfall, sier han, og viser til det kommunale ROAF på Romerike som ett eksempel.

– ROAF lever godt innenfor gjeldende regelverk med et regnskapsmessig skille mellom næring og husholdning, sier han.

DETTE SIER DEN NYE FORSKRIFTEN Dette sier den nye avfallsforskriften om separat regnskap og kostnadsfordeling, som politikere støtter seg til når de velger å skille ut kommunal virksomhet i aksjeselskap (§ 15-4): Kommunen skal ha separat regnskap for lovpålagt håndtering av husholdningsavfall. Dette innebærer at kommunen for hvert regnskapsår skal utarbeide adskilt regnskap for resultat og balanse for å etablere et tydelig skille mellom den lovpålagte

politikken som hører hjemme under folkevalgt kontroll. Det er også i tråd med trendene i Europa, sier han Bystyrerepresentant Ivar Johansen (SV) understreker at avfallsgjenvinning først og fremst er et offentlig samfunnsansvar, og viser til at det både har en betydelig miljøside og er en viktig del av samfunnets infrastruktur.

Miljøpartiet de grønne (MDG) stemte i fjor imot å gi byråden fullmakt til å skille ut hele eller deler av etaten til selvstendige aksjeselskap.

– Vi støttet ikke omdanningen til AS, rett og slett fordi vi ikke ser noen grunn til å selge virksomheten i nærmeste framtid. Når anlegget skal forbli kommunalt, er organiseringen som etat god nok, sier regionssekretær for Oslo og Akershus, Carl Johansen.

håndteringen av husholdningsavfall og avfallshåndtering i markedet.

Alle kostnader ved lovpålagt håndtering av husholdningsavfall skal dekkes over avfallsgebyret. Dersom kommunen også selger avfallstjenester i markedet, skal de kostnadene som er felles for lovpålagt håndtering av husholdningsavfall og for avfallstjenestene som selges i markedet fordeles forholdsmessig.

Vil skille kommune og næring Byråd Hallstein Bjercke begrunner omdannelsen med et behov for å skille kommunens lovpålagte oppgaver og næringsvirksomhet innen avfallshåndtering. Han viser til regjeringens nye skatteregler og tidligere uttalelser fra Eftas overvåkninsorgan ESA. – Næringsvirksomheten bør organiseres i et eget AS så lenge virksomheten opererer i et fullt ut kommersielt marked, sier Bjercke.

Om et eventuelt framtidig salg, sier han: – Det er i dag ikke igangsatt noe arbeid for å forberede salg, og bystyret har heller ikke gitt fullmakt til dette.

Fagbladet 8/2015 < 35

fag158sams33-35.indd 35

14.09.15 10.04

FOKUS

Er det likegyldig om det er offentlige eller private aktører som utfører velferdstjenestene våre?

Velferd eller profitt?

Fanny Voldnes Leder samfunnsøkonomisk avdeling i Fagforbundet.

Solberg-regjeringen har satt seg som mål å omstille Norge gjennom ulike reformer. Nå skal Norge endres gjennom kommunereform, skattereform og produktivitetsreform. Fordi regjeringen i utgangspunktet mener at offentlige tjenester skiller seg lite fra andre tjenester, er det grunn til å rope varsko.

Med konkurranse som mantra ser det ut til at fellesnevneren for reformene er å overlate flere av de tradisjonelle offentlige oppgavene til kommersielle aktører.

Det er godt kjent hva som er resultatet når offentlige velferdsoppgaver blir gjort til varer i et marked, nå senest kommer det godt fram i Linn Hernings bok «Velferdsprofitørene».

Også gjennom mange avisoppslag har vi sett hvordan private aktører de siste årene har tjent seg rike på offentlige penger. Dagens Næringsliv påviste i november i fjor at de fire eierne av Norlandia har blitt milliardærer på drift av barnehager, sykehotell og sykehjem. Fra skattelistene kan vi lese at de har økt sin nettoformue fra 112 til 326 millioner bare i perioden fra 2011 til 2013.

Det er grunn til å tro at fomuen kommer fra skattefinansierte tjenester. Akkurat hvor mye vet vi

ikke, siden slik informasjon ikke er tilgjengelig. Men vi kjenner noen sammenhenger.

Det er et faktum at formueoppbyggingen til eierne av Norlandia skjedde samtidig med at tidligere hudlege Ole Fyrand fikk så dårlig behandling ved Madserudhjemmet i Oslo at familien hentet ham hjem.

Begrunnelsen fra ledelsen var dårlig økonomi. Madserudhjemmet drives av selskapet Norlandia Care Norge AS i Norlandia-konsernet på oppdrag for Oslo kommune.

penger flyttes gjennom selskaper i kompliserte selskapsstrukturer, ofte også internasjonalt, opp til eierne.

Bare utbytte og konsernbidrag er synlige flyttinger.

I tillegg flyttes penger som er usynlig for offentligheten gjennom internprising av kjøpte tjenester, avvikling, sammenslåing og salg av selskaper i tillegg til lån og lånerenter innad i konsernet. Hvor de endelige inntektene og kostnadene ender opp, reguleres i regnskaps- og selskapsretten og skatteretten. Her har en stor konsulentbransje av

«Fordi regjeringen i utgangspunktet mener at offentlige tjenester skiller seg lite fra andre tjenester, er det grunn til å rope varsko.»

En annen sammenheng er at ansatte i Norlandia Care Norge har dårligere lønnsbetingelser og dårligere pensjon enn ansatte i kommunen, som drev sykehjemmet tidligere.

Dette viser hvordan kutt i kostnader knyttet til kvalitet på tjenesten og ansattes lønn og pensjon bidrar til å «frigjøre» offentlige midler til eierne. Det neste er at pengene må tilflyte eierne. Det skjer ved at

forretningsadvokater og revisorer vokst fram for å ivareta eiernes interesser.

Det minner derfor om bukken og havresekken at myndighetene har overlatt til Norsk Regnskapsstiftelse, som er privat, å utforme dagens regnskapsregler når dette åpenbart burde vært en offentlig oppgave. Det er også underlig at myndighetene så langt har vært skeptisk til såkalt «Utvidet land-for-land-rapporte-

36 < Fagbladet 8/2015

fag158sams36-37.indd 2

14.09.15 10.03

colourbox.com

ring». En slik rapportering vil synliggjøre hvor store inntekter og kostnader internasjonale konsern har i hvert enkelt land, og vil gi innbyggere innsyn og skattemyndighetene en enklere jobb.

Sist, men ikke minst, fremmet regjeringen i 2014 forslag om å begrense innsynet i registeret som viser hvem som eier selskapene. Stortinget avviste dette, og vedtok 5. juni, etter et representantforslag fra Marianne Marthinsen (Ap), at det skal utredes et eierregister som viser de reelle eierne, inklusive hvem som skal ha innsyn i registrene.

Norge er i en særstilling økonomisk på grunn av oljefondet. Flere finansinvestorer har allerede skjønt at norske velferdstjenester er attraktive. For eksempel eier den svenske Wallenberg-familien det store

helsekonsernet Aleris, som har avtale med flere norske sykehus, og barnehagegruppen Espira, som omfatter 75 norske barnehager hvor 7500 barn tilbringer hverdagene sine.

Med denne regjeringen må vi vente ytterligere press fra både norske og internasjonale kommersielle aktører for å erobre de nye markedene. Og støttespillerne i Norge er klare. I forbindelse med kommunereformen har NHO sagt at de mener 100 kommuner er nok i Norge. Petter Furulund i NHO Service sa til Klassekampen i april 2014 at: «Små kommuner gjør det vanskelig å tjene penger på å drive velferdstjenester. Større kommuner gir bedre muligheter for private velferdsbedrifter.» Han slapp virkelig katta ut av sekken.

En slik utvikling vil endre det norske samfunnet. Privatisering av offentlige tjenester

MILLIARDÆRER: Private aktører har tjent seg svært rike på å utføre velferdstjenester betalt av det offentlige.

er ifølge økonom Thomas Piketty en av årsakene til at forskjellene mellom fattig og rik øker. For Norges del hjelper det lite å smykke seg med en stor offentlig sektor når den i økende grad forvandler offentlig rikdom til privat fortjeneste.

Så lenge myndighetene ikke sikrer et regelverk med full åpenhet om og kontrollmulighet angående hva offentlige penger blir brukt til, må et minstekrav være at det offentlige utfører alle velferdsoppgavene.

Hvilken hensikt har det å diskutere om private bør bidra mer før vi får fullt innsyn i eierforhold og kontroll med hva offentlige penger blir brukt til?

Fagbladet 8/2015 < 37

fag158sams36-37.indd 3

14.09.15 10.03

SEKSJONSLEDER

Kan velferdstjenestene våre sammenliknes med en hvilken som helst vare som kan selges og kjøpes i et marked uten hensyn til hvem som produserer denne tjenesten? I fokusartikkelen i denne utgaven av Fagbladet stiller lederen for Samfunnsøkonomisk avdeling i Fagforbundet, Fanny Voldnes nettopp dette spørsmålet.

I boka «Velferdsprofitørene» stiller Linn Herning det samme spørsmålet, og svarer: Selvfølgelig er det ikke det samme. Hun viser hvordan internasjonale konsern gjør seg rike på å selge grunnleggende velferdstjenester. En hovedgrunn til at det er mulig, er at det er dårligere lønns- og pensjonsvilkår i de fleste private virksomhetene som søker å overta det som tidligere var kommunal virksomhet.

Innenfor området samferdsel og teknisk har privatiseringsspøkelset herjet i flere tiår, uten at så veldig mange ser ut til å bry seg om det.

Vi vet at det ikke blir bedre kvalitet på denne måten. Det fins er rekke eksempler på at politikere har måttet ta for eksempel renhold tilbake i For å sikre maksimal profitt, kommunal regi, rett og må renholderne løpe stadig slett fordi de er lei av fortere og gjøre stadig mer på møkkete skoler og stadig kortere tid. sykehus. Det gir økt fare for sykdom og dårlig inneklima, dessuten er det ganske utrivelig. Det er ikke renholdernes skyld. For å sikre maksimal profitt, må renholderne løpe stadig fortere og gjøre stadig mer på stadig kortere tid.

Det er et politisk valg å konkurranseutsette. Dermed er det også et politisk valg å ta tjenestene tilbake i egen regi.

Bonusen blir bedre kvalitet og trygge lønns- og arbeidsvilkår. Ifølge økonomen Thomas Pikkety er privatisering av offentlige tjenester en av grunnene til at forskjellen mellom offentlig og rik øker. Det er en utvikling vi ikke ønsker oss. Vi trenger ikke at de med lav lønn får enda dårligere lønns- og arbeidsvilkår. Tvert imot, vi trenger å løfte i bånn. For å greie det, må vi å stå sammen i et sterkt fagforbund, bare da vinner vi!

STEIN GULDBRANDSEN

Selv om dette samler en relativt liten del av den totale medlemsmassen på feltet, vil slike konferanser være en viktig møteplass for dem som deltar.

Det kan også arrangeres lokale konferanser.

I tillegg bør det være integreringsrelaterte temaer på alle yrkesfaglige konferanser.

Dessuten bør forbundet bestrebe seg på å ha en flerkulturell sammensetning av de yrkesfaglige faggruppene, og kanskje også en egen faggruppe for integreringsarbeidet. PF

Fagforbundet satser på høgskole Fagforbundet har i flere år satset på å verve og beholde medlemmer med høgskoleutdanning. Dette har blant annet sammenheng med utdanningstendenser og at en stor del av befolkningen er bedre utdannet enn tidligere.

Det har vist seg utfordrende å konkurrere med profesjonsforbundene om medlemmene, og Fagforbundet er heller ikke veldig flinke til å markedsføre seg som en arbeidstakerorganisasjon for dem med høyere utdanning.

Høgskolesatsingen ble diskutert da de fire seksjonene i forbundet hadde felles styremøte i august, blant annet om hvordan forbundet framstiller seg overfor potensi-

colourbox.com

Er velferd en vare?

Fagforbundet har arrangert egne integreringskonferanser og satt ned et eget utvalg for mangfold og integrering.

Likevel fastslår et ferskt notat at integreringsarbeidet – både internt i forbundet og i resten av samfunnet – er et utfordrende felt som krever bevisstgjøring og ressurser.

Notatet ble diskutert da de fire seksjonene i forbundet hadde felles styremøte i august.

Blant annet konkluderer notatet med at Fagforbundet kan bli enda flinkere til å synliggjøre ressursene som fins i alle mennesker, og bidra til at innvandrere og andre blir synlige også der hvor beslutninger fattes, og ikke bare som mottakere av tjenester.

Av sentrale tiltak foreslås konferanser spesielt for dem som arbeider med integrering.

Foto: Per Flakstad

Viktig, men utfordrende integreringsarbeid

elle medlemmer med høyere utdanning og hvordan forbundet omtaler disse gruppene innad i organisasjonen. Blir de framhevet som en prioritert gruppe for Fagforbundet, blant annet under forhandlinger?

Saken til det felles styremøtet var ment som et diskusjonsgrunnlag, og den ble tatt til orientering av styrene, samtidig som høgskolesatsingen fortsetter.

PF

38 < Fagbladet 8/2015

fag158sams38.indd 2

14.09.15 10.03

Når du vil lære Kompetanse bidrar til høyere kvalitet på tjenestene, mer fornøyde brukere og økt trygghet i jobben. Vi tilbyr kurs, bestillingsoppdrag, studier og konferanser rettet mot offentlig sektor.

Fra høstens kurstilbud: • Konferanser for helsesekretærer og skolesekretærer • Ansettelse og oppsigelse i kommunal sektor • Vanskelige personalsaker - juss og krav til saksbehandlingen • ART - trening av barn og unges sosiale kompetanse • ROP - rus- og psykiatripasienten • Barn og døden - hvordan hjelpe barn i sorg?

• Saksbehandling og forvaltningsrett • Sosiale medier for offentlig sektor

Har du kontakt med noen som trenger å snakke om demenssykdom?

På Demenslinjen har vi tid til å lytte og snakke om hverdagen med demens.

– se mer på fagakademiet.no

fagakademiet.no • E-post: post@fagakademiet.no • Tlf.: 417 84 200

23 12 00 40 DEMENSLINJEN

Fagforbundets utdanningsstipend Fagforbundets utdanningsstipend har som formål å støtte opplæringstiltak og kompetanseutvikling for yrkesaktive medlemmer.

Det gis ikke støtte til utgifter som medlemmet får dekket av andre, f.eks arbeidsgiver eller NAV. Stipendordningen gjelder ikke lærlinger, elev- og studentmedlemmer. Likevel kan tidligere yrkesaktive medlemmer som går inn i en studiesituasjon og derved får redusert sin kontingent, søke stipend en gang pr. kalenderår.

Det kan søkes om støtte til: • Utdanninger ved universiteter og høgskoler • Utdanninger i videregående skole og grunnskole (ny sjanse) • Etter- og videreutdanninger på ulike utdanningsnivåer • Praksiskandidatopplæring • Yrkesfaglige kurs • Lese- og skrivekurs med data Kategori 1: Alle typer grunn-, etter- og videreutdanninger på hel- eller deltid som er formelt kompetansegivende (eks. gir studiepoeng) eller har en varighet på 80 timer eller mer.

Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter. Det utbetales inntil kr. 12.000,- pr. kalenderår.

Kategori 2: Kortvarige yrkesfaglige kurs med en varighet på mindre enn 80 timer. Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter. Det utbetales inntil kr. 3.000,- pr. kalenderår.

Lese- og skrivekurs Lese- og skrivekurs dekkes med inntil kr. 10.000,- inkludert datatekniske hjelpemidler pr. kalenderår.

Det kan søkes støtte til: • Kursutgifter • Eksamensutgifter • Påkrevd materiell/utstyr (Kjøp av datatekniske hjelpemidler: 25% dekkes inntil kr. 2500,-) • Merutgifter til opphold utenfor hjemmet (kun overnatting) Følgende dekkes ikke: • Tapt arbeidsfortjeneste • Reiseutgifter • Diett/mat Det er krav om orginaldokumentasjon på alle utgifter i tillegg til dokumentasjon på hva arbeidsgiver eller NAV dekker. Dersom disse ikke dekker noe, skal dette også bekreftes.

Søkere må ha vært yrkesaktivt medlem i minst sekst måneder for å kunne søke om stipend. Det kan kun søkes om utdanningsstipend til en utdanning en gang pr. kalenderår. Søknaden må fremmes før utdanningen er avsluttet. Det behandles ikke søknader hvor egne utgifter er mindre enn kr. 1500,-.

Søknadsskjema og søkerveiledning finnes på www.fagforbundet.no eller ved henvendelse til Fagforbundet.

Fagbladet 8/2015 < 39

fag158fels39.indd 39

16.09.15 14.29

FOTOREPORTASJEN Foto og tekst: RUNE NYLUND LARSEN

et er hit de kommer for å ende sin ferd. Gigantiske fartøy av stål blir kuttet opp bit for bit.

Med håndkraft, skjærebrenner og vinsj blir skipene fortært og fraktet til smelteovnene for nytt liv. For her snakker vi om gjenbruk i stor skala.

Hele 99 prosent av skipet blir resirkulert og skaffer Bangladesh sårt trengte metallressurser og utenlandsk valuta.

Men – det har en pris. En pris i menneskeliv og alvorlige arbeidsskader.

De mest alvorlige ulykkene oppstår når skjærebrennerne går løs på tanker som ikke er rengjort for hogging og forårsaker store gasseksplosjoner.

40 < Fagbladet 8/2015

fag158fels40-43.indd 40

16.09.15 14.29

fag158fels40-43.indd 41

16.09.15 14.29

Fallulykker krever også mange liv, og når vinsjewirene ryker, kommer de sveipende som skarpe kniver og dreper alt på sin vei. Kuttskader og øyeskader forekommer så ofte at de knapt nevnes, og senskader fra omgang med asbest og miljøgifter prates det ikke om.

For tre år siden inngikk et av de mange verftene i Chittagong en avtale med tyske «Deutsche Gesellschaft für Internationale Zusammen-arbeit» for å prøve å redusere skadene og dødsfallene. Da samarbeidet begynte, ble det registrert 1000 ulykker hver måned blant de 3500 arbeiderne ved verftet.

Med enkle grep er tallet redusert med 99 prosent etter tre år.

Norges Rederiforbund har også engasjert seg i saken og gikk nylig ut med en oppfordring til sine medlemmer om ikke å benytte seg av såkalt beaching for hogging av utrangerte skip.

På den måten håper forbundet å tvinge fram en tryggere industri for miljø og arbeidere.

For Bangladesh kan det imidlertid bety slutten på en viktig industri med mange arbeidsplasser.

fag158fels40-43.indd 42

16.09.15 14.30

fag158fels40-43.indd 43

16.09.15 14.30

HJEMMETJENESTEN I OSLO

–Ingen tid til

OMSORG

Reidar Sollie (82) sto på for å innføre hjemmetjenesten i Oslo. Nå er det han som trenger hjelp. På seks måneder har den tidligere sykepleieren hatt besøk av 52 ulike pleiere med fryktelig dårlig tid.

Tekst: ELLEN STAI Foto: WERNER JUVIK

H

an trengte hjelp til å bade, men hadde så vidt fått tak i såpa da hjelperne sa de måtte gå. – De hadde bare ti minutter på jobben. Er det rart jeg ble forbanna? Stoppeklokkeomsorg kalte han det, Haakon Lie. Nå er det klokka som styrer alt, konstaterer Reidar Sollie.

Urimelig tidsskjema Han har bodd i en omsorgsbolig på Kampen i et halvt år.

Med sin lange erfaring fra eldreomsorgen har den tidligere Ap-politikeren mange velbegrunnede innspill og tips til dagens politikere.

I dag har hjemmesykepleien to minutter på å gi to drypp i hvert øye, selv om det står på pakningen at det må gå minst fem minutter mellom hvert drypp. Da sier det seg selv at skjemaet ryker.

– De kommer jo for pokker ikke! sier Reidar. Han har tilbrakt utallige timer med å vente på noen som kan dryppe øyene hans, og det siste halve året har han notert navnet på alle som har vært innom. Hittil er det 52.

– Hvis avtalen er klokka elleve, dukker de kanskje ikke opp før tre. Vi kjenner ingen av dem som kommer, og mange av dem er ikke flinke nok.

Rask start på viktig tjeneste Reidar Sollie husker godt telefonen han fikk fra Oslos sosialsjef Odd Gjesteby i 1968. Han hadde sett seg lei på alle som ble skrevet ut fra sykehus og sendt hjem, ute av stand til å klare seg selv.

– Du kommer på kontoret mitt i morra klokka ni! sa Gjesteby, til Reidar fordi han var sykepleier på geriatrisk avdeling på Ullevål. På sosialsjefens kontor møtte han tre andre sykepleiere, og før dagen var omme hadde de snekret et opplegg for det som skulle bli hjemmesykepleien.

– Dette var 8. september, og i løpet av oktober var vi i full sving over hele byen. Vi drev med sårstell og satte insulinsprøyter, vi skifta lyspærer og hyppa poteter, hadde jeg nær sagt. Noen leiligheter så ut som søppelhauger, så vi fikk inn en hovedrengjøringsgruppe, og etter noen år var tjenesten utvidet med hjemmehjelpere og fysioterapeuter. Viktig var det at vi fikk en tilsynslege som sjekka de sykeste pasientene og la dem rett inn igjen hvis de var skrevet ut for tidlig.

Mange gode hjelpere Reidar forteller at pionerene lærte mye av ideell sektor.

Menighetssøstrene og Norske Kvinners Sanitetsforening ble involvert i hjemmetjenesten. Fransiskushjelpen med sin besøkstjeneste var også en viktig samarbeidspartner.

– Den første utenlandske sykepleieren var fra Ghana og begynte i 1982. Den gruppa har gjort, og gjør, en kjempejobb, sier Reidar.

Etter hvert ble pasientene flere og sykere, og det ble nødvendig å gå fra dag- til døgnbasert virksomhet.

– Vi brukte walkie-talkie for å kommunisere og samarbeide, men hva skjer nå? Det virker ikke som om den ene hånda vet hva den andre gjør.

Reidar var på rehabilitering etter et slag da han ble overført til omsorgsboligen i februar i år. Ingen tok imot ham, han satt i rullestolen og ventet forgjeves på å bli innlosjert, og måtte selv ta grep.

– Hjemmesykepleien fungerte ikke i mitt tilfelle. Ikke bare glemte de meg, reseptene mine ble borte vekk i systemet. Det er mye dårlig administrasjon, spør du meg.

– Det aller, aller viktigste er at hjelpetrengende eldre vet hvem som kommer, og når, sier Reidar Sollie Så enkelt, og tydeligvis så vanskelig å få til.

MISFORNØYD: Reidar Solli er ikke fornøyd med hjemmetjenestene han mottar i dag.

44 < Fagbladet 8/2015

fag158fels44-45.indd 44

16.09.15 14.29

Trygghet og fellesskap Omsorg+ er et relativt nytt botilbud fra Oslo kommune, rettet mot eldre som har behov for trygghet, aktivitet og sosialt fellesskap.

Beboerne leier en leilighet av kommunen og har tilgang til fellesarealer som kafe og trimrom. Kampen Omsorg+ drives av Kirkens Bymisjon.

– Formålet med Omsorg+ er å bidra til at beboerne gjennom trygghet, et godt ernæringstilbud, aktivitet og sosial kontakt kan klare å bo hjemme lenger enn de ville ha

gjort i en ordinær bolig, sier styrer Marit Müller-Nilssen. Hun presiserer at beboerne får ordinære hjemmetjenester på lik linje med andre som bor i eget hjem.

– Vi er døgnbemannet og legger vekt på å være et fleksibelt tilbud som kan ivareta andre sider av livet enn det hjemmetjenestene utfører. Daglig dekker vi kaffebord og henter folk ned så de kan spise med andre, eller vi går opp med mat hvis noen ikke orker å gå ned selv. Vi har vaktmestertjenester og

OMSORG+ arrangerer trim og en rekke kulturelle aktiviteter. Men dette er altså ingen helseinstitusjon, sier Müller-Nilssen.

Hun understreker at det er naboskapet som utgjør den store helsegevinsten, fordi et naturlig bomiljø med utstrakt sosial kontakt bidrar positivt til folks helse.

– Dette er et nytt omsorgstrappetrinn i ei tid med flere eldre og knapphet på ressurser, sier Marit Müller-Nilssen.

Fagbladet 8/2015 < 45

fag158fels44-45.indd 45

16.09.15 14.29

t-

Rita Rønning taper 800.000 kroner i pensjon etter at storkonsernet Attendo overtok driften av Romsås sykehjem i Oslo.

Foto: Yngvil Mortensen

Mister hundretusener

H

Tekst: YNGVIL MORTENSEN og STIG H. CHRISTENSEN

jelpepleier Rita Rønning (56) lurer på hvordan hun skal unngå kjempetapet.

Verken hun eller kollegene hadde noe de skulle ha sagt da det borgerlige flertallet i Oslo bestemte seg for å sette arbeidsplassen deres ut på anbud.

De har overført driften til det svenske omsorgskonsernet Attendo, som er eid av et oppkjøpsfond.

De ansatte over 55 år har mest å tape, og på Romsås sykehjem er det 25 ansatte mellom 55 og 62 år, ifølge Fagforbundets tillitsvalgte.

– Jeg har overhodet ikke bedt om å få jobbe under disse forutsetningene. Det er urettferdig. Jeg har vært så mange år i denne jobben – 32 år. Jeg hatt en alvorlig kreftsykdom to ganger. Det har vært så mye usikkerhet. Og så

i pensjon

kommer dette. Nå har jeg mistet muligheten til å gå av tidligere, slappe av og ha det godt, sier Rita Rønning.

Dette ville hun fått som kommunalt ansatt: Hvis Oslo kommune hadde fortsatt å drive sykehjemmet, ville Rita Rønning hatt nær full pensjon med 30 år i full stilling som hjelpepleier når hun fyller 65 år.

Hun ville til sammen fått utbetalt 70 prosent av sluttlønna i pensjon. Ut fra dagens kroneverdi er det nesten 300.000 kroner i året.

46 < Fagbladet 8/2015

fag158fels46-47.indd 46

16.09.15 14.29

Foto: Tri Nguyen Dinh

– LØNNA BLIR DÅRLIGERE

PROFITERER PÅ ELDREOMSORG: Omsorgskonsernet Attendo overtar driften av Romsås sykehjem. Attendo er eid av et oppkjøpsfond.

Da Attendo overtok Romsås sykehjem 1. september, ble Rita Rønning og hennes kolleger meldt ut av den kommunale pensjonskassa.

Pensjonsekspert i Fagforbundet, Steinar Fuglevaag, har tatt for seg fakta om Rønnings lønn og ansiennitet, og beregnet utfallet. Det blir veldig annerledes med et kommersielt omsorgsselskap som arbeidsgiver.

Slik blir det med Attendo: • Ansatte over 55 år som må skifte fra offentlig til privat arbeidsgiver, mister retten til privat avtalefestet pensjon (AFP).

• AFP er etablert for at folk med tøffe yrker – «sliterne» – skal kunne gå tidlig av med pensjon – ved 62 år.

• For å få privat AFP-pensjon, må du ha jobbet sju av de siste ni årene hos arbeidsgiver med privat AFPordning.

• Rita Rønning vil dermed hvert år tape anslagsvis 40.000 kroner i AFP. Med 20 års pensjonisttilværelse lagt til grunn, blir det 800.000 kroner.

• Hun mister muligheten til å gå av ved 65 år, som særaldersgrensen gir for eksempel hjelpepleiere, hjemmehjelpere og renholdere rett til.

Pensjonsekspert Fuglevaag legger til at Rita Rønnings

Tillitsvalgt Rita Helene Blyberg.

pensjon kan bli bedre hvis hun beholder helsa og lysten til å jobbe lenge. Hun vil få utbetalt pensjon fra mange år i Oslo kommune, samt rekke å opptjene en god del år i den nye arbeidsgiverens pensjonsordning.

Men hun mister fortsatt 40.000 kroner i året i AFP. Steinar Fuglevaag påpeker at Attendo i dag har en uføreordning som er langt dårligere enn Oslo kommunes ordning.

– Dersom hun blir helt eller delvis ufør, kan det medføre store økonomiske tap, sier han.

Flere slutter på sykehjemmet Fire ansatte slutter på grunn av overdragelsen av driften til Attendo, ifølge Rita Helene Blyberg, tillitsvalgt for Fagforbundet på Romsås sykehjem. De går til andre jobber i offentlig sektor eller går av med pensjon.

– Det er ikke lett å finne 100 prosent fast stilling som hjelpepleier i kommunale sykehjem. Kanskje flere ville sluttet hvis det var det, sier Blyberg.

Leter etter ny jobb Rita Rønning spør seg hvilke muligheter hun har.

– Det eneste er vel å finne en ny jobb på et kommunalt sykehjem. Vi har fortrinnsrett på ledige stillinger i kommunen, så jeg følger med for å se om det dukker opp noe, sier hun.

OVER 55 ÅR?

• Pensjonsrettighetene du har opparbeidet i kommunen blir endret i samme øyeblikk din arbeidsplass privatiseres.

• Du går fra ytelsesbasert til innskuddspensjon.

• Du mister AFP-pensjonen din.

• For å få AFP-pensjon, må du ha jobbet sju av de siste ni årene hos arbeidsgiver med privat AFP-ordning.

• Det rammer alle som er 55 år eller mer.

• Særaldersgrensene på 65 år, som blant annet hjelpepleiere, hjemmehjelpere og renholdere har, blir borte. colourbox.com

Ifølge Blyberg er grunnlønna for fast ansatte den samme som i Oslo kommune, men tilleggene for kvelder, netter og høytider er mye lavere i tariffavtalen med NHO Service.

– Mister du mye i tillegg, merker du det på lønna. For en hjelpepleier kan det bety inntil 60.000 kroner mindre i året, sier Blyberg.

Foto: Yngvil Mortensen

– Lønnsutviklingen er mye dårligere for ansatte i sykehjem overtatt av kommersielle selskap enn for sykehjemmene som kommunen driver, sier tillitsvalgt Rita Helene Blyberg.

Attendo er medlem i NHO Service som har forhandlet fram Pleie- og omsorgsoverenskomsten med Fagforbundet.

SLAPP UNNA PÅ ET VIS

Oddrun Jensen fyller snart 63 år. Hun har vært hjelpepleier i 30 år, mange av dem på Romsås sykehjem. Hun gikk nylig av med avtalefestet pensjon, men det var ikke det hun hadde ønsket seg. Hun skulle gjerne ha jobbet lenger, og er lei seg over å miste kollegene.

Men hun sluttet fordi hun ville fått en mye lavere pensjon hvis hun hadde fortsatt å jobbe til 65 år, særaldersgrensen for hjelpepleiere.

– Hvis ikke sykehjemmet hadde blitt privatisert, ville jeg jobbet her lenger. Jeg er skuffet. Jeg har trivdes veldig godt, sier hun.

Fagbladet 8/2015 < 47

fag158fels46-47.indd 47

16.09.15 14.29

KOMMUNEVALG

Foto: Knut A. Nygaard

FLERE HENDER: Raymond Johansen besøkte Fagforbundet Pleie og Omsorg Oslo.

Foto: Per Flakstad

2015

ENGASJERT: Hege Braathen (t.v.) og Sølvi Wreen engasjerer seg i lokalpolkitikken for at alle i deres kommuner skal få en litt bedre hverdag.

Foto: Stranne photo

Valg-

Fagforbundets medlemmer var høyt og lavt gjennom hele valgkampen. Det ble både vafler og kaffe, og masse hyggelig valgprat. Her får du et knippe bilder som dokumenterer noe av aktiviteten.

Foto: Fagforbundet Nordre Vestfold

Foto: Ina Dorthea Olsen

KLARE STEMMER: (f.v.) Nestleder og organisasjonssekretær i Fagforbundet Vestfold, Rune Mathiassen, ordførerkandidat for Arbeiderpartiet i Holmestrand, Mette Kalve, seksjonsleder for SKKO i Vestfold, Kari Bergkåsa og leder av Fagforbundet Holmestrand/Hof, Per-Kristian Syvertsen.

kavalkade VAFLER: Gjengen bød på vafler utenfor rådhuset i Osterøy kommune. Fra venstre: Monica Jensen, Liv Eriksen Eide, Randi Eikeland, Ørjan Myrmel, Ina Dorthea Olsen, Ingvild Sylta, Anne May Edvardsdal, Ellen Aase Opedal og Ingunn Jacobsen.

SANDE: Sande Arbeiderpartis ordførerkandidat, Elin Weggersrud, besøkte Fagforbundet Nordre Vestfold under bobilturneen.

48 < Fagbladet 8/2015

fag158fels48-49.indd 48

16.09.15 14.28

Foto: Kari-Sofie Jenssen

Foto: Kari-Sofie jenssen

TOPPERS: Kristine Bjella Stavn, leder av Fagforbundet Buskerud, fulgte fylkets bobil i følgeboble.

Foto: Kari-Sofie jenssen

STOLTE MEDLEMMER: Flotte T-skjorter med klare budskap.

PÅ STAND: Fagforbundet Aust-Agder.

Foto: Kenneth Solheim

Foto: Geirmund Jor

FJONGE: Pensjonert brigadeleder Trond Flaarud (t.v) og pensjonert feierinspektør Ivar Eriksen.

KAFFEKURS: Fagforbundets folk på Sauherad kommunehus.

BOBILMANN: Tore Leif Gundersen, nestleder i Fagforbundet Østfold.

Fagbladet 8/2015 < 49

fag158fels48-49.indd 49

16.09.15 14.29

Gresk traged i for arbeidsfolk

ENGASJEMENT: Seks av ti grekere ønsker en tøffere holdning overfor EU, Pengefondet og Verdensbanken i forhandlingene om tilbakebetaling av gjelda. Titusener fylte gatene før folkeavstemningen i juli.

50 < Fagbladet 8/2015

fag158fels50-52.indd 50

16.09.15 14.28

FINANSKRISA I HELLAS

d ie

I seks år har greske arbeidstakere slitt tungt. Kommunalt ansatte har fått mer enn halvert lønna, fagbevegelsen har mistet den kollektive forhandlingsretten, og minstelønn er ikke lenger en rettighet.

Tekst og foto: BENTE BOLSTAD og ACHILLES PEKLARIS

P

å gata i Aten sitter Maria på 74 år. Hun ble kastet ut fra leiligheten sin for et år siden. Hun bodde i Galatsi, et middelklassestrøk i Aten, og mistet leiligheten fordi hun ikke greide å betale husleia.

Maria har ingen slektninger i live. Nå bor hun i bakgatene i sentrum av Aten.

– Heldigvis mottar jeg fortsatt litt sosialhjelp hver måned, så jeg har råd til hjertemedisin og noe mat, sier hun.

Marias historie er slett ikke enestående. Blant alminnelige mennesker i Hellas, også fra middelklassen, har den økonomiske krisa gitt katastrofale resultater. Og fagbevegelsen, som skulle forsvare arbeidstakerne, er vingeklippet.

Nedbetaling av gjeld Leder i fagforeningen for kommunal sektor (POEOTA), Theomistocles Balassapoulos, forteller om bakgrunnen for den politiske situasjonen.

– Våre medlemmer har vært ofre for politikken til EU, Pengefondet og Verdensbanken, også kalt Troikaen. Fra 2010 til januar i år ga de daværende URIMELIGE: – EU behandler oss som tredjerangs borgere, regjeringene etter på en sier leder for forbundet rekke krav som Troikaen i kommunal sektor. stilte i forbindelse med nedbetaling av gjeld, sier Balassapoulos.

Han forteller at regjeringene fra 2010 til 2014 brukte alle mulige midler på å kvitte seg med ansatte i kommunal sektor: Noen ble ufrivillig satt på ikke-betalt ferie, noen ble overført til andre deler av den kommunale virksomheten, andre ble satt på vent som reservearbeidskraft.

1000 måtte gå i 2012, 2500 skolevakter har mistet jobben, det samme har 3500 kommunale politifolk.

Arbeidsløsheten er på rundt 30 prosent, blant unge er den 60 prosent.

Rammer folk flest – Noe av det mest alvorlige er tapet av den kollektive forhandlingsretten. Pensjonene har blitt kraftig redusert.

Tusener har blitt pensjonert, og de har ikke blitt erstattet.

Arbeidstida har økt, og budsjettkuttene har ført til svekket sikkerhet. Antallet arbeidsulykker har økt kraftig, sier Balassapoulos.

Han forteller at også brukerne av kommunale tjenester får lide.

– Våre medlemmer har ansvar for en stor del av velferdsordningene. Barnehagesektoren og hjemmehjelpsordningene har sterkt reduserte tilbud. Barnehager, parkvesen og renhold er privatisert i stor skala. Dette fører til at noen forretningsfolk tjener seg rike, mens innbyggerne blir fattigere. De kommunale avgiftene har økt dramatisk, Hellas har også dårlig grep om inndriving av skatter, særlig fra de rike, sier en oppgitt Balassapoulos.

Et desperat håp Ved valget i januar lovte den venstreradikale koalisjonen Syriza å bedre levekårene for de fattigste, gjenoppbygge velferdsstaten, få lønningene og pensjonene tilbake på et anstendig nivå. Og ikke minst, å kjøre tøffe forhandlinger med EU om gjeldsslette. Den vanlige greker begynte å håpe at det var mulig å slippe unna de beinharde kravene fra Troikaen.

For første gang i Europas historie vant et parti til venstre for sosialdemokratiet regjeringsmakt gjennom valg. Syriza fikk 37 prosent av stemmene.

Siden januar har forhandlingene mellom Troikaen og Syriza-regjeringen vært nyhetenes store drama. Og til tross for interne stridigheter og løftebrudd i sak etter sak, fikk Syriza så sent som i juli folkets støtte i en folkeavstemning om forhandlingene med Troikaen. Balassapoulos fra den kommunale fagforeningen er krass når det gjelder EU, Pengefondet og Verdensbanken.

– EU behandler oss som tredjerangs borgere. Europa er ikke lenger det enkelte drømte om, folkenes Europa.

I dag har vi et Europa som ivaretar de økonomiske interessene til noen få mennesker.

Ikke folkets gjeld – Jeg er mest opptatt av gjeldssanering, sier Maria Polichroni (63). Hun er pensjonist, og har vært fagforeningsmedlem i mange år. – Den greske gjelda til Troikaen er ikke folks gjeld. Tvert imot, det er gjeld som har vært tatt opp av tidligere regjeringer, for å utnytte folk, sier hun.

<

FOTO: SCANPIX

Fagbladet 8/2015 < 51

fag158fels50-52.indd 51

16.09.15 14.28

FAGBEVEGELSEN I OFFENTLIG SEKTOR ADEDY organiserer arbeidstakere i offentlig sektor, og har 280.000 medlemmer. I overkant av 30 prosent av arbeidstakerne i offentlig sektor er organisert. POE-OTA, Den panhellenske føderasjonen for arbeidere i lokaladministrasjon, organiserer ansatte i kommunal sektor. De har 70.000 medlemmer.

Fagbevegelsen er tradisjonelt sterkt knyttet til de politiske partiene. Blant annet har partiene, også høyrepartiet Nytt Demokrati, kvoter av representanter i ledelsen av de nasjonale føderasjonene.

HARDT RAMMET: Maria har bodd på gata etter at hun ble kastet ut av leiligheten fordi hun ikke greide å betale husleia.

Mange sier det samme som Polichroni: Det er lettsindige banker som har ført Hellas ut i uføret. Og nå skrur EU, Verdensbanken og Pengefondet hardere til. Mens bankene i stor grad blir spart, er det velferdsordningene til folk flest som kuttes.

Foto: Bente Bolstad

Massiv svekking av fagbevegelsen Daglig leder Asbjørn Wahl fra For velferdsstaten er Hellasvenn, og har fulgt fagbevegelsen i landet gjennom flere år.

– Da Syriza kom til makta, omgjorde de faktisk en del av de begrensningene overfor fagbevegelsen som de forrige regjeringene hadde innført etter krav fra Troikaen.

Nå krever Troikaen at disse gjeninnføres, og at en ytterligere svekkelse av fagbevegelsen settes i verk, sier Wahl.

Han bekrefter at krisa som startet for alvor i 2010, førte til en avregulering av arbeidsmarkedet og massive angrep på fagbevegelsen.

– Det ble vedtatt ni nye lover for arbeidsmarkedet. De bidro alle til å begrense de faglige rettighetene. Mange fikk sparken. Arbeidsløsheten økte dramatisk. Alle sektorer opplevde lønnsnedslag. Ordninger som påske- og julebonus ble fjernet med et pennestrøk, sier Wahl.

VERRE OG VERRE: – Stadig flere lever under fattigdomsgrensa, sier Asbjørn Wahl.

Dramatisk maktforskyvning Hellas hadde opprinnelig en omfattende nasjonal overenskomst. Wahl forteller at denne er undergravd gjennom at stadig flere områder reguleres gjennom lokale og individuelle avtaler.

– Det ble innført bedriftsvise avtaler, og disse ble overordnet den nasjonale avtalen. Dermed ble det mulig å forhandle fram lokale avtaler som var dårligere enn den sentrale. Der det ikke er fagforeninger, kan såkalte «grupper av ansatte» forhandle. Det vil si at arbeids-

giveren i stor grad selv kan velge sine forhandlingsmotparter.

Gjennom lovverket er det åpnet for midlertidige ansettelser i opp til to–tre år, ifølge Wahl. Ansatte kan sies opp uten begrunnelse. Arbeidsløshetstrygden er sterkt redusert. Sluttvederlag ved oppsigelse er halvert, og arbeidstidsbestemmelsene er svekket.

–Vi ser en dramatisk maktforskyvning. Arbeidsgiverne har fått mer makt, arbeidstakerne har fått mindre. Et resultat er at stadig flere nå lever under fattigdomsgrensa.

Velferdsstaten avviklet – Hellas hadde i utgangspunktet ikke verdens sterkeste velferdsstat. Nå er den imidlertid helt avviklet, og det er åpenbart et av målene til den europeiske eliten, sier Wahl.

Han mener bestemt at dette ikke bare handler om Hellas.

– Når Troikaen har kjørt så beinhardt mot Hellas som de har gjort, er det for å statuere et eksempel overfor liknende bevegelser i andre europeiske land, som for eksempel Podemos i Spania. Markedsliberalismen rår i Europa. Sosialdemokratiet har ikke noe svar. Den folkelige motstanden, inkludert Syriza, ser ennå ikke ut til å være sterk nok til å møte denne utfordringen. Vi går dramatiske tider i møte, sier Asbjørn Wahl.

Dramaet fortsetter På venstresida i Syriza har mange meldt seg ut i protest mot partiets svake innsats mot Troikaen. Noen av disse har stiftet et nytt parti.

Syrizas statsminister Tsipras har levert sin avskjedssøknad, og det blir nyvalg i slutten av september.

Det greske dramaet er ikke over, og den greske fagbevegelsen får nok av utfordringer framover også.

52 < Fagbladet 8/2015

fag158fels50-52.indd 52

16.09.15 14.28

DEBATT MIDTØSTEN

En årviss plakattekst 1. mai er: «Støtt palestinerne – boikott Israel». Slik vil fagbevegelsen vise solidaritet med palestinske arbeidere. Hvis sannheten ikke er irrelevant, bør noen kjensgjerninger nevnes. Den israelske produsenten av brusmaskinen Soda Stream sysselsatte til ganske nylig 900 palestinere i sin fabrikk på Vestbredden. En av arbeiderne fortalte at hun tjente det dobbelte av det mannen gjorde som offiser i den palestinske sikkerhetsstyrken.

Hun hadde helseforsikring og andre rettigheter på linje med israelske arbeidere. Forskjellen var at siden fabrikken lå utenfor sikkerhetsbarrieren, slapp hun å gå gjennom kontrollposten, slik israelerne måtte.

Som en av de ledende pådriverne for israelboikott her i landet, bidro Fagforbundet til å fjerne disse arbeidsplassene fra Vestbredden. Et mål ble nådd, men mye gjenstår. Knapt 26.000 palestinere arbeider legalt i israelske bosettinger, og noen titalls tusen illegalt. Like mange arbeider i Israel, så totalt har vel 100.000 palestinere israelske arbeidsgivere, og deres arbeidslønninger bidrar mer til den palestinske økonomien enn internasjonal bistand.

Deres lønninger er heller ikke penger som renner inn på allerede velfylte kontoer til rike palestinske ledere.

Boikotternes mål vil være ødeleggende, ikke bare for Israel, men også for det palestinske samfunnet, som vil få en dramatisk økning i arbeidsledigheten. Da har fagbevegelsen gitt sitt faneord, solidaritet, en ny mening.

Kjell Ove Kleivenes, Molde

MIDTØSTEN

Foto: Kari-Sofie Jenssen

Boikott og solidaritet

Solidaritet med Palestina Internasjonal solidaritet, for fred og mot okkupasjon er en av fagbevegelsens viktige arbeidsoppgaver.

Når vi i år feirer at det er 70 år siden andre verdenskrig tok slutt, må vi vise vår glede her hjemme ved å støtte og hjelpe dem som i dag lider under okkupasjon og krig ute i verden. I dag er det folket i Palestina som lever under forhold vi kjenner fra vår egen krig i 1940–45.

Palestinerne har følt krigens redsler og okkupasjonens ufrihet helt siden 1948. Det er fem millioner palestinske flyktninger i verden, de lever som ufrie annenrangs borgere på Vestbredden, og i Gaza er de okkupert, blokkert og utsatt for kriger som har lagt samfunnet i ruiner.

Norge har i alle år hatt et utstrakt samarbeid med okkupasjonsmakta Israel, og landet vårt tjener penger på

BARNEHAGER

Hvor blir det av bemanningsnormen?

I januar 2012 rådet Øie-utvalget i NOU nr.1/2012 regjeringen til å få på plass en bemanningsnorm i barnehagene. Det regjeringsoppnevnte utvalget så på tiltak for å sikre barn likeverdige tilbud og kvalitet.

Av tilgjengelig forskning om kvalitet i barnehager skiller enkelte strukturelle faktorer seg

SOLIDARITET: Fagforbundet Telemark mener Norge må bryte all handelskontakt med Israel og anerkjenne Palestina som egen stat.

handel, samarbeid og våpensalg til Israel. Vi kan ikke snakke varmt om vår egen frihet samtidig som vi aktivt er med på å opprettholde andres ufrihet.

Fagforbundet i Telemark mener vi bør velge solidaritet med dem som lider og er

ut som særlig betydningsfulle for kvaliteten. En av disse faktorene er antall barn per voksen. Øie-utvalget konkluderte med at bemanningsnormen bør være på én voksen per tre barn under tre år, og én voksen per seks barn over tre år.

Både Fagforbundet og Utdanningsforbundet støtter utvalget i at dette burde være et minstekrav. Det er derfor beklagelig at denne saken utad altfor ofte «kokes» ned til en profesjonskamp i barnehagene.

Dette handler ikke om profe-

okkupert, og bryte all handelskontakt med Israel. Som det store flertallet av verdens stater gjør, må også Norge anerkjenne Palestina. Ved en slik solidaritet kan vi feire vår egen frihet med stolthet.

Representantskapet i Fagforbundet i Telemark

sjoner, vi trenger alle yrkesgruppene i barnehagene: barnehagelærere, fagarbeidere og assistenter. Dette handler om det helt grunnleggende; å sikre barna våre helt primære forutsetninger for læring og utvikling, nemlig trygghet og omsorg. Dette kan enkelt sikres ved å ha en god og tilstrekkelig bemanning i barnehagene.

I barnehageloven står det: «Bemanningen må være tilstrekkelig til at personalet kan drive en tilfredsstillende pedagogisk virksomhet.» Det gis ingen definisjon av «tilstrek-

<

Fagbladet 8/2015 < 53

fag158fels53-55.indd 3

16.09.15 14.28

DEBATT

HELSEPERSONELL

Foto: colourbox

kelig», eller noen retningslinjer for hvordan dette skal vurderes og fastsettes. Kunnskapsministeren vil heve kvaliteten med fokus på språk, læring og kompetanseheving. Han nevner ikke bemanning. Ei heller trygghet og omsorg. Få voksne på jobb preger samspillet med barna, og det preger arbeidsmiljøet og stressnivået for de voksne. Å ha ansvar for opptil ti barn gir ikke gode forutsetninger for godt samspill eller tid og rom for gode samtaler med barna.

All tid og energi brukes til å føre tilsyn, telle barn, stoppe tilløp til krangler og ulykker – hverdagen preges av konstant «brannslukking» En nyere måling av bemanningen i barnehagene viser store forskjeller mellom kommunene, og stadige kutt i barnehagebudsjettene bidrar ikke til å gjøre situasjonen bedre. I barnehagene har vi lover og regler for sikkerhet og helse, men den viktigste loven mangler; hvor mange barn bør en voksen ha ansvar for?

Premissene som nå legges for barnehagene blir mer og mer lik skole. Større bygg og avdelinger, mange barn og få voksne. Barna skal lære. Fagforbundet mener at å endre bemanningsnormen fra pedagognorm til en norm for voksentetthet, vil styrke bemanningen i barnehagene. Øie-utvalget foreslo at barne- og ungdomsarbeidere skal utgjøre minst en firedel av barnehagens grunnbemanning.

Dette ble imidlertid dessverre ikke videreført til stortingsmeldingen. Fagforbundet jobber for å få politisk gjennomslag for at også barne- og ungdomsarbeidere skal betraktes som en del av det pedagogiske personalet, og forbundet har et toårig prosjekt med hovedmål å synliggjøre barne- og ungdomsarbeiderfaget. Prosjektet skal

Jussen som verktøy

Undertegnede er jurist med spesialområde helserett. Jeg arbeider som juridisk rådgiver i en Vestfold-kommune, og i tillegg underviser jeg studenter og helse-/omsorgspersonell i helserettslige emner.

Jeg har erfart at helse- og omsorgspersonell i liten grad anvender lovverket som en del av verktøyet for å kunne forbedre sine pasienter/ brukeres situasjon. Det er stort sett helsepersonell som er pasient/brukers advokat – ikke jurister, og som også ser deres behov best. Vårt helse-/ omsorgssystem fungerer stort sett veldig bra, selv om mediene gjerne liker å fokusere på det negative. Men det er dessverre for mange som opplever at manglende ressurser setter grenser, og at helsepersonell jobber etter stoppeklokkeprinsippet. Det er tankevekkende at assistenter til brukere med BPA-tjenester (brukerstyrt personlig assistanse) opplever sin arbeidssituasjon som meningsfull, mens de samme assistentene kan arbeide i hjemmetjenesteavdelinger hvor situasjonen er en helt annen.

bidra til å skape anerkjennelse for faget som en praktiskpedagogisk utdanning på alle arenaer for barn og unge mellom 0 og 18 år. Det er på høy tid virkelig å anerkjenne denne yrkesgruppen, og ta i bruk kompetansen den innehar.

Dette er en fagutdanning som er skreddersydd for barnehage.

En lovfestet bemanningsnorm som omfatter hele personalgruppen, vil forplikte kommunene til

SI IFRA: Helsepersonell må bruke varslingsparagrafen for å bedre situasjonen både for seg selv og brukerne, mener helsejurist.

Det er tross alt samme arbeid som gjøres!

Jeg spør meg stadig: Hvorfor kommer ikke klagene fra tjenesteyterne mer frem? Hvor mange går ikke hjem med en gnagende samvittighet om at man burde gjort mer for fru Olsen enn å sette brødskiva på en tallerken, uten en gang å spørre om hun vil ha leverpostei eller salami! Det er ikke bare ressurser det kommer an på, men også holdninger.

Hvis manglende ressurser eller andre forhold går ut over pasienters sikkerhet, har helsepersonell sin egen «varslingsparagraf»; helseper-

å sørge for nok voksne som gir barna trygghet, omsorg, utvikling og læring i barnehagen. Øie-utvalgets innstilling fikk i 2012 bred politisk støtte.

Kommuner som ønsker minstenormer har ordførere fra både Høyre, Senterpartiet, Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet, skrev Aftenposten. Nå skriver vi 2015. Hvor lenge kan regjeringen la være å lytte?

Kjersti Norwall-Nielsen, Skien

sonelloven paragraf 17. Denne paragrafen gir helsepersonellet av eget tiltak en plikt til å varsle tilsynsmyndigheter (fylkesmann/fylkeslege).

Paragraf 17 må sees i sammenheng med helsepersonellovens paragraf 16 om kommunens plikt til å organisere tjenestene slik at personellet blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter; blant annet å gi forsvarlig hjelp. Min oppfordring er: Gjør aktivt bruk av disse paragrafene til å bedre situasjonen for dere selv og deres pasienter/brukere.

Kjersti Harnes, juridisk rådgiver

KOMMUNEREFORM

Nei til tvangssammenslåing Fagforbundet Nordland fylkeskommune avd. 473 deltok i år i 1. mai-toget i Bodø under parolen Nei til tvangssammenslåing – bevar fylkeskommunen. Dette med bakgrunn i Regjeringen politikk for å få ned antall kommuner, samt

54 < Fagbladet 8/2015

fag158fels53-55.indd 4

16.09.15 14.28

arbeide for å redusere det regionale forvaltningsnivå til ett. Hele kommunereformen kan få uante følger for mange, spesielt for de innbyggerne som blir dratt mot de større kommunesentraene.

Fylkeskommunen utøver i dag en politikk til beste for fylkets innbyggere og arbeidslivet. Dette ved å være det regionale, folkestyrte forvaltningsnivået som har til oppgave å sikre for en helhetlig politikk bygd på lokale forutsetninger og behov. Dette innenfor store områder som folkehelse, idrett, kultur, miljø, næring, samferdsel, videregående utdanning, samt regional utvikling gjennom Innovasjon Nordland.

«Vi er redd for at tjenestetilbudet vil bli betydelig svekket innenfor flere av kjerneområdene.»

Fylkeskommunen har over år, fra den tid de så nødvendigheten av å få på plass dette forvaltningsnivået, levert gode tilbud og tjenester til næringslivet, kommunene og de ca. 242 000 innbyggerne i Nordland. Dette har fylkeskommunen mestret takket være ansvarlige politikere og kunnskapsrike og kompetente ansatte i fylkeskommunen.

Fagforbundet Nordland fylkeskommunale forening avd.

473 er redd for at tjenestetilbudet vil bli betydelig svekket innenfor flere av kjerneområdene, spesielt der oppgaver skal bli ivaretatt sentralt, eller i nye regionale organer, noe som langt ifra vil redusere det kommunale byråkrati – om dette skulle ligge til grunn.

Derfor marsjerte vi 1. mai med budskap om å opprettholde fylkeskommunen tilnærmet lik som vi kjenner den i dag.

Ann Kristin Åseng, leder i Fagforbundet Nordland fylkeskommune avd. 473

FRIHANDEL

Tisa – et lite ord, med store konsekvenser Frihandelsavtalen for tjenester, Tisa (Trade in Services Agreement), forhandles fram med stor grad av hemmelighold, med Norge som aktiv pådriver. Avtalen vil presse fram konkurranseutsetting og privatisering av offentlige tjenester på alle felt.

Tisa er en avtale forhandlet fram av en gruppe land med det noe underlige arbeidsnavnet «Really Good Friends of Services». De er ikke gode venner av offentlige tjenester, men av selskapene som vil tjene penger på offentlige tjenester.

Formålet med Tisa er å beskytte multinasjonale investorer mot demokrati og nye reguleringer. Avtalen vil gå mye lenger enn noen tidligere avtale når det kommer til deregulering, privatisering og konkurranseutsetting. Multinasjonale selskaper vil ikke bare kunne kreve samme regler som nasjonale selskaper, men også kunne angripe enhver regulering som gjelder tjenesten de selger. Det kan gjelde vannkvalitet, regler for drift av skoler eller krav om lærlingordninger, osv.

Tisa kan inneholde en såkalt «skralleklausul» (eller «stillstandsklausul»), som kan bety at det vil være umulig å gjøre en privatisert tjeneste offentlig igjen. Ergo: En gang privatisert, alltid privatisert.

Tisa vil kunne bety en helprivatisering av offentlige tjenester hvor private aktører allerede er inne, som blant annet renhold, sykehjem, barnehager og skoler, ifølge Attac.

Foto: Else Sofie Ruud

FRIHANDEL: Tisa-avtalen omfatter i utgangspunktet handel med nesten alle typer tjenester. Avtalen forplikter landene til å gi markedsadgang til utenlandske selskaper, og fjerne reguleringer som favoriserer lokale aktører.

Dette er bare noen punkter om Tisa-avtalen, og det vil ikke bare ramme våre medlemmer, men hele Norge som samfunn.

Norges velferd skal være vår velferd, ikke internasjonale bedrifters «velferd».

Fagforbundet Telemark krever at politikerne må slutte å sove i timen og si nei til denne avtalen, og til framtidige avtaler som har samme intensjon!

Representantskapet Fagforbundet Telemark

KOMMUNAL REGI

Fortsatt lokal skatteinnkreving

Fagforbundet Telemark er svært glad for at Venstre og KrF i forhandlingene om revidert nasjonalbudsjett i Stortinget, besluttet å fjerne regjeringens forslag om å statliggjøre

skatteoppkrevingen. Fagforbundet har vært veldig tydelig på at denne overføringen av arbeidsoppgaver er en dårlig ide!

Skatteinnkrevingen i Norge er tett oppunder 100 prosent, og ved et lokalt kemnerkontor jobber det faglig dyktige folk med lokalkunnskap.

Vi er opptatt av at innbyggerne i fylket vårt skal ha de beste forutsetningene for en god velferdsstat, og da er skatteinngangen avgjørende. Fagforbundet Telemark ønsker også å takke Norges kemner- og kommuneøkonomers forbund for et godt og konstruktivt samarbeid i denne saken.

Denne seieren viser at det nytter å kjempe. Vi kommer til å måtte kjempe flere kamper i årene som kommer, men vi gir oss ikke!

Representantskapet Fagforbundet Telemark

SI DET I FAGBLADET Dette er lesernes egne sider for korte innlegg om aktuelle temaer – maks 4000 tegn inkludert mellomrom. Vi forbeholder oss retten til å kutte i manuskriptene. Navn og adresse må oppgis, også når navnet ikke skal offentliggjøres i bladet.

Send debattinnlegg til debatt@fagforbundet.no eller i posten til Fagbladet, postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo.

Fagbladet 8/2015 < 55

fag158fels53-55.indd 5

16.09.15 14.28

GJESTESKRIBENT

Valgene i Norge mandag 14. september 2015 var først og viktigst en tidvis innbitt kamp om flertallet i 19 fylker og 428 kommuner.

Men samtidig ble de også et startskudd for den lange valgkampen frem mot stortingsvalget i september 2017.

En veldig god og litt krevende generalprøve < Følg Fagbladets faste gjesteskribenter:

Hans Olav Lahlum Historiker og forfatter, SV-politiker, kommentator og debattant.

Ingeborg Gjærum Miljøverner og student.

Mohammed Omer Journalist og fotograf fra Gaza.

Hannah Wozene Kvam Kultur- og nærmiljøleder, artist, skribent og slam-poet.

Selv om borgerlige politikere på valgnatten sto i kø for å avdramatisere tilbakegangen, ble høstens valg en skuffelse som ikke lot seg bortforklare for regjeringspartiene og deres støttepartier. Tross partileder Hareides gode debattprestasjoner fikk KrF en ny liten tilbakegang, og 5,4 prosent er partiets svakeste valg i etterkrigstiden.

Venstre har tidligere vært mye lavere enn 5 prosent, men tilbakegangen – sammenlignet med både 2011 og 2013 – kom likevel som en skuffelse etter til dels svært lovende meningsmålinger. Erna Solberg og Høyre kunne forsvare seg med at 23,5 prosent i et historisk perspektiv fortsatt var et bra resultat. Det var likevel en tilbakegang på 3,3 prosent sammenlignet med forrige stortingsvalg og på 4,1 prosent sammenlignet med forrige lokalvalg. Viktige maktposisjoner gikk tapt i flere av de store byene.

FrP falt under sin symboltunge smertegrense på 10 prosent ved kommunevalget, og holdt seg så vidt over den i fylkestingsvalget. Partileder Siv Jensen har fortsatt ingen reell utfordrer i eget parti, men de gamle motsetningene til Oslo FrPs førstekandidat Carl I. Hagen og hans støttespillere ble igjen iøynefallende. Allerede synlige frustra-

sjoner i landsstyret og partiorganisasjonen for øvrig vil nå bli mer forstyrrende for Siv Jensen de neste to årene – med mindre meningsmålingene mot formodning veldig snart tar seg opp.

Mens gjenvalg har vært hovedregelen i alle de største byene på 2000-tallet, har det ved stortingsvalg vært svært vanskelig å oppnå gode valgresultater fra posisjon. Forrige gang Høyre gikk frem ved et stortingsvalg mens de satt i regjering, var illustrerende nok i 1894. Årets kommunestyre- og fylkestingsvalg demonstrerte bortenfor rimelig

som ønsket et regjeringsskifte. Den samme utfordringen får nå den blåblå regjeringen frem mot stortingsvalget om to år.

Tross enkelte lyspunkter, ble altså kommunestyre- og fylkestingsvalgene i 2015 et alvorlig skremmeskudd for de borgerlige. De rødgrønne hadde alt i alt en langt mer inspirerende valgnatt. SV fikk ikke fremgangen de håpet på, men nådde igjen 4 prosent og unngikk et videre fall – tross intensivert konkurranse på rødgrønn side. Trygve Slagsvold Vedum kunne smile for en klar fremgang og 8 prosent for Sp. Jonas Gahr Støre kom tilbake etter en

«Stortingsvalget i 2017 blir trolig et nå eller aldri for Jonas Gahr Støre som statsministerkandidat.» tvil at Erna Solberg og hennes regjeringsmannskap har en lang vei å gå til gjenvalg i 2017.

Samlet oppslutning om de fire borgerlige partiene falt fra tilsynelatende trygge 54 prosent i 2013 til langt mer usikre 44 prosent i 2015.

For den rødgrønne regjeringen ble det i perioden 2011–13 et betydelig tilleggsproblem at nesten alle de store byene ble ledet av politikere

skuffende første debatt og fikk også en meget god start på sin karriere som partileder da Ap plusset noen tideler på det rekordsterke resultatet fra 2011. Vips, så var Ap, SV og Sp igjen større enn de fire borgerlige partiene.

Rosenrøde er utsiktene frem mot 2017 likevel ikke for Ap og deres støttespillere. Faren for at SV kan

56 < Fagbladet 8/2015

fag158fels56-57.indd 2

16.09.15 14.27

Foto: Scanpix

falle under sperregrensen, og dermed miste fem eller seks potensielt avgjørende stortingsmandater, er åpenbart fortsatt stor.

I tillegg bekreftet valgresultatet at Miljøpartiet De Grønne er blitt en stor og noe uberegnelig faktor i regnestykkene. En klar fremgang for MDG var ventet, men 5 prosent var i overkant av de fleste forståsegpåeres spådommer. Sjansene for at MDG i 2017 passerer sperregrensen og får inn en gruppe på mellom sju og tolv stortingsrepresentanter, er etter dette store.

I mellomtiden får MDG et sterkere press på seg til å ta stilling til om de foretrekker samarbeid med borgerlige eller rødgrønne partier – og til å oppfylle forventningene i de mange kommunene og fylkestingene de nå kommer i posisjon. Samtidig må Støre og Ap ta inn over seg en overhengende fare/mulighet for at MDG etter valget i

2017 kan sitte på vippen også i Stortinget.

Utenkelig er det heller ikke at en eller to representanter fra Rødt kan havne der, etter klar fremgang i Oslo og et knallresultat i Tromsø.

Rødts fremgang er her og nå nok en større utfordring for SV enn for Ap. Men MdGs fremgang innebærer en politisk utfordring for Støre, som vil møte sterk intern motstand i blant annet deler av fagbevegelsen hvis han forsøker å komme de grønnes svært radikale miljøkrav i møte.

Også skattepolitikken er blitt et åpenbart dilemma. At valget tidvis lignet en folkeavstemning om eiendomsskatt holdt på å koste Ap dyrt i hovedstaden, og gjorde det flere andre steder.

FrP fikk uventet dårlig uttelling for forsøket på å spille ut sitt gamle klippekort,

innvandringskortet, mot bølgen av flyktninger fra borgerkrigen i Syria. Men den sterke og brede mobiliseringsbølgen for flyktningene innebærer også en utfordring for Aps fortsatt ganske restriktive asylpolitikk.

Valgkampduellene demonstrerte dessuten at statsminister Erna Solberg fortsatt er i fremgang som debattant, og nå er fullt på høyde med Støre der.

Stortingsvalget i 2017 blir trolig et nå eller aldri for Jonas Gahr Støre som statsministerkandidat. I det store spillet om regjeringsmakten i 2017 har han og Ap nå bygget seg opp det vi på sjakkterminologi kaller en klar fordel. Det gjenstår fortsatt mye arbeid for å vinne et flertall i stortingsvalget, men alt i alt ble kommunestyre- og fylkestingsvalgene i 2015 en veldig god og samtidig litt krevende generalprøve for Støre og Ap. Fagbladet 8/2015 < 57

fag158fels56-57.indd 3

16.09.15 14.27

OSS

Dønna

Trofaste medlemmer

I mai delte Fagforbundet Dønna, avd. 136 ut blomster, diplom og nål til våre medlemmer som har vært med i forbundet i 25 år i løpet av 2014 og 2015. Utdelingen fant sted i koselige omgivelser på Dønnes gård med påfølgende middag.

40-årsjubilant Robert Mathisen var ikke til stede, men har Tekst: Marita T Johansen fått overlevert diplom og nål hjemme.

25-ÅRSJUBILANTER: Harald Meisler, Bjørgunn Sørøy, Gerd Helene Hagen, Mona Vang Olsen og Sigrid Almås Horsgård.

40-årsjubilanter 40-ÅRSJUBILANTER: Foran fra venstre: Tonny Sola, Marit Helene Skåra, Turid Skramstad Rønnevik, Helga Edland, Helge Goa og Ragnhild Lyse.

Bak: Thor Egil Thorsen, Kjell Egil Solbø, Oddvar Kristoffersen og John Steinar Aske.

25-årsjubilanter 25-ÅRSJUBILANTER: Foran fra venstre: Magnhild Pettersen, Astrid Elin Johannessen, Rønnaug Eike, Helene Grønnestad, Liv Astrid Mjelde. Thi Bich Diep Nguyen, Kristel K Pettersen, Inga Berith Thorske, Signe Sivertsen og Britt Eli Ødegård. Bak: John Torleif Vika, Hedly Pedersen, Bjørn Flikke, Trine Andersen, Grethe Lillian Meling, Kari Bang Jacobsen, Elna Annelise Nesvik og Arild Rasmussen.

Merkedryss i Stavanger Fagforbundet Stavanger avd. 019 avholdt merkefest i mai. Ti trofaste medlemmer møtte opp for å motta LOs 40-årsmerke med diplom, og 18 medlemmer fikk utdelt Fagforbundets 25-årsmerke med diplom.

Tekst: Grethe K. Håvarstein

Merkeutdeling i Ringsaker Fagforbundet Ringsaker inviterte medlemmer med 40 års medlemskap i LO og 25 års medlemskap i Fagforbundet til merkeutdeling på Prøysenhuset.

Av de totalt 67 jubileumsmedlemmene som var invitert, meldte 17 seg på. Fylkesleder Karin Mathisen og forenings-

leder Janne Elisabeth Pettersen stod for utdeling av merker, diplom og blomster.

Sanger av Alf Prøysen ble framført av ansatte ved Prøysenhuset, og på menyen sto koldtbord, kaffe og kaker.

Tekst: Elin A. Nereng

58 < Fagbladet 8/2015

fag158fels58-59.indd 58

16.09.15 14.26

Kontakt Oss!

tips@fagforbundet.no Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo

Veteranopphold på Sørmarka Medlem nr. 1600 Fagforbundet Asker rundet 1600 medlemmer i april, og i den anledning oppsøkte vi medlemmet på arbeidsplassen med kake og gratulasjoner. Sunniva M. Ervik er miljøterapeut og jobber ved Askervangen bolig, her sammen med nestleder Heidi Johnsen. Tekst: Heidi Johnsen

Vi følte både nærhet og tilstedeværelse da Kjell Edvard Fiksdal åpnet veterantreffet med å gi oss en enestående orientering om Sørmarkas historie. Turen på Haldenvassdraget foregikk i strålende solskinn, og vi fikk se fiskeørn på reir, et flott skue!

Vi besøkte Fagforbundet sentralt, og der innledet Jan Tore Strandås om den politiske situasjonen. Vi fikk med oss sterke tanker og gode råd som vi bør dele med andre i valgkampen.

Alt som tenkes kan, var lagt til rette for at vi skulle ha gode dager. Mohammed, Astrid, Mosa og Torill passet godt på oss og var gode bindeledd under hele oppholdet.

Jeg anbefaler sterkt andre om å søke veteranopphold på Sørmarka ved neste samling. Vi er stolte av at Fagforbundet gir oss denne unike muligheten til å treffe andre tillitsvalgte fra hele landet i sosiale og hyggelige former.

Tekst: Olaf Mathiassen

Det gode liv på jobb

LEFSEBAKERE: Kenneth Nordbø, Inger Oaland Sjursen og Henny Elise Skjæveland.

LÆRENEM: Solveig Ulriksen i dyp konsentrasjon

Populært kurs i lefsebaking Fagforbundet Sandnes arrangerte lefsebakerkurs for sine medlemmer i april. Vi var så heldige at vi fikk låne skolekjøkkenet på Bogafjell skole.

Kurset hadde svært begrenset med plasser, og var fulltegnet på mindre enn to dager. Det er allerede planlagt nye kurs, og Tekst: Nina Tveit medlemmer er satt på venteliste.

Fagforbundet Ibestad tok initiativ til at Per Anders Nordengen ble invitert til å innlede om «Det gode liv på jobb» som en kick off til kommunens prosjekt «medarbeiderskap».

Deltakerne fikk høre en inspirerende foredragsholder som blant annet tok for seg motivasjon, kommunikasjon, endringsmestring og arbeidsglede.

Arrangementet ble holdt i samarbeid med andre organisasjoner og Ibestad kommune, og var åpent for alle.

Tekst og foto: Beate Kiil Karlsen

Fagbladet 8/2015 < 59

fag158fels58-59.indd 59

16.09.15 14.26

KRYSSORD Hermod For © 501 12-2014 Knippe

Norsk elv

Hav

Melodi

Haste

Kubus

Streben

Illusjon Slik

Spotte

Ende

Gutte navn

Berømm-

Støl Tone

Laste

Grep

Fyr

Tine

else

Artikkel Belæring

Bare

Ofre Delika-

Land

Anspore

Akseptabel

Skur

tesse

Utslette

Rappe

Nese

Gutte navn

Avlevere

Legems-

del 2000

Ork

Nynorsk

pron.

Pike navn Fordring

Låt Sinn Tittel

Hast

Tabu

Kirkesang

Belegg

Hoppe

Fisk

Hyl

Land

pron.

Hat

Kompakt Spott

Pike navn

Jordart

Plante

Overrekke

Tigget

Pike navn

I tu Gutte navn

Bildel

Spiss

Løsningen på kryssord nr. 8 må være hos oss innen 15. oktober!

Merk konvolutten med «kryssord nr. 8» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

POSTNR./STED NÅR MOTTOK DU BLADET?

Sorg

Anspore

Vinnere av kryssord nr. 5

OBS! Legg ikke annet enn kryssordet i konvolutten.

ADRESSE

Kamme

Hovedstad

Spørre

NAVN

Kjør

Ordner

Ligge

Nynorsk

Pike navn

Regn

M E N I G E N A N S F N E V Ø T A R T I H E N N R E G

N I S E

G A L T E

L A T R I A S E N E E N E

T N Y R M A A N N N G I O S K G V T E

T T Å Ø V E R R I N F R E Y M M U T B I L E D I N A A G U H A R N E D A D E T E R E E L U T R E I

K R M E I K E I S E D T N I N O E N E R E L U S T N N A T E T D N E B E I T Ø N E R G R

O S E A N I L A O S

P R U N D S T Y K K E

T T V E

Vi har trukket tre vinnere som hver får 10 flaxlodd: Jørn Berge 1087 Oslo Terje Nessemo 7660 Vuku Linda Bekkevik 4521 Lindesnes

60 <Fagbladet 8/2015

fag158fels60.indd 2

16.09.15 14.26

NYBERG

ANSVARLIG REDAKTØR Kirsti Knudsen kirsti.knudsen@fagbladet.no Telefon 908 95 206 REDAKSJONSSJEF Åslaug Rygg aaslaug.rygg@fagbladet.no Telefon 905 49 278 NETTREDAKTØR Knut Andreas Nygaard knut.nygaard@fagbladet.no Telefon 911 58 222 JOURNALISTER Titti Brun Permisjon Per Flakstad per.flakstad@fagbladet.no Telefon 907 78 397 Kathrine Geard kathrine.geard@fagbladet.no Telefon 906 17 786 Simen Aker Grimsrud simen.aker.grimsrud@fagbladet.no Telefon 477 01 635 Sidsel Hjelme sidsel.hjelme@fagbladet.no Telefon 951 09 839 Ingeborg Vigerust Rangul Permisjon Ellen Stai ellen.stai@fagbladet.no Telefon 959 65 980 Karin E. Svendsen karin.svendsen@fagbladet.no Telefon 991 54 314 Ola Tømmerås ola.tommeras@fagbladet.no Telefon 909 20 302 Vegard Velle vegard.velle@fagbladet.no Telefon 932 56 832 TYPOGRAFER Vidar Eriksen vidar.eriksen@fagbladet.no Telefon 476 83 258 Knut Erik Hermansen knut.hermansen@fagbladet.no Telefon 476 83 122 ANNONSER Salgsfabrikken v/Britt Fossum Telefon 900 52 210 Materiell sendes: materiell@salgsfabrikken.no

REPRO/TRYKK Aktietrykkeriet AS

Bortenfor språket Han het Alan Kurdi. Og han ble bare tre år gammel.

Han endte sitt liv i havet, og ble plukket opp på en strand utenfor Bodrum i Tyrkia.

Bildet av den vesle gutten, der han ligger livløs i dønningene som ruller inn mot stranden, iført en hverdagslig blå kortbukse og rød t-skjorte, har berørt en hel verden.

Bilder, så hverdagslige, men samtidig med et så tragisk og sterkt innhold, blir stående som symboler, og de blir alltid gjenstand for diskusjon.

Uavhengig av spekulasjo-

nene og diskusjonen rundt bildet, vil vesle Alan være ett av enkeltmenneskene som representerer hele flyktningtragedien i Middelhavet.

Hvordan reagerer vi på bildet av lille Alan? Han kunne vært barnet eller barnebarnet til en hvilken som helst norsk familie.

Lukker vi oss inne i et hardt skall og beskytter oss med at «dette angår ikke meg», eller tar vi på oss en t-trøye med «Good journey – Sea adventure» og beviser for en hel nasjon at vi har netthinner av stål og et hjerte av flint?

Eller lar vi oss berøre, og kaster oss ut i spontanaksjoner for å gi klær, mat, støtte – og til og med husly, selv om vi ikke klarer å sette ord på avmakten, sinnet, sorgen og frustrasjonen?

For tragedier som det som nå foregår i Middelhavets bølger – for enkeltmennesker, for Syria, for hele verden – er så forferdelige at de ligger bortenfor språket.

Eller som Odd Børretzen sa det: Noen ganger finner vi ikke ord. For det finnes ikke ord for alt.

Per Flakstad

Fagbladet 8/2015 < 61

fag158fels61.indd 61

16.09.15 14.26

Etter jobb

Tekst: SIDSEL HJELME Foto: EIVIND SENNESET

Dørstokkmila er ukjent i Nancy Skogseids univers. Hun går gjerne ti mil i strekk uten å blunke. Og etterpå er 74-åringen like pigg.

Har det i beina

Nancy Skogseid Alder: 74 år.

Jobb: Hjelpepleier på Strandebarmheimen i Kvam kommune i Hardanger.

Familie: Gift, to døtre, fire barnebarn.

Hobby: Turmarsjer. Nylig hjemme etter å ha fullført den 100 kilometer lange Dødsmarsjen i Belgia.

«Løp du, Nancy, du er så lett på foten».

Dette var refrenget i oppveksten mellom stupbratte Hardanger-fjell. Og Nancy løp.

Opp for å melke kyrne, ned igjen med melka, opp for å hente dyr, ned igjen med dyra.

Siden har hun knapt sittet stille.

– Jeg snakker fort, går fort og kjører fort, ler Nancy Skogseid idet hun skrenser sin hvite Suzuki Kizashi inn foran oss i veikrysset ved barndomshjemmet Skogseid i Hardanger.

– Jeg kom litt sent i gang med gåingen.

Etter en bilulykke i 1992 med alvorlige rygg- og nakkeskader, sa legen sa at du kommer aldri opp på Rundemannen (ett av Bergens sju fjell) igjen. Det ble en gulrot, og jeg begynte å løpe for å bevise at han tok feil.

Mange maraton senere måtte Nancy legge bort løpeskoene. Da satset hun for fullt på turmarsjer i stedet. Så fikk hun en ny smell.

For fem år siden ramlet Nancy ned en

trapp med hodet først, og etter 17 døgn på nevrokirurgen mente legene at hun måtte slutte både å jobbe og å gå turmarsjer. Men staheten seiret.

Nå er 74-åringen akkurat hjemme etter å ha gått Nijmegen-marsjen for 15. gang, og den 100 kilometer lange Dødsmarsjen for femte gang.

– Jeg elsker utfordringer!

Nancy påpeker at hun aldri trener, men går 12–14.000 skritt når hun er på jobb.

– Jobb? Du er 74 år gammel?

– Siden jeg er over 70, kan jeg bare være ringevikar. I snitt jobber jeg 15 dager i måneden, hittil i august har jeg jobbet 18.

– På sykehjemmet sier de: Se på hun gamla der, hvor lett hun er på foten.

Nancy mener mange overdriver hvor krevende det er å gå dagsmarsjer på 100 kilometer.

– Du må ha 50 mil i beina før du kan gå Nijmegen, sier de. Bare tull, bare tull. Men du må ha riktig fottøy, og ikke for mye klær.

Jeg går alltid i sandaler med sokker og en lett t-skjorte.

– I de lange marsjene er det mange som skal være så tøffe, og går hardt ut. Så blir de trøtte og setter seg ned, tar seg en gratis øl, og så blir de enda trøttere. Jeg er oftest sistemann ut, men når vi er halvveis, så tar jeg igjen en etter en.

– Hvor lenge kan du fortsette å gå slik?

– Når jeg ikke kjenner noe i beina etter ti mil, mens andre er så stive og har så vondt at de hyler bare du tar i dem – da tenker jeg: Jeg holder kanskje til jeg er 85.

62 < Fagbladet 8/2015

fag158fels62.indd 62

16.09.15 14.25

fag158fels63.indd 63

15.09.15 09.25

B-Postabonnement

Fagforbundet har over

Foto: Ned Alley

Returadresse: Fagforbundet Postboks 7003 St. Olavs plass 0130 Oslo

345.000 medlemmer.

De representerer mer enn 100 yrker, som alle trengs for å holde hjulene i gang i store og små virksomheter over hele landet.

Kirkegårdsarbeideren Tor Harald Johnsen (36) legger sjela si i at det skal se fint ut på kirkegårdene Lade og Lademoen i Trondheim. Han beskjærer busker, klipper gress, planter, gjør klart til begravelser og graver. For å nevne noe.

– Det er en allsidig jobb. Jeg trives godt, men så jobber jeg jo på den fineste kirkegården i byen, da, sier Johnsen og smiler.

Han er en av 172 kirkegårdsarbeidere som er organisert i Fagforbundet.

64 <Fagbladet 8/2015

fag158fels64.indd 64

15.09.15 09.21