Fagbladet 2015 06 - SAM

< seksjon SAMFERDSEL OG TEKNISK Forsidefoto: Ole Morten Melgård

www.fagbladet.no

fag156sams1.indd 1

Nr. 6 - 2015 < For medlemmer i Fagforbundet

brennende

hjerter

Møt Thomas og fem andre ildsjeler Side 10-17

10.06.15 10.23

INNHOLD

FASTE SPALTER 6 Aktuelt 6 Mette mener 24 Bare spør 28 Seksjonsaktuelt 36 FOKUS: Viktig å rekruttere kvinner 38 Seksjonslederen 53 Debatt 56 GJESTESKRIBENT: Hannah Wozene Kvam 58 Oss 60 Kryssord 62 ETTER JOBB: Skjærgårdskvinnen

30

Konserthuset Stormen i Bodø ble vedtatt mot en bølge av protester og innsigelser. Nå er alle bare stolt av NordNorges nye storstue, som åpnet i vinter.

Foto: Christian Clausen

33

Foto: Christian Vassdal

Trondheim har mer enn 200 bybusser, som i dag kjøres på fossil naturgass. Nå kan det gå mot drivstoffproduksjon av matavfall i Verdal, og biogass på tankene til Trondheims-bussene.

Født i en storm

20

4 Oppsagte jobber fram til rettssaken 10 TEMA: Glødende engasjement 18 Stian (17) tar over arven i Ap-bastionen 20 PORTRETTET: Natalina Jansen 27–38 SAMFERDSEL OG TEKNISK 40 FOTOREPORTASJEN: Praktisk lære 46 Innvandrere kan avgjøre valget 50 Fra Guantánamo til Uruguay

Rom og kvinne – og steintøff

Natalina Jansen fikk til det umulige.

Hun fikk den norske staten til å beklage overfor rom, hun fikk Oslo rådhus til å heise romflagget på den internasjonale romdagen og hun ble invitert til Kongen.

10

Tema

Foto: Ole Morten Melgård

Store trønderske bioplaner

28

Kjemper for byens eksistens Engasjement kan være slitsomt – men også helsebringende.

I Kristiansund slåss Jorunn Bjøringsøy for sykehuset. Hun er en av de brennende sjelene du møter side 10–17.

Jenter med tøff skoledag

Det er tradisjonelt menn som blir brannkonstabler, men brann- og redningstjenesten må rekruttere flere kvinner, skriver fokusforfatter Torbjørn Mæhlumsveen.

36 ISSN 0809-9278

Brannkvinner ønskes

Foto: Christian Vassdal

Vilde Bø (15) demonstrerer stålvilje til oppmuntrende rop fra brannkonstabel Thea Vagle. En ettermiddag på Kongsberg brannstasjon med røykdykkertester skal inspirere ungdomsskolejenter til utradisjonelt yrkesvalg.

Rollemodeller i valgkampen

46

Tillitsvalgte med minoritetsbakgrunn er i gang med å mobilisere innvandrere foran høstens kommunevalg. For Rafia Rani og Li Tan er det en selvfølge å bruke stemmeretten.

2 < Fagbladet 6/2015

fag156sams2.indd 2

10.06.15 10.22

Hele folket i arbeid? nok, kommer de seg nok i arbeid ble det påstått.

Hvorfor har vi latt dette negative bildet få lov til å sette seg fast og bli sannhet?

Internasjonale studier viser tvert imot at det er land med gode trygdeordninger som har flest folk med helseplager i arbeid.

«Det er land med gode trygdeordninger som har flest folk med helseplager i arbeid.»

Arbeidskraftundersøkelsen for årets tre første måneder er nettopp lagt fram. Antallet arbeidsløse har økt til 118.000, og i tillegg er det 73.000 som vil jobbe mer enn det de gjør.

Hvorfor har vi ikke et bedre tilbud til dem?

Det er mange uføretrygdede som gjerne vil ut i arbeidslivet.

Men folk som ikke kan yte hundre prosent er det ikke så stor interesse for. Hvorfor legger vi ikke bedre til rette?

Det er mange unge som har som sitt høyeste ønske å få seg en jobb. Hvorfor satser vi ikke mer på tiltaksplasser, yrkesopplæring og lærlingordninger?

Det fortelles at den gamle statsadvokat Vigen under en rettssak i mellomkrigstida uttalte: «Tiltalte er ingen ærlig mann.

Riktignok er han ikke tidligere straffet, men han har gått arbeidsledig i lengre tid.»

Det er vel på tide at hans ytringer erklæres for døde og maktesløse, en gang for alle?

Ansvarlig redaktør

Tegning: Vidar Eriksen

I gamle dager var det en utbredt oppfatning i borgerskapet at fattige, arbeidsløse og uføre hadde seg selv å takke for elendigheten. Folk var late og arbeidssky, og forsorgen måtte ikke være så god at de valgte den framfor ærlig arbeid.

Etter som det norske velferdssamfunnet vokste fram, økte forståelsen for at arbeidsløshet og sykdom ikke er noe folk velger, men noe de blir utsatt for. Det ble samfunnets ansvar å sørge for at de som hadde helse til å jobbe fikk anledning til det, og at de som var syke fikk støtte til å leve et verdig liv.

Med den såkalte arbeidslinja som ble lansert midt på 1990-tallet i Velferdsmeldinga, dukket skyggen av de gamle holdningene opp igjen. Det kom forslag om å kutte i trygdene, slik at folks førstevalg skulle bli å jobbe. Det skal lønne seg å arbeide, var mantraet. Hvis folk utenfor det organiserte arbeidslivet har det for komfortabelt, blir de lett trygdemisbrukere. Bare de får det ille

Medlemsblad for Fagforbundet Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 OSLO Telefon 23 06 40 00 BESØKSADRESSE Keysers gt.15 Inngang Munchs gate 0165 Oslo www.fagbladet.no Send tips til tips@fagforbundet.no ADRESSEENDRING Gå til Fagforbundets medlemsportal http://medlem.fagforbundet.no eller send e-post til hjelp@fagforbundet.no Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen.

PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 OSLO. Telefon 22 40 50 40

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2014: 337.963 REDAKSJONEN AVSLUTTET: 10. juni 2015

Fagbladet 6/2015 < 3

fag156fels3.indd 3

11.06.15 09.47

De oppsagte omsorgsarbeiderne i Halden får stå i stillingene sine til en rettskraftig dom foreligger i november.

Tekst og foto: PER FLAKSTAD

Vant retten D

til å stå i jobb

et er vanlig at ansatte som går til sak fordi de mener at de er usaklig oppsagt, får stå i stillin­ gen sin inntil rettskraftig dom foreligger. Men Halden kommune hadde begjært at de skulle fratre allerede 1. mars fordi kommunen ønsker å spare penger.

Halden tingrett tok ikke begjæringen til følge. Dermed kan de ansatte jobbe som normalt inntil videre.

Selve rettssaken om oppsigelsen er berammet til 8. sep­ tember, og kommer til å pågå i seks uker. Dom i saken ventes i november.

– Motsatte av å spare penger Fagforbundet Halden og Aremark er ikke lenger ansvar­ lig for saken, som er overtatt av advokater i Fagforbundet og LO. Men hovedtillitsvalgt og leder Kirsti Rørmyr er fornøyd med at forbundet har fått medhold, og glad for at hennes berørte medlemmer nå kan senke skuldrene og få ro til over sommeren.

Hun er ikke overrasket over kjennelsen: – Dette er noe vi har hevdet hele tida, sier hun til Fagbladet.

– Det er ikke noe oppsiktsvekkende i kjennelsen, det er normalregelen at ansatte får stå i jobb når en omstridt oppsigelse bunner i virksomhetens forhold og ikke i noe den ansatte selv har ansvar for, sier forbundsadvokat Hans Christian Monsen i Fagforbundet.

– Det mest oppsiktsvekkende er vel at Halden kom­ mune har brukt nesten 600.000 kroner på egne og mot­ partens saksomkosninger på en sak som de burde ha forstått at de vanskelig kunne få medhold i.

– Hvis hensikten var å spare penger, har kommunen endt opp med det motsatte, sier han.

Monsen syns det har vært dårlig skjønn av kommunen å begjære at alle de oppsagte som gruppe ikke skulle få stå i stillingene sine, uavhengig av individuelle forhold.

Må kutte andre steder Dette er saken Kommunen hadde allerede fjer­ net lønnen til alle de oppsagte i • Halden kommune sa opp 96 ansatte 24. budsjettet fra 1. mars da opp­ november 2014, med fratredelse 1. mars 2015. sigelsestida deres gikk ut.

• Fagforbundet har stevnet kommunen fordi de – Når de nå skal stå i stil­lingene mener oppsigelsene er ugyldig, men kommunen sine, betyr det at vi må kutte an­ ville ikke la de ansatte stå i jobb til oppsigelsene dre steder for å dekke inn 1,8 er behandlet i tingretten. millioner kroner i måneden, sier • En kjennelsen i tingretten gir imidlertid de ordfører Thor Enquist (H) til ansatte rett til å jobbe til oppsigelsene er NRK Østfold. behandlet.

Halden kommune skriver i en • Hovedforhandling i Halden tingrett er berammet pressemelding at kommunen til 8. september. opplever å ha blitt hørt rundt ve­ • Dom er ventet i november. sentlige deler av de faktiske for­ holdene, men at domstolen har kommet til at det ikke var tungtveiende grunner for å fravike hovedregelen om at ansatte skal få stå i stillingene sine i stillingene til rettsaken.

I kjennelsen skriver tingretten at det ikke er tvil om at kommunens økonomiske situasjon fortsatt er alvorlig, og at det vil kunne ha konsekvenser for den øvrige driften hvorvidt de oppsagte arbeidtstakerne står i stillingene sine eller fratrer.

Etter en totalvurdering mener retten at det ikke er uri­ melig at arbeidsforholdene opprettholdes til det foreligger en rettskraftig avgjørelse.

Kommunens advokat, Preben Mo, vet ennå ikke om kommunen kommer til å anke kjennelsen.

Mulig å unngå rettssak Ingen kommuner har forsøkt noe liknende tidligere, og derfor fins det heller ikke rettspraksis på området. For­ bundsadvokat Hans Christian Monsen mener grunnen er opplagt: – I den grad hovedregelen ikke blir fulgt, hand­

4 < Fagbladet 6/2015

fag156fels4-5.indd 4

11.06.15 09.48

ler det gjerne om bedrifter som står på kanten av stupet og risikerer å gå konkurs. En kommune kan ikke gå kon­ kurs, og den er i tillegg en så stor arbeidsgiver at naturlig avgang, turnover og høyt forbruk av midlertidig arbeids­ kraft gjør at den har andre muligheter til å styre lønnsut­ giftene sine, sier han.

Han mener kommunen fortsatt har en mulighet til å unngå en svært kostbar rettssak, og det er å gå forhand­ lingsveien med arbeidstakerorganisasjonene om andre løsninger enn oppsigelse.

– Mange av de oppsagte er hjelpepleiere, helsefagarbei­

dere og assistenter som har fått utvidet stillingene sine fordi de har jobbet mer enn stillingsbrøken de har vært ansatt i. Dette viser at de fyller et behov som kommunen har, men kommunen har anført at fast ansatte i turnus gir for lite fleksibilitet i forhold til korttidsfravær, permisjoner og liknende.

– Vi kan forhandle om mer fleksibilitet, for eksempel i form av fast ansatte som inngår i vikarpooler. Men da må kommunen være villig til å forhandle med oss om dette i stedet for oppsigelser av fast ansatte, sier Monsen.

kan bli ordfører under rettssaken 8. september starter den seks uker lange hovedforhandlingen i Halden tingrett. 14. september er det kommune- og fylkestingvalg.

Kirsti Rørmyr (bildet) er Arbeiderpartiets ordførerkandidat i byen.

Hun er i dag hovedtillitsvalgt og leder av Fagforbundet Halden og Aremark.

Før rettssaken er ferdig kan hun med andre ord være ordfører.

– Blir det spesielt å skulle fronte denne saken som øverste representant for arbeidsgiver?

– I opposisjon har Halden Ap hele veien tatt til orde for en politikk som innebærer at flest mulig skal være fast ansatt i hele eller i størst mulig stillinger. Dette er noe vi kommer til å videreføre hvis vi kommer i posisjon etter valget.

– Et annet spørsmål er hvordan sammensetningen av det nye kommunestyret blir, forhandlinger om et styringsdyktig flertall og hvilke føringer det kommer til å gi for politikken, sier orførerkandidat Kirsti Rørmyr.

Fagbladet 6/2015 < 5

fag156fels4-5.indd 5

11.06.15 09.48

AKTUELT

Karbonfangst i Oslo Byrådet i Oslo ønsker å starte med karbonfangst ved energigjenvinningsanlegget på Klemetsrud.

Dermed kan hovedstaden bli verdensledende på miljøvennlig energigjenvinning av sortert restavfall, og levere CO2-negativ strøm og fjernvarme tilbake til byen.

– Dette blir verdens første CO2-fangstprosjekt i industrien, det første på et avfallsanlegg og det første karbonnegative CO2-fangstprosjektet i verden, sier Bellona-leder Frederic Hauge.

Pensjonistene taper kjøpekraft – Alle andre grupper i samfunnet får økt kjøpekraft i årets mellomoppgjør. Det er ikke rettferdig, sier Bjørg Hageløkken som er leder i Fagforbundet Pensjonister.

Pensjonistoppgjøret følger et fast mønster, der de blir tilbudt det samme som forventet lønnsvekst, men med et fratrekk på 0,75 prosent. Det er dette fratrekket som denne gangen gjør at kjøpekraften reduseres med ca. 500 kroner i året.

– Robert Eriksson og Fremskrittspartiet lovde før stortingsvalget i 2013 å fjerne underreguleringen, men dette løftet har de ikke holdt, sier Hageløkken som satt i forhandlingsutvalget til Pensjonistforbundet.

Hun er også skuffet over at LO valgte å undertegne avtalen: – Det

MISFORNØYD: Bjørg Hageløkken er misfornøyd med at pensjonistene er taperne i årets mellomoppgjør.

hadde gitt argumentasjonen vår større styrke om de også hadde nektet å undertegne, sier hun.

Ifølge regjeringen skal prinsip-

pene for den årlige reguleringen av pensjoner gjennomgås for å se om det er behov for endringer.

Tekst og foto: PER FLAKSTAD

Tør Erna og Siv endre kurs?

Det er ikke bare i alle andre land at ulikheten øker. Norge og de andre nordiske landene er på god vei. En rapport fra OECD – Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling – som kom i mai, viser at forskjellen mellom fattig og rik aldri har vært større. I vårt land er fakta at de ti prosent rikeste tjener mer enn 6,2 ganger mer enn de ti prosentene på bunn. Det er også slik at de rikeste ti prosentene eier halvparten av all formue, og at denne trenden er økende.

Særlig interessant er det at OECD peker på deltidsarbeid og midlertidige kontrakter blant hovedårsakene til de økte ulikhetene. Paradoksalt nok er det akkurat muligheten til enklere å kunne ansette i midlertidige stillinger

Høyre- og Frp-regjeringen går inn for. Bestemmelsen trer i kraft fra 1. juli ved innføringen av den nye arbeidsmiljøloven. Dette er et tiltak som vil forsterke utviklingen OECD advarer mot.

Det er ikke kun rapporten fra OECD som påviser de uheldige konsekvensene av ulikhet. For seks år siden kom boka Ulikhetens pris som viste at de beste samfunnene var de med minst forskjeller. I kjølvannet av finanskrisa har både politikere, forskere og økonomer gitt betydningen av ulikhet stor oppmerksomhet.

Nobelprisvinner og tidligere

Mette Nord, forbundsleder

rådgiver for Bill Clinton, Joseph Stiglitz, er tydelig på man må forhindre at de rikeste drar ytterligere fra. Det samme hevder den franske økonomen Thomas Piketty i boka Kapitalen i det 21. århundre.

OECD mener at tiltak som kan begrense forskjellsutviklingen er økt deltakelse i arbeidslivet for kvinner, flere faste og hele stillinger, utdanning og utjevnende skattesystemer. Dette er det samme som Fagforbundet og store deler av fagbevegelsen har sagt i mange år.

Vi kan derfor med rette spørre oss hvor den blåblå regjeringen har vært de siste årene. Med sine skatteletter og endringer i arbeidsmiljøloven foreskriver de feil medisin. Det må gå galt når regjeringen satser på en politikk de trodde på for ti år siden, men som «alle» nå skjønner er feil. Fagforbundet oppfordrer Erna og Siv til å endre kursen før det er for sent, men tviler på at de vil eller tør.

6 < Fagbladet 6/20 15

fag156fels6-7.indd 6

11.06.15 09.48

Pensjonistforbundet ønsker vandelsattest for ansatte i helse- og omsorgssektoren for å forhindre seksuelle overgrep mot eldre.

– Eldre er en like sårbar gruppe som barn og utviklingshemmede, men seksuelle overgrep mot eldre er minst rapportert og sannsynligvis mest tabubelagt av alle typer overgrep, skriver de i en pressemelding.

colourbox.com

Foto: Ringerike kommune/Gaute B. Iversen

Vandelsattest i helsesektoren

ILLOJALT: – Fagforbundet formidler til sine medlemmer at de jobber under altfor stramme rammer.

Det gjør noe med folks lojalitet til ledelsen, mener Ringerikes rådmann, Tore Isaksen.

Anklager Fagforbundet for å drive med politikk

I Ringerike er rådmann Tore Isaksen forbannet på Fagforbundet fordi fagforeningen tilbød kommunen en ekstravakt på sykehjemmet. – En politisk aksjon, tordner han.

Det hele begynte med at hjelpepleier Else Torun Wilhelmsen ved Hønefoss sykehjem skrev innlegget «En vanlig dag på sykehjemmet» i Ringerikes Blad. Teksten ble på kort tid lest av over 50.000 personer på nett, delt av flere tusen på Facebook og fikk sterk støtte fra mange i kommunen.

God tid, omsorg og grunnbemanning Det som rørte mange, var beskrivelsen av hverdagene før i tida. Den gang pleierne rakk å gå tur med de eldre, rakk å lese og synge med dem, hadde eget kjøkken, lagde suppe til kvelds og satte seg ned med de eldre ved måltidene.

– Men så, på slutten av 1990-tallet og begynnelsen av 2000-tallet, troppet «nedbemanningstrollet» og «sparetrollet» opp. Og det har bare fortsatt og fortsatt. Enkelte beboere blir ikke stelt før klokka 11 på grunn av tidspress. Dette river langt inn i hjerterota. Kveldsmat er klokken 18.

Det blir 17 timer mellom kveldsmat og frokost.

Hvilket vanlig menneske ville godta noe slikt, spør Wilhelmsen.

Fagforbundet tilbød ekstravakt I kjølvannet krevde Fagforbundet Ringerike handling. Tillitsvalgte har i flere år vært imot nedskjæringene, og påpekt at grunnbemanningen er blitt for lav.

Leder i Fagforbundet Ringerike, May-Britt Sundal, tilbød at Fagforbundet kunne betale for en ekstravakt på sykehjemmet i en uke. Motytelsen var at ordføreren og formannskapet måtte komme til sykehjemmet for å se hvilken betydning ekstravakten hadde.

Politisk aksjon Men det skulle rådmann Tore Isaksen ha seg frabedt. Han reagerte på at Fagforbundet kunne starte «en politisk aksjon inne på et tjenestested, uten å informere rådmannen».

– Jeg er sjokkert og vil aldri tillate at dette skjer. Fagforbundet formidler til sine medlemmer at de jobber under altfor stramme rammer. Det gjør noe med folks lojalitet til ledelsen, sier han til Tekst: VEGARD VELLE Ringerikes Blad.

Au pair-håndbok Norsk Folkehjelp og Fagforbundet har gitt ut ei håndbok for au pairer og vertsfamilier. Den inneholder rettighetene til au pairer, og hva som forventes av au pairer og av vertsfamilier. Den kommer i både norsk og engelsk versjon, og blir distribuert gjennom politiet, hvor au pairene henter sine oppholdstillatelser.

Fagforbundet og Norsk Folkehjelp driver også Au Pair Center, et uavhengig rådgivingssenter for au pairer og vertsfamilier.

344.083

lemmer var med . juni. undet 1 å i Fagforb re enn p .899 fle Det er 6 r. tid i fjo samme

Fagbladet 6/2015 < 7

fag156fels6-7.indd 7

11.06.15 09.48

AKTUELT

– Private tjener rått på velferdsgodene våre

Offentlig ansatte er fornøyde og stolte Foto: Anette Karlsen

Privatpersoner gjør seg steinrike på å eie grunnleggende velferdstjenester finansiert av dine og mine skattepenger, skriver Linn Herning i ny bok.

Velferdsbransjen tilbyr stabile inntekter, liten kapitalinnsats og forutsigbar profitt. Derfor ønsker tunge investeringsselskaper – såkalte oppkjøpsfond – å eie både skoler, barnehager, sykehus og sykehjem. De har hendene sine dypt nede i slunkne kommunekasser.

Linn Herning, nestleder i For Velferdsstaten, har tatt dem for seg i boka Velferdsprofitørene som er utgitt på Forlaget Manifest.

Fagbevegelsen må styrke innsatsen Linn Herning påpeker at de profittbaserte omsorgsselskapene setter fagbevegelsen på prøve.

– Fagbevegelsen har undervurdert disse selskapene, og vi kan ikke forutsette at vanlige

Sammenslåingen av Helse sør og Helse øst til Helse sør-øst har ikke gitt gevinster slik som forventet, ifølge en rapport fra Sintef. Forskerne har gått gjennom et omfattende materiale. I tillegg har de intervjuet 100 personer.

ansatte som blir tillitsvalgte forstår helt hvor store interesser ledelsen i disse selskapene har av å manipulere. Det er fagbevegelsens oppgave å ruste sine tillitsvalgte i møte med disse selskapene.

Herning mener de aktuelle fagforbundene bør ansette egne folk til å følge med på omsorgsselskapene.

– Vi har vært for sløve overfor disse selskapene og med «vi» mener jeg hele det politiske Norge, staten og kommunene som kjøper velferdstjenestene. De er ikke nok opptatt av hvor det blir av pengene.

Skuespiller Anne Marie Ottersen har fått LOs kulturpris for 2014.

Det var Handel og Kontor som lanserte Ottersens kandidatur. De begrunnet forslaget med at hun gjennom hele sitt kunstneriske virke har stått for verdier som står støtt i fagbevegelsen, og hun har vært en tydelig kvinnestemme gjennom sine tolkninger.

Foto: Dag Jenssen

Oppkjøpsfond er rene finansielle investorer, og Herning har gått gjennom alle med investeringer i sykehjem, barnehage og skole i Norge. Oppkjøpsfondene etablerer ulike fond som ofte eksisterer i rundt ti år. I løpet av den tida skal de kjøpe et selskap og selge det igjen, og tjene godt på salget.

– Oppkjøpsfondene snylter. De kjøper allerede etablerte selskaper, og bidrar ikke med kompetanse. Det eneste de gjør er å hente ut penger, sier Herning, som i boka viser mange måter kreative profitører kan tjene gode penger.

Sammenslåing uten gevinst

LOs kulturpris til Ottersen GRANSKER PENGEFLYTTERNE: For Velferdsstatens Linn Herning har skrevet om pengeflytterne i omsorgsbransjen, som har som mål å kjøpe selskaper billig og selge dem dyrt. Du og jeg betaler for gildet med våre skattepenger.

– Oppkjøpsfondene snylter på oss

Ansatte i offentlig sektor er oftere stolte av jobben sin og føler oftere at de bidrar til samfunnet enn ansatte i privat sektor, viser ny undersøkelse.

– Det er ingen overraskelse. Vi vet at våre medlemmer ivaretar behov som innbyggerne i norske byer og bygder har, sier leder for Seksjon helse og sosial i Fagforbundet, Raymond Turøy til Dagsavisen.

Tekst: YNGVIL MORTENSEN

SITATER SITATERFRA FRANETT NETT

«Selv om mange nordmenn er kristne, regner alle med at de kan tenke selv. Det er ingen grunn til å frata muslimer den samme egenskapen.» Martine Aurdal

«Natos mål er en verden fri for atomvåpen, men så lenge det fins atomvåpen, vil Nato også ha atomvåpen som en del av sin avskrekking.» Nato-sjef Jens Stoltenberg

8 < Fagbladet 6/2015

fag156fels8-9.indd 8

11.06.15 09.49

Foto: Sisel M. Rasmussen

ØKENDE FORSKJELLER: Mangel på faste og hele stillinger er ifølge OECD en viktig årsak til at det blir stadig større forskjeller mellom fattige og rike.

Underskudd i LO

LO gikk med nesten 35 millioner kroner i underskudd i fjor, men organisasjonen har fortsatt nesten fire milliarder kroner i egenkapital. I 2013 var overskuddet 206 millioner.

Hovedårsaken til underskuddet er at LO har dekket 151 millioner kroner av underskuddet i Amedia i sine regnskaper. LOs ordinære drift går med overskudd også i 2014.

LOs sommerpatrulje 30 år

Økt gap mellom fattige og rike Forskjellen mellom fattige og rike blir stadig større i de fleste land – også i Norge. Mer deltid og midlertidige jobber er viktige årsaker til utviklingen, ifølge en fersk OECD-rapport.

Foto: Andras Lauvstad

Ikke på 30 år har forskjellen mellom rike og fattige vært større, ifølge en rapport fra Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD).

Mangel på faste jobber og hele stillinger er en viktig årsak til ulikeheten, ifølge rapporten.

Ifølge LO ble antall ansatte som jobbet ufrivillig deltid i Norge halvert fra 2006 til 2012.

– Dessverre ser vi at politikken som Høyre- og Frpregjeringen fører tar oss i feil retning, sier Fagforbundets leder Mette Nord.

Regjeringen mener at de nye bestemmelsene i arbeidsmiljøloven vil bidra til å redusere ufrivillig deltid.

NHO er enig: – Endringene gir oss mulighet til å

øke grensene for gjennomsnittberegning av arbeidstid og mulighet for å jobbe flere søndager etter hverandre. Dermed kan ufrivillig deltid reduseres, sier NHOs direktør for arbeidslivspolitikk, Svein Oppegaard til Nationen.

– Ansatte i kvinnedominerte yrker må altså finne seg i å jobbe lengre vakter og flere søndager etter hverandre for å få full stilling med full lønn. Dette er et langt steg tilbake når det gjelder likestilling, og stikk i strid med prinsippet om at kvinner og menn skal ha de samme mulighetene og rettighetene på arbeidsmarkedet, sier Mette Nord.

Valgkampen er i gang

Tekst: SIDSEL HJELME

Oslo Sporveiers Arbeiderforening tok med seg medlemmer og politikere til arrangementet «Stang ut» på Kjeholmen i Oslofjorden. Deltakerne var blant annet opptatt av langsiktig planlegging for kollektivtrafikk og at trikken ikke blir konkurranseutsatt, og de fikk god oversikt over hva partiene mente om disse og andre saker.

LOs sommerpatrulje skal oppsøke over 5000 bedrifter i løpet av tre hektiske sommermåneder. I fjor påviste LO-ungdommene at en av tre bedrifter de besøkte enten hadde mangelfulle kontrakter eller ingen i det hele tatt.

Krangel om offentlig pensjon Det kan bli krangel og kamp når det skal forhandles fram nye løsninger for tjenestepensjon, spår forsker Jon Hippe i Fafo.

– Det er interessemotsetninger mellom de som har yrker med belastninger som gjør at de må gå av tidlig, og som i dag har en god tidligpensjonsordning, og de som arbeider på kontor og som ser at de har nytte av å jobbe lenger, og som vil ha mer uttelling PF for det, mener Hippe.

Fagbladet 6/2015 < 9

fag156fels8-9.indd 9

11.06.15 09.49

Tema: glød

Dette tenner jeg på Pulsen stiger, blodet bruser og det koker i topplokket: Nei, vi snakker ikke om sex – vi snakker om engasjement. Troen på at innsatsen din betyr noe kan forandre livet ditt, det kan forandre samfunnet – og det kan forandre verden.

Det kan til og med være godt for helsa. De brennende sjelene fins i alle kriker og kroker av landet. Vi har møtt noen av dem.

Tekst: Simen Aker Grimsrud og Sidsel Hjelme

smessig rk følelse te S : t n t inn for. eme Engasj i går sterk v k a s n e g til tilknytnin leksikon re norske to S : Kilde

10 < Fagbladet 6/2015

fag156fels10-17.indd 10

11.06.15 09.49

Foto: Anita Arntzen

Inge

Blix-Arna 45 år Miljøarbeider i Bufetat

«Hvorfor lar kommunene private tjene grisemye på barnevernstjenester?»

iki p

ed i a

bLIR DU LYKKeLIg aV Å VÆRe engasJeRt?

kjøpe tjenester fra. Slike krav er vanlige på andre områder, men det virker som det er tabu når det er snakk om innkjøp av tjenester i barnevernet.

– Jeg blir matt og irritert, men det nytter ikke å gi seg. Når du møter veggen, må du bare begynne å klatre.

– Heldigvis klarer jeg å koble ut, Hjerneforskere opererer med to typer ellers hadde jeg blitt gærn. Men lykke: tilfredshetslykke og det hender at vennene mine engasjementslykke. sier: Ikke bli så jævla politisk, tilfredshetslykke er knyttet til da! velvære og økonomi.

– Det er mange rare sammenEngasjementslykke handler om å henger når du begynner å nøsvære oppslukt av noe og å realisere te i dette. Det er noe gærnt når sitt potensial, og dette er norske kommuner kjøper baren mer varig form nevernstjenester fra selskaper for lykke. de som også har interesser i våpenproKil duksjon.

:W

I

nge Blix-Arna irriterer seg grønn over utviklingen.

I 2014 handlet Bufetat tjenester for 1,3 milliarder kroner, og store aktører står utenfor døra og venter på å slippe til.

– Men jobben må gjøres, og det offentlige barnevernet får stadig mindre penger, blir mer og mer pressa på pris. Kommunene leier inn saksbehandlere fra private firmaer som sitter og lager vedtak i barnevernssaker. Små aktører kjøpes opp, og store private selskaper overtar og drifter institusjonene.

– Jeg prøver å finne svar på hvordan denne omstillingen til storstilt privatisering i barnevernet kan være mulig. Da jeg først begynte, tenkte jeg: Det kan ikke være slik. Men realiteten er enda verre enn jeg trodde. Noen tjener grisemye penger, og det går ut over både tilbudet til ungdommene og lønna til de ansatte.

– Kommunene har mulighet til å gjøre noe med dette.

De kan sette krav til innkjøp, til hvilke aktører de skal

Fagbladet 6/2015 < 11

fag156fels10-17.indd 11

11.06.15 09.49

Foto: Anita Arntzen

Tema: glød

AneeS

rauf 45 år

Prosjektleder i Bymiljøetaten i Oslo

«Jeg vil skape et bedre Norge for barna mine og andre med innvandrerbakgrunn.»

A

nees Rauf sparker i gresset. Tenk deg hvor mange som hadde klaget hvis 13.000 fotballspillere måtte dele på fem baner, sier han Han har fått på seg leggbeskyttere og hansker, og poserer for fotografen på cricketbanen på Stubberud, øst i hovedstaden. En hjemmesnekret tribune med tak står ved banen. Bak står et portabelt toalett.

De siste årene har idretten som engelskmennene tok med seg til kolonilandene, hatt en formidabel vekst i Norge. Men antall baner har ikke fulgt med i samme tempo. Det fins fire baner i Oslo og én i Drammen.

– Vi må si nei til ungdommer som vil spille cricket.

Kapasiteten er sprengt. Cricketforbundet har vedtatt at de ikke kan ta inn flere lag, sier Rauf og rister på hodet.

– Det er veldig leit.

Han har spilt cricket siden han kunne gå hjemme i Sri Lanka. Som 18-åring kom Rauf til Norge, og i dag er han både spiller og daglig leder for Vålerenga cricket – et lag

som er mer kjent for sitt inkluderende og mangfoldige miljø enn for sportslige meritter.

– Flere cricketlag er delt inn etter etnisitet. Det syns jeg ikke noe om. Vi har både muslimer, hinduer, kristne og ateister på vårt lag, sier Rauf.

Cricket er populært blant mange minoritetsungdommer.

Men det er vanskelig å nå ut til enda flere når det ikke er flere og bedre baner.

– Det er veldig beklagelig at vi må si nei. Idretten kan hindre at de unge havner i kriminelle miljøer, mener han.

På tross av dårlige baner, har Norge klart å nærme seg toppen av europeisk cricket, forteller Rauf stolt. Ennå venter de på å arrangere hjemmekamp i Oslo.

– Det er rett og slett for flaut å vise fram fasilitetene vi har her, sier han lettere oppgitt.

– Hvor kommer engasjementet ditt fra?

– Jeg vil skape et bedre Norge for barna mine og andre ungdommer med innvandrerbakgrunn. Dette er landet mitt nå, her skal jeg bo, bli pensjonist og gravlegges.

12 < Fagbladet 6/2015

fag156fels10-17.indd 12

11.06.15 09.50

Foto: Ole Morten Melgård

gerD

thy 52 år Sekretær Aurland

«Hvis hjemmet mitt var en bedrift, ville den blitt stengt av Arbeidstilsynet.»

Hver fjerde uke er mannen på avlastning. På kommunens alders- og sykehjem.

– Jeg trenger mer avlastning, men ikke der han er i dag.

Jeg vet at andre kommuner har boliger som brukes til avlastning, der man kan få møte mennesker på sin egen alder. Det hadde vært et godt alternativ for oss også, men slikt er det kanskje større vilje for av befolkningen (over 16 år) å få til i en større kommune enn Aurland, undrer bidrar årlig med frivillig arbeid Gerd. i regi av frivillige organisasjoner.

– Politikerne ser ikke mennesket og familiene Dette er den høyeste andelen bak rullestolen, ser ikke hvordan folk sliter seg som er målt på verdensbasis. ut fordi de ikke har noe valg. Det går på prioriNorge deler førsteplassen teringer, og politikerne er nøkkelen. Men ingen med Sverige. tn ting skjer. Jeg blir forbanna; hør på oss da! he llig i v i – Nå er jobben den eneste «friheten» jeg har, der jeg : fr Kilde kan komme meg ut og møte andre mennesker. Resten av døgnet er jeg låst hjemme som sykepleier. Hvis hjemmet mitt var en bedrift, ville den blitt stengt av Arbeidstilsynet for lenge siden. Dette går ikke mye lenger.

48 %

or ge .no

G

erds mann var 47 år, han spilte fotball, var fotballtrener, jeger og løp i fjellet – så fikk han hjerneblødning og ble pleiepasient over natten.

– Jeg sloss for å få ham hjem. Alternativet var alders- og sykehjemmet. Det er ikke et verdig tilbud for en ung mann. Jeg fikk det som jeg ville, men da begynte neste kamp. Kampen for et verdig avlastningstilbud.

– Mannen min har brukerstyrt personlig assistent. Jeg har valgt å ha assistenter hjemme mest på dagtid – når jeg er på jobb og barna er på skolen. Resten av døgnet tar jeg jobben selv for at vi kan ha et slags privatliv. På dagtid er hjemmet vårt fylt av assistenter, ergoterapeut, synspedagog, logoped, hjemmesykepleier. De gjør alle en fantastisk jobb, og vi hadde ikke klart oss uten dem. Men det er ikke et hjem lenger, det er en institusjon.

Gerd viser oss det som var ekteparets felles soverom.

Ektesengen er erstattet av en sykeseng, en løfteanordning, av medisinsk utstyr. Gerd sover et annet sted.

Fagbladet 6/2015 < 13

fag156fels10-17.indd 13

11.06.15 09.50

Tema: glød

tHOMAS

Albertsen 34 år

Barne- og ungdomsarbeider i Trondheim

14 < Fagbladet 6/2015

fag156fels10-17.indd 14

11.06.15 09.50

Foto: Ole Morten Melgård

«Fritidsklubber kan hindre at ungdom havner i fengsel.»

T .no

Jobbengasjement

g in

homas

Albertsen står inni lydskulpturen Tale­røret – en diger ropert – ved vannkanten øst i Trondheim. Han lar ofte elevene på skolen få ut frustrasjon og sinne ved å rope utover fjorden. Nå vil Albertsen rope ut sin bønn til politikerne: Bygg flere fritidsklubber!

– Jeg brenner for barn og unge som ikke får mulighet til å skinne i den organiserte hverdagen. Satser politikerne på flere fritidsklubber, kan det i beste fall hindre at ungdommer havner i fengsel. Du kan ikke tenke at ting skjer av seg selv. for sk Albertsen jobber i dag på Lade skole i Trondheim. n Det var da han fikk jobb på ungdomsklubb for ti år siden at han fant sin lodd her i livet og bestemte seg for å bli barne- og ungdomsarbeider. kan ses som et mål for – Å se unge mennesker blomstre, gir meg mye. arbeidsrelatert helse, og Det blir ofte sagt at ungdommer er late, men de engasjement på arbeidsplassen må få en arena hvor de kan utfolde seg. Det er er en viktig faktor som HMS-med­ ikke alle som vil drive med organisert idrett. Det arbeidere og bedriftshelse­ er viktig at vi ser dem også, sier Albertsen. tjenesten bør kunne være Han mener Trondheim kommune allerede gjør med på å fremme. mye bra for ungdommen. I dag fins det åtte fritidsklubber i byen.

– Men byen vokser, og det er viktig at ungdommene får et tilbud. Jeg håper politikerne får på plass en ny ungdomsklubb her i øst-byen.

Drømmen er å kombinere jobben på skolen med noen timer i uka på en ungdomsklubb i samme bydel.

– Jeg tror de unge har godt av at noen voksne fra skolen også ser hvordan de mestrer ting på ungdomsklubben, sier barne- og ungdomsarbeideren.

Han husker selv hvor viktig ungdomsklubben var i hans egen oppvekst.

– Rollene vi hadde på skolen ble visket ut. Der var vi alle likeverdige.

Fagbladet 6/2015 < 15

fag156fels10-17.indd 15

11.06.15 09.50

Foto: Ole Morten Melgård

Tema: glød

jOrUnn

Bjøringsøy 64 år

Servicekonsulent på rådhuset i Kristiansund

J

Sykehuset er en del av eksistensgrunnlaget vårt

orunn Bjøringsøy er ansiktet du møter hvis du stikker innom rådhuset i Kristiansund. Når hun tenker på sykehuset, kan hun bli illsint. Det er servicekonsulenten ikke alene om på Nordmøre.

– Vi har på ingen måte gitt opp kampen om sykehuset vårt, fastslår hun.

Du kan ikke ha unngått å få med deg den opprivende sykehusstriden i Møre og Romsdal. I desember i fjor bestemte helseministeren at Molde får sykehuset. er viktig for å trives på jobben.

Kristiansund mister akuttavdelingen, fødeavdelinEn undersøkelse blant norske gen og barneavdelingen. Nordmøringene har gått arbeidstakere viser at det er nær i fakkeltog og skrevet under på lister. Så langt til sammenheng mellom det engasjementet vi viser på jobben og i hvilken ingen nytte. Sårene er vid åpne. grad vi opplever at vi bestemmer – Jeg reagerer sterkest på måten det ble gjort på. selv, har sosial støtte og at det Vi trodde i alle år at det var en redelig prosess, så blir stilt krav til oss. viser det seg at det har vært et spill. Jeg føler at defo rsk mokratiet står for fall, sier Bjørinsøy. nin g.no I kontrollkomiteen på Stortinget fikk helseministeren skarp kritikk av de rødgrønne partiene. Nå har et en-

engasJement

stemmig bystyre i Kristiansund vedtatt å saksøke staten.

– Hvorfor engasjerer sykehussaken så sterkt?

– Det er snakk om eksistensgrunnlaget vårt. Det er folk som vurderer å flytte på grunn av dette. Vi kan miste hundrevis av arbeidsplasser. Det rører sjela i folk.

– Jeg kunne levd med at Molde fikk sykehuset hvis prosessen hadde vært ordentlig, men nå er alt ødelagt.

Dessuten blir det en lang vei å reise for dem som kommer fra omlandet, sier Bjøringsøy.

Ved høstens valg har samtlige partier i kommunen sagt at de vil kjempe for at sykehuset blir på Nord-Møre.

Hadde et parti sagt noe annet, kunne de bare glemt å stille liste, ifølge resepsjonisten.

– Naboforholdet til Molde kommer til å være ødelagt i generasjoner. Det syns jeg er veldig trist, mener Bjøringsøy.

– Hadde det ikke enklere å la det ligge og gå videre?

– Det stikker for dypt. Jeg har selv familie i Molde.

Sykehus er et tema vi ikke kan snakke om.

16 < Fagbladet 6/2015

fag156fels10-17.indd 16

11.06.15 09.50

Foto: Anita Arntzen

tereZA nagy nordmark 53 år Tolk i Porsgrunn

«Er det så vanskelig å forstå at vi må hjelpe mennesker i nød?

Å

møte mennesker som har flyktet fra krig, bomber og tortur, mødre som har sett sine barn bli drept, kvinner som er voldtatt og mishandlet, har forandret Tereza Nagy Nordmarks perspektiv på livet.

– Sammenlignet med det disse menneskene hadde vært gjennom, skjønte jeg at jeg selv faktisk ikke hadde noen problemer. Jeg følte meg likevel ensom i dette engasjementet, fordi mye av det jeg fikk vite var taushetsbelagte opplysninger jeg fikk gjennom jobben min som tolk.

– Nå er jeg aktiv i flere grupper som jobber for flyktninger og asylsøkere. Her møter jeg mennesker som brenner for det samme som meg. Vi jobber blant annet med å framskaffe fakta og samle inn penger til rettssaker for folk som er nektet opphold i Norge – og vi har faktisk vunnet fram i noen saker.

– Vi må prøve å leve oss inn i situasjonen: Hva ville vi gjort om det var våre egne barn som kunne dø på grunn av krig eller sult? Vi ville gjort alt for å gi dem trygghet.

Det er grusomt å kalle flyktningene lykkejegere. Mange nordmenn flyktet fra fattigdom da de reiste til Amerika på 1800-tallet. Ville vi kalt dem lykkejegere i dag?

– Jeg tror at mange som er motstander av å ta imot flere, aldri har møtt eller snakket med en flyktning. Å møte dem og snakke med dem er noe helt annet enn å lese om dem i avisen. Det avhenger av hver enkelt av oss om vi er et lukket, egoistisk samfunn eller et åpent samfunn hvor menneskerettighetene er noe av det viktigste.

– I Porsgrunn har politikerne valgt å utsette avgjørelsen om å ta imot flere syriske flyktninger. Politikerne begynner med en gang å se på hva det koster. Men vi kan ikke bare telle penger. Hvorfor kan vi ikke bare tenke at alt går hvis vi vil? Det er vår moralske plikt og ansvar å hjelpe mennesker i nød. Er det så vanskelig å forstå?

Fagbladet 6/2015 < 17

fag156fels10-17.indd 17

11.06.15 09.50

Stian (17) tar over arven i Ap-bastion Arbeiderpartiet har styrt Sarpsborg sammenhengende siden før oldemora hans ble født. Nå sikter Stian Jensen seg inn mot en politisk karriere i hjembyen.

Tekst: SIMEN AKER GRIMSRUD Foto: Monica Larsen

S

ytten år gamle Stian Jensen ligger an til å bli den yngste bystyrerepresentanten etter høstens valg.

Han representerer partiet som har styrt Sarpsborg siden 1913.

– Det kan vi takke Borregaard for, sier Stian og peker på industribygningen som ligger langs Glomma.

– For mange broilere Den bilglade 17-åringen er snart ferdig med sitt andre år på kjøretøylinja ved Borg videregående skole. Utdanningen skyldes ikke bare bilinteressen.

– Jeg er opptatt av at politikere skal ha et bein i virkeligheten. Det fins for mange politikere som aldri har tatt i en spade, mener Jensen.

– Hva er drømmejobben?

– Statsminister er det ypperste du kan bli, sier han ubeskjedent.

Han ser for seg en karriere som politiker om noen år.

– Jeg vil først tilegne meg kunnskap om arbeidslivet.

Slik kan jeg gjøre arbeidslivet bedre.

Fikk Ap inn med morsmelka Det politiske engasjementet har han fått inn med morsmelka. Mora Anne Jensen har alltid stemt på Arbeiderpartiet – som mange andre i Sarpsborg.

– Jeg slutta på skolen som 16-åring og begynte å jobbe.

Som arbeidstaker er det ingen andre partier som har talt min sak, mener Anne Jensen, som selv var aktiv i AUF i sin ungdom.

Både oldemora, bestemora og mora har stemt på Arbeiderpartiet. Nå kan fjerde generasjon ende opp i bystyret.

– Det er klart jeg er stolt, sier Anne.

Trange tider i Sarpsborg Stian Jensen er organisert i Fagforbundet og styremedlem i Sarpsborg Arbeiderparti. Den politiske karrieren startet imidlertid i Rødt.

– Etter 22. juli 2011 satte jeg meg ned og tenkte over mitt politiske ståsted, og endte opp med at AUF sto nærmest mine verdier, forteller Stian.

Så har det ballet på seg. Han står på 15. plass ved høstens kommunevalg.

– Jeg er veldig klar for å gjøre Sarpsborg til en enda bedre kommune.

– Sarpsborg kommune har i det siste slitt økonomisk og må kutte. Hvorfor skal folk da stemme på Arbeiderpartiet?

– Det er riktig at det har gått dårligere økonomisk de siste par årene, men det er trange økonomiske tider for mange kommuner. Sarpsborg ligger i grenseland mellom å være en stor og en vanlig kommune, og taper på det når midlene sentralt skal fordeles. Dessuten mener vi regjeringen må ta sin del av skylda med skattekuttene de har foretatt.

– Det er trist at vi må kutte, men nødvendig, mener den unge politikeren.

Bryr seg om de svake Jensen tror han kan bidra med et nytt, ungdommelig syn på sakene som skal opp i bystyret. Skole og helse trekker han fram som to viktige saker. Hjertesaken er å skape en mer human ruspolitikk.

– Folk som tyr til rus for å bli kvitt problemene sine, skal ikke bli behandlet som kriminelle.

Engasjementet for dem som står lavest på rangstigen har han fått fra faren.

– Han jobba med folk som slet med rus, og har gitt meg et innblikk i hvordan en del mennesker har det. Jeg har også satt meg inn i ruspolitikken på egen hånd, forteller Stian.

– For meg er alle mennesker like mye verdt, enten de kommer fra vestkanten eller er tiggere fra Romania.

Nå venter noen spennende måneder fram mot valget i september. Jensen tror ikke den 102 år lange rekka blir brutt.

– Det blir gøy å oppleve ting andre 17-åringer ikke får oppleve, fastslår han.

DRØMMER OM POLITIKERKARRIERE: Stian Jensen vil gjerne blir heltidspolitiker. Men først vil han jobbe noen år.

– Mange politikere har aldri tatt i en spade, sier han.

18 < Fagbladet 6/2015

fag156fels18-19.indd 18

11.06.15 09.51

«Jeg er veldig klar for å gjøre Sarpsborg til en enda bedre kommune.»

Stian Jensen

Foto: Jan-Erik Østlie

– Selv ikke diktatorer har klart å sitte med makta så lenge

Valgforsker Frank Aarebrot.

Valgforsker Frank Aarebrot våkner til liv når Fagbladet ringer og lurer på om det er noen som slår Arbeiderpartiets 102 år med ordfører i Sarpsborg.

– Trøste og bære, det visste jeg ikke. Det er rimelig heftig, utbryter Aarebrot, som nesten setter morgenkaffen i halsen. Han er sikker på at det er rekord i Norge, og blir heller ikke overrasket hvis det er det lengstsittende regimet på lokalt nivå i Norden.

– Det kan til og med være Europa-rekord. Kanskje det fins noen gruvesamfunn i Wales som kan slå det, sier han entusiastisk, og tar for seg land etter land.

– Det er i hvert fall ingen nasjonale regimer som har sittet i så mange år. Selv ikke diktatorer har klart å holde på makta så lenge som Arbeiderpartiet i Sarpsborg.

– Hva tror du er grunnen til Ap-dominansen?

– Sarpsborg er en gammel industriby. De som flyttet til byene før, jobbet i industrien. Og papirindustrien i Østfold er eldre enn mye annen industri her i landet. Andre gamle arbeiderpartibastioner finner du gjerne på småsteder, som også er dominert av landbruk. Der har det alltid vært kamp mellom Ap og Senterpartiet, forteller professoren.

Han mener det er åpenbart at partiet i Sarpsborg har hatt gode forhandlingsevner opp gjennom tidene.

– Ap kan ha tapt valg, men allikevel fått ordføreren fordi opposisjonen ikke har funnet sammen. Andre steder har partiet blitt felt av merkelige konstellasjoner.

– Ta for eksempel Odda, der sørget Rødt for at Høyre fikk ordføreren for fire år siden, sier Aarebrot.

Fagbladet 6/2015 < 19

fag156fels18-19.indd 19

11.06.15 09.51

Portrettet

Tekst: VEGARD VELLE Foto: CHRISTIAN VASSDAL

Den 8. april ba statsminister Erna Solberg alle rom om unnskyldning på vegne av den norske staten. Det hadde Natalina Jansen kjempet for i flere år.

Fikk staten til å si unnskyld Natalina Jansen Alder: 35 år.

Familie: Gift, en datter.

Yrke: Jobber ved Romprosjektet på Skullerud.

Aktuell: Fikk på vegne av norske rom beklagelse fra den norske staten for overgrep.

– I år er første gang rom får en unnskyld­ ning fra norske myndigheter, det er første gang rådhuset i Oslo flagger med romflagget på den internasjonale romdagen, og det er første gang vi er invitert til Kongen på lunsj, og det på selve frigjøringsdagen 8. mai.

Endelig, sier Natalina Jansen.

Hele 70 år skulle det ta før norske rom fikk en offisiell unnskyldning for at Norge bidro til å sende rom til utryddelse i Ausch­ witz’ gassdusjer.

– Det viktigste er at rom selv blir hørt, at ikke andre snakker på vegne av oss, fastslår Natalina.

At nettopp hun skal ha mye av æren for gjennomslaget for rom, er det liten tvil om.

Natalina Jansen har den rå viljen, den per­ sonlige familiehistorien og den indre styrken som skal til for å klatre til toppen av fjellet.

Natalina legger ikke skjul på at det frem­ deles er mye skjult og åpen rasisme mot rom.

Beklagelsen er likevel et vendepunkt. Nor­ ske rom er i dialog med regjeringen om kom­ pensasjon og praktiske konsekvenser av skaden som er skjedd. Og historien om under­ trykkelsen av rom blir ikke lenger hysjet ned. Nå er den erkjent i offisielle rapporter som myndighetene har bestilt.

Disse forteller om den norske sigøyner­ paragrafen, som forbød «sigøynere og om­ streifere som ikke kunne godtgjøre å ha norsk statsborgerskap» adgang til riket.

Og det står om bestefaren til Natalina, Milos Karoli, som var norsk statsborger og

som ville ut av Tyskland i 1934. Bestefaren var i en gruppe på 68 rom som returnerte til Norge, fra et Tyskland der Hitler akkurat var kommet til makten. Alle ble de nektet inn­ reise til Norge av norske myndigheter, og 66 av dem endte i stedet i tyske konsentrasjons­ leirer. Blant disse var også oldemoren, som ble utsatt for den beryktede Josef Mengeles eksperimenter. Bare fire overlevde, deriblant Milos Karoli. Som om ikke det var nok, etter krigen måtte han slåss i årevis for retten til å returnere og bo i Norge.

– Til sine barn og barnebarn fortalte papo aldri om krigen. Han prøvde å fortelle, men han brøt sammen i gråt, forteller Natalina.

Hun ville til bunns i historien, og under en ferietur til Israel i 2010 fant hun de histo­ riske faktaene om hva som skjedde med familien. Det var ikke første gang hun hadde prøvd å grave skjelettene ut av skapet. Men da hun prøvde å snakke med familiemed­ lemmer, nektet de å åpne seg. De sa i stedet: La historien være historie, og la oss heller tenke framover.

– De turte ikke å snakke. De fryktet at sta­ ten ville gjøre noe slemt mot dem, forklarer Natalina.

Men der, i Holocaustsenteret i Jerusalem, fantes det arkiver med fakta og bilder over dem som var massakrert i Auschwitz. Blant digre katalogaktige bøker med bilde og fakta, satte Natalinas mann tilfeldigvis finge­ ren på en side hvor bestemoren hennes sto oppført.

20 <Fagbladet 6/2015

fag156fels20-22.indd 20

11.06.15 10.06

Fagbladet 6/2015 < 21

fag156fels20-22.indd 21

11.06.15 10.06

Portrettet

Der var de, hele den døde slekta, mennesker hun hadde hørt om, men aldri truffet.

– Jeg så oldeforeldrene mine, besteforeldrene mine (mami og papo) og deres søsken. Jeg fant det papo ikke klarte å sette ord på. Da forsto jeg hvorfor han gråt. Og da begynte jeg å gråte.

Jeg forsto at vi hadde lidd en gru­ som skjebne, og at den måtte fram. Øynene og ansiktene stirret på henne fra boka. Natalina forsto at dette var den dokumentasjo­ nen norske rom kunne slå i bor­ det med overfor norske myndigheter, som aldri hadde satt av ressurser til å finne ut hvordan det var gått med gruppen som ble nektet innreise i 1934.

Etter dette ble Natalina som besatt av tanken på oppreisning. Hun lærte seg å lese og skrive for å kunne føre kampen selv, hun fikk mareritt om at hun selv skulle dø i Auschwitz, og hun oppsøkte slektningene sine og viste dem fotokopiene fra Holocaust­ senteret. Først da begynte de å åpne seg og fortelle om slektens tragiske skjebne. Histo­ rien var ikke ukjent, den var skambelagt og hysjet ned, men Natalina nektet å la histori­ en være et fengsel for seg og sine.

– Jeg bestemte meg for å gå gjennom ild og vann for å bli hørt. Jeg ville ikke være snill jente. Nå skulle Norge høre vår sak.

Natalina ble etter hvert lyttet til, og regje­ ringen Stoltenberg ba Holocaustsenteret se på saken. Da rapporten var klar i februar i år, var det ikke lenger tvil. Også norske rom var blitt utsatt for folkemord, og den norske staten var medskyldig.

En dag i mars fikk Natalina en telefon fra

en høytstående tjenestemann i Kommunal­ departementet. Han fortalte at statsminister Erna Solberg gjerne ville treffe norske rom på den internasjonale romdagen, 8. april.

Solberg skulle holde en tale for dem, men hadde et trangt tidsskjema og måtte reise et­ ter talen. Funksjonæren ville ikke ut med årsaken til møtet. Det lå likevel i luften hva som skulle skje.

Natalina aksepterte ikke måten stats­ ministerens medarbeidere dikterte hvordan treffet skulle være. Skulle hun lytte til Sol­ berg, skulle også Solberg lytte til hennes tale på vegne av roma. Og slik ble det. Men først en time før arrangementet fikk Natalina vite at statsministeren ville komme med en beklagelse på vegne av staten.

– Jeg ble så glad. Tårene rant. Det betydde at Norge tok ansvar for sine overgrep og ville se på oss med nye øyne.

Natalina har selv opplevd rasisme og trakas­ sering – mange ganger. Da hun var barn, ble familien jaget fra campingleirer, i barndommen beslagla også Oslo kommune huset til moren hennes (en sak Natalina har

tenkt å gå videre med) og ga henne 22.000 kroner i bot for å sette seg til motverge da kommunen tok over huset.

Da Natalina og mannen flyttet til Sverige, tente noen på boden utenfor huset deres.

Ved boden lå en lapp hvor det sto: «Nu skal sigernane rökes ut.»

Da hun flyttet til Sarpsborg, tente noen på bilen deres. Naboene stimlet sammen, og de visste ikke hvordan de nyinnflyttede så ut.

De fortalte dem at «påtenningen var lett å forstå. De nye naboene var jo sigøynere».

Da Natalina var i butikken og fikk diabe­ tesanfall, prøvde hun å dempe anfallet med en energidrikk fra butikkhylla. Men før hun rakk å betale i kassa, ble hun slept inn på bakrommet og politianmeldt for å ha stjålet energidrikken og fordi datteren på åtte år hadde bladd i et blad i bladhylla. Natalina betalte for bladet og drikken. Likefullt kom uniformert politi på døra ikke lenge etterpå.

De ba henne skrive under på et skjema hvor det sto at hun hadde prøvd å stjele varer for 75 kroner. Natalina nektet, og først lenge etter­på fikk hun brev om at saken var hen­ lagt.

Nå skriver den driftige kvinnen bok om oppveksten sin, og om hvordan det er å leve som rom. Og hun forsøker å få barnevernet til å bli mer lydhøre for romeres syn på bar­ neoppdragelse. For eksempel mener hun det burde gå an at rom har med seg skoleassi­ stenter som lærer opp barna når familier er ute på reise og samles i større grupper.

– Jeg skulle ønske så uendelig høyt at jeg kunne møte bestefaren min igjen. Det var han som skulle fått Erna Solbergs oppreis­ ning, ikke jeg. Nå må rom selv fortelle sin historie. Jeg håper det kan føre til at den aldri gjentar seg. Jeg vil at min datter skal være på likefot med andre nordmenn.

22 <Fagbladet 6/2015

fag156fels20-22.indd 22

11.06.15 10.06

Når du vil lære Kompetanse bidrar til høyere kvalitet i tjenestene, mer fornøyde brukere og økt trygghet i jobben. Vi tilbyr en rekke kurs, konferanser, studier og bestillingsoppdrag rettet mot offentlig sektor.

Kurs: • Ansettelse og oppsigelse i kommunal sektor • Byggdrifterfaget (teori til fagprøve) • Hovedverneombud - roller og oppgaver • Fremtidens arkiv og dokumentsenter • Forvaltningsloven og offentleglova - på en dag!

• Introduksjonskurset ART - trening av barn og unges sosiale kompetanse • Saksbehandling og forvaltningsrett • Skrivekurs - for deg som er opptatt av klart språk • Servicekurs for førstelinjetjenesten Konferanser: • Arbeidsmiljøkonferansen for Innlandet 2015 • Konferanser for helsesekretærer • Konferanse for skolesekretærer • Brostein

Studier (fra 5-60 studiepoeng): • Lederutdanning helse og omsorg • Kompetanseheving i barne- og ungdomsarbeid • Veiledning og coaching Bestillingsoppdrag: Fagakademiet er samarbeidspartner for utvikling av kompetanse i ulike organisasjoner og virksomheter. Vi tilbyr aktuelle kurs, studier og konferanser, som vi skreddersyr slik at oppdragsgiver får: • tilpasset innholdet til organisasjonens behov og mål • tilrettelagt gjennomføring av kurs og studier på tidspunkter og steder som passer organisasjonens ansatte og/eller organisasjonens prosesser • best mulig læring/utvikling i organisasjonen

Les mer på

fagakademiet.no

fagakademiet.no • E-post: post@fagakademiet.no • Tlf.: 417 84 200

Fagbladet 6/2015 < 23

fag156fels23.indd 23

11.06.15 09.52

BARE SPØR

Fagbladets ekspertpanel Fagbladet videreformidler spørsmål av allmenn interesse om tariffavtaler, arbeidslivssaker og -lover, videreutdanning, LOfavør og Sparebank 1 til et ekspertpanel.

Eksperter i dette nummeret:

Herdis Schärer Tariff

Spørsmål som angår tariffavtaler og forhandlinger.

Arne Bernhardsen Arbeidsmiljø

Spørsmål om helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen.

Arne Løseth Tariff

Spørsmål som angår tariffavtaler og forhandlinger.

Magne Gundersen Forsikring

Spørsmål angående LOfavør og Sparebank1.

Vi har ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke finner plass til i bladet.

Hvis du får problemer på arbeidsplassen, ta først kontakt med lokal tillitsvalgte.

Valg av stedfortredere til AMU SPØRSMÅL: Arbeidsmiljøutvalget (AMU) består av ti representanter. Fem av dem er fra arbeidstakersiden, ett forbund har tre av disse representantene.

Ledelsen hevder at vi kun kan velge én personlig vara til AMU per fast medlem. Vi syns en personlig varaordning er veldig sårbar, og ønsker en vararepresentantliste der vi ikke har personlig vara, men i rekkefølge. Har du noen anbefaling til oss, kan vi kreve å få dette slik vi ønsker det?

K.T. SVAR: Jeg har aldri vært borti dette forholdet, og jeg finner det heller ikke kommentert i de store lovkommentarene. Det kan være fordi ingen andre har sett mulighetene for en «konflikt» rundt akkurat dette.

Etter reglene i forskriften om organisering, ledelse og medvirkning, skal det i mange tilfeller være som ledelsen hevder: Personlig vara eller stedfortreder. Der man har åpent valg på representanter/ varaer, vil vararepresentanten med flest stemmer bli vara for den representanten med flest stemmer osv., jf. forskriftens § 3-9.

Men: Dere har utpeking eller valg foretatt av samarbeidende fagforeninger. Om valg av stedfortreder står det bare at de skal velges etter reglene i § 3-9 og § 3-10. Og i § 3-10 står det: «… to eller flere fagforeninger som til sammen organiserer flertallet av arbeidstakerne avtaler at valget skal skje som forholdstallsvalg eller at fagforeningene skal utpeke arbeidstakernes representanter i AMU». Det kan bety at dere utpeker det antallet representanter og vararepresentanter dere skal ha etter samarbeidsavtalen, men at varaene er «frie» (1. vara, 2. vara osv.).

Arbeidstilsynets veiledning

om medvirkning og vernetjenesten kommenterer ikke dette videre. Det er blant annet fordi reglene ikke skal framstå som for rigide, slik at det skal være mulig å finne fram til gode lokale løsninger så lenge intensjonen om medvirkning blir fulgt. Jeg har sans for at man finner praktiske løsninger lokalt. Arbeidstilsynet er også opptatt av det; går man litt utenfor normen, må det gjøres gjennomtenkt og med gode argumenter.

Det viktige er jo at AMU er fulltallig så ofte som mulig, slik at utvalget blir beslutningsdyktig.

Arne Bernhardsen, redaktør i Gyldendal Arbeidsliv

Fridag på en bevegelig helligdag SPØRSMÅL: Jeg jobber i 80 prosent stilling og har fri en dag i uka. Noen ganger faller min fridag på en bevegelig helligdag, for eksempel 17. mai. Siden dette er en helligdag, har jeg da rett til fri en av de andre ukedagene?

BSR

SVAR: Arbeidstakere som har 80 prosent stilling med en fridag i uka, må nok regne med at fridagen deres enkelte ganger kan havne på en «rød» dag.

Selv om deres fridag faller sammen med en dag da svært

få andre jobber, har de likevel ikke krav på å få flyttet den til en annen ukedag, men må forholde seg til den arbeidsplanen som er satt opp for stillingen deres.

Arne Løseth, rådgiver i forhandlingsenheten

24 < Fagbladet 6/2015

fag156fels24-25.indd 24

11.06.15 09.52

Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: www.tonelileng.no Adresse: Fagbladet, Postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo E-post: barespor@fagforbundet.no

Ødelagt mobil SPØRSMÅL: Jeg mistet min ganske nye mobil ute på tur. Da jeg fant den igjen, var den fullstendig ødelagt. Hvordan er det med hjemforsikringen og tap av mobiltelefon?

T. K. SVAR: Kollektiv Hjem dekker skader som oppstår tilfeldig og plutselig, og skyldes en ytre påvirkning. Den gjelder også når skaden oppstår utenfor bosted, men innenfor Norden.

Forsikringen dekker ikke alle typer skader på mobiltelefon.

Derfor er det alltid viktig at du passer godt på den.

Dekket: Når det oppstår en plutselig eller uventet situasjon slik at du mister mobilen i bakken og skjermen knuses. Et eksempel kan være om en person løper på deg når du snakker i telefon eller du har mobilen i lomma når du sykler og så faller av sykkelen. Da kan

du få erstatning fordi mobilen ble skadet etter en spesiell situasjon.

Ikke dekket: Når mobilen er blitt borte og du ikke finner den igjen, eller hvis du har forlagt den. Det samme hvis mobilen slutter å virke uten at den er fysisk skadet. Skader oppstått fordi telefonen er brukt når det regner – altså fukt- og kondensskader – er heller ikke dekket.

Samme gjelder skader forår­

saket av kjæledyr, som hvis hunden har bitt den i stykker.

Jeg vet ikke nok om akkurat din skade til å kunne gi et konkret svar. Er du i tvil bør du melde i fra til forsikringsselskapet, slik at det kan vurdere om skaden dekkes eller ikke.

Egenandelen for skader som dekkes av Kollektiv Hjem er som hovedregel 3000 kroner.

Magne Gundersen, forbrukerøkonom i Sparebank 1

Ferie på «hvite» dager i romjula SPØRSMÅL: Jeg viser til spørsmålet om «seniluka» i Fagbladet 1/2015, og lurer på følgende: Jeg ønsket i fjor å ta ut mine tre siste feriedager på «hvite» dager i forbindelse med jula, og jeg sa fra over en måned i forkant.

Jeg fikk til svar at all ferie måtte tas ut før 1. desember.

Jeg jobber innenfor helse, men i en avdeling hvor mange drar hjem til familien i forbindelse med høytider, slik at bemanningen ikke er noe problem. Tvert imot så var vi overbemannet i jula, så bemanningen var ikke noe argument for å nekte meg ferie.

Kan kommunen overprøve ferieloven og nekte meg å ta ut ferie på hvite dager i romjula?

Jeg jobber full stilling i en ti-ukers turnus, og på spørsmål om hvor mange feriedager «seniluka» gir, sa sjefen at jeg skulle dele antall vakter i perioden på ti. For min del blir det 47 vakter: 10 = 4,7, altså 5 ekstra feriedager.

I svaret i Fagbladet står det at det gjelder seks virkedager.

Gjelder det uansett stillingsstørrelse?

L.M.

SVAR: Ferieåret følger kalenderåret, jf. Lov om ferie (ferieloven) § 4. Ferielovens § 3 omhandler lovens ufravikelighet: «Loven kan ikke fravikes til skade for arbeidstaker med mindre det er særskilt fastsatt i loven at en bestemmelse kan fravikes ved avtale».

I ferielovens § 6 andre avsnitt omtales den ekstra ferieuka du sikter til. Den sier at arbeids­ taker over 60 år bestemmer selv tiden for avvikling av ekstraferien, med mindre noe annet er avtalt.

Ekstraferien kan tas samlet eller med en eller flere dager om gangen. Forutsetningen er at arbeidstaker over 60 år skal gi arbeidsgiver minst to ukers varsel før avvikling av ekstraferien. Ettersom det under § 6 (4) kommer fram at paragrafen kan fravikes med avtale, kan din arbeidsgiver ha inngått en lokal avtale om at all ferie skal tas ut innen 1. desember. Sjekk dette med din lokale fagforening.

Arbeidsgiver er selvfølgelig pliktig til å følge ferieloven, og kan kun utøve sin styringsrett innenfor gjeldende lov- og avtaleverk.

Ditt andre spørsmål omhandler stillingsstørrelse og hvor mange feriedager du får ved fylte 60 år?

Ferielovens § 5 reguleres feriefritidens lengde, og for arbeidstaker som fyller 60 år i løpet av ferieåret, skal det gis ekstraferie på seks virkedager.

Virkedager ift. ferieloven er alle dager som ikke er søndager eller lovbestemte helge- og høytidsdager. Det vil si at lørdag er virkedag, og uken har da seks virkedager. Deles ekstraferien, kan arbeidstaker bare kreve å få fri så mange arbeidsdager som vedkommende normalt har i løpet av en uke, jf. ferieloven § 5 (2).

Du oppgir at du arbeider i en kommune, og da gjelder Hovedtariffavtalen (HTA) mellom Kommunesektorens organisasjon (KS) og Fagforbundet/LO i tillegg til ferie­ loven. HTA § 7.4 omhandler den avtalefestete ferien, den såkalte femte ferieuken for de med tariffavtale. Den gir fem virkedager ekstra ut over ferieloven og her oppfordrer de sentrale parter de lokale parter til å plassere denne ferien slik at kravet til produktivitet i størst mulig grad blir ivaretatt, for eksempel i forbindelse med Kristi himmelfartsdag, påsken, jule- og nyttårshelgen, jf. HTA 7.4.5.

Herdis Schärer, rådgiver i forhandlings­enheten

Fagbladet 6/2015 < 25

fag156fels24-25.indd 25

11.06.15 09.52

VAKTBIKKJA FYLLER 30 ÅR! VAKTBIKKJA FYLLER 30 ÅR! LOs Sommerpatrulje har gjennom 30 år gjennomført utallige virksomhetsbesøk. Dette har ført til en klar forbedring hos arbeidsgiverne og hvordan de LOs Sommerpatrulje har kunnskap gjennom 30 gjennomført utallige behandler unge. Det er økt hosårunge arbeistakere om virksomhetsregelverk og besøk.

Dette har en klar forbedring hosogså arbeidsgiverne og er hvordan de hva de har krav på.ført Dettilviser at det nytter, men at det fortsatt behov for behandler unge.

Det unge er økti kunnskap hos unge arbeistakere om regelverk innsatsen de mange LOs sommerpatrulje gjør hver eneste sommer.og Vi hva de har krav Det viser nytter, men også at det fortsatt er behov for oppfordrer alle tilpå. å delta.

Haratdudet lyst å delta kan du kontakte ditt lokale LO for innsatsen LOs sommerpatrulje gjørførhver enestestarter. sommer. Vi spørsmål. de Allemange som vilunge delta ifår nødvendig opplæring patruljen oppfordrer alle til å delta. Har du lyst å delta kan du kontakte ditt lokale LO for spørsmål. Alle som vil delta får nødvendig opplæring før patruljen starter.

Har du spørsmål eller tips til LOs sommerpatrulje send en epost til sommerpatruljen@lo.no Har du spørsmål eller tips til eller LOs sms til nummer 2030.

Bruk sommerpatrulje send en epost kodeord SP <melding>. til sommerpatruljen@lo.no eller sms til nummer 2030. Bruk Sommerpatruljens vakttelefon er kodeord SP <melding>. betjent fra 13. juni til 15. august.

Tlf: 8 100 1999 Sommerpatruljens vakttelefon er betjent fra 13. juni til 15. august.

Tlf: 8 100 1999

fag156fels26.indd 26

11.06.15 09.53

«Hvis branntjenesten også ender opp med 12 distrikter, er det grunn til å frykte for lokalkunnskapen.»

Side 38 Seksjonsleder Stein Guldbrandsen

Foto: Tom Melby

Samferdsel og teknisk Kan få biogass på tanken I april begynte Trondheim å kjøre med biogass importert fra Sverige på noen av sine bybusser.

I framtida kan det bli full drivstoffproduksjon av matavfallet til trønderne. Side 28

Begynner tidlig

Brannsjef Rita Kirsebom ved Kongsberg brann- og redningstjeneste inviterer ungdomsskolejenter til venninnedag på brannstasjonen. Ideen er å styrke rekrutteringa til yrket ved å starte tidlig. Side 33

Vil rekruttere kvinner FOKUS: For å rekruttere flere kvinner, bør brann- og redningstjenesten vurdere å innføre graderte fysiske krav, selv om forslaget vil møte motstand, skriver Torbjørn Mæhlumsveen, brann- og redningssjef i Trøndelag. Side 36

Stolte av Stormen

Scenetekniker Svein Bjørhusdal loser kollegene gjennom korridorer og saler i et konserthus med 191 rom. Bodøs nye konserthus Stormen har gitt hele landsdelen en vitamininnsprøytning. Side 30 Fagbladet 6/2015 < 27

fag156sams27.indd 27

09.06.15 08.50

SAMFERDSEL OG TEKNISK

Arbeidstilsynet er i gang med tilsynsaksjon mot ikke-godkjente renholdsbedrifter.

Etter at renholdsbedrifter ble pålagt å søke om godkjenning i 2012, har 4200 bedrifter levert søknad. 600 har fått avslag, og 200 fikk i fjor trukket godkjenningen tilbake. Nå vil Arbeidstilsynet sjekke om disse fortsatt driver med salg av renholdstjenester, og i så fall hvordan driften foregår.

Inspektører over hele landet går i juni på tilsyn til disse bedriftene. De kan bli ilagt pålegg om endringer, overtredelsesgebyr eller eventuelt bli anmeldt dersom det avdekkes særlig alvorlige forhold.

Alle godkjente virksomheter og virksomheter som har levert søknad, er oppført i et register på arbeidstilsynet.no Det er forbudt for innkjøpere å kjøpe renholdstjenester fra virksomheter som ikke er offentlig godkjent OT eller i en søknadsprosess.

Bryr seg ikke om Svanemerket

Mens profesjonelle renholdere har et bevisst forhold til kjemikaliebruk og om produkter er miljømerket, er interessen liten blant folk flest. Det viser en undersøkelse YouGov har gjort for rengjøringsselskapet ISS. 71 prosent i undersøkelsen har kjennskap til miljømerket Svanen, men nær halvparten av dem svarer at miljømerkingen har liten eller ingen betydning når de kjøper varer. 22 prosent er usikre på hva merkingen betyr.

Av de som tar hensyn til Svanemerket, så er det først og fremst ved innkjøp av rengjøringsmidler. Dernest følger kosmetikk og småbarnsOT produkter.

Foto: Bjørn Lønnum Andreassen

Aksjon mot ikkegodkjent renhold

BIO PÅ TANKEN: Bussene i Trondheim går allerede på fossil naturgass. Nå vil Ecopro i Verdal lage biogass av matavfall til bybussene.

Trondheim-busser over på søppelgass I framtida kan Trondheims busser bli kjørt på biogass laget av trøndernes eget matavfall.

40 til 50 millioner kroner for et foredlingsanlegg som kan gjøre om biogassen til fullverdig drivstoff for gassdrevne busser. Avgjørelsen vil bli tatt i løpet av året.

Norges største biogassanlegg, Ecopro i Verdal, står på terskelen til å utvide og etablere et nytt foredlingsanlegg for å lage drivstoff av biogass fra matavfall. I dag produserer anlegget biogass for elproduksjon, og mottar matavfall og kloakkslam fra 52 kommuner i Nord-Trøndelag, Nordland og Møre og Romsdal.

I framtida kan det bli både større og mer klimavennlig produksjon i Verdal. Det interkommunalt eide selskapet vurderer å investere

Foredles til drivstoff – Med dagens kapasitet kan vi levere drivstoff til halvparten av Trondheims bussflåte på mer enn 200 busser, forteller daglig leder i Ecopro, Tore Fløan, til Fagbladet. Det betinger imidlertid at biogassen foredles til en tilsvarende brennstyrke som naturgassen Trondheims busser allerede går på.

I mai vedtok Trondheim bystyre å utrede kildesortering av matavfall og innlede samarbeid med nordtrøndernes selskap med tanke på å

produsere flytende biogass for bussene i byen. Trondheim vil også vurdere et eventuelt eierskap i Ecopro.

Kan lage nok til alle I dag mottar Ecopro matavfall og slam fra 230.000 innbyggere i de 52 kommunene som allerede leverer til selskapet.

– Får vi også matavfallet fra Trondheim, kan vi forsyne samtlige Trondheims 200 busser med drivstoff, forteller Fløan.

Allerede august neste år kan Ecopro produsere drivstoff. I april begynte Trondheim å fylle biogass på noen av sine gassbusser, men denne gassen importeres fra Sverige.

Tekst: OLA TØMMERÅS

28 < Fagbladet 6/2015

fag156sams28-29.indd 28

09.06.15 08.51

20 organisasjoner krever fossilfrie bygg Fagforbundet er blant 20 organisasjoner som ber om totalforbud av fossilt brennstoff til oppvarming i nye bygg.

Naturvernforbundet har sammen med Bellona og Zero tatt initiativ til en fellesuttalelse for fossilfrie nybygg når nye tekniske forskrifter trer i kraft. 20 organisasjoner fra både fagbevegelsen, miljøorganisasjoner og aktører innenfor energi- og byggnæringen har

undertegnet uttalelsen.

Uten unntak Bakgrunnen er at Kommunal- og moderniseringsdepartementet foreslår forbud mot bruk av fossilt brensel i nye bygg, men vurderer å gi unntak for å bruke gasskjel til topplast. Det unntaket mener organisasjonene er unødvendig.

– Å tillate fossil gass er verken nødvendig eller framtidsrettet. Et totalforbud av fossilt brensel vil være mye enklere for byggherrer, næring og myndigheter. I tillegg vil det gi markedet et tydelig signal, uttaler de 20 organisasjonene.

Samstemte organisasjoner Følgende miljø- og fagorganisasjoner og aktører i energi- og

byggenæringen står bak uttalelsen: Naturvernforbundet, Bellona, Zero, Natur og Ungdom, Greenpeace, Framtiden i Våre Hender, Besteforeldreaksjonen, Klimapartnere Agder, Fagforbundet, Grønn Byggallianse, Norwegian Green Building Council, Energi Norge, Norsk Eiendom, Norsk Teknologi, Norsk fjernvarmeforening, Norsk bioenergiforening (Nobio), Norsk Varme, Solenergiforeningen, Rockwool, Asplan Viak, Skanska, Hafslund og Aspelin Ramm.

OT

Foto: colourbox.com

Nettskole for byggdriftere Nå er et nettskoletilbud for byggdriftere klart. Fagakademiet vil tilby studiet på nett fra og med denne høsten.

Byggdrifterfaget ble godkjent som fagbrev i august i fjor. Da hadde blant annet Fagforbundet jobbet i nesten ti år for å få fagbrev for byggdriftere (vaktmestre) på plass.

Læreplanen ble gjort gjeldende fra 1. august, og både erfarne vaktmestre og nye lærlinger er allerede i gang med å ta fagbrev.

Klare 15. september Etter initiativ fra Fagforbundet Finnmark, har Fagakademiet utarbeidet et nettstudium som ble presentert for faggruppe vaktmestre i mai.

– Vi vil tilby studiet fra 15. september. Først skal det testes i sommer på tre, fire vaktmestre fra Fagforbundet, forteller kompetanserådgiver Øyvind Tingstad i Fagakademiet.

Han oppfordrer folk i faget til å ta fagbrevet.

– Et fagbrev gir formell kompetanse og er med på å trygge din posisjon i arbeidsmarkedet. Med fagbrev sikres kvaliteten på

arbeidet, noe både den ansatte, arbeidsgiver og brukere av byggene vil dra nytte av, påpeker Tingstad.

Tilrettelagt for de fleste Studiet til fagbrev som byggdrifter er både tilrettelagt for praksiskandidater med bakgrunn som vaktmester eller fra annet relevant arbeid med vedlikehold og drift av bygg, og for lærlinger.

– Det er også aktuelt for dem som har annet fagbrev fra før, men som ønsker ny kunnskap innenfor drift og vedlikehold, sier Tingstad.

Tilbyr finansiering Fagakademiet lover kyndige tilbakemeldinger fra nettlæreren.

I tillegg vil det være mulig å ha kontakt og føre diskusjoner med andre deltakere via nettforum.

Fagakademiet vil også være behjelpelig med å organisere oppstart av studieringer.

– Studiet inneholder relevante

NYTT STUDIUM: Vaktmestere med lang erfaring eller lærlinger, kan nå ta teoridelen til fagbrev byggdrifter på nett.

oppgaver, selvtester, videoer med mer, forteller Tingstad.

Fagforbundet tilbyr en finansieringsordning på inntil 12.000

kroner per år for medlemmer som vil delta. Les mer om ordningen på Fagforbundets nettsider.

Tekst: OLA TØMMERÅS

Fagbladet 6/2015 < 29

fag156sams28-29.indd 29

09.06.15 08.51

,,Fy flate for et

t

kulturhus Tekst: Ola Tømmerås Foto: Tom Melby

Nord-Norges nyeste stor­stue tar publikum med storm. Så heter den da også Stormen, og ble født i en storm av protester.

så mye penger på konserthus. Protestene var enda mer høylytte da bidraget fra de engelske arkitektene Daniel Rosbottom og Dawid Howarth ble valgt. Helt feil, sa 82 prosent i avisas meningsmåling.

I vinter snudde stemningen. Folk gikk mann av huse for å besøke den nye storstua. 30.000 entret dørterskelen de første ukene.

o mta hadde stått tom i Bodø sentrum i nesten tre generasjoner, helt siden tyskerne bombet byen sønder og sammen 27. mai 1940. Etter mange år som bussoppstillingsplass startet debatten om hvordan ei så stor sentrumstomt kunne brukes.

I 1999 sa noen kulturhus.

Det ble ikke kulturhus. I vinter åpnet et helt kulturkvartal med et av landets dyreste og mest avanserte konserthus. Veien dit har vært belagt med innsigelser og protester.

Stormen gjør stolt – Bodøværingene er stolt av Stormen i dag, forteller Stormen-sjef Sturla Hagen. Navnet ble valgt blant 714 bidrag i en navnekonkurranse. Hagen mener det er midt i blinken for bygningene, som ligger et lite kvartal fra kaia.

– Det beskriver både stedet Bodø og den stormfulle prosessen med omkamper og omgjøringsvedtak, mener han.

Like mye som kritikken gikk høyt i årene før Stormen ble realisert, har rosen vært sterk i ettertid. Teater- og kulturteknikere definerer salene blant de beste i verden, og om ikke Bodøværet gir besøkende musikere bakoversveis, så gjør lydkvaliteten det. Og besøkende forteller om sine opplevelser: The Guardian har viet både hus og prosess bred omtale, The Telegraph

T

«Alle» var imot «Et flertall er imot,» kunne avisa Nordland melde i 2009, to år etter vedtaket om at buss­tomta skulle bli kulturkvartal. Enda flere sa nei året etter. Det ble krevd folkeavstemming om å bruke

<

30 < Fagbladet 6/2015

fag156sams30-32.indd 30

09.06.15 08.52

sTOrsTUe: – Det gjør noe med kulturlivet når vi har et hus som dette, sier scenetekniker og arrangementansvarlig svein bjørhusdal.

Fagbladet 6/2015 < 31

fag156sams30-32.indd 31

09.06.15 08.52

INDreFIleTeN: lydstudioet har opptaksmuligheter og konroll som de fleste bare drømmer om.

allbrUKsHUs: I tillegg til konserthus har bodø fått nytt bibliotek og litteraturhus.

kåret bygningene til årets mest interessante og Statens byggeskikkpris går i år – ikke overraskende – til Stormen.

kor. Bodø er allerede en rockeby, og det blir spennende å se hva som vil skje med musikken i byen framover med disse mulighetene, kommenterer han.

Rocken overlevde – Fy flate for et hus. Fancy. Nesten sykt.

Det hviskes i rekkene blant kultur- og teaterteknikere fra hele landet på omvisning i storsalen når scenetekniker Svein Bjørhusdal demonstrerer hvordan veggene kan justeres. Med et tastetrykk har han gjort om veggprofilene i hele salen fra myke til harde og et nytt akustisk bilde som resultat.

Lydteknikere som kommer hit, sier bare wow.

Salene er allerede etterspurt til liveopptak, forteller Bjørhusdal, som er arrangementsansvarlig og scenetekniker i tillegg til ansvarlig for rockeklubben Sinus.

– Mange var skeptisk til å flytte rockeklubben inn i et konserthus, men kritikken har allerede forduftet. Frykten for at miljøet skulle smuldre vekk i et stort konserthus viste seg å være ugrunnet. Sinus har doblet omsetningen i løpet av vintermånedene.

Vi ser at klubben har beholdt det gamle publikummet i tillegg til nye besøkende, forteller han.

Teknologisk vidunder Omvisningen går videre til rommet teknikerne er mest stolt over – lydstudioet.

Dette er noe av det kuleste på hele huset, mener Bjørhusdal. Fra studioet går til sammen 68 mil med kabler for lyd og bilde.

Her kan vi gjøre liveopptak fra alle saler, forteller han, mens besøkende kolleger tar plass ved skjermen. Akkurat nå viser den scenen i storsalen der de akkurat har vært.

De ser alle musikere fra alle vinkler og det kan for eksempel gis beskjed om å endre plassering på en mikrofon for å få best mulig lydbilde.

Landets beste bandlokale Lokale band får øve her hver dag det ikke er andre arrangementer.

– Våre band har garantert landets beste øvingslokale. Hit kommer både rockeband, storband og

Skapt for allbruk De 191 rommene er skapt for å utnyttes til alle mulige formål. Vegger kan flyttes og snus. Seks barer kan rigges og fjernes etter behov. Orkestergrava kan fjernes og gjøre plass for flere stolrader på knappe 2,5 timer. Rockeklubben har en mesanin som kan skilles ut og gjøres til for eksempel et alkoholfritt område under konsertene.

Daglig leder Sturla Hagen beskriver bygget slik: – Vi har lykkes med å skape et bygg som er svært godt egnet til mange ulike formål, uten å være dårligere til noe.

stOrMEN

• Teater- og konserthus med bibliotek og litteraturhus.

• Åpnet 14. november 2014.

• Totalt 191 rom. Storsal med kapasitet til 942 besøkende, lillesalen tar 255 og rockeklubben 460.

• Et flerbrukshus for alle typer musikk- og kulturarrangementer.

• Moderne lydteknikk og demping gjør det mulig med parallelle konserter.

• 20.000 mennesker besøkte Stormen de seks første ukene.

• I mai 2014 hadde kulturhuset i Bodø 13 ansatte. I november samme år var tallet økt til 27.

• Pris 1,181 milliarder kroner.

Beregnet driftskostnad er 20 til 25 millioner.

FINANsIErING ner

llio • Statstilskudd: 161 mi ede ett • DA-midler (næringsr llioner mi 0 utviklingsmidler): 20 7 16 n: • Momskompensasjo millioner ner • Kapitalfond: 60 millio • Lån: 245 millioner llioner • Lokale aksjer: 348 mi

32 < Fagbladet 6/2015

fag156sams30-32.indd 32

09.06.15 08.52

Guro Sandvin (14) puster tungt. Det er kokende varmt i den isolerte røykdykkerdressen. Flaska på ryggen tynger.

Tredemølla går fortere.

TØFFe TaK Tekst: OLA TØMMERÅS Foto: CHRISTIAN CLAUSEN

for tøffe yrkesvalg

e

tter å tte minutter på tredemølla applauderer ven­ ninnene. Med stålvilje har Guro Sandvin bestått den første av flere beryktede røykdykkertester.

Hun hiver etter pusten og motstår fristelsen til å vrenge av seg utstyret som veier godt og vel halvparten av hennes egen kroppsvekt. Med blikket festet til brannkon­ stabel Thea Vagle, biter hun tenna sammen og gyver løs på neste test: armhevinger med utstyret på.

Bidrar til rekruttering Det er venninnedag på Kongsberg brannstasjon. Seks tenåringsjenter fra Tislegård ungdomsskole prøver seg på opptakskravene til røykdykkere. De skal få teste utstyr, biler og kraner, få kunnskap om forebyggende brann­

arbeid og beredskap, og om å være brannkonstabel og feier.

Brannsjef Rita Kirsebom er vert. Hennes idé er å styrke rekruttering av kvinner ved å vekke interesse blant unge jenter tidlig og gi dem kunnskap om brann­ og rednings­ arbeid før de gjør sine yrkesvalg.

Informerer ikke om redningsarbeid Av 12.000 ansatte i landets brann­ og redningsvesen er knappe tre prosent kvinner, og kun et titalls i beredskap.

Hvordan antallet kan økes, er stadig til debatt – også på siste brannkonferanse i Trondheim. Det er delte meninger i Brann­Norge om å kvotere i et yrke der fysisk styrke og kondisjon er blant forutsetningene i jobben, men de

<

Fagbladet 6/2015 < 33

fag156sams33-35.indd 33

09.06.15 08.53

OPP, OPP, OPP: Guro Sandvin er sterk, men er hun sterk nok når utstyret veier nesten halvparten av kroppsvekta?

Brannkonstabel Thea Vagle oppmuntrer.

fleste er enige om at det trengs flere kvinner på brann­ stasjonene, flere på søkerlista og flere som består opp­ taksprøvene.

På Kongsberg brannstasjon vil ledelse og stab gjøre noe med nettopp det. De mener langt flere jenter kan konkur­ rere mot mannlige søkere på like vilkår.

– Å invitere ungdomsskolejenter kan være et effektivt virkemiddel, mener Kirsebom, og peker på et generelt problem for rekruttering: – Brann- og redningsarbeid blir ikke engang nevnt i yrkesveiledningen på ungdomsskolen. Mange har liten eller ingen kunnskap om våre yrkesgrupper.

Første «jentetropp» Brannsjefen sendte invitasjon til distriktets ungdoms­ skoler. Der oppfordret hun jentene til å ta med ei venn­inne og komme på stasjonen. De seks jentene er første tropp.

En noe beskjeden respons, men Kirsebom regner med at interessen vil øke.

– Vi skal gjenta dette til høsten, og jeg antar at vi får besøk av flere etter hvert som det blir kjent, sier Kirsebom.

– Ansett de beste I gymsalen overtar Vilde Bø (15) røykdykkerutstyret.

Brannkonstabel Thea Vagle loser og oppmuntrer jentene gjennom røykdykkertestene. Hun er eneste kvinne i be­ redskap på Kongsberg brannstasjon, men har kvinnelige kolleger i forebyggende arbeid, som feier og i administra­ tiv ledelse.

Selv scoret hun høyest av alle søkere på samtlige tester da Kongsberg trengte ny brannkonstabel i fjor, kan hen­ nes kolleger fortelle.

– Ikke minst for kvinnene selv er det viktig å vite at de er ansatt på grunn av ferdigheter og skikkethet, kom­

34 < Fagbladet 6/2015

fag156sams33-35.indd 34

09.06.15 08.53

– Kommer ikke av seg selv 20 KILO: Typisk røykdykkerutstyr. Brannkonstabel Thea Vagle viser og demonstrere.

TILBYR KUNNSKAP: Brannsjef Rita Kirsebom vil gi jenter kunnskap om brann- og redningsyrket så tidlig som mulig.

menterer kollega Tore Rakvåg. Han gir uttrykk for at det utelukkende er positivt å bryte opp manndominansen i brann og redning.

– Teknisk sett er det ingen forskjell i utøvelse av arbei­ det, men det gjør noe med miljøet, samstemmer kol­ legene.

Fikk ny, spennende kunnskap Thea Vagle og hennes kollega Gunnhild Pedersen fra forebyggende, forteller jentene om hverdagen på en brannstasjon, om mangfoldet av arbeidsoppgaver, om samhold, om tester og trening. Tenåringsjentene lytter og gyver løs på flere beryktede tester – med en innbitthet som lover godt for framtidig rekruttering.

De må gi tapt i noen tester, men reiser hjem med kunn­ skap som skolen aldri har klart å gi dem.

Holdninger, mannskultur, feilslåtte rekrutteringsprosesser og troen på at den sterkeste er den beste.

Det var rekken av utfordringer brannsjef Torbjørn Mæhlum­ sveen i Trondheim satte fingeren på da han innledet om rekruttering av kvinner til yrket på årets brannkonferanse.

Trondheim har lykkes i å rekruttere mange kvinner til brann- og redningsvesenet.

Av 350 ansatte er 40 kvinner, hvorav 10 er ansatt i beredskap. Mæhlum­ sveen er likevel langt fra fornøyd. På konferan­ sen brukte han sin bakgrunn fra en annen mannsbastion, For­ svaret, for å illustrere utfordringene.

– Etter flere tiår er kvinnean­ delen blant befalet i Forsvaret fortsatt under ti prosent. Det er knapt økende til tross for at flere regjeringer har vært opptatt av dette. Og det er ikke kvinnene som skal forandre seg for å få til det. Det er det Forsvaret som skal, sa han, og overførte dette til brann- og redningsvesenet, der han ser liknende mekanismer.

– Det hjelper ikke å rekruttere kvinner dersom det forventes at de endrer seg i tråd med kulturen i det mannsdominerte

miljøet. Da får vi en lite konstruktiv runddans, påpeker han.

Mæhlumsveen utfordrer også oppfatninger om opptaks­ prøvene.

– Vi må ikke ha så høye krav at kompetente, godt trente og dyktige kvinner ikke kommer inn, sa han, og avviser at de som scorer høyest på fysiske tester alltid er de beste brann­ konstablene.

– Det fins damer som er mer enn kapable fysisk til å være i

«Vi må ikke ha så høye krav at kompetente, godt trente og dyktige kvinner ikke kommer inn.» tjeneste, men som kan ryke ut dersom de bare skal konkurrere om å være sterkest, sier han.

Han peker også på mangelen på nasjonale retningslinjer for rekruttering, at rekruttering ofte skjer gjennom familie og bekjente, lite kunnskap generelt i befolkningen og lite åpne ansettelsesprosesser.

– Vi må bryte opp ansettelses­ råd med menn i femtiåra, og alle må se seg selv i speilet og vurdere holdningene sine, oppfordrer brannsjefen i Trondheim.

Fagbladet 6/2015 < 35

fag156sams33-35.indd 35

09.06.15 08.53

FOKUS

Vi trenger mangfold i brann- og redningstjenesten, og yrket er fortsatt sterkt mannsdominert. Hvordan skal vi rekruttere flere kvinner til etaten?

Viktig å rekruttere kvinner Torbjørn Mæhlumsveen Brann- og redningssjef, Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS

Brannkonstabel er tradisjonelt et yrke for menn, og brann- og redningstjenesten er fremdeles et mannsdominert miljø. Bedriftskulturen i brannvesenet er preget av en dominerende form for maskulinitet som virker begrensende for mangfold.

I forbindelse med opptak til yrket er det tradisjonelt en bestemt type maskulinitet som verdsettes, spesielt fysisk kapasitet. Noen kvinner i mannsdominerte miljøer opplever mobbing, trakassering, sexisme og mangel på respekt. Mannen er alltid normen, og kvinner føler at de må tilpasse seg de maskuline normene.

Mange kvinner opplever nok at de ikke får de samme muligheter som sine mannlige kollegaer. «Å bli en av gutta» kan være en strategi for å unngå problemene, og kvinner tilpasser seg da normsystemet for å bli akseptert. En naturlig konsekvens av dette blir at noen kvinner forsøker å bli så lik menn som mulig, og blir negative til likestilling og kvotering, og adopterer mange menns stereotype syn på kvinners rolle.

Slike holdninger kan bidra til å opprettholde mannskulturen. Får vi ikke til en kulturendring, fremmes heller ikke mangfold og likestilling.

Problemstillingen hvordan rekruttere flere kvinner til brann- og redningstjenesten får meg til å stille tre spørsmål, som henger sammen: Ønsker vi flere kvinner? Hvorfor?

Og hvordan?

Svaret på det første spørsmålet er ja, vi ønsker flere kvinner i brannog redningstjenesten. Vi har ikke noe valg! Dagens samfunn forventer at etaten speiler det samfunnet vi er satt til å hjelpe.

Sist, men ikke minst: Halvparten av den norske befolkningen er kvinner, og vi går trolig glipp av svært mange gode kandidater til yrket om vi kun rekrutterer fra 50 prosent av arbeidsmarkedet.

Hvordan skal vi rekruttere flere kvinner? Det dreier seg om å senke barrierer, utfordre holdninger og over lengre tid endre bedriftskultur.

Rekrutteringsprosessen er en barriere. Tradisjonelt er det svært liten turnover i «Mannen er alltid normen, og brann- og redkvinner føler at de må tilpasse ningstjenesten, og yrket er et livslangt seg de maskuline normene.» løp. Det eksisterer ingen nasjonale retningslinjer for rekruttering, og Hvorfor ønsker vi flere kvinner? rekruttering har nok tidvis skjedd Hovedgrunnen er et behov for mer gjennom familie, bekjentskaper mangfold i de ansattes kompetanse, holdninger, kultur og bakgrunn. Økt og kontakter.

Tilsettingsprosessene kan være mangfold er et middel for å få et lite åpne, og det har tradisjonelt bredere tilsig av impulser, som igjen vært varierende kvalitet på dokuvil gi oss bedre beslutningsprosesser mentasjon og systematikk. Selv og bidra til et bedre arbeidsmiljø.

Nye behov og brukere øker kravet om dette kan være i endring, er også dagens utdanningssystem en til brann- og redningstjenestens barriere. Brannvesen utdanner legitimitet. Kravene til kommunistort sett sine ansatte selv, og kasjon med lokalbefolkningen rekrutteringsgrunnlaget har tradiendrer seg tilsvarende, parallelt sjonelt vært fra fagutdannede, med at vi er avhengig av aksept i mannsdominerte yrker. lokalbefolkningen.

36 < Fagbladet 6/2015

fag156sams36-37.indd 36

09.06.15 09.45

Det er relativt lite kunnskap i befolkningen om det varierte brannyrket, og dette begrenser søkermassen. De fysiske kravene er de samme for kvinner og menn, og dette kan være en utfordring i et mangfoldsperspektiv.

Forsvaret har differensierte fysiske inntakskrav, og etablerte sommeren 2014 et eget opptak for kvinner til fallskjermjegerkommandoen. Dette ble gjort som en erkjennelse av at det ikke er mulig for kvinner å konkurrere med menn når fysisk kapasitet og styrke er en dominerende del av opptaks- og seleksjonskriteriet.

Brann- og redningstjenesten bør komme til den samme erkjennelsen, og vurdere å innføre graderte fysiske krav, selv om forslaget vil møte motstand.

Kvinneandelen må økes betraktelig, og forholdene må legges enda bedre til rette for mangfold. Tester må tilpasses og garderobeforhold må tilrettelegges. Utstyr, uniformer og verneutstyr må utformes slik at det er tilpasset alle fasonger og størrelser.

Uansett dreier dette seg først og fremst om å utfordre våre egne holdninger. Vi må etablere en forståelse for at flere kvinner fører til at blir bedre i stand til å utføre sine oppgaver, og at mangfold vil være svært positivt for arbeidsmiljøet. Dette gjør vi ikke gjennom å ansette kvinner som deretter blir påvirket til å oppføre seg som menn. Det er brannvesenets holdninger som må endre seg, ikke kvinnene.

«Halvparten av den norske befolkningen er kvinner, og vi går trolig glipp av svært mange gode kandidater til yrket.»

Illustrasjonsfoto: Anita Arntzen

Fagbladet 6/2015 < 37

fag156sams36-37.indd 37

09.06.15 09.45

seksjonsleder

Vil du sitte i prøvenemnda for renholdsfagbrev?

Reform på tynt grunnlag «Nærpoliti» høres fint ut. Så klart vi ønsker et politi som er til stede over alt i lokalsamfunnet. Men ordet skjuler store deler av sannheten. Det regjeringspartiene kaller «nærpolitireformen», vil i virkeligheten helt endre betingelsene for redning, brann og helse, og reformforslaget tar overhodet ikke opp disse konse­ kvensene. Stortinget bør ikke gjøre så store endringer uten å utrede hva som skjer med de berørte instansene, og uten at noe samarbeid med dem for å finne det ut, er foreslått.

Forslaget om ny organisering av politiet beskriver ikke hvor mange lokale politistasjoner det blir. Det kan bety en ytterligere svekkelse av de lokale polititjenestene. Styring gjennom politiråd i de nye politidistriktene vil definitivt svekke kommu­ nenes mulighet til å påvirke hvordan tjenestene organiseres lokalt. Hvis politiske lokalmyndigheter mister innflytelsen over eget politi, passer ikke ordet «nærpoliti» like godt lenger.

Den nye politistrukturen vil trolig ha betydning for framtidige branndistrikter. Hvis branntjenesten også ender opp med 12 distrikter, stikk i strid med det «Hvis brannbrannstudien anbefaler, er det tjenesten også grunn til å frykte for lokalkunn­ ender opp med 12 skapen. Å kalle noe slik «nært» er distrikter, er det grunn litt av en tilsnikelse. til å frykte for lokalSist, men ikke minst, kan lokal­ kunnskapen.» samfunnet miste innflytelsen over sine egne nødtjenester. Justisdepar­ tementet foreslår samlokalisering for politi og brann, og skal legge til rette for å ta med også 113-sentra­ lene. I dag er det helsetjenesten som håndterer flest nødmeldinger og akutte hendelser, og samhandler med de andre nødetatene i bare fire prosent av oppdra­ gene. Likevel er verken juridiske, admi­ nistrative, faglige eller økonomiske følger av samlokalisering utredet.

Heller ikke redningstjenesten, med sin lokale innsats og innslag av frivillige, men ledet av politiet, blir viet plass i forslaget.

Dette er for tynt grunnlag til å fatte så viktige beslutninger. Nært kan fort bli fjernt.

Akershus fylkeskommune søker etter fire fagpersoner som kan lage, gjennomføre og vurdere fagprøver i renholdsfaget. Det er forventet mange fagprøver i

renholdsfaget i årene framover.

Akershus fylkeskommune holder nå på med å oppnevne nye nemnder i alle fag for perioOT den fra 2016 til 2019.

RENHOLDSEKSPERTER: Bodil Rieber-Siring, Bjørn Otto Ødegård, Mette Røyås Ourom, Bjørn Ivar Olsberg, Eva Iren Slemmen, Sølvi Kristensen, ZsuZsanna Meszaros, Helene C. Christensen, Inge Hofsøy, Frøydis Hegna, Siren Hope, Eli Gletne, Mariann Brude Kvande, Hege Dørum, Inger-Lise Vigdal, Torunn Mariann Midttun, Torun Syvertsen, Mette Sætervold, Ann Elisabeth Sandvold, Gøril Beinset og kursleder Ann-Kristin Mork.

Nye Insta 800-eksperter 18 Insta-kontakter og medlemmer av Faggruppe renhold i Fagforbundet deltok på videregående kurs i renholdsstandarden NS Insta 800 i mai.

Kurset ble holdt på Teknologisk institutt. 18 tok eksamen på nivå tre og fire. Et flertall søkte også om Sintef-sertifisering.

PF

LO ingeniørkonferanse i oktober 13. oktober avholdes den første konferansen i regi av LO Ingeniør, en overbygning for ingeniører i LO-forbundene Industri Energi, NTL, Fagforbundet, EL & IT, Forbundet for Ledelse og Teknikk.

Konferansens tittel er Ingeniørenes rolle i Norge. Det

blir et tydelig faglig innhold og inkluderer temaer som innovasjon og omstilling, framtidas byer, klimautfordringer og infrastruktur.

Konferansen er gratis og holdes på Hotel Royal Christiania i Oslo. Påmelding og fullstendig OT program på lo.no.

Studentkonferanse om framtidas arbeidsliv STEIN GULDBRANDSEN

Konferansen holdes 10. og 11. oktober på Hotell 33 i Oslo. Blant temaene er hva vi skal leve av i framtida, LOs rolle i høyere utdanOT ning og forsvar av den nordiske modellen.

38 < Fagbladet 6/2015

fag156sams38.indd 38

09.06.15 08.55

SOMMERLYKKE! 20 % HOTELLRABATT PÅ SOMMERPRISENE VÅRE I sommer er det ekstra gunstig å være LO-favørmedlem når du bor på et Nordic Choice-hotell, og med over 100 hoteller fra Tromsø i nord til Kristiansand i sør, finner du garantert et som passer deg og dine ferieplaner. Du kan fritt velge mellom de ulike kjedene, og du benytter deg av rabatten så mange ganger du vil.

PS! Du får også 10 % rabatt på alle våre hoteller i Sverige, Danmark og Baltikum.

Booking: Gå inn på choice.no og legg inn kampanjekode 64968 eller gå inn via lofavor.no

Fagbladet_200x116.indd 1

01/06/15 14:59

Bruk stemmeretten

TRYGG JOBB ELLER UTRYGG HVERDAG? Med endringene i arbeidsmiljøloven har regjeringen gjort arbeidslivet mindre trygt. Nå kan arbeidsgiverne selv bestemme om de skal ansette deg i fast eller midlertidig stilling. Du kan bli pålagt lengre arbeidsdager, og mer søndagsarbeid.

Høstens kommune- og fylkestingsvalg vil også ha stor betydning for utviklingen av velferdstilbudet i din kommune. En usosial skattepolitikk og privatisering svekker fellesskapets evne til å løse viktige oppgaver.

Engasjer deg! Si din mening ved valget!

Kommunene er landets største arbeidsgiver, og mange har allerede sagt at de ikke ønsker de nye reglene. Derfor er årets kommunevalg også et valg om arbeidslivet.

Stem for et trygt arbeidsliv! Stem på partier som vil verne om dine faglige rettigheter!

fag156fels39.indd 39

VALG 2015 11.06.15 09.53

SKJØRE SAKER: Dess djupare dei blir sett, dess lengre blir den kvite delen på purren, men dei spinkle plantene må handterast varsamt.

Med garden som klasserom For å få økologisk mat, trengst økologiske bønder. Men landets einaste heiløkologiske landbruksskule har i mange år vore trua med nedlegging. No har årelang kamp gitt resultat. Nedleggingsspøkelset er borte, pengar til opprusting, utvikling og drift er sikra, og rekordmange søkjarar står i kø og vil inn.

fag156fels40-45.indd 44

11.06.15 09.57

Fotoreportasjen Foto: ANITA ARNTZEN Tekst: SIDSEL HJELME

KUNSTEN Å SÅ: Når gulrotfrøa skal i jorda, er den gamle spesialtraktoren ein trufast hjelpar. Her får elevane undervisning i Grillo-traktorens fakta og finesser. Frå venstre Spira Svendsen, Annika Fries Borgå, Sille Skovgaard Larsen, Nathaniel Mead (lærar) og Petter Napstad.

<

fag156fels40-45.indd 45

11.06.15 09.57

KNIP OG KNEP: LĂŚrar Monica Gjesdal Larsen knip sideskot frĂĽ tomatplantene for at dei skal utvikle seg og gi god avling.

fag156fels40-45.indd 46

11.06.15 09.57

GARDSOST: Inga Flinck på skulens ysteri lagar ost av både ku- og geitemjølk. Mange tidlegare kursdel­ takarar har fått prisar for ostane sine.

Sogn Jord- og Hagebruksskule

• Norges einaste heiløkologiske landbruksskule. • Brukar garden som klasserom. Garden har mjølkekyr, sau og geiter og eit par arbeidshestar og • T ar inn elevar frå heile landet, og har også økologisk produksjon av grønsaker, potet og eple. mange utanlandske elevar.

• P rodukta frå gardsdrifta blir selde i eigen gards­ • Ligg på den gamle prestegarden i Aurland butikk på skulen og på lokale marknader. i Sogn.

<

fag156fels40-45.indd 47

11.06.15 09.57

SJØLVFORSYNING: Gardsbruket gjer at internatet på skulen i stor grad er sjølvforsynt med mat. I dag er det killingkjøt, salatar og kokte grønsaker, og måltidet blir avrunda med ost og yoghurt frå gardsmeieriet.

fag156fels40-45.indd 48

11.06.15 09.57

KILLINGSJEFEN: Kjøkkensjef Odd Inge Moldvær har ansvar for at killingkjøtet er klart når svoltne elevar kjem til bords.

fag156fels40-45.indd 49

11.06.15 09.58

kommunevalg

2015 Det har aldri vært så mange innvandrere som kan bruke stemmeretten. I Oslo utgjør innvandrerne nesten 30 prosent av velgerne.

Innvandrere kan avgjøre valget i Oslo

Tekst: NINA BERGGREN MONSEN Foto: ERIK M. SUNDT

Lav deltakelse Rafia hadde norsk pass da hun ble gammel nok til å stemme. Men Li benyttet seg av regelen om tre års botid da hun stemte første gang i Norge.

Regelen om at innvandrere kan stemme ved kommunevalg etter å ha bodd her i tre år, ble innført for over 30 år siden. Deltakelsen har ikke økt så mye som forventet.

– Innvandrervelgere er ikke en separat gruppe; de likner på befolkningen generelt, sier Johannes Bergh.

Han er forsker ved Institutt for samfunnsforskning og har skrevet boka Minoritetsbefolkningens møte med det politiske Norge sammen med Tor Bjørlund.

Valgdeltakelsen er lavere blant innvandrerbefolkningen, og det er Trengs engasjement – For å bli engasjert i en sak, må du ikke noe som tyder på at det skal først få informasjon om den, sier Rafia. jevne seg ut, ifølge forskeren.

Nye innvandrere deltar lite i valg.

Hjemme hos henne er det helt naturlig å diskutere politikk. Onkelen Siden folk stadig flytter til Norge, vil Li Tan, innvandret til Norge fra Kina for 18 år siden hennes er aktiv i Arbeiderpartiet. deltakelsen holdes lav selv om flere innvandrere stemmer.

Rafia er opptatt av jobbmuligheter – Nye innvandrere og de som planlegger å være her og boligpolitikk, og ser for seg at hun vil være opptatt av barnehage og skolepolitikk når hun får barn. i kort tid, for eksempel arbeidsinnvandrere fra ØstLi har utdanning høyt på lista, men eldreomsorg er på Europa, stemmer i liten grad i Norge. topp. Hun jobbet på sykehjem for å finansiere studiene sine, og oppdaget at mange eldre i Norge er svært enUlike innvandrergrupper somme.

Av Rafia og Li, er det Li som skiller seg ut, statistisk sett.

– Dette er mi framtid, tenkte jeg, og ble deprimert av Statistikken viser at innvandrere med bakgrunn fra Sri tanken på å bli gammel.

Lanka, India og Pakistan deltar i høy grad, mens inn i Tan var 26 år og Rafia Rani 3 da de flyttet til Norge – Li fra Kina og Rafia fra Pakistan. De tilhører de 30–40 prosentene innvandrerne som stemmer. Li diskuterer gjerne politikk med sine norske venninner, men med sine kinesiske venninner nytter det ikke, ifølge henne.

– Hvis jeg snakker med mine kinesiske venner om en viktig hendelse i Norge, svarer de at de ikke følger med på norske nyheter, sier Li og ser litt oppgitt ut.

Selv om mange kinesiske innvandrere i Norge har norsk pass, føler de ikke tilhørighet. De tenker på Norge som et sted å tjene penger, ikke som landet sitt. Jeg syns det er litt korttenkt, sier Li.

«De tenker på Norge som et sted å tjene penger, ikke som landet sitt. Jeg syns det er litt korttenkt.»

<

46 < Fagbladet 6/2015

fag156fels46-48.indd 46

11.06.15 09.59

KAN AVGJØRE: Innvandrere står for omtrent 30 prosent av de stemme­ berettigede i Oslo. Hvis flere deltar i lokalvalget til høsten, kan de være med på å avgjøre bystyreflertallet.

Både Rafia Rani og Li Tan skal bruke stemmeretten.

fag156fels46-48.indd 47

11.06.15 09.59

Valgdeltakelse kommunevalget 2011

Deltakelse ved kommunestyreog fylkestingsvalget • Valgdeltakelsen blant utenlandske statsborgere med stemmerett, var 32 prosent ved valget i 2011, en nedgang sammenliknet med 2007.

• I nnvandrerkvinner hadde noe høyere valgdeltakelse enn innvandrermenn, eldre hadde høyere deltakelse enn yngre, og de med lengst botid deltok mest.

Aalandslid & Lysø, 2013

vandrere fra Vietnam og Kina deltar i liten grad. Li tror kinesere ikke stemmer fordi de ikke er vant med den type lokaldemokrati fra hjemlandet.

– De kinesiske vennene mine sier også at de syns det er vanskelig å forstå hva politikere snakker om, sier Li. Valgdeltakelse kan være et signal om integrasjon. Det sier noe om forståelsen for politikk, interesse for og tillit til det samfunnet personene har innvandret til.

Bergh mener det er viktig å huske på at deltakelsen i lokalvalg ikke er perfekt blant befolkningen generelt heller. Den er på rundt 60 prosent. For å øke deltakelsen er det aller viktigste at representanter for innvandrere deltar, viser forskningen til Bergh.

– Stemmer på dem vi kjenner Den faktoren som spiller aller mest inn er hvorvidt innvandrergruppa har politikere med deres bakgrunn. Der stikker pakistanerne av med seieren.

– Vi stemmer på folk vi kjenner i lokalvalgene. Det gjør alle, også innvandrere, sier Bergh.

En annen indikasjon på integrering er medlemskap i organisasjoner. Blant innvandrerne som stemte i 2011 var over halvparten fagorganisert.

Som medlemmer i Fagforbundet, er Rafia og Lis valgdeltakelse helt i tråd med statistikken.

Danmark Finland Island Sverige Frankrike Serbia og Montenegro Nederland Polen Litauen Storbritannia Russland Tyrkia Tyskland Bosnia-Hercegovina Somalia Afghanistan Burma Filippinene India Irak Kina Pakistan Thailand USA Chile

Kilde: Statistisk sentralbyrå

• 43 prosent av norske statsborgere med innvandrerbakgrunn stemte ved valget i 2011, mot 65 prosent i befolkningen som helhet. Dette innebar en økning på rundt 3 prosentpoeng fra valget i 2007.

• Økningen var størst blant de unge, og spesielt blant unge med bakgrunn fra Afrika.

utenlandske statsborgere med stemmerett (prosent)

Menn Kvinner

0

10

20

30

40

50

60

– Fagorganiserte er ofte yrkesaktive. Hvis du er integrert på ett område, er du integrert på andre områder også, sier Bergh.

Arbeiderpartiet vinner Fram til nå har Arbeiderpartiet og Høyre fått innvandrerstemmene. Arbeiderpartiet er klart størst.

– Innvandrere er opptatt av mange saker, men også innvandringspolitikk. Frp blir sett på som litt anti-innvandring, derfor får de få innvandrerstemmer, avslutter Johannes Bergh.

Johannes Bergh, forsker

Minoriteter blir rollemodeller i valgkampen

Anna Elisabeth Uran

Innvandrere som har politikere med lik bakgrunn som seg selv stemmer i høyere grad enn andre. Fagorganiserte stemmer også oftere.

Derfor vil Fagforbundet Oslo bevisst bruke tillitsvalgte med minoritetsbakgrunn i valgkampen.

– Vi har kikket ekstra nøye etter tillitsvalgte med minoritetsbakgrunn, sier Anna Elisabeth Uran, andre nestleder i Fagforbundet Oslo.

Selv om det høres enkelt ut, krever det ifølge Uran en holdningsendring å være bevisst på å bruke minoritets-

ressursene i egen organisasjon.

– Vi er overrasket over hvor mange tillitsvalgte vi faktisk har med minoritetsbakgrunn, som veldig gjerne vil bidra, fortsetter hun.

Flere er allerede i gang med valgkampen på arbeidsplasser i Oslo.

48 < Fagbladet 6/2015

fag156fels46-48.indd 48

11.06.15 09.59

NOSTALGISK UTENPÅ - HIGHTECH INNI Veil.: 4.199,Kun:

BESTSELGER!

3.699,Inkl. DAB+ og Bluetooth!

Kun:

199,-

DAB+ og FM-radio

CD-spiller

Platespiller

Kassettspiller

USB-lagring/-avspilling

USB minnepinne 8 GB

Kun:

199,-

Reservestift

Kun:

299,-

Platerengjøringssett

Kun:

899,-

Platebord

• Innebygd DAB+ radio med teleskopisk antenne • Bluetooth for avspilling av lydfiler fra smartphone eller nettbrett • FM-radio og 75 Ohm husantenneinngang • Integrerte stereohøytalere 2 x 5W (RMS) som gir god lyd • Equalizer med 5 ulike valgmuligheter for klang • Platespiller for LP’er (33), singleplater (45), “steinkaker” (78) • Kassettspiller med hurtigspoling • Programmerbar CD-spiller for audio-CD og Mp3-CD • USB-inngang for avspilling og lagring av musikk fra radio, plater, CD, kassett, Mp3-disc og Bluetooth • Inngang for eksterne avspillingsenheter • Tilkobling av eksterne høyttalere mulig (forsterker nødvendig) • Fjernstyring av alle funksjoner via godt lesbart LED-vindu • Norsk bruksanvisning • Språkvalg i display: norsk, svensk, engelsk, tysk, nederlandsk • Flott kabinett i massiv eikefinér • Mål (b/d/h) 51x35x22 cm (42/52 cm åpnet) For ekstra tilbehør, se småbildene med hvit bakgrunn

Informasjon og bestilling: www.powermaxx.no Tlf: 38 26 45 52 Retro_7-i-1_Fagbladet_230x280.indd 1 fag156fels49.indd 49

25.03.15 18.26 11.06.15 09.59

USKYLDIGE: Eksfangene fra Guantรกnamo sier at de er uskyldig i det USA har anklaget dem for. F.v.: Abdel Bin Mohammed Abis Ourgy, Omar Mahmoud Faraj og Mohammed Tahnatan.

Fra

Guantรกnamo til Uruguay

50 < Fagbladet 6/2015

fag156fels50-52.indd 50

11.06.15 10.00

FANGE ELLER FLYKTNING

Seks arabiske menn som har sittet fengslet i Guantánamo-leiren i tolv år, har fått asyl i Uruguay.

Nå bor de i hovedstaden Montevideo, i et hus utlånt av den uruguayanske fagbevegelsen.

Tekst: ANA VALDÉZ Foto: OSCAR BONILLA

D

e seks ble mistenkt for å ha hatt tilknytning til al-Qaida i forkant av terroraksjonene 11. september. De ble også mistenkt for å ha vært involvert i USAfiendtlige aktiviteter i Irak, Afghanistan, Palestina og Syria.

Det har imidlertid aldri framkommet noen bevis på disse handlingene, og dette er grunnen til at fangene i årenes løp ikke har fått noen rettergang.

De amerikanske advokatene deres har nå, etter alle disse årene, lykkes med å få på plass en løslatelse, på betingelsen at de bosetter seg langt unna USA og utenfor sine egne fødeland.

Reisen til Montevideo var et mareritt. De satt lenket fast til veggene i et stort amerikansk fly, iført oransje fangedrakter.

Elleve timer senere landet de på flyplassen Carrasco i Montevideo og fikk av seg lenker og kjettinger – endelig fri etter å ha tilbrakt nesten tolv år i et høysikkerhetsfengsel.

CUBA

URUGUAY

Sultestreik som våpen Abu Wael Dihab brøt mediestillheten rundt de seks fangene da han senere reiste fra Montevideo til Buenos Aires i Argentina for å avsløre ydmykelsene og torturen han ble utsatt for i løpet fengselsstraffen.

Dihab sultestreiket ved flere anledninger da han satt fengslet i Guantanámo, og musklene hans må bygges opp igjen. Han går med krykker, men nekter å sitte i rullestol.

– Kroppen hadde heller ikke godt av den maten vi fikk. Jeg ble dårlig og kastet opp hele tida – kroppen min vegret seg for å innta maten, forteller han.

Dihabs mor, som er bosatt i Libanon, er født i Argentina, og han ville derfor også søke om argentinsk statsborgerskap. Men han valgte ikke det optimale tidspunktet å reise til Argentina på. Landet var i dyp krise etter dødsfallet til statsadvoka-

ten Alberto Nisman som fortsatt ikke er oppklart.

Nisman etterforsket attentatet mot det jødiske kultursenteret Amia i Buenos Aires, som ble bombet den 18. juli 1994 og resulterte i 85 dødsfall og store ødeleggelser.

Både Iran og Syria har blitt anklaget for å stå bak et av de blodigste attentatene utenfor Midtøsten. De argentinske myndighetene bad Dihab om å forlate landet, og han måtte derfor reise tilbake til Montevideo.

Ulikt syn på framtida Dihab er skuffet og bitter, usikker på framtida og kritisk til måten han har blitt mottatt på i Uruguay.

– Vi vet ikke om vi er flyktninger eller fanger.

Jeg har krevd at familien min, som befinner seg i en flyktningleir i Tyrkia, skal få komme hit. Alle kommer med løfter, men ingenting skjer, forteller han.

Men de fleste av de tidligere fangene fra Guantánamo-leiren har tilpasset seg ganske godt til det nye livet. De har framtidsplaner og vil lære seg spansk. En av dem er den tunisiske kokken Abdel Bin Mohammed Abis Ourgy. Han snakker flytende italiensk, ler ofte og spør om vi har noen venninner som vil gifte seg. Han vil bli i Uruguay, og håper på å få jobb som kokk på en restaurant.

Palestineren Mohammed Tahnatan er anklaget for å være medlem i den radikale organisasjonen Hamas, der onkelen hans regnes for å være en av nøkkelpersonene. Han er utdannet dreier og vil gjerne jobbe på en fabrikk, men først vil han reise til Tyrkia eller Jordan for å treffe familien sin, som han ikke har sett på 13 år.

Syriske Ahmed Adnan Ahjam, Ali Hussain Shaabaan og Omar Mahmoud Faraj møter oss med varme smil. De sier at de er uskyldig i alt USA har anklaget dem for.

<

Fagbladet 6/2015 < 51

fag156fels50-52.indd 51

11.06.15 10.00

LENGTER: Dagene kan bli lange for tunisieren Abdel Bin Mohammed Abis Ourgy og de andre i fagbevegelsens hus i Montevideo.

FRAMTIDSPLANER: Ali Hussain Shaabaan og Ahmed Adnan Ahjam fra Syria er i ferd med å tilpasse seg det nye livet i Uruguay.

Den tunisiske kokken Abdel Bin Mohammed Abis Ourgy (t.h.)vil jobbe på restaurant.

– Vi var en del av strategien USA brukte for å legitimere kampen mot den muslimske verden i Irak, Libya, Afghanistan og Pakistan. Og hva er egentlig resultatet?

Bare elendighet. Ingenting har forbedret seg for folket.

Kulturkollisjoner Fernando Pereira, som jobber i fagforbundet PIT-CNT, kan fortelle at det ikke alltid har vært helt enkelt å omgås fangene og være ansvarlig for å integrere dem i samfunnet.

– Vi har ingen utdannelse, og ingen av oss snakker arabisk eller kjenner til deres skikker og kultur. Uruguays president Mujica ringte personlig og sa at han ikke ville at fangene skulle havne i en byråkratisk jungel. Han stolte på at vi var handlingssterke og ville gi all den hjelp de trengte. Vi har ansatt en tolk og en lærer som hjelper dem med språket, og vi har gitt dem en telefon og en datamaskin slik at de kan holde kontakt med familiene sine. De bor i et stort hus på hvert sitt rom. De er imid-

lertid deprimerte, og får derfor tilbud om å treffe psykologer og leger.

– Vi lever i et svært sekulært land. Disse menneskene er dypt religiøse og ber flere ganger om dagen. Vi opplever stadig kulturkrasj, noe som etter min mening er helt normalt. Det er tross alt snakk om svært konservative mennesker. De røyker ikke, de drikker ikke alkohol, og sex før ekteskapet er forbudt. Slik var det også for oss katolikker en gang, men det er 50 år siden, ifølge Pereira.

Drømmer om jobb Naboene i Montevideo har blitt vant til at fagbevegelsens hus er omgitt av sikkerhetsvakter. Den mektige jødiske lobbyen har uttrykt uro og er redd for at fangenes påståtte forbindelser med Hamas og al-Qaida kan resultere i attentater mot jødiske bedrifter og synagoger i Uruguay.

Uruguay er enn så lenge skjermet fra islamofobi, men ingen er sikker på hvor lenge dette kommer til å vare.

Reisen for de syriske flyktningene, som skulle ha ankommet fra Libanon i mars, er innstilt.

Mennene fra Guantánamo ønsker seg mest av alt en jobb. De vil leie en sykkel og trille rundt i frihet. De lengter til havet og til landet sitt, og de er lei av å sitte innestengt. De vil gifte seg og få barn.

Mohammed sier at han lengter hjem. Alle lengter hjem.

Problemet er bare: Hvor er «hjem» i dag?

52 < Fagbladet 6/2015

fag156fels50-52.indd 52

11.06.15 10.00

DEBATT FERIEPENGER

BARE

Hvorfor ble avlaster- og støttekontaktordningen opprettet? motta feriepenger blir du I Fagbladets spalte Bare spør trukket fem uker ordinær lønn. i nr. 4, svarte en av forbundsDu har heller ikke mulighet for advokatene på et spørsmål om å være oppdragstaker disse kriterier for å være oppdragsukene. taker eller arbeidstaker, og om I tillegg er det ikke nevnt noe utbetaling av feriepenger. Jeg er om årsakene til hvorfor ordninlangt på vei enig med forbundsgen kom i gang, og hvorfor advokat Jorun Bjerke. Spørsfamiliene i sin tid fikk tilbudet målet om feriepenger er høyst om individuell avlastning og relevant for oppdragstakere støttekontakt utenfor institusjoetter dommen som falt i nene. Alle som har grunnlegHøyesterett i mars 2013. gende ferdigheter om AML vet Slik jeg har lest og forstått at en familie dommen, ligger som mottar det enkelte «Ordningen med avlastning en kriterier til oppdragstakere er en helg pr. måned grunn for selve glimrende løsning for innenfor dagens domsavsigelsen. å imøtekomme et stort oppdragstakerDette har blant samfunnsbehov. Er det ordning, ikke annet å gjøre dette vi vil til livs?» ville fått denne med i hvilken typen avlastning grad du er fri og hvis AML skulle gjelde. selvstendig i utførelsen av Innenfor dagens ordning kan arbeidet, og til å velge når de som ønsker det være utførelsen av arbeidet skal skje. avlaster/støttekontakt ved siden Det vil si at du ikke kan pålegges en fast arbeidstid, og at av 100 prosent ordinært arbeid i kommunen, uten at dette du har mulighet for å si at det utløser overtid eller brudd på ikke passer. Klienten i dommen AML. Individuell avlastning/ hadde ikke denne friheten. støttekontakt må sees på som Det som artikkelen ikke sier en supplerende tjeneste til de noe om – og som jeg mener er allerede eksisterende kommuhelt vesentlig – er at retten til nale institusjonsplassene. Vi vet feriepenger utløser anvendelse at behovet for avlastning tiltar av arbeidsmiljøloven (AML). i økende grad, ettersom legeDu kan altså ikke motta vitenskapen og helsepersonell feriepenger dersom du ikke stadig blir i stand til å redde følger arbeidsmiljøloven. Det flere som tidligere ikke ville blir heller ikke nevnt at for å

SI DET I FAGBLADET Dette er lesernes egne sider for korte innlegg om aktuelle temaer – maks 4000 tegn inkludert mellomrom. Vi forbeholder oss retten til å kutte i manuskriptene. Navn og adresse må oppgis, også når navnet ikke skal offentliggjøres i bladet.

Send debattinnlegg til debatt@fagforbundet.no eller i posten til Fagbladet, postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo.

SPØR

Fagblad ekspert ets panel

Fagbladet viderefo rmidler spørsmål av allmenn om tariffav interess e taler, arb eid saker og -lover, vide slivsreutdanning, LOf avør og Sparebank til et eks 1 pertpanel .

Eksperter i dette num meret:

Arbeids taker ell er oppd ragstak er?

SPØRSM

ÅL

: Jeg har som stø arbeidet ttekonta kt og avl å utføre en liten aster for arbeidsop gutt i sna rt fem år. pgaven har bed • Du ha e dine. t komm r plikt til unen om Jeg den komm deg arb penger, å under ferieeidsgiver ordne men ha unale he r fått til s ledels omsorgss kontroll lse- og ikke ha e og svar at r rett til ektoren av arbeid jeg dette da skal løs ansettel et, for eks pel ved oppdrag es med jeg er se som at du ha staker og emarbeidsta r plikt til ikke op inn rap ikke arb ker. Ko ker og pdragsta å levere port. mmunen eidstaker, viser bla Rettstide til at de • Arbei nt anne nde 2013 se her ikke leg dsgiver t ger stil De s. rådighet og hvord ler til 342 og seg opp aller flest arbeidsro 352. an jeg utf i når e avl ast stø m, red ører arb og at avl ere og ttekonta maskine skap, arb eidet astningen kter vil r, eidsmate Magne arbeidsta omfattes andre hje eget hje skjer i mi riale elle Gu m. Kan kerbegrep av lpemidle tt r Forsikri ndersen kommur som er et. nødven nen nekte Du skrive ng dige for r at komm å utbeta Spørsmål å utf til me le øre at un angående g feriep du ikke arbeidet. enger?

LOfavør og Spareb er arbeid en viser • Arbei fordi de ank1. staker dsgiver ikk bærer ris og hvord e legger seg op M.T. ikoen p i når an du utf for arbeid ører arb som avl SVAR: Fo eidet aster og sr å få ret støtteko resultate Jeg er uen t til feriepen ntakt. t, for ger, ig i dette. tilsier at eksempel Det som anses som må du du er arb arbeidseidstaker hvorvidt dersom taker ett , er du har er ferieet ansva plikt til arbeidsgi loven. Ett r og en å under ver er ferieArne Be ordne deg står ansva kommun lovens rn § 2 er en ens led rlig Arbeids hardsen overfor else og og ikke arbeidsta brukeren kontroll miljø hvorvidt ker enhv , Spørsmål etter he kommun ditt tilfelle er som utf om helse, lse- og en øre i ha miljø og sikkerhet r arbeid r valgt å omsorgst styre og på arbeid annens i unnlate jenestekontroll splassen. tjeneste å ere det loven. . Det er du utføre altså ikk arbeidet r som avl e avgjør ende om aster og støtteko • Du får du betegn nta es som kt. vederlage oppdragstak At du utf t ditt er i avtale ører no gjennom e av avl gen i dit n med kommun astnint eget hje • Tilknytn lønn. en. m, kan ikke væ ingsforho Hvorvidt mellom heller re avg ldet noen utf deg og regnes som jørende for om arbeid i din arb ører giver er eidsannens Jorun Bje du arb rel eidstaker ati tjeneste vt stabil oppdrag eller ikk rke oppsigel eller t og staker. e beror Juss ig Ma me på takere utf d bestem nge arb vurderin en frister. eidsAktuelt te ører arb g av flere lovverk, eid i sitt hjem. De momente inkludert For å gi beidsmiljø eget t som im r. Følge ardeg loven og idl nd tils et klart momente ertid ka e i at noen om du ferieloven svar på n r kan tal er arbeid ikke er . er der for e arbeidsta du skal staker elle ikke, er målet me regnes som for at ker, r det derfor d oppd å stille arbeidsta nødven å gå næ raget er seg og sitt ker: dig rmere inn som om base ov • Du ha i din konkret sorgser tid (de r e situasj r bruker bli arbeidspl personlig en on . Geneen skal del av fam relt har ikt, dvs.

Høyester ilie pel at du n), ikke ka i for ett gitt et bereds eksemn bruke tydelige andre til Jeg anbef kapshjem. føringer Herdis Sc aler deg på at de all med din ärer å ta konta er fleste lok Tariff kt oppdrag informasj ale tillitsvalgt innenfor Spørsmål for mer on og bis som ang tand fra Jorun Bjer år tariffav ler og forh mover. ke, forb taundsad andling

overlevd. I tillegg vet vi at en ny gruppe brukere er på fullt fart inn og gjør krav på avlastning: de lettere psykisk syke barna/unge med skolevegring, ADHD, Alene p og andre å tur – g jelder fo rsikring utfordringer en? knyttet til atferd.

Vi vet også at de aller fleste kommuner i Norge sliter med å imøtekomme Faksimile fra Bare spør i Fagbladet nr. 4/2015. behovet for hjelp og avlastning innenfor de allerede eksisterende institusjonene. Nettopp derfor kom også ordningen med individuell avlastning og ORGANISASJON støttekontakt i gang. Ordningen med oppdragstakere er en Jeg vil gjerne takke Fagforglimrende løsning for å imøtebundet i Buskerud og komme et stort samfunnsbehov. sentralt for at de har satset Er det dette vi vil til livs? på meg. Forbundet tilbyr For meg personlig spiller det gode kurs som er svært liten rolle om jeg som avlaster nyttige for oss medlemmer, har rett på feriepenger og og som har gitt meg en rettigheter innenfor arbeidskjempereise både faglig og miljøloven eller ikke. Det er personlig. ikke meg dette handler om.

Fra å være ufaglært, har Som avlaster er jeg innforstått jeg i dag fått beviset på at med at dette er et oppdrag, og jeg har bestått et høgskoleat jeg til gjengjeld har svært frie studium i ledelse. Skolerintøyler. Det jeg er opptatt av er gen har gått over mange år, om alle de tusenvis av familiene og muligheten for faglig med behov for avlastning i det utvikling er et viktig ganske land skal miste et argument når vi skal verve verdifullt tilbud fordi rettigheter nye medlemmer. Medlemog lover slår hverandre i hjel? skapet gir oss ikke bare Taperne er oss sjøl. Hvem vet trygghet, men også mulignår vi føder et barn, får en nevø heter til å vokse yrkesmessig eller niese, et barnebarn eller og personlig. pårørende som har behov for Lise Gundersen, oppfølging? vokat i Fag

er.

Vi har ikke anledning på henven til å svare delser som finner pla vi ikke ss til i bla det.

Hvis du får proble mer på arbeidspla ssen, ta først kon med lok takt al tillitsva lgte.

forbund

SPØRSM

ÅL

: Datteren på 18 år vår skal på somme rie uten rfeoss da dekket foreldre. Er hu n av vår rei sikring? sefor-

24 < Fag bladet 4/2 015

J. N.

et

SVAR: Ja, så

lenge da har sam tteren din me folker egistrert adresse e som der e, er hu av deres n dekket LOfavør reisefors fram til ikring hun fyl ler 20 år.

Et smart tips: Se nd med

henne en kopi av reisefors kringsbe iviset. Da er hun raskere sikret hjelp om noe sku på reisen lle skje .

Magne røkonom Gundersen, i Spareba nk 1

forbruke

Tusen takk!

Anne Kari Baarli, hovedverneombud og miljøarbeider i Bærum

hovedtillitsvalgt Vestre Viken

Fagbladet 6/2015 < 53

fag156fels53.indd 53

11.06.15 10.01

RISSKOV BILFERIE Så rimelig, at du ikke har råd til å bli hjemme

S

MER ENN 700 HOTELLER PÅ WWW.RISSKOV.NO

S

SPAR TIL 784,-

Fantastisk natur

549,OPP

Hygge i vest Jylland

• • • • •

Hotel Falken



2 x overnattinger 2 x frokostbuffet 2 x 2-retters menu/buffet Gratis internet Gratis parkering

Hotel Falken er sentralt beliggende i forhold til mange opplevelser i Midt- & Vest-Jylland, og et opplagt valg for dem som ønsker en fin ferie Ank.: Inntil 18.12.15 |

Populære Hansabyen Lübeck

Slukefter Kro er en historisk kro som tilbyr et høyt servicenivå og deilig mat.

Kroen ligger ideelt til hvis dere vil besøke de historiske severdighetene i Sønderjylland. |

Jylland

Sønderjysk kroferie Slukefter Kro 2 x overnattinger 2 x frokostbuffé 1 x 2-retters meny (dag 1) 1 x 3-retters meny (dag 2) Gratis parkering

SPAR

OPP TIL

I

643,-

G

889,-

Ankomst: Inntil 29.09.15 | Sesongtillegg fra kr. 55 / døgn

Wyndham Lübeck Aquamarin ligger like utenfor gamlebyen.

Lübeck har en unik atmosfære med vakre bygninger. |

Utsikten fra hotellet sin balkong ved restauranten gir deg en ordentlig sommer følelse. Her er det perfekt for deg som vil koble av & innhente mer energi. 1 time fra Oslo.

4 overnattin

Østersjøkysten

Besøk hansabyen Lübeck

ger 1.619,-

TRYP Lübeck Aquamarin

Hotellet har koselige rom i lyse farger, og er innredet med varme trefarger. Den gamle delen av byen ligger på en øy omgitt av ulike kanalforbindelser. Flybuss til og fra hotellet

3 x overnattinger 3 x frokostbuffet 1 x velkomstdrink Gratis parkering Sentralt i Lübeck

SPAR OPP TIL 388,-

1.229,-

Ankomst: Inntil 02.10.15

A

|

Sørlandet

Fantastisk sommersted Thon Hotel Åsgårdstrand 2 x overnattinger 2 x frokostbuffé Gratis internett Gratis parkering Ved vannet

SPAR

OPP TIL

K

295,-

H

959,-

Ankomst: Inntil 14.12.15

Oppgi kode: FAGBLADET

�

A

www.risskov.no � 32 82 90 00 Ring & hør nærmere • Åpent hverdager 9-17.

Gjelder for alle Risskov Bilferies opphold: • Prisen er pr. person i dbl. vær. • Gode barnerabatter • Mulighet for flere dager • Ekspedisjonsgebyr fra kr. 59,-

Fagbladet_juli_V2.indd All Pages fag156fels54-55.indd 54

11.06.15 10.01

SOMMERTILBUD! Så rimelig, at du ikke har råd til å bli hjemme

En fantastisk perle i Vättern

Nyt sjøen

Spektakulært promenade området

SPAR TIL 153,-

1079,OPP

-

Like ved Jönköping

• • • • •

Hotell Gyllene Uttern



2 x overnattinger 2 x frokostbuffet 1 x 2-retters meny inkl. kaffe 1 x kaffe (dag 1) Gratis internett & parkering

Tilbring noen koselige dager ved Vättern! Det rustikke Hotell Gyllene Uttern ligger bare fire km sør for Gränna, og 37km fra Jönköping.

Ankomst inntill: 25.08.15 |

Det er mindre enn 500 meter til Rådhusplassen & Tivoli, og et godt utgangspunktet for å oppdage Københavns fargerike, sjarmerende og pulserende byliv. |

København

I sentrum av København Grand Hotel 2 x overnattinger 2 x frokostbuffé Cava & snack på vær. ved ank.

15% rabatt, Friscati Restaurant Gratis internett

3 overnattin ger 1.579,4 overnattin ger 2.099,-

SPAR

OPP TIL

424,-

1.169,-

Ankomst: Inntil 17.10.16

Hotell Phønix Brønderslev ligger sentralt i Brønderslev, og herifra kommer man enkelt til mange severdigheter. Topp moderne & nylig oppusset gir deg et behagelig opphold ! |

Jylland

25 km. fra vakre Aalborg Phønix Hotel Brønderslev 3 x overnattinger 3 x frokostbuffé 3 x 3-retters meny 3 x aperitif 3 x kveldskaffe/-te

Sjælland | Bestill innen 20.12

Kroferie på Sydsjælland Hotel Menstrup Kro 2 x overnattinger 2 x frokostbuffé 2 x frokostbuffé Gratis internett Gratis parkering

Miljøtillegg 55 DKK / døgn

Bohusgården er et vakkert og moderne hotell med en stor og eksklusiv velvære & spa avdeling. Byfjorden har også et spektakulært promenade område som gjør hotellet til en ekte perle |

SPAR

OPP TIL

1.101,-

669,Miljøtillegg 55 DKK / døgn

Ankomst:Søndag - torsdag inntil 18.12.15 | Sesongtillegg fra kr. 80 / døgn

Oppgi kode: FAGBLADET

989,-

Ankomst: Inntil 18.12.15 | Sesongtillegg fra kr. 34 / døgn

Menstrup Kro ligger i flotte landlige omgivelser like utenfor Næstved. Kroens sjarme og hjemlige hygge er med på å by dere hjertelig velkommen og gir trygge rammer for deres ferie. |

SPAR OPP TIL 1.593,-

Götaland | Bestill innen 27.08

Balkong & havutsikt

Bohusgården 2 x overnattinger 2 x frokostbuffé Gratis entré til SPA avdelingen Gratis internett Gratis parkering

3 overnattin ger 1.349,4 overnattin ger 1.769,-

KJEMPETILBUD

929,-

_

www.risskov.no � 32 82 90 00 � Ring & hør nærmere • Åpent hverdager 9-17.

Spar ift. hotellets egen pris • Forbehold om utsolgte datoer • Evt. miljøtillegg betales på hotellet • Reisearrangør: Risskov Autoferien AG

fag156fels54-55.indd 55

03-06-2015 15:34:11 11.06.15 10.01

GJESTESKRIBENT

14. september er det valg. Kommunevalg. Partiene ruster seg til kamp. Om velgere. For velgere. Deg og meg.

Stem, stem, stem og vær glad.

Stem med den stemmen du har.

Hannah Wozene Kvam Kultur- og nærmiljøleder, artist, skribent og slam-poet. < Følg Fagbladets faste gjesteskribenter:

Mohammed Omer Journalist og fotograf fra Gaza.

Ingeborg Gjærum Miljøverner og student.

Hans Olav Lahlum Historiker og forfatter, SV-politiker, kommentator og debattant.

1. pinsedag var det valg i mitt hjemland Etiopia. Der gikk min familie høytidelig til valgurnene selv om de vet at det allerede er bestemt hvem som skal lede landet de neste fem årene også. Det bryr de seg ikke noe om. De stemmer fordi de endelig har muligheten. Fordi de kan gjøre noe de ikke kunne før.

Derfor skal vi også bruke stemme­ retten vår i september. Fordi vi kan.

Fordi vi får lov. Og fordi vi kan bidra til endring. Det må vi ikke ta for gitt.

Hver stemme teller i dette landet.

Men hva dreier valget seg om i år?

Kommunereform? Reservasjons­ rett? For/imot det ene eller det andre?

For meg handler valget om dette: Det sitter en kvinne ved t­banen på Grorud. Hun er alltid kledd i skjørt og skaut, og har flere pledd rundt seg og på bakken hun sitter på.

Foran henne står pengeinnsamlings­ koppen.

Hver gang jeg tar t­banen, vinker hun til meg. Og sier hei. Jeg vinker og sier hei tilbake. Jeg ser andre som slår av en prat med henne. Det er som om hun har bygget en relasjon til dem av oss som kanskje slenger en slant i koppen hennes og ønsker henne en god dag. Men hun smiler og vinker til alle. Også til dem som haster forbi. Det er aldri et «please help me» eller «give me money».

Jeg sitter på t­banen. I min egen

verden. Etter noen stopp kommer det inn tre musikanter med trekk­ spill, gitar og tamburin som synger latinamerikanske svisker. Balalalala­ bamba runger gjennom vognene.

Noen smiler, noen holder seg for ørene. Fnis fra unge jenter. Noen nynner med.

Mannen ved siden av meg gir fra seg en rekke ulyder og tar demon­ strativt opp mobilen sin fra jakke­ lomma. Jeg hører kun bruddstykker: «Dritlei. Forferdelig ulyd. De kommer på mellom Carl Berner og Hasle. Hørt dette tusen ganger.

Dette er ikke lov. Kan dere gjøre noe med det?»

jeg en helsearbeider som hver uke jobber frivillig på Kirkens Bymisjon Oslo og Oslo Røde Kors’ helsesen­ ter for papirløse migranter. De tilbyr helsehjelp med sykepleier, lege, psykolog og fysioterapeut. Helt gratis.

Helsearbeideren kunne fortelle om møter med mennesker under enormt press. Mennesker med psykosomatiske plager. Mennesker med desperate håp om å få bli, selv om papirene deres ikke er i orden.

Mennesker med behov for akutt legehjelp. Jeg spør hva møtene gjør med henne: «Møtene med menneskene gjør meg ydmyk. Hvordan det norske systemet blir kaldere og kaldere mot dem som blir stående utenfor vårt såkalte velfungerende velferdsystem, gjør meg redd,» sier hun.

Mannen med koppen kommer.

Ber pent om noen kroner. Mannen ved siden av meg ber dem om å gå av. Det gjør de. Han ringer igjen. Jeg hører ham si: «De gikk av på Hasle.

For meg dreier valget seg også Få en slutt på dette. Takk. Ja. Takk, om dette: 10.000. Dette tallet. Som takk. Må jo si ifra. Ja. Skulle bare har fått så mye oppmerksomhet. mangle.»

Skal vi eller skal vi ikke ta imot Nå skal ikke jeg tolke denne 10.000 syriske mannens motiver flyktninger? for utbruddene.

«For meg bør valget Vi ser de Kan hende hadde overfylte båtene han sin fulle rett handle om dette: At på havet. Vi ser til å bli sinna og vi tilhører verden.» de druknede. Vi irritert. Jeg ser de desperate forsvinner inn i ansiktene til kvinner, menn, barn min egen boble og orker ikke å som skrekkslagne prøver å redde seg forholde meg til hans reaksjoner. selv fordi ingen andre gjør det.

Jeg tenker annerledes om Middel­ For meg dreier valget seg også om dette: For noen uker siden møtte havet nå. Om kropper som råtner på

56 < Fagbladet 6/2015

fag156fels56-57.indd 56

11.06.15 10.02

Foto: colourbox.com

havbunnen. Om kropper som driver videre med strømmen og kanskje dukker opp på andre strender lenger vekk.

Men de er nær oss. Det handler også om oss.

14. september er det valg. Kommunevalg.

Ifølge valgforsker Frank Aarebrot blir det et rikspreget kommunevalg med omstridte saker som reservasjonsrett og kommune­ reform på agendaen.

Jeg for min del tror det blir mye snakk om søndagsåpne butikker for/imot, 10.000 syriske flyktninger for/imot, privatisering av

statligeide bedrifter for/imot og andre kommunerettede temaer.

For meg bør valget handle om dette: At vi tilhører verden. Den kommer til oss som rumenske tiggere, syngende trubadurer med spanske svisker, papirløse flyktninger uten rett til legehjelp, og sorgen til dem som aldri får se sine kjære igjen fordi vi som nasjon ikke klarte å redde dem på havet. Fordi vi som nasjon sto og så på mens de druknet.

Politikerne må snakke om dem. De som faller utenfor alle systemer. Først da kan vi smykke oss med et velfungerende velferds­

system, et som ikke er tilegnet kun de mest privilegerte av oss. Først da kan vi ta vare på dem som bor i kommunene rundt om i landet og som ikke får den hjelpen de trenger.

Jeg kjøper meg en kaffe i byen. Og der er hun. Ikke som tigger denne gangen. Som en helt tilfeldig forbipasserende.

Vi ser på hverandre. Gjenkjennende. Hun vinker. Smiler. Og sier hei. Hun kjenner meg nå. En i hennes øyne ikke tilfeldig forbipasserende på vei til t-banen på Grorud.

Fagbladet 6/2015 < 57

fag156fels56-57.indd 57

11.06.15 10.02

oss

Utdeling av nåler i Austevoll Fagforbundet Austevoll avd. 409 har hatt årsmøte med utdeling av nåler og diplom til medlemer som har 25 år i forbundet og 40 år i LO. Gunnhild Storebø fekk gullnål, blomar og diplom for 40 år. Kari Oksnes skulle også hatt gullnål, men var ikkje til stades. Årets 25-årsjubilantar er Anna Gokstad, Synnøva Ness, Mari Steinsland,Guri Sjursen, Aud Tharaldsen, Solfrid Jørgensen, Reidar Tøkje, Anne Berith Askeland Drønen og Kari Torunn Klepsvik.

Tekst og foto: Else Haukanes

25-ÅRSJUBILANTER: Vigdis Bakke, Liv-Solveig Bjørnsen, Ingeborg Eliassen, Randi H. Eriksen, Else Gulbrandsen, Ester Liland Hustvedt, Ove Arvid Klokkervold, Gerd Moen, Tommy Berge Olsen og Bodil Skreien.

Vidar Stang fra Fagforbundet Telemark, og Tore Nygaard og Nina Lund fra Fagforbundet Porsgrunn er også med på bildet.

40 ÅR I LO: Gunnhild Storebø (t.v.) fekk overrekt gullnål, blomar og diplom av leier Inger Lomheim

40-ÅRSJUBILANTER: Ole Strand, Hege Grønseth Jensen, Inger Myrvang, Unni Sortedal og Anne M. Skoftedalen.

Bak står Vidar Stang fra Fagforbundet Telemark, og Tore Nygaard og Nina Lund fra Fagforbundet Porsgrunn.

JUBILANTER: Foran sitter 40-årsjubilant Liv Egebakken.

Første rekke fra venstre: Siw Åse Tønnesen, Else Karin Klausen, Reidun Gåsland, Torbjørg Laksesvela, Heidi Gravdal, Marit P. Strømstad og foreningsleder Ingfrid Koldal.

Bak fra venstre: Jorunn Haukland, Lillian Sandsmark, Sidsel-Beth Egeli, Gunnar Rodvelt, Brit Andreassen Mo og Liv Oddny Berglyd Pedersen.

Stilfull fest for jubilantene I februar hadde Fagforbundet Dalane festaften med utdeling av diplom og erkjentlighetsmerker.

Vi hadde 36 medlemmer som har vært med 25 år i forbundet og

9 medlemmer som har vært med 40 år i LO. Av jubilantene var 13 til stede ved markeringen.

Tekst: Ingfrid Koldal

Merkedryss

Fredag 6. mars avholdt vi jubilantfest for våre 25-årsjubilanter i Fagforbundet og 40-årsjubilanter i LO. Festen ble holdt på Brevik Sjømandsforening med ekte sjømannskost; erter, kjøtt, flesk og kålrotstappe.

Det var totalt 15 jubilanter som deltok, og vi hadde en koselig kveld med flott underholdning av Erik Damberg. Gjest på festen var leder av Fagforbundet Telemark, Vidar Stang.

Tekst: Linn M. Schistad Camara

i Brevik

58 < Fagbladet 6/2015

fag156fels58-59.indd 58

11.06.15 10.02

Kontakt Oss!

tips@fagforbundet.no Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo

Flott markering i Rennebu

25-ÅRSJUBILANTER: Berit Engesmo (t.v.), fagforeningsleder Brit Inger Aune, Magnhild Brobakk og Kari Svardal.

40-ÅRSJUBILANTER: Astrid Hagestuen (t.v.), fagforeningsleder Brit Inger Aune, Inger Asklund, Gunvor Endalsvoll, Olava Skårvold, Frank Vongraven og pensjonisttillitsvalgt Astrid Aunøyen.

Mange jubilanter i Midtre Gauldal Onsdag 28. januar hadde Fagforbundet Midtre Gauldal avd. 186 årsmøte på Støren Hotell, samme dag som vi markerte den politiske streiken mot endringer i arbeidsmiljøloven..

Vi hadde hele ti medlemmer med 40 års medlemskap i LO: Frank Vongraven, Ella Vongraven, Inger Asklund, Alma Bonesrønning, Gunvor Endalsvoll, Olava Skårvold, Leif Solbakken, Målfrid

Fagforbundet Rennebu avd.

545 gjorde stas på sine 25- og 40-årsjubilanter.

Fra venstre 25-årsjubilant Kjellrun Kosberg og 40-årsjubilantene Mali Stavnehagen og Kari Kvendset.

Kjell Henning Havdal (25) og Anlaug Sneisen (40) var ikke til Tekst: Kari Aftreth stede.

Storliløkken, Solveig Reitan og Astrid Hagestuen.

Totalt hadde vi 12 medlemmer med 25 års medlemskap i Fagforbundet: Hilde Anita Granøien, Torill Løhre Aunøien, Arne M. Solberg, Kari Margrete Svardal, Unni Carlsen Wolden, Gerd Aasenhus, Bjørg Anshus, Magnhild Brobakk, Berit Engesmo, Marit Kjellfrid Gåsbakk, Rita Løhre og Tekst: Kari Merete Stensås Anne Norunn Buseth.

Feiret 25e n e t n a l i b årsju Fagforbundet Larvik – Lardal har gjort stas på alle sine medlemmer som har vært 25 år i forbundet.

Tekst: Kjellaug Olsen

Jubileumsmedlemmer i Sortland

Det var med stor glede Fagforbundet Sortland kunne dele ut 25- og 40-årsnåler og diplom til trofaste medlemmer under en koselig kveldstund på Lamarktunet.

Dessverre passet det ikke for alle å delta på denne samlingen, men vi sender en stor gratulasjon til alle jubilantene.

40-årsnål og diplom fikk Ingvalda Johansen, Bjørg Haagensen, Kate Kristiansen og Bodil Agnete Hansen.

25-årsnål og diplom ble delt ut til Aud Marie Pedersen, Siv M. Reinholdtsen, Jan

Sjonsti, Hildur Skoglund, Wenche Solheim, Janne S. Vollen, Guttorm Hansen, Villar Knutsen, Fred Arne Grunnfoss, Elin P. Hansen, Tor Steinar Henriksen, Lisbeth Astrup Johnsen, Bodil Remme Johansen, Mona Håvardsen Johansen, Laila S. Lundli, Mona V. Tiller, Brit Næss, Eli O.H. Ellingsen, Synnøve Pedersen, Gerd J. Sørensen, Rita Sørensen, Tove Kristiansen, Mildred Paulsen, Heidi A. Kristoffersen, Jorunn Hansen, Bent Risjord, Ragnhild S. Olsen, Kirsti Willassen og Liv Randi Tekst: Lillian Grøsnes Karlsen.

25-ÅRSJUBILANTER: Bodil Remme Johansen (t.v.), Heidi Anita Kristoffersen, Siv M. Reinholtsen, Laila S. Lundli, Janne Stoltz Vollen, Gerd J. Sørensen og foran Mildred Paulsen.

Fagbladet 6/2015 < 59

fag156fels58-59.indd 59

11.06.15 10.03

kryssord Hermod Kost © 500 Polit.12-2014 parti

Tilstand

Kort

Utløp

Donerte

Molefonken

Hjelp Flyttbar

Tro

Svovel Kjas Klar

Rydde

Bakverk

Attåt

Kjempe Husgeråd

Avtrede

Etterlyst

Bunnfall

Sti

Stats

bedrift

Hage

Stilne

Bister

Motiv

Startpunkt

Assistent

Tall Falsk

Fortjent

Partikkel

Pålegg

Kje Jord

Odde

Gretten

Nynorsk

pron.

Nyte

Sint

sasjon Affære

Land

Lever

Organi-

Utsyn

Nykke

Frost

Tall Uflaks

Utvelge

Tegntyder

Ætt

Gavmild

FN

Utstyre

Ukjent

Person.

pron.

Vern

Kalium

Utvendig Østerrike Likevekt

Lever

Veksle

Bibelsk

Postnr./Sted Når mottok du bladet?

Artikkel

Tullet

navn

Vinnere av kryssord nr. 3

OBS! Legg ikke annet enn kryssordet i konvolutten.

Adresse

Bort

Hyle

Løsningen på kryssord nr. 6 må være hos oss innen 10. august!

Merk konvolutten med «kryssord nr. 6» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

Navn

Moderne

Haug

F O R B S E I E G L N E F K I R U S A R E K O K

L E E T R A R

P A T R A G R A Ø F F R S A N A K S E G V S I N T R A T

F K R O U L E O F A S T P M E V I I S A Å E I N G R I D T R E E N D E V U M A G E M B A N N I E V I N G V E N N A D L I L V I A E N S O M A T A K O L

U T V A N D R E R R E D S E L

R T E E I K S U O E N G E O L N D E S P G P E K E L Ø S E T I R I D F E K T

Vi har trukket tre vinnere som hver får 10 flaxlodd: Marit Meidell Hjertholm 5217 Hagavik Tor Hillervik 3222 Sandefjord Reidun Kraft 1746 Skjeberg

60 <Fagbladet 6/2015

fag156fels60.indd 2

11.06.15 10.03

nyberg

ANSVARLIG REDAKTØR Kirsti Knudsen kirsti.knudsen@fagbladet.no Telefon 23 06 44 49 REDAKSJONSSJEF Åslaug Rygg aaslaug.rygg@fagbladet.no Telefon 23 06 44 72 JOURNALISTER Titti Brun titti.brun@fagbladet.no Telefon 23 06 44 29 Per Flakstad per.flakstad@fagbladet.no Telefon 23 06 44 28 Simen Aker Grimsrud simen.aker.grimsrud@fagbladet.no Telefon 23 06 44 37 Sidsel Hjelme sidsel.hjelme@fagbladet.no Telefon 23 06 44 48 Ingeborg Vigerust Rangul Permisjon Karin E. Svendsen karin.svendsen@fagbladet.no Telefon 23 06 44 43 Ola Tømmerås ola.tommeras@fagbladet.no Telefon 23 06 44 50 Vegard Velle vegard.velle@fagbladet.no Telefon 23 06 44 53 TYPOGRAFER Vidar Eriksen vidar.eriksen@fagbladet.no Telefon 23 06 44 69 Knut Erik Hermansen knut.hermansen@fagbladet.no Telefon 23 06 44 70 ANNONSER Salgsfabrikken v/Britt Fossum Telefon 900 52 210 Materiell sendes materiell@salgsfabrikken.no

Repro/trykk Aktietrykkeriet AS

En liten bjørn og fagbevegelsen Fagbevegelsen får ofte, og etter min mening ufortjent, kritikk for grådighet og manglende magemål.

Slik er det også med den lille bjørnen Ole Brumm, han som lever i hundremeterskogen og er glad i både melk og honning.

Han har også fått kritikk for grådighet og manglende magemål, nettopp på grunn av det med melken og honningen.

Og den kritikken er minst like urettferdig og ufortjent som den kritikken fagbevegelsen får.

Det er ikke bare jeg som mener det. Forfatteren Tor Åge Bringsvær har skrevet et

flammende forsvar for den lille bjørnen, om hvor urettferdig kritikk han har fått.

For det har seg slik at han ble offer for en unøyaktig oversettelse som satte ham i et svært dårlig lys. Kanskje var det tidsrammen i «Barnetimen for de minste» som gjorde at noe tekst måtte strykes, kanskje var det noe annet, jeg vet ikke. I alle fall endte det med at bare en del av hans berømte sitat «Ja takk, begge deler!» ble tatt med.

Det han la til etterpå, forsvant.

Derav kritikken for manglende magemål.

I originalteksten, og i senere

oversettelser der alt er med, svarer Brumm slik på spørsmålet om han vil ha melk eller honning til brødet: «Ja takk, begge deler!» Men for at han ikke skulle virke grådig, tilføyde han: «Tusen takk. Men det er ikke så farlig med brødet.»

Og det setter jo saken i et ganske annet lys. Da handler det ikke om grådighet og manglende magemål, men om prioriteringer!

Akkurat som fagbevegelsen, som har magemål, men som prioriterer de viktige godene.

Per Flakstad

Fagbladet 6/2015 < 61

fag156fels61.indd 61

11.06.15 10.04

Etter jobb

Tekst: SIMEN AKER GRIMSRUD Foto: WERNER JUVIK

Hun har hatt skjærgården som hage hele livet. Nå vil Gunn Elisabeth Larsen Hübner fortelle historien om det værharde livet hennes formødre levde.

Skjærgårdskvinnen Gunn Elisabeth Larsen Hübner Alder: 51 år Jobb: Hovedtillitsvalgt for Fagforbundet i Nøtterøy.

Familie: Gift med Rune, fire barn, tre barnebarn og hunden Balder.

Hobby: Nestleder i foreningen Skjærgårdskvinnene.

Fiskeskøyta gynger behagelig på bølgene, det lukter gammel fisk og salt sjø. Vinden tar tak i Gunn Elisabeths hår. Mannen Rune sitter i styrrommet, og bikkja Balder har løpt opp på dekk.

– Når jeg har sittet i forhandlinger om oppsigelser en hel dag, og sakene velter inn, er det befriende å gå ut på brygga og se båten ligge der. Da senker jeg skuldrene, sier Gunn Elisabeth og smiler bredt.

Som jentunge likte hun å være med faren ut og fiske.

Havet har siden vært en god venn. Om sommeren går det nesten ikke en dag uten at hun er på fjorden. Med årene har hun også blitt interessert i hvordan generasjonene før henne brukte skjærgården.

– Det er skrevet mye om mennene som var ute og fiska og losa. Men kvinnene som ble igjen på øyene og oppdro ungene, står det ikke mye om.

For ti år siden var Gunn Elisabeth med å grunnlegge Skjærgårds­kvinnene, en forening som vil synliggjøre hvordan kvinnene levde i skjærgården utenfor Nøtterøy og Tønsberg fra andre halvdel av 1800-tallet.

– De levde et værhardt og tøft liv, rodde ut i små båter og fiska maten selv. De hadde ofte mange barn, men barnedødeligheten var stor på grunn av sykdom og drukning, forteller hun.

Nå er Gunn Elisabeth og mannen på vei til et av de eldste husene på Bolærne. Det har Skjærgårdskvinnene restaurert på dugnad.

De har til og med skaffet originale møbler fra 1800-tallet.

– Vi gjorde en avtale med fylkeskommunen om å få bruke huset hvis vi satte det i stand. Det har kosta oss mange timer med malerkosten.

– Og vi har fått god hjelp av mannfolka våre, sier hun og ser bort på Rune.

Betingelsen er at vanlige folk kan leie huset i seks uker om sommeren. I helgene bor Skjærgårdskvinnene der på omgang. De steker vafler og koker kaffe. Hvem som helst kan stikke innom. De arrangerer visekvelder, konserter og teater. Gunn Elisabeth liker å fortelle historien om sine formødre.

– Loshuset er noe av det mest vellykka som har skjedd på Bolærne de siste åra, sier hun ubeskjedent.

Skøyta legger til kai. Det gule huset skimtes blant busker og trær. Her føler Gunn Elisabeth seg hjemme.

– Jeg er vokst opp på Nøtterøy, og er det du kan kalle idiotpatriot. Skjærgården er en del av livet mitt, og mange av mine formødre levde et værhardt liv her ute. Det er derfor jeg er blitt så engasjert selv.

62 < Fagbladet 6/2015

fag156fels62.indd 62

11.06.15 10.04

Foto: Werner Juvik Fagbladet 6/2015 < 67

fag156kons63.indd 63

10.06.15 10.01

B-Postabonnement

Fagforbundet har over 340.000 medlemmer.

Foto: Anita Arntzen

Returadresse: Fagforbundet Postboks 7003 St. Olavs plass 0130 Oslo

De representerer mer enn 100 yrker, som alle trengs for å holde hjulene i gang i store og små virksomheter over hele landet.

Depotkongen Mange av oss klarer knapt å holde orden på vårt eget skrivebord. Hva om vi skulle holde orden på hundre tusen dokumenter? Kommunearkivar Dubravko Bikic har ansvar for 700 hyIlemetere med arkiv­ materiale i kjelleren i Porsgrunn rådhus. – Arkivjobbene er i rivende utvikling, og jeg lærer noe nytt hver dag, sier Dubravko som er en av 126 arkivansatte medlemmer i Fagforbundet.

68 <Fagbladet 6/2015

fag156kons64.indd 2

10.06.15 10.01