Fagbladet 2015 02 - KON

< SEKSJON < SEKSJON KONTOR SAMFERDSEL OG ADMINISTRASJON < SEKSJON HELSEOG OGTEKNISK SOSIAL

www.fagbladet.no

Nr. 2 - 2015 < For medlemmer i Fagforbundet

1400 ekst

PIMAN

Forsidefoto: Christian Clausen

ra timer i

fag152kons1.indd 1

Meldte seg ut av Frp SIDE 18 Menn dominerer i IKT SIDE 30

fjor:

KREVER STØRRE

STILLING SIDE 10

11.02.15 13.40

INNHOLD

28

Fagforbundet er skeptisk til regjeringens forslag om å gi Fylkesmannen mulighet til å føre tilsyn med barnehagene.

Foto: Erik M Sundt

30

4 10 16 18 20 26

20

Stoppet privatisering – reddet pensjonen TEMA: Nye muligheter for deltidsansatte Nekter å følge ny arbeidsmiljølov Taper grovt på å jobbe på privat sykehjem PORTRETTET: Kathrine Kleveland Meldte seg ut av Frp

27–38 KONTOR OG ADMINISTRASJON 40 FOTOREPORTASJEN: Ut og lek!

46 Aner ikke om det ble billigere 49 62 oppsigelser til Arbeidsretten 50 Drømmen om ei framtid i Norge FASTE SPALTER 6 Aktuelt 24 Bare spør 28 Seksjonsaktuelt 36 FOKUS: Digital ledelse er annerledes 38 Seksjonslederen 53 Debatt 56 GJESTESKRIBENT: Hans Olav Lahlum 58 Oss 60 Kryssord 62 ETTER JOBB: Tung lidenskap

Foto: June Witzøe

Ønsker ikke statlig barnehagetilsyn

Ny Nei til EU-leder

Kathrine Kleveland er ny leder i Nei til EU. Hun er en sterk dame fra Norges kjøkkenhage, Vestfold, med kristen bakgrunn og sosialt engasjement.

Hun elsker resultater og setter gjerne i gang store prosjekter.

10

Tema

Foto: Christian Clausen

Mannsdominert IKT-bransje IKT i kommunene preges av for få kvinner og for mye driftsarbeid, mener Kirsti Kierulf, tidligere leder for KommIT. Men i 2015 kommer avatarene, advarer hun!

Får i gang blodomløpet

DELTIDSANSATTE KAN KREVE STØRRE STILLING

32

Balansebrett, tredemølle og vippestoler bidrar til å få i gang blodsirkulasjonen og til å øke trivselen på kontoret.

36

Hvordan vi velger å løse oppgaver, kan være et konkurransefortrinn.

Digitale ressurser kan bidra til effektivitet og dermed bedre tjenester, mener fokusforfatter Helga Bognø.

Foto: Tri Nguyen Dinh

Digital ledelse

Nå kan du kreve å få den stillingsprosenten du faktisk har jobbet det siste året. Piman Rashed Goma får hjelp av hovedtillitsvalgt Pål Hauge Christiansen til å kreve større stilling.

Lønnstaper etter privatisering

18

Vanitha Thayaparan jobber som hjelpepleier på et privatdrevet alders- og sykehjem. Med 14 års ansiennitet og fagutdanning tjener hun nesten 90.000 kroner mindre enn en tilsvarende ansatt i Oslo kommune.

2 < Fagbladet 2/2015

fag152kons2.indd 2

11.02.15 13.41

Farlige forskjeller være med og betale gildet og ikke overlate dette til de fattigste.

Det er ikke første gang dette temaet blir tatt opp, så det gjenstår å se om 2015 blir et merkeår for utjevning og rettferdighet, som forumet ønsker. Det fins sterke krefter som først og fremst har som mål å øke sin egen rikdom.

«Ifølge Oxfam har rike eliter overtatt politisk makt for å lage regler som tjener dem best.»

Ifølge Oxfam har rike eliter overtatt politisk makt for å lage regler som tjener dem best. Og virkemidlene har vært å svekke arbeidstakernes rettigheter, gjennomføre mer privatisering og senke skattene mest for dem som er på inntektstoppen. Lyder det kjent?

Etter at uførereformen trådte i kraft ved årsskiftet, har det kommet mange innlegg til Fagbladet fra fortvilede og sinte uføretrygdede som har fått kuttet sine utbetalinger med opp til 1800 kroner i måneden. De tilhører ikke dem som klarer å delta helt eller delvis i arbeidslivet, som reformen skal legge til rette for. De blir bare fattigere.

Norges statsminister var også til stede i Davos. Hvis hennes regjering skal bidra til at 2015 skal bli et merkeår mot urettferdig fordeling, er det helt andre virkemidler som må til enn å svekke arbeidsmiljøloven, kaste ut asylbarn, kriminalisere tiggere og gi de rikeste mer enn før.

Ansvarlig redaktør

Tegning: Vidar Eriksen

Neste år vil én prosent av jordas befolkning eie halvparten av verdens rikdom, altså like mye som resten av oss til sammen.

Det viser en rapport som den internasjonale hjelpeorganisasjonen Oxfam la fram i januar, uka før 2500 av verdens rikeste og mektigste samlet seg til sitt årlige møte i Davos for å diskutere hvilke utfordringer verden står overfor i årene som kommer.

For å illustrere gapet mellom fattig og rik ytterligere: For fem år siden eide de 388 rikeste personene i verden like mye som den fattigste halvparten av jordas befolkning. I fjor hadde tallet sunket til 80. Under hundre personer eier like mye som den halvparten som eier minst.

Til og med blant de 2500 i Verdens økonomiske forum snakkes det nå om en kapitalisme som ikke fungerer, og at de ekstreme økonomiske forskjellene er en trussel vi må ta alvorlig. Det trengs en handlingsplan for en mer rettferdig verden, mener forumet, og etterlyser en internasjonal usselskattereform slik at de rikeste må

Medlemsblad for Fagforbundet Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 OSLO Telefon 23 06 40 00 BESØKSADRESSE Keysers gt.15 Inngang Munchs gate 0165 Oslo www.fagbladet.no Send tips til tips@fagforbundet.no ADRESSEENDRING Gå til Fagforbundets medlemsportal http://medlem.fagforbundet.no eller send e-post til hjelp@fagforbundet.no Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen.

PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 OSLO. Telefon 22 40 50 40

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2014: 337.963 REDAKSJONEN AVSLUTTET: 11. februar 2015

Fagbladet 2/2015 < 3

fag152fels3.indd 3

12.02.15 10.58

De har fryktet for både pensjonen og jobbene sine. Etter åtte år med usikkerhet, har nå bystyret i Flora sagt nei til å konkurranseutsette renholdernes arbeid.

F

Tekst: SIMEN AKER GRIMSRUD Foto: ODDLEIV APNESETH

agbladet møter ti av Flora kommunes 33 renholdere i Florahallen, rett i utkanten av Florø sentrum. Etter åtte år med frykt for privatisering hengende over seg, kan de endelig puste lettet ut.

– Det føles veldig bra, nå kan vi forhåpentligvis få mer ro, sier renholder Liv Haukås.

60-åringen har vært bekymret for hva som kunne skjedd dersom renholdet hadde blitt satt ut til en privat aktør. Hun har vært redd for å miste opptjent pensjon.

– I det siste har jeg leita etter andre jobber, men det er ikke lett for en på min alder å få ny jobb, erkjenner hun.

– Det var en stor lettelse. Usikkerheten de siste årene har vært en stor påkjenning for mange av oss, sier Fagerstrøm.

– Vi har vært usikre på om vi får pensjonen vi har tjent opp, ja, usikre på om vi i det hele tatt har en jobb, fortsetter hun.

– Lang kamp Det startet i 2008. Da foreslo Arbeiderpartiet å konkurranseutsette renholdet i kommunen. Politikerne mente at de ville spare 250.000 kroner, men privatiseringen ble stanset. Tre år senere la Fremskrittspartiet fram et forslag om å konkurranseutsette renholdet. Nå har Fagforbundet nok en gang satt en stopper for privatiseringa som dagens borgerlige styre i kommunen fremmet forslag om.

«Det er ikke lett for en på min alder å få ny jobb.»

Renholder Liv Haukås

Har levd med usikkerhet Kollega Anne-Marie Fagerstrøm (59) nikker samtykkende. Da saken kom opp i bystyret i slutten av januar, satt hun ringside. Høyre og Fremskrittspartiet stemte for privatisering, mens Venstres stemme mot ble avgjørende.

STOPPET PRIVATISERING

– reddet pensjonen 4 < Fagbladet 2/2015

fag152fels4-5.indd 4

12.02.15 10.59

– Det har vært en utrolig krevende prosess, men jeg bestemte meg for å stå i det. Jeg er utrolig glad nå, sier Wenche Kvalvik, hovedtillitsvalgt i Fagforbundet i Flora kommune og renholdernes nærmeste tillitsvalgt.

Hun forteller at hun har fått god hjelp fra Fagforbundet sentralt og kompetansesenteret.

«Nå håper jeg virkelig vi slipper en ny runde med konkurranseutsetting.»

Renholder Anne Marie Fagerstrøm

Redd for å miste AFP For Fagforbundet har saken først og fremst handlet om å redde pensjonen til renholderne. Av de 33 renholderne i kommunen, er kun elleve under 50 år. Tolv er over 60.

– Mange av disse damene er godt opp i årene, og kan gå av med AFP når de er 62 år hvis de er ansatt i kommunen. Det ville vært en katastrofe for dem hvis de ble overført til et privat firma, mener Kvalvik,

«Jeg er utrolig glad nå.»

Hovedtillitsvalgt Wenche Kvalvik i Flora

som også påpeker at renholderne har en særaldersgrense på 65 år.

Renholder Anne-Marie Fagerstrøm mener flere politikere kunne trengt en virkelighetsorientering.

– Vi har et fysisk tungt arbeid. Mange politikere burde kommet seg ut på arbeidsplassen vår og sett hva vi faktisk driver med. Det er tungt arbeid, og det er ikke noe vi bare gjør en kort periode. Mange av oss har jobbet med dette i 30 år, sier Fagerstrøm.

Høy gjennomsnittsalder og høyt sykefravær Wenche Kvalvik er kritisk til rapporten fra konsulentselskapet BDO som viste at kommunen kunne spare én million kroner årlig ved å privatisere renholdet.

Også i bystyret fikk den kritikk.

Hun tror en anbudsprosess kunne blitt en ren utgiftspost.

– Det er ikke sikkert noen ville lagt inn tilbud om å ta over renholdet i det hele tatt. Det er høy gjennomsnittsalder og høyt sykefravær blant renholderne. En ny arbeidsgiver ville vært nødt til å ta med de ansatte over, sier Kvalvik.

– Er det ikke forståelig at kommunepolitikere må spare penger?

– Jo, men det kan gjøres på andre måter. Vi er med på å omorganisere. Renholdet kan bli mer effektivt, men da må det følge med penger til å gjennomføre, sier Kvalvik.

Venstre snudde Venstre var på vippen, og de gikk til slutt inn for å la renholdet forbli i kommunal regi.

– Det er flere grunner til at vi snudde, sier gruppeleder Odd Bovim i Flora Venstre.

– Rapporten var utilstrekkelig, og motviljen fra de ansatte var for stor, fortsetter han.

– Hva i rapporten gjorde at dere snudde?

– Det var for mange forbehold og usikkerheter til å vite om vi ville spart penger, sier Venstres gruppeleder.

Han tror renholderne vil få ro framover.

– Jeg tror ikke denne saken kommer opp igjen på denne siden av kommunesammenslåingen. Hva som skjer i en ny kommune, vet jeg ikke, sier Bovim.

Fagbladet 2/2015 < 5

fag152fels4-5.indd 5

12.02.15 10.59

Nei til

søndagsåpent Kommunestyret i Tromsø har vedtatt at søndager skal være en allmenn fridag. De ønsker ikke at butikker skal ha en generell adgang til å ha åpent på søndager. Forslaget ble fremmet av SVs ordførerkandidat Ingrid Marie Kielland. I tillegg til representantene fra SV, Ap, Rødt, Miljøpartiet, Senterpartiet, Venstre og KrF, stemte også noen av Høyres representanter for forslaget.

LO-støtte til livsopphold LO vil opprette et fond som skal være til hjelp for arbeidstakere som går til sak mot arbeidsgivere, og gi dem støtte til levekostnader mens saken pågår.

– Regjeringen ønsker å fjerne kollektiv søksmålsrett, så dette er et svar som skal bøte på effektene av lovendringen, sier leder av LOs juridiske avdeling, Atle Sønsteli Johansen.

Han påpeker at fondet ikke er til regelmessig bruk, og at det kun gis støtte til saker som er av vesentlig betydning for norsk arbeidsliv.

– Fondet er et verktøy som LO og forbundene kan benytte, og det skal ikke brukes til juridisk bistand. Det skal være en støtte til rimelige levekostnader, sier han.

Søknader sendes av det enkelte forbund, og det er en forutsetning at LO juridiske avdeling mener det er muligheter til å vinne fram i søksmålet.

Startkapitalen til fondet blir fem millioner kroner.

Pengene skal kun brukes i et begrenset antall saker.

Foto: Sissel M. Rasmussen

sønpent

AKTUELT

HJELPETILTAK: Støttefondet skal kun benyttes i ekstraordinære saker, sier Atle Sønsteli Johansen.

I retningslinjene for fondet står det at dersom arbeidstakeren vinner i retten, og får erstatning for lønnstap uten fradrag for ytelser fra fondet, skal hele erstatningen gå til fondet. Det forbundet som søker om midler fra fondet, er ansvarlig for å informere arbeidstakeren Fri Fagbevegelse om dette.

Makan til tull Lederne i ungdomspartiene til Høyre, Venstre og FrP påstår at LO gjør det vanskeligere for ungdom å få jobb. De påstår også at LO drar opp stigen etter seg og jobber for dem som allerede har fast ansettelse. Her er det en logisk brist.

Dersom LO og resten av norsk fagbevegelse ikke hadde reagert på forslagene til endringer i arbeidsmiljøloven, kunne vi med rette blitt beskyldt for ikke å tenke på kommende generasjoner.

Mange av oss som streiket, har faste stillinger. Vi har trygge jobber med ordnede lønns-, pensjons- og arbeidsvilkår.

Takket være en god arbeidsmiljølov, et velfungerende arbeidsliv hvor det er likeverdighet mellom de tre partene; arbeidstakere, arbeidsgivere og myndigheter.

Det er dette arbeidslivet vi

for å få ned ungdomsarbeidsløsheten i ønsker å gi videre til de som er unge i dag. Derfor avviser vi beskyldningene om Norge. Makan til tull. Statistikker viser at land med liberale regler, ikke har høyere at vår motstand mot blant annet økt sysselsetting. Tvert imot er tallene mye adgang til å bli midlertidig ansatt, er fordi lavere. Sverige, vi tenker på oss sjøl og ikke for eksempel, har vil ha unge mennesker inn i Ved å forsvare dagens liberale regler. arbeidslivet. Denne påståtte arbeidsmiljølov, kjemper 16 prosent generasjonsmotsetningen er vi for et trygt arbeidsliv for midlertidige et argument funnet opp av kommende generasjoner. stillinger og en dem som ønsker en ungdomsskadelig liberalisering og arbeidsløshet på 23 prosent. Spania, som et arbeidsmarked kun styrt av også har lett adgang til midlertidighet, arbeidsgiverne. har 24 prosent midlertidige stillinger og Ungdomslederne er ikke en arbeidsløshet blant ungdom på hele alene om påstandene.

55.5 prosent. Norge har åtte prosent Sommeren 2014 hevdet borgerlige stortingspolitikere at midlertidige stillinger og en ungdomsarbeidsløshet på åtte prosent. Tallenes det måtte mer midlertidighet til tale burde være klar. Ved å forsvare dagens arbeidsmiljølov, kjemper vi for et trygt arbeidsliv for kommende generasjoner.

Mette Nord, forbundsleder

6 < Fagbladet 2/2015

fag152fels6.indd 6

12.02.15 11.01

Fem ansatte, som Oslo kommune nektet å ta med seg da kommunen overtok driften av et hybelhus, vant i oktober i fjor jobbene sine tilbake i lagmannsretten. Men Oslo anket, og saken går helt til Høyesterett.

– Når Høyesteretts ankeutvalg nå har tillatt at Oslo kommunes anke fremmes, betyr det at de mener den har noe prinsipielt ved seg, sier forbundsadvokat i Fagforbundet, Kjetil PF Edvardsen.

Foto: Rebecca Ravneberg

Foto: Tri Nguyen Dinh

Medlemmene vant, men saken ankes

HÅPEFULLE: Alt tyder på at Anne Karin Nilsen og Katrin Rones slipper å jobbe fem år ekstra før de kan gå av med pensjon.

Skålte for pensjonsseier

Hjelpepleierne Karin Rones og Anne Karin Nilsen skulle gå av med pensjon som 62-åringer, men fikk sjokkbeskjed da sykehjemmet ble konkurranseutsatt. Så snudde Oslo kommune.

Anne Karin Nilsen fylte 62 år i oktober og Kari Rones i desember. Men alle planer om en verdig avgang ble kullkastet da Rødtvet sykehjem ble konkurranseutsatt 1. september. Da kom beskjeden om at de ikke kan gå av med pensjon før de fyller 67 år, med vesentlig svekkede pensjonsbetingelser.

– Det var et sjokk for meg å få vite at Attendos overtakelse stoppet pensjonsplanene mine. Mannen min gikk jo av nå, vi skulle ha tid sammen, sier Nilsen til LO-Aktuelt.

– 85-årsregelen gjelder Etter flere oppslag i LO-aktuelt og Frifagbevegelse, snudde byråd Erik Lae Solberg. Han innrømmer at det virker urimelig at de to ikke kunne gå av med AFP fra Oslo kommune. De hadde kun måneder igjen til de fylte 62 år da Attendo overtok.

– Den såkalte 85-årsregelen gjelder for en rekke medarbeidere, blant annet hjelpepleiere, sa han.

Regelen innebærer at medarbeidere, der sum-

men av ansiennitet og alder overstiger 85, kan gå av ved fylte 62 år. I tillegg har de som har vært ansatt i Oslo kommune i minst 12 måneder de siste to årene fortrinnsrett til stilling i Oslo kommune. Dette gjelder i to år etter at virksomheten de jobber i ble overdratt til andre.

Forventer løsning for alle over 55 – Dette må betraktes som en full seier for de to, sier Fagforbundets pensjonsekspert, Steinar Fuglevaag, som nå venter på å se hvordan kommunen i praksis vil løse dette. Han forventer at Oslo kommune må finne en løsning for alle over 55 år som blir konkurranseutsatt.

Finansbyråd Eirik Lae Solberg vil ikke gå like langt.

Han understreker rimeligheten i at medarbeidere som har svært kort tid igjen til 62 år når arbeidsplassen blir konkurranseutsatt, må kunne gå av med tidligpensjon fra Oslo kommune, men at kommunen må se på hvert enkelt tilfelle.

Færre røykere Å røyke hver dag blir stadig mindre vanlig. I 2014 røykte 13 prosent daglig. Da målingene startet i 1973, var andelen dagligrøykere hele 42 prosent. Nedgangen var lenge kraftigst blant menn, men de siste 15 årene har også flere og flere kvinner stumpet røyken, ifølge Statistisk sentralbyrå.

Nå har myndighetene sendt ut et forslag om å innføre reklamefrie røykog snuspakker på høring. Målet er enda færre røykere.

343.151

lemmer var med r. . februa undet 2 rb fo å g p a F n i en 471 flere Det er 7 or. fj i tid samme

Tekst: STIG H. CHRISTENSEN

Fagbladet 2/2015 < 7

fag152fels7.indd 7

12.02.15 11.01

AKTUELT

Foto: Håvard Sæbø

Offentlige innkjøp for 430 milliarder Det samlede innkjøp av varer og tjenester for offentlig sektor utgjorde om lag 432 milliarder kroner i 2013.

Dette er rundt 34 milliarder mer enn i 2012. Offentlige innkjøp utgjør om lag 14 prosent av bruttonasjonalproduktet, melder Statistisk sentralbyrå.

Byer i Norge

TARIFF: For første gang i historien er det to kvinner som leder delegasjonene når tariffoppgjøret mellom LO og NHO starter opp 16. mars, nemlig Kristin Skogen Lund og Gerd Kristiansen.

Det er nå 103 byer pluss en bergstad i Norge, dvs. byer eller tettsteder som kommunen etter politisk vedtak betegner som by.

Kravet i kommuneloven er mer enn 5000 innbyggere og et bymessig tettsted med handelsog servicefunksjoner og konsentrert bebyggelse.

Mellomoppgjøret nærmer seg Før påske skal LO og NHO etter planen være i mål med årets mellomoppgjør. Kommuneoppgjøret starter 23. april.

Kronekursen truer barnebyen

Ved fjorårets hovedoppgjør var LOs krav å «sikre medlemmenes kjøpekraft». Dette blir også kravet i årets mellomoppgjør.

– Vi ser at det ikke kommer noen lønnsfest i år, sier LO-leder Gerd Kristiansen til Aftenposten.

16. mars er avtalt startdato for mellomoppgjøret mellom LO og NHO. Etter planen skal det være ferdig før påske. Dette oppgjøret legger i stor grad premissene for resultatene i de andre oppgjørene som følger etter.

23. april starter oppgjøret mellom LO Kommune og de andre organisasjonene som organiserer

Fallet i oljeprisene, historisk lav kronekurs og svak dollar betyr at bidragene fra Fagforbundets faddere i forbundets SOS barneby i Angola ikke rekker like langt som før. Pengene dekker 80 prosent av driften, men nå trengs flere bidragsytere for å klare driftsutgiftene. Fylkeskontaktene var samlet i begynnelsen av februar for å diskutere hvordan flere barnebyfaddere kan verves.

arbeidstakere i kommunesektoren og kommunenes arbeidsgiverorganisasjon KS. LOs krav om å sikre medlemmenes kjøpekraft i fjor ble oppfylt. Ifølge SSBs tall over lønnsutviklingen steg lønningene med 3,5 prosent i gjennomsnitt i fjor, mens prisveksten i samme tidsrom var på 2,1 prosent.

Men samtidig viser SSB-tallene en tydelig forskjell mellom offentlig og privat sektor. Offentlig sektor hadde i gjennomsnitt en lønnsvekst på 2,3 prosent i fjor, mens privat sektor hadde en lønnsFriFagbevegelse vekst på 4,0 prosent.

Foto: Geirmund

SITATER FRA NETT

Å være vegetarianer er som å være avholdsmann i utdrikningslaget Komiker Jon Niklas Rønning

Regjeringen vil med tiggerforbudet kriminalisere gode gjerninger.

SV-leder Audun Lysbakken

Folk løper på melkesyre mot uoppnåelige mål, og ender opp med stive liv.

Sosialmedisiner Per Fugelli

8 < Fagbladet 2/2015

fag152fels8.indd 8

12.02.15 11.00

Foto: Sissel M. Rasmussen

Ingen tro på Erikssons tiltak

Tvangsflytter viklingshemmede – Uten lov og uten dom flyttes mennesker med utviklingshemming fra leilighetene sine til institusjoner og store bofellesskap.

De er leietakere i kommunale leiligheter med kontrakt etter husleielovens alminnelige og beskyttende bestemmelser. Likevel flyttes de, uttaler Bjug Ringstad, nestleder i Norsk Forbund for Utviklingshemmede.

Økt ledighet FEIL VIRKEMIDDEL: Det hjelper ikke funksjonshemmede et dugg om bedriftene får økt mulighet til midlertidige ansettelser, mener direktør i NHO Service, Johan-Martin Leikvoll.

Lederlønn i LO Lønnsreguleringen for LOs ledelse er basert på lønnsutviklingen for foregående år, det vil si 3,3 prosent.

LO-leder Gerd Kristiansen tjener nå 1.244.305 kroner.

Nestlederne Tor-Arne Solbakken og Hans-Christian Gabrielsen har ei årslønn på 1.119.874 kroner.

ny H

Å gjøre unntaket til normalen kan ikke kalles en liten justering, mener arbeidslivsforsker Anne Cecilie Bergene.

Svekket stillingsvern holder de to Fo svakest stilte på arbeidsmarkedet fast i en svingdør mellom arbeidsledighet og midlertidighet, advarer forskningslederen ved Arbeidsforskningsinstituttet.

Midlertidige ansettelser har vært unntaket, og knyttet til behov. Nå skal det bli normalen. Midlertidige stillinger vil erstatte prøvetida for en del, tror Bergene.

asås

– Rammer de svakeste

:T org

Dette vil ikke oppfylle inkluderingsdrømmen til arbeidsministeren, mener direktøren for Attføringsbedriftene i NHO Service, Johan-Martin Leikvoll.

– Jeg har stor respekt for at arbeidsminister Robert Eriksson har en drøm om inkludering. Og jeg tar ingen stilling til om midlertidige ansettelser er gunstig eller ikke. Men det hjelper ikke vår gruppe et dugg, sier Leikvoll til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

Det er ikke noe tryllemiddel for de store gruppene som står helt utenfor arbeidslivet. Leikvoll mener forslaget til regjeringen er uferdig og må utvikles i tett dialog med partene i arbeidslivet, funksjonshemmedes organisasjoner og fagfeltet.

– Personer med psykiske lidelser, rusvansker og funksjonshemming trenger først eller fremst god att-

føringsfaglig oppfølging i tett kontakt med arbeidsgiverne, legger han til.

I sin tale til de 15.000 streikende utenfor Stortinget i slutten av januar, sa arbeids- og sosialminister Robert Eriksson at han har en drøm om å få de 70.000 ungdommene som står utenfor arbeidslivet i jobb. Totalt er 600.000 utestengt fra dagens arbeidsliv.

NHO-direktøren mener at regjeringen har lansert flere kontroversielle forslag for å få flere i jobb.

– Eriksson har pakket det inn i samme proposisjon som midlertidige ansettelser og arbeidstidsbestemmelser slik at det drukner. Dette perspektivet har fullstendig blitt glemt i debatten. Det er synd, hevder Leikvoll.

Heller ikke NHO-direktør Kristin Skogen Lund tror antall midlertidig ansatte vil vokse til himmels.

– I dag er andelen midlertidig ansatte 8,3 prosent.

Jeg tror ikke andelen vil gå ut over 10 prosent, sa hun Tekst: ANB i et intervju med ANB nylig.

Foto: Ole Palmstrøm

NHO-direktør mener at midlertidige ansettelser er oppbrukt som virkemiddel.

Det ble 600 flere helt ledige i løpet av januar, ifølge sesongjusterte tall fra Nav. Summen av helt ledige og arbeidssøkere på tiltak økte med 900 personer.

Fagbladet 2/2015 < 9

fag152fels9.indd 9

12.02.15 11.01

TEMA: NYE MULIGHETER FOR DELTIDSANSATTE

EN MODERNE L 10 < Fagbladet 2/2015

fag152fels10-15.indd 10

12.02.15 11.02

: B B O J T S FA r e m i t 0 9 3 EKSTRAVAKT: 1400 timer

>

E LØSARBEIDER Fagbladet 2/2015 < 11

fag152fels10-15.indd 11

12.02.15 11.02

TEMA: NYE MULIGHETER FOR DELTIDSANSATTE

E

Hun sier aldri nei til en ekstravakt, og har sluttet å telle røde dager. Med en 20 prosent stilling må Piman ta alle ekstravakter hun kan få. I fjor jobbet hun 1400 timer ekstra.

Tekst: SIMEN AKER GRIMSRUD Foto: CHRISTIAN CLAUSEN

P

iman Rashed Goma (23) legger ikke skjul på at det er vanskelig å være deltidsansatt og avhengig av å ta ekstravakter.

– Det er ganske ubehagelig. Jeg vet aldri når jeg får vakter, og det blir derfor vanskelig å planlegge dagene, sier hun.

Jobber ofte røde dager Etter at Piman fikk fagbrev som helsefagarbeider i 2011, har hun jobbet deltid i en 20 prosent stilling ved Gressvik sykehjem i Fredrikstad. Hun er nødt til å ta det hun får av ekstravakter for å få endene til å møtes.

– Jeg har jobbet mye, ofte på røde dager. Jeg mener selv jeg fortjener en større fast stilling nå, sier den unge helsefagarbeideren.

Hun kan kreve større stilling på bakgrunn av lovendringen som kom 1. januar i fjor. Denne gir deltidsansatte som har jobbet jevnlig mer enn avtalt arbeidstid, rett til å kreve den stillingsprosenten de faktisk har jobbet det siste året. Fordi regelen ikke har tilbakevirkende kraft, kan den først tas i bruk i år.

Tillitsvalgt fikk sjokk Piman ga timelister og lønnsslipper til hovedtillitsvalgt Pål Hauge Christiansen i Fredrikstad kommune. Han fikk nærmest sjokk.

– Vi har regnet ut at Piman i fjor jobbet 1400 timer i tillegg til 20 prosentstillingen hun har.

Det er et helt vanvittig timeantall, sier Hauge Christiansen.

Til sammen tilsvarer det nesten en fulltidsstilling.

Nå har Fagforbundet på vegne av Piman levert inn

krav til Fredrikstad kommune om å ansette henne i en større stilling.

Mener grunnbemanningen er for lav Den unge helsefagarbeideren er ikke alene. Så langt har Hauge Christiansen fått henvendelser fra rundt 40 medlemmer av Fagforbundet som jobber i helse- og velferdssektoren i Fredrikstad kommune. De krever alle økt stillingsprosent.

– Med den pågangen regner jeg med at vi ender på mellom 70 og 100 ansatte som vil kreve økt stillingsprosent. Og Fredrikstad er ikke unik i Kommune-Norge, sier Hauge Christiansen.

– Hva sier disse tallene deg om bemanningen i kommunen?

– Grunnbemanningen er for lav i helse- og velferdssektoren. Det har vi påpekt overfor kommunen i mange år. Det gjør oss sårbare ved sykdom.

Han lurer på hvorfor ikke Fredrikstad kommune kan tilby nyutdannede helsefagarbeidere full stilling når de likevel ender opp med å jobbe nesten 100 prosent.

– Jeg regner med at kommunen tilbyr Piman en større stilling, men det skal bli spennende å se hva kommunen gjør når resten av kravene kommer, sier Hauge Christiansen Håper på full stilling Piman Rashed Goma føler hun har fått lite igjen for å ha utdannet seg til helsefagarbeider.

– Jeg har selvsagt mest lyst på en 100 prosent stilling, men håper jeg i hvert fall får 80 prosent i denne omgangen. Da ville jeg blitt veldig glad. Jeg stortrives med å jobbe på sykehjemmet, sier hun.

Slik kan du kreve større stilling 1. Ta kontakt med tillitsvalgt 2. Finn ut hvor mye du har jobbet ekstra ut over din faste stilling. Regn ut den gjennomsnittlige stillingen du har gått det siste året.

3. Du må fremme skriftlig krav for arbeidsgiver og henvise til arbeidsmiljøloven §14-4a.

4. Hvis arbeidsgiver ikke er enig, forbered sak for tvisteløsningsnemnda.

Arbeidsmijøloven §14-4a • Trådte i kraft 1. januar 2014, men kan først benyttes fra 1. januar i år.

• Gir deltidsansatte rett til å kreve stilling tilsvarende det de faktisk har jobbet det siste året.

• Den deltidsansatte må jevnlig ha arbeidet ut over avtalt arbeidstid.

• Hvis arbeidsgiver kan dokumentere at behovet for merarbeid ikke lenger foreligger, har ikke arbeidstakeren rett til større stilling.

• Tvist om rett til større stilling, avgjøres i tvisteløsningsnemnda.

12 < Fagbladet 2/2015

fag152fels10-15.indd 12

12.02.15 11.02

«Det er ganske ubehagelig. Jeg vet aldri når jeg får vakter, og det blir derfor vanskelig å planlegge dagene.»

Kan havne i vikarpool – 1400 timer høres ut som et helt spesielt eksempel, og jeg vil gjerne ta en nærmere titt på det, sier Nina Tangnæs Grønvold, kommunalsjef for helse og velferd i Fredrikstad kommune.

Hun kan ikke kommentere Pimans sak uten å ha satt seg inn i den.

– Dette er en ny regel vi ikke har erfaring med fra tidligere. Nå skal vi ta imot kravene og se på hver enkelt sak, sier Tangnæs Grønvold.

– Forsvarlig grunnbemanning Fredrikstad kommune har det siste året ansatt medarbeidere i faste stillinger i helse- og velferdssektoren

som skal jobbe der det er bruk for ekstra personell, slik at kommunen kan redusere innleie av vikarer utenfra.

– De som nå legger inn krav om større stilling, og som har rett til det, vil sannsynligvis bli tilknyttet en av disse ressursenhetene, sier kommunalsjefen.

– Er det ikke et tegn på at grunnbemanningen er for dårlig når så mange deltidsansatte jobber mye ekstra?

– Vi mener vi har en forsvarlig grunnbemanning ut fra det loven krever, men det er ikke til å legge skjul på at vi har stramme budsjetter å forholde oss til. Ressursenhetene er et av tiltakene for å få flere over på heltid eller i større stillinger, sier Tangnæs Grønvold.

> Fagbladet 2/2015 < 13

fag152fels10-15.indd 13

12.02.15 11.02

50+ 570+ 50 %

Av 415.000 ansatte i norske kommuner, jobber over halv­parten deltid.

70 %

I pleie- og om­sorgssektoren i kommunene jobber sju av ti deltid.

Fikk full stilling i Bærum I Bærum kommune fikk en deltidsansatt helsefagarbeider innvilget sitt krav om 100 prosent stilling allerede i januar.

Kravet ble framsatt i midten av desember.

Helsefag­arbeideren var fra før ansatt i en 70 prosent stilling.

– Vi har gått nøye gjennom lønnsslipper og timelister, og de viste at hun hadde jobbet rundt 100 prosent de siste 12 månedene, sier Bjørn M. Johnsen, leder av Fagforbundet i Bærum.

Han forteller at de i fjor fikk gjennom

over 40 krav om fast stilling eller økt stillingsprosent ved å bruke andre paragrafer i arbeidsmiljøloven. Johnsen er imidlertid glad for at §14-4 nå kan tas i bruk.

– Den vil gjøre jobben lettere. Der står det tydelig at deltidsansatte har krav på den stillingsprosenten de faktisk har jobbet de siste 12 månedene. Nå bør det bli mindre diskusjon om hvor stor stillingsprosent den deltidsansatte skal ha, mener Johnsen.

14 < Fagbladet 2/2015

fag152fels10-15.indd 14

12.02.15 11.02

TEMA: NYE MULIGHETER FOR DELTIDSANSATTE

Hvor mange av de deltidsansatte i norske kommuner som tar ekstravakter, fins det ikke tall på. Men at det er mange, er det ingen tvil om.

FIRE AV FEM JOBBER EKSTRAVAKTER

Flere må få større stilling

1400 EKSTRATIMER: Sammen med hovedtillitsvalgt Pål Hauge Christiansen har Piman Rashed Goma gått gjennom timelister og lønnsslipper.

Nå krever hun større stilling.

Roger Heimli i Fagforbundets ledelse mener det er ekstremt viktig at de mange deltidsansatte som jobber mye ekstra, krever større stilling.

– Om deltidsansatte ikke bruker denne muligheten, kan det gi argumenter til dem som ikke vil ha denne regelen, sier Heimli.

Fagforbundet mener regelen er et viktig ledd i kampen for å få flere over i heltidsstillinger. I helse- og omsorgssektoren i kommunene jobber sju av ti deltid. De aller fleste er kvinner.

– Hvilken effekt regner du med at regelendringen vil få?

– Flere vil få større stilling, men det avhenger av at de som har rett til det, krever det, sier Heimli.

Kan risikere flere helgevakter Regelen kan ha en bakside hvis du har jobbet mange ugunstige vakter.

– Hvis mange av ekstratimene du har jobbet, er helgevakter, kan arbeidsgiver i praksis si at du må jobbe oftere helg for å få en større fast stilling, sier advokat Kjetil Edvardsen i Fagforbundet.

Har ekstraarbeidet foregått på en

satte har i arbeidsmiljøloven fortrinnsrett til å få utvidet sin stilling.

– Hvorfor var det viktig for Fagforbundet å få på plass enda en regel?

– Den gamle regelen garanterte ikke at du fikk den stillingsprosenten du faktisk har arbeidet. Det gjør den nye, sier Heimli.

– Har dere vært flinke nok til å bruke mulighetene som lå i arbeidsKREV DIN RETT: Bruk endringen i arbeidsmiljømiljøloven tidligere? loven til å få større stillingsprosent, oppfordrer – Regelen er blitt brukt, forbundsadvokat Kjetil Edvardsen. men det har vært vanskelig annen avdeling eller et annet å få full uttelling for det de deltidsarbeidssted enn den du jobber på til ansatte faktisk har arbeidet. Det er de daglig, kan arbeidsgiver kreve at du garantert i den nye paragrafen, må jobbe begge steder for å få større mener Heimli. stillingsprosent, ifølge advokaten.

– Vi kunne vært flinkere – Loven avklarer ikke om du må Pål Andreas Christiansen har vært jobbe slik resten av arbeidslivet, eller hovedtillitsvalgt i Fredrikstad om du kommer inn i en mer normal kommune i to år. Hans inntrykk er at turnus etter hvert, sier Edvardsen. fortrinnsretten kunne blitt brukt mer.

Loven kan tolkes forskjellig Han er imidlertid sikker på at Han mener lovendringen som trådte i 12-månedersregelen som nå kan kraft i fjor, har en god intensjon, men brukes til å kreve større stilling, vil ha at den åpner for ulike tolkninger: en helt annen effekt.

– Hva vil det si at du har jobbet – Den er tydeligere på hva de «jevnlig»? Jeg er skeptisk til regler ansatte kan kreve. Dessuten er det med for mange tolkningsmuligheter. mange som begynner å bli klar over Tillitsvalgte må bruke denne regelen, at de kan bruke denne regelen til å få og jeg er spent på hvilke erfaringer vi større stilling, sier Christiansen. får, sier Edvardsen.

Fagbladet har kontaktet KS, men At deltidsansatte kan kreve større de vil foreløpig ikke kommentere den stilling, er ikke noe nytt. Deltidsannye paragrafen i arbeidsmiljøloven.

Foto: Per Flakstad

Siv Karin Kjøllmoen i Fagforbundets forhandlingsenhet tror at over 80 prosent av dem som jobber deltid i pleie- og omsorgssektoren i kommunene, jobber ekstravakter. – De fleste av disse kan i teorien kreve større stilling, sier hun.

Fagbladet 2/2015 < 15

fag152fels10-15.indd 15

12.02.15 11.02

Tekst: PER FLAKSTAD

Flere fylker og kommuner forplikter seg til å følge dagens bestemmelser i arbeidsmiljøloven om midlertidige ansettelser.

Aksjonerer mot midlertidige stillinger

E

n samlet fagbevegelse sto bak en kraftfull markering 28. januar mot regjeringens forslag til å endre bestemmelser i arbeidsmiljøloven. Samtidig pågår en kampanje rundt om i fylker og kommuner om å begrense skadevirkningene hvis forslaget skulle bli vedtatt i Stortinget.

Vil bruke dagens regler Før jul vedtok fylkestinget i Troms og kommunestyrene i Odda, Voss og Vefsn uttalelser om ikke å bruke utvidet adgang til midlertidige ansettelser, selv om dette skulle bli vedtatt slik regjeringen har åpnet for i sitt forslag til endringer i arbeidsmiljøloven. Det samme har bydel Gamle Oslo gjort.

Etter jul har både Trondheim kommune og fylkestinget i Sør-Trøndelag fattet samme vedtak. I Vestfold fikk fylkestinget en interpellasjon om midlertidige ansettelser til behandling på sitt møte 17. februar.

Ordlyden i vedtakene er ikke den samme, men hovedinnholdet er at kommunene eller fylkene som arbeidsgivere vil følge dagens § 14-9 uavhengig av om Stortinget vedtar en utvidet adgang til midlertidige ansettelser.

– Må benytte muligheten Det var partiet Rødt som lanserte dette som en kampanje i midten av desember i fjor, og partileder Bjørnar Moxnes ser gjerne at andre partier henger seg på og får sine representanter til å fremme liknende interpellasjoner eller forslag til forpliktende uttalelser de stedene hvor Rødt ikke er representert.

– Dette ser ut til å ta av på den måten vi håpet på, sier Moxnes.

– Regjeringens forslag om å endre hovedreglene om at midlertidige ansettelser ikke skal skje i bedriftenes ordinære virksomhet, er et angrep på selve bunnplanken i et organisert arbeidsliv, selve grunnlaget for trygghet, verdighet og valgfrihet. Men selv om dette skulle bli vedtatt av det borgerlige flertallet på Stortinget, betyr ikke det at offentlige og private arbeidsgivere må endre sin ansettelsespolitikk. De private kan vi ikke gjøre noe med, men både kommuner og fylker er store arbeidsgivere, og der har lokaldemokratiet mulighet til å sette regjeringens foreslåtte svekkelser av arbeidsmiljøloven ut av spill, i alle fall for offentlig ansatte, sier Moxnes.

Rødt-lederen mener det er viktig å benytte seg av den muligheten.

– Dette vil både begrense skadevirkningene av angrepet mot arbeidsmiljøloven, og samtidig være en kraftfull ­markering av hva grasrota mener om regjeringens arbeidslivspolitikk.

Ordførere blokkerte Noen steder er forslagene reist som interpellasjoner, andre steder fremmet som uttalelser eller verbalforslag i forbindelse med budsjettene.

I to kommuner, så langt Fagbladet kjenner til, har ordføreren nektet kommunestyret å votere over interpellasjonene. Det skjedde i Moss og i Vågan i Nordland, der høyreordfører Eivind Holst sa at rådmannen hadde forhørt seg med en jurist hos fylkesmannen og fått tilbakemelding om at et slikt vedtak ville være ulovlig. Dette stilte enkelte representanter seg tvilende til, og Holger Pedersen (Ap) syntes det var merkelig at ordføreren ikke ønsket å teste ut hva kommunestyret mente om saken.

16 < Fagbladet 2/2015

fag152fels16-17.indd 16

12.02.15 11.03

Foto: Sissel M. Rasmussen

– Har misforstått Etter at bystyret i Trondheim vedtok at kommunen skal følge dagens regler for midlertidige ansettelser, mener statssekretær Kristian Dahlberg Hauge (Frp) at bystyret må ha misforstått regjeringens forslag til endringer.

– Kommunen står selvsagt helt fritt til å definere din arbeidsgiverpolitikk, men vedtaket baserer seg på åpenbart feil premisser. Faste stillinger er fortsatt hovedregelen i lovforslaget, og det blir heller ikke åpnet for at løpende permanente arbeidsoppgaver kan løses av midlertidige, sier Dahlberg til adressa.no.

Han sier det er lagt inn mange begrensninger i lovforslaget, slik at ingen arbeidsgivere skal kunne misbruke midlertidig arbeidskraft. Dahlberg mener vetaket brukes i en politisk kamp for regjeringens forslag.

LO-leder Gerd Kristiansen roser derimot vedtaket i Trondheim, og hun håper flere kommuner følger etter.

Det samme gjør Rødt-lederen.

– Om bare seks år vil Norge mangle over 11.000 lærere, og i 2030 vil vi mangle 38.000 årsverk innenfor pleieog omsorgsyrkene hvis dagens utvikling fortsetter.

– Da er det ikke mer midlertidighet vi trenger, men seriøse arbeidsgivere som tilbyr sine ansatte verdige lønns- og arbeidsvilkår – ikke minst i offentlig sektor der det er spesielt viktig å rekruttere mange dyktige fagfolk i årene som kommer, sier Bjørnar Moxnes.

Han håper mange kommuner som mulig tar stilling til saken, og helst før høstens lokalvalg.

– Da vil både innbyggere og ansatte få en oversikt over hvor deres lokalpolitikere står i spørsmålet om midlertidige ansettelser, sier Moxnes.

NEI TIL UTVIDET MIDLERTIDIGHET: Rødt-leder Bjørnar Moxnes (t.h.) har startet en kampanje for å få flest mulig kommuner og fylker til å forplikte seg til å følge dagens ansettelsesregler uavhengig av hva Stortinget måtte vedta av endringer.

Fagbladet 2/2015 < 17

fag152fels16-17.indd 17

12.02.15 11.03

Vanitha tjener 90.000 kroner mindre enn sine kollegaer som er offentlig ansatt.

Tekst: STIG H. CHRISTENSEN og TRI NGUYEN DINH

Taper grovt nsatte

som jobber på konkurranseutsatte sykehjem i Oslo har blitt lønnstapere – og det er snakk om store summer, viser en undersøkelse LO-Aktuelt har gjort: Vanitha Thayaparan jobber som hjelpepleier på Aleris alders- og sykehjem. Med 14 års ansiennitet og fagutdanning tjener hun 174,60 kroner i timen. Det tilsvarer en årslønn på 329.000 kroner, nærmere 90.000 mindre enn en tilsvarende hjelpepleier i Oslo kommune.

Hege Andersen jobber som hjelpepleier hos Aleris Kantarellen ved Mortensrud, kun få kilometer fra sin kollega på Lambertseter. Hun har 15 års ansiennitet og har 406.000 i året i grunnlønn.

Selv om både Thayaparan og Andersen jobber hos Aleris, er lønnsforskjellen stor. Lambertseter har vært konkurranseutsatt i ni år, Kantarellen i et halvt år.

– Når jeg ser lønna til mine kollegaer på Lambertseter, frykter jeg selv å bli lønnstaper på grunn av konkurranseutsetting. Jeg skal begynne å jobbe for Oslo kommune, sier Andersen, som i tillegg til bedre lønn også slipper å bli trukket to prosent i pensjon når hun blir offentlig ansatt.

– Jeg syns det er veldig urettferdig at jeg skal tjene så mye mindre når jeg gjør samme jobb. Vi har kontaktet Fagforbundet, og vi håper de kan hjelpe oss, sier Thayaparan.

Jo lengre privatisert, jo lavere lønn Lønna til hjelpepleierne på tre ulike Aleris-drevne sykehjem i Oslo varierer fra 322.000 til 406.000 kroner, avhengig av hvor lenge de har vært konkurranseutsatt.

– Jo lenger du har vært konkurranseutsatt jo mer taper du, sier Siri Follerås, leder av Fagforbundet, Pleie og Omsorg, Oslo.

Svekket lønnskraft Gjennomsnittslønna på Lambertseter sykehjem, som har vært drevet av det privateide Aleris i ni år, er 322.000 kroner i året. På Uranienborghjemmet, som ble overtatt av Aleris for halvannet år siden, er tilsvarende lønn 377.000 kroner, ifølge hovedtillitsvalgt for alle tre hjemmene, Ola Harald Svenning. På Kantarellen, som Aleris tok over 1. juni i fjor, er lønna 406.000 kroner.

– Hadde vi fortsatt vært en kommunal virksomhet, hadde lønna vært 412.000 kroner, sier tillitsvalgt Trine Børresen ved Kantarellen. De ansatte der går på Oslo kommunes tariffavtale ut perioden – til 1. mai 2016, men ikke fullt og helt. Det var flere faser i det kommunale oppgjøret i fjor, og de ansatte ved Kantarellen var ikke omfattet av alt, ifølge Børresen. I de lokale lønnsforhandlingene med Aleris, er det nå brudd.

Ola Harald Svenning har sett på lønnsvekst kontra prisvekst, og funnet ut at hans medlemmer på Lambertseter har tapt 4000 kroner i kjøpekraft siden 2009.

Dårligere NHO-avtale Svenning, som selv jobber på Uranienborghjemmet i Oslo, forteller at tariffavtalen med NHO er langt dårligere enn den med kommunen.

– Blant annet har vi mistet kvelds- og nattillegget på 40 prosent, sier han. Det varer fra klokka 17.00 til 06.00, og betyr mye for dem som har mye kvelds- og nattarbeid.

BYTTER JOBB: Hege Andersen bytter jobb fordi For en hjelpepleier kan det offentlig ansatte har bedre lønn.

Foto: Tri Nguyen Dinh

A

på privatisering

18 < Fagbladet 2/2015

fag152fels18-19.indd 18

12.02.15 11.04

Foto: Tri Nguyen Dinh

Lønnstaper: – Jeg syns det er veldig urettferdig at jeg skal tjene så mye mindre når jeg gjør samme jobb, sier Vanitha Thayaparan.

– Hjelpepleiere i Oslo kommune fikk 8500 kroner, mot 7000 i det private. I det lokale oppgjøret ved Aleris-sykehjemmene var spriket mellom tilbud og krav så stort at vi brøyt forhandlingene, forteller Svenning.

bety 40.000–60.000 kroner i året. For en sykepleier 80.000, ifølge Svenning. NHO-avtalen gir et kronetillegg for kvelds- og nattvakter som er langt lavere.

– Totalt sett har mange sluttet fordi lønna svekkes, sier han, og legger til at kommunen på denne måten får tilbake mange dyktige folk som ikke aksepterer ei lønn som sakker akterut.

Flere tillegg Siri Follerås forteller at tilleggene for en hjelpepleier kan utgjøre 6000–7000 kroner i måneden. Helgetilleggene i kommunene er generelt sett også høyere enn hos private aktører.

Ved fjorårets oppgjør kom de ansatte i det offentlige bedre ut enn ved de private institusjonene.

Jo lenger du har vært konkurranseutsatt, jo mer taper du.

Siri Follerås, Fagforbundet Pleie og Omsorg, Oslo.

Kjenner seg ikke igjen Administrerende direktør i Aleris Omsorg, Geir Lægreid, kjenner seg ikke igjen i en beskrivelse som forteller om store lønnsforskjeller. Han viser til at Aleris er på tariffavtalen mellom NHO og Fagforbundet.

– Det kan være noen ulikheter, men ubekvemstilleggene har økt, sier han til LO-Aktuelt.

– Ansatte på Lambertseter ligger ifølge hovedtillitsvalgt mer enn 50.000 kroner lavere enn på Uranienborghjemmet. Tyder ikke det på at de som har vært konkurranseutsatt over en lengre periode, har sakket akterut?

– Aleris Lambertseter er i en litt spesiell situasjon. Vi overtok her etter et annet privat selskap. Men Lambertseter har hatt en bedre utvikling nå.

– Tillitsvalgte forteller at det ikke er tilfelle, og at det er brudd i de lokale forhandlingene?

– Det er riktig, men de har likevel fått noe i fjor også, sier direktøren.

Han viser til at målet er at sykehjemmene skal ligge på samme lønnsnivå, men ser ikke bort fra at enkeltpersoner kan ligge lavere. Aleris-direktøren er ikke enig i at mange har sluttet, og viser til at 8 av 200 på Uranienborghjemmet har sluttet i løpet av halvannet år.

– De ansatte mister kveldstillegget på 40 prosent når NHO-avtalen overtar?

– Det er andre typer tillegg på NHO-overenskomsten.

– Men de tillitsvalgte sier at disse er langt dårligere?

– Det er litt forskjellig. Vi sammenlikner oss med KS, sier direktør Geir Lægreid.

Fagbladet 2/2015 < 19

fag152fels18-19.indd 19

12.02.15 11.04

Portrettet

Tekst: VEGARD VELLE Foto: JUNE WITZØE

På et tun i Norges kjøkkenhage, Vestfold, tar den nye Nei til EU-lederen Kathrine Kleveland imot sine gjester, med varme rundstykker og hjemme­laget aprikos- og rabarbrasyltetøy.

Nei-lederen som sier helst ja Kathrine Kleveland Alder: 48 år Familie: Mann og tre barn. Bor i Holmestrand i Vestfold Aktuell: Ny leder av Nei til EU

En gang i ungdommen reiste Kathrine Kleveland og pseudo-tvillingen hennes, den 17 måneder yngre søsteren Ranveig, på telttur. De satte bekymringsløst av gårde i folkevogna, men var ikke kommet lenger enn til den første bensinstasjonen da de innså at de hadde glemt steikepanna. Vel framme på campingplassen innså de at de heller ikke klarte å sette opp teltet. Det høljregnet, men ingen av de andre campingturistene kom dem til unnsetning, snarere satt de bak gardinene sine og lo. Morgenen etter våknet de to opp, søkk våte, men likevel fjernt fra å ville avlyse ferieturen.

De sto ut teltløpet. Slik har det også vært senere for den nye Nei til EU-lederen. Hun kaster seg ut i det ukjente, men gjennom­ fører med gode resultater og godt humør.

Slik var det da hun tok vervet som leder av Bygdekvinnelaget, slik var det da hun samlet inn 1,6 millioner kroner til nye orgelpiper i den lokale kirka, og slik gikk det til at hun stilte som førstekandidat i stortingsvalget for Senterpartiet i Vestfold, omtrent før hun hadde meldt seg inn i partiet.

Kleveland er litt som Pippi – er det noe hun ikke har gjort før, må hun prøve det.

Med henne i styret, bestemte Norges Bondelag at de ville synliggjøre jordbruksoppgjøret med knapphet på brød. Bondelaget blokkerte utkjøringen av matmel og oppfordret folk til å hamstre brød. Kleveland gikk foran med et godt eksempel, fant fram sin største

koffert og kjøpte 40 brød som hun lempet av på styremøtet i Oslo. På vei tilbake handlet hun like godt kofferten full en gang til.

Da hun var leder av Bygdekvinnelaget, oppsøkte Kathrine landsbygda i Mosambik.

Bagasjen derimot, endte et annet sted. Ikke så mye å gjøre med det, tenkte hun og strenet til et marked der hun kjøpte en tannbørste og et afrikansk skjørt, som hun klarte seg fint med hele uka. Der det fins et problem, fins det også en løsning, mener Kleveland.

– Jeg liker å sette i gang ting og få ting til å skje. Jeg tror det er mulig å forandre verden, sier hun.

Som elevrådsleder på videregående, fikk hun skoleledelsen med på å gi elevene en halv fridag for å høre kvinneaktivisten Unni Rustad snakke om porno.

Nei-generalen har nemlig også et bevisst forhold til verdier og ønsker for verden vår.

En av verdiene hun tror på, er fellesskapet.

Hun er glad i organisasjonsarbeid, i lag­ idrett, i korps og kor.

– De gode møteplassene og felles arenaene er under press fra flere hold. Når de ressurssterke bruker mer og mer tid på å skape rom for seg selv og er mer og mer på farta, tappes det offentlige rom for fellesskapsplasser, sier hun litt frustrert.

En annen verdi hun tror på, er religionen.

Kleveland vokste opp i en kristen familie, utenfor statskirken, i Det evangelisk-luther-

20 < Fagbladet 2/2015

fag152fels20-22.indd 20

12.02.15 11.05

Fagbladet 2/2015 < 21

fag152fels20-22.indd 21

12.02.15 11.05

Portrettet Alle samfunn er bare fem måltider unna anarki. Det er terror ikke å få nok mat.

ske kirkesamfunn.

Foreldrene sendte barna på kristen privatskole, og det var klare grenser for hvilke aktiviteter de tre søstrene fikk være med på.

– Jeg følte meg litt annerledes enn de jevnaldrende, men det har endt opp som en styrke for meg. Jeg har ikke vært redd for å skille meg ut.

Da hun selv ble forelder, valgte hun derimot at de tre barna skulle gå på den offentlige barneskolen. Hun meldte også overgang til statskirken. Ikke dermed sagt at hun tapte barnetroen av syne. Den har både Kathrine og sivilingeniørmannen, Trond Kleveland fra bibelbeltet i sør, bevart.

Etter 12 år hjemme med barna på slektsgården til familien, var Kathrine klar for arbeidslivet. Men en ting vil hun ha klinkende klart: – Jeg var ikke hjemmeværende, men hjemmearbeidende.

Kleveland aksepterer ikke noen nedvurdering av kvinners innsats, og er en varm tilhenger av likestilling og søsterskap.

– Kvinner trenger å støtte hverandre og tøffe hverandre opp, mener hun.

Muligens paradoksalt var det da at et av de første vervene den unge Kleveland hadde, var som distriktsleder i Amathea, etterfølgeren til Alternativ til abort.

– Det var strengt forbudt å si til kvinner at de ikke skulle ta abort, det var en profesjonell rådgivningstjeneste. Jeg respekterer abortloven, men skulle ønske det var færre aborter.

En annen kampsak, den mest basale av alle, har Kleveland holdt seg tro mot hele livet: matkampen!

Bonden er stolt over norsk landbruk, og de 90.000 arbeidsplassene denne skaper.

Som styreleder i stiftelsen Skolematens venner, har hun lenge kjempet for at skoleelever bør få ett gratis måltid mat om dagen. Som koordinator av Nettverk for GMO-fri mat og fôr, fikk hun gjennomslag i den rødgrønne regjeringen for å forby en genmodifisert raps.

Som leder av Bygdekvinnelaget fikk hun satt i gang over 200 matkurs over hele landet for barn mellom 8 og 14 år.

– Mat bidrar til klasseskiller. Folk som er fattigere, spiser dårligere. Mat bidrar også til fellesskap. Å spise sammen er det nærmeste vi kan være nær hverandre med klærne på, mener hun.

Men mat handler ikke bare om politikk og plikt, men også om glede og tradisjon. Da hun var liten, bakte hun smultringer med mor, mormor og bestemor. I dag kommer gårdskjerringa sjelden under 12 kakeslag til jul. Hun baker bakkels, smultringer, krum-

kaker, pepperkaker, tustakaker, sandkaker, goro, kokosmakroner, berlinerkrans, fylte hjerter, honningkake, lussekatter, engelsk fruktkake og julekake. I bryggerhuset har hun roterende bakebord til takkebakst. Om høsten vil hun nødig gjøre skam på hjemfylket Vestfold. Hun sylter og safter. Der i gården får du servert både solbærsaft, ripssaft, rips- og bringebærsaft, rabarbrasaft med sitron samt stikkelsbærsaft. Minst 50 flasker skal ned i kjelleren før vinteren.

– Jeg føler en ærefrykt for naturen og vil gjerne ta vare på sommeren om vinteren.

Kleveland har innebygget effektivitet og høy hastighet. Det fordrer høyt energiinntak og jevnlig påfyll av drivstoff. Får hun ikke regelmessig mat, blir hun grinete og får kort lunte.

– Alle samfunn er bare fem måltider unna anarki. Det er terror ikke å få nok mat, forkynner milslukeren.

Sine første minner fra Nei til EU, har hun fra folkeavstemningen i 1972. Da reiste foreldrene til tante og onkel for å se på fjernsyn.

22 år senere, i 1994 var Kathrine selv blitt voksen og mor. I fotoalbumet ligger babyen og eldstedattera Marianne på gulvet og ruller rundt på Nei- og Ja-propaganda. Ved siden står det stolt: I dag stemte mor og far nei til EU. Nei til EU-lederen vil ut av EØS, hun kaller Schengen-avtalen inhuman og ønsker at Norge skal ta imot langt flere flyktninger.

Det handler om solidaritet, mener hun.

– Det Norge jeg er glad i, har det best utenfor EU. Dypest sett handler det om Norge fortsatt skal være et samfunn med små forskjeller, velferd for alle, demokrati i arbeidslivet og folkestyre.

Men i hverdagen har hun det aller best når hun kan betrakte sine nystekte rundstykker og en nydelig vinterhimmel.

22 < Fagbladet 2/2015

fag152fels20-22.indd 22

12.02.15 11.05

B AT E S U N I T E D F O T O : H A N R U N E . N O

“Som helsefagarbeider får jeg en rente på boliglånet mitt som mange bare kan drømme om”

KLP-medlemmer er faktisk ikke helt på jordet når de påstår at de har eksklusiv tilgang til markedets kanskje beste boliglån. For siden arbeidsgiveren din eier KLP, får du personalpriser på lån, forsikring, bank- og fondssparing.

Sjekk selv hvor mye du kan spare, gå inn på klp.no

fag152fels23.indd 23

12.02.15 11.05

BARE SPØR

Fagbladets ekspertpanel Fagbladet videreformidler spørsmål av allmenn interesse om tariffavtaler, arbeidslivssaker og -lover, videreutdanning, LOfavør og Sparebank 1 til et ekspertpanel.

Eksperter i dette nummeret:

Anne-Gry Rønning-Aaby Juss Aktuelt lovverk, inkludert arbeidsmiljøloven og ferieloven.

Kjetil Edvardsen Juss

Aktuelt lovverk, inkludert arbeidsmiljøloven og ferieloven.

Magne Gundersen Forsikring

Spørsmål angående LOfavør og Sparebank1.

Kan jeg bare sies opp og så brukes som vikar?

SPØRSMÅL: Jeg har jobbet i

SVAR: Ut fra det du skriver, er

kommunen i 26 år, og har på det meste hatt 40 prosent stilling. Spørsmålet dreier seg om min siste jobb som hjemme­ hjelp. Jeg hadde en fast stilling med to timer pr. uke. Da min bruker fikk slag og måtte på sykehjem, ble jeg fratatt lønna etter tre måneder. Jeg hørte ingenting fra omsorgssjefen, men da jeg selv tok kontakt og spurte etter et oppsigelsesbrev, fikk jeg til svar at hun hadde tenkt å bruke meg som vikar når det var behov for det.

Mitt spørsmål er om jeg bare kan sies opp, og så brukes som vikar når det passer, uten kontrakt eller fast lønn?

Jeg er over 60 år, og da skal jeg vel ha seks måneders oppsigelsestid.

G.J.

det mange spørsmål som dukker opp. Men til det du konkret spør om: Selv om du er ansatt i en lav deltidsstilling, er ansettelsen som et utgangs­ punkt fast, jf. arbeidsmiljøloven §14­9 (1). Da gjelder akkurat de samme reglene som oppsigelse fra et hvilket som helst annet, fast ansettelsesforhold. Det skal gjennomføres drøftinger med deg, og du skal motta en skriftlig oppsigelse som du har anledning til å bestride gjennom forhandlinger og eventuelt søksmål. Du har også – som du selv skriver – krav på en oppsigelsestid som i ditt tilfelle helt korrekt er seks måneder.

Det følger videre av arbeids­ miljøloven §14­5 at du skal ha en skriftlig ansettelsesavtale.

Dette gjelder for alle, uansett type ansettelse. Både vikarer og fast ansatte skal ha skriftlig ansettelsesavtale. Arbeidsgiver plikter å utarbeide denne så raskt som mulig.

Du skriver ingenting om hvorvidt du i alle år har vært tilfreds med deltidsstillinger – så det er vanskelig for meg å mene noe om. Men det er altså slik at både arbeidsmiljøloven i §14­3 og tariffavtalen som gjelder for kommuner, gir rett til utvidelse av deltidsstilling når det oppstår ledighet.

Mitt råd til deg er å kontakte tillitsvalgt og gjennom denne be om et møte. Husk at det gjelder noen frister, så du kan ikke vente altfor lenge.

Kjetil Edvardsen, forbundsadvokat i Fagforbundet

Innbo i garasje SPØRSMÅL: Jeg lurer på om min LOfavør­ forsikring dekker innbo i innredet garasje­ loft (leilighet).

H. H.

Arne Bernhardsen Arbeidsmiljø

Spørsmål om helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen.

Vi har ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke finner plass til i bladet.

Hvis du får problemer på arbeidsplassen, ta først kontakt med lokal tillitsvalgte.

SVAR: Kollektiv hjemforsikring gjelder på din bostedsadresse og dekker også innbo og løsøre i tilhørende bygninger til huset du bor i, som garasje og uteboder. Husk å sikre og låse dører og vinduer i både boder og bygninger.

Dersom dette er en leilighet som leies ut, er du ikke dekket av den kollektive hjemforsikringen. Da trenger du en egen innboforsikring for de tingene du har i leiligheten. Samtidig trenger leietakeren en innboforsikring for sine eiendeler.

Magne Gundersen, forbrukerøkonom i Sparebank 1

24 < Fagbladet 2/2015

fag152fels24-25.indd 24

12.02.15 11.04

Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: www.tonelileng.no Adresse: Fagbladet, Postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo E-post: barespor@fagforbundet.no

Oppsigelse på grunn av sykdom SPØRSMÅL: Jeg har vært sykmeldt i ett år, og har fått vedtak fra Nav om arbeidsav­ klaringspenger i ett år. Årsaken er at jeg fikk en stor prolaps i ryggen, og fortsatt har store ryggsmerter. Jeg er innkalt til møte med arbeidsgiver som har varslet at de ønsker å si meg opp. Jeg trodde arbeidsmiljø­ loven sikret at jeg ikke kan sies opp når jeg er syk, og skjønner ikke at de kan gjøre det?

L. J.

SVAR: Det er riktig at arbeids­ takere er gitt et særskilt vern i arbeidsmiljøloven mot oppsigelse på grunn av sykdom.

«Arbeidstaker som helt eller delvis er borte fra arbeidet på grunn av ulykke eller sykdom, kan ikke av denne grunn sies opp de første 12 månedene etter at arbeidsuførheten inntrådte,» heter det i § 15-8 Arbeidsgiver

har dermed ikke adgang til å si opp en arbeidstaker på grunn av sykdom i disse første 12 månedene, som også kalles «verneperioden».

I din sak har du vært sykmeldt mer enn 12 måneder, og da kan man sies opp, men det kreves her, som ellers hvor arbeids­ giver ønsker å si opp en arbeidstaker, at det foreligger saklige grunner for slik oppsigelse. Det at det ikke er utsikter til at vedkommende kommer tilbake til arbeid fordi helsa er varig nedsatt, kan være et moment i en slik saklighets­ vurdering. Dette vil imidlertid bero på en konkret vurdering og hvor hensynet til arbeids­ giver og hensynet til arbeids­ taker må vurderes opp mot hverandre.

Det at du er på arbeidsavkla­

ringspenger, tyder på at du ikke er varig ute av stand til å arbeide, men at det er behov for å avklare nærmere arbeidsevne, eventuelt at det sørges for

tilrettelegging av arbeidet. Så lenge det er muligheter for at du kan komme tilbake i tidligere arbeid innen en viss tid, vil dette være et viktig moment som taler imot oppsigelse. Hvis arbeidsgiver i tillegg kan avhjelpe fraværet med å ansette en vikar, vil det ikke være saklig grunnlag for å si deg opp.

Hvis det kun er sykdommen som er årsaken til at arbeidsgiver vil si deg opp, er det viktig å ta kontakt med din fastlege, som i samråd med Nav og arbeidsgiver, kan gi en vurdering av hva som skal til for at du kan komme tilbake i arbeid. Det er uansett svært viktig at du ber om bistand fra tillitsvalgt i denne saken.

Anne-Gry Rønning-Aaby, forbundsadvokat i Fagforbundet

Valg av hovedverneombud SPØRSMÅL: Det står i forskriften om organisering, ledelse og medvirkning at «… til hovedverneombud kan velges enten et av verneombudene eller en annen arbeidstaker som har eller har hatt tillitsverv ved virksomheten. Ved virksomhet hvor en lokal fagforening organiserer flertallet av arbeidstakerne, utpeker denne hovedverne­ ombudet.»

Spørsmålet mitt er: Hvordan defineres «flertallet av arbeidstakerne»? Er dette alle arbeidstakerne, eller bare de som har en 20 prosent stilling eller større.

T.K.

SVAR: Jeg ser ikke at lov eller forskrift svarer direkte på spørsmålet ditt. Derfor starter jeg med å sitere forskrift om organi­ sering, ledelse og medvirkning §3-7, som

omhandler opprettelse av arbeidsmiljøut­ valg (AMU). AMU skal opprettes der det jevnlig sysselsettes minst 50 arbeidstakere.

«Ved beregning av antall arbeidstakere skal enhver som arbeider minst 20 timer i uka regnes med.» Alle med mindre enn halv stilling skal altså ikke regnes med. Men i §3-8 slås det fast at alle arbeidstakere har stemmerett i valget. Her står det ikke noe om grenser for stillingsbrøk.

For valg av verneombud og hovedverne­ ombud er det ikke tilsvarende regler.

Paragrafene 3-5 og 3-6 problematiserer ikke dette. Det skal visstnok bety at alle arbeids­ takere skal regnes inn. Det er også slik at deltidsansatte i mange tilfeller har større utfordringer i sitt arbeidsmiljø enn heltids­ ansatte. Slik sett kunne de med liten stillingsbrøk hatt behov for et eget verne­

ombud som fremmet deres syn. Men det er en helt annen diskusjon.

Jeg mener bestemt at alle skal regnes med som arbeidstakere, bortsett fra personer som jobber på timebasis uten fast avtale.

Det gir oss utfordringer for vernearbeidet vårt. Om vi ikke lenger organiserer flertallet av alle arbeidstakere, har vi ikke lenger rett til å utpeke verneombud.

Så står det også at «i virksomhet som har flere lokale fagforeninger som til sammen organiserer flertallet av arbeidstakere, men hvor ingen av dem organiserer flertallet alene, kan de i fellesskap utpeke hoved­ verneombudet.» Klarer ikke de lokale foreningene å bli enige, er det opp til verneombudene i virksomheten å velge en blant dem til hovedverneombud.

Arne Bernhardsen, redaktør i Gyldendal Arbeidsliv

Fagbladet 2/2015 < 25

fag152fels24-25.indd 25

12.02.15 11.04

Foto: Privat

– Det Frp driver med nå, er ikke for folk flest. Det er det motsatte, sier Per Erik Sæther. Han er tillitsvalgt i Fagforbundet og nyutmeldt av Frp. Tekst: MAY BERG

Går ut av Frp

– oppfordrer andre til å gjøre det samme

S

æther

mener at Frp ikke lever opp til slagordet sitt «For folk flest».

– Folk flest vil ha arbeidsmiljøloven og har et sterkt forhold til den, både arbeidsgivere og arbeidstakere, sier han.

Sæther jobber i helsevesenet i Hemsedal kommune i Buskerud. Han er medlem av styret i Fagforbundet lokalt, og har sittet i styret i Frp i omtrent fire år. For noen uker siden fikk han en epost fra lederen i Fagforbundet Hemsedal om en NTLer som hadde meldt seg ut av Frp. «Jeg kan ikke sitte i ro og se på og tillate det regjeringen med Frp i spissen nå gjennomfører. Når regjeringspartiene ønsker å rasere arbeidsmiljøloven og delvis eller helt vil fjerne tjenestemannsloven, er jeg som ansatt, tillitsvalgt og kollega forpliktet til å stå opp og vise min solidaritet og forpliktelse overfor

meg selv og mine arbeidskamerater,» skrev NTLeren Steinar Berthelsen (39) i et leserbrev i lokalavisa Vestnytt Sotra og Øygarden 20. januar.

– Jeg svarte foreningslederen at jeg hadde gjort det samme for 14 dager siden, og jeg vil gjerne oppfordrer andre Frp-ere til å gjøre det samme, sier Per Erik Sæther.

– Politisk sett er jeg ganske rødblå, og det har ikke vært noe problem tidligere. Det er ganske mange andre som er i samme situasjon, og er medlemmer i Frp eller Høyre, for den del, samtidig som de er tillitsvalgt, sier Sæther.

«Jeg kan ikke stå bak en regjering som vil ødelegge det våre foreldre har stått på barrikadene for og bygd opp.»

Per Erik Sæther

Tror mange vil melde seg ut Han er overbevist om at mange Frp-ere har meldt seg ut, eller er i tenkeboksen.

Ifølge Sæther står lokallaget til Frp i Hemsedal i fare for å bli lagt ned på grunn av utmeldinger.

– Kom det som en overraskelse at det er en motsetning mellom å være tillitsvalgt og Frp-medlem?

Nå er det nok Regjeringens arbeidslivspolitikk ble derimot for mye for ham.

– Jeg kan ikke stå bak en regjering som vil ødelegge det våre foreldre har stått på barrikadene for og bygd opp, sier han.

28. januar reiste Sæther til Gol sammen med en delegasjon fra Fagforbundet og deltok i den politiske streiken mot regjeringens arbeidslivspolitikk.

26 < Fagbladet 2/2015

fag152fels26.indd 26

12.02.15 11.05

«Å vere ein god rollemodell og rettleiar er ikkje alltid lett, men ofte er det den eine trygge vaksne som får ungdomar på rett spor.» Side 38 Seksjonsleiar Britt Silseth

Foto: Jan Tveita

Kontor og administrasjon K Hadde forventet forslag til ny lov Fagforbundet er skeptisk til å endre enkelte paragrafer i barne­ hageloven, og hadde forventet et helt nytt lovforslag på høring.

Side 28

K Nye teknologiske løsninger Rådmannen i Giske kommune mener velferdsteknologi vil stille krav til endring hos brukere, pårørende og ansatte. – Om­ stillingen blir en stor utfordring framover, sier Marit Elisabeth Larssen. Side 30

K Digitale utfordringer FOKUS: Den digitale utviklingen stiller store krav til dagens ledere.

Men fortsatt er det folk som sørger for offentlige tjenester, ikke teknologien eller digitale produkter, skriver fokusforfatter Helga Bognø. Side 36

Går mens de jobber

Kontorjobben trenger ikke være stillesittende. Gåmølla gjør det mulig å gå mens de får unna kontorarbeidet. Side 32 Fagbladet 2/2015 < 27

fag152kons.indd 27

11.02.15 12.32

Skeptisk til å endre barnehageloven Kunnskapsdepartementet ønsker at Fylkesmannen får mulighet til å føre tilsyn med barnehagene. Fagforbundet er ikke enig.

Regjeringen ønsker å innføre et uavhengig tilsyn med barnehagene.

I høringsnotatet skriver Kunnskapsdepartementet at kommunene er godkjennings- og tilsynsmyndighet for private barnehager, samtidig som de selv eier barnehager. Ved å gi fylkesmannen hjemmel til å føre tilsyn, opprettes dermed et uavhengig tilsynsorgan.

Fagforbundet ønsker ikke et eget barnehagetilsyn. I stedet mener forbundet at kommunene skal ha dette ansvaret, og at Fylkesmannens oppgave er å passe på at kommunene utfører oppgaven sin som barnehagemyndighet slik den er pålagt etter barnehageloven.

Tekst: PER FLAKSTAD

Noen trenger ekstra støtte

Dårlig selvfølelse, psykiske problemer og ensomhet er viktige faktorer til at ungdom faller utenfor, ifølge en ny forskningsrapport fra Sintef.

– Noen har vært utsatt for mobbing, eller det kan være unge med ulike diagnoser. Det er snakk om ungdom som utvikler seg litt i feil retning og som kanskje ikke klarer å følge det vanlige løpet med undervisning, sier Øyvind Spjotvold, rådgiver på Nav Heimdal.

– Det er ikke det at de ikke vil gjøre noe, men de trenger ganske mye veiledning, legger han til.

Spjotvold har jobbet med frafallselever i videregående skole i Heimdal, og han er en av 100 Nav-ansatte som er intervjuet til forskningsrapporten Utfordringer med ungdomssatsingen i Sør-Trøndelag.

I tilegg til å intervjue de ansatte, ble det foretatt en spørreundersøkelse blant 600 Nav-brukere NBM i alderen 16–29 år.

VIL PLANLEGGE: Personalansatte vil jobbe mer strategisk, mens linjeledere fortsatt mener det administrative er viktigst, viser en undersøkelse gjort av HR Norge og EY.

Illustrasjonsfoto: colourbox

KONTOR OG ADMINSTRASJON

Personalansatte ønsker mer strategisk arbeid HR-avdelinger og linjeledere er uenig om hva personalarbeid bør innebære.

HR-folk vil jobbe mer strategisk, mens linjeledere mener det administrative er viktigst, ifølge den årlige HR-undersøkelsen til HR-Norge og EY. – Jeg kjenner meg igjen i problemstillingen, sier Trygve Fætten, nestleder i Fagforbundets faggruppe for personalansatte. Han jobber som personalrådgiver i Trondheim kommune.

Vil bidra til utvikling – HR-folk ønsker å være med på å prege utviklingen i organisasjonen og ser kompetansen til de ansatte som en viktig ressurs. Det er det som ligger i begrepet human resources (HR), sier Fætten.

kommunale enhetene er – Linjelederne ser helst det linjelederne som har at HR-folka holder seg til personalansvaret, og så har lønnskjøring og tradisjonelt de merkantilt ansatte som personalarbeid. De opputfører personaloppgavene, fatter rollen forskjellig, ifølge Fætten. legger han til.

– Det er sjelden en egen Han er glad for at HRstilling avsatt til faglig Norge setter søkelys ledelse av personalpå dette som et ledd arbeidet. i å øke statusen til Sykefraværsopppersonalarbeid i følging gjøres av organisasjonene. linjeleder eller enhets– Flesteparten av leder, som opplever Fagforbundets medlemmer som jobber Trygve Fætten, at de ikke har nok tid i faggruppa fordi de har så mange med personalsaker, for personalandre oppgaver. jobber ikke med ansatte. strategiske avgjørel– Bli mer synlig ser, sier Fætten.

HR Norge sier i en pressemelLangsiktige mål ding at undersøkelsen også Å ha en personalarbeider viser hvordan HR kan ta en som tenker på langsiktige aktiv rolle for å bli mer synlig mål, er en ny måte å tenke i virksomheten og øke sin på, ifølge Fætten. kompetanse.

Tekst: NINA BERGGREN MONSEN I virksomhetene og i de

28 < Fagbladet 2/2015

fag152kons28-29.indd 28

11.02.15 12.32

En undersøkelse fra Difi gir et elendig bilde av kommunenes forvaltning av bygg og anlegg.

Illustrasjonsfoto: Eivind Senneset

Kommunale bygg ute av kontroll Stort etterslep • Norske kommuner og fylkeskommuner eier ca. 30.000 bygninger, på til sammen mer enn 32 millioner kvadratmeter.

• Prisen for å bygge disse eiendommene (gjenskaffelsesverdien) er anslått til ca. 1000 milliarder kroner.

• Det samlede etterslepet på vedlikehold er anslått til 142 milliarder kroner.

Norsk kommunalteknisk forening og Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) har gjennomført en undersøkelse om forvaltning og anskaffelser innenfor bygg, anlegg og eiendom i kommunene. Resultatene er lite oppløftende.

– Undersøkelsen avdekker manglende planlegging, verktøy og metoder for å gjennomføre anskaffelser på en profesjonell måte. Dette er foruroligende for kommuneøkonomien, sier avdelingsdirektør Dag Strømsnes i Difi.

kommuner har maler og verktøy for oppfølging av kontrakter i teknisk sektor, ifølge svarene fra kommunene.

Uten vedlikeholdsplaner

Misnøye i små kommuner

Difi fikk svar fra 81 kommuner, det vil si en svarprosent på 18. Respondentene var hovedsakelig prosjektledere, eiendomsforvaltere, eiendomssjefer, tekniske sjefer, utbyggingssjefer og ledere av drifts- og vedlikeholdsavdelinger.

En tredel av respondentene svarer at kommunen deres mangler oversikt over tilstanden for sine bygg og eiendommer. Færre enn halvparten hadde en vedlikeholdsplan, og kun en av fire

Det er betydelig flere som er misfornøyd med forvaltning og anskaffelser av eiendommer i små kommuner. Nær halvparten av disse svarer at det ikke fins noen form for vedlikeholdsplan.

Tilsvarende i store kommuner er 23 prosent.

Hva gjelder tilfredsstillende kompetanse for anskaffelser, så er kun en av fem godt fornøyd i småkommuner, mens 40 prosent er godt fornøyd i store kommuner.

Kilde: PwC, Multiconsult

FORFALLER: Mange kommuner sliter med bygningsforfall, flere kommuner mangler vedlikeholdsplaner.

Tekst: OLA TØMMERÅS

Molde bibliotek fikk den høythengende prisen «Årets bibliotek 2014» som deles ut av Norsk bibliotekforening.

– Jeg ble utrolig glad og stolt. Vi blir lagt merke til. Og det er jo nettopp det vi ønsker; å være synlige, sa biblioteksjef Evy Sisilie Bergum da biblioteket ble nominert til prisen.

– Det å få godord og en nominasjon er inspirerende for oss, for kommunen og for de andre institusjonene i kulturbygget Plassen. Det var modig gjort å satse på dette kulturhuset. Nå får vi igjen for det, la hun til.

Juryen skriver i sin begrunnelse at selv i ei tid med mye offentlig armod viser biblioteket hva som er mulig å få til med samlokalisering og nye tanker. De flotte lokalene har ingenting å si mot den aktiviteten og engasjementet som vises av de ansatte.

Biblioteket har klart å åpne for en helt ny virkelighet i praktbygget på Plassen i Molde.

Samarbeidet med de andre institusjonene i

Foto: Kristin Storrusten/Norsk Bibliotekforening

Fikk pris for aktivitet og engasjement

PRISUTDELING: Fra v. Mariann Schjeide i Norsk Bibliotekforening, jurymedlem Vidar Kvalshaug, kultursjef Jan Olav Szontheimer, biblioteksjef Evy Sisilie Bergum, og jurymedlemmene Bård Vegar Solhjell og Aud Søyland Kristensen.

bygget er tett, og særlig har samarbeidet med Bjørnson-festivalen skapt positive ringvirkninger for begge parter.

– Arkiver kan gå tapt Håndtering av kommunens dokumentasjon må være en integrert del av kommunereformen, skriver riksarkivar Inga Bolstad i en kronikk i Kommunal Rapport.

Gode kommunale arkiver er en forutsetning for at kommunen skal kunne utføre sine lovpålagte oppgaver.

Når vi nå står foran en kommunereform, må løsninger for bevaring av de digitale arkivene være på plass før kommunegrensene endres, skriver Bolstad i kronikken som kan leses på kommunalNBM rapport.no.

Tekst: PER FLAKSTAD

Fagbladet 2/2015 < 29

fag152kons28-29.indd 29

11.02.15 12.32

– Mannfolka dirigerer Tidligere sjef for Norges største IKT-avdeling kaller seg for teknologifeminist. Hun vil ha flere kvinner inn i IKT-bransjen.

Tekst: NINA BERGGREN MONSEN Foto: ERIK M. SUNDT

D

a Kirsti Kierulf begynte å jobbe med IKT på 70-tallet, var hun en av svært få kvinner i bransjen.

– Altfor lite har skjedd siden da, sier hun. Mannsdominansen er ifølge henne bransjens største utfordring.

– Det er helt utrolig at en så ekstremt kvinnedominert sektor har en så mannsdominert IKTsektor, sier Kierulf om kvinneandelen blant de 2500 personene som jobber med teknologi i kommunene.

Fram til desember 2014 ledet Kierulf KommIT, KS sitt program for IKT-samordning i kommunesektoren.

Kierulf vil kvotere jenter inn på statlig finansierte teknologistudier.

– De tekniske leverandørene som har skjønt at de må ansette kvinner, er vinnere på markedet, fortsetter Kierulf.

Hun tror mange av teknologiløsningene innenfor helse og omsorg hadde vært annerledes hvis teknologien hadde vært dominert av kvinner.

Ønsker teknologiepidemi Det er ikke bare når det gjelder kjønnsbalansen at Kierulf vil ha framgang. Hun skulle helst sett at kommunene blir angrepet av en teknologiepidemi.

– Det er trist at så mange flinke folk må bruke så mye tid på kjedelige oppgaver som drift. Vi er altfor redd for å slippe serveren og skriveren, sier Kierulf.

Hun vil ha mer av den typen teknologiutvikling som gjør innbyggerne selvhjulpne, og bruker servicesektoren som eksempel.

– Folk går ikke til et reisebyrå for å bestille ferien.

Vi går på nett og bestiller vår egen flyreise. Og på

KommIT

Program for IKT-samordning i kommunesektoren i regi av Kommunesektorens organisasjon. Programmet startet i 2012 for å samordne behovene i kommunene med IKT-satsingene på statlig nivå. Programmet evalueres i år.

flyplassen sjekker vi inn bagasjen selv for å slippe kø, sier hun og legger til: – Kommunene er ikke helt der når de møter innbyggerne.

– Vil ikke før vi må Mens teknologi utvikler seg raskt i de landene som er tvunget til å finne nye løsninger, ligger Norge etter fordi vi fortsatt har nok penger til å vente med å innføre ny teknologi, mener Kierulf.

– Men vi har ikke råd til å vente for alltid, legger hun til.

Hun mener det haster med å skape arbeidsrom for at brukere og ansatte skal få lyst til å endre seg.

– Det er gitt et for stort rom for å være skeptisk til teknologien, særlig i offentlig sektor. Omsorgsteknologi er på full fart inn, men endringsarbeidet mellom ansatte, pårørende og kommuneledelsen er ikke ordentlig i gang, sier Kierulf.

Hun tror trepartssamarbeidet i kommunen blir nyttig når nye teknologiske løsninger skal innføres i helsesektoren, og mener brukerne og de pårørende også må trekkes inn.

– Folk må føle seg trygg på at de ikke blir uten arbeid med den nye teknologien, avslutter Kierulf.

TEKNOLOGIFEMINIST: Kirsti Kierulf ønsker flere jenter inn i IKT-stillinger i kommunen.

I IKT-bransjen i Norge er kun 19 prosent kvinner, og majoriteten av dem jobber ikke direkte med IKT-relaterte oppgaver.

TNS Gallup

30 < Fagbladet 2/2015

fag152kons30-31.indd 30

11.02.15 12.32

Kierulfs varsler for 2015 Følg med på sensorer Hvordan kan denne teknologien brukes i kommunen? Dette er billig og kan være overalt, for eksempel som kontaktløs betaling via mobiltelefoner i servicesektoren.

Se opp for avatarer Hvordan kan kommunen utvikle virtuelle «varme» hender. Mange syns det er helt greit å få hjelp av en virtuell «Anna» når de handler på IKEA. Hvordan kan dette overføres til kommunale tjenester?

Bruk data og dataanalyse IKT-ansatte samler inn masse data som kan hjelpe dem som styrer kommunen med å lage nye og bedre tjenester. IKT-ansatte må følge med på hva som er lovpålagt og hvor stort handlingsrommet er for å bruke data.

Husk at informasjonen kan slettes.

Teknologi kan erstatte kommunale tjenester Velferdsteknologi vil påvirke tjenestene og behovet for tjenester framover, mener rådmannen i Giske kommune.

– Velferdsteknologi er på full fart inn i helseog omsorgstjenestene. Utfordringen blir å innstille brukere, pårørende og tjenesteytere på denne endringen, sier Marit Elisabeth Larssen, rådmann i Giske kommune.

Ny teknolgi vil både påvirke nåværende tjenester og endre behovet for tjenester framover, mener hun.

– Velferdsteknologi vil bli et supplement til, og delvis erstatte kommunal tjenesteyting, fortsetter hun.

Kvinner bruker IKT Når det gjelder kjønnsfordelingen innen IKTarbeidet i kommunen, understreker Larssen at

det er en vesentlig forskjell på å være god på teknologi og god digitalt.

– IKT som teknologi er mannsdominert. Men bruken av IKT i kommunen er kvinnedominert, sier rådmannen.

Hun trekker fram skole og barnehage som eksempler hvor kvinner jobber digitalt.

Mer blir digitalt I forhold til digitalisering i kommunene, mener Larssen den viktigste jobben er gjort, men det er den som ingen ser: infrastrukturen.

– Vi har fått digitalt førstevalg i kommunika­ sjonen med innbyggerne og digitalisert løsninger for plan og bygg, sier Larssen.

– Eierskapet til nye løsninger må ligge i kommunen, slik at leverandørene forholder seg til oss, avslutter rådmann Marit Elisabeth Larssen.

NY TEKNOLOGI: Det blir en utfordring framover å innstille brukere, pårørende og tjenesteytere på endringene som kommer med velferdsteknologi, sier Marit Elisabeth Larssen, rådmann i Giske kommune.

Fagbladet 2/2015 < 31

fag152kons30-31.indd 31

11.02.15 12.32

Bruk kroppen p책 kontoret colourbox.com

32 < Fagbladet 2/2015

fag152kons32-34.indd 32

11.02.15 12.31

Noen går, noen står og noen vipper på stolen. Du trenger ikke sitte stille selv om du jobber på kontor.

Tekst og foto: Jan Tveita

Jobben blir til mens hun går PC-arbeid og telefoner tar jeg mens jeg går, jeg klarer fint å konsentrere meg om jobben samtidig, sier advokatfullmektig Silje I. Kalsaas hos Gille advokater i Oslo.

Flere av kollegene hennes har brukt gåmølla lenge. Førstemann på kontoret som tok gåmølla i bruk, var advokatkollega Kristian Foss. Han går mellom 10 og 18 kilometer hver dag – inne på kontoret.

– Målet mitt er å tilbakelegge fem kilo­meter hver dag, sier Kalsaas. Dette utgjør omtrent to–tre timers gange.

Enkel å bruke Hun er positivt overrasket over hvor enkelt det er å bruke gåmølla i jobben.

– Nå tenker jeg ikke på at jeg går og jobber i det hele tatt, sier hun.

Kalsaas hadde hev- og senkpult før hun fikk gåmølla, men innrømmer at hun ikke

var så flink til å arbeide stående som hun burde være.

– Jeg syns faktisk det er lettere å gå og jobbe enn å stå stille, konstaterer hun.

– Dessuten blir jeg ikke like trøtt på slutten av arbeidsdagen som før. Det klarner rett og slett hodet å reise seg opp og gå istedenfor å sige ned i kontorstolen. Blir jeg stiv i beina av all gåingen, setter jeg meg bare litt ned.

GÅMØLLE: Silje I. Kalsaas går flere kilometer mens hun jobber.

Bra for gravide I tillegg kommer at hun er gravid: – Derfor er det spesielt viktig å bevege seg mye istedenfor å sitte stille hele arbeidsdagen.

Jeg kommer dessuten trolig til å klare å jobbe lenger før jeg går ut i svangerskapspermisjon, mener hun.

Advokatfullmektigen har stor tro på at hun vil fortsette å bruke gåmølla på jobb: – Bare når jeg skal skrive noe for hånd, må jeg sette meg ned, avslutter Silje I. Kalsaas.

Står for ryggens skyld I Norges Parkinsonforbund jobbes det aktivt – ved hev- og senkpult og stående på fotbrett.

BALANSERER: Thyra Kirkenes mener fotbrettet motiverer til mer stående jobbing på kontoret.

– Vi skiftet til hev- og senkpulter på kontoret sist sommer, opplyser generalsekretær Magne Wang Fredriksen i Norges Parkinsonforbund. Da hadde jeg allerede fått brettet jeg nå står og jobber på, tilføyer han.

Siden den gang har Fredriksen stort sett stått og arbeidet – i alle fall store deler av arbeids­ dagen: – Fotbrettet er med på å avlaste og gjør at jeg kan stå og arbeide ved pc-en store deler av

dagen, sier han. Sagt på en annen måte: Brettet er en bidragsyter til at jeg kommer meg opp og står i jobben.

Ryggprolaps For det er ikke likegyldig hvilken måte Magne Wang Fredriksen jobber på: – Jeg har slitt med ryggproblemer. For en del år siden fikk jeg en prolaps. Jeg kan ennå ikke si noe sikkert om langtidseffekten av denne måten å jobbe på, så dette er jeg spent på.

Fredriksen har alltid likt å trene, og han tror det hjelper å aktivisere rygg-, mage- og buk­

<

Fagbladet 2/2015 < 33

fag152kons32-34.indd 33

11.02.15 12.31

hulemuskulatur på den måten du gjør ved å stå og jobbe aktivt.

Alle ville stå – Tidligere sto vi ikke mens vi jobbet i det hele tatt, supplerer assisterende generalsekretær Thyra Kirkenes. Hun deler kontor med Magne Wang Fredriksen, og mener fotbrettet motiverer folk til å bruke hev- og senkpultene.

I Norges Parkinsonforbund er det sju ansatte. Alle sju ville beholde brettet etter

prøveperioden, men det er ikke alle som bruker det like mye.

– Enkelte sitter fremdeles og jobber mesteparten av dagen, sier Fredriksen, som tror at variasjon i arbeidsmåte er den mest effektive måten å unngå helseplager på.

– Ved å variere mellom å stå og sitte, belaster du kroppen ulikt gjennom arbeidsdagen. Da unngår du samtidig helseplager som følge av ensidig og stillesittende jobbing, mener han.

Sitter fint i det Statkraft la ned mye arbeid i å velge de rette kontormøblene da de skulle inn i nytt bygg.

– Mye skulle på plass da hovedkontoret ble utvidet med et nybygg i 2013. Spørsmålet var hva virksomheten skulle velge av kontormøbler og annet utstyr til de nye kontorarbeidsplassene, sier Annette Molden, leder for Facility Services i Statkraft på Lilleaker i Oslo.

ansatte som fikk utdelt et evalueringsskjema før de gikk i gang med å teste de forskjellige stolene.

– De fleste brukerne valgte den samme kontorstolen som ble anbefalt av fysioterapeuten vår, sier Molden. Dette gjorde beslutningen enkel, og vi kjøpte inn rundt 300 like stoler, opplyser hun.

Lett å justere Mye prøvd ut – Vi hadde en anbudsrunde med flere leverandører, og vi lånte mange forskjellige stoler til utprøving. Vi valgte ut en testgruppe med

Ifølge Molden er dette en stol som er lett å justere og lett å stille inn individuelt. Dette gir gode muligheter for å variere sittestillingen.

– Det er viktig å vite hvordan du stiller inn kontorstolen riktig, understreker hun. Derfor var fysioterapeuten på besøk hos alle brukerne for å veilede dem.

– Noen sliter fremdeles litt med å stille inn stolen, men det skyldes ofte at de ikke har lest veiledningen. I tillegg bør du ha brukt stolen i tre uker for å bli godt kjent med den, mener Molden.

Stol for aktiv sitting

SiTTeR GODT: inger Johanne nereng er verneombud på itavdelingen. Hun er godt fornøyd med stolen som kan utstyres med hodestøtte og armlener.

– Er ikke parolen i dag at vi skal stå og jobbe på kontoret?

– Tanken bak en kontorstol med individuelt justerbare funksjoner er at den gir gode muligheter for variasjon i stillesitting, og dermed reduserer den helserisikoen forbundet med å sitte stille hele tida, forklarer Molden.

– I tillegg har alle kontoransatte hos oss hev- og senkpult, og dermed muligheten til å variere arbeidsstilling ved å stå og jobbe også, svarer Molden. Mange som sliter med ryggproblemer, står gjerne det meste av arbeidstida.

Enkle tips for aktiv sitting LÆR DEG Å STILLE INN STOLEN Studier om sitting viser at det er avgjørende å lære seg stolens innstillinger for å redusere den negative effekten av stillesitting. Ergonomiske kontorstoler har ofte mange forskjellige funksjoner som – hvis de brukes riktig – gir en variert og oppreist sittestilling.

BRUK VIPPEFUNKSJONEN Kroppen er sårbar for det som er statisk og fastlåst. Ved å låse opp vippefunksjonen og stille inn riktig motstand, får du en variert sittestilling som aktiverer musklene i kroppen og beina. Aktive muskler øker blodsirkulasjonen og trivsel, og dermed reduseres stivhet og smerte.

SITT OPPREIST En stående kroppsholdning er det mest naturlige for oss mennesker. Derfor er det viktig å forsøke å søke en oppreist stilling selv når vi sitter. Det lindrer muskler og forbedrer pusten.

IKKE SITT STILLE! Sving på stolen, dra opp det ene beinet under deg eller rør på føttene. Alle mulige sittestillinger som du er komfortabel i, er fine. Vi er skapt til å være i bevegelse, og det gjør det vanskelig å holde en ideell oppreist sittestilling over en lengre periode.

RØR PÅ DEG MINST HVER TIME Det er viktig å bevege seg for å holde sirkulasjonen i gang og aktivere musklene. Etter en times sitting har du brukt opp den tida du kan sitte, uten at det får negative konsekvenser. Men du trenger ikke et avansert treningsprogram – gå og ta et glass vann, gå mens du snakker i telefonen, hent en perm fra den andre siden av kontoret, osv. Prøv å dele dagen inn i halvtimesperioder. Etter hver stillesittende periode belønner du kroppen ved å røre på deg.

Kilde: Scandinavian business seating

Artikkelen har tidligere stått på trykk i HMS magasinet 34 < Fagbladet 2/2015

fag152kons32-34.indd 34

11.02.15 12.31

temahefte Aldri før har ungdommer vært så sunne og

spreke som i dag. De røyker og drikker stadig mindre, og trener mer enn noensinne. Likevel er det stadig flere som sliter.

Dette temaheftet handler om dem som jobber med unge – barne- og ungdomsarbeidere, lærere, trenere, støttekontakter, barnevernere, ansatte i fritidsklubbene eller oppsøkende sosialarbeidere i uteseksjonen.

Fagbladets temahefter gir deg utfordringer, kunnskap og inspirasjon

Bestill Fagbladets temahefter på www.fagforbundet.no. Gå inn i Nettbutikken, Yrkesfaglige temahefter. Heftene er GRATIS!

Livs La n g Lærin g Temahefte nr. 31

tema_aug_2013.indd 1

fag152kons35.indd 35

For medlemmer av Fagforbundet

konkurranseutsetting Temahefte nr. 34

For medlemmer av Fagforbundet

Digitale sprang Temahefte nr. 32

For medlemmer av Fagforbundet

02.09.13 20.10

11.02.15 12.31

FOKUS

Hvordan skal vi lede det vi ikke ser, mens kravet om å se og rapportere på detaljer og gjennomsiktighet aldri har vært større?

Digital ledelse er annerledes Helga Bognø Leder av Faggruppe personal i Fagforbundet.

Digitalisering er et tema som har fått ny vind i seilene etter at regjeringen i april 2012 la fram sitt digitaliseringsprogram, og ikke minst etter at «Digitaliseringsrundskrivet» fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet ble lagt fram i august i fjor.

Bakgrunnen er at digitalisering skal legge til rette for økt verdiskapning og innovasjon og bidra til bedre og mer effektive offentlige tjenester.

Den offentlige forvaltningen består av mange verdikjeder og arbeidsprosesser, og dette er også utfordringen ved offentlige digitaliseringsprosesser.

Enkelte firmaer som selger sine tjenester blant annet til offentlig sektor, viser til følgende påstand: «Gjennom automatiseringsprosesser kan arbeidsprosesser utføres uten at mennesker er involvert.» Er det i realiteten så «enkelt», enn si ønskelig?

Digitalisering av HR vil derfor bety endret ledelse; den digitale ledelse.

Politikerne setter dagsorden og fatter vedtak, og administrasjonen iverksetter de nødvendige tiltakene.

Det er de administrative lederne som har ansvaret for gjennomføringen. Burde det da vært et enda større fokus på å utdanne digitale ledere?

Danmark er godt gang med å utdanne sine digitale ledere.

Gjennom felles offentlige digitalise-

ringsstrategier er prosessene langt mer gjennomgripende hos vår nabo i sør. Derfor ligger de også foran når det gjelder digital ledelse.

Dansk forskning kan muligens gi en pekepinn på hvordan utviklingen blir her til lands. I Norge foreligger det flere offentlige utredninger og rapporter fra de siste årene, blant annet NOU 2013:2 om hindre for digital verdiskapning, og stortingsmelding Digital agenda for vekst og verdiskapning fra 2013. Ankepunktet er at ingen av disse fokuserer på ledelse.

Digital ledelse er en egen disiplin som betyr at ledere må inneha en digital kompetanse som gjør at de kan forstå digitaliseringsprosessenes

Målet med digitaliseringen av HR-prosesser er ønsket om effektivisering av administrative oppgaver for på den måten å skaffe mer rom for strategisk HR-arbeid. I utgangspunktet kan dette virke som en oppnåelig målsetting, men gagner det organisasjonen som helhet?

Hvilke planlagte og uforutsette effekter kan det føre til? Og hvordan kan vi sikre at innovative tiltak ikke blir irritasjonsmomenter i en travel hverdag?

Som drevne forbrukere kjøper vi sjelden noe uten å se nytteverdien det gir. Så selv om lederne kan se en umiddelbar nytteverdi (les gevinst), er det som oftest læringskurven og merarbeidet medarbeideren først

Manglende fokus på å bygge opp nødvendig kompetanse kan føre oss til nye høyder på frustrasjonsbarometeret. endringskrefter og nyttiggjøre disse i organisasjonen gjennom å lage tydelige visjoner og klare mål for virksomhetens indre prosesser, og samtidig optimalisere arbeidsbetingelsene.

Digital ledelse har altså en spesifikk design som skiller seg fra andre ledelsesdisipliner.

Endrede rammebetingelser som budsjettkutt, økt konkurranse og kompetansemangel er noen av pådriverne for hvorfor vi må tenke innovativt innenfor HR og ledelse.

opplever. Og det å identifisere reelle og viktige gevinster for ulike brukergrupper er viktig for å få til et velfungerende HR-system.

Organiseringen av ulike organisasjoner, både private og offentlige, har endret seg betraktelig de siste tiårene. Vi har gått fra hierarki til nettverksbaserte organisasjoner.

Tidligere var virkemiddelet for å nå målet å følge prosedyrer og strukturer; nå ligger det langt mer i kompetansen, det vil si hvordan vi evner å forstå og benytte oss av

36 < Fagbladet 2/2015

fag152kons36-37.indd 36

11.02.15 12.31

Foto: colourbox

prosedyrer og strukturer. Mennesket i «systemet» ble tidligere sett på som en operatør, men i dag er vi alle relasjonelle aktører hvor frihet i handling framstår som noe av det mest elementære for å lykkes og trives.

Vi har i stor grad beveget oss fra en teknologisk periode til en digital epoke. Nå er ikke lenger arbeidsoppgavene automatiserte eller teknologiske; de er i større grad i ferd med å bli digitaliserte og trådløse.

Denne endringen er så omfattende at vi ikke lenger med det blotte øye kan se hva som skjer, ei heller forstå alt som skjer.

Vi ser en økende kompleksitet i ledelsesbegrepet og lederoppgavene, og det fins et mangfold av teorier og nye oppgaver.

Det er ikke lenger mulig å forstå eller ha detaljkunnskap om alt og alle som er involvert i å løse en gitt oppgave. Den strategiske agendaen er endret, temaene til dels nye, kompleksiteten større og omver-

denens krav har endret seg. Og heldigvis er kravet til åpne og effektive prosesser mer framtredende.

Det fins ingen enkel oppskrift på god HR og godt lederskap i vår digitale hverdag. Det eneste som er sikkert, er at alt er i kontinuerlig endring. Som ledere må vi fortsatt inkludere, delegere, lære oss å lese mønstre og jobbe «out of the box» hver dag.

Systemtretthet og manglende vilje til endring kan være en brems for innovasjon og effektivisering. Økt kompetanse er ofte en post i budsjettet som blir nedprioritert.

Så da blir spørsmålet om det er mulig å nå de ønskede målene når fokuset på å øke den digitale kompetansen blant ledere og øvrige medarbeidere ikke er tilstrekkelig til stede. Håper og tror vi at de fleste finner ut av dette selv? Dessverre vil risikoen for å mislykkes være overhengende, selv om målet i seg selv er positivt.

Manglende fokus på å bygge opp nødvendig kompetanse kan føre oss til nye høyder

på frustrasjonsbarometeret. Det kan redusere brukeraktiviteten og dermed redusere gevinsten, på tross av investering i kostbare systemer.

Sentralt i prosessen er derfor å besvare de strategiske spørsmålene: • Hvor står vi i dag? NÅ-analyse.

•H vor ønsker vi å være i framtida?

MÅL-analyse.

• Hvordan skal vi komme dit? STRATEGI. Og ikke minst, hvordan kan vi utvikle og utnytte digitale ressurser for å få en mer effektiv drift for frigjøring av ressurser til tjenesteproduksjon? For det er jo det primære målet.

For enhver organisasjon ligger det konkurransefortrinn i hvordan vi løser oppgavene. Til sjuende og sist er det folk som løser disse oppgavene, ikke teknologien eller de nye digitale produktene.

Fagbladet 2/2015 < 37

fag152kons36-37.indd 37

11.02.15 12.31

SEKSJONSLEIAR

Rett til utdanning, læreplass og arbeid står sterkt i samfunnet vårt. I desse dagar sit det mange unge som lurer på kva dei skal bli. Det første store valet er kva for line dei skal velje på vidaregåande. Kanskje ikkje det lettaste å ta stilling til i ein alder da skole og arbeidsliv ofte er langt nede på lista over det dei er opptekne av.

Det fine er at valfridomen er stor. Eg skreiv i ein tidlegare leiar at dei unge som skal sette kursen inn i vaksenlivet, må velje både med hjartet og hovudet.

Det er eit gode å ha mange val, men det er òg eit press.

Mange vel nok utan å gå så djupt inn i kva som kjem ut i andre enden. Det er difor Å vere ein god rollemodell det er så viktig at og rettleiar er ikkje alltid lett, rådgjevarar i men ofte er det den eine vaksne ungdomsskulen, som får ungdomar på rett spor. foreldre og andre vaksenpersonar tek ansvar. Å vere ein god rollemodell og rettleiar er ikkje alltid lett, men ofte er det den eine trygge vaksne som får ungdomar på rett spor. Det gjeld ikkje minst for dei som slit mest.

Det er gledeleg at det oftare no enn på lenge er ein debatt om kva slags kompetanse vi treng. Må alle ha ein master for å lukkast? Treng alle velje universitets- og høgskuleutdanning?

Vi har eit arbeidsliv som vil ha fleire fagarbeidarar og fagskoleutdanna. Det er difor viktig å framsnakke yrkesfaga.

Rett val etter ungdomsskulen kan og vera meir enn å velje rett fag. Det kan vere avgjerande for om den unge i det heile gjer seg ferdig med vidaregåande. Det store fråfallet i skulen er noko vi må stoppe. For dei ungdomane som dett ut, er det berre negativt. Der har skule og heim eit felles ansvar.

Fagforbundet er ute og vervar både i vidaregåande, på høgskular og universitet. I Fagforbundet er alle like mykje verdt som medlemer. Spelereglane i arbeidslivet er dei same; Fagforbundet vil at alle skal ha eit arbeid å leve med og ei løn å leve av.

Britt Silseth

og samfunnsplanlegging, bygg- og arealforvaltning i NBM SST.

Medlemsrekord i Fagforbundet Fagforbundet hadde en god medlemsvekst i 2014, og hadde ved årsskiftet 341.463 medlemmer, hvorav 216.126 yrkesaktive. Det ble rekord i antall innmeldinger i oktober måned, med 2559 nyinnmeldte.

Det var 7419 flere medlemmer ved årets slutt enn ved starten. Det er jevnt med veksten i 2012, og noe høyere enn i 2011 og 2010.

Totalt meldte 23.786 personer seg inn i Fagforbundet i løpet av fjoråret, mens det er registrert 16.246 utmeldinger, omtrent samme nivå som i 2013.

Seksjon helse og sosial, Seksjon kirke, kultur og oppvekst og Seksjon samferdsel og teknisk økte antall medlemmer, mens Seksjon kontor og administrasjon hadde en nedgang.

Antall medlemmer under 30 år er nå 37.706, en økning på 2531 siste år. Av disse er 27.928 yrkesaktive, herav 5648 lærlinger. 4945 er studentmedlemmer, en økning på 331 i 2014, og Fagforbundet har nå 4135 elevmedlemmer, en økning på 1038.

Uføre- og pensjonistmedlemmer utgjør 99.681, som er en økning på 3240 medlemmer.

OT

Trond Finstad leder SKA i Østfold Trond Finstad er gjenvalgt som leder i Seksjon kontor og administrasjon i Fagforbundet Østfold. Finstad er også nestleder i seksjonens styre nasjonalt.

NBM

Foto: Kirsti Knudsen

Den gode rettleiar

Sandra Marie Herlung er ansatt i Seksjon kontor og administrasjon (SKA) og Seksjon samferdsel og teknisk (SST) for å jobbe med høgskolesatsingen.

Sandra har også ansvaret for faggruppene økonomi, personal og IKT i SKA, og skal jobbe med faggruppene eiendom, bygg og anlegg

Foto: Per Flakstad

Nytt fjes i administrasjonen

Tid for seksjonskonferanser I alle fylker vil seksjonskonferansene gå av stabelen i løpet av mars og april. Seksjonskonferansene arrangeres annet hvert år, og foruten valg av styre i seksjonen, blir det diskusjoner om nye yrkesfaglige og yrkespolitiske utfordringer.

Alle fylker får besøk av representanter fra det nasjonale seksjonsstyret eller administrasjonen som vil legge fram Fagforbundets prioriterte tiltak i strategiplanen og om særlige satsingsområder i Seksjon SHJ kontor og administrasjon.

38 < Fagbladet 2/2015

fag152kons38.indd 38

11.02.15 12.30

NOSTALGISK UTENPÅ - HIGHTECH INNI Veil.: 4.199,Kun:

BESTSELGER!

3.499,Inkl. DAB+ og Bluetooth!

Kun:

199,-

DAB+ og FM-radio

CD-spiller

Platespiller

Kassettspiller

USB-lagring/-avspilling

USB minnepinne 8 GB

Kun:

199,-

Reservestift

Kun:

299,-

Platerengjøringssett

Kun:

899,-

Platebord

• NYHET: Innebygd DAB+ radio med teleskopisk antenne • Bluetooth for avspilling av lydfiler fra smartphone eller nettbrett • FM-radio og 75 Ohm husantenneinngang • Integrerte stereohøytalere 2 x 5W (RMS) som gir god lyd • Equalizer med 5 ulike valgmuligheter for klang • Platespiller for LP’er (33), singleplater (45), “steinkaker” (78) • Kassettspiller med hurtigspoling • Programmerbar CD-spiller for audio-CD og Mp3-CD • USB-inngang for avspilling og lagring av musikk fra radio, plater, CD, kassett, Mp3-disc og Bluetooth • Inngang for eksterne avspillingsenheter • Tilkobling av eksterne høyttalere mulig (forsterker nødvendig) • Fjernstyring av alle funksjoner via godt lesbart LED-vindu • Norsk bruksanvisning • Språkvalg i display: norsk, svensk, engelsk, tysk, nederlandsk • Flott kabinett i massiv eikefinér • Mål (b/d/h) 51x35x22 cm (42/52 cm åpnet) For ekstra tilbehør, se småbildene med hvit bakgrunn

Informasjon og bestilling: www.powermaxx.no Tlf: 38 26 45 52 Retro_7-i-1_Fagbladet_230x280.indd 1 fag152fels39.indd 39

27.10.14 18:25 12.02.15 11.06

Liten og sprek, ut og lek 2015 er friluftslivets år. Det skal barnehagebarn rundt om i landet få lov til å glede seg over. Barnehagedagen 10. mars skal vies til naturen og friluftsopplevelser under slagordet «Vi vil ut».

Og utetid vil barna få mye av dette året.

Solsida Barnebeite på Gran i Hadeland er en barnehage uten innlagt strøm og vann, der barna nesten alltid er ute, og

der de baker brød i vedfyrt ovn og koker suppe på bålet.

Naturfotografen Pål Hermansen har fulgt barnehagen gjennom fire årstider.

Resultatet er blant annet boka «Ut og lek», der målet er at bildene skal inspirere andre barnehager til å være mer ute og la barna bruke sin egen fantasi til den frie leken.

40 < Fagbladet 2/2015

fag152fels40-45.indd 40

12.02.15 11.07

fotoreportasjen Foto: PĂ&#x2026;L HERMANSEN, SAMFOTO Tekst: PER FLAKSTAD

< Fagbladet 2/2015 < 41

fag152fels40-45.indd 41

12.02.15 11.07

fotoreportasjen

42 < Fagbladet 2/2015

fag152fels40-45.indd 42

12.02.15 11.07

En god barnehage bør ikke være en treningsleir, men en rugekasse der ungene kan få lov til å være slik de er – et sted de blir sett og hørt og snakket til på et språk de forstår.

Eli Rygg i forordet til «Ut og lek».

< Fagbladet 2/2015 < 43

fag152fels40-45.indd 43

12.02.15 11.07

fotoreportasjen

Noen ganger når det er vinter og snø, kan vi ake utfor bakken med en gang. Etterpå må vi gå oppover igjen. Da blir vi varme uansett hvor kaldt det er.

Fra «Ut og lek»

44 < Fagbladet 2/2015

fag152fels40-45.indd 44

12.02.15 11.07

Fagbladet 2/2015 < 45

fag152fels40-45.indd 45

12.02.15 11.07

FIRE ÅRS PRIVATISERING

Aner ikke om det ble billigere

Oslo kommune skal kjøpe parktjenester for 51 millioner kroner i år, men de vet verken om det er billigere eller bedre enn å gjøre tjenestene med egne ansatte.

Tekst: OLA TØMMERÅS

F

or fire år siden hev Oslo kommune, bokstavelig talt, all sin grøntfaglige kompetanse på dynga: Park og idrett Oslo KF ble nedlagt. Ansatte ble nektet å legge inn anbud for drift i egenregi. De tre store kontraktene Frognerparken, Oslo Nord og Oslo sentrum ble lagt ut på anbud med laveste pris som kriterium for tildeling. 98 grøntfaglige ansatte med spesialkompetanse på hovedstadens parker, trær og grøntområder ble overflødige og meldt overtallige. De fleste ble tilbudt nye jobber i renovasjonsetaten.

Nytt anbud i år I år skal Frognerparken, Oslo nord og Oslo sentrum ut på nytt anbud i markedet. Fagbladet har fått budsjettpostene for de enkelte skjøtselskontraktene. Til sammen er det budsjettert å kjøpe parktjenester for 51 millioner kroner i år. 18 millioner kroner er satt av til fortløpende regningsarbeider – det vil si arbeider som er uteglemt i opprinnelig anbud eller som følger av behov for justeringer underveis.

I tillegg til å betale private for å utføre tjenestene, har kommunen fem ansatte som følger opp kontraktene, fem ansatte som kontrollerer utføringen, ni personer som jobber i en gjenopprettet Ruskenavdeling og 12 i en vedlikeholdsavdeling. 31 ansatte er dermed fortsatt opptatt med parkdrift selv om kommunen kjøper inn tjenestene.

Vet ikke prisen På spørsmål til Oslo kommunes nåværende byråd om kostnader sammenliknet med drift i egenregi, svarer kommunaldirektør Eivind Taldberg: – Vi kjenner ikke til kostnadene ved å utføre disse oppgavene i egenregi.

Den eneste sammenligningen kommunen har, er en rapport fra Asplan Viak fra 2007 som vurderte parktjenesten i området Oslo sør etter to år med konkurranseutsetting. De konkluderte med at «tjenestekvaliteten er uendret og tjenesten har blitt dyrere».

Ifølge rapporten hadde kostnadene økt med hele 12 prosent første driftsår, som er godt over generell prisstigning. De fant ingen indikasjoner på økt kvalitet, ifølge rapporten, verken samlet sett eller for enkeltanlegg.

Asplan Viak skriver i rapporten at kommunen verken har oppnådd standardheving eller effektivisering med hensyn til kostnader.

Friluftsetaten betaler mer for tjenesten i dag, og har i tillegg økte interne kostnader som følge av økning i årsverk knyttet til forvaltning, heter det i rapporen.

Holdt tilbake informasjon I dag er Asplan Viak-rapporten offentlig tilgjengelig, men det har den ikke alltid vært.

Daværende hovedtillitsvalgt i Friluftsetaten, Terje Strømsnes, sier de ikke fikk ut den endelige rapporten med konklusjonene – kun de innledende evalueringene.

– Vi skjønte at det ville bli dyrere med konkurranseutsetting enn å gjøre jobben med egne ansatte, men vi fikk aldri ut konklusjonene fra rapporten, sier han.

Strømsnes minner om at grunnlaget for å sette tjenester

INGEN OVERSIKT: Tre store kontrakter i Oslo skal ut på nytt anbud.

De har ingen sammenligning av pris og kvalitet i forhold til drift i egen regi.

46 < Fagbladet 2/2015

fag152fels46-47.indd 46

12.02.15 11.08

RUKE t av B O L S egendrif KAL O

t S DETTE slo kommune avvikjelenestene etter

O nt Etter at 2015: kjøper in g o r e ttet for d je å s r d m u o b park e på følgend r e , d u 28,5 mill. anb er Seks skjøtselskontrakt beider 13,2 mill.

Fortløpende regningsar 4,3 mill. r Faste kontrakter for træ for trær 4,8 mill.

Fortløpende kontrakter I tillegg kommer: Utarbeidelse av anbud i Bymiljøetaten.

5 ansatte til å følge op p kontraktene.

5 ansatte til å kontrolle re utføring.

9 ansatte i Ruskenpatru lje.

12 ansatte i vedlikeho ldsgruppe.

colourbox.com

ut på anbud skal revurderes ved hver nye runde, ifølge vedtaket om konkurranseutsetting fra 1998 (1-98).

– Det blir interessant å se om dette vedtaket blir respektert når de tre store skjøtselskontraktene settes ut på anbud i år, sier Strømsnes.

– Noe er bedre i egenregi – Vi ansatte er ikke interessert i å rekommunalisere kun for prinsippets skyld, men en del oppgaver er

billigere og bedre i egenregi. Da kan det være fornuftig, påpeker Strømsnes, som i dag er leder for Fagforbundet Tekniske fagforening i Oslo.

Ansatte og tillitsvalgte har lenge hevdet at konkurranseutsatte parker er dyrere å drifte, mens eventuell kvalitetsøkning eller redusert kvalitet har vært omstridt. Debatten om parker og trær i Oslo har vært ladet og til tider fylt med sterke påstander.

Strømsnes avviser at dette kun er fordi de er stengt ute fra å gjøre jobben mens private overtar.

– Når ansatte reagerer, så er det først og fremst fordi vi alle ønsker best mulig tjenester for byens befolkning, sier han.

Skulle bli bedre og billigere Det politiske målet for å sette parkdrift ut på anbud var «bedre og billigere tjenester».

– Utgangspunktet var å bestille samme standard som kommunen hadde hatt med drift i egenregi. I ettertid har vi ut fra strategiske valg og prisutvikling valgt å gå opp eller ned i standard på ulike oppgaver og områder. Siden parker, friområder og trær ikke er statiske, er det vanskelig å vurdere dagens standard opp mot tidligere standard, sier kommunaldirektør Eivind Tandberg.

Han påpeker at konklusjonene fra Asplan Viak ble gjort etter bare to års drift, og at det i dag er Bymiljøetaten som har ansvaret for å utarbeide anbudene, etter at Friluftsetaten ble en del av denne.

– Dette har bidratt til å profesjonalisere arbeidet med anbudsutsetting og vil trolig medføre bedre anbud om driften av parkene, skriver Eivind Tandberg.

Fagbladet 2/2015 < 47

fag152fels46-47.indd 47

12.02.15 11.08

ANNONSE

Informasjon om LOfavør

Ny medlemsfordel – LOfavør pensjonskapitalbevis!

Vet du hva arbeidsgiverne dine har spart for deg i pensjon og hvordan de har spart?

Pensjonskapitalbevis er egentlig bare en pott med penger som er dine. Ved å samle avtalene dine unngår du i tillegg unødvendige årlige gebyrer, samtidig som du får enklere oversikt og bedre kontroll over din fremtidige pensjon.

Medlemsfordelen leveres av SpareBank 1

Medlemsfordel på mobilt bredbånd Mobilt bredbånd er en internettløsning du kan ta med deg overalt. Enten det er i bilen, på hytta eller til og med i sekken når du går på fjelltur.

Som medlem får du de beste betingelsene på mobil bredbåndsrouter med Alltid abonnement.

■ ■ ■ ■

R90 Mobilt Bredbåndsrouter kr 1,LOfavør Alltid abonnementet, 8GB til kr 259,- per måned Gratis frakt 15 % rabatt på øvrig utstyr og abonnement*

*Rabatten gjelder ikke ekstra kvotekjøp og abonnementsutvidelser.

Medlemsfordelen leveres av ice.net

Ferierabatten ikke alle andre får!

RABATT PÅ HOTELLOVERNATTING Uansett om du skal tilbringe vinterferien her hjemme eller om du skal reise bort, er dette en medlemsfordel å merke seg.

Du får rabatt på hotellovernatting hos Nordic Choice i Norge, Sverige, Danmark og Baltikum og på Scandic Hotels i hele Europa ■

Visste du at du får 5 % rabatt på ferien om du bestiller reisen hos oss, også på restplasser og kampanjer?

Bruk LOfavør MasterCard ved feriebestilling og på reise.

Det gir deg en ekstra trygghet du ikke ville fått dersom du betaler med vanlig bankkort.

Les mer og bestill fordeler på lofavør.no eller i vår app.

Appen er gratis og du finner den i App Store og Google Play.

Du kan også sende kodeord <APP> til 26250 så sender vi deg en nedlastningslink på SMS.

Medlemsfordelen leveres av LOfavør Feriereiser

Ring Medlemsservice 815 32 600 - tast 3 så 2 LOfavør Postboks 778 Sentrum, 0106 Oslo

fag152fels48.indd 48

lofavør.no

@

facebook.com/lofavor.no

post@lofavor.no

12.02.15 11.08

62 oppsigelser til Arbeidsretten Fagforbundet har sendt oppsigelsene av 62 medlemmer i Halden til Arbeidsretten.

Tekst og foto: PER FLAKSTAD

A

v de 120 innenfor pleie og omsorg som ble oppsagt i Halden kommune i fjor høst, kan 62 av Fagforbundets medlemmer havne i Arbeidsretten.

I tillegg forbereder også andre arbeidstakerorganisasjoner søksmål for sine medlemmer.

Etter at Fagforbundet Halden og Aremark var ferdig med forhandlingsrunden med kommunen, bestemte de seg for å stevne kommunen for 62 usaklige oppsigelser.

januar, ble sakene sendt til forbundet sentralt, og der har juridisk avdeling utarbeidet og sendt søksmål for hver av oppsigelsessakene.

Alle ansatte har rett til å stå i stillingene sine inntil rettskraftig dom foreligger.

Forberedt på søksmål – Arbeidsgiver opplever at forhandlingsmøtene er gjennomført på en god og ryddig måte, sa rådmann i Halden, Gudrun Haabeth Grindaker, til NRK etter at forhandlin62 forskjellige saker – Vi hadde 78 medlemgene med Fagformer blant de oppsagte. bundet Halden og 13 av dem har godtatt Aremark var avsluttet. Hun var oppsigelsen. Det har blant annet sammenkjent med at Fagheng med at de ikke er forbundet forbeoppsagt fra hele stillin- Kirsti Rørmyr, redte søksmål, og sa at kommunen gen, men har fått den hovedtillitsvalgt redusert til vakt annenvar forberedt på å hver helg. For disse 13 utgjør håndtere de søksmålene som dette en stillingsreduksjon på kommer, og ville legge til rette mellom 0,1 og 3 prosent, derfor for at den videre saksgangen vil har de akseptert den. Kommu- bli gjennomført på en ryddig nen har trukket oppsigelsen for måte. tre medlemmer, og da sitter vi igjen med 62 oppsagte som det er sendt inn søksmål på, opplyMASSESØKSMÅL: Advokatser hovedtillitsvalgt og leder i assistent Anne Karien KarlsenFagforbundet Halden og ArePlatt og forbundsadvokat Hans mark, Kirsti Rørmyr.

Christian Monsen legger siste Etter at forhandlingene med hånd på arbeidet før Halden kommunen ble sluttført 20. kommune blir stevnet.

Fagbladet 2/2015 < 49

fag152fels49.indd 49

12.02.15 11.08

POLSK ARBEIDSUTVANDRING

DRØMMEN OM EI FRAMTID Over to millioner polakker har søkt lykken i utlandet de ti siste åra. Landet tappes for arbeidskraft. På en norsk språkskole i Warszawa drømmer elevene om å jobbe i Norge.

E G R O N I

Tekst: STIG CHRISTENSEN og SIMEN AKER GRIMSRUD

I

et lite klasserom på den norske språkskolen Zoo zanko i utkanten av Warszawa sitter 15 elever i en hestesko. De stotrer fram setninger på norsk.

En er utdannet farmasøyt, en annen selger. En tredje er ambulansearbeider. To er så unge at de ikke er ferdig med ungdomsskolen ennå. Alle drømmer de om ei framtid i Norge.

– Jeg ønsker å reise dit og få bedre lønn, sier ambulansearbeider Stawomir Karpinski.

Han forteller at han må ha to jobber i Polen for å komme opp i en noenlunde anstendig inntekt. Minst ti prosent av arbeidstakerne har to jobber for å klare seg økonomisk. Lønn er likevel ikke den eneste motivasjonen.

– Det er en av grunnene, men jeg vil også oppleve noe annet og kanskje komme tilbake til Polen etter hvert, sier han.

Hun forteller at elevene ved skolen kommer fra de fleste yrker. Mange er godt utdannet. 98 prosent av dem reiser til Norge.

– Det er trist at Polen tappes for flinke folk, men mange tenker at de kan få et bedre liv i Norge, sier Szczepanska.

Foto: Simen Aker Grimsrud

Utrygt arbeidsmarked Polen er den 24. største økonomien i verden, og det går bra i næringslivet. Men det er ikke det samme som at arbeidstakerne får ta del i oppturen. Polen er blant de landene i Europa med størst forskjeller mellom fattig og rik, noe som fører til lav kjøpekraft for flertallet, svekket tillit til myndighetene og høy kriminalitet.

Det polske arbeidslivet preges av lav lønn og midlertidige ansettelser.

Startet språkskole Mange blir tvunget til å starte en– Jeg hadde ingen planer om å starte en keltmannsforetak og over en firedel UTDANNEDE FORSVINNER: språkskole, sier Zuzanna Szczepanska Lucyna Dargiewic, i Sykegår på midlertidig kontrakt. Det er i en pause mellom kursene på skolen. pleierforbundet er bekymret også få som organiserer seg. Kun Det er travle dager og fulle kursklasser. for at mange ferdig utdanrundt 14 prosent er medlemmer Hun bodde deler av oppveksten i nede sykepleiere forsvinner i en fagforening. Til ut av landet.

Norge. Tilbake i Polen fikk hun mange sammenlikning er TIL NORGE: Disse polakkene henvendelser fra folk som ville lære norsk. Pågangen over halvparten av norske arbeidsgår på språkskole i Warszawa ble så stor at hun i 2006 bestemte seg for å starte en takere organisert. for å lære norsk. språkskole. Siden har det bare vokst.

Utdanningsnivået er høyt i Polen, – Det blir bare større og større pågang. Nå drømmer men mange av dem som går ut fra høg> jeg om å starte en norsk kafé, sier Szczepanska. skoler og universiteter, står uten jobb.

50 < Fagbladet 2/2015

fag152fels50-52.indd 50

12.02.15 11.12

Foto: Tri Nguyen Dinh

Fagbladet 2/2015 < 51

fag152fels50-52.indd 51

12.02.15 11.12

ARCTIC CIRCLE

POLSK ARBEIDSUTVANDRING

Polsk arbeidsutvandring • Over 2 millioner polakker har reist som arbeidsinnvandrere til vest-europeiske land etter 2004.

• Det bor 84.000 polakker i Norge pr. 1. januar 2014.

• Polakker var den største gruppen som innvandret til Norge i 2013. Da kom 9000 polakker til Norge.

Kilde: SSB og Central Statistical Office of Poland

O

Longitude West 15 of Greenwich

Helsearbeidere forsvinner At de unge forsvinner så fort de er ferdig utdannet, bekymrer lederen for Sykepleierforbundet i landet, Lucyna Dargiewicz. Polen taper både kompetanse og penger, mener hun.

– Vi sender ut ferdige produkter, og selv sitter vi bare igjen med regninga. Det er beklagelig, sier Dargiewicz.

Av rundt 300.000 sykepleiere som er utdannet de siste årene, jobber bare to av tre som sykepleiere i Polen.

– Resten jobber enten med noe annet, eller så har de emigrert, sier Dargiewicz.

Tall fra OECD viser at Polen i 2009 hadde 5,2 sykepleiere i arbeid per 1000 innbyggere, mens Norge hadde 14,2.

– Vi utdanner for få. Vi har kapasitet til å ta imot flere studenter, men lønna er så dårlig at få velger dette yrket, 0 sier hun.

O

– Mange er ikke klar over kulturforskjellene Izabela Krepsztul Zaluska er lærer ved den norske språkskolen. Det er med blandede følelser hun hjelper godt utdannede polakker med å skape ei framtid utenfor hjemlandets grenser.

Selv har hun studert norsk språk og litteratur ved Universitetet i Tromsø. Zaluska ville imidlertid ikke bli i Norge.

– Etter å ha bodd i Norge i noen år, fant jeg ut at jeg ikke ville likt det. Nordmenn er for innesluttet, sier hun og trekker på smilebåndet.

Hun tror mange av polakkene som reiser ut, ikke er klar over kulturforskjellene.

– Det er noe jeg prøver å forberede elevene mine på, sier Zaluska.

Søker lykken i Norge Men kulturforskjeller ser ikke ut til å dempe unge polakkers eventyrlyst. En polsk arbeider tjener i gjennomsnitt 7200 kroner i måneden, og kan dermed tjene det mangedobbelte i et land som Norge. Det frister mange.

– Jeg ønsker å jobbe med psykisk utviklingshemmede, sier sosialpsykolog Hanna Manterys, som regner med å Longitude Easti15 Norge of Greenwich 30 East være i minst ett år.

Høyere lønn LUCINA DARGIEWICZ er en viktig grunn til at hun nå vil reise.

– Pengene betyr selvsagt en del. Her i Polen er det vanskelig for oss akademikere. En venn av meg er også psykolog. Han får seg ikke engang en sekretærstilling, forteller hun. Å flytte til Norge er imidlertid et stort skritt å ta.

– Min mor gråter. Det er problematisk for meg å reise, men jeg ønsker å praktisere faget, sier Manterys.

O

«Vi sender ut ferdige produkter, og selv sitter vi bare igjen med regninga.

Det er beklagelig.»

O

O

45 East

52 < Fagbladet 2/2015

fag152fels50-52.indd 52

12.02.15 11.12

Debatt VINNERLYKKE

Glad og overrasket Jeg ble både glad og overrasket da jeg nylig fikk brev fra Fagbladet om at jeg hadde vunnet i kryssord sammen med flere flaxlodd. Dette er andre gangen jeg vinner, og det er vel mer enn godt gjort med det opplaget Fagbladet har.

Jeg ble ikke millionær, men det holder til kamferdrops i ett år.

Arne Jacobsen

UTTALELSE

Verv en frisør Vi foreslår at alle medlemmer i Fagforbundet får tilsendt en liten brosjyre sammen med Fagbladet, med en sterk oppfordring fra forbundslederen om å gjøre en jobb for forbundet.

Brosjyren fins allerede. Vi tar den med neste gang vi skal til frisøren, tar en liten prat med vår frisør om organisering og legger igjen brosjyren når vi går.

På denne måten kan vi ganske sikkert nå nesten alle landets frisører. Dersom bare ti prosent av Fagforbundets medlemmer gjør dette, får vi spredt 30.000 brosjyrer blant de lokale frisørene.

Fagforbundet Sør-Trøndelag ber Fagforbundet sentralt om å iverksette en slik aksjon.

Uttalelse fra representantskapet i Fagforbundet Sør-Trøndelag

ORGANISASJON

Kor blir det av Fagforbundet i Bergen?

Det at Brann er ute av eliteserien, bekymrer meg ikke, men det at Fagforbundet i landets nest største by ikke er på alerten, er bekymringsfullt.

OMSORG

Varsko i geriatrien Jeg har jobbet 30 år i pleiesektoren, og dette innlegget er et «varsko» i forhold til utviklingen i sektoren, og som skremmer meg noe. Vi pleiere er jo i en arbeidsfase som medmenneske og pleiere til en pasientgruppe som er i sluttfasen av livet. Da har vi et stort ansvar for å gjøre tida så verdifull, meningsfull og smertefri som mulig, dvs. fylle dagene på sykehjemmene som tilfredsstiller de enkelte brukernes både fysiske og psykiske behov.

Så dukker den digitale verden opp for full kraft (nærmest som «Styggen på veggen» som et kjent band synger om). Dette skulle være et verktøy som skulle gjøre arbeidet lettere for pleierne, og dermed mer tid til pasientene.

Men dette skjer jo ikke.

Jeg opplever at den digitale verden overtar mer og mer av arbeidsdagen. Er dette etisk riktig overfor en syk pasientgruppe som trenger oss mer og mer i hverdagen? Det snakkes mye om ressursmangel, og jeg skjønner ikke helt den voldsomme rapportskrivingen både morgen, kveld og nattvakt f.eks. i forhold til en 90 år gammel kropp.

Erfaringen tilsier at det ikke skjer den store forandringen i løpet av et døgn i hjemmet

Aldri ser vi noe fra styre og stell i Bergen i Fagbladets spalter.

Fra andre kanter strømmer det inn bilder og reportasjer fra merketildelinger, men aldri et pip fra Bergen. Som veteran i den politiske og faglige arbeiderbevegelsen, syns jeg dette er svært så ille. Har ikke de lokale fagforeningslederne i Bergen noe å melde?

Jeg har bakgrunn som leder i en kommunal etat i byen. Jeg meldte overgang fra Handel og Kontor dagen etter at jeg startet i kommunal tjeneste 8. mai

nic

aso

Pan to:

Fo

FORBUD: Det burde kanskje være forbudt for ansatte å bruke private mobiltelefoner og nettbrett i geriatrien, mener Kai Fagerbakke.

deres. Jeg sier ikke dermed at vi skal slutte å observere – det er fortsatt en viktig oppgave.

Dette går heller på tidsperspektivet. Kanskje burde det være forbudt for ansatte å bruke private mobiltelefoner, nettbrett og andre kommunikasjonsmidler på avdelingen. Vi får da frigjort mye tid til pasientene som vi kan bruke til å se hele mennesket i pleien, både psykisk og fysisk.

Tenk så heldige vi er som helsepersonel, som kan jobbe med denne generasjonen, som har denne livserfaringen. La oss få jobbe med det vi kan, slik at de eldre kan få en verdig avslutning på livet. Så overlater vi den digitale verden til børsfolkene.

1992. Før den tid var jeg ansatt i byens største industribedrift og var fellestillitsmann for de kontoransatte i Akergruppen.

I 32 år var jeg folkevalgt for Arbeiderpartiet i Bergen og Hordaland. Jeg er oppvokst i arbeiderbevegelsen og er æresmedlem i partiet. Jeg er aktiv som debattant i de bergenske mediene – kort sagt: Jeg følger med.

Derfor er jeg ikke så lite opprørt overfor Fagforbundet i Bergens passivitet. Jeg liker det slett ikke.

Kai Fagerbakke, Sandefjord

Bergensavdelingen er passiv på flere måter. Vi bor i en by som siden 2003 har blitt styrt av et byråd utgått fra Høyre, KrF og Frp. Disse har kjørt kommuneøkonomien på «ræva».

Bykassen er blitt nedsyltet i gjeld – pensjonsrestansene er formidable, der gjøres flertallsvedtak i bystyret som ikke er til det gode for byens befolkning. Når det har gått galt, har melodien vært at det var den rødgrønne regjeringens skyld. Anføreren i den melodiføringen er nåværende næ-

<

Fagbladet 2/2015 < 53

fag152fels53-55.indd 53

12.02.15 11.12

Debatt

Foto: Brage Aronsen

ringsminister Monica Meland.

Nå, etter at Høyre og Frp overtok, høres ikke et pip. Men er det ikke slik at rammebetingelsene for kommunene vil bli forringet i statsbudsjettet for 2015?

Det er på tide å brette opp ermene og reise stridsøksen. Vi skal ha valg til høsten, og da håper jeg at Fagforbundet i Bergen kommer på banen. Det gjeldet et nytt styre av byen, og det gjelder valg av hvem som skal være våre arbeidergivere.

Velkommen til kamp!

Arne Jakobsen

INTERNASJONAL POLITIKK

TISA – avtalen som overgår EØS

I fjor var alt så mye greiere, vi hadde våre kamper mot EØS-avtalens vikarbyrådirektiv og kamper om allmenngjøring.

Vi begynte også å få tak på hele debatten om EØS. LO-kongressen i 2013 gjorde sitt vedtak om at arbeidslivet skulle ut av EØS. Det var ett steg i rett retning. Så begynner forkortelsen TISA å dukke opp på blogger og i nyhetsmeldinger fra det internasjonale fagforbundet PSI. Når vi ser på det lille av dokumenter som er offentliggjort og den lille andelen papirer som er lekket via Wikileaks, så ser vi noe som er mye verre enn EØS, og det er fortsatt slik at avtaletekster og forslag i all hovedsak er hemmelig. Men det vi finner, er en avtaleforhandling om handel med tjenester, dvs. flere av dem vi ser på som velferdsstaten.

Partene i TISA-avtalen utgjør ca. 70 prosent av tjenesteproduksjonen i verden. Dette betyr at dersom avtalen blir ferdigforhandlet, vil den få et så stort nedslagsfelt at den vil påvirke alle som ikke er med også. Men

Lørdag 7. februar arrangerte Rødt en nasjonal aksjonsdag mot TISA over hele landet, og dette var bare én av mange kamper mot avtalen.

Norge er med, ikke slik vi er i EØS som passive deltakere som kun implementerer direktiver fra Brussel, men som aktive forhandlere.

Men hva er egentlig TISA? Som EØS, handler det om fri flyt av tjenester, men det handler om så mye mer pga. en del klausuler: Stillstand i reguleringer fra avtalens inngåelse. Avtalen kan bare justeres en vei. Negative lister der alt som ikke står, er åpent for privatisering. Til slutt kommer ISDS, en klausul som skal sikre den private investors investerte midler. Det høres kanskje uskyldig ut, men via ISDS har Egypt blitt saksøkt for å øke minstelønna, Australia for å merke sigaretter som helseskadelige og Tyskland for å ville fase ut kull- og kjernekraft. Og det er ikke småbeløp de saksøkes for. Disse dommene kommer fra egne domstoler der forretningsadvokater tolker saksøkers krav om tapt profitt. Den ene dagen forsvarer disse advokatene, den neste dagen dømmer de. Fra utenriksminister Brende er det hevdet at ISDS ikke er i TISA, men dette skal vi ta med ei stor

klype salt da WTO legger det som premiss at en eller annen form for ISDS må være med i slike avtaler.

En tjeneste er så mye: barnehage, tannlege, søppeltømming, banktjenester, forsikring, osv. Med TISAs intensjon kan vi si at det er reell fare for at alle tjenestesektorer der det er private inne i dag, ikke kan gjøres til helt offentlige tilbud senere. Det sørger klausulene for. Det er da naturlig å stille spørsmål om hvilke sektorer det i dag ikke er noen form for private tilbydere? Svaret er at det er ikke mange andre enn politi og militærvesen.

Hvordan vil da TISA virke inn på Fagforbundets medlemmer og kampsaker? Spør ansatte i barnehager og sykehjem som privatiseres hva som skjer med lønna og pensjonen deres, så får du et godt svar. Likeså det svært gode kravet om en offentlig tannhelsetjeneste som en del av det offentlige helsetilbudet. Det er allerede ett privat marked, så med TISA går ønsket om offentlig tannhelsetjeneste filleveien.

Allerede nå er organisasjoner som Attac og For Velferdsstaten sammen med Rødt i gang med å finne ut av hva som ligger i avtalen, og heldigvis er en så stor og mektig aktør som Fagforbundet med på laget.

Sammen har vi fått fokus på saken gjennom artikler, innlegg og kronikker i aviser og på konferanser i Fagforbundet og LO i Oslo. Vi ser en bevegelse som er i ferd med å dannes, og der håpet for vår velferd og råderett hviler. Det er nettopp i å bygge brede og sterke allianser mellom fagforeninger, frivillige organisasjoner og politiske partier vi har mulighet til å stoppe TISA. Arbeidet er i gang, og nå må alle som bryr seg om vår offentlige velferd på barrikadene. Lørdag 7. februar arrangerte Rødt en nasjonal aksjonsdag mot TISA, og dette var bare en av mange kamper mot avtalen. Sammen er vi sterke, og nå trenger vi virkelig denne styrken.

Stian Bragtvedt, internasjonal leder i Rødt og Anders Evenstuen, faglig leder i Rødt

KOMMUNESAMMENSLÅING

Angrep på lokaldemokratiet Lokaldemokratiet demonteres gjennom regjeringens strukturtenkning. Ordet reform betyr forandring (omdanning) av de bestående forhold, eller er ment å være, til det bedre. I denne saken kan man undre om ordet reform er brukt forbedrende eller forledende.

Regjeringens distansepolitikk er kvelende for et levende lokaldemokrati. Hva er en robust kommune, og hvordan virker den på menneskene som lever der? Distanse fra maktsentre gir avmakt, og det er mulig det er det landets

54 < Fagbladet 2/2015

fag152fels53-55.indd 54

12.02.15 11.12

mørkeblå regjering jobber for.

Kommunestrukturdebatten går for fullt, og det er et begrenset antall politikere og administrasjon som involveres nok.

Innbyggerne avspises med et opinionsfirma som ringer et lite utvalg av innbyggere. Det var demokratiet de så seg brydd med å ivareta. Det har sågar vært håndsopprekning på et folkemøte på Tønsberg bibliotek, så demokratiet blomstrer…

En del politikere mener at det å involvere innbyggerne gjennom folkeavstemning, vil føre til strid og uro i lokalsamfunnet, så det vil de beskytte borgerne imot? Eller er det slik at de vil beskytte seg selv mot innbyggernes mening?

Sekken som nå åpnes, har flere katter, for eksempel regionkatten. Nytt land skal kappes og denne gangen fylkene. Skal vi ha sju, ti eller femten regioner i landet, spør minister Sanner?

Har vi hatt distanse til fylkeskommunen før, så blir den enda større nå med regionstenkningen.

Bastioner av kommuner og om mulig gigantiske regioner skal fordele oppgaver, og innbyggerne får i beste fall en telefon? Demokratiet sentraliseres, og det vil bety større

avstand til «maktens senter».

Mulig regjeringen mener det er bra for folk som ikke vet sitt eget beste, at makta sitter på trygg avstand, og at avgjørelser tas av folk som ikke er berørt eller har lokal kunnskap om det som opptar folk der de lever sine liv.

I England ble gigantkommuner etablert under Thatchers regjering, og valgdeltakelsen falt til 30 prosent. Dette er et godt bevis på at avstand svekker interesse og deltakelse. I Danmark ser vi også store endringer. Etter strukturendringene er det ca. 3000 færre lokalpolitikere, mens byråkratiet har økt tilsvarende.

Jeg tror ikke våre borgere ønsker seg et slikt Norge.

Valgdeltakelsen ved lokalvalg har gjennom tiden variert, og var på det laveste i 2003 ned 59 prosent, men økte til 64,5 i 2011. Fylkestingsvalgene har de siste par tiårene hatt en oppslutning under 60 prosent. Mulig dette kan forklares i distanse. Et levende demokrati betinger at folket bestemmer!

Merete Dahl, fylkesleder i Fagforbundet Vestfold

LANGTURNUS

Foto: colourbox

Hverdagen og loven

ANGREP: Demokratiet sentraliseres ved å slå sammen kommuner.

Det betyr større avstand mellom innbyggerne og «maktens senter», mener Merete Dahl.

Fagforbundet går imot bruk av langturnus/nordsjøturnus, og bruker gode, gjennomtenkte argumenter mot dette. Det er ikke vanskelig å være enig i disse argumentene.

Fagforbundet avd. Sveio stiller seg bak Fagforbundet sentralt i denne saken. Langturnus kan ha flere negative sider for dem som skal gå i turnusen, og det kan oppstå uønskede hendinger og avvik.

Argumentene mot langturnus er bygget på tjenesteyters ve og

SI DET I FAGBLADET Dette er lesernes egne sider for korte innlegg om aktuelle temaer – maks 4000 tegn inkludert mellomrom. Vi forbeholder oss retten til å kutte i manuskriptene. Navn og adresse må oppgis, også når navnet ikke skal offentliggjøres i bladet.

Send debattinnlegg til debatt@fagforbundet.no eller i posten til Fagbladet, postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo.

vel. Både når det gjelder slitasje og motivasjon, er det tjenesteytere det stort sett er snakk om.

Og dette er viktig, for personalet skal ha en forutsigbar arbeidsdag og en god turnus. Dette er viktige kampsaker for tillitsvalgte i Fagforbundet.

Men så er det sånn at vi av og til støter på mennesker i systemet som trenger mer enn to hender for at hverdagen skal bli trygg og forutsigbar. For mange nye ansikter å forholde seg til i løpet av dagen kan gi økt uro og stor skade. Og arbeidsmiljøet for personalet blir uutholdelig.

Når et menneske i utgangspunktet har det så vanskelig at det er til fare for seg selv, så gjør vi faktisk vondt verre med å ri paragrafer. Noen brukere har så alvorlig grad av selvskading eller utagering at det kan stå om liv og helse for både bruker og personalet, og utfordringen er blitt så stor at flere ikke ønsker å jobbe med den aktuelle brukeren.

Bruker har en vanskelig hverdag, og personalet sliter med motivasjon, noe som gjør at arbeidsmiljøet blir dårligere.

Sykefraværet kan på sikt bli forhøyet, og vikarer må inn, noe som selvfølgelig forverrer situasjonen for brukeren, og som igjen vil gå ut over kollegaene.

Statsminister Erna Solberg trakk fram autisten Helga i sin tale på Høyres landsmøte i 2011. Hun roste Trude Drevland, som ledet Mildeveien

bofellesskap hvor Helga bor.

Under Drevlands ledelse ble det forhandlet fram en langturnus.

Helga hadde 35 ansatte å forholde seg til, men etter innføring av langturnus fikk hun 8. Resultatet ble en bruker med større stabilitet og mindre aggressivitet.

For å kunne gå inn for alternative arbeidstidsordninger, må viktige ting være tydelige: • Sette sammen et godt team som er enige og samkjørte.

• Personell som er så lenge på jobb at bruker kan føle forutsigbarhet og dermed ro.

• Teamleder har færre ansatte å forholde seg til, og kan dermed gi god informasjon og være sikker på at alle har fått det med seg. Dette er et stort problem der det er mange ansatte i små stillinger.

• Samhandlingen mellom bruker og tjenesteyter får bedre kvalitet når tjenesteyter ikke blir skiftet midt på dagen.

Fagforbundet Sveio ønsker at brukerens behov må komme i fokus, samtidig som vi støtter personalet som ønsker en bedre arbeidssituasjon rundt den aktuelle brukeren. Vi ser det som viktig å inngå gode avtaler, som evalueres kontinuerlig.

Kong Harald har flere ganger oppfordret det norske folk til å ta bedre vare på hverandre. Vi anser det som naturlig at han også mente de av oss som ikke klarer hverdagen uten et godt fagteam rundt seg.

Hovedtillitsvalgt Elin Bua og tillitsvalgt Linda Lynn Ytrøy i Fagforbundet avd. Sveio

Fagbladet 2/2015 < 55

fag152fels53-55.indd 55

12.02.15 11.12

GJESTESKRIBENT

Beslutningen Ap, SV og Sp tok i 2005 om å gå til valg som et samlet regjeringsalternativ, har preget det politiske livet i alle de tre skandinaviske landene. Samtidig står de rødgrønne ti år senere overfor ulike nye utfordringer i alle tre land.

Samarbeid gir håp Hans Olav Lahlum Historiker og forfatter, SV-politiker, kommentator og debattant. < Følg Fagbladets faste gjesteskribenter:

Mohammed Omer Journalist og fotograf fra Gaza.

Ingeborg Gjærum Miljøverner og student.

Hannah Wozene Kvam Kultur- og nærmiljøleder, artist, skribent og slam-poet.

Etableringen av det rødgrønne regjeringsalternativet og dets vei frem til den første seieren ved stortingsvalget 2005, er blitt en interessant og til dels fortsatt omstridt del av vår nasjonale politiske historie. Siden fagbevegelsen generelt og Fagforbundet spesielt spilte en viktig rolle, skal jeg reflektere litt om betydningen denne avgjørelsen har fått.

Det rødgrønne samarbeidet startet som en historisk allianse mellom et Arbeiderparti som i etterkrigstiden aldri hadde sittet i regjering sammen med andre, et Senterparti som aldri hadde sittet i regjering sammen med partier på venstresiden. og et SV som aldri hadde sittet i regjering.

Historien om valgseirene i 2005 og 2009, og om valgnederlaget i 2013, er vel kjent for de fleste.

Mindre kjent er det kanskje at det rødgrønne samarbeidet i Norge har fått oppsiktsvekkende stor betydning for det politiske liv i Sverige og Danmark, tross betydelige forskjeller mellom det politiske liv i de tre landene.

Sveriges tradisjonelt stabile politiske liv opplevde et svært turbulent år i 2014. Valget sluttet med at Sosialdemokratene og Miljøpartiet dannet ny regjering.

Historien fortsatte med at regjeringens forslag til statsbudsjett ble nedstemt i Riksdagen, hvoretter statsminister Stefan Löfven proklamerte nyvalg like før juleferien, men

trakk det tilbake like før nyttår.

Regjeringsdannelsen har, kombinert med de etablerte partienes vedvarende forsøk på å fryse ut de innvandringsfiendtlige Sverigedemokratene, utløst et samarbeid over blokkgrensen om endringer av spillereglene i den svenske parlamentarismen. Det gjenstår å se om det var et godt trekk for å stoppe Sverigedemokratenes fremgang, og om det gir en mindretallsregjering handlingsrom nok til at den overlever.

De interne utfordringene i Sverige er uansett åpenbare, etter at Vensterpartiet ble nektet plass i regjeringen selv om de hadde gitt avgjørende bidrag til valgseieren.

Også den tidligere svenske statsministeren Göran Persson bidro til usikkerhet med sin påstand om at Miljøpartiet har fått for mye

med sine politiske løsninger i 2015, kan bli helt avgjørende for om det rødgrønne alternativet har en fremtid i svensk politikk.

Danmarks tradisjonelt langt mindre stabile politiske liv opplevde også et svært turbulent år i 2014.

Trepartisamarbeidet mellom Sosialdemokratene, Sosialistisk Folkeparti og Radikale Venstre ble i 2011 født under krevende forhold, idet de tre partiene mislyktes med sitt mål om et flertall i Folketinget.

Motsatt av situasjonen i Norge og Sverige, ble de rødgrønne samarbeidspartnerne utfordret fra venstre av den mørkerøde Enhetslisten.

Danmark fikk med Helle ThorningSchmidt sin første kvinnelige statsminister. Men regjeringen hennes fikk en vaklende start, og intern uenighet både om personer

Høstens kommune- og fylkestingsvalg blir en svært viktig test på om de rødgrønne finner fordelingsnøkkelen for sin felles politikk og sine felles velgere. innflytelse. Både Löfvens beslutning og Perssons kritikk springer imidlertid ut av at Sverigedemokratene er på vippen mellom blokkene i Riksdagen. En rødgrønn regjering har overtatt regjeringsmakten, men de sliter fortsatt både med internt samarbeid og med ekstern oppslutning. Hvor godt regjeringen lykkes

og politikk kulminerte i januar 2014 dramatisk med at Sosialistisk Folkeparti forlot regjeringen.

Igjen sitter også i Danmark et redusert rødgrønt samarbeid med to partier – og en mindre rød politikk enn hva mange velgere så for seg da de valgte den. Det gjenstår å se hvordan det går både med de to

56 < Fagbladet 2/2015

fag152fels56-57.indd 56

12.02.15 11.12

Foto: Scanpix

gjenværende regjeringspartiene og med den tidligere regjeringspartneren i høstens valg.

Enn så lenge synes utsiktene ikke svært gode verken for et gjenvalg i år eller for et videre samarbeid.

Det rødgrønne samarbeidet kom opp i en tid da stadig flere velgere etterspurte styringsdyktige flertallsregjeringer. Ti år senere har de rødgrønne bare levert det i Norge, men likevel altså endret det politiske liv også i Sverige og Danmark. Tross neder­laget i 2013 har det rødgrønne regjeringssamarbeidet i Norge gjort betydelig suksess i et tiårsperspektiv. Utsiktene til et nytt rødgrønt flertall i 2017 synes etter vel ett år i opposisjon allerede gode – med eller uten støtte fra Miljøpartiet de Grønne.

Utfordringen, som kan bli fatal i 2017, er stadig mer ujevn intern fordeling av velgere.

Høstens kommune- og fylkestingsvalg blir en svært viktig test på om de rødgrønne

finner fordelingsnøkkelen for sin felles politikk og sine felles velgere. Skuffende resultater for Sp og/eller SV kan ellers stoppe Aps vei tilbake til makten i mange kommuner og fylkesting i år – og i landet om to år.

Samlet sett har de rødgrønne i Norge det siste året opplevd stor fremgang på menings­målingene. Det er hyggelig for oss som håper på nye rødgrønne seire, men gir samtidig grunn til ettertanke. Valget i Norge 2009 og i Sverige 2010 ble, mye på grunn av den pågående finanskrisen, unntak fra en sterk trend til at skandinaviske velgere raskt vender seg mot den til enhver tid sittende regjering. I Einar Gerhardsen storhetstid på 1950-tallet var levestandarden i Norge langt lavere enn i dag. Men de fleste velgerne hadde det alltid litt bedre enn de hadde ved forrige valg – og gjenvalgte derfor regjeringen.

I vår tid kan det se ut som velgernes

ALLIANSER: Sosialdemokratene i Skandinavia har de siste år regjert sammen med andre partier. Ap-leder Jonas Gahr Støre har håp om å bli statsministerkollega med svenske Stefan Löfven og danske Helle Thorning-Schmidt etter valget i 2017.

forventninger vokser raskere enn økonomien – og at sittende regjeringer derfor ikke gjenvelges nær sagt uansett hvor god økonomien er blitt. Høyre og FrP kastet seg på denne misnøyebølgen med svært ambisiøse valgløfter i 2013, og fikk svært raskt problemer med å oppfylle forventningen etter valget. Trenden til at det er mye lettere å tilfredsstille velgerne fra opposisjon enn fra posisjon, bidrar til at de rødgrønnes utsikter for kommende valg synes langt bedre i Norge enn i Sverige og Danmark.

Det gir grunn til betydelig optimisme for 2015 og 2017, men samtidig grunn til litt ettertanke i et lengre tidsperspektiv.

Fagbladet 2/2015 < 57

fag152fels56-57.indd 57

12.02.15 11.12

Foto: Per Dagfinn Wolden

OSS

Hedersgjester

Medaljedryss i Drammen Fagforbundet Drammen hedret sine medlemmer med 25 års medlemskap i Fagforbundet og medlemmer med 40 års medlemskap i LO i november. Det var en hyggelig kveld med god servering og mange fine historier. Vi hadde ti medlemmer som kunne

se tilbake på 40 år i LO og seks medlemmer som har 25 år i forbundet.

Bak fra venstre: 40-årsjubilantene Finn Laug, Grethe Carlsen, Steinar Eek, Ivar Larsen, Berit Nyhagen, Arvid Nilsen, Svein Jokstad, Marit Holen, Torleif Bjørnstad og Kjell

Mangrud.

Foran fra venstre: 25-årsjubilantene Tor Egil Karlsen, Berit Jokstad, Svein Haanshus, leder i SST Jan Åge Wessel, leder i SKA Håkon Solberg, Rigmor Thoresen, Arve Bergum og Fredrik Heggelund.

i Smaalenene

Fagforbundet Smaalenene avd. 129 inviterte 25- og 40-årsjubilanter til å motta nål og diplom for trofast medlemskap. Tilstelningen fant sted i Spydeberg kommunestyresal. Det eldste medlemmet var 92 år og mottok nål for 40 års medlemskap i LO. Hun var både overbegeistret og takknemlig. Sissel Kvambe sørget for sang og gitarspill.Tekst: Bjørg Iversen

Tekst og foto: Paal Lauritzen

Fra venstre: Olav apland (25), anne Karin Christensen (25), Yngve Hansen (40), ingrid soursa (25), astrid Moe (25), elsa lill Karlsen (25) og bjørg Fianbakken (25).

På årsmøtet til Fagforbundet Risør avd. 078 i desember ble det delt ut 25- og 40-årsnåler med diplom til trofaste medlemmer i forbundet og LO. Avdeling 078 består av kommunene Risør, Gjerstad og Vegårshei.

Tekst: Kjell Skarheim

Foto: Tom Hardy, Ságat

Jubilanter i Risør

Fagforbundet avd. 026 Tana inviterte sine medlemmer med 25 års medlemskap i forbundet og 40 år i LO til årsmøtet. Der ble de gjort stor stas på med utdeling av nåler og diplom.

Bakerst fra venstre: Inge Kristian Nilsen, foreningsleder Stig Torheim, Linda Synnøve Pedersen og Anny Ravna.

Midterste rekke fra venstre: Eila Søderstrøm, Eli Søderstrøm, Aina Jessen, Mimmi Tobiassen, Greta Kristoffersen og Åshild Lamøy Foran fra venstre: Marit Anna Hildonen, Ellen K. Olsen, Ingrid Smuk Rolstad, Aud Varsi. Marie Jelti, Oskar Wilsgård og Else Iversen.

Tekst: Stig Torheim

Stor stas i Tana

58 < Fagbladet 2/2015

fag152fels58-59.indd 58

12.02.15 11.11

Kontakt Oss!

Heder for lang og tro tjeneste

På årsmøtet i Fagforbundet Fortum og Østfold Energi var det tre medlemmer med 40 års medlemskap i LO som ble gjort stas på. På bildet er Lisbeth Synnøve Johansen, Odd Kristiansen og Anne-Karin Holøs sammen med fagforeningens leder Anni Hartvigsen. Einar Antonsen var ikke til stede.

tips@fagforbundet.no Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo

40-årsjubilanter: Fra venstre: Julius Olav Andreassen, Per Myrland, Arne Olsen (sittende), Eilif O. Jensen, Tore Jenssen, Olaug Schjelderup og foreningsleder Bjørnar Ertsås-Olsen.

Tekst: Oddbjørg Strømme

25-ÅRSJUBILANTER: Fra venstre Synnøve Ulriksen, Wenche Støldal, Turid Hansen og foreningsleder Benedicte Møller.

Jubilantfeiring

i Klepp

Fagforbundet Klepp gjorde stas på 40- og 25-årsjubilanter på årsmøtet.

Det var 15 medlemmer som har vært i forbundet i 25 år, men bare tre hadde anledning til å møte.

Tekst og foto: Randi Haaland Vikane

25-ÅRSJUBILANTER: Fra venstre Synnøve Ulriksen, Wenche Støldal, Turid Hansen og foreningsleder Benedicte Møller.

25-årsjubilanter: Fra venstre: Magne Hansen, Grethe Fagerås, Turid Tollefsen, Heidi Eli Johnsen, Gerd Jensen og Mary Iversen.

Bakerst i midten foreningsleder Bjørnar Ertsås-Olsen.

Utmerkelser i Harstad

Fagforbundet Harstad hadde 32 medlemmer med 25 års med­ lemskap i forbundet og ytterligere 15 medlemmer med hele 40 års sammenhengende medlemskap i LO. I den forbindelse inviterte vi jubileumsmedlemmene til Rica Hotell i begynnelsen av desember til et hyggelig samvær og utdeling av nål, diplom og et solidaritetsbevis til Fagforbundets SOS-barneby.

Tekst og foto: Rolv H: Sareussen

Fagbladet 2/2015 < 59

fag152fels58-59.indd 59

12.02.15 11.11

KRYSSORD

Rekkverk Nybygger

Hermod © 496 12-2014

Klase

Fengsel

Knipe

Stykke Lege fork.

Ekte

Eiend. pron.

Halloi

Vekt fork.

Mester-

Laste Stats

bedrift

Fly-

selskap

Strid

Stykke

Suksess

Abonnent Matemne

Bortimot

Ensidig

Sti

Løpe

Lever

Forvis-

Smuss

Likeså

Nasj. bilm.

Buskas

Nynorsk

Finger Drikk

Likevel

Malta Tonn

Instru-

ment

Plasssere

Løsningen på kryssord nr. 2 må være hos oss innen 18. mars!

Merk konvolutten med «kryssord nr. 2» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

Arvestoff

Svær

Tall Utmattet

Tullet

Bringe

Mester-

Lyde

skap

Vinnere av kryssord nr. 11

OBS! Legg ikke annet enn kryssordet i konvolutten.

Navn Adresse Postnr./Sted Når mottok du bladet?

Hunndyr

Renne

Kjøttstykke Tone

Man

Gutte navn

Bit

Ordre

Utløp Assistere

Flakke Utvendig

Fot

pron.

Utsyn

Asen

Bildel

Titteskap

Skjær

1000

Gave

Omtanke

ning

Skremme

skap

Hast

Orke

Usømmelig

Retning

Måtte

Male

Kunstner

Kile

N Y V A R I V R E S K R P E T I R E K R S K J E E

S E D A T Ø V D

F A N T A S K E T T I S L K E R Y Y K V T A U E

S R E M V L E V G ÆR E Å T Y D I V G G E T O S T S P E V A A R S L E D R O

S H E V I R I V I T J T Ø E R R R U E E L I N E G A L E R Ø V P P E

P E N S J O N A T

G I R E P

S S T I M L Ø L I V N G ?

E A N U I R D E

Å S E

S E I E G R G H L E E R N E R I D E R E S O

Vi har trukket tre vinnere som hver får 10 flaxlodd: Inger P. Fossland 6523 Frei Magna Jakobsen 3577 Hovet May Pedersen 2010 Strømmen

60 < Fagbladet 2/2015

fag152fels60.indd 60

12.02.15 11.10

nyberg

ANSVARLIG REDAKTØR Kirsti Knudsen kirsti.knudsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 49 REDAKSJONSSJEF Åslaug Rygg aaslaug.rygg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 72 JOURNALISTER Titti Brun titti.brun@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 29 Per Flakstad per.flakstad@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 28 Simen Aker Grimsrud simen.aker.grimsrud@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 37 Sidsel Hjelme sidsel.hjelme@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 48 Nina Monsen nina.monsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 33 Ingeborg Vigerust Rangul Permisjon Karin E. Svendsen karin.svendsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 43 Ola Tømmerås ola.tommeras@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 50 Vegard Velle vegard.velle@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 53 TYPOGRAFER Vidar Eriksen vidar.eriksen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 69 Knut Erik Hermansen knut.hermansen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 70 ANNONSER Lars-Kristian Berg lakris@lakrismedia.no Telefon 930 03 338

Repro/trykk Aktietrykkeriet AS

De som glitrer uten å synes Kjenner du navnene på mange rytmegitarister og defensive midtbanespillere?

Ikke det, nei. Du er sannsynligvis ikke alene.

Men vi snakker om de viktige menneskene som holder bandet og fotballaget gående – holder grooven i gang mens vokalisten og frontfiguren flørter med publikum fra sin posisjon lengst framme på scenekanten.

Den defensive midtbanespilleren løper og sliter, ødelegger for motstanderne og gjør samtidig medspillerne sine gode. Det er derfor spissene

kan bøtte inn mål – fordi den defensive midtbanespilleren har gjort grovjobben.

Vokalisten er kjendis.

Spissene får bestemannspremiene. Bak står rytmegitaristene og de defensive midtbanespillerne og applauderer. De er fornøyd. For når folk rundt dem glitrer, betyr det at de har gjort jobben sin.

De glitrer uten å synes!

Kanskje de skulle ha vært mer opptatt av selvutvikling – blitt mer offensive og selvbevisste, og forlangt større oppmerksomhet. Se på meg!

Eller kanskje det er vi andre

som burde være mindre opptatt av oss selv. Kanskje burde vi også være mer opptatt av å gjøre andre gode i stedet for alltid å skulle glitre selv.

Det fins forresten én rytmegitarist som de fleste kjenner. Da en Rolling Stones-kjenner fikk spørsmål om bandet hadde vært like bra med en annen vokalist enn Mick Jagger, nølte han lenge før han tvilte seg fram til et «neppe».

Så fikk han samme spørsmål om gitarist Keith Richards.

Da kom svaret øyeblikkelig og kontant: «Nei!» Per Flakstad

Fagbladet 2/2015 < 61

fag152fels61.indd 61

12.02.15 11.10

Etter jobb

Tekst: TITTI BRUN Foto: WERNER JUVIK

16-åringen byttet ut svømmehetta med gitar. Bare én gang er håret klippet kort siden den gang, og det kjentes heeelt feil.

Tung lidenskap Raymond Smith Alder: 41 år Familie: Samboer «som er perfekt på alle måter», sønn (4) og jente (5).

Jobb: Teknisk konsulent ved Drammen bibliotek.

Hobby: Spiller i heavy metal-band og lager radioprogram.

Raymond Smith er ulastelige antrukket i sort. I øyeblikket henger det lange håret rolig ned. Bare når han bøyer seg etter gitaren, avslører bevegelsen at håret er perfekt for energiske hopp og vill headbanging på heavy metal-scena.

– På scena er jeg overhodet ikke sjenert, men på fest er jeg nok en som er litt stille, sier Raymond. Til tross for at han vet han møter motbør blant kompiser. Men det er kanskje fordi hobbyene hans er så utadvendte. Vennene ser ham for seg når han gir alt i svarte sceneshow sammen med bandet Forbidden Forrest. Metal-show der Ray-

mond elsker å underholde både publikums ører og øyne.

I tillegg lager han radioprogram om heavy-musikk. Det har han gjort hver uke i 24 år.

Lidenskapen startet med KISS i femårs­ alderen. Ungene i Hokksund var enten KISS eller ABBA-fan. Raymond digga KISS. Så mye og uhemma at han og kompisen på barneskolen hadde oppvisn­ inger. Sortsminka guttunger som showa og spilte luftgitar til KISS på kassettspilleren, var garantert suksess. Etter det har han verken greid å legge bort metalmusikk eller fryden over å underholde publikum.

Fellesskapet i svømmeklubben ble byttet ut med fellesskapet i metalmiljøet.

– Denne gitaren har vært på scener og opplevd mer av verden enn meg. Den har fulgt bandene Satyricon, Emperor og Borknagar i årevis, sier han stolt, mens han slenger på håret og smiler litt sjenert, med milde øyne.

Mange år som lydtekniker og arbeid med unge på rockeverksted førte ham over i stillingen som teknisk konsulent på Drammen bibliotek. Der har han ansvar for 100 datamaskiner og lyd- og lysanlegg. Og stortrives i bøkenes verden.

– Jeg er heldig som har en arbeidsplass som er fleksibel med hensyn til spille­ jobbene mine.

Og hjemme er samboeren raus. Hun er ungdomsforelskelsen som han møtte igjen i voksen alder.

– Perfekt på alle måter, sier Raymond.

62 < Fagbladet 2/2015

fag152fels62.indd 62

12.02.15 11.09

Fagbladet 2/2015 < 63

fag152kons63.indd 63

11.02.15 13.40

B-Postabonnement

En av oss

Fagforbundet har over 340.000 medlemmer.

Foto: Grethe Nygaard

Returadresse: Fagforbundet Postboks 7003 St. Olavs plass 0130 Oslo

De representerer mer enn 100 yrker, som alle trengs for å holde hjulene i gang i store og små virksomheter over hele landet.

Dykker ned i lokalhistorien – Jobben gir meg et unikt innblikk i byens historie. Hit kommer folk som vil ha innsyn i gamle fødselsattester og vitnemål, forteller Anne Gunn Lothe Eriksen (44), arkivleder ved byarkivet i Haugesund.

– Men dette er bare en liten brøkdel av jobben, for det meste sitter jeg ved en dataskjerm, smiler Lothe Eriksen, en av ca. 1600 medlemmer i Fag­ forbundet som jobber med arkiv.

64 <Fagbladet 2/2015

fag152kons64.indd 64

11.02.15 13.40