Fagbladet 2015 02 - HEL

< SEKSJON HELSE OG SOSIAL

www.fagbladet.no

Nr. 2 - 2015 < For medlemmer i Fagforbundet

1400 ekst

PIMAN

Forsidefoto: Christian Clausen

ra timer i

fag152hels1.indd 1

Meldte seg ut av Frp SIDE 18 Profesjonell fotpleie SIDE 32

fjor:

KREVER STĂ&#x2DC;RRE

STILLING SIDE 10

11.02.15 13.32

INNHOLD

På Jæren har pasienter med kjente lidelser, kjente behandlingsformer og behov for øyeblikkelig hjelp et lokalt døgntilbud. Fra neste år må alle kommuner kunne gi dette tilbudet.

Sørger for velvære og pleie

32

Elevene i fotterapi bruker halvannen time på blant annet vorter, sopp, torner og hard hud. De arbeider under tett oppfølging.

20

Stoppet privatisering – reddet pensjonen TEMA: Nye muligheter for deltidsansatte Nekter å følge ny arbeidsmiljølov Taper grovt på å jobbe på privat sykehjem PORTRETTET: Kathrine Kleveland Meldte seg ut av Frp

27–42 HELSE OG SOSIAL 44 FOTOREPORTASJEN: Ut og lek!

50 Aner ikke om det ble billigere 53 62 oppsigelser til Arbeidsretten 54 Drømmen om ei framtid i Norge FASTE SPALTER 6 Aktuelt 24 Bare spør 28 Seksjonsaktuelt 40 FOKUS: Ny teknologi i ambulansene 42 Seksjonslederen 57 Debatt 60 GJESTESKRIBENT: Hans Olav Lahlum 62 Oss 64 Kryssord 66 ETTER JOBB: Tung lidenskap

Ny Nei til EU-leder

Kathrine Kleveland er ny leder i Nei til EU. Hun er en sterk dame fra Norges kjøkkenhage, Vestfold, med kristen bakgrunn og sosialt engasjement.

Hun elsker resultater og setter gjerne i gang store prosjekter.

10

Tema

Foto: Christian Clausen

Foto: May Britt Haukås

38

4 10 16 18 20 26

Foto: June Witzøe

Nært og godt helsetilbud

30

DELTIDSANSATTE KAN KREVE STØRRE STILLING

Held full kontroll

Bjarne Kaldsnes fører nøye rekneskap over poengsummar og kven som står for tur til å spele databowling ved Ulstein sjukeheim.

Deltakarane er sjølvsagt engasjert.

40

Vi kan spare mye på å installere ulike plattformer og diagnostisk teknologi i ambulansene, skriver fokusforfatter og helsefagarbeider Charlotte Skilbred.

Foto: Tri Nguyen Dinh

Ny teknologi i ambulansene

Nå kan du kreve å få den stillingsprosenten du faktisk har jobbet det siste året. Piman Rashed Goma får hjelp av hovedtillitsvalgt Pål Hauge Christiansen til å kreve større stilling.

Lønnstaper etter privatisering

18

Vanitha Thayaparan jobber som hjelpepleier på et privatdrevet alders- og sykehjem. Med 14 års ansiennitet og fagutdanning tjener hun nesten 90.000 kroner mindre enn en tilsvarende ansatt i Oslo kommune.

2 < Fagbladet 2/2015

fag152hels2.indd 2

11.02.15 13.33

Farlige forskjeller være med og betale gildet og ikke overlate dette til de fattigste.

Det er ikke første gang dette temaet blir tatt opp, så det gjenstår å se om 2015 blir et merkeår for utjevning og rettferdighet, som forumet ønsker. Det fins sterke krefter som først og fremst har som mål å øke sin egen rikdom.

«Ifølge Oxfam har rike eliter overtatt politisk makt for å lage regler som tjener dem best.»

Ifølge Oxfam har rike eliter overtatt politisk makt for å lage regler som tjener dem best. Og virkemidlene har vært å svekke arbeidstakernes rettigheter, gjennomføre mer privatisering og senke skattene mest for dem som er på inntektstoppen. Lyder det kjent?

Etter at uførereformen trådte i kraft ved årsskiftet, har det kommet mange innlegg til Fagbladet fra fortvilede og sinte uføretrygdede som har fått kuttet sine utbetalinger med opp til 1800 kroner i måneden. De tilhører ikke dem som klarer å delta helt eller delvis i arbeidslivet, som reformen skal legge til rette for. De blir bare fattigere.

Norges statsminister var også til stede i Davos. Hvis hennes regjering skal bidra til at 2015 skal bli et merkeår mot urettferdig fordeling, er det helt andre virkemidler som må til enn å svekke arbeidsmiljøloven, kaste ut asylbarn, kriminalisere tiggere og gi de rikeste mer enn før.

Ansvarlig redaktør

Tegning: Vidar Eriksen

Neste år vil én prosent av jordas befolkning eie halvparten av verdens rikdom, altså like mye som resten av oss til sammen.

Det viser en rapport som den internasjonale hjelpeorganisasjonen Oxfam la fram i januar, uka før 2500 av verdens rikeste og mektigste samlet seg til sitt årlige møte i Davos for å diskutere hvilke utfordringer verden står overfor i årene som kommer.

For å illustrere gapet mellom fattig og rik ytterligere: For fem år siden eide de 388 rikeste personene i verden like mye som den fattigste halvparten av jordas befolkning. I fjor hadde tallet sunket til 80. Under hundre personer eier like mye som den halvparten som eier minst.

Til og med blant de 2500 i Verdens økonomiske forum snakkes det nå om en kapitalisme som ikke fungerer, og at de ekstreme økonomiske forskjellene er en trussel vi må ta alvorlig. Det trengs en handlingsplan for en mer rettferdig verden, mener forumet, og etterlyser en internasjonal usselskattereform slik at de rikeste må

Medlemsblad for Fagforbundet Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 OSLO Telefon 23 06 40 00 BESØKSADRESSE Keysers gt.15 Inngang Munchs gate 0165 Oslo www.fagbladet.no Send tips til tips@fagforbundet.no ADRESSEENDRING Gå til Fagforbundets medlemsportal http://medlem.fagforbundet.no eller send e-post til hjelp@fagforbundet.no Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen.

PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 OSLO. Telefon 22 40 50 40

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2014: 337.963 REDAKSJONEN AVSLUTTET: 11. februar 2015

Fagbladet 2/2015 < 3

fag152fels3.indd 3

12.02.15 10.58

De har fryktet for både pensjonen og jobbene sine. Etter åtte år med usikkerhet, har nå bystyret i Flora sagt nei til å konkurranseutsette renholdernes arbeid.

F

Tekst: SIMEN AKER GRIMSRUD Foto: ODDLEIV APNESETH

agbladet møter ti av Flora kommunes 33 renholdere i Florahallen, rett i utkanten av Florø sentrum. Etter åtte år med frykt for privatisering hengende over seg, kan de endelig puste lettet ut.

– Det føles veldig bra, nå kan vi forhåpentligvis få mer ro, sier renholder Liv Haukås.

60-åringen har vært bekymret for hva som kunne skjedd dersom renholdet hadde blitt satt ut til en privat aktør. Hun har vært redd for å miste opptjent pensjon.

– I det siste har jeg leita etter andre jobber, men det er ikke lett for en på min alder å få ny jobb, erkjenner hun.

– Det var en stor lettelse. Usikkerheten de siste årene har vært en stor påkjenning for mange av oss, sier Fagerstrøm.

– Vi har vært usikre på om vi får pensjonen vi har tjent opp, ja, usikre på om vi i det hele tatt har en jobb, fortsetter hun.

– Lang kamp Det startet i 2008. Da foreslo Arbeiderpartiet å konkurranseutsette renholdet i kommunen. Politikerne mente at de ville spare 250.000 kroner, men privatiseringen ble stanset. Tre år senere la Fremskrittspartiet fram et forslag om å konkurranseutsette renholdet. Nå har Fagforbundet nok en gang satt en stopper for privatiseringa som dagens borgerlige styre i kommunen fremmet forslag om.

«Det er ikke lett for en på min alder å få ny jobb.»

Renholder Liv Haukås

Har levd med usikkerhet Kollega Anne-Marie Fagerstrøm (59) nikker samtykkende. Da saken kom opp i bystyret i slutten av januar, satt hun ringside. Høyre og Fremskrittspartiet stemte for privatisering, mens Venstres stemme mot ble avgjørende.

STOPPET PRIVATISERING

– reddet pensjonen 4 < Fagbladet 2/2015

fag152fels4-5.indd 4

12.02.15 10.59

– Det har vært en utrolig krevende prosess, men jeg bestemte meg for å stå i det. Jeg er utrolig glad nå, sier Wenche Kvalvik, hovedtillitsvalgt i Fagforbundet i Flora kommune og renholdernes nærmeste tillitsvalgt.

Hun forteller at hun har fått god hjelp fra Fagforbundet sentralt og kompetansesenteret.

«Nå håper jeg virkelig vi slipper en ny runde med konkurranseutsetting.»

Renholder Anne Marie Fagerstrøm

Redd for å miste AFP For Fagforbundet har saken først og fremst handlet om å redde pensjonen til renholderne. Av de 33 renholderne i kommunen, er kun elleve under 50 år. Tolv er over 60.

– Mange av disse damene er godt opp i årene, og kan gå av med AFP når de er 62 år hvis de er ansatt i kommunen. Det ville vært en katastrofe for dem hvis de ble overført til et privat firma, mener Kvalvik,

«Jeg er utrolig glad nå.»

Hovedtillitsvalgt Wenche Kvalvik i Flora

som også påpeker at renholderne har en særaldersgrense på 65 år.

Renholder Anne-Marie Fagerstrøm mener flere politikere kunne trengt en virkelighetsorientering.

– Vi har et fysisk tungt arbeid. Mange politikere burde kommet seg ut på arbeidsplassen vår og sett hva vi faktisk driver med. Det er tungt arbeid, og det er ikke noe vi bare gjør en kort periode. Mange av oss har jobbet med dette i 30 år, sier Fagerstrøm.

Høy gjennomsnittsalder og høyt sykefravær Wenche Kvalvik er kritisk til rapporten fra konsulentselskapet BDO som viste at kommunen kunne spare én million kroner årlig ved å privatisere renholdet.

Også i bystyret fikk den kritikk.

Hun tror en anbudsprosess kunne blitt en ren utgiftspost.

– Det er ikke sikkert noen ville lagt inn tilbud om å ta over renholdet i det hele tatt. Det er høy gjennomsnittsalder og høyt sykefravær blant renholderne. En ny arbeidsgiver ville vært nødt til å ta med de ansatte over, sier Kvalvik.

– Er det ikke forståelig at kommunepolitikere må spare penger?

– Jo, men det kan gjøres på andre måter. Vi er med på å omorganisere. Renholdet kan bli mer effektivt, men da må det følge med penger til å gjennomføre, sier Kvalvik.

Venstre snudde Venstre var på vippen, og de gikk til slutt inn for å la renholdet forbli i kommunal regi.

– Det er flere grunner til at vi snudde, sier gruppeleder Odd Bovim i Flora Venstre.

– Rapporten var utilstrekkelig, og motviljen fra de ansatte var for stor, fortsetter han.

– Hva i rapporten gjorde at dere snudde?

– Det var for mange forbehold og usikkerheter til å vite om vi ville spart penger, sier Venstres gruppeleder.

Han tror renholderne vil få ro framover.

– Jeg tror ikke denne saken kommer opp igjen på denne siden av kommunesammenslåingen. Hva som skjer i en ny kommune, vet jeg ikke, sier Bovim.

Fagbladet 2/2015 < 5

fag152fels4-5.indd 5

12.02.15 10.59

Nei til

søndagsåpent Kommunestyret i Tromsø har vedtatt at søndager skal være en allmenn fridag. De ønsker ikke at butikker skal ha en generell adgang til å ha åpent på søndager. Forslaget ble fremmet av SVs ordførerkandidat Ingrid Marie Kielland. I tillegg til representantene fra SV, Ap, Rødt, Miljøpartiet, Senterpartiet, Venstre og KrF, stemte også noen av Høyres representanter for forslaget.

LO-støtte til livsopphold LO vil opprette et fond som skal være til hjelp for arbeidstakere som går til sak mot arbeidsgivere, og gi dem støtte til levekostnader mens saken pågår.

– Regjeringen ønsker å fjerne kollektiv søksmålsrett, så dette er et svar som skal bøte på effektene av lovendringen, sier leder av LOs juridiske avdeling, Atle Sønsteli Johansen.

Han påpeker at fondet ikke er til regelmessig bruk, og at det kun gis støtte til saker som er av vesentlig betydning for norsk arbeidsliv.

– Fondet er et verktøy som LO og forbundene kan benytte, og det skal ikke brukes til juridisk bistand. Det skal være en støtte til rimelige levekostnader, sier han.

Søknader sendes av det enkelte forbund, og det er en forutsetning at LO juridiske avdeling mener det er muligheter til å vinne fram i søksmålet.

Startkapitalen til fondet blir fem millioner kroner.

Pengene skal kun brukes i et begrenset antall saker.

Foto: Sissel M. Rasmussen

sønpent

AKTUELT

HJELPETILTAK: Støttefondet skal kun benyttes i ekstraordinære saker, sier Atle Sønsteli Johansen.

I retningslinjene for fondet står det at dersom arbeidstakeren vinner i retten, og får erstatning for lønnstap uten fradrag for ytelser fra fondet, skal hele erstatningen gå til fondet. Det forbundet som søker om midler fra fondet, er ansvarlig for å informere arbeidstakeren Fri Fagbevegelse om dette.

Makan til tull Lederne i ungdomspartiene til Høyre, Venstre og FrP påstår at LO gjør det vanskeligere for ungdom å få jobb. De påstår også at LO drar opp stigen etter seg og jobber for dem som allerede har fast ansettelse. Her er det en logisk brist.

Dersom LO og resten av norsk fagbevegelse ikke hadde reagert på forslagene til endringer i arbeidsmiljøloven, kunne vi med rette blitt beskyldt for ikke å tenke på kommende generasjoner.

Mange av oss som streiket, har faste stillinger. Vi har trygge jobber med ordnede lønns-, pensjons- og arbeidsvilkår.

Takket være en god arbeidsmiljølov, et velfungerende arbeidsliv hvor det er likeverdighet mellom de tre partene; arbeidstakere, arbeidsgivere og myndigheter.

Det er dette arbeidslivet vi

for å få ned ungdomsarbeidsløsheten i ønsker å gi videre til de som er unge i dag. Derfor avviser vi beskyldningene om Norge. Makan til tull. Statistikker viser at land med liberale regler, ikke har høyere at vår motstand mot blant annet økt sysselsetting. Tvert imot er tallene mye adgang til å bli midlertidig ansatt, er fordi lavere. Sverige, vi tenker på oss sjøl og ikke for eksempel, har vil ha unge mennesker inn i Ved å forsvare dagens liberale regler. arbeidslivet. Denne påståtte arbeidsmiljølov, kjemper 16 prosent generasjonsmotsetningen er vi for et trygt arbeidsliv for midlertidige et argument funnet opp av kommende generasjoner. stillinger og en dem som ønsker en ungdomsskadelig liberalisering og arbeidsløshet på 23 prosent. Spania, som et arbeidsmarked kun styrt av også har lett adgang til midlertidighet, arbeidsgiverne. har 24 prosent midlertidige stillinger og Ungdomslederne er ikke en arbeidsløshet blant ungdom på hele alene om påstandene.

55.5 prosent. Norge har åtte prosent Sommeren 2014 hevdet borgerlige stortingspolitikere at midlertidige stillinger og en ungdomsarbeidsløshet på åtte prosent. Tallenes det måtte mer midlertidighet til tale burde være klar. Ved å forsvare dagens arbeidsmiljølov, kjemper vi for et trygt arbeidsliv for kommende generasjoner.

Mette Nord, forbundsleder

6 < Fagbladet 2/2015

fag152fels6.indd 6

12.02.15 11.01

Fem ansatte, som Oslo kommune nektet å ta med seg da kommunen overtok driften av et hybelhus, vant i oktober i fjor jobbene sine tilbake i lagmannsretten. Men Oslo anket, og saken går helt til Høyesterett.

– Når Høyesteretts ankeutvalg nå har tillatt at Oslo kommunes anke fremmes, betyr det at de mener den har noe prinsipielt ved seg, sier forbundsadvokat i Fagforbundet, Kjetil PF Edvardsen.

Foto: Rebecca Ravneberg

Foto: Tri Nguyen Dinh

Medlemmene vant, men saken ankes

HÅPEFULLE: Alt tyder på at Anne Karin Nilsen og Katrin Rones slipper å jobbe fem år ekstra før de kan gå av med pensjon.

Skålte for pensjonsseier

Hjelpepleierne Karin Rones og Anne Karin Nilsen skulle gå av med pensjon som 62-åringer, men fikk sjokkbeskjed da sykehjemmet ble konkurranseutsatt. Så snudde Oslo kommune.

Anne Karin Nilsen fylte 62 år i oktober og Kari Rones i desember. Men alle planer om en verdig avgang ble kullkastet da Rødtvet sykehjem ble konkurranseutsatt 1. september. Da kom beskjeden om at de ikke kan gå av med pensjon før de fyller 67 år, med vesentlig svekkede pensjonsbetingelser.

– Det var et sjokk for meg å få vite at Attendos overtakelse stoppet pensjonsplanene mine. Mannen min gikk jo av nå, vi skulle ha tid sammen, sier Nilsen til LO-Aktuelt.

– 85-årsregelen gjelder Etter flere oppslag i LO-aktuelt og Frifagbevegelse, snudde byråd Erik Lae Solberg. Han innrømmer at det virker urimelig at de to ikke kunne gå av med AFP fra Oslo kommune. De hadde kun måneder igjen til de fylte 62 år da Attendo overtok.

– Den såkalte 85-årsregelen gjelder for en rekke medarbeidere, blant annet hjelpepleiere, sa han.

Regelen innebærer at medarbeidere, der sum-

men av ansiennitet og alder overstiger 85, kan gå av ved fylte 62 år. I tillegg har de som har vært ansatt i Oslo kommune i minst 12 måneder de siste to årene fortrinnsrett til stilling i Oslo kommune. Dette gjelder i to år etter at virksomheten de jobber i ble overdratt til andre.

Forventer løsning for alle over 55 – Dette må betraktes som en full seier for de to, sier Fagforbundets pensjonsekspert, Steinar Fuglevaag, som nå venter på å se hvordan kommunen i praksis vil løse dette. Han forventer at Oslo kommune må finne en løsning for alle over 55 år som blir konkurranseutsatt.

Finansbyråd Eirik Lae Solberg vil ikke gå like langt.

Han understreker rimeligheten i at medarbeidere som har svært kort tid igjen til 62 år når arbeidsplassen blir konkurranseutsatt, må kunne gå av med tidligpensjon fra Oslo kommune, men at kommunen må se på hvert enkelt tilfelle.

Færre røykere Å røyke hver dag blir stadig mindre vanlig. I 2014 røykte 13 prosent daglig. Da målingene startet i 1973, var andelen dagligrøykere hele 42 prosent. Nedgangen var lenge kraftigst blant menn, men de siste 15 årene har også flere og flere kvinner stumpet røyken, ifølge Statistisk sentralbyrå.

Nå har myndighetene sendt ut et forslag om å innføre reklamefrie røykog snuspakker på høring. Målet er enda færre røykere.

343.151

lemmer var med r. . februa undet 2 rb fo å g p a F n i en 471 flere Det er 7 or. fj i tid samme

Tekst: STIG H. CHRISTENSEN

Fagbladet 2/2015 < 7

fag152fels7.indd 7

12.02.15 11.01

AKTUELT

Foto: Håvard Sæbø

Offentlige innkjøp for 430 milliarder Det samlede innkjøp av varer og tjenester for offentlig sektor utgjorde om lag 432 milliarder kroner i 2013.

Dette er rundt 34 milliarder mer enn i 2012. Offentlige innkjøp utgjør om lag 14 prosent av bruttonasjonalproduktet, melder Statistisk sentralbyrå.

Byer i Norge

TARIFF: For første gang i historien er det to kvinner som leder delegasjonene når tariffoppgjøret mellom LO og NHO starter opp 16. mars, nemlig Kristin Skogen Lund og Gerd Kristiansen.

Det er nå 103 byer pluss en bergstad i Norge, dvs. byer eller tettsteder som kommunen etter politisk vedtak betegner som by.

Kravet i kommuneloven er mer enn 5000 innbyggere og et bymessig tettsted med handelsog servicefunksjoner og konsentrert bebyggelse.

Mellomoppgjøret nærmer seg Før påske skal LO og NHO etter planen være i mål med årets mellomoppgjør. Kommuneoppgjøret starter 23. april.

Kronekursen truer barnebyen

Ved fjorårets hovedoppgjør var LOs krav å «sikre medlemmenes kjøpekraft». Dette blir også kravet i årets mellomoppgjør.

– Vi ser at det ikke kommer noen lønnsfest i år, sier LO-leder Gerd Kristiansen til Aftenposten.

16. mars er avtalt startdato for mellomoppgjøret mellom LO og NHO. Etter planen skal det være ferdig før påske. Dette oppgjøret legger i stor grad premissene for resultatene i de andre oppgjørene som følger etter.

23. april starter oppgjøret mellom LO Kommune og de andre organisasjonene som organiserer

Fallet i oljeprisene, historisk lav kronekurs og svak dollar betyr at bidragene fra Fagforbundets faddere i forbundets SOS barneby i Angola ikke rekker like langt som før. Pengene dekker 80 prosent av driften, men nå trengs flere bidragsytere for å klare driftsutgiftene. Fylkeskontaktene var samlet i begynnelsen av februar for å diskutere hvordan flere barnebyfaddere kan verves.

arbeidstakere i kommunesektoren og kommunenes arbeidsgiverorganisasjon KS. LOs krav om å sikre medlemmenes kjøpekraft i fjor ble oppfylt. Ifølge SSBs tall over lønnsutviklingen steg lønningene med 3,5 prosent i gjennomsnitt i fjor, mens prisveksten i samme tidsrom var på 2,1 prosent.

Men samtidig viser SSB-tallene en tydelig forskjell mellom offentlig og privat sektor. Offentlig sektor hadde i gjennomsnitt en lønnsvekst på 2,3 prosent i fjor, mens privat sektor hadde en lønnsFriFagbevegelse vekst på 4,0 prosent.

Foto: Geirmund

SITATER FRA NETT

Å være vegetarianer er som å være avholdsmann i utdrikningslaget Komiker Jon Niklas Rønning

Regjeringen vil med tiggerforbudet kriminalisere gode gjerninger.

SV-leder Audun Lysbakken

Folk løper på melkesyre mot uoppnåelige mål, og ender opp med stive liv.

Sosialmedisiner Per Fugelli

8 < Fagbladet 2/2015

fag152fels8.indd 8

12.02.15 11.00

Foto: Sissel M. Rasmussen

Ingen tro på Erikssons tiltak

Tvangsflytter viklingshemmede – Uten lov og uten dom flyttes mennesker med utviklingshemming fra leilighetene sine til institusjoner og store bofellesskap.

De er leietakere i kommunale leiligheter med kontrakt etter husleielovens alminnelige og beskyttende bestemmelser. Likevel flyttes de, uttaler Bjug Ringstad, nestleder i Norsk Forbund for Utviklingshemmede.

Økt ledighet FEIL VIRKEMIDDEL: Det hjelper ikke funksjonshemmede et dugg om bedriftene får økt mulighet til midlertidige ansettelser, mener direktør i NHO Service, Johan-Martin Leikvoll.

Lederlønn i LO Lønnsreguleringen for LOs ledelse er basert på lønnsutviklingen for foregående år, det vil si 3,3 prosent.

LO-leder Gerd Kristiansen tjener nå 1.244.305 kroner.

Nestlederne Tor-Arne Solbakken og Hans-Christian Gabrielsen har ei årslønn på 1.119.874 kroner.

ny H

Å gjøre unntaket til normalen kan ikke kalles en liten justering, mener arbeidslivsforsker Anne Cecilie Bergene.

Svekket stillingsvern holder de to Fo svakest stilte på arbeidsmarkedet fast i en svingdør mellom arbeidsledighet og midlertidighet, advarer forskningslederen ved Arbeidsforskningsinstituttet.

Midlertidige ansettelser har vært unntaket, og knyttet til behov. Nå skal det bli normalen. Midlertidige stillinger vil erstatte prøvetida for en del, tror Bergene.

asås

– Rammer de svakeste

:T org

Dette vil ikke oppfylle inkluderingsdrømmen til arbeidsministeren, mener direktøren for Attføringsbedriftene i NHO Service, Johan-Martin Leikvoll.

– Jeg har stor respekt for at arbeidsminister Robert Eriksson har en drøm om inkludering. Og jeg tar ingen stilling til om midlertidige ansettelser er gunstig eller ikke. Men det hjelper ikke vår gruppe et dugg, sier Leikvoll til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

Det er ikke noe tryllemiddel for de store gruppene som står helt utenfor arbeidslivet. Leikvoll mener forslaget til regjeringen er uferdig og må utvikles i tett dialog med partene i arbeidslivet, funksjonshemmedes organisasjoner og fagfeltet.

– Personer med psykiske lidelser, rusvansker og funksjonshemming trenger først eller fremst god att-

føringsfaglig oppfølging i tett kontakt med arbeidsgiverne, legger han til.

I sin tale til de 15.000 streikende utenfor Stortinget i slutten av januar, sa arbeids- og sosialminister Robert Eriksson at han har en drøm om å få de 70.000 ungdommene som står utenfor arbeidslivet i jobb. Totalt er 600.000 utestengt fra dagens arbeidsliv.

NHO-direktøren mener at regjeringen har lansert flere kontroversielle forslag for å få flere i jobb.

– Eriksson har pakket det inn i samme proposisjon som midlertidige ansettelser og arbeidstidsbestemmelser slik at det drukner. Dette perspektivet har fullstendig blitt glemt i debatten. Det er synd, hevder Leikvoll.

Heller ikke NHO-direktør Kristin Skogen Lund tror antall midlertidig ansatte vil vokse til himmels.

– I dag er andelen midlertidig ansatte 8,3 prosent.

Jeg tror ikke andelen vil gå ut over 10 prosent, sa hun Tekst: ANB i et intervju med ANB nylig.

Foto: Ole Palmstrøm

NHO-direktør mener at midlertidige ansettelser er oppbrukt som virkemiddel.

Det ble 600 flere helt ledige i løpet av januar, ifølge sesongjusterte tall fra Nav. Summen av helt ledige og arbeidssøkere på tiltak økte med 900 personer.

Fagbladet 2/2015 < 9

fag152fels9.indd 9

12.02.15 11.01

: B B O J T S FA r e m i t 0 9 3 EKSTRAVAKT: 1400 timer

>

E LØSARBEIDER Fagbladet 2/2015 < 11

fag152fels10-15.indd 11

12.02.15 11.02

TEMA: NYE MULIGHETER FOR DELTIDSANSATTE

EN MODERNE L 10 < Fagbladet 2/2015

fag152fels10-15.indd 10

12.02.15 11.02

TEMA: NYE MULIGHETER FOR DELTIDSANSATTE

E

Hun sier aldri nei til en ekstravakt, og har sluttet å telle røde dager. Med en 20 prosent stilling må Piman ta alle ekstravakter hun kan få. I fjor jobbet hun 1400 timer ekstra.

Tekst: SIMEN AKER GRIMSRUD Foto: CHRISTIAN CLAUSEN

P

iman Rashed Goma (23) legger ikke skjul på at det er vanskelig å være deltidsansatt og avhengig av å ta ekstravakter.

– Det er ganske ubehagelig. Jeg vet aldri når jeg får vakter, og det blir derfor vanskelig å planlegge dagene, sier hun.

Jobber ofte røde dager Etter at Piman fikk fagbrev som helsefagarbeider i 2011, har hun jobbet deltid i en 20 prosent stilling ved Gressvik sykehjem i Fredrikstad. Hun er nødt til å ta det hun får av ekstravakter for å få endene til å møtes.

– Jeg har jobbet mye, ofte på røde dager. Jeg mener selv jeg fortjener en større fast stilling nå, sier den unge helsefagarbeideren.

Hun kan kreve større stilling på bakgrunn av lovendringen som kom 1. januar i fjor. Denne gir deltidsansatte som har jobbet jevnlig mer enn avtalt arbeidstid, rett til å kreve den stillingsprosenten de faktisk har jobbet det siste året. Fordi regelen ikke har tilbakevirkende kraft, kan den først tas i bruk i år.

Tillitsvalgt fikk sjokk Piman ga timelister og lønnsslipper til hovedtillitsvalgt Pål Hauge Christiansen i Fredrikstad kommune. Han fikk nærmest sjokk.

– Vi har regnet ut at Piman i fjor jobbet 1400 timer i tillegg til 20 prosentstillingen hun har.

Det er et helt vanvittig timeantall, sier Hauge Christiansen.

Til sammen tilsvarer det nesten en fulltidsstilling.

Nå har Fagforbundet på vegne av Piman levert inn

krav til Fredrikstad kommune om å ansette henne i en større stilling.

Mener grunnbemanningen er for lav Den unge helsefagarbeideren er ikke alene. Så langt har Hauge Christiansen fått henvendelser fra rundt 40 medlemmer av Fagforbundet som jobber i helse- og velferdssektoren i Fredrikstad kommune. De krever alle økt stillingsprosent.

– Med den pågangen regner jeg med at vi ender på mellom 70 og 100 ansatte som vil kreve økt stillingsprosent. Og Fredrikstad er ikke unik i Kommune-Norge, sier Hauge Christiansen.

– Hva sier disse tallene deg om bemanningen i kommunen?

– Grunnbemanningen er for lav i helse- og velferdssektoren. Det har vi påpekt overfor kommunen i mange år. Det gjør oss sårbare ved sykdom.

Han lurer på hvorfor ikke Fredrikstad kommune kan tilby nyutdannede helsefagarbeidere full stilling når de likevel ender opp med å jobbe nesten 100 prosent.

– Jeg regner med at kommunen tilbyr Piman en større stilling, men det skal bli spennende å se hva kommunen gjør når resten av kravene kommer, sier Hauge Christiansen Håper på full stilling Piman Rashed Goma føler hun har fått lite igjen for å ha utdannet seg til helsefagarbeider.

– Jeg har selvsagt mest lyst på en 100 prosent stilling, men håper jeg i hvert fall får 80 prosent i denne omgangen. Da ville jeg blitt veldig glad. Jeg stortrives med å jobbe på sykehjemmet, sier hun.

Slik kan du kreve større stilling 1. Ta kontakt med tillitsvalgt 2. Finn ut hvor mye du har jobbet ekstra ut over din faste stilling. Regn ut den gjennomsnittlige stillingen du har gått det siste året.

3. Du må fremme skriftlig krav for arbeidsgiver og henvise til arbeidsmiljøloven §14-4a.

4. Hvis arbeidsgiver ikke er enig, forbered sak for tvisteløsningsnemnda.

Arbeidsmijøloven §14-4a • Trådte i kraft 1. januar 2014, men kan først benyttes fra 1. januar i år.

• Gir deltidsansatte rett til å kreve stilling tilsvarende det de faktisk har jobbet det siste året.

• Den deltidsansatte må jevnlig ha arbeidet ut over avtalt arbeidstid.

• Hvis arbeidsgiver kan dokumentere at behovet for merarbeid ikke lenger foreligger, har ikke arbeidstakeren rett til større stilling.

• Tvist om rett til større stilling, avgjøres i tvisteløsningsnemnda.

12 < Fagbladet 2/2015

fag152fels10-15.indd 12

12.02.15 11.02

«Det er ganske ubehagelig. Jeg vet aldri når jeg får vakter, og det blir derfor vanskelig å planlegge dagene.»

Kan havne i vikarpool – 1400 timer høres ut som et helt spesielt eksempel, og jeg vil gjerne ta en nærmere titt på det, sier Nina Tangnæs Grønvold, kommunalsjef for helse og velferd i Fredrikstad kommune.

Hun kan ikke kommentere Pimans sak uten å ha satt seg inn i den.

– Dette er en ny regel vi ikke har erfaring med fra tidligere. Nå skal vi ta imot kravene og se på hver enkelt sak, sier Tangnæs Grønvold.

– Forsvarlig grunnbemanning Fredrikstad kommune har det siste året ansatt medarbeidere i faste stillinger i helse- og velferdssektoren

som skal jobbe der det er bruk for ekstra personell, slik at kommunen kan redusere innleie av vikarer utenfra.

– De som nå legger inn krav om større stilling, og som har rett til det, vil sannsynligvis bli tilknyttet en av disse ressursenhetene, sier kommunalsjefen.

– Er det ikke et tegn på at grunnbemanningen er for dårlig når så mange deltidsansatte jobber mye ekstra?

– Vi mener vi har en forsvarlig grunnbemanning ut fra det loven krever, men det er ikke til å legge skjul på at vi har stramme budsjetter å forholde oss til. Ressursenhetene er et av tiltakene for å få flere over på heltid eller i større stillinger, sier Tangnæs Grønvold.

> Fagbladet 2/2015 < 13

fag152fels10-15.indd 13

12.02.15 11.02

50+ 570+ 50 %

Av 415.000 ansatte i norske kommuner, jobber over halv­parten deltid.

70 %

I pleie- og om­sorgssektoren i kommunene jobber sju av ti deltid.

Fikk full stilling i Bærum I Bærum kommune fikk en deltidsansatt helsefagarbeider innvilget sitt krav om 100 prosent stilling allerede i januar.

Kravet ble framsatt i midten av desember.

Helsefag­arbeideren var fra før ansatt i en 70 prosent stilling.

– Vi har gått nøye gjennom lønnsslipper og timelister, og de viste at hun hadde jobbet rundt 100 prosent de siste 12 månedene, sier Bjørn M. Johnsen, leder av Fagforbundet i Bærum.

Han forteller at de i fjor fikk gjennom

over 40 krav om fast stilling eller økt stillingsprosent ved å bruke andre paragrafer i arbeidsmiljøloven. Johnsen er imidlertid glad for at §14-4 nå kan tas i bruk.

– Den vil gjøre jobben lettere. Der står det tydelig at deltidsansatte har krav på den stillingsprosenten de faktisk har jobbet de siste 12 månedene. Nå bør det bli mindre diskusjon om hvor stor stillingsprosent den deltidsansatte skal ha, mener Johnsen.

14 < Fagbladet 2/2015

fag152fels10-15.indd 14

12.02.15 11.02

TEMA: NYE MULIGHETER FOR DELTIDSANSATTE

Hvor mange av de deltidsansatte i norske kommuner som tar ekstravakter, fins det ikke tall på. Men at det er mange, er det ingen tvil om.

FIRE AV FEM JOBBER EKSTRAVAKTER

Flere må få større stilling

1400 EKSTRATIMER: Sammen med hovedtillitsvalgt Pål Hauge Christiansen har Piman Rashed Goma gått gjennom timelister og lønnsslipper.

Nå krever hun større stilling.

Roger Heimli i Fagforbundets ledelse mener det er ekstremt viktig at de mange deltidsansatte som jobber mye ekstra, krever større stilling.

– Om deltidsansatte ikke bruker denne muligheten, kan det gi argumenter til dem som ikke vil ha denne regelen, sier Heimli.

Fagforbundet mener regelen er et viktig ledd i kampen for å få flere over i heltidsstillinger. I helse- og omsorgssektoren i kommunene jobber sju av ti deltid. De aller fleste er kvinner.

– Hvilken effekt regner du med at regelendringen vil få?

– Flere vil få større stilling, men det avhenger av at de som har rett til det, krever det, sier Heimli.

Kan risikere flere helgevakter Regelen kan ha en bakside hvis du har jobbet mange ugunstige vakter.

– Hvis mange av ekstratimene du har jobbet, er helgevakter, kan arbeidsgiver i praksis si at du må jobbe oftere helg for å få en større fast stilling, sier advokat Kjetil Edvardsen i Fagforbundet.

Har ekstraarbeidet foregått på en

satte har i arbeidsmiljøloven fortrinnsrett til å få utvidet sin stilling.

– Hvorfor var det viktig for Fagforbundet å få på plass enda en regel?

– Den gamle regelen garanterte ikke at du fikk den stillingsprosenten du faktisk har arbeidet. Det gjør den nye, sier Heimli.

– Har dere vært flinke nok til å bruke mulighetene som lå i arbeidsKREV DIN RETT: Bruk endringen i arbeidsmiljømiljøloven tidligere? loven til å få større stillingsprosent, oppfordrer – Regelen er blitt brukt, forbundsadvokat Kjetil Edvardsen. men det har vært vanskelig annen avdeling eller et annet å få full uttelling for det de deltidsarbeidssted enn den du jobber på til ansatte faktisk har arbeidet. Det er de daglig, kan arbeidsgiver kreve at du garantert i den nye paragrafen, må jobbe begge steder for å få større mener Heimli. stillingsprosent, ifølge advokaten.

– Vi kunne vært flinkere – Loven avklarer ikke om du må Pål Andreas Christiansen har vært jobbe slik resten av arbeidslivet, eller hovedtillitsvalgt i Fredrikstad om du kommer inn i en mer normal kommune i to år. Hans inntrykk er at turnus etter hvert, sier Edvardsen. fortrinnsretten kunne blitt brukt mer.

Loven kan tolkes forskjellig Han er imidlertid sikker på at Han mener lovendringen som trådte i 12-månedersregelen som nå kan kraft i fjor, har en god intensjon, men brukes til å kreve større stilling, vil ha at den åpner for ulike tolkninger: en helt annen effekt.

– Hva vil det si at du har jobbet – Den er tydeligere på hva de «jevnlig»? Jeg er skeptisk til regler ansatte kan kreve. Dessuten er det med for mange tolkningsmuligheter. mange som begynner å bli klar over Tillitsvalgte må bruke denne regelen, at de kan bruke denne regelen til å få og jeg er spent på hvilke erfaringer vi større stilling, sier Christiansen. får, sier Edvardsen.

Fagbladet har kontaktet KS, men At deltidsansatte kan kreve større de vil foreløpig ikke kommentere den stilling, er ikke noe nytt. Deltidsannye paragrafen i arbeidsmiljøloven.

Foto: Per Flakstad

Siv Karin Kjøllmoen i Fagforbundets forhandlingsenhet tror at over 80 prosent av dem som jobber deltid i pleie- og omsorgssektoren i kommunene, jobber ekstravakter. – De fleste av disse kan i teorien kreve større stilling, sier hun.

Fagbladet 2/2015 < 15

fag152fels10-15.indd 15

12.02.15 11.02

Tekst: PER FLAKSTAD

Flere fylker og kommuner forplikter seg til å følge dagens bestemmelser i arbeidsmiljøloven om midlertidige ansettelser.

Aksjonerer mot midlertidige stillinger

E

n samlet fagbevegelse sto bak en kraftfull markering 28. januar mot regjeringens forslag til å endre bestemmelser i arbeidsmiljøloven. Samtidig pågår en kampanje rundt om i fylker og kommuner om å begrense skadevirkningene hvis forslaget skulle bli vedtatt i Stortinget.

Vil bruke dagens regler Før jul vedtok fylkestinget i Troms og kommunestyrene i Odda, Voss og Vefsn uttalelser om ikke å bruke utvidet adgang til midlertidige ansettelser, selv om dette skulle bli vedtatt slik regjeringen har åpnet for i sitt forslag til endringer i arbeidsmiljøloven. Det samme har bydel Gamle Oslo gjort.

Etter jul har både Trondheim kommune og fylkestinget i Sør-Trøndelag fattet samme vedtak. I Vestfold fikk fylkestinget en interpellasjon om midlertidige ansettelser til behandling på sitt møte 17. februar.

Ordlyden i vedtakene er ikke den samme, men hovedinnholdet er at kommunene eller fylkene som arbeidsgivere vil følge dagens § 14-9 uavhengig av om Stortinget vedtar en utvidet adgang til midlertidige ansettelser.

– Må benytte muligheten Det var partiet Rødt som lanserte dette som en kampanje i midten av desember i fjor, og partileder Bjørnar Moxnes ser gjerne at andre partier henger seg på og får sine representanter til å fremme liknende interpellasjoner eller forslag til forpliktende uttalelser de stedene hvor Rødt ikke er representert.

– Dette ser ut til å ta av på den måten vi håpet på, sier Moxnes.

– Regjeringens forslag om å endre hovedreglene om at midlertidige ansettelser ikke skal skje i bedriftenes ordinære virksomhet, er et angrep på selve bunnplanken i et organisert arbeidsliv, selve grunnlaget for trygghet, verdighet og valgfrihet. Men selv om dette skulle bli vedtatt av det borgerlige flertallet på Stortinget, betyr ikke det at offentlige og private arbeidsgivere må endre sin ansettelsespolitikk. De private kan vi ikke gjøre noe med, men både kommuner og fylker er store arbeidsgivere, og der har lokaldemokratiet mulighet til å sette regjeringens foreslåtte svekkelser av arbeidsmiljøloven ut av spill, i alle fall for offentlig ansatte, sier Moxnes.

Rødt-lederen mener det er viktig å benytte seg av den muligheten.

– Dette vil både begrense skadevirkningene av angrepet mot arbeidsmiljøloven, og samtidig være en kraftfull ­markering av hva grasrota mener om regjeringens arbeidslivspolitikk.

Ordførere blokkerte Noen steder er forslagene reist som interpellasjoner, andre steder fremmet som uttalelser eller verbalforslag i forbindelse med budsjettene.

I to kommuner, så langt Fagbladet kjenner til, har ordføreren nektet kommunestyret å votere over interpellasjonene. Det skjedde i Moss og i Vågan i Nordland, der høyreordfører Eivind Holst sa at rådmannen hadde forhørt seg med en jurist hos fylkesmannen og fått tilbakemelding om at et slikt vedtak ville være ulovlig. Dette stilte enkelte representanter seg tvilende til, og Holger Pedersen (Ap) syntes det var merkelig at ordføreren ikke ønsket å teste ut hva kommunestyret mente om saken.

16 < Fagbladet 2/2015

fag152fels16-17.indd 16

12.02.15 11.03

Foto: Sissel M. Rasmussen

– Har misforstått Etter at bystyret i Trondheim vedtok at kommunen skal følge dagens regler for midlertidige ansettelser, mener statssekretær Kristian Dahlberg Hauge (Frp) at bystyret må ha misforstått regjeringens forslag til endringer.

– Kommunen står selvsagt helt fritt til å definere din arbeidsgiverpolitikk, men vedtaket baserer seg på åpenbart feil premisser. Faste stillinger er fortsatt hovedregelen i lovforslaget, og det blir heller ikke åpnet for at løpende permanente arbeidsoppgaver kan løses av midlertidige, sier Dahlberg til adressa.no.

Han sier det er lagt inn mange begrensninger i lovforslaget, slik at ingen arbeidsgivere skal kunne misbruke midlertidig arbeidskraft. Dahlberg mener vetaket brukes i en politisk kamp for regjeringens forslag.

LO-leder Gerd Kristiansen roser derimot vedtaket i Trondheim, og hun håper flere kommuner følger etter.

Det samme gjør Rødt-lederen.

– Om bare seks år vil Norge mangle over 11.000 lærere, og i 2030 vil vi mangle 38.000 årsverk innenfor pleieog omsorgsyrkene hvis dagens utvikling fortsetter.

– Da er det ikke mer midlertidighet vi trenger, men seriøse arbeidsgivere som tilbyr sine ansatte verdige lønns- og arbeidsvilkår – ikke minst i offentlig sektor der det er spesielt viktig å rekruttere mange dyktige fagfolk i årene som kommer, sier Bjørnar Moxnes.

Han håper mange kommuner som mulig tar stilling til saken, og helst før høstens lokalvalg.

– Da vil både innbyggere og ansatte få en oversikt over hvor deres lokalpolitikere står i spørsmålet om midlertidige ansettelser, sier Moxnes.

NEI TIL UTVIDET MIDLERTIDIGHET: Rødt-leder Bjørnar Moxnes (t.h.) har startet en kampanje for å få flest mulig kommuner og fylker til å forplikte seg til å følge dagens ansettelsesregler uavhengig av hva Stortinget måtte vedta av endringer.

Fagbladet 2/2015 < 17

fag152fels16-17.indd 17

12.02.15 11.03

Vanitha tjener 90.000 kroner mindre enn sine kollegaer som er offentlig ansatt.

Tekst: STIG H. CHRISTENSEN og TRI NGUYEN DINH

Taper grovt nsatte

som jobber på konkurranseutsatte sykehjem i Oslo har blitt lønnstapere – og det er snakk om store summer, viser en undersøkelse LO-Aktuelt har gjort: Vanitha Thayaparan jobber som hjelpepleier på Aleris alders- og sykehjem. Med 14 års ansiennitet og fagutdanning tjener hun 174,60 kroner i timen. Det tilsvarer en årslønn på 329.000 kroner, nærmere 90.000 mindre enn en tilsvarende hjelpepleier i Oslo kommune.

Hege Andersen jobber som hjelpepleier hos Aleris Kantarellen ved Mortensrud, kun få kilometer fra sin kollega på Lambertseter. Hun har 15 års ansiennitet og har 406.000 i året i grunnlønn.

Selv om både Thayaparan og Andersen jobber hos Aleris, er lønnsforskjellen stor. Lambertseter har vært konkurranseutsatt i ni år, Kantarellen i et halvt år.

– Når jeg ser lønna til mine kollegaer på Lambertseter, frykter jeg selv å bli lønnstaper på grunn av konkurranseutsetting. Jeg skal begynne å jobbe for Oslo kommune, sier Andersen, som i tillegg til bedre lønn også slipper å bli trukket to prosent i pensjon når hun blir offentlig ansatt.

– Jeg syns det er veldig urettferdig at jeg skal tjene så mye mindre når jeg gjør samme jobb. Vi har kontaktet Fagforbundet, og vi håper de kan hjelpe oss, sier Thayaparan.

Jo lengre privatisert, jo lavere lønn Lønna til hjelpepleierne på tre ulike Aleris-drevne sykehjem i Oslo varierer fra 322.000 til 406.000 kroner, avhengig av hvor lenge de har vært konkurranseutsatt.

– Jo lenger du har vært konkurranseutsatt jo mer taper du, sier Siri Follerås, leder av Fagforbundet, Pleie og Omsorg, Oslo.

Svekket lønnskraft Gjennomsnittslønna på Lambertseter sykehjem, som har vært drevet av det privateide Aleris i ni år, er 322.000 kroner i året. På Uranienborghjemmet, som ble overtatt av Aleris for halvannet år siden, er tilsvarende lønn 377.000 kroner, ifølge hovedtillitsvalgt for alle tre hjemmene, Ola Harald Svenning. På Kantarellen, som Aleris tok over 1. juni i fjor, er lønna 406.000 kroner.

– Hadde vi fortsatt vært en kommunal virksomhet, hadde lønna vært 412.000 kroner, sier tillitsvalgt Trine Børresen ved Kantarellen. De ansatte der går på Oslo kommunes tariffavtale ut perioden – til 1. mai 2016, men ikke fullt og helt. Det var flere faser i det kommunale oppgjøret i fjor, og de ansatte ved Kantarellen var ikke omfattet av alt, ifølge Børresen. I de lokale lønnsforhandlingene med Aleris, er det nå brudd.

Ola Harald Svenning har sett på lønnsvekst kontra prisvekst, og funnet ut at hans medlemmer på Lambertseter har tapt 4000 kroner i kjøpekraft siden 2009.

Dårligere NHO-avtale Svenning, som selv jobber på Uranienborghjemmet i Oslo, forteller at tariffavtalen med NHO er langt dårligere enn den med kommunen.

– Blant annet har vi mistet kvelds- og nattillegget på 40 prosent, sier han. Det varer fra klokka 17.00 til 06.00, og betyr mye for dem som har mye kvelds- og nattarbeid.

BYTTER JOBB: Hege Andersen bytter jobb fordi For en hjelpepleier kan det offentlig ansatte har bedre lønn.

Foto: Tri Nguyen Dinh

A

på privatisering

18 < Fagbladet 2/2015

fag152fels18-19.indd 18

12.02.15 11.04

Foto: Tri Nguyen Dinh

Lønnstaper: – Jeg syns det er veldig urettferdig at jeg skal tjene så mye mindre når jeg gjør samme jobb, sier Vanitha Thayaparan.

– Hjelpepleiere i Oslo kommune fikk 8500 kroner, mot 7000 i det private. I det lokale oppgjøret ved Aleris-sykehjemmene var spriket mellom tilbud og krav så stort at vi brøyt forhandlingene, forteller Svenning.

bety 40.000–60.000 kroner i året. For en sykepleier 80.000, ifølge Svenning. NHO-avtalen gir et kronetillegg for kvelds- og nattvakter som er langt lavere.

– Totalt sett har mange sluttet fordi lønna svekkes, sier han, og legger til at kommunen på denne måten får tilbake mange dyktige folk som ikke aksepterer ei lønn som sakker akterut.

Flere tillegg Siri Follerås forteller at tilleggene for en hjelpepleier kan utgjøre 6000–7000 kroner i måneden. Helgetilleggene i kommunene er generelt sett også høyere enn hos private aktører.

Ved fjorårets oppgjør kom de ansatte i det offentlige bedre ut enn ved de private institusjonene.

Jo lenger du har vært konkurranseutsatt, jo mer taper du.

Siri Follerås, Fagforbundet Pleie og Omsorg, Oslo.

Kjenner seg ikke igjen Administrerende direktør i Aleris Omsorg, Geir Lægreid, kjenner seg ikke igjen i en beskrivelse som forteller om store lønnsforskjeller. Han viser til at Aleris er på tariffavtalen mellom NHO og Fagforbundet.

– Det kan være noen ulikheter, men ubekvemstilleggene har økt, sier han til LO-Aktuelt.

– Ansatte på Lambertseter ligger ifølge hovedtillitsvalgt mer enn 50.000 kroner lavere enn på Uranienborghjemmet. Tyder ikke det på at de som har vært konkurranseutsatt over en lengre periode, har sakket akterut?

– Aleris Lambertseter er i en litt spesiell situasjon. Vi overtok her etter et annet privat selskap. Men Lambertseter har hatt en bedre utvikling nå.

– Tillitsvalgte forteller at det ikke er tilfelle, og at det er brudd i de lokale forhandlingene?

– Det er riktig, men de har likevel fått noe i fjor også, sier direktøren.

Han viser til at målet er at sykehjemmene skal ligge på samme lønnsnivå, men ser ikke bort fra at enkeltpersoner kan ligge lavere. Aleris-direktøren er ikke enig i at mange har sluttet, og viser til at 8 av 200 på Uranienborghjemmet har sluttet i løpet av halvannet år.

– De ansatte mister kveldstillegget på 40 prosent når NHO-avtalen overtar?

– Det er andre typer tillegg på NHO-overenskomsten.

– Men de tillitsvalgte sier at disse er langt dårligere?

– Det er litt forskjellig. Vi sammenlikner oss med KS, sier direktør Geir Lægreid.

Fagbladet 2/2015 < 19

fag152fels18-19.indd 19

12.02.15 11.04

Portrettet

Tekst: VEGARD VELLE Foto: JUNE WITZØE

På et tun i Norges kjøkkenhage, Vestfold, tar den nye Nei til EU-lederen Kathrine Kleveland imot sine gjester, med varme rundstykker og hjemme­laget aprikos- og rabarbrasyltetøy.

Nei-lederen som sier helst ja Kathrine Kleveland Alder: 48 år Familie: Mann og tre barn. Bor i Holmestrand i Vestfold Aktuell: Ny leder av Nei til EU

En gang i ungdommen reiste Kathrine Kleveland og pseudo-tvillingen hennes, den 17 måneder yngre søsteren Ranveig, på telttur. De satte bekymringsløst av gårde i folkevogna, men var ikke kommet lenger enn til den første bensinstasjonen da de innså at de hadde glemt steikepanna. Vel framme på campingplassen innså de at de heller ikke klarte å sette opp teltet. Det høljregnet, men ingen av de andre campingturistene kom dem til unnsetning, snarere satt de bak gardinene sine og lo. Morgenen etter våknet de to opp, søkk våte, men likevel fjernt fra å ville avlyse ferieturen.

De sto ut teltløpet. Slik har det også vært senere for den nye Nei til EU-lederen. Hun kaster seg ut i det ukjente, men gjennom­ fører med gode resultater og godt humør.

Slik var det da hun tok vervet som leder av Bygdekvinnelaget, slik var det da hun samlet inn 1,6 millioner kroner til nye orgelpiper i den lokale kirka, og slik gikk det til at hun stilte som førstekandidat i stortingsvalget for Senterpartiet i Vestfold, omtrent før hun hadde meldt seg inn i partiet.

Kleveland er litt som Pippi – er det noe hun ikke har gjort før, må hun prøve det.

Med henne i styret, bestemte Norges Bondelag at de ville synliggjøre jordbruksoppgjøret med knapphet på brød. Bondelaget blokkerte utkjøringen av matmel og oppfordret folk til å hamstre brød. Kleveland gikk foran med et godt eksempel, fant fram sin største

koffert og kjøpte 40 brød som hun lempet av på styremøtet i Oslo. På vei tilbake handlet hun like godt kofferten full en gang til.

Da hun var leder av Bygdekvinnelaget, oppsøkte Kathrine landsbygda i Mosambik.

Bagasjen derimot, endte et annet sted. Ikke så mye å gjøre med det, tenkte hun og strenet til et marked der hun kjøpte en tannbørste og et afrikansk skjørt, som hun klarte seg fint med hele uka. Der det fins et problem, fins det også en løsning, mener Kleveland.

– Jeg liker å sette i gang ting og få ting til å skje. Jeg tror det er mulig å forandre verden, sier hun.

Som elevrådsleder på videregående, fikk hun skoleledelsen med på å gi elevene en halv fridag for å høre kvinneaktivisten Unni Rustad snakke om porno.

Nei-generalen har nemlig også et bevisst forhold til verdier og ønsker for verden vår.

En av verdiene hun tror på, er fellesskapet.

Hun er glad i organisasjonsarbeid, i lag­ idrett, i korps og kor.

– De gode møteplassene og felles arenaene er under press fra flere hold. Når de ressurssterke bruker mer og mer tid på å skape rom for seg selv og er mer og mer på farta, tappes det offentlige rom for fellesskapsplasser, sier hun litt frustrert.

En annen verdi hun tror på, er religionen.

Kleveland vokste opp i en kristen familie, utenfor statskirken, i Det evangelisk-luther-

20 < Fagbladet 2/2015

fag152fels20-22.indd 20

12.02.15 11.05

Fagbladet 2/2015 < 21

fag152fels20-22.indd 21

12.02.15 11.05

Portrettet Alle samfunn er bare fem måltider unna anarki. Det er terror ikke å få nok mat.

ske kirkesamfunn.

Foreldrene sendte barna på kristen privatskole, og det var klare grenser for hvilke aktiviteter de tre søstrene fikk være med på.

– Jeg følte meg litt annerledes enn de jevnaldrende, men det har endt opp som en styrke for meg. Jeg har ikke vært redd for å skille meg ut.

Da hun selv ble forelder, valgte hun derimot at de tre barna skulle gå på den offentlige barneskolen. Hun meldte også overgang til statskirken. Ikke dermed sagt at hun tapte barnetroen av syne. Den har både Kathrine og sivilingeniørmannen, Trond Kleveland fra bibelbeltet i sør, bevart.

Etter 12 år hjemme med barna på slektsgården til familien, var Kathrine klar for arbeidslivet. Men en ting vil hun ha klinkende klart: – Jeg var ikke hjemmeværende, men hjemmearbeidende.

Kleveland aksepterer ikke noen nedvurdering av kvinners innsats, og er en varm tilhenger av likestilling og søsterskap.

– Kvinner trenger å støtte hverandre og tøffe hverandre opp, mener hun.

Muligens paradoksalt var det da at et av de første vervene den unge Kleveland hadde, var som distriktsleder i Amathea, etterfølgeren til Alternativ til abort.

– Det var strengt forbudt å si til kvinner at de ikke skulle ta abort, det var en profesjonell rådgivningstjeneste. Jeg respekterer abortloven, men skulle ønske det var færre aborter.

En annen kampsak, den mest basale av alle, har Kleveland holdt seg tro mot hele livet: matkampen!

Bonden er stolt over norsk landbruk, og de 90.000 arbeidsplassene denne skaper.

Som styreleder i stiftelsen Skolematens venner, har hun lenge kjempet for at skoleelever bør få ett gratis måltid mat om dagen. Som koordinator av Nettverk for GMO-fri mat og fôr, fikk hun gjennomslag i den rødgrønne regjeringen for å forby en genmodifisert raps.

Som leder av Bygdekvinnelaget fikk hun satt i gang over 200 matkurs over hele landet for barn mellom 8 og 14 år.

– Mat bidrar til klasseskiller. Folk som er fattigere, spiser dårligere. Mat bidrar også til fellesskap. Å spise sammen er det nærmeste vi kan være nær hverandre med klærne på, mener hun.

Men mat handler ikke bare om politikk og plikt, men også om glede og tradisjon. Da hun var liten, bakte hun smultringer med mor, mormor og bestemor. I dag kommer gårdskjerringa sjelden under 12 kakeslag til jul. Hun baker bakkels, smultringer, krum-

kaker, pepperkaker, tustakaker, sandkaker, goro, kokosmakroner, berlinerkrans, fylte hjerter, honningkake, lussekatter, engelsk fruktkake og julekake. I bryggerhuset har hun roterende bakebord til takkebakst. Om høsten vil hun nødig gjøre skam på hjemfylket Vestfold. Hun sylter og safter. Der i gården får du servert både solbærsaft, ripssaft, rips- og bringebærsaft, rabarbrasaft med sitron samt stikkelsbærsaft. Minst 50 flasker skal ned i kjelleren før vinteren.

– Jeg føler en ærefrykt for naturen og vil gjerne ta vare på sommeren om vinteren.

Kleveland har innebygget effektivitet og høy hastighet. Det fordrer høyt energiinntak og jevnlig påfyll av drivstoff. Får hun ikke regelmessig mat, blir hun grinete og får kort lunte.

– Alle samfunn er bare fem måltider unna anarki. Det er terror ikke å få nok mat, forkynner milslukeren.

Sine første minner fra Nei til EU, har hun fra folkeavstemningen i 1972. Da reiste foreldrene til tante og onkel for å se på fjernsyn.

22 år senere, i 1994 var Kathrine selv blitt voksen og mor. I fotoalbumet ligger babyen og eldstedattera Marianne på gulvet og ruller rundt på Nei- og Ja-propaganda. Ved siden står det stolt: I dag stemte mor og far nei til EU. Nei til EU-lederen vil ut av EØS, hun kaller Schengen-avtalen inhuman og ønsker at Norge skal ta imot langt flere flyktninger.

Det handler om solidaritet, mener hun.

– Det Norge jeg er glad i, har det best utenfor EU. Dypest sett handler det om Norge fortsatt skal være et samfunn med små forskjeller, velferd for alle, demokrati i arbeidslivet og folkestyre.

Men i hverdagen har hun det aller best når hun kan betrakte sine nystekte rundstykker og en nydelig vinterhimmel.

22 < Fagbladet 2/2015

fag152fels20-22.indd 22

12.02.15 11.05

B AT E S U N I T E D F O T O : H A N R U N E . N O

“Som helsefagarbeider får jeg en rente på boliglånet mitt som mange bare kan drømme om”

KLP-medlemmer er faktisk ikke helt på jordet når de påstår at de har eksklusiv tilgang til markedets kanskje beste boliglån. For siden arbeidsgiveren din eier KLP, får du personalpriser på lån, forsikring, bank- og fondssparing.

Sjekk selv hvor mye du kan spare, gå inn på klp.no

fag152fels23.indd 23

12.02.15 11.05

BARE SPØR

Fagbladets ekspertpanel Fagbladet videreformidler spørsmål av allmenn interesse om tariffavtaler, arbeidslivssaker og -lover, videreutdanning, LOfavør og Sparebank 1 til et ekspertpanel.

Eksperter i dette nummeret:

Anne-Gry Rønning-Aaby Juss Aktuelt lovverk, inkludert arbeidsmiljøloven og ferieloven.

Kjetil Edvardsen Juss

Aktuelt lovverk, inkludert arbeidsmiljøloven og ferieloven.

Magne Gundersen Forsikring

Spørsmål angående LOfavør og Sparebank1.

Kan jeg bare sies opp og så brukes som vikar?

SPØRSMÅL: Jeg har jobbet i

SVAR: Ut fra det du skriver, er

kommunen i 26 år, og har på det meste hatt 40 prosent stilling. Spørsmålet dreier seg om min siste jobb som hjemme­ hjelp. Jeg hadde en fast stilling med to timer pr. uke. Da min bruker fikk slag og måtte på sykehjem, ble jeg fratatt lønna etter tre måneder. Jeg hørte ingenting fra omsorgssjefen, men da jeg selv tok kontakt og spurte etter et oppsigelsesbrev, fikk jeg til svar at hun hadde tenkt å bruke meg som vikar når det var behov for det.

Mitt spørsmål er om jeg bare kan sies opp, og så brukes som vikar når det passer, uten kontrakt eller fast lønn?

Jeg er over 60 år, og da skal jeg vel ha seks måneders oppsigelsestid.

G.J.

det mange spørsmål som dukker opp. Men til det du konkret spør om: Selv om du er ansatt i en lav deltidsstilling, er ansettelsen som et utgangs­ punkt fast, jf. arbeidsmiljøloven §14­9 (1). Da gjelder akkurat de samme reglene som oppsigelse fra et hvilket som helst annet, fast ansettelsesforhold. Det skal gjennomføres drøftinger med deg, og du skal motta en skriftlig oppsigelse som du har anledning til å bestride gjennom forhandlinger og eventuelt søksmål. Du har også – som du selv skriver – krav på en oppsigelsestid som i ditt tilfelle helt korrekt er seks måneder.

Det følger videre av arbeids­ miljøloven §14­5 at du skal ha en skriftlig ansettelsesavtale.

Dette gjelder for alle, uansett type ansettelse. Både vikarer og fast ansatte skal ha skriftlig ansettelsesavtale. Arbeidsgiver plikter å utarbeide denne så raskt som mulig.

Du skriver ingenting om hvorvidt du i alle år har vært tilfreds med deltidsstillinger – så det er vanskelig for meg å mene noe om. Men det er altså slik at både arbeidsmiljøloven i §14­3 og tariffavtalen som gjelder for kommuner, gir rett til utvidelse av deltidsstilling når det oppstår ledighet.

Mitt råd til deg er å kontakte tillitsvalgt og gjennom denne be om et møte. Husk at det gjelder noen frister, så du kan ikke vente altfor lenge.

Kjetil Edvardsen, forbundsadvokat i Fagforbundet

Innbo i garasje SPØRSMÅL: Jeg lurer på om min LOfavør­ forsikring dekker innbo i innredet garasje­ loft (leilighet).

H. H.

Arne Bernhardsen Arbeidsmiljø

Spørsmål om helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen.

Vi har ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke finner plass til i bladet.

Hvis du får problemer på arbeidsplassen, ta først kontakt med lokal tillitsvalgte.

SVAR: Kollektiv hjemforsikring gjelder på din bostedsadresse og dekker også innbo og løsøre i tilhørende bygninger til huset du bor i, som garasje og uteboder. Husk å sikre og låse dører og vinduer i både boder og bygninger.

Dersom dette er en leilighet som leies ut, er du ikke dekket av den kollektive hjemforsikringen. Da trenger du en egen innboforsikring for de tingene du har i leiligheten. Samtidig trenger leietakeren en innboforsikring for sine eiendeler.

Magne Gundersen, forbrukerøkonom i Sparebank 1

24 < Fagbladet 2/2015

fag152fels24-25.indd 24

12.02.15 11.04

Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: www.tonelileng.no Adresse: Fagbladet, Postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo E-post: barespor@fagforbundet.no

Oppsigelse på grunn av sykdom SPØRSMÅL: Jeg har vært sykmeldt i ett år, og har fått vedtak fra Nav om arbeidsav­ klaringspenger i ett år. Årsaken er at jeg fikk en stor prolaps i ryggen, og fortsatt har store ryggsmerter. Jeg er innkalt til møte med arbeidsgiver som har varslet at de ønsker å si meg opp. Jeg trodde arbeidsmiljø­ loven sikret at jeg ikke kan sies opp når jeg er syk, og skjønner ikke at de kan gjøre det?

L. J.

SVAR: Det er riktig at arbeids­ takere er gitt et særskilt vern i arbeidsmiljøloven mot oppsigelse på grunn av sykdom.

«Arbeidstaker som helt eller delvis er borte fra arbeidet på grunn av ulykke eller sykdom, kan ikke av denne grunn sies opp de første 12 månedene etter at arbeidsuførheten inntrådte,» heter det i § 15-8 Arbeidsgiver

har dermed ikke adgang til å si opp en arbeidstaker på grunn av sykdom i disse første 12 månedene, som også kalles «verneperioden».

I din sak har du vært sykmeldt mer enn 12 måneder, og da kan man sies opp, men det kreves her, som ellers hvor arbeids­ giver ønsker å si opp en arbeidstaker, at det foreligger saklige grunner for slik oppsigelse. Det at det ikke er utsikter til at vedkommende kommer tilbake til arbeid fordi helsa er varig nedsatt, kan være et moment i en slik saklighets­ vurdering. Dette vil imidlertid bero på en konkret vurdering og hvor hensynet til arbeids­ giver og hensynet til arbeids­ taker må vurderes opp mot hverandre.

Det at du er på arbeidsavkla­

ringspenger, tyder på at du ikke er varig ute av stand til å arbeide, men at det er behov for å avklare nærmere arbeidsevne, eventuelt at det sørges for

tilrettelegging av arbeidet. Så lenge det er muligheter for at du kan komme tilbake i tidligere arbeid innen en viss tid, vil dette være et viktig moment som taler imot oppsigelse. Hvis arbeidsgiver i tillegg kan avhjelpe fraværet med å ansette en vikar, vil det ikke være saklig grunnlag for å si deg opp.

Hvis det kun er sykdommen som er årsaken til at arbeidsgiver vil si deg opp, er det viktig å ta kontakt med din fastlege, som i samråd med Nav og arbeidsgiver, kan gi en vurdering av hva som skal til for at du kan komme tilbake i arbeid. Det er uansett svært viktig at du ber om bistand fra tillitsvalgt i denne saken.

Anne-Gry Rønning-Aaby, forbundsadvokat i Fagforbundet

Valg av hovedverneombud SPØRSMÅL: Det står i forskriften om organisering, ledelse og medvirkning at «… til hovedverneombud kan velges enten et av verneombudene eller en annen arbeidstaker som har eller har hatt tillitsverv ved virksomheten. Ved virksomhet hvor en lokal fagforening organiserer flertallet av arbeidstakerne, utpeker denne hovedverne­ ombudet.»

Spørsmålet mitt er: Hvordan defineres «flertallet av arbeidstakerne»? Er dette alle arbeidstakerne, eller bare de som har en 20 prosent stilling eller større.

T.K.

SVAR: Jeg ser ikke at lov eller forskrift svarer direkte på spørsmålet ditt. Derfor starter jeg med å sitere forskrift om organi­ sering, ledelse og medvirkning §3-7, som

omhandler opprettelse av arbeidsmiljøut­ valg (AMU). AMU skal opprettes der det jevnlig sysselsettes minst 50 arbeidstakere.

«Ved beregning av antall arbeidstakere skal enhver som arbeider minst 20 timer i uka regnes med.» Alle med mindre enn halv stilling skal altså ikke regnes med. Men i §3-8 slås det fast at alle arbeidstakere har stemmerett i valget. Her står det ikke noe om grenser for stillingsbrøk.

For valg av verneombud og hovedverne­ ombud er det ikke tilsvarende regler.

Paragrafene 3-5 og 3-6 problematiserer ikke dette. Det skal visstnok bety at alle arbeids­ takere skal regnes inn. Det er også slik at deltidsansatte i mange tilfeller har større utfordringer i sitt arbeidsmiljø enn heltids­ ansatte. Slik sett kunne de med liten stillingsbrøk hatt behov for et eget verne­

ombud som fremmet deres syn. Men det er en helt annen diskusjon.

Jeg mener bestemt at alle skal regnes med som arbeidstakere, bortsett fra personer som jobber på timebasis uten fast avtale.

Det gir oss utfordringer for vernearbeidet vårt. Om vi ikke lenger organiserer flertallet av alle arbeidstakere, har vi ikke lenger rett til å utpeke verneombud.

Så står det også at «i virksomhet som har flere lokale fagforeninger som til sammen organiserer flertallet av arbeidstakere, men hvor ingen av dem organiserer flertallet alene, kan de i fellesskap utpeke hoved­ verneombudet.» Klarer ikke de lokale foreningene å bli enige, er det opp til verneombudene i virksomheten å velge en blant dem til hovedverneombud.

Arne Bernhardsen, redaktør i Gyldendal Arbeidsliv

Fagbladet 2/2015 < 25

fag152fels24-25.indd 25

12.02.15 11.04

Foto: Privat

– Det Frp driver med nå, er ikke for folk flest. Det er det motsatte, sier Per Erik Sæther. Han er tillitsvalgt i Fagforbundet og nyutmeldt av Frp. Tekst: MAY BERG

Går ut av Frp

– oppfordrer andre til å gjøre det samme

S

æther

mener at Frp ikke lever opp til slagordet sitt «For folk flest».

– Folk flest vil ha arbeidsmiljøloven og har et sterkt forhold til den, både arbeidsgivere og arbeidstakere, sier han.

Sæther jobber i helsevesenet i Hemsedal kommune i Buskerud. Han er medlem av styret i Fagforbundet lokalt, og har sittet i styret i Frp i omtrent fire år. For noen uker siden fikk han en epost fra lederen i Fagforbundet Hemsedal om en NTLer som hadde meldt seg ut av Frp. «Jeg kan ikke sitte i ro og se på og tillate det regjeringen med Frp i spissen nå gjennomfører. Når regjeringspartiene ønsker å rasere arbeidsmiljøloven og delvis eller helt vil fjerne tjenestemannsloven, er jeg som ansatt, tillitsvalgt og kollega forpliktet til å stå opp og vise min solidaritet og forpliktelse overfor

meg selv og mine arbeidskamerater,» skrev NTLeren Steinar Berthelsen (39) i et leserbrev i lokalavisa Vestnytt Sotra og Øygarden 20. januar.

– Jeg svarte foreningslederen at jeg hadde gjort det samme for 14 dager siden, og jeg vil gjerne oppfordrer andre Frp-ere til å gjøre det samme, sier Per Erik Sæther.

– Politisk sett er jeg ganske rødblå, og det har ikke vært noe problem tidligere. Det er ganske mange andre som er i samme situasjon, og er medlemmer i Frp eller Høyre, for den del, samtidig som de er tillitsvalgt, sier Sæther.

«Jeg kan ikke stå bak en regjering som vil ødelegge det våre foreldre har stått på barrikadene for og bygd opp.»

Per Erik Sæther

Tror mange vil melde seg ut Han er overbevist om at mange Frp-ere har meldt seg ut, eller er i tenkeboksen.

Ifølge Sæther står lokallaget til Frp i Hemsedal i fare for å bli lagt ned på grunn av utmeldinger.

– Kom det som en overraskelse at det er en motsetning mellom å være tillitsvalgt og Frp-medlem?

Nå er det nok Regjeringens arbeidslivspolitikk ble derimot for mye for ham.

– Jeg kan ikke stå bak en regjering som vil ødelegge det våre foreldre har stått på barrikadene for og bygd opp, sier han.

28. januar reiste Sæther til Gol sammen med en delegasjon fra Fagforbundet og deltok i den politiske streiken mot regjeringens arbeidslivspolitikk.

26 < Fagbladet 2/2015

fag152fels26.indd 26

12.02.15 11.05

«Det blir mildt sagt en vanskelig oppgave å rekruttere ungdom til et yrke som arbeidslivet sier nei takk til.» Side 42 Seksjonsleder Raymond Turøy

Foto: Erik M. Sundt

Helse og sosial K Får øyeblikkelig hjelp nært bosted Neste år må alle kommuner tilby øyeblikkelig hjelp døgnet rundt til pasienter som har en kjent diagnose og behandlingsform. På Jæren samarbeider fire kommuner om 12 sengeplasser. Side 30

K Tryggare for spreke demente Når rett person får utstyr som fungerer, gir det større fridom.

Det er erfaringa i Ulstein kommune etter at dei testa GPS-sporing av demente. Side 36

K Rett person på rett plass FOKUS: Kvalifisert ambulansepersonell bruker mye tid på planlagte pasienttransporter. Hjelpepleiere, omsorgspersoner og assistenter kan også transportere stabile pasienter i et egnet kjøretøy uten blålys, skriver helsefagarbeider Charlotte Skilbred. Side 40

Fornøyd pasient

– Du får ikke bedre behandling enn dette, mener Marit Helgetveit. Elevene ved Rosenvilde har i mange år tatt vare på føttene hennes. Side 32 Fagbladet 2/2015 < 27

fag152hels27.indd 27

11.02.15 12.18

HELSE OG SOSIAL

Omsorgssvikt, konkluderte Statens helsetilsyn etter å ha gransket dødsfallene til to eldre Oslo-kvinner som døde i 2010. 83 år gamle Jorunn Marie Bukkøy frøs i hjel utenfor boligen sin. Gunhild Bringaker, 92, ble funnet i leiligheten sin etter å ha ligget død i omtrent to uker.

Bydel Gamle Oslo fikk i 2012 et forelegg på en halv million kroner for ikke å ha gitt nødvendig helsehjelp.

Kommunen nektet å vedta forelegget, og dermed gikk saken til retten.

Saken kan få betydning for flere norske kommuner, sier fungere leder for Nasjonal institusjon for menneskerettigheter, Kristin Høgdahl, til Aftenposten. Senteret la før jul fram en omfattende rapport om brudd på menneskerettighetene i norsk eldreomsorg.

Rettssaken mot Oslo kommune var berammet i Oslo tingrett 2. februar, men ble utsatt på grunn av sykdom.

Det er i skrivende stund ikke klart når SHJ saken kommer opp på nytt.

Ladestasjon for fosterfamilier

Fagforbundet arrangerer Ladestasjon for fosterfamilier på Ringsaker folkehøyskole i pinsen 2015, 23.–25. mai. Det vil være aktiviteter for hele familien med sirkusskole, bading og teater, og faglig påfyll og erfaringsutveksling for de voksne.

Ladestasjonen skal være et møtested for fosterfamilier der de kan knytte nye vennskap og oppleve mestring og trivsel.

Dette er første gang Fagforbundet arrangerer Ladestasjon, og det er plass til ca. 15 familier. I dag er rundt 100 fosterfamilier organisert i Fagforbundet, så her er det «først til mølla»-prinsippet som gjelder.

Påmelding på: https://kurs.fagforSHJ bundet.no/?5123

colourbox.com

Omsorgssvikt til retten

BRUK AV KRISESENTRE • 1915 kvinner, 111 menn og 1746 barn overnattet på de 46 krisesentrene som fantes i Norge i 2013.

• Gjennomsnittlig botid på sentrene var 35 døgn.

• 2055 kvinner og 247 menn er registrert som brukere av dagtilbud på krisesentrene.

Kilde: Sentio

IKKe alle FÅr HJelP: Krisesentrene har ikke godt nok tilbud til alle som trenger det, viser ny rapport.

Ikke alle voldsutsatte får hjelp

Krisesentrene er blitt bedre, men tilbudet til menn, funksjonshemmede og voldsut­ satte med rus­ og/eller psykiske problemer er ikke godt nok, viser ny studie.

Barn får bedre hjelp, brukerne er godt fornøyd med tilbudet, og krisesentrene har fått økt kompetanse, viser en ny rapport fra Nova. Men på noen områder oppfyller ikke kommunene lovens krav, sier Nova-forsker og prosjektleder Elisiv Bakketeig, som har evaluert hvor langt kommunene er kommet i å oppfylle krisesenterloven fra 2010.

For dårlig tilbud – Kommunene har fremdeles en lang vei å gå. Lovens krav blir ikke oppfylt bare ved å finansiere et eksisterende

krisesenter, understreker Bakketeig.

Personer med tilleggsbelastninger som rus, funksjonsheming og psykiske lidelser har en forhøyet risiko for å oppleve vold i nære relasjoner. Disse gruppene får i liten grad et tilbud ved krisesentrene, og undersøkelsen viser at kommunene har lite oversikt over eller har utviklet tilbud for disse gruppene.

En Nova-rapport fra 2014 dokumenterer store mangler i kommunenes tilbud til funksjonshemmede som er utsatt for vold.

– Hvis du ikke kan få med deg informasjonen på krisesenterets nettside fordi den ikke er tilrettelagt for blinde, eller hvis du ikke kan bruke rullestol inne på krisesenteret fordi huset ikke er tilrettelagt, får du ikke et godt nok tilbud, og i verste fall kan dette hindre personer i å ta kontakt når de trenger hjelp, sier forsker Tonje Gundersen.

– Trengs oppfølging – Dette viser hvor viktig det er at krisesentrene får ressurser til og pålegg om å tilrettelegge bedre, mener Bakketeig.

– Byggene må legges til rette for rullestolbrukere der dette mangler, det må gis tilgang til tegnspråktolk, og de som trenger det, må få benytte seg av assistenter, presiserer Nova-forsker Elisiv Bakketeig.

Tekst: SIdSel HJelMe

28 < Fagbladet 2/201 5

fag152hels28-29.indd 28

11.02.15 12.18

Hva gjør du om du opplever kritikkverdige forhold på arbeidsplassen? En undersøkelse ved Universitetssykehuset Nord-Norge viser at bare seks av ti ansatte mener det er trygt å varsle.

Mange sykehusansatte opplever at det ikke er kultur for å si ifra når de opplever at noe ikke er som det skal på arbeidsplassen.

Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) har nå gjennomført en medarbeiderundersøkelse blant alle ansatte, og seks av ti svarer

at det er trygt å varsle om kritikkverdige forhold i «min enhet».

Ifølge UNNs egne nettsider unn.no er det store variasjoner i svarene mellom ulike enheter i helseforetaket.

– Ut fra tilbakemeldingene i denne medarbeiderundersøkelsen har vi et svært godt utgangspunkt for å finne ut hva det konkret handler om, og hvor i organisasjonen vi skal jobbe med tiltak, sier konstituert HR-sjef SHJ ved UNN, Kari Brøndbo.

Illustrasjonsfoto: UNN

Tør ikke varsle om kritikkverdige forhold

REDD FOR Å VARSLE: Mange sykehus­ ansatte tør ikke å varsle om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen.

– Et angrep på velferdsstaten

Ungdom som faller utenfor

Regjeringen vil innføre fritt behandlingsvalg for pasienter.

Ordningen begrunnes med lange ventetider samt ledig kapasitet ved både offentlige og private behandlingssteder.

Helseminister Bent Høie mener at fritt behandlingsvalg vil redusere ventetidene og stimulere offentlige sykehus til å bli mer effektive.

colourbox.com

– Svekker offentlig helse Reformen skal etter planen tre i kraft i løpet av året, og nestleder Odd Haldgeir Larsen i Fagforbundet er bekymret for konsekvensene: – Fritt behandlingsvalg bygger på en ultraliberalistisk ordning, og forslagene helseministeren kommer med, er dømt nedenom og hjem av fagmiljøene, til og med av de regionale helseforetakene, påpeker Larsen.

colourbox.com

– Den nye helseord­ ningen fra Bent Høie representerer begyn­ nelsen på slutten til det offentlige helse­ vesenet som tryg­ ger oss i dag, mener Fagforbundet.

Dårlig selvfølelse, psykiske problemer og ensomhet er viktige faktorer til at ungdom faller utenfor, ifølge en ny forskningsrapport fra Sintef.

– Noen har vært utsatt for mobbing, eller det kan være unge med ulike diagnoser. Det er snakk om ungdom som utvikler seg litt i feil retning og som kanskje ikke klarer å følge det vanlige løpet med undervisning, sier Øyvind Spjotvold, rådgiver på Nav Heimdal.

– Det er ikke det at de ikke vil gjøre noe, men de trenger ganske mye veiledning, legger han til.

Spjotvold har jobbet med frafall­s­ elever i videregående skole i Heimdal, og han er en av 100 Nav-ansatte som er intervjuet til forskningsrapporten Utfordringer med ungdomssatsingen i Sør-Trøndelag.

I tilegg til å intervjue de ansatte, ble det foretatt en spørreundersøkelse blant 600 Nav-brukere i alderen NBM 16–29 år.

PENGENE STYRER: Regjeringens nye helsereform truer det offent­ lige helsevesen slik vi kjenner det i dag, mener Fagforbundet.

– Pengemengden vil bli den samme som før. Samtidig skal det opprettes en rekke nye private klinikker og tilbud.

Dette er dømt til å svekke det offentlige helsetilbudet, som vil måtte skjære ned på antallet ansatte, på bygningsmassen og på tilbudet sitt.

– Forslaget er et av de alvorligste angrepene på velferdsstaten fra denne regjeringen. Det representerer begynnelsen på slutten til det offentlige helseapparatet, som trygger oss i dag, sier nest­ lederen.

– Gode tider Larsen er sterkt uenig i Høies påstand om at ordningen ikke vil skape mer byråkrati.

– Det de gjør, er å flytte bestillerdelen av tjenestene fra de regionale helseforetakene til et direktorat. Skulle jeg satse på noe annet i framtida, ville jeg satse på å bli helsemekler til folk som trenger råd, eller gå til reklamebransjen. Det kommer til å bli mye glansa papir for å gjøre kjent de nye helsetilbudene, mener Fagforbundets nestleder Tekst: Vegard Velle

Fagbladet 2/2015 < 29

fag152hels28-29.indd 29

11.02.15 12.18

Øyeblikkelig hjelp over

HELE LANDET Fra neste år må alle kommuner tilby øyeblikkelig hjelp som et døgntilbud til alle med avklarte lidelser og kjent behandling. Fire kommuner på Jæren har tjuvstartet, og har nå mer enn ett års erfaring med 12 sengeplasser.

Tekst og foto: BENTE BOLSTAD

D

e fire Jær-kommunene Sandnes, Klepp, Time lederen godt fornøyd med. Men uka etter var belegget og Gjesdal med til sammen 117.000 innbyg- nede i 40 prosent.

Hun peker på at det alltid vil være variasjoner i begere har et tilbud til de pasientene som har en kjent diagnose, som krever øyeblikkelig legget på en avdeling som har en øyeblikkelig hjelphjelp og som de vet hvordan de skal behandle. Det er funksjon. Sammenliknet med tilsvarende tilbud greier i forbindelse med samhandlingsreformen de seg godt. Myrene forteller at noen steder at kommunene pålegges å gi et slikt døgner beleggstallet helt nede i 20–30 prosent. tilbud. Dette skal bidra til mindre press på sykehusene og gi tilbud om behandling Høyt kvalifisert personell nærmere der pasienten bor.

Myrene tror en årsak til at Jæren har godt belegg, er at de har prioritert å ha en lege – Det er fastleger og legevaktleger som på heltid, og de har utelukkende ansatt sylegger inn pasienter på avdelingen. En av de største utfordringene har vært å få lekepleiere. Mange søkte på stillingene, så de gene til å endre sine vaner, og benytte vår kunne velge sykepleiere med lang erfaring, avdeling til de pasientene som er tiltenkt å mange også med videreutdanning. være her. Det er krevende å bygge et helt KORTTIDSOPPHOLD: – Dette er helt bevisst. Vi ønsker å legge nytt nivå i Helse-Norge, sier Elbjørg Au- Pasientene skal være den faglige lista høyt. Noen ganger må vi denby Myrene. Hun er seksjonsleder for innlagt maks tre håndtere folk med uavklarte sykdommer. døgn, sier Elbjørg Jæren øyeblikkelig hjelp, som har en stab Audenby Myrene.

Vi er opptatt av at pasienter og pårørende på 27 fast ansatte fordelt på 17 årsverk. skal oppleve tilbudet som trygt og forsvarlig, og vi jobber hardt for å unngå å gjøre feil, sier seksjonslederen.

Tomme senger i perioder De fleste pårørende og pasienter har gitt uttrykk for Myrene og den fast ansatte legen har brukt mye tid på å reise rundt og informere fastleger og andre berørte at de har følt seg godt ivaretatt på avdelingen.

– De er våre beste ambassadører, sier Myrene. instanser. Hun har stor tro på tilbudet, men innser at de ikke er i land med informasjonen ennå. Trolig må de bruke mange runder, særlig med legene som tross Ingen dager er like alt henviser.

Astrid Tegle Sande og Oddleiv Harbakk er sykepleiUtfordringen er å fylle sengene. Uka før Fagbladet ere, begge med erfaring fra sykehus. De tror dette er var på besøk, var belegget 85 prosent, det er seksjons- et veldig godt tilbud for de rette pasientene.

30 < Fagbladet 2/2015

fag152hels30-31.indd 30

11.02.15 12.17

STORTRIVES: – Vi var alle ferske da vi startet for litt over ett år siden. Det var spennende å skape nye og gode rutiner både administrativt og medisinsk, sier sykepleierne Astrid Tegle Sande og Oddleiv Harbakk.

– Innen en halvtime får vi gjort det som tar mange timer på sykehus, sier Harbakk.

– Pårørende er veldig fornøyd. Det å ha sine syke nærmere hjemme føles trygt, sier Sande.

De forteller om kronikere som kommer igjen og igjen, og blir godt kjent med tilbudet og de ansatte.

På Jæren øyeblikkelig hjelp er ingen dager like.

De har et vidt spekter av diagnoser. De følger pasientene tett, og de tilstreber å ha en form for primærsykepleier for den enkelte pasient. Typiske diagnoser kan være kols, lungebetennelse, nyrebekkenbetennelse, smertebehandling etter brudd og korrigering av medisiner.

Kreves god kunnskap De ansatte kommer fra hjemmesykepleien, fra sykehjem eller fra sykehus. Til sammen har de et godt overblikk over helsetjenesten.

De syns også det er en stor fordel at alle er sykepleiere. Det gjør hverdagen lettere. Det er uproblematisk å bytte skift, og de syns også det gir faglig trygghet. På nettene er de to på jobb.

– Hvis det oppstår noe på kveld eller natt, hviler det et stort ansvar på oss. På dagtid har vi lege til

stede, men om kvelden må vi tilkalle beredskapslege eller legevaktlege, sier Sande.

– Vi har også opplevd at den diagnosen som fastlege har oppgitt, ikke stemmer. Da gjelder det å være våken og kompetent, sier Harbakk.

Sande og Harbakk har ikke mye negativt å melde, men de har merket seg at yngre pasienter har reagert på å bli innlagt i samme hus som et sykehjem, og de ser fram til å få nye lokaler i tilknytning til legevakten i Sandnes.

Et solid tilbud Rådmann Ivar Undheim i Klepp kommune er fornøyd med at de fire kommunene har gått sammen om et felles tilbud.

– Skulle vi laget et eget tilbud bare for Klepp, måtte vi ha opprettet en til to sengeplasser. Det ville blitt for smått og sårbart. Med 12 sengeplasser har vi et tilbud som blant annet tillater oss å ha en lege på heltid, forteller Undheim.

Tilbudet blir i dag finansiert med halvparten av midlene fra Helsedirektoratet og halvparten fra Stavanger Universitetssykehus. Når dette blir obligatorisk fra 1. januar 2016, vil midlene komme som rammetilskudd til kommunene.

Fagbladet 2/2015 < 31

fag152hels30-31.indd 31

11.02.15 12.17

Fotterapi på timeplanen Ungdommer fra hele landet kommer til Rosenvilde for å lære fotterapi og ortopediteknikk.

Tekst: KARIN E. SVENDSEN Foto: ERIK M. SUNDT

I

resepsjonen utenfor fotklinikken på Rosenvilde videregående skole i Bærum sitter Sofie Kristensen Nordvik og betjener telefonen på nordlandsmål.

Inne på selve klinikken lyder omtrent samme dialekt fra Sissel Holten som behandler føttene til en av dagens 18–20 pasienter. De to elevene gir tilfeldigvis inntrykk av at nordlendingene er overrepresentert i fotpleierfaget.

Fakta er i alle fall at Rosenvilde tilbyr landets eneste offentlige utdanning i fotterapi. Dermed kommer det elever fra hele landet.

Sofie og Sissel har kjent hverandre siden ungdomsskolen og syntes begge faget virket interessant da de fikk litt informasjon om det på Vg1 i helse og oppvekst. De bestemte seg for å reise sammen, bo sammen og gå på skolen sammen. Til sommeren er de begge ferdig med Vg3 og kan reise hjem til Bodø igjen.

God tid til behandling Alle elevene på Vg2 og Vg3 tar imot pasienter en dag i uka. Dagens første pasient hos Sissel Holten er Marit Helgetveit. Hun bor i nabokommunen Asker og har kommet hit for sporadiske behandlinger i mange år.

– Det kan egentlig ikke bli bedre enn dette, mener hun.

Ikke bare arbeider elevene samvittighetsfullt. De blir også fulgt tett av lærerne, som selvfølgelig har autorisasjon som fotterapeuter, mange års yrkeserfaring og attpåtil pedagogisk utdanning. Lærerne følger med, supplerer og korrigerer mens behandlingen pågår.

– Hvis du bare har tid, legger Helgetveit til.

Mens behandling hos en fotterapeut vanligvis tar 45 minutter, bruker elevene på Vg2 to timer per pasient. Vg3elevene har halvannen time til disposisjon.

Helgetveit har vært pasient ved fotklinikken i mange år fordi hun er plaget med hard hud under føttene. Hun

har også fått behandling for en vorte under hælområdet som hun nå er blitt kvitt.

Denne gangen har Helgetveit fått en flis under foten uten å lykkes helt med å få den ut. Faglærer Siv Aarnæs assisterer Sissel Holten med å lage en avlastning til henne. Flisa regner pasienten som et forbigående problem, men den harde huden tror hun ikke hun blir kvitt.

– Jeg bruker nok feil sko, og så trimmer jeg for mye, tror hun. På spørsmål om hun behandler den harde huden selv, forteller hun at hun av og til filer føttene.

Fotpleiereleven løfter hodet og minner om at hun helst ikke skal file føttene mer enn en gang i uka.

– Og så må du føre filen bare en vei. Og med ganske fint sandpapir, understreker hun.

Like sko på ulike føtter Siv Aarnæs hadde arbeidet 20 år som fotterapeut da hun måtte gi seg på grunn av nakkeproblemer. Hun var ikke glad for å måtte forlate et yrke hun var så glad i. Løsningen ble å videreutdanne seg til yrkesfaglærer i oppvekstfag.

Hun understreker at det pasienten plages med, som for eksempel hard hud, er en følgetilstand, et signal om at noe er galt.

– Det er ikke bare å skjære bort og file. Vi nøyer oss ikke med å reparere, vi prøver også å finne ut hva som er årsaken til problemet, sier hun.

Skotøyet får skylda for mange av plagene; sko som trykker på foten kan forårsake både hard hud og torner.

– Alle føtter er forskjellige, men når vi masseproduserer sko, passer de ikke så mange føtter. Da må føttene tilpasse seg skoene, og det får de skader av.

BETRYGGENDE: Pasienten er fornøyd med at Sissel Holten har tid nok til føttene hennes, og at hun også kan spørre læreren Siv Aarnæs hvis hun trenger råd i løpet av behandlingstimen.

32 < Fagbladet 2/2015

fag152hels32-34.indd 32

11.02.15 12.17

SNUDDE BRÅTT: Merete Holm Anderssen skippet kokkeutdanninga da hun hørte det gikk an å bli ortopeditekniker.

Eneste mulighet Sissel Holten og Sofie Kristensen Nordvik er ikke typiske i sitt yrkesvalg. Faglæreren kan bare konstatere at det ikke er mange unge som velger fotterapi. Tidligere var det en del voksne helsearbeidere som tok etterutdanning som fotterapeuter. Men siden Reform 94 trådte i kraft, er det bare voksne uten en videregående utdanning fra før som får dekket den treårige utdanningen som fotterapeut.

For noen år siden hadde de fulle klasser med 12 elever på hvert trinn, nå er elevtallet nesten halvert, samtidig som andre videregående skoler har lagt ned tilbudet på grunn av manglende søkning.

– Derfor vil vi gjerne vise fram den flotte skolen og fotklinikken vi har her. Det er viktig at ungdommer over hele landet får vite om tilbudet, mener Siv Aarnæs. Hun understreker at Rosenvilde tilbyr en komplett utdanning med all teori og all praksis fram til autorisasjon som fotterapeut. Hun håper også at lovverket blir endret slik

<

Fagbladet 2/2015 < 33

fag152hels32-34.indd 33

11.02.15 12.17

PRAKSIS PÅ SKOLEN: Gunnar Valdimarsson sørger for at Simen Jan Røkås Nilsen kan lage både såler og skinner når de skal ut i praksis.

Foreløpig er det ingen verksteder i nærområdet som har bundet seg til å ta imot lærlinger fra høsten.

at voksne elever med videregående utdanning igjen får mulighet til å ta etterutdanning som fotterapeuter.

Venninneparet fra Bodø er glad for at de fant fram til Rosenvilde. Neste år har Sissel Holten tenkt å ta påbygning og skaffe seg studiekompetanse før hun utdanner seg som sykepleier. Målet er å arbeide i et diabetesteam eller opp mot reumatikere.

En av ti har læreplass neste år Gunnar Valdimarsson har undervist de ti elevene siden oktober. Merete Holm Anderssen skal lage en leggskinne og syr nå reimer som skal festes rundt leggen. Simen Jan Røkås Nilsen holder på å lage fotsenger etter mønster av Flere vil bli ortopediteknikere sine egne føtter.

Mens søkningen til fotterapien har vært syn– Mange trenger såler uten at de vet det. De skjønner kende de siste årene, er interessen for ortoførst at de har brukt sko med feil såler når de blir gamle og får vondt i føttene, mener læreren. pediteknikk stigende. Dette skoleåret er det Om læreren er aldri så fornøyd med progresjotolv elever som tar Vg2. Ti vil fortsette med nen, er Merete Holm Anderssen foreløpig den ortopediteknikk, mens to vil utdanne seg som fotterapeuter. eneste av de ti som har fått læreplass fra Etter sommeren begynner de åtte på en neste år. toårig læretid. Utfordringen for både skolen Merete hadde begynt på utdanog elevene er tilgangen på praksisplasser ning som kokk da hun besøkte utdanningsmessa i hjembyen Trondmens de tar Vg2 og toårig læreplass etterpå.

Drammen og Oslo, som er nærmeste heim og så en plakat om Utdanning ortopediteknikk. Hun fikk byer for Rosenvilde videregående skole, ikke vite stort om faget på har bare tre–fire ortopediverksteder som som fotterapeut i mange år har tatt imot elever i praksis. messa og undersøkte nettet. og ortopeditekniker Elevene rullerer med å være ute på verk– Jeg syntes det virket så • Rosenvilde i Bærum er Norges eneste offentlige stedene i løpet av skoleåret. Hver enkelt interessant at jeg besøkte et skole som utdanner fotterapeuter og ortopediteknikere. er to uker ute og noen uker inne på skoverksted, forteller hun.

• Skolen kan ta imot totalt 27 elever på Vg2 (15) og lens verksted før de igjen har to ukers prakHun fullførte skoleåret, men Vg3 (12). skiftet spor og tok Vg1 helse og sis ute.

• Elevene fordyper seg i enten fotterapi eller Gunnar Valdimarsson er på skolen en dag i oppvekst før hun flyttet til Østlandet ortopediteknikk på Vg2. De er oppe til felles uka for å undervise i prosjekt til fordypning. for å fullføre utdanninga på landets eksamen før de enten fortsetter på Vg3 eller – Vi har kjøpt inn noe utstyr slik at vi kan lære eneste skole som utdanner ortopedisøker læreplass på ortopedisk verksted. de helt grunnleggende tingene, sier den erfarne orteknikere. Etter sommeren skal hun • Begge utdanninger begynner med Vg1 topediteknikeren som driver eget verksted i Hokktilbake og arbeide som lærling på det helse og oppvekst. sund resten av uka. Ifølge praksislæreren er produkverkstedet hun besøkte etter utdan• På Vg3 tar elevene i fotterapi både sjon av fotsenger (såler), ortoser (skinner) og proteser ningsmessa. Siden vil hun ta fire års teori og praksis på skolen. de mest grunnleggende produktene i faget. videreutdanning og bli ortopediingeniør.

• Elevene i ortopediteknikk går 34 < Fagbladet 2/2015

fag152hels32-34.indd 34

Vg3 og Vg4 som lærling i bedrift.

11.02.15 12.17

temahefte Aldri før har ungdommer vært så sunne og

spreke som i dag. De røyker og drikker stadig mindre, og trener mer enn noensinne. Likevel er det stadig flere som sliter.

Dette temaheftet handler om dem som jobber med unge – barne- og ungdomsarbeidere, lærere, trenere, støttekontakter, barnevernere, ansatte i fritidsklubbene eller oppsøkende sosialarbeidere i uteseksjonen.

Fagbladets temahefter gir deg utfordringer, kunnskap og inspirasjon

Bestill Fagbladets temahefter på www.fagforbundet.no. Gå inn i Nettbutikken, Yrkesfaglige temahefter. Heftene er GRATIS!

Livs La n g Lærin g Temahefte nr. 31

tema_aug_2013.indd 1

fag152hels35.indd 35

For medlemmer av Fagforbundet

konkurranseutsetting Temahefte nr. 34

For medlemmer av Fagforbundet

Digitale sprang Temahefte nr. 32

For medlemmer av Fagforbundet

02.09.13 20.10

11.02.15 12.17

– Utstyret passar ikkje for alle, og teknologien er ikkje godt nok utvikla enno. Men når det fungerer, er det eit fantastisk hjelpemiddel, seier Marit Botnen, helse- og omsorgssjef i Ulstein kommune på Sunnmøre. Dei har testa ut GPS-sporing av demente.

Tekst og foto: May Britt Haukås

GPS-sporar spreke demente

A

pparatet

ser ut som ein liten mobiltelefon med skal, gir det større fridom. Han eller ho kan bu heime, og ein stor raud alarmknapp midt på i staden for dei pårørande slepp angsten for ikkje å finne vedkomantastatur. I tillegg er der symbol som viser ein de om han eller ho går seg vill, forklarer Muren. Men då raud og ein grøn telefon. Men brukaren kan er altså føresetnaden at utstyret verkar som det skal, og ikkje ringe med den, berre svare på anrop. GPS-en får lett det er det slett ikkje alltid at det gjer, i alle fall ikkje det plass i ei handveske eller jakkelomme. Men for at den utstyret som vart brukt i prosjektet. skal fungere, må den vere slått på og batteriet vere lada.

Og sistnemnte må gjerast ofte, gjerne kvar dag om den er Umoden teknologi mykje i bruk.

Etter omfattande intervjurundar med brukarar og på«Sporingseining» er det offisielle namnet. Den er kopla rørande fekk 16 personar i dei fem deltakarkommunane til ein mobiltelefon som får ei tekstmelding når brukaren kvar sin GPS. Eit halvt år seinare var berre fem i bruk.

Rapporten etter prøveprosjektet summerer kvifor: For trykkjer på alarmknappen. Mottakaren kan då enten aktivisere ringefunksjonen for å snakke med avsendaren, dårleg batterikapasitet, apparatet har for mange knappar og er vanskeleg å forstå for eller spore vedkomande via mobilen eller ved å dei med størst kognitiv svikt, sporinga fungerer logge inn på nettsida med «Der det har fungert, berre utandørs og alarmkartet som viser kvar brufår vi eintydig positive karen er. funksjonen brukar ofte lang tilbakemeldingar.» tid på å nå fram til mobil­ Marit Botnen , Helse- og omsorgsPrøveprosjekt telefonen den er kopla til. sjef i Ulstein kommune.

Ulstein kommune er med Berre ein GPS er framleis i Velferdsteknologiproi bruk av dei Ulstein komsjektet på Sunnmøre i lag mune delte ut. Likevel er med Ålesund, Ørskog, Vanylven og Herøy. Prosjektet både Botnen og Muren begeistra og meiner det berre er starta i 2012 som del av Det Midt-Norske Velferdstekno- eit spørsmål om tid før teknologien er forbetra og GPSlogiprosjektet, der målet var å teste ut ny teknologi i dei sporing kan brukast av fleire. Særleg vil det auke livskvakommunale pleie- og omsorgstenestene. Ulstein var med liteten for fysisk spreke demente, som då kan bu heime i gruppa som skulle prøve ut om Global Positioning Sys- lenger og får bevege seg fritt slik dei gjorde før dei vart tem (GPS) kan bidra til å gi demente og familiane deira sjuke. Også pårørande får det lettare når dei slepp å beein tryggare og friare kvardag. Konklusjonen er klar: kymre seg heile tida. Det er gjerne dei som er pådrivarar – Ja og nei! Marit Botnen får samtykkande nikk frå for å prøve sporing.

– Men ein GPS kan ikkje hindre skader, ulykker eller Gunn Helen Muren, leiar ved demensavdelinga ved Ulat du går deg vill. Den kan berre gi tryggleik for at du blir stein sjukeheim.

– Når rett person får utstyret og det fungerer som det funnen dersom noko skjer, påpeikar Muren.

36 < Fagbladet 2/2015

fag152hels36-37.indd 36

11.02.15 12.16

TRYGG OG FRI: Behovet for å kome seg ut blir ikkje borte om minnet sviktar. Sporing med GPS kan gi fridom og hindre store leiteaksjonar.

«Folk vil bu heime så

lenge som råd og vite at dei får hjelp når det trengs.»

Gunn Helen Myren, leiar ved demensavdelinga på Ulstein sjukeheim.

Juss og etikk I juni 2013 vart det vedtatt ei lovendring i pasient- og brukarrettslova som opnar for å bruke sporing- og varslingsteknologi for menneske utan samtykkekompetanse.

Endringa vart gjort gjeldande frå september same året.

Bakgrunnen er eit ønskje om å regulere og å auke bruken av slik teknologi i helse- og omsorgssektoren. Målet er å bidra til auka livskvalitet, verdigheit, sjølvstende og fridom for den enkelte brukar, og sjølvsagt også tryggleik både for dei og dei pårørande.

Både helsesjef Marit Botnen og avdelingsleiar Gunn Helen Muren avviser at bruk av GPS er overvaking og eit alvorleg inngrep i privatlivet til brukarane, dei meiner erfaringa viser at det er tvert om.

Berre positive tilbakemeldingar – Der det har fungert, får vi eintydig positive tilbakemeldingar. Dette er strengt regulert, og det må gjerast grundige vurderingar i samråd med pasienten og dei pårørande før det blir fatta eit vedtak om bruk av GPS, seier Botnen. Ho understrekar at velferdsteknologi aldri skal kome i staden for hjelpande hender, den skal vere eit supplement.

– Folk vil ha det trygt, bu heime så lenge som råd og vite at dei får hjelp når det trengs. GPS kan vere eit slikt hjelpemiddel for somme, på same måten som komfyrvakt og tryggleiksalarmar, seier Muren. Både ho og Botnen trur mange allereie brukar sporing ved hjelp av mobiltelefonar, utan å involvere det offentlege helsevesenet.

– Ein 80-åring for ti år sidan og ein 80-åring i dag er svært ulike. I dag er mange av dei eldre vande med mykje moderne teknologi. Det er når dei ikkje meistrar mobiltelefonen sin lenger at GPS kan vere eit enklare alternativ som gir tryggleik, seier Botnen.

Fagbladet 2/2015 < 37

fag152hels36-37.indd 37

11.02.15 12.16

Bravo! Det kjem høge hurrarop og klapping ved Ulstein sjukeheim. Bowlingkula har akkurat meia ned ni av ti datakjegler.

DATAMORO Tekst og foto: MAY BRITT HAUKÅS

på sjukeheimen

TRIM OG M ORO: Lyden av kula på veg mot kjeglene er akkurat so m i ein vanle g bowling hall.

E

i låg vintersol fløymer inn vinse kraft mot kjeglene. Lyden av kula dauga i dei rommelege over bana og når den treff kjeglene er lokala med kafeteria i eine som i ein bowlinghall. Det er engasjementet til spelarane også. enden. Dei er seks i bowling– Vi har ofte besøk av elevar frå unggjengen denne formiddagen. Øivind Bergstrøm (95) har spelt bowdomsskulen som spelar med oss. Dei er ling før også, den gongen han var yngre imponerte over dei eldre, at dei spelar og sprekare. Reidun Hareide (78) er på dataspel og kor gode dei er, smiler Torill dagsenteret nokre dagar i veka. Ho har Botnen. Som aktivitetsleiar er ho heile stor moro av å spele. Bjarne Kaldsnes tida på leit etter ting som kan aktivisere (73) fører nøye rekneskap over poengog engasjere bebuarane på sjukeheisummar og kven som men, i omsorgsbustastår for tur til å kaste. dane og brukarane av «Spelarane får trim Hagny Volle Osnes dagsenteret. Dataspel (95) blir like glad og starta dei med for eit for både kropp og par år sidan, som ein overraska kvar gong hjerne, og så er det det er hennar tur, og del av Velferdsteknoveldig artig også.» får hjelp av aktivitetslogiprosjektet på Torill Botnen, aktivitetsleiar leiar Torill Botnen til Sunnmøre som Ulstein kommune er å stå på rett plass. Det velretta kastet som haustar jubel er det med i. Det er ein formidabel suksess.

Steinar Johan Skoge (65) som står for.

– Spelarane får trim for både kropp og hjerne, og så er det veldig artig også, Imponerer ungdommane ler ho, etter nettopp å ha hanka inn På veggen midt imot hjørnesofaen heng dobbel poengsum og ekstra kast med ein stor tv-skjerm. Det er der det skjer. ein straight.

– Eg får mykje trening fordi eg spelar Bildet viser ei bowlingbane med kjeglene oppstilt. Midt mellom skjermen med så mange grupper, legg ho unnskylog sofaen er det plastra eit kryss på goldande til. vet som indikerer den perfekte posisjonen. Spelaren parkerer rullatoren ute Lite utval av vegen og strekkjer høgre arma ut til Det er bowlingspelet som er mest posida for å «hente» kula. Så gjeld det å pulært. Dei har prøvd med andre også, få rette bøyen i knea og sleng på arma som bilspel, men det fungerte ikkje like for å sende den virtuelle kula med pasgodt; tempoet vart for høgt. Men Bot-

nen håper og trur at dei snart får fleire spel å velje i: – Det har vore ein augeopnar for oss som jobbar her å sjå kor rekrutterande og engasjerande dette dataspelet er; det har gitt oss eit heilt nytt syn på velferdsteknologi, seier ho. Tidlegare har ordet hatt ein negativt klang hos helsepersonalet; maskiner kan ikkje erstatte menneskeleg omsorg og pleie.

– Det er ikkje det dette handlar om, men om å bruke ny teknologi for å gi folk ein betre kvardag, seier ho, og legg til ei klar melding: – Dataspel tilpassa eldre må vere ei fenomenal vekstnæring, berre dei som lagar slike spel oppdagar det!

38 < Fagbladet 2/2015

fag152hels38-39.indd 38

11.02.15 12.16

– Vi gleder oss over at portørfagbrevet endelig ser dagens lys, sier Raymond Turøy, leder for Seksjon helse og sosial i Fagforbundet. Det blir et løft for helsesektoren og positivt for alle som velger denne utdanningen og yrket. Fagforbundet har vært tungt inne i prosessen med å få faget på plass.

Kunnskapsdepartementet har vedtatt at portør­ faget blir et eget Vg3 som skal bygge på Vg2 helsearbeiderfag, helseservicefag eller ambulanse­

fag. Det skal følge hovedmodellen for fagopp­ læring med to år i skole og to år i lære. Læreplanen er ferdig. Portører landet rundt kan glede seg.

– Portørene har fått utvidet ansvar og mer omfattende arbeidsoppgaver enn tidligere, og det stilles stadig større krav til både kompetanse og egnethet. Den nye utdanningen vil bidra til kvalitetssikring av faget og styrke tilliten til yrkesgruppa og helsetjenesten, sier Turøy.

FAGSKOLE

Dagskonferanse for sykepleiere 19. mai 2015, Scandic Airport Hotell Gardermoen

Tema:

Avgift:

Illustrasjonsfoto: Jan Lillehamre

Endelig fagbrev for portører

• Sammenhengende pasientforløp • Virus – mulig årsak til diabetes • Arbeidsglede • Hvordan forholder sykepleiere seg til pasienter som opplever og gir utrykk for ensomhet.

• Legemiddel og underernæring Sykepleiere som er medlemmer: egenandel kr 500 Ikke medlem: kr 2.500 Studentmedlem: gratis

Reise dekkes selv, men du kan søke egen fagforening om å få den dekket.

Alle som har vært yrkesaktive medlemmer i Fagforbundet i 6 mnd, kan søke om stipend.

Program sendes ut og legges på nettsidene når det er ferdig.

Høyere utdanning for deg med yrkeserfaring

Østfold fagskole er et yrkesrettet høyere utdannelse innen tekniske fag og helsefag. I 2015 er vi 450 studenter og 30 ansatte. Vi gir en kompetanse som er sterkt etterspurt.

Våre studietilbud teknisk Bygg og anlegg (heltid og deltid) BIM BygningsInformasjonsModellering (deltid) Elkaft (heltid og deltid) Maskinteknikk (heltid, deltid og nettstøttet) Kjemi prosess (deltid og nettstøttet) Kjemi mat-/næringsmiddelteknikk (deltid og nettstøttet) Studietilbud helse (alle deltid) Helse, aldring og aktiv omsorg Psykisk helsearbeid og rusarbeid Barsel og barnepleie Helseadministrasjon og pasientrettede IKT-systemer Livsstils- og kroniske sykdommer Kreftomsorg og lindrende pleie For mer informasjon se fagskolen.ostfoldfk.no Søknadsfrist 15. april.

Vi har åpen dag den 10. mars kl. 12-18.

Bli med på konferanse!

Samhandling på unges premisser Hva er gode måter å jobbe på i skjæringspunktet mellom helsehjelp, sosiale tjenester og hverdagslivets arenaer og forpliktelser?

Lær om gode og betydningsfulle tiltak og arbeidsmåter i frivillig sektor, spesialisthelsetjenesten, kommunale tjenester og politiet. Helse- og omsorgsminister Bent Høie avslutter konferansen.

Oslo Kongressenter onsdag 8. og torsdag 9. april 2015 Påmelding: www.psykiskhelse.no Arrangør: Rådet for psykisk helse med støtte fra Extrastiftelsen helse og rehabilitering annonse_fagbladet.indd 1

30.01.15 10:51

Fagbladet 2/2015 < 39

fag152hels38-39.indd 39

11.02.15 12.16

FOKUS

Ambulansen skal bidra til å redusere samfunnets helsekostnader ved at vi tar i bruk ulike plattformer og diagnostisk teknologi, og skiller kompetansen.

Ta i bruk ny teknologi i ambulansene Charlotte Skilbred Autorisert helsefagarbeider, med videreutdanning i ambulansearbeiderfag. Studerer nå bachelor i sykepleie ved Høgskolen i Telemark.

Et gjennomsnittlig døgnopphold på sykehus koster 40.000 kroner, ifølge regjeringen.no. For å sette kostandene i perspektiv – en hofteoperasjon koster 160.000 kroner, en vanlig fødsel 22.000 kroner, en fødsel med keisersnitt 55.000 kroner og en levertrans­ plantasjon 1,2 millioner kroner.

En infeksjon i en nyoperert hofte­ protese koster 500.000 kroner.

Det er ca. 15.000 tilfeller av nye hjerneslag i Norge hvert år, og i dag lever rundt 60.000 mennesker med hjerneslag her til lands. Hjerneslag er den tredje største dødsårsaken i Norge.

Det er mye å spare på å utstyre ambulansene med nye plattformer og diagnostisk teknologi. En studie publisert i Lancet Neurology ønsket å se på bruk av teknologi og avansert medisin i ambulansen. De bygget om en ambulanse til å ha med seg en CT­scanner, et laborato­ rium og videokommunikasjon. Så sammenliknet de denne ambulansen med en vanlig ambulanse og hvordan de fungerte i oppdrag med hver sine 100 hjerneslag.

Ambulansen uten CT fikk transportert og stilt diagnose på pasienten på gjennomsnittlig 76 minutter. I ambulansen med CT

– fra alarm til diagnose, og behand­ ling iverksatt – gikk det i gjennom­ snitt 35 minutter. Det er en hel time bedre enn den tradisjonelle ambu­ lansen.

avdeling, hjem med kommunal hjemmetjeneste eller selvhjulpen.

Omsorgstjenestene er de mest økende økonomiske utgiftene i helsebudsjettet.

Tall fra 2012 forteller oss at totale utgifter til helsetjenester og utstyr i Norge det året var på 270 milliarder kroner. Utgifter til ambulanse og pasienttransport utgjorde sju prosent av de totale helseutgiftene.

48 prosent gikk til medisinsk utstyr

Ny teknologi kan hjelpe oss til å stille diagnoser på et tidligere tidspunkt. Lege Nils Petter Oveland hos Norsk Luftambulanse på Sola har i mange år kjempet for å få små ultralydapparater inn i varmen og ut i felten. Han har nå bevist at

Hjelpepleiere, omsorgspersoner og assistenter kan også transportere stabile pasienter i et egnet kjøretøy uten blålys. og legemidler. 1,2 milliarder ble brukt på medisinsk, teknisk utstyr i hele spesialisthelsetjenesten, ifølge Statistisk sentralbyrå.

Pasienten deltar i en stor syklus som begynner i hjemmet og avslut­ tes hjemme. I praksis betyr det at ambulansen ved prehospital klinikk henter pasienten hjemme, avleverer til akuttmottak i sykehus, som igjen aktiverer ulike avdelinger for prøvetaking, eventuell kirurgi, behandling og overnatting.

Videre sendes pasienten på kommunal rehabilitering, KAD­

apparatet på størrelse med en stor mobiltelefon kan oppdage skader vi ellers må ha en diger CT­skanner på sykehuset for å oppdage.

Kommunikasjonen mellom sykehus og ambulanse kan fordel­ aktig automatiseres ved bruk av terminaler som benytter mobilitet i større grad enn i dag. Nå er det slik at ambulansene ikke har et felles elektronisk oppslagsverk, en elektronisk journal eller noen form for elektronisk datakommunikasjon i bilene ut over bruk av applikasjo­ ner på egen privat mobil. Eksempel­

40 < Fagbladet 2/2015

fag152hels40-41.indd 40

11.02.15 12.15

Foto: colourbox

vis er ikke felleskatalogen tilgjengelig uten at ambulansearbeiderne må ta av seg beltet når bilen er i fart. Det oppstår også hygi­ eniske avvik ved bruk av bøker som MM, MPK, MSS og felleskatalogen under behandling av pasienten.

Programvarene Amis og Dips – ambulan­ setjenestens journalsystem og sykehusets journalsystem – kommuniserer ikke med hverandre. Dette betyr i praksis at ambulan­ searbeideren først må notere på papirjour­ nal i bilen, deretter i elektronisk journal i Amis, for så å skrive ut og skanne manuelt inn i sykehusets Dips. Dette fører til

redusert effektivitet og merarbeid for ambulansepersonellet, og ambulansene blir stående opptatt hos AMK lenger enn nødvendig.

En annen nødvendig plattform kan være en skjerm i bilen og i lomma som kan desinfiseres etter bruk. Som inneholder alle oppslagsverk ambulansen og personellet anser som nødvendig, eksempelvis medi­ sinsk leksikon, sykepleiehåndboka, felleskatalogen, MM, MPK, medikament­ regning og andre tabeller. Det er ikke mulig å desinfisere en bok uten å ødelegge den.

I tillegg bør de ulike oppdragene og fagkompetansen skilles mer tydelig enn i dag. Vi bruker mye tid og penger på planlagte pasienttransporter, med godt kvalifisert ambulansepersonell. Hjelpe­ pleiere, omsorgspersoner og assistenter kan også transportere stabile pasienter i et egnet kjøretøy uten blålys. Over 70 prosent av dagens oppdrag er rene transportoppdrag og grønne turer. Vi bør prioritere de sykeste i en ambulanse med kvalifisert personell – som kan stille tidlig antatt diagnose, iverk­ sette behandling og kjøre til rett sykehus eller legevakt.

Fagbladet 2/2015 < 41

fag152hels40-41.indd 41

11.02.15 12.15

SEKSJONSLEDER

Største yrkesgrupper i SHS

Vi skal kjempe for helsefagarbeideren Vi trenger tusenvis av helsefagarbeidere i årene om kommer.

Likevel er det eksempler på at yrkesgruppen bevisst stenges ute fra spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten.

Flere kommuner varsler at de ikke vil rekruttere ansatte fra videregående skoler. De vil heller prioritere høgskoleutdannede sykepleiere når de lyser ut ledige stillinger. Medlemmer på sykehus rapporterer dessuten om at det er helsefagarbeiderne som er de første som må gå ved nedbemanning og omgjøring av stillinger.

Vi trenger helsefagarbeiderne! Hvis vi ikke utdanner langt flere enn i dag, kan vi mangle nærmere 60.000 helsefagarbeidere om 20 år, melder Statistisk sentralbyrå. Det blir mildt sagt en vanskelig oppgave å rekruttere ungdom til et yrke som arbeidslivet sier nei takk til.

Noen fylkeskommuner Det blir mildt sagt en frykter at de må legge vanskelig oppgave ned skoleklasser siden å rekruttere ungdom til et yrke det ikke er nok lærlingsom arbeidslivet sier nei takk til. plasser å oppdrive. Jeg mistenker at arbeidsgiverne ikke sitter på nok informasjon om de mulighetene de har.

Fagforbundet skal være pådriver og påminner om at helsefagarbeideren er helt nødvendig for at helsevesenet skal fungere.

Vi må blant annet få en langt smartere oppgavefordeling mellom yrkesgruppene. Det er en grov misforståelse å komme nye kompetansekrav i møte med å kvitte oss med en yrkesgruppe. Det er langt klokere å sørge for at de som allerede er på arbeidsplassen, videreutdanner seg til å takle de nye utfordringene. Det frigjør tid for leger og sykepleiere.

Stavanger sykehus har 55 håpefulle helsefagarbeidere i lære. De som fullfører, blir tilbudt en 100 prosent stilling.

Det er å ta de unge på alvor – og vise dem at de betyr noe i Helse-Norge.

Raymond Turøy

Seksjon helse og sosial er den absolutt største seksjonen i Fagforbundet, med sine 110.730 medlemmer. Disse fordeler seg på 128 ulike yrker, og de største gruppene er:

• Helsefagarbeider, hjelpepleiere og omsorgsarbeidere 55.548 • Assistent helse og sosial 22.650 • Miljøterapeut/miljøarbeider 6736 Husk å melde endringer til din lokale tillitsvalgte når du bytter SHJ arbeidsplass.

Tid for seksjonskonferanser I alle fylker vil seksjonskonferansene gå av stabelen i løpet av mars og april. Seksjonskonferansene arrangeres annet hvert år, og foruten valg av styre i seksjonen, blir det diskusjoner om nye yrkesfaglige og yrkespolitiske utfordringer innenfor helse- og sosialområdet.

Alle fylker får besøk av representanter fra det nasjonale seksjonsstyret som vil legge fram Fagforbundets prioriterte tiltak i strategiplanen og om særlige satsingsområder i SHJ Seksjon helse og sosial.

Diskriminerende å kreve norskkurs?

I Oslo har 40 prosent av de sykehjemsansatte fremmedspråklig bakgrunn. En rapport fra 2010 viste at 31 prosent av dem som deltok i kartleggingen i Sykehjemsetaten, hadde ingen, eller en begrenset evne til å føre en samtale på norsk.

Oslo kommune satte i gang omfattende norskkurs for sine ansatte. Det falt ikke i god jord hos alle.

– Likestilings- og diskrimineringsombudet (LDO) fikk flere klager fra ansatte som opplevde seg krenket fordi det er

stilt språkkrav som de ikke kjenner seg igjen i, sier rådgiver i LDO Åsulv Solstad til NRK. Han mener kommunen ikke har vært flink nok til å vurdere norskkunnskapene for flere som ble sendt på kurs.

Direktør i Sykehjemsetaten, Helge Jagmann sier til NRK at det ble gjort en ordentlig kartlegging av den enkelte.

– Hvis vi ikke skal ha handlingsrom til å pålegge at ansatte skal ha et språklig nivå, så er det en betydelig utfordring for oss, sier han. HJ

Lær mer om legemiddelhåndtering E-lærlingsprogrammet om Legemiddelhåndtering er nå kommet i en oppdatert og bedre versjon som skal fungere på alle plattformer. Du kan ta i bruk programmet ved å gå inn på legemiddelhaandtering.no.

Programmet er gratis, men du må registrere deg for å bruke det. Tidligere brukere må

registrere seg på nytt for å kunne ta i bruk den nye løsningen.

SHJ

42 < Fagbladet 2/2015

fag152hels42.indd 42

11.02.15 12.15

NOSTALGISK UTENPÅ - HIGHTECH INNI Veil.: 4.199,Kun:

BESTSELGER!

3.499,Inkl. DAB+ og Bluetooth!

Kun:

199,-

DAB+ og FM-radio

CD-spiller

Platespiller

Kassettspiller

USB-lagring/-avspilling

USB minnepinne 8 GB

Kun:

199,-

Reservestift

Kun:

299,-

Platerengjøringssett

Kun:

899,-

Platebord

• NYHET: Innebygd DAB+ radio med teleskopisk antenne • Bluetooth for avspilling av lydfiler fra smartphone eller nettbrett • FM-radio og 75 Ohm husantenneinngang • Integrerte stereohøytalere 2 x 5W (RMS) som gir god lyd • Equalizer med 5 ulike valgmuligheter for klang • Platespiller for LP’er (33), singleplater (45), “steinkaker” (78) • Kassettspiller med hurtigspoling • Programmerbar CD-spiller for audio-CD og Mp3-CD • USB-inngang for avspilling og lagring av musikk fra radio, plater, CD, kassett, Mp3-disc og Bluetooth • Inngang for eksterne avspillingsenheter • Tilkobling av eksterne høyttalere mulig (forsterker nødvendig) • Fjernstyring av alle funksjoner via godt lesbart LED-vindu • Norsk bruksanvisning • Språkvalg i display: norsk, svensk, engelsk, tysk, nederlandsk • Flott kabinett i massiv eikefinér • Mål (b/d/h) 51x35x22 cm (42/52 cm åpnet) For ekstra tilbehør, se småbildene med hvit bakgrunn

Informasjon og bestilling: www.powermaxx.no Tlf: 38 26 45 52 Retro_7-i-1_Fagbladet_230x280.indd 1 fag152fels43.indd 43

27.10.14 18:25 12.02.15 13.22

Liten og sprek, ut og lek 2015 er friluftslivets år. Det skal barnehagebarn rundt om i landet få lov til å glede seg over. Barnehagedagen 10. mars skal vies til naturen og friluftsopplevelser under slagordet «Vi vil ut».

Og utetid vil barna få mye av dette året.

Solsida Barnebeite på Gran i Hadeland er en barnehage uten innlagt strøm og vann, der barna nesten alltid er ute, og

der de baker brød i vedfyrt ovn og koker suppe på bålet.

Naturfotografen Pål Hermansen har fulgt barnehagen gjennom fire årstider.

Resultatet er blant annet boka «Ut og lek», der målet er at bildene skal inspirere andre barnehager til å være mer ute og la barna bruke sin egen fantasi til den frie leken.

40 < Fagbladet 2/2015

fag152fels44-49.indd 44

12.02.15 13.27

fotoreportasjen Foto: PĂ&#x2026;L HERMANSEN, SAMFOTO Tekst: PER FLAKSTAD

< Fagbladet 2/2015 < 45

fag152fels44-49.indd 45

12.02.15 13.27

fotoreportasjen

46 42 < Fagbladet 2/2015

fag152fels44-49.indd 46

12.02.15 13.27

En god barnehage bør ikke være en treningsleir, men en rugekasse der ungene kan få lov til å være slik de er – et sted de blir sett og hørt og snakket til på et språk de forstår.

Eli Rygg i forordet til «Ut og lek».

< Fagbladet 2/2015 < 43 47

fag152fels44-49.indd 47

12.02.15 13.27

fotoreportasjen

Noen ganger når det er vinter og snø, kan vi ake utfor bakken med en gang. Etterpå må vi gå oppover igjen. Da blir vi varme uansett hvor kaldt det er.

Fra «Ut og lek»

44 < Fagbladet 2/2015 48

fag152fels44-49.indd 48

12.02.15 13.27

Fagbladet 2/2015 < 45 49

fag152fels44-49.indd 49

12.02.15 13.27

FIRE ÅRS PRIVATISERING

Aner ikke om det ble billigere

Oslo kommune skal kjøpe parktjenester for 51 millioner kroner i år, men de vet verken om det er billigere eller bedre enn å gjøre tjenestene med egne ansatte.

Tekst: OLA TØMMERÅS

F

or fire år siden hev Oslo kommune, bokstavelig talt, all sin grøntfaglige kompetanse på dynga: Park og idrett Oslo KF ble nedlagt. Ansatte ble nektet å legge inn anbud for drift i egenregi. De tre store kontraktene Frognerparken, Oslo Nord og Oslo sentrum ble lagt ut på anbud med laveste pris som kriterium for tildeling. 98 grøntfaglige ansatte med spesialkompetanse på hovedstadens parker, trær og grøntområder ble overflødige og meldt overtallige. De fleste ble tilbudt nye jobber i renovasjonsetaten.

Nytt anbud i år I år skal Frognerparken, Oslo nord og Oslo sentrum ut på nytt anbud i markedet. Fagbladet har fått budsjettpostene for de enkelte skjøtselskontraktene. Til sammen er det budsjettert å kjøpe parktjenester for 51 millioner kroner i år. 18 millioner kroner er satt av til fortløpende regningsarbeider – det vil si arbeider som er uteglemt i opprinnelig anbud eller som følger av behov for justeringer underveis.

I tillegg til å betale private for å utføre tjenestene, har kommunen fem ansatte som følger opp kontraktene, fem ansatte som kontrollerer utføringen, ni personer som jobber i en gjenopprettet Ruskenavdeling og 12 i en vedlikeholdsavdeling. 31 ansatte er dermed fortsatt opptatt med parkdrift selv om kommunen kjøper inn tjenestene.

Vet ikke prisen På spørsmål til Oslo kommunes nåværende byråd om kostnader sammenliknet med drift i egenregi, svarer kommunaldirektør Eivind Taldberg: – Vi kjenner ikke til kostnadene ved å utføre disse oppgavene i egenregi.

Den eneste sammenligningen kommunen har, er en rapport fra Asplan Viak fra 2007 som vurderte parktjenesten i området Oslo sør etter to år med konkurranseutsetting. De konkluderte med at «tjenestekvaliteten er uendret og tjenesten har blitt dyrere».

Ifølge rapporten hadde kostnadene økt med hele 12 prosent første driftsår, som er godt over generell prisstigning. De fant ingen indikasjoner på økt kvalitet, ifølge rapporten, verken samlet sett eller for enkeltanlegg.

Asplan Viak skriver i rapporten at kommunen verken har oppnådd standardheving eller effektivisering med hensyn til kostnader.

Friluftsetaten betaler mer for tjenesten i dag, og har i tillegg økte interne kostnader som følge av økning i årsverk knyttet til forvaltning, heter det i rapporen.

Holdt tilbake informasjon I dag er Asplan Viak-rapporten offentlig tilgjengelig, men det har den ikke alltid vært.

Daværende hovedtillitsvalgt i Friluftsetaten, Terje Strømsnes, sier de ikke fikk ut den endelige rapporten med konklusjonene – kun de innledende evalueringene.

– Vi skjønte at det ville bli dyrere med konkurranseutsetting enn å gjøre jobben med egne ansatte, men vi fikk aldri ut konklusjonene fra rapporten, sier han.

Strømsnes minner om at grunnlaget for å sette tjenester

INGEN OVERSIKT: Tre store kontrakter i Oslo skal ut på nytt anbud.

De har ingen sammenligning av pris og kvalitet i forhold til drift i egen regi.

50 < Fagbladet 2/2015

fag152fels50-51.indd 50

12.02.15 13.29

RUKE t av B O L S egendrif KAL O

t S DETTE slo kommune avvikjelenestene etter

O nt Etter at 2015: kjøper in g o r e ttet for d je å s r d m u o b park e på følgend r e , d u 28,5 mill. anb er Seks skjøtselskontrakt beider 13,2 mill.

Fortløpende regningsar 4,3 mill. r Faste kontrakter for træ for trær 4,8 mill.

Fortløpende kontrakter I tillegg kommer: Utarbeidelse av anbud i Bymiljøetaten.

5 ansatte til å følge op p kontraktene.

5 ansatte til å kontrolle re utføring.

9 ansatte i Ruskenpatru lje.

12 ansatte i vedlikeho ldsgruppe.

colourbox.com

ut på anbud skal revurderes ved hver nye runde, ifølge vedtaket om konkurranseutsetting fra 1998 (1-98).

– Det blir interessant å se om dette vedtaket blir respektert når de tre store skjøtselskontraktene settes ut på anbud i år, sier Strømsnes.

– Noe er bedre i egenregi – Vi ansatte er ikke interessert i å rekommunalisere kun for prinsippets skyld, men en del oppgaver er

billigere og bedre i egenregi. Da kan det være fornuftig, påpeker Strømsnes, som i dag er leder for Fagforbundet Tekniske fagforening i Oslo.

Ansatte og tillitsvalgte har lenge hevdet at konkurranseutsatte parker er dyrere å drifte, mens eventuell kvalitetsøkning eller redusert kvalitet har vært omstridt. Debatten om parker og trær i Oslo har vært ladet og til tider fylt med sterke påstander.

Strømsnes avviser at dette kun er fordi de er stengt ute fra å gjøre jobben mens private overtar.

– Når ansatte reagerer, så er det først og fremst fordi vi alle ønsker best mulig tjenester for byens befolkning, sier han.

Skulle bli bedre og billigere Det politiske målet for å sette parkdrift ut på anbud var «bedre og billigere tjenester».

– Utgangspunktet var å bestille samme standard som kommunen hadde hatt med drift i egenregi. I ettertid har vi ut fra strategiske valg og prisutvikling valgt å gå opp eller ned i standard på ulike oppgaver og områder. Siden parker, friområder og trær ikke er statiske, er det vanskelig å vurdere dagens standard opp mot tidligere standard, sier kommunaldirektør Eivind Tandberg.

Han påpeker at konklusjonene fra Asplan Viak ble gjort etter bare to års drift, og at det i dag er Bymiljøetaten som har ansvaret for å utarbeide anbudene, etter at Friluftsetaten ble en del av denne.

– Dette har bidratt til å profesjonalisere arbeidet med anbudsutsetting og vil trolig medføre bedre anbud om driften av parkene, skriver Eivind Tandberg.

Fagbladet 2/2015 < 51

fag152fels50-51.indd 51

12.02.15 13.29

ANNONSE

Informasjon om LOfavør

Ny medlemsfordel – LOfavør pensjonskapitalbevis!

Vet du hva arbeidsgiverne dine har spart for deg i pensjon og hvordan de har spart?

Pensjonskapitalbevis er egentlig bare en pott med penger som er dine. Ved å samle avtalene dine unngår du i tillegg unødvendige årlige gebyrer, samtidig som du får enklere oversikt og bedre kontroll over din fremtidige pensjon.

Medlemsfordelen leveres av SpareBank 1

Medlemsfordel på mobilt bredbånd Mobilt bredbånd er en internettløsning du kan ta med deg overalt. Enten det er i bilen, på hytta eller til og med i sekken når du går på fjelltur.

Som medlem får du de beste betingelsene på mobil bredbåndsrouter med Alltid abonnement.

■ ■ ■ ■

R90 Mobilt Bredbåndsrouter kr 1,LOfavør Alltid abonnementet, 8GB til kr 259,- per måned Gratis frakt 15 % rabatt på øvrig utstyr og abonnement*

*Rabatten gjelder ikke ekstra kvotekjøp og abonnementsutvidelser.

Medlemsfordelen leveres av ice.net

Ferierabatten ikke alle andre får!

RABATT PÅ HOTELLOVERNATTING Uansett om du skal tilbringe vinterferien her hjemme eller om du skal reise bort, er dette en medlemsfordel å merke seg.

Du får rabatt på hotellovernatting hos Nordic Choice i Norge, Sverige, Danmark og Baltikum og på Scandic Hotels i hele Europa ■

Visste du at du får 5 % rabatt på ferien om du bestiller reisen hos oss, også på restplasser og kampanjer?

Bruk LOfavør MasterCard ved feriebestilling og på reise.

Det gir deg en ekstra trygghet du ikke ville fått dersom du betaler med vanlig bankkort.

Les mer og bestill fordeler på lofavør.no eller i vår app.

Appen er gratis og du finner den i App Store og Google Play.

Du kan også sende kodeord <APP> til 26250 så sender vi deg en nedlastningslink på SMS.

Medlemsfordelen leveres av LOfavør Feriereiser

Ring Medlemsservice 815 32 600 - tast 3 så 2 LOfavør Postboks 778 Sentrum, 0106 Oslo

fag152fels52.indd 48

lofavør.no

@

facebook.com/lofavor.no

post@lofavor.no

12.02.15 13.29

62 oppsigelser til Arbeidsretten Fagforbundet har sendt oppsigelsene av 62 medlemmer i Halden til Arbeidsretten.

Tekst og foto: PER FLAKSTAD

A

v de 120 innenfor pleie og omsorg som ble oppsagt i Halden kommune i fjor høst, kan 62 av Fagforbundets medlemmer havne i Arbeidsretten.

I tillegg forbereder også andre arbeidstakerorganisasjoner søksmål for sine medlemmer.

Etter at Fagforbundet Halden og Aremark var ferdig med forhandlingsrunden med kommunen, bestemte de seg for å stevne kommunen for 62 usaklige oppsigelser.

januar, ble sakene sendt til forbundet sentralt, og der har juridisk avdeling utarbeidet og sendt søksmål for hver av oppsigelsessakene.

Alle ansatte har rett til å stå i stillingene sine inntil rettskraftig dom foreligger.

Forberedt på søksmål – Arbeidsgiver opplever at forhandlingsmøtene er gjennomført på en god og ryddig måte, sa rådmann i Halden, Gudrun Haabeth Grindaker, til NRK etter at forhandlin62 forskjellige saker – Vi hadde 78 medlemgene med Fagformer blant de oppsagte. bundet Halden og 13 av dem har godtatt Aremark var avsluttet. Hun var oppsigelsen. Det har blant annet sammenkjent med at Fagheng med at de ikke er forbundet forbeoppsagt fra hele stillin- Kirsti Rørmyr, redte søksmål, og sa at kommunen gen, men har fått den hovedtillitsvalgt redusert til vakt annenvar forberedt på å hver helg. For disse 13 utgjør håndtere de søksmålene som dette en stillingsreduksjon på kommer, og ville legge til rette mellom 0,1 og 3 prosent, derfor for at den videre saksgangen vil har de akseptert den. Kommu- bli gjennomført på en ryddig nen har trukket oppsigelsen for måte. tre medlemmer, og da sitter vi igjen med 62 oppsagte som det er sendt inn søksmål på, opplyMASSESØKSMÅL: Advokatser hovedtillitsvalgt og leder i assistent Anne Karien KarlsenFagforbundet Halden og ArePlatt og forbundsadvokat Hans mark, Kirsti Rørmyr.

Christian Monsen legger siste Etter at forhandlingene med hånd på arbeidet før Halden kommunen ble sluttført 20. kommune blir stevnet.

Fagbladet 2/2015 < 49 53

fag152fels53.indd 53

12.02.15 13.30

POLSK ARBEIDSUTVANDRING

DRØMMEN OM EI FRAMTID Over to millioner polakker har søkt lykken i utlandet de ti siste åra. Landet tappes for arbeidskraft. På en norsk språkskole i Warszawa drømmer elevene om å jobbe i Norge.

E G R O N I

Tekst: STIG CHRISTENSEN og SIMEN AKER GRIMSRUD

I

et lite klasserom på den norske språkskolen Zoo zanko i utkanten av Warszawa sitter 15 elever i en hestesko. De stotrer fram setninger på norsk.

En er utdannet farmasøyt, en annen selger. En tredje er ambulansearbeider. To er så unge at de ikke er ferdig med ungdomsskolen ennå. Alle drømmer de om ei framtid i Norge.

– Jeg ønsker å reise dit og få bedre lønn, sier ambulansearbeider Stawomir Karpinski.

Han forteller at han må ha to jobber i Polen for å komme opp i en noenlunde anstendig inntekt. Minst ti prosent av arbeidstakerne har to jobber for å klare seg økonomisk. Lønn er likevel ikke den eneste motivasjonen.

– Det er en av grunnene, men jeg vil også oppleve noe annet og kanskje komme tilbake til Polen etter hvert, sier han.

Hun forteller at elevene ved skolen kommer fra de fleste yrker. Mange er godt utdannet. 98 prosent av dem reiser til Norge.

– Det er trist at Polen tappes for flinke folk, men mange tenker at de kan få et bedre liv i Norge, sier Szczepanska.

Foto: Simen Aker Grimsrud

Utrygt arbeidsmarked Polen er den 24. største økonomien i verden, og det går bra i næringslivet. Men det er ikke det samme som at arbeidstakerne får ta del i oppturen. Polen er blant de landene i Europa med størst forskjeller mellom fattig og rik, noe som fører til lav kjøpekraft for flertallet, svekket tillit til myndighetene og høy kriminalitet.

Det polske arbeidslivet preges av lav lønn og midlertidige ansettelser.

Startet språkskole Mange blir tvunget til å starte en– Jeg hadde ingen planer om å starte en keltmannsforetak og over en firedel UTDANNEDE FORSVINNER: språkskole, sier Zuzanna Szczepanska Lucyna Dargiewic, i Sykegår på midlertidig kontrakt. Det er i en pause mellom kursene på skolen. pleierforbundet er bekymret også få som organiserer seg. Kun Det er travle dager og fulle kursklasser. for at mange ferdig utdanrundt 14 prosent er medlemmer Hun bodde deler av oppveksten i nede sykepleiere forsvinner i en fagforening. Til ut av landet.

Norge. Tilbake i Polen fikk hun mange sammenlikning er TIL NORGE: Disse polakkene henvendelser fra folk som ville lære norsk. Pågangen over halvparten av norske arbeidsgår på språkskole i Warszawa ble så stor at hun i 2006 bestemte seg for å starte en takere organisert. for å lære norsk. språkskole. Siden har det bare vokst.

Utdanningsnivået er høyt i Polen, – Det blir bare større og større pågang. Nå drømmer men mange av dem som går ut fra høg> jeg om å starte en norsk kafé, sier Szczepanska. skoler og universiteter, står uten jobb.

50 < Fagbladet 2/2015 54

fag152fels54-56.indd 54

12.02.15 13.31

Foto: Tri Nguyen Dinh

Fagbladet 2/2015 < 55 51

fag152fels54-56.indd 55

12.02.15 13.31

ARCTIC CIRCLE

POLSK ARBEIDSUTVANDRING

Polsk arbeidsutvandring • Over 2 millioner polakker har reist som arbeidsinnvandrere til vest-europeiske land etter 2004.

• Det bor 84.000 polakker i Norge pr. 1. januar 2014.

• Polakker var den største gruppen som innvandret til Norge i 2013. Da kom 9000 polakker til Norge.

Kilde: SSB og Central Statistical Office of Poland

O

Longitude West 15 of Greenwich

Helsearbeidere forsvinner At de unge forsvinner så fort de er ferdig utdannet, bekymrer lederen for Sykepleierforbundet i landet, Lucyna Dargiewicz. Polen taper både kompetanse og penger, mener hun.

– Vi sender ut ferdige produkter, og selv sitter vi bare igjen med regninga. Det er beklagelig, sier Dargiewicz.

Av rundt 300.000 sykepleiere som er utdannet de siste årene, jobber bare to av tre som sykepleiere i Polen.

– Resten jobber enten med noe annet, eller så har de emigrert, sier Dargiewicz.

Tall fra OECD viser at Polen i 2009 hadde 5,2 sykepleiere i arbeid per 1000 innbyggere, mens Norge hadde 14,2.

– Vi utdanner for få. Vi har kapasitet til å ta imot flere studenter, men lønna er så dårlig at få velger dette yrket, 0 sier hun.

O

– Mange er ikke klar over kulturforskjellene Izabela Krepsztul Zaluska er lærer ved den norske språkskolen. Det er med blandede følelser hun hjelper godt utdannede polakker med å skape ei framtid utenfor hjemlandets grenser.

Selv har hun studert norsk språk og litteratur ved Universitetet i Tromsø. Zaluska ville imidlertid ikke bli i Norge.

– Etter å ha bodd i Norge i noen år, fant jeg ut at jeg ikke ville likt det. Nordmenn er for innesluttet, sier hun og trekker på smilebåndet.

Hun tror mange av polakkene som reiser ut, ikke er klar over kulturforskjellene.

– Det er noe jeg prøver å forberede elevene mine på, sier Zaluska.

Søker lykken i Norge Men kulturforskjeller ser ikke ut til å dempe unge polakkers eventyrlyst. En polsk arbeider tjener i gjennomsnitt 7200 kroner i måneden, og kan dermed tjene det mangedobbelte i et land som Norge. Det frister mange.

– Jeg ønsker å jobbe med psykisk utviklingshemmede, sier sosialpsykolog Hanna Manterys, som regner med å Longitude Easti15 Norge of Greenwich 30 East være i minst ett år.

Høyere lønn LUCINA DARGIEWICZ er en viktig grunn til at hun nå vil reise.

– Pengene betyr selvsagt en del. Her i Polen er det vanskelig for oss akademikere. En venn av meg er også psykolog. Han får seg ikke engang en sekretærstilling, forteller hun. Å flytte til Norge er imidlertid et stort skritt å ta.

– Min mor gråter. Det er problematisk for meg å reise, men jeg ønsker å praktisere faget, sier Manterys.

O

«Vi sender ut ferdige produkter, og selv sitter vi bare igjen med regninga.

Det er beklagelig.»

O

O

45 East

56 < Fagbladet 2/2015

fag152fels54-56.indd 56

12.02.15 13.31

Debatt VINNERLYKKE

Glad og overrasket Jeg ble både glad og overrasket da jeg nylig fikk brev fra Fagbladet om at jeg hadde vunnet i kryssord sammen med flere flaxlodd. Dette er andre gangen jeg vinner, og det er vel mer enn godt gjort med det opplaget Fagbladet har.

Jeg ble ikke millionær, men det holder til kamferdrops i ett år.

Arne Jacobsen

UTTALELSE

Verv en frisør Vi foreslår at alle medlemmer i Fagforbundet får tilsendt en liten brosjyre sammen med Fagbladet, med en sterk oppfordring fra forbundslederen om å gjøre en jobb for forbundet.

Brosjyren fins allerede. Vi tar den med neste gang vi skal til frisøren, tar en liten prat med vår frisør om organisering og legger igjen brosjyren når vi går.

På denne måten kan vi ganske sikkert nå nesten alle landets frisører. Dersom bare ti prosent av Fagforbundets medlemmer gjør dette, får vi spredt 30.000 brosjyrer blant de lokale frisørene.

Fagforbundet Sør-Trøndelag ber Fagforbundet sentralt om å iverksette en slik aksjon.

Uttalelse fra representantskapet i Fagforbundet Sør-Trøndelag

ORGANISASJON

Kor blir det av Fagforbundet i Bergen?

Det at Brann er ute av eliteserien, bekymrer meg ikke, men det at Fagforbundet i landets nest største by ikke er på alerten, er bekymringsfullt.

OMSORG

Varsko i geriatrien Jeg har jobbet 30 år i pleiesektoren, og dette innlegget er et «varsko» i forhold til utviklingen i sektoren, og som skremmer meg noe. Vi pleiere er jo i en arbeidsfase som medmenneske og pleiere til en pasientgruppe som er i sluttfasen av livet. Da har vi et stort ansvar for å gjøre tida så verdifull, meningsfull og smertefri som mulig, dvs. fylle dagene på sykehjemmene som tilfredsstiller de enkelte brukernes både fysiske og psykiske behov.

Så dukker den digitale verden opp for full kraft (nærmest som «Styggen på veggen» som et kjent band synger om). Dette skulle være et verktøy som skulle gjøre arbeidet lettere for pleierne, og dermed mer tid til pasientene.

Men dette skjer jo ikke.

Jeg opplever at den digitale verden overtar mer og mer av arbeidsdagen. Er dette etisk riktig overfor en syk pasientgruppe som trenger oss mer og mer i hverdagen? Det snakkes mye om ressursmangel, og jeg skjønner ikke helt den voldsomme rapportskrivingen både morgen, kveld og nattvakt f.eks. i forhold til en 90 år gammel kropp.

Erfaringen tilsier at det ikke skjer den store forandringen i løpet av et døgn i hjemmet

Aldri ser vi noe fra styre og stell i Bergen i Fagbladets spalter.

Fra andre kanter strømmer det inn bilder og reportasjer fra merketildelinger, men aldri et pip fra Bergen. Som veteran i den politiske og faglige arbeiderbevegelsen, syns jeg dette er svært så ille. Har ikke de lokale fagforeningslederne i Bergen noe å melde?

Jeg har bakgrunn som leder i en kommunal etat i byen. Jeg meldte overgang fra Handel og Kontor dagen etter at jeg startet i kommunal tjeneste 8. mai

nic

aso

Pan to:

Fo

FORBUD: Det burde kanskje være forbudt for ansatte å bruke private mobiltelefoner og nettbrett i geriatrien, mener Kai Fagerbakke.

deres. Jeg sier ikke dermed at vi skal slutte å observere – det er fortsatt en viktig oppgave.

Dette går heller på tidsperspektivet. Kanskje burde det være forbudt for ansatte å bruke private mobiltelefoner, nettbrett og andre kommunikasjonsmidler på avdelingen. Vi får da frigjort mye tid til pasientene som vi kan bruke til å se hele mennesket i pleien, både psykisk og fysisk.

Tenk så heldige vi er som helsepersonel, som kan jobbe med denne generasjonen, som har denne livserfaringen. La oss få jobbe med det vi kan, slik at de eldre kan få en verdig avslutning på livet. Så overlater vi den digitale verden til børsfolkene.

1992. Før den tid var jeg ansatt i byens største industribedrift og var fellestillitsmann for de kontoransatte i Akergruppen.

I 32 år var jeg folkevalgt for Arbeiderpartiet i Bergen og Hordaland. Jeg er oppvokst i arbeiderbevegelsen og er æresmedlem i partiet. Jeg er aktiv som debattant i de bergenske mediene – kort sagt: Jeg følger med.

Derfor er jeg ikke så lite opprørt overfor Fagforbundet i Bergens passivitet. Jeg liker det slett ikke.

Kai Fagerbakke, Sandefjord

Bergensavdelingen er passiv på flere måter. Vi bor i en by som siden 2003 har blitt styrt av et byråd utgått fra Høyre, KrF og Frp. Disse har kjørt kommuneøkonomien på «ræva».

Bykassen er blitt nedsyltet i gjeld – pensjonsrestansene er formidable, der gjøres flertallsvedtak i bystyret som ikke er til det gode for byens befolkning. Når det har gått galt, har melodien vært at det var den rødgrønne regjeringens skyld. Anføreren i den melodiføringen er nåværende næ-

<

Fagbladet 2/2015 < 53 57

fag152fels57-59.indd 57

12.02.15 13.32

Debatt

Foto: Brage Aronsen

ringsminister Monica Meland.

Nå, etter at Høyre og Frp overtok, høres ikke et pip. Men er det ikke slik at rammebetingelsene for kommunene vil bli forringet i statsbudsjettet for 2015?

Det er på tide å brette opp ermene og reise stridsøksen. Vi skal ha valg til høsten, og da håper jeg at Fagforbundet i Bergen kommer på banen. Det gjeldet et nytt styre av byen, og det gjelder valg av hvem som skal være våre arbeidergivere.

Velkommen til kamp!

Arne Jakobsen

INTERNASJONAL POLITIKK

TISA – avtalen som overgår EØS

I fjor var alt så mye greiere, vi hadde våre kamper mot EØS-avtalens vikarbyrådirektiv og kamper om allmenngjøring.

Vi begynte også å få tak på hele debatten om EØS. LO-kongressen i 2013 gjorde sitt vedtak om at arbeidslivet skulle ut av EØS. Det var ett steg i rett retning. Så begynner forkortelsen TISA å dukke opp på blogger og i nyhetsmeldinger fra det internasjonale fagforbundet PSI. Når vi ser på det lille av dokumenter som er offentliggjort og den lille andelen papirer som er lekket via Wikileaks, så ser vi noe som er mye verre enn EØS, og det er fortsatt slik at avtaletekster og forslag i all hovedsak er hemmelig. Men det vi finner, er en avtaleforhandling om handel med tjenester, dvs. flere av dem vi ser på som velferdsstaten.

Partene i TISA-avtalen utgjør ca. 70 prosent av tjenesteproduksjonen i verden. Dette betyr at dersom avtalen blir ferdigforhandlet, vil den få et så stort nedslagsfelt at den vil påvirke alle som ikke er med også. Men

Lørdag 7. februar arrangerte Rødt en nasjonal aksjonsdag mot TISA over hele landet, og dette var bare én av mange kamper mot avtalen.

Norge er med, ikke slik vi er i EØS som passive deltakere som kun implementerer direktiver fra Brussel, men som aktive forhandlere.

Men hva er egentlig TISA? Som EØS, handler det om fri flyt av tjenester, men det handler om så mye mer pga. en del klausuler: Stillstand i reguleringer fra avtalens inngåelse. Avtalen kan bare justeres en vei. Negative lister der alt som ikke står, er åpent for privatisering. Til slutt kommer ISDS, en klausul som skal sikre den private investors investerte midler. Det høres kanskje uskyldig ut, men via ISDS har Egypt blitt saksøkt for å øke minstelønna, Australia for å merke sigaretter som helseskadelige og Tyskland for å ville fase ut kull- og kjernekraft. Og det er ikke småbeløp de saksøkes for. Disse dommene kommer fra egne domstoler der forretningsadvokater tolker saksøkers krav om tapt profitt. Den ene dagen forsvarer disse advokatene, den neste dagen dømmer de. Fra utenriksminister Brende er det hevdet at ISDS ikke er i TISA, men dette skal vi ta med ei stor

klype salt da WTO legger det som premiss at en eller annen form for ISDS må være med i slike avtaler.

En tjeneste er så mye: barnehage, tannlege, søppeltømming, banktjenester, forsikring, osv. Med TISAs intensjon kan vi si at det er reell fare for at alle tjenestesektorer der det er private inne i dag, ikke kan gjøres til helt offentlige tilbud senere. Det sørger klausulene for. Det er da naturlig å stille spørsmål om hvilke sektorer det i dag ikke er noen form for private tilbydere? Svaret er at det er ikke mange andre enn politi og militærvesen.

Hvordan vil da TISA virke inn på Fagforbundets medlemmer og kampsaker? Spør ansatte i barnehager og sykehjem som privatiseres hva som skjer med lønna og pensjonen deres, så får du et godt svar. Likeså det svært gode kravet om en offentlig tannhelsetjeneste som en del av det offentlige helsetilbudet. Det er allerede ett privat marked, så med TISA går ønsket om offentlig tannhelsetjeneste filleveien.

Allerede nå er organisasjoner som Attac og For Velferdsstaten sammen med Rødt i gang med å finne ut av hva som ligger i avtalen, og heldigvis er en så stor og mektig aktør som Fagforbundet med på laget.

Sammen har vi fått fokus på saken gjennom artikler, innlegg og kronikker i aviser og på konferanser i Fagforbundet og LO i Oslo. Vi ser en bevegelse som er i ferd med å dannes, og der håpet for vår velferd og råderett hviler. Det er nettopp i å bygge brede og sterke allianser mellom fagforeninger, frivillige organisasjoner og politiske partier vi har mulighet til å stoppe TISA. Arbeidet er i gang, og nå må alle som bryr seg om vår offentlige velferd på barrikadene. Lørdag 7. februar arrangerte Rødt en nasjonal aksjonsdag mot TISA, og dette var bare en av mange kamper mot avtalen. Sammen er vi sterke, og nå trenger vi virkelig denne styrken.

Stian Bragtvedt, internasjonal leder i Rødt og Anders Evenstuen, faglig leder i Rødt

KOMMUNESAMMENSLÅING

Angrep på lokaldemokratiet Lokaldemokratiet demonteres gjennom regjeringens strukturtenkning. Ordet reform betyr forandring (omdanning) av de bestående forhold, eller er ment å være, til det bedre. I denne saken kan man undre om ordet reform er brukt forbedrende eller forledende.

Regjeringens distansepolitikk er kvelende for et levende lokaldemokrati. Hva er en robust kommune, og hvordan virker den på menneskene som lever der? Distanse fra maktsentre gir avmakt, og det er mulig det er det landets

54 58 < Fagbladet 2/2015

fag152fels57-59.indd 58

12.02.15 13.32

mørkeblå regjering jobber for.

Kommunestrukturdebatten går for fullt, og det er et begrenset antall politikere og administrasjon som involveres nok.

Innbyggerne avspises med et opinionsfirma som ringer et lite utvalg av innbyggere. Det var demokratiet de så seg brydd med å ivareta. Det har sågar vært håndsopprekning på et folkemøte på Tønsberg bibliotek, så demokratiet blomstrer…

En del politikere mener at det å involvere innbyggerne gjennom folkeavstemning, vil føre til strid og uro i lokalsamfunnet, så det vil de beskytte borgerne imot? Eller er det slik at de vil beskytte seg selv mot innbyggernes mening?

Sekken som nå åpnes, har flere katter, for eksempel regionkatten. Nytt land skal kappes og denne gangen fylkene. Skal vi ha sju, ti eller femten regioner i landet, spør minister Sanner?

Har vi hatt distanse til fylkeskommunen før, så blir den enda større nå med regionstenkningen.

Bastioner av kommuner og om mulig gigantiske regioner skal fordele oppgaver, og innbyggerne får i beste fall en telefon? Demokratiet sentraliseres, og det vil bety større

avstand til «maktens senter».

Mulig regjeringen mener det er bra for folk som ikke vet sitt eget beste, at makta sitter på trygg avstand, og at avgjørelser tas av folk som ikke er berørt eller har lokal kunnskap om det som opptar folk der de lever sine liv.

I England ble gigantkommuner etablert under Thatchers regjering, og valgdeltakelsen falt til 30 prosent. Dette er et godt bevis på at avstand svekker interesse og deltakelse. I Danmark ser vi også store endringer. Etter strukturendringene er det ca. 3000 færre lokalpolitikere, mens byråkratiet har økt tilsvarende.

Jeg tror ikke våre borgere ønsker seg et slikt Norge.

Valgdeltakelsen ved lokalvalg har gjennom tiden variert, og var på det laveste i 2003 ned 59 prosent, men økte til 64,5 i 2011. Fylkestingsvalgene har de siste par tiårene hatt en oppslutning under 60 prosent. Mulig dette kan forklares i distanse. Et levende demokrati betinger at folket bestemmer!

Merete Dahl, fylkesleder i Fagforbundet Vestfold

LANGTURNUS

Foto: colourbox

Hverdagen og loven

ANGREP: Demokratiet sentraliseres ved å slå sammen kommuner.

Det betyr større avstand mellom innbyggerne og «maktens senter», mener Merete Dahl.

Fagforbundet går imot bruk av langturnus/nordsjøturnus, og bruker gode, gjennomtenkte argumenter mot dette. Det er ikke vanskelig å være enig i disse argumentene.

Fagforbundet avd. Sveio stiller seg bak Fagforbundet sentralt i denne saken. Langturnus kan ha flere negative sider for dem som skal gå i turnusen, og det kan oppstå uønskede hendinger og avvik.

Argumentene mot langturnus er bygget på tjenesteyters ve og

SI DET I FAGBLADET Dette er lesernes egne sider for korte innlegg om aktuelle temaer – maks 4000 tegn inkludert mellomrom. Vi forbeholder oss retten til å kutte i manuskriptene. Navn og adresse må oppgis, også når navnet ikke skal offentliggjøres i bladet.

Send debattinnlegg til debatt@fagforbundet.no eller i posten til Fagbladet, postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo.

vel. Både når det gjelder slitasje og motivasjon, er det tjenesteytere det stort sett er snakk om.

Og dette er viktig, for personalet skal ha en forutsigbar arbeidsdag og en god turnus. Dette er viktige kampsaker for tillitsvalgte i Fagforbundet.

Men så er det sånn at vi av og til støter på mennesker i systemet som trenger mer enn to hender for at hverdagen skal bli trygg og forutsigbar. For mange nye ansikter å forholde seg til i løpet av dagen kan gi økt uro og stor skade. Og arbeidsmiljøet for personalet blir uutholdelig.

Når et menneske i utgangspunktet har det så vanskelig at det er til fare for seg selv, så gjør vi faktisk vondt verre med å ri paragrafer. Noen brukere har så alvorlig grad av selvskading eller utagering at det kan stå om liv og helse for både bruker og personalet, og utfordringen er blitt så stor at flere ikke ønsker å jobbe med den aktuelle brukeren.

Bruker har en vanskelig hverdag, og personalet sliter med motivasjon, noe som gjør at arbeidsmiljøet blir dårligere.

Sykefraværet kan på sikt bli forhøyet, og vikarer må inn, noe som selvfølgelig forverrer situasjonen for brukeren, og som igjen vil gå ut over kollegaene.

Statsminister Erna Solberg trakk fram autisten Helga i sin tale på Høyres landsmøte i 2011. Hun roste Trude Drevland, som ledet Mildeveien

bofellesskap hvor Helga bor.

Under Drevlands ledelse ble det forhandlet fram en langturnus.

Helga hadde 35 ansatte å forholde seg til, men etter innføring av langturnus fikk hun 8. Resultatet ble en bruker med større stabilitet og mindre aggressivitet.

For å kunne gå inn for alternative arbeidstidsordninger, må viktige ting være tydelige: • Sette sammen et godt team som er enige og samkjørte.

• Personell som er så lenge på jobb at bruker kan føle forutsigbarhet og dermed ro.

• Teamleder har færre ansatte å forholde seg til, og kan dermed gi god informasjon og være sikker på at alle har fått det med seg. Dette er et stort problem der det er mange ansatte i små stillinger.

• Samhandlingen mellom bruker og tjenesteyter får bedre kvalitet når tjenesteyter ikke blir skiftet midt på dagen.

Fagforbundet Sveio ønsker at brukerens behov må komme i fokus, samtidig som vi støtter personalet som ønsker en bedre arbeidssituasjon rundt den aktuelle brukeren. Vi ser det som viktig å inngå gode avtaler, som evalueres kontinuerlig.

Kong Harald har flere ganger oppfordret det norske folk til å ta bedre vare på hverandre. Vi anser det som naturlig at han også mente de av oss som ikke klarer hverdagen uten et godt fagteam rundt seg.

Hovedtillitsvalgt Elin Bua og tillitsvalgt Linda Lynn Ytrøy i Fagforbundet avd. Sveio

59 Fagbladet 2/2015 < 55

fag152fels57-59.indd 59

12.02.15 13.32

GJESTESKRIBENT

Beslutningen Ap, SV og Sp tok i 2005 om å gå til valg som et samlet regjeringsalternativ, har preget det politiske livet i alle de tre skandinaviske landene. Samtidig står de rødgrønne ti år senere overfor ulike nye utfordringer i alle tre land.

Samarbeid gir håp Hans Olav Lahlum Historiker og forfatter, SV-politiker, kommentator og debattant. < Følg Fagbladets faste gjesteskribenter:

Mohammed Omer Journalist og fotograf fra Gaza.

Ingeborg Gjærum Miljøverner og student.

Hannah Wozene Kvam Kultur- og nærmiljøleder, artist, skribent og slam-poet.

Etableringen av det rødgrønne regjeringsalternativet og dets vei frem til den første seieren ved stortingsvalget 2005, er blitt en interessant og til dels fortsatt omstridt del av vår nasjonale politiske historie. Siden fagbevegelsen generelt og Fagforbundet spesielt spilte en viktig rolle, skal jeg reflektere litt om betydningen denne avgjørelsen har fått.

Det rødgrønne samarbeidet startet som en historisk allianse mellom et Arbeiderparti som i etterkrigstiden aldri hadde sittet i regjering sammen med andre, et Senterparti som aldri hadde sittet i regjering sammen med partier på venstresiden. og et SV som aldri hadde sittet i regjering.

Historien om valgseirene i 2005 og 2009, og om valgnederlaget i 2013, er vel kjent for de fleste.

Mindre kjent er det kanskje at det rødgrønne samarbeidet i Norge har fått oppsiktsvekkende stor betydning for det politiske liv i Sverige og Danmark, tross betydelige forskjeller mellom det politiske liv i de tre landene.

Sveriges tradisjonelt stabile politiske liv opplevde et svært turbulent år i 2014. Valget sluttet med at Sosialdemokratene og Miljøpartiet dannet ny regjering.

Historien fortsatte med at regjeringens forslag til statsbudsjett ble nedstemt i Riksdagen, hvoretter statsminister Stefan Löfven proklamerte nyvalg like før juleferien, men

trakk det tilbake like før nyttår.

Regjeringsdannelsen har, kombinert med de etablerte partienes vedvarende forsøk på å fryse ut de innvandringsfiendtlige Sverigedemokratene, utløst et samarbeid over blokkgrensen om endringer av spillereglene i den svenske parlamentarismen. Det gjenstår å se om det var et godt trekk for å stoppe Sverigedemokratenes fremgang, og om det gir en mindretallsregjering handlingsrom nok til at den overlever.

De interne utfordringene i Sverige er uansett åpenbare, etter at Vensterpartiet ble nektet plass i regjeringen selv om de hadde gitt avgjørende bidrag til valgseieren.

Også den tidligere svenske statsministeren Göran Persson bidro til usikkerhet med sin påstand om at Miljøpartiet har fått for mye

med sine politiske løsninger i 2015, kan bli helt avgjørende for om det rødgrønne alternativet har en fremtid i svensk politikk.

Danmarks tradisjonelt langt mindre stabile politiske liv opplevde også et svært turbulent år i 2014.

Trepartisamarbeidet mellom Sosialdemokratene, Sosialistisk Folkeparti og Radikale Venstre ble i 2011 født under krevende forhold, idet de tre partiene mislyktes med sitt mål om et flertall i Folketinget.

Motsatt av situasjonen i Norge og Sverige, ble de rødgrønne samarbeidspartnerne utfordret fra venstre av den mørkerøde Enhetslisten.

Danmark fikk med Helle ThorningSchmidt sin første kvinnelige statsminister. Men regjeringen hennes fikk en vaklende start, og intern uenighet både om personer

Høstens kommune- og fylkestingsvalg blir en svært viktig test på om de rødgrønne finner fordelingsnøkkelen for sin felles politikk og sine felles velgere. innflytelse. Både Löfvens beslutning og Perssons kritikk springer imidlertid ut av at Sverigedemokratene er på vippen mellom blokkene i Riksdagen. En rødgrønn regjering har overtatt regjeringsmakten, men de sliter fortsatt både med internt samarbeid og med ekstern oppslutning. Hvor godt regjeringen lykkes

og politikk kulminerte i januar 2014 dramatisk med at Sosialistisk Folkeparti forlot regjeringen.

Igjen sitter også i Danmark et redusert rødgrønt samarbeid med to partier – og en mindre rød politikk enn hva mange velgere så for seg da de valgte den. Det gjenstår å se hvordan det går både med de to

60 < Fagbladet 2/2015

fag152fels60-61.indd 60

12.02.15 13.33

Foto: Scanpix

gjenværende regjeringspartiene og med den tidligere regjeringspartneren i høstens valg.

Enn så lenge synes utsiktene ikke svært gode verken for et gjenvalg i år eller for et videre samarbeid.

Det rødgrønne samarbeidet kom opp i en tid da stadig flere velgere etterspurte styringsdyktige flertallsregjeringer. Ti år senere har de rødgrønne bare levert det i Norge, men likevel altså endret det politiske liv også i Sverige og Danmark. Tross neder­laget i 2013 har det rødgrønne regjeringssamarbeidet i Norge gjort betydelig suksess i et tiårsperspektiv. Utsiktene til et nytt rødgrønt flertall i 2017 synes etter vel ett år i opposisjon allerede gode – med eller uten støtte fra Miljøpartiet de Grønne.

Utfordringen, som kan bli fatal i 2017, er stadig mer ujevn intern fordeling av velgere.

Høstens kommune- og fylkestingsvalg blir en svært viktig test på om de rødgrønne

finner fordelingsnøkkelen for sin felles politikk og sine felles velgere. Skuffende resultater for Sp og/eller SV kan ellers stoppe Aps vei tilbake til makten i mange kommuner og fylkesting i år – og i landet om to år.

Samlet sett har de rødgrønne i Norge det siste året opplevd stor fremgang på menings­målingene. Det er hyggelig for oss som håper på nye rødgrønne seire, men gir samtidig grunn til ettertanke. Valget i Norge 2009 og i Sverige 2010 ble, mye på grunn av den pågående finanskrisen, unntak fra en sterk trend til at skandinaviske velgere raskt vender seg mot den til enhver tid sittende regjering. I Einar Gerhardsen storhetstid på 1950-tallet var levestandarden i Norge langt lavere enn i dag. Men de fleste velgerne hadde det alltid litt bedre enn de hadde ved forrige valg – og gjenvalgte derfor regjeringen.

I vår tid kan det se ut som velgernes

ALLIANSER: Sosialdemokratene i Skandinavia har de siste år regjert sammen med andre partier. Ap-leder Jonas Gahr Støre har håp om å bli statsministerkollega med svenske Stefan Löfven og danske Helle Thorning-Schmidt etter valget i 2017.

forventninger vokser raskere enn økonomien – og at sittende regjeringer derfor ikke gjenvelges nær sagt uansett hvor god økonomien er blitt. Høyre og FrP kastet seg på denne misnøyebølgen med svært ambisiøse valgløfter i 2013, og fikk svært raskt problemer med å oppfylle forventningen etter valget. Trenden til at det er mye lettere å tilfredsstille velgerne fra opposisjon enn fra posisjon, bidrar til at de rødgrønnes utsikter for kommende valg synes langt bedre i Norge enn i Sverige og Danmark.

Det gir grunn til betydelig optimisme for 2015 og 2017, men samtidig grunn til litt ettertanke i et lengre tidsperspektiv.

Fagbladet 2/2015 < 61

fag152fels60-61.indd 61

12.02.15 13.33

Foto: Per Dagfinn Wolden

OSS

Hedersgjester

Medaljedryss i Drammen Fagforbundet Drammen hedret sine medlemmer med 25 års medlemskap i Fagforbundet og medlemmer med 40 års medlemskap i LO i november. Det var en hyggelig kveld med god servering og mange fine historier. Vi hadde ti medlemmer som kunne

se tilbake på 40 år i LO og seks medlemmer som har 25 år i forbundet.

Bak fra venstre: 40-årsjubilantene Finn Laug, Grethe Carlsen, Steinar Eek, Ivar Larsen, Berit Nyhagen, Arvid Nilsen, Svein Jokstad, Marit Holen, Torleif Bjørnstad og Kjell

Mangrud.

Foran fra venstre: 25-årsjubilantene Tor Egil Karlsen, Berit Jokstad, Svein Haanshus, leder i SST Jan Åge Wessel, leder i SKA Håkon Solberg, Rigmor Thoresen, Arve Bergum og Fredrik Heggelund.

i Smaalenene

Fagforbundet Smaalenene avd. 129 inviterte 25- og 40-årsjubilanter til å motta nål og diplom for trofast medlemskap. Tilstelningen fant sted i Spydeberg kommunestyresal. Det eldste medlemmet var 92 år og mottok nål for 40 års medlemskap i LO. Hun var både overbegeistret og takknemlig. Sissel Kvambe sørget for sang og gitarspill.Tekst: Bjørg Iversen

Tekst og foto: Paal Lauritzen

Fra venstre: Olav apland (25), anne Karin Christensen (25), Yngve Hansen (40), ingrid soursa (25), astrid Moe (25), elsa lill Karlsen (25) og bjørg Fianbakken (25).

På årsmøtet til Fagforbundet Risør avd. 078 i desember ble det delt ut 25- og 40-årsnåler med diplom til trofaste medlemmer i forbundet og LO. Avdeling 078 består av kommunene Risør, Gjerstad og Vegårshei.

Tekst: Kjell Skarheim

Foto: Tom Hardy, Ságat

Jubilanter i Risør

Fagforbundet avd. 026 Tana inviterte sine medlemmer med 25 års medlemskap i forbundet og 40 år i LO til årsmøtet. Der ble de gjort stor stas på med utdeling av nåler og diplom.

Bakerst fra venstre: Inge Kristian Nilsen, foreningsleder Stig Torheim, Linda Synnøve Pedersen og Anny Ravna.

Midterste rekke fra venstre: Eila Søderstrøm, Eli Søderstrøm, Aina Jessen, Mimmi Tobiassen, Greta Kristoffersen og Åshild Lamøy Foran fra venstre: Marit Anna Hildonen, Ellen K. Olsen, Ingrid Smuk Rolstad, Aud Varsi. Marie Jelti, Oskar Wilsgård og Else Iversen.

Tekst: Stig Torheim

Stor stas i Tana

62 < Fagbladet 2/2015

fag152fels62-63.indd 62

12.02.15 13.34

Kontakt Oss!

Heder for lang og tro tjeneste

På årsmøtet i Fagforbundet Fortum og Østfold Energi var det tre medlemmer med 40 års medlemskap i LO som ble gjort stas på. På bildet er Lisbeth Synnøve Johansen, Odd Kristiansen og Anne-Karin Holøs sammen med fagforeningens leder Anni Hartvigsen. Einar Antonsen var ikke til stede.

tips@fagforbundet.no Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo

40-årsjubilanter: Fra venstre: Julius Olav Andreassen, Per Myrland, Arne Olsen (sittende), Eilif O. Jensen, Tore Jenssen, Olaug Schjelderup og foreningsleder Bjørnar Ertsås-Olsen.

Tekst: Oddbjørg Strømme

25-ÅRSJUBILANTER: Fra venstre Synnøve Ulriksen, Wenche Støldal, Turid Hansen og foreningsleder Benedicte Møller.

Jubilantfeiring

i Klepp

Fagforbundet Klepp gjorde stas på 40- og 25-årsjubilanter på årsmøtet.

Det var 15 medlemmer som har vært i forbundet i 25 år, men bare tre hadde anledning til å møte.

Tekst og foto: Randi Haaland Vikane

25-ÅRSJUBILANTER: Fra venstre Synnøve Ulriksen, Wenche Støldal, Turid Hansen og foreningsleder Benedicte Møller.

25-årsjubilanter: Fra venstre: Magne Hansen, Grethe Fagerås, Turid Tollefsen, Heidi Eli Johnsen, Gerd Jensen og Mary Iversen.

Bakerst i midten foreningsleder Bjørnar Ertsås-Olsen.

Utmerkelser i Harstad

Fagforbundet Harstad hadde 32 medlemmer med 25 års med­ lemskap i forbundet og ytterligere 15 medlemmer med hele 40 års sammenhengende medlemskap i LO. I den forbindelse inviterte vi jubileumsmedlemmene til Rica Hotell i begynnelsen av desember til et hyggelig samvær og utdeling av nål, diplom og et solidaritetsbevis til Fagforbundets SOS-barneby.

Tekst og foto: Rolv H: Sareussen

Fagbladet 2/2015 < 63

fag152fels62-63.indd 63

12.02.15 13.34

KRYSSORD

Rekkverk Nybygger

Hermod © 496 12-2014

Klase

Fengsel

Knipe

Stykke Lege fork.

Ekte

Eiend. pron.

Halloi

Vekt fork.

Mester-

Laste Stats

bedrift

Fly-

selskap

Strid

Stykke

Suksess

Abonnent Matemne

Bortimot

Ensidig

Sti

Løpe

Lever

Forvis-

Smuss

Likeså

Nasj. bilm.

Buskas

Nynorsk

Finger Drikk

Likevel

Malta Tonn

Instru-

ment

Plasssere

Løsningen på kryssord nr. 2 må være hos oss innen 18. mars!

Merk konvolutten med «kryssord nr. 2» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

Arvestoff

Svær

Tall Utmattet

Tullet

Bringe

Mester-

Lyde

skap

Vinnere av kryssord nr. 11

OBS! Legg ikke annet enn kryssordet i konvolutten.

Navn Adresse Postnr./Sted Når mottok du bladet?

Hunndyr

Renne

Kjøttstykke Tone

Man

Gutte navn

Bit

Ordre

Utløp Assistere

Flakke Utvendig

Fot

pron.

Utsyn

Asen

Bildel

Titteskap

Skjær

1000

Gave

Omtanke

ning

Skremme

skap

Hast

Orke

Usømmelig

Retning

Måtte

Male

Kunstner

Kile

N Y V A R I V R E S K R P E T I R E K R S K J E E

S E D A T Ø V D

F A N T A S K E T T I S L K E R Y Y K V T A U E

S R E M V L E V G ÆR E Å T Y D I V G G E T O S T S P E V A A R S L E D R O

S H E V I R I V I T J T Ø E R R R U E E L I N E G A L E R Ø V P P E

P E N S J O N A T

G I R E P

S S T I M L Ø L I V N G ?

E A N U I R D E

Å S E

S E I E G R G H L E E R N E R I D E R E S O

Vi har trukket tre vinnere som hver får 10 flaxlodd: Inger P. Fossland 6523 Frei Magna Jakobsen 3577 Hovet May Pedersen 2010 Strømmen

64< Fagbladet 2/2015

fag152fels64.indd 64

12.02.15 13.34

nyberg

ANSVARLIG REDAKTØR Kirsti Knudsen kirsti.knudsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 49 REDAKSJONSSJEF Åslaug Rygg aaslaug.rygg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 72 JOURNALISTER Titti Brun titti.brun@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 29 Per Flakstad per.flakstad@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 28 Simen Aker Grimsrud simen.aker.grimsrud@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 37 Sidsel Hjelme sidsel.hjelme@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 48 Nina Monsen nina.monsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 33 Ingeborg Vigerust Rangul Permisjon Karin E. Svendsen karin.svendsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 43 Ola Tømmerås ola.tommeras@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 50 Vegard Velle vegard.velle@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 53 TYPOGRAFER Vidar Eriksen vidar.eriksen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 69 Knut Erik Hermansen knut.hermansen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 70 ANNONSER Lars-Kristian Berg lakris@lakrismedia.no Telefon 930 03 338

Repro/trykk Aktietrykkeriet AS

De som glitrer uten å synes Kjenner du navnene på mange rytmegitarister og defensive midtbanespillere?

Ikke det, nei. Du er sannsynligvis ikke alene.

Men vi snakker om de viktige menneskene som holder bandet og fotballaget gående – holder grooven i gang mens vokalisten og frontfiguren flørter med publikum fra sin posisjon lengst framme på scenekanten.

Den defensive midtbanespilleren løper og sliter, ødelegger for motstanderne og gjør samtidig medspillerne sine gode. Det er derfor spissene

kan bøtte inn mål – fordi den defensive midtbanespilleren har gjort grovjobben.

Vokalisten er kjendis.

Spissene får bestemannspremiene. Bak står rytmegitaristene og de defensive midtbanespillerne og applauderer. De er fornøyd. For når folk rundt dem glitrer, betyr det at de har gjort jobben sin.

De glitrer uten å synes!

Kanskje de skulle ha vært mer opptatt av selvutvikling – blitt mer offensive og selvbevisste, og forlangt større oppmerksomhet. Se på meg!

Eller kanskje det er vi andre

som burde være mindre opptatt av oss selv. Kanskje burde vi også være mer opptatt av å gjøre andre gode i stedet for alltid å skulle glitre selv.

Det fins forresten én rytmegitarist som de fleste kjenner. Da en Rolling Stones-kjenner fikk spørsmål om bandet hadde vært like bra med en annen vokalist enn Mick Jagger, nølte han lenge før han tvilte seg fram til et «neppe».

Så fikk han samme spørsmål om gitarist Keith Richards.

Da kom svaret øyeblikkelig og kontant: «Nei!» Per Flakstad

Fagbladet 2/2015 < 61 65

fag152fels65.indd 61

12.02.15 13.35

Etter jobb

Tekst: TITTI BRUN Foto: WERNER JUVIK

16-åringen byttet ut svømmehetta med gitar. Bare én gang er håret klippet kort siden den gang, og det kjentes heeelt feil.

Tung lidenskap Raymond Smith Alder: 41 år Familie: Samboer «som er perfekt på alle måter», sønn (4) og jente (5).

Jobb: Teknisk konsulent ved Drammen bibliotek.

Hobby: Spiller i heavy metal-band og lager radioprogram.

Raymond Smith er ulastelige antrukket i sort. I øyeblikket henger det lange håret rolig ned. Bare når han bøyer seg etter gitaren, avslører bevegelsen at håret er perfekt for energiske hopp og vill headbanging på heavy metal-scena.

– På scena er jeg overhodet ikke sjenert, men på fest er jeg nok en som er litt stille, sier Raymond. Til tross for at han vet han møter motbør blant kompiser. Men det er kanskje fordi hobbyene hans er så utadvendte. Vennene ser ham for seg når han gir alt i svarte sceneshow sammen med bandet Forbidden Forrest. Metal-show der Ray-

mond elsker å underholde både publikums ører og øyne.

I tillegg lager han radioprogram om heavy-musikk. Det har han gjort hver uke i 24 år.

Lidenskapen startet med KISS i femårs­ alderen. Ungene i Hokksund var enten KISS eller ABBA-fan. Raymond digga KISS. Så mye og uhemma at han og kompisen på barneskolen hadde oppvisn­ inger. Sortsminka guttunger som showa og spilte luftgitar til KISS på kassettspilleren, var garantert suksess. Etter det har han verken greid å legge bort metalmusikk eller fryden over å underholde publikum.

Fellesskapet i svømmeklubben ble byttet ut med fellesskapet i metalmiljøet.

– Denne gitaren har vært på scener og opplevd mer av verden enn meg. Den har fulgt bandene Satyricon, Emperor og Borknagar i årevis, sier han stolt, mens han slenger på håret og smiler litt sjenert, med milde øyne.

Mange år som lydtekniker og arbeid med unge på rockeverksted førte ham over i stillingen som teknisk konsulent på Drammen bibliotek. Der har han ansvar for 100 datamaskiner og lyd- og lysanlegg. Og stortrives i bøkenes verden.

– Jeg er heldig som har en arbeidsplass som er fleksibel med hensyn til spille­ jobbene mine.

Og hjemme er samboeren raus. Hun er ungdomsforelskelsen som han møtte igjen i voksen alder.

– Perfekt på alle måter, sier Raymond.

66 < Fagbladet 2/2015

fag152fels66.indd 62

12.02.15 13.35

Fagbladet 2/2015 < 63

fag152hels67.indd 63

11.02.15 13.32

B-Postabonnement

En av oss

Fagforbundet har over 340.000 medlemmer.

Foto: Grethe Nygaard

Returadresse: Fagforbundet Postboks 7003 St. Olavs plass 0130 Oslo

De representerer mer enn 100 yrker, som alle trengs for å holde hjulene i gang i store og små virksomheter over hele landet.

Dykker ned i lokalhistorien – Jobben gir meg et unikt innblikk i byens historie. Hit kommer folk som vil ha innsyn i gamle fødselsattester og vitnemål, forteller Anne Gunn Lothe Eriksen (44), arkivleder ved byarkivet i Haugesund.

– Men dette er bare en liten brøkdel av jobben, for det meste sitter jeg ved en dataskjerm, smiler Lothe Eriksen, en av ca. 1600 medlemmer i Fag­ forbundet som jobber med arkiv.

64 <Fagbladet 2/2015

fag152hels68.indd 64

11.02.15 13.31