Fagbladet 2014 08 - KIR

< SEKSJON KIRKE, KULTUR OGOG OPPVEKST < SEKSJON HELSE SOSIAL

www.fagbladet.no

Nr. 8 - 2014 < For medlemmer i Fagforbundet

FOR MANGE DROPPER UT AV HELSEFAG

Forsidefoto: Anita Arntzen

SIDE 10

Trygge og kreative nettbarn SIDE 32 Tar utdanning med stipend fra Fagforbundet SIDE 4

INNHOLD

Norge trenger flere fagarbeidere som tar yrkesfaglærerutdanning, viser en rapport. Møt voksne fagarbeidere som stortrives som deltidsstudenter ved høgskolen.

FASTE SPALTER

Foto: Per Flakstad

6 24 28 36 38 55 58 60 64 65 66 68

Aktuelt Bare spør Seksjonsaktuelt FOKUS: Barnehagen i digital utvikling Seksjonslederen Debatt Gjesteskribent: Ingeborg Gjærum Oss Kryssord Gullfeber og Petit ETTER JOBB: Kunstreisen EN AV OSS: Balsam for hår og sjel

Sara Bell var opprører, anarkist og husokkupant. I dag er hun fagforeningsleder, barnevernsarbeider og tobarnsmor.

Tema

VELGER VEKK HELSEFAG

Digitale verktøy er på full fart inn i barnehagene. Tongjordet i Gjøvik er kommunes pilotbarnehage innenfor IKT og data. Her kan barna boltre seg på smartboard, og leke og lære ved hjelp av blant annet iPader.

10

35

Det første kurset i gravferdskompetanse ble holdt i Egersund april, og i høst blir det nytt kurs i Trondheim. Snart skal hele gravplasskolen være på plass.

Helsefag er den mest populære retningen på videregående skole, men mange hopper av før de er i mål med utdanningen. Bare én av tre begynner i lære.

36

Venter på bosted Når mange norske kommuner er tilbakeholdne med å ta imot flyktninger, hoper det seg opp i mottakene. I dag sitter 5500 flyktninger og venter på fast bosted.

ISSN 0809-926X

IKT kan brukes i mange ulike aktiviteter i barnehagen. Det er egentlig bare kreativiteten som setter grenser, mener fokusforfatter Geir Ottestad.

Foto: Lars Åke Andersen

2 < Fagbladet 8/2014

20

50 Fikk kreft etter et liv i giftig røyk 52 EU til kamp mot sosial dumping 62 Israels hær dreper kvinner og barn

Digitale verktøy i barnehagen

Den digitale barnehagen

Hjertevarm og høyrøstet

27–42 KIRKE, KULTUR OG OPPVEKST 44 FOTOREPORTASJEN: Sti for øye

32

Gravplasskolen snart på plass

Fra reklame til omsorg TEMA: Frafall i helsefag Prøysen i hundre I kø for et sted å bo PORTRETTET: Sara Bell

Foto: Helge Hansen

4 10 16 18 20

18

Foto: Anita Arntzen

Kjenner faget sitt

30

Ta godt vare på nye helsefagarbeidere mange nyutdannede helsefagarbeidere blir tilbudt deltidsstillinger, der de må jakte vakter for å få en inntekt de kan leve av.

Selv en tidligere norgesmester i faget har problemer med å få full stilling.

Bestemmelsene i arbeidsmiljøloven om retten til utvidet stilling er de siste årene

«Arbeidstakere i såkalte kvinneyrker behandles fortsatt som B-vare.» styrket, men vi har ennå ikke fått en lovfestet rett til full stilling her i landet. Det fikk fagbevegelsen ikke til under den rødgrønne regjeringen, og det er vel ingen grunn til å tro at dette blir noe lettere under den nåværende.

Snarere tvert imot, skal vi tro utspillene om det såkalte nye fleksible arbeidslivet.

Et flertall av elevene på helsefagutdanningen er jenter. Og dagens unge kvinner ønsker ikke en utdanning som fører til at de ikke kan forsørge seg selv.

Mangel på tilbud om hele stillinger er et historisk problem. Arbeidstakere i såkalte kvinneyrker behandles fortsatt som B-vare.

At denne gammeldagse og uproduktive praksisen videreføres til unge som ser fram til å bidra i helsesektoren, er skammelig.

Skal vi få flere til å velge disse viktige jobbene, må det endringer til. Å lovfeste retten til hel stilling, er et godt skritt på veien.

Ansvarlig redaktør

Tegning: Vidar Eriksen

Det er skolestart, og nesten 9000 nye elever har valgt helsefagutdanning på videregående. Det er bra, for Norge trenger hvert år framover 4500 nye medarbeidere i helseog sosialsektoren for å dekke behovet. Det som ikke er så bra, er at så få av dem – 1100 – ender opp med det yrket de i utgangspunktet hadde tenkt seg.

Det er flere grunner til dette. Noen velger å ta påbygging til studiekompetanse, og blir for eksempel sykepleiere. Men mange hopper av etter to år på skolen, i overgangen fra skole til læreplass.

En av årsakene til at elever velger seg bort fra helsefagutdanningen, er at de tror det blir vanskelig å få jobb når de er ferdig med skolen. Det harmonerer dårlig med tallene på hvor mange som trengs i sektoren framover. Vi burde jo forvente at kommunene står i kø for å kapre disse verdifulle medarbeiderne, og tilbyr dem god lønn og gode arbeidsbetingelser.

Foreløpig ser det ikke slik ut. Altfor

Medlemsblad for Fagforbundet Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 OSLO Telefon 23 06 40 00 BESØKSADRESSE Keysers gt.15 Inngang Munchs gate 0165 Oslo www.fagbladet.no Send tips til tips@fagforbundet.no ADRESSEENDRING Gå til Fagforbundets medlemsportal http://medlem.fagforbundet.no eller send e-post til hjelp@fagforbundet.no Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen.

PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 OSLO. Telefon 22 40 50 40

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2013: 336.756 Redaksjonen avsluttet 13. august 2014

Fagbladet 8/2014 < 3

rbundet: Stipend fra Fagfo

FRA REKLAME TIL OMSORG Hvert år deler Fagforbundet ut over 20 millioner kroner i studiestipend. Reklamemannen Øyvind Nordlie skaffer seg nå helt ny utdanning.

Tekst: NINA BERGGREN MONSEN Foto: ERIK M. SUNDT

D

av årlige pengedryss fra Fagforbundet på 12.000 kroner.

– Jeg har tipset mange klassekamerater om Fagforbundets stipendordning, sier Øyvind.

12.00 kroner Så vidt i gang med studiene i konsekvenspedagogikk, traff Øyvind et annet Fagforbundmedlem i klasserommet som tipset om at han kunne søke stipend fra forbundet.

– Jeg fikk meg en gledelig overraskelse da pengene tikket inn på konto tre uker etter innsendt søknad, sier Øyvind og smiler.

Etter hvert har han bygget på med flerkulturell pedagogikk, og rett før sommeren tok han eksamen i spesialpedagogikk. Nå er han halvveis til en bachelor i pedagogikk, godt hjulpet fram

Motiverer Øyvind vet mye om å sjonglere jobb, studier og familie. Deltidsstudiene er klemt inn mellom pass av sin toårige sønn på dagtid og jobb på kveldstid.

– Det er et slit. Stipendet gjør i hvert fall bekymringen rundt økonomien mindre, sier han.

Etter omsider å ha fått nedbetalt lånet for designstudier han aldri har brukt i jobbsammenheng, var motivasjonen lav for å ta opp nytt studielån.

Med knappe 80 prosents stilling og familie å forsørge, kommer tusenlappene fra Fagforbundets stipendordning godt med.

– Jeg føler virkelig at jeg har et forbund som tar vare på meg, sier Øyvind.

a den nyutdannede reklamedesigneren tilfeldigvis fikk jobb på en omsorgsbolig for enslige, mindreårige asylsøkere, ble Øyvind inspirert til å legge om kursen og ta en annen utdanning.

4 < Fagbladet 8/2014

Deler ut millioner

Hvert år får tusenvis av yrkesaktive medlemmer i Fagforbundet støtte til etter- og videreutdanning. Utdanningene varierer fra fagbrev til universitetsutdannelse.

En stor andel av stipendmidlene går til medlemmer som ønsker å ta fagbrev innenfor Fagforbundets største yrkesgrupper, som renhold, barne- og ungdomsarbeid eller helsefag.

Det er stor variasjon i studiene. I løpet av ett år deles det ut penger

parten av dokumenterte utgifter, opptil 12.000 kroner i året. Aastrøm oppfordrer alle til å lese retningslinjene før de søker.

– Over halvparten av søknadene mangler nemlig dokumenter, og det forsinker behandlingstida, sier han.

til rundt 150 ulike studier. Utdanningen trenger ikke være relatert til jobben.

– Du kan få stipend for å studere hva du vil, sier Kjetil Aastrøm, som har heltidsjobb med å behandle stipendsøknader i Fagforbundet.

Yrkesaktive medlemmer kan få dekket halv-

Fagforbundets stipendordning Som medlem kan du få stipend til både grunn-, etter- og videreutdanning og kortere yrkesfaglige kurs. Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter – maks 12.000 kroner per kalenderår.

Dette kan du få stipend for: • Utdanninger ved universiteter og høgskoler • Utdanninger i videregående skole og grunnskole (ny sjanse) • Etter- og videreutdanninger på ulike utdanningsnivåer • Praksiskandidatopplæring • Yrkesfaglige kurs • Lese- og skrivekurs med data.

Det kan søkes støtte til: • Kursutgifter, semesteravgift • Lærebøker, materiell og kopiavgifter • Eksamensutgifter • Merutgifter til opphold utenfor hjemmet (kun overnatting) • Engangsstøtte til datatekniske hjelpemidler: 25 prosent dekkes, inntil 2500 kroner.

• Engangsstøtte til dokumentert påkrevd arbeidstøy: 25 prosent dekkes, inntil 2500 kroner.

Følgende dekkes ikke: • Tapt arbeidsfortjeneste • Reiseutgifter • Diett/mat

Lese- og skrivevansker?

Slik søker du:

Medlemmer med lese- og skrivevansker kan søke Fagforbundet om å få dekket utgifter til AOFs lese- og skrivekurs med inntil 10.000 kroner per kalenderår. For å søke dette stipendet, må du være yrkesaktiv og ha en spesifikk lese- og skrivevanskelighet, for eksempel dysleksi.

Finn informasjon og søknadsskjema på Fagforbundets hjemmesider, www.fagforbundet.no.

• Søk før utdanningen er avsluttet.

• Oppgi utdanningens/kursets navn, utdanningssted, utdanningens/kursets studiepoeng eller varighet, og legg ved kopi av tilbud om studieplass.

• Legg ved originaldokumentasjon på alle utgifter.

• Søknadene behandles fortløpende. Alminnelig saksbehandlingstid er tre uker.

• Søknader hvor egne utgifter er mindre enn 1500 kroner, behandles ikke.

Fagbladet 8/2014 < 5

AKTUELT

LOs sommerpatrulje besøkte i år nesten 6000 bedrifter over hele landet. Ved én av fem bedrifter fant de brudd på lover og regler. Som oftest var bruddene ikke så alvorlige, men noen tilfeller var graverende, blant annet fullstendig mangel på kontrakter og trusler mot ansatte. Det ble også funnet tilfeller av svart arbeid og sosial dumping, PF ifølge LO.

Takker Frp for nye medlemmer Leder i Fagforbundet Bergenhus, Rita Jordal, takker arbeidsministeren for det hun kaller et velregissert PR-stunt på Ladegården sykehjem i Bergen.

Dementavdelingen på sykehjemmet fikk i vår mye oppmerksomhet fordi to av forbundets medlemmer meldte seg ut for å få lov til å jobbe vakter på 13 timer. Dette har arbeidsminister Robert Eriksson (Frp) brukt som et av argumentene for å endre arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser.

Jordal skriver at Arbeidstilsynet ikke godkjente den turnusavtalen som Fagforbundet sa nei til, men sa senere ja til en plan som var justert på flere punkter. Da hadde forbundets medlemmer allerede

Foto: Scanpix

Regelbrudd ved hver femte bedrift

VERVER: Robert Erikssons utspill om langturnus har sørget for mange nye medlemmer i Fagforbundet.

meldt seg ut, og Fagforbundet hadde dermed ingen mulighet til å ta stilling til den.

Etter at Eriksson sørget for å gi saken stor oppmerksomhet, fikk

Fagforbundet i løpet av 24 timer 230 nye medlemmer. I et leserbrev i Klassekampen takker Jordal arbeidsministeren for den vellykkede PF «vervekampanjen».

Stopp lidelsene i Gaza Jeg er i Jerusalem. Det er første gang jeg er i Midtøsten. Meningen var at jeg skulle gjøre meg kjent med prosjektene våre i Gaza, på Vestbredden og i Øst-Jerusalem.

Krigen stoppet disse planene.

På kort tid har jeg med egne øyne sett den systematiske diskrimineringen og forskjellsbehandlingen av palestinere og israelere. Det gjelder en rekke områder som arbeidslivet, rett til vann, rett til å bygge eller beholde boliger. Dersom Israel ønsker å ta boligen din, så gjør de det. I masterplanen «Jerusalem i 2020» har israelerne bestemt seg for å lage en fornøyelsespark i et palestinsk boligområde, og da tar de seg bare til rette. Til tross for at det bor mange palestinske familier der. Det er spesielt å se israelske bosettinger inne i Øst-Jerusalem, med israelske flagg på bygningene.

6 < Fagbladet 8/2014

bart, blokaden av Gaza oppheves og Vi har vært på Vestbredden og snakket muren rives. med en av partnerne vi støtter gjennom Fagforbundet støtter ikke Hamas, men Norsk Folkehjelp. De hjelper småbøndet rettferdiggjør ikke slaktingen av sivile der og fattige familier med å produsere palestinere. Er du et barn olivenolje og grønnsaker. i Gaza på fem år, har Det var sterkt å høre om «Krigen må stoppes du allerede opplevd tre forholdene for de paleumiddelbart, blokaden kriger! stinske småbøndene. På av Gaza oppheves og Våre partnere i Gaza Vestbredden har Israel tatt muren rives.» forteller om ufattelige kontroll over ca. 65 prosent menneskelige og materiav området, hovedsakeelle skader. Som de sa til oss: Vi ønsker lig den mest fruktbare jorda. å leve, vi ønsker et liv!

Palestinske bønder hindres Sivilbefolkningen trenger ro og humabåde i å utvikle jordbruket og nitær hjelp. Fagforbundets ledelse har i å eksportere varene. Målet vedtatt å gi en krone per medlem som er at landbruket skal dø sakte et bidrag til partnerne våre i Gaza. Det men sikkert, så de kan overta. sterke engasjementet i forbundet ellers, Krigen må stoppes umiddelhar sammenheng med den store jobben palestinaambassadører har gjort siden landsmøtevedtaket i 2009. Å se urettferdigheten og grusomhetene med egne øyne har forandret mange, også Mette Nord, forbundsleder meg.

Ber unge velge yrkesfag Det er urovekkende at andelen nordmenn som tar mastergrad, fortsetter å øke, mener Norges fire store arbeidsgiverorganisasjoner.

Utviklingen bekymrer NHO, Spekter, Virke og KS. For det arbeidsgiverne trenger, er ikke først og fremst flere jobbsøkere med mastergrad.

Én krone per medlem til Gaza PROTESTERTE: Mange mennesker over hele landet har i sommer protestert mot de israelske angrepene mot Gaza, blant annet utenfor Stortinget 23. juli.

Gaza engasjerer medlemmene

Fagforbundet har besluttet å gi én krone per medlem til Norsk Folkehjelps arbeid på Gazastripen etter sommerens angrep. Med bakgrunn i medlemstallet i juli, gir forbundet 337.686 kroner til gjenoppbygging i Gaza.

Både i de store byene og mange tettsteder har folk engasjert seg og protestert mot Israels angrep på Gaza, og okkupasjonen av palestinske områder.

Ønsker boikott – Bildene fra Gaza er grusomme. Det største ansvaret hviler på Israel som selv har isolert Gaza. De har bedt sivile om å evakuere, men hvor skal de gå? Menneskene i Gaza lever i et fengsel de ikke kommer ut fra, sa LO-leder Gerd Kristiansen i sin appell utenfor Stortinget.

LO krever at norske myndigheter tar initiativ til en internasjonal boikott av varer fra ulovlige israelske bosettinger.

Kirkelig støtte Også mange kirkelig ansatte støtter palestinernes sak. I sommer har et titalls prester og en biskop i Norge støttet et opprop fra kristne kvinnelige religiøse ledere i Palestina som mener Israel bør dømmes internasjonalt for folkemord. En av dem er sokneprest i Paulus kirke, Grete Hauge, som er medlem i Fagforbundet teoLOgene.

– Oppropet berørte meg sterkt. Jeg er opptatt av at kvinner blir hørt i konflikter og når det

diskuteres hvordan konflikter kan løses. Her var det for første gang kvinnelige religiøse ledere som tok ansvar og sendte ut et opprop. Jeg har vært sammen med flere av disse kvinnene, og jeg har fått stor tillit til dem. De trenger en ropert ut i verden, sier Hauge til Klassekampen.

Viktig å være engasjert – Helt fra Fagforbundet teoLOgene ble etablert har vi vært medlem av Fellesrådet for Palestina, og det er liten tvil om hvilken holdning organisasjonen har, så får vi heller tåle at ikke alle mener det samme, sier leder Stig Jørund B. Arnesen.

Han mener det er viktig at kirkelig ansatte engasjerer seg i et bredt spekter av samfunnssaker, og at de skal følge sin egen samvittighet.

Kirken har tradisjonelt støttet Israel, men dette bildet er ikke så entydig lenger. Olav Fykse Tveit, generalsekretær for Kirkens verdensråd, forklarer det slik: – Mange innad i kirkemiljøene har sett hva som skjer, enten ved å ha besøkt området selv, eller gjennom kontakt med kirkene fra konfliktområdet. Vi ser at mange lider under konflikten, ikke minst på palestinsk side, sier han til NRK.

Arkivfoto: Kari-Sofie Jenssen

Fagforbundet var en av mange organisasjoner som støttet den store Gaza-demonstrasjonen utenfor Stortinget i slutten av juli. Over hele landet har medlemmer engasjert seg.

Bluesstøtte til Gaza Norsk Folkehjelp fikk inn 130.817 kroner til Gaza etter gratiskonserten «Somliga går med trasiga skor» med Anne Grete Preus og Reidar Larsen under årets bluesfestival på Notodden. 19 av 22 LO-forbund, deriblant Fagforbundet, er representert på lista over bidragsytere og støtter aktivt opp ildsjelene som står bak festivalen.

94 0 .

8 3 3 er i dlemm t. var me augus det 1. n u b r n Fagfo ere en 5533 fl r. jo f Det er i me tid på sam

Tekst og foto: PER FLAKSTAD

Fagbladet 8/2014 < 7

Neglisjerer innspill VaNt aNBUd: rusavhengige og ansatte har endelig fått ny avtale som sikrer fortsatt drift ved Phoenix Haga.

LO mener at regjeringen ikke bryr seg om fakta og forskning når den nå vil endre arbeidsmiljøloven. LO, Unio og YS fikk også nei til utsatt høringsfrist om midlertidige ansettelser.

52,4%

av LO-medlemmene ville stemt på Ap dersom det hadde vært valg nå.

Rett etter stortingsvalget i fjor oppga 45,7 prosent av LO-medlemmene at de stemte på Arbeiderpartiet.

I målinger utført i perioden fra april til juni oppgir 52,4 prosent at de ville stemt Ap. 11,7 prosent ville stemt Fremskrittspartiet, og 18,8 av LOs medlemmer hadde gitt sin stemme til Høyre.

Phoenix Haga reddet Behandlingsinstitusjonen for rusavhengige, Phoenix Haga, får ny avtale om behandlingsplasser etter flere år med usikkerhet.

Ønsker ikke krav til innbyggertall

Verdig liv

Helse Sør-Øst er klar for å undertegne en ny avtale med Phoenix Haga i Eidsberg om kjøp av 26 behandlingsplasser for rusavhengige.

– 26 av de 60 behandlingsplassene som er blitt borte i løpet av de to siste åra, er nå på plass igjen. Dette er en gledens dag for rusavhengige og deres pårørende, sier direktør ved senteret, Terje Turøy. colourbox.com

Flertallet av rådmennene vil ikke at det skal stilles krav til innbyggertall når vi får ny kommunestruktur. 56 prosent svarer nei på dette spørsmålet i Kommunal-Rapport.nos landsomfattende spørreundersøkelse.

– Brukerne og de ansatte har frontet saken og bidratt til å holde den varm. Det er helt utrolig at de har klart å stå i dette hele tida uten å gi opp håpet, sier Nilsen.

Felles engasjement Fagforbundet har engasjert seg i saken, sammen med lokale politikere og fagfolk. Ikke minst har de ansatte, brukerne og pårørende stått på, ifølge hovedtillitsvalgt og leder i Fagforbundet Eidsberg, Anne-Jorunn Nilsen.

Etter to år uten driftsavtale kan nå Phoenix Haga opprettholde tilbudet til rusavhengige som ønsker et verdig liv uten rusmidler.

Helse Sør-Øst gikk ut med en ny anbudsrunde om innkjøp av behandlingsplasser i vår. Phoenix Haga la inn tilbud og vant konkurransen.

– Anbudet kom som en konsekvens av politiske føringer fra Stortinget og regjeringen, sier Turøy.

Både i forslaget til statsbudsjett fra den forrige regjeringen og i budsjettet fra den nåværende regjeringen ble det lagt inn midler til en kapasitetsøkning langtids rusbehandling.

Tekst: NINa BerGGreN MONseN

SITATER FRA NETT

Må få velge bosted Integreringen kan styrkes hvis flyktningene selv får velge hvor de vil bo, mener direktør Frode Forfang i Utlendingsdirektoratet (UDI).

8 < Fagbladet 8/2014

Hvis midlertidig ansettelse gjør det lettere for noen å jobbe, vil det bli tilsvarende vanskeligere for andre.

Halvard Bakke i Klassekampen

Det må være et rimelig forhold mellom kutt i formuesskatt og lettelsene som kommer vanlige folk til gode.

Gjermund Hagesæter (Frp) i Dagens Næringsliv

Hva hadde verden sagt hvis det var palestinerne som hadde gjort dette mot det israelske folket?

Lege Mads Gilbert i Dagbladet

Foto: Terje Turøy

AKTUELT

Illustrasjonsfoto: Per Flakstad

– Flertallet vil ikke gå 13-timers vakter Lange vakter øker faren for alvorlige feil i helsevesenet, og det er ikke noe krav fra flertallet av de ansatte om å få jobbe langvakter.

Dette er konklusjonen i en studie som Fagforbundet presenterte i juli.

Studien er laget av markeds- og meningsmålingsinstituttet Sentio.

Lange vakter gir flere feil Spørsmålet om langvakter er aktuelt etter at arbeidsminister Robert Eriksson i vår varslet endringer i arbeidsmiljøloven, blant annet å åpne for å jobbe lengre vakter og å fjerne regelen om at ansatte i turnusstillinger skal ha fri minst annenhver helg.

– Arbeidsministeren burde ta en prat med helseminister Bent Høie og resten av regjeringen før han gjennomfører endringene. Forslaget vil gi flere feil og feilbehandlinger i sykehus og på sykehjem, sier Fagforbundets leder, Mette Nord.

– I tillegg er det svært få i under­ søkelsen som sier at de ønsker slike arbeidstidsordninger, legger hun til.

Bekreftes av Stami Sentio har spurt 2200 av forbundets medlemmer som jobber ved sykehus eller på sykehjem, om de opplever at det gjøres flere feil når de jobber lange vakter. Over halvparten, 51 prosent, svarer at de har opplevd

dette i svært stor eller i stor grad.

Bare 14 prosent har svart i liten eller svært liten grad.

Resultatene i undersøkelsen bekreftes også av en rapport som Statens arbeidsmiljøinstitutt, Stami, laget tidligere i år. En gjennomgang av mange arbeidstidsstudier viser at risikoen for feil øker med lengden på vaktene.

– Når vi med stor sikkerhet kan si at faren for feil øker, er det da riktig å innføre slike vakter som en del av den normale arbeidsuka til dem som skal pleie oss? Svaret vårt er nei, sier Mette Nord.

Langvakter ikke et folkekrav Undersøkelsen viser også at et stort flertall av medlemmene ikke ønsker langvakter på inntil 13 timer. Bare 15 prosent av kvinnene i undersøkelsen svarer at de ønsker slike vakter, blant menn er prosentandelen noe høyere.

Totalt sett sier 70 prosent av de som har svart at de ikke ønsker 13-timers vakter i sin ordinære turnus.

– Det er ikke noe folkekrav å jobbe langvakter, snarere tvert imot, sier Mette Nord.

Tekst: Per Flakstad

IKKE LANGVAKTER: Et stort flertall av medlemmene ønsker ikke vakter på inntil 13 timer. Langvakter øker også risikoen for alvorlige feil, ifølge undersøkelsen som er laget for Fagforbundet.

Vil kjempe mot et privatisert velferdssamfunn I sommer kom arbeidsminister Robert Eriksson i et VG-intervju med en rekke tiltak som han mener vil gjøre Norge til et «velferdssamfunn» og ikke en velferdsstat. Med det mente han at private, og ikke nødvendigvis staten, skal drive alle velferdstiltakene.

– Vi vil kjempe med nebb og klør for velferdsstaten skal bestå, svarte Fagfor­-

bundets leder, Mette Nord, i Klassekampen.

Hun mener Erikssons forslag gi til større forskjeller blant folk, og at det er de som har det verst fra før som vil få det enda vanske­ ligere.

Også informasjonssjef i attføringsbedriftene i NHO, Per Christian Langseth, sier han er imot PF forslagene fra arbeidsministeren.

Svenske sykepleiere vil til Norge En tredel av alle sykepleiere – nesten 1300 – som ble uteksaminert i Sverige i fjor, fikk norsk sykepleier­ autorisasjon. Ifølge Statens autorisasjonskontor for helsepersonell i Norge har nivået ligget ganske jevnt siden 2005.

Fagbladet 8/2014 < 9

Tema: frafall i helsefag

hvem sKal UT? Nesten 9000 elever begynner i disse dager på første år av helsefagutdanningen. Bare 1100 av dem blir helsefagarbeidere. Det trengs mange, mange flere.

Tekst: SIDSEL HJELME Foto: ANITA ARNTZEN

10 < Fagbladet 8/2014

Fagbladet 8/2014 < 11

Tema: frafall i helsefag

4+39+44103 10%

3%

Slik velger elevene i Vg2

4%

Ambulansefag

39%

44%

tenfor vinduene på Nannestad videregående skole frister sommersola, og elevene i klasse 2HAA vil helst ut. Snart kan de gå ut de store glassdørene og forlate skolen for godt. Men hvor går de?

Mange muligheter Helse- og oppvekstfag er det absolutt største utdanningsprogrammet i videregående skole, og nesten en av fire elever velger denne retningen. Valgmulighetene videre er mange: helsefagarbeider, ambulansefagarbeider eller barne- og ungdomsfagarbeider er bare noen av yrkene elevene kan velge mellom (se diagram over).

Hopper av All utdanning i videregående skole skal føre fram til studie- eller yrkeskompetanse, men mange elever hopper av før de kommer så langt. Svært mange slutter etter to år, i overgangen fra skole til læreplass.

På helsefag er det bare en av tre elever som begynner direkte i lære etter to års yrkesfag, de resterende hopper over til andre utdanningsløp, mange av dem tar påbygging til studiekompetanse for å studere videre.

Hvorfor slutter de?

Ifølge Nifu/Fafo-rapporten Å bli helsefagarbeider, som ble lagt fram i 2013, er det bare rundt 1100 elever som hvert år begynner i lære og blir helsefagarbeidere. 1200 velger påbygging til studiekompetanse.

Det er ikke misnøye med selve faget som gjør at mange 12 < Fagbladet 8/2014

Barne- og ungdomsarbeiderfag Helsearbeiderfag Helseservicefag Hudpleie Fotterapi og ortopediteknikk hadde ingen studenter.

Kilde: Utdanningsdirektoratet

forsvinner ut, påpeker forskerne, som oppsummerer tre årsaker til at elevene velger seg bort: • Lære oppfattes som en blindvei. Påbygg derimot, holder mulighetene åpne.

• Planen har hele tida vært å utdanne seg videre, for eksempel til sykepleier.

• De har hørt at det er vanskelig å få jobb etter læretida.

Dramatisk underskudd Det trengs mange nye hender i helse og omsorg i årene som kommer. Hvert år framover trenger helse- og sosialsektoren 4500 nye helsefagarbeidere for å dekke arbeidskraftbehovet.

Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) kan helse- og omsorgssektoren mangle så mange som 57.000 helsefagarbeidere i 2035.

Frykter for rekruttering Det er i hovedsak kommunene som vil måtte kjempe om ferske helsefagarbeidere i årene framover. Sju av ti norske kommuner frykter at de ikke vil klare å rekruttere nok helsepersonell, viser en undersøkelse fra kommunesektorens organisasjon KS. Kommuneledelsen ville kanskje sove litt bedre om natta hvis resten av landets skoleelever valgte som helsefagklassen fra Nannestad videregående. Her skal altså ni av de femten elevene ut i lære og sannsynligvis søke seg videre til jobber i kommunene. Seks av elevene skal ta påbygging til studiekompetanse og planlegger å utdanne seg videre.

Dette

velger

helsefag­elevene på Nannestad vgs

Cecilie Ødemark (18)

– Jeg skal begynne i lære i Nannestad kommune og ta fagbrev som helsefagarbeider.

Renate Tollefsen (17)

– Jeg skal ta påbygging, ette r det vet jeg ikke. Planen var å bli helsefagarbeider, men jeg har ombestemt meg underveis.

Hanna Aamold (18)

– Jeg skal ta påbygging og har planer om å studere videre til psykolog. Dette har jeg hatt planer om hele veie n.

Med påbygging og studiekompetanse har jeg flere muligheter.

Ole Ludvig Tveit (17)

er – Jeg skal bli lærling, men det har e Dett . hvor art ikke helt avkl vært planen hele tida etter at jeg ne begynte på helsefag. Jeg vil gjer litt ha ne gjer bli psykolog, men vil e erfaring før jeg går videre. Dett på. lære å en måt e best er den

Mona Dahl (18)

– Jeg skal bli lærling i Eidsvoll kommune. Å bli helsefagarbeider har vært planen min hele tida.

Lene Meistad (17)

Vant fylkesmesterskapet for helsearbeidere tidligere i år. – Jeg skal begynne i lære på A-hus.

Jeg har vært veldig heldig!

Minda Fjeldstad (18)

– Jeg skal ta påbygging og studere videre, sannsynligvis til vernepleier. Opprinnelig hadde jeg tenkt å bli lærling, men jeg rakk ikke å søke.

Miranda Kelmendi (18) Melissa Midtskogen (17)

– Jeg skal bli lærling i Hurdal kommune. Jeg begynte på helsefag fordi jeg hadde lyst til å bli helsefagarbeider – og den planen har jeg fortsatt.

Marita Hansen (18)

– Jeg blir lærling, men vet ennå ikke hvor jeg får læreplass. Jeg vil ta fagbrev og bli helsefagarbeider.

– Jeg skal ta påbygging, og deretter har jeg planer om å studere videre til sykepleier eller jordmor. Jeg kunne tenkt meg å ta fagbrev, men jeg vil gjerne ha flere muligheter og tror det kan bli vanskelig å gå tilbake til skolebenken etter to år i lære.

Ada Kristine Vågen (17)

– Jeg skal bli lærling på Nannestad sykehjem. Det var førstevalget mitt. Senere vil jeg gjerne Fagbladet 8/2014 < 13 begynne i militæret.

Tema: frafall i helsefag

Står jobbene og venter?

Med skrikende behov for arbeidskraft skulle vi tro at kommunene konkurrerte om å gjøre seg lekre for nyutdannede helsefagarbeidere. Slik er det absolutt ikke.

Ifølge Utdanningsdirektoratet er det bare åtte av ti nyutdannede helsefagarbeidere som har jobb et halvt år etter at de tok fagbrev – og det er en svak nedgang fra tidligere år. Til sammenligning har det på andre områder som bygg og anlegg og elektrofag vært en økning i sysselsettingen.

For dem som får jobb, er hele og faste stilinger fortsatt mangelvare. Ifølge Fafos tall fra 2012 jobber seks av ti ansatte i pleie og omsorg deltid.

VALGENE: Ni av de femten elevene vil bli helsefagarbeidere. De andre vil studere videre.

At de ikke skal få hel stilling når de kommer ut som ferdige fagarbeidere, inngår ikke i planene til elevene på Nannestad videregående skole: – Det har vi ikke en gang tenkt på, kommer det unisont fra jentene på vei ut døra. – En mann inngår jo i framtidsplanene, men ikke at vi skal bli forsørget av ham!

Ja TaKK, Begge Deler

ET NYTT UTDANNINGSLØP GIR ELEVENE BÅDE FAGBREV OG STUDIEKOMPETANSE ETTER FIRE ÅR. Flere skoler starter i høst et utdanningsprogram i helse- og oppvekstfag der elevene får både fagbrev og studiekompetanse etter fire år.

På Lier videregående skole starter 15 elever på den nye utdanningen. For å komme inn, må elevene ha et karaktersnitt på minst 4, og i tillegg har skolen, gjennom intervjuer med søkerne, sørget for å plukke de mest motiverte av dem.

Praksis er integrert i skolehverdagen helt fra starten av første år, en modell som rektor Anne Johanne Guldvik har stor tro på.

– Jeg er sikker på at dette får flere til å stå gjennom hele utdanningsløpet, sier rektoren. Hun tror mye av frafallet i dagens hovedmodell for helsefag skyldes at elevene er for lite forberedt på hva som møter dem i praksis.

– Nå vil elevene ha praksis allerede andre uke i skoleåret og videre gjennom hele utdanningen.

I første og andre skoleår har elevene to dager praksis og tre dager teori hver uke. De to siste årene er det enda mer; tre dager praksis og to dager teori.

14 < Fagbladet 8/2014

HØYERE UTDANNING

FAGBREV OG FAGARBEIDER

STUDIEKOMPETANSE

HELSEARBEIDERFAG HELSE- OG OPPVEKSTFAG – Disse elevene må også regne med å jobbe i høstferier, vinterferier og sommerferier. På den måten «teller den ned» noe av læretida samtidig som de gjør unna en utdanning som normalt er fem år opplæring (to år i skole, to år i lære og et år påbygging til generell studiekompetanse) på fire år.

Framtidas skole Et regjeringsoppnevnt utvalg skal vurdere i hvilken grad skolen dekker de kompetanser elevene vil trenge i framtida. Utvalget, ledet av professor Sten Ludvigsen (Ludvigsenutvalget), skal levere sin endelige innstilling innen 15. juni 2015.

Dårlig rykte ødelegger – Du hører bare negative ting om å jobbe i helsesektoren, sier Kristin Jordalen, nyutdannet helsefagarbeider med hel, fast stilling i Vik kommune. Hun møtte mange motforestillinger da hun fortalte om yrkesvalget sitt: – Mange sier de ikke vil bli helsefagarbeidere fordi du bare jobber med gamle, og at alle som jobber der er gamle husmødre på deltid. Men slik er det ikke, sier Kristin Jordalen.

husforsikring

100% ditt eget hjem - Null bekymring Som LO-medlem er du en av 900.000 grunner til at vi kan tilby deg en helt unik husforsikring med SpareBank 1 For pristilbud send «HUS + postnummer» til 26250 eller kontakt din nærmeste SpareBank1-bank

Fullverdiforsikring med trygghetsgaranti • Sopp- og råteforsikring •

• Kollektiv hjemforsikring + husforsikring • ett skadeoppgjør – en saksbehandler – en egenandel

Fagforbundets utdanningsstipend Fagforbundets utdanningsstipend har som formål å støtte opplæringstiltak og kompetanseutvikling for yrkesaktive medlemmer.

Det gis ikke støtte til utgifter som medlemmet får dekket av andre, f.eks arbeidsgiver eller NAV. Stipendordningen gjelder ikke lærlinger, elev- og studentmedlemmer. Likevel kan tidligere yrkesaktive medlemmer som går inn i en studiesituasjon og derved får redusert sin kontingent, søke stipend en gang pr. kalenderår.

Det kan søkes om støtte til: • Utdanninger ved universiteter og høgskoler • Utdanninger i videregående skole og grunnskole (ny sjanse) • Etter- og videreutdanninger på ulike utdanningsnivåer • Praksiskandidatopplæring • Yrkesfaglige kurs • Lese- og skrivekurs med data Kategori 1: Alle typer grunn-, etter- og videreutdanninger på hel- eller deltid som er formelt kompetansegivende (eks. gir studiepoeng) eller har en varighet på 80 timer eller mer.

Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter. Det utbetales inntil kr. 12.000,- pr. kalenderår.

Kategori 2: Kortvarige yrkesfaglige kurs med en varighet på mindre enn 80 timer. Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter. Det utbetales inntil kr. 3.000,- pr. kalenderår.

Lese- og skrivekurs Lese- og skrivekurs dekkes med inntil kr. 10.000,- inkludert datatekniske hjelpemidler pr. kalenderår.

Det kan søkes støtte til: • Kursutgifter • Eksamensutgifter • Påkrevd materiell/utstyr (Kjøp av datatekniske hjelpemidler: 25% dekkes inntil kr. 2500,-) • Merutgifter til opphold utenfor hjemmet (kun overnatting) Følgende dekkes ikke: • Tapt arbeidsfortjeneste • Reiseutgifter • Diett/mat Det er krav om orginaldokumentasjon på alle utgifter i tillegg til dokumentasjon på hva arbeidsgiver eller NAV dekker. Dersom disse ikke dekker noe, skal dette også bekreftes.

Med dokumentasjon regnes giro med kvitteringstrykk/oblat, utskrift fra bankkonto, detaljbilde fra nettbanken, samt kvitteringer fra bokhandel el. Det kan kun søkes om utdanningsstipend til en utdanning en gang pr. kalenderår. Søknaden må fremmes før utdanningen er avsluttet. Det behandles ikke søknader hvor egne utgifter er mindre enn kr. 1500,-.

Søknadsskjema og søkerveiledning finnes på www.fagforbundet.no eller ved henvendelse til Fagforbundet.

Fagbladet 8/2014 < 15

D

re og besteforeldre. eld for ns ge da for eie les fel r va sen Alf Prøy , I år markeres den allsidige kunstnerens hundreårs­jubileum og nye generasjoner er med på feiringen.

et er trangt i den vesle husmannsstua der Alf Prøysen bodde til han var 25 år. Ekstra trangt er det i dag, når femten femåringer fra Gjøvik barnehage har tatt turen over Mjøsa.

I Prøysenstua har barna, eller unga, som det heter på prøysenmål, benket seg på stoler langs veggen og rundt bordet, og noen har krabbet helt opp i senga der n’Alf ble født for 100 år siden.

Kan sin Prøysen Femåringene er godt forberedt. Gjennom hele barnehageåret har de lest, sunget og snakket om Prøysen. Snart er det tid for høydepunktet: Framføring av Geitekillingen som kunne telle til ti med hele barnehagen og foreldrene som tilskuere. Men i dag altså Prøysenstua.

– Er dere flinke til å synge? spør Mary Kristine Hagen Olsen. Hun er omviser, grandniese av Alf Prøysen og selv oppvokst i Prøysenstua. Når hun stemmer i med Soltrall, er unga med fra første til siste strofe.

«Heisan! Og dudliatten tei! For sola og deg og meg,» låter det fra glade barnestemmer mellom de grønnmalte tømmerveggene.

Prøysenår hvert år Hundreårsjubileet har skapt fornyet interesse for Alf Prøysen i brede lag av Norges befolkning. Både besteforeldre- og foreldregenerasjonen er vokst opp med ham, ikke minst gjennom Barnetimen for de minste. Sanger og fortellinger bringes nå videre til nye generasjoner.

– Prøysen blir aldri gammeldags, sier Anne Grethe Berntsen, pedagogisk leder i Gjøvik barnehage og ildsjelen bak barnehagens Prøysen-satsing. Jubileum eller ikke, i Gjøvik barnehage har femårsgruppa Prøysen som tema hvert år.

– Vi finner noe nytt hele tida, og det er mye unikt når 16 < Fagbladet 8/2014

vi går i dybden. Ta for eksempel fortellingen om Geitekillingen som kunne telle til ti. Først vil de andre dyra ta geitekillingen fordi han kan telle, men så ender de t me d at han blir helten. Her er det my e vi kan bruke i arbeid et med barna, sier Berntsen.

For høy og lav Gjennom sin kunstne rkarriere glemte Alf Prø ysen aldri hvor han kom fra, og han tok konsekvent de sva ke stes parti. Daværende statsministe r Jens Stoltenberg sa de tte om sitt forhold til Alf Prøysen da han la ned grunn ste ine n til det nye Prøysensenteret: – Jeg har som mange andre nordmenn et pe rsonlig forhold til Alf Prøysen. Jeg ha r vokst opp med tekste ne hans, og han formidlet verdier som står meg veldig nær.

Stoltenberg pekte på at Prøysen formidlet ver dier om sosial rettferdighet, om småk årsfolk og om at det ikk e er forskjell på folk enten de er fattig e eller rike.

– Alf Prøysen ga respe kt og stolthet til dem som tidligere hadde stått med lua i hånda. Den formidle ren av verdier må vi hylle. «Graset er grønt for alle» er en en ke l str ofe med et enormt politisk bu dskap. Jeg har lest po liti ske pro grammer på mange sid er som sier langt mind re om politikk. Mange av de m har jeg skrevet sel v, sa Stoltenberg Nytt senter Nå står det nye Prøyse nhuset ferdig i skogholtet bak Prøysenstua . Foruten en teatersal med plass til 200 perso ner, inneholder huset bibliotek for barn og vo ksne, skriveverksted, snekkerverksted og ka fé.

– Nå får vi samlet Prø ysens rike og har et godt landskap å formidle ham i, sier Hogne Moe,

daglig leder av Prøysenhuset. Besøkstallene på det gamle Prøysensenteret har vært mellom 15.000 og 20.000 i året. Nå håper han et større publikum vil finne veien til Rudshøgda, og satser på minst 30.000 besøkende.

– Med det nye huset har vi fått nye muligheter til å gå i dybden i forfatterskapet og i tillegg har vi fått utearenaen Sirkus Mikkelikski med lekeområder og plass til å spille både egne og andres forestillinger. Men hjertet i det hele vil fortsatt være Prøysenstua, sier Moe. Inni er vi analoge Hogne Moe er overbevist om at Alf Prøysens univers vil leve videre i nye generasjoner.

– Han skrev om mellommenneskelige ting som er like aktuelle i dag som da de ble skrevet. Vi lever i en digital verden, men inni oss er vi analoge. Nesten hver dag opplever jeg at både barn og voksne som kommer hit, blir rørt til tårer i møte med Prøysens tekster, sier Prøysensenterets leder som ikke er bekymret for framtida: – Prøysen vil leve i 100 år til.

• Alf Prøysen ble født 23. juli 1914 på husmannsplassen Prøysen i Ringsaker.

• Debuterte i 1948 med novellesamlingen Dørstokken heme.

• Gjennombruddet kom året etter med Lillebrors viser og Musevisa.

• På 1950- og 1960-tallet ble han folkeeie gjennom flere radioprogrammer, ikke minst Barnetimen for de minste.

• Hans største suksess var fortellingene om Teskjekjerringa som er

utkommet på 23 språk.

• Gjennom hele forfatterskapet tok Alf Prøysen konsekvent de svakestes parti, både når han skrev om barn, husmenn og storbønder.

• 100-årsjubileet feires med flere nasjonale markeringer, og mange mindre arrangementer over hele landet.

• Det nye Prøysenhuset ble innviet på 100-årsdagen. Dette skal være et nasjonalt formidlingssenter for Prøysens forfatterskap.

Foto: Scanpix/Ivar Aaserud

NYE FANS: Gjennom hele barnehageåret har unga fra Gjøvik barnehage hatt Alf Prøysen som tema. Besøket i Prøysenstua gir både glede og ettertanke for femåringene.

Fagbladet 8/2014 < 17

5500 flyktninger bor i mottak og venter på å bli bosatt i en kommune. Nå presses kommunene enda hardere for å ta imot flere.

Tekst: SIMEN AKER GRIMSRUD og SIDSEL HJELME Foto: LARS ÅKE ANDERSEN

I kø for et sted å bo

P

å asylmottaket i Kvæfjord sitter til enhver tid opp mot 200 mennesker og venter. I en stor stue sitter fire gutter i en enslig sofa og ser på tv. Mange av de som bor her deler rom, andre bor alene på hybel. Ingen av dem har eget kjøkken.

Rundt en tredel av beboerne på Borkenes mottak venter på å bli bosatt i en kommune. De andre er asylsøkere som venter på at saken deres blir avgjort, eller beboere som har fått avslag og skal returneres.

– Det er mye frustrasjon blant dem som venter på å bli bosatt, sier mottaksarbeider Svein Robert Guttormsen.

– De ønsker å tjene penger og komme i gang med sine nye liv. Mange vil også søke familiegjenforening.

Totalt har kommunene hittil i år sagt ja til å bosette totalt 7600 flyktninger. Det er en vesentlig økning sammenlignet med tidligere år, men ikke nok til å dekke behovet, som er 10.000.

– For at alle som venter i mottakene skal få starte sitt liv i Norge, må kommunene ta imot flere, sier assisterende direktør i Imdi, Bjørn Holden.

Ulike begrunnelser Imdis anmodning om bosetting er i hovedsak basert på folketallet i den enkelte kommune. Men det er store forskjeller mellom sammenlignbare kommuner når det gjelder hvor mange flyktninger de tar imot.

– Hva er årsakene til de ulike prioritereringene?

Propp i kommunene Integrerings- og mangfoldsdi– Det er vanskelig å se noe rektoratet (Imdi) er det statlige mønster i dette. Kommunene Svein Robert Guttormsen, mottaksarbeider organet som skal sørge for at er opptatt av tre ting: boliger, flyktninger som får opphold i kvalifisering til arbeid og at tilNorge, kommer videre i livet, at de får etablert seg og skuddene dekker utgiftene. Om det er forskjeller i kommet i gang med skolegang eller jobb så snart som politisk vilje fra kommune til kommune, har ikke Imdi mulig. gjort noen analyse av, sier Holden.

Når mange norske kommuner er tilbakeholdne med å ta imot flyktninger, hoper det seg opp i mottakene. Felles trøkk Tallet på bosettingsklare som venter i mottak, har økt Situasjonen er uholdbar for flyktningene, men også for med 40 prosent siden utgangen av 2012. kommunenorge. Dagens modell for bosetting er basert på frivillighet, og landsstyret i kommunesektorens Må ta imot flere organisasjon, KS, har i en enstemmig uttalelse sagt at Da Imdi tidligere i år ba alle landets kommuner om å «… KS mener beste måten å unngå statlig tvang vil være bosette et konkret antall flyktninger, sa 26 kommuner at kommunene i praksis viser at de kan løse behovet for nei, 199 kommuner svarte at de ikke kunne ta imot så bosetting basert på gjeldende avtale». mange som de ble bedt om, og 73 kommuner hadde Nå har KS og Imdi i fellesskap henvendt seg til komikke bestemt seg. 130 kommuner sa ja til å ta imot det munene på nytt i håp om at de skal finne plass til flere antallet de var anmodet om. flyktninger. «KS vil … anmode kommunene om å vur-

«De ønsker å tjene penger og komme i gang med sine nye liv.»

18 < Fagbladet 8/2014

SKAPER FRUSTRASJON: Det er mye frustrasjon blant dem som har fått opphold, men som venter på å bli bosatt i en kommune, forteller mottaksarbeider Svein Robert Guttormsen ved Borkenes asylmottak i Kvæfjord.

Bosetting av flyktninger 2014–2016 199 kommuner tar imot færre enn anmodet

26 sier nei

130 kommuner sier

73 er uten vedtak

ja til anmodningen

Bosettingsklare i mottak (pr. 30.4.2014)

Til sammen: 5327 Hvorav enslige voksne: 3933 Hvorav enslige mindreårige: 122 Hvorav barn i familier: 663

Gjennomsnittlig ventetid i mottak Totalt: 7,4 mnd Enslige mindreårige: 2,6 mnd Barn i familier: 7,6 mnd Enslige voksne: 7,5 mnd

dere muligheten for å ta et ekstra antall i disse to årene.

Kun på den måten kan vi løse problemet med de lengeventende, og sikre bosettingsmodellen,» heter det blant annet i brevet fra KS. – Denne henvendelsen retter seg spesielt til de kommunene som har sagt ja til færre enn vi har bedt om, sier Bjørn Holden.

Kommunenes frist for å melde tilbake til Imdi er satt til utgangen av august.

Ber om mer penger Kommunene får i dag 177.000 kroner i integreringstilskudd for hver flyktning de bosetter. KS har parallelt med henvendelsen til kommunene også gått til Stortinget i håp om å få mer penger som kan motivere kommunene ytterligere. KS har bedt Finanskomiteen om å midlertidig øke integreringstilskuddet med 30.000 kroner per person, og gi en ekstra gulrot til dem som bosetter flere enn Imdi ber om. For disse kommunene foreslår KS en påplusning på ytterligere 70.000 kroner.

Kilde: Imdi

– Penger er viktig Vidar Veseth, leder for Norsk forening for asylmottaksarbeidere, tror penger vil motivere kommunene til å bosette flere flyktninger.

– Penger er alltid viktig, og jeg tror det spesielt kan motivere kommuner som allerede tar imot flyktninger til å ta imot flere. Hovedproblemet er at mange kommuner tar imot færre flyktninger enn Imdi ber om, sier Veseth.

Han tror kommuner som ikke tar imot flyktninger, eller kun noen få, kanskje er vanskeligere å påvirke med penger.

– Det handler litt om kommunen har en kultur for å ta imot flyktninger, tror Veseth.

Ved Arna mottak, hvor han jobber, er det beboere som har ventet halvannet år på å bli bosatt.

– Mange av dem spør oss når de kan flytte, men det er umulig for oss å anslå. Noen kommuner gjør vedtak om å ta imot flyktninger før de har boliger klare, og da kan det ta lang tid, sier Veseth.

Fagbladet 8/2014 < 19

Portrettet

Tekst: SIDSEL HJELME Foto: HELGE HANSEN

Hun tilbrakte barndommens sommerferier sammen med tungt narkomane, og ungdommen som husokkupant. I dag leder hun fagforeningen med stødig og tatovert hånd.

Sara Rebella Sara Bell Alder: 38 Familie: Samboer med Mikkel, barna Bella (4) og Falk (7) Bakgrunn: Har studert i England, Australia og Danmark. Bachelor i kultur- og språkmøtestudier. Uavsluttet master i kommunikasjon, språk og kultur.

Jobb: Miljøarbeider på Bergen Akutt­ senter ungdom (Bufetat), leder Fagforbundet Bergen. Initiativtaker til Rødstrømpeaksjonen i Fagforbundet.

– Jeg liker å spille med pistolene på bordet, sier Sara Bell.

Hun har vært politisk aktiv siden 13-års­ alderen og foretrekker klar tale framfor politisk spill og taktikeri.

– Det er mye tåkelegging og bullshit. Skal du engasjere folk, må du spille med åpne kort.

Blir det for mye taktikeri og gravalvor, våkner opprøreren i meg.

Sara Bells opprørsinstinkt er veltrimmet etter mange års trening. Som 14-åring ble hun arrestert under en aksjon mot Frp-leder Carl I. Hagen på Torgallmenningen, hun flyttet hjemmefra da hun var 15, sluttet på videregående og ble husokkupant i København da hun var 17. Og det har stått mange slag siden den gang.

«Hun er tøff og sjefete, men har et stort, varmt hjerte,» sier en som kjenner henne bedre enn de fleste.

Fra barndommens borgerlige borettslag husker Sara Bell hvordan faren åpnet vinduet hver 1. mai for at lyden av kampsangene skulle flyte ut til naboene i gata. Demonstrasjonstog for fritt Palestina og kvinnefrigjøring var en naturlig del av oppveksten, og lørdagsformiddagene ble ofte tilbrakt sammen med far som sto på gata og solgte Klassekampen.

Far jobbet i utekontakten i Bergen, og når sommeren kom, tok psykologen med sitt eneste barn på sommerferie til Selbukollektivet. − Jeg ble godt kjent med de rusavhengige som bodde i kollektivet, og husker det som

20 < Fagbladet 8/2014

veldig kjekt å være sammen med dem. Snakke med jenta som solgte seg på Strandkaien eller med de heroinavhengige. Hver fredag fikk jeg fem kroner av hver av dem, og så syklet de meg ned til bensinstasjonen.

Kontakten med de rusavhengige etablerte verdier som fortsatt danner bunnplanken for Sara Bells engasjement: − Jeg følte ingen avsky eller redsel for dem som var annerledes. Derimot en grunnleggende respekt og kjærlighet til menneskene.

En tillit til at folk selv kunne avgjøre hva som var et godt liv for dem. Dette er et grunn­ leggende prinsipp i alle sosiale bevegelser, fagforeninger og i partipolitikk. − Hva drømte du om den gangen? − At jeg skulle bli advokat og hjelpe de fattige.

Siden den gang har Sara Bell stått opp mot urett uten stans og uten forbehold. Ungdomstida var turbulent. Etter å ha kuttet ut videregående, dro hun til Danmark for å gå på ungdomshøjskole. Da skolens svakeste ble mobbet av en nynazist, handlet unge Bell resolutt: − Jeg helte øl over hodet hans, og da slo han meg rett ned. Jeg ble rasende, og hentet et motorsykkelkjede som jeg truet ham med.

Dessverre hadde jeg ingen troverdige vitner som kunne fortelle hva som hadde skjedd før jeg hentet motorsykkelkjedet, så jeg ble kastet ut av skolen. − Jeg syntes det var ekstremt urettferdig å bli kastet ut, så jeg tømte kontoen, haiket til

Fagbladet 8/2014 < 21

Portrettet

Esbjerg og tok fergen til Dover. For å si det sånn, det var ikke så god stemning da jeg kom hjem til foreldrene mine den julen. − Angrer du? − Nei, overhodet ikke. Jeg vil heller gjøre noe dumt enn å holde kjeft. Men jeg har ikke motorsykkelkjedet lenger, altså.

København ble neste stopp. Som aktivist og suppekjøkkenansvarlig på Ungdomshuset på Nørrebro, sto Sara Bell midt i det danske ungdomsopprøret på 1990-tallet. − Vi fikk jevnlig bank av politiet, ble lagt i håndjern og siktet for ting vi ikke hadde gjort. Men det var også mye ressurser; doene ble vasket, det ble laget mat og arrangert kulturopplevelser og konserter. Men det var brutale premisser for å være ung i dette miljøet, og min tillit til rettssystemet ble satt på harde prøver.

Etter 13 år i utlendighet flyttet Sara Bell hjem til Bergen. Foruten sju år i Danmark, hadde hun da også bodd og studert i England og Australia. − Når du er 29, har du rølpet fra deg. Nå var jeg sulten på noe annet, og dessuten veldig forelsket, smiler hun.

«Objektet» for forelskelsen var danske Mikkel som hun nå deler både hus, barn og en forholdsvis velordnet tilværelse i Fyllingsdalen med. − Hva hadde rebelske Sara på 18 syntes om dagens utgave på 38? − Jeg har de samme grunnverdiene som den gang, men hun hadde sikkert syntes at jeg var en irriterende bedreviter. Jeg har en uimotståelig trang til å gi råd. Problemet er at jeg noen ganger glemmer å spørre om folk virkelig vil ha råd.

Det politiske engasjementet var på ingen måte dødt da Sara Bell flyttet hjem til Bergen, men hun var usikker på hvor hun skulle bruke det.

22 < Fagbladet 8/2014

– Ingen skal fortelle meg hva jeg skal tro på. Men jeg bøyer meg for en demokratisk prosess.

– Jeg har alltid vært i opposisjon til «the establishment». Med min grunnleggende skepsis mot autoriteter føltes det ikke naturlig å gå inn i noen av partiene. Rødt var for autoritært, og jeg var full av fordommer mot SV-menn med skjegg som heklet lilla grytelapper.

Det ble SV likevel, og om hun ikke selv syntes at hun umiddelbart passet inn, må andre ha syntes det siden de valgte Sara Bell til leder i Bergen SV i 2010. Men sjelen sin har hun ikke solgt:

For to år siden gikk Sara Bell rett inn i vervet som nestleder i Fagforbundet Bergen. Det var ingen kampvotering, selv om enkelte rynket på nesa i møte med den svarthårede dama med piercing i nesa og store tatoveringer.

– Har du fått merke Janteloven?

– Først og fremst er jeg blitt tatt godt vare på. Men jeg tror kanskje noen har tenkt at herregud, for en gal dame. Men jeg tenker bare vent, så oppdager du snart at du tar feil.

Første årsmøte i Fagforbundet Bergen ble en kraftig vekker.

– Jeg ble sjokkert over hvor mange gamle det var, mange av dem med rullator. Har de glemt å verve? tenkte jeg. Jeg var ikke klar over at dette også var merkefest.

– Men uansett – vi har ikke funnet en form som treffer de unge og yrkesaktive godt nok.

– Hva bringer du inn i Fagforbundet?

– Engasjement og humor. Det er utrolig kjedelig med fagforeningsarbeid hvis du ikke kan le. Vi må ha humor for å overleve. Nå er vi under kontinuerlig angrep fra høyresiden, og uten humor får vi bare hodepine.

Da hun ble valgt til nestleder, var Sara Bell samtidig leder i Bergen SV, hadde to jobber, to små barn og drev med videreutdanning.

– Jeg tror ikke akkurat jeg gjorde en strålende innsats som nestleder.

– Så ille kan det vel ikke ha vært. Du ble jo tross alt valgt til leder før det var gått to år?

– Jeg syns det er gøy å sette i gang ting, men har ikke alltid struktur til å få landet alt sammen. Men med strukturerte folk rundt meg, kommer det som regel noe ut av det jeg setter i gang.

– Noen syns sikkert jeg tar stor plass, at jeg snakker høyt og mye. Men jeg tror vi har vennet oss til hverandre.

Abonnér på Fagbladets nyhetsbrev

Når du vil lære Kompetanse bidrar til høyere kvalitet på tjenestene, mer fornøyde brukere og økt trygghet i jobben. Vi tilbyr bestillingsoppdrag, kurs, studier og konferanser rettet mot offentlig sektor.

Eksempler er: • Brukerstyrt Personlig Assistanse BPA (personlig assistent/kommunal drift og forvaltning) • Kursstige Bad • Forebygging og håndtering av problematferd hos barn og unge • Fremtidens arkiv-dokumentsenter • Lederutdanning helse og omsorg (7,5 studiepoeng)

http://bit.ly/1sR4uHR

Les mer på

fagakademiet.no

fagakademiet.no • E-post: post@fagakademiet.no • Tlf.: 417 84 200

Vi tilbyr yrkesteorien for å gjøre deg mer attraktiv i din bransje.

Teori til Fagbrev start september 2014

    

Helsefagarbeider – Skedsmo og Finnsnes.

Renholdsoperatør – Molde, Trondheim og Oslo.

Transport og Logistikkfaget – Tromsø og Stavanger.

Salg og service – Trondheim.

Barne- og ungdomsarbeider – Skedsmo, Trondheim og Finnsnes.

Kontakt oss i dag på 982 20 477 eller kurs@norskfagskole.no

Fagbladet.no Fagbladet 8/2014 < 23

BARE SPØR

Fagbladets ekspertpanel Fagbladet videreformidler spørsmål av allmenn interesse om tariffavtaler, arbeidslivssaker og -lover, videreutdanning, LOfavør og Sparebank 1 til et ekspertpanel.

Eksperter i dette nummeret:

Magne Gundersen Forsikring Spørsmål angående LOfavør og Sparebank1.

Arne Løseth Tariff Spørsmål som angår tariffavtaler og forhandlinger.

Arne Bernhardsen Arbeidsmiljø Spørsmål om helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen.

Smitte, klær og sko SPØRSMÅL: I hjemmetjenesten er vi blitt pålagt å bruke arbeidsklær. Vi får ikke ta med disse hjem, men må skifte på jobb. Klærne vaskes på kommunalt vaskeri. Det er i henhold til krav for å hindre smittespredning, og for å beskytte oss ansatte og våre familier. Sko må vi derimot kjøpe selv. Dette syns vi er rart siden vi også drar med smitte på sko fordi vi kan tråkke i avføring, urin, oppkast m.m.

Leder sier at sko ikke går under begrepet arbeidstøy og kun skal kjøpes om det er behov for sko med vernetupp.

Jeg mener at i tillegg til å hindre smitte, kan gode sko hindre ryggplager. Gode såler kan også forhindre at vi sklir på vått eller glatt underlag eller blir våte og forkjølet i ruskevær. Det er ikke alle ansatte som har råd til å prioritere gode arbeidssko, og de fleste bruker også skoene privat.

L.H. SVAR: Arbeidsmiljøloven med tilhørende forskrifter lister opp mange krav til tilrettelegging for å unngå uheldig eksponering for fysiske og kjemiske/ biologiske faktorer, se særlig paragrafene 4-4 og 4-5.

Krav om vernesoner er enten

en direkte følge av lovens og forskriftenes paragrafer, eller det er nedfelt i det allmenne kravet til risikovurdering. Det er opp til arbeidsgiver i samarbeid med arbeidstakerne og deres representanter å kartlegge farer og proble-

mer, og deretter vurdere om tiltak må iverksettes.

Det virker vanskeligere å sette inn tiltak for hjemmebaserte tjenester enn det er i en bygning med fast og forutsigbar aktivitet.

Likevel forventer man at hygieniske krav blir fulgt opp, og at nødvendig beskyttelse mot smitte og biologisk materiale blir iverksatt. Arbeidstøy er et typisk tiltak.

Om dette også gjelder skotøy, kan diskuteres. I mange laboratorier og i næringsmiddelindustrien er det strenge krav til antrekk med fullt skift av klær og sko. Andre steder bruker arbeidstakerne egne sko,

men utstyres med en stor pakke engangs plastsokker/skoovertrekk. Det vil i en viss grad være med på å redusere smittefaren.

Det tas ellers for gitt at folk flest har godt fottøy og kjøper inn det som passer for sin egen vandring til jobb.

Mange overenskomster inneholder bestemmelser om arbeidstøy, vask og vedlikehold av dette. Om det ikke er regulert verneområde for vernesko eller uniformsbestemmelser, vil det som regel ikke være bestemmelser som dekker arbeidssko.

Sjekk med lokal tillitsvalgt.

Arne Bernhardsen, redaktør i Gyldendal Arbeidsliv.

Må jeg ha bilde av innbo?

Hans Christian Monsen Juss Aktuelt lovverk, inkludert arbeidsmiljøloven og ferieloven.

Vi har ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke finner plass til i bladet.

Hvis du får problemer på arbeidsplassen, ta først kontakt med lokal tillitsvalgte.

24 < Fagbladet 8/2014

SPØRSMÅL: Jeg er helt nytt medlem og har et spørsmål om forsikring av innbo. Må jeg ha bilder av mine forsikrede gjenstander, som malerier og sølvtøy for å få erstatning ved tyveri?

K.G.

SVAR: Nei, det er ingen krav om bilder eller takst på gjenstander og samlinger med verdi opptil 300.000 kroner. Jeg anbefaler likevel å ta

bilder av ditt innbo i tilfelle brann, tyveri eller liknende. Da blir det mye lettere å huske alle eiendelene. Ta gjerne for deg rom for rom og dokumenter med bilder det du eier.

Et godt tips er å lagre bildene flere steder – og andre steder enn hjemme. Da har du bildene selv om hjemmet ditt skulle bli utsatt for brann eller tyveri.

Magne Gundersen, forbrukerøkonom i Sparebank 1

Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: www.tonelileng.no Adresse: Fagbladet, Postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo E-post: barespor@fagforbundet.no

Har vi ikke likelønn?

SPØRSMÅL: Likelønn er alltid

et aktuelt tema. Eller er det ikke like aktuelt lenger? Er det et ikke-lovfestet prinsipp som arbeidsgiver kan velge å se bort fra, eller er det et prinsipp i en arbeidslivskonvensjon eller eventuelt et annet hjemmelsgrunnlag?

H.R.

SVAR: Kravet om likebehandling av kvinner og menn med hensyn til lønn er forankret i ILO-konvensjon nr. 100 fra 1951. Norge ratifiserte konvensjonen i 1959. ILO-konvensjonen var absolutt forut for sin tid da den knesatte prinsippet om «lik lønn for arbeid av lik verdi» – altså ikke bare for samme arbeid. Prinsippet ble i Norge først lovfestet i likestillingsloven av 1978, § 5. Nå fins regelen i likestillingsloven av 2013, § 21.

Likelønnsbestemmelsen i lovens § 21 er ufravikelig, slik at det ikke er adgang til å avtale seg bort fra prinsippet – heller ikke ved tariffavtale. Sammen-

ligning må skje innenfor en virksomhet, for eksempel en kommune, men kan etter § 21 annet ledd skje på tvers av fag- og tariffavtalegrenser.

En arbeidstaker som mener seg lønnsdiskriminert, kan bringe saken inn for likestillings- og diskrimineringsombudet, og en uttalelse derfra kan i sin tur bringes inn for likestillings- og diskrimineringsnemnda. Nemnda kan treffe vedtak om at det foreligger brudd på likelønnsprinsippet, og pålegge at forholdet rettes opp. Tvangsmulkt kan ilegges om ikke nemndas vedtak blir fulgt opp.

Det er også mulig å anlegge sak for domstolene.

Kjernen i likelønnsprinsippet kan sies å være at lønn skal fastsettes ut ifra objektive og kjønnsnøytrale regler hvor kvalifikasjoner blir avgjørende for den enkeltes lønnsnivå. Det springende punkt blir som regel hva som er arbeid av lik verdi.

Om dette heter det i § 21 tredje

ledd: «Om arbeidene er av lik verdi, avgjøres etter en helhetsvurdering der det legges vekt på den kompetanse som er nødvendig for å utføre arbeidet og andre relevante faktorer, som for eksempel anstrengelse, ansvar og arbeidsforhold.»

Dette innebærer at avdelingssykepleiere (ledere) på sykehjem kunne sammenligne seg med avdelingsingeniører/ fagkoordinatorer som også er mellomledere i den aktuelle kommune. I dette konkrete tilfellet kom nemnda til at dette var arbeid av lik verdi, riktignok i ulike fag, men både sykepleier og ingeniør er høyskoleutdanninger som gir kompetanse på samme nivå. Fagkoordinatorene hadde høyere lønn enn avdelingssykepleierne. Nemnda mente lønnsforskjellene i utgangspunktet var i strid med forbudet mot indirekte diskriminering (det vil si at et vesentlig større antall kvinner enn menn ble rammet av skjevheten).

Tross dette vant avdelingssykepleierne ikke fram. Nemnda mente at forskjellsbehandlingen kunne rettferdiggjøres i det at ingeniørene satt i nøkkelposisjoner og hadde opparbeidet en spisskompetanse som kommunen vanskelig kunne erstatte om de ikke fikk lønn ut fra sin markedsverdi.

Markedsverdi er ikke nødvendigvis et trumfkort som i alle tilfeller rettferdiggjør lønnsdiskriminering. Arbeidsgiver har etter § 27 også bevisbyrden for at lønnsforskjellene likevel er lovlige. Dette gjelder for eksempel ved å vise at det foreligger konkrete omstendigheter som gjør det nødvendig å bruke høyere lønn som virkemiddel for å rekruttere og beholde de aktuelle arbeidstakerne, og at de samme hensyn ikke gjør seg gjeldende for den kvinnedominerte sammenligningsgruppen.

Hans Christian Monsen,

forbundsadvokat

Mer lønn etter videreutdanning?

SPØRSMÅL: Jeg jobber som omsorgsarbeider i en PU-bolig.

Jeg har tatt videreutdanning som barsel- og barnepleier, og jobber også på sykehus som barnepleier. Nå har jeg lønn som fagarbeider, men skal jeg ikke gå opp i lønn når jeg har tatt videreutdanning?

Og hvorfor regnes ansiennitet forskjellig? Jeg har fem år på den ene arbeidsplassen og ti år på den andre.

Barnepleier

SVAR: I utgangpunktet er det ingen automatikk i de sentrale tariffavtaler som gir ekstra lønn for å ha tatt videreutdanning på det nivået du beskriver. Det kan

i den enkelte virksomhet være retningslinjer/ordninger som muligens omhandler noe om dette. Siden vi ikke vet hvor du jobber, anbefaler vi deg å ta kontakt med tillitsvalgt, som kan bistå med å finne ut om det foreligger grunnlag for å få mer lønn eller eventuelt bistå i forhandlinger.

I kommunen gjelder hovedtariffavtalen med KS. I henhold til kapittel 4.A.4 kan tillitsvalgte bistå deg med forhandling om endring av lønn når du har gjennomført relevant etter- og videreutdanning.

På sykehuset gjelder overens-

komsten med Spekter Helse, område 10. Her er det eventuelt B-del som er inngått på hvert foretak som kan være aktuelt, alternativt at et krav

kan fremmes i B-delsforhandlinger.

Når det gjelder lønnsansiennitet for deg i kommunen, er dette hjemlet i hovedtariffavtalen kapittel 1 § 12. På sykehuset er det hjemlet i overenskomsten del A2 IV Lønn punkt 2.4 Vi vet for lite til å kunne vurdere hva som er riktig for deg, men det høres rart ut at du har fått beregnet fem år hos den ene arbeidsgiveren og ti år hos den andre. Vi anbefaler deg å ta en gjennomgang sammen med tillitsvalgt vedrørende beregning av lønnsansienniteten.

Arne Løseth,

rådgiver i forhandlingsenheten

Fagbladet 8/2014 < 25

26 < Fagbladet 8/2014

Fylles ut av nye medlemmer

Poststed

Tlf. mobil eller privat

Tlf. arb.

Fagforening

1

Merk at du ikke får vervepremie for å verve elever.

Sted

Tlf. pr.

Postnr.

Adresse

Fornavn

Etternavn

Fylles ut av den som verver

Fag/linje

Studiested/lærlingplass

Fagforen.nr.

E-post

Fødsels- og personnr.

Planlagt eksamen/fagprøve (mnd/år)

❍ Student, kr 250 per halvår, inkludert LOfavør forsikringer ❍ Høgskole ❍ Universitet ❍ Lærling, gratis ❍ Lærling inkludert LOfavør forsikringer, 250 per halvår ❍ VG1 ❍ VG2 ❍ VG3 ❍ Elever under 20 år (gratis) 1 ❍ Elever under 20 år, kr 250,- per halvår, inkludert LOfavør forsikringer 1 ❍ VG1 ❍ VG2 ❍ VG3

Prosent

01/13 02/13 03/13 04/13 05/13 06/13

Fylles ut av studenter oG lÆrlInGer

Fylke

Stilling

Tlf.nr.

Pb 7003 St. Olavs plass • 0130 Oslo • Tlf.: 23 06 40 00

Yrke

Arbeidssted

05/13

Arbeidsgiver

02/13

Fylles ut av alle yrKesaKtIve

04/13

Underskrift

01/13

Dato

Personopplysninger som Fagforbundet får tilgang til, vil bli behandlet konfidensielt og i samsvar med Personopp lysningsloven. Fagforbundet vil unntaksvis kunne gi ut medlemsopplysninger, f.eks. til medlemsundersøkelser o.l. der hvor forbundet finner at utleveringen bidrar positivt i arbeidet med å ivareta og styrke medlemmenes interesser. Fagforbundet vil alltid forsikre seg om at personopplysningene kun benyttes til det avtalte formål, og at mottakeren behandler opplysningene i samsvar med bestemmelsene i loven.

❍ Jeg er innforstått med og gir samtykke til at Fagforbundet unntaksvis kan utlevere mine personopplysninger.

E-post

Postnr.

Adresse

✂

Stift her

Medl.nr. F Y l l e s u T A v F A g F o r B u n d e T

InnmeldIngs- og vervekupong

Fødsels- og personnummer (11 siffer)

Fornavn

Etternavn

Stift her

VERVEKAMPANJE2014

Ved verving av ett medlem kan du velge mellom disse flotte premiene: Koss øretelefoner 1 stk Stelton brødpose, farger: sort, natur, rød Liten ryggsekk Rosendahl Grand Cru vannglass, sett 6 stk, 22 cl Rosendahl Grand Cru vannkaraffel Snøgg førstehjelpsutstyr til bil og båt

Fotos: Kjell Olufsen

Verv en kollega

Det er lett å verve, flotte vervepremier.

Verver du flere medlemmer, kan du velge mellom mange andre flotte premier. På våre nettsider finner du fullstendig oversikt over alle premiene:

www.fagforbundet.no/vervepremier

06/13

Har du spørsmål vedrørende verving eller vervepremiene – kontakt Fagforbundets medlemsregister, telefon: 23 06 42 00 eller e-post: verving@fagforbundet.no

«Vi ser helheten på arbeidsplassen, og det gir oss respekt for hverandres arbeid – på tvers av utdanningsnivå og realkompetanse.» Side 38 Seksjonsleder Mette Henriksen Aas

Foto: Per Flakstad

Kirke, kultur og oppvekst K Yrkesstolthet

Flest mulig av de nye yrkesfaglærerne bør ha fag-/svennebrev og god praksiserfaring. Da kjenner de kravene til kompetanse i dagens arbeidsmarked, og yrkesstoltheten blant elevene øker. Side 30

K Tilbud til gravferdsansatte Nå skal gravferdsansatte også få sitt tilbud om oppdatering av fagkunnskapen og videreutdanning. Gravplasskolen skal bestå av tre moduler. Side 35

K Digital utvikling i barnehagen FOKUS: I barnehagen kan ungene lære å bruke digitale verktøy til mer enn spill. Det krever et digitalt kompetanseløft for de ansatte, skriver Geir Ottestad i Senter for IKT i utdanningen.

Side 36

Leker og lærer Tongjordet barnehage i Gjøvik er en pilotbarnehage for IKT og digitale verktøy.

Sammen med barne- og ungdomsarbeider Karoline Mathisen kan Brenna McCallum, Thea Olsen og Yasmine Jordhagen leke og lære med iPaden. Side 32 Fagbladet 8/2014 < 27

KIRKE, KULTUR OG OPPVEKST

Endrer finansieringen for private barnehager

HVOR ER BARNEHAGEN ORGANISERT?

Regjeringen vedtok i sommer at tilskuddet til private barnehager skal beregnes ut fra kommunenes regnskap. I tillegg skal det utredes ulike modeller for finansiering av private barnehager.

I dag beregnes tilskuddene på grunnlag av kommunenes budsjetter for kommende år. Nå skal de i stedet beregnes på grunnlag av to år gamle regnskap. Ifølge regjeringen skal dette gjøre det lettere for barnehagene å beregne hva de kommer til å få i tilskudd.

Endringen skal tre i kraft fra PF nyttår.

Mange kommuner jobber godt med å gi minoritetsspråklige barn som ikke går i barnehage et tilbud der de kan lære norsk, ifølge en Fafo-rapport som ble offentliggjort rett for sommeren.

Barnehagedekningen har økt de siste årene, også blant minoritetsbarn. Nå går over 91 prosent av dem i barnehage.

For dem som ikke går i barnehage, anbefaler rapporten et alternativt tilbud nær bostedet.

Mange kommuner har gode erfaringer med åpne barnehager og egne språkgrupper for barn mellom PF tre og fem år.

28 < Fagbladet 8/2014

er Ansatte i over 50 Norlandia-barnehag er ger dlin han er meldt inn i Spekter. For ikke startet. Inntil forhandlinger er de gjennomført, mener Fagforbundet ar gamle avtalene gjelder. (Les om 28 Norlandia-ansatte som med et pennestrøk mistet retten til AFP i forrige nummer av Fagbladet.

Tekst: TITTI BRUN

PBL

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Jobber godt med minoritetsbarn

Spekter

dlingene Det er brudd i forhanbarnehagers te mellom PBL (Priva gforbundet fordi Fa og ) landsforbund ansattes pensjonsPBL ville endre de g starter igjen betingelser. Meklin i september. t annet Medlemmer er blan Espira.

NHO

Noen av virksomhetene i Kirkens bymisjon er i Virke, andrer (Bergen, Trondheim og Bodø) ha meldt seg inn i NHO, men der er tariffavtalen ikke på plass.

Forhandlinger starter i slutten av august.

? rt e is n a rg o s s la p s id e rb a Hvor er din n? jo s a is n a rg ro e iv g s id e rb a n I hvilke n og jo s n e p , n n lø in d r jø g v a t e D arbeidsbetingelser.

Virke

(HUK-oppgjøret) Tariffoppgjøret i havn med samme resultat som de kommunalt ansatte (se KS).

Medlemmer er stort sett private enkeltbarnehager.

FUS/Trygge barnehager Har hittil fulgt PBLs lønnsavtaler. Ikke begynt forhandlinger, avventer PBL-oppgjøret.

Digitalt kinokurs lansert OPPDATERT: Rolv Gjestland, Ronny Bekken Larsen og administrasjonssjef i Film & Kino, Roar Svartberg presenterte kinokurset.

Under bransjemøtet for film- og kinoansatte i Oslo i juni ble det nye kurset i digital kinoteknikk lansert.

Kurset er laget av Rolv Gjestland for bransjeorganisasjonen Film & Kino, og han takket Fagforbundet for god støtte.

Etter at norske kinoer ble digitalisert,

Minimum 8000 til alle, pluss lokale tillegg og eventuelle sentrale justeringer.

Forsterket avtaleverket i forhold til kompetanseheving og lærlinger.

Stillingskodene for barnehageassistent og førskolelærer er endret til henholdsvis barnehagemedarbeider og barnehagelærer.

En bedrift eller virksomhet melder overgang til en annen arbeidsgiverforening for å komme inn under en annen tariffavtale – som regel i den hensikt å redusere kostnadene, for eksempel pensjonskostnader.

Kommuneoppgjøret (KS)

Frittstående

Noen frittstående barn e hager har en standard tariffavtale med Fagforbundet.

Tariffhopping

Generelt tillegg på 2,15 prosent, minimum 8500 kroner til alle.

Heretter skal arbeidsgiver kartlegge konsekvensene for de ansatte ved anbud og konkurranseutsetting av tjenester.

Ny garantert minstelønn for medarbeidere med 20 års ansiennitet er 364.000 i år og 377.400 kroner fra 1. mai neste år.

Ansatte med AFP som er beregnet etter tjenestepensjonsordningen, kan arbeide så mye de vil på pensjonistavlønning, som er 180 kroner i timelønn.

Lønnshopp for kirkeansatte Oppgjøret for kirkeansatte endte med et generelt tillegg på 2,15 prosent, minimum 8500 kroner.

– Dette var konstruktive og effektive forhandlinger med en arbeidsgiverpart som var godt forberedt, sier rådgiver Arne Løseth i Fagforbundets forhandlingsenhet.

Partene brukte bare én dag på å bli enige om et resultat med en totalramme på 3,42 prosent.

I tillegg er lørdags- og søndagstillegget økt fra 40 til 50 kroner i timen.

I likhet med oppgjøret i kommunesektoren, skal det også for de kirkeansatte innføres et nytt lønnssystem fra 1. mai neste år.

Det skal sikre at tillegg som blir gitt lokalt ikke blir spist opp ved

har det vært et stort ønske med en oppdatert skolering, men bransjeorganisasjonen har ikke økonomi til dette.

Da Fagforbundets tillitsvalgt Ronny Bekken Larsen i Folldal fikk høre dette, tenkte han at forbundet måtte kunne bidra økonomisk.

Og slik ble det.

Kurset i digital kinoteknikk består av et gratis nedlastbart

Les detaljene om ditt område på tariffsidene til fagforbundet.no

kurshefte, og muligheten for å kjøpe en kurspakke og gjennomføre en teoretisk og praktisk prøve som gir sertifikat i digital kinoteknikk.

– Jeg oppfordrer kinosjefer over hele landet til å la sine ansatte oppdatere seg og ta kurset, sa Ronny Bekken Larsen under lanseringen.

ansiennitetsopprykk eller senere endringer av minstelønnssatsene.

Ny garantert minstelønn for medarbeidere med 20 års ansiennitet er 364.000 kroner i år og 377.400 kroner fra 1. mai neste år.

Det er satt av én prosent til lokale forhandlinger.

Oppgjøret gjelder rundt 1250 av Fagforbundets medlemmer innenfor kirke- og gravferdsområdet.

Tekst: PER FLAKSTAD

ØK DIN KOMPETANSE!

KA (Kirkelig arbeidsgiverorganisasjon )

Tariffoppgjøret i havn m resultat som de kommuned samme alt ansatte. (Se KS) Medlemmer kan være menighetsbarnehager.

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Oslo-oppgjøret

NKS Nettstudier har et bredt tilbud til deg som ønsker å øke din kompetanse innen pedagogiske fag. ·

Barne- og ungdomsarbeider (den teoretiske delen)

·

Pedagogisk medarbeider

·

Barn med særskilte behov (60 fagskolepoeng)

·

Pedagogikk (60 studiepoeng)

·

Spesialpedagogikk (30 studiepoeng) For mer informasjon: nks.no/pedagogiskefag E-post: info@nks.no | Telefon: 22 59 61 00

Tekst og foto: PER FLAKSTAD

Fagbladet 8/2014 < 29

280.000 døde i tsunamien i 2004, 80 var norske barn og voksne.

Norske skoler ble tatt på senga. I dag står krisehåndtering på timeplanen.

Tekst og foto: TITTI BRUN

Fagarbeidere blir lærere i yrkesfag A

lle skoler har plikt til å ha en beredskapsplan for kriser. Enten det er en tsunami, 22. juli, selvmord eller andre sorgkriser. Når noe skjer, er det for seint å sette seg inn i sin skoles plan, foreleser førsteamanuensis Sigrunn Saur Stiklestad.

Krisehåndtering er et viktig tema på yrkesfaglærer­ studiet i helse- og oppvekstfag (HO) ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

der i barne- og ungdomsarbeid. Jeg tar studiet fordi jeg vil fortsette å utvikle meg selv faglig, og være med på å utvikle faget.

Hun påpeker at i motsetning til barnehagelærere, så dekker barne- og ungdomsarbeiderfaget hele spekteret fra 0 til 18 år.

– Yrkesstoltheten vil jeg bringe videre til nye elever, sier Jasmine Heidi Fredriksen i pausen mellom timene.

Ni fagområder Vil ha utfordringer I klassen sitter voksne studenter med lang Også helsefagarbeider Gunn Brekke-Sol­ erfaring fra ni ulike fagområder innenfor bakke fra Hole kommune på Ringerike helse og oppvekst: tannhelsesekretær, hel­ er stolt over sitt fagområde. I ryggsek­ sesekretær, barne- og ungdomsarbeider, ken har hun 18 års praksis fra sykehus, apotektekniker, ambulansefagarbeider, sykehjem og hjemmetjeneste, i tillegg til helsefagarbeider, ortopedisk tekniker, to-årig fagskole i kreftomsorg. Hun har fotterapeut og hudpleier. i mange år hatt ansvar for lærlinger på Etter tre års yrkesutdanning skal de arbeidsplassen. undervise kommende elever på alle om­ – Fagarbeiderne har yrkesidentiteten, Foreleser: Første­ amanuensis Sigrun Saur rådene innenfor helse- og oppvekstfag. har erfaringer fra arbeidshverdagen og Stiklestad.

Denne klassen tar studiet på deltid over følger brukerne tett. Det liker jeg. Nå har fire år, og elevene kommer fra Alta i nord, jeg lyst på nye utfordringer, bruke min Ålesund i vest og Mandal i sør. Den teoretiske delen av erfaring videre i nye roller, sier Gunn Brekke-Solbakke. studiet er samlingsbasert, med mange bolker med peda­ gogisk praksis som kan tas på hjemstedet.

Gode forbilder Både stortingsmelding nr. 20 (2012–2013) «På rett vei» Gi yrkesstolthet videre og prosjektet «Fram i lyset! En kartlegging av status Barne- og ungdomsarbeider (BUA) Jasmine Heidi Fred­ og behov for lærerutdanning for yrkesfag» viser til at riksen fra Lørenskog har sju års erfaring fra barnehage, lærerne i helse- og oppvekstfag altfor ofte er sykepleiere SFO, bolig for enslige mindreårige asylsøkere og som og barnehagelærere.

– Yrkesfaglærerne bør komme fra ett av yrkene de un­ lærer på videregående skole.

– Jeg er stolt av yrket og fagområdet mitt som fagarbei­ derviser i. Da er de gode forbilder og har en yrkesstolthet 30 < Fagbladet 8/2014

Krav til yrkesfaglærere • Kvalifiserer for arbeid som lærer i helse- og oppvekstfag i ungdoms- og videregående skole, voksenopplæring, opplæring på arbeidsplasser og ledelse på fagområdene.

• Yrkesfaglæreren skal kunne planlegge, gjennomføre og vurdere læreprosesser som er tilpasset den enkelte elev/ kollega/samarbeidspartner.

• De fleste bygger på tidligere yrkesfaglig utdanning eller profesjonsutdanning, og tar lærerkompetanse gjennom den ettårige praktisk-pedagogiske utdanningen for yrkesfag (PPU-y). Denne utdanningen tilbys ved 14 institusjoner.

• 20 prosent utvikler lærerkompetanse gjennom den tre­ årige yrkesfaglærerutdanningen (YFL) som bare tilbys ved Høgskolen i Oslo og Akershus og ved NTNU i Trondheim.

• YFL/bachelorutdanning tas på heltid (3 år) eller deltid (4 år).

• Opptakskrav: fagbrev/offentlig godkjenning innenfor det aktuelle yrkesområdet og minimum to års praksis.

• Yrkesfagbachelor kan tas innenfor mange områder fra bygg- og anleggsteknikk, elektrofag, helse- og oppvekstfag til service og samferdsel.

og erfaringer som gjør at undervisningen blir mer yrkes­ rettet og praktisk, mener koordinator Jarle Landro ved Program for lærerutdanning på NTNU. Han har vært med på prosjektet på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet.

SPENNENDE: Utviklende å være voksen student, mener helsefag­ arbeider og snart yrkesfaglærer Gunn BrekkeSolbakke.

YRKESIDENTITET: – Vi barne- og ungdomsarbeidere har breddekompe­ tansen som gjør oss best egnet til å undervise i dette faget, sier Jasmine Heidi Fredriksen.

Foreslår 100.000 i stipend Prosjektet konkluderer med at flere fagarbeidere må stimuleres til å bli yrkesfaglærere, og at andelen yrkes­ faglærere med treårig yrkesfaglærerutdanning må økes.

I tillegg må det utvikles flere fagmiljøer ved lærestedene, og forsknings- og utviklingsarbeid knyttet til yrkesfag må styrkes.

– Flest mulig av de nye yrkesfaglærerne bør ha fag-/ svennebrev og god praksiserfaring så de kjenner kravene til kompetanse i dagens arbeidsmarked. Gjennom det treårige yrkeslærerstudiet utvikler studentene dybdekom­ petanse i eget fagbrevområde, påpeker Landro.

Ett av tiltakene prosjektet foreslår for å øke andelen fagarbeidere, er et stipend på 100.000 kroner per studieår for dem som tar yrkesfaglærerutdanning.

Investering Studentene Fredriksen og Brekke-Solbakke har begge vært medlemmer i Fagforbundet i årevis og kan søke studiestipend der.

– Uansett er det spennende å være voksen og studere, det er veldig utviklende, mener Brekke-Solbakke.

– Dessuten er det en investering i egne ressurser og i framtida. Med den nye pensjonsordningen skal vi snart jobbe til vi er 70, og da må vi gjøre noen grep, sier Fredrik­ sen med et smil, før de begge går tilbake til forelesningen i kriseberedskap.

Fagbladet 8/2014 < 31

E 08.

BARNEHAG t i august 20 TONGJORDET age i Gjøvik som ble nyåpne ed egne barneh sninger m Kommunal et og har lø baderom arkitekttegn er en dramarom, r, ag ie eh el at , Barn om er rn slik som stje spesialrom, rn medietek. k/ e med 93 ba og bibliote sebarnehag ba en m so nisert r.

Den er orga på fem base 6 år fordelt 1– n re i alde

Trygge og kreative

NETTBARN Med store armbevegelser tegner fem år gamle Brenna en regnbue på smartboardet foran seg. Regnbuen har nemlig så fine farger.

Tekst og foto: PER FLAKSTAD

F

ire år gamle Yasmine lager et smilefjes. Thea på seks har laget en flerfarget bue og lagt på stjer­ ner. Etterpå vil hun bruke den magiske fargen, den som forsvinner etter en liten stund.

Bak dem står Karoline Mathisen, barne­ og ungdoms­ arbeider ved Tongjordet barnehage i Gjøvik. Hun gir dem entusiastisk støtte og en hjelpende hånd når de digitale verktøypalettene vises for høyt oppe på det digitale smart­ boardet. Og når jentene er ferdige, lagrer hun arbeidene deres som bildefiler på den bærbare pc­en som står ved siden av. Dermed kan bildene senere skrives ut på skrive­ ren som er koblet til barnehagens eget nettverk.

Pilotbarnehage Tongjordet barnehage er Gjøviks pilotbarnehage innenfor IKT og digitale verktøy. Derfor har den fått lov å investere i et smartboard, en stor trykkfølsom skjerm som er koblet til en pc. I tillegg har hver av de fem basene kameraer, iPader og iPoder, og barnehagen har også kjøpt to video­ kameraer.

Alle de ansatte er blitt kurset i de digitale verktøyene, og alle bruker dem. Karoline Mathisen forteller at det ofte er barna selv som gjerne vil tegne på smartboardet, bruke iPaden til å høre lydbok med bilder eller spille et spill.

Blant annet brukte de en hel dag på å lage figurer av kitt som de plasserte på et laken og tok bilder av. Så flyt­ tet de litt på figurene og tok et nytt bilde, og slik holdt de på i mange timer. Til slutt satte de alle bildene sammen i iMovie, som er iPadens filmredigeringsprogram. Det ble en film på drøye minuttet.

– Filmen var morsom å lage, og den ble veldig populær blant barna. Vi viste den ofte – spesielt i starten, sier Ka­ roline Mathisen.

Hun forteller at noen ble helt oppslukt og jobbet med den i flere timer, mens andre gikk fortere lei og gikk for å gjøre andre ting, for så å komme tilbake igjen og være med en liten stund før de forsvant igjen.

– I løpet av dagen var nesten alle barna innom, og på den måten fikk veldig mange et eierforhold til filmen, forteller hun.

Når barna skal samarbeide om slike oppgaver, må de også lære seg å høre på hverandres gode råd og samar­ beide om å finne fram til den beste måten å komme videre på. Når figurene står sånn, kan de da flyttes slik, eller var det litt for mye – eller for lite?

I tillegg blir det en del ventetid ved smartboardet, siden det kan brukes av bare én om gangen. Det er mye god sosial læring i å måtte vente på sin tur, mener Karoline.

Laget animasjonsfilm – Jeg syns også dette er en god pedagogisk arena der barna kan utfolde seg kreativt, enten hver for seg eller i et sam­ arbeid, forteller hun.

Lillesøster tisser i pappas hatt Etter å ha tegnet på smartboardet får Thea, Brenna og Yasmine en iPad og vil gjerne høre lydbok med bilder. I dag er det eventyret om lillesøster som skal tisse. Jentene

32 < Fagbladet 8/2014

LYDBOK MED BILDE: – Og så blar du her.

Karoline Mathisen gir Brenna McCallum, Thea Olsen og Yasmine Jordhagen en hjelpende finger når de hører eventyr på iPaden.

syns det er litt urettferdig at pappa vil hun skal bruke bleie selv om hun mener hun er stor nok til å gå uten, og da hun kommer inn for å tisse, har pappa selv gått på do og sier hun bare kan tisse i bleia.

Makan!

Så da er ikke den lett sjokkerte fnisingen langt unna når lillesøster i stedet kaster fra seg bleia og setter seg på pappas hatt. Her var søstersolidariteten i orden. Når pappa var så dum og ikke skjønte hvor stor lillesøster var blitt, så kunne han ha det så godt!

Utvikler fantasi og kreativitet – Mange ganger når vi hører eventyr, får barna i oppdrag å tegne det på smartboardet etterpå. Vi legger stor vekt på at de skal få utfolde seg med sin egen fantasi og ut­ trykksevne, og ikke bare bli passive digitale konsumenter, sier Karoline Mathisen.

Samtidig mener hun digitale verktøy gir gode mulig­

Barnehager og digitale verktøy Barnehagemonitor 2013 er en landsrepresentativ studie som viser at barn er interessert i og nysgjerrig på digitale verktøy.

Det er ingen forskjell på alderen til de ansatte når det gjelder å bruke digitale verktøy i det pedagogiske arbeidet. Det de har lært seg, har de stort sett lært på egen hånd og via kollegahjelp.

Så godt som alle barnehager har tilgang på internett, men ikke alle har egne nettverk.

Private barnehager har flere digitale verktøy enn offentlige, men ser ikke ut til å bruke dem mer.

Det ser ut til at det er blitt mer vanlig å bruke digitale verktøy for å hente informasjon fra internett enn for å spille spill eller se film.

At det står om digitale verktøy i rammeplanen oppgis som en viktig årsak til at de ansatte bruker disse verktøyene i barnehagen.

Kilde: Barnehagemonitor 2013

Fagbladet 8/2014 < 33

<

Senter for IKT i utdanningen Senteret ble etablert i 2010, og skal bidra til bruk av IKT i utdanningen.

På hjemmesiden er det en egen side for barnehage og IKT. www.iktsenteret.no/barnehage

heter for å visualisere det barna jobber med. I forbindelse med Prøysen-jubileet har vi hatt hans tekster og viser som et eget tema, og da har vi blant annet brukt YouTube for å finne animasjoner og gamle opptak som vi kan vise barna, forteller hun.

Sosial utjevning Barne- og ungdomsarbeideren er imponert, men ikke så overrasket over hvor mye barna allerede har lært seg om digitale verktøy.

– Barn lærer utrolig fort og skjønner ofte mye mer enn vi tror. Noen ganger er det de som må hjelpe meg, og ikke omvendt. For eksempel hadde vi et lite problem med at lyden forsvant på iPadene, og da var det en gutt som fikset det på null komma niks. Når det hadde skjedd flere ganger, måtte jeg til slutt spørre hvordan han gjorde det, så nå kan jeg det også, smiler Karoline.

Ikke alle barna kommer med den samme kunnskapen og erfaringen, og nettopp der mener hun at barnehagene har en viktig rolle når det gjelder sosial utjevning blant barna, og trygghet i forhold til data og digitale verktøy.

– Målet er at alle i barnehagen skal ha de samme ­mulighetene for å prøve ut digitale verktøy, og skal være klar for skolegangen med en grunnkunnskap som gir dem 34 < Fagbladet 8/2014

den tryggheten de trenger for å bruke digitale verktøy kreativt. I tillegg er det et mål at vi gjennom barnehagens pedagogiske opplegg skal framstå som gode rollemodeller og hjelpe barna til å bli kritiske til mye av det som kan lastes ned fra nettet, fortsetter hun.

– Gjennom å bli trygge digitalbrukere, håper vi også vi kan legge et grunnlag for at de senere utvikler et godt nettvett, sier hun.

Lærer gjennom lek og spill Det er klart for spill på iPaden. Thea, Brenna og Yasmine konsentrerer seg om å fjerne oljedråper før de havner i havet. Deretter må de peke på de gjenstandene som ikke forurenser. Plutselig brummer iPaden stygt, og en av dem har kommet til å trykke på en motorsykkel i stedet for sykkel.

Så da har de lært at sykler med motor forurenser.

Til slutt sorterer de søppel, og her går glass og papir og matavfall ned i riktige beholdere i høyt tempo. Dette er tydelig et tema de har jobbet med og lært noe om.

Så er det slutt for denne gangen. Nede i første etasje venter et lite fruktmåltid, så da er det bare å rive seg løs.

Men som Karoline Mathisen sier til dem: – I morgen er det en ny dag, og da får dere nye muligheter.

DEN VIL JEG HA: Thea Olsen får hjelp av Karoline Mathisen til å velge en magisk farge fra verktøypaletten på smartboardet.

Det nærmer seg for

gravplasskolen Nå er et tilbud om utdanning til de gravplass­ ansatte i ferd med å komme på plass, etter flere års jobbing.

Tekst og foto: Per Flakstad

et nye tilbudet har navnet Gravplasskolen, og skal etter planen bestå av tre moduler.

Lokale kurs – Vi har jobbet med dette i flere år, og det er godt å se at vi kommer nærmere målet om et godt tilbud til gravplassansatte, sier Inger Strand, medlem av styret i Seksjon kirke, kultur og oppvekst, og med i det partssammensatte driftsstyret som jobber med å utvikle gravplasskolen.

I GANG: Inger Strand har jobbet med gravplasskolen i flere år. Nå er de første kursene så smått i gang.

– Mange kirkelige fellesråd er små, med små budsjetter. Derfor blir det viktig å arrangere kurs og samlinger lokalt slik at det blir praktisk mulig for så mange som mulig å gjennomføre mo­ dulene, sier hun.

Grønt og grått Modulen «grønt og grått» skal gjen­ nomføres som to–fire kursdager. Ho­ vedvekt blir lagt på arbeid med gress,

hekker, trær og bed. I tillegg får deltakerne en innføring i vedlikehold av veier, funda­ mentering og jordforhold. På timeplanen vil det også stå helse, miljø og sikkerhet og krav til sertifisering ved bruk av kjemikalier og maskiner.

Ansatte med fagbrev som anleggsgartnere kan hoppe over denne modulen, som ennå ikke er ferdig utviklet.

Generell gravferdskompetanse Modulen «generell gravferdskompetanse» er i hovedsak ferdig utviklet. Høsten i fjor ble heldagskurset «En verdig gravferd for alle», om gravplassens rolle i et flerkulturelt sam­ funn og de utfordringer som de gravplassan­ satte møter i den forbindelse, gjennomført som 11 regionale samlinger med totalt over 500 deltakere. Det første kurset i gravferds­ drift etter nytt opplegg ble holdt i Egersund i april i år, og i oktober arrangeres et nytt kurs i Trondheim.

Det nye opplegget bygger på heldagskur­ set, i tillegg til kurset som Norsk forening for kirkegårdskultur i mange år har hatt om praktisk gravplassdrift.

Modulen Møte med mennesker er den samme som i kirketjenerskolen. Kurset har fem deler og kan arrangeres lokalt. Temaene som tas opp er de mellommenneskelige ut­ fordringene som ansatte møter når de skal forholde seg til mennesker i sorg, i tillegg til likebehandling og service og samarbeid med kolleger – blant annet kollegial debrifing.

Lønnsmessig uttelling – På sikt er planen at denne formen for faglig oppdatering og videreutdanning også skal gi lønnsmessig uttelling. Men dette ligger uten­ for vårt mandat, og er foreløpig et tema for tariffoppgjørene og lokale forhandlinger, sier Inger Strand.

Fagbladet 8/2014 < 35

FOKUS

Mange barnehager over hele landet har i lengre tid brukt digitale verktøy og medier i sin pedagogiske praksis. Gjennom gode eksempler ser vi at barnehagen kan være den første arenaen hvor barn bruker digital teknologi med et mer overordnet mål enn fornøyelse og spill.

Fra rammeplan til praksis:

Barnehagen i digital utvikling Geir Ottestad Avdelingsleder i Senter for IKT i utdanningen.

Bruk av IKT i norske barnehager har etter hvert en lang historie.

Felles for erfaringene de siste 15 årene, er at det som oftest har vært ildsjelene som har drevet fram bruken av IKT. Ideene, prosjektene og kreativiteten har blomstret, men arbeidet har i mindre grad hatt forankring i ledelse og eiere.

Eksempler fra årtusenskiftet er dokumentert i temanummeret for Barnehagefolk 4/2000 og i en artikkel i Kommunal rapport 26. april 2001, hvor barns bruk av datamaskin i barnehagen er satt inn i en pedagogisk kontekst.

Barnehager som tar utgangspunkt i rammeplanen for digital lek, læring og utforskning, flytter oppmerksomheten fra teknologien i seg selv til pedagogiske mål. For å oppnå dette, trenger barnehagene et digitalt kompetanseløft for de ansatte og en god forankring hos ledelse og eiere.

IKT står for informasjons- og kommunikasjonsteknologi, og er en samlebetegnelse for digitale teknologier som internett, pc-er, nettbrett, smarttelefoner, digitale kameraer og prosjektører. Senter for IKT i utdanningen ble opprettet i 2010, og er direkte underlagt Kunnskapsdepartementet. Blant mange gjøremål skal vi styrke utviklingen av digital

36 < Fagbladet 8/2014

kompetanse i barnehagene og barnehagelærerutdanningen. Dette gjør vi gjennom å hente inn kunnskap om feltet, dele gode erfaringer og lage veiledninger og kursmateriell.

kunstverk. Målet var blant annet å utforske temaet vennskap. Disse eksemplene krever verken mye utstyr eller dyp teknisk kompetanse.

Derimot trenger de en pedagogisk idé, en tydelig regi og klare tanker om barns medvirkning.

Pedagogisk bruk av IKT i barneMange setter spørsmålstegn ved hage spenner over et utall ulike behovet for digitale verktøy i aktiviteter. Det er egentlig bare barnehagene. Ser ikke barna nok på kreativiteten som setter grenser.

Utgangspunktet må være at aktivite- skjerm hjemme? Senter for IKT i utdanningen ten har vil argumenpedagoFelles for erfaringene de for at giske mål siste 15 årene er at det som tere barnehagene og at oftest har vært ildsjelene kan være en barna motvekt til involveres. som har drevet fram bruk passivt Men hva av IKT i barnehagene. konsum av er så gode digitale hverdagsmedier. Gjennom kyndig veiledning lige eksempler på pedagogisk bruk i en pedagogisk ramme øves barnas av IKT i barnehagene? gryende digitale ferdigheter. Barna I Skarven barnehage har førskoleblir kreative produsenter gjennom gruppa jobbet med eventyret lek, læring og utforsking, forankret Askeladden og de gode hjelperne. i pedagogiske mål.

Barna laget kulisser og figurer og I studiet Barnehagemonitor 2013 tok bilder av de ulike scenene før de fant vi at den viktigste årsaken til å satte bildene sammen til en film. bruke digitale verktøy i barnehagene Målet med prosjektet var språkvar at både barn og pedagogisk stimulering og å bli kjent med ulike personale er nysgjerrige og intereseventyr. sert i dette, og at de legitimerer Femåringene i Kleppe friluftsbruken gjennom rammeplanens barnehage har fotografert hendene formuleringer. Det er også interessine og manipulert bildene til nye

Illustrasjonsfoto: Colourbox.com

sant å merke seg at vi ikke finner noen forskjeller mellom eldre og yngre ansatte når det kommer til pedagogisk bruk av IKT. I studiet fant vi derimot at de ansatte ønsker mer opplæring i hvordan de kan bruke digitale verktøy i praktisk, pedagogisk arbeid.

Et lignende funn ble gjort i en studie av barnehagenes kompetansebehov av Gotvassli m.fl. (2012) der IKT i arbeidet i barnehagen var etterspurt hos nærmere halvparten av de barnehageansatte. Pedagogisk arbeid med digitale medier og verktøy krever at vi leser rammeplanen med «IKT-brillene» på. Dette betyr at når vi lager gode opplegg for barna, ut fra rammeplanens fagområder, må vi se hensiktene

bak og oversette dem til en kontekst der bruk av digitale verktøy får en naturlig plass.

I et videre perspektiv dreier dette seg om å støtte barnas danningsprosesser i en tidlig fase, også på det digitale området. For å oppnå dette, må personalet i barnehagen ha oppdatert kunnskap om barnas kultur og omgivelser, hvor digitale medier har en tydelig plass.

For å støtte barnehagene i dette arbeidet, har Senter for IKT i utdanningen utarbeidet en rekke ressurser for barnehageansatte. På våre nettsider finner du 14 IKT-briller, som er konkrete pedagogiske opplegg med bruk av digitale verktøy, tydelig forankret i

rammeplanen. Du vil også finne oppstartspakken for digital kompetanse – Superetterforskerene – samt delingsarenaen IKT i praksis hvor barnehager og andre deler gode råd og praktiske opplegg. Her kan alle som vil delta og sende inn gode forslag og tips.

Senter for IKT i utdanningen vil fortsette arbeidet med å spre god praksis, hente inn kunnskap og påvirke myndighetsaktører for å øke den digitale kvaliteten i barnehagene.

Vi er likevel bare noen få, og trenger din hjelp for å komme videre. Er du interessert, ønsker vi deg hjertelig velkommen til å utforske nettsidene våre – iktsenteret.no/ barnehage – og til å ta kontakt.

Fagbladet 8/2014 < 37

seksjonsleder

Kirken lokalt

Barnehagedagen 2015 Hold av tirsdag 10. mars neste år. Da markeres barnehagedagen over hele landet. Temaet er natur og friluft. Barnehage­ dagen har latt seg inspirere av Friluftslivets år som markeres i 2015.

Temaet gir anledning til å markere barnehagens arbeid med natur og friluftsliv. Klima og miljø vil være en naturlig

faktor i den sammenheng. Mer informasjon om tema, slagord og aktiviteter kommer utover TiB høsten.

PRISVINNER: Tor Arne Ursin, regissør og en av grunnleggerne av Grenland Friteater, mottok LOs kulturpris for 2013.

Gratulerer Grenland Friteater På LOs representantskapsmøte i juni ble Grenland Friteater tildelt LOs kulturpris for 2013.

– Teatrets målsetning er mer enn å lage nyskapende, underholdende, tankevekkende og gripende forestillinger. De vil også bidra til å utvikle en ny

teaterkultur i Distrikts-Norge.

En kultur som føles relevant, direkte og utfordrende for det lokale miljøet. Det gjør Grenland Friteater unike og til verdige prisvinnere, sa LO-sekretær Renee Rasmussen i sin tale TiB under overrekkelsen.

Yrkes-NM i Trondheim METTE HENRIKSEN AAS

38 < Fagbladet 8/2014

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Omtanke, solidaritet og samhold er nøkkelord for Fagforbundet.

Vi jobber kontinuerlig for å opprettholde en sterk offentlig sektor.

Vi er til stede i offentligheten også utenom tariffoppgjørene, og jobber blant annet med internasjonal solidaritet.

Jeg oppfatter det slik, og det er med stolthet jeg sier dette, at mange av våre medlemmer er hos oss nettopp fordi vi er mer enn fagforeningsarbeid. Først og fremst er vi fagforening, dernest har vi plass til omtanke for samfunnet. Yrkesfaglig organiserer vi ulike grupper innenfor samme felt. Vi ser helheten på arbeidsplassen, og det gir oss respekt for hverandres arbeid – på tvers av utdanningsnivå og realkompetanse. Multitasking også i fagforeningssammenheng blir mer og mer nødvendig.

Det er spennende med medlemmer på så mange og så forskjellige steder. Jeg vil benytte anledningen til å takke for strålende innsats fra de som gjennom hele året står på for å gjøre en forskjell for liten og for stor! Jeg tenker på barna i Vi ser helheten på barnehage, SFO og skole. Innsatarbeidsplassen, og sen til de som jobber der for å gi det gir oss respekt for barna våre en god hverdag. Jeg hverandres arbeid – på tenker på de som jobber for at tvers av utdanningsnivå og barn og unge kan fylle fritida si realkompetanse. med ulike aktiviteter og knytte nye vennskap. De som jobber i kirka – på kirkegården eller som samtalepartner i sorgen. Kulturarbeidere som hver dag legger opplevelser i kurven vår og gir livet mer verdi.

Sommerferien er tida hvor mange får lent seg tilbake og tenkt litt ekstra over saker og ting. Enten du slapper av i godstolen hjemme, ute i hagen eller er på reise, kan det oppstå nye perspektiver og idéer til veien videre. Jeg vil gi et hett lesetips til ledige stunder også nå etter sommerferien: Gå inn på Fagforbundets nettsider, og les om de mulighetene du som medlem har til å søke stipend til både grunn-, etter- og videreutdanning samt kortere yrkesfaglige kurs.

Kanskje blir det neste jobbåret mer spennende enn du tror?

Foto: Jan-Erik Østlie

Ferietanker

Hvordan skal vi organisere kirken? Hva er den riktige størrelsen i soknet, og hvordan skal de forskjellige tjenestene samvirke? Er det mulig å finne en standard for kirkelig organisering som skal gjelde for hele landet? Den lokale kirkens organisering og arbeidsoppgaver er tema for konferansen Fagforbundet holder i Oslo 22. og TiB 23. september.

Barne- og ungdomsarbeidere fra 14 fylker stiller med 14 lag under NM i yrkesfag som holdes i Trondheim til høsten. TiB

nr. 5 - 2014

PiRion

Distribuert med Fagbladet

– kulturavis for barnehagar og skular

Europeisk matteleik Gråtass barnehage lærer om vatn og geometri i friluft, og utvekslar så erfaringar med barnehagar i sju andre europeiske land.

TEKST: TORDIS MARIE ESPELAND FOTO: GRÅTASS BARNEHAGE

UT OG LEITE: Borna og dei tilsette i Gråtass barnehage har blant anna leita etter geometriske figurar ute i naturen i løpet av prosjektperioden.

Fagbladet 8/2014 < 39

Europeisk matteleik - Kvifor er kulturformidling for barn viktig?

I teateret møter borna ofte ei anna verd enn den dei lever i til dagen. Dei møter menneske med alle slags eigenskapar og personlegdomar, menneske med ulike meiningar og haldningar, sinte, triste og glade menneske, menneske frå ulike samfunnslag og kulturar og menneske med vanskar som dei prøver å finne ein veg ut av.

Eg trur at møta mellom teateret og born opnar opp auga deira for at verda er større enn dei sjølve og dei næraste omgivnadene deira.

Eg trur at teateret på sitt beste bidreg til at borna blir meir tolerante, og at det kan vere med på å utvikle empatien deira. Det er viktig.

Terje Lyngstad, teatersjef ved Sogn og Fjordane Teater 40 < Fagbladet 8/2014

OPE SINN: – Å delta i eit slikt prosjekt handlar om å dela erfaringar og få ei auka forståing for andre måtar å gjera ting på, seier avdelingsleiar Kjetil Fremstad.

Gråtass barnehage har om lag førti tilsette som jobbar med nærare to hundre born, og i prosjektet samarbeider dei med barnehagar og førskular frå Italia, Estland, Belgia, Spania, Sverige, Danmark og Tyrkia. Målet er å utvikla kunnskap om korleis aktivitetar ute kan auka interessa for matte og naturvitskap.

Prosjektet skal munna ut i både e-bok og film om vatn og geometriske figurar.

– Det handlar om å dela erfaringar og få ei auka forståing for andre måtar å gjera ting på. Men det er også ei bevisstgjering av det me allereie gjer. Matte og naturvitskap finst jo i rammeplanen vår, og det internasjonale samarbeidet blir implementert i kvardagen.

Fremstad ser likevel at deltakinga fører til nye aktivitetar.

Sidan hausten 2012 har heile barnehagen vore engasjert i det europeiske ComeniusAukar kvaliteten prosjektet Science I den norske barnehagen har blant anna minusgrader og vinter blitt + Maths + Outdoor til å eksperimentera med.

Learning fortel Kjetil brukt – Me undrar oss saman med Fremstad, avdelings- borna. Så langt har me blant anna farga vatn, laga is og ikkje minst leiar i barnehagen i laga snø ved å kasta kokande vatn Fredrikstad. opp i lufta. Me har også sett på

geometriske former i naturen. Det gjeld å ta på dei rette brillene. Så ser ein plutseleg at me er omgitt av symmetri i stein, tre, lys-opningar, bark og kongler, til dømes, seier Fremstad.

Samarbeidet inneber dessutan at barnehagane skal jobba med det same temaet samtidig.

– Eit eksempel er planen for mars, då me skal ha om speil og skal vera ute. Denne dagen skal alle barnehagane starta på likt tidspunkt. Me filmar og tek bilete undervegs. Så vil me dela erfaringar og sjå kor ulikt me tenker.

Jo meir input og lærdom dei tilsette får, jo meir aukar kvaliteten på barnehageaktivitetane, under-

strekar den pedagogiske leiaren.

Løfta blikket Det var styrar Christina Andersson som fekk barnehagen med i det europeiske samarbeidet.

– Me lever i eit fleirkulturelt miljø og reiser ut i verda av mange ulike grunnar. Då er det viktig å løfta blikket og sjå utover vårt eige samfunn. Dessutan er me fleirkulturelle både blant born og vaksne i barnehagen vår. Å auka forståinga og toleransen for kvarandre er sentralt.

Til no har samarbeidet ført til studieturar til Gøteborg, Jylland, Madrid og Leuwen i Nederland. I januar møtest deltakarane i Parma i Italia, og før sommaren skal dei også vitja Tyrkia og Estland.

– Korleis går det når folk frå åtte ganske ulike land skal samarbeida, blant anna om å laga felles e-bok og film?

– Det hadde jo vore utfordrande også om det var åtte norske barnehagar som skulle samarbeida. Skal det gå bra, må me bli kjende med kvarandre. Studieturane er både arbeidsturar og sosiale treff. I tillegg samarbeider me digitalt.

Heldigvis er det superhyggelege folk, men to år er i kortaste laget for eit så stort prosjekt, meiner Fremstad.

Nyansert diskusjon – Reint personleg har deltakinga rokka ved verdiane mine, og slik er det også med dei verdiane me jobbar etter i barnehagen; me får meir nyanserte diskusjonar med kjennskap til andre kulturar, påpeiker Fremstad.

– Korleis får alle tilsette i ein så stor barnehage eigarskap til prosjektet?

– Fem av åtte ulike avdelingar i barnehagen er med i prosjektgruppa. Når nokon har vore på

VENNEPÅSKE/KLASSETJUVEN Bente Bratlund Mangschou

Bokmelding

Kva gjer ein når nokon stel i klassen? Kvifor vil nokon gjere seg til tjuv? Og kva skjer når Emma blir veldig god veninne med den nye jenta i klassen, Amalie?

Var det ikkje Hanna og Emma som skulle vere gode venner?

Dette er femte boka som Bente Bratlund har skrive om dei to veninnene, Hanna og Emma. I bøkene er det alltid to lettleste og fine historier. Grafisk blir historiene skilde ved at dei startar frå kvar sin ende av boka.

Det gjer at begge leseopplevingane blir som nye, og sterke fargar og illustrasjonar skil også historiene frå kvarandre.

Bøkene til Bratlund handlar om kvardagslege utfordringar, om vennskap, om vanskelege kjensler.

Det er ikkje så lett å forstå at Silje stel frå klassevennene sine fordi foreldra skal skilje seg.

Det er heller ikkje så lett å forstå at den nye jenta i klassen, Amalie, plutseleg blir perlevenn med Emma, Emma er jo besteveninna til Hanna, eller er det ikkje slik lenger?

Mange av desse kjenslene og opplevingane kan vere vanskelege å setje ord på, og dei kan skape avstand mellom vennene og mange vanskelege samtalar og situasjonar. Mange av borna vil lett kjenne seg att i desse problema og korleis vennene klarere å løyse dei.

Bøkene passar best for dei mellom seks og ni år.

Judith Sørhus Litlehamar

GEOMETRI: Gråtass-borna tvinnar tråd og lagar figurar på gjerdet ved inngangen til barnehagen.

studietur til eit partnarland, deler dei erfaringane med dei andre tilsette. Me skriv dessutan om aktivitetane på ein eigen blogg.

I tillegg er kosebamsen Reisefot med på studieturane, og fortel deretter borna kvar han har vore.

Også styrar Christina Andersson understrekar kor viktig det er at alle partar i barnehagen får ta del i det som skjer i og under prosjektet.

– Då blir det lettare å bruka kunnskapen i det daglege arbeidet med borna.

Leik og læring Om norske barnehagar allereie leikar mykje utandørs samanlikna

med andre land, er det andre erfastørre respekt for tinga rundt seg, i serte i matte på eit tidleg tidspunkt ringar å ta med seg heim. fleire av samarbeidslanda enn det – kan dette vera barnehagen sitt – Til dømes ser me at barnenorske born har. bidrag til å på sikt utdanna fleire hagen i Madrid har lite uteareal, – Noko eg også har lagt merke til, ettertrakta ingeniørar? noko som fører til mindre kroppser samspelet mellom lærar og born.

– Både styraren og prosjektlege utfordringar for borna. Til Dei fleste tilsette er utdanna lærarar gruppa har lyst til å fortsetja med gjengjeld utnyttar dei budsjetta og har eit enormt nærvær når dei internasjonalt arbeid. Då drar sine godt, og dei er kreative i snakkar med borna. me med oss partnarar me no er bruken av materiale som eigentleg No skal Kjetil Fremstad og dei blitt kjende med. Dessutan har eg ikkje er leiker, fortel Fremstad. andre i barnehagen tenka på korverkeleg oppdaga Europa gjennom – Den belgiske barnehagen har leis dei kan bruka e-boka og filmen dette prosjektet – kanskje eg kan meir skule, mindre frileik, og har til å inspirera andre barnehagar. dra på utplassering? éin lærar og assistent fordelt på 25 Kanskje kan fleire born bli interesborn mellom tre og fem år.

Saka er tidlegare publisert på nettsidene til Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) Då er det å koma seg ut eit mål i seg sjølv.

Les om korleis du kan søke støtte gjennom Erasmus+ Fremstad synest det til denne typen prosjekt: verkar som om borna har http://www.siu.no/Grunnskole-og-barnehage/Erasmus-for-skole-ogbarnehage/Strategiske-partnerskap Fagbladet 8/2014 < 41

PIT PA R I O N

www.pirion.no

Leik – tull og fjas eller fag og kulturskaping?

Eg har undra meg på om nokre av dagens politikarar er redde for at barn leiker i barnehagen?

viktig som å lære seg å uttrykke seg munnleg og skriftleg. Leik er rett og slett «grunnleggjande ferdigheit» for ein femåring.

Men dette betyr ikkje at ein barnehagelærar ikkje har ei pedagogisk oppgåve. Gode relasjonar mellom barn og mellom barn og vaksne kjem ikkje av seg sjølv. Og På nyåret tok Kristin Vinje til orde om leiken er ei ytingsform, så for at det kanskje er best å starte i treng han innhald. Barnehagen skulen som femåring – fleire polimå syte for varierte faglege og tikarar i Høgre og Arbeidarpartiet kulturelle erfaringar som barn kan kalla dette for «eit spennande RAGNHILD LIED, ta med seg inn i leiken og omskape forslag». Berre SV og KrF sa tydeleg i frå at LEIAR I UTDANNINGSpå sitt eige vis. senka skulestart ikkje er aktuell politikk.

FORBUNDET Ei av kjeldene til rikare leik er barnekultur – ei anna er gode naturopplevingar.

Vi må ikkje «formalisere» bort leiken – det Som lærar i gym og matte veit eg å sette vil ikkje gi barn betre utdanning. Det finst pris på læring som inspirerer til kreativitet og leik. Me leikprega pedagogikk – og det finst leik som berre må vise fram korleis barnehagen balanserer mellom har eitt formål; at barn sjølv skal være i lag og gjere den leikprega pedagogikken og leik som barn si eiga det dei synest er mest moro. Begge delar må det vere verksemd. Dei to formene for leik inspirerer kvarandre plass til i barnehagen – ikkje minst den siste forma – men er ikkje dei same. Og det krevst kunnskapsrike for leik.

«Leik er barn si uttrykksform» seier mange av mine lærarar for å handtere denne balansen i femåringen sin kvardag. Eg trur det er barnehagelæraren som har barnehagelærar-kollegaer. Og dei finn støtte for ei den kunnskapen som trengs for at barn skal få utvikle slik forståing både i teori og i erfaring frå barneleiken som ytringsform. hagen. Om vi skal ta dette på alvor, så er leiken like

for deg som jobbar med barn

www.pirion.no

facebook/pirion

@avisapirion

Kultur, språk og litteratur Faste spalter:

BOKPRAT | MIN BARNEHAGE | LES FOR MEG | AKTUELT

PiRion

På nettsida vår kan du og lesa om Pirionkurs: Korleis kan vaksne bli medvitne brukarar og formidlarar av språk, kultur og identitet?

Tips oss på pirion@norsk-plan.no Me vil gjerne ha tips og innspel om det er noko du syns me bør ta opp, eller om du har tips om bøker me bør skriva om. Sjå og www.pirion.no

PIRION STØTTA8/2014 AV KUNNSKAPSDEPARTEMENTET, FAGFORBUNDET OG LNK PIRION 5/2014, 15. årgangen – ISSN 1502-3036 Utgivar: Stiftinga Pirion Heimeside: www.pirion.no Ansvarleg redaktør: Judith Sørhus 42 <ER Fagbladet Litlehamar, mob. 97 67 44 59 E-post: pirion@pirion.no Korrektur: Dag Gjerde Formgjeving: Salikat design

organisasjon

Postadresse: Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo Besøksadresse: Keysers gt. 15 Tlf. 23 06 40 00 Faks 23 06 40 01 Internett: www.fagforbundet.no E-post: post@fagforbundet.no Medlemsregisteret: Direkte tlf. 23 06 42 00

Arbeidsutvalget Leder: Mette Nord Nestleder: Odd Haldgeir Larsen Nestleder: Sissel M. Skoghaug Hovedkasserer: Elin Veimo Jan Helge Gulbrandsen Roger Haga Heimli Raymond Turøy, leder SHS Mette Henriksen Aas, leder SKKO Stein Guldbrandsen, leder SST Britt Silseth, leder SKA

Kompetansesentrene Østlandet: (Akershus, Buskerud, Østfold, Hedmark og Oppland) Postboks 9118, Grønland, 0133 Oslo Besøksadr. Storgata 33 B Tlf. 23 06 40 00. Faks 23 06 47 61 Oslo: Postboks 8714 Youngstorget 0028 Oslo Besøksadresse: Apotekergt 8, 0180 Oslo Tlf. 23 06 46 60. Faks 23 06 46 93

Informasjonssjef Tone Zander, tlf. 23 06 44 21

Skien: (Vestfold, Telemark og Aust-Agder) Leirvollen 21 A, 3736 Skien Tlf. 35 59 94 50. Faks 35 59 94 69

Servicetorget Tlf. 23 06 40 00 E-post: servicetorget@fagforbundet.no

Stavanger: (Rogaland og Vest-Agder) Jens Zetlitzgt. 21, 4008 Stavanger Tlf. 51 84 00 00. Faks 51 84 00 01

Bergen: (Hordaland og Sogn og Fjordane Postboks 54, Nygårdstangen, 5838 Bergen Besøksadresse: Bjørns gate 1 (Aasegården – inngang fra buen Tlf. 55 59 48 60. Faks 55 59 48 71 Trondheim: (Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag) Postboks 2708, Sentrum 7415 Trondheim Besøksadresse: Dronningens gt. 10, Tlf. 73 87 41 20. Faks 73 87 41 21 Tromsø: (Nordland, Troms og Finnmark) Postboks 6222, 9292 Tromsø Tlf. 77 66 23 00. Faks 77 65 84 23

Fylkeskontorene Fagforbundet Østfold Postboks 107, 1713 Grålum Besøksadr. Tune senter, Rådmann Siras vei 1 Tlf. 69 97 21 70 E-post: ostfold@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/ostfold Fagforbundet Akershus Postadr: Storgata 33 C,0184 Oslo Tlf. 23 06 44 80 E-post: fkak@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/akershus Fagforbundet Oslo Postboks 8714 Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadr. Apotekergata 8 Tlf. 23 06 46 60 • Faks 23 06 46 61 E-post: fylke_oslo@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/oslo/ Fagforbundet Hedmark Grønnegata 11, 2317 Hamar Tlf. 62 54 20 00 E-post: fk.hedmark@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/hedmark Fagforbundet Oppland Postboks 612, 2809 Gjøvik Tlf. 61 13 80 00 E-post: fylke_oppland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/oppland

Fagforbundet Buskerud Øvre Storgate 9, 3018 Drammen Tlf. 32 89 80 90 E-post: fylke_buskerud@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/buskerud/ Fagforbundet Vestfold Farmandsvn. 3, 3111 Tønsberg Tlf. 33 37 95 70 • Faks 33 37 95 71 E-post: vestfold@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/vestfold Fagforbundet Telemark Leirvollen 21 A, 3736 Skien Tlf. 35 59 94 50 E-post: fylke_telemark@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/telemark Fagforbundet Aust-Agder Postboks 1523 Stoa, 4856 Arendal Besøksadr. Åsbievn. 2 Tlf. 37 07 33 80 E-post: postmottak.aa@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/austagder Fagforbundet Vest-Agder Postboks 457, 4664 Kristiansand Besøksadr. Tordenskjoldsgt. 9 Tlf. 38 17 25 90 E-post: fk.vestagder@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/vestagder Fagforbundet Rogaland Jens Zetlitzgate 21, 4008 Stavanger Tlf. 51 84 00 00 • Faks 51 84 00 01 E-post: fk.rogaland@fagforbundet.no www.fagforbundet-rogaland.no

Fagforbundet Hordaland Postboks 10, Nygårdstangen, 5838 Bergen Besøksadresse: Bjørns gate 1 (Aasegården) Tlf. 55 59 48 30 • Faks 55 59 48 59 E-post: fk.hordaland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/hordaland Fagforbundet Sogn og Fjordane Postboks 574, 6801 Førde Tlf. 57 72 18 30 • Faks 57 72 18 31 E-post: fk.sognogfjordane@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/sognogfjordane/ Fagforbundet Møre og Romsdal Storgt. 9, 6413 Molde Tlf. 71 19 17 30 • Faks 71 19 17 31 E-post: postmottak.mr@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/moreogromsdal/ Fagforbundet Sør-Trøndelag Dronningens gt. 10, 7011 Trondheim Tlf. 73 87 41 40 • Faks 73 87 41 21 E-post: postmottak.st@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/sortrondelag/ Fagforbundet Nord-Trøndelag Strandveien 20, 7713 Steinkjer Tlf. 74 13 41 00 • Faks: 74 13 41 10 E-post: fk-nord-trondelag@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/nordtrondelag

Fagforbundet Nordland Nyholmsgt. 15, 8005 Bodø Tlf. 75 56 54 20 E-post: fk.nordland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/nordland Fagforbundet Troms Postboks 6222, 9292 Tromsø Besøksadr. Storgata 142/148 Tlf. 77 66 23 20/06/05/02 E-post: Fylke_Troms@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/troms Fagforbundet Finnmark Skoleveien 9, 9510 Alta Tlf. 78 45 00 90 Kirkenes tlf. 78 99 49 90 E-post: fylke_finnmark@fagforbundet.no http://finnmark.fagforbundet.no

ANNONSEFRISTER

Blad Ann.frist Utgivelse Nr. 9

2. sept

19. sept

Nr. 10 30. sept

17. okt

Nr. 11 28. okt

14. nov

Nr. 12 25. nov

12. des

Fagbladet 8/2014 < 43

Fotoreportasjen

Foto: werner juvik Tekst: titti brun

BALANSEKUNST: Mari Borge trener turn på et av elleve gigantiske blåbær laget av keramiker Sverre Tveito Holmen.

44 < Fagbladet 8/2014

LATTERMILD: På den årlige Gledens dag er konebæring en av programpostene.

Sti for øye

Store blåbær ligger strødd, og gåtefulle ulver lusker i skogen bak Fossnes bruk.

Kulturstien i Stokke i Vestfold gir rekreasjon for både bein og hoder.

Fagbladet 8/2014 < 45

Fotoreportasjen

UROKKELIG: Kolossen Morpheus, drømmenes gud, er laget av kunstneren Lars Widenfalk.

på vakt: Brått dukker en av kunstner Sally Mathews tre ulver opp bak løvverket.

DEN RØDE LØPEREN: Stien snor seg to kilometer gjennom skog og kunst.

46 < Fagbladet 8/2014

HJERTELIG TURTREFF: Torunn Ødegaard klemmer barne- og ungdomsarbeider Elin Løbach og Stein André Andersen. De to bor i hvert sitt bofellesskap i Stokke, men møtes på Tirsdagsklubben hver uke. Og på Sti for øye. I bakgrunnen Anne Marie Magnussen, leder på Pikås bofellesskap.

«Gledens dag er et pustehull der du kan nyte dagen og samtidig være der det skjer. Barn og unge fra kunstskolene opptrer, og de får applaus og tilbakemeldinger de kan vokse på.»

Bjarne Sætre, kultursjef i Stokke kommune

Fagbladet 8/2014 < 47

Fotoreportasjen

KONEBÆRING: Akkurat her taper Øyvind S. Hansen med kona Heidi Berge på ryggen.

– Jeg sklei i en hestebæsj og falt. Urettferdig dommeravgjørelse, mener Øyvind som tapte med få sekunder for konebærer Ruben H. Syversen og Karianne Grønnaug.

48 < Fagbladet 8/2014

SKOGENS SCENE: Midt inni skogens ro synger og danser kunstskoleelevene for publikum og turgåere.

SKRIV OG HENG OPP ØNSKET DITT: I ønsketreet er det både små og store drømmer. Snill lillebror. Millionær. Å bli skiskytter. Ha det bra på skolen. Kjenne hverdagslykke. Traktor.

Fagbladet 8/2014 < 49

For tre år siden fikk Terje Sørensen (52) prostatakreft etter en lang karriere som brannkonstabel. Nå kjemper han for erstatning og bedre beskyttelse i yrket.

Tekst: OLA TØMMERÅS, Foto: Erik M. Sundt

Et arbeidsliv i

giftig røyk

N

ordiske

og internasjonale studier av brannfolk viser at røykdykkere har to til tre ganger større hyppighet av enkelte kreftformer, spesielt prostatakreft i ung alder, enn befolkningen for øvrig i disse landene.

Brannkonstabler er godt trent og trener daglig. Det kan forklare at antall krefttilfeller er bare halvparten så stort som i befolkningen for øvrig når de begynner i bransjen.

Etter ti år i tjeneste er bildet dramatisk endret.

Brannmenn med ti års fartstid har gjennomsnittlig dobbelt så høy risiko for å bli rammet av prostatakreft som befolkningen ellers.

Etter at Norsk Brannmannsforum, Fagforbundet og foreningen Brannmenn mot kreft engasjerte seg i saken, har en rekke sykdomstilfeller kommet for dagen.

Ikke lenger tøft Sørensen tråler avisarkiver etter omtale av branner han har deltatt i, for å samle nødvendig dokumentasjon til advokatene.

Det vekker minner, minner om tøffe brannkonstabler som satset for fullt uten tanke på egen sikkerhet.

– Det er både tøft og fascinerende å dykke inn i en brann, men det er ikke tøft å våkne etter prostataoperasjon; med en manndom som ikke lenger fungerer, et tapt sexliv og behov for å bruke bleier på grunn av lekkasjenr.

– Vi ante ikke at giftstoffene fra røyken trekker inn gjennom huden og kan framkalle prostatakreft. Skikkelige røykedykkerklær kom først på midten av 90-tallet. Vasking av utrykningsklær skjedde sporadisk, forteller han.

Hvor mye gift som samles i klærne, ble skremmende tydelig da Frölunda brannstasjon i Göteborg installerte egne vaskemaskiner for utrykningstøyet for noen år siden. Renholdsverket ga stasjonen pålegg om å installere eget renseanlegg.

Vaskevannet var for giftig til å gå i kloakken.

eft r k k k Fi ever – kr ning erstat

Brann-Norge våkner Funnene har rystet Brann-Norge ut av enhver forestilling om at kroppen tåler giftstoffene i røyken fra en brann. Over hele landet endres rutiner, og stasjoner bygges om for å minske eksponering, men fortsatt er det langt igjen.

– Det er horribelt hvor lite vi beskyttet oss for bare få år siden, men jeg gremmes virkelig når jeg ser at det fortsatt jobbes unødvendig helsefarlig, forteller Terje Sørensen. Han jobber i dag som branninspektør ved Lørenskog brannvesen, etter å ha vært røykdykker og røykdykkerleder i 24 år.

Da en kollega ble kreftsyk, ba han legen om å bli testet.

Verdiene var høye, men legen mente det ikke var noen fare. Året etter maste Sørensen seg til utredning. Kreft i prostata ble fastslått. En operasjon og en pakke strålebehandling senere, er han friskmeldt, men med varig redusert livskvalitet.

Han fikk avslag på yrkesskadeerstatning rett før sommeren. Nå fører Fagforbundets advokater saken videre.

50 < Fagbladet 8/2014

– Er det verdt prisen?

Sørensen kaster en brannfakkel inn i debatten.

– Røykdykkerens første prioritet er å søke etter mennesker i brannen, men deretter fortsetter vi å dykke for å slukke innenfra slik at skadestedet blir etterlatt mest mulig inntakt til politi og forsikringsselskap som skal etterforske brannen, forklarer Sørensen.

Han mener det bør diskuteres hvor mye det skal røykdykkes, ikke minst med dagens nye teknologier der blant annet skum kan skytes inn gjennom veggene.

– Vår yrkesstolthet gjør at vi fortsetter å røykdykke selv når det bare dreier seg om materielle verdier. Kanskje er det på tide å spørre om det er verdt prisen?

KAMP FOR ERSTATNING: Terje Sørensen er en av to tidligere røykdykkere som er rammet av kreft og som Fagfor­bundet nå krever yrkesskadeerstatning for.

Dokumenterer arbeidet som røykdykker Fagforbundets advokater fører nå to erstatningssaker for tidligere røykdykkere. Målet er å få akseptert kreft blant brannmenn som yrkesskade.

Tidligere røykdykker Frode Tufte i Bergen fikk avslag på søknad om yrkesskadeerstatning i vinter (Les saken i Fagbladet nr. 3/2024).

Terje Sørensen fikk avslag i mai måned. Nå

fører Fagforbundet begge sakene videre i rettssystemet.

– Vi har vunnet fram med vårt syn på ett av punktene som Frode Tufte fikk avslag på, nemlig at arbeid som brannkonstabel kan gi større risiko for kreft, forteller advokat Anne-Gry Rønning-Aaby. Det er et punkt der Nav har snudd etter å ha blitt forelagt nye og omfattende studier fra andre land.

Nå gjenstår å dokumentere i hvor omfattende grad den enkelte brannkonstabel har

blitt eksponert for giftig røyk, hvorvidt andre aktiviteter kan ha medført eksponering for kreftfremkallende stoffer og om arvelige forhold kan ligge til grunn for kreften.

– Når alle disse kravene til dokumentasjon er oppfylt, så kan vi nå gjennom med vårt krav om at deres kreft skal aksepteres som yrkesskade, forklarer Rønning-Aaby.

Etter at det ble satt fokus på kreftfaren i brannyrket, har et titalls uvanlige krefttilfeller kommet for dagen, og stadig kommer flere.

Fagbladet 8/2014 < 51

EU Tekst og foto: ANDREAS WALSTAD

EU har satt svart arbeid og sosial dumping på dagsordenen, men det gjenstår å se om det er nok politisk vilje til å innføre nye regelverk for å sikre at arbeidstakere ikke blir misbrukt.

til kamp

mot sosial dumping «Antônio» – opprinnelig fra Portugal – jobber bak baren på et av Brussels mest populære utesteder i sentrum av byen. Han serverer kunder, vasker glass og lager enkle småretter. Lønna er åtte euro i timen, som er rundt gjennomsnittet for bar-arbeid i Brussel. Antônio jobber vanligvis 50–60 timer i uka, men arbeidsgiver har bedt ham om å føre opp kun 20 timer. Dermed unnlater arbeidsgiver å betale avgifter for de ekstra timene.

– Ved bare å oppgi 20 timer, bidrar jeg mindre som skatteyter. Lønna er den samme, så det er arbeidsgiver som sitter igjen med den økonomiske gevinsten. Jeg får mindre goder som pensjon og trygderettigheter, forteller Antônio.

Unge blir utnyttet Denne praksisen er ulovlig, men veldig vanlig. Svart arbeid utgjør i dag 19 prosent av EUs brutto nasjonalprodukt, ifølge offisielle tall. Samtidig har arbeidsløsheten i EU-landene økt de siste årene, spesielt blant unge.

Nesten 25 prosent av ungdom under 25 år er arbeidsløse, ifølge tall fra Eurostat. Dermed er det også lettere å bli utnyttet.

– Mange jeg kjenner blir utsatt for det samme som meg.

Jeg får ingen god følelse av å gjøre dette, men arbeidsgiverne utnytter at det er kamp om arbeidsplassene. Det står alltid noen klar til å ta jobben min hvis jeg protesterer, sier Antônio.

Noen kilometer utenfor sentrum ligger EU-parlamen52 < Fagbladet 8/2014

tet. Parlamentsmedlem og sosialdemokrat Jutta Steinruck fra Tyskland er ikke overrasket over Antônios historie. Omfanget av svart arbeid og sosial dumping er stort i EU-landene. Det rammer sektorer som serviceyrker, bygg og anlegg, hagearbeid og transport. Metodene varierer, men arbeidstakere som presses til å føre opp færre timer enn de faktisk jobber, er en gjenganger, forteller Steinruck. Et annet eksempel er tvilsomme ansettelser av «selvstendig næringsdrivende» for at arbeidsgiver skal slippe unna skatter og avgifter.

Bindene vedtak?

Steinruck har satt svart arbeid og sosial dumping på dagsordenen i EU-parlamentet. Tidligere i år samlet hun flertall rundt et ikke-bindende vedtak for å styrke samarbeidet mellom EU-landene i kampen mot ulovlig arbeid. Nå vil hun kjempe for at EU skal vedta et bindende regelverk. Da vil det bli lettere å spore opp uærlige arbeidsgivere som ofte opererer i flere land, mener hun.

– Det er mange ærlige firmaer, men også mye utnyttelse. Flere lag med kompliserte underavtaler i regi av «postkasse-firmaer» er et av problemene nasjonale myndigheter prøver å takle. Men nasjonal kontroll og kompetanse stopper ved landegrensene. Når de endelig får den informasjonen de trenger fra et annet EU-land, er det ofte for sent. Nasjonale myndigheter mangler midler til å samarbeide effektivt og hurtig, sier Steinruck.

Steinruck og et flertall av politikerne i EU-parlamen-

UTNYTTES: Serviceyrker er et av mange yrker som rammes av svart arbeid. Her fra et utested i Brussel.

Personene på bildet er ikke tiknyttet saken.

Utnytter arbeidskraft tets Committee on Employment and Social Affairs har bedt EU-kommisjonen om å vurdere å innføre elektroniske datakort som lagrer informasjon om arbeidsavtaler.

– Det gjør det lettere å utveksle informasjon på tvers av landegrensene. Det kan også bli nødvendig å øke bemanningen som skal utføre inspeksjoner på arbeidsplasser og oppspore useriøse firmaer. Her er nasjonale organer ofte underbemannet, mener Steinruck.

– EU må iverksette tiltak for å gjøre arbeidsinspeksjonene mer effektive. Vi trenger et bindende regelverk umiddelbart, sier hun.

Steinruck erkjenner at det kan bli vanskelig å få gjennomslag for et nytt lovverk til å bekjempe svart arbeid og sosial dumping. Interessen fra

medlemslandene har så langt vært lunken, til tross for at svart arbeid utgjør store tap av skatteinntekter for landene.

Internasjonalt samarbeid I april fremmet EU-kommisjonen et forslag om å danne en felles-europeisk plattform der nasjonale myndigheter blant annet kan utveksle kunnskap og promotere fellesaksjoner.

– Jeg er overbevist om at denne plattformen kan spille en nøkkelrolle i å bekjempe sosial dumping, og dermed beskytte oppriktige standarder for arbeidstakere, fair play for firmaer samt fellesskapets rettferdige bidrag til offentlige budsjetter, uttalte sosial- og inkluderingskommisær László Andor da forslaget ble fremmet.

Høy arbeidsløshet gjør det lettere å utnytte arbeidstakere. Svart arbeid utgjør i dag 19 prosent av EUs brutto nasjonalprodukt.

Arbeidsløsheten i EU-landene er ca. 11 prosent. I land som Spania og Hellas er den over 25 prosent.

Ifølge tall fra Eurostat tjener rundt 9 prosent av EU-borgere så lite at de risikerer å leve i fattig­ dom til tross for at de er i jobb (60 prosent under nasjonal gjennomsnittsinntekt).

Romania, Hellas og Spania er EU-land med høy andel «fattige i jobb».

Kilder: Eurostat, EU-kommisjonen

> Fagbladet 8/2014 < 53

Men forslaget bygger på frivillig samarbeid og mangler substans, mener Steinruck.

– Jeg hadde opprinnelig bedt om et felles-europeisk byrå som koordinerer arbeidsinspeksjoner. Kommisjonens forslag fremmer bare en plattform, og det gjenstår å se hvor mye støtte dette vil innebære, sier hun.

Steinruck sier hun vil kjempe for et strengere regelverk som gjelder for hele EU. Slik det er nå, er det 28 nasjonale regelverk som gjelder.

– Noen firmaer er veldig lure. De bruker rekrutteringsbyråer, og det er ofte flere lag med kontrakter. Hvis vi ikke har et bindende lovverk til å tette igjen smutthullene, vil det også bli vanskelig for ærlige firmaer å konkurrere, sier hun.

Tvilsomme avtaler i flyindustrien Steinruck mener også at EU-kommisjonen gjør for lite for å slå ned på tvilsomme arbeidsavtaler.

Hun referer til flyindustrien der det er flere eksempler på at piloter er ansatt som selvstendig næringsdrivende i land utenfor EU til tross for at de har EU-land som arbeidsplass. Noen piloter tjener bare 380 euro i måneden pluss kost og losji. De har verken trygderettigheter eller andre goder som feriepenger.

Norwegian er et av flere flyselskaper som planlegger å bruke piloter som har base i Asia selv om de faktisk bor i EU-land.

54 < Fagbladet 8/2014

Foto:EU-PARLAMENTET

Foto:EU-PARLAMENTET

MAKTSENTRUM: Høsten vil vise om det er nok politisk vilje i EU-parlamentet til å bekjempe sosial dumping på tvers av landegrensene.

KAMPVILLIG: EU-politikeren Jutta Steinruck lover å kjempe for et bindende vedtak som skal beskytte EU-borgere mot sosial dumping.

– Dette gjør de for å spare kostnader ved å gi pilotene og kabinpersonalet «asiatisk» lønn og vilkår. Jeg er skuffet over at Norwegians forretningsplan har fått støtte av EU-kommisjonen, sier Steinruck.

«Kan kommisjonen forklare hvorfor den støtter en forretningsmodell som bygger på sosial dumping ved å flytte Norwegian Air Shuttle til Irland, hvilket lar selskapet omgå norske trygde- og arbeidslover og kostnader ved å basere kabinpersonalet og piloter i Asia, med midlertidige arbeidskontrakter styrt av lover i asiatiske land?» skrev hun til kommisjonen før sommeren.

– Flere og flere fattige er i jobb Et sterkt økende antall fattige blant folk som er i arbeid, er et av de mest synlige sosiale problemene den økonomiske krisa har ført til, slo EU-kommisjonen fast i en rapport tidligere i år.

Ifølge «2013 Employment and Social Developments in Europe Review» vil en gradvis redusering av arbeidsløsheten ikke være nok til å bekjempe fattigdom hvis lønnsforskjeller fortsetter å øke og flere og flere arbeidstakere velger å ta deltidsarbeid.

– Vi må ikke bare være opptatt av å skape nye arbeidsplasser, men også se på jobbkvalitet hvis vi skal oppnå en bærekraftig utvikling som ikke bare reduserer arbeidsløsheten, men også fattigdommen, uttalte sosial- og inkluderingskommisær László Andor i forbindelse med rapporten.

Rapporten knuser også en god del myter. Blant annet konkluderer den med at EU-borgere som mottar arbeidsløshetstrygd, oftere vender tilbake til arbeidslivet enn ledige som ikke mottar trygd.

Debatt

Hjemmetjenesten i dag og i morgen

GRATIS TANNPLEIE

Ca. 16.000 mennesker får hjelp av ansatte i hjemmetjenestene hver eneste dag i Oslo kommune. Det gjøres en stor jobb av mange ansatte som sparer oss alle for store utgifter til sykehjemsplasser og som gir alle disse 16.000 menneskene bedre livskvalitet. Undersøkelser viser at de fleste av oss ønsker å bo hjemme så lenge det er mulig.

Vi har dyktige, engasjerte ansatte som sørger for at mange kan nettopp det. De ansatte yter bistand, hverdag som helg, kveld, natt og dag, til den delen av byens befolkning som til enhver tid har behov for det.

Men vi har et system i hjemmetjenestene som fratar de ansatte faglig ansvar og utvikling. Det kalles bestiller–utførermodellen. Her får den ansatte utdelt en arbeidsliste med detaljerte vedtak på hva som skal utføres i løpet av dagen. 15 minutter til dusj, 10 minutter til frokost, 5 minutter til medisiner, 15 minutter til middag, og sånn kan vi fortsette. Det er lite rom for egne vurderinger.

Som en av våre tillitsvalgte i hjemmetjenesten sa med et hjertesukk: Det kan jo hende jeg kommer hjem til en person som er litt lei seg – det har jeg jo egentlig ikke tid til. Det får gå av spisepausen min i dag. Andre uforutsette ting kan jo også skje.

Med en direkte brukertid på 53 prosent, hvor ikke gangtid/ forflytning, pause eller rapportering er innberegnet, er det ikke vanskelig å se at uforutsette ting skjer på bekostning av den ansattes pause. Det meste skal rapporteres og kontrolleres. Har du brukt for lang tid et sted, skal dette rapporteres som avvik.

Kan du huske sist du var hos tannlegen? Det kan jeg, det er ca. ti år siden. Da var jeg så heldig å ha gratis tannhelsetjeneste fordi jeg var under 18 år. Så fylte jeg 18, og ingen ny tannlegetime kom i posten.

Kastet på hodet og med tennene først ut av den offentlige tannhelsetjenesten.

Som vi alle vet, befinner tennene seg inni munnen, mer eller mindre på rekke og rad, med andre ord så er tennene en del av kroppen.

Eller er de egentlig det? Ifølge det offentlige er de kun en del av kroppen til du er 18, så må du begynne å betale selv, om du da ikke har en kronisk tann-/tannkjøttsykdom.

Selv har jeg hatt et kirurgisk inngrep på fire jeksler, heldigvis før jeg ble 18. Tenk om jeg som deltidsansatt skulle betalt for dette selv. På et tannlegesenter i Kristiansand hadde det kostet meg 1615 kroner per tann! I tillegg kommer selvfølgelig regningen på smertestillende og bedøvelse som gjerne er litt lurt å ta i forkant av et slikt inngrep. På www.hvakostertannlegen.no kan du fylle inn sted, kommune eller navn på tannlege/klinikk for å finne priser.

Det er mange, både unge voksne og litt mindre unge voksne, som ikke går til tannlegen. Det kan være

Tannhelse inn i folketrygden, NÅ!

De fleste som får hjelp av hjemmetjenestene, er veldig fornøyde med den hjelpen de får. De får hjelp av engasjerte og godt faglig oppdatert personale.

Men en ting mange er misfor-

Illustrasjonsfoto: coulorbox.com

STOPPEKLOKKE

TANNHELSE: Reglene for tannbehandling må inn i folketrygdsystemet på lik linje med andre helsetjenester, mener ungdomstillitsvalgt i Fagforbundet.

tannlegeskrekk eller dårlig råd. Med dårlig råd går det naturlig nok svært lang tid mellom hver gang tannlegen oppsøkes. Resultatet: En kjemperegning på mangfoldige tusen og dårlig tannhelse.

Jeg har snakket med unge mennesker som har hatt 40.000 kroner i tannlegeregning.

Jeg jobber selv som hjelpepleier og ser hvordan mange år uten god tannhygiene og regelmessig tannlegebesøk kan skade tennene. Jeg har hørt om dem som har limt tennene på plass igjen, og det fins til og med noen som trekker ut tennene sine selv, istedenfor å fikse dem. Dette gjør ikke at jeg bestiller tannlegetime, tvert imot, jeg blir kvalm bare av tanken på regningen.

Vi i Fagforbundet Ungdom

nøyd med, er at de får hjelp av altfor mange forskjellige personer, og at den som kommer for å yte hjelp ikke kjenner deg og må få forklart på hvilken måte du ønsker å få

vil ha tannpleie til alle, ikke bare til de yngste og eldste som i dag. God tannhelse reduserer faren for andre sykdommer og lidelser, og en god offentlig tannhelseordning vil kunne spare samfunnet for mye penger som i dag blir brukt til behandling av alvorlige sykdommer som oppstår på grunn av folks dårlige tenner.

Tennene våre er en del av kroppen, derfor må tannhelse likestilles med andre offentlige helsetjenester. Det var derfor svært trist å lese nyheten om at tannhelsetjenesten kan bli enda dyrere enn i dag.

Ta tannhelse på alvor! Styrk den offentlige tannhelsetjenesten, og la god tannhelse bli et velferdsgode! For alle!

Hilde Lende Aune, ungdomstillitsvalgt

Fagforbundet Vest-Agder

hjelp. Fagforbundet Pleie og Omsorg Oslo mener dette problemet kan bli mye mindre med mer bruk av heltid.

En oversikt over sykefraværet i hjemmetjenesten i bydel Sagene, Fagbladet 8/2014 < 55

<

Debatt

56 < Fagbladet 8/2014

REKRUTTERING

Illustrasjonsfoto: colourbox

viser at det til enhver tid er over ti prosent sykefravær. I stedet for å bruke ekstravakter eller innleide fra vikarbyråer, er det mange ansatte som ønsker å utvide stillingen sin. Det fins mange som er ansatt i små stillingsbrøker. I stedet for å ha fem ansatte i 20 prosent, kan vi ha én ansatt i 100 prosent. Da får brukeren hjelp av én ansatt i stedet for fem. Og vi får ansatte med en helt annen lojalitet til arbeidsplassen og med et helt annet faglig fokus.

Dette er også viktig for rekrutteringen til pleie- og omsorgssektoren. Det er ikke mange unge som ønsker å la seg rekruttere til en 20 prosents stilling i et lavlønnsyrke.

Fagforbundet Pleie og Omsorg Oslo ønsker å bytte ut kontroll med tillit og faglig utvikling. Vi ønsker vedtak som sier at Pettersen skal ha nødvendig hjelp til å komme seg opp om morgenen, eller til å få servert middagen sin. På hvilken måte Pettersen skal stå opp og få stelt seg, er det opp til Pettersen og den ansatte å vurdere. Det er ikke sikkert det er riktig å gi Pettersen en dusj hver tirsdag. Det kan godt hende at han plutselig trenger en dusj på torsdag, uten at det skal rapporteres som et avvik.

Noe kontroll må vi ha, men da er det arbeidsgivers ansvar å sørge for at medarbeiderne er faglig oppdatert. Vi trenger et helt annet fokus innenfor hjemmetjenesten. Vi trenger at arbeidsgiver igjen får tillit til at de ansatte ønsker å gjøre en god faglig jobb. De fleste ønsker det!

Det er moro å gjøre en god jobb når du får faglig ansvar og må ta egne vurderinger. Vi ønsker oss et system som satser penger på faglig utvikling i stedet for kontrolltiltak, på hele stillinger og med fokus på yrkesstolthet.

Dette er ikke å gå tilbake –

Færre prester i det synkende kirkeskipet Det utdannes kun halvparten så mange prester som Den norske kirke (DNK) trenger.

Mange prester er over 60 år og vil snart gå av med pensjon.

Det er ikke utenkelig at flere menigheter vil stå uten prest om noen år. Forestillingen om DNK som en landsdekkende folkekirke, er truet. For det er langt fra sikkert at alle lokalsamfunn kommer til å ha en prest i sitt nærmiljø. Kirke­forskning hadde en utredning i 2010 som viser at kirken trenger 480 nye prester i løpet av åtte år. Nå er det ca. 250 studenter på teologistudiet.

Men kanskje ikke behovet for prester vil bli så stort i framtida? Kirken betyr mindre for stadig flere! Dåpen får stadig mindre betydning i befolkningen. For 50 år siden ble 97 prosent av alle nyfødte i Norge døpt inn i Den norske kirke. I fjor ble 62 prosent av alle norske barn døpt i folkekirken.

Overgangsritualene er viktige for å skape kontakt og tilknytning til kirken. Med brudepar og dåpsbarn følger

dette er å bringe offentlig sektor til et nytt sted!

Siri Follerås, leder i Fagforbundet Pleie og Omsorg, Oslo

TURNUSJOBBING

Tusenlapper som motiverer Jeg leste om bruk av penger som motivasjon i Fagbladet nr. 5 2014. Saken er at det er greit å

MANGLENDE REKURTTERING: Flere lokalsamfunn kan bli uten prest om få år, mener seniorprest.

også et nettverk av familie og venner. Jo mindre bruk av kirkens overgangsritualer, jo færre mennesker vil få et møte med kirken. Den norske kirke vil etter hvert kunne framstå som fremmed og lite relevant.

Det er også stadig færre som går til gudstjenester. I gjennomsnitt deltok 97,8 personer på hver gudstjeneste i 2013.

Tilsvarende tall året før var 98,2. Tilsvarende statistikk fins fra 1987, da gjennomsnittlig gudstjenestedeltakelse var 102.

En av grunnene til at færre vil bli prest, er statusfallet. Før ga det en viss status å være prest. Presten hadde store

jobbe ekstrahelger når man, som det står, «får noe igjen for det». Man har da alltid fått betalt for ekstravakter, men nå skal man altså ha mer betalt – på toppen av de tilleggene som gjelder i dag.

Og det er ikke lite man skal ha. Om man jobber mer enn 17 helger i året, skal man ha minst 25 kroner i ekstratillegg per time helgejobbing, eller 35 kroner om man jobber mer enn

oppgaver fra myndighetene, alt fra å administrere fattigvesen til mer åndelige oppgaver.

Etter hvert overtok andre instanser prestens rolle, som nå bare har ansvar for gudstjenester og kirkelige handlinger. Disse funksjonene er viktige nok, og flertallet av befolkningen møter presten ved viktige milepeler i livet.

En ting er sikkert: Det er ingen lett oppgave å rekruttere flere til presteyrket. For selv om kirkeskipet vil holde seg flytende i mange år, vil den brede kontaktflaten folkekirken fremdeles har, bli mindre år for år!

Knut Sand Bakken, seniorprest

22 helger. 17 helger i året vil si jobb hver tredje helg. Selvsagt er det greit at man får bedre lønns- og arbeidsvilkår enn hva som står i avtaleverket. Der står det nemlig at har du jobbet en søn-/helligdag, skal du ha påfølgende søn-/helligdag fri. (Ikke to slik det praktiseres i dag.)

Jeg har jobbet i helsesektoren i over 40 år, mesteparten av tida annenhver helg. Jeg har aldri klaget over det, for da jeg

Grete Fristad Brendhagen, Lunner

PRIVATISERING

Åpent brev til byråd Anniken Hauglie Du kjenner ikke meg, jeg kjenner litt til deg. Du vil selge de kommunale barnehagene.

Helst skal det visst bare være private drivere, mener du og dine meningsfeller. Uten å forhøre dere med verken foreldre, ansatte eller politikere i bydelene dette gjelder. Syns du

dette er etisk riktig, du som har utdanning i etikk og samfunnsfag?

Dere lar foreldrene få uttale seg, men gir på forhånd uttrykk for at det allerede er bestemt salg av barnehagene, og ingenting foreldrene sier vil endre på det. Etisk? Flott at foreldrene har engasjert seg og jobber for å beholde de kommunale barnehagene. Men dere har som nevnt bestemt dere alt.

Gruppa som kanskje dette rammer mest, er de ansatte og gjennom dem barna. De får ikke rett til å utale seg, men jeg kan ikke la være. Dette er for viktig for meg til bare å tie om. Jeg vil som berørt si hvordan dette har forandret og kommer til å forandre min og andres hverdag.

Du er på tv og sier mye pent, men er det sant? Vi skal bli tatt vare på i prosessen, sier du.

Prosessen startet den dagen jeg fikk høre at min barnehage var av de ti som ble foreslått solgt.

Underlig ordbruk det også; foreslått solgt. Det er jo ikke et forslag når du/dere allerede har bestemt dere. Tilbake til prosessen og hvor godt vi skal bli tatt vare på: Når de ansatte gråter i fortvilelse, hvor er Anniken da? Tørker du/dere tårene og holder rundt dem og trøster dem? Og sier at selvfølgelig kan dere jobbe i kommunen hvis dere ikke vil jobbe i det private. Nei, det var ønsketenkning.

Vi har fått beskjed om at hvis vi ikke vil jobbe i barnehagen når den blir privat, har vi sagt opp i Oslo kommune. Dette er rett og slett salg av folk, noe jeg trodde var ulovlig. Barnehagen har ansatte som har jobbet her lenge. Miljøet og trivselen blant de ansatte har blitt lagt merke til av foreldre. Ansatte som trives, gir barn som trives. Vi har hatt pensjonister som villig kommer tilbake for å være

vikar. Det ble for dyrt. Nå er det vi som er for dyre, og derfor må barnehagen selges.

Utrolig at det går an å snakke med to tunger i munnen. Den ene sier vi må få mer folk med utdanning og erfaring i barnehagene. Den andre sier selg de barnehagene som har full pedagogdekning og folk med erfaring. De koster oss for mye i lønninger. Min barnehage har pedagoger på alle avdelinger.

Assistenter med utdanning og lang erfaring, assistenter som er under utdanning. Dette burde jo være bra og ikke dårlig.

Foto: nyebilder.no

begynte å jobbe, visste jeg at det var slik det var. Nå er det blitt vanlig med jobb hver tredje helg, og noen jobber kun hver fjerde helg. Det har vært sagt at det er viktig å jobbe så få helger som mulig, da det visstnok er vanskelig å kombinere jobb og familieliv, og at det dessuten ikke er noe moro å jobbe mens andre har fri. Det blir også sagt at det er så dårlig betalt. Jeg syns ikke det. Nå ser det altså ut til at dette er greit bare man får betalt ekstra, om altså helgene legges inn i turnus. Nå skal man altså sanke helger for å få mer utbetalt. Ikke slitsomt eller vanskelig da, nei.

Ettersom jeg har forstått, gjelder ikke dette over hele landet, men vær du sikker på at dette blir et krav for alle snart, kanskje allerede ved neste lønnsforhandlinger. Dette får vel ikke tilbakevirkende kraft, for om det gjør det, har jeg sannelig mange tusenlapper til gode fra alle helgevaktene og ikke minst for nattvaktene. For det skal jo også kompenseres med store beløp på toppen av de tilleggene som gjelder i dag.

Selv om man tidligere ikke har fått ekstra tillegg for ekstravakter, har man jo fått tillegg for ekstravakter. Men mye vil ha mer. Fornøyd skal man ikke være.

PRIVATISERER: Byråd Anniken Hauglie (H) i Oslo har ikke svart på henvendelsene fra en privatisert barnehageansatt i Oslo.

Noen av mine aller nærmeste kolleger må slutte i barnehagen hvis den blir privat. Fordi de har vært trofaste og lojale mot barnehagen og kommunen i 40 år. De må slutte for ikke å tape for mye i pensjon. De hadde sett for seg å avslutte karrieren i barnehagen de har vært så glad i, men dette går ikke nå. Sorg, frustrasjon og sinne gjelder både for dem og oss andre. Også

andre ansatte vil slutte. Etter konkurranseutsettingen fikk vi høre at det bare er to som slutter. Det er nok ikke helt sant, for det er ikke alle som har fortalt at de tenker å slutte. Og to er uansett to for mye.

Når flere slutter, forsvinner også det gode miljøet som gjør barnehagen til det den er for barna. For meg har det betydd mye å ha kolleger som jeg har kjent lenge og stoler på.

Betydningen av det fikk jeg virkelig oppleve da jeg fikk sterk angst og mistet lysten til å leve.

Jeg fikk vakter som gjorde at det nesten alltid var en av de andre til stede. De fulgte meg opp også utenom arbeidstid. Dette gjorde at jeg ikke ble sykmeldt en eneste dag til tross for at jeg var veldig syk. Etter ca. ett år ble jeg mye bedre, og der har det holdt seg til nå. Nå smyger den ekle angsten seg med fornyet styrke oppetter ryggen min. Hvor mange kollegaer blir det igjen?

Hvor mange barn kommer det til å bli per avdeling? Private følger nemlig ikke de samme normene som de kommunale.

Jeg er ikke imot private barnehager, men jeg er imot at kommunale barnehager blir privatisert.

Dette var noen ord om hvordan dette berører meg.

Anniken, berører det deg? Jeg har sendt deg denne henvendelsen flere ganger, nå sist også til flere i byrådet. Som ventet har jeg ikke fått noe svar.

Hilsen stolt assistent i Fagerholt kommunale barnehage gjennom nesten 27 år, Vigdis Nordby

SI DET I FAGBLADET Dette er lesernes egne sider for korte innlegg om aktuelle temaer – maks 4000 tegn inkludert mellomrom. Vi forbeholder oss retten til å kutte i manuskriptene. Navn og adresse må oppgis, også når navnet ikke skal offentliggjøres i bladet.

Send debattinnlegg til debatt@fagforbundet.no eller i posten til Fagbladet, postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo.

Fagbladet 8/2014 < 57

GJESTESKRIBENT

«Har skullet vanne på terrassen i flere dager, men så kom naturen og ordnet opp!» Med et bilde av ei vannkanne og en søkkvåt veranda, konstaterte ei venninne på facebook at vannkanna kunne bli stående.

La humla suse Ingeborg Gjærum Miljøverner og student. < Følg Fagbladets faste gjesteskribenter.

Hannah Wozene Kvam Artist, skribent og slam-poet. Medlem av gruppa Queendom.

Hans Olav Lahlum Historiker og forfatter, SV-politiker, kommentator og debattant.

Mohamed Omer Journalist og fotograf fra Gaza.

58 < Fagbladet 8/2014

Uten på noen måte å slå et slag for at vi skulle få en regnfylt sommer, er det likevel en god påminnelse om nytten i ei regnskur. Og i naturen.

Nylig fikk jeg høre om boka What has nature ever done for us? av Tony Juniper, tidligere leder av Naturvernforbundets søsterorgani­ sasjon i England, Friends of the Earth. Å få lest den, er sommerens prosjekt – nå når endelig eksamen er overstått, og pensumbøkene kan få hvile noen uker. Dristig kanskje, å skrive om ei bok jeg ikke selv har lest – men det var tittelen som slo meg: Hva har naturen noen gang gjort for oss?

Leser du avisene, skulle du tro at det naturen først og fremst bidrar med, er å hindre boligbygging og å stå i veien for nye veier. Stadig dukker det opp en liten sommerfugl eller en sjelden plante – som noen gjerne kunne vært foruten fordi de gjerne skulle satt opp et kjøpesenter, lagt asfalt eller bygd et hus. Men hvilke konsekvenser får det egentlig når planter og dyr forsvinner fra jordas overflate opp mot 1000 ganger raskere enn det som er naturlig?

Det fins ikke noe enkelt svar på det spørsmålet. Det er som et enormt eksperiment uten angrefrist.

Mangfoldet av alle disse små og store dyrene og plantene – som tidvis dukker opp ubeleilig – danner

livsgrunnlaget vårt. Intet mindre, store ord til tross.

Når vi snakker om tjenesteytende sektor, er det sjelden naturen vi sikter til, men det kunne det vært!

Naturen renser lufta vi puster inn og vannet vi drikker. Den gir oss mat på bordet og klær på kroppen. Den gir oss medisiner når vi er syke og materialer vi bruker i hverdagen.

Under overskrifter som Blåskjell kan motvirke rust, Froskelim for ødelagte knær og Kan hemmeligheten til neste generasjons varmepumpe ligge i snuta til reinen? lar jeg meg stadig fascinere av hvordan små brikker i det puslespillet vi kaller naturen overrasker med alt de kan bidra med. Og like imponert og nysgjerrig som jeg blir over dette, blir jeg skremt av hvor dramatiske

Pollinering er det som skjer når pollenkorn fraktes fra én plante til en annen, slik at nye frø kan dannes.

Det vi ser som vakre blomster, og den blomsterduften vi kjenner som lukten av sommer, er plantenes måte å tiltrekke seg innsekter på. Plantene vet at de er avhengig av å få insekt­ besøk for at de skal få spredt genene sine, for at nye frø kan skapes og nye planter gro.

Det er ikke bare sommerens blomsterbuketter som er avhengig av disse ivrige, små arbeiderne. Bier og humler er helt avgjørende for to tredeler av våre matsorter og én tredel av maten vi spiser. Den milde summingen fra humlene i sommer­ varmen er lyden av matproduksjon!

I Sichuan i Kina må tusenvis av bønder befrukte frukttrærne selv.

I California må de importere én million bier for å befrukte mandeltrærne. Befrukt­ ningen var gratis inntil biene forsvant. Det er verdt å merke seg at fordi vi er så uendelig heldige å nyte alle disse livsnødvendighetene naturen gir oss gratis, så glemmer vi verdien av dem. Inntil de forsvinner.

«Har du balkong, bakgård eller hage, kan du være med og redde humla.» konsekvensene kan bli når bare en liten brikke forsvinner.

Humla er et godt eksempel. De færreste av oss ville savne den sånn umiddelbart, men det ville vært katastrofalt dersom den ble borte.

For humla – og dens arbeidskolleger i biefamilien – har en av verdens viktigste oppgaver: De pollinerer.

Slik var det nok også da gribbene forsvant i deler av India. Da medisinen diclofenac for indiske kyr ble innført, døde 97 prosent av

colourbox.com

gribbene i løpet av 15 år. Det er lett å se for seg at det kanskje ikke var så mange som savnet dem. I alle fall ikke i første omgang.

Før åt 40 millioner gribber 12 millioner tonn kjøtt i året. Da de døde, overtok villhundene. En beregning viste at det ble ca. 48.000 flere dødsfall i landet på grunn av rabies. Og kostnadene for samfun­ net var over 100 milliarder kroner.

Motsatt kan forskere fortelle at etter at ulven ble gjeninnført i Yellow­ stone nasjonalpark i USA, økte antallet dyr og planter fordi ulven holdt bestanden av hjortevilt nede.

Gribbene og ulvene viser oss at det er ikke bare den vakre naturen det er verdt å ta vare på. I 1969 fant den franske mikrobiologen Forel en

sopp på Hardangervidda. Den var liten, klumpete og stygg, og med en guffen farge. Men det er fra den vi først hentet stoffet cyklosporin, som i dag brukes i medisiner som skal sikre vellykkede organtrans­ plantasjoner. Verdien av denne soppen kan telles i milliarder kroner. Og i mennesker.

Eksemplene viser nettopp at vi ikke forstår helheten i hvordan naturen er satt sammen, og det gir oss et ansvar for å la den fortsette å jobbe – til beste for oss. Ungene våre trenger – og fortjener – en robust natur, slik at også de kan få ren luft, rent vann, mat og medisiner.

I Norge har vi registrert 206 for-

REDNINGSPATRULJE: Humler og andre bier er helt avgjørende for to av tre av alle matsorter.

skjellige typer av bier (og humle er altså en type bie, har jeg nå lært). Vi har fått mye ny kunnskap de siste årene. Vi vet at 12 av bietypene sannsynligvis har forsvunnet fra norsk natur for godt.

Har du balkong, bakgård eller hage, kan du være med og redde humla. Jeg vet ikke hva slags blomster venninna mi fikk hjelp til å vanne av ettermiddagsregnskyllet, men jeg håper det var valmuer, rosmarin eller lavendel. Dette er noen eksempler på planter vi bør plassere i hagen eller i verandakas­ sene for å bidra til at humlene får steder å være og hjelp til å overleve.

Hjelper vi humla, så hjelper den oss. Så vi får la humla suse. Vi trenger den.

Fagbladet 8/2014 < 59

OSS

Merkedryss i Kongsvinger

Heder og ære i Årstad Fagforbundet Årstad 668 hadde merkefest for 18 medlemmer i slutten av mars. De fikk jubileumsnåler og diplom for henholdsvis 25 års fartstid i forbundet og Tekst: Helge Omdahl 40 år i LO.

Fagforbundet avd. 230 Kongsvinger har delt ut erkjentlighetsmerker for 25 års medlemskap i Fagforbundet og for 40 års medlemskap i LO. 40-årsjubilanter som var til stede: Per Skoglund, Astrid Wang og Leif Håkon Eriksen. Også fagforeningsleder May Britt Sletten er med på bildet.

40-årsjubilantene Elin Andreassen, Thor Arne Johansen, Ragnhild Mårud, Ragnhild Seigerud, Tore Strand, Eva-Lena Søberg, Rolf Arne Waaler og Marit Ødegård var forhindret fra å møte, men har fått sine 40-årsnåler i etterkant.

45 medlemmer er hedret for sitt medlemskap gjennom 25 år. På bildet er Roger Andersson, Aud Fuglerud, Kirsten Irene Nyhus, Sissel Ramtjernåsen, Ingeborg Sagenes, Laila Skoglund,

Jan Yngve Sletmoen, Ann Lise Sund, og Guri Mona Øverby, som alle fikk utdelt nåler, diplom og blomster for langt og trofast medlemskap.

De 36 andre jubilantene var dessverre forhindret fra å møte, men også de har fått sine utmerkelser.

Tekst: Inger H. Rognstad

Jubileumsfest i Ski Tradisjonen tro ble medlemmer med lang fartstid i Fagforbundet og LO markert med en liten fest i regi av Fagforbundet Ski. Det var i år 21 medlemmer i Ski som har vært 25 år i forbundet og fire som har vært 40 år i LO. De som var til stede ble markert med snitter, kaffe, marsipankake, gull- eller sølvnål, diplomer og blomster.

Tekst: Mona Bergersen

60 < Fagbladet 8/2014

Høylandet hedret 25-årsjubilanter 25-årsjubilanter ble hedret på årsmøtet i Fagforbundet Høylandet.

Fra venstre fylkesleder i Nord-Trøndelag Mildrid Finnehaug, jubilantene

Inger Lise Moen, Bjørg Viken og Marit Grannes, og leder Ann-Mari Moen i Fagforbundet Høylandet Tekst: Arnt Sigurd Kjøglum

Kontakt Oss!

Hedersgjester i Kristiansund Fagforbundet Kristiansund avd. 083 har hedret medlemmer med 25 års medlemskap i for-

tips@fagforbundet.no Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo

bundet og 40 års medlemskap i LO, totalt 64 medlemmer.

Følgende møtte opp for å motta 40-årsmerket: Kristian Berg, Øyvind Svanemsli, Jon Inge Dromnes, Gretha Taftø, Laila Helen Bakke, Ingeborg Bolgen, Svein Lie og Gretha Grødahl.

25-årsmerket ble delt ut til Bjørn Tømmervåg, Ann Vigdis Hansen, Bente Borgestrand, Anna Jorunn Kleven, Astrid Jektvik, Tove Bergsnev, Sølvi Simonsen Knudsen, Tor Blomvik, Kristin Brevig og Eva Nilsen.

Tekst: Astrid Rønning

40 år som tillitsvalgt

Stor stas i Nesodden I midten av mars hadde Fagforbundet Nesodden avd. 285 en samling for våre jubilanter.

På bildet er 40-årsjubilant Torben Eskemose (bak f.v.), 25-årsjubilantene Edel

Hall, Nina Persilengen og Berit Gross.

Foran fra venstre: Kari Bampton Karlsen, Kari Ruud og Ørnulf Bibow, alle med 25 år i Fagforbundet.

Tekst: Morten Lindhard

1. oktober 1974 ble Irma Tverstøl ansatt som rengjøringshjelp ved en barneskole i Lyngdal kommune.

Hun ble raskt tillitsvalgt, og 1. mars i år avsluttet hun et nærmere 40 år langt fagforeLang fartstid: Lyngdal komningsarbeid. En mune markerte Irma Tverstøls epoke er over i det 40 år som ansatt. Tidligere lokale fagforeningsarforbundsleder Jan Davidsen beidet på Sørlandet. representerte Fagforbundet.

Hun har vært leder og hovedtillitsvalgt i Norsk Kommuneforbund (NKF) og senere Fagforbundet i Lyngdal, vært leder i Samorg, sittet i landsstyret og vært vararepresentant til forbundsstyret i NKF. I 2006 fikk hun Fagforbundets gullmerke for lang og fortjenestefull virksomhet innenfor fagbevegelsen.

Tekst og foto: Geir Johan Ellingsen

Fagbladet 8/2014 < 61

ISRAELS HÆR dreper kvinner og barn

To pasienter ble drept og fire hardt skadet da et senter for funksjonshemmede ble bombet i Beit Lahiya på Gazastripen.

Tekst og foto: MOHAMMED OMER

62 < Fagbladet 8/2014

N

år daggryet nærmer seg, like før klokka fire om morgenen, prøver de funksjonshemmede pasientene i Mabarat, en palestinsk organisasjon for funksjonshemmede, å sove i det som står igjen av bygningen deres i Beit Lahiya.

Den 12. juli ble institusjonen truffet av tre missiler fra israelske F16-fly. To kvinnelige pasienter, 47 år gamle Suha Abu Sada og 30 år gamle Ola Washani, ble drept. Fire andre pasienter ble alvorlig skadet, deriblant Mai Hamada (31) og Sally Sakr (19), som begge fikk

«Av alle kriminelle handlinger, hadde vi aldri trodd at Israel ville angripe en institusjon for funksjonshemmede.» alvorlige brannsår og skader. En av pleierne ble også hardt skadet.

– En forbrytelse Folk i Gaza er sinte. Arbeidet til sivile organisasjoner og helseinstitusjoner er blitt hardt rammet. Bare livsviktige tjenester som sykehus er fortsatt i drift. Andre frykter at de kan være mål for F16-flyene. Ifølge organisasjonen Mabarats direktør Jamila Eliwa, hadde de døde kvinnene bodd på institusjonen siden den åpnet i 1994.

– Av alle kriminelle handlinger, hadde vi aldri trodd at Israel ville angripe en institusjon for funksjonshemmede.

Dette er en forbrytelse, og verden ser det, utbryter hun i frustrasjon.

Vanskelig å evakuere Senteret er hjemmet til 19 funksjonshemmede pasienter.

Heldigvis var 14 av dem på sommerferie hos familiene sine. De som var igjen på senteret, ble såret eller drept.

Blant senterets pasienter er mennesker som er helt eller delvis lamme, folk med andre fysiske utfordringer og psykisk funksjonshemmede beboere. Mange trenger hjelp for å komme seg ut av senga. Dette er kroniske pleiepasienter, mange med medfødte funksjonshemninger og andre med skader fra bilulykker, arbeidsulykker eller tidligere israelske angrep. På senteret får de fysioterapi og hjelpemidler som rullestoler og proteser.

Komplikasjonene ved å evakuere funksjonshemmede ofre gjorde redningsarbeidet enda vanskeligere for ambulansepersonellet. Kroppene til de døde og sårede måtte graves ut fra ruinene. De overlevende ble brakt ut, dekket med ulltepper og flyttet til bårer for å transporteres til andre sykehus.

– Rakettene traff plutselig Det israelske militærets siste taktikk er å «advare» mennesker før de bomber en bygning. Denne advarselen kan være en telefonoppringning, flygeblad droppet fra himmelen eller en «liten» bombe som eksploderer på hustaket. Menneskene i huset har vanligvis mellom ett og fem minutter på seg til å få alle ut før bygningen blir ødelagt.

Noen klarer det. Mange gjør det ikke.

I dette tilfellet kom det ingen advarsel. Og selv om den hadde kommet, er det for kort tid til å evakuere en pleieinstitusjon med fysisk og psykisk funksjonshemmede mennesker.

– Rakettene traff oss plutselig, hvisker 31 år gamle Mai Hamada.

– Én ovenfra og én fra siden.

Skal bygges opp igjen En nabo som hjalp til med å samle opp avrevne armer og bein, bryter ut i gråt.

– Dette var funksjonshemmede, forsvarsløse kvinner som ikke var en trussel for noen, sier han.

– De kunne verken gå eller klare seg selv uten hjelp fra pleieren sin. Hvis de funksjonshemmede ikke er trygge i sine egne senger, hvordan kan vi andre være trygge?

Jamila Eliwa planlegger å søke hjelp for å bygge opp igjen dette anlegget, slik at de kan fortsette å tilby rehabiliteringstjenester til funksjonshemmede.

– De er familien min, og jeg vil ikke etterlate dem på gata, lover hun.

Flere helseinstitusjoner angrepet Siden 7. juli har israelske angrep skadet eller ødelagt 18 helseinstitusjoner, deriblant to sykehus, tolv klinikker og to pleiehjem ifølge FNs sentrale humanitære samordningsenhet (OCHA).

– I stedet for å angripe medisinske institusjoner i strid med internasjonal rett, må israelske styrker beskytte helsepersonell og pasienter, og sikre at sårede mennesker kan få trygg tilgang til medisinske fasiliteter i Gaza og om nødvendig også andre steder, sier Philip Luther, direktør for Midtøsten- og Nord-Afrikaprogrammet i Amnesty International.

Mange palestinere drept Etter 29 dager med kamphandlinger ble 1814 palestinere drept og 9567 sårede, de fleste av dem sivile. Israel mistet 64 soldater og tre sivile, ifølge FN-organene OCHA og FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger (UNRWA).

Israels bakkeinvasjon har forårsaket flere dødsfall enn andre angrep på den beleirede Gazastripen, der de 1,8 millioner innbyggerne opplever en voksende humanitær krise med strømbrudd og en stadig mer desperat mangel på vann og medisinsk utstyr. Ved Al Wafa-sykehuset – en annen medisinsk institusjon rammet av israelske F16-missiler – måtte ambulansemannskapene evakuere 18 funksjonshemmede pasienter til et annet sykehus på grunn av alvorlige strukturelle skader på bygningen, ifølge OCHA. Fagbladet 8/2014 < 63

Kryssord Anvend-

else Flatemål

Avdele

Matemne

Hermod

© 461

Absolutt

11-2013

Lektyre

Skral

Laste

Behand-

ling

Kikk Ildsted

Husdyr Last

Beundring

Skikk

ranse

Anslå

Mynt fork.

Teolog

Konkur-

Bidige

ranse

Pike navn Gutte navn

Bekvem

Konkur-

Hakk

Stilne Gutte navn

Løpe

Hoppe

Ubest. pron.

Man Vert

Harmen

Slagsted ing

Omkomme

Aksjon

Plugge

To

Jåleri

Utrop

Matte

Genre

Nådde

Reptil

Sjødyr

Røk

Tone

Legems-

Despot

Kna

Lære

Mester-

Tall

skap

Løsningen på kryssord nr. 8 må være hos oss innen 15. sept!

Merk konvolutten med «kryssord nr. 8» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

Navn Adresse Postnr./Sted Når mottok du bladet?

Ikke

Vinnere av kryssord nr. 4

OBS! Legg ikke annet enn kryssordet i konvolutten.

64 < Fagbladet 8/2014

Fisk

Skatt

del

Drysse

Hest

Belønn-

Nese

Ukjent

Tilstede

-ning

Fersk

Klient

FN

Kjør

Oppbygg

Føde

Tallord

Konstant

Bruke

Gå

Gjennom

List

K O N F E R K N Y T E S I E D E R S I N N G A N G S O F U T T E R N E V N E

H A L E K L A

S F O T A R E V I G N R O K A S J N S E N R E L L A A B R G B G E L I E L D

M B A L A L D E R R I O K K O S E T T N R E I O L B I L E D R A E T

U K L S T I L S P E I D E E D N R S V R A K A P O N N A P P G I L D E E I D B N G I N A U S Å R E T J F R O A R O D I N U T E I S S Ø R Ø S T

Vi har trukket tre vinnere som hver får 10 flaxlodd: Lillian Irene Hagen 2010 Strømmen

Ragnhild Syrstad 7045 Trondheim Reidun Holgersen 5223 Nesttun

NYBERG

ANSVARLIG REDAKTØR Kirsti Knudsen kirsti.knudsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 49 REDAKSJONSSJEF Åslaug Rygg aaslaug.rygg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 72 JOURNALISTER Titti Brun titti.brun@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 29 Per Flakstad per.flakstad@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 28 Simen Aker Grimsrud simen.aker.grimsrud@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 37 Sidsel Hjelme sidsel.hjelme@fagforbundet.no 23 06 44 48 Nina Monsen nina.monsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 33 Ingeborg Vigerust Rangul Permisjon Karin E. Svendsen karin.svendsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 32 Ola Tømmerås ola.tommeras@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 6-70 Vegard Velle vegard.velle@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 6-73 TYPOGRAFER Vidar Eriksen vidar.eriksen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 69 Knut Erik Hermansen knut.hermansen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 70 ANNONSER Lars-Kristian Berg lakris@lakrismedia.no Telefon 930 03 338

Ø ILJ

M E RK

241

E

T

M

393

Trykksak

Repro/trykk Aktietrykkeriet AS

Kamelslukere Ikke vet jeg hva som er verst, sluke flammer eller sluke kameler. Jeg har ikke prøvd noen av delene (tror jeg). Det med kameler må jo nesten andre bedømme.

Eller er det verre å brekke noe? Jeg har brukket armen flere ganger, og det var vondt, men gikk egentlig ganske greit.

Dessuten er det lenge siden.

Løftebrudd går også ganske greit, siden jeg ikke kjenner dem så godt selv, de merkes jo best av andre. Nok om det, og tilbake til kamelene!

Jeg tror det blir veldig vanskelig å sluke en hel kamel. Jeg tror det er enda vanskeligere enn det vil være

for Conrad Myrland å krype gjennom et nåløye, eller at denne lederen for MIFF, «Med Israel for fred» skal få slippe inn i den himmelen han tror på.

Nå tror ikke jeg på denne himmelen. Men hvis jeg hadde trodd på den, så tror jeg ikke de som styrer den hadde sett med blide øyne på dem som forsvarer og støtter likvideringer og barnedrap. De ville nok blitt sendt et annet sted!

Derimot kan det sikkert tenkes at det går an å sluke en kamel hvis den blir delt opp i mindre stykker. Sånn sett kan vel det å bryte løfter og det å sluke en kamel (eller flere) ses på som én og samme sak.

Ta Fremskrittspartiet, for eksempel: Skattekutt i 100-milliardersklassen er nå nede i 30 (til de som trenger det minst, selvsagt).

Partiet har alltid vært sterkt imot bompengeveier, men nå etableres det flere enn noensinne. Og tilhengerne har jo stemt på Frp fordi de skal fjerne alle – i deres øyne dustete – forbud. Folk må få leve som de vil.

Så nå skal det bli forbud mot å snuse utendørs på jernbaneperronger og liknende steder.

Men lakrispiper skal bli lovlige…

Per Flakstad

Fagbladet 8/2014 < 65

Etter jobb

Tekst: SIDSEL HJELME Foto: WERNER JUVIK

En rull grå linoleum vakte fargerike barndomsminner til live. Linoleumen satte fart på Dagfinns kunstnerkarriere.

Kunstreisen

Dagfinn Gjerde

Alder: 54 år Jobb: Ungdomsarbeider i Basen ungdomsklubb, Kirkenes Familie: Gift, to voksne barn Hobby: Maling og linoleumstrykk

66 < Fagbladet 8/2014

– Jeg føler meg privilegert som får drive med alt dette, sier Dagfinn Gjerde og nikker mot veggene rundt oss – tapetsert med egenpro­ duserte bilder. Linoleumstrykk og malerier med vinterlandskap, trær og blomster vitner om ungdomsarbeiderens «andre» liv, livet på atelieret i loftsetasjen hjemme hos ham selv.

Som barn lærte Dagfinn å lage linoleums­ trykk av en dansk kunstner i hjembyen Molde. Men tanken på selv å bli billed­ kunstner var knapt en drøm den gang, og det tok mange år før kunnskapen om linoleumens skjulte muligheter ble vekket til live. Det skjedde først etter at moldenseren hadde utdannet seg til biblio­tekar og flyttet til Kirkenes.

–En dag på vei fra jobb gikk jeg forbi en fargehandel der det sto en stor rull linoleum i vin­ duet. Jeg gikk en dag innom og kjente på den – og den var som smør å ta på.

– Hva skal dere ha for den? spurte jeg. De ansatte i butik­ ken bare ristet på hodet og lo.

Vil du ha den, skal du få den for en hundrelapp, sa de.

Linoleumsrullen hadde stått der siden butikken åpnet, og veide tre hundre kilo.

Strevet med å få fraktet den hjem viste seg å være en god investering.

– Linoleumstrykk er den enkleste grafiske teknikken. Det eneste utstyret du trenger, er noen små lynskarpe kniver som du bruker til å grave ut motivet i linoleumen.

Så påfører du farge på plata, og trykker ved å legge papiret over og gni med en vanlig skje.

For det meste er det motiver fra naturen i og omkring Kirkenes som vokser fram fra den grå linoleumsplata.

– Mye av den kreative prosessen skjer når jeg er ute i naturen. Jobbingen med linole­ umen og fargeleggingen i etterkant er mer teknisk.

– I 2005 laget jeg utstillingen I den blå timen. Bildene ble til mens jeg syklet til jobb gjennom en hel vinter. Jeg memorerte det jeg så og malte det da jeg kom hjem.

De siste årene har Dagfinn også malt blomstermotiver fra egen hage.

– Jeg må male det som betyr noe for meg.

Bjørkeskogen på vei til hytta, kirka som jeg har sunget i, steinen jeg går forbi når jeg er på jakt.

– Men kunstner – det kaller jeg meg aldri.

Jeg får ull i kjeften av det ordet.

Fagbladet 8/2014 < 63

B-Postabonnement

Fagforbundet har over 335.000 medlemmer.

De representerer mer enn 100 yrker, som alle trengs for å holde hjulene i gang i store og små virksomheter over hele landet.

Balsam for hår og sjel Frisør Else Marie Lemme (47) ved Hårgalleriet i Bergen vil at kundene skal føle seg bedre både fysisk og psykisk når de forlater frisørstolen. – Jeg trives godt i jobben, og liker å få folk til å føle seg bra både på utsiden og inni, sier Lemme, som har jobbet som frisør siden 1991. Hun er en av 448 yrkes­aktive frisører i Fagforbundet.

###*P <60>Fagbladet *I/*Y

Foto: Helge Hansen

Returadresse: Fagforbundet Postboks 7003 St. Olavs plass 0130 Oslo