Fagbladet 2014 06 - KON

< SEKSJON KONTOR OG ADMINISTRASJON

www.fagbladet.no

Nr. 6-7 – 2014 < For medlemmer i Fagforbundet

UFAGLÆRTE BLE LØNNSVINNERE Side 4

DINA TAPER EN MILLION Side 18

Forsidefoto: Marie Von Krogh

VOLD OG TRUSLER:

Størst risiko på jobb Side 10

INNHOLD

28

4 8 10 16 18 20

Mange kommuner mangler arkivplan og bryter dermed arkivloven.

Marius Bjørnson Hofstad i Riksarkivet vil ha arkiv høyere opp på prioriteringslista.

TARIFF: Kaia er fornøyd med oppgjøret Ny barnehage blir kommunal TEMA: Vold mot ansatte Masseoppsigelser i kirkelig fellesråd Dina taper en million på tariffhopping PORTRETTET: Kai Remlov

27–38 KONTOR OG ADMINISTRASJON 40 FOTOREPORTASJEN: Fotball i alle fasonger

46 Farvel til den trygge alderdommen 48 Irriterte fotballelskere

30

TEATER fra virkeligheten Skuespiller Kai Remlov fikk godt innblikk i eldreomsorgen da moren kom på sykehjem.

Det ble det teater av.

FASTE SPALTER

Aktuelt Bare spør Seksjonsaktuelt FOKUS: En strategi for sekstimersdagen Seksjonslederen Debatt Gjesteskribent: Mohamed Omer Oss Kryssord Gullfeber og Petit ETTER JOBB: Hobby som festivalmaker EN AV OSS: Hjelper der du bor

Storebror ser deg

10

RISIKO

Informasjonen vi legger igjen om oss selv på internett, er gull verdt for selskaper som vil selge produkter, og den kan brukes til massiv overvåkning. Vær på vakt, advarer IKT-ekspert Peter Hidas.

I NATTA

To av ti sykepleiere har opplevd vold og trusler på jobben. Vi har fulgt to av dem, Elisabeth og Harald-Kristian, som kjører Nattpatruljen i Stavanger.

32

Arbeidsminister Robert Eriksson møter faglig og politisk motstand når han foreslår å kommersialisere tiltaksbedriftene.

36

Arbeidstakere, virksomheter og storsamfunnet vil ha store fordeler av å innføre seks timers arbeidsdag ved hjelp av to-skiftsordninger, mener fokusforfatter Ole Roger Berg.

Fornøyd med penger og prinsipper Fagforbundet vant fram i viktige prinsippsaker i kommuneoppgjøret. I Oslo er Kaia Vang fornøyd med et lønnstillegg på minst 8000 kroner.

ISSN 0809-9251

Lønnsom sekstimersdag

Foto: Simen Aker Grimsrud

2 < Fagbladet 6-7/2014

Foto: Werner Juvik

colourbox.com

6 24 28 36 38 52 54 56 58 61 62 64

Tema

Ut på anbud

20

Foto: Werner Juvik

Nedpriorterer arkiv

4

Når det gjelder en du kjenner ansatte, og dette skal legges fram for kommunestyret.

I Norge er lønns- og pensjonskostnader opp mot 20 prosent lavere hos kommersielle driftere på velferdsområdet enn hos kommuner og ideelle aktører. Det er ikke vanskelig å skjønne hvorfor kommersielle

«Det er ikke vanskelig å skjønne hvorfor kommersielle selskaper står klar til å overta offentlig sektor.» selskaper står klar til å overta offentlig sektor, for her er det penger å hente. Det er verre for de ansatte, som taper lønn og pensjon. Mange av dem er lavlønte kvinner.

Derfor er det så bra at kommunepolitikerne nå blir nødt til å

ta inn over seg hva konkurranseutsetting kan bety for de ansatte. For hver især.

Enda bedre er det hvis de i tillegg må se dem i øynene. I noen kommuner har ansatte troppet opp i kommunestyret og fortalt hva det vil bety for dem om arbeidsplassen deres blir lagt ut på anbud. Og flere steder har de folkevalgte snudd. Selv de ivrigste forkjemperne for konkurranseutsettingen.

Det er ofte lettere å ta hensyn til folk når du blir nærmere kjent med dem. Husk det hvis anbudsspøkelset banker på døra. Kommunestyremøtene er åpne for alle.

Ansvarlig redaktør

Tegning: Vidar Eriksen

Det er lettere å være opptatt av vår nestes ve og vel når det er noen i familien eller i nærmiljøet det gjelder. Det ser vi også når myndighetene vil sende godt etablerte asylsøkere i en kommune ut av landet.

Da slår lokalsamfunnet ring om dem – til og med folk som er generelt kritisk til å få flere fremmede her til lands.

På samme måte er det ikke så enkelt for kommunepolitikerne å fatte vedtak som går ut over kommunens innbyggere når de kjenner følgene av det de vedtar og hvem som får unngjelde.

Da årets kommuneoppgjør kom i havn på overtid, var det derfor ett punkt i avtalen med KS som var spesielt gledelig – at kommunene nå er pålagt å kartlegge konsekvensene for ansatte som vil bli berørt av en eventuell konkurranseutsetting.

Hver gang en kommune vurderer å konkurranseutsette eller privatisere en tjeneste, skal det utredes hvordan det vil påvirke pensjonen og også lønns- og arbeidsvilkårene til hver enkelt av de

Medlemsblad for Fagforbundet Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 OSLO Telefon 23 06 40 00 BESØKSADRESSE Keysers gt.15 Inngang Munchs gate 0165 Oslo www.fagbladet.no Send tips til tips@fagforbundet.no ADRESSEENDRING Gå til Fagforbundets medlemsportal http://medlem.fagforbundet.no eller send e-post til hjelp@fagforbundet.no Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen.

PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 OSLO. Telefon 22 40 50 40

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2013: 336.756 Redaksjonen avsluttet 11. juni 2014

Fagbladet 6-7/2014 < 3

TARIFFOPPGJØRET

Kaia Vang går fra assistent til barnehagemedarbeider, og får minst 8000 kroner i lønnsøkning etter årets tariffoppgjør.

Tekst: SIMEN AKER GRIMSRUD

Kaia er fornøyd med resultatet D a Fagbladet snakket med barnehage– Det er ikke mange hundrelappene i måneden, assistent Kaia Vang før årets tariffopp- men det går i hvert fall den riktige veien, sier hun. gjør, ga hun uttrykk for at det var på I tillegg til de sentrale tilleggene er det satt av tide å løfte lønna til assistentene. Hun penger til lokale forhandlinger og sentrale justehåpet på et kronetillegg. ringer. Det vil si at noen yrkesgrupper kan bli flytResultatet i tariffoppgjøret i Oslo kommune sik- tet på lønnsstigen. rer barnehageassistenten i Utforskeren barnehage – Jeg håper selvsagt å gå opp et lønnstrinn eller minst 8000 kroner mer i året. Det to, sier Vang. utgjør en lønnsøkning på rundt Jeg føler at Ny status for assistentene 2,6 prosent. De som er på lønnsdet løfter trinn 32 og høyere får et tillegg på Hun er glad for at Fagforbundet statusen til yrket.

1,9 prosent. har fått gjennomslag for å endre Barnehagemedarbeider – Jeg er egentlig ganske fornøyd, stillingskoden til barnehageassisKaia Vang og jeg syns oppgjøret har fått en tentene. Fra nå av skal det hete lavlønnsprofil. Selv om de som har barnehagemedarbeider. mest fra før, får mest, blir i hvert fall gapet tettet – Det høres bedre ut å være medarbeider. Jeg litt, sier Vang. føler at det løfter statusen til yrket, kommenterer Vang.

Hun er glad hun slapp streik, og er alt i alt forHåper på lønnshopp Det er ikke enkelt å få pengene til å strekke til som nøyd med resultatet for egen del.

– Må vi streike, så er jeg med, men det var veldig alenemamma til to når hun lever av ei lønn. En deilig å slippe det. økning på 8000 i året er derfor ikke all verden.

LØNNSØKNING: Kaia Vang er ganske fornøyd med et tillegg på minst 8000 kroner i året.

Kommunene: – Vant viktige prinsippsaker – Løsningen sikrer alle en reallønnsutvikling, og den gir lavlønte kvinner en god uttelling, sa Fagforbundets leder Mette Nord etter at KS-oppgjøret var i havn.

Oppgjøret har en ramme på 3,3 prosent, og alle er sikret minst 8500 kroner i lønnstillegg.

I tillegg er det avsatt én prosent til lokale forhandlinger.

Hvis frontfagene, etter lokale forhandlinger i industrien, kommer ut med et samlet resultat 4 < Fagbladet 6-7/2014

på mer enn 3,3 prosent, skal dette kompenseres i mellomoppgjøret for de kommuneansatte.

Fagforbundet fikk gjennomslag for en ny garantilønn. Nå skal ingen med 20 års ansiennitet og full stilling tjene mindre enn 364.000 kroner, og fra 1. mai neste år skal de tjene minst 377.400.

I avtalen med KS heter det at kommunene skal kartlegge konsekvensene for avtalefestet pensjon (AFP) og pensjonsvilkår hvis ansatte

blir berørt av en eventuell konkurranseutsetting.

Hver gang en kommune vurderer å konkurranseutsette en tjeneste, skal det utredes hvordan det vil påvirke pensjonen til hver enkelt av de ansatte, og dette skal legges fram for kommunestyret.

– Dette er et viktig punkt som vi er veldig fornøyd med å ha fått inn i avtalen, sier Mette Nord.

Foto: Simen Aker Grimsrud

Fagforbundets medlemmer er omfattet av mange andre mindre tariffoppgjør. Følg disse på www.fagbladet.no

Kommuneoppgjøret (KS) K G enerelt tillegg på 2,15 prosent, minimum 8500 kroner til alle, med virkning fra 1. mai.

K Alle minstelønnssatsene heves fra samme dato.

K Nytt lønnssystem med flere ansiennitetsopprykk, og sikring mot at tidligere lokale tillegg «spises opp» av senere sentrale tillegg.

K 1 prosent til lokale forhandlinger, med virkning fra 1. juli.

K Bestemmelser som sikrer at ansatte som skades på fritida av pasienter, elever og klienter m.m. kan få yrkesskadeerstatning.

K Ansatte med AFP som er beregnet etter tjenestepensjonsordningen kan arbeide så mye de vil på pensjonistavlønning på 180 kroner i timen.

Oslo-oppgjøret

K M inimum 8000 til alle, pluss lokale tillegg og eventuelle sentrale justeringer.

K Lørdags- og søndagstillegg økt med 10 kr i timen, til 75 kr for dem som tar belastningen med å jobbe mer enn 19 helger i året.

K Hevet ulempetillegget for brannpersonale ved 110-sentralen med 3000 kroner.

K Forsterket avtaleverket i forhold til kompetanseheving.

K Forsterket avtaleverket i for lærlinger.

K Stillingskoden for barnehageassistent endres til barnehagemedarbeider.

K Stillingskoden for førskolelærer endres til barnehagelærer.

Sykehusoppgjøret

Oslo: Godt fornøyd med fordelingen

FORNØYD: Mari Sanden er tilfreds med Oslo-oppgjøret og mener de lavlønte ble ivaretatt.

Lønnsøkningen i Oslo, som er et eget tariffområde, har en ramme på 3,3 prosent, og alle får minst 8000 kroner i sentralt tillegg. 0,6 prosent av lønnspotten skal fordeles lokalt, og det er også satt av penger til sentrale justeringer for enkelte yrkesgrupper.

– Vi står ganske alene om å kreve at alt blir gitt i sentrale tillegg, så vi er godt fornøyd med hvordan den økonomiske rammen ble fordelt, sier forhandlingsleder Mari Sanden i Fagforbundet Oslo.

– Jeg føler vi har ivaretatt de lavlønte, sier Sanden.

K G enerelt tillegg til alle på 3,5 prosent i stillingsgruppe 1 til 5, minimum 10.000 kroner.

K Øvrige medlemmer som er omfattet av overenskomsten får et generelt tillegg på minst 10.000.

K Alle minstelønnssatser er hevet, 10-årstrinnet mest.

K Hovedtillitsvalgte får en markert lønnsøkning, minstelønn er endret til 400.000 kroner.

K På samme måte som i kommuneoppgjøret, inneholder avtalen at arbeidsgiver skal kartlegge konsekvensene for de ansatte ved utskilling, anbud og konkurranseutsetting av tjenester.

K Alle tillegg gjelder fra 1. juli.

Fagbladet 6-7/2014 < 5

AKTUELT

Færre på tiltak 88.906 mennesker var helt arbeidsløse eller på tiltak i mai i år. Det er 3100 flere enn på samme tid i fjor, og etter at arbeidsløsheten gikk litt ned de første månedene i år, viser maitallene en kraftig økning.

En av årsakene er at det nå er færre tiltaksplasser, og dermed blir det flere helt ledige, ifølge Nav-direktør Joakim Lystad.

Pensjonistene er skuffet over Frps løftebrudd Pensjonistforbundet er svært skuffet over at Arbeidsdepartementet ikke fjernet underreguleringen på 0,75 prosent i trygdeoppgjøret.

De siste årene har de løpende pensjonene blitt regulert i tråd med lønnsveksten i arbeidslivet minus 0,75 prosent.

Senest ved fjorårets mellomoppgjør leverte Pensjonistforbundet, der blant annet Fagforbundet er representert, en protokolltilførsel med krav om å endre dette.

Skulle fjerne I årets oppgjør hadde pensjonistene stor tro på at de ville få

SKUFFET: Bjørg Hageløkken i Fagforbundets pensjonistutvalg mener Frp brøt valgkampløfte i trygdeoppgjøret.

gjennomslag for kravet om å fjerne underreguleringen. Bakgrunnen er at Fremskrittspartiet både i valgkampen i fjor og i partiprogrammet for denne stortingsperioden mente at pensjonistene måtte få den samme kjøpekraftutviklingen som resten av befolkningen, uten at noe skulle trekkes fra.

– Uten at jeg vet det sikkert, tror jeg mange stemte på Frp i fjor høst nettopp fordi partiet hadde lovet å fjerne underreguleringen på 0,75 prosent, sier leder av pensjonistutvalget i Fagforbundet, Bjørg Hageløkken.

– Når vi nå skulle drøfte trygdeoppgjøret, ville Frp-statsråd Robert Eriksson ikke engang ta opp temaet.

Tekst og foto: PER FLAKSTAd

Norges rikeste stikker fra De store ulikhetene mellom mennesker er i ferd med å ødelegge det som er bygd opp siden midten av forrige århundre.

Foreløpig merker vi ikke så mye til det i vårt land, men skal vi tro internasjonale forskere og økonomer, er ulikhetene økende også i de skandinaviske landene.

En fransk økonom som heter Thomas Piketty, har bidratt til å løfte diskusjonen om ulikhet. Mange kaller boka hans, Capital in the Twenty-First Century, for årets bok.

Piketty har råd for hvordan vi kan møte den økende ulikheten, og han peker på mulighetene vi har gjennom skattlegging. Det bør være progressiv skatt på alle kapitalbevegelser, vi må ha formuesskatt og arveskatt. Han mener dessuten at toppskatten for de

6 < Fagbladet 6-7/2014

aller rikeste bør være over 80 prosent.

Piketty anbefaler å løfte debatten om skatt i åra som kommer.

Organisasjoner som OECD og det internasjonale pengefondet (IMF) er også bekymret for den økende ulikheten, og mener den kan skape sosial uro og hemme den økonomiske veksten. Begge organisasjoner har lagt til side gamle budskap om at den økonomiske veksten vil lide med en jevnere fordeling av inntekt og formue. Nå mener de tvert imot at det kan være rom for å øke skatten for dem med høyest inntekt og formue.

I følge OECD stikker de aller

Mette Nord, forbundsleder

rikeste i Norge av gårde med en økende del av landets inntekter.

Den borgerlige regjeringen har kommet i en viss «skattepine». Solberg-regjeringen vil ha skattelette, men uttrykker bekymring for velferdsstatens framtid og bærekraft. Regjeringspartiene foreslår innstramninger i velferdsordninger vi har i dag, for eksempel i sykelønna. Hvorfor ikke gjøre som OECD foreslår, høyere skatter for de rikeste? Den beste måten å sikre en framtidsretta og bærekraftig velferdsstat på, er ved at innbyggerne betaler en rettferdig skatt.

Fagforbundet ser med bekymring på at forskjellene mellom fattig og rik øker.

Vi mener at en sterk arbeiderbevegelse og miljøer som deler vårt verdigrunnlag, må motarbeide denne utviklingen. Den beste medisinen mot ulikhet er et organisert og anstendig arbeidsliv og en velfungerende velferdsstat som tar vare på innbyggerne sine.

Foto: Eva Kylland

Erstatning til Terra-kommuner

Foto: George Arhondopoulos

De åtte kraftkommunene som gikk til sak mot forsikringsselskapet til Terra, får dekket snaut halvparten av saksomkostningene på 8,7 millioner kroner.

Etter en rettssak i mai fikk de 50 millioner kroner i erstatning på deling etter at de hadde tapt 966 millioner som følge av Terra-skandalen.

De åtte kommunene – Haugesund, Hattfjelldal, Vik, Bremanger, Kvinesdal, Rana, Hemnes og Narvik – skal dele pengene etter en egen fordelingsnøkkel de er enige om.

STREIKER: Frisørene Arberije (til venstre), Ingvild og Anne sitter streikevakt utenfor Maja’s salong i Kristiansand sammen med Katja Kålheim, styremedlem i Frisørenes Fagforening.

Stor støtte til streikende frisører Frisørene i Fagforbundet har fått sympati og støtte etter at de ble tvunget ut i streik torsdag 4. juni.

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Mange – fra den jevne frisørkunde til LOs nestleder Tor-Arne Solbakken – har gitt massiv støtte til de 33 frisørene i Kristiansand og Trondheim som var tatt ut i streik da Fagbladet gikk i trykken.

En skisse til ny tariffavtale inneholdt blant annet ny minstelønn på mellom 145 og 165 kroner i timen, avhengig av ansiennitet. I tillegg var ubekvemstillegget økt med 1,50 kroner i timen. Fagforbundet var ikke veldig fornøyd, men sa ja for å unngå konflikt, mens NHO og arbeidsgiverne nektet å godta meklerens skisse.

Dermed var streiken et faktum.

– Vi er både sinte og skuffet, sa forhandlingsleder Stein Guldbrandsen i Fagforbundets

politiske ledelse. Han mener arbeidsgiverne ikke tar frisørene på alvor som profesjonelle yrkes­­utøvere med høy kompetanse.

– Mange frisører tør ikke fortelle venner og familie hva de tjener. Det er flaut fordi inntekten er så lav. NHO mener vi må bidra til å snakke faget opp, men da må de gi oss en grunn til å gjøre det, sier leder i Fagforbundet Frisørenes Fagforening, Ingunn R. Jacobsen.

– Vi var innstilt på et oppgjør i tråd med resultatet i frontfaget på 3,3 prosent. Vi er forpliktet til å ivareta helheten, og kunne ikke gå med på kravene, sa leder i tariffutvalget i Norske frisør- og velværebedrifter, Edel Teige.

Tekst: Per Flakstad

Pensjonsavtale mellom Fagforbundet og Virke Fagforbundet og Virke har undertegnet en pensjonsavtale som skal gi medlemmene en trygg og god pensjon samtidig som arbeidsgiverne ikke knekker ryggen økonomisk. Innskuddet er på sju prosent. Arbeidsgiverne betaler inn fem prosent og arbeidstakerne to i den aktuelle ordningen.

– Det er en trygg og god ordning, sier rådgiver Steinar Fuglevaag FriFagbevegelse.no i Fagforbundet.

SELGER IKKE: 98 prosent av innbyggerne som deltok i folkeavstemningen om salg av Thessalonikis vannverk, stemte nei.

– Ikke selg vannet vårt Innbyggerne i Thessaloniki har sagt et klart nei til å selge byens vannselskap til private. Hele 98 prosent av dem som stemte i Hellas’ nest største by, gikk inn for fortsatt offentlig vannforsyning.

Hellas har underskrevet redningsavtaler med EU og Det internasjonale pengefondet for å avverge konkurs.

Det innebærer blant annet at landet er under stort press for å skaffe penger gjennom privatiseringer.

Fagforeninger, den ortodokse kirka og lokale kommuner står sammen mot privatiseringene.

Les mer på fagbladet.no Tekst: Elinda Labropoulou

Fagbladet 6-7/2014 < 7

en Ing sering ti a e v i pr å Tjøm p

De ansatte og tillitsvalgte i Tjøme tok jobben med å overbevise lokalepolitikerne om at ny kommunal barnehage var en bedre løsning enn en privat. Og de ble hørt.

Tekst og foto: Per Flakstad

Politikerne ble

overbevist I

mai vedtok kommunestyret i Tjøme å bygge en ny kommunal barnehage, bare Frps fire representanter stemte imot.

– Dette er en seier for de ansatte i Tjømebarnehagene. De tok tidlig kontakt for å høre hvordan de kunne påvirke beslutningsprosessen slik at den nye barnehagen skulle bli kommunal, forteller rådgiver Inger Holøs ved Fagforbundets kompetansesenter i Skien.

– Hjelpen fra kompetansesenteret betydde svært mye, mener hovedtillitsvalgt May Elisabeth Røseth Hanssen.

– Når vi bruker organisasjonen og all den kompetansen som fins der, og jobber etter de linjene forbundet har ment at vi skal jobbe, så gir det resultater, sier hun.

Privat ideologi Tjøme har to barnehager, Tjøme barnehage i sentrum og Pyttberget som er delt på to hus i Lindhøy-området.

Kommunen har lenge ønsket å samle barnehagen på Lindhøy i ett nytt og funksjonelt lokale.

– Alle har vært enige om at en ny barnehage burde bygges i tilknytning til skolen i Lindhøy-området, slik at vi får et samlet oppvekstsenter, forteller plasstillitsvalgt Mette Stag ved Pyttberget barnehage.

I fjor sommer vedtok kommunestyret at det skulle utredes en ny sammenslått barnehage, med en privat utbygger og driver. I samme vedtak heter det at en virksomhetsoverdragelse av dagens ansatte forutsettes gjennomført uten at deres lønns- og pensjonsytelser påvirkes negativt.

– Dette er en kommune med borgerlig styre, og det 8 < Fagbladet 6-7/2014

ligger jo i ideologien til det politiske flertallet at en ny barnehage skulle drives av private, sier May Elisabeth Røseth Hanssen.

Blant annet hadde ei arbeidsgruppe, der ingen av de tillitsvalgte var med, invitert den private aktøren Trygge Barnehager til et møte.

– Vi protesterte mot at ingen representanter fra de ansattes organisasjoner hadde plass i arbeidsgruppa, og da ble vi invitert med, forteller Røseth Hanssen.

Klare roller Hun tok tidlig kontakt med Inger Holøs ved kompe­ tansesenteret og ba om hjelp og støtte.

– Det første jeg spurte om, var om de var villig til å ta kampen og stå løpet ut. Det var de, og dermed la vi en plan for hvordan de ansatte og engasjerte foreldre skulle nå fram med argumentene sine, sier Holøs.

Alle var enige om at det var viktig å skille rollene som barnehageansatt og som engasjert tilhenger av en kommunal barnehage.

– Jeg er overbevist om at vi hadde skadet saken og motarbeidet vår egen argumentasjon hvis vi hadde begynt å blande rollene, mener Mette Stag.

Som plasstillitsvalgt i Pyttberget skulle hun sørge for et godt tilbud til barn og foreldre, samtidig som hun jobbet sammen med andre lokale tillitsvalgte for en ny kommunal barnehage.

– Tilbakemeldingene fra foreldre og lokalpolitikere er at de ansatte har klart å skille rollene på en god måte, sier hovedtillitsvalgt May Elisabeth Røseth Hanssen.

BLE HØRT: Inger Holøs, Mette Stag og May Elisabeth Røseth Hanssen – med barnebarnet Aurora på fanget – ble hørt da de argumenterte for kommunal barnehage på Tjøme.

Tatt på alvor De ansatte og tillitsvalgte har arbeidet på flere plan for å spre kunnskap om privat kontra kommunal barnehagedrift. De har argumentert opp til kommunalsjefog rådmannsnivå, mens plasstillitsvalgte også har snakket for kommunal løsning med foreldre og lokalpolitikere i samarbeidsutvalget for oppvekst.

– Der opplevde vi en erfaren høyrepolitiker som tok oss på alvor og lyttet til det vi fortalte. Vi satte stor pris på at han hadde forstått budskapet og gikk inn for en kommunal barnehage, forteller Mette Stag.

«Dette er en seier for de ansatte i barnehagene på Tjøme.»

Åpent møte I tillegg til å arbeide politisk, arrangerte Fagforbundet og Utdanningsforbundet et åpent møte der rådgiver Linn Herning fra For Velferdsstaten fortalte om hvordan private aktører bygger opp overskudd gjennom selskapsdannelser som kjøper tjenester fra hverandre.

Fagforbundets pensjonsekspert Steinar Fuglevaag ga innsikt i kommunens utgifter ved å virksomhetsoverdra

ansatte til et privat selskap, men samtidig ha ansvaret for at de beholder pensjonsbetingelsene.

– Innlederne var flinke til å gi grundig informasjon uten å gå til angrep på private barnehager eller kommunen som ønsket å utrede privat drift, sier Røseth Hanssen og Stag.

Kommunal styring Også politikere ble bevisste på problem­stillinger rundt finansiering, ansvar og styringsmuligheter.

– Kommunen har ansvar for full barnehagedekning og for tilbudet til barn med spesielle behov. Våre politikere skjønte derfor at det også kan være lurt å ha styring med driften, sier Røseth Hanssen og Stag.

Da saken ble presentert for formannskapet og kommunestyret, var det også tydelig at argumentasjonen fra foreldre, ansatte og tillitsvalgte hadde nådd fram. Frp fremmet et utsettelsesforslag for å utrede alternativ og privat drift, men det fikk bare deres egne fire stemmer.

Resten av politikerne stemte for en kommunal barnehage.

– Vi var mange som sto sammen og påvirket beslutningen fra ulike sider, og det ga resultater, sier Inger Holøs, Mette Stag og May Elisabeth Røseth Hanssen.

Fagbladet 6-7/2014 < 9

Tema: Vold mot ansatte

En alarmknapp gir trygghet for de som trenger hjelp. Men jobben er ikke ufarlig for ansatte som rykker ut til alarmstedet.

Tekst: SIDSEL HJELME Foto: MARIE VON KROGH

når jobben er en risiko D

en grå bilen summer som en enslig flue gjennom Stavangers nattstille gater. Etter flere år i Nattpatruljen (se fakta) fins knapt et smug i byen som er ukjent for sykepleieren bak rattet, Harald-Kristian Göbel. Sammen med kollega Elisabeth Rosland har han denne natta jobben med å rykke ut når noen av byens innbyggere trykker på trygghetsalarmen.

Farligst på jobben En time inn i nattvakten har de allerede registrert 12 alarmer som de sjekker ut i tur og orden. Når alarmen går, vet Elisabeth og Harald-Kristian aldri hva som ­møter dem når de låser seg inn i folks hjem.

10 < Fagbladet 6-7/2014

Vold og trusler er et omfattende problem i deler av helse- og sosialsektoren. To av ti sykepleiere har blitt utsatt for vold på jobb, ifølge Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelse. Dette er skyhøyt over de fleste andre yrker. I gjennomsnitt opplever kun tre prosent å bli utsatt for vold eller trusler på jobb.

Og kvinner er mer utsatt enn menn. Halvparten av alle voldstilfeller mot kvinner i 2012 skjedde på arbeidsplass eller lærested, og dette er en betydelig høyere ­andel enn tidligere år.

Alene i natta Det er mørkt i den trange gaten i Stavanger sentrum.

Der Elisabeth og Harald-Kristian parkerer bilen er ikke

«Da vi kom inn i den mørke gangen, sto beboeren og siktet mot oss med en gjenstand.»

et menneske å se. Denne gangen er det pårørende som har tatt kontakt og bedt om at Nattpatruljen tar en tur innom for å sjekke deres gamle far som har falt tidligere i dag.

Strålene fra Elisabeths lommelykt leter seg fram til husnøkkelen, hun setter den i døra og vrir om.

I eller ved egen eller andres bolig

35%

11%

Når blir de ansatte utsatt for vold?

Tilfeller av vold mot kvinner Arbeidsplass etter gjerningssted eller lærested 2012

lde :S

SB

50% Ki

Har følt seg truet For et år siden rykket Elisabeth og en annen kollega ut til den samme adressen. Den natta glemmer hun ikke så lett.

– Da vi kom inn i den mørke gangen, sto beboeren og siktet mot oss med en gjenstand. Jeg kunne ikke se hva det var, så vi rygget bakover mens vi snakket rolig: Vi er

På offentlig sted

<

Annet sted eller ukjent

• Når de jobber med brukere som opplever sykdom, avmakt og mangel på kommunikasjonsmuligheter.

• Lav bemanning, stor utskiftning blant de ansatte, utstrakt bruk av ekstravakter og mangel på kompetanse øker risikoen.

Kilde: Fafo

Fagbladet 6-7/2014 < 11

Tema: Vold mot ansatte

BEKMØRKT: En liten lommelykt er ofte eneste lyskilde når Nattpatruljen låser seg inn i en ukjent bolig.

NATTELIV? I folketomme gater kan sykepleierne i Nattpatruljen være et lett bytte.

HVA VENTER? På noen adresser skal hjemmetjenesten ha med politi når de går inn, men den opplysningen er ikke tilgjengelig for Elisabeth Rosland og Harald-Kristian Göbel når de låser seg inn.

fra hjemmesykepleien, du har trykket på alarmen… Men han slo etter oss, så da var det bare å trekke seg ut. Vi går aldri inn i diskusjoner i slike tilfeller.

– Er du redd for å gå inn her igjen?

– Nei, nå vet han at vi kommer. Men vi må være forsiktige, sier Elisabeth mens hun åpner døra forsiktig. Den åpner seg bare på gløtt, og så er det stopp. Beboeren har satt på sikkerhetslenken. Hadde mannen selv trykket på alarmen, måtte de bedt om hjelp fra politi eller brannvesen for å komme seg inn. Nå kjører de videre.

Mangler informasjon Begge er enige om at det kan være skummelt å låse seg inn i en mørk og fremmed gang midt på natta.

–Når du kommer inn i et mørkt hus, er det ikke alltid lett å orientere seg. Derfor gjelder det å være føre var, bruke alle sanser når du kommer inn, sier Harald-Kristian og forteller at de ofte må gå rundt og lete etter folk.

– Vi vet jo ikke hvor de ligger eller sitter når vi kommer.

Et sted var huset fullt av ungdommer. Nede i kjelleren fant jeg brukeren, forteller Harald-Kristian.

Må være på vakt Alle ansatte i Nattpatruljen skal ha gjennomgått kurs i terapeutisk aggresjonsmestring (TAM), men flere av dem 12 < Fagbladet 6-7/2014

som jobber der er ikke faste, og har heller ikke gjennomgått kurset.

Når noen har opplevd en uønsket hendelse, tas TAM også opp på personalmøter.

Hans Kristian har bakgrunn fra psykiatrien, og trekker også på erfaring og kunnskap derfra: – Der lærte vi å være på vakt; hvor stiller du deg, hvor retter du blikket, detaljer som kan være viktige om det oppstår en truende situasjon. Men jeg tror alle her er vare på dette, er årvåkne og i beredskap om de ser noe uvanlig, sier Hans Kristian.

Ofte alene Vanlig prosedyre i Nattpatruljen er at de skal være to som går sammen på hjemmebesøk. I praksis er det annerledes, og mange av de ansatte kjører ofte alene.

Avdelingsleder for Nattpatruljen, Toril Stensgårdbakken Olsen, understreker at ingen blir pålagt å kjøre alene.

– Jeg har gitt klar beskjed om at hvis noen føler seg presset til det, må de varsle leder umiddelbart. På e­ nkelte adresser er det ikke lov å kjøre alene uansett.

Harald-Kristian er en av dem som tidligere har kjørt mye alene, men gjør det ikke lenger: – Når noen av oss godtar å kjøre alene, viser vi at det går an, og det kan lett legge et press på dem som føler

Dette sier loven Arbeidstaker skal, så langt det er mulig, beskyttes mot vold, trusler og uheldige belastninger som følge av kontakt med andre (Arbeidsmiljøloven § 4-3).

Nattpatruljen i Stavanger

• Seks team dekker hele kommunen hver natt.

Det skal være to personer på hvert team.

• Ett team med to sykepleiere mottar og rykker ut på alarmer fra hjemmeboende brukere.

• De fem andre teamene kjører etter faste lister og er betjent av sykepleiere, hjelpepleiere og pleiemedarbeidere.

• Et spesialteam for rus og psykiatri (Rop) har overtatt en del av hjemmebesøkene som tidligere lå under Nattpatruljen.

• Når det er for få på vakt, kjører noen av de ansatte alene på natta.

SPENTE: Elisabeth Rosland og Harald-Kristian Göbel er glad de er to på vakt i Nattpatruljen. De vet nemlig ikke hva som venter dem hos nestemann som utløser alarmen for å få besøk.

ubehag ved å kjøre alene. Derfor mener jeg det er usolidarisk å kjøre alene, og har valgt å si nei til det.

Melder ikke fra Det er bedre å varsle en gang for mye enn ikke å varsle hvis man er usikker, er Nattpatruljens motto. I praksis fungerer det ikke helt slik. I fjor meldte de ansatte om ni uønskede hendelser. I virkeligheten er det mange flere, mener avdelingsleder Toril Stensgårdbakken.

– Jeg er sikker på at dette er kraftig underrapportert.

Når jeg spør om uønska hendelser i personalmøter, kommer det ofte fram at noe har skjedd. Men det har ikke vært kultur for dette i hjemmesykepleien, og det tar lang tid å endre holdningene.

– Jeg forklarer at rapporteringen er for deres egen skyld.

En uønsket hendelse kan resultere i posttraumatisk stress flere år seinere. Da kan det være avgjørende for retten til yrkesskadeerstatning at hendelsen ble rapportert da den skjedde, sier avdelingslederen.

Kunne vært unngått Noen tilfeller av vold og trusler kunne vært unngått om de ansatte hadde opplysninger om brukerne tilgjengelige i bilen, mener sykepleierne som krysser fram og tilbake gjennom Stavanger-natta.

Nå går alarmen igjen. En skingrende ringetone, displayet på mobiltelefonen lyser opp i nattmørket, og en metallisk stemme leser opp navn, telefonnummer og adresse på den som har trykket på alarmen.

– På noen adresser skal hjemmetjenesten ha med p ­ oliti, og dette burde automatisk opplyses på alarmen, mener Elisabeth.

Slik systemet er nå, risikerer sykepleierne å møte opp i t-skjorte, mens politiet ville stilt med skjold. Et nettbrett med journalopplysninger i bilen ville dekket informa-

<

Hvor ofte utsettes ansatte for vold?

To av ti sykepleiere er blitt utsatt for vold i løpet av de siste tolv månedene.

Tre av fem ansatte i tjenester for psykisk utviklingshemmede, på barnevernskontor og i barnevernsinstitusjoner har opplevd vold eller trusler om vold på jobb.

Seks av ti Nav-ansatte ble truet med vold i 2013, enten mot dem selv eller mot kontoret de arbeider på.

En av fire arbeidstakere som er utsatt for vold, sier at det alltid eller nesten alltid skjer når de jobber alene.

Kvinner utsettes for mer vold og trusler på arbeidsplassen enn menn.

Halvparten av alle voldstilfeller mot kvinner i 2012 skjedde på arbeidsplass eller lærested, en betydelig høyere andel enn tidligere år.

Kilder: Nav, Fafo, SSB

Fagbladet 6-7/2014 < 13

Tema: Vold mot ansatte

DET RINGER: Vold kunne vært unngått om de ansatte hadde flere opplysninger tilgjengelig i bilen, mener sykepleierne som krysser fram og tilbake gjennom Stavanger-natta.

sjonsbehovet, og gjort nattjobben mindre risikofylt for sykepleierne på utrykning.

Skremmende opplevelser Nå står Nattpatruljen utenfor en stor bygård der trygghetsalarmene kommer tett. Det er absolutt ikke dramatisk hver gang, understreker Elisabeth.

– Ofte har folk trykket på alarmen ved en feil. Men vi vet aldri. Plutselig står du der med lommelykten i en fremmed gang og blir møtt av en aggressiv bruker. Noen hallusinerer, andre er bare engstelige. Heldigvis går det som regel greit å snakke dem ned igjen, sier sykepleier Elisabeth Rosland før hun forsvinner inn gjennom nok en inngangsdør.

Fra Arbeidstilsynets veilder om vold og trusler: • Vold og trusler skal rapporteres og registreres.

• Det er store mørketall, mange som utsettes for vold og trusler, rapporter ikke om det.

• Mange unnlater å rapportere fordi de anser vold og trusler for å være

14 < Fagbladet 6-7/2014

en del av jobben.

• Skriftlige rutiner, tilstrekkelig bemanning, medvirkning og opplæring kan bidra til å forebygge vold.

• Tids- og arbeidspress kan gjøre at planlagte tiltak mot vold og trusler ikke gjennomføres.

– Flere må varsle

Altfor få varsler om avvik og ulovligheter på jobb, sier leder i Fagforbundet Stavanger, Annette Dahl Wiig.

– Noen lar være å varsle fordi de ikke har kunnskap om hvordan det gjøres, men det er også mange som ikke tør, sier fagforeningslederen, som mener det er en fryktkultur i Stavanger kommune.

– Noen ledere gjør jobben sin og oppfordrer de ansatte til å varsle. Men en del ledere er redd for varsling fordi de tror det vil sette dem i et dårlig lys som ledere.

Det er et alvorlig problem fordi konsekvensene av ressursmangel og kutt i for eksempel helse- og omsorgssektoren ikke blir synlig for politikerne, sier Dahl Wiig.

De som har vært utsatt for vold og trusler oppgir oftere disse arbeidsbetingelsene enn ansatte som ikke er rammet av vold: • Tidspress, høyt arbeidstempo, overtidsarbeid.

• Krav om å ta raske og kompliserte beslutninger.

• Oppgaver uten nødvendige ressurser til å utføre disse.

• Arbeidsoppgavene krever kunnskap og ferdigheter man ikke har.

• Manglende forutsigbarhet og utrygghet på arbeidsplassen.

- markedets mest komplette musikkanlegg

Veil.: 3.499,-

Kun:

2.999,-

Spiller radio

Spiller CD

Spiller plater

Spiller kassetter

Lagrer musikk

BESTSELGER!

Kun:

199,USB minnepinne 8 GB

Kun:

299,-

Kun:

699,DAB-FM-mottaker/adapter

Oppgrader ditt anlegg til digital radio med DAB-/DAB+ og FM-mottaker som kobles til AUX-In inngangen. Fjernstyring av kanalvalg og lydstyrke • Platehastigheter 33, 45, 78 omdr./min. • Innebygd AM/FM-radio med god stereoklang • Spiller musikk fra kassett, CD og fra USB-minnepinne/MP3-spiller • Lagrer musikk på USB-minnepinne • Integrerte stereohøyttalere 2 x 50 Watt (P.M.P.O.) • Tilkoblingsmulighet for eksterne høyttalere (forsterker nødvendig) • Eksterne avspillingsenheter kan tilkobles • Fjernkontroll medfølger (til CD- og USB-bruk) • Massivt hus i eikefinér • Mål (b/d/h): 51x35x22 (51 åpent) cm

Informasjon og bestilling: www.powermaxx.no Tlf: 38 26 45 52

Platerengjøringssett

Kun:

899,Platebord

Fagbladet 6-7/2014 < 15

i kirkelig fellesråd Toppledelsen visste ikke om blodrøde underskuddstall. 20 millioner kroner må kuttes i år. Nå har Bergen kirkelige fellesråds selskap Akasia på kort varsel sagt opp 15 ansatte. Men ledelsen sitter trygt.

Tekst: TITTI BRUN Foto: EIVIND SENNESET

S

temningen

er dyster i Akasia, selskapet som Bergen kirkelige fellesråd (BKF) opprettet for å skille børs og katedral. Omkring 15 kolleger er sagt opp, og flere skal omplasseres. Masseoppsigelsene kom usedvanlig brått etter at selskapet er pålagt å kutte 20 millioner kroner. De 15 ansatte som må gå fra sine faste jobber, er hovedsakelig håndverkere.

– Det er klart folk syns det er urettferdig at det er gutta som har stått på for å få butikken til å gå rundt som mister arbeidsplassen sin, mens ledelsen får bli, sier Alexander Myrtvedt, hovedtillitsvalg og leder av Fagforbundet Kirke i Bergen.

Han har fulgt hver og en av de oppsagte inn til de tunge samtalene om oppsigelse.

Ett år i drift I november 2012 opprettet Bergen kirkelige fellesråd selskapet Akasia for å skille menighetsarbeidet fra ansvaret for å forvalte innbyggernes gravplasser og kirker, samt forvaltningen av eiendommer.

Akasia kastet seg ut i det private bygg- og eiendomsmarkedet. De kjøpte opp menighetsbarnehager og private barnehager. I løpet av 2013 kjøpte Akasia åtte barnehager i Bergen. På to år har selskapet økt fra 400 til 550 ansatte, og har i år et budsjett på 500 millioner.

Kirkelige fellesråd har som hovedoppgave å forvalte kirker og gravplasser i kommunene BKF har en uvanlig organisering i forhold til andre. Mange kirkelige fellesråd har holdt et øye med omorganiseringen i Bergen for å se om det er en god løsning for framtia.

16 < Fagbladet 6-7/2014

Dette er saken Mars: Ledelsen i Bergen kirkelige fellesråd visste ikke om underskuddet i datterselskapet Akasia.

April: Fagforbundets tillitsvalgte varsles om underskuddet på nesten 13 millioner kroner.

Mai: Akasia sier opp omkring 15 ansatte. Skal kutte 20 millioner inneværende år: Driftsutgifter på kirkebygg og gravplasser kuttes med 7,8 millioner kroner, investeringer på fire millioner utsettes, og innføring av normal arbeidstid skal redusere utgifter med 3,4 millioner.

Men bare et drøyt år etter opprettelsen går selskapet til masseoppsigelser, som er betegnelsen på oppsigelser over ti ansatte.

– Økonomistyringen er i hvert fall ikke et eksempel til etterfølgelse, kommenterer Myrtvedt tørt.

Nye økonomirutiner I midten av mars ble det slått alarm. Akasias ledelse er pålagt å kutte 20 millioner kroner inneværende år.

– Vi må ta selvkritikk for at dette kom for sent opp i dagen. Vi må endre på rutinene for økonomistyring.

Hadde vi avdekket minustallene tidligere, kunne vi gjort andre grep, sier Kjell Bertel Nyland, som er kirkeverge i BKF som eier Akasia.

Han bekrefter at ingen i ledelsen går, men at oppsigelsene har fått konsekvenser ved omrokkeringer av ledelsen på ulike nivåer.

Bergen kirkelige fellesråd (BKF) I 2012 opprettet BKF selskapet Akasia, som nå har ca. 550 ansatte og et budsjett på 500 millioner. Det drifter og har vedlikeholdsansvar for 27 gravplasser og 70 bygg, herav 34 kirker, 5 kapeller og 12 barnehager.

Selskapet er delt inn i fire hovedområder: • Seksjonen for Gravplassforvaltning ivaretar innbyggernes rettigheter innenfor gravplassområdet. 22 ansatte.

• Eiendomsseksjonen har gjennom sine nærmere 160 medarbeidere et fagmiljø innenfor nybygg, nyanlegg, rehabilitering, vedlikehold og drift.

• Barnehageseksjonen eier og driver 18 barnehager med rundt 350 ansatte • Akasia regnskap AS har regnskap for barnehager, kirke og ideelle organisasjoner som spesialfelt.

Kilde: Akasia

Blanding av børs og katedral Kirkevergen tror ikke det blir flere oppsigelser, og han regner med at selskapet er i balanse ved årsskiftet.

– Vi jobber intenst for å skaffe flere oppdrag i markedet. Vi har et flott fagmiljø med håndverkere med spesialkunnskap. Det er viktig for oss å ha denne kompetansen blant våre ansatte, slik at vi har nødvendig kunnskap om restaurering av blant annet middelalderkirker.

Barnehager og kommersielt vedlikeholdsarbeid er ikke vanlige primæroppgaver for kirkelige fellesråd.

Hvorfor satser BKF så tungt på disse områdene?

– Det handler om ideologi, økonomi og samfunnsansvar.

Det begynte med at vi kjøpte de små menighetsbarnehagene, og for å få stordriftsfordeler har vi kjøpt opp Kirkeverge Kjell Bertel Nyland flere. Vi har dyktige håndverkere og kan utføre all slags vedlikehold internt. Flere oppdrag sikrer at vi kan beholde verdifull kompetanse i egne rekker.

«Hadde vi avdekket minustallene tidligere, kunne vi gjort andre grep.»

BØRS OG KATEDRAL: Bergen kirkelige fellesråds (BKF) heleide selskap Akasia sier opp 15 håndverkere, men Mariakirken skal tross dette være ferdig restaurert neste sommer.

Gjenoppbygge tillitt Kirkevergen er godt fornøyd med samarbeidet med de tillitsvalgte. Det som begynte med varsel til et 30-talls ansatte, er i prosessen redusert til 15 oppsigelser.

– Ting har skjedd veldig fort, men ledelsen har opptrådt korrekt, og vi har samarbeidet så godt som mulig, bekrefter hovedtillitsvalgt Myrtvedt. Han er opptatt av rasktå få til en sunn drift.

– Parallelt må vi jobbe med å bygge opp tillitt igjen både internt og i markedet.

Fagbladet 6-7/2014 < 17

Norlandia Barnehagene feilinformerte sine ansatte i 51 barnehager. Dina og 27 av hennes kolleger over 55 år taper en million AFP-kroner hver.

Tekst og foto: TITTI BRUN

Norlandia feilinformerte:

Dina taper en million N

orlandia

Barnehagene sa opp tariffavtalen de hadde i Private Barnehagers Landsforbund (PBL) og hopper på en avtale med dårligere pensjonsrettigheter, blant annet fordi den ikke tilbyr avtalefestet pensjon (AFP) for ansatte over 55 år. Pensjonsordningen blir generelt dårligere også for de fleste under 55.

Men i informasjonsbrevet som Norlandia sendte til alle medarbeiderne, står det ikke ett ord om dette. Tvert imot er bare én setning uthevet: «Det er med andre ord ingen tariffer eller annet som endrer seg med dette.»

Sjokkerte ansatte Norlandias påstand om at ingenting endrer seg er feilinformasjon som rammer Dina Helene Stefanussen (62) hardt. Hun har i 26 år arbeidet full tid i barnehager i Tromsø. De siste 15 i en barnehage eid av Norlandia.

Dina er en av dem som taper en million kroner, fordi hun har mistet muligheten til å gå av med AFP. Det tilsvarer et tap på 200.000 kroner årlig i de fem årene fra hun er 62 til 67 år.

– Ingen av oss skjønte hva brevet fra arbeidsgiver faktisk innebar. Jeg fikk sjokk da tillitsvalgte fra Fagforbundet forklarte konsekvensene, sier Dina.

Mister tryggheten Brevet framstiller tariffhoppingen som en rutinemessig endring uten konsekvenser for den enkelte ansatte. Ingen 18 < Fagbladet 6-7/2014

steder varsler arbeidsgiveren om at retten til AFP forsvinner.

For Dina er det dobbelt bittert at hun ikke fikk vite om dette.

Hun vil gjerne fortsette å jobbe, men har en yrkesskade etter at et barn akte i full fart inn i henne bakfra. Hun er innvilget yrkesskadeerstatning, men har trent seg opp igjen til å jobbe 100 prosent.

– Jeg holdt på å bli stein, gale, tullat av å måtte gå hjemme, jeg er så fornøyd med å være frisk og tilbake på jobb, sier hun med et stort smil.

Hun vil gjerne jobbe lenge, men er realistisk i forhold til at hun kanskje ikke klarer å jobbe helt til 67 år. Det har vært godt å vite at hun i så fall kunne velge å gå av med AFP. Nå er denne muligheten brått fjernet. Uten at arbeidsgiver fortalte henne e det.

Vil ikke garantere 28 ansatte i Norlandia er fratatt AFP uten at de har fått beskjed om dette.

– Er dette en bevisst feilinformasjon?

– Nei, vi legger mye tid i ikke å feilinformere, og aldri bevisst. Vi ønsker å få til overgangsordningen som ivaretar de som normalt ikke rekker opptjening i ny ordning, svarer Yngvar Tov Herbjørnssønn, direktør i Norlandias barnehagedivisjon.

Han forsikrer at dersom noen kommer i klem mellom

Tariffhopping En bedrift eller virksomhet melder overgang til en annen arbeidsgiverforening for å komme inn under en annen tariffavtale – som regel i den hensikt å redusere kostnadene, for eksempel pensjonsutgifter.

Dette bør du vite om aFp hvis du er 55+

EN AV 28 ANSATTE: Dina Helene Stefanussen (62) har jobbet 26 år i barnehage. Med et pennestrøk har Norlandia fjernet hennes mulighet til avtalefestet pensjon.

gammel og ny ordning, vil de gå ut med informasjon til de ansatte og se på løsninger, – Er setningen «Det er med andre ord ingen tariffer eller annet som endrer seg med dette» en garanti for at Dina beholder dagens AFP-rettigheter?

– Setningen er i sin kontekst ikke ment som noen garanti slik du spør. Vi søker alltid gode løsninger, og vil strekke oss for å få det til. Vår motivasjon for endring er ikke dårligere vilkår for noen. Skulle så skje, vil vi gå i dialog med den det gjelder og se hvilke individuelle løsninger som kan etableres, sier Herbjørnssønn.

Enten Norlandia eller Dina taper Pensjonsrådgiver Steinar Fuglevaag i Fagforbundet er svært overrasket over at Norlandia ikke har satt seg

grundigere inn i regler, og konsekvensene for de ansatte. Den nye AFP-avtalen innebærer at Norlandia må dekke kostnadene for avtalefestet pensjon for de ansatte over 55 år. Hvis de hadde beholdt den gamle, hadde de fortsatt å være en del av AFP-spleiselaget i PBL. – Dina er en av de store taperne. Hadde hun visst konsekvensene, kunne hun søkt en ny jobb som tilbyr AFP for dem over 55 år, for eksempel i kommunen eller i en annen PBL-barnehage. Da hadde hun beholdt muligheten til å gå av før hun blir 67 år uten å tape 200.000 kroner i året. Nå er hun fratatt alle muligheter, og dette må arbeidsgiver rydde opp i, sier Fuglevaag.

– Slik de nye reglene er, må Norlandia finne individuelle løsninger som vil koste nærmere 20 millioner for de 28 ansatte, sier Fagforbundets pensjonsekspert.

Pensjonsrettighetene du har opparbeidet blir endret i samme øyeblikk din arbeidsplass privatiseres eller arbeidsgiver velger en ny arbeidsgiverorganisasjon.

Norlandia-barnehagene har gått fra avtalen med Private Barnehagers Landsforbund (PBL) til Spekter.

• Du går fra ytelsesbasert til innskuddspensjon, dvs. at risikoen flyttes fra arbeidsgiver til arbeidstaker.

• Hvis du ikke fyller kravet om at du har jobbet sju av de siste ni årene i en privat AFP-ordning, mister du hele AFP-pensjonen.

Det rammer alle arbeidstakere som er 55 år eller mer.

• Særaldersgrensene på 65 år, som blant annet hjelpepleiere, hjemmehjelpere og renholdere har, blir borte.

Skal synliggjøre ditt pensjonstap I vårens tariffoppgjør avtalte Fagforbundet og KS at kommunene skal kartlegge konsekvenser for ansattes AFP- og pensjonsvilkår før de legger tjenester ut på anbud.

Disse reglene gjelder ikke for private virksomheter som hopper fra en tariffavtale til en annen.

Fagbladet 6-7/2014 < 19

Portrettet

Tekst: ingvill bryn rambøll Foto: WERNER JUVIK

Han har stått på scenen i over førti år og spilt over hundre rollefigurer, fra Nissepappa til Hjalmar Ekdahl. Men nå har han prøvd noe helt nytt. Han har spilt seg selv for første gang.

Spilte seg selv Kai Remlov Alder: 67 Bor: Alene, har kjæreste, en datter, ett barnebarn Yrke: Skuespiller Aktuell: Har spilt i stykket Omsorg, om norsk helsevesen, denne våren.

– Jeg har måttet by på meg selv på en mer direkte måte enn det jeg vanligvis gjør på scenen. Det er min historie, min mor og min far det handler om, sier Kai Remlov.

I vår har han stått på scenen som Kai, sønn og pårørende til en mor på sykehjem.

Ideen til stykket ble født i 2011. Da spilte Kai Remlov i et annet stykke av duoen Toril Goksøyr og Camilla Martens. Han hadde nettopp mistet moren sin etter et lengre opphold på sykehjem, og dette ble et samtaletema utenfor scenen. Samtalene ble til intervjuer, og manuskriptet som senere ble til teaterstykket Omsorg, er basert på intervjuer med Kai Remlov, Laila Goody og Liv Osa. De tre spiller søsken i forestillin­ gen. Deres tre personlige historier er satt sammen til én – deres seks foreldre har blitt til to. På den måten spiller de litt seg selv, og litt noen andre. Men følelsene er deres egne.

– Var det sårt?

– Ja, sårt var det. Men det blir ikke noe godt teater hvis det er ikke er litt sårt. For at det skal bli interessant for folk å se på, må du gi noe fra inni deg selv, uansett hvilken rolle du spiller, sier Kai Remlov.

Mannen med den kraftige manken og mørke stemmen har passert 67 år og vært fast ansatt på Nationaltheateret i over førti av dem. Pensjonsalderen ved teateret er 70 år, men nestorer som Toralv Maurstad og Espen Schønberg har bevist at det slett ikke er noen absolutt grense.

20 < Fagbladet 6-7/2014

– Jeg vil gjerne fortsette etter at jeg fyller 70 også, hvis det er noen som vil gi meg roller. Jeg kan ikke si at jeg opplever noen slitasje hva jobben angår. Ikke har jeg noen hobby heller, så det er ikke sånn at jeg går og gleder meg til jeg blir pensjonist og får bedre tid.

Han har riktignok en hytte på Hadeland som han reiser til så fort han har en fridag.

Men det er kort nok vei til at han kan dra etter forestilling, male en vegg, kjenne gresset mellom tærne eller nyte et glass vin i solveggen og være klar på scenen igjen dagen etter. Bestefar har han også blitt, for ei jente på åtte som bor i samme bygård som ham i Vika. Han ser henne nesten hver dag, og henter på skolen hvis det passer sånn. Og har han spillepause en uke eller to, tar han gjerne en tur til Spania, som en ekte pensjonist. Men ettertraktet som skuespiller er han fortsatt, landet rundt.

17. mai var han Bjørnson på Aulestad, til høsten spiller han Ibsen i Trøndelag. Etter dét vet han ikke hvilken rolle som venter.

– Uforutsigbarheten er fortsatt det som tiltrekker meg mest ved dette yrket. Jeg får energi av ikke å vite hva min neste rolle er, og av ikke å vite hvordan kveldens forestil­ ling blir. For det er forskjellig hver gang.

Uten at det har noen direkte sammen­ heng med den forestående pensjonsalderen, har skuespilleren bokstavelig talt gått fra sykehjem til sykehjem denne våren. Først som pårørende i Omsorg, siden som beboer

Fagbladet 6-7/2014 < 21

Portrettet «Det jeg har sett som pårørende, har stort sett gjort meg mektig imponert.»

i en versjon av Jean Genets Hushjelpene.

– Hushjelpene, spilt av Bjørn Skagestad og meg selv iført parykk og skjørt, har blitt gamle damer på et sykehjem.

Det er en trist historie, men ikke noen kommen­ tar til eldreomsorgen i Norge i dag, slik Omsorg var.

Stykket Omsorg, som hadde premiere i oktober i fjor, skulle egentlig bare spilles ti ganger. Men det ble ekstraforestillinger langt uti mars for fulle, men små, hus. Bare åtti publikummere var det plass til i salen hver gang. I første del av forestillingen sitter tilskuerne på et stillas høyt over scenen. Derfra er de vitner til morgenrutinene på et sykehjem. Noen faller, noen trenger hjelp til å spise, pleiere løper til og fra. En scene som kunne vært hentet fra et hvilket som helst sykehjem i Norge. Remlov har fått spørsmål om ikke politikere burde vært oppfordret til å se forestillingen.

– Vår oppgave er ikke å piske inn verken politikere eller andre. Teaterets rolle er kun å vise fram hvordan ting er, ikke å gi noen løsning på krisen i eldreomsorgen, sier skuespilleren.

opptar veldig mange. På et eller annet tidspunkt i livet får mange av oss en slik omsorgsoppgave overfor foreldrene våre, og det gjør noe med oss og vårt forhold til dem. Og ikke minst til søsknene våre, sier Remlov.

I siste del sitter de tre søsknene i barn­ dsomhjemmet sitt omgitt av gjenstander med gule lapper på. De gule lappene har navn på seg, og viser hvem som skal ha hva.

– Den delen av forestillingen viser at vi har veldig forskjellig syn på foreldrene våre og på barndommen, og på hvem som har stilt opp når de ble syke og gamle og trengte hjelp.

Noen av de ansatte i omsorgssekto­ ren fikk i alle fall høre og se Kai Remlov og hans rollefigur under Fagforbundets seminar Kreativ Omsorg på Hamar i april i år, der han gjestet med et foredrag om forestillingen. Både der og på de vanlige forestillingene har tilbakemeldingene vært overveldende positive og engasjerte, for­ teller Remlov.

– Det ble tydelig for meg at dette temaet

Selv var han den pliktoppfyllende sønnen da moren kom på sykehjem. Han besøkte henne hver uke, og ble spesielt imponert over hvordan de ansatte taklet kritikk, både fra pårørende og beboere.

– I noen situasjoner kan vi pårørende bli veldig forlangende og kritisere de ansatte når bemanningen er lav eller noe ikke går helt som det skal. Som sønn eller datter klarer du ikke å være rasjonell eller høflig

22 < Fagbladet 6-7/2014

når du ser at mor eller far ikke blir godt nok tatt hånd om. Men dette er noe de ansatte har erfaring med og er forberedt på. De møter denne kritikken veldig profesjonelt.

Jeg var også utrolig imponert over måten de taklet mors bistre kommentarer på. Folk som har veldig kort tid igjen å leve, gidder ikke å bruke den på å være høflig eller tekkes andre.

Kai Remlov forteller om hvordan moren gradvis endret personlighet etter at faren døde. Hun hadde vært fru direktør Arne Remlov hjemme på Eiksmarka i Bærum.

Alltid pen, snill og høflig. Da hun ble enke, ga hun blaffen i alt det der. Hun drakk for mye, hun falt i trappen hjemme, og brann­ vesenet måtte plukke henne opp annenhver dag. Etter tre år i konstant beredskap, fikk Kai Remlov og søsknene hans endelig plass til henne på et sykehjem. Der ble hun til hun døde.

– Sykepleieren som var på vakt den kvelden, sa jeg måtte snakke til henne hele tida. Hørselen er visstnok det siste man mister. Så jeg satt der ved sengekanten og leste tekstene til en rolle jeg øvde inn på Torshovteateret, forteller han.

Erfaringen som pårørende i mange år og arbeidet med forestillingen har gitt Kai Remlov et nytt innblikk i Norges eldreom­ sorg. Men det har ikke gitt ham noen fasit på hva som kan gjøres for å få sektoren ut av krisen.

– Jeg skulle gjerne hatt et godt svar på hva som kan gjøres bedre i eldreomsorgen.

Man kan si det trengs mer penger og flere ansatte, men jeg har ikke noe belegg for å si at det er så dårlig. Det jeg har sett som pårørende, har stort sett gjort meg mektig imponert. For de aller fleste som jobber i eldreomsorgen går innsatsen ut over det arbeidstida og instruksen krever. Det var for eksempel tre av pleierne på sykehjemmet som kom i begravelsen til min mor. Det hadde de ikke behøvd, men de gjorde det likevel. Det gjorde dypt inntrykk på meg.

Oppgradert bestselger!

Sirkulasjonsstimulator

ØK BLODSIRKULASJONEN I BEN OG FØTTER!

Medisinsk godkjent

Medisinsk godkjent apparat som brukes av tusenvis av nordmenn hver dag.

Milde elektriske impulser stimulerer blodsirkulasjonen i ben og føtter.

Resultatet er at føttene og leggmusklene utvider og trekker seg sammen på samme måte som å gå en lang tur.

Meget enkel i bruk, i valgfri stilling.

Behandlingen gjøres sittende i 10 - 30 minutter etter behov, mens du leser eller ser på TV. Helt uten smerte.

Passer til alle aldre.

,,

Nå kun

1295,• Øker blodsirkulasjonen, og kan forhindre kalde, urolige - og hovne ben.

• Vil kunne bidra til å redusere stivhet i muskler og ledd, samt forebygge åreknuter - en effektiv helseinvestering.

• Hvis du har pacemaker eller er gravid må lege konsulteres før bruk.

• Fjernkontroll og norsk bruksanvisning. Drives på strøm.

- hei, jeg kan ikke få fullrost Vitalplus. Etter å ha brukt den i et par uker - 30 min. hver dag er leggkrampene mine borte!

• 30 dagers full returrett.

- er en svoren bruker av Vitalplus - smertene i bena er borte og ny blodtrykksmåling kunne konstatere at blodtrykket i bena var perfekt!

- jeg kjøpte den for 8 måneder siden. og er veldig fornøyd - kalde føtter er historie takket være Vitalplus sirkulasjonsstimulator!

BESTILL I DAG! Vitalplus art. nr. 1001

GRATIS!

4 stk. pads inkludert i prisen ved svar innen 14 dager.

Muskelstimulasjon og smertebehandling av bl.a. rygg, skuldre, nakke og armer. Helt uten bivirkninger. Styres med fjernkontroll.

Verdi kr. 249,-

Tlf. 69 39 90 40 www.vitalplus.no Fagbladet 6-7/2014 < 23

Ingen ekspedisjonsavgift - kun porto tilkommer

Leverandør:

BARE SPØR

Fagbladets ekspertpanel Fagbladet videreformidler spørsmål av allmenn interesse om tariffavtaler, arbeidslivssaker og -lover, videreutdanning, LOfavør og Sparebank 1 til et ekspertpanel.

Eksperter i dette nummeret:

Siv Kjøllmoen Tariff Spørsmål som angår tariffavtaler og forhandlinger.

Arne Bernhardsen Arbeidsmiljø Spørsmål om helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen.

Magne Gundersen Forsikring Spørsmål angående LOfavør og Sparebank1.

Arne Løseth Tariff Spørsmål som angår tariffavtaler og forhandlinger.

Vi har ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke finner plass til i bladet.

Hvis du får problemer på arbeidsplassen, ta først kontakt med lokal tillitsvalgte.

24 < Fagbladet 6-7/2014

Tvungne eller frivillige hjelpemidler SPØRSMÅL: Kan daglig leder i

en barnehage pålegge alle ansatte å ta i bruk alle tilgjengelige hjelpemidler (for eksempel stellebord med heve- og senkefunksjon, påkledningskrakk og liknende) uansett om en ansatt mener han eller hun ikke trenger slik avlastning?

Kravet om hjelpemidler kom fra verneombudet i sin tid, men ikke alle vil bruke utstyret. G.J.

SVAR: Ved vernerunde og risikovurdering har dere kommet fram til at dere trenger hjelpemidler for å forebygge muskel- og skjelettplager. Løft av barn, som tilsvarer rundt 15 kilo pr. løft, vil i seg selv være en mindre risiko for muskelbelastninger eller plager hvis løftet kan utføres under ideelle forhold, det vil si med strak rygg, sentrert vekt, rolige og kontrollerte bevegelser uten andre forstyrrende elementer.

Slik er vel neppe hverdagen til de ansatte i landets barnehager.

Det er litt sprellende barn i en litt oppjaget situasjon, kanskje er det også litt trangt.

For ansatte i barnehager er eksponering av tunge løft, arbeid sittende på huk og dårlig ergonomisk tilrettelegging særlig stor. Du kan lese mer om

dette på sidene til Statens institutt for arbeidsmiljøforskning, www.stami.no.

Derfor har flere barnehager gått til innkjøp av stellebord som kan heves og senkes, påkledningskrakker og liknende. I tillegg er det prøvd ut måter å «myndiggjøre» de små til å kle på seg selv og klatre opp i arbeidshøyde. Alle disse tiltakene virker veldig positive.

I transportbransjen ble løftelemmen montert bak på alle biler på 1980-tallet.

I begynnelsen protesterte mange mot det de mente var et tidssløsende og unødvendig hjelpemiddel. I en viss grad var det disiplin og tydelige konsekvenser for dem som ikke brukte utstyret som fikk endret ukulturen. Mange forebyggingstiltak inneholder usikkerhet: Virker det? Trenger vi det når folk opplever seg som friske nok til å klare oppgaven uten hjelpemidler?

Ingen vil i utgangspunktet bruke utstyr som hefter dem i jobben, reduserer deres egenkontroll eller fører til at de føler seg overkjørt. Skal disse tiltakene virke, kreves det at de oppleves som et gode og har legitimitet. Det er ofte lurt å invitere bedriftshelsetjenesten eller en rådgiver i helse, miljø og sikkerhet for å gi tilstrekkelig informasjon og opplæring. Øvelse gjør mester. Slik er det også med nytt utstyr som er innkjøpt med et godt omsorgshjerte.

Arbeidsgiver har plikt til å legge forholdene til rette for alle arbeidstakere, og arbeidstakere har medvirkningsplikt som framhever plikten til å bruke verneutstyr og hindre helseskader.

Arbeidsgiver/arbeidsleder kan i en viss utstrekning instruere arbeidstakere til å utføre arbeid på en spesiell måte.

Arne Bernhardsen, redaktør i Gyldendal Arbeidsliv

Forsikring på risikable opplevelser SPØRSMÅL: Vil jeg være dekket under punkt E2 i LOfavørs reiseforsikring for reiser til land som Utenriksdepartementet (UD) fraråder å reise til?

S. B. SVAR: Når UD kommer med et såkalt reiseråd, vil du ikke

være dekket av reiseforsikringen om du likevel reiser til landet eller regionen.

Punkt E2 i vilkårene gjelder blant annet erstatning ved avbestilling av reisen på grunn av reiseråd fra UD. Vanligvis vil billettutsteder, som charterselskap, flyselskap, hotell og

liknende, refundere dine utlegg.

Ved reiseråd som kommer på kort varsel, mindre enn tre døgn før avreise, vil du også kunne få dekket dine utlegg i forbindelse med kansellering.

Magne Gundersen, forbrukerøkonom i Sparebank 1

Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: www.tonelileng.no Adresse: Fagbladet, Postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo E-post: barespor@fagforbundet.no

Høytidsturnus SPØRSMÅL: Jeg ser et innlegg om høytidsturnus i Fagbladet nr. 12/2013 der dere svarer at det ikke er anledning til å ta ferie på høytidsdager.

Dette syns jeg er veldig rart da ferieloven ikke skal være til hinder for at det inngås avtale om bedre løsninger for arbeidstakere, mens adgangen til å avtale dårligere ordninger er begrenset!

Hvis en avdeling har vikarer som gjerne ønsker å jobbe helligdager, ser jeg ingen hindringer for at andre kan ta feriedag på en helligdag.

Helligdagstillegget tilfaller jo den som faktisk jobber denne dagen, og ikke den som tar ferie!

Undrende

SVAR:

Det betyr at den enkelte arbeidstaker ikke kan forhandle fram andre ordninger enn lovens tekst. Arbeidsgiver skal i god tid før ferien drøfte fastsetting av feriefritid og oppsetting av ferielister med den enkelte arbeidstaker eller vedkommendes tillitsvalgt. Oppnås ikke enighet, fastsetter arbeidsgiver tida for ferien innenfor de grenser som følger loven.

Siv Kjøllmoen,

Ferieloven definerer virkedager til å være alle dager som ikke er søndager eller lovbestemte helge- eller høytidsdager. Det betyr at det ikke kan tas ferie på helge- og høytidsdager. Hvis du tar en ukes sammenhengende ferie i den uka det er Kristi Himmelfart, skal ferien forlenges med en dag. Dette er årsaken til at det kan være vanskelig å ta ut ferie i uker med enkelte helligdager.

Det er ikke anledning til å inngå andre ordninger for de ansatte enn det ferieloven sier, så framt ikke tariffavtalene sier noe annet.

rådgiver i forhandlingsenheten

Prosenttillegg ved overtidsarbeid SPØRSMÅL: Jeg har et spørs-

SVAR: Jeg er litt usikker på

mål angående prosenttillegg. I vår avtale står det følgende: 4.4 Prosenttillegg for arbeidstakere med skift/turnusarbeid og punkt 4.4.3 For overtidsarbeid som sammenlagt overstiger fire timer utført umiddelbart før eller etter ordinært skift samt for overtidsarbeid utført til andre tider enn de som framgår av pkt. 4.4.1 og 4.4.2.

Min tolkning er at når vi går en dagvakt fra klokka 7 til14, og jobber videre en vakt som går fra 14 til 21, så skal vi lønnes 100 prosent for hele vakta (14–21).

Hos oss praktiseres 50 prosent for de fire første timene og 100 prosent for de resterende. Håper dere kan oppklare hvordan dette regelverket egentlig skal fungere.

M. Ø.

hvilken tariffavtale som gjelder i dette tilfellet.

Hvis vi tar utgangspunkt i hovedtariffavtalen i kommunal sektor, er overtidsgodtgjøring hjemlet i hovedtariffavtalen kapittel 1 paragraf 6. Prosenttillegg for arbeidstakere med turnusarbeid er i punkt 6.6.

I ditt eksempel er overtida utført umiddelbart etter ordinært skift, fra klokka 14 til 21.

Punkt 6.6.2 nr. 2 sier at det er 50 prosent tillegg for overtidsarbeid utført de fire første timer umidlbart etter det ordinære skiftet. 100 prosent overtidsgodtgjørelse slår først inn for overtidsarbeid som sammenlagt overstiger fire timer utført umiddelbart før eller etter ordinært skrift.

Det betyr at i ditt eksempel,

med overtid fra klokka 14 til 21, er det riktig praksis at det utbetales fire timer med 50 prosent og tre timer 100 prosent.

Bestemmelsen «sammenlagt overstiger» kan være litt vanskelig å forstå, og kan tolkes feil med å tro at det da skal være 100 prosent for alle timer bare man har mer enn fire timer.

Under viser jeg et eksempel som kan være klargjørende.

Hvis vi ikke hadde hatt overtid som sammenlagt overstiger fire timer umiddelbart før og etter, kunne svaret på overtidsgodtgjøringa i eksempelet bli seks timer 50 prosent og en time 100 prosent Bestemmelsen i 6.6.3 vil være bedre enn bestemmelsen i 6.6.2 nr. 1 og 2 der det står at man får 50 prosent for overtidsarbeid

utført de to første timene umiddelbart før det ordinære skift og for de fire første timene etter det ordinære skiftet.

Eksempel: Kari jobber full stilling og har fast lønn og et avdelingsmøte i turnusen klokka 9 til 13. Hun blir bedt om å jobbe overtid med arbeidstid fra klokka 6 til 17.

• Overtid: 7.00–9.00, to timer 50 prosent (hovedtariffavtalen kap. 1 § 6.6.2 nr. 1) • Overtid: 13.00–15.00, to timer 50 % (HTA kap. 1 § 6.6.2 nr. 2) • Overtid: 06:00 – 07:00, 1 time 100 % (HTA kap. 1 § 6.6.3 nr. 2) • Overtid 15:00 – 17:00, 2 timer 100 % (HTA kap. 1 § 6.6.3 nr. 1) Overtidsgodtgjøringen blir fire timer 50 prosent og tre timer 100 prosent.

Arne Løseth, rådgiver i forhandlingsenheten

Fagbladet 6-7/2014 < 25

Når du vil lære Kompetanse bidrar til høyere kvalitet i tjenestene, mer fornøyde brukere og økt trygghet i jobben. Vi tilbyr en rekke kurs, konferanser, studier og bestillingsoppdrag rettet mot offentlig sektor for å videreutvikle medarbeidere, eksempler er: Kurs: • Ansettelse og oppsigelse • Arbeidsgivers styringsrett • Ansattes ytringsfrihet • Effektiv konfliktløsning, Jan Atle Andersen • Den vanskelige samtalen • Vold og voldsforståelse • Saksbehandling og forvaltningsrett • Pensjonsordningene i offentlig sektor • Pensjonering eller framleis yrkesaktiv • Kursstige bad • Renholdsledelse • Kurslederkurs i mestring av depresjon og belastning (KiD, KiB, DU) • Barn og unges forhold til digitale medier • Nevrobiologisk forståelse av skader etter omsorgssvikt og overgrep mot barn • Funksjonshemmede og seksualitet

Konferanser: • Arbeidsmiljøkonferansen for Innlandet • Kommunaløkonomisk konferanse • Ny kommunereform - Demokratireform eller statlig tvang?

Studier (fra 5-60 studiepoeng): • Lederutdanning helse og omsorg • Aktiv omsorg • Veiledning og coaching • Høgskolestudiet Barne- og ungdomsarbeid Bestillingsoppdrag: Fagakademiet er samarbeidspartner for utvikling av kompetanse i ulike organisasjoner og virksomheter. Vi tilbyr aktuelle kurs, studier og konferanser, som vi skreddersyr slik at oppdragsgiver får: • tilpasset innholdet til organisasjonens behov og mål • tilrettelagt gjennomføring av kurs og studier på tidspunkter og steder som passer organisasjonens ansatte og/eller organisasjonens prosesser • best mulig læring/utvikling i organisasjonen

Les mer på

fagakademiet.no

fagakademiet.no • E-post: post@fagakademiet.no • Tlf.: 417 84 200

26 < Fagbladet 6-7/2014

«Det er dei same utfordringane vi ser her heime som har råka kollegaer i EU så brutalt» Side 38 Seksjonsleder Britt Silseth

Foto: Erik M. Sundt

Kontor og administrasjon K Bryter arkivloven

Arkivloven brytes i mange kommuner. Nå varsler Riksarkivet tilsyn i alle kommuner for å få arkivplanene opp på dagsorden. Side 28

K Cybersikkerhet

Det er vanskelig å beskytte seg mot overvåkning på internett, og regler for bedre personvern kan ligge langt fram i tid. Fram til da er det lurt å vise nettvett. Side 30

K Enkle grep for å få sekstimersdag FOKUS: Hvis flere dagarbeidere går over til to skift – for eksempel ei uke fra klokka 6 til 12 og uka etter fra 12 til 18, vil det gi så stor produktivitetsøkning at det alene kan finansiere kortere arbeidstid, skriver Ole Roger Berg. Side 36

Trenger ikke annonsere

Tiltaksbedriften Ilas er populær i nabolaget. Her selger de unna sykler og datamaskiner til populære priser. Side 32 Fagbladet 6-7/2014 < 27

kontor og administrasjon Foto: Marcus Liebold, Riksarkivet

Vil opprette portørfag

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Utdanningsdirektoratet har sendt ut et høringsforslag om å opprette portørfaget.

Bakgrunnen er at Fagforbundet sammen med Spekter, Virke, KS og Delta har søkt om at portørfaget blir opprettet som nytt lærefag. Søknaden er anbefalt av Faglig råd for helse- og oppvekstfag.

I forslaget fra direktoratet skal faget ligge i utdanningsprogrammet for helse- og oppvekstfag, og skal bygge på Vg2 helsearbeiderfag, Vg2 helseserKES vicefag eller Vg2 ambulansefag.

TROR PÅ TILSYN: – Når et offentlig organ kommer på tilsyn, må ledelsen sette seg ned og høre hva vi har å si, sier Marius Bjørnson Hofstad i Riksarkivet. Han mener tilsyn kan gi et godt gjennomslag for arkivplanen.

Gir blaffen i arkivet Nettet er for alle Alle skal ha nytte av en nettside. Nå er universell utforming lovpålagt. Videoer skal tekstes, bilder forklares og lenker understrekes. Farger skal være mulig å tyde av fargeblinde.

Tekniske nettløsninger bestilt etter juli 2014 er lovpålagt å ha universell utforming. Eksisterende nettsteder har frist fram til 2021.

– Målet med universelt utformede løsninger er at de er tilgjengelige for alle, uavhengig av funksjonsevne, sier Malin Rygg, seksjonssjef, tilsyn for universell utforming av IKT i Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi).

Forskriften om universell utforming av informasjons- og kommunikasjonsteknologi er en del av diskriminerings- og tilgjengelighetsloven.

Difi skal føre tilsyn med at kravene blir fulgt, og de har opprettet nettsiden uu.difi.no med informasjon om hva forskriften betyr for din virksomhet eller NBM for deg som bruker.

28 < Fagbladet 6-7/2014

Mange kommuner bryter arkivloven, ifølge Riksarkivets kommuneundersøkelse.

Tilsynskoordinator Marius Bjørnson Hofstad i Riksarkivet har blitt møtt med utsagn som «arkivloven er den jeg bryter med best samvittighet» fra kommuneledelsen når han har vært på tilsyn.

– Alle kommuner er ulike, men generelt prioriteres ofte arkiv lavt, sier Hofstad.

I Riskarkivets nylige kommuneundersøkelse kom det fram at så mange som 170 kommuner mangler arkivplan, og dermed bryter de arkivloven.

– Det er en lovpålagt oppgave å ha arkivplan. Kommunen bør være seg sitt ansvar bevisst, legger Hofstad til, men understreker samtidig at utviklingen går i riktig retning.

– Ingen unnskyldning På arkivplan.no kan kommunene få ferdige standardiserte maler.

– Malene forenkler arbeidet, og det fins derfor ingen unnskyldning for ikke å ha en

arkivplan, ifølge leder i faggruppa for arkivansatte i Fagforbundet, Sidsel Liborg.

Hun mener kommuner mangler arkivplan fordi ledelsen ikke har prioritert det.

– Arkivarbeid har vært en jobb som den sist ansatte gjerne blir satt til. Ofte en person med flere andre oppgaver i tilegg, sier Liborg.

Etterspør kompetanse Liborg mener det har blitt økt bevissthet om at en del av vår historie kan gå tapt hvis ikke arkivaliene blir ordentlig tatt vare på, og Marius B. Hofstad opplever at kommuneledere etterspør arkivkompetanse oftere nå.

– Jeg ser en tendens til at ledelsen ønsker folk med arkivfaglig utdanning, sier han.

Arkivplanen er en indeks over ulike typer arkiv og fagsystemer. Uten den kan både innbyggere og kommuneadministrasjonen miste oversikten.

– Arkivplanen viser hvordan kommunen er organisert politisk og administrativt, og hvilke lover og regler kommunen må følge, avslutter Liborg.

Tekst: Nina Berggren Monsen

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Uniformsdebatt på bibliotekene En e-post med spørsmål om hvordan de bibliotekansatte i Asker kommune burde kle seg, har skapt opphetet debatt.

E-postlista «Biblioteknorge» er et diskusjonsforum som et par tusen bibliotekansatte er innom så å si daglig. Spørsmålet om bekledning, og eventuelt uniformering, skapte heftig debatt, ifølge Morgenbladet. Det var Live Gulsrud, sjef for Asker bibliotek, som sendte e-posten.

– Bibliotekarene ved de store bibliotekene har behov for å gjøre seg til kjenne. Vi har 1300

besøkende om dagen, og mange av dem er nye brukere som ikke aner hvem som jobber her, og dermed spør de andre brukere om hjelp i stedet for de ansatte, sier hun til avisen.

Dette skapte debatt – noen seriøse, andre ganske tullete som at de ansatte bør gå med røde klovneneser.

Nyvalgt leder Mariann Schjeide i Norsk Bibliotekforening syns det er trist at en slik debatt blir tøyset bort. Hennes forslag er store, synlige buttons i knallfarger. Da beholder de ansatte sin personlige klesstil, samtidig som de er lett å PF kjenne igjen, mener hun.

Nytt sykehus velger bort sekretærene Hun bekrefter at klinikken vurderer å fjerne 12 merkantile stillinger, men at ikke alle nødvendigvis er helsesekre­ tærer.

Det nye sykehuset skal ifølge Jørgensen ha færre skranker, og trenger derfor ikke like mange sekretærstillinger.

Hovedtillitsvalgt Anita V. Danielsen Vil avlaste legene merker allerede at helsesekretærene Helsesekretærene Devold og Danielsen mister arbeidsoppgaver. skulle ønske at ledelsen så på helsesekre– Vi føler oss som en ubenyttet tærene med friske ressurs. Vi får ikke øyne i planleggingen brukt kompetansen «Leger bruker i snitt kun av det nye, moderne vår, sier hun.

43 prosent av arbeidstida sykehuset, og viser Kollegaen hennes, pasient-rettet. Det er uhentil tidligere artikler Gunvor Devold, siktsmessig, og vi mener i Fagbladet om stemmer i: det er et stort behov for sykehus som har – Vi mister mer merkantilt personell.» brukt kompetansen oppgaver. I stedet Hege Gjessing, president i Den norske legeforeningen på Fagforbundets til helsesekretærene gir vi opplæring til sykehuskonferanse 2014 til å avlaste legene legene og sykepleiute på avdelingene (blant annet i nr. erne for at de skal ta over vår jobb.

Ifølge Danielsen bruker legene mye tid 9/2013 og 1/2014).

Mens ny teknologi tar over en del av på sekretæroppgaver, som koding, de tradisjonelle oppgavene til helsejournalskriving og registrering. sekretærene, dukker det samtidig opp – Dette arbeidet gjøres mer effektivt nye oppgaver hvor helsesekretærene kan og kvalitetssikkert av helsesekretærene, være til nytte. legger hun til.

– Vi vil og kan jobbe på hele sykeFærre skranker huset, på laboratoriet og poliklinikkene Klinikksjef ved sykehuset, Rita Jørgensen, og vi kan assistere legene, slik de gjør på skriver i en e-post at hun ikke utelukker sykehuset i Vestfold og Ringerike, sier «noe jobbglidning fra leger eller Danielsen.

Tekst: Nina Berggren Monsen sykepleiere til helsesekretærer.»

Foto: Werner Juvik

Innen nye Kirkenes sykehus åpner om fire år, kan 12 sekretærstillinger forsvinne.

Helsesekretærene føler seg utsatt.

INGEN GEVINST: Anita V. Danielsen sier sykehuset vil kvitte seg med helsesekretærer og overlate oppgaver til sykepleiere og leger. – Jeg ser ingen økonomisk gevinst i dette. Legene er dyre helsesekretærer, sier hun.

Fagbladet 6-7/2014 < 29

Storebror har i dag et overblikk som tyrannen og storebroren i George Orwells bok 1984 bare kunne drømme om. I tillegg har vi fått nok en storebror og en svært klåfingra lillebror, advarer IKT-ekspert.

Tekst: Nina Berggren Monsen Illustrasjon: colourbox.com

Overvåker D

alt og alle

en ene storebroren er fremdeles, som i Orwells roman, offentlige myndigheter.

– Hvor god oversikt denne storebroren har, ble vi gjort oppmerksom på av Edward Snowden i fjor, sier Peter Hidas. Han har selv 50 års fartstid i IKT-bransjen, jobber nå i IT-selskapet Gartner og skriver regelmessig i nettbladet Computerworld.

– Snowden-avsløringene om USAs etterretning viste at alle er utsatt for overvåkning, fortsetter Hidas, og legger til at avsløringene inkluderte hemmelige avtaler mellom den amerikanske staten og mange av de kommunikasjonsplattformene vanlige mennesker bruker hver dag, som Facebook og Google.

«Hvis en online tjeneste er gratis, er det du som er produktet.»

Ny storebror Det er disse nettselskapene som er vår nye storebror, ifølge IKT-ekspert Peter Hidas Hidas.

Informasjonen du villig legger igjen i Facebook eller Google, er gull verdt for storebror og selskaper som ønsker å få deg som kunde.

– Det er lett å lokkes av alt som er gratis. Men hvis en tjeneste på internett er gratis, er det du som er produktet, advarer Hidas.

– Teknologien vi elsker er den samme som benyttes til å overvåke oss, understreker han.

– Vi tilbringer mer tid med smarttelefonen og nettbrettet enn med ektefellene våre, legger han til med et skjevt smil.

Lillebroren er ifølge Hidas kriminelle selskaper. De 30 < Fagbladet 6-7/2014

bruker opplysninger på internett til å stjele pengene dine eller rett og slett knabbe hele identiteten din.

– Må ta ansvar Asbjørn Magne Jørgensen, rådgiver på IT-seksjonen i Møre og Romsdal fylkeskommune, tenker på personvern og sikkerhet hver eneste dag på jobb.

Han er på Fagforbundets fagdag for IKT-ansatte og støtter Hidas beskrivelse av det nye overvåkningssamfunnet.

– Folks kunnskap om hvem som «ser» dem på nettet er for dårlig, sier Jørgensen.

Han har jobbet med informasjonsteknologi siden den første datamaskinen dukket opp med to diskettstasjoner, som han selv sier, med en anelse melankoli i stemmen.

Stadige avisskriverier om nettvett er ikke nok, ifølge rådgiveren. Folk flest glemmer at sporene de legger igjen etter seg på internett, er sporbare og aldri forsvinner.

– Du må tenke nøye over hvilken informasjon du deler med alle andre i det store universet som internett er, advarer Jørgensen.

EU avsa nylig en dom hvor Google kan bli tvunget til å fjerne lenker til artikler om en privatperson fordi artik­ lene var irrelevante og utdaterte. – Dette betyr ikke at informasjonen forsvinner, sier Jørgensen og minner om at dommen kun handler om å fjerne informasjon fra Googles indeks, ikke å fjerne den opprinnelige informasjonen som fortsatt blir liggende på nett.

Jørgensen mener IKT-ansatte har et særlig ansvar for å bevisstgjøre alle som jobber på en datamaskin.

– Ved å dele ut bærbare datamaskiner til alle elever i videregående skole, er også fylkeskommunen forpliktet

Beskytt deg på nettet • Kun it-ansvarlige bør laste ned programvare på jobbmaskiner.

• Lagre jobbdokumenter på kommunens nettverk, ikke lokalt på maskinen.

• Ikke vær pålogget som lokal administrator når du er på nett med din private maskin.

• Få noen som har gode kunnskaper om brannmur til å sjekke om den er aktivert og riktig oppsatt.

• Ha et oppdatert antivirusprogram.

• Ikke åpne e-poster fra ukjente.

• Skift passord ofte.

• Ta jevnlig back-up.

til å gjøre ungdommer oppmerksomme på nysgjerrige storebrødre og klåfingra lillebrødre, understreker Jørgensen.

IKT-ansatte installerer programvare i datamaskinene, men få av elevene er ifølge Jørgensen bevisst på hva ­datamaskinen egentlig inneholder når de får den.

– Alt er spennende for elevene, og de har få grenser for hva de legger ut på nett.

Håper på bedre regelverk EU er i ferd med å utarbeide nye regler for personvern, men det kan ta lang tid før de vil gjøre seg gjeldende.

– EU tenker svært annerledes enn USA på dette området. Og de største internettselskapene, de som har mest å tape på strammere regler, er amerikanske, sier Hidas.

Han tror det vil gå minst ti år før et nytt regelverk er på plass.

– Fram til da må vi klare oss med det lappeteppet av regler som utgjør dagens virkelighet, sier Hidas.

Kilde: IT-rådgiver Asbjørn Magne Jørgensen

Storebror med haukeblikk Mange av produktene som brukes til overvåkning, hadde kanskje et høyverdig mål i utgangspunktet. Mye av ­teknologien ble oppfunnet etter 11. september 2001 i et forsøk på å beskytte seg mot terrorisme.

Det gjør overvåkningen enda mer paradoksal, ifølge Hidas.

Han bruker London som eksempel. Byen er overstrødd med en halv million videokameraer. I løpet av en to timers spasertur blir du fotografert tusenvis av ganger.

– Hvis målet er å få bukt med kriminalitet, tror jeg bedre gatebelysning er en bedre løsning, sier Hidas.

Han mener det er to måter å forholde seg til det nye overvåkningssamfunnet på: med et skuldertrekk eller med økt bevissthet. Men han tror det er umulig å melde seg helt ut.

– Du kan ikke lenger leve et fullverdig liv uten å legge igjen private spor på internett, avslutter ikt-ekspert Peter Hidas.

Asbjørn Magne Jørgensen, IT-rådgiver.

Fagbladet 6-7/2014 < 31

Hele livet

GODT KJØP: – Her selger vi sykler som er blitt reparert og oppgradert. På verkstedet vårt er de like flinke som andre steder, men billigere, sier Rune Klarholm.

32 < Fagbladet 6-7/2014

med sykler Han har syklet hele livet. Men det var først da Rune Klarholm fikk gikt og kom på tiltak, at sykkelen ble jobb. Nå er han delvis ufør og delvis sjef på sykkelbutikken på tiltaksbedriften Ilas.

Tekst: KARIN E. SVENDSEN Foto: ERIK M. SUNDT

T

o dager i uka setter han seg i bilen for å hente sykler på Grønmo gjenbruksstasjon. Som regel finner han noen som er verdt å ta med seg, enten til reparasjon og salg, eller for å ta vare på delene.

På veien ut til gjenbruksstasjonen i hovedstadens utkant prater Rune Klarholm (58) løst og fast om ar­ beidsrutinene i sykkelutsalget på Ilas. Han forteller også om sin egen vei dit; om tømreren som ikke lenger klarte å holde hammeren. Både finmotorikken og gripeevnen var svekket på grunn av slitasjegikt.

– Jeg kan gjøre det meste, men alt tar lengre tid nå, sier han.

Tilrettelagt med variasjon Rune Klarholm måtte erkjenne at karrieren som tømrer var over. Men arbeide ville han. Gjennom Nav fikk han delta på et arbeidsavklaringstiltak. Han havnet på serviceavdelingen på Ilas hvor han vasket trapper og kjørte gressklipper.

– Men ristinga på gressklipperen ga smerter i hen­ dene.

Etter videre utprøving og arbeidspraksis i skjerma virksomhet, fikk Klarholm endelig vedtak om tilret­ telagt arbeid i attføringsbedrift. Siden har han arbeidet på sykkelbutikken hvor han nå er butikksjef.

– Arbeidet må være tilrettelagt. Jeg må blant annet kunne sette meg ned innimellom.

Etter et liv på sykkel var ikke sykkelbutikken den verste arbeidsplassen.

– Jeg har alltid vært sykkelinteressert, forteller han.

I all beskjedenhet nevner han at han har syklet Trond­ heim–Oslo 11 ganger, med beste resultat på tida 16,40.

Ulike arbeidsplasser internt De aller fleste som kommer til en tiltaksbedrift, går først gjennom en avklaringsfase på opptil 12 uker. Målet er en plass i det ordinære arbeidslivet. Men for noen er dette et urealistisk mål. Dersom de ikke får jobb på en varig tilrettelagt arbeidsplass eller blir 100 prosent uføre, kan tilrettelagt arbeid i attføringsbedrift være løsningen.

– Ilas har mange ulike avdelinger, og på de aller fleste arbeider ansatte og deltakerne sammen, forteller Rune Hammer. Han leder ett av to team. Sammen med åtte

ARBEIDSLINJA: – Stadig flere av deltakerne våre loses ut i det ordinære arbeidsmarkedet, sier attføringsleder Herdis Nundal og Rune Hammer.

Fagbladet 6-7/2014 < 33

<

veiledere har han som teamleder ansvar for å følge 112 deltakere.

Siden Ilas selv er en kompleks virksomhet, har de flere arenaer både for arbeidserfaring og avklaring. De arbeider på lønningskon­ toret, regnskapskontoret eller sentralbordet.

Andre i kantina, på sykkelavdelingen, tryk­ keriet eller på dataavdelingen.

LITE LAGER: – Vi har plassproblemer fram til vi får nytt og større lager til høsten. Jeg er derfor kritisk til hva jeg tar med fra gjenbruksstasjonen, sier Rune Klarholm.

Mer enn kompetanse Rune Hammer sier de bruker arbeidsplassene internt blant annet til å teste ut arbeidsevner.

– Dataavdelingen er for eksempel velegnet til å sjekke finmotorikken, sier han.

På sykkelbutikken ser de om deltakeren klarer å løfte tungt. Og uansett hvor han eller hun arbeider, blir det klart om deltakeren kla­ rer å samarbeide, yte service og møte presis.

Sammen med Nav og deltakeren finner Ilas ut om det er mulig for ham eller henne å komme ut i arbeidslivet, og de legger en plan for opplæring og plassering. En egen avde­ ling for opplæring, Læringsnettet, utarbeider læreplaner for hver enkelt.

I tillegg til at en del mangler basisferdig­ heter og ikke kan lese, skrive eller håndtere en datamaskin, sliter mange også med helsa.

– Ofte har deltakeren store helseproblemer.

Da tar vi tak i det først slik at deltakeren siden kan ha nytte av kurs eller arbeidstrening, sier Hammer.

Tilrettelegger individuelt Om lag halvparten av deltakerne er til enhver tid ute på eksterne arbeidsplasser. Ilas har kontakt med noen store bedrifter hvor delta­ kerne kan hospitere. I enkelte tilfeller finner de også fram til en virksomhet som egner seg spesielt for en bestemt deltaker.

– Vi finner arbeidsplasser og veileder ar­

Endret arbeidsmarked Nav og tiltaksbedriftene må gi plass til dem som mangler basiskunnskap. Men også høykompetent arbeidskraft trenger en arena for utvikling.

Nav-kontoret på Søndre

34 < Fagbladet 6-7/2014

beidsgiver med tilrettelegging. Det skal være en god match mellom arbeidsgiver og deltaker på flere måter. Blant annet skal arbeidsgiver ha forståelse for deltakerens utfordringer, sier Hammer.

Nordstrand i Oslo søker sine brukere inn på Ilas og andre tiltaksbedrifter i hovedstaden.

– Ilas er vår nærmeste tiltaksarrangør, men fordi brukerne har ulike utfordringer og behov, samarbeider vi med alle tiltaksbedrifter i hovedstaden, sier Amir Salimi, teamkoordinator på Nav-kontoret

for brukere som er innvilget arbeidsavklaring.

En del av innbyggerne i bydelen har lav formell kompetanse og mangelfulle norskkunnskaper.

Hans Berndtsson, enhets­ leder på Nav-kontoret, peker på en annen utfordring.

– Vi merker at samfunnet

– Arbeidsplassen må legges til rette for de fleste av våre deltakere. Noen trenger bare ekstra utstyr. Mer krevende er det for arbeids­ givere som tar imot deltakere med kognitiv svikt eller angst.

forandrer seg med stadig mindre behov for ufaglært ­arbeidskraft. Dette må gjenspeiles i tilbudet tiltaksbedriftene gir til brukerne. For å ivareta samfunnets behov og brukere med høy kompetanse, må vi samarbeide for å utvikle riktige virkemidler for disse brukerne, sier han.

OPPSKRIFT PÅ SUKSESS: – Målet er at flest mulig jobber så mye som helsa tillater, mener Amir Salimi og Hans Berndtsson.

Fagbladet 6-7/2014 < 35

– Anbud kan få store konsekvenser Arbeidsminister Robert Eriksson vil legge tiltak ut på anbud allerede fra neste årsskifte. Han utelukker ikke at kommersielle selskaper kan overta tiltak som hittil har vært driftet av ideelle og offentlige aktører.

bærer store konsekvenser for våre virksomheter, ansatte og deltakere – uten å se på helheten, uten en konsekvensanalyse og uten en politisk debatt, sier daglig leder ved Ilas.

Han frykter at flere aktører betyr mindre sømløshet for deltakerne og mer byråkrati.

– Vi er ikke imot konkurranse, understreker Skjalg Havåg, daglig leder ved Ilas.

Han er likevel kritisk til arbeidsministerens initiativ. Etter at Anniken Huitfeldt som statsråd la fram Stortingsmelding 46 (2012–2013) Flere i arbeid, forventet Havåg en bred politisk debatt om hvordan tiltakene til personer utenfor det ordinære arbeidsmarkedet kunne bli bedre.

– Nå får vi i stedet store endringer som inne-

Trenger helhetlig tilbud

Fra tiltak til jobb

Ilas og andre tiltaksbedrifter (også kalt attførings- eller arbeidsmarkedsbedrifter) samarbeider med Nav Tiltak og Navs lokalkontorer.

Det fins 110 tiltaksbedrifter i Norge.

Nav Tiltak kjøper plasser på tiltaks­ bedriftene, mens deltakerne rekrutteres gjennom Navs lokalkontorer.

Deltakerne skal ha et individuelt tilpasset opplegg for å øke mulighetene for å få

Foto: Karin Svendsen

– Men vi er uansett nøye på at ingen skal utnytte deltakerne våre som gratis arbeidskraft. De skal ha en arbeidsplass med passe utfordringer og utviklings­ muligheter, sier Rune Hammer.

– Deltakerne i arbeidsmarkedsbedrifter har behov for individuelt tilpassede tjenester. Mange er i en svært sårbar livssituasjon der kontinuitet i tjenestetilbudet er avgjørende, sier Mette Asmyhr i Fagforbundets Faggruppe Nav. Faggruppa mener det offentlige og ideelle aktører er best egnet til å sikre helhetlig opp­ følging av brukerne.

jobb. De fleste deltakerne på en tiltaksbedrift eller på en ordinær arbeidsplass ved siden av opplæring.

Arbeidsmarkedsbedriften rekrutterer og veileder eksterne arbeidsgivere som kan ta imot deltakere.

Målet er størst mulig grad av inkludering i det ordinære arbeidslivet. I fjor kom om lag 6000 deltakere ut i jobb etter å ha deltatt på tiltak.

Ilas på Lambertseter

Ilas har eksistert som en stiftelse og siden som akseselskap i snart 50 år. Her er om lag 60 ansatte og mellom 230 og 270 deltakere. Noen av deltakerne arbeider på Ilas, andre har en ekstern arbeidsplass.

Ilas har i tillegg til sykkelverksted og -butikk, også dataverksted og -butikk samt kantine. Deltakere og ansatte arbeider sammen i alle avdelinger; på trykkeriet, i kantina, i administrasjonen og på serviceavdelingen.

Ilas tilbyr også arbeid i datterselskapet Digel Tek, en høyteknologisk produksjonsbedrift.

Tiltaksbedriften samarbeider med eksterne virksomheter i ulike bransjer slik at de har et variert utvalg hospiteringsplasser.

Bedriftens hovedaksjonærer er Blindemissionen IL, Oslo kommune og familien Borch-Nielsen med cirka en tredel hver.

Fagbladet 6-7/2014 < 35

FOKUS

I 30 år har vi gått under parolen om sekstimersdagen med full lønnskompensasjon 1. mai, og på årsmøter, landsmøter og kongresser har vi rutinemessig vedtatt at vi ønsker seks timers arbeidsdag.

En strategi for sekstimersdagen Ole R Berg Leder i Fagforbundet Buss- og sporveisarbeidernes forening i Trondheim

Det er vel og bra, men vi har ikke diskutert hvordan vi skal få gjennomført dette overmodne kravet. I flere år har jeg prøvd å få en debatt om mulige strategier, men det har vært en øredøvende stillhet fra fagbevegelsen og kvinnebevegelsen.

Hvorfor?

Mitt forslag er enkelt, realistisk og gjennomførbart i løpet av kort tid.

Det går enkelt ut på at vi bytter en liten utvidelse av normalarbeidsdagen mot sekstimersdagen ved at en del arbeidstakere går over til å jobbe to skift. Dersom flere av dagens dagarbeidere går over til å jobbe for eksempel ei uke fra klokka 6 til 12 og uka etter fra 12 til 18 (eller 7–13 og 13–19), vil det gi så stor produktivitetsøkning at det alene kan finansiere kortere arbeidstid.

Regjeringen presenterte allerede i 1987 en offentlig utredning (NOU 9A) om dette. En av de involverte var Høyre-politikeren Viktor Normann, professor i samfunnsøkonomi og arbeids- og administrasjonsminister fra 2001 til 2004. I NOUen heter det: «En arbeidstidsforkortelse som ikke ledsages av en omorganisering av produksjonen, vil måtte føre til at produksjonsutstyrets utnyttelsestid (driftstiden) synker. Dvs. at kostnaden pr. produsert enhet stiger, selv om forkortelsen skjer uten lønnskompensasjon. Skal en motvirke

36 < Fagbladet 6-7/2014

dette, må en legge om driftsmønsteret, slik at arbeidstakerne etter tur kan benytte det samme produksjonsutstyret. Ved nedsettelse til 30 timers uke vil anslagsvis 20–25 prosent av de dagtidsansatte måtte gå over på to skift, dersom driftstiden ikke skal synke i gjennomsnitt.»

Videre sies det: «Arbeidstidsforkortelser er fundamentalt sett et spørsmål om å velge mellom flere varer og tjenester eller økt fritid.

6-timersdagen vil trolig føre til et tap av inntekt og produksjon på 10–15 prosent. Med en normal økonomisk vekst i nærmeste 14 år (til år 2000) vil innføringen av 6-timersdagen likevel ikke behøve å bety redusert gjennomsnittlig reallønn pr. årsverk

holdes dersom en firedel begynner å arbeide to skift. Dersom vi vil ha den innført raskere, og samtidig sørge for en viss lønnsøkning, kan det gjøres ved at flere involveres.

Men det begynner å haste. Dersom vi ikke nå tar tak i dette, vil mange bedrifter på egen hånd etter hvert se verdien av dette. Slik som de gjorde på Nardo Bil og Tine MidtNorge. Vi vil da oppleve at de bedriftene som ser de store mulighetene i denne måten å organisere arbeidet på, tar ut hele produktivitetsveksten i økt profitt. Årsaken til den store produktivitetsveksten er at lokalene og utstyret utnyttes flere timer enn ved normalarbeidsdag, at ansatte vil jobbe mer

Vi bytter en liten utvidelse av normalarbeidsdagen mot sekstimersdagen ved at en del arbeidstakere går over til å jobbe to skift. ut fra dagens nivå. Dersom nedsatt normalarbeidstid lar seg kombinere med omorganisering av driften (les to skift), slik at kapitalutnyttelsen blir oppretthold eller utvidet, blir det rom for timelønnsøkning uten at det oppstår ledighet.»

Dette betyr at ved å innføre sekstimersdagen over f.eks. seks år, vil gjennomsnittlig reallønn opprett

effektivt i seks timer enn i åtte, at trivselen øker og sykefraværet går ned.

Noe av den samme produktivitetsveksten – men kanskje ikke så stor – vil vi se i andre typer bedrifter, for eksempel typiske kontorarbeidsplasser og i offentlig sektor. I virksomheter som allerede i dag jobber skift, vil effekten selvsagt bli mindre. Til gjengjeld vil disse

colourbox.com

11

12

1

11 2

10 9

4 7

6

bedriftene skape mange nye arbeidsplasser.

Noen sektorer bør nok holdes utenfor to-skiftsystemet, for eksempel undervisningssektoren.

I en spørreundersøkelse gjennomført av Fagforbundet i 2001, var over halvparten av befolkningen positive til å få seks timers arbeidsdag i bytte mot å jobbe to skift. De med kortest utdanning var mest positive.

Utfordringen er å få til overføringsordninger mellom de bedriftene som får stor produktivitetsvekst og de som får liten eller ingen. Dette kan for eksempel gjøres gjennom skattesystemet. Derfor må vi få til en samlet innføring av sekstimersdagen for alle arbeidstakere slik at samfunnets samlede produktivitetsøkning kan fordeles mellom bedrifter og ansatte i alle deler av arbeidslivet.

5

ENKLE ENDRINGER: Både ansatte og arbeidsgivere kan tjene på å innføre seks timers arbeidsdag hvis dagarbeidere samtidig går over til å jobbe to skift.

1 2

10 3

8

12

9

3

8

4 7

I tillegg til den direkte virkningen for bedrifter og offentlige tjenester, vil et arbeidsliv basert på to-skiftordningen, ha mange andre positive virkninger for storsamfunnet.

Bare tenk på alle kontorlokaler som kan frigjøres og omgjøres til boliger. Bare tenk på at trafikken vil fordele seg over større deler av døgnet, slik at det blir mindre behov for store motorveier inn og ut av byene for å ta unna rushtida. Det blir også mye lettere å drive en effektiv kollektivtrafikk uten den store rushtrafikken, spesielt i byområder. Bare tenk på at behovet for åpningstider langt ut over kveldene i butikkene blir mye mindre, da de fleste kan handle enten før eller etter arbeidstida.

Offentlige kontorer blir mye lettere tilgjengelig for alle av samme årsak, osv.

6

5

Det fins titusenvis av arbeidsledige som vil få mye større muligheter til jobb med dette systemet.

Det fins 100.000 undersysselsatte på ufrivillig deltid som vil få muligheter til heltidsjobb. Det fins 300.000 slitne arbeidsfolk som vil få muligheten til å stå i jobb til pensjonsalderen og få en verdig avgang. Det finnes titusenvis av småbarnsforeldre som får overskudd til å bruke mer tid på barna.

Og ikke minst fins det en million dobbeltarbeidende kvinner som trenger en kortere arbeidsdag. Kort sagt har vi alle, både individuelt og som samfunn, et akutt behov for å få innført sekstimersdagen/30 timers uke.

Nå må vi diskutere hvilken strategi vi skal velge. Og dette er mitt forslag.

Fagbladet 6-7/2014 < 37

seksjonsleder

Ein del av Europa Etter å ha vore saman med fagforeiningskameratar frå heile Europa på ein kongress i Frankrike, vil eg dele det eg opplevde der.

Europa er i krise, og sjølv om Noreg ikkje er medlem i EU og ikkje har røysterett i EU-parlamentet, vert vi påverka av det som vert avgjort der. Den store ulykka i mange av dei europeiske landa er kutt i offentleg velferd, privatisering og stor arbeidsløyse. Innsparingar har gjort at både kommune- og statsansatte er sagt opp, gått ned i lønn og mista pensjonane sine.

Fagforbundet er medlem i samanslutningar i den internasjonale fagrørsla, som i den europeiske føderasjonen, EPSU. Det er viktig at og andre forbund samarbeider med resten av Europa.

Da historier frå Spania, Italia, Litauen eller England vart fortald, vart kvardagen deira nær. Det er dei same utfordringane vi ser her heime som har råka kollegaer i EU så brutalt. Det er dei same globale aktørane som legg Det er dei same utfordring­ inn tilbod når tenesteproane vi ser her heime som har duksjon skal over til dei råka kollegaer i EU så brutalt. private.

EPSU er organisert i fire ulike sektorar der fagrørsla har sosial dialog med dei styrande. Fagforbundet har fast plass gruppene som er helse og sosiale tenester, lokale myndigheiter og nasjonal forvaltning, samt offentleg infrastruktur. Som de ser, er dette område som famnar medlemmane i Seksjon kontor og administrasjon.

Tilsette i offentleg administrasjon er ikkje freda på nokon måte. Økonomi, reknskap, personal, skatt og revisjon er privatisert, og heile avdelingar og etatar er sett ut på tilbod.

Statleg og kommunalt rammeverk er borte, og politikarane gjev frå seg makta til private aktørar og reduserer sin eigen evne til å regulere offentlege interesser.

Det organiserte arbeidslivet, kollektive avtalar, organisasjonsfridom og streikerett er ikkje-eksisterande, og komande generasjonar er i ferd med og verta motlause.

Trusselen frå kreftane som herjar Europa var nær.

Det er ikkje det vi vil ha.

Britt Silseth

38 < Fagbladet 5/2014

Janne Karlsen (bildet) er ny leder i faggruppa for sekretærer og kontoransatte i Seksjon kontor og administrasjon.

Sammen med de nye medlemmene Siv Kristin Korsvik, Lena Slåen, Wivi-Ann Digernes og de tidligere medlemmene Ingrid Raasholm og Magne Hestad, leder Karlsen en faggruppe med bred kompetanse fra servicetorg, skole, helse og kommuneadministrasjon.

Faggruppa jobber for utvikling av kontorfaget, tilbyr kurs

Foto: Kari-Sofie Jenssen

Ny leder i faggruppa for sekretærer

og fagdager, og samarbeider med flere utdanningsinstitusjoner om etter- og videreutdanNBM ningstilbud.

Fagskole i kontor, salg og serviceledelse I samarbeid med Fagforbundet og Handel og Kontor, tilbyr AOF Midt-Norge fagskoleutdanningen kontor, salg og serviceledelse.

Fagskoleutdanningen bygger på fullført og bestått videre­ gående opplæring i service og samferdsel, eller tilsvarende studieretning.

Utdanningen dekker flere emner – som kontor, admini­ strasjon, salg og service i et samfunnsperspektiv, privat og offentlig sektor, IKT, økonomi, markedsføring, salg, ledelse og personal.

– Vi mener innholdet i fagskoleutdanningen treffer godt i forhold til etterspørselen i

offentlig og privat sektor etter folk med kontorfaglig kompetanse ut over videregående skole, sier Fredrik Hellstrøm, administrativ leder i Seksjon kontor og administrasjon i Fagforbundet.

Utdanningen er på deltid over to år, med kursstart 8. september.

Hellstrøm oppfordrer alle medlemmer som er interessert i fagskoleutdanningen til å ta kontakt med karin.lund@fagforbundet.no, og minner også om forbundets stipendordning.

Mer informasjon gå på AOFs nettsider: http://midtnorge.aof.

NBM no/

Start høsten med faglig påfyll!

I september holdes flere konferanser i regi av Seksjon kontor og administrasjon og Fagforbundet. Følg med på www. fagforbundet.no/ska for program og påmelding.

Arkiv: Seksjon kontor og administrasjon og faggruppe arkiv arrangerer arkivkonferanse 3.–4. september i Oslo.

Kommunaløkonomi: Fagforbundet inviterer til kommunaløkonomisk konferanse i samarbeid med Høgskolen i Hedmark, NKK og Fagakademiet 10.–11. september.

IKT fagsamling for tillitsvalgte: 10. september blir det mulig å delta på Fagforbundets og EL & IT forbundets IKTNBM konferanse.

FRIHET, LIKHET OG DEKNING – MOBILT BREDBÅND TIL BY OG BYGD! Alle snakker om dekning, men hva betyr det egentlig for deg? De fleste teleoperatørene har bred befolkningsdekning, men det hjelper fint lite hvis du befinner deg utenfor der folk flest bor. Derfor satser ice.net heller på arealdekning og bygger nett både i byene og distriktene.

På den måten kan alle bruke mobilt bredbånd både der de ferdes og der de bor.

Ved bruk av 450-frekvensen som ingen andre operatører har kan vi gi deg dekning også på hytta, i bilen, i båten og ute i naturen.

SPAR

Benytt deg av dine medlemfordeler nå ved å ringe 08245 eller bestill på ice.no/lofavor

1077,som medlem av et LO-forbund!

75%

av landområdet!

www.lofavor.no

2006_42207_Fagbladet_ICE_Arealdekning_200x116.indd 1

02.06.14 11:48

Reiseforsikring 100% ferie - Null bekymring

Som medlem av et LO-forbund er du en av 900.000 grunner til at vi kantilby deg en helt unik reiseforsikring med SpareBank 1 For pristilbud send «REISE» til 2229 eller kontakt din nærmeste SpareBank 1-bank

Forsikringen gjelder hele året og i hele verden • Avbestillingsforsikring er inkludert •

reise-forsikring.indd 1

• Garantert hjelp og svar hele døgnet over alt • Hele husstanden er forsikret - barn inntil 20 år

30/04/14 14:43

Fagbladet 6-7/2014 < 39

Fotoreportasjen

VM i Sør Afrika 2010.

Mange mennesker trenger ikke karneval for ĂĽ kle seg ut, det holder med en fotballkamp.

40 < Fagbladet 6-7/2014

Fotball i alle fasonger 12. juni sparker vertsnasjonen Brasil og Kroatia i gang VM-festen.

Få andre idretter har større utbredelse og samler mennesker i alle aldre og fra alle samfunnslag til en felles lidenskap.

Enten som supportere og publikum, eller som aktive utøvere på et eller annet nivå.

Fra harde asfaltgater til gjørmete strender og tørre gressletter.

Fra overklassehager til flyktningleirer. Fra løkker med provisoriske mål og små lilleputtbaner til stadioner med titusenvis av tilskuere.

De verdensberømte fotografene i bildebyrået Magnum har foreviget mange øyeblikk fra fotballens forunderlige verden.

Foto: Chris Steele-Perkins

Foto: Mikhael Subotzky

Foto: All Over Press/Magnum PHOTOS Tekst: Per Flakstad

Sør Afrika 1981.

Så glade blir vi når laget «vårt», eller gjerne «vi» har vunnet!

Fagbladet 6-7/2014 < 41

Foto: Patrick Zachmann

Fotoreportasjen

Paris 1998.

Foto: Mikhael Subotzky

Italienerne jublet hemningsløst, mens franskmenn fortvilte etter at Italia vant VM-finalen 5–3 etter straffesparkkonkurranse.

Uganda 2008. «Handshake for peace» er utviklet av Norges Fotballforbund og Nobels Fredssenter.

Foto: Abbas

Det ble tatt i bruk i Norge fra seriestarten i 2012, og brukes nå for første gang i VM.

Iran 1998.

Hvem husker ikke «klassekampene» i friminuttene på barneskolen? Her er det skolejenter i Teheran som får fart på ballen.

42 < Fagbladet 6-7/2014

Foto: Steve McCurry

Myanmar 1994.

Fotball trenger verken naturgress eller kunstgress, men kan spilles over alt, som her utenfor den lille landsbyen Sittwe.

Fagbladet 6-7/2014 < 43

Fotoreportasjen

Irak 2006.

Fotball kan føre til krangel og rivalisering, men ogsü samhørighet mellom mennesker som ellers ikke har sü mye til felles, for eksempel en amerikansk soldat og irakiske barn.

44 < Fagbladet 6-7/2014

Foto: Chris Steele-Perkins

Foto: Peter van Agtmael

England 1982.

Foto: Thomas Hoepker

Mor leser, mens far får være med og leke. Fotball for liten, fotball for stor.

Portugal 1992.

Det var bare gutten uten paraply som ikke gadd å løpe etter ballen.

Grenada 1983.

Da amerikanerne invaderte Grenada, opplevde soldatene lokalbefolkningen som både vennlige og høflige.

De holdt på med sitt, for eksempel balltriksing.

Foto: Phillip Jones Griffiths

Fagbladet 6-7/2014 < 45

Sikker pensjon kan være en saga blott når arbeidsgiver velger innskuddspensjon. Da får finansnæringa mulighet til å investere nesten uten egen risiko. Risikoen tar lønnstakerne, og prisen kan bli lavere eller ingen tilleggspensjon.

Tekst: Karin E. Svendsen

Farvel til den trygge alderdommen F

agforbundet

vil beholde gode og forutsigbare pensjoner både i privat og offentlig sektor. Ytelsesbaserte pensjoner er kollektive og litt dyrere, men de er en garanti for en trygg alderdom for den enkelte. Alternativet er innskuddsbaserte pensjoner.

Fordi størrelsen framfor alt avhenger av opp- og nedturer på børsen, er slike ordninger mindre forutsigbare for ­arbeidstakerne.

Regnskapsloven påvirker pensjonsvalg Jon Lundesgaard har på oppdrag fra Fagforbundet laget en rapport som viser at innskuddspensjoner vinner fram fordi arbeidsgiver da overfører all risiko til arbeidstakeren.

Men Lundesgaard ser også en annen grunn til at stadig flere velger innskuddspensjon: regnskapsloven. Den krever at framtidige pensjoner føres som gjeld i bedriften og gir ofte underskudd. Men det gjelder bare for ytelsespensjoner. Innskuddspensjoner skal ikke føres som gjeld.

– Slik framstår foretak som har ytelsesbaserte pensjoner på en mindre gunstig måte, og det motiverer bedriften til å velge innskuddspensjon, sier førsteamanuensis Lundesgaard ved Høgskolen i Hedmark.

– Pensjon er ikke gjeld Fanny Voldnes mener Jon Lundesgaard har levert en god og nyttig rapport.

– Den viser at pensjonsgjelden i virksomheter og kommuner er gjeld som ikke skal betales, sier leder for Fagforbundets samfunnsøkonomiske enhet.

46 < Fagbladet 6-7/2014

– Men pensjonene skal aldri utbetales av virksom­ hetene. Det er bare pensjonspremien som er en reell utgift for dem. Pensjonene blir utbetalt av forsikringssel­skapene, påpeker hun.

Voldnes mener derfor at regnskapene til en virksomhet som velger ytelsesbasert pensjon, gir et mer negativt bilde av virksomhetens økonomi enn om den samme virksomheten hadde hatt innskuddsbasert pensjon. Da blir nemlig ikke framtidige pensjoner ført som gjeld.

– Regnskapsloven fører til at virksomheter som egentlig går godt, går med underskudd. Dette har drevet fram avviklingen av de ytelsesbaserte ordningene, sier Voldnes.

Partene i arbeidslivet enige LO, NHO og Norske Pensjonskassers forening prøvde å få til en endring i regnskapsloven i 2007. Den gang pekte de på at en bedrift som har betalt årets forsikringspremie, ikke skal regnskapsføre framtidige pensjoner som gjeld.

Etter at Jon Lundesgaard presenterte sin rapport, har Fagforbundet invitert LO til et nytt initiativ overfor ­Finansdepartementet for å få endret regnskapsloven.

– Vi ser det problematiske med regnskapsloven og vil absolutt følge opp denne saken, sier LO-sekretær Renee Rasmussen. Nå skal vi jobbe sammen med Fagforbundet for å finne måter å reise denne saken på.

Hun sier dette uansett er en av flere utfordringer som vil bli tatt med fram mot 2017 når partene i arbeidslivet skal gå gjennom pensjonsreformen i offentlig sektor.

Alle skal ha tjenestepensjon

Obligatorisk tjenestepensjon ble innført i 2006. Hensikten var at ansatte også i private bedrifter skulle være sikret en tilleggspensjon. Offentlig ansatte hadde i mange år hatt avtaler om tilleggspensjon ved siden av opptjening i folketrygden.

Alle offentlige virksomheter har en ytelsesbasert ordning.

Private arbeidsgivere kan velge mellom ytelses- og innskuddsbaserte ordninger i tillegg til hybridordninger, altså en blanding av de to.

Illustrasjon: colourbox.com

Trygg pensjon eller tvungen spekulasjon

Ved ytelsesbasert pensjonsordning har arbeidstakeren en sikker pensjon. Folketrygden og tilleggspensjonen utgjør til sammen en bestemt andel av sluttlønna, som regel 66 prosent.

Ved inntektsbaserte ordninger er det kun folketrygden på om lag 50 prosent av sluttlønna som er sikker. Størrelsen på tilleggspensjonen vil variere med avkastning i de selskapene som arbeidsgiver eller forsikringsselskap velger å investere i. Finansnæringen kan spekulere uten risiko. Risikoen bærer lønnsmottakeren som i verste fall kan miste sin framtidige tilleggspensjon.

Forskjellen mellom ytelses- og innskuddspensjon Den viktigste forskjellen mellom ytelses- og innskuddsbaserte ordninger er hvem som bærer risikoen.

De ytelsesbaserte pensjonsordningene gir forutsigbare og gode pensjoner for arbeidstaker. Men gode pensjoner er ikke gratis.

Ved innskuddsbasert pensjon er det obligatoriske minsteinnskuddet for arbeidsgiver bare to prosent av lønn over 1G (88 370 kroner). En ytelsesbasert pensjon er betydelig dyrere, og

der er det vanlig at arbeidstaker bidrar med to prosent selv.

Ytelsesbaserte pensjonsavtaler er kollektive ordninger, og dersom arbeidstakeren dør før de opparbeidede rettighetene er brukt, går det som er igjen, tilbake til fellesskapet. Ved innskuddsbasert pensjon går ubrukte, oppsparte rettigheter i arv på linje med annen formue.

Mens ytelsespensjonen sammen med folketrygden utgjør en viss prosent av slutt-

lønna, er størrelsen på innskuddspensjon helt uavhengig av utbetaling fra Folketrygden.

Ytelsespensjon bestemmes ut fra sluttlønn, mens innskuddspensjon er basert på inntekten gjennom hele yrkeslivet.

Ytelsesbasert pensjon er dyr, og den ser enda dyrere ut i regnskapet fordi framtidige pensjoner føres som gjeld. I bedrifter med innskuddspensjoner føres bare forsikringspremien som utgift.

Fagbladet 6-7/2014 < 47

Fotball-VM i Brasil

Irriterte

fotballelskere

48 < Fagbladet 6-7/2014

Tekst: Jamil Chade Foto: midiaNINJA

Det skulle bli den perfekte festen.

Verdens største begivenhet, VM i fotball, har akkurat startet i fotballlandet framfor noen – et land i full ekspansjon – Brasil.

A

rrangørene

av festen, Fifa og Brasils myndigheter, har glemt én ting. At brasilianerne ikke bare er supportere. De er samfunnsborgere som demonstrerer og krever et bedre demokrati: De forlanger å få en forklaring på pengebruken, selv om det dreier seg om en nasjonal lidenskap som fotball.

VM i fotball 2014 kan gå inn i historien av en annen grunn enn fotball. For første gang er store deler av befolkningen kritisk til verdensmesterskapet. De er irritert over de store summene som er brukt på å bygge nye fotballstadioner, og framfor alt over løgnen de ble servert om hva begivenheten skulle koste. Og mest uventet av alt – VM blir bestridt nettopp av et samfunn som er kjent i hele verden for å ha en kultur der fotball er en av grunnpilarene.

I KRIG OG KJÆRLIGHET: Et kjærestepar tar en pause mens politiet går løs på VM-opprørere i Belo Horizonte.

Enorme overskridelser Denne kritiske holdningen er ikke tilfeldig. Tallene for VM 2014 er ganske imponerende. VM i Brasil vil koste tre ganger så mye som det ble beregnet i 2007. Bare stadionene vil koste det samme som alt Tyskland måtte ut med i 2006 pluss det Sør-Afrika brukte i 2010. Det blir med andre ord historiens dyreste fotball-VM. Byggearbeidene er overpriset, forsinkelsene har sikret større innsprøyting av offentlige penger, og det er bare en liten gruppe som kommer til å tjene noe på VM. I over ti år har jeg samlet historier og fakta om hva som ligger bak forberedelsene i Brasil, og dette har jeg skrevet om i boka A Copa como Ela é (VM i virkeligheten).

Blant alle historiene om offentlige skandaler, er logikken bak bygging av stadionene en av dem

som fanger mest oppmerksomhet. I hovedstaden ­ rasilia har de bygd verdens tredje dyreste stadion, B men der har de ingen fotballag. Arenaen ble dess­ uten dobbelt så dyr som planlagt. I byen Manaus har de revet et stadion som var satt opp av militærdiktaturet, og bygd et nytt palass midt i Amazonas som ikke tjener til noe. Fifa ba Brasil om å arrangere VM i åtte byer. Av politiske årsaker bestemte Brasil seg for å bygge tolv nye fotballstadioner.

Brasilianernes opprør skyldes delvis at det er folket selv som må betale regningen. I 2007 ble det lovet atoffentlige midler ikke skulle brukes til å bygge stadioner. Åtte av ni dollar som brukes i dag, blir lånt ut eller gitt av myndighetene.

Folket får svi Økonomien i Brasil har vokst de ti siste årene, og fattigdommen er redusert. Men det er bare begynnelsen. Trolig vil det ta 50 år før de klarer å redusere sosiale ulikheter. Fremdeles bor millioner av mennesker i favelaer, uten innlagt vann og kloakk. Det fins millioner av analfabeter. Det fins millioner av foreldre som ikke vet hva de skal gjøre når barna blir syke. Hva føler en far som ikke får legehjelp til sønnen, men ser at myndighetene har brukt av hans penger til å bygge fotballstadion i hans bydel?

Ingen brasiliansk by kommer til å gjennomgå en fornyelse, slik Barcelona ble forandret i 1992. Det ble lovet et titalls byggeprosjekter, men lovnaden er bare tomme ord. Det er derfor ikke tilfeldig at nesten halvparten av den brasilianske befolkningen er kritisk til verdensmesterskapet. På mange måter er VM allerede over. Vi vet bare ikke hvem som vant på banen. Brasil har ikke benyttet seg av < Fagbladet 6-7/2014 < 49

Fotball-VM i Brasil

Det fins ingen motsigelse mellom å heie på Brasil og kritisere VM.

Allerede under den internasjonale Konføderasjonscupen i fjor inntok folket gatene. Demonstrasjonen var ikke rettet mot cupen, men mot prisøkningen i kollektivtransporten. Et titalls sosiale bevegelser ble startet. Alle med samme motto: Vi vil ikke ha VM, vi vil ha utdanning og helse!

Nå risikerer VM i Brasil å bli husket for kritikken mot måten Fifa har arrangert det hele på.

Fram til i dag har VM blitt brukt av politikere til å fremme seg selv. Det var også planen i Brasil. Men redselen for eventuelle demonstrasjoner fikk president Dilma Rouseff til å bestemme seg for ikke å tale under åpningen.

Slik sett har folket allerede vunnet.

ADGANG FORBUDT: Da urbefolkning fra over hundre etniske grupper var samlet på sitt årlige møte i Brasilia ti dager før fotball-VM, nektet Fifa dem adgang til det nye stadionet.

Opprørspoliti har beskyttet Mane G ­ arrincha mot d ­ emonstranter ved flere anled­ ninger.

50 < Fagbladet 6-7/2014

den muligheten VM gir til å forandre landets byer. VM har benyttet seg av Brasil, og det betyr ti bortkastede år med framskritt.

De som ikke har kastet bort disse ti årene, er Fifa. Forbundet kan forlate Brasil med et overskudd på over fire milliarder dollar. Det er historiens mest lønnsomme VM, det dobbelte av resultatet i Tyskland for åtte år siden.

Opprør mot pengebruken Ironisk nok kan mangelen på en arv etter VM få positive utslag i Brasil. Mesterskapet har skapt en sosial bevissthet i befolkningen fordi fotballfesten verken vil gi bedre infrastruktur, bedre sosiale forhold eller bety noe for sporten.

Livet er mer enn fotball Brasil kan vinne VM på banen. Hvis det skjer, trekker brasilianerne helt sikkert ut i gatene for å feire og begrave gjenferdet fra VM i 1950 da de tapte på hjemmebane mot Uruguay. Men denne gangen blir fotball ikke bare «brød og sirkus».

Ingen kan frata noen en lidenskap og legge beslag på denne følelsesladde opplevelsen. Det fins ingen motsigelse mellom å heie på Brasil og kritisere VM. Det som kommer tydelig fram i Brasil i dag, er at man ikke kan la VM og landets eventuelle seier true demokratiet. Det er mye det trengs en forklaring på.

De brasilianske myndighetene har valgt å behandle befolkningen som om de ikke var annet enn fotballsupportere. Men til svar har de fått en veldig klar beskjed: Vi er samfunnsborgere.

KLP-medlemmer er faktisk ikke helt på jordet når de påstår at de har eksklusiv tilgang til markedets kanskje beste boliglån. For siden arbeidsgiveren din eier KLP, får du personalpriser på lån, forsikring, bank- og fondssparing.

Sjekk selv hvor mye du kan spare, gå inn på klp.no Fagbladet 6-7/2014 < 51

B AT E S U N I T E D F O T O : H A N R U N E . N O

“Som helsefagarbeider får jeg en rente på boliglånet mitt som mange bare kan drømme om”

Debatt

Feige topppolitikere Det var en stor skuffelse at verken regjeringen eller stortingspresidenten ville treffe Dalai Lama, men det kom ikke som noen overraskelse.

Jeg syns det er meget inkonsekvent at først gir vi Dalai Lama fredsprisen, men noen år senere vender våre myndigheter ham ryggen som om det å gi ham fredsprisen var en feil handling. Ære være sametingspresidenten som kom som den barmhjertige samaritan etter at statsministeren og stortingspresidenten gikk forbi slik presten og levitten i sin tid gjorde med den forslåtte mannen i ørkenen. Samene kan være stolt av sametingspresidenten.

Jeg skjemmes over regjeringens og stortingspresidentens holdning til Dalai Lama.

For å gjøre en lang historie kort: Tibet har en lang historie som selvstendig stat før kineserne okkuperte det i 1950. Dalai Lama forsøkte å gjøre det beste ut av situasjonen, men ble i 1959 nødt til å flykte til India hvor han siden har bodd og ledet den tibetanske eksilregjeringen.

Dessverre er det få som har løftet en finger for Tibet. I år feirer Norge 200 år med egen grunnlov. Vi vet at suvereniteten er alfa og omega for et land.

Alt dette har Tibet mistet.

Det er også skuffende at norske styresmakter ikke bryr seg om at kineserne driver med tortur og undertrykkelse av folk i Tibet.

Andre steder dette finner sted, reagerer de. De burde prøve å få i gang en boikott av Kina på samme måte som vi i sin tid boikottet Sør-Afrika. Det ga jo gode resultater.

Jeg oppfordrer herved norske 52 < Fagbladet 6-7/2014

SYKELØNN

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Tibetsaken

Frp-forslag vil øke sykefraværet Jeg er svært bekymret og kritisk til at Frp vil vurdere å endre reglene i sykelønnsordningen. I dag får vi 100 prosent sykelønn fra første dag vi blir syk og er borte fra jobb. Det er en veldig god og trygg ordning for arbeidsfolk, en ordning som sikrer at vi kan beholde hus og eiendeler selv om vi blir rammet av sykdom.

Frp ønsker å kutte sykelønna til 80 prosent. De begrunner det med at de mener sykefraværet vil minske ved å redusere utbetalingene, og viser til en FN-rapport som viser at Norge er et av landene som har friskest befolkning, men et av de høyeste sykefra­ værene i Europa.

Frps forslag vil først og fremst ramme familier med små barn, enslige foreldre, unge mennesker og generelt folk med dårlig økonomi.

Folk flest vil tape penger, og

styresmakter og andre som har innflytelse, til å prøve å hjelpe Tibet. Det er ingen skam å snu!

Jan S. Halvorsen

KOMMUNEANSATT

Paradoksal pensjonistlønn

En arbeidsrettsdom fra i fjor sommer har ført til mange paradokser og forskjellsbehandling for kommunale alderspensjonister som ønsker å stå litt lenger i arbeid.

Det synes å være opplest og vedtatt at samfunnet må legge til

NEI TIL FRP-FORSLAG: Det er bedre å kunne være hjemme med full lønn når vi blir syke, enn å presse seg på jobb og smitte alle andre.

ingen blir friskere av å få mindre penger.

Jeg mener forslaget heller vil øke sykefraværet. Om jeg blir rammet av forkjølelse, vil jeg ikke ha råd til å bli hjemme for å bli frisk. Isteden stiller jeg opp på skolen der jeg jobber. Der møter jeg mange mennesker som lett kan bli smittet og igjen smitte andre. Jeg er ganske sikker på at kvaliteten i arbeidslivet vil bli svekket, og vi vil ikke være i verdenstoppen når det gjelder friskest befolkning.

rette for at pensjonister med restarbeidskraft skal kunne arbeide ut over ordinær pensjonsalder når de selv ønsker det og arbeidsgiver har behov for det. Med andre ord en vinn-vinn-situasjon både for den det gjelder og for samfunnet. Både nå og i framtida er det bruk for den arbeidskraft og kompetanse som slik stilles til disposisjon, uten at det behøver å fortrenge yngre som er på vei inn på arbeidsmarkedet. De fleste som fortsetter å arbeide noen år etter oppnådd pensjonsalder, trapper ned til deltidsstilling. Hvordan følges

To viktige årsaker til at Norges befolkning er blant de friskeste, er rett og slett dagens sykelønnsordning og gode og trygge offentlige tjenester. Vi kan dra til legen når vi er dårlig, betale en egenandel, bli behandlet, dra hjem og bli frisk, for så å komme tilbake på jobb – motivert og uten å ha tapt lønn.

Mitt svar til Frp er derfor at vi må styrke dagens ordninger istedenfor å svekke dem.

Saman Al-Dehesi, leder i LO Trondheim ungdom

så dette opp i kommunal sektor?

Fjorårets arbeidsrettdom slår fast at alle småstillinger skal meldes inn i pensjonskassen.

Flott. Også pensjonister som er engasjert i deltidsstilling, ble omfattet av dommen. De fikk to valg: a) Dersom du fortsetter i jobben med samme lønn som du hadde tidligere, blir du meldt inn i pensjonskassa (KLP) igjen, arbeidsgiver må betale inn pensjon for deg, og du trekkes egenandel. For arbeidsgiver betyr dette en tilleggsutgift på rundt 20

prosent av lønna. Det fører videre til at pensjonen fra f.eks. KLP reduseres i forhold til lønna fra arbeidsgiver.

Ikke 100 prosent, men likevel nok til at det føles som om «vinningen går opp i spinningen». I tillegg – og kanskje mer dramatisk – opplyser KLP at din framtidige pensjon blir omregnet i forhold til det du tjener som pensjonist. Det betyr at du kan tape økonomisk når du slutter i pensjonistjobben b) Alternativt kan du velge å fortsette å arbeide på såkalte pensjonsvilkår – til en timelønn på 180 kroner.

Velger du dette alternativet, meldes du ikke inn i pensjonsordningen igjen, og løpende pensjon fra KLP blir ikke redusert. Arbeidsgiver sparer både pensjonsutgifter og lønnsutgifter siden du sannsynligvis hadde betydelig høyere lønn før. Du slipper egenandel, og det får ingen konsekvenser for framtidig pensjon. De fleste som velger å arbeide etter oppnådd pensjonsalder, fortsetter med samme type arbeid, men til dels betydelig lavere lønn.

Som alderspensjonist fra kommunal sektor, har arbeidsrettsdommen ført til mange paradokser og forskjellsbehandling: • Alderspensjonen fra Nav påvirkes ikke av inntekt du har som pensjonist.

• Dersom du slutter i kommunal virksomhet når du blir pensjonist, kan du tjene så mye du vil uten trekk i den kommunale tjenestepensjonen. Vilkåret er at du ikke jobber for en kommune.

• Velger du imidlertid å fortsette i kommunen, får du enten trekk i tjenestepensjonen eller må ta til takke med «pensjonist-

lønn». Plutselig er ikke arbeidet ditt like mye verdt.

Selv om lønn langt ifra er eneste insitamentet til å stå i arbeid etter oppnådd pensjonistalder, virker det likevel noe demotiverende.

Spesielt når vi ser forskjellsbehandlingen om en i stedet hadde jobbet i en annen virksomhet.

At enkelte i stedet velger å opprette egne selskap for å ta ut ordinær lønn som står i forhold til det arbeidet som utføres, er forståelig, men egentlig en uthuling av og omgåelse av prinsippene.

Arbeidsrettsdommen er positiv når det gjelder mange yrkesaktive i små stillinger.

Forhåpentligvis var det ikke tilsiktet at den også skulle få konsekvenser for alderspensjonister. Når en feil eller urettferdighet er begått, må det gå an å rette den opp. En måte kan være å oppheve dommen når det gjelder alderspensjonister.

En annen måte kan være at arbeidende alderspensjonister i kommunesektoren ikke meldes inn i pensjonsordningen når de arbeider mindre enn f.eks. halv stilling.

Det viktigste er å ha ordninger som ikke virker urettferdig og demotiverende når det gjelder å nå det overordnede målet om å legge til rette for å få folk til å stå lengre i arbeidslivet.

Olav Eines, arbeidende alderspensjonist etter 40 år i kommunal sektor, hvorav18 år som rådmann i Aure kommune

(Innlegget er forkortet. Red.)

SI DET I FAGBLADET Dette er lesernes egne sider for korte innlegg om aktuelle temaer – maks 4000 tegn inkludert mellomrom. Vi forbeholder oss retten til å kutte i manuskriptene. Navn og adresse må oppgis, også når navnet ikke skal offentliggjøres i bladet.

Send debattinnlegg til debatt@fagforbundet.no eller i posten til Fagbladet, postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo.

Det var folkeavstemninger som ga flertall imot sammenslåing, men i 1993 ble det likevel vedtatt. Borge og Torsnes kommuner ble slått sammen fra 1964, også der imot resultatet i folkeavstemningene.

Torsnes kommune fikk bygget et alders- og pleiehjem med innflytning høsten 1963. Det var en klar mening i kommunen at hjemmet som ble bygget uten lånefinansiering, men av budsjettmidler og oppspart kapital gjennom flere år, var

Spar opptil

ment å dekke framtidig behov for eldre i Torsnes.

Nå planlegger politikerne i Fredrikstad å endre status for hjemmet; fra å være et aldersog pleiehjem for eldre til et behandlingshjem for rusmisbrukere. Dette blir å endre en klar folkemening om bruken.

Fredrikstad kommune, som har fått gjennomført sitt ønske for kommunesammenslåingen, har et klart ansvar for at bruken av hjemmet ikke endres.

Sverre Holth

22%

i hele Norden

Som medlem av Lo Favør får du opptil 22 % rabatt på leie av bil i Norge, Danmark, Sverige og Finland i perioden 20. juni - 31. august.

Bestill på www.hertz.no eller ring 67 16 80 00 fra 1. juni - 6. juli.

Oppgi CDP/rabattkode 858691 ved bestilling.

Husk at bilen også kan bestilles på Lofavor.no For betingelser og informasjon se lofavor.no/Medlemsfordeler/Ferie-opplevelser/Leiebil

OVeRsTYRinG

Bryter med folkeviljen

Fredrikstad kommune fikk gjennomført en kommunesammenslutning av fem kommuner i distriktet.

Fagbladet 6-7/2014 < 53

GJESTESKRIBENT

Hazem Hassan forsøker å gjøre noe med strømkrisene i Gaza. Han er i ferd med å skape seg et rykte som lysbringer.

Selvlært tekniker i et åpent fengsel Mohamed Omer Journalist og fotograf fra Gaza. < Følg Fagbladets faste gjesteskribenter.

Hannah Wozene Kvam Artist, skribent og slam-poet. Medlem av gruppa Queendom.

Ingeborg Gjærum Miljøverner, student og rådgiver i BursonMarsteller.

Hans Olav Lahlum Historiker og forfatter, SV-politiker, kommentator og debattant.

Som tenåring jobbet han som reparasjonstekniker, og hjalp naboene i Gaza med å fikse ting og tang som hadde gått i stykker. Nå jobber han til alle døgnets tider for at folk skal ha strøm.

Da Israel i 2006 bombet Gazas eneste kraftverk, ble kystenklaven – et område på størrelse med Manhattan – stående uten pålitelig strømkilde for oppvarming om vinteren, avkjøling om sommeren, lys, elektronikk og matlaging. Siden da har innbyggerne måttet leve som på 1800-tallet, med stearinlys og propanlamper som eneste lyskilde.

FNs kontor for koordinering av humanitær innsats anslår at Gazas haltende kraftverk kan levere 60 megawatt strøm per dag. Dette utgjør bare 13–17 prosent av det som trengs for å dekke behovene til 1,7 millioner innbyggere, og byen blir derfor tidvis mørklagt i opptil 12 timer i døgnet.

Mangelen på strøm går også ut over tjenester de fleste av oss tar for gitt – for eksempel helseomsorg, rent vann, kloakkbehandling og avfallshåndtering.

Hassan har utviklet en avbruddsfri strømforsyningsenhet (UPS) med batteridrevet svinghjul som kan generere nødstrøm når strømnettet svikter. Den installerte UPS-enheten sørger for enkel hjemmebelysning.

Hassan er selvlært. Nysgjerrig på

54 < Fagbladet 6-7/2014

hvordan teknologien fungerte, demonterte han et kinesiskprodusert UPS-system og satte det sammen igjen. Neste trinn var å bruke kunnskapen til å bygge et system selv, og i dag har 33-åringen kunder både dag og natt.

Han har en liten butikk der han produserer og selger Gazas første UPS-system, som gir lys i åtte–ni timer når batteriet er fulladet. Etterspørselen er svært stor, og det dannes raskt kø utenfor butikken.

Hassan monterer på spreng mens han snakker i en gammel Nokiatelefon.

– Ja, det er bare å komme innom klokka to, forsikrer han.

Flere kunder kikker seg rundt i butikken mens de venter på tur.

fredagen kommer en eldre kvinne og sønnen hennes fra flyktningleiren Al Maghazi, og Hassan går motvillig med på å åpne butikken.

– Jeg sa til ham at jeg trengte litt hvile, men moren hans var på gråten, forklarer han.

Barnebarna til den eldre kvinnen er avhengig av et elektrisk apparat for å kunne puste, men uten strøm virker den ikke. Slike fortvilte henvendelser er daglig kost for Hassan.

– Ingen har råd til å kjøpe israelsk brennstoff til 160 kroner per dag, forklarer Hassan.

Inntil nylig fikk innbyggerne i Gaza strøm fra dynamoer. Før statskuppet i Egypt kostet brennstoff derfra fem kroner literen. Det er nå imidlertid

Flertallet av befolkningen i Gaza håper at forsoningen mellom Fatah og Hamas, og danningen av en ny nasjonal enhetsregjering, vil løse strømproblemene.

– Like mye som vi trenger leger, trenger vi sånne som ham, som kan lyse opp hjemmene våre når verden svikter oss, forklarer en kunde.

Etter fredagsbønnen liker Hassan å være sammen med familien.

Kundene strømmer imidlertid på, så det blir ofte lite tid til hvile. Denne

slutt på brennstoffimporten, og det sterkt skattlagte israelske brennstoffet koster mer enn dobbelt så mye.

Ettersom flertallet av innbyggerne i Gaza er arbeidsløse, og mange familier må overleve på mellom ti og tretti kroner dagen, er mulighetene begrenset. Flere familier må skaffe seg varme, lys og varmtvann på

Foto: Mohamed Omer

risikable måter. Husbranner oppstår stadig oftere, og antall personer som dør i branner, øker.

– De voksne i Gaza forstår at mørkleggingen er Israels straff etter valget av en Hamas-regjering i 2006.

Men det er vanskelig for barna mine å forstå hvorfor de må leve, spise, studere og til og med gå på do i mørket, sukker Ayyad Al Qassas, en av dem som står i kø for å få hjelp av Hassan i dag.

Flertallet av befolkningen i Gaza håper at forsoningen mellom Fatah og Hamas, og danningen av en ny nasjonal enhetsregjering, vil løse strømproblemene.

Det blir stadig vanskeligere å få tak i deler til UPS-enhetene.

Komponentene ble tidligere smuglet inn gjennom tunnelene, som var Gazas livslinje. Etter det egyptiske statskuppet i fjor har imidlertid Israel og Egypt ødelagt flesteparten av tunnelene, og Rafah-overgangen mot Egypt – Gazas eneste åpning mot omverdenen – er ofte stengt, og Israel har innført forbud mot standard bilbatterier, som brukes som strømkilde i UPS-systemene.

Al Qassas kjøpte en UPS-enhet som var laget i Kina, men den brukte for mye strøm, og kortsluttet raskt på grunn av overbelastning.

For å reparere den, trenger Hassan reservedeler som ikke er å få tak i.

Al Qassas forstår hva disse restriksjonene betyr. Han eksporterte tidligere 40 tonn skrapmetall til

LEVEBRØD: Innbyggerne i Gaza er strømløse opptil 12 timer i døgnet. Hazem Hassan lager og selger UPS-enheter som sørger for enkel hjemmebelysning.

egyptiske stålfabrikker, men ble til slutt tvunget til å legge ned virksomheten.

Al Qassas har penger til å betale for en ny UPS, men han blir sint og frustrert når han tenker på at så få faktisk har råd til denne lille luksusen. – Du gleder deg ikke over å ha lys når alle andre rundt deg sitter i mørket, påpeker han.

Hassan fortsetter å gjøre sitt beste. Han har støtte fra kona, som kommer med smørbrød til ham.

I mellomtida vokser køene, og ­dele­lageret skrumper inn.

Det beste ville være om Israel avsluttet beleiringen og kraftverket ble bygget opp igjen. Hassan ville kanskje ha blitt arbeidsløs, men det tar han ikke så tungt.

Fagbladet 6-7/2014 < 55

OSS

Veteraner i Vardø På Fagforbundet Vardø Pensjonistlags årsmøte ble det utdelt utmerkelser til medlemmer med 50, 40 og 25 års medlemskap.

Foran 50-årsjubilant Eli Hermandsen som fikk overrakt en vase. Bak står 25-årsjubilantene Yngve Thorsen, Irene Ackermann-Gunvor, Hekkilæ-Lisa Franzen og Unni Bardosen.

25-årsjubilantene Sølvi Strand Karlsen, Sissel Riise Karlsen og Laila Henie Bakken, og 40-årsjubilantene Sigrid Mari Antonsen og Randi Hartviksen var ikke til stede.

Tekst: Fred Fredriksen

Fra venstre 40-årsjubilant Kristian Zahl, 25-årsjubilantene Karin Stormo, Torbjørg Storheil, Anita Myhre, Kjersti Isaksen, Kåre Knutsen, Alfhild Karlsen, Lisbeth Bonsaksen, Lars Inge Ingebrigtsen, Elsa Solvang og Edith Davidsen Rølvåg.

Merkedryss på Helgeland I Fagforbundet Alstahaug og Leirfjord avd. 44 delte vi ut merke og diplom til våre jubileumsmedlemmer på årsmøtet.

Dessverre kunne ikke alle være til stede: 40-årsjubilantene Ruth Heimstad og Solveig Nilsen. og

25-årsjubilantene Åse Edvardsen, Eldrid Hansen, Anne Lise Kristiansen, Helge Edvardsen, Berit Olsen, Aud B Nilsen, Irene Ekornhol, Irene Jenssen, Inger Grande, Anne Grete Eriksen, Ranveig Gyth, Elfrid Johansen og Torill Tekst: Elsa Solvang Rydheim.

Flott markering i Ål Fagforbundet Ål hadde årsmøte i januar der me gjorde stas på jubilantane.

Ståande frå venstre er 25-årsjubilantane Eva Bergo, Tove Østingsen, Kristin Lunden Romslo, Turid Hilde Gåsbakk og Marit Signe Seterstøen, og leiar Magne Fluto.

Foran er Margit Hovdegard som fekk 40-årsmerke i gull for sitt medlemskap i LO. 25-årsjubilantane Gudrun Lien, Bertine Dokk, Anne Sigrid Ellingsgard og Heidi Kjellsås Ruud, og 40-årsjubilantane Astrid Flaat og Gyda Stenberg Tekst: Magne Fluto var ikkje til stades.

56 < Fagbladet 6-7/2014

Stor stas i Fauske Fagforbundet Fauske inviterte sine jubilanter til en hyggelig kveld i begynnelsen av februar.

Fire medlemmer mottok LOs gullnål for 40 års medlemskap: Anne Hansen,

Geir Mosti, Arntsen Broch og Arne Hartviksen. Det var 34 frammøtte, mange av dem ble hedret for 25 års medlemskap i forbundet.

Tekst: Linda Salemonsen

Kontakt Oss!

tips@fagforbundet.no Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo

Foran fra venstre: 40-årsjubilantene Asle Hansen, Vidar Johansen, Annbjørg Hansen, Johan O. Antonsen og Synnøve Ottesen.

Bak fra venstre: 25-årsjubilantene Oddrun Reinholtsen, Heidi M. Olsen, Kjellrun Andersen, Fridhild Jensen, Åshild Mikalsen, Eva K. Johansen, Mette Pedersen, Grete Kristiansen, Rigmor Thomassen og Toril Sørensen.

Jubilerende trøndere Fagforbundet Meldal avd.313 inviterte som vanlig sine jubileumsmedlemmer til årsmøtet og årsmøtemiddag. Tre medlemmer skulle ha 40-årsnål fra LO og 14 skulle ha 25-årsmerker. Ti av jubilantene var til stede.

Fra venstre: fylkesleder Arne Jan Skjæringstad, Gudrun Lilletiset, Jorunn Møller Frog, 40-årsjubilant Oddmund Kvam, Åshild Svinsås, Olga Mjøen, Randi Skei Wold og lokallagsleder Britt Ingeborg Hansen. Bak fra venstre: Laila Steigedal, Kari Kjerstad, Borghild Stubsjøen og Lars Haugen.

Tekst: Bente Fagerli

Foto: Elisabeth Ruud.

Jubileumsutmerkelser i Sortland

Hedret medlemmer i Gran Fagforbundet Gran hedret sine jubilanter på årsmøtet i januar.

Det ble delt ut sølvmerke, diplom og rose til 25-årsjubilantene Unni Berg, Kirsten Røken Dammen, Aslaug Karoline Granheim, Randi Grønvold, Kari Moen, Mai-Britt Mogerhagen, Anne Kristine Sanna, Tove Saugstad, Else Reidun Sevaldrud og Eva Trehjøringen.

Ikke til stede: Guri Marie Borgli, Else-Marie Egge, Kari Ekeren, Borghild Eriksrud, Anja Leila Lampinen, Anne Lise Myhre, Inger Berit Overen og Hans Stadum.

Vi har også medlemmer med 40 års medlemskap i LO, men Bjørg Kjensberg og Jorun Toresen var ikke til stede.

Tekst: Else Randi Kolby

Fagforbundet Sortland gjorde stas på sine jubilanter med 40 års medlemskap i LO og 25 år i forbundet på årsmøtet i slutten av januar.

40-årsjubilanten Anna Elise Dahl og 25-årsjubilantene Wenche Steiro, Lillan Karlsen, Gerd Eide Pettersen, Irene Hermansen, Gerd Davidsen, Berit Leiknes Kristensen, May Britt Tekst: Lillian Grøsnes Lind og Eva Sæther var ikke til stede.

Utmerkelser i Randaberg 25-årsjubilantene i Fagforbundet Randaberg ble hedret under årsmøtet. Jubilantene fikk sine velfortjente blomster og nåler.

Fra venstre: nestleder Synnøve Haugland i Fagforbundet Rogaland, jubilantene Kirsten Ropeid, Helga Beate Bø, Helga Sande, Berit Karin Klausen, Henny Stangelan og Bjørg Eilertsen, leder Karin Samuelsen og jubilant Jostein Tekst: Karin Samuelsen Viste.

Fagbladet 6-7/2014 < 57

kryssord Hermod © 460 Flukt 11-2013

MediGjennom Mynt kament fork.

Kjøretøy

Kostbarhet

Binde

Livnære

ranse

Vred

God

Binde

Omhandle

Vond

Bekreft

Se

-else

Naturkraft Innsjø

Skotsk by

Budd

Utbryte

Rigge

Moderne Tall fork.

Bebygg-

Rett

else

Skrin Utydelig Skur

Hodeplagg

Linje

Stupe

Omfang

Lekker

Feste

Pike navn Fremdeles

Varmekilde

Bedrøvet Land

Skred

Trist

Streben

Kinkig

Pynt

Sykdom

2000

Konkur-

Bibelsk

person

Hilse

Artikkel Harselas

Kirkesang Når

Kamme

Vred

Tokt

Bestikke

Postnr./Sted Når mottok du bladet?

58 < Fagbladet 6-7/2014

Klar Norsk

forfat.

Gutte navn

Over

Man

Donerte

Ut-

Nedbør

Tre

Vinnere av kryssord nr. 3

OBS! Legg ikke annet enn kryssordet i konvolutten.

Adresse

Lureri

forming

Løsning på kryssord nr. 6-7 må være hos oss innen 20. august!

Merk konvolutten med «kryssord nr. 6-7» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

Navn

Fisk Beholder

Drikk Rusmiddel

Avskum

Anno

A P Å U S K E

P L E S E U K Y S S V E N I S P A S S

A V L L A S S E

I V G L I P P N T O R O T E R E I S E G I E R H O U D E R E S N E U T F O N R N I E V N E L I N G E N E S O S E R G K M A T E M E R N D E N O E

P K O M T U R R A T T A E N E M S L O N A R M E Å U F I L T M E E M O N U E N N E N Å M

M E E L F D R A R A L E M M I V N E I N G T E R L E V I G L O Y R U N D

Vi har trukket tre vinnere som hver får 10 flaxlodd: Solveig Kristiansen 3154 Tolvsrød Erna Pettersen 4846 Arendal Ada-Mathilde Aronsen 9415 Harstad

Sommerens nyheter!

GRETE WAITZ-sålen i alle modeller!

795,-

NYHET!

Art 651 Sort (str.36-46), grå/lilla (str.36-42) Meget lett og myk fritidssko med Grete Waitz sålen for maksimal støtdemping.

NYHET! Ny serie

895,-

Art 653 Sort og grå/rosa. Str.36-42 Meget lett og myk sko med lett buet såle som gir en meget behagelig gange.

BESTSELGER!

995,-

Art 400 Lilla, sort og hvit Str.35-42 Grete Waitz sandal med maksimal støtdemping

TA VARE PÅ FØTTENE DIN E.

Bestill på:www.footcare.no/Tlf:67 97 80 40/E-post:post@footcare.no

Fagbladet 6-7/2014 < 59

Fra 31. juli til 3. august

FREDAG: Hugh Laurie & the Copper Bottom Band

LØRDAG:

20 % PÅ TT R A B A T T ER BIL L E V ED O T IL H NEN SCE

Gregg Allman with Royal Southern Brotherhood Hellbillies Notodden Roadshow

Du som medlem av et LO forbund får 20% rabatt på billetter til hovedscenen Det gjelder dagsbillett fredag og lørdag og Bryggapass som går til begge dager.

Få med deg artister som Hugh Laurie (best kjent fra TV som «Dr. House»), og hans Copper Bottom Band, rock-legenden Gregg Allman fra the Allman Brothers, Hellbillies, Notodden Roadshow med Kåre Virud, Rita Engedalen, m.fl. til rabattert pris.

Opplev solidaritetskonserten søndag 3. august – en vakker historie om blues og fagforeningsarbeid

– Fagbevegelsens gave til folket. I år er det ingen ringere enn Anne Grete Preus og Reidar Larsen & the Storytellers som entrer scenen søndag 3. august.

Hvorfor fagbevegelsens sterke engasjement i Notodden Bluesfestival!

■

En folkefest av og for folket!

■

■

Notoddens historie har vært og er i stor grad fagbevegelsens og arbeiderklassens historie.

Bluesfestivalen ble til etter at 1100 arbeidsplasser ble lagt ned og nå er Notodden like anerkjent for sin kulturindustri som for sin industrikultur.

■

Ideen bak er å gi alle en mulighet til å oppleve kulturopplevelser av høg kvalitet, derfor er alle LOs arrangementer på Notodden Blues Festival gratis!

■

«Vi setter samhold og solidaritet i høgsetet – derfor foretar vi innsamlinger til Norsk Folkehjelp hvert år».

■

Blues fulgte med slavene og er fortellinger om livets vanskeligheter og drømmer.

■

Det er i fagbevegelsen som i bluesen – det er i møter mellom mennesker skaper den gode stemningen og opplevelsen.

Bestill dine billetter via lofavør.no/ferie og opplevelser

Nyberg

ANSVARLIG REDAKTØR Kirsti Knudsen kirsti.knudsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 49 REDAKSJONSSJEF Åslaug Rygg aaslaug.rygg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 72 JOURNALISTER Titti Brun titti.brun@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 29 Per Flakstad per.flakstad@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 28 Simen Aker Grimsrud simen.aker.grimsrud@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 37 Sidsel Hjelme sidsel.hjelme@fagforbundet.no 23 06 44 48 Nina Monsen nina.monsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 33 Ingeborg Vigerust Rangul Permisjon Karin E. Svendsen karin.svendsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 32 Ola Tømmerås ola.tommeras@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 6-70 Vegard Velle vegard.velle@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 6-73 TYPOGRAFER Vidar Eriksen vidar.eriksen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 69 Knut Erik Hermansen knut.hermansen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 70 ANNONSER Lars-Kristian Berg lakris@lakrismedia.no Telefon 930 03 338

Ø ILJ

M E RK

241

E

T

M

393

Trykksak

Repro/trykk Aktietrykkeriet AS

Er du lykkelig?

Ikke så ofte, men av og til har jeg sittet og lurt på hvor de egentlig ble av. Hvordan har de det? Er de lykkelige?

Akkurat som Odd Børretzen kunne drømme om nakken til jenta som satt på pulten foran, eller gutta i Tre små kinesere som så på et gammelt klassebilde, kunne jeg plutselig begynne å tenke på en person fra nær fortid. Og jeg spurte meg selv alltid: Hvor er du nå?

Har du det bra? Er du lykkelig?

Det var gamle venner, fra skolen, treninga, nabolaget.

Svarene fikk jeg ikke, for dette var før internett og Facebook

og «Du vet du er fra»-farsotten med mimrebilder fra alle steder.

Plutselig er de der alle sammen! Tom fra klassen, Jørund fra kameratflokken, Stein og Liv Kjersti fra treninga. Nå slipper jeg lenger å lure på hvor de er blitt av. Jeg har full kontroll!

Eller?

Jeg ser flasker i kjølere, svære svømmebasseng sør i Europa, eksotiske steder og mer eller mindre stive selfie-smil mot mobilkameraet. Jeg hører om maten de spiser, hvordan de elsker barna de har fått, familien, vennene. Det er så

sprekt og flott og tøft/nusselig (stryk det som ikke passer) at det noen ganger nesten er til å bli kvalm av.

Og så lurer jeg: Mellom de hysterisk brede smilene, vinglassene, utsiktene og de litt klisjeaktige hyllestene til livet, maten, kjæresten/ektefellen/ barna og alt det andre folk liker å vise fram, betyr det at de har det bra?

Hvordan har de det egentlig?

Er de lykkelige?

Vet jeg i grunnen like lite nå om hvordan gamle venner egentlig har det som før internett og Facebook?

Per Flakstad

Fagbladet 6-7/2014 < 61

Etter jobb

Tekst: SImen aker grimsrud Foto: lars åke andersen

Stian Strømseth kan skryte av å ha varmet opp for DumDum Boys, Oslo Ess og Postgirobygget.

Hobby som festivalmaker Stian Strømseth Alder: 38 år Jobb: Fagleder IT i Bardu kommune.

Sivilstatus: Gift, to barn.

Hobby og lidenskap: Rock og festivalplanlegging.

62 < Fagbladet 6-7/2014

Når han ikke styrer IT-avdelinga på rådhuset i Bardu kommune, trekker Stian Strømseth i trådene i mye av det som skjer i bygdas kulturliv på Setermoen. I vår var han og vennegjengen drivkreftene bak Kor&Rock-festivalen, mens han er produksjonsleder når Villmarksrock går av stabelen i juni.

– Spør du familien min, vil de nok si at jeg bruker for mye tid på hobbyen, smiler Strømseth.

Han setter seg godt til rette bak trommesettet. For tre år siden startet han og kompisene bandet The early midlife crisis – 15 år etter at Strømseth sist hamret løs på trommene.

– Egentlig hadde jeg ikke så veldig lyst, det var mest for å treffe kompiser en gang i uka, forteller 38-åringen.

Men så ballet det på seg. Bandet har spilt på begge festivalene trommeslageren er med på å arrangere.

– Skal vi få spilt konserter, må vi lage arrangementene selv. Vi kan skryte av å ha varmet opp for DumDum Boys og Postgirobygget, ler Strømseth.

Han trives imidlertid best i kulissene.

Når han kan være med på å skape noe stort, noe som gleder andre.

– Det er fint å være en brikke i et team, og det er veldig godt å se at mange mennesker har det gøy når vi har jobba steinhardt for å få det til, mener Strømseth.

Fra jobben i kommunen er han vant til prosjektjobbing og risikoanalyse.

– Det får jeg god bruk for også som festivalarrangør.

Men det er en slitsom hobby. Når det nærmer seg festivalstart, går det i ett døgnet rundt.

– Først på kontoret, så på festivalom­ rådet. Da er det godt å sove ut dagen derpå, sier Stian Strømseth.

Fagbladet 6-7/2014 < 63

B-Postabonnement

Foto: Anita Arntzen

Returadresse: Fagforbundet Postboks 7003 St. Olavs plass 0130 Oslo

Fagforbundet har over 335.000 medlemmer.

De representerer mer enn 100 yrker, som alle trengs for å holde hjulene i gang i store og små virksomheter over hele landet.

Hjelper der du bor ###*P <60>Fagbladet *I/*Y

Silje M. Jahr (32) trives godt i jobben i hjemmetjenesten i Oslo kommune. – Det er varierte og spennende dager, og jeg får brukt utdanningen min. Dessuten er det fint å kunne hjelpe folk hjemme, sier Jahr, som er en av 39.265 hjelpe­pleiere i Fagforbundet.