Fagbladet 2014 05 kir

< SEKSJON KIRKE, KULTUR OGOG OPPVEKST < SEKSJON HELSE SOSIAL

www.fagbladet.no

Nr. 5 - 2014 <

For medlemmer i Fagforbundet

Forsidefoto: Ole Morten Melgård

KOMMUNESAMMENSLÅING:

Hvor skal grensa ga?

Side 10

INNHOLD

30

8 10 16 20

20

Tusenlapper som motiverer TEMA: Kommunesammenslåing Velferdsstatens siste hull PORTRETTET: Sissel M. Skoghaug

Foto: Werner Juvik

Foto: Per Flakstad

27–42 KIRKE, KULTUR OG OPPVEKST 44 FOTOREPORTASJEN: – Vi har noe å si

50 Samarbeid om å redusere vold 62 Glad og forbannet for millionerstatning

FASTE SPALTER

4 4 24 28 36 38 53 56 58 60 61 66 68

Ble overtallig, skaffet seg ny jobb Lena Slåen ble overtallig som merkantilt ansatt i Alna Sør barnehageenhet i Oslo. Da skaffet hun seg selv ny jobb.

32

Digitalt kinokurs

35

Smittende energisk Full av pågangsmot har hun utfordret egne grenser fra hun var ung.

I langrennssporet, i studier og jobb, og sin egen skrekkopplevelse. Møt Fagforbundets lille nestleder med det store smilet.

10

Tema

Foto: Ole Morten Melgård

Diskusjonskort

Aktuelt Mette mener Bare spør Seksjonsaktuelt FOKUS: Kultur er ikke viktig Seksjonslederen Debatt Gjesteskribent: Hannah Wozene Kvam Oss Kryssord Gullfeber og Petit ETTER JOBB: Fra Barbie til håndverk EN AV OSS: Svømmernes trygge vakt

De nye dialogkortene skal bidra til at ansatte i fritidsklubber tar diskusjoner og blir mer bevisste sin yrkesfaglige rolle som ansatt.

KAMPEN

I samarbeid med Fagforbundet lanserer Film & Kino et modulbasert kurs i digital kinoteknikk. Medlemmer kan søke forbundet om kursstøtte.

Skyhøye regninger

36

FOKUS: Vi må verdsette kunstnaranes arbeid med løn, ikkje ord, meiner Bård Vegard Solhjell som var med då Kulturløftet nyleg feira tiårsjubileum.

Patrick Austvik (25) må betale ei halv årslønn for å få ordnet tennene sine. Tannbehandling må dekkes av det offentlige på lik linje med andre helsetjenester, mener Fagforbundet.

ISSN 0809-926X

Frir til fagrørsla

om grensene

Ørland fikk Norges kampflybase og mange nye arbeidsplasser. Likevel ville ikke nabokommunen Bjugn være med på en sammenslåing. Ordførerne Hallgeir Grøntvedt (Ørland) og Arnfinn Astad (Bjugn) sto steilt mot hverandre.

Foto: Monica Larsen

2 < Fagbladet 5/2014

16

Lykkelig som stor? markedet, og at arbeidskraften er mer stabil i de små kommunene.

Hvis ekspertutvalgets innstilling blir tatt til følge, vil det gi Norge de største kommunene i Europa målt etter både folketall og areal. Er dette er til det beste for innbyg-

«Får vi bedre lokalsamfunn og velferdstjenester dersom avstanden mellom dem som mottar og dem som yter tjenestene blir større?» gerne? Blir det bedre og mer demokrati dersom vi får færre lokalpolitikere og større avstand mellom de folkevalgte og velgerne? Får vi bedre lokalsamfunn og velferdstjenester dersom avstanden mellom dem som mottar og dem som yter

tjenestene blir større? Eller vil det skape mer byråkrati og gi mindre oversikt over folks reelle behov?

I 1995 vedtok Stortinget at kommunene selv skulle bestemme i spørsmål om kommunestruktur. Det er et viktig prinsipp som fortsatt bør gjelde.

Over tjue år etter at min hjemkommune Tune ble slått sammen med bykommunen Sarpsborg, er det ennå sambygdinger som hisser seg opp over dette – spesielt fordi sammenslåingen ble gjennomført på tvers av folkemeningen. Derfor blir det nå avgjørende at sentrale politikere lytter til lokalsamfunnets synspunkter og tar hensyn til dem i sine avgjørelser.

Ansvarlig redaktør

Tegning: Vidar Eriksen

Det er få saker som setter sterkere følelser i sving i lokalsamfunnet som kommunesammenslåing. Det dreier seg ikke bare om lengre avstand til kommunesenteret, men om identitet og tilhørighet.

Nylig foreslo regjeringens ekspertutvalg nye kriterier for kommunestrukturen.

Konsekvensen er at antallet kommuner blir redusert fra 428 til rundt 100. Utvalget mener dette vil gi bedre lokalt demokrati og større fagmiljøer og høyere kompetanse i kommunene.

En utredning fra Telemarksforskning om sammenslåing av trøndelagskommunene Bjugn og Ørland, konkluderer også med at dette ville vært en fordel for både de kommunale tjenestene og samfunnsutviklingen.

På den andre siden viser Fafo-rapporten Kompetanse i kommunene at små kommuner ikke har større kompetanse- og rekrutteringsproblemer enn store. Det er andre forhold som er avgjørende, spesielt den lokale konkurransesituasjonen i arbeids-

Medlemsblad for Fagforbundet Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 OSLO Telefon 23 06 40 00 BESØKSADRESSE Keysers gt.15 Inngang Munchs gate 0165 Oslo www.fagbladet.no Send tips til tips@fagforbundet.no ADRESSEENDRING Gå til Fagforbundets medlemsportal http://medlem.fagforbundet.no eller send e-post til hjelp@fagforbundet.no Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen.

PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 OSLO. Telefon 22 40 60 40

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2013: 336.756 Redaksjonen avsluttet 13. mai 2014.

Fagbladet 5/2014 < 3

AKTUELT

Audition for sommerjobb For sjette gang har Åfjord kommune hatt audition for 16–17-åringer som ønsker sommerjobb. 16 ungdommer tilbys sommerjobb i vaktmestertjenesten eller i pleie- og omsorgsavdelingen, ifølge Fosnafolket.

På audition fortalte ungdommene om seg selv og sine verdier, litt om hva de driver med og om motivasjonen for å søke sommerjobb.

Arbeidsperiodene er delt opp i to puljer, på tre uker hver. Arbeidstida er seks timer per dag.

Jordnær lykke ga resultater i Rissa Rissa kommune er kåret til en av landets beste kommuner på sosiale medier. Via Facebook og Instagram oppdateres innbyggerne om smått og stort, og inviteres til selv å medvirke og kommentere det som skjer i kommunen.

Med utgangspunkt i kommunens visjon «Jordnær lykke», har ei prosjektgruppe jobbet med å forankre nysatsingen både blant politikere, i administrasjonen og blant folk flest.

– Tidlig involvering har vært helt avgjørende for det vellykkede resultatet, sier hovedtillitsvalgt i Fagforbundet Rissa, Kurt Rønning.

Prosjektgruppa har tatt innbyggerne med gjennom folke- og bygdemøter. De har snakket med tillitsvalgte, ledere, politikere, lag

lykke

# jordnær

FACEBOOK-SUKSESS: Rissa kommune får nærkontakt med innbyggerne gjennom Facebook og Instagram.

og organisasjoner. Et fotoprosjekt der både en profesjonell fotograf og bygdefolket har bidratt, har foreløpig resultert i over 3500 bilder på Instagram med taggen #jordnærlykke.

Foruten «vanlig» kommunal informasjon, får alle som «liker» kommunens Facebook-side for eksempel smakebiter av utstillinger som åpner i nær framtid og tips om SH fine utfluktsmål i vårværet.

Lærlinger lønner seg Kommuner og sykehus kan skreddersy sine egne ansatte gjennom å ta inn lærlinger.

Framtidas behov for personell er stort.

Offentlig sektor må være offensive i rekrutteringsarbeidet. Det må tilrettelegges for lærlinger og sørge for at de får den kompetansen kommuner og sykehus har behov for. Dette gjelder flere av yrkesfagene, ambulanse, kontorfag, helsesekretærer, barne- og ungdomsarbeidere og helsefagarbeidere for å nevne noen. Bare innenfor helsefag er det behov for 4500 per år. I 2012 ble 1400 utdannet. Det gir en manko på 3100.

På nyhetssidene til NRK leser jeg at helsefaglærlinger ikke får lærekontrakter, og at frafallet i utdanninga derfor er stor.

4 < Fagbladet 5/2014

Det gjelder spesielt i sykehussektoren.

Beregninger viser at Norge vil trenge 40.000 flere helsefagarbeidere innen 2030.

Sykehusene må ta samfunnsansvar og å ta inn helsefaglærlinger i hele lærlingløpet. Gjennom to år i praksis kan de sikres skreddersydd kompetanse for sikker pasientbehandling. Ett av de to årene vil være ren verdiskapning, og i tillegg vil sykehusene motta tilskudd for hver lærling. Med det rekrutteringsbehovet som kommer, bør sykehusene og kommunene være på offensiven og gå aktivt ut etter arbeidskraft allerede mens ungdommen er under utdanning.

Mette Nord, forbundsleder

Det er paradoksalt når tall fra Statistisk sentralbyrå viser at det ikke utdannes nok personer med yrkesfag her i landet, samtidig som det står 6000 ungdommer uten lærlingplass. Da NHO la fram sin siste rapport om framtidas kompetansebehov, lå yrkesfagnivået helt på topp.

Yrkesfagene er selvstendige, likeverdige alternativ til høyere utdanning, men statusen til yrkesfagutdanninga harmonerer dårlig med behovet som kommer i framtida.

Det er mange gode grunner til å ta inn lærlinger. I krysningspunktet mellom arbeidsplassenes egeninteresse og følelsen av ansvar og forpliktelse overfor ungdom og samfunnet, oppstår læreplassene.

Når det mangler læreplasser i det offentlige, har det mye med holdninger å gjøre.

Det gjelder å få kommunepolitikerne til å se verdien av en solid lærlingordning.

Lærlinger er det offentliges ansvar, og det ansvaret må vi ta.

Ap-ordførere mot tvangssammenslåing

Foto: Ingunn Eriksen

To av tre Ap-ordførere har skrevet under på et opprop mot tvangssammenslåing av kommuner. De krever blant annet at Arbeiderpartiet står fast ved at frivillighet skal være hovedregelen i debatten om kommunestrukturen.

Ordførerne forsvarer samarbeid mellom kommuner, såkalte interkommunale løsninger. Dette mener de er en viktig drivkraft for effektivitet og utvikling av kommunale tjenester.

IKKE FORNØYD: LO Kommunes og Fagforbundets forhandlere var ikke fornøyd med tilbudet fra KS. Fra venstre Klemet Rønning-Aaby, forhandlingsleder Mette Nord og Jan Helge Gulbrandsen.

Brudd i hele offentlig sektor Partene ble ikke enige om en forhandlingsløsning i noen av de store offentlige tariffoppgjørene.

Det er brudd i både kommunene, i staten og i Oslo kommune.

Det betyr at oppgjørene er gått til mekling. I stats- og kommuneoppgjørene er meklingsfristen ved midnatt natt til mandag 26. mai. Sannsynlig mekling i Oslo er i uke 21 med avslutning samme natt som de to andre oppgjørene.

Dermed kan så godt som hele det offentlige arbeidslivet i Norge være i streik fra mandag morgen 26. mai hvis meklingen ikke fører fram.

– Tilbudet for lavt – Avstanden var for stor til at vi ville klare å bli enige innen fristen, sier forhandlingsleder Mette Nord i LO Kommune.

Den økonomiske rammen på tilbudet var 3,1 prosent.

– Vi har hatt en lavere lønnsutvikling for våre grupper, og når KS legger seg under resultatet på 3,3 prosent for frontfagene i industrien, ville lønnsforskjellen blitt enda større. Det kunne vi ikke akseptere, sier Mette Nord.

Bruddet kom ikke helt uventet på forhandlingsleder i KS, Per Kristian Sundnes.

– Vi var forberedt på dette. Samtidig har partene hatt en god dialog, og vi har kommet mange steg videre. Men de økonomiske utfordringene viste seg å være så store at vi nok en gang må be Riksmekleren om hjelp, sier han.

For mye lokalt – I tillegg til de økonomiske utfordringene, er det også mange andre elementer som skal på plass i dette oppgjøret, blant annet et nytt lønnssystem. Da kan vi ikke godta at KS vil avsette så mye som halvannen prosent av den totale lønnsramma til lokale forhandlinger. Disse pengene bør i stedet brukes i det sentrale oppgjøret på det nye lønnssystemet, legger hun til.

Også i Oslo kommune er forhandlingene brutt.

– Avstanden er for stor, både når det gjelder økonomi og våre andre krav til fellesbestemmelsene. Derfor var det ingen grunn til å forhandle videre, sier nestleder i Fagforbundet Oslo, Roger Dehlin. Følg meklingsinnspurten 24.–25. mai på fagbladet.no Tekst og foto: PER FLAKSTAD

Gaza-kunst i Fagforbundet

Fagforbundet har kjøpt et av de 42 kunstverkene som Nils (bildet) og Ronny fra NRK-serien «Walkabout» smuglet fra Gaza til Oslo. Nils fikk ideen om å smugle bilder fra anerkjente kunstnere gjennom de illegale tunnelene siden kunstnerne ikke selv har mulighet til å reise fritt ut av Gaza for å vise fram kunsten sin.

Bildene ble vist og auksjonert bort på Galleri Ramfjord i Oslo.

Overskuddet av salget går tilbake til kunstnerne.

2 3 0 .

7 3 3

lemmer var med . mai. undet 6 rb fo g a F i enn på 174 flere 4 r e t e D r. tid i fjo samme

Fagbladet 5/2014 < 5

AKTUELT

Trynefaktor i barnehageopptak

Vil ha eiendomsskatt LO i Oslo vil innføre eiendomsskatt i Oslo med sosial profil, det vil si med et bunnfradrag på fem millioner kroner. Et forsvarlig tilbud til Oslos befolkning kan ikke sikres uten å øke kommunens inntekter, mener LO.

Opptaksreglene i private og offentlige barnehager fungerer ikke likt. Uoffisielle ventelister og trynefaktor fører til forskjellsbehandling av barn.

– Det skal være felles opptak og like muligheter for alle barn å få den ønskede barnehageplassen. Det er likebehandling av barnehager økonomisk, og da skal ikke private barnehager velge bort barn med spesielle rettigheter, påpeker Mette Henriksen Aas i Fagforbundets ledelse.

Ulik praktisering

Læring på arbeidsplassen

Private barnehager kan i stor grad selv bestemme hvilke barn som skal få plass. Det kan føre til at de kommunale barnehagene får en uforholds-

Hånd i hånd med det økende behovet for arbeidskraft, tar mange kommuner og arbeidsplasser læringsbehovet på alvor.

I temaheftet «Læring på jobben» skriver vi om en rekke eksempler som kan være til inspirasjon og læring for andre.

Heftet kan bestilles gratis på fagforbundet.no.

Høyanger kommune har fått en bot på 100.000 kroner for ikke å ha grepet inn i alvorlig mobbing på en skole. Kommunen ble politianmeldt av foreldrene til to elever. De mente elevene ikke fikk tilstrekkelig oppfølging, og at kommunen visste at det foregikk langvarig psykisk og fysisk mobbing, skriver Kommunal Rapport.

Meld deg på velferdskonferansen For velferdsstatens årlige konferanse går av stabelen 7. oktober i Oslo Kongressenter. Hovedtemaet er sentralisering, markedsretting, individualisering – hvordan møter vi utfordringene? Påmelding og program på velferdsstaten.no 6 < Fagbladet 5/2014

Illustrasjonsfoto.

100.000 kroner i mobbebot

messig stor del av barna som har særskilte behov og prioritert rett til plass. Det vil blant annet Oslo kommune ha en slutt på.

– De private barnehagene har egne vedtekter og kan derfor velge sine barn på en annen måte enn de kommunale, sa utdanningsbyråd Anniken Hauglie til NRK. NRK har snakket med flere kommuner som sitter igjen med de barna som de private velger bort.

Velger «greie» barn I Oslo er det 785 barnehager med om lag 36.000 barn. Nærmere 60 prosent er private – 425 mot 360 kommunale. Oslo har dessuten vedtatt at alle nye barnehager skal være i privat regi.

– Da sier det seg selv at det er enda viktigere at de private barnehagene også er åpne for alle, sier Hauglie.

Hun får støtte av Lena Jensen som leder Foreldreutvalget for barnehage (FUB). I en kronikk skrev hun at de har eksempler på foreldre som viser fram CV, anbefaling fra arbeidsgiver eller andre for å sikre seg plass.

– Foreldre som har ressurser til å vise fram ungen sin, og som kjenner noen i barnehagen eller andre foreldre med barn der, blir prioritert foran andre. Slik kan vi ikke ha det, sier Jensen til NRK. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen medgir at det er en svakhet at det ikke fins en oversikt over hvordan opptakskravene praktiseres.

Tekst: TITTI BRUN

SITATER FRA NETT Tiden er inne for en styrt overgang til republikk.

Bergens Tidende på lederplass

Vi trenger ikke mer likhet i Norge. For mye homogenitet og mangel på friksjon virker bedøvende.

Leopold A. Løvenskiold, arving

Skattekutt til de med høye inntekter, sykelønnskutt til folk flest.

Høyre og Frp begynner å vise kortene.

Eksil Pedersen, leder av AUF

Foto: Per Flakstad

Flyselskapet Norwegian varslet at de ville leie inn utenlandsk arbeidskraft for å erstatte streikende kabinansatte. Hva syns du om det?

KOMMER IKKE AN PÅ STØRRELSEN: Professor Bjarne Jensen har ikke funnet noe som viser at færre og større sykehus blir både billigere og bedre.

Per Kristian Nyhus, kokk og medlem av Fagforbundet Nittedal Slike arbeidsgivere bør vi ikke ha her i landet. Det er ikke slik man oppfører seg som seriøs arbeidsgiver. Det blir lenge til neste gang jeg flyr Norwegian.

Utfordrer politikerne om lokalsykehus Nesten halvparten av landets lokalsykehus kan bli nedlagt eller sterkt nedbygget. Nå utfordrer Kommunenes Interesseforening for Lokalsykehus (KIL) politikerne til å ta ansvar for sykehuspolitikken.

I begynnelsen av mai la foreningen fram rapporten «Helsereformer på feil premisser». En av konklusjonene i rapporten er at det ikke er forskjell på kostnader og kvalitet ved små og store sykehus.

– Vi har ikke funnet noen holdepunkter for at en sykehusstruktur med færre og større enheter gir billigere og bedre medisinske tjenester, sa professor

Bjarne Jensen ved Høgskolen i Hedmark som har ledet arbeidet med rapporten.

– Vi mener ikke at alle små lokalsykehus skal ha alt av avanserte medisinske tjenester. Rundt 30 prosent av spesialisthelsetjenesten må gjøres på store sykehus. Men resten kan godt utføres på små lokalsykehus, og vi tror det utgjør et viktig tilbud til befolkningen der, sa Bjørn Sverre Birkeland, leder i KIL. – Jeg utfordrer med dette våre helsemyndigheter, både helseminister Bent Høie og helsepolitikere sentralt og lokalt, til å lese rapporten nøye og ikke konkludere før de har fått den kunnskapen som står der, sa Birkeland.

Tekst: Per Flakstad

Høring om konkursen i Oslo Vei

Like før jul i 2011 gikk det kommunalt eide Oslo Vei konkurs, 11 år etter at politikerne valgte å legge ned sitt eget veivesen og opprette aksjeselskap. Nå er granskningsrapporten offentliggjort, og til høsten blir det høring. SV-politiker Marianne Borgen (bildet), leder av sam­ ferdsels- og miljøkomiteen i Oslo, varsler et skikkelig politisk fokus på hvordan konkursen kunne skje, inkludert hvem som har det politiske ansvaret.

OT

Steinar Alexander Miland, sekretariatsleder og sekretær i Fagforbundet Tinn Oppfatter det som en form for streikebryteri. Derfor kommer jeg til å boikotte Norwegian så langt det er mulig, og jeg oppfordrer alle andre fagorganiserte til å gjøre det samme.

Aud Morken, fagarbeider i skolen, Fagforbundet Radøy Det er helt forkastelig.

De angriper spillereglene i arbeidslivet, og streikeretten blir ikke verdt noen ting. Kan en leie inn andre til å gjøre jobben, har ikke streiken noen effekt.

Fagbladet 5/2014 < 7

Tekst: KARIN E. SVENDSEN Foto: EVA KYLLAND

Helgevaktene er blitt mer populære på sykehuset i Arendal. Når timetilleggene øker fra 40 til 75 kroner for medlemmene i Fagforbundet, vil flere ta ei ekstra helg eller flere.

som motiverer Ambulansearbeider Lars Vereide: – Vi jobber hver tredje helg, og har nok ansatte til å fylle vaktene. Dermed behøver vi ikke ta ekstra helgevakter.

Men vaktene er lange. Det som betyr mest for oss, er derfor at vi får ekstra tillegg for lange vakter.

Lars Vereide fikk selv utbetalt 10.500 kroner ekstra før jul, mens noen av kollegene hans fikk nærmere 20.000 ekstra på grunn av Spekter-trappa (se faktaboks)..

Sykepleier Solveig Håbetsås: – Jeg fikk 6500 kroner etterbetalt før jul fordi jeg arbeidet to ekstra helger i fjor. En slik engangssum merkes, og det var jo hyggelig å få før jul. Jeg syns heller ikke to ekstrahelger i løpet av et år er så stor belastning når de bakes inn i turnusen.

Hel stilling fikk Håbetsås da sykehuset i Arendal opprettet en bemanningsenhet.

– For å få jobb der, måtte jeg ta to ekstra helger i året. Det var ikke noe problem. Jeg er tvert imot glad for at jeg ikke lenger behøver å jakte på ekstravakter.

For de var jo som regel i helgene.

Sykehusvekter Jan K. Sørensen: – Jeg fikk 1700 ekstra, men noen av kollegene mine fikk mellom 13.000 og 14.000 etterbetalt i fjor.

Vekterne har et eget turnussystem hvor de ansatte til en viss grad kan velge hvor mange helger de skal arbeide. Fire av de ni i sikkerhetsseksjonen arbeider hver annen helg, de resterende har færre helgevakter.

– Siden kona mi arbeider tredje hver helg, har jeg valgt å arbeide bare hver femte, sier Sørensen.

8 < Fagbladet 5/2014

Sykepleier Christina Jørgensen: – Vi er sju sykepleiere på medisinsk avdeling som har gitt beskjed til leder om at vi er villig til å legge flere helger inn i turnus. Selv har jeg tatt ekstra vakter i helgene, men de har ikke ligget i tunusplanene, så jeg har ikke fått noen ekstra tillegg.

– Det er ingen sykepleiere på avdelingen som arbeider mindre enn 17 helger i året, så jeg håper på positivt svar fra leder slik at vi får vaktene inn i turnus og endelig får noe igjen for det.

Portør Lars Aslaksen: – Det er klart blitt mer populært å jobbe i helgene nå som vi får ekstra tillegg.

Halvparten av portørene på sykehuset i Arendal fikk en ekstra utbetaling på om lag 6000 kroner i fjor.

Sykepleier Daniela Dominguez: – Jeg har bare en 50 prosent stilling på sykehuset, og har derfor tatt en 50 prosent jobb i kommunen ved siden av.

Begge stillingene innebærer jobb hver tredje helg, så Dominiguez har bare fri hver tredje helg.

Hun kommer til å bruke sommeren til å sanke helger slik at hun kommer opp i nødvendig antall helger for å få det ekstra tillegget.

– Hvis de ekstra helgene blir lagt i turnus, blir denne ordningen positiv for meg. Vi jobber jo ekstra alle sammen, så hvorfor ikke få noe igjen for det?

– Men det viktigste for meg er å komme opp i full stilling på sykehuset. Det ville vært ideelt å bare ha én arbeidsgiver.

Lars V

Solveig

– Et velfortjent julegratiale

Jan

Lars A

Merethe K. Hoel, tillitsvalgt ved Sørlandet sykehus helseforetak understreker at Fagforbundet framfor alt arbeider for hele stillinger.

– Vi framelsker ikke mer helgearbeid, men det er flott at ansatte får ekstra betalt for å arbeide helg. Når ekstratillegget utbetales en gang i året, blir det et pent julegratiale for mange, sier hun.

Hoel nevner kjøkkenpersonalet som eksempel på ansatte som i alle år har tatt en ekstra helg om sommeren.

– Nå får de endelig noe igjen for det.

Hoel mener hver tredje helg burde være nok for hver enkelt, og at arbeid utover det må være HELTID: – Avtalen gir flere store frivillig. stillinger, sier Merethe K. Hoel og – Men sykehusene Daniela Dominiguez. er heldøgnsvirksomheter hele uka. Når fordelingen av helgevakter er så ujevn, må noen ta ekstra helgevakter. Hvis ikke, må de som i dag bare arbeider dag eller bare noen få helger, ta større del av helgebelastningen.

Spekter– trappa

Christina

• Ansatte i helseforetakene tjener opptil 27.000 kroner ekstra i året på grunn av en avtale mellom Fagforbundet og Spekter fra 2012.

Fagforbundets medlemmer nyter godt av avtalen som både Delta og Sykepleierforbundet ikke ville underskrive. Delta har i ettertid snudd.

• Fagforbundet og Spekter er enige om at medlemmer som arbeider mer enn 17 helger i løpet av et år, skal ha minst 25 kroner i ekstratillegg per time for all helgejobbing det året. De som arbeider mer enn 22 helger, får et ekstratillegg på minst 35 kroner per time.

• Partene er også enige om at medlemmer som arbeider gjennomsnittlig mer enn 16 timer i helgene, får et ekstra tillegg per time på minst 10 kroner. De som arbeider mer enn 17 timer i snitt i løpet av sine arbeidshelger, får et ekstra tillegg på minst 30 kroner.

Ansatte som gjennomsnittlig er på jobb over 22 timer i løpet av arbeidshelgene, skal ha et ekstra tillegg på minst 40 kroner.

• Ordinært helgetillegg for arbeid fra lørdag klokka 00 til søndag klokka 24 er 40 kroner. Alle ekstra tillegg kommer på toppen av dette.

• Nesten 300 av Fagforbundets om lag 1300 medlemmer ved Sørlandet sykehus helseforetak fikk i fjor utbetalt en differanse mellom de ordinære tilleggene og ekstratilleggene før jul. Også ved de øvrige helseforetakene fikk Fagforbundets medlemmer utbetalt betydelige beløp i fjor.

Fagbladet 5/2014 < 9

TEMA: Kommunesammenslåing

Innbyggerne i Ørland kommune sa et rungende ja til å slå seg sammen med Bjugn, men fikk en kald skulder i retur fra naboene. Nabofeidene blir flere når kommunekartet nå skal endres.

9875 innbyggere bor totalt i kommunene Bjugn og Ørland .

Tekst: SIMEN AKER GRIMSRUD og NINA MONSEN Foto: OLE MORTEN MELGÅRD

TØRRE TALL møter sterke følelser F

ølelsene er problemet, de går det ikke an å argumentere seg bort fra, sier ordfører Hallgeir Grøntvedt og ser ut av kontorvinduet på rådhuset i Ørland. Det er en drøy måned siden innbyggerne i nabokommunen Bjugn stemte nei til sammenslåing.

– Når ikke vi, som samarbeider om så mye, klarer å bli enige, skal regjeringen få det vanskelig. De har sagt de ikke skal tegne kommunekartet i Oslo, men det blir vanskelig å få mange nok til å slå seg sammen frivillig, fortsetter han.

De to kommunene i Sør-Trøndelag, som begge har rundt 5000 innbyggere, er knyttet tett til hverandre.

Det tar et drøyt kvarter å kjøre fra kommunesenteret Brekstad i Ørland til Botngård i Bjugn. Kommunene har interkommunalt samarbeid om de fleste tjenestene – til og med felles personalsjef.

For to år siden vant Ørland kampen om hvor landets kampflybase skal ligge, og fra da av har de to kommunene utredet muligheten for sammenslåing for å utnytte veksten best mulig. Det er ventet at flybasen vil føre til 2000 nye innbyggere i distriktet.

– Nå blir vi konkurrenter og må kjempe om innbyggerne, mener Grøntvedt.

10 < Fagbladet 5/2014

Strid om kommunesenter Grøntvedt klarer ikke å skjule skuffelsen. Mens seks av ti i Ørland ga klarsignal om å slå seg sammen med nabokommunen, sa like mange nei i Bjugn.

– Det må da være lov å være lykkelig som liten, sier Bjugn-ordfører Arnfinn Astad.

Han rister oppgitt på hodet over ekspertutvalgets anbefalinger og Telemarksforsknings rapport om fordelene ved å slå sammen Bjugn og Ørland. Han er lei av at folk utenfra liksom skal vite bedre enn bjugningene selv hva de trenger.

Det store stridsemnet var plasseringen av et nytt kommunesenter. Styringsgruppa som bestod av ordførerne og representanter fra begge kommuner, samt fylkesmann og fylkesrådmann, landet til slutt på at Brekstad skulle bli det administrative senteret.

– Da gikk det i svart for Bjugn, sier Grøntvedt og rister på hodet.

– Det kom mange usaklige argumenter, sier ordføreren, som ikke legger skjul på at det blir vanskeligere å samarbeide etter den bitre kommunestriden.

– Usaklig debatt Unni Steen Torp, hovedtillitsvalgt i Ørland kommune, har tatt turen til Borgen barnehage. Her

<

«Vi fikk et klart signal fra Bjugn om at de ikke vil ha noe med oss å gjøre.»

Ordfører Hallgeir Grøntvedt i Ørland

«Ekspertene tror vi ikke forstår vårt eget beste.»

Arnfinn Astad, ordfører i Bjugn

Kommunereformen • Regjeringen vil kutte antall kommuner i Norge, og heller lage større og mer robuste kommuner.

• Regjeringens ekspertutvalg leverte 31. mars en rapport som fastslår at kommunene må ha minimum 15.000 innbyggere, og ser for seg at Norge etter kommunereformen ender på rundt 100 kommuner.

• I kommuneproposisjonen som legges fram nå i mai, vil regjeringen gå gjennom hvorfor det er behov for en reform, målene for reformen, en plan for gjennomføring av reformen og aktuelle virkemidler.

• 1. desember skal ekspertutvalget legge fram en sluttrapport om kriterier kommunene bør oppfylle for å ivareta mulige nye oppgaver.

Kilde: regjeringen

Fagbladet 5/2014 < 11

TEMA: Kommunesammenslåing VIL HA STØRRE FAGMILJØ: Line Minsaas Skanke i Ørland stemte ja til kommunesammenslåing, og mener det ville gitt et større fagmiljø. Bente Skjærseth (bak t.v.) og hovedtillitsvalgt Unni Steen Torp stemte også ja.

møter hun fagarbeider Line Minsaas Skanke og Bente Skjærseth fra oppfølgingstjenesten i kommunen. Alle tre stemte ja til sammenslåing.

– Jeg ble skuffet da bjugningene sa nei, men vi skjønte at det var den veien det kom til å gå da vi hørte argumentasjonen fra protestgruppa «Bjugn for framtida», sier Steen Torp.

ENGASJEMENT: Kommunereformen skaper debatt blant bjugningene Ståle Pedersen, Gunn Karin Olsen, Bjørn Rosø og Arnhild Berg Hellem.

12 < Fagbladet 5/2014

Halve formannskapet i kommunen var med i denne gruppa.

– Det ble blant annet sagt at det blåser for mye på Brekstad til at kommunesenteret kunne ligge her. Bjugn hadde en sterk leder som var veldig mot sammenslåing, mener Minsaas Skanke.

Savner større fagmiljø Fagarbeideren mener en større kommune ville gitt et sterkere fagmiljø i barnehagesektoren.

– Vi er to små kommuner som allerede samarbeider mye, og vi kan like godt bli én kommune, mener Minsaas Skanke.

En knapp måned etter at Bjugn stemte nei til å slå seg sammen med Ørland kommune, anbefalte regjeringens utnevnte eksperter at ingen kommuner bør ha færre enn 15.000 innbyggere. I slutten av mai vil regjeringen legge fram kommuneproposisjonen som også omfatter forslag til ny kommunereform.

– Jeg tror mange i Ørland stemte ja til sammenslåing

– Kan ende opp med 100 kommuner Norske kommuner bør i framtida ha minst 15.000–20.000 innbyggere for å klare å løse oppgavene på en god måte, fastslår et ekspertutvalg nedsatt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

– Utvalgets anbefalinger om kommunestørrelse innebærer at vi kan ende opp med rundt 100 kommuner, sa utvalgets leder og professor i statsvitenskap Signy Irene Vabo da hun la fram rapporten.

Færre kommuner vil redusere bruken av interkommunalt samarbeid, som blir kritisert for å være udemokratisk. Kommunalminister Jan Tore Sanner vil på sin side ikke sette en minimumsgrense for antall innbyggere eller anslå hvor mange kommuner Norge ender opp med.

– Rapporten sier imidlertid noe om hvor store kommunene bør være for å få gode fagmiljøer, sa Sanner.

Hva som vil skje med kommuner som ikke vil slå seg sammen

frivillig, vil kommunalministeren ikke si noe om ennå.

I mai legger regjeringen fram kommuneproposisjonen. Der vil Sanner lette på sløret om kommunereformen.

Fagforbundet er bekymret for at avstanden mellom innbyggere og kommune vil bli lengre i store kommuner, ikke bare rent fysisk, men også avstanden mellom beslutningstakere og befolkning.

– Det kan godt tenkes at noen kommuner kan være tjent med å bli litt større, men det bør avgjøres lokalt, mener Mette Nord, Fagforbundets leder.

fordi de tenkte at det er bedre å gjøre det frivillig nå enn å bli tvunget til det senere, sier Minsaas Skanke og får støtte av Bente Skjærseth.

– Nå kunne vi valgt å stå sammen og fått bestemt mer selv, sier Skjærseth. Hun er skeptisk til en storkommune på Fosen-halvøya, som i dag består av mange kommuner både i Nordog Sør-Trøndelag.

– Jeg vil ikke at det skal bli for stort og for lange avstander, sier hun.

Men hva om kommunesenteret hadde blitt lagt til Bjugn? Hadde de tre ja-ørlendingene vært like positive?

– Ja, vi er to små kommuner som samarbeider om det meste, og det er ingen grunn til at vi ikke skal slå oss sammen, fastslår de tre.

– Ofrer ikke kommunen Et kvarters kjøretur unna, er holdningene stikk motsatt.

Bjugn-ordfører Arnfinn Astad forstår ikke hvorfor to velfungerende forsvarskommuner skal slå seg sammen.

Under 15.000 innbyggere Mellom 15.000 og 20.000 innbyggere Over 20.000 innbyggere Illustrasjon: Dagbladet

Særlig ikke når de allerede samarbeider godt på flere områder.

– Jeg er valgt for å ivareRØDT: ta befolkningen i Bjugn.

Under 15 000 Da kaninnbyggere jeg ikke gi Bjugn GULT: bort til en annen Mellom 15 000 kommune, og 20 000 legger ordføreren bestemt til. innbyggere 75-åringen er inne i sitt 16. år GRØNT: Over 20 000 som ordfører i den lille kommunen. innbyggere Heller storkommune På Cafe og litt te i Bjugn sentrum sitter tre nei-bjugninger.

Ståle Pedersen jobber som omsorgsarbeider i bofellesskap, Arnhild Berg Hellem sitter på servicekontoret på rådhuset og Bjørn Rosø er driftsoperatør i avløpssektoren.

– Vi følte oss latterliggjort, sier Berg Hellem. Hun var åpen for sammenslåing i utgangspunktet, men uttalelser fra politikere i regionen og signalene fra den nye regjeringen fikk henne til å endre mening.

747 ti kommuner var de te es m t de på Norge i 1930.

< Fagbladet 5/2014 < 13

TEMA: Kommunesammenslåing

7 211

frivillige sammen om nn gje er er slåing .

95 ført siden 19

bodde i N orges min ste kommune, Utsira, ved årsskif tet.

14 < Fagbladet 5/2014

– Valgprosessen var skitten. Jeg følte at maktpersoner forsøkte å true oss til å stemme ja, tilføyer Rosø.

Driftsoperatøren er for en storkommune på Fosen.

Hans nei handlet også om at Ørland ikke skal bli hovedsete i et eventuelt Stor-Fosen.

Signalene fra den blåblå regjeringen om at de ønsker færre og større kommuner kom lenge før ekspertutvalgets rapport ble lagt fram i april. Selv om Bjugn og Ørland slår seg sammen, ligger de fortsatt langt under det foreslåtte befolkningstallet på minimum 15.000.

– Jeg vil ikke starte en kostbar prosess med sammenslåing, nytt kommunenavn, nye stillinger, ny logo, bare for å starte på nytt igjen hvis regjeringen bestemmer at vi fortsatt er for små, sier Berg Hellem.

Pedersen flyttet fra Verdal for to år siden, en kommune med nesten 15.000 innbyggere.

– Alt virket så smått her, og selv om Ørland og Bjugn slår seg sammen, blir det fortsatt smått, sier han.

Bestemmelsen om at kommunesenteret skulle ligge på Ørland skapte uro hos alle tre.

– Kapital og folk trekkes til sentrum. Mange var redd utviklingen i Bjugn sentrum ville stoppet opp, sier Rosø.

De tre presiserer at de to kommunene allerede samarbeider godt på flere områder.

Vanskelig balanse Midt i kaffeslabberaset kommer hovedtillitsvalgt Gunn Karin Olsen i Fagforbundet. Hun representerte de ansatte i styringsgruppa for utredning av kommunesammenslåing, og hun var med på å bestille rapporten fra Telemarksforskning, som konkluderte med at fordelene ved kommunesammenslåing var flere enn ulempene.

Gunn Karin Olsen forsøker å gjøre debatten rundt kafébordet litt mer balansert.

– Hadde det ikke vært enklere med en stor administrasjon? spør hun medlemmene sine, og lister opp flere fordeler ved sammenslåing: større fagmiljø, robust tjenestetilbud, større skatteinngang og statlige overføringer for å gå med på å slå seg sammen.

Det de alle er enige i, er at valgkampen var skitten fra begge sider.

Fornuft eller følelser?

Bent Aslak Brandtzæg ved Telemarksforskning var prosjektleder for utredningsarbeidet i Bjugn og Ørland.

Hovedkonklusjonen i hans rapport er at det ville vært en fordel for både de kommunale tjenestene og samfunnsutviklingen å slå sammen kommunene. Han mener det er mye følelser knyttet til kommunestruktur.

– Det er snakk om identitet og tilhørighet. Nettopp derfor er det viktig med gode og åpne prosesser der befolkningen blir bevisstgjort på utfordringer, hva de ønsker framover, og hvordan målene kan nås på en best mulig måte, sier Brandtzæg, som mener at Bjugn og Ørland ikke lyktes i dette.

Ifølge forskeren må en stor kommunereform ha tydelig statlig styring med klare rammer for hvordan prosessen

skal foregå, og klare mål for hva man ønsker å oppnå med reformen.

– Tvang kan føre til så store konflikter at fordelene ved å slå seg sammen blir mye mindre.

– Uansett hva regjeringen går inn for i kommunereformen, er det viktig å bevare det lokale folkestyret og la lokalpolitikere og innbyggerne være med på å bestemme, mener Bent Aslak Brandtzæg.

GÅR I TAKT: Gunn Karin Olsen (t.v.) og Unni Steen Torp er hovedtillitsvalgt for Fagforbundet i hver sin kommune.

Tross stor uenighet i kommunene, er de to samstemte.

Fagbladet 5/2014 < 15

Velferdsstatens Sl책r du hull i hodet, blir du lappet sammen p책 helsevesenets regning. Har du hull i tennene, m책 du betale selv.

Tekst: SIDSEL HJELME Foto: MONICA LARSEN

16 < Fagbladet 5/2014

Nordmenn bruker i dag 14,5 milliarder kroner årlig i tannlegetjenester. Anslagsvis en firedel av dette dekkes via offentlige budsjetter.

år Patrick Austvik (25) åpner munnen, har han ingen perlerad å vise fram. Her er hele, halve og manglende tenner i uskjønn forening, og slik har det vært så lenge han kan huske.

– Jeg prøver å late som om jeg ikke bryr meg om det. Men jeg merker jo hvordan folk reagerer.

Alle som møter meg tror jeg er dum, sier Patrick. Å ha dårlige tenner er langt på vei et tabu i dagens samfunn.

Systemsvikt Patrick har hatt dårlige tenner så lenge han kan huske. Årsaken var en seig og sukkerholdig astmamedisin som klebet seg fast og spiste opp tennene. På femårsdagen ble han lagt i narkose og fikk operert ut samtlige tenner.

siste hull

Deretter gikk det fra ille til verre. De nye tennene som vokste ut, var også ødelagt, kommunens tannlegetjeneste fulgte ikke godt nok opp, og hjemme var det også problemer. Da Patrick var ti, flyttet familien til en annen kommune.

– Det var ny skole og ny tannlege. Jeg hadde dype hull og hakk i tennene. Det ble satt i gang et opplegg for å fylle noen hull og forebygge nye. Men så ble tannlegen gravid, og det kom ingen ny. Dermed var jeg uten oppfølging igjen. I tillegg var jeg nå traumatisert og redd for tannlegen etter alt jeg hadde gjennomgått.

BELASTENDE: Patrick må betale en halv årslønn for å få orden på tennene sine. I mellomtida må han slite med betennelser og dårlig selvbilde.

Skolen stoppet behandling Først da han gikk på videregående, prøvde Patrick seg på ny tannbehandling.

– Jeg fikk blant annet min første rotfylling, og det ble laget en plan for hva som skulle gjøres videre. Problemet var at jeg måtte være mye borte fra skolen på grunn av tannbehandlingen, og jeg fikk klar beskjed fra faglærer om at hvis jeg var mer borte, ville jeg ikke få bestått – så dermed stoppet det opp igjen.

– Da skoleåret var slutt, hadde jeg fylt 18. Om jeg skulle fortsatt da, måtte jeg betale mye av behandlingen selv.

Rammer sosialt skjevt Patrick er ikke alene om å leve med dårlige tenner. I den årlige levekårsundersøkelsen fra Statistisk sentralbyrå (SSB) oppgir en av ti voksne at de har et udekket behov for tannlegetjenester, og den viktigste grunnen til det er økonomi.

Ifølge en SSB-rapport om tannhelse til Helsedirektoratet (SSB 29/2010) er det en klar sammenheng mellom tannhelse og inntekt. Jo høyere inntekt du har, jo bedre er tannhelsa, og de som har høyere utdanning har gjennomgående bedre tannhelse enn dem med lav utdanning.

– Det er en sosial skjevhet i tannhelse og bruken av tannlegetjenester i den voksne befolkningen, fastslår Trond Ekornrud, en av forskerne bak rapporten.

Tennene er en del av kroppen Mens andre velferdstjenester finansieres av det offentlige, er virkeligheten en helt annen når det gjelder tennene. Er du over 20 år, må de aller fleste betale tannlegeregninga selv.

Tennene er en viktig del av helsa, og derfor må all nødvendig tannbehandling dekkes av det offentlige, med en egenandel på 2500 kroner, mener Fagforbundets pensjonister, som har dette som et viktig punkt i sin handlingsplan. De mener at det også bør innføres priskontroll på tannhelsetjenester.

Fagforbundets pensjonister og Fagforbundet Ungdom har nå dannet felles front i spørsmålet om finansiering av tannhelse, og de jobber for at politikerne skal likestille utgifter til tannbehandling med andre helseutgifter.

– Det er på høy tid å gjøre tannhelse til en del av egenandelsordningen. Tennene er en del av kroppen, sier Christina Beck Jørgensen, leder i Fagforbundet Ungdom.

En halv årslønn – Hadde jeg fått skikkelig oppfølging, hadde ikke resultatet vært som det er, sier Patrick.

Hvor mye det vil koste ham å få reparert tennene, har han ikke oversikt over. Sist han gjorde et seriøst forsøk på å få det gjort, anslo tannlegen det til rundt 150.000.

I dag vil det sannsynligvis koste atskillig mer.

Fagbladet 5/2014 < 17

<

Hvem betaler for tannbehandlingen?

• Barn 0–18 år har rett til gratis tann­behandling.

• Ungdom (19–20 år) får dekket 75 prosent av utgiftene.

• Voksne over 20 år må som hovedregel betale utgiftene selv, men det fins unntak for bestemte sykdommer eller skader.

• Eldre som bor i institusjon eller har hjemmesykepleie, får gratis behandling.

• Personer med dårlig økonomi kan søke Nav om støtte til tann­behandling.

Les mer på www.helsenorge.no

«Hadde jeg fått skikkelig oppfølging, hadde ikke resultatet vært som det er.»

– Den gang utgjorde det omtrent en halv årslønn, og det er vel neppe mindre i dag, sier han.

Med fast jobb og grei lønn, er ikke økonomi det største problemet i dag. Nå er det å få innpasset omfattende behandling i en jobb det er vanskelig å være borte fra.

– En dag er motivasjonen sterk nok, og jeg får ta en lang ferie og løse det på den måten. Men jeg må ha et helhetlig opplegg både psykisk og fysisk for å klare det.

Konsekvenser for helsa – En del undersøkelser har påvist sammenheng mellom dårlig tannhelse og økt risiko for hjerte- og karsykdom, men denne sammenhengen er ikke tilstrekkelig dokumentert i faglitteraturen, sier Nina J. Wang, professor i odontologi ved Universitetet i Oslo.

Men at dårlige tenner er en belastning, kan tannlegeprofessoren skrive under på: – Stygge tenner er ikke sosialt akseptert i Norge i dag.

Psykiske problemer, mobbing og vansker med å få jobb er noen av konsekvensene, sier Wang.

Tannhelse og inntekt

Under 2G (170.490) 2G –299.999

God/svært god tannhelse

300.000 –499.999

500.000 –999.999

66 65 71

Dårlig/svært dårlig tannhelse 11

13

9

Over 1 million

80 87 4

2

Slik vurderer personer over 21 år i ulike inntektsgrupper sin egen tannhelse (%).

Kilde: SSB

Derfor går vi ikke til tannlegen

Økonomi Har ikke tid

Redd for tannlegen

De som har dårlig tannhelse

57 5

22

God el svært god tannhelse

29 23

11

Vil vente og se

Andre grunner

4 11 14

23

Hovedgrunner til at personer over 21 år ikke har vært hos tannlege siste 12 mnd. til tross for behov (%)

18 < Fagbladet 5/2014

Tann i jakkelomma Patrick har også kjent stigmatiseringen og skammen over å ha dårlige tenner, men har trosset, og langt på vei beseiret motgangen. Han jobber i dag som banemontør i Jernbaneverket, har et aktivt sosialt liv med kompisgjengen og en remse tillitsverv både i fagbevegelsen og i partipolitikken. Å ha mye å gjøre er hans strategi for å holde ut: – En gang mista jeg en fortann under en festmiddag i LO. Da tok jeg bare og snek den forsiktig ned i jakke­ lomma og fortsatte å spise.

– Jeg stapper timeplanen så full at jeg ikke får tid til å tenke.

– Når du ikke har jobb, politikk eller venner som tar oppmerksomheten – hvordan har du det da?

– Noen dager kommer tankene sigende på. Da kjennes det som et endeløst mørke, og jeg føler meg totalt ubrukelig som ikke klarer å ta tak i problemene og gjøre noe med dem.

Endeløst mørke At tannbehandling ikke vurderes som like «viktig» som andre helsetjenester, og dermed finansieres på samme måte, er uforståelig for Patrick.

– Jeg går konstant rundt med betennelser i kroppen på grunn av betennelser i tenner og kjeve. Det er mye som peker i retning av at jeg har økt sykdomsrisiko, blant annet for hjerte- og karsykdommer, og at jeg statistisk sett vil dø før tida. Derfor skjønner jeg ikke hvorfor tennene ikke regnes som en del av kroppen når det gjelder behandling.

– Jeg tror regnestykket for hva det vil koste samfunnet å gi fri tannbehandling ikke er så ille som det blir framstilt.

I dag er det et stort etterslep fordi folk unnlater å gå til tannlegen. Når etterslepet er tatt igjen, vil kostnadene gå ned, mener Patrick Austvik.

Bland som du vil og spar opp til 30% - På populære modeller til arbeid og fritid! ...gjør dagen din behagelig

Praxis fotttøy gir deg følelsen av velvære - uten å gå på kompromis med kvaliteten eller prisen.

Modell 25130 Amsterdam

Modell 25180 Monaco

Dame sandal med mulighet for regulering av hælrem og over vristen.

Kvalitet: Imitert skinn med innersåle av ekte skinn.

Farge: Sort - Hvit Størrelse 36 - 42 Ordinærpris 349,-

Modell 25080 Lisboa

Dame-/herresandal med borrelåslukking.

Kvalitet: Imitert skinn med innersåle i mikrofiber.

Farge: Sort - Hvit Størrelse: 36 - 46 Ordinærpris 349,-

Damesandal med tåstropp og borrelåslukning.

Kvalitet: Ekte skinn Farge: Sort - Hvit Størrelse: 36 - 42 Ordinærpris 399,-

2 par kun

2 par kun

700,-

500,-

Modell 25240 Genova

Dame sportssko med elastisk snøring med stopper Kvalitet: Imitert skinn Farge: Sort - Hvit Størrelse: 36 - 42 Ordinærpris 349,-

Modell 25250 Rimini

Ballerinasko med borrelåslukking over vristen og liten hæl Kvalitet: Imitert skinn Farge: Hvit Størrelse: 36 - 42 Ordinærpris 349,-

Modell 25230 - Pisa

Damesandal med borrelåslukking.

Kvalitet: Imitert skinn Farge: Sort/grå - Grå/blå Størrelse: 36 - 42 Ordinærpris 249,-

2 par kun

350,Praxis topp modeller - med ekstra myke såler Modell 25270 Torino

Damesandal med borrelåslukking.

Kvalitet: Skinn med innersåle av ruskinn.

Farge: Hvit - Blå Størrelse 36 - 42 Ordinærpris 549,-

Modell 25090 - Paris

2 par kun

800,-

Damesandal med mulighet for regulering av hælrem og over vristen.

Kvalitet: Skinn med innersåle av ekte skinn Farge: Blå/grå - Hvit - Sort Størrelse: 36 - 42 Ordinærpris pr. stk. 499,“Da denne modellen er liten i størrelsen, anbefaler vi at du bestiller ett nummer større enn du normalt bruker“.

Bland som du vil! - Du kan fritt velge mellom alle varene på siden og får selvfølgelig rabatt på alt - bare du bestiller minimum 2 par.

Tilbudet gjelder til 30.06.14 og du har full bytte- og returrett i 30 dager. Porto/oppkravsgebyr på kr. 129,- kommer i tillegg.

Du kan spare kr. 39,- i oppkravsgebyr dersom du velger å betale med Visa på hjemmesiden

Bestill på 57 69 46 00 eller www.praxis.no

Praxis Arbeids- og Fritidsklær AS Sjøtun Næringspark Fagbladet 5/2014 < 19 6899 Balestrand

Portrettet

Tekst: TITTI BRUN Foto: WERNER JUVIK

Størrelsen er ingen hindring. Det bestemte Sissel seg for allerede som tre­åring – og klatret opp på bordet for å si sin mening.

Humørfylt utfordrer Sissel M. Skoghaug Alder: 42 år Familie: Gift, to sønner på 11 og 22 år og to voksne bonusdøtre Utdanning/yrke: Hjelpepleier, sykepleier, studier i ledelse og økonomi, tillitsvalgt.

Aktuell: Nestleder i Fagforbundet siden landsmøtet i november.

Sissel Merete Skoghaug har fortsatt med å si sin mening og synge ut for folk. Først de senere årene er hun begynt å holde beina på bakken når hun snakker, i hvert fall i offisielle sammenhenger.

På landsmøtet i fjor innstilte en enstemmig valgkomité henne som den ene av forbundets to nestledere. En skikkelig sårbehandling etter at hun noen måneder tidligere hadde tapt kampen om vervet som leder for helse- og sosialseksjonen. Noen hadde tydeligvis øye for et fagligpolitisk talent, selv om det fysisk ikke rager høyt.

– En meter og femti en og en halv centimeter, påpeker Sissel M. Skoghaug (42) og smiler bredt.

Den nye nestlederen i Fagforbundet har stor sans for detaljer. Blant annet kjenner hun medlemsregisteret over forbundets nesten 340.000 medlemmer ut og inn. Det har hun studert i sju år som leder for Sykepleier­ nettverket i Fagforbundet. Ved å analysere når folk meldte seg ut og inn, har hun lagt en strategi for å beholde gamle og verve nye medlemmer.

Med bortimot 20 års medlemskap, alle slags tillitsverv og bakgrunn som hjelpepleier, sykepleier og diverse lederstillinger, har hun tatt fatt på vervet som nestleder i toppledelsen. For henne var og er Fagforbundet det naturlige valget.

– Jeg er glad for Fagforbundets store

20 < Fagbladet 5/2014

e­ ngasjement i politikk og samfunnsutvikling.

Jeg ser ikke forskjell mellom arbeidslivet og resten av samfunnet. Livene våre er ikke sånn, det henger sammen, sier hun med stort alvor.

Sissel er nysgjerrig, og hun undersøker til hun finner en forklaring på det hun undrer seg over. Samtidig er hun god på overblikk og strategi, forteller kolleger. Den energiske måten å gripe fatt i ting, kombinert med masse humor og et smittende varmt smil, gjør henne til et sosialt midtpunkt.

Hun er overhodet ikke redd for utfordringer, og presser sine egne grenser. Men ikke på en uansvarlig måte, presiserer de som kjenner henne.

Foreldrene er nok ikke helt enige. De var lite begeistret da hun kjøpte sin første motor­ sykkel. På tross av at hun fant en modell der beina akkurat rakk ned til asfalten. Ikke helt enkelt når sykkelen skal ha både trøkk og skikkelig akselerasjon. Hun vil raskt opp i marsjfart. Den siste i rekka, en Dragstar 1100 Yamaha, solgte hun i vår.

Barndomshjemmet ligger i Oksfjord i Nord-Troms, omgitt av storslått natur og det mektige Kvænangsfjellet. En bygd der alle fjelltopper har tre stedsnavn; på kvensk, samisk og bokmål. Perfekt for langrennstrening og orienteringsløp.

Der vokste hun opp sammen med sin busssjåfør-far, hjelpepleiermor og to eldre brødre.

Fagbladet 5/2014 < 21

Portrettet

«Alle rundt meg stilte opp, derfor er det gått bra med meg.»

Far var tillitsvalgt i Transportarbeiderforbundet, og mor var medlem i Norsk Kommuneforbund, forløperen til Fagforbundet.

Brødrene var bare to og fire år eldre, og Sissel prøvde tidlig å bli like gammel som dem. Energisk og livlig krevde lillesøsteren – som ikke ville være lillesøster – at hun ble sett og hørt. Fra hun var tre år klatret hun opp på bordet og stilte seg rakrygget opp og sa: Nå er det min tur. Hun krevde taletid, men bare fordi hun faktisk hadde noe å si.

Helt fra hun var liten har Sissel jobbet målbevisst, enten det var skole, langrenn eller jakt på brødrenes klassekamerater. På barneskolen var hun voldsomt forelsket i drømmeprinsen to klassetrinn over. Med sedvanlig pågangsmot og impulsivitet skrev hun på ranselen med vannfast tusj: Jeg elsker «Sverre».

Deretter spurte hun «Sverre». Til hennes store overraskelse og knusende sorg svarte han nei.

Hele familien følte med henne. Hun fikk ny ransel, raket ryggen, ristet av seg nederlaget og gikk videre. Tabber kan alle gjøre, det er verre ikke å tørre å gjøre feil, mente hun.

Sissel var ikke redd for noe, kanskje bortsett fra mørket. Når hun som liten kom inn i et tomt, mørklagt rom, brukte hun angrep som sitt beste forsvar og ropte ut i alt det skumle: Jeg har svart belte i karate, bare så du vet det.

Men det var ikke mørket som skulle bli den mest skremmende opplevelsen. 13 år gammel sykler hun langs veien og blir overfalt av en tilfeldig forbipasserende motorsyklist. Han er voldelig og drar den lille jenta inn i buskaset.

Sissel er sikker på å bli voldtatt og drept. Men noe skremmer mannen, og han slipper henne, hiver seg på sykkelen og kjører bort. Sissel greier å karre seg til nærmeste hus.

22 < Fagbladet 5/2014

hjelpepleier og jobber vakter på sykehus.

Og bestemmer seg for å utfordre frykten og til å trene alene igjen.

– Jeg bestemte at overfallsmannen ikke skulle få æren for å begrense mitt liv. Det gjorde noe med min innstilling og mine egne tanker. Da først ble jeg helt ferdig.

Samtidig, litt lenger bort i veien, legger broren merke til en spesiell motorsykkel med franske skilt som passerer. Derved blir mannen senere tatt i Finnmark. Han har underveis overfalt flere kvinner, og blir dømt.

Igjen sitter en livredd Sissel, frarøvet trygg­ heten og friheten. Heretter er alltid bror eller far med på alle hennes treningsturer. I peri­oder er hun en av Nord-Norges beste, til tross for at hun ikke hadde optimale fysiske forutsetninger. Treningsinnsatsen var enorm.

– Alle rundt meg stilte opp, derfor er det gått bra med meg. Mine foreldre og søsken var fantastiske.

Hun blir mor når hun er 20 år, og alenemor når hun er 22. Da flytter hun og toåringen til Tromsø. Der tar hun et systematisk grep om sin framtid. Hun går videre på sykepleierstudiet, parallelt tar hun autorisasjon som

Parallelt med den utadvendte siden utvik­ let Sissel en undrende innstilling til livet gjennom samtaler med mormor. De to snakket om de åndelige sidene av livet. Om tilgivelse, romslighet og gudstro.

Med årene blir mormor syk. Da er Sissel der med sin støtte og faglige kompetanse, og gir trøst og omsorg.

I lokalmiljøet sto læstadianerne sterkt med alle sine regler og forsakelser. Det hendte de måtte gjemme kortstokken når sterkt troende familiemedlemmer stakk innom. Men hennes barnetro er som gladkristen.

– Ja, jeg er kristen, for meg betyr troen noe i hverdagen. Fagbevegelsen er tuftet på omtanke, solidaritet og samhold. Den har mange sammenfallende verdier med kristendommen.

Barndommens pågangsmot, verdier og engasjement har bare vokst. Hun har bevist at størrelse ikke er en hindring, hun har både bakkekontakt og evne til å strekke seg. Og hun trenger ikke lenger klatre opp på et bord for å bli hørt.

KLP-medlemmer er faktisk ikke helt på jordet når de påstår at de har eksklusiv tilgang til markedets kanskje beste boliglån. For siden arbeidsgiveren din eier KLP, får du personalpriser på lån, forsikring, bank- og fondssparing.

Sjekk selv hvor mye du kan spare, gå inn på klp.no Fagbladet 5/2014 < 23

B AT E S U N I T E D F O T O : H A N R U N E . N O

“Som helsefagarbeider får jeg en rente på boliglånet mitt som mange bare kan drømme om”

BARE SPØR

Fagbladets ekspertpanel Fagbladet videreformidler spørsmål av allmenn interesse om blant annet tariffavtaler, juridiske arbeidslivssaker og -lover, videreutdanning og spørsmål angående LOfavør og Sparebank 1 til et ekspertpanel.

Eksperter i dette nummeret:

Kjetil Edvardsen Juss Aktuelt lovverk, inkludert arbeidsmiljøloven og ferieloven.

Arne Bernhardsen Arbeidsmiljø Spørsmål om helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen.

Magne Gundersen Forsikring Spørsmål angående LOfavør og Sparebank1.

Brev som ikke kommer på trykk, blir ikke returnert. Vi har dessverre ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke finner plass til i bladet.

Hvis du får problemer på arbeidsplassen, ta først kontakt med din lokale tillitsvalgte. Det er derfor hun eller han er der.

24 < Fagbladet 5/2014

Åpent landskap eller lukket avdeling?

SPØRSMÅL: Vi står foran et nybyggingsprosjekt for administrasjonen. Og selvsagt blir det foreslått åpne landskap framfor cellekontorer. Jeg har inntrykk av at forskningen spriker; hva som er best for de ansattes arbeidsmiljø varierer veldig fra undersøkelse til undersøkelse. Hva skal vi legge vekt på i argumentasjonen?

J.L.

SVAR: Vi vet at den historisk lukkede døra ikke nødvendigvis var helsefremmende. Vi jobbet forpliktende og kvalitetsbevisst uten innsyn og kontroll, men det ble også inntatt uønskede forfriskninger, gamblet på nettet og utført lyssky handlinger. Det var i tillegg høylytte diskusjoner om hvilket kontor som var finest, størst og mest sentralt.

Folk fikk dessuten anledning til å isolere seg fra fellesskapet på en uhensiktsmessig måte.

Men nå har pendelen svingt voldsomt. Uten diskusjon om

hvordan vi best skal organisere jobben slik at den blir utført mest mulig effektivt og hvordan vi kan utnytte våre felles ressurser, blir vi presentert arkitekttegninger med åpne løsninger. I mange tilfeller også uten egen arbeidsplass.

Før beslutning må alle ansatte bli involvert og få fremmet sine behov og ønsker. Organisering av et kontor og endringer av dette har definitivt betydning for den enkeltes arbeidsmiljø (arbeidsmiljøloven § 4­2 – 2e).

Om dere likevel velger åpent landskap, så sørg for at det blir utformet som flere mindre landskap, med nok stillerom og møterom. Se til at klimaanlegget er mest mulig fleksibelt, at det er god lyssetting som sikrer både god allmennbelysning og godt arbeidslys, og at interiør og materialer reduserer støyen optimalt. Pass også for all del på at dere ikke demper støyen med allergiframkallende tepper.

Deretter gjenstår øvelsen

Reparasjon av varmekabler og varmtvannsbereder SPØRSMÅL: Dekker kollektiv hjemforsikringen reparasjon av ødelagte varmekabler på bad og/eller defekt varmtvanns­ bereder?

E. M. SVAR: Nei, innboforsikringen dekker dessverre ikke repa­ rasjon av varmekabler eller defekt varmtvannsbereder.

Dette er fastmontert utstyr som regnes som en del av boligen.

Da er det eventuelt husforsik­ ringen som er aktuell.

Husforsikringen dekker eventuelle skader på bereder som følge av lynnedslag osv.

En bereder som sier takk for seg etter lang og tro tjeneste eller gamle varmekabler som slutter å virke, får du nok ikke dekket av noen forsikring.

Magne Gundersen, forbrukerøkonom i Sparebank 1

i kollegiet hvor dere skal bli enige om regler for telefonbruk, samtaler ved pulten og rausheten dere skal vise ved å tåle hverandres smånykker og «uvaner».

Flere studier har vist en svak tendens til økt sykefravær i åpne landskap. Videre er det registrert lavere produktivitet og flere feilbehandlinger grunnet forstyrrelser. Vi ser også at ansatte som har mulighet til det, velger å jobbe hjemmefra.

Samlet kan dette redusere samhandlingen i virksomheten, løse opp eksisterende bånd og føre til større gjennomtrekk blant ansatte enn nødvendig.

Jeg syns dere skal ta en diskusjon om kontorløsningene på de neste samarbeidsmøtene, (bedriftsutvalg, arbeidsmiljø­ utvalg eller andre samarbeids­ organer). Arbeidsmiljøloven hjemler grundig behandling av slike spørsmål, og i tillegg vil arbeidsplassforskriften gi mange argumenter.

Glem heller ikke at før en beslutning tas, skal det foreligge en vurdering av hvilke konsekvenser (både positive og negative) ulike løsninger vil gi.

Arne Bernhardsen, redaktør i Gyldendal Arbeidsliv

Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: www.tonelileng.no Adresse: Fagbladet, Postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo E-post: barespor@fagforbundet.no

Bilkjøring og HMS SPØRSMÅL: Jeg skal legge inn forslag til arbeidsmiljøutvalget (AMU) om retningslinjer for bilkjøring i virksomheten. I denne omgangen er det HMSperspektivet som skal løftes fram. Hvilke punkter skal vi ta med, og er dette egentlig en sak for AMU? O.B. SVAR: Jeg oppfatter at dette dreier seg om vanlige person­ biler som blir brukt i jobb­ sammenheng, altså ikke laste­bilkjøring, varetransport og liknende. Dette er definitivt et vernespørsmål, både teknisk, organisatorisk og psykisk.

Her er noen spørsmål jeg mener det er fornuftig å vurdere.

Jeg tar utgangspunkt i at bilen i denne sammenhengen er et arbeidsredskap som er stilt til arbeidstakernes disposisjon.

• Ville du brukt denne bilen privat, eller ville lederen brukt den privat? Er svaret nei, er antakelig kvaliteten for dårlig.

• Er den fleksibel nok, slik at alle ansatte, som ventelig skal kjøre bilen, kan regulere seter, ratt osv. slik at kjørestil­ lingen blir optimal?

• Har bilen klimaan­ legg? Du aksepterer vel ikke temperaturer over 30 grader celsius på kontoret om somme­ ren, og da skal du heller ikke gjøre det i en bil der du tilbringer deler av arbeidsdagen.

• Om bedriften eller arbeids­ giver pålegger bruk av bil ved tjenestereiser, bør dere altså vurdere HMS før anskaffelse.

Fleksibel sittestilling, god sikt, sterkere motor enn den absolutt minste på biltypen, klimaanlegg og eventuelt firehjulsdrift hvis dere skal kjøre på kronglete veier, er momenter å tenke gjennom i en slik vurdering.

• Når de tekniske spesifika­ sjonene er klare, må dere få på plass rutiner for sikker kjøring. Gjerne oppfrisk­ ningskurs med vekt på økonomisk og trafikksikker atferd. Dessuten vet vi fra ny forskning at oppmerksom­ heten etter lange skift og arbeidsøkter er synkende.

Etter vakter på ti–tolv timer kjører mange med en opp­

merksomhet tilsvarende 0,75 i promille. Hvilke rutiner har dere for å fange opp trafikk­ farlige situasjoner?

• En pekepinn på sikker kjøring vil dere få ved å sjekke antall små uhell og skader på bilparken.

Her er flere spørsmål til vurdering: • Hvordan er kjøretiden mellom avta­ lene planlagt? Er det lagt opp til å bruke så liten tid som mulig, og er det trafikksikker kjøring?

• Har dere regler for kjøring etter lange dager, anstren­ gende økter eller vakter på kveld og natt?

Og til slutt: må dere kjøre, eller kan dere ta dere fram på andre måter?

Arne Bernhardsen, redaktør i Gyldendal Arbeidsliv

Pensjon: Lavere opptjening enn jeg trodde SPØRSMÅL: Jeg skal gå av med pensjon om et halvt år, og i den forbindelse har jeg undersøkt hos KLP hvilken pensjons­ utbetaling jeg kan forvente. Jeg ble over­ rasket over at jeg kun var godskrevet 14 års medlemstid, selv om jeg har arbeidet i kommunen siden 1980, altså i 34 år.

Hvordan skal jeg gå videre med dette?

P.B.

SVAR: Dine rettigheter til pensjon er en kombinasjon av folketrygdens ytelser og ytelsene som er tatt inn i tariffavtalen for kommunesektoren. Kort forklart er det slik at dersom du har minst 30 års opptjenings­ tid i den kommunale pensjonsordningen, så skal du totalt motta 66 prosent av din

sluttlønn ved pensjonsalder. KLP betaler da forskjellen mellom folketrygdens ytelser og 66 prosent.

Imidlertid er det slik at enkelte kom­ muner ikke har meldt alle sine arbeids­ takere inn i tjenestepensjons­ordningen.

KLP betaler selvsagt kun i samme utstrekning som arbeidstakerne har vært innmeldt. Det kan være mange grunner til at innmelding ikke har skjedd; enten ved at det har vært en registreringsfeil, eller at kommunen på 70- og 80-tallet mente de ikke var forpliktet til å melde inn alle arbeidstakerne. Noen skrev også under såkalte reservasjonserklæringer da kommunale tjenestepensjonsordninger ble innført på 70- og 80-tallet.

Uansett grunn til at du ikke var innmeldt, har du krav på den pensjonen du skulle hatt som om du var innmeldt hele tida (under forutsetning av at stillingsstørrelsen din er høy nok – de siste årene mer enn 14 timer per uke).

Det du må gjøre, er selv – eller gjennom tillitsvalgt – å kreve at kommunen behandler deg som om du var innmeldt hele tida. Dette må du kreve skriftlig.

Dersom kommunen avviser dette, må du ta saken videre til Fagforbundets kompetanse­ senter som vil hjelpe deg. Husk at du må behandle dette raskt, fordi det kan oppstå foreldelse av kravet ditt.

Kjetil Edvardsen, forbundsadvokat

Fagbladet 5/2014 < 25

FRIHET, LIKHET OG DEKNING – MOBILT BREDBÅND TIL BY OG BYGD! Alle snakker om dekning, men hva betyr det egentlig for deg? De fleste teleoperatørene har bred befolkningsdekning, men det hjelper fint lite hvis du befinner deg utenfor der folk flest bor. Derfor satser ice.net heller på arealdekning og bygger nett både i byene og distriktene.

På den måten kan alle bruke mobilt bredbånd både der de ferdes og der de bor.

Ved bruk av 450-frekvensen som ingen andre operatører har kan vi gi deg dekning også på hytta, i bilen, i båten og ute i naturen.

SPAR

Benytt deg av dine medlemfordeler nå ved å ringe 08245 eller bestill på ice.no/lofavor

1077,som medlem av et LO-forbund!

75%

av landområdet!

www.lofavor.no bergen_sporvei-2_Layout 1 26.04.13 09:44 Side 1 2305_42175_Fagbladet_ICE_Arealdekning_200x116.indd 1

06.05.14 11:47

Ferie og overnatting i Bergen Vi tilbyr også i år alle Fagforbundets medlemmer ti prosent rabatt på uke- og helgeleie ved Bergen Sporveisfunksjonærers feriehjem på Askøy, ca. en halvtime fra Bergen.

11 fullt møblerte hytter med 4–12 sengeplasser, moderne toalettanlegg med vask og tørkemuligheter, fryseboks, båter, fiskemuligheter, grillplass og store friområder med lekeapparater.

Kort vei til Herdla Golfbane, egen kai og brygge i naturskjønne omgivelser.

Stort, moderne selskaps-/møte- og kurslokale med plass til 30 personer.

Velkommen til over 90 år med fagforeningshistorie 26 < Fagbladet 5/2014

Ta kontakt med: Øistein Jahn Tlf. 932 39 332 E-post: oeist-ja@online.no Se også vår hjemmeside: www.feriehjemmet.net Facebook: Bergen Sporveisfunksjonærers Feriehjem

«Ungdom er kanskje blitt skikkeligere enn før, men de trenger fremdeles gode rammer og lavterskeltilbud for alle.»

Side 38 Seksjonsleder Mette Henriksen Aas

Foto: Per Flakstad

Kirke, kultur og oppvekst Reduserer antall kontoransatte Ved Alna Sør barnehageenhet i Oslo har antall merkantile årsverk blitt redusert fra tre til to.

Etter hvert skal også drift og administrasjon skilles mer. Men Lena Slåen klarte raskt å skaffe seg ny jobb. Side 30

Henger med i kinoutviklingen Norske kinoer er digitalisert, og nå får de ansatte muligheten til å følge med i utviklingen gjennom et modulbasert kurs som lanseres av Film & Kino i samarbeid med Fagforbundet. Side 35

Kultur for alle

Kulturskular og bibliotek er lovpålagde kulturtilbod som må vere tilgjengeleg over heile landet, meiner fokusforfattar Bård Vegard Solhjell. Side 36

Dialogkort for klubbansatte Trekk et kort og ta den yrkesfaglige diskusjonen, oppfordrer Trine Posaas Nilsen bak disken til Pernille Michelsen, Masi Sikandari og Terje Wollmann, og alle andre som jobber i fritidsklubber. Side 32 Fagbladet 5/2014 < 27

Storstilt gjennomgang av yrkesfagene

HJELP VIA VIDEO: Barn og ungdom som sliter fikk raskere oppfølging da BUP Narvik begynte med videokonferanser.

Yrkesfagutdanningene har vært inne i en negativ spiral. Nå varsler kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen en storstilt gjennomgang av dagens ni yrkesfagprogram. Evalueringen skal gjøres sammen med arbeidslivets organisasjoner, og ifølge Røe Isaksen er det viktig at utdanningen og arbeidslivet knyttes enda tettere PF sammen.

Tariffstart for private barnehager De private barnehagene har sine egne tariffoppgjør. 16 juni starter forhandlingene med Private Barnehagers Landsforbund (PBL). I tillegg skal det også forhandles med FUS-kjeden, som eies av Trygge Barnehager. Det er ikke satt noen dato for FUS-forhandlingene.

Trygge Barnehager meldte seg ut av PBL i 2008 etter å ha blitt truet med utkastelse fordi eieren bare meldte noen få barnehager inn i PBL-A, som forpliktet dem til å følge alle ordningene som ble avtalt mellom PBL og arbeidstakerorganisasjonene, blant annet pensjon.

FUS-kjeden har nesten 160 barnehager i vel 75 kommuner.

Etter å ha brutt samarbeidet med PBL, har Trygge Barnehager, gjennom FUS-kjeden, fått egne tariffavtaler med Fagforbundet,Utdanningsforbun det og Delta. I mellomoppgjøret i fjor var resultatet det samme som PF resultatet i PBL. 28 < Fagbladet 5/2014

Barn og unge får raskere hjelp med ny teknologi Barn og unge med psykiske problemer får like god hjelp via videokonferanser som ved et møte ansikt til ansikt, viser resultatene fra et prosjekt i Narvik.

Mange steder i landet er det mangel på barne- og ungdomspsykiatere, noe som gir lang ventetid både for å få behandling og diagnose. I tillegg har mange, både spesialister og pasienter, lang reisevei til Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP). For pasientene medfører behandlingen ofte en hel dags reise og fravær fra skole og jobb for en samtale på tre kvarter.

BUP Narvik og Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin (NST) ønsket finne ut om moderne videokonferanseutstyr kunne avhjelpe situasjonen.

Prosjektet ga gode resultater. Ventelistene er nå borte, og både pasienter og spesialister fikk redusert reisebelastningen betraktelig. At pasienter får behandling der de bor, fører i noen tilfeller til mer og bedre oppfølging.

– Vår erfaring tyder på at videokonferanse fungerer like bra som et faktisk møte. Barn og unge syns dette er uproblematisk, sier Morten Borgen, barnevernspedagog ved BUP Narvik og prosjektleder for e-BUP ved NST til nettstedet forskning.no.

– Mange er vant til å snakke med venner på Skype. Spesialistene var mer skeptiske.

Det ligger inngrodd i oss at vi må møte pasienten ansikt til ansikt, det er nytt og ukjent å møtes via videokonferanse. Men spesialistene ser at kvaliteten på møtet er like bra, sier Borgen, som mener e-BUP har et stort potensial mange steder i landet.

Tekst: SIDSEL HJELME

Illustrasjonsfoto: colourbox

KIRKE, KULTUR OG OPPVEKST

fagbrev. Betyr det at de får andre arbeidsoppgaver og annet ansvar, eller fortsetter de bare å jobbe som før? spør nestleder i Seksjon kirke, kultur og oppvekst, May Britt Sundal.

Prosjektet består av mange delmål, blant annet skal de se på utlysningstekster for å påvirke kommunene til å søke etter fagarbeidere – ikke assistenter – når de har ledige stillinger i for eksempel barnehager. I tillegg skal det jobbes videre med flere fagskoletilbud, bedre muligheter for å ta fagbrev som voksen og for at fagarbeidere skal kunne videreutvikle seg gjennom kurs og etterutdanning.

En viktig del av arbeidet er også å få BUA-ungdom til å stille i yrkes-NM, og å samarbeide med de andre nordiske landene PF om et nordisk mesterskap.

Foto: Oslo Museum

Demente møter minner på museum Filmen «Møte med minner» ønsker å inspirere både museer og demensomsorg til å utvikle tilrettelagte museumsopplevelser.

Informasjonsfilmen «Møte med minner» er resultatet av et samarbeidsprosjekt mellom flere museer og Geriatrisk ressurssenter i Oslo.

I filmen ser vi hvordan et tilrettelagt tilbud kan gjennomføres, og hvordan museumsog helsepersonell jobber sammen for å bringe fram gode øyeblikk for demenssyke.

Opplegget tar utgangspunkt i gjenstander i museet som de eldre kjenner, og er lagt opp for å stimulere flere sanser.

Oslo Museum avd. Bymuseet, Telemuseet, Norsk Teknisk Museum og Geriatrisk ressurs-

GODE OPPLEVELSER: Med litt tilrettelegging kan et museumsbesøk gi demente gode opplevelser. Her fra en omvisning på Oslo museum avd. Bymuseet.

senter i Oslo kommune startet i 2009 et prosjekt med tilrettelagte omvisninger for personer med demens. I 2011 ble prosjektet utvidet med Norsk Folkemuseum og Nasjonal­museet for kunst, arkitektur og design.

Formidlingen praktiseres noe forskjellig på de tre pilotmuseene, men inkludering, dialog og interaksjon er viktige stikkord.

Ifølge stortingsmelding nr.

49 skal framtidas museum nå

ut til publikum med kunnskap og opplevelse og være tilgjengelig for alle. I Demensplan 2015 blir det lagt særlig vekt på at demente bør stimuleres til økt livskvalitet gjennom kultur og aktivitetstilbud. Likevel har landets demensrammede til nå hatt få tilrettelagte kulturtilbud utenfor institusjon.

Se hele filmen på www. tekniskmuseum.no

350 millioner til barnehjemsbarn Tallet på tidligere barnehjemsbarn som har fått oppreisning, er nå oppe i 1885, opplyser generalsekretær Ola Ødegaard i Stiftelsen Rettferd for taperne til NTB. Beløpene fra stat og kommuner utgjør til sammen 350 millioner kroner.

– Vi har ytterligere flere hundre som venter på avgjørelse, og vi får stadig inn nye medlemmer som vil søke om oppreisning, sier Ødegaard.

Du kan søke staten om rettferdsvederlag dersom du har vært på barnehjem, skolehjem eller fosterhjem, og blitt utsatt for fysiske og psykiske overgrep, omsorgssvikt og mangelfull SHJ skolegang.

Illustrasjonsfoto: colourbox

Fagforbundets BUA-projsekt skal vise fram barne- og ungdomsarbeiderfaget og synliggjøre den viktige kunnskapen som disse fagarbeiderne representerer.

Forbundet har allerede lyst ut en toårig stilling som leder av prosjektet. Etter planen skal det også etableres en referansegruppe.

Hovedmålet er å synliggjøre faget, og samtidig gi arbeidsgivere kunnskap om yrket og hvordan kunnskapen til fagarbeiderne kan brukes i arbeidslivet.

– Vi ønsker blant annet å finne ut hva som skjer med voksne ansatte etter at de har tatt

Illustrasjonsfoto: Titti Brun

BUA-prosjekt skal synliggjøre faget

Tekst: SIDSEL HJELME

Fagbladet 5/2014 < 29

Tekst og foto: Per Flakstad

Lena Slåen ble overtallig da Alna bydel i Oslo reduserte antall merkantilt ansatte i barnehagene. Men hun tok tak i sin egen situasjon og skaffet seg raskt ny jobb i kommunen.

Lena ble overtallig H

un trivdes godt i Alna Sør barnehage­enhet, og skulle gjerne fortsatt. Men Lena Slåen syns også det virker veldig bra å jobbe på Oppsal skole der hun har fått seg ny jobb.

– Jeg er litt bekymret for dem som er igjen i barne­ hageenheten. Når en stilling forsvinner, blir det jo mer å gjøre på dem som er igjen, sier Slåen, som er styre­ medlem i Fagforbundets Seksjon kontor og administrasjon i Oslo.

Overtallig I barnehageenheten arbeidet Lena Slåen med regnskap, og hun hjalp enhetsleder og fagleder med forskjellige skjemaer og referater.

– I tillegg sørget jeg for å kjøpe inn blomster og kaker når vi skulle ha det i barnehagen, i tillegg til noen sekretærfunksjoner. Dette lå vel strengt tatt ikke i stillingsinstruksen, men det var noe jeg syntes det var gøy å kunne bidra med, forteller hun.

I november i fjor kom beskjeden om at tre årsverk skulle ned til to. Dermed ble Lena overtallig fordi hun var den av de ansatte som hadde lavest ansiennitet. I tillegg er det vedtatt planer i bydelen om at enhetslederne og de merkantilt ansatte skal samlokaliseres med administrasjonen.

30 < Fagbladet 5/2014

skaffet seg ny jobb

Frykter skille Fagbladet har vært i kontakt med merkantilt ansatte som fortsatt er i Alna Sør barnehageenhet. De bekrefter at det er blitt mer å gjøre, men at det går forholdsvis greit fordi enkelte oppgaver også ble fjernet da antall årsverk ble redusert. Foreløpig har de også sine arbeidsplasser ute i barne­ hageenhetene, og de vet ikke når de eventuelt skal flytte sammen med administrasjonen.

En tilsvarende lokaliseringssak er blitt stoppet i bydel Grünerløkka.

– Samlokaliseringen ble planlagt uten noen form for involvering fra ansatte og tillitsvalgte, og derfor er det stoppet, sier lederen i Fagforbundet barn og oppvekst i Oslo, Mette Nordahl.

Nå skal partene sette seg sammen for å drøfte sam­ lokaliseringen, og da håper hun å få mer informasjon om bakgrunnen for planene. I Fagforbundet frykter flere at denne måten å skille drift og administrasjon på er et ledd i en bevisst politikk for å tilrettelegge for enda mer konkurranseutsetting og privatisering.

Ifølge byrådssekretær Morten Bakke er det ikke tilfelle: – Jeg kjenner ikke disse sakene konkret. Dette er bydelenes ansvarsområde, og derfor kan jeg ikke kommentere dem.

REGNSKAP OG ADMINISTRASJON: Lena Slåen arbeidet med regnskap og administrative oppgaver i barnehageenheten før hun ble overtallig. Det kan hun fortsette med i sin nye jobb på Oppsal skole.

Men jeg kan avkrefte at bydelen har fått noen overordnede politiske føringer fra rådhuset om å skille drift og administrasjon i barnehagesektoren, sier han.

Ordnet selv Oslo kommune har rutiner på å hjelpe overtallige med andre ledige stillinger i kommunen. Lena Slåen hadde ikke lyst til å bli tilvist en stilling som hun kanskje ikke hadde lyst på.

I stedet kastet hun seg over stillingsannonsene og begynte å søke nye jobber.

– Jeg søkte ni jobber, og ble innkalt til åtte intervjuer. Etter det tredje intervjuet ble jeg tilbudt jobb her på Oppsal skole, og takket ja til den. Her skal jeg arbeide med regnskap, som jeg gjorde i barnehageenheten, og også noe med andre administrative oppgaver. Jeg begynte 1. mars, og allerede nå kjenner jeg at jeg kommer til å trives, sier Lena Slåen.

SØKTE SELV: Lena Slåen ville ikke bli tilvist ny jobb, men søkte selv stillinger etter at hun ble overtallig. Og hun fikk raskt napp.

Fagbladet 5/2014 < 31

Når de ansatte i fritidsklubbene trekker et dialogkort og begynner å diskutere problemstillingen, blir det selvsagte plutselig ikke så selvsagt lenger.

Tekst og foto: PER FLAKSTAD

Det selvsagte ble ikke så selvsagt

«Er det ok for de ansatte å røyke sammen med ungdommene i fritidsklubben?»

«Er det greit for klubbmedarbeidere å ha klubbmedlemmer som facebook-venner?»

«Hva skjer hvis klubbstyret vil gjennomføre noe som de ansatte ikke ønsker?»

De nye dialogkortene for ansatte i fritidsklubber skal bidra til åpne diskusjoner som bevisstgjør dem i voksenrollen og i forhold til å se sine faglige rettigheter.

Ulike synspunkter Andre yrkesgrupper og seksjoner i Fagforbundet har tatt i bruk dialogkort i det yrkesfaglige arbeidet. Nå har også ansatte i fritidsklubber fått det samme verktøyet.

– Allerede da vi jobbet med å lage kortene, viste det seg at vi fikk fruktbare diskusjoner, forteller Trine Posaas Nilsen, klubbleder på Uranienborg fritidsklubb og delvis frikjøpt leder for Seksjon kirke, kultur og oppvekst (SKKO) i Fagforbundet barn og oppvekst i Oslo.

Hun er også med i faggruppe ungdom, og det er gruppa, sammen med seksjonsadministrasjonen i forbundet sentralt, som har diskutert seg fram til problemstillingene i dialogkortene.

– Det var veldig interessant å oppleve hvordan vi gikk inn i diskusjonene med standpunkter som vi trodde var selvsagte, og så viste det seg at andre hadde erfaringer og argumenter som gjorde at det selvsagte plutselig ikke var så selvsagt lenger. Det var veldig bevisstgjørende.

– For eksempel er det ganske selvsagt for svært mange at ansatte ikke skal røyke sammen med medlemmer i klubben. Men det kan komme motforestillinger fra dem 32 < Fagbladet 5/2014

som mener at det er akkurat i slike situasjoner at det er mulig å ta den gode og viktige samtalen med ungdommene, som er vanskelig eller umulig å ta i andre situasjoner, og at det betyr mer enn å ta avstand fra røyking.

Dermed er diskusjonen i gang, sier Trine Posaas Nilsen.

Matnyttig Vi møter Trine på Uranienborg fritidsklubb sammen med Terje Wollmann. miljøarbeider og hovedtillitsvalgt i bydel Frogner, Pernille Michelsen som er klubbleder og miljøarbeider og Masi Sikandari som er fungerende klubbleder på Ruseløkka og plasstillitsvalgt for de ansatte i fritidsklubbene i bydelen.

– Vi har så smått begynt å bruke dialogkortene, forteller Masi, og mener de er absolutt matnyttige og har ført de ansatte inn i viktige diskusjoner om hvordan de skal forholde seg til sentrale problemstillinger i jobben.

– Vi pleier å avslutte personalmøtene våre med å trekke et kort eller to, og så bruke resten av møtetida på å diskutere de problemstillingene som kortene beskriver, forteller han.

– Det var smart, utbryter Trine. – Å gå løs på hele stokken med 75 kort er nok litt voldsomt, så da er det mer overkommelig å avgrense diskusjonen til et par temaer.

Bevisst sin rolle Terje og Pernille har ikke brukt dialogkortene ennå, men er nysgjerrig på problemstillingene og gleder seg til å komme i gang.

DISKUSJON: – Trekk et kort og ta diskusjonen, oppfordrer Trine Posaas Nilsen bak disken til Pernille Michelsen, Masi Sikandari og Terje Wollmann (bakerst) og alle andre som jobber i fritidsklubber.

VOK reis SENRO du t e med « LLEN: H axfr ee-k dine» u vis du er n vote n di gdomm på ute n? n er, h and landsVOKSEN ler ROLLEN : Er det i arbeid ok sti Fins det da? Hvorfor – h å røyke vorfor ik anlednin ke? sammen ger hvo r det er med un ok å røy gdomm Hvorfor ke ene i klu – hvorfo bben? r ikke?

Dialogkort VOKSENROLLEN: Er det ok å ha ungdom (fra fritidsklubben) som facebookvenner? Hvilke hensyn bør du i tilfelle ta? Bør det være egne kjøreregler for bruk av sosiale medier?

– Vi tror helt opplagt at diskusjonene kan gi oss noen ahaopplevelser og bidra til at vi blir mer bevisst i rollene våre både som ansatte og som voksenmodeller for ungdommene vi arbeider med, sier de.

Trine Posaas Nilsen håper kortene kan bli nyttig for erfarne klubbarbeidere, nyansatte og lærlinger.

– Det kan være stor gjennomtrekk av ansatte på fritidsklubbene, og en del av dem har kanskje vært medlemmer i klubben tidligere og er ikke for fritidsklubb mer enn noen få år eldre enn ungdommene • Kortstokken består av 75 kort med ulike temaer de skal arbeide med. Da er det viktig å og problemstillinger som egner seg for åpen diskusjon. være bevisst på sin rolle som ansatt, sier • Kortene har følgende hovedtemaer: voksenrollen, klubbdemokrati, hun. lokaler og beliggenhet, innhold og aktiviteter, kompetanse,

utfordringer i fritidsklubben, politikk og påvirkning.

• Dialogkortene kan brukes som utgangspunkt for diskusjoner med Rettigheter kolleger, veiledning av lærlinger og i samtaler med ungdommene i klubben.

Som tillitsvalgt er hun også opptatt av r hvis je k • På ressurssiden til Ungdom & fritid fi ns faglige innspill til fl ere av s at de ansatte skal bli kjent med rettiga m Hv KRATI: mføre noe so O M problemstillingene som blir tatt opp i dialogkortene – www.ungogfri.no/ E hetene sine, og hvilken rolle de kan D KLUBB ret vil gjenno no/ressurssider/ ? y r t e s spille når lokalpolitikere skal bestemme k sklubb e øns ritid tte ikk f • Du kan få tak i kortene ved å kontakte din lokale fagforening a s r n økonomi og andre rammebetingelser for a fo de r t ok ratis fo et eller ta kontakt med administrasjonen i Seksjon kirke, kultur og e d klubbene i bydeler og kommuner. g Er rd EN: lle opp Når e s? oppvekst sentralt – www.fagforbundet.no/skko.

L L – Derfor har vi også tatt med noen proti a? sti RO r

a d o SEN te å e gr friti te f VOK bansat en på å jobb elv set b t b klu dsklub ptabel al du s friti uakse nser sk helt lke gre id?

Hvi tisarbe gra

blemstillinger for å få de ansatte til å diskutere litt utenfor rammen av rent yrkesfag, sier Trine Posaas Nilsen.

Fagbladet 5/2014 < 33

Nytt

temahefte Læring på arbeidsplassen blir stadig viktigere

I Hedmark og i Verdal tar de ansatte fagbrev på jobben. I Porsgrunn kurset legene sykepleiere, som i sin tur kurset annet helsepersonell i å se etter presise symptomer, og i Harstad trekker vi fram en spesialhjelpepleier fra hjemmetjenesten som valgte fagskoleutdanning.

I Fagbladets nye temahefte «Læring på jobben» skriver vi om en rekke eksempler som kan være til inspirasjon og læring for andre.

Fagbladets temahefter gir deg utfordringer, kunnskap og inspirasjon

Bestill Fagbladets temahefter på www.fagforbundet.no. Gå inn i Nettbutikken, Yrkesfaglige temahefter. Heftene er GRATIS!

L ivs L a n g Lærin g Temahefte nr. 31

tema_aug_2013.indd 1

34 < Fagbladet 5/2014

For medlemmer av Fagforbundet

02.09.13 20.10

Digitale sprang Temahefte nr. 32

For medlemmer av Fagforbundet

t r a l K for

Norske kinoer er digitalisert, og det er viktig at de ansatte henger med i utviklingen. Nå lanserer Film & Kino i samarbeid med Fagforbundet et modulbasert kurs i digital kinoteknikk.

Tekst: Per Flakstad

Colourbox.com

Kurset består av teori og en praktisk og teoretisk prøve. Når du har bestått den på arbeidsplassen, gir det deg et sertifikat innenfor digital kinoteknikk.

Det er bransjeorganisasjonen Film & Kino som er ansvarlig for kurset, men det var Fagforbundet som for noen år siden tok initiativet, og som har bidratt økonomisk, slik at kurset nå er blitt en virkeligh et.

Kurset i digital kinoteknikk lanseres i forbindelse med årsmøtet i Film & Kino i begynnelsen av juni.

Digital teknikk – Jeg håper mange medlemmer har lyst til å ta kurset. Den digitale utviklingen gjør at kinomaskiner og annet utstyr blir raskere foreldet, og det vil alltid være behov for oppdatert kunnskap, sier tillitsvalgt ved kinoen i Kristiansand, Hege Lochner, som har vært med i arbeidsgruppa som har utarbeidet kursinnholdet.

I den gruppa har også Per Georg Andersen og Stein Ivar Johansen fra Oslo sittet.

– Før kunne vi fikse en del i maskinrommet selv ved hjelp av binderser og andre «MacGyver-løsninger», men slik er det definitivt ikke lenger. Nå handler alt om digital teknikk, og det er viktig at vi snakker det samme språket over hele landet og kan

kommunisere med datastøttet support på en måte som begge parter skjønner, sier Hege Lochner.

Samme fagtermer Selv om kinoansatte allerede i dag jobber i digitaliserte kinoer, mener hun at det er viktig å oppdatere kunnskapen sin fortløpende.

– Dette handler ikke bare om å lære nytt, men også å systematisere den kunnskapen vi har slik at vi kan bruke den mest mulig effektivt og riktig. Det handler om å bruke samme fagtermer og snakker samme språk slik at vi kommuniserer mest mulig effektivt, sier Locher.

Stipend fra forbundet Innholdet i kurset handler om historikk og utvikling av den digitale kinoen, prosjeksjon og prosjeksjonssystemer, lyd og lydanlegg, automasjon og kontroll av anleggene, 3D, andre formater og analog film, og i tillegg spilleregler i arbeidslivet som for eksempel helse, miljø og sikkerhet (HMS).

Kursheftet på cirka 150 sider blir lagt ut på nett og kan fritt brukes av alle som er interessert, men for å få sertifikat, må du melde deg på som kursdeltaker og ta den praktiske og teoretiske prøven. Du kan få støtte til kursavgiften gjennom Fagforbundets stipendordning.

Fagbladet 5/2014 < 35

FOKUS

Eg vil at kulturpolitikken skal ha same plass i politikken, som kunst og kultur har i liva våre.

Kultur er ikkje viktig?

Bård Vegard Solhjell Stortingsrepresentant for SV.

«Kultur er viktig.» Smak på dei orda. Saman gjer dei meir enn ein halv million treff på Google. Det finst ikkje ein politikar som aldri har ytra dei. Og dei er djupast sett meiningslause.

Alle kan seie at «kultur er viktig».

Det er verdas mest keisame setning, fordi den rommar alt og ingenting.

Alt, fordi «kultur» jo er alt det vi menneske – medvete eller ikkje – gjer i lag. Ingenting, fordi kulturen først blir «viktig» i politikken når den faktisk prioriterast. Føre andre gode føremål.

Ingen politikar vil stå på ein talarstol og si at «helse er viktig» eller at «skule er viktig». Det ville høyrast ut som om vedkommande ikkje hadde noko betre å kome med. Kunst og kultur er ikkje «viktig». Kunsten er ikkje «kryd­ der» i livet. Det er noko av sjølve hovudretten.

Det må òg vere utgangspunktet for politikken. Kulturpolitikken må vere i kjerna av nasjonal politikk.

Ingen politikar som vil byggje eit betre samfunn for folk, skal kunne gløyme kulturpolitikken. Til det er den altfor viktig for demokrati, fridom og samfunnsbygging.

Grunnlova slår fast kva prinsipp og verdiar samfunnet vårt byggjar på, og i desse dagar skal ho refor­ merast av Stortinget. SV meiner det

36 < Fagbladet 5/2014

er grunn til at retten til kulturell deltaking og kulturell fridom skal slås klarare fast i Grunnlova. Dei statlege styresmaktene skal respek­ tere den kulturelle identiteten til kvar einskild og leggje til rette for at alle kan delta i kulturaktivitetar og oppleve eit mangfald av kultur­ uttrykk, og den vitskaplege og kunstnarlege fridommen skal respekterast.

Dette bør stå i Grunnlova. Men viktigare: Dette bør liggje til grunn for kulturpolitikken – og heile politikken.

reform» som skal gje «auka maktspreiing, høgare kvalitet og breiare finansiering av kulturlivet».

Høgre har mellom anna varsla at dei vil ha færre politiske føringar på institusjonane, utan å forklåre kva føringar det gjeld. Dei vil gje Kulturrådet vidare rammer til å omprioritere, altså meir fridom til byråkratiet. Ut over det er oppsum­ meringa mi at høgresidas fridoms­ reform – til no – er innhaldslaus.

Den framstår som ein fridomsbløff, eit skalkeskjul for mindre pengar og større private innslag i kulturlivet.

Denne våren er det ti år sida Kulturløftet blei lansert. Kulturløftet sitt viktigaste mål var å bruke ein prosent av statsbudsjettet til kultur. Gjennom åtte raudgrøne år blei målet nådd, og kulturbudsjettet nesten dobla.

Kulturløftet gjorde også kulturpolitikk til realpolitikk. Støtta til kultur gikk framfor støtte til andre viktige samfunnsføremål.

Kultur blei løfta opp i politikkens eliteserie.

No har den nye regjeringa varsla si retning i kulturpolitikken, gjennom det dei kallar ei «fridoms­

I verkelegheita er Torhild Widvey sin politikk å devaluere kulturpoli­ tikken. Å bruke mindre pengar på

«Høgresidas fridomsreform framstår som ein fridomsbløff, eit skalkeskjul for mindre pengar og større private innslag i kulturlivet.» kultur, og å flytte makt frå folke­ valde organ til marknaden, det er å gjere kulturpolitikken mindre viktig i politikken. I Stortinget formulerte Widvey seg slik: «Jeg mener at et ensidig fokus på tilskuddsnivået gjennom mange år har fjernet oppmerksomheten fra innhold og

colourbox.com

kvalitet i den offentlige kultur­ debatten.»

Ingen helseminister eller sam­ ferdsle­minister ville sagt noko slikt.

Tvert om, dei veit at pengar er ein nødvendig, men ikkje tilstrekkeleg, føresetnad for kvalitet. Og kvalitet i kulturlivet er like naudsynt som på alle andre viktige områder i samfunnet. Det burde, om ikkje anna, ein kulturminister forstå.

I den raudgrøne regjeringstida vann kulturlivet budsjettkampen.

Men kva i kulturlivet vann, og kva tapte? Under jubileet nyleg sa eg at det i for stor grad vart eit kulturløft frå toppen, og ikkje frå botn. Dei store institusjonane fekk eit naudsynt løft, som òg ga ring­ verkingar til heile kultursektoren.

Men den kulturelle grunnmuren

vart ikkje styrka, og har framleis store sprekkar.

Difor meiner eg at ei ny kultur­ politisk satsing må starte frå botn.

Heller enn nye kulturhus eller meir pengar til institusjonane, må den styrke og byggje den kulturelle grunnmuren. Biblioteka og kultur­ skulane er dei lovpålagde kultur­ tilboda i Noreg, og skal vere tilgjengelege for alle innbyggjarar – over heile landet. Skal vi, slik vi foreslår til Grunnlova, sikre kulturell deltaking for alle, er det her vi må starte. Dei neste åra vil SV prioritere eit nasjonalt biblio­ tekløft og fleire plassar i kultur­ skulen til ein overkommeleg pris.

Saman med ei slik satsing på den kulturelle grunnmuren, vil SV prioritere å verdsette kunstnaranes

arbeid betre. Ikkje med ord, men med løn, vederlag, honorar og arbeidsstipend. Det er diverre svært langt att før profesjonelle kunstna­ rar er i nærleiken av den tryggleiken dei fleste andre yrkesgrupper i Noreg har i sin kvardag. Og det er enda lenger att før myten om den fattige, geniale kunstnaren er knust.

Det er altså ikkje slik at ein kunst­ nar vert mindre skapande av ei sikker inntekt. Tvert om.

Eg vonar fagrørsla vil vere med SV i denne kampen. På same måte som vi kjempar mot sosial dumping i heile arbeidslivet, må vi kjempe mot utøvardumping i kulturarbeids­ livet. Det er jo ikkje slik at kunstna­ rane står for krydder i kvardagen vår. Det er dei som gjer oss kunsten som gir sjølve livet meining.

GRUNNMUR: Bibliotek og kulturskulane er lovpålagde kulturtilboda i Noreg, og skal vere tilgjengelege for alle inn­byggjarar – over heile landet.

Fagbladet 5/2014 < 37

seksjonsleder

Manifest mot mobbing

Wannskrækk holdt sin første konsert på Angelltrøa fritidsklubb i 1979, og ble på kort tid ganske populær i nærmiljøet. De skiftet senere navn til DumDum Boys. Samsaya mener fritidsklubben har hatt stor betydning for hvor hun er i dag, og tror ikke hun ville vært popartist hvis hun ikke hadde fått prøvd seg på klubben.

Det er i dag registrert 716 åpne møteplasser for ungdom.

Fritidsklubber og ungdomshus har både et kulturfaglig og sosialfaglig mandat, som henger nøye sammen. Fagforbundet holdt nylig en nasjonal konferanse for barne- og ungdomsarbeidere. Der viste generalsekretæren i fritidsklubbenes organisasjon Ungdom og fritid, Pål Solberg, til en undersøkelse som viser at 40 prosent av ungdom mellom 13 og 16 år bruker klubbtilbudet jevnlig (en–to ganger i måneden eller mer).

Kostra-tall fra i fjor viste 1,2 millioner enkeltbesøk.

På spørsmål om hvem ungdom betror seg til, havnet ungdomsarbeideren blant de øverste på lista, etter venner og foreldre, mens for eksempel læreren havnet mye lenger ned.

Det sier oss at de ansatte i denne sektoren er kompetente og dyktige, og de er en Ungdom er kanskje blitt positiv faktor i mange skikkeligere enn før, men de unges liv. Fritidsklubtrenger fremdeles gode rammer og ber og ungdomshus er lavterskeltilbud for alle. enten gratis eller svært billig, og til forskjell fra mer organiserte fritidstilbud, benyttes fritidsklubbene også i stor grad av utsatt ungdom. De er med på å utjevne sosiale forskjeller, og mange jobber aktivt med å motvirke marginalisering av barn og unge som er berørt av fattigdom.

Tallene i ungdomsrapporten avlivet også noen myter om ungdom. Ungdom nå til dags er rett og slett skikkeligere, flinkere og mer framtidsdisiplinerte enn før. Kulturutredningen 2014 påpekte at fritidsklubber var «den glemte kulturarena». Altfor ofte blir de salderingsposter i lokale budsjetter. Ungdom er kanskje blitt skikkeligere enn før, men de trenger fremdeles gode rammer og lavterskeltilbud for alle.

METTE HENRIKSEN AAS

38 < Fagbladet 5/2014

det arrangementer sentralt og ikke minst lokalt. I år skal det være ekstra oppmerksomhet rundt mobbing på nettet.

Begynn gjerne allerede nå å planlegge aktiviteter. Som en start kan det være lurt å spørre på arbeidsplassen om den har noen handlingsplan mot mobbing og eventuelt mot digital mobbing. PF

Konferanse for ansatte i kirke og gravferd

Illustrasjoonsfoto: colourbox.com

Ungdom nå til dags

Fagforbundet er en av partene i Manifest mot mobbing. Til sammen har 403 kommuner gjennom manifestet forpliktet seg til å arbeide aktivt mot mobbing.

Hvert år er det en egen aksjonsuke for å få ekstra oppmerksomhet rundt mobbe­ problematikk. I år foregår dette fra 1. til 7. september. Da blir

Faggruppa for ansatte i kirke og gravferd planlegger konferanse til høsten. De som er interessert i å delta, kan sette av datoene 22. og 23. september.

PF

Vetuva, nytt barnehagemagasin I år lanserer Utdanningsdirekto­ ratet magasinet Vetuva. Dette er et magasin for alle som jobber i barnehagene. Innholdet er basert på skandinavisk forskning om barnehager, og blant artiklene finner vi: «Hvis veggene kunne snakke», «Barn

kan lære av kvarandre», «Kjønn er mer enn rosa og blått» og «Pedagogiske tilnærminger til meir matematikk».

Magasinet kan også lastes ned fra direktoratets barne­ hageside – www.udir.no PF

Konferanse for SFO-ansatte Faggruppa for ansatte i SFO og skole planlegger en konferanse i oktober. Gruppa er opptatt av å synliggjøre forbundet for denne yrkesgruppa, og ønsker

samtidig tilbakemeldinger fra medlemmene om hva de ønsker at faggruppa, seksjonen og Fagforbudet skal jobbe videre med for dem. PF

Ros og utfordringer til KA Kirkens arbeidsgiverorganisa­ sjon KA har hatt møte med arbeidstakerorganisasjonene om framtidas arbeidsgiverpoli­ tikk. De fikk mye ros for ryddighet, men også klare utfordringer. Mette Henriksen Aas, seksjonsleder i SKKO, beskrev KA som en god

forhandlingsmotpart. Selv om de ikke er enige om alt, framhevet hun KAs ryddighet som forhandlingspart og samarbeidspart. Henriksen Aas pekte blant annet på senior­ politikk og mange deltids­ stillinger som store utfordringer PF framover.

nr. 4 - 2014

PiRion

Distribuert med Fagbladet

– kulturavis for barnehagar og skular

Barnehagen der løva bestemmer I Frøysland barnehage gjeld løvelova.

Ho seier blant anna barnet skal vere seg sjølv, men gje plass til andre, slik at dei også blir seg sjølv.

TEKST: JUDITH SØRHUS LITLEHAMAR FOTO: FRØYSLAND BARNEHAGEE Fagbladet 5/2014 < 39

Barnehagen der løva bestemmer - Kvifor er kulturformidling for barn viktig?

Vi ynskjer at alle born og unge i Noreg får oppleve engasjerande kunst og kultur av høg kvalitet.

Me ynskjer eit tett samarbeid med profesjonelle kunstnarar om dette.

Eit flott døme er Den Norske Opera

L

øvelova og den fargerike løvebamsen, som barnehagen brukar i all form for sosialt samspel og konfliktløysing, er henta frå programmet Være Sammen. Det er forfattar, salmediktar og kulturarbeidar Eyvind Skeie som utvikla opplegget, som starta opp i 2010. Han engasjerte vidare Torhild Roland Vetvik til å leie arbeidet, der meininga er å gje barnehagane ein solid plattform som viser korleis samspelet mellom vaksne og born bør vere.

Det er ikkje noko revolusjonerande i dette programmet. Dette handlar først og fremst om å auke kompetansen om dei grunnleggande verdiane i barnehagen. Det er viktig at opplegget er eit kompetanseløft for alle tilsette i barnehagen, og at det er laga materiell for både borna og foreldra, seier Vetvik.

og Ballett sitt samarbeid med fire

Å setje grenser

osloskular om ei framsyning for

Være Sammen fokuserer på den autoritative vaksenrolla, der den vaksne set klare grenser og ikkje blir ettergivande eller forsømmande. I tillegg set dei søkjelyset på det medverkande barnet, empatiutvikling og sosial kompetanse. Være Sammen er ikkje eit program i tradisjonell forstand, men handlar om implementering av grunnleggjande haldningar i barnehagen.

Målet er at barnehagen skal arbeide på eit systemnivå samstundes som dei aukar kompetansen hjå kvar enkelt tilsett, noko som gjev barnehagen ein felles pedagogisk plattform. Senter for åtferdsforsking har stått for den faglege tilrettelegginga av kompetanseløftet og er evaluert av Universitetet i Agder. Kunnskapsdepartementet var også inne med støtte til programmet, slik at ein kunne starte opp eit pilotprosjekt med utvalde barnehagar.

Dette er eit enkelt opplegg som er mogleg å realisere i ein travel kvardag. Dei tilsette får eit felles språk dei kan nytte i sosiale samanhengar med borna, og ein felles plattform å arbeide ut ifrå. For oss er det viktig at dette ikkje er eit prosjekt. Dette har ingen sluttdato, dette er noko barnehagane må ta med seg vidare i kvardagen, meiner Vetvik.

femteklassingar. Tenk for ei oppleving det er for borna å få setje opp ein opera! Det er viktig at born og unge får høve til å delta sjølve, både dei som seinare vil bli profesjonelle kunstnarar, og dei som vil ha kunst og kultur som ein kjær hobby. Kunst og kultur er til glede og nytte heile livet.

Ikkje minst for dei aller yngste.

Kulturminister Thorhild Widvey (H) 40 < Fagbladet 5/2014

MARI OG MAGNUS HOS BESTEMOR Basis i kvardagen Styrar i Frøysland barnehage, Inger-Lise H. Askildsen, meiner løvelova og resten av opplegget i Være Sammen er viktig for samspelet mellom borna og dei vaksne. Frøysland barnehage var ein av barnehagane som fekk vere med i pilotprosjektet, og fekk dermed vere med på å sy programmet saman.

Me sakna eit program som kunne liggje i botn av alle fagområde; om det var matte, språk eller fysisk aktivitet. Det er viktig med relasjonar og kommunikasjon i alle aktivitetar. For oss fungerer programmet slik at det gjev oss ein basis i pedagogikken, me kallar oss sjølve for ein løvebarnehage, seier Askildsen.

Ho forklarer at programmet ikkje vil stoppe opp, men vere i stadig utvikling i barnehagen. Ofte tek dei opp att tema dei allereie har vore gjennom, eller det kjem nye tilsette som treng ei innføring. Programmet legg dessutan til rette for at dei tilsette skal få tid til å utvikle eigarskap til programmet før det blir introdusert for born og foreldre.

LØVELOVEN Kan du løveloven?

Jeg skal være meg.

Men gi plass til andre Slik at de blir seg.

Bry meg om en annen Hjelpe når jeg kan.

Slik blir livet bedre For barn i alle land Ser du en som plages.

Det er ikke bra!

Alle må stå sammen Om å si ifra.

Alle barn på jorden Har den samme rett Til å være trygge Og til å være sett.

Eyvind Skeie, Være Sammen 2010

Mari og Magnus ringer heim for å seie god natt og kosar seg hjå bestemor. Men midt på natta vaknar Mari av noko varmt som ligg oppå føtene.

Kva kan det vere? Somme gonger kan det vere godt å få litt ekstra trøyst av bestemor når ein søv borte for første gong.

Mange små lesarar vil la seg sjarmere av dei jordnære historiene om Mari og Magnus. Her er bileta fargeglade og rike på detaljar, og mange av dei minste vil kjenne seg att i utfordringane som Mari og Magnus møter. I dei andre bøkene opplever dei til dømes å få seg katt og møte ein smokketjuv.

Judith Sørhus Litlehamar

SIRKUS SPETAKKEL Av: Kari Smeland Samlaget 2014

Løvelova gjeld Hjå Frøysland barnehage er løvebamsen og løvelova ein heilt naturleg del av kvardagen.

Me ser at borna løyser konfliktar med å vise til løva. Slik ville løva ha gjort det, seier dei. Eller løva får lov til å vere med i spesielle situasjonar og leikar. Borna viser til at løvelova seier at dei skal dele og tenkje på andre.

Innhaldet i programmet er også synleg i dramatiseringar, formgjevingstimar og utstillingar som borna lagar. Kort fortalt er løva og programmet til stades i alle ledd i barnehagen, meiner Askildsen.

Kva for nokre barnehagar passar opplegget for?

Eg meiner dette er noko alle barnehagar kan ha nytte av. Som sagt er ikkje temaa revolusjonerande, men det er godt å få sett det heile i system og få sett ord på kva som påverkar relasjonane mellom oss.

Mitt tips er at ein tek seg god tid med opplegget, og ikkje tenkjer at ein skal klare det på eit år, seier Inger-Lise H. Askildsen.

Dette er fjerde boka om Mari og Magnus. No skal dei overnatte borte for første gong. Heldigvis er det hjå bestemor og hunden Rusken, så det er ikkje så veldig skummelt. Dette er ei konsentrert, varm og fin historie som speglar små augneblinkar i kvardagen på ein god måte. Hjå bestemor kan dei sove på hemsen, dei får bake bollar og passe dei små lamma som bur i løa.

Bokmelding

Av : Ruth Lillegraven og Inger Landsem Samlaget 2014

Styrar i Frøysland barnehage, Inger-Lise H. Askildsen, meiner løvelova og resten av opplegget i Være Sammen er viktig for samspelet mellom borna og dei vaksne

Vesle Ada er på landevegen med dei to rufsete sirkusonklane sine, Mikko og Rasmus. Dei to onklane er ekte klovnar, og saman reiser dei rundt med Sirkus Spetakkel. Ada er ikkje heilt som andre jenter; ho går ikkje på skule, og ho bur ikkje saman med foreldra sine. Heldigvis har Mikko og Rasmus lært henne å lese, men gangetabellen får ho nok aldri lære, sidan klovnane ikkje er spesielt glade i tal.

På landevegen møter det

vesle sirkuset mange utfordringar, særleg når den ekle sirkusdirektøren Rottekjeften vil ha Sirkus Spetakkel vekk frå vegen. Dermed byrjar kampen om sirkustrona og jakta etter ei mor som Ada ikkje kan hugse. Kan det vere sant at ho har ei mor som er sirkusdronning og ein far som bur på ei aude øy?

Historia som Kari Smeland har skrive, er varm og truverdig. Ho handlar om vennskap, om fellesskap og om saknet etter foreldre. Kampen mellom det gode og det vonde står sentralt; kven vinn kampen om sirkustrona?

Det er mykje tekst i boka, og illustrasjonane klarer ikkje alltid å gje oss dei pusteromma me kanskje treng i lesinga.

Samstundes er det god flyt og eit godt språk i boka.

Boka passar best for dei mellom 9 og 12 år.

Judith Sørhus Litlehamar Fagbladet 5/2014 < 41

PIT PA R I O N

www.pirion.no

Norsk Barneblad? Finst det ennå?

Ja, Norsk Barneblad er like aktuelt som før og kjem ut kvar månad.

Den morosame teikneserien Skulen av Jorunn Hanto-Haugse ser nærare på livet i storskulen, og det er ingen skuleelev som ikkje I vårt 127ande år ser vi sjølvsagt kjenner seg att. ikkje ut som før, og innhaldet Serien om Live er teikna og er heller ikkje heilt som før. Men fortald av tolvåringen Tilde prinsippet om å opplyse barn og Torkildsen. gjere dei trygge på eigne haldI bladet finn ein også spørjeningar og meiningar ved hjelp av konkurransar, vitsar og ei eiga gode tekstar, er framleis hovudordskiftespalte, der lesarane oppgåva vår. diskuterer det dei vil.

NANA RISE-LYNUM Kvart nummer inneheld forteljingar, Artiklane våre spenner vidt. Det siste ER ANSVARLEG skrivne av både vaksne og barn. Illusåret har vi skrive om barn REDAKTØR I NORSK trerte av vaksne og av barn. Mange kjende BARNEBLAD sin oppvekst i India, den NORSK forfattarar og illustratørar arbeider for spanske rideskulen, kaniBARNEBLAD bladet, men også barn og amatørar slepp til. nar som kjæledyr, Minecraft, Norsk Barneblad har alltid plass til det ungane sjølv Ut og motorsport, korps og musikk, miljøklappe vil skrive om. Å sjå eigne tekstar på trykk er viktig for elgar vern og jungelen, ville dyr, jakt, unge lesarar. villsauehald, karneval og mykje Ikkje alle barn er like gode til å lese, og leselyst meir. og tempo utviklar seg ofte i rykk og napp. SjangerNorsk Barneblad inneheld også blandinga i Norsk Barneblad tek omsyn til dette, og QUIZ hobbyartiklar med oppskrifter på bladet inneheld både lange og korte tekstar. ting du lagar sjølv, frå matrettar Teikneseriane er faste innslag. Smørbukk har og gåvetips til fuglekassar. gått i ei årrekkje og har fast plass på siste sida. Den Fast musikkspalte og kryssord er to andre Det ser ikkje slik populære serien om ungjenta Annika er vel den einpopulære og faste innslag i bladet. ut, men Norsk aste norske serien som handlar om ei ung jente i ein Tekstane er tilpassa barn som les sjølv, men mange Barneblad er ein bygdeby og alt som hender henne. Aldri kjedeleg. har stor glede av å bli lesne høgt for. olding på 127 år!

Serien om Hanna er teikna for dei minste og har Mange barn orkar ikkje å ta fatt på ein lang tekst alltid ein humoristisk vri. Håkon Aasnes står bak alle som i ei bok, og då er eit blad med varierte korte desse tre seriane. tekstar eit betre val.

Nr. 9 • september

2012 • grunnlagt 1887

pen krop om

•

i tter enro and • Ørk tyrl even å n p klar

ar torsy jE MEiR !

• Bm o MYk , YkjE OG M

for deg som jobbar med barn

www.pirion.no

facebook/pirion

@avisapirion

Kultur, språk og litteratur Faste spalter:

BOKPRAT | MIN BARNEHAGE | LES FOR MEG | AKTUELT

PiRion

På nettsida vår kan du og lesa om Pirionkurs: Korleis kan vaksne bli medvitne brukarar og formidlarar av språk, kultur og identitet?

Tips oss på pirion@norsk-plan.no Me vil gjerne ha tips og innspel om det er noko du syns me bør ta opp, eller om du har tips om bøker me bør skriva om. Sjå og www.pirion.no

PIRION STØTTA5/2014 AV KUNNSKAPSDEPARTEMENTET, FAGFORBUNDET OG LNK PIRION 4/2014, 15. årgangen – ISSN 1502-3036 Utgivar: Stiftinga Pirion Heimeside: www.pirion.no Ansvarleg redaktør: Judith Sørhus 42 < ER Fagbladet Litlehamar, mob. 97 67 44 59 E-post: pirion@pirion.no Korrektur: Dag Gjerde Formgjeving: Salikat design

Reiseforsikring 100% ferie - Null bekymring

Som medlem av et LO-forbund er du en av 900.000 grunner til at vi kantilby deg en helt unik reiseforsikring med SpareBank 1

Forsikringen gjelder hele året og i hele verden • Avbestillingsforsikring er inkludert •

• Garantert hjelp og svar hele døgnet over alt • Hele husstanden er forsikret - barn inntil 20 år

Rabatt på alle Quality hotellene i sommer.

20 % Kampanjeperiode er 20/6 – 17/8 2014 For å booke gå inn på www.choice.no/LoSommer

SOM LOfavør MEDLEM SPISER BARNA GRATIS I HOTELLETS RESTAURANT* (fra barnemenyen/barn opp til 12 år) * Når foreldre bestiller hovedrett

Fagbladet 5/2014 < 43

Barnehagedagen ti år

Etter ti år med en nasjonal barnehagedag er den blitt en del av barnehagenes faste planer. Gjennom pedagogiske opplegg, foreldrefrokoster og lokale arrangementer viser barna fram sin hverdag. I år var temaet demokrati, med slagordet «Jeg har noe å si». Fagforbundet, Utdanningsforbundet og Foreldreutvalget for barnehager står bak den årlige barnehagedagen.

44 < Fagbladet 5/2014

Fotoreportasjen Foto: Werner Juvik Tekst: Titti Brun

FORVENTNINGSFULLE: Lars Kasander Hofstad-Ekornesvåg, Emrik Nilsen-Grønn, Mari Jensen Tunes, Agnes Reid, Hennie Louise Jourdan og Jessica Phan.

– Vi har noe å si Endelig er dagen her. Barna i Kapellveien barnehage skal overlevere sin egen grunnlov til Kongen og ordføreren i Oppegård kommune.

> Fagbladet 5/2014 < 45

SISTE FORBEREDELSER: De største barna har i lang tid jobbet med vanskelige ord som demokrati og diktatur. Pedagogisk leder Heidi Ruud Brabrand forteller om valgurna. Virksomhetsleder Berit Kragebøl til venstre.

SAMTALE OM DEMOKRATI: – Det betyr at folket bestemmer.

– Mammaene og pappaene med rødt pass.

– Og når folket har stemt, går Erna til Kongen.

– Pappaen min ville ikke sparke Jens.

– Fikk Erna jobben?

– Hun måtte spørre Kongen.

– Hva sa Kongen?

– Han sa ja.

– Han hørte på folket.

– Kan vi spise nå?

HØYTIDELIG: – Jeg har alltid på meg ordførerkjedet når jeg møter viktige gjester, sier ordfører Ildri Eidem Løvaas til William Skjelsbæk Gramstad, Lisa Romberg-Haugen, Matheo Amundsen Haulan, Mieszko Buderkiwicz og barne- og ungdomsarbeider Marianne Hassel.

46 < Fagbladet 5/2014

Fotoreportasjen valgresultat: Barna har stemt over om de vil ha kald eller varm mat i barnehagen.

Pedagogisk leder Renate Jonasdal og Marsgruppa på vei til ordføreren i Oppegård.

IRETTESETTELSE: – Hva stemte du da? Vil du ha varm eller kald mat i barnehagen?

– Det kan jeg ikke si, for det er hemmelig valg.

>

Fotoreportasjen

SAMTALE OM BARNAS GRUNNLOV NR. 7: Alle mennesker må ta vare på jorda vår – Hva kan vi gjøre?

– Ikke kaste søppel.

– Putte søppel i riktig boks, så dingsene blir til bein og armer (proteser).

– Hva skjer hvis vi ikke passer på jorda?

– Da kan den sprenge som en pizza.

– Og da kan vi spise den.

medietrengsel: Framtidas velgere deler velvillig kongeopplevelsen med alle.

48 < Fagbladet 5/2014

ETTER AUDIENSEN: – Jeg kjente igjen Kongen.

– Vi spurte Kongen om hvorfor han ikke har krone på hodet.

– Han sa at den er litt tung og vond å gå med.

– Dessuten er den i en annen by – i Trondheim.

– Vi spurte om han har bestemt det med å neie og bukke.

– Han sa: Det er ikke jeg som har bestemt det. Det var lenge før bestefaren min.

– Saften var veldig god.

KOngen lytter: Barna har overlevert sine gullkantede forslag til grunnlov.

TREPARTSSAMARBEID

Samarbeid Fagbevegelsen i Estland er svak, og dialogen mellom partene i arbeidslivet er begrenset. Dette hindrer utviklingen av kommunale tjenester, så derfor dro estere til Lunner for å lære om trepartssamarbeid.

om å redusere vold

Tekst: Camilla Bendixen

Vold på arbeidsplassen De tre estiske kommunene har alle prosjekter om vold og trusler på arbeidsplassen. Tre barnevernsinstitusjoner som sliter med vold mot personalet, er involvert.

– I samarbeid med Fagforbundet ble det utarbeidet en spørreundersøkelse der ansatte skulle svare på spørsmål angående vold på arbeidsplassen, forteller Kalle Liivamägi, 50 < Fagbladet 5/2014

prosjektkoordinator for Decent Work og leder for fagforeningen Rotal. Resultatene av undersøkelsen viser at kun halvparten av voldsepisodene ble rapportert, og kun halvparten av de rapporterte tilfellene ble fulgt opp av arbeidsgiver.

– Det vil si at tre av fire voldsepisoder blir neglisjert, og slik kan vi ikke ha det, sier Liivamägi.

Et nytt tankesett Liivamägi hørte for første gang om trepartssamarbeid på en internasjonal konferanse i 2007.

Fagforbundet snakket allerede den gangen varmt om Lunner kommune og inviterte landene i salen til Norge.

– Jeg tenkte mye på det som ble sagt, for hos oss ­fungerte ikke dette, forteller Liivamägi.

Gjennom Decent Work-programmet har han nå med seg politikere, arbeidsgivere og arbeidstakerrepresentanter til Lunner for å se hvordan trepartssamarbeid fungerer i praksis.

– I Lunner har de utviklet en samarbeidskultur og et tankesett vi kan lære av. For å komme fram til gode løsninger for hvordan vi kan håndtere det økende problemet med

Foto: Camilla Bendiksen

D

et estiske fagforbundet Rotal ønsker å lære mer om hvordan dialog mellom partene kan bidra til å bedre arbeidsmiljøet og til bedre tjenester for innbyggerne. I februar var de på besøk i Lunner sammen med representanter for tre kommuner og estiske KS for å oppleve trepartssamarbeidet mellom politikere, administrative ledere og tillitsvalgte og ansatte.

Estland er et av seks land som Fagforbundet og KS samarbeider med i programmet Decent Work – Tripartite Dialogue (ordnet arbeidsliv – trepartssamarbeid). Mange øst- og sentraleuropeiske land ser mot Norge for å lære nye metoder for demokratibygging og kommunal utvikling.

– Vi skal være rollemodeller både på nasjonalt og kommunalt nivå, sier Anne K. Grimsrud, prosjektleder for Decent Work-programmet i Fagforbundet.

– Vi ønsker å vise at dialog mellom partene i arbeidslivet må skje på alle nivåer i samfunnet for å få et godt og ordnet arbeidsliv. Dessuten er organisasjonsbygging en viktig del av demokratibyggingen i landene, sier hun.

ESTERE VIL SAMARBEIDE: Foran fra venstre: Piret Kangur, Gertrud Kõiv og Siril Peterson.

Midten fra venstre: Anna Frank-Viron og Tatjana Romanova.

Bak fra venstre: Kalle Liivamägi, Vladimir Sokman, Ardo Agasild og Anne Läns.

Tre av fire voldsepisoder blir oversett.

Slik kan vi ikke ha det.

Kalle liiVamÄGi

Prosjekt ordnet arbeidsliv

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

vold og trusler, må vi samarbeide, og vi må ha en felles oppfatning av hvilke utfordringer vi har. Vi må finne ut av hvem som kan gjøre hva, sier han.

Samme opplæring er gull verdt Lunner kommune har jobbet med trepartssamarbeid i over ti år, og de er nå med i trepartsprogrammet «Saman om ein betre kommune». Allerede i 2003 gjennomgikk både tillitsvalgte og ledere i kommunen en felles lederopplæring. En felles forståelse av relasjonsledelse og relasjonskompetanse viste seg senere å være gull verdt.

Opplæringen gjorde at ledere og tillitsvalgte hadde samme utgangspunkt og mål, nemlig best mulige tjenester for rådende midler, med egne ansatte.

I 2007/08 måtte kommunen kutte 16 millioner kroner og greide det gjennom et formelt likeverdig trepartssamarbeid. Da lå det forslag i budsjettet om å konkurranseutsette alt av støttefunksjoner innenfor lønn, regnskap og økonomi.

• Det overordnede programmet kalles «Decent Work» (ordnet arbeidsliv) og med prosjekter som handler om «Tripartite dialogue» (trepartssamarbeid).

• Prosjektsamarbeidet er finansiert av EØS-midler • Estland, Litauen, Polen Tsjekkia, Ungarn og Romania er med.

• Land i det tidligere Øst-Europa har søkt seg inn for å forsterke dialogen mellom politikere, administrative ledere og fagforeningene.

• Fagforbundet og KS har inngått en samarbeidsavtale om å være rollemodeller for hvordan godt trepartssamarbeid kan foregå.

• Aktiv bruk av erfaringer fra arbeid i prosjektene om modellkommuner, kvalitetskommuner og Saman om ein betre kommune. Formidler både erfaringer fra den norske modellen på nasjonalt nivå og trepartssamarbeid som arbeidsmetode for kommunal utvikling.

Forutsetningen som de tillitsvalgte stilte for å være med i et forpliktende samarbeid, var at alt som handlet om konkurranseutsetting, måtte legges vekk. Det aksepterte det borgerlige flertallet i kommunestyret, og i to år jobbet de med det som ble kalt Balanse 2010.

– Det er den tøffeste tida jeg har hatt som tillitsvalgt, forteller hovedtillitsvalgt i Lunner kommune Hans Ivar Gustavsen.

– Jeg fikk utrolig mye kjeft. Jeg fikk kjeft av medlemmer og tillitsvalgte, men mest av alt av Arbeiderpartiet. Det endte med at det ble kuttet 14 millioner, og kun en ansatt ble sagt opp. Hun ble tilsatt igjen etter tre måneder, og det er jeg stolt av, sier Gustavsen.

< Fagbladet 5/2014 < 51

FINLAND NORGE

RUSSLAND TALLINN

ESTLAND

Tartu Viljandi

LATVIA

DANMARK

LITAUEN

RLAND

IUM

Saman om ein betre kommune

SVERIGE

POLEN

HVITERUSSLAND

TYSKLAND

Kommunaldepartementet har sammen med KS og arbeidstakerorganisasjonene tatt initiativ til å samarbeide om noen av de viktigste utfordringene i kommunesektoren.

104 kommuner deltar i programmet. De får Perm' støtte til arbeidet med å få redusert sykefraværet og det uønskede deltidsarbeidet, få økt kompetansen og rekrutteringen Yekaterinburg til de kommunale jobbene og bedret omdømmet til kommunen.

En forutsetning for å delta i programmetChelyabinsk er Ufa at prosjektet er forankret i et lokalt samarTol'yatti beid. Kommunens folkevalgte, administrative ledere og medarbeidere/tillitsvalgte skal delta Samara Orenburg og konstruktivt i utformingen av prosjektet rapporteringen fraUral'sk dette.

O

60

Aktyubinsk

TSJEKKIA SLOVAKIA Kommunedelplanen og ny arbeidsgiverpolitikk har også mellom arbeidsgiversiden og vår arbeidstakerorganisasjon KAZAKHSTAN Strasbourg MOLDOVA blitt til i fellesskap. i løpet av prosjektperioden. Der er vi på god vei gjennom Atyrau UKRAINA ØSTERRIKE – Grunnlaget for samarbeidskulturen var allerede etasamarbeidet i dette prosjektet. Vi ser og hører eksempler UNGARN neva SVEITS blert under budsjettprosessen, ogROMANIA det at vi kunne stole på hvordan Fagforbundet samarbeider med KS.Astrakhan' Dersom vi SLOVENIA på hverandre førte til at vi fikk et veldig godt resultat, gjennom prosjektet kan utarbeide retningslinjer for hvorVenice 45 sier Gustavsen. BOSNIA & H. dan vi skal håndterer vold på barnevernsinstitusjonene i Turin Sebastopol CROATIA Florence de tre kommunene, så har vi noe håndfast å vise til, sier SERBIA Nice S. M. M.C. UZBEKISTAN Makhachkala Liivamägi.

Et levende eksempel MONTENEGRO arseille BULGARIA ITALY Nukus GEORGIA Håpet er at det kan føre til at de klarer å etablere en For forbundsleder Kalle Laviimagi var det spesielt viktig SKOPJE VAT. Sinop Urgench TBILISI at de estiske politikerne hørteF.Y.R.O.M. ordføreren i Lunner for- dialog med politikerne og så starte et trepartssamarbeid.

Hovedtillitsvalgt (Former Yugoslav Rep. of Macedonia) AZERBAIJAN Bari Hans ivar Gustavsen telle omNaples trepartssamarbeidet.

De fikk erfare hvaIstanbul som kan Men for øyeblikket må den dialogen først på plass mellom YEREVAN TURKMENISTAN TURKEY BAKU ALBANIA ARMENIA Salonica i lunner.

Bursa oppnås gjennom dialog mellom partene. I barnehager arbeidsgiver og arbeidstakere.

Turkmenbashi Turkmenabat – Vi er pionerer i Estland fordi vi ønsker en dialog med og i barnevernet fikk de erfare at mange avIzmir de ansattes Palermo Kayseri i arbeidslivet for bedre å håndtere probleproblemstillinger er ganske like uansett land. alle tre partene Messina Konya Mary Gaziantep Tabriz Adana Fagforningslederen i Lunner har tidligere vært på promet med vold og trusler, sier forbundslederen.

Annaba GREECE Gorgan Antalya Aleppo Mersin Mashhad sjektsamlinger iVALLETTA Estland. ntine Al Mawsil NICOSIA Kirkuk – Da skjønte ikke esterne helt hva trepartssamarbeidet Internasjonalt utviklingsarbeid TUNISIA MALTA SYRIA Qom Herat IRAQi Decent Work – TriparSfax egentlig betyr. Men etter at de snakket med barneverns-CYPRUS Estland og de fem andre landene AFGH. LEBANON BEIRUT Kermanshah A Lunner, opplevde de at vi har de samme protite dialogue-programmet er pionerer for en ny samar- IRAN Gabèsansatte iLongitude East 15 of Greenwich 30 East 45 East 60 East DAMASCUS blemene, og de har kanskje muligheten til å gjøre noe beidskultur. Trepartssamarbeidet, som nå er godt utprøvd tilsvarende med visse justeringer, sier Gustavsen. på kommunenivå i Norge, vekker interesse internasjonalt.

Dette er viktig for fagbevegelsen som har vært svekket i Prosjektleder anne K. mange av de landene som nå ønsker seg nye metoder for Vi er pionerer Grimsrud i FagforLiivamägi er realistisk og må være tålmodig i forhold til å utvikle de offentlige tjenestene og bygge demokratiet bundet. partssamarbeid i Estland. Fagforeninger og det å være videre. organisert er forbundet med Sovjettida. Få ser nytten av – Å jobbe internasjonalt er helt avgjørende for å beholde å være organisert, og kommunene er ofte så små at det å en sterk fagbevegelse. Vi er helt avhengig av at land rundt være tillitsvalgt kan framstå som rene heltedåden. Gjen- oss – og særlig i Europa – både våger og evner å gå i samme nom programmer som Decent Work er det åpning for å retning. Jeg er mektig imponert over det Fagforbundet prøve ut nye ting, og Rotal kan vise at fagbevegelsen tar har gjort. Det er ordentlig moro å se fra innsiden, og vi initiativ til å løse problemer som de ansatte er opptatt av. deler og bidrar gjerne med våre egne erfaringer, avslutter – Jeg håper at vi i hvert fall får til å etablere en dialog Gustavsen.

Foto: Randi Tevik

UX.

Foto: Monica Schanche

O

O

52 < Fagbladet 5/2014

O

O

O

Illustrasjonsfoto: Werner Juvik

Debatt

BARNEHAGE

Strategi med løse rammer Kunnskapsdepartementet la nylig fram strategien «Kompetanse for framtidens barnehage.

Strategi for kompetanse og rekruttering 2014–2020».

Ambisjonen er at alle ansatte i barnehager skal få mulighet til å øke sin kompetanse i perioden 2014–2020, oppsummert i følgende mål: Rekruttere og beholde flere barnehagelærere og ansatte med relevant kompetanse for arbeid i barnehage, heve kompetansen for alle ansatte som jobber i barnehagen og øke statusen for arbeid i barnehage.

I strategien kan vi blant annet lese at «en forutsetning for å nå disse målene er at alle aktører i sektoren tar sitt ansvar, samarbeider og deltar aktivt i kompetansearbeidet for å bidra til økt og god kvalitet i barnehagene».

Flotte ord, som sier veldig lite om hvordan dette skal oppnås, og hva som ligger i selve forutsetningen. Jeg savner konkrete definisjoner: Hvem er «alle aktører», hva er den enkeltes konkrete ansvar, hvordan skal det samarbeides – når og hvor, hva legges i «delta aktivt i kompetansearbeidet» og hvem forpliktes – og til hva?

Om vi sammenligner denne strategien med etter- og videreutdanningsstrategien i skolen, «Kompetanse for

GODE BARNEHAGER: Kvalifiserte ansatte må til for at barnehagebarna skal få best mulige tilbud.

kvalitet», ser vi markante forskjeller. I skolens strategi har flere parter forpliktet seg til å bidra, blant annet KS, Kunnskapsdepartementet, Nasjonalt råd for lærerutdanning og fagforeningene.

Hvorfor ikke følge samme «mal» for barnehagene?

Kompetanseheving er minst like viktig i barnehage som i skole.

Tenk deg at du får utlevert en oppgave om at du skal «bygge» et godt menneske. Hvor starter du? De fleste vil antakelig svare «i bunnen», og nettopp der ligger poenget. Vi starter med fundamentet. Grunnarbeidet.

Når det gjelder å bygge mennesker, foregår grunnarbeidet i barnehagene. Her bør vi sette inn de dyktigste håndverkerne – fagfolka. Skal vi bygge noe bra, er grunnarbeidet avgjørende for resultatet.

I strategiens forord, skrevet

SI DET I FAGBLADET Dette er lesernes egne sider for korte innlegg om aktuelle temaer – maks 4000 tegn inkludert mellomrom. Vi forbeholder oss retten til å kutte i manuskriptene. Navn og adresse må oppgis, også når navnet ikke skal offentliggjøres i bladet.

Send debattinnlegg til debatt@fagforbundet.no eller i posten til Fagbladet, postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo.

av tidligere kunnskapsminister Kristin Halvorsen, står følgende: En god barnehage krever kompetente ledere og faglig reflekterte voksne. De ansattes kompetanse er den viktigste enkeltfaktoren for at barn skal trives og utvikle seg i barnehagen. Et kompetent personale vil kunne se, anerkjenne og følge opp barna i deres utvikling. Å investere i de ansattes kompetanse er derfor å investere i barna. Strategien skal underbygge barnehageeiers ansvar for rekruttering og kompetanseutvikling av personalet og kommunens ansvar for at barna i barnehagen får et godt pedagogisk og trygt barnehagetilbud.

Jo da, det er flotte ord. Gode intensjoner, men lite forpliktende. For meg blir det litt for mye «har du lyst, har du lov».

Min erfaring er dessverre at mange da vil svare med at ingen sier jeg må, og så skjer det lite eller ingenting.

Riktignok avrundes hele strategidokumentet med en oversikt over aktørenes roller og ansvar, der det presiseres at «en viktig forutsetning for å lykkes er at ansvars- og rollefordeling hos de ulike aktørene er avklart, og at de

sørger for gode samarbeidsforhold». Her er noen aktører og roller litt mer avklart, det står bl.a. noe om at styreren skal..., barnehagens ansatte bør... og kommunen som barnehagemyndighet skal...

Skal er definitivt bedre enn bør, men selv i denne «avklaringsdelen» blir det for vide begreper, for mye rom for tolkninger, for lite krav. Når det så i tillegg skal spares penger i kommunene, er jeg redd gode intensjoner ikke holder.

Uforpliktende og ikke lovpålagte ting er noe av det første som spares inn, dvs. kuttes.

En ting står imidlertid skrevet rimelig klart under punktet Kommunen som barnehagemyndighet: «Som en forutsetning for å få statlige midler, skal kommunen utvikle kompetanseplaner som omfatter både kommunale og ikke-kommunale barnehager.»

Ergo: Hvis kommunen ikke utvikler kompetanseplaner for barnehagene, får de ikke penger fra staten. Kan vi kalle det en forpliktelse? Et litt fordekt krav? Ja, faktisk, tenker jeg. Herlig! Her er det bare å sette i gang!

Kjersti Norwall-Nielsen, områdetillitsvalgt oppvekst i Skien kommune, seksjonsleder i SKKO i Fagforbundet Skien-Siljan

LANGTURNUS

Fagforbundet og langvakter

I Jærbladet 4. april skriver Elisabeth B. Salte fra arbeidstakerorganisasjonen Delta at det er trist at Fagforbundet har satt en stopper for langvakter ved Bryneheimen.

Fagforbundet har gitt dispensasjoner i flere år til en rekke virksomheter hvor det har vært nødvendig i forhold til < brukernes behov. Det har i Fagbladet 5/2014 < 53

Debatt hovedsak vært innenfor barnevern, bofellesskap, rus og psykiatri. Det har aldri vært lovens intensjon at dette skal innføres i ordinær sykehjemsdrift.

Det å arbeide i full stilling på et sykehjem, der beboerne med årene er blitt betydelig mer pleietrengende, er krevende nok ved ordinære vakter. Jeg går ut ifra at også Delta ønsker at de som arbeider ved slike virksomheter skal kunne stå i stillingen til pensjonsalder. Det er i så måte et paradoks at de som arbeider i industrien ikke får stå ved maskinene mer enn i åtte timer fordi de kan ødelegge maskinene. Er det viktigere enn de som skal arbeide med syke og pleietrengende mennesker?

Her mener altså Delta at det er beklagelig at de ikke får arbeide 14 timer eller mer i strekk. Vi mener at beboere på sykehjem først og fremst er tjent med å ha opplagte og friske arbeidstakere rundt seg over lang tid.

I Fagforbundet har vi alltid med oss 40-årsperspektivet. Det er hvor lenge vi mener at vi skal kunne stå i jobb – både med tanke på egen helse og fram­ tidig pensjon. Mange har et yrkesliv som er enda lengre – oftest fordi de har hatt et arbeidsliv hvor de har unngått å bli utslitt før tiden. Dette vil alltid være målet for forbundet.

Våren 2005 vedtok flertallet på Stortinget og Bondevikregjeringen en ny arbeidsmiljølov. Om Delta sine tillitsvalgte husker dette, vil de også huske hva vedtaket sa om arbeidstidsbestemmelsen. Det innebar en betydelig svekkelse for alle som arbeidet i turnus. Er det dette Delta ønsker seg nå? Heldigvis fikk vi et regjeringsskifte høsten 2005 som endret loven tilbake igjen til det vi har i dag. Dette skjedde etter sterkt påtrykk fra fagbevegelsen.

54 < Fagbladet 5/2014

ARBEIDSRETT

Oppsigelse av frilanstolker Tolker for døve, døvblinde og døvblitte har bachelorgrad i tegnspråk og tolking. Det eneste offentlige stedet vi kan få frilansoppdrag, er ved å ha rammeavtale som tolk med Nav hjelpemiddelsentral i det fylket vi er knyttet til.

Hjelpemiddelsentralen i Hordaland har nå sagt opp i overkant av 20 frilanstolker uten å ta kontakt med de berørte tolkene på forhånd.

Tilsynelatende har tolkene fått en felles e-post adressert til alle frilanstolkene i fylket, og et brev i postkassene til tolkene det gjelder. Tilsyne­ latende det samme brevet til alle. Hovedbegrunnelsen er at hjelpemiddelsentralen endrer rutiner, rydder i lister og luker ut tolker som er «svært lite aktive» og ikke påtar seg oppdrag jevnlig.

Frilanstolker har en ramme­avtale som sier at de skal melde seg til oppdrag når de kan. Det står ingenting om hvor mange oppdrag de må ta i løpet av en bestemt periode.

Om de blir tildelt oppdrag de

Delta slapp sikkert å være med på det, ettersom de nesten alltid benytter seg av det andre forbund har kjempet fram. Men i denne sammenhengen er det betimelig å spørre om Delta vil endre normalarbeidsdagen, og om de mener vi skal endre lovens bestemmelse slik at det blir lettere for arbeidsgiverne å endre den enkeltes arbeidstid, uten innblanding fra arbeidstakerorganisasjonene. Det er det dette handler om.

melder seg til, har frilanstolker ikke herredømme over. Mange frilanstolker velger å ha andre jobber ved siden av.

I tillegg er et argument i oppsigelsen «å sikre at brukerne mottar tjenester av god kvalitet». Gir ikke tre år på høgskole og mange års arbeiderfaring tjenester av god kvalitet? En av tolkene som er sagt opp, har uttalt seg skriftlig. Jeg anbefaler dere å lese hennes innlegg på www. tolkeforbundet.no Videre er det i rammeavtalen vår et punkt der det står at begge parter kan si opp avtalen med en måneds varsel.

Her er det tydelig at Tolkefor­ bundet og Nav hjelpemiddelsentral Hordaland har delte meninger om forståelsen. Det

Fagforbundet har alltid vært en ansvarlig aktør i arbeidslivet.

Det skal vi fortsette å være. I dette ligger det at vi skal lytte til arbeidsgivernes behov og være omstillingsdyktig når det er nødvendig. Men vi kommer aldri til å kompromisse med medlemmenes helse bare for å beholde dem som medlemmer, eller for å verve medlemmer fra andre forbund. Det er etter vårt skjønn uansvarlig.

I mediene kan vi stadig lese

kan se ut som ingen andre av Navs hjelpemiddelsentraler har samme oppfatning som i Hordaland. Dette er sjokkerende og provoserende! Spørsmålene og usikkerheten er stor blant frilanstolkene i Norge. Har ikke utdanningen noen verdi? Har vi ingen rettigheter? Hvorfor er det bare i Hordaland dette skjer?

Må Nav hjelpemiddelsentral i Hordaland trekke tilbake oppsigelsene? Kan noen gi en tilbakemelding på hvordan vi som frilanstolker på landsbasis skal forholde oss til dette?

Utfallet av denne saken rammer ikke bare frilansere i Hordaland. Den kan ramme mange flere.

Sammen er vi sterke!

Faglært frilanstolk

at kvinner har et betydelig høyere sykefravær enn menn.

Vi tror dette først og fremst skyldes at de har svært tungt arbeid, hvor belastningen på den enkelte blir for stor over tid. Vi vet at dette i stor grad gjelder i pleie- og omsorgsyrkene. Dette tilsier ikke at løsningen er enda lengre vakter.

Det er også viktig å understreke at vi har forståelse for at mange ønsker å jobbe lange vakter og ha lange friperioder,

og særlig i en periode av livet.

Men uansett er vi nødt til å ta hensyn til at alle som jobber i virksomhet skal kunne stå i sin jobb. Det skal fortsatt være mulig å jobbe ved Bryneheimen selv om du ikke ønsker å gå vakter på 14 timer. Det er det som er solidaritet i arbeidslivet.

Solidaritet med hverandre uansett hvor de er organisert eller ikke. Dette vil ikke Delta være en del av, noe som de har all rett til. Det er likevel svært beklagelig.

Torill H. Herigstad, seksjonsleder helse og sosial i Rogaland

ASYLPOLITIKK

Papirløse – viktigere enn noen gang Norge er i ferd med å få en ny permanent underklasse av mennesker helt uten rettigheter.

De blir kalt «papirløse» – mennesker som bor her uten lovlig opphold. Mange er statsløse eller kommer fra verdens mest urolige områder. De er uønsket i landet de opprinnelig kommer fra. Ingen vet nøyaktig hvor mange de er her i landet, men det kan dreie seg om 10.000– 30.000 personer.

De papirløse er blant de mest sårbare, og er spesielt utsatt i arbeidslivet – bundet av slavekontrakter og uten de rettighetene fagbevegelsen har kjempet fram. De fleste lever i skjul, og livssituasjonen for både voksne og barn er sterkt belastende. De er uten noen form for rettigheter, og de er nektet retten til å forsørge seg selv og familien. Dermed må de papirløse ta det de får av løsarbeid og godta lønns- og arbeidsforhold som plasserer dem helt nederst på klassesamfunnets rangstige. Alternativet

er å begå kriminelle handlinger for å overleve.

Mens andre land har gjennomført ulike lovendringer eller reformer som også inkluderer former for amnesti, skiller Norge seg ut ved å ha en av de strengeste tilnærmingene.

Utviklingen her går i feil retning, og tok nylig enda en vending som er uverdig for et av verdens rikeste land da Frps innvandringspolitiske talsmann, Mazyar Keshvari, lanserte et forslag som vil stanse all helsehjelp til folk uten lovlig opphold, og forplikte helsepersonell til å angi sine pasienter til politiet.

Allerede i januar 2012 ble retten til helsetjenester strammet inn. Inntil da hadde papirløse rett til nødvendig helsehjelp fra den kommunen de oppholdt seg i. Etter den nye forskriften har de kun krav på helsehjelp som er «helt nødvendig og som ikke kan vente, uten at det medfører fare for død, varig sterkt nedsatt funksjonstilstand, alvorlig skade eller sterke smerter». Nødhjelp med andre ord.

Mange i arbeiderbevegelsen mente at endringen var et skritt i feil retning. Verre var det at den ble gjort av en rødgrønn regjering som tydeligvis hadde glemt verdiene om likeverd og solidaritet. Nå er det noen som vil at vi skal ta enda et skritt i feil retning. Ironisk nok frontes saken av en som selv har kommet til Norge som flyktning.

Keshvari og Frp er åpenbart lite opptatt av at rett til helsehjelp er en grunnleggende menneskerett, og at helsepersonell har en lovfestet taushetsplikt. Forslaget er i direkte konflikt med de etiske standardene for helsepersonell, som tilsier at ethvert menneske har rett til hjelp. Rett til helsehjelp

slås fast i flere internasjonale konvensjoner. Menneskerettighetene er universelle og gjelder for alle, uansett hvem vi er og hvor vi bor.

Forslaget har liten støtte i de øvrige partiene. Både KrF og Venstre ber helseminister Bent Høie avklare regjeringens syn.

Forhåpentligvis oppnår Keshvari kun å bekrefte Frp som Norges mest innvandrerfiendtlige parti. Det at forslaget blir fremmet i det offentlige rom, er et tegn på en innvandrerfiendtlig vind som blåser over landet.

Fagbevegelsen har selvsagt en viktig rolle å spille her. Den generelle situasjonen for papirløse setter vår solidaritet på prøve, og skriker etter en rettferdig løsning for de mange menneskene som har lidd altfor lenge.

LO-kongressen vedtok i fjor Fagforbundets forslag om å

opprette et faglig senter for papirløse, som skal gi råd til arbeidere som blir utnyttet.

Disse menneskene er oftest uorganiserte og er blant de mest sårbare i norsk arbeidsliv. Da vedtaket ble fattet, var det de rødgrønne som styrte landet. Vi kan regne med større motstand fra den mørkeblå regjeringen, og spesielt fra Frp som virker mest opptatt av å angripe de svakeste i samfunnet vårt.

Det haster med å sette i gang det praktiske arbeidet og følge opp kongressvedtaket. Opprettelsen av senteret er viktigere nå enn noen gang. Vi har først og fremst et moralsk og politisk ansvar, men ingen er tjent med en varig underklasse i Norge bestående av mennesker uten de mest grunnleggende rettigheter.

Eddie Whyte, nestleder Fagforbundet Vestfold

Når du skal lære Kompetanse bidrar til høyere kvalitet på tjenestene, mer fornøyde brukere og økt trygghet i jobben. Vi tilbyr bestillingsoppdrag, kurs, studier og konferanser rettet mot offentlig sektor.

Lederutdanning helse og omsorg En praksisnær, deltakerorientert og annerledes lederutdanning med lokal gjennomføring. Studiet består av 4 moduler à 7,5 stp, er samlingsbasert og gir studentene trening, veiledning og refleksjon.

Les mer på fagakademiet.no/fokus

fagakademiet.no • E-post: post@fagakademiet.no • Tlf.: 417 84 200

Fagbladet 5/2014 < 55

GJESTESKRIBENT

Jeg har ikke klippet håret, men jeg har fått meg en jobb.

Jeg har selvfølgelig jobbet siden tidenes morgen, men om noen måneder går jeg fra å være 100 prosent selvstendig næringsdrivende til å bli 100 prosent fast ansatt.

Klipp håret og få deg en jobb Hannah Wozene Kvam Artist, skribent og slam-poet. Medlem av gruppa Queendom. < Følg Fagbladets faste gjesteskribenter:

Mohammed Omer Journalist og fotograf fra Gaza.

Ingeborg Gjærum Miljøverner, student og rådgiver i BursonMarsteller.

Hans Olav Lahlum Historiker og forfatter, SV-politiker, kommentator og debattant.

56 < Fagbladet 5/2014

gangs intervju, måtte jeg gå noen Jeg gjør det jeg gjør fordi jeg For mange er ikke dette så runder med meg selv. Hva var det elsker det jeg gjør. Jeg gjør det jeg enestående, men for meg er det en som gjorde at jeg ikke lenger vil gjør fordi jeg elsker det jeg gjør. aldri så liten revolusjon på gang. Da være det jeg selv kaller fri?

Gjør du det du gjør fordi du jeg startet som frilanser i 2005, etter I fjor fikk jeg en 30 prosent stilling elsker det du gjør? Eller gjør du det nesten to år i utlandet, trodde jeg innenfor frilanstilværelsen min hvor du gjør fordi noen har fortalt deg aldri at det skulle vare i ni år. jeg fikk tilbud om å være på at du må, må, må gjøre?

Etter en stund trodde jeg at det kontoret med dem jeg skulle jobbe skulle vare evig. Mitt frilansliv gikk for. Det ble en ny tilværelse med Men så skjedde det noe. Med en de første årene fra å være en arena hyggelige folk, felles lunsjer og flere stillingsannonse som ropte søk hvor jeg lette meg frem, bygget å drodle ideer med. Jeg ble også denne jobben! Jeg følte meg som en nettverk, fant min flytende plattskjerpet av å ha faste dager, faste amatør i jobbsøkermodus. Hva form. Jeg dro dit vinden førte meg tider å jobbe på de to dagene jeg var skulle jeg skrive? At jeg er en kul og sa ja til det meste. Etter hvert ble der. Denne opplevelsen fremkalte dame med stå på-vilje og pågangsfrilanslivet en sone hvor jeg fikk noen spørsmål som jeg ser at jeg har mot? Glad i folk? Ærlig? Omgjenprøvd ut mitt kunstneriske virke glemt å spørre meg selv om undergelig? Sta? på mange vis. Etter hvert med god veis. fortjeneste.

Trives jeg med frilanstilDet frie jobblivet har væt «Jeg skal jobbe som kultur- og værelsen nå? Er det verdt fint. Jeg har elsket å ha nærmiljøleder innenfor Norges det? Har jeg det gøy? ansvar for min egen Og svarene jeg fikk, var at hverdag, min egen tid. største næring. Pleie- og omjo, jeg trives, men føler meg I starten var stresset, sorgsnæringen. Hvordan kan alene. Jeg savner kollegaer og prestasjonsangsten, det bli grått og kjedelig?» gode samarbeidspartnere. grublingen, pengeprobleEr det verdt det? Ja, men mene og søvnløse netter ikke nå lenger. Jeg vil gjøre noe Jeg valgte å fokusere på erfaringer sekundært. Det å kunne velge selv annet. Noe som ikke krever at jeg er et interessant frilansliv har gitt meg. var og har vært første prioritet. Jeg 100 prosent på ballen hele tiden.

Og da jeg kom til første gangs har kjempet med nebb og klør mot Har jeg det gøy? Ja da, masse intervju, slo det meg ut fra spørsdem som hardnakket har påstått at livet uten fast jobb, uten fast inntekt målsformuleringene at mitt selvsten- moro, men ofte føles det som å rope til en vegg. Uten å få svar. dige liv sett utenfra kunne oppleves må være fryktelig slitsomt. Jeg fikk som veldig spennende og morsomt stadig høre fra fast ansatte at de Dermed var jeg ikke vanskelig å aldri i livet kunne ha levd et slikt liv. hele tiden. Hvorfor i all verden vil be da jobben ble min. Og myten om Er det ikke vanskelig økonomisk? jeg inn i en jobb hvor rammeverket det kjedelige A4-livet skal knuses. er satt. Er jeg klar for den kjedelige Hvordan klarer du deg? Kan du Jeg skal jobbe som kultur- og og grå hverdagen? Med faste leve av å formidle? Av kunsten? Og nærmiljøleder innenfor Norges arbeidstider og mange ansatte å jeg ble irritert. Så irritert at jeg skrev forholde seg til. Da jeg kom til andre største næring. Pleie- og omsorgsdikt om det. Det starter slik:

Foto: Scanpix

SKIFTER BEITE: Hannah blir ikke like ofte å se på scenen når hun starter i fast jobb som kultur- og nærmiljøleder i pleie- og omsorgssektoren.

Her som konferansier på fjorårets Mela-festival.

næringen. Hvordan kan det bli grått og kjedelig?

Som leder vil jeg også få utvikle meg i tråd med oppgavene mine. Det har faktisk allerede begynt før jeg er ansatt. Så skal jeg også, helt ærlig nyte å få penger inn på konto en fast dato hver måned, og som en annen bekjent sa: Hannah, om 1,5 år får du betalt for å ha ferie. Oh, lykke.

Borte er bekymringen med dyr forsikring som vi frilansere må ha hvis det skulle skje noe. Systemet ivaretar meg.

Jeg merker også tydeligere nå hva presset har gjort med kroppen. Det å hele tiden

være på, aldri tørre å slå av i frykt for å miste en jobb, gode penger eller folk som kan løfte meg videre. Alltid passe på å regulere skatten, betale forskuddet, ikke miste oversikten økonomisk tar mer enn det gir.

De som har stilt kritiske spørsmål i forhold til min frilanstilværelse, har nok ikke bare gjort det ut ifra sin egen redsel for å leve uvante liv. Eller, noen har kanskje det. Samtidig må jeg innrømme at jeg ser fordelene ved å være fast ansatt. Men livet som frilanser passet bra en periode i livet.

Og jeg har virkelig elsket det. Og ingenting

tilsier at jeg kanskje vil havne der igjen en gang.

Akkurat nå puster jeg mer med magen, jeg er gladere, og jeg ser fram til å komme inn dørene på jobb klokka åtte om morgenen og bidra ett sted. Ikke 100 steder på en gang. Jeg skal som Olav H. Hauge sier i sitt dikt Det er den draumen: at me ein morgonstund skal glida inn på ein våg me ikkje har visst um.

I det ligger sitringen, spenningen og gleden over å se livet fra en ny vinkel.

Fru «snart fast ansatt» er klar.

Fagbladet 5/2014 < 57

OSS

Jubilerende totninger Fagforbundet Vestre Toten avholdt årsmøte med merkeutdeling i januar til de som har 40 års medlemskap i LO og 25 års medlemskap i Fagforbundet.

Leder i Fagforbundet Oppland, Svend Morten Voldsrud, hadde merket seg den sterke

veksten vi har hatt i 2012 og 2013, så det ble noen rosende ord om vår utvikling.

Fra venstre: 25-årsjubilant Synnøve Bakke fylkesleder Svend Morten Voldsrud, 25-årsjubilantene Britt Moe, Ingrid Lien Nilsen, Eva Strandbakken, Evi Gjestvang

og Marit Eriksen, og lokallagsleder Morten Pettersbakken.

Fra venstre: fylkesleder Svend Morten Voldsrud, 40-årsjubilantene Rolf Halvorsrud og Kjell Arne Kristiansen, og lokallagsleder Morten Pettersbakken.

Tekst: Morten Pettersbakken

20 år som tillitsvalgt

Janne E. Pettersen i Fagforbundet Ringsaker avd. 264, fikk på årsmøtet tildelt gullnål, diplom og blomster etter 20 år som tillitsvalgt. Hun er i dag leder/hovedtillitsvalgt i Fagforbundet Ringsaker.

Utdelingen ble foretatt av fylkesleder i Hedmark Karin M. Mathisen Tekst: Elin A. Nereng

40-årsjubilanter i Fagforbundet Fredrikstad.

Feiring

Gullmerker

i Fredrikstad

Fagforbundet Fredrikstad har avholdt erkjentlighetsfest for 60 trofaste medlemmer, både for dem som har vært 40 år i LO og for dem som har vært 25 år i forbundet.

i Vestvågøy

25-årsjubilanter i Fagforbundet Fredrikstad.

Tekst: Gerd Nordaas

25-årsjubilanter i Fagforbundet Fredrikstad.

58 < Fagbladet 5/2014

Under årsmøtet til Fagforbundet Vestvågøy ble Sissel Andersen og Paul Einar Olsen tildelt Fagforbundets gullmerke for lang og tro tjeneste. Sissel Andersen har vært hovedtillitsvalgt i 20 år, og Paul Einar har sittet i styret i Kommuneforbundet og har vært hovedverneombud i Vestvågøy kommune siden 1992. Begge to innehar fortsatt sine verv. Tekst: Gunn Kristensen

Kontakt Oss!

tips@fagforbundet.no Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo

Flott markering i Alta

25-årsjubilantene: Fra venstre Asbjørg Thomassen, Sølvi Djupvik Iversen, Solfrid Alice Wessel og Wenche Pettersen; 40-årsjubilantene Randi ­Ludvigsen og Rigmor Pedersen. Bak nestleder Magne Opgård og helt til høyre leder Grete Johanne Thomassen.

40-årsjubilanter: Randi Ludvigsen (t.v.) og Rigmor Pedersen, begge med 40 års medlemskap i LO.

Fagforbundet Alta avholdt sitt årsmøte der vi selvsagt ga jubilantene ekstra oppmerksomhet. Det møtte opp to jubilanter med 40 års medlemskap i LO, og fire med 25 års medlemskap i Fagforbundet.

I tillegg var det mange jubilanter som ikke hadde anledning til å møte. Gratulerer til alle!

25-årsjubilantene (i tilfeldig rekkefølge) Grethe Berntsen, Ragnhild Kristoffersen, Sriranganath Pooniah, Karin Wolden, Bjørg Karlsen, Anita Sandstad, Elin Haugen, Sigrid Lyngstad, Oddbjørg Rundtom og Svein Skinnerud, og foreningsleder Iren Bekkevold Berg.

Hedersgjester i Skedsmo

Fagforbundet Skedsmo avholdt sitt årsmøte i slutten av januar. Her fikk jubilantene blomst, diplom og nål. Vi delte ut én nål for 40 års medlemskap i LO og 11 nåler for 25 års medlemskap i Fagforbundet.

Tekst: Jeanette Østvang

40-årsjubilant Sylvi Bogerud.

Tekst: Grete Johanne Thomassen

Merkeutdeling i Modum I forbindelse med årsmøtet hedret vi jubilantene i Fagforbundet Modum og Sigdal. Vi hadde 32 medlemmer som har vært med 25 år i forbundet og tre medlemmer med 40 år i LO. På bildene er de som hadde anledning til å delta i feiringen.

Tekst: Anne Warhuus

Fra venstre: Leder i foreningen Anne Warhuus, Hilde Ruud Stensrud, Guri Johannessen, Marit Tangen, Inger Kristin Flaglien, Anne Lise Holck, Helge Kleiv, Toril Moe, Aud Iren Høgmoen, Marvel Skinstad og Gunny Tangen.

Leder i foreningen Anne Warhuus og 40-årsjubilant Randi Braaten.

Fagbladet 5/2014 < 59

Kryssord

Dans

Sermoni

Duk

Grov

Tekke

Røk

Tall

Databeh.

Fartøy

Fortrinn

Tyskland

Hensikt

Gjennom

Hermod © 459 11-2013 Tine

Ukjent

Krum

Tall

Fakke

Tydelig

Gutte navn

Fisk

Matemne

Slagside

Skrall Måleenhet

Leketøy

Miste

Ordner

Land

Lute

Stang

Jod

Jordart

Oppbevare

Likevel

Pirrende Gass

Sår

-ord

Spotte

pron.

Fisk

Moderne

Løvtre

Bevre

Pattedyr

Skriv

Sorg Tre Opprør

Hissig

Om

Romertall

Bekk

Rettesnor

Uruguay

Avis

Bort

Slektning

Avsnitt

Løsningen på kryssord nr. 5 må være hos oss innen 6. juni!

Merk konvolutten med «kryssord nr. 5» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

Adresse Postnr./Sted Når mottok du bladet?

60 < Fagbladet 5/2014

Gjøre klar

Vinnere av kryssord nr. 2

OBS! Legg ikke annet enn kryssordet i konvolutten.

Navn

Hes

Retning

Nedbør

Variete

500

Slektning Gods

Levning Streben

Skjær

Svovel

Anfall

Bildel

Erindring Skjells

Skynde

Monopol Eiend.

Erte

Trøtt

Trivsel

A V K L E A R E N K O K E T K D E N B Ø R R E E K T A P E T R E D E

D A N Å A

F F E R D I G D R D E E I M R N I R N E G R

A L B E R T I N E M E L O D I

B E R T R U A K U S E M Å T O T A G E L L E R T N I E R K K E E N E T

A L L R R E R R O V S A I N S I I T E E M V I E I S E K A M K

V E S N N L I N G H T E T U K P R R E R G I

L E I E

G I D D E

Y L R E E R R L E A T B A T N A

Vi har trukket tre vinnere som hver får 10 flaxlodd: Osvald Smeby 2880 Nord-Torpa Johan Kristiansen 0372 Oslo

Inger-Lise Eilertsen 8613 Mo i Rana

Nyberg

ANSVARLIG REDAKTØR Kirsti Knudsen kirsti.knudsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 49 REDAKSJONSSJEF Åslaug Rygg aaslaug.rygg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 72 JOURNALISTER Titti Brun titti.brun@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 29 Per Flakstad per.flakstad@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 28 Simen Aker Grimsrud simen.aker.grimsrud@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 37 Sidsel Hjelme sidsel.hjelme@fagforbundet.no 23 06 44 48 Nina Monsen nina.monsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 33 Ingeborg Vigerust Rangul Permisjon Karin E. Svendsen karin.svendsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 32 Ola Tømmerås ola.tommeras@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 6-70 Vegard Velle vegard.velle@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 6-73 TYPOGRAFER Vidar Eriksen vidar.eriksen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 69 Knut Erik Hermansen knut.hermansen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 70 ANNONSER Lillian Lindberg lillian.lindberg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 46 Annonsemateriell sendes til annonser@fagforbundet.no Faks 23 06 44 07

Ø ILJ

M E RK

241

E

T

M

393

Trykksak

Repro/trykk Aktietrykkeriet AS

Magiske ord Tryllekunstnere bruker dem hele tida: Abrakadabra!

Simsalabim!

Eventyrfigurer bruker flere ord, eller til og med hele setninger: Sesam, sesam, lukk deg opp, sa vedhoggeren Ali Baba.

Forvento Vergum, messet Harry Potter, mens han forsøkte å beskytte seg mot desperanter fra trollmannsfengslet Azkaban.

Jeg fikk bruk for mine magiske ord allerede før jeg begynte på skolen.

Grunnen var rett og slett at jeg var så liten. Med mine 116

cm over bakken måtte jeg undersøkes hos skolepsykolog og ta en IQ-test for å fastslå om jeg var skolemoden, eller om jeg burde vente et år og begynne i første klasse med elever som var ett år yngre.

Det var da jeg brukte de magiske ordene mine: – Trigonometrisk punkt, sa jeg.

– Kan du det? spurte psykologen forbløffet.

Jeg nikket. Tidligere på våren hadde jeg nemlig vært med faren min i skogen, og der fant vi en stolpe med en trefigur på toppen. «Det heter et trigonometrisk punkt,» fortalte far.

Da vi gikk hjemover, hørte han taktfaste og stadige gjentakelser bak seg: Tri-go-nometrisk-punkt, tri-go-no-metrisk-punkt. Jeg hadde fått et verdifullt, magisk ord.

Skolepsykologen slo imponert ut med armene og mente at denne gutten var så smart at han måtte få begynne på skolen fortere enn svint.

Og til dem som lurer: Nei, jeg vet fortsatt ikke hva et trigonometrisk punkt er.

Kanskje jeg skulle google det en dag…

Per Flakstad

Fagbladet 5/2014 < 61

Glad og forbannet millionerstatning Roy Lilliedahl falt på vei til jobben og ble varig ufør. Etter et rettsforlik har han fått 1,25 millioner kroner i erstatning, men skulle ønske han hadde visst hva forsikringen ikke dekket.

Tekst og foto: PER FLAKSTAD

F

ordi klokka bare var halv sju på morgenen og han var på vei til jobb, fikk ikke Roy Lilliedahl (61) erstatning etter yrkesskadeloven, men i henhold til en såkalt tariffforsikring. Dette er en type forsikring som ligger i tariffavtalene, og som kommunene dermed er pliktig til å tegne for sine ansatte.

– Heldigvis for meg var jeg dermed dekket selv om jeg ikke var på jobb da jeg skadet meg. Men samtidig skulle jeg gjerne visst på forhånd hva en slik forsikring dekket, og ikke minst hva den ikke dekket. Jeg har blant annet ikke fått dekket tapt arbeidsfortjeneste og tapte pensjonsrettigheter. Hadde jeg visst dette, ville jeg tegnet en ulykkesforsikring i tillegg, og da ville jeg ha fått en mye større utbetaling, mener Roy Lilliedahl som jobbet i det kommunale foretaket Drammen KF før han ble skadet og ufør i 2010.

Falt over frossen brøytekant En tidlig desembermorgen i 2010 skled han på fortauet og falt over en frossen brøytekant.

– Det var 17 minus, men fortauet hadde undervarme. Snøen ble til vann som siden frøys til speilhålke, forteller han.

Roy hadde gått fem kilometer til og fra jobb i flere år, men nå måtte han kreke seg inn på en buss, der sjåføren var grei og kjørte ham til døra. Personalkonsulenten så hvordan det var fatt med ham, og foreslo der og da at de skulle fylle ut skadepapirer.

Måtte kjempe mot forsikringsselskapet Etter at kverna hadde gått sin gang, fikk Roy et trygdevedtak på uførhet. Så langt hadde alt gått greit, og han skryter av både forsikringsselskap og ikke minst av oppfølgingen han fikk fra Fagforbundets tillitsvalgte i Drammen. Men da det ble snakk om erstatning, ble tonen en annen fra forsikringsselskapet.

– Jeg ble utredet av en lege som bare var opptatt av ryggpro62 < Fagbladet 5/2014

lapsen, selv om det ikke var noe problem for meg i det hele tatt.

Det var andre skader som gjorde at jeg ble ufør, forteller han.

Legen skrev at prolapsen hadde gode utsikter til å bli bedre, og dermed lukket forsikringsselskapet saken.

– Nok en gang fikk jeg hjelp fra Fagforbundet, som tok saken min videre og garanterte for økonomien ved en eventuell rettssak. LO-advokaten sørget for at jeg ble utredet på nytt av en nevrolog i Tønsberg, og denne gangen ble det gjort grundig.

Dette arbeidet ble imidlertid slaktet av forsikringsselskapets lege, og da tok vi ut stevning. En rettsoppnevnt nevrolog støttet den første undersøkelsen, og dermed endte saken med at jeg godtok et rettsforlik der forsikringsselskapet tilbød 85 prosent av kravet mitt, til sammen 1,25 millioner kroner, forteller Roy. Tapte penger Roy Lilliedahl er fornøyd med å ha fått en solid erstatning, men han er likevel forbannet fordi han mener han tapte penger på grunn av kunnskap han aldri fikk, men som han mener han burde fått.

– Jeg trodde at en forsikring gjennom tariffavtalen var fullt ut dekkende, men den er begrenset til 15 ganger grunnbeløpet i folketrygden, eller rundt 1,3 millioner kroner. Hadde jeg fått informasjon om dette, ville jeg ha tegnet en ulykkesforsikring i tillegg.

– Jeg mener jeg har tapt rundt halvannen million i inntekt, framtidig erverv, pensjonsrettigheter og varige mén på kun å ha den tariffestede forsikringen. Det er bittert, og hadde jeg vært yngre og hatt familie å forsørge, kunne jeg ha kommet i en virkelig økonomisk knipe.

– Det er viktig å informere om dette, og jeg vil derfor fortelle min historie for at folk skal få denne informasjonen og tenke over om de bør sikre seg ekstra for ikke å tape store beløp slik jeg gjorde, sier Roy Lilliedahl.

for

GLAD OG FORBANNET: Roy Lilliedahl fikk erstatning da han skadet seg og ble ufør utenom arbeidstida. Hvis han hadde tegnet en ulykkesforsikring i tillegg, tror han at utbetalingen ville vært mye større.

Standardiserte erstatninger – Både yrkesskadeforsikringen og tarifforsikringen har langt på vei standardiserte erstatninger, men det er litt ulikt hva de dekker og hva som skal til for å få erstatning, sier forbundsadvokat Anne-Gry Rønning-Aaby i Fagforbundet.

En yrkesskadeforsikring har du krav på hvis du blir skadet eller syk på jobb eller som følge av arbeidet. Denne erstatningen dekker helsetjenester som trygden ikke dekker, pluss utgifter, tapt inntekt, framtidig erverv og menerstatning. Tariffavtalens yrkesskadebestemmelser gir kun en standardisert erstatning på maks 15 G, men som blir samordnet med yrkesskadeforsikringsloven.

Forsikringen som ligger i tariffavtalen med KS, dekker de ansatte også når de er på vei til og fra jobb, noe som i utgangspunktet ikke dekkes av yrkesskadereglene. Som yrkesskadeforsikringen dekker den tap av framtidig erverv, men dette er begrenset oppad til 15 ganger grunnbeløpet

i folketrygden, eller snaut 1,3 millioner kroner. Yrkesskadeforsikringen reduseres også etter alder.

– Hvis du er et stykke opp i 50-årene, så kan det hende du kommer bedre ut med en tarifforsikring enn yrkesskadeforsikring. Tariffordningene er viktig for medlemmene.

Men ingen avtaler er uten hull, og alle ordninger kan bli bedre. Dette er opp til partene i tarifforhandlingene, sier Anne-Gry Rønning-Aaby.

Kommunene sender jevnlig sine forsikringsordninger ut på anbud, men det spiller liten rolle for ytelsene til de ansatte, ifølge Unni Rasmussen som er leder i Fagforbundets forhandlingsenhet.

– Det står i avtalen hva en ansatt som blir skadd skal ha.

Hvis en kommune har kjøpt en billig ordning med lavere ytelser, går vi direkte på kommunen og krever det som står i avtalen, sier hun.

Fagbladet 5/2014 < 59

ANNONSE

Informasjon om LOfavør Har du lastet den ned?

Nærmere 100.000 medlemmer har allerede fått medlemskortet og fordelene på mobilen.

Last ned appen du også!

Appen er gratis og du finner den i App Store og Google Play.

Du kan også sende kodeord <APP> til 26250 så sender vi deg en nedlastningslink på SMS.

Trenger du mobilt bredbånd i sommer?

LOs forbund har medlemmer over hele landet. Derfor ble ice.net valgt som samarbeidspartner og leverandør av mobilt bredbånd. Ved bruk av 450–frekvensen er ice.net alene om på dekke 75 % av landarealet og er et av Norges mest stabile nett. Det gir deg trygghet å vite at nettet fungerer.

Bruksområdene til ice.net er mange. Du har med deg din egen trådløse Wi-Fi sone uansett hvor du er, om det er i bilen, i båten, eller på tur på fjellet. Det er til og med batteri på routeren som gjør at du kan ta den med deg overalt - også i ryggsekken.

Gjennom LOfavør får du gode betingelser på mobilt bredbånd, både på utstyr og bruk.

■

Du får markedets gunstigste betingelser på R90 Mobil bredbåndsrouter med LOfavør Alltid abonnement. Dette er bestselgeren til ice.net.

■

R90 Mobilt Bredbåndsrouter kr 1,-

■

LOfavør Alltid abonnementet, 8GB til kr 259,- per måned

■

Kostnadsfritt frakt

■

15 % rabatt på øvrig utstyr og abonnement*

Totalpris første år = kr 3109,Ordinær pris = kr 4186,*Rabatten gjelder ikke ekstra kvotekjøp og abonnementsutvidelser.

Les mer og bestill på lofavør.no Ring Medlemsservice 815 32 600 - tast 3 så 2 LOfavør 64 < Fagbladet 5/2014 Postboks 778 Sentrum, 0106 Oslo

lofavør.no

@

post@lofavor.no

facebook.com/lofavor.no

Oslo kommune Barne- og familieetaten

Sko+gratis såle!

Gjør en forskjell – bli fosterforeldre

995,NYHET!

660 Sort/rosa | Str. 35 - 42

Meget lett og komfortabel fritidssko med Grete Waitz-sålen for maksimal støtdemping og komfort.

Jamal (5) og Wadi (9) To sjarmerende brødre som skal bo sammen i fosterhjem.

NYHET!

BESTSELGER!

661 Grå/rød | Str. 35 - 40

Meget lett og komfortabel fritidssko med Grete Waitz-sålen for maksimal støtdemping og komfort.

995,-

Grete Waitz sandal med maksimal støtdemping.

GRATIS GRETE WAITZ SÅLER

Oppgi kode “Fagbladet” når du kjøper en av disse annonserte skoene på www.footcare.no og få med et ekstra par Grete Waitz såler - Verdi kr 225

Vi kan tilby: • Minimum to års forsterkning med mulighet til forlengelse • I en oppstartsperiode kan det være aktuelt med frikjøp av begge • Utgiftsdekning • Jevnlig veiledning, opplæring og relevante kurs

Tilbudet gjelder t.o.m 15.juni 2014

FootCare

Vil dere vite mer?

Ta kontakt med Fosterhjemstjenesten i Oslo, på tlf. 23 42 80 90 eller send en e-post til fosterhjemstjenesten@bfe.oslo.kommune.no.

www.fosterhjem.no/oslo

995,-

400 Lilla | Str. 35 - 42 Illustrasjonsfoto

Guttene er født i Norge, men har afrikansk bakgrunn. Familien har et kristent livssyn.

På grunn av belastende erfaringer i form av langvarige konflikter og vold i nære relasjoner er guttene ekstra sårbare med større behov for trygghet, forutsigbarhet og følelsesmessig ivaretakelse enn andre barn på samme alder.

Jamal er en stille og forsiktig gutt, med mye humor. Han liker å bygge lego og tegne. Han er glad i å være ute og flink til å leke.

Han er årvåken og engstelig i nye situasjoner. Jamal trenger over tid å erfare at han kan stole på de voksne som skal ha omsorg for han.

De må ta seg av og veilede, være følelsesmessig tilstede, nysgjerrige og ha et ønske om å forstå ham og hans behov.

Wadi er en sjarmerende gutt med god utstråling. Han har mange gode iboende evner, og er spesielt glad i matte. Han er glad i fysisk aktivitet, men liker også roligere aktiviteter, som data og biljard.

Wadi dekker ofte over at han har det vanskelig følelsesmessig og gir lite uttrykk for egne behov. Det kan være vanskelig for andre og se at han strever. Wadi trenger voksne som kan se bakenfor atferden og hjelpe han til å bli kjent med seg selv. Wadi har stor omsorg for lillebror. Han trenger hjelp til å sette egne behov fremst og lære å være barn.

Jamal og Wadi skal ha kontakt med sin biologiske familie.

Hvem er dere?

Guttene trenger en trygg og stabil omsorgssituasjon med voksne som er følelsesmessig tilgjengelige. De trenger to fosterforeldre med mye tålmodighet, som ser deres behov og som kan tilby en rolig og oversiktlig hverdag. Dere kan gjerne ha et kristent livssyn, samt interesse for guttenes etniske, kulturelle og språklige bakgrunn.

TA V ARE PÅ FØT T E NE DINE .

Bestill på:www.footcare.no/Tlf:67 97 80 40/E-post:post@footcare.no

0508 Footcare_Fagbladet_97x236.indd 1

Fagbladet 5/2014 < 65

09.05.14 12:10

Etter jobb

Tekst: SIDSEL HJELME Foto: WERNER JUVIK

Symaskina var en viktig del av opp­ veksten. Nå fører Veronika sytradisjonen videre med samisk håndverk.

Fra Barbie til samisk håndverk Veronika Heitmann Kurthi Alder: 40 år Jobb: Utdannet helsefagarbeider, jobber som sekretær på Wesselborgen sykehjem i Kirkenes.

Familie: Gift, to døtre på 12 og 18 år.

Hobby: Duodji/samisk husflid.

66 < Fagbladet 5/2014

– Det startet med at jeg hadde så lyst på en luhkka selv, sier Veronika Heitmann Kurthi. På kjøkkenbordet har hun rigget seg til med symaskin, vadmelsstoff og fargerike bånd. Filtremser og knappenåler er innen rekkevidde, og en ny luhkka er i emning.

Luhkka er et tradisjonelt samisk klesplagg, en poncho med hette som gjennom generasjoner er utviklet og tilpasset forholdene på Nordkalotten. Det tykke vadmelsstoffet i ren ull er både vindtett og vannavstøtende, forteller Veronika.

– Vi er mye på hytta i Pasvik, og der sitter vi ofte ute rundt bålet både vinter og sommer. Da er luhkkaen perfekt.

– Jeg sydde min første luhkka for fem år

siden. Da brukte jeg mønsteret etter en gammel luhkka fra Karasjok, men det fins mange lokale variasjoner, sier Veronika, som ikke selv har samisk bakgrunn.

Symaskina var hun fortrolig med lenge før hun begynte med de tradisjonsrike luhkkaene.

– Jeg fikk bruke symaskina hjemme fra jeg var liten. Da gikk det mest i Barbie- og andre dukkeklær. Og søminteressen går i arv. Yngstedattera fikk symaskin i julegave da hun var ti.

Hver luhkka består av tre deler. Med øvede hender klipper Veronika til det koksgrå vadmelsstoffet – hun har mistet tellinga på hvor mange ganger hun har gjort det samme.

– Det har virkelig eksplodert, og jeg har vel sydd 25–30 luhkkaer i alle størrelser.

Fra bitte små babystørrelser til store herreluhkkaer.

– Hvem skal ha denne?

– Det vet jeg ikke ennå. Kanskje gir jeg den i gevinst til Langvasseid bygdelag. Det har jeg gjort flere ganger tidligere også.

Når stoffet er ferdig klippet, er neste trinn å sy på fargerike bånd.

– Dette røde og koksgrå som jeg skal bruke nå, er et tradisjonelt samisk mønster.

På den som henger på veggen, har jeg brukt et gammelt ullbånd etter mormor.

Og det viser seg at enda flere i familien er involvert i luhkka-produksjonen: – Snora som skal knyttes i halsen, er det søsteren min som lager. Den er flettet i en tradisjonell samisk teknikk, og jeg har samme bånd i luhkkaen som i skallene mine. Litt stil må det være, ler Veronika.

Fagbladet 5/2014 < 67

B-Postabonnement

Foto: Helge Hansen

Returadresse: Fagforbundet Postboks 7003 St. Olavs plass 0130 Oslo

Fagforbundet har over 335.000 medlemmer.

De representerer mer enn 100 yrker, som alle trengs for å holde hjulene i gang i store og små virksomheter over hele landet.

Svømmernes trygge vakt Bjørn Inge Aase (25) jobber som badevakt ved Sentralbadet i Bergen. – Enten sitter jeg i vakttårnet eller så går jeg rundt og passer på. Vi følger også med via undervannskameraer. Det jeg liker best med jobben, er å hjelpe folk til å bli bedre svømmere, fastslår Aase. Han er en av 336 badeansatte som er organisert i Fagforbundet.

###*P <60>Fagbladet *I/*Y