Fagbladet 2014 04 - HEL

< SEKSJON HELSE OG SOSIAL

www.fagbladet.no

Nr. 4 - 2014 < For medlemmer i Fagforbundet

Bytter jobb for 책 beholde

PENSJON

Forsidefoto: Werner Juvik

Side 10

Innhold

30 Foto: Thor Nielsen

8 10 16 20

20

Vant jobben tilbake TEMA: Barnehageopprør Må snu på hver krone PORTRETTET: Pål Eikrem

Foto: Per Eide

Helse og sosial

27–42 HELSE OG SOSIAL 44 FOTOREPORTASJEN: Helse i hvert sveip

50 Flyktet fra et land uten håp 62 Trives som nattvakt FASTE SPALTER

4 4 24 28 40 42 53 56 58 60 61 66 68

Del av framtidas omsorg Bruk av sensorer og annen teknologi kan øke brukernes trygghet og selvstendighet.

Samtidig kan hjemmetjenesten bruke tida si mer målrettet.

Uro i Oslobarnehager

Oslo kommunes iver etter å konkurranseutsette og selge barnehager, har ført til at de ansatte rømmer til andre kommunale barnehager, og at foreldrene gjør opprør.

38

Foto: Per Flakstad

ISSN 0809-9251

40

Velferdsteknologi kan aldri overta menneskelig pleie og omsorg. Teknologien omhandler kun 10 prosent, og det menneskelige 90 prosent, mener fokusforfatter Solrunn Hårstad.

2 < Fagbladet 4/2014

10

34

Seks helsearbeidere presenterte egenopplevde dilemmaer fra hverdagen i eldreomsorgen. Det ga deltakerne på Verdighetskonferansen mye å gruble på.

Teknologi som hjelpemiddel

Uhelbredelig sykdom snudde livet på hodet for Pål Eikrem fra Ålesund.

– Jeg har tydeligvis anlegg for å ha de små oddsene på min side, så jeg kjøper en lottokupong hver uke, sier den evig optimistiske tobarnsfaren.

Tema

På Oppdal helsesenter har de erfart at musikk sparer dem for arbeid og uro. Men det som er god musikk for en pasient, kan være støy for en annen.

Hva er verdighet?

Satser på lottogevinst

Foto: Werner Juvik

Hver sin smak

Aktuelt Mette mener Bare spør Seksjonsaktuelt FOKUS: Velferdsteknologi Seksjonslederen Debatt GJESTESKRIBENT: Hans Olav Lahlum Oss Kryssord Gullfeber og Petit ETTER JOBB: Leken medspiller EN AV OSS: Sykehusets tusenkunstner

– Nattarbeid passer meg Bjørg Dalberg Nerli trives som nattvakt, selv om hun vet at det innebærer en risiko for helseskader.

62

Pengegaloppen er fordi det skal spares penger. Da er det mest effektivt å skjære ned på den største kostnaden – de ansattes lønn og pensjon.

Og antall ansatte. Bemanningsnormen skal etter sigende ikke gjelde for de konkurranseutsatte barnehagene.

«Det er ikke ønsket om høyere kvalitet som er drivkraften bak vedtaket om å selge eller sette barnehagene i Oslo ut på anbud.»

Det paradoksale er at de pengene som blir til overs etter at sparekniven er tatt i bruk, ikke skal gå til andre gode formål i kommunen. Det skal nemlig lønne seg for noen andre å drive barnehagene. Og at det er lønnsomt å overta driftsoppga-

ver i offentlig sektor, har de store, kommersielle selskapene skjønt for lenge siden.

Så spørs det om konkurranseutsettingen i lengden blir like lønnsomt for kommunen som flertallet av de folkevalgte tror. Selv om driften av barnehagene settes bort, er vedlikeholdet av bygninger og tomter fremdeles et kommunalt ansvar. Anbudsrundene som skal gjennomføres hvert sjette år, er heller ikke kostnadsfrie. Noen, som det heter, må lønnes for å gjøre jobben, og pengene tas fra den potten som er satt av til barnehagene. Kanskje disse kostnadene – og for ikke å snakke om utbyttet til kommersielle driftere – heller kunne vært brukt til å drive barnehagene i god, kommunal regi?

Ansvarlig redaktør

Illustrasjon: Vidar Eriksen

Vedtaket i Oslo kommune om å konkurranseutsette sju barnehager og selge ti andre har satt sinnene i kok hos både ansatte og foreldre. Flere ganger denne vinteren har de gjort felles sak og inntatt gatene for å protestere mot beslutningen.

Barnehageansatte frykter at lønns- og arbeidsforholdene deres blir dårligere.

Mange av dem som har lang fartstid søker seg til andre kommunale jobber for ikke å få kuttet i pensjonen sin. Ikke minst dette bekymrer foreldrene, som ser at gode og erfarne medarbeidere – som gjør barnehagehverdagen trygg for barna deres – forsvinner en etter en.

Det fins mange gode private barnehager i Oslo, som skårer høyt på kvalitetstestene.

Det brukes for hva det er verdt av den politiske høyresida som et argument for konkurranseutsetting og privatisering.

Her er det viktig ikke å blande kortene.

Det er ikke ønsket om høyere kvalitet som er drivkraften bak vedtaket om å selge eller sette barnehagene i Oslo ut på anbud. Det

Medlemsblad for Fagforbundet Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 OSLO Telefon 23 06 40 00 BESØKSADRESSE Keysers gt.15 Inngang Munchs gate 0165 Oslo www.fagbladet.no Send tips til tips@fagforbundet.no ADRESSEENDRING Gå til Fagforbundets medlemsportal http://medlem.fagforbundet.no eller send e-post til hjelp@fagforbundet.no Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen.

PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 OSLO. Telefon 22 40 50 40

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2013: 336.756 Redaksjonen avsluttet 1. april

Fagbladet 4/2014 < 3

AKTUELT

Nordiske forskere har for første gang sammenliknet utviklingen for arbeidsløs ungdom i Norge, Sverige og Finland.

Det er blitt hevdet at sjenerøse velferdsordninger som dagpenger og bruk av arbeidsmarkedskurs, har skjermet ungdom i Norden fra de tøffeste konsekvensene av økonomiske nedgangstider i Europa.

Forskerne fant at i dag er det få arbeidsløse ungdommer i Norden som har rett til trygdeytelser. Årsaken er at myndighetene har strammet inn. Nå er behovsprøvd

sosialhjelp den vanligste inntekten for ungdom uten arbeid. Dette får konsekvenser for de unge.

Ikke bare økonomisk, men også sosialt.

Sosialhjelp er ikke noen god løsning for ungdom som står utenfor arbeidslivet.

Unge behøver andre ordninger, mener forskerne.

Norge ble ikke ble så hardt rammet av finanskrisen, men vi har likevel utviklet oss i samme retning som de andre nordiske landene. Der får langt færre unge arbeidsløshetstrygd og flere får sosialhjelp, forteller Thomas Lorentzen, sosiolog ved Universitetet i Bergen, til forskning.no.

m

Få arbeidsløse ungdommer i Norden har rett til dagpenger. Flere lever av sosialhjelp og er dermed blitt fattigere enn før.

rbox .co

Det politiske flertallet i Sortland kommune har bestemt å konkurranseutsette deler av eiendomsavdelingen. Rådmannen har valgt ut renholdsarbeiderne for å gjennomføre vedtaket.

– Det kommer ikke til å skje uten kamp, forteller renholdsleder Karina Danielsen til Bladet Vesterålen.

– Det er jo litt merkelig at kommunen oppfordrer oss til å ta fagbrev, for så å ta jobben ifra oss, sier hovedtillitsvalgt Hanne Næss.

Flere fattige unge i Norden

rasjonsfoto: co Illust lou

Kamp om renholdet

Tekst: NINA SANDÅS

Inkludering krever omtanke og tilrettelegging Arbeid til alle har lenge vært arbeiderbevegelsens faste slagord og mål.

Arbeid gir verdighet og en viss økonomisk trygghet, mulighet for å skaffe seg bolig og realisere sine evner. IA-avtalen er fornyet for en ny fireårsperiode og undertegnet av partene i arbeidslivet.

De tre delmålene beholdes: reduksjon av sykefraværet, økt yrkesdeltakelse for dem med nedsatt funksjonsevne samt økt reell pensjonsalder.

For å lykkes med å inkludere alle i arbeidslivet, må alle parter forplikte seg.

Alle ledd må fungere og ta sin del av ansvaret. Fra arbeidsgiver til arbeidstaker, fra fastlege til arbeidsplass, tillitsvalgte og arbeidsmiljøutvalg. Stikkordet er tilrettelegging på arbeidsplassen.

Det gjelder å se

4 < Fagbladet 4/2014

mulighetene og ressursene den enkelte arbeidstaker har.

I løpet av et langt arbeidsliv trenger mange arbeidstakere i perioder spesiell tilrettelegging. Arbeidsoppgavene de ble ansatt for å utføre, endres, og da må de få ny kompetanse for fortsatt å kunne yte hundre prosent. For å kunne tilby funksjonshemmede arbeid, må det tenkes kreativt. Trenden går i retning av mer spesialiserte enheter. Det gjør det vanskeligere å finne alternativt arbeid innenfor virksomheten til dem som trenger å bytte oppgaver for fortsatt å kunne yte maksimalt.

Mette Nord, forbundsleder

Kommune-Norge og offentlig sektor må ta ansvar og sørge for å tilby arbeidsplasser tilpasset ulike behov. Dersom offentlig sektor splitter opp tjenestene og spesialiserer alle oppgaver, begrenses mulighetene for å skreddersy arbeid til dem som har behov for det, og som fremdeles trengs. Innsparing og kostnadskutt kan ødelegge for et tilrettelagt og inkluderende arbeidsliv. Det er god samfunnsøkonomi og viktig for den enkelte at flest mulig i arbeidsfør alder er i jobb.

Vi er opptatt av at folk skal kunne stå i jobb til normal pensjonsalder og ha et arbeidsliv med utviklingsmuligheter og trivsel. For å få til det, må vi fremme positive tiltak. Vi må satse på det vi vet fungerer. Et bredt spekter av oppgaver innenfor samme virksomhet er ett av dem. Kommunene og offentlig sektor må gå foran med et godt eksempel i arbeidet for et inkluderende arbeidsliv.

Sykehjem tapte pensjonsstrid Lagmannsretten har konkludert med at ideelle sykehjem ikke kan kreve at kommunen dekker de ansattes reguleringspremier. Tillegget i pensjon i forhold til lønnsutviklingen må dekkes av sykehjemmene.

Sykehjemmene, som har driftsavtale med Oslo kommune, får med dette ansvaret for oppreguleringer av de ansattes pensjonsrettigheter for den tida de driver virksomheten for kommunen, men også for framtidige oppreguleringer.

Framtidig oppregulering Høsten 2011 gikk de tre ideelle sykehjemmene, Nordberghjemmet, Frogner menighetshjem og Sagenehjemmet til sak mot Oslo kommune med krav om at kommunen skulle dekke sykehjemmenes pensjonskostnader. Sykehjemmene fikk medhold i tingretten. Oslo kommune anket saken, og vant i lagmannsretten.

Fagforbundet kritisk til tvang

– Norge er et langstrakt land med store avstander og spredt befolkning. Man fjerner ikke fjell og fjord ved å fjerne kommunegrenser, sier forbundsleder Mette Nord i en kommentar til ekspertutvalgets forslag om å redusere antall kommuner drastisk.

En del av driftsavtalen Uenigheten ligger i hvorvidt pensjonsutgiftene er en del av driftsavtalene mellom Oslo kommune og de ideelle sykehjemmene eller ei.

De ideelle sykehjemmene tolker driftsavtalene slik at reguleringspremier, det vil si tillegget som må betales i forhold til lønnsutviklingen hos de ansatte, er holdt utenfor. De mener dette er kommunens finansieringsansvar.

Oslo kommune fikk lagmannsretten med seg på at alle pensjonsutgifter er inkludert i driftsavtalene hovedstaden har med de ideelle sykehjemmene.

Tekst: NINA BERGGREN MONSEN

Fagforbundet er bekymret for at avstanden mellom innbyggere og kommune vil bli lengre i store kommuner, ikke bare rent fysisk, men også avstanden mellom beslutningstakere og befolkning.

– Det kan godt tenkes at noen kommuner kan være tjent med å bli litt større, men det bør i så fall avgjøres lokalt, mener FagforSAG bundets leder.

Da regjeringen Solberg tok over, ble 7000 «rødgrønne» barnehageplasser fjernet med et pennestrøk. Tall fra årets barnehageopptak viser at det er flere søkere enn det er plasser, til tross for at regjeringen økte kontantstøtten og trodde det ville gi færre søkere. En oversikt fra Kommunaldepartementet viser at alle kommuner har fått redusert rammetilskuddet i forhold til de rødgrønnes budsjettforslag.

colourbox.com

colourbox.com

SPAREBLUSS: De ideelle sykehjemmene må sette av penger til økninger i framtidige pensjonsutgifter blant de ansatte.

Merker barnehagekutt

Ni av ti kvinner er minstepensjonister Ifølge Nav var nær 158.000 personer minstepensjonister ved utgangen av 2013. Dette er 7100 færre enn ett år tidligere. 88 prosent av minstepensjonistene er kvinner, en andel som har stått på stedet hvil det siste tiåret.

Andelen minstepensjonister blant alle kvinnelige alderspensjonister har sunket kraftig. Mens rundt halvparten av alle kvinnelige alderspensjonister var minstepensjonister i 2004, var andelen sunket til en tredel på tampen av 2013.

9 5 3 .

6 3 3

lemmer var med . april. undet 1 rb fo g a iF enn på 26 flere 1 4 r e t De r. tid i fjo samme

Fagbladet 4/2014 < 5

AKTUELT

Økt dødsrisiko En økning på bare én pasient per ansvarlig sykepleier på sykehusposter, økte pasientenes risiko for å dø under sykehusoppholdet med sju prosent, melder helsetjenesteaksjonen.

Dette er resultatet av en internasjonal undersøkelse som er publisert i det prestisjetunge tidsskriftet Lancet.

Gratis barnehage framfor barnetrygd Stortingsrepresentant Arild Grande (Ap) vil bytte ut barnetrygden med gratis barnehageplass.

– Jeg mener tida er moden for en frihetsreform som både sikrer barn en god oppvekst og familiene tid sammen, sier Arild Grande til Avisenes Nyhetsbyrå.

– Jeg syns i alle fall vi skal ha en debatt om det, sier han.

TETT SAMARBEID: Fagforbundets Metter Nord, ordfører Ann Sire Fjerdingstad, Utdanningsforbundets Cicilie Mette Lund og konstituert rådmann Morten Lauvbru i Øvre Eiker.

colourbox.com

Samarbeider for innbyggerne

Priset for grønn glede Vangstunet barnehage i Namdalseid har fått Bjørn Ness’ inspirasjonspris for 2013. Barnehagen får prisen for sitt engasjement for at barna skal lære å bruke naturen uten å ødelegge den og for å gi dem sunn og grønn mat.

Trepartsarbeidet i Øvre Eiker kommune lønner seg økonomisk og involverer innbyggerne.

I midten av mars inngikk Fagforbundet, Utdanningsforbundet og Øvre Eiker en ny samarbeidsavtale om kvalitetsutvikling i kommunen.

Avtalen er en videreutvikling og videreføring av tidligere samarbeid, og bygger på grunnprinsippene om et likeverdig trepartssamarbeid lokalt.

Det tette samarbeidet mellom politikere, administrasjon og tillitsvalgte startet i 2007.

Tett på innbyggerne Fagforbundets leder Mette Nord mener at involvering av politikere, administrative ledere, ansatte og tillitsvalgte er en annen måte å drive utviklingsarbeid i kommunene, enn å overlate

oppgaver og ansvar til investorer og kjøpesenterutbyggere: – Den involveringen dere har fått til i Øvre Eiker vitaliserer lokaldemokratiet og tydeliggjør politikerrollen. Gjennom trepartssamarbeidet utnyttes den kompetansen og kreativiteten som kommunens ansatte har. Og ikke minst får dere til et godt samspill mellom innbyggerne, ildsjelene og kommunen, sier forbundslederen.

Mette Nord mener mange kommuner ser på seg selv kun som tjenesteleverandører.

– Selvsagt skal kommunen levere tjenester til innbyggerne – det ligger i det generelle samfunnsoppdraget. Men Øvre Eiker setter tjenestene inn i en større ramme, det å bygge lokalsamfunnet er det viktige, og tjenestene til innbyggerne er byggesteiner i dette arbeidet.

Tekst og foto: BJØRN PETTERSEN

Enige om turnusskisse Det har vært turbulens rundt arbeidet med ny turnusordning i helse- og velferdsseksjonen i Fredrikstad kommune. Nå er en arbeidsgruppe der både kommunen og arbeidstakerorganisasjonene er med, blitt enige om et forslag til en prøveordning med frivillig ekstra helgearbeid mot økonomisk kompensasjon.

6 < Fagbladet 4/2014

I forhold til de andre lederlønningene som har vært framme, er dette nærmest beskjedent.

Næringen er i negativ vind for tiden, og bonuser til våre ledere er dårlig ansett.

Hvis du trenger 140.000 i uka, må du melde deg på Luksusfellen, ikke lede et av landets største selskaper.

Tor-Arne Solbakken, nestleder i LO, om bonus på 653.000 til Sparebank 1-sjefen

Pål Adrian Hellman, leder i Finansforbundet

Snorre Valen, stortingsrepresentant for SV

Foto: Vidar Ruud, ANB

Har du vurdert å bytte bank i protest mot bankenes bonusutbetalinger?

deltidsrapport: Spekters Anne-Kari Bratten (t.v.), Afi-forsker Cathrine Egeland og Fagforbundets Mette Nord.

Vil ha kvinner til å jobbe mer Fagforbundets Mette Nord og Spekters Anne-Kari Bratten liker dårlig at mange kvinner velger deltid frivillig.

Foto: Karin E. Svendsen

– Når deltidsarbeidende kvinner når pensjonsalder, så får de svi. Etterspørselen etter arbeidskraft er dessuten så stor at vi ikke kan ha så mange gående på deltid, sier Fagforbundets leder, Mette Nord.

– Vår mål er at det skal bli en heltidskultur, sier Spekter-sjef Anne-Kari Bratten til ANB. Fagforbundet og Spekter har fått Arbeidsforskningsinstituttet (Afi) til å se på hvorfor kvinner jobber deltid.

I AFI-rapporten «Frivillig deltid – kun et spørsmål om tid?» kommer det fram at deltid i liten grad er et spørsmål om tid, og at det meste er frivillig.

Kvinners deltidsvalg handler mer om spørsmål som familieøkonomi, partners inntekt, forebygging av egen

helse, fritid og en kultur som legitimerer at kvinner jobber mindre.

Deltidsarbeidende kvinner vet om farene, som lav lønn, lav pensjon og mindre likestilling, men de klarer ifølge Bratten og Nord likevel å skape seg en kulturell og moralsk begrunnelse for å jobbe mindre, og dette mener de to er bekymringsfullt.

– Går dere i rette med kvinnene som frivillig jobber deltid?

– I arbeidslivspolitikken virker gulrot bedre enn pisk.

Vi prøver å forstå hvorfor de gjør det, som med undersøkelsen Afi har gjort for oss. Da kan vi bruke virkemidler for å endre kulturen. Fagforbundet og Spekter har tidligere blitt enig om høyere helgetillegg for å få flere til å ville jobbe helg, for å nevne ett eksempel, sier Spekter-sjefen.

Tekst: Bjørn Erik Dahl, ANB

Merethe Krogstad Hoel, Arendal, styremedlem i Seksjon helse og sosial Jeg bruker en liten, lokal bank, og syns det er greit å holde meg der. Hadde jeg vært i DNB, hadde jeg byttet.

Helén Tangen, Oslo, styremedlem i Seksjon kontor og administrasjon i Oslo Hvilke banker er det egentlig som ikke betaler ut bonuser?

Det er ikke lett å finne ut av.

Jeg vurderer fortløpende, men foreløpig blir jeg der jeg er.

Årets arbeidsgiver 2014 Hilde Christiansen fikk Fagforbundets arbeidsgiverpris på Sykehuskonferansen i mars. Personal- og organisasjonssjefen i Helse Vest fikk prisen for sine gode samarbeidsevner av nestleder Odd Haldgeir Larsen.

For Christiansen er det viktig at de 30.000 ansatte i Helse Vest fortsatt skal ha en god arbeidsplass.

– Vi har et stort ansvar for å bevare et godt arbeidsliv også i framtida, sa prisvinneren som i mange år samarbeidet godt med Fagforbundet, blant annet for å styrke heltidskulturen. KES

Werna Steffensen, Sortland, nestleder i Fagforbundet Sortland Ja, det har jeg. Jeg er kunde i Nordlandsbanken, som skal overtas av DNB. Det er en del jobb å bytte bank, men det er noe jeg virkelig vurderer.

Fagbladet 4/2014 < 7

Anita ble oppsagt mens hun var sykmeldt.

Nå har to rettsinstanser dømt oppsigelsen ulovlig, og Anita kan fortsette i jobben som barnehageassistent.

Tekst: SIDSEL HJELME Foto: ANITA ARNTZEN

Vant jobben H

tilbake

ver eneste arbeidsdag gledet Anita Tjæreber­ get seg til å gå på jobb i Sandvoll barnehage.

Hun hadde jobbet i den private barnehagen i Bø siden den åpnet for ti år siden, hun triv­ des med kollegene og hadde et godt forhold til ledelsen.

Problemene startet etter et dødsfall i Anitas nærmeste familie for fem år siden. Dette ble langt mer enn en privat sorgprosess; dødsfallet utløste også smerter og utmattelse, og etter hvert sykmeldinger.

Anita jobbet 30 prosent, 40 prosent, 70 prosent – alt etter hvor mye krefter hun hadde. Etter hvert kom spørs­ målene fra arbeidsgiver: Hva skjer framover? Kommer du tilbake i full jobb?

– Det kunne jeg ikke svare på, rett og slett fordi jeg ikke selv visste hvor mye jeg ville være i stand til å jobbe, sier Anita.

Uformell oppsigelse?

Etter ett år på sykmelding, gikk Anita over på arbeids­ avklaringspenger fra Nav mens hun fortsatte å jobbe så mye som hun klarte. Målet var ifølge Navs vedtak «å avklare arbeidsmengden i din nåværende jobb».

Noen avklaring ble det ikke. Derimot ble Anita inn­ kalt til et «frivillig, uformelt møte» med daglig leder og barnehageeier, og trodde de skulle diskutere hvordan jobben kunne tilrettelegges framover.

– Barnehageeier startet med å si «Jeg vet ikke hvordan jeg skal si dette…», og jeg fortsatte spøkefullt: «Du har vel ikke tenkt å si meg opp?» Da eier svarte bekreftende på det, fikk jeg helt sjokk.

– Jeg har fått sparken, sa jeg da jeg kom ut i gangen og møtte søsteren min, som også jobber i barnehagen.

Og så begynte jeg å grine.

8 < Fagbladet 4/2014

Men Anita tørket tårene, fikk med seg tillitsvalgt i barne­hagen og dro rett til Fagforbundet i Bø. Derifra rullet snøballen videre. Kompetansesenteret i Skien ble umiddelbart koblet inn, og kort tid etter Fagforbundets advokater.

– Jeg var veldig langt nede etter oppsigelsen. Jeg hadde hele tida jobbet litt, men nå klappet jeg helt sammen.

Til tingretten I samarbeid med Fagforbundets advokat Børge Benum bestemte Anita seg for å reise søksmål mot barnehagen for å få kjent oppsigelsen ugyldig.

– Heldigvis hadde jeg spart på alt, sier Anita og klapper hånda på en velfylt ringperm på stuebordet.

Utskrift av egen legejournal var et viktig dokument.

Da Anita under rettssaken ble konfrontert med sykmel­ dinger fra flere år tilbake, kunne hun punkt for punkt tilbakevise at disse sykmeldingene hadde sammenheng med nåværende sykmeldinger.

Skriv til kollegene Ledelsen i barnehagen jobbet på sin side fortsatt for å avslutte arbeidsforholdet til Anita. Mens saken var for retten, ble de ansatte innkalt til personalmøte og presentert for et skriv som redegjorde for ledelsens syn på saken. Her heter det blant annet at «uansett hvor­ dan vi ønsker å løse dette, så vil det få konsekvenser for personalet».

Om barnehagen taper rettssaken, vil konsekvensen ifølge skrivet være at barnehagen «må stramme inn på det meste, og vi må ta en ny runde med personkabal».

Kopiene som de ansatte fikk utdelt, var nummererte, og de ble samlet inn igjen av ledelsen før møtet var slutt.

FULL SEIER: Anita Tjernshagen ble oppsagt fra barne­ hagejobben, men ville ikke gi seg uten kamp. Nå har lagmannsretten slått fast at opp­ sigelsen er ugyldig

Anitas råd til sykmeldte

1. Betal fagforeningskontingenten din 2. Ta vare på alle papirer.

3. Skaff deg utskrift av din egen legejournal.

Kollegastøtte Men kollegene sto fast på Anitas side, og deres uforbeholdne støtte var avgjørende for at hun fort­ satte å gå på jobb.

– Jeg var aldri fullt sykmeldt, gikk på jobb selv om jeg noen ganger følte at jeg måtte krabbe meg dit. Jeg var så sinna over urettferdigheten i dette.

– Tenkte du noen gang på å gi opp kampen?

– Nei, jeg hadde ikke noe å tape, jeg hadde jo allerede mista jobben.

Full seier I desember 2012 fikk Anita fullt medhold i AustTelemark tingrett: Sandvoll Barnehages oppsigelse var ugyldig, og arbeidsgiver ble dømt til å betale Anita erstatning på 35.000 kroner. Rettens begrun­ nelse var at barnehagen ikke hadde fulgt opp sin tilretteleggingsplikt etter arbeidsmiljøloven.

Men seiersgleden ble kortvarig: Barnehagen anket dommen, og et halvt år senere kom neste rettsrunde. Denne gang i Agder lagmannsrett.

Lagmannsretten la også avgjørende vekt på bar­ nehagens tilretteleggingsplikt, og mente det var et brudd på denne at Anita ble oppsagt før arbeidsev­ nen hennes var utprøvd, og Anita kunne innkas­ sere en endelig seier: Oppsigelsen er ugyldig, hun tilkjennes erstatning på 35.000 kroner, og barne­ hagen må betale saksomkostningene.

Arbeidsmiljøloven om tilrettelegging – § 4-6 • Har du fått redusert arbeidsevne som følge av ulykke, sykdom, slitasje e.l., skal arbeidsgiver, så langt det er mulig, iverksette tiltak for at du skal kunne beholde jobben.

• Du skal fortrinnsvis få fortsette i din vanlige jobb, eventuelt etter tilrettelegging av arbeid eller arbeidstid, endring i arbeidsutstyr e.l.

• Hvis det er aktuelt å overføre deg til annet arbeid, skal du og dine tillitsvalgte tas med på råd.

• Arbeidsgiver skal i samråd med deg lage en oppfølgingsplan. Planen skal senest være klar når du har vært helt eller delvis borte fra jobb i fire uker.

• Oppfølgingsplanen skal inneholde en vurdering av dine arbeidsoppgaver og arbeidsevne, hvilke tiltak som kan gjøres og en plan for videre oppfølging.

Betal kontingenten Anita understreker at hun ikke hadde hatt sjanse til å vinne fram i en slik sak uten Fagforbundet i ryggen. I dag jobber hun 50 prosent i barnehagen, og har 50 prosent avklaringspenger.

– Påkjenningen med rettssakene har satt meg litt tilbake, men nå går det framover, og jeg skal opp igjen i stillingsandel.

– Nå er jeg er stolt over å ha tatt denne fighten, og håper det også kan være nyttig for andre, sier Anita, som har ett klinkende klart råd til andre ansatte: – Meld deg inn i Fagforbundet og betal kontin­ genten din!

Fagbladet 4/2014 < 9

Tema: Konkurranseutsetting

STORT ENGASJEMENT: I vinter har barn, foreldre og ansatte demonstrert i Oslos gater mot at private skal overta kommunale barnehager. Byrådets vedtak har skapt et voldsomt engasjement.

K Byrådet setter barnehager ut på anbud K Ansatte flykter K Foreldre raser

Barnehageopprøret i Oslo Tekst: Simen Aker Grimsrud Foto: Werner Juvik

10 < Fagbladet 4/2014

> Fagbladet 4/2014 < 11

Tema: Konkurranseutsetting

Barnehager på anbud K Bystyret i Oslo vedtok høsten 2012 å konkurranseutsette sju og selge ti kommunale barnehager.

K Dette er et prøveprosjekt, og erfaringene skal gi grunnlag for om flere barnehager skal drives av private eller selges.

K Byrådet er bedt om fortrinnsvis å konkurranseutsette de barnehagene som er dyrest i drift.

K Bemanningsnormen, som sier hvor mange ansatte det skal være per barn, skal ikke gjelde for konkurranseutsatte barnehager.

K Fristen for å legge inn tilbud i anbudsrunden gikk ut 4. mars.

Byrådet fikk inn anbud på fem av sju barnehager, og har valgt å forhandle om privat drift av fire av dem. Byrådet har imidlertid ikke gått ut med hvor mange eller hvem som har lagt inn tilbud.

K Hvem som skal drifte barnehagene, blir bestemt i løpet av april.

Da skal det også etter planen bli bestemt hvilke ti barnehager som skal selges.

K Asperud barnehage blir ikke konkurranseutsatt denne gangen, men sto fortsatt i fare for å bli solgt da Fagbladet gikk i trykken.

MØTTE OPP I SOLIDARITET: Nina Schjønsby og Halvor Haugen deltok i demonstrasjonen selv om deres barn ikke går i noen av de konkurransetruede barnehagene.

– Jeg ga barna beskjed i går, og de syns det er trist at jeg skal slutte. Det er klart det ikke er enkelt, sier Lena Foyn, pedagogisk leder i Asperud barnehage.

I hvert fall en liten stund til. Barnehagen er én av sju som kommunen høsten 2012 bestemte seg for å konkurranseutsette. I tillegg skal ti kommunale barnehager selges. Men da anbudsfristen gikk ut i begynnelsen av mars, var det ingen som hadde lagt inn anbud på Asperud barnehage, som dermed står i fare for å bli solgt i stedet.

Lena har fått ny jobb Motstanden mot å sette barnehagene ut på anbud har vært stor fra både ansatte og foreldre. Det toppet seg før jul da byrådet i Oslo annonserte hvilke sju barnehager som de private drifterne skulle få konkurrere om. Asperud barnehage på Holmlia var en av dem. I et møte med bydelen 18. desember fikk de ansatte beskjed om at det godt kunne hende at barnehagen ble solgt hvis ingen private driftere meldte sin interesse.

– Ei fra Oslo pensjonskasse sa at alle over 55 år måtte skaffe seg en ny kommunal jobb for ikke å tape pensjon.

Selv er jeg 50, men jeg har ikke jobbet i det offentlige lenge nok til å få full opptjening. Likevel er jeg helt ­avhengig av å tjene opp så mye som mulig, sier Foyn.

Hun er alene med tre barn, og har nok med å få endene til å møtes. Å risikere å tape lønn og pensjon kunne hun ikke ta sjansen på. Etter møtet med bydelen ble hun inspirert. Hvorfor kunne ikke de ansatte ta over barnehagen selv? Hvorfor kunne hun ikke bruke erfaringen fra tida hun drev familiebarnehage til å legge inn anbud?

– Jeg fikk ut budsjett og regnskap for de siste årene, men kunne ikke se hvordan det er mulig å få det til å gå rundt

12 < Fagbladet 4/2014

uten å kutte i pensjonene til de ansatte. Og det ville jeg selvsagt ikke, sier Foyn.

– Ti av tretten har søkt nye jobber Foyn ble nødt til å se seg om etter en ny jobb, selv om det er tungt å gå gjennom en jobbsøkeprosess. Foyn trives godt, og hadde planlagt å bli i Asperud barnehage fram til pensjonsalder.

– Jeg fant ut at jeg måtte komme meg vekk, og jeg er heldig som har fått en ny pedagogjobb i en offentlig ­drevet barnehage i Oslo, sier Foyn.

Uro, usikkerhet og frustrasjon er noen av ordene som beskriver hverdagen for de ansatte i Asperud og de andre konkurransetruede barnehagene. Ifølge Foyn har så mange som ti av tretten ansatte søkt på nye jobber. De rømmer til andre kommunale barnehager.

– Jeg kommer til å tape rundt 2000 kroner i måneden som pensjonist hvis jeg blir med over til en privat driver, sier barnehageassistent Ann-Mari Ulvin.

– Ungene vil føle seg utrygge 55-åringen har jobbet i Asperud barnehage, en kort sykkeltur unna hjemmet sitt, i 27 år. Likevel ser hun seg nødt til å søke på andre jobber – foreløpig uten hell. Det er mange om beinet.

– Innerst inne håper jeg vi klarer å snu dette, og at barnehagen forblir kommunal, sier Ulvin, som er provosert over at en godt etablert barnehage blir konkurranseutsatt eller solgt fordi personalet er godt oppe i årene.

Byrådet i Oslo er bedt om fortrinnsvis å konkurranseutsette barnehagene som er dyrest i drift. Lønn og pensjon utgjør den største andelen av kostnadene i barnehagene;

SA OPP JOBBEN: Lena Foyn har sagt opp jobben som pedagogisk leder i Asperud barnehage p책 grunn av usikkerheten rundt framtida til barnehagen. Hun har f책tt jobb i en annen kommunal barnehage i Oslo.

SER SEG OM ETTER NY JOBB: Assistent Ann-Mari Ulvin har jobbet i Asperud barnehage i 27 책r. Hun har regnet ut at hun vil tape opp mot 2000 kroner i m책neden i pensjon hvis barnehagen blir tatt over av private.

>

Fagbladet 4/2014 < 13

TØFF TID: I flere måneder har de ansatte i Asperud barnehage og seks andre Oslo-barnehager levd med trusselen om å bli konkurranseutsatt. At det har vært en tøff tid, legger ikke Zeliha Dogan (f.v.), Lena Foyn, Sabrina Grimsrud og Ann-Mari Ulvin skjul på.

«Jeg fant ut at jeg måtte komme meg vekk, og jeg er heldig som har fått en ny pedagogjobb i en offentlig drevet barnehage i Oslo.»

Lena Foyn, pedagogisk leder i Asperud barnehage

om lag 75–80 prosent. Det betyr at det er her det er mulig å spare penger.

– Hvorfor skal vi straffes fordi vi er godt voksne og har god kompetanse? Det er helt tullete, utbryter hun.

Den erfarne assistenten tror barna vil lide av byrådets privatiseringsiver.

– Hvis alle ansatte på avdelingen forsvinner, tror jeg det vil ta lang tid før ungene vil føle seg trygge, sier hun.

Zeliha vil bli Zeliha Dogan blir trist når hun ser masseflukten fra kollegene. Hun er en av få som har bestemt seg for å bli selv om barnehagen havner på private hender.

– Jeg trives så godt her. Vi har det fineste arbeidsmiljøet, men jeg er redd det blir ødelagt nå. Jeg har en klump i magen, sier hun.

Det er ingen tvil om at all uvissheten og uroen tar på.

Hvilke kolleger som blir igjen, vet hun ikke.

– Men jeg vil prøve å bli i første omgang. Hvis jeg søker 14 < Fagbladet 4/2014

meg til en annen barnehage, kan jeg likevel risikere at den blir konkurranseutsatt om to år, sier hun.

Foreldre demonstrerer i gatene De ansatte står ikke alene i kampen. Utenfor Norlandias hovedkvarter i Oslo står rundt 400 barn og voksne. Innleide underholdere drar i gang allsang, og barnehagebarna hamrer rytmen med spader på hvert sitt spann for å holde varmen. Det er en sur vinterkveld i hovedstaden.

At byens minste kan bli rammet av konkurranseutsetting, har satt sinnet i kok hos mange foreldre.

For tredje gang i vinter har de tatt til gatene for å protestere mot politikernes beslutning. Masseflukten av ansatte bekymrer, de vil ha forutsigbare forhold for barna sine. Ved mikrofonen står en mor og ber Norlandia om å trekke seg fra anbudsrunden. Hun er sint på politikerne.

Tårene presser på. Også Eivind Volder Rutle er sint.

– Det har vært en enorm oppslutning. Helt fra starten har alle foreldrene vært imot konkurranseutsetting, hev-

Tema: Konkurranseutsetting der han, og forteller at mange foreldre har deltatt i ­demonstrasjoner for første gang i sitt liv.

Viktig prinsippsak Volder Rutle tror det voldsomme engasjementet skyldes at det handler om folks unger, men at det også er mer som står på spill: – Det er spørsmål om hva velferdsstaten skal være. Viktige deler av den står på spill. For veldig mange handler engasjementet om mye mer enn bare egne unger. I neste omgang er det andre som kan bli rammet, sier Volder Rutle.

Halvor Haugen og Nina Schjønsby har ikke selv barn i barnehagene som var konkurransetruet, men møtte opp til demonstrasjonen i solidaritet.

– Dette er en viktig prinsippsak. Kanskje er det vår barnehage som blir konkurranseutsatt i neste omgang, sier de.

Foreldrene skjønner at ansatte søker seg bort Volder Rutle er klar på at foreldrene hele veien har støttet de ansatte.

– Alle stiller seg bak de ansatte. De eldre arbeidstakerne som har avtalefestet pensjon (AFP) innen rekkevidde, vil tape mye. Vi skjønner godt at de søker på andre jobber, sier Eivind Volder Rutle. Han har barn i Asperud barnehage og er en av talspersonene i Foreldreaksjonen mot privatisering av barnehager.

At ingen private la inn anbud på drift av Asperud barnehage, føles litt som en seier etter at foreldrene har stått sammen og kjempet. Foreldreaksjonen har jobbet for å få de private barnehageselskapene til å forstå at foreldrene ikke er interessert i privat drift.

– De ansatte vil tape pensjon enten barnehagen konkurranseutsettes eller selges, men hvis den blir solgt, er det

vanskelig å få den tilbake i kommunal regi senere. Sånn sett er salg verst, mener Rutle.

Føler seg som forræder Engasjementet fra foreldrene har vært voldsomt. De ansatte i barnehagene må nesten klype seg i armen.

– Jeg føler meg litt som en forræder siden jeg har valgt å slutte, sier pedagog Lena Foyn.

– Foreldrene har lagt ned en stor jobb for å redde jobbene våre. Det setter vi veldig stor pris på, fastslår hun.

FORELDRESTØTTE: – Vi forstår godt at de ansatte ser seg om etter andre jobber, sier Eivind Volder Rutle, leder av Foreldreaksjonen mot konkurranseutsetting og foresatt i Asperud barnehage hvor Lena Foyn har sagt opp jobben.

Fagforbundet Oslo reagerer på prosessen Fagforbundet i Oslo reagerer på at byrådet holder de ansatte på pinebenken i de tre barnehagene som ikke blir konkurranseutsatt nå.

– Vi mener disse barnehagene ikke bør være en del av neste runde hvor byrådet skal prøve å selge ti barnehager. Byrådets behandling av barnehagene går kraftig ut over arbeidsmiljøet, mener nestleder Anna Elisabeth Uran i Fagforbundet Oslo.

Hun sier at Fagforbundet vil vurdere om Oslo kommune bryter arbeidsmiljøloven i sin behandling av disse arbeidsstedene.

– Arbeidsgiver skal sørge for et forsvarlig arbeidsmiljø både fysisk og psykisk. Vi vil se på om kommunen har ivaretatt sitt arbeidsgiveransvar. Det har vært tre måneder med stor usikkerhet, og nå skal altså de ansatte vente enda lenger, sier Uran.

Byråd Anniken Hauglie skriver i en SMS til Fagbladet at byrådet ikke har tatt endelig stilling til salgsprosessen.

– Vi er opptatt av å følge lov- og regelverk

på området, og inngåtte avtaler for øvrig, skriver Hauglie, som ikke vil kommentere Fagforbundet Oslos mistanke om brudd på arbeidsmiljøloven ytterligere.

I pressemeldingen byrådet sendte ut i mars, skrev hun: «Jeg er klar over at både ansatte og foresatte er utålmodige etter å få en endelig avklaring. Byrådet følger opp bystyrets vedtak om konkurranseutsetting, men for meg er det avgjørende at barnehagene skal ha seriøse og kompetente driftere som skal bidra til et godt barnehagetilbud med høy kvalitet.»

Fagbladet 4/2014 < 15

tariff 2014

Kaia Vang må tenke seg om to ganger for å få assistentlønna til å strekke til for seg og sine to barn.

Nå håper hun på et løft for de lavlønte.

Tekst: Simen Aker Grimsrud og Per Flakstad Foto: Simen Aker Grimsrud

Må snu på hver krone

– Om jeg setter opp budsjett? Nei, det er det ikke noe poeng i å gjøre. Når husleie og strøm er betalt, går det meste til mat, sier barnehageassistent Kaia Vang.

Enslig forsørger med assistentlønn Alenemoren jobber i Utforskeren barnehage i Oslo. Assistentlønna er ikke mye å skryte av. Hun får utbetalt drøyt 20.000 kroner i måneden, i tillegg kommer rundt 5000 kroner i barnetrygd. Etter at husleie og strøm er betalt, sitter hun igjen med rundt 12.000 kroner.

– Det går rundt, men noen måneder er tøffere enn andre. Det er ikke ofte vi har råd til å gå på kino.

Det blir heller en tur i skogen. Det er mange småting vi må kutte ut, og jeg bruker ikke mye på meg selv, sier Vang.

– Jeg prøver å spare der det går, blant annet på mat. Vi spiser nesten aldri ute og bestiller ikke mat. Om sommeren pleier vi å feriere i Norge, men i år skal vi til Syden for første gang på fem år, forteller barnehageassisten.

Ifølge Sifos beregninger skal den lille familien på tre ­sette av nesten 2000 kroner til klær og sko i måneden.

– Det er penger som ikke eksisterer for meg, sier Vang.

Hun trives godt i barnehagen i Groruddalen, og kan ikke tenke seg å bytte jobb. Hun skryter av samholdet blant kollegene, men legger ikke skjul på at lønn er noe som blir diskutert rundt lunsjbordet.

Det er ikke ofte vi har råd til å gå på kino. Det blir heller en tur i skogen.

Lever nøkternt Hun har en sønn på 13 år og ei datter på 7. Ifølge Statens institutt for forbruksforskning (Sifo), skulle den lille familien på tre ha sittet igjen med over 17.000 kroner etter å ha betalt husleie og strøm for å ha et rimelig forbruksnivå.

– Det går ikke med én assistentlønn, fastslår Vang.

Med to barn som skal i bursdager og være med på aktiviteter, blir det ikke mye penger til overs.

16 < Fagbladet 4/2014

– På tide med et løft – Det er på tide at vi assistenter løftes i et lønnsoppgjør. Sist gang var vel for seks år siden. Jeg mener vi bør få et kronetillegg, sier Vang, som mener yrket må verdsettes skikkelig. Hun har i dag en årslønn på 315.000 kroner.

– Vi passer på folks barn og har et stort ansvar, mener barnehageassistenten. Å kjøpe seg en bolig i Oslo kan hun bare drømme om.

Barna går på skole her, og resten av familien bor i hovedstaden.

– Jeg har valgt å leie dyrt framfor å bo dårlig, sier Vang.

<

12.000 kr Dette bør hun ha ifølge Sifo: 17.682 kr Dette har Kaia å leve for:

– 5682 kr

Fagbladet 4/2014 < 17

tariff 2014 Dette har Kaia å rutte med i måneden: Månedsinntekt etter skatt: 20.000 kr Barnetrygd: 5.000 kr – 13.000 kr Husleie og strøm: Disponibelt til forbruk:

12.000 kr

Dette sier Sifo at Kaia og hennes to barn bør ha: Mat og drikke: Datter på 7: 1.630 kr Sønn på 13: 2.030 kr Kaia: 2.030 kr Sum: 5.690 kr Klær og sko: Datter på 7: 560 kr Sønn på 13: 550 kr Kaia: 780 kr Sum: 1.890 kr Personlig pleie: Datter på 7: 210 kr Sønn på 13: 220 kr Kaia: 650 kr Sum: 1.080 kr

Reisekostnader: To barn mellom 4 og 19 år: 640 kr Kaia: 630 kr Sum: 1.270 kr Husholdningsutgifter for tre personer over tre år: Andre dagligvarer: 390 kr Husholdningsartikler: 420 kr Møbler: 430 kr Telefon og mediebruk: 1.510 kr Heldagsplass SFO: 2.611 kr Sum: 5.361 kr

Totalt forbruk:

Lek og fritid: Datter på 7: 650 kr Sønn på 13: 810 kr Kaia: 930 kr Sum: 2.390 kr

17.682 kr

Ifølge Sifos referansebudsjett skulle Kaia og barna hennes hatt månedlige forbruksutgifter på 17.681 kroner for å leve et nøkternt, men anstendig liv. Det er nesten 5700 kroner mer enn hun har igjen av lønna etter at husleie og strøm er betalt.

På sifo.no kan du sette opp ditt eget budsjett

Et nøkternt budsjett

ØnSker lØnnSØkninG: kaia Vang mener jobben som barnehageassistent ikke blir verdsatt nok. Hun må prioritere hardt for å få lønna til å strekke til for seg og sine to barn.

18 < Fagbladet 4/2014

Et viktig poeng ved å ha full jobb, er å kunne forsørge seg selv. Ved å sammenlikne beløpet som Kaia Vang får utbetalt som netto månedslønn med Sifos referansebudsjett for forbruksutgifter, får vi en pekepinn på om det er mulig på assistentlønn.

Regnestykket viser at fulltidsansatte på assistentlønn går i minus hver eneste måned.

Sifos referansebudsjett er nøkternt, men ikke noe minimumsbudsjett. Det viser hva det koster å leve på et rimelig forbruksnivå. Det går an å leve

billigere enn dette, hvis du for eksempel kjøper mye på loppemarked, utnytter bevisst alle tilbud og reduserer fritidsaktiviteter til et minimum.

Samtidig er dyre og utstyrskrevende fritidsaktiviteter, tobakk, alkohol og feriereiser utelatt. Budsjettet forutsetter også at du lager all mat hjemme.

Siden dette er et rent forbruksbudsjett, er utgifter til husleie og strøm ikke tatt med.

Det er tatt med reiseutgifter basert på kollektivpriser i Oslo.

Foto: Per Flakstad

Fagforbundets rammekrav i tariffperioden 2014–2016 • Sikring av kjøpekraft.

• Sikre likelønn og lønnsutvikling ved kombinasjon av generelle tillegg og heving av tariffavtalens ansiennitetsstiger/minstelønnssatser.

• Sikre garantiordninger for å fremme likelønn og lønnsutvikling for lavlønte.

• Forsterke retten til uttelling for kompetanse, herunder tilleggs- og spesialutdanning, realkompetanse og lederansvar.

• Forsterke retten til full stilling og fast ansettelse.

• Heving av tillegg for ubekvem arbeidstid.

• Følge opp Stortingets behandling av offentlig uførepensjon, og sikre vilkår og nivå på offentlig AFP og tjenestepensjon.

Tariffoppgjøret i offentlig sektor Disse forhandlingene er så langt tidfestet: ViktiG: – Offentlig sektor er viktig. derfor trenger vi dyktige ansatte, og da må de ha konkurransedyktig lønn. det er dette vårens tariffoppgjør handler om, mener mette nord og klemet rønning-Aaby.

– Lønnsforskjellene må reduseres Industriarbeidere har fått høyere lønnstillegg de siste åra enn ansatte i kommunene. I tillegg har ledere og akademikere fått høyere lønnsøkning enn øvrige kommunalt ansatte. Dette ønsker Fagforbundet å gjøre noe med i årets tariffoppgjør.

– Vi ser for oss en ramme for årets oppgjør på rundt 3,5 prosent i kommunesektoren, sier Fagforbundets leder Mette Nord og administrativ leder i LO Kommune, Klemet Rønning-Aaby.

Oppgjøret i kommunesektoren startet torsdag 3. april, og fristen for en forhandlingsløsning er 30. april.

Tall fra teknisk beregningsutvalg viser at kommuneansatte de siste fem årene i gjennomsnitt har fått ca. 5800 kroner mindre i årlig lønnsvekst enn ansatte i industrien.

– Vi mener derfor det er rimelig med krav som gjør at noe av dette etterslepet hentes inn igjen, sier Nord og Rønning-Aaby.

I tillegg viser tallene fra Teknisk beregningsut-

valg og ferske tall fra kommunesektorens organisasjon KS at det er klare forskjeller i lønnutviklingen blant de kommuneansatte.

Ledere og akademikere som får sin lønn fastsatt gjennom lokale forhandlinger, har i løpet av de siste fem årene fått en lønnøkning som er nesten 53.000 kroner høyere enn andre kommunalt ansatte.

– Offentlig sektor er viktig. Det er her vi finner velferdsstatens tilbud til befolkningen. Dette gjelder ikke minst i kommunene der vi er opptatt av god kvalitet på alle tjenester, og det oppnår vi bare med dyktige ansatte. For å få dem, må vi være villig til å gi dem konkurransedyktig lønn, sier Mette Nord.

– Det er dette vårens tariffoppgjør i kommunal sektor handler om, fortsetter hun. – Det skal sikre at de ansatte, som vi alle er avhengig av i hverdagen, får sin rettmessige del av den økonomiske veksten vi har i Norge.

Torsdag 3. april: Oppgjøret i kommunesektoren starter.

Mandag 7. april: Oppgjøret i statsoppgjøret og Spekteroppgjøret (blant annet helseforetakene) starter. Sykehusdelen av avtalen skal forhandles senere.

Tirsdag 8. april: Oppgjøret i Oslo kommune starter.

Onsdag 9. april: Forhandlingene om bussbransjeavtalen starter.

Mandag 26. mai: Forhandlingene om energiavtalen starter.

Onsdag 11. juni: Forhandlingsstart i HUK-området (helse, utdanning og kultur) med arbeidsgiverforeningen Virke.

Fristen for en forhandlingsløsning i oppgjørene i stat, kommuner og i Oslo er 30. april, men partene kan velge å bryte forhandlingene tidligere hvis de ser at det vil bli umulig å komme til enighet uten hjelp fra en mekler.

I skrivende stund er det brudd og mekling i frontfagsoppgjøret mellom Fellesforbundet og NHO, et oppgjør som tradisjonelt setter rammene for de andre lønnsoppgjørene.

Fagbladet 4/2014 < 19

Portrettet

Tekst: SIDSEL HJELME Foto: PER EIDE

Stemmen forsvant for flere år siden. Nå er det øynene som taler, og slik presenterer han seg: «Jeg har ALS. – Er det alvorlig? Ja. – Er det lov å le? Ja.» Pål Optimist Eikrem bærer sitt mellomnavn med rette.

Optimisten Pål Eikrem Alder: 43 år Familie: Gift med Anne Marie, barna Ingrid (14) og Sivert (11) Yrke: Lærer Hvorfor: Lever med ALS, en uhelbredelig sykdom som angriper motoriske nerveceller i ryggmargen og hjernen.

Bruker mye tid på å formidle erfaringer til helsepersonell.

Blogg: http://paleikrem.blogspot.no/

Han plasserer møysommelig én og én bokstav på den øyestyrte dataskjermen foran oss.

Bokstaver blir ord, ord blir setninger, og setninger blir fortellinger. I dag den eneste muligheten den tidligere så munnrappe 43-åringen har for å formidle sin historie og sine tanker til omverdenen.

Som tidligere lærer gjør han det med omhu, uten språklige snarveier og slurv som ellers sniker seg inn i skriftspråket.

– Det er et prinsipp, skriver han og smiler før han legger til: – Sjøttkaker og sjylling. Det driver meg til vannvidd.

Humoren og den kjappe replikken er egenskaper som ofte trekkes fram av de som har kjent Pål Eikrem noen år. Men det er ikke det samme når taleevnen er borte. Den forsvant for fem år siden.

– Å måtte skrive i stedet for å snakke er det vanskeligste ved sykdommen. Uten tvil!

Talens gave er utrolig essensielt. Det merker du først når den er borte. Å ikke lenger kunne gi kone og barn en skikkelig bamseklem er også et stort savn.

– Jeg skulle gitt mye for å kunne gjøre det igjen, om så bare for en liten time. Det gjør utrolig vondt ikke å kunne hjelpe ungene med praktiske ting, eller å gjøre noe i eller rundt huset.

Pål Eikrem mener de som har tidsklemme er heldige.

Livet og framtida så annerledes ut for ni år siden. Hverdagen var hektisk som i de fleste

20 < Fagbladet 4/2014

småbarnsfamilier med jobb, fritidsinteresser og husbygging. Men det var noe som ikke stemte: – Jeg merket at noe var galt, venstre hånd begynte å jukse og bli svak. Vi bygde hus det året, så jeg trodde først det var en slags overbelastning. Jeg fikk endelig diagnose, etter mange måneders undersøkelser, i desember 2005.

– Hva var din første reaksjon?

– Jeg hadde aldri hørt om ALS før legen nevnte det som et alternativ noen uker før jeg fikk diagnosen. Jeg hadde selvfølgelig googlet det, og ble livredd da jeg leste at det var en uhelbredelig sykdom.

– Heldigvis var pappa med meg da jeg fikk diagnosen, ellers hadde jeg nok kjørt rundt i ørska til det smalt. Men det gikk ikke mange minutter før jeg bestemte meg for å gjøre det beste ut av situasjonen og kun fokusere på det positive. Jeg er heldigvis en ganske positiv fyr.

Alvorlig sykdom var ikke ukjent for ham.

Moren ble lammet etter en blodpropp og satt i rullestol fra han var to år.

– Jeg lærte at livet ikke er ødelagt eller over av den grunn. Mammas humor, humør og ikke minst en solid dose galgenhumor gjorde henne til et forbilde.

Morens erfaringer var viktige da tobarns­ faren for fem år siden ikke lenger kunne puste ved egen hjelp. Å leve med respirator døgnet rundt var ett alternativ. Å dø var det andre.

Fagbladet 4/2014 < 21

Portrettet

– Var det et alternativ for deg å velge bort livet?

– Ja. Men familie, kompiser og stor kontaktflate har vært avgjørende for at jeg valgte å forlenge livet med respirator.

Summingen fra respiratoren akkompagnerer alle andre lyder i Pål Eikrems liv. Og med respiratoren kom også en annen forandring, overgang fra brukerstyrt personlig assistanse (BPA) til kommunal hjemmetjeneste.

– BPA var mine hender og føtter. Jeg foreslo derfor en deling for kommunen slik at hjemmetjenesten tar stellet og BPA overtar når jeg er oppe i stolen. Det gjøres andre steder i fylket og landet. Men jeg fikk beklageligvis avslag på dette fra Ålesund kommune.

Pål Eikrem er frustrert og oppgitt over avslaget og tror det først og fremst bunner i usikkerhet og uvitenhet.

– En slik løsning ville vært en vinn-vinn situasjon for alle, også økonomisk. Det er jo litt råflott å ha en sykepleier sittende på personalrommet i leiligheten min, uten annen oppgave enn å ha tilsyn fem av sju og en halv time per vakt. Med assistenter kunne jeg ­kanskje fått gjort litt praktiske oppgaver i ­løpet av dagen.

– Fra å ha levd et selvstendig og aktivt liv, trenger du nå hjelp til alle gjøremål døgnet rundt. Hva gjør en slik total forandring med selvbildet?

– Det er ikke til å legge skjul på at det er en kraftig nedtur og kan tære hardt på humøret.

Det er en stor omveltning å ikke kunne klø seg selv, gå på do selv, flytte foten selv, snu seg i senga, vaske seg selv, ta opp et rusk på gulvet selv, åpne døra når noen ringer på, ta vekk et insekt som kryper på deg, klemme dine kjære, ringe til noen som har bursdag, reise seg opp og gå noen steg, spise, vaske bilen, barbere seg selv og mye, mye mer.

– Det er ekstremt irriterende og frustrer­ ende.

22 < Fagbladet 4/2014

– Blir du ofte misforstått?

– Ja. Når jeg ikke har pc-en foran meg, bruker jeg signaler med ansiktet og en øyepeketavle. Da er det absolutt muligheter for å bli mistolket.

– Et eksempel: Jeg staver dyna til nattvakta fordi jeg er varm. Hun avbryter meg og tar dyna enda tettere omkring meg, slukker lyset og går. Da må jeg gnisse med tennene og håpe at hun hører meg.

– Det verste er ledere som sender utenlandske vikarer hit. Hvis de ikke kan stave norsk, er kommunikasjonen klin umulig. I jula 2012 hadde jeg en iransk-svensk vikar, og da sov jeg ikke på flere netter, jeg våget ikke…

Pål Eikrem bruker mye tid og energi på å formidle sine erfaringer som ALS-syk, og foruten daglige eposter til kjente og ukjente har han også vært på «road-trip» med foredraget «Å bli klødd med ei fjær – på feil plass».

– Hvor henter du krefter og overskudd til dette?

– Foruten at det å komme seg ut blant folk

og å få se annet enn stueveggene dag ut og dag inn gir energi og krefter i seg selv, er det å formidle tanker, råd og tips til helse- og omsorgspersonell og andre både givende og meningsfylt.

Folk gir massivt uttrykk for takknemlighet for at de har fått høre foredraget mitt, og det er jo på ingen måte et drawback heller.

– Hvordan klarer du å holde motet og humøret oppe?

– Jeg er heldigvis arvelig belastet med et godt humør, og evnen til å se løsninger istedenfor hindringer og problemer. Ungene og kona hjelper meg til å ha glede i hverdagen. Hadde det ikke vært for dem, hadde livet vært tungt og trist. Jeg har tak over hodet, fryser sjelden, går aldri sulten, har mine nærmeste i nærheten, har kyndig og god hjelp i det daglige, har stor kontaktflate og opplever ikke krig eller nød på kroppen.

Perspektiv hjelper godt.

Men egentlig har han aldri forsonet seg med sykdommen og konsekvensene av den, viser det seg: – Jeg har kjøpt lottokupong jevnt siden jeg fikk diagnosen, for jeg har tydeligvis anlegg for å ha de små oddsene på min side. Sjansen for å vinne, eventuelt tape i det store ALSlotteriet er 1:100.000... Men det hjelper ingenting å være sint, sur og gretten. Sammenlignet med andre triste skjebner rundt om i verden har jeg ikke noe å klage over. Perspektiv er en nyttig ting.

– Hva tenker du om framtida?

– Jeg håper jeg blir her såpass lenge at jeg får se ungene av gårde i de voksnes rekker.

Jeg har også et ønske om at familien forblir friske og raske, og at forskerne får midler og nok prestisje til å finne en kur for ALS. – Jeg frykter ikke framtida for min egen del.

Jeg er klar for hva som måtte komme.

Mette Nord frykter at arbeidslivet endres Foto: Karin E. Svendsen

Ansatte ved Ladegården sykehjem er glad for at Arbeidstilsynet godkjente 13 timers vakter i helgene.

Fagforbundets leder, Mette Nord, er bekymret over at dette kan være starten på å endre norsk arbeidsliv.

Tekst: Per Flakstad

Foto: Ole Palmstrøm

– Når valgmulighetene begrenses til hyppige helgevakter eller lange helgevakter, er det slett ikke rart at de ansatte ønsker seg lange vakter, sier forbundsleder Mette Nord.

Dekker over lav grunnbemanning Hun er derimot dypt bekymret over at Arbeidstilsynet gir en godkjenning som etter hennes mening kan åpne for en trend som over tid kan endre arbeidslivet i Norge.

– Denne gangen gjaldt det helger, neste gang kan det være onsdager og torsdager. Fortsetter det slik, kan vi risikere at lengre arbeidsdager blir det normale.

Er det en utvikling vi ønsker oss? spør Mette Nord.

Etter hennes mening er hovedproblemet at grunnbemanningen er for lav. For å få turnusene til å gå opp, må de ansatte enten jobbe helg ganske ofte, eller godta lange Forbundsleder vakter.

Mette Nord.

– På den måten dekker arbeidsgiver over det egentlige problemet, og lar de ansatte ta belastningen med for dårlig grunnbemanning, sier hun.

Går ut over pasientene Statens arbeidsmiljøinstitutt la i februar fram en rapport der de sammenfattet resultatene i mange ulike studier om arbeidstid og helse.

En av de mest entydige konklusjonene er at lange økter og skiftarbeid kan føre til nedsatt funksjon med påfølgende økt risiko for feilbehandlinger.

– Dersom dette er en trend som får bre seg, er jeg overbe-

vist om at det vil gå ut over beboere og pasienter i form av dårligere stell og behandling. Det er dypt bekymringsfullt, sier Mette Nord.

Skeptisk til teorien Arbeidstilsynet har lagt vekt på at de ansatte ifølge sykehjemmets søknad har flere passive perioder.

– Beboere på dementavdelinger har en uforutsigbar og ofte utagerende atferd. Derfor er jeg litt tvilende til at teori og praksis stemmer overens, sier Mette Nord.

Arbeidsminister Robert Eriksson (Frp) sier at erfaringer med slike forsøk blir viktige når regjeringen skal endre arbeidsmiljølovens bestemmelser.

For Fagforbundet er det viktig å ha en løpende dialog med myndighetene når det gjelder arbeidstid og arbeidsmiljø.

– Vi har allerede bedt om et møte med arbeidsministeren, og vi kommer til å følge denne problemstillingen svært nøye framover, sier forbundslederen.

PASSIVE PERIODER: Ifølge søknaden om alternativ turnus har de ansatte ved dementavdelingen flere perioder i løpet av arbeidsdagen der beboerne ikke trenger så mye tilsyn. Mette Nord er usikker på om teori og praksis stemmer overens.

Fagbladet 4/2014 < 23

Bare spør

Fagbladets ekspertpanel Fagbladet videreformidler spørsmål av allmenn interesse om blant annet tariffavtaler, juridiske arbeidslivssaker og -lover, videreutdanning og spørsmål angående LOfavør og Sparebank 1 til et ekspertpanel.

Eksperter i dette nummeret:

Må bedriftslegen delta?

SPØRSMÅL: Vi har lenge hatt en diskusjon i vårt arbeidsmiljøutvalg (AMU) om bedriftslegen må delta på alle AMU-møtene.

Noen ganger kan en annen representant for bedriftshelsetjenesten (BHT) fungere like godt, sies det. Hva er korrekt?

O.B.

Anne-Gry Rønning-Aaby Juss Aktuelt lovverk, inkludert arbeidsmiljøloven og ferieloven.

Arne Bernhardsen Arbeidsmiljø Spørsmål om helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen.

Magne Gundersen Bank og forsikring Spørsmål angående LOfavør og Sparebank 1.

Brev som ikke kommer på trykk, blir ikke returnert. Vi har dessverre ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke finner plass til i bladet.

Hvis du får problemer på arbeidsplassen, ta først kontakt med din lokale tillitsvalgte. Det er derfor hun eller han er der.

24 < Fagbladet 4/2014

SVAR: Siden jeg svarer på dette i 2014, er det forskriftskorrekte svaret at det er tilstrekkelig at en representant fra BHT stiller på møtet. Ved regelendring i forskriften om organisering, ledelse og medvirkning pr.

1. januar i år, er tida da bedriftslegen eller verneleder var obligatoriske deltakere i AMU. Min uvitenskaplige erfaring tilsier at forskriftsendringen samsvarer med alminnelig praksis i virksomhetene som har AMU. Det er fortsatt slik at bedriftslegen er hyppig deltaker, men i større og større omfang forteller folk at de har vel så god nytte av en organisasjonspsykolog, en fysioterapeut eller en sykepleier med spesialutdanning innenfor arbeidsmedisin.

Det som er aller viktigst for dere, er at den som stiller fra BHT har kompetanse på de mest risikofylte forholdene i

deres virksomhet, at vedkommende har satt seg grundig inn i forholdene i bransjen, hvilke utfordringer dere står overfor, og at vedkommende deltar kontinuerlig på møtene. Jeg får en del reaksjoner på at bedriftshelsetjenesten mange steder er en del av et stort BHT-konsern, og at det er tilfeldig hvem som stiller opp. AMU opplever at BHT-representanten ikke har tilstrekkelig oversikt, deltar

For sent ute?

SPØRSMÅL: Jeg vurderer å kjøpe en helårs reiseforsikring. Vil den gjelde for en reise som allerede er bestilt? Jeg reiser til utlandet til våren, og reisen er bestilt og betalt.

P.M. SVAR: Det er ikke noe problem. En reiseforsikring er gyldig fra den dagen du bestiller den. Du er altså dekket hvis forsikringen er bestilt før du reiser.

svært lite i meningsutvekslingen og kommer med allmenne råd som ikke treffer den situasjonen virksomheten er i.

Bestemmelsene om bedriftshelsetjeneste (se forskriften om organisering, ledelse og medvirkning og forskriften om administrative ordninger) krever at de virksomheter som skal ha BHT skal bruke en godkjent BHT. Det er Arbeidstilsynet som godkjenner BHT. Kravene er mangfoldige og skal sikre at useriøse legekontorer ikke kan utføre bedriftshelsetjenester uten å ha nødvendig kompetanse. Men alle BHT-er skal ha tilknyttet en bedriftslege. Minst én i ordningen må ha tilstrekkelig kompetanse på arbeidsmedisin og følgene av sammensatt påvirkning fra arbeidsmiljø på arbeidstakerne.

Deretter stilles det konkrete krav til tjenesten ut fra virksomhetens arbeidsmiljømessige utfordringer. Det kan være organisasjonspsykolog ved omfattende omstillinger, ergoterapeuter ved bygningsmessige endringer og kjemikere om de ansatte ved virksomheten bruker mye kjemikalier i arbeidet.

Arne Bernhardsen, redaktør i Gyldendal Arbeidsliv

Når du kjøper en LOfavør reiseforsikring, kan du velge mellom to typer. Standard reiseforsikring som gjelder på alle reiser med minst én overnatting og som har en egenandel ved skade på 1000 kroner. Topp reiseforsikring gjelder med en gang du forlater hjemmet og er uten egenandel.

De fleste velger Topp, siden den også gjelder i hverdagen og dermed gir en bedre dekning og økt trygghet.

Magne Gundersen, forbrukerøkonom i Sparebank 1

Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: www.tonelileng.no Adresse: Fagbladet, Postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo E-post: barespor@fagforbundet.no

Særaldersgrenser SPØRSMÅL: Jeg lurer på hva som skjer med særaldersgrensene og muligheten til å jobbe lenger. Jeg har lest dommer om dette i avisen og lurer på hvilke rettigheter jeg har. Jeg er hjelpepleier/helsefagarbeider ved et sykehjem, og har særaldersgrense på 65 år. Jeg blir 67 år denne sommeren, og har fått beskjed om at jeg må slutte.

Jeg vil gjerne jobbe lenger. Jeg har også hørt at det er varslet endringer om dette.

S.D. SVAR: Særaldersgrensene for din yrkesgruppe er fastsatt i blant annet hovedtariffavtalen med KS, som henviser til aldersgrensebestemmelsene i staten.

Det framgår at aldersgrensen er 65 år, men at man kan få arbeide til 67 år hvis man ikke har full opptjening i tjenestepensjonsordningen. Fagforbundet har fremmet krav om at særbestemmelsen med grense på 67 år ved manglende opptjening tas bort fordi den er i strid med

aldersdiskrimineringsreglene, men foreløpig er dette avvist av KS. Reglene om aldersdiskriminering vil derfor også være relevant i din sak. Fagforbundet har hatt flere saker på vegne av medlemmer som har fått beskjed om å fratre ved fylte 67 år, både overfor KS og Virke.

Disse sakene er løst minnelig, og har derfor dessverre ingen overføring for din sak. Det har imidlertid vært saker for andre yrkesgrupper for domstolene, og disse sakene vil kunne være relevante. Det er derfor grunn til å hevde rett til fortsatt å arbeide ut over fylte 65 eller 67 år, uavhengig av om man har opptjente tjenestepensjonsrettigheter eller ikke, og at du ikke har plikt til å fratre.

Det er viktig at du tar opp med din arbeidsgiver så tidlig som mulig at du ønsker å arbeide lenger. Du framsetter søknad om å få lov til å fortsette – en slik adgang er det lagt opp

til i reglene, og slik at du kan stå til du blir 70 år når du har særaldersgrense på 65 år (mulighet til inntil fem års videre arbeid). I reglene er dette opp til arbeidsgiver å vurdere, men her vil aldersdiskrimineringsbestemmelsene kunne ha stor betydning for den enkelte. Dersom det ikke aksepteres at du får fortsette i stillingen din, må du ta dette opp med din tillitsvalgte, som kan bringe saken videre inn for det kompetansesenter du hører til, som så vil vurdere saken i lys av disse reglene.

Det er lenge varslet fra myndighetene at de skal se på særaldersgrensene, men fore­løpig er dette ikke avklart. Det er ikke gitt noe tidsperspektiv på når man eventuelt kan forvente endringer. Normalt blir endringer i særaldersgrensene gjennomført ved overgangsordninger, og hvor særaldersgrensene beholdes for de som har slike stillinger i opptil for eksempel ti år.

Endring av de generelle særaldersgrensebestemmelsene blir trolig ikke noe tema i årets lønnsoppgjør. Fagforbundet har tidligere uttalt at endringer i særaldersgrensene bør gjennomføres ved at plikten til å fratre opphører, mens retten til å kunne fratre, beholdes.

Spesielt for dem med lav særaldersgrense vil konsekvensene av endringer bl.a. føre til behov for nye vurderinger rundt bemanning og organisering av virksomheten. Særlig for eksempelvis branntjenesten der man av sikkerhetsmessige grunner har særaldersgrense på 60 år.

For helsearbeidere er begrunnelsen for særaldersgrensen hensynet til arbeidstaker i et krevende og tungt yrke med tunge belastninger over tid.

Dette er viktige hensyn som må ivaretas også framover.

Anne-Gry Rønning-Aaby, forbundsadvokat

Leiebil i ferien SPØRSMÅL: Vi skal på ferie i Hellas og skal leie bil. Vil LOfavør reiseforsikring dekke hvis det skjer noe med leiebilen?

H.P.L.

SVAR: Nei, dessverre gjør den ikke det. Forsikring mot skade på bil, fører, passasjerer eller skade som bilen påfører andre, må du kjøpe hos leiebilfirmaet.

Ofte er en minimumsforsikring inkludert i billeien, men da gjerne med en høy egenandel. Den forsikringen du vanligvis blir tilbudt, dekker hele eller deler av denne egenandelen. Jeg ser at mange leiebilselskaper også tilbyr ekstra forsikring mot skade på dekk.

Hvis du kjører forsiktig og er aktpågivende, bør du kunne droppe ekstra forsikringer. Men du må selv vurdere om egenandelen er så høy at du føler deg mer komfortabel med å ha en forsikring.

Magne Gundersen, forbrukerøkonom i Sparebank 1

Fagbladet 4/2014 < 25

2014_03_FB-solidaritetsarbeid_fel_23 21.03.14 08:09 Side 1

Utlysning av midler til solidaritetsarbeid 2014/2015 Den årlige avkastningen av Fagforbundets solidaritetsfond disponeres til internasjonalt solidaritetsarbeid. Forbundets fagforeninger og fylkeskontor kan søke.

Tildeling fra fondet vil som utgangspunkt ikke overstige egne avsatte midler til prosjektet.

Målsettingen med tiltakene må være å fremme solidaritet med hovedvekt på å utvikle fagforeningsarbeid i andre land.

Prosjektet kan ha til hensikt å gi selvhjelp i form av utvikling av arbeidsplasser, faglig tiltak, utvikling av faglige rettigheter, opplæring og faglig organisering.

Det kan gis støtte til: • Prosjektutgifter • Reise- og oppholdskostnader til prosjekter hvor samarbeidskontrakt allerede er inngått.

• Reise- og oppholdskostnader til studiebesøk for representanter fra mottakerorganisasjonen i prosjektlandet til Norge. Fagforbundets organisasjonsledd må være vertskap.

Søker må fylle ut søknadsskjema.

Budsjett vedlegges søknaden.

Førstegangssøkere må i tillegg vedlegge inngått samarbeidskontrakt med mottakerorganisasjon.

Søknadsskjema og retningslinjer for Fagforbundets solidaritetsfond fås ved henvendelse til: Ingunn Eriksen, Tlf 23 06 46 16 e-post: ingunn.eriksen@fagforbundet.no Søknadsfrist: 1. mai 2014 Søknaden sendes til: Fagforbundet, v/Ingunn Eriksen Pb 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

Fagforbundets utdanningsstipend Fagforbundets utdanningsstipend har som formål å støtte opplæringstiltak og kompetanseutvikling for yrkesaktive medlemmer.

Det gis ikke støtte til utgifter som medlemmet får dekket av andre, f.eks arbeidsgiver eller NAV. Stipendordningen gjelder ikke lærlinger, elev- og studentmedlemmer. Likevel kan tidligere yrkesaktive medlemmer som går inn i en studiesituasjon og derved får redusert sin kontingent, søke stipend en gang pr. kalenderår.

Det kan søkes om støtte til: • Utdanninger ved universiteter og høgskoler • Utdanninger i videregående skole og grunnskole (ny sjanse) • Etter- og videreutdanninger på ulike utdanningsnivåer • Praksiskandidatopplæring • Yrkesfaglige kurs • Lese- og skrivekurs med data Kategori 1: Alle typer grunn-, etter- og videreutdanninger på hel- eller deltid som er formelt kompetansegivende (eks. gir studiepoeng) eller har en varighet på 80 timer eller mer.

Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter. Det utbetales inntil kr. 12.000,- pr. kalenderår.

Kategori 2: Kortvarige yrkesfaglige kurs med en varighet på mindre enn 80 timer. Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter. Det utbetales inntil kr. 3.000,- pr. kalenderår.

Lese- og skrivekurs Lese- og skrivekurs dekkes med inntil kr. 10.000,- inkludert datatekniske hjelpemidler pr. kalenderår.

Det kan søkes støtte til: • Kursutgifter • Eksamensutgifter • Påkrevd materiell/utstyr (Kjøp av datatekniske hjelpemidler: 25% dekkes inntil kr. 2500,-) • Merutgifter til opphold utenfor hjemmet (kun overnatting) Følgende dekkes ikke: • Tapt arbeidsfortjeneste • Reiseutgifter • Diett/mat Det er krav om orginaldokumentasjon på alle utgifter i tillegg til dokumentasjon på hva arbeidsgiver eller NAV dekker. Dersom disse ikke dekker noe, skal dette også bekreftes.

Med dokumentasjon regnes giro med kvitteringstrykk/oblat, utskrift fra bankkonto, detaljbilde fra nettbanken, samt kvitteringer fra bokhandel el. Det kan kun søkes om utdanningsstipend til en utdanning en gang pr. kalenderår. Søknaden må fremmes før utdanningen er avsluttet. Det behandles ikke søknader hvor egne utgifter er mindre enn kr. 1500,-.

Søknadsskjema og søkerveiledning finnes på www.fagforbundet.no eller ved henvendelse til Fagforbundet.

26 < Fagbladet 4/2014

«Det er ingen tvil om at konferansene om kreativ omsorg har satt spor.» Side 42 Seksjonsleder Raymond Turøy

Foto: Thor Nielsen

Helse og sosial K Prøver og feiler Hjemmetjenesten i Værnes-regionen samarbeider med leverandør for å utvikle sensorpakker. De har avdekket svakheter og bidratt til forbedringer. Side 30

K Dilemmaer på jobben 200 helsefagarbeidere og skoleelever var samlet på Verdighetskonferansen i Folkets hus.

Historiene som ble fortalt fra scenen, ga dem unike innblikk i mangfoldet i eldreomsorgen.

Side 38

K Bedre med teknologi FOKUS: Velferdsteknologi kan bidra til at innbyggerne får økt kvalitet på kommunale tjenester, men kan aldri erstatte menneskelig pleie og omsorg, skriver Solrunn Hårstad. Side 40

En naturlig del av jobben Gitarspill og musikk hører med til arbeidsdagen på Oppdal helsesenter.

Aud Hoel og Sissel Lervik har høstet mang en god replikk fra pasientene etter at de gikk på gitarkurs. Side 34 Fagbladet 4/2014 < 27

Helse og sosial

Foto: Per Flakstad

Omsorg ved livets slutt Til høsten begynner 14. kull på opplæringssenteret Omsorg ved livets slutt ved Verdighetssenteret i Bergen. Til nå har om lag 250 helsearbeidere fra hele landet gjennomført kurset som tidligere het Lære for å lære videre.

– Tilbakemeldingene viser at sykepleiere og helsefagarbeidere som har gjennomført kurset, er blitt mye tryggere i jobben, ­forteller prosjektmedarbeider KES Olaug Finsrud.

Uenige om anbud Fagforbundet organiserer flest ansatte i helseforetakene. Med sine mange yrkesgrupper ønsker forbundet å bidra i diskusjonen om Nasjonal helseplan.

Lisbeth Normann, statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, høstet applaus på Fagforbundets sykehuskonferanse.

Trond Helland, leder av Fagforbundets koordineringsledd i Helse Vest, oppfordret Normann til å utdype regjeringens politikk når det gjelder finansiering og utførelse.

Statssekretæren sa i sin innledning at helsevesenet fortsatt skal finansieres av det offentlige.

– Vår utfordring er at det offen­tlige skal betale, men regje­ ringa ønsker en del av driften på anbud. Det betyr at private selskaper får innpass og dermed et sugerør i statskassa. Der ligger mine skattepenger, sier han. KES

FORVALTER MILLIONER: I løpet av ett år behandler Erna Hansen, Bjørg Moksnes, Inger Knarud og Camilla Orsten Breen tusenvis av søknader om stipend fra medlemmer som tar etter- og videreutdanning.

Deler ut 22 millioner i stipend

Foto: Karin E. Svendsen

Hvert år får tusenvis av yrkesaktive medlemmer i Fagforbundet støtte til etter- og videre­ utdanning. Utdanningene varierer fra fagbrev til universitetsutdanning.

Rundt 22 millioner kroner deles hvert år ut til om lag 4500 medlemmer.

– Mange søker stipend for å ta fagbrev som renholder, barne- og ungdomsarbeider eller helsefagarbeider, sier Erna Hansen i Seksjon helse og sosial.

Sammen med kollegene Bjørg Moksnes fra Seksjon samferdsel og teknisk, Inger Knarud fra Seksjon kontor og administrasjon og Camilla Orsten Breen fra Seksjon kirke, kultur og oppvekst behandler hun tusenvis av stipendsøknader.

ger til rundt 150 ulike studier, ifølge de fire sekretærene.

– Mange tror at utdanningen må være relatert til jobben. Det stemmer ikke. Du kan studere hva du vil, sier Breen.

Her skiller Fagforbundets stipendordning seg positivt ut, ifølge stipendbehandlerne.

– De med lavest utdanning blir sjelden prioritert av arbeidsgiver. Stipendene våre støtter kompetanseheving for alle medlemmer uavhengig av utdanningsnivå, sier Knarud.

Objektiv behandling Mange ulike studier DIALOG: Lisbeth Normann og Trond Helland er begge innstilt på dialog og samarbeid tross ideologiske forskjeller.

28 < Fagbladet 4/2014

Det er stor variasjon i studiene det søkes om støtte til. I løpet av ett år deler forbundet ut pen-

Søknadene behandles nøytralt, uten krav om søknadsbrev.

– De som er drevne i å skrive søknad, skal ikke få stipend

lettere enn de som ikke er like flinke, sier Moksnes.

Yrkesaktive medlemmer kan få dekket halvparten av egne dokumenterte utgifter, opptil 12.000 kroner i året.

Sekretærene oppfordrer alle til å lese retningslinjene på Fagforbundets hjemmesider før de søker.

– Er du i tvil, ta kontakt med din lokale fagforening, anbe­ faler de.

Det kan spare dem for mange telefoner og e-poster og forkorte behandlingstida, som er på tre uker. Over halvparten av søknadene mangler nemlig dokumentasjon for utgiftene.

– Husk å legge ved originale kvitteringer! En faktura er ikke en kvittering, sier de fire damene i kor før de igjen stuper ned i søknadsbunken.

Tekst: Nina Berggren Monsen

Fagforbundets arbeidsutvalg har vedtatt en liste over hva kompetanseplaner bør inneholde. Dette kan være til god hjelp på de ulike arbeidsplassene.

– Når Fagforbundet er tydelig på hva som bør med i kompetanse­ planer, blir oppstartsjobben for våre tillitsvalgte noe enklere, sier Britt Silseth i Fagforbundets arbeidsutvalg.

De tillitsvalgte må være på­ drivere for å sette kompetanse på dagsorden lokalt, mener hun.

• Utvikling av virksomheten.

• Kompetansen til den enkelte.

• Bemanningen som skal til for å utføre tjenesten.

• Hvordan planens mål skal nås.

• Den økte kvaliteten godt opplærte medarbeidere utgjør.

Gode kompetanseplaner gir forutsigbarhet slik at arbeidstakerne kan utvikles i takt med eventuelle endringer i arbeidsoppgaver, ifølge forbundets arbeidsutvalg.

– En kompetanseplan er en beskrivelse av kompetansen virksomheten trenger framover, og en framstilling av hvordan de skal nå målet, sier Silseth, som holdt innledning om kompetanseplaner for landsstyret i forbundet i mars.

Forbundet mener kompetanseplanen bør beskrive:

Tekst: Nina Berggren Monsen

Sammenheng mellom bemanning og vold på Nav

Brukere som får god informasjon er mindre frustrert og tyr sjeldnere til vold, mener Håvard S. Nordbø, som har veiledet flere Nav-kontor om sikkerhet, kommunikasjon og forebygging av vold.

Britt Silseth i Fagforbundets ledelse mener at utfordringene rundt sikkerheten i Nav har sammenheng med ressurs- og bemanningssituasjonen – at det trengs flere ansatte.

Nordbø, som også har lang og allsidig erfaring fra politietaten, er enig.

– Ansatte som har tid til å behandle saker skikkelig og gjøre en god jobb, kan også forklare negative vedtak på en bedre

Foto: Nina Berggren Monsen

– Følelsen av ikke å bli sett eller hørt skaper mer aggresjon enn et avslag på søknad om penger, mener Håvard S. Nordbø, rådgiver og foredragsholder om sikkerhet.

TRUSLER: Sikkerhetsrådgiver Håvard S. Nordbø mener bemanningen må økes for at Nav-an­satte skal ha tid til å behandle saker skikkelig.

måte. Aggresjonen hos brukere som er frustrert over et vedtak, blir lavere hvis de forstår bakgrunnen og årsaken til vedtaket. Såkalt trussellignede atferd skyldes oftere frustrasjon over treg og uoversiktlig saksbehandling enn et ønske om å skade saksbehandleren, sier Nordbø.

Ansatte i publikumsmottak, og de som jobber med kommunale

oppfølgingsoppgaver på store kontorer, er mest utsatt, ifølge en rapport om sikkerhet i Nav som ble utarbeidet av en partssammensatt arbeidsgruppe etter drapet på en ansatt på Nav Grorud i august i fjor.

Rapporten påpeker at medarbeidernes opplevelse av trygghet på jobb er avgjørende for at Nav skal levere gode tjenester til brukerne. Rapporten inneholder flere tiltak for å forbedre sikkerheten, blant annet foreslås det å se nærmere på sammenhengen mellom ressurser og vold.

Nordbø vil helst unngå en fordummende debatt om alarmknapper og metalldetektorer i kjølvannet av rapporten.

– Det kan skaffes driftspersonell, utstyr og ombygging til flere millioner. Jeg ønsker en diskusjon om alternative og mindre omfattende tiltak som kan gi samme effekt, sier Nordbø. Han har tro på tiltak rettet mot arbeidsmiljøet, slik Fagforbundet anbefaler.

Tekst: Nina Berggren Monsen

Foto: Randi Tevik

Setter fart på kompetanseplaner

KOMPETANSE: – Kompetanse­ planer er et viktig verktøy, mener Britt Silseth.

Hospitering for mer kompetanse 24 sykepleiere fra kommunale sykehjem i Oslo deltar i prosjektet Sykehuspraksis. De skal ha fire dagers praksis i medisinsk avdeling ved Oslo universitetssykehus (OUS). Målet er å overføre kompetanse i sykepleieprosedyrer fra sykehus til sykehjem. Bakgrunnen er at dagens sykehjemspasienter er sykere enn før, og at undersøkelser og behandling som før ble utført på sykehuset, nå gjennomføres i sykehjemmet.

KES

UNN satser på barnepleiere Olaug Albrigtsen er en av 15 barnepleiere ved Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN).

– Mange av oss er over 60 år, så det er viktig at utdanningen av nye barnepleiere kommer i gang snarest, sier hun. Østfold fagskole venter på Nokut-godkjenning av det nye utdanningstilbudet i Tromsø.

– Vi håper det blir satt i gang fra nyttår. De som tar utdanningen, er sikret jobb, KES sier Albrigtsen.

Fagbladet 4/2014 < 29

Gunnbjørg Sæbø ser fram til å ta i bruk en fiks ferdig sensorpakke. Foreløpig har hun og ti andre brukere i Værnes-regionen prøvd utstyr sammen med hjemmetjenesten.

Tekst: KARIN E. SVENDSEN Foto: THOR NIELSEN

I

for velferdsteknologi

framtida

får Gunnbjørg Sæbø og andre innbyggere i Værnes-regionen besøk fra hjemmetjenesten når de trenger hjelp. De vil få færre rutinebesøk.

Nå hender det at hjemmetjenesten reiser ut bare for å sjekke at en bruker er hjemme. Inger Lise Fiskvik, sykepleier og fagkoordinator i Halsen sone i Stjørdal, syns det hadde vært smartere om hjemmetjenesten hadde blitt varslet via en dørsensor når en bruker med demens og redusert orienteringssans faktisk har gått ut.

Store gevinster Hjemmetjenesten tester nå ut sensorpakker som kan bli nyttig i framtidas omsorg. Ansatte og brukere har i ett år utviklet løsninger sammen med leverandør.

– Vi vil bruke sensorteknologi for å skape økt trygghet.

Målet er mer selvstendige liv for brukerne og mer rasjonell bruk av våre ressurser, sier Inger Lise Fiskvik.

For å teste ut denne typen velferdsteknologi, har noen brukere i Stjørdal og Selbu fått ei pakke med ulike sensorer og en sentralenhet i form av en boks på veggen.

Alarmer fra sensorene går via sentralenheten og inn i brukerens elektroniske pasientjournal.

Føles betryggende Fiskvik og kollegene hennes ser at teknologien kan gjøre jobben deres enklere.

– Men gevinsten kan bli vel så stor for brukerne som slipper å bli vekket om natta fordi vi må sjekke at alt står bra til, sier hun.

Gunnbjørg Sæbø har egen omsorgsbolig i et bosenter 30 < Fagbladet 4/2014

i Stjørdal. Her har hun ei sensorpakke som består av­ fall-, bevegelses-, dør- og temperatursensor.

Siden Gunnbjørg er svaksynt og litt ustø på beina, trenger hun følge dersom hun skal opp om natta. Hun har også opplevd å falle ut av senga. En sensor som registrerer når hun er på vei ut av senga, føles derfor betryggende.

Gunnbjørg, som selv er sykepleier med lang og bred erfaring, ser at hjemmetjenesten har store utfordringer, og at ny teknologi kan avlaste tjenesten og øke brukernes trygghet og selvstendighet. Hun er hjertens enig med Inger Lise Fiskvik om at sensorteknologien bør bli en del av framtidas hjemmetjeneste.

Prøve og feile Fallsensoren som Gunnbjørg Sæbø først fikk, var ikke god nok.

– Det hender at brukeren sklir ned på golvet, eller ligger og kaver for å komme seg opp igjen. I slike tilfeller ble ikke fallsensoren utløst, forteller Fiskvik.

Mens Sæbø venter på en ny og bedre versjon, har hun en bevegelsessensor ved fotenden av senga som skal gi beskjed dersom hun sklir ned.

Denne morgenen ble imidlertid ikke sensoren utløst slik den skulle. Inger Lise Fiskvik sjekker at sensoren er logget på og koblet opp mot systemet. Og så noterer hun.

Sykepleieren antar at batteriet er flatt.

– Vi trenger å få beskjed når batteriet ikke lenger virker, sier hun og understreker at internkontrollen fanger opp feil slik at teknologien stadig blir utviklet til det bedre.

BESØK VED BEHOV: Gunnbjørg Sæbø og Inger Lise Fiskvik ser begge fram til at hjemmetjenesten kan rykke ut ved behov og bruke mindre tid på rutinebesøk.

<

Sensorpakka Hjemmetjenesten i Værnesregionen har prøvd ut ei sensorpakke hos 11 brukere i Stjørdal og Selbu siden mars 2013. Pakka består av en eller flere av fem sensorer som registrerer fall, åpen dør, vannlekkasje, for høy eller for lav temperatur og bevegelse.

De fem sensorene sender radiosignaler til en sentral­enhet i leiligheten. Via internett går signalene direkte inn i den elektroniske pasientjournalen.

Fagbladet 4/2014 < 31

BETRYGGENDE: En bevegelsessensor utenfor inngangsdøra kan sende signal til hjemmetjenesten når en hjemmeboende bruker er på vei ut, for eksempel om natta eller når det er veldig kaldt ute.

Møter framtida med

SENSORPAKKE

Hjemmetjenesten i Værnes-regionen vet at de snart ikke har nok pleiere. Dessuten vil de gi innbyggerne mer trygghet og selvstendighet. Derfor innfører de ny velferdsteknologi.

Første natt med sensorpakker ute blant brukerne kom det inn flere hundre alarmer til hjemmetjenesten i Stjørdal.

De aller fleste alarmene var heldigvis ikke reelle.

– Vi skjønte fort at de måtte filtreres bedre, forteller Solrunn Hårstad, prosjektleder for innføring av velferdsteknologi i Værnes-regionen.

Som eksempel på hva som kunne utløse mange alarmer, var ei ytterdør som brukeren hadde glemt å lukke. Den åpne døra utløste tre alarmer i minuttet. Nå vil hjem-

32 < Fagbladet 4/2014

metjenesten bare motta ny alarm hvert 15. minutt inntil døra blir lukket.

– Og så er det viktig at hver enkelt bruker må avgjøre når alarmen skal være på. Sensorsignalene skal gripe minst mulig inn i brukernes hverdag, understreker Hårstad.

Stiller krav Solrunn Hårstad, vernepleier med videreutdanning i juss og velferdsteknologi, har erfart at teknologien ikke alltid fungerer godt nok ved første forsøk.

– Teknologien fins, og mange leverandører leverer gode produkter, men det er krevende å tilpasse dem til pleie- og omsorgssektoren. Og vi er nok litt utålmodige, sier hun.

På bakgrunn av tilbakemeldinger fra de ansatte og fagkoordinator kan hun beskrive kommunens behov og stille krav til leverandøren. Ifølge prosjektlederen har også

r e r e r t s n o Dem gien teknolo

Ergoterapeut Grete Skjøstad er en av tre verter på Smartbo, et rom og en arena for teknologiske løsninger.

Smartbo er åpent for besøk tre timer i uka. Da demonstrerer vertene løsninger og utstyr som innbyggerne kan kjøpe selv eller søke om via Nav hjelpemiddelsentral, for eksempel en støvsugerrobot.

leverandøren blikk for helheten, så de har gode dialoger rundt utvikling av produktene.

Hårstad trives med den rollen regionen har fått som pilot på sensorteknologi.

– Vi er glad for at vi kan bidra når standarden for fram­ tidas omsorgsteknologi skal settes. Det gir oss kompetanse på problemstillinger og bestilling, sier hun.

Men prosjektlederen understreker at Værnes-regionen ikke opererer i et vakuum.

– Mange kommuner sanker nå erfaringer med velferdsteknologi. Vi hadde ikke kommet så langt her om ikke det var for erfaringsutveksling og kompetansedeling mellom kommunene.

Sensor til besvær Som pilot på sensorteknologi møter prosjektleder og hjemmetjenesten en rekke tekniske barnesykdommer.

– Det er for eksempel ennå ikke mulig for andre enn hjemmetjenesten å administrere alarmene, sier Solrunn Hårstad.

Da et eldre ektepar fikk installert dør- og bevegelsessensor, så hun behovet for at pårørende selv kunne motta signalene. Mannen var redd for at kona, som hadde en begynnende demenssjukdom, skulle gå ut mens han sov.

– Da hadde det vært en god løsning om ektemannen fikk et varsel hvis hun gikk ut. I stedet ble både han og kona redd for å bevege seg i huset nattestid fordi de ikke ville utløse en alarm og belemre hjemmetjenesten unødig, forteller hun.

I dette tilfellet ble sensorene en byrde mer enn en hjelp, og sensorpakka ble demontert.

– I framtida må det være mulig for pårørende å administrere alarmen, enten permanent eller i perioder, mener prosjektlederen.

Nye oppgaver Solrunn Hårstad understreker at hovedaktør i arbeidet med sensorpakkene må være tjenesteyter sammen med bruker.

Bo lengre hjemme Værnes-regionen, som består av kommunene Tydal, Selbu, Malvik, Frosta, Meråker og Stjørdal, har regien på et prosjekt hvor målet er at innbyggerne skal kunne bo lenger hjemme.

Innfør­ing av sensorteknologi er en del av prosjektet.

Prosjektgruppa består av fagkoordinator, leder og helsepersonell i enhetene og fysio- og ergoterapeuttjenestene i alle kommunene. Rådmennene i regionen utgjør styringsgruppa.

Prosjektleder arbeider 80 prosent i prosjektet.

– Det er de ansatte i hjemmetjenesten som må motivere brukerne til å bruke de nye mulighetene. Da er det viktig at de er trygge på bruken av de teknologiske løsningene.

Når nye elementer er innført, har vaktmestrene montert, demontert og skiftet batterier. De har ofte vært i kontakt med brukerstøtten til leverandøren. Men prosjekt­ lederen er klar på at i framtida må kommunene rustes opp til å håndtere de tekniske utfordringene.

Nye tider I 2017 blir det analoge nettet lagt ned. Da vil ikke dagens trygghetsalarmer fungere. Solrunn Hårstad håper og tror at pleie- og omsorgssektoren innen den tid er kommet mye lengre med å innføre teknologiske løsninger.

– Jeg tror en standard sensorpakke må ta utgangspunkt i en trygghets­ alarm og bygge på med ulike sensorer.

– Målet er å kunne tilby trygghetsskapende løsninger som fanger opp hjelpebehov og aktiverer rett hjelp til rett tid.

Sensorpakkene må også styrke brukernes mulighet til et selvstendig og aktivt liv, mener Hårstad.

Men hun ønsker også standardiserte løsninger slik at kommunene ikke blir bundet av én leverandør.

– De skal heller konkurrere på kvalitet, service og pris, mener hun.

Mer enn nedlegging av det analoge nettet frykter ­prosjektlederen pleiemangelen i framtida.

– Den dagen vil komme da vi må klare oss med færre ansatte per bruker. Med teknologien som supplement til tradisjonelt omsorgsarbeid, vil mangelen på pleiepersonell bli mindre enn om vi fortsetter å arbeide som i dag, sier hun.

Fagbladet 4/2014 < 33

’’

Fire pleiere har vært på Myskjaskolen, og hele 17 har gått på gitarkurs. – Flere pasienter har fått det bedre, mener enhetslederen på Oppdal helsesenter.

Tekst: KARIN E. SVENDSEN Foto: THOR NIELSEN

Her går det likar no

Mari du bedåre! Ittno nytt og fint og flott?

Jo, en kjærest har je fått og hæin er ny for året.

Og derfor har je vørti sude­littentei, og derfor har je vørti sude­lattentei, og derfor kæin je stå å skinne på langande lei!

Solveig Lyngen synger med klar og sikker stemme med på alle versene til Prøysens vise. Tross sine nesten 80 år husker hun både ordene og melodien på denne og utallige andre sanger. Hun har sunget hele livet. Også etter at hun flyttet inn på sykehjemmet.

For omsorgssang har lenge vært et kjent begrep for pleierne på Oppdal helsesenter. Og etter at enhetsleder og tre pleiere gikk på Myskjaskolen i fjor, har de brukt musikk oftere og mer systematisk enn før.

Tre grep er nok Når aktivitør Sissel Lervik åpner sangboka og løfter opp gitaren, finner Solveig Lyngen seg en plass i nærheten og setter seg ned. Hun sitter stille med blikket rettet mot aktivitøren.

– Det er fantastisk hvor mye enkelte husker av gamle sanger, selv om mye annet er blitt borte fra minnet, sier Lervik. Hun er en av de fire på sykehjemmet som har fått diplom for vel gjennomført opplæring. På hennes ble evnen til ikke å ta seg selv så høytidelig framhevet.

I løpet av det året som har gått siden de fire ble ferdig på skolen, har sykehjemmet brukt gavepenger

34 < Fagbladet 4/2014

fra det lokale helselaget og kjøpt inn fire gitarer og åtte cd-anlegg av høy kvalitet. 17 av cirka 100 pleiere har gått på kurs hos en lokal lærer med talent for musikk.

De har lært fem gitargrep.

– Men jeg bruker stort sett bare tre grep, ler Sissel Lervik, som syns hun spiller seg greit gjennom de fleste sangene etter tre kvelder på gitarkurs.

Samling med latter En av de andre som gjerne bruker musikk på jobb, og som har vært med på både Myskja-skolen og gitarkurs, er sykepleier Aud Hoel.

– Det er mye lettere å sette seg ned og samle pasientene til en sangstund når du har en gitar, mener hun.

Hun forteller at en av pasientene synger med på alle sanger. En annen spilte gitar i yngre dager, og kom nærmere da hjelpepleieren første gang satte seg og begynte å klimpre på gitaren. «Det blir jo,» var kommentaren til framførelsen. Det er ifølge Aud Hoel slik en oppdaling sier at det er håp.

En annen tilhører utbrøt «huff, titti», som betyr at dette var fæle greier.

Aud Hoel kan ikke annet enn å le når hun minnes slike vurderinger.

– Bare det å få en kommentar, er artig. Det blir mye latter rundt det, for vi tar ikke oss selv så alvorlig. Derfor blir det ei god stund uansett musikalske prestasjoner, sier hun.

Systematisk musikkarbeid Enhetsleder Turi Teksum syns det er strålende at 17 pleiere tok gitarkurs i løpet av høsten.

– Alle setter seg ned og klimprer litt, forteller hun.

Og det skal mindre til enn før for å gjøre det. I alle stuene henger en gitar sammen med noter, og sangbøkene står i hylla. Den lokale demensforeningen har også laget et hefte med sangtekster med stor skrift.

– Vi har alltid visst at sang og musikk er viktig, og vi har alltid sunget sammen med pasientene. Men

nå er det blitt et tema for alle, og vi bruker musikk mer systematisk, forteller Teksum.

Hun skriver og distribuerer jevnlig nyhetsbrev for ansatte på sykehjemmet. Her forteller hun om hva som skjer og hva som skal skje på musikkfronten.

– Dette er god miljøterapi, så vi må holde det varmt, mener hun.

Fest i dusjen Aud Hoel forteller at hun har brukt musikk på alle seinvakter det siste året. Enten for å samle pasientene til ei trivelig stund med sang, eller sammen med en av dem inne på rommet.

– Hvis jeg ser at en av pasientene kommer til å bli urolig, spør jeg om vi skal ta en tur på rommet. Jeg tar med en cd-spiller, og så sitter vi og lytter ei stund til musikk som han eller hun liker, forteller hun. Etter ei stund merker hun at stormen er avverget.

Sykepleieren forteller også om en pasient som alltid har gjort stor motstand mot dusjing, men som nå ikke lenger blir redd eller urolig av det.

– Hun liker svensktopper, så nå tar vi med cd-spilleren på

badet. I stedet for kamp og roping er dusjingen blitt en fest.

Helsesenteret har også en pasient som foretrekker klassisk musikk.

– For henne ville det vært en fornærmelse å spille dansemusikk, forteller de.

Så hvis denne pasienten trenger en-til-en-kontakt, inviterer de henne med på konsert på rommet hennes og setter på en cd med kor-musikk.

Fremdeles mye støy Turi Teksum mener mange pasienter har fått det bedre nå enn de hadde det før. På Oppdal helsesenter har de i mange år hatt ukentlig trim og andakt, begge med mye musikk og sang. Men det siste året har de ansatte fått økt bevissthet om musikk som miljøterapi, og de bruker det daglig.

Nå ønsker enhetsleder at de skal ta flere skritt.

– Siden alle liker forskjellig musikk, vil vi hente inn informasjon om musikksmaken til den enkelte pasient, sier hun. Ett tiltak er bruk av minnepinne med hans eller hennes individuelle musikkpreferanser.

Et annet tema hun vil gjøre noe med, er støyen.

– Der har vi et stykke å gå, sier hun. Når hun går gjen-

Vi har alltid visst at sang og musikk er viktig.

Enhetsleder Turi Teksum

< Fagbladet 4/2014 < 35

pasientene våre satt bare og gliste fornøyd. Andre syntes det var for bråkete, men de ville ikke inn på rommet sitt.

Heller ikke hun som sa hun var for gammel til å arbeide i barnehage.

SKYNDER SEG LANGSOMT: – Med stor optimisme og mange ildsjeler kommer vi i mål. Men vi begynner med de endringene som krever lite organisering, sier Turi Teksum.

nom avdelingene, hører hun radioen eller fjernsynet stå på selv om ingen følger med. For gamle ører kan det bli stressende støy.

36 < Fagbladet 4/2014

Myskjaskolen Fagakademiet og Audun Myskja har utviklet en kurslederopplæring for ansatte i eldreomsorgen. Opplæringen består av to samlinger på til sammen fem dager. Målet er å gjøre deltakerne i stand til å bruke musikk som miljøtiltak samt lære opp andre ansatte i systematisk bruk av sang og musikk på egen arbeidsplass.

’’

Møte mellom generasjoner Oppdal helsesenter har tatt kontakt med barnehagene i kommunen og invitert dem til samarbeid. Tilbakemeldingene har vært positive; også barnehagene mener ­sykehjemmet kan bli et naturlig sted for kontakt mellom generasjonene.

– Målet er at barnehagene kan flytte noen av sine aktiviteter inn til oss, sier Turi Teksum.

Hittil har sykehjemmet åpnet sansehagen for at noen barn av og til kan komme og leke der. Grupper fra barnehagene kommer også hit og spiser matpakka si, og barnehagekoret kan bruke sykehjemmet som øvingslokale.

– Koret har allerede vært her og sunget for oss. Noen av

Et lederansvar Enhetslederen ved Oppdal helsesenter sier de fremdeles er i en utprøvingsfase.

– Men vi er glad i musikk, og vi lærer bort til hverandre.

Med så stor optimisme og mange ildsjeler er jeg overbevist om at vi kommer i mål, sier hun. Målet for henne er at pasientene skal få en god hverdag med bevisst bruk av musikk og rytme. Hun håper det vil redusere bruken av beroligende medikamenter.

Turi Teksum syns bruk av musikk er en naturlig del av det å jobbe på sykehjem, og understreker at mellomlederne må ta ansvar for at musikk blir en del av dagliglivet.

Sissel Lervik og Aud Hoel er enig i at ledere må ta ansvar for hvilken kultur som får vokse fram på en arbeidsplass.

– For oss har det vært alfa og omega at Turi var med på kurset. Hun har sørget for at det har spredt seg en positiv holdning til bruk av musikk som miljøtiltak, sier de to.

SLUTT PÅ SLØSING: – Vi bruker tid på musikk. Til gjengjeld sparer vi tid og krefter som før gikk med til å roe beboere, sier Sissel Lervik. Solveig Lyngen er blant dem som verdsetter musikken.

Foto: Karin E. Svendsen

Vil ikke skrote arbeids­ miljøloven Anne-Kari Bratten er ikke enig med Mette Nord i ett og alt, men ingen av dem frykter diskusjon om arbeidstid. Felles mål er heltid innenfor rammen av arbeidsmiljøloven.

Administrerende direktør i Spekter, Anne-Kari Bratten, tror ikke uenighet om arbeidstid vil ødelegge forholdet mellom Fagforbundet og arbeidsgiver­ organisasjonen.

– Arbeidstid innbyr til krevende diskusjoner. Men gode relasjoner tåler også uenighet, sa hun på Fagforbundets sykehuskonferanse.

For både Fagforbundet og

DISKUTERER: Anne-Kari Bratten og Mette Nord er enige om at pasientsikkerhet og ansattes helserisiko må veie tyngst når arbeidstidsordninger skal revurderes.

Spekter ligger hensynet til pasientsikkerhet og til de ansattes helse i bånn når de diskuterer arbeidstid. De er også enige om at gode løsninger må finnes innenfor dagens rammer, altså uten å svekke arbeidsmiljø­ loven.

KES

Askim legger ned vikarpool Anita Helen Moen, hovedtillitsvalgt i Smaalenene i Østfold, er skuffet over at et prosjekt som skulle gi flere fagutdanning og større stillinger i Askim kommune, legges ned av økonomiske grunner.

Ansatte i pleie- og omsorgssektoren, kunne knytte seg til en vikarpool. Ni ansatte fikk i fjor økt sine faste stillinger til over 50 prosent ved å knytte seg til poolen.

– Medarbeidere syntes det var godt å tilhøre gruppa.

De fikk forutsigbar arbeidstid og slapp å shoppe vakter, sier Moen.

Kommunen tilbød også ansatte uten formell kompetanse stilling på minst 50 prosent i vikarpoolen dersom de tok fagbrev. I løpet av 2013 tok nærmere 30 ansatte fagbrev i helsearbeiderfaget.

KES

UNIKT, TVERRFAGLIG OPPLÆRINGSPROGRAM INNEN ELDREOMSORG OG PALLIASJON MED VEILEDNING TIL EGEN ARBEIDSPLASS:

OMSORG VED LIVETS SLUTT – EN VERDIG ALDERDOM? Skaff deg kompetanse og trygghet og bli en viktig ressursperson på din arbeidsplass. Undervisningen er fordelt på 3 samlinger, totalt 9 dager over 1 år.

Pris for hele programmet: 1 deltager 6.000,2 deltagere 10.000,Ytterligere deltagere 4.000,- per person.

Godkjente timer til klinisk spesialist i sykepleie/spesialsykepleie NSF. Godkjent for klinisk fagstige i Fagforbundet.

Kursledelse: overlege Stein Husebø og tverrfaglig team ved Verdighetsenteret i Bergen; ledende kompetansemiljø innen eldreomsorg.

KULL 14 STARTER 2. SEpTEMbER 2014 www.verdighetsenteret.no Ta gjerne kontakt: sykepleier@verdighetsenteret.no Olaug Finsrud tlf.: 55 39 77 35 Silje B. Eikemo tlf.: 55 39 77 27

Fagbladet 4/2014 < 37

Hva gjør jeg?

Kristina Solheim, Kristiansund

Hverdagen som helsearbeider kan by på mange dilemmaer. Å snakke om dem kan skape fruktbare faglige diskusjoner.

Tekst: SIDSEL HJELME Foto: WERNER JUVIK

Under headingen «Verdig eldreomsorg. Meningsfullt arbeid» var 200 helsefagarbeidere og skoleelever samlet i Folkets hus i Oslo 6. mars. Med kronprins Haakon som tilhører på første benk, framførte helsearbeidere sine egne dilemmaer og opplevelser fra eldreomsorgen.

Silje Kristiansen, Kristiansund

– Gleder du deg til sommerferien? spurte jeg en av beboerne. Men det gjorde hun ikke. Damen slet med angst og depresjon, og gruet seg til sommervikarene kom. Hun visste at mange av dem ville ha problemer med å forstå hva hun sa, og det var viktig for damen at alle rutinene hennes ble fulgt.

– Den sommeren tok jeg ikke ferie med god samvittighet. Jeg var faktisk innom på jobben en tur i løpet av sommerferien. Da jeg kom tilbake fra ferie, leste jeg i pasientjournalen at det hadde blitt akkurat slik som damen fryktet, og hun hadde hatt mye uro og angst.

Hva kunne jeg gjort for å bedre situasjonen?

– Jeg var i min første observasjonspraksis på sykehjem som 16-åring.

En dement pasient i rullestol vil gå på toalettet, og pleieren som er sykepleierstudent, plasserer pasienten på toalettsetet – med bleie på.

– Nå sitter du på do, nå kan du bare tisse, sa pleieren.

– Jeg sto bare og gapte, visste at dette burde man absolutt ikke gjøre. Men jeg turte ikke å si noe, fordi jeg var helt fersk, og pleieren hadde mer erfaring enn meg. Dette er mange år siden, men denne episoden har satt varige spor i meg.

Hva ville vært riktig å gjøre?

Maria Wangen, Bodø

Juni Bull, Oslo

– Jeg jobber på et sykehjem, og en dement mann på avdelingen får ofte besøk av sin kone. Hun kommer på ulike dager og til ulike tider, så vi vet aldri når hun kommer.

Men på sykehjemmet er det en annen dame som er blitt veldig interessert og forelsket i mannen hennes. De sitter ofte sammen på stua, hun stryker ham på kinnet, og de holder hverandre i hendene.

– Plutselig kommer kona hans og ser at de sitter der. Hva gjør vi som pleiere?

Skal vi ta mest hensyn til mannen eller de pårørende?

38 < Fagbladet 4/2014

– Jeg jobber på en korttidsavdeling der vi fikk inn en kreftpasient med svært dårlig prognose. Legene trodde det bare ville gå kort tid før hun døde.

– Så skjer det at damen faktisk får bedret livskvalitet, og hun har nå vært på korttidsavdelingen i over fire måneder. Det ikke er meningen at ­pasientene skal være så lenge på korttidsavdelingen, og bydelen mener hun nå må flyttes over på en ordinær pleieavdeling. Pasienten selv er livredd, og jeg syns dette er vanskelig både faglig og personlig.

Fins det en annen løsning på dette enn den bydelen vil ha?

Paneldebatt: Med publikum i salen kom panelet på Verdighetskonferansen med mange innspill til helsearbeidernes dilemmaer – og de var langt fra enige om hva som var den beste løsningen.

For som eldrepsykolog Lise Næss sa: – Et godt dilemma har ingen klare svar.

Fra venstre Siri Kristiansen, Stephan Ore, Lise Næss, Ida-Elisabeth Schau Lindell og Sigrid Bonde Tusvik som lytter til Ida Olsens dilemma.

Hva ville DU gjort? Ta med deg dilemmaene på jobben og diskuter med kollegene dine.

Lise Syversen Løken, Ringerike – Jeg jobber på en slagenhet der vi har hard opptrening av pasientene. Vi fikk inn en pasient i 60-årene som etter et slag var lammet i hele venstre side. Mannen hadde fra før av en aggressiv form for kreft, som han visste at han kom til å dø av.

– De første sju dagene han var hos oss, hadde han hard trening som slagpasient, men kanskje ville han hatt det bedre om han hadde fått være mer i ro når livet likevel gikk mot slutten.

Dilemmaet er hvor hardt vi skal satse på opptrening i en slik situasjon.

Når er nok nok?

Ida Olsen, Oslo

– Jeg jobbet i hjemmetjenesten og var hjemme hos en dement mann på 85 år. Jeg sto på kjøkkenet og laget middag til ham da han kom inn fra stua.

Han er naken nedentil og «har en kosestund med seg selv».

– Der og da så valgte jeg å ignorere ham og fortsette med matlagingen, men jeg syns det var en vanskelig situasjon.

Hva gjør vi for å avverge slike situasjoner og samtidig bevare mannens verdighet?

Når de siste trådene knyttes Lise Næss, psykolog ved Senter for Gerontologi i Bergen, fanger hele Verdighetskonferansen med tilsynelatende enkle råd for hvordan vi kan bidra til en verdig avslutning for pasienter med en demenssjukdom.

Må kjenne historien Når 30 prosent av dem som bor hjemme, og 70 prosent av dem som bor på sykehjem, lider av angst og depresjon, kan det lett bli mange mørke innslag i den siste delen av livsveven.

– Da må vi arbeide med de lyse fargene i veven, er rådet fra Lise Næss.

Hun forstår godt at det kan være vanskelig å føre en samtale med en person med demens. Men hun har en oppskrift som gjør tomt snakk overflødig.

– Kan du gamle dager, har du en unik inngangsport til samtaletemaer, sier hun.

Livshistoriene skal ligge i hodet Den andre inngangsbilletten til de gode samtalene er den enkeltes levde liv.

– Vi skal ta opp det de fortalte om i festlig lag, ikke deres tragedier. Der har vi en unik inngangsport til livsglede og livskvalitet, sier Lise Næss.

Det er ikke mulig å føre en samtale med pasienten dersom alle opplysninger om deres livshistorie bare befinner seg i en rapport, mener Lise Næss.

– Alle pleierne må kunne livshistoriene utenat.

Tekst: Karin E. Svendsen

Fagbladet 4/2014 < 39

Fokus Helseutfordringene blir større, og mange av kommunens innbyggere vil oppleve fall, ensomhet, og/eller kognitiv svikt. Resultatet kan bli redusert allmenntilstand og nedsatt funksjonsevne. Forebyggende tiltak og fornuftig bruk av teknologi kan derfor være en god investering.

Solrunn Hårstad Prosjektleder for Velferdsteknologi i Værnesregionen.

40 < Fagbladet 4/2014

Velferdsteknologi i pleie og omsorg Helse- og omsorgstjenestene står overfor store oppgaver fremover.

Innbyggerne blir eldre og kompleksiteten i oppgaveløsning vil øke.

Stortingsmelding nr. 29 «Morgendagens omsorg» beskriver at kommunene må utvikle tjenestene som støtter opp under forebygging, tidlig innsats og rehabilitering. Det bør legges til rette for at innbyggerne kan bli en ressurs i sitt eget liv, og at velferdsteknologi blir en ressurs for brukere som vil få bedre muligheter til å mestre hverdagen.

NOU 2011:11 «Innovasjon i omsorg» påpeker at bruk av teknologi kan bidra til å redusere ensomhet, som igjen kan være med på å opprettholde en god helse. Innenfor teknologiområdet har det skjedd mye de siste årene som kan bidra til at flere brukergrupper kan nyttiggjøre seg slik teknologi. Brukergrensesnittet er tilpasset ved blant annet berøringsskjermer, utbygging av mobilkommunikasjon (bredbånd), lavere priser og implementering.

Generelt har sosiale medier økt kraftig de siste årene.

Værnesregionen har tatt dette utspillet på alvor. Vi ser på hvordan velferdsteknologi kan bidra til at innbyggerne får økt kvalitet på tjenesten de mottar ved å skape

trygghet, sikkerhet, selvstendighet, sosial kontakt og kommunikasjon.

Når vi beskriver velferdsteknologi i pleie- og omsorgstjenesten, ser vi for oss at innbyggerne kan benytte seg av dette på tre ulike nivåer. Det kan være hyllevare, teknologiske løsninger via Nav hjelpemiddelsentral og/ eller via tjeneste fra kommunen.

Hyllevare er de teknologiske løsninger alle innbyggerne kan kjøpe selv for å forenkle sin egen hverdag.

Det kan være sensorbelysning, robotstøvsuger, nettbrett med ulike programmer, GPS og enkel fjernkontroll til tv. Dette fins blant annet i

ler og tilrettelegging for personer med funksjonsnedsettelse i eget fylke. Sentralene kan låne ut hjelpemidler til brukere som har varig behov for dette innenfor områdene syn, hørsel, bevegelse, kognisjon og kommunikasjon. Hver kommune har kontaktpersoner (mest innen fysio- og ergoterapeuttjenesten) som skriver søknad sammen med bruker.

Tjenester fra kommunen kan være ulike sensorer som går til kommunens mottakssystem. Her er dagens trygghetsalarm et eksempel. Bruker trykker på en knapp, og hun/han blir koblet opp mot helsepersonell, som

«Når helsepersonellet er trygge på bruken av teknologien, er det enklere å oppnå trygghet og selvstendighet hos brukeren.» elektrobutikker og apotek. Kommunene sin rolle i «hyllevare-tanken» blir å orientere og markedsføre hva som fins og hvor de ulike produktene kan kjøpes.

Navs hjelpemiddelsentral har et overordnet og koordinerende ansvar for formidling av tekniske hjelpemid-

setter i verk tiltak ut fra hva bruker har behov for. Her kan det brukes dørsensor, bevegelsessensor, medisindispenser, sengesensor med mer. Hvis bruker har en medisindispenser, der brukeren skal ta medisin mellom klokka åtte og ni, fins det dispensere som kan sende et varsel

colourbox.com

til hjemmetjenesten eller pårørende om at medisinen ikke er tatt. Da kan brukeren følges opp med et hjemmebesøk.

Samspillet mellom teknologi og mennesket må passe sammen. Når vi jobber med velferdsteknologi i pleie- og omsorgstjenesten, er det viktig at teknologien omhandler kun 10 prosent, og det menneskelige 90 prosent. Det vil si at de teknologiske løsningene (som GPS, dørsensor, sengematter) fins hos mange leverandører, men dette utgjør kun 10 prosent av jobben.

Den resterende jobben med å ta i bruk velferdsteknologi omhandler kartlegging om brukeren kan benytte seg av teknologiske løsninger. Dette

ut fra brukers funksjonsnivå og behov. I denne prosessen må samtykke innhentes. Brukerne må få god nok informasjon om hva bruk av teknologi innebærer, og hva de ønsker å oppnå. God kontakt med pårørende er viktig i denne pro­ sessen.

Deretter må det utføres indivi­ duelle tilpasninger ut fra hva som avdekkes i kartleggingen, og ut fra hvilke sensorsignaler det er behov for, og på hvilken tid av døgnet helsepersonell har behov for å motta en alarm for å kunne ivareta brukeren på en best mulig måte.

Før dette blir tatt i bruk, er det viktig med uttesting. Fungerer det tekniske utstyret som forventet?

Helsepersonell må ha opplæring

i hvordan det tekniske utstyret fungerer, og vite hva de skal gjøre hvis det ikke fungerer. Når helsepersonellet er trygge på bruken av teknologien, er det enklere å oppnå trygghet og selvstendighet hos brukeren. Er derimot helsepersonellet utrygge og usikre, påvirker det også brukeren som kan bli usikker og dermed miste effekten av trygghet og selvstendighet.

Det må til enhver tid sikres at sensorene fungerer som de skal. Det er også viktig med internkontroll som sikrer at teknologien er aktiv og at det gjøres vurderinger på om de teknologiske løsningene som er tatt i bruk, dekker det behovet som er ønskelig.

Fagbladet 4/2014 < 41

Seksjonsleder

Ti ganger hurra for kreativ omsorg I år kunne vi feire at konferansene om kreativ omsorg har blitt arrangert ti ganger. Det begynte med Klukstuen-dagene på Hamar i 2005, og kom tilbake til Hamar i år etter en spennende runde med konferanser rundt om i Norge.

Det var noe spesielt som startet opp på Hamar i 2005.

Klukstuen omsorgssenter, med kunstterapeut Merethe Klæboe i spissen, viste veien ved å tørre å satse på nye alternative veier til omsorg – en omsorg som bygger på pasientenes behov og premisser. Trivselstiltak ble prioritert høyere enn tidligere.

De ansatte ville at beboerne på sykehjemmet skulle ha mer å se fram til enn neste måltid.

Det er ingen tvil om at konferansene om kreativ omsorg har satt spor. Deltakerne har fått godt utbytte av det de har vært med på. Mange gode tiltak har funnet Det er ingen tvil veien inn i sykehjem og hjemmeom at konferantjenesten landet rundt. Vi har vært sene om kreativ opptatt av å synliggjøre at tiltak omsorg har satt spor. som gir økt trivsel, aktivitet og livskvalitet, ikke nødvendigvis er avhengig av økte økonomiske rammer eller endring i bemanningssammensetningen.

Ofte er det derimot viktig at kreative forslag blir positivt mottatt og verdsatt, og at kompetansen til ulike yrkesgrupper spiller på lag i arbeidet: Aktivitører, ergoterapeuter, helsefagarbeidere, sykepleiere, assistenter, fysioterapeuter, vernepleiere.

Listen er lang, men ikke komplett.

Vi trenger dem alle.

Deltakerne på årets konferanse fikk se og høre hvordan taktil berøringsterapi skaper ro og harmoni, og Merethe Klæboe var tilbake med kunstterapi og utstilling av kunst som beboerne har laget. Og mye, mye mer.

Og til deg som ennå ikke har fått med deg noen av konferansene. Ikke fortvil. Årets konferanse blir ikke den siste. Og mens du venter, kan du lese mer på kreativomsorg.no

Raymond Turøy

42 < Fagbladet 4/2014

Årets Verdighetskonferanse på Solstrand utenfor Bergen byr på en rekke forelesninger om samspillet mellom pasient, pårørende, frivillige og profesjonelle hjelpere.

– Vi tror det gode KONFERANSE: Ulf Rikter Svendsen (Røde samspillet hvor alle blir Kors), Signe Hananger (Fagforbundet) sett, og all kompetan- og Stein Husebø (Verdighetssenteret). se verdsatt, er vesentlig for å skape en verdig omsorg, sier Signe Hananger, som sitter i programkomiteen for Fagforbundet.

Ledere og beslutningstakere hvor medisinere, sykepleiere, helsefagarbeidere og filosofer utveksler tanker og erfaringer.

– Konferansen er spesielt aktuell for tillitsvalgte og ledere. Alle som deltar i beslutningsprosesser, er med på å legge rammene for samspillet mellom alle involverte, sier Hananger.

En kaospilot skal stimulere til kreativ gruppearbeid. Bak Verdighetskonferansen står Verdighetssenteret, Røde Kors og KES Fagforbundet.

Arena for faglig utvikling Fagforbundet Seksjon helse og sosial (SHS) og Fagakademiet inviterer til den tredje nasjonale konferansen for helsefagarbeidere i mai.

– Dette er et treffsted for faglig utvikling til beste for den enkelte ansatte, arbeidsgivere og ikke minst pasienter og brukere, sier Wenche Skorbakk, rådgiver i SHS. Kompetanseheving og -utvikling er ett tema. Diabetes type 2, selvmord og medikamenthåndtering er andre temaer som belyses på den to dager lange konferansen. KES

Vellykket studium i aktiv omsorg Første kull på studiet Aktiv omsorg med 260 studenter fra hele landet er nylig avsluttet.

SHS Hordaland feiret sine 17 studenter med roser og kake.

– Alle var veldig fornøyd med studiet, og nå ønsker nesten 40 medlemmer i fylket å ta utdanninga i neste runde, forteller Sigrun Bøe Perez, SHS-leder i Hordaland.

Målgruppa for opplæringsprogrammet Aktiv omsorg er ledere og ansatte i helse- og omsorgstjenestene, kulturarbeidere, frivillige samt lærere

i helse- og sosialfag i videregående skoler.

Aktiv omsorg innebærer å gi meningsfylte aktiviteter til utsatte grupper som våre eldste eldre, men også til yngre brukere innenfor rusomsorgen, i psykiatrien samt til mennesker med nedsatt funksjonsevne.

Opplæringen er utviklet ved Senter for omsorgsforskning Sør. Høgskolen i Telemark driver opplæringen i samarbeid med Fagakademiet. Studentene samles fire ganger i til KES sammen åtte dager.

Foto: Sverre Chr. Wilhelmsen

Samspill for verdighet

Fylles ut av nye medlemmer

Poststed

Tlf. mobil eller privat

Fagbladet 2/2014 < 43

Tlf. arb.

Tlf. pr.

Fagforening

1

Fagforen.nr.

E-post

Fødsels- og personnr.

Planlagt eksamen/fagprøve (mnd/år)

Koss øretelefoner 1 stk Stelton brødpose, farger: sort, natur, rød Liten ryggsekk Rosendahl Grand Cru vannglass, sett 6 stk, 22 cl Rosendahl Grand Cru vannkaraffel Snøgg førstehjelpsutstyr til bil og båt

Fotos: Kjell Olufsen

Ved verving av ett medlem kan du velge mellom disse flotte premiene:

Brett sammen og stift så langt ut i kanten som mulig.

Merk at du ikke får vervepremie for å verve elever.

Sted

Postnr.

Adresse

Fornavn

Etternavn

Fylles ut av den som verver

Fag/linje

Studiested/lærlingplass

❍ Student, kr 250 per halvår, inkludert LOfavør forsikringer ❍ Høgskole ❍ Universitet ❍ Lærling, gratis ❍ Lærling inkludert LOfavør forsikringer, 250 per halvår ❍ VG1 ❍ VG2 ❍ VG3 ❍ Elever under 20 år (gratis) 1 ❍ Elever under 20 år, kr 250,- per halvår, inkludert LOfavør forsikringer 1 ❍ VG1 ❍ VG2 ❍ VG3

Prosent

01/13 02/13 03/13 04/13 05/13 06/13

Fylles ut av studenter oG lÆrlInGer

Fylke

Stilling

Tlf.nr.

Pb 7003 St. Olavs plass • 0130 Oslo • Tlf.: 23 06 40 00

Yrke

Arbeidssted

05/13

Arbeidsgiver

02/13

Fylles ut av alle yrKesaKtIve

04/13

Underskrift

01/13

Dato

Personopplysninger som Fagforbundet får tilgang til, vil bli behandlet konfidensielt og i samsvar med Personopp lysningsloven. Fagforbundet vil unntaksvis kunne gi ut medlemsopplysninger, f.eks. til medlemsundersøkelser o.l. der hvor forbundet finner at utleveringen bidrar positivt i arbeidet med å ivareta og styrke medlemmenes interesser. Fagforbundet vil alltid forsikre seg om at personopplysningene kun benyttes til det avtalte formål, og at mottakeren behandler opplysningene i samsvar med bestemmelsene i loven.

❍ Jeg er innforstått med og gir samtykke til at Fagforbundet unntaksvis kan utlevere mine personopplysninger.

E-post

Postnr.

Adresse

✂

Stift her

Medl.nr. F Y l l e s u T A v F A g F o r B u n d e T

InnmeldIngs- og vervekupong

Fødsels- og personnummer (11 siffer)

Fornavn

Etternavn

Stift her

VERVEKAMPANJE2014 Verv en kollega

Det er lett å verve, flotte vervepremier.

Verver du flere medlemmer, kan du velge mellom mange andre flotte premier. På våre nettsider finner du fullstendig oversikt over alle premiene:

www.fagforbundet.no/vervepremier

06/13

Har du spørsmål vedrørende verving eller vervepremiene – kontakt Fagforbundets medlemsregister, telefon: 23 06 42 00 eller e-post: verving@fagforbundet.no

Fotoreportasje

44 < Fagbladet 4/2014

Foto: WERNER JUVIK Tekst: SIDSEL HJELME

FULLT TRØKK: – Sprit må vi ha, sier Solveig Jacobsen mens hun rengjør operasjonssalen der en pasient akkurat har fått operert inn en ny hofte.

Solveig er 64 år, men kjenner ingen tegn til at alderen tynger. – Jeg elsker å vaske, og jeg gleder meg til hver eneste arbeidsdag på sykehuset.

Helse i hvert sveip Bakterier, blodsøl eller bare bøss – renholderne på Kirkenes sykehus sørger for at det fjernes i en fei. Godt renhold er en forutsetning for gode sykehus.

>

Fagbladet 4/2014 < 45

Fotoreportasje EI VARM HÅND: Sykehushverdagen kan være hektisk, men pasientkontakt må vi ta oss tid til, mener renholder Lise-Lott Bjørk. I dag er det en tidligere nabo som ligger i senga, og da går det ikke an å gå forbi uten å slå av en prat.

HØYT OG LAVT: Det blir mange knebøy i løpet av en arbeidsdag for Jeyakanthan Poopalasingam. Eva Pettersen har vært renholder på sykehuset i 36 år og er i gang med hovedrengjøring på medisinsk avdeling.

Mange renholdere pådrar seg belastningsskader, men disse to har ingen helseproblemer.

46 < Fagbladet 4/2014

VASKER HVITERE: Tidligere ble alt arbeidstøy på sykehuset sendt til et privat vaskeri i byen. Nå har syke­huset valgt å vaske arbeidstøyet selv, og vaskemaskin og tørke­ trommel summer jevnt i kjelleren.

Jobben i vaskeriet går på rundgang blant renholderne, og denne uka er det Tatjana Vereshchagina som tar sin tørn med de hvite frakkene.

Hun stryker rundt 60 av dem i løpet av en arbeidsdag.

> Fagbladet 4/2014 < 47

Fotoreportasje

SMITTENDE LATTER: Et godt arbeidsmiljø er et frynsegode for alle, og for renholderne er smaker fra hele verden en bonus.

Kolleger fra andre avdelinger viser også at de setter pris på jobben renholderne gjør, som når Cate Jensen går runde etter runde med poleringsmaskinen og får de blå gulvene til å skinne.

48 < Fagbladet 4/2014

RENT KROPPSFOTO: På røntgenavdelingen sørger Ladda Khanaram Persen for at pasientene som kommer inn til CT-undersøkelse, kan skyves inn i en ren og smitte­fri maskin. Ren­ holderjobben har forandret seg mye siden de ble kalt «bøtteballetten». For renholderne på Kirkenes sykehus er det en selvfølge å ha fagbrev.

Fagbladet 4/2014 < 49

fra et land uten håp Etter tre år med borgerkrig har samfunnet i Syria stoppet fullstendig opp. Millioner av syrere er avskåret fra nødhjelp. Flyktninger i nabolandet Irak forteller at de rømte fra et samfunn uten muligheter.

Tekst og foto: JULIE STRAND OFFERDAL

50 < Fagbladet 4/2014

Utenriks: Syriske flyktninger

NØDHJELP: Norsk Folkehjelps partnerorganisasjon Bahar leverer nødhjelpspakker til internt fordrevne familier i Aleppo-provinsen.

Pakkene inneholder basisvarer som ris, olje, bønner og te, og skal dekke behovene til én familie i én måned.

I

flyktningleiren

Kawrgosk, et stykke utenfor Erbil i Kurdistan i Irak, er livet fredelig.

Kvinnene som går langs grusveiene, bærer på matvarer eller klesvask. Barna løper fritt, spiller ball og leker.

– Her er det ingen eksplosjoner. Når jeg lukker teltduken, kjenner jeg meg trygg, sier «Sanaa» (30), en kvinne fra den kurdiske delen av Syria.

Hun vil ikke oppgi sitt virkelige navn.

VANSKELIG FORHOLD: I flyktningleiren Kawrgosk i Kurdistan i Nord-Irak bor det 14.000 syriske flyktninger. De kan fortelle om svært vanskelige forhold inne i Syria. I tillegg til krigshandlingene, er det mangel på mat, medisiner, klær og annet utstyr.

140.000 er drept Tre år etter at den voldelige konflikten brøt ut i Syria, har krigen utviklet seg til den største humanitære krisa i vår tid. Det fins ikke lenger offisielle statistikker for hvor mange som har mistet livet.

De siste rapportene fra den opposisjonsvennlige eksilgruppa Syrian Observatory for Human Rights sier at over 140.000 er drept. Over 6 millioner er på flukt inne i landet, og 2,5 millioner har kommet seg over landegrensene til naboland som Irak, Libanon, Jordan og Tyrkia.

Flere byområder i Syria er blokkert av regimets styrker, slik at verken mennesker eller varer kommer inn eller ut. Utsulting og utmattelse brukes som våpen i krigen, og målet er å få de sivile til å presse opposisjonsstyrkene ut av området.

Ikke penger til mat Også i områder som ikke er beleiret, har samfunnet og økonomien stoppet opp. For Sanaa og de to barna hennes, som bodde i Al-Qamishli i Syria, ble det stadig vanskeligere å få tak i penger til mat.

– Prisene ble bare høyere og høyere, og jeg tjente ikke nok, forteller hun.

Til slutt ga Sanaa opp, og bestemte seg for å dra.

Som mange andre, flyktet hun fra sulten like mye som fra voldshandlingene.

– Jeg måtte. Det var ingen mat, ingen skole, ingen lege, ingen medisiner, sier hun.

Skjør resolusjon I slutten av februar ble FNs sikkerhetsråd enig om en resolusjon som skal sikre nødhjelp til sivile inne i Syria. Tre tidligere resolusjonsforslag har blitt nedstemt ved at Russland og Kina har brukt sin vetorett.

– Resolusjonen som nå er vedtatt, er et skritt i riktig retning, og vi håper at dette fører til reell og bred tilgang for de humanitære hjelpeorganisasjonene, sier generalsekretær i Norsk Folkehjelp, Liv Tørres. Hun besøkte flyktningleiren Kawrgosk i november i fjor, sammen med Stein Guldbrandsen i Fagforbundets arbeidsutvalg.

Leiren drives av den kurdiske regjeringen i samarbeid med FNs høykommissær for flyktninger.

14.000 mennesker bor her, og livet er vanskelig.

– Vi får ikke forlate leiren uten de rette identitetspapirene, og vi har ikke nok mat. Heller ikke her er det leger eller nok medisin til alle, men jeg føler meg i alle fall trygg, sier Sanaa.

De som kan vise til at de har funnet jobb, får arbeidstillatelse. Det gjør livet lettere.

– Forholdene i leiren er ikke noe å skryte av, men det er mye verre inne i Syria der flyktningene kommer fra. Det er utrolig viktig at vi får hjelpen inn i Syria, slik at færre behøver å flykte, sier Stein Guldbrandsen.

< Fagbladet 4/2014 < 51

Utenriks: syriske flyktninger

Humanitær katastrofe • Mer enn 140.000 mennesker er drept siden konflikten i Syria startet i mars 2011.

• 2,5 millioner mennesker har flyktet ut av Syria, 75 prosent er kvinner og barn.

• 6,5 millioner mennesker er drevet på flukt inne i Syria.

• Rundt 9,3 millioner mennesker (40 prosent) trenger akutt humanitær hjelp.

• 50 prosent av Syrias 525.000 palestinske flyktninger er på flukt.

• Sivilbefolkningen utsettes for rå overgrep, voldtekt, mishandling, drap, massearrestasjoner og grov tortur.

Kilde: Syrian Observatory for Human Rights

MANGE UTEN SKOLETILBUD: Noen av de syriske flyktningbarna får gå på skole. Flertallet får det ikke, ifølge en rapport fra FNs høykommisær for flyktninger..

Vanskelig å få inn nødhjelp I den palestinske flyktningleiren Yarmouk, sør for Damaskus, har mer enn 18.000 syriske og palestinske flyktninger levd under beleiring i mange måneder.

Norsk Folkehjelps partnerorganisasjon Aidoun er en av de få organisasjonene som har nådd fram med nødhjelp, sammen med FNs organisasjon for palestinske flyktninger (UNRWA). Voldelige sammenstøt og blokader gjør distribusjonen svært utfordrende.

– Vi har fått inn små pakker av mat med høyt næringsinnhold til rundt 6000 familier. Nå forbereder vi flere leveranser med mat og medisiner til flyktninger inne i Yarmouk, og dessuten til folk som har rømt fra leiren, forteller Norsk Folkehjelps landdirektør i Libanon, Wafa Yassir.

Nødhjelpen blir distribuert ved hjelp av et bredt nettverk av lokale partnerorganisasjoner. Nord i Syria er innsatsen rettet mot internt fordrevne i de hardt rammede områdene Aleppo, Raqqah og Hassaka.

– Dette arbeidet gjøres under svært vanskelige forhold.

I begynnelsen av januar var partnerorganisasjonen vår Bahar de eneste som nådde fram til familier i Aleppo, sier Sarah Al-Amri, viseprogramsjef for nødhjelpsprogrammet for Syria.

Hun forteller at nye nødhjelpsleveranser er på vei i de tre provinsene, både til flyktningleirene og til internt fordrevne i mindre grupper.

Støtte fra fagbevegelsen Nødhjelpen er finansiert av bidrag fra fagbevegelsen, private givere og norsk UD. Under nødhjelpsstafetten i 2013 samlet Fagforbundets medlemmer inn over 700.000 kroner til nødhjelp i Syria. I år arrangeres en tilsvarende 52 < Fagbladet 4/2014

stafett, hvor målet er å nå 820.000 kroner innen utgangen av mars. Det er nok til å støtte 2000 syriske familier i én måned.

– I Syria er det millioner av mennesker som lever i et rent helvete, og det er lett å føle seg maktesløs. Men hjelpen når fram, og våre bidrag er av enorm betydning for dem de når, sier Stein Guldbrandsen i Fagforbundet.

Borgerkrigen i Syria 15. mars 2011 startet et folkeopprør i Syria med sivile demonstrasjoner inspirert av opprørene i andre deler av Midtøsten og Nord-Afrika. Demonstrantene ble møtt med massearrestasjoner og omfattende brutalitet. Etter to måneder utviklet demonstrasjonene seg til et væpnet opprør, og det er i dag full borgerkrig.

Det har blitt gjort gjentatte forsøk på fredsforhandlinger mellom president Bashar al-Assads regime og de ulike opposisjonsgruppene. Opposisjonen er splittet, og består av demokratiske grupper, lokale råd, eksilgrupper og islamistisk orienterte militsgrupper. Bare deler av opposisjonen i eksil har deltatt i fredsforhandlingene.

PÅ BESØK: Liv Tørres i Norsk Folkehjelp og Stein Guldbrandsen i Fagforbundet fikk høre dramatiske historier fra syrere i flyktningleiren Kawrgosk.

DEBATT

Organisasjonssyke og gigantomani Prognoser: Overføres via virus.

Sykdommen anses å ha tre stadier.

1. Oppdages symptomer tidlig, kan korrigerende tiltak gi tilfredsstillende resultat.

2. Sykdomsutviklingen er da kommet så langt at eneste behandling er hestekur. Dette kan gi tilfredsstillende resultat, men tar lang tid og kan medføre varige skader.

3. I dette stadiet anses behandling nyttesløs.

Viruset kan ikke drepes, det vil alltid forekomme latent.

Symptomer på sykdomsutvikling er flere. Prestisjebefengthet, topptungt, virkelighetsfjernt, byråkratisering og tro på egen evne til å takle dusinvis av tanker i hodet samtidig, er noen av de mest konkrete symptomene.

Eksempler på organisasjoner som er angrepet, er for eksempel helseforetakene. Diagnosen er klar, men det hersker litt usikkerhet om hvorvidt sykdommen er i stadium to eller tre. Mye tyder på at de er kommet til det tredje. Også politiske partier er sterkt angrepet, de fleste befinner seg trolig på stadium to. Noen er dessverre kommet til siste stadium.

Dette var en overordnet beskrivelse av gigantomani, populært kalt organisasjonssyke. Hensikten med dette er å rette en advarsel til Fagforbundet om at det muligens er i ferd med å skje en vekst av dette viruset i Fagforbundet også.

Utviklingen er nok ikke kommet lengre enn til første stadium, så det bør være gode muligheter til å foreta nødvendige korrigeringer.

Og hvilke symptomer danner grunnlaget for denne påstan-

den? I oppstartsperioden av Fagforbundet ble det sterkt vektlagt at yrkesidentitet skulle være et prioritert satsingsområde. Dette har blitt ivaretatt blant annet ved å opprette ulike faggrupper i de forskjellige seksjonene. Blant medlemmene er det en klar flertallsoppfatning at dette er riktig, og at det er et behov for dette. Det kan også vises til andre, konkurrerende organisasjoner, for dem har yrkesidentitet vært et av suksesskriteriene.

Nå hviskes og ryktes det at både sentrale tillitsvalgte og administrasjonen argumenterer for at dette ikke er nødvendig lenger. Et klart symptom på virusutvikling er trenden «vi/jeg klarer utmerket godt å representere på forsvarlig måte dusinvis av fagområder på alle måter samtidig». Også tendenser til virkelighetsfjernhet kan anes.

Oppfordringen er derfor: Vis ydmykhet, klokskap, tillit.

Petter Johansen

ELDREOMSORG

Stor takk fra en pårørende Jeg sitter her og leser i Fagbladet, som jeg mottar i posten på vegne av min mor. Hun er dessverre blitt dement og har derfor hatt behov for å bo på sykehjem i snart fem år.

Jeg tenkte å få sagt noe om hvor godt hun faktisk har det der. Vi leser jo stadig om manglende pleie, stell, omsorg, tilbud og liknende, men veldig sjelden om at noen steder er det faktisk utrolig godt å bli gammel. Og like viktig, det er et godt sted å være pårørende.

De som jobber dag og natt for at min kjære mor skal ha det så godt, fortjener ros! De har alltid tid, de er omsorgsfulle, og i tillegg har de en utrolig god kompetanse om både sykdom,

SI DET I FAGBLADET Dette er lesernes egne sider for korte innlegg om aktuelle temaer – maks 4000 tegn inkludert mellomrom. Vi forbeholder oss retten til å kutte i manuskriptene. Navn og adresse må oppgis, også når navnet ikke skal offentliggjøres i bladet.

Send debattinnlegg til debatt@fagforbundet.no eller i posten til Fagbladet, postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo.

Interiør og dekor, blomster og pynt, et glass rødvin, et godt kakestykke, litt luft en solrik vårdag, en kjøretur i distriktet med bussen sin – alt dette er prioritert og ses på som viktig.

Bilder fra gamle dager og gamle bygninger i byen henger så fint på veggene. Dette gir jo også oss pårørende ting å prate sammen med våre om. Det er informasjonstavler for alle om hva som skal skje, hva som er på menyen osv., osv.

Det er jammen godt å være beboer og pårørende på bokollektivet på Lura bo- og aktivitetssenter i Sandnes kommune.

Det var bare det jeg ville si, og tusen, tusen takk for at jeg får lov til å være pårørende hos dere.

medisin, stell, pleie og kommunikasjon. De ser hvor viktig det er med god, sunn og lekker mat. De ser hvor viktig frisør og fotpleie er. De ser hvor viktig det er med kjennskap til pasient/beboer. De tar seg god tid til meg som pårørende enten det er over telefon, på besøk, kveld, dag og natt. De viser fysisk omsorg til sine beboere, et klapp på hodet eller på armen, en liten sangtrudelutt osv.

De ser hvor viktig gode dagtilbud er for sine brukere/beboere.

Her er det all slags underholdning fra andakt, ønskekonsert, sangkafeer, karneval, fastelavn, basarer, fysisk «trening», bakegruppe og snekkergruppe og mye, mye mer. De leser aviser og bøker for sine brukere/ beboere, og de viser en genuin interesse for menneskene de er på jobb for.

Med stor hilsen og takk fra Hilde Bøe, Sandnes

Illustrasjonsfoto: Titti Brun

FAGFORBUNDET

TAKKNEMLIG : Det skrives mye negativt om eldreomsorgen, men heldigvis opplever både eldre og pårørende at de ansatte gjør livet på sykehjem til et godt sted å være.

ØNSKELISTE

En helt vanlig jobb Jeg må få ut min frustrasjon og søke litt råd. Jeg er ei dame på 33 år med fagbrev som barneog ungdomsarbeider. Etter utdanningen jobbet jeg i nesten ti år ved en videregående skole med psykisk utviklingshemmede og ungdommer med store atferdsproblemer.

Det ble nok for mange år med tøffe arbeidsdager, for jeg møtte veggen. Nok ble nok. Jeg bestemte meg for at atferdsproblemer skulle jeg ikke jobbe mer med.

Jeg fikk jobb i en barnehage og stortrivdes med dette – herlig Fagbladet 4/2014 < 53

<

å jobbe i en naturbarnehage.

Dette var virkelig topp, men det siste året har jeg jobbet som tilkallingsvikar. Håpløst å få noe fast i en kommune der det skal spares, spares og atter spares.

Jeg havner stadig vekk opp i barn det er «noe med». Dette kjennes ikke bra, og gamle «sår» fra min forrige jobb dukker opp igjen. Jeg trodde jeg var ferdig med dette, men kanskje er det ikke mulig å jobbe i en barnehage med «vanlige» unger? Kanskje må jeg slutte som barnehagetante? Jeg vil jo ikke det heller, for når jeg får jobbe med «normale» barn stooortrives jeg i jobben og kjenner jeg vil gi masse! Unger er jo helt fantastiske.

Jeg blir litt frustrert og hjelpesløs. Er det bare jeg som kjenner det slik? Er det noe galt med meg?

Vennlig hilsen meg

HELSEFAG

Flere ufaglærte søker sykepleierstillinger Det siste året har det vært mye fokus på helsevesenet i Norge.

Jeg har i mitt verv i Fagforbundet og som sykepleier vært så heldig at jeg har møtt veldig mange sykepleiere, helsefagarbeidere, tillitsvalgte og ledere som jobber mye med ansettelser av nye ansikter i pleie- og omsorgssektoren. Det som forundrer meg litt, er at jeg stadig oftere hører om ufaglærte som søker sykepleierstillinger.

Og med ufaglærte mener jeg de som ikke har helserelatert utdannelse.

Jeg har snakket med ledere som har fått besøk på sitt kontor med søknad på sykepleierstillinger av folk som har bakgrunn fra elektronikkbransjen og som bilmekanikere. Når du spør hvorfor de søker, har 54 < Fagbladet 4/2014

NAVNSKILT

Hva heter du?

Takk for en fin reportasje angående «Menn i helsevesenet» i Fagbladet nr. 3/2014. Det var i tillegg et fint bilde av personalet på Zion helse- og velferdssenter på Strindheim med Rolf Bosse Gulbrandsen i spissen.

Jeg er også én av få menn som jobber i et slikt arbeidsmiljø, og trives faktisk med det. På min avdeling jobber det kun to menn utenom meg, og da er vaktmesteren medregnet. Men jeg syns det går fint.

Grunnen til at jeg skriver til Fagbladet er imidlertid en helt annen. Jeg reagerte med én gang jeg så på bildet som fulgte med den nevnte reportasjen. Hva jeg reagerte på?

Jo, samtlige personer manglet navnskilt!

Jeg vet ikke om den aktuelle

enkelte ledere fått til svar at de søker fordi de tenker det kan være gøy å jobbe som sykepleiere. En setning som har brent seg fast fra en av dem jeg har snakket med, er «Det kan jo ikke være så vanskelig å være sykepleier, jeg er flink og lærer raskt».

Dette rører noe inni meg, jeg blir rett og slett provosert. Er det uvitenhet som gjør at de søker på stillinger som sykepleier, eller er det så stor mangel på helsepersonell at de bare søker for å se om arbeidsgiver er «desperat» nok? Har det blitt sånn at vi ikke vet hva en sykepleier jobber med, og hva slags utdanning som kreves?

Prøv å få jobb som ufaglært på et merkeverksted for biler, hvor mange verksted er det som vil ansette deg?

Jeg fikk min første faste helgejobb i helsesektoren i 2000, som

Faksimile fra Fagbladet nr. 3/2014.

DEBATT

GODT MILJØ: – Det er fint for arbeidsmiljøet at kvinner og menn jobber sammen, mener Rolf Bosse Gulbrandsen. Her sammen med kollegene Hildegunn Rokne, Vegar BolsøJohannessen, Abdi-Rizak Diriye og Andrea W. Øvre-Johnsen.

DRØMMER Rolf Bosse Gulbrandsen (46) er nettopp ferdig helsefagarbeider.

– Jeg vil bidra til å gjøre livet best mulig for pasientene.

Og være en god kollega.

Tekst: KARIN E. SVENDSEN Foto: THOR NIELSEN

E

n morgen for et par år siden måtte maleren Rolf Bosse Gulbrandsen rulle seg ut av senga. Ryggen protesterte etter mange års statisk arbeid med kost og rulle. Også nakken skapte trøbbel. Han måtte erkjenne at var karrieren som maler slutt.

– Trøsten var at jeg var på rett plass til rett tid, sier han nå.

For da Gulbrandsen tok kontakt med Nav i Trondheim og sa at han hadde lyst til å arbeide med helse, mintes saksbehandleren at han hadde fått en e-post fra rekrutteringsprosjektet Menn i helse. Det ble starten på en ny karriere for 49-åringen.

Høsten 2011 begynte eks-maler Gulbrandsen og 30 andre menn på utdanningsløpet som skulle kvalifisere dem for en jobb i helsesektoren. I november 2013 tok han fagprøven, og uka etter var han på plass som helsefagarbeider i et vikariat ved Zion helse- og velferdssenter på Strindheim.

Inn i intimsfæren Rolf Bosse Gulbrandsen tror nok at terskelen over til helse var noe lavere for ham enn for de fleste voksne menn siden kona allerede arbeidet i pleie- og omsorgssektoren. Gjennom utdanningen var han også godt forberedt. Men det tok

om ra å bidgod il t enrdag hve

likevel litt tid før han fikk et avslappet forhold til det å skulle bevege seg inn på det han opplevde som pasientenes intimsfære.

Nå er han først og fremst glad for å ha en jobb som gir ham mulighet til å bidra positivt.

– Det har vært en drøm for meg å kunne gå på jobb og gjøre hverdagen bedre for pasientene, sier den ferske helsefagarbeideren.

Hel stilling Daglig leder og sykepleier ved Zion helse- og velferdssenter, Børge Haraldsen, har stort sett hatt kvinnelige kolleger. Av 72 ansatte på Zion er nå 11 menn.

– Det gjør noe positivt med miljøet, sier Haraldsen om det mannlige innslaget i arbeidsstokken. Han er glad for at Menn i helse sørger for et større tilfang av voksne menn til byens helse- og velferdssentre.

Etter at Fagbladet besøkte Zion, tok den ferske helsefagarbeideren kontakt for å fortelle at nå hadde han fått fast, hel stilling. I slutten av april begynner han på Ladesletta helse- og velferdssenter, som snart står ferdig.

30 < Fagbladet 3/2014

institusjonen har en spesiell politikk angående navnskilt.

Kan det være av hygieniske hensyn, eller at de blir glemt når arbeidstøyet legges i skittentøytralla og dermed skaper problemer for vaskeriet? Kanskje noen kan belyse årsaken til dette?

Hos oss skal alle helst gå med navnskilt. Både pårørende, besøkende, andre kolleger og ikke minst pasientene skal

hjelpepleierelev. Jeg fikk enorm respekt for en av hjelpepleierne jeg jobbet sammen med. Jeg jobbet også sammen med assistenter med mye kunnskap og lang erfaring. Disse assistentene er helsevesenet i Norge helt avhengig av. Hva skulle vi gjort uten? Da hadde de faglærte måttet jobbe mye oftere helger og mer overtid.

Jeg gikk på skolen for å lære hvordan jeg skulle hjelpe pasienter som ikke klarer å ivareta seg selv. Lærte om mange forskjellige sykdommer som kan ramme oss mennesker, og erfaringene med mennesker begynte å vokse i takt med praksisen.

Det høres kanskje ut som en klisjé, men jeg har helt siden jeg var ganske ung ønsket å jobbe som sykepleier, og skaffet meg studiekompetanse for å komme inn på sykepleierhøgskolen.

Det var utrolig tøft, med en

POSITIVT BIDRAG: – Bosse gled fint inn i miljøet fra første dag. Med sin erfaring fra Livsglede for eldre har han hatt mye å bidra med, sier Børge Haraldsen.

Rekrutteringsprosjektet Menn i helsevesenet (2010–2013) er utvidet og skal gå fram til 2016. Kommunene Malvik, Melhus, Stjørdal, Levanger, Verdal, Inderøy og Steinkjer er nå med i tillegg til Trondheim. Til sammen 40 arbeidssøkende menn mellom 26 og 55 år tilbys i perioden 2014–2016 et komprimert utdanningsløp og fast stilling som helsefagarbeidere.

I Stortingsmelding 29, Morgendagens omsorg, ønsker regjeringen å gjøre Menn i helse til et landsomfattende prosjekt. Forberedelser er i gang, og i løpet av i år og neste år vil inntil fem nye fylker bli implementert.

Prosjektet har egen hjemmeside: www.mennihelse.no

Fagbladet 3/2014 < 31

vite hvem de snakker med. Det er godt å vite hvem du snakker med. Altså, hva vedkommende heter, i det minste.

Det hadde vært interessant å høre fra andre av Fagbladets lesere som arbeider på liknende institusjoner, om hvilken politikk som praktiseres rundt omkring, og med hvilken begrunnelse. Jeg venter spent.

Daniel Gjelstad, Rasta

bratt læringskurve og krevende arbeidsoppgaver og praksis som tok mye tid. Jeg jobbet ved siden av for å skaffe meg enda mer erfaring og bedre kjennskap til hva som kom til å bli forventet av meg som sykepleier. Disse erfaringene hjalp meg til å forstå at det å være sykepleier er noe mer enn «bare» å hjelpe eldre, pleietrengende og akutt syke mennesker.

Det å være sykepleier handler først og fremst om og ha kunnskap til å hjelpe eldre og pleietrengende med det de måtte ha behov for, men også yngre pasientgrupper med helseutfordringer og akutte behov for hjelp. Vi skal verken skvise ut assistenter eller helsefagarbeidere. Vi er helt avhengig av disse for å få hjulene til å gå rundt for eksempel i hjemmetjenesten, eller på et sykehjem.

Vi må oppfordre disse fantas-

tisk flotte assistentene til å gå på skolen, ta fagbrev og sikre rekrutteringen til yrket. Derfor er det også svært viktig at vi kan si noe om hva en sykepleier har som arbeidsoppgaver. Det er ikke et yrke der du kan hoppe «rett fra gata» og inn i en tittel, og det er heller ikke yrket som helsefagarbeider.

Tenk derfor etter når du søker jobb som sykepleier uten å være kvalifisert, som sykepleier har du mer ansvar enn at det er «moro» å prøve seg.

Trine Lise Olsson, sykepleier og sekretær i Fagforbundet Oppland

POLITIKK

Ikke ei krone til større valgfrihet for barnefamiliene…

Foto: Heidi Steen

Dårlig for barna. Dårlig for småbarnsforeldrene. Dårlig for likestillingen.

Høyre og Fremskrittspartiet er kommet til at de er fornøyd med ett barnehageopptak i året.

Før valget mente de samme partiene at «dagens lovfestede rettighet var urettferdig for de foreldre som blir stående uten et barnehagetilbud inntil barnet er nesten to år», som de uttrykte det i Stortinget.

DÅRLIGERE TILBUD: Ap-politikere mener den borgerlige regjeringens barnehagetilbud er langt dårligere enn de rødgrønnes.

• Dagens barneminister Solveig Horne og Høyres barne- og likestillingspolitiske talskvinne Linda Hofstad Helleland uttrykte sterk misnøye.

• Solveig Horne uttrykte som saksordfører for barnehagemeldingen sammen med Høyre i Stortinget for under ett år siden (28. mai 2013) at «… en opptrapping til to barnehageopptak er en altfor passiv tilnærming».

Vi må kunne forvente en mer offensiv holdning fra partier som til de grader valgte å profilere seg for økt valgfrihet før valget.

Fra ansvarlig statsråd sies det nå at regjeringen har en ambisjon om å sikre fleksibilitet i opptak, og at en ordning vil bli forelagt Stortinget i løpet av stortingsperioden.

Med andre ord: De har ikke valgt å gi ei eneste krone til større valgfrihet for barnefamiliene.

Resultatet er 7000 færre barnehageplasser i 2014 enn hva Stoltenberg-budsjettet la opp til.

endres, må vi gå framover ved å styrke ansettelsesvernet og retten til fast arbeid.

Søndagsåpne butikker vil ødelegge et samfunn der vi kan ha en hviledag sammen, og en dag da flest mulig kan ha fri. Undersøkelse som MMI gjennomførte i november 2013, viser at hele 58 prosent av det norske folk ikke ønsker søndagsåpne butikker. Det vil også undergrave de rettigheter vi har i tariffavtaler som skiller mellom uønsket og helt nødvendig arbeid i helg, ettermiddag og natt, og det vi kaller alminnelig hverdag og normalarbeidsdagen.

Vi vil også advare mot en privatisering av offentlig sektor og arbeidsplasser. Fagbevegelsen har alltid vært, og vil alltid være med på omstillinger og effektiv og fornuftig drift av offentlig virksomhet. Men dette må skje i samarbeid med fagbevegelsen

og de ansatte, ikke ved å svekke arbeidsfolks lønn og pensjonsrettigheter gjennom privatiseringer.

Privatiseringer er også starten på en utvikling der billigste anbud vil være retningsgivende for omsorg og kvalitet. Privatisering av skole, helse og sykehus og liknende vil bety at skattepenger havner som fortjeneste hos private. På lang sikt vil privatisering også bety at de med god råd vil få de beste skoleog helsetjenestene.

Fagbevegelsen må uansett regjering ta vare på arbeidsfolks politiske og økonomiske interesser. Fagbevegelsen er sterk og godt organisert i Norge, vi har rett og plikt til å kjempe for våre rettigheter. Derfor må fagbevegelsen finne metoder som hindrer oss i å gå bakover inn i framtida.

Uttalelse fra årsmøtet i Fagforbundet Telemark fylkeskommune avd. 095

Rigmor Aasrud og Sonja Mandt, stortingsrepresentanter, Ap

UTTALELSE

Privatisering, arbeidsmiljøloven og rettigheter for arbeidsfolk Vi har fått en mørkeblå regjering av Høyre og Frp. De har signalisert at de vil svekke og endre dagens arbeidsmiljølov, og spesielt retten til fast arbeid.

Arbeidstidsbestemmelser og søndagsåpne butikker er også tiltak de vil endre i negativ retning.

Vi ser ingen grunn til at rettigheter fagbevegelsen har brukt mange tiår på å kjempe igjennom, skal bli ødelagt eller svekket. Skal arbeidsmiljøloven

Når du skal lære Kompetanse bidrar til høyere kvalitet på tjenestene, mer fornøyde brukere og økt trygghet i jobben. Vi tilbyr bestillingsoppdrag, kurs, studier og konferanser rettet mot offentlig sektor.

Kurs: • Nevrobiologisk forståelse av skader etter omsorgssvikt og overgrep mot barn • De evnerike elevene i skolen - elever med høyt potensial • Forebygging og håndtering av problematferd i SFO • Lærere i hardt vær Les mer på fagakademiet.no

fagakademiet.no • E-post: post@fagakademiet.no • Tlf.: 417 84 200

Fagbladet 4/2014 < 55

GJESTESKRIBENT

Ved inngangen til jubileumsåret 2014 var Norges grunnlov en av de eldste som fortsatt var i bruk. Den var både språklig og innholdsmessig da også blitt en av de minst anvendelige.

Et frit, selvstændigt, udeleligt og uafhændeligt Rige Hans Olav Lahlum Historiker og forfatter, SV-politiker, kommentator og debattant. < Følg Fagbladets faste gjesteskribenter.

Mohamed Omer Journalist og fotograf fra Gaza.

Hannah Wozene Kvam Artist, skribent og slam-poet. Medlem av gruppa Queendom.

Ingeborg Gjærum Miljøverner, student og rådgiver i BursonMarsteller.

Tradisjonen for å skrive inn nye paragrafer med gammelt språk har, sammen med tradisjonen for å la gamle paragrafer bli stående lenge etter at de har mistet all relevans, ført til at den norske grunnloven i dag har liten politisk betydning og til dels fremstår ganske uforståelig for folk flest.

At Stortinget fortsatt skrives med h, aksepterer nok de fleste som en språklig kuriositet. Og de fleste forstår forhåpentligvis at kongen i dag ikke er hellig og ikke har de vidtgående fullmakter som Grunnloven kan tyde på. Men hva er egentlig den juridiske konsekvensen av at det i paragraf 95 står «Ingen Dispensationer, Protektorier, Moratorier eller Opreisninger maa bevilges, efterat den nye almindelige Lov er sat i Kraft»? Og hva i all verden betyr det når paragraf 103 fortsatt fastslår at «Fristed tilstedes ikke dem, som herefter fallere»?

En av Stortingets komiteer arbeider nå med forslag til språklig og innholdsmessig oppdatering av Grunnloven. Det er viktig arbeid, som kan diskuteres om ikke burde vært gjort forut for jubileumsfeiringen.

Grunnlovens manglende oppdatering og dagsaktuelle relevans i 2014 må imidlertid ikke føre til tvil om dens historiske betydning. Både den politiske mobiliseringsprosessen rundt forhandlingene på

56 < Fagbladet 4/2014

Eidsvoll i 1814 og Grunnloven har fått en både stor og langsiktig betydning for utviklingen av Norge.

70 år før de første av dagens partier ble dannet, var det på Eidsvoll i 1814 en klar deling mellom unionspartiet og selvstendighetspartiet, med til dels skarpe motsetninger mellom dem både i og utenfor møtesalen. Slik sett starter en norsk partipolitisk og parlamentarisk tradisjon med grunnlovsforhandlingene på Eidsvoll. Samtidig ble Grunnloven på viktige punkter et kompromiss. Mange av røttene til det i dag rotfestede konsensusdemokratiet Norge finner vi på Eidsvoll i 1814.

«Grunnlovsforsamlingen på Eidsvoll ble preget av en hard politisk kamp.»

Grunnloven opprettet Stortinget, som med et midlertidig unntak for okkupasjonsårene 1940–45 har vært i funksjon hele tiden siden. Den slo også fast grunnleggende intensjoner om ytringsfrihet og demokrati som fikk stor betydning.

1800-tallets Norge var nok sett fra vår tid et autoritært embetsmannsregime med vidtgående meningskontroll, og hvor bare et lite mindretall av befolkningen hadde politiske rettigheter. 35 år etter Grunnloven

ble Marcus Thranes forsøk på å skape en demokratisk folkebevegelse mot kongemakten og embetsmannsregimet slått hardt ned.

I en internasjonal sammenligning har likevel Norge helt siden 1814 ligget langt fremme på demokrati og menneskerettigheter. Det ble godt illustrert under sluttkampen om unionsoppløsningen i 1904–05.

De radikale unionsmotstanderne i Norge fikk på et tidspunkt uventet støtte fra noen av de mest reaksjonære på svensk side – som hadde begynt å frykte at demokratiseringen i Norge ellers kunne spre seg videre dit.

Det norske demokratiet utviklet seg gradvis, og sett fra ettertiden nok periodevis ganske langsomt.

Men vi fikk likevel parlamentarisme, allmenn stemmerett for menn og allmenn stemmerett for kvinner før både Sverige og den tidligere unionsstorebroren Danmark.

Grunnloven fikk altså stor nasjonal betydning. Den fikk også stor lokal betydning. Selv om Nord-Norge manglet, var grunnlovsforsamlingen på Eidsvoll i 1814 bredt sammensatt også geografisk.

Bondebefolkningen var underrepresentert, men utgjorde likevel nesten en tredel av forsamlingen. Det gikk en lang tidslinje fra Grunnloven på Eidsvoll i 1814 og til fullføringen av Norges selvstendighet i 1905, men samtidig en kort tidslinje til for-

Illustrasjonsfoto: Scanpix

mannskapslovene i 1837. Det lokale selvstyret kom tidlig i Norge, og er senere blitt et grunnelement i vårt politiske liv.

Grunnlovsforsamlingen på Eidsvoll ble preget av en hard politisk kamp. Den handlet i liten grad om den senere grunnleggende motsetningen mellom høyre og venstre. Den politiske klassekampen hørte også i Norge en senere tid til. Ganske typisk for 1800-tallets Europa, dreiet den politiske kampen seg om hvem som skulle ha en nasjonalstat og om hvor grensene i så fall skulle gå for den.

Selvstendighetspartiets leder, Christian Magnus Falsen, hadde

nære bånd til sin fars hjemland Danmark. Hans visjon var et Norge som ble selvstendig, men beholdt tett forbindelse til København gjennom å velge en dansk prins til konge. Unionspartiets leder, grev Wedel Jarlsberg, hadde tette bånd til Sverige hvor han selv hadde vært kandidat ved kongevalget noen år tidligere. Hans visjon var et Norge løsrevet fra den autoritære danske kongemakten, i en ny og løsere union med Sverige.

Hvem som vant, kan diskuteres: 200 år senere avhenger det nemlig veldig av tidsperspektivet. Falsen vurderte stemningen på Eidsvoll best. Han vant i mai 1814 – da et

TO FLØYER: Den politiske kampen i grunnlovsforsamlingen for 200 år siden dreide seg først og fremst om Norge skulle være en selvstendig stat eller ei, og om bånd skulle knyttes til Sverige eller Danmark.

klart flertall der erklærte Norge selvstendig og valgte Christian Fredrik til norsk konge. Wedel Jarlsberg hadde vurdert den inter­nasjonale situasjonen bedre, og vant senere på året – resultatet ble ut både Falsens og Wedel Jarlsbergs levetid en løsere union med Sverige.

Men to generasjoner senere vant Falsen igjen i 1905 – da Stortinget fullførte Norges selvstendighet og valgte en dansk prins til konge.

Tryggest kan vi da konkluderte med at både Falsen og Wedel Jarlsberg ga viktige bidrag til ut­viklingen av Norge slik vi kjenner det – samt at Grunnloven de begge underskrev i mai 1814, fortsatt er vel verdt en feiring.

Fagbladet 42014 < 57

Oss

Merkedryss i Halden

Storsalen i gamle Folkets Hus var fylt av hundre medlemmer da Fagforbundet i Halden og Aremark hedret sine jubilanter på årsmøtet.

Medlemmer som vært med 25 år i Fagforbundet og 40 år i LO fikk utmerkelser og lang applaus. Årets 25-årsjubilanter er Nina Fjeld Hansen, Anne Kari Schaug, Anita Eilertsen, Tove S Strømberg, Ellen Fritzner, Grete Synnøve Fossbekk, Aud M Hovland, Elisabeth Langaas, Inger Sofie Lyseto, Bjørg Karlsen, Hanne Flavh, Ingebjørg Thomassen, Hilde Marie Larsen, Vivi-Ann Svendsen og Anita Larsen. Finn Gunnar Rive har vært medlem i LO i 40 år.

Tekst: Anders Wingren

Blomster og merker i Råde Våre flotte jubilanter ble satt pris på med nål, diplom og blomster på årsmøtet i Fagforbundet Råde i slutten av januar.

Alle jubilantene kunne dessverre ikke møte. Det gjaldt 25-års­ jubilantene Berit Kolstad Johnsen og Marit Bjørnstad, og 40-års­­ jubilantene Karin Jensen, Sigrund Bjørnli, Gerd Kristoffersen, Randi Grønlund og Laila Åsheim.

På bildet: 25-årsjubilantene Rakel Sanna og Lillian Nordrum, leder Bente Saxegård og 40-årsjubilantene Else Løken og Reidun Tekst: Anne Otterbekk Guttulsrød.

Hedersgjester i Vennesla Fagforbundet Vennesla hadde invitert sine 25- og 40-årsjubilanter til årsmøtet i januar. Der fikk de sine diplomer, merker og blomster for lang og tro tjeneste i forbundet og LO. 40-årsjubilant Tore Oddvar Fjellet fikk sine utmerkelser av nestleder Randi Sofie Hagen og leder Solveig Nordvold. Årets 25-årsjubilanter er Dorrit Aasen, Randi Akselsen, Yngvild Bjellås, Mari Bjerland, Siri Eriksen, Solveig Falander, Randi Sofie Hagen, Lilly Irene Larsen, Ingeborg Reinertsen, Anne Berit Skripeland, Ruth Ragnhild Wilhelmsen. Til høyre leder Solveig Nordvold.

Tekst: Randi Sofie Hagen

Stor stas på Kongsberg Fagforbundet i Kongsberg inviterte alle jubilantene til årsmøtet. Der delte vi ut 25-årsmerket i sølv fra Fagforbundet, 40-årsmerket fra LO og et 20-årsmerke i gull fra Fagforbundet. Det var vår leder Knut Helge Klonteig som ble berømmet med merke og diplom for å ha vært tillitsTekst: Hilde Skullestad Stengelsrud valgt eller hatt tillitsverv i 20 år.

58 < Fagbladet 4/2014

Kontakt Oss!

Heder i Gjerdrum

tips@fagforbundet.no Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo

Fagforbundet Gjerdrum avd.

053 avholdt årsmøte i slutten av januar. Der hadde vi fire stykker som vi ønsket å gjøre litt ekstra stas på som 25-årsjubilanter. Hovedtillitsvalgt Ingvill Hangaard Karlsen delte ut sølvnåler, diplomer og blomster til jubilantene. Fra venstre: AnneLise Vamsæter, Ingvill Hangaard Karlsen og Berit Nuland.

Gerd Karin Lunde og Erna Fagerli var ikke til stede.

Tekst: Jorunn Østby Fardal

Jubilanter ved UNN

På årsmøtet i Fagforbundet UNN Harstad hedret vi fire medlemmer med 25 år i Fagforbundet og to med 40 år i LO. En av jubilantene fortalte om arbeidet på kjøkkenet fra 1977, som kan oppsummeres med at det ble laget kortreist mat, der alt ble laget fra grunnen av samme dag som det ble servert til pasientene.

Jubilantene fikk nål, diplom og rød rose.

Bak fra venstre: fylkesleder Britt Ås, 25-årsjubilantene Anita Fagerslett, Tom Mauseth, Eva Karlsen, Wailet H. Olsen og leder i Fagforbundet UNN Harstad Randi Steinli Pedersen.

Foran fra venstre: 40-årsjubilantene Ninni EliasTekst: Randi Steinli Pedersen sen og Edna Karlsen.

Veteranmarkering i Bergenhus Fagforbundet Bergenhus avd. 199 hadde årsmøte og merkefest i slutten av januar. Dei som møtte fram, fekk utdelt nåler, diplom og rose av fagforeiningsleiar Rita Jordal. Dei andre jubilantane fekk nål og diplom tilsendt. Gratulasjonar til alle saman!

40-årsjubilantane Wenche Madsen og Astrid Hukset møtte opp på merkefesten.

25-årsjubilantane som var til stades er: Kari Marholm, Ellen Økland, Helga Helene Flatø, Tekst: Britt-Helen Åmås Anne Marie Johnsen Kleppe og Else Anlaug Seim.

Utmerkelser i Ibestad

Fagforbundet Ibestad feiret tre jubilanter i slutten av januar. De fikk nål for 25 års medlemskap i Fagforbundet.

Fra venstre: Anne Kristin Jensen, fylkesleder Britt Ås, Wenche Johnsen, fagforeningsleder TrondArvid Isaksen og Bjørg Tekst: Britt Ås Albrigtsen.

Feiring i Nedre Telemark

Fagforbundet Helseforetak Nedre Telemark avd. 201 har også gjort stas på jubilanter med 25 år i Fagforbundet og 40 år i LO. Bak fra venstre: leder Lise Larsen, Kari Gaaserud (25), Lisbeth Øyaland (25), Eilif Heimholt (40) og Solveig Eikeland Larsen (25).

Foran fra venstre 25-årsjubilantene Bjørg Kåsa Lovald, Britt Norunn Skauge Danielsen og Dag Erik Borgeraas.

Tekst: Hilde Fjellbu

Fagbladet 4/2014 < 59

Kryssord Hermod

© 458

11-2013

Tone

Norsk by Bonde

Pensel Kursted

redskap

Bortføre

Merkverdig

Tre

Tall

Form Se

Stykke

Overdådig

Fortsatt

Tall fork.

Omland Person.

Havarist

Korn

pron.

Stilart

Regneart

Besitte

Kongress

Bekreft

-else

Ukjent

Skjells

-ord

Brenne

Rusgift

Rykk

Rede Artikkel Moro

Feste For-

skrekke

Kulde-

Fest

fenomen

Endre

Sikte

Vekt fork.

Molekyl

Nitrogen

Gutte navn

Levevei

Pike navn

Pike navn

Bort Skramme

Legning

Enkelte

Anfall

Bil

Laste

Slire

Overkomme

Streben

FN

Titteskap

Luxemburg Gjøre klar

Moderne

Humre

Tine

50

Rett

Retning

Vinnere av kryssord nr. 1

OBS! Legg ikke annet enn kryssordet i konvolutten.

Adresse Postnr./Sted Når mottok du bladet?

60 < Fagbladet 4/2014

Belegg

Bure

Gammel

Løsningen på kryssord nr. 4 må være hos oss innen 20. mai!

Merk konvolutten med «kryssord nr. 4» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

Navn

Gutte navn

Formasjon Jod

Omtale

Mild

Vent

L U L K E

T E R M O T E S U T A K A T

E N D I R R E K U O T I L S E S S E T E

S U L E M P B E E A S E S K T E E L D E D R

S P E R Å R E L E V M L O G I N V I D R G N A A R P S M S H A V A N I N N

T

V F A M T B E T

H H E R S T A D I K I M E I N R O F E S Ø R S T R E D E V I G E I N N M B U D E R E B L A K B Y S K G Å T E R E E N

F J O L L E R I

E N

F L Y T T L B O A R K U R Y D E

Vi har trukket tre vinnere som hver får 10 flaxlodd: Turid Oline Molund 9310 Sørreisa Tom Fjelde 4126 Jørpeland Kari-Anne Berg-Eriksen 1450 Nesoddtangen

Nyberg

ANSVARLIG REDAKTØR Kirsti Knudsen kirsti.knudsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 49 REDAKSJONSSJEF Åslaug Rygg aaslaug.rygg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 72 JOURNALISTER Titti Brun titti.brun@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 29 Per Flakstad per.flakstad@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 28 Simen Aker Grimsrud simen.aker.grimsrud@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 37 Sidsel Hjelme sidsel.hjelme@fagforbundet.no 23 06 44 48 Nina Monsen nina.monsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 33 Ingeborg Vigerust Rangul Permisjon Karin E. Svendsen karin.svendsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 32 Ola Tømmerås ola.tommeras@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 6-70 Vegard Velle vegard.velle@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 6-73 TYPOGRAFER Vidar Eriksen vidar.eriksen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 69 Knut Erik Hermansen knut.hermansen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 70 ANNONSER Lillian Lindberg lillian.lindberg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 46 Annonsemateriell sendes til annonser@fagforbundet.no Faks 23 06 44 07

Ø ILJ

M E RK

241

E

T

M

393

Trykksak

Repro/trykk Aktietrykkeriet AS

Vi er straks tilbake Med reklamefinansierte OL-sendinger friskt i minne har jeg begynt å tenke på hvordan lønnsoppgjørene kan gjøres med seervennlig og interessant for folk flest.

Glem saklige og trøtte innslag på nyhetssendingene, der en sliten, men optimistisk mekler får en mikrofon opp i ansiktet, og forbundsledere og forhandlere haster forbi mens de sier så godt som ingenting.

Nei, smell til med noe skikkelig kommers!

Selg hele greia til TV2.

Så kan Davy Wathne skarre seg gjennom en kraftfull

innledning, og avslutte med «og så skal vi tilbake til drrramaaaet hos Riksmekleren».

Så kan selveste riksmekler Nils Dalseide skride ut av kontoret og inn i blitzregnet, mens sportsreporter Harald Bredeli entusiastisk roper «Herre min hatt!» eller hva det er han pleier å rope.

Og siden de som driver med lønnsoppgjør, ser ut til å jobbe bare sent på kveldene og om nettene, så passer jo det perfekt med «Senkveld fra Riksmekleren», der Mette Nord og KS-forhandler Per Kristian Sundnes konkurrerer om hvem

som kan stå lengst på hodet eller ri på en struts uten å falle av, eller noe annet festlig.

Riksmekleren kan – uten fare for å få tennene slått inn av en mikrofon – fortelle at partene arbeider hardt, og at han er sliten men optimistisk, mens en blid Harald Rønneberg har en rimelig god følelse.

Og – siden dette skal være tvers gjennom kommers: Setningen som stadig gjentas som et mantra og binder det hele sammen til en spennende helhet: «Vi er straks tilbake».

Per Flakstad

Fagbladet 4/2014 < 61

I 32 år har Bjørg Dalberg Nerli (59) jobbet bare om nettene. – Det passer perfekt for meg, sier hun, samtidig som hun er klar over at nattarbeid medfører økt helserisiko.

S

trives som nattvakt

tille glir døra opp, og en stripe av lys fra gangen utenfor siver inn i det mørke rommet. Bjørg Dalberg Nerli titter inn, smiler lett for seg selv og lukker døra lydløst og forsiktig igjen.

Her var alt rolig.

Passer på 28 Det er natt på dementavdelingen ved Solborg sykehjem i Ski. Sammen med Sandra Jovanovic har Bjørg ansvaret for 28 mennesker på fire avdelinger. På dagtid er dørene mellom avdelingene stengt, men når to nattvakter skal passe på alle, åpnes dørene om natta.

Bjørg er litt bekymret. En av beboerne har sovet mye på dagen, og det kan bety en urolig natt. Et par beboere har vært vanskelig å få til å ta medisiner, og én har hatt tilløp til oppkast.

Da får Bjørg en dyp nyve i panna. Oppkast kan bety at en eller flere er smittet med noe som gir magetrøbbel, og det igjen kan bety ei strevsom natt.

Men foreløpig er alt rolig. En mann sitter for seg selv i avdelingens dagligstue og ser fjernsyn. Bjørg demper lyden, og setter på tv-en inne på hans eget rom. Kanskje han heller vil sitte der, så forstyrrer han ingen andre.

Må tåle en del Selv om denne natta er rolig, er ikke alle netter på en dementavdeling slik. Det hender nattvaktene må ta imot både ukvemsord og tilløp til fysisk vold fra mennesker som har mistet dømmekraften og ikke lenger har kontroll på eget temperament. Når flere er urolige samtidig, blir det knapt tid til et lite kvarter i stolen for å hvile føttene.

Likevel trives Bjørg veldig godt.

– Jeg begynte i Trondheim for 32 år siden, og de siste åtte årene har jeg hatt nattvakter her på Solberg. For meg har dette vært en veldig god ordning, der jeg både kan 62 < Fagbladet 4/2014

Tekst og foto: Per Flakstad

være i jobb, og samtidig har hatt mulighet til å følge opp barna mine og ha fritid for meg selv, forteller hun.

I dag har Bjørg en 65 prosents stilling, og jobber en turnus med fire vaktnetter, ei uke fri, tre vaktnetter, ei uke fri, tre vaktnetter, fire dager fri og så fire vaktnetter.

Arbeidstida er fra klokka ti om kvelden til halv åtte neste morgen.

Aldri sykmeldt – Når jeg går fire netter på rad, blir jeg sliten. Men allerede når jeg står opp etter å ha sovet utover formiddagen, er jeg helt fin igjen. Jeg har aldri hatt problemer med å snu døgnet tilbake til «normalen» når jeg har friuker, forteller hun.

Ikke har hun merket noe til helse­problemer heller.

– Jeg har aldri hatt behov for å ta en eneste sykmelding.

Men når jeg tenker riktig godt etter, kan jeg ha brukt et par egenmeldinger i løpet av drøyt 30 år, ler hun.

Så blir hun alvorlig, og forteller at hun har arbeidet sammen med flere som har måttet gi seg som nattarbeidere.

– De holdt kanskje ett år før de fikk problemer med søvn eller noe annet, og så måtte de over i annen stilling. Nattarbeid passer for noen, men ikke for alle. Vi mennesker er nok forskjellige sånn, konkluderer hun.

Søvnmangel kan gi helseskader I slutten av februar offentliggjorde Statens arbeids­ miljøinstitutt (Stami) en rapport som bekrefter at lange vakter og skiftarbeid – særlig på natt – påvirker sikkerheten og kan gi helseskader og søvnforstyrrelser.

Rapporten er basert på 99 studier av sammenhengen mellom arbeidstid og helse.

– Spesielt når det gjelder søvnmangel, har vi entydige funn som viser at dette både gir utslag i behandlingsfeil,

HELSERISIKO: Forsker Jenny-Anne S. Lie ved Statens arbeids­ miljøinstitutt sier at nattarbeid og lange vakter kan føre til helseskader og søvnproblemer.

og helseskader over tid, sier forsker Jenny-Anne S. Lie ved Stami.

Blant annet viser et flertall av studiene at risikoen for brystkreft, depresjoner og hjerte- og karsykdommer øker ved nattarbeid.

– De mest entydige funnene på søvnforstyrrelser og helseskader finner vi ved turnuser som har perioder med seks påfølgende nattvakter eller der nattvakter kombineres med lange skift, sier hun.

Forskeren er også opptatt at å bevare arbeids­miljølovens bestemmelser om minst elleve timers fri mellom vaktene.

– Spesielt for dem som jobber skift, er det viktig å få nok søvn. Hvis du skal reise hjem fra jobb, spise og roe deg ned før du sovner, og etterpå stå opp, spise og reise på jobb igjen, trenger du de elleve timene for å få minst sju timers søvn, sier hun.

«Jeg har aldri hatt behov for å ta en eneste sykmelding»

Kjenner risikoen Tilbake på Solborg tar Bjørg Dalberg Nerli seg tid til en kaffekopp etter den første av fire nattrunder på avdelingene.

– Jeg visste jo ingenting om helserisikoen da jeg begynte som nattvakt for over 30 år siden. I dag er jeg blitt klar over at jeg har en jobb som gir meg økt risiko for både kreft og hjertesykdom, men dette er egentlig ikke noe jeg grunner så mye over. Det får komme det som kommer, sier hun.

– Jeg prøver å hvile godt når jeg har vaktperioder. Du kan godt si at det ikke blir så mye husarbeid på dagtid når jeg jobber om natta. Det tar jeg heller igjen i friukene mine, sier hun.

Bjørg går til regelmessig mammografi og er opptatt av et sunt kosthold. Hun prøver også å få med seg så mye dagslys som mulig når hun har fri.

– Jeg prøver i det hele tatt å ta vare på helsa og leve et sunt liv. Det er vel noe som burde gjelde alle, enten de jobber om natta eller på dagtid, smiler Bjørg Dalberg Nerli.

Fagbladet 4/2014 < 63

ORGANISASJON

Postadresse: Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo Besøksadresse: Keysers gt. 15 Tlf. 23 06 40 00 Faks 23 06 40 01 Internett: www.fagforbundet.no E-post: post@fagforbundet.no Medlemsregisteret: Direkte tlf. 23 06 42 00

Arbeidsutvalget Leder: Mette Nord Nestleder: Odd Haldgeir Larsen Nestleder: Sissel M. Skoghaug Hovedkasserer: Elin Veimo Jan Helge Gulbrandsen Roger Haga Heimli Raymond Turøy, leder SHS Mette Henriksen Aas, leder SKKO Stein Guldbrandsen, leder SST Britt Silseth, leder SKA

Kompetansesentrene Østlandet: (Akershus, Buskerud, Østfold, Hedmark og Oppland) Postboks 9118, Grønland, 0133 Oslo Besøksadr. Storgata 33 B Tlf. 23 06 40 00. Faks 23 06 47 61 Oslo: Postboks 8714 Youngstorget 0028 Oslo Besøksadresse: Apotekergt 8, 0180 Oslo Tlf. 23 06 46 60. Faks 23 06 46 93

Informasjonssjef Tone Zander, tlf. 23 06 44 21

Skien: (Vestfold, Telemark og Aust-Agder) Leirvollen 21 A, 3736 Skien Tlf. 35 59 94 50. Faks 35 59 94 69

Servicetorget Tlf. 23064000 E-post: servicetorget@fagforbundet.no

Stavanger: (Rogaland og Vest-Agder) Jens Zetlitzgt. 21, 4008 Stavanger Tlf. 51 84 00 00. Faks 51 84 00 01

Bergen: (Hordaland og Sogn og Fjordane Postboks 54, Nygårdstangen, 5838 Bergen Besøksadresse: Bjørns gate 1 (Aasegården – inngang fra buen Tlf. 55 59 48 60. Faks 55 59 48 71 Trondheim: (Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag) Postboks 2708, Sentrum 7415 Trondheim Besøksadresse: Dronningens gt. 10, Tlf. 73 87 41 20. Faks 73 87 41 21 Tromsø: (Nordland, Troms og Finnmark) Postboks 6222, 9292 Tromsø Tlf. 77 66 23 00. Faks 77 65 84 23

Fylkeskontorene Fagforbundet Østfold Postboks 107, 1713 Grålum Besøksadr. Tune senter, Rådmann Siras vei 1 Tlf. 69 97 21 70 E-post: Fylke_Ostfold@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/ostfold Fagforbundet Akershus Postadr: Storgata 33 C,0184 Oslo Tlf. 23 06 44 80 Faks 23 06 44 85 E-post: Fylke_Akershus@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/akershus Fagforbundet Oslo Postboks 8714 Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadr. Apotekergata 8 Tlf. 23 06 46 60 • Faks 23 06 46 61 E-post: Fylke_Oslo@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/oslo/ Fagforbundet Hedmark Grønnegata 11, 2317 Hamar Tlf. 62 54 20 00 E-post: Fylke_Hedmark@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/hedmark Fagforbundet Oppland Postboks 612, 2809 Gjøvik Tlf. 61 18 79 61 • Faks 61 18 79 21 E-post: Fylke_Oppland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/oppland

64 < Fagbladet 4/2014

Fagforbundet Buskerud Øvre Storgate 9, 3018 Drammen Tlf. 32 89 80 90 E-post: Fylke_Buskerud@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/buskerud/ Fagforbundet Vestfold Farmandsvn.3, 3111 Tønsberg Tlf. 33 37 95 70 • Faks 33 37 95 71 E-post: Fylke_Vestfold@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/vestfold Fagforbundet Telemark Leirvollen 21 A, 3736 Skien Tlf. 35 59 94 50 E-post: Fylke_Telemark@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/telemark Fagforbundet Aust-Agder Postboks 1523 Stoa, 4856 Arendal Besøksadr. Åsbievn. 2 Tlf. 37 07 33 80/37 02 58 60 E-post: Fylke_Aust-Agder@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/austagder Fagforbundet Vest-Agder Postboks 457, 4664 Kristiansand Besøksadr. Tordenskjoldsgt. 9 Tlf. 38 17 25 90 E-post: Fylke_Vest-Agder@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/vestagder Fagforbundet Rogaland Jens Zetlitzgate 21, 4008 Stavanger Tlf. 51 84 00 00 • Faks 51 84 00 01 E-post: Fylke_Rogaland@fagforbundet.no www.fagforbundet-rogaland.no

Fagforbundet Hordaland Postboks 10, Nygårdstangen, 5838 Bergen Besøksadresse: Bjørns gate 1 (Aasegården) Tlf. 55 59 48 30 • Faks 55 59 48 59 E-post: Fylke_Hordaland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/hordaland Fagforbundet Sogn og Fjordane Postboks 574, 6801 Førde Tlf. 57 72 18 30 • Faks 57 72 18 31 E-post: Fylke_Sogn-og-Fjordane@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/sognogfjordane/ Fagforbundet Møre og Romsdal Storgt. 9, 6413 Molde Tlf. 71 19 17 30 • Faks 71 19 17 31 E-post: postmottak.mr@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/moreogromsdal/ Fagforbundet Sør-Trøndelag Dronningens gt. 10, 7011 Trondheim Tlf. 73 87 41 20 • Faks 73 87 41 21 E-post: Fylke_Sor-Trondelag@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/sortrondelag/ Fagforbundet Nord-Trøndelag Strandveien 20, 7713 Steinkjer Tlf. 74 13 41 00 • Faks: 74 13 41 10 E-post: Fylke_Nord-Trondelag@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/nordtrondelag

Fagforbundet Nordland Nyholmsgt. 15, 8005 Bodø Tlf. 75 54 96 50 E-post: Fylke_Nordland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/nordland Fagforbundet Troms Postboks 6222, 9292 Tromsø Besøksadr. Storgata 142/148 Tlf. 77 66 23 00/302/306/307 E-post: Fylke_Troms@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/troms Fagforbundet Finnmark Skoleveien 9, 9510 Alta Tlf. 78 45 00 90 Kirkenes tlf. 78 99 49 90 E-post: Fylke_Finnmark@fagforbundet.no www.fagforbundet-finnmark.on.to/

ANNONSEFRISTER

Blad Ann.frist Utgivelse Nr. 5

6. mai

23. mai

Nr. 6-7

3. juni

20. juni

Nr. 8

5. aug.

22. aug.

Nr. 9

2. sept

19. sept

Nytt

temahefte Fagbladet ønsker å vise fram den mangfoldige kirka i det siste temaheftet. Vi har snakket med gravferdsarbeidere, kirketjenere, prester, kirkeverger, ildsjeler og de ansatte i menighetsbarnehagen.

Vi vil vise at kirka endrer seg med samfunnet rundt, og at den rommer mye mer enn de store høytidene jul og påske eller familiesammenkomstene dåp, bryllup og begravelse.

Fagbladets temahefter gir deg utfordringer, kunnskap og inspirasjon

Bestill Fagbladets temahefter på www.fagforbundet.no. Gå inn i Nettbutikken, Yrkesfaglige temahefter. Heftene er GRATIS!

Livs L a n g Lærin g Temahefte nr. 31

tema_aug_2013.indd 1

For medlemmer av Fagforbundet

Digitale sprang Temahefte nr. 32

For medlemmer av Fagforbundet

VERDIGHET I ELDREOMSORGEN Temahefte nr. 18

For medlemmer i Fagforbundet

02.09.13 20.10

Fagbladet 2/2014 < 65

Etter jobb

Tekst titti brun Foto ole morten melgård

Han har trikset, skrudd og kastet disker i 22 år.

I NM, EM og VM. Når det virkelig gjelder, er det melodien fra barne-tv om Albert Åberg som sikrer hundre prosent fokus.

Leken medspiller Ingar Ballo Sandum Alder: 34 år Jobb: Prosjektleder for Menn i barnehage, Trondheim kommune Familie: Samboer, 2 barn Hobby: Frisbee (individuelt og lag)

Mens vi andre bare leker med frisbee, kaster Ingar Ballo Sandum (34) fra rumpa for å unngå muskelskader og skeiv rygg.

Lidenskapen begynte i sjuende klasse på Rommen skole på Stovner. En kul super­ lærer bygde opp en frisbeegolfbane like ved.

– Han fiksa en hel diskgolfbane på 12 kurver. Jeg ble hekta, og kasta og kasta.

Vi var fem gutter som nærmest bodde på banen. En sov der til og med, minnes Ingar.

Jo, han var nok en litt rampete 13-åring med masse energi og konkurranseinstinkt.

Frisbeegolf er en individuell sport som han

kunne trene når han ville. Det var kjempe­ kult å sende langt – og lenger. Hvert kast ga øyeblikkelig tilbakemelding – bra eller dårlig.

– Det er en kamp mot meg selv om å kaste lenger, trikse bedre og treffe golf­ kurvene.

66 < Fagbladet 4/2014

Han spiller alle grener, både lagspillet ultimate og freestyle, som inneholder triks med navn som nail-delay der disken spinner på en negl, kroppsruller, airbrush der disken slås opp mot vinden og tipping der en kroppsdel «brusher» disken så den spinner opp i lufta igjen.

– Du må trene så mye at kastene ligger i muskelminnet, kan han forklare i dag – etter tusenvis av kast og en bachelor i idrett.

Han har trosset dysleksi og studert psykologi og litt engelsk i tillegg. Og tatt utallige kurs mens han var i militæret.

– Jeg er kanskje ikke så glad i å studere, men veldig glad i å lære. Jeg husker godt hva folk sier, og selv om jeg leser sakte, så holder det å lese én gang.

Allerede på første sommerjobb fant han ut at tida gikk sakte hvis han bare dassa rundt; han kunne like gjerne jobbe hardt og lære mest mulig.

Etter flere års jobbing i barnehage har han nå kastet seg inn i jobben som prosjekt­leder for Menn i barnehager, et samarbeidsprosjekt mellom Nav og Trondheim kommune for å utdanne flere menn til dyktige barne- og ungdoms­ arbeidere. En jobb som han utvikler både gjennom alenetid og lagspill.

«Han fiksa en hel diskgolfbane på 12 kurver. Jeg ble hekta, og kasta og kasta.»

Fagbladet 3/2014 < 67

B-Postabonnement

Foto: Werner Juvik

Returadresse: Fagforbundet Postboks 7003 St. Olavs plass 0130 Oslo

Fagforbundet har over 335.000 medlemmer.

De representerer mer enn 100 yrker, som alle trengs for å holde hjulene i gang i store og små virksomheter over hele landet.

Sykehusets tusenkunstner Gurung Jaya (43) assisterende vaktmester på Kirkenes sykehus.

– I dag har jeg skiftet lyspærer og strødd ved hovedinngangen.

Nå skal jeg reparere løfteanordningen på ei seng.

Jeg liker variasjonen i opp­ gavene, sier Gurung som er en av ca. 6000 vaktmestere og teknikere i Fagforbundet.

###*P <60>Fagbladet *I/*Y