Fagbladet 2014 03 - HEL

< SEKSJON HELSE OG SOSIAL

www.fagbladet.no

Nr. 3 - 2014 < For medlemmer i Fagforbundet

Forsidefoto: Ole Morten Melg책rd

TEMA: PENSJON

HVOR MYE BLIR IGJEN TIL TINA? SIDE 10

Kreftsyk brannmann g책r til rettssak SIDE 62 Gatelangs for ungdommen

SIDE 34

Innhold

30 Foto: Thor Nielsen

8 10 16 20

20

De slo tilbake anbudsbølgen TEMA: Den usikre pensjonen Tar flere år å gjenreise Lærdal PORTRETTET: Musa Anderssen

Foto: Lars Åke Andersen

Helse og sosial

27–42 HELSE OG SOSIAL 44 FOTOREPORTASJEN: Gøy å lære

50 Skygger av skyld og skam 62 Kreftsyk tenker på unge brannfolks helse FASTE SPALTER

4 4 24 28 40 42 54 56 58 60 61 66 68

Første mann ut

Over 340 voksne menn har hittil søkt om å bli rekruttert inn til helsesektoren gjennom prosjektet Menn i helse. Rolf Bosse Gulbrandsen var den første i prosjektet som tok fagbrev og fikk jobb.

– Engasjementet til medarbeiderne er avgjørende for et godt barnevern, mener barnevernsleder Maria Bikset i Hole kommune.

Nytt Ungdomstorg

10

32 Ungdom usikre på pensjon Frisør Tina Paulsen Stenkløv (26) vurderer å begynne å spare til sin pensjon. Helsefagarbeider Kristin Hvidsten (24) har allerede begynt.

Pensjonssystemene er i endring, og også ungdom må tenke på framtida, mener de to.

34

Foto: Eivind Senneset

ISSN 0809-9251

40

Noen ganger trenger barnevernet tvangsmyndighet for å sette inn hjelp mens barnet bor hjemme eller for å flytte barnet, skriver fokusforfatter Torill Sakken Olsen.

2 < Fagbladet 3/2014

Musa Anderssen kom til Norge som enslig mindreårig asylsøker for 19 år siden. Nå er han kåret til Årets forbilde for sin innsats for barn og unge.

Tema

Det forebyggende uteteamet er synlig for all ungdom, og målrettet oppsøkende hvis noen er i risikomiljøer. Nylig åpnet Ungdomstorget som bringer Drammen kommunes tjenester nærmere ungdommen.

Bruk av tvang i barnevernet

Fra Kenya til kronprinsen

Foto: Ole Morten Melgård

Verdsetter engasjement

Aktuelt Mette mener Bare spør Seksjonsaktuelt FOKUS: Tvang som hjelp i barnevernet Seksjonslederen Debatt Gjesteskribent: Ingeborg Gjærum Oss Kryssord Gullfeber og Petit ETTER JOBB: Supersupporter EN AV OSS: Litteratur for livet

Kreftrammet brannmann krever erstatning Frode Tufte er rammet av flere kreftformer etter 39 år i tjeneste som feier og brannmann.

Nå krever han yrkesskadeerstatning.

62

En pensjon å leve av I disse privatiseringstider er det ikke sikkert alderdommen er sikret så godt som vi tror, ikke engang for dem som er offentlig ansatt. Hvis du etter et langt arbeidsliv med

«I disse privatiseringstider er det ikke sikkert alderdommen er sikret så godt som vi tror.» tunge tak ser fram til å gå av med avtalefestet pensjon, kan det være skjebnesvangert hvis jobben din blir konkurranseutsatt. For å kunne gå av ved 62 år, kreves det at du har vært i en AFP-bedrift sju av de ni siste åra.

Det hjelper lite at du tidligere har vært ansatt i offentlig sektor.

I årets tariffoppgjør blir pensjonsordningene i privat sektor sannsynligvis et av de store temaene.

Resultatet vil få stor betydning

for mange av Fagforbundets medlemmer, som renholdere, frisører og ansatte i private barnehager, og for de mange som etter hvert kan risikere å bli satt ut på anbud.

En fersk norsk studie om livsløp og aldring viser at folk over 75 er de mest tilfredse av alle aldersgrupper. Riktignok syns de at helsa og seksuallivet skranter, men de er fornøyd med levestandard, nærmiljø og kontakt med venner og familie, og skårer til og med høyt på tilfredsheten med eget utseende. Så vi trenger kanskje ikke å grue oss så fælt til å bli gamle. I alle fall hvis vi har håp om en pensjon vi kan leve av.

Det første slaget om dette kan komme til å stå denne våren.

Ansvarlig redaktør

Illustrasjon: Vidar Eriksen

Den siste uka har jeg gjort et lite eksperiment. Jeg har spurt venner og familie i ulike aldre om de vet hva de får i pensjon hvis de slutter å jobbe ved 62, 65 eller 67 år. Svaret har jevnt over vært nei, med et par hederlige unntak. Selv tilhører jeg dessverre også den uopplyste majoriteten.

Resultatet harmonerer godt med en forbrukerundersøkelse Sparebank1 fikk utført i januar, der to av tre svarte at de ikke vet hva de kommer til å få i pensjon.

I aldersgruppa 25 til 34 år var det bare én av fem som svarte at de visste det.

Jeg blir ikke forundret over at ungdom ikke tenker på pensjon. For dem er det som regel uendelig lenge til pensjonsalderen.

Men at vi som er i femtiåra og vel så det, ikke aner hva vi får å leve av de siste tjue– tretti åra av livet, er verre å begripe.

Er det fordi pensjonsreglene er så kompliserte? Eller fordi vi helst ikke vil tenke på at vi blir eldre? Eller stoler vi på at det norske velferdssamfunnet tar vare på oss også når vi blir gamle?

Medlemsblad for Fagforbundet Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 OSLO Telefon 23 06 40 00 BESØKSADRESSE Keysers gt.15 Inngang Munchs gate 0165 Oslo www.fagbladet.no Send tips til tips@fagforbundet.no ADRESSEENDRING Gå til Fagforbundets medlemsportal http://medlem.fagforbundet.no eller send e-post til hjelp@fagforbundet.no Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen.

PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 OSLO. Telefon 22 40 50 40

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2013: 336.756 Redaksjonen avsluttet 5. mars

Fagbladet 3/2014 < 3

AKTUELT

– Det blir helt feil å bruke brudd på arbeidsmiljøloven som argument for å brutalisere lovens bestemmelser om arbeidstid, sier foretakstillitsvalgt Bjørn WølstadKnudsen ved Oslo universitetssykehus.

Han mener det handler om økt grunnbemanning og god planlegging, og at moderne sykehusdrift slett ikke er så uforutsigbar som ledelsen påstår.

– Jeg kan nesten ikke tro det – at jeg endelig blir trodd. Tannhelsesekretær Sissel Mortensen har endelig fått godkjent sine kvikksølvskader som yrkessykdom.

Fagbladet skrev om Mortensen allerede i 2007. Da hadde hun lenge på egen hånd prøvd å få godkjent sine skader uten å lykkes.

Endelig – etter årelang kamp – har staten ved Nav nå godkjent yrkessykdommen hennes og innvilget menerstatning.

– Det aller viktigste er at jeg blir trodd. Jeg hadde nok gitt opp uten

Fagbladet 11

/2007

Vant etter åtte års kamp

Faksimile fra

– Arbeidsmiljøloven er ikke problemet

JUBEL: – Je g har ette r hvert læ endelig å rt meg å le grue meg ve med sk til rettssa adene. Nå ker, sier ta slipper jeg nnhelsese kretær Sis sel Morten Fagforbundets sen.

advokat. Det er fantastisk at det er over, sier Mortensen. Hun jobber fortsatt i 60 prosent stilling som tannhelsesekretær.

Vant i Høyesterett På tampen av fjoråret fikk Fagforbundet, som har ført saken for tannhelsesekretærene, fullt medhold i Høyesterett. Det var den første kvikksølvsaken, og

Mortensens rettssak ble stanset i påvente av denne dommen.

– Nå ser det ut til at vi endelig får positive vedtak i flere av kvikksølvsakene. Det er godt at Nav følger opp Høyesteretts avklaringer, sier forbundsadvokat Anne-Gry Rønning-Aaby. Hun håper nå at disse kvinnene får oppreisning.

Tekst: TITTI BRUN

Sterk fagbevegelse slåss for lønna di Fagbevegelsen i Norge har 1,6 millioner medlemmer, og aldri har så mange vært fagorganisert. LO-familien som Fagforbundet tilhører, er suverent størst med nesten 900.000 medlemmer. Blant disse igjen er Fagforbundet størst og også det forbundet som vokser mest. Dette er vi stolte av. Det aller viktigste er likevel å slåss for medlemmenes lønns-, pensjonsog arbeidsvilkår i de sentrale lønnsoppgjørene.

Alle trengs og utfyller hverandre i arbeidslivet, derfor er målet vårt å sikre kjøpekraften for alle arbeidstakerne. Dette gjelder både de som er relativt høytlønte og har lang utdanning, og arbeidstakere med omfattende realkompetanse og fagutdanning. Oppdraget med å følge

4 < Fagbladet 3/2014

utviklingen, beregne og legge grunnlaget for lønnsoppgjørene, gir regjeringen til Det tekniske beregningsutvalg, TBU. Tallene deres viser at de som hadde høyest lønnsvekst i fjor, var ansatte i finanssektoren og funksjonærene i industrien. De hadde en lønnsvekst på 6,7 og 4,25 prosent, mens industriarbeidere og kommuneansatte endte på tre og en halv prosent. Dette viser at det verken er industriarbeidere eller kommunalt ansatte som truer landets konkurranseevne slik enkelte hevder.

Fagforbundet skal slåss for en rettferdig lønnsutvikling for alle, for likelønn og lavlønte, blant annet gjennom å heve

Mette Nord, forbundsleder

minstelønnssatsene, kreve generelle kronetillegg og sikre uttelling for kompetanse. Garantibestemmelsen som ivaretar arbeidstakere uten formell utdanning og med minimum 20 års lønnsansiennitet, kreves videreført.

Mange medlemmer i Fagforbundet har verken full stilling eller fast ansettelse. Å sikre alle som ønsker det hele og faste stillinger, vil ha høy prioritet i hovedoppgjøret. Mange er enslige forsørgere, og vårt mål er at disse skal ha en inntekt som gir mulighet for et anstendig liv, og at de skal ha trygghet for inntekt og bolig.

Med en borgerlig regjering ved makten ser vi konturene av et annet arbeidsliv.

Derfor må vi ha en sterk fagbevegelse som ivaretar arbeidstakernes interesser gjennom sentrale forhandlinger. Dette er den beste garantien for et anstendig arbeidsliv og en solidarisk lønnsutvikling.

Orkanstøtte til Filippinene Nødhjelpen på 200.000 kroner fra Fagforbundets landsmøte i høst, hjalp fagbevegelsen og dens medlemmer etter orkanen Yolandas herjinger i Filippinene.

Siden nøden var så stor, gikk mesteparten av beløpet til å fylle vesker med nødvarer. I veskene lå medisiner, klær, kaffe, ris og boksemat. Lokale fagforeninger tok seg av å distribuere nødveskene.

I tillegg fikk hver av familiene til de 32 omkomne fagforeningsmedlemmene et engangsbeløp.

Verdalinger mot hatvold Ungdom i Verdal viste vei, og fikk hele landet til å våkne da sambygding Jacob Kuteh ble overfalt utenfor sitt eget hjem.

Nå ruller engasjementet videre.

Barne- og ungdomsarbeider Jacob Kuteh (53) ble overfalt, sparket og slått utenfor sitt eget hjem i Verdal. Fem unge menn fra ei nabobygd er pågrepet. Saken etterforskes som et rasistisk motivert overfall.

– Godtas ikke!

Få dager etter overfallet gikk nær hele bygda i fakkeltog gjennom Verdal. Beskjeden fra store og små verdalinger var tindrende klar: Dette godtar vi ikke!

– Jeg hadde aldri trodd engasjementet skulle bli så stort, sier initiativtaker til fakkeltoget og kollega av Kuteh, Maren Veie Rosvoll (22). Hun er glad overfallet på Kuteh ikke druknet i alle hverdagshendelser, men ble satt på dagsorden over hele landet.

– Slik er Verdal-samfunnet. Verdalinger har tradisjon for å si ifra og få også negative saker opp og fram i lyset, kommenterer leder av Fagforbundet Verdal, Lise Heggdal.

– Støtten varmer Jacob Kuteh er rørt over støtten. Hodesmerter og plager etter overfallet gjorde at han ikke

klarte å gå i fakkeltoget, men han møtte likevel opp.

– Jeg satt i bilen. En av seksåringene i barnehagen der jeg jobber, kom bort til meg med et brev. Der skriver hun at jeg ikke må føle meg alene, og at jeg er velkommen til Verdal.

Sånt varmer, sier Kuteh til Fagbladet.

– Vi har en utfordring I kjølvannet av overfallet har det kommet fram at slike saker blir anmeldt urovekkende sjelden.

I fjor ble knapt 141 rasistisk motiverte voldssaker anmeldt. Til sammenlikning hadde svensk politi mer enn 5000 slike saker. Politiet ser utfordringen i å få ned mørketallene, og Oslo-politiet oppretter en egen gruppe for å etterforske hatvold.

Eddie Whyte i Fagforbundets forbundsstyre mener fagbevegelsen har liknende utfordringer.

– Tall i det offentlige rom viser at svært mange opplever å bli diskriminert på grunn av etnisitet på arbeidsplassen, men det er få slike saker som blir ført videre ved hjelp av fagbevegelsen, påpeker han.

Maktanalyse på Velferdskonferansen Velferdskonferansen 2014 arrangeres på Folkets hus i Oslo 7. oktober.

Konferansen skal brukes til å bygge allianser for en helhetlig annen politikk langs de sosiale og politiske konfliktlinjene i vårt samfunn.

Hovedtemaene blir sentralisering–desentralisering; styring, organisasjon og ledelse i arbeidslivet; et regulert arbeidsliv – mot sosial dumping.

Temaene dreier seg om maktforholdene i samfunnet, og maktanalyse blir gjennomgående for konferansen.

335.993

lemmer var med . mars. undet 3 i Fagforb enn på 030 flere Det er 4 tid i fjor. samme

Tekst: OLA TØMMERÅS

Fagbladet 3/2014 < 5

Foto: EU

Foto: Scanpix

REAGERTE: Verdalingene viste vei ved å gå i fakkeltog etter overfallet på sambygdingen Jacob Kuteh.

Syriastafetten over halvveis Fagforbundets medlemmer og tillitsvalgte har samlet inn nesten en halv million kroner til nødhjelp i Syria.

Dermed er forbundet halvveis til å nå målet om å samle inn 820.000 innen 31. mars. Midlene samles inn gjennom Norsk Folkehjelp. De organiserer hjelpen inn i Syria fra Irak og Libanon.

Folketallet øker Folketallet økte med 57.800 i 2013, til vel 5,1 millioner innbyggere i Norge, melder Statistisk sentralbyrå. Utenlandske statsborgere utgjør 9,5 prosent, med 483.200 bosatte.

Polakker er den største gruppa med 85.600 bosatte. Sverige, Litauen, Tyskland og Danmark følger på de neste plassene.

Store kommuner øker mest 292 kommuner økte folketallet i fjor, fem var stabile og 131 kommuner mistet innbyggere i løpet av året, ifølge Statistisk sentralbyrå.

Halvparten av folkeveksten er i de 14 kommunene som har over 50.000 innbyggere, og over 90 prosent av veksten er i de 114 kommunene med flere enn 10.000 innbyggere.

Vi beklager I fotoreportasjen Rockheim ruler i forrige nummer av Fagbladet, hadde fotografens navn dessverre falt ut.

Det er fotograf Ole Morten Melgård i Trondheim som skal ha æren for bildene fra rockemuseet.

6 < Fagbladet 3/2014

– Lange vakter er helsefarlig – Stami-rapporten om arbeidstid og helse gir viktige argumenter for å verne om normalarbeidstida, mener Iren M. Luther i Fagforbundet.

Foto: Per Flakstad

Foto: Julie Strand Offerdal

AKTUELT

– Fagbevegelsen må arbeide for et arbeidsliv hvor flest mulig arbeider dagtid, og helst ikke over åtte timer, mener Iren M. Luther, nestleder i Fagforbundet Seksjon helse og sosial.

Dårlig søvn Rapporten Arbeidstid og helse som Statens arbeidsmiljøinstitutt (Stami) la fram nylig, viser at de ansattes helse og deres yrkesutøvelse kan bli dårligere bare ved å øke arbeidstida fra åtte til ti timer.

– Nattarbeid og lang arbeidstid øker faren for død ved hjerte- og karsykdommer, for uhell på grunn av depresjon og for brystkreft, sier Stamiforsker Jenny-Anne S. Lie. Luther, som selv har bakgrunn som sykepleier, peker også på konsekvenser for yrkesutøvelsen.

– I og med at lange vakter og nattarbeid fører til mindre og dårligere søvn, får ansatte også svekket årvåkenhet og dømmekraft. Med min bakgrunn er det naturlig å frykte økt fare for feilmedisinering og uheldige avgjørelser. Det er også nærliggende å tro at søvnmangel fører til konsentrasjonsproblemer og dårligere samhandling og kommunikasjon med pasienter, brukere og kolleger.

Store konsekvenser Rapporten er basert på 99 ulike studier av sammenhengen mellom arbeidstid og helse.

Her er noen av funnene: • Arbeidsuker på over 55 timer flerdobler risikoen for søvnproblemer.

ARGUMENTER: – Rapporten gir oss et kunnskapsbasert datagrunnlag i møte med krav om økt fleksibilitet i arbeidslivet, sier Iren M. Luther.

• Ved arbeidsdager på 11–12 timer øker risikoen for å dø på grunn av hjerte- og karsjukdom med 50 prosent sammenliknet med åtte timers arbeidsdag.

• Ei arbeidsuke på mellom 41 og 45 timer øker risikoen for å dø av hjerte- og karsykdom med 60 prosent.

• 10 av 14 studier viser økt risiko for brystkreft ved nattarbeid.

• Ved å arbeide over åtte timer øker risikoen for ulykke med femti prosent. Risikoen for ulykker dobles med en arbeidsdag på over 12 timer.

Tekst: KARIN E. SVENDSEN

SITATER FRA NETT Hvis myndighetene hadde elsket kloden like mye som de elsker bankene, så hadde vi hatt penger til å løse klimakrisen for lenge siden.

Klimaaktivist Jonathan Neale

Merker jeg blir mindre og mindre full av den olympiske ånd for hvert Heibergsitat jeg leser.

Statsviter og blogger Oda Rygh

Det som sies eller ikke sies, kommenterer jeg uansett ikke.

Harald T. Nesvik i Fremskrittspartiet om forhandlingene om innvandringspolitikken

colourbox.com

TARIFFSTART: Fagforbundet vil kreve at alle skal få mer å rutte med etter lønnsoppgjøret.

Tror du at du får en pensjon å leve av?

Nå skal det forhandles om lønna di Fagforbundets leder Mette Nord forventer at medlemmene får en lønnsøkning på over tre prosent i årets tariffoppgjør.

Arbeidsgiversiden og regjeringen maner til et moderat oppgjør, og det har blitt snakket om en så lav lønnsvekst som under tre prosent. Mette Nord understreker at de vil komme tilbake til tallfestingen, men ser for seg at de heller havner på tre-tallet, sier hun.

Pensjon i privat sektor

Foto: Shakeel Rehman

Teknisk beregningsutvalgs (TBU) tall for lønnsveksten i fjor, viser at kommunalt ansatte og industriarbeidere hadde en lønnsvekst på 3,5 prosent. Ansatte i finanssektoren hadde en vekst på hele 6,7.

– Dette viser at det verken er industriarbeidere eller kommunalt ansatte som truer konkurranseevnen.

– Fordelingen av den økonomiske ramma blir viktig.

Vi ønsker en rettferdig fordeling som sikrer at alle får reallønnsutvikling, fastslår Nord.

LO har vedtatt at pensjon blir en sentral del av tariffoppgjøret i privat sektor. LO krever at tjenestepensjonene i privat sektor avtalefestes, slik de er i offentlig sektor.

– Likepensjon må bli årets nyord i 2014, mener LO-leder Gerd Kristiansen.

Arne Helgestad, med i seniorgruppa i Fagforbundet Halden Ja, jeg er begunstiget. Jeg er gift, og både jeg og kona har pensjon. Men aleneforeldre har det ikke lett.

Vil tariffeste kompetansetillegg Torsdag 3. april leverer Fagforbundet sine krav til årets kommuneoppgjør. I år er det hovedoppgjør, og da forhandles det om hele tariffavtalen, ikke bare lønn.

Kravene fra Fagforbundet baserer seg på innspill fra tariffkonferansene som er arrangert i landets fylker.

Flere fylker har pekt på at de ønsker et kronetillegg og høyere begynnerlønn.

Kompetansetillegg som i dag avtales lokalt, har vist seg å være et problem. Derfor ønsker mange fylker å tariffeste disse. Fylkeslagene er også enstemmige i kravet om å videreføre tjenestepensjons- og AFPordning minst på dagens nivå.

Kari Bjørklid, bibliotekar, Oslo Ja, jeg tror det. Jeg stoler på at ordningen holder til jeg blir gammel. Har ikke undersøkt, men har tillit til systemet.

Tekst: SIMEN AKER GRIMSRUD

Familieleir med Framfylkingen Også i år samarbeider Framfylkingen og Fagforbundet om familieleiren på Ringsaker folkehøgskole 23.–27. juni.

Wenche Strong fra Leikanger deltok i fjor sammen med barna på sju og ni år. – Allerede på hjemturen ba yngstejenta om å få være med neste år.

Og det vil vi gjerne, sier hun.

Leiren koster 100 kroner pr. person, maksimalt 300 kroner pr. familie.

Påmelding på www.fagforbundet.no

Erlend Grinden, kokk på Hamar sykehus Om jeg ikke hadde spart opp midler fra før, tror jeg ikke det. Da ville jeg blitt minstepensjonist. Dagens pensjonsordning er ikke god nok, og må styrkes.

Fagbladet 3/2014 < 7

De kjempet mot konkurranseutsetting og seiret. Renholderne i Steigen vant fram ved å synliggjøre tjenesten de faktisk utfører.

Tekst og foto: OLA TØMMERÅS

De slo tilbake anbudsbølgen D

et er god stemning blant renholderne i Steigen kommune i Nordland når Fagbladet møter dem utenfor Steigentunet, et steinkast fra kommunehuset ved Leinesfjorden. Nettopp der skjedde det noe avgjørende i vinter da samtlige anbudslystne politikere snudde tvert om og sa nei til å sette kommunale tjenester ut på anbud.

Ga voksenopplæring Det er tredje gang på ti år at Steigen-renholderne har tatt opp kampen mot konkurranseutsetting. Tidligere var det bråk og sinte ansatte som dempet politikernes anbudslyst. Denne gangen var det informasjon om tjenesten de faktisk utfører som var utslagsgivende. De fikk samtlige politikere på sin side.

– Det holder ikke i lengden å klage over tap av pensjon, lønn og arbeidsvilkår. For det er nemlig politikerne villige til å ofre, poengterer Sølvi Kristensen, leder i Fagforbundet Seksjon samferdsel og teknisk i Steigen.

De valgte isteden å sette i gang med voksenopplæring.

– Kunnskapen om renhold var minimal blant kommunestyrets medlemmer. Politikerne ble overraska over hvor mange ulike oppgaver renholderne gjør i løpet av en dag, forteller Kristensen.

En tøff tid Det har vært ei tøff tid med frykt for jobb og framtidig pensjon for renholderne i Steigen etter at konkurranseutsetting ble satt på dagsorden. Men tida har de brukt effektivt.

– Først samlet vi ei gruppe renholdere for å gjennomgå hva vi faktisk gjør i løpet av en arbeidsdag. Vi skrev ned punkt for punkt samt tilleggsfunksjonene vi har som kommunal renholdsetat. Renholdsavdelingen sørger blant annet for språkopplæring og arbeidstrening i samarbeid 8 < Fagbladet 3/2014

med Nav. Alt dette ville kommunen enten ha mistet eller måtte betalt ekstra for om tjenesten ble konkurranseutsatt, påpeker Kristensen.

Deretter skrev de brev, og renholdere stilte på møte etter møte med politikerne. I tillegg engasjerte brukerne av kommunale bygninger seg, skolene og sykehjemmene, og fortalte om hvordan de jobber i team.

– Noen trodde vi bare vaska gulv og drakk kaffe resten av dagen, forteller renholder Marit B. Kristensen. Det ble en bratt læringskurve for politikerne.

– De ble virkelig overrasket, bekrefter Sølvi Kristensen. Etter en vinter med forklaringer ble det tydelig for politikerne hvor mye som sto på spill av kvalitet i tillegg til ansattes vilkår.

En fleksibel gjeng Renholderne forteller om funksjonen de har som ekstramamma i barnehage og skole, den personen som store og små henvender seg til når det er noe de ikke finner eller dersom det er behov for ekstra renhold.

I en liten kommune som Steigen er dessuten fleksibilitet spesielt viktig.

Renholderne har ansvar for aldershjem med rehabiliterings- og demensavdelinger og legekontor med akuttmottak, helseavdeling og jordmor i tillegg til skoler og barnehager. De utfører hele spekteret av renhold, fra vanlig kontorrengjøring til renhold på sykehusnivå.

– Ofte må ting skje umiddelbart, for eksempel når akutten må rengjøres for ny pasient. Støtt og stadig ringes det

Slik gjorde de det • Kartla alle oppgaver de faktisk gjør i kom­ munens bygninger.

• Forklarte lokal­ politikerne hva en kommunal renholder gjør.

• Stilte på politiske møter og skrev brev.

Noen meldte seg inn i et politisk parti.

• Brukerne av kommu­ nale bygninger ble bevisst på hva som var i ferd med å skje.

• Sykepleiere, hjelpe­ pleiere, lærere og andre forklarte hva det betyr for dem av fleksibilitet og kvali­ tet når renholderne er en del av teamet framfor å være innleid av rimeligste tilbyder.

TØFT: Renholderne Rutt Strømsnes og Sølvi Kristensen forteller om en vinter med frykt for jobben.

GOD STRATEGI: Renhol­ derne fikk politikerne til å skrinlegge konkurranseut­ setting. Marit B. Kristensen, Målfrid Andersen, Doris Lindvall, Ragnhild Jensen, Rutt Strømsnes, Rose Marie Gasendo, Erna Fure Øwre og Sølvi Kristensen.

etter hjelp når vi egentlig er på vei hjem, og da gjelder det å ha den fleksibiliteten som bare renhold i egenregi kan gi, sier Kristensen. Det er brukerne av de kommunale bygningene enig i.

– Fungerer ikke uten dem Sykepleier Marit Markussen er tindrende klar når det kommer til renholdernes funksjon på Steigentunet sykehjem.

– Huset stopper uten dem, sier hun, og forteller at de har gjennomført forsøk på å legge noen renholdsoppgaver på pleierne.

– Det fungerte ikke. Når jeg står overfor en pasient, er det ikke vasking av lokalet jeg prioriterer. Vi trenger fleksible renholdere som stiller opp når vi trenger dem og som kjenner bygget og pasientene. Jeg håper virkelig at dette er siste gang vi har en runde om anbud, sier hun.

Ferdig med anbud Og det ser ut til å bli siste runde, i hvert fall for lang tid framover. Rådmann Roy Hanssen sier det slik når Fagbladet spør: – I Steigen er vi ferdig med konkurranseutsetting. Så

«Det holder ikke å klage over tap av pensjon, lønn og arbeidsvilkår. For det er nemlig politikerne villige til å ofre.»

Tillitsvalgt i Steigen, SØLVI KRISTENSEN

fremt ikke politikerne gir en klar melding om noe annet.

Personansvarlig for renhold, Lisbeth Lie Aalstad, har merket uroen de ansatte har følt etter at anbudskjøret startet i fjor sommer.

– Vi har merket at renholderne forståelig nok har vært redde for jobbene sine, sier Aalstad. Men hun berømmer samarbeidet og dialogen mens renholderne kjempet mot konkurranseutsetting.

– Takket være god dialog har det verken vært flere sykemeldinger eller lavere kvalitet på arbeidet, forteller hun.

Innstilt på effektivisering Da saken skulle behandles i kommunestyret, marsjerte alle renholderne som hadde anledning, inn i salen i arbeidsantrekk. Like etter brøt det ut spontan applaus da et samlet kommunestyre sa nei til konkurranseutsetting.

Politikerne påtok seg en vanskelig oppgave med å finne innsparinger, og de lyktes i desember.

– Kommunestyret har vedtatt et budsjett i balanse nå, bekrefter rådmann Hanssen.

– Vi er villig til å se på hva vi kan få til av innsparinger på renholdssida, og har funnet mange muligheter allerede, sier Kristensen.

Fagbladet 3/2014 < 9

Tema: Pensjon

Den usikre Verken Kristin Hvidsten (24) eller Tina Paulsen Stenkløv (26) har full kontroll på hva de kommer til å få i pensjon.

Men i motsetning til de fleste på sin alder har de begynt å tenke på det.

J

Tekst: Simen Aker Grimsrud og Per Flakstad Foto: Ole Morten Melgård i Trondheim og Werner Juvik i Oslo

eg fikk en aha-opplevelse da jeg sluttet i den forrige jobben min. I papirene sto det at jeg ville bli pensjonist i 2054. Plutselig slo det meg at dette var noe jeg burde tenke på, forteller Tina Paulsen Stenkløv, som jobber som frisør i Trondheim.

Hun vurderer å begynne å spare små månedlige beløp i tilfelle summen av folketrygd og tjenestepensjon blir for liten til å gi henne et godt liv som pensjonist.

Sparer 300 i måneden En som allerede har begynt å spare, er Kristin Hvidsten.

24-åringen fikk seg en overraskelse da hun testet en ­pensjonskalkulator på nett.

– Da fant jeg ut hvor lite jeg kommer til å få, sier helse­ fagarbeideren ved Smestadhjemmet i Oslo. Hvidsten har derfor opprettet en egen sparekonto som er øremerket pensjon. I første omgang setter hun inn 300 kroner i måneden. ­– Jeg har lyst på en pensjon jeg kan leve av. Jeg liker 10 < Fagbladet 3/2014

å reise, og vil gjerne gjøre det også den dagen jeg blir ­pensjonist, forteller Hvidsten.

Sykehjemmet ut på anbud Hun innrømmer at det ikke er enkelt å skulle forholde seg til pensjonen, penger hun ikke ser noe til før tidligst om 40 år.

– Du tenker jo at det ordner seg, og at det ikke er noe å tenke på for en 24-åring, men i det siste har jeg blitt mer bevisst, forteller Hvidsten.

Smestadhjemmet er vedtatt konkurranseutsatt av Oslo kommune, og til høsten skal arbeidsplassen hennes ut på anbud. Som for mange andre som har vært i samme situasjon, frykter den unge helsefagarbeideren at det betyr dårligere pensjonsbetingelser.

– Etter at det ble bestemt at vi konkurranseutsettes, har vi ansatte snakket om hvordan det vil påvirke oss. Jeg har snakket med kolleger som tidligere har jobbet ved private sykehjem, og har forstått at vi har bedre ordninger i det offentlige, sier Hvidsten.

>

Tina Alder: 26

Yrke: Frisør Har tariffavtale med AFP.

Kristine Alder: 24

Yrke: Helsefagarbeider Sparer hver mĂĽned til pensjon.

Fagbladet 3/2014 < 11

«etter at det ble bestemt at vi konkurranseutsettes, har vi ansatte snakket om hvordan det vil påvirke oss.» kriStin

LEVEALDERSJUSTERING innebærer at alders­ pensjonen blir justert etter forventet levealder for ditt årskull. Om leveal­ deren i befolkningen fortsetter å øke, vil levealdersjusteringen bety at pensjons­ alderen øker.

12 < Fagbladet 3/2014

Frykter dårligere pensjon Nå frykter hun at pensjonsordningene blir dårligere hvis et privat selskap vinner anbudskonkurransen.

– De som nærmer seg pensjonsalder, er mest bekymret for hvilke konsekvenser det vil få, men jeg har også begynt å forberede meg, forteller Hvidsten.

Hun stortrives i jobben og skryter av det gode miljøet blant de ansatte på demensavdelingen på Smestadhjemmet. 24-åringen ser for seg å bli i helsesektoren resten av yrkeslivet, men vurderer å ta sykepleierutdanning.

– Det vil gi meg høyere lønn og et bedre pensjonsgrunnlag, sier hun.

Privat sektor En som allerede har privat tjenestepensjon, er Tina Paulsen Stenkløv.

– Jeg tror det er viktig å skaffe seg kunnskap og få kontroll over egne pensjonsbetingelser, sier den 26 år gamle frisøren som jobber i en Headmasters-salong i Trondheim.

Salongen har tariffavtale og er tilknyttet ordningen med avtalefestet pensjon (AFP).

Som veldig mange andre ansatte i privat sektor, har hun en innskuddspensjon der arbeidsgiver sparer to prosent av inntekten hennes. Hva dette vil gi henne av tjeneste-

pensjon i tillegg til folketrygden, har hun ikke full kontroll på, men hun er redd det kan bli snaut.

– Jeg syns det er mye usikkerhet rundt pensjonene til oss som er unge i dag, sier hun.

Vil ha en pensjon å leve av Det er derfor Tina vurderer å begynne å spare allerede nå.

– Jeg vil jo ha en pensjon jeg kan leve av, ikke en som jeg bare overlever på, sier hun.

– Tidligere må jeg innrømme at jeg ikke tenkte så mye på pensjon. Jeg har jobbet i flere salonger der forholdene ikke har vært så ordnet, og der vi var mer opptatt av hverdagen enn av framtida. Da jeg var yngre, var jeg også mer engstelig for å stille spørsmål og si ifra. Etter ni år som lærling og frisør, er jeg tryggere, sier Tina.

Derfor har hun blitt ungdomstillitsvalgt i Fagforbundet, og er blitt bevisst på sine egne og andres arbeidsbetingelser.

– Jeg syns det er viktig at alle, og ikke minst ungdom, følger med på sine egne ansettelsesforhold, sier hun.

Bekymret for levealdersjustering Når både Tina og Kristin blir pensjonister, har de vedtatte levealderjusteringene (se faktaboks) slått inn for fullt. De

Tema: Pensjon

«Jeg tror det er viktig å skaffe seg kunnskap og få kontroll over egne pensjonsbetingelser.»

tinA

må derfor regne med å stå lenger i jobb enn arbeidstakere som blir pensjonister i dag.

– Jeg vil gjerne ha mulighet til å gå ut av arbeidslivet før jeg er helt utslitt, men samtidig vet jeg at min generasjon må jobbe lenger for å få en brukbar pensjon. Jeg tror ikke jeg har lyst til å fortsette å jobbe til jeg er godt oppe i 70-åra. Det er en av grunnene til at jeg vurderer å begynne å spare allerede nå, sier Tina Paulsen Stenkløv.

Mer bevisst enn mange Pensjonsøkonom Kristin Myrmo i Sparebank 1 er imponert over hvor bevisste Kristin og Tina er i forhold til sin framtidige pensjon. Samtidig mener hun at begge representerer en svært stor gruppe unge mennesker som er usikre på framtida når pensjonssystemene er i endring.

– Veldig mange aner ikke hva de vil få i pensjon når de går ut av arbeidslivet, og de tenker heller ikke så mye på det, sier hun.

Får ikke 66 prosent I en forbrukerundersøkelse som Respons gjorde for banken i januar, svarte to av tre at de ikke vet hva de kommer til å få i pensjon. I aldersgruppa 25 til 34 år var det bare én av fem som svarte at de visste det.

Blant dem som vet hva de får, svarte nesten halvparten at de kommer til å få 66 prosent av sluttlønn, noe som tilsvarer maksimal opptjening i en offentlig bruttopensjonsordning. Dette syns Kristin Myrmo er bekymringsfullt, for det ikke kommer til å bli slik når levealdersjusteringer innføres fullt ut for dem som er født etter 1963.

– Da vil svært mange komme langt under 66 prosent av sluttlønn, sier hun.

– På mange måter kan vi si at pensjonsreformen som trådte i kraft i 2011, gjorde systemet mindre kostbart og mer bærekraftig, men det er dagens unge som må betale en stor del av regninga, mener hun.

Lurt å spare Selv om Kristin Myrmo også mener det er lurt å begynne å spare tidlig, understreker hun at vi skal være veldig forsiktig med å stemple den som ikke sparer som uklok.

– Mange lavlønte, som blant andre hjelpepleiere og frisører, har ikke så mye å gå på når alle utgifter er betalt.

Derfor vil nok mange oppleve det som ufint hvis det forlanges at de skal spare til sin egen pensjon i tillegg. Men hvis du begynner allerede i 20-årene, så kan mellom 300 og 500 kroner i måneden bety en merkbar forskjell den dagen du går av med pensjon, sier hun.

BRUTTOPENSJONSORDNINGER garanterer i utgangs­ punktet at samlet pensjon skal tilsvare en viss prosentandel av tidligere lønn.

Offentlig ansatte med full opptjening, er garantert at pensjo­ nen skal tilsvare 66 prosent av sluttlønn.

Bruttopensjoner blir samordnet eller til­ passet andre ytelser ved at det blir gjort fradrag for andre Kilde: Nav ytelser.

> Fagbladet 3/2014 < 13

Pensjonsoppgjør til våren

Foto: Trond Isaksen

Mange forventer at pensjonsordningene i privat sektor blir et av de store og kontroversielle temaene i vårens tariffoppgjør. LO ønsker pensjoner inn i de kollektive tariffavtalene, mens NHO fullstendig avviser dette.

– Vi har gitt vår helhjertede støtte til LO, og mener det er viktig å få de private tjenestepensjonene inn i brede og kollektive ordninger, sier Jan Helge Gulbrandsen i Fagforbundets politiske ledelse.

Han tror ikke pensjonskampen i det private opp­ gjøret får noen stor betydning for de offentlige pensjonsordningene: – Vi snakker om to ulike systemer. De offentlige pensjonsordningene skal ikke evalueres før i 2017, sier han.

Samtidig håper han at forbundets medlemmer i privat sektor – blant andre renholdere, ansatte i private barnehager, frisører og andre – får tariffestet sine pensjonsordninger i dette oppgjøret.

AFP er viktigst

I offentlig sektor har de ansatte avtalefestet pensjon hvis de ellers oppfyller vilkårene i forhold til stillingsprosent og inntekt. Vilkårene i offentlig sektor er lettere å oppfylle enn i privat sektor, der du må ha jobbet sju av de ni siste årene før du fyller 62 år i en virksomhet med AFP-ordning. Du må også ha hatt en inntekt som gir en pensjon over garantisummen på ca. 160.000 kroner (det som tidligere ble kalt minstepensjon).

– Tommelfingerregelen er at bedrifter og virksomheter med tariffavtale er med i AFP-ordningen. Når Tina har fått jobb i en salong med avtalefestet pensjon, har hun også gjort et veldig viktig pensjonsvalg. I mine foredrag pleier jeg å anslå at denne ordningen i privat sektor gir et tillegg på gjennomsnittlig 50.000 kroner i året fra du blir pensjonist og livet ut, sier pensjonsøkonom Kristin Myrmo.

– Det er mye penger og noe som virkelig monner når vi snakker om muligheten til å ha en god alderdom. Derfor er det å søke seg mot seriøse virksomheter med tariff­ avtaler og ordnede forhold viktig også for pensjonen din, understreker hun.

Ikke hogget i stein

Spesialrådgiver og pensjonsekspert i Fagforbundet, ­Steinar Fuglevaag, syns AFP-tillegg på 50.000 kroner i året høres mye ut, spesielt for unge ansatte på forholdsvis lav lønn. Men han er helt enig i at avtalefestet pensjon utgjør en viktig forskjell og kan bety flere titusener årlig.

– AFP er viktig. Dessverre kan arbeidsplassene til mange av våre medlemmer i offentlig sektor bli konkurranseutsatt, og dermed miste muligheten for denne pensjonen. Dette gjelder dem som er et stykke opp i 50-årene, siden du må ha arbeidet sju av de ni siste årene i en AFPvirksomhet for å kunne ta ut AFP, sier han.

Det er også slik at avtalefestet pensjon er en avtale mellom partene i arbeidslivet, og den er ikke hogget i stein, men kan endres gjennom forhandlinger. Grunnen er at AFP ikke er en spareordning hvor det hele tida settes inn penger, slik som i folketrygden og tjenestepensjonsordningene.

14 < Fagbladet 3/2014

VIL IKKE JOBBE LENGER: Dagens unge kan risikere å måtte jobbe til de er godt over 70 år. Det er ikke Tina veldig interessert i.

TENKER LANGSIKTIG: Mange unge tenker ikke på hva de vil få i pensjon, men helse­ fagarbeider Kristin Hvidsten sparer litt ekstra hver måned til den dagen hun blir pensjonist.

Tema: Pensjon tjenestepensjon blir viktig i årets tariffoppgjør. les mer på side 7, og følg forhandlingene på fagbladet.no

Prøv en pensjonskalkulator

– Det er derfor ikke sikkert at avtalefestet pensjon eksisterer i sin nåværende form når dagens unge skal gå av med pensjon om 30–40 år, sier Fuglevaag.

Fuglevaag er også enig med Kristin Myrmo i at det er viktig å slå hull på myten om at dagens unge med en offentlig pensjonsordning er sikret 66 prosent av sluttlønn med full opptjening.

– Slik det ser ut i dag, må svært mange jobbe flere år ekstra for å få tilnærmet 66 prosent på grunn av levealdersjusteringen, sier Fuglevaag.

Han er også opptatt av at dagens unge, enten de jobber i privat eller offentlig sektor, må tenke gjennom hva eventuell deltid vil bety for pensjonen deres.

– Deltid har stor betydning. Dersom du først jobber 15 år i 50 prosent stilling og deretter 15 år i full stilling, vil pensjonen bli regnet ut fra gjennomsnittlig stilling, det vil si 75 prosent. Derfor kan det være viktig for mange i helse- og omsorgssektoren som jobber ekstravakter, å benytte seg av de nye reglene om å få en stilling som tilsvarer kriStin mYrmO det de faktisk jobber, sier han.

Steinar Fuglevaag anbefaler alle å bruke Navs pensjonskalkulator og pensjonskalkulatoren for leverandøren av tjenestepensjon for å få en oversikt over pensjonen.

– Dette vil gi deg en nyttig oversikt, og du kan også legge inn ulike valg, som for eksempel når du ønsker å gå av, og se hvordan det påvirker pensjonen, sier han.

«Å søke seg mot seriøse virksomheter med tariffavtaler og ordnede forhold er viktig også for pensjonen din.»

Flere nettsteder har en pensjonskalkulator som viser hva du kan regne med å få i pensjon. Du kan logge deg inn med din BankID eller MinID. På Navs sider kan du finne ut hva du får i folketrygd, og så må du legge til tjenestepensjonen som du kan regne ut med kalkulatoren til selskapet som leverer den, for eksempel KLP. På Fagforbundets nettside finner du også mye faktainforma­ sjon om pensjonsordninger i både offentlig og privat sektor, og du finner flere pensjonskalkulatorer.

Her er nettadressene: www.fagforbundet.no/tema/pensjon www.nav.no www.klp.no www.norskpensjon.no

Tips til deg som er ung • Ta deg tid til å tenke langt fram.

• Ha forsikring og pensjon som passer livssituasjonen din.

• Sørg for å vite hvilken pensjonsordning du har som ansatt. Dårlig pensjon vil gi behov for egen sparing, mens en god pensjons­ ordning betyr mindre behov for å spare selv.

• Planlegg og prioriter nedbetaling av gjeld. Du har større handle­ frihet dersom du har lite eller ingen gjeld som pensjonist.

• Dersom dere er et par, sett dere grundig inn i hva som skjer dersom en blir syk, dør eller dere flytter fra hverandre.

Kilde: Steinar Fuglevaag

Fagbladet 3/2014 < 15

colourbox.com

Vær varsom med deltid

Brannen i Lærdal • Kommune i Sogn og Fjordane med 2224 innbyggere.

• Opplevde i januar en av de verste brannene i Norge etter krigen.

• 681 personer ble evakuert fra hjemmene sine.

• 446 personer måtte til legesjekk, 48 av dem ble innlagt på sykehus.

• 40 hus brant ned til grunnen.

I tillegg er tre hus ubrukelig, og et tosifret antall hus har mindre brann-, røyk- og vannskader. 17 av de nedbrente husene var bolighus.

• Over hundre brannfolk deltok i slokkearbeidet.

Vil ta flere

BegreNseT skaDeNe: Den sterke vinden førte til at gnistregnet spredte seg raskt. iherdig innsats sørget for at katastrofen ikke ble enda større.

16 < Fagbladet 3/2014

år å gjenreise Odd Arve Paaske, Tor Magne Gjerde og Audun Helge Bjørkum jobbet elleve timer i strekk uten pause under branntragedien i Lærdal. Ifølge ordfører Jan Geir Solheim vil gjenreisningen ta mellom to og fem år.

Tekst: Tri Nguyen Dinh/Per Flakstad Foto: Tri Nguyen Dinh

– Det var ikke så mye tid til å tenke HMS, nei. Vi måtte legge følelsene til side og være fullt konsentrert på slokkingen, sier Audun Helge Bjørkum, Tor Magne Gjerde og Odd Arve Paaske. Alle tre er medlemmer av Fagforbundet.

Uvirkelige ødeleggelser Like før klokka elleve lørdag 18. januar gikk brann­ alarmen, alt brannpersonell i Lærdal ble mobilisert, totalt 17 personer.

Etter hvert som omfanget av branntragedien ble klart, ble det tilkalt hjelp fra distriktene rundt. Hundrevis av brannfolk kjempet i timevis mot flammene, mot flygende plater av glødende bølgeblikk, mot ildkuler og gnister som føk gjennom lufta og antente brannslangene – mange av dem brant opp i løpet av natta.

Først søndag formiddag hadde brannmannskapene flammene under kontroll. Da ble flere kjørt til sykehus med forgiftningsskader.

– Vi har vært samlet og pratet om det som skjedde, men det vil nok ta en stund før vi virkelig skjønner det, sier Gjerde.

Langvarig gjenreisning Midt i februar vedtok kommunestyret mandatet til prosjektgruppa som skal lede arbeidet med å gjenreise Lærdal. Samtidig ble tidligere fylkesmann Jan Øhlckers tilsatt som prosjektleder.

Han mener arbeidet blir vanskelig: – Vi har ikke penger, og vi vet ikke hvordan vi skal gripe dette an.

Mange oppgaver henger sammen med hverandre, og totalen skal fungere slik at Lærdal-samfunnet kommer tilbake i normalt gjenge så raskt som mulig, sier han til NRK. Ifølge ordfører Jan Geir Solheim vil noen av prosjektene bli kortvarige og vare inntil to år, mens andre ikke vil være ferdig før det har gått mellom fire og fem år.

ALLTID KLAR: Odd Arve Paaske, Tor Magne Gjerde og Audun Helge Bjørkum har fylt opp oksygenflaskene igjen.

De må alltid være klare om en ny brann skulle bryte ut.

Takk for innsatsen – En slik hendelse preger samfunnet voldsomt, sier lederen i lokalforeningen i Fagforbundet, Jan Steinar Hole. Kommunen er den største arbeidsgiveren, og over halvparten av de ansatte er organisert i Fagforbundet.

Da Fagforbundet Lærdal hadde årsmøte nylig, vedtok det å gi 10.000 kroner til brann- og redningsetaten til å ruste opp treningsrommet. Det var medlemmenes takk til dem som gjorde en kjempeinnsats under brannen.

– Alle har stått sammen og vært fleksible i forhold til nye oppgaver, både under brannen og i ettertid, sier Hole.

Ordfører Jan Geir Solheim, som også er medlem i Fagforbundet, tok selv på seg oppgaver som både brannmann og som hjemmesykepleier.

Hjemmesykepleierne May Kristin Hov og Marit Stenheim evakuerte 20 beboere brannatta.

– Vi rakk ikke å bli redde. Adrenalinet pumpet, og Fagbladet 3/2014 < 17

<

FRIVILLIG: Anne Karin Heggø fikk permisjon fra jobben som farmasøyt for å dele ut klær og leker til dem som har mistet alt.

Omfattende utbedringer Jan Steinar Hole presiserer at folk har vært flinke til å ta vare på hverandre ved å snakke sammen, og det har vært mange møter med dem som er rammet for at de skal få rask og riktig informasjon om hva som SNUDDE SEG RUNDT: skjer i etterkant, sier.

Skatteoppkrever Inger – Men vi har mange Bøe hjalp brannofre med utfordringer.

Området som å skaffe husrom. er mest brannskadd, hadde en veldig gammel reguleringsplan, det vil si at alle som ønsker å bygge opp igjen boligen sin, må søke om dispensasjon. Kanskje kommunen skal bruke litt tid på en ny regulering, sier fagforeningslederen.

– Det samme gjelder vann- og kloakknettet som også var veldig gammelt. Her må det tas en beslutning om det skal fornyes når det først skal gjøres et omfattende arbeid på området.

– Alt dette kommer til å kreve mye innsats – ikke minst av kommunens administrasjon i tida som kommer, sier Jan Steinar Hole.

18 < Fagbladet 3/2014

Foto: Martin Guttormsen Slørdal

vi gikk på autopilot. Det tok bare halvannen time å evakuere alle brukerne takket være hjelp fra sivilforsvaret og Røde Kors. Det verste var mangelen på kommunikasjonsmidler, men heldigvis hadde vi en kriseplan på forhånd, forteller de.

På frivillighetssentralen ble det opprettet en butikk hvor folk kunne hente det de trengte. Fra hele landet strømmet det inn klær og leker. Sentralen stilte også gratis hjelp til alt fra å bære esker og møbler til husvask.

SPESIELT: Postbud Elmar Gjesdal har syklet samme postruta i Lærdal i snart 20 år.

Han syns det er spesielt å levere post mellom de ødelagte husene.

AUTOPILOT: Hjemmesykepleierne May Kristin Hov og Marit Stenheim var med på evakuering av brukerne.

GA HJELP: Oddrun Tveit og Grete Hagen kom fra Leikanger kommune for å hjelpe kriseteamet i Lærdal.

...gjør dagen din behagelig

Kanonpriser

- på popuære modeller til arbeid og fritid!

FRITT VALG 2 stk. kun

kr. 800,Sort

Turkis

Rød

- Fantastisk kvalitet og passform Softshell jakke som er pustende, vindog vanntett. Gjennomgående glidlås og glidelås ved lommer samt innerlomme.

MEGET LAV PRIS for denne kvaliteten!

Lime

Orange

Modell 98876

Modell 98875

Dame softshell jakke m/hette Str. S - 3XL

Softshell jakke m/ hette Str. S - 3XL

kr. 399,20 ekskl. mva

kr. 399,20 ekskl. mva

kr. 499,-

Carite - Sporty og funksjonell

Sporty bukse med stretch i begge retninger og mange detaljer. Meget funksjonell både til trening, arbeid og fritid.

kr. 499,-

NYHETER Modell 25260 Palermo Slip-in med elastisk snøring og liten hæl. Kvalitet: Imitert skinn Farge: Hvit. Størrelse: 36 - 42

FRITT VALG

kr. 329,- kr. 263,20 ekskl. mva

2 par kun

kr. 800,-

Stretch sport Sporty bukse/knickers med strikk i livet og regulerbare stropper i livet og ved ankel/kneet.

Str. XXS/34 - 4XL/50.

Modell 99604

Modell 99387

Farger: Hvit, sort og navy

Farge: Sort

kr. 449,- (bukse) kr. 399,- (knickers)

Modell 25240 Genova

Modell 25250 Rimini

Dame sportssko med elastisk snøring med stopper. Kvalitet: Imitert skinn Farge: Sort - Hvit. Størrelse: 36 - 42

Ballerinasko med borrelåslukking over vristen og liten hæl Kvalitet: Imitert skinn Farge: Hvit. Størrelse 36 - 42

kr. 349,- kr. 279,20 ekskl. mva

kr. 349,- kr. 279,20 ekskl. mva

Miks som du vil! - Du kan fritt velge mellom alle varene på siden, og får selvfølgelig rabatt på alt - bare du bestiller minimum 2 deler. Tilbudet gjelder til 15.04.2014 og du har full bytte- og returrett i 30 dager.

Bestill på 57 69 46 00 eller www.praxis.no - hvor du kan se hele kolleksjonen med klær og fottøy - til arbeid og fritid!

Praxis Sjøtun Næringspark Fagbladet 3/2014 < 19 6899 Balestrand

Portrettet

Tekst: simen aker grimsrud Foto: lars åke andersen

Musa Gitau kom alene til Nord-Norge som 16-åring. Kjærligheten ga ham navnet Anderssen, og et snekkeroppdrag sikret ham jobb på asylmottaket i Bardu.

Ildsjel og forbilde Musa G. Anderssen Alder: 34 år Familie: Gift med Camilla, tre barn.

Yrke: Aktivitetskoordinator og nestleder ved Setermoen asylmottak.

Aktuell: Ble kåret til Årets forbilde av Barne-, likestillings og inkluderingsdepartementet i januar. Prisen deles ut til en person med innvandrerbakgrunn, som har gjort en ekstra innsats for barn og unge.

– He, he, det uttales «Mosa». Det kommer fra Moses, gliser den høyreiste, atletiske mannen med det milde ansiktet og velklingende navnet.

Norsk-kenyaneren fikk en eventyrlig start på året. I januar måtte han sette seg på flyet til Oslo. Kronprinsparet, kona og hans tre barn var på plass da Musa G. Anderssen ble kåret til Årets forbilde i 2013 av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet.

– Det ble mange inntrykk på en gang. Det er noe du får oppleve én gang i livet, sier ­Anderssen tydelig stolt.

At han skulle få en pris for sin utrettelige innsats for barneidretten i Bardu kommune og for barna på Setermoen mottak i indre Troms, hadde han verken trodd eller drømt om for 20 år siden.

En sommerdag i 1995 blir Musa hentet på skolen av moren. Han skjønner med en gang at det er alvor. «Faren din er fengslet,» sier hun fortvilet. Musas eldre bror er også arrestert. Begge kastes i fengsel uten dom.

Faren har drevet med politisk arbeid i Kenyas hovedstad. Diktatoren Daniel Arap Moi slår hardt ned på politiske motstandere. Myndighetene vil også ha tak i Musa. Han må rømme. Før han rekker å tenke over det, sitter 16-åringen alene på flyet til Oslo, en by han knapt har hørt om.

– Det var ei vanskelig tid, sier Anderssen og ser tilbake på sitt første møte med det norske asylsystemet.

Dagene består av politiavhør og venting.

20 < Fagbladet 3/2014

I sterile lokaler. På Tanum transittmottak venter Musa på å bli flyttet til et mer permanent mottak, men køene på Østlandet er lange. Tida i Oslo er tøff for en enslig gutt på 16. Musa blir god kompis med Hassan fra Somalia. Det er godt å ha noen å vente sammen med.

En dag dukker det opp to beboere fra et mottak i indre Troms. «Hit kan dere få komme i morra,» sier han ene og drar fram et flyfoto av et grønt og sommerlig Salangen.

Et paradis. De to kameratene ser på hverandre, de er ikke i tvil. Stemningen er god på flyturen nordover, men over Saltfjellet brer et bekymringsfylt uttrykk seg over ansiktet til bestekompisen. Fjelltoppene er kritthvite.

Musa bryter ut i en hjertelig latter når han forteller hvordan Hassan reagerte: «Nå har de lurt oss. Vi blir sendt til Russland.»

Etter fire måneder på Sjøvegan mottak i Salangen får Musa oppholdspapirene. Han vil flytte til Kristiansand for å bli sveiserlærling, men ventetida er lang. 16-åringen blir boende på mottaket og begynner på skole.

– Språket er nøkkelen for å bli godt integrert, fastslår Musa og blir blank i blikket når han tenker på de 450 norsktimene med den pensjonerte marinemannen som lærer. Kom ikke gutta fra mottaket til timen, dro han ­personlig bort og vekket dem. Året etter klatrer Musa til topps. Han snakker bortimot flytende norsk, blir elevrådsleder og treffer Camilla som sitter i elevrådet. Den fire år eldre jenta fra Bardu sjarmeres i senk.

Fagbladet 3/2014 < 3

Portrettet «Er barn på mottaket i rett alder, tar jeg dem med på trening. Der får de møte norske barn på en arena hvor de ikke trenger språk, det er andre ferdigheter som gjelder.»

Ett år etter at han kom til Norge, står Musa foran store forsamlinger og snakker. Hun syns han er tøff, sterk og morsom. Som den andre mørkhudede i Bardu, får han mange skeptiske blikk. Faren til Camilla blir ikke direkte begeistret når han får høre om datterens kjæreste. Første gang faren møter Musa, sitter Musa og leker med Camillas ett år gamle datter. Der og da skjønner faren at Musa er hel ved.

– Siden den gang har Camilla og jeg vært sammen, fastslår Anderssen fornøyd.

Ute er det overskyet og mildt til å være februar. Musa Anderssen er blitt glad i vintrene, i skilek og ishockey. Han ser ut av vinduet i det store møterommet ved Setermoen statlige mottak. Aktivitetslederen har guidet oss hit gjennom trange ganger. Han har hilst blidt på en ventende gjeng ved luka. «Har dokker det bra, gutta?» Han fikk smil og nikk i retur.

Stemmen bærer gjennom gangene.

22 < Fagbladet 3/2014

Det er mye energi som skal ut. Noen vil kanskje kalle ham en propell, for det er nemlig ikke få jern han har i ilden. Anderssen startet basketballklubb så døtrene skulle få noe å gjøre. Så balla det på seg. I dag er han basketballtrener, skyteinstruktur, regionleder i Basketballforbundet, sveiselærer i Forsvaret, foredragsholder og han trener Zumba. For å nevne noe.

– Heldigvis har jeg familien med på det meste, smiler Anderssen.

De høye fjellene, vannene og viddene ­lokker på Anderssen. Av og til må han bare gi etter for jeger- og fiskeinteressen.

Han forteller om en gang han var på jakt med kompiser ved Altavatnet. Allerede den første dagen møter han en tilsynsmann fra Statsskog som ber om å få se jaktkortet.

Musa har orden i sysakene og drar det fram.

Historien gjentar seg dagen etter. De norske kompisene har ikke blitt sjekka. Det er vel

tilfeldig, tenker han. Også den tredje dagen møter han på Herr Statsskog.

– Da fikk nok være nok. «Jeg har allerede vist jaktkortet til deg to dager på rad. Det er vel ikke så mange afrikanere som vaser oppi skogen her at det går helt i ball for deg?»

Det er langt fra Bardu, snø og stillhet til Nairobis pulserende liv. Musa vokste opp med foreldrene og broren i en statlig veterinærbolig faren leide gjennom jobben. Et typisk middelklassehjem i den kenyanske millionbyen.

Ti år gammel blir Musa sendt på katolsk internatskole. Han må klare seg alene. Skaffe nye venner. Leve opp til strenge krav på skolen.

Musa blir fort voksen.

Nå er han opptatt av at barn og unge i ­Bardu skal få utfolde seg og være barn. At han både er en ildsjel i det lokale idrettsmiljøet og aktivitetsleder på asylmottaket, får mange av barna på mottaket nyte godt av.

– Er barn på mottaket i rett alder, tar jeg dem med på trening. Der får de møte norske barn på en arena hvor de ikke trenger språk, det er andre ferdigheter som gjelder.

Anderssen snakker engasjert om jobben sin. Om hvordan han ved en tilfeldighet ble spurt om å bli aktivitetskoordinator da han gjorde en snekkerjobb på mottaket for fem år siden. Nå jobber han med et prosjekt i regi av Utlendingsdirektoratet. Gjennom intervjuer skal han motivere de som har fått avslag på asylsøknaden til å reise frivillig tilbake til hjemlandet.

– Noen trenger en realitetsorientering. Min jobb er å prøve å motivere dem til å se på hvilke muligheter de har i hjemlandet sitt, forteller Anderssen.

Han føler at hans egen bakgrunn gjør det lettere for ham å komme tett innpå beboerne.

Han vet hva de har vært gjennom, hva de sliter med.

Faren og broren ble løslatt etter to år i fengsel. Sakte, men sikkert har Kenya gått i retning av demokratisk styre. Senest i fjor var familien Anderssen på besøk hos Musas foreldre. De har god kontakt i dag.

– Jeg tenker at hjemme er der familien er.

Jeg har en del familie i Kenya, men kjerne­ familien har jeg i Bardu. Jeg føler meg hjemme her, sier han.

Oppgradert bestselger!

Sirkulasjonsstimulator

ØK BLODSIRKULASJONEN I BEN OG FØTTER!

Medisinsk godkjent

Medisinsk godkjent apparat som brukes av tusenvis av nordmenn hver dag.

Milde elektriske impulser stimulerer blodsirkulasjonen i ben og føtter.

Resultatet er at føttene og leggmusklene utvider og trekker seg sammen på samme måte som å gå en lang tur.

Meget enkel i bruk, i valgfri stilling.

Behandlingen gjøres sittende i 10 - 30 minutter etter behov, mens du leser eller ser på TV. Helt uten smerte.

Passer til alle aldre.

,,

Nå kun

1295,• Øker blodsirkulasjonen, og kan forhindre kalde, urolige - og hovne ben.

• Vil kunne bidra til å redusere stivhet i muskler og ledd, samt forebygge åreknuter - en effektiv helseinvestering.

• Hvis du har pacemaker eller er gravid må lege konsulteres før bruk.

• Fjernkontroll og norsk bruksanvisning. Drives på strøm.

- hei, jeg kan ikke få fullrost Vitalplus. Etter å ha brukt den i et par uker - 30 min. hver dag er leggkrampene mine borte!

• 30 dagers full returrett.

- er en svoren bruker av Vitalplus - smertene i bena er borte og ny blodtrykksmåling kunne konstatere at blodtrykket i bena var perfekt!

- jeg kjøpte den for 8 måneder siden. og er veldig fornøyd - kalde føtter er historie takket være Vitalplus sirkulasjonsstimulator!

BESTILL I DAG! Vitalplus art. nr. 1001

GRATIS!

4 stk. pads inkludert i prisen ved svar innen 14 dager.

Muskelstimulasjon og smertebehandling av bl.a. rygg, skuldre, nakke og armer. Helt uten bivirkninger. Styres med fjernkontroll.

Verdi kr. 249,-

Tlf. 69 39 90 40 www.vitalplus.no Fagbladet 3/2014 < 23

Ingen ekspedisjonsavgift - kun porto tilkommer

Leverandør:

Bare spør

Fagbladets ekspertpanel Fagbladet videreformidler spørsmål av allmenn interesse om blant annet tariffavtaler, juridiske arbeidslivssaker og -lover, videreutdanning og LOfavør til et ekspertpanel. Eksperter i dette nummeret:

Steinar Fuglevåg Pensjon Aktuelle pensjonsspørsmål, inkludert tjenestepensjon og aldersgrenser.

Hans Christian Monsen Juss Aktuelt lovverk, inkludert arbeidsmiljøloven og ferieloven.

Siv Kjøllmoen Tariff Spørsmål som angår tariffavtaler og forhandlinger.

Feilinformasjon om høytidsturnus?

SPØRSMÅL: Vi viser til Fagbla­ det 12/2013, om høytidsturnus.

Rådgiver Siv Kjøllmoen skriver i svaret at «på arbeids­ plasser der ansatte ønsker å samle fritida i løpet av høytiden. krever det avtale med tillits­ valgte. Det er ikke anledning for arbeidsgiver å avtale dette med den enkelte arbeidstaker».

I arbeidsmiljølovens (AML) paragraf 10­8 (4) står det følgende: Daglig og ukent­ lig arbeidsfri: «Arbeidsfri som nevnt i andre ledd skal så vidt mulig omfatte søndag.

Arbeidstaker som har utført søn­ og helgedagsarbeid skal ha arbeidsfri følgende søn­ og helgedagsdøgn. Arbeidsgiver og arbeidstaker kan skriftlig avtale en arbeidstidsordning som i gjennomsnitt gir arbeidstaker arbeidsfri annenhver søn­ og helgedag over en periode på 26 uker, likevel slik at det ukentlige fridøgn minst hver tredje uke faller på en søn­ eller helgedag.»

Her er det altså, slik vi ser og tolker det, uoverensstemmelse mellom AML og rådgivers svar.

Er vi blitt feilinformert?

L.A.K. og M.H.

SVAR: Helge­ og høytidsturnu­ ser har i lang tid vært et område arbeidsgiver og arbeidstakere har hatt store diskusjoner om, og problemer med å bli enige. I høst endte dette opp i en proto­ koll underskrevet av KS på den ene siden og Delta, Norsk syke­ pleierforbund og Fagforbundet på den andre. I protokollen pkt.

2 står følgende: • Ved etablering av ny tur­ nusplan/arbeidsplan eller høytidsturnus må fremgangs­ måten i arbeidsmiljøloven §10­3, HTA kap.1 punkt 4.5 og eventuelle avtaler mellom de lokale parter følges.

• Partene legger til grunn at en avtale om gjennomsnitts­ beregning av røde dager kan inngås mellom arbeidsgiver og tillitsvalgte. KS viser i denne sammenheng til depar­ tementets brev av 5. oktober 2009. En turnusplan/­avtale inngått mellom arbeidsgiver og tillitsvalgt kan ikke foran­ dres gjennom en individuell avtale mellom arbeidsgiver og arbeidstaker om gjennom­ snittsberegning av røde dager.

I mitt forrige svar tok jeg utgangspunkt i at vedkom­

Spørsmål angående LOfavør og Sparebank1.

Vi har dessverre ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke finner plass til i bladet.

24 < Fagbladet 3/2014

Siv Kjøllmoen, rådgiver i forhandlingsenheten

Forsikring av robotklipper i hagen SPØRSMÅL: I fjor sommer kjøpte vi en robotgressklipper for 10.000 kroner. Den gikk «fritt» i hagen, men hadde tyveri­ alarm. Hvis en robotklipper blir stjålet, er vi da dekket av innboforsikringen?

Magne Gundersen Forsikring

mende som stilte spørsmålet jobbet i tradisjonell turnus med dag­ og kveldsvakter i kommu­ nal sektor. Da er det vanlig at Fagforbundets tillitsvalgte har skrevet under på en turnus med gjennomsnittsberegning. Det er da, slik protokollen sier, ikke anledning på å endre på denne gjennom en individuell avtale.

I arbeidsmiljøloven av 1977 hadde Arbeidstilsynet anledning til å inngå avtaler om gjennom­ snittsberegning av arbeids­ tida på vegne av de ansatte i bedrifter som ikke var bundet av tariffavtale. I kommentarut­ gaven av arbeidsmiljøloven av Sønsteli, Johansen og Stueland sier de følgende om den para­ grafen dere refererer til: «Ad­ gangen til å inngå en individuell avtale ble innført, slik at det skulle være mulig å oppnå en gjennomsnittsberegning også i virksomheter som ikke er tariff­ bundet.» Paragrafen dere viser til gjelder derfor kun bedrifter uten tariffavtale og ikke for ansatte i kommunal sektor.

Jeg mener derfor at mitt tidli­ gere svar fremdeles er korrekt.

R.H.

SVAR: Jo da, tyveri eller hærverk dekkes av LOfavør kollektiv hjemforsikring.

Utrolig nok, vil jeg si – roboten beveger seg jo helt fritt på plenen og er lett å stjele.

Du har heldigvis en tyverialarm, og

det vil nok virke avskrekkende på eventuelle tyver. Dessuten er det vanlig at robotklippere er utstyrt med kodelås, slik at den ikke virker uten riktig kode.

Ifølge vilkårene dekkes både gress­ klipper, snø­ og jordfreser og liknende som ikke kan kjøres fortere enn ti km/t. Erstatningen er på inntil 25.000 kroner ved tyveri og hærverk ved tyveri fra privatboligs uteareal som ikke er fellesareal.

Magne Gundersen, forbrukerøkonom i Sparebank 1

Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: www.tonelileng.no Adresse: Fagbladet, Postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo E-post: barespor@fagforbundet.no

Alderspensjon eller AFP? SPØRSMÅL: Jeg arbeider som hjelpepleier ved et kommunalt sykehjem. Nå blir jeg snart 62 år, og er såpass sliten at jeg kun­ ne tenke meg å gå av. Plasstil­ litsvalgt sier at jeg ikke trenger å ta ut AFP, men kan velge å gå av med vanlig alderspensjon, siden jeg har 23 års opptjening i vår pensjonsordning, og at summen av 23 pluss 62 blir 85 år. Hun sier at jeg må undersøke hva som er gunstigst for meg.

Hva er egentlig forskjellen på en AFP-pensjonist og en alders­ pensjonist, og hvilken av disse ordningene vil det lønne seg for meg å velge.

B.J.

SVAR: Det din tillitsvalgt har hørt om, er den såkalte 85-års­

alltid 85-årsregelen lønne seg. For din del, som ikke har full opptjening, må du be pensjonskas­ sen regne ut hva som gir deg høyest utbetaling.

Dersom AFP gir høyest utbetaling, og du ikke planlegger å jobbe noe ved siden av pensjonen, bør du velge AFP. Dersom de er om­ trent like store, men du har tenkt å jobbe noe, bør du velge alderspen­ sjon med 85-årsrege­ len på grunn av mer fleksible inntektsregler.

regelen. Den sier at ansatte med særaldersgrense kan slutte inntil tre år før særaldersgrensen når summen av alder og medlemstid er minst 85 år. En av forskjel­ lene på disse ordningene er at AFP tar utgangspunkt i opp­ tjeningen din i Folketrygden, 85-årsregelen tar utgangspunkt i opptjeningen din i pensjons­ ordningen. En annen forskjell er reglene for hva du kan tjene ved siden av pensjon. I AFP vil pensjonen bli redusert dersom du tjener mer enn 15.000 kroner. Med 85-års­ regelen kan du benytte deg av den nye pensjonistavlønningen, og tjene 175 kroner i timen pluss tilleggene.

For en person med full opp­ tjening dvs. 30 år, vil nesten

Steinar Fuglevaag, spesialrådgiver i samfunnsavdelingen

Virksomhetsoverdragelse SPØRSMÅL: Jeg er renholder i en kommune. Tidligere var vi kommunalt ansatt, men etter at kommunen satte ut ren­ holdet på anbud ble vi ansatt i et privat renholdsfirma. Da kontrakten løp ut, var det ny anbudskonkurranse, og et annet renholdsfirma vant kontrakten.

Det førte til at jeg og de fleste andre renholderne ble sagt opp, fordi det ikke lenger var arbeid til oss. Det nye firmaet som vant anbudet, vil ikke ansette oss, fordi de er redd for at dette da skal bli sett på som en «virk­ somhetsoverdragelse». Har de rett i dette, og hva er egentlig en virksomhetsoverdragelse?

G.S.

SVAR: Den situasjonen du har kommet opp i er ikke ny, og vi må nok dessverre vente at dette

i det rådende politiske klima blir mer vanlig. Virksomhets­ overdragelse er regulert i arbeidsmiljølovens kap. 16.

Kjernen i en virksomhetsov­ erdragelse er at de ansatte får ny arbeidsgiver, men at deres rettigheter etter arbeidsavtalene består uendret. Definisjonen der er overføring av en selvstendig enhet som beholder sin identitet etter overføringen.

Etter rettspraksis er det tre kriterier som må være oppfylt.

Det første er at overføringen skjer på grunnlag av kontrakt.

Det er allerede avklart at en anbudssituasjon tilfredsstiller dette kriteriet.

Det neste er at det som over­ føres må være en selvstendig økonomisk enhet, det vil si en organisert helhet av personer og aktiva som kan utøve en økono­

misk virksomhet. Også dette kriteriet er i praksis oppfylt der driften av et renholdsoppdrag går fra et firma til et annet.

Det siste kriteriet er at virk­ somhetens identitet er i behold etter at ny driver har overtatt.

Renhold som virksomhet kjen­ netegnes først og fremst ved de ansatte som utfører arbeidet.

Det leder til at en ny driver av en renholdstjeneste som vil unngå reglene om virksomhets­ overdragelse, vil være best tjent med ikke å overta eller ansette noen av de renholderne som faktisk utfører arbeidet.

Grunnen til at et privat ren­ holdsfirma gjerne vil unngå å ansette de som faktisk utfører det kommunale renholdet, er gjerne at de er dyrere arbeids­ kraft enn andre. Arbeidstakere som har vært kommunalt an­

satt, har gjerne med seg kom­ munale lønns- og arbeidsvilkår som en rettighet fra den gang renholdet først ble satt ut på anbud. De kommunale lønnsog arbeidsvilkårene er stort sett mer fordelaktige enn tariffavta­ lene i privat sektor for renhold.

Dermed er det penger å tjene på å ansette andre.

Dette er en svakhet ved regelverket om virksomhets­ overdragelser. Ved anbudsut­ setting av bussruter er dette problemet løst. Etter yrkestran­ sportloven §8 (2) skal reglene i arbeidsmiljølovens kap. 16 om virksomhetsoverdragelser følges ved anbud. Kanskje det er på tide å se på en tilsvarende lov­regulering ved konkurranse­ utsetting av renholdsoppdrag?

Hans Christian Monsen, forbundsadvokat

Fagbladet 3/2014 < 25

SpareBank 1 Forsikring informerer:

Endringer i vilkårene for LOfavør Kollektiv hjem (innboforsikring) Fra 1. januar 2013 blir det noen endringer i vilkårene for LOfavør Kollektiv hjemforsikring. En rekke maksimale erstatningssummer øker. I tillegg innføres noen nye unntak.

Fakta om LOfavør Kollektiv hjemforsikring • Norges beste innboforsikring • Inkludert i LO-medlemskapet – med mindre du har reservert deg eller er elevmedlem • Omfatter halvparten av norske husstander • Leveres av SpareBank 1, som har landets mest fornøyde forsikringskunder¹.

Vi anbefaler at du setter deg inn i de fullstendige vilkårene!

Vilkårene og oversikt over endringene finner du på www.lofavør.no. Du kan også få vilkårene ved å henvende deg til forbundet ditt. Nedenfor ser du noen av de viktigste endringene.

Følgende erstatningssummer økes til inntil 25.000 kroner • • • • • • • •

Penger og verdipapirer Løse gjenstander du har i bilen eller båten din NB! Unntak lese- og nettbrett Tilhenger du har til bilen eller varebilen din Fritidsbåt opp til 14 fot og påhengsmotor opp til 10 Hk Tyveri av barnevogn, sykkel eller –tilhenger Tyveri av private eiendeler på arbeidsplassen Ran, overfall eller veskenapping NYHET: Sanering av Veggedyr for inntil 25.000 kroner innføres

Nytt unntak på flytteforsikringen Skader som består av riper, avskallinger, flekker og lignende erstattes ikke. (punkt 4.10) Nytt aldersfradrag for briller Det første året gjøres ikke fradrag i gjenanskaffelsesverdien. Deretter er fradraget på 10 prosent pr påbegynt år, maks 80 prosent (punkt 5.3).

¹ Norsk kundebaromater 2012 - skadeforsikring

26 < Fagbladet 3/2014

Endringer for «annen skade på innbo» Annen skade på innbo dekker typiske uhell. Her innføres følgende begrensninger (punkt 4.12): Maksimal erstatningssum for skader som oppstår utenfor hjemmet er nå begrenset til 25.000 kroner.

Følgende unntak innføres: • Skader som oppstår på sports- eller fritidsutstyr når det brukes til sitt opprinnelige formål.

• Skade forårsaket av kjæledyr, som avføring, gnaging, kloring og lignende.

• Skade forårsaket av kondens eller fukt.

«Du trenger ikke å være fast gjest på bygdefester for å vite at det er grunnleggende forskjell mellom øl og sprit.» Side 42 Seksjonsleder Raymond Turøy

Foto: Werner Juvik

Helse og sosial K Menn til helsesektoren Rekrutteringsprosjektet Menn i helse i Trondheim er utvidet til sju nye kommuner. Nå er de første mennene ferdig med skole og læretid og på vei ut i helsesek­ toren. Side 30

K Gir mer enn loven krever Barnevernet i Hole er mer opptatt av barnets behov enn av å opp­ fylle lovens krav. Slik blir kravene overoppfylt. Side 32

K Når barnevernet må bruke tvang FOKUS: Noen ganger må barne­ vernet bruke tvang for å sikre at barna får den omsorgen de trenger. Men dette skal være et hjelpemiddel – aldri brukes som straff overfor foreldrene, skriver sosionom Torill Sakken Olsen.

Side 40

Unges sikkerhetsnett

«Alle kjenner dem,» sier unge på gata i Drammen. Det forebyggende uteteamet har opparbeidet seg en posisjon som gir mulighet til å påvirke unge til å gjøre bedre valg i vanskelig situasjoner. Side 34 Fagbladet 3/2014 < 27

Foto: Jan Lillehamre

Helse og sosial

Veksler mellom arbeid og skole Seks fylker tilbyr ungdom å ta fagbrev gjennom en vekslingsmodell mellom skole og arbeid. Troms, Nordland, Hordaland og Akershus begynte sist høst med klasser i helsearbeiderfaget og barne- og ungdomsarbeiderfaget etter ulike modeller for veksling mellom skole og arbeid. Hedmark og Oslo tilbyr vekslingsmodellen for elever i helsearbeiderfaget.

Disse seks fylkene får statlige midler for å prøve ut ulike modeller.

I tillegg har Oppland, Møre og Romsdal og Nord-Trøndelag begynt utprøving uten statlige midler.

Med unntak av Hordaland begynner vekslingen mellom skole og arbeid først etter Vg1. I Hordaland arbeidet elevene to uker i høstsemesteret på Vg1. Første vårsemester veksler de mellom ei uke på skole og tre uker i arbeid.

Utdanningsdirektoratet ­administrerer forsøkene og skal evaluere erfaringene.

Utprøving av vekslingsmodellen er basert på stortingsmelding 13 (2011-2012) Utdanning for velferd. KES

NY I FORBUNDET: Lobna El-Masrouri.

Hudterapeuter inn i Fagforbundet Hudterapeuter og kosmetologer har valgt å gå inn i Fagforbundet.

Yrkesgruppa har så langt organisert seg i det frittstående Norske Kosmetologers og Hudterapeuters Forbund (NKHF), og medlemmene der går nå inn som enkeltmed­ lemmer i Fagforbundet. De blir til­­knyttet lokale fagforeninger samt en egen yrkesorganisering i Fagforbundet Seksjon helse og sosial.

– Vi har jobbet med dette siden jeg tok over som styreleder i NKHF i mai 2012. Da stilte jeg som

betingelse at vi kontaktet LO, sier Lobna El-Masrouri.

Hun innså at NKHF ikke var i stand til å møte medlemmenes behov og forventninger, for eksempel rundt autorisasjon av yrkestittelen. I dag kan hvem som helst kalle seg hudterapeut, helt uten noen formell utdanning.

Også utdanningen ønsker NKHF å være med å fornye. I tillegg ønsker hudterapeutene støtte i fagforeningsarbeidet. De ønsker gode arbeidsvilkår, tarifflønn og større sikkerhet som arbeidstakere.

Med organiseringen av kosmetologene og hudterapeutene åpner

Fagforbundet også for organisering av enkeltmannsforetak og selvstendig nærings­drivende, noe LO åpnet for på LO-kongressen høsten 2013.

Bakgrunnen for vedtaket var blant annet en erkjennelse av at yrkestilhørighet og yrkesfellesskap ofte er mer avgjørende for arbeids­takernes valg av organisasjon enn konkrete lønns- og arbeidsforhold. Skillet mellom arbeidstaker og selvstendig næringsdrivende er heller ikke så tydelig som før.

Tekst: VEGARD VELLE

Barnevernsforeldre ønsker dialog Om lag 60 foreldre til barn som barnevernet har overtatt omsorgen for, har nylig gått sammen i en organisasjon som skal arbeide for et bedre barnevern. Benedikte Breivik, nestleder i Organisasjonen for barnevernsforeldre (OBF), sier de skal være et talerør for blant

28 < Fagbladet 3/2014

annet å endre holdningen til denne foreldregruppa.

– Foreldre som ikke selv kan ta hånd om barna sine, befinner seg nederst på rangstigen. Folk tror ofte det er noe galt med oss, men det er jo mange grunner til at barnevernet overtar omsorgen for barn, sier Breivik.

Hun tror mye ville ha vært annerledes hvis de hadde blitt sett på som en ressurs.

– Barnevernsforeldre blir ofte verken hørt, informert eller gitt veiledning etter at barnet er tatt fra dem. Jeg tror samarbeidet mellom foreldre og barnevern kan bli langt bedre, sier hun.

Breivik understreker at OBF ikke vil motarbeide barnevernet, men at de ønsker å fremme sitt arbeid gjennom dialog. Foreningen samarbeider med fagpersoner og andre organisasjoner.

Les mer på www.barnevernsforeldrene.no.

– Vi vant!

Inger Haugene og Lars Helleborg fra OUS er Norges beste institusjonskokker.

Fem lag kjempet om NM-tittelen for institusjonskokker på årets Smak-messe. Laget fra hovedkjøkkenet ved Oslo universitetssykehus (OUS) på Ullevål gikk av med seieren. Inger Haugene og Lars Helleborg fikk gullmedaljer og 25.000 kroner i premie.

– Det er morsomt å være med.

Men det skal bli deilig når det er ferdig, sa Haugene underveis.

Lagene laget tre retter fra klokka ti om morgenen til fire på ettermiddagen. Og fem dommere smakte seg gjennom femten retter.

Krav til meny

Deltakerne sendte inn forslag til meny i oktober. Menyen skulle bestå av mellommåltid, lunsj og middag med dessert. Råvarelisten skulle ikke overstige 55 kroner per person, og rettene skulle oppfylle Helsedirektoratets anbefalinger i Kosthåndboka. Måltidene skulle lages med tanke på 12 eldre i omsorgsbolig, hvorav fire med behov for konsistenstilpasset mat i form av puré.

Imponerte dommerne Dommerne brukte mer tid enn planlagt på bedømmingen fordi konkurransen var svært jevn.

Ronny Nilsen og Liv Hege Olsen fra Hospitalet Betanien i Bergen fikk sølv og 18.000 kroner. Bronse og 12.000 kroner gikk til Bjørn

Likeverd for utviklingshemma Raymond Turøy er godt nøgd med at alle i arbeids- og sosialkomiteen i Stortinget er samde om å setje ned eit utval for å følgje opp stortingsmeldinga Frihet og likeverd – om utviklingshemmede.

– Det er tydeleg at komiteen har arbeidd seriøst med meldinga, og svært positivt at dei har kome fram til ei samrøystes innstilling, meiner leiaren i Fagforbundet Seksjon helse og sosial (SHS).

No håper Turøy at utvalet som barne- og familieministar Solveig Horne om kort tid skal setje ned og gje eit mandat, blir breitt samansett.

– Her bør sitje fagfolk, representantar frå brukarorganisasjonane og frå dei tilsettes organisasjonar, meiner SHS-leiaren.

Turøy framhevar at gode levekår

SEIERSKLIKK: Inger Haugene sa på forhånd at det kom til å klikke for henne hvis hun og Lars Helleborg vant.

Sandnesmo og Brita Finseth ved sykehuset i Namsos.

– Kvaliteten er høy og kreativiteten stor, sa hoveddommer Morten Heiaas før tildelingen av prisene.

Og det var særlig den kreative middagen som Inger Haugane og

Lars Helleborg serverte som hadde imponert. De røkte torsken på slutten av dagen. Det gikk fint, men de utløste brannalarmen på Ullevål flere ganger mens de trente fram mot NM.

Tekst og foto: KARIN E. SVENDSEN

UNIKT, TVERRFAGLIG OPPLÆRINGSPROGRAM INNEN ELDREOMSORG OG PALLIASJON MED VEILEDNING TIL EGEN ARBEIDSPLASS:

OMSORG VED LIVETS SLUTT – EN VERDIG ALDERDOM? Skaff deg kompetanse og trygghet og bli en viktig ressursperson på din arbeidsplass. Undervisningen er fordelt på 3 samlinger, totalt 9 dager over 1 år.

Pris for hele programmet: 1 deltager 6.000,2 deltagere 10.000,Ytterligere deltagere 4.000,- per person.

Godkjente timer til klinisk spesialist i sykepleie/spesialsykepleie NSF. Godkjent for klinisk fagstige i Fagforbundet.

Kursledelse: overlege Stein Husebø og tverrfaglig team ved Verdighetsenteret i Bergen; ledende kompetansemiljø innen eldreomsorg.

Raymond Turøy, leiar i Fagforbundet Seksjon helse og sosial.

for personar med utviklingshemming først og fremst er viktig for dei sjølve, men også for alle dei som arbeider for at dei skal ha eit KES godt liv.

KULL 14 STARTER 2. SEpTEMbER 2014 www.verdighetsenteret.no Ta gjerne kontakt: sykepleier@verdighetsenteret.no Olaug Finsrud tlf.: 55 39 77 35 Silje B. Eikemo tlf.: 55 39 77 27

Fagbladet 3/2014 < 29

GODT MILJØ: – Det er fint for arbeidsmiljøet at kvinner og menn jobber sammen, mener Rolf Bosse Gulbrandsen. Her sammen med kollegene Hildegunn Rokne, Vegar BolsøJohannessen, Abdi-Rizak Diriye og Andrea W. Øvre-Johnsen.

DRØMMER Rolf Bosse Gulbrandsen (46) er nettopp ferdig helsefagarbeider.

– Jeg vil bidra til å gjøre livet best mulig for pasientene.

Og være en god kollega.

Tekst: KARIN E. SVENDSEN Foto: THOR NIELSEN

E

n morgen for et par år siden måtte maleren Rolf Bosse Gulbrandsen rulle seg ut av senga. Ryggen protesterte etter mange års statisk arbeid med kost og rulle. Også nakken skapte trøbbel. Han måtte erkjenne at var karrieren som maler slutt.

– Trøsten var at jeg var på rett plass til rett tid, sier han nå.

For da Gulbrandsen tok kontakt med Nav i Trondheim og sa at han hadde lyst til å arbeide med helse, mintes saksbehandleren at han hadde fått en e-post fra rekrutteringsprosjektet Menn i helse. Det ble starten på en ny karriere for 49-åringen.

Høsten 2011 begynte eks-maler Gulbrandsen og 30 andre menn på utdanningsløpet som skulle kvalifisere dem for en jobb i helsesektoren.

I november 2013 tok han fagprøven, og uka etter var han på plass som helsefagarbeider i et vikariat ved Zion helse- og velferdssenter på Strindheim.

Inn i intimsfæren Rolf Bosse Gulbrandsen tror nok at terskelen over til helse var noe lavere for ham enn for de fleste voksne menn siden kona allerede arbeidet i pleie- og omsorgssektoren. Gjennom utdanningen var han også godt forberedt. Men det tok 30 < Fagbladet 3/2014

om a r d i å b god til enrdag hve

likevel litt tid før han fikk et avslappet forhold til det å skulle bevege seg inn på det han opplevde som pasientenes intimsfære.

Nå er han først og fremst glad for å ha en jobb som gir ham mulighet til å bidra positivt.

– Det har vært en drøm for meg å kunne gå på jobb og gjøre hverdagen bedre for pasientene, sier den ferske helsefagarbeideren.

Hel stilling Daglig leder og sykepleier ved Zion helse- og velferdssenter, Børge Haraldsen, har stort sett hatt kvinnelige kolleger. Av 72 ansatte på Zion er nå 11 menn.

– Det gjør noe positivt med miljøet, sier Haraldsen om det mannlige innslaget i arbeidsstokken. Han er glad for at Menn i helse sørger for et større tilfang av voksne menn til byens helse- og velferdssentre.

Etter at Fagbladet besøkte Zion, tok den ferske helsefagarbeideren kontakt for å fortelle at nå hadde han fått fast, hel stilling. I slutten av april begynner han på Ladesletta helse- og velferdssenter, som snart står ferdig.

POSITIVT BIDRAG: – Bosse gled fint inn i miljøet fra første dag. Med sin erfaring fra Livsglede for eldre har han hatt mye å bidra med, sier Børge Haraldsen.

Rekrutteringsprosjektet Menn i helsevesenet (2010–2013) er utvidet og skal gå fram til 2016. Kommunene Malvik, Melhus, Stjørdal, Levanger, Verdal, Inderøy og Steinkjer er nå med i tillegg til Trondheim. Til sammen 40 arbeidssøkende menn mellom 26 og 55 år tilbys i perioden 2014–2016 et komprimert utdanningsløp og fast stilling som helsefagarbeidere.

I Stortingsmelding 29, Morgendagens omsorg, ønsker regjeringen å gjøre Menn i helse til et landsomfattende prosjekt. Forberedelser er i gang, og i løpet av i år og neste år vil inntil fem nye fylker bli implementert.

Prosjektet har egen hjemmeside: www.mennihelse.no

Fagbladet 3/2014 < 31

– Barnevernsansatte

er gull verdt De gode medarbeiderne er barne­ vernets viktigste suksessfaktor.

– Jeg vil ha personalgruppa i Hole med meg herfra og inn i evigheten, sier barnevernsleder Maria Bikset.

Tekst og foto: KARIN E. SVENDSEN

Selv tok hun nylig imot fire telefoner en kveld hun var i selskap. En annen medarbeider var ute i flere timer.

– Det er helt vanlig hos oss, men de ansatte får selvfølgelig overtidsbetaling eller kan avspasere, sier Bikset.

– Jeg tror ikke det er mulig å drifte et godt barnevern uten dedikerte medarbeidere. Men vi tåler mye med et godt arbeidsmiljø, mener hun.

Og ifølge Bikset er arbeidsmiljøet godt fordi alle er ­ansvarsbevisste, serviceinnstilte og løsningsorienterte.

Lett å være etterpåklok Men om barnevernskontoret er aldri så opptatt av å kvalitetssikre arbeidet, og om intensjonene er aldri så gode, opplever også Maria Bikset og kollegene hennes at klokskapen av og til kommer for sent.

– Dette er en jobb med mange avveininger, og ikke sjelden ser vi, i etterpåklokskapens lys, at vi skulle ha handlet annerledes, sier hun. Som eksempel nevner hun en gang de trodde de var tidlig ute da de overtok ansvaret for et lite barn. Det viste seg senere at de skulle vært enda raskere.

Men de opplever også noen solskinnshistorier.

– Jeg fikk nylig et brev fra en Engasjerte hoder ungdom som var så takknemlig Barnevernsleder Maria Bikset For å sikre en tett oppfølging for at vi hadde tatt affære. Det har én av saksbehandlerne ved var en sak hvor vi kunne ha valgt å lukke øynene. Men barnevernskontoret et særskilt ansvar for de barna kommunen har tilsynsansvar for. ­heldigvis gikk vi inn og ga massiv hjelp i en kort periode.

De arbeider også to og to sammen når de skal rekruttere Og denne gangen gikk det bra med barnet. fosterfamilier og tilsynsførere.

– Det som er avgjørende for kvaliteten på jobben vår, Saker uten løsning er mer enn antall hoder. Det er først og fremst det enga- Barnevernslederen tenker at det fins ikke alltid gode sjementet som ligger i disse hodene, mener Maria Bikset. ­løsninger. Utfordringen er ofte å finne en løsning som er For å levere gode tjenester er barnevernskontoret mindre dårlig enn andre.

– Og etterpå må vi tørre å reflektere over erfaringene ­avhengig av fleksible medarbeidere. Fleksibiliteten skal våre. Når vi ikke lykkes, må vi våge å innse at vi skulle også omfatte lederen, og den skal gå begge veier.

– Vi må være villig til å ta en eller flere telefoner selv ha handlet annerledes, sier Maria Bikset.

Hun er klar på at barnevernet ikke skal drive foreldreom arbeidstida er slutt.

– Vi prøver alltid å lytte til barnets stemme. Det sier M ­ aria Bikset, barnevernsleder i Hole. Barnevernet her fikk ingen avvik da Helsetilsynet i fjor undersøkte fosterhjemmene i alle landets kommuner.

Tvert imot fant Helsetilsynet mye som fungerte godt i Buskerud-kommunen. Blant annet har både saks­ behandlerne og barnas tilsynsførere tid og anledning til å være alene med barnet når de møter fosterfamiliene.

– Vi er mer opptatt av å dekke behov for besøk og tilsyn enn å dekke formelle krav, sier Bikset. Dermed hender det at kravet om minst fire årlige besøk og tilsyn blir overoppfylt.

Jeg tror ikke det er mulig å drifte et godt barnevern uten dedikerte medarbeidere.

32 < Fagbladet 3/2014

vern, men sier at saksbehandlerne likevel må foreta ­vanskelige avveininger. Og da kan det gå galt; for liten og for sen innsats er kanskje den vanligste feilen.

– Hvis vi velger å flytte et barn, skal vi jammen være sikker på at gevinsten er større enn kostnadene for ungen.

Verdsetter ulike mennesker Når barnevernet konkluderer med at flytting er best for barnet, må saksbehandler og leder tåle å stå i konflikter.

Bikset mener også tålmodighet, overbærenhet og toleranse er nødvendige egenskaper for å kunne håndtere barnevernssaker.

– Vi møter og samarbeider med mange ulike mennesker.

Jeg tror derfor evne til å verdsette forskjellighet kommer godt med. Vi må rett og slett ha sans for bråkmakerne og andre som tenker helt annerledes enn vi selv gjør. De aller fleste barnevernssakene dreier seg om omsorgssvikt, sier barnevernslederen.

– Mange foreldre tror selv de gjør det bra. De er overbevist om at de er gode omsorgspersoner for barna sine.

Da kan det være vanskelig å komme fram til en felles

forståelse av hva som er best for barnet, men vi må uansett kunne samarbeide med dem.

Barn teller mer enn penger Et kjennetegn ved mange familier hvor barnevernet setter inn tiltak eller overtar omsorgen for barna, er at de ofte er på flyttefot.

– En familie kan flytte nærmere tjue ganger i løpet av barnets seks første skoleår. Da blir det lite skolegang og stabilitet. Hvis vi får vite om noe sånt, undersøker vi ­saken, og vi prøver å sette ned foten før de flytter ut av kommunen vår.

Det fins sikkert kommuner som ville pustet lettet ut, men Bikset har fått klar beskjed fra rådmannen: «Så økonomiske skal vi aldri bli.»

Så barnevernskontoret foretar tilsyn dersom de har mistanke om at barnet ikke blir godt nok ivaretatt. D ­ ersom de mener barnet trenger omsorgstiltak, sender de saken til fylkesnemnda slik at ansvaret for barnet forblir i ­kommunen selv om familien flytter.

MÅ TÅLE MYE: – Vi lever godt med store belastninger fordi vi har et svært godt arbeidsmiljø der alle tar ansvar, sier Maria Bikset.

Les mer

På Fagforbundets nettsider finner du oppdaterte nyheter for alle som jobber i barne­vernet: fagforbundet.no/ shs/barnevern/ Fagbladet 3/2014 < 33

De møter unge på gata, skolen, kjøpesenteret eller Mac’ern, og de er på fornavn. Praten går om forgassere, dataspill – og kjærlighetssorg, konflikter og rusproblemer. Noen av ungdommene har ingen andre voksne å snakke med.

Tekst: TITTI BRUN Foto: WERNER JUVIK

På gata

med våre unge P å gata

skjer gylne øyeblikk. «Han kjørte meg hjem en gang, ellers hadde det ikke gått bra.» «De hjalp en venn.» «De er ok.» Sånt går fra munn til munn. De unge er teamets beste ambassadør. Tilliten til teamet gis videre fra storebror til lillebror.

Gjennom 14 års feltarbeid på gata har det oppsøkende uteteamet i Drammen opparbeidet seg tillit i ungdomsmiljøene. Det krever at de er til. Flere av de ansatte har jobbet i mange år og kjenner til familie og søsken.

Blikkontakt – Hei, «Ola», hvordan går det med deg? Miljøterapeut Harald Schønning-Lykke har ikke gått mange meter før han får blikkontakt med en ungdom. De håndhilser og blir stående og prate som gamle kjente. Den gode atmosfæren suger andre unges blikk til seg. De unge får med seg hvem som prater med hvem.

Makker Tina Skaseth håndhilser også. Og dermed får hun en kontakt inn i Olas miljø.

Selv for en profesjonell feltarbeider kan det innimellom føles påtrengende å gå bort til en gjeng fremmede ungdommer på gata. Da hjelper det å kunne hilse på et kjent fjes.

– Vi gjør oss synlige og tilgjengelige. Vi blir kjent, prater om løst og fast. Når livet en dag 34 < Fagbladet 3/2014

blir vanskelig, så vet de hvem de kan snakke med. Det er verdens beste jobb å få snakke med unge om det som opptar dem på godt og vondt, sier Tina.

Tredelt feltarbeid Det oppsøkende teamet jobber parallelt på tre plan. De er synlige for absolutt alle unge gjennom besøk i skolenes 8. klasser. De oppsøker og kartlegger sårbar ungdom som trekker mot risikomiljøer. Og de er målrettet oppsøkende når de ser en ungdom som har utviklet problem­ adferd.

– Da prøver vi å få en dialog eller lede dem videre til rette instans. Kanskje starte dialogen med foreldrene eller skolen.

Noen ganger henvises unge fra forebyggende politi, som vi har et godt samarbeid med. Selv om ungdommen da kommer mer av plikt, åpner det døra på gløtt for å ta imot hjelp, forklarer Harald mens vi går.

Også uteteamet har skrivebordsoppgaver.

De skriver feltrapporter, statistikker, samtykkeskjemaer fra de unge, bekymringsmeldinger og er mange unges voksenkontakt inn i hjelpeapparatet.

Forebyggen de gull!

Når det koker En normal feltdag begynner kanskje i skolegården og i korridorene i storefri. De nikker, hilser og fornemmer om noen har noe på hjertet. Manøvrerer seg diskret i posisjon, i tilfelle han vil si noe akkurat i dag. Hvis ikke, legger de seg det på minnet: Ham skal jeg nærme meg på fritidsklubben fredag kveld. Kanskje han vil fortelle da. Eller kanskje først om et halvt år.

<

Den oppsøkende metoden

Den oppsøkende metoden innebærer regelmessig tilstedeværelse i risikomil­ jøer over tid. Teamet er et bindeledd som gjør det øvrige behandlingsappara­ tet tilgjengelig for sårbar ungdom i alderen 13 til 25 år. Team på minimum to arbeider på gateplan for å bygge relasjoner til alle unge, spesielt dem i risikomiljøer.

Stikkord for metoden: Aktivt oppsøkende på gateplan.

Frivillighet.

Ansvarliggjøre den unge selv.

Forebygge og tidlig intervene­ ring.

Lavterskeltilbud.

Dialog med alle ulike ungdoms­ miljøer.

Etablere kontakt og tillitsforhold til utsatte grupper.

Raskt gi et tilbud når den unge nærmer seg et ønske om endring.

Kartlegge risikomiljøer.

Bygge allianser lokalt og i hjelpe­apparatet.

Sende bekymringsmeldinger videre i systemet.

Jobber minimum to sammen (mest effektivt for nettverksbyg­ ging, mulighet for individuelle samtaler og gir trygghet).

MAGISKE ØYEBLIKK: Tillitten mellom ute­ teamet og de unge er bygget opp over lang tid. De unge kjenner godt til miljøterapeutene Tina Skaseth og Harald Schønning-Lykke.

Fagbladet 3/2014 < 35

LOSU Landsforeningen for oppsøkende sosialt ungdomsarbeid (Losu) er en frittstående interesseorganisasjon for de oppsøkende kommunale ungdomstjenestene i Norge.

En møteplass for faglig utvikling, og er ungdommenes talerør.

Losu har eksistert i 30 år. Organisa­ sjonen er delt inn i 7 regioner, 62 kommuner fra 17 fylker er representert. De har regionsamlinger tre ganger årlig.

Norge er et foregangsland i bruk av metoden oppsøkende ungdoms­ arbeid.

Det fins en videreutdanning i oppsøkende sosialt arbeid ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Les mer på www.losu.no

ÉN DØR: Avdelingsleder Ronald Pedersen (t.v) og miljøterapeut Harald Schønning-Lykke er stolt av det nye Ungdoms­torget i Drammen.

– Noen ganger buser de ut med vonde konflikter og vanskelige valg. En kan si: I kveld tør jeg ikke gå hjem. En annen vil snakke om homofili eller rus. Med tida har vi opparbeidet en posisjon som gir oss mulighet til å påvirke unge til å gjøre bedre valg i vanskelige situasjoner, forteller Harald Schønning-Lykke.

Magisk tiltrekning Miljøterapeutene rusler videre. Kikker inn på Mac’ern. Kjøpesentrene er et viktig treffpunkt. Gågata et annet. Igjen skjer den samme magien. På et øyeblikk er Tina i ivrig prat med mange ungdommer. Umerkelig utvider sirkelen av unge seg så miljøterapeutene slipper inn.

– Hvordan kjenner dere Tina og Harald?

– Jeg har fått hjelp til samtale.

– Jeg har sett dem på skolen.

– Alle kjenner dem.

– Vi har sendt en venn dit.

36 < Fagbladet 3/2014

– Har dere andre voksne å snakke med?

– Nei. – Jo’a, noen har foreldre, men det går ofte ikke bra.

En å snakke med Underveis i samtalen stikker andre ungdommer bortom gruppa. Mer håndhilsing og samtale. Et øyeblikk trekker Tina seg litt unna med en av gutta for en litt mer privat samtale. Han mener at en venn trenger en prat alene en annen dag.

Så løser det uformelle møtet seg opp, og Harald og Tina rusler videre inn i sentrumsgatene.

– I helgene er vi på byen utover natta.

At vi er der roer ned gemyttene. Og vi får sendt hjem noen som har drukket for mye.

Fanger opp dem som holder på å skli ut.

Og gir alle og spesielt dem som savner en å lufte vonde tanker med – en voksen å snakke med.

Supernytt ungdomstorg I mars åpnet Ungdomstorget i Drammen sentrum som tilbyr én dør inn til hele hjelpe­ apparatet for unge mellom 13 og 23 år.

I Uteteamets lokaler kan unge uten timeavtale få informasjon, råd, oppfølging og praktisk hjelp. Gjennom samme åpne dør får de kontakt med barnevernstjenesten, helsestasjon for ungdom, ruskonsulentene, virksomhet for psykiske helsetjenester, oppfølgingstjenesten for videregående opplæring og Nav. – Torget er en spennende måte å bringe kommunens tjenester nærmere de unge. Her har vi det sosialfaglige i bånn, og nå kan vi tilby spisskompetanse i samme hus, sier Ronald Pedersen, avdelingsleder i det forebyggende uteteamet, som er en del av rustjenesten i Drammen kommune.

Uteteamet har et formelt samarbeid med både politi og hjelpeapparatet i kommunen.

Det nye torget vil lette det tverrfaglige arbeidet.

– Herfra skal vi bygge enda bedre nettverk.

Vi skal bli enda mer synlige og tilgjengelige, sier Pedersen.

NYTT sTUDIeTIlBUD

sTUDIeTIlBUD

Fagskole

Fagskole

Utviklingshemning og aldring

Demensomsorg og alderspsykiatri

• For helsefagarbeidere/omsorgsarbeidere/ hjelpepleiere

• For helsefagarbeidere/omsorgsarbeidere/ hjelpepleiere

• Fleksibel og nettbasert

• Fleksibel og nettbasert

• Praksis – mulig på egen arbeidsplass

• Praksis – mulig på egen arbeidsplass

• Deltidsutdanning over 2 år

• Deltidsutdanning over 2 år

• Ukessamlinger i Tønsberg, én per halvår

• Ukessamlinger i Tønsberg, én per halvår

• Godkjent av NOKUT

• Godkjent av NOKUT

Fortløpende opptak fra 1.mars.

Studiestart i slutten av august.

Fortløpende opptak fra 1.mars.

Studiestart i slutten av august.

Informasjon, opptakskriterier og søknadsskjema:

Informasjon, opptakskriterier og søknadsskjema:

www.aldringoghelse.no

www.aldringoghelse.no

Ytterligere opplysninger tlf. 33 34 19 50

Fagskolen Utvikl Fagbladet Mars2013.indd 1

Ytterligere opplysninger tlf. 33 34 19 50

11.03.13 08.36 Fagskolen Demens Fagbladet Mars2013.indd 1

11.03.13 08.36

Helsefagskolen

Er du fagarbeider - og har lyst på høyere utdanning?

Gratis fagskoleutdanning for deg som søker spisskompetanse innen:

Da kan en bachelorgrad som Yrkesfaglærer være noe for deg!

z z z z

Du vil da kunne jobbe med opplæring i skole og arbeidsliv.

Utdanningene tilbys som samlings- og nettbaserte studier.

Oppstart i Oslo/Lillestrøm høsten 2014

Søknadsfrist 1. mars/15. april For mer informasjon: www.hioa.no/studier

Søk nå!

Opptakskontoret: 67 23 50 50 Studieleder Inger Lise Holen: 64 84 91 91

helse, aldring og aktiv omsorg kreftomsorg og lindrende pleie miljøarbeid innen rus psykiske lidelser og aldring hos personer med psykisk utviklingshemning Nyhet!

15

0å

r!

(18

64

-2

01

4)

folkeuniversitetet.no Fagbladet 3/2014 < 37

Mange eldre har dårlig matlyst. Da må det lille de får i seg være næringsrikt og fristende. Grefsenhjemmet sender ansatte på kurs for å lære om tradisjonell og næringsrik mat.

Tekst og foto: SIDSEL HJELME

Skal friste de eldre – Hva er tilslørte bondepiker? spør kursleder Gunnhild Aakervik fra stiftelsen Mangfold i arbeidslivet. 14 pleieassistenter og hjelpepleiere fra Grefsenhjemmet kikker usikkert på hverandre.

Grefsenhjemmet sender ansatte på tre dagers kurs for at de skal bli kjent med gamle mattradisjoner, og for at de skal få kunnskap og inspirasjon til å øke beboernes matlyst.

– Når du blir gammel og kanskje dement også, er det viktig at du kjenner igjen maten du får servert, sier Aakervik.

Tilslørte bondepiker Når barndommens retter dukker opp på bordet, kan det skjerpe appetitten til eldre og kanskje også demente beboere på sykehjem. Men mange tradisjonelle norske matretter er forsvunnet fra dagens kosthold, og er ukjent for de ansatte som tilhører en annen generasjon – og ofte også en annen matkultur.

Kurslederen surrer et langt skjerf rundt hodet 38 < Fagbladet 3/2014

DELER OPP: – Deler vi opp maten i mindre biter, vil mange eldre spise mer, sier pleieassistent Sriratana Thongruang.

for å beskrive ordet «tilslørt» samtidig som hun forteller hva den tradisjonelle norske desserten inneholder.

Smørbrødkonkurranse På kursdag to er det brødskiva som står på timeplanen. Eller snitter, som kursleder Gunnhild Aakervik kaller det. På kjøkkenet bugner det av nybakte rundstykker, pålegg, frukt og grønt, og de ansatte tar utfordringen: Å lage fristende og sunne snitter.

– Når vi spør hva de eldre vil ha, svarer de alltid syltetøy, sier en, og kollegene ler og nikker unisont.

Slik er det ofte. Og når de har spist en skive med syltetøy, så er de mette.

– Del maten opp i må appetittlige biter, så orker de kanskje både en skive med fisk og en med syltetøy, foreslår Aakervik.

men på brødmaten er det grønne mer pynt enn næring, sier kurslederen.

– Eldre er for eksempel ikke alltid så glad i mye salat på snittene, så bruk det mer for fargens skyld, sier kurslederen og gir Sriratana Thongruang ros for hennes kvarte rundstykker med makrell og koriander.

– Disse får jeg rett og slett lyst til å spise – og så er de i tillegg veldig næringsrike.

Nyttig i hverdagen Etter den praktiske øvelsen dekkes langbord, og diskusjonen går ivrig over egne snitter.

– Hva tar dere med fra denne kursdagen tilbake til jobben?

Deltakerne svarer ivrig og i munnen på hverandre: – At vi må dele maten i mindre biter. Og at pålegget ikke skal være for høyt, da blir det vanskelig å spise. Og så har vi lært noe om tradisjonell mat som gamle ofte liker. For eksempel tilslørte bondepiker.

«Når vi spør hva de eldre vil ha, svarer de alltid syltetøy.»

Grønt er pynt At grønnsaker er sunt, er alle enig om. Irrgrønn persille og knallrøde tomater frisker opp brødskiva,

Leverandør av helse og livskvalitet siden 1995 www

.b and a.n o

VELKOMMEN TIL BANDA Penhygenic med skilt

- finnes i mange farger og varianter; med og uten utstyr

Kompresjonsstrømper - når det beste er godt nok

279,Veil 334,Veil fra 399,-

Den perfekte arbeidssko X Pro Maxor fra Berkemann

Stort utvalg søsterur og ID holdere

Veil 1398,Utvalget kan variere fra butikk til butikk.

Banda har 50 butikker drevet av høyt kvalifiserte rådgivende helsearbeidere Vi er store formidlere av sykepeleiartikler på blåresept, med tilpasning av produkter, hjemkjøring og opplæring av brukeren som noen av våre gratistjenester.

Vi har også et bredt sortiment av produkter som er beregnet på deg som helsearbeider.

Ta deg en tur og vi kan vise deg vårt sortiment.

NY KUNNSKAP: Pleieassistenter og hjelpepleiere fra Grefsenhjemmet går på kurs for å lære om tradisjonell og fristende mat.

Følg oss på Facebook/bandakjeden Finn din nærmeste butikk på www.banda.no Besøk vår nettbutikk: www.banda.no/nettbutikk

Fagbladet 3/2014 < 39

Fokus

Noen ganger må barnevernet bruke tvang. Tvangs­ myndigheten er et nødvendig hjelpemiddel for å sikre at barna får den hjelp og omsorg de trenger.

Torill Sakken Olsen Sosionom i Fredrikstad. Hun har siden 1972 i det vesentlige jobbet med barnevern, blant annet som barnevernsleder.

Tvang som hjelp i barnevernet Tvang i barnevernet skal ikke være en straff overfor foreldre som mishandler eller forsømmer barna sine. Det skal være et virkemiddel i hjelpeprosessen. Målet må være å forvalte tvangsmyndigheten på en respektfull måte.

I dag ser vi for mange eksempler på at tvang blir brukt på en brutal måte. Gode hjelpeprosesser kommer da ikke i gang, og barnet må streve med egne og foreldrenes reaksjoner på dette i år etterpå. De ansatte i barnevernet må bli bedre til å bruke tvangsmyndigheten på en slik måte at den bidrar til positive endringer for barnet.

Alle barn trenger beskyttelse og stimulering fra trygge voksne for å ha det godt og utvikle seg positivt. Den kommunale barnevernstjenesten har ansvaret for at de barna som utsettes for mishandling eller overgrep fra foreldrene sine, får hjelp.

Disse barna har det vondt. Den utryggheten og avvisningen de opp­ lever, kan føre til alvorlige utviklings­ skader. Erfaringene kan dessuten føre til at barna utvikler en mistillit til andre de kommer i kontakt med i barnehagen, på skolen eller andre steder, og de blir ofte urolige og vanskelige barn.

Barn knytter seg til dem de bor sammen med og som gir dem daglig omsorg. Også de barna som opplever

40 < Fagbladet 3/2014

mishandling og omsorgssvikt fra foreldrene sine, knytter seg til dem.

I hjelpearbeidet må barnevernet for­ holde seg til at det er en tilknytning mellom barna de skal hjelpe og foreldrene deres. Det kan også være en tilknytning mellom søsken.

Når barn som utsettes for omsorgssvikt eller overgrep skal hjelpes, må barnevernet vurdere om barna må ha en ny omsorgsbase eller om familien kan få hjelp slik at barna kan fortsette å bo hjemme.

Barnevernet må sørge for at barna opplever trygghet og stabilitet og får trygge voksne å knytte seg til, uansett om de skal fortsette å bo hjemme eller må flytte i fosterhjem eller på institusjon.

Foreldrene må støttes slik at de får

spesielle situasjon og hvilke behov det har, og slik at barnet får den oppfølgingen det trenger.

Foreldre som utsetter barna sine for omsorgssvikt eller overgrep, greier ofte ikke selv å se hva som skjer. Det kan være vanskelig for foreldre som ofte selv har hatt en vanskelig oppvekst å gjøre det som er nødvendig for at barna skal få det bedre. Siden det kan være vanskelig å få foreldrene til å se hvordan deres egne problemer ødelegger for barna deres og hvordan de er med på å skade barnas utvikling, er det behov for en tvangsmyndighet for å kunne hjelpe.

Barnevernet kan noen ganger trenge en tvangsmyndighet til å sette inn hjelp mens barnet bor hjemme.

Barnevernsloven gir barnevernet mulighet til å bruke tvang dersom situasjonen er alvorlig for barnet og de ikke når fram til foreldrene gjennom samarbeid. mulighet til å endre seg og i større grad greier å bidra til at barna får større trygghet enten hjemme eller i et fosterhjem eller en institusjon.

Dersom barnet blir flyttet, må barne­ vernet støtte både dem som skal gi barnet den daglige omsorgen og foreldrene, slik at de forstår barnets

Andre ganger er det nødvendig for å flytte barnet. Barnevernsloven gir barnevernet mulighet til å bruke tvang dersom situasjonen er alvor­ lig for barnet og de ikke når fram til foreldrene gjennom samarbeid.

Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker bestemmer om det

colourbox.com

foreligger et grunnlag for å bruke tvangsmyndighet. Dersom barnever­ net mener det er nødvendig å bruke tvang for å kunne hjelpe barnet, må saken legges fram for fylkesnemnda, som avgjør om det er grunnlag for å bruke tvang.

Fylkesnemnda fungerer som en slags domstol der både familien og barnevernet legger fram det de mener er viktig for at barnet skal få hjelp.

Både barnevernet og foreldrene kan også få sitt syn belyst av vitner. På bakgrunn av det som legges fram, fatter fylkesnemnda en avgjørelse.

Tvangsmyndighet er et viktig virkemiddel som kan brukes i hjelpe­ prosessen når foreldrene er uenig i at de trenger hjelp eller uenig i tiltak som må iverksettes. Noen ganger er det nødvendig å pålegge en familie

å ha kontakt med barnevernet uten at familien selv ønsker det. Det kan også være nødvendig å gjennomføre en flytting av et barn mot familiens vilje.

Dersom det er nødvendig å bruke tvang for å skape en hjelpeprosess, er det viktig at barnevernet viser at de forstår familiens situasjon. Det er lett å ha en fordømmende holdning til foreldre som mishandler eller utsetter barna sine for overgrep, og som er truende eller avvisende til dem som forsøker å hjelpe. For å kunne skape en hjelpeprosess, er det viktig at barnevernet greier å vise respekt for foreldrene og deres situasjon.

Barnevernet må høre på hva for­ eldrene sier og åpent vurdere deres synspunkter og forklaringer. Noen ganger kan det være riktig å gi dem tid til å vise at de forsøker å gjøre

endringer og til å vise at de forsøker å samarbeide. Det må imidlertid løpende vurderes om det må frem­ mes sak om å bruke tvang.

Ved å lytte og gi støtte til forel­ drene, kan de få styrke til å endre seg. Får de støtte, kan de også greie å se at endringsarbeidet kan bli for vanskelig for dem og at barnet trenger mer hjelp enn det de greier å gi. Ut fra dette kan de samarbeide om å gi barnet hjelp, slik at det kan få mulighet til å utvikle en trygghet hos en fosterfamilie eller i en insti­ tusjon.

Det er viktig at barnevernet har kompetanse og resurser slik at de kan hjelpe barnevernsbarna.

Tvangsmyndigheten er et nødvendig virkemiddel i dette hjelpearbeidet når den brukes på riktig måte.

Fagbladet 23/2014 < 41

Illustrasjosfoto: colourbox.com

Seksjonsleder

Vi må åpne for god folkehelse

Raymond Turøy

42 < Fagbladet 2/2014

SHS støtter NM i ambulansefag Ambulansearbeiderne Per Ivar Lundli, Steinar Brekkan og Bjørn Erik Hox sitter i arbeidsgruppa som forbereder Fagforbundets innsats i NM i ambulansefaget. De håper at to lag fra hver helseregion skal møtes til mesterskapet i Trondheim til høsten. Hvert av de åtte lagene består av to ambulanselærlinger eller -arbeiKES dere under 23 år.

Nye dialogkort med etiske dilemmaer SHS har laget en kortstokk med etiske dilemmaer spesielt for ansatte som arbeider innenfor rusfeltet, med psykisk helse og med personer med utviklingshemning. Fra før har seksjonen laget dialogkort for ansatte i eldreomsorgen, barne- og ungdomshjem,

psykisk helsevern og rus og barnevern.

Du kan finne mer informasjon om Etiske dilemma i miljøarbeid og de andre dialogkortene på fagforbundet.no/shs. De kan bestilles gratis fra intern.post@ KES fagforbundet.no

Forsvarlig tolketjeneste Barne-, likestillings- og inklu­­deringsdepartementet oppnevnte i høst et utvalg som skal utrede bruk av tolk i offentlig sektor. Kristin Skogli, rådgiver i SHS, sitter i referansegruppa til utvalget som representant for Fagforbundet.

– Det offentlige mangler stabile og kvalitetssikrede tolketjenester. Fagforbundet er derfor særlig opptatt av anbudsordningens uheldige effekt på tolkefeltet, sier Skogli.

Foto: Karin E. Svendsen

Regjerningen foreslår å holde åpent på jul-, nyttårs-, påske- og pinseaften – for å forenkle regelverket og gjøre Vinmonopolet mer publikumsvennlig. Jeg mener det er langt viktigere med solidaritet med dem som ikke klarer å begrense sitt eget alkoholforbruk – og deres barn – enn publikumsvennlige åpningstider.

For dette handler om å prioritere god folkehelse. Det er grundig dokumentert at det samlede forbruket av rusmidler har betydning. Lavere totalforbruk betyr færre alkoholrelaterte problemer, som sykefravær, sykdom, vold, ulykker og belastning for pårørende. Dette velger helseministeren Bent Høie å se bort fra.

Mange barn gruer seg til høytidene. Det er nettopp fordi det kan bety alkohol, krangling og bråk – og ikke familiehygge og glede. For Fagforbundet er disse barna de viktigste. Det er sikkert frustrer­ende for noen å møte stengte dører på polet juleller påskeaften, men det gjør Du trenger ikke å meg ikke spesielt opprørt. være fast gjest på «Det å åpne for salg fra bygdefester for å vite Vinmonopolet på disse dagene, at det er grunnleggende vil bare ha marginale alkohol­ forskjell mellom øl og sprit. politiske konsekvenser, ikke minst fordi salg av øl med videre fra dagligvarehandelen uansett er tillatt disse dagene,» heter det i forslaget fra regjeringen.

Her tar helseministeren feil. I Norge reguleres drikke med høyt alkoholinnhold strengere enn drikke med lavere alkoholinnhold. Det har selvsagt noe med skadepotensialet å gjøre. Du trenger ikke å være fast gjest på bygdefester for å vite at det er grunnleggende forskjell mellom øl og sprit.

En ansvarlig folkehelse­ politikk på rusområdet betyr en utfordring av regjeringens populistiske politikk. De mest effektive virkemidlene er ofte de minst populære.

Fagforbundet håper likevel at Bent Høie tenker seg om en gang til – slik at effektiv helse­politikk blir satt foran publikumsvennlighet.

Kristin Skogli, rådgiver i SHS.

– I tillegg ser vi at altfor mange tolker arbeider som oppdragstakere, uten trygg inntekt og muligheter for kom­petanseutvikling, sier KES hun.

Sosialarbeidernes dag I år faller sosialarbeidernes dag på 18. mars. Fagforbundet gratulerer alle som gjør en uvurderlig innsats i sosialsektoren. Sosialarbeidernes dag er tredje tirsdag KES i mars hvert år.

- markedets mest komplette musikkanlegg

Veil.: 3.499,-

Kun:

2.999,-

Spiller radio

Spiller CD

Spiller plater

Spiller kassetter

Lagrer musikk

BESTSELGER!

Kun:

199,USB minnepinne 8 GB

Kun:

299,-

Kun:

699,DAB-FM-mottaker/adapter

Oppgrader ditt anlegg til digital radio med DAB-/DAB+ og FM-mottaker som kobles til AUX-In inngangen. Fjernstyring av kanalvalg og lydstyrke • Platehastigheter 33, 45, 78 omdr./min. • Innebygd AM/FM-radio med god stereoklang • Spiller musikk fra kassett, CD og fra USB-minnepinne/MP3-spiller • Lagrer musikk på USB-minnepinne • Integrerte stereohøyttalere 2 x 50 Watt (P.M.P.O.) • Tilkoblingsmulighet for eksterne høyttalere (forsterker nødvendig) • Eksterne avspillingsenheter kan tilkobles • Fjernkontroll medfølger (til CD- og USB-bruk) • Massivt hus i eikefinér • Mål (b/d/h): 51x35x22 (51 åpent) cm

Informasjon og bestilling: www.powermaxx.no Tlf: 38 26 45 52

Platerengjøringssett

Kun:

899,Platebord

Fagbladet 3/2014 < 43

Gøy å lære

Aktivitetsskolen skal ikke gjøre mer av det elevene ikke mestrer på skolen. Men gjøre mer av noe de mestrer – på en annen måte. Det er helhetlig skoledag på Ammerud. Der har elevene i 1.–4. klasse én timeplan med tilbud fra klokka 7.30 til 17.00.

44 < Fagbladet 3/2014

Fotoreportasjen Foto: Werner juvik Tekst: titti brun

< Fagbladet 3/2014 < 45

Fotoreportasjen

GOD UTEPLASS: Irina Mikalsen holder våkent øye med leken, klar til å gripe inn hvis det blir for voldsomt.

– Han dytta meg.

– Tror du det var for å leke eller for å være slem?

Gutten kikker ned og tenker et øyeblikk.

– Det vet jeg ikke.

– Jeg skal følge med.

Gutten nikker og klatrer opp på haugen igjen.

46 < Fagbladet 3/2014

INNSJEKKING: Barna får et foto av seg selv som de kan klistre på den aktiviteten de vil delta på.

FRODIG AKTIVITETSPLAN: Movie maker, forskning, kokkekurs, matte, tegne- og malekurs, spillegruppe, scrapbooking, trommekurs, begrepsog tekstforståelse, sjakk, idrett, kor, veiledet lesing, svømming.

– Skal du løpe inn og hente votter?

– Jammen jeg fryser ikke på hendene. Jeg fryser på beina.

– Hvis du har votter på, er det lettere å leke, og da blir du kanskje varm på beina også?

VINTERVÆR: Til glede og besvær. Morsome leker, men frosne fingre og tær.

OPPTELLING: Hvor er de andre barna? Kanskje litt seine fra gymmen?

Fagbladet 3/2014 < 47

<

Fotoreportasjen

KONSENTRERT KOKKELERING: Tortilla-pizza frister.

MESTRING: Mye god matte i veiing og m책ling.

48 < Fagbladet 3/2014

Aktivitetsskolen (AKS) på Ammerud Ammerud skole har én felles timeplan for skolen og aktivitetsskolen. Alle er ansatt i skolen (ikke SFO). AKS er en del av en helhetlig skoledag for 1.–4. klassingene.

Ammerud skole og AKS har en felles ukeplan, og holder også felles foreldremøter.

Ressurslærer og leder for AKS koordinerer det faglige innholdet for å sikre en god sammenheng mellom skole og aktiviteter.

HJELPSOM: – Pappa brakk armen. Han glei på isen på vei til jobb. Nå må jeg hjelpe pappa enda mer, forteller Eira, nummer to i køen.

SUPERKLUBBEN: Fjerdeklassingene er størst og får spesialtilbud.

Fagbladet 3/2014 < 49

I Litauen kaster katolske kors lange skygger av skyld og skam over menneskehandelens ofre.

Verst er det når de vender hjem etter å ha blitt tvunget til å selge sex i land som Norge.

Tekst og foto: BÖRGE NILSSON/Textra

Skygger av

U

skyld og skam

nder

korsene ved pilegrimsmålet Korshøyden utenfor Šiauliai, Litauens fjerde største by, forteller studenten Justina Tinteryte om hvordan religiøse fordommer går ut over dem som rammes av prostitusjon og menneskehandel: «De vil det nok selv.» «De er horer.»

Justina er frivillig i den katolske hjelpeorganisasjonen Caritas. Hun har selv møtt fordommer hos venner og kjærester, som mener at hun ikke burde bruke tid på prostituerte. Horer er horer og blir aldri noe annet, sies det.

Religiøse tradisjoner Justina er overbevist om at årsakene til befolkningens fordommer er å finne i landets dype katolske tradisjoner.

Samtidig er det paradoksalt nok innenfor kirken ofrene kan få støtte. Avvisningen dukker først opp i neste ledd, i menighetene og samfunnet omkring.

– Det er mest vanlige folk som fordømmer, ikke munkene, ikke prestene og ikke Caritas, forteller hun.

Hjelpeorganisasjonen bærer hele ansvaret for å motarbeide menneskehandel i Litauen. Verken staten eller kommunene bruker mye tid eller penger på dette.

Utbredt fattigdom Den utbredte fattigdommen på landsbygda og de store økonomiske og sosiale forskjellene gjør jobben enkel for menneskehandlerne. Det er de samme forskjellene som får titusenvis av litauere til å søke jobb i Norge.

Det er enkelt å identifisere risikogruppene.

– Sosialvesenet burde vie de mest utsatte familiene større oppmerksomhet, men kommunen gjør ikke alt den kan, forteller sosialarbeider Asta Lucinskiene i Caritas.

Hun orienterer Justina Tinteryte i forkant av helgens innsats. Justina skal møte Irma på 22, som bor i en av 50 < Fagbladet 3/2014

Caritas’ verneboliger og er inne i en kritisk fase. Justina skal sjekke at Irma ikke gjør noe dumt, og hjelpe henne med praktiske ting.

Irmas historie er typisk for mange av ofrene. Som femtenåring havnet hun på barnehjem fordi foreldrene hennes drakk. Da ville halliker plassere henne i en leilighet her i Šiauliai, og de prøvde å få henne til å reise til Sverige for å jobbe på fabrikk.

– Det hørtes ikke troverdig ut. Jeg fikk ikke vite noen detaljer om den fabrikken, så jeg trodde aldri på det, sier Irma.

Dopet på fest Men det hjalp ikke å avslå tilbudene. Det siste Irma husker av en bursdagsfest for halv­annet år siden, er to glass sjampanje.

Hun våknet i et låst rom i Italia, uten pass og penger. To gutter forlangte at hun skulle kle av seg. Hun kjente igjen den ene av dem fra bursdagsfesten. Etter to voldtekter ble hun etterlatt alene over natta.

Neste dag kom guttene tilbake. I nitida om kvelden ble hun tatt med til ei gate der hun skulle stå litt diskret i mørket. Andre jenter fulgte med så hun ikke skulle gå til politiet.

I tre–fire dager hadde hun ti–tolv kunder per natt, til hun fikk veldig vondt i magen.

Menneskehandlerne trodde ikke på at hun var syk. Så snart hun fikk muligheten, løp hun til nærmeste pizzeria og ropte på hjelp.

Ved hjelp av oversettingsprogrammet på piz-

Caritas’ Litauen-prosjekt Startet opp i 2001 på initiativ fra Renovabis, et tysk, sosialt misjonsfond innrettet mot Øst-Europa, ettersom mange ofre for menneskehandel i Tyskland kom fra Litauen.

Har tolv sosialarbeidere på heltid og fem psykologer på deltid, og hjelper hvert år mer enn hundre ofre.

Har kontorer i Kaunas, Panevèžys, Klaipèda, Šiauliai og Marijampol.

zeriaens pc fortalte Irma sin historie. Personalet tilkalte politiet, som kjørte henne til lege.

Det viste seg at endetarmen hadde sprukket etter den første kveldens voldtekter. Hun ble operert og deretter pleiet i mange uker av katolske munker i et kloster.

Til slutt fikk hun en flybillett hjem.

Redd for overgriperne Mens hun var hos munkene, var Irma redd for at menneskehandlerne skulle finne henne. Her i Šiauliai er hun redd for å møte dem i byen.

Målet for Caritas er å få Irma og andre i samme situasjon til å vitne, men det er ikke enkelt.

– Menneskehandelen tar ikke slutt før tilstrekkelig mange er pågrepet og dømt, sier Kristina Misiniene, nasjonal koordinator for Caritas’ arbeid mot menneskehandel i Litauen.

For tre år siden ble Litauen et viktig opphavsland for menneskehandelen i Stockholm. Svensk politi kartla fem ulike grener av kriminelle nettverk, som alle kom fra Šiauliai. Derfor bestemte de svenske etterforskerne seg for å reise hit. Dette ble begynnelsen på et samarbeid som skal gjøre det vanskeligere for bandene å operere i Sverige.

Samme år var Litauen det tredje vanligste hjemlandet for ofre for seksuell menneskehandel i Norge.

De litauiske bandene vier seg ikke bare til prostitusjon, de driver også med narkotikasmugling og bil- og butikktyverier. Det er avslørt flere tilfeller der barn er tvunget med på tyveriturneer.

Stadig sintere med årene Med årene har ansatte og frivillige i Caritas’ blitt stadig sintere på både menneskehandlerne og på folk med ­fordommer.

FORDØMMELSE: Hundretusenvis av katolske kors på pilegrimsmålet Korshøyden symboliserer det dypt religiøse Litauens fordømmelse av prostituerte.

Justina Tinteryte har fått høre at hun ikke burde engasjere seg for menneskehandelens ofre.

> Fagbladet 3/2014 < 51

«Det fins så mange myter, framfor alt at kvinnene har blitt med på det frivillig.»

Sosialarbeider Maryte Puidokiene

– Det fins så mange myter, framfor alt at kvinnene har blitt med på det frivillig, forteller Maryte Puidokiene, ­sosialarbeider og Justinas veileder i Šiauliai. – Derfor er det å true kvinnene med å avsløre dem i hjembyen ofte nok til å få dem til å adlyde.

Akkurat nå skjuler og hjelper kontoret et førtitalls barn og kvinner som på ulike måter har kommet seg tilbake fra andre europeiske land. Hvert år kommer det tjue nye.

Likevel tror Maryte Puidokiene at støtten bare når fram til en tidel av dem som trenger det.

– Menneskehandlerne oppsøker de aller svakeste ofrene, de som alle­ rede er rammet av så mange overgrep at de ikke ser noen annen framtid. De ønsker å tro på løftene om et bedre liv i utlandet, forteller Maryte Puidokiene.

Først lokkes de til prostitusjon i Šiauliai, der de testes og brytes ned.

Hvis de duger, selges de videre til land på kontinentet eller til Norge og Sverige. Ønsker samarbeid med Norge Det er en enorm forskjell på hvordan norske og litauiske kommuner ser på disse problemstillingene, mener ­Kristina Misiniene.

– Her i Litauen ligger all stigmatisering på de prostituerte.

Hun ønsker å invitere norske kolleger til Litauen på feltbesøk for å vise hvordan forholdene er for kvinner og barn som kommer tilbake.

VIL STOPPE SEXKJØPEREN: I tolv år har Kristina Misiniene ledet Caritas’ prosjekt til støtte for prostituerte og ofre for menneskehandel.

52 < Fagbladet 3/2014

– Nordmennene får ikke bli sittende på de fine hotellene i Vilnius.

De skal ut og reise i de små kommunene på landsbygda. Der kan vi vise dem de elendige forholdene folk lever under, og de kan få møte ofrene, forteller hun.

Det samarbeidet som Caritas allerede har innledet med Sverige, omfattet også en todagers konferanse der svenske politifolk, påtalemyndigheter og sosialarbeidere møtte litauiske kolleger for å fortelle hvordan de arbeider.

– I begynnelsen kikket våre politifolk og medarbeidere fra påtalemyndighetene på hverandre og flirte. Litt etter litt begynte de imidlertid å lytte, forteller Misiniene.

DOPET OG VOLDTATT: Hun ble dopet på en fest i Šiauliai og våknet opp i et låst rom i Italia. Irma drømmer om familie, utdanning og jobb, men det er langt igjen.

Vil ha sexkjøpslov etter norsk modell Katolske politikere i Litauens parlament arbeider nå for å kriminalisere abort. Liberale politikere vil samtidig avkriminalisere all sexhandel slik Tyskland har gjort.

Kristina Misiniene og hennes kolleger i katolske Caritas ønsker imidlertid en lov etter norsk modell, der kjøp av sex er straffbart, mens salg av sex ikke er det. Da blir det enklere å støtte ofrene.

– Som representant for en katolsk organisasjon, hadde jeg lenge vanskelig for å forstå den feministiske Lovgivning i Litauen innstillingen i Norge.

Både selgere og kjøpere av sex risikerer bøter Litt etter litt har vi tilsvarende 700 til 1200 norske kroner. Ifølge Caritas imidlertid innsett at ble 312 prostituerte straffet i 2012, men bare det er kundene som er 12 kunder. Menneskehandel, hallikvirksomhet og hovedaktørene. Deres økonomisk vinning fra prostitusjon er straffbart. etterspørsel er motoren som driver alt.

det er dine penger. vet du hvor de er?

Som lønnstaker sitter du på penger du får den dagen du går av med pensjon.

Som medlem i et LO forbund kan du samle pensjonskapitalbevisene dine hos en du vet du kan stole på.

Flytt dine pensjonskapitalbevis, gå inn på sparebank1.no/lofavorpkb eller kontakt din nærmeste SpareBank 1

Fagbladet 3/2014 < 53

FAGFORBUNDET

Skuffet over manglende hjelp Jeg jobber i helse- og sosialsektoren og har vært medlem i over 30 år. Bakgrunnen for å bli medlem hos dere var solidaritetstanken og at sammen er vi sterkere. Mitt medlemskap har bestått i å delta på lokale møter og få de lønnsopprykkene som har blitt forhandlet frem. På arbeidsplassen har jeg vært med på å velge tillitsvalgt, og jeg har deltatt i små og store diskusjoner.

Hver måned har min kontingent blitt betalt med direkte trekk. I disse årene regner jeg med at jeg har blitt trukket mer enn 110.000 kroner. Hadde jeg satt dette inn i en bank i stedet, ville jeg fått renter på pengene.

I dag ville det vært en del, og det hadde vært greit og hatt disse pengene til advokat akkurat nå.

Jeg er en varsler, saken min er til behandling hos Fagforbundet, og den ble rapportert for flere år siden. Når du gjør noe på vegne av mange, så kommer du i en utsatt posisjon. Det er en kjensgjerning at ledere på mange arbeidsplasser ikke liker varslere, og det er mange måter en arbeidsgiver kan hevne seg på. Når et medlem står i denne situasjonen, er det belastende, og det handler om følsomme saker som berører rent psykisk.

Svært mange medlemmer har blitt mobbet ut av yrkeslivet, og det ser ut som om jeg blir den neste. Jeg syns at det menneskelige aspektet og ivaretaking av medlemmet ikke er bra hos Fagforbundet. Det å ikke få svar på at sensitive papirer er mottatt, er arrogant og lite høflig. Det skal bare et lite tastetrykk til for å sende et standardsvar på epost. For eksempel: «Vi har i dag mottatt dine papirer, og vi vil holde deg 54 < Fagbladet 3/2014

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Debatt

POLITIKK

Det skal spares og spares…

Jeg jobber som vikar i barnehage i en kommune i Nord-Trøndelag. Det er ikke så enkelt å få fast stilling.

Det skal nemlig spares!

De fleste barnehagene har behov for ekstra folk, blant annet fordi det er noen barn som trenger litt ekstra. Slik er det også i den jeg barnehagen jeg jobber i. Helst skulle de ikke en hatt noen ekstra på denne ungen – pga. sparing.

Det er visst bedre at folk sliter seg ut og at det er få folk på jobb…

Er det slik det skal være? Jeg kjenner jeg blir sint.

Noen flere som kjenner seg igjen?

Frustrert vikar

OPPGITT: Barnehageansatt mener kommunenes sparing går ut over både ansatte og barn.

oppdatert i forhold til din sak.»

Det er faktisk nok å få vite at papirene er kommet fram. Å kjenne på at saksbehandleren i forbundet virker irritert når du et par uker senere ringer og spør om papirene er mottatt, føles ikke godt. Det virker som om saksbehandleren ikke forstår at dette er en svært personlig og belastende situasjon å være i. Når jeg går til det skritt å melde fra om det jeg ser og registrerer av saker som ikke er lovlige, forventer jeg at forbundet står på.

Lokalt har de virkelig stått på.

Både plasstillitsvalgt og hovedtillitsvalgt har vært der hele veien som diskusjonspartner, og de har vurdert om jeg har en sak i det hele tatt. Det er de neste på «rangstigen» som ignorerer meg. De ignorerer også hovedtillitsvalgt. Når det kan dokumenteres at det er brudd på sju–åtte lovhjemler både innenfor helse/sosial- og arbeidsmiljøloven, er det svært

belastende å være den som har stukket hodet fram og varslet.

Jeg syns det er ille at saksbehandler utrykker ubehag med å skulle arbeide med min sak fordi dette berører saksbehandleren og den posisjonen vedkommende har hatt tidligere. Om noen velger å søke arbeid innenfor en organisasjon som Fagforbundet, må de regne med å komme i situasjoner der de kan møte mennesker de tidligere har hatt både vennskap og godt samarbeid med. Når en person velger å bli valgt eller ansatt for å tale medlemmers sak, må vedkommende tåle å stå i kryssild, men også å skille sak og person. Hvis ikke, er det lite lurt å ha et verv/en jobb som i hovedsak betyr at de kan komme i denne situasjonen.

Det er faktisk medlemmene som betaler for å ha noen i ryggen, og det er for dem de skal arbeide for.

Kanskje det er på tide med kurs for dem som sitter med et

saksnummer og et navn for å minne dem på at bak hver sak er det et menneske og et liv. Hva ville de tenkt om dette gjaldt deres familie eller venn – eller om det var de selv? Hva ville de syntes om ivaretakelsen da?

Dette er tanker fra et medlem som langsomt drukner etter å ha stukket hodet fram for å ivareta pasientenes beste.

Kjempefrustrert medlem

POLITIKK

Fagforbundet sier nei til reservasjon

Legers rett til reservasjon mot å henvise til abort, har vært et hett tema i media.

Jeg er medlem av Fagforbundet. For meg er ikke kvinnen den svakeste part i dette. Et foster har menneskeverd like fullt som alle. Det er her snakk om to liv.

Marte Wilhelmsen Goksøyr fikk gitt uttrykk for dette i sin

tale på Eidsvoll ved oppstart av Grunnlovsjubileet.

Leger må kunne reservere seg mot å henvise til abort. Det er snakk om få leger. Man kan gå til andre leger om man ønsker abort.

Jeg vil tro at det også i Fagforbundet finnes mange som er av samme oppfatning.

Reidunn Gilje, Grimstad

VARSLING

Varslere har krav på beskyttelse Ifølge arbeidsmiljøloven er arbeidstaker sikret beskyttelse mot eventuelle sanksjoner fra arbeidsgiver ved varsling.

Arbeidsgiver har plikt til å tilrettelegge for sikker varsling.

Spørsmålet er da: Kan vi stole på at e-post, telefon, eller web-tjenester kan beskytte den aller mest sensitive informasjonen som et varsel potensielt har?

Det fins mange eksempler på at arbeidsplasser har brukt store summer på å spore opp varsleren i stedet for å bruke midlene til å løse de problemene det ble varslet om.

Ledere kan lite gjøre dersom de ikke har kjennskap til hva som er feil i organisasjonen de sitter med ansvaret for. Elektroniske spor røper raskt hvem som er avsender. Kompromissløs anonymitet vil effektivt verne varslere. Anonym kommunikasjon skjuler hvem som kommuniserer og kan skjule det det kommuniseres om. Med verktøy som sikrer anonymitet, kan forholdene legges til rette for valg som reduserer organisasjonens risiko.

Arbeidsgivere må ta ansvar for å sikre og tilby anonymitet til varslere.

Arnstein Vada

OMSORG

Til nattevakten Kjære nattevakt, du snille og omsorgsfulle menneske som jobber når andre sover, som kommer med gode ord og passer på, i dag skal jeg hedre deg gjennom mine ord.

Alle de ganger jeg har vært syk og sårbar, har natten vært den mest skremmende tiden.

Det er da jeg er ensom og føler meg alene. Det er da tårene kommer og kroppen har får tid å kjenne etter. Hele verden raser sammen for meg i et eneste kaos av tanker og følelser, smerter og redsel for morgendagen.

Men så kommer disse nattens engler inn, de ser deg og gir deg trøstende ord, de gir deg omsorg og styrke til å komme gjennom mørket. De gir trøst og trygghet i den vanskelige tiden, og selv når de har det travelt, tar de seg tid.

Deres jobb blir ofte tatt for å være enkel, men det er så feil som det kan bli. De jobber i stillhet og mørke, og utfører sine oppgaver når andre hviler rundt dem. Vaktene er lange, og timene går sakte. Når andre står opp, drar de hjem. De lever om natten og er på mange måter en annen del av samfunnet, en del vi ofte glemmer. Men så kommer den dagen vi blir syke, og vi trenger dette menneske som skal passe på oss. Det er da vi ser hvor mye de faktisk gir av seg selv.

Men den viktigste jobben de gjør, er å se den syke, og lose dem trygt gjennom den lange natten. Og det er de små tingene de gjør som får meg til å huske dem best. Glasset med vann, en klapp på skulderen og noen varme ord. Gode ord om at dette klarer jeg.

Gjennom alle de årene jeg har vært innom helsesektoren både som pasient og som pårørende,

SI DET I FAGBLADET Dette er lesernes egne sider for korte innlegg om aktuelle temaer – maks 4000 tegn inkludert mellomrom. Vi forbeholder oss retten til å kutte i manuskriptene. Navn og adresse må oppgis, også når navnet ikke skal offentliggjøres i bladet.

Send debattinnlegg til debatt@fagforbundet.no eller i posten til Fagbladet, postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo.

har jeg møtt på disse menneskene, og lagt merke til hvor mye de gjør for andre. Jeg har sett den enorme innsatsen de gjør for at andre skal få det bedre, den omsorgen de gir er langt over det som forventes. Deres jobb fortjener mer ære, for uten dem ville natten vært lang, mørk og skremmende ensom for alle de som trenger trygghet og trøst.

Så tusen takk til alle dere som velger å jobbe om natten for å hjelpe andre mennesker, jeg beundrer virkelig den jobben

dere gjør. Jeg ser dere daglig gjennom jobben min, og jeg møter ofte på dere som pårørende. Og jeg tar meg alltid i å tenke at om alle hadde vært like flinke til å gi omsorg hele døgnet, ville mange fått et annet syn på det å være syk. For jeg har aldri møtt en nattvakt som har avist meg, selv ikke når dere hadde det travelt. Dere ser mennesket dere har foran dere, både barn og voksne, og dere fortjener den dypeste respekt! steinihavet.blogg.no

Når du skal lære Kompetanse bidrar til høyere kvalitet på tjenestene, mer fornøyde brukere og økt trygghet i jobben. Vi tilbyr bestillingsoppdrag, kurs, studier og konferanser rettet mot offentlig sektor.

Arbeidsmiljø: • HMS 40-timers kurs, HMS for AMU-medlemmer, HMS for ledere • Forebygge og behandle konflikter • Folkeskikk og uskikk på jobben • Hvordan få det enda bedre med hverandre på jobb • Etikk, arbeidsmoral og taushetsplikt – ta kontakt for å få skreddersøm Les mer på fagakademiet.no/bestillingsoppdrag

fagakademiet.no • E-post: post@fagakademiet.no • Tlf.: 417 84 200

Fagbladet 3/2014 < 55

Kronikk

Kanskje er januarsalget den beste inspirasjonen når LO nå skal lage en klimaplan?

Alt skal vekk!

Ingeborg Gjærum Miljøverner, student og rådgiver i BursonMarsteller. < Følg Fagbladets faste gjesteskribenter.

Mohamed Omer Journalist og fotograf fra Gaza.

Hans Olav Lahlum Historiker og forfatter, SV-politiker, kommentator og debattant.

Hannah Wozene Kvam Artist, skribent og slam-poet. Medlem av gruppa Queendom.

Vi skriver mars. Jeg ser ut av vinduet, og gradestokken viser plussgrader. Det har vært en uvanlig januar. Ingen skiturer, ingen aking, tørre, støvete gater med sur vind og en samtale som bare går og går – enten det er med sidemannen på bussen, i garderoben før babysvømminga eller i kantina: Hvor blir det av snøen?

Og før jeg sovner om kvelden håper jeg at snøværet jeg leser om på Østlandet kanskje kan komme hit til Trondheim snart?

Om snøen uteble i januar, var det i det minste noe som var akkurat som før i årets første måned: Salget.

Noen butikker startet allerede i romjula, mens andre åpnet det nye året ved å invitere til storsalg: Alt skal vekk! To for en! Gjør et kupp!

Da gjelder det å se i en annen retning slik at det allerede sprengte klesskapet ikke skal få enda et plagg å stri med.

For meg er ingenting så dårlig for gjennomføringen av miljøvern i praksis som januarsalget. Likevel – kanskje har vi noe vi kan lære av januarkjøpefesten? Jeg tror det. Og jeg tror faktisk at LO i særdeleshet bør la seg inspirere denne våren.

LO er i gang med å utarbeide sin tredje klimastrategiske plan. Og kanskje kan det da nettopp være en idé å stikke innom en av butikkene i Storgata for å spørre om det går an å få låne et av januarsalgsskiltene

56 < Fagbladet 3/2014

deres fram til neste januar: Alt skal vekk!

Dette bør være mottoet når en klimaplan skal skrives. Alle klimagassutslipp må vekk. LO ga ut klimaplaner i 2007 og 2010. Siden den gang er klimavitenskapen forsterket. Nå er klimaforskerne enda sikrere på at klimaendringene skyldes menneskelige utslipp.

Avhengig av hvor store utslippene blir, vil temperaturen kunne komme til å øke med mellom to og fire grader, varsler FNs klimapanel. I løpet av året vil klimapanelet komme med ny forskning, og sannsynligheten for at de har gladsaker på lager, er lav.

Det å lage en klimaplan gir mulighet for å tenke noen nye tanker og diskutere fram gode løsninger.

I motsetning til under januarsalget skal ikke alt vekk i løpet av en måned. Men utfordringen er å lage en plan som kombinerer det som må skje denne måneden og de elleve neste med det som skal skje om fem år, ti år og etter det. For målet er det samme: Alt skal vekk!

Derfor må et kart over veien fra dagens Norge til et miljøvennlig Norge ta utgangspunkt i dagens situasjon – der utslippene er høye samtidig som mulighetene for å

kutte disse utslippene er mange, men ubrukte. Planen bør være konkret og si tydelig fra om at ubrukte muligheter for utslippskutt – som ved å satse på kollektivtrafikk og klimabiler, energisparing og færre oljefyrer – bør tas i bruk fortere enn svint.

Samtidig må planen vise veien framover. Helt fram. Alt skal vekk! er ikke et hårete mål som skal nås en gang langt inn i framtida, det er en realitet vi må forholde oss til – og helst planlegge for.

Hvordan skal en slik omlegging gjøres? Hvordan skal vi klare å finne andre og nye måter å organisere hverdag og arbeidsliv på? Hva slags industri skal vi ha i framtida, og hvordan bør vi transportere oss selv, mat og varer? Hvordan skal vi endre oss til det bedre – ikke bare for miljøet, men også for folk?

Hva kan vi vinne på veien? Hvilke synergier fins mellom endring og omstilling for miljøet og forbedring av hverdagen vår (fins det noen to for en-tilbud, for å bruke januarsalgssjargongen)?

Jeg har ikke svarene, men jeg vil gjerne finne dem. Det å lage en klimaplan gir mulighet for å tenke noen nye tanker og diskutere fram gode løsninger.

I slutten av februar sto Fagforbundet, Naturvernforbundet og flere andre organisasjoner sammen om konferansen Broen til framtiden: En

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

klimaløsning nedenfra. Slike samarbeid gir en mulighet for å begynne – eller bør vi kanskje si fortsette – på samtalene om hvilke løsninger som er de gode løsningene for klimaet, og ikke minst hvordan vi kan jobbe sammen for at løsningene tas i bruk.

Sjansen for at du leser dette fordi du er med i Fagforbundet, er stor.

Jeg vet ikke hvorfor du meldte deg inn, men jeg vet at jeg meldte meg inn i Naturvernforbundet fordi jeg tror det er lettere å få gjennomslag for det vi mener dersom vi står sammen.

I en organisasjon med tusenvis av medlemmer kan vi komme fram

til gode standpunkter og planer for framtida gjennom diskusjon og felles idédugnader. En klimaløsning nedenfra, slik konferansetittelen introduserte som broen til framtida, må komme nettopp fra slike organisasjoner.

Klimakrisa griper inn i så mange deler av samfunnet vårt: Et endret klima truer mat- og vannforsyning, infrastruktur, naturmangfold og landarealer der millioner av mennesker bor. Samtidig er det – dersom alt skal vekk – nesten ingen deler av samfunnet som ikke må være med på dugnaden.

Det taler også for løsninger der mange må samles rundt bordet for å

finne hvordan vi skal tegne kartet og gå skrittene mot et mer miljøvennlig Norge. Jeg håper mange i Fagforbundet vil gi innspill og engasjere seg når en tungvekter som LO skal ta ordet i klimadiskusjonen.

KLIMAPLAN: LO bør ha som mål at all klimagassutslipp skal bort, mener gjesteskribenten.

Det går ikke an å sette likhetstegn mellom en snøfattig januar i Trondheim og klimaendringer. Været vil svinge fra måned til måned og fra år til år. Klimaendringene er der like fullt, og vintre som denne minner om hva vi kan ha i vente. Derfor sier jeg meg villig til å gå glipp av alle framtidige januarsalg, bare vi får beholde snøen. Det må jo sies å være et kupp?

Fagbladet 3/2014 < 57

Oss

Renholder Herdis Gundersen overrekkes Norges Vels medalje for lang og tro ­tjeneste av rektor Marit Røine.

Medalje for lang og tro tjeneste På juleavslutningen for ansatte og pensjonister ved Storetveit skole i Bergen ble Herdis Gundersen hedret med Norges Vels medalje for lang og tro tjeneste.

Hun har vært renholder ved skolen i 40 år; først seks år for et privat renholdsfirma, før renholdet ble overtatt av Bergen kommune, og hun fortsatte 34 år i kommunens tjeneste. Hun har bare vært borte fra jobb én gang – etter en bilulykke i 1985!

Herdis fortjener virkelig den anerkjennelsen og den heder som medaljen symboliserer. Vi er svært takknemlig over å ha hatt en så lojal, så trofast, så pålitelig og så dyktig medarbeider. Hun står for alle de verdiene skolen ønsker å kjennes ved – et godt utført arbeid, høy kvalitet på tjenesten og stolthet over yrket og arbeidsplassen.

Vi takker for lang og tro tjeneste ved Storetveit skole og ønsker lykke til som pensjonist!

58 < Fagbladet 3/2014

Tekst: Marit Røine

Seniorer til fjells I oktober dro en forventningsfull gjeng fra Fagforbundet Halden og Aremarks seniorgruppe på høsttur til Savalen fjellhotell i Østerdalen. Turen ble særs vellykket fra første stund med fin buss, god sjåfør, flott hotell med god service og mat, og flotte turer i omegn og

til Røros. Til og med værgudene var med oss, så vi kunne sitte utendørs uten ytterjakke på Røros i oktober.

Vi var en fin gjeng – med spøk og latter fra morgen til kveld.

Tekst: Edna Henriksen

Jubileumsfest Nittedal Tradisjonen tro ble medlemmer med lang fartstid i Fagforbundet og i LO markert på årsmøtet til Fagforbundet Nittedal i januar.

Det var i år 21 medlemmer som har vært 25 år i forbundet, og tre har vært 40 år i LO. De som var til stede ble behørig markert med merkeutdeling, diplom og konfekteske.

Bjørg Kari Pedersen fikk tildelt gullnåla til Fagforbundet – en utmerkelse for å ha vært tillitsvalgt i 20 år eller mer. Bjørg er fremdeles aktiv som tillitsvalgt, men vi syns det var moro å overraske henne. Det fortjener hun.

Tekst: Janne Olsen

Kontakt Oss!

tips@fagforbundet.no Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo

Fest for RAF-jubilantene Renovasjonsetatens fagforening avd. 041 inviterte sine jubilanter til middag i midten av januar. Fagforeningas leder, Jan-Olav Helmo, og hovedtillitsvalgt Anne Kristine Sandborg delte ut nåler, diplom og blomster for 40 års medlemskap i LO og 25 års medlemskap i Fagforbundet.

Etter en deilig tre retters middag ispedd gode og morsomme minner fra fagforeningas og Renholdsverkets historie, var det tid for gruppebilde.

Fra venstre foran: Erik Skoglund Nilsen,

Bård Jakobsen, Anne Kristine Sandborg og Thor W. Sørensen.

Bak fra venstre: Jørgen Berg, Dag Pettersen Tekst: Bård Jakobsen og Jan-Olav Helmo.

Heder og merker på sykehuset På årsmøtet til Fagforbundet avd. 743 Sørlandet sykehus i Arendal ble to medlemmer hedret med gullmerke og blomster for 40 års medlemskap i LO. Foran fra venstre: Åse Larsen og Astrid de Lange Nilsen Fem medlemmer fikk nål og blomster for 25 års medlemskap i forbundet.

Bak fra venstre: Sølvi-Ann Råna, Ingrid Nyplass, Inger Linga Karlsen, Hans Louis Boye Nilsen og Trygve-Bjørn Bie. Tekst: Vigdis Braun

Medlem nr. 900 Fagforbundet Vestre Toten er i sterk vekst, bare de to siste årene har vi vervet 80 nye medlemmer hvert år. Dette resulterte at vi passerte medlem nummer 900 i april i fjor.

Det ble markert med en tilstelning på Ås kommunelokale før jul der medlem nummer 900, Vegard Mathisen, var til stede. Han er ansatt ved Raufoss videregående skole. Styret, tillitsvalgte og plasskontakter i Fagforbundet Vestre Toten var også med på markeringen.

Tekst: Morten Pettersbakken

Jubilanter i Risør På årsmøtet til Fagforbundet Risør avd. 078 i desember ble det delt ut 25- og 40-årsnåler med diplom til trofaste medlemmer i forbundet og LO. Følgende fikk 25-årsnål: Greta Jakobsen (til venstre), Hjørdis Skarvang, Gunn Marit Wasler og Mona Ramskjær.

Aslaug Aanonsen (foran) ble tildelt LOs 40-årsnål.

Ingeborg Smeland i Vegårshei fikk 40-årsnål da hun feiret 90-årsdagen sin.

Den ble delt ut av styremedlem Venke Anny Nes.

Tekst: Kjell Skarheim

Fagbladet 3/2014 < 59

Kryssord

Overse

Spøk

Vers

Publisitet

Hermod Pung © 457 Hus11-2013 dyret

Nynorsk Gam-

pron.

mel

Bommert Nitrogen

Oljeselsk.

Pine

Lege fork.

Bildel

Drikk

Utbredt

Byge

Tokt

Bevege Oppdrett

Rose

Bekvem

Overrekke

Paradis

Lever

Deksel

Gass Hovedstad

Hes

FN

Fugl

Nekte Enfoldig

Anlegg

Lumpen

Triumf Tall fork.

Gutte navn

Husdyr

Redigere

Avslag

Rykte

Fri for

Avis

Vond

Tekke

Nær

Rekke Usårlig

Avsond-

ret

Makte

Nytt

Rensemiddel Tirre Aspirant

Språk

Gjennom

Skikk

Slit

Gnist Skotte Overkomme Mesterskap

Uruguay

For Rett Akkurat

Artikkel

Observere

Løpe

Regn Gutte navn

Enkelte

Løsningen på kryssord nr. 3 må være hos oss innen 30. mars!

Merk konvolutten med «kryssord nr. 3» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

Vinnere av kryssord nr. 12

OBS! Legg ikke annet enn kryssordet i konvolutten.

Navn Adresse Postnr./Sted Når mottok du bladet?

60 < Fagbladet 3/2014

Glose

B I T T L E I A L L T E R E G N E O S D S J U

E R T E T Ø L

A V G R E N S R H E E I D R S Ø L M M A K E M

T Ø M M P L E A R U H T A H U O G L O D R O E D N N D E R E T O I L I

U N S K M E R D U V M N A I N D D L E I A G N V S S Y K A R J E E S D I S

E R V R A S P U O F L E B R K I L T S O K

A L L E

M Å L E E N H E T

V Å R E I

R O L G A V

S I N E R E S E R V E R E

Vi har trukket tre vinnere som hver får 10 flaxlodd: Liv Thomassen 7654 Verdal Astrid Gauslå 4846 Arendal Arne Ottesen 1475 Finstadjordet

Nyberg

ANSVARLIG REDAKTØR Kirsti Knudsen kirsti.knudsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 49 REDAKSJONSSJEF Åslaug Rygg aaslaug.rygg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 72 JOURNALISTER Titti Brun titti.brun@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 29 Per Flakstad per.flakstad@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 28 Simen Aker Grimsrud simen.aker.grimsrud@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 37 Sidsel Hjelme sidsel.hjelme@fagforbundet.no 23 06 44 48 Nina Monsen nina.monsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 33 Ingeborg Vigerust Rangul Permisjon Karin E. Svendsen karin.svendsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 32 Ola Tømmerås ola.tommeras@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 6-70 Vegard Velle vegard.velle@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 6-73 TYPOGRAFER Vidar Eriksen vidar.eriksen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 69 Knut Erik Hermansen knut.hermansen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 70 ANNONSER Lillian Lindberg lillian.lindberg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 46 Annonsemateriell sendes til annonser@fagforbundet.no Faks 23 06 44 07 Ø ILJ

M E RK

241

E

T

M

393

Trykksak

Repro/trykk Aktietrykkeriet AS

Når skifter vi sete?

Jeg tar alltid toget til og fra jobb. Det er litt tilfeldig hvilket sete jeg velger. Noen ganger sitter jeg med kjøreretningen, andre ganger mot.

Det er ganske fint å kunne variere sånn, særlig når jeg skal hjem. Da kan liksom tankene fly i samme retningen som jeg sitter.

Altså, når jeg sitter med kjøreretningen, tenker jeg framover på resten av dagen, middagen som skal lages – og nytes. Kanskje tenker jeg på noe hyggelig jeg skal gjøre etterpå, lese i en bok, besøke

noen, eller kanskje det går en fotballkamp jeg har lyst til å se på fjernsyn.

Når jeg sitter andre veien, og ser byen forsvinne, tenker jeg på det jeg allerede har fått ut av dagen så langt; på det jeg fikk utrettet på kontoret, det som gikk bra – og kanskje også på noe som ikke gikk fullt så bra.

Sånn – tenker jeg meg – er det i livet ellers også. Noen ganger sitter du med ansiktet mot framtida, andre ganger mot det som ligger bak deg.

Noen ganger drømmer du om det som skal komme.

Andre ganger minnes du det som var. Vi skifter sete litt etter dagsform og stemning.

Men når kommer jeg til å skifte sete for godt? Kommer det en dag da det å sitte med ansiktet i kjøreretningen kjennes mer og mer meningsløst? En dag da det ikke lenger er så mye å drømme om, men forhåpentligvis mye å minnes.

Går det an å leve bare på minner?

Eller må vi – uansett – se framover iblant, selv om det ikke lenger er så mye å se.

Per Flakstad

Fagbladet 3/2014 < 61

Brannmann krever erstatning Frode Tufte er ferdig som brannmann. Kreft har gjort ham syk og ufør, syk av kreftformer typiske etter eksponering av røyk og giftstoffer. Nå krever han erstatning.

Tekst: OLA TØMMERÅS Foto: EIVIND SENNESET

– Fikk kreft

av røyk og sot

– Jeg har en gutt som vil bli brannmann. Det er den umiddelbare forklaringa fra Tufte på hvorfor han har valgt å fronte kreftfarene i yrket. Nav har avslått yrkesskadeerstatning. Fagforbundets advokater forbereder sak. Den kan bli lang og tøff med utbretting av personlige helseopplysninger. Tufte vet det og er klar for det.

Ofret egen helse – Det dreier seg ikke bare om erstatning, men om å få arbeidsgiver og ansatte til å ta helsefarene på alvor. Det dreier seg om at dagens ungdom i brannyrket må beskytte seg bedre. At arbeidsgiverne får opp øynene, forklarer han.

Fagbladet møter den tidligere feieren, røykdykkeren og brannforebyggeren i Bergen et par uker etter den store Lærdal-brannen. En brann der alle var bekymret da flammene truet verneverdige bygninger og slukte titalls hus.

Tufte ble bekymret over å se unge kolleger uten ånderettsvern puste inn giftrøyk under etterslukkingen.

– Det gjør meg skremt, sier han.

– Vi har flere tusen mannskaper som gjør en kjempejobb der ute, men arbeidsgiver tar seg ikke råd til å kurse dem ut over det aller nødvendigste. De fortsetter å ofre helsa.

– Må tas alvorlig Forbundsadvokat Anne-Gry Rønning-Aaby mener det er et helt klart grunnlag for å kreve yrkesskadeerstatning for Frode Tufte.

Mest sannsynlig vil flere saker følge i kjøl­ vannet av oppmerksomheten.

– Kvikksølvofrene fikk i mange år høre

62 < Fagbladet 3/2014

Klærne gikk i oppløsning Tufte begynte i feiervesenet for 42 år siden, deretter fulgte røykdykkerkarriere i Bergen brann- og redningsvesen inntil en arbeidsulykke medførte overgang til forebyggende virksomhet. Han forteller om rutiner i nær fortid som nærmest kan karakteriseres som idiotisk dårlig.

– Vi besteg skorsteiner innvendig uten støvmaske.

Vi gikk på loppemarked og kjøpte gamle dressbukser før vi fikk uniformer. Vi jobbet i fyringskjeler og krabbet i rør kledd med asbest til klærne gikk i oppløsning. Røykdykkerne brukte regndresser. De smeltet under arbeid.

– Og dette er ikke veldig lenge siden. Først for ti år siden begynte brannvesenet å endre rutinene, og først de siste par åra har det vært satt skikkelig fokus på helsefarene i brann- og feiervesen, påpeker han.

Lang vei å gå – Fortsatt gjenstår mye, bekrefter Jørn Davidsen i Norsk Brannmannsforum. Brannfolk jobber i dag for å skille rene og infiserte soner, isolert vasking av utrykningsklær, tilgang på lett åndedrettsvern ved arbeid som ikke k ­ rever røykdykkerutstyr, og tilrettelegging av lokalene for å redusere eksponering av giftstoffer.

at det ikke fantes sammenheng mellom yrkesutøvelse og sykehistoriene deres. Da alle fakta til slutt lå på bordet, var ingen i tvil lenger, påpeker hun.

Rønning-Aaby viser til at ikke bare internasjonale, men også nyere norsk forskning viser økt risiko for kreft blant ansatte i feiervesen og brann- og redningsvesen.

«Det er

VIKTIGE HOBBYER: Stauder og oppdrett av akvariefisk bidrar til at Frode Tufte holder motet oppe.

helsa til dagens unge jeg tenker på.»

Svenske og internasjonale undersøkelser viser at det er på høy tid å forbedre beskyttelsen. I Sverige er det påvist en firedobling av prostatakreft blant brannkonstabler ­etter ti års tjeneste.

Eksponeringen for farlige stoffer blir ikke mindre. Når et moderne hjem brenner med alt det har av moderne elektronikk og inventar, frigjøres utallige giftstoffer.

Skyhøye verdier Tufte mener 39 år i tjeneste med mangel på rutiner og ansvarsforhold er grunnen til hans ødelagte helse. Han er i dag helt arbeidsufør og 30 prosent medisinsk ufør.

– Det begynte på en ferie i 1999. Det klødde intenst under armene og i lysken. Jeg fikk blemmer flere steder og ble henvist til hudlege, forteller Tufte.

Kort tid senere ble det påvist kreft i endetarmen. En blodprøve viste at PSA-verdiene var skyhøye. Prostata måtte fjernes. I dag sjekkes han hver tredje måned.

Kreftformene som har rammet Frode Tufte, er de s­ amme som gjentatte internasjonale undersøkelser viser at er overrepresentert blant brannkonstabler.

– I utredningen fra Nav tas det ikke hensyn til arbeidsforholdene, til intens varme som åpner porene i huden for giftstoffene og manglende rutiner med infiserte klær.

Sengetøyet vårt ble jo svart etter at vi hadde vært på brannutrykning, forteller Tufte.

Går på med dødsforakt – Brannkonstablene er hverdagens soldater. Når andre rømmer fra flammer, varme, røyk og gift, går de på med dødsforakt. Nå er det på høy tid å bekymre seg over deres helse og at arbeidsgivere og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) tar ansvar. Mitt personlige mål med erstatningssaken er å få dem på banen og få Arbeidstilsynet inn på brannstasjonene. Det er skremmende langt igjen, sier Tufte.

Gode rutiner • Lett ånderettsvern må være tilgengelig når tyngre utstyr ikke er påkrevet.

• Utrykningsklær skal tas av på brannstedet og holdes adskilt fra oppholdsrom i bilen, og vaskes og tørkes separat.

• Adskilte rene soner på brannstasjonen og i utrykningsbilene Fagbladet 3/2014 < 63

Organisasjon

Postadresse: Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo Besøksadresse: Keysers gt. 15 Tlf. 23 06 40 00 Faks 23 06 40 01 Internett: www.fagforbundet.no E-post: post@fagforbundet.no Medlemsregisteret: Direkte tlf. 23 06 42 00

Arbeidsutvalget Leder: Mette Nord Nestleder: Odd Haldgeir Larsen Nestleder: Sissel M. Skoghaug Hovedkasserer: Elin Veimo Jan Helge Gulbrandsen Roger Haga Heimli Raymond Turøy, leder SHS Mette Henriksen Aas, leder SKKO Stein Guldbrandsen, leder SST Britt Silseth, leder SKA

Kompetansesentrene Østlandet: (Akershus, Buskerud, Østfold, Hedmark og Oppland) Postboks 9118, Grønland, 0133 Oslo Besøksadr. Storgata 33 B Tlf. 23 06 40 00. Faks 23 06 47 61 Oslo: Postboks 8714 Youngstorget 0028 Oslo Besøksadresse: Apotekergt 8, 0180 Oslo Tlf. 23 06 46 60. Faks 23 06 46 93

Informasjonssjef Tone Zander, tlf. 23 06 44 21

Skien: (Vestfold, Telemark og Aust-Agder) Leirvollen 21 A, 3736 Skien Tlf. 35 59 94 50. Faks 35 59 94 69

Servicetorget Tlf. 23064000 E-post: servicetorget@fagforbundet.no

Stavanger: (Rogaland og Vest-Agder) Jens Zetlitzgt. 21, 4008 Stavanger Tlf. 51 84 00 00. Faks 51 84 00 01

Bergen: (Hordaland og Sogn og Fjordane Postboks 54, Nygårdstangen, 5838 Bergen Besøksadresse: Bjørns gate 1 (Aasegården – inngang fra buen Tlf. 55 59 48 60. Faks 55 59 48 71 Trondheim: (Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag) Postboks 2708, Sentrum 7415 Trondheim Besøksadresse: Dronningens gt. 10 Tlf. 73 87 41 20. Faks 73 87 41 21 Tromsø: (Nordland, Troms og Finnmark) Postboks 6222, 9292 Tromsø Tlf. 77 66 23 00. Faks 77 65 84 23

Fylkeskontorene Fagforbundet Østfold Postboks 107, 1713 Grålum Besøksadr. Tune senter, Rådmann Siras vei 1 Tlf. 69 97 21 70 E-post: Fylke_Ostfold@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/ostfold Fagforbundet Akershus Postadr: Storgata 33 C,0184 Oslo Tlf. 23 06 44 80 Faks 23 06 44 85 E-post: Fylke_Akershus@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/akershus Fagforbundet Oslo Postboks 8714 Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadr. Apotekergata 8 Tlf. 23 06 46 60 • Faks 23 06 46 61 E-post: Fylke_Oslo@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/oslo/ Fagforbundet Hedmark Grønnegata 11, 2317 Hamar Tlf. 62 54 20 00 E-post: Fylke_Hedmark@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/hedmark Fagforbundet Oppland Postboks 612, 2809 Gjøvik Tlf. 61 18 79 61 • Faks 61 18 79 21 E-post: Fylke_Oppland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/oppland

64 < Fagbladet 3/2014

Fagforbundet Buskerud Øvre Storgate 9, 3018 Drammen Tlf. 32 89 80 90 E-post: Fylke_Buskerud@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/buskerud/ Fagforbundet Vestfold Farmandsvn.3, 3111 Tønsberg Tlf. 33 37 95 70 • Faks 33 37 95 71 E-post: Fylke_Vestfold@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/vestfold Fagforbundet Telemark Leirvollen 21 A, 3736 Skien Tlf. 35 59 94 50 E-post: Fylke_Telemark@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/telemark Fagforbundet Aust-Agder Postboks 1523 Stoa, 4856 Arendal Besøksadr. Åsbievn. 2 Tlf. 37 07 33 80/37 02 58 60 E-post: Fylke_Aust-Agder@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/austagder Fagforbundet Vest-Agder Postboks 457, 4664 Kristiansand Besøksadr. Markensgt. 13–15 Tlf. 38 17 25 90 • Faks 38 02 61 32 E-post: Fylke_Vest-Agder@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/vestagder Fagforbundet Rogaland Jens Zetlitzgate 21, 4008 Stavanger Tlf. 51 84 00 00 • Faks 51 84 00 01 E-post: Fylke_Rogaland@fagforbundet.no www.fagforbundet-rogaland.no

Fagforbundet Hordaland Postboks 10, Nygårdstangen, 5838 Bergen Besøksadresse: Bjørns gate 1 (Aasegården) Tlf. 55 59 48 30 • Faks 55 59 48 59 E-post: Fylke_Hordaland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/hordaland Fagforbundet Sogn og Fjordane Postboks 574, 6801 Førde Tlf. 57 72 18 30 • Faks 57 72 18 31 E-post: Fylke_Sogn-og-Fjordane@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/sognogfjordane/ Fagforbundet Møre og Romsdal Storgt. 9, 6413 Molde Tlf. 71 19 17 30 • Faks 71 19 17 31 E-post: postmottak.mr@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/moreogromsdal/ Fagforbundet Sør-Trøndelag Dronningens gt. 10, 7011 Trondheim Tlf. 73 87 41 40 • Faks 73 87 41 21 E-post: postmottak.st@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/sortrondelag/ Fagforbundet Nord-Trøndelag Strandveien 20, 7713 Steinkjer Tlf. 74 13 41 00 • Faks: 74 13 41 10 E-post: Fylke_Nord-Trondelag@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/nordtrondelag

Fagforbundet Nordland Nyholmsgt. 15, 8005 Bodø Tlf. 75 54 96 50 E-post: Fylke_Nordland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/nordland Fagforbundet Troms Postboks 6222, 9292 Tromsø Besøksadr. Storgata 142/148 Tlf. 77 66 23 00/302/306/307 E-post: Fylke_Troms@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/troms Fagforbundet Finnmark Skoleveien 9, 9510 Alta Tlf. 78 45 00 90 Kirkenes tlf. 78 99 49 90 E-post: Fylke_Finnmark@fagforbundet.no www.fagforbundet-finnmark.on.to/

ANNONSEFRISTER

Blad Ann.frist Utgivelse Nr. 4 25. mars 15. april Nr. 5

6. mai

23. mai

Nr. 6-7

3. juni

20. juni

Nr. 8

5. aug.

22. aug.

ANNONSE

Medlemskortet og fordelene har kommet til mobilen!

Vi har laget en app som gjør hverdagen enklere for deg som medlem Med vår nye mobilapp får du: Digitalt medlemskortet

Informasjon om aktuelle saker og nyheter

Oversikt over alle medlemsfordelene dine, både de som er inkludert i medlemskapet og de du ikke har prøvd enda

Personlig melding når vi har noe viktig å fortelle deg

Appen fungerer både på iPhone og Android og er selvfølgelig gratis.

Send <APP> til 26250 så sender vi deg en nedlastningslink på SMS.

FÅ MER UT AV MEDLEMSKAPET DITT

SJEKK HVILKE FORDELER SOM ER FORHANDLET FREM FOR DEG Noen har du allerede gjennom forbundet ditt, og andre kan du benytte deg av når du ønsker.

FÅ MEDLEMSKORTET PÅ MOBILEN

Ring Medlemsservice 815 32 600 - tast 3 så 2 LOfavør Postboks 778 Sentrum, 0106 Oslo

lofavør.no

@

post@lofavor.no

facebook.com/lofavor.no

Fagbladet 3/2014 < 65

Etter jobb

Tekst per flakstad Foto scanpix

Han har lånt bort vikinghjelmen til IOC-presi­ dent Samaranch og fått nøkkelen til Rupholding av byens borgermester. Morten Hagenstuen er en entusiastisk idrettssupportere.

Supersupporter I slutten av februar kom han hjem fra burs­ dagsfeiring og mange gode idrettsøyeblikk i Sotsji. Hans tolvte OL som tilskuer og idretts­ entusiast.

– Jeg reiser rundt i verden og heier på nor­ ske utøvere. Når de legger så mye arbeid i å bli best, fortjener de at noen stiller opp og heier på dem, sier Morten.

Samtidig gir reisene hans mange gode opp­ levelser, og – ikke minst – gode venner verden over.

– Vi møtes på tvers av religioner, hudfarge og alt annet. Idretten fører oss sammen i et

Morten Hagenstuen

Foto: NTB scanpix

Alder: 52 år Jobb: Trikkefører i Oslo.

Sivilstatus: Samboer med Laffen (en svart labrador).

Hobby og lidenskap: Siden 1986 har han reist rundt og heiet på norske idrettsutøvere.

stort og mangfoldig fellesskap. Jeg tror jeg kunne dratt jorda rundt uten å behøve å ta inn på hotell en eneste gang, smiler han.

Til daglig finner du Morten forrest i en av Oslos trikker. Der har han hatt arbeidsplassen sin de siste tre åra, etter at han tok sluttpakke som journalist i Dagens Næringsliv.

– Det eneste jeg angrer på, er at jeg ikke begynte å kjøre trikk før. Vi har et fantastisk 66 < Fagbladet 3/2014

miljø, og jeg treffer mange trivelig trikkepas­ sasjerer. Om sommeren får jeg også praktisert språkkunnskapen min når turister spør om ulike ting, forteller han.

Etter reiser i 59 land har han lært seg å gjøre seg forstått på mange forskjellige språk. Nå håper han at det norske herrelaget i hånd­ ball kvalifiserer seg til VM i Qatar neste år.

Der har han ennå ikke vært.

– Har du noen gang reist noe sted uten at det var et idrettsarrangement der?

Det blir stille en god stund. Nja…, jo!

En gang var jeg på ferie i Tunisia.

– Men det var ganske kjedelig, ler han.

– Favorittidrett?

– Som tidligere spiller og dom­ mer, burde jeg vel valgt håndball.

Men favoritten er skiskyting.

Der har du nerve og spenning helt til siste skudd. Dessuten er det en fantastisk stemning rundt konkurransene. Og vi gjør vårt beste for å bidra, gliser han.

– Et år ble jeg kalt opp på scenen i det store ølteltet i Rup­ holding fordi borgermesteren ønsket å gi meg nøkkel til byen. Han syntes vår gjeng fortjente heder fordi vi bidro til å sette farge på arrangementet.

– Og historien med Samaranch?

– Jeg trodde det først ikke, men ble til slutt med sekretæren hans. IOC-presidenten ville gjerne prøve «Otto», som jeg kaller hjelmen min. Men han er jo ganske liten, så den datt helt ned til haka hans, ler Hagenstuen.

Fagbladet 3/2014 < 67

B-Postabonnement

Foto: Werner Juvik

Returadresse: Fagforbundet Postboks 7003 St. Olavs plass 0130 Oslo

Fagforbundet har over 335.000 medlemmer.

De representerer mer enn 100 yrker, som alle trengs for å holde hjulene i gang i store og små virksomheter over hele landet.

Litteratur for livet Zina Pedersen (67) er ansvarlig for barneavdelingen på SørVaranger bibliotek i Kirkenes. Hver tiende av byens innbyggere er fra Russland, og biblioteket har over 8000 russiske bøker i hyllene.

– Litteraturen kan hjelpe oss med vanskelige spørsmål i livet, sier Zina, som er en av 850 bibliotekansatte i Fagforbundet.

###*P <60>Fagbladet *I/*Y