Fagbladet 2013 11 kon

< SEKSJON KONTOR OG ADMINISTRASJON

www.fagbladet.no

Nr. 11 - 2013 < For medlemmer i Fagforbundet

Mette Nord:

Ny leder for 335.000 velferdsarbeidere Forsidefoto: Trond Isaksen

SIDE 8

Kontor og administrasjon

30

8 14 16 20

Ytelser til dem som ikke har lønnet arbeid, tas gjerne for gitt i Norge, men er slett ingen selvfølge i andre land. Likevel får Nav dårligst karakter i innbyggerundersøkelsen av offentlige tjenester.

20

LANDSMØTET: Tar forbundet videre Yrkesskadeerstatning etter åtte år Kutt, kutt og atter kutt PORTRETTET: Karl Eirik Schjøtt-Pedersen

27–38 KONTOR OG ADMINISTRASJON 40 FOTOREPORTASJEN: Drømmer i to land

Foto: Werner Juvik

Offentlige ytelser ingen selvfølge

Innhold

46 Ambassadører til Palestina

FASTE SPALTER 4 4 24 28 36 38 50 52 54 56 57 62 64

32

Aktuelt Mettes mening Bare spør Seksjonsaktuelt FOKUS: Svekker arbeidslivsmodellen Seksjonslederen Debatt Gjesteskribent: Hans Olav Lahlum Oss Kryssord Tilbakeblikk ETTER JOBB: Lykkelig amatør EN AV OSS: I første rekke

Her er’n

Karl Eirik Schjøtt-Pedersen har takket av som statsråd ved Statsministerens kontor og som stortingsrepresentant.

Finnmarkingen har lyst på jobb i næringslivet etter karantenetida.

8 Foto: Scanpix

Protesterer mot tvangsflytting

Direktoratet for barn og ungdom krever at alle ansatte under det nye Bufetat Senter for administrasjon og utvikling skal jobbe i Tønsberg. – Uholdbart, mener virksomhetstillitsvalgt for Fagforbundet i Bufetat, Bjørn Wilhelm Hermansen.

Omsorg Oslo KF trues med nedleggelse

35 Inn i framtida med ny ledelse

Byrådet forsvarer forslaget om nedleggelse med at foretaket ikke vinner anbud. Skjeve konkurransevilkår gjør det umulig å vinne, svarer direktøren i Omsorg Oslo KF.

2 < Fagbladet 11/2013

Foto: Jan-Inge Haga

Konkurranseutsetting skaper et arbeidsliv som går i motsatt retning av prinsippene den norske arbeidslivsmodellen er bygget på, skriver fokusforfatter Nina Skranefjell.

36 ISSN 0809-9286

Et hardere arbeidsliv

En epoke ble avsluttet da en av fagbevegelsens bautaer, Jan Davidsen, takket for seg og overlot ledelsen av Fagforbundet til Mette Nord.

Hjelpepleier fikk yrkesskadeerstatning

14

– Er du ikke organisert, har du ikke nubbsjanse til å gå til rettssak – verken økonomisk eller psykisk, sier Dagny Gjøse. Hun fikk ødelagt helsa på en nattvakt i 2005. Nå har hun fått erstatning.

Ny ledelse – store utfordringer regjeringen vil ta. Brede skattereduksjoner, kalte hun det. Men ikke overraskende viser det seg at den som tjener 300.000 kroner i året får atskillig mindre uttelling for skattekuttene enn den som tjener en million eller mer.

«Barn fra Angola og Palestina rørte hjertene våre.»

For å gi mer til dem som har mye fra før, må det kuttes andre steder i budsjettet. For eksempel skal folk over 75 år ikke lenger ha rett til gratis tannsjekk. Og studentene får ikke glede av den rødgrønne regjeringens forslag om at studiestøtten skal gjelde i elleve av årets måneder.

Regjeringen har også varslet endringer i arbeidsmiljøloven.

Det skal ikke bli lett for dem,

etter reaksjonene i fagbevegelsen å dømme.

Morgenbladet brukte tittelen Den mektige Mette Nord i sitt første intervju med den nye forbundslederen. At Fagforbundets leder har makt, er ikke til å stikke under stol, enten navnet er Jan eller Mette. Det sørger nærmere 340.000 medlemmer for.

Den makta får forbundet god bruk for i årene som kommer. Under landsmøtet var det ikke særlig stor uenighet om hvordan denne makta skal brukes. Mange debattanter entret talerstolen med ulike synspunkter, men til slutt endte alle vedtak med enstemmighet.

Kursen er satt, og ferden går ikke i mørkeblå retning.

Ansvarlig redaktør

Tegning: Vidar Eriksen

Landsmøtet i Fagforbundet er over, og Mette Nord har overtatt klubba etter forbundets mangeårige leder, Jan Davidsen.

Hjelpepleieren fra Porsgrunn er en verdig arvtaker.

Det ble et landsmøte som gjorde inntrykk på så mange vis. Da tillitsvalgte fra hele landet under åpningen marsjerte inn med sine respektive faner til tonene av Internasjonalen, var det mange som hadde vondt for å holde tårene tilbake. Og siden gikk det slag i slag, med innledninger, debatter og hilsningstaler. Godt krydret med kulturinnslag fra både profesjonelle og egne krefter. Forbundets store internasjonale engasjement var viet stor plass, og barn fra Angola og Palestina rørte hjertene våre.

Rett før landsmøtet la den mørkeblå regjeringen fram sin versjon av budsjettet for 2014, og selv om det lå et godt stykke fra valgkampløftene deres, er det likevel ikke til å misforstå hvor de vil hen.

Under framleggelsen sa finansminister Siv Jensen at skattelette er det viktigste grepet

Medlemsblad for Fagforbundet Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 OSLO Telefon 23 06 40 00 BESØKSADRESSE Keysers gt.15 Inngang Munchs gate 0165 Oslo www.fagbladet.no Send tips til tips@fagforbundet.no ADRESSEENDRING Gå til Fagforbundets medlemsportal http://medlem.fagforbundet.no eller send e-post til hjelp@fagforbundet.no Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen.

PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 OSLO. Telefon 22 40 6-70 40

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2013: 336.756

Fagbladet 11/2013 < 3

AKTUELT

Regjeringen ønsker å endre arbeidsmiljøloven slik at det blir lettere å ansette folk i midlertidige stillinger.

– Inngangen til arbeidslivet blir lettere, men det vil også bli lettere å falle ut. De som i utgangspunktet stiller svakt på arbeidsmarkedet, er mest utsatt, og de vil lett kunne bli et B-lag som ikke får fast jobb, advarer Stein Reegård, leder i LOs samfunnspolitiske avdeling.

Setter i gang ny Syria-stafett Med 200.000 kroner i startpotten sendte Fagforbundets landsmøte av gårde stafettpinnen til en ny Syria-innsamling.

Foto: Scanpix

– Får aldri fast jobb

Fylkeskretser, foreninger og medlemmer ble oppfordret til å delta i Norsk Folkehjelps innsamling for syriske flyktninger.

Landsmøtet vedtok også en uttalelse der de særlig fordømmer de målrettede angrepene fra flere parter i krigen på helsearbeidere og infrastruktur, angrep som har ført til at sivile dør.

Fagforbundet fordømmer bruken av kjemiske våpen. Verdenssamfunnet må anvende et like sterkt press for å stanse angrepene på helsevesenet, og for å sikre at humanitær hjelp kommer fram, som det gjorde for å stanse bruken av kjemiske våpen, heter det i uttalelsen.

Det som begynte som en folkelig protest mot regimet, har utviklet seg til en borgerkrig med aktører fra hele regionen.

– Millioner av mennesker lever i et helvete, sa Stein Guldbrandsen i Fagforbundets politiske ledelse.

Over to millioner mennesker har

INNSAMLING: Fagforbundet har startet en Syria-stafett til støtte for de mange millioner syriske flyktninger.

flyktet til naboland som Libanon og Tyrkia. I tillegg er over seks millioner på flukt innad i Syria.

Omtanke, solidaritet og samhold Først og fremst – tusen takk for tilliten.

Jeg går til ledervervet med stor ydmykhet og respekt. Jan Davidsen har ledet Fagforbundet i ti år med stor vekst og med stor innflytelse i norsk politikk.

Et samla landsmøte takket på vegne av medlemmene Jan for den enorme innsatsen han har gjort for forbundet – både som tidligere leder i Norsk Kommuneforbund og i Fagforbundet.

Han er en bauta i fagbevegelsen og norsk politikk, og vi er heldige vi som har fått lære av ham. Kanskje kommentatoren i Bergens Tidende, i hans egen by, har oppsummert det han bør huskes for, aller best?

Bergens Tidende skriver at Jan Davidsen har brukt makten for de svakeste arbeidstakerne

4 < Fagbladet 11/2013

som avisa kaller velferdsstatens fotsoldater.

Kommentatoren skriver videre: «I Davidsen har de som står bakerst i køen i arbeidslivet, hatt en mektig og uredd leder som vil løfte dem fram. Det bør vi som samfunn være glade for.»

Jeg vil legge til at dette har bidratt til små forskjeller, noe som er bra for alle.

Fagforbundets grunnmur er sterk og ligger fast. Det vi gjorde for ti år siden da vi etablerte Fagforbundet, var et klokt grep.

Sammen med resten av organisasjonen skal den nyvalgte ledelsen ta forbundet videre i et farvann som vil by på store utfordringer.

Mette Nord, forbundsleder

Den nye regjeringa vil kreve mye av oss alle. Det er våre medlemmer, velferdsstatens arbeidstakere, som vil merke den mørkeblå politikken best. Innbyggerne som har behov for, og stoler på fellesskapets løsninger og sikkerhetsnett, blir taperne.

Allerede etter noen få uker ser vi omrisset av de nye løsningene til Høyre- og Frp-regjeringa. Vi får større ulikheter med skattelette til de rike, og tilbakeslag for likestilling ved redusert fedrekvote og økning i kontantstøtten. I tillegg svekkes arbeidsmiljølovens bestemmelser om midlertidige ansettelser og regulert arbeidstid.

Det er nok å gripe fatt i.

Fagforbundets styrke er medlemmene og de tillitsvalgte på alle nivåer i organisasjonen. Med omtanke, solidaritet og samhold skal vi sammen sikre arbeidstakerne det arbeidslivet og samfunnet de fortjener.

Jeg ser fram til å lede dette arbeidet.

NBM

Responstida må ned

VENTER PÅ DOMMEN: Familien Gazul/Bahadori måtte tilbake i tingretten etter at UNE vedtok et nytt utvisningsvedtak. Nå venter de nok en gang på dommen som kan avgjøre familiens framtid.

– Brannfolk skal ikke gjøre politiets oppgaver, mener Jørn Davidsen, styremedlem i Norsk Brannmannforening.

Han er ikke overrasket over at det var brannmannskapene som måtte pågripe trippeldrapsmannen på Valdres-ekspressen.

– Jeg var på kurs i Sogn og Fjordane nylig, og da var uttrykningstid et tema. Gjennomgangstonen var at politiets responstid er for lang, sier Davidsen.

Det er ingen hemmelighet at brannmannskapene og ambulansen oftest er først på ulykkesstedet utenfor de store byene.

Foto: Titti Brun

– En krenkelse av barnekonvensjonen Hvor tungt veier barnekonvensjonens bestemmelser om barns beste?

Spørsmålet er igjen reist i Oslo tingrett. Nå venter Yalda (12) og familien nok en gang på dommen.

For advokat Arild Humlen og familien Gazul/ Bahadoris støttespillere er svaret veldig enkelt: Barns beste og tilknytning til riket skal og må veie tyngst. For Yalda (12) og de andre rundt 500 lengeværende asylbarna som har fått avslag på asylsøknad, er svaret langt mer komplisert etter familienes møter med Utlendingsnemnda (UNE).

Tilbake til start Familien Gazul/Bahadori var denne måneden tilbake i tingretten i sin kamp for å få bli i Norge, landet som Yalda har vokst opp i. De krever å få kjent utvisningsvedtaket fra UNE ugyldig. Mor, Maria Gazul, er fra Moldova. Far, Abdul Jabar Bahadori, er fra Afghanistan. De frykter varig splittelse av familien dersom de blir utvist.

Familien fikk medhold til å bli i Norge i august i fjor, men UNE anket saken til lagmannsretten.

Bare uker før anken skulle opp, gjorde UNE et nytt vedtak med samme konklusjon – nemlig avslag og utvisning. Dermed rykket den lille familien tilbake til start.

– Skal, ikke bør!

Advokat Arild Humlen brukte store deler av sine prosedyrer i Oslo tingrett til nettopp å gjennomgå barnekonvensjonen, fjorårets storingsmelding

«Barn på flukt» og de siste årenes tolkningstillegg til loven.

– Lovgiverne har brukt skal, ikke bør om hensynet til barnets beste og dets tilknytning til riket, mens bør brukes om innvandringsregulerende hensyn, poengterte han.

UNE mener at det er mulig for familien å søke gjenforening i Moldova, og at far kan søke visum dit. Det er imidlertid usikkert hvordan.

UNE framholder også at familien har løyet om identitet og sosial status. Dette ble tilbakevist av advokat Humlen, som viste til at mors navn skrives forskjellig på russisk og moldovsk og at ekteskapet deres var velsignet av kirken, mens formell registrering var stoppet av myndighetene.

Velkommen i Tromsø Folk i Tromsø har slått ring rundt familien, siden saken deres ble kjent i januar i fjor. En støttegruppe har samlet inn penger til rettssakene, og de fleste lokalpolitikerne stiller seg bak kravet om at de må få bli.

– Denne lille familien er de som har det verst i Tromsø i dag. Jeg har sett dem gå fra jubel til bunnløs fortvilelse. De trenger all den støtten de kan få, sier ordfører Jens Johan Hjort (H).

Eldst og yngst De er hundre år til sammen, eldste og yngste delegat på Fagforbundets landsmøte. Rolf Skirbekk fra Hedmark er 77 år, Malin Frøyna fra Aust-Agder er 23. Malin talte ungdommens sak, mens Rolf fikk pågangsmot av å høre delegatenes iver og vilje til å forsvare velferdsstaten.

334.398

lemmer var med vember. et 4. no d n u rb i Fagfo enn på 623 flere Det er 3 Følg tid i fjor. samme lke på fy en i ditt utvikling EY. D y .ly/UV http://bit

Tekst og foto: OLA TØMMERÅS

Fagbladet 11/2013 < 5

aktuelt

Flertallet på Fagforbundets landsmøte vedtok at de ønsker en internasjonal handelsboikott av Israel.

– Kjernen i konflikten mellom Israel og Palestina er Israels ulovlige okkupasjon av palestinske områder, heter det i en uttalelse fra landsmøtet.

Vil utfordre Civita LO-sekretariatet har bevilget 12 millioner kroner til den nye tanke­ smia Agenda som LO og Fagfor­ bundet skal starte sammen med Arbeiderpartiet og Senterpartiet som motvekt til høyresidas Civita.

Tidligere har investor Trond Mohn gitt 12 millioner til tenketanken.

– Venner døde av forgiftning Akkurat nå behandles saken til tannlegeassistent Bertha Regine Serigstad (73) i Høyesterett.

Foto: Helle Aasand

Boikott Israel

Bakgrunnen er kvikksølvdampen hun og andre tannlegeassistenter ble eksponert for på jobben, og som ga seg utslag i en rekke sykdommer og plager.

Hukommelsestap, konsentrasjonsvansker, slim i lungene, hyppige urinveisinfeksjoner, mage­ problemer, svimmelhet og hodepiner er noen av plagene kvinnene fikk.

Meningsløst

Nei til søndagsåpent

Foto: Geirmund Jor

Et klart flertall av den norske befolkningen er imot søndagsåpne butikker, viser en undersøkelse Ipsos MMI har gjort for Dagbladet. 58 prosent er imot søndagsåpne butikker, 26 prosent er for, resten har ingen mening om saken.

Bertha Regine Serigstad har kjempet i seks år, helt siden legen utredet henne første gang og fant skadene fra kvikksølvdampen. Underveis har hun mistet venner.

– De døde av forgiftningen, og jeg syns det er meningsløst at jeg må helt til Høyesterett. Jeg er trett. Samtidig er jeg tøff – jeg må få lov å si det.

Det er sterkt at jeg har kommet så langt, mener Serigstad.

LANG KAMP: Jeg syns det er meningsløst at jeg må helt til Høyesterett for å få denne saken avgjort, sier Serigstad.

Tvert nei

Viktig prinsippsak

Da Bertha Regine Serigstad gikk til Nav første gang for å få erstatning for yrkessykdom, fikk hun tvert nei. Det gikk ikke an å konstatere at hun hadde en yrkessykdom, mente de, på tross av at en nesten samlet medisinsk ekspertise sa seg enig i sammenhengen mellom kvikksølv­ damp og tannlegeassistentenes plager.

– Staten mener plagene til tannlegeassisten­ tene er for diffuse og ikke kan regnes som en yrkessykdom. De legger seg på en veldig streng praksis for yrkessykdommer, mener forbundsadvokat Anne Gry Rønning-Aaby, som represen­

Fra før er saken behandlet både i trygderetten og i Gulating lagmannsrett. I førstnevnte instans tapte den tidligere tannlegeassistenten. I lag­mannsretten fikk hun derimot gjennomslag.

Dersom tannlegeassistentene vinner, er det ventet at dette kan slå ut positivt også for andre grupper, for eksempel personer som har fått lungesykdommer, kols og astma i arbeidslivet.

Fem høyesterettsdommere avgjør nå utfallet i saken. Dommen er ventet i begynnelsen av desember.

terer Fagforbundet og kjemper tannlegeassisten­ tenes sak, både i og utenfor rettssalene.

Tekst: Vegard Velle

Partssamarbeid Utvikling og endring i kommunene må skje gjennom å involvere ansatte og innbyggere.

– Samarbeid mellom politikere, ansatte og arbeidsgivere er den eneste arbeidsmetoden som tar på alvor de ansattes kompetanse, sa leder for omstillingsenheten i Fagforbundet, Anne Grethe Krogh, under lanseringen av boka Partssam­ arbeid skrevet av Knut Stranden, styreleder i stiftelsen Imtec.

6 < Fagbladet 11/2013

Frykter politiet Asylfamilier med endelig avslag ønsker seg en rask og tydelig avklaring av sin situasjon. Ellers går det ut over både voksne og barn, viser en ny rapport som Fafo har lagt fram i samarbeid med Redd Barna.

Angsten for å bli uttransportert, for at politiet skal komme en grytidlig morgen og sette dem på et fly tilbake til hjemlandet, er stor.

Lønnsfesten fortsetter Lønna til de ansatte i bank og forsikring økte med 6,3 prosent fra i september i fjor til september i år.

Gjennomsnittlig månedslønn for ansatte i full stilling var 54.300 kroner i september 2013, ifølge Statistisk sentralbyrå. Månedslønna til admi­ni-­ strerende direktører økte med 10,1 prosent, fra i snitt 125.400 kroner i 2012 til 138.100 kroner i 2013.

Foto: Per Flakstad

Hva var den viktigste saken for deg på landsmøtet?

TILBAKESKRITT: – Regjeringens budsjett forslag er et tilbakeskritt for både arbeidsfolk, arbeidsløse og likestillingskampen, mener Jan Davidsen og Mette Nord.

Skuffet over budsjettforliket Fagforbundet er skuffet over blant annet velferds- og familiepolitikken til den nye regjeringen.

Foto: Simen Aker Grimsrud

– KrF og Venstre gikk god for et regjeringsskifte uten å stille krav. De er bundet på hender og føtter, og nå betaler de prisen, mener Fagforbundets nye leder, Mette Nord.

Hun trekker fram familie- og velferdspolitikken og miljøpolitikken som områder forbundet er skuffet over.

– Regjeringens økning av kontantstøtten er et tilbakeskritt i likestillingskampen og kan slå uheldig ut i integreringsarbeidet. De kutter 340 millioner kroner til barnehagene fordi de øker kontantstøtten. Det er galt å subsidiere kvinner for å bli hjemme, vi trenger dem i arbeidslivet. Økt kontantstøtte bidrar til at de barna som har størst behov for å gå i barnehagene, ikke går der, sier Mette Nord.

Merethe K. Hoel, Seksjon helse og sosial, Arendal – Videreføring av godt fagforeningsarbeid inn i organisasjonen og yrkesstolthet. At de yrkesfaglige innenfor Seksjon helse og sosial har fått markert seg de neste fire årene.

Kritisk til arbeidslivspolitikken Fagforbundet mener arbeidsmiljøpolitikken til regjeringen går i feil retning.

– En satsing på enmannsforetak der den enkelte står uten vern av arbeidsmiljøloven, lønns- og pensjonsrettigheter, er usosial. Det kan innebære en betydelig risiko for at kommunene ikke greier å levere tjenestene fordi folk ikke er ansatt og kan velge å si nei til oppgavene, sier Nord.

De rikeste får mest Mette Nord mener at høyinntektsgruppene blir vinnerne, og frykter at lavere skatter vil ramme velferdstjenestene. Hun peker blant annet på at regjeringen ikke vil redusere foreldrebetalingen i barnehager, ikke vil ha to barnehageopptak i året og går bort fra den rødgrønne regjeringens utvidelse av studiestøtten til å gjelde 11 måneder.

Tekst: Simen Aker Grimsrud

Første innvandrer i forbundsstyret Eddie Whyte vokste opp i et konfliktfylt Belfast i Nord-Irland. Nå er han valgt som den første innvandreren i forbundsstyret.

Han har vært tillitsvalgt i 20 år, og har hatt en klar og tydelig stemme og et brennende hjerte for de svake. Han var

med på å starte Fagforbundets nettverk for tillitsvalgte med minoritetsbakgrunn.

På landsmøtet fikk Eddie Whyte flertall for forslaget om en moderat kvotering av personer med minoritetsSAG bakgrunn til verv i Fagforbundet.

Helén Tangen, Seksjon kontor og administrasjon, Oslo – Hele stillinger for kvinner og lik lønn for likt arbeid, og rett og mulighet for videre- og etterutdanning, uansett hva du har i bunn.

Per Johan Grønlie, Seksjon kontor og administrasjon, Østre-Toten – Å være med på å bygge opp solidaritets- og fagforeningsarbeid er viktig for meg. Dessuten er jeg opptatt av at realkompetanse settes større pris på.

Fagbladet 11/2013 < 7

Landsmøtet 2013

Fagforbundet har fått sin første kvinnelige leder. På høy tid i et forbund der fire av fem medlemmer er kvinner, vil mange mene.

Tekst: SIDSEL HJELME Foto: JAN LILLEHAMRE

tar forbundet inn i framtida E

t enstemmig landsmøte stemte fram Mette Nord til ny forbundsleder. Hjelpepleieren fra Porsgrunn skal nå fylle skoene etter den berømte brannmannen fra Bergen.

– Hvilke egenskaper har du som gjør deg egnet til å ta Fagforbundets 334.000 medlemmer inn i framtida?

– Jeg har evne til brobygging og til å motivere.

Det er viktig å tenke framover.

Mørkeblått bakteppe Det siste året har Mette Nord hatt permisjon fra vervet som nestleder mens hun har vært statssekretær ved Statsministerens kontor. Nå har nye krefter inntatt regjeringskontorene, men erfaringene derfra vil utvilsomt være god å ha med seg når hun nå skal lede Fagforbundet inn i ei ny tid.

– Når vi ser hva de mørkeblå har signalisert innenfor områder som påvirker våre medlemmer, vet vi at vi går tøffe tider i møte.

– De kaller det en oppmykning. Men for mange av våre medlemmer betyr det en forverring både når det gjelder mulighetene for midlertidige ansettelser og arbeidstidsordninger, som i praksis betyr at folk skal jobbe lengre arbeidsdager uten overtidsbetaling.

Milepæler i vente Med de rødgrønne i regjering har Fagforbundet hatt tette bånd til sentralmakta. Å få sine allierte 8 < Fagbladet 11/2013

tilbake i regjering ved neste valg er også en oppgave Mette Nord vil legge trøkk på.

– Kommunevalget i 2015 blir en milepæl.

Vi må jobbe for en politikk som kan redusere sosiale forskjeller og som er basert på fellesløsninger. Oppsplitting av tjenester ved utleie eller salg gjør at samfunnet samtidig gir fra seg muligheten for å løse oppgavene sammen.

– Du har store sko som skal fylles etter Jan Davidsen?

– Jeg har stor respekt for det arbeidet han har lagt ned, og er ydmyk overfor oppgaven. Jeg skal gjøre mitt ytterste for at det nye teamet skal bringe Fagforbundet videre i samme ånd.

Tydelig på likestilling – Hvilken betydning har det at Fagforbundet nå får sin første kvinnelige leder?

– At et forbund med nær 80 prosent kvinnelige medlemmer har fått en kvinnelig leder, har selvsagt en viktig symbolsk betydning. Det signaliserer at vi vil være tydelige på likestillingspolitikk, sier Mette Nord og påpeker at den mørkeblå regjeringen har startet en reversering av likestillingspolitikken.

– Hva er det første du griper fatt i som nyvalgt leder i Fagforbundet?

– Oppgavene står i kø. Vi er mange nye i arbeidsutvalget, og det første er å fordele arbeidsoppgavene. Så blir det å følge opp vedtakene fra landsmøtet, og deretter står et viktig tariffoppgjør for døra.

<

Vi må jobbe for en politikk som kan redusere sosiale forskjeller og som er basert på fellesløsninger.

en

ks

nd

o:

t Fo

Isa

Tro

Landsmøtedelegatene sto rake i ryggen da 40 faner ble båret inn til tonene av Internasjonalen.

Sangkulturen står fortsatt sterkt i Fagforbundet.

På scena sto Sosialistisk kor og sang Internasjonalen. I salen hadde delegatene reist seg og sang med. Det var et mektig syn da to fanebærere fra hvert fylke marsjerte inn i salen på Folkets hus.

Det ble et sterkt øyeblikk for mange.

– I motsetning til fagbevegelsen i mange land har vi klart å holde på sangtradisjonen. Vi er et

Foto: Per Flakstad

en meKtIG LandsmøteÅPnInG

av verdens beste forbund på sang, sier Dag Christiansen.

Han er en av fem ildsjeler i Fagforbundets allsanggruppe. Hver dag fikk gruppa delegatene med seg i allsangen.

– Hvilke sanger kommer dere ikke utenom?

– Ta hverandre i handa og hold og Syng høyt, kamerater av Stein Ove Berg, er selvskrevne.

Christiansen mener sang er viktig for identiteten og samholdet.

Fagbladet 11/2013 < 9

Landsmøtet 2013

Nyvalgt nestleder Odd-Haldgeir Larsen i debatten om egen organisasjon.

«Det er lettere i livet når man er enig med Fagfor­ bundet.»

Ap-leder Jens Stoltenberg

«De som er enige i det vi nå er blitt enige om, forhol­ der seg i ro.»

ordet om Line Tollefsen fra dirigentb rammet. voteringen over handlingsprog

«Jeg kommer fra et mannsdominert yrke, jeg er aldri blitt tilbudt del­ tidsjobb.»

Tidligere forbundsleder Jan Davidsen

og «Kompetente trygge arbeids­ tig takere er et vik va­ våpen mot pri ent­ tisering av off lige tjenester.Se» ksjon kontor

Trond Finstad, ministrasjon og ad

10 < Fagbladet 11/2013

Fire nye i toppledelsen Den politiske ledelsen i Fagforbundet fikk en omfattende utskiftning på landsmøtet. I tillegg til Jan Davidsen som hadde sagt nei til gjenvalg, trakk også nestleder Geir Mosti og seksjonslederne Kjellfrid T. Blakstad og Gerd Eva Volden seg.

Nye i toppledelsen er nestleder Sissel M. Skoghaug fra Troms, Roger Heimli fra Hordaland og seksjonslederne Raymond Turøy (helse og sosial) og Britt Silseth (kontor og administrasjon).

Hovedkasserer Elin Veimo og AU-medlem Jan Helge Gulbrandsen ble gjenvalgt. Odd Haldgeir Larsen avanserte til nestleder. Fra før er seksjons­ lederne Stein Guldbrandsen (samferdsel og teknisk) og Mette Henriksen Aas (kirke, kultur og oppvekst) valgt av sine seksjoner.

Rødstrømper til abortkamp Med Sara Bell i front stilte mange delegater i røde strømper på landsmøtets første dag.

De vil slå tilbake regjeringens forsøk på å innskrenke retten til fri abort.

– De røde strømpene er en protest mot sittende regjering, sier Sara Bell, leder i Fagforbundet Bergen, og initiativtaker til rødstrømpeaksjonen.

Etter snart 40 år med selvbestemt abort, har norske kvinner blitt kastet ut i ny abortkamp. ­Regjeringsforliket mellom Høyre, Frp og KrF innebærer at fastleger som av moralske eller ­religiøse grunner er mot abort, skal kunne reservere seg mot å veilede kvinner i abortspørsmål.

– Dette handler ikke om enkeltlegers samvittighet. Dette er ultrakonservative krefter fra et lite, kristent miljø som krever makt over kvinners valg, sier Sara Bell.

– Hvis store grupper av fastleger vil ha ned antallet aborter, må de jobbe med prevensjonsforebygging. Reservasjonsrett vil ramme de mest sårbare kvinnene – kvinner som sliter med rus,

Foto: Sidsel Hjelme

«Tatt på senga i seks måneder, det høres jo greit ut, det.»

KAMPKLARE: Mange delegater stilte i røde strømper for å markere motstand mot legers reservasjonsrett i abortsaken.

som er lettere psykisk utviklingshemmet, eller usikre kvinner som stoler på at leger tar imot og veileder dem på beste måte.

– Det er en ufattelig provokasjon, og jeg oppfordrer til å beholde rødstrømpene på og bruke dem så lenge Solberg-regjeringen sitter ved makta, sier Sara Bell.

SH.

Får støtte fra Fagforbundet • Norsk Folkehjelp/Palestina 19,5 millioner kroner.

• Nødhjelpsstafett til syriske flyktninger 200.000.

• Stiftelsen Sabona, grasrotprosjekt i Zimbabwe 100.000.

• Helsesenter for papirløse i regi av Røde Kors og Kirkens Bymisjon 50.000.

• Natur og Ungdoms prosjekt Grønt spa’tak kr 50.000.

• Norges Bygdeungdomslag kr 50.000.

• Skedsmo kulturskole 15.000.

• I tillegg fanget 223 landsmøtedeltakere 80 640 kroner til Fagforbundets barneby i Sparebank1 sin «sparedusj».

Foto: Trond Isaksen

Eva Sætrum er delegat på landsmøtet til og en tur til Murmansk. Men hun ble overbeFagforbundet takket være flaks og god vist, og fikk sin første cellekur ei uke senere. kreftbehandling.

Hun husker ikke hvor mange cellekurer hun fikk, men hun fikk stikninger i føttene. Da – Jeg prøvde bunaden, men jeg svømte i den, hun også fikk vondt i hendene, ble det slutt smiler Eva Sætrum (68), 20 kilo lettere enn på på den behandlinga. Fra mai til juli fikk hun i forrige landsmøte. stedet daglig strålebehandling. I august var hun Eva Sætrum fra Hasvik i Finmark er kanskje tilbake på jobb. den av delegatene som er aller mest takknem– Hendene er smertefrie, men stikkingen i lig for å være til stede. For ett år siden trodde føttene må jeg leve med, hun ikke hun ville leve fram forteller hun. Men gjør det til landsmøtet, og enda mindre klart at for henne er det en være til stede. bagatell.

– Jeg har vært utrolig heldig, sier hun.

Lært mye For det var helt tilfeldig at – Jeg har lært mye. Når du den hissige brystkreften ble har vært gjennom en slik oppdaget. Som hjerteoperert prosess, skjønner du hva svarte Eva ja til å være med i et som er viktig, sier hun etter prosjekt som medførte at hjertet å ha fjernet ett bryst og ble scannet.

FRISK IOGJEN: – Jeg trodde ikke jeg femten lymfekjertler.

– Dagen etter undersøkelsen skulle leve lenge nok til å oppleve landsmøtet, sier Eva Sætrum.

Bagateller er ikke lenger fikk jeg vite at hjertet var fint. noe å bry seg om. For Det var også lungene og skjeleteksempel takket hun nei til brystprotese. tet. Men det var en kul i brystet, ble jeg fortalt.

– I min alder lever jeg godt uten begge brystene. Jeg sa de heller kunne bruke pengene Forstod ikke beskjeden på forskning.

Legen på Universitetssykehuset i Nord-Norge Men landsmøtet i Fagforbundet er ingen sa hun måtte behandles, men den alvorlige beubetydelighet. skjeden gikk ikke helt inn. For lederen av Sek– Nei, det er viktig. Jeg er så glad for å være sjon helse og sosial i Finnmark hadde ikke tid her, sier hun med tyngde. til det. På hennes program stod både en fagdag KES

91 av Fagforbundets medlemmer har gitt delegatene en kunstpause på vei inn og ut av landsmøtesalen.

250 kunsthåndverk preget inngangen i Folkets hus i Oslo. Hege Enersen Birkelands sjøhest hilser delegatene, mens Trine Schønbergs tankefulle unge mann tvinger alle til å tenke over egne fordommer. Mange lar blikket hvile på Foto: Titti Brun

På landsmøtet mot alle odds

Kreative medlemmer

de blå viddene som Grethe Berg Pedersen har malt.

Kunsthåndverket kommer fra hele landet. Kreative medlemmer har sendt inn smykker og treskjæringer, dikt og foto, glass- og keramikkarbeider.

I pausene kunne delegatene kikke på oljemalerier, mosaikk-, kniv- og vev­ arbeid.

– Det er flott å se alle kunstuttrykkene. Jeg er så stolt av medlemmene, sier Signe Solhaug som har ansvaret for TB utstillingen.

Fagbladet 11/2013 < 11

<

Landsmøtet 2013

– Nå må vi se framover – Den nye regjeringen har rukket å bryte utrolig mange løfter på kort tid. Det kaller jeg gjennomføringskraft, sa Jens Stoltenberg i sin tale til Fagforbundets landsmøte.

Valgnederlaget i september er historie – nå er det viktig å se framover, påpeker Stoltenberg, som ser positive signaler allerede: – Høyre har ikke den framgangen de normalt ville hatt etter å ha vunnet valg. Derimot går Ap fram på meningsmålingene, sa Stoltenberg.

Streik om nødvendig LO-leder Gerd Kristiansen hilste landsmøtet med å si at fagbevegelsen om nødvendig vil bruke muskler mot den nye Høyre/Frp-regjeringen.

Hun listet opp alle angrepene de mørkeblå har kommet med i løpet av kort tid ved makten.

– Jeg står ikke og truer med streik. Vi vil ikke ha krig for krigens skyld. Men blir det nødvendig, vil vi bruke vårt sterkeste våpen, sa hun.

– Det er Erna Solberg som bestemmer hva slags

GLIMT I ØYET: Både Jan Davidsen og Jens Stoltenberg engasjerte lydhøre og entusiastiske landsmøtedelegater.

konfliktnivå vi skal ha i arbeidslivet. Vi vil kjempe mot deres politikk når den går på tvers av LOmedlemmenes interesser, sa Kristiansen.

Holdt hilsningstaler SV-leder Audun Lysbakken og Sp-leder Liv Signe Navarsete trakk fram Fagforbundets betydning for den rødgrønne regjeringen og at de ønsker å fortsette samarbeidet med forbundet.

VeV

Dette skal Fagforbundet jobbe for – Hvis vi klarer å ta med oss entusiasmen fra dette landsmøtet, er jeg overbevist om at vi skal få til mye bra, sa leder Mette Nord da hun avsluttet landsmøtet.

Dette er noen sakene forbundet skal jobbe for i de neste fire årene:

Arbeidsmiljø

Tariffpolitikk

• Helse- og sosialsektoren skal være offentlig fi nansiert og drevet.

• Tannhelse innarbeides i den totale helsetjenesten.

• Avgifter, gebyrer og egenandeler på velferdstjenester fjernes.

• Lovfestet rett til full stilling.

• Lønn skal avtales i sentrale forhandlinger.

• Privatisering og konkurranseutsetting skal ikke svekke medlemmenes lønns-, pensjons- og arbeidsvilkår.

• Opparbeidede rettigheter i arbeidsmiljøloven forsvares, videreføres og styrkes.

• Lovfeste bedriftshelsetjeneste for alle arbeidstakere.

Velferd

Oppvekst

Likestilling og inkludering • Likelønn mellom manns- og kvinnedominerte yrker.

• Fjerne kontantstøtteordningen.

• Belastningslidelser skal gi rett til yrkesskadeerstatning.

Livslang læring og yrkesfaglig utvikling • Stipend og studielån fra Lånekassa skal utbetales for elleve av årets måneder.

• Fagopplæring i arbeidslivet styrkes, og retten til lærlingplass lovfestes.

• Bedrifter som utfører oppdrag for det offentlige, skal være godkjente opplæringsbedrifter.

• Forsvare, styrke og utvikle den offentlige fellesskolen.

• Lovfestet rett til gratis skolefritidsordning og barnehage for alle.

Kvalitet på offentlige tjenester • Arbeidstakerorganisasjonene skal involveres for å sikre trepartssamarbeidet.

• Styringsmodeller fra privat næringsliv skal ikke brukes i offentlig tjenesteyting.

Kulturelt mangfold • Retten til kultur sikres i Grunnloven.

• Gratis kulturskole i alle kommuner.w

Du finner hele prinsipp- og handlingsprogrammet på fagforbundet.no

12 < Fagbladet 11/2013

Hva har gjort mest inntrykk på landsmøtet?

Torill Engeland (52), Hamar Stoltenbergs tale, der han inspirerte oss alle sammen til å stå på og jobbe videre for å snu valgnederlaget i høst til seier ved kommunevalget i 2015.

Jørgen Jarl (35), Sarpsborg Dette er et historisk møte der en bauta i fagbevegelsen går av og blir erstattet av en ny, fl ott leder. Også bra at forbundet er solidariske med folk som har det vanskelig i andre deler av verden.

Tatjana Bozinovski (44), Sandefjord Å høre Stoltenbergs innledning og valg av ny leder. Det blir noe annet når du får være til stede og oppleve det.

Terje Holmedal, 60 år, Langevåg Åpningen og minnetalen. To av våre tillitsvalgte i Møre og Romsdal ble nevnt spesielt, en av dem ble drept på Utøya og den andre på en tillitsvalgtsamling.

Det gjorde sterkt inntrykk.

Antonella Vidal, 29 år, Balestrand At Fagforbundet har så stort hjerte. Jeg var ikke forberedt på at jeg skulle bli så rørt, for eksempel under åpningen og da prosjektet i Zimbabwe fi kk støtte.

Spar 5000,når du Skal Selge boligen

Som medlem av et LO-forbund får du gode medlemsfordeler.

Gjennom LOfavør kan du nå spare 5000,- når du skal selge boligen din.

Vår samarbeidspartner EiendomsMegler 1 har kontorer over hele landet. Du kan derfor føle deg trygg på at du får en dyktig megler som kjenner området hvor du skal selge.

Ring EiendomsMegler 1 for å høre mer: tlf. 800 34 363

Fagbladet 11/2013 < 13

Vant etter

Etter sju rettssaker, har hjelpepleier Dagny Gjøse fått yrkesskadeerstatning. – Jeg tror nesten ikke at det er sant, sier hun, sliten, men lykkelig på vei hjem etter nattvakt.

Tekst: TITTI BRUN Foto: JAN-INGE HAGA

G

jøses

seier er viktig for alle som jobber i helse og omsorg. Men veien har vært lang og hard. I rettssak etter rettssak har hun måttet forklare seg om det sekundet da ­jobben ødela helsa. Utallige ganger har hun ønsket å gi opp.

– Er du ikke organisert, har du ikke nubb­ sjanse til å gå til rettssak, verken økonomisk eller ork til å stå i det psykisk. Uten støtten

14 < Fagbladet 11/2013

fra Fagforbundets advokat, de tillitsvalgte og kolleger, hadde jeg ikke orket. Alle som har vært i en rettssak, vet at det tar enormt med energi. Det trøstet litt da en av dommerne sa at han en gang hadde vært vitne i en sak, og han opplevde selv dét som en stor belastning, sier Gjøse med et smil. Åtte års mareritt er endelig over.

– Det er så fantastisk. Nå kan jeg endelig få ro, sier hun.

Farlig nattvakt Gjøse hadde vært skadefri i 25 år da ett fatalt løft av en 130 kilos pasient, på en ekstra stres­ set nattvakt, gjorde henne ufør. Det var i 2005.

Siden har Fagforbundets advokat og tillits­ valgte fulgt henne gjennom sju rettssaker, til det endelig ble et rettsforlik i oktober. Gjøse får 83 prosent av erstatningskravet. Motpar­ ten må dessuten betale saksomkostningene.

Saken vil være viktig også for andre som søker arbeidsskadeerstatning.

– Det er helt galt at helsearbeidere ikke skal få erstatning på samme måte som i manns­ yrker. Det går ikke an å si at alt er normal­ arbeidsdag. Plutselig er vi i situasjoner, der vi ikke rekker å tenke – vi må bare handle og hjelpe. Vi kan ikke la en pasient som f­ aller, bli

åtte år

Dette er saken • I et rettsforlik i Borgarting lagmannsrett har hjelpepleier Dagny Gjøse fått yrkesskadeerstatning av Gjensidige, som tilsvarer 83 prosent av det opprinnelige kravet. Forsikringsselskapet skal også betale alle saksomkostninger.

• Gjøse fikk en alvorlig arbeidsskade på en nattvakt i 2005. Saken måtte sju runder i retten før en enstemmig dom i tingretten i fjor ga medhold i at hun hadde rett til yrkesskadeerstatning.

• Tingrettsdommen er banebrytende fordi den er den første der det åpnes for at en helsearbeider får erstatning, den setter grenser for hva som er normalt

arbeid for helse- og omsorgsyrkene.

• Dommen sa at løft av mennesker er forskjellig fra gang til gang. Dessuten kunne ikke Gjøse velge bort arbeidsoppgaven. Hun måtte løfte den 130 kilos store pasienten på naboavdelingen. Hun måtte også løpe da alarmen ble utløst av en nyoperert, dement pasient. Hun var nemlig alene nattvakt på sin avdeling. Denne natta var så spesiell at retten ikke frikjenner arbeidsgiver for erstatningsansvar.

• Gjensidige anket denne dommen, men har nå snudd og inngått et rettforlik.

Ny lov om arbeidsskader «Er du ikke ­organisert, har du ikke nubbsjanse til å gå til rettssak, verken økonomisk eller ork til å stå i det psykisk.»

Fagforbundet har i årevis arbeidet aktivt for at typiske skader i forbindelse med tunge løft og belastningslidelser skal regnes som yrkesskader.

Nesten 90 prosent av alle yrkesskadeerstatninger utbetales til menn, fordi lovverket bygger på menns skade- og sykdomshistorie fra industrien. Kvinner i omsorgsyrker er ekskludert.

I forslaget til den nye loven om arbeidsskader påpeker Arbeidsdepartementet denne diskrimineringen av skader på typiske kvinnearbeidsplasser. Likevel er ikke belastningslidelser foreslått inn på lista over yrkesskader.

Den forrige regjeringen startet behandlingen av Arbeidsdepartementets forslag til den nye loven om arbeidsskader. Nå er det opp til den nye regjeringen om lovforslaget skal likestille skader på typiske kvinnearbeidsplasser med skader i tradisjonelle mannsyrker.

Hjelpepleier Dagny Gjøse

liggende. Vi tar tak og løfter. Da kan ulykker skje, enten du er helsearbeider eller tømrer.

Selvfølgelig er dette en arbeidsskade, sier Gjøse.

Endret bemanning Kolleger og ledere på Rovik bo- og alders­ senter i Sandnes er fornøyd med at Dagny Gjøse har fått gjennomslag. Avdelingssyke­ pleier Jadwiga Rojewski ser at saken kan få betydning for mange som kommer ut for en ulykke. På Rovik er bemanningen på natt endret, og det er skaffet flere hjelpemidler.

– For å forebygge både ulykker og belast­ ningsskader, er det viktig at også de unge ­benytter gode løfteteknikker og hjelpemidler, påpeker Jadwiga Rojewski.

STØTTE: Dagnys sak har ført til økt bemanning og flere hjelpemidler, sier avdelings­ sykepleier Jadwiga Rojewski.

Fagbladet 11/2013 < 15

Foto: Ola Tømmerås

Kutt, kutt og atter

Ansatte i Kommune-Norge frykter for jobbene sine når rådmenn over hele landet legger fram sine stramme budsjettforslag. Den årvisse beskjeden er: Vi må kutte.

Tekst: OLA tØMMErÅs, NiNA BErGGrEN MONsEN, PEr FLAkstAD

S

elv om norske kommuner har fått betydelig mer i frie inntekter de siste åtte årene, betegner de fleste rådmenn økonomien som stram. Hvert eneste år tar de på seg en bekymret mine og leverer en liste med kutt og nedleggelser som lokalpolitikerne må ta stilling til før budsjettene vedtas i desember.

Mens politikerne forsøker å finne penger til sine hjertebarn blant budsjettpostene, går de ansatte rundt og bekymrer seg – både for egne jobber og for kvaliteten på tjenestene og tilbudet til innbyggerne.

På’n igjen i Moss Moss er en av kommunene der det er varslet dramatiske nedskjæringer som kommunestyret skal behandle i sitt budsjettmøte 9. desember.

Det er få måneder siden forrige nedskjæring og kutt av årsverk i pleie- og omsorgssektoren.

Nå er det på’n igjen. Rådmannen har lagt fram 16 < Fagbladet 11/2013

et budsjettforslag med brutale kutt. Byens tre sykehjem skal alene spare inn 20 millioner kroner.

Overforbruket for pleie og omsorg var i fjor på 35 millioner; hittil i år har det nådd 30 millioner kroner. Alle forsøk på innsparinger har så langt blitt etterfulgt av ytterligere overskridelser.

Bekymret for ansatte – Vi er bekymret, først og fremst for de ansatte.

Folk er slitne nå, sier hovedtillitsvalgt Frank Bergflødt i Fagforbundet Moss og Våler.

– Legg symbolpolitikk som redusert eiendomsskatt og fritt brukervalg til side. Det er oppfordringen fra Arbeiderpartiets Tomas Colin Archer. Han mener Høyre/Frp-ledelsen har mistet styringen. De borgerlige mener på sin side at overskridelsene i sektoren har pågått i flere år.

– Øk heller grunnbemanningen Bergflødt har liten tro på at tiltakene i budsjettforslaget vil gi så store innsparinger som ledelsen håper.

– Dette er i beste fall kreativ matematikk.

I tillegg er nedbemanningen som ikke ble gjennomført forrige gang, regnet inn som en ekstra ressurs for å unngå vikarbruk. Det tas ikke hensyn til at det faktisk er færre enn tidligere på jobb, sier Bergflødt.

Hans forslag for å få sektoren på rett kjøl igjen, er å øke grunnbemanningen. I dag bruker Moss titalls millioner på vikarhjelp.

<

MÅ sPArE MiLLiONEr: Det er uro og bekymring på de tre sykehjemmene i Moss. – Folk er slitne allerede før dette starter, sier hovedtillitsvalgt Frank Bergflødt.

Kraftige kutt i Halden

Foto: Per Flakstad

Halden er av flere blitt betegnet som en av landets mest skakk­kj­ørte kommuner. Da rådmann Gudrun Haabeth Grindaker la fram sitt første budsjettforslag i november, skrev hun at nedbemanning er helt nødvendig.

Det må spares over hundre millioner kroner, og det legges opp til færre sykehjemsplasser, økt eiendomsskatt og at ansatte må bli mer effektive.

– Rådmannens budsjettforslag raserer sentrale støttefunksjoner og kutt i forebyggende tiltak og viser mangel på langsiktighet og kontinuitet.

Dette kommer til å koste mye på sikt, sier hovedtillitsvalgt og leder i Fagforbundet Halden og Aremark, Kirsti Rørmyr.

Alle fagforeningene, på tvers av hovedsammenslutningene, har sendt en felles og sterkt kritisk uttalelse til budsjettforslaget der det blant annet heter at en kommune med anstrengt økonomi må prioritere lovpålagte oppgaver framfor andre aktiviteter som de mener kommunen bruker penger på.

– Rådmannens budsjettforslag er rett og slett ikke gjennomførbart, sier Rørmyr.

kritisk: – Budsjettforslaget lar seg ikke gjennomføre, mener Kirsti Rørmyr i Fagforbundet.

Fagbladet 11/2013 < 17

– Opprydning må til I vår ble det foreslått å kutte 38 årsverk. Da gikk Fagforbundet Moss gjennom arbeidslister på samtlige sykehjem. De kunne dokumentere at det allerede ble kjøpt inn vikartjenester tilsvarende 210 årsverk. Da framstod det for de fleste som absurd å kutte i faste stillinger.

– I Moss har vi allerede deltidsarbeidende som jobber hundre prosent eller mer. Vi jobber med å få reelle stillinger til et titalls medlemmer, og dette burde det vært ryddet opp i for lenge siden, og vi forlanger at det må gjøres før eventuelle nedskjæringer, sier Bergflødt.

Den delen av inntektsveksten som kommunene skal bruke på å gi flere innbyggere gode tjenester, dekker så vidt de økte utgiftene dette medfører, ifølge Kommunenes interesseorganisasjon KS. – I den grad kommunene har fått økte inntekter, har den også fått økte utgifter, sier sjeføkonomi i KS, Per Richard Johansen, som svar på hvorfor pengene aldri strekker helt til i kommunene.

Netto driftsresultat har ligget om lag uendret i kommunene de siste årene.

Den rødgrønne regjeringen sørget for at nye kommunale satsinger ble fulgt opp av nye penger. Men et begrenset handlingsrom gjør at kommunepolitikerne likevel må prioritere knallhardt.

Realveksten i kommunesektorens frie inntekter de siste årene har i stor grad gått med til å dekke økende pensjonskostnader, aldring i befolkningen og høy befolkningsvekst.

– Veksten har altså ikke gitt økt handlingsrom for kommunepolitikerne, sier Johansen.

Veksten i tjenestetilbudet øker først og fremst på grunn av rekordhøy befolkningsvekst på grunn av høy arbeidsinnvandring.

I regjeringens budsjettforslag er kommunenes frie inntekter økt med 280 millioner i forhold til Stoltenberg-regjeringens, opp til 5,48 milliarder totalt.

Foto: Johnny Syversen, KS

Endrer sektoren Ordfører Tage Pettersen (H) sier til Fagbladet at han er enig med Fagforbundet i at det beste er faste stillinger, selv om Moss i dag bruker enorme beløp på variabel lønn.

– Jeg registrerer at rådmannen og tillitsvalgte har hver sin fasit i forhold til hvor stor grunnbemanningen egentlig er, men ingen er uenig i at faste stillinger er best, sier han.

Han viser til at det er arbeidsrutiner og ­arbeidsformer som først og fremst må endres i sektoren. Ifølge Pettersen har kommunen hatt et overforbruk i sektoren i mange år med vekslende farge på politisk ledelse.

– Det har vært en kultur for bare å bevilge penger. Politikere har ikke stilt spørsmål ved overforbruket, men nå har vi rett og slett ikke råd til dette lenger, mener han.

– Større inntekt dekker bare så vidt utgiftene

Per Richard Johansen, sjeføkonom i KS.

Helge Eide, områdedirektør for interesse­ politikk i KS kaller dette en videreføring av mulighetene for kommunene til å fortsette slik de gjør i dag. Han understreker samtidig at dette er bildet for et samlet KommuneNorge og at det kan være farlig å generalisere.

– Statsbudsjettet vil ha ulike virkninger ut ifra kommunenes velferdstilbud. I mange kommuner kan det bli innstramninger på noen områder for å gi plass både til nye prioriteringer og til nærmest tvungen utgiftsvekst, sier Eide.

Mange frykter for jobbene i Rana – Dette er det verste budsjettet jeg har vært med på å jobbe i forhold til, sier hovedtillitsvalgt og leder i Fagforbundet Rana, Siw Østerdal, om årets budsjett­ forslag.

Kommunen må spare inn rundt 150 millioner kroner over en fire­ årsperiode, og allerede på bud-

18 < Fagbladet 11/2013

sjettet for 2014 må driften kuttes med mellom 40 og 60 millioner.

– I en slik situasjon er jeg redd for jobbene. Rana har et politisk flertall som åpner for at flere av de kommunale tjenestene kan konkurranseutsettes og privatiseres. Vi har renholdere og driftsteknikere som er engstelige.

Østerdal kritiserer også ordfører Kai Henriksen (H), som avdramatiserer situasjonen og kaller neste års budsjettforslag for en justering av driften.

– Hvis ansatte må gå fra jobbene sine, vil jeg ikke akkurat kalle det «en justering», sier Siw Østerdal.

Foto: Per Flakstad

– Enkelte steder utgjør vikarlønn en firedel av lønnsutgiftene. Lav grunnbemanning med stor bruk av innleide vikarer fordyrer driften, mener han.

ALVORLIG: – Jeg vil ikke akkurat kalle det en justering av driften hvis ansatte må gå fra jobbene sine, sier Siw Østerdal i Fagforbundet Rana.

Oppgradert bestselger!

Sirkulasjonsstimulator

ØK BLODSIRKULASJONEN I BEN OG FØTTER!

Medisinsk godkjent

Medisinsk godkjent apparat som brukes av tusenvis av nordmenn hver dag.

Milde elektriske impulser stimulerer blodsirkulasjonen i ben og føtter.

Resultatet er at føttene og leggmusklene utvider og trekker seg sammen på samme måte som å gå en lang tur.

Meget enkel i bruk, i valgfri stilling.

Behandlingen gjøres sittende i 10 - 30 minutter etter behov, mens du leser eller ser på TV. Helt uten smerte.

Passer til alle aldre.

,,

Nå kun

1295,• Øker blodsirkulasjonen, og kan forhindre kalde, urolige - og hovne ben.

• Vil kunne bidra til å redusere stivhet i muskler og ledd, samt forebygge åreknuter - en effektiv helseinvestering.

• Hvis du har pacemaker eller er gravid må lege konsulteres før bruk.

• Fjernkontroll og norsk bruksanvisning. Drives på strøm.

- hei, jeg kan ikke få fullrost Vitalplus. Etter å ha brukt den i et par uker - 30 min. hver dag er leggkrampene mine borte!

• 30 dagers full returrett.

- er en svoren bruker av Vitalplus - smertene i bena er borte og ny blodtrykksmåling kunne konstatere at blodtrykket i bena var perfekt!

- jeg kjøpte den for 8 måneder siden. og er veldig fornøyd - kalde føtter er historie takket være Vitalplus sirkulasjonsstimulator!

BESTILL I DAG! Vitalplus art. nr. 1001

GRATIS!

4 stk. pads inkludert i prisen ved svar innen 14 dager.

Muskelstimulasjon og smertebehandling av bl.a. rygg, skuldre, nakke og armer. Helt uten bivirkninger. Styres med fjernkontroll.

Verdi kr. 249,-

Tlf. 69 39 90 40 www.vitalplus.no Fagbladet 11/2013 < 19

Ingen ekspedisjonsavgift - kun porto tilkommer

Leverandør:

Portrettet Tekst: Simen Aker Grimsrud Foto: Werner Juvik

Ni år gammel organiserte han et idrettslag.

Senere administrerte han en hel regjering. Nå vil Karl Eirik Schjøtt-Pedersen prøve seg i nærings­ livet, men først må han spise napoleonskake.

Her er Schjøtt-Pedersen Karl Eirik Schjøtt-Pedersen Alder: 54 Sivilstatus: Gift, tre barn.

Bor: I Bærum, men oppvokst i Vardø.

Jobb: Avgått statsråd ved Statsministerens kontor.

Deltidsstudent ved Handelshøyskolen i København.

Eks-statsråden passerer fem politimotor­ sykler som står parkert utenfor inngangen og går med bestemte skritt inn på Grand Café.

Det er ingen tvil om at han har vært her før.

– Jeg ser dere har solid bevoktning av ­napoleonskakene, fleiper Karl Eirik SchjøttPedersen til kelneren.

Skjønt fleip, det hadde kanskje vært på sin plass med et skikkelig sikkerhetsopplegg rundt verdens beste napoleonskaker. Han snakker varmt og engasjerende om dem.

Schjøtt-Pedersen er nemlig glad i kaker. ­Ekstremt glad i kaker.

Han synker ned i skinnsalongen, går løs på den kremfylte godbiten og forklarer og demonstrerer hvordan han bruker gaffelen for å unngå å ødelegge kakestykket. Men det er ikke bare derfor vi er her. Etter 28 år i rikspolitikken er det nå slutt for den blide finnmarkingen.

– Jeg er privilegert som har fått represen­ tere Finnmark på Stortinget i 24 år og sitte i regjering i sju år, begynner han.

Ap-politikeren ble valgt inn på Stortinget 25 år gammel, rett fra universitet. Siden har han blitt der – eller i regjering. Som fiskeri­ minister, finansminister og statsråd ved Stats­ ministerens kontor (SMK) siden 2009. Da han tiltrådte for fire år siden, var det mange som undret seg over hvilken rolle han skulle ha. I Nytt på nytt ble han en populær mann å erte. «Hvor er Schjøtt-Pedersen?» ble en føljetong. Det kulminerte med et innslag hvor statsminister Jens Stoltenberg gikk i gangene

20 < Fagbladet 11/2013

og lette bak søyler og blomsterpotter. Selv har «Schjøtt’n» et avslappet forhold til det.

– Det der ble en kultgreie, ler han.

– I fjor, da jeg satt på kafé i Bergen, banket et eldre ektepar plutselig på vinduet. Jeg gikk ut for å høre hva det var. «Der er du jo,» sa de.

Fagbladet undret seg over den kryptiske mel­ dingen som tikket inn fra Schjøtt-Pedersen da vi avtalte intervjuet. «Jeg kommer rett fra SMK,» skrev han. Glemte Jens Stoltenberg å ta med Schjøtt-Pedersen på flyttelasset?

– Haha, nei, jeg har bare vært innom og snakket med etterfølgeren min, beroliger han oss.

Men hva har han egentlig gjort de siste fire årene?

– Den aller viktigste oppgaven var å finne løsninger når ting hadde kjørt seg fast. Om en regjering består av ett eller tre partier, vil Olje- og energidepartementet og Miljøvern­ departementet ha forskjellige syn i saker. Da må noen bidra med å finne løsninger, sier Schjøtt-Pedersen.

Han har jobbet i kulissene i Stoltenbergs siste regjering. Samordningsminister har han blitt kalt. En krevende jobb.

– Skal du få gjort noe i politikken, må du finne praktiske løsninger. Da må du lytte og prøve å forstå hva som er kjernen i det et departement eller parti ønsker når det er ­uenighet. Det har jeg brukt mye tid på.

– Har du noen ganger følt at du har reddet regjeringen?

– Nei…

Fagbladet 11/2013 < 21

«Jeg har et sterkt rotfeste i Finnmarks identitet, og jeg har et nært forhold til menneskene som bor der.» helt fortvilet. «Alle som ringer, sier de kjenner deg,» sa hun.

Schjøtt-Pedersen ler. Folka som ringte, tullet ikke. Egentlig drøm­ mer han om å flytte hjem igjen.

Han savner hjembyen Vardø og Finnmark.

– Misforstå meg rett, det er man­ ge hyggelige folk i Bærum, men Finnmark har nærhet til naturen, det er mer avslappa og større men­ neskelig nærhet. Men jeg har tre barn som har vokst opp i Bærum, og familien har slått rot der.

Schjøtt-Pedersen drar litt på det. Han set­ ter gaffelen med et sylskarpt presisjonsnivå i kakestykket, vrir om og fyller munnen med napoleonskake.

– Men jeg har nok vært avgjørende for å finne noen løsninger.

Han snakker om sitt politiske liv, folder hen­ dene og lener seg fram. Ulastelig antrukket, grått hår og glimt i øyet bak brilleglassene.

Han snakker om hva han tror vil stå igjen etter ham. Som finansminister var SchjøttPedersen en av arkitektene bak den mye om­ talte handlingsregelen i 2001 – en regel for hvor mye oljepenger som skal brukes. Den står som en påle selv i dag. Han tror de siste åtte årene vil bli husket som en storhetstid for Norge, sosialdemokratiet og Arbeiderpartiet.

Han skryter av eks-sjefen, Jens. En stor leder.

Han forteller om alt han har lært gjennom et langt liv i politikken, at Norge er et mang­ foldig land og at nettopp solidaritetstanken og fordelingspolitikken har ført oss dit vi er i dag. 54-åringen er bekymret for hva som vil skje med fellesskolen, som han mener er selve bærebjelken i det norske samfunnet. Han for­ teller om sitt engasjement for distriktene og sitt nære forhold til hjemfylket.

– Jeg har et sterkt rotfeste i Finnmarks iden­ titet, og jeg har et nært forhold til menneskene som bor der. Sekretæren SMK var en periode 22 < Fagbladet 11/2013

Elleve måneder gammel gikk han for egen maskin de få hundre meterne fra barndoms­ hjemmet til rådhuset i Vardø. Siden den gang har Karl Eirik Schjøtt-Pedersen hatt et nært forhold til kommunal sektor. Moren jobbet på lik­ningskontoret, bestefaren hadde vært råd­ mann og en annen slektning varaordfører. 19 år gammel ble han valgt inn kommunestyret.

Noen lang yrkeskarriere kan han ikke skryte av. Det ble med et sommervikariat og et svangerskapsvikariat som saksbehandler i hjembyen da han studerte samfunnsøkonomi i Oslo. Det var da han meldte seg inn i Vardø kommunale forening. Medlemskapet i Fagfor­ bundet har han beholdt.

– Det var jo nærmest Arbeiderpartiets lov at du skulle være medlem i LO, så da ble Kom­ muneforbundet mitt ankerfeste i det faglig­ politiske arbeidet. Jeg har dessuten sittet to perioder i kommunalkomiteen på Stortinget, og har jobbet tett med Fagforbundet. Et stort og viktig forbund.

Karl Eirik Schjøtt-Pedersen har bare blitt yngre med åra. Det sier en kamerat fra ung­ domstida i AUF i Vardø. I dag beskriver venner ham som en som lager god stemning i festlig lag.

– Jeg var nok litt sær, veslevoksen og seriøs, og var preget av at jeg hadde godt voksne for­

eldre. Jeg har blitt tryggere på meg selv med åra, sier han.

I 1969 bestemte Karl Eirik og en kamerat seg for å starte en fotballklubb. Selv var han ikke særlig god med lærkula, så han påtok seg heller ansvaret for å drive klubben. Ni år gammel. På videregående bygde han opp en så omfattende elevrådsorganisasjon at ingen turte å ta over ledervervet.

På ungdomsskolen satt Karl Eirik ofte og fulgte stortingsdebattene i radioen. En lærer ga klar tilbakemelding på stilene Schjøtt-­ Pedersen leverte: «Du skriver som om det skulle vært en stortingsproposisjon.» Som fersk stortingsrepresentant ga NRKS språk­ ekspert Finn Erik Vinje ham en vekker.

– Jeg lærte hva folk forstår og ikke forstår.

Jeg har faktisk skrevet et enklere språk etter at jeg ble erfaren politiker.

Schjøtt-Pedersen skjenker kaffe og ser på klokka. Han skal rekke et fly til København.

Han har begynt på et executive-kurs ved han­ delshøyskolen i Danmarks hovedstad. Stra­ tegi, ledelse, bedriftsøkonomi og regnskap.

Etter mange år i offentlig sektor vil han prøve noe nytt, trekke i nye tråder. Noe i tilknytning til næringslivet. Han påstår at han ikke vet hva eller hvor. Uansett regner han med å få karantene i seks måneder.

– Vil du følge tidligere politikere over til kommunikasjonsbransjen?

– Jeg har ingen planer om det, svarer han kontant.

– Men jeg er ikke blant dem som fordøm­ mer kommunikasjonsbransjen. Jeg har selv erfart at påvirkningen kommer fra mange hold, ­oftest fra advokater. Som politiker må du vite hvem som prøver å påvirke deg, og hva de er ute etter.

Akkurat nå er Schjøtt-Pedersen ute etter å rekke flyet. Det er ikke spor igjen etter napo­ leonskake på tallerkenen, politimotorsyklene har kjørt, og Schjøtt-Pedersen forsvinner ut – på vei til nye kaker å spise og tråder å trekke i.

- markedets mest komplette musikkanlegg

Veil.: 3.499,-

Kun:

2.999,-

Spiller radio

Spiller CD

Spiller plater

Spiller kassetter

Lagrer musikk

BESTSELGER!

• DAB/DAB+/FM-mottaker kan tilkobles - Se vår webside www.powermaxx.no • Platehastigheter 33, 45, 78 omdr./min. • Innebygd AM/FM-radio med god stereoklang • Spiller musikk fra kassett, CD og fra USB-minnepinne/MP3-spiller • Lagrer musikk på USB-minnepinne • Integrerte stereohøyttalere 2 x 50 Watt (P.M.P.O.) • Tilkoblingsmulighet for eksterne høyttalere (forsterker nødvendig) • Eksterne avspillingsenheter kan tilkobles • Fjernkontroll medfølger (til CD- og USB-bruk) • Massivt hus i eikefinér • Mål (b/d/h): 51x35x22 (51 åpent) cm

Informasjon og bestilling: www.powermaxx.no Tlf: 38 26 45 52

DAB-mottaker kr. 699,-

Bord kr. 899,-

Fagbladet 11/2013 < 23

Bare spør

Fagbladets ekspertpanel Fagbladet videreformidler spørsmål av allmenn interesse om blant annet tariffavtaler, juridiske arbeidslivssaker og -lover, videreutdanning og spørsmål angående LOfavør og Sparebank 1 til et ekspertpanel.

Eksperter i dette nummeret:

Arne Bernhardsen Arbeidsmiljø Spørsmål om helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen.

Magne Gundersen Forsikring Spørsmål angående LOfavør og Sparebank1.

Siv Kjøllmoen Tariff Spørsmål som angår tariffavtaler og forhandlinger.

Brev som ikke kommer på trykk, blir ikke returnert. Vi har dessverre ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke finner plass til i bladet.

Hvis du får problemer på arbeidsplassen, ta først kontakt med din lokale tillitsvalgte. Det er derfor hun eller han er der.

24 < Fagbladet 11/2013

Hjemmearbeid – plikter og tilsyn SPØRSMÅL: I administrasjonen der jeg jobber, diskuteres det nå å stille krav til hjemmearbeidsplassene våre. Det forventes i noen grad at vi er tilgjengelige hjemme, og flere av oss ønsker av og til å kunne jobbe hjemmefra. Når det stilles krav til hjemmearbeidsplassen, betyr det at vi også kan få tilsyn på besøk, og at vi må forsikre oss om at arbeidsplassene tilfredsstiller de samme kravene som på kontoret?

G.L. SVAR: Det fins en egen forskrift om arbeid i arbeidstakers hjem.

Det er viktig å avtale mengden arbeid som skal gjøres hjemmefra, hvor ofte og til hvilke tider av døgnet eller uka. Er dere i vanlige arbeidsforhold, skal den samla arbeidstida ikke overstige 40 timer ukentlig. Det skal også være klart om dette er en permanent situasjon eller om det gjelder for en begrenset periode.

Arbeidsmiljøet i hjemmet er ikke underlagt arbeidsmiljølovens generelle krav om fysisk og psykisk arbeidsmiljø, slik det

er krav om i lovens kapittel 4.

Likevel har arbeidsgiver en viss plikt til å forsikre seg om at forholdene er fullt forsvarlige. Her har arbeidstakeren en klar medvirkningsplikt. Mange lager en kort erklæring om at hjemmekontoret har et forsvarlig arbeidsmiljø; det kan være snakk om ventilasjon, klima, lysforhold, arbeidsbord og kontorstol. Det må videre avtales hvem som står for arbeidsutstyret som skal brukes hjemmefra, blant annet innkjøp og eventuelt vedlikehold.

Det er meningen at verneombudet og AMU skal delta i diskusjoner om hvordan det tilrettelegges for hjemmearbeid.

Arbeidsgiver skal vurdere forholdene i tråd med hvordan det ellers kartlegges og tilrettelegges etter internkontrollforskriften og arbeidsmiljølovens paragraf 3–1. Her stanser på mange måter pliktene fra arbeidsgiver og vernetjenesten. Ingen av disse skal på inspeksjon, gå vernerunde eller ha tilsyn med aktivitetene hjemme hos arbeidstakeren. Heller ikke Arbeidstilsynet

har anledning til å komme på hjemmebesøk.

Det skumle med hjemmekontor er at folks oppfatning av forskjellen mellom arbeidstid og fritid blir visket ut. Mange strekker seg langt og lenger enn langt. Dessuten må det heller ikke bli slik at folk som sliter med sosiale og personlige problemer, for eksempel alkoholbruk, skal kunne ha hjemmekontor for å skjule problemene sine og slippe å ta tak i dem.

Hjemmekontor må ikke bli et «gjemmekontor» som bidrar til å gjøre en vanskelig situasjon enda verre for folk.

Mange opplever at hjemmekontor en dag eller to i uka styrker det faglige arbeidet. Folk er mer effektive og slipper alle forstyrrende møter på jobben.

På den andre siden kan folk også lett gå i isolasjonsfella og gå glipp av sentrale og felles opplevelser med resten av kollegiet. Disse faktorene skal også drøftes før dere inngår en avtale om hjemmekontor.

Arne Bernhardsen, redaktør i Gyldendal Arbeidsliv

Pensjonsplanlegging SPØRSMÅL: Vi er et barnløst par i 50-årene; begge er uførepensjonister. For å få litt bedre økonomi, ønsker vi bare å betale renter på boliglånet på 600.000 kroner. Er det trygt? Vi risikerer ikke å miste huset pga. økonomi. P. M. SVAR: Jeg syns det høres ut som en god og trygg plan. Inntekten deres er stabil, og restlånet er ganske lite. Men det er et par–tre ting dere bør tenke over: • I dag er rentene lave, men de kan nok stige.

Det betyr høyere renteutgifter på lengre sikt.

• Hvordan blir økonomien når en av dere blir alene? Da må lengstlevende betale hele renteregningen. Det kan bli en utfordring om rentene stiger.

• Én mulighet er et rammelån. Rentene legges til lånet hver måned, men dere bestemmer selv hvor mye dere vil innbetale.

Ta en prat med rådgiveren i banken. Da får dere en fullstendig gjennomgang av økonomien – både farer og muligheter.

Magne Gundersen, forbrukerøkonom i Sparebank 1

Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: www.tonelileng.no Adresse: Fagbladet, Postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo E-post: barespor@fagforbundet.no

Gjennomsnittsberegning av arbeidstid SPØRSMÅL: Det snakkes mye om at den nye regjeringen vil endre på bestemmelsene i arbeidsmiljøloven og blant annet forandre reglene for gjennomsnittsberegning av arbeidstid. Hva betyr egentlig dette, og hvilke konkrete følger kan det få for oss som jobber turnus på kommunale sykehjem?

F. K.

SPØRSMÅL: Fins det forsikring som dekker reiseutgifter ved begravelse i familien? H.

SVAR: Nei, det er så vidt jeg vet ingen forsikring som dekker reiseutgifter i forbindelse med begravelser. Imidlertid er det en del forbund som har ordninger som gir en mindre utbetaling som økonomisk førstehjelp når LO-medlemmet eller ektefelle/samboer dør.

Hvis du derimot er på ferie i utlandet og et nært familiemedlem dør her hjemme i Norge, dekker LOfavør reiseforsikring hjemreise i forbindelse med dette.

SVAR: Under hele valgkampen var det debatter om arbeidsmiljølovens kapittel 10, som omhandler arbeidstid, og om den er fleksibel nok. De borgelige er opptatt av individets rett til selv å bestemme hvor lang en arbeidsdag skal være. Dagens lov gir muligheter til å arbeide utover lovens maksimumsgrense på ti timer, aml § 10–12(4), men da etter avtale mellom forbundets sentrale organer og lokal arbeidsgiver. Fagforbundet har til enhver tid inngått ca. 300 slike avtaler på landsbasis.

Regjeringens politiske plattform sier følgende: Myke opp arbeidsmiljøloven, blant annet når det gjelder gjennomsnittsberegning av arbeidstid, alternative turnusordninger og uttak av overtid.

Hvordan regjeringen har tenkt dette, sier plattformen intet om. Vi hørte under valgkampen at Høyre ønsker å forskyve kompetansen til å inngå avtaler fra sentrale til lokale ledd, og fra lokale ledd til individet.

Dette betyr at om arbeidsgiver ønsker å innføre lange vakter

Reise til begravelse

Magne Gundersen, forbrukerøkonom i Sparebank 1

på det sykehjemmet der du jobber, skal den lokale tillitsvalgte kunne avgjøre dette, i motsetning til i dag hvor det er Fagforbundet sentralt som inngår slike avtaler. Når regjeringen sier at de ønsker å gjøre reglene for gjennomsnittsberegning av arbeidstida mer fleksibel, forstår Fagforbundet det slik at de ønsker at den enkelte ansatte selv skal kunne framforhandle turnusavtalen sin, dog innenfor lovens maksimumsgrense i dag, 10 timer i løpet av en dag og 54 timer i løpet av en uke.

Venstre ønsker å liberalisere arbeidsmiljøloven ytterligere ved at arbeidstid skal avtales individuelt. Dette ønsker også Fremskrittspartiet. De har i sine partiprogrammer ikke sagt noe om maksimumsgrenser.

Det er klart at alle partiene på

borgerlig side ønsker endringer i loven, og endringer som innebærer en større individuell avtaleadgang. Det vil, etter det Fagforbundet kan se, kunne føre til store individuelle forskjeller på hvor lang arbeidsdag den enkelte har og hvor mange ubekvemme vakter den enkelte skal jobbe. Fagforbundet tror også at den lokale tillitsvalgte er mottakelig for press fra arbeidsgiver og medlemmer som ønsker å jobbe lange vakter.

Aksepteres det, oppstår det i sin tur press på dem som ikke ønsker å stå på døgnet rundt.

Det blir derfor viktig at Fagforbundet har et sterkt tillitsvalgtapparat som kan møte denne typen angrep fra arbeidsgiver.

Siv Kjøllmoen, rådgiver i forhandlingsenheten

Forsikring for student SPØRSMÅL: Min sønn har flyttet på hybel for å studere.

Er han dekket av min innboforsikring?

J.E.

SVAR: Ja, så lenge han ikke bytter adresse i folkeregisteret og studerer, gjelder LO­favør kollektiv hjemforsikring på hans hybel.

Det er først når han melder flytting eller slutter å studere og ikke lenger bor hjemme at han trenger en egen forsikring.

Magne Gundersen, forbrukerøkonom i Sparebank 1

Fagbladet 11/2013 < 25

Reis med hjerte, hjerne og holdning

LANGS PILEGRIMSRUTEN TIL SANTIAGO DE COMPOSTELA Følg i pilegrimenes fotspor gjennom vidunderlige spanske landsk aper, middelalderbyer med vakre kirker – og mer enn 1000 års historie – med Albatros-reiseleder, 8 dager Bilbao

Santiago de Compostela

På denne kulturhistoriske reisen har vi valgt ut noen av de mest interessante stedene på den berømte nordspanske pilegrimsruten – historiske kirker og klostre, imponerende katedraler og pittoreske byer. Vi har lagt inn mulighet for kortere vandringer langs pilegrimsruten, hvor vi kommer forbi vinmarker, høysletter og fjellområder – og på egne ben kan følge den meditative reisen pilegrimer i mer enn et årtusen har gjennomført med vandrestokk i hånden og endemålet – den hellige Jakobs grav – for øyet. Vi har imidlertid gjort turen komfortabel og tar de lange strekningene med buss, sover på behagelige hoteller og smaker de forskjellige regionenes gode mat og drikke, inklusive vinsmaking i Rioja.

Avreise 13 .mai 2014 kr.

12.998,-

Tillegg for enkeltværelse, kr. 2.500,-

Dagsprogram Dag 1 Oslo–Bilbao.

Dag 2 Bilbao–Pamplona. Byrundtur, kirker.

Dag 3 Pamplona–Burgos. Kirker, vinsmaking og vandring.

Dag 4 Burgos–León. Burgos-katedralen, kloster, kirker, vandring.

Dag 5 León–Ponferrada. Santa María de León-katedralen, Hostal San Marcos, Gaudís bispepalass, vandring til Jernkorset.

Dag 6 Ponferrada–Santiago de Compostela.

O Cebreiro-passet, blekksprutspesialitet, vandring.

Dag 7 Santiago de Compostela. Byvandring, Santiagokatedralen, pilegrimsmesse og avskjedsmiddag.

Dag 8 Kort besøk i Porto. Hjemreise Porto–Oslo.

Les mer på www.albatros-travel.no/fag info@albatros-travel.no Vennligst opplys reisekode LR-FAG

Rundreiser med reiseleder. Mer enn 25 års erfaring!

Besøk oss på www.albatros-travel.no Man-fre 9:30-17:00 Ring26 på tlf.:11/2013 800 58 106 < Fagbladet

León

Pamplona

Ponferrada Burgos

SPANIA Porto

Prisen inkluderer • Fly Oslo – Bruxelles – Bilbao / Porto – Bruxelles – Oslo med Brussels Airlines t/r • Alle flyskatter og -avgifter • Svensk el. norsk reiseleder • Engelsktalende lokalguider der det kreves • Transporter og utflukter ifølge program • Innkvartering i delt dobbeltrom • Halvpensjon som består av frokost og middag • Vinsmaking i Badarán

«Når det papirløse samfunnet blir borte, er digital sikkerhet en nøtt som må knekkes.» Side 38 Seksjonsleder Britt Silseth

Foto: Erik M. Sundt

Kontor og administrasjon K Tvinges ut av jobben

Barne-, ungdoms- og familie­ direktoratet krever at alle ansatte under det nye Bufetat Senter for administrasjon og utvikling må jobbe i Tønsberg, ellers risikerer de å miste jobben. Side 32

K Tap på tap for Omsorg Oslo Etter fem år med tap foreslår byrådet for kultur og næring å legge ned det kommunale foretaket Omsorg Oslo. Leder i Fagforbundet Oslo, Mari Sanden, reagerer med sinne over at kommunen ikke søker alternative løsninger. Side 35

K Arbeidsliv under press FOKUS: Ved konkurranseutsetting skilles arbeidsgiver fra de ansatte, fagforeningene stykkes opp, og styrkeforholdet i arbeidslivet endres. Det skaper et hardere arbeidsliv, skriver statsviter Nina Skranefjell. Side 36

Viktig velferdstjeneste Å være i jobb er lønnsomt for samfunnet og viktig for personlig velferd, mener Navdirektør Joakim Lystad. Han forvalter en tredel av statsbudsjettet, som blant annet brukes på tiltak for å få folk ut i arbeid. Side 30 Fagbladet 11/2013 < 27

PRISVINNER: Solveig Rødland, webredaktør i Akershus fylkeskommune.

Pris til Akershus fylkeskommune Akershus fylkeskommune fikk prisen for årets kommunale nettsted fra Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi).

– Vi er utrolig glad for utmerkelsen. Den gir oss heder for arbeidet vi har gjort og peker samtidig på utfordringer vi må jobbe videre med. Det gir inspirasjon til å utvikle nettstedet videre, sier webredaktør Solveig Rødland i Akershus fylkeskommune.

Brukerorientering har stått sentralt, og de har jobbet for å få en enhetlig og oversiktlig introduksjon til de mange ansvarsNBM områdene.

Kontorlandskap gir dårlig helse Arbeidstakere får dårligere helse av åpne kontorløsninger, viser svensk forskning. Likevel bygges nye kontorer som åpne landskap.

Det er for dårlig kommunikasjon mellom dem som utvikler kontorer og dem som forsker på arbeidsmiljø, mener den svenske forskeren Susanna Toivanen.

Selv om forskning viser tydelig at atskilte kontorer er mer effektivt og helsefremmende for arbeidstakerne, bygges likevel nye kontorer som åpne landskap. NBM 28 < Fagbladet 11/2013

Har arbeidsministeren i kikkerten Mette Asmyhr, forbereder seg nå til konkrete Nav-utspill fra arbeidsministeren. Før Robert Eriksson ble statsråd, foreslo han omfattende kutt.

Foto: Simen Aker Grimsrud

Foto: Ole Jomar Moen, Difi

Kontor og administrasjon

Øverst på lista over tiltak Eriksson ønsket å gjøre som leder i Stortingets arbeids- og sosialkomité, var å kutte antallet kontorer og avvikle samarbeidet mellom stat og kommune.

– Må endre lovverket – Statsråden kan ikke stenge den kommunale delen på Navkontorer uten å endre lovgivningen, sier Mette Asmyhr, leder i Seksjon kontor og administrasjon i Buskerud. Hun legger til at lov om sosiale tjenester i Nav krever at økonomisk sosialhjelp tilbys i alle kommuner.

– Det er oppholdskommunen som har ansvaret for personen som trenger tjenester i henhold til lov om sosiale tjenester i Nav, sier seksjonslederen.

Asmyhr stiller spørsmål ved hvor godt Eriksson har satt seg inn i forskjellen mellom den statlige og kommunale delen av

Navs ansvarsområder

SPENT: Mette Asmyhr i Fagforbundet Buskerud lover å følge Navutspillene fra den nye arbeidsministeren tett.

Nav når han sier at han ønsker mer makt til lokalkontoret.

Eriksson har blant annet uttalt at han vil tilbakeføre oppgaver og vedtaksmyndighet til lokalkontoret.

– Den kommunale delen på et lokalt Nav-kontor har allerede vedtaksmyndighet. Et eventuelt forslag om å skille stat og kommune og kutte kontorer må uansett opp i Stortinget, sier hun.

Faggruppa for Nav-ansatte og

• Nav har ansvaret for å gjennomføre arbeidsmarkeds-, sosial-, trygde- og pensjonspolitikken i Norge.

• Sosialtjenesten ligger under den kommunale delen av Nav, mens de andre områdene ligger under den statlige delen.

• Den enkelte kommune og Nav gjør en avtale om hvilke kommunale tjenester som skal inngå i Nav-kontoret, ut over økonomisk sosialhjelp, som er lovpålagt.

• Det statlige Nav består av arbeids- og velferdsdirektoratet med underliggende enheter. Direktoratet har ansvar for å styre, lede og utvikle etaten.

Fagforbundet vil følge nøye med på framtidige forslag om å endre Nav, lover Asmyhr.

– Dette vil påvirke våre medlemmer som jobber i Nav, fortsetter Asmyhr, som selv mener det har gått for kort tid siden forrige store Nav-reform i 2009 til at det bør innføres nye, store endringer.

Regjeringsplattformen På spørsmål om hvor mange og hvilke kontorer Arbeidsdepartementet planlegger å stenge, svarer statssekretær Kristian Dahlberg Hauge følgende i en e-post til Fagbladet: – I Sundvolden-plattformen har vi sagt at vi skal foreta en full gjennomgang av Nav, med sikte på å avbyråkratisere etaten for brukerne for å hjelpe flere fra trygd til arbeid. Det arbeidet starter nå. Hvordan dette vil skje, må vi få komme tilbake til.

Tekst: NINA BERGGREN MONSEN

Oslo og Bergen på bibliotekbunnen Ingen store byer i Norden har så få bibliotek per innbygger som Bergen og Oslo.

filial i de store nordiske byene – med unntak av de norske.

Budsjettkutt Enda verre blir situasjonen i Oslo hvis fire filialer blir lagt ned, slik kulturetaten har foreslått. Kulturbyråd Hallstein Bjercke (V) i Oslo har fredet filialene, og mener det ikke er grunnlag for å kutte tilbud slik kulturetaten har vurdert.

Dette beroliger ikke Ragnhild H. W. Sørensen som er leder i Fagforbundet Kultur Oslo.

– På den ene siden sier byrådet at vi skal gi det samme og helst et bedre tilbud til innbyggerne enn i dag. På den andre siden er de ikke villig til å gi oss de ressursene som trengs for å gjennomføre det, sier hun til Fagbladet.

Den finske hovedstaden Helsingfors har omtrent like mange innbyggere som Oslo, men dobbelt så mange offentlige bibliotek som den norske hovedstaden.

Dårligst Oslo kommer desidert dårligst ut av de nordiske hovedstedene når det gjelder antall filialer, viser en sammenlikning som Klassekampen har gjort.

I Oslo må 37.000 mennesker dele én bibliotekfilial, mens tilsvarende antall i Helsingfors er 16.000.

Bergen kommer enda dårligere ut med 38.000 innbyggere per bibliotekfilial.

Gjennomgangen til Klassekampen viser at det i gjennomsnitt er rundt 20.000 mennesker for hver

Sultefôret – Kulturbyråden sier at det «bare» er snakk om å kutte 2,8 millioner i 2014, men det går ikke an å isolere neste års budsjett. Den

TÅLER IKKE KUTT: – Bibliotekene er allerede sultefôret og har ikke mer som kan kuttes, mener leder i Fagforbundet Kultur Oslo, Ragnhild H. W. Sørensen.

økonomiske planperioden går fram til 2017, og i den er det lagt opp til kutt på 11 til 13 millioner, og da er kulturetaten tvunget til tøffe sparetiltak allerede neste år, sier Sørensen – Vi var allerede sultefôret fra tidligere budsjettkutt. Og da

snakker jeg om hele kulturetaten, og ikke bare bibliotekene, selv om det nok er de som blir rammet hardest. Bibliotekene har måttet avgi ressurser til andre kritiske områder i etaten, sier Ragnhild Sørensen.

Tekst og foto: PER FLAKSTAD

Lærlinger under lupen

colourbox.com

Lærlingundersøkelsen 2013 viser en klar sammenheng mellom faglige utfordringer og lærlingers opplevelse av mestring.

En analyse av lærlingundersøkelsen, gjennomført av Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), tar for seg hvordan mestring og faglig utfordring innvirker på læringsprosessen.

Hvilke faktorer som ligger bak hvor fornøyd lærlingen er

med opplæringen de har fått på arbeidsplassen, viser en klar sammenheng mellom faglige utfordringer og det å oppleve mestring.

NTNU har analysert resultatene fra Lærlingundersøkelsen 2013 på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet og sett på hvordan undersøkelsen brukes og gjennomføres i fylkene.

Omlag 40 prosent av fylkeskommunene svarer at denne undersøkelsen er et svært viktig

kvalitetsutviklingsverktøy for fag- og yrkesopplæringen som foregår i bedrift. De øvrige 60 prosentene mener den er et ganske viktig verktøy.

I Lærlingundersøkelsen og Lærebedriftundersøkelsen kan lærlinger og instruktører si sin mening om opplæringen og andre forhold som er viktige for trivselen og læringsutbyttet.

Flere resultater kan leses på nettsidene til UtdanningsdirekNBM toratet, www.udir.no.

Fagbladet 11/2013 < 29

Bærebjelken i velferdsstaten

Nav scorer dårligst i innbyggerundersøkelsen over offentlige tjenester. Nav-direktør Joakim Lystad tror noe av dette skyldes innbyggernes forventninger til sosiale ytelser.

Tekst: Nina Berggren Monsen Foto: Erik M. Sundt

I

mange

andre land må du flytte hjem til mor og far hvis du mister jobben eller blir syk, sier Lystad om innbyggerundersøkelsen for 2013. Den viser at nordmenn er misfornøyd med tjenester som folk i mange andre land bare kan drømme om.

– To ting særpreger Norge. Vi har lav arbeidsledighet og høy sysselsetting. De som ikke har lønnet arbeid, får ytelser fra det offentlige, sier Lystad.

Nav forvalter en tredel av statsbudsjettet. 2,8 millioner mennesker får økonomisk støtte fra Nav, gjennom alt fra barnetrygd og pensjon til dagpenger. Nav har også mange tiltak for å bistå folk som har falt utenfor arbeidslivet.

Tolv tusen kroner i sekundet – Vi utbetaler rundt 12.000 kroner i sekundet, sier Navdirektøren.

Likevel er folk flest mindre fornøyd med Nav enn med Statens innkrevingssentral, kemneren og skatteetaten.

Dette er Nav • Etablert 1. juli 2006.

• 456 Nav-kontorer er etablert – i alle kommuner og mange bydeler.

• Mer enn 100 forvaltningskontorer og spesialenheter.

• 2,8 millioner brukere på landsbasis.

• Forvaltet ca 380 milliarder kroner i 2013, omtrent en treedel av statsbudsjettet.

• Administrerer mer enn 50 ulike stønader.

• Rundt 19.000 ansatte, hvorav ca. 5000 er k ­ ommunalt ansatt og resten er ansatt i staten.

30 < Fagbladet 11/2013

En direkte sammenlikning av de offentlige tjenestene sier lite, mener Lystad. Folk har helt ulike forventninger og grunner til å oppsøke de ulike tjenestene.

– Det betyr ikke at vi er fornøyd med å ligge på bunn. Vi har fortsatt mye å gå på når det gjelder servicenivå og saksbehandlingstider, sier han, og legger til at det må ­skilles mellom serviceklager og forvaltningsklager.

– Vi forvalter eksisterende regelverk. Misnøye med reglene får vi i Nav ikke gjort noe med. Men hvis folk opplever å bli behandlet dårlig hos oss, så er det vårt ansvar å lære mest mulig av tilbakemeldingene og bli bedre, forklarer han.

– Brukerne av tjenestene våre er mer fornøyd enn innbyggerne generelt. Det omvendte ville vært ille, legger Lystad til.

Kutter utbetalingene?

Han har ingen mening om hva regjeringsskiftet vil bety for Nav. – Det er bred politisk oppslutning om Navs oppgaver og viktighet, og Stortinget og regjeringen er våre oppdragsgivere, sier Lystad.

Han mener etaten skal tørre å gi tydelige råd om regelverksutvikling og foreslå endringer, men samtidig være lojal overfor de politiske beslutningene som er fattet.

– Vi bør være åpne for nye tiltak, samtidig som vi ikke skal være redd for å foreslå endringer i lover og regler som vi opplever at ikke fungerer, sier Lystad.

FORVENTNINGSPRESS: Nav ligger på bunn i innbyggerundersøkelsen over offentlige tjenester.

Nav-direktør Joakim Lystad tror det først og fremst handler om innbyggernes forventninger til tjenestene.

Han smiler før han legger til at Nav-ansatte lever etter utsagnet om å «arbeide energisk, men ikke entusiastisk overfor den til enhver tid sittende regjering».

Påvirker økonomien Det å få folk ut i arbeid handler ikke bare om å spare penger for staten.

– I tillegg til at det er samfunnsøkonomisk lønnsomt, ligger det mye personlig velferd i å få jobbe og tjene egne penger, sier Lystad.

Han eksemplifiserer dette gjennom å vise til ungdomsledigheten i Sør-Europa, som i noen land ligger på 50 prosent.

– Her snakker vi om mennesker som i sin mest sårbare alder føler at samfunnet ikke har bruk for dem, sier Lystad.

– Arbeidsledighet kan gi varige konsekvenser for selvtilliten. Ungdommer som går ledige i årevis, vil være mindre kvalifisert og stå bakerst i jobbkøen når ting går seg til, fortsetter han, og legger til at vi er heldige som har minimal arbeidsledighet.

Partnerskap med kommunen I Norge fins det 660.000 årsverk utenfor arbeidslivet. Det er antall årsverk som går tapt fordi personer mellom 16 og 67 år på grunn av dårlig helse eller arbeidsløshet står helt eller delvis utenfor arbeidslivet.

– Hovedutfordringen er å sørge for at denne gruppa blir minst mulig, sier Lystad.

– I samarbeid med den kommunale delen av Nav, skole og barnevern, har vi en unik mulighet for å tenke helhetlig og sikre at folk mestrer å jobbe.

Innbygger­ undersøkelsen Direktoratet for forvaltning og IKT står bak innbyggerundersøkelsen, som viser hvor fornøyd innbyggere og brukere er med sin kommune og med de store virksomhetene i forvaltningen. Hele undersøkelsen fins på www.difi.no.

Fagbladet 11/2013 < 31

Kutter stillinger for bedre barnevern Tekst: Eirik Dahl Viggen og Nina Berggren Monsen

B

ufetat,

statens barne- og familievern­ etat, gjør sitt beste for å kutte utgiftene til administrasjon. For å holde utgiftene nede, opprettet de i januar Bufetat Senter for administrasjon og utvikling (BSA) med hovedkvarter i Tønsberg.

Nå har direktøren i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Mari Trommald, bestemt at alle ansatte med oppgaver som ligger under det nye senteret, skal jobbe i Tønsberg. Direktoratet forsøker også å få deltidsansatte med på flyttelasset. Det er imidlertid urealistisk at alle kan flytte, og derfor betyr dette at Bufetat vil redusere antallet kontorfaglige stillinger.

– Byråkratimonster Bufetat har tidligere blitt kritisert for å være byråkratisk av både Riksrevisjonen og noen politiske partier.

– Når Riksrevisjonen og visse politiske partier på Stortinget har betegnet etaten som et byråkratisk monster, mener jeg de har hatt ledernivåene i tankene og ikke kontorpersonalet på institusjonene, sier virksomhetstillitsvalgt for Fagforbundet i Bufetat, Bjørn Wilhelm Hermansen.

Virksomhetstillitsvalgt for Fellesorganisa32 < Fagbladet 11/2013

sjonen (FO), Jan Aarskog, er også kritisk til argumentasjonen om avbyråkratisering.

– Arbeidsgiveren sier de vil minske byråkratiet. Men byråkratiet forsvinner ikke selv om du tar bort de kontorfaglig ansatte. Oppgavene er der likevel. Vi frykter at oppgavene må gjøres av noen andre, nemlig FOs medlemmer, sier Aarskog.

– Det vil i så fall gå på bekostning av miljøterapeutisk faglig veiledning. Dette forslaget kommer fra økonomer som ikke ser konsekvensene, legger han til.

Stort press på seniorene Flere som ikke har anledning til å flytte, vil bli tilbudt sluttvederlag.

Fagforbundets virksomhetstillitsvalgt anbefaler ikke medlemmene sine til å si opp Foto: Per Flakstad

Flytt 150 mil og hjelp etaten med å spare. Bufetats kontoransatte ramler av flyttelasset til Tønsberg

PROTESTERER MOT FLYTTING: Virksomhets­ tillitsvalgt for Fagforbundet i Bufetat, Bjørn Wilhelm Hermansen.

og godta sluttvederlag fra arbeidsgiver. Han mener det vil føre til en gigantisk utstøting av eldre arbeidstakere.

– Dette gjelder ganske mange godt etablerte, godt voksne kvinner. Det er urealistisk å forvente at en ansatt i for eksempel Alta skal flytte 150 mil for å starte et nytt liv i Tønsberg, sier Hermansen.

– Hvis de velger å si opp i bytte mot sluttvederlag, risikerer de å stå uten arbeid, med små muligheter til ny jobb og med tapte pensjonspoeng, legger han til, og minner samtidig om at staten har et særlig ansvar for å hindre utstøting av eldre arbeidstakere.

– I dette tilfellet har arbeidsgiver sagt at de skal ta særlig hensyn til arbeidstakere over 60 år, men mange av dem mellom 50 og 60 år kommer også til å streve med å få ny jobb i distriktene, legger han til.

Et alternativ til å flytte hele administrasjonen til Tønsberg, er fjernstyring. Men arbeidsgiver mener at det vil gå ut over den planlagte kvalitetshevingen.

Protestbrev Virksomhetstillitsvalgte i FO, Fagforbundet, Akademikerne, YS og Unio har underskrevet et protestbrev stilet til direktør i Bufdir, Mari Trommald. De advarer mot at: • Flere titalls ansatte tvinges i praksis ut av jobben fordi de ikke har mulighet til å jobbe i Tønsberg på grunn av lang reise­ vei.

• Den lokale ledelsen ved statens barne- og familieverninstitusjoner må bruke mer tid på administrative oppgaver når de regionale leddene i BSA bygges ned.

Illustrasjonsfoto: Eirik Dahl Viggen

Bufetat Senter for administrasjon og utvikling (BSA) • Er tjenesteleverandør for etatens samlede oppgaver innenfor arkiv og dokumentasjon, personal­ administrasjon, arbeidsrett, regnskap og lønn.

•H ar fordelt funksjonene mellom Oslo, Kongsberg, Trondheim, Bergen og Alta foruten Tønsberg.

• S entraliserer til nytt hovedkontor i Tønsberg, dermed flyttes arbeids­ plasser fra de øvrige byene.

• T eller i dag 177 stillinger, hvorav 75 er ved hovedkontoret i Tønsberg.

Kontoret er i oppstart­ fasen og regner med å bli større, ifølge BSA-direktør Marianne Hauan Molstad i intervju med Tønsbergs Blad.

INFLØKT: Tillitsvalgte mener Bufetat skviser eldre arbeidstakere ut av jobben ved å sentral­ isere kontorfaglige oppgaver.

De tillitsvalgte kaller flyttingen av stillinger til Tønsberg et avtalebrudd. De mener etaten bryter med en protokoll fra mai 2012 og et direktørmøte sommeren 2013 hvor det ble stadfestet at ingen skulle behøve å flytte ved videre organisering av oppgavene ved BSA. Ved begge anledninger ble det enighet om at etatens administrative støttefunksjoner fortsatt skal ligge spredt på flere steder i landet: Oslo, Kongsberg, Trondheim, Bergen og Alta foruten Tønsberg.

Bufdir: – Reduserer årsverk FOs medlemsblad Fontene sendte følgende spørsmål til Bufdir: – Det kan se ut som om omorganiseringen skjer slik at arbeidsplassene flyttes så langt at folk ikke kan flytte med. Hva gjør dere for å ivareta dem?

Svaret kom fra assisterende direktør Runar Nygård per e-post: «Tillitsvalgte på virksomhetsnivå har utarbeidet et protestbrev slik det vises til. Dette brevet er mottatt, er under behandling og vil bli besvart i forbindelse med kommende IDF-møte på virksomhetsnivå som finner sted 7/11-2013.»

Bufetat svarer så at de vil redusere antall årsverk på kontorsiden for å få et bedre barne­ vern: «Etableringen av BSA er en konsekvens av kvalitetsutviklingsprogrammet i etaten der vi skal få til en likeverdig tjeneste også innenfor administrasjonsområdet. Historien om BSA handler derfor også om vekst og utvikling for barn, unge og familier. Det handler om å redusere antall årsverk innenfor administrative områder til fordel for etatens primæroppgave, nemlig å sørge for et godt barnevern i Norge.

Det betyr at måten vi skal arbeide med administrative oppgaver i etaten på må endres, både i forhold til hva som skal gjøres, hvordan

dette skal gjøres og hvem som skal være ansvarlig for å få det gjort i tiden som kommer.

Enhetsledere vil få annet ansvar innenfor de områdene BSA skal levere – og det legges ikke opp til å lesse administrative oppgaver over på institusjonsledere. For fremtiden vil medarbeidere i BSA levere lønn, regnskap, IKT, HR/personadministrasjon og arkiv/dokumentasjon til og for enhetsledere i Bufetat i tråd med besluttet oppgavefordeling.»

– Feilgrep Virksomhetstillitsvalgt Bjørn Wilhelm Hermansen sier at ingen er uenig i målet om å bruke mer ressurser på barnevernsbarna og mindre på administrasjon. Det er måten det gjøres på han er imot.

– Jeg mister troen på at en etat som vår kan ivareta barnevernsbarna og deres familier på en god måte hvis etaten ikke samtidig er i stand til å ta vare på egne ansatte, avslutter Hermansen.

Fagbladet 11/2013 < 33

NYTT TEMAHEFTE LIVSLANG LÆRI NG Temahefte nr. 31

Livslang læring er et grunnleggende prinsipp som understreker betydningen av stadig ny kunnskap. Et samfunn i stadig utvikling krever at vi må utvikle oss. Det må være en grunnleggende rettighet for alle å få muligheten til å henge med.

For medlemmer av Fag forbundet

DETs FAGBLA r gir te temahef ringer, rd deg utfo ap, og kunnsk on. j inspiras

Bestill Fagbladets temahefter på www.fagforbundet.no. Gå inn på Nettbutikken, Yrkesfaglige temahefter. Heftene er GRATIS. 34 < Fagbladet 11/2013

Byrådet vil legge ned Omsorg Oslo KF Foto: Per Flakstad

Etter fem år med tap, foreslår byråd for kultur og næring å legge ned det kommunale foretaket Omsorg Oslo.

Tekst: Nina Berggren Monsen

I

følge byråd for kultur og næring, Hallstein Bjercke, har foretaket hatt et negativt økonomisk resultat siden 2008.

– På bakgrunn av foretakets økonomiske situasjon og at foretaket ikke har vunnet anbud siden 2005, foreslår byrådet å avvikle foretaket med virkning fra 1. januar 2014, skriver Bjercke i en e-post til Fagbladet.

Direktøren i Omsorg Oslo KF, Jane Bredby, mener ulike konkurransevilkår ligger bak den dårlige økonomien.

– Det er meningsløst å opprettholde et foretak som har en helt umulig oppgave. Hensikten med internbud forsvinner når vi ikke klarer å være konkurransedyktige innenfor de rammevilkårene som er lagt til grunn, sier Bredby.

De siste fem årene har ikke Omsorg Oslo klart å matche tilbudene fra private selskaper, som ifølge Bredby tilbyr langt lavere pensjonsvilkår for de ansatte.

– 20 prosent lavere pensjon – Vi er forpliktet til å legge inn kommunens pensjons- og lønnsvilkår i vårt tilbud, sier Bredby.

Kommunen betaler 26,3 prosent av lønn i pensjon, noe som er forventet å øke til 28,9 prosent i budsjettet for 2014. De private betaler mellom 2 og 5 prosent i pensjon. Bredby forklarer at dette innebærer at de ansatte i private selskaper ikke er garantert en minimumspensjon på 70 prosent av lønna si, noe

FORBANNET: Leder i Fagforbundet Oslo, Mari Sanden, er forbannet over byrådets forslag om å legge ned Omsorg Oslo KF.

som betyr 3000–4000 kroner mindre i pensjon i måneden for en hjelpepleier.

Lederen i Fagforbundet Oslo, Mari Sanden er forbanna over forslaget om nedleggelse.

– Byrådet er ekstremt opptatt av de private kommersielle aktørenes konkurransevilkår.

Derimot synes de åpenbart at det er greit at Omsorg Oslo KF skal konkurrere uten likebehandling. Det er forstemmende at det er de ansattes lønns- og arbeidsvilkår som utgjør forskjellen, sier Sanden.

Ulike vilkår – Dette kommer rett over bordet i byrådets budsjettforslag for 2014. De vet hvor sentralt

dette er for arbeidstakerorganisasjonene og de kunne tatt diskusjonen med organisasjonene før de bestemte seg.

Hun trekker fram flere løsninger på hvordan rammevilkårene kan forbedres.

– Byrådet kunne for eksempel holdt pensjon utenom konkurransen, eller de kunne bedt de kommersielle aktørene legge samme lønns- og arbeidsvilkår som gjelder i Oslo kommune til grunn i sine tilbud.

Byråd Bjercke mener tilskudd til foretaket for å bedre konkurranseevnen er problematisk på grunn av reglene om ulovlig statsstøtte.

Fagbladet 11/2013 < 35

Fokus Mens flere yrkesgrupper med høyere utdanning opplever økt frihet og medbestemmelse i arbeidet, ser vi motsatt utvikling blant dem med lav utdannelse. Konkurranseutsetting forsterker denne tendensen.

Nina Skranefjell Statsviter, styreleder i Norges sosiale forum. Jobber for tida for EL & IT Forbundet.

Svekker den norske arbeidslivsmodellen Ved konkurranseutsetting skilles arbeidsgiver fra de ansatte, fagfore­ ningene stykkes opp, og styrkefor­ holdet i arbeidslivet endres.

Mange opplever økt arbeidspress, og at tidsstandardisering og detaljert spesifisering av arbeidsoppgaver inn­ føres på bekostning av den enkeltes fleksibilitet og medbestemmelse over egen jobbhverdag. Det skaper et arbeidsliv som går i motsatt retning av prinsippene den norske arbeids­ livsmodellen er bygd på.

Artikkelen er skrevet på bakgrunn av min masteroppgave i statsviten­ skap. Oppgaven handler om hvordan endringer i arbeidslivet påvirker fagbevegelsens posisjon i den norske modellen, og tar for seg ulike for­ bunds syn på utsetting av arbeids­ kraft (outsourcing) og dens innvirk­ ning på ansattes rettigheter.

Undersøkelsen er gjennomført blant ansatte i renhold i hotellbran­ sjen og erfaringer med utsetting av arbeidskraft i offshorebransjen, men konklusjonene er i høy grad rele­ vante også for offentlig sektor.

Oppgaven er knyttet opp til et større forskningsprosjekt fra 2012 med Norsk institutt for by­ og regional­ forskning (NIBR), Arbeidsforknings­ instituttet (AFI), Universitetet i Oslo og Fafo, om arbeidsforholdene i hotellbransjen.

36 < Fagbladet 11/2013

I undersøkelsen forklarer stuepiker at de ikke lenger føler seg like verd­ satt på arbeidsplassen, og de opp­ lever det som kunstig å skulle be­ handle sin tidligere sjef som kunde.

Den norske arbeidslivsmodellen er under press. Modellen beskrives som en arena for utstrakt samarbeid og gjensidig respekt mellom arbeids­ giver og ansatte.

Et arbeidsliv hvor flere og flere oppgaver settes ut til tjenesteleveran­ dører, skiller de ansatte fra dem som styrer skuta. Slik blir et utstrakt samarbeid mellom arbeidsgiver og ansatte vanskelig.

En stor vekst i bruk av vikarer og vikarbyråer har gitt oss en tjeneste­ leverandørbransje i Norge. Ren­ holdsselskapet ISS er ett eksempel.

Intervjuobjekter i undersøkelsen som tidligere var ansatt av oppdrags­ giver, uttrykker at de har gått fra å samarbeide med egen leder om oppgavene, til at de nå får instrukser om hva som skal utføres når, uten at de opplever noen mulighet til å komme med innspill.

Ved utsetting av arbeidskraft går grunnlaget for ansettelsen fra å være et vanlig ansettelsesforhold til å være basert på en kommersiell avtale mellom bedrift/konsern/offentlig instans og tilbyder av tjenesten.

Tilbyderen selger en tjeneste, og opp­ dragsgiver velger det tilbudet som virker mest formålstjenlig.

Siden en gruppe ansatte går over til å bli en del av en tjeneste som bedriften betaler for, i stedet for at de er en del av staben på arbeidsplassen,

«Et arbeidsliv hvor flere og flere oppgaver settes ut til tjenesteleverandører, skiller de ansatte fra dem som styrer skuta.»

Bedriftene i denne bransjen tar over deler av driften for en oppdragsgiver.

Oppdragsgiver reduserer sin egen grunnbemanning og får færre ansatte å forholde seg til. De ansatte hos tjenesteleverandøren arbeider andre steder enn hos sin egen arbeidsgiver.

kan vi vente at kontakten mellom de ansatte og bedriftsledelsen endres.

Fra å ha et ansettelsesforhold med lokal ledelse, vil denne ledelsen sikre seg at de får det de har betalt for av tjenesteleverandørene. Det som ikke er beskrevet, skal ikke gjøres. De

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

ansatte forteller om små muligheter til løpende å vurdere hva som er nødvendige arbeidsoppgaver, og opplever at de ikke får mulighet til å utføre arbeidet med samme kvalitetsnivå som tidligere.

ISS har et mål om lav grunn bemanning ved de ulike arbeids plassene. Dette fører til at en større del av de ansatte til enhver tid blir flyttet til der det er mest trykk. Slik står de ansatte i fare for å bli fratatt de rolige tidene de trenger for å holde ut de travle tidene. Økt fleksi­ bilitet med effektivisering som mål, kan dermed gå ut over de ansattes helse.

Undersøkelsen viser at de ansatte

hos en tjenesteleverandør og som tilhører en lavinntektsgruppe, får en tøffere arbeidsdag. Den viser også at fagforeningen lokalt blir svekket fordi de som settes ut til en annen arbeidsgiver, går over til å tilhøre en annen fagforening. Ansatte uten fast arbeidssted og splittede foreninger fører til et mer fragmentert arbeidsliv og større utfordringer for lokal organisering.

Den ansatte hos tjenesteleveran­ døren har fortsatt sin formelle inn­ flytelsesrett hos sin arbeidsgiver, men siden arbeidsgiveren ikke er eier eller leder av primærdriften, har arbeidsgiveren redusert beslutnings­ mulighet i saker som angår arbeids­ plassen til den ansatte.

Fagforeningene har derfor store utfordringer dersom de skal oppnå eller opprettholde høy grad av med­virkning og samarbeid.

Medbestemmelse, like rettigheter og arbeidsforhold for alle er grunn­ steiner i den norske arbeidslivs modellen. Undersøkelsen min viser at utsetting av tjenester gir dårlige arbeidsforhold, svekket fagforening og forringet kvalitet på arbeidet.

Det er ikke sikkert at den mulige innsparingen ved tjenesteutsetting betyr en innsparing i det norske samfunnsregnskapet. Derfor er det kanskje lurt å tenke seg om før en konkurranseutsetting vedtas, både i offentlig og privat sektor.

Fagbladet 11/2013 < 37

Nøtt på nett Et stadig mer digitalisert samfunn er også et sårbart samfunn. Fagforbundet ble i slutten av oktober utsatt for et «fiendtlig» angrep som førte til at vi i en kort periode måtte stenge nettsidene våre.

Hackere – eller i verste fall terrorister med virkelig onde hensikter – er i stand til å bryte seg inn i systemer og stjele informasjon.

Så når det papirløse samfunnet blir borte, er digital sikkerhet en nøtt som må knekkes.

I april 2012 la Stoltenberg-regjeringa fram digitaliserings­ programmet På nett med innbyggerne.

Digitalisering skal føre til et bedre og raskere møte med offentlig sektor for innbyggere og næringsliv, og til bedre ressursbruk.

Prinsippene for framtidas forvaltning bygger på at det skal tilbys helhetlige og brukervennlige digitale tjenester, og at innlogging til offentlige nettjenester skal være Når det papir­ enkel og sikker. Brukerne må være løse samfunnet blir sikker på at hensyn til personborte, er digital sikkerhet vern og informasjonssikkerhet er en nøtt som må knekkes. ivaretatt.

I et temahefte som Fagbladet lager, og som kommer sammen med neste nummer, vil alle sider ved digitalisering bli belyst.

Det er viktig at innbyggere får hjelp til å finne fram til og bruke digitale tjenester. Utviklinga av IKT-løsninger må ses i sammenheng med forvaltningens arbeidsprosesser og organisering, og tilgang på gode offentlige tjenester gjennom f.eks servicekontoret i kommunen eller i helseforetaket skal være et godt bindeledd mellom tjenesteytere og innbyggere.

Fagforbundet er en av aktørene for å få gjennomført en god elektronisk samhandling i offentlig sektor.

De ansatte må gjøres i stand til å takle utfordringene i form av opplæring og oppdatering av egen kunnskap.

I helsesektoren skjer det også mye innenfor IKT. Tidligere helseminister Jonas Gahr Støre lanserte «Én innbygger – én journal». Det er en god og nyttig tanke bak: Målet er en nasjonal plattform for IKT der det ikke avhenger av hvor i landet du bor. Opplysningene om deg skal kunne hentes fram hvor som helst.

Fagforbundets medlemmer vil ha nytte av en slik plattform både som ansatte og som vanlige innbyggere.

Politiske retningslinjer Hovedlinjene for seksjonens arbeid fra 2013 til 2017 er vedtatt og produsert som et eget arbeidsdokument. Dokumentet, Hovedlinjer 2013–2017 Seksjon kontor og administrasjon, kan bestilles eller lastes ned fra

Aktuelt: Direktør Bjørn Erik Thon i Datatilsynet var en av inn­ lederne på fjorårets konferanse.

eForvaltningskonferansen 2014 Fagforbundet arrangerer igjen eForvaltningskonferanse i Oslo.

Den avholdes 11. og 12. februar i på Felix konferansesenter. Hold

38 < Fagbladet 11/2013

av datoene og følg med på Fagforbundets nettsider for mer NBM informasjon.

Foreslå kandidat til Arbeidsmiljøprisen Hvis du kjenner noen som har bidratt til et bedre arbeidsmiljø i 2013, bør du foreslå at de får arbeidsmiljøprisen 2013, oppfordrer Karin Lund, rådgiver på Seksjon kontor og admini­ strasjon.

Både enkeltpersoner og en­ heter kan være aktuelle kandi­ dater. Den årlige arbeidsmiljø­ prisen skal synliggjøre gode tiltak og inspirere til videre innsats for et godt arbeidsmiljø.

– Vi oppfordrer alle, særlig verneombud og medlemmer

Mister medlemmer Britt Silseth

Fagforbundets nettsider.

Den yrkesfaglige politikken er delt i fire, og dekker yrkesfaglig arbeid generelt, videregående utdanning, fagskole og høgskole- og universitetsutdanning.

NBM

Foto: Monica Schanche

Seksjonsleder

i arbeidsmiljøutvalg, til å foreslå kandidater, sier Lund.

Innsendte forslag må inneholde en kort beskrivelse av tiltaket og en begrunnelse.

Forslag til kandidater sendes til Åse Lilleschulstad Gyrre i Arbeidsgiverseksjonen i Arbeidsog velferdsdirektoratet, på epost: Ase.Lilleschulstad.Gyrre@ nav.no.

Fristen for å sende inn forslag er 1. desember. Prisen deles ut på hovedverneombudssamlinNBM gen i januar 2014.

I oktober 2013 hadde Fagforbundet 333.558 medlemmer. Av disse er 213.897 yrkesaktive. SKA mistet 68 medlemmer i løpet av sepNBM tember 2013. Seksjonen har nå 25.137 medlemmer.

husforsikring

100% ditt eget hjem - Null bekymring Som LO-medlem er du en av 900.000 grunner til at vi kan tilby deg en helt unik husforsikring med SpareBank 1 For pristilbud send «HUS + postnummer» til 26250 eller kontakt din nærmeste SpareBank1-bank

Fullverdiforsikring med trygghetsgaranti • Sopp- og råteforsikring •

• Kollektiv hjemforsikring + husforsikring • ett skadeoppgjør – en saksbehandler – en egenandel

UNIKT MEDLEMSTILBUD! NYHET!

SPAR 1077,-

ice.net Mini – en router som passer i lomma.

v et edlem a som m und! rb o -f O L

ice.net R90 router – perfekt for hytta, huset, bilen og båten.

Med den helt unike dekningen og teknologien fra ice.net, får du en enkel og mobil internettløsning enten du er på hytta, i bilen, i båten, hjemme eller ute på tur. Routerne går på eget innebygget batteri, på 220V eller på 12V, og du trenger hverken sim-kort eller pin- og puk-koder. Bare slå den på, så er du på.

Som medlem av et LO-forbund får du markedets beste priser på bestselgerne fra ice.net! Benytt deg av dine medlemsfordeler nå ved å ringe 08245 eller bestill på ice.no/lofavor

www.lofavor.no Fagbladet 11/2013 < 39

Fotoreportasjen Tekst og foto: Monica Larsen

Drømmer i to land Fire av fem au pairer i Norge er fra Filippinene, og til enhver tid er det mellom 4000 og 5000 filippinske au pairer i Norge.

Mange av dem har reist fra barna sine for å kunne gi dem skolegang og en trygg framtid. Det har også Chona Legaspi og Phymelyn Guleban gjort. De har henholdsvis to og tre barn hjemme på Filippinene.

I kjølvannet av mødrenes drøm om å gi barna et bedre liv, ligger savn, forhold som går dukken, barn som får depresjoner, separasjonsangst og som opplever omsorgssvikt.

Men også en nyvunnet mestringsfølelse som forsørger, en form for frigjøring og en styrket identitet hos kvinnene som reiser.

Etter at Chona og Phymelyn kom til Norge er reglene endret slik at kvinner som har barn ikke lenger får oppholdstillatelse som au pair.

Chonas vertsfamilie i Norge har fire barn. Hennes egne barn hjemme på Filippinene er det mannen hennes som tar seg av. Etter at Chona reiste har barna fått problemer på skolen, og hun er bekymret for både kostholdet og helsen deres.

40 < Fagbladet 11/2013

Bildene er en del av prosjektet Closer in the Distance om migrasjon, kvinner og morsrollen, og er støttet av er støttet av Fritt Ord og Stiftelsen Ship-Ring.

Fagbladet 11/2013 < 41

Fotoreportasjen

Hjemme på Filippinene lærer Phymelyns barn å svømme.

Første vinteren i Norge er tøff. Phymelyn forteller at hun gråter hver dag av savn etter barna. Likevel er hun fast bestemt på at det er best for barnas og hennes framtid at hun er i Norge.

42 < Fagbladet 11/2013

Phymelyns venninne Rachel er på overnattingsbesøk. De er venner fra hjembyen Cagayan de Oro, og Rachel har også en sønn på tre år hjemme på Filippinene.

Phymelyn er au pair på Snarøya ved Oslo.

Familien hun bor hos har ingen barn.

Arbeidsoppgavene består i å vaske hus og klær, stryke og lufte hunden.

Fagbladet 11/2013 < 43

Fotoreportasjen

Phymelyn sammen med sin mellomste datter, Isay på fire år. Hun har også to barn på henholdsvis to og åtte år. Bildet er tatt mens Phymelyn ventet på visum for å komme til Norge.

Phymelyns familie leier et lite hus med ett soverom.

Drømmen er å spare nok penger på au pairjobben i Norge til å kjøpe hus til familien på Filippinene.

44 < Fagbladet 11/2013

Phymelyns mor samler barna for å skype med moren i Norge. Forbindelsen er dårlig, og barna blir fort utålmodige. De minste skjønner ikke hvorfor mammaen deres ikke bare kan komme ut av skjermen.

Den eldste datteren tar seg av de yngste barna mens moren er borte. Faren er sjelden hjemme.

Det er et stort miljø av filippinske au pairer i Oslo. Chona møter vennene sine ute hver søndag, ellers sparer hun mest mulig penger som hun sender hjem.

Fagbladet 11/2013 < 45

Fagforbundets solidaritetsprosjekter

Ambassadører til

Palestina – Når vi kommer hjem, vil vi fortelle våre venner, kolleger og familie om det vi har sett og hørt, slik at de kan forstå hva dere opplever.

Tekst: VEGARD VELLE Foto: VEGARD VELLE og ARE STRANDEN

S

lik avslutter gjerne Fagforbundets Palestinaambassadører sitt besøk hos lokale samarbeids­ partnere på Vestbredden, i Gaza eller i palestinske flyktningleirer i Libanon. Fagforbundet nøyer seg ikke med å gi penger, men vil med selvsyn få med seg hva palestinerne har å slite med.

palestinere kan bli selvforsørgende. Støtten går gjennom Norsk Folkehjelp, som bistår lokale prosjekter.

For eksempel støtter de småbondeorganisasjonen Foreningen for landbrukskomiteer. De prøver å holde landbruket i gang på tross av at vannledninger blir klippet over av israelerne, veiene deres blir gravd opp eller væpnete soldater nekter dem å høste avlingen.

Et annet prosjekt hjelper palestinske arbeidere med arbeidsrettigheter og folk som er truet av utkastelse fra hjemmene sine. Et tredje og fjerde prosjekt handler om å få flere kvinner og ungdom inn i politiske styrer og på valglistene.

Trakassering på flyplassen Palestina-ambassadørene denne gangen kommer fra Østfold, Akershus, Nordland, Oslo, SørTrøndelag og Vest-Agder. Gruppa er delt i to; halvparten skal til Vestbredden, de andre til Gaza.

Allerede på Ben Gurion flyplass utenfor Tel Aviv får vi et inntrykk Besøker nomader av den spente situasjonen. Israelske Et av områdene ambassadørene KONTROLL: Ved den svært hellige Ibra­­ him-moskeen i byen Hebron på Vest­ besøker er Hebron Hills på tjenestemenn setter oss i et siderom bredden begrenser israelske vaktposter Vestbredden. Området er goldt. i litt over tre timer, uten noen adgangen for palestinerne.

Det består av sand, stein og forklaring. Til slutt sier de vi kan gå.

– Jeg er oppgitt over at de tillater noen busker med trevlete blader. seg å behandle folk sånn. Jeg tror de vil markere hvem som Det er langt mellom gresstustene, og vannmangelen er får lov å komme inn, og at de misliker oss, mener Signe påtrengende. Likevel klarer nomadene å overleve her, Rasmussen fra Fagforbundet i Nordland. takket være sauehold. De mirakuløse dyrene klarer å utnytte det lille som fins av vegetasjon.

Småbønder mot soldater Minibussen vår stopper hos en nomadefamilie. De bor i Det var under landsmøtet i 2009 at Fagforbundet besluttet en slags telthytte laget av metallstenger, dekket med plast å støtte palestinere, og spesielt prosjekter som bidrar til at som blir holdt nede og hindret fra å blåse vekk av steiner.

46 < Fagbladet 11/2013

Jeg er oppgitt over at de tillater seg å behandle folk sånn. Jeg tror de vil markere hvem som får lov å komme inn, og at de misliker oss.

Signe Rasmussen

På jordgulvet ligger tynne tøymadrasser, som gjestene blir invitert til å sitte på. Vi får varm, søt te i små glasskrus.

Deretter forteller familieoverhodet historien sin. Kona og et barnebarn er også med.

Utlending i eget land Patriarken Mohammed Shalaldah er fortvilt. Gradvis blir familien, barna og barnebarna, hele storfamilien, fortrengt av israelske bosettere. Disse har slått seg til med moderne hus, sypresstrær, hager og husdyr ikke langt unna. Vann har de tydeligvis nok av, og stadig legger de beslag på nye arealer, som tilhører nomadefamiliene i området.

– Jeg føler meg som en utlending i mitt eget land. Stadig kommer israelske soldater og myndigheter på visitt. De ber om identifikasjon og om bostedsbevis, og de forbyr oss å bygge vei til hjemmet. Sist gang var de her med en rivningsordre. Den nektet jeg å ta imot, forteller han.

Han forstår ingenting av dette. Shalaldah er født der han nå bor, i 1947, året før israelerne begynte sin etniske utrenskning av palestinerne fra Palestina.

– Jeg har alltid bodd her, skal alltid bo her og har bevis på at jeg og familien eier grunnen rundt der vi bor, sier han.

Tisset i brønnen For ikke lenge siden kom han over tre bosettere som sto og tisset i brønnen til familien. Israelske bosettere er kjent for å forgifte brønner, for å forsøke å jage vekk dem som er avhengig av vannet. Eller de får rett og slett hjelp av militæret til å ødelegge brønnene. Deretter tar bosetterne gradvis over landet.

Da Mohammed Shalaldah kom over bosetterne, ble han sint og forsto hva de hadde i sinne. Men å flytte kommer ikke på tale.

– Dere kan kaste en død hund i brønnen og forgifte den. Jeg kommer likevel til å fortsette å drikke vannet.

Her er jeg født, og her skal jeg dø, forkynte han til de tre.

Det er ikke så vanskelig for gjestene å forstå hvordan familien kan være så sta, så villige til å kjempe så hardt for dette ufruktbare og karrige landet. Dette er hjemmet deres, det er her de har røttene sine og historien sin. Her er slektninger og venner de har kjær. Samtidig er de fattige.

De har ikke noe annet sted å reise. Om de blir jaget bort herfra, hvor skal de da dra? Til et annet sted hvor de blir jaget igjen? Eller til en flyktningleir?

– Mohammed er tøff som stein. Det er utrolig flott å se at folk ikke lar seg knekke, men holder ut for seg og

Ved muren: Fagfor­ bundets Palestinaambassadører Ole Roger Berg, Lynette Frøyhov, Ingunn Eriksen (koordine­ rer Fagforbundets solidaritetsjobbing), Khalil Ismail Zaquot (Norsk Folkehjelp), Stein Guldbrandsen, Kathrin Riiser Nes­ gård, Signe Rasmus­ sen, Wedad Naser (Norsk Folkehjelp), Lars Klottrup Berge og Turid Granum.

< Fagbladet 11/2013 < 47

Fagforbundets solidaritetsprosjekter

SPILLER FOTBALL: I friminuttet spiller de palestinske skolebarna fotball. Her fra en landsby på Vestbredden.

landet sitt, påpeker Lynette Frøyhov, fra Fagforbundet i Akershus. Forbundets ambassadører lover å fortelle historien hans videre.

Konsekvensen er enorme køer ved bensinstasjonene, knapphet på flere matvarer og mangel på strøm meste­ parten av døgnet. På toppen av det hele er grunnvannet i ferd med å bli forgiftet av saltvann. Allerede i 2016 vil grunnvannet være umulig å drikke, ifølge FN. Hvordan de rundt to millioner menneskene som lever i Gaza, skal overleve da, har ingen noe godt svar på.

Men ambassadørene ser også et folk som ikke gir opp.

– Palestinerne graver seg ikke ned i søla, selv om livet er vanskelig. De gjør det beste ut av det de har. Det er imponerende, sier Lynette Frøyhov.

Bosetterne tar over Over hele Vestbredden tar israelske bosettere over jorda til palestinerne, og spesielt i de mest fruktbare områdene. Under påskudd av naturreservat, militære treningsfelt eller vage sikkerhetsrisikoer, driver Israel palestinerne ut. Stadig popper det opp nye israelske bosettinger. Ifølge Ocha, FNs humanitære organ i området, har bosetterne lagt beslag på 43 prosent av Vestbredden.

De drøyt to millioner menneskene som bor her, lever på stadig mindre arealer, som mest ligner på små enklaver, inneklemt av murer og væpnede soldater. Området er oppstykket, og for å reise fra et sted til et annet, må palestinerne gjennom israelske sjekkpunkter, hvor de hver dag risikerer UBØYELIG: Mohammed Shalaldah lar ikke å bli avvist og må snu. israelerne skremme

Etter reisa Når Fagforbundets ambassadører kommer hjem, spør folk om hvordan det var i Palestina, og de forteller historier om folk som blir tråkket på og drevet ut, men som kjemper tilbake. Noen holder foredrag eller skriver kommentarer. Alle ham til å flytte. er forbannet. En i gruppa bare gråter og Fortvilt situasjon i Gaza I Gaza er situasjonen enda mer fortvilt. Det nye styret gråter. Flere sover dårlig. i Egypt har stengt grensene og signalisert at nå får Israel, – Jeg er veldig glad for at jeg fikk oppleve den i tråd med folkeretten, ta seg av folket de okkuperer og kontrasten mellom frihet og fangenskap som fins mellom stenger inne med murer, soldater og krigsbåter. Både Norge og Palestina. Verden må begynne å forstå at vi mennesker og forsyninger som matvarer, sement og ikke kan behandle folk på den måten palestinerne blir diesel blir dermed hindret i å komme inn og ut av det behandlet. Jeg skal aldri slutte å si at det må bli en ende på undertrykkelsen der, fastslår Signe Rasmussen. lille området.

48 < Fagbladet 11/2013

Fagbevegelsen bidrar til færre mineofre i Laos

Laos er det mest klasebombete landet i hele verden, til tross for at det ikke har vært krig der. Fagforbundet og Norsk Folkehjelp hjelper med å rydde eksplosivene.

Det var under Vietnamkrigen det skjedde. På vei hjem til flybasene i Thailand fløy amerikanske jagerfly over Laos.

Der dumpet de bomber og miner de ikke slapp i Vietnam og som de ikke kunne lande med.

Blir lette i kroppen

Fakta om Laos • Befolkning på sju millioner.

• Ligger mellom Thailand, Kambodsja, Vietnam, Myanmar og Kina.

• Kan ha opp mot 50 millioner udetonerte klasebomber liggende.

• Fagforbundet finansierer et mineryddingsteam for 200.000 kroner.

I dag er Norsk Folkehjelp en av de viktigste aktørene for å rydde miner i landet.

– Vi blir møtt med en voldsom takknemlighet. Mange sier at vi har fjernet frykten, eller som de sier: De har blitt «lette i kroppen og hodene», forteller Atle Karlsen, som leder ryddearbeidet.

Skaper massiv frykt og terror Fagforbundet støtter Norsk Folkehjelp med 200.000 kroner. Innsatsen har allerede bidratt til at antallet mineofre synker.

I 2010 døde 300 personer av udetonerte miner, i 2011 var tallet 100 og i 2012 var det 56. Men selv om antall døde går ned, skaper minene fremdeles stor frykt i hele befolkningen.

HVERDAGSTERROR: Det er netting over gatene i Hebron for å beskytte palesti­ nere og turister mot bosettere som kaster ekskrementer, steiner og tomflasker.

– Koner og mødre frykter at mannen ikke kommer hjem fra rismarkene eller at barna skal tråkke på en mine på vei til skolen og bli drept eller skadd, forteller Atle Karlsen.

Fjerner frykten

Bare én uke før intervjuet fant sted, døde en seks år gammel gutt, og tre av vennene hans ble hardt skadd da de lekte med en mine. Hendelsen skjedde til tross for at skolebarn får opplæring om klasebomber på skolen.

Problemet er at klasebombene er så fristende å leke med.

Selve minen er laget av porøst metall ytterst. Inne i den er det sprengstoff og masse små metallbiter – ikke så ulikt en håndgranat.

De som ikke dør, mister gjerne en arm, et bein, øynene eller de får hele ansiktet ødelagt.

– Store landområder i Laos brukes under høy risiko. Å fjerne bomber, handler om å fjerne frykt. Derfor synes jeg det er veldig tilfredsstillende å jobbe med dette, forteller Atle Karlsen.

KLASEBOmBER: Lands­ bybefolkninger lager ofte store hauger med klase­ bomber de har funnet.

Fagbladet 11/2013 < 49

Debatt POLITIKK

Jeg drømmer om et rausere og roligere samfunn. Et samfunn som gir meg den følelsen jeg pleier få på søndager. En følelse av overskudd som gradvis siver inn i kroppen etter en lang uke.

Den politiske høsten har lagt seg nå. Vi har blitt varsla om hva som er i vente. Bøndenes kooperativer kan bli valsa over av en landbruksminister som mener denne sektoren er «ren kommunisme» og at maten i Norge er for dyr. Det felles­ skapet, som er bygd på tillit og hardt arbeid gjennom årtier, er sårbart, og kan lett bli lagt i grus av den mørkeblå statens nye direktiver.

Jeg er veldig glad i landet mitt.

Jeg bodde mesteparten av barndommen i Egersund. Det er Norges største fiskerihavn, og den gang var det mange som drev med bærekraftig fiske der.

Fiske fra små båter er mer presise og skraper ikke opp alt levende fra havbunnen. Hva vil skje med de gjenværende yrkesfiskerne som eier en båt sammen, dersom det skal «effektiviseres» ytterligere i denne sektoren?

Jeg føler utrygghet for framtida. Hvor vil de starte med endringene sine, og hvordan vil det bli for oss en dag vi våkner?

Jeg frykter den blir preget av mer jag og mindre ro selv i fritida…

Dersom vi får en helsesektor hvor vi i enda større grad skal ha «egenkontroll», og vi må bruke fritida vår på å finne fram til omtaler av leger og sjuke­ hjem og sjukehus for å være sikre på at vi og våre nærmeste får den beste behandlinga.

I stedet for å kreve en jevn og god standard overalt.

Det er folk som har ansatte som orker å leve sånn. Vi andre 50 < Fagbladet 11/2013

PENSJON

Rettssikkerhet for pensjonister pensjon fra 1. mars i år.

I juni i år ble det i Han har embetseksamen Arbeidsretten vedtatt at og særaldersgrense, så alle med jobb under 40 han kan jobbe for 175 prosent skulle meldes kroner i timen etter inn i KLP. I Fagbladet nyttår!

8/2013 står det at det er Når Fagforbundet en viktig seier for sammen med LO kan Fagforbundet. Det er gjøre noe slikt, hva sier bra for de som er det om rettssikkerheten yrkesaktive. vår? Hva med tilbake­ Men for pensjonister virkende kraft? Og hva (ca. 5000 totalt) som alt betyr de fine ordene om er inne i en pensjons­ at eldre er en ressurs og ordning – avtalefestet sitter inne med mye pensjon (AFP) med SMÅPENGER: Pensjonister som alt er inne i en pensjonsordning, kan tjene mye minkompetanse? mulighet for å jobbe 167 dre fra nyttår, mener innsenderen.

Synes at denne siden av timer i kvartalet – er det arbeidsrettsdommen også en katastrofe. Uten bør komme fram. Jeg har ikke forvarsel for meg som er født i jeg fyller 67 år. Denne nye funnet et ord om dette, typen pensjon har jeg aldri juni 1948, og som fikk denne verken i Fagbladet eller i Oss søkt om. pensjonsordningen fra KLP tillitsvalgte.

Jeg sa opp min stilling fra skriftlig innvilget, ble denne For oss som har en skriftlig fylte 65 år, i juni i år, for å ta nye ordningen tredd ned over avtale, ville det være rettferdig ut AFP og samtidig ha hodet på meg før jeg fikk å få beholde den til fylte 67 år. mulighet for vikarvirksomhet utbetalt min første pensjon.

Jeg er ikke vant til å bli lurt av i min gamle jobb. Hadde jeg Riktignok skulle jeg få min arbeidsgiver. visst om dette, ville jeg aldri beholde ordningen fram til ha sagt opp stillingen min. jul, men fra nyttår kan jeg Inger Johanne Tveito, mangeårig Min mann, som også er 65 bare tjene 15.000 kroner tillitsvalgt i Edland barnehage år, inngikk samme type inkludert feriepenger inntil Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Søndagsfølelsen

vil fremdeles oppsøke nærmeste legekontor og håpe at legen vår ikke er økonomisk flyktning over i en privat klinikk.

Jeg drømmer om et rausere og roligere samfunn. Et samfunn som gir meg den følelsen jeg pleier få på søndager. En følelse av overskudd som gradvis siver inn i kroppen etter en lang uke.

En ro, som jeg gjerne skulle hatt mer – og ikke mindre – av. Men nå varsler de endring. Ja, for hvorfor ikke handle matvarer eller vintersko på en søndag?

Lyden av arbeidende biler.

Denne lyden er nesten fravæ­ rende på søndager. Det er ingen digre maskiner i jobb. Det er også få som haster tidlig om morgenen ut til en frostlagt bil som skal skrapes og motor som skal ruses.

Det er stille, så stille om søndagene. En hel dag uten å måtte utfordre hjernen med de andre seks dagenes lyder og tanker. Jeg er redd for å miste denne følelsen. For det er meget sannsynlig at regjeringa vil ta denne følelsen fra oss. De som ikke har noe valg, men må

jobbe når de får tilbud om jobb; det er de som skal piskes ut også på denne dagen hvor vi andre, mer privilegerte, har fri.

Og historien har lært oss: Når noen er ufri, rammer det oss alle. Vi vil merke det den søndagen vi våkner opp av at lydene og tankene har forandret seg.

Men jeg håper vi greier å forsvare oss. Men da må vi være mange, og vi må stå sammen.

Jeg håper du vil være en av dem. Vi trenger hverandre nå.

Marielle Leraand, nestleder i Rødt

JULEFEIRING

Desember med christ-mas Så er vi i gang igjen. Du merker det overalt. Handelsstanden som er helt avhengig av desem­ beromsetningen, regner med at vi handler for mer enn noen­ sinne før jul. På den måten kan vi ære ham som ble født i en stall fordi det ikke var plass i herberget. Mange er nå på jakt etter julegaver til sine kjære som ikke ønsker seg noe fordi de har alt, men det er også alt de har.

Nytt av året er invitasjon til eksklusiv førjulsshopping for de utvalgte. Og personlig kunde­ rådgiver. Så fortvil ikke. Det er en virkelig barmhjertighetstje­ neste for stressede menn som er på jakt etter en passende gave!

Vi blir også i år oppfordret til å handle med stil – hva nå det måtte bety.

Den norske kirke og kristne frimenigheter har ikke monopol på jula. Det er derfor viktig å ikke gi noen fasitsvar på hva som er den riktige måten å feire jul på. «Ta jula tilbake,» er et slagord. Men kommer oppfor­ dringen fra kirken, blir slagor­ det fort moraliserende. Og dårlig samvittighet er noe vi nordmenn har nok av ellers i året. Barnet står sentralt i julehøytiden. Han som ble født i Betlehem møtte mennesker med åpenhet. Han trakk de utstøtte inn i fellesskapet. Og i sin forkynnelse ga han mennes­ ker trøst og håp. Kjærlighetens budskap sprengte grenser. Det er det vi som er hans etterføl­ gere, ikke klarer. Vi er låst fast i gamle problemstillinger og våger ikke å gå inn i et nytt og ukjent landskap med et åpent sinn.

Skal Den norske kirke fortsatt være en åpen og lyttende

folkekirke, må den bli mindre saksorientert. Hvor har det blitt av undringen og tilbedelsen? En kirke som har svar på alt, kan ikke vente å fange opp den åndelige og religiøse lengselen som kommer til synlig uttrykk i desember.

Troen er blitt privatisert.

Stadig flere mennesker klarer seg tilsynelatende bra uten kirken. Men vil kirken på sikt klare seg uten mennesker? Vi trenger en kirke som ikke diskriminerer, men inkluderer.

Nettopp derfor er det så viktig at kirken møter menneskers religiøse lengsel med åpenhet og ikke fordømmer dem som deltar i forbrukersamfunnets største og mest heseblesende fest.

Skarpskodde teologer og forkynnere skal ikke få ta undringen og dragningen mot det mystiske fra oss. De siste årene har det foregått en vending mot filosofiske spørs­ mål, følelser, verdier, mot det mystiske, mot det religiøse.

Dette kommer tydelig til uttrykk i førjulsukene.

Skal folkekirken gjøre døren høy og porten vid, bør den ta Ola Nordmanns religiøse desembersøken på alvor. Den har mye å lære av folkereligiøsi­ teten som spiller på et stort register av tanker og følelser. Vi bærer ikke med oss gull, røkelse og myrra, men vi er sannhets­ søkende og bærer med oss en lengsel. Vi er på leting og søker også på det religiøse marked etter en dypere innsikt. Advent og julehøytiden åpner opp.

Nesten 1,5 millioner nord­ menn vil gå i kirken i desember, men det blir litt færre for hvert år. Konsertene med lokale korps og kor er stadig like populære. Hvis adventskonser­ tene hadde blitt droppet, hadde vi protestert! Det må være en stor utfordring for kirken å ta de

SI DET I FAGBLADET Dette er lesernes egne sider for korte innlegg om aktuelle temaer – maks 4000 tegn inkludert mellomrom. Vi forbeholder oss retten til å kutte i manuskriptene. Navn og adresse må oppgis, også når navnet ikke skal offentliggjøres i bladet.

Send debattinnlegg til debatt@fagforbundet.no eller i posten til Fagbladet, postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo.

besøkendes lengsler og religiøse søken på alvor og vise at julebudskapet gir oss tilbake troen på livet.

Vi er sammensatte mennesker som lever sammensatte liv. De gamle norske folketradisjoner og den kristne høytiden i desember viser jo nettopp motsetningene og mangfoldet!

Kirken har aldri helt klart å kristne midtvintersblotet, sier enkelte og viser til hvor mye vi bruker på mat og drikke. Eller for å si det med Rudolf Nilsen: «Og ribbe og surkål og øl og

dram, man åt og drakk for å ære ham, som fødtes i armod og døde i skam.»

Når klokkene ringer julen inn, er vi trette og mette. Hvis vi har krefter igjen etter hektiske desemberdager, kan vi som russerne ønske hverandre god jul med hilsenen «Til lykke med fødselen». For dette er en hilsen som går rett inn i julens bud­ skap!

Knut S. Bakken, seniorprest, medlem TeoLOgene

(Innlegget er forkortet.)

Reis med hjerte, hjerne og holdning

USAs swingende sørstater En rundreise i USAs sagnomsuste sørstater, fra jazzfylte New Orleans til countrybyen Nashville og Elvis’ Memphis – med Albatros-reiseleder, 13 dager AVREISE 5. MARS 2014 KR. (Enkeltromstillegg 4.998,-)

18.998,-

Les mer på www.albatros-travel.no/fag info@albatros-travel.no Vennligst opplys reisekode LR-FAG

RUNDREISER MED REISELEDER Mer enn 25 års erfaring! www.albatros-travel.no tlf.: 800 58 106 Medl. DK RGF

Fagbladet 11/2013 < 51

Gesteskribent

Stortingsvalget 2013 ble for de rødgrønne regjeringspartiene et ventet og hederlig nederlag.

Snart tid for kommunevalgkamp Hans Olav Lahlum Historiker og forfatter, SV-politiker, kommentator og debattant. < Følg Fagbladets faste gjesteskribenter:

Ingeborg Gjærum Miljøverner, student og rådgiver i BursonMarsteller.

Hannah Wozene Kvam Artist, skribent og slam-poet. Medlem av gruppa Queendom.

Mohammed Omer Journalist og fotograf fra Gaza.

52 < Fagbladet 11/2013

Ventet i den forstand at nesten alle meningsmålinger de siste to årene før valget tilsa et borgerlig flertall. Hederlig i den forstand at både Sp og SV reddet seg over sperregrensen og at Ap beholdt sin posisjon som Norges største parti.

Det var likevel et udiskutabelt nederlag. Alle de tre regjeringspartiene gikk klart tilbake, og det ble i 2013 aldri noen spenning om regjeringen kunne bevare sitt flertall og bli sittende.

velgerne stemmer mot den sittende regjeringen.

I 2013 – som i 2005 og 2001 – fisket opposisjonspartiene freidig i rørt vann og fikk napp for sine svært optimistiske løfter om alt de skulle gi velgerne. Valget i 2009 ble et unntak fordi regjeringen kom godt fra sin håndtering av finanskrisen. Illustrerende nok lå den rødgrønne regjeringen langt nede på meningsmålingene før finanskrisen startet høsten 2008.

På borgerlig side var seiersgleden – forståelig nok – stor etter åtte år i opposisjon. Både Erna Solberg og Siv Jensen ville – fortsatt forståelig nok – gjerne fremstille valget som en politisk høyresving fra velgerne.

Det gjenstår å se på historiens videre gang om det blir det. Foreløpig passer stortingsvalget 2013 inn i en trend som er langt mindre oppløftende for de borgerliges vei mot 2017: Med ett enkelt unntak har stortingsvalgene på 2000-tallet gitt katastrofetall for alle sittende regjeringer.

En gang i tiden kunne Gerhardsens Ap vinne valg etter valg på en jevn og trygg vekst. Slik fungerer det ikke for Stoltenbergs Ap i dag.

Tilsynelatende vokser velgernes forventninger nå nesten alltid raskere enn økonomien, slik at sving-

KrF og Venstres beslutning om å bli stående utenfor regjeringen ga dem mindre innflytelse enn de kunne fått i regjering. Høyre og FrP fikk plutselig svært mange heltids-

et utgangspunkt på 3,9 prosent og fordi både KrF og Høyre kollapset.

Senere har KrF og Venstre sett Sp og SV gå tilbake ved alle stortingsvalg og fylkestingsvalg mens de satt som småpartier i regjeringen. Mange av medlemmene i begge partier var også sterkt imot et regjeringssamarbeid med FrP. Det blir spennende å se hvordan det går med KrF og Venstre fra en ny posisjon som støttepartier utenfor regjeringen – og hvordan det går med Høyre og FrP i regjering.

Høyre har alltid slitt med å innfri sine velgeres forventninger fra posisjon: Sist partiet klarte å gå frem fra regjeringsposisjon, var i 1894.

«Med ett enkelt unntak har stortingsvalgene på 2000-tallet gitt katastrofetall for alle sittende regjeringer.» posisjoner til fordeling blant sine kandidater, mens KrF og Venstre måtte skuffe mange av sine dyktige politikere utenfor stortingsgruppen.

Likevel var sentrumspartienes beslutning lett forståelig. Listen over borgerlige partier som etter 1973 har gått frem i et stortingsvalg mens de sitter i regjering, er svært kort: Venstre klarte det i 2005 – fra

Utgangspunktet er likevel kanskje enda mer krevende for FrP, som etter 40 år i til dels aggressiv opposisjon nå har mange og store forventninger å oppfylle i posisjon.

Internt var det åpenbart sterk mobilisering både hos Høyre og FrP i ukene før regjeringsdannelsen. Sett fra deres perspektiv ble resultatet en regjering med mange erfarne og

Foto: Frode Hansen/VG

dyktige politikere. Det gjenstår å se hvor godt de kan lykkes med å oppfylle velgernes høye forventninger om forbedringer.

Regjeringserklæringen fremsto ikke helt på linje med velgerne da den ramset opp åtte hovedsaker uten å ta med verken klima eller andre miljøsaker. Opprettelsen av en egen EU-statsråd antyder en videre tilnærming i den retningen som utvilsomt er sterkt ønsket av mange sentrale politikere i Høyre, men som er uønsket av de fleste velgerne.

Den rødgrønne regjeringens kanskje største triumf er at forskjellene de siste årene er blitt litt mindre i Norge, mens de er blitt mye større i nesten alle EU-land. Regjeringserklæringen til de blåblå er en

oppskrift på et samfunn med økte forskjeller også her i Norge.

Flertallet av norske velgere i 2013 ønsket seg neppe verken økte forskjeller eller en videre svekkelse av etablerte arbeidslivsrettigheter. Det gjenstår å se om velgerne vil endre syn på det i løpet av fireårsperioden – og hvor langt den blåblå regjeringen ellers kan og vil justere politikken etter velgernes ønsker.

I mellomtiden vil Ap, Sp og særlig SV få svært lite politisk gjennomslag. Men de kan dermed ha et løsere samarbeid og i større grad profilere eget program fra opposisjon i Stortinget – slik de lyktes med utover i perioden 2001–2005.

Hva angår stortingsvalget i 2017, har regjeringen Solberg selvsagt god tid. Men i en tid hvor

valgkampene blir lengre og lengre, starter oppkjøringen til kommuneog fylkestingsvalget 2015 allerede neste år. Og valgresultatet i 2015 kan fra dette utgangspunktet, med en blåblå mindretallsregjering og to sentrums­partier i utsatt støtteposisjon, få stor betydning for regjeringens sammensetning og politikk i andre del av stortingsperioden.

Enn så lenge er det for oss på rød­ grønn side grunn til uro for politikken de neste fire årene, men det er gode utsikter til en ny valgseier i 2017. Særlig hvis det er mulig å se for seg et utvidet rødgrønt alternativ som også omfatter Miljøpartiet de Grønne. Stortingsvalget i 2013 tyder på at Rødt fortsatt ikke har potensial for større velgerfremgang, men at det kan være en grønn bølge underveis også i norsk politikk.

KURSENDRING: – Regjeringserklæ­ ringen fra de blåblå med Siv Jensen og Erna Solberg i spis­ sen, er en oppskrift på et samfunn med økte forskjeller også her i Norge, mener Fagbladets gjeste­ skribent.

Fagbladet 11/2013 < 53

Oss

Flott tur i kjempevær I strålende sol reiste 46 pensjonister fra Vestre Toten på en tre dagers tur til Telemark i slutten av august. Hovedmålet var en tur på Telemarkskanalen, men vi

besøkte også Blaafarveverket i Modum, Heddal stavkirke i Notodden, Vemork i Tinn og Porsgrunn porselensfabrikk.

Tekst: Terje Skolby

Merkedryss i Sarpsborg Dro til utlandet

Pensjonistgruppa i Fagforbundet Nome har vært på tur til Berlin. En flott tur over fem dager med 40 deltakere. Tekst: Magne Ryste

Damer på hyttetur Atten damer fra Fagforbundets pensjonistforening avd. 201 ved Sykehuset Telemark dro på hyttetur til Nomevann. Vi hadde en flott sommeravslutning med sol og varme, og vi koste oss med mat, kaffe og kaker. Tekst: Kirsten Halvorsen 54 < Fagbladet 11/2013

Fagforbundet Sarpsborg har arrangert sin årlige jubilantfest for 25-årsjubilanter i Fagforbundet og 40-årsjubilanter i LO. I år er det 22 medlemmer som har vært 40 år i LO. Åtte av dem var til stede på arrangementet: Reidun Elverum, Bjørg Helldal, Inger Magnussen, Erna Wass, Egil Torget, Jorun Sinclair, Åshild Noreng, Bjørg Olsen.

Bak t.v. leder i Fagforbundet Sarpsborg Karin Brenden Korneliussen, nummer to f.v. foran er LOs representant Elise Waagen.

Vi har i alt 77 medlemmer med 25 års medlemskap i Fagforbundet i år, hvorav 36 var til stede: Ann-Karin Alsaker, Torild Andersen, Morten Einar Bergerud, Synnøve Bøe, Signe Davidsen, Solveig Ferger, Irene Gullhaug, Bodil Irene Hansen, Tore Helge Hansen, Lillian Har-

stad, Jorunn Annie Henriksen, Sidsel Emilie Henriksson, Gerd Lillian Hjørnerød, Liv Holth, Åse Helene Jørgensen, Sigmund Kure, Berit Lande Johansen, Laila Bodil Larsen, Edith Lefstad, Runhild Lien, Aina Irene Lunde, Lill-Christin Myrvin, Marit Annethe Nielsen, Anne Grethe Pettersen, Astrid M. Pettersen, Inger Hagerup Ravneng, Karin Helene Rostad, Solfrid Antonsen Skaar, Nina Skånvik, Gerd Unni Thomassen, Birgith Thorbjørnsen, Bente Irene Thoreby, Solveig Thornquist, Ann Kristin Wiig, Rigmor Rasmussen.

T.h. leder Karin Brenden Korneliussen i Fagforbundet Sarpsborg og fylkesleder Oddbjørg Strømme i Fagforbundet Østfold.

Tekst: Karin Brenden Korneliussen

Kontakt Oss!

tips@fagforbundet.no Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo

Fra Ringsaker til molde

Foran fra venstre: Berit Bratlie, Anne Britt Damhaugen, Unni Wahl (40 år), Bjarne Moskvil (40 år), Inger Hotvedt og Liv Sollum. Bak fra venstre: Hilde Nordnes, Anne Katrine Olsen, Vigdis Gjelseth, Elisabeth Hegna, Hilde Søsæther, Aud Vørrang, Anne Merethe Kristiansen, Sylvi Jacobsen, Anne-Karin Bjerkeli og Ingeborg Nævra.

Verdig feiring i Horten I begynnelsen av november avholdt Fagforbundet avd. 128 Horten sin årlige tilstelning for jubilantene med styret som vertskap.

16 jubilanter var til stede på LO-senteret. To av dem har 40 års medlemskap i LO, 14 av dem har vært medlem i Fagforbundet og tidligere i NHS eller NKF i 25 år.

Kvelden ble markert med middag og utdeling av merker og diplomer. De av våre jubilanter som ikke var til stede, vil Tekst: Aage S. Bekken motta merker og diplomer hjemme.

Pensjonistene i Fagforbundet Ringsaker dro på sin årlige sommertur i slutten av august. 68 pensjonister fordelt på to busser dro oppover Gudbrandsdalen og ned Romsdalen til Molde.

Neste dag gikk turen til Bud, men med stopp ved Ergan fort før vi kjørte den fantastiske

Atlanterhavsveien. Vi ble hentet i båt – kopi av Saga Siglar – og fraktet til Håholmen, der vi fikk servert fiskesuppe og vertens historie om stedet – fra det var et livlig fiskevær til det ble overtatt av Ragnar Thorseth.

På turens tredje dag satte vi nesa hjemover.

Vi stoppet ved Trollveggen for å ta bilder og handle. Lunsjen spiste vi på Kvam i Gudbrandsdalen. En stor takk til to dyktige sjåfører fra Tide, og til alle som var med og gjorde dette til en hyggelig og minnerik Tekst: Kari Lundberg tur.

Mange jubilanter i Sør-Varanger

Heder på St. Olav Fagforbundet St. Olavs Hospital i Trondheim hedret sine 25- og 40-årsjubilanter med en flott tilstelning i midten av oktober. Det var invitert 42 medlemmer som skulle få motta 25-årsnål fra forbundet og 16 medlemmer som skulle få LOs 40-årsnål, men alle kunne dessverre ikke komme.

Under årets merkeutdeling fikk fagforeningsleder John Olav Berdahl, tildelt Fagforbundets gullnål for å ha innehatt sammenhengende tillitsverv i over 20 år.

Tekst: John Olav Berdahl

Fagforbundet Sør-Varanger avd. 308 hedret to medlemmer med 40 års medlemskap i LO og 36 medlemmer med 25 års medlemskap i Fagforbundet.

Leder i Fagforbundet Finnmark, Bjørg Tapio og nestleder i Fagforbundet Finnmark, Øystein Hansen stod for overrekkelsene til jubilantene.

Fra venstre: Nils-Edvard Olsen, Bjørg Tapio (leder Fagforbundet Finnmark), Margrethe Hansen (40 år), Tove Hansen, Nanna N. Wara, Anita Knutsen, Evy Haugnes, Tove Marie Kaaven, Turid Marjavara Johansen, Harrieth Opdahl, Elisabeth Weigama, Liv Turid Kristiansen og Øystein Hansen (nestleder Fagforbundet Finnmark)

Guri-Merete Bongo fikk også sitt merke, diplom og velfortjente blomst.

Følgende jubilanter var forhindret fra å møte: 40-årsjubilant Gerd Dahle, 25-årsjubilantene Eva Dørmænen, Åse Øyen, Kari W. Laurila, Anne-Britt Lie, Herlaug Johnsen, Sofie Andersen, Tove Aakerøy, Marianne Dørmænen, Hildur Salangi, Aino Marie P. Bakkemo, Oddny Mathisen, Frits Øverli, Torill Moksnes, Oddvar Blix, Gerd Aakre, Gunvor Devold, Kurt Hansen, Jill Jørgensen, Gudrun Seipajærvi, Evy Bergheim, Enid Eriksen, Susann Sandel Larsen, Vigdis Aule, Vanja Skimlid, og Heidi Sundfær.

Foto: Line Kristoffersen

Fagbladet 11/2013 < 55

Kryssord Hermod

Rik

Fisk

Trapp

© 401

12-2012

Årtusen

Helling

Legems-

Oppdage

del

Falle

Skepsi s

Avlang

Strebe n

Fiske utstyr Norsk

forfat.

Ildsted

Tall Plumpe Desser t

Gløde Kjelke

Hellende

Skjells

-ord

Nytteløs

Hærsette

Båt

Orke

Kant

Ratt

Utstyre

Skissere

Organi -

Legning

sasjon Husdyr

Tall

Husdyr

Pike navn

Pike navn

Utydelig Over

Fugl

Land

Konkur-

ranse

Side Pinne

Fast

Plass

Fartøy

Emballasje

Lektyre

Vri

Oversikt

Strid Nedkjempe

I tu

Person.

Pike navn

pron.

Gram

Utrop

Drikk

Rør

Bekreft

-else

Fugl

Løpe

Rykning

Bolig

Lever

Orket

Kvinne

Månefase

Inntreffe

Porto

Pike navn

Vinnere av kryssord nr. 8

OBS! Legg ikke annet enn kryssordet i konvolutten.

Adresse Postnr./Sted Når mottok du bladet?

56 < Fagbladet 11/2013

Insekt

Best

Løsningen på kryssord nr. 11 må være hos oss innen 20. desember!

Merk konvolutten med «kryssord nr. 11» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

Navn

Uttalte

Nedbør

L I S E N E D E

V E V E R I

E R P N I O N E R U U N E R G R E S Ø L E T V E E M

K B A R T U S E S B E V E R T R O M O O L R L A A P L L E F E I D E R E I M B I R B E T E

I N N B I L S K I D E T K

S S L I V I S T S E Y S T T J E L R E R K E O Ø D T Y R R A E N G R U

S N E A D V R I G S H L E I S T T E N I G E L A S L K E I N P P E G

B E E N G E R U I N N K E D A E R G T E R N I E

Vi har trukket tre vinnere som hver får 10 flaxlodd: Åse Færevåg 5054 Bergen Kjell Egil Aasen 2420 Trysil Gunda S.H. Aase 5516 Haugesund

Tilbakeblikk Tekst: ARNSTEIN HØLMEBAKK

REDAKSJONSSJEF Åslaug Rygg aaslaug.rygg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 72 JOURNALISTER Titti Brun titti.brun@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 29 Per Flakstad per.flakstad@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 28 Simen Aker Grimsrud simen.aker.grimsrud@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 37 Sidsel Hjelme sidsel.hjelme@fagforbundet.no 23 06 44 48 Nina Monsen nina.monsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 33 Ingeborg Vigerust Rangul Permisjon Karin E. Svendsen karin.svendsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 43 Ola Tømmerås ola.tommeras@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 50 Vegard Velle vegard.velle@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 53w TYPOGRAFER Vidar Eriksen vidar.eriksen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 69 Knut Erik Hermansen knut.hermansen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 70 ANNONSER Lillian Lindberg lillian.lindberg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 46 Annonsemateriell sendes til annonser@fagforbundet.no Faks 23 06 44 07

T

M

Ø M E RK E ILJ

241

393

Trykksak

REPRO/TRYKK Aktietrykkeriet AS

Hverdagsengler – På Internasjonalens kongress i Japan i 1997 tok Jan Davidsen meg til side og insisterte på at vi måtte snakke sammen, fortalte Tove Stangnes en gang. Frieriet» ble til Fagforbundet.

P

å den tida var det mildt sagt tabu å snakke om organisert samrøre mellom erkerivalene YS og LO, ikke minst fordi det også dreide seg om de to hovedorga nisasjonenes største forbund.

Derfor ble de første følerne mellom Helse- og Sosialforbundet og Kommuneforbundet på den andre siden av kloden håndtert med ytterste diskresjon. Og da nyheten om samarbeidsavtalen sprakk et snaut år senere, slo den ned som en bombe i arbeidslivets organisasjoner.

Førr ei dame!

Av de fem kvinnene som siden starten i 1965 har ledet det tidligere Hjelpepleierforbundet, er det uten tvil Tove Stangnes’ stjerne som vil lyse lengst og sterkest. Mediene tok henne straks til brystet, for hennes evne til å formidle sterke og klare standpunkter i et tydelig språk. Hun sto fram som en realpolitiker, uten politikerspråk.

Går vi gjennom klipparkivene, flagrer honnørord fra overskrifter som fargelegger portrettene av henne: Førr ei dame, Den ukuelige, Modig og hjertevarm. Selv var hun tidlig bevisst betydningen av å være tilgjengelig for pressen.

– Som forbundsleder så jeg dette som en av mine viktigste oppgaver, ikke minst som en mulighet til å nå medlemmene

Foto: Per Flakstad

ANSVARLIG REDAKTØR Kirsti Knudsen kirsti.knudsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 49

PIONEREN: Tove Stangnes var en av hovedarkitektene bak dannelsen av Fagforbundet.

med budskapet, kunne hun si.

Og medlemmene ble straks stolte av sitt blonde og vakre ikon, som stadig tok bladet fra munnen på deres vegne. Typisk nok beholdt hun beina på jorda, som da Dagsavisen en gang spurte om hun trodde på engler.

– Jeg tror på hverdagsenglene blant oss, svarte hun kontant med adresse til sine egne.

– Mennesker som gjør livet bedre for andre.

330 minutters streik Da Tove ble valgt til leder på et ekstraordinært landsmøte i 1992, ble det en pause i den ødeleggende profesjonskampen de var påført av storesøstrene i Sykepleierforbundet, som helst ville

ha lillesøstrene ut av yrket. Tove og den nye ledelsen la i stedet om til en offensiv mot arbeidsgiverne for å gjøre hjelpepleierne og omsorgsyrkene synlige, og få hevet lønn og status til fotfolket i Helse-Norge.

Ved tariffoppgjøret neste sommer ble det streik, etter at et overveldende flertall hadde forkastet skambudet de var budt.

Det ble en av historiens korteste arbeidskamper. De streikende hadde knapt rukket å komme seg opp på barrikadene da streiken ble stoppet ved tvungen lønnsnemnd, tross alle dispensasjoner som var gitt for ikke å sette liv og helse i fare.

Den vel fem timer lange streiken ble likevel en knallstart for Tove & co, som for alvor fikk demonstrert hvor uunnværlige de var i norsk helsevesen.

At de også var for lavt verdsatt må voldgiftsnemnda ha forstått, ettersom de fikk innfridd alle krav.

Ingen av dagens voksne helseog omsorgsarbeidere er i tvil om hvem som ga yrkesgruppa et ansikt utad. Også Stangnes’ engasjement for medsøstrenes rett til fullverdig fagopplæring ble innfridd ved innføring av utdanningsreformen midt på 90-tallet. Og det var hun som i KLP-styret fikk avverget at de kommune-ansattes pensjoner ble satt i spill på børsen.

Fagbladet 11/2013 < 57

ANNONSe

Informasjon om LOfavør Desember er brannfarlig Levende lys, fyr på peisen og mye elektrisk oppvarming kan være hyggelig på en mørk desemberkveld i julestria. Dessverre er disse tingene også en medvirkende årsak til at desember er årets verste brannmåned.

Statistikk fra Norsk brannvernforening viser at dobbelt så mange omkommer i brann i desember enn det som er gjennomsnittet for resten av året.

Røykvarslerens dag er 1. desember, så det er en fin anledning til å skifte batterier og eventuelt henge opp flere røykvarslere.

Sjekk også at pilen står i det grønne feltet på brannslukningsapparatet.

Hvis ikke må det til service, noe du kan få gjort i alle butikker som selger brannslukningsapparater

Varmt og trygt Halvparten av alle brannene her i landet skyldes elektrisitet, enten teknisk svikt eller feil bruk av utstyr.

Som gammel energimontør vet jeg godt hvor stor betydning elektrisitet har for landet. Det er noen år siden jeg klatret i høyspentledninger, men respekten for disse enorme kreftene sitter i kroppen. Skadene elektrisitet kan forårsake er betydelige hvis man ikke er forsiktig.

«Høytid for brann» er den den første aktiviteten jeg har ansvar for som ny leder i LOfavør. Vi ønsker å bidra til trygghet for deg som medlem. Forebygging av brann er en viktig del av jobben. Vår innboforsikring kollektiv hjem er svært god men jo færre som får bruk for forsikringen jo bedre.

LOfavørs medlemsfordeler blir stadig bedre. Når vi velger leverandører som skal få lov til å bli del av LOfavør-familien stiller vi strenge krav.

De leverandørene vi inngår samarbeid med er de som leverer produkter av god kvalitet til en rimelig pris. Du som er medlem skal ha skikkelig service!

For å bidra til servicenivået vil jeg gjerne gi deg et godt råd for å hindre brann til jul: Juletrær er fine, men ikke når de er bygget av stikkontakter og skjøteledninger.

Det fører til overbelastning, varmeutvikling og brannfare. Få fagfolk til å montere et par ekstra veggkontakter, så blir julen tryggere. Jeg har et par tips til, som du finner i en egen notis. Ønsker du mer informasjon, ta en titt på www.lofavor.no. Send oss også gjerne dine kommentarer og gode historier til post@lofavor.no Jeg ønsker deg en varm og trygg vinter

Terjes tre råd mot brann Sjekk at brannvarslere og brannslukningsapparat fungerer

Med beste hilsen

Unngå «kontakt-trær», få heller fagfolk til å montere flere veggkontakter Ikke la oppvaskmaskin, vaskemaskin og tørketrommel gå om natten eller når du ikke er hjemme

Terje Olsson

Ring MedlemsTelefonen 32 600 - tast 3 så 2 58 <815 Fagbladet 11/2013

LOfavør Postboks 778 Sentrum, 0106 Oslo

lofavor.no

ANNONSe

Dyrt å være dobbeltforsikret Hver tiende nordmann har ikke innboforsikring. Det står verst til hos unge og studenter, hvor en av fem er uforsikret.

Som medlem av et LO-forbund har du innboforsikringen LOfavør Kollektiv hjem inkludert i medlemskapet. LOfavør Kollektiv hjem er den eneste innboforsikringen i Norge uten øvre forsikringssum.

Ikke alle er klar over hvor godt forsikret de er. en undersøkelse gjort av Opinion Perduco på vegne av LOfavør i fjor viste at så mange som 20 prosent av medlemmene ikke visste at de har innboforsikring inkludert i medlemskapet. en enkel beregning viser at medlemmer i LO-forbund betaler over 240 millioner kroner i forsikringspremier som de ikke har behov for. Regnestykket er basert på en årlig premie på 1.500 kroner.

-Du får ikke dobbelt igjen for å være dobbeltforsikret, sier Magne Gundersen, forbrukerøkonom i Sparebank 1. -Det kan være mye å spare på gjøre en grundig gjennomgang av familiens forsikringer. Mange vil kanskje oppdage at de er dobbeltforsikret på noen områder eller at de har for liten eller ingen dekning på andre områder. Begge deler kan bli dyrt, sier Gundersen.

Forbrukerøkonomen trekker også frem et annet eksempel på dobbeltforsikring som fort kan koste mer enn det smaker. Ved kjøp av hvitevarer, TV og mobiltelefon tilbyr selgerne i butikkene ofte forsikring mot tabber og uhell som kan ødelegge produktet.

-LOfavør kollektiv hjem er en så god forsikring at du ofte ikke trenger disse tabbeforsikringene som mange kjøper sammen med TV, vaskemaskin og mobiltelefon.

Det er mye penger å spare på å si nei når butikkselgerne tilbyr slike forsikringer, forteller Magne Gundersen

Drømmer du om å kjøpe ny bil?

Benytt medlemsfordelen din på strøm!

Med billån fra vår samarbeidspartner SpareBank 1 Finans får du et gunstig lån med lavere etableringskostnader og termingebyr, samt konkurransedyktig rente.

Med TOPP 5 - GARANTI fra vår samarbeidspartner NorgesEnergi kan du være trygg på at du velger en god strømavtale.

De lover rask behandling og tilbyr inntil 100 % finansiering.

Med bilen som eneste sikkerhet for lånet, kan du få inntil 10 års nedbetalingstid

Medlemsfordelen sikrer at du har en strømpris som alltid er blant de aller billigste.

Les mer på lofavør.no

Les mer og bestill på lofavør.no

@

post@lofavor.no

facebook.com/lofavor.no Fagbladet 11/2013 < 59

Organisasjon

Postadresse: Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo Besøksadresse: Keysers gt. 15 Tlf. 23 06 40 00 Faks 23 06 40 01 Internett: www.fagforbundet.no E-post: post@fagforbundet.no Medlemsregisteret: Direkte tlf. 23 06 42 00

Arbeidsutvalget Leder: Mette Nord Nestleder: Odd Haldgeir Larsen Nestleder: Sissel M. Skoghaug Hovedkasserer: Elin Veimo Jan Helge Gulbrandsen Roger Haga Heimli Raymond Turøy, leder SHS Mette Henriksen Aas, leder SKKO Stein Guldbrandsen, leder SST Britt Silseth, leder SKA

Kompetansesentrene Østlandet: (Akershus, Buskerud, Østfold, Hedmark og Oppland) Postboks 9118, Grønland, 0133 Oslo Besøksadr. Storgata 33 B Tlf. 23 06 40 00. Faks 23 06 47 61 Oslo: Postboks 8714 Youngstorget 0028 Oslo Besøksadresse: Apotekergt 8, 0180 Oslo Tlf. 23 06 46 60. Faks 23 06 46 93

Informasjonssjef Tone Zander, tlf. 23 06 44 21

Skien: (Vestfold, Telemark og Aust-Agder) Leirvollen 21 A, 3736 Skien Tlf. 35 59 94 50. Faks 35 59 94 69

Servicetorget Tlf. 23064000 E-post: servicetorget@fagforbundet.no

Stavanger: (Rogaland og Vest-Agder) Jens Zetlitzgt. 21, 4008 Stavanger Tlf. 51 84 00 00. Faks 51 84 00 01

Bergen: (Hordaland og Sogn og Fjordane Postboks 54, Nygårdstangen, 5838 Bergen Besøksadresse: Bjørns gate 1 (Aasegården) – inngang fra buen Tlf. 55 59 48 60. Faks 55 59 48 71 Trondheim: (Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag) Dronningens gt. 10, 7011 Trondheim Tlf. 73 87 41 20. Faks 73 87 41 21 Tromsø: (Nordland, Troms og Finnmark) Postboks 6222, 9292 Tromsø Tlf. 77 66 23 00. Faks 77 65 84 23

Fylkeskontorene Fagforbundet Østfold Postboks 107, 1713 Grålum Besøksadr. Tune senter, Rådmann Siras vei 1 Tlf. 69 97 21 70 E-post: Fylke_Ostfold@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/ostfold Fagforbundet Akershus Postadr: Storgata 33 C, 0184 Oslo Tlf. 23 06 44 80 Faks 23 06 44 85 E-post: Fylke_Akershus@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/akershus Fagforbundet Oslo Postboks 8714 Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadr. Apotekergata 8 Tlf. 23 06 46 60 • Faks 23 06 46 61 E-post: Fylke_Oslo@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/oslo/ Fagforbundet Hedmark Grønnegata 11, 2317 Hamar Tlf. 62 54 20 00 E-post: Fylke_Hedmark@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/hedmark Fagforbundet Oppland Postboks 612, 2809 Gjøvik Tlf. 61 18 79 61 • Faks 61 18 79 21 E-post: Fylke_Oppland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/oppland

60 < Fagbladet 11/2013

Fagforbundet Buskerud Øvre Storgate 9, 3018 Drammen Tlf. 32 89 80 90 E-post: Fylke_Buskerud@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/buskerud/ Fagforbundet Vestfold Farmandsvn.3, 3111 Tønsberg Tlf. 33 37 95 70 • Faks 33 37 95 71 E-post: Fylke_Vestfold@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/vestfold Fagforbundet Telemark Leirvollen 21 A, 3736 Skien Tlf. 35 59 94 50 E-post: Fylke_Telemark@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/telemark Fagforbundet Aust-Agder Postboks 1523 Stoa, 4856 Arendal Besøksadr. Åsbievn. 2 Tlf. 37 07 33 80/37 02 58 60 E-post: Fylke_Aust-Agder@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/austagder Fagforbundet Vest-Agder Postboks 457, 4664 Kristiansand Besøksadr. Markensgt. 13–15 Tlf. 38 17 25 90 • Faks 38 02 61 32 E-post: Fylke_Vest-Agder@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/vestagder Fagforbundet Rogaland Jens Zetlitzgate 21, 4008 Stavanger Tlf. 51 84 00 00 • Faks 51 84 00 01 E-post: Fylke_Rogaland@fagforbundet.no www.fagforbundet-rogaland.no

Fagforbundet Hordaland Postboks 10, Nygårdstangen, 5838 Bergen Besøksadresse: Bjørns gate 1 (Aasegården) Tlf. 55 59 48 30 • Faks 55 59 48 59 E-post: Fylke_Hordaland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/hordaland Fagforbundet Sogn og Fjordane Postboks 574, 6801 Førde Tlf. 57 72 18 30 • Faks 57 72 18 31 E-post: Fylke_Sogn-og-Fjordane@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/sognogfjordane/ Fagforbundet Møre og Romsdal Storgt. 9, 6413 Molde Tlf. 71 19 17 30 • Faks 71 19 17 31 E-post: postmottak.mr@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/moreogromsdal/ Fagforbundet Sør-Trøndelag Dronningens gt. 10, 7011 Trondheim Tlf. 73 87 41 20 • Faks 73 87 41 21 E-post: postmottak.st@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/sortrondelag/ Fagforbundet Nord-Trøndelag Strandveien 20, 7713 Steinkjer Tlf. 74 13 41 00 • Faks: 74 13 41 10 E-post: Fylke_Nord-Trondelag@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/nordtrondelag

Fagforbundet Nordland Nyholmsgt. 15, 8005 Bodø Tlf. 75 54 96 50 E-post: Fylke_Nordland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/nordland Fagforbundet Troms Postboks 6222, 9292 Tromsø Besøksadr. Storgata 142/148 Tlf. 77 66 23 00/302/306/307 E-post: Fylke_Troms@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/troms Fagforbundet Finnmark Skoleveien 9, 9510 Alta Tlf. 78 45 00 90 Kirkenes tlf. 78 99 49 90 E-post: Fylke_Finnmark@fagforbundet.no www.fagforbundet-finnmark.on.to/

ANNONSEFRISTER

Blad Ann.frist Utgivelse Nr. 12

3. des

20. des

Nr. 1

2. jan.

17. jan.

Nr. 2 28. jan.

14. feb.

Nr. 3 25. feb.

14. mars

Latest_Christian_Print_004.pdf

1

08.11.13

12:49

«Jeg hjelper deg med en bedre privatøkonomi.»

«Mange av oss i helse- og omsorgssektoren har jo pensjonen vår i KLP, men vi har også mange andre gode medlemsfordeler.

Mannen min og jeg har boliglån, bank og forsikring i KLP, og bare på forsikringene sparer vi minst 3500 kroner i året.»

C

M

Y

Christina Raae, vernepleier og KLP-medlem

CM

MY

CY

CMY

K

DINE MEDLEMSFORDELER SOM KLP-MEDLEM: Du får vår laveste pris på forsikringer, og vår beste rente og laveste gebyrer innen bank- og fondstjenester. Nå får du også Maksdekning til prisen av vanlig kasko på bilforsikringen.

Se alle medlemsfordelene på klp.no

Etter jobb Tekst: TITTI BRUN Foto: JAN-INGE HAGA

– Hei igjen. Jeg har ombestemt meg. Jeg tenkte: Hvorfor sa jeg nei til Fagbladet? Jeg elsker jo å tegne og male. Hvor galt kan det egentlig gå?

Lykkelig amatør Karin Odland Alder: 60 år Bosted: Sandes Sivilstand: Singel, en voksen sønn.

Yrke: Uførepensjonist, tidligere helsefagarbeider.

Hobby: Tegne, male, fotografere.

Karin Odland er ett av nærmere 100 medlem­ mer som nylig stilte ut kunsthåndverk under Fagforbundets landsmøte. Hun deler atelier, malerglede og varmeovn med mange i en ned­ lagt mølle utenfor Sandnes.

Karin tar smilende imot oss, men røper at hun har slåss mot nervøst negative gnure­ tanker hele natta.

– Men jeg kunne jo ikke avlyse. Jeg setter pris på det som kommer i min vei, for jeg har lært at jeg ikke skal utsette ting, sier Karin.

Temperaturen i det kalde atelieret har steget flere grader, ovnen har gjort jobben sin, og Karin lar det stå til i den ukjente opplevelsen.

Hun har fått mer farge i kinnene, og glimtet er tilbake i øynene. Smilet kommer innenfra.

Hun er født med blyant i handa og har alltid tegnet og malt. Men tidligere strakk ikke tida til.

– Som alenemor måtte jeg tjene penger. Og 62 < Fagbladet 11/2013

jeg stortrivdes både i jobben på sykehjemmet og i hjemmetjenesten. Jeg traff så mange fan­ tastiske mennesker.

Etter hvert tok hun også fagbrev på kvelds­ tid.

Men brått ville livet det annerledes. Bare 45 år gammel får Karin et dramatisk, massivt hjerneslag.

– Jeg måtte lære å gå på nytt.

Det tok noen år å trene seg tilbake til livet, og finne en ny form og et nytt innhold. Karin valgte å gjøre ulykken til et vendepunkt.

– Jeg følte livet som en gave, en stor glede.

Igjen bryter det smittende smilet fram.

Nå maler, tegner og skaper hun på de gode helsedagene. Hun har tatt kunsthistorie for pensjonister.

Hun ser storheten til de gamle mesterne, men er mest begeistret for modernistene. Og videokunst er spennende.

– Jeg får være opptatt av det jeg har hatt mest lyst til hele livet. Det er fantastisk.

Karin finner stadig nytt å fryde seg over. Siste nye glede er den åtte måneder gamle dvergschnauseren Balder.

– Men han er ingen hobby. Han er et familiemedlem, som får meg ut på tur. For helsa vil jeg beholde; jeg har fortsatt mye jeg vil oppleve.

– Som dette intervjuet. En opplevelse for livet. Det er jo gøy. Jeg kommer til å være lykkelig hele dagen for at jeg turte. Jeg er glad jeg ombestemte meg.

Fagbladet 11/2013 < 63

B-Postabonnement

Foto: Erik M. Sundt

Returadresse: Fagforbundet Postboks 7003 St. Olavs plass 0130 Oslo

Fagforbundet har over 330.000 medlemmer.

De representerer mer enn 100 yrker, som alle trengs for å holde hjulene i gang i store og små virksomheter over hele landet.

I første rekke Kommer du inn på rådhuset i Svelvik, er Nina Charlotte Danielsen (39) ofte den første du møter.

– Det er gøy på jobb når jeg kan gi folk god service, sier Nina som foruten å hjelpe besøkende på kommunetorget også jobber med post og arkiv. Hun er en av 24.845 kontoransatte som er medlem i Fagforbundet. ###*P <60>Fagbladet *I/*Y