Fagbladet 2013 09 sam

< SEKSJON SAMFERDSEL OG TEKNISK

Nr. 9 - 2013 < For medlemmer i Fagforbundet

www.fagbladet.no

Tema: Når bokstavene går i ball SIDE 8 Uunnværlige vaktmestre

Forsidefoto: Werner Juvik

SIDE 30

Magisk alderdom

SIDE 16

28

8 14 16 20

En Fafo-rapport om lokalpolitikernes holdning til konkurranseutsetting forarger. På tvers av partigrensene svarer flertallet at de anser renhold og renovasjon som best egnet for anbud.

en livsstil 46 Heftig på sigøynernes «Woodstock» 58 Yalda-saken tilbake til start FASTE SPALTER

Foto: Fagforbundet

4 4 24 28 36 38 50 52 54 56 57 62 64

På jobb i giftskyer – Vi vil ha rutiner for å beskytte oss bedre på jobb, sier Jørn Davidsen og Dag Skaseth i Norsk Brannmannsforum.

De ser ikke noen grunn til å vente på ytterligere kartlegging av kreftforekomst og gifteksponering i yrket.

Aktuelt Jans hjørne Bare spør Seksjonsaktuelt FOKUS: Start med et yrke!

Seksjonslederen Debatt Gjesteskribent: Mohammed Omer Oss Kryssord Tilbakeblikk ETTER JOBB: Kick av kompost EN AV OSS: Sørger for at lønna kommer

32

8

Tidlig innsats er nødvendig Artister med erfaring ISSN 0809-9278

Mange pensjonister har masse fagkunnskap og energi. I Porsgrunn tar de den i bruk.

Foto: Werner Juvik

2 < Fagbladet 9/2013

I disse dager er det tjue år siden Siri Jensen samlet kvinner fra kvinne- og fagbevegelse til den første Kvinner på tverskonferansen. Fortsatt er det mange saker hun vil slåss for.

TEMA

36

En ny rapport viser at ungdom som tar yrkesfaglig opplæring på videregående, har gode muligheter på arbeidsmarkedet, skriver fokusforfatter Kristine Hansen.

Kvinnejubileum

Fra han var fire år fikk Kristian Tangen behandling for alvorlig dysleksi.

Likevel ble hver eneste skoledag en utfordring.

Tangen mener økt konkurranse og karakterer i barneskolen vil forverre problemene.

På Kristiansand katedralskole Gimle har de god erfaring med at renholdere og vaktmestre samarbeider om å vedlikeholde skolens uteanlegg.

Får jobb etter endt utdanning

Etter stortingsvalget Magisk alderdom PORTRETTET: Siri Jensen

27–38 SAMFERDSEL OG TEKNISK 40 FOTOREPORTASJEN: Et fag, et mangfold,

30

Renholdere og vaktmestre samarbeider

20

TEMA: Lese- og skrivevansker

16

Foto: Ole Morten Melgård

Nedlatende av politikere

Innhold

Foto: Werner Juvik

Samferdsel og teknik

Meg og mitt oppmykningen av arbeidslivets regler.

Med andre ord, en svekkelse av arbeidsmiljøloven som kan slå hardt ut for landets arbeidstakere.

«Det aller viktigste blir å sørge for at fellesskapets beste ikke blir ofret på egoismens alter.»

På åttitallet la Margaret Thatcher grunnlaget for det såkalte totredjedelssamfunnet i England. Så lenge et flertall i befolkningen var fornøyd, ville hun få deres støtte. Hvordan det gikk med den siste tredelen, var det ikke så nøye med.

Det er all grunn til å frykte at vår kommende regjering, med sin klokkertro på markedskreftene, vil føre oss i samme retning. Mot et samfunn der flertallet av oss blir mette,

fornøyde og stadig mer selvtilfredse, mens livet blir vanskeligere for dem som har minst.

En slik politikk er ikke noe å rope hurra for. Norge er et godt land å bo i nettopp fordi det ikke er så stor forskjell på folk. Økende forskjeller skaper dårligere samfunn. Dårligere for oss alle.

En ting er i alle fall sikkert: Det blir mer enn nok å henge fingrene i for Fagforbundets medlemmer og tillitsvalgte i årene framover. Det aller viktigste blir å sørge for at fellesskapets beste ikke blir ofret på egoismens alter. Det er ingen tjent med i lengden. Ikke engang de rikeste blant oss.

Ansvarlig redaktør

Tegning: Vidar Eriksen

Det heiter ikkje: eg – no lenger. Heretter heiter det: vi. Slik begynner Halldis Moren Vesaas’ dikt Tung tids tale, utgitt i 1945.

Krigen var nettopp slutt, og samholdet var viktig. Nå skulle landet bygges opp igjen.

I fellesskap.

Etter årets stortingsvalg syns jeg det er betimelig å spørre seg om det norske vi for alvor er erstattet av et navlebeskuende jeg.

En 16-åring som ble intervjuet av Aftenposten etter skolevalgene, fortalte at han hadde stemt på Fremskrittspartiet fordi han var mot bompenger og for en strengere innvandringspolitikk. Bompenger? Det viktigste for en 16-åring?

Når statsbudsjettet er lagt fram av den rødgrønne regjeringa 14. oktober, får vi – etter alle solemerker å dømme – en regjering dannet av fire borgerlige partier med høyst ulike syn på blant annet miljø, fattigdomsbekjempelse og asylpolitikk. Det blir spennende å se om de klarer å løfte i flokk.

Dessverre er det andre saker de er mer enig om. En av dem er den mye omtalte

Medlemsblad for Fagforbundet Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 OSLO Telefon 23 06 40 00 BESØKSADRESSE Keysers gt.15 Inngang Munchs gate 0165 Oslo www.fagbladet.no Send tips til tips@fagforbundet.no ADRESSEENDRING Gå til Fagforbundets medlemsportal http://medlem.fagforbundet.no eller send e-post til hjelp@fagforbundet.no Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen.

PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 OSLO. Telefon 22 40 50 40

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2012: 330.493

Fagbladet 9/2013 < 3

AKTUELT

Skvises etter privatisering

Over halvparten av den norske befolkningen er imot kommersielle skoler, viser en landsomfattende undersøkelse som InFact Norge AS har utført for LO. 52,7 prosent av de spurte vil beholde dagens ordning, mot 34,9 prosent som ønsker å åpne for flere private skoler.

72 prosent av KrFvelgerne sier nei til mer privatisering, mens 16 prosent sier ja. Blant Venstre-velgerne sier 56,9 prosent nei, mot 29,3 prosent som er for.

Renholdere i Austevoll kommune som ble privatisert for under ett år siden, presses nå ut av jobbene sine.

Tre er sykmeldt, tre har sagt opp og to har fått beskjed om å jobbe i Bergen til tross for at de verken har bil eller sertifikat. Lei helikopter, er svaret fra den nye arbeidsgiveren AB Solutions, ifølge Klassekampen.

Selskapet hadde regnet med å få andre oppdrag i Austevoll som de kommunale renholderne kunne utføre, men slik ble det ikke.

For første gang var ikke skolen vasket da elevene kom til første skoledag etter skoleferien. Samtidig som kvaliteten på renholdet har blitt dårligere, føler renholderne som fortsatt har en jobb, at de blir

colourbox.com

Ja til fellesskolen

herset med av sin nye arbeidsgiver.

De får kjeft, og betaling for overtid, ekstratimer og vikartimer uteblir.

Selskapet AB Solutions vest sier til Klassekampen at de tar klagene på alvor og vil følge opp klager på kjeft og harselering.

Inger Lomheim og Karen Kvinge er tillitsvalgte for Fagforbundet i Austevoll. De er rystet over behandlingen renholderne har fått. Til tross for at selskapet viste fram etiske retningslinjer som imponerte de to, viste det seg raskt at virkeligheten var en annen.

Tekst og foto: GEIRMUND JOR, informasjonsavdelingen

HERSET MED: Renholderne i Austevoll blir ofret av privatiseringsivrige politikere.

Limet i samfunnet vil antakeligvis gi oss en regjering Aller først, tusen takk til alle medsom gikk til valg på at de ikke vil lemmer og tillitsvalgte for innsatsen opprettholde dagens regler om adi valgkampen. Fagforbundet har gang til midlertidige stillinger. De vært synlige på arbeidsplassene, ønsker ikke å lovfeste retten til i gater og på torg, i debatter og heltid, og de åpner for lengre i media. Noen har vært reisende arbeidsdager uten overtidsbetaling. i politikk på veien i campingvogn, Kampen for å beholde bestemandre har stått på stand, delt ut melsene i dagens arbeidsmiljølov er frukt og et politisk budskap på derfor et av de store slagene vi har kjøpet. Budskapet vårt har vært foran oss. Vi må også forberede oss klart – bruk stemmemuskelen for på endringer i skatte- og velferdsvelferd og et trygt arbeidsliv. Vi har politikken, mer sentralisering, konogså fortalt de brutale, men sanne kurranseutsetting og privatisering historiene om konsekvensene av og mindre overføringer til landbruk høyresidens politikk, slik vi ser det og utviklingshjelp. i Oslo, Os og Austevoll.

Fellesnevner vil være Likevel tapte de endringer som går i partiene som støtter favør av de som har LO-medlemmenes Fagbevegelsen mest fra før, de som er ønsker om hvilket er limet i størst og har mest arbeidsliv og samfunn kampen for et innflytelse. de ønsker seg. trygt arbeidsliv Med dette valgStortingsvalget 2013 og et solidarisk samfunn.

4 < Fagbladet 9/2013

resultatet ser vi konturene av et annet samfunn. Fagbevegelsen er beredt. Vi skal sørge for en bedre samordning av kreftene for å bli en sterk motvekt til den blå politikken.

Vi må styrke vår egen organisasjon og satse på samarbeid med brede, folkelige allianser som er for fellesskapsløsninger. Sammen med faglige miljøer og tenketanker som vil det samme som oss, skal vi utarbeide våre alternativer og kjempe for dem.

Fagbevegelsen er limet i kampen for et trygt arbeidsliv og et solidarisk samfunn. Dette er verdier vi bygger vår eksistens på. De går aldri ut på dato og er uavhengig av hvem som styrer.

Jan Davidsen, forbundsleder

Mister kontrollen

Foto: Simen Aker Grimsrud

Seks av ti kommunepolitikere opplever å ha svært stor eller stor grad av innsyn og kontroll med tjenester kommunen leverer selv. Bare én av fem mener å ha samme grad av innsyn og kontroll etter privatisering, ifølge en Fafo-rapport om kommunepolitikeres holdning til konkurranseutsetting.

Ifølge rapporten er venstrepartiene markant mer opptatt av vilkårene for de ansatte, mens høyrepartiene har mer fokus på økonomi og billigste anbud.

USIKKER PÅ FRAMTIDA: Tillitsvalgt Detlev Volley (t.v.) og Kent A. Mikkelsen ved Tromsø kommunes felleskjøkken frykter de vil få dårligere lønns- og pensjonsbetingelser når kjøkkenet skal ut på anbud.

Til krig mot privatisering Fagforbundet i Tromsø har alliert seg med politiske partier og andre fagforbund i kampen mot privatisering.

Da kommunestyret i Tromsø 19. juni i fjor ga byrådet fullmakt til å privatisere driften i Tromsø kommune, gikk opposisjonspartiene, Fagforbundet, Utdanningsforbundet, Sykepleierforbundet og Utdanningsforbundet sammen om å danne en allianse mot privatisering.

– Det er første gang vi ser en så bred allianse her i byen, forteller Bjørn Willumsen, leder av Fagforbundet i Tromsø.

– Byrådet venter på de blå Alliansen som kaller seg «Vi bryr oss», frykter en storstilt privatisering av tjenestetilbudet i den Høyre- og Frp-styrte kommunen.

– De som styrer i byen sitter på gjerdet og venter på at en borgerlig regjering skal legge bedre til rette for privatisering. Da kommer de til å privatisere flere av tjenestetilbudene. Det er jeg helt overbevist om, sier Willumsen, som frykter konsekvensene: – For ansatte over 55 år betyr det milliontap hvis de blir utsatt for privatisering, hevder han.

Kommunens felleskjøkken skal konkurranseutsettes. De ansatte frykter de vil tape både lønn og pensjon.

– Verken jeg eller de andre tror kommunen vil

spare noe særlig annet enn på personal- og pensjonsutgifter. Vi har gode innkjøpsavtaler og momskompensasjon, som blir vanskelig for en privat driver å konkurrere på, sier tillitsvalgt Detlev Volley.

– Tegner et skremmebilde Byrådsleder Øyvind Hilmarsen i Tromsø mener Fagforbundet og opposisjonen tegner et skremmebilde. Han tilbakeviser påstanden om at byrådet i Tromsø kun har ventet på et regjeringsskifte for å starte en omfattende privatisering av driften i kommunen.

– Vi skal ikke privatisere, men konkurranseutsette deler av driften. Det ville skjedd uavhengig av borgerlig seier i stortingsvalget, sier han.

Både Fagforbundet i Tromsø og tillitsvalgte på sentralkjøkkenet som skal konkurranseutsettes, frykter at ansatte vil tape millionbeløp i lønn og pensjon ved å bli konkurranseutsatt.

– I tilfeller med virksomhetsoverdragelse forholder vi oss til arbeidsmiljølovens bestemmelser.

Alle våre plikter overføres til den nye arbeidsgiveren, og vil gjelde ut tariffperioden, sier Hilmarsen.

Sammen mot mobbing – Blir man mobbet som liten, blir man litt ødelagt som stor. Det var budskapet fra ei jente som deltok i et elevpanel i anledning kampanjen «Manifest mot mobbing», som nylig gikk av stabelen med 320 deltakerkommuner.

– Voksne må tro på barna. De som jobber i skoler og barnehager må, sammen med foreldrene, ta ansvar, sa kunnskapsminister Kristin Halvorsen (bildet) til barn og voksne ved Kampen skole i Oslo.

332.723

rbundet er i Fagfo m m le d e re var m r 3570 fle ber. Det e m te p lg e Fø .s 9 i fjor. mme tid enn på sa fylke på t it d i n utviklinge y/UVyDEY. http://bit.l

Tekst og foto: SIMEN AKER GRIMSRUD

Fagbladet 9/2013 < 5

AKTUELT

OPS i full fart

Nei til tvang 65 prosent er imot bruk av tvang ved sammenslåing av kommuner, viser en undersøkelse TNS Gallup har gjort på oppdrag for Lokalsamfunnsforeningen. Kun én av fem mener at Stortinget bør ha det avgjørende ordet. Halvparten mener det bør bestemmes av kommunens innbyggere.

Mer offentlig-privat samarbeid (OPS) er en av Høyres hjertesaker. I Bodø har OPS-debatten gått varm i sommer.

Det borgerlige flertallet i Bodø kommune har vedtatt å binde kommunen til mangeårige kontrakter med private entreprenører. OPS skal brukes for å bygge ny skole på Tverlandet og ny brannstasjon.

Kontraktene vil binde kommunen til å leie av utbygger i 25 til 30 år, inntil lokalene er nedbetalt og entreprenøren har tatt ut sin fortjeneste på utbygging og drift. Debatten raser, og frontene er steile, både nasjonalt og lokalt.

– Forby overvåkning Stein Gulbrandsen i Fagforbundet mener overvåkning av ansatte bør være forbudt. Bakgrunnen er flere rapporter som viser en sterk økning i elektronisk overvåkning av ansatte, blant annet via kamera og GPS. Datadirektør Bjørn Erik Thon mener det er betenkelig hvis slik teknologi innføres «over hodet» på de ansatte.

Forklarer OPS Fagforbundet argumenterte med kostnadsøkninger og sviende erfaringer med OPS andre steder.

– Vi forsøker å forklare mekanismene i OPS, hvordan det fordyrer og binder kommunen til en privat utbygger i mange år. Det er tungt. Mange sammenlikner OPS med det å leie et lokale eller bygge med privat finansiering, men det er langt mer enn det, påpeker leder av Fagforbundet Bodø, Ann-Kristin Moldjord.

OPS-tilhengerne mener det samme, at motstanderne ikke skjønner OPS-systemet. De mener dette betyr at kommunen unngår nye låneopptak, at kommunen ikke klarer å bygge i egenregi uten overskridelser og at kommunen ikke evner å vedlikeholde bygningene sine.

Papirløst landsmøte

Foto: Simen Aker Grimsrud

Alt skal gå knirkefritt når Fagforbundets landsmøte går av stabelen 11.–15. november. Mye vil foregå via iPad eller pc.

– Testen fungerte bra. Vi avdekket noen mindre tekniske feil, men det fikk vi rettet opp i, sier rådgiver HansKristian Stenestø etter å ha gjennomført et prøvelandsmøte.

– Dyrt og dårlig – Jeg vil ikke at skattepengene mine skal gå til privates profitt på skolebygninger. Pengene skal

ET ALVORLIG VALG: Ann-Kristin Moldjord (t.h.) og Trud Berg, minner om at en OPS-kontrakt gjelder for mange år framover. Den kan ikke bare oppheves om det blir for dyrt.

heller gå til å lage en best mulig skole for alle, mener Moldjord.

Det er gruppeleder for Arbeiderpartiet i Bodø bystyre, Trud Berg, enig i. Hun har kjempet mot, men tapt, overfor OPS-tilhengerne i år.

– Når posisjonen ønsker å unngå nye låneopptak ved å bruke OPS, så er det noe de ikke har forstått, mener Berg, og forklarer: – Kommunens midler er akkurat like mye bundet opp i et OPS som med eget låneopptak.

Lånet som en privat entreprenør tar opp, skal også betjenes, og vil gjenspeiles i leiesummen.

I tillegg må leiesum dekke vedlikehold, entreprenørs profitt og risiko for overskridelser. Dette har vi bare rett og slett ikke råd til, mener Berg.

Fagbladet har forsøkt å få kommentar fra Bodøs ordfører, Ole Henrik Hjartøy (H). Han har ikke besvart våre henvendelser.

Tekst og foto: OLA TØMMERÅS

SITATER FRA NETT

Nei til søndagsåpent Framtiden i våre hender, SV og Handel og Kontor mener miljøet vil tape på søndagsåpne butikker. Ansatte i varetransport, vektere og renholdere må også jobbe en dag mer, og høyere strømforbruk, mer bilkjøring og økt fokus på shopping reduserer heller ikke klimautslippet, mener de tre.

6 < Fagbladet 9/2013

En eventuell militær seier i Syria vil bli brulagt av hundretusener av døde.

Jan Egeland, leder for Flyktninghjelpen

Obama fløy over Hamar til Sverige På lederplass i Hamar Arbeiderblad

Vi skal sammen slåss mot hver million de vil gi i skattelette og hvert sykehus de vil legge ned.

Rødt-leder Bjørnar Moxnes

Foto: Per Flakstad

UØNSKET: Leder Mari Sanden i Fagforbundet er uønsket i styret for hovedstadens pensjonsselskap. Det er også den andre representanten for forsikringstakerne.

HVA MENER DU

?

Hvordan tror du den nye regjeringen vil behandle asylbarna?

Lempes ut fra pensjonsselskap

Bjørn Willumsen, leder Fagforbundet Tromsø –Det kommer an på hvor stor innflytelse Frp får, eller om det blir KrF og Venstre som får gjennomslag. La oss håpe at anstendigheten kan rå.

Høyrebyrådet i Oslo ønsker å slå sammen Oslo Pensjonsforsikring AS og Oslo Forsikring AS. Samtidig vil det kaste ut to styremedlemmer som representerer de ansatte i Oslo kommune.

«Vi er sterkt uenige i at dette løses ved at de pensjonsberettigede kastes ut av styret,» skriver LO, Unio, Akademikerne og YS i et brev til Finanstilsynet.

Byrådet begrunner ekskluderingen med «økt profesjonalisering av styret», altså behovet for en annen type kompetanse.

– Vi burde vært Høyre-politikere, for da hadde vi vel hatt kompetanse, sier leder i Fagforbundet Oslo, Mari Sanden, lettere ironisk. Hun og nestleder Roger Dehlin er de to som blir lempet ut av styret til det nye forsikringsselskapet.

Mari Sanden tror byrådet misliker at fagbevegelsen har innsyn og innflytelse over pensjonspengene.

Da bystyret reduserte størrelsen på tjenestepensjonen fra 70 til 67,3 prosent for et par år siden, ble det bråk. Sanden tror byrådet nå ønsker å kutte enda mer i pensjonen. Hun mistenker også at de vil fjerne

hele systemet med ytelsesbasert pensjon, altså at størrelsen på pensjonen er avgjort på forhånd.

Finansbyråd Kristin Vinje i Oslo peker på at det stilles strengere krav til finansforvaltning framover fra myndighetene.

– Vi ser ikke dette som en maktkamp i det hele tatt, men et spørsmål om å besette styret med personer som har rett kompetanse og kan forvalte pengene i forsikringsselskapet på en best mulig måte, sier hun.

Denne forklaringen tror ikke Mari Sanden på.

– Forslaget om å kaste representantene for de ansatte og forsikrede i Oslo kommune kommer ikke fra Oslo pensjonsforsikring AS, mener hun.

Styret i Oslo pensjonsforsikring har oppsummert i flere årsberetninger at sammensetningen av styret er en «styrke for selskapet».

Marie Kronen Tveranger, leder Fagforbundet Flora: – Hvis situasjonen for asylbarna blir verre enn det som allerede er tilfelle, blir det pinlig å være norsk. Jeg håper asylbarna får amnesti.

Tekst: VEGARD VELLE

Kan jobbe uten å miste pensjon Pensjonister som får pensjon fra en offentlig tjenestepensjonsordning, kan jobbe inntil 168 timer i kvartalet uten at pensjonsutbetalingene reduseres.

Partene i kommunesektoren har sammen med KLP funnet en midlertidig løsning fram til jul som gjør at rundt 5000 pensjonister som fortsatt jobber, ikke taper pensjon.

– Og partene jobber for å få en varig løsning.

Ørjan Myrmel, seksjonsleder i Fagforbundet Hordaland – Det handler om en helhet.

Hvis Frp får mest å si, vil de stramme inn. Da har ingen jeg tro på at det blir bedre for asylbarna.

colourbox.com

Fagbladet 9/2013 < 7

TEMA: Lese- og skrivevansker

I hver eneste skoleklasse sitter minst ett barn med lese- og skrivevansker.

Kristian Tangen var et av dem.

Tekst: SIDSEL HJELME Foto: OLE MORTEN MELGÅRD

Når bokstavene ørste skoledag for 31 år siden stilte Kristian Tangen på Sørborgen barneskole i uskyldshvit genser. Det var bare et år siden han hadde lært å snakke så andre enn hans egen mor kunne forstå ham.

Under den blonde luggen aner vi et stort alvor i det blå førsteklasseblikket. Heldigvis kunne ikke sjuåringen selv forestille seg hvor krevende dagene og årene på skolebenken skulle bli.

F

Bare mor forsto Det var takket være hans årvåkne mor at Kristian allerede som fireåring fikk kyndig hjelp mot språkvanskene. Han var hardt rammet.

– Jeg lærte ikke å snakke som de andre, men utviklet et eget språk som bare mor kunne forstå, forteller han.

Vi er på vei gjennom et bølgende trønderlandskap, samme vei som Kristian Tangen kjørte utallige ganger gjennom alle årene på barneskolen.

– En dag i uka ble jeg hentet med drosje hjemme i Klæbu for å bli kjørt til logopeden på Dalgård skole i Trondheim.

Ble hengende etter Vi er tilbake på Sørborgen barneskole i Klæbu der Kristian tilbrakte seks urolige år i og utenfor klasserommet.

I tillegg til drosjeturene til og fra Trondheim, ble han også tatt ut av klassen for å få støttetimer på vanlige skoledager.

– Støtteundervisningen preget hele skolegangen min.

Jeg ble tatt ut av ordinær undervisning, og det gjorde at 8 < Fagbladet 9/2013

jeg gikk glipp av mye og ble hengende etter i mange fag.

Karakterene ble deretter.

– Det var en negativ spiral, og spesielt gikk det ut over engelsken. Jeg kunne overhodet ikke engelsk da jeg gikk ut av skolen.

Ikke lenger dumme Å bli hengende etter i skolefagene er et kjent problem for mange med lese- og skrivevansker, sier Caroline Solem, generalsekretær i Dysleksi Norge, interesseorganisasjonen for dyslektikere.

– Heldigvis er det ikke lenger slik at det å ha dysleksi betyr at du er dum.

Men vi har langt igjen å gå, sier Solem, som understreker at lese- og skrivevansker er et generelt begrep der vanskene kan ha mange årsaker.

Dysleksi er bare en av dem.

– Noen med lese- og skrivevansker har problemer med synet og trenger briller. Men det hjelper ikke med briller hvis du er dyslektiker.

Tidlig innsats avgjør Dysleksi Norge anslår at mellom tre og fem prosent av befolkningen har lese- og skrivevansker. Med tidlig diagnose og riktige tiltak, kan denne andelen reduseres til én prosent.

Barn som henger etter, bør bli kartlagt så tidlig som mulig, påpeker generalsekretæren. Kartleggingen er av-

<

ALVOR I BLIKKET: På sin første skoledag ante han ikke hvor krevende skolegangen skulle bli. – Jeg er hard mot meg selv. Og det har vært nødvendig for å komme dit jeg er i dag, sier Kristian Tangen som har jobbet seg helt til topps i LO-systemet.

«Jeg var et uromoment i klassen gjennom hele skolegangen, og flere lærere benektet lese- og skrivevanskene mine.»

KRISTIAN TANGEN

gjørende for å kunne sette inn riktige tiltak for å hjelpe barnet.

– Tidlig innsats betyr ikke i femte klasse, det betyr i barnehagen. Barnehagen kan kartlegge og stimulere til språk på mange ulike måter, understreker Solem.

Kjente personer med lese- og skrivevansker: Jens Stoltenberg Erna Solberg Kjell Inge Røkke Tom Cruise John Irving Noel Gallagher Kong Olav Anne Grete Preus 10 < Fagbladet 9/2013

Kritisk til oppfølging Kristian Tangen er evig takknemlig for at han gjennom logopeden på Dalgård fikk god og kvalifisert hjelp tidlig.

Han er likevel svært kritisk til oppfølgingen han fikk på barneskolen.

– Jeg trivdes dårlig og agerte deretter. Jeg var et uromoment i klassen gjennom hele skolegangen, og flere lærere benektet lese- og skrivevanskene mine.

Selv om skolen har endret seg i riktig retning siden den gang, mener Kristian Tangen at det trengs større innsats.

– Skolen må legge enda større vekt på å skape et godt læringsmiljø; det er altfor mye press på konkurranse og karakterer – som enkelte nå ønsker å innføre i barneskolen. Det er helt meningsløst, og dette er kunnskaps-

samfunnets bakside. Et samfunn som mer og mer hyller konkurranse og vinnerne, mens omtanken for taperne blir glemt.

Ingen bitterhet Kristian Tangen understreker at han overhodet ikke er bitter over at skoleårene var tøffe.

– Likevel er det grunn til å stille spørsmål om kompetansen på skolen var god nok, og om de hadde ressurser og nok ansatte til å gi meg kvalifisert hjelp.

Til forskjell fra mange andre med massive lese- og skrivevansker, hadde han ikke problemer med å finne seg til rette sosialt.

– Jeg hadde venner og var med i leken. Jeg kan ikke huske at jeg ble mobbet, jeg husker bare gode kompiser – mange av dem har jeg fortsatt nær kontakt med.

Mener politikerne svikter En endring i opplæringsloven har svekket mulighetene for barn med lese- og skrivevansker, mener Dysleksi

TEMA: Lese- og skrivevansker

Hvor kan du få hjelp?

Skolebarn • Lærerne plikter å vurdere om elevene trenger utredning.

• Alle elever har rett til opplæring som er tilpasset egne evner og sin måte å lære på.

Voksne • Alle har rett til grunnskole, og om du melder deg til voksenopp-

læringen, har du også rett til å bli utredet for lese- og skrivevansker.

• Hvis du er i jobb, kan du også be om en utredning for å få kartlagt dine tilretteleggingsbehov, men dette er ingen rettighet.

• Utredning for voksne som ikke er i opplæring, kan du unntaksvis få gjennom Nav. Alternativt må du gå til en privat logoped.

Norge. Lovendringen innebærer at foresatte ikke lenger har rett til å kreve en sakkyndig vurdering og utredning for barnet sitt. Nå kreves det at skolen først må ha vurdert og prøvd tiltak.

Problemet er at mange skoler mangler nødvendig kunnskap, sier Caroline Solem: – Noen skoler har kartleggingskompetanse, men det er slett ikke alle. Konsekvensen er at mange skoler må prøve ut tiltak før de har brakt på det rene hva elevene sliter med. Det er som å pålegge legen å skrive ut en medisin før han vet hva som feiler pasienten, sier Solem.

Investering for livet Å knipe på innsatsen mot lese- og skrivevansker i skolen betyr at kostnadene både for den enkelte og for samfunnet mangedobles senere i livet. Uten tidlig kartlegging og tiltak, vil problemene ofte balle på seg.

Personer med lese- og skrivevansker er overrepresentert

TILBAKEBLIKK: – Jeg trivdes dårlig på skolen og agerte deretter, sier Kristian Tangen.

Han er kritisk til oppfølgingen han fikk på barneskolen.

Lese- og skrivevansker • Mellom tre og fem prosent av befolkningen har lese- og skrivevansker.

• Dysleksi er en av flere årsaker. Andre årsaker kan være syns- og hørselsproblemer, og emosjonelle eller sosiale vansker.

• Tidlig innsats har stor betydning for språkutvikling og skolegang • Les mer på www.dysleksiforbundet.no

blant arbeidsledige, stønadsmottakere og fengselsinnsatte.

– Å bruke ressurser på barn med lese- og skrivevansker er investeringer for livet, sier Kristian Tangen og fortsetter: – Det er en kjensgjerning at lese- og skrivevansker skaper mange tapere. Du skal prestere hele livet, og mange med lese- og skrivevansker opplever at de ikke mestrer jobben, detter ut og ender som uføre.

– For min egen del er jeg svært usikker på om jeg ville fått tilstrekkelig hjelp uten ressurssterke foreldre.

Beseiret problemene At det betalte seg for samfunnet å sende den lille klæbyggen fram og tilbake til Trondheim med taxi, er det ingen tvil om. Fra han selv tok grep etter to mislykkede år på handel og kontor på videregående, har det bare gått oppover.

Trekk pusten og følg med: Som nybakt lærling i omsorgsarbeiderfaget ble Kristian Tangen raskt tillitsvalgt, og snart leder for Fagforbundet ungdom. Han har tatt høgskoleutdanning på BI og forelest på universitetet.

Han har sittet fire år i LOs ledelse, er nå distriktssekretær i LO Sør-Trøndelag samtidig som han er fast spaltist både i Fagbladet, Dagsavisen og Adresseavisen.

Teknikk og hardt arbeid Dysleksien har vært en fast følgesvenn i alle år, men Kristian Tangen har lært seg å leve med den, og innøvd teknikker for å mestre situasjoner ikke engang han selv kunne forestille seg mens han gikk på skolen. For eksempel å holde taler på engelsk foran et stort presseoppbud og et enda større publikum.

– Det er vanskelig å beskrive hva jeg har gjort, men jeg har funnet min måte å gjøre det på.

Leseteknikker hjelper ham til å jobbe seg gjennom dokumenter og annet materiale, men enkelt er det ikke: – Det tar minst dobbelt så lang tid å gå gjennom dokumentene for meg som for andre. Da jeg satt i LOledelsen var det ikke uvanlig å lese flere hundre sider Fagbladet 9/2013 < 11

<

TEMA: Lese- og skrivevansker

MANGE TUNGE TAK: Å lese saksdokumenter tar dobbelt så lang tid for Kristian Tangen som for de fleste andre.

Hard mot seg selv Kristian Tangen er ikke i tvil om at lese- og skrivevanskene har preget ham som person. Til intervjuet stiller han med huskelapp i lomma for å være sikker på at han får fram de momentene han syns er viktigst.

– Å leve med dette har styrket og skjerpet meg. Det har skjerpet meg på den måten at jeg aldri kommer uforberedt, at det jeg skal levere er gjennomarbeidet.

– «Du er så hard med deg selv,» får jeg ofte høre. Ja, jeg er hard mot meg selv. Og det har vært nødvendig.

Frykter for sønnen Årsakene til dysleksi er sammensatte, men forskning viser at dysleksi ofte går igjen i familier. Barn kan arve en disposisjon for dysleksi, men det er ikke mulig å forutsi hvem i en familie som vil streve med slike vanskeligheter.

For seks måneder siden ble Kristian Tangen far for første gang, og han er nå i pappapermisjon med sønnen Sigve.

– Er du bekymret for at sønnen din skal få problemer med å lese og skrive?

– Ja. Jeg vet det er arvelig, og dette er en av grunnene til at jeg valgte å gå ut av LO-ledelsen. Jeg vil være tett på Sigve i oppveksten. Gjennom min egen erfaring vet jeg at det er nødvendig med foreldre som følger opp, sier Kristian Tangen.

Stipend fra Fagforbundet Medlemmer i Fagforbundet kan søke om å få dekket utgifter til lese- og skrivekurs med inntil 10.000 kroner pr. kalenderår. Beløpet omfatter utgifter til datatekniske hjelpemidler.

For å søke, må du være yrkesaktiv og ha en spesifikk lese- og skrivevanskelighet, for eksempel dysleksi.

Foto: Sidsel Hjelme

saksdokumenter i uka. Jeg er ikke sikker på at forståelsen for at jeg må bruke mer tid og krefter på dette er der rundt meg.

– Det er mange barrierer som skal brytes, og det har kostet mye, også mentalt, å komme dit jeg er i dag.

Nav gir feil medisin Mange faller ut av arbeidslivet på grunn av lese- og skrivevansker. Nav møter dem ofte med feil type tiltak, mener Dysleksi Norge.

– I stedet for å se på årsaken til at de faller ut av jobben, blir mange som melder seg på Nav bare sendt på jobbsøkerkurs. Dette er feil medisin, mener Caroline Solem, generalsekretær i Dysleksi Norge.

Hun mener at jobbsøkerkurs er fint for mange som strever med å skrive gode søknader og gjen-

12 < Fagbladet 9/2013

nomføre gode intervjuer, men et jobbsøkerkurs tar på ingen måte tak i de bakenforliggende utfordringene.

– Har du for eksempel svake basisferdigheter i lesing, skriving og regning, hjelper det fint lite å lære seg å gjøre et godt inntrykk på intervju. Da trenger du opplæring i basisferdigheter og kompenserende hjelpemidler.

– Mange som har hatt lese- og skrivevansker har dårlige minner fra skolen og et negativt syn på opp-

læring også som voksne. Gode hjelpemidler kan gi mange flere muligheter til å fungere i jobb, sier Solem og nevner eksempler som spesialtilpassede stavekontroller og talesyntese som leser teksten fra skjermen.

Hvilke hjelpemidler som er mest hensiktsmessige, vil variere fra person til person og fra jobb til jobb. Noen arbeidsgivere dekker kostnadene til hjelpemidler, mens andre kan søkes dekket av hjelpemiddelsentralen.

VOKSNE MÅ KARTLEGGES: Tilbudet til voksne med lese- og skrivevansker er ikke godt nok, mener generalsekretær Caroline Solem i Dysleksi Norge.

COMFORT STRETCH

En behagelig serie, hvor komfort, design og funksjonalitet går sammen i en behagelig enhet. Serien kombinerer bomullens absorberingsevne og stretchens elastisitet med polyesterens slitestyrke, anti-krøllegenskaper og fargeekthet. Det betyr at alle modeller i serien er lettstelte og holder form og farge vask etter vask.

47% bomull / 47% polyester / 5% EOL-stretch

Modell 20213 Dame tunika formsydd Str.: XS - 4XL

kr. 389,-

2 stk kun

kr. 700,Oppgi kode FB0813

96306

96302

Farger: • Marine • Turkis • Sort • Lilla • Lys grønn • Navy • Cerise

Topp modell

“Da denne modellen er liten i størrelsen, anbefaler vi at du bestiller ett nummer større enn du normalt bruker“.

- med ekstra myke såler

Modell 25090 - Paris

2 par kun

kr. 800,kr. 700,Oppgi kode FB0813

kr. 449,-

Oppgi kode FB0813

2 par kun

Stretch Sport

Damesandal med mulighet for regulering av hælrem og over vristen.

Kvalitet: Skinn med innersåle av ekte skinn Farge: Sort - Hvit - Blå/grå Str.: 36 - 42

Modell 25200 - Verona

- 2-veis stretchkvalitet Bukse med stretch i begge retninger og mange detaljer. Meget funksjonell både til trening, arbeid og fritid. Begge modeller fåes i sort og hvit.

Str.: XXS/34 - 4XL/50

Dame sportssko med elastisk snøring med stropper.

Kvalitet: Imitert skinn Sort: 37 - 41 Hvit: 38 - 40

kr. 369,-/399,-

kr. 329,-

2 par kun

kr. 500,Oppgi kode FB0813

Du kan fritt velge mellom alle varene på siden og får selvfølgelig rabatt på alt - bare du bestiller minimum 2 stk./par.

Tilbudet gjelder til 15.10.13 og du har full bytte- og returrett i 30 dager. Porto/oppkravsgebyr på kr. 129,- kommer i tillegg.

Du kan spare kr. 39,- i oppkravsgebyr dersom du velger å betale med Visa på hjemmesiden.

Bestill på 57 69 46 00 eller www.praxis.no - hvor du kan se hele kolleksjonen med klær og fottøy - til arbeid og fritid!

Praxis Arbeids- og Fritidsklær AS Sjøtun Næringspark 6899 Balestrand

Foto: Erlend Angelo

Stortingsvalget 2013

for fagbevegelsen Fagforbundets tillitsvalgte frykter framtida under en regjering med Høyre i førersetet og der Frp sannsynligvis får en hånd på rattet. – Men vi må uansett fortsette å jobbe for medlemmenes lønn og rettigheter, sier de.

Tekst: PER FLAKSTAD

– Vi må bare innse at vi tapte valget, og at vi får en regjering de neste fire åra som blir langt vanskeligere å samarbeide med, sier Kristin Sæther, som er leder for Fagforbundet Trondheim.

Hun er glad for å bo i Trondheim som fortsatt styres av et rødgrønt flertall, og mener det er viktig å begynne å mobilisere mot neste kommunevalg allerede nå.

– Det er ute i kommunene at mye av den praktiske politikken foregår.

Med en borgerlig regjering blir det derfor ekstra viktig å få et rødgrønt flertall i så mange kommuner som mulig, sier hun.

Dialog med regjeringen – Resultatet er skuffende, sier fylkesleder Vidar Stang i Telemark. Samtidig mener han det blir viktig for Fagforbundet å brette opp ermene og gå i konstruktiv dialog med den nye regjeringen for å ivareta medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår.

– Dette er den jobben medlemmene forventer at vi skal gjøre, og vi må gjøre den uansett hvem som styrer landet.

En av de viktigste utfordringene for fagbevegelsen blir å bidra til å holde arbeidsløsheten nede.

– Dette klarte den rødgrønne regjeringen gjennom hele finanskrisa, og jeg mener det er alfa og omega for Norge at folk fortsatt har en jobb å gå til, sier fylkeslederen.

14 < Fagbladet 9/2013

En annen utfordring blir å møte et massivt press på konkurranseutsetting og privatisering av offentlige tjenester de neste årene.

– Her må forbundet virkelig mobilisere slik at lokalforeningene får den støtten som trengs når privatiseringskampen står i deres kommune, sier Vidar Stang.

Må øke medlemstallet – Dette blir en ny hverdag der vi ikke lenger har en regjering som vil samarbeide med oss, men heller motarbeider mye av det vi står for. Noe av det viktigste for å ha fortsatt tyngde bak kravene våre, blir å opprettholde og øke medlemstallet, sier fylkesleder i Hordaland, Roger Heimli.

– Vi skal selvsagt stå på for medlemmene våre, men en ny regjering, som gikk til valg på konkurranse om offentlige tjenester og svekkede rettigheter for arbeidstakere, gir nye utfordringer. Da blir det svært viktig å ha så mange medlemmer som mulig for å kunne ivareta rettighetene deres, mener Heimli.

Nest verst tenkelige – Det verste som kunne ha skjedd var at Høyre og Frp fikk rent flertall og kunne dannet regjering uten Venstre og KrF. Slik gikk det heldigvis ikke, men valgresultatet er vel det nest verst tenkelige, sier Mari Sanden, leder for Fagforbundet Oslo.

Hun har 17 års erfaring i å samarbeide med en blå byregjering der også Frp har deltatt og sier at det er viktig

UTFORDRING: Erna Solberg blir ny statsminister, og en borgerlig regjering blir en ny utfordring for fagbevegelsen.

Sagt om valget Vi skal snu valgnederlag til ny seier. Det har vi gjort før, og det skal vi gjøre igjen.

Statsminister Jens Stoltenberg @jensstoltenberg på Twitter

LO har den samme styrken uansett hvem som sitter i regjering. Og vi skal samarbeide med en regjering uansett hvilken side i politikken den er på.

LO-leder Gerd Kristiansen til frifagbevegelse.no

En ny regjering må modernisere arbeidsmiljøloven, som fortsatt er tilpasset arbeidslivet på 70-tallet og ikke dagens, moderne arbeidsliv. NHO ønsker en forsiktig oppmykning av loven, særlig innenfor arbeidstidsbestemmelsene.

Kristin Skogen Lund, adm. dir. i NHO

@jensstoltenberg er situasjonens herre – en god taper som langt fra er slått ut.

Magne Lerø, Ukeavisen ledelse

Erna Solberg har vunnet statsministerposten. Men en sterk og offensiv Siv Jensen betyr trøbbel for regjeringsprosjektet hennes – og for sentrumspartiene.

å opptre ansvarlig og konstruktivt for å ivareta medlemmenes interesser, men at det ikke er lett å forholde seg til en myndighet som ofte ønsker å gjøre ting helt annerledes enn fagbevegelsen.

– Noe som var litt gledelig, var at Arbeiderpartiet ble det største partiet i Oslo, og det gir selvsagt inspirasjon til å mobilisere fram mot kommunevalget om to år, sier Mari Sanden.

Håper Ap går til venstre – Dette kommer til å bli tøffe år der vi i fagbevegelsen må kjempe hardt for hver lille ting vi ønsker å oppnå, sier fylkesleder Britt Ås i Troms.

Hun tror de rødgrønne partiene kommer til å fortsette samarbeidet i opposisjon, men mener det er naturlig at de blir mer opptatt av egne saker enn de kunne være i regjering.

– Jeg håper også at Arbeiderpartiet i opposisjon går enda lenger mot venstre, slik at vi mot stortingsvalget i 2017 får klarere skiller mellom høyre- og venstrepolitikk, slik som før valget i 2005, sier Britt Ås.

Mobiliserte godt Alle fem mener fagbevegelsen og Fagforbundet mobiliserte godt under valgkampen.

– Vi kunne ikke gjort så mye annerledes. Vi brukte hver eneste time vi hadde, sier Mari Sanden.

– Fagforbundet mobiliserte godt i Hordaland, men resultatet viser at vi ikke nådde fram til mange nok, sier Roger Heimli.

Alle fem er enig om at mobiliseringen mot både kommunevalget om to år og neste stortingsvalg starter allerede nå.

Erling Rimehaug, samfunnsredaktør i Vårt Land på verdidebatt.no

De to borgerlige partier er nærmest modstandere af Fremskrittspartiet og har den stik modsatte politik på flere punkter.

Lars Hovbakke Sørensen, lektor i historie ved Københavns Universitet til politiken.dk

Valget ga et krystallklart resultat. Men det er helt uklart hvordan Erna Solberg kan forvalte seieren.

Harald Stanghelle, politisk redaktør i Aftenposten.

Det eneste som er helt sikkert, er at vi får den første regjeringen i historien der Frp er med. Det blir en skjør konstruksjon.

Arne Strand, sjefredaktør i Dagsavisen.

Fagbladet 9/2013 < 15

alderdom

Når sirkusdirektør Knut Andreassen (82) entrer scenen, blir det stille.

Nervøst stille, for han får ikke fram ett ord. Så drar han huskelappen opp fra lomma. Sakte går det opp for publikum at det er en del av skuespillet.

Tekst: TITTI BRUN Foto: WERNER JUVIK

T

ilbake i øvingslokalet i Porsgrunn sentrum sprekker sirkusdirektør Andreassens hvitmalte ansikt opp i et stort smil.

– Vi spiller en gjeng avdankende sirkusartister. Vi er jo forferdelig barnslige når vi later som om vi glemmer replikker, linedanseren faller av lina som ligger på gulvet og klovnen går med rullator. Men vi har en historie og en stemning å formidle.

Seniorressursen Prosjektet «Seniorressursen» tar i bruk aktive pensjonister som har lyst til å bruke sin tid og sine evner til å være en ressurs i kulturlivet.

Vibeke Lie er leder i frigruppa Teater Prospero, en av kulturbedriftene som har nytt godt av mentorordingen Porsgrunn kommune tilrettelegger. I ett år hadde hun sin seniormentor som samtalepartner mens hun utviklet sin kulturbedrift. Seniormentorene er pensjonister som stiller med tidligere arbeidserfaring og kunnskap fra bedriftsledelse.

Gammel-sirkus Ett av Lies prosjekter er rettet mot seniorer både som aktive deltakere og som publikum: Å lage teater sammen med seniorer og opptre for både unge og gamle. Nå har truppen snart spilt hundre forestillinger på sykehjem og kulturarrangementer i flere grenlandskommuner.

– Vi har det gøy. Spesielt når det er barnehager til stede 16 < Fagbladet 9/2013

på sykehjemmene vi opptrer på, stiger forventingen raskere og latteren kommer fortere, sier linedanser Marit Krätzel (67), nysminket og med armen i fatle.

– Før andre prøvedag ødela hun armen, men vi fant ut at en linedanser med armen i fatle bygde karakteren enda bedre, forklarer Vibeke Lie og José Maria Lopez.

Sammen driver de frigruppa Teater Prospero.

Sterke møter En av de sterkeste opplevelsene var en kveldsopptreden som ble holdt sammen med de unge danserne i Grenland dansekompani.

– Etter forestillingen kom en ung gutt bort med tårer i øynene. Han sa han hadde fått et minne for livet. Han fattet plutselig at vi gamle har levd rike liv, og at han hadde gått glipp av noe når han ikke hadde blitt bedre kjent med sin mormor. Nå var hun død, forteller linedanser Marit.

Kulturelt livshjul Seniorressursens «Mentorer for kulturbedrifter» startet på initiativ fra kulturavdelingen i Porsgrunn kommune i 2010. Med støtte fra Telemark fylkeskommune er det etter hvert utvidet til å omfatte også Skien og Bamble.

Målet er å utnytte ressurser til gjensidig glede for kulturbedrifter og aktive eldre. Samt en kobling mellom kultur, eldre og helse.

– Vi får et økende antall nye pensjonister framover.

>

GLEDER HVERANDRE: Skuespillerne Knut Andreassen og Marit Krätzel har krysset flere grenser med hjelp fra instruktørene Vibeke Lie og José Maria Lopez.

NYE OPPDRAG: José Maria Lopez forvandler den tidligere overingeniøren til en verdensvant sirkusdirektør.

Seniorressursen og lystprinsippet Seniorressursen består av aktive pensjonister som på frivillig basis bruker tid og evner til å være en ressurs for kunst og kultur – basert på lyst. Bakgrunnen er det økende antall nye pensjonister, der mange har et stort engasjement og bred fagkunnskap.

Startet av kulturavdelingen i Porsgrunn kommune i 2010. Utvidet til å omfatte Skien og Bamble kommuner.

18 < Fagbladet 9/2013

Seniorressursen har satt i gang ulike tiltak som leseombudsordning og seniorteater for og med eldre. Ønsker også å engasjere kulturskolene på dagtid for eldre, og kombinere Den kulturelle bæremeis med Den kulturelle spaserstokk.

For tredje år på rad er pensjonister i kommunen mentorer for etablerere av nye kulturbedrifter i alt fra lysdesign, webdesign, livshistorieformidling til Teater Prospero.

Plan for kulturnæringene Før sommeren la regjeringen fram handlingsplanen Fra gründer til kulturbedrift. Den påpeker at kulturnæringene har mange av egenskapene som trengs for at norsk næringsliv skal lykkes med å være innovativt og omstille seg. Planen er et samarbeid mellom Kulturdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet og Næringsog handelsdepartementet.

Mange er engasjerte, har bred fagkunnskap og er interessert i kultur. Vi ønsker å ta i bruk all denne energien, både som deltakere og publikum. Vi tar i bruk eldre som mentorer som hjelper nyetablerte kulturbedrifter til å overleve i markedet, sier rådgiver Gunnar Thuve i kulturetaten i Porsgrunn.

«Som ung var jeg livredd for å dumme meg ut.

Nå er jeg blitt så gammel at jeg ikke bryr meg.»

Sirkusdirektør Knut Andreassen (82), tidligere overingeniør i Hydro

Lager nye nettverk Thuve peker på at alle er enige om at forebygging av ensomhet og passivitet er sunt, og at kulturbedrifter tilfører samfunnet sunn energi. Regjeringens plan Fra Gründer til kulturbedrift legger vekt på at kulturnæringene har egenskaper som også er viktige for at norsk næringsliv skal lykkes.

– Problemet er økonomien; dessverre er skottene mellom kultur, næring og helsebudsjett tjukke. Det fins masse ressurser blant folk, men det må organiseres. Vi ønsker å bygge nye spennende nettverk mellom frivillige og kulturmarkedet, og på tvers av alder, sier Thuve.

Latter i måneskinn Tilbake i øvingslokalet er José Maria Lopez i gang med instruksjonen: Løft blikket med stum lengsel

Planen inneholder 33 tiltak; alt fra å etablere et kunnskapssenter for kulturnæringene til økonomisk støtte til samarbeid mellom kultur og reiseliv.

Satsingen innebærer støtte til kompetanseutvikling, mentortjeneste for kulturgründere og til å styrke nettverk og samlokalisering av kulturaktører.

mot månen. Hold et litt tåpelig smil. På magisk vis skinner månen sitt hvite lys i kjellerlokalet.

Helt til Marits maske sprekker i en lykkelig latter.

– Det eneste som er forbudt, er å si nei til å prøve. Vibeke pleier å si: Bare prøv; hvis det blir feil, så er det min skyld. Og da gjør det jo ikke noe om jeg driter meg ut, skogrer Marit.

FRA BÆREMEIS TIL SPASERSTOKK • Den kulturelle skolesekken er en landsdekkende ordning for å bringe kultur ut i skolene.

• Den kulturelle bæremeisen bringer kulturopplevelser til barnehager • Den kulturelle spaserstokken skal sørge for kulturformidling til eldre på arenaer der de befinner seg og øke samarbeidet mellom kultursektoren og omsorgssektoren.

• Den kulturelle nistepakka er kulturformidling i arbeidslivet, f.eks. kulturinnslag i lunsjpauser på arbeidsplassene.

Fagbladet 9/2013 < 19

Portrettet Tekst: INGVILL BRYN RAMBØL Foto: WERNER JUVIK

For tjue år siden samlet hun kvinner fra fagog kvinnebevegelsen for å slåss for likelønn og bedre arbeidskår. Nylig gikk hun i bresjen for den tjuende konferansen til Kvinner på tvers.

Kvinne på tvers Siri Jensen Alder: 65 år Familie: Gift, et barn, et barnebarn Yrke: Konsulent ved Nic Waals Institutt, studieleder ved Regionsenteret for barn og ungdoms psykiske helse og prosjektleder ved Lovisenberg sykehus/Nic Waals institutt Aktuell: Koordinator for Kvinner på tvers, som har tjueårsjubileum i år.

20 < Fagbladet 9/2013

– Det kommer fortsatt til å være behov for Kvinner på tvers om tjue år. Ja, om hundre år også, tror Siri Jensen. Hun har nettopp vist meg inn på et nytt kontor i Nydalen, der Regionsenteret for barn og ungdoms psykiske helse (RBup). Her jobber hun halvannen dag per uke, med ansvar for videreutdanning av kontorpersonell. Resten av tida jobber hun på Lovisenberg sykehus/Nic Waals institutt med ansvar for et studieprogram for kontorfaglig ansatte på hele sykehuset.

I tillegg er hun altså koordinator for Kvinner på tvers og aktivt medlem av partiet Rødt. Siri Jensen ser en rød tråd gjennom alt hun er engasjert i, både på jobb og i organisasjonslivet.

– Det handler om verdighet for kvinner i arbeidslivet. For meg gir det mening å være med på å løfte fram kontorfaglig ansatte.

Sekretærene – som jo nesten alltid er kvinner – er utrolig viktig for den daglige driften, og fordi de ofte ikke anerkjennes, er de veldig utsatt for nedskjæringer og omorganiseringer.

– I Kvinner på tvers har likelønn og sekstimersdag vært fanesakene i tjue år. Er det ikke deprimerende å kjempe for de samme rettighetene i år etter år, uten å komme i mål?

– Nå ligger det nok ikke helt til meg å bli deprimert, sier Siri Jensen med et forsiktig smil. – Og det er jo ikke slik at det ikke har skjedd noe på de tjue åra. Mange flere kvinner er i lønnet arbeid og i ledende stil-

linger i politikk og næringsliv, og det har blitt store forandringer i hva kvinner kan tillate seg å gjøre. Men grunnstrukturene som fører til kvinneundertrykking, er fortsatt til stede.

Det er fortsatt kvinner som jobber deltid, som har lavest lønn og størst omsorgsbyrde.

Vi har hatt denne enorme «kvinnerevolusjonen» uten at arbeidslivet har forandret seg tilsvarende.

Hun har blitt bestemor nå, og i forrige uke avspaserte hun fra jobb for å være dagmamma for lille Fanny. Bestemor-tilværelsen har blitt et pusterom. Når hun er sammen med Fanny, tømmes hodet for alt annet. Det har både Fanny og bestemor godt av. For arbeidsdagene kan bli lange. Når Siri Jensen har kommet hjem fra jobb og spist middag med sin pensjonist-mann, setter hun seg som regel til pc-en igjen. E-poster skal besvares, konferanseprogram skal finpusses og foredrag skal skrives.

– Jeg gir meg som regel ved ti-tida om kvelden. Ellers blir jeg så gira at jeg ikke får sove, sier 65-åringen.

Hun vokste opp i et akademikerhjem, med to foreldre som jobbet. Faren var tuberkuloselege på Ullevål og moren var psykolog og med på å starte Nic Waals institutt. I samtalene rundt middagsbordet hadde morens jobb minst like stor plass som farens.

Da faren Hans Jacob Ustvedt ble kringkastingssjef og storebroren Yngvar Ustvedt ble programskaper, var hun også av en kjent akademikerfamilie. Selv studerte unge frøken

«Jeg ville ha min egen identitet.

Jeg ville ikke være «dattera til» eller «søstera til».»

Ustvedt psykologi. Men så, etter noen år, var hun plutselig ansatt i industrien og het Jensen til etternavn.

– Jeg var politisk aktiv i Sosialistisk ungdomsforbund (SUF) på universitetet, og der var vi opptatt av arbeidsfolks situasjon. Jeg innså raskt at dette var noe jeg ikke hadde mye greie på. Derfor tok jeg sommerjobb i industrien for å lære mer om forholdene. Jeg trivdes så godt at jeg ble der.

Og navnet? For en kvinnesaksforkjemper var det ikke helt comme-il-faut å ta ektemannens etternavn, men for Siri var argumentene for å gi avkall på familienavnet omtrent de samme som brukes av dem som ønsker å beholde det: – Jeg ville ha min egen identitet. Jeg ville ikke være «dattera til» eller «søstera til». Da jeg ble Siri Jensen, ble jeg kvitt alle de forventningene folk hadde til meg fordi jeg var en Ustvedt. Jeg ble en åpen person som kunne komme fra hvor som helst og gjøre hva som helst.

Kvinner som tar personlige valg, enten det handler om navneendring eller deltidsarbeid, blir ofte holdt ansvarlig overfor hele kvinnestanden. Den øvelsen vil ikke Siri Jensen være med på.

– Jeg er uenig med dem som moraliserer og sier at kvinner svikter likestillingskampen når de «velger» å jobbe deltid. Når så mange kvinner jobber deltid, er det klart at det har strukturelle årsaker som vi må angripe. Vi kan ikke bare si at det er kvinnenes skyld fordi de gjør «dumme» valg.

Derfor ble Siri Jensen ganske provosert da den nye LO-lederen begynte å snakke om hvordan vi skulle «få flere kvinner til å jobbe full tid», uten å gå løs på de samfunnsmessige årsakene. Dagens debatt, der arbeidslinja representerer det ene ytterpunktet og cupcake-trenden den andre, er unyansert og skadelig for kvinnekampen, mener Jensen.

– Den henter opp igjen en gammel splittelse i kvinnebevegelsen, mellom dem som var hjemme og mente yrkeskvinnene var dårlige mødre, og dem som var i jobb og mente 22 < Fagbladet 9/2013

«Jeg er uenig med dem som moraliserer og sier at kvinner svikter likestillingskampen når de «velger» å jobbe deltid.» de hjemmearbeidende var late. Det viser jo bare hvor viktig det er å jobbe på tvers. Hvis vi sammen klarer å jobbe gjennom en reform som sekstimersdagen, ville det løse mange av utfordringene kvinner opplever i dag.

– Er det en slags fallitterklæring at det fortsatt er behov for egne kvinneorganisasjoner i fagbevegelsen?

– Nå trigger du en kjepphest hos meg, altså! Siri Jensen, som har sittet tilbakelent under hele intervjuet, lener seg fram og begynner å gestikulere ivrig.

– Den tankegangen har ført til nedlegging av kvinne- eller likestillingsorganer mange steder. LO la ned sin likestillingsavdeling fordi arbeidet skulle integreres i alle avdelinger. Og det er selvfølgelig en god tanke.

Men det er bare mulig å få til hvis det samtidig er egne folk som jobber med slike spørsmål. Hvis ingen peker på dem og løfter dem fram, forsvinner de.

– Så målet er ikke å gjøre Kvinner på tvers overflødig før du går av med pensjon?

– Nei, selv om jeg har tenkt å holde på en stund til, har jeg ikke et så langsiktig perspektiv. Jeg har tro på at det er mulig å lage et samfunn uten kvinneundertrykking, der alle deler likt på arbeid og omsorgsoppgaver, men det krever omfattende samfunnsendringer. Husk at kvinneundertrykking stammer fra tidenes morgen, og det tar lang tid å forandre folks tankegang. Fortsatt er det sånn at menn er mennesker – mens kvinner er kvinner.

NORGES BESTE STUDENTOG LÆRLINGFORSIKRING 100% fri som fuglen - Null bekymring Som medlem av et LO-forbund har du landets beste innboforsikring inkludert i medlemskapet. I tillegg får du også tilgang til en helt unik reise- og ulykkesforsikring for kun kr 936,- i året.

For mer informasjon send «FUGL» til 2242 eller kontakt din nærmeste SpareBank 1-bank

Ulykkesforsikring – gjelder hele døgnet • Dekker behandlingsutgifter etter ulykkesskade • •

•

Forsikringen gjelder for reiser hele året og i hele verden Avbestillingsforsikring er inkludert

UNIKT MEDLEMSTILBUD! NYHET!

SPAR 10LO7-m7ed,le-m

ice.net Mini – en router som passer i lomma.

som

R90 ice.net Router – perfekt for hytta, huset, bilen og båten.

Med den helt unike dekningen og teknologien fra ice.net, får du en enkel og mobil internettløsning enten du er på hytta, i bilen, i båten, hjemme eller ute på tur. Routerne går på eget innebygget batteri, på 220V eller på 12V, og du trenger hverken sim-kort eller pin- og puk-koder. Bare slå den på, så er du på.

Som LO-medlem får du markedets beste priser på bestselgerne fra ice.net!

Benytt deg av dine medlemsfordeler nå ved å ringe 08245 eller bestill på ice.no/lofavor

www.lofavor.no

Fagbladet 9/2013 < 23

Bare spør Fagbladets ekspertpanel Fagbladet videreformidler spørsmål av allmenn interesse om blant annet tariffavtaler, juridiske arbeidslivssaker og -lover, videreutdanning og spørsmål angående LOfavør og Sparebank 1 til et ekspertpanel.

Eksperter i dette nummeret:

Børge Benum Juss Aktuelt lovverk, inkludert arbeidsmiljøloven og ferieloven.

Syk i ferien SPØRSMÅL: I sommer opplevde jeg det kjedelige å bli syk i begynnelsen av ferien. Jeg var fullstendig slått ut og sengeliggende en hel uke, men fikk kreket meg til fastlegen som skrev ut en sykmelding.

Familiens ferietur var planlagt litt senere, slik at sykdommen egentlig ikke gitt ut over andre enn meg selv.

Har jeg krav på nye feriedager når jeg har fått sykmelding fra lege, og er det noe spesielt jeg må gjøre når jeg kommer tilbake på jobb, eller går dette automatisk når jeg bare leverer sykmeldingen?

F.P.

SVAR: I ferieloven § 9 heter det blant annet følgende: «Arbeidstaker som har vært helt arbeidsufør minst seks virkedager i ferien, kan kreve at et tilsvarende antall virkedager ferie utsettes og gis som ny ferie senere i ferieåret. Kravet må dokumenteres med legeerklæring og fremsettes uten ugrunnet opphold etter at

arbeidet er gjenopptatt.»

Dersom du har sykmelding for minst seks virkedager, har du altså krav på å få utsatt de sykmeldte feriedagene til senere i ferieåret. Med virkedager menes «svarte» dager på kalenderen. De fleste tariffavtalene, for eksempel hovedtariffavtalen som gjelder i kommunene, har bestemmelser om fem virkedager.

Utsettelse av ferie går ikke automatisk, du må fremsette krav om å få dagene utsatt samtidig som du leverer sykmeldingen. Tidspunktet for avvikling av utsatt ferie må du avklare med arbeidsgiver.

Unni Rasmussen, leder i Fagforbundets forhandlingsenhet

Sosiale medier og ytringsfrihet Unni Rasmussen Tariff Spørsmål som angår tariffavtaler og forhandlinger.

SPØRSMÅL: Er det fritt fram med ytringer på twitter og andre sosiale medier, eller kan «dumme» og kanskje krenkende ytringer få konsekvenser for arbeidsforholdet?

Fins det noen regler eller erfaringer på dette?

A.T.

Magne Gundersen Forsikring Spørsmål angående LOfavør og Sparebank1.

Brev som ikke kommer på trykk, blir ikke returnert. Vi har dessverre ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke finner plass til i bladet.

Hvis du får problemer på arbeidsplassen, ta først kontakt med din lokale tillitsvalgte. Det er derfor hun eller han er der.

24 < Fagbladet 9/2013

SVAR: I dag er «alle» på sosiale medier. Nettsamfunnet twitter er et av de mediene som øker mest. Statsoverhoder, presidenter og paven er ivrige twitrere. Også offentlige etater, som for eksempel politiet og brannvesenet, twitrer om aktuelle hendelser. Utfordringen er at budskapene lett blir tabloide med en begrensning på 140 tegn. Det er vanskelig å få fram kontekst, nyanser og perspektiv.

Det korte svaret på ditt spørsmål er at twitring, blogging og annen ufornuftlig bruk av

sosiale medier kan få arbeidsrettslige konsekvenser – for eksempel i form av advarsel, oppsigelse eller avskjed.

Samtidig viser rettspraksis at både ytringsfrihet og ansettelsesvernet står sterkt.

Arbeidstakere har ytringsfrihet som imidlertid begrenses av lojalitetsplikten i et arbeidsforhold. I vurderingen av om arbeidstaker har brutt lojalitetsplikten, er det av betydning om ytringen skjer privat eller i jobbsammenheng. Fra Høyesteretts avgjørelse i Rt-2009–685 gjengis fra avsnitt 52: «Med utgangspunkt i oppsigelsesgrunnlaget og arbeidsavtalen gir bestemmelsen anvisning på en konkret skjønnsmessig avveining av virksomhetens og den ansattes interesser. Spørsmålet er om det etter en samlet avveiing av begge parters behov, anses rimelig og naturlig at arbeids-

forholdet bringes til opphør.

Terskelen for å si opp en ansatt er høy, og arbeidsgiver må kunne vise til gode grunner.

Ved oppsigelse på grunn av arbeidstakers uakseptable opptreden utenfor tjenesten stilles særlig strenge krav.»

I denne saken ble en ansatt i en fylkeskommune sagt opp fordi han på fritida hadde chattet på nettet med ei mindreårig jente under et fiktivt navn. Chattingen hadde et krenkende og seksualisert innhold. Arbeidstakeren ble domfelt i straffesaken. I stillingsvernssaken ble oppsigelsen kjent ugyldig, og fylkeskommunens krav om at arbeidsforholdet skulle opphøre ble ikke tatt til følge.

Det foreligger en interessant avgjørelse fra Arbetsdomstolen i Sverige. En politimann ble avskjediget fordi han hadde blogget under pseudonym.

Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: www.tonelileng.no Adresse: Fagbladet, Postboks 7003St.Olavs plass, 0130 Oslo E-post: barespor@fagforbundet.no

Lov og rett på jobben

Reparasjon av pc SPØRSMÅL: Jeg var uheldig og snublet med den bærbare pc-en i armene. Reparasjon vil ifølge verksted koste 3000 kroner. Pc-en kostet 5499 for ca. halvannet år siden. Hva får jeg dekket på forsikringen når både jeg og mannen min er LO-medlemmer?

L.B.

SVAR: Siden begge er LOmedlemmer og har LOfavør kollektiv hjemforsikring, slipper du egenandel.

Ved beregning av erstatning blir det ofte vurdert

Bloggen inneholdt oppdiktede hendelser. Her beskriver politimannen elleville biljakter og dramatiske pågripelser i en lett, underholdende form. Han raljerer også med kolleger og politisjefer. Bloggen inneholder for øvrig gjennomgående et seksistisk og krenkende kvinnesyn. Bloggen var etter manges mening egnet til å underbygge stereotypier om «macho-politi» som svekker politiets omdømme.

Avisen Kvällsposten omtalte bloggen og stilte på sine nettsider spørsmål om politimannen bør straffes for bloggen. Spørsmålet kunne besvares av leserne med ett av følgende tre alternativer: Ja, han borde få sparken direkt.

Ja, han borde förbjudas at blogga.

Nej, han skal få fortsätta blogga och behålla jobbet.

fradrag på grunn av alder og slitasje. For en del gjenstander, som pc, gjelder spesielle fradragsregler.

For pc som er ny eller inntil ett år gammel, trekkes ikke noe fra. Etter ett år blir erstatningen redusert med 20 prosent per påbegynt år.

Det betyr at du kan få dekket 80 prosent av hva det koster å reparere pc-en.

20 prosent av reparasjonskostnaden må du dekke selv.

Magne Gundersen, forbrukerøkonom i Sparebank 1

Spørsmålet ble besvart av mer enn ti tusen personer, og av disse svarte 86 prosent at politimannen burde avskjediges.

Arbetsdomstolen var ikke enig med folkets røst. For Arbetsdomstolen var den grunnlovfestede ytringsfriheten avgjørende for at politimannen skulle kunne blogge om politiet på sin fritid. Den omstendighet at bloggen ble oppfattet som krenkende av andre statsansatte (kolleger) og allmennheten, ble ikke tillagt avgjørende vekt.

Dommen er interessant og må sies å gå langt i favør av ytringsfriheten.

Mitt enkle råd er likevel; vær varsom – spesielt med krenkende utsagn. Bruk sunn fornuft. «Kardemommeloven» passer her også!

Børge Benum, forbundsadvokat i Fagforbundet

Thrine Skaga, leder for forbundsadvokatene i Fagforbundet

Strenge regler?

Arbeidsmiljølovenes bestemmelser om arbeidstid blir fra tid til annen debattert i ulike medier. Særlig har manglende fleksibilitet blitt trukket fram av kritikerne til dagens bestemmelser. Hvorfor det skal være så vanskelig å få til spesialordninger, særlig der både arbeidsgiver og arbeidstaker ønsker det.

Vi tar utgangspunkt i hva som defineres som arbeidstid og bestemmelsene knyttet til dette, dvs. den tida som arbeidstaker står til disposisjon for arbeidsgiver. Arbeidstida skal være kortere dersom man har en belastende arbeidstidsordning, og kan gjøres lengre ved passivt arbeid. Loven gir på visse vilkår arbeidstakere rett til tilpassede arbeidstidsordninger, som fleksibel eller redusert arbeidstid og fritak for nattarbeid. Det er et krav at disse arbeidstidsordningene ikke skal medføre uheldige fysiske eller psykiske belastninger, eller redusere arbeidstakers muligheter til å ivareta sikkerhetshensyn.

Arbeidstid er regulert i arbeidsmiljølovens kapittel 10 og er et politisk omstridt tema. Intensjonen er å ta hensyn til arbeidstakeres sikkerhet, helse og velferd, samtidig som det legges vekt på virksomhetenes behov for å skape verdier og være effektiv. Men hensynet til arbeidstakers vern og sosiale behov er tillagt størst vekt.

Mange arbeidstakere er i tillegg til loven omfattet av kollektive avtaler som også regulerer arbeidstid. I arbeidsmiljølovens § 10-12 (4) kan fagforbund med innstillingsrett inngå tariffavtale om avvik fra de fleste arbeidstidsbestemmelsene. Noen er svært irritert over at avtaler ikke kan inngås lokalt på arbeidsplassen. Noe av begrunnelsen for dette har jeg allerede nevnt, men i tillegg er arbeidstakerne normalt den svake part i avtaleforholdet med arbeidsgiver. Full frihet for den enkelte til å fravike arbeidstidsgrensene vil derfor ofte bety at det ikke foreligger noe reelt valg.

Også lokale tillitsvalgte er mottakelige for press fra arbeidsgiver og medlemmer som ønsker å jobbe grenseløst mye. Aksepteres det, oppstår det i sin tur press på dem som ikke ønsker å stå på døgnet rundt.

Derfor er det så strenge regler for å få dispensasjon fra arbeidstidsreglene.

Fagbladet 9/2013 < 25

ANNONSE

Informasjon om LOfavør NYHET for deg mellom 18–34 år!

• LOfavør BSU med dobbel rente første året du sparer i BSU. I tillegg får du 0,25% rentefordel på ordinær BSU-rente.

• LOfavør Boliglån. Du får rabatt på boliglån og fri etablering.

• LOfavør Betalingsforsikring uten krav til helseerklæring. Dette er en betalingsforsikring som selges sammen med LOfavør Boliglån. Forsikringen gir utbetaling ved arbeidsledighet og ufrivillig permittering med varighet utover 30 dager.

• Økonomisk rådgivning. Du kan få rådgivning tilpasset din økonomi. Vår samarbeidspartner kjenner forsikringsordningene du har i medlemskapet ditt, og kan hjelpe deg slik at du utnytter medlemsfordelene dine innen bank og forsikring best mulig.

Les mer på lofavør.no

LOfavør Student- og lærlingforsikring – reise- og ulykkesforsikring i ett!

For kun 939 kroner i året får studentmedlemmer en pakke som består av både LOfavør Reiseforsikring + LOfavør Ulykkesforsikring.

Send <UNG + ditt postnummer> til 26250 for å bli kontaktet om LOfavør Student- og lærlingforsikring eller les mer på lofavør.no

Det er vår samarbeidspartner SpareBank 1 som leverer medlemsfordelene innen bank og forsikring.

Gratis app for studenter!

Nå er det enkelt å få bedre oversikt over økonomien med LOfavørs budsjettkalkulator for studenter.

Du finner den i Appstore og i Google Play.

Ring Medlemsservice 815 32 600 - tast 3 så 2

lofavør.no

LOfavør Postboks 778 Sentrum, 0106 Oslo

post@lofavor.no

@

facebook.com/lofavor.no

«Seksjonen skal bidra til å gjennomføre yrkesfaglige tiltak, profilere de enkelte yrkene og sikre fagrelatert og fagligpolitisk innflytelse.» Side 38 Seksjonsleder Stein Guldbrandsen

Foto: Eva Kylland

Samferdsel og teknisk Satser på deltidsbrannfolk Det meste av distriktsnorge har brannfolk ansatt på deltid. Neste år vil regjeringen sette av 36 millioner kroner på å bedre kompetansen til deltidsansatte i brann og redning. Side 28

En for giftig hverdag Røyken som brannkonstabler eksponeres for, inneholder flere giftstoffer enn noen har oversikt over.

Internasjonale og nordiske undersøkelser dokumenterer stigende kreftforekomst. Nå vil de ansatte ha bedre rutiner. Side 33

Norge trenger fagarbeidere FOKUS: Det er for få elever i videregående skole som ønsker å ta fagbrev. En av grunnene er mangelen på læreplasser.

Det fører til at vi får for få fagarbeidere. Vi må få på plass en lovfestet rett til læreplass, skriver Kristine Hansen. Side 36

Får kompensasjon for tilgjengelighet Vest-Agder fylkeskommune har innført tilgjengelighetstillegg for vaktmestre etter krav fra Fagforbundet. Forventningen er stor til at det nye fagbrevet for byggdriftere vil synliggjøre vaktmestrenes ansvar, og bidra til at de får formelle vaktordninger. Side 30 Fagbladet 9/2013 < 27

Samferdsel og teknisk Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Vestfold satser på biogass

Illustrasjonsfoto: Ola Tømmerås

12 kommuner i Vestfold og Grenland i Telemark har vedtatt å gi full gass for produksjon av biodrivstoff og gjødsel. De vil opprette biogassanlegg på Rygg industriområde utenfor Tønsberg i Vestfold. Det skal i første omgang drives med husholdningsavfall fra de to fylkene. Anlegget skal produsere biogass til drivstoff og gjødsel som biprodukt.

Både Telemark og Vestfold legger nå planer for at busser og renovasjonsbiler skal kjøres på OT biogass i framtida.

ØKT SIKKERHET: Lokalkunnskap og rask responstid er viktig. Nå skal deltidsbrannfolk få mulighet til bedre opplæring og flere øvelser også.

36 millioner til utdanning av deltidsbrannfolk Sniking tilsvarer to nye trikker i året Oslofolk sniker seg unna billetter for nesten hundre millioner kroner i året, melder Ruter.

– Noe av forklaringen ligger i dårlig brukervennlighet, sier leder av Sporvognsklubben, Ola Floberg til Fagbladet.

Kontrollørene tar inn igjen 33 millioner kroner i gebyrer til snikere som blir tatt. Ruter har regnet ut at om alle hadde betalt, så kunne de ha kjøpt to nye trikker hvert år.

Floberg oppfordrer bestillerselskapet Ruter til å tenke annerledes.

– Settes kunden og brukervennlighet øverst, så kommer gjerne inntektene også, kommenterer han. Les mer på fagbladet.no.

OT

28 < Fagbladet 9/2013

I neste statsbudsjett kommer regjeringen til å foreslå at 36 millioner kroner blir fordelt til kommunene med deltidsbrannpersonell for å styrke utdanningen deres.

– Dette blir et solid løft for beredskapen i distriktene, og det kommer til å bety mye for den generelle sikkerheten for folk utenfor de store tettstedene, sier en fornøyd leder i Fagforbundet, Jan Davidsen.

Forbundet har i mange år arbeidet for at deltidsbrannfolk skal få bedre muligheter til utdanning og jevnlige øvelser.

tydningen av god lokal beredskap og rask responstid.

– Deltidsbrannfolk gjør en fantastisk innsats for innbyggernes sikkerhet. Nå ønsker vi å gi dem økt status og opplæring. Derfor vil regjeringen i statsbudsjettet for 2014 foreslå at 36 millioner kroner blir fordelt til kommunene med deltidsbrannvesen, sier kommunalminister Liv Signe Navarsete.

Allerede i 2007 ble det innført forskriftskrav om utdanning av deltidsbrannpersonell.

Da ble det lagt inn ni millioner kroner i statsbudsjettet, men dette var på langt nær nok.

Økt status og opplæring Flere alvorlige hendelser den siste tida, blant annet brannen i Gudvangatunnelen, har vist be-

Utdanningskapasitet Deltidsbefal Svein Erik Hovde i Orkdal gleder seg over nyheten

om 36 millioner kroner til skolering, men understreker samtidig at også utdanningskapasiteten må økes.

– Jeg vet at flere kommuner som selv har ønsket å betale for deltidspersonell på kurs, har fått nei fra brannskolen på grunn av at kapasiteten har vært sprengt, sier Hovde.

Han har tro på at regionale øvelsessentre kan bety mye for utdanning og kunnskapspåfyll for deltidspersonell.

– Deltidspersonell har en annen jobb i tillegg, og det er ikke alltid så lett å reise langt og være borte lenge for å gå på kurs. Nærheten til et øvelsessenter kan derfor bli viktig for å få folk på kurs, sier Svein Erik Hovde.

Tekst: PER FLAKSTAD

– Renhold egner seg til å settes ut på anbud

Nedlatende holdninger Nedlatende holdninger til tradisjonelle lavlønnsyrker ligger til grunn, mener Guldbrandsen.

– Vi har slåss mot holdningen om at «renhold er noe ethvert

byggdrifter nå er ute på høring, etter flere års innsats fra fagbevegelsen.

Fafo-rapporten viser ifølge Guldbrandsen en mangel på kunnskap blant politikerne om hva renhold og vedlikehold betyr

Brannkonstabler sanket gull i Irland Norske brannkonstabler sanket medalje etter medalje i verdensmesterskapet for brann- og politimannskaper under arrangementet World Police and Fire Games (WPFG).

Mesterskapet ble i år arrangert i Irland. Det ble konkurrert i 56 forskjellige grener, for det meste tradisjonelle sportsgrener som løping, sykling, svømming, hockey, kraftsport og skytesport, men også i brannrelaterte grener som trappeløp med røykdykkerutstyr.

Gull- og sølvmedaljer Gull i triatlon: Jan-Thomas Karlsen fra Oslo brann- og redningsetat.

Gull i bryting: Audun Torp fra Oslo brann- og redningsetat.

Gull i vektløftting: Rune Kristiansen fra Oslo brann- og redningsetat.

Gull i tautrekking: Tautrekkerlaget fra Asker og Bærum brannvesen.

Gull i bakkeløp: Stian Melby fra Nedre Romerike brann- og redningsvesen.

Sølv i sykkelritt: Arne Steinbo

fra Tønsberg brann- og redningsetat.

Sølv i sykkelritt: Jørgen Kviberg og Christian Cleve-Hansen fra Asker og Bærum brannvesen.

Sølv i bakkeløp: Kim Danielsen fra Nedre Romerrike brann- og redningsvesen.

Profiterer på dårlig pensjon – Når renhold legges ut på anbud, ser kommunepolitikerne kun på hvor mange kvadratmeter som skal holdes rent. De sier sjelden noe om kvaliteten, sier Guldbrandsen.

– Når ikke standarder for å måle kvalitet på renholdet følges, blir arbeidet auksjonert bort til dem som skal ha minst for oppdraget, fortsetter han.

Han minner om at målet for konkurranseutsetting er å sikre profitt til eierne. Profitten skapes først og fremst gjennom dårligere lønn og pensjonsvilkår for de ansatte.

– Når politikerne behandler hardt arbeidende lavlønte som et redskap som kan sikre profitt, er ikke det en oppmuntring for å gjøre en god innsats, sier seksjonsleder Stein Guldbrandsen.

REDSKAP FOR PROFITT: Fagforbundet reagerer på at kommunepolitikere ukritisk vil konkurranseutsette renhold.

kvinnfolk kan gjøre» i årevis. Fagforbundet har hevet statusen for renholdsyrket gjennom fagbrev, tariffpolitikk og en felles nordisk kvalitetsstandard, sier Guldbrandsen.

Han legger til at et fagbrev for

for trivsel og helse på skoler og sykehjem.

Forakten for renhold kommer tydelig fram når tjenesten konkurranseutsettes, mener han.

Tekst: NINA BERGGREN MONSEN

Foto: Ketil Tærum

Kommunepolitikerne som er intervjuet i den nye Fafo-rapporten, Norske kommunepolitikeres holdninger til konkurranseutsetting, skiller partiene tydelig fra hverandre i holdninger til konkurranseutsetting. Men når det gjelder hvilke tjenester som er best egnet til å konkurranseutsette, har de mer til felles.

Renovasjon, renhold og vedlikehold ligger øverst på lista over tjenester kommunepolitikere uavhengig av parti mener er best egnet til å privatisere.

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

At politikere på tvers av partier er enige om at renhold, renovasjon og vedlikehold er godt egnet til å konkurranseutsettes avslører forrakt for disse yrkene, mener Stein Guldbrandsen, leder i Seksjon samferdsel og teknisk.

Hederlig resultat Sykling: Ketil Tærum fra Oslo brann- og redningsetat kom på en hederlig femteplass i temposykling, og han syklet også inn til en OT flott sjetteplass i fellesstart.

GULL, GULL, GULL: Jan-Thomas Karlsen fra Oslo brann- og redningsetat tok gull i triatlon.

Fagbladet 9/2013 < 29

Uunnværlige vaktmestre Når læreren står der en tidlig mandag morgen uten tilgang til strøm, eller innbruddsalarmen utløses fredag kveld, er gode råd dyre. Hvis du ikke er så heldig å ha mobilnummeret til vaktmesteren, da.

Tekst: NINA BERGGREN MONSEN Foto: EVA KYLLAND

S

igfred Birkeland, vaktmester på Kristiansand katedralskole Gimle og tillitsvalgt for vaktmestrene i Vest-Agder, kjenner seg godt igjen i beskrivelsen av å bli oppringt tidlig på morgenen av et spakt rop om hjelp i andre enden.

Det er han ikke alene om.

Får betalt for tilgjengelighet – Lærere ringer uavhengig av hvem som er på vakt. Og det slår sjelden feil at de helst ringer den som er hjemme, sier vaktmesterkollega Tore Solheim, med et skeivt smil.

Fra januar i år får de kompensasjon for den innsatsen de gjør utenom normalarbeidstida. Blant annet får de tusen kroner i måneden for å svare på telefonen.

– Tusen kroner i måneden for tilgjengelighet, det er 12.000 kroner i året, det. Det hadde vi ikke fått til i et mellomoppgjør, sier Birkeland fornøyd.

Inger-Johanne Engmark, hovedtillitsvalgt i Fagforbundet Sørlandet, understreker at det i disse tusen kronene ikke ligger et krav om at de skal være i beredskap 24 timer i døgnet.

– Det er en kompensasjon for at de ofte blir oppringt utenom arbeidstida og at de gjerne stiller opp selv om de ikke skal begynne på jobb før om en time, eller har avsluttet arbeidsdagen, sier Engmark, som har kjempet for tilgjengelighetstillegg for sine vaktmestre i flere år.

Ingen vaktordning Svein Morten Sørensen, styremedlem i Fagforbundets Seksjon samferdsel og teknisk, er glad for at vaktmest-

30 < Fagbladet 9/2013

rene får kompensasjon, men presiserer at avtalen ikke må anses som en vaktordning.

– Det er helt på det rene at vaktmestre får litt igjen for å stille opp, men arbeidsgiver kan ikke bruke dette som en vaktordning, sier han.

Roald Torkelsen, som leder bygg- og innkjøpsenheten i Vest-Agder fylkeskommune, sier han som arbeidsgiver er innforstått med dette.

– Tilgjengelighetskompensasjonen gjelder hovedsakelig for forstyrrelser på fritida som dreier seg om alarmen og arrangementer etter skoletid.

Hvis vaktmesteren rykker ut, får de lønn etter tariff, sier Torkelsen.

de Nå får or f tillegg e å vær ig gel n e j g l i t

Fagbrev synliggjør ansvaret Både Sørensen og styret i Samferdsel og teknisk savner formelle vaktordninger for vaktmestre. Det håper de det nye fagbrevet for byggdrifter vil gjøre noe med.

– Fagbrevet vil beskrive de konkrete oppgavene til byggdrifterne på en bedre måte. Det vil legge til rette for å få på plass mer formelle vaktordninger, sier han.

Birkeland har også tro på at fagbrevet vil bidra til å synliggjøre ansvaret han har som vaktmester, samtidig som det forbereder framtidas byggdriftere på et stadig mer teoretisk yrke.

Tida da vaktmesteren hentet posten og plukket søppel er nemlig forbi.

– Vi har ansvaret for energiforbruket, datastyrer fjern-

FAGBREV FOR BYGGDRIFTER Lærerplanen til byggdrifterfaget skal ut på høring i tre måneder nå i høst. Målet er at faget blir en del av Bygg- og anleggsteknikklinja på videregående skoler fra høsten 2014.

varme og ventilasjon, sørger for at det ikke blir legionella i vannet, ordner serviceavtaler og organiserer brannsikkerheten på skolen. Det er et enormt ansvar som ligger i det å være vaktmester eller byggdrifter. Den jobben må synliggjøres og ikke bagatelliseres, sier Birkeland.

Også arbeidsgiver er fornøyd med at fagbrevet for byggdrifter har blitt virkelighet.

– Det hever den faglige standarden, og det er lettere å plassere en person med formell utdanning lønnsmessig, sier Torkelsen.

Han bekrefter det Birkeland sier om at eiendomsdriften i dag er profesjonalisert.

– Bare ventilasjonsanlegget som Birkeland er ansvarlig for, koster 50 millioner kroner. Hvis det ikke driftes

riktig, får vi ikke ønsket effekt for pengene, sier byggsjefen.

Startet med lønnsoppgjøret Kompensasjonsordningen i Vest-Agder startet med lønnsoppgjøret i 2011 da Inger-Johanne Engmark mottok søknader om veldig høy lønn fra vaktmestrene.

Mange av kravene dreide seg om tilgjengelighet og bruk av egen bil. Hun satte seg ned sammen Torkelsen for å finne en løsning.

– Vi fikk ikke så høy lønnsøkning som vi hadde håpet, men kilometergodtgjørelse for kjøring, tilbakebetaling for slitasje på privatbil og tilgjengelighetstillegget setter vi pris på, sier Birkeland og nikker fornøyd mot sin hovedtillitsvalgt.

VARIERT ARBEID: I løpet av sommeren fikk Kristiansand katedralskole nye toaletter. Skolen sparer mye på at vaktmestrene Sigfred Birkeland og Tore Solheim gjør mesteparten av jobben.

> Fagbladet 9/2013 < 31

Tusen kroner i tilgjengelighetstillegg Kompensasjon for tilgjengelighet utenom normal arbeidstid i Vest-Agder fylkeskommune: 1000 kroner i måneden for at de skal ha mobilen på når de har fri fra jobb.

Kompensasjon for ekstraordinær slitasje

på og bruk av egen bil i tjeneste: inntil 11.200 kroner per år.

Alle vaktmestrene har mobil gjennom arbeidsgiver. Arbeidsgiver dekker inntil 12.000 kroner i året for mobiltelefon.

Unngår privatisering med samarbeid Kristiansand katedralskole Gimle sparte mange kroner på å la egne vaktmestre legge ny plen. Samarbeidet med skolens renholdere og andre vaktmestre i fylkeskommunen gjorde det mulig å gjøre jobben selv, til en brøkdel av prisen.

Katedralskolen er omkranset av en enorm tomt på 43 mål. Foran skolen var det fram til i år bare kratt. Da et privat firma tilbød seg å legge plen til en pris av 130.000 kroner, reagerte vaktmester Sigfred Birkeland.

Han, vaktmesterkollega Tore Solheim og renholderne på skolen fikk med seg to andre vaktmestre i fylkeskommunen på oppdraget.

Regningen ble på under en tredel av det private tilbudet.

Fruktbart samarbeid – Dette hadde vi aldri klart uten å samarbeide med renholderne på skolen, sier Birkeland.

Ideen om tverrfaglig samarbeid kom som svar på trusselen om privatisering for noen år siden. Med en egen vaktmesterpool i fylkeskommunen, og opplæring på tvers av fag mellom renholdere og vaktmestre, sikret fylkeskommunen tjenestene i egenregi.

Rektor Eva Bergh er også godt fornøyd med.

– Å la vaktmestrene og renholderne på skolen samarbeide om ansvaret for uteområdet, gir variasjon i arbeidsdagen. Godt voksne renholdere kan lett få slitasjeskader, og da er det positivt å jobbe ute på en solrik dag.

Parkanlegg Rektoren er tydelig stolt over skolegården sin, eller parkanlegget, som hun sier.

– Når parkanlegget er velstelt, hiver ikke 32 < Fagbladet 9/2013

NYSÅDD: Plenen bak Sigfred Birkeland og Tore Solheim var tidligere bare busk og kratt. Ved å samarbeide med renholderne på skolen og to andre vaktmesterkolleger, fikset de plenen for en tredel av pristilbudet fra et privat firma.

elever søppel der. Det er en vinn-vinn situasjon.

Det er mye mer engasjerende for våre ansatte å vedlikeholde en park enn å plukke søppel, sier Bergh.

Skolen er en av Norges største, med 1550 elever og 240 ansatte. Skolegården ligger som en port til Jegersberg friluftsområde, tett inntil Oddernes kirkegård. Naboer og beboere fra det nærliggende eldresenteret benytter gjerne sitteplassene i skolegården, mens turen til mange friluftsentusiaster begynner her.

– Veldig mange er bruker uteplassene etter skoletid og i helgene, sier Birkeland.

– Godt eksempel Svein Morten Sørensen, styremedlem i Fagforbundets Seksjon samferdsel og teknisk, mener Kristiansand katedralskole Gimle er et godt eksempel på hvordan kommunen kan spare penger på å beholde renhold og byggdrift i egen regi.

– Vaktmestrene sier selv at de ikke hadde klart å vedlikeholde utearealene like godt uten hjelp fra renholdere. Hadde renholdet vært i private hender, måtte skolen trolig leid inn private oftere, til for eksempel å lage plen, sier han.

Brannfolk vil ha bedre rutiner for beskyttelse Illustrasjonsfoto: Per Flakstad

Da Frölunda brannstasjon i Göteborg installerte egne vaskemaskiner for utrykningsklær, fikk de pålegg om å rense avløpsvannet. Vaskevannet var for giftig.

Tekst: OLA TØMMERÅS

A

nsatte i brann og redning utsettes for et enormt antall giftstoffer på jobb. Røyken fra en vanlig husbrann i et moderne hjem inneholder så mange sykdoms- og kreftframkallende stoffer at ingen noensinne har klart å lage en fullstendig oversikt.

Det som det derimot fins ferske oversikter over, er forekomst av kreft i brann- og redningsyrket. Nordiske og internasjonale undersøkelser dokumenterer en skremmende utvikling. Nå vil brannfolk ha bedre rutiner og beskyttelse.

Alarmerende utvikling Årets brannkonferanse, med deltakere fra hele landet, ble arrangert i Göteborg. Der presenterte Stefan Magnusson

fra Skellefteå brannvesen en fersk svensk undersøkelse om testikkelkreft blant brannmenn. Den føyer seg inn i en rekke internasjonale kartlegginger med entydige resultater.

Når svenske menn begynner i brannyrket, er forekomsten av testikkelkreft halvparten av gjennomsnittet i befolkningen. Det forklares med at unge brannkonstabler trener og lever sunnere. Etter fem år i yrket er forekomsten økt med det firedobbelte – til det dobbelte av normalen.

– Undersøkelsen illustrerer helsefaren, sier brannkonstabel Stefan Magnusson. Han står bak Skellefteåmodellen, en rutinebeskrivelse som har blitt modell for svenske brannkorps gjennom prosjektet «Friska brandmän».

Fagbladet 9/2013 < 33

<

Foto: Ola Tømmerås

OPPMERKSOMHET: Dag Skaseth i diskusjon med Andreas Jorstedt fra Frölunda brannstasjon i Göteborg, som er godt i gang med nye og bedre rutiner.

En ny hverdag Prosjektet «Friska Brandmänn» med Skellefteå-modellen er innført ved fire brannstasjoner i Göteborg.

– Vi har fått en helt ny hverdag. Nå er det knapt mulig å lukte brann på stasjonen etter utrykning, forteller Andreas Jorstedt ved Frölunda brannstasjon.

I dag har de klare skiller mellom rene og forurensede soner. Mannskapet stripper av seg alt utrykningstøy på brannstedet før de går inn i bilen. Stasjonen har installert egen vaskemaskin og tørkested for utrykningstøy og en for utstyr. (Se faktaboks) Vanskelig å få penger – Alle har blitt med på de nye rutinene, selv om det ikke alltid er like moro å ta av seg klærne i 15 kuldegrader, eller når det er 200 tilskuere til stede og filmer med iphonene sine. Like fullt gjør vi det, forteller Andreas Jorstedt.

Et tyngre arbeid har vært å få arbeidsgiver med på 34 < Fagbladet 9/2013

investeringer. Det har vært nødvendig med mer klær og materiell for alltid å ha et renset skift, samt ombygninger for utlufting i vaske- og tørkerom og vaskemaskiner.

Da det endelig var på plass, fikk Göteborg-konstablene et illustrerende bilde på hva de tidligere hadde latt seg eksponere med skitne klær i bilen: Vannverket påla stasjonen renseanlegg. Vaskevannet fra de skitne utrykningsklærne var for giftig.

Før gikk alt av sengetøy og sivile klær i samme maskin.

På mange brannstasjoner skjer det fortsatt.

En vanlig dag på jobben Magnusson beskriver mange måter brannkonstabler kan eksponeres for giftstoffer på i løpet av en arbeidsdag.

– Vi kryper under hus eller gjennom tak og loft, der ingen vet hva som har samlet seg i årenes løp. Ved ankomst snuser vi gjerne etter røyklukt for å stadfeste hvor brannen er. Etter kort tid stenger kroppen av varselsignalene som rennende øyne og hoste, og brannkonstabelen eksponeres enda mer. Og nettopp da slurves det med beskyttelsen. Åndedrettsvern må brukes hver gang

Foto: Ola Tømmerås

Mistet tre kolleger – Dere kjenner vel alle en kollega som er rammet av kreft? spør Magnusson de norske deltakerne på konferansen. Det nikkes i salen. Da Magnusson hadde fulgt sin tredje kollega til graven, tok han affære. Eksponering for giftige stoffer måtte minimaliseres.

– Det dreier seg om mer enn kunnskapsbrist når brannmenn slurver. Det dreier seg mye om rutiner og utstyr, men mest av alt om psykologi. Å hjelpe sitter i blodet til brannkonstabler. Vi vil være dyktige, de beste, og ofrer oss selv på veien, forklarer han.

– Brann- og redningspersonell utsettes for en rekke substanser vi vet er kreftframkallende. I tillegg utsettes vi for substanser vi ikke kjenner virkningene av, både gjennom ånderett, hud og svelging, sier han.

VIL HANDLE NÅ: Jørn Davidsen i Norsk Brannmannsforening vil ha på plass en anbefaling til gode rutiner.

Det siste året har en rekke undersøkelser avslørt uvanlig mye kreft blant brannkonstabler. Røyken fra en vanlig husbrann inneholder enorme mengder giftige stoffer.

Illustrasjonsfoto: Per Flakstad

Brannmenn og kreft

vi nærmer oss brannstedet, når vi står utenfor og gir bistand, når vi sjekker stedet og når vi gjør etterslukking, sier Magnusson.

Vil handle nå Arbeidsdepartementet og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) sa i sommer at de vil kartlegge kreftforekomst blant brannkonstabler i Norge.

Kreftregisteret er positiv til å forske på kreftfaren.

Dag Skaseth og Jørn Davidsen i Norsk brannmannsforum ser ingen grunn til å vente på resultater av kartleggingen for å få bedre rutiner og beskyttelse.

– Det er akkurat de samme brannene i Norge som i Sverige. Det er samme type hus som brenner her som der, påpeker Jørn Davidsen i Bergen brann- og redningsvesen.

– Noen brannkorps gjør allerede mye for å beskytte sine ansatte, men det er store forskjeller fra sted til sted, forteller de. Målet for Norsk brannmannsforum er å få på plass en anbefaling til rutiner for norske brannkorps i løpet av året.

Gruppa «Brannmenn mot kreft» ble dannet tidligere i år. I mai hadde den registrert 30 brannmenn som mener de har fått kreft gjennom arbeid i brann- og redningsvesen.

Brannmenn sto fram i NRK. I løpet av sommeren ble flere enn 60 brannkonstabler registrert i gruppa.

Internasjonale undersøkelser viser at brannkonstabler er mer utsatt enn vanlig for hele ti krefttyper. En fersk nordisk undersøkelse dokumenterer at etter fem år i yrket har brannmenn dobbelt så høy risiko for testikkelkreft som menn i samfunnet for øvrig.

Kreftregisteret er nå innstilt på å forske på sammenhengen mellom kreft og eksponering av giftige stoffer under utrykning.

Arbeidstilsynet leverte i juli i år en faglig vurdering av kreftfaren i brann- og redningsvesenet til Arbeidsdepartementet. Arbeidstilsynet ønsker en nøyere registrering av giftstoffene de ansatte eksponeres for.

SKELLEFTEÅMODELLEN Før utrykning: Alt utstyr og klær er vasket og rent.

Ved ankomst brannsted: Biler plasseres så skjermet for røyk- og gifteksponering som mulig.

Beskyttelse: Åndedrettsvern brukes til alle oppgaver ved brannstedet, og skal være tilpasset de forskjellige oppgavene.

Giftige klær: Alle utrykningsklær tas av ved brannsted når brannen er slukket og legges i plastposer i bagasjerommet. Rene klær tas på før de går inn i bilen. Ustyr og brukte klær holdes helt atskilt fra mennesker ved retur til stasjonen.

Ekstra sett klær: I bilene ligger ekstra sett med utrykningsklær, av plasshensyn pakket i vakuumposer. Dette i tilfelle ny utrykning før retur.

Egne vaskemaskiner og tørkested: Utrykningsklær vaskes i egne maskiner som kun brukes til dette formålet. Seletøy til røykdykkerutstyr vaskes i tilpassede maskiner, likeså med ansiktsmasker, hansker og annet beskyttelsesutstyr. Tørking skjer i atskilte rom med eget avtrekk.

Fagbladet 9/2013 < 35

Fokus

For dem som velger et yrkesfaglig opplæringsløp i videregående, venter et yrke i den andre enden – vanligvis etter fire års opplæring. Det er en bonus og en gevinst for alle.

Start med et yrke!

Kristine Hansen Rådgiver i Sektorpolitisk enhet i Fagforbundet.

Nylig ble OECD-rapporten Education at a Glance 2013 lagt fram, og den viser at ungdom som tar yrkesfaglig opplæring på videregående har gode muligheter på arbeidsmarkedet. Det er bare 1,8 prosent arbeidsløshet blant dem som har fullført yrkesfag, og det er svært lavt.

Etter hvert som utdanningsveiene åpnes, utvides antall muligheter for videre arbeid og utdanning i et livslangt perspektiv. Vi er ikke i mål med et sømløst utdanningssystem, men noen viktige skritt mot målet er tatt. Stortinget har nettopp velsignet at flere y-veier skal opprettes; det vil si at det er mulig å ta høyere utdanning med et fagbrev som inntaksgrunnlag.

Fag- og yrkesopplæringa scorer på arbeidslivsrelevans og en læringsform som gir en praktisk tilnærming til teoriene. Læring ved å gjøre virker motiverende og fremmer læringa.

Mye må fortsatt forbedres når det gjelder god gjennomføring og fullføring av videregående skole. Det er for mange elever som velger påbygg etter Vg2 på yrkesfag, selv om det kan synes som om trenden er i ferd med å snu. Mange av disse elevene har riktignok planlagt dette helt fra starten; de har ikke vurdert det å ta fagbrev som aktuelt for dem.

At ikke et fagbrev vurderes som

36 < Fagbladet 9/2013

attraktivt nok, er en utfordring for samfunnet. Det fører til at vi får for få fagarbeidere. Det betyr imidlertid ikke at det er noe galt med de unges valg. Ungdom ønsker jo bare å følge egne ønsker om arbeid og utdanning.

Men et påbyggingsår er svært krevende, og til slutt ender det opp med studiekompetanse for en del, men ikke for alle. Det er rett og slett vanskelig å oppnå sluttkompetanse i dette opplæringsløpet.

For at flere skal velge yrkesfag, må informasjonen om yrkesfagenes egenverdi og muligheter videre i en livslang karriere synliggjøres mye

større fleksibilitet i fag- og yrkesopplæringa. Det vil si at det utvikles ulike modeller for hvordan opplæringa skal gjennomføres. Uansett modell krever dette at det er et godt og aktivt samarbeid mellom skole og arbeidsliv. Vil for eksempel en vekslingsmodell med litt skole og litt læretid i fire år gjøre at flere står yrkesløpet helt ut? Fagforbundet støtter dette som ett tiltak, men vi vil ha flere tiltak som i sum fører til at flere velger og fullfører yrkesfaglige opplæringsløp.

Andre tiltak som Fagforbundet arbeider for, er styrking av rådgivningstjenesten og å ansette flere

«Det er en viktig oppgave for Fagforbundet å få på plass en lovfestet rett til læreplass.» bedre. Den nevnte OECD-rapporten viser nemlig også at yrkesfag lønner seg økonomisk, men mer for menn enn for kvinner.

Mangelen på læreplasser er en av grunnene til at mange ikke tør å satse på et yrkesfaglig opplæringsløp. Forskere har funnet ut at det ikke er god nok bærekraft i enkelte fag, og at elevene ikke får til å bygge starten på en yrkesidentitet gjennom Vg1 og Vg2.

Etter evalueringa av reformen Kunnskapsløftet, legges det opp til

yrkesfaglærere – altså lærere som har fagbrev, som har vært i arbeid i yrkene og som så har tatt lærerutdanning. Vi tror dette vil styrke muligheten for utvikling av en yrkesidentitet hos elevene.

Det er en viktig oppgave for Fagforbundet å få på plass en lovfestet rett til læreplass. Norge trenger fagarbeidere!

En av forutsetningene for å ha ei fagopplæring av god kvalitet, er som nevnt at det fins nok læreplasser. Andre viktige og helt

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

sentrale forutsetninger er at fagarbeidere stiller opp som instruktører, faglig ansvarlige, medlemmer i prøvenemnder, klagenemnder og i yrkesopplæringsnemnder. Det er disse aktørene som er bærebjelken i fagopplæringa.

Uten at medlemmer i Fagforbundet og i andre forbund stiller opp og tar ansvar for lærlingene når de kommer ut i arbeidslivet, ville det ikke være mulig å ha ei fagopplæring.

Det å være ute i lære er noe helt annet enn å lære faget på skolen.

Lærlinger er tøffe; de møter brått arbeidslivets krav og plikter, noe svært mange ungdommer har lite erfaring med i dag.

Det har vist seg at overgangene i opplæringsløpet er kritiske for fullføring av videregående. Hvis en elev som har søkt læreplass på våren må vente helt til sein høst for å få læreplass, er det jo ikke sikkert at den eleven lenger er interessert i læreplassen, eller i det hele tatt i mer opplæring.

Partene i arbeidslivet skal sammen arbeide for å få på plass flere læreplasser innen 2015. I Samfunnskontrakten som partene i arbeidslivet har inngått, er det satt måltall for dette.

Nasjonal aksjon lærebedrift (NAL), en LO–NHO-aksjon, skal bidra til at flere virksomheter/bedrifter tar steget og blir lærevirk-

somhet. NAL arbeider også overfor offentlig sektor, og det er i denne delen av arbeidslivet det snarest må komme på plass flere virksomheter som kan ta inn lærlinger.

Når det er sagt, er det også viktig å si at lærevirksomhetene tar på seg et stort ansvar når de tar inn lærlinger. Det er viktig at forholdene ligger til rette for dette, at opplæringa blir av god kvalitet, og at de som skal stå for opplæringa får god nok skolering både i veiledning, arbeid med læreplanen og i vurderingsarbeid.

Det er en ære å få ha lærlinger.

Gjennom lærlingordningen lærer også virksomheten, fagene utvikles og nye fagarbeidere rekrutteres.

Fagbladet 9/2013 < 37

Seksjonsleder Gode stipendmuligheter

«Fremad og aldri glemme,» skrev Berthold Brecht på trettitallet, og fortsatte: «Vår styrke er enighet, både i nød og i velstand vet vi vår kamp vil fremme, vår solidaritet.» Ordene har samme aktualitet i dag som den gang, og jeg tar dem fram fordi jeg syns de sier mye om hva landskonferansen egentlig går ut på.

I disse dager arrangeres de seksjonsvise landskonferansene. For SST sin del skal hundre delegater stake ut nye mål for det yrkesfaglige arbeidet. Vi kjenner målet, vi vet veien, og vi vet at vi aldri vil lykkes hvis vi ikke står sammen.

Landskonferansen skal stake ut nye mål og strategier. Vi skal bli enige om hvordan vi skal styrke det organisatoriske arbeidet. Vi skal bli enda bedre på helse, miljø og sikkerhet, og vi skal styrke arbeidet for økt kompetanse og bedre utdanningstilbud.

«Seksjonen skal bidra til å gjennomføre yrkesfaglige tiltak, profilere de enkelte yrkene og sikre fagrelatert og fagligpolitisk innflytelse.»

Utfordringene står i kø. Seksjonen skal bidra til å gjennomføre yrkesfaglige tiltak, profilere de enkelte yrkene og sikre fagrelatert og fagligpolitisk innflytelse. Dette må det jobbes med, i seksjonen nasjonalt, men også i fylkene og fagforeningene.

Et viktig område er utdanning og kompetanse. Vi kan glede oss over at byggdrifterfaget ble godkjent etter mange års kamp. Fortsatt har vi utfordringer: Vi må kartlegge og følge opp yrkesgruppenes behov for kompetanse. Og ikke minst, STEIN GULDBRANDSEN tydeliggjøre den realkompetansen medlemmene bygger opp gjennom erfaring og praktisk arbeid.

Yrkesgruppene i SST er viktige bidragsytere i folkehelsearbeidet. Samhandlingsreformen stiller nye krav i folkehelsearbeidet, og seksjonen må sørge for at medlemmene får opplæring i forhold til nye krav som stilles.

Landskonferansen skal stake ut kursen for det yrkesfaglige arbeidet for de neste fire årene. Jeg er sikker på at konferansen vil gjøre kloke og riktige valg, og jeg gleder meg til å gå løs på nye utfordringer sammen med dyktige tillitsvalgte og ledere.

38 < Fagbladet 9/2013

av egne dokumenterte utgifter.

Du kan få inntil 12.000 kroner pr. kalenderår.

Medlemmer kan også søke stipend for kortvarige yrkesfaglige kurs med en varighet på mindre enn 80 timer. Også her kan du få dekket halvparten av dokumenterte kostnader, maksimalt 3000 kroner pr.

PF kalenderår.

Landskonferansen i september Seksjonenes landskonferanser skal arrangeres fra tirsdag 24. september til torsdag 26. Landskonferansene skal blant annet velge nytt seksjonsstyre og seksjonenes landsmøtePF delegater foran Fagforbundets landsmøte i november.

NM i hurtigfrigjøring for brannkonstabler Hvor fort er det mulig å frigjøre en person som sitter inneklemt i et bilvrak? 3. oktober møtes folk fra brann- og redningsetater fra hele landet for å konkurrere i nettopp det.

Konkurransen avholdes på Norsk Luftambulanses rednings- og øvingspark på Torpomoen i Hallingdal og er et samarbeidsprosjekt mellom Luftambulansen og Fagforbundet. 11 lag er påmeldt.

Lagene består av fire brann-

konstabler, to fra ambulanse og en eller to fra politi.

Det blir simulert en ulykke der en bil blir smadret tilsvarende som ved en krasj i 80 kilometer i timen. Laget skal frigjøre og redde ei dummydokke i bilen. I tillegg til tid blir det lagt vekt på kommunikasjon, samhandling og ledelse i laget.

Målet med konkurransen er å inspirere til enda bedre livOT reddende arbeid.

Grønn frisør med produktavtale Fagforbundet og Frisørenes Fagforening har inngått en samarbeidsavtale med Tjøstolvsen AS (Goldwell), som leverer grønne produkter til flere av frisørsalongene som er godkjent som Grønn Frisør.

Samarbeidet innebærer blant annet profilering av konseptet Grønn Frisør gjennom deres kommunikasjonskanaler. Det innebærer også merking av alle deres grønne produkter med logoen til Grønn Frisør.

Foto: Mette Haugen

Fremad og aldri glemme

De siste ti åra har over 40.000 medlemmer mottatt totalt over 180 millioner kroner i yrkesfaglige stipender.

Medlemmer kan søke stipend til alle typer grunn-, etter- og videreutdanninger på hel- eller deltid som er formelt kompetansegivende (for eksempel gir studiepoeng) eller har en varighet på 80 timer eller mer.

Stipendet dekker halvparten

Fagforbundet og Frisørenes Fagforening håper at dette samarbeidet vil bidra til å gjøre konseptet Grønn Frisør bedre OT kjent i frisørbransjen.

Reis med hjerte, hjerne og holdning

s swingende sørstater

NYHET! OPPLEV DIN EGEN AMERIKANSKE DRØM!

En rundreise i USAs sagnomsuste sørstater, fr a jazzfylte New Orleans til countrybyen Nashville og Elvis’ Memphis – med Albatros-reiseleder, 13 dager Opplev de fargerike sørstatene der den legendariske kjærlighetshistorien mellom Scarlett O’Hara og Rhett Butler utspilte seg! Vi tar deg med til historiske plantasjer og epokens grandiose bygninger, på båttur i sumpen og til Elvis’ eget Graceland. Vi går i Martin Luther Kings fotspor, utforsker det hyggelige French Quarter og blir oppslukt av det kreolske mylderet i New Orleans. Og mens sørstatsjazzen vibrerer i luften nyter vi vår brunch og begir oss etterpå ut på Mississippielva i en gammeldags hjuldamper. Kjenn historiens vingesus, bli en del av sørstatenes elegante omgivelser og kreolske gateliv, tramp taken til countrymusikk – bli forført av Tatt av vinden!

Avreise 5. mars 2014 KUN kr.

18.998,-

Tillegg for enkeltrom kr. 4.998,-

Dagsprogram Dag 1 Oslo – Atlanta Dag 2 Atlanta – Chattanooga – Lynchburg – Nashville. Jack Daniels whiskydestilleri Dag 3 Nashville. Byrundtur og Country Music Hall of Fame Dag 4 Nashville – Memphis. Graceland Dag 5 Memphis. Byrundtur og tid på egen hånd Dag 6 Memphis. Tid på egen hånd og videre til Baton Rouge Dag 7 Baton Rouge – Oak Alley-plantasjen – båttur på sumpen – New Orleans Dag 8 New Orleans. Byvandring i French Quarter, jazzbrunch og hjuldamper på Mississippi Dag 9 New Orleans. Dag på egen hånd Dag 10 New Orleans – Montgomery. Flymuseum og tid på egen hånd Dag 11 Montgomery – Hank Williams-museum – Road to Tara-museet og Stately Oaks-plantasjen – Atlanta. Avskjedsmiddag Dag 12 Atlanta. Byrundtur og hjemreise Dag 13 Ankomst til Oslo

Les mer på www.albatros-travel.no/fag info@albatros-travel.no Vennligst opplys reisekode LR-FAG

PRISEN INKLUDERER • Norsk/svensk reiseleder • Fly Oslo – Atlanta t/r • Utflukter og entréer ifølge program • Innkvartering på gode hoteller i delt dobbeltrom • Frokost daglig • Brunsj dag 8 • Lunsj dag 3 • Middag dag 4 og 11 • Skatter og avgifter

Reis med oss – Albatros Rundreiser med reiseleder. Mer enn 25 års erfaring!

Besøk oss på www.albatros-travel.no ÅPNINGSTIDER: Hverdager 8:30-17:00 (lør–søn 10:00-15:00 Ring på 800 58 106 Medl. DK RGF

Fotoreportasjen Foto: TRULS ARONSEN, TOR ERIK SAGVOLDEN og ROY LARSEN, Tekst: OLA TØMMERÅS

OVERTENNING: Noen ganger lurt på hva 15 minutter røykdykking i et flere hundre grader flammehav tilsvarer?

Ta på deg alt du har av vinterklær, gå i badstua med 20 kilo oppakning, tren hardt og avslutt med en løpetur.

To dykk på 15 minutter tilsvarer en full arbeidsdag på åtte timer.

SIKKERHET: Dykkertrening på Huk. Én dykker, én betjener lina og én sitter stand by.

Disse bildene er brann folks eg ne bilde r fra en rekke øvelser og noen oppdrag . Salg av bildene finansie rte en d ag på Tu fryd for senbarna so m delto på årets k BurnCam p.

Et fag, et mangfold, en livsstil Aldri har brann- og redningsetatene hatt så mange og varierte oppgaver som i dag, med alt fra å berge liv i overtente hus til redningsoppdrag på havet, på veien, i fjellet eller under vann.

De bistår ved ethvert tilfelle der samfunnet trenger bistand – og vi forventer at oppgavene løses.

Til det kreves forberedelser.

TRAGEDIE: Ansatte i brann og redning blir med jevne mellomrom konfrontert med tragediene.

FREDAGSVASKEN: Alt skal skinne når den ukentlige vasken er gjennomført.

Fagbladet 9/2013 < 41

Fotoreportasjen

SERTIFIKAT: Årlige tester av styrke og kondis må til for å beholde papirene som røykdykker.

LIVREDDENDE HURTIGFRIGJØRING: Det kan stå om sekunder når en person sitter fastklemt etter en trafikkulykke. Brannfolk både trener og konkurrerer i å klippe og rive en bil ifra hverandre.

42 < Fagbladet 9/2013

RISIKODYKKYING: Få dykker frivillig under islagt vann, men ulykker skjer også på vinteren. Risikoen for at noe går galt, reduseres med jevnlig trening på nettopp å dykke og redde kolleger under isen.

FRA TOPPEN AV TÅRNET: Ja, alle gamle brannstasjoner har et tårn. Nei, det var ikke for å skue utover byen, men for å tørke slangene etter bruk – før gummislangene var oppfunnet. Her fra tårnet ved Hovedbrannstasjonen i Oslo.

JULAFTEN PÅ BRISKEBY STASJON: Kollegaer er familie nummer to.

FRI OPPSTIGNING: Hva alle dykkere normalt vil unngå: Ned til 30 meter dybde, droppe bly, fylle vesten med luft og fyke opp som en propp. Med jevne mellomrom trener froskemenn på nettopp det; på fri oppstigning under kontrollerte former. Risikabelt, men nødvendig ved mange ulykker.

TAUREDNING: Oslo brann- og redningsetat har lenge fått låne en utdatert kran for å trene på tauredning – en erfaring som brukes i mange sammenhenger, men også ved redningsoppdrag på de mellom 50 og 100 kranene som alltid befinner seg i Oslo.

Fagbladet 9/2013 < 43

Fotoreportasjen

FULL FYR: Bilbranner er ofte krevende, spesielt i parkeringshus med fare for spredning til flere biler. Mengden med giftstoffer som frigjøres, er enorm.

KJEMIKALIEDYKKER: Rett i dusjen etter oppdrag. Kjemikaliedusjen er en portabel dusj som kobles rett på brannslangene. Under kraftig trykk blir kjemikalier vasket vekk før drakt og klær tas av.

44 < Fagbladet 9/2013

ALLTID MED: Varmesøkende kamera er uunnværlig for en røykdykker. Når sikten er lik null, kan varmeforskjellene på displayet vise om det er mennesker i rommet. Samtidig ser de varmeutvikling i vegger og tak.

REDNING TIL HAVS: RITS (redningsinnsats til sjøs) ble etablert etter brannen på passasjerskipet Scandinavian Star, der 158 mennesker omkom. I sju byer langs norskekysten har brannkorpsene fått utvidet ansvar for å redde liv og slokke branner på skip til havs. Her er det øvelse på DFDS som trafikkerer mellom Oslo og Danmark.

KOLLEGAREDNING: Det som kan gå galt, går før eller siden galt.

Jevnlig trening på aksjoner som går galt, gjør at brann- og redningsetatene i Norge har minimalt med uhell.

KOMPLISERT BRANN: Jeppes kro i Oslo brant i mer enn tre dager. Gamle, renoverte bygg med mange hulrom mellom nytt og gammelt, gir branner gode vilkår og gjør slokkingen vanskelig.

PÅ KANTEN: Akershus festning er et praktisk sted å trene på å sikre båre mens den fires utfor vegger eller stup.

Fagbladet 9/2013 < 45

ˇ

STEMNING: Musikerne gir alt hva remmer og tøy kan holde. Duvaˇ cki-orkesteret fra Sør-Serbia sliter hardt for driksen på To hjorter under trompetfestivalen i

KLAR FOR DANS: Lettkledde jenter kan tjene en slant ved å danse hett og tett med guttegjenger.

46 < Fagbladet 9/2013

MUSIKANTER OVER ALT: Entusiastiske badegjester tilbys gratiskonsert fra en hornblåser på brua.

FULLT AV LIV: Det er nærmest umulig å finne en stille plett under den ukelange trompetfesten.

Brassfestival på Balkan

Sigøynernes

Woodstock Normalt er Guˇca en rolig landsby i vestre del av Serbia.

Men under den årlige trompetfestivalen forvandles byen til en vanvittig musikkfest der det ikke er ørens lyd å få.

Tekst: MARTIN ROSENGREN Foto: LARS NYMAN

serbiske Guˇ ca.

«Kjøp en r hamburge du til meg om ikke vil gi ger.» meg pen IJ (10) ANDRE

rassmusikere fra hele Balkan – de fleste romaer – trekker hvert år omkring en halv million musikkinteresserte til trompetfestivalen i Guˇca. En av verdens mest originale musikkfestivaler har i årenes løp vokst til et inferno av blåseinstrumenter, plommebrennevin og helstekte spedgriser.

Det hele startet for 52 år siden, da trompetister duellerte mot hverandre her. Innimellom kan du se norske, svenske eller irske flagg, musikere og folkedansgrupper, men det er sigøynermusikken som er hovedattraksjonen. Selv serbiske musikere havner i skyggen.

B

Feberhet orkesterleder En håndfull musikere har stjernestatus og spiller på de store scenene, men de aller fleste driver formålsløst rundt i Guˇca. De spiller for hvem som helst i gatene som kan være villige til å bidra med en slant.

Duvaˇcki-orkesteret har avtale med kroa To hjorter, så de slipper å vandre rundt. Men de får ingen godtgjørelse utenom driksen, som deles på ti menn med familier. Sladjan Antiˇc silsvetter på grunn av høy feber, men bandet er avhengig av at han leder dem med trompeten.

– Jeg har ikke noe annet valg enn å fortsette å spille, sier han med matte, rødsprengte øyne.

Møbelsnekker og musiker Festivalen er en ren og skjær hyllest av romaenes musikktradisjoner. Men samtidig er faren der for at festivalen blir en del av den urgamle stigmatiseringen som går ut på at sigøynere kan tolereres så lenge de underholder flertallet. Så lenge de spiller, danser, viser fram sirkuskunstner eller forfører, er alt slik det skal være og alltid har vært.

– Jo visst elsker jeg musikken, men jeg er sliten av all reisingen og at jeg nesten aldri ser familien min. Jeg satset på møbelsnekring, og sønnen min ble sjåfør, men alle som ringer, vil bare at vi skal spille, sier Sladjan Anti, leder for Duvaˇcki-orkesteret fra Vladiˇcin Han, en by sør i Serbia.

Overrasket Miles Davis Den dampende tradisjonelle orkestermusikken fra Balkan har en sterk posisjon i verdensmusikken, blant annet takket være storfilmer som Emir Kusturicas «Sigøynernes tid», «Underground» og «Sort katt, hvit katt».

– Jeg visste ikke at det var mulig å spille trompet på denne måten, skal jazzlegenden og trompetikonet Miles Davis ha sagt i forbindelse med et besøk til Guˇca.

Samtidig ser intoleransen mot sigøynerne i Europa ut til å øke snarere enn å minske. Europarådet for menneskerettigheter har advart mot aggressive demonstrasjoner i Serbias naboland Ungarn. Ekstremistgrupper i paramilitære uniformer har marsjert Fagbladet 9/2013 < 47

<

BELØNNING: Tilreisende romabarn spiller og tigger. Adrijana (9) får seg en overraskelse av de tunge euromyntene hun får fra en langveisfarende turist – hun ventet seg ikke annet enn serbiske småmynter.

FOLKELIV: Brassmusikere fra hele Balkan trekker hvert år rundt en halv million musikkinteresserte til trompetfestivalen i serbiske Guˇ ca.

gjennom sigøynerleirer uten at myndighetene har grepet inn.

De franske tvangsdeporteringene av romaer fra andre EU-land, er et annet eksempel. FNs utviklingsprogram UNDP har publisert rapporter om alarmerende sosioøkonomisk marginalisering blant romaene i vestre Balkan.

STERKE TRADISJONER: En av verdens mest originale musikkfestivaler har i årenes løp vokst til et inferno av blåseinstrumenter, plommebrennevin og hete dansere.

FOLKSOMT: Markene rundt Guˇ ca fylles opp med biler og telt. Musikkinteresserte i alle aldre fra hele verden camper sammen under «sigøynernes Woodstock».

48 < Fagbladet 9/2013

– Kjøp en hamburger til meg!

Kvinnelige musikere glimrer med sitt fravær på festivalen, men det er ikke vanskelig å få øye på lettkledde jenter som danser tett og hett med guttegjenger for å tjene noen kroner. Barna sliter imidlertid mer med tiggingen, de skyfles unna av aggressive kroverter rundt utebordene.

– Kjøp en hamburger til meg om du ikke vil gi meg penger; de koster bare 300 dinarer i boden der borte, prøver Andreij (10) seg.

Når han endelig får napp, sluker han den store pljeskavicaen på noen sekunder uten å kaste bort tid på unødig tygging.

Landsbyen faller til ro bare noen få timer i døgnet.

Musikerne camper ved den sommerstengte skolen, de sover i bilen eller lurer seg til noen sårt tiltrengte timer i skyggen på de rolige formiddagene.

Verdensstjernene kommer Mot slutten av festivalen inntas hovedscenen av verdensstjerner som Goran Bregovi og det serbiske popikonet Ceca, enke etter krigsforbryteren Arkan.

De yngre dominerer nå, alkoholinntaket eskalerer fra et allerede høyt nivå, telt og biler øker i antall og fyller opp markene.

Trompetfestivalen er sannsynligvis en av Europas mest storslagne, intense og fascinerende musikkfester.

En vanvittig fest i alle ordets betydninger. Det eneste skåret i gleden er tanken på at den kanskje går på bekostning av andre sigøyneres verdighet og utvikling når den glir litt for lett inn i våre forestillinger om et helt folk.

Reis med hjerte, hjerne og holdning

Reis med hjerte, hjerne og holdning

Langtidsferie ved Lisboakysten 5DMCÄQXFFDMÄSHKÄCDSÄMNQRJDÄG¾RSL¾QJDSÄNFÄTMMÄCDFÄRDKUÄÆQDÄ herlige uker under Portugals sol – med Albatros reiseleder, 29 dager

Kina fr a nord til sør Orientens dronning Shanghai, keiserbyen Beijing og spennende togreise – med Albatros-reiseleder, 9 dager

AVREISE 12. NOVEMBER 2013 OG 3. FEBRUAR 2014 KUN KR.

16.998,-

INKLUDERT JULESHOPPING

AVREISE 14. NOVEMBER 2013 KR. (Enkeltromstillegg 1.698,-)

12.998,-

(Enkeltromstillegg 5.998,-)

Les mer på www.albatros-travel.no/fag info@albatros-travel.no Vennligst opplys reisekode LR-FAG

Les mer på www.albatros-travel.no/fag info@albatros-travel.no Vennligst opplys reisekode LR-FAG RUNDREISER MED REISELEDER Mer enn 25 års erfaring! www.albatros-travel.no tlf.: 800 58 106

RUNDREISER MED REISELEDER Mer enn 25 års erfaring! www.albatros-travel.no tlf.: 800 58 106 Medl. DK RGF

Smult ringer til jul?

Du gjør en forskjell Kompetanse gir høyere kvalitet på tjenestene, mer fornøyde brukere og skaper økt trygghet i jobben.

Fagakademiet tilbyr en rekke kurs, studier og konferanser for deg som jobber med kommunale eller andre offentlige tjenester. For eksempel – – – – –

Klasseledelse - mytteri, diktatur eller samspill?

Bruk av tvang og makt Slik håndterer du ikke-fungerende ansatt Myskja-skolen, kurslederkurs Lederutdanning helse og omsorg – Kompetanseløftet 2015, studie

Les mer på vår hjemmeside fagakademiet.no

Enten du er baker eller sekretær, lønner det seg å kunne skrive.

Foto: Johnér. Jakob Fridholm

Medl. DK RGF

Mange arbeidstakere har for svake ferdigheter i lesing, skriving, regning og data til å mestre utfordringer i arbeidslivet. Hvert år deler vi ut rundt 100 millioner kroner i BKA-midler til kompetanseheving på norske arbeidsplasser. Kursene er målrettede og kan tilpasses bedriftens behov.

Det er enkelt å søke og gratis å delta.

— Kompetanse gir gevinst – vox.no/bka

v>}> >`i iÌ° ÊUÊ « ÃÌ\Ê« ÃÌJv>}> >`i iÌ° ÊUÊ/ v°\Ê{£ÇÊn{ÊÓää

Fagbladet 9/2013 < 49

Debatt MIDTØSTEN

Det er lenge siden 1. maifeiringen, men jeg gremmes fortsatt over en av LOs paroler i flere tog: «Boikott Israel». Med denne parolen har man skjemt ut LO og svært mange av dets medlemmer.

Hva er det man driver med – uten å tenke seg om? Her proklamerer man boikott av det eneste demokratiet i området.

Israel har verdens høyeste antall av vitenskapsmenn og ingeniører pr. innbygger og dessuten 23 prosent av alle nobelprisvinnerne. De er ledende innenfor elektronikk.

De er også ledende i jordbruk og drivhusproduksjon m.v.

Landet er omgitt av nasjoner der menneskerettigheter og kvinners rettigheter brytes i stor skala.

Man tok også grundig feil hva angår «Den arabiske våren».

Visste man ikke at bak alt dette lå «det muslimske brorskapet» som ikke er noen eksponent for demokratiske rettigheter?

Så langt jeg kjenner til, var det ingen plakater som proklamerte boikott av Saudi-Arabia, NordKorea, Iran, Egypt, Libya, Kina og Cuba – der heller ikke grunnleggende menneskerettigheter blir respektert. Og så har vi Tyrkia. Har man ikke sett hva som har foregått her de siste årene? Fra å være et gryende demokrati, er man nå tilbake til en situasjon der det går mot islamisering av landet. Hvorfor tar ikke LO/Fagforbundet initiativ til å fraråde folk å reise på ferie til dette landet?

Det synes som om det er folk fra venstresida som dominerer LO-systemet. Dette har jeg selv opplevd gjennom mange år som tillitsvalgt. Folk med avvikende syn i forhold til venstresidas 50 < Fagbladet 9/2013

MIDTØSTEN

Israel og Fagbladets redaktør Det er forstemmende å lese redaktørens manglende kunnskap om Midtøsten og hvem som eier hva i akkurat denne saken, og hennes, ja, hele ledelsen i Fagforbundets syn i denne konflikten. De har en gang for alle tatt palestinerarabernes side og er ikke interessert i å balansere sitt syn etter de faktiske forhold.

Fakta er at de som påberoper seg å være et palestinsk folk er vanlige arabere, og de har aldri hatt noen muslimsk stat.

De levde i 19 år under jordansk okkupasjon da Jordan okkuperte Judea og Samaria, samt Øst-Jerusalem i 1948. Da araberstatene igjen overfalt Israel i 1967, klarte Israel å gjenerobre disse områdene som har vært jødisk kjerneområde i over 3000 år.

Dessuten tar du feil når du sier at Jerusalem er en hellig by for muslimene, deres hellige byer er Mekka og Medina. At de nå påberoper seg eiendomsrett over alle Bibelens steder i Israel, er bare et spill fordi de har oppdaget at verden lar seg manipulere og biter på alle løgner og framstillinger som framsettes.

Israel har all rett til å bygge og bo hvor de vil og når de vil i hele landet. Israel er ingen okkupant i sitt eget hjemland.

Du sier de bryter FN-resolu-

ideologi blir ikke valgt inn i ledende verv, og blir heller ikke valgt til å dra på landsdekkende konferanser m.v. Venstresida har som oftest satset på feil hest. Sovjetunionen som var selve utstillingsvinduet for venstresida, sammen med Øst-

Foto: Per Flakstad

LO feirer 1. mai

HELLIG BY: Jerusalem med gamlebyen, tempelområdet og Al-Aqsamoskeen med den forgylte kuppelen.

sjoner og bygger murer. Jeg ber deg om å vise til en konkret resolusjon som de har brutt. Dessverre så sitter det et stort flertall av arabiske representanter i FNs organer, og med sitt hat til det jødiske folk får de lov å bestemme mange av disse. Muren måtte bygges for å hindre de arabiske terrorangrepene som kostet mange jødiske liv.

Terroren mot Israel fortsetter fra Gaza med daglige rakettangrep. Israels barn vokser opp med daglige trusler og rakettangrep fra Fagforbundets «venner».

Når det gjelder «fredsforhandlingene», vet vi at det er et spill for galleriet, da pales-

Tyskland, ligger nå på historiens skraphaug. Også Pol Pot-regimet og Mao-Kina er havnet på samme skraphaug.

Det er vanskelig å spå om framtida. Men jeg er sikker på at venstresidens Israel-politikk også vil havne på denne

tinske myndigheter ikke er interessert i fred med jødene, men de vil, akkurat som Hitler, ha dem utslettet.

At dere så helhjertet støtter Hamas og Fatah og deres terror mot Israel, er ren antisemittism. Palestinas kamp er for en jøderein stat.

Er ikke Fagforbundet mot rasisme da, eller gjelder det ikke jøder? Hvis du ikke vil bli kalt antisemittist, bør du tenke over hvordan forbundets holdning ser ut fra utsiden!

Hvis disse palestineraraberne var fredselskende ønsker jeg dem alt godt, men de må vise at de vil fred.

Jorun Paulsen

skraphaugen. Israel vil bli en stor og mektig nasjon som verdens nasjoner vil se opp til.

Så har jeg et forslag til neste års paroler: «Boikott Russland for deres okkupasjon av det finske Karelen».

Avslutningsvis håper jeg at

SI DET I FAGBLADET LO/Fagforbundet endrer fokus, og ikke fortsetter med «hakk i plata»- politikken i forhold til Israel. La heller blikket vandre til de land der menneskerettigheter og særlig kvinners rettigheter blir krenket på det groveste.

Lykke til!

Sigve Djursvoll, pensjonisttillitsvalgt

MIDTØSTEN

Ulike holdninger til Midtøsten Jeg har vært medlem i Fagforbundet i noen år i forbindelse med bl.a. stilling som regnskapsleder i Nord-Trøndelag fylkeskommune, men er nå pensjonist. Jeg leser med interesse utvalgte artikler i Fagbladet, og heftet Samfunn Økonomi er svært interessant. Det oppleves viktig med saklige og informative innspill til abonnentene nå i valgkampinnspurten.

Så langt så godt.

Det som har bedrøvet meg og som jeg finner søkt i forhold til Fagbladets innhold, er forsøket på å blande inn og å vise holdning innenfor utenrikspolitikk og da i særdeleshet forholdet til Israel/Midtøsten.

Målsettingen med solidaritetsframstøtet som nevnt senest i nr. 8 under debattinnlegget og der Kirsti Knudsen som ansvarlig redaktør svarer på innspillet til Wolfgang Müller, virker greit nok. Men der stopper seriøsiteten til ansvarlig redaktør. Du viser personlig oppfatning og holdning som (dessverre) har sterk forankring særlig ytterst til venstre i norsk politikk. Det er gitt rom for ulike innspill om dette i bladet tidligere med ulike vinklinger.

Det kunne etter mitt skjønn vært utelatt.

«Okkupasjonsmakten skal

ikke komme til orde» – sagt med den største selvfølge. Med tanke på at du fronter betydelig antall lesere/medlemmer og venter å bli tatt på alvor, så er dette innspillet ditt trist.

Vi er andre medlemmer enn «ytterste venstre» som har ulik og mer balansert informasjon om og opplevelse av Israel og forholdet til omverdenen.

Det vil gå for langt å utdype bakgrunnen for min og manges motforestilling her (kan supplere etter ønske), men du er ikke sannferdig. Israel er det eneste virkelige demokratiet i regionen. Landet har etter folkeretten rett på området som Jordan okkuperte og som Israel tok tilbake i araberverdenens angrepskrig i 1967. Det bor ca. 1,5 millioner arabere/andre ikke-jøder i Israel med fulle nasjonale rettigheter. At folk rundt Israel har det vanskelig, er mer komplekst enn enkelt og «demonisere» Israel for alt det de gjør og det at de beskytter

Dette er lesernes egne sider for korte innlegg om aktuelle temaer – maks 4000 tegn inkludert mellomrom. Vi forbeholder oss retten til å kutte i manuskriptene. Navn og adresse må oppgis, også når navnet ikke skal offentliggjøres i bladet.

Send debattinnlegg til debatt@fagforbundet.no eller i posten til Fagbladet, postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo.

sine borgere mot dødelige angrep. Dersom du løfter blikket litt og ser på ledelse og styringsgrupper i nærliggende områder, så ser en lett at vanstyre skader folket. Israel pøser inn varer, drivstoff mv inn i bl.a. Gazaområdet.

Så lenge den arabiske liga har som mål å utslette landet (godt støttet av Iran) og barn i palestinskarabisk områder bl.a. lærer å hate jøder og at landet Israel ikke eksisterer mv – en opplæring støttet av venstrenorge – er det vanskelig å se noen snarlig og god løsning for samkvem.

Jeg tror personlig at det beste for innbyggere i Gaza og Vestbredden er full integrering med Israel og de rettigheter det ville medføre. Konflikten ville da

ikke være noe poeng lenger.

Det er mye her å engasjere seg i, og muligheten til et verdig liv ønsker jeg for alle. Det tror jeg vi er enige om. Raketter og oppfordring til selvmordsbombing, tilfeldige familiedrap på jøder mv må opphøre, og folket må snakke voksent sammen. Solidariteten må gjelde jøder som arabere.

Forresten: Hvilket land/folk mente du ble okkupert? Det var ikke noe palestinsk folk mellom 1948–67 (heller ikke tidligere).

Jeg vil fortsatt lese Fagbladet med vedlegg, men ber om større saklighet om man nå må berøre «langt-bortenfor-problematikk» som er tydelig at dere ikke har nødvendig oversikt over.

Trygve Bendikssen

MIDTØSTEN

Svar til Palestina-debattantene Jeg har blitt utfordret av dere til å komme med konkrete eksempler på hvordan den israelske staten bryter FNresolusjoner og annen internasjonal lov.

Her er et par eksempler: Opprettelsen av staten Israel våren 1948 ble starten på et av de største flyktningproblemer verden har sett.

Over 700.000 palestinere ble fordrevet fra sine hjem. Under seksdagerskrigen i 1967 ble ytterligere 300.000 sivile palestinere fordrevet. Mange ble flyktninger for andre og tredje gang.

FN-organisasjonen UNRWA

har registrert at 4,6 millioner palestinere er flyktninger i dag. Sannsynligvis er tallet nærmere sju millioner. Mange lever i flyktningleirer både i og utenfor Palestina. Ifølge internasjonal lov er det ingen tvil om flyktningenes rett til å vende tilbake. FNs resolusjon nr. 194 fra desember 1948 fastslår retten til tilbakevending og dessuten til økonomisk kompensasjon. Resolusjonen har stått fast siden, men flyktningene har ikke fått vende hjem.

De israelske bosetningene er også ulovlige etter internasjonal lov. I 2011 var det

ifølge den israelske menneskerettighetsorganisasjonen B’tselem 124 bosetninger med 311.431 innbyggere på Vestbredden, og 12 bosetninger med 186.646 innbyggere i Øst-Jerusalem.

Bosetningene er i strid med 4. Genevekonvensjons artikkel 47, som forbyr anneksjon av okkupert område. Dessuten er de i strid med artikkel 49 som dels forbyr tvangsflytting av innbyggere i okkupert område, og dels forbyr okkupasjonsmakten å overføre sin egen sivilbefolkning til det okkuperte området.

Kirsti Knudsen, ansvarlig redaktør

Fagbladet 9/2013 < 51

Gjesteskribent

I Europa er det en hverdagslig sak å krysse landegrenser. Det er enkelt å bestille flybillett, passere sikkerhetskontrollen og finne flyet som går til et fritt valgt reisemål.

En tur til Europa Mohammed Omer Journalist og fotograf fra Gaza.

< Følg Fagbladets faste gjesteskribenter:

Hans Olav Lahlum Historiker og forfatter, SV-politiker, kommentator og debattant.

Ingeborg Gjærum Miljøverner, student og rådgiver i BursonMarsteller.

Hannah Wozene Kvam Artist, skribent og slam-poet. Medlem av gruppa Queendom.

52 < Fagbladet 9/2013

Jeg er i Paris, og har det sånn akkurat nå. Men jeg skulle ønske det også var sånn for mitt folk, i Palestina.

For noen dager siden klarte jeg å komme meg ut av Gaza for å delta på et seminar i Europa. Men det har tatt lang tid å planlegge denne korte turen. Det er ikke bare å taste inn betalingskortinformasjon på turistnettsteder for å bestille flyreise og hotell.

En flyreise krever mye forhåndsplanlegging, spesielt om sommeren når Israel ikke tillater Gaza-beboere å passere gjennom israelskkontrollerte krysningspunkter. Egypt begrenser fortsatt antall passasjerer som reiser via Rafah til mellom 1000 og 1200 passasjerer per dag.

Før palestinere kan bestille noe som helst, må reisen registreres ved grenseovergangen flere uker i forveien, der vi får en dato og et transittbussnummer. Så kan vi bare håpe at transittdatoen også sammenfaller med flytider og de avtalene vi har, for ellers må vi gå gjennom hele prosedyren på nytt.

Disse hindringene likner ikke på noe annet i hele verden – og hvis du i tillegg er en palestinsk mann i alderen 18–35 år, er det enda vanskeligere. Da må reisetillatelsen også

koordineres med den egyptiske sikkerhetstjenesten. Har du gode forbindelser, får du tillatelse i løpet av noen få dager. Andre må vente i ukevis på at noe magisk skal skje – og palestinere må fortsatt bestikke egyptiske tjenestemenn før de blir eskortert med buss gjennom Sinai til Kairo lufthavn for å vente på flyet.

Jeg nyter friheten i Paris, med elektrisitet, rennende vann og ingen droner i luftrommet. Livet i den frie verden gir meg en sjanse til å trekke pusten dypt og sove godt, i motsetning til livet hjemme.

Det er først når vi ikke har frihet at vi skjønner hvor viktig den er.

Som beboer i Gaza er det noen ganger vondt å reise, for da blir

Rafah-krysningspunktet – det eneste transittpunktet der reisende er nødt til å sjekke inn verdigheten sin sammen med bagasjen.

Og det er ikke bare når folk skal krysse grensene det oppstår problemer. Jeg kan ikke la være å tenke på den unge kvinnen i Rafah som ventet på bursdagsgave fra fetteren sin i San Francisco. Hun fikk den nesten et år for sent, fordi den ble holdt tilbake i påvente av en beslutning fra en israelsk soldat ved krysningspunktet Erez.

Når jeg er i Europa, føler jeg meg lettere, som om jeg er dekket av frihetsfjær. Men når jeg drar tilbake til Gaza, føles det som om jeg er ribbet for disse fjærene og står igjen naken og ydmyket.

«Det er først når vi ikke har frihet at vi skjønner hvor viktig den er.» kontrastene enda tydeligere, mellom livet der ute med lys, vann og fri bevegelighet, og tilværelsen hjemme i mørke og i lengsel etter frihet.

Slik er virkeligheten i Gaza. Og vi blir minnet om disse grelle kontrastene når vi greier å forsere det undertrykkende systemet gjennom

Den strenge timeplanen for strømstans endres aldri – vannmangelen fører til at vi hele tida må prioritere om vi skal dusje, ta klesvasken, oppvasken eller spyle toalettet. Hva haster mest før vanntilførselen stanses igjen?

Jeg sitter i Paris, men vanens makt er stor, og instinktivt bekym-

Foto: Mohammed Omer

rer jeg meg også her for strømstans og vannmangel. Jeg må minne meg selv om at jeg befinner meg i det normale Europa.

Menneskene rundt meg tar ting for gitt. En kvinne irriterer seg over at toget er forsinket. Jeg prøver høflig å minne henne om hvor heldig hun er, ved å si: «Madame, vær glad for at du har et tog som virker, en regjering som beskytter deg, et godt helsesystem og ingen bekymringer om elektrisitet, vann eller gass til matlaging, mens andres frihet er begrenset, de lever fra måltid til måltid, fra den ene dagen til den neste uten å vite hva den vil bringe.»

Jeg skal fra Paris til Amsterdam.

Jeg går på hurtigtoget, og får sms-

varsling som ønsker meg velkommen til Nederland. Jeg skulle ønske at det var slik for menneskene i Gaza også, for de mange hundre ungdommene som graver tunneler under grensen for å bedre livet for 1,7 millioner palestinere i verdens tettest befolkede område.

Gaza, der jeg ble født og oppdratt, er hjemmet jeg alltid savner når jeg er borte. Ikke på grunn av den vedvarende konflikten som når som helst kan eksplodere, men fordi vi har hjertene våre der, uløselig knyttet til dette fødestedet.

Om ikke på grunn av familien, så fordi det er en del av oss, vår kultur og identitet, og fordi vi ikke vil forlate nasjonen som lever i vårt indre.

INNESPERRET: Palestinske barn ber om at verdenssamfunnet bidrar til å få en slutt på Israels okkupasjon i Gaza.

Det er virkelig «no place like home».

Og heldigvis er spillereglene i ferd med å endre seg også for palestinere.

Etter «den arabiske oppvåkningen» eller «våren» – uansett hvor mye den har distrahert medienes oppmerksomhet fra palestinernes sak – har kunnskap om den arabiske verden nådd ut til folk som tidligere var uvitende eller ikke brydde seg noe særlig om en arabisk nasjon under okkupasjon og i total desperasjon.

Nå samhandler disse menneskene med fornyet interesse og støtte takket være sosiale medier, og involverer seg i arabiske menneskerettigheter. Selv om det begynte med interesse for Tunisia og deretter Tahir-plassen, har regimets is så smått begynt å tine også i Palestina.

Fagbladet 9/2013 < 53

Foto: Jorunn Fjeldstad

Oss

Stor stas i Vardø

Fagforbundet Vardø Pensjonistlag hadde merkeutdeling for 25- og 40-årsjubilantene på årsmøtet som ble holdt på Vardø hotell.

40-årsjubilanter: Kirsti Benonissen, Knut Fjelde, Inger Holmgren, Hilja Hågensen og Anna Akselsen.

Bjørnar Lorenzen og Edith Jakobsen var ikke til stede.

25-årsjubilianter: Molla Kristiansen, Anne L. Bjørklund, Agnes Martinussen, Irene H. Hansen, Line E. Andreassen, Marja L. Johansen, Arnstein Andersen, Sixsten Holmgren, Per R. Skottestad og Lillegunn Vith.

Ingunn Franzen, Jørgunn Kristiansen, Lillian M. Mortensen, Ragnar Rasmussen, Ann H. Øyen, Gunn Lystad og Rolf Bakken var ikke til stede. Tekst: Fred Fredriksen

B. Berg, medlem hovedtillitsvalgt Iren Fra venstre leder og Inger Gundersen gt val lits og varaplasstil nr. 2000 Lene Søilen

Medlem nr. 2000

Fagforbundet Skedsmo har jobbet aktivt med verving i alle år. Ved utgangen av 2012 hadde vi 1965 medlemmer, og 10. juni i år ble Lene Tekst: Iren Bekkevold Berg Søilen medlem nr. 2000.

Lang og tro tjeneste

Fagforbundet Kvalsund avd. 446 delte ut LOs 40-årsnål til Leena Pedersen på jubileumstilstelningen for pensjonistene i juni. Hun har bakgrunn som tillitsvalgt i Norsk Kommuneforbund og nå de siste ti årene i Fagforbundet.

På tilstelningen ble det også informert om pensjonistrettigheter i Fagforbundet, høstens aktiviteter, og det ble fortalt lokale historier fra en svunnen tid. På menyen sto laks i forskjellige varianter.

Tekst: Jorunn H. Mikkelsen

Festivitas i Gausdal

Det var rundt 80 personer til stede da Fagforbundet Gausdal inviterte til middag og festlig samvær for å hedre 25- og 40-årsjubilantene i mai.

Vi hadde besøk av nestleder i Fagforbundet Oppland som delte ut merkene sammen med leder i Fagforbundet Gausdal. Tilbakemeldingen var kjempepositiv.

Tekst: Anne Dina Bjerke

Merkefest

i Stavanger

Fagforbundet Stavanger 019 hedret trofaste medlemmer med utdeling av Fagforbundets 25-årsnåler og LOs 40-årsmerke. Det var invitert 132 medlemmer, men dessverre kunne ikke alle være til stede ved utdelingen.

Tekst: Grethe K. Håvarstein

54 < Fagbladet 9/2013

Kontakt Oss! tips@fagforbundet.no

Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo

re Heder og æ rd i Oppegå

AFPU-utvalget i Fagforbundet Oppegård avd.

344 inviterte til fest for våre 25- og 40-årsjubilanter i mai.

Vi feiret med koldtbord, kaker og kaffe, samt en høytidelig overrekkelse av roser, merker og innrammede diplomer.

Foran 40-årsjubilantene Turid Irene AasHanssen og Asbjørn Kristoffersen.

Bak f.v. 25-årsjubilantene Ambjørg Myrvang, Astrid Orkelbog, Anne Varnås, Bente Østli Kirstihagen, Gerd Salthaug og Aud Jorunn Winsnes. Tekst: Ambjørg Myrvang

Sommerutflukt Pensjonister i Fagforbundet Saltdal avd.

430 dro på tur til Lovun og Træna på forsommeren.

Bærum feiret sine jubilanter Det var 28 av Fagforbundet Bærums jubilanter som var til stede på feiringen i mars. Etter en god treretters middag var det høytidelig overrekkelse av merke og diplom til den enkelte jubilant.

Tekst: Lindis Pettersen

Det var en hyggelig kveld med god stemning.

Jubilantene som ikke var til stede, har fått merke og diplom tilsendt i posten.

Tekst: Zlata Ljubicic

Jubilantane Astrid Brekke og Berta Lundeberg saman med leiar i Fagforbundet Kviteseid, Anne Berit Skott.

40-årsmerke i

Kviteseid

Astrid Brekke og Berta Lundeberg har vore medlemer av Norsk Kommuneforbund eller Fagforbundet Kviteseid i 40 år.

Før ferien kom Anne Berit Skott og Målfrid Ommedal frå Fagforbundet på besøk med blomar, diplom og 40-årsmerke frå Fagforbundet og LO. Dei to jubilantane bur i koselege omsorgsbustader i Koslia og på Midtsundtoppen, der dei trivst godt.

Det var moro å koma på besøk til to spreke damer, som kan sjå tilbake på eit langt arbeidsliv.

Den tredje 40-årsjubilanten som får diplom og merke, er Anne Retterholt, som bur i Åmli.

Tekst og foto: Målfrid Ommedal

Fagbladet 9/2013 < 55

Kryssord Hermod Husarbeid

Rekker

© 399

Skjønn

Redigere

Plante

12-2012

Avgift Tone

Tallord

Medregne

Romania Padle

Gode

Kledning

Spiss

Hovdyr Artikkel

Frata

Knise

2000

Brensel

Redsel Ekte

Mør Agent

Bekreft

-else

Pugg

Fyr

Hav

Tren

Styrke

Agent

Nebbet

Forlise

Avkorte

Falle

Nei

Klukke

Ferd

Pike navn

Kikker

Mester-

Opp-

skap

merksom

Klientel Kalium

Senkning

Jordrygg

Sess

Pike navn

Fisk

Overrekke

ing

verk

Redskap Kjøretøy

Styring

Pike navn

Utsend-

Titteskap

Farbar

Pike navn Norge Lærling

1000 Rett

Grep

Fugl

Feile

Fager

POSTNR./STED NÅR MOTTOK DU BLADET? 56 < Fagbladet 9/2013

Lever

Vinnere av kryssord nr. 5

OBS! Legg ikke annet enn kryssordet i konvolutten.

ADRESSE

Strebe n

Pike navn

Løsningen på kryssord nr. 9 må være hos oss innen 15. oktober!

Merk konvolutten med «kryssord nr. 9» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

NAVN

Hunndyr

Musikk-

FN

B U S K T I R K E B E K K R E F O R S B H D R E V E T E

O L Y M P I K A E R U D R E E T I L E N G G R E K J E L R Ø R E E R D E L D

O R K O A N G P R E S S J E N L V R E T

E K E E D V I N V I L

V J U R D L E B R I E N G K R E E A L T E U G R E

L L E H O M A F I E Ø L D I I A G N K E I S E N I G T E E G A R D E L

V E N N L I G H E T

L G I A N E K O E R I T F N A Å T U R T E N E T Y R T

Vi har trukket tre vinnere som hver får 10 flaxlodd: Inger K. Hoel 5155 Bønes Marianne Birkebekk 2480 Koppang Vigdis S. Wikstøl 4715 Øvrebø

Tilbakeblikk Tekst: ARNSTEIN HØLMEBAKK

ANSVARLIG REDAKTØR Kirsti Knudsen kirsti.knudsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 49 REDAKSJONSSJEF Åslaug Rygg aaslaug.rygg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 72 JOURNALISTER Titti Brun titti.brun@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 29 Per Flakstad per.flakstad@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 28 Simen Aker Grimsrud simen.aker.grimsrud@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 37 Nina Berggren Monsen nina.monsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 33 Sidsel Hjelme sidsel.hjelme@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 48 Ingeborg Vigerust Rangul permisjon Karin E. Svendsen karin.svendsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 43 Ola Tømmerås ola.tommeras@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 50 Vegard Velle vegard.velle@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 53 TYPOGRAFER Vidar Eriksen vidar.eriksen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 69 Knut Erik Hermansen knut.hermansen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 70

ANNONSER Lillian Lindberg lillian.lindberg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 46 Annonsemateriell sendes til annonser@fagforbundet.no Faks 23 06 44 07

Ø M E RK E ILJ

T

M

241

393

Trykksak

REPRO/TRYKK Aktietrykkeriet AS

Formannens høyre hånd Han hadde hånd om det meste i Norsk Kommuneforbund, selv om han nødig tok på seg verv. Fridtjof Ekelund hadde større innflytelse på forbundets utvikling enn de fleste i hans samtid.

E

kelund inntok ofte en personlig tilbaketrukket rolle i oppgavene han skjøttet under Arne Borns lange formannstid. I det stykket minner han ikke så lite om Martin Tranmæl, hans ideal helt fra tenårene. Martin kjente han fra tida som ungdomsrepresentant i styret av Arbeidernes Avholdslag i Oslo like etter krigen.

– I ungdomsgruppene var Martin en yndet gjest, der han holdt fengslende appeller på fredagsmøtene. Dit kom gutter som ellers rekte gatelangs, for å høre viser og gitarspill, eller delta i et sangkor. Martin var heller ikke blant dem som kritiserte oss om vi tok inn folk som ikke var helt edru, kan Fridtjof fortelle.

– Vi var ikke et lag for avholdsfolk, men for avholdssaken, forsvarte han oss med.

Snappet av fagbevegelsen 16 år gammel begynte Fridtjof ved Oslo kemnerkontor, og ble organisert i den kommunale tjenestemannsforeningen der. Avdeling 195 ved rådhuset var den gang landets største funksjonærforening, og i en periode hentet forbundet flere av sine ledende tillitsvalgte derfra.

Kemneren sjøl så imidlertid snart den unge Ekelunds talent som effektiv organisator, og spådde ham en lysende karriere ved Oslo rådhus om han ble. I mellomtida tok han utdannelse i

EN DRIVKRAFT: Mange av Fagforbundets veteraner har opplevd Fridtjof Ekelund som inspirerende lærer.

økonomi, ledelse og personaladministrasjon.

Kemneren spilte imidlertid sine kort dårligere enn fagbevegelsen gjorde når det gjaldt å dra veksler på hans talenter. Fridtjof ble utlånt til Oslo Samorg for å løse noen oppdrag for LO. Da grep Arne Born inn for å sikre seg et ryddig hode til å bygge opp den nye NKF-skolen, som var formannens store livsprosjekt.

Fridtjof vendte aldri tilbake til rådhuset, sjøl om kemneren lokket med både det ene og det andre.

Fortrolig medarbeider I NKF fikk han oppgaver nok, og ble aldri fristet til å stille til valg på de fremste ledervervene. På 70- og 80-tallet var han en av de såkalt valgte ansatte, og ble ofte kalt formannens høyre hånd.

Som Borns mest fortrolige medarbeider, skrev han også de fleste av hans taler.

Ekelund var en av arkitektene bak det første handlingsprogrammet, han var arbeidsutvalgets protokollfører og drivkraft i moderniseringen av en gammelmodig organisasjon som da var blitt landets største fagforbund.

En av parhestene Ekelund og Borns største fortjenester, var i det fagligpolitiske samarbeidet der de sikret felles personalpolitiske retningslinjer for kommuneansatte over hele landet.

Ingen grå eminense Ekelund ble også «beordret» som redaktør i Fagbladet og som informasjonssjef gjennom hele syttitallet, før han ble NKFs administrasjonssjef fra 1983.

En stilling han som ung mann en gang faktisk hadde utdannet seg til.

Tross innflytelse og makt, noen grå eminense ble han aldri. Det kan medlemmer i Fagforbundets seniorklubb, der han i dag er sekretær, bevitne. For der i gården svinger det når Fridtjof stemmer gitar’n.

Fagbladet 9/2013 < 57

Stevner staten på nytt Familien til asylbarnet Yalda (11) i Tromsø har stevnet staten på nytt etter at Høyesterett fastslo at det var riktig av UNE å foreta en ny vurdering av saken.

Tekst og foto: SIMEN AKER GRIMSRUD

F

or ett år siden vant Yalda og familien over Utlendingsnemnda (UNE) i Oslo tingrett. UNE anket, men før saken kom opp i lagmannsretten, fattet UNE et nytt utkastelsesvedtak mot familien fordi de mente det hadde dukket opp nye opplysninger i saken.

Familien ville ikke la den nye beslutningen til UNE ligge til grunn for saken i lagmannsretten, fordi de da ville miste en ankeinstans. Lagmannsretten avviste anken, og begrunnet det med at det var det nye vedtaket som var gjeldende. De besluttet at familien må starte forfra i tingretten. Familien anket lagmannsrettens vedtak til Høyesterett, men de opprettholder lagmannsrettens vedtak.

– Redd for å bli deportert Rett før Fagbladet gikk i trykken, meddelte familiens støttegruppe at familien vil stevne staten på nytt.

58 < Fagbladet 9/2013

– Vi regner med at familien må vente i to til tre uker på en ny midlertidig forføyning (midlertidig lovlig opphold), sier støttegruppas talsperson, Ronja Trolie.

– I mellomtida kan staten deportere familien. Det er selvsagt noe vi alle frykter, sier Trolie.

Etter beskjeden fra Høyesterett visste ikke støttegruppa når familien ville gå til ny sak mot staten. De forberedte seg på en ny runde med innsamling av penger.

– Vi skal vinne Så kom beskjeden om at regjeringsadvokaten har valgt å betale ut 177.000 kroner som Yalda og familien ble tilkjent i forrige runde i tingretten. Trolie vet ennå ikke når saken kommer opp i tingretten på nytt.

– Vi har innsett at en ny runde i rettssystemet er den eneste veien å gå. Vi er veldig klar på at vi skal vinne dette, fastslår talskvinnen for støttegruppa.

Fagforbundets leder i Troms, Britt Ås, er en av ildsjelene i støttegruppa. Hun hadde håpet at asylbarnas sak skulle bli løst før valgkampen.

– Disse menneskene har fått satt livene sine på vent.

Det er ille, fastslår hun.

– Umulig å føre sak Familiens advokat Arild Humlen har hele tida hevdet at de nye helseopplysningene som ligger til grunn for at UNE vurderte saken på nytt, ikke er relevante for saken.

UNEs advokat, Jørgen Vangsnes hos regjeringsadvokaten, viser til at de nye opplysningene ble frambrakt av familiens advokat i tingretten i fjor.

– Høyesterett har slått fast at det var helt riktig at UNE foretok en ny vurdering av saken, sier Vangsnes.

Disse menneskene har fått satt livene sine på vent. Det er ille.

Britt Ås, leder i Fagforbundet Troms «En slik ny vurdering er helt i tråd med den plikt til fornyet vurdering som utlendingsmyndighetene har når det påberopes nye forhold,» skriver Høyesterett i kjennelsen.

TUNG BESKJED: Yalda Bahadori (11) og familien må starte på nytt i rettssystemet for å få bli i Norge. De får god hjelp fra ildsjelene i støttegruppa.

Slipper unna Arild Humlen er sterkt kritisk til at Utlendingsnemnda kan fatte nye vedtak for å slippe unna et nederlag i rettssystemet.

– Det er en ytterst beklagelig situasjon, som i verste fall kan gjøre det umulig for utlendinger å føre saker mot staten. Hver gang UNE taper en sak, kan de si at det har kommet fram nye opplysninger, og saken må starte forfra igjen, hevder Humlen.

Fagbladet 9/2013 < 59

Organisasjon

Postadresse: Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo Besøksadresse: Keysers gt. 15 Tlf. 23 06 40 00 Faks 23 06 40 01 Internett: www.fagforbundet.no E-post: post@fagforbundet.no Medlemsregisteret: Direkte tlf. 23 06 42 00

Arbeidsutvalget Leder: Jan Davidsen.

Nestleder: Mette Nord (permisjon) Nestleder: Geir Mosti Hovedkasserer: Elin Veimo Jan Helge Gulbrandsen Odd Haldgeir Larsen.

Kjellfrid T. Blakstad, leder SHS Stein Guldbrandsen, leder SST Gerd Eva Volden, leder SKA Mette Henriksen Aas, leder SKKO

Kompetansesentrene Østlandet: (Akershus, Buskerud, Østfold, Hedmark og Oppland) Postboks 9118, Grønland, 0133 Oslo Besøksadr. Storgata 33 B Tlf. 23 06 40 00. Faks 23 06 47 61 Oslo: Postboks 8714 Youngstorget 0028 Oslo Besøksadresse: Apotekergt 8, 0180 Oslo Tlf. 23 06 46 60. Faks 23 06 46 93

Informasjonssjef Tone Zander, tlf. 23 06 44 21

Skien: (Vestfold, Telemark og Aust-Agder) Leirvollen 21 A, 3736 Skien Tlf. 35 59 94 50. Faks 35 59 94 69

Servicetorget Tlf. 23 06 40 00 E-post: servicetorget@fagforbundet.no

Stavanger: (Rogaland og Vest-Agder) Jens Zetlitzgt. 21, 4008 Stavanger Tlf. 51 84 00 00. Faks 51 84 00 01

Bergen: (Hordaland og Sogn og Fjordane) Postboks 54, Nygårdstangen, 5838 Bergen Besøksadresse: Bjørns gate 1 (Aasegården) – inngang fra buen Tlf. 55 59 48 60. Faks 55 59 48 71 Trondheim: (Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag) Dronningens gt. 10, 7011 Trondheim Tlf. 73 87 41 20. Faks 73 87 41 21 Tromsø: (Nordland, Troms og Finnmark) Postboks 6222, 9292 Tromsø Tlf. 77 66 23 00. Faks 77 65 84 23

Fylkeskontorene Fagforbundet Østfold Postboks 107, 1713 Grålum Besøksadr. Tune senter, Rådmann Siras vei 1 Tlf. 69 97 21 70 E-post: Fylke_Ostfold@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/ostfold Fagforbundet Akershus Postadr: Storgata 33 C,0184 Oslo Tlf. 23 06 44 80 Faks 23 06 44 85 E-post: Fylke_Akershus@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/akershus Fagforbundet Oslo Postboks 8714 Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadr. Apotekergata 8 Tlf. 23 06 46 60 • Faks 23 06 46 61 E-post: Fylke_Oslo@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/oslo/ Fagforbundet Hedmark Grønnegata 11, 2317 Hamar Tlf. 62 54 20 00 E-post: Fylke_Hedmark@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/hedmark Fagforbundet Oppland Postboks 612, 2809 Gjøvik Tlf. 61 18 79 61 • Faks 61 18 79 21 E-post: Fylke_Oppland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/oppland

60 < Fagbladet 9/2013

Fagforbundet Buskerud Øvre Storgate 9, 3018 Drammen Tlf. 32 89 80 90 E-post: Fylke_Buskerud@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/buskerud/ Fagforbundet Vestfold Farmandsvn.3, 3111 Tønsberg Tlf. 33 37 95 70 • Faks 33 37 95 71 E-post: Fylke_Vestfold@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/vestfold Fagforbundet Telemark Leirvollen 21 A, 3736 Skien Tlf. 35 59 94 50 E-post: Fylke_Telemark@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/telemark Fagforbundet Aust-Agder Postboks 1523 Stoa, 4856 Arendal Besøksadr. Åsbievn. 2 Tlf. 37 07 33 80 E-post: Fylke_Aust-Agder@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/austagder Fagforbundet Vest-Agder Postboks 457, 4664 Kristiansand Besøksadr. Markensgt. 13–15 Tlf. 38 17 25 90 • Faks 38 02 61 32 E-post: Fylke_Vest-Agder@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/vestagder Fagforbundet Rogaland Jens Zetlitzgate 21, 4008 Stavanger Tlf. 51 84 00 00 • Faks 51 84 00 01 E-post: Fylke_Rogaland@fagforbundet.no www.fagforbundet-rogaland.no

Fagforbundet Hordaland Postboks 10, Nygårdstangen, 5838 Bergen Besøksadresse: Bjørns gate 1 (Aasegården) Tlf. 55 59 48 30 • Faks 55 59 48 59 E-post: Fylke_Hordaland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/hordaland Fagforbundet Sogn og Fjordane Postboks 574, 6801 Førde Tlf. 57 72 18 30 • Faks 57 72 18 31 E-post: Fylke_Sogn-og-Fjordane@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/sognogfjordane/ Fagforbundet Møre og Romsdal Storgt. 9, 6413 Molde Tlf. 71 19 17 30 • Faks 71 19 17 31 E-post: postmottak.mr@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/moreogromsdal/ Fagforbundet Sør-Trøndelag Dronningens gt. 10, 7011 Trondheim Tlf. 73 87 41 40 • Faks 73 87 41 21 E-post: postmottak.st@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/sortrondelag/ Fagforbundet Nord-Trøndelag Strandveien 20, 7713 Steinkjer Tlf. 74 13 41 00 • Faks: 74 13 41 10 E-post: Fylke_Nord-Trondelag@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/nordtrondelag

Fagforbundet Nordland Nyholmsgt. 15, 8005 Bodø Tlf. 75 54 96 50 E-post: Fylke_Nordland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/nordland Fagforbundet Troms Postboks 6222, 9292 Tromsø Besøksadr. Storgata 142/148 Tlf. 77 66 23 00/302/306/307 E-post: Fylke_Troms@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/troms Fagforbundet Finnmark Skoleveien 9, 9510 Alta Tlf. 78 45 00 90 Kirkenes tlf. 78 99 49 90 E-post: Fylke_Finnmark@fagforbundet.no www.fagforbundet-finnmark.on.to/

ANNONSEFRISTER

Blad

Ann.frist

Utgivelse

NR. 10

8. OKT

17. MAI

NR. 11

12. NOV.

29. NOV

NR. 12

3. DES.

20. DES.

NR. 1

2. JAN.

17. JAN.

Velkommen på landsmøtet LANDSMØTE

2013 omtanke solidaritet samhold

Fagforbundets 3. ordinære landsmøte avholdes i tiden 11.–15. november 2013 i Oslo Kongressenter, Folkets Hus, og i henhold til vedtektene kan medlemmer gis adgang i den grad plassen tillater det.

De av medlemmene som ønsker å besøke landsmøtet, må sende en anmodning på e-post til besokende-landsmote@fagforbundet.no innen 2. oktober. Der må du oppgi medlemsnummer, fullt navn, adresse og når du ønsker tilgang til landsmøtesalen.

Det er dessverre ikke anledning for besøkende å være med på forbundets sentrale arrangementer, blant annet landsmøtefesten.

Har du behov for overnatting, er det reservert rom på Scandic Edderkoppen (som du må bestille og betale selv).

Les mer om bestilling av hotellrom og detaljert program for landsmøtet på fagforbundet.no

Fagforbundets utdanningsstipend Fagforbundets utdanningsstipend har som formål å støtte opplæringstiltak og kompetanseutvikling for yrkesaktive medlemmer.

Det gis ikke støtte til utgifter som medlemmet får dekket av andre, f.eks arbeidsgiver eller NAV. Stipendordningen gjelder ikke lærlinger, elev- og studentmedlemmer. Likevel kan tidligere yrkesaktive medlemmer som går inn i en studiesituasjon og derved får redusert sin kontingent, søke stipend en gang pr. kalenderår.

Det kan søkes om støtte til: • Utdanninger ved universiteter og høgskoler • Utdanninger i videregående skole og grunnskole (ny sjanse) • Etter- og videreutdanninger på ulike utdanningsnivåer • Praksiskandidatopplæring • Yrkesfaglige kurs • Lese- og skrivekurs med data Kategori 1: Alle typer grunn-, etter- og videreutdanninger på hel- eller deltid som er formelt kompetansegivende (eks. gir studiepoeng) eller har en varighet på 80 timer eller mer.

Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter. Det utbetales inntil kr. 12.000,- pr. kalenderår.

Kategori 2: Kortvarige yrkesfaglige kurs med en varighet på mindre enn 80 timer. Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter. Det utbetales inntil kr. 3.000,- pr. kalenderår.

Lese- og sk rivekurs Lese- og skrivekurs dekkes med inntil kr. 10.000,- inkludert datatekniske hjelpemidler pr. kalenderår.

Det kan søkes støtte til: • Kursutgifter • Eksamensutgifter • Påkrevd materiell/utstyr (Kjøp av datatekniske hjelpemidler: 25% dekkes inntil kr. 2500,-) • Merutgifter til opphold utenfor hjemmet (kun overnatting) Følgende dekkes ikke: • Tapt arbeidsfortjeneste • Reiseutgifter • Diett/mat Det er krav om orginaldokumentasjon på alle utgifter i tillegg til dokumentasjon på hva arbeidsgiver eller NAV dekker. Dersom disse ikke dekker noe, skal dette også bekreftes.

Med dokumentasjon regnes giro med kvitteringstrykk/oblat, utskrift fra bankkonto, detaljbilde fra nettbanken, samt kvitteringer fra bokhandel el. Det kan kun søkes om utdanningsstipend til en utdanning en gang pr. kalenderår. Søknaden må fremmes før utdanningen er avsluttet. Det behandles ikke søknader hvor egne utgifter er mindre enn kr. 1500,-.

Søknadsskjema og søkerveiledning finnes på www.fagforbundet.no eller ved henvendelse til Fagforbundet.

Fagbladet 9/2013 < 61

Etter jobb Tekst: TITTI BRUN Foto: WERNER JUVIK

Hun har vokst opp med bølger og båtliv i Østfold, men finner balansen best når hun stikker fingeren i jorda.

Kick av kompost Anne Sofie Hansen Alder: 46 år Jobb: Kommunikasjonsrådgiver i Landsforeningen for hjerte- og lungesyke Familie: Sønn 18 år Bosted: Oslo Hobby: Hage og kolonihytte

Anne Sofie har reist verden rundt, men skikkelig jordet er hun først når hun graver, flytter rundt på planter, luker og høster mais, epler og pærer rundt kolonihytta si i Hjemmets kolonihage på Bjølsen i Oslo.

– I år er det epleår, i fjor var det mest pærer. Annethvert år påstås det, sier hun og gjør et seriøst forsøk på å se ut som om hun trives foran kamera. Som kommunikasjonsrådgiver i Landsforeningen for hjerte- og lungesyke pleier hun å stå bak fotografen og være den som skriver.

Kolonihagen kom hun over etter at hun flyttet inn i sin lille leilighet på Bjølsen.

Og visste umiddelbart at det var stedet for henne. I fire år sto hun på venteliste før hun

fikk plass i en nydelig, tradisjonell kolonihytte. Da visste hun ikke at selve drømmehuset skulle bygges noen år senere – like bortenfor gjerdet. Funkishuset i sibirsk lerk, med enkle, rene linjer og uten en blonde.

Prisbelønt av Hjemmets kolonihage for sin nyskapende kolonihagearkitektur. Så er 62 < Fagbladet 9/2013

den også tegnet og egenhendig bygget av en arkitekt som la sjelen sin i å skape noe helt nytt innenfor de strenge rammene som gjelder for bygging i kolonihager.

– Jeg føler meg ydmyk og heldig som fikk lov til å ta over akkurat denne hytta da arkitekten gikk bort. Ei unik hytte, med en fantastisk utnyttelse av lyset, og en umerkelig overgang mellom ute- og innerom.

Maskulint. Jeg prøver å videreutvikle hagen i pakt med arkitektens stil. Ingen søte blomster, men spennende mørke, sorte blader, rognebær, prydgress og mais, forteller hun.

Det gir Anne Sofie en helt egen form for lykke å se det spire og gro. «Du er mer glad i plantene enn i meg,» påsto sønnen da han var liten, og tegnesakene på bordet måtte vike for nysådde frø som måtte bli sterke nok til å plantes ut. Nå er hytta et deilig fristed også for ham og vennene.

Mørketida er en verkende lengsel etter vår. Den fyller hun med kino og kultur – og legger planer for alt hun skal gjøre når lyset og varmen kommer tilbake. Drivhus er drømmen. Ikke kom til henne med diamanter, heller en sekk med jord.

Eller matavfall til varmkomposten.

Og folk kommer. Venner fra både inn- og utland nyter godt av avlastningshjemmet.

Og Anne Sofies utmerkede kokkerier.

Når det klør for mye i de grønne fingrene, lar hun gjestene underholde seg selv, snur rumpa til, graver i jorda og gir hodet hvile.

B-Postabonnement

Fagforbundet har over 330.000 medlemmer.

De representerer mer enn 100 yrker, som alle trengs for å holde hjulene i gang i store og små virksomheter over hele landet.

SØRGER FOR AT LØNNA KOMMER – Jeg liker at jobben er så variert og at jeg møter nye mennesker hele tida, sier Jannicke Selvåg (31).

Hun jobber med lønninger på Brundalen helse- og velferdssenter i Trondheim, og er en av 24.934 kontoransatte som er medlem i Fagforbundet.

Foto: Ole Morten Melgård

Returadresse: Fagforbundet Postboks 7003 St. Olavs plass 0130 Oslo