Fagbladet 2013 04 - KON

< SEKSJON KONTOR OG ADMINISTRASJON

www.fagbladet.no

Nr. 4 - 2013 < For medlemmer i Fagforbundet

Søppel på ville veier

Forsidefoto: Werner Juvik

Side 8

•Gro banet vei SIDE 14 •Stiftelser uten politisk kontroll SIDE 30

Praksis river ned fordommer

Innhold

28

8 14 16 20

Funksjonshemmede elever bør sikres praksisplass. Det er en døråpner til arbeidslivet, mener organisasjonen Unge funksjonshemmede og Fagforbundet Ungdom.

20

TEMA: Tøff konkurranse om søppelet

Gro i hundre LO-kongressen for «dummies» PORTRETTET: Ragnhild Bjørnebekk

Foto: Werner Juvik

Kontor og administrasjon

27–38 KONTOR OG ADMINISTRASJON 40 FOTOREPORTASJEN: Vaktmestern’s eget rike

46 Risikerer fengsel og tortur i hjemlandet FASTE SPALTER

30

En rekke kommuner ønsker kontroll over stiftelser de har opprettet, men det er så å si helt umulig.

Foto: Eva Kylland

32

2 < Fagbladet 4/2013

Lavmælt og mild møter Ragnhild Bjørnebekk hardbarka kriminelle i sin forskning for å finne ut hvorfor akkurat de endte opp som voldsutøvere eller kriminelle. Kunnskapen deler hun gjerne med oss alle.

Mil på mil med søppel

Nav har brukere. Mange brukere har barn. – Vi må ta innover oss at mange lever hele barndommen på sosiale ytelser, mener Gry Solstad og Åse Harderland ved Nav Kristiansand.

ISSN 0809-9286

Foto: Inger Marie Grini

Ved Frevar i Fredrikstad produseres biogass på fiskeslo fra Sverige. Oslo lager varme på restavfall fra England, mens Drammen sendte nesten 1000 lastebiler til Sverige i fjor. Søppel fraktes milevis i et marked der billigste tilbyder vinner.

36

Fokusforfatter Rolf Kalvø mener at vi kan fristes til å tro at noen kommunale makthavere ikke ser forskjellen på forretning og forvaltning.

Voldsforskeren

8

Barns beste

Kommunal parlamentarisme

Aktuelt Jans hjørne Bare spør Seksjonsaktuelt FOKUS: Kommunal parlamentarisme Seksjonslederen Debatt Gjesteskribent: Ingeborg Gjærum Oss Kryssord Tilbakeblikk ETTER JOBB: Temporidderen EN AV OSS: Barna er framtida

Hun forandret Norge

14

Da Gro Harlem Brundtland ble landets første kvinnelige statsminister i 1981, ble Norge forandret. Derfor troner hun øverst under hundreårsjubileet for allmenn stemmerett, sammen med kvinnene som kjempet den fram.

Foto: Werner Juvik

Avmektig overfor egen stiftelse

4 4 24 28 36 38 49 52 54 56 57 62 64

Kampen om søpla i anbudsrunder for å få tak i avfallet, mens avfallsmeklere jakter på størst mulig utbytte når de kjøper avfall fra kommuner eller næringsliv og leverer til gjenvinningsanleggene.

«Søpla vår har blitt big bissniss, og det er markedet som rår.»

At avfallet er blitt butikk, gir seg mange rare utslag. Norske kommuner sender årlig 800.000 tonn ut av landet, det meste til Sverige. 90 billass krysser grensa daglig. Svenskene ligger som så ofte foran oss i løypa og kan ta imot avfall for en lavere pris i sine nedbetalte gjenvinningsanlegg fra sekstitallet.

Samtidig importerer vi båtlass med søppel fra England og Irland for å

holde norske gjenvinningsanlegg gående.

Mens Norge og Sverige slåss om avfallet, graver europeiske land ned 150 millioner tonn avfall hvert år, noe som er forbudt i Norge, Sverige og Danmark.

Regjeringen skal snart legge fram en nasjonal avfallsplan. Jeg håper den sikrer at norsk søppel i framtida blir gjenvunnet mest mulig kortreist, i norske anlegg.

Kommunene har makt til å bestemme hvor husholdningsavfallet skal gjenvinnes, og et gjennomtenkt regelverk kan «låse» søpla vår og sørge for fornuftig forvaltning av avfall som ressurs.

Ansvarlig redaktør

Tegning: Vidar Eriksen

For noen år siden hadde jeg besøk av en venninne fra landet og hennes tiårige sønn.

Han trivdes godt i storbyen, men syntes også at det var mye rart å se. Det aller rareste, og som fikk fram store, kulerunde øyne i guttefjeset, var at det var lås på borettslagets søppelrom. «Må dere ha med nøkkel for å kaste søppel? Er dere redd for at noen skal stjele det?»

I løpet av denne tida har det skjedd mye med søpla vår. Den gangen stappet vi papir og glass og matavfall i samme avfallsdunk.

Nå kildesorteres det over en lav sko. Vi bærer ut grønne og blå poser og skramler av gårde til nærmeste gjenbruksstasjon med fiskebollbokser og tomme vinflasker.

Jeg trodde lenge at den søpla jeg etterlot meg ble hentet og fraktet til nærmeste gjenvinningsanlegg, som tryllet det om til varmekilder for hus og hjem. Men så enkelt er det ikke. Søpla vår har blitt big bissniss, og det er markedet som rår. Norske forbrenningsanlegg konkurrerer med svenske

Medlemsblad for Fagforbundet Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 OSLO Telefon 23 06 40 00 BESØKSADRESSE Keysers gt.15 Inngang Munchs gate 0165 Oslo www.fagbladet.no Send tips til tips@fagforbundet.no ADRESSEENDRING fane2hjelpen@fagforbundet.no Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen.

PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 OSLO. Telefon 22 40 6-70 40

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2012: 330.493

Fagbladet 4/2013 < 3

AKTUELT

Munch-museet skal spare

Unicare Omsorg AS og Aleris Omsorg AS vant vårens runde med konkurranseutsetting av sykehjem i Oslo. Byrådet i hovedstaden setter på kort tid hele ni sykehjem ut på anbud. Kontraktene er verdt fra 400 til 600 millioner kroner.

Etter oppkjøp og omstruktureringer er det i dag kun fire selskaper som konkurrerer i markedet; Aleris, Attendo, Norlandia og Unicare. OT

Jubileumsåret for Edvard Munch er blitt et annus horribilis for dem som jobber med å forvalte kunsten hans. Hver fjerde ansatt på Munch-museet skal ut.

Munch-museet er i dyp økonomisk krise, og de ansatte får svi: Nylig ble 16 av 72 stillinger inndratt.

– Det er vårt arbeid, vår kunnskap og ekspertise som skal ofres, sier hovedtillitsvalgt for Fagforbundet på Munch-museet Tor-Bjørn Adelgren.

Foto: Tine Steiss

Sykehjem på anbud

Omplassering umulig De ansatte i stillingene som er inndratt har status som overtallige i Oslo kommune og fortsetter i jobbene sine inntil kommunen finner andre relevante stillinger – noe som neppe vil skje, mener Adelgren: – De fleste av de overtallige har spesialkompetanse for å jobbe her, blant annet med konservering av

DE ANSATTE FÅR SVI: Munchmuseet fjerner 16 stillinger, men de overtallige kommer trolig til å fortsette å jobbe der.

malerier, og det fins ingen andre slike jobber i Oslo kommune.

Dermed blir det neppe noen reell besparelse av dette, sier han.

Fikk beskjed om å holde kjeft De ansatte på Munch-museet har vært urolige for økonomien helt siden museet ble etablert som egen etat i Oslo kommune i 2010. Fagforbundet sendte bekymringsmelding, men kommunens ledelse var ikke interessert i de ansattes bekymring.

Tvert imot: – Vi ble innkalt til et oppvaskmøte der vi fikk beskjed om å holde kjeft, forteller hovedtillitsvalgt Tor-Bjørn Adelgren.

Tekst: SIDSEL HJELME

Klart vi har råd ikke har råd til å innføre en slik På LO-kongressen i mai foreslår reform. Men det er klart vi har råd.

Fagforbundet at forsøk med sekstimersdag med full lønnskompensa- Sekstimersdag er den største reformmuligheten som ligger foran sjon må videreføres og utvides. oss. Det handler om hva slags Debatten blir spennende. Våger samfunn vi vil ha. Forbruksfesten kongressen å ta framtidsrettede kan ikke bare fortsette å stige. Vi standpunkt for det som kan bli den må tørre å ta debatten om økt neste store samfunnsreformen? produktivitet kan tas ut på annen Seks timers normalarbeidsdag er et måte enn i penger. For eksempel tiltak det bør være mulig å samles i mer fritid. om. Den vil gi mer velferd og sende Mange reagerer på at vi foreslår færre mennesker ut i uførhet. Og at vi i Norge tar en debatt om reformen kan gjøre slutt på at arbeidstidsreduksjoner nå. Både velferd er lik velstand bare målt her hjemme og i andre i økt forbruk. europeiske land er det Forsøk med seks kravet om å arbeide timers arbeidsdag viser Forsøkene som mer som står på dagsat produktivitet og har vært gjenorden. Hvordan trivsel øker, mens sykenomført, viser at arbeidstakerne kan fraværet går ned. sekstimersdagen tvinges til å jobbe Likevel er interessen for er en reform som lengre dager før overflere og lengre forsøk virker for dem tidsbetaling kommer liten. Mange mener vi som trenger det mest.

4 < Fagbladet 4/2013

på tale. Slik sett kan seks timers arbeidsdag virke illusorisk, men det er også et spørsmål om hvor lenge den materielle veksten kan fortsette.

Forsøkene som har vært gjennomført, viser at sekstimersdagen er en reform som virker for dem som trenger det mest. Mennesker som har tunge yrker klarer å stå i full jobb når arbeidsdagen er litt kortere. Kjønnsrollemønsteret i arbeidslivet og familielivet har endret seg. Presset på arbeidstakerne for å få dagene til å henge sammen er stort.

Det er i denne sammenhengen vi må se på muligheter for å teste ut forkorting av arbeidstiden. Vi har ikke råd til å la være.

Jan Davidsen, forbundsleder

Folk forandrer verden – men ikke alene. Det er Norsk Folkehjelps 1. maiparole. De minner om at solidaritet er mer enn taler, og oppfordrer alle til å støtte deres internasjonale arbeid.

Norsk Folkehjelp vil samle inn penger 1. mai. men det er også mulig å sette inn penger på giverkonto 9001.08.76000 eller sende sms «1.mai» til 2160 (koster 50 kr).

Foto: Eirik Dahl Viggen

Foto: Monica Schanche

Støtt 1. maiaksjonen

SVÆRT KRITISK: – De ansatte får svi for at kommunestyret fjernet eiendomsskatten, sier hovedtillitsvalgt Kurt Rønning.

Fjernet eiendomsskatten – mer deltid for ansatte 34 ansatte i Rissa kommune fikk varsel om oppsigelse rett før påske.

«Løsningen» etter flere drøftingsrunder ble omplasseringer og mer deltid.

– Dette er et skoleeksempel på hvordan saker ikke bør løses, sier hovedtillitsvalgt for Fagforbundet i Rissa, Kurt Rønning.

Rissa kommune hadde i fjor et underskudd på 18 millioner som måtte dekkes inn i årets budsjett.

Rett før påske fikk 34 ansatte varsel om oppsigelse, lærere og assistenter i skoler og barnehager var spesielt hardt rammet.

Nå har de fleste av disse fått tilbud om andre jobber i kommunen, men da i reduserte stillinger.

De ansatte har frist til 30. april med å svare på tilbudet.

Fagforbundets tillitsvalgte er svært kritisk til det som har skjedd.

– Alle berørte har gått ned i stillingsprosent for å beholde ansettelsen i kommunen. Mange av dem står nå igjen med deltidsstillinger på under 20 prosent, noen så lite som jobb hver tredje helg.

Unødvendig å kutte I tillegg viser det seg nå at underskuddet fra i fjor allerede var dekket inn i første kvartal. Dermed var oppsigelser og omplasseringer helt unødvendig.

– Hadde vi visst dette, hadde vi aldri gått med på denne løsningen, sier Kurt Rønning.

Han legger all skyld på kommunepolitikerne, der Høyre, Frp og Pensjonistpartiet har flertall. I fjor fjernet de eiendomsskatten og sa dermed fra seg inntekter. Samtidig står kommunen overfor store investeringer til blant annet en ny skole til 200 millioner kroner.

Flere oppsigelser kommer Oppsigelser på grunn av dårlig økonomi har hittil vært uvanlig i kommunenorge. Stort sett løses behov for nedbemanning ved naturlig avgang.

Ifølge Adresseavisen venter nå oppsigelser i mange trøndelagskommuner. Også Holtålen, Midtre Gauldal, Leka og Frosta regner med at de ikke kommer utenom oppsigelser. Mange andre kommuner, som for eksempel Overhalla, Namdalseid og Flatanger, løser de økonomiske utfordringene med gradvis nedbemanning, slik at de som går av med pensjon eller slutter frivillig i jobben, ikke blir erstattet.

Kvinnene tar innpå Hvis lønnsutviklingen fortsetter i samme tempo som det siste året, er det lik lønn mellom kvinner og menn i 2025.

I 2012 tjente kvinner 86,5 prosent så mye som menn. Året før tjente kvinner 85,3 prosent av menns lønn.

Forskjellen minket med over ett prosentpoeng, viser en kartlegging fra Teknisk beregningsutvalg.

Demens-kampanje Et tryggere liv med demens, er målet til Helsedirektoratets nye kampanje rettet mot personer med demens og deres pårørende.

332.233

et gforbund mmer i Fa n n e var medle re e fl et er 6405 2. april. D lg Fø r. tid i fjo på samme på i ditt fylke n utviklinge Y. E D y/UVy http://bit.l

Tekst: SIDSEL HJELME

Fagbladet 4/2013 < 5

AKTUELT

Seniorer nektet å godta kommunens kutt

Godtar ikke UNN-kutt LO har fått med seg flere fagforeninger – blant annet Fagforbundet – og flere brukerorganisasjoner for å hindre nedleggelser av behandlingstilbud ved Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN).

– Alle vi snakker med er veldig opprørte over kuttene. For oss er det viktig å vise styret at folk er engasjerte, og at vi ikke godtar kuttene, sier LO-leder Kristine Larsen i Tromsø til tromsø.no.

Kommunen må betale erstatning og saksomkostninger på 103.000 kroner. Dommen kan sette spikeren i kista for liknende kutt fra arbeidsgivere.

– Dette er den tredje saken jeg har om oppsigelse av seniorpolitiske avtaler. I de to første tilfellene ga kommunen seg med et forlik. Jeg tviler på at vi får dette problemet opp igjen, sier forbundsadvokat Hans Christian Monsen i Fagforbundet, som kjørte saken på vegne av seniorene.

Vil knuse myter Fagforbundet og Norsk Folkehjelp lanserer nettstedet fordommer.no som et virkemiddel i kampen mot rasisme og diskriminering. Gjennom tall og fakta skal nettsida bidra til en mer opplyst debatt.

Foto: Roy-Arne Folkestad

Da Ørsta kommune kuttet i seniortiltakene, gikk seniorene til sak mot kommunen. Og vant.

VINNERE: Hovedtillitsvalgt i Fagforbundet, Hild Våge (t.v.) sammen med Kirsten Elin Brusdal og Terje Olsen som representerte de ansatte i rettssaken mot Ørsta kommune.

Ville holde på seniorene I 2008 vedtok kommunestyret i Ørsta en seniorpolitisk plan for å få færre til å ta ut avtalefestet pensjon (AFP) fra fylte 62 år. Arbeidstakerne ble presentert for to alternativer til AFP. De kunne enten motta 15.000 kroner i ekstra lønn per år eller få permisjon med lønn en dag hver annen uke.

Fra fylte 63 år kunne de ansatte dessuten velge å ta ut permisjon med lønn en dag per uke.

Sekstimersdagen er ikke død Et flertall av kvinnene i LOs tillitsvalgtpanel mener fremdeles at sekstimersdagen er et viktig krav for at kvinner med små barn skal kunne delta i arbeidslivet på linje med andre, viser en Fafo-undersøkelse.

Tillitsvalgte i kvinnedominerte forbund og i kommunal sektor er mest positive til sekstimersdagen.

Foto: Morten Holm

Sa opp avtalen Mellom 50 og 60 personer benyttet seg av ordningen, inkludert 21 personer som var organisert i Fagforbundet.

Men i 2011 vedtok kommunestyret å si opp

samtlige avtaler om seniorpolitiske tiltak. Ordningen opphørte 1. juni 2012 ved at kommunen stanset utbetalingene. Kommunen mente de hadde rett til å avslutte ordningen, siden den bare gjaldt for ett år av gangen.

Krevde kompensasjon Fagforbundet mente derimot at kommunen ikke hadde noen slik rett, og at den skulle kompensere de 21 for tapet av inntekt eller for tapt mulighet til å ta ut permisjon med lønn.

For 18 av personene tapte Ørsta kommune.

Mens for de tre siste kom retten til at kommunen ikke hadde noen forpliktelser, siden de alle var over 67 år og ikke kunne gå av med AFP lenger.

Tekst: VEGARD VELLE

SITATER FRA NETT

Svikter barna Helsetilsynet er bekymret etter et landsomfattende tilsyn av økonomisk hjelp til barnefamilier som viser at 59 av 67 kommuner brøt loven. Tilsynet så på sosialhjelp fra Nav for 2012, og i 88 prosent av tilsynene fant fylkesmennene alvorlig svikt i kommunenes styring av å kartlegge barnas.

6 < Fagbladet 4/2013

Undervisning krever ikke mer forberedelse enn en hvilken som helst annen jobb!

Erik Nielsen, formann for Kommunernes Landsforening, om lærerne han lockoutet

Nå er det som om vestlige mødre deltar i olympiske leker i vekttap.

Samfunnsdebattant Kadra Yusuf

Den farlige flåtten har våknet.

Forside i Dagbladet 8. april

HVA MENER DU

?

Hvilke forventninger har du til mellomoppgjøret 2013?

Ørjan Myrmel, seksjonsleder i Fagforbundet Hordaland: – Rammene ble lagt i hovedoppgjøret i fjor. Det viktigste nå er at vi får opprettholdt kjøpekraften.

ARBEIDSLIVSFORSKERE: Roy A. Nielsen og Tove Midtsundstad er forskerne bak rapporten «Arbeid, pensjon eller begge deler?».

Flere i jobb med seniortiltak Ønske om mer fritid er viktig for dem som velger tidligpensjon. Men er helsa god, er sjansen større for at du fortsetter å jobbe etter fylte 62. Tilrettelegging og gode seniortiltak kan få flere til å stå i jobb.

Enslige skiller seg ut Blant dem som utsetter pensjonisttilværelsen, oppgir 33 prosent at de trenger inntekten for å klare seg økonomisk. Svært mange av dem er enslige. Bor du alene, er sjansen større for at du jobber lengre enn om du bor sammen med noen.

– Deres valg er ikke så frivillig som man kanskje ønsker.

Dette er en gruppe vi må være oppmerksomme på, sier forskerne bak rapporten, Tove Midtsundstad og Roy A. Nielsen.

Ann-Helen Porsmyr, seksjonsleder i Fagforbundet Østfold: – Det er fortsatt noen som er lavtlønna, og som jeg håper får en lønnsøkning. I tillegg håper jeg pensjon og deltid blir diskutert.

Sats på helse og god ledelse – Helse er helt avgjørende for om folk fortsetter i jobb etter fylte 62 år. Hvis vi ønsker at flere skal stå i jobb, må vi fokusere på dette og satse på tilrettelegging. Men nesten like viktig som helse, er at de ansatte har utfordrende arbeidsoppgaver og føler seg verdsatt av ledelsen, sier Midtsundstad.

– Jeg er sjokkartet glad – Så fantastisk for Nathan, familien og støttegruppa i Bergen, utbryter Britt Ås, landsstyremedlem i Fagforbundet og med i støttegruppa for Yalda, etter dommen i Oslo tingrett som gir Nathan fra Bergen rett til å bli i Norge.

Dommen slår fast at hensynet til barnets beste ikke er forsvarlig vurdert og veid opp mot innvandringsregulerende hensyn i Utlendingsnemndas beslutning om utvisning. Det er ventet at avgjørelsen vil få betydning for barn i liknende situasjoner, for eksempel Yalda i Tromsø.

Tekst og foto: SIDSEL HJELME

Foto: Vegard Velle

Basert på svarene fra 1200 kommuneansatte, har Fafo publisert rapporten «Arbeid, pensjon eller begge deler?».

Bortimot hver tredje arbeidstaker i undersøkelsen tok ikke ut pensjon før de fylte 67 år. De øvrige velger å ta ut hel eller delvis pensjon tidligere, og blant disse er det en stor andel (70%) som kombinerer jobb og pensjon.

Rolf Bosnes, hovedtillitsvalgt, Steinkjer: – Vi kan ikke forlange for mye. Med tanke på hvordan situasjonen er rundt oss i Europa, må vi være fornøyd om vi får opprettholdt kjøpekraften.

Fagbladet 4/2013 < 7

TEMA: Avfallsmarkedet

Lastet med 25 tonn avfall legger Kåre Bye i vei til Sverige. Han kjører et av nesten 1000 årlige lastebillass fra Drammen til Sverige. Samtidig må norske forbrenningsanlegg importere avfall for å holde hjula i gang.

Tekst: OLA TØMMERÅS og NINA BERGGREN MONSEN Foto: WERNER JUVIK

En ellevill ka

D

et gikk 948 lastebiler med sortert avfall fra Drammensregionen til Sverige i fjor.

Samtidig ble avfall fra Irland skipet inn til Borg havn i Fredrikstad for å gjenvinnes til varme på Frevar, mens Oslos anlegg på Klemetsrud går på avfall fra innbyggere i Leeds og Bristol i England.

Det er markedet som rår når avfallet ditt skal gjenvinnes.

Forbrenningsanleggene må underby hverandre i kampen om å få avfall, mens avfallsmek-

lerne kontinuerlig leter etter de avtalene som gir maksimal profitt. Resultat: Mil på mil med tungtransport, båtlaster over Nordsjøen og forbrenningsanlegg som sliter med å produsere konkurransedyktig energi.

90 lass om dagen Når sjåfør Kåre Bye passerer gjenvinningsanlegget til Oslo kommune, har han fortsatt 150 kilometer igjen til endestasjonen Åmotfors i Sverige. Biler lastet med matavfall fra Drammens-regionen går helt til Linköping.

På veien passerer de Borg havn i Fredrikstad, der 2600 tonn irsk avfall ble losset i fjor. Fra Moss havn kommer ukentlig 30 trailere med

restavfall skipet inn fra England. Søppelet skal brennes i Oslo.

Totalt eksporterte Norge 800.000 tonn avfall i fjor. Det tilsvarer rundt 90 lastebiler hver eneste dag. Samtidig sliter norske anlegg med å få avfall nok til å opprettholde produksjonen.

Tenker bare pris – Tenk tjeneste, ikke fortjeneste, oppfordrer Frevar-direktør Fredrik Hellstrøm. I Fredrik-

mp om avfall

<

TEMA: Avfallsmarkedet

Avfallsmarkedet

Avfall Europa

• Det fins ingen felles markedspris på behandling av avfall.

• Avfallsmeklere kjøper avfall fra kommuner eller næringsliv. De leverer til gjenvinningsanlegg som er mest lønnsomme. Handelen kan også foregå direkte mellom avfallsprodusent og anlegg.

• Avtalene kan være alt fra engangshandel og spotpriskontrakter til langsiktige kontrakter over flere år.

• Næringsavfall fra kommunale aktører må ut på anbud. Kommuner kan behandle husholdningsavfall i egenregi dersom de har eget anlegg, og kan tildele enerett på behandling.

Kommuner kan også legge inn krav til transportavstander og gjenvinningskvalitet i anbud.

• Norge, Sverige og Danmark har forbud mot deponi av avfall som kan gjenvinnes. Finland er på vei til å innføre dette.

• Europeiske land deponerer fortsatt 150 millioner tonn avfall årlig. EU har straffegebyrer for deponering, men i mange tilfeller er dette lavere enn kostnaden ved å eksportere for gjenvinning.

• Til tross for massiv deponering er det mangel på avfall i landene som gjenvinner. Nederland, Belgia og Tyskland har en tilsvarende konkurransesituasjon om avfallet som Norge og Sverige.

• Romania deponerte i 2011 mest i Europa – 99 prosent av avfallet. Sverige, Tyskland, Belgia og Nederland er best, med mindre enn

stad har gjenvinningsselskapet gjort nettopp det til sitt slagord. Det kan like gjerne oppfattes som et hjertesukk.

– Avfallsbesitterne (kommuner og næring) tenker først og fremst pris, og avfallet går dit det er billigst å levere, kommenterer Hellstrøm.

Konsekvensen er en beinhard konkurranse der gjenvinningsanleggene dumper

prisene stadig lavere for å ta imot avfallet.

Frevar trenger 92.000 tonn avfall hvert år for å opprettholde produksjonen. Fra Fredrikstads innbyggere kommer 20.000 tonn. Resten tas inn fra markedet.

Seiret i Sverige I fjor kjøpte Fredrikstad restavfall fra Irland.

I år skal kjelene i Fredrikstad fyres på avfall

TONN PÅ VEI: 25 tonn restavfall fra Drammen på vei til gjenvinningsanlegg i Sverige.

10 < Fagbladet 4/2013

én prosent deponert avfall. Norge deponerer to prosent.

• På ti år har deponering i Europa sunket fra 54 til 37 prosent. I 2011 gikk gjennomsnittlig 23 prosent av husholdningsavfall til varmegjenvinning, 25 prosent ble materialgjenvunnet og 15 prosent ble kompostert.

Kilde: Eurostat

fra blant annet Dals-Ed i Sverige, og fiskeslo fra Kungshamn skal bli biogass. Resten fylles opp med avfall fra Bærum, Moss, Lindum og Aurskog/Høland.

– Vi vant anbud i Sverige og snudde faktisk avfallsstrømmen, smiler Hellstrøm.

– Resultatet av prisdumpingen er liten eller ingen lønnsomhet.

– Det medfører i neste omgang at investorer eller kommuner nøler med å bygge flere nye anlegg, selv om vi egentlig trenger flere.

Da kan blant annet utbygging av fjernvarme bli en taper, bemerker Hellstrøm.

I dag har Norge kapasitet til å behandle 90 prosent av eget avfall. Sverige har kapasitet til å gjenvinne tre ganger mer søppel enn de selv har – seks millioner tonn. Samtidig deponerer land i Europa fortsatt 150 millioner tonn avfall hvert eneste år.

Miljømessig håpløst I vinter måtte gjenvinningsanlegget på Klemetsrud i Oslo stoppe en linje i perioder på grunn av avfallsmangel. Samtidig dundrer avfallstrailerne fra Drammen forbi på E6, knappe femti meter fra innkjøringa til anlegget.

– Slik er rammebetingelsene. Avfall er en handelsvare i et fritt marked, på tvers av landegrenser, forklarer Jannicke Gerner

Gra fikk :

Norske anlegg importerer fra England, Irland og Sverige for å holde hjula i gang.

Samtidig sender norske kommuner 800.000 tonn avfall ut av landet.

Vid ar E riks en, Fag bla det

Foto: Ola Tømmerås

Mens Norge og Sverige slåss om avfallet, deponerer Europa 150 millioner tonn avfall hvert år.

Bjerkås, kommunikasjonssjef i Energigjenvinningsetaten i Oslo.

Heldigvis for Oslo, fikk de kontrakter på vinterleveranser fra England.

– Miljømessig er det håpløst at Norge og Sverige kniver om avfall. Begge har gode anlegg for energiutnyttelse. Overskuddskapasitet bør heller fylles opp med avfall fra land som fortsatt deponerer, legger Bjerkås til.

Utkonkurrerer nordmenn Miljøgevinsten ved å gjenbruke restavfall til energi i stedet for å deponere, er stor.

Søppelberget reduseres, samtidig som energi fra avfall erstatter fossil energi som olje og gass til oppvarming av hus og industri.

Men for at Bjerkås skal få kortreist søppel fra andre norske kommuner til anlegget i Oslo, må rammevilkårene endres. I dag taper Norge mot Sverige. Svenske anlegg har

andre rammevilkår. Energiprisen er høyere, og anleggene som ble bygd på 60-tallet, er nedbetalt, med ditto lavere kostnader.

– Prisene på å brenne avfall i Sverige er nå så lave at det går ut over materialgjenvinningen, sier Bjerkås. Hun viser til at kildesorteringen blir dårligere når lønnsomheten blir borte.

– Det bør derfor innføres krav om at kun godt sortert restavfall kan eksporteres og importeres, mener hun.

Fagbladet har vært i kontakt med flere av Norges gjenvinningsanlegg. De fleste opplever den samme beintøffe konkurransen.

Lite utslipp totalt Tungtransporten fra Drammen til Sverige sto i fjor for et utslipp på 2242 tonn CO2.

Likevel er miljøregnskapet for Drammensregionen svært godt.

– Utslipp ved transport utgjør lite av

STERK KONKURRANSE: Frevar-direktør Fredrik Hellstrøm i Fredrikstad kjemper for å få en jevn tilgang på avfall. Kampen er beinhard, og rammer både lønnsomhet og utvikling.

totalen, påpeker kommunikasjonssjef Marianne Holen ved Renovasjonsselskapet for Drammensregionen (RfD).

Selskapet har akkurat gjort ferdig Fagbladet 4/2013 < 11

<

TEMA: Avfallsmarkedet miljøregnskapet for 2012. Avfallsbehandlingen i Drammensregionen sparte i fjor klimaet for hele 96.297 tonn CO2.

– Det forteller hvilke gevinster som ligger i sortering og gjenvinning. En lastebil bruker ca. 170 liter drivstoff for å frakte 25 tonn matavfall til Linköping, men matavfallet fra drammenserne gir biogass tilsvarende 3500 liter fossilt drivstoff til bussene i Sverige, forklarer hun.

Hun skulle gjerne sett at avfallet ble levert i Oslo eller andre lokale anlegg.

– Det hadde vært optimalt, men vi kan ikke annet enn å følge de til enhver tid gjeldende anbudsreglene, påpeker hun.

Sverige vil hente mer fra deponiland I Sverige vokser interessen for å øke avfallsimporten fra land i EU som fortsatt graver ned søppelet sitt. Selv om Sverige allerede er avhengig av å importere avfall for å fylle eksisterende anlegg, utvider de kapasiteten.

– EU-regelverket strammer seg til, og et deponiforbud kryper stadig nærmere. Etterspørselen for å få kjøpe avfallsbehandling fra Sverige øker over hele Europa, sier Christian Kallerdahl, kommunikasjonssjef i det svenske gjenvinningsselskapet Renova.

– I tillegg til det norske avfallet, vil vi fra i år importere avfall for energiutnyttelse fra Storbritannia. Å tilby vår forbrennings-

ENORM BESPARELSE: Tungtransporten med avfall fra Drammensregionen til Sverige sto i fjor for et utslipp på 2242 tonn CO2. Likevel kan Marianne Holen i renovasjonsselskapet dokumentere en klimabesparelse på 96.297 tonn CO2.

kapasitet til andre land er både økonomisk og miljømessig forsvarlig, fortsetter Kallerdahl.

Om avfallsmarkedet sier Kallerdahl at avfall for forbrenning har blitt et konkurranseutsatt marked hvor nasjonale

grenser viskes mer og mer ut, akkurat som for andre varer.

– En konsekvens blir at norske kommuner iblant sender sitt avfall til svenske anlegg i stedet for til norske, sier den svenske kommunikasjonssjefen.

Etterlyser avfallsvisjon i Norge Om kort tid legger regjeringen fram en strategi for biogass og en nasjonal avfallsplan. Avfallsbransjen venter spent.

Miljøvernminister Bård Vegar Solhjell vil ikke gå inn på konkrete detaljer om den kommende strategiplanen, men overfor Fagbladet lover han at den vil omfatte tiltak for å utnytte avfallet bedre.

Etterlyser visjon – Vi har våre meninger, men viktigst er at regjeringen finner ut hva de vil med avfallsbehandling. Vi opplever at det mangler en

12 < Fagbladet 4/2013

overordnet visjon, sier fagrådgiver Håkon samfunnsansvar, ikke utelukkende i forhold Jentoft i Avfall Norge, en bransjeorganisatil effektivitet og lønnsomhet, mener fagrådsjon for kommunale, interkomgiveren. munale og private – Godt regelverk renovasjonsselskaper.

På spørsmål om markedet trenger – Vi ønsker at avfall fortrinnsvis regulering for å hindre unødig gjenvinnes i opprinnelseslandet. transport, svarer miljøvernminister Det tjener ingen når land med Solhjell at regelverket i dag er godt. gjenvinningsanlegg på høyt nivå – Det viktigste er at avfallet blir konkurrerer om avfallet, sier han. behandlet på en miljømessig for– Svenske anlegg er mer konHåkon Jentoft svarlig måte. Utslippene fra transkurransedyktige nettopp fordi i Avfall Norge port av avfall utgjør lite, men er svenske myndigheter har hatt en likevel noe vi ønsker å redusere, blant annet bevisst holdning til avfall i mange år. gjennom virkemidler i transportsektoren.

Myndighetene har stimulert til avfallsgjen– Avfall er en ressurs som vi med fordel vinning gjennom tilskudd, støtteordninger kan bli flinkere til å behandle i Norge, sier og avgifter, påpeker Jentoft.

Solhjell.

– Avfallsgjenvinning må ses på som et Foto: Avfall Norge

Gjenvinningsanlegg sliter i sterk konkurranse om avfallet. Bransjeorganisasjonen Avfall Norge etterlyser visjoner og virkemidler.

å med Alle priser n

!

FRI FRAKT

VÅRENS NYHETER! GRETE WAITZ-SÅLEN i alle modeller!

Art. 400 HVIT/RØD Str.36-42

Art. 901 FLOWER Str.36-41

899,-

899,-

Art. 541 RØD Str.36-41

Art. 632 GRÅ Str.36-41

899,-

799,Inkludert Grete Waitzsålen, verdi 349,-

Den nye GRETE WAITZ-SÅLEN

1.150,-

Ekstremt god støtdemping. Anatomisk formet med støtte for hæl og fotbue.

Bestill nå! www.footcare.no

349,-

Tlf. 67 97 80 40 Art. 80 Str.36-47

Art. 211 LILLA Str.36-42

post@footcare.no Foot Care as Pb 75 | 1471 Lørenskog

Besøk vår nettbutikk og se mange spennende produkter!

r.

OBS! Fri retu

Hun forandret Norge. For en hel generasjon nordmenn ble det en selvfølge at statsministeren – hun var dame.

Tekst: INGVILL BRYN RAMBØL Foto: INGER MARIE GRINI

L

andsmoderen sitter på et hotell i Kristiansand og teller på fingrene. – I sytten år nå har det vært menn som har vært statsministre her i landet.

Siden jeg gikk av i 1996 har det vært bare menn. Men det gjennombruddet jeg representerte, det står seg jo fortsatt. Nå er det like naturlig at en kvinne kan bli statsminister som en mann blir det.

Hun forandret Norge Vi treffer Gro Harlem Brundtland på selveste kvinnedagen, bare noen timer før hun klappes inn som hedersgjest og hovedperson under åpningen av jubileumsåret for kvinnelig stemmerett. Fra scenekanten på Kilden i Kristiansand skal konferansier Ingrid Bjørnov presentere oss for en helt ny tidsregning – før og etter Gro. Vi er i år 32 etter Gro. For da Gro Harlem Brundtland ble landets første kvinnelige statsminister i 1981, ble Norge forandret. Ikke bare ble det den naturligste ting i verden for en hel generasjon nordmenn at statsministeren var dame og at mannen hennes strøk blusene, men det ble også umulig – etter Gro – å danne regjering uten at minst førti prosent av statsrådene var kvinner.

På toppen Derfor troner hun øverst når landet feirer hundreårsjubileum, sammen med kvinnene som kjempet fram stemmeretten den gangen: Gina Krogh, Fredrikke Qvam og før dem igjen – Camilla Collett.

– Jeg må jo smile litt når jeg tenker på at jeg vokste opp i Camilla Colletts vei, og at jeg som barn var opptatt av hvem denne Camilla var. Og foreldrene mine fortalte og tok meg med for å se på statuen av henne i Slottsparken.

Jeg var heldig som hadde foreldre som ga meg mulighet til å reflektere over og lære om verden omkring meg. Så disse store forbildene fra hundre år tilbake har vært der rundt meg i oppveksten, og jeg var tidlig bevisst på urettferdigheter i samfunnet, ikke minst mellom kvinner og menn.

– Og nå, 200 år etter Camilla Colletts fødsel, har du selv blitt et slikt forbilde?

14 < Fagbladet 4/2013

Gro i hundre – Jeg har gradvis blitt klar over det, fordi jeg får så mange kommentarer og omfavnelser fra folk jeg møter både hjemme i Norge og ute i verden. Men det er jo klart at det betydde noe for folk, det at en kvinne var den øverste lederen i landet i så mange år. Perspektivet ble forandret.

Borgerskapet ledet an Kvinnene som kjempet for stemmerett og deltakelse i det politiske liv på begynnelsen av 1900-tallet, var fra borgerskapet. Det norske arbeiderpartis første politiske kvinneforening, som ble stiftet 1895, hadde som mål «å støtte de mannlige partifeller i deres kamp for sosialismens fremme». For dem var klassekamp viktigere enn kjønn. Lå arbeiderbevegelsen etter i likestillingskampen?

– Det hadde sin naturlige forklaring, mener Gro Harlem Brundtland. – Kvinnene i de borgerlige miljøene hadde menn som forsørget dem og tid til å bruke på kvinnekamp. Arbeiderkvinnene hadde ikke overskudd til slikt – de hadde nok med å skaffe mat på bordet.

Henger etter – Men selv etter at landet hadde fått en kvinnelig statsminister tok det mange år før LO fikk sin første kvinnelige leder?

– Både LO og Arbeiderpartiet ble skapt av menn, og i mange år var det bare menn overalt. Mye av LOs liv

«Kvinnene i de borgerlige miljøene hadde menn som forsørget dem og tid til å bruke på kvinnekamp. Arbeiderkvinnene hadde ikke overskudd til slikt – de hadde nok med å skaffe mat på bordet.»

har vært basert på industrien, og de fleste industriarbeiderne var menn. Og lenge var drømmen for disse mennene å ha råd til å forsørge sine familier og gi konene mulighet til å være hjemme og passe barna i stedet for å slite. At fattigdom ikke gir gode vilkår for kvinnekamp, ser vi jo bare vi vender blikket utover til andre land.

Heller ikke det private næringsliv har kommet langt når det gjelder likestilling, påpeker eks-statsministeren.

– Det kommer til å ta minst tjue år til før det nærmer seg en balanse der. Jeg tror nok at den politiske kulturen er mer åpen for nye strømninger enn det private næringsliv – der er det mer inngrodd at menn er ledere. Selv om kvinnene var i mindretall i mange år etter at de første kom inn på Stortinget for hundre år siden, var de hele tida representert, og det var en bevissthet rundt kvinnekampen.

Hvis jentene sa nei Denne bevisstheten ble også det avgjørende for den unge firebarnsmoren Gro Harlem Brundtland da hun ble bedt om å stille som nestleder i Arbeiderpartiet i Kvinneåret 1975. For selvfølgelig var hun bekymret for barna, som var 7, 9, 11 og 13 år gamle, og for at hun kom til å være mye borte og overlate for mye av ansvaret til ektemannen Arne Olav.

«Men jeg kunne ikke si nei,» skriver Gro Harlem Brundtland i selvbiografien sin. «Hvordan kunne vi få til likestilling hvis jentene sa nei?»

Da Gro skulle danne ny regjering i 1986, sørget hun for at kvinnene kom opp og fram. Åtte av atten statsråder var kvinner, bildene av kvinneregjeringen gikk verden rundt, og Norge ble kåret til uoffisiell verdensmester i likestilling.

Når vi ser på nyhetsklippene fra den gang, forstår vi at dette var en annen tid. Ute på Slottsplassen, med favnen full av røde roser, ble nyutnevnt landbruksminister Gunhild Øyangen spurt av NRKs (mannlige) reporter om hvordan dette skulle gå – hun som hadde tre barn hjemme i Trøndelag.

– Det tror jeg ikke en journalist ville turt å spørre om i dag, ler Gro. – Det viser jo at vi har kommet videre.

Fagbladet 4/2013 < 15

LO-KONGRESSEN 3.–7. mai samles delegater fra hele landet til kongress i Folkets Hus i Oslo.

Men hva skal de gjøre der? Og hvorfor er LO-kongressen så viktig? Her er de viktigste faktaopplysningene om Kongressen.

HVA ER LO-KONGRESSEN? Kongressen er LOs øverste organ. Her er alle forbund representert, og delegatene bestemmer hvordan organisasjonen skal utvikles, hva kontingentpengene skal brukes til og på hvilke felter LO skal satse politisk. Kongressen velger dessuten hvem som skal lede LO de neste fire årene.

HVOR OFTE ER DET KONGRESS? Det er kongress i mai hvert fjerde år. Årets kongress er den 33. ordinære kongressen siden LO ble stiftet i 1899.

HVA BESTEMMER KONGRESSEN? Kongressen stemmer over alle forslagene som er kommet inn fra forbund og fylkeskontor. Det er saker som gjelder vedtekter, rekruttering, økonomi, tariffpolitikk, næringspolitikk, internasjonale saker,

utdanningspolitikk og forslag som går på utviklingen av velferdsstaten. Kongressen vedtar også en del politiske uttalelser som staker ut kursen for de neste fire årene.

HVOR MANGE FORSLAG ER KOMMET INN? I år er det sendt inn over 1800 forslag fra forbund og organisasjonsledd. Forslagene er behandlet av LO-sekretariatet, og sendt videre til Kongressen for endelig behandling.

KAN MAN FORTSATT SENDE INN FORSLAG TIL KONGRESSEN? Nei, fristen er gått ut, og sakspapirene er sendt til forbund og fylkesavdelinger.

HVEM DELTAR PÅ KONGRESSEN? 315 delegater har stemmerett på Kongressen og fatter dermed beslutningene.

FOTO: EIRIK DAHL VIGGEN

LO-KONGRESS 3.–7. MAI 2013

FOR «DUMMIES» HVEM BESTEMMER HVEM SOM BLIR DELEGATER? 260 delegater velges av forbundene, ut fra hvor mange medlemmer de har. 40 velges av fylkesorganisasjonene, basert på medlemstall. Dessuten møter de 15 faste medlemmene av sekretariatet.

HVEM BESTEMMER MELLOM KONGRESSENE? Representantskapet er det høyeste organet utenom Kongressen. De samles minst to ganger i året, og har 187 medlemmer. LO-sekretariatet er sammensatt av LOs valgte ledelse, samt representanter fra alle forbundene.

Sekretariatet møtes stort sett hver mandag klokka 11.30.

HVA BLIR DE VIKTIGE DEBATTENE PÅ KONGRESSEN? Slagordet for Kongressen

er «Vi former framtiden». Tariffpolitikk, pensjonsspørsmål, arbeidslivsspørsmål, boligpolitikk, næringspolitikk og forholdet til EU, blir viktige temaer. Det samme blir høstens stortingsvalg, og i den forbindelse skal statsministeren og LO-lederen innlede til Kongressens fagligpolitiske debatt.

VIL DET BLI ENDRINGER I LEDELSEN? Ja, det blir uvanlig store endringer i ledelsen denne gangen. Leder Roar Flåthen går av, i tillegg til at minst tre andre i LO-ledelsen av ulike årsaker skal byttes ut. Det er også opp til Kongressen å avgjøre hvor mange som skal sitte i LOs ledelse. Det settes ned en valgkomité på Kongressen som skal innstille til personvalgene, og på Kongressens nest siste dag stemmer delegatene over forslagene.

HVOR SKAL KONGRESSEN ARRANGERES? Som vanlig blir Kongressen arrangert på Oslo Kongressenter, bedre kjent som Folkets Hus i Oslo.

HVA SKJER UNDER KONGRESSEN? Delegatene er hovedpersoner under Kongressen, men det er også satt av tid til noen få eksterne talere, blant andre statsminister Jens Stoltenberg. Det skal også deles ut tre viktige priser fra LO: Hedersprisen, kulturprisen og likestillingsprisen.

HVOR FINNES DET MER INFORMASJON? Alle sakspapirene til Kongressen ligger på LOs nettsider, www.lo.no. Papirene er fordelt på sju hefter.

Tekst: Tore Ryssdalsnes

De viktigste sakene Det er sendt inn over 1800 forslag fra forbund og organisasjonsledd til LO-kongressen.

Forslagene er behandlet i LO-sekretariatet, og sendt ut til delegatene. Her er noen av de sakene det vil bli mest debatt om: FORHOLDET TIL EUROPA. Det har i de siste månedene vært mye debatt om forholdet til EU og EØS-avtalen, blant annet er det reist krav om at arbeidsliv skal tas ut av EØS-avtalen. I forslaget til handlingsprogram heter det at LO fortsatt vil holde fast ved EØS-avtalen som grunnlaget for LOs faglige europapolitikk. Den offentlige debatten den siste tiden kan tyde på at det er flertall i salen for LOsekretariatets innstilling, som blant annet fokuserer på å utnytte handlingsrommet i avtalen bedre.

KAMPEN MOT SOSIAL DUMPING. Arbeidet for å motvirke sosial dumping i arbeidslivet ses på som en av fagbevegelsens absolutt viktigste saker i den neste fireårsperioden. Det er gjort mye på dette området de siste årene, men det dukker stadig opp nye problemstillinger. Det vil derfor bli mye debatt om dette på Kongressen, og det vil trolig gjøres klare vedtak om å trappe opp dette arbeidet ytterligere.

PENSJON. Pensjonsdebatten vil dreie seg om alt fra private og offentlige tjenestepensjoner til AFP og uførepensjon. Tariffesting av pensjon er sett på som en viktig sak de kommende årene. LO-kongressen legger viktige føringer for det videre arbeidet.

BOLIG. Boligpolitikk er rykket opp på den politiske dagsordenen, og kommer til å bli en viktig sak for Kongressen. Sekretariatet har vedtatt forslag til en uttalelse med et klart budskap om å øke boligbyggingen

og styrke den sosiale boligpolitikken i Norge.

LOs EGEN ORGANISASJON. Forholdet til vertikale tariffavtaler og organisering av medlemmer i skjæringspunkt mellom ulike avtaler og forbundsområder, er en sak der det er klare interessemotsetninger mellom ulike

Industriforbundene ønsker å starte konsekvensutredningen i Lofoten og Vesterålen så raskt som mulig, andre forbund ønsker vern, eller i hvert fall en avventende holdning.

FORHOLDET TIL ARBEIDERPARTIET. Også den fagligpolitiske debatten og økonomisk partistøtte vil langt på vei følge forbundsgrensene. Noen forbund er prinsipielle motstandere av fagligpolitisk samarbeid, mens andre forbund har et utstrakt samarbeid med Ap. I denne saken vil det bli mye debatt, selv om det er bred enighet om målet – en fortsatt rødgrønn regjering etter stortingsvalget i september.

Statsminister Jens Stoltenberg presenterer Regjeringens fagligpolitiske regnskap for de siste fire årene på Kongressens andre dag.

NEI TIL LOFAVØR-KREDITTKORT. Landsmøtet i Handel og Kontor vedtok at de ønsker at LOfavør ikke skal tilby kredittkort som en del av fordelsprogrammet. Dette forslaget er også sendt inn til LO-kongressen, og det er ventet å bli en sak som vil engasjere mange. Det kan også bli debatt om andre deler av fordelsprogrammet.

BOIKOTT AV ISRAEL. Forslag om boikott av Israel FOTO: COLOUTBOX/ILLUSTRASJON: THOMAS LØLAND og brudd med den israelske fagbevegelse Histadrut kan forbund. Det er i kongressperioden gjort skape debatt, men her er det nok også en større utredning om LOs egen organisterke motsetninger internt i forbundene. sasjon, herunder grensetvister og tariffpolitisk styrke. Denne skal presenteres LIKESTILLING. Både kampen for likelønn og debatteres på Kongressen. og arbeidet for å redusere andelen av ufrivillig deltid, er viktige likestillingssaker som OLJE- OG GASSUTVINNING. Synet på Kongressen kommer til å engasjere seg i. I olje- og gassutvinning og miljøperspektitillegg skal LOs likestillingspris deles ut vet varierer også ut fra forbundsområder. under Kongressen.

LO-KONGRESS 3.–7. MAI 2013

Delegatene

Valg av ledelse Når LO-kongressen 6. mai skal velge ny LO-leder, er det andre gang etter krigen det kan bli kampvotering om LOs fremste verv. Begge dagens nestledere, Gerd Kristiansen og TorArne Solbakken, har sagt at de ønsker å bli leder. Bare én av dem kan klatre helt til topps.

Antallet personer som skal utgjøre den valgte ledelsen, er heller ikke avklart. I vedtektene heter det at Kongressen skal «velge leder, nestleder, førstesekretær og det

LO-kongressen består av 315 delegater.

260 velges av forbundene og 40 fra fylkene. I tillegg møter de 15 faste medlemene av sekretariatet.

antall sekretærer som Kongressen bestemmer». Det er altså opp til Kongressen å bestemme hvor mange som skal utgjøre LOs valgte ledelse.

Spekulasjonene om hvem som skal velges har gått en stund, og flere forbund har lansert sine kandidater. Men siden det skal velges så mange nye, vil det trolig komme overraskelser når valgkomiteen skal ta hensyn til spredning når det gjelder blant annet forbundstilhørighet, kjønn og alder.

Fra fylkene: Finnmark Aust-Agder Sogn og Fjordane Vest-Agder Nord-Trøndelag Troms Vestfold Telemark Oppland Hedmark Buskerud Møre og Romsdal Østfold Akershus Nordland Sør-Trøndelag Rogaland Hordaland Oslo Alle fylker:

Under årets kongress blir det uvanlig mange endringer i LO-ledelsen: Ţ Roar Flåthen er over aldersŢ Kristian Tangen vil hjem til grensen for tillitsvalgte i LO og familien i Trondheim og tar ikke må gå av. gjenvalg som LO-sekretær. Ţ Ellen Stensrud har sagt at hun Ţ Hovedkasserer Bente N. Halvikke ønsker gjenvalg orsen døde i kongressperioden Ţ Trine Lise Sundnes er valgt til uten at det ble gjennomført leder i Handel og Kontor, og suppleringsvalg. starter der etter Kongressen.

1 1 1 1 1 1 2 2 2 2 2 2 2 2 3 3 3 4 5 40

FOTO: KRISTIAN BRUSTAD

FOTO: HÅVARD SÆBØ

Ledervalget/kandidatene

Gerd Kristiansen Ţ Alder: 58 år Forbund: Fagforbundet

Tor-Arne Solbakken Ţ Alder: 59 år Forbund: Norsk Tjenestemannslag

Gerd Kristiansen ble valgt inn som ny nestleder i LO på LO-kongressen 11.–15. mai 2009. Hun kom fra vervet som nestleder i Fagforbundet, et verv hun fikk på forbundets landsmøte i 2005.

Kristiansen kom inn i LO gjennom etableringen av Fagforbundet, da Kommuneforbundet slo seg sammen med Norsk Helse- og Sosialforbund (NHS), der hun var nestleder fra 2002.

Kristiansen er hjelpepleier fra NordNorge, og har blant annet arbeidet ved Universitetssykehuset i Nord-Norge i Tromsø. Hun har hatt utallige verv opp gjennom årene, blant annet har hun vært hovedtillitsvalgt i Troms fylkeskommune i ti år.

Tor-Arne Solbakken er utdannet landbruksmekaniker, og har sin arbeidsbakgrunn fra private verksteder i Østfold og fra den militære flyplassen på Rygge.

Det var gjennom jobben på Rygge han fikk vervene som har ført ham mot toppen av LO. I 1987 ble han valgt til sekretær for NTL-foreningen i Forsvaret, og i 1988 ble han leder for den samme landsforeningen.

I perioden 1998–2005 var Solbakken nestleder i Norsk Tjenestemannslag (NTL). Under LO-kongressen i 2005 ble han valgt inn i LO-ledelsen, og under Kongressen i 2009 rykket han opp som én av to nestledere.

Fra forbundene: Manuellterapeutforeningen 1 Arbeiderbevegelsens Presseforbund 1 NISO 1 Lokomotivmannsforbundet 1 Fengsels- og Friomsorgsforbund 1 Skolenes landsforbund 2 Norges Offisersforbund 2 Musikernes fellesorganisasjon 2 Norsk Jernbaneforbund 3 Norsk Sjømannsforbund 3 Norsk Post- og Kommunikasjonsforbund 5 Forbundet for Ledelse og Teknikk 6 Norsk Transportarbeiderforbund 7 NNN 9 Fellesorganisasjonen 9 Norsk Arbeidsmandsforbund 10 El & IT Forbundet 12 Norsk Tjenestemannslag 14 Industri Energi 16 Handel og Kontor 23 Fellesforbundet 44 Fagforbundet 88 Totalt fra forbundene: 260

Portrettet Tekst: INGVILL BRYN RAMBØL Foto: WERNER JUVIK

– Skal vi bli kvitt volden i samfunnet, må vi bli kvitt volden i hjemmet, sier forsker Ragnhild Bjørnebekk. Hennes karriere har vært et dypdykk i voldens vesen, fra gjengoppgjørene på åpen gate til den skjulte volden i stua.

Ser volden i ansiktet Ragnhild Bjørnebekk Alder: 66 år Familie: Gift. To barn og seks barnebarn Yrke: Voldsforsker ved Politihøgskolen i Oslo Aktuell: Leder seminar om vold mot kvinner på Politihøgskolen i april

Det hele begynte med barne-tv. Som medieforsker ved Universitetet i Oslo studerte Ragnhild Bjørnebekk flere hundre elleveåringer for å finne ut hvordan media påvirket deres syn på verden. Pedagogen ba barna om å tegne eldre mennesker. De fleste tegnet gode, snille bestemødre som satt i en sofa.

Det var julemiddag på bordet og barnebilder på veggene. Men så var det noen som skilte seg ut. Én gutt tegnet en gammel dame som ble voldtatt.

– Det fikk meg til å begynne å lure på hva som gjorde at enkelte barn fikk voldstanker, forteller Ragnhild Bjørnebekk. – Hvis vi fant ut av dét, kunne vi kanskje gjøre noe for å redusere volden i samfunnet.

Hun skiller seg litt ut, der hun kommer gående gjennom gangene på Politihøgskolen.

Liten av vekst, litt forsiktig i bevegelsene og med et mildt smil om munnen. Det er vanskelig å forestille seg denne skikkelsen sammen med noen av landets mest belastede ungdomskriminelle. I arbeidet med prosjekter «Veier til vold» har hun forsket på unge voldsutøvere over mange år. Hun har hatt ukelange samtaler med dem, i et forsøk på å finne fram til deres livshistorie og hva som driver dem. Hvorfor akkurat de endte opp med å gjøre kriminelle handlinger og bruke vold.

– Når de får sitte sånn – helt stille – og prate om seg selv, skjer det noe med dem. De blir flinkere til å reflektere over sine handlinger, og de åpner seg på en måte de kanskje

20 < Fagbladet 4/2013

aldri har gjort før, sier Ragnhild Bjørnebekk, mildt og smilende. – Det virker som de stoler på meg og ønsker råd når de har det vanskelig.

Noen av disse ungdommene har utviklet et ganske nært forhold til henne. Det har hendt at de har fortalt ting i intervjuene som har satt forskeren i et etisk dilemma.

– Jeg vil jo helst ikke ha en rolle som fortrolig, men jeg kan heller ikke avvise dem.

Hvis de forteller meg alvorlige ting, kan jeg ikke bare sitte der og si «mmm». Noen ganger må jeg spørre om jeg skal hjelpe dem å få snakke med psykolog, og hvis jeg får greie på at det vil skje en kriminell handling, må jeg melde fra om det, sier Bjørnebekk.

Men hva har hun funnet ut, da, i løpet av disse årene med unge voldsutøvere? Har hun kommet fram til noe som kan gjøre samfunnet bedre rustet til å fange dem opp før de gjør kriminelle handlinger?

– Noen har en indre sårbarhet i seg, som innebærer større risiko for å havne på voldsarenaen enn andre. Hvis disse barna samtidig opplever vold, svakt foreldretilsyn og oppbrudd i familien, står de i fare for å bli såkalte tidlig-startere, som starter tidlig med kriminalitet og rus, blir involvert i kriminelle grupper og kommer på kant med skolen.

Internasjonal forskning viser at hvis vi klarer å fjerne noe av den ytre risikoen, og beskytte disse barna mot urettferdighet, utrygghet og mobbing, vil mye være gjort.

Derfor vil Ragnhild Bjørnebekk helst

Fagbladet 9/2011 < 21

Portrettet: Ragnhild Bjørnebekk

resiliens – om enkeltpersoners og samfunnets evne til å komme seg igjen og vokse etter en slik grufull handling.

– For å skåne ungdommene fra Utøya mot enda flere intervjuer, bruker jeg bare åpne kilder. Jeg studerer vitneforklaringer fra rettssaken, intervjuer de har gitt og bøker de har skrevet. Hvordan har det de så, gjorde og opplevde der ute påvirket evnen deres til å forsone seg med det grusomme? Det er veldig følelsesmessig å jobbe med, sier voldsforskeren lavt og blir blank i øynene. Men så kommer det milde smilet igjen. – Jeg har et treårsperspektiv på dette arbeidet. For jeg begynner jo å bli ganske gammel.

snakke til foreldre og ansatte i barnehager, pp-tjenesten, barnevern og skoler. Hun vil at hennes kunnskap om disse sårbare barna skal nå ut til dem som har med barna å gjøre.

– Skal vi bli kvitt volden i samfunnet, må vi bli kvitt volden i hjemmet, sier forskeren.

– Når det gjelder vold mot kvinner, er nok de mennene som vil ha makt og kontroll over sine kvinner det største problemet i Norge i dag. Du finner dem innenfor de kriminelle miljøene og i noen religiøse miljøer, der den patriarkalske kulturen og æresbegrepet står sterkt. Det er et område norsk politi og hjelpeapparat vet for lite om, mener Bjørnebekk.

Fordi kriminelle ofte har vært utsatt for vold i hjemmet, og fordi vold i hjemmet ofte henger sammen med æreskulturer, og fordi norsk politi vet for lite om disse kulturene, har Ragnhild Bjørnebekk påtatt seg å arrangere et seminar om temaet nå i april. Det er slik hun jobber, ved å dykke ned i problematikken, nøste opp i de trådene hun finner, lese alt hun kommer over, og så – spre kunnskapen.

22 < Fagbladet 4/2013

Slik har hun blitt en medieyndling og ekspert på det meste som har med voldelig og kriminell adferd å gjøre. Et raskt søk i avisarkivene de siste par årene viser at hun har uttalt seg om overfallsvoldtekter, økende vold blant kvinner, synkende drapstall i Norge, skolemassakre i USA, lokkemenn og

Til høsten blir hun 67, og hun har allerede blitt innkalt til samtale om pensjon. Akkurat det er hun litt lunken til – hun har jo så mange prosjekter hun må fullføre før hun gir seg.

– Jeg er veldig glad i å lese fagstoff og husker at jeg tenkte for lenge siden at når jeg ble pensjonist – da ville jeg få tid til å lese mye, da. Men jeg har jo lyst til å fortsette med forskningen også. Noen steder fins det en seniorpolitikk som gir eldre mulighet til å overlate stillingen sin til yngre krefter samtidig som de får fortsette å jobbe med prosjektene sine. Noe slikt kunne jeg tenkt meg.

Det er ikke sånn at Ragnhild Bjørnebekk ikke har noe annet i livet sitt enn forskningen. Hun har en ektemann som er pensjonist, og hun har seks barnebarn som stadig trenger en bestemor som kan hente dem i barnehagen eller følge dem på fotballtrening. Og det gjør Ragnhild Bjørnebekk gjerne. Men blir ikke mannen hennes utålmodig etter å få henne ut i pensjonisttilværelsen?

– Ikke egentlig. Han bygger på hytta, mens jeg jobber. Vi holder på med det vi trives best med, begge to!

«Noen har en indre sårbarhet i seg, som innebærer større risiko for å havne på voldsarenaen enn andre.» politikeres seksuelle omgang med yngre partifeller. Og selvfølgelig massakren på Utøya.

– Før 22. juli hadde jeg flere ganger blitt intervjuet om skolemassakre i USA og andre steder i verden, og blitt spurt om det kunne skje i Norge. Da svarte jeg alltid at sannsynligheten var liten, fordi Norge er et land med lite vold. Men en kan aldri si aldri. Det mener jeg fortsatt.

Bjørnebekk klarer ikke å la 22. juli ligge helt. Hun holder på med et prosjekt om

Reis med hjerte, hjerne og holdning

VI LOKKER FRAM DET BESTE I DEG

León

Pamplona

Ponferrada Burgos

SPANIA

Bømlo Folkehøgskule har et spennende og variert linjetilbud med hovedfokus på miljø, solidaritet og fredsskapende arbeid. Vi legger også vekt på at du skal utvikle dine evner innen konfliktløsning, kommunikasjon og samarbeid, noe som vil gi deg store fortrinn når du skal videre i studier og arbeidsliv.

Vi garanterer et folkehøgskoleår du aldri vil glemme!

www.bomlofhs.no

Bilbao

Santiago de Compostela

Porto

LANGS PILEGRIMSRUTEN TIL SANTIAGO DE COMPOSTELA Følg i pilegrimenes fotspor gjennom vidunderlige spanske landskaper, middelalderbyer med vakre kirker – og mer enn 1000 års historie – med Albatros-reiseleder, 8 dager

Avreise 13. September 2013 kr. (enkeltromstillegg 1.590,-)

12.990,-

Les mer på www.albatros-travel.no/fag info@albatros-travel.no Vennligst opplys reisekode LR-FAG

Reis med Fagbladet og Albatros Travel

Rundreiser med reiseleder Mer enn 25 års erfaring! www.albatros-travel.no tlf.: 800 58 106 Medl. DK RGF

Husforsikring med fordeler utenom det vanlige Sopp- og råtedekning inkludert Lavere egenandel etter skade

Gjennom LOfavør tilbyr vi nå fordeler på alle forsikringene våre, kun til deg som er medlem i et LO-forbund. Bytt til SpareBank 1, og få de fordelene du fortjener.

Ring oss på 815 32 600, eller besøk lofavor.no

Bare spør Fagbladets ekspertpanel

Hjem etter nattarbeid

Fagbladet videreformidler spørsmål av allmenn interesse om blant annet tariffavtaler, juridiske arbeidslivssaker og -lover, videreutdanning og spørsmål angående LOfavør og Sparebank 1 til et ekspertpanel.

SPØRSMÅL: Vi har registrert et par «nestenulykker» i forbindelse med hjemreise etter nattskift. Arbeidstakerne har stemplet ut, men har virksomheten likevel et ansvar for å legge forholdene til rette for folk slik at de kommer seg trygt hjem?

AN

Eksperter i dette nummeret:

Arvid Tønnesen Tariff Spørsmål som angår tariffavtaler og forhandlinger.

Kjetil Edvardsen Juss Aktuelt lovverk, inkludert arbeidsmiljøloven og ferieloven.

SVAR: Forskere som har gjennomgått alle tilgjengelige data om arbeidstid, helse og sikkerhet, konkluderer med at etter et 10–12 timers skift kan vi ha nedsatt oppmerksomhet som bilkjørere tilsvarende opp til 1,25 promille.

Det er funnet ut at det er 30 prosents relativ økning i risikoen for ulykker ved nattarbeid. Jobber man flere nattskift på rad, øker risikoen.

Jobber man i tillegg et forlenget nattskift, er risikoen betydelig. I andre sammenhenger ville man satt en stopper for arbeidet.

Mange velger å kjøre egen bil

til og fra nattskift. Risikoen for ulykker er stor, og hadde dette vært registrert som uønskede hendelser, ville dere helt sikkert ha fremmet tiltak for å redusere risikoen. Det syns jeg dere skal gjøre i denne saken også.

Løft hendelsene til AMU og drøft forholdet på et så prinsipielt grunnlag som mulig.

AMUs inngang i arbeidstidsspørsmålet skal være å se til at arbeidstidsordningene ikke går på helse eller sikkerheten løs, og at velferden for arbeidstakerne ikke svekkes.

Deretter kan dere diskutere konkrete tiltak som hvilerom der nattarbeidere kan legge seg nedpå et par timer før de kjører hjem.

Felles transport etter nattskiftene med en våken sjåfør eller betalt drosje er andre tiltak. Planlegg aldri for lange nattøkter og doble skift.

Arne Bernhardsen, redaktør i Gyldendal Arbeidsliv

Krav på fast ansettelse Arne Bernhardsen Arbeidsmiljø Spørsmål om helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen.

Brev som ikke kommer på trykk, blir ikke returnert. Vi har dessverre ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke finner plass til i bladet.

Hvis du får problemer på arbeidsplassen, ta først kontakt med din lokale tillitsvalgte. Det er derfor hun eller han er der.

SPØRSMÅL: Jeg har de seks siste årene jobbet som ekstravakt (hjelpepleier) uten opphold på én og samme avdeling på sykehus.

Det er i hovedsak sykepleiere på min avdeling, og stillingene som lyses ut kan jeg derfor ikke søke på. I de siste årene har flere barnepleiere gått av med pensjon, uten at stillingene er blitt lyst ut, de er bare blitt lagt ned.

Har jeg etter så mange år på avdelingen juridisk grunnlag for å få fast ansettelse?

CL SVAR: Slik jeg ser det har du krav på fast ansettelse. Selvfølgelig må jeg ta forbehold, fordi jeg ikke har full oversikt over din situasjon. Hoved-

regelen i norsk arbeidsliv er fast ansettelse, jf. arbeidsmiljøloven § 14-9. Dersom arbeidsgiver vil ansette midlertidig, må det begrunnes i et av unntakene i bestemmelsen. Vanligvis er det greit å ansette en ekstravakt når en av de fast ansatte er fraværende. Det er i utgangspunktet et lovlig vikariat.

Samtidig sier loven at dersom arbeidstaker over fire år sammenhengende har gått i slike midlertidige ansettelsesforhold som vikariat er et eksempel på, så skal man betraktes som fast ansatt. Spørsmålet er derfor om du har arbeidet mer enn fire år sammenhengende. Dersom arbeidet er noenlunde kon-

tinuerlig uten lengre opphold, vil du normalt ha krav på fast ansettelse. Spørsmålet er da hvilken stillingsbrøk du kan kreve. Ofte tilbys et gjennomsnitt – og det kan være et greit utgangspunkt for partene – selv om rettsregelen er vanskelig å forstå.

Det at du ifølge arbeidsgiveren din mangler formelle kvalifikasjoner, er etter min mening ikke en akseptabel grunn til å nekte deg fast ansettelse når arbeidsgiver reelt sett har benyttet deg til tross for dine manglende formelle kvalifikasjoner. Imidlertid kan dette legge begrensninger på hvilken stilling du kan gå inn i som fast ansatt.

Kjetil Edvardsen, forbundsadvokat

24 < Fagbladet 4/2013

Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: www.tonelileng.no Adresse: Fagbladet, Postboks 7003St.Olavs plass, 0130 Oslo E-post: barespor@fagforbundet.no

Fra yrkesaktiv til AFPpensjonist i offentlig sektor Fagforbundet mottar ofte spørsmål fra medlemmer som overveier å ta ut enten hel eller delvis avtalefestet pensjon, AFP, og som synes det er vanskelig å finne fram i regelverket.

Bare å velge mellom hel eller delvis AFP, kan for mange være et vanskelig valg. Et spørsmål er hvorvidt det vil «lønne seg» å bli AFP-pensjonist. Rent økonomisk er uttak av AFP ved fylte 62 år gunstig for lavere lønte, men ikke for høytlønte.

I prosent av sluttlønnen vil bruttopensjonen variere mellom maks 70 prosent for lavere lønte og ned mot nærmere 40 prosent for høytlønte. AFPordningen i offentlig sektor har dermed en utpreget sosial profil.

Ved eventuell omregning etter reglene for tjenestepensjon ved fylte 65 år, vil mange som har høy lønn få oppjustert sin pensjon til 66 prosent av pensjonsgivende inntekt ved full opptjening (30 år) i hel stilling. De som ikke får en bedre pensjon etter omregning, fortsetter med AFP basert på regelverket som gjelder ved uttak av pensjon ved fylte 62 år.

For å være sikker på at lønna erstattes av pensjon, må et søknadsskjema fylles ut av arbeidsgiveren i samarbeid med arbeidstakeren og sendes pensjonskassen som arbeidsgiver er tilknyttet. Dette må gjøres minst tre måneder i forveien.

Pensjonskassene legger naturlig nok stor vekt på at opplysningene som oversendes er fullstendige og korrekte, og at vilkårene for uttak av pensjon er i samsvar med tariffavtalen som gjelder i det enkelte tariffområdet.

Dersom du er i tvil om du

egentlig helt vil avslutte sitt yrkesaktive liv, kan alternativet være å ta ut delvis AFP. Dette er ikke noe den enkelte kan avgjøre på egen hånd, men etter samtykke fra arbeidsgiver. Det er relativt sjelden at noen støter på problemer dersom de vil redusere stillingen gradvis.

Som regel er det ledere og arbeidstakere med en helt spesiell kompetanse som blir møtt med motvilje når du framsetter et ønske om delvis uttak av AFP. I slike tilfeller bør tillitsvalgte kobles inn for å finne løsninger som alle parter kan leve med. Økonomisk kan det også være svært gunstig å trappe ned én eller to dager i uka framfor å slutte helt.

Dersom du først har valgt å gå av med AFP-pensjon helt eller delvis, er det ingen angrefrist. Dersom du ønsker å gå tilbake til den stillingsprosenten du opprinnelig hadde, er du helt avhengig av arbeidsgivers velvilje. AFP-ordningen som sådan «lever sitt eget liv» og følger de regler som gjelder for ordningen fram til eventuelt endelig uttak av alderspensjon ved fylte 67 år.

Inntekt i tillegg til AFP-pensjonen er og blir begrenset til det velkjente «toleransebeløpet» på 15.000 kroner. Slik vil nok situasjonen være i uoverskuelig framtid.

Et lite tips til slutt: KLP, Statens Pensjonskasse og Oslo Pensjonsforsikring – for å nevne noen sentrale pensjonsleverandører – har meget god og informativ informasjon på sine nettsider om alle sider ved uttak av AFP i offentlig sektor.

Lov og rett på jobben Thrine Skaga, leder for forbundsadvokatene i Fagforbundet

Midlertidig – skal det bare fortsette slik?

Til tross for at arbeidsmiljølovens (aml) § 14-9 angir klare begrensninger i bruk av midlertidig arbeidskraft, viser det seg at denne løsere ansettelsesformen brukes i større grad enn det som er lovens intensjon.

Hovedregelen er at alle skal ansettes fast. Dersom noen tilbys midlertidig arbeidsforhold, skal det være en spesiell årsak til dette, og den må defineres inn under unntakene i aml § 14-9. Den vanligste årsaken er at man er vikar for en eller flere som er fraværende, eller at man utfører arbeidsoppgaver som ikke er faste og varige, og som skiller seg fra den daglige drift.

Arbeidsmiljølovens bestemmelser er ufravikelige. Med en klar lovregel som begrenser midlertidighet, er det kanskje merkelig at vi har mange saker om dette temaet.

Forklaringen ligger nok både i at bestemmelsen kan tolkes forskjellig av arbeidsgivere og arbeidstakere, og at flere arbeidsgivere prøver å trekke grensene så langt som mulig for ikke å øke antall faste ansettelser. Den sektoren som kanskje har flest midlertidig ansatte, er helse- og omsorgssektoren. Det er flere årsaker til dette, blant annet utbredt bruk av deltid, døgnkontinuerlig drift og brukernes særlige behov, slik at bemanningen må tilpasses. I tillegg er det annet lovverk som må overholdes i forhold til pasientrettigheter osv. Alle disse momentene fører til at det er skapt en tradisjon for midlertidige ansettelser, og vi erfarer at mange av våre medlemmer tror at de må finne seg i det.

Det er veldig sjelden at krav om fast ansettelse blir framsatt uten å ha klar forankring i lovens bestemmelse.

Dette skyldes at vi har gode tillitsvalgte og rådgivere i vårt system, men også at mange arbeidsgivere tolker bestemmelsen videre enn loven og rettspraksis tillater.

Jeg minner igjen om viktigheten av å sjekke opp om din midlertidige avtale er i tråd med lovens intensjon.

Hovedregelen er å gi ansatte den trygghet en fast stilling gir, slik at man har forutsigbarhet, trygghet i forhold til inntekt slik at man kan ta opp lån, bygge opp pensjonsgrunnlag osv. Er du i tvil om ditt midlertidige ansettelsesforhold er lovlig, så kontakt din tillitsvalgte for å få det nærmere vurdert.

Arvid Tønnesen, forhandlingsenheten

Fagbladet 4/2013 < 25

Reis med hjerte, hjerne og holdning

toscana og assisi Italiensk vin, duftende sypresser og bølgende landsk ap â&#x20AC;&#x201C; med norsk reiseleder, 8 dager Bli med til Toscana og opplev regionen pĂĽ sitt beste!

Nyt utsikten utover det toscanske landskapet med bølgende enger og frodige vinranker mens du nipper til edle, rubinrøde drüper og silkebløte hvitviner i Montalcino og San Gimignano. La deg oppsluke av i middelalderstemning i de sjarmerende byene Siena og Assisi. Nyt en is i solen blant vakre senmiddelalderpalasser og gamle türn. Smak ekte Pecorino-ost i renessansebyen Pienza, opplev middelalderbyen Orvieto og bli med pü sykkeltur pü idylliske landeveier med gamle vulkaner i horisonten!

Dagsprogram Dag 1 Avreise og ankomst til Italia Dag 2 Assisi Dag 3 Sykkeldag eller pü egen hünd Dag 4 Pienza og Montalcino Dag 5 Orvieto i Umbria Dag 6 Siena Dag 7 San Gimignano. Vingürdsbesøk Dag 8 Hjemreise til Norge

Utgangspunktet for ditt italienske eventyr er den klassiske kurbyen Chianciano Terme, der vi bor pĂĽ et hyggelig mellomklassehotell.

Avreise 8. oktober 2013

Les mer pĂĽ www.albatros-travel.no/fag

kr.

info@albatros-travel.no

8.990,-

Tillegg for enkeltrom kr. 1.200

Prisen inkluderer q ,MPQI PCGQCJCBCP q $JW -QJMl0MK? R P q 3RDJSIRCP ME RP?LQNMPR GDÂ&#x17D;JEC NPMEP?K q 1WIICJJCGC B?E q 4GLQK?IGLE G +MLR?JAGLM q .GILGI JSLQH KCB TGLQK?IGLE G 1?L %GKGEL?LM q 'LLIT?PRCPGLE G BCJR BM@@CJRPMK RGJJCEE DMP CLICJRPMK q $PMIMQR B?EJGE q +GBB?E B?E l q 1I?RRCP ME ?TEGDRCP

Vennligst opplys reisekode LR-FAG

Reis med oss â&#x20AC;&#x201C; Albatros Rundreiser med reiseleder. Mer enn 25 ĂĽrs erfaring!

Besøk oss pü www.albatros-travel.no

Ă&#x2026;PNINGSTIDER: Mandagâ&#x20AC;&#x201C;fredag 8:30-17:00. Ring pĂĽ 800 58 106 Medl. DK RGF

«Vi kan ikke fortsette å se på at 30 prosent av ungdommene våre dropper ut av videregående skole hvert år.» Side 38 Seksjonsleder Gerd Eva Volden

Foto: Eva Kylland

Kontor og administrasjon Bakerst i praksisplasskøen Retten til fagbrev og studiekompetanse skal utvides, men det er ikke nok for å sikre unge med funksjonshemning en inngang til arbeidslivet. Fagforbundet Ungdom krever at retten til praksisplass skal lovfestes for alle.

Side 28

Rik stiftelse i fattig kommune Høyanger kommune er i konflikt med stiftelsen de selv har opprettet. Flere stiftelser legger seg opp formuer eller krever markedsbetaling, i strid med kommunens interesser. Side 30

Ulik praksis med kommunal parlamentarisme FOKUS: Dersom kommunal parlamentarisme blir vanlig, må staten og fylkesmannen forholde seg til forskjellige opplegg fra kommune til kommune, skriver Rolf Kalvø. Side 36

Bryter ond sirkel Åtte barneansvarlige i Nav Kristiansand gjør sitt beste for at fattigdom ikke skal gå i arv. Kommunen øremerker midler som Navs barneansvarlige fordeler. Side 32 Fagbladet 4/2013 < 27

Kontor og administrasjon

Nordmenn plages av musesmerter som følge av lange dager ved kontorpulten.

Til nå har musesmerten vært størst hos kvinner. Men en undersøkelse gjort av utstyrsleverandøren Contour Design, viser et trendskifte til fordel for norske kvinner – mens mannen vrir seg i smerter.

Elever med funksjonshemning ender ofte bakerst i køen når konkurransen om læreplasser er stor, påpeker organisasjonen Unge funksjonshemmede.

62 prosent av kvinnene i undersøkelsen oppgir i noen grad å ha opplevd musesmerter i hånd, arm, skulder, nakke og rygg som følge av utstrakt bruk av pc. Dette representerer en tilbakegang på 2 prosentpoeng fra i fjor. Til sammenlikning oppgir 64,5 prosent av mennene at de har opplevd musesmerter, en oppgang på 6,5 prosentpoeng.

Elever med behov for tilrettelegging får ikke så lett læreplass som andre elever. Mange kvier seg for å oppgi sin diagnose i søknaden til lærebedriften. Det går fram av undersøkelsen «Er det rom for praksis?» blant yrkesfagelever og lærlinger med funksjonshemninger.

– Det bør legges føringer i læreplanen så elever får mulighet til å jobbe i bedrift, sier Ingvild Skogvold i organisasjonen Unge funksjonshemmede.

Jobber riktigere

Praksis mot fordommer

Norske kvinner foretrekker i langt større grad enn menn å jobbe ved stasjonære pc-er ved pulten, mens flere menn foretrekker å jobbe på bærbar pc. Samtidig oppgir flere kvinner enn menn at de sørger for å ta pauser i løpet av arbeidsdagen, samt gjøre andre aktiviteter for å forebygge musesmerter.

Undersøkelsen avdekker at langt flere menn enn kvinner er blitt sykmeldt på grunn av musearm. Faktisk er fire ganger flere menn (12 prosent) blitt sykmeldt enn kvinner (3 prosent) i løpet av VeV det siste året.

Mange funksjonshemmede har gjennom faget Prosjekt til fordypning fått prøve seg i bedrifter, der de senere har fått læreplass.

«Opplæring i bedrift kan bidra til å bygge ned potensielle fordommer blant arbeidsgivere. Det kan også gi elevene mulighet til å vise fram at de kan bidra på lik linje med andre elever hvis de får den nødvendige tilretteleggingen,» heter det i undersøkelsen.

Voksende mannesmerte

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Elever med funksjonshemning trenger også læreplass

tatt av at alle og spesielt teorisvake unge må få vise hva de kan.

– Ingen skal gå 12 år på skole, og så ikke få en læreplass der de får praksis i arbeidslivet.

Noen blomstrer når de får vise kompetansen sin i praksis, OLA HARALD SVENNING mener Ola Harald Svenning, leder for – Fravær er viktigere enn Fagforbundet Ungdom. karakterer for å få læreplass.

Praksisplassen er en døråpner Elever med høyt fravær på for mange. Så lenge retten til grunn av langvarig sykefravær læreplass ikke er lovfestet, vil eller rehabiliteringsopphold, noen elever falle utenfor. risikerer å bli straffet, sier – Det må åpnes for et tilSkogvold. skudd som dekker arbeidsgivers tilrettelegging for lærlinger Krever lovfestet læreplass med funksjonshemning, mener Fagforbundet Ungdom krever Svenning.

Tekst: SIDSEL VALUM og TITTI BRUN lovfestet læreplass. De er opper også et hinder. Unge funksjonshemmede foreslår derfor at fravær som skyldes helse og velferd, og som dokumenteres av helsepersonell, ikke skal stå på vitnemålet.

«Ingen skal gå 12 år på skole, og så ikke få en læreplass.»

Dobbelstraff for fravær Mange arbeidsgivere er skeptiske til å ansette elever med funksjonshemning hvis de tror det blir merkostnader på grunn av tilrettelegging. Høyt fravær

28 < Fagbladet 4/2013

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Menn har oftere musesmerter enn kvinner

Modum kommune reduserer energiforbruket Modum kommune installerte varmepumper for å redusere energibruken til oppvarming og kjøling av rådhuset. Det gamle varmeanlegget var basert på olje, og på to år har investeringen gitt positive miljømessige og økonomiske resultater.

I løpet av første driftsår sparte kommunen 746.000 kilowattimer, tilsvarende forbruket til over 35 norske husholdninger.

Økonomisk- og miljøgevinst Teknisk sjef i Modum kommune, Harald Silseth, er fornøyd med at investeringen på over fem millioner kroner gir positive resultater både i regnskapet og for miljøet.

– Det er moro å se de faktiske besparelsene. Dette er et stort prosjekt med en ikke ubetydelig investeringskostnad. Likevel ser det ut til at tilbakebetalingstida blir raskere enn åtte år, sier Silseth.

Å spare strøm er i seg selv gunstig for miljøet. I tillegg har de nye varmepumpene gjort kommunen mindre avhengig av fossil energi.

– I Modum er vi opptatt av å spare energi og å være miljøvennlige. Vi har hatt som mål i flere år å bruke alternative kilder til energi, fortsetter Silseth.

MILJØGEVINST: Modum kommune bruker varmepumper for å varme opp og kjøle ned rådhuset. Her er teknisk sjef Harald Silseth (t.v.) i rådhusets geoenergianlegg sammen med Roy Paulsen fra firmaet som leverte anlegget og vedlikeholdsleder Helge Kleiv.

Statlig støtte Modum kommune fikk støtte fra Olje- og energidepartementets virksomhet Enova for å legge om til mer miljøvennlig energibruk.

Enova krevde en minimumsbesparelse på 509.00 kilowattimer i året for å gi støtte.

– Vi er spesielt begeistra for varmepumper. Mange av byggene våre ligger på fjellgrunn, og vi kan ta varmen rett fra fjellet, sier Silseth.

Terra-kommuner øyner håp

Signalet gir håp til de åtte kommunene som ble lurt av Terra securities til å investere i obligasjoner som viste seg å være verdiløse. Så langt har ikke de åtte Terra-kommunene fått noen penger, men kommunenes advokat, Caroline Lund, mener forliket sender ut positive signaler.

– Det er interessant at de nå velger å betale. Dette er positivt for den videre saksgangen for kommunene, sier Lund til Helgeland Arbeiderblad.

Enorm gjeld Til sammen tapte kommunene flere hundre millioner kroner på

Foto: Harald Groven, Flickr

Nylig ble det klart at Citigroup betaler 4,2 milliarder kroner i erstatning til saksøkere som mener banken skjulte finansielle problemer.

FORFALLER: Narvik kommune tapte 190 millioner kroner på Terra-skandalen.

investeringene. Bare i fjor brukte boet 90 millioner kroner på amerikanske advokater, i jakt på erstatninger. Totalt har kommunene Vik, Bremanger, Haugesund,

Varmepumper er ifølge den tekniske sjefen enkle å vedlikeholde og krever liten innsats fra driftspersoner i kommunen.

Tekst: NINA BERGGREN MONSEN

Vi trives dårlig i åpne landskap

Kvinesdal, Rana, Hemnes, Hattfjelldal og Narvik nå en gjeld på 1,1 milliarder kroner hos DNB.

Måtte kutte i budsjettene Narvik kommune tapte for eksempel 190 millioner kroner på Terraskandalen for seks år siden. Dette kom i tillegg til en anstrengt økonomi. For å spare inn det enorme tapet, måtte Narvik kutte ti prosent av budsjettene sine i fjor høst.

Byggvedlikehold er satt helt på vent, og kommunen driver bare nødreparasjoner.

Ved Villaveien barnehage i Narvik er det ikke brukt én eneste krone på vedlikehold. Først da taksteinen var i ferd med å ramle ned i hodet på både barn og ansatte, ble det gjort provisoriske løsninger.

Det er ingen store gevinster knyttet til åpne kontorlandskap – utenom det å spare kontorareal, ifølge førsteamanuensis Knut Inge Fostervold ved Universitetet i Oslo.

– De som jobber i åpne kontorlandskap, opplever problemer med støy og avbrytelser, og har problemer med å få gjort det de skal fordi det hele tida foregår ting i landskapet, sier Fostervold til Aftenposten. Vi må være flinke multitaskere for å få det til, og vi er egentlig ikke så flinke til det, sier han.

– Personer som er mye på kontoret, er avhengig av en fast base som gir en form for forutsigbarhet og ro i dagVeV liglivet, sier Fostervold.

Tekst: VEGARD VELLE

Fagbladet 4/2013 < 29

Kommunale stiftelser

SKAPER HODEBRY En rekke kommuner sliter etter at de har opprettet stiftelser. I flere tilfeller har stiftelsen utviklet interesser som går på tvers av kommunens.

Tekst: VEGARD VELLE Foto: ARVE ULLEBØ

N

år en kommune først har opprettet en stiftelse, mister den også kontrollen med den. Da drives den etter egne vedtekter, med eget styre og etter en egen lov, stiftelsesloven.

Slet økonomisk Høyanger kommune er et eksempel. De opprettet i 1996 Høyanger bustadstifting for å bygge, eie, drifte og leie ut omsorgsboliger, trygdeboliger og andre kommunale boliger.

En viktig årsak til opprettelsen var at kommunen på dette tidspunktet slet økonomisk og var satt under fylkesmannens administrasjon, på den såkalte Robek-lista. Ved å opprette Høyanger bustadstifting fikk kommunen mulighet til å ta opp lån samt å flytte penger mellom stiftelsen og kommunen, en mulighet kommuner på Robek-lista vanligvis ikke har.

I dag angrer kommunen – Det var svært gunstig for oss å låne penger til omsorgsboliger den gang. Staten finansierte nemlig halvparten av lånet. Vi hadde ikke andre finansieringsformer, og vi hadde 30 < Fagbladet 4/2013

allerede der blir det feil. Stiftelser er selveiende, og har en kommune først opprettet en stiftelse, har de ingen innflytelse over den, sier Fanny Voldnes, leder av samfunnsøkonomisk avdeling i Fagforbundet.

Hun tror representanter i kommunestyrene ikke har måttet forholde seg til selskapsrett og ikke har kompetanse på dette feltet. Og at de derfor ofte ikke har forstått konsekvensene av å opprette en stiftelse.

– Det gjennomgående er at stiftelsen begynner å leve sitt eget liv.

Den legger seg opp en stor formue eller begynner å kreve markedsVil ha kontroll betaling av Nå ønsker komFANNY VOLDNES, FAGFORBUNDET kommunen, for munen å legge ned eksempel ved utleie. Kommunestyrets intenstiftelsen og ta tilbake kontrollen over helsesjon, at stiftelsen skal virke til kommunens byggene stiftelsen råder over. Men det er beste, er ikke nødvendigvis stiftelsens forikke enkelt. mål.

Etter en del fram og tilbake fikk stiftelsen i fjor høst et styre som var enige med komStiftelser aldri ment for kommuner munen i at stiftelsen hadde utspilt sin rolle.

I 2004 kom en lovendring som også gjorde Men selv om både kommunestyret og styret at kommunene fikk enda mindre kontroll i stiftelsen ønsker å legge ned stiftelsen, er over stiftelser de opprettet. det slett ikke sikkert det lar seg gjøre.

– I utgangspunktet bør ikke kommuner ha Ifølge Lotteri- og stiftelsestilsynet, som forstiftelser. Disse tar over viktige kommunale valter stiftelsesloven, kan en stiftelse bare oppgaver, og de bidrar til fragmentering og nedlegges dersom dette tjener stiftelsen. Og svekket ansvarliggjøring. Stiftelsesloven var Høyanger bustadstifting har et godt økoaldri ment for kommuner, som ofte oppretter nomisk fundament, og driften går bra. Derfor stiftelser på feil premisser. En politisk løsning kan det være de får nei. kan derfor være at loven endres, slik at stiftelser opprettet av kommuner kan oppløses Forstår ikke konsekvensene og verdiene tilbakeføres til kommunen, – Jeg hørte nylig en kommunestyreforeslår Fanny Voldnes. representant snakke om «stiftelsen vår», og ikke råd til å si nei, forteller rådmann Arve Varden i Høyanger kommune.

I dag angrer han. De siste årene har Høyanger ligget i konflikt med stiftelsen, som har satt 44 millioner kroner på bok, samtidig som kommunen sliter økonomisk.

– Stiftelsen behandler oss som alle andre leietakere. Høyanger bustadstifting går med flere millioner i overskudd hvert år, mens Høyanger kommune knapt balanserer. Det er ikke akseptabelt for oss at stiftelsen kan generere penger akkurat som den vil, uavhengig av kommunens behov, mener Varden.

Stiftelser bidrar til fragmentering og svekket ansvarliggjøring.

UTE AV KONTROLL: – Det er ikke akseptabelt for oss at stiftelsen kan generere penger akkurat som den vil, uavhengig av kommunens behov, mener Arve Varden, rådmann i Høyanger kommune.

Fikk nei til nedleggelse av stiftelser En rekke kommuner ønsker å ta tilbake kontrollen over oppgaver stiftelser råder over.

Jølster kommune ønsker å legge ned stiftelsen Sogn og fjordane museum og erstatte den med et kommunalt foretak. Etne kommune ble nylig saksøkt av Etne bustadskiping i en strid som har pågått i en årrekke.

691 stiftelser er helt eller delvis opprettet av en kommune, ifølge Lotteri- og stiftelsestilsynet.

Drangedal kommune søkte i 2007 tilsynet om å få oppheve stiftelsene Drangedal boligstiftelse og Mjelkåsen boligstiftelse. Men fikk nei.

De påklaget vedtaket året etter og anførte at stiftelsesformen åpenbart var ufornuftig i deres tilfelle. Kommunen påpekte at de ikke hadde noen mulighet til å påvirke hvordan stiftelsen løste oppgavene sine. Nok en gang fikk de avslag.

I 2009 ble saken oversendt Justis- og politidepartementet, som påpekte at «stiftelser er selveiende institusjoner. Det medfører at ingen utenforstående i kraft av eierinteresser, medlemskap eller mottakerinteresser har noe legitimt grunnlag for å gjøre endringer i stiftelsens rettslige driftsgrunnlag».

Departementet sa videre at den som velger stiftelsesformen også gir fra seg eierrådigheten over de midlene stiftelsen er tildelt. Det gjelder uavhengig av om det er en privatperson eller et offentlig organ som har gitt midler til et godt formål.

Ifølge departementet må et opphør «vurderes ut fra stiftelsens og ikke kommunens perspektiv».

Konklusjonen var at det ikke kan tillegges nevneverdig vekt at driften av boligmassen som stiftelsene eier, kan gjøres mer kostnadseffektiv ved å overføre boligmassen til kommunen.

Fagbladet 4/2013 < 31

Nav Kristiansand tar konsekvensen av at fattigdom går i arv. Hver avdeling har en barneansvarlig som skal se hva brukernes barn trenger.

Tekst: KARIN E. SVENDSEN Illustrasjonsfoto: COLOURBOX.COM

Nav vil bryte

ond sirkel – Vi har lært mye, og det har vært en berikelse for oss alle, sier Åse Torunn Hardeland. Hun er økonomisk saksbehandler og en av åtte barneansvarlige ved Nav Kristiansand.

– Jeg tror vi alle føler vi har fått en annen ballast, sier hun.

Hardeland betrakter tiltakene for å heve kompetansen til de barneansvarlige gjennom kurs og konferanser som en gave. Og hun er fornøyd med at teamet med barneansvarlige har klart å så noen frø slik at også de andre ansatte på Nav-kontoret er blitt mer oppmerksom på hvordan brukernes barn har det.

– Det har kommet noen drypp på personalmøtene, og nå er alle klar over at vi alltid skal se på hvordan situasjonen er for barna hvis brukeren er forelder, sier hun.

Ei grei dame Ikke minst er Åse Torunn Hardeland glad for at Nav Kristiansand har klart å gjøre tilværelsen bedre for en del barn. Hun forteller for eksempel om faren som søkte om og fikk noe friluftsutstyr for å kunne ta ungene med på tur.

NAV KRISTIANSAND • Kontoret består av åtte avdelinger med om lag 170 fast ansatte pluss midlertidige prosjektmedarbeidere.

• 453 mottakere av sosialstønad hadde forsørgeransvar for anslagsvis 900 barn under 18 år i 2011. Rundt 230 av disse familiene fikk ekstra tilskudd for at barna skulle kunne delta i vanlige aktiviteter.

32 < Fagbladet 4/2013

– Jeg møtte ham tilfeldigvis sammen med ungene i byen, og den minste utbryter: «Se, der er ho greie dama som ga oss telt!» Det var jo både morsomt og hyggelig, selv om framstillingen ikke var helt korrekt.

Det er nemlig politikerne i byen som i mange år har gjort det mulig for de ansatte i Nav å være litt greie.

De har hvert år øremerket en viss sum til marginaliserte familier. Denne summen disponerer nå Hardeland og de sju andre barneansvarlige.

Arver fattigdom Sosionom Gry Solstad ledet prosjektet Fokus på barn.

Hun følger fremdeles opp de barneansvarlige, blant annet gjennom ukentlige møter.

– Vi vet at fattigdom går i arv. De som vokser opp med fattigdom, har større risiko for selv å leve livet i fattigdom.

Barn i familier som lever på sosiale ytelser over lang tid, er også mer utsatt for somatisk og psykisk uhelse, sier Solstad.

Denne sirkelen ønsker hun og de åtte barneansvarlige å bryte.

Fattig på aktiviteter En av hovedoppgavene til Nav er å bekjempe fattigdom gjennom å skaffe folk arbeid.

– Men noen har en lang vei å gå før de kommer inn på

FOKUS PÅ BARN Prosjektet ble etablert i 2010 og varte i halvannet år fram til utgangen av 2012.

Formålet var å bekjempe barnefattigdom gjennom økt kompetanse blant Nav-ansatte og økt oppmerksomhet på barna til brukerne. Gjennom prosjektet skulle de ansatte utvikle rutiner og metoder som kan bidra til at barnefamiliene får et helhetlig og samordnet tjenestetilbud i tråd med Lov om sosiale tjenester i Nav. Prosjektet var finansiert av Fylkesmannen i Vest-Agder og Velferdsdirektoratet.

LOVEN KREVER Nav-kontorene er forpliktet til å ta hensyn til barns situasjon gjennom paragraf 1 i Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen: «Loven skal bidra til at utsatte barn og unge og deres familier får et helhetlig og samordnet tjenestetilbud. Loven skal bidra til likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer.»

for barna om de ikke får mulighet til å gå på kino, i svømmehallen, i bursdager og andre aktiviteter som de fleste andre tar som en selvfølge. Derfor vil Nav Kristiansand bøte på dette ved å gi konkrete individuelle tilbud om bistand til aktiviteter.

– Mange aktiviteter for barn og unge er dyre. Vanlige familier kan velge mellom ferie og kostbare aktiviteter.

Våre brukere og deres familier har ikke det valget, sier Solstad.

arbeidsmarkedet. Hvis de i tillegg er bekymret for ungene sine, blir det enda vanskeligere for dem å komme seg i jobb. Dessuten må vi ta innover oss at barna til enkelte av våre brukere lever hele barndommen på sosiale ytelser, sier Gry Solstad.

– Disse barna lever med materielle savn knyttet til mat, klær og opplevelser, legger hun til.

Solstad mener det kan ha store, uheldige konsekvenser

Øser ikke ut penger Nav dekker i enkelte tilfeller kontingenten til idrettslag, treningshelger og fritidsutstyr. Noen familier har fått årskort til dyreparken, andre har fått dagskort. Nav har også gitt verdikort på buss- og kinobilletter.

– Mange som ikke har tenkt gjennom det, syns kanskje dette er for mye av det gode. Men vi øser ikke ut penger.

Søknader om slik støtte blir nøye vurdert, og bare de som trenger det aller mest, får innvilget søknaden. Vi har god oversikt over økonomien til søkerne, og tildelingen er svært nøktern, understreker Åse Hardeland.

De dekker for eksempel ikke utgiftene både til fotball og kulturskole for samme barn. De har heller ennå ikke kjøpt

< Fagbladet 4/2013 < 33

Foto: Eva Kylland

BARNEANSVARLIGES OPPGAVER • Barneansvarlige skal være godt orientert om hva som skjer på barnefeltet lokalt og nasjonalt slik at de blant annet kjenner til fritidstilbud, hvem som kan hjelpe til ved ulike behov og hvordan ulike tilbud kan finansieres.

• De har besluttende myndighet i saker som vedrører tildeling av øremerkede fattigdomsmidler til fritidsaktiviteter i barnefamilier.

• De er ressurspersoner på sin avdeling som skal veilede sine kolleger. Ved behov skal de delta i brukersamtaler sammen med saksbehandler.

• De skal også bidra til økt bevissthet og kompetanse blant kollegene.

BARNEANSVARLIGES KOMPETANSE

REFLEKS: – Det sitter i ryggmargen på oss å tenke på barna når vi møter en bruker som også er forsørger, sier Gry Solstad og Åse Hardeland. Her sammen med barneansvarlige Elin Drange Møvik, Lene Grøsfjel Saga, Ellen Drange og Anne Onsrud.

mobiltelefon til noen, selv om alle andre barn og ungdommer har det fra åtte–tiårsalderen.

– Det blir nok det neste, men der ligger vi fremdeles i startgropa.

Felles for alle tildelingene, er at de ikke kan spores tilbake til Nav. I så fall ville de bidratt til ytterligere stigmatisering.

Løser ingen ting alene De som ble utpekt som barneansvarlige, var i utgangspunktet erfarne medarbeidere. Gjennom prosjektet har de fått enda høyere kompetanse på barnefeltet. Internt i Nav har oppdraget deres vært både å sørge for at kollegene blir mer oppmerksomme på hele familien og å bistå kollegene ved behov.

– Hvis vi møter en bruker som har barn, skal ansvaret slå ut som en ryggmargsrefleks hos oss alle, sier Åse Hardeland.

Hun og de andre barneansvarlige har bygd opp en kompetanse til å se langt ut over de økonomiske og materielle sidene ved familielivet. Utfordringene er mangfoldige og krever samarbeid med mange andre; barnevern, psykiatri, frivillige organisasjoner og ulike kommunale virksomheter.

– Det er viktig for oss å vite at vi utfører godt sosialfaglig arbeid. Men det kan vi ikke gjøre alene. Vi bygger derfor stadig nye nettverk rundt hvert enkelt barn i tillegg til mer stabile nettverk som arbeider mer langsiktig. For selv om vi syns vi har fått en større ballast, er det ingen som løser alle problemene alene, mener Hardeland.

34 < Fagbladet 4/2013

De barneansvarlige har deltatt på mange kurs, seminarer og konferanser i løpet av prosjektperioden: • Ta opp uroen, kurs om tidlig intervensjon.

• Barns beste, innføringskurs om barnevern ved Nasjonalt kompetansesenter for barn som pårørende ved Sørlandet sykehus HF. • I barnehøyde, kurs ved Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging.

• Rus sett med barns øyne.

• Da jeg var redd – veldig redd, kurs i regi av Alternativ til vold.

• Hvis klær kunne fortelle, talkshow om vold og overgrep mot barn.

SUKSESSKRITERIER Prosjektansvarlig Gry V. Solstad sier det er fem kriterier som peker seg ut som helt avgjørende for at et Nav-kontor skal lykkes i å vende oppmerksomheten mot barna og gi barnefamilier et godt tilbud: • De som påtar seg oppgaven som barneansvarlig, må virkelig brenne for den. For alt som følger med, kommer på toppen av de ordinære oppgavene.

• De barneansvarlige må være fast ansatt for å redusere faren for at kompetansen forsvinner. De som ble utpekt som ressurspersoner i Kristiansand, hadde alle arbeidet mellom fem og 25 år i etaten.

• Skal de barneansvarlige gjøre en god jobb som ressurspersoner på avdelingen og i hele personalgruppa, må mål og midler være forankret både hos leder og i ledergruppa.

• Kontoret må sette av ressurser til kompetanseheving.

• De barneansvarlige må bygge nettverk med blant annet barnevern, habiliteringstjenesten og forsterka helsestasjon.

NYTT TEMAHEFTE Ny digital teknologi gir mange muligheter, men også utfordringer.

For ikke å overlate utviklingen til «datanerdene», er det viktig at de ansatte skaffer seg nok grunnkunnskap til å delta i faglige diskusjoner og bidra til nyskapning som ivaretar både de offentlige tjenestene og arbeidsmiljøet.

DETs FAGBLA r gir te temahef ringer, rd deg utfo ap, og kunnsk on. j inspiras

Bestill Fagbladets temahefter på www.fagforbundet.no. Gå inn på Nettbutikken, Yrkesfaglige temahefter. Heftene er GRATIS.

Fokus

I Bergen reiste flere partier for en tid siden mistillitsforslag mot byrådslederen på grunn av det de mente var manglende oppfølging og gjennomføring av tverrpolitiske vedtak om å ruste opp skolene.

Kommunal parlamentarisme Rolf Kalvø Cand. oecon/samfunnsøkonom og tidligere revisjonssjef og leder av kontrollutvalget i Bergen kommune.

36 < Fagbladet 4/2013

som lå opp til det vi kan kalle parlamentarisk.

Det vi glemmer når Oslomodellen nevnes, er at Oslo også er fylkeskommune, det vil si at Oslo kommune har virkemidler og forvaltningsansvar som ligger langt over det som er vanlig for de øvrige kommunene i landet – også Bergen.

Oslo kommune har følgelig på denne måten også større effektiviseringsmuligheter enn andre kommuner – også Bergen. Noe av hensikten med den nye lovhjemmelen for parlamentarisme var nemlig at kommunene skulle få anledning til å utvikle den styringsformen de selv mente var mest hensiktsmessig og effektiv.

Det var Arbeiderpartiet, Venstre, SV, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet og Byluft (ja, partiet heter faktisk det) som sto bak mistillitsforslaget. De mente også at nødvendig og relevant informasjon var holdt tilbake for bystyret og byens borgere. Forslaget ble nedstemt av flertallet i bystyret. Det var ikke uventet.

Det spørsmålet som nå har vært diskutert, og som har satt sinnene i kok, er om byrådslederen skulle ha tatt ordet i bystyredebatten da saken ble behandlet 26. november.

Det kan se ut som om det var dette spørsmålet som ble det viktigste – altså bare en detalj i temaet om kommunal parlamentarisme.

Det som ble gjort eller ikke gjort i denne saken og tilliggende saker – det blir parlamentarisk praksis i Bergen så lenge bystyret ikke bestemmer noe annet. Bergen kommune har nå et flertallsbyråd.

Dermed er også utfallet av slike saker i bystyret gitt. Vanskeligere er det ikke.

«Det går an å ta grep som gir større effektivitet – også innenfor formannskapssystemet.»

Det er den statlige modellen for parlamentarisme som ligger til grunn for den kommunale parlamentarismen. Gjennomslaget for den statlige modellen fikk vi alt i 1884 under regjeringen Sverdrup.

Muligheten for å innføre kommunal parlamentarisme ble gitt ved kommuneloven av 1992. Oslo hadde da i noen år fått eksperimentere med sin styreform og utvikle en modell

Kommuneloven åpner nå for bare to typer styringsmodeller for kommunene og fylkeskommunene – formannskapsprinsippet og parlamentarisk system.

Styring etter formannskapssystemet har vi her i landet hatt i nærmere 200 år, og derigjennom utviklet demokratiske spilleregler og rutiner for lokalforvaltningene.

At dette systemet kan ha sine ineffektive sider, er påvist i en rekke sammenhenger. Men det går an å ta grep som gir større effektivitet – også innenfor formannskapssystemet.

Kommunal parlamentarisme har bare vel 20 års erfaringsgrunnlag her i landet. Det er sikkert mye ugjort og uprøvd i en slik sammenheng. Men det som er poenget, er at det ikke fins entydige regler og rutiner for alle spørsmål som vil bli reist i et slikt styringssystem.

Det kan i den sammenheng nevnes at tidligere byrådsleder i Oslo, Erling Lae, nå fylkesmann i Vestfold, har advart mot parlamentarisme for vanlige kommuner, senest i en artikkel i Kommunal Rapport for en tid tilbake. Et av hans poenger er frykten for at innarbeidede kommunale demokratiske prosesser kan utebli.

Det er ikke utenkelig at Erling Lae, nå i egenskap av fylkesmann, fortsatt har den samme skepsisen.

Staten – og fylkesmannen – må, dersom kommunal parlamentarisme blir vanlig, forholde seg til forskjellige kommunale parlamentariske opplegg og praksiser, til forskjell fra det som gjelder innenfor formannskapsmodellen.

Det kan være nærliggende å se på forskjellene mellom Oslos og Bergens former for parlamentarisk praksis.

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Da det skulle dannes byråd i Oslo, gikk ordføreren til den sannsynlig sterkeste byrådslederkandidaten og ba ham om å danne byråd. Det ble da byrådslederens oppgave å utpeke resten av byrådet.

Her kjenner vi igjen den statlige modellen der H.M. Kongen ber den sannsynligste statsministerkandidaten danne regjering.

I Bergen er det bystyret som velger byrådsmedlemmene.

En kanskje underfundig observasjon av forskjellene mellom den bergenske og osloenske parla-

mentarismen, er denne: I kjølvannet på en del (finansierings)skandaler i Oslo, har ansvarlig byråd stille og rolig gått ut og blitt erstattet.

I Bergen hadde vi nylig et tragisk tilfelle da drikkevannskilden for store deler av byen ble forurenset (den såkalte Gardia-episoden). Her ble hovedfokuset et annet, og det var etatslederen som gikk stille og rolig ut.

Da regjeringen Sverdrup fikk innført parlamentarismen i 1884, ble

blant annet følgende uttrykt: «All makt i denne sal (stortingssalen)».

Med kommunal parlamentarisme kan noen si: «All makt utenfor denne sal (bystyresalen)».

Dermed er det også en viss fare for at vi snubler i noe av grunntanken for parlamentarismen, og gjør det stikk motsatte av det som var hensikten med den.

En kan fristes til å tro at noen kommunale makthavere ikke ser forskjellen på forretning og forvaltning.

SKEPSIS: Med kommunal parlamentarisme, som byrådet i Bergen, vil noen hevde at all makt blir samlet utenfor bystyresalen.

Fagbladet 4/2013 < 37

Seksjonsleder Populær IKT-konferanse på Gjøvik

Kunnskap gir muligheter Den 15. mars la kunnskapsminister Kristin Halvorsen fram Stortingsmelding 20 (2012–2013), «På rett vei – kvalitet og mangfold i fellesskolen». I denne meldinga går regjeringa langt i å skape større fleksibilitet i videregående opplæring, og regjeringa flagger flere nye tiltak for mer yrkesretta og praksisnær opplæring. Dette er en av tre stortingsmeldinger om Norge som kunnskapssamfunn som legges fram i vår.

Fagforbundet er spesielt glad for at regjeringen vil styrke fag- og yrkesopplæringa og legger til rette for tidligere og hyppigere veksling mellom opplæring i skole og arbeidsliv. Det er godt nytt. Å få på plass et utdanningsløp som skal gjøre det enklere å gjennomføre videregående skole er utrolig viktig for den enkelte og for Norge som nasjon.

Vi kan ikke fortsette å se på at 30 prosent av ungdommene våre dropper ut av videregående skole hvert år.

Vi kan ikke fortsette å se på at 30 prosent av ungdommene våre dropper ut hvert år. Fagforbundet hilser derfor regjeringas utspill velkommen.

Regjeringa foreslår også endringer som vil gjøre det mulig for elever på yrkesfaglige linjer å komme direkte inn på beslekta fag på høgskolen.

Fagforbundet støtter dette forslaget, men det er kontroversielt for GERD EVA VOLDEN noen. Det er egentlig litt rart, for flere høgskoler har hatt prøveordninger i flere år. De viser at elever som kommer direkte fra yrkeslinjene klarer seg godt.

Fagforbundet håper derfor at regjeringa får tilslutning til forslaget.

Stortingsmeldinga om kvalitet og mangfold i fellesskolen viser at regjeringa tar utdanning på alvor, og at de ønsker at utdanningssystemet vårt skal gjenspeile det samfunnet vi ønsker oss. Det som er viktig nå, er at gode intensjoner og fine ord blir omsatt til praktisk politikk.

Fagforbundet er på lag og skal støtte der vi er enig, og samtidig si fra der vi mener det er på sin plass.

38 < Fagbladet 4/2013

Vil du lære mer om mobile og nettbaserte tjenester, nyttige spill, ny teknologi, personvern og sikkerhet?

Fagforbundet inviterer i samarbeid med Høgskolen i Gjøvik og IKT innlandet til IKT-konferanse 14.–15. mai.

Konferansen er åpen for alle, men den primære målgruppen er IT-medarbeidere, IT-sjefer, studenter og andre interesserte.

Innledere er Peter Hidas (Computerworld), Bjørn Erik Thon (Datatilsynet), Simon McCallum (Høgskolen i Gjøvik),

Patrick Bours (Høgskolen i Gjøvik), Katrin Franke (Høgskolen i Gjøvik), Rolf Schonhowd (IKT Innlandet), Gunnar Kopperup (Symantec), Anders Andersen (Universitetet i Tromsø) og Terje Raknerud (Politihøgskolen).

Fagforbundet dekker deltakeravgift, måltider og hotellrom for tilreisende. Selve reisen må dekkes av arbeidsgiveren eller av den enkelte deltaker.

Frist for påmelding er 1. mai, men det er lurt å melde seg på så fort som mulig på www.fagVeV forbundet.no/ska/.

Forstå begrepene i tariffoppgjøret På nettsidene til Arbeidslivet.no fins en nyttig artikkel kalt Begreper og tall i lønnsoppgjørene. Her forklarer sjeføkonom i LO, Stein Reegård, begreper og beregninger som ofte benyttes i lønnsoppgjørene. For eksempel klargjør han begrepene frontfag, brudd og mekling, rammen for oppVeV gjøret, overhenget, lønnsglidning og lønnsnemnd.

Valgkomiteen på plass

Ny nettside for Nav-ansatte

Seksjonsstyret i Fagforbundets Seksjon kontor og administrasjon har oppnent en valgkomité på fem medlemmer foran landskonferansen. Disse er: Gerd Eva Volden (leder), Arne Granvoll (nestleder), Kjell Skarheim, Else Annie Hansen og Janne Karlsen.

Landskonferansen for Seksjon kontor og administrasjon avholdes i perioden 24.–26. september 2013 på GarderVeV moen.

Nav-ansatte organisert i Fagforbundet har fått en ny nettside. Her vil du blant annet finne nyheter og kontaktinformasjon både til medlemmene i faggruppe Nav og til administrasjonen.

Du går inn på www.fagforbundet.no/ska/Nav-ansatte.

Har du noe du vil formidle der, ta kontakt med Seksjon kontor og administrasjon i Fagforbundet.

VeV

Etikk i hverdagen I Fagforbundets nettbutikk fins nå oppdaterte diskusjonskort om etikk i hverdagen.

Denne gangen er flere nye problemstillinger inkludert.

Ellers fins diskusjonskort om blant annet den flerkulturelle arbeidsplassen og etikk i rusomsorg og psykisk helsevern.

VeV Se: www.fagforbundet.no/brosjyrer-materiell

Nå dekker vi også LOfavør

ice.net dekker 91% av norske husstander, 80 % av alle hytter og hele 75% av landområdet.

NYHET! Nå får alle medlemmer av et LO-forbund markedets beste tilbud på Mobilt Internett fra ice.net Med markedets enkleste løsning for mobilt internett kan du og dine holde kontakten med venner og familie, lese nyheter, jobbe, betale regninger og streame din favorittmusikk der du til enhver tid er; - på hytta, i bilen, i båten, hjemme eller på tur. Gjennom LOfavør får du som er medlem av et LO-forbund det beste tilbudet på ice.net sin bestselger, R90 Wi-Fi router med Alltid abonnement. Se hvor enkelt det er å bruke mobilt bredbånd fra ice.net på www.lofavor.no.

Bestill på www.lofavor.no eller 815 32 600

Fotoreportasje Foto: OLE MORTEN MELGÅRD Tekst: SIDSEL HJELME

’ Vaktmesterns eget rike Steinar Svorkland farter bygda rundt bak rattet på sin røde varevogn. Ikke to dager er like når man er vaktmester og har ansvar for både skoler, barnehager, trygdeboliger og kirka i trønderbygda Skaun.

UNDSETS UTSIKT: Midt i Steinars rike satt Sigrid Undset og skrev Kristin Lavransdatter.

40 < Fagbladet 4/2013

BLI LYS: Steinkirken består, men lyspærene forgår. Skaun kirke fra 1180 er bygdas stolthet, og også i åndens hus må det skiftes lyspærer.

>

Fotoreportasje

GLATT ER GØY: Når klokka ringer, er skøyteisen på skolen klar. Hver fredag jobber niendeklassingen Eirik Lefstad Schjerve som vaktmesterassistent.

DET ALLER HELLIGSTE: I skolens ombygde «gammeldass» har Steinar innredet sitt handymanverksted, og her tar han også morrakaffen.

42 < Fagbladet 4/2013

RØMNINGSVEI: Steinar følger opp pålegg fra brannvesenet og lar seg tilsynelatende ikke forstyrre av sjuendeklassingene som smetter ut og inn mens han monterer panikkbeslag på skolens utgangsdør.

>

Fagbladet 4/2013 < 43

Fotoreportasje

SOLVEIGS SENG: Solveig Storvik har bedt vaktmesteren pent om hjelp til å ommøblere i trygdeleiligheten. Og hjelp får hun.

44 < Fagbladet 4/2013

MAT MÅ DE HA: En snartur innom Coop for å kjøpe brød og pålegg til lunsj.

I dag ble det berlinerboller også.

FIN FYR: Utenfor er det 20 kalde. Daglig sjekk av fyrkjelen sikrer at beboerne på trygdeboligen holder varmen.

Fagbladet 4/2013 < 45

USIKKER FRAMTID: Tawokech Sheferaw og Helen Niguse er rammet av Norges returavtale med Etiopia. De søkte beskyttelse, men kan tvinges til retur.

Risikerer fengsel og tortur i hjemlandet Til tross for rapporter om drap og forfølgelser, inngikk norske myndigheter i 2011 en avtale med Etiopia som åpnet for tvangsretur av etiopiere som ikke ville reise frivillig.

Tekst: HABTAM MEZMUR Foto: ERIK M. SUNDT

Etiopiske kvinner i Norge

A

ntirasistisk senter var dypt bekymret for at omfattende tvangsretur kunne bli en menneskerettslig katastrofe. Norsk organisasjon for asylsøkere – Noas – var spesielt bekymret for situasjonen til etiopiske barn, og påpekte at det blant dem også var barn som hadde bodd i Norge uten lovlig opphold i mer enn seks år.

Ifølge Amnesty Internationals rapport fra 2011, er Etiopia ansvarlig for omfattende menneskerettighetsbrudd mot folk som er i opposisjon til det nåværende regimet. Mange av dem har blitt utsatt for vilkårlig fengsling i inntil 20 år, dødsstraff, drap og tortur. Folk som har protestert fredelig, har blitt jaget som «terrorister». En del har greid å slippe unna ved å flykte til ulike land og søke asyl der. Det er mennesker i alle aldre, mange med høyere utdanning.

Etiopia • Etiopia har 88 millioner innbyggere, og er blant de ti dårligste land i verden på FNs levekårsdindeks.

• 44 prosent lever under nasjonal fattigdomsgrense, 41 prosent er underernært, og 39 prosent lever i ekstrem fattigdom.

• Menneskerettighetssituasjonen i landet regnes som bekymringsfull.

• Norge har, som eneste land i Vest-Europa, inngått returavtale med dagens regime i Etiopia.

sjoner som er mot regimet. Jeg har også vært med og protestert ved ulike anledninger her i Norge. Det fins flere artikler om og bilder fra disse demonstrasjonene, så det er ikke vanskelig å bevise at jeg var med.

Tawokech er redd for hva hun kan bli utsatt for dersom hun blir sendt tilbake til hjemlandet.

– Den avtalen Norge har inngått med Etiopia, innebærer at jeg kan utleveres til tortur, eller enda verre, at jeg blir drept, sier hun.

Fem år i det uvisse På Ås flyktningmottak bor det to kvinner som måtte flykte fra landet de elsker. De kom til Norge for fem år siden. De skal begge utvises i henhold til den nye Ikke for pengenes skyld utleveringsavtalen.

Den norske regjeringen har lovet økonomisk støtte til Tawokech Sheferaw bor sammen med barnet sitt. Etter dem som reiser frivillig tilbake til Etiopia. Det hjelper det store sammenstøtet mellom den etiopiske regjeringen ikke Tawokech Sheferaw. og motstandspartiet Kenejit i 2005 – Det var ikke økonomiske ble moren hennes drept og faren grunner til at jeg flyktet; det var fengslet. I dag vet hun ikke hva fordi jeg fryktet for livet mitt, sier som har skjedd med ham. hun.

Som sine foreldre, deltok – Jeg tror ikke det er noen som Tawokech i motstandskampen, ønsker seg et liv som asylsøker. men klarte å flykte til nabolandet Livet i asylmottak kan sammenKenya.

TAWOKECH SHEFERAW lignes med å være i fengsel. Vi er – Det autoritære regimet i Etiopia unge og friske, men får likevel verken lov til å jobbe eller behandlet meg dårlig både fordi jeg var kvinne og fordi å gå på skole. Vi bare sitter og tenker på hva som skal jeg var deres motstander. Jeg ble fengselet, torturert og skje med oss. forfulgt. Det var umulig for meg å leve et normalt liv i mitt eget land.

Fryktet for sitt liv Helen Niguse og hennes mann Eskender måtte også Fire avslag flykte fra Etiopia på grunn av den behandlingen de fikk Tawokech Sheferaw kom til Norge og søkte asyl, men av myndighetene. svaret hun fikk, var uventet.

– Jeg og min familie var medlem av en opprørsgruppe – Jeg fikk avslag på søknaden min, og i løpet av de fem i Ogaden. Da den politiske ustabiliteten ble verre, og årene jeg har oppholdt meg i Norge, har jeg fått negativt mennesker som var i opposisjon til regjeringen ble forsvar tre ganger. Begrunnelsen er at jeg ikke har god nok fulgt, fengslet, torturert og til og med drept, måtte vi grunn for å få oppholdstillatelse i Norge. Jeg blir ikke flykte, sier hun. trodd, forteller hun.

Helen har fått to negative svar fra norske myndigheter.

– I Etiopia protesterte jeg og deltok i ulike organisa-

Den avtalen Norge har inngått med Etiopia, innebærer at jeg kan utleveres til tortur.

< Fagbladet 4/2013 < 47

Etiopiske kvinner i Norge I likhet med Tawokech Sheferaw har hun fortsatt å demonstrere mot den etiopiske regjeringen etter at hun kom til Norge.

– De norske myndigheter mener at det ikke er farlig for meg å reise tilbake til Etiopia. Men hvis jeg returneres, kan jeg risikere å bli kastet i fengsel, sier hun.

Systemet må endres Helen Niguse mener at returavtalen kan ses på som en avtale som er inngått med et kriminelt styresett i et land der regjeringen styrer både politi og rettsvesen.

– Ifølge den verdensomfattende organisasjonen The Committee to Protect Journalists har etiopiske journalister som bruker sin rett til å skrive, fått opp til 18 års fengselsstraff. Dette er ikke ukjent i Norge, likevel ble returavtalen underskrevet, sier hun.

– Den nåværende regjeringen er dessuten sterkt dominert av personer fra regionen Tigrai, som tar best vare på sine egne. Vi trenger et demokratisk valgt styre i Etiopia, med politiske ledere og partier som tar vare på hele landets befolkning uten å favorisere én etnisk gruppe, sier Helen Niguse.

Korrupsjon og diskriminering Etiopia er kjent for sitt vakre landskap og historiske steder.

Landet har store, fruktbare jordbruksområder og stabilt vær som gir gode avlinger. Det er rikt på mineraler og har god tilgang på vann. Det er et stolt afrikansk land som aldri har vært kolonisert. Det har ressurser nok til å brødfø store deler av Afrika. Likevel lider store deler av befolkningen under korrupte ledere og mangel på demokrati.

Landet var et militærregime fra 1974 til 1991, etter mange hundre år med keiservelde. Selv om det var store problemer i landet også i keiser Haile Selassies regjeringstid (1930–1974), blant annet de store sultkatastrofene i begynnelsen på 1970-tallet, mener likevel jeg og mange andre at den etiopiske befolkningen har det verre i dag. På den tida fikk mange unge stipend for å studere utenlands, men vendte tilbake til Etiopia fordi det tross alt var stabile forhold og ikke noe å frykte.

Etter keiserens fall førte militærregimet en kamp for landets grenser, spesielt for tilgang til havområdet rundt Eritrea. Jeg syns dessverre kampen foregikk på bekostning av mange tusen menneskeliv både i Etiopia og i nabolandet Eritrea. Motstanden vokste raskt, spesielt blant studentene, men ble knust. Mange ble drept, og mange flyktet fra landet.

Jeg mener det ble verre i 1991 da det nåværende regimet overtok makta etter en lang borgerkrig. Den nye regje48 < Fagbladet 4/2013

ringen fortsatte å fengsle, torturere og drepe folk fra motstandsbevegelsene. Regjeringen er sterkt dominert av personer fra regionen Tigrai, som var førende i motstandskampen mot det tidligere militærstyret. Min erfaring er at folk fra Tigrai får store fordeler, mens befolkningen i andre regioner må leve som annenrangs borgere.

Regjeringen har solgt og leid ut jord til nabolandene. Nå har også land som India, Kina, Saudi-Arabia og en del vesteuropeiske land begynt å overta Etiopias jordbruksområder.

Mange mennesker mister jorda si. Regjeringen har leid ut tre millioner hektar inntil nå, og har planer om ytterligere åtte millioner, mens millioner av landets befolkning sulter.

De som protesterte fredelig mot denne politikken eller for demokrati, ble arrestert, torturert og noen ganger drept eller ilagt lange fengselsstraffer. For mange har flukt vært eneste løsning. Så også for meg.

Habtam Mezmur er etiopisk journalist.

Hun har selv flyktet fra Etiopia og er i dag innvilget asyl i Norge.

FRYKTER REGIMET: Helen Niguse har fått avslag på asylsøknaden. Hun og ektemannen risikerer tvangsutsendelse. – Returavtalen er gjort med et kriminelt styresett, mener hun.

Debatt

Ta til motmæle For noen uker siden ble en mann fra mitt hjemsted Ringerike arrestert i Oslo etter at noen overhørte en telefonsamtale han hadde på bussen om at han «ville bombe Stortinget». Nå var nok dette kanskje det vi kan kalle «fyllerør», men det er likevel stor grunn til bekymring. Avisene kunne melde i dagene etter at den siktede var islamkritisk, senere ble dette rettet til islamfiendtlig. Det tok ikke mange minutter på nettet for å finne ut mer om denne mannen, og hva slags holdninger han tilsynelatende har. Avisene har også skrevet om at han er medlem i Norwegian Defence League og Stopp islamiseringen av Europa.

Jeg er ikke bekymret for sikkerheten på Stortinget. Jeg er derimot meget bekymret for holdningene jeg ser rundt meg i samfunnet, hver eneste dag.

På Facebook har jeg sett mange ytringer som er av en slik art at jeg lurer på hvor medmenneskeligheten har

BARNEHAGER

Den beste starten?

Vi er en pedagogisk leder og en fagarbeider som har jobbet i barnehage i 15 og 25 år. Vi er glad i jobben vår, men opplever stadig at vi ikke strekker til.

Mange ganger er det barn som trenger ekstra omsorg, og da er det viktig at de voksne har tid til barnet. Kvalitet handler om å ha tid, og om å

klart ifra om mitt standpunkt ikke er like heldige som vi som blitt av. «… kjørte fortauet fra i saken, og min holdning til er født i Norge? gummikrysset og til Hvalsmennesker. Vi er alle sammen Disse ytringene får stort sett moen. Fikk rydda opp en like mye verdt, enten vi stå uimotsagt, det vil jeg ha en del…» (et fortau som er hyppig kommer fra Norge eller slutt på. Jeg vil at vi skal ta defrekventert av asylsøkerne i Afghanistan. Muslimer og batten, vi kan ikke akseptere Ringerike). «… T-baneføreren kristne, ateister og jøder har at det får vokse fram en ny som kasta tyvpakket (romalle krav på den samme rebølge av fremmedfrykt og folk) av t-banen burde fått spekten og behandlingen. Jeg rasisme, for det er faktisk medalje…». Dette er bare to vil ikke ha en kultur her hvor akkurat det det er. Jeg husker eksempler, jeg kunne skrevet vi syns det er greit at folk godt 90-tallet da nynazistene mange. kommer med rasistiske var på fremmarsj på ØstNettavisenes kommentarfelt ytringer. Jeg vil ikke at mine landet. Mange av disse hadde blir overflommet av innlegg barn skal vokse som er uroopp på et sted hvor vekkende. I dette har fått spire hvilken retning og gro uten mothar menneskesvar. synet vårt Det er ikke mendreid? Selv om ingen å generalisere det heldigvis fra min side. Jeg vet er et fåtall som at det fins mange skriver slike som ikke har slike ytringer, er det holdninger, og som forbausende ikke aksepterer mange som slike ytringer. Men liker det som nå må vi gå i oss blir skrevet. selv. Tar vi det Når ble det allTA DEBATTEN: Vi kan ikke fortsette med å lukke øynene, ansvaret vi har? ment akseptert la være å høre og ikke minst si la være å ta til motmæle.

Former vi å mislike/hate samfunnet vårt slik hele folkevi vil? Jeg tror ikke det, og jeg kanskje ikke den ideologiske grupper på bakgrunn av handmener at det er på høy tid at forankringen, men det var et lingene til noen få? Var det vi begynner nå! stort problem, også på Ringeslik at vi hatet alle nordmenn Forfatteren H.G. Wells sier rike. Den gangen var det blant etter Anders Behring Breiviks det veldig passende: «Our true annet Ringerike antirasistisk grusomme handlinger den nationality is mankind» (Vår ungdom som tok til motsvar.

22. juli? Eller er denne sanne nasjonalitet er mennesDe ville ikke ha det slik da, og generaliseringen kun forkeheten). jeg vil ikke ha det slik nå! beholdt dem som ser Med dette innlegget sier jeg annerledes ut enn oss, og som Magnus Langstrand Illustrasjon: colourbox.com

HOLDNINGER

være nok antall voksne til å gi barna omsorg. Bemanningen har ikke økt i takt med utviklingen i barnehagesektoren.

Det er mange flere oppgaver som skal utføres i barnehagen nå enn før.

I Sandefjord kommune har en del barnehageansatte vært med i en treårig etterutdanning i «Språkutvikling og lesekompetanse». Vi har lært mye om

hvor viktig det er å ha tid til samtale, undring og høytlesning for at barna skal få en god språkutvikling.

I disse dager jobber barnehagene i Sandefjord med en god arbeidsplan som kalles «Fokus 2015». Temaene handler mye om danning og mestring. Dette er et flott arbeidsredskap som vi ønsker å bruke på en god måte.

Alt det politikerne gjennom «Rammeplanen for barnehager» pålegger oss å gjøre, er flotte ord, og vi ønsker å jobbe etter den. For å oppnå dette, må vi ha de ressursene vi trenger økonomisk og personalmessig. Når vi føler at vi ikke får gjort det vi skal, blir vi mentalt tappet.

Vi savner samsvar i hele barnehagepolitikken fra regjeFagbladet 4/2013 < 49

<

Debatt ringsnivå og ned til kommunenivå. Politikerne vil så mye, men det må la seg gjennomføre i hverdagen. Kanskje politikerne bør jobbe noen dager i barnehagen for å forstå hvordan virkeligheten er?

Videre- og etterutdanning og kompetanseheving er greit, men vi blir ikke flere ansatte av den grunn.

Anne Frette Evje, fagarbeider med videreutdanning og pedagogisk leder Sylvi-Ann Haugen

STØTTEAPPARAT

Smertebehandling etter overgrep Seksualforbryteren ble dømt i tingretten, men frifunnet i lagmannsretten. Da hadde samfunnet gjort sitt. Den indre smerten offeret og offerets mor ble påført av stefarens svik mot en liten jente som ikke klarte å gjøre motstand, må de bære med seg resten av livet. De er merket av det samme som mange andre i tilsvarende situasjoner. Ofrene sliter med skam og skyldfølelse, utrygghet og manglende tillit til personer de møter.

Et halvoffentlig hjelpetilbud hjalp barnet litt, men tiltak stoppet opp. Mor har fått lite oppfølging av det offentlige hjelpeapparatet, og har derfor ingen instanser å rette sin frustrasjon og oppgitthet mot, noe som forsterker problemene.

Jeg arbeider selv i psykiatritjenesten, og har også hatt psykisk sykdom tett inn på livet. Dette har lært meg at psykiske plager kan ramme alle, og at dette kan utvikle seg over år.

Jeg har også fått innsikt i hvor viktig to ulike nettverk er i smertebehandlingen etter overgrep. I nettverket av fagfolk inngår ansatte på flere plan i helsetjenesten; psykiatrien, sykepleiere, helsesøstre, sosionomer, barneverns50 < Fagbladet 4/2013

BRUTALISERT ARBEIDSLIV

Behov for et faglig papirløssenter På LO-kongressen vil det bli fremmet forslag fra flere delegater om å opprette et «faglig papirløssenter».

Bakgrunn for dette: Flere ser behovet for et slikt senter begrunnet i at det fins et undergrunnsmarked midt i blant oss hvor mennesker utnyttes på det groveste. I tillegg til ødelagte menneskeliv, undergraver denne formen for kriminalitet vår arbeidslivsmodell, tariffavtaler og samfunnsstruktur. Mennesker utnyttes både som< slaver i et arbeids og sexmarked, og bakmennene er i all hovedsak multikriminelle. Dette handler om at sårbare mennesker har blitt en handelsvare uten noen human egenverdi, men en salgsvare som kan utnyttes av kyniske organiserte kriminelle nettverk. Handel med mennesker (trafficing) relatert til arbeidslivet er på verdensbasis sterkt økende og en av våre største utfordringer.

Hvorfor: LO som organisasjon er bygd opp på en grunnmur tuftet på solidaritet og bekjempelse av urettferdighet og

pedagoger og undervisningspersonale. Psykiske plager kan ramme alle, og kan utvikle seg over år. Hele dette profesjonelle nettverket kan kanskje bli flinkere til å prøve å forstå hvor vanskelig ofrene har det. De må være ekstra mye medmenneske, og litt oftere spørre hvordan brukerne har det.

Fra psykiatrien er det kjent at den indre smerten hos alle ofre for seksuelle overgrep er der hele tiden, og kan ikke behandles med medisiner. Den

BEHOV FOR HJELP: Papirløse asylsøkere utnyttes av kyniske arbeidsgivere, blant annet til bilvask.

utnyttelse av mennesker. I mer enn 125 år har vi kjempet for å forandre samfunnet til det bedre for enkeltindividene gjennom kollektive løsninger som ivaretar deres grunnleggende frihet og rett til et verdig liv. Gjennom denne kampen har vi skapt et samfunn hvor velstand og frihet tas som en selvfølge. I dag er Norge på mange måter en øy i en verden hvor samfunnsstrukturene kollapser

psykiske helsen til mange blir stadig dårligere, og kan også utløse fysiske plager. I tillegg til oppfølging av fagfolk, må de ha et nettverk av familie, venner og bekjente. Dette nettverket, som ikke har ventetid og er døgnåpent, må alltid være der.

Venner og kjente som er profesjonelle helsearbeidere, må også være dette på fritida.

Alle kan være et medmenneske. Se etter tegn på at bekjente, arbeidskolleger eller familiemedlemmer over tid blir

rundt oss. Fjerning av opparbeidede grunnleggende og faglige arbeidslivsrettigheter i våre «nærområder», ufrihet og fattigdom brer seg i et skremmende tempo. Dette betyr og vil bety et enda større press på vårt samfunn og arbeidsliv.

Felleskap i praksis på tvers av forbundsgrensene: I Arbeidsmandsforbundet avd. 2 Oslo/Akershus hvor jeg har mitt daglige virke har vi for

mer trist og nedfor. Få dem i kontakt med det profesjonelle hjelpeapparatet så fort som mulig. Det aller viktigste dette nettverket kan gjøre, er å fortelle ofrene hva de må og skal gjøre. For ofre klarer ikke alltid å hjelpe seg selv. De vil ha ro til å bearbeide de vanskelige tankene, men trenger også litt positiv uro. Venner skal motivere til aktivitet som gir økt livsgnist og en bedre hverdag.

Den indre smerten til mor og

SI DET I FAGBLADET Dette er lesernes egne sider for korte innlegg om aktuelle temaer – maks 4000 tegn inkludert mellomrom. Vi forbeholder oss retten til å kutte i manuskriptene. Navn og adresse må oppgis, også når navnet ikke skal offentliggjøres i bladet.

Send debattinnlegg til debatt@fagforbundet.no eller i posten til Fagbladet, postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo.

alvor over tid begynt å merke hva denne utviklingen betyr i praksis innenfor enkelte bransjer. Vi har i denne sammenhengen mottatt flere forespørsler fra humanitære organisasjoner som er i førstelinjen hva gjelder kontakt med ofre for fysisk og psykisk utnyttelse og vold. Det er et behov og ønske om informasjon «der ute» knyttet til arbeidslivets grunnleggende prinsipper og lover.

Vi har stilt opp i flere sammenhenger, men er innforstått med at vi som et lite forbund ikke har mulighet eller kapasitet til å påta oss denne oppgaven på vegne av det fellesskapet vi er en del av (LO). Derfor må det være vårt ansvar (LO) å kunne gi grunnleggende informasjon og veiledning til dem som utnyttes på det groveste. Et slikt arbeid på tvers av forbundsgrensene vil også være vår styrke i forhold til hva vi står overfor («identifisering») og også gi oss viktig kompetanse om hva som foregår i en skyggeverden de færreste kjenner til. Ikke minst vil det

datter vises i datterens adferdsproblemer, mors depresjon og en storebrors oppgitthet over at han ikke klarer å få til en naturlig søskenkontakt. Lenge etter at overgrepene tok slutt, saken er behandlet i tingretten og i lagmannsretten, er mor fortsatt svært sint på politiet og rettsapparatet. Over politiavhør som ble gjennomført altfor lenge etter at saken ble anmeldt, for lave strafferammer og det å ikke bli trodd av juryen i lagmannsretten.

kunne hjelpe og bevisstgjøre de ofrene som søker rettferd og verdighet innenfor de rammer som finnes. I tillegg vil dette ha en preventiv virkning overfor de kriminelle aktørene som i dag nærmest opererer fritt i dette «markedet».

Politikk og referanser: Dette betyr selvfølgelig ikke at vi ønsker å legalisere arbeid uten arbeidstillatelse eller opphold uten oppholdstillatelse. Det er således ikke et politisk innspill, men forsøk på å skape en bedre balanse i en del av arbeidslivet hvor de mest kyniske og kriminelle arbeidsgiverne i dag nærmest får herje fritt. Det må bli mer risikabelt og mindre lønnsomt for denne typen arbeidsgivere å ansette ulovlig arbeidskraft.

Svensk LO vedtok i 2008 å opprette et slikt senter. Facklig center för paperslösa er en suksess i Sverige, og vi burde på mange vis kunne tilpasse deres modell til norske forhold. Behovet for et slikt senter er helt klart til stede i Norge.

Geir W. Gamborg-Nielsen

Mor bærer også på smerten over at den personen alle stolte på, var en sviker. Flere trodde på overgriperen som bedyret sin uskyld. De som visste bedre – barnevern, psykolog og barne- og ungdomspsykiatri – ble ikke tatt på alvor.

Nettverk rundt ofre for seksualforbrytelser er også viktig for å motvirke en farlig utvikling over tid. De psykiske plagene fører til forverret selvbilde og at livsgleden forvitrer.

Ofrene klarer ikke å holde på

venner og bekjente fordi de ikke har overskudd til å bruke dette nettverket. I stedet brukes det lille de har igjen av mental styrke til å komme seg gjennom dagen. De kan oppleves som litt «feige», ved at de viker unna å ta opp vanskelige ting.

Sakte utvikles sosial tilbaketrekning. Noen prøver å dempe sinnet eller fortvilelsen med «selvmedisinering». De tror alkohol eller piller tar bort smerten eller at problemene da vil forsvinne av seg selv.

Samtidig forsterkes følelsen av ensomhet, og at de må slite med problemene alene. Gode nettverk er virkningsfull «medisin» mot alt dette, og svært viktig i smertelindringen etter overgrep.

Helge Fagerlie Nilsen, Bergen

UTTALELSE

Mat for bedre helse Mat er en viktig del av livet.

Mat er både en kulturell, forebyggende og behandlende faktor i våre liv. Slik bør det også være for pasienter og brukere, enten de bor hjemme, er innlagt på sykehus, eller bor i bofellesskap og institusjoner.

Matlukt stimulerer appetitten, og ernæring er en sentral del av pleie og omsorg for pasienter.

Beboernes trivsel er et sentralt mål på kvalitet i institusjonaliserte hjem. Ut fra et helhetlig syn på helse bør matlaging og hyggelige måltider vektlegges som helbredende og forebyggende tiltak.

Et eksempel fra et asylmottak der det var uroligheter og kon-

flikter. Mange av asylsøkerne var fra samme område. Da mottaket ansatte en kokk fra det samme landet, som serverte god, tradisjonell kost fra dette stedet, ble forholdene på mottaket langt roligere. Virksomheten erklærte i et tv-oppslag om dette at «Mat er medisin!» En kokk med etnisk minoritetsbakgrunn smilte fornøyd på kjøkkenet.

Christin Berg på intensiven i Harstad uttalte til bladet Pingvinen i desember 2012 blant annet: «Nesten hele immunforsvaret vårt ligger i tarmen, og hvis ikke den får næring, så krymper den og man kan bli utsatt for infeksjoner.

Det er bedre med mat i tarmen enn i armen.»

Helsedirektoratet lanserte i juni 2012 Kosthåndboken – en veileder i ernæringsarbeid i helse- og omsorgstjenesten.

Fagforbundet var representert i dette arbeidet. Kosthåndboken skal være et praktisk hjelpemiddel for kartlegging av pasienten/brukerens ernæringssituasjon, gi anbefalinger om hensiktsmessig matvarevalg og ernæringsbehandling for ulike diagnosegrupper/problemstillinger, gi grunnlag for utvikling av ernæringsplan innen klinisk ernæring og bidra til økt ernæringskompetanse og fagutvikling blant kjøkken- og helsepersonell.

Seksjon helse og sosial i Fagforbundet Troms ser med optimisme på at ernæring, tilberedning av mat og matsituasjonen gis økt fokus i helsefremmende arbeid.

Uttalelse fra Seksjon helse og sosial i Fagforbundet Troms

Fagbladet 4/2013 < 51

Gjesteskribent

Jeg skulle egentlig reise med jobben til Berlin. Kofferten var pakket, og jeg var klar for tidlig avreise neste morgen. I stedet ble det champagnefeiring.

Fra hurrarop til kamp Ingeborg Gjærum Miljøverner, student og rådgiver i BursonMarsteller.

< Følg Fagbladets faste gjesteskribenter:

Hans Olav Lahlum Historiker og forfatter, SV-politiker, kommentator og debattant.

Hannah Wozene Kvam Artist, skribent og slam-poet. Medlem av gruppa Queendom.

Mohammed Omer Journalist og fotograf fra Gaza.

52 < Fagbladet 4/2013

Utover kvelden ble det klart at ryktene stemte: Regjeringen ville innkalle til pressekonferanse neste dag der avgjørelsen om fremtiden for Lofoten, Vesterålen og Senja skulle legges frem. Jeg sendte melding til sjefen. Jeg må komme etter til Amsterdam. I morgen er en dag jeg ikke kan gå glipp av. Det var 10. mars 2011.

«Hurra, hurra, hurra, regjeringen er bra!» ropte Natur og Ungdom dagen etter der de sto i bunader og med champagne(brus) i regjeringskvartalet. Det er et relativt lite brukt slagord der i gården, for å si det forsiktig. Jeg – og mange med meg – hadde jobbet for denne dagen siden 1. april 2006. Det var dagen etter at regjeringen hadde lagt frem forvaltningsplanen for Lofoten og Barentshavet, og altså første gang de rødgrønne sa nei til oljeboring utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Andre gang var 10. mars 2011. Nå står kampen på nytt.

En lørdag i februar brant det varder over hele landet. Over 80 steder varslet bålene om fare for våre verdifulle havområder og samtidig ei optimistisk fremtidstru.

Slik har også varder brent for Lofoten, Vesterålen og Senja tidligere. «De grønne seirene må forsvares igjen og igjen, de dumme sakene kommer stort sett av seg selv,» har visstnok Odd Einar Dørum sagt en gang. Når har man virkelig vunnet et miljøslag? Når vil vi kunne vite at vi endelig kan ta en

pust i bakken? Jeg har dessverre ikke svaret.

Oljelobbyen ser ikke ut til å ta noen pause, verken store funn andre steder på norsk sokkel eller nye varsku fra verdens klimaforskere ser ut til å gjøre inntrykk.

Fremdeles vil de ha kloa i torskens fødestue. Sjelden har vel uttrykket «mye vil ha mer» passet bedre. For oss som er opptatt av å ta vare på disse områdene for fremtiden, betyr det at vi må fortsette å stå på. Vi må være hakket mer utholdende enn oljelobbyen.

Lite har endret seg siden sist regjeringen tok stilling til oljespørsmålet. Områdene er fremdeles like verdifulle, klimaendringene minst

«Lofoten, Vesterålen og Senja bør bli det første varig petroleumsfrie området i Norge.» like alvorlige og klimagassutslippene fra Norges største forurenser, oljeindustrien, stadig like høye. Det politiske landskapet ser likevel ut til å være i endring, særlig etter at Arbeiderpartiets programkomité i sitt forslag til nytt partiprogram vil gå inn for ei konsekvensutredning for havområdet.

Det høres så tilforlatelig ut – ei

utredning av konsekvensene av eventuell oljevirksomhet, hvem kan vel være mot det?

Problemet er at dette er ingen nøytral rapport, poenget med en konsekvensutredning er å lete etter olje, og uten ei slik utredning på plass, er det ikke lov å sette i gang oljevirksomhet i et havområde. Ikke rart oljelobbyen ivrer for å få den på plass. Det har aldri vært noen slik konsekvensutredning på norsk sokkel som ikke har resultert i mer oljeboring.

Når Helga Pedersen og flertallet i programkomiteen velger å si de er for ei slik utredning i stedet for å kalle en spade for en spade og ganske enkelt fortelle velgerne at de vil slippe oljelobbyen til, er det kanskje fordi de ikke har folk med seg? Den siste tids spørreundersøkelser viser at flertallet i befolkningen – både i det aktuelle området og i landet for øvrig – er imot å åpne dette havområdet for oljeindustrien.

Dette spørsmålet er et veivalg for oss. Her står fossile mot fornybare ressurser, og vi må velge hvem som skal få forrang. Hvem som skal få retten til havet. «Sameksistens» synes å være oljelobbyens svar. Fisk og olje hand i hand. Ordet klinger ikke like godt blant fiskerne på kaia, som forteller hvordan det er nettopp områdene oljeindustrien vil bore i, de pleier sette brukene sine i.

På spørsmål om ikke det er slik at olje- og gassvirksomheten har

Foto: Berit Roald, Scanpix

pågått i 40 år i «god sameksistens» med fiskeriene og andre næringer, svarer Reidar Nilsen i Fiskarlaget følgene: «Bare tull. Hvis dette var et ekteskap, hadde vi tatt ut skilsmisse for lenge siden. Vi har slett ikke levd i fred og fordragelighet med oljenæringen.» Dessverre ser mange politikere ut til å tro at man kan vedta seg til sameksistens, selv om virkeligheten på havet er en helt annen.

Lofoten, Vesterålen og Senja bør bli det første varig petroleumsfrie området i Norge. Et område der det verken er tillatt å lete etter eller å pumpe opp olje. Ikke nå, ikke i fremtiden. Annen næringsvirksomhet skal naturligvis tillates, men eventuell olje og gass under hav-

bunnen skal få ligge i fred. Slik kunne vi vite sikkert at verdifull natur får være i fred også i fremtiden.

Ingen enkeltsak er viktigere i norsk miljødebatt akkurat nå. Det er heller ingen sak jeg finner mer inspirerende. Det er nesten som et eventyr hvordan miljøvernere, fiskere og lokalbefolkning «sto han av» mot en rik og mektig oljelobby.

Det forteller om en ukuelig tro på ei oljefri fremtid for disse havområdene, en vilje til å stå på og en enorm frivillig arbeidsinnsats.

Denne saken viser at det nytter!

De gangene jeg får lyst til å gi opp miljøarbeidet eller når folk forteller meg at de tror ikke det er mulig å

FRA GLEDE TIL KAMP: Natur og ungdom feiret utenfor Olje- og energidepartementet etter at regjeringen vedtok å ikke gå inn for konsekvensutredning om oljeboring utenfor Lofoten for drøyt to år siden. Nå er kampen i gang igjen.

vinne gjennom, da tenker jeg på disse dagene. Da vi vant over Norges mektigste næring og største forurenser.

Nå blåser det opp igjen. Nok en gang setter jeg på Dag Kajanders gamle protestsang og synger med på refrenget: «Kom jente, gut, gammel og ung å ta sammen! Fræmtia den e vårres og ongan ska ha mat. Ikkje stå der med hua i hainna og tru at fesken kan bærge sæ sjøl mot olje og kaksa som vil ha meir å profittere på.»

Verken torsk, korallrev, sjøfugl eller klimaet redder seg sjøl. Vi må gjøre jobben igjen og igjen.

Fagbladet 4/2013 < 53

Oss

25-årsjubilantene Randi H. Lunde (t.v.) og Tove Storsveen fikk utmerkelsene av fagforeningsleder Hilde Anita Nyland.

Foran f.v.: leder Morten Pettersbakken i Fagforbundet Vestre Toten, 25-årsjubilantene Randi Andersen, Margit Fremstad, Ragnar Bradal, Liv Gamme, Aase Hanserud, Berit Kristiansen, Britt Lerudjordet, Oddbjørg Lishagen og Åse Kleven Eriksen. Til høyre Svend Morten Voldsrud, leder i Fagforbundet Oppland.

Bak f.v. 25-årsjubilantene Tone Lise Nilsen, Unni Røisehagen, Inger Astrid Strande, Ingrid Narten Svendsen, Kari Synstelien, Reidun Sørlien og Ruth Østerud.

Merkedryss på Toten 40-årsjubilantene Kari Wilhelmsson og Hanne Marie Bjørgan fikk utmerkelsene av fagforeningsleder Hilde Anita Nyland.

Jubilanter på Løten Fagforbundet Løten avd. 202 avholdt årsmøte i slutten av januar. Der ble det delt ut nål til medlemmer som har 25 års medlemskap i forbundet og for 40 års medlemskap i LO. Tekst: Helene H. Skeibrok

Fagforbundet Vestre Toten avholdt årsmøte i slutten av januar med 40 medlemmer til stede. Vi hadde besøk fra leder i Fagforbundet Oppland, Svend Morten Voldsrud, og vi delte også ut merker, diplom og blomster til de med 25 års medlemskap i Fagforbundet og de med 40 års medlemskap i LO. Tekst: Morten Pettersbakken

F.v. leder Morten Pettersbakken i Fagforbundet Vestre Toten, 40-årsjubilantene Jenny Bergstuen, Ivar Limoseth, Arne Jacobsen, Sylvia Stensby og Karin Helene Fruseth. T.h. Svend Morten Voldsrud, leder i Fagforbundet Oppland.

Sykehusjubilanter Fagforbundet Molde Sjukehus avd. 270 avholdt årsmøte i slutten av januar. Her møtte fire av 24 medlemmer som fikk forbundets 25-årsnål og ett av ni medlemmer som fikk LOs 40-årsnål.

Fra venstre 25-årsjubilantene Edel Farnes, Ingerid Furseth, leder Jan Arve Antonsen, 25-årsjubilantene Anne Rødven og Rune Halftan Skiri, og 40-årsjubilant Kåre Magnar Eide.

Tekst: Jan Arve Antonsen

Gjorde stas på medlemmer Fagforbundet Nord-Aurdal delte ut 25-årsmerket til trofaste medlemmer på årsmøtet. Vi hadde besøk av fylkesleder i Fagforbundet Oppland, Svend Morten Voldsrud.

Møtet ble det avsluttet med middag hvor tjue av Tekst: Jonny Rye medlemmene deltok.

25-årsjubilantene Ragnar Diseth (t.v.) Kirsten Bøe, Anbjørg Hellern, Kitt Sagsveen og Sonja Bråten saman med leder Svend Morten Voldsrud i Fagforbundet Oppland.

54 < Fagbladet 4/2013

Kontakt Oss! tips@fagforbundet.no

Heider til jubilantar I februar var omtrent 60 fagforeiningsfolk – dei fleste veteranar – benka til ein festleg kveld. Det var tid for utdeling av utmerkingar for mangårig medlemskap i Fagforbundet Trondheim.

Leiar for Fagforbundet SørTrøndelag, Arne Jan Skjerding-

stad, heldt talen for jubilantane.

Det var så helsing frå leiaren i fagforeininga, Kristin Sæther, og Ulf Ulseth talte frå dei som blei heidra. Han muntra forsamlinga grundig opp.

33 av 130 medlemer med 25 år i forbundet var til stades: Kristin Dalehamn, Wenche Dinesen, Trude Finnanger, Gunn Elin Gjevik, Lisbeth Gladsø, Brita Grønning, Anne Kristin Gustavsen, Kari Helene Hammer, Mari Rigmor Hansen, Nina Brødreskift Holan,

Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo

Inga Holmen, Tove E. Håbjørg, Grete Johanne Johansen, Bjørg Elin Greger Heggdal, Elisabeth Juliebø, Hjørdis Lian Kristiansen, Turid Krogh, Gunn E. Langbach, An-Magritt Lier, Laila Lier, Solfrid Meland, Judith Nordvik, Edel Rye, Oline Selbæk, Kari Marianne Storli, Sonja Strand, May Irene Strøm-Olsen, Sigrun Sæther, Gunn K. Levik Sørgård, May Randi Tøndevold, Trine Ulseth, Nelly Marie Ulvang og Randi Wedø.

20 av dei 70 jubilantane med 40 år i LO fekk utmerking: Paul Aasen, Randi Helene Aronsen, Anne Lise Aune, Klara Bjørkli, Eli Vigdis M., Sigrun Fremo, Mari Gamst, Levi Hansen, Hans Hermansen, Randi Hoås, Bjørn Andreas Isachsen, Eva Hugdahl Jensen, Reidun Johnsen, Baard Kjærstad Kvalvær, Helen Moe Kvam, Synnøve Marie Meland, Aud Pedersen, Edel Skaret og Ulf Ulseth.

Tekst: Kjell Håve

Gull og heder på Nordre Land Fagforbundet Nordre Land avd. 132 har delt ut merker, nåler og diplomer til jubilantene sine. På bildet er det foreviget medlemmer som har vært medlem i forbundet i 25 år og medlemmer som har hatt minst 20 års sammenhengende tillitsverv i forbundet.

Foran f.v. Gro Sundby (20 og 25 år), Marie Rustaden (25), Anne Lise Olsen (20) Magne O. Berget (20), Aase Marie Brattsveen (20) og Tor Erik Haldsrud (20).

Midten f.v.: 25-årsjubilantene Eva Tørristuen Lien, Øydis Svea og Bente Voldheim.

Bak f.v.: 25-årsjubilantene Else Voldheim, Audun Sirirud, Reidun Ullsaker Haugen, Marit Ekerhaugen, Egil Baklien, Kari Røste, Kari Sofie Bakke, Elin Voldhaug og Anne Marie Ø Jørandli. Ytterst Turid Granum fra Fagforbundet Oppland.

De som fikk nål for 40 års medlemskap i LO var Hallvard Foss, Elise Stand, Reidar Kjendseth, Palma Lien, Anne Margit Røhne og Bjørg J Ringvold.

Tekst: Anne Lise Olsen

Fagbladet 4/2013 < 55

Kryssord Hermod Skjønn © 395 12-2012 Styre

Navn Kave

Rett

Krigsbytte

Gjøre klar

Avdele

Undersøke

Moderne

Kronglet

Gutte navn

Hånd

Byge Bark

Idet

Nynors k

Vasse

pron.

Retnin g

Krabbe Fartøy

Permanent

Vinner Pike navn

Pynt

Avart Midje

Omtale Jordart

Tall

Avløse

Navigere

Lekke Pike navn

Drikk

Polit. parti

Tall

Mester - Bråk

skap

Gutte navn

Note

Trofast

Lære

Hovmodig Artikkel

Sorg

Masse Glød

Sentrum

Gutte navn

Hån

Rime

Lever Gnom

Plass

Uhemmet

Indianer Matemne

Tekke

Utslått

Hele

Tallor

Padler ment

Pike navn

Ikke

Gå

Instru-

Besk Flire

Kjas

Ternin g

Oppdage

Desser t

ABC

Stige

ADRESSE POSTNR./STED NÅR MOTTOK DU BLADET? 56 < Fagbladet 4/2013

Båt

Uvane

VINNERE av kryssord nr. 1

OBS! Legg ikke annet enn kryssordet i konvolutten.

NAVN

Vanadium

Livlig

Vert

Løsningen på kryssord nr. 4 må være hos oss innen 16. mai!

Merk konvolutten med «kryssord nr. 4» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

d

R E L I M K I N E P R E

G U I T V E S L T O E N E G G E

F U L E R E N R K E O O P N I B E E R N E

D A T A M E S E L Ø R A T T E I T R E N R V E N E N E D K K R A Ø E G G S S I D P P R R I S I F A L V K L I E I K R

K A R O L I N E E O K N E

S K I N E N I F D I N A A K N G S U I S N R S T S S U T T E D N S N I L E P O R A B E L L U N E T E N E E L E T

N E S E S T Y V E R O R D R E

Vi har trukket tre vinnere som hver får 10 flaxlodd: Arne Ottesen 1475 Finstadjordet Hege Lyng 2014 Blystadlia Kari Ringlund 2848 Skreia

Tilbakeblikk Tekst: ARNSTEIN HØLMEBAKK

ANSVARLIG REDAKTØR Kirsti Knudsen kirsti.knudsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 49

REDAKSJONSSJEF Åslaug Rygg aaslaug.rygg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 72

JOURNALISTER Titti Brun titti.brun@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 29 Per Flakstad per.flakstad@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 28 Sidsel Hjelme sidsel.hjelme@fagforbundet.no 23 06 44 48 Nina Monsen nina.monsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 33 Ingeborg Vigerust Rangul Permisjon Karin E. Svendsen karin.svendsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 32 Ola Tømmerås ola.tommeras@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 6-70 Vegard Velle vegard.velle@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 6-73 TYPOGRAFER Vidar Eriksen vidar.eriksen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 69 Knut Erik Hermansen knut.hermansen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 70

ANNONSER Lillian Lindberg lillian.lindberg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 46 Annonsemateriell sendes til annonser@fagforbundet.no Faks 23 06 44 07

Ø M E RK E ILJ

T

M

241

393

Trykksak

REPRO/TRYKK Aktietrykkeriet AS

Håkon den gode Den 6. mars i år ville Håkon Endresen fylt 100 år. Han rakk faktisk å oppleve stiftelsen av Fagforbundet før han døde vel 96 år gammel.

H

åkon Endresen var en av våre store veteraner, som i sin tid var med på å samle kommunenorge til ett rike. Han vokste opp i Stavanger, og som yngst av ni søsken var det uaktuelt med videre skolegang etter grunnskolen. Lik de fleste på hans alder, bar det rett fra skolebenken og ut i arbeidslivet som 14-åring, da hermetikkindustrien hadde sin storhetstid i byen.

Han fikk tidlig bryne seg som tillitsvalgt i denne typiske sesongindustrien, som var sårbar for vekslende råvaretilgang. Som hovedkasserer i Rogalands største fagforening under en av de lengste og hardeste arbeidskonfliktene i 1930-åra, var hans første krevende oppgave å utbetale streikebidrag til tusenvis av arbeidskamerater gjennom den sju uker lange streiken.

det for eksempel hele sju forskjellige kommuner.

Vervet høyreordfører Vervearbeid kunne være et slit under lange reiser på kronglete veier for et halvt århundre siden. I samtaler vi hadde, fortalte Håkon også om kostelige situasjoner som kunne oppstå i grisgrendte strøk, der medlemskap i LO var ensbetydende med at man var sosialist eller det som verre var.

En gang satte han seg fore å verve en ordfører, som attpå til var høyremann og NYBROTTSMANN: Håkon Sverre Endresen (1913–2009) var i en menneskealder faglikningssjef i en liten komorganisasjonens mest kjente og respekmune i Vest-Agder. Håkon terte tillitsmann på Sør-Vestlandet. visste at heller ikke likningssjefer kunne leve av gudsord eller det som et lite småbruk i DNA og i en årrekke også i kastet av seg. bystyre og formannskap.

Da han kom til gårds, fikk han Da han ble forbundskonhøre at ordføreren var gått over torleder, frasa han seg sine pofjellet med ei ku som skulle belitiske oppgaver for å vie all sin dekkes. Han stilte seg opp og tid til arbeidet for de kommuneventet ved steingarden der han ansattes interesser, inntil han ble En nybrottsmann visste at ordføreren måtte paspensjonert i 1978. Det trengtes Senere utdannet Håkon seg som sere på tilbakeveien med den virkelig, for til langt inn i etterbrannmann, og ble en høyt remer eller mindre lykkelige kua. krigstida var mesteparten av spektert tillitsvalgt for byens Håkon var ikke sein om å overVest-Agder og store deler av kommuneansatte. Helt fra ungtale ham, og han måtte tviholde Rogaland ren brakkmark når det dommen utviklet han et på den yre kua mens ordføreren gjaldt fagorganisering. Der var samfunnsengasjement som med kuryggen som underlag fylte Håkon en nybrottsmann, ikke spente over et uvanlig bredt felt. ut innmeldingskortet. minst når det gjaldt å få oppDa han på Kommuneforbundets – Jeg gir blaffen i hva de sier i rettet tariffavtaler i de dårlig landsmøte i 1958 ble valgt som partiet, utbrøt høyremannen i organiserte småkommunene det første leder av NKFs regionkondet samme han var innlemmet i var så mange av før den store tor på Sør-Vestlandet, hadde han den utskjelte Landsorganisakommunesammenslåingen på samtidig 18 forskjellige tillitsverv sjonen.

1960-tallet. Bare på Karmøy var i fagbevegelsen, i kooperasjonen, Fagbladet 4/2013 < 57

ANNONSE

Informasjon fra LOfavør Du er forsikret Hvert femte medlem i et LO-forbund vet ikke at de har landets beste innboforsikring inkludert i medlemskapet. Det er den overraskende konklusjonen i en undersøkelse gjort av Opinion Perduco på vegne av LOfavør.

Undersøkelsen ble gjennomført i mars i år og inkluderte et bredt utvalg av befolkningen. Målet var å kartlegge folks forhold til innboforsikring. Åtte av ti nordmenn svarte at de hadde innboforsikring. Det samme gjaldt de som var medlemmer i et LO-forbund.

Tryggere enn du tror LOfavør Kollektiv hjem har vilkår som får direktørene i landets store forsikringsselskaper til å sove dårlig om natten. Det er nemlig umulig for dem å tilby et like godt produkt.

De må nok fortsette å sove dårlig. Vår innboforsikring har ingen øvre forsikringssum. Det får vi til fordi vi driver ordningen selv og fordi målet ikke er størst mulig overskudd men best mulig dekning for medlemmene. Og antallet medlemmer fortsetter å øke.

I denne utgaven av Informasjon fra LOfavør offentliggjør vi for første gang resultatene fra en landsomfattende undersøkelse om folks forhold til innboforsikring.

Resultatene viser at åtte av ti har innboforsikring, men at svært få har oversikt over eiendelene sine. Jeg ønsker derfor at flest mulig av våre medlemmer skaffer seg en slik oversikt.

Skulle uhellet være ute er det godt å kunne få erstattet det tapte. I artikkelen ved siden av får du råd og tips til hvordan du kan skaffe deg oversikt på en enkel og trygg måte

Med beste hilsen

Gerd Kristiansen

Ring MedlemsTelefonen 815 32 600 - tast 3 så 2

Faktum er at våre medlemmer har innboforsikring i medlemskapet.

Ordningen dekker samtlige medlemmer, med unntak av medlemmer av Norsk Jernbaneforbund, Norsk Lokomotivmannsforbund og de svært få som har reservert seg. LOfavør Kollektiv hjem er dessuten den eneste innboforsikringen i Norge uten øvre forsikringssum.

Heldigvis oppdager de fleste av medlemmene hvor godt forsikret de er hvis behovet melder seg. Vår samarbeidspartner SpareBank 1 Forsikring følger godt med, og tar gjerne direkte kontakt hvis de oppdager at en av våre medlemmer har behov for hjelp.

En annen interessant konklusjon fra undersøkelsen er at de som leier bolig er dårligere forsikret enn de som eier. Hele en av fire leietagere oppgir at innboet deres er uforsikret. De kan miste alt om uhellet skulle være ute.

Dette viser hvor viktig LO-medlemskapet er for våre yngre medlemmer, en aldersgruppe som ofte ikke har økonomiske krefter til å kjøpe eget bosted.

Når kun tre av fire nordmenn som leier bolig er forsikret er det trygt å vite at fire av fire medlemmer i et LO-forbund som leier bolig får erstattet eiendelene sine om de skulle gå tapt.

Men det er ikke nok å være forsikret. For å få et fullgodt oppgjør må du også huske hva du eier. Her er et tips som vil gjøre deg tryggere: Ta bilder av eiendelene dine og lagre bildene på et trygt sted utenfor huset. LOfavør har en enkel og trygg løsning for dette. Se lofavor.no

Enklere å kjøpe LOfavør Barne- og ungdomsforsikring Barne- og ungdomsforsikringen som tilbys av vår samarbeidspartner SpareBank 1, ble kåret til Norges beste av Nemi i januar 2012. Som medlem av et LO-forbund får du i tillegg ekstra fordeler på denne forsikringen. Nå kan du enkelt kjøpe barne- og ungdomsforsikringen på nett

LOfavør Postboks 778 Sentrum,0106 Oslo

lofavor.no

ANNONSE

Slik håndterte May Lis og familien branndramaet May Lis Haga og hennes familie ble utsatt for brann. Det tok sju måneder før de kunne flytte tilbake til huset sitt i Rogaland. May Lis’ mann har LOfavør Kollektiv hjem gjennom sitt medlemskap i Industri Energi.

–Jeg visste at vi hadde en god forsikring, blant annet fordi jeg selv har jobbet innen finans. Men jeg visste faktisk ikke hvor mye forsikringen dekket før etter brannen, forteller May Lis. Hadde du laget liste over eiendelene deres? –Nei, vi hadde ikke gjort det i forkant av brannen.

Heldigvis lå det mange bilder fra innsiden av huset på Facebook. I tillegg var ikke alt innbo skadet, så vi kunne gjennomgå eiendelene i ettertid, sier hun.

May Lis Haga vil gjerne gi ros til takstkvinnen fra SpareBank 1 Forsikring.

–Hun tok så hensyn til meg, og forsto hva vi hadde vært igjennom.

Det tok mange dager på å registrere innboet, men når hun så at jeg var sliten så tok vi en pause, forklarer May Lis

Nyhet! Mobilt bredbånd Siden sist har vi ønsket velkommen et nytt medlem i LOfavør-familien.

Nå kan alle medlemmer få mobilt bredbånd fra ice.net med unik dekning til en gunstig pris. ice.net dekker 91 prosent av norske husstander, 80 % av alle hytter og 75 prosent av Norges areal. Dessuten fungerer nettet 12 mil utenfor kysten. ice.net var derfor et naturlig valg for en organisasjon som oss med medlemmer både til lands og til vanns.

Løsningen gir oss internettilgang der vi trenger det, hjemme, på hytta, i båten, i bilen eller du kan ta nettet med i ryggsekken på tur

Få råd av en ekspert Våre fageksperter svarer på spørsmål om forsikring, økonomi, pensjon og jus.

Har du et spørsmål vil vi gjerne høre fra deg.

Send ditt spørsmål til ekspertene@lofavor.no så skal vi hjelpe deg så godt vi kan.

@

post@lofavor.no

Fred Nilsen – skadeforebygger SpareBank 1 Forsikring.

Har jobbet med forsikring og skadeforebygging i over 30 år.

Kristin Myrmo – pensjonsøkonom i SpareBank 1. Kristin er en av Norges fremste eksperter på pensjon.

facebook.com/lofavor.no

Magne Gundersen – forbrukerøkonom i SpareBank 1. Magne har vært forbrukerøkonom i SpareBank 1 Gruppen siden 2007. Han er i tillegg foredragsholder og programleder i TV3s Luksusfellen.

Silje Nesteng Andresen, vår advokatekspert og en av de mest erfarne og allsidige advokatene i HELP Forsikring.

Organisasjon

Postadresse: Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo Besøksadresse: Keysers gt. 15 Tlf. 23 06 40 00 Faks 23 06 40 01 Internett: www.fagforbundet.no E-post: post@fagforbundet.no Medlemsregisteret: Direkte tlf. 23 06 42 00

Arbeidsutvalget Leder: Jan Davidsen.

Nestleder: Mette Nord Nestleder: Geir Mosti Hovedkasserer: Elin Veimo Jan Helge Gulbrandsen Odd Haldgeir Larsen.

Kjellfrid T. Blakstad, leder SHS Stein Guldbrandsen, leder SST Gerd Eva Volden, leder SKA Mette Henriksen Aas, leder SKKO

Kompetansesentrene Østlandet: (Akershus, Buskerud, Østfold, Hedmark og Oppland) Postboks 9118, Grønland, 0133 Oslo Besøksadr. Storgata 33 B Tlf. 23 06 40 00. Faks 23 06 47 61 Oslo: Postboks 8714 Youngstorget 0028 Oslo Besøksadresse: Apotekergt 8, 0180 Oslo Tlf. 23 06 46 60. Faks 23 06 46 93

Informasjonssjef Tone Zander, tlf. 23 06 44 21

Skien: (Vestfold, Telemark og Aust-Agder) Leirvollen 21 A, 3736 Skien Tlf. 35 59 94 50. Faks 35 59 94 69

Servicetorget Tlf. 23 06 40 00 E-post: servicetorget@fagforbundet.no

Stavanger: (Rogaland og Vest-Agder) Jens Zetlitzgt. 21, 4008 Stavanger Tlf. 51 84 00 00. Faks 51 84 00 01

Bergen: (Hordaland og Sogn og Fjordane) Postboks 54, Nygårdstangen, 5838 Bergen Besøksadresse: Bjørns gate 1 (Aasegården) – inngang fra buen Tlf. 55 59 48 60. Faks 55 59 48 71 Trondheim: (Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag) Dronningens gt. 10, 7011 Trondheim Tlf. 73 87 41 20. Faks 73 87 41 21 Tromsø: (Nordland, Troms og Finnmark) Postboks 6222, 9292 Tromsø Tlf. 77 66 23 00. Faks 77 65 84 23

Fylkeskontorene Fagforbundet Østfold Postboks 107, 1713 Grålum Besøksadr. Tune senter, Rådmann Siras vei 1 Tlf. 69 97 21 70 E-post: Fylke_Ostfold@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/ostfold Fagforbundet Akershus Postadr: Storgata 33 C,0184 Oslo Tlf. 23 06 44 80 Faks 23 06 44 85 E-post: Fylke_Akershus@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/akershus Fagforbundet Oslo Postboks 8714 Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadr. Apotekergata 8 Tlf. 23 06 46 60 • Faks 23 06 46 61 E-post: Fylke_Oslo@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/oslo/ Fagforbundet Hedmark Grønnegata 11, 2317 Hamar Tlf. 62 54 20 00 E-post: Fylke_Hedmark@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/hedmark Fagforbundet Oppland Postboks 612, 2809 Gjøvik Tlf. 61 18 79 61 • Faks 61 18 79 21 E-post: Fylke_Oppland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/oppland

60 < Fagbladet 4/2013

Fagforbundet Buskerud Øvre Storgate 9, 3018 Drammen Tlf. 32 89 80 90 E-post: Fylke_Buskerud@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/buskerud/ Fagforbundet Vestfold Farmandsvn.3, 3111 Tønsberg Tlf. 33 37 95 70 • Faks 33 37 95 71 E-post: Fylke_Vestfold@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/vestfold Fagforbundet Telemark Leirvollen 21 A, 3736 Skien Tlf. 35 59 94 50 E-post: Fylke_Telemark@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/telemark Fagforbundet Aust-Agder Postboks 1523 Stoa, 4856 Arendal Besøksadr. Åsbievn. 2 Tlf. 37 07 33 80/37 02 58 60 E-post: Fylke_Aust-Agder@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/austagder Fagforbundet Vest-Agder Postboks 457, 4664 Kristiansand Besøksadr. Markensgt. 13–15 Tlf. 38 17 25 90 • Faks 38 02 61 32 E-post: Fylke_Vest-Agder@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/vestagder Fagforbundet Rogaland Jens Zetlitzgate 21, 4008 Stavanger Tlf. 51 84 00 00 • Faks 51 84 00 01 E-post: Fylke_Rogaland@fagforbundet.no www.fagforbundet-rogaland.no

Fagforbundet Hordaland Postboks 10, Nygårdstangen, 5838 Bergen Besøksadresse: Bjørns gate 1 (Aasegården) Tlf. 55 59 48 30 • Faks 55 59 48 59 E-post: Fylke_Hordaland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/hordaland Fagforbundet Sogn og Fjordane Postboks 574, 6801 Førde Tlf. 57 72 18 30 • Faks 57 72 18 31 E-post: Fylke_Sogn-og-Fjordane@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/sognogfjordane/ Fagforbundet Møre og Romsdal Storgt. 9, 6413 Molde Tlf. 71 19 17 30 • Faks 71 19 17 31 E-post: postmottak.mr@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/moreogromsdal/ Fagforbundet Sør-Trøndelag Dronningens gt. 10, 7011 Trondheim Tlf. 73 87 41 20 • Faks 73 87 41 21 E-post: Fylke_Sor-Trondelag@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/sortrondelag/ Fagforbundet Nord-Trøndelag Strandveien 20, 7713 Steinkjer Tlf. 74 13 41 00 • Faks: 74 13 41 10 E-post: Fylke_Nord-Trondelag@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/nordtrondelag

Fagforbundet Nordland Nyholmsgt. 15, 8005 Bodø Tlf. 75 54 96 50 E-post: Fylke_Nordland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/nordland Fagforbundet Troms Postboks 6222, 9292 Tromsø Besøksadr. Storgata 142/148 Tlf. 77 66 23 00/302/306/307 E-post: Fylke_Troms@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/troms Fagforbundet Finnmark Skoleveien 9, 9510 Alta Tlf. 78 45 00 90 Kirkenes tlf. 78 99 49 90 E-post: Fylke_Finnmark@fagforbundet.no www.fagforbundet-finnmark.on.to/

ANNONSEFRISTER

Blad

Ann.frist

Utgivelse

NR. 5

29. APRIL

24. MAI

NR. 6/7

4. JUNI

21. JUNI

NR. 8

6. AUG.

23. AUG.

NR. 9

3. SEPT.

20. SEPT.

12.–20. september 2013

Tur til St. Petersburg Fagforbundet i Sør- og Nord-Trøndelag har en aksjon rettet mot aidsbarn i Russland. Hvert år reiser vi til St. Petersburg og besøker sykehuset der disse barna bor.

Medlemmer og andre interesserte inviteres med på tur.

Pris pr. person i dobbeltrom/lugar kr 7.400,- (forbehold om justeringer).

Prisen inkluderer buss tur/retur, overnatting i Østersund m/frokost, ferje t/r m/kveldbuffé og frokost, 4 overnattinger i St. Petersburg m/frokost, overnatting i Helsinki m/frokost, visumkostnader og en solidaritetsavgift på 500 kroner til aksjonen.

Det blir utarbeidet et kulturprogram for oppholdet i St. Petersburg, bl.a. et besøk i Vinterpalasset dersom det er mange nye deltakere.

FOLK FORANDRER VERDEN – MEN IKKE ALENE Solidaritet er mer enn taler.

Støtt Norsk Folkehjelps internasjonale arbeid!

GIVERKONTO 9001 08 SEND SMS «1.mai 76000 » TIL 2160 (50 KR .)

FOLK FORANDRER VERD

EN!

STØTT 1. MAIAKSJONEN!

Påmelingsfrist 12. juni. Påmeldingsskjema og flere opplysninger fås hos Geir Arne Bergli på e-postadresse gebergli@start.no eller mob. 909 65 630.

Fagforbundets utdanningsstipend Fagforbundets utdanningsstipend har som formål å støtte opplæringstiltak og kompetanseutvikling for yrkesaktive medlemmer.

Det gis ikke støtte til utgifter som medlemmet får dekket av andre, f.eks arbeidsgiver eller NAV. Stipendordningen gjelder ikke lærlinger, elev- og studentmedlemmer. Likevel kan tidligere yrkesaktive medlemmer som går inn i en studiesituasjon og derved får redusert sin kontingent, søke stipend en gang pr. kalenderår.

Det kan søkes om støtte til: • Utdanninger ved universiteter og høgskoler • Utdanninger i videregående skole og grunnskole (ny sjanse) • Etter- og videreutdanninger på ulike utdanningsnivåer • Praksiskandidatopplæring • Yrkesfaglige kurs • Lese- og skrivekurs med data Kategori 1: Alle typer grunn-, etter- og videreutdanninger på hel- eller deltid som er formelt kompetansegivende (eks. gir studiepoeng) eller har en varighet på 80 timer eller mer.

Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter. Det utbetales inntil kr. 12.000,- pr. kalenderår.

Kategori 2: Kortvarige yrkesfaglige kurs med en varighet på mindre enn 80 timer. Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter. Det utbetales inntil kr. 3.000,- pr. kalenderår.

Lese- og sk rivekurs Lese- og skrivekurs dekkes med inntil kr. 10.000,- inkludert datatekniske hjelpemidler pr. kalenderår.

Det kan søkes støtte til: • Kursutgifter • Eksamensutgifter • Påkrevd materiell/utstyr (Kjøp av datatekniske hjelpemidler: 25% dekkes inntil kr. 2500,-) • Merutgifter til opphold utenfor hjemmet (kun overnatting) Følgende dekkes ikke: • Tapt arbeidsfortjeneste • Reiseutgifter • Diett/mat Det er krav om orginaldokumentasjon på alle utgifter i tillegg til dokumentasjon på hva arbeidsgiver eller NAV dekker. Dersom disse ikke dekker noe, skal dette også bekreftes.

Med dokumentasjon regnes giro med kvitteringstrykk/oblat, utskrift fra bankkonto, detaljbilde fra nettbanken, samt kvitteringer fra bokhandel el. Det kan kun søkes om utdanningsstipend til en utdanning en gang pr. kalenderår. Søknaden må fremmes før utdanningen er avsluttet. Det behandles ikke søknader hvor egne utgifter er mindre enn kr. 1500,-.

Søknadsskjema og søkerveiledning finnes på www.fagforbundet.no eller ved henvendelse til Fagforbundet.

Fagbladet 4/2013 < 61

Etter jobb Tekst: TITTI BRUN Foto: WERNER JUVIK

Beskjeden fart, lite tenning og startproblemer til tross – Steinar Hovland er full av energi på toppen av sin 125 kubikk Tempo Swing fra 1959.

Temporidder Steinar Hovland Alder: 59 år Sivilstand: Samboer Jobb: Rådgiver i kulturetaten i Elverum kommune.

Hobby: Tempo motorsykkel 1959-modell.

62 < Fagbladet 4/2013

Varsomt tørker han over sår og arr som røper et 54-årig levd liv. Hun skinner ikke like sterkt som i 1959, men livserfaringen gjør henne bare mer spennende. Hun har denne mystiske tiltrekningen som utkonkurrerer yngre utgaver. Folk på gata stopper opp og stirrer. Er hun i nød, stimler landeveiens riddere til for å hjelpe.

– Det går ikke mange minuttene i veikanten, før en entusiast stopper. Du er en del av et miljø der ingen spør om du er direktør eller ufør. Praten går lett over alle skiller. Det er en god samhørighet som er sunn for samfunnet, mener Steinar, mens han stolt snur ryggen til for å vise fram den

spesiallagde vesten i gyllenlær. Den som må av i døra på puber som nekter folk med mc-vester. Én for alle, alle for én.

Steinar Hovland har vært medlem i Fagforbundet siden 1980-tallet, og har vært tillitsvalgt i flere perioder. Nå sitter han som representant for Seksjon kirke, kultur og oppvekst i Fagforbundets landsstyre.

Likevel er det bare medlemsnummeret i Tempoklubben som sitter.

– Nummer 125, sier han og legger ut om Tempoens historie fra Jonas Øgland startet produksjonen på 1930-tallet. Han er ikke rådgiver i kulturetaten for ingenting.

Arbeidshesten beskrives med stor kulturhistorisk innlevelse: Et nyttekjøretøy som slet seg trofast rundt på grusveier nedlastet med varer. Dette er transporthistorie fra før bilens tid.

Nå stiller Tempoene på markeder og gamlehjem, på konkurranser som å kjøre på planke, stoppe på en strek og quiz om årsmodeller, mens det utveksles nyttige tips om tenningsanlegg og smøring av vaselin på clutchvaieren til nyfrelste. Det lukter totakter.

– Det går med noen liter kaffe, og blårøyken fra den oljeblandede bensinen ligger tjukk, ler Steinar. Før han og Tempoen tar fatt på tilbaketuren. Med hjelp av hjemlengsel, god fukt i lufta og nedoverbakke, raser de av gårde i 60 kilometer i timen.

Mens de blir fulgt av beundrende blikk.

B-Postabonnement

Foto: Erik M. Sundt

Returadresse: Fagforbundet Postboks 7003 St. Olavs plass 0130 Oslo

Fagforbundet har over 330.000 medlemmer.

De representerer mer enn 100 yrker, som alle trengs for å holde hjulene i gang i store og små virksomheter over hele landet.

BARNA ER FRAMTIDA – Framtidas samfunn er multikulturelt, og jeg vil vise barna veien inn i dette samfunnet, sier barnehageassistent Jamil Khalayli (57) i Hønefoss barnehage, der det er barn fra over 30 nasjoner. Han er en av 34.536 barnehageansatte som er organisert i Fagforbundet.