Fagbladet 2013 02 - KON

< SEKSJON KONTOR OG ADMINISTRASJON Forsideillustrasjon: Vidar Eriksen

www.fagbladet.no

Nr. 2 - 2013 < For medlemmer i Fagforbundet

LIKESTILLING – LANGT IFRA!

29

8 14 17 20 26

De ansatte på hjelpemiddelsentralen ved Nav Troms jobber målrettet med å forebygge feilstillinger hos personer som har nedsatt egenbevegelse.

27–38 KONTOR OG ADMINISTRASJON 40 FOTOREPORTASJEN: Kvinner hever røsten

46 Somalilands sterke kvinner 59 Nytt au pair-senter

30

FASTE SPALTER

colourbox.com

4 4 24 28 36 38 49 51 52 54 56 57 62 64

Internett gir helsesekretærene mer å gjøre

32

Dess høyere opp i kommunehierarkiet du kommer, dess færre kvinner innehar posisjoner. Men blant de kommunalt ansatte og på mellomledernivå er kvinnene i flertall.

2 < Fagbladet 2/2013

Foto: Kjetil Alsvik

36

FOKUS: Uønsket deltid er en form for arbeidsløshet som hardest rammer kvinner i yrker uten krav til høyere utdanning, skriver barne-, likestillingsog inkluderingsminister Inga Marte Thorkildsen.

Politisk aktivist I femti år har Kim Friele stått på barrikadene for homosaken.

8. mars feirer hun hundreårsjubileum for kvinners stemmerett.

8

I et av verdens mest likestilte arbeidsmarkeder får kvinner i gjennomsnitt tre firedeler av menns pensjon. Det er i kvinnedominerte yrker at ansatte taper pensjon på deltid og timelønn. Bettina Knudsen kan bli en av dem.

ISSN 0809-9286

Uønsket deltid hindrer likestilling

Aktuelt Jans hjørne Bare spør Seksjonsaktuelt FOKUS: Langt igjen til et likestilt arbeidsliv Seksjonslederen Debatt Petit Gjesteskribent: Hanna Wozene Kvam Oss Kryssord Tilbakeblikk ETTER JOBB: Klubb i hjertet EN AV OSS: Friserer folk fine

Får kun 3/4 av menns pensjon

Pasienter lar seg påvirke av internett og media. Mange stiller egen diagnose før de ringer til legekontoret for å bestille time – for sikkerhets skyld. Helsesekretærer har hjelpemidler til å takle disse pasientene.

For få rådmenn er kvinner

20

TEMA: Drar med seg pensjonsgapet 100 års kamp NM-vinnere føler seg lurt inn i helsefagene PORTRETTET: Kim Friele Kvikksølvoffer vant mot staten

Helsefagarbeidere føler seg lurt

17

Edel Susanne Hetland ble forespeilet gode jobbmuligheter da hun valgte helsefag. Men at det bare var deltidsjobber, var det ingen som snakket om. Nå skaffer den tidligere norgesmesteren seg studiekompetanse.

Foto: Eivind Senneset

Gode hjelpere

Innhold

Foto: Inger Marie Grini

Kontor og administrasjon

Stemmerett i hundre jobbet systematisk for å få flere kvinner valgt – bikket kvinnerepresentasjonen over ti prosent.

I jubileumsåret skal vi selvfølgelig gjøre stas på det store steget i kvinnefrigjøringens

«Det hender jeg savner Pippi. Fregnete, frittalende, struttende av selvtillit og med én strømpe av hver farge.» historie som den alminnelige stemmeretten for kvinner representerer. Og mange flere skanser er inntatt i løpet av disse hundre årene.

Lengre fødselspermisjoner og utbygging av barnehager har bidratt til kvinners økte deltakelse i arbeidslivet.

Men arbeidslivet er like kjønnsdelt som for tretti år siden. Mange

kvinner må ta til takke med deltidsstillinger.

Kvinner tjener i gjennomsnitt 80 prosent av menns lønn, og må klare seg med bare 75 prosent av den pensjonen menn får.

Med jevne mellomrom bringer norske medier intervjuer med unge kvinner som syns at likestillingen har kommet langt nok.

Riktignok kan de ha sine problemer, og mange er åpenhjertige om slitet for å bli pen nok, tynn nok og glup nok. Men de har aldri opplevd diskriminering, og er absolutt ikke feminister.

Det hender jeg savner Pippi. Fregnete, frittalende, struttende av selvtillit og med én strømpe av hver farge. Så lenge hun blir stående i skyggen av sukkersøte forbilder, har vi fremdeles en jobb å gjøre.

Ansvarlig redaktør

Tegning: Vidar Eriksen

Når jeg hører om fireåringer som kommer hjem og skriker seg til «ekstensjen» av håret fordi de andre jentene i barnehagen har det, og når jeg hører på en mor som bekymrer seg over seksåringen sin som tilbringer altfor mye tid i forførende positur foran speilet, hender det at jeg lurer på om vi har brukt tida godt nok de siste hundre årene.

Norge var det fjerde landet i verden som innførte alminnelig stemmerett for kvinner, og i år feirer vi dette hundreårsjubileet.

Veien fra å få være med og bestemme hvem som skulle lede landet, til selv å ta del i styre og stell, var imidlertid lang.

Det skulle gå åtte år før den første kvinnen ble direkte innvalgt på Stortinget.

Fram til andre verdenskrig ble det aldri flere enn tre, og i 1965 var fremdeles bare åtte prosent av stortingsrepresentantene kvinner.

I lokaldemokratiet sto det enda verre til.

Først ved kommunevalget i 1971 – det som også ble kalt kvinnekuppet, fordi kvinnelige aktivister og politikere til manges forargelse

Medlemsblad for Fagforbundet Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 OSLO Telefon 23 06 40 00 BESØKSADRESSE Keysers gt.15 Inngang Munchs gate 0165 Oslo www.fagbladet.no Send tips til tips@fagforbundet.no ADRESSEENDRING fane2hjelpen@fagforbundet.no Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen.

PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 OSLO. Telefon 22 40 6-70 40

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2012: 330.493

Fagbladet 2/2013 < 3

AKTUELT

< SEKSJON KIRKE,

«Et likestilt arbeidsliv – et likestilt samfunn» er Fagforbundets slagord, noe som også tilsier at likestilling er et viktig tema i alle utgaver av Fagbladet.

I dette nummeret tar vi det ett skritt lenger. For å markere at det er 100 år siden kvinner fikk allmenn stemmerett, tar vi pulsen på likestillingen på flere områder i Norge.

I samtlige reportasjer er det kvinner som råder grunnen.

– Det er soleklart at mer enn 100 års systematisk og utrettelig kvinnekamp har gitt resultater, men det er mye igjen å slåss for, fastslår Fagbladets ansvarlige redaktør Kirsti Knudsen.

KULTUR OG OPPVE KST

Fire av fem lesere av Fagbladet er kvinner. Derfor er det naturlig at mange av våre artikler og kilder har en kvinnevinkel.

Vidar Eriksen

Hvert nummer av Fagbladet kommer i fire forskjellige utgaver. Hvilket du får, er avhengig av hvilken seksjon du er registrert på i Fagforbundets medlemsregister: helse og sosial, samferdsel og teknisk, kontor og administrasjon eller kirke, kultur og oppvekst.

Hvis du ønsker en annen utgave, kan du gi beskjed til din lokale fagforening eller ringe medlemsregisteret på telefon SH 23 06 42 00.

Dette Fagbladet er et dameblad

Forsideillustrasjon:

Riktig blad?

www.fagbladet .no Nr. 2 - 2013 <

For medlemmer

i Fagforbundet

LIKESTILLING – LANGT IFRA!

LIKESTILLING – LANGT IFRA! Forsida på denne utgaven av Fagbladet levner ingen tvil om hvor vi står i dag, 100 år etter at norske kvinner fikk stemmerett.

– Dette ser vi for eksempel tydelig i temasaken vår om kvinner og pensjon, og vi ser det i møtet med unge norgesmestre i helsefag som ikke får store nok stillinger de kan leve av. I neste runde betyr det at de ikke får lån når de går i banken og vil kjøpe seg egen bolig.

Fagbladets redaktør er ikke i tvil om hvilken slutning hun vil trekke av dette: – Hvis du tror at likestillingskampen er over, er du i beste fall historieløs – i verste fall dum, fastslår Kirsti Knudsen.

SH

Likeverd er lønnsomt tikken og kutte i offentlig sektor. Økonomiprofessor Kalle Moene Partiet foreslår skattelette, og vil ved Universitetet i Oslo mener innføre et arbeidsliv der arbeidslikhetstanken i Norge er et kontakernes rettigheter settes under kurransefortrinn. Moene hevder at den nordiske modellen viser at man press. Høyre hevder at offentlig sektor er for stor og mener det bør kan kombinere internasjonal konlegges til rette for privatisering av kurranse og velferdsstat, og han velferdstjenestene. En slik politikk roser partene i arbeidslivet og undergraver hele den likhetstanken norske politikere som han mener som bærer den nordiske modellen. har husholdt godt, blant annet med I Oslo, styrt av Høyre og støtteoljepengene. partier fra borgerlig side i flere tiår, De nordiske landene inspirerer ser vi tydelig resultatet av kutti dag internasjonalt med den økopolitikk og privatisering. Innnomiske suksessoppskriften vår. byggerne og de ansatte Da er det merkelig at betaler prisen i form av Høyre gjør det så godt Likeverd og økte ulikheter. Flere i meningsmålingene her velferd er oppsykehjem i Oslo drives hjemme. Dette er partiet skriften på varig i dag av kommersielle, som framfor noen økonomisk private selskaper. ønsker å kaste om på framgang i en Ideelle leverandører, den økonomiske poliusikker verden.

4 < Fagbladet 2/2013

som Kirkens bymisjon, har ikke en sjanse til å vinne anbud fordi de holder seg til tariffavtalte lønns- og pensjonsvilkår. Det samme gjelder kommunen.

Fagforbundet frykter både for de ansattes lønns- og arbeidsvilkår, og ikke minst pensjonen. Erfaringene, blant annet fra Adecco-skandalene og sykehjemsstreiken i fjor, viser at dette er en reell frykt.

Et likestilt arbeidsliv lar seg ikke kombinere med en barbert offentlig sektor og markedsstyrte betingelser.

Tvert imot er likeverd og velferd oppskriften på varig økonomisk framgang i en usikker verden.

Jan Davidsen, forbundsleder

Foto: Caroline Omlid

Kontingent 2013 Vår notis i forrige nummer om kontingent kan ha skapt noe forvirring.

Derfor en presisering: Yrkesaktive medlemmer betaler 1,55 prosent av brutto lønn i kontingent. I tillegg kommer premie til kollektiv innboforsikring, Fagforbundets stønadskasse og OUO-kontingent som til sammen utgjør 106 kroner pr. måned. Noen foreninger har en lokal administrasjonskontingent.

Studenter betaler 250 kroner pr. halvår, inkludert kollektiv innboforsikring og stønadskassen.

Elever og lærlinger har gratis medlemskap, men kan betale 250 kroner pr. halvår for innboforsikring og stønadskassen. Pensjonistkontingenten er 426 kroner i året. PF

Ingen skal brenne inne med en god idé! Det er mottoet til avdelingsleder Kristine Borvik ved Søbakken sykehjem i Larvik. Nå er hun utnevnt til «Årets ildsjel». «Årets ildsjel» er en av to arbeidsmiljøpriser som deles ut av Kommunal landspensjonskasse (KLP).

I tillegg kommer «Årets arbeidsmiljøprosjekt», som i år gikk til Lunner kommune for kommunens kultur- og kvalitetsarbeid.

Solgte klemmer I oktober skrev Fagbladet om Kristine Borviks avdeling ved Søbakken sykehjem. Da hadde de ansatte nettopp solgt klemmer på Helgeroadagen. Det var ett av mange prosjekter for å samle penger til turer og aktiviteter.

– Kristine Borvik kom inn som et friskt pust på en arbeidsplass med utfordringer, skriver juryen i sin beslutning. Juryen slår fast at trivselen er økt, nærværet blant de ansatte er økt og stoltheten på arbeidsplassen likeså.

Flere gode påfunn – Prisen gir oss enda mer tro på at dette nytter, at det lille vi kan gjøre utgjør en forskjell og at vi sammen kan få til hva vi vil, sier Kristine Borvik.

Prisen er på 150.000 kroner og skal brukes til

Foto: Per Flakstad

Hedret for en spenstig avdeling eksisterende og nye arbeidsmiljøtiltak på arbeidsplassen.

«Vi-et» som teller – Bli hverandres heiagjeng. Det gir enorme gleder, kraft og handlekraft, råder årets ildsjel.

– Hos oss er det «vi-et» som teller.

Overfor Fagbladet markedsførte Borvik i fjor mottoet: Ingen skal brenne inne med en god idé.

– Veien fra en sprø idé til en fantastisk opplevelse kan være veldig kort, fastslår hun.

Gir stolthet Lunner kommune fikk arbeidsmiljøprisen. Der har nærværet økt, score på medarbeiderundersøkelser har gått opp sammen med innbyggernes brukeropplevelser av kommunen.

Kommunen har vunnet ILDSJEL: Avdelingsmed et kultur- og leder Kristine Borvik kvalitetsarbeid som har ved Søbakken sykefått navnet Lea’n. hjem i Larvik.

– Å vinne denne prisen gir oss stolthet og en bekreftelse på at vi har gjort noe riktig, sier fagleder og utviklingskoordinator i Lunner kommune, Jenny Eide Hemstad.

Ap og LO går sammen om heltid – Tenk om arbeidsgiverne kunne stå fram og si at hos oss jobber vi heltid, og det er sånn vi vil ha det, sier nestleder Gerd Kristiansen i LO. Arbeiderpartiet og LO går sammen om en felles plattform for at heltid skal bli regelen i helse- og omsorgssektoren. Slik skal de fylle opp den økende underdekningen i helseVeV sektoren.

331.882

er i Fagforvar medlemm uar. Det bundet 1. febr enn på er 7040 flere r. samme tid i fjo fylke tt di i n ge in Følg utvikl D /UVy EY. på http://bit.ly

Tekst: OLA TØMMERÅS

Fagbladet 2/2013 < 5

AKTUELT

Over en million svenske arbeidstakere i offentlig sektor får dårligere vilkår enn loven gir dem fordi partene kan bli enige om å fravike loven.

En forsker ved Umeå universitet har analysert flere tariffavtaler for kommuner og helseforetak, og fant ca. 20 områder med avvik – de fleste til ulempe for arbeidstakerne.

Foto: Per Flakstad

Andelen offentlig ansatte blir stadig mindre

Dårligere vilkår enn loven

Overraskende nye tall viser at andelen offentlig sysselsatte synker, mens privat tjenesteyting vokser.

LO-Aktuelt

– Jeg ble overrasket da jeg så på tallene, for jeg fant at veksten i offentlige tjenester har hengt etter velstandsutviklingen i Norge, forteller Linda Skjold Oksnes, samfunnsøkonom og rådgiver i Fagforbundet.

Frykter blendahvit LO-kongress – Fagbevegelsen må bli flinkere til å integrere folk med innvandrerbakgrunn hvis den skal oppleves som relevant av minoritetsbefolkningen, mener forskningsleder Jon Rogstad i Fafo. Han tror årets LO-kongress blir helhvit.

Uventet funn Oksnes og professor Bjarne Jensen ved Høgskolen i Hedmark lanserte nylig studien Ressursbruk i offentlig sektor – hva sier tallene?

Her henter de tall fra offentlige statistikker og sammenlikner veksten i offentlige tjenester med veksten i privat tjenesteyting.

– Vi får høre at den raske veksten i det offentlige er et kjempeproblem. Men sannheten er den motsatte, påpeker Oksnes.

Fram til rundt 1990 styrket offentlig sektor seg. Spesielt undervisnings- og oppvekstsektoren samt helse- og omsorgssektoren vokste, og kvinner kom for fullt inn i arbeidslivet. Men deretter snudde trenden, oppsummerer Oksnes.

Frifagbevegelse.no

Norske veivalg på Manifest-konferansen Utgangspunktet for årets Manifestkonferanse 5. mars i Oslo, er krisa i Europa. Noen temaer er den svekkede fagbevegelsen i Tyskland, EUs forsøk på å løse krisen på, men også hvilke veivalg Norge har.

Konferansen er motvekten til NHOs årskonferanse, og samler fagPF organiserte fra hele landet.

Foto: Anders Hamre Sveen

Offentlig forvaltning skrumper – I retorikken til administrerende direktør Kristin Skogen Lund i NHO blir vi fortalt at veksten i offentlig ressursbruk tilsier at vi må kutte i offentlige tjenester. Men for å kunne si noe fornuftig om offentlige tjenester, må vi se ressursbruken der i forhold til den totale

OMVENDT VIRKELIGHET: – Vi får høre at veksten i det offentlige er et kjempeproblem, men sannheten er den motsatte, mener Linda Skjold Oksnes, samfunnsøkonom og rådgiver i Fagforbundet.

ressursanvendelsen og i forhold til privat tjenesteyting, mener Oksnes.

Og da viser tallene at fra 1990-tallet vokste privat tjenesteyting på bekostning av det offentlige, og det private konsumet vokste på bekostning av det offentlige. Offentlig forvaltning henger etter.

Hadde ikke staten sprøytet penger inn i det offentlige i forbindelse med den økonomiske krisen i 2007-08, ville forskjellene mellom det offentlige og private vært enda større.

Tekst: VEGARD VELLE

SITATER FRA NETT

Gul utfordring i Danmark I Danmark er Kristelig Fagbevægelse – Krifa – blitt en stor utfordrer til LO. Ikke bare tar forbundet medlemmer fra LO, de krever også innpass når LO møter myndighetene. I Norge er det gule forbundet ubetydelig, mener LOFrifagbevegelse.no leder Roar Flåthen.

6 < Fagbladet 2/2013

«Hadde det vært olje i helvete, hadde oljebransjen ønsket å konsekvensutrede det.»

SVs stortingskandidat i Troms, Torgeir Knag Fylkesnes, til Nordlys.

«Jeg ble satt på nattvakt alene med 16 demente. Jeg gråt i en time etterpå.»

Nestleder i Fagforbundet ungdom, Christina Beck Jørgensen, på Trondheimskonferansen

«All historisk erfaring viser at militære konflikter oppstår plutselig og overraskende.»

Fra Frps utkast til handlingsprogram

Nytt håp om heltidsstillinger Fagforbundet jubler over en helseog omsorgsminister som vil avvikle deltidsarbeidet i sykehusene.

Deltidsarbeid på landets sykehus skal i framtida tilhøre unntakene. Nå vil helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre innføre heltidskulturen også i helsevesenet.

Flere hele stillinger var ett av ti mål som helseministeren presenterte i et foredrag for alle de fire regionale helseforetakene nylig.

Nye åpningstider

Foto: Per Flakstad

– Mitt mål er å redusere deltidsarbeidet med 20 prosent i løpet av året, sier Jonas Gahr Støre. Begrunnelsen hans er først og fremst å bedre pasientbehandlingen, men også å øke rekrutteringen av helsepersonell.

En annen grunn til at deltid bare skal være aktuelt

ved særlige behov, er helseministerens ønske om at sykehusene skal ha lengre åpningstider.

– Lokaler og kostbart utstyr står ubrukt i opptil 20 timer døgnet på hverdager. Dessuten er også pasientene travle mennesker som gjerne kan komme etter arbeidstid, sa Jonas Gahr Støre, som lover en utredning om saken før sommeren.

Trenger fagarbeidere – Det som gjorde sterkest inntrykk på meg, var likevel at Støre er positiv til å bruke fagarbeideres kompetanse på en bedre måte, sier Odd Haldgeir Larsen, som sitter i Fagforbundets arbeidsutvalg med særlig ansvar for sykehussektoren.

Larsen tolker ministeren dit hen at han er åpen for oppgaveglidning der det er hensiktsmessig.

– Helsesekretærene kan for eksempel få nye og flere oppgaver når rutinene for rapportering skal legges om.

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

LYSERE FRAMTID: Fagforbundet er positive til helseministerens forslag om at ansatte får nye oppgaver på sykehusene – blant annet sykepleiere og helsefagarbeidere.

HVA

MENER DU

?

Er Norge et likestilt samfunn?

Gunn Korsbøen, leder Fagforbundet Ski: Nei, utlyste stillinger i kvinnedominerte yrker er ofte deltidsstillinger. Også når det gjelder lønn har vi fortsatt en vei å gå.

Suzan Aricigil, institusjonskokk: Ja, i verdenssammenheng er norske kvinner synlige i arbeidslivet, og kan jobbe og tjene penger på lik linje med menn både i offentlig og privat sektor.

Tekst: KARIN E. SVENDSEN

Er din kommune versting?

Gjør din kommune noe for å skaffe flere fulltidsjobber? Og er den «bedre» eller «dårligere» enn nabokommunen? Noen få tastetrykk gir deg svaret.

– Vi vil ha en kultur der heltid er det vanligste. For å få det til, må vi ha godt dokumenterte fakta, sa KS-direktør Sigrun Vågeng under lansering av KS’ arbeidsgivermonitor som er tilgjengelig på nett. Monitoren har også data på sykefravær, utdanning og kompetanse, lønns- og arbeidsvilkår, SH og i år også 10.-klassingers holdninger til utdannings- og yrkesvalg.

Siw Vangen, vernepleier: På papiret, i regelverk og i lover, er Norge likestilt. Men folks oppfatning av hva kvinner kan og hva menn kan henger etter. Det tar lenger tid å endre folks holdninger enn det gjør å endre lover.

Fagbladet 2/2013 < 7

Tema: Pensjon

Drar med seg pensj 쮿 Kvinner som går av med pensjon i dag, får etterslepet av likestillingskampen midt i fleisen. 쮿 Gjennomsnittlig lever kvinner på en pensjon som er under tre firedeler av mannens.

Tekst: NINA BERGGREN MONSEN og OLA TØMMERÅS Foto: EIVIND SENNESET

orske kvinner er verdensmestre i å delta i arbeidslivet. Fra de kom inn i arbeidslivet med full kraft på 1970-tallet, har det blitt kjempet fram ordninger for et mer likestilt arbeidsmarked. Ved inngangen til 2013 var 3,7 millioner i arbeid i Norge. Like under halvparten, 1,8 millioner, var kvinner.

N

Uendret forskjell Ordninger som fagbevegelsen og kvinner har slåss for, som foreldrepermisjon, kvotering og barnehagedekning, har gjort denne arbeidsdeltakelsen mulig.

Dette berømmes i festtaler, det betegnes som en forutsetning for velferdsutviklingen, men det gir fortsatt skeiv uttelling på godtgjørelsene.

Gapet mellom kvinner og menn, både for lønn og pensjonsytelse, har vært uendret de siste ti åra. De som i dag går inn i lavlønte, kvinnedominerte yrker, risikerer en enda dårligere pensjon i framtida.

Kjemper om vakter Fagbladet møtte to kvinner i hver sin ende av arbeidslivet: • Bettina Knudsen (20). Nyutdannet helsefagarbeider i 2012. Etter seks måneder i arbeidslivet har hun fått 28

<

8 < Fagbladet 2/2013

RÅD: Helga Andersen har nettopp blitt alderspensjonist. – Ta vare på lønnsslipper og andre dokumenter som kan få betydning for pensjonen din, er hennes råd til Bettina Knudsen, som nettopp har begynt i arbeidslivet.

onsgapet

Kvinner og pensjon 쮿 I 2012 mottok menn gjennomsnittlig 237.212 kroner i pensjon. Kvinner mottok gjennomsnittlig 175.575 kroner.

쮿 Nær åtte av ti minstepensjonister var kvinner i fjor.

쮿 40 prosent av yrkesaktive kvinner jobber deltid.

쮿 60 prosent av alle uføretrygdede er kvinner.

쮿 Langt flere menn enn kvinner har rett på avtalefestet pensjon (AFP). I 2012 var det fire ganger så mange mannlige AFPpensjonister som kvinner. 쮿 Kun 24 prosent av kvinnene sparer til pensjon, mens tallet er 38 prosent for menn. 쮿 60 prosent av spareavtalene i aksjeog kombinasjonsfond tilhører menn.

Fellene 쮿 I den nye pensjonsreformen får hjemmeværende pensjonspoeng, men hjemmeværende som tjener over ca. 340.000 vil tape pensjonspoeng. 쮿 Tidligere ble pensjonen regnet ut ifra de 20 beste inntektsårene. Nå teller hvert år gjennom hele ditt yrkesaktive liv. Alle perioder du har lavere eller ingen inntekt får direkte betydning for pensjonen din. 쮿 Er du i en familie, og skal jobbe deltid eller være ute av yrkeslivet, så sitter du med regninga etter et eventuelt samlivsbrudd eller partners død. Sørg for felles pensjonssparing i ditt navn, som tilsvarer det du taper på å jobbe deltid.

Fagbladet 2/2013 < 9

Tema: Pensjon

siden 1962, også da hun ble mor, er Helgas pensjon god.

Likevel lyser det null etter null gjennom hele åtte år på 1980-tallet, i oversikten over opptjente pensjonspoeng fra Nav. Det var år da hun gikk på timebasert ansettelse og løsvakter. Hun har fått godtgjort 22 år i KLP. Det kunne ha vært rundt 30.

– Det virker urettferdig at vi skal betale inn til pensjonskassa, men ikke få noe tilbake for de årene, sier Helga Andersen.

Mange kvinner innenfor helse og omsorg har slike nuller gjennom store deler av arbeidslivet. Det var først i 1999 at ekstravakter ga pensjonspoeng.

– Jeg er alt i alt fornøyd. Pensjonen min er samlet sett god, understreker Andersen. Mange er i en langt dårligere situasjon.

– Men pensjon er noe vi prater veldig sjelden om, selv når vi kommer opp i pensjonsalder, forteller hun.

UTVEKSLING: Pensjonist Helga Andersen og Bettina Knudsen, som er ny i arbeidslivet, utvekslet erfaringer om pensjonsfeller i omsorgssektoren.

prosent stilling ved Hatleveien bofellesskap, og hun konkurrerer daglig om ekstravakter.

• Helga Andersen (69). Hun har mer enn 50 år i helsevesenet bak seg, tok ut 25 prosent avtalefestet pensjon (AFP) fra 2008, er nå alderspensjonist som sper på pensjonen med ekstravakter ved Ladegården sykehjem.

Mistet åtte år Takket være mange opptjeningsår, full stilling de fleste åra, og at hun fortsatte som yrkesaktiv hvert eneste år

– Ta vare på alt Sammen med Bettina Knudsen benker vi oss rundt stuebordet til Andersen i hennes leilighet i Loddefjord utenfor Bergen. På bordet ligger en bunke med papirer.

Helga forteller om mange runder med KLP og Nav før hun fikk riktig pensjon.

– Ta vare på alle lønnsslipper. Du må dokumentere alt, råder Andersen.

– Jeg fikk først ett tusen kroner i måneden fra KLP. Da ba jeg dem heller sende pengene til veldedighet. Hadde jeg ikke rett på mer enn det, så kunne det like godt være det samme. Senere fikk jeg brev om at det skulle være seks tusen kroner, forteller Andersen.

Mister poeng Helga Andersen gikk rett inn i en full stilling i 1962. Hun fikk sine første pensjonspoeng med folketrygdloven i 1967. Bettina Knudsen og hennes kolleger kjemper om små brøkstillinger og ekstravakter. Det gir dem en svært dårlig start på oppsamling av pensjon. Dersom antall timer i snitt er lavere enn 168 i kvartalet, samler de null pensjonspoeng. Likevel må de betale inn sine to prosent av lønna til pensjonskassa.

Etter fire års utdanning med to år videregående skole og to år som lærling, ble Knudsen ferdig utdannet helsefagarbeider i fjor vår. Hun tjener mindre som ferdig utlært enn hun gjorde siste halvåret med lærlinglønn.

– Jeg gledet meg til å bli ferdig og tjene skikkelig med penger. Etter tre måneder som ekstravakt, og mange jobbsøknader, fikk jeg til slutt en 28 prosent stilling, sier 20-åringen.

10 < Fagbladet 2/2013

Politikere sier det trengs flere hender i helsesektoren, men de vil ikke opprette hele stillinger.

Bettina Knudsen, helsefagarbeider

Trodde på jobb Bettina Knudsen valgte yrke etter hjertet, men også fornuft – trodde hun.

– Jeg ble fortalt at det var behov for folk i helsesektoren, og jeg fikk inntrykk av at jeg var garantert jobb hvis jeg valgte å bli helsefagarbeider, forteller helsefagarbeideren.

I dag klarer hun å karre til seg arbeid som tilsvarer 80 prosent stilling ved å jobbe ekstravakter i tillegg til den mikroskopiske faste stillingen. Hun opplever stadig at arbeidsgiver ansetter nye på små stillinger framfor å øke stillingsprosentene.

– Sånn har det vært i mange år, skyter Helga Andersen inn.

– Du må jobbe deg opp til større stillingsprosent, sier hun. Må hun det for lenge, kan hun ende med en bitter erfaring ved pensjonsalder.

Sterk kontrast Nyansatte får sjelden fulle stillinger slår Andersen og Knudsen fast.

– Jeg har bare jobbet et halvt år, og det er jo ikke vanlig å få full stilling så raskt, sier Knudsen og trekker på skuldrene. Det er tydeligvis akseptert at du kan se langt etter full stilling i hennes bransje. På samme måte som det er en selvfølge at vennene hennes som har valgt typiske gutteyrker og blitt bilmekanikere, går rett inn i fulle stillinger. Og høyere timelønn. Kontrasten er stor.

DELTID: Bettina Knudsen jobber i 28 prosent stilling, og fyller opp med ekstravakter. Kompisene som ble bilmekanikere, gikk rett i full stilling.

Knudsen taper pensjonspoeng hvert eneste år hun må jobbe uten å få full stilling

< Fagbladet 2/2013 < 11

Tema: Pensjon

LANG OPPTJENING: Lang yrkeskarriere i hele stillinger har sikret Helga Andersen en anstendig pensjon.

– Det er urettferdig. Men jeg tenkte ikke først og fremst på lønn da jeg valgte yrke. Jeg tenkte på hva jeg var interessert i og hvor jeg hadde størst sjanse for å få jobb etter endt utdannelse, sier hun.

– Det er dårlig gjort. Politikere sier det trengs flere hender i helsesektoren, men de vil ikke opprette hele stillinger, sier Bettina Knudsen Taper hele veien Pensjon er noe 20-åringer sjelden diskuterer.

– Vi snakker mye om deltidsproblematikk og lønn, sier Knudsen.

Det er ikke bare pensjonen til Knudsen som står på spill dersom hun må bruke mange år på å jobbe seg inn i en fulltidsstilling. Ingen banker gir lån til en deltidsansatt. Egen leilighet er sjelden oppnåelig. Blir hun gravid og ute av stand til å ta ekstravakter under graviditet, risikerer hun permisjonspenger for kun de 28 prosentene hun har fast. Tilsvarende tap kan hun få under arbeidsgiverperioden ved sykdom.

– Skulle vært en selvfølge – Like rettigheter til pensjon skulle vært en selvfølge, sier AU-medlem og leder av Seksjon helse og sosial i Fagforbundet, Kjellfrid T. Blakstad.

– Alle har samme behov for trygghet i alderdommen. Samfunnet er ikke lenger slik at kvinner går hjemme og lever av mannens inntekt. Det må også gjenspeiles i pensjonen, mener hun.

Utviklingen trues Pensjonsgapet mellom menn og kvinner gjenspeiler lav lønn, deltidsproblematikk og timebaserte ansettelser i kvinnedominerte yrker. Mange milepæler er nådd, og mye er i endring, men gapet kan like gjerne bli større som mindre i framtida.

– Konkurranseutsetting truer alt som er oppnådd.

Vi opplever jevnt over dårligere lønn, arbeidsvilkår og pensjon når virksomheter settes ut til laveste tilbyder i markedet. I tillegg mister de ansatte ofte mulighet til AFP, og eventuell uførepensjon blir dårligere, sier Blakstad.

– Vi må få sterkere bevissthet rundt pensjon, og den må komme allerede når de ansatte går inn i arbeidslivet, sier hun.

12 < Fagbladet 2/2013

Husforsikring med fordeler utenom det vanlige Sopp- og råtedekning inkludert Lavere egenandel etter skade

Gjennom LOfavør tilbyr vi nå fordeler på alle forsikringene våre, kun til deg som er medlem i et LO-forbund. Bytt til SpareBank 1, og få de fordelene du fortjener.

Ring oss på 815 32 600, eller besøk lofavor.no

15.53

Fagforbundets utdanningsstipend Fagforbundets utdanningsstipend har som formål å støtte opplæringstiltak og kompetanseutvikling for yrkesaktive medlemmer.

Det gis ikke støtte til utgifter som medlemmet får dekket av andre, f.eks arbeidsgiver eller NAV. Stipendordningen gjelder ikke lærlinger, elev- og studentmedlemmer. Likevel kan tidligere yrkesaktive medlemmer som går inn i en studiesituasjon og derved får redusert sin kontingent, søke stipend en gang pr. kalenderår.

Det kan søkes om støtte til: • Utdanninger ved universiteter og høgskoler • Utdanninger i videregående skole og grunnskole (ny sjanse) • Etter- og videreutdanninger på ulike utdanningsnivåer • Praksiskandidatopplæring • Yrkesfaglige kurs • Lese- og skrivekurs med data Kategori 1: Alle typer grunn-, etter- og videreutdanninger på hel- eller deltid som er formelt kompetansegivende (eks. gir studiepoeng) eller har en varighet på 80 timer eller mer.

Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter. Det utbetales inntil kr. 12.000,- pr. kalenderår.

Kategori 2: Kortvarige yrkesfaglige kurs med en varighet på mindre enn 80 timer. Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter. Det utbetales inntil kr. 3.000,- pr. kalenderår.

Lese- og skrivekurs Lese- og skrivekurs dekkes med inntil kr. 10.000,- inkludert datatekniske hjelpemidler pr. kalenderår.

Det kan søkes støtte til: • Kursutgifter • Eksamensutgifter • Påkrevd materiell/utstyr (Kjøp av datatekniske hjelpemidler: 25% dekkes inntil kr. 2500,-) • Merutgifter til opphold utenfor hjemmet (kun overnatting) Følgende dekkes ikke: • Tapt arbeidsfortjeneste • Reiseutgifter • Diett/mat Det er krav om orginaldokumentasjon på alle utgifter i tillegg til dokumentasjon på hva arbeidsgiver eller NAV dekker. Dersom disse ikke dekker noe, skal dette også bekreftes.

Med dokumentasjon regnes giro med kvitteringstrykk/oblat, utskrift fra bankkonto, detaljbilde fra nettbanken, samt kvitteringer fra bokhandel el. Det kan kun søkes om utdanningsstipend til en utdanning en gang pr. kalenderår. Søknaden må fremmes før utdanningen er avsluttet. Det behandles ikke søknader hvor egne utgifter er mindre enn kr. 1500,-.

Søknadsskjema og søkerveiledning finnes på www.fagforbundet.no eller ved henvendelse til Fagforbundet.

Fagbladet 2/2013 < 13

tt bak hver tå s r a h r e n in v k illige Sinte og kampv rs rettigheter. e n in v k r fo e n e eneste av seir 1986: Gro Harlem Brundtland skaper verdenshistorie da hun går ut på Slottsplassen i spissen for en regjering der 8 av 18 statsråder er kvinner. Begivenheten vekker internasjonal oppsikt og blir et symbol for likestilling over hele verden.

1979: Likestillingsloven trer i kraft, og Eva Kolstad blir utnevnt til verdens første likestillingsombud.

70–80-tallet er far ve

selv-

Lov om dtatt 1978:t abort blir voevervekt

bestem n stemmes 44 UTE med é inget.

TIL R M i Stort FRA

permisjonsordninger og mangel l til husmorsamfunnet: Til tross for dårlige Men familiepolitikken holder ikkepå barnehager, begynner stadig flere kvinner å jobbe. og kun 35 prosent av småbarn tritt: I 1990 har vi bare 12 ukers fødselspermisjon, a har barnehageplass.

Fin

RYKK

1939: Hittil hadde kvinner som giftet seg risikert å bli oppsagt hvis de ikke frivillig sluttet å jobbe. Nå kom loven som forbyr oppsigelse av kvinner fordi de gifter seg.

kvinne » å blink p g n i «tern ng ngspoe i l l i t s e lik illere 1–6 sp

aps1927:sEkogtesiskdestiller

loven endre ustru gh nå mann o g rettslig. o k is m o økon

1926: Åsa Helgesen i Utsira blir Norges første kvinnelige ordfører, men etter to år var det slutt på «skjørteregimet». Fra 1928 til 1980 var det med ett unntak bare menn i Utsira kommunestyre. To tredeler av norske kommunestyrer var uten en eneste kvinnelig representant etter valget i 1945.

l: Gå ti bzrw tiny.cc/5b shistorie! vinnesak k k rs o n å ekspert p ... og bli

1860: Lik arverett for kvinner som for menn blir vedtatt etter mange utsettelser.

14 < Fagbladet 2/2013

1974: «Alle» tror at Stortinget vil vedta lovforslaget om selvbestemt abort. Men en av SVs representanter stemmer imot, og forslaget faller.

RYKK TILBAKE TIL RUTE 23

erning t m ker fra pillebrik n s med g spillet r pc r e in b o .. eller kom ettbrett elle d:

e . ,n rsjon m elefon smartt n utvidet ve le uiz og spil saks-q

1975: Sju prosent av førskolebarna går i barnehage, men den nye barnehageloven skal få fart på utbyggingen. Det er bred enighet om at alle som ønsker det, skal få plass til barna sine i barnehage.

1885: Kvinnestemmerettsforeningen dannes med Gina Krog som forMANN. Gina Krog, første leder i Kvinnestemmerettsforeningen

1889: Kvinnelige fyrstikkarbeidere streiker mot elendig lønn og helsefarlige arbeidsforhold. Danner sin egen fagforening.

RYKK OPP TIL RUTE 23

irer

: Vi fe 201m3eretten.,.. stem fortsatt men

r i dag låss fo s i v r er bø e sak k l i v H

2009: Kjønnsnøytral ekteskapslov innføres.

? Bla om!

<

2009: Ti år etter at den ble innført, er det stadig færre som velger kontantstøtte, men det er store forskjeller. I Aust-Agder mottar hver tredje 1- og 2-åring kontantstøtte.

2005: Full barnehagedekning innen 2007, ellers går jeg av, lover Kristin Halvorsen som fersk minister. Regjeringen mener målet ble nådd i 2011, men mange foreldre får fortsatt ikke plass til ettåringene når fødselspermisjonen er slutt.

RUTE 17 RYKK TILBAKE TIL

1999: Kontantstøtte er 1988: Alle offentlige styrer, råd og utvalg skal ha minst 40 prosent representasjon av begge kjønn.

innført, og tre av fire småbarnsforeldre velger å motta støtten for å være hjemmeværende.

1993: Fedre-

1993:

kvote i fødselspermisjon innføres, og alle nybakte pappaer får eksklusiv rett til fire ukers fødselspermisjon.

Senterpartiet og Kristelig Folkeparti er de siste partiene som innfører kvotering i alle partiorganer.

RYKK NED TIL RUTE 25

nekupp» gir 1971: Et ll«kivin kommunestyrene

1972: Ny ekteskapslov tillater sex utenfor ekteskapet, homofili og samboerskap.

RYKK OPP TIL RUTE 45

kvinneflerta og Asker. Det i Oslo, Trondheim at kvinnee er likevel en myt inners kv kuppene styrker landsbasis. representasjon på

1964: Ny lov åpner for legal abort, men alle saker blir avgjort av «nemnda». Her sitter to leger og sier «innvilget» eller «avslått».

Berit Ås, en av aktivistene bak «kvinnekuppet».

1950-årene: Den såkalte «husmorepoken». På skolen lærer vi at «far leser» og «mor syr». Kvinner flest er usynlige, bare et bitte lite mindretall deltar i den offentlige politiske sfære.

RYKK TILBAKE TIL RUTE 4

1959: Norge ratifiserer ILO-konvensjon nr. 100 om lik lønn for kvinner og menn for arbeid av lik verdi.

RYKK TILBAKE TIL RUTE 12

1913: Full stemmerett for kvinner vedtas i Stortinget.

MEN: Kvinner som får støtte fra fattigkassa, får ikke stemmerett før i 1919.

1913: Katti Anker Møller fremmer kravet om lovlig selvbestemt abort. Kvinner som tar abort risikerer fengsel, og mange må sette liv og helse på spill hos «kloke koner».

1925: LO mener at én inntekt per familie bør være nok. I praksis betyr det at gifte kvinner skal holde seg hjemme.

y mperen Betz nesaksforkje e i «divided skirt», in Kv : n e mm menserne ved å sykl i korsett. jokk i 0)Dsjra Kvinne(1s86 okkerte dram kvinner snørte seg inn 95 –1 0 borgerlige Kjelsberg tid da andre en i t, ør kj es buks

1890: Stemmerett for kvinner bryter med den kristne lære og naturens orden, og vil oppløse mange familier, blir det sagt i Stortinget som stemmer ned det forslaget.

RYKK TILBAKE TIL

START

RYKK OPP TIL RUTE 30

1905: Kvinnesaks1901: Kvinner får inntektsbegrenset stemmerett ved kommunevalg.

kvinner samler inn 300.000 underskrifter til støtte for å oppløse unionen med Sverige.

tad

na Rogs 1911rs:teAn blir fø å kvinne p Stortinget.

1909: Kvinner får inntektsbegrenset stemmerett ved stortingsvalg.

Fagbladet 2/2013 < 15

fortsetter fra forrige side.

– Hva er det viktigste vi har oppnådd i kvinnekampen de siste 100 årene?

– Hva er de viktigste kvinnepolitiske sakene å kjempe for i dag?

– Alle de 80 lovendringer som gjennom årene har gitt kvinner mer rettferdighet. Blant disse er kvoteringsreglene de viktigste.

Det var et gjennombrudd da likestillingsloven ble endret i 1981, og det gikk ut brev til alle kommuner om at i alle offentlige utvalg på statlig nivå skulle hvert kjønn være representert med minst 40 prosent.

– Vi må slåss for å unngå endringer i pensjonssystemet som gjør at antall kvinner på minstepensjon vil øke dramatisk. Om de foreslåtte endringene går gjennom, vil over 90 prosent av alle fattige gamle være kvinner.

– Vi må også gjøre noe med vold mot kvinner. Det vi ser i statistikkene, er bare toppen av isfjellet, og altfor få saker kommer opp i rettsvesenet.

Foto: Scanpix

<

B er it Å s

A lde r: 84 psy ko log , tid lig ere SV-po lit ike r, u tvik let «De fe m he rsk et ekn ikk er» .

– Hva er det viktigste vi har oppnådd i kvinnekampen de siste 100 årene?

– Det viktigste er at vi har fått flere kvinner i jobb og færre kvinner som er hjemme og vasker og passer barn. Slik får vi også mer respekt, blir hørt og likestilt. Og når flere sterke kvinner er synlige, hjelper det dem som er undertrykt til å stå fram, si sin mening, ta utdanning og jobbe.

C h r is t in a sen Beck -Jø rg en hj elp ep le ie r,

A ld er : 2 4 gd om . fo r b un de t un n es tl ed er F ag

– Hva er de viktigste kvinnepolitiske sakene å kjempe for i dag?

– Både gutter og jenter er veldig tradisjonelle i sine utdanningsvalg.

Hvis ei jente sier at hun har lyst å bli bilmekaniker, er det mange som bare ser dumt på henne, og det er altfor få gutter som tar helsefagutdanning.

– Forskjellene i utdanningsvalg gjenspeiles i lønna. I noen mannsyrker er lønna dobbelt så høy som i kvinneyrker. Her har vi en jobb å gjøre!

Hvor likkteigssttie vilthaer eoprpnvådi?d i kvinnekampen esdetilsilinstege10n?0 årene?

er for å øke lik – Hva er det vi empe for framov kj vi å m r ke sa – Hvilke

På fagbladet.no vil du i tida framover kunne lese hva kjente og ukjente kvinner svarer på disse spørsmålene. Hvis du sender oss dine svar, publiserer vi dem fortløpende. Send svaret til sidsel.hjelme@fagforbundet.no eller bruk spørreskjemaet på http://tiny.cc/kv9yrw

16 < Fagbladet 2/2013

NM-VINNERE 2012: Stine Kipperberg og Amalie Henriksen, er fortsatt lærlinger.

Om de må kjempe like hardt og lenge for hele, faste stillinger som andre NMvinnere, gjenstår å se.

NM-vinnere

FØLER SEG

inn i helsefagene

Som nybakte norgesmestre feires de med blomster og baluba. Men den tøffeste kampen har de foran seg.

Kampen om en jobb de kan leve av.

Tekst: SIDSEL HJELME og KARIN E. SVENDSEN

Foto: Werner Juvik

LURT

D

e fristes med at det trengs tusenvis av nye hender, men når helsefagutdanningen er fullført, må de kjempe i årevis for å få fulltidsjobb. Å være norgesmester i faget hjelper ikke. Å få en jobb å leve av i helsesektoren er like vanskelig for norgesmestre som for andre. Dette viser en telefonrunde Fagbladet har tatt til alle de tidligere norgesmestrene i helsearbeiderfaget.

Må ha hele stillinger – Det er helt utrolig at vi fortsatt ikke har hele faste stillinger å tilby til alle, sier Yvonne Soggemoen, som var Fagbladet 2/2013 < 17

<

ekspertdommer under NM i helsearbeiderfag. Hun har fulgt utviklingen i faget gjennom mange år, blant annet gjennom rekrutteringskampanjen «Bli helsefagarbeider».

– Vi bruker mye ressurser på å rekruttere ungdom til helsearbeiderfaget. Men det fins ingen rød tråd fra rekrutteringsarbeidet og fram til de ferdig utdannede helsearbeiderne som skal ut i jobb, sier Soggemoen som er kritisk til å drive aktiv rekruttering slik jobbmulighetene er nå.

– Når vi aktivt går ut og rekrutterer, må vi også ha fulle stillinger å tilby den dagen de er ferdig utdannet – ellers vil ungdommene naturligvis føle at vi har lurt dem.

Slik gikk det med de tidligere norgesmesterene:

Marit Vestheim Lillehammer, norgesmester 2006 Gikk direkte fra hjelpepleierutdanning til påbygging allmennfag.

Begynte deretter direkte på radiografutdanning. Jobber nå som radiograf på Lillehammer sykehus.

Edel Susanne Hetland Eigersund, norgesmester 2010 Fikk tilbud om en 75 prosent stilling på medisinsk avdeling ved Stavanger universitetssykehus da hun var ferdig med læretida sommeren 2012. Nå tar hun ett år med påbygging på videregående for å skaffe seg studiekompetanse. Hvis ikke hun i løpet av et par år får full jobb som helsearbeider, vil hun begynne på sykepleier- eller medisinstudiet.

– Det er ikke holdbart at vi må ta til takke med små stillinger, sier hun.

Hetland ble overrasket da det gikk opp for henne at fast jobb ikke betydde fast 100 prosent, men at hun måtte kjempe med nebb og klør i jakten på vakter.

– Vi hørte fra rekrutteringspatruljen at det var bruk for oss.

Jeg tenkte ikke på at jeg ikke skulle få full stilling. På VG1 var det ikke tema engang. På VG2 hørte jeg at vi var heldige om vi fikk 50 prosent, forteller hun.

Men da var det litt sent å snu. Hun følte seg fanget av et valg hun hadde tatt på delvis feil premisser.

– Ble du feilinformert av rekrutteringskampanjen?

– Det er vel en del av rekrutteringsjobben at de ikke informerer om akkurat dette. Jeg kunne jo ha spurt, men jeg tenkte ikke på det.

Så jeg kan vel si at jeg følte meg litt feilinformert…

Vi hørte fra rekrutteringspatruljen at det var bruk for oss.

Dyr og dårlig deltidskultur UKULTUR: Vi kan ikke ha et arbeidsliv som er innrettet etter den enkeltes privatliv, mener Kjellfrid T. Blakstad.

18 < Fagbladet 2/2013

Å ha mange ansatte på deltid er absolutt ikke lønnsomt, slik mange har hevdet, påpeker leder av Seksjon helse og sosial i Fagforbundet, Kjellfrid T. Blakstad.

– Kostnadene ved å administrere ansatte i flere små stillinger er mye høyere enn om det bare brukes heltidsansatte. Derfor er det store

beløp å spare på å ansette folk i fulle stillinger.

I tillegg vet vi at mange deltidsstillinger også fører til dårligere kvalitet på tjenestene – Ofte har de ikke noe valg – men damer lar seg bruke når de aksepterer en 30 prosent stilling mens de i realiteten jobber 100, sier Blakstad. Hun påpeker at Fagforbundet lenge har

Marte Evensen Etnedal, norgesmester 2008 Fikk 20 prosent stilling etter fullført fagbrev og jobbet vakter i tillegg. Etter en periode fikk hun et vikariat på 70 prosent. Da vikariatet gikk ut, var det tilbake til 20 prosent. Er nå i et vikariat på 60 prosent. Planlegger å ta sykepleierutdanning for å kunne få en full fast stilling.

– Jeg syns det er stusslig at de misbruker ung arbeidskraft.

Jeg har tidligere deltatt i rekrutteringskampanjen «Bli helsefagarbeider», men har takket nei til å være med i år. Jeg vil ikke stå og si at unge mennesker bør ta denne utdanningen. Jeg mener dette ikke er et lurt yrkesvalg før vi får gjort noe med jobbsituasjonen.

Ina Jevnheim Lillehammer, norgesmester 2006 Gikk direkte fra hjelpepleierutdanning til påbygging allmennfag.

Begynte deretter i 50 prosent vikariat som hjelpepleier på Lillehammer helsehus, og fikk fast jobb etter et år.

– Jeg ble spurt om hvor stor stillingsbrøk jeg ønsket, og fikk 80 prosent slik jeg ba om. Jeg tar nemlig vernepleierutdanning på deltid ved siden av jobben, sier Ina, som altså er den eneste av de tidligere NM-vinnerne som har «fått viljen sin» og den stillingsprosenten hun ønsket seg.

Hege Sveum Nordre Land, norgesmester 2008 Fikk en helgestilling på 13–14 prosent etter fullført fagbrev. Etter kort tid ble stillingsprosenten økt til 43, og den økte deretter gradvis til 50 prosent. I januar 2013 fikk hun enda en økning, nå til 63 prosent stilling i hjemmesykepleie og på sykehjem.

– Det er helt tragisk at vi må kjempe i mange år for å få en full stilling. Jeg trives godt med jobben, og har også vært med og reklamert for yrket gjennom «Bli helsefagarbeider». Men jeg føler mer og mer at vi lurer folk. Vi må være åpne om at vi reklamerer for deltidsjobber.

jobbet for at ansatte skal få rett til en stillingsprosent tilsvarende den de i realiteten jobber.

Men noen ganger ligger nøkkelen til å løse deltidsproblemet i kulturen på arbeidsplassen, understreker seksjonslederen: – Mange ansatte har fått mikse og plukke enkeltvakter slik det passer dem, og denne kulturen har fått leve. Årsaken til dette er ofte sammensatte, men vi kan ikke ha et arbeidsliv

som er innrettet etter den enkeltes privatliv.

Har du en jobb, må du jobbe når arbeidsgiveren har bruk for deg.

– Vi kommer ikke lenger med dette så lenge alt er basert på frivillighet. Nå må vi rydde opp, og alle må bidra. Endringer i arbeidsmiljøloven som er på trappene, vil løse noe, og i tillegg trenger vi sterke og klare ledere på arbeidsplassene som kan bidra til å rydde opp i ukulturen.

Framtidsutsiktene får mange til å hoppe av 8000 elever begynner hvert år på helse- og oppvekstfag (VG1) i videregående skole. To år senere er det bare 1100 av dem som går ut i lære som helsefagarbeider, og langt fra alle disse går ut i jobb som helsefagarbeider etter endt fagbrev.

Problemer med å få nok arbeid som sikrer dem økonomisk, er en av hovedårsakene til at så mange velger bort yrket, viser rapporten «Å bli helsefagarbeider» (NIFU 5/2013) som bygger på intervjuer med et utvalg elever og lærlinger.

– Hvis man ønsker at rekruttering av unge lærlinger skal fungere, må en nyutdannet helsefagarbeider kunne regne med å få tilnærmet full stilling etter fagbrevet, skriver forskerne i rapporten.

Heltid skal være hovedregelen Nå vil alle parter legge bredsida til for å kvitte seg med deltidsproblemet.

«Det store heltidsvalget» er tittelen på en felles erklæring fra Fagforbundet, Delta, Sykepleierforbundet og KS. Her har partene kommet fram til en felles retning på arbeidet med å skape en heltidskultur i kommunal sektor.

53 prosent av de ansatte i kommunene jobber deltid. Politisk oppmerksomhet og mange tiltak har ikke redusert deltidsandelen vesentlig.

«Heltidsarbeid skal være hovedregelen,» heter det blant annet i erklæringen.

Videre heter det at «Ledige deltidsstillinger bør brukes til å øke stillingsandelen til andre deltidsansatte framfor å lyse ut en deltidsstilling. Dersom det likevel vurderes hensiktsmessig å lyse ut stillingen, bør den lyses ut som 100 prosent stilling.»

Fagbladet 2/2013 < 19

Portrettet Tekst: INGVILL BRYN RAMBØL Foto: INGER MARIE GRINI

«Norges første lesbe» har gått veien fra enslig homoaktivist til feiret likestillingsforkjemper.

I stemmerettsåret 2013 feirer Kim Friele femtiårsjubileum som politisk ildsjel.

Førstekvinnen Kim Friele Alder: 77 år Familie: Partner med Wenche Lowzow (86) Yrke: Aktivist, foredragsholder og forfatter Aktuell med: Deltar i markeringen av stemmerettighetsjubileet.

Egentlig har hun sluttet å hisse seg opp over dem for lenge siden, disse telefonene fra folk hun aldri har møtt. Men i dag, da telefonen pep klokka ti på seks om morgenen, ble Kim Friele skikkelig forbannet.

– Det var ikke innholdet i meldingen som gjorde meg sint. Det var jo bare det vanlige med Sodoma og Gomorra og at vi måtte brenne i helvete. Nei, det var tidspunktet. Jeg sov så godt! Kunne ikke vedkommende ha ventet til det ble dagen?

Kim Friele ler med store, hvite tenner og plirende øyne mellom alle smile- og leverynkene. Hun snakker mye, høyt og engasjert, men de andre gjestene her på kroa ved jernbanestasjonen på Geilo later ikke til å bry seg. Det er tolv år siden Wenche Lowzow og Kim Friele flyttet inn i eldreboligene litt lenger borti veien. Over tjue siden de flyttet fra Oslo til hytta på Haugastøl. Kjendis-lesbene som hadde levd med trusselbrev, sjikanerende tilrop og til og med overfall på åpen gate, merket at takhøyden var større på fjellet enn i byen: – For oss har det vært helt utmerket å bo i Hallingdal. Det er en trang dal, og jeg er ikke så sikker på om så mange har brukt ordet homo her oppe, men det spiller ingen rolle.

Her kommer naboene med ørret fra Hardangervidda og krumkaker til jul. Vi var jo kjendiser på forhånd, og folk slår ikke ned kjendiser, men de behøver jammen ikke bake krumkaker heller!

20 < Fagbladet 2/2013

Lange turer på ski eller på beina. Gode samtaler med livsledsageren og skriving av foredrag, artikler og bøker. Slik var livet i dalen i mange år. Men nå er det forandret.

Wenche Lowzow, Kims registrerte partner og samboer gjennom 36 år, er blitt syk. 86 år gammel og med tre kreftoperasjoner bak seg, er hun delvis pleietrengende, glemsom og helt avhengig av sin Kim. – Jeg har mistet min samtalepartner, men beholdt min elskede, smiler Kim Friele varmt. Hun ser på det som en selvfølge at hun trår til når samboeren trenger hjelp. – Jeg lager mat og steller hus, vasker klær og vasker henne. Det er full arbeidsdag. Jeg blir selvfølgelig sliten innimellom, men for meg er det helt utenkelig å bakke ut i en sånn situasjon. Vi har bodd sammen i 36 år. Da pakker man ikke bare sakene sine og reiser når ting blir litt vanskelig.

Wenche bor fem uker hjemme, så to uker på avlastning på sykehjemmet ikke så langt fra huset. I de to ukene kan Kim reise rundt og holde foredrag, delta i debatter og fortsette den kampen hun har kjempet i femti år.

– Jeg har blitt en sånn som tas ut av skapet og børstes støv av og plasseres i en stol for å fortelle om homobevegelsen i gamle dager, ler Friele.

– Men jeg er opptatt av at de som er aktive i dag, skal lære hvilke kamper som har vært ført. De må vite at noen har gått foran og risikert liv og lemmer for at de skal kunne ta

Portrettet Kim Friele

var jo homosex forbundet med ekle menn som løp etter alt av hankjønn på gaten. Men jeg var bare en ufarlig, liten dame, og jeg var helt alene.

Fra 1965 til 1973 var jeg den eneste åpne lesbiske her i landet. Tenk det – i åtte år var jeg den eneste!

på seg rare kjoler og gå i parade på Skeive dager.

Hun syns jo de er søte, «disse homsemennene», som hun kaller dem, men syns de burde være litt mer opptatt av politikk og litt mindre av champagne og lysekroner.

Da Karen Kristine Friele, nyskilt og ennå ikke kommet ut av skapet, ble medlem av den hemmelige bevegelsen Forbundet av 1948 i 1963, var hun det hun kaller «politisk ubevisst».

– Jeg visste ikke engang at homofili var forbudt ved lov! Det var disse homsemennene som fortalte meg det.

Nå var ikke unge Frieles valg av seksualpartner den gangen teknisk sett straffbart. For kvinnene var ikke omfattet av forbudet mot homofili. Det var faktisk oppe til debatt i Stortinget i 1902, da straffeloven var oppe til revisjon. Og her – i stortingsdebatten fra den gang – finner vi et berøringspunkt mellom homokampen og kampen for kvinnelig stemmerett, oppdaget Kim Friele da hun dukket ned i historiebøkene i anledning stemmerettsjubileet.

– Justisministeren som fikk spørsmål om ikke også kvinner skulle omfattes av forbudet mot homofili, var nemlig Ole Anton Qvam, mannen til stemmerettighetsforkjemperen Fredrikke Marie Qvam. Herr Qvam ble helt forferdet, og gikk på talerstolen og sa: «Kjønslig omgjengelse mellem to kvinder. Har man hørt noget sådant? Det hører jo til de umulige ting!» Loven ble nedstemt. Alle var enig om at dette var noe som måtte ties i hjel. Kvinnelig seksualitet, og i hvert fall seksualitet kvinner i mellom, var ikke noe man snakket om.

Straks Kim Friele ble kjent med innholdet i paragraf 213, begynte hun å slåss mot den.

Men åtti år etter Qvam var det ikke lett å få saken på dagsorden.

Norges eneste åpne lesbiske homoforkjemper ringte inn til debattprogrammer på radio, men kom aldri på lufta. Så en dag la 22 < Fagbladet 2/2013

Da lovforbudet ble opphevet, kom de hoppende ut av skapet. På kort tid fikk Forbundet et par tusen nye medlemmer – av begge kjønn.

Men selv innenfor homobevegelsen måtte kvinnene kjempe for sin rettmessige plass, forteller Kim Friele.

Også i kvinnebevegelsen var de lesbiske lenge sett på som annenrangs aktivister. I de store 8. mars-markeringene på 1970-tallet måtte Friele og hennes medsøstre slåss for en plass under fanene.

– Vi hadde noen fryktelige fighter med nyfeministene. Hvis vi gikk i toget med våre paroler, sa de at alle menn i Norge kom til å tro at alle feminister var lesbiske. Det var det samme med fagbevegelsen. Egentlig sloss vi jo for samme sak, både feministene, fagbevegelsen og vi. Vi var også underbetalte kvinner, tvunget til deltid. LO gikk til og med under paroler for kvinners rett til å bestemme over sin egen kropp og sitt eget liv – men vi fikk ikke lov til å gå under dem.

«Jeg er opptatt av at de som er aktive i dag, skal lære hvilke kamper som har vært ført.» hun om stemmen litt, sa det gjaldt et spørsmål om landbruk og ble satt rett inn i studio.

«Hva vil Høyre gjøre med forbudet mot homofili hvis dere vinner valget i 1969?» spurte hun. Da ble det stille i studio. Dette gikk direkte på lufta på NRK radio, og etter en stund måtte Friele rope ut: «Hallo – er det noen der?» Til slutt kom Lars Roar Langslet til mikrofonen. Han sa: «Høyre har ikke diskutert dette, Friele, men hvis vi vinner valget, kan du ta kontakt.»

Høyre vant valget, og Kim Friele ble invitert til Stortinget. Hun husker fortsatt ansiktet til Høyres justispolitiker da han kom ned for å ta imot henne.

– Han sto der og speidet etter dette lesbiske kvinnemennesket han skulle møte.

Han hadde nok ventet en litt kraftig dame med dun på overleppa. Og der satt jeg. Med persianerkåpe og øredobber, med mye lengre hår enn jeg har nå og så ganske vever og feminin ut. «Neimen er det slik De ser ut!» utbrøt Høyre-mannen. Han så ut som om han falt ned fra månen!

Tre år senere var forbudet mot homofili historie, mye takket være at denne Høyrepolitikeren fikk partiet sitt til å snu.

– Var det en fordel at homokampen ble ført av en kvinne i den første fasen, tror du?

– Ja, det tror jeg helt sikkert. Jeg var jo mye mindre truende enn mannfolkene. Den gang

8. mars i år, når Norge skal feire hundre år med kvinnelige stemmerett med festforestilling i Kristiansand, kommer Kim Friele med hallingstakken sin og spesialinvitasjon i hånda. Hun blir trukket fram som likestillingsforkjemper og kvinneaktivist. Hun er blitt æresmedlem av Arbeiderpartiet og ordinert av Kongen. Hun kan leie sin Wenche den lille turen ned til sykehjemmet uten å bli utskjelt. I dag er hun til og med blitt invitert av Kirken for å holde foredrag om likeverd for konfirmantene.

– Ja, heldigvis har verden gått framover.

Hvis ikke, hadde jeg nok hoppet i Ustedalsfjorden!

Reis med hjerte, hjerne og holdning

Reis med Fagbladet og Albatros travel

LANGS PILEGRIMSRUTEN TIL SANTIAGO DE COMPOSTELA Følg i pilegrimenes fotspor gjennom vidunderlige spanske landsk aper, middelalderbyer med vakre kirker – og mer enn 1000 års historie – med Albatros-reiseleder, 8 dager

Bilbao

Santiago de Compostela

På denne kulturhistoriske reisen har vi valgt ut noen av de mest interessante stedene på den berømte nordspanske pilegrimsruten – historiske kirker og klostre, imponerende katedraler og pittoreske byer. Vi har lagt inn mulighet for kortere vandringer langs pilegrimsruten, hvor vi kommer forbi vinmarker, høysletter og fjellområder – og på egne ben kan følge den meditative reisen pilegrimer i mer enn et årtusen har gjennomført med vandrestokk i hånden og endemålet – den hellige Jakobs grav – for øyet. Vi har imidlertid gjort turen komfortabel og tar de lange strekningene med buss, sover på behagelige hoteller og smaker de forskjellige regionenes gode mat og drikke, inklusive vinsmaking i Rioja.

Avreise 13. SepteMBeR 2013 kr.

12.990,-

Tillegg for enkeltværelse, kr. 1.590

Dagsprogram Dag 1 Oslo–Bilbao.

Dag 2 Bilbao–Pamplona. Byrundtur, kirker.

Dag 3 Pamplona–Burgos. Kirker, vinsmaking og vandring.

Dag 4 Burgos–León. Burgos-katedralen, kloster, kirker, vandring.

Dag 5 León–Ponferrada. Santa María de León-katedralen, Hostal San Marcos, Gaudís bispepalass, vandring til Jernkorset.

Dag 6 Ponferrada–Santiago de Compostela.

O Cebreiro-passet, blekksprutspesialitet, vandring.

Dag 7 Santiago de Compostela. Byvandring, Santiagokatedralen, pilegrimsmesse og avskjedsmiddag.

Dag 8 Kort besøk i Porto. Hjemreise Porto–Oslo.

Les mer på www.albatros-travel.no/fag info@albatros-travel.no Vennligst opplys reisekode LR-FAG

León

Pamplona

Ponferrada Burgos

SPANIA Porto

prisen inkluderer • Fly Oslo – Bruxelles – Bilbao / Porto – Bruxelles – Oslo med Brussels Airlines t/r • Alle flyskatter og -avgifter • Svensk el. norsk reiseleder • Engelsktalende lokalguider der det kreves • Transporter og utflukter ifølge program • Innkvartering i delt dobbeltrom • Halvpensjon som består av frokost og middag • Vinsmaking i Badarán

Reis med oss – Albatros Rundreiser med reiseleder. Mer enn 25 års erfaring!

Besøk oss på www.albatros-travel.no Man-fre 9:30-17:00

Åpent i HelGene: Telefonene er åpne også lør-søn kl. 10-15. Ring på tlf.: 800 58 106 Medl. DK RGF

Bare spør Fagbladets ekspertpanel Fagbladet videreformidler spørsmål av allmenn interesse om blant annet tariffavtaler, juridiske arbeidslivssaker og -lover, videreutdanning og spørsmål angående LOfavør og Sparebank 1 til et ekspertpanel.

Eksperter i dette nummeret:

Sølvi Gjerdahl Thomassen Tariff Spørsmål som angår tariffavtaler og forhandlinger.

Geir Høin Juss Aktuelt lovverk, inkludert arbeidsmiljøloven og ferieloven.

Brev som ikke kommer på trykk, blir ikke returnert. Vi har dessverre ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke finner plass til i bladet.

Hvis du får problemer på arbeidsplassen, ta først kontakt med din lokale tillitsvalgte. Det er derfor hun eller han er der.

24 < Fagbladet 2/2013

Skriftlig begrunnet oppsigelse SPØRSMÅL: Hva innebærer det at arbeidstaker har krav på å få en begrunnelse for en oppsigelse?

O.U.

SVAR: Fra tid til annen får vi spørsmål om arbeidsgiver har plikt til å gi en skriftlig begrunnelse for en oppsigelse.

Eller det kan være at begrunnelsen er vag og ubestemt. Dette gjelder særlig når oppsigelsen skyldes arbeidstakers forhold, eksempelvis når han angivelig skal ha gjort seg skyldig i noe bebreidelsesverdig.

Det er ofte viktig for arbeidstakeren at arbeidsgivers faktiske begrunnelse for en oppsigelse gis så tidlig som mulig, det vil si på et tidspunkt hvor arbeidsgiver sitter inne med de opplysninger som kan begrunne en oppsigelse. Dette gjelder fordi arbeidstakeren vil ha et behov for å innrette seg etter, og eventuelt forsvare seg mot, en oppsigelse som kan komme. Men en skriftlig begrunnelse kan også ha betydning for å kunne avskjære eventuelle etterfølgende begrunnelser for å tilpasse en oppsigelse til lovens krav om saklig grunn.

Det kan være flere regelsett som kan komme til anvendelse på dette området. Først og fremst gjelder arbeidsmiljølovens (aml.) bestemmelse i §15-4 (3) om at arbeidstakeren har krav på en skriftlig begrunnelse for oppsigelsen dersom han ber om det. Denne bestemmelsen gjelder for alle arbeidstakere. Dernest vil det ofte være slik for våre medlemmer at reglene om enkeltvedtak i forvaltningsloven supplerer bestemmelsen i aml. §15-4 (3).

Disse bestemmelsene gjelder

bare for offentlig ansatte. Og endelig kan det være slik at oppsigelsesprosesser også er regulert i tariffavtaler, eksempelvis hovedavtaler.

I det følgende vil jeg i hovedsak bare ta for meg de regler som følger av lovbestemmelser i forbindelse med enkeltvise oppsigelser, ikke driftsinnskrenkninger.

Arbeidsmiljølovens §15-4 (3) har begrenset rekkevidde.

Arbeidsgiveren har etter denne bestemmelsen ingen plikt til å begrunne oppsigelsen Det følger av lovens §15-2 (2) at arbeidsgiveren har plikt til

skriftlig å gi en rekke andre opplysninger i den oppsigelse som gis, men altså ingen skriftlig begrunnelse av de faktiske forhold som oppsigelsen bygger på. Arbeidstakeren må selv be om dette, eller en tillitsvalgt/rådgiver på arbeidstakerens vegne.

Det er viktig i denne sammenheng at kravet om skriftlig begrunnelse rettes til arbeidsgiveren så tidlig som mulig, slik at denne både får tid til å tenke seg om og eventuelt ta med begrunnelsen i et eget skriv eller i oppsigelsesbrevet. Vi skal også huske på at enkelte ganger kan

Kan vi pålegges å arbeide søndag i ferien?

SPØRSMÅL: Jeg har et spørsmål angående den femte ferieuka. Jeg jobber turnus i 50 prosent stilling. I sommer hadde jeg fire ukers ferie, og tok ut den femte ferieuka i september. Den ble avviklet i en turnusuke der jeg hadde arbeidshelg.

Så kommer spørsmålet mitt: Arbeidsgiver krever at jeg må jobbe søndagen i ferieuka, med den begrunnelsen at søndag ikke er feriedag. Er dette riktig praksis?

L.S. SVAR: Jeg svarer deg ut ifra at du er omfattet av ferieloven og hovedtariffavtalen mellom KS og LO/Fagforbundet.

Arbeidsgiver har rett i at søndagen ikke er en feriedag.

Ferieuka har seks virkedager,

og det er fra mandag til og med lørdag. Men ifølge ferieloven har du krav på fri enten søndagen før ferien eller søndagen etter ferien.

I henhold til ferielovens § 5.5 har arbeidstakere som arbeider på søndager, krav på fri (ulønnet) enten søndagen før eller søndagen etter ferien. Med andre ord kan ikke arbeidsgiver pålegge noen å avslutte arbeidet på søndagen før ferien og gjenoppta arbeidet på søndagen etter ferien.

For å få søndagen fri før eller etter ferien, forutsetter det at ferien er på minst seks virkedager. Her må du være klar over at tilleggsfritid gitt etter søndagsregelen er ulønnet.

Sølvi Gjerdahl Thomassen, rådgiver i forhandlingsenheten

Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: www.tonelileng.no Adresse: Fagbladet, Postboks 7003St.Olavs plass, 0130 Oslo E-post: barespor@fagforbundet.no

det være like greit at begrunnelsen for oppsigelsen ikke er nedfelt skriftlig.

Det kan imidlertid være hensiktsmessig å ta opp spørsmålet om en skriftlig begrunnelse i forkant av, eller under drøftelsesmøtet som skal finne sted, før en beslutning om oppsigelse tas, jf. aml. §15-1.

Det fremgår av denne bestemmelsen at grunnlaget for oppsigelsen skal være gjenstand for drøftelser.

Dette innebærer at de faktiske forhold som arbeidsgiver vil påberope seg som grunnlag for oppsigelsen, skal opplyses.

Det er i en rekke dommer lagt til grunn at det vil være en saksbehandlingsfeil dersom alle relevante forhold omkring oppsigelsen ikke er gitt av arbeidsgiver i et slikt drøftelsesmøte.

Det fremgår ikke av bestemmelsen at det skal skrives protokoll eller referat fra møtet, men god arbeidslivsskikk tilsier at dette bør gjøres. I motsatt fall bør arbeidstakeren eller den tillitsvalgte/rådgiveren skrive et eget referat som meddeles arbeidsgiver.

For offentlig ansatte gjelder også forvaltningslovens bestemmelser om enkeltvedtak, jf. fvl. §2, annet ledd. Dette innebærer at de saksbehandlingsregler som gjelder ved enkeltvedtak skal følges.

Arbeidstakeren har krav på et skriftlig (eller elektronisk) forhåndsvarsel om oppsigelse hvor det redegjøres for et eventuelt grunnlag for oppsigelsen, jf. fvl.

§16. Opplysningene skal være så grundige at det gir arbeidstakeren mulighet til å ivareta sine interesser på en forsvarlig måte. Også de opplysninger som taler til fordel for arbeidstakeren, skal være med.

Dersom det kommer så langt som til en oppsigelse, har arbeidsgiver plikt til å gi en begrunnelse samtidig som vedtaket treffes, jf. fvl.§ 24. De faktiske forhold som vedtaket bygger på, skal gjengis uttømmende, jf. fvl. §25. For offentlig ansatte, ligger det en betydelig trygghet i saksbehandlingsreglene om de følges.

Kanskje er det først og fremst i forhold til mindre og useriøse arbeidsgivere at kravet til skriftlig begrunnelse av en oppsigelse har størst betydning. Ikke sjelden ser vi det benyttes vikarierende eller andre usaklige begrunnelser. Disse er det viktig å få nedfelt på papiret når de er ferske. Et ensidig referat fra et drøftingsmøte er ofte bedre enn ingenting. Når slike arbeidsgivere får snakket med en advokat, er det ikke like lett å endre begrunnelsen til noe som kan være holdbart under en rettsbehandling. Derfor må parolen være: Ta pennen fatt når dere som rådgivere eller tillitsvalgte deltar i drøftinger eller forhandlinger om en oppsigelse. Vi har dessverre en lang og til tider uheldig tradisjon for at det er arbeidsgiver som refererer.

Lov og rett på jobben Thrine Skaga, leder for forbundsadvokatene i Fagforbundet

Arbeidstaker eller oppdragstaker?

Mange er ukjent med begrepet oppdragstaker. Dette er selvstendig næringsdrivende, i motsetning til arbeidstakere som er ansatt hos en arbeidsgiver.

Arbeidsmiljølovens § 1-2 gjelder for virksomhet som sysselsetter arbeidstakere. Spørsmålet er om oppdragstakere også kan defineres som sysselsatt av arbeidsgiver, og dermed vernet på lik linje som en arbeidstaker.

Det er viktig å avklare om du er arbeidstaker eller oppdragstaker. Normalt er det nemlig slik at oppdragstakere ikke er dekket av yrkesskadeforsikringsordninger. De får heller ikke sykepenger, tjenestepensjon eller feriepenger.

Det er også andre skatte- og avgiftsregler for disse.

En annen viktig forskjell mellom disse to gruppene er at en arbeidstaker har vern gjennom arbeidsmiljølovens regler, mens en oppdragstaker ikke har det. Viktige arbeidstakerrettigheter gjelder derfor ikke for oppdragstakere.

Det fins eksempler der det er uenighet om det er oppdragstaker- eller arbeidstakerdefinisjonen som blir riktigst i konkrete arbeidsoppdrag. Det er viktig å huske at selve definisjonen i avtalen ikke avgjør spørsmålet – noe som har sammenheng med at arbeidsmiljøloven er ufravikelig.

Selv om det står oppdragstaker i kontrakten, trenger ikke dette være gyldig. Dersom du stiller egen arbeidskraft til rådighet, og ikke benytter medhjelpere, kan dette tale for at du står overfor et arbeidstakerforhold.

Men dersom du ikke er underlagt arbeidsgivers ledelse og kontroll, og dersom virksomheten ikke holder nødvendig verktøy, pc eller annet produksjonsutstyr, så er det mye som taler for at det er et oppdragstakerforhold.

Spørsmålet om du er arbeidstaker eller oppdragstaker beror altså på en helhetsvurdering der flere forhold trekkes inn.

Dersom du jobber som oppdragstaker, men lurer på om du har krav på å bli ansatt eller vurdert som arbeidstaker, kontakt tillitsvalgt eller det kompetansesenteret du hører til for å få rådgivning.

Geir Høin, forbundsadvokat

Fagbladet 2/2013 < 25

Kvikksølvoffer vant mot staten Mange års kamp mot Nav er kronet med seier for Bertha Regine Serigstad.

Nå kan en rekke andre saker om kvikksølvskader bli gjenopptatt.

Tekst: SIDSEL HJELME Foto: HELLE AASAND

E

n dom i lagmannsretten gir Bertha Regine Serigstad medhold i at hun har fått en yrkesskade etter å ha jobbet med kvikksølv i mange år.

– Dette er den første saken, ført for de vanlige domstolene, hvor vi har fått gjennomslag for at arbeidet som tannhelsesekretær har vært helseskadelig. Dette er en viktig dom for Fagforbundet og tannhelsesekretærene, og for andre som jobber i typiske kvinneyrker i Norge, sier forbundsleder Jan Davidsen.

Hadde mistet håpet Hovedpersonen selv, Bertha Regine Serigstad, er naturlig nok både lettet og glad over endelig å ha nådd fram i saken som hun har kjempet for i snart sju år: – Jeg hadde ikke høye forventninger da jeg tok opp kampen med Nav. Vi hadde mange samtaler, og de var fæle. De trodde de kunne rive meg ned, så det er sterkt å oppleve at jeg endelig får medhold.

foreligge «et sett med symptomer og tegn», slik Trygderetten legger til grunn.

– Ikke minst er det viktig at vi har fått medhold i at jobben som tannhelsesekretær, med omfattende bruk av kvikksølv, har vært helseskadelig. Lagmannsretten mener at manglende nedtegnelser i legejournaler eller urinprøvesvar ikke er avgjørende for å avvise at det foreligger skade.

Dette har vært en utfordring fordi det er gått mange år siden Kan få konsekvenser for flere eksponeringen fant sted, og Fagforbundets advokat Annedette er derfor også viktig for Gry Rønning-Aaby førte saken andre saker, sier Anne-Gry for retten sammen med advokat Anne-Gry RønningRønning-Aaby.

Lars Olav Skårberg. Hun sier det Aaby, advokat Dommen kan medføre at 25– er viktig å ha fått medhold i at 30 tilsvarende saker fra Trygderetten blir kvikksølv kan gi etmangeartet sykdomsbilde gjenopptatt. uten at det kan stilles krav om at det må 26 < Fagbladet 2/2013

De trodde de kunne rive meg ned, så det er sterkt å oppleve at jeg endelig får medhold Bertha Regine Serigstad

DETTE ER SAKEN: • Som tannhelsesekretær jobbet Bertha Regine Serigstad daglig med kvikksølv i 15 år. Etter hvert ble hun utmattet, fikk store smerter i bein og armer, og konsentrasjons- og hukommelsesproblemer. I 1981 ble hun uføretrygdet.

• Serigstad fikk godkjent saken som yrkesskade av Nav lokalt, men fikk avslag hos Nav sentralt, og Trygderetten stadfestet avslaget.

Fagforbundet stevnet staten ved Nav. • 17. januar falt dommen i Gulating lagmannsrett. Serigstad fikk medhold i at hun har en yrkesskade som følge av at hun har jobbet med kvikksølv.

Les hele dommen på: www.lovdata.no/lr/lrg/lg-2011-053800.html

«Vi må arbeide for at kontorfagbrevet gir en lønns- og karrieremulighet som motiverer flere til å melde sin interesse.» Side 38 Seksjonsleder Gerd Eva Volden

Foto: Tor Erik H. Mathiesen

Kontor og administrasjon Seksjonsledere på valg Gerd Eva Volden (60) og Kjellfrid T. Blakstad (58) tar ikke gjenvalg som seksjonsledere i Fagforbundet til høsten. Side 28

De nye Googlesykdommene Ukritisk tillit til informasjon fra internett eller aviser kan skape angst for sykdom, men kan også føre til at folk dropper en nødvendig legesjekk. Side 30

Kjønnsbestemte yrkesvalg FOKUS: Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Inga Marte Thorkildsen ønsker å bryte det kjønnsdelte arbeidslivet. For å oppnå det, må vi få ungdommen til å ta mer utradisjonelle yrkesvalg, mener hun. Side 36

Underskudd av kvinner på toppen Kvinner er i flertall blant de ansatte i kommunene. Men ikke helt på toppen. Der er én av fem rådmenn kvinner. Siri Fahlvik Pettersen i Øygarden kommune er en av dem. Side 32 Fagbladet 2/2013 < 27

Kontor og administrasjon

Helsejournal skal følge pasienten

TAKKER AV: Gerd Eva Volden (t.v.) og Kjellfrid T. Blakstad går av som topptillitsvalgte.

Nylig la helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre fram stortingsmeldingen Én innbygger – én journal, som omhandler regjeringens framtidsvisjoner om digitale tjenester i helse- og omsorgssektoren.

Hovedvisjonen er «Én innbygger – én journal», et datasystem for all helseinformasjon. Tanken er at dette vil gi helsepersonell i alle deler av behandlingskjeden lett tilgjengelig informasjon for bedre helseprosesser og større pasientsikkerhet.

Også involvering av pasientene og innbyggerne står sentralt i stortingsmeldingen, via «Min helse» på nett og med lettere innlogging via BankID. Også nettbrett og sosiale medier nevnes.

– Vi vil rose regjeringen for endelig å sette IKT i det perspektivet det hører hjemme, som en utløsende faktor for å oppnå bedre kvalitet i behandlingen, bedre pasientsikkerhet og et godt og transparent personvern, skriver Fredrik Syversen, IKT-Norge, i en VeV pressemelding.

Begge gir seg i toppledelsen

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Gerd Eva Volden (60) og Kjellfrid T. Blakstad (58) kommer ikke til å ta gjenvalg som seksjonsledere i Fagforbundet til høsten.

Begge har sittet i Fagforbundets politiske toppledelse som ledere av henholdsvis Seksjon kontor og administrasjon og Seksjon helse sosial ogsiden forbundet ble etablert i 2003. I mange år før det har de hatt tunge tillitsverv i Norsk helse- og sosialforbund og Norsk kommuneforbund.

lom Molde og Oslo, sier Kjellfrid T. Blakstad.

Hun har på ingen måte tenkt å sette seg rolig i sofaen. Det fins så mye å engasjere seg i – fra politikk til frivillige organisasjoner, og jeg har fortsatt tenkt å leve et aktivt og engasjert liv, sier Blakstad.

Verv i 40 år Slipper ukependling

ELEKTRONISK: I framtida vil all helseinformasjon ligge i ett og samme datasystem.

28 < Fagbladet 2/2013

– Det blir litt rart å stå utenfor den politiske ledelsen etter landsmøtet i november.

Arbeidet i Fagforbundet har vært utfordrende og engasjerende, og ikke minst utrolig gøy! På den annen side må jeg innrømme at jeg ikke kommer til å savne ukependlingen mel-

Gerd Eva Volden kom inn i Kommuneforbundets toppledelse i 2002. Da var hun fylkesleder i Buskerud. Men allerede i 1973 fikk hun sitt første tillitsverv.

– Jeg var politisk aktiv, og ble raskt valgt til plasstillitsvalgt da jeg fikk min første jobb. Etter å ha hatt verv i 40 år, blir det rart å gi seg. Jeg har hatt strev-

somme, men fantastisk lærerike og flotte år, sier hun.

Heller ikke Gerd Eva ser for seg et liv i sofaen, med hendene i fanget.

– Jeg kommer helt sikkert til å engasjere meg i noe, sier hun.

Luksusutfordring Både Kjellfrid T. Blakstad og Gerd Eva Volden trekker fram alle de flotte menneskene de har møtt som noe av det fineste ved tida som topptillitsvalgt.

De er også trygge på at grunnlaget som er skapt for godt seksjonsarbeid kommer til å bli godt ivaretatt.

– Hvem som skal etterfølge oss blir opp til valgkomiteen og landskonferansene å bestemme.

Vi har svært mange dyktige seksjonstillitsvalgte, så det kommer til å bli en luksusutfordring, mener de.

Tekst og foto: PER FLAKSTAD

Mestring skaper arbeidsglede

Gir et kick av energi Men mestringsopplevelser er ikke bare med på å hindre en negativ

helseutvikling. De har også en positiv betydning for helsen: Å håndtere en krevende situasjon på en god måte oppleves inspirerende og gir et «kick» av energi,

Digit-utvalget anbefaler at Norge får en nasjonal teknologidirektør, innfører programmering som valgfag i grunnskolen og gjør kartdata gratis tilgjengelig for alle. I tillegg peker utvalget på den manglende båndbredden.

arbeidsglede og motivasjon. Opplevelsen av mestring kan altså være både en buffer mot sykdom og en kilde til god helse.

Noen tips til økt mestring: • Tilpass arbeidsoppgaver og utfordringer slik at alle får realistiske muligheter til å håndtere sine arbeidsoppgaver.

• Skap et klima for konstruktive, realistiske tilbakemeldinger og god sosial støtte.

• Sørg for god og tilstrekkelig opplæring.

• Legg til rette for personlig og faglig utvikling.

• Skap et klima for felles læring og refleksjon.

• Sørg for god informasjonsflyt og forutsigbarhet.

Begrenset data

Tekst: VEGARD VELLE

Foto: Åse Seljebu

Ligg bedre, få bedre helse Med bedre liggestilling om natta, kan personer med nedsatt egenbevegelse få bedre helse.

De ansatte på hjelpemiddelsentralen ved Nav Troms kurser pleiere, assistenter, pedagoger og terapeuter i hva som er gode liggestillinger. Kurset heter Grunnkurs i liggende posisjonering.

Se til Sverige

NYTTIG KUNNSKAP: 21 kursdeltakere fra Nordreisa kommune fikk opplæring i gode liggestillinger fra fysioterapeuter hos hjelpemiddelssentralen ved Nav Troms.

Får mer energi Hjelpemiddelsentralen har siden 2009 jobbet målrettet med å forebygge feilstillinger hos personer med nedsatt egenbevegelse. I Norge har vi god tradisjon med posisjonering i sittende og stående stillinger, mens liggestillinger ikke har samme fokus.

Feilstillinger som ofte kan ses hos personer som har problemer med å bevege seg uten hjelp eller

Digit-utvalget har det siste halvåret jobbet med å finne ut hva som bremser innovasjon og digital utviklingen.

Konklusjonene har munnet ut i NOU-en Hindre for digital verdiskapning.

Båndbredden er ikke god nok, og spesielt er det dårlig kapasitet på opplasting. Det går ut over blant annet muligheten til å dele data, sende fra seg større mengder med informasjon, ifølge utvalgsleder Torgeir Waterhouse i IKT Norge.

hjelpemidler, kan være kontrakturer (stivhet) i knær og hofter, skjevt bekken og skjevhet i ryggsøylen.

Anbefaler ryggstilling Ved å sette inn tiltak for å stoppe videreutvikling av skjevstillinger eller forebygge at disse oppstår, kan personene få mer energi, mindre smerter, bedre hvile og en

økonomisering av kreftene sine.

– I ryggliggende stilling har vi god erfaring med å påvirke spasmer, bekken og kroppssymmetri i en gunstig retning. I denne stillingen får personen en god understøttelsesflate og god hjelp av tyngdekraftens positive innvirkning på kroppen, sier Åse Seljebu, fysioterapeut ved hjelpemiddelVeV sentralen hos Nav Troms.

Utvalget anbefaler at regjeringen kopierer svenskenes konkrete mål om at minst 40 prosent av alle husstander og bedrifter skal ha tilgang til 100 Mbit/s synkron netttilkobling innen 2015 og minst 90 prosent innen 2020.

Utredningen skal på høring i regi av Fornyingsdepartementet. It-minister Rigmor Aasrud lover at flere poenger blir med i stortingsmeldingen om it-politikken, VeV ifølge Teknisk ukeblad.

Fagbladet 2/2013 < 29

colourbox.com

Undersøkelser viser at det er en klar sammenheng mellom både psykisk og fysisk sykdom og troen på egen mestring, forteller Idébanken. Personer som har erfart at de mestrer oppgavene, er mindre deprimerte, mindre plaget av angst og mindre utsatt for infeksjoner. Hvis de blir syke, får sykdommen ofte et mindre alvorlig preg.

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Gjentatte mestringserfaringer over tid er en viktig kilde til god helse blant ansatte.

Dårlig bredbånd hindrer vekst

Folks helseatferd blir påvirket av internett og nyhetsmedier. Og helsesekretærene er de første som får henvendelsene.

Tekst: VEGARD VELLE Illustrasjon: VIDAR ERIKSEN

30 < Fagbladet 2/2013

ye informasjon kan løse et problem – eller skape nye. Et nettsøk om et symptom kan gi pasienten nødvendig informasjon og gode råd om egenhåndtering av dette.

Men ukritisk tillit til informasjon fra nettet kan også føre til at folk dropper en nødvendig legesjekk eller skaper angst for sykdom.

M

elser til legekontorene. Det samme skjedde i romjula, da mediene kunne fortelle at en 11-åring døde av svineinfluensa.

Mange går på internett og googler sine egne plager og symptomer, og finner ut at de likner på det som er beskrevet der. Så ringer de til legekontoret, og der er det en helsesekretær som tar imot henvendelsen.

Strøm av pasienter – Vi vet mer, men har samtidig vanskelig for å sortere informasjonen slik at den gir et meningsfullt bilde, sier helsesekretær Gjertrud K. Betten på Surnadal legesenter.

Da Lars Monsen fortalte offentlig at han var rammet av borrelia, førte det til en strøm av bekymrede henvend-

Redd for borrelia – Etter at Lars Monsen fortalte om borrelia-smitten, fikk vi hendene fulle av folk som bekymret seg for at også de var smittet, sier Betten.

– Vi kan jo ikke avvise noen, så vi setter dem opp på en legetime. Vi tar en blodprøve, og da blir de fleste

roligere. Men blant alle vi sjekket, fant vi ikke en eneste positiv prøve, forteller helsesekretæren i Surnadal.

Hastetime eller ikke På Surnadal legesenter bruker de hjelpemiddelet Medarbeiderråd for legevakter og allmennlegekontorer. Det er et sett med standardspørsmål som skal hjelpe helsesekretærene med å stille de riktige spørsmålene til innringende pasienter. Ut fra samtalen setter helsesekretæren opp pasienten på en hastetime, en time om noen dager, eller pasienten og helsesekretæren blir enige om at pasienten skal se an hvordan det går med plagene.

– Som regel innkaller vi innringeren for sikkerhets skyld, sier Betten.

Folk vet mer, men har samtidig vanskelig for å sortere informasjonen slik at den gir et meningsfullt bilde.

Google-plager Også I Seljord har de «google-pasienter».

– Vi får inn en del pasienter som har googlet plagene sine på nettet og som har blitt bekymret, sier allmennlege Elisabeth Swensen i Seljord.

Hun merker at det fins mye mer åpen inforELISABETH SWENSEN, masjonen om sykALLMENNLEGE dommer enn før, som samtidig er usortert og uredigert. Den økte tilgangen på helseinformasjon gjør det både lettere og vanskeligere for folk, mener hun. På den ene siden er de mer informert, på den andre siden mer bekymret.

– Folk vet mer, men har samtidig vanskelig for å sortere informasjonen slik at den gir et meningsfullt bilde.

Telefonråd for helsesekretærer

Telefonråd er et oppslagsverk og verktøy for håndtering av pasienter i allmennpraksis og legevakt. Verktøyet er spesielt utformet for raske oppslag ved den første kontakten med pasienten, enten på telefon eller i skranken.

Artiklene i Telefonråd gir tilgang til den mest relevante informasjonen for rådgivningssituasjoner. Konkret inneholder det to oppslagsverk, som er knyttet sammen gjennom krysshenvisninger.

Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin har det redaksjonelle ansvaret for innholdet i Telefonråd. Det kan lastes ned fra helsebiblioteket.no og installeres lokalt på egen datamaskin eller server. All bruk av verktøyet foregår offline, uten behov for nettilgang. Nedlasting og bruk er gratis.

Internett kommet for å bli – Morgendagens pasienter går foran i bruk av sosiale medier, til å innhente ønsket informasjon og til å debattere og drive helsepolitisk interessearbeid. Internett har kommet for å bli, påpeker Maria Gjerpe, helseblogger og lege.

De sosiale medieplattformene er her. Pasienter er e-pasienter og pasientkunder. Folk snakker om sine erfaringer med helsevesenet, om legen, om sykehuset, om helsesenteret i det åpne rom, på internett. Spørsmålet er ikke hvorvidt helsesektoren og helsepersonell trenger å delta – men på hvilken måte de skal delta mener hun.

Tror på folks plager Swensen prøver å skille mellom folks symptomer, som hun i utgangspunktet mener er sanne, og årsaksforklaringen, som hun mener er legenes ekspertise.

– Jeg tror det er viktig å lytte til folks historier og plager.

Jeg sier at jeg hører på dem og tror på dem, og at jeg vil prøve å finne årsaken.

– En person har ikke nødvendigvis blitt bitt av flått selv om hun kjenner igjen noen av symptomene til flåttsmitten.

Sykdomsforklaringer er business Av og til må Swensen sette ned foten og si at det fins en grense for hva hun gjør for pasienten.

– Når noen sier at de vil at jeg skal sende blodprøven til et lite laboratorium i Kina, som de har lest om på nettet, sier jeg nei. Jeg jobber i det offentlige helsevesenet, og slikt gjør ikke jeg.

Fagbladet 2/2013 < 31

KREVER SIN KVINNE: Det er ikke noe maskulint over r책dmannstillingen.

Men det er klart den tar mye tid, det er ikke noen ni til fire-jobb, sier Siri Fahlvik Pettersen.

32 < Fagbladet 2/2013

Rådmannen har den høyeste posisjonen i kommuneadministrasjonene. Men det er også en av postene med lavest kvinneandel.

Tekst: VEGARD VELLE Foto: TOR ERIK H. MATHIESEN

Få kvinner blir rådmenn vedtok i 2005 et mål om at det skulle være like mange kvinnelige som mannlige rådmenn i 2015. I dag ligger andelen kvinnelige rådmenn på 21 prosent, som er en økning fra 12 prosent i 2003.

KS

Avanserte fra tillitsvalgt Før hun begynte som rådmann i Øygarden kommune, var Siri Fahlvik Pettersen rådmann i Suldal. Nå har hun vært rådmann i til sammen fem år.

– Jeg begynte som tillitsvalgt i Norsk fengselstjenestemannsforbund og fortsatte som mellomleder. Senere ble jeg oppfordret til å søke lederjobber, sier hun.

Underveis tok Fahlvik Pettersen utdanning og grep de sjansene som bød seg. Som rådmann legger hun til rette for at lokalpolitikerne er godt opplyst i sakene som kommer til behandling, slik at de tar gode politiske beslutninger. Hun drifter kommunen, og setter politikernes beslutninger ut i livet.

Vi er alle politikere – Samfunnsutvikling interesserer meg, sier Fahlvik Pettersen og viser til høyrepolitikeren Arne Rettedals uttalelse om at vi er alle politikere, men bare noen få er folkevalgte.

Fahlvik Pettersen syns det er spennende å utvikle en stor organisasjon og jobbe med flinke folk. Alle forventer noe av kommunen, og det skal de også gjøre, mener hun. I kommunen bor folk, de skatter dit, nyter godt av offentlige tjenester og jobber kanskje der. Hvordan kommunen fungerer, er viktig for folk.

Flere menn på toppen I rogalandskommunen Time er Britt Nilsson Edland rådmann. Hun har lang fartstid.

– Det er ingen grunn til at ikke kvinner skulle greie å utføre det samme som menn. Men kanskje stiller kvinner høyere krav til seg selv. For min egen del stortrives jeg som rådmann og syns jobben er kjempespennende, sier hun.

Likevel mener hun at det er tydelig at dess høyere opp i kommunehierarkiet du kommer, dess færre kvinner er det.

– Kvinner utgjør flertallet av de kommunalt ansatte.

Mange kvinner har også høy utdanning, så forklaringen på den lave kvinneandelen blant rådmenn kan ikke ha noe å gjøre med antallet kvinner eller utdanningen deres, resonnerer Edland. Ønsker mer aktiv rekruttering Timerådmannen tror snarere det henger igjen en tradisjon om at toppledere er menn, en historikk vi snart burde bli ferdig med.

– Kjønnsbalansen i rådmannsjobben bør gjenspeile resten av samfunnet.

Edland tror aktiv rekruttering kan være et nødvendig virkemiddel. Arbeidsgiveren må rett og slett oppsøke kvinner, og oppfordrer dem til å ta toppjobben. Dessuten mener hun KS bør hente fram de gode historiene, som kan motivere kvinner til å søke lederjobben.

Kandidatnettverk for kvinner For tida har ikke KS noen prosjekter for å øke kvinneandelen. Tidligere har derimot KS organisert et kandidatnettverk som på det meste samlet 70 kvinnelige deltakere på faste treff.

Der fikk deltakerne anledning til å vurdere om rådmannsjobben var noe for dem, og om de hadde de nødvendige kvalifikasjonene.

< Fagbladet 2/2013 < 33

Kvinner stanger i glasstaket

VIKTIGE SAKER: Rådmann Siri Fahlvik Pettersen i Øygarden diskuterer kommunale investeringer med Andreas Kårbø, Jon Ivar Friborg og Egil Robert Johansen.

KVINNER I KOMMUNAL LEDELSE • 21 prosent av rådmennene er kvinner.

• 22 prosent av ordførerne er kvinner.

• 35 prosent av varaordførerne er kvinner.

• 89 prosent mannlige styreledere i kommunal forretningsdrift og selvstendige kommuneforetak var menn i 2008.

• Andelen kvinner blant assisterende rådmenn og kommunalsjefer var henholdsvis 37 prosent og 46 prosent i 2009.

• Inkludert virksomhetsledernivået, var andelen kvinnelige ledere under rådmannen totalt 61,3 prosent i 2009.

Kilde: Ingrid Guldvik og KS

Koster mer enn det smaker Seniorrådgiver i arbeidsgiverpolitisk avdeling i KS, Marit Tovsen, viser til en undersøkelse i KS’ regi som forteller at flere kvinner enn menn syns rådmannstillingen «koster mer enn den smaker», og der belastningen er større enn belønningen.

Noe av grunnen til at kvinneandelen øker sakte, er også fordi kvinnene slutter som rådmenn etter kortere tid enn sine mannlige kolleger. Gjennomsnittlig fartstid for menn er 8,31 år og for kvinner 4,75 år.

Rådmann Siri Fahlvik Pettersen har ikke noe godt svar på hvorfor det er slik.

– Jeg syns det er vanskelig å si hvorfor kvinner slutter etter få år som rådmann. Det er ikke noe spesielt maskulint over stillingen. Men det er klart den tar mye tid, det er ikke noen ni til fire34 < Fagbladet 2/2013

jobb. Mange kvinner tenker kanskje at jobben tar for mye tid og at de må ofre for mye, tror Fahlvik Pettersen.

Skifter lederjobb Forskere har ikke funnet kjønnsforskjeller i årsakene til at rådmenn gir seg. Nær 60 prosent av de kvinnelige rådmennene går over i andre lederstillinger.

Derfor er det ikke noen grunn til å si at kvinnene mislykkes som rådmenn, selv om de slutter fortere i sin første rådmannstilling enn sine mannlige kolleger, heter det i rapporten Styrket toppledelse i kommunene, som Agenda og PricewaterhouseCoopers har laget på oppdrag fra KS. Rådmennene selv oppgir blant annet følgende årsaker til å slutte: • Rekruttert til en annen stilling.

• Hensynet til egen familie og oppnådd aldersgrense.

• Samarbeidsproblemer.

• Lønn.

Kvinner får status som mor – At kvinner i mindre grad enn menn søker rådmannsstillinger kan også skyldes at kvinner får status og prestisje på flere livsområder enn menn, for eksempel sosialt eller som mor og omsorgsperson. Her ligger det klarere forventinger til kvinnerollen, noe som kan holde dem tilbake.

For menn derimot er vellykkethet oftere forbundet med maktposisjoner i arbeidslivet, mener Marit Tovsen i KS.

Antallet kvinnelige ordførere står på stedet hvil. Kvinnelige varaordførere møter ofte et glasstak og når ikke helt til topps, mener kvinneforsker.

– Ikke noe tyder på at vi er i mål. Antallet kvinnelig ordførere gikk faktisk ned fra 2007 til 2011, så det er langt igjen, kommenterer førsteamanuensis Ingrid Guldvik ved Høgskolen i Lillehammer.

– Der kvinnelige varaordførere møter et glasstak, havner menn i en glassheis og rykker til topps, mener hun.

Ifølge Guldvik er det de politiske partiene som må ta hovedansvaret.

– Partiene tildeler tre firedeler av topposisjonene til menn. Det er disse som i sin tur får lederposisjoner i lokalpolitikken. Å spørre kvinner først i nominasjonsprosessen, er for sent. Partiene må bygge opp kvinnene over lengre tid.

– Forestillingen om at Norge i dag har likestilling bidrar til å forsinke bestrebelsene, mener Guldvik.

Hun mener det er viktig med kvinner i besluttende organer, både fordi det er rettferdig og fordi kvinner og menn har forskjellige erfaringer.

NYTT TEMAHEFTE Ny digital teknologi gir mange muligheter, men også utfordringer.

For ikke å overlate utviklingen til «datanerdene», er det viktig at de ansatte skaffer seg nok grunnkunnskap til å delta i faglige diskusjoner og bidra til nyskapning som ivaretar både de offentlige tjenestene og arbeidsmiljøet.

DETs FAGBLA r gir te temahef ringer, rd deg utfo ap, og kunnsk on. j inspiras

Bestill Fagbladets temahefter på www.fagforbundet.no. Gå inn på Nettbutikken, Yrkesfaglige temahefter. Heftene er GRATIS.

Fokus

I år feirer vi hundreårsjubileet for kvinners stemmerett. Kanskje kan vi endelig få oppleve en 8. mars hvor vi ikke blir stilt det evinnelige spørsmålet: «Er det noen vits med denne dagen, da?»

Langt igjen til et likestilt arbeidsliv Inga Marte Thorkildsen Barne-, likestillings- og inkluderingsminister

Svaret er nemlig et rungende ja.

Ja, fordi vi ikke må bli historieløse og miste perspektivene og retningen for samfunnsutviklingen. Og ja, fordi vi har en hel del igjen å løse før vi kvinner kan si oss virkelig likestilt. I tillegg er dette en internasjonal kampdag, og kampen for kvinners menneskerettigheter og likeverd på verdensbasis er fortsatt langt unna seier.

I jubileumsåret får vi muligheter til å skaffe oss bedre historiekunnskaper, feire dem som feires bør, plassere oss selv inn i vår nasjonale – og i den internasjonale – historiefortellingen, og stille oss følgende spørsmål: Hva vil vi at kommende generasjoner skal huske om vår innsats? Hvilke kamper er verdt å kjempe i dag?

I norsk kontekst er arbeidslivet en åpenbar kamparena. Det er dessverre nok å ta av – fra likelønn, deltid og pensjoner til diskriminering, seksuell trakassering og skjev eller manglende representasjon.

Skjeie-utvalget har dokumentert det hele i sine omfattende utredninger som tar for seg likestillingen i dagens Norge.

Arbeidslivet er kjønnsdelt. Nesten like mange kvinner som menn har jobb, men det er betydelige forskjeller når det kommer til hvor

36 < Fagbladet 2/2013

kvinner og menn arbeider, hvor mye de jobber og hvor mye de tjener.

Denne delingen etter kjønn er koplet til status og ulikheter i lønn.

Den kjønnsdelte utdanningen og de kjønnsbestemte yrkesvalgene hindrer gutter og jenters frihet til å velge etter egne talenter.

Jeg ønsker å bryte det kjønnsdelte arbeidslivet. Da må vi blant annet ta tak i ungdommenes utdanningsvalg. Hvorfor velger ungdom så tradisjonelt? Hvordan kan vi bevisstgjøre og åpne opp nye muligheter for ungdom?

Et annet viktig grep angår familie-

gjørende for arbeidsdeltakelsen, og som nok vil bestå uavhengig av hvem som går av med seieren i høstens valg, er barnehagene. Men det må også sies at press mot pensjonsrettighetene og kutt i antall ansatte som følge av stram kommuneøkonomi, er sannsynlig ved et regjeringsskifte. Dette kan påvirke omfanget av deltid blant småbarnsmødre, og ikke minst arbeidsforholdene i et svært kvinnedominert yrke.

Generelt er privatisering, bruk av innleie- og bemanningsbyråer – og sosial dumping – en sterk og vedvarende trussel mot kvinners posisjon i arbeidslivet.

«Uønsket deltid er en form for arbeidsløshet med en klar kjønnsdimensjon og et klasseperspektiv.» livet og kjønnsrollemønstrene.

Gjennom å sikre at velferdsordningene for familien treffer både fedre og mødre, styrker vi kvinners posisjon i arbeidsmarkedet. Fedrekvoten i foreldrepengeordningen er et svært viktig tiltak som har styrket fedres rolle som omsorgspersoner.

Den kan stå for fall med et annet stortingsflertall til høsten.

Et velferdsgode som også er av-

Uønsket deltid er en form for arbeidsløshet med en klar kjønnsdimensjon og et klasseperspektiv: Det er mest utbredt i kvinnedominerte yrker uten krav til høyere utdanning. Kjønnsroller kombinert med inntektsforskjeller mellom fedre og mødre, forklarer mye. Vi er nødt til å ta grep for å få slutt på at nesten halvparten av den kvinnelige arbeidsstokken arbeider deltid.

Foto: Scanpix

Regjeringen har to konkrete forslag under utarbeidelse, som tar for seg ufrivillig deltidsarbeid og behovet for mer åpenhet om lønn.

I tillegg varsler vi nye tiltak for å bekjempe ufrivillig deltid, som drøftingsplikt ved bruk av deltidsstillinger, rett til utvidet stilling for deltidsansatte tilsvarende den faktiske arbeidstida, og styrking av deltidsansattes fortrinnsrett til utvidet stilling.

Lønnsforskjellene mellom kvinner og menn ble grundig behandlet av regjeringen i likelønnsmeldinga. Jeg har foreslått at vi skal sikre åpenhet om lønn på arbeidsplassen. Det skal vi få til ved å gi arbeidsgiver plikt til å utarbeide kjønnsdelt lønnsstatistikk tilgjengelig for alle ansatte, og en opp-

lysningsplikt om lønn ved mistanke om lønnsdiskriminering. Arbeidstakere som har mistanke om at de er utsatt for lønnsdiskriminering, skal få rett til å få opplysninger om lønn for navngitte kolleger.

Vi er avhengig av at tillitsvalgte og ansatte engasjerer seg i arbeidet for disse tiltakene, som alle forutsetter en lokal forankring og lokalt ansvar.

Vi har opprettet et forum – Møteplass for likestilling i arbeidslivet – for dialog mellom regjeringen og partene. På siste møte fikk vi tilslutning til et forslag om å styrke trepartssamarbeidet for likestilling, og vi diskuterte om det kan være hensiktsmessig å inngå en egen trepartsavtale, slik Skjeie-utvalget har foreslått. Dette skal vi også

drøfte i Arbeidslivs- og pensjonspolitisk råd.

Et sentralt poeng i Skjeie-utvalgets utredninger er at arbeidet for likestilling er for lite systematisert og koordinert. Det trengs et krafttak som varer over flere år. Jeg er derfor spent på hva vi klarer å få til i dialogen med partene.

KVINNEDAG: Selvsagt trenger vi 8. mars, mener Inga Marte Thorkildsen som var hovedtaler under fjorårets arrangement på Youngstorget.

I arbeidet for likestiling var vedtaket om allmenn stemmerett for kvinner en avgjørende seier. Fagbevegelsen har spilt en sentral rolle i arbeidstakeres rettighetskamp i mer enn 100 år.

I et år hvor kvinners stemmerett feires, skal vi bruke jubileet til fortsatt å stå vakt om likeverd og velferd for alle, og for et arbeidsliv som gir kvinner og menn like rettigheter og muligheter. God feiring!

Fagbladet 2/2013 < 37

Kontordamer og stemmerett I år feirer Norge at det er 100 år siden kvinner over 25 år fikk allmenn stemmerett. Med fare for å være nostalgisk, har jeg koblet det opp til en litt forgangen yrkestittel, kontordame.

Dette er ikke en stillingstittel Seksjon kontor og administrasjon opererer med i dag. Likevel dukket det opp mye spennende da jeg googlet nettopp kontordame.

Et gledelig treff var et oppslag fra nettavisen.no fra 2003, der det står at kontordamer er mest likestilte. Den refererer til tall fra Likestillingssenteret som viser at kvinner i kontoryrket har 98,4 prosent av de kontoransatte mennenes lønn. Til sammenlikning har kvinner i finanstjenestene kun 74 prosent av mannens lønn, og i snitt ligger kvinners lønn 20 prosent under mennenes.

Kontordamene er blitt borte – nå har vi sekretærer, konsulenter, personalmedarbeidere, arkivarer med flere.

Vi må arbeide for at kontorfagbrevet gir en lønns- og karrieremulighet som motiverer flere til å melde sin interesse.

Ny teknologi og nye måter å drive saksbehandling på har endret de kontoransattes hverdag veldig. Tradisjonelle merkantile stillinger har endret både innhold og status, kanskje, men lønnsmessig er det fremdeles mange som kommer godt ut.

Kontoransatte i dag kan ta fagbrev og seinere bygge på med fagskole. Sekretærer og førstesekretærer som sikkert er med på å heve gjennomsnittslønna er på vei ut, fagarbeidere på vei inn.

GERD EVA VOLDEN Fagforbundet har gjennom å arbeide for at realkompetanse skal telle, gitt også voksne arbeidstakere muligheten til å ta fagbrev. Når noen likevel nøler, er det kanskje nettopp lønn som avgjør. Vi må arbeide for at kontorfagbrevet gir en lønns- og karrieremulighet som motiverer flere til å melde sin interesse.

På samme måte som kravet om stemmerettsreformer ble aktualisert på slutten av 1800-tallet, blir krav om likestilling når det gjelder lønn og heltid modnet. Om det er en kjønnskamp eller en lønnskamp, er det sikkert delte meninger om.

Fagforbundet er mest opptatt av et likestilt samfunn og et likestilt arbeidsliv – for alle.

38 < Fagbladet 2/2013

Foto: Sandra Lillebø

Seksjonsleder

Offensivt program for ledere i det offentlige Fagforbundet Seksjon kontor og administrasjon utarbeider nå et ledertreningsprogram spesifikt rettet mot ledere i kommunal sektor.

– Fragmenteringen i dagens samfunn gjør det viktig med større innsikt i samfunnsoppdraget bak offentlig forvaltning. Tidligere hadde e-verkene, Telenor og andre store offentlige aktører elementer av et samfunnsbærende oppdrag. I dag er disse blitt bedrifter som jobber etter kommersiell tankegang, og kommunene står igjen som den tydeligste bæreren av samfunnsoppdraget, sier Fredrik Hellstrøm, avdelingsleder i Seksjon kontor og administrasjon i Fagforbundet.

Dersom de kommunale tjenestene blir privatisert, vil også kommunen få problemer med å ivareta et bredt samfunnsoppdrag. Det er derfor viktig for Fagforbundet å bygge opp ulike utdanningstilbud

Avdelingsleder Fredrik Hellstrøm.

som støtter opp om en helhet i forvaltningen og som vektlegger tanken bak velferdsstaten og «samfunnskontrakten», mener Hellstrøm.

Målet med ledertreningsprogrammet er å styrke forståelsen for det offentlige som et av samfunnets grunnleggende elementer. Studiet vil gi økt forståelse for forvaltningsoppdraget, forståelse av lederrollen, selvinnsikt og mediekunnskap. Første samling er lagt til september.

Opplegget er knyttet til Høgskolen i Hedmark. Det jobbes også med studie i administrasjon og offentlig forvaltning på VeV 60 studiepoeng.

Delegatfordeling til landskonferansen Landskonferansene for de ulike seksjonene i Fagforbundet har 100 delegater hver – fordelt forholdsmessig etter antall yrkesaktive medlemmer i seksjonen. Slik er delegatfordelingen fra de ulike fylkesavdelingene av Seksjon kontor og administrasjon på landskonferansen i september: Østfold (6), Akershus (7), Oslo (11), Hedmark (5),

Oppland (4), Buskerud (5), Vestfold (4), Telemark (5), Aust-Agder (3), Vest-Agder (3), Rogaland (5), Hordaland (8), Sogn og Fjordane (3), Møre og Romsdal (5), Sør-Trøndelag (7), Nord-Trøndelag (4), Nordland (6), Troms (5), Finnmark (4).

I tillegg velges det like mange vararepresentanter som VeV delegater.

Søker erstattere i faggruppa til sekretærene Fagforbundets faggruppe for sekretærer er på jakt etter to nye medlemmer som skal erstatte Cathrin Hansen og Ragnar Bræck, som trer ut av gruppa. Britt Silseth (leder), Ingrid Raasholm og Magne

Hestad fortsetter som faste medlemmer i faggruppa.

Det yrkesfaglige tilbudet til ansatte på servicetorg og til førstelinjemedarbeidere ligger under faggruppas arbeidsVeV mandat.

5. MARS

MANIFEST Ă&#x2026;RSKONFERANSE SENTRUM SCENE

KRISE I EUROPA, VEIVALG FOR NORGE KAPITALISMEN I KRISE? Ă&#x2DC;ystein Stray Spetalen vs Bjørnar Moxnes

EĂ&#x2DC;S-DUELL FORAN LO-KONGRESSEN Anniken Huitfeldt vs Jan Olav Andersen

HVA STĂ&#x2026;R PĂ&#x2026; SPILL VED VALGET? Torbjørn Røe Isaksen vs Trond Giske

LĂ&#x2DC;SNINGER FOR HELSE-NORGE

Over 600 deltakere er allerede pĂĽmeldt vĂĽrens politiske høydepunkt. Manifest Ă&#x2026;rskonferanse samler rundt tusen fagorganiserte, forskere, journalister og studenter fra hele landet. Sikre deg plass i dag!

Siv Jensen vs Audun Lysbakken

r %FU OZF IÂ&#x2018;ZSFTWFSJHF Marta Szebehely (Stockholms universitet) Ali Esbati (Manifest Analyse) r Kommer krisa nordover?

Johanne Schmidt-Nielsen (Enhedslisten) r Medbestemmelse eller mistillit? Torgeir Bruun Wyller (Oslo Universitetssykehus) Ester Stølan (Steinkjer Renovasjon) Guro Birkeland (Norsk pasientforening) r ,BNQFO PN JOEJWJEFUT GSJIFU Magnus E. Marsdal (Manifest Analyse) r #PMJHQPMJUJTLF MÂ&#x2018;TOJOHFS Ebba Boye (Manifest Analyse) Flere navn vil bli lansert

SENTRUM SCENE 5. MARS 2013 Fra 10.00 til 16.00 Kulturinnslag:

STEIN TORLEIF BJELLA, vinner av Spellemannsprisen 2011

Konferansier:

KARI ANNE MOE,

Deltakeravgift 900 kr inkl. lunsj.

For studenter og trygdede 200 kr.

regissør av Til Ungdommen

PĂĽmelding via manifestanalyse.no Henvendelser til konferanse@ manifestanalyse.no

m a n i f e st se n t e r f or sa m f u n nsa na lyse | 22 99 52 10 | manifestanalyse.no | Facebook: Manifest Analyse | Twitter: ManifestAnalyse

Fotoreportasje Bilder fra Arbeiderbevegelsens arkiv og Fagforbundets arkiv.

Tekst: PER FLAKSTAD

Kvinner hever røsten

40 < Fagbladet 2/2013

Folk langs Karl Johan sperret opp øynene 30. oktober i 1889. Mot dem kom et underlig opptog med flere enn 300 kvinner.

Fyrstikkarbeiderskene var blant de første som tok streikevåpenet i bruk, og de fikk mye sympati for sine krav. Flere enn 10.000 mennesker gikk sammen med dem denne oktoberdagen.

Siden har mange sterke kvinner hevet røsten her i landet, i både politikken, fagbevegelsen og i samfunnet for øvrig.

ske kvinner Kommunisti agen r på kvinned demonstrere 2.

8. mars 196

kvinner i en ge arbeider an m r fo a m rt et viktig te agen har væ .

4 8 19 i Sekstimersd og arst er fra et 8.-m Dette bildet

, merett i 1913 munal stem om k t ig el se n egren k almin vinner en b Kvinner fik fikk noen k 01 07 fikk de 19 19 i I e d e. ommunen men allere k i et et h ar b tingsvalg, d t og valg ett ved stor er stemmeret m en em n st n t vi ne k begrense stemme. Den en inntekts kk lov til å fi te es k ri e . vil si at d alget i 1909 d stor tingsv stemmer ve

årrekke.

er Alvilde Sæth ) ak b n te (i mid sd år eg k ir fra K rfo es n er d arbei m ening ble so e n n vi k første orsk N i n in t valg orKommunef et rr fo s d bun i g al tv u gs nin .

9 193

>

Fotoreportasje

4. februar 1981 blir Gro Harlem Brundtland landets første kvinnelige statsminister. Hun var da nestleder i Arbeiderpartiet og hadde to perioder som miljøvernminister bak seg. Senere samme år ble hun valgt til Aps første kvinnelige leder. «Gro» er nærmest blitt et begrep her i landet, og hun er en av de virkelig store kvinnene i nyere norsk histore.

20 år etter at vi fikk vår første kvinnelige statsminister, ble Gerd Liv Valla valgt til LOs første kvinnelige leder i 2001.

42 < Fagbladet 2/2013

i 1964, or vognfører sp r va n an gikk på Nelly Haudem ne Hazeland n A og e n n Lø 75. I dag mens Lone kesskole i 19 yr o sl O d ve nelle snekkerlinja nner tradisjo tt mange kvi sa ssert re fo te er in lg ve fantes ». Tidligere er rk iner te ey n om n sd vi n «k ner i man n vi K « en n ble etablert organisasjo anelet, som ep n n vi K ). er viktig yrker» (KIM mener at det , 0 01 2 i n av regjeringe k på nytt. slikt nettver et re le ab et å

>

Fotoreportasje

Kirsten Hansteen ble Norges første kvinnelige statsråd i 1945. Som representant for Norges Kommunistiske Parti ble hun konsultativ statsråd for fange- og flyktningforsorg i Einar Gerhardsens samlingsregjering. Hun satt også på Stortinget for Akershus fra 1945 til 1949.

I 1986 dannet Gro Harlem Brundtland sin berømte kvinneregjering der 8 av 18 statsråder var kvinner. Begivenheten vakte internasjonal oppsikt og ble et symbol for likestilling både her i Norge og over hele verden.

44 < Fagbladet 2/2013

av r den første al Thorsen va d rt LandsVa es id rn gr In jelpepleie H i e er d le - og flere dyktige Norsk Helse m senere ble so med g in en n m re fo hun sam nd. Her står u 1966, rb i fo g al an si So tør Karl Ev ek ir d se el h daværende le stif tet. forbundet b at r te et år t et

dtatt 30. mai t abor t ble ve em st be lv se Loven om or seier for tet som en st ak tr tt be e bl seg selv og si 1978, og stemme over be å l ti er tt et re ld s bi kvinnene , og dette under debatt ig ad st er n liv. Love i 1986, etter at monstrasjon e demonstrert fra en motde til livet» hadd a «J en on sj organisa t abor t. mot selvbestem

man tre (etter en ro tmannens dø Am et i pa øt up sm gr år r se Vi nnet unde da e bl t) lle sto av Nina av Camilla Co 1974. Den be i en nt ro ef ing, Kvinn ad, Bente Gjev .v.), Tina Aust en, ns ti ar M Badendyck (t tad, Kjersti ds in Gr te et M tad. og Hege Rimes Ruth Eckhoff

e ene etablert tid før kvinn i t rs Fø . n Det tok lang else av fagbeveg te rs fø n si seg på toppen bund stor t LO-for sk 1985 fikk et Nilsson i Nor S. v leder i Li kvinnelige orbund.

Kommunef

n (t.v.) og V sel Steffense d Si e n te n Trafikkbetje klokka tolv. eidet presis b ar ed n e legg

igdis

4. De skulle streik i 198 r fo r la k er Johnsrud

Små skritt mot likestilling

Til forskjell fra det Somalia vi stadig hører om, med pirater og terrorister, er Somaliland – den nordlige delen som løsrev seg fra Somalia i 1991 – rolig.

Tekst og foto: INGEBORG VARDØEN

Somalilands sterke kvinner ordi Somaliland ennå ikke er et internasjonalt anerkjent land, har det ikke tilgang til internasjonale avtaler og lån, noe landet sårt kunne trenge etter ødeleggelsene i borgerkrigen og bombingen av de største byene i 1988.

Likevel har det skjedd en enorm utvikling de siste tjue årene, ikke minst takket være den økonomiske støtten som kommer fra landsmenn som er bosatt utenlands.

F

Lang vei mot likestilling Det er langt igjen til det blir likestilling mellom kjønnene i Somaliland, men kvinnene er sterke og lar seg ikke lett undertrykke. Det er nok å kjempe for. Her er ingen velferdsordninger, trygdeordninger eller pensjon, og heller ingen fagforeninger som kan slåss for dette.

For å forsørge seg og sine barn, tar kvinnene det de kan få av jobber; de vasker på de mange hotellene, selger klær og gull på markedet, frukt og te på gata, og ikke minst den narkotiske planten khat, som er etterspurt blant mennene. Stadig flere kvinner tar høyere utdanning, og gjør seg bemerket i det offentlige samfunnet.

Kvinnelig utdanningsminister Det er fortsatt tussmørkt den morgenen jeg møter Somalilands utdanningsminister, Zamzam Abdi Aden, på barnehjemmet Hargeisa Orphanage Centre. Hun stikker ofte innom på vei til jobb for 46 < Fagbladet 2/2013

å sjekke om alt er i orden. Da hun ble utnevnt til minister i 2010, ble dette barnehjemmet ett av hennes ansvarsområder.

– Kvart på sju er jeg på plass på kontoret. Da får jeg litt tid for meg selv før det blir for fullt av folk som kommer innom, sier hun.

Mange kommer uanmeldt. Hennes dør er alltid åpen for lærere, foreldre, byråkrater, politikere og folk flest. Så fremt hun er der. Hun reiser også rundt og åpner nye skoler, inspiserer gamle, er på møter og konferanser, mottar utenlandske delegasjoner og uttaler seg i mediene.

Rydder opp Som minister har Aden innført fri grunnskole for alle barn, doblet lærernes lønn, bygget nye skoler og klasserom, og innført stipendordning for vanskeligstilte jenter.

– Visst er det slitsomt å rydde opp i tjue års rot, tjue år! Men jeg er sta, og skal klare det, sier Aden bestemt.

Ministeren har god kontakt med lokalt baserte organisasjoner, blant annet Flyktninghjelpen, som sammen med det internasjonale Redd Barna og Care International skal gjennomføre et utdanningsprogram som EU nettopp har bevilget 40 millioner euro til.

Tidligere flyktning Da hovedstaden Hargeisa ble totalødelagt i 1988, flyktet Zamzam Abdi Aden til fots til Etiopia. Der

SOMALILAND Tidligere Britisk Somalia.

Del av Somalia 1960–1991.

Selvstendig republikk fra 1991, men fortsatt ikke internasjonalt anerkjent.

Hovedstad: Hargeisa.

Befolkning: Rundt fire millioner; 60 prosent er nomader.

Analfabetisme: Rundt 50 prosent.

Barnedødelighet: Over ti prosent i første leveår.

var hun i flyktningleir til 1990, og kom seg etter hvert til England.

I England arbeidet hun i det somaliske miljøet, men slo seg ikke til ro, og reiste tilbake til hjemlandet der hun ble aktiv i forskjellige organisasjoner. Hun startet Somaliland Women’s Political Forum i 2000, som blant annet engasjerte seg i menneskerettigheter.

Arbeidet med menneskerettigheter førte til at hun ble arrestert av den forrige regjeringen.

– Jeg oppdaget korrupsjon i et departement, og du vet, jeg bløffer ikke, så jeg fikk en jurist til å hjelpe meg med å bevise det. Derfor ble jeg arrestert, forklarer ministeren.

Da lederen for opposisjonspartiet stilte som presidentkandidat i 2010, tok Aden SATSER PÅ JENTENE: aktivt del i valgkampen. Han Utdanningsminister vant, og Aden ble etter hvert Zamzam Abdi Aden. utnevnt til utdanningsminister.

Som tidligere lærer og rektor er dette et område hvor hun får brukt engasjementet sitt fullt ut.

SKOLEGANG: Bedre sent enn aldri. Noen tar igjen det forsømte på voksenopplæring.

Prisbelønt barnehjemsleder En annen kvinne fra Somaliland, som etter mange år i England har flyttet hjem for å arbeide for et mer demokratisk Somaliland, er Asha Mohamoud Qalib.

Som flyktning ble hun raskt opptatt med frivillig arbeid blant sine landsmenn i England, og samarbeidet med politikere, politiet og skolen. For innsatsen fikk hun priser på både lokalt og nasjonalt nivå.

Men hjertet hennes var i hjemlandet, og hun kom tilbake i 2010. Da barnehjemmet i Hargeisa trengte ny leder etter at den forrige styreren døde, tok Qalib på seg ansvaret for nesten 400 barn.

Den forrige styreren sørget for at barna fikk omsorg og stell, men det var absolutt rom for forbedring. Bygningene var nedslitte, og det manglet mye utstyr. Etter Fagbladet 2/2013 < 47

<

Små skritt mot likestilling

INNTEKT: Kvinner selger bananer og annen frukt fra trillebår for å livnære seg selv og familien.

HÅP: Framtida til Somalilands jenter er avhengig av at de får gå på skolen og skaffet seg en utdanning.

Asha Mohamoud Qalibs inntog er barnas klær rene, lekeplassen er fri for søppel, bygningene har fått ny maling, og hele området har fått et nytt preg.

– Den tidligere styreren var snill og hadde omtanke for barna, mener Asha, men tillegger: – Han var mann!

Det måtte kanskje en kvinne til for å få en forandring.

Eller to kvinner.

minoritetsgruppe. Organisasjonen Voice of Somaliland Minority Women, som kjemper for rettighetene til diskriminerte minoritetskvinner, prøver blant annet å skaffe andre jobber til omskjærerne. Men arbeidsløsheten er stor, og mange ønsker fremdeles denne «tjenesten», så det er ikke lett å overtale dem til å skifte beite.

Lederen for minoritetskvinnenes organisasjon, Nimco Iid Salan, er sykepleier og har sett hvilke lidelser omskjæring kan føre til.

– Et annet godt argument mot denne praksisen er jo at det slett ikke er en muslimsk skikk, sier hun.

Men selv om det tar tid å endre tradisjoner, er ikke Salan blant dem som gir seg så lett.

– Min mor tar vare på barna mens jeg jobber, og neste år vil jeg videreutdanne meg og bli i stand til å gjøre mer for å hjelpe mitt folk, sier hun.

Samarbeider Utdanningsministeren og Asha arbeidet sammen da de begge bodde i London, og i sin nye posisjon har Aden sørget for at barnehjemmet får støtte fra regjeringen, og det er underlagt hennes departement.

– Det kommer stadig inn nyfødte barn som er funnet forlatt av sine mødre, sier Asha. – Noen adopteres bort, og adoptivforeldre foretrekker jenter. De er visst snillere og gjør mer nytte for seg!

Det er stor overvekt av gutter blant dem som vokser opp på barnehjemmet. De viktigste grunnene til at desperate mødre forlater de nyfødte barna, er fattigdom og skammen ved å få barn uten å være gift. Men voldtekt har også blitt et stort problem, og mange graviditeter er antakelig et resultat av dette.

Omskjæring Skikken med omskjæring er fremdeles utbredt i Somaliland. Mange kvinneorganisasjoner arbeider med å opplyse om hvor galt og skadelig det er, og utviklingen går sakte, men sikkert, i riktig retning.

Kvinnene som utfører omskjæringen, tilhører en 48 < Fagbladet 2/2013

Kampen for stemmene De tre sterke kvinnene har måttet kjempe for sin posisjon i et mannsdominert samfunn. I siste lokalvalg var 140 av 3600 kandidater kvinner, men bare 10 ble valgt.

Regjeringen ville ha kvinnekvote, men fikk ikke medhold i parlamentet. Bare én kvinne sitter i parlamentet, og én i overhuset. Det sies at kvinner ikke stemmer på hverandre; de har fremdeles ikke tiltro til at kvinner kan nå fram. Dette jobber mange kvinneorganisasjoner med å forandre.

En ung kandidat sier at hennes drøm er at også menn en dag skal stemme på kvinner. Kanskje er det en fjern drøm, men hun er sikker på at den dagen kommer.

FOREGANGSKVINNE: Nimco Iid Salan leder minoritetskvinnenes organisasjon VOSOMWO.

Dette er lesernes egne sider for korte innlegg om aktuelle temaer – maks 4000 tegn inkludert mellomrom. Vi forbeholder oss retten til å kutte i manuskriptene. Navn og adresse må oppgis, også når navnet ikke skal offentliggjøres i bladet.

Send debattinnlegg til debatt@fagforbundet.no eller i posten til Fagbladet, postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo.

KLIMAPOLITIKK

Energieffektivisering er god kraftutbygging Å halde fram med dagens CO2utslepp kan bli lagnadstungt.

Det er stor oppslutning om føre-var-prinsippet. Og sia det er vårt forbruk av energi med CO2-utslepp som ein går ut frå er årsaka til noko av problemet, bør energi-Norge vere med på tiltak som reduserer CO2-utslepp.

I dag har Norge ein fornybardel på 60 prosent (50 prosent om ein tar med gassturbinproduksjonen offshore med 60 TWh). EU har ein fornybardel på 8 prosent, og har planar om å auke til 20 prosent innan 2020. EU-kommisjonen var bråkjekk nok til å forlange at Norge skulle auke fornybardelen til heile 72 prosent! Etter forhandlingar vart dette kravet redusert til 67,5 prosent.

Dette fornybardirektivet frå EU betyr at Norge må skaffe nær 14 TWh frå fornybare kjelder. Det skal skje ved storslått utbygging av vindkraft og småkraft. Og vi er alt i gang. NVE har hittil gitt konsesjon for ca. 1900 vindmøller (4639 MW) og har til behandling ca. 1400 (3400 MW). 700 av dei god-

kjende vindmøllene er til klagebehandling i Olje- og energidepartementet.

Sia år 2000 er det gitt konsesjon til ca. 460 småkraftverk (ca. 5 TWh). NVE har til behandling 630 småkraftverk med ein samla produksjon på 5,8 TWh. Alt i alt er det altså tale om 3300 vindmøller og 1090 småkraftverk. Kraft produsert i småkraftverk og vindmøller er mindre verd enn vår vasskraft med reguleringsmagasin.

Det paradoksale er at vi no er pålagd å bygge ut kraft vi ikkje har bruk for, og som blir så dyr at produsentane må ha det dobbelte av det som har vore gjengs kraftpris her i landet i dei siste åra. Det er naturlegvis ingen som vil betale ein slik pris.

Derfor er einaste utvegen å subsidiere. Men kven skal betale subsidiane?

Over ein periode på 20–25 år er straumabonnentane pålagde å betale for elsertifikata og 2/3 av kraftleidningane, rekna til minst 60–70 milliardar kroner, dvs. 4–5 kr/kWh årsproduksjon. Denne sterkt subsidierte krafta, som vi ikkje har bruk for, må vi sende til utlandet på billegsal!

Vi har vald ein lite heldig måte å etterkome kravet frå EU om meir fornybar energi. Ein burde vald eit mykje betre alternativ, nemleg energieffektivisering. Ein spart kWh er mykje meir verd enn ein ny kWh frå uregulert produksjon. Ein treng ingen nye kraftleidningar, og ein sparer kraft når det er kaldast og trengst mest. Når ny energi skal få støtte på 4–5 kr/kWh i utbyggingskostnad, burde ein spart kWh få same støtte. Pålegget om fornybar energi kunne ein ha innfridd ved energieffektivisering, og vi hadde dessutan hatt nok kraft i turrår. Fordelane er innlysande.

Energieffektivisering er det same som kraftutbygging. Og

colourbox.com

Si det i Fagbladet

FORNYBARDIREKTIV: Vi er no pålagd av EU å bygge ut kraft vi ikkje har bruk for, og som blir så dyr at produsentane må ha det dobbelte av det som har vore gjengs kraftpris.

ein unngår bygging av nye kraftleidningar, øydelagde naturområder, «E18-vegar» i friluftsområde, og små elvestryk får leve.

Dei skiftande straumprisane er unødvendige og generelt til hinder for effektiv straumsparing. Vår eigen vasskraftproduksjon dekker meir enn vårt forbruk. Våre kraftverk er nedbetalte. Produksjonskostnaden er stabil.

Energipolitikken er på avvegar. Råderetten over våre straumprisar har vi selt for 80 millionar kroner til Nasdaq OMX, Amerikas største aksjeselskap – nest størst i verda.

Det er ein tragedie. Marknadsreglane som no rår, er ikkje bestemt av olje- og energidepartementet eller Stortinget.

Det er Nasdaq i New York som bestemmer. Ingen må tru at det er ein «overnaturleg» kraftmarknad som styrer.

La det vere klart: Vi må ha ein kraftmarknad. Det er nødvendig av fleire grunnar. Men det avgjerande er at Stortinget tar over Nasdaq sine sjølvlaga marknadsreglar. Alt ligg til rettes for at vi sjølve kan bestemme ein fast, stabil kraftpris.

Tal frå bransjeorganisasjonen Energi Norge viser dessverre at

norske kommunar og fylkeskommunar i åra framover må rekne med mindre inntekt frå kraftselskapa. Denne situasjonen er alvorleg. Det gjeld vår velferd. Det er tragisk at vi lar oss sjonglera av utanforståande krefter, men som vi kunne kvitte oss med. Viss vi ville.

Kjelder: NVE og Energimelding 2011 Osvald Medhus

MIDTØSTEN

Demonisering av Israel Jeg ser at kritikk av Israel er en gjenganger i Fagbladet. Kritikk av Israel i seg selv er det ikke noe galt i, men når kritikken går igjen i nesten hvert eneste nummer av medlemsbladet, så syns jeg det hele går over i ren demonisering av Israel. Virker nesten som dere ikke er klar over at det finnes andre land i verden?

Det fins land som begår langt verre handlinger enn det dere beskylder Israel for å gjøre. Jeg syns at det enorme og ensidige fokuset dere har på denne lille jødiske staten (1/15 av Norge) er irrasjonelt og i tillegg veldig svart/hvitt. Det er ufattelig Fagbladet 2/2013 < 49

<

Debatt

Odd Fagerbakke, Tønsberg.

SYKEHUSPOLITIKK

Trakassering av hjelpepleiere!

Jeg er sjokkert, opprørt og skuffet. Jeg møtte en hjelpepleier på Vestre Viken som fortalte at hjelpepleiere var blitt fratatt mange av sine arbeidsoppgaver, som for eksempel å gi insulin, sette klyster, gi ferdig doserte medikamenter og en del mer. Dette er oppgaver hjelpepleiere generelt har tatt seg av – etter individuell opplæring og godkjenning. Jeg har dessverre møtt flere hjelpepleiere andre steder som er i liknende situasjon, og vi vet om hjelpepleiere som settes til slike oppgaver kun i helger og høgtider – fordi det da er mangel på sykepleiere. Hjelpepleiere sier at de føler seg trakassert og mobbet!

Vi ser allerede alvorlige konsekvenser av utviklinga. Det er operasjonshjelpepleiere som ikke lenger får bidra ved operasjoner. Dette til tross for at livsnødvendige operasjoner ikke kan gjennomføres på grunn av mangel på operasjonssyke50 < Fagbladet 2/2013

pleiere – som på Haukland sykehus.

Hjelpepleiere fratas altså oppgaver og tilbys stillinger helt ned i seks–sju prosent. Dette er ikke bare dårlig og lite framtidsretta ledelse, det er overgrep mot enkeltpersoner og til dels ei hel yrkesgruppe! Dette skjer til tross for at det ifølge Statistisk sentralbyrå vil mangle 57.000 helsefagarbeider- og 27.000 sykepleierårsverk i 2035 i Norge. Undersøkelser viser at 80 prosent av guttene og 50 prosent av jentene sier de ikke vil velge slik utdanning. Dette burde bekymre alle.

Jeg er selv sykepleier, og jeg har jobbet som leder. Jeg er nå leder for Fagforbundets sykepleiernettverk, og jeg er mye ute på sykehus og andre arbeidsplasser. Jeg er stolt av å være sykepleier, og jeg anbefaler helsefaglig utdanning for andre!

Men – hva gjør nevnte situasjon med hjelpepleiernes yrkesstolthet, selvbilde og selvtillit?

Helsedirektoratet jobber aktivt for at flere skal velge helsefagarbeiderutdanningen, og arbeidsgiverforeningen Spekter samarbeider med Fagforbundet om flere hele stillinger og flere lærlingplasser i sykehus. Mange har forstått at vi må jobbe hardt for å møte rekrutteringsutfordringene.

Det må nå settes et kraftig søkelys på den uverdige situasjonen som blant annet synes å være på Vestre Viken.

Arbeidsgiver må rydde opp.

Helsefagarbeidere er en viktig yrkesgruppe, og det er for få som utdannes. De må gis jobbmulighet, og det må skapes gode, spennende og utviklende arbeidsplasser for å sikre framtida!

Vi vil ha bruk for dyktige sykepleiere, helsefagarbeidere og en rekke andre yrkesgrupper for å sikre gode team rundt

pasienten. Yrkesutøverne skal samarbeide, de skal ikke undertrykkes og trakasseres! Ungdom som skal velge helsefaglige yrker i framtida, må ha gode yrkesstolte rollemodeller.

Alle yrkesgrupper må i realiteten settes i stand til å utføre jobben også gjennom praktisk øvelse på hver enkelt arbeidsplass. Det må etableres gode opplæringstiltak og etterutdanningsmuligheter slik at flere yrkesgrupper kan bidra på stadig nye felt. Fagforbundet jobber nitidig for flerfaglighet og tverrfaglighet fordi vi er overbevist om at dette er til det beste for pasientene.

Sissel M. Skoghaug, leder Sykepleiernettverket i Fagforbundet

POLITIKK

Høyres kamuflasje Det må stå bra til i Norge når opposisjonens statsministerkandidat innleder valgåret med å bedyre at folk knapt vil merke forskjell dersom det blir regjeringsskifte til høsten. «Det er ikke nødvendigvis slik at Høyre skal ha en profil som bare går ut på at vi skal gjøre tøffe end-

ringer hele tiden,» sa Erna Solberg da Politisk kvarter på NRK P2 innledet det nye året med å ha Høyre-lederen på besøk i studio. Hun forklarte at endringene de planlegger må skje skrittvis for å unngå å få folk mot seg.

Erna Solberg må gjerne insistere på at hun kommer til å gå sakte, men det hjelper lite når retningen er feil. Derfor er det viktig at vi diskuterer hva Høyre faktisk vil med det norske samfunnet. Det har lenge vært partiets strategi å snakke i myke vendinger og unngå hard profilering av egne standpunkter i frykt for å skremme folk fra seg. Derfor heter det ikke lenger «konkurranseutsetting og privatisering» i de kretser. Det heter «mer mangfold og mer valgfrihet». Men betydningen er den samme.

Både helsevesen og eldreomsorg skal konkurranseutsettes for å slippe til private selskaper som kan hente ut profitt fra å levere tjenester som det offentlige betaler for. At det både fører til dårlige arbeidsvilkår for de ansatte og større Foto: Stortinget

mange konflikter rundt om i verden, og svært mange av disse konfliktene har krevd og krever langt flere menneskeliv enn det konflikten mellom Israel og palestinerne gjør.

Jeg syns dessuten dette engasjementet dere har for palestinerne er noe underlig. Hvor er de kritiske artiklene om hvordan Hamas undertrykker palestinere på Gaza, eller om hvordan syriske styrker bomber palestinske flyktningleirer i Syria? Er lidelser som palestinere blir påført kun interessant å skrive om når dere kan hevde at Israel har skylden for dem?

TÅKELEGGING: Høyres Erna Solberg har erstattet ord som «konkurranseutsetting og privatisering» med «mer mangfold og mer valgfrihet». Men betydningen er den samme, mener stortingsrepresentanten bak dette innlegget.

klasseskiller blant brukerne, er ting Høyre ikke vil snakke om.

Den gamle privatskoleloven som gir frislipp for etablering av privatskoler på fellesskapets regning, vil Høyre ha tilbake, men de unngår å snakke høyt om det. «Enkelte skatteletter for å sikre arbeidsplassene» er kodespråk for å fjerne formuesskatten som i dag sikrer at de aller rikeste blant oss bidrar til fellesskapet.

Leser man Høyres utkast til program for kommende stortingsperiode, er eksemplene flere. Når Høyre vil sikre «eiermangfold» i vannkraftsektoren, betyr det å oppheve hjemfallsinstituttet og åpne for utsalg av de norske evigvarende vannkraftressursene som i dag hører fellesskapet til. Når partiet vil «myke opp reglene for midlertidige ansettelser for å gi flere en sjanse i arbeidslivet», betyr det svekket stillingsvern og mer bruk og kast av ansatte. Å «myke opp rammene for hvilken arbeidstid man kan avtale seg frem til individuelt» og «gjøre reglene for overtid mer fleksible», betyr lengre arbeidstid og mer ubetalt overtid.

Forslaget deres om å «fjerne eugenisk indikasjon som selvstendig abortkriterium» innebærer i klartekst å stramme inn abortloven slik at man ikke lenger kan få innvilget abort kun fordi fosteret man bærer på er alvorlig sykt.

Erna Solberg har antagelig rett i at hun vil få folk mot seg dersom disse forslagene gjennomføres over natta. Det er vel derfor også strategene i de borgerlige tenketankene rykker ut og sier at en ny regjering ikke nødvendigvis betyr et stort retningsskille her i landet. Men dette er feil. Høyrepartiene vil styre landet i en annen retning og forandre Norge. Og politikken deres blir ikke mer spiselig av gradvis tilvenning.

Regjeringspartiene bør kanskje ta det som en kompliment at opposisjonen er redde for å fremstå som et tydelig alternativ til sittende regjering. Vi foretrekker allikevel reell debatt om hvilken retning vi skal ta Norge i. Vi vil fortsette å løse de store oppgavene i fellesskap. Derfor vil vi alltid prioritere sterke velferdsordninger for de mange foran privatisering og skatteletter for de få.

Marianne Marthinsen, Arbeiderpartiets finanspolitiske talskvinne

MIDTØSTEN

Konfliktskapende uttalelser Jeg, som tidligere israelsk statsborger, jøde og forbundsmedlem siden 1987, ønsker ikke å fortsette debatteringen om ansvarlig redaktør Kirsti Knudsen i Fagbladet er «jødehater» eller ikke.

Når man skal uttale seg om et så komplisert og sensitivt tema, bør man hente inn eksperter på området (politikk, Midtøsten, historie etc.). Denne debatten kan pågå i evigheter og skape konflikter mellom medlemmer. Både Israel og Palestina er representert blant medlemmer i Fagforbundet.

Uttalelser som kommer fram i lederen i Fagbladet 12/2012 av ansvarlig redaktør Kirsti Knudsen under tittelen «Jeg er ingen jødehater», kan skape konflikter i jobbsammenheng og ellers i dagliglivet.

LO har som formål å samordne medlemsforbundenes arbeid for slik å fremme lønnstakernes faglige, økonomiske, helsemessige, sosiale, forsikringsmessige og kulturelle interesser. Det blir ikke tatt nok hensyn til disse faktorene når slike uttalelser kommer opp.

Hvem er chefen?

Kjøkkenet var for kvinner da jeg vokste opp. Der lærte mor meg alt: Kunsten å bake luftige brød med knasende skorpe, å koke hvit saus uten å svi den, og å lage dynemyk og gullgul eggerøre.

Da mor havnet på sykehus, kunne jeg som 11-åring med den største selvfølge tre inn i husmorrollen i hennes sted. Jeg kokte, braset og sjefet for en husholdning på sju.

Da jeg selv ble mor, var det en like stor selvfølge at jobben ved kjøkkenbenken skulle deles på to. Jeg følte ingen stolthet over mine kokekunster, og lot gladelig barnets far, som var nybegynner på kjøkkenet, slippe til, som det het da.

I likestillingens navn levde vi lenge og godt med både svidd saus, halvfabrikata og brød med rårand.

Men livet har mange faser. Noen år senere skulle jeg skrive bok sammen med to bakere. Menn, selvsagt.

Bakere er som regel det. Jeg tilbrakte mange sene nattetimer i bakeriet i forsøk på å fravriste proffene deres hemmelige triks, for bakermennene hadde andre metoder enn mor. Boka ble bra den, men da den gikk i trykken, hadde jeg for lengst sluttet å bake brød.

At gutta tilbringer mer tid på kjøkkenet, og gjør det på sin måte, er utvilsomt et gode – og det merkes. Vi har fått større og skarpere kjøkkenkniver, høyere matbudsjetter og – noen ganger – også bedre mat. Men det hender jeg lurer på om det har gått for langt.

Her om dagen hadde jeg allerede knekt fire egg i bollen da Mannen meldte seg og ville lage eggerøra. Siden jeg ikke umiddelbart vek til side, men tvert imot spurte hvorfor, fikk jeg et overraskende svar: «Fordi jeg lager den bedre.»

I og for seg deilig å ta med seg avisen over i sofaen, men en indre stemme gjorde meg urolig: Hva har skjedd?

Er jeg nå tilsidesatt for godt i mitt eget kjøkken? Neste gang kommer jeg til å insistere på å lage eggerøra selv.

SIDSEL HJELME

Tekst: Reuben Moses

Fagbladet 2/2013 < 51

Jeg vet ikke når det sa klikk. Når jeg virkelig forsto forskjellen på det å være jente og det å være gutt.

Var det de gangene jeg merket meg den tydelige forskjellsbehandlingen?

Mine forbilder Hannah Wozene Kvam Artist, skribent og slam-poet. Medlem av gruppa Queendom.

< Følg Fagbladets faste gjesteskribenter:

Hans Olav Lahlum Historiker og forfatter, SV-politiker, kommentator og debattant.

Mohammed Omer Journalist og fotograf fra Gaza.

Ingeborg Gjærum Miljøverner, student og rådgiver i BursonMarsteller.

Var det på skolen, der gutta fikk bråke og herje uten at de voksne rørte en finger? Mens jentene ble bedt om å sitte stille, og spesielt jeg, som både snakket og lo høylytt.

Eller da læreren ikke for sitt bare liv kunne forstå at jeg som var jente kunne ha en så fæl håndskrift?

Eller da moren min beskyttet meg på en helt annen måte enn hun gjorde med brødrene mine? Advarslene om hva som var farlig, var sterkere, og særlig hva jeg som jente måtte passe meg for.

Jeg vet heller ikke når jeg ble feminist. Kanskje var det da jeg oppdaget Simone de Beauvoirs bok Det annet kjønn med det berømte sitatet «Man fødes ikke som kvinne. Man blir det».

For ikke å snakke om Valerie Solanas manifest SCUM (The society for cutting up men). Det kan hende det skjedde da jeg skjønte at verden faktisk er urettferdig. At likestilling ikke gjelder for alle.

Jeg vet ikke.

Camilla Collett, Fredrikke Marie Quam, Gina (Jørgine) Anna Sverdrup og Fernanda Nissen er de kvinnene regjeringen velger å framheve når stemmerettsjubileet i år skal feires. Disse fire kvinnene la grunnlaget for kvinners videre kamp og seirer i Norge.

52 < Fagbladet 2/2013

Og jeg blir stolt og glad. Stolt fordi noen så tydelig har tråkket opp spor som vi kvinner i Norge i dag nyter godt av. Jeg kan ikke forestille meg omfanget av den kampen, annet enn at den må ha vært beinhard.

Denne gangen har jeg valgt meg ut mine egne forbilder som har betydd mye for meg og vært med å forme meg som kvinne.

Opplæringen. Først ut er Fakhra Salimi. Jeg møtte henne første gang da jeg var 19 år. Det brennende engasjementet for minoritetskvin-

og i arbeidslivet. Det tok ikke lang tid før hun begynte å skolere meg: – Har du lest Bell Hooks? Og hva med Angela Davis? Det er viktig at du leser bøkene til svarte feminister.

De har mye å lære deg.

Og derfra gikk det bare én vei.

Med afroen. Oppover.

Beundringen. Den 22. august 2008 skjedde det noe stort. En av de største artistene Sør-Afrika har hatt, entret scenen på Rådhusplassen under Mela-festivalen.

Kvinnen bak sanger som Pata Pata, The Click Song og Malaika sto på

«Det viktigste for deg når du blir voksen kvinne, er å være økonomisk selvstendig.

Ikke gjør deg avhengig av en mann.» nenes rettigheter i Norge og den rå latteren gjorde at jeg fort fikk dyp respekt for henne og hennes arbeid.

En uredd dame som tok med seg kamplysten fra Pakistan til Norge, og som på 80-tallet bygget opp Mira-senteret – et ressurssenter for kvinner med minoritetsbakgrunn i Norge.

30 år senere kjemper hun fortsatt, og mener at kvinner med minoritetsbakgrunn fortsatt forskjellsbehandles i rettssystemet

en armlengdes avstand fra oss og bergtok alle som var der.

Et par timer før, på den offisielle mottakelsen i rådhuset, fikk jeg gleden av å hilse på henne og slå av en liten prat. Det var stort å møte Miriam Makeba, som kjempet de svarte sørafrikanernes sak under apartheid, i eksil.

Jeg elsket musikken hennes og den sterke, flotte kvinnen hun var.

Norge var en stor del av antiapartheidbevegelsen, og jeg tror

Foto: Knut Snare, Scanpix

Gjesteskribent

FORBILDE: Den sørafrikanske artisten Miriam Makeba på scenen på Rådhusplassen under Melafestivalen 2008, bare drøyt to måneder før hun døde.

Det tok tid før jeg skjønte hva hun mente. Jeg var bare fjorten år, men det må ha brent seg fast et eller annet sted, for jeg har fulgt hennes råd.

Solidariteten. Jeg vil også hylle mine etiopiske søstre som sakte men sikkert kjemper for sine rettigheter akkurat som Collet, Quam, Sverdrup og Nissen gjorde det i årene før 1913. Mange lever moderne liv, men har ikke på langt nær den friheten til å velge selv som vi har her.

Når jeg reiser dit, kommer viktigheten av det globale søsterskapet alltid tilbake til meg. At det er i det spennet mellom Norge og Etiopia min feminisme, min kvinnelighet ligger.

ikke det var tilfeldig at det var nettopp vi som hørte konserten hennes på Rådhusplassen som skulle få oppleve hennes siste opptreden før hun døde i november samme år.

Formaningen. Før jeg kom til Norge som toåring, bodde jeg hos en dame som het Yvonne. Hun var opprinnelig spansk, med stort

krusete hår, fargerike klær og store øreringer. Vi holdt god kontakt opp gjennom oppveksten.

En gang vi var ute og spiste sammen, så hun på meg med alvorlig mine og sa: – Hannah. Det viktigste for deg når du blir voksen kvinne, er å være økonomisk selvstendig. Ikke gjør deg avhengig av en mann. Hører du?

Søsterskapet. I Queendom gleder vi oss til året som ligger foran oss. Vi ser fram til å samle alle trådene fra de fjorten årene vi sammen har jobbet med å finne vår egen styrke. Nå kan vi feire den, for vi har nektet å la oss definere av andre – som kvinner, som kunstnere, som afropeere. Vi gleder oss til å lage en forestilling hvor vi kan hylle våre kvinnelige helter i en global verden.

Et punkt i manifestet vårt sier: «I søsterskapet Queendom prøver vi å elske oss selv slik vi er skapt, og håper at det kan være til inspirasjon for andre.» Og med det ønsker jeg alle leserne et godt stemmerettsjubileum.

Fagbladet 2/2013 < 53

Oss

Besøkte Yrkes-NM

1. november fylte jeg en buss med 10. klassinger fra Hanstad ungdomskole i Elverum og dro til Yrkes-NM på Lillestrøm. Her fikk ungdommene fem timer til å se seg rundt på alle de ulike standsene, og de var på foredrag.

Tilbakemeldingene tyder på at dette var en vellykket dag, og jeg anbefaler andre ungdomstillitsvalgte til å arrangere slike turer for om mulig å gjøre ungdommene sikrere på hva de skal velge på videreTekst: Aina Borkhus gående!

Bak f.v.: leder Ann Kristin Reinardtsen, Elisabeth Myrvold, Hilde Skallerud, Nina Røed, Lillian Kirkeby, Bjørg R. Bjørstad, Torill Paulsen, Unni B. Moe, Sidat Sanneh og Heidi Moe. Foran f.v.: Brit Frantzen, Astrid Holm, Thorbjørg Gusterud og Astrid Wavik.

Feiring på Stovner

Jubilanter på St. Olav

Fagforbundet Stovner avd. 641 har hatt merkeutdeling for 25- og 40-års jubilanter. Markeringen ble holdt i Bydelssalen, med servering av kaffe Tekst: Petter Eriksen og kaker.

Fagforbundet St. Olavs Hospital hedret sine jubilanter med en trivelig kveld med god mat og drikke på Nova kurs- og konferansesenter i Tekst: John Olav Berdah Trondheim.

Grip spaden Fagforbundet Hattfjelldal dro før jul til med inspirasjonsseminaret Grip spaden.

Fagforbundet ønsket å formidle noe positivt til alle ansatte i Hattfjelldal kommune. Bakgrunnen var en arbeidsmiljøundersøkelse som ble gjennomført høsten 2011. Der kom det fram at det var ønskelig

54 < Fagbladet 2/2013

med noe som kunne være sosialt og inspirerende i arbeidssituasjonen.

Arbeidsgiver tente på ideen og ga to timer avspasering til alle de rundt 100 som møtte opp.

En av våre lokale sangfugler, Maren Brennbakk (10), sang nydelige sanger for oss, før Lucky Linda danset seg inn på scenen og «rocka» Hattfjelldal med sin energi, humor og livsglede.

Tekst: Bente Sørmo

Kontakt Oss! tips@fagforbundet.no

40-ÅRSJUBILANTER: Foran: Richard Hartvigsen, Harald Eilertsen og Harald Haukebø. Bak: Helge Meltzer, Jan Otto Trudvang og Karl Børre Karlsen.

25-ÅRSJUBILANTER: Agnes Jensen, Ailin Ditefsen Hansen, Arna Antonie Karoliussen, Astrid Haukebø Pedersen, Berit Klausen, Eldrid Strand, Erna Karlsen, Heidi Fagerli Merete Klausen Heggen, Oddrun Larsen, Torild Elisabeth Solli, Tove Solberg Monsen og Turid Rasmussen.

Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo

Hedersmerker Fagforbundet Songdalen har delt ut jubileumsmerke til medlemmer som har 25 års medlemskap i Fagforbundet. På bildet leder Janne Slotte, Oddny Ånensen, Tonny Syvertsen, Lene Grindland og nestleder Liv Else Kallhovd i Fagforbundet Vest Agder.

Monika Hagen fikk hedersmerke i gull for nærmere 30 års aktiv tjeneste for Norsk Kommuneforbund og Fagforbundet.

Hun er nå tillitsvalgt, seksjonsleder i kontor og administrasjon og revisor for Fagforbundet

Liv Else Kallhovd og jubilant Monika Hagen.

Songdalen. Vi håper hun ønsker å fortsette i mange år fremover.

Tekst: Janne Slotte

Merkedryss i Harstad Fagforbundet Harstad inviterte våre 47 jubileumsmedlemmer for at de skulle få en liten utmerkelse for sitt lange medlemskap.

36 av våre medlemmer ble innmeldt i 1987, og de kunne feire 25 års medlemskap i Fagforbundet. 13 medlemmer var til stede, og de fikk overlevert nål og diplom.

11 medlemmer hadde 40 års medlemskap i LO, og av disse var 6 til stede. De fikk LOs spesielle 40-årsnål og diplom. Tekst og foto: Rolv H. Sareussen

Fra venstre: Inger Marie Nielsen (25), Berit Mann Larsen (40), Per Wintermark (25), Anne Mykland (25), Egil Nic. Haugland (40), Turid Britt Sandvik (25), Kjetil Saga (25), Astrid Byholt (40) og Ruth Gerd Hagane (40).

Heder og ære i sør Årsmøtet i Fagforbundets avd. 078 Risør, Gjerstad og Vegårshei ble i år holdt på Sørlandsporten kafeteria. Fagforbundets 25-årsmerke og LOs 40-årsnål med diplomer og blomster ble delt ut til medlemmer som takk Tekst: Venke Anny Nes for mange års innsats.

Fagbladet 2/2013 < 55

Kryssord

Kort

Svunnen

Stats

Nynorsk

Ess

bedrift

pron.

Hermod © 393 Slik 12-2012

Kjøretøy

Lever

Fri for Misfor-

Lav

nøyd Erobre

Gutte navn

Reduksjon

Drikk Trolldom

Løsgjort

Ukjent

Ikke Utvekst

Retnin g

Opptred Iskald

-ende

Drikk

Hån

Skuespill

Hund

Påfyll

Lære

Redde

Moderne

Grus

Hilse

Pomp

Polit.-

parti

Mynt

Pike navn

Stilne

Gutte navn

Norsk by Mester-

Laste Ener

Utslåt

Gråte

Bakke

Tak

skap

Understell

t

Partikkel

Dyst

Svensk by

Hytte

Grønnsak

Hopp

Fremdeles

Best

Øvet

Slette

Inter-

Tall

jeksjon

Orginal

Norsk by

Uttalt

Røk

Tall fork.

e

Fugl Rett

Sang

Løsningen på kryssord nr. 2 må være hos oss innen 10. mars!

Merk konvolutten med «kryssord nr. 2» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

Hylle

Bekk

Legems-

ADRESSE POSTNR./STED NÅR MOTTOK DU BLADET? 56 < Fagbladet 2/2013

tittel

VINNERE av kryssord nr. 11

OBS! Legg ikke annet enn kryssordet i konvolutten.

NAVN

Engelsk

Hvilte

del

A V L A G E N N E O T E R O S O M T Å M O T D E L T L E

S T I R E N S K E A U

H G R I S E M A P Å T I D E E D E L E N E V E R D A L A R B E B R E I D E E H E L G A S S U F E L S R A V K Y Ø U T K U R T Ø T T E G T V A N S K E S I G A U L O K S E S E I M U T T G

T Å S S J V E K E K E R I T L I E D E E I

F T Ø R E A R K R O O R R T B U A L G A L L T

V Y M Ø N E G L E L A K K

Vi har trukket tre vinnere som hver får 10 flaxlodd: Marta Vatne 6150 Ørsta Kirsten Grønfur 0983 Oslo Åsta Brunes 9049 Nordkjosbotn

Tilbakeblikk Tekst: ARNSTEIN HØLMEBAKK

ANSVARLIG REDAKTØR Kirsti Knudsen kirsti.knudsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 49

REDAKSJONSSJEF Åslaug Rygg aaslaug.rygg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 72

JOURNALISTER Titti Brun titti.brun@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 29 Per Flakstad per.flakstad@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 28 Sidsel Hjelme sidsel.hjelme@fagforbundet.no 23 06 44 48 Nina Monsen nina.monsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 33 Ingeborg Vigerust Rangul Permisjon Karin E. Svendsen karin.svendsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 32 Ola Tømmerås ola.tommeras@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 6-70 Vegard Velle vegard.velle@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 6-73 TYPOGRAFER Vidar Eriksen vidar.eriksen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 69 Knut Erik Hermansen knut.hermansen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 70

ANNONSER Lillian Lindberg lillian.lindberg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 46 Annonsemateriell sendes til annonser@fagforbundet.no Faks 23 06 44 07

241

Ø M E RK E ILJ

T

M

Trykksak

393

REPRO/TRYKK Aktietrykkeriet AS

Maktkamp – kvinnekamp Da Else Vårum Egeberg i 1983 foreslo at hjelpepleierne burde tilsluttes LO, var det verre enn å banne i kirka. På kort tid gikk hun fra å være soleklar lederkandidat til å bli forbundets mest omstridte.

D

et var likevel en annen maktkamp og en dypere splittelse som tvang Egeberg til å trekke seg som lederkandidat i første omgang.

Da hun bare to år senere ble valgt til forbundsleder, var en ny generasjon fagforeningsfolk kommet på banen. I 1985 kunne Hjelpepleierforbundet (NHF) feire 20-årsjubileum, og vise til rekordhøye 25.000 medlemmer.

Satset på utdanning 35-årige Else Egeberg fra Orkdal var en typisk representant for den nye tids hjelpepleiere som hadde lært seg «å stå på krava». I motsetning til de tidligere lederne, som alle var kvinner som utdannet seg i voksen alder, var hun blant dem som bevisst satset på hjelpepleierutdanning etter grunnskolen.

Hun kjente NHFs organisasjon bedre enn noen, siden hun som purung kontordame i 1971 ble en av de aller første ansatte i forbundets sekretariat i Oslo.

Da hadde hun allerede sikret seg handelsutdannelse, i tillegg til hjelpepleierskolen.

Praksis som tillitsvalgt hadde hun fra Orkdal sykehus, og senere ble hun kretsleder i Oslo/Akershus før hun i 1981 ble valgt inn i NHFs hovedstyre. Underveis hadde hun også skaffet seg erfaring som saksbehandler i Helsedirektoratets sykepleiekontor.

interessert i lønnsspørsmål enn i yrkesfaglige utfordringer.

Det var nærmest litt ufint å snakke om høyere lønn, for mange av dem var tidligere husmødre med en mann som hovedforsørger. Unge eller enslige forsørgere erkjente snart at det var egen lønn de måtte leve av; det holdt ikke med knapper og glansbilder – eller nestekjærlighet.

Kvinnerevolusjonen Det var ikke bare et generasjonsskifte da Egeberg overtok som OFFENSIV: Else Vårum Egeberg representerte et leder. Selv i et nærgenerasjonsskifte i Hjelpepleierforbundet da hun ble leder i 1985. mest hundre prosent kvinneforbund, var det menn som dominerte sentrale Opplært til lydighet posisjoner i organisasjonen.

Egeberg hadde fulgt alle landsForbundet hadde lenge en møtene gjennom 1970- og 1980mannlig generalsekretær som tallet, og sett hvordan kollegene siden starten holdt fast grep om måtte passere mange hindre før det meste. de vant selvtillit nok til å synge Året 1985 skulle for øvrig innut og kreve sin rett. lede litt av en kvinnerevolusjon i Utdanningen var den første offentlig sektor, både i fagbevegbøygen, fortalte hun senere, der elsen og i politikken. Like etter de ble opplært til lydighet og til NHF-landsmøtet, tiltrådte Liv å være forsiktige og snille.

Nilsson som leder i konkurrenten – Vi skulle reise oss når overNorsk Kommuneforbund, og søster kom inn i vaktrommet, og våren 1986 dannet Gro Harlem på arbeidsplassen ble vi plassert Brundtland sin nye regjering som nederst på stigen. skulle bli verdensberømt som Typisk i «det gamle» NHF var «kvinneregjeringen». at tillitsvalgte var langt mindre Fagbladet 2/2013 < 57

Vis oss hva du brenner for!

Send inn dine forslag til Fagforbundets 3. ordinære landsmøte på medlemsportalen.

Logg deg inn på medlem.fagforbundet.no

Delta i LOs medlemsdebatt Hvilke krav mener du er de viktigste LO skal stille til partiene foran stortingsvalget i 2013? Gå inn på debatt.lo.no og si din mening!

INTERNETT

SI DIN MENING

debatt.lo.no E-POST SMS

debatt til 2030

58 < Fagbladet 2/2013

debatt@ lo.no

Vi former framtiden - LO på din side

Illustrasjonsfoto: Werner Anderson

Nylig åpnet et nytt senter som skal gi råd og juridisk hjelp til au pairer og deres vertsfamilier. I tillegg er det en ukentlig kafédag der alle au pairer kan møtes.

IKKE HUSHJELP: Over 80 prosent av de 3000 au pairene i Norge kommer fra Filippinene.

Tekst: TITTI BRUN

Nytt au pair-senter N

Juridisk rådgivning Initiativet til senteret kommer fra Justisdepartementet og Utlendingsdirektoratet. Målet er å tilby et uavhengig rådgivningssenter, og det er Norsk Folkehjelp og Fagforbundet som er ansvarlig for den daglige driften.

Omkring 3000 au pairer bor i norske vertsfamilier. Over 80 prosent kommer fra Filippinene.

Mange kommer uten nettverk og kjenner lite til sine rettigheter.

Den tidligere au pairen Lysette Joy Noble måtte selv oppsøke juridisk hjelp. Hun tror det vil bli mye lettere for au pairer å be om hjelp når de har fått sitt eget senter.

– Senteret vil være som en venn for oss. Vi

kommer ikke til å være redde lenger. Nå vet vi at vi har et sted å gå til, sa Noble på åpningsdagen.

Dekker hele landet – Au pair-senteret er et lavterskeltilbud, en uformell møteplass for au pairer. Vi kan veilede både i lønns- og skattespørsmål, arbeidstidsspørsmål og ved konflikter. Fagforbundet stiller med juridisk kompetanse. Senteret er åpent både for au pairer og vertsfamilier, forteller daglig leder Magnhild Otnes.

– Forbundets viktigste bidrag til senteret er å stille med våre jurister og vår kompetanse på arbeidsrettslige spørsmål. Juristene er alleTIDLIGERE AU PAIR: rede spurt om råd i flere Lysette Joy Noble. saker, sier Gerd Eva Volden fra Fagforbundets ledelse. Fagforbundet har sju kompetansesentre, i tillegg til lokale tillitsvalgte over hele landet, som kan bidra med informasjon og rådgivning.

Foto: Marianne Billing

orge har tatt imot og sendt ut au pairer siden 1969. Tidligere dro norsk ungdom ut, som oftest til europeiske land og USA. Nå har trenden snudd. Det kommer stadig flere au pairer til Norge, og de har reist langt og kommer fra fattige land. Au pairordningen er ment å være en kulturutveksling, men medieoppslag har vist at ordningen også misbrukes.

AU PAIR • Au pair, fr. «på like fot», er en ung person som bor hos en familie i et fremmed land med den hensikt å lære om kulturen der.

• Etter norske regler skal au pairen få fri kost og losji og minimum 5000 kroner per måned i lommepenger av vertsfamilien.

• Vertsfamilien plikter å betale for norskkurs. Au pairen skal jobbe maks 30 timer i uka, skal ikke være hushjelp, men ha mulighet til å delta på kurs og fritidsaktiviteter.

• Det er ca. 3000 au pairer i Norge. 80 prosent kommer utenom formidlingsbyråene.

• Les mer på www.folkehjelp.no

Fagbladet 2/2013 < 59

Organisasjon

Postadresse: Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo Besøksadresse: Keysers gt. 15 Tlf. 23 06 40 00 Faks 23 06 40 01 Internett: www.fagforbundet.no E-post: post@fagforbundet.no Medlemsregisteret: Direkte tlf. 23 06 42 00

Arbeidsutvalget Leder: Jan Davidsen.

Nestleder: Mette Nord Nestleder: Geir Mosti Hovedkasserer: Elin Veimo Jan Helge Gulbrandsen Odd Haldgeir Larsen.

Kjellfrid T. Blakstad, leder SHS Stein Guldbrandsen, leder SST Gerd Eva Volden, leder SKA Mette Henriksen Aas, leder SKKO

Kompetansesentrene Østlandet: (Akershus, Buskerud, Østfold, Hedmark og Oppland) Postboks 9118, Grønland, 0133 Oslo Besøksadr. Storgata 33 B Tlf. 23 06 40 00. Faks 23 06 47 61 Oslo: Postboks 8714 Youngstorget 0028 Oslo Besøksadresse: Apotekergt 8, 0180 Oslo Tlf. 23 06 46 60. Faks 23 06 46 93

Informasjonssjef Tone Zander, tlf. 23 06 44 21

Skien: (Vestfold, Telemark og Aust-Agder) Leirvollen 21 A, 3736 Skien Tlf. 35 59 94 50. Faks 35 59 94 69

Servicetorget Tlf. 23 06 40 00 E-post: servicetorget@fagforbundet.no

Stavanger: (Rogaland og Vest-Agder) Jens Zetlitzgt. 21, 4008 Stavanger Tlf. 51 84 00 00. Faks 51 84 00 01

Bergen: (Hordaland og Sogn og Fjordane) Postboks 54, Nygårdstangen, 5838 Bergen Besøksadresse: Bjørns gate 1 (Aasegården) – inngang fra buen Tlf. 55 59 48 60. Faks 55 59 48 71 Trondheim: (Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag) Dronningens gt. 10, 7011 Trondheim Tlf. 73 87 41 20. Faks 73 87 41 21 Tromsø: (Nordland, Troms og Finnmark) Postboks 6222, 9292 Tromsø Tlf. 77 66 23 00. Faks 77 65 84 23

Fylkeskontorene Fagforbundet Østfold Postboks 107, 1713 Grålum Besøksadr. Tune senter, Rådmann Siras vei 1 Tlf. 69 97 21 70 E-post: Fylke_Ostfold@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/ostfold

Fagforbundet Buskerud Haugesgate 1, 3019 Drammen Tlf. 32 89 80 90 E-post: Fylke_Buskerud@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/forsida/Fylkene/ Buskerud/

Fagforbundet Akershus Postadr: Storgata 33 C,0184 Oslo Tlf. 23 06 44 80 Faks 23 06 44 85 E-post: Fylke_Akershus@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/akershus

Fagforbundet Vestfold Farmandsvn.3, 3111 Tønsberg Tlf. 33 37 95 70 • Faks 33 37 95 71 E-post: Fylke_Vestfold@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/vestfold

Fagforbundet Oslo Postboks 8714 Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadr. Apotekergata 8 Tlf. 23 06 46 60 • Faks 23 06 46 61 E-post: Fylke_Oslo@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/oslo/ Fagforbundet Hedmark Grønnegata 11, 2317 Hamar Tlf. 62 54 20 00 E-post: Fylke_Hedmark@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/hedmark Fagforbundet Oppland Postboks 612, 2809 Gjøvik Tlf. 61 18 79 61 • Faks 61 18 79 21 E-post: Fylke_Oppland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/oppland

60 < Fagbladet 2/2013

Fagforbundet Telemark Leirvollen 21 A, 3736 Skien Tlf. 35 59 94 50 E-post: Fylke_Telemark@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/telemark Fagforbundet Aust-Agder Strømsbusletta 9 b, 4847 Arendal Tlf. 37 02 52 53/37 02 58 60 E-post: Fylke_Aust-Agder@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/austagder Fagforbundet Vest-Agder Postboks 457, 4664 Kristiansand Besøksadr. Markensgt. 13–15 Tlf. 38 17 25 90 • Faks 38 02 61 32 E-post: Fylke_Vest-Agder@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/vestagder Fagforbundet Rogaland Jens Zetlitzgate 21, 4008 Stavanger Tlf. 51 84 00 00 • Faks 51 84 00 01 E-post: Fylke_Rogaland@fagforbundet.no www.fagforbundet-rogaland.no

Fagforbundet Hordaland Postboks 10, Nygårdstangen, 5838 Bergen Besøksadresse: Bjørns gate 1 (Aasegården) Tlf. 55 59 48 30 • Faks 55 59 48 59 E-post: Fylke_Hordaland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/hordaland Fagforbundet Sogn og Fjordane Postboks 574, 6801 Førde Tlf. 57 72 18 30 • Faks 57 72 18 31 E-post: Fylke_Sogn-og-Fjordane@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/sognogfjordane/ Fagforbundet Møre og Romsdal Storgt. 9, 6413 Molde Tlf. 71 19 17 30 • Faks 71 19 17 31 E-post: postmottak.mr@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/moreogromsdal/ Fagforbundet Sør-Trøndelag Dronningensgt. 10, 7011 Trondheim Tlf. 73 87 41 20 • Faks 73 87 41 21 E-post: Fylke_Sor-Trondelag@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/sortrondelag/ Fagforbundet Nord-Trøndelag Strandveien 20, 7713 Steinkjer Tlf. 74 13 41 00 • Faks: 74 13 41 10 E-post: Fylke_Nord-Trondelag@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/nordtrondelag

Fagforbundet Nordland Nyholmsgt. 15, 8005 Bodø Tlf. 75 54 96 50 E-post: Fylke_Nordland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/nordland Fagforbundet Troms Postboks 6222, 9292 Tromsø Besøksadr. Storgata 142/148 Tlf. 77 66 23 00/302/306/307 E-post: Fylke_Troms@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/troms Fagforbundet Finnmark Skoleveien 9, 9510 Alta Tlf. 78 45 00 90 Kirkenes tlf. 78 99 49 90 E-post: Fylke_Finnmark@fagforbundet.no www.fagforbundet-finnmark.on.to/

ANNONSEFRISTER

Blad

Ann.frist

NR. 3

26. FEB

Utgivelse

15. MARS

NR. 4

2. APRIL

19. APRIL

NR. 5

29. APRIL

24. MAI

NR. 6/7

4. JUNI

21. JUNI

FYLLES UT AV NYE MEDLEMMER

Poststed

Tlf. mobil eller privat

Prosent

1

Tlf. pr.

Merk at du ikke får vervepremie for å verve elever.

Fagforening

Sted

Tlf. arb.

Postnr.

Adresse

Fornavn

Etternavn

FYLLES UT AV DEN SOM VERVER

Fag/linje

Studiested/lærlingplass

Fagforen.nr.

E-post

Fødsels- og personnr.

Planlagt eksamen/fagprøve (mnd/år)

Student, kr 250 per halvår, inkludert LOfavør forsikringer Høgskole Universitet Lærling, gratis Lærling inkludert LOfavør forsikringer, 250 per halvår Elever under 20 år (gratis) 1 VG1 VG2 VG3 Elever under 20 år, kr 250,- per halvår, inkludert LOfavør forsikringer 1 VG1 VG2 VG3

Stilling

Tlf.nr.

01/13 02/13 03/13 04/13 05/13 06/13

FYLLES UT AV STUDENTER OG LÆRLINGER

Fylke

Yrke

Arbeidssted

Arbeidsgiver

05/13

FYLLES UT AV ALLE YRKESAKTIVE

02/13

Underskrift

04/13

Dato

01/13

Jeg er innforstått med og gir samtykke til at Fagforbundet unntaksvis kan utlevere mine personopplysninger.

Personopplysninger som Fagforbundet får tilgang til, vil bli behandlet konfidensielt og i samsvar med Personopplysningsloven. Fagforbundet vil unntaksvis kunne gi ut medlemsopplysninger, f.eks. til medlemsundersøkelser o.l. der hvor forbundet finner at utleveringen bidrar positivt i arbeidet med å ivareta og styrke medlemmenes interesser. Fagforbundet vil alltid forsikre seg om at personopplysningene kun benyttes til det avtalte formål, og at mottakeren behandler opplysningene i samsvar med bestemmelsene i loven.

E-post

Postnr.

Adresse

Stift her

Medl.nr. F Y L L E S U T A V F A G F O R B U N D E T

INNMELDINGS- OG VERVEKUPONG

Fødsels- og personnummer (11 siffer)

Fornavn

Etternavn

Stift her

VERVEKAMPANJE2013

ved verving av 1 medlem kan du velge mellom disse flotte premiene: Koss øretelefoner Stelton Brødpose, farger: Sort, natur, rød Liten Fagforbundetsekk Rosendahl Grand Cru vannglass, sett 6 stk, 22 cl Rosendahl Grand Cru vannkaraffel Snøgg førstehjelpsutstyr til bil og båt

Fotos: Kjell Olufsen

Verv en kollega

Det er lett å verve og flotte vervepremier

Verver du flere medlemmer, kan du velge mellom mange andre, flotte premier. På våre nettsider finner du fullstendig oversikt over alle premiene:

www.fagforbundet.no/vervepremier

06/13

Har du spørsmål vedrørende verving eller vervepremiene – kontakt Fagforbundets medlemsregister, telefon: 23 06 42 00 eller e-post: verving@fagforbundet.no

Pb 7003 St. Olavs plass • 0130 Oslo • Tlf.: 23 06 40 00

✂

Etter jobb Tekst: TITTI BRUN Foto: WERNER JUVIK

Alle synger bare de fine kampsangene, og ingen viser finger’n når Hege Havn har tilsyn med VIFs miniklan.

Klubb i hjertet Hege Havn Alder: 33 år Jobb: Barne- og ungdomsarbeider i Bråtenalléen barnehage i Oslo Hobby: Fotball og VIFs miniklan (6–12 år) Sivilstand: Singel

62 < Fagbladet 2/2013

Den skal tidlig krøkes som god fotballsupporter skal bli. Hege ble headhuntet som frivillig vakt da Vålerenga idrettsforening (VIF) skulle dra i gang en miniklan for unger mellom 6 og 12 år. Lang erfaring med barn og baller, kombinert med kraftig stemme, var perfekte kvalifikasjoner.

Hege ble spurt om å stille som vakt bare på den aller første kampen. Det er åtte år og mange kamper siden.

– Det bare ble sånn.

Barna er herlige. Vi øver inn supportersangene, og en kamp hver sesong fyller vi en barnebuss og drar på bortekamp. Det er kjempestas, sier hun. Øynene glitrer av glede over klubben i hennes hjerte. Både hjertefølelsen, idrettsgleden og den frivillige innsatsen har gått i arv.

Foreldrene og slekta støtter opp om og heier på Vålerenga.

Hege elsker å være på kamp og kjenne stemningen, også når hun er miniklan-vakt.

Selv om hun hovedsakelig har ryggen til banen og ørneblikket på de små elleville fotballentusiastene. Ingen får vise finger’n i barnas faste hjørne på tribunen.

– Vi lærer dem god tribuneoppførsel.

Stygge sanger og tilrop er bannlyst. Barna får nye venner. Vi hadde ei jente som

absolutt ville være med i miniklanen, men som egentlig syns kampene var kjedelige.

Hun fikk blokk og fargeblyanter og satt på tribunen og tegnet.

På det meste møtte 300 unger på kampene. Nå er det 142 medlemmer i miniklanen, men Hege håper Kjetil Rekdals comeback trekker enda flere foreldre og barn til kampene.

Klanen handler ikke bare om fotball, men også fellesskap.

Hege har sansen for begge deler. Hun har spilt både håndball og fotball siden hun var liten. Etter noen års pause er hun igjen i gang, nå med futsal, som er en variant av innefotball, med fem sparkende spillere pluss en kastende keeper.

– Det var som keeper jeg lærte å bruke stemmen.

Treneren krevde at jeg hele tida hadde tydelig kontakt med forsvarsspillerne.

Hege har nok energi til å fylle både fritid og arbeid med barn. På jobb bruker barneog ungdomsarbeideren vanligvis innestemme. Hege har jobbet i 12 år på småbarnsavdelingen i Bråtenalléen barnehage.

Og heller ikke der har hun planer om å gi seg.

Fagbladet 9/2011 < 63

B-Postabonnement

Foto: Werner Juvik

Returadresse: Fagforbundet Postboks 7003 St. Olavs plass 0130 Oslo

Fagforbundet har over 330.000 medlemmer.

De representerer mer enn 100 yrker, som alle trengs for å holde hjulene i gang i store og små virksomheter over hele landet.

FRISERER FOLK FINE Nina Johansen er frisør hos Tique i Oslo. Den beste opplevelsen på jobb er når kundene syns de er blitt riktig så fine. Foruten fagkunnskap og godt håndlag, må en frisør like å arbeide med mennesker.

Nina organiserte seg allerede da hun begynte å jobbe i 1992, og er en av 2046 frisører organisert i Fagforbundet.